Vista har evaluert de personrettede virkemidlene i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms

Vista Analyse har i samarbeid med forskningssentret Oslo Fiscal Studies gjennomført en evaluering av de personrettede virkemidlene i tilitakssonen i Finnmark og Nord-Troms. Virkemidlene vi har evaluert er lavere inntektsskatt, fritak for elavgift og ordninger for avskriving av studielån. Evalueringen er gjort på oppdrag fra Kommunal- og Distriktsdepartementet (KDD).

Rapporten er omtalt og diskutert i en sak fra NRK den 6. desember. I saken er prosjektleder Haakon Vennemo intervjuet og diskuterer rapportens funn.

En rekke ulike metoder og analyser er gjennomført i evalueringen:

• Statistiske/økonometriske analyser av virkemidlenes effekt på bosetting sammenlignet med en kontrafaktisk situasjon hvor virkemidlene ikke eksisterte
• Økonomiske simuleringsmodeller for å undersøke virkemidlenes effekt på inntektsfordeling, sysselsetting og verdiskapning
• Spørreundersøkelser rettet mot sysselsatte i tiltakssonen
• Intervjuer av ordførere og kommunedirektører i tiltakssonens kommuner.

Vårt sentrale funn er at de personrettede virkemidlene har i beste fall hatt midlertidig effekt. Nye eller forsterkede virkemidler bidrar til å øke bosettingen i en begrenset periode på færre enn ti år. Dette kan skyldes at verdien av virkemidlene går ned over tid sammenlignet med lønninger, boligpriser og annet, eller at virkemidlene får gradvis mindre oppmerksomhet. Når vi sammenligner effekten av de ulike virkemidlene virker ordningen med avskriving av studielån å være den mest effektive. Vi finner at skattefordelene hadde en signifikant, men midlertidig effekt på bosettingen ved innføringstidspunktet i 1990. Videre finner vi at ordningen som ble innført i 2017, hvor kvalifiserte lærere i grunnskolen kan få slettet 20 000 kr i tillegg til den ordinære avskrivingsordningen, ikke har hatt noen effekt på hvor mange kvalifiserte lærere i grunnskolen som jobber i tiltakssonen.

Vi kommer med en rekke forslag til endringer i virkemidlene. Vi vurderer at mer og bedre informasjon om ordningene vil være et billig tiltak som kan ha god effekt, ettersom vi finner flere tegn på at kunnskap om ordningene har falt over tid. I tilknytning dette vurderer vi at det vil kunne styrke kunnskap og markedsføringspotensial om de økonomiske fordelene i tiltakssonen dersom virkemidlene var pakket inn og presentert annerledes.

Vi mener at virkemidler knyttet til barn og bolig kan være tema for supplerende virkemidler. Gratis barnehage i tiltakssonen er foreslått i statsbudsjettet for 2023, og dette kan gjøre at noen barnefamilier slår rot i lokalmiljøet. Derimot mener vi ekstra barnetrygd ville vært et mer effektivt virkemiddel for å påvirke barnefamilier til bosetting, siden den fortsetter gjennom skolealder. I tillegg drøfter vi tiltak som kan bidra til å gjøre det mer profitabelt å investere i bolig i tiltakssonen, som er trukket frem som et behov av flere av ordførerne vi har intervjuet. Avslutningsvis poengterer vi at det trolig vil gi merkbare effekter dersom skattelettene ble markant styrket til et skattenivå på inntekt på linje med Svalbard. Derimot vil dette være svært kostbart og politisk utfordrende.

Hele vår evaluering er tilgjengelig her.