Artikkelen med tittelen Agglomeration Benefits and Costs of Investing in Urban Transport Infrastructure er skrevet av professor og partner i Vista Analyse Haakon Vennemo. Den er fritt tilgjengelig og kan leses her.

Utgangspunktet for artikkelen er at innbyggerne i byen drar nytte av hverandre uten at de tar hensyn til det. Byen er slik sett et sentrum for positive eksterne virkninger innbyggerne i mellom. De positive eksterne virkningene er en fundamental grunn til at man bor i by på tross av høye bokostnader og de negative eksterne virkningene som også eksisterer i byer: køer, forurensing og kriminalitet.

Det er fortsatt en gåte nøyaktig hvordan de eksterne virkningene fungerer i byer, men forskere har lenge påpekt at investeringer i bedre veier og jernbane i et byområde reduserer reisekostnader og forsterker områdets bykarakter. Denne forsterkningen av områdets bykarakter er utelatt fra vanlige samfunnsøkonomiske analyser. Artikkelen peker på hvordan samfunnsøkonomiske analyser kan utvides for å ta hensyn til bidraget til områdets bykarakter og de positive og negative eksterne virkningene som følger med byer.

Artikkelen har tittelen The cost to households of a large electricity outage, og er skrevet av Haakon Vennemo, Orvika Rosnes og Andreas Skulstad.

Artikkelen omhandler husholdningenes betalingsvillighet for å unngå strømbrudd. Vi undersøker hvorvidt et stort strømbrudd, som også rammer annen kritisk infrastruktur (elektronisk kommunikasjon, elektroniske betalingssystemer i handel og tjenester, kollektivtransport, omsorgs- og undervisningstjenester for barn), vil føre til høyere kostnader og ulemper for husholdninger enn et strømbrudd som bare inntreffer i hjemmet.

Vi har tallfestet disse kostnadene og ulempene ved en betinget verdsettingsstudie, der vi har spurt et landsrepresentativt utvalg på 5000 husholdninger om deres betalingsvillighet for å unngå et slikt stort strømbrudd. Vi finner at betalingsvilligheten for å unngå et stort strømbrudd er omtrent 50 prosent høyere enn for å unngå et strømbrudd kun hjemmet. Det er elektronisk kommunikasjon som er viktigst for folk.

Disse funnene er relevante for planlegging av forsyningssikkerhet og investeringer i kraftnett.

Artikkelen er tilgjengelig her.

Martin Ørbeck i Vista Analyse presenterte nylig en forskningsartikkel på den årlige konferansen arrangert av the European Association of Environmental and Resource Economists (EAERE). Årets konferanse ble holdt i Rimini i Italia i slutten av juni.

Martin presenterte "Temporal Dynamics of Willingness-to-pay and Environmental Preferences: Oil spill prevention in the Oslo fjord", en forskningsartikkel han har skrevet i samarbeid med de tre medforfatterne Henrik Lindhjem, Gorm Kipperberg og Maria Loureiro. Forskningsartikkelen tar for seg utvikling over tid i betalingsvillighet og underliggende preferanser for miljø og økosystemtjenester, ved å benytte data fra en betinget verdsettingsstudie som ble gjennomført i både 2015 og 2020 om oljevern i Oslofjorden.

Forskningsartikkelen er foreløpig ikke ferdigstilt, men blir gjort tilgjengelig på Vista sine hjemmesider ved publisering.

Vista Analyse-medarbeiderne Andreas Skulstad, Haakon Vennemo og Orvika Rosnes har skrevet en artikkel som er trykket i siste nummer av Samfunnsøkonomen (nr. 3, 2022). Artikkelen analyserer nyttevirkningene av et nytt testsenter for oljevernteknologi som Kystverket vil etablere.

Artikkelen er åpent tilgjengelig her.

Andreas Stranden Hoel-Holt og Kristin Mjølnerød har skrevet masteroppgavene sine hos Vista i vår. Andreas har undersøkt virkninger av teknologioverføring fra rike til fattige land i en integrated assessment model (IAM). Kristin har sammenlignet husholdningenes betalingsvillighet for å unngå strømbrudd i 2017 og 2021.

Nå har begge forsvart oppgavene med glans i muntlig eksamen.

Vi gratulerer Andreas og Kristin med fullførte studier!

Denne masteroppgaven skrevet av Mina Mariussen og medfinansiert av Vista Analyse studerer effekten av tørke på utdanning i ti land sør for Sahara. Klimaendringer vil trolig forsterke tørke i områder som allerede er tørre. Det er viktig å forstå virkningene av tørke for å bedre kunne tilpasse seg nye forhold, samt iverksette treffsikre skadebegrensningstiltak. Ved å bruke økonometriske metoder estimerer denne oppgaven virkningen av tørke på oppnådd utdannelse i Afrika sør for Sahara. Dette gjøres ved å benytte geokodede data om klima og husholdninger over et tidsrom på sytti år.

Funn tyder på at i nærvær av tørke oppnår individer et rundt kvart år mindre utdanning, og sannsynligheten for å ha noe utdanning reduseres med omtrent tre prosent. Denne effekten er hovedsakelig drevet av en negativ effekt for kvinner. Denne heterogene effekten på kjønn ser ut til å bli reversert dersom en sammenligner de født på 1950- og 1990-tallet, noe som indikerer et skifte i kjønnsnormer med hensyn til utdanning over tid. Oppgaven er en del av Vista Analyse sitt forskningsprogram innen miljø og utvikling.

Vista partner Orvika Rosnes har i samarbeid med Brita Bye, Kevin R. Kaushal og Hidemichi Yonezawa i SSB og Karen Turner ved Centre for Energy Policy, University of Strathclyde publisert en ny forskningsrapport «The road to a low emission society: Costs of interacting climate regulations».

Transport er en av de viktigste kildene til klimagassutslipp. I Norge utgjør utslippene fra transport omtrent en tredjedel av klimagassutslippene. Klimapolitiske virkemidler rettet mot transport består ofte av en blanding av generelle virkemidler (som felles utslippspris) og sektorspesifikke reguleringer (som støtte til elbiler). Vi analyserer kostnader ved slik overlappende klimapolitikk: et utslippstak på innenlandske ikke-kvotepliktige sektorer (som medfører en felles utslippspris) og målet om at alle nye privatbiler skal være elbiler i 2030.

Analysen viser at velferdskostnadene for å nå et utslippsmål tredobles ved bruk av overlappende klimapolitikk (sammenliknet med tilfelle der den samme utslippsreduksjonen oppnås med kun felles utslippspris i 2030). For å nå målet om at alle nye privatbiler skal være elbiler i 2030 må dagens gunstige elbilpolitikk forsterkes markant. Samfunnet vil tjene på at en større del av utslippsreduksjonene tas i andre sektorer, og at ikke alle må kjøpe elbil.

Vista Analyse har nylig publisert en forskningsartikkel i Concept NTNUs rapportserie, kalt Noen krevende tema i anvendte samfunnsøkonomiske analyser.

Artikkelen kartlegger praksis i Statens prosjektmodell, og svarer på hvilke tema som synes vanskelig å håndtere og hvor praksis spriker mest. Studien gir også et sett av anbefalinger til hvordan man kan oppnå en bedre og mer konsistent praksis.

Les rapporten her

Bachelor- og masteroppgaver i sosial- og helsefag er skrevet av Sidsel Sverdrup, og gir leseren råd og veiledning gjennom oppgaveskrivingen. Nedenfor følger Cappelen Damm sin omtale av utgivelsen:

Denne boken viser deg hvordan du skriver en bachelor- eller masteroppgave, skritt for skritt. Den gir deg detaljert og strukturert veiledning i arbeidet med å gjennomføre dette.

Boken er organisert slik at den følger disposisjonen til slike oppgaver. I hvert kapittel redegjøres det for ulike forhold du må ta hensyn til, både når det gjelder presentasjonsform og innhold. På denne måten er den lett å slå opp i, og vil fungere som en sjekkliste for om alle forhold som bør inkluderes i oppgaven faktisk er tatt med.

Boken er særskilt rettet mot oppgaveskriving innenfor sosial- og helsefag, men vil også være nyttig i andre fagområder, samt for veiledere og forelesere.

I forlengelsen av sin masteroppgave har Magnus Aagaard Skeie fått publisert sine forskningsresultater i tidsskriftet Ecological Economics, i samarbeid med tre tidligere kollegaer i Vista Analyse. Forfatterne har undersøkt hvorvidt man i betinget verdsettings-undersøkelser (contingent valuation) på internett kan påvise systematiske forskjeller i oppgitt betalingsvillighet og/eller kvaliteten på surveydata på tvers av plattformene PC, nettbrett og mobil. Slike eventuelle forskjeller kan tenkes å være drevet av forskjellene i tekniske attributter (skjermstørrelse, tastaturstørrelse og undersøkelsens fremtoning i nettleser) og i sosial kontekst (multitasking, avbrytelser av andre), som vil kunne påvirke den kognitive innsatsen som legges til grunn i besvarelsen. Forfatterne har benyttet et datasett fra en nasjonal undersøkelse med over 5500 observasjoner, hvor oppgitt betalingsvillighet ikke kan påvises å være systematisk forskjellig på tvers av plattform, men at smartelefon og tablet kommer bedre ut enn PC når det gjelder tilfeldig variasjon i svar og i andelen vet ikke-svar. Samtidig finner man at andelen inkonsistente svar (manglende scope-effekt) er høyere for nettbrett og mobil enn for PC, og for andelen protestsvar er resultatene blandet.

Les forskningsartikeklen her.

Steinar Strøm og Bjørnar Andreas Kvinge i Vista Analyse har sammen med Pernille Parmer, Helge Sandvig Thorsen og Inger Ubbe publisert en artikkel i CESifo. Artikkelen er en empirisk analyse av investeringer på norsk kontinentalsokkel. Artikkelen bygger videre på et prosjekt som Vista Analyse har gjort på oppdrag fra Oljedirektoratet.

I denne rapporten analyserer vi hvilke faktorer som har påvirket investeringene på den norske kontinentalsokkelen. Vi har benyttet data for alle olje- og gassfelt fra 1970 til 2016. Vi finner en sterk og statistisk signifikant virkning av lagget oljepris på investeringene. Den estimerte modellen beskriver den faktiske utviklingen svært bra, med unntak av årene 2012-2015. Dette var en periode med store bevegelser i oljeprisen og hvor investeringene i perioden med høyest oljepris kan ha blitt begrenset av kapasitetsskranker i leverandørleddet.

Les artikkelen her.

Sammen med Ewelina Siwiec fra Institute of Environmental Protection i Polen har Vistas medarbeidere Anne Maren Erlandsen og Haakon Vennemo nylig publisert et paper om nytte og kostnader av å anlegge regnhager i byer og tettsteder. Paperet, som er trykket i tidsskriftet Environmental Protection and Natural Resources, bygger på fellesprosjektet om klimatilpasning i Polen som IEP og Vista gjorde i 2017. Paperet kan leses her.

Partner og professor Haakon Vennemo i Vista har bidratt til Palgrave Handbook of Sustainability, som nylig ble utgitt på forlaget Palgrave Macmillan. Hans bidrag, skrevet sammen med professors Kristin Aunan ved Cicero, har tittelen Air Pollution and Greenhouse Gas Emissions in China: An Unsustainable Situation in Search of a Solution. Boken er tilgjengelig her.

Jens Furuholmen har publisert en artikkel i den nyeste utgaven av Samfunnsøkonomen. Artikkelen forsøker å måle effekten Airbnb har hatt på hotellbransjen i Norge etter opprettelsen av selskapets norske nettside i 2013. Det viser seg at Airbnb hadde negativ påvirkning på norske hotellers kapasitetsutnyttelse og feriebesøk. Det er også tegn til at Airbnb vokste frem i områder med en gunstig markedssituasjon for kortidsutleie av bolig.

Les artikkelen her.

12. juni presenterte Nina Bruvik Westberg og Sofie Waage Skjeflo paperet Demand for Climate Resilient Housing – Experimental evidence from Vietnam ved den 16. nordiske utviklingsøkonomikonferansen, en årlig konferanse med omtrent 80 deltakere.

Paperet viser foreløpige resultater fra et felteksperiment i Vietnam, hvor vi har randomisert tilbud om to ulike pakker med mikrokreditt, tilskudd og teknisk assistanse for å støtte fattige husholdninger som ønsker å oppgradere husene sine for å bli stormsikre. Paperet er skrevet som en del av prosjektet Implementing incentives for climate resilient housing among the urban poor in Vietnam, og er skrevet sammen med Haakon Vennemo, Henrik Lindhjem, Tuan Huu Tran, Phong Van Giai Tran og Tuan Anh Tran. Et foreløpig utkast kan lastes ned her.

Vista har blitt tildelt et prosjekt på 8 millioner kroner fra Forskningsrådet i samarbeid med Universitetet i Stavanger, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og andre nasjonale og internasjonale forskere.

Coast-Benefit på Facebook.

Haakon Vennemo i Vista holdt mandag gjesteforelesning på NHHs kurs i ressurs- og miljøøkonomi for masterstudenter. Vennemo var invitert av professor Gunnar Eskeland. Tema for Vennemos forlesning var Environmental risk in China: Theory meets reality.

I mangel av egne verdsettingsstudier av nytten ved miljø- og helsepolitikk, er det vanlig å ta i bruk anslag fra litteraturen, gjerne fra internasjonale studier. Hvor store feil gjør man ved å overføre slike nytteanslag til bruk i hjemlige nytte-kostnadsanalyser? Og hvilke metoder kan øke presisjonen?

Henrik Lindhjem er nominert, sammen med Professor Rauli Svento ved Oulu Business School, til å delta i forbedømmelsen av PhD-avhandlingen til Heini Ahtiainen ved Universitetet i Helsinki, Finland. Tittelen på avhandlingen er «Benefits of reduced eutrophication for policy making - evidence from Finland, the Baltic Sea area and Europe». Temaet passer godt med metodearbeid Vista har jobbet med på verdsetting av økosystemtjenester fra vann og kyst de senere år, blant annet for Kystverket.

Ståle Navrud knyttet seg i dag til Vista Analyse gjennom bistilling. Ståle er professor i miljøøkonomi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, og hans spesialkompetanse er knyttet til verdsetting av ikke-markedsgoder og nytte-kostnadsanalyser. Kollegaene i Vista ser fram til et spennende samarbeid og ønsker Ståle hjertelig velkommen!

Avhandlingen er en empirisk analyse om hvordan inntekter fra vannkraftressurser påvirker økonomiske faktorer i norske kommuner. Pernille har påvist betydningen av å bruke eksogen variasjon for å måle naturressursrikdom, og undersøkt hvordan inntekter fra naturressurser påvirker effektiviteten i offentlig tjenesteproduksjon, lederlønninger i offentlig sektor og energieffektivitet i kommuner med store vannkraftressurser. Kollegaene gratulerer!

Henrik Lindhjem og medforfattere fra Japan og Norge har nylig publisert to artikler om bevaring av biomangfold i norske skoger. Begge artiklene er ute i maiutgavene av det britiske tidsskriftet Journal of Environmental Economics and Policy og det amerikanske tidsskriftet Land Economics

Vistas Haakon Vennemo er for tiden gjesteforsker ved University of California, Berkeley. Med Haakon som mellomledd ble det 30. april arrangert et fagseminar i anvendt samfunnsvitenskap mellom Vista Analyse og Det norske senteret ved UC Berkeley. Hensikten med seminaret var faglig meningsutveksling innenfor en tverrfaglig ramme.

I forbindelse med et bistandsprosjekt om reduksjon av miljørisiko i Kina har Dr. Ma Guoxia fra Chinese Academy of Environmental Planning (CAEP) avsluttet et forskningsopphold hos Statistisk Sentralbyrå, hvor hun har sett på økonomiske modeller som integrerer miljøhensyn. Oppholdet er en del av et treårig bistandssamarbeid mellom Vista Analyse og CAEP.

Bønder og forbrukere i utviklingsland er svært sårbare for endringer i klima. I sin avhandling belyser Sofie Waage Skjeflo økonomien hos landbrukshusholdninger i utviklingsland og hvordan husholdninger tilpasser seg endringer i klimaet. Med sitt doktorgradsarbeid har Sofie gitt viktige metodiske og empiriske bidrag til å forstå følger av klimaendringer i utviklingsland. Les mer

Henrik Lindhjem er oppnevnt som eksternt medlem i bedømmelseskomiteen for søkere til stipendiatstilling ved Fakultetet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved Universitetet i Tromsø. Målsettingen med PhD-prosjektet skal være anvendelse av økonomiske verdsettingsmetoder på goder og tjenester fra marine økosystemer. Førsteamanuensis Margrethe Aanesen ved Norges fiskerihøgskole leder komiteen.

Eksisterende og planlagte kullkraftverk vil slippe ut så mye karbon at de alene gjør det krevende å oppnå togradersmålet. Derfor ser mange på karbonfangst og –lagring (CCS) som en avgjørende teknologi i kampen mot klimaendringer. I en forskningsartikkel sammen med forskningsavdelingen til Kinas regjering har Vista Analyse analysert makroøkonomiske virkninger av fullskala CCS i Kina. Vi finner at CCS er ingen lettvint løsning enten den finansieres eksternt eller internt.

Utslipp fra skipstrafikk påfører velferdstap som sjelden er fullt ut verdsatt samfunnsøkonomiske analyser. I en artikkel i Samfunnsøkonomen oppsummerer Vista en pilotstudie i regi av Kystverket. En større, påbegynt studie skal gi troverdige anslag på befolkningens velferdstap ved miljøskader fra skip som kan brukes i utforming av tiltak langs kysten. Prosjektet benytter avanserte spørreundersøkelser for å avdekke folks preferanser og avveininger av reduserte miljøskader mot andre goder.

Vista Analyse og CICERO gjennomførte 28-29 mai en miljøworkshop i Tongling, i Anhui-provinsen i Kina. Tema var vestlige erfaringer med å håndtere miljørisiko. Fra kinesisk side deltok representanter fra det kinesiske miljøverndepartementet i Beijing samt miljømyndigheter fra provinsene Jiangsu og Guizhou samt byene Anshun, Chengdu og Tongling. Workshopen er en del av et treårig samarbeidsprosjekt mellom Vista Analyse, CICERO og Chinese Academy of Environmental Planning (CAEP).

Annegrete Bruvoll og Haakon Vennemo har publisert et kapittel om fordelingseffekter av miljøskadelige subsidier i den nye fagboken Paying the Polluter. Boken tar opp subsidier til produksjon og forbruk av energi og negative sosiale og miljømessige konsekvenser. Vi konkluderer med at reformer av energisubsidier vil kunne gi både positive miljøeffekter og øke BNP. Dette skaper rom for kompensasjoner til lavinntektsgrupper som får økte utgifter til energi.

Henrik Lindhjem har nylig publisert en artikkel i Environmental Science & Technology som analyserer biokull fra kakaoavfall til bruk som jordforbedringstiltak i landbruket og til karbonbinding i jord som klimatiltak, med en landsby i Indonesia som eksempel. Slik bruk av organisk avfall kan gi både positiv nettonytte og miljøeffekt, sammenlignet med å bruke avfallet til fyring i tradisjonelle ovner. Forskningsprosjektet er i samarbeid med NGI, NMBU, UNDP og forskningsmiljøer i Indonesia.

Regjeringen har publisert analyser av Nord-Norges økonomi frem mot 2060, basert på vår nye makroøkonomiske likevektsmodell NOREG. Sammen med en regional spredningsmodell utviklet av Menon er dette den første økonomiske prognosemodell for Norge som både tar hensyn til økonomiske likevektsegenskaper og regional utvikling. Les om modellen og Nærings- og fiskeridepartementets rapport.

Vibeke Wøien Hansen har publisert en artikkel i European Union Politics som viser at de ulike regjeringene i EUs Ministerråd stemmer i tråd med sine preferanser. Dersom et land opplever negativ nytte av ny politikk sammenliknet med gammel politikk, øker sannsynligheten for å stemme i mot forslaget. Dette nyanserer konsensuskulturen som tidligere studier har fokusert på og viser at EU er et levende politisk system som ikke bare produserer et felles minste multiplum.

Kristin Magnussen fra Vista har vært medforfatter på en artikkel om etterspørselen etter forsikring mot flomskader i Vietnam i tidsskriftet «Environment and Development Economics». Vietnam er et av landene i verden som er mest utsatt for forventede, økte naturkatastrofer som følge av klimaendringer. Analysen vurderer samfunnets verdier av å unngå flom og flomskader.

I siste nummer av det nordiske tidsskriftet Internasjonal Politikk (2013, nr. 2) har Vistas Rasmus Reinvang publisert en artikkel om BRIKS-samarbeidet: "BRIKS: Jippo eller politisk realitet?". I artikkelen analyserer Reinvang graden av reelt samarbeid mellom Kina, India, Brasil, Russland og Sør Afrika i internasjonale politiske prosesser i perioden 2009-2011. Konklusjonen er at selv om samarbeidet har realpolitiske begrensninger, så foregår det reell og tiltagende koordinering på mange nivåer. Men Kina avgjør i praksis hvor viktig dette samarbeidet skal bli fremover. Les artikkkelen.

Henrik Lindhjem har tatt initiativ til tilet temanummer av Samfunnsøkonomen om naturkapital og økosystemtjenester. I lederen påpeker han en tendens til økende naturinngrep i Norge og oppfordrer en mer grundig kartlegging av naturkapitalens betydning i Norge som oppfølging av økosystemtjenesteutvalget. Sammen med David Barton på NINA bidrar Linhjem også med en artikkel om den samfunnsøkonomiske verdien av naturens egen flomdemping i nedbørfelt.

Den frivillige ordningen for skogvern i Norge er et viktig virkemiddel for bevaring av biologisk mangfold. Hvordan kan vi oppnå høyest mulig vern for begrensede ressurser? Henrik Lindhjem og kollega Yohei Mitani undersøker norske skogeieres kompensasjonskrav i en større spørreundersøkelse. Resultatene som nylig er publisert i Journal of Forest Economics, viser at det kan være mye å spare på å prisdifferensiere og målrette ordningen mot bestemte typer skogeiere og skogeiendommer.

Scandinavian Journal of Economics sin pris for beste artikkel publisert i 2011 er tildelt Michael Hoel for artikkelen "The Supply Side of CO2 with Country Heterogeneity" publisert i volum 113(4), 2011. Kollegaer ved Vista Analyse gratulerer!

Henrik Lindhjem og Simen Pedersen i Vista Analyse har publisert i Review of Network Economics. Arbeidet bygger på en utredning forfatterne gjennomførte for Post- og teletilsynet i 2010-2011, og omhandler en nytte-kostnadsanalyse av dimensjoneringen av leveringspliktige posttjenester i Norge. Les publikasjonen her

We conduct, to our knowledge, the first cost-benefit analysis of the universal service obligation (USO) in the postal sector. Three alternatives are analysed that reduce delivery frequency and/or delivery speed, with particular emphasis on quantifying the potential loss of consumer benefits. Social cost savings are analysed for the service provider, for the environment and for the government through lower levels of distortionary taxes. Although there are challenges involved in measuring the net welfare change, especially loss in consumer benefits, our results suggest that only the largest reduction in the USO may be justified on social efficiency grounds.

Ny teknologi må til for å møte klimautfordringene, men hvordan kan samfunnet påskynde utvikling av ny teknologi? Er det best å støtte FOU med tilskudd og midler, sette en ekstra høy pris på klimagassutslipp eller noe helt annet, som å fjerne flaskehalser og stimulere konkurransen i leverandørindustrien? Dette er bare noen av de viktige spørsmålene som norsk samfunnsøkonomisk forskning om teknologiutvikling har søkt å besvare innenfor rammen av det såkalte Renergi-programmet det siste tiåret. På oppdrag fra Norges forskningsråd har Vista Analyse sammenstilt og referert viktige resultater i denne forskningen. Les rapporten

Michael Hoel, partner i Vista Analyse, har mottat European Lifetime Achievement Award in Environmental Economics 2011. Vi gratulerer!!

Les mer her.

Last ned artikkelen i siste nummer av Samfunnsøkonomen som omtaler hans og Agnar Sandmos bidrag til miljø- og ressursøkonomi.

Samfunnsøkonomen er Samfunnsøkonomisk forenings tidsskrift. Tidsskriftet publiserer fagfellevurderte artikler og kommentarar om aktuelle samfunnsøkonomiske teoretiske og empiriske spørsmål og kommer ut med ni nummer i året.

Første nummer med Lindhjem ved rattet kom ut i september – gratulerer!

Gå til Samfunnsøkonomenes hjemmeside

Annegrete Bruvoll deltar forfatterteamet i FNs klimapanels femte hovedrapport, som er ventet ferdig i 2014. Totalt 80 forskere og eksperter ble nominert fra Norge, og Bruvoll er en av de 19 som ble valgt. Rapportene er ansett som det viktigste faglige grunnlaget for den internasjonale klimapolitikken. Bruvoll er Lead Author i kapittelet om “Mitigation anc climate change”. Første forfattermøte holdt sted i Sør-Korea i juli 2011.

Les mer her.

Verdien av et statistisk liv (VSL) er et samleuttrykk for folks betalingsvillighet for en liten reduksjon i sannsynligheten for en for tidlig død. Anslag brukes i nytte-kostnadsanalyser av ulike offentlige tiltak som gir redusert dødsrisiko. Henrik Lindhjem med medforfattere har undersøkt ved bruk av meta-analyse hvordan VSL for miljø,- helse- og transportpolitikk varierer med en rekke variable. Resultatene er nylig publisert i det amerikanske tidsskriftet Risk Analysis. Gjennomsnittlig anslag på VSL ligger på rundt 7,5 mill USD-2005. Høy-kvalitetsstudier tenderer til å gi noe lavere anslag og viser noe større robusthet i forhold til økonomisk teori.

Henrik Lindhjem og Tran Huu Tuan har undersøkt ved bruk av meta-analyse flere enn 100 studier som verdsetter biologisk mangfold og naturbevaring i Asia og Oceania. Resultatene er publisert i tidsskriftet Environmental Economics and Policy Studies. Mye av variasjonen i resultatene kan forklares fra teori og tidligere studier. Blant annet finner de at pattedyr verdsettes høyere enn andre dyr. Det samme gjelder også for marine miljøer sammenlignet med andre naturtyper. De diskuterer hvor homogene slike verdsettingsdata bør være for å kunne brukes i nytteoverføring til bruk i for eksempel nytte-kostnadsanalyser av tiltak.

Vanlige spørreundersøkelser gjennomføres i økende grad på internett ved bruk av respondentpaneler, i stedet for personlige intervjuer eller postalskjemaer. Det er liten kunnskap om hva dette betyr for resultatene. Lindhjem og Navrud har i to artikler i Ecological Economics og International Review of Environmental and Resource Economics, sammenlignet om betalingsvilligheten folk oppgir for miljøgoder påvirkes av om man spørres på internett. De ser spesielt på om kvaliteten i svarene er lavere og om de er mindre preget av indirekte intervjuerpress. Resultatene tyder på at kvaliteten i internettsvar ikke er noe dårligere og at betalingsvilligheten er lik eller noe lavere sammenlignet med mer tradisjonelle undersøkelser.