| Vurdering av Jernbanedirektoratets prognosemodell

Vurdering av Jernbanedirektoratets prognosemodell

Oslo, 09.07.2021

Vista Analyse har gjennomført en vurdering av Jernbanedirektoratets prognosemodell for estimering av etterspørselsendringer for persontransport mellom stasjonspar i Norge. Rapporten er tilgjengelig her.

Modellen ble opprinnelig utarbeidet av Transportøkonomisk Institutt, og beregner etterspørselsendringer som følge av endringer i samfunnet mot utvalgte fremtidsår, på mellomlang og lang sikt. Modellen forklarer vekst i etterspørselen etter togreiser som følge av befolkningsvekst, økonomisk vekst, endringer i utbredelsen av hjemmekontor, endret konkurranseflate mot andre transportmidler (bil, buss, fly) som ikke skyldes endringer i togtilbudet, utvikling av tilbringertransport til tog, utvikling av flymarkedet, utviklingen av tog som transportmiddel til turistnæring, samt økt miljøbevissthet. Modellen har en todelt oppbygging, hvor omfanget av veksten i persontogtrafikken predikeres i én modell (vekstmodellen), mens fordelingen av veksten skjer i en annen (fordelingsmodellen).

Arbeidet konkluderer med at det er fordeler og ulemper med modellens todeling, men at ulempene er større enn fordelene. Fordelingsmodellen, slik denne er spesifisert, gjennom å multiplisere vekstfaktorer både i hver sone og mellom hver sone, gjør at små forskjeller mellom sonene forsterkes og kan blir ganske store. Datakvaliteten vurderes som god, men bearbeidingen av data før bruk er noe ugjennomsiktig, spesielt for befolknings- og arbeidsplassprognoser. Vurderingene av bruk av inndata er i tråd med vurderingene for oppbygging av modellen, hvor vi påpeker at den multiplikative spesifiseringen i fordelingsmodellen skaper for mye omfordeling. Modellen egner seg til å gi grove anslag på etterspørsel etter togreiser som drives av underliggende etterspørselsdrivere som befolkningsvekst og økonomisk vekst, og gjøre følsomhetsanalyser basert på scenarioer for endringer i ulike samfunnstrender.

Vi foreslår tre konkrete forbedringsmuligheter for modellen. Den første er å bygge modellen mer «botom-up» for å unngå korrelasjon mellom ulike OD-par. Vi argumenterer med at de inndataene man mangler på lavt nok nivå til å bygge en slik modell er fullt mulig å estimere. En slik modell ville hatt bedre forutsetninger for å regne på scenarioer som ikke er globale. Dersom fordelingsmodellen beholdes bør den spesifiseres på nytt med en mer gjennomsnittlig sammensetning av vekstfaktorer, fremfor en multiplikativ spesifisering. Dette vil redusere omfordelingseffektene i modellen.