Vista Analyse lanserer baltisk regionfordelt nasjonalregnskap i ny forskningsartikkel

I en ny forskningsartikkel i tidsskriftet «Data» publiserer Vista med partnere et regionalfordelt for nasjonalregnskapet for Baltikum med et internasjonaliseringsfokus. Artikkelen har fått navnet «Internationalization in the Baltic Regional Accounts: A NUTS 3 Region Dataset».

Med publikasjonen følger et omfattende datasett for de 21 baltiske NUTS-3-regionene til bruk i analyser og forskning. Det mest unike med det tilhørende datasettet er at det inneholder internasjonaliseringsdata inkludert variabler knyttet til handel, direkte utenlandsinvesteringer og migrasjon. I tillegg er det betydelig mer innholdsrikt enn andre regionale datasett for Baltikum.

Vista-partner Rasmus Bøgh Holmen har ledet arbeidet. Med seg på laget har han hatt Nicolas Gavoille ved Stockholm School of Economics in Riga, Jaan Masso ved University of Tartu og Arūnas Burinskas ved University of Vilnius.

– Vi er glade for å jobbe internasjonalt med makro- og næringsstatistikk i samarbeid med solide partnere. Prosjekter føyer seg inn i Vista Analyses portefølje innenfor internasjonal økonomi og regionaløkonomi, kommenterer Holmen.

Datasettet dekker også et rikt omfang av innenlandske felt, herunder fast real kapital, deltakelse i arbeidslivet, prisutvikling, verdiskaping, generering og deling av kunnskap, demografi, befolkningens velvære og fysiske bosettingsforhold. Mange av datasettets variabler innbefatter flere dimensjoner enn tid og regioner, deriblant næringer i dataene for produksjonsøkonomien og demografiske grupper for befolkningsdataene.

I forskningsartikkelen redegjøres det for hvordan internasjonaliseringsvariabler og realkapitaltall er estimert. Videre dokumenteres det hvordan data er samlet inn, bearbeidet og vasket, samt approksimert i tilfeller med manglende eller ikke pålitelige observasjoner.

Forskningsartikkelen gir også oversikt over deskriptive forhold knyttet til baltisk økonomi. De deskriptive analysene knytter seg til internasjonalisering sett i sammenheng med produksjonsøkonomien, bosettingsmønstre og kunnskapsproduksjonen.

– Det er velkjent blant økonomer at Estland har noe høyere inntektsnivåer enn Latvia og Litauen. De store forskjellene mellom de baltiske regionene finner man imidlertid ikke mellom landene, men langs sentralitetsaksen, sier Holmen.

Samlet sett har direkte utenlandsinvesteringer og handel en tendens til å være sterkt korrelert med indikatorene for økonomisk ytelse, sosial utvikling og kunnskapsgenerering. Korrelasjonene mellom migrasjon og de samme indikatorene er generelt vesentlig svakere.

Forskningsartikkelen knytter seg til forskningsprosjektet «LIFT», som står for «Labor, Innovation, Foreign direct investments and Trade». Prosjektet handler om regionaløkonomisk integrasjon i Nord-Europa og gjennomføres av forskere fra Norge og Baltikum. Det er finansiert av EØS-midler gjennom Forskningsrådet i Litauen.

Holmen har ledet prosjektets arbeidspakke om direkte utenlandsinvesteringer og den norske deltakelsen i prosjektet gjennom Transportøkonomisk institutt. Han kan kontaktes ved eventuelle spørsmål eller henvendelser om prosjektet eller artikkelen.

Artikkelen kan leses her, mens datasettet kan lastes ned her.