Vista utvikler metoder for samfunnsøkonomisk analyse av strømnett

På oppdrag fra Statnett har Vista Analyse vurdert hvordan samfunnsøkonomi bør vurderes i områdeplaner for strømnettet.

VA-rapport-2023/22: Samfunnsøkonomi i områdeplaner for strømnettet – Metoder og framstilling

I rapporten kommer vi med flere anbefalinger knyttet til struktur og innhold i områdeplanene:

• Områdeplanene bør får et nullalternativ der dagens systemløsning reinvesteres, ofte med spenningsoppgradering. Et nullalternativ vil legge bedre til rette for å vurdere og framstille verdien av andre tiltak. Framskynding av investeringer er et eksempel på tiltak som det er enklere å vurdere når det finnes et nullalternativ.

• Det samfunnsmessig rasjonelle alternativet bør alltid utredes fram til samme modenhetsnivå som det tiltaket som konsesjonssøkes, også i tilfeller der disse på grunn av tilknytningsplikten er ulike tiltak.

• Områdeplanene bør legges tettere opp til utredningsinstruksen og DFØs veileder i samfunnsøkonomiske analyser, med de fire delene (1) problembeskrivelse, (2) identifisering av relevante tiltak, (3) vurdering av fordeler og ulemper og (4) anbefaling

Vi peker på at verdien av nytt forbruk ofte må vurderes for å kunne fastslå om en investering er samfunnsøkonomisk lønnsom eller ikke, og kommer med konkrete anbefalinger til hvordan dette kan gjøres:

• For nytt punktforbruk som kun lar seg realisere hvis det gjøres nettinvesteringer, må en anslå bedriftsøkonomiske lønnsomheten for å kunne veie denne opp mot kostnadene ved nettutbygging. Vi anbefaler at det innhentes lønnsomhetsvurderinger fra aktørene selv, som kvalitetssikres. Denne framgangsmåten benyttes allerede på andre områder, for eksempel for kraftproduksjon og petroleumsinvesteringer.

• For nytt forbruk i husholdninger og ikke-kraftkrevende industri skisserer vi en verdsettingsmetode som bygger på elastisiteter. Metoden tar utgangspunkt i at etterspørselskurven gjenspeiler verdien av strøm for forbrukerne, og bruker elastisiteten til å si noe om formen på etterspørselskurven. Gjennom et eksempel viser vi at metoden har potensiale til å brukes på konkrete nettiltak.

I rapporten systematiserer vi ulike virkninger på klimagassutslipp og anbefaler hvordan de bør hensyntas i samfunnsøkonomiske analyser av nettiltak. For de direkte virkningene på klimagassutslipp anbefaler vi følgende:

• For utslipp fra anleggsmaskiner o.l. som er priset gjennom CO2-avgift på drivstoff, er det tilstrekkelig å ta utgangspunkt i kostnaden ved bruk av disse maskinene, men I noen tilfeller kan det tillegges noe vekt til bruk av utslippsfrie løsninger som bidrar til modning av nye metoder og ny teknologi.

• Utslipp fra arealbruksendringer bør hensyntas eksplisitt i samfunnsøkonomiske analyser av nettiltak, og verdsettes med Finansdepartementets karbonprisbane for skog- og arealbruksendringer.

• Utslipp knyttet til bruk av SF6 bør prises i tråd med avgiften innført fra 1. januar 2023.

For de mer indirekte virkningene peker vi på at verdien av reduserte klimagassutslipp hovedsakelig er gjenspeilet i verdien av det nye forbruket, og vil inngå i vurderinger av verdien av nytt forbruk:

• I en del tilfeller kan nettinvesteringer gjøre det mulig å bruke strøm i stedet for fossile brensler. Prising av forbrenningsutslipp bidrar til å øke etterspørselen etter strøm og nettkapasitet. Verdien av reduserte utslipp vil derfor være gjenspeilet i verdien av det nye forbruket.

• Nettinvesteringer kan også gjøre det mulig å produsere produkter som fortrenger løsninger som innebærer klimagassutslipp. Batterier og grønt hydrogen er to eksempler. Hovedsakelig hensyntas disse utslippskuttene gjennom verdsetting av nytt forbruk, der karbonprising vil bidra til økt lønnsomhet for utslippsfrie løsninger. Utvikling og utprøving av ny teknologi bør i imidlertid i mange tilfeller hensyntas som en positiv virkning.

Partner Åsmund Sunde Valseth har vært leder for prosjektet, som er gjennomført i samarbeid med Orvika Rosnes og Haakon Vennemo. Michael Hoel har vært kvalitetssikrer.