Haakon Riekeles vitner i det nye klimasøksmålet

I 2020 bestemte Høyesterett at nye oljeprosjekter må ta høyde for globale klimavirkninger, som en del av klimasøksmålet. Greenpeace og Natur og ungdom mener at staten ikke etterlever høyesteretts bestemmelser på en tilstrekkelig god nok måte, og har derfor saksøkt staten igjen i et nytt klimasøksmål.

Fredag 4. desember stilte Haakon Riekeles som sakkyndig vitne i Oslo tingrett. Haakon var der i kraft av å ha skrevet Vista rapport nr. 2023/04 hvor det regnes på såkalte netto utslipp av norsk petroleumsvirksomhet, som brukes som bevis i saken. Rapporten ble skrevet på vegne av nettopp Greenpeace og Natur og ungdom (i tillegg til Naturvernforbundet og WWF), for å regne ut nettoeffekten på globale utslipp av økt norsk oljeproduksjon. Et tilsvarende oppdrag ble gitt Rystad Energy, på oppdrag fra Olje- og energidepartementet.

– Rystad Energy finner i sin rapport at økt produksjon av norsk olje og gass medfører en reduksjon av globale klimautslipp. Vi kommer til motsatt konklusjon, forteller Riekeles.

All fossil energi har en gitt mengde karbon som, når det forbrennes, gir utslipp av CO2 til atmosfæren. En første, forenklet tilnærming til utslippseffekten av endret norsk produksjon av olje og gass vil være å kun beregne utslippene fra denne forbrenningen. Denne bruttoeffekten er imidlertid ikke riktig mål på den faktiske, netto utslippsendringen. Fossil energi omsettes i et marked. Hvis en aktør endrer sin produksjon eller forbruk av fossil energi, så endres prisene i markedet. Den totale effekten i markedet for olje og gass får man først ved å se på hvordan endringen i produsert eller forbrukt kvantum påvirker andre aktørers tilbud og etterspørsel, via effekten på priser.

Hvor mye det globale forbruket øker som følge av økt norsk produksjon, avhenger av hvor mye etterspørselen reagerer på en prisendring (etterspørselselastisiteten) og hvor mye tilbudet reagerer på en prisendring (tilbudselastisiteten). Vista Analyses rapport bruker estimater på disse elastisitetene hentet fra forskningslitteraturen, og finner at nettoforbruket øker med om lag 27 prosent av den norske produksjonsøkningen, mens det globale forbruket av gass øker med om lag 23 prosent av den norske produksjonsøkningen. Rystad Energy har basert sin analyse på andre estimater, og kommer på den måten frem til at norsk olje- og gassproduksjon har en positiv effekt på klimaet.

– Jeg mener at Rystad Energy ikke følger det som er konsensusen i litteraturen når de velger ut hvilke elastisitetsestimater de skal bruke, sier Riekeles. – Det er også betydelige svakheter i hvilke forutsetninger de bruker på flere områder, særlig om substitusjon mot andre energikilder og virkningen på totalt energibruk.

Professor Bård Harstad (Stanford), Taran Fæhn (SSB), og Michael Lazarus (Stockholm Environment Institute) var også sakkyndige vitner i rettsaken. De ga alle støtte til funnene som ble gjort i vår rapport, og uttrykte skepsis til om OED har basert sin beslutning på en helhetlig nok analyse.

Tidligere i år ble rapportene blant annet diskutert i Dagens Næringsliv:

Mer norsk olje er ikke bra for klimaet | DN

Lavere andel norsk olje og gass er ikke bra for klimaet | DN (Rystads svar)

Rystads innvendinger er ikke relevante | DN

Det er også publisert et innlegg om saken i Vistas egen fagblogg.

Haakon Riekeles er for tiden i permisjon fra Vista Analyse for å jobbe som utvalgsleder i byutviklingsutvalget i Oslo kommune.