Velferdstap ved oljeutslipp fra skip: Er betalingsvilligheten stabil over året?

Rapport 2014/12

Henrik Lindhjem og Kristin Magnussen

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip: Er betalingsvilligheten stabil over året?

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	n/a
År	2014
Rapportnummer	12
Forfatter(e)	Henrik Lindhjem Kristin Magnussen
Last ned	file_download (1.7 MB)
Les i nettleser	find_in_page

RAPPORT 	
2014/12 
Henrik Lindhjem, Kristin Magnussen og Ståle Navrud 
 
 
 	
Velferdstap ved oljeutslipp fra skip: 	 	
Er betalingsvilligheten stabil over året?

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip : Er betalingsvilligheten stabil over året? 
Vista Analyse AS 1 
Dokumentdetaljer 
Vista 	Analyse	 AS	 	Rapport	nummer	 201	4/12	 	 	
Rapporttittel 	 	Velferdstap ved oljeutslipp fra skip: Er 
betalingsvilligheten stabil over året?	 	
 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-153	-2 	 	
Forfatter	 	Henrik Lindhjem, Kristin Magnussen	 og	 Ståle 	
Navrud	 	
 	
Dato for ferdigstilling 	 21.	 februar	 201	4 	 	
Prosjektleder	 	Henrik Lindhjem	 	 	
Kvalitetssikrer	 	Ståle Navrud	 	 	
Oppdragsgiver	 	Kystverket 	 	 	
Tilgjengelighet	 	Åpen	 	 	
Publisert 	 	Web	 	 	
Nøkkelord	 	Oljeutslipp, verdi, 	sesongvariasjon, test	-retest, 	
betalingsvillighet, miljøskader, 	velferdstap, 	
økosystemtjenester.

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip : Er betalingsvilligheten stabil over året? 
Vista Analyse AS 	2 	
Forord 
På oppdrag fra Kystverket utarbeidet Vista Analyse sommeren 2013 en rapport som 
oppsummerer en pilotundersøkelse som beregner velferdstap ved miljøskader fra 
oljeutslipp fra skip basert på en betalingsvillighetsundersøkelse.	
1 Hensikten var å teste 
hvordan folks preferanser for å unngå oljerelaterte miljøskader best kan kartlegges, som 
grunnlag fo r en mulig større landsdekkende verdsettingsundersøkelse. Pilot -
undersøkelsen baserte seg på data samlet inn i februar 2013. Et interessant spørsmål for 
utforming av en hovedundersøkelse som kan gi troverdige og stabile verdsettingsanslag 
for bruk i nytte -kostnadsanalyser, er om folks svar, særlig på spørsmålene om 
betalingsvillighet for å unngå skader, er uavhengig av hvilken tid på året de spørres. 
Denne rapporten dokumenterer resultatene fra en gjentakelse av samme 
spørreundersøkelse i august/september i år til tre utvalg fra samme populasjoner og to 
utvalg som hadde svart på samme undersøkelse i februar . 
A rbeidet med pilotundersøkelsen og dette oppfølgingsarbeidet har vært gjennomført av 
Vista Analyse ved Henrik Lindhjem, Kristin Magnussen og Ståle Navrud. Henrik 
Lindhjem har vært prosjektleder hos Vista, og Ståle Navrud har vært aktiv 
k valitetssikrer. Vi takker Irene Øen i NORSTAT for gjennomføring av undersøkelsen. 
Øystein Linnestad har vært Kystverkets kontaktperson. 
Utredningen er gjennomført uten bindinger og står for utredernes ansvar. 
21. februar 2014 
Henrik Lindhjem 
Prosjektleder 
Vista Analyse AS 
 	
 
1 http://vista -analyse.no/no/nyheter/pionerarbeid -om -velferdstap -fra -oljeutslipp -langs -kysten/

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip : Er betalingsvilligheten stabil over året? 
Vista Analyse AS 3 
Innhold 
Dokumentdetaljer ........................................................................................................................................... 1	 	
Forord .................................................................................................................................................................. 2	 	
Innhold ................................................................................................................................................................ 3	 	
Sammendrag og konklusjoner .................................................................................................................... 5	 	
1 	Innledning ................................................................................................................................................. 9	 	
1.1	 	Bakgrunn og motivasjon ............................................................................................................ 9	 	
1.2	 	Formål, problemstillinger og avgrensinger ....................................................................... 9	 	
1.3	 	Disposisjon ................................................................................................................................... 10	 	
2 	Litt teori og empiri om folks preferanser over tid ................................................................. 11	 	
2.1	 	Betalingsvillighetsanslag er øyeblikksb ilder, men med en viss varighet ............ 11	 	
2.2	 	Grunner til at betalingsvilligheten kan endre seg over tid ........................................ 12	 	
2.3	 	Variasjon i betalingsvillighet over sesong ....................................................................... 13	 	
2.4	 	Hva sier tidligere studier? ...................................................................................................... 14	 	
3 	Metode for å vurdere sesongvariasjon i preferanser ............................................................ 15	 	
3.1	 	Kort om overordnet utforming av undersøkelsen ....................................................... 15	 	
3.2	 	Skadescenarier og betalingsvillighetsspørsmål ............................................................ 16	 	
3.3	 	Utvalgsstørrelser og svarprosent ........................................................................................ 20	 	
4 	Resultater fra sesongtestingen ...................................................................................................... 22	 	
4.1	 	Innledning .................................................................................................................................... 22	 	
4.2	 	Sammenligning av betalingsvillighet for nye utvalg .................................................... 22	 
 	
Klassifisering av dem som svarte «0» og «vet ikke» ............................................... 22	 	4.2.1	
 	Gjennomsnittlig betalingsvillighet, vinter og sommer ........................................... 23	 	4.2.2	
 	Kontroll for mulige forskjeller mellom utvalgene ................................................... 26	 	4.2.3
4.3
 	Sammenligning for dem som fikk undersøkelsen på nytt ......................................... 28	 
 	
Overordnet sammenligning med de nye utvalgene ................................................ 28	 	4.3.1	
 	En grundigere vurdering av dem som svarte på begge undersøkelsene ........ 30	 	4.3.2

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip : Er betalingsvilligheten stabil over året? 
Vista Analyse AS 	4 	
4.4	 	Sammenligning for noen andre spørsmål ........................................................................ 32	 
 	
Hvordan rangerer folk miljøskader? ............................................................................. 32	 	4.4.1	
 	Hvilke tiltak har folk mest tro på? .................................................................................. 33	 	4.4.2	
 	Grunner til positiv betalingsvillighet ............................................................................ 34	 	4.4.3
Referanser / bibliografi.............................................................................................................................. 35

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip : Er betalingsvilligheten stabil over året? 
Vista Analyse AS 5 
Sammendrag og konklusjoner 
Resymé 
Få studier undersøker stabiliteten over tid i betalingsvillighetsanslag fra spørre-
undersøkelser, eller om det er mulig å replikere resultatene om ingenting fundamentalt 
som kan påvirke betalingsvilligheten har endret seg. Dette er sentralt for troverdigheten til 
metoden, gir informasjon om når og hvordan en bør gjennomføre slike undersøkelser og er 
viktig for anvendelsen av resultatene i samfunnsøkonomiske analyser. Vi rapporterer 
resultatene fra to identiske, internettbaserte betalingsvillighetsundersøkelser gjennomført 
henholdsvis i februar og månedsskiftet august/september 2013. De undersøker nordmenns 
betalingsvillighet for å unngå miljøskader fra oljeutslipp fra skip langs kysten. Vi finner at 
gjennomsnittlig betalingsvillighet for sommerutvalgene følg er vinterutvalgene tett, og at 
stabiliteten er høy uavhengig av hvor respondentene bor, hvor store miljøskadene er, om 
det er store innslag av ikke- bruksverderier eller av om det er de samme respondentene som 
spørres på nytt eller nye utvalg fra samme popu lasjoner. Selv om dette kun er en pilot med 
relativt små utvalg, gir resultatene sterke indikasjoner på at det er liten eller ingen 
sesongeffekt i betalingsvil lighetsanslagene vi har funnet. Det betyr at det bør spille en 
mindre rolle når på året en gjennomfører undersøkelser siden anslagene er stabile 
innenfor den tidshorisonten vi har sett på . 
Bakgrunn og motivasjon 
Hvis Kystverket og andre etater skal anvende anslag fra betalingsvillighets -
undersøkelser i samfunnsøkonomiske analyser, er det viktig at disse anslagene er basert 
på oppgitte preferanser som kan anses som stabile og uavhengig e av når på året 
undersøkelsen gjennomføres. Lindhjem m.fl . (2013)	
2 gjennomførte i februar 2013 en 
pilotundersøkelse i regi av Kystverket som anslo folks betalingsvilligh et for å unngå 
miljøskader fra ulike oljeutslipp fra skip langs norskekysten. Særlig rekreasjons - og 
ikke -bruksverdier ble dekket gjennom en betinget verdsettingsundersøkelse, siden disse 
per i dag normal ikke er prissatt i Kystverkets tiltaksvurderinger. For å vurdere 
sesongstabilitet en i betalingsvillighetsanslagene, ble undersøkelsen gjentatt på 
ettersommeren 2013, dvs . ca . 6 måneder etter den første. Dette spørsmålet er viktig for 
uttesting av metodens troverdighet generelt og gir viktig kunnskap om når og hvordan 
en burde gjennomføre en eventuell hovedundersøkelse som skal komme fram til 
betalingsvillighetsanslag for praktisk bruk i samfunnsøkonomiske analyser. 
Formål , problemstillinger og avgrensinger 
Formålet med studien er å belyse følgende spørsmål: 
1. Hva sier teorien og litteraturen om endringer i preferanser over tid? 
 
2. Er betalingsvilligheten for å unngå skader forskjellig om folk spørres om vinteren 
sammenlignet med etter sommersesongen? Er resultatet avhengig av: 
a. størrelsen på miljøskaden som unngås? 
b. hvor folk bor, hvor ofte de bruker kysten og om det evt. er stort innslag av 
ikke -bruksverdier? 
c. om det er de samme personene som spørres på nytt eller om det er et nytt 
utvalg fra samme populasjon? 	
 
2 h ttp://www.vista -analyse.no/no/nyheter/pionerarbeid -om- velferdstap -fra -oljeutslipp -langs -kysten/

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip : Er betalingsvilligheten stabil over året? 
Vista Analyse AS 	6 	
 
3. Er det variasjon i svarene på andre, sentrale s pørsmål i undersøkelsen? 
 
4. Hva betyr resultatene fra 1. -3. for utforming av en evt. hovedundersøkelse for å 
anslå troverdige velferdstap for bruk i nytte- kostnadsanalyser? 
 
Vi har ikke hatt mål om å analysere alle disse spørsmålene fullstendig her (for eksempel 
spørsmål 1), men belyser spørsmålene 1 -3 tilstrekkelig til å vurdere spørsmål 4 spesielt. 
Det er dette siste spørsmålet som er mest sentralt for praktisk anvendelse av 
resultatene.	
3 
Metode for testing 
Den opprinnelige pilotundersøkelsen hadde tre reg ionutvalg (Nord-Norge, Vestlandet og 
Østlandet) som fikk presentert lokale utslippsscenarier og et nasjonalt utvalg som fikk 
presentert et scenario i Vestfjorden i Lofoten (det samme som Nord -Norge -utvalget 
fikk). Undersøkelsen ble gjennomført februar 2013 ved bruk av NORSTATs webpanel av 
respondenter. I runde 2, i månedsskifte august/september 2013 ble det trukket nye 
utvalg fra samme populasjon for Østlandet, Nord -Norge og nasjonalt. I tillegg, ble 
utvalgene fra Østlandet og nasjonalt som svarte på unders økelsen første gang, invitert til 
å svare på den igjen. På denne måten kan vi både sammenligne betalingsvillighetens 
overordne de stabilitet i populasjonen (som er mest aktuelt ved gjentagelse av denne 
typen betalingsvillighetsundersøkelse) og se på om hver enkelt respondent svarte 
noenlunde stabilt andre gang. Detaljene for den underliggende undersøkelsen er gitt i 
Lindhjem m. fl. (2013). 
Resultater og diskusjon 
Resultater fra gode undersøkelser bør kunne replikeres 
All vitenskap etterstreber å kunne replikere eksperimentelle resultater. Hvis ingenting 
fundamentalt har endret seg som påvirker det fenomenet en studerer , så bør en god 
metode kunne gi samme resultater ved gjentakelse. Selv om samfunnsvitenskap er 
vanskeligere å kontrollere enn naturvitens kapelige laboratori eforsøk, er det ønskelig at 
en ved bruk av spørreundersøkelser kan tilnærmet få de samme resultatene hvis ingen 
fundamentale forhold har endret seg. Dette kalles gjerne “test- retest reliability”. For 
betalingsvillighetsundersøkelser finnes samme ideal, selv om det også her kan være 
vanskelig å vite nøyaktig hvilke variable som påvirker betalingsvilligheten og om disse 
har endret seg over tid. Over litt lengre tidsrom, kan også selve de underliggende 
preferansene endre seg. For vår test, er det kun 6 måneder mellom første og andre 
undersøkelse. I dette tidsrommet kan en anta at mange variable (som inntekt, 
holdninger, utdannelse osv.) vil være uendret og at preferansene som sådan ikke har 
endret seg . Samtidig er det godet vi studerer å betr akte som et sesonggode i den 
forstand at mange er opptatt av hav og kyst om sommeren. Selv om skadene vi beskriver 
varer både over sommer og vinter, kan en mulig skjevhet oppstå fordi mange har 
sommersesongen, og kyst og hav, friskt i minne når de kommer h jem fra ferie. Vår 
hypotese er imidlertid at en slik sesongeffekt ikke vil være til stede i en god 
undersøkelse. 	
 
3 Studien også av nasjonal internasjonal forskningsinteresse, så en mer akademisk versjon er under 
utarbeidelse for publisering i tidsskrift.

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip : Er betalingsvilligheten stabil over året? 
Vista Analyse AS 7 
Noen studier internasjonalt, kun en om olje utslipp, ingen fra Norge 
Trolig rundt 2 0-25 studier internasjonalt har undersøkt preferansestabilitet over ulike 
tidshorisonter. De fleste av disse har undersøkt goder med store innslag av bruksverdi 
(for eksempel jakt, fiske, helseeffekter osv .). Kun en studie har undersøkt stabilitet i 
forhold til å unngå miljøskader fra oljeutslipp (Carson m.fl. 1997 ). Ingen studier, så vidt 
oss bekjent, har undersøkt preferansestabilitet basert på betalingsvillighets -
undersøkelser i norsk sammenheng. Hovedkonklusjonen fra Skourtos’ m.fl. (2010) 
gjennomgang av 18 studier er at betalingsvilligheten ser ut til å være stabil i en 
tidsperiode på to uker til 5 år, mens det ikke er tilfelle for perioder på 20 år. 
Ingen forskjell i gjennomsnittlig betalingsvillighet for nye utvalg 
Vi begynner med resultatene fra utvalgene som ble trukket på nytt for Østlandet, Nord -
Norge og n asjonalt sensommeren 2013. Svarprosentene var noe lavere for de nye 
utvalgene enn for vinterutvalgene med 1,5 -4 prosentpoeng , trolig grunnet et spesielt 
varm ettersommer . Andelen som sa seg villig til å betale noe for å unngå miljøskader er 
stabil på ca. 7 7 % for alle utvalgene slått sammen, på begge tidspunkter. Inndelt for 
landsdelsutvalg og nasjonalt utvalg, følger gjennomsnittlig betalingsvillighet for 
sommerutvalgene nært resultatene fra vinterutvalgene (se resultatene for Østlandet i 
Figur A). Forskje llene er så små at de ikke er statistisk signifikante. Stabiliteten er god 
for alle utvalgene og for de fire skadestørrelsene. Det er ikke mindre stabilitet for 
regionutvalgene, der en kanskje kunne anta at det er større innslag av bruksverdier og 
mer seso ngavhengighet. Betalingsvilligheten i Nord -Norge for eksempel, der folk 
kanskje er spesielt nært knyttet til kyst og hav, er like stabil som for de andre utvalgene. 
 
Figur A Gjennomsnittlig betalingsvillighet (BV) for de fire skadenivåene for 
Østlandsutvalget som målt vinter og sommer 2013 (per husstand og 
år i ti år) 
Siden det i praksis kan være forskjeller i sammensetningen av utvalgene på de to 
tidspunktene på måter som kan påvirke gjennomsnittlig betalingsvillighet, kontrollerte 
vi også for dette i en regresjonsanalyse. Denne viste fortsatt ingen sesongeffekt. 
 	
1056 1275 1641 
2001 
1139 1293 1745 
2033 
900
1100 1300 1500 1700
1900 2100
2300 2500
Liten skade Middels skade Stor skadeSvært stor
skade
BV
 
Miljøskadenivå 	
Østlandet, vinter
Østlandet, sommer

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip : Er betalingsvilligheten stabil over året? 
Vista Analyse AS 	8 	
Det samme bildet gjentas for de som fikk undersøkelsen på nytt 
For å undersøke preferansestabilitet enda grundigere rensket vi utvalgene for Østlandet 
og nasjonalt for februar for dem som valgte ikke å svare på invitasjonen de fikk på 
ettersommeren (omtrent halvparten svarte på undersøkelsen for andre gang). På denne 
måten k unne vi vurdere hver respondent individuelt og kontrollere at inntekt og andre 
variable er de samme. For det nasj onale utvalget og for Østlandsutvalget fant vi bare at 
betalingsvilligheten var signifikant forskjellig for ett av åtte skadenivåer. Med andre ord 
var stabiliteten i anslagene også god i sammenligning av respondenter som svarte to 
gan ger . Det betyr at resp ondentene som svarte andre gang i snitt svarer omtrent det 
samme som første gang, uavhengig av om det er vinter eller ettersommer. 
Implikasjoner for en eventuell hovedundersøkelse 
Ekspertpanelet som vurderte betalingsvillighetsundersøkelser som grunnlag fo r 
natu rskadeoppgjøret etter Exxon Valdez -ulykken i Alaska i 1989 anbefalte at “tidsstøy” i 
denne typen undersøkelser skulle jevnes ut ved å ta gjennomsnittet av anslag fra 
undersøkelser gjennomført på forskjellige tidspunkter (Arrow m.fl. 1993). I vårt til felle, 
ser ikke dette ut til å være nødvendig, i hvert fall ikke med tanke på mulig sesongeffekt 
over et 6 -måneders perspektiv. I gjennomføring av en eventuell hovedundersøkelse som 
bygger på piloten, viser resultatene at det ikke skulle spille noen stor r olle om 
undersøkelsen gjennomføres på vinteren eller om sommeren. Imidlertid, må vi legge til 
at utvalgene ikke var store og med større utvalg, kan vi ikke utelukke muligheten for en 
mild sesongeffekt. Uansett, er det trolig at denne ikke kan være særlig s tor, basert på 
våre sammenligninger både av respondenter som har svart to ganger og nye utvalg. Hvis 
en skulle velge ett tidspunkt, kan det være at vinterhalvåret er bedre av den enkle grunn 
at det kan være lettere å oppnå høyere svarprosenter siden folk o fte har færre 
alternative aktiviteter å ta seg til . Dette kan være et selvstendig poeng i en tid hvor det 
blir stadig vanskeligere å få folk til å ta seg tid til å svare på spørre undersøkelser.

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip : Er betalingsvilligheten stabil over året? 
Vista Analyse AS 9 
1 Innledning 
1.1 Bakgrunn og motivasjon 
Det pågår arbeid i Kystverket med siktemål å utvikle bruken av samfunnsøkonomiske 
analyser i vurdering, utforming og prioritering av tiltak innenfor sentrale virksomhets -
områder. Det er imidlertid viktige mangler i kunnskapsgrunnlaget som i dag vanskelig-
gjør fullstendige samfunnsøkonomiske analyser. En viktig mangel er anslag for velferds -
tap, særlig knyttet til rekreasjon og ikke- bruksverdier, ved ulike miljøskader for kyst og 
hav fra utslipp til vann fra skip langs norskekysten. Vurdering av nytten ved å unngå 
miljø skade r er sentralt for å kunne prioritere typer tiltak og geografisk innsats. Som 
ledd i arbeidet med å komme nærmere anslag for velferdstap, gjennomførte Vista 
Analyse på oppdrag fra Kystverket en pilotstudie bestående av en betalingsvillighets -
undersøkelse med datainnsamling i februar 2013. Resultatene fra denne er rapportert i 
Lindhjem m.fl. (2013).	
4 
Et sentralt spørsmål i den miljøøkonomiske verdsettingslitteraturen er om folks 
preferanser uttrykt gjennom svar på spørreundersøkelser , er stabile over tid . Spesielt 
interessant i denne sammenhengen er om preferansene varierer avhengig av om folk 
spørres i vinter - eller sommersesong. Dette kan være viktig for hvordan man bør anslå 
velferdstap i en eventuell hovedundersøkelse og for hvordan man bør anvende disse 
a nslagene i nytte- kostnadsanalyser av tiltak. Deler av undersøkelsen ble derfor gjentatt i 
månedsskiftet august/september i år (2014) for å undersøke dette spørsmålet nærmere. 
Denne rapporten dokumenterer hovedresultatene fra den siste undersøkelsen og 
sammenligner med resultatene fra februar. Dette er nybrottsarbeid i norsk sammen-
heng, og en slik studie for ulike skadestørrelser av oljeutslipp, er så vidt vi vet heller ikke 
gjennomført internasjonalt. Resultatene her bør også kunne være relevante for 
vurde ring av verdsettingsanslag for andre miljøgoder over tid. 	
1.2 Formål , p roblemstillinger og avgrensinger 
Denne studien som inkluderer g jentakelse av pilotundersøkelsen fra vinteren 2013, har 
som formål å belyse følgende spørsmål: 
1. Hva sier teorien og litteratur en om endringer i preferanser over tid? 
 
2. Er betalingsvilligheten for å unngå skader forskjellig om folk spørres om vinteren 
sammenlignet med etter sommer sesongen? Er resultatet avhengig av: 
a. størrelsen på miljøskaden som unngås? 
b. hvor folk bor , hvor ofte de bruker kysten og om det evt. er stort innslag av 
ikke -bruksverdier? 
c. om det er de samme personene som spørres på nytt eller om det er et nytt 
utvalg fra samme populasjon? 
 
3. Er det variasjon i svarene på andre, sentrale spørsmål i undersøkelsen? 
 
 
4 http://www.vista -analyse.no/no/nyheter/pionerarbeid -om- velferdstap -fra -oljeutslipp -langs -kysten/

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip : Er betalingsvilligheten stabil over året? 
Vista Analyse AS 	10	 	
4. Hva betyr resultatene fra 1 .- 3 . for utforming av en evt. hovedundersøkelse for å 
anslå troverdige velferdstap for bruk i nytte- kostnadsanalyser? 
 
Vi har ikke hatt mål om å analysere alle disse spørsmålene fullstendig her (for eksempel 
spørsmål 1), men belyser spørsm ålene 1-3 tilstrekkelig til å vurdere spørsmål 4 spesielt. 
Det er dette siste spørsmålet som er mest sentralt for praktisk anvendelse av 
resultatene.	
5 	
1.3 Disposisjon 
Vi utdyper i neste kapittel hva teorien og noen tidligere studier sier om hvordan folks 
pref eranser for miljøgoder utvikler seg over tid. Kapittel 3 forklarer hvordan vi utformet 
undersøkelsen i andre runde for å sammenligne resultatene med dem vi fant i første 
runde i februar. Kapittel 4 presenterer og diskuterer de viktigste resultatene. 
Sammen draget til rapporten oppsummerer og konkluderer. 
 
 
 
5 Men som nevnt er studien også av internasjona l forskningsinteresse, så en mer akademisk versjon er 
under utarbeidelse for publisering i tidsskrift.

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip : Er betalingsvilligheten stabil over året? 
Vista Analyse AS 11 
2 Litt teori og empiri om folks preferanser over tid 
2.1 Betalingsvillighetsanslag er øyeblikksbilder , men med en viss varighet 
Folks preferanser, og det velferdstap de kan oppleve ved et gitt oljeutslipp, kan endre 
seg over tid , på samme måte som andre økonomiske variable endrer seg. En 
betalingsvillighetsstudie vil nødvendigvis være et øyeblikksbilde av folks uttrykte 
preferanser på det tidspunkt de blir bedt om å vurdere hva det betyr for dem å unngå 
miljøska der. 
Likevel vil preferanser normalt være forholdsvis stabile innenfor kortere tidsrom på 
noen måneder og år , hvis ikke viktige ytre, variable som betyr noe for verdsettingen har 
endret seg. Ved normal stabilitet i preferansene, vil anslag fra verdsettings studier mest 
sannsynlig trygt kunne brukes i nytte- kostnadsanalyser i perioder på 5 år og kanskje 10 
(evt. oppjustert med generell prisstigning og eventuelt med økt inntekt).	
6 Ofte er 
verdsettingsanslag for miljøgoder fra tidligere studier i bruk over en m ye lengre 
tidsperiode i samfunnsøkonomiske analyser der det ikke foreligger nye verdsettings -
estimater og en må benytte tidligere anslag (såkalt nytteoverføring) (se for eksempel 
Brouwer 2006) . Jo, lenger tid det har gått fra den opprinnelige verdsettingss tudien, dess 
større kan en regne med at usikkerheten blir. For enhver større verdsettingsstudie der 
anslagene skal brukes til samfunnsøkonomiske analyser, kan det være viktig ikke kun å 
stole på at antagelsen om preferansestabilitet holder, men undersøke d ette spesielt. 
Hvis ingen variable som en fra teorien kan anta påvirker betalingsvillighet har endret 
seg fra det tidspunkt en undersøkelse gjennomføres til det neste, er det viktig for 
validiteten til metoden at betalingsvilligheten også forblir tilnærmet uendret. Dette er 
sentralt i all vitenskap, dvs. muligheten til å g jenta en studie og få (statistisk sett) de 
samme resultatene. Dette kalles ofte “test- retest reliability” i den miljøøkonomiske 
verdsettingslitteraturen (Liebe m.fl. 2012, Yu 2005) og er det vi ønsker å undersøke her. 
I pilotundersøkelsen stiller vi respondentene overfor mulige oljeutslipp som vil gi 
miljøskader over alt fra en kortere (udefinert) periode (kategorien “liten skade” ) til flere 
år ( “middels ” til “svært stor ” skade ) (se Lindhjem m.fl. 2013). I undersøkelsen er det 
uttrykt som hvor lang tid det tar før kystmiljøet er tilbake til førnivå (restituert). Det 
betyr at både vinter - og sommersesong må antas påvirket av utslippene. Det vi ønsker er 
så at respondentene skal vurder e denne skaden uavhengig av når på året de selv spørres 
(se illustrasjon i Figur 2.1) . Selv om det å unngå miljøskader langs kysten for de fleste 
kan regnes som et “sesonggode” (Brouwer 2006 ; Reiling m.fl. 1989 1990), i hvert fall for 
aktive brukere, bør i kke selve tidspunktet for undersøkelsen påvirke hvordan folk 
vurderer de skadenivåene vi har stilt dem overfor. Det ville trolig vært noe annet om vi 
eksplisitt ga uttrykk for at skaden ville skje i sommer - eller vintersesong, for eksempel , 
og så ba folk t a stilling til det som da ville være ulike typer og omfang av skader avhengig 
av sesong. 	
 
6 Se diskusjon i Vennemo m.fl. (2013). Diskusjonen i norsk sammenheng går blant annet på om 
miljøverdier fra betalingsvillighetsundersøkelser skal realpr isjusteres (dvs. prisjusteres utover generell 
konsumprisindeks) over tid på linje med tids - og helseverdier i norske nytte -kostnadsanalyser. Det er 
blant annet avhengig av hvor mange prosent en tror betalingsvilligheten endres når inntekten endres 
(dvs. el astisiteten).

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip : Er betalingsvilligheten stabil over året? 
Vista Analyse AS 	12	 	
Med andre ord er vår test i denne studien av om undersøkelsestidspunkt er av 
betydning, og spesielt om det er forskjell mellom vinter og sommer. Så, er spørsmålet: 
hv a kan påvirke betalingsvilligheten innenfor et slikt tidsrom? 
 
Figur 2 .1 To mulige forløp av betalingsvillighet avhengig av når på året folk 
spørres. Den konstante banen er den ønskelige, hvis inntekt og andre 
variable som påvirker betalingsvillighet er tilnærmet konstant. 
 
2.2 Grunner til at betalingsvilligheten kan endre seg over tid 
Fra teorien vet vi at det er flere variable som kan endre seg og påvirke 
betalingsvilligheten til en enkeltperson over tid. Disse inkluderer (med typisk 
påvirkning på betalingsvillighet i parentes) : 
• Priser på markedsgoder som inngår i nyttefunksjonen (+/ -) . 
• Tilgjengelige naturlige og menneskeskapte substitutter til kyst/hav (-) . 
• Knapphet på rene kyst - og havområder (+).	
7 
• Husholdningsinntekt (+). 
• Bruksmønster og – frekvens (effekt avhenger av type aktivitet, + for økt bruk, ). 
• Tilgjengelig bevissthet, informasjon og kunnskap om miljøgodet (+, men kan også 
være negativ hvis overdrevne forestillinger om skader blir mer realistiske) . 	
 
7 Denne påvirker tilbudssiden, mens de andre faktorene påvirker individets etterspørsel etter ren kyst og 
hav.

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip : Er betalingsvilligheten stabil over året? 
Vista Analyse AS 13 
Ser en på en befolkning i snitt, vil i tillegg endringer i kjønnsfordeling, alder, holdninger 
til miljø og natur og utdannelse kunne påvirke gjennomsnittlig betalingsvillighet 
(faktorer som enten ikke forandrer seg eller typisk forandrer seg relativt sakte for 
enkeltpersoner) . Det er varierende grad av understøttende teori som knytter disse 
variablene til betalingsvillighet. Men i em piriske undersøkelser finner man ofte at disse 
variablene påvirker betalingsvillighet innenfor et utvalg av respondenter . Det er derfor 
også grunn til å tro at endringer over tid i disse variablene vil kunne påvirke 
betalingsvilligheten og svar på andre sp ørsmål. 
På litt lengre sikt er det også mulig å se endring i preferansene som skyldes at folk 
sammenligner dagens situasjon med et referansepunkt som er under stadig endring 
(såkalte “reference dependent preferences ”). Hvis man gradvis venner seg til et 
naturmiljø med mer menneskelig påvirkning, som nok er tilfelle over flere tiår, kan det 
være som Horowitz (2002) påpeker at framtidens beslutningstakere vil akseptere større 
naturpåvirkninger enn beslutningstakere i dag gjør. Horowitz (2002) mener dette 
kanskje er særlig tilfelle for eksistens -/ikke -bruksverdier.	
8 
 	
2.3 Variasjon i betalingsvillighet over sesong 
For kortere tidsrom, som de 6 månedene vi vurderer her, vil mange av variablene vi har 
nevnt over, kunne antas å være uendret og vil dermed ikke påvirke betalingsvilligheten. 
Imidlertid, og som nevnt i innledningen, er det et usikkerhetsmoment om folks 
vurdering av (unngåtte) miljøskader langs kysten er uavhengig av sesongen de spørres 
(som illustrert i Figur 2.1 ove nfor). Dette kan knyttes til det siste kulepunktet i listen 
ovenfor ( tilgjengelighet i bevissthet, informasjon og kunnskap). Folk som ofte rekreerer 
langs kysten eller har et nært forhold til kysten vil kunne ha mulige miljøskader lengre 
framme i bevisstheten når de spørres i etterkant av en sommersesong. Kanskje vil det 
bety at de vurderer det som mer verdifullt for dem å unngå skaden. 
På den annen side, kan en lang og kald vinter fremkalle enda større savn etter hav og 
kyst, noe som også kan tenkes å påv irke betalingsvilligheten positivt. Det kan tenkes at 
di sse to faktorene i hovedsak vil kunne påvirke betalingsvillighet blant brukere. De som 
ikke aktivt bruker kysten eller har noe spesielt forhold til den, for eksempel fordi de bor 
langt i fra kysten, v il kanskje ikke påvirkes på samme måte. Med andre ord er det grunn 
til å tro at ikke- bruksverdier kanskje er mer uavhengig av sesong. Det er lite klassisk 
økonomisk teori å støtte seg på her. Den ne mulige effekten av sesong på oppgitte 
preferanser stammer mer fra atferdsøkonomi/psykologi. 
I sum, tror vi a priori at den empiriske effekten av disse faktorene bør være små, og at 
hypotesen må være at det skulle gå an å gjenta undersøkelsen som først ble gjennomført 
i februar, på nytt i august/september og f orvente tilnærmet de samme resultatene. 
 
8 For eksempel vil en art som er utdødd ikke gi noe nyttetap for en ny generasjon, hvis denne ikke har hatt 
kjennskap til arten.

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip : Er betalingsvilligheten stabil over året? 
Vista Analyse AS 	14	 	
2.4 Hva sier tidligere studier? 
Det er omtrent 20-25 internasjonale studier som har sammenlignet betalingsvillighet 
beregnet ved ulike verdsettingsmetoder på to eller flere tidspunkter. Det er ingen fra 
Norge.	
9 Tidsperioden varierer mellom to uker til 20 år (Skourtos m. fl. 2010). Av de 
studiene som diskuteres i litteraturgjennomgangen til Skourtos m.fl (2010), er det kun 
én studie som har undersøkt stabilitet i velferdstap for oljeutslipp. Det er gjentagelsen 
av studien som opprinnelig ble gjennomført i januar 1991, i kjølvannet av Exxon Valdez -
ulykken utenfor Alaska (Carson m.fl. 1997). Undersøkelse nummer to ble gjennomført to 
og et halvt år etter den opprinnelige studien , fra mai til juli 1993, og fant at preferansene 
var stabile i denne tidsperioden, uavhengig av om inflasjon var justert for. Den så 
imidlertid kun på ett skadenivå; det å unngå at samme skade som følge av Exxon Valdez 
skulle skje igjen. Den første undersøkelsen ble gjennomført nesten to år etter at 
utslipp ene hadde funnet sted. Det er verdt å merke seg at Carson m.fl. i sin test ikke tar 
hensyn til at den andre studien ble gjennomført om sommeren, med mulig sesongeffekt 
som resultat. 
Av de andre studiene i den internasjonale litteraturen er det noen få som tester stabilitet 
i preferanser for vannkvalitet og rekreasjonsfiske i ferskvann. Kun to studier ser på 
effekt av sesong, som vi gjør. Reiling m.fl. (1989, 1990) ser på betalingsvillighet for å 
redusere plager fra “Black Flies” for bebo ere langs en elvestrekning i Maine i og utenfor 
sesong. De finner stabilitet i preferansene. Brouwer (2006) er en litt annen type studie 
som i stedet ser på effekten av en ekstrem hendelse (storm som førte til forurensing og 
nedstenging av badeplasser i Nederland på grunn av helserisiko) på betalingsvillighet 
for “sesongodet” utendørs bading. Han finner robust betalingsvillighet før og etter, men 
med noe variasjon i resultat avhengig av estimeringsmodell og variable som inkluderes. 
De aller fleste studiene som er gjort , er av goder som i hovedsak gir bruksverdier 
(Stevens m.fl. 1994 er imidlertid et unntak) . Merk også at det er variasjon i om studiene 
spør de samme respondentene på nytt, trekker helt nye utvalg fra samme populasjon 
eller kombinerer begge typer utvalg. De fleste studiene undersøker betalingsvillighet i 
nye utvalg, dvs. de spør ikke de samme respondentene på nytt. Vi har valgt å gjør e begge 
deler i vår test (se neste kapittel). Hovedkonklusjonen fra Skourtos’ m.fl. (2010) 
gjennomgang av 18 s tudier er at betalingsvilligheten ser ut til å være stabil i en 
tidsperiode på to uker til 5 år, mens det ikke er tilfelle for perioder på 20 år.	
10 
Sammenligningen vi gjør her for verdsetting av velferdstap fra oljeutslipp er den første 
av sin type, blant annet gjennom å bruke internettpanel som undersøkelsesform, 
undersøke flere skadenivåer , store innslag av ikke- bruksverdier, geografisk ulike utvalg, 
og kombinasjonen med nye utvalg og gjenspørring av de samme respondentene. 	
 
 
9 Studiene som ble gjennomført etter Full City -ulykken ser på endringer i holdninger og friluftsliv rett 
etter ulykken og sommeren etter (Øian m fl. 2010, Skår m.fl. 2010) . Det var imidlertid ingen verdsetting av 
velferdstap i disse studiene, noe som hadde vært interessant. 
10 Vi gjør ingen fullstendig litteraturgjennomgang her, men har samlet i referanselisten en bibliografi over 
de viktigste verdsettingsstudiene som tester stabilitet over tid. En eldre litteraturoversikt enn Skourtos 
m.fl. (2010) som er pu blisert i et tidsskrift oftere lest av økonomer, er McConnell m.fl. (1998).

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip : Er betalingsvilligheten stabil over året? 
Vista Analyse AS 15 
3 Metode for å vurdere sesongvariasjon i preferanser 
3.1 Kort om overordnet utforming av undersøkelsen 
Spørreundersøkelsen for hoveddelen av pilotstudien ble gjennomført i perioden 31. 
januar til 20. februar 2013. Som nærmere beskrevet i Lindhjem m.fl. (2013) besto denne 
av fire tenkte utslippshendelser: to på Vestlandet, en i Ytre Oslofjord og en i Ves tfjorden , 
på innsiden av Lofoten (se Figur 3 .1). Et utvalg fra Østlandsfylkene fikk spørreskjema 
med utslippshendelsen i Ytre Oslofjord, to utvalg fra Vestlandsfylkene enten den 
nordli ge eller sørlige utslippshendelsen på Vestlandet, og to utvalg (nasjonalt og de tre 
nordligste fylkene) fikk utslippshendelsen ved Lofoten. 
For å teste stabilitet i preferanser og betalingsvillighet valgte vi å gjenta undersøkelsen 
med utslippshendelsene i Ytre Oslofjord og Lofoten. I tillegg til å trekke tre nye utvalg i 
disse områdene fra samme webpanel som vi brukte i februar, valgte vi også å trekke to 
utvalg (Ytre Oslofjord og nasjonalt) fra de samme respondentene som fikk 
undersøkelsen i februar. Ved å trekke tre nye, uavhengige utvalg får vi testet om de 
overordnede preferansene i befolkningen er stabile. 
Ved i tillegg å ha to utvalg der respondenter som er spurt før får mulighet til å svare 
igjen, får vi testet om de samme respondentene ville svare identisk hvis spurte på nytt i 
en annen sesong. En metodisk utfordring i test- retest-litteraturen er bekymringen at 
respondenter som spørres på nytt vil basere svarene på det de svarte første gang (såkalt 
“carry- over effect”). Poenget med å spørre de samme respondentene er jo nettopp å 
kontrollere for endringer i karakteristika ved respondentene som kan påvirke 
betalingsvilligheten (inntekt, alder, utdannelse osv.) slik at nye svar som er forskjellige 
fra de gamle kun er et uttrykk for endringer i underligg ende preferanser, ikke andre 
variable. Basert på vår lesning av litteraturen er 6 mnd. , som er den tidsavstanden vi 
bruker, vurdert som såpass lenge at respondentene nok ikke husker detaljer fra sine 
svar første gang. Det er betryggende. Det betyr at evt. endringer i svar, gitt at ikke viktige 
variable som inntekt har endret seg, i hovedsak kan regnes som uttrykk for en 
sesongeffekt. 
Grunnen til at vi valgte å gjenta undersøkelsen for utvalgene nasjonalt og for Østlandet, 
var for å teste om det er forskjeller avhengig av om det er store ikke- bruksverdier 
involvert. Det k an være grunn til å tro at ikke -bruks verdier er mer stabile over sesong 
(Stevens m.fl. 1994). 
Andre runde av undersøkelsen med disse utvalgene ble gjennomført i perioden 27. 
august til 9. s eptember 2013, dvs. ca. 6 måneder etter den første runden. Vi ønsket å 
gjennomføre undersøkelsen rett etter sommersesongen, men ikke så tett på at det ville 
påvirke svarprosenten for mye negativt. Invitasjonsmail og undersøkelsen for øvrig var 
identisk med den som ble gjennomført i februar.

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip : Er betalingsvilligheten stabil over året? 
Vista Analyse AS 	16	 
 
Figur 3 .1 Utslippshendelser («case»), fire skadenivåer og utvalgene i 
undersøkelsen . Ytre Oslofjord og Vestfjorden/Lofoten ble gjentatt. 
 	
3.2 Skadescenarier og betalingsvillighetsspørsmål 
For hver utslippshendelse, ble respondentene presentert for fire ulike nivåer på mulig 
miljøskade. Disse skadenivåene ble definert og beskrevet basert på informasjon fra 
tidligere utslipp langs norskekysten for de mindre og midlere skadenivåene) og 
ekstrapolert grovt for de større s kadenivåene. Eksempel på skadetabell for Ytre 
Oslofjord er vist i Figur 3.2. Den angir de fire mulige skadenivåene hvis ikke ytterligere 
tiltak settes i verk, og dagens tilstand hvis tiltak gjennomføres og (ett av) skadenivåene 
unngås de nærmeste årene. 
Spredningen av olje og omfang av skader ble så illustrert ved et kart, som vist i Figurene 
3.3 og 3.4, for henholdsvis Ytre Oslofjord og Vestfjorden/Lofoten. Etter disse kartene ble 
ett og ett av skadenivåene (fra liten til svært stor) introdusert som mulig, og 
respondenten ble bedt om maksimal betalingsvillighet for å unngå hver av skadene etter 
tur. Det første betalingsvillighetsspørsmålet for Ytre Oslofjord er vist i Figur 3.5. 
Ytterligere detaljer om utforming og gjennomføring av undersøkelsen er gitt i Lindhjem 
m.fl. (2013).

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip : Er betalingsvilligheten stabil over året? 
Vista Analyse AS 17 	
 
Figur 3.2 Introduksjon av skade tabell for respondent

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip : Er betalingsvilligheten stabil over året? 
Vista Analyse AS 	18	 
 
Figur 3.3 Kart som beskriver geografisk utstrekning av olje og miljøskader for 
de fire skadenivåene for Ytre Oslofjord

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip : Er betalingsvilligheten stabil over året? 
Vista Analyse AS 19 	
 
Figur 3.4 Kart som beskriver geografisk utstrekning av olje og miljøskader for 
de fire skadenivåene i Vestfjorden/Lofoten

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip : Er betalingsvilligheten stabil over året? 
Vista Analyse AS 	20	 
 
Figur 3.5 Første betalingsvillighetsspørsmål for å unngå en liten miljøskade i 
Oslofjorden . 	
 
3.3 Utvalgs størrelser og svarprosent 
Utvalgsstørrelser (netto, innsamlede komplett utfylte spørreskjemaer) for alle utvalg for 
hele piloten er gitt i Tabell 3 .1. Innringet er de utvalgene som er med i sesongtestingen. 
Utvalg ene er større for Østlandet og for det nasjonale utvalget enn for Nord -Norge, siden 
populasjonene det trekkes fra er større for de to første utvalgene. 
Tabell 3 .1 Netto utvalgsstørrelse

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip : Er betalingsvilligheten stabil over året? 
Vista Analyse AS 21 
Svarprosentene (regnet ut fra antall komplette svar som prosent av totalt utsendte 
invitasjoner til webpanelet) er gitt i Tabell 3.2. Svarprosentene er noe lavere for de nye 
utvalgene for august/september. Grunnen til det er trolig det usedvanlig gode været som 
var på den tiden i år. Vi undersøker i neste kapittel om mulig utvalgsskjevhet på grunn 
av dette har påvirket våre resultater. 
Merk at rundt 45 prosent av dem som fikk undersøkelsen i februar har valgt å svare på 
nytt i august/september. 
Tabell 3.2 Svarprosenter

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip : Er betalingsvilligheten stabil over året? 
Vista Analyse AS 	22	 	
4 Resultater fra sesongtestingen 
4.1 Innledning 
I dette underkapittelet redegjør vi for beregningene av gjennomsnittlig betalingsvillighet 
for de ulike utvalgene og for de fire skadenivåene, liten, middels, stor og svært stor 
skade. Vi sammenligner først de nye utvalgene som ble trukket for respondenter som 
ikke hadde fått undersøkelsen før. Dette gir d en reneste sammenligningen med 
utvalgene fra feb ruar. Vi ser så på dem som svarte på undersøkelsen på nytt. 
Som gjentatt fra innledningen, er det følgende spørsmål vi ønsker å belyse: 
2. Er betalingsvilligheten for å unngå skader forskjellig om folk spørres om vinteren 
sammenlignet med etter sommersesongen? Er resultatet avhengig av: 
a. størrelsen på miljøskaden som unngås? 
b. hvor folk bor, hvor ofte de bruker kysten og om det evt. er stort innslag av 
ikke -bruksverdier? 
c. om det er de samme personene som spørres p å nytt eller om det er et nytt 
utvalg fra samme populasjon? 
 
3. Er det variasjon i svarene på andre, sentrale spørsmål i undersøkelsen? 
 
4.2 Sammenligning av betalingsvillighet for nye utvalg 	
 Klassifisering av de m som svarte «0» og «vet ikke» 
4.2.1	
E n viktig del av be talingsvillighets beregningene er å avgjøre hvordan en skal behandle 
dem som har svart «vet ikke» eller «0» på ett eller flere betalingsvillighets spørsmål. 
Vanlig praksis er at man ved hjelp av et spørsmål om grunnen til at respondentene 
oppga eller vet ikke, identifiserer de m som ikke har positiv nytte eller som utrykker at 
de ikke har råd, som reelle nullsvarere. 
Ved en slik klassifisering får vi en fordeling av betalingsvillighet som vist i Figur 4.1. Her 
er det nasjonale utvalget slått sammen med land sdelsutvalgene for Nord-Norge og 
Østlandet (utvalgene av respondenter som fikk undersøkelsen på nytt er foreløpig holdt 
utenfor). I figuren er vinterdataene vist øverst og sommerdataene nederst. Figuren viser 
at det er svært liten forskjell på andel som sv arer betalingsvillighet større enn null, reell 
null og protest/vet ikke mellom vinter - og sommerdataene. Rundt 77 % svarer større 
enn null for begge sesonger. Dette er en betryggende første indikasjon på 
preferansestabilitet.

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip : Er betalingsvilligheten stabil over året? 
Vista Analyse AS 23 	
 
Figur 4 .1 Prosent som oppga betalingsvillighet større enn null, reelt nu ll og vet 
ikke/protest -null . Vinter øverste panel, sommer nederst 	
Note: Utvalgene nasjonalt, for Østlandet og Nord- Norge er slått sammen. BV er vist for liten skade 
(mønsteret er konsistent for de andre skadenivåene) 
 	
 Gjennomsnittlig betalingsvillighet , vinter og sommer 
4.2.2	
Vi gjengir her beregninger av gjennomsnittlig betalingsvillighet i de to 
landsdels utvalgene og det nasjonale utvalget for begge undersøkelsesperiod er. Som i 
Lindhjem m.fl. (2013) ble b etalingsvilligheten beregnet basert på nettoutvalg etter at 
respondenter som ikke ble klassifisert som reelle nullsvarere (dvs. protestsvarerne) ble 
tatt ut. I tråd med en del av litteraturen, tok vi videre ut et mindre antall svar der 
betalingsvilligheten var oppgitt som mer enn to prosent av årlig husholdningsinntekt, 
som en grense for urealistisk høye beløp (se for eksempel Veisten m.fl. 2004) . Denne 
framgangsmåten bidrar til mer konservative betalingsvillighets anslag. 	
77,4 
4,8 
17,9 	
Betalingsvillighet større
enn 0
Reelle 0-svarere
Vet ikke/vanskelig eller
protesterer	
Vinter
 	
76,8 
4,9 
18,3 	
Sommer

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip : Er betalingsvilligheten stabil over året? 
Vista Analyse AS 	24	 	
Gjennomsnittlig betalingsvillighet ble beregnet ved å ta gjennomsnittet av midtpunktene 
som respondentene har indikert på betalingskortet (glideskalaen som ble brukt ). Hvis 
for eksempel en respondent har oppgitt kr 300, betyr det at vedkommendes 
betalingsvillighet er mellom kr 300 og det neste beløpsnivået på kortet (som er kr 500) . 
Med mange og tette beløpsintervaller som vi bruker i betalingskortet, tilnærmer denne 
framgangsmåten ganske nøyaktig intervall -fordelingen (Cameron og Huppert 1989, 
B ateman m.fl. 2005).	
11 
Landsdelsutvalgene for Østlandet og Nord -Norge 
Gjennomsnittlig betalingsvillighet i kroner per år i 10 år som målt i februar (“vinter”) og 
august/september (“sommer”) for Østlandsutvalget er først gitt i Figur 4. 2.	
12 Disse 
utvalgene tok stilling til betalingsvillighet for å unngå liten, middels, stor og svært stor 
miljøskade fra skipsutslipp i Ytre Oslofjord. 
Som figuren viser , er det svært små avvik mellom betalingsvilligheten for de fire 
skadenivåene for de to sesongene. Tallene for vinterutvalget er indikert på undersiden 
av grafen, mens tallene for sommerutvalget er merket på oversiden. Ingen av disse 
forskjellene er statistisk signifikante i t- test på 5% nivå. Det betyr at de forskjellene en 
kan se i figuren med stor sikkerhet (95 %) skyldes statistiske tilfeldigheter og at en kan 
utelukke at betalingsvillighetsanslagene er forskjellige. 
 	
 
11 Det vil si at vi antar midtpunktet i intervallet, mens det er like sannsynlig at betalingsvillighet er et 
hvilket som helst annet beløp fra det som respondenten har indikert og opp til neste nivå i betalingskortet. 
Dette kan også estimeres ved bruk av såkalte intervallregresjonsmetoder. Det er fordeler og ulemper også 
med dette, som vi ikke går inn på her. 
12 Merk at på grunn av en unøyaktighet i kodingen av nullsvarere i programme t (STATA) som har beregnet 
betalingsvilligheten i Lindhjem m.fl. (2013), er tallene fra denne rapporten korrigert her. Dette medfører 
noen 10 -kroningers forskjell for hvert skadenivå sammenlignet med Lindhjem m.fl. (2013) per husstand 
for middels, stor og svært stor skade. 	
1056 1275 1641 
2001 
1139 1293 1745 
2033 
900
1100 1300 1500 1700
1900 2100 2300
2500
Liten skade Middels skade Stor skadeSvært stor
skade
BV
 
Miljøskadenivå 	
Østlandet, vinter
Østlandet, sommer

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip : Er betalingsvilligheten stabil over året? 
Vista Analyse AS 25 
Figur 4.2 Gjennomsnittlig betalingsvillighet (BV) for de fire skadenivåene for 
Østlandsutvalget som målt vinter og sommer 2013 (per husstand og 
år i ti år) 
 
Vi viser så estimert, gjennomsnittlig betalingsvillighet for utvalget fra Nord -Norge i 
Figur 4.3. Dette utvalget tok stilling til en utslippshendelse i Vestfjorden på innsiden av 
Lofoten. Forskjellen mellom vinter - og sommerverdiene er her enda mindre, og heller 
ikke her statistisk signifikante. På samme måte som i Figur 4.2, er sommerverdiene 
indikert på oversiden av grafen og vinterverdiene på undersiden. 
Hvis det skulle være en sesongeffekt, hadde vi størst forventninger til at det ville 
forekomme for landsdelsutvalget i Nord -Norge der folk har noe nærmere forhold til sine 
respektive kystområder og bruker dem mer aktivt, enn for Østlandsutvalget. Imidlertid, 
viser tallene at det betyr lite i hvilken region respondentene bor for om vi observerer en 
sesongeffekt eller ikke. Betalingsvilligheten for sommer og vinter følger hverandre tett 
også her . 
 
Figur 4.3 Gjennomsnittlig betalingsvillighet (BV) for de fire skadenivåene for 
Nord -Norge -utvalget som målt vinter og sommer 2013 (per husstand 
og år i ti år) 
 
Det nasjonale utvalget 
Ved å inkludere også et nasjonalt utvalg som er blitt bedt om å ta stilling til det samme 
utslippet ved Lofoten som utvalget fra Nord -Norge, får vi en test på om store innslag av 
ikke -bruksverdier betyr noe. Som nevnt i kapittel 2, kan det være grunn til å tro at ikke-
bruksverdier er ennå mer stabile enn bruksverdiene som i større grad kan knyttes 
direkte til sesong. 
Figur 4. 4 gir oversikt over gjennomsnittlig betalingsvillighet for det nasjonale utvalget 
for å unngå miljøskader i Lofoten/Vestfjorden som målt sommer og vinter . Også her 	
1330 1611 1947 2387 
1358 1564 2001 2489 
900
1100 1300 1500 1700 1900
2100 2300
2500
Liten skade Middels skade Stor skadeSvært stor
skade
BV
 
Miljøskadenivå 	
Nord-Norge, vinter
Nord-Norge, sommer

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip : Er betalingsvilligheten stabil over året? 
Vista Analyse AS 	26	 	
følger sommer- og vinterverdiene hverandre tett. Ingen av forskjellen e i figuren er 
statistisk signifikante her heller . 
 
Figur 4 .4 Gjennomsnittlig betalingsvillighet (BV) for de fire skadenivåene for 
det nasjonale utvalget som målt vinter og sommer 2013 (per 
husstand og år i ti år) 
 
Analysen av betalingsvillighets spørsmålene for sommer og vinter for nye respondenter 
som trekkes fra samme populasjon viser altså i hovedsak ikke er forskjeller mellom 
sesongene. Skadestørrelse eller om det er større innslag av ikke- bruksverdier (nasjonalt 
utvalg sammenlignet med landsdelsutvalgene) har ingen betydning . Det er betryggende 
og indikerer preferansestabilitet over tid . Med andre ord ser det ut til å spille liten rolle 
for beregning av velferdstapet om undersøkelsen gjennomføres i sommer - eller 
vinterhalvåret. 
 	
 Kontroll for mulige forskjeller mellom utvalgene 
4.2.3	
Selv om vi ved å teste om gjennomsnittlig betalingsvillighet mellom de forskjellige 
utvalgene er statistisk signifikant forskjellige får en sterk indikasjon på om det faktisk er 
en sesongeffekt eller ikke, er det likevel ikke helt fullstendig. Det er fordi det kan være 
forskjeller mellom utvalgene som ble trukket om vinteren sammenlignet med sommeren 
og disse kan påvirke b etalingsvilligheten. En mulighet, som vi nevnte i forrige kapittel, 
kan være at færre har svart på grunn av godt sommervær. 
Anta for eksempel at det er en reell, positiv sesongeffekt fra vinter til sommer , men at 
gjennomsnittsinntekten for det nye utvalget som er trukket, er noe lavere enn den var 
for vinterutvalget. Siden vi vet at beta lingsvilligheten øker med inntekt, kan det at vi 
observerer at betalingsvilligheten mellom utvalgene ikke er forskjellig, rett og slett 
skyldes at redusert inntekt har dempet sesongeffekten slik at vi ikke kan observere 
denne ved bare å sammenligne gjennomsnittlig betalingsvillighet. Det samme kan gjelde 
for andre variable som påvirker betalingsvilligheten i ulike retninger. 	
1165 1347 1733 
1992 
1172 1340 1768 
2103 
900
1100 1300 1500 1700 1900 2100
2300 2500
Liten skade Middels skade Stor skadeSvært stor
skade
BV
 
Miljøskadenivå 	
Nasjonalt, vinter
Nasjonalt, sommer

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip : Er betalingsvilligheten stabil over året? 
Vista Analyse AS 27 
Vi har derfor gjennomført en regresjonsanalyse som kan skille ut sesongeffekt fra andre 
variable som kan påvirke betalingsvilligheten. I tabellen nedenfor er resultatene 
presentert for en enkel, lineær regresjonsanalyse som forklarer variasjonen av 
logari tmen til midtpunktet for betalingsvillighet (for betalingsvillighet større enn null, 
og ekstrem -verdier utelatt) oppgitt for betalingsvillighetsspørsmålet om den lille 
skaden.	
13 Vi har brukt de samme forklaringsvariablene som i Tabell 4.2. i Lindhjem m.fl. 
(2013), men har slått de regionale utvalgene sammen med det nasjonale (og skiller ikke 
disse med dummyvariable). 
Vi har definert en ny dummyvariabel (“sommer”) som indikerer om dataene kommer fra 
utvalget som ble samlet om sommeren. En signifik ant variabel her indikerer en 
sesongeffekt, hvis retning avgjøres av tegnet på koeffisienten. Som kan ses av Tabell 4.1. 
er ikke denne variabelen signifikant og det er dermed ingen observert sesongeffekt. 
Resultatene er robuste for de tre andre skadestørrelsene også, så vi viser ikke resultater 
med betalingsvilligheten for å unngå disse her. 
Denne ekstra sjekken styrker altså funnene i forrige avsnitt som ikke ga noen forskjell. 
Det er verdt å merke seg at med såpass kort avstand i tid mellom de to utvalgene, så er 
det mindre grunn til å tro at det er større endringer i bakgrunnsvariable som dermed 
kan maskere en sesongeffekt. Vi har også fått sjekket gjennom denne analysen at det 
ikke er systematisk utvalgsskjevhet som følge av at noen færre kanskje valgte ikke å 
svare på sommerundersøkelsen, for eksempel på grunn av godt sommervær. 
Tabell 4 .1 Regresjonsanalyse av logaritmen av betalingsvillighet for liten skade 
og ulike forklaringsvariable, med kontroll for sesongeffekt 	
Variable	 	 	
Sommer	 	0,018	 	
Mann	 	-0,151***	 	
Alder	 	0,00	7***	 	
Høy utdannelse	 	-0,0	45 	
Medlem i miljøorganisasjon	 	0,47	2***	 	
Person i husstand arbeider med næring relatert til kyst/hav 	 	0,110	 	
Sterkt imot boring i Lofoten	 	0,273***	 	
Sterkt for boring i Lofoten	 	-0,283***	 	
Høy kunnskap om 	tidligere skipsulykker	 	0,212	** 	
Log_antall dager fritidsaktiviteter siste 12 mnd	 	0,046	***	 	
Personlig erfaring med oljeskader	 	0,108*	 	
Brukt berørt område for liten skade siste 12 mnd	 	0,164	 	
Ikke brukt berørt område	 	-0,056	 	
Tror man ikke må betale økt skatt?	 	-0,177*	 	
Tror tiltak er effektive?	 	0,232	** 	
Tror tiltak er ineffektive?	 	-0,044	 	
Tror Kystverket vil bruke resultatene?	 	0,390	*** 	
Log_husholdningsinntekt	 	0,238	***	 	
Konstant	 	2.802	***	 	
 
13 Logaritmen av betalingsvilligheten brukes for å gjøre betalingsvillighetsfordelingen mer normalfordelt, 
noe som gir høyere forklaringskraft i modellene nedenfor.

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip : Er betalingsvilligheten stabil over året? 
Vista Analyse AS 	28	 	
N 	2589	 	
Adj R2	 	0,0	8 	
Note: *** = p<0.01, **=p<0.05. *=p<0.1, dvs. signifikansnivåer 
 
4.3 Sammenligning for dem som fikk undersøkelsen på nytt 
Vi sammenligner først gjennomsnittlig betalingsvillighet for dem som fikk 
undersøkelsen på nytt med sommer og vinterutvalgene ovenfor. Deretter ser vi 
nærmere på kun de respondentene som har svart på undersøkelsen to ganger, dvs. vi 
skreller vekk dem som ikke valgte å svare i andre runde, selv om de fikk invitasjonen. Vi 
kan dermed isolere evt. sesongeffekt for hver respondent enkeltvis fra forskjeller i 
utvalgene som skyldes at ikke hele vinterutvalget valgte å svare på nytt. 	
 Overordnet sammenligning med de nye utvalgene 
4.3.1	
For utvalgene nasjonalt og for Østlandet ble ny invitasjon til å delta i undersøkelsen 
sendt til de samme respondentene som hadde svart (med fullstendig utfylte skjema) i 
februar. Til figurene 4.2 og 4.4 ovenfor har vi lagt til en kurve for gjennomsnittlig 
betalingsvillighet for disse utvalgene i Figur 4.5 og 4.6 nedenfor. Vi starter med 
Østlandsutvalget. De øverste tallene i figuren viser gjennomsnittlig betalingsvillighet for 
vinterutvalget, mens de nedre tallene er respondentene fra dette utvalget som sv arte på 
nytt. 
Det er en tendens til lavere gjennomsnittlig betalingsvillighet for dem som har svart på 
nytt. Den nederste kurven i figuren viser dette. Tallene er indikert i figuren for de to 
utvalgene med de samme respondentene. For eksempel viser figuren at mens 
gjennomsnittlig betalingsvillighet for å unngå stor skade i Ytre Oslofjord var kr 16 41 i 
februar, var denne sunket til kr 1362 i august/september. Merk at kun tallene for 
respondentene som fikk undersøkelsen på nytt er indikert i figuren. Denne t endensen er 
konsistent for alle fire miljøskadenivåer. Vi har ikke sjekket statistiske forskjeller. Vi 
undersøker om forskjell evt. kan skyldes utvalgsskjevhet i neste underkapittel (dvs. at 
det er en systematisk seleksjon i dem som valgte å svare på nytt i sommerundersøkelsen 
og at det påvirker gjennomsnittlig betalingsvillighet). Vi ser der i den renere 
sammenligningen også på om forskjellene er signifikante

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip : Er betalingsvilligheten stabil over året? 
Vista Analyse AS 29 	
 
Figur 4. 5 Gjennomsnittlig betalingsvillighet (BV) for de fire skadenivåene for 
Østlandsutvalget som målt vinter og sommer (nytt utvalg og utvalg av 
samme respondenter på nytt) 2013 (per husstand og år i ti år) 
 
Når vi ser på det nasjonale utvalget, er resultatet interessant nok ikke det samme som 
for Østlandsutvalget. Figur 4.6 viser at gjennomsnittlig betalingsvillighet er omtrent helt 
lik i februar som i august/september. Merk at vi som i Figur 4.5 har indikert tallene 
under grafen for utvalget som fikk undersøkelsen på nytt i august/september og over 
grafen for svarene fra februar. For eksempel viser figuren at gjennomsnittlig 
betalingsvillighet per husstand for en tiårsperiode var kr 13 47 for å unngå en middels 
skade i Lofoten, mens i august/september var den kr 13 37. Det er noe større forskjell for 
svært stor skade; kr 2109 for sommerutvalget mot kr 1992 for vinterutvalget. For de to 
største skadenivåene går dermed verdiene noe opp for sommerundersøkelsen. Vi har 
ikke sjekket statistisk signifikans, men gjør det nedenfor kun or dem som svarte to 
ganger. 
 	
1056 1275 1641 
2001 
929 1041 1362 
1672 
500 700
900
1100 1300 1500 1700
1900
2100
2300
2500
Liten skade Middels
skade Stor skade
Svært stor
skade
BV
 
Miljøskadenivåer 	
Østlandet, vinter
Østlandet, sommer
Østlandet, sommer (utvalg på
nytt)

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip : Er betalingsvilligheten stabil over året? 
Vista Analyse AS 	30	 	
 
 
Figur 4.6 Gjennomsnittlig betalingsvill ighet (BV) for de fire skadenivåene for 
det nasjonale utvalget som målt vinter og sommer (nytt utvalg og 
utvalg av samme respondenter på nytt) 2013 (per husstand og år i ti 
år) 
 	
 En grundigere vurdering av dem som svarte på begge undersøkelsene 
4.3.2	
I kapittel 4.3.1 undersøkte vi om sammensetningen av utvalget betydde noe for 
sesongeffekten. Siden vi har spurt de samme respondentene to ganger, kan vi 
kontrollere for forskjeller mellom utvalg ved kun å se på dem som svarte begge ganger. I 
dette avsnittet luker vi dermed bort den halvdelen (ca.) av vinterutvalget som valgte 
ikke å svare på sommerundersøkelsen.	
14 Da kan vi kontrollere faktorer ved 
respondentene som ikke endrer seg på 6 måneder siden respondentene er de samme. 
Sammenligning av gjennomsnitt lig betalingsvillighet på nytt 
Figur 4.7 viser først gjennomsnittlig betalingsvillighet for vinterutvalget (utregnet på 
nytt med færre respondenter ved på samme måte å ta ut protestsvar og svært høye 
verdier ) og sommerutvalget.	
15 Tallene for vinterutvalget er merket ov er kurven. Vi kan 
se at forskjellene nå er noe mindre enn i Figur 4.5 ovenfor . Imidlertid, er k un 
betalingsvilligheten for stor skade signifikant forskjellig mellom undersøkelses -	
 
14 Det var også et mindre antall som av en eller annen grunn hadde svart på undersøkelsen flere enn to 
ganger (trolig ved en feiltagelse hos NORSTAT). Disse ble tatt ut. 
15 Pga . noen få feilidentifiserte respondenter, er ikke BV eksakt den samme for sommerutv algene som vist 
i Figur 4.5 (se fotnote ovenfor). Det gjelder også for det nasjonale utvalget. For østlandsutvalget fant vi 
269 matchende respondenter (av 300 i bruttoutvalget fra NORSTAT) som hadde svart på begge 
undersøkelsene. For det nasjonale utvalget fant vi 315 matchende respondenter (av 318 i bruttoutvalget) 
som hadde svart to ganger. 	
1165 1347 1733 
1992 
1104 1337 1761 
2109 
500 700 900
1100 1300 1500 1700
1900 2100 2300
2500
Liten skade Middels
skade Stor skade
Svært stor
skade
BV
 
Miljøskadenivå 	
Nasjonalt, vinter
Nasjonalt, sommer
Nasjonalt, sommer (utvalg på
nytt)

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip : Er betalingsvilligheten stabil over året? 
Vista Analyse AS 31 
tidspunktene på 5% nivå i parvis tosidig t-test.	16. I hovedsak kan man si at o gså her er 
det preferansestabilitet. 
 
Figur 4.7 Gjennomsnittlig betalingsvillighet (BV) for de fire skadenivåene for 
Østlandsutvalget som målt vinter og sommer, bare dem som svarte to 
ganger 2013 (per husstand og år i ti år) 
 
For det nasjonale utvalget er resultatene noe blandet (se Figur 4.8). Mens 
betalingsvilligheten for de to middels og stor skade ser omtrent like ut, observerer vi at 
betalingsvilligheten for den lille skaden er mindre for sommerutvalget og omvendt for 
den store skaden. Ingen av disse forskjellene er imidlertid statistisk signifikante. Med 
andre ord forsterker analysen av det nasjonale utvalget det vi fant i Figur 4.6, at det ikke 
er noen systematisk sesongeffekt i det nasjonale utvalget. Det gjelder altså også når vi 
ser på gjennomsnittet bare for dem som svarte to ganger. Folk svarer i snitt det det 
samme. 	
 
16 Vi kan ikke utelukke at det ved større utvalgsstørrelser ville finnes en mild sesongeffekt nedover. Det er 
vanskelig å si hva evt. grunnen til dette kunne være. I no en studier der folk får tid til å tenke seg om 
(typisk et døgn eller noen dager), justerer de ofte anslagene ned etter å ha tenkt seg om. Vi tror likevel 
ikke det er noe slikt som spiller inn her, siden 6 måneder er lenge. 	
990 1203 1590 
1821 
942 1035 1410 
1733 
500 700 900
1100
1300 1500 1700 1900 2100 2300 2500
Liten skade Middels
skade Stor skade
Svært stor
skade
BV
 
Miljøskadenivåer 	
Østlandet, vinter (svart to
ganger)
Østlandet, sommer (svart to
ganger)

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip : Er betalingsvilligheten stabil over året? 
Vista Analyse AS 	32	 
 
Figur 4.8 Gjennomsnittlig betalingsvillighet (BV) for de fire skadenivåene for 
det nasjonale utvalget som målt vinter og sommer, bare dem som 
svarte to ganger 2013 (per husstand o g år i ti år) 
 	
4.4 Sammenligning for noen andre spørsmål 
Det mest sentrale er hvorvidt gjennomsnittlig betalingsvillighet kan regnes for å være 
stabil over årstider , som vi har undersøkt grundig ovenfor . Imidlertid, kan det også være 
interessant å sammenligne svar på noen andre spørsmål for å se om de endrer seg. Vi 
ser for enkelhetsskyld på to utvalgte spørsmål ned en for , der utvalgene for Østlandet, 
Nord -Norge og nasjonalt er slått sammen. 
Merk at for noen spørsmål, som for eksempel rekreasjonsbruk og –frekvens vil endre 
seg avhengig av sesong, siden svarene for eksempel avhenger av om de siste 12 måneder 
inkluderer en hel eller deler av to somre osv. For andre spørsmål, som vi skal se på 
nedenfor, vill e en forvente at svarene er tilnærmet de samme over et kort tidsrom (i 
hvert fall for de samme respondentene). Nedenfor ser vi kun på de utvalgene som ble 
trukket på nytt. 	
 Hvordan rangerer folk miljøskader? 
4.4.1	
V i ba folk rangere hvilken skadedimensjon de mente var den viktigste. Figur 4. 9 viser at 
«skade på annet liv i sjøen» ble utpekt som den viktigste. Skade på sel rangeres sjeldnest 
først. Kolonnene til høyre er resultatene for sommerutvalgene. Folk rangerer 
miljøskadene omtrent som de gjør på vinteren (m ed et mulig unntak for fugl og sel, selv 
om disse forskjellene nok ikke er signifikante). 	
 
 	
1327 1332 1842 
1898 
1112 1346 1772 2121 
500 700 900
1100 1300 1500
1700 1900 2100 2300 2500
Liten skade Middels skade Stor skadeSvært stor
skade
BV
 
Miljøskadenivå 	Nasjonalt, vinter (svart to
ganger)
Nasjonalt, sommer (svart to
ganger)

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip : Er betalingsvilligheten stabil over året? 
Vista Analyse AS 33 	
 
Figur 4 .9 Prosent som har rangert skadedimensjonen fra skadetabellen som 
den viktigste . Vinter- og sommerutvalg 
 	
 Hvilke tiltak har folk mest tro på? 
4.4.2	
Som del av pilotundersøkelsen er det viktig å forstå hvilke forebyggende tiltak og tiltak 
som forhindrer spredning og skade, folk tror er effektive. Vi inkluderte derfor et 
spørsmål der vi ba folk om å velge de to tiltakene av en liste på ti tiltak de mente mest 
effektivt kan hindre at en får miljøskader fra oljeutslipp fra skipsulykker. 
Figur 4.10 viser at folk har størst tro på bruk av los og på trafikkovervåking og 
regulering. Dette er de to klart mest effektive tiltakene i folks mening. Slepeb åter og 
fjerning av grunner og skjær har folk minst tro på. Folks oppfatninger om dette er 
forholdsvis stabile fra vinter - til sommerutvalgene (høyre kolonner i figuren). 	
0,0 5,0
10,0
15,0
20,0 25,0
30,0 35,0 40,0 45,0
Skade på annet liv isjøen Skade på fugl
Skade på kystsone Skade på sel	
% 	
Vinter	Sommer

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip : Er betalingsvilligheten stabil over året? 
Vista Analyse AS 	34	 
 
Figur 4 .10 Prosent som har indikert tiltaket som et av to mest e ffektive for å 
forebygge skipsulykker og forhindre spredning av olje. Vinter - og 
sommerutvalg 	
 Grunner til positiv betalingsvillighet 
4.4.3	
Hvis sommersesongen setter et sterkt preg på det folk svarer, ville man forvente at en 
større andel respondenter ville o ppgi bruksrelaterte grunner til positiv betalings -
villighet. Dette viser ikke svarene vi har fått. Omtrent 50% (49,9 vs. 50,0) oppgir “Jeg er 
opptatt av å bevare naturen uavhengig av min egen bruk ” som hovedgrunn for positiv 
betalingsvillighet i henholdsvis vinter - og sommerutvalget. Tilsvarende oppgir omtrent 
14% (13,9% vs. 14,1%) som nest viktigste grunn at “ Godt kystmiljø øker min 
opplevelsesverdi av å ferdes ved kysten”. Med andre ord er svarene på disse 
spørsmålene svært stabile. 
 
 	
0 5
10 15
20
25
30
35 40	
%
 	
Vinter	Sommer

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip : Er betalingsvilligheten stabil over året? 
Vista Analyse AS 35 
Referanser / bibliografi	17	 	
Arrow, K.J., Solow, R., Leamer, E., Portney, P., Radner, R., Schuman, H., (1993): Report of 
the NOAA Panel on Contingent Valuation. Federal Register 58, 4601 -4614. 
Bedate, A.M., Herrero, L.C., Sanz, J. A. (2012): Ex ante and ex post valuations of a cultura l 
good: Are preferences or expectations changing? Journal of Environmental Planning and 
management 55(1):127 -140. 
Berrens RP, Bohara AK, Silva CL, Brookshire D, McKee M (2000) : Contingent values for 
New Mexico instream flows: with tests of scope, group -size reminder and temporal 
reliability. J Environ Manag 58:73–90 
Boman , M., Mattsson , L., Ericsson , G., Kriström , B. (2011): Moose Hunting Values in 
Sweden Now and Two Decades Ago: The Swedish Hunters Revisited . Environmental and 
Resource Economics 50:515–530. 
Brouwer, R. and Bateman, I.J., ( 2005): Temporal stability and transferability of models of 
willingness to pay for flood control and wetland conservation, Water Resources 
Research , 41(3):1- 6. 
Brouwer, R., ( 2006): Do stated preference methods stand the test of time? A test of 
stability of contingent values and models for health risks when facing an extreme event, 
Ecological Economics , 60(2):399-406. 
Cameron, T.A., Huppert, D.D., (1989): Ols Versus Ml Estimation Of Non -Market Resource 
Values With Payment Card Interval Data. Journal of Environmental Economics and 
Management 17, 230-246. 
Carlsson, F., Johansson -Stenman, O. and Pham, K. N (2012) Social preferences are stable 
over a long period of time, Working paper s in Economics, No 531. University of 
Gothenburg. 
Carson, R.T., Hanemann, W.M., Kopp, R.J., Krosnik, J.A., Mitchell, R.C., Presser, S., Ruud, 
P.A. and Smith, V.K.w.C., Michael and Martin, Kerry, ( 1997): Temporal reliability of 
estimates from contingent val uation, Land Economics, 73(2):151-163. 
Downing M, Ozuna T (1996) : Testing the reliability of the benefit function transfer 
approach. J Environ Econ Manag 30:316–322 
Epp DJ, Gripp SI (1994) : Reliability of contingent valuation estimates for an unfamiliar 
good: tropical rain forest preservation. Unpublished mimeo 
Horowitz, J.K., ( 2002): Preferences in the future, Environmental and Resource Economics , 
21(3):241- 259. 
Jakus PM, Stephens B, Fly JM (2006) : Temporal reliability in contingent valuation (with a 
restrictive research budget). In: Alberini A, Kahn JR (eds) Handbook on contingent 
valuation. Edward Elgar, Cheltenham, pp 249–262 
 
17 Vi refererer ikke til alle studiene i teksten, men lister dem opp i en bibliografi her for den interesserte 
leser som vil undersøke nærmere.

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip : Er betalingsvilligheten stabil over året? 
Vista Analyse AS 	36	 	
Kealy, Mary Jo, John F. Dovidio and Mark L. Rockel (1988) : Accu racy in Valuation is a 
Matter of Degree, Land Economics 64, 158–171. 
Kealy, Mary Jo, Montgomery, Mark and John F. Dovidio (1990) : Reliability and Predictive 
Validity of Contingent Values: Does the Nature of the Good Matter? , J. Envir. Econ. and 
Management 19, 244–263. 
Liebe, U., J. Meyerhoff og V. Hartje (2012) : Test -retest reliability of choice experiments in 
environmental valuation. Environmental and Resource Economics 53: 389-407 
Lindhjem, H., K. Magnussen og S . Navrud (2013): Velferdstap ved miljøskader fra 
oljeutslipp fra skip: En pilotstudie. Vista Analyse rapport 2013/27. 
Lindhagen, A og Hörnsten ( 2000): Forest recreation in 1977 and 1997 in Sweden: 
changes in public preferences and behaviour . Forestry 73(2). 
Loomis , J.B., ( 1989): Test-retest reliability of the contingent valuation method: a 
comparison of general population and visitor responses, American Journal of 
Agricultural Economics , 71(1):76-84. 
Loomis, J.B., (1990): Comparative reliability of the dichotomous choice and open- ended 
contingent valuation techniques , Journal of Environmental Economics and Management , 
18(1): 78- 85. 
McConnell, K.E., Strand, I.E. and Valdés, S. ( 1998): Testing temporal reliability and carry -
over effect: the role of correlated responses in test- retest reliability studies, 
Environmental and Resource Economics , 12(3):357-374. 
Norton, B., Constanza, R. and Bishop, R.C., ( 1998): The evolution of preference: why 
'sovereign' preferences may not lead to sustainable policies and what to do abou t it, 
Ecological Economics , 24:193-211. 
Reiling, Stephen D., Kevin J. Boyle, Hsiangtsai Cheng, and Marcia L. Philips (1989): 
Contingent Valuation of a Public Program to Control Black Flies, North. J. Agr. and Res. 
Economics 18, 126–134. 
Reiling, S.D., Boyle, K.J., Phillips, M.L. and And erson, M.W., (1990): Temporal reliability of 
contingent values, Land Economics , 66(3):128-134. 
Skourtos, M., Kontogianni, A. and Harrison (2010) : Reviewing the dynamics of economic 
values and preferences for ecosystem goods and services, Biodiversity Conservation 19: 
2855- 2872. 
Skår, M., Øian, H., Vistad, O. I. & Andersen, O. ( 2010): Full City havariet: effekter på 
friluftsliv sommeren 2010. - NINA Rapport 633. 83 s. 
Stevens, T.H., More, T.A. and Glass, R.J., ( 1994): Interpretation and temporal stability of 
CV bids for wildlife existence: a panel study, Land Economics , 70(3):355-363. 
Teisl, M.F., Boyle, K.J., McCollum, D.W. and Reiling, S.D., (1 995) : Test -retest reliability of 
contingent valuation with independent sample pretest and posttest control groups, 
American Journal of Agricultural Economics , 77(3):613-619. 
Tisdell, C., Wilson, C., Nantha, H. S. (2008) : Contingent valuation as a dynamic process, 
The Journal of Socio- Economics 37: 1443– 1458

Velferdstap ved oljeutslipp fra skip : Er betalingsvilligheten stabil over året? 
Vista Analyse AS 37 
Vennemo, H, N. Heldal, H. Lindhjem and S. Strøm (2013) : Samfunnets støtte: En 
kommentar til NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser, Samfunnsøkonomen 1: 59-
66. 
Veisten, K., Hoen, H.F., Strand, J. (2004) : Sequencing and the adding -up property in 
contingent valuation of endangered species: Are contingent non- use values economic 
values? Environmental and Resource Economics 29, 419-433. 
Whitehead, J.C. and Aiken, R., ( 2007): Temporal reliability of willingnes s to pay from the 
national survey of fishing, hunting and wildlife -associated recreation, Applied Economics, 
39(6):777- 786. 
Whitehead JC, Hoban TJ (1999) : Testing for temporal reliability in contingent valuation 
with time for changes in factors affecting d emand. Land Econ 75(3):453–465 
Yu , C .H . (2005) : Test –retest reliability. In: Kempf -Leonard K (ed) Encyclopedia of social 
measurement, vol 3 P–A. Elsevier, Amsterdam, pp 777 –784 
Zandersen, M., Termansen, M., Jensen, F.S., ( 2007): Testing Benefits Transfer of Forest 
Recreation Values over a 20 -year time Horizon, Land Economics 83, 412-440. 
Øian, H., Skår, M., Vistad, O.I. og Andersen, O. ( 2010): Full City -havariet: Kortsiktige 
effekter av oljeforurensning på friluftsliv. NINA Rapport 573, 89 s.