Ny rapport: Er rutebusskjøring i egenregi svaret?

Vista Analyse har på oppdrag fra Innlandet kommune vurdert en mulig drift i egenregi for det fylkeskommunale rutebusstilbudet i Innlandet. Rapporten er tilgjengelig her.

Noe av motivasjonen bak å vurdere drift av kollektivtilbudet i egenregi, ligger i et politisk ønske om å gi bussjåførene bedre arbeidsvilkår. Det er pekt konkret på utfordringer knyttet til delte vakter og deltidsstillinger, og at dette gir sjåførene lite forutsigbar økonomi. Et sentralt spørsmål er derfor om disse utfordringene vil kunne løses bedre ved å gå bort fra dagens anbudsordning og over til drift i egenregi. Bruk av deltidsstillinger og delte skift følger i all hovedsak av at det er store variasjoner i omfanget av rutebusstilbudet, og etterspørselen etter kollektivtransport gjennom døgnet, uken og året. En stor andel skoletransport med høy etterspørsel morgen og ettermiddag, og lange ferier, gjør at deltidsstillinger og delte skift benyttes for å tilpasse innsatsen til behovet. Med delte skift menes det at arbeidsdagen deles i to, dvs at sjåføren må møte på arbeidsplassen to ganger i løpet av den dag. En overgang til drift i egenregi løser ikke denne utfordringen med mindre dagens ruteplaner endres. Innlandet fylkeskommune fastsetter også i dag ruteplanene, og busselskapene konkurrerer om å kjøre de ulike rutene innenfor rammene som følger av arbeidsmiljøloven, bussbransjeavtalen og politiske mål og føringer for klima og miljø. Dersom det er et politisk mål å redusere eller fjerne bruken av deltidsstillinger og delte skift, løses dette like godt innenfor dagens anbudsordning. Vi har beregnet kostnadene ved å fjerne bruken av delte skift og deltidsstillinger til å ligge i størrelsesorden 110- 140 millioner kroner årlig.

En overgang til egenregi vil i tillegg kreve betydelige omstillingskostnader. Det er også en høy risiko for at driftskostnadene vil bli varig høyere enn dagens kostnader. Fylkeskommunen vil få en høyere budsjettrisiko som følge av at risiko som i dag ligger hos bussoperatørene må bæres av fylkeskommunen. Det kan være mulige besparelser på kapitalkostnader ved at fylkeskommunen kan oppnå noe gunstigere lån enn private aktører. Forskjellen i lånebetingelser vil imidlertid være små. På den andre siden er det en risiko for at fylkeskommunen vil få dårligere betingelser på kjøp enn profesjonelle transportkonsern og bussoperatører oppnår. Dette vil i tilfelle bidra til høyere kapitalkostnader.