Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi

Rapport 2022/34

Orvika Rosnes, Andreas Skulstad, Åsmund Sunde Valseth og Kjersti Aarrestad

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Kraft og energiSamfunnsøkonomisk analyseStatistikk og empirisk analyseModeller og databaserService og handelLandbruk og næringsmiddelindustri
År	2022
Rapportnummer	34
Forfatter(e)	Orvika Rosnes Andreas Skulstad Åsmund Sunde Valseth Kjersti Aarrestad
Last ned	file_download (2.0 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2022/34	 | For Olje	- og energidepartementet	 	
 	
 	
 	
Virkninger av høye strømpriser	 på norsk økonomi	 	
Økonomiske og 	velferdsmessige v	irkninger 	på næringslivet, 	husholdninger og 	
frivillig sektor 	 	
Orvika Rosnes, 	Andreas Skulstad, 	Åsmund Sunde Valseth	 og	 Kjersti Aarrestad

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Virkninger av høye strømpriser	 på norsk økonomi	 	
Rapportnummer 	 	Rapport 2022/34	 	
Forfattere	 	Orvika Rosnes, 	Andreas Skulstad, 	Åsmund Sunde Valseth, Kjersti Aarrestad 	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-592	-9 	
Prosjektnummer	 	22	-ORO	-17	 	
Prosjektleder	 	Orvika Rosnes	 	
Kvalitetssikrer	 	Haakon Vennemo	 	
Oppdragsgiver	 	Olje	- og energidepartementet 	 	
Dato for ferdigstilling	 	15.09.2022	 	
Kilde forsidefoto	 	Pexels/Paul/	Mark Stebnicki	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig 	 	
Nøkkelord	 	Kraft og energi, 	eiendom, 	service og handel, landbruk og næringsmiddelindustri, 	 	
modeller og databaser, 	statistikk og empirisk analyse, 	samfunnsøkonomisk analyse	 	
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig	 analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning 	
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er 
klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velf	erd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved be-
hov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og 	internasjonalt. Selskapet er i 	
sin helhet eiet av medarbeiderne.	 	
Om 	DNV	 	
DNV er heleid av stiftelsen Det Norske Veritas (etablert i 1864) og har som formål å sikre liv, verdier og miljø. Vi 
leverer klassifikasjon, tekniske pålitelighetsanalyser og uavhengig	 ekspertrådgivning til maritim sektor, til olje	- og 	
gassektoren, og hele verdikjeden i kraft	- og fornybar energibransjen. Vi investerer en betydelig andel av vårt over-	
skudd i forskning og felles utviklingsprosjekter for å gi våre kunder, og samfunnet gener	elt, teknologisk og bærekraf-	
tig framsyn. DNV opererer i mer enn 100 land og har 12	 500 ansatte.	 	
DNV har bred teknisk og økonomisk kompetanse innen fornybar energi og overføring av elektrisitet. Som et objektivt 
og upartisk kunnskapsbasert selskap, veileder	 og støtter DNV aktører i hele energiverdikjeden. Energy Markets & 	
Strategy teamet veileder kraft	- og energibransjen med overordnede og mer detaljerte vurderinger og analyser i et 	
bedrifts	- og samfunnsperspektiv. Temaer inkluderer blant annet kraft	- og ene	rgimarkedsanalyse og beslutningsstøtte, 	
nytte	- og kostnadsanalyse samt risikoanalyse for både etablerte og nye bedrifter, organisasjoner og teknologier.

Virkninger 	av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	3 	
 
Forord 	 	
Vi har 	på oppdrag 	fra	 Olje	- og Energidepartementet undersøkt virkningene av høye kraftpriser i 	2021/2022	 på norsk 	
økonomi: på næringslivet, 	husholdninger og frivillig sektor. Prosjektet har vært gjennomført i løpet av 	juni	–septem-	
ber 2022. De	n korte tidsrammen 	har 	lagt 	begrensn	inger 	på prosjektet: 	blant annet 	har 	vi vært 	avhengige av data som 	
var tilgjengelig før sommeren. Utviklingen i kraftpriser gjennom sommeren og særlig i august 	har vi ik	ke kunnet ta 	
hensyn til. 	 	
Prosjekt	gruppen 	har 	bestått av	 medarbeidere 	fra 	Vista Analyse	 og DNV: 	Jørgen Bjørndalen, Ingrid Bye Løken, 	Andreas 	
Skulstad, 	Åsmund Sunde Valseth 	og 	Kjersti Aarrestad	. Orvika Rosnes har vært prosjektleder, og Haakon Vennemo 	
kvalitetssikrer. 	Vista Analyse har hatt hovedansvaret for 	analysen av virkninger på næringsli	vet og husholdninger, 	
mens DNV har hatt hovedansvaret for 	virkninger på frivillig sektor. 	 	
Erlend Røshol Åsheim har vært kontaktperson hos OED. Vi takker ham og andre medarbeidere i 	Olje	- og energide-	
partementet 	og 	i Kultur	- og likestillingsdepartementet fo	r nyttige tilbakemeldinger underveis. 	 	
Vi takker også Bente Halvorsen i SSB for 	nyttige 	kommentarer	 og diskusjoner	. 	
 	 	
15. september 2022	 	
Orvika Rosnes	 	
Partner 	 	
Vista Analyse AS

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	4

Virkninger av høye 	strømpriser på norsk økonomi	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	5 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	................................	......	 7 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	...........................	 11	 	
2 	Priselastisiteter for kraft	 ................................	................................	................................	................................	.....	 12	 	
2.1	 	Forbrukeres tilpasningsmuligheter på kort og lang sikt	 	12	 	
2.2	 	Hvor overførbare er anslagene i litteraturen til norske forhold?	 	13	 	
2.3	 	Anslag for 	priselastisiteten i nyere litteratur	 	14	 	
2.4	 	Hvordan kan man bruke elastisiteter ved store prisendringer?	 	23	 	
3 	Virkninger av høye strømpriser på næringslivet	 ................................	................................	................................	. 26	 	
3.1	 	Virkninger av høye strømpriser uten tilpasning	 	26	 	
3.2	 	Virkninger av høye kraftpriser med tilpasning	 	32	 	
4 	Virkninger av høye strømpriser på husholdninger	 ................................	................................	.............................	 39	 	
4.1	 	Strøm er et nødvendighetsgode i Norge	 	39	 	
4.2	 	Strømutgifter og husholdningenes tilpasning	 	41	 	
4.3	 	Velferdsvirkninger av økte strømpriser	 	45	 	
5 	Virkninger av høye strømpriser på frivillig sektor	 ................................	................................	...............................	 50	 	
5.1	 	Hva er frivillig sektor?	 	50	 	
5.2	 	Strømstøtteordningen for frivillig sektor	 	52	 	
5.3	 	Kartleggingsmetode for frivillig sektor	 	53	 	
5.4	 	Aktivitet og strømforbruk i frivillig sektor	 	53	 	
5.5	 	Strømstøtteordningen og aktivitetsnivået i frivillig sekto	r 	56	 	
5.6	 	Koronapandemiens påvirkning på aktivitetsnivå og strømforbruk	 	57	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 58	 	
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	................................	.......	 61	 	
A 	Metoder og utregni	nger	 	62	 	
B 	Utgifter til elektrisitet i næringer	 	64	 	
C 	NOREG 2: modellbeskrivelse	 	66	 	 
Figurer	 	
Figur 2.1	 	Fordeling av priselastisiteter for alle energivarer i det endelige 	utvalget i Labandeira m.fl. 	
(2017)	 ................................	................................	................................	................................	.............	 17	 	
Figur 2.2	 	Fordeling av priselastisiteter i studiene i Zhu m.fl. (2018)	 ................................	..............................	 18	 	
Figur 3.1	 	Elektrisitet som andel av samlet vareinnsats i en næring (2019)	 ................................	....................	 27	 	
Figur 3.2	 	Elektrisitet som andel av vareinnsats og som andel samlede utgifter (utgifter til vareinnsats, 
arbeidskraft og kapital) i næringen (2019)	 ................................	................................	.....................	 28	 	
Figur 3.3	 	Elektrisitet som andel av produksjonsverdi i næringen (2019)	 ................................	.......................	 29	 	
Figur 3.4	 	Elektrisitet som andel av vareinnsats i en næring, med ulike kraftpriser	 ................................	.......	 31	 	
Figur 3.5 	 	Kraftforbruk i næringslivet, relativt til referansebanen, med ulike elastisiteter	 .............................	 35	 	
Figur 3.6 	 	Kraftforbruk i næringslivet i ulike regioner, relativt til referansebanen	 ................................	..........	 35	 	
Figur 3.7 	 	Kraftforbru	k i næringer, relativt til referansebanen, 2021	 ................................	.............................	 36	 	
Figur 3.8 	 	Produksjon i ulike næringer, 2021, endring fra referansebanen, hele landet	 ................................	 37

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	6 	
 
Figur 4.1	 	Strømutgifter som andel av samlede utgifter i husholdninger 	i ulike inntektsgrupper og 	
husholdningskategorier. Prosent	 ................................	................................	................................	....	 40	 	
Figur 4.2	 	Strømutgifter for husholdninger i ulike inntektsgrupper og husholdningskategorier, 2019. 
Kroner	 ................................	................................	................................	................................	.............	 42	 	
Figur 4.3	 	Økning i strømutgifter for aleneboende. Kroner	 ................................	................................	............	 43	 	
Figur 4.4	 	Økning i strømutgifter for par uten med barn. Kroner	 ................................	................................	... 43	 	
Figur 4.5	 	Økning i strømutgifter for par med barn. Kroner	 ................................	................................	............	 43	 	
Figur 4.6	 	Verdi av penger i prosen	t av verdi for husholdninger i desil 1	 ................................	........................	 46	 	
Figur 4.7	 	Velferdstap ved høyere strømpris, i prosent av tap for desil 1	 ................................	.......................	 47	 	
Figur 4.8	 	Strømforbruk (kWh) og disponibel husholdningsinntekt (kroner) blant husholdninger i Sør	-	
Norge, 2020.	 ................................	................................	................................	................................	... 48	 	
Figur C.1	 	Produksjonsteknologier modellert vha. CES	-funksjon	 ................................	................................	....	 67	 	 
Tabeller	 	
Tabell 2.1	 	Priselastisiteter 	– utvalgte resultater i internasjonal litteratur	 ................................	.......................	 15	 	
Tabell 2.2	 	Priselastisiteter 	– utvalgte resultater i norsk litteratur	 ................................	................................	... 16	 	
Tabell 2.3 	 	Forb	ruksreduksjon (i prosent) ved gitte prisøkninger og elastisiteter	 ................................	............	 25	 	
Tabell 3.1	 	Kraftpriser i 	sluttbrukermarkedet (eks. avgifter, øre/kWh) og prisøkning hos ulike 	
sluttbrukere	 ................................	................................	................................	................................	....	 30	 	
Tabell 4.1	 	Strømutgifters budsjettandel i ul	ike inntektsgrupper, relativt til gjennomsnitt for hver 	
husholdningskategori	 ................................	................................	................................	.....................	 40	 	
Tabell 4.2	 	Strømutgifter for husholdninger i ulike	 inntektsgrupper og husholdningskategorier, 2019. 	
Kroner (avrundet til nærmeste hundre)	 ................................	................................	.........................	 42	 	
Tabell 4.3	 	Forbruksreduksjon og utgift	søkning for en husholdning med barn, for en gitt økning i 	
sluttbrukerpris	 ................................	................................	................................	................................	 44	 	
Tabell 4.4	 	Verdi av penger for ulike inntektsgrupper, relativt til desil 1	 ................................	..........................	 46	 	
Tabell 4.5	 	Verdi av penger, økte strømutgifter og velferdstap for ulike inntektsgrupper, i prosent av 
verdi for desil 1	 ................................	................................	................................	...............................	 48	 	
Tabell B.1	 	Elektrisitet som andel av vareinnsats, samlede utgifter og produksjonsverdi i næringer, 
prosent	 ................................	................................	................................	................................	...........	 64	 	 
Tekstb	okser	 	
Tekstboks 4.1	 	Husholdningskategorier og desilinndeling	 ................................	................................	......................	 41

Virkninger av høye strømpri	ser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	7 	
 
Sammendrag og konklusjoner 	 	
Forbrukere kan og vil tilpasse seg til 	høyere strømpriser, men tilpasningsmulighetene varierer, 	
avhengig av tidsperspektiv og situasjon. Sammenligning av tidligere studier tyder på kraftforbru-
ket i Norge er mer fleksibelt enn i mange andre land pga. utstrakt bruk av elektrisitet til oppvar-
ming.	 Dette tilsier også at det er høyere fleksibilitet 	om 	vinteren enn om sommeren	 i Norge	. 	
Utgifter til 	elektrisitet utgjør kun en liten del av utgiftene i de fleste næringer	, men det finnes 	
unntak	. Metall	- og papirproduksjon 	er kraftintensive industrier med	 høye 	utgifter til 	elektrisitet	. 	
Men også andre næringer	, som vi vanligvis ikke tenker på som kraftintensive	, har relativt 	høye 	
utgifter	 til elektrisitet	: eiendomsnæringen	, jordbruket og en del tjenesteytende næringer. 	Når vi 	
tar hensyn til overveltning i høyere 	produkt	priser og ringvirkninger i økonomien, er det landbruk	 	
og 	overnatting	s- og	 serveringsvirksomhet	, i tillegg til industri, som opplever den største produk-	
sjonsn	edgangen. 	 	
Virkninger av høye kraftpriser på norsk økonomi	 	
Vi 	har 	undersøk	t virkninger av 	høye kraftpriser 	på norsk økonomi	: på husholdninger, næringslivet 	
og 	frivillig sektor	. Vi har brukt tilgjengelig statistikk 	for 	å undersøke 	hvilke næring	er og hushold-	
ninger 	som 	blir 	mest 	påvirket av 	de høye prisene	 direkte, uten at de tilpasser seg	. I tillegg 	har 	vi 	
ved hjelp av 	en modellanalyse 	undersøkt 	hvordan 	de 	høye kraftprise	ne forplanter seg gjennom 	
økonomien når 	man tar hensyn til at aktørene tilpasser seg til høye 	kraft	priser, både ved å over-	
velte noe av kostnadsøkningen i økte 	produkt	priser og ved å redusere sitt forbruk av 	varer og 	
tjenester som blir dyrere	. Videre har 	vi gjennom intervjuer 	kartlagt hvordan økt	e strømpriser har 	
påvirket frivillige organisasjoner og hvordan organisasjonene har tilpasset seg, samt hvordan 
strømstøtteordningen, kombinert med koronapandemien, har påvirket driften og aktiviteten i or-
ganisasjonene	. 	
Vi har 	også 	gjennomgått nyere litte	ratur om 	prisfølsomhet. 	 	
Tilpasningsmuligheter 	i strømforbruket 	er forskjellige 	på kort og lang sikt	 	
Både husholdninger og næringslivet 	kan og vil tilpasse seg til høyere strømpriser, men tilpasnings-	
muligheter er forskjellige på kort og lang sikt. På kort 	sikt må tilpasningen 	skje 	innenfor eksiste-	
rende rammer, dvs. gitt det eksisterende utstyret. I Norge går en stor andel av kraftforbruket til 
oppvarming, men mange (særlig husholdninger) har likevel alternative oppvarmingskilder og kan 
erstatte strøm med f.	eks. ved eller pellets. 	Til en viss grad 	er det 	også mulig å tilpasse forbruket 	
på 	helt kort sikt, fra 	en 	time til 	en annen 	eller 	fra en 	dag til 	en annen	, såkalt lastflytting. Oppvar-	
ming av varmtvann, bruk av vaskemaskin og oppvaskmaskin er eksempler på fo	rbruk som kan 	
flyttes til en viss grad, men ikke i det uendelige. 	 	
På 	lengre 	sikt 	kan 	forbrukere investere i nytt utstyr, f.eks. 	alternative oppvarmingskilder, 	nye og 	
mer energieffektive elektriske apparater, automatisk styring av lys og varme, osv. 	Hvor lang tid 	
en slik 	tilpasning	 tar 	variere	r – noen investeringer er enkle og kan gjennomføres raskt, mens 	
større investeringer tar tid. Det 	vil 	ta tiår å endre bygn	ingsmassen	 i stor skala	.

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	8 	
 
Kraftforbruket 	reagerer på 	priser 	 	
Elastisitet er e	t mål på hvordan forbruket reagerer på en prisøkning. Vi har gjennomgått nyere 	
norsk og internasjonal litteratur om kraftpriselastisiteter. Hovedfokuset har vært på kortsiktige 
og	 langsiktige elastisiteter som er relevante for energibalansen. Kort sikt i denne sammenheng er 	
opptil ett år, mens lang sikt er lenger enn ett år, kanskje så lenge som 5	-10 år. 	Med andre ord har 	
vi ikke 	sett særlig 	på elastisiteter for lastflytting (som e	r relevant for effektbalansen). 	 	
Basert på litteraturgjennomgangen 	er vårt beste anslag 	en elastisitet på 	-0,15 på kort sikt (opp til 	
ett år)	, både for husholdninger og næringslivet	. Dette betyr at kraftforbruket reduseres med 0,15 	
prosent når prisen øker 	med 1 prosent	. På lang sikt anbefaler vi 	en priselastisitet på 	-0,6 for hus-	
holdninger og 	-0,8 for næringsliv. 	 	
Dette er høyere anslag enn for mange andre land. Mye tyder imidlertid på at utstrakt bruk av 
elektrisitet i oppvarmingen i Norge bidrar til høyer	e fleksibilitet og til høyere prisfølsomhet. Det 	
tilsier også at det er større fleksibilitet om vinteren enn om sommeren, 	når 	mye av forbruket 	går 	
til 	elspesifikt	 utstyr	. Om vinteren kan man redusere innetemperaturen et par grader, 	stenge av 	
rom man ikke b	ruker, 	eller skru av oppvarmingen i innkjørselen eller på trappa. 	Mange har alter-	
native oppvarmingskilder og kan fyre med ved. 	På litt 	lengre 	sikt kan man installere en varme-	
pumpe som bruker mindre strøm for 	å gi 	samme innetemperatur. 	 	
Elastisitetene bør i	kke brukes ukritisk	 	
Våre anslag 	for e	lastisiteter er basert på 	estimater fra 	flere 	studier	; noen av dem er metastudier 	
som omfatter flere hundre 	studier	. Det er likevel grunn til å understreke at det usikkerhet om 	
størrelsen på anslagene og hvor godt 	de 	passer i en konkret situasjon. 	Elastisitetene er beregnet 	
for en spesifikk situasjon og datasett	. Man bør dermed være 	varsom med 	å overføre estimater 	
fra en	 situasjon til en 	fullstendig 	annen 	situasjon 	eller 	bruke 	estimater 	fra 	andre land	 som har 	
annet klima	. Elektrisiteten brukes til ulike formål	 i ulike land	 og næringsstrukturen er forskjellig	. 	
I tillegg er m	ange av studiene relativt gamle eller basert på 	gamle data. På samme måte som 	
Norge og Hellas ikke er like pga. ulik forbruksstruktur og ulik næringsstruktur, er ikke Norge i 2022 
lik Norge i 1992. 	Mye 	tyder på at 	forbruket har 	blitt	 mer prissensitiv	t, både	 fordi 	det er større 	
fokus på strømpriser og fo	rdi 	teknologien	 for strømstyring har blitt	 mer tilgjengelig i de siste 1	0-	
20 årene	. 	
Det er 	forskjell på om 	elastisiteter 	er 	beregnet utfra sluttbrukerpriser	 eller spotpriser	. Videre er 	
elastisiteter beregnet på grunnlag av 	observerte	 priser og forbruk. Vi vet imidlertid ikke om for-	
brukere reagerer på prise	ne de faktisk betaler	 eller på nyhete	r om priser. Medieomtale og infor-	
masjon kan være vel så viktig for 	tilpasning 	som faktiske priser.	 	
Det er også viktig å være klar over at elastisitetene er definert for marginale prisendringer. Pris-
økningen av den størrelsesorden vi har sett i 	2021/2022	, der prisene har blitt mangedoblet, kan 	
ikke kalles for marginale. En prisøkning på 100 prosent er 	ikke det samme som én prosents pris-	
økning hundre ganger. Videre innebærer en gitt prosentvis prisøkning en større absolutt prisøk-
ning for høyere prisnivåer, og en større absolutt reduksjon i forbruket. Derfor foreslår vi en me-
tode for beregning av forbruks	endringer ved store prisøkninger.

Virkninger av høye strømpriser på n	orsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	9 	
 
Virkninger av høye kraftpriser på næringslivet	 og frivillig sektor	 	
I de fleste næringer utgjør kraftkostnadene mindre enn 1	-2 prosent av utgiftene 	 	
Basert på 	tall 	nasjonalregnskapet identifiserer vi hvilke næringer	 som	 blir mest påvirket av 	økte 	
kraftpriser. 	 	
De to næringene med høyest kraftforbruk, målt som andel av total vareinnsats, er 	produksjon av 	
metaller	 og 	produksjon av papir og papirvarer	, der hhv. 12 prosent og 9 prosent av utgiftene til 	
vareinnkjøp går til kraft	. Dette er næringer som vi vanligvis tenker på som kraftintensive indu-	
strier. 	Andre kraftintensive næringer	, som	 kjemisk og farmasøytisk industri og raffinerier og se-	
mentproduksjon	, har 	betydelig lavere	 utgifter til elektrisitet, kun 2	-3 prosent. 	 	
På tred	je plass 	etter metall	- og papirproduksjon 	kommer imidlertid 	omsetning og drift av fast 	
eiendom	, der 	6 prosent	 av utgiftene går til elektrisitet	. Dette handler, som navnet sier, om byg-	
ninger der elektrisitet brukes til oppvarming, lys og drift av 	ventilasjonsanlegg, i tillegg til annet 	
utstyr som bruker strøm. Det kan tenkes at utleiere viderefakturerer strømregningen til leieta-
kere, så til slutt er det de som leier lokale	ne 	som sitter igjen med høyere utgifter. 	 	
På fjerde plass 	kommer	 jordbruk	, de	r kraft brukes både til oppvarming	, lys, 	kjøling	 og 	tørking	, og 	
til maskiner og utstyr. Også en del 	tjenesteytende næringer	, som vi vanligvis ikke tenker på som 	
spesielt kraftintensive, har store utgifter 	til 	kraft	. Kraftforbruket i disse næringene er knyt	tet til 	
bygninger og drift, på samme måte som i eiendomsnæringen. 	 	
Vi har også beregnet hvor mye elektrisitet utgjør som 	andel av	 samlede produksjonsutgifter	, dvs. 	
utgifter til vareinnsats, arbeidskraft og kapital. Denne andelen er naturligvis mindre enn d	et som 	
er vist ovenfor	. S	ærlig for tjenestenæringer, 	som undervisning, helsetjenester og pleie	- og om-	
sorgstjenester samt offentlig administrasjon, utgjør elektrisiteten en mindre andel av kostnadene 
når vi tar med utgiftene til arbeidskraft og kapital. 	Sam	tidig er dette næringer som ikke like enkelt 	
kan viderefakturere de økte strømkostnadene. 	 	
Kraftprisøkning høsten 2021 	økte utgiftene	 for året som helhet 	kun 1 prosentpoeng 	i 	
de fleste næringer 	 	
Basert på tallene fra nasjonalregnskapet har vi beregnet hvordan kraftprisøkningen 	høsten 	2021 	
påvirket utgifter i ulike næringer, under forutsetning 	om 	at næringene ikke tilpasset sitt forbruk. 	
De største 	kostnads	økningene skje	dde	 i eiendomsnæringen og i 	jordbruket. For de andre 	
næringene 	øk	te andelen med mindre enn 1 prosentpoeng. Utgiftene økte relativt sett mindre i 	
kraftintensive næringer	; dette skyldes at prisøkningen i kraftintensive næringer var mindre enn i 	
resten av næringslivet, siden fastpriskon	trakter og annen prissikring er mer utbredt der. 	 	
Det er imidlertid viktig å påpeke at til 	tross for rekordhøye kraftpriser i desember 2021, ble slutt-	
brukerprisene for året som helhet «bare» rundt 30 prosent høyere enn i 2019. 	(Vi sammenligner 	
med 	utgiften	e i 2019, siden dette var et år med ganske vanlige strømp	riser, i motsetning til 2020, 	
som var et år med mye tilsig og lave priser.) 	Dette skyldes at 	kraftprisene begynte å øke først på 	
høsten 2021, og at kraftprisen utgjør kun omtrent halvparten av sluttb	rukerprisene for de fleste. 	
Dermed gir ikke beregninge	ne	 et fullstendig bilde av situasjone	n i næringslivet i 	desember 2021 	
eller i 	2022, med vedvarende mye høyere priser.

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	10	 	
 
Ringvirkninger av høye kraftpriser 	 	
Økte utgifter er 	imidlertid ikke det samme som redusert overskudd. I mange næringer kan bedrif-	
tene overvelte økte kostnader videre til neste ledd, gjennom økte priser. 	I noen tilfeller, f.eks. 	
utleie av lokaler, 	kan 	økte strømpriser viderefaktureres direkte. Andre 	«baker» prisøkningen inn 	
i økte produktpriser	, noe som forplanter seg videre i resten av økonomien. 	Inflasjonen som har 	
oppstått i 2022, kan blant annet tilskrives overveltning av kraftpriser. 	 	
Vi har sett på ringvirkninger av høye kraftpriser i resten av 	økonomien når vi tar hensyn til slik 	
tilpasning ved hjelp av den generelle likevektsmodellen NOREG 2. 	Modellresultatene viser at høye 	
kraftpriser fører til lavere kraftforbruk og lavere aktivitetsnivå	 i næringslivet	, som forventet. 	Men 	
det er	 ikke 	et 	én-til-én	-forhold	 mellom disse	 – det 	er stor forskjell i hvor mye næringene endrer 	
sin tilpasning. 	 	
Den største umiddelbare nedgangen 	i aktivitetsnivå 	skjer i næringen kjemisk og farmasøytisk in-	
dustri og raffinerier. Dette skyldes for det første den direkte eff	ekten av økte 	kraft	kostnader i 	
næringen	, for det andre energieffektiviseringen i resten av økonomien. 	Også landbruk og reiseliv 	
opplever ganske stor nedgang som følge av høye strømpriser. Dette er 	som nevnt 	næringer med 	
relativt 	høye 	utgifter til strøm. 	 	
Mens nedgangen i aktivitetsnivået er forbigående i de fleste næringer, vedvarer nedgangen i rei-
selivsnæringen noe lenger. Dette kan forklares med ringvirkninger: de største innkjøpene av varer 
og tjenester i reiselivsnæringen (som omfatter overnattings	- og 	serveringsvirksomhet	) kommer 	
fra næringsmiddelindustrien og fra omsetning og drift av fast eiendom. Eiendomsdrift er en av 
næringene med høyest utgifter til elektrisitet, og den som kanskje lettest kan overvelte økte 
strømutgifter til leietakere. Næringsmi	ddelindustri får store leveranser fra jordbruk, som også har 	
høye utgifter til elektrisitet. 	 	
Det er viktig å huske at i NOREG 2 	skjer tilpasningen 	i næringene ganske fort	 (som typisk i slike 	
modeller)	: a	rbeidskraften blir 	flyttet 	friksjonsfritt fra næring	er som krymper til andre næringer. 	
Det er en rimelig antakelse på litt sikt, men ikke på helt kort sikt.	 	
Høye kraftpriser hatt stor påvirkning på økonomien i frivillig sektor 	 	
Innenfor frivillig sektor påvirker de høye strømprisene ulike typer 	aktiviteter og organisasjoner 	
ulikt	, avhengig av hvor stor andel strøm utgjør av driftsbudsjettet og mulighetene 	for 	å håndtere 	
økte utgifter. Strøm brukes hovedsakelig til varme og lys i lokaler og fasiliteter	. O	rganisasjonene 	
har i varierende grad blitt 	direkte påvirket av strømprisene, avhengig om de leier eller eier lokaler 	
og fasiliteter selv. Jevnt over har de høye strømprisene har hatt stor påvirkning på økonomien i 
frivillig sektor. 	 	
Strømstøtteordningen bidro til å opprettholde aktivitetsnivået, me	n de aller fleste måtte bruke 	
av sin 	økonomisk	e buffer	, noe 	som 	trolig 	går utover planlagte investeringer og satsninger. Kom-	
binert med virkningene av 	korona	pandemien, som gjorde at økonomiske buffere i noen grad al-	
lerede hadde blitt brukt, gjorde økte strø	mregninger 	situasjonen 	svært utfordrende. 	Pandemien 	
reduserte aktiviteten i deler av frivillig sektor	. S	pesielt i lokale lag, foreninger i samfunnshus og 	
lignende var aktiviteten og strømforbruket i betydelig lavere	, også	 gjennom vinteren 2021/2022. 	
Det ka	n dermed være naturlig å forvente at strømstøttebehovet i frivillig sektor vil øke kommende 	
vinter.

Virkninger av høye strømpriser på norsk øko	nomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	11	 	
 	
1	 	Innledning	 	
Strøm	prisene økte betydelig om høsten 2021, og har holdt seg på et 	høyt nivå gjennom 2022. 	
Strøm er en viktig innsatsvare i 	mange næringer, og 	et nødvendighets	gode	 for husholdninger. 	De 	
høye strømprisene berører således hele den norske økonomien. 	 	
Vi har på oppdrag fra Olje	- og Energidepartementet undersøkt virkningene av høye 	strøm	priser i 	
2021/	20	22 på 	de ulike delene av 	norsk økonomi: på næringsl	ivet, husholdninger og frivillig sektor. 	
Disse blir omtalt i hhv. kapittel 	3, 4 og 	5. Vi har undersøkt både direkte virkninger,	 dvs. endringer 	
i bedriftenes og husholdningenes 	utgifter som følge av 	økte strømpriser	 uten tilpasning	, og indi-	
rekte virkninger, når man tar hensyn til aktørene	s tilpasning og videre ringvirkninger i økonomien. 	
Til det siste har vi brukt den generelle likevektsmodellen NOREG 2, som modellerer samspillet 
mellom alle aktørene i den norske økonomien. 	 	
Hvordan aktørene blir påvirket av høye strømpriser avhenger også av hvilke tilpasningsmuligheter 
de har. 	Vi drøfter dette i kapittel 	2, der vi også gir en kort oversikt over nyere litteratur om pris-	
elastisite	ter for kraft. 	Vi har sett først og fremst på elastisiteter som 	er relevante for 	energibalan-	
sen	 på kort og lang sikt	, ikke 	på 	lastflytting	, som er mest relevant for e	ffektbalansen	. 	
Prosjektet har vært gjennomført i løpet av juni	–september 2022. 	Intervjuene ble 	i all hovedsak 	
gjennomført 	i løpet av uke 23 og 24. 	Den korte tidsrammen 	har 	lagt begrensninger på prosjektet: 	
blant annet har vi vært avhengige av data som var	 tilgjengelig før sommeren. Utviklingen i kraft-	
priser gjennom sommeren	, og særlig i august	, har vi ikke kunnet ta hensyn til.

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	12	 	
 	
2	 	Prise	lastisitet	er 	for kraft	 	
Elastisitet	 er et mål på 	hvor følsom etterspørselen 	etter en vare 	er for endringer i 	underliggende 	
drivere (som pris	, inntekt, 	prisen på andre varer, 	temperaturer osv.). 	Elastisiteten måles som den 	
prosentvise endringen i etterspørselen etter en vare når driveren (f.eks. prisen) øker med 1 pro-
sent. 	Egenpriselastisiteten	 for kraft 	måler den	 prosentvise endringen i kraftetterspørselen når 	
kraftprisen øker med 1	 prosent,	 mens 	krysspriselastisitet	 viser hvor følsom etterspørselen for 	
kraft er for prisendringer for varer som er substitutter (f.eks. ved, bensin, diesel, osv.). 	Inntekts-	
elastisitet	en	 viser den prosentvise endringen i kraftetterspørselen når inntekten øker med 1	 pro-	
sent	. I økonomisk faglitteratur betegnes elastisiteten mindre enn 	-1 i tallverdi for uelastiske.	 	
Elastisiteten viser altså hvordan forbrukere reagerer på prisendringer. De	tte avhenger av hvor 	
lett de kan tilpasse sitt forbruk til prisendringer. Vi begynner med å drøfte hvordan tilpasnings-
mulighetene varierer på kort og lang sikt	 (kapittel 	2.1	). Videre drøfter vi hvorvidt man kan bruke 	
anslag for elastisiteter fra ulike studier	 (kapittel 	2.2	). Deretter gir vi en oversikt over nyere littera-	
tur om priselastisiteter for elektrisitet	 og foreslår anslag for elastisiteter i Norge 	(kapittel 	2.3	). De 	
fleste norske studier er noen år gamle	 eller bruker gamle data	, og vi supplerer med en gjennom-	
gang av nyere internasjonal litteratur. I litteraturgjennomgangen er vårt hovedfokus på st	udier 	
av elastisiteter som er relevante for energibalansen, ikke lastflytting	, som er mest relevant for 	
effektbalansen	. Vi har imidlertid ikke hatt mulighet til å gjennomføre en grundig gjennomgang og 	
vurdering av kvaliteten i alle studiene innenfor rammen	 av prosjektet. 	 	
Avslutningsvis drøfter vi hvorvidt man kan bruke elastisiteter ved store prisøkninger, slik som i 
2021/2022, og foreslår en metode til å beregne forbruksendringer i slike tilfeller (kapittel 	2.4	). 	
2.1	 	Forbrukeres t	ilpasningsmuligheter på kort og lang sikt	 	
Både husholdninger og næringslivet kan tilpasse seg til høyere strømpriser, men tilpasningsmu-
ligheter er forskjellige på kort og lang	 sikt. 	Derfor er det også relevant å skille mellom elastisiteter 	
både på kort og lang sikt. 	Kort sikt	 kan noe løselig defineres som så kort tidsperiode at tilpasningen 	
til de nye prisene må skje innenfor eksisterende rammer, dvs. gitt det eksisterende utst	yret. I 	
Norge går en stor andel av kraftforbruket til oppvarming, men mange (særlig husholdninger) har 
likevel alternative oppvarmingskilder og kan erstatte strøm med f.eks. ved eller pellets. På 	lang 	
sikt	 har forbrukere mulighet til å investere i nytt uts	tyr (f.eks. i 	alternative oppvarmingskilder, 	nye 	
og mer energieffektive elektriske apparater, automatisk styring av lys og varme, osv.) som respons 
til prisendringen. Det er vanskelig å si nøyaktig hvor lang tid full t	ilpasning tar 	– noen investeringer 	
er 	enkle og kan gjennomføres raskt, mens større investeringer tar tid. Det ta	r tiår å endre byg-	
ningsmassen	 i stor skala	. Vi kan si 	at kort sikt i denne sammenheng er opptil ett år, mens 	lang sikt 	
er 	lenger 	enn ett år, kanskje så lenge som 5	-10 år. 	 	
I Norge, der en stor del av elforbruket går til oppvarming, kan det også være forskjell mellom 
prisfølsomheten i ulike sesonger. Om vinteren kan man redusere innetemperaturen et par grader, 
fyre med ved eller	 inst	allere en varmepumpe som bruker mindre strøm for samme innetempera-	
tur. Man kan 	la rom	, som 	ikke bruke	s daglig	, stå kalde 	eller 	skru av oppvarmingen i innkjørselen. 	
Om sommeren går en større andel av strømforbruket til elektriske apparater.

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	13	 	
 
I tillegg kan det være relevant å se på prisfølsomhet på veldig kort sikt, fra time til time. Da handler 
det ofte om 	lastflytting	, f.eks. at man flytter forbruket fra en time med veldig høye priser til en 	
time med lavere priser. Oppvarming av varmtvann, br	uk av vaskemaskin og oppvaskmaskin er 	
eksempler på forbruk som kan flyttes relativt lett i tid. 	 	
Prisfølsomhet på veldig kort sikt (lastflytting) er relevant for den kortsiktige klareringen av mar-
kedet og effektbalansen, mens forbrukstilpasningen på kort o	g lang sikt (slik som de er definert 	
ovenfor) er viktig for energibalansen over tid. Fokuset i dette kapittelet er det siste, dvs. prisføl-
somhet som er relevant for energibalansen.	1 	
2.2	 	Hvor overførbare er anslagene i 	litteraturen	 til norske forhold? 	 	
Gjenn	omgangen 	av litteraturen viser en stor variasjon i estimatene	 for elastisiteter	. Det er imid-	
lertid flere forhold som gjør det vanskelig å sammenligne estimater på tvers av studiene	, og 	som 	
gir grunn til å være varsom med å overføre estimater fra en situasj	on til en anne	n: 	
• 	Det er ikke alltid klart 	hva som menes med 	kort	 og 	lang sikt	 i studiene	, og definisjonene kan 	
variere mye mellom ulike studier. Det som er lang sikt i en studie, kan være kort sikt i en an-
nen. 	 	
• 	Estimatene variere	r, avhengig av om elastisi	teten er beregnet som respons for 	sluttbruker-	
pris	 eller 	spotpris	 (engrospris)	. En gitt spotprisøkning tilsvarer en mindre økning i sluttbru-	
kerprisen. 	Til syvende og sist betaler forbrukere sluttbrukerprisen som står på regningen. 	
Sluttbrukerprisen avhenger av spotprisen, men inneholder også nettleie, påslag til kraftsel-
skapet og avgifter. Regningen kommer 	også 	med en viss forsinkelse (til forskjell for 	varer 	
som man betaler 	for 	i kassen). Noen forbrukere har fastpriskontrakter	 – da 	tar det tid før 	
endringen i spotprisen gjenspeiles i sluttbrukerprisen. 	I mange andre land 	enn Norge 	er fast-	
priskontraktene de	t vanligste. 	 	
• 	Videre er elastisiteter beregnet på	 grunnlag av 	observerte	 priser og forbruk. Vi vet imidlertid 	
ikke om forbrukere reagerer på prise	ne de faktisk betaler	 eller på nyheten om priser. Me-	
dieomtale og informasjon kan være vel så viktig for tilpasning som faktiske priser	. 	
• 	Det 	er 	grunn til å tro 	at 	prisfølsomheten 	har endret seg	 over tid 	fordi rammebetingelser har 	
endret seg etter liberaliseringen av kraftmarkedene. De fleste forbrukere (både hushold-
ninger og små og mellomstore bedrifter) var ikke eksponert for løpende endringer i kraftpri-
ser tidl	igere 	– de verken så eller kunne respondere på faktiske timepriser.	 I de seneste årene 	
har det imidlertid vært mer fokus på 	kraftpriser generelt, og 	på 	sammenhengen mellom 	
spotpriser og sluttbrukerpriser, så det er grunn til å tro at forbrukere følger med 	og tilpasser 	
sitt forbruk til prisendringer 	mer	 enn før	. Også teknologi for overvåking og styring av forbru-	
ket har blitt mer tilgjengelig i de siste 10	-20 årene. 	Dermed bør man være varsom med å 	
legge for mye vekt på gamle studier.	 	
Også metoden kan forkl	are 	forskjellen mellom 	ulike 	anslag	: 	
 	
1 For mer om lastflytting se 	Vista Analyse (2019)	, kap. 3, 	som 	konkluderte med at 	det finnes veldig få studier som 	
bruker timepriser eller dag	-/nattpriser, og enda færre som ser på flytting av last mellom ulike 	perioder.	 Vista Ana-	
lyse (2019) trekker fram 	Patrick & Wolak (2001)	, Boisvert m. fl. (2004), Lijesen (2007) og 	Filippini (2011)	 som ek-	
sempler på studier basert på timepriser. 	Garnache m.fl. (2022) 	undersøker 	husholdningenes respons på 	høyere 	
nettleie i topplastperioder	; se også referanser til nyere internasjonal litteratur der. 	Vi omtaler dessuten noen 	
norske studier som bruker timepriser nedenfor, se kap. 	2.3.3.2	.

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	14	 	
 
• 	Estimatene 	kan 	varie	re mellom ulike estimeringsmetoder. For eksempel viser Alberini 	og	 Fi-	
lippini (2011) at bare valg av estimeringsmetode, brukt på samme datasett, kan gi resultater 
som avviker 70	–88	 prosent	. 	
• 	Nye 	metoder og nye data	kilder 	kan gi høyere 	estimater for 	elastisitet. 	En artikkel i Econo-	
mist (2022) omtaler flere nye forskningsarbeider som finner høyere priselastisitet for ener-
givarer (bensin og gass) enn tidligere. De trekker fram at det er nye metoder o	g nye datasett 	
(mikrodata istedenfor aggregerte data) som forklarer de høyere elastisitetene: forbrukernes 
respons blir rett og slett ikke gjemt bort i aggregerte data. 	 	
• 	Elastisitetene er beregnet for en spesifikk situasjon. F	or samme prisrespons på margin	en vil 	
elastisiteten være forskjellig	, avhengig av om den er målt ved lav eller høy pris, eller for et 	
lavt eller et høyt forbruk. 	 	
I tillegg må man være varsom med å 	overfør	e estimatverdier fra internasjonale studier 	til norske 	
forhold	: 	
• 	Forbrukeres mulig	heter til tilpasning avhenger av forhold som varierer mellom land (tempe-	
raturer, tilgang til substitutter, osv.) For eksempel er direkte el	ektrisk 	oppvarming utbredt i 	
Norge, både i private husholdninger og i kontorbygg, men ikke i mange andre land i Europ	a. 	
Samtidig har 	mange husholdninger i Norge alternative oppvarmingskilder	. Det kan tilsi at 	
kraftforbruket er mer elastisk i Norge enn i mange andre land, der elektrisiteten i stor grad 
brukes til lys og elektriske apparater der det ikke finnes substitutte	r. Klima 	– som påvirker 	
behovet for både oppvarming og nedkjøling 	– varierer mellom land. Næringsstrukturen er 	
forskjellig i ulike land. Forbruksstrukturen vil også endres over tid. For eksempel har antallet 
elbiler i Norge økt dramatisk i løpet av de ti å	rene, noe som også påvirker kraftetterspørse-	
len. 	 	
Estimatene kan 	med andre ord 	ikke ukritisk overføres fra en situasjon til en annen. 	 	
2.3	 	Anslag for priselastisiteten i nyere litteratur	 	
De fleste norske studier av prisfølsomhet som er relevante for energibala	nsen er enten relativt 	
gamle eller basert på gamle data. 	Vi begynner 	derfor 	med en gjennomgang nyere internasjonal 	
litteratur. 	 	
Vista Analyse (2019)	 gjengir den internasjonale forskningslitteraturen om kraftpriselastisiteter 	
fram til 2018.	2 Metastudiene t	il Labandeira m. fl. (2017) og Zhu m.fl. (2018) er interessante som 	
referansepunkt. I tillegg er det 	særlig fire nye artikler som er 	relevante: Cialani og Mortazavi 	
(2018), Csereklyei (2020) og Pellini (2021) bruker data f	ra europeiske land, mens Burke og 	
Abayasekara (2018) bruker data fra ulike delstater i USA. 	Felles for dem alle er at de bruker 	årlige	 	
sluttbrukerpriser	 i estimeringen. Metoden varierer noe	. De viktigste funnene i studie	ne	 er opp-	
summert i 	Tabell	 2.1 og 	Tabell 	2.2. I kapittel 	2.3.1	 og 	2.3.2	 nedenfor omtaler vi 	dem nærmere	. 	
Kapittel 	2.3.3	 omtaler noen relevante norske studier. 	 	
Et generelt funn i den internasjonale litteraturen er at de kortsiktige priselastisitetene er ganske 
nær null, mens d	e langsiktige er noe høyere (to	-tre ganger i metastudier, mer i noen enkeltstu-	
dier).	 	
 	
2 Vista Analyse (2017) gir oversikt over eldre studier, 	se avsnitt 2.4 og tabell 2.13.

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	15	 	
 	
Tabell	 2.1 	Priselastisiteter 	– utvalgte resultater i internasjonal litteratur 	 	
Studie 	 	Kommentar 	 	Kort sikt (opptil 1 år)	 	Lang sikt (mer enn 1 år)	 	
 	 	Husholdninger	 	Industri	 	Samlet 	 	Husholdninger	 	Industri	 	Samlet 	 	
Labandeira m fl. (2017) 	 	Metastudie basert på 428 studier	 	 	 	-0,126	 	 	 	-0,365	 	
Zhu m. fl. (2018)	 	Metastudie basert på 103 studier 	 	 	 	-0,228	 	 	 	-0,577	 	
Cialani og Mortazavi 
(2018)	 	
29 europeiske land, 	 	
1995	-2015, 	 	
årlige 	sluttbrukerpriser	 	
-0,041 til 	-0,044	 	
 	
-0,029 til 	-0,052	 	 	-0,189 til 	-0,302	 	-0,118 til 	-0,198	 	 	
Csereklyei (2020)	 	EU, 	 	
1996	-2016, 	 	
årlige sluttbrukerpriser	 	
-0,08	 	-0,10	 	 	-0,53 til 	-0,56	 	-0,75 til 	-1,01	 	 	
Pellini (2021)	 	12 europeiske land, 	 	
1975	-2018, 	 	
årlige sluttbrukerpriser	 	
 	 	 	-0,48 	 	
for alle 12 land	 	
-0,668 	 	
for Sverige	 	
 	 	
Burke og Abayasekara 
(2018)	 	
 	
48 delstater i USA, 	 	
2003	-2015, 	 	
årlige sluttbrukerpriser	 	
 	
-0,11	 	
 	
 	-0,1	 	-1 
 	
-1,2 eller større 
for industri	; 	
-0,3 til 	-0,6 	 	
for 	tjeneste-	
ytende næringer 	 	
-1

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	16	 	
 	
Tabell 	2.2 	Priselastisiteter	 – utvalgte resultater i norsk litteratur 	 	
Studie 	 	Kommentar	 	Kort sikt (opptil 1 år)	 	Lang sikt (mer enn 1 år)	 	
 	 	Husholdninger	 	Industri	 	Samlet 	 	Husholdninger	 	Industri	 	Samlet 	 	
Halvorsen m. fl. (2005)	 	Norge, 1993	-1995, 	 	
årlige sluttbrukerpriser, 	 	
ulike husholdningskarakteristika 	 	
-0,649	 	 	 	 	 	 	
Bye og Hansen (	2008)	 a 	Norge, 2000	-2004, 	 	
Spotpris, timepris 	 	
- Sommer: 	 	
spotpris 	 	
sluttbrukerpris 	 	
- Vinter: 	 	
spotpris 	 	
sluttbrukerpris	 	
 
 
 
 	
-0,12	 	
 
 	
-0,42	 	
 
 
 
 	
-0,08	 	
 
 	
-0,28	 	
 
 
 	
-0,04 	 	
 
 	
-0,14 	 	
 	
 	 	 
 
 	
Holstad og Pettersen (2011)	b 	Norge, 1996	-2010, 	 	
spotpris, måned, 	 	
alminnelig forsyning 	 	
Spotpris 	 	
(sluttbrukerpris)	 	
 	 	 
 
 	
-0,05 	 	
(-0,15)	 	
 	 	 	
Vista Analyse (2011)	 	Norden (ulike prisområder)	, 2009	-2010	 	
Spotpris 	 	
 	 	-0,02	 	
(for Midt	-Norge	) 	
 	 	 	
Andersen (2015) 	 	Masteroppgave. 	 	
Kraft	intensiv	 industri.	 	
 	 	 	 	-0,28	 	
(Kraftintensiv	) 	
 	
Hofmann og Lindberg (2019)	 	Oslo, 	 	
spotpris	 	
vinter, temperaturer fra 	-10 til 	°C 	
 	 	 
 	
-0,011 til 	-0,075	 	
 	 	 	
Bergland (2021)	 	Norge, 1993	-2019, 	 	
årlige sluttbrukerpriser	 	
-0,06	 	 	 	-0,11	 	 	 	
a Bye og Hansen (2008) bruker 	«lang sikt	» om seks måneder. Dette tilsvarer kortsiktig elastisitet i vår oversikt. 	 	
b Holstad og Pettersen (2011) bruker 	«kort sikt	» om 1 måned, mens 	«lang sikt	» er 5 måneder.

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rappo	rt 2022/34	 	17	 	
 	
2.3.1	 	Kortsiktige elastisiteter (opptil 1 år) i internasjonal litteratur	 	
Labandeira m. fl. (2017)	 er en metastudie som estimerer elastisiteten til ulike energivarer basert 	
på funnene i 428 tidligere studier publisert i perioden 1990	-2016. Disse 428 studiene inneholder 	
966 estimater for kortsiktig elastisitet og 1010 estimater for langsiktig elastisite	t for energivarer 	
(ikke bare elektrisitet). De bruker tilnærmet samme definisjon på kort og lang sikt som vi (kort sikt 
er opptil ett år, lang sikt er lenger enn ett år, for å gi mulighet til tilpasning). 	Figur 	2.1 viser forde-	
lingen av priselastisiteter i utvalgte. Forfatterne 	estimerer en gjennomsnittlig kortsiktig elastisitet 	
for elektrisitet på 	-0,126 (denne er signifikant på 10	-prosent	nivå). 	 	
Figur 	2.1 	Fordeling av 	pris	elastisiteter 	for alle energivarer 	i det endelige utvalget 	i La-	
bandeira m.fl. (	201	7) 	
 	
Kilde: Labandeira m.fl. (	201	7), figur 1 	 	
Merknad: 	Figuren 	viser det endelige utvalget	 (selected sample)	, etter at ekstr	emverdier er utelatt. Det endelige utval-	
get omfatter 	917 estimater for kortsiktig elastisitet og 	959 estimater for langsiktig elastisitet. 	 	
Zhu m.fl. (2018	) gjennomgår 103 studier av priselastisitet	er i husholdninger	. Gjennomsnittsver-	
dien for kortsiktig priselastisitet i disse 103 studiene er 	-0,228.	3 Dette er relativt høyt sammenlig-	
net med mange andre anslag. Det er imidlertid stor variasjon i elastisitetene som ligger til grunn 
for metastudien (det er 	også 	noen posit	ive verdier), og gjennomsnittstallene er selvsagt påvirket 	
av det. 	Figur 	2.2 viser variasjonen i elastisitetene i de tre kategoriene i utvalget (kort sikt, lang sikt 	
og uoppgitt). Forfatterne konkluderer med at estimatene avhenger av modellspesifikasjon, data, 
«miljøvariable» (inntekt, i	-land/u	-land og forbruksstrukturen («living habits»)) og tidsperioden 	
som blir brukt til estimering. Dette illustrerer at hvert estima	t har en spesifikk tolkning, og det er 	
ikke 	«rett fr	am» å overføre dem til andre forhold. 	 	
Zhu m.fl. (2018) 	finner også at etterspørselen har blitt mer elastisk etter år 2000. Dette kan henge 	
sammen med både organisering av markedet (liberalisering av elek	trisitetsmarkeder og at for-	
brukere møter faktiske priser) og større fokus på energiforbruk og energipriser (f.eks. fokus på 
energieffektivisering og klimapolitikk). 	 	
 	
3 I tillegg til kort sikt og lang sikt har de kategorien «uoppgitt» med et gjennomsnitt på 	-0,450. Det er antakelig studier 	
som ikke sier klart hva de est	imerer.

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	18	 	
 
Figur 	2.2 	Fordeling av 	pris	elastisiteter 	i stud	iene i 	Zhu 	m.fl. (	2018) 	 	
 	
Kilde: 	Zhu m.fl. (2018)	, figur 	1 	
Cialani og Mortazavi (2018	) bruker data for 29 europeiske land (inkludert Norge) til å estimere 	
elastisiteter for 	husholdninger og industri	. De bruker 	årlige	 sluttbrukerpriser	 for hver forbruker-	
gruppe. De benytter to ulike metoder, som gir elastisiteter på 	-0,041 og 	-0,044 for husho	ldninger 	
og 	-0,029 og 	-0,052 for industri.	 	
Csereklyei (2020	) estimerer elastisiteter for 	husholdninger og industri	 i EU	-landene	, basert på	 	
årlige sluttbrukerpriser	. Det vises til at Eurostat har prisdata bare for disse to gruppene. Csereklyei 	
(2020) bruker	 flere ulike metoder, uten store forskjeller i resultatene. Csereklyei (2020) 	konklu-	
derer med 	elastisiteter på 	-0,08 og 	-0,10 for henholdsvis husholdninger og industri.	 	
Burke og Abayasekara (2018	) bruker år	lig d	ata for 	sluttbrukerpriser i 	48 delstater i US	A for å anslå 	
priselastisiteter for husholdninger	, industri	4 (inkludert kraftintensiv industri)	 og 	tjeneste	ytende 	
næringer	5. Anslagene bygger på en tverrsnittsanalyse på data for 2015 og på en analyse av for-	
skjeller mellom delstatene i 	gjennomsnittlig forbruk og pris over perioden 2003	-2015 («between 	
estimator»).	6 Studien finner en kortsiktig 	priselastisitet på 	-0,1 (gjennomsnitt for hele økono-	
mien). For 	husholdninger	 finner studien en kortsiktig priselastisitet på 	-0,1. For 	industri	 og	 øvrig 	
næringsliv	 finner studiene elastisiteter på henholdsvis 	-0,11 og 	-0,05, men disse er ikke signifi-	
kante.	 	
2.3.2	 	Langsiktige elastisiteter (flere års sikt)	 i internasjonal litteratur	 	
De samme studiene som ble omtalt ovenfor gir også estimater for langsiktig	 priselastisitet	. 	
Metastudien til	 Labandeira m. fl. (2017)	 estimerer en gjennomsnittlig 	lang	siktig elastisitet for 	
elektrisitet på 	-0,365 (signifikant på 10	-prosent	-nivå). Dette er nesten 	tre ganger høyere enn den 	
kortsiktige elastisiteten. 	 	
 	
4 Industri inneholder 	vareproduksjon, jordbruk	, skogbruk, fiske og fangst, utvinning av mineraler, olje og gass, bygg og 	
anlegg. 	 	
5 «Commercial	» inneholder	 varehandel, kontor, utdanning, offentlig sektor, organisasjoner, osv. 	 	
6 «Between estimator	» bruker paneldata, men er opptatt av å avdekke makrosammenhengene, heller enn de individu-	
elle sammenhengene, mellom pris og etterspørsel. 	Stern (2010) omtaler «between estimator	» som «the best esti-	
mator of long	-term relations in panel data»	 (se s. 2175)	.

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/	34	 	19	 	
 
Metastudien ti	l Zhu m. fl. (2018)	 finner elastisitet for husholdningene på 	-0,577, litt mer enn dob-	
belt så høyt som den kortsiktige elastisiteten. 	 	
Cialani og Mortazavi (2018)	 bruker to ulike metoder, og beregner elastisiteter på 	-0,189 og 	-0,302 	
for husholdninger og 	-0,118 og 	-0,198 for industri.	 	
Csereklyei (2020)	 bruker svært like data som Cialani og Mortazavi (2018), men finner høyere elas-	
tisiteter. For husholdninger er elas	tisiteten mellom 	-0,53 og 	-0,56, for industri mellom 	-0,75 og 	-	
1,01. 	Csereklyei (2020) bruker flere ulike metoder, uten store forskjeller i resultatene. Oppgitte 	
elastisitet	er er de forfatteren selv konkluderer med.	 Anslagene er som sagt høyere enn hos Cia	lani 	
og Mortazavi (2018), men likevel lavere enn de som rapporteres i Burke og Abayasekara (2018). 	 	
Pellini (2021)	 bruker årlige sluttbrukerpriser for husholdninger i 12 europeiske land	7, og finner en 	
priselastisitet på 	-0,48. Anslaget ligger altså mello	m de andre studiene på europeiske data, men 	
nærmere Csereklyei (2020) enn Cialani og Mortazavi (2018). Pellini (2021) beregner også priselas-
tisiteter for hvert av landene. Elastisiteten for Sverige er 	-0,668, altså høyere enn gjennomsnittet 	
for 12 land. De	t er grunn til å tro at anslagene for Sverige er mer overførbare til Norge enn ansla-	
gene for resten av Europa: klima i Norge og Sverige er ganske likt, og 	oppvarmingsmulighete	ne 	
er ganske like	. 	
Burke og Abayasekara (2018)	 finner vesentlig høyere elasti	siteter enn de andre studiene: 	-1 for 	
husholdninger og 	-1,2 eller mer for industri. For øvrig næringsliv beregner de elastisiteter mellom 	
-0,3 og 	-0,6. 	 	
2.3.3	 	Studier basert på norske data 	 	
De norske studiene av prisfølsomheten som er relevante for energibalansen 	er 	noen år gamle 	
eller bruker gamle data. 	Det ble gjennomført flere studier av prisfølsomheten til norske forbru-	
kere tidlig på 2000	-tallet. 	Halvorsen m. fl. (2005) er den siste av fl	ere studier av gjennomført i 	
perioden 1999	-2005. Anslagene er i samme størrelsesorden i alle disse studiene.	 Halvorsen 	
(2012) gir en oversikt norske studier fram til 2012.	 	
Vi omtaler 	Halvorsen m.fl. (2005) nedenfor	, i tillegg til 	noen nyere studier. 	 	
2.3.3.1	 	Studi	er basert på årlige sluttbrukerpriser	 	
Halvorsen m.fl. (2005	) bruker	 årlig data for sluttbrukerpriser	, på samme måte som de fleste in-	
ternasjonale studier omtalt ovenfor	. Men 	Halvorsen m.fl. (2005)	 tar eksplisitt hensyn til ulike hus-	
holdningskarakteristika (bl.a. boligtype, antall husholdningsmedlemmer, kapasiteten på ulikt opp-
varmingsutstyr, osv.). 	Datagrunnlaget er 	SSBs forbruksundersøkelse	r gjennomført mellom 1993 	
og 1995	. Studien 	gjennomfører en	 tverrsnittsanalyse som utnytter geografisk variasjon i strøm-	
prisene.	 Studien bruker en korttidsmodell, der beholdningen av oppvarmingsutstyret er gitt. I vår 	
kategorisering er det altså kortsiktig elastisitet (ca. 1 år).	 	
Halvorsen m. fl. (2005) estimerer 	en priselastisitet for husholdningene på 	-0,649, og inntektselas-	
tisitet på 0,19. 	Dette betyr at når kraftprisen øker med 10 prosent, reduseres kraftforbruket med 	
 	
7 Belgia, Danmark, Frankrike, 	Irland, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sverige, Storbritannia, Tyskland	 og 	Østerrike	.

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	20	 	
 
6,5 prosent. 	Dette er 	nettoelastisitet	, dvs. den direkte («rene») virkningen av kraftpris på k	raft-	
etterspørsel, siden det er tatt hensyn til alle andre forhold (boligstørrelse, boligtype, osv.). 	 	
Elastisiteten i denne studien er mye høyere enn i de internasjonale studiene	 omtalt ovenfor	. 	
Dette illustrerer at man ikke uten videre kan overføre 	estima	ter fra en situasjon til en annen	, 	
siden 	substitusjonsmuligheter er forskjellige	. Av norske husholdninger	s utgifter til oppvarming 	
går 	90 prosent til elektrisitet, mens resten er i stor grad ved.	8 Blant husholdningene i utvalget til 	
Halvorsen m.fl. (2005) hadde vel 80 prosent mulighet til å	 bruke ved, knapt 5 prosent hadde mu-	
lighet til å bruke fyringsolje og knapt 25 prosent parafin. Oppvarmingsmulighetene har endret seg 
siden den gang, bl.a. har f	yringsolje blitt forbudt. Samtidig har flere installert varmepumper	 (som 	
bruker strøm, men er mer effektive enn panelovner)	. Selv om det har skjedd en del siden 1990	-	
tallet, har m	ange husholdninger en viss fleksibilitet i oppvarmingen, særlig i eneboliger.	 Det tilsier 	
også 	at det kan være regionale forskjeller, bl.a. større 	tilpasningsmuligheter og prisfølsomhet i 	
spredtbygde strøk 	enn i byene. 	 	
En upublisert studie av 	Bergland (2021)	 bruker 	også årlige sluttbrukerpriser	. Forskjellen fra Halv-	
orsen m.fl	. (20	05) er at 	det brukes 	mer 	aggregert	e data (forbruk 	per innbygger 	i husholdning	er). 	
Datasettet er imidlertid nyere: 	1993	-2019. 	Estimate	ne	 er mye lavere: 	-0,06 på kort sikt og 	-0,11 	
på lang sikt.	 	
2.3.3.2	 	Studier basert på spotpriser 	 	
Bye og Hansen (2008)	 skiller seg	 fra de internasjonale studiene ved å bruke 	timesdata	 for spot-	
priser. De estimerer markedets respons på ulike tidshorisonter, fra 	én time til seks måneder	.9 I 	
tillegg skiller de mellom sommer	- og vinterhalvår. Datagrunnlaget er fra i perioden 2000	-2004.	 	
Bye og Hansen (2008) anslår priselastisiteten for 	samlet forbruk	 på seks måneders tidshorisont til 	
-0,04 og 	-0,14 for henholdsvis sommer	- og vinterhalvåret. D	ette er imidlertid prosentvis endring 	
i forbruket ved én prosents endring 	spotprisen	. Forbrukerne står overfor avgifter og tariffer som 	
gjør at den prosentvise endringen i 	sluttbrukerprisen	 er mindre. Forfatterne viser til at nesten 2/3 	
av husholdningenes 	sluttbrukerpris består av nettleie og avgifter, og anslår husholdningenes elas-	
tisitet med hensyn på sluttbrukerprisen til 	-0,12 og 	-0,42 for hhv. sommer og vinter. Tilsvarende 	
utgjør spotprisen omtrent halvparten av næringslivets sluttbrukerpris, og elasti	siteten relatert til 	
sluttbrukerprisen er 	-0,08 og 	-0,28 for hhv. sommer og vinter. 	 	
Holstad og Pettersen (2011)	 bruker 	månedsdata	 for spotpris og forbruk i alminnelig forsyning 	
(dvs. husholdninger, tjenesteytende sektor og industri utenom den kraftintensi	ve industrien) fra 	
perioden 1996	-2010. De finner en priselastisiteter på 	-0,04 i samme måned, og 	-0,05 i påfølgende 	
måned. Etter dette skjer det kun marginale endringer. Nesten hele tilpasningen skjer altså i den 
første måneden, og resten av tilpasningen s	kjer allerede i den påfølgende måneden. Dersom vi 	
på samme måte som for Bye og Hansen (2008) multipliserer estimatet knyttet til spotprisen med 
tre for å finne husholdningenes elastisitet mhp. sluttbrukerpris, får vi en priselastisitet på 	-0,15. 	 	
 	
8 I energibruk (målt i kWh) utgjør elektrisitet omtrent 80 prosent av energiforbruket i husholdninger, mens målt i kroner 
utgjør elektrisitet omtrent 90 prosent av utgiftene til energi. 	 	
9 Det 	Bye og Hansen (2008) kaller	 kort sikt er bare én time, mens det 	de kaller lang sikt er opptil seks måneder. For å 	
gjøre resultatene sammenlignbare har vi derfor inkludert det Bye og Hansen (2008) kaller langsiktig elastisitet, i 
kolonnen 	Kort sikt	 i tabellen.

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	21	 	
 
Holstad o	g Pettersen (2011) undersøker også om forbruket har blitt mer priselastisk. De finner 	
ikke støtte i dataene for priselastisiteten har blitt mindre (i absoluttverdi) i siste del av dataperio-
den. En grunn kan være at substitusjonsmuligheter i oppvarmingen ha	r gått ned (enten ved at 	
elkjeler står for en mindre andel av forbruket eller ved at andelen husholdninger med kombina-
sjonen elektrisk ovn og vedovn eller peis har gått ned i siste del av analyseperioden).	 	
Vista Analyse (2011)	 undersøker hvordan kraftforbr	uket reagerte på pristopper i løpet av vinteren 	
2009/2010. Analysen bygger på en økonometrisk modell over pris og forbruk i hele det nordiske 
kraftmarkedet	 og	 en	 gjennomgang	 av	 bruken	 av	 alternative	 energikilder	 i Norge.	 Den	 økonomet-	
riske	 analysen	 er baser	t på	 timesdata	 i perioden	 1. desember	 2009	 til 31.	 mars	 2010	 (dvs.	 fire	 	
måneder).	 Forbruksdata	 er imidlertid	 aggregert	 over	 alle	 typer	 forbrukere	 og	 alle	 kontrakter.	 Stu-	
dien	 beregner	 elastisiteten	 for	 alle	 prisområdene	 i det	 nordiske	 kraftmarkedet.	 Elastisitetene	 er 	
ganske	 lave,	 f.eks.	 -0,02	 for	 Midt	-Norge.	 Dette er elastisiteten på veldig kort sikt, fra en time til 	
en annen. Studien finner også 	at prisfølsomheten	 samvarierer	 klart	 med	 prisen,	 og	 er størst	 ved	 	
svært	 høye	 priser.	 Økt pris gir en større reduksjon i forbruket ved ekstreme priser enn ved nor-	
male priser. 	Det	 å tallfeste	 prisfølsomh	eten 	ved	 ekstreme	 priser	 er imidlertid	 ikke	 helt	 uproble-	
matisk,	 siden	 det	 er grunn	 til å tro	 at forbrukernes	 adferd	 ved	 ekstreme	 priser	 avv	iker	 fra	 adferden	 	
i normale	 perioder.	 	
Hofmann og Lindberg (2019)	 bruker også spotpriser, men timepriser, og studerer om topplast-	
forbruket reagerer på priser (mao. lastflytting). Dataene er for Oslo, der husholdninger og kon-
torlokaler utgjør 83 prosent av 	kraftforbruket. De konkluderer med at topplastforbruket er nesten 	
helt uelastisk. Særlig på de kaldeste vinterdagene (kaldere enn 	-10 	°C) er elastisiteten lik null, 	
mens når temperaturen er mellom 	-10 til 	°C estimerer 	de elastisiteten til 	-0.011 and 	-0.0	75	. 	
Hofmann og Lindberg (2019)	 konkluderer altså med at prissignalet ikke bidrar til å redusere for-	
bruket på de kaldeste dagene. En grunn til det kan være at på de kaldeste dagene er alle oppvar-
mingskilder i bruk allerede.	10 	
Garnache m.fl. (2022)	 undersøker også 	hvordan forbrukere rea	gerer på veldig høye priser i topp-	
lastperioder. 	De gjennomfører et eksperiment, der forbrukere får 	en 	nettleieøkning 	(fra 0,24 	
kr/kWh til 10 kr/kWh)	 i topplasttimene	. Den beregnede e	lastisiteten	 er lav	 (-0,01)	, men fo	rbruks-	
reduksjonen	 er likevel betydelig	 (12,5 prosent)	, og 	fjerner lasttoppen nesten helt. 	 	
2.3.3.3	 	Priselastisiteten til kraftintensiv industri 	 	
De fleste av studiene estimerer elastisitetene til husholdningene eller til alminnelig forsyning. I 
Norge utgjør kraftforbruket til kraftintensiv industri en 	tredjedel av totalforbruket. For å vite om 	
hele markedets prisfølsomhet er det også relevant å se på prisfølsomheten til kraftintensiv indu-
stri. 	 	
Andersen (2015)	 har studert kraftintensiv 	industris prisfølsomhet 	i sin 	masteroppgave	.11 Ander-	
sen (2015)	 finner at på kort sikt er kraftforbruket i kraftintensive industri uelastisk, men på lang 	
 	
10 I tillegg til de mer tradisjonelle estimeringene, basert p	å historiske data, har eksperimenter blitt brukt for å undersøke 	
forbrukerresponsen, f.eks. undersøker Hofmann og Lindberg (2021) hvordan husholdninger reagerer på variable 
priser.	 	
11 Santos (2014) er en annen masteroppgave som estimerer elastisiteten for u	like industrier, gruppert etter 	energi	for-	
bruk. Industriene er delt i fem grupper etter energiforbruk (med energiforbruk fra < 30 GWh/år til over 1000 
GWh/år). Studien skiller imidlertid ikke mellom ulike energigoder, og prisene i analysen er aggregat av pr	isene på

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	22	 	
 
sikt er priselastisiteten 	til 	industri estimert til 	-0,28. Studien tar hensyn til ulike bakgrunnsvariab-	
ler, bl.a. priser for substitutter. Data	ene	 er fra 2002	-2014; 	timepriser fra Nord Pool er omgjort til 	
ukentlige priser. 	 	
Kraftintensiv	 industri har imidlertid 	i stor grad 	langsiktige 	kraft	kontrakter, 	eller er på annet vis 	
forsikret mot kortsiktige prissvingninger	, så forbruket responderer ikke på kortsiktige endringe	r i 	
spotpriser	. De langsiktige kraftprisene kan være viktige for lokaliseringsbeslutninger. 	Burke og 	
Abayasekara (2018)	 begrunner den høye elastisiteten (	-1,2 eller større) for industrien nettopp 	
med lokaliseringsbeslutningen. 	 	
2.3.4	 	Oppsummering 	av anslagene for elastisiteter 	 	
Kort sikt	 	
Anslagene i de internasjonale studiene skiller seg klart fra de norske. 	Mens Halvorsen m.fl. (2005) 	
estimerer den kortsiktige (netto	-)elastisiteten til husholdninger til 	-0,65, og Bye og Hansen (2008) 	
til 	-0,42 (o	m vinteren), anslår metastudiene elastisiteten til 	-0,13 (Labandeira m.fl., 2017) og 	-0,23 	
(Zhu m.fl., 2018). De nyeste enkeltstudiene anslår elastisiteten til rundt 	-0,1 eller enda lavere: de 	
nyere studiene på bakgrunn av europeiske data har med anslag me	llom 	-0,04 og 	-0,08; anslagene 	
basert på amerikanske data 	er 	på 	-0,11. 	 	
Internasjonale studier gir med andre ord mye lavere estimater enn de norske. Som nevnt 	ovenfor 	
må man være varsom med å overføre estimatverdier fra en 	situasjon 	til en annen. Ofte er d	et 	
uklart hva som menes med kort og lang sikt i de ulike studiene, hvilke forbrukergrupper er med 
og hvilke andre bakgrunnsvariabler det er kontrollert for. Halvorsen m.fl. (2005) 	bruker 	norske 	
data	 og tar eksplitt hensyn til oppvarmingsmuligheter og andre	 husholdningskarakteristika,	 og 	
gjenspeiler 	dermed best norske forhold	. På den andre siden er den 	basert på ganske gamle data. 	
Også Bye og Hansen 	(2008) er basert på relativt gamle data. På samme måte som Norge ikke er 	
lik USA eller Hellas, er Norge i 2022	 ikke lik Norge i 1992. 	 	
Vårt beste anslag 	for 	elastisitet 	er 	-0,15 på kort sikt	, for sluttbrukerpris. Dette er basert på de to 	
metastudiene som omfatter flere hundre enkeltstudier, men vi legger oss nærmere den høyeste 
verdien, fordi mye tyder på at 	oppvarming gir mer fleksibilitet i kraftforbruket. Dette samstemmer 	
også med anslagene basert på spotpriser i Bye og Hansen (2008) og Holstad og Pettersen (2011), 
som finner lavere elastisiteter, men også at tilpasningen skjer ganske fort	 – mesteparten av 	til-	
pasningen finner sted i løpet av den første måneden. Det er også verdt å legge merke til at elas-
tisiteten er høyere om vinteren enn om sommeren (jf. Bye og Hansen	, 2008), noe som tyder på 	
at oppvarmingen er viktig for fleksibiliteten. Også dette underby	gger konklusjonen av at forbruket 	
i Norge er mer elastisk enn i mange andre land, og særlig om vinteren. 	 	
Lang sikt	 	
Vårt beste anslag for langsi	ktig 	elastisitet 	er 	-0,6	5 for 	husholdninger	 (for sluttbrukerpris	). Det er 	
litt høyere enn anslagene metastudiene	 (-0,365 	i Labandeira m.fl. (2017) og 	-0,577 i 	Zhu m.fl., 	
 	
alle energigodene. Datagrunnlaget er strukturstatistikk fra SSB 1998	-2012; årlig data. Elastisitetene på lang sikt 	
anslås fra 	-0,67 til 	-1,86 (men ikke kontinuerlig stigende med forbruk).

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	23	 	
 
2018)	. Her 	har vi lagt vekt 	på 	anslaget 	(-0,65) 	fra Halvorsen m.fl. (2005) og anslaget for Sverige (	-	
0,668) i Pellini (2021). Som nevnt ovenfor er det mye som tyder på at det norske forbruket er mer 
prisfølsomt enn i mange andre land. 	 	
For	 næringslivet	 kan det være grunn til å anta en litt høyere langsi	ktig elastisitet enn for hushold-	
ninger. 	Det er grunn til å tro at deler av 	næringslivet 	er 	mer prisbevisst	e enn husholdninger. På 	
den andre siden er kraftforbruket i store deler av næringslivet 	(særlig tjenesteytende næringer 	
og varehandel) 	ganske likt for	bruket hos husholdninger	: elektrisiteten 	brukes til 	oppvarming	, lys	 	
og	 annet utstyr.	 En del av 	kraft	forbruket er 	mindre	 fleksibelt enn hos husholdninger: 	for eksempel 	
må 	ventilasjonsanleggene 	være i drift	 i arbeidstiden	, ikke om natten	. Vårt anslag 	er 	-0,8	. Dette er 	
i nedre del av intervallet fra Csereklyei (	-0,75 til 	-1,01), og vesentlig lavere enn i Burke og Abayase-	
kara (	-1,2 eller mer). Det er imidlertid vesentlig høyere enn hos Cialani og Mortazavi (	-0,118 til 	-	
0,198). 	Det 	er 	heller 	ikke 	helt 	klart 	hva kategorien ‘industri’ inneholder i de internasjonale studi-	
ene. I Norge utgjør kraftintensiv industri en stor del av industriens kraftforbruk. Kraftintensiv in-
dustri kan ha en annen prisfølsomhet enn annen industri. Burke og Abayasekara (2018) begrun-
ner	 den høye elastisiteten for industrien med muligheten for 	flytting/	relokalisering på lang sikt. 	
Kraftpriser kan være en viktig faktor i lokaliseringsbeslutningen for kraftintensiv industri som kon-
kurrerer i internasjonale markeder. Samtidig er det grunn ti	l å tro at en del industrier ikke flytter 	
like enkelt i Europa som mellom delstater i USA. 	 	
2.4	 	Hvordan kan man bruke elastisiteter ved store prisendringer? 	 	
Elastisitetene er definert for marginale prisendringer: e	lastisiteten er 	definert som 	en endring i 	
forbruket når prisen øker 1 prosent.	 Elastisiteten brukes gjerne for å beregne forbruksendringen 	
ved en gitt prisendring.	 	
Prisøkningen av den størrelsesorden vi har sett i 	2021/2022	, der prisene har blitt mangedoblet, 	
kan ikke kalles for marginale. 	Ved store	 prisendringer bør man ikke bruke elastisiteten «rett fram»	 	
til å beregne forbruksendringer	. Det er to grunner til dette:	 	
• 	En prisøkning på 100 prosent er ikke det samme som at prisen øker med 1 prosent 100 
ganger. Prisen øker med 1 prosent 70 ganger for å 	gi en prisøkning på 100 prosent.	 	
• 	Forbruket reduseres ikke i tråd med elastisiteten 100 ganger (eller 70) fra hva det var i ut-
gangspunktet. Den reduseres i tråd med elastisiteten fra gradvis lavere forbruksnivåer.	 	
Hvis man bruker elastisiteten «rett fram» f	or å beregne forbruksendringen, vil man få urimelige 	
(og i noen tilfeller umulige) resultater ved store prisøkninger. For eksempel ville man fått at for-
bruket reduseres med hele 60 prosent ved en 100 prosents økning (fordobling) i prisen, dersom 
elastisite	ten er 	-0,6. Hvis prisøkningen er 200 prosent, ville man fått at forbruket skal reduseres 	
med 120 prosent	.12 	
Nedenfor diskuterer vi problemstillinger som oppstår ved vurdering av store prisøkninger, og 	fo-	
reslår	 en metode for bruk av priselastisiteter ved 	slike prisøkninger. 	Vi diskuterer først hvordan 	
elastisiteten kan variere langs etterspørselskurven. Deretter diskuterer vi hvordan man teknisk 
skal anvende et gitt anslag for elastisiteten, og anbefaler en metode. Metoden er utdypet i ved-
legg 	A. 	
 	
12 En slik forbruksreduksjon er mulig for plusshus, 	men ikke	 for alle husholdninger samtidig.

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	24	 	
 
Vi antar konstant etterspørselselastisitet	 	
Priselastisiteten kan variere med etterspurt kvantum. Ved en lineær etterspørselskurve vil elasti-
siteten (i absoluttverdi) bli større etter hvert 	som prisen øker og kvantum reduseres. Det er to 	
grunner til dette:	 	
• 	En én prosents økning i prisen innebærer en større absolutt prisøkning etter hvert som pri-
sen stiger. Da vil en én prosents økning i prisen medføre en større absolutt reduksjon i for-
bruket.	 	
• 	En gitt absolutt reduksjon i forbruket medføre en større relativ forbruksreduksjon etter 
hvert som forbruket faller. 	 	
Når (a) en én prosents prisøkning gir en større absolutt endring i forbruket og (b) en gitt absolutt 
endring i forbruket gir en større r	elativ endring i prisen, er totalvirkningen entydig: Forbruket re-	
duseres relativt mer ved en én prosents økning i prisen etter hvert som prisen stiger.	 	
Dersom etterspørselskurven er konveks (krummer mot origo) vil imidlertid priselastisiteten øke 
mindre (i	 absoluttverdi) etter hvert som prisen stiger, og under visse forutsetninger vil elastisite-	
ten være konstant (isoelastisk etterspørselsfunksjon). Etterspørselskurven vil være konveks der-
som marginal betalingsvilje (og marginalnytte) avtar mer og mer etter 	hvert som forbruket stiger. 	
Tilsvarende vil marginal betalingsvilje øke mer og mer etter hvert som forbruket faller. Forbruket 
reduseres da mindre, både absolutt og relativt, ved en én prosents endring i pris.	 	
Vi finner det rimelig at 	etterspørselskurven er konveks. Etter hvert som prisen stiger og forbruket 	
reduseres, vil forbrukerne gå tomme for alternative energikilder (substitusjonsmuligheter) og 
kostnaden ved å redusere energiforbruket i seg selv vil trolig etter hvert øke kraftig.	 	
Vi legger i det videre til grunn at etterspørselen har konstant priselastisitet.	 	
2.4.1	 	Metode ved store prisøkninger 	 	
Vi anbefaler at man ved prisøkninger på mer enn 10 prosent bruker følgende uttrykk for å finne 
forbruksreduksjonen, der 	������ er prosentvis reduks	jon i forbruket og 	������ er elastisiteten delt på 100:	 	
������=	(1+	������)������−	1 	
Her er 	������ en parameter som uttrykker hvor mange ganger prisen må øke med 1 prosent for gå fra 	
den startprisen 	������0 til sluttprisen 	������1. Parameteren er gitt ved følgende, der 	������1−������0	
������0	 er prose	ntvis 	
prisøkning:	 	
������=	
ln	(1+	������1−	������0	������0	)	
ln(1,01	)	 	
Utledningen er vist i vedlegg 	A.1	. 	
 
For små prisøkninger vil forskjellene mellom bruk av elastisiteter «rett fram» og de	nne metoden 	
være små. Men ved større prisøkninger blir forskjellene større og etter hvert blir det åpenbart at 
elastisitetene ikke lenger kan brukes «rett fram».

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	25	 	
 
Tabell 	2.3 viser forbruksendring beregnet ved bruk av denne metoden for de ulike elastisiteter. 	
Hvis sluttbrukerprisen 	fordobles (	dvs. 	øker med 100 prosent) fra 100 til 200 øre/kWh, reduseres 	
husholdnin	gsforbruket med 10 prosent ved en priselastisitet på 	-0,15	 ved denne metoden, ikke 	
15 prosent som ved en «rett	-fram	-beregning»	. For større elastisiteter blir forskjellen 	mellom me-	
todene 	enda større: en fordobling av prisen gir 37 prosent reduksjon i forbru	ket (ikke 65 prosent 	
reduksjon) og en tredobling gir 51 prosent forbruksreduksjon (ikke 130 prosent). 	 	
Tabell 	2.3 	Forbruksreduksjon (i prosent) ved gitte prisøkninger og elastisiteter	 	
Prisøkning	 	Kort sikt (	elast	isitet 	-0,15)	 	Lang sikt (	elastisitet 	-0,65)	 	
10	 % 	1 %	 	6 %	 	
50	 % 	6 %	 	23 %	 	
100	 % 	10 %	 	37 %	 	
200	 % 	15 %	 	51 %	 	
300	 % 	19 %	 	60 %

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	26	 	
 	
3	 	Virkninger av høy	e	 strømpriser 	
på næringslivet 	 	
Vi undersøker virkninger av høye strømpriser på næringslivet. Vi begynner med 	direkte virkninger, 	
dvs. virkninger uten at aktørene tilpasser seg	, i kapittel 	3.1	. Deretter ser vi på virkninger på lengre 	
sikt, da vi legger til grunn at aktørene	 tilpasser sitt strømforbruk til høyere priser	 (kapittel 	3.2	). 	
Ved hjelp av en modellanalyse ser vi på hvilke ringvirkninger dette vil få for hele økonomien. 	 	
3.1	 	Virkn	inger av høye strømpriser uten tilpasning 	 	
For å finne ut hvilke næringer 	som 	blir mest påvirket av høye kraftpriser har vi tatt utgangspunkt 	
i nasjonalregnskapet (kryssløpstabellene), med detaljert næringsinndeling (64 næringer).	13 	
3.1.1	 	Utgifter til kraft i u	like næringer 	 	
Det er flere mulige måter å definere hvor strømavhengig en næringer er. En mulighet er å se på 
hvor store utgifter de ulike næringene har til strøm, som 	andel av utgifter til vareinnkjøp totalt	. 	
Figur 	3.1 viser denne andelen for næringer med høyest andel (merk at figuren viser omtrent halv-	
parten av næringene i datasettet). Tall for alle næringer er 	inkludert 	i vedlegg 	B. 	
De to næringene med høyest kraftforbruk, målt som andel av total vareinnsats, er 	produksjon av 	
metaller	 og 	produksjon av papir og papirvarer	, der hhv. 12 prosent og 9 prosent av utgiftene til 	
vareinnkjøp går til kraft. Dette er næringer som vi vanligvis tenker på som kraftintensive indu-
strier. Av andre kraftintensive næringer er kjemisk og farmasøytisk industri og raffinerier på ni-
ende plass med 3 prosent, og sementproduksjon er på 21. plass me	d mindre enn 2 prosent.	14 	
På tredje plass kommer imidlertid 	omsetning og drift av fast eiendom	, med 6 prosent. Dette hand-	
ler, som navnet sier, om bygninger der elektrisitet brukes til oppvarming, lys og drift av ventila-
sjonsanlegg, i tillegg til annet ut	styr som bruker strøm. Det kan tenkes at utleiere viderefakturerer 	
strømregningen til leietakere, så til 	syvende og sist	 er det de som leier lokaler som sitter igjen 	
med høyere utgifter. 	 	
På fjerde plass er 	jordbruk	, der kraft brukes både til oppvarming og	 lys (bl.a. i drivhus og veksthus)	, 	
til tørking og kjøling,	 og til maskiner og utstyr. 	Skogbruk	 med 3 prosent er på åttende plass. Også 	
en del 	tjenesteytende næringer	, som vi vanligvis ikke tenker på som spesielt kraftintensive, har 	
store utgifter 	til 	kraf	t: annen personlig tjenesteyting, undervisning, detaljhandel, offentlig admi-	
nistrasjon, organisasjonsvirksomhet, s	ports	- og fritidsaktiviteter	, og o	vernattings	- og serverings-	
virksomhet	. Kraftforbruket i disse næringene er knyttet til bygninger og drift, på	 samme måte 	
som i eiendomsnæringen. Av andre næringer er det 	vanndistribusjon	 og 	bergverksdrift	 som har 	
relativt store utgifter i kraft. 	 	
 	
13 https://www.ssb.no/en/nasjonalregnskap	-og-konjunkturer/metoder	-og-dokumentasjon/supp	ly-and	-use	-and	-input	-	
output	-tables	 	
14 Kjemisk og farmasøytisk industri og raffinerier er slått sammen i nasjonalregnskapstallene, pga. konfidensialitetshen-
syn.

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	27	 	
 
Figur 	3.1 	Elektrisitet som andel av samlet vareinnsats i en næring 	(2019)	 
 	
Kilde: Vista Analyse, SSB	 	
Merknad: Figuren viser omtrent halvparten av næringene i Norge. Se vedlegg 	B for alle næringer.	 	
Figur 	3.1 viser som sagt hvor stor andel av vareinnsatsen	 elektrisitet utgjør. I tillegg har næringer 	
utgifter til lønn og kapital. 	Figur 	3.2 viser også hvor mye elektrisitet utgjør som 	andel av	 samlede 	
produksjonsutgifter	, dvs. utgifter til vareinnsats, arbeidskraft og kapital. Denne andelen er natur-	
ligvis mindre enn det som er vist ovenfor. Det er tydelig at i 	kraftintensive næringer, som produk-	
sjon av metaller og papir, utgjør elektrisitet en stor del av produksjonsutgiftene, hhv. over 10 og 
7 prosent. For kjemisk og farmasøytisk industri og raffinerier utgjør elektrisitet 2,5 prosent av 
utgiftene. For jordbruk	 utgjør elektrisitet nesten 4 prosent, for skogbruk 2,5 prosent og 	for 	
1%
1%
1%
1%
1%
2%
2%
2%
2%
2%
2%
2%
2%
2%
2%
2%
2%
2%
2%
2%
2%
3%
3%
3%
3%
3%
3%
4%
4%	
5%	
6%	
9%	
12%	
0%	2%	4%	6%	8%	10%	12%	14%	
Møbelproduksjon	
Motorvognproduksjon
Rep. av datamaskiner	
Tekstilindustri	
Annen metallproduksjon	
Helsetjenester	
Utleie- og leasing	
Handel med motorvogner
Kunst og underholdning	
Avløp og renovasjon	
Trevareindustri	
Lagring til transport
Sementproduksjon	
Landtransport	
Pleie- og omsorgstjenester	
Trykking	
Produksjon av plast	
Overnatting og servering	
Rep. av maskiner	
Sport og fritid	
Organisasjonsvirksomhet
Offentlig adm. og forsvar	
Detaljhandel
Bergverksdrift
Kjemisk industri	
Skogbruk	
Vanndistribusjon	
Undervisning	
Annen personlig tjenesteyting	
Jordbruk
Eiendom	
Papirproduksjon	
Produksjon av metaller	
Elektrisitet som andel av vareinnsats i næringen

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	28	 	
 
omsetning og drift av fast eiendom nesten 4 prosent av utgiftene. Men for alle andre næringer 
utgjør elektrisitet mindre enn 2 prosent av de samlede utgiftene, og for de fleste mindre e	nn 1 	
prosent. Særlig for en del tjenestenæringer, som undervisning, helsetjenester og pleie	- og om-	
sorgstjenester samt offentlig administrasjon, utgjør elektrisiteten en mindre andel av kostnadene 
når vi tar med utgiftene til arbeidskraft og kapital. 	Samtid	ig er det næringer som ikke l	ike lett kan 	
overvelte økte kostnader i økte priser. 	 	
Figur 	3.2 	Elektrisitet som andel av vareinnsats og som andel samlede utgifter (utgifter 
til vareinnsats, arbeidskraft og 	kapital) i næringen (2019)	 	
 	
Kilde: Vista Analyse, SSB 	 	
Merknad: Figuren viser omtrent halvparten av næringene i Norge. Se vedlegg 	B for alle næringer.	 	
1%
1%
1%
1%
1%
0%
1%
1%
1%
1%
1%
1%
1%
1%	
0%	
1%
2%
1%
2%
1%
1%
1%
1%
1%	
3%
2%
1%	
1%	
2%	
4%
4%	
7%	
10%	
1%
1%
1%
1%
1%
2%
2%
2%
2%
2%
2%
2%
2%
2%
2%
2%
2%
2%
2%
2%
2%
3%
3%
3%
3%
3%
3%
4%
4%	
5%	
6%	
9%	
12%	
0%	2%	4%	6%	8%	10%	12%	14%	
Møbelproduksjon	
Motorvognproduksjon
Rep. av datamaskiner	
Tekstilindustri	
Annen metallproduksjon	
Helsetjenester	
Utleie- og leasing	
Handel med motorvogner
Kunst og underholdning	
Avløp og renovasjon	
Trevareindustri	
Lagring	
Sementproduksjon	
Landtransport	
Pleie- og omsorgstjenester	
Trykking	
Produksjon av plast	
Overnatting og servering	
Rep. av maskiner	
Sport og fritid	
Organisasjonsvirksomhet
Offentlig adm. og forsvar	
Detaljhandel
Bergverksdrift
Kjemisk industri	
Skogbruk	
Vanndistribusjon	
Undervisning	
Annen personlig tjenesteyting	
Jordbruk
Eiendom	
Papirproduksjon	
Produksjon av metaller	
Andel av vareinnsats

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	29	 	
 
Figur 	3.3 viser utgifter til elektrisitet som andel av produksjonsverdien i næringen. Tallene bak 	
Figur 	3.1 til 	Figur 	3.3 for alle næringer er i vedlegg 	B. 	
Figur 	3.3 	Elektrisitet som andel av produksjonsverdi i næringen (2019)	 	
 	
Kilde: Vista Analyse, SSB	 	
Merknad: Figuren viser omtrent halvparten av næringene i Norge. Se vedlegg 	B for alle næringer. 	 	
3.1.2	 	Økning i utgifter som følge av høye kraftpriser i 2021 	 	
Tallene ove	nfor var basert på utgiftene i 2019. Basert på tallene for vareinnsats kan vi regne ut 	
hvordan de høye kraftprisene i 2021 slo ut i utgiftene hos ulike næringer. Med utgangspunkt i de 
samme tallene som vist på 	Figur 	3.1 justerer vi kraftutgiftene til de ulike næringene. 	 	
Kraftprisene begynte å øke først på høsten 2021. Til tross for rekordhøye kraftpriser i desember 
2021 var kraftprisene for året som helhet «bare» rundt	 50 prosent høyere i 2021 enn i 2019, se 	
Tabell 	3.1. 2020 var et våtår, med mye lavere priser. Prisene i tabellen gjenspeiler også at aktø-	
rene har ulike kontrakter: no	en sluttbrukere har priser 	direkte 	knyttet til spotpriser, mens andre 	
har fastpriskontrakter som ikke blir endret med det samme. Dette gjelder alle næringer, men 
særlig kraftintensiv industri, noe som gjenspeiles i 	betydelig 	mindre prisøkning der. Ifølge 	
0%	2%	4%	6%	8%	10%	12%	
Møbelproduksjon	
Handel med motorvogner	
Næringsmiddelindustri
Motorvognproduksjon
Annen metallproduksjon	
Tekstilindustri	
Utleie- og leasing	
Landtransport	
Kunst og underholdning	
Sport og fritid	
Skogbruk	
Annen personlig tjenesteyting	
Offentlig adm. og forsvar	
Avløp og renovasjon	
Detaljhandel	
Trykking	
Lagring til transport	
Organisasjonsvirksomhet	
Trevareindustri	
Overnatting og servering	
Sementproduksjon
Produksjon av plast	
Vanndistribusjon
Rep. av maskiner	
Eiendom	
Kjemisk industri	
Jordbruk
Elektrisitet	
Papirproduksjon	
Produksjon av metaller

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	30	 	
 
statistikken har prisene som er knyttet til den kortsiktige markedsprisen økt med 58 prosent, 	mao. 	
like mye som kraftprisene for øvrig næringsliv, fra 2019 til 2021.	 Prisene i fastpriskontrakter er 	
ikke oppgitt i statistikken,	 men samlet prisøkning	 (fastpriskontrakter og kontrakter knyttet til 	
spotprisen) 	er 18	 prosent	 for den kraftintensive industrien.	 	
Når vi tar hensyn til at sluttbrukerprisene også inneholder nettleie og avgifter, blir økningen i 
sluttbrukerpriser til næring	ene omtrent halvparten så stor som økningen i selve kraftprisen (vist 	
i siste kolonne i 	Tabell 	3.1). 	
Tabell 	3.1 	Kraftpris	er i sluttbrukermarkedet	 (eks. avgifter, 	øre/kWh)	 og prisøkning hos 	
ulike sluttbrukere 	 	 	
2019	 	 	2020	 	2021	 	Økning i 
kraftprisen	a 	
2019	-2021	 	
Økning i 
sluttbruker-	
prisen	b 	
2019	-2021	 	
Tjenesteytende næringer	 	44,6	 	17,1	 	69,5	 	56 %	 	28	 % 	
Industri u	tenom	 kraftintensiv industri	 	42,7	 	16,2	 	67,4	 	58 %	 	29	 % 	
Kraftintensiv industri	 	32,2	 	28,4	 	38,1	 	18 %	 	9 % 	
Husholdninger	 	48,7	 	20,7	 	71,7	 	47 %	 	22	 % 	
Kilde: SSB Statistikkbanken tabell 09366, tabell 	09007	 	
a Kraftpris uten nettleie og avgifter	 	
b Sluttbrukerpris inkl. nettleie og avgifter	 	
Med utgangspunkt i kraftprisøkningen fra 2019 til 2021 (som vist i 	Tabell 	3.1) kan vi beregne 	
hvordan utgifter til elektrisitet økte i ulike næringer. 	Figur 	3.4 viser denne utgifts	økningen, under 	
forutsetning at næringene ikke tilpasset sitt forbruk. 	 	
De største økningene skjer i eiendom og jordbruk: elektrisitetens andel av utgiftene øker fra 6,1 
til 7,9 prosent	 for omsetning og drift av fast eiendom; for jordbruk øker den fra 4,5 	til 5,7 prosent. 	
For produksjon av metaller og papir øker utgifter til elektrisitet som andel av vareinnsats med 0,7	-	
1 prosentpoeng. Den relativt lave økningen i utgifter skyldes imidlertid at dette er kraftintensive 
næringer, der vi har antatt mindre pris	økning, jf. 	Tabell 	3.1. For de andre næringene endres an-	
delen med mindre enn 1 prosentpoeng.

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	31	 	
 
Figur 	3.4 	Elektrisitet som an	del av vareinnsats i en næring, med ulike kraftpriser	 	
 	
Kilde: SSB, Vista Analyse 	 	
Merknad: Figuren viser omtrent halvparten av næringene i Norge. 	 	
 	
0%	2%	4%	6%	8%	10%	12%	14%	
Møbelproduksjon	
Motorvognproduksjon
Rep. av datamaskiner	
Tekstilindustri	
Annen metallproduksjon	
Helsetjenester	
Utleievirksomhet	
Handel med motorvogner
Kunst og underholdning	
Avløp og renovasjon	
Trevareindustri	
Lagring til transport
Sementproduksjon	
Landtransport	
Pleie- og omsorgstjenester	
Trykking	
Produksjon av plast	
Overnatting og servering	
Rep. av maskiner	
Sport og fritid	
Organisasjonsvirksomhet
Offentlig adm. og forsvar	
Detaljhandel
Bergverksdrift
Kjemisk industri	
Skogbruk	
Vanndistribusjon	
Undervisning	
Annen personlig tjenesteyting	
Jordbruk
Eiendom	
Papirproduksjon	
Produksjon av metaller	
El som andel av vareinnsats	
2021-priser
2019-priser

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	32	 	
 	
3.2	 	Virkninger av høye kraftpriser med 	tilpasning	 	
Kapittel 	3.1	 viste direkte virkninger av høye strømpriser for ulike 	næringer	, dvs. 	økning i utgifter 	
gitt at ingen bedrifter tilpasset seg økte kraftpriser	. Økte utgifter er 	imidlertid ikke det samme 	
som 	redusert overskudd. I mange næringer kan bedriftene overvelte økte kostnader videre til 	
neste ledd, gjennom økte priser. Produsentprisindeksen viser at prisene på mange varer også 	har 	
økt i det siste	; fo	r eksempel har prisen på metaller økt med 173 prosent	 mellom april 2021 og 	
april 2022.	15 I noen tilfeller, f.eks. utleie av lokaler, vil økte strømpriser viderefaktureres direkte. 	
Inflasjonen som har oppstått i 2022, kan blant annet tilskrives overveltning av kraftpriser.	 	
Muligheten til en slik overveltning	 varierer mellom næringer og produkter, avhengig av konkur-	
ransesituasjon og elastisiteter. 	Aktørene 	i neste ledd 	kan tilpasse seg til økte priser ved å bruke 	
mindre av varen	(e)	 som blir dyrere. 	Dette vil endre både i tilbud og etterspørsel for 	de 	ulike va-	
rene i hele økonomien, og prisforholdet mellom dem. 	I dette kapittelet ser vi på 	ring	virkninge	r av 	
høye kraftpriser 	i resten av økonomien 	når vi tar hensyn til slik tilpasning. 	 	
Analysen er basert på NOREG 2, en generell likevektsmodell for Norge.	16 Det er 	en årlig rekursiv 	
dynamisk modell, der vi framskriver den norske økonomien fram til 2040. 	Virkninger av høyere 	
strømpriser måles mot denne referansebanen. 	Modellens næringsinndeling er basert på de 	
samme 64 næringene i nasjonalregnskapet som analysen i kapittel 	3.1	, men næringene er aggre-	
gert til 24 næ	ringer. Alle størrelser måles i kroner (faste priser). 	 	
3.2.1	 	Forutsetninger 	 	
3.2.1.1	 	Forutsetninger for referansebanen: utviklingen i norsk økonomi til 2040 	 	
Referansebanen for den økonomiske utviklingen i Norge fram til 2040 bruker i stor grad samme 
forutsetninger for produktivitetsvekst, aktivitetsnivået i petroleumssektoren og offentlig konsum 
som Perspektivmeldingen (2021). SSBs befolkningsframskrivinger (S	SB, 2020) danner grunnlaget 	
for befolkningsutviklingen. En nærmere omtale av referansebanen og forutsetningene finnes i 
Vista Analyse (2021). 	 	
Basisåret for modellen er 2018. Vi antar at basisåret representerer et normalår for norsk øko-
nomi, og modellerer	 utviklingen fra basisåret uten å ta hensyn til 	virkningene av 	korona	pande-	
mien	 (mao. glatter 	vi over koronaårene).	17 	
3.2.1.2	 	Forutsetninger for kraftmarkedet i 2021	-2040	 	
For å analysere virkninger av høye kraftpriser for norsk økonomi endrer vi to sentrale foruts	et-	
ninger i modellen: elastisiteter og sluttbrukerpriser for strøm. Disse forutsetningene blir drøftet 
nedenfor. 	Andre priser, også prisene for olje, gass, CO	2, metaller osv	., er forutsatt uendret, for å 	
rendyrke analysen av virkningene av høye kraftpriser.	 	
 	
15 Kilde: SSB Statistikkbanken tabell 12462	 	
16 Se vedlegg 	C for en kort omtale av modellen. Mer informasjon om modellen finnes på 	https://vista	-ana-	
lyse.no/no/tjeneste	r/modeller	-og-databaser/noreg	-2/ 	
17 En analyse av	 virkninger av korona 	er tilgjengelig 	i Vista Analyse (2021).

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	33	 	
 
Høye sluttbrukerpriser modellert v	ed hjelp av	 avgifter	 	
De høye kraftprisene i 	2021/2022	 skyldes sammenfall av flere forhold: lite tilsig i Sør	-Norge og 	
Sverige samtidig med den ekstraordinære situasjonen i energimarkedene i Europa etter pande-
mien og i fo	rbindelse med krigen i Ukraina. Det er lite hensiktsmessig å modellere alle slike forhold 	
i en generell likevektsmodell med årlig tidsoppløsning, særlig når vi er ute etter prinsipielle be-
traktninger og ikke en prognose. Modellens tidsoppløsning (ett år) g	jør også at vi må abstrahere 	
oss bort fra de mer kortsiktige virkningene: mange av de mer kortsiktige ekstremsituasjonene vil 
ha kun en begrenset virkning i løpet av et år. 	Tilsvarende er det ikke mulig å modellere den kort-	
siktige kraftutvekslingen over dø	gnet, uken og sesongene i en modell med årlig tidsoppløsning.	18 	
Vi er opptatt av hvordan høye kraftpriser påvirker tilpasningen hos ulike næringer og hvilke ring-
virkninger det skaper i økonomien. Derfor velger vi å modellere de høye sluttbrukerprisene ved 
hjelp av økte forbruksavgifter for strøm. Prinsipielt kan et tør	rår, som gir 	høye priser 	for alle slutt-	
forbrukere, sees på som en skatt som pålegges alle som bruker kraft. Vi modellerer altså ikke 
høyere inntekter til kraftprodusenter eller høyere priser i Europa.	19 Dette er altså en stilisert frem-	
stilling for å belyse	 hovedproblemstillingen: hvordan reagerer aktørene i den norske økonomien 	
på høye kraftpriser og hvordan forplanter de seg videre.	 	
I modellen tilfaller 	denne 	avgiften myndighetene	, som gir det tilbake til 	forbrukere 	i form av over-	
føringer	. Denne stiliserte	 forutsetninger stemmer godt overens med forhold i den norske kraft-	
sektoren: de ekstraordinære inntektene av høye kraftpriser tilfaller myndighetene, enten i form 
av grunnrenteskatt eller offentlig eierskap, og kommer til slutt innbyggere i Norge til gode.	 	
Vi implementerer denne avgiftsøkningen i modellen som en økning i elavgiften i 2021 i hele Sør	-	
Norge (Nordland, Troms og Finnmark	 er unntatt)	. Økningen tilsvarer økningen i sluttbrukerpriser 	
i 2021, som vist i 	Tabell 	3.1 ovenfor. Merk at sluttbrukerprisene øker med 20	-30 prosent for de 	
fleste sluttbrukere, men bare 9 prosent for kraftintensiv industri. 	Kraftintensiv industri 	har tradi-	
sjonelt hatt lang	siktige kontrakter og dermed 	vært 	mer skjermet mot spotprisendringe	r (se også 	
Tabell 	3.1). Når man skal forhandle nye langsiktige kontrakter vil de 	med stor sannsynlighet bli 	
påvirket av prognoser for framtidige spotpriser.	 	
Etter 2026 vil avgiften bli gradvis redusert, i tråd med antakelser om mer normale tilstander i 
energimarkeder. Vi legger likevel til grunn at prisene 	ikke faller tilbake til nivåe	r før 2021, men vil 	
holde seg høyere også etter 2030. 	I modellen blir det	te implementert 	ved at den ekstra avgiften 	
er halvparten av nivået i 2021	 fra og med 2030	. 	
 	
18 Det betyr blant annet at modellen ikke er egnet til å analysere verdiskapingen som skyldes løpende kraftutveksling 
med naboland. Det meste av 	denne verdien er knyttet til kortsiktige prisforskjeller på elektrisk kraft i ulike land, og 	
vil være høy også selv om gjennomsnittlig kraftpris over året skulle være lik i flere land.	 	
19 En annen mulighet er å implementere «sjokket» gjennom høye kraftprise	r i Europa, dvs. priser for import og eksport. 	
Høye kraftpriser vil trigge krafteksporten fra Norge, og de utenlandske prisene vil bli «importert» til Norge på denne 
måten, men bare i begrenset grad. En modellering av kraftproduksjonen som samtidig reflekt	erer tørråret i Norge 	
er for 	omfattende innenfor rammen av 	dette prosjektet. Videre gir krav om uendret handelsbalanse i den generelle 	
likevektsmodellen virkninger som ikke skyldes kraftprisene (eksporten av andre varer og tjenester vil bli redusert 
når kr	afteksporten øker). Alt i alt vurderer vi det som mer hensiktsmessig for problemstillingen i dette prosjektet å 	
modellere høye sluttbrukerpriser ved en skatt.

Virknin	ger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	34	 	
 
Elastisiteter: tilpasningsmuligheter på kort og lang sikt 	 	
Som drøftet i kapittel 	2 kan aktørene tilpasse seg til høyere kraftpriser, men mulighetene til til-	
pasning er ulike på kort og lang sikt. Vi 	implementerer dette ved å øke 	substitusjonselastisitet	en 	
mellom elektrisitet og andre energivarer 	fra 	0,15 i 	2021	 til 0,8 	i løpet av ti år	 (se 	Figur 	C.1). 	
3.2.2	 	Resultater: virkninger av og tilpasninger til høye kraftpriser 	 	
Modellresultatene viser at høye kraftpriser fører til lavere kraftforbruk og lavere aktivitetsnivå, 
som forventet. Det er i	midlertid ikke 	et én	-til- én	-forhold mellom disse. Det er stor forskjell i hvor 	
mye næringene endrer sin tilpasning. Vi utdyper dette nedenfor. Vi viser også hvordan resulta-
tene avhenger av forutsetninger om elastisitet.	 	
Alle virkninger måles som endring 	fra referansebanen. 	 	
3.2.2.1	 	Bruk av elektrisitet i næringslivet	 	
Samlet kraftforbruk i næringslivet 	er 	3,2	 prosent lavere enn i referansebanen i 	2021	 som følge av 	
prisøkningen, se 	Figur 	3.5, der den mørkeblå linjen viser forløpet 	i scenariet der	 elastisitet	en øker 	
fra 0,15 til 0,8	. Prisøkningen fører altså til en umiddelbar nedgang i kraftforbruket. 	 	
Nedgangen 	i kraftforbruket blir 	gradvis 	større	 i de påfølgende årene	 (med 0,6 	prosentpoeng per 	
år)	, etter hvert som aktørene får større mulighet til å tilpasse seg de høye prisene. I 2025 er kraft-	
forbruket nesten 5,4 prosent lavere enn i referansen. 	Dette skyldes antakelsen om økende sub-	
stitusjonselastisitet over tid: i 2021 har vi 	antatt ganske uelastisk etterspørsel, og mulighetene til 	
å vri vareinnsatsen mot andre varer er begrenset. Over tid er det lettere å erstatte elektrisitet 
med andre varer, og 	kraftforbruket går ned	. Fra 2026 er imidlertid kraftprisene antatt å bli 	noe 	
redu	sert	 fra det høye nivået	, og da 	er det mindre grunn til å 	erstatte elektrisiteten med andre 	
varer. 	Derfor øker kraftforbruket gradvis igjen. I 2040 er kraftforbruket 3,2 prosent lavere enn i 	
referansen. 	 	
Til sammenligning ble kraftforbruket redusert 2 pros	ent totalt i 12	-måneders	-perioden fra juli 	
2021 til juni 2022.	20 Forbruket ble redusert over 5 prosent i alminnelig forsyning, men økte 4 	
prosent i kraftintensiv industri.	 	
Figur 	3.5 viser også betydningen av størrelsen av substitusjonselastisiteten: figuren viser virk-	
ningen av avgiftsøkningen med lav 	substitusjons	elastisitet (0,15) og 	med 	høy elastisitet (0,8). Med 	
en 	lav elastisitet på 0,15 er kraftforbruket 4,5 prosent lavere enn i referansen i 2025 og 1,8 	pro-	
sent 	lavere i 2040, mens med høy elastisitet (0,8) er kraftforbruket 5,7 prosent lavere i 2025 enn 	
i referansen. Vi antar altså at den langsiktige elastisiteten er	 lik 0,8, så på sikt er nedgangen den 	
samme i høyelastisitetsscenariet som i hovedscenariet beskrevet ovenfor (3,2 prosent lavere). 	 	
 	
20 SSB Statistikkbanken 12824

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	35	 	
 
Figur 	3.5 	Kraftforbruk i næringslivet, relativt til referansebanen, med ulike 	elastisiteter 	 
 	
Merknad: sigmaEE er substitusjonselastisitet mellom elektrisitet og andre energivarer, se 	Figur 	C.1. 	
Kraftprisene er ikke antatt å øke i Nordland, T	roms og Finnmark. Der øker kraftforbruket i næ-	
ringslivet, om enn lite (0,1	-0,2 prosent), se 	Figur 	3.6. Dette skyldes litt lavere markedspriser for 	
kraft når resten av 	landet reduserer etterspørselen sin. 	 	
Figur 	3.6 	Kraftforbruk i næringslivet i ulike regioner, relativt til referansebanen 	 	
 	
Tallene skjuler også 	forskjeller mellom næringer.	 Den største nedgangen i kraftforbruket skjer i 	
næringene jordbruk og skogbruk, reiseliv (som inkluderer overnatting og servering), kunnskaps-
intensive tjenester, vann og avløp, og fiske, fangst og akvakultur (se 	Figur 	3.7). Dette samstemmer 	
i stor grad med funnene i kapittel 	3.1	. 	
Også mange andre 	næringer har 2	-3 prosent lavere kraftforbruk i scenariet enn i referansen, se 	
Figur 	3.7. Kjemisk og farmasøytisk industri og raffinerier (som er én næring) har 4,3 pro	sent lavere 	
kraftforbruk enn i referansen, og 	øvrig 	kraftintensiv industri har bare i underkant av 1 prosent 	
lavere kraftforbruk. En grunn til det er at de møter en mindre prisøkning enn resten av økonomien, 
jf. 	Tabell 	3.1. 	
91%
92%
93%
94%
95%
96%
97%
98%
99%
100%
101%	
2019	2022	2025	2028	2031	2034	2037	2040	
SigmaEE øker fra 0.1 til 0.8
sigmaEE = 0.1
sigmaEE = 0.8	
93%
94%
95%
96%
97%
98%
99%
100%
101%	
2018	2020	2022	2024	2026	2028	2030	2032	2034	2036	2038	2040	
Hele landet
Nord-Norge
Sør-Norge

Virkninger av h	øye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	36	 	
 
Figur 	3.7 	Kraftforbruk i næringer, relativt til referansebanen, 2021 	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
3.2.2.2	 	Ringvirkninger i økonomien: produksjon i ulike næringer 	 	
En økning i sluttbrukerprisene for kraft fører til endringer i tilpasningen i alle næringer: produsen-
tene kan substituere bort varen som har blitt dyrere (her elektrisitet) og erstatte den med andre 
innsatsvarer som har blitt relativt 	sett 	billigere. Dette vil føre til økt etterspørsel etter andre varer 	
enn elektrisitet. Hvis det er vanskelig å erstatte elektrisitet med andre varer, vil man måtte redu-
sere produksjonsnivået	, hvis prisøkningen ikke kan 	overveltes til neste ledd. 	 	
Figur 	3.8 viser endringen i produksjonsnivået i 2021 de ulike næringene sammenlignet med refe-	
ransebanen. Produksjonsvolumet er ikke like my	e lavere som kraftforbruket som ble omtalt oven-	
for (legg merke til at skalaen er forskjellig på figurene). Med andre ord er det ikke 	et én	-til- én	-	
forhold mellom kraftforbruk og aktivitetsnivå. 	 	
Den største umiddelbare nedgangen 	i produksjonsnivået 	skjer i	 næringen kjemisk og farmasøytisk 	
industri og raffinerier (1,1	 prosent	 lavere produksjon enn i 2021 i referansebanen). Dette skyldes 	
for det første den direkte effekten av økte kostnader i næringen: kjemisk og farmasøytisk industri 
og raffinerier har fått 	høyere kraftpris, og elektrisitet utgjør en relativt stor del av vareinnsatsen 	
og de samlede kostnadene, som vist i kapittel 	3.1	. For det andre vrir andre næringer 	sin vareinn-	
sats fra alle energivarer (som inkluderer petroleumsprodukter levert av raffinerier) mot andre 	
-12%	-10%	-8%	-6%	-4%	-2%	0%	
Bygg og anlegg	
Bygg- og boligtjenester	
Elektrisitet	
Finans	
Fiske, fangst og akvakultur	
Varehandel	
Helse og omsorg
Annen industri	
Kraftintensiv industri
Teknologisk industri	
Kjemisk industri, raffinerier	
Landbruk	
Næringsmiddelindustri	
Offentlig adm.	
Petroleum	
Reiseliv	
Undervisning
Andre tjenester	
Kunnskapsintensive tjenester	
Sjøfart	
Landtransport
Lufttransport	
Transportrelaterte tjenester	
Vann og avløp

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	37	 	
 
varer og kapital.	 21 Den direkte substitutten til elektrisitet er raffinerte oljeprodukter; i neste om-	
gang kan energiproduktene substitueres med andre	 varer og investeringer i energieffektivisering 	
(se 	Figur 	C.1). Resultatene tyder på at energieffektiviseringseffekten er sterkere: når elektrisitet 	
blir dyrere 	blir ikke elektrisitet erstattet med oljeprodukter, men energiforbruket som helhet går 	
ned. Dette gjenspeiler dagens virkelighet: i transport kan man erstatte elektriske kjøretøy med 
bensin	- eller dieseldrevne kjøretøy, men det er ikke så lett å erstatte e	lektrisitet med oljeproduk-	
ter i oppvarmingen lenger.	22 	
Figur 	3.8 	Produksjon i ulike næringer, 2021, endring fra referansebanen, hele landet	 	
 	
Også landbruk og reiseliv opplever ganske stor nedgang som følge av 	høye strømpriser (hhv. 0,8 	
og 0,4 prosent lavere produksjon enn i referansen i 2021). Dette er næringer med relativt store 
utgifter til strøm, jf. kapittel 	3.1	. Me	ns nedgangen i aktivitetsnivået er forbigående i de fleste næ-	
ringer, vedvarer nedgangen i reiselivsnæringen noe lenger. Dette kan forklares med ringvirk-
ninger: de største innkjøpene av varer og tjenester i reiselivsnæringen (som omfatter overnat-
tings	- og s	erveringsvirksomhet	) kommer fra næringsmiddelindustrien (19 prosent) og fra omset-	
ning og drift av fast eiendom (21 prosent). Eiendomsdrift er en av næringene med høyest utgifter 
til elektrisitet, og den som kanskje lettest kan overvelte økte strømutgifter 	til leietakere. Nærings-	
middelindustri får store leveranser fra jordbruk, som også har høye utgifter til elektrisitet. 	 	
 	
21 Vi klarer dessverre ikke skille disse effektene fra hverandre, si	den det ikke er mulig å skille ut raffinerier fra kjemisk 	
og farmasøytisk industri i datagrunnlaget. 	 	
22 Husk at vi holder verdensmarkedsprisene for oljeprodukter uendret på samme nivå som i referansebanen. 	 	
-1,2 %	-1,0 %	-0,8 %	-0,6 %	-0,4 %	-0,2 %	0,0 %	0,2 %	
Bygg og anlegg	
Bygg- og boligtjenester	
Finans	
Fiske, fangst og akvakultur	
Varehandel	
Helse og omsorg
Annen industri	
Kraftintensiv industri
Teknologisk industri	
Kjemisk industri, raffinerier	
Landbruk	
Næringsmiddelindustri	
Offentlig adm.	
Petroleum	
Reiseliv	
Undervisning
Andre tjenester	
Kunnskapsintensive tjenester	
Sjøfart	
Landtransport
Lufttransport	
Transportrelaterte tjenester	
Vann og avløp	
Produksjon, relativt til referansen, 2021

Virkninger av høye strø	mpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	38	 	
 
Reiseliv og kraftintensiv industri er næringene med størst vedvarende nedgang (til 2030 og 2040). 
Ettersom begge disse næringene (særlig 	kraftintensiv industri) er ujevnt fordelt over landet, kan 	
det bety utfordringer for den økonomiske utviklingen i enkeltregioner. 	 	
Det er viktig å huske at i NOREG 2 (som typisk i CGE	-modeller) er det ingen arbeidsledighet. Ar-	
beidskraften i økonomien som h	elhet er gitt, og når noen næringer reduserer sitt produksjonsnivå 	
og dermed også bruken av arbeidskraft, faller lønnsnivået. Dette gjør at andre næringer vil etter-
spørre mer arbeidskraft. Arbeidskraften blir i slike modeller 	flyttet 	friksjonsfritt fra nær	inger som 	
krymper til andre næringer. Det er en rimelig antakelse på litt sikt, men ikke på helt kort sikt.

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	39	 	
 	
4	 	Virkninger av høye strømpriser 
på 	husholdninger 	 	
I dette kapittelet ser vi hvordan høyere strømpriser påvirker husholdninger	s utgifter og velferd. 	
Først viser vi at strøm er et nødvendighetsgode i Norge	 (kapittel 	4.1	). Deretter ser vi hvor mye 	
utgiftene øker ved en 	strømprisøkning	 for ulike inntektsgrupper og husholdningskategorier	 (ka-	
pittel 	4.2	). Vi beregner både den direkte utgiftsøkningen (dvs. uten at husholdningene tilpa	sser 	
seg til økte priser) og utgiftsøkningen med tilpasning (dvs. forbruksreduksjon). Vi beregner denne 
tilpasningen både i en partiell setting, med utgangpunkt i elastisitetene og metoden som vi anbe-
faler ved store prisøkninger (se kapittel 	2.4	 og vedlegg 	A), og i 	en 	bredere setting	, der vi også tar 	
hensyn til at alle andre	 varer og tjenester blir dyrere. Til dette bruker vi den generelle likevekts-	
modellen NOREG 2, som omtalt i kapittel 	3.2	. Til slutt drøfter vi hvordan økte strømpri	ser påvirker 	
velferden til ulike inntektsgrupper	 (kapittel 	4.3	). 	
Merk at vi vurderer konsekvensene av økte strømpriser uten noen form for strømstøtte. Våre 
vurderi	nger kan gi grunnlag for å vurdere hvordan slike ordninger bør utformes.	 	
4.1	 	Strøm er et nødvendighetsgode i Norge	 	
Definisjonen av et nødvendighetsgode i økonomisk teori er at utgiftene til godet utgjør en mindre 
del av forbruksutgiftene for de med høy 	inntekt enn for de med lav	 inntekt	. Med andre ord er 	
andelen av husholdningsbudsjettet som går til å kjøpe varen mindre,	 jo høyere inntekten er. Mot-	
satt er et luksusgode et gode som utgjør en større del av forbruket for de med høy inntekt enn 
for de med la	v inntekt	. 	
Vi bruker statistikk fra SSBs forbruksundersøkelse for å vurdere hvorvidt strøm er et nødven-
dighetsgode.	23 Statistikken inneholder utgifter til «Elektrisitet og brensel» for husholdninger i 	
ulike inntektsgrupper. Husholdningene er delt inn 10 li	ke store grupper etter inntekt, såkalte des-	
iler.	24 Vi legger til grunn at strømutgifter utgjør 80 prosent av utgiftene til «Elektrisitet og bren-	
sel», basert på statistikk for energibruk i husholdningene etter energibærer.	25 Strømforbruk va-	
rierer mellom inn	tektsgrupper og husholdningstyper. I gjennomsnitt har par	-husholdninger høy-	
ere husholdningsinntekt enn aleneboende, og havner i høyere inntektsdesiler. Det er derfor vans-
kelig å sammenligne tall på tvers av husholdningskategorier. Se nærmere drøfting av de	silinnde-	
ling og husholdningskategorier i 	Tekstboks 	4.1. 	
Vi kan slå fast at strøm er et nødvendighetsgode i Norge. 	Figur 	4.1 viser strømutgifter, som andel 	
av samlede utgifter, for husholdninger i ulike inntektsgrupper og kategorier. For par	-husholdning-	
ene faller strømutgifters budsjettandel når inntekten øker, for alle inntektsgr	upper. For par uten 	
 	
23 SSB Statistikkbanken tabellene 10444	-10447.	 Den siste forbruksundersøkelsen er fra 2012.	 En helt fersk studie av 	
Dalen og Halvorsen (2022) har nyere data for husholdningenes strømutgifter. 	 	
24 Det betyr at desil 1 inneholder de 10 pst. med lavest inntekt, osv.	 	
25 SSB Statistikkbanken 	tabell 10572. Elektrisitet utgjør omtrent 80 prosent av energiforbruket 	målt i kWh	. Elektrisite-	
tens andel av husholdningenes utgifter, 	målt i kroner	, er høyere, opptil 90 prosent (se Bye m.fl., 2018). Dette skyl-	
des bl.a. at 	ikke all v	ed 	omsettes i markeder (selvhogst) og at prisene på ulike energivarer 	ikke 	reflekterer brenn-	
verdien.

Virkninger av høye strømpriser 	på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	40	 	
 
barn utgjør strømutgifter 5 prosent av inntekten i desil 1, men bare 3 prosent i desil 10. For par 
med barn utgjør strømutgifter 3,8 prosent av inntekten for desil 1, men 2,5 prosent for desil 10. 
For aleneboende går budsjettandelen noe	 mer opp og ned, men vi ser at den er vesentlig høyere 	
for desil 1	-3 enn for de øvrige desilene. 	 	
Figur 	4.1 	Strømutgifter som andel av samlede utgifter i husholdninger 	i ulike inntekts-	
grupper og husholdningskatego	rier. Prosent	 	
 	
Kilde: 	Vista Analyse, SSB Statistikkbanken tabell 10445	-10447 	 	
Tabell 	4.1 viser hvor mye mer eller mindre strøm utgjør av samlede utgifter, i prosent, sammen-	
lignet med gjennomsnittet for husholdningskategorien. For eksempel utgjør strømutgifter 26 pro-
sent mer av ut	giftene for par med barn i desil 1, enn for en gjennomsnittlig husholdning med par 	
med barn	. S	trømutgifter utgjør 18 prosent mindre av utgiftene for par med barn i desil 10, sam-	
menlignet med gjennomsnittet. Hvis vi deler desilene i to grupper etter inntekt	, utgjør strømut-	
gifter 31 prosent mer av husholdningsutgiftene for de med lavest inntekt (desil 1	-5) enn for de 	
med høyest inntekt (desil 5	-10), for par med barn.	 	
Tabell 	4.1 	Strømutgifters budsjettandel i ulike i	nntektsgrupper, relativt til gjennomsnitt 	
for hver husholdningskategori 	 	
 	Aleneboende	 	Par uten barn	 	Par med barn	 	
Alle	 desiler 	 	0 % 	0 % 	0 % 	
Desil 1	 	21	 % 	35	 % 	26	 % 	
Desil 2 + 3	 	35	 % 	17	 % 	18	 % 	
Desil 4 + 5	 	2 % 	4 % 	8 % 	
Desil 6 + 7	 	-2 % 	2 % 	3 % 	
Desil 8 + 9	 	-21	 % 	-13	 % 	-16	 % 	
Desil 10	 	-2 % 	-20	 % 	-18	 % 	
Kilde: Vista Analyse, SSB Statistikkbanken tabell 10445	-10447 	 	
At strøm er et nødvendighetsgode betyr at økte strømpriser i større grad vil ramme husholdninger 
med lav inntekt, sammenlignet med en generell pri	søkning. Fordelingsvirkningene av en strøm-	
prisøkning er altså dårligere enn ved 	en prisøkning 	på mange andre varer. Vi kommer tilbake til 	
dette når vi i kapittel 	4.3	 vurderer velferdsvirkningene av høyere strømpriser.	 
0
1
2
3
4
5
6	
0
1
2
3
4
5
6	
Aleneboende	Par uten barn	Par med barn	
Prosent	
Desil 1
Desil 2 + 3
Desil 4 + 5
Desil 6 + 7
Desil 8 + 9
Desil 10
Alle desiler

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	41	 	
 
Tekstboks 	4.1 	Husholdningskategorier og desilinndeling 	 	
Statistikkbanken	s tabelle	r 10444	-10447 inneholder strømutgifter for husholdningene etter inn-	
tekt, som andel av samlede utgifter og i kroner. Tabellene dekker henholdsvis alle husholdninger, 
aleneboende, par uten barn og par med barn. Desilinndelingen er den samme i alle tabellene. D	et 	
betyr at aleneboende, som i gjennomsnitt har lavere 	husholdningsinntekt	 enn par	-husholdninger	, 	
utgjør en større andel i de lavere desilene. Motsatt utgjør par	-husholdninger en større andel i de 	
høyere desilene. Dette gjør det utfordrende å sammenligne i	nntektsgrupper på tvers av hushold-	
ningskategoriene. For eksempel vil aleneboende i desil 2 og 3 i gjennomsnitt ha høyere inntekt 
per husholdningsmedlem	, enn par i desil 2 og 3. Konsekvensen er at 	tallene i 	tabell 10444, som 	
inneholder strømutgifter for all	e husholdninger, kan gi et misvisende bilde av hvordan strømut-	
giftene avhenger av inntekt. Strømutgiftene i de lavere desilene dras ned av de mange alenebo-
ende	-husholdningene i disse, mens strømutgiftene i de høyere desilene vil dras opp av de mange 	
par	-hu	sholdningene i disse.	 På grunn av dette bruker vi i tall for de enkelte husholdningskatego-	
riene, ikke for alle husholdninger fra tabell 10444.	 	
Ideelt sett ville vi 	brukt 	strømutgifter og desilinndeling justert for husholdningsstørrelse, hensyn-	
tatt stordrif	tsfordeler. Dette kan gjøres 	ved	 å dele husholdningsinntekten på såkalte forbruksen-	
heter, som er antall husholdningsmedlemmer justert for stordriftsfordeler etter en såkalt ekviva-
lensskala. Alt annet likt ville aleneboende da havnet i høyere desiler, mens	 par 	– særlig par med 	
barn 	– ville havnet i lavere desiler. Strømutgiftene ville da blitt høyere i de lave desilene og lavere 	
i de høye desilene, sammenlignet med tallene vi bruker nå. 	 	
4.2	 	Strømutgifter og husholdningenes tilpasning	 	
Med utgangspunkt i tallen	e fra forbruksundersøkelsen undersøker vi hvor mye strømutgiftene 	
øker for ulike inntektsgrupper når sluttbrukerprisen øker, først uten tilpasning av forbruket, der-
etter tar vi hensyn til at husholdningene tilpasser sitt forbruk til økte priser. Dette unde	rsøker vi 	
både i en partiell sammenheng og i den generelle likevektsmodellen. 	 	
Som nevnt ovenfor 	vurderer 	vi 	konsekvensene av økte strømpriser uten noen form for strøm-	
støtte.	26 	
4.2.1	 	Strømutgifter for ulike inntektsgrupper	 	
Vi tar utgangspunkt de samme tallene i forbruksundersøkelsen som beskrevet ovenfor. Først opp-
justerer vi strømutgiftene fra 2012 til 2019	-nivå, som vi bruker som utgangspunkt for å vurdere 	
virkningene av økte strømpriser. Som nevnt kan 2019 representere et	 normalår. Mens sluttbru-	
kerprisen var 83,5 	øre/kWh i 2012, var den 118,1 øre/kWh i 2019, 	dvs. 	en økning på 41 prosent.	27 	
Figur 	4.2 viser strømutgiftene for husholdnin	ger i ulike inntektsgrupper og for ulike husholdnings-	
kategorier, i 2019. Strømutgiftene øker 	stort sett 	med inntekten. Men siden strøm er et nødven-	
dighetsgode, er økningen mindre enn den ville vært for mange andre varer.	 	
 	
26 Dalen og Halvorsen (2022) analyserer virkninger av strømstøtteordningen. 	 	
27 Kilde: SSB Statistikkbanken tabell 09007

Virkninger av høye strømpriser på norsk	 økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	42	 	
 
Figur 	4.2 	Strømutgifter for husholdninger i ulike inntektsgrupper og husholdningskate-
gorier, 2019. Kroner 	 	
 	
Kilde: Vista Analyse, SSB Statistikkbanken tabeller 10445	-10447 	 	
Tabell 	4.2 inneholder den samme informasjonen som 	Figur 	4.2. 	
Tabell 	4.2 	Strømutgifter for husholdninger i ulike inntektsgrupper og husholdningskate-
gorier, 2019. Kroner (avrundet til nærmeste hundre)	 	
 	Aleneboende	 	Par uten barn	 	Par med barn	 	
Alle	 desiler 	 	 	16 100 	 	 	25 400 	 	 	26 900 	 	
Desil 1	 	 	11 200 	 	 	20 100 	 	 	22 500 	 	
Desil 2 + 3	 	 	14 700 	 	 	23 200 	 	 	25 000 	 	
Desil 4 + 5	 	 	17 100 	 	 	25 500 	 	 	25 800 	 	
Desil 6 + 7	 	 	15 400 	 	 	25 400 	 	 	27 600 	 	
Desil 8 + 9	 	 	15 700 	 	 	26 200 	 	 	27 800 	 	
Desil 10	 	 	23 600 	 	 	32 900 	 	 	34 300 	 	
Kilde: Vista Analyse, SSB Statistikkbanken tabeller 10445	-10447 	 	
4.2.2	 	Direkte økning i strømutgifter	 	
Figur 	4.3 til 	Figur 	4.5 viser hvor mye strømutgiftene øker i ulike husholdningskategorier og desiler 	
når strømf	orbruket ikke endres. Figurene viser økningen i strømutgifter når sluttbrukerprisen 	
øker med 22 prosent (tilsvarende økningen i sluttbrukerprisen fra 2019 til 2021), med 50 prosent 
og med 100 prosent (dvs. en fordobling). Merk at dette er en økning i slutt	brukerprisen, ikke 	
spotprisen. Som forklart ovenfor utgjør spotprisen noe mindre enn halvparten av sluttbrukerpri-
sen. 	 	
0	
5000
10000
15000
20000
25000
30000
35000	
Aleneboende	Par uten barn	Par med barn	
Kroner	
Desil 1
Desil 2 + 3
Desil 4 + 5
Desil 6 + 7
Desil 8 + 9
Desil 10

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	43	 	
 
Figur 	4.3 	Økning i strømutgifter for aleneboende. Kroner 	 	
 	
Kilde: Vista Analyse, SSB Statisti	kkbanken tabell 10445	 	
Figur 	4.4 	Økning i strømutgifter for par uten med barn. Kroner 	 	
 	
Kilde: Vista Analyse, 	SSB Statistikkbanken tabell 10447	 	
 
Figur 	4.5 	Økning i 	strømutgifter for par med barn. Kroner 	 	
 	
Kilde: Vista Analyse, 	SSB Statistikkbanken tabell 10447	 	
0	
5000
10000
15000
20000
25000
30000
35000	
22% prisøkning	50% prisøkning	100% prisøkning	
Kroner	
Desil 1
Desil 2 + 3
Desil 4 + 5
Desil 6 + 7
Desil 8 + 9
Desil 10	
0	
5000
10000
15000
20000
25000
30000
35000	
22% prisøkning	50% prisøkning	100% prisøkning	
Kroner	
Desil 1
Desil 2 + 3
Desil 4 + 5
Desil 6 + 7
Desil 8 + 9
Desil 10	
0	
5000
10000
15000
20000
25000
30000
35000	
22% prisøkning	50% prisøkning	100% prisøkning	
Kroner	
Desil 1
Desil 2 + 3
Desil 4 + 5
Desil 6 + 7
Desil 8 + 9
Desil 10

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	44	 	
 	
4.2.3	 	Husholdningers tilpasning til høyere priser: endring i utgifter og forbruk i 
en partiell setting 	 	
For å finne ut hvor mye strømutgiftene endres når vi tar he	nsyn til at husholdningene tilpasser 	
sitt forbruk til økte priser, tar vi utgangspunkt i elastisitetene vi fant i kapittel 	2 og metoden som 	
vi foreslo for beregning	 av forbruksendringer ved store prisendringer (se kapittel 	2.4	 og vedlegg 	
A). 	
Prosentvis endringen i strømutgifter er gitt ved følgende uttrykk, der 	������ er prose	ntvis endring i 	
sluttbrukerpris og 	������ er prosentvis endring i forbruk (se vedlegg 	A.2	): 	
������+	������+	������������	 	
Vi tar utgangspunkt i elastisiteten på 	-0,15 på kort sikt og 	-0,65 på lang sikt. Merk at med kort sikt 	
mener vi så tilpasningen skjer innenfor eksisterende rammer, mens på lang 	sikt 	kan husholdning-	
ene gjøre investeringer i mer energieffektivt utstyr, jf. drøftingen i kapittel 	2.1	. Kort sikt er med 	
andre ord ikke en dag eller en uke, men kan være så lenge som ett år, mens lang sikt er flere år. 	 	
Resultatene for en husholdning med barn er vist i 	Tabell 	4.3. Fø	rste kolonne viser økningen i slutt-	
brukerpris. Når vi ikke tar hensyn til adferdsendring, øker strømutgiftene like mye som sluttbru-
kerprisen kolonne 2). Med adferdsendring øker strømutgiftene mindre fordi husholdningene re-
duserer strømforbruket. Vi ser at 	utgiftsøkningen er noe mindre	 enn den direkte effekten	 på kort 	
sikt og betydelig mindre på lang sikt. Ved en sluttprisøkning på 22 prosent øker strømutgiftene 
med 18 prosent på kort sikt og 7 prosent på lang sikt. Dette er betydelig mindre enn direkte ut-
giftsøkningene, og skyldes redusert forbruk, med hhv. 3 og 12 prosent. Ved en fordobling av pri-
sen (100 prosents økning) øker strømutgiftene med 80 prosent på kort sikt og 27 prosent på lang 
sikt. Dette skyldes at kraftforbruket reduseres med 10 prosent og 3	7 prosent på hhv. kort og lang 	
sikt. 	 	
Tabell 	4.3 	Forbruksreduksjon og utgiftsøkning 	for en husholdning med barn, 	for 	en gitt 	
økning i sluttbrukerpris 	 	
 	Uten 	 	
tilpasning	 	
Tilpasning på k	ort sikt 	 	
(elastisitet 	-0,15) 	
Tilpasning på l	ang 	sikt 	 	
(elastisitet 	-0,65	) 	
Prisøkning 	 	Utgiftsøkning	 	Forbruks	- 	
reduksjon	 	
Utgiftsøkning	 	Forbruks	- 	
reduksjon	 	
Utgiftsøkning	 	
22% 	 	22%	 	3 %	 	18 %	 	12 %	 	7 %	 	
50 %	 	50 %	 	6 %	 	41 %	 	23 %	 	15 %	 	
100 %	 	100 %	 	10 %	 	80 %	 	37 %	 	27 %	 	
200 %	 	200 %	 	15 %	 	154 %	 	51 %	 	46 %	 	
Kilde: Vista Analyse 	 	
4.2.4	 	Husholdningers tilpasning til høyere priser i den generelle likevektsmodel-
len 	 	
Beregningene i 	Tabell 	4.3 var partielle beregninger, der bare kraftprisene og kraftforbruket 	i hus-	
holdninger 	endret seg. 	Når også næringslivet møter høyere kraftpriser, vil noe av kostnadene 	
overveltes i økte produktp	riser på andre varer og tjenester. Dette er virkninger som vi kan analy-	
sere med den generelle likevektsmodellen NOREG 2.2 som ble brukt 	til analysen i kapittel 	3.2	.

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	45	 	
 
I modellanalysen undersøkte vi virkninger av en 	vedvarende 	prisøkning: sluttbrukerprisene økte 	
22 prosent i 2021, holdt seg på samme nivå til 2026, og ble deretter gradvis redusert. En nærmere 
omtale av forutsetninge	ne	 og resulterende vi	rkninger på næringslivet er 	beskrevet 	i kapittel 	3.2	 	
Husholdningene er modellert vha. 	Stone	-Geary nyttefunksjon, som gir et lineært utgiftssystem 	
(LES). Dette inneb	ærer at husholdningen	e etterspør 	et minimumskonsum av varer og tjenester. 	 	
Modellanalysen viser at kraftforbruket i husholdninger er 4,2	 prosent	 lavere i 2021, sammenlignet 	
med referansen. Kraftforbruket blir redusert hvert år 	(sammenlignet med referanse	banen)	, inntil 	
forbruket er 7	 prosent	 lavere enn i referansen i 2026. Deretter er forskjellen mellom scenariet og 	
referanse	bane	n mindre, men forbr	uket 	er fortsatt 	5-6 prosent	 lavere 	på 	2030	-tallet enn i	 refe-	
ranse	bane	n. Denne reduksjonen er større enn den partielle reduksjonen vist i 	Tabell 	4.3 på kort 	
sikt, men mindre på lang sikt	. På kort sikt er det altså større nedgang i kraftforbruket når også 	
andre varer blir dyrere. 	 	
Modellen 	tar også 	hensyn til at husholdninger vrir forbruket mot andre varer, som har blitt relativt 	
sett 	billigere enn kraft	. I husholdninger skjer det en tydelig substitusjon fra elektrisitet til petrole-	
umsprodukter: bruken av bensin og diesel øker noe. Dette peker på at vedvarende høye strøm-
priser vil bremse overgangen til elbiler. Det er igjen verdt å minne om at vi har ikke	 lagt inn høyere 	
oljepriser, og vi har ikke tatt hensyn til dagens ordning med 	strøm	pri	skompensasjon.	 	
4.3	 	Velferdsvirkninger av økte strømpriser	 	
Beregningen 	ovenfor 	viser at strømutgiftene i øker mer for husholdninger med høyere inntekt, 	
fordi disse i gjennoms	nitt har høyere strømforbruk. Dette betyr imidlertid ikke nødvendigvis at 	
velferden reduseres mest for de med høy inntekt. Den samme utgiftsøkningen vil innebære et 
større velferdstap for de med lav inntekt enn for de med høy. Grunnen er at kostnaden ved å	 	
redusere forbruket når inntekten reduseres er lavere, dess mindre forbruket er. Vi drøfter her 
velferdsvirkningene av høye strømpriser for ulike inntektsgrupper ved å ta hensyn til at kostnaden 
ved en gitt utgiftsøkning vil være større for de med lav enn 	for de med høy inntekt.	 	
4.3.1	 	Verdi av penger for ulike inntektsgrupper	 	
Vi har ikke vurdert nærmere hvor mye mer penger er verdt for de med lav inntekt enn for de med 
høy	 inntekt	. Vi har valgt å bruke forutsetninger som innebærer at penger er verdt drøyt 6 gange	r 	
mer for husholdningene med lavest inntekt (desil 1) enn for husholdningene med høyest inntekt 
(desil 10). Det betyr for eksempel at en utgiftsøkning på 10	 000 kroner for en husholdning i desil 	
1 reduserer velferden like mye som en utgiftsøkning på 60	 000	 kroner for en husholdning i desil 	
10. Som vi skal se viser våre beregninger at velferdstapet er betydelig større for de med lav inn-
tekt, selv om strømutgiftene i gjennomsnitt øker mindre for dem. Dersom man hadde lagt til 
grunn at penger er mer enn 6 gang	er så mye verdt for desil 1 enn for desil 10, ville forskjellen i 	
velferdstap vært enda større.	 	
Vi bruker en logaritmisk nyttefunksjon og implisitt en utilitaristisk velferdsfunksjon.	 Det innebæ-	
rer at nytten av å få mer penger 	(marginalnytten av inntekt) faller raskt i starten, og deretter mer 	
langsomt etter hvert som en husholdning får dekket sine mest grunnleggende behov.

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	46	 	
 
Beregningene tar utgangspunkt i den høyeste husholdningsinntekten 	etter skatt 	i hvert desil, 	hen-	
tet 	fra SS	Bs inntektsstatistikk for 2020.	28 Alle desiler unntatt desil 1 og 10 er slått sammen to og 	
to i statistikken vi bruker. For disse inntektsgruppene bruker vi gjennomsnittet av høyeste inntekt 
i hvert desil. For desil 10 bruker vi en inntekt etter skatt på 1	,5 mill. kroner, som er i tråd med 	
utviklingen i høyeste inntekt mellom de øvrige desilene. 	 	
Figur 	4.6 viser verdien av penger for ulike inntektsgrupper, i prosent av	 verdien for desilen med 	
lavest inntekt. 	Tabell 	4.4 nedenfor inneholder alle tallene, og uttrykker i tillegg hvor mange ganger 	
mer penger 	er 	verdt for husholdninger i 	desil 1 enn for husholdninger i de andre desilene. 	 	
Verdien av penger er altså betydelig lavere for husholdninger med høy inntekt enn for hushold-
ninger med lav inntekt. For eksempel er velferdstapet for desil 6 og 7 ved en utgiftsøkning på 
10	 000 kroner ba	re 33 prosent av velferdstapet for desil 1. Sagt på en annen måte er penger 3 	
ganger så mye verdt for desil 1 enn for desil 6. Merk at dette altså er ved vår forutsetning om en 
logaritmisk nyttefunksjon.	 	
Figur 	4.6 	Verdi av penger i prosent av verdi for husholdninger i desil 1	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	, SSB 	 	
 
Tabell 	4.4 	Verdi av penger for ulike inntektsgrupper, relativt til desil 1	 	
 	Hvor mange ganger mer 	 	
penger er verdt for desil 1	 	Prosent av verdi for desil 1	 	
Desil 1	 	1,0	 	100 %	 	
Desil 2 + 3	 	1,4	 	70 %	 	
Desil 4 + 5	 	2,1	 	47 %	 	
Desil 6 + 7	 	3,0	 	33 %	 	
Desil 8 + 9	 	4,4	 	23 %	 	
Desil 10	 	6,3	 	16 %	 	
 	
 	
28 Kilde: SSB Statistikkbanken 	tabell 12558	 	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
Desil 1	Desil 2 + 3	Desil 4 + 5	Desil 6 + 7	Desil 8 + 9	Desil 10	
Desil 1
Desil 2 + 3
Desil 4 + 5
Desil 6 + 7
Desil 8 + 9
Desil 10

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	47	 	
 	
4.3.2	 	Velferdsvirkning av høyere strømpris	 	
For å 	finne velferdsvirkningen av økt sluttbrukerpris for ulike inntektsgrupper, må vi ta hensyn til 	
både (1) hvor mye mer strømutgiftene øker for dem med høyere inntekt og (2) hvor mye mindre 
penger er verdt for dem med høyere inntekt.	 	
Figur 	4.7 viser velferdstapet når strømprisen øker, relativt til velferdstapet for husholdninger i 	
desil 1. Vi ser at velferdstapet er betydelig større for de med lav inntekt. Selv om strømut	giftene 	
i gjennomsnitt øker mindre for husholdningene med lav inntekt, mer enn oppveies dette av at 
penger er mer verdt for dem.	 	
Figur 	4.7 	Velferdstap ved høyere strømpris, i prosent av tap for desil 1	 	
 	
Kilde: Vista Analyse, SSB 	 	
Tabell 	4.5 inneholder mer informasjon og viser hvordan det relative velferdstapet er beregnet. 	
Først oppgis verdien av penger som vi fant ov	erfor, og som er den samme for alle husholdnings-	
kategoriene ettersom desilgrensene er de samme.	29 Deretter oppgis økningen i strømutgifter og 	
velferdstapet for hver husholdningskategori. Vi finner velferdstapet ved å multiplisere den rela-
tive verdien av pe	nger med den relative økningen i strømutgifter.	 	
Eksempelvis betyr dette 	for par med barn	 at velferdstapet til desil 10 ved økte strømpriser er bare 	
24 prosent av velferdstapet til desil 1. Sagt på en annen måte: velferdstapet til desil 1 er drøyt 
fire gang	er større enn velferdstapet for desil 10. 	 	
Velferdstapet er drøyt dobbelt så stort for desil 1	-5 som for desil 6	-10, med velferdstap på 2,3, 	
2,5 og 2,5 for henholdsvis aleneboende, par uten barn og par med barn.	 	
 	
29 Se 	Tekstboks 	4.1 for en drøfting av problematiske sider ved desilinndelingen.	 	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
Aleneboende	Par uten barn	Par med barn	
Desil 1
Desil 2 + 3
Desil 4 + 5
Desil 6 + 7
Desil 8 + 9
Desil 10

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	48	 	
 
Tabell 	4.5 	Verdi av penger, økte strømutgifter og velferdstap for ulike inntektsgrupper, i 
prosent av verdi for desil 1	 	
 	
 	
Verdi av 
penger	 	
Aleneboende	 	Par uten barn	 	Par med barn	 	
Strøm	- 	
utgifter	 	
Velferds-	
tap	 	
Strøm	- 	
utgifter	 	
Velferds-	
tap	 	
Strøm	- 	
utgifter	 	
Velferds-	
tap	 	
Desil 1	 	100 %	 	100 %	 	100 %	 	100 %	 	100 %	 	100 %	 	100 %	 	
Desil 2 + 3	 	70 %	 	136 %	 	96 %	 	115 %	 	81 %	 	109 %	 	76 %	 	
Desil 4 + 5	 	47 %	 	155 %	 	73 %	 	130 %	 	62 %	 	113 %	 	54 %	 	
Desil 6 + 7	 	33 %	 	145 %	 	48 %	 	130 %	 	43 %	 	122 %	 	40 %	 	
Desil 8 + 9	 	23 %	 	145 %	 	33 %	 	130 %	 	30 %	 	122 %	 	28 %	 	
Desil 10	 	16 %	 	218 %	 	35 %	 	165 %	 	26 %	 	152 %	 	24 %	 	
Kilde: Vista Analyse 	 	
4.3.3	 	Spredning innenfor inntektsgruppene	 	
Overfor har vi vurdert velferdsvirkningene for en gjennomsnittlig husholdning i hver inntekts-
gruppe. I hver inntektsgruppe vil det imidlertid være noen husholdninger som har høyere strøm-
forbruk enn gjennomsnittet og noen som har lavere strømforbruk. 	 	
Figur 	4.8 (gjengitt fra Dalen	 og 	Halvorsen	, 2022) viser	 spredningen i strømutgifter for hushold-	
ningene i Norge. Figuren illustrerer at det er ingen klar sammenheng mellom 	inntekt og strømut-	
gifter: det er noen husholdninger med høy inntekt og lavt strømforbruk og noen med lav inntekt 
og høyt strømforbruk. De siste vil oppleve et særlig stort velferdstap når strømprisen øker.	 	
Figur 	4.8 	Strømforbruk	 (kWh)	 og disponibel husholdningsinntekt	 (kroner) 	blant hus-	
holdninger 	i Sør	-Norge, 2020	. 	
 	
Kilde: Dalen	 og 	Halvorsen (2022)

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	49	 	
 
Videre tilsier spredningen i strømforbruk innad i hver inntektsgruppe at velferdstapet er enda 
større i 	gruppene med lav inntekt, sammenlignet med gruppene med høy inntekt:	30 	
• 	For hver inntektsgruppe vil velferdstapet være større når vi tar hensyn til spredningen i 
strømforbruket, i stedet for å ta utgangspunkt i gjennomsnittet. Fordi penger er mer verdt 
når 	man	 har mindre 	av 	dem, vil velferdstapet for de med store utgiftsøkninger (over gjen-	
nomsnittet for gruppen) være større enn for de med små utgiftsøkninger (under gjennom-
snittet).	 	
• 	Forskjellen i velferdstap når vi tar hensyn til spredning, og velferdstap ber	egnet ut fra gjen-	
nomsnitt, vil være større i gruppene med lav inntekt. Vi forutsetter da at verdien av penger 
øker mer og mer (faller mindre og mindre) når inntekten er lavere (høyere), på samme måte 
som i beregningene over. I grupper med lav inntekt vil d	a velferdstapet for de med store ut-	
giftsøkninger være enda større enn for de med små utgiftsøkninger, sammenlignet med 
grupper med høy inntekt.	 	
 	
30 Mekanismen er i tråd med Jensens ulikhet.

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2	022/34	 	50	 	
 	
5	 	Virkninger av høye strømpriser 
på frivillig sektor 	 	
Den frivillige sektoren står sterkt i Norge. De siste oppdat	erte tallene fra satellittregnskapet for 	
frivillig sektor som ble publisert i 2020, viste at nordmenn i 2018 jobbet frivillig for en verdi av 78 
milliarder kroner.	31 78 prosent av den norske befolkningen er medlem av en frivillig organisa-	
sjon	.32 Selv i 202	1, som var preget av koronapandemien, deltok 55 prosent av befolkningen i fri-	
villig arbeid.	 	
Den frivillige sektoren og arbeidet som nedlegges kommer mange formål til gode. Kultur og fritid 
utgjør over halvparten av lønnede og ulønnede årsverk, hvorav idret	ten utgjør en svært stor del. 	
Aktivitetene og organisasjonene er spredt utover hele landet og er dermed viktig for en svært 
stor andel av Norges befolkning 	– både de som deltar med frivillig arbeid og de som nyter godt 	
av tilbudet de frivillige organisasjo	nene gir. 	 	
Dette kapittelet gir en vurdering og oppsummering av virkninger av høye strømpriser på frivillig 
sektor. Først definerer vi frivillig sektor (kapittel 	5.1	) og beskriver strømstøtteordningen for frivil-	
lig sektor (kapittel 	5.2	). 	
I nasjonalregnskapet er frivillig sektor en egen sluttbrukersektor. Tallene gir oss imid	lertid ikke 	
mye informasjon om denne sektorens reelle strømforbruk, siden mye av aktiviteten foregår i leide 
lokaler. Vurderingene av frivillig sektor er dermed basert på intervjuer og kontakt med paraply-
organisasjoner som representerer en rekke ulike orga	nisasjoner, samt enkeltaktører som har gitt 	
eksempelvis innsikt i hvordan strømprisene har påvirket driften. Metoden for kartlegging av fri-
villig sektor er beskrevet i kapittel	 5.3	. 	
Videre omtaler vi hvordan økte strømpriser har påvirket frivillige organisasjoner og hvordan or-
ganisasjonene har tilpasset seg dette (kapittel 	5.4	), samt hvordan strømstøtteordningen, kombi-	
nert med koronapandemien, har påvirket driften og aktiviteten i organisasjonene (	kapittel	 5.5	). 	
5.1	 	Hva er frivillig sektor?	 	
ILO (International 	Labor 	Organization) definerer frivillig arbeid som 	«ubetalt 	ikke	-obligatorisk ar-	
beid	; det vil si den tiden person	er bruker	, uten 	betaling, 	på å utføre en eller flere aktiviteter	, enten 	
gjennom en organisasjon, eller direkte overfor andre	 utenfor egen husholdning	» (se 	ILO	 (2011	) 	
side 13	). 	
Ifølge Frivillighet Norge legger denne definisjonen vekt på at 	frivillig arbeid	 innebærer at tjenesten 	
eller aktiviteten blir foretatt uten at det utbetales lønn. I tillegg må tjenesten eller aktiviteten	 	
være til fordel for samfunnet, miljøet, eller andre enn nære slektninger eller personer som kan 
regnes til egen husholdning. Videre kan man også forutsette at den frivillige virksomheten må 	
 	
31	 https://www.ssb.no/nasjonalregnskap	-og-konjunkturer/artikler	-og-publikasjoner/nordmenn	-legger	-ned	-frivillig	-	
innsats	-verdt	-78-milliarder	 	
32 https://www.frivillighetnorge.no/fakta/n%C3%B8kkelfakta	-om	-frivillighet/

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	51	 	
 
springe ut av en institusjonell organisering. Dette gjør FN i si	n definisjon gjengitt i deres «	Hand-	
book on Non	-Profit Institutions in the System of National Accounts	».33 	
En frivillig organisasjon	 er dermed ifølge Frivillighet Norge gjerne en forening, stiftelse eller ideelt 	
aksjeselskap som driver virksomhet på 	ikke	-fortjenestebasert 	(not for profit) 	og ikke	-offentlig ba-	
sis	, som 	baserer en vesentlig del av driften på medlemskontingenter, gaver, innsamlede midler 	
og/eller frivillig arbeidsinnsats.	34 	
Merk at det er 	forskjell 	mellom frivillig og ideell virksomhet	. Begge deler er ikke	-offentlig og ikke	-	
fortjenestebasert, men frivillig virksomhet er i større grad bygget på frivillig innsats og driver ak-
tiviteter som ikke er organisert av det offentlige. Et eksempel på ideell virksomhet er 	en 	organi-	
sasjon som utfører 	tjenester på oppdrag for kommuner og som kommuner har et lovpålagt ansvar 	
for (	f.eks. 	sykehjem). De samme organisasjonene kan også drive barne	- og ungdomsarbeid (kor, 	
friluftsliv og idrett). Dette er ofte ulønnet	, og er eksempler på frivillig virksomhet.	 	
Frivillighetsregisteret, som er en del av Brønnøysundregistrene, registrerer frivillige organisasjo-
ner i Norge selv om det ikke er obligatorisk for organisasjonene å registrere seg her.	35 Et vilkår for 	
registrering er at organisasjonen driver frivillig virk	somhet. Ettersom enkelte organisasjoner dri-	
ver både frivillig og ideell virksomheten (jf. eksemplet over), er registrering i Frivillighetsregisteret 
ikke tilstrekkelig for å skille mellom frivillig og ideell virksomhet.	 	
Både SSB og Frivillighetsregisteret 	bruker ICNPO	36 sin inndeling av frivillig sektor i 12 hovedkate-	
gorier. Det er svært varierende hvor stor medlemsmasse og verdiskapning de ulike kategoriene 
bidrar med i samfunnet. I oversikten under er de listet opp fra største til minste kategori med 
hens	yn til verdiskaping	: 	
• 	Kultur og fritid	 	 	
• 	Sosiale tjenester	 	
• 	Lokalmiljø og bolig	 	
• 	Utdanning og forskning	 	
• 	Yrkes	-, bransje	- og fagforeninger	 	
• 	Helse	 	
• 	Politiske	- og interesseorganisasjoner	 	
• 	Religion	 	
• 	Internasjonale organisasjoner	 	
• 	Miljøvern	 	
• 	Frivillighetssentraler	 	
• 	Annet 	 	
 	
33 https://www.frivillighetno	rge.no/fakta/hva	-er-frivillighet/	 	
34 https://www.frivillighetnorge.no/fakta/hva	-er-en-frivillig	-organisasjon/	 	
35 https://www.brreg.no/lag	-og-foreninger/registrering	-i-frivillighetsregisteret/	 	
36 ICNPO 	– International Classification 	of N	on-Profit Organizations

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	52	 	
 	
5.2	 	Strømstøtteordningen for frivillig sektor	 	
I februar 2022 ble det innført strømstøtteordning for frivillige organisasjoner for perioden desem-
ber 2021	–mars 2022. Målet med tilskuddsordningen var å motvirke at de høye strømprisene 	
medførte redusert aktivite	t og høyere deltakeravgifter i de frivillige organisasjonene.	37 	
De frivillige organisasjonene som kunne motta støtte var de som ligger i kommunene innenfor 
prisområdene NO1, NO2 og NO5, 	som hadde en gjennomsnittlig strømpris på over 70 øre	/kWh	 i 	
desember.	 	
Videre avgrensning var basert på at de frivillige organisasjonene kunne dokumentere utgifter til 
strøm eller fjernvarme og at de ellers oppfylte ett av følgende kriterier:	 	
• 	Være registrert i Frivillighetsregisteret	 	
• 	Være eid av frivillige organisasjoner og h	ar utgifter til strøm eller fjernvarme. Det gjelder for 	
eksempel i de tilfellene der et idrettslag har opprettet et aksjeselskap for å drifte idrettsan-
legget. Det vesentlige er at frivillige organisasjoner (og tilknyttede virksomheter) som har 
strøm	- eller	 fjernvarmekostnader får tilskudd, uavhengig av hvordan eierskap og driftsform 	
på virksomheten som har strøm	- eller fjernvarmeavtalen er organisert.	 	
• 	Andre virksomheter med vesentlig innslag av frivillig virksomhet. Det gjelder for eksempel 
grendehus eid av	 samvirker der frivillig innsats er avgjørende for driften. Kommunen skal 	
gjøre en konkret vurdering av om virksomheten anses som frivillig drevet.	 	
Søknad om støtte kunne gjøres gjennom et nasjonalt søknadsskjema på Lotteri	- og stiftelsestilsy-	
nets hjemmesi	der. Det var imidlertid kommunenes ansvar å gjennomgå søknadene og tildele mid-	
ler. Kommunene fikk dermed i ansvar å tildele midlene så fort som mulig til alle organisasjoner 
som oppfylte kriteriene. Videre fikk de ansvar for å sørge for god informasjon om 	ordningen til 	
alle som kunne være aktuelle for ordningen.	 	
Hvor mye tilskudd som ble gitt ble basert på samme modell som strømstøtteordningen for hus-
holdninger. 	Støttesatsen	 var	 en andel (55 prosent i desember og 80 prosent i januar	–mars) av 	
prisforskjellen mellom 70 øre	/kWh	 og den månedlige gjennomsnittsprisen.	 Strømforbruket i de-	
sember og januar ble lagt til grunn som estimat for februar og mars for å sikre rask utbetaling.	 	
Strømstøtteordningen for frivillig sektor har blitt vedtatt utvidet til og med mars 2023. Slik strøm-
støtteordningen for frivillige ble define	rt i første omgang, omfattet den alle virksomheter som var 	
registrert i frivillighetsregisteret eller var underselskaper av organisasjoner som var registrert i 
frivillighetsregisteret. I juli 2022 ble det gjort enkelte endringer i ordningen, blant annet er	 strøm-	
forbruk knyttet til utføring av offentlig lovpålagte oppgaver på oppdrag fra stat, fylkeskommune 
eller kommune ikke lenger omfattet av ordningen. Det er i tråd med 	hvordan 	man praktiserer 	
støtte til frivillig sektor på andre områder, for eksempel mom	skompensasjon	, som ikke gis til slik 	
ideell virksomhet. Søknader for strømstøtte skal for den kommende perioden håndteres gjen-
nom Lotteri	- og stiftelsestilsynets nettsider på kvartalsvis basis. 	 	
 	
37	 https://www.regjeringen.no/no/tema/kultur	-idrett	-og-frivillighet/frivillighet/innsiktsartikler/stromstotteordning	-	
for	-frivillige	-organisasjoner/id2902246/

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	53	 	
 	
5.3	 	Kartleggingsm	etode	 for 	virkninger i 	frivillig sektor 	 	
Arbeid	et med å vurdere hvordan den frivillige sektoren har blitt påvirket av høye strømpriser, 	
samt hvordan strømstøtteordningen har påvirket aktiviteten, har hovedsakelig blitt gjennomført 
ved hjelp av kvalitative semi	-strukturerte intervjuer. Temaene som ble d	ekket i intervjuene inklu-	
derte seks hovedkategorier:	 	
1. Informasjon om organisasjonen og deres medlemmer 	 	
2. Mer om strømforbruket deres, hva det går til, sesongvariasjoner og liknende	 	
3. Tiltak gjort for å redusere strømforbruk 	 	
4. Hvordan eventuelle økte kostnader h	ar blitt dekket inn 	 	
5. Deres holdning til strømstøtteordningen og hvordan den fungerte	 	
6. Hvordan 	koronapandemien 	har påvirket aktiviteten og strømforbruket. 	 	
Vi 	var i kontakt med følgende organisasjoner og aktører i den frivillige sektoren: 	 	
• 	Kulturdepartementet	 	
• 	Lotteri	- og Stiftelsestilsynet	 	
• 	Frivillighet Norge	 	
• 	Norges Idrettsforbund	 	
• 	Norges barne	- og ungdomsorganisasjoner (LNU)	 	
• 	Virke	 	
• 	Norges Ungdomslag (Huset i Bygda)	 	
• 	Røde Kors 	 	
• 	Blå Kors 	 	
Samtlige organisasjoner besvarte 	våre	 henvendelser me	d unntak av Røde Kors. Intervjuene ble i 	
all hovedsak gjennomført i løpet av uke 23 og 24	 i 2022.	 	
Definisjonen av frivillig sektor som ble lagt til grunn var den samme som ble brukt i strømstøtte-
ordningen vinteren 2021/2022	 – det vil si at det både ble tat	t hensyn til innspill fra frivillig og 	
ideell sektor (selv om virksomhet knyttet til lovpålagte tjenester nå er unntatt fra ordningen). 	 	
5.4	 	Aktivitet og strømforbruk i frivillig sektor	 	
5.4.1	 	Hva brukes strøm til	 	
En svært stor andel av 	frivillig aktivitet samler men	nesker til felles aktiviteter	. For at samværet 	
skal kunne realiseres	, kreve	s det 	svært ofte lokaler og fasiliteter hvor 	folk 	kan samles.	 Disse loka-	
lene og fasilitetene omfatter forsamlingshus, driftsbygg, innendørs og utendørs idrettsfasiliteter 
mm. Strømf	orbruket i frivillig sektor 	brukes dermed hovedsak	elig til lys	, varme	, varmtvann og 	
ventilasjon	 i disse fasilitetene, samt andre elektriske apparater som kreves for å utføre aktiviteter 	
direkte eller indirekte. Avhengig av type aktivitet vil det være store	 variasjoner i strømforbruket 	
både over sesong og døgn særlig knyttet til behovet for lys, varme, varmtvann og ventilasjon. 
Eksempelvis vil noe ideell virksomhet som barnehager bare drives på dagtid, idrettsaktiviteter og

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	54	 	
 
kulturaktiviteter kan konsentreres	 rundt ettermiddag og kveld og i helgene, og annen virksomhet 	
som folkehøyskoler, rehabiliteringssentre og eldrehjem har drift hele døgnet.	 	
Det må derfor legges til grunn at strømforbruket i frivillig sektor vil variere vesentlig innenfor 
sektoren da den o	mfatter mange forskjellige typer organisasjoner med stor variasjon innen stør-	
relse, type aktiviteter og organisering. Det medfører at både hvor mye strøm som brukes og til 
hvilke formål vil variere. 	 	
De fire største kategoriene av frivillige organisasjoner, 	jf. ulønnede årsverk ifølge SSBs sate	llitt-	
regnskap for frivillig sektor i 2018	38, vil eksempelvis bruke strøm på følgende aktiviteter: 	 	
• 	Kultur og fritid som omfatter idrett, kunst og kultur samt ann	en rekreasjon og sosiale fore-	
ninger. Strømforbruk i denne kategorien inkluderer blant annet oppvarming og eventuelt 
ventilasjon og lys i kulturbygg og forsamlingshus samt elektriske apparater og fasiliteter, i 
tillegg til oppvarming og kjøling og lyssettin	g av idrettsfasiliteter som idrettshaller, fotballba-	
ner, ski	- og alpinanlegg, svømmehaller, ishaller, friidrettsanlegg, servicehus mm.	 	
• 	Bolig og lokalmiljø omfatter blant annet g	rendelag, forsamlingshus, huseierforening	er, men 	
også arbeidsopplæring. Strøm b	rukes i hovedsak til oppvarming av lokaler og vann, lys og 	
ventilasjon samt elektriske apparater.	 	
• 	Tros	- og livssynsorganisasjoner	 benytter i hovedsak elektrisk kraft til oppvarming av forsam-	
lingslokaler og vann, lys og ventilasjon samt elektriske apparater	. 	
• 	Helse inkluderer sykehjem, sykehus, rehabilitering, psykisk helsevern og andre helsetjenes-
ter. For denne kategorien vil lys og oppvarming og kjøling av bygg være den viktigste bi-
dragsyteren til strømforbruket, men ventilasjon, varmtvann, elektriske appar	ater og utstyr 	
kan også bidra. Frivillige organisasjoner som bidrar på dette området inkluderer for eksem-
pel ulike besøkstjenester og likepersonsarbeid, tilbud som det ikke er knyttet store strøm-
kostnader til. 	 	
5.4.2	 	Høye strømprisers ulike påvirkning på frivill	ige organisasjoner	 	
Tilbakemeldinger 	i intervjuene peker på 	at 	de høye strømprisene påvirker ulike typer aktiviteter 	
og organisasjoner ulikt. Paraplyorganisasjonene ga utrykk for at det finnes en god del små orga-
nisasjoner der 	strøm utgjør en stor andel av 	driftsbudsjettet	. En økning i strømprisen gjør dermed 	
disse aktørene særlig sårbare	. Større organisasjoner har større handlingsrom til å midlertidig 	
håndtere økninger i driftsbudsjettet enn de små. 	 	
Det er dermed forskjell på hvor stort handlingsrom de uli	ke organisasjonene har til å møte økte 	
strømutgifter 	– både gjennom størrelsen på organisasjonene og hvorvidt de har mulighet til å 	
både kutte kostnader og eventuelt øke inntekter. Særlig innenfor ideell sektor er det mange ak-
tører som driver virksomheten 	sin basert på anbud mot offentlige aktører for gitte tidsperioder. 	
Disse aktørene har liten mulighet til å øke inntektene sine utover de kontraktsfestede inntektene, 
og er med endringen i juli 2022 kommet utenfor ordningen som gjelder frivillig sektor. Fri	villige 	
organisasjoner kan i noe større grad påvirke inntektssiden gjennom å avholde flere markeder/ba-
sarer, sette opp priser for eksempel i forbindelse med utleie av lokaler	, billetter til kulturarrange-	
menter	 eller medlemskontingenter	. Handlingsrommet på 	inntektssiden meldes likevel om å være 	
begrenset etter pandemien da målet har vært å få opp deltakertallene igjen. 	 	
 	
38 https://www.ssb.no/statbank/table/	08520/

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	55	 	
 
De høye strømprisenes negative påvirkning på driften kan variere	, avhengig	 om aktørene eier 	
fasilitetene selv eller på annen måte er direkte ansvarlig for betaling av strømregningene, eller 
om de leier fasiliteter. Leietakere vil likevel sannsynligvis bli utsatt for økte leiekostnader som 
følge av høyere strømpriser.	 	
Blant de so	m står ansvarlig for egne strømutgifter har 	vi fått tilgang til noe tallmateriale fra Virke 	
og Huset i Bygda for hvordan strømprisene har påvirket henholdsvis ideell sektor og ungdomslag, 
grendehus og liknende	. Tallene fra Virke viser strømutgiftene for ak	tører innen tjenesteytende 	
ideell sektor med bunden inntektsside. 	 	
Virke melder om at strømutgiftene 	i desember 2021 var 	177	-263	 prosent	 av tilsvarende utgifter 	
i fra desember 2020	 avhengig av tjenesteområde	.39 (Vi bemerker imidlertid at strømprisene var 	
veldig lave i 2020, sammenlignet med prisene i 2012	-2019	, se kapittel 	3.1.2	.) Gjennomsnittlig 	
driftsmargine	r for aktørene 	lå på rundt 2	-6 prosent	, og over 50	 prose	nt av aktørene per tjeneste-	
område meld	te om store ekstraordinære utgifter i	 forbindelse 	med	 korona	pandemien	. 	
Huset i Bygda melder om økning i strømutgiftene blant 19 utvalgte ungdomslag, delvis for for-
skjellen for hele 2020 og 2021 og delvis sesong/måned	sforskjeller. 	Disse tallene viser at forskjel-	
len i strømutgifter m	ellom hele 2020 og 2021	 er 	en 	økning	 på	 om	 lag 20 	prosent, mens for de 	
aktørene som meldte inn sesongbaserte 	tall er økningen rundt 50	 prosent.	 	
5.4.3	 	Insentiver til strømsparing	 	
Tilbakemeldinger 	fra intervjuene tyder på at det har vært 	lite sentralisert fokus på tiltak for å 	
spare strøm i frivillig sekto	r. I den grad strømsparingstiltak har blitt gjennomført så har dette vært 	
person	- og organisasjonsavhengig	. 	
Noen grep 	som likevel har blitt meldt om inkluderer temperaturstyring og 	-senkning i 	bygg, svøm-	
mehaller, ishaller og liknende	, skru av (flom)lys tidligere	, redusere lysstyrken	 hvis mulig	, i tillegg 	
til mindre tiltak som oppsett av tetningslister på vinduer og dører.	 Blå Kors meldte også om at det 	
ble økt fokus på kutt og å unngå «sløsing» i energiforbruket. 	 	
I forbindelse med strømsparingstiltak meldte også særlig d	en delen av frivillig sektor	, som driver 	
aktiviteten	e sin	e i forsamlingshus og 	driftsbygg, om at 	bygni	ngsmassen ofte er gammel og lite 	
energieffektiv	. De påpekte at driftsmarginene ofte er små	, og at de har lite frie midler til å gjen-	
nomføre 	energieffektiviseringstiltak	. Momskompensasjonsordningen for frivillig sektor dekker 	
bare drift av og ikke 	investeri	nger i bygg	, noe som bidrar til å gjøre investeringer i energieffektivi-	
seringstiltak mindre lønnsomme for organisasjonene. Videre ble det påpekt at det er få støtte-
ordninger under Enova som treffer frivillig sektor.	 	
Basert på svarene i intervjuene er det u	tfordrende å mene noe om konkrete tiltak som øker in-	
sentivene til strømsparing og gjennomføring av energieffektiviseringstiltak i frivillig sektor. Selv 
om intervjuene ga inntrykk av at frivillige organisasjoner i varierende grad tilpasset strømforbru-
ket b	åde før og etter at strømstøtteordningen ble implementert, gir fortsatt strømstøtteordning-	
ens utforming insentiver til tilpasning av strømforbruket ved at de må dekke en del av de økte 
strømkostnadene selv. På kort sikt kan mer informasjon og sentralisert 	fokus på hvordan relativt 	
 	
39 Tjenesteområ	dene inkluderer barnehage, skole, fagskole og høyere utdanning, barnevern, primærhelsetjeneste, 	
spesialisthelsetjeneste, arbeid og inkludering og annet

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	56	 	
 
enkle tiltak knyttet til lys og varme kan bidra med vesentlige reduksjoner i strøm	- og energiforbruk 	
være fornuftig. På lengre sikt kan det være aktuelt å undersøke nærmere om lønnsomme ener-
gieffektiviseringstiltak i sektoren blir	 gjennomført, og dersom det ikke er tilfellet 	- hvorfor det ikke 	
er det. 	 	
5.5	 	Strømstøtteordningen	 og 	aktivitetsnivået i frivillig sektor	 	
5.5.1	 	Tilbakemeldinger om strømstøtteordningen for frivillig sektor	 	
Totalt sett har det blitt søkt om støtte for om lag 220	-250 GWh per vintermåned. Et raskt overslag 	
tilsier dermed at frivillig sektor utgjør om lag 1	-2 prosent av Norges sluttforbruk av strøm. 	 	
Tilbakemeldingen fra f	rivillig sektor 	tyder på at de jevnt over har vært svært fornøyde med at en 	
strømstøtteordning f	or sektoren ble innført, og at de også i stor grad er fornøyd med hvordan 	
den har blitt organisert og gjennomført. Behovet var ifølge sektoren stort, noe som støttes av 
Lotteri	- og stiftelsestilsynets oversikt som viser at samtlige kommuner i de relevante 	geografiske 	
områdene ga støtte gjennom ordningen.	40 	
Noen innspill til forbedringer ble imidlertid ytret i intervjuene:	 	
• 	Idretten påpekte at støttebeløpet kunne vært enda høyere for å sikre ønsket aktivitetsnivå, 
særlig i etterkant av 	korona	pandemien	. 	
• 	Andre aktører påpekte at kommunikasjonen rundt ordningen kunne vært enda bedre. Da 
dette har vært et kommunalt ansvar er det sannsynligvis store variasjoner fra kommune til 
kommune	. 	
• 	Organiseringen fungerte 	jevnt over fint	. D	e fleste organisasjonene meldt	e om at de var forn-	
øyde	 med hvor fort støtten ble utdelt samt at det var praktisk at støtten for februar	-mars 	
kom samtidig med den for desember og januar	. 	
• 	Særlig 	for ideell sektor	 som ikke var registrert i Frivillighetsregisteret virket avgrensningen 	
noe t	ilfeldig 	– sektoren har blitt svært ulikt truffet av høye strømpriser	. Med endringen fra 	
juli 2022 forsvinner denne forskjellsbehandlingen ettersom all ideell virksomhet (dvs. lovpå-
lagte tjenester på oppdrag fra det offentlige) ikke lenger omfattes	. 	
5.5.2	 	Strøms	tøtteordningens p	åvirkning på aktivitetsnivået	 	
Flere av tilbakemeldingene i intervjuene gikk ut på at den raske utbetalingen av strømstøtten 
bidro til at aktivitetsnivået i etterkant av 	korona	tiltak kunne opprettholdes gjennom vinteren. 	
Samtidig har de all	er fleste organisasjoner og lag en økonomisk «buffer» som kan håndtere kort-	
siktige økninger i driftsutgifter. Denne ble i svært stor grad brukt vinteren 2021/2022 	– og det 	
påregnes at det også må benyttes midler fra denne også kommende vinter. 	 	
Videre meld	te organisasjonene om at 	det 	å bruke opp en slik «buffer» på økte driftsutgifter først 	
og fremst vil gå utover 	planlagte investeringer	 og 	satsinger 	på lengre sikt 	mer enn 	det 	generel	le 	
aktivitetsnivå	et 	de kommende månedene. Svært mange organisasjoner uttry	kte til 	
 	
40 https://lottstift.shinyapp	s.io/straum/

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	57	 	
 
paraplyorganisasjonene sine at driftssituasjonen likevel kan bli utfordrende hvis de høye strøm-
prisene vedvarer over lengre tid 	– dette vil kreve tiltak blant organisasjonene selv eller fra annet 	
hold.	 	
Et aktuelt slikt tiltak er å øke inntektene fr	a driften. Dette er det mange i sektoren som er tilba-	
keholdne til da det allerede er en utfordring i etterkant av 	koronapandemien 	at det er færre del-	
takere og lavere aktivitetsnivå knyttet til aktiviteter som gir inntekter. Aktører i sektoren ga ut-
trykk fo	r at de heller vil øke inntektene 	på lengre sikt 	gjennom flere deltakere enn gjennom høy-	
ere priser for de som møter opp. En slik strategi krever imidlertid at det finnes tilstrekkelige midler 
til å bære de økte kostnadene frem til 	inntektsnivået øker igjen	. D	et er det ikke alle aktører som 	
har mulighet til. Her er det imidlertid naturlig at det er store variasjoner. 	 	
5.6	 	Korona	pandemiens påvirkning på aktivitetsnivå og strømforbruk	 	
Sektoren har gjennomgående gitt uttrykk for at de store	 økningene i strømutgifter samtidig og 	
rett i etterkant av 	koronapandemien 	har vært svært utfordrende for økonomien deres og at ef-	
fekten av det vil vedvare i tiden fremover. Det har imidlertid hatt små umiddelbare konsekvenser 
for driften. Dette var en gje	nnomgående tilbakemelding, men gjaldt særlig for aktører innen helse 	
og sosiale tjenester, som i svært stor grad fikk ekstraordinære økninger i utgiftene knyttet til pan-
demien. 	Kompensasjonsordninger har hjulpet, men de har ikke nødvendigvis dekket alt av 	økte 	
utgifter knyttet til pandemien. Dette medførte at de økonomiske «bufferne» 	delvis 	var oppbrukt 	
allerede 	da det i tillegg kom store økninger i strømregningene. 	 	
I etterkant av pandemien er deltakelsen og aktivitetsnivået i frivillig sektor generelt lav	ere enn 	
det den var før pandemien. Dette har gitt reduserte inntekter, men også i noen grad reduserte 
kostnader. Tilbakemeldingene fra sektoren til paraplyorganisasjonene viser at det i den sammen-
heng er store variasjoner i hvorvidt 	korona	tiltak har påvirk	et strømforbruket	, særlig vinteren 	
2021/2022.	 	
Idretten meldte om at aktivitetsnivået i stor grad 	var 	økt til normalt nivå høsten 2021 og at nivået, 	
på tross av noen restriksjoner vinteren 2021/2022, jevnt over ble holdt ved like gjennom hele 
vintersesongen	. Lokale lag	, foreninger 	i samfunnshus og liknende 	var redde for å forårsake store 	
smitteutbrudd	, noe som reduserte aktivitetene og strømforbruket i 2021 særlig 	– også gjennom 	
vinteren. 	En del basis strømforbruk var likevel nødvendig	. Ideell virksomhet inn	en utdanning, 	
helse og sosiale tjenester driver i mange tilfeller med samfunnskritiske funksjoner og hadde i liten 
grad endringer i aktivitetsnivå og strømforbruk gjennom vinteren 2021/2022. For noen aktører 
var aktiviteten tvert imot høyere. 	 	
Basert på d	isse tilbakemeldingene er det utfordrende å anslå i hvor stor grad 	strømforbruket og 	
dermed strøm	støtten som ble gitt vinteren 2021/2022 ble påvirket av 	korona	tiltak. Imidlertid er 	
det lite sannsynlig at støttebehovet, alt annet likt, vil være lavere for d	en kommende vinterse-	
songen. I den grad aktiviteten og strømforbruket i lokale lag, foreninger og samfunnshus øker 
sammenliknet med forrige vinter er det naturlig å forvente at støttebehovet i frivillig sektor vil 
øke kommende vinter. Endringer i utetempera	turer, strømpris o.l. fra vinteren 2021/2022 vil na-	
turligvis også påvirke det totale behovet for støtte.

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	58	 	
 
Referanser 	 	
Alberini, A, M. Filippini (2011). 	Response of residential electricity demand to price: The effect of 	
measurement error. 	Energy Economics 33	, 889	–895	 	
Andersen, B.C (2015): 	Empirisk analyse av etterspørselselastisiteten etter kraft i den norske kraft-	
krevende industrien	. Masteroppgave i 	samfunnsøkonomi ved Norges miljø	- og biovi-	
tenskapelige universitet	 (NMBU	) 	
Bergland, O	. (2021): Hushalds priselasti	sitet f	or elektrisk kraft.	 Presentasjon på f	rokostseminar 	
25.11.2021 	 	
Boisvert, R., P. Cappers, B. Neenan, B. Scott (2004). 	Industrial and Commercial Customer Re-	
sponse to Real Time Electricity Prices. 	Neenan Associates 	 	
Burke	, P	.J. and	 A. 	Abayasekara 	(2018	): The Price Elasticity of Electricity Demand in the United 	
States:	 A Three	-Dimensional Analysis	. The Energy Journal	, Vol. 39, No. 2	, 123	–146. 	
https://doi.org/10.5547/01	956574.39.2.pbur	 	
Bye, B., T. Fæhn 	and 	O. Rosnes (2018). 	Residential energy efficiency policies: Costs, emissions and 	
rebound effects	. 	Energy	 	143 (2018)	, 	191	-201	. 	https://doi.org/10.1016/j.en-	
ergy.2017.10.103	 	
Bye, T. and P	.V. 	Hansen	 (20	08): 	How do Spot prices affect	 aggregate electricity demand?	 SSB 	
Discussion Paper	 No. 527 	 	
Cialani, C., R. Mortazavi (2018): Household and industrial electricity demand in Europe. 	Energy 	
Policy	 122 (2018), 592	–600	 	
Csereklyei, Z. 	(20	20	): Price and income elasticities of residential and industrial electricity	 demand 	
in the European Union	. Energy Policy	 137 111079	 	
Dalen, H	.M.	 og 	B. Halvorsen (2022): 	Økonomiske konsekvenser av høye kraftpriser og strømstø-	
nad. En empirisk studie av stønadsberettigede husholdninger, jordbruks	- og veksthusfo-	
retak. 	SSB rapport	 2022/36	 	
Economist (2022): Everyone 	has a price. 	Economist	, August 27, 2022, p. 61	 	
Filippini, M. (2011): Short	- and long	-run time	-of-use price elasticities in Swiss residential electric-	
ity demand. 	Energy Policy	 39 (2011), 5811	–5817	 	
Garnache	, C	., Ø	. Hernæs, A	.G. Imenes	 (2022): 	Which 	Households Respond to	 Electricity Peak Pric-	
ing Amid High Levels of Electrification?	 CESifo Working Paper	 9657, March 2022 	 	
Halvorsen	, B., B.M. Larsen og R	. Nesbakken	 (2005)	: Pris	- og inntektsfølsomhet i ulike husholdning-	
ers etterspørsel etter elektrisitet,	 fyringsoljer og ved. 	SSB Rapporter	 200	5/8	 	
Halvorsen, B	. (2012): Utviklingen i strømforbruket, prisfølsomheten og strømmarkedet. 	SSB 	Rap-	
porter	 2/2012

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	59	 	
 
Hofmann	, M.	, K.B. 	Lindberg (2019): Price elasticity of electricity demand in metropolitan areas 	– 	
Case of Oslo. 	16	th International Conference on the European Energy Market (EEM), 	IEEE 	
978	-1-7281	-1257	-2/19	 	
Hofmann	, M	., K.B. 	Lindberg (2021): Do households react to variable p	ower prices? 	– Results from 	
a Norwegian pricing experiment. 	2021 IEEE PES Innovative Smart Grid Technologies Eu-	
rope. 	DOI: 10.1109/ISGTEUROPE52324.2021.9639976	 	
Holstad, M. og F	.E.L. Pettersen	 (2011): 	Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig	 forsyning 	
på	 endringer i spotpris?	 SSB Rapporter	 15/2011	 	
ILO (2011): 	Manual on the Measurement of volunteer work	. International Labour Office. 	- Geneva: 	
ILO, 2011	 	
Labandeira, X	., J.M. Labeag	a, X	. López	-Oteroa	 (2017): 	A meta	-analysis on the price elasticity of 	
energy demand	. 	Energy Policy	 	(102), 549	-568. 	http://dx.doi.org/10.1016/j.en-	
pol.2017.01.002	 	
Lijesen, M.G. (2007): The real	-time price elasticity of electricity. 	Energy Economics	 29 (2007)	, 	
249	–258	. 	
Patrick, R.H, F.A. Wolak (2001): Estimating the customer	-level demand for electricity under real	-	
time market prices. 	NBER Working Paper	 8213	 	
Pellini, E. 	(20	21	): Estimating income and price elasticities of residential electricity demand	 with 	
Autometrics	. Energy Economics	 101, 	https://doi.org/10.1016/j.eneco.2021.105411	 	
Perspektivmeldingen (2021): Perspektivmeldingen 2021. Meld. St. 14 (2020	–2021). Melding til 	
Stortinget. 	Finansdeparte	mentet	 	
Santos, C.	 (2014)	: Priselastisiteter	 for	 etterspørsel	 etter	 energi	 i norsk	 industri:	 En	 empirisk	 ana-	
lyse.	 Masteroppgave ved NTNU, Trondheim 	 	
SSB (2020): Regionale befolkningsframskrivinger. 	https://www.ssb.no/befolkning/befolknings-	
framskrivinger/statistikk/regionale	-befolkningsframskrivinger	 	
Stern, D. I. (2010). Between estima	tes of the emissions	-income elasticity. 	Ecological Economics	, 	
69(11), 2173	-2182.	 	
Vista Analyse (201	1): Kraftetterspørselens kortsiktige prisrespons vinteren 2009/2010	. Vista Ana-	
lyse rapport	 2011/07. Av Tyra Ekhaugen, Steinar Strøm	 og 	Karin Ibenholt	 	
Vista Analyse (2017): Flexible demand for electricity and power: Barriers and opportunities. 	Vista 	
Analyse rapport	 2017/26	. Av Haakon Vennemo, 	Anne Maren Erlandsen	, Christian Grorud	 	
og	 John 	Magne 	Skjelvik 	 	
Vista Analyse (2019): Hvordan avbruddskostnader utvikler seg over tid	. Vista Analyse rapport	 	
2019/12. Av 	Michael Hoel, Orvika Rosnes, Magnus Skeie og Haakon Vennemo	 	
Vista Analyse (202	0): Regional økonomisk framskrivning basert på likevektsmodell	en NOREG. 	
Vista Analyse rapport	 202	0/08	. Av Orvika Rosnes	, Jonas Erraia, Wiljar Hansen	 og Haakon 	
Vennemo

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	60	 	
 
Vista Analyse (2021)	: Langsiktige virkninger av korona	-pandemien for økonomien i norske fylker 	
En modellbasert analyse med likevektsmodellen NOREG 2. 	Vista Analyse rapport	 2021/11. 	
Av Orvika Rosnes og Haakon Vennemo	 	
Zhu, X., L. Li, K. Zhou, X. Zhang, S. Yang (2018): A meta	-analysis on the price elasticity and income	 	
elasticity of residential electricity demand. 	Journal of Cleaner Production	 201 (2018), 	169	–	
177

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	61	 	
 	
 	
Vedlegg

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	62	 	
 	
A	 	Metoder 	og 	ut	regninge	r	 	
A.1	 	Beregning av forbruksendring ved store prisendring	er	 	
Vi 	viser her	 utregningen av 	metoden for beregning av forbruksreduksjonen ved en stor prisøk-	
ning, som 	er 	omtalt	 i kapittel	 2.4	. 	
Vi ønsker å finne ut hvor mange prosent forbruket reduseres med fra 	������1til 	������0, når prisen øker fra 	
������0 til 	������1. La relativ endring i forbruket være 	������=	������1−������0	
������0	, mens relativ prisøkning er 	������1−������0	
������0	. La elas-	
tisiteten være 	������. I uttrykkene under er elast	isiteten ikke oppgitt i prosent. Det vil si at en elastisitet 	
på 	-0,6 innebærer 	������=	−0,006	. 	
Først finner vi hvor mange ganger 	������ prisen må øke med 1 prosent for å øke fra 	������0 til 	������1: 	
������0(1+	0,01	)������=	������1 	
������=	
ln	(������1������0)	
ln(1,01	) 	
������=	
ln	(1+	������1−	������0	������0	)	
ln(1,01	)	 	
Deretter skal v	i finne en 	������ som er slik at:	 
������0(1+	������)=	������1 	
Fordi prisen øker med 1 prosent 	������ ganger må forbruket reduseres	 ������ ganger med 	������: 	
������0(1+	ϵ)������=	������1 	
Det betyr at relativ endring i forbruket 	������ er gitt ved:	 	
1+	������=	(1+	ϵ)������ 	
������=	(1+	������)������−	1 	
A.2	 	Beregning av endring i strømutgifter 	ved stor	e prisendring	er	, 	
hensyntatt atferdsendringer	 	
Vi skal beregne hvordan strømutgiftene endres ved en gitt prisendring 	������=	������1−������0	
������0	 og en forbruks-	
endring 	������=	������1−������0	
������0	 beregnet med metoden beskrevet ovenfor. Vi ta	r utgangspunkt i relativ end-	
ring i strømutgiftene og viser hvordan man kan komme fram til uttrykket vi bruker i kapittel 	4.2.3	: 	
������1������1−	������0������0	
������0������0	 	
=	������1
������0
������1
������0−	1

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	63	 	
 	
=	������0+	������1−	������0	
������0	
������0+	������1−	������0	
������0	−	1 	
=	(1+	������1−	������0	
������0	)(1+	������1−	������0	
������0	)−	1 	
=	
(1+	������1−	������0	������0	)������0(1+	������1−	������0	������0	)������0−	������0������0	
������0������0	 	
=	(1+	������)������0(1+	������)������0−	������0������0	
������0������0	 	
=	1+	������+	������+	������������	−	1 	
=	������+	������+	������������	 	
Merk at metoden skiller seg fra vanlig metode for å beregne endring i 	strømutgifter ved små 	
endringer, på samme måte som metoden for å beregne forbruksreduksjon er forskjellig. Ved små 
prisendringer kan man beregne endringen i forbruksutgifter slik:	 	
������
������������	������������	=	������′������+	������������′ 	
������
������������	������������
������������	=	������′
������	+	������′
������ 	
������������������������������	=	1+	������������������������

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	64	 	
 	
B	 	Utgi	fter til elektrisitet i næringer	 	
Tabell 	B.1 inneholder tallene som ligger bak figurene i kapittel 	3.1	, for alle næringer. 	 	
Tabell 	B.1 	Elektrisitet som andel av vareinnsats, samlede utgifter	 og produksjonsverdi	 i 	
næringer, prosent 	 	
 
 	Næring 	 	Andel av 	
vareinnsats	 	
Andel av 
samlede 
utgifter 	a 	
Andel av 
produksjon	
sverdi 	 	
R01	 	Jordbruk, jakt og viltstell	 	4,5 	 	3,9 	 	2,7 	 	
R02	 	Skogbruk	 	3,1 	 	1,8 	 	1,0 	 	
R03	 	Fiske og fangst	 	0,9 	 	0,8 	 	0,6 	 	
R10_12	 	Nærings	-, drikkevare	- og tobakksindustri	 	1,1 	 	0,9 	 	0,9 	 	
R13_15	 	Tekstil	-, beklednings	- og lærvareindustri	 	1,5 	 	1,0 	 	0,9 	 	
R16	 	Trelast	- og trevareindustri, unntatt møbler	 	1,8 	 	1,3 	 	1,3 	 	
R17	 	Produksjon av papir og papirvarer	 	8,8 	 	7,2 	 	7,0 	 	
R18	 	Trykking og reproduksjon av innspilte opptak	 	2,2 	 	1,3 	 	1,3 	 	
R21	 	Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri	 	3,0 	 	2,5 	 	2,4 	 	
R22	 	Produksjon av gummi	- og plastprodukter	 	2,2 	 	1,5 	 	1,4 	 	
R23	 	Produksjon av andre ikke	-metallholdige mineralprodukter	 	1,9 	 	1,4 	 	1,4 	 	
R24	 	Produksjon av metaller	 	12,3 	 	10,3 	 	10,7 	 	
R25	 	Produksjon av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr	 	1,5 	 	0,9 	 	0,9 	 	
R26	 	Produksjon av datamaskiner og elektroniske produkter	 	0,5 	 	0,3 	 	0,3 	 	
R27	 	Produksjon av elektrisk utstyr	 	0,8 	 	0,5 	 	0,5 	 	
R28	 	Produksjon av maskiner og utstyr ellers	 	0,7 	 	0,5 	 	0,5 	 	
R29	 	Produksjon av motorvogner og tilhengere	 	1,4 	 	1,0 	 	0,9 	 	
R30	 	Verftsindustri og annen transportmiddelindustri	 	1,0 	 	0,7 	 	0,7 	 	
R31_32	 	Produksjon av møbler og annen industriproduksjon	 	1,4 	 	0,8 	 	0,8 	 	
R33	 	Reparasjon og installasjon av maskiner og 	utstyr	 	2,4 	 	1,5 	 	1,5 	 	
R36	 	Uttak fra kilde, rensing og distribusjon av vann	 	3,2 	 	1,5 	 	1,4 	 	
R37_39	 	Avløps	- og renovasjonsvirksomhet	 	1,8 	 	1,2 	 	1,2 	 	
R45	 	Handel med og reparasjoner av motorvogner	 	1,7 	 	0,9 	 	0,8 	 	
R46	 	Agentur	- og engroshandel, unntatt med 	motorvogner	 	1,0 	 	0,5 	 	0,4 	 	
R47	 	Detaljhandel, unntatt med motorvogner	 	2,7 	 	1,3 	 	1,2 	 	
R49	 	Landtransport, unntatt rørtransport	 	2,0 	 	1,2 	 	1,0 	 	
R50	 	Sjøfart	 	0,2 	 	0,1 	 	0,1 	 	
R51	 	Lufttransport	 	0,1 	 	0,1 	 	0,1 	 	
R52	 	Lagring og andre tjenester tilknyttet 	transport	 	1,9 	 	1,3 	 	1,3 	 	
R53	 	Post og distribusjonsvirksomhet	 	0,9 	 	0,5 	 	0,4 	 	
R58	 	Forlagsvirksomhet	 	0,5 	 	0,3 	 	0,3 	 	
R59_60	 	Film	-, video	- og musikkproduksjon, kringkasting	 	0,7 	 	0,4 	 	0,4 	 	
R61	 	Telekommunikasjon	 	0,7 	 	0,4 	 	0,3 	 	
R62_63	 	Tjenester 	tilknyttet informasjonsteknologi og informa-	
sjonstjenester	 	
0,6 	 	0,3 	 	0,3

Vir	kninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	65	 	
 
 	Næring 	 	Andel av 	
vareinnsats	 	
Andel av 
samlede 
utgifter 	a 	
Andel av 
produksjon	
sverdi 	 	
R64	 	Finansieringsvirksomhet	 	0,2 	 	0,1 	 	0,1 	 	
R65	 	Forsikringsvirksomhet, unntatt offentlige trygdeordninger	 	0,5 	 	0,2 	 	0,1 	 	
R66	 	Tjenester tilknyttet finansierings	- og 	forsikringsvirksom-	
het	 	
0,7 	 	0,4 	 	0,3 	 	
R68A	 	Boligtjenester, egen bolig	 	0,1 	 	0,0 	 	0,0 	 	
R68B	 	Omsetning og drift av fast eiendom	 	6,2 	 	3,7 	 	2,3 	 	
R69_70	 	Juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting, administrativ 
rådgiving	 	
0,8 	 	0,3 	 	0,2 	 	
R71	 	Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet	 	0,5 	 	0,3 	 	0,3 	 	
R72	 	Forskning og utviklingsarbeid	 	0,8 	 	0,3 	 	0,3 	 	
R73	 	Annonse	- og reklamevirksomhet og markedsundersøkel-	
ser	 	
0,2 	 	0,2 	 	0,2 	 	
R74_75	 	Annen faglig og teknisk tjenesteyting og 	veterinærtjenes-	
ter	 	
0,7 	 	0,4 	 	0,3 	 	
R77	 	Utleie	- og leasingvirksomhet	 	1,6 	 	1,1 	 	0,9 	 	
R78	 	Arbeidskrafttjenester	 	0,6 	 	0,1 	 	0,2 	 	
R79	 	Reisebyrå	- og reisearrangørvirksomhet	 	0,4 	 	0,4 	 	0,4 	 	
R80_82	 	Vakttjeneste og tjenester tilknyttet eiendomsdrift	 	1,0 	 	0,5 	 	0,5 	 	
R84	 	Offentlig administrasjon og forsvar	 	2,6 	 	1,1 	 	1,1 	 	
R86	 	Helsetjenester	 	1,5 	 	0,5 	 	0,4 	 	
R87_88	 	Pleie	- og omsorgstjenester, barnehager og SFO	 	2,1 	 	0,4 	 	0,4 	 	
R90_92	 	Kunsterisk virksomhet, underholdning og spill	 	1,7 	 	1,1 	 	1,0 	 	
R93	 	Sports	- og 	fritidsaktiviteter	 	2,4 	 	1,2 	 	1,0 	 	
R94	 	Aktiviteter i medlemsorganisasjoner	 	2,5 	 	1,3 	 	1,3 	 	
R95	 	Reparasjoner av datamaskiner og husholdningsvarer	 	1,4 	 	0,7 	 	0,6 	 	
R96	 	Annen personlig tjenesteyting	 	3,7 	 	1,6 	 	1,1 	 	
RB 	Bergverksdrift	 	3,0 	 	1,2 	 	0,7 	 	
RD	 	Elektrisitets	-, gass	- og varmtvannsforsyning	 	19,3 	 	6,2 	 	3,8 	 	
RF 	Bygge	- og anleggsvirksomhet	 	0,6 	 	0,4 	 	0,4 	 	
RI 	Overnattings	- og serveringsvirksomhet	 	2,4 	 	1,4 	 	1,3 	 	
RP 	Undervisning	 	3,5 	 	0,7 	 	0,7 	 	
Kilde: SSB/Nasjonalregnskapet 	 	
a Samlede utgifter = 	vareinnsats + lønnsutgifter + 	utgifter til 	kapital

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	66	 	
 	
C	 	NOREG 2: modellbeskrivelse 	 	
Analysen av hvordan økonomien tilpasser seg til høyere kraftpriser (presentert i kapittel 	3.2	) er 	
gjennomført med den generelle likevektsmodellen NOREG 2. Nedenfor	 er en kort beskrivelse av 	
de viktigste egenskapene ved modellen.	41 En grundigere beskrivelse finnes i Vista Analyse (2020). 	 	
Modellen finnes i flere versjoner. I denne analysen bruker versjon NOREG 2.2, 	der 	også flytting 	
av arbeidskraft 	mellom fylkene	 er endogen	. 	
C.1	 	Hovedtrekk ved NOREG 2	 	
NOREG 2 er en generell likevektsmodell som knytter næringene i økonomien sammen gjennom 
kryssl	øpet, faktormarkedene og budsjettbetingelsene. Et sentralt trekk er full ressursutnyttelse, 	
dvs. ingen arbeidsløshet eller andre ledige ressurser. En forutsetning for full ressursutnyttelse er 
fleksible priser, som dermed er et annet sentralt trekk ved mod	ellen.	 	
NOREG 2 framstiller økonomien som bestående av husholdninger, bedrifter og offentlig sektor. 
Likevektsmodellen modellerer samspillet mellom disse aktørene i økonomien. Husholdningene 
og bedriftene er modellert som representative aktører. 	Bedriftene 	maksimerer profitten og hus-	
holdningene maksimerer sin nytte. 	Husholdningen mottar alle inntekter fra primærfaktorene ar-	
beidskraft og kapital. Offentlig sektor mottar alle skatteinntektene og betaler ut subsidier til be-
drifter og overføringer til husholdnin	ger. Økonomien er liten og åpen med omfattende handel 	
med utlandet.	 	
NOREG 2 er særlig egnet til å studere langsiktige økonomiske problemstillinger, for eksempel næ-
ringsutvikling og regional utvikling, fremveksten av økonomiske ubalanser mellom regioner, de	n 	
langsiktige effekten av strukturpolitiske tiltak, osv. Modellen er rekursiv dynamisk, dvs. sparing og 
investering knytter økonomien i ett år sammen med det neste.	 	
NOREG 2 er utviklet for å studere regional økonomi. Den har en fleksibel regional inndeling	 som 	
gjør det mulig å studere for eksempel fylkesvis økonomisk utvikling, eller utviklingen på kommu-
nenivå i ett fylke sammen med fylkesnivå ellers, eller andre regionale aggregeringskombinasjo-
ner. Når den regionale inndelingen er bestemt, regner modellen 	ut den økonomiske utviklingen i 	
hver region innenfor en makroøkonomisk ramme.	 	
C.2	 	Datagrunnlaget	 	
Datagrunnlaget til NOREG 2 er nasjonalregnskapet (kryssløpstabeller), supplert med handelsma-
triser. Næringsstrukturen i NOREG 2 er fleksibel. Utgangspunktet er kry	ssløpstabeller fra SSB, for-	
delt på 64 næringer i økonomien.	42 De 64 næringene fra SSBs kryssløpstabeller kan aggregeres 	
opp til en enhver tid passende næringsstruktur. I den nåværende versjonen har vi aggregert 	
 	
41 Modellbeskrivelsen er hentet fra 	https://www.vista	-analyse.no/no/tjenester/modeller	-og-databaser/noreg	-2/. Der 	
er også tidligere rapporter tilgjengelige. 	 	
42 https://www.ssb.no/en/nasjonalregnskap	-og-konjunkturer/metoder	-og-dok	umentasjon/supply	-and	-use	-and	-input	-	
output	-tables

Virkninger 	av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	67	 	
 
næringene til 24 næringer. De nasjonale kryss	løpstabellene fordeles på kommuner. Handelen 	
mellom kommuner er basert på Nasjonal Godsmodell. 	 	
 
Tilsvarende er den regionale inndelingen fleksibel. Utgangspunktet er de nasjonale kryssløpsta-
bellene fordelt på kommuner, som kan deretter aggregeres til stør	re enheter (f.eks. fylker, dis-	
trikter eller økonomiske soner) etter behov.	 	
C.3	 	Substitusjonsmuligheter i produksjon 	 	
I hver region er det én representativ bedrift i hver næring som minimerer kostnadene i hver pe-
riode. 	 	
Produksjon i en næring kombinerer innsats	en av arbeidskraft, kapital, energi og andre innsatsva-	
rer. Produksjonsteknologiene har konstant skalautbytte og er modellert som CES	-funksjoner	 	
(Constant elasticity of substitution)	 der kapital, arbeidskraft, energi og ulike innsatsvarer til en 	
viss grad e	r substituerbare med hverandre. Substitusjonselastisiteter i CES	-funksjonen beskriver 	
en viktig egenskap ved produksjonsteknologien, nemlig i hvor stor grad det er mulig å erstatte 
innsatsfaktorer (ulike varer med hverandre eller 	realkapital med arbeidskra	ft). 	
Figur 	C.1 gir en skjematisk fremstilling av produksjonsteknologien i en næring. Det samme pro-	
duksjonsnivået kan oppnås ved forskjellige kombinasjoner av innsatsf	aktorer, og til hvert produk-	
sjonsnivå antar vi at bedriftene velger kombinasjoner av innsatsfaktorer på en slik måte at pro-
duksjonskostnaden minimeres. Dette gir den kostnadsminimerende mengden av kapital, arbeids-
kraft, innsatsvarer og energi som skal til 	for å produsere en enhet av varen. Hvor mange enheter 	
som blir produsert blir deretter bestemt utfra profittbetingelsen til bedriftene.	 	
Figur 	C.1 	Produksjonsteknologier modellert vha. CES	-funksjon

Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/34	 	68	 	
 
 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no