VISTA ANALYSE
Nyheter
Nyheter
Vista i Media
Tjenester
Samfunnsøkonomisk analyse
Statistikk og empirisk analyse
Evalueringer
Kurs og foredrag
Lokal- og regionalanalyse
Modeller og databaser
NOREG 2
Vista Analyses Ringvirkningsmodell
Strategi og prosessrådgivning
Kvalitetssikring, tvister og ekspertuttalelser
Utviklingssamarbeid
Bransjer
Kraft og energi
Miljø
Samferdsel
Velferd
Eiendom, bygg og anlegg
Fiskeri og havbruk
Service og handel
IKT og digitalisering
Klima og det grønne skiftet
Kultur og kreative næringer
Landbruk
Olje og gass
Lokal og regional utvikling
Reguleringer og konkurranseøkonomi
Skatter og offentlig økonomi
Publikasjoner
Medarbeidere
Orvika Rosnes
Daglig leder
Dag Morten Dalen
Styreleder
Michael Hoel
Partner
Rasmus Bøgh Holmen
Partner
Tor Homleid
Partner
Ingeborg Rasmussen
Partner
John Magne Skjelvik
Partner
Steinar Strøm
Partner
Sidsel Sverdrup
Partner
Hanne Toftdahl
Partner
Åsmund Sunde Valseth
Partner
Haakon Vennemo
Partner
Tyra Ekhaugen
Assosiert partner
Maria Amundsen
Eivind Bjørkås
Sarah Eidsmo
Anita Einarsdottir
Sondre Elstad
Leif Grandum
Andreas Stranden Hoel-Holt
Jonas Jønsberg Lie
Magnus Digre Nord
Haakon Riekeles
Herman Ringdal
Kristian Roksvaag
Ina Sandaker
Andreas Skulstad
Veronica Strøm
Harald Svartsund
Martin Ørbeck
Vegard Østli
Siri Bråten Øye
Philip Swanson
Forskning
Blogg
Om oss
Vistas historie
Masteroppgave
Jobb i Vista Analyse?
Kvalitetssikring
Rolleforståelse
Miljøhandlingsplan
Etiske retningslinjer
Kontakt
Kart
search
no
no
en
power_settings_new
VISTA ANALYSE
Nyheter
Nyheter
Vista i Media
Tjenester
Samfunnsøkonomisk analyse
Statistikk og empirisk analyse
Evalueringer
Kurs og foredrag
Lokal- og regionalanalyse
Modeller og databaser
NOREG 2
Vista Analyses Ringvirkningsmodell
Strategi og prosessrådgivning
Kvalitetssikring, tvister og ekspertuttalelser
Utviklingssamarbeid
Bransjer
Kraft og energi
Miljø
Samferdsel
Velferd
Eiendom, bygg og anlegg
Fiskeri og havbruk
Service og handel
IKT og digitalisering
Klima og det grønne skiftet
Kultur og kreative næringer
Landbruk
Olje og gass
Lokal og regional utvikling
Reguleringer og konkurranseøkonomi
Skatter og offentlig økonomi
Publikasjoner
Medarbeidere
Orvika Rosnes
Daglig leder
Dag Morten Dalen
Styreleder
Michael Hoel
Partner
Rasmus Bøgh Holmen
Partner
Tor Homleid
Partner
Ingeborg Rasmussen
Partner
John Magne Skjelvik
Partner
Steinar Strøm
Partner
Sidsel Sverdrup
Partner
Hanne Toftdahl
Partner
Åsmund Sunde Valseth
Partner
Haakon Vennemo
Partner
Tyra Ekhaugen
Assosiert partner
Maria Amundsen
Eivind Bjørkås
Sarah Eidsmo
Anita Einarsdottir
Sondre Elstad
Leif Grandum
Andreas Stranden Hoel-Holt
Jonas Jønsberg Lie
Magnus Digre Nord
Haakon Riekeles
Herman Ringdal
Kristian Roksvaag
Ina Sandaker
Andreas Skulstad
Veronica Strøm
Harald Svartsund
Martin Ørbeck
Vegard Østli
Siri Bråten Øye
Philip Swanson
Forskning
Blogg
Om oss
Vistas historie
Masteroppgave
Jobb i Vista Analyse?
Kvalitetssikring
Rolleforståelse
Miljøhandlingsplan
Etiske retningslinjer
Kontakt
Kart
Vista Analyse AS © 2024
Meltzers gate 4, 0257 Oslo
Org.nr.: 968 236 342 MVA
+47 455 14 396
post@vista-analyse.no
www.vista-analyse.no
Rapport 2012/8
Verdsetting av økosystemtjenester
Michael Hoel og Steinar Strøm
Verdsetting av økosystemtjenester
Kategori
Rapporter
Underkategori(er)
n/a
År
2012
Rapportnummer
8
Forfatter(e)
Michael Hoel
Steinar Strøm
Last ned
file_download
(4.9 MB)
Les i nettleser
find_in_page
Content of this pdf is
searchable
RAPPORT 2012/08 Dag Morten Dalen, Michael Hoel og Steinar Strøm Verdsetting av økosystemtjenester Vista&Analyse&AS&&&&&&&&&&&& Dokumentdetaljer..Vista&Analyse&&AS&Rapport&nummer&2012/08&&Rapporttittel&&Verdsetting&av&økosystemtjenester&&ISBN&978-82-8126-057-3 &Forfatter&Dag& Morten& Dalen,& Michael& Hoel& og& Steinar&Strøm&&Dato&for&ferdigstilling&&14.&april&2012&&Prosjektleder&Steinar&Strøm&&Kvalitetssikrer&Henrik&Lindhjem&&Oppdragsgiver&Oljedirektoratet&&Tilgjengelighet&Offentlig&&Publisert&&April&2012&&&Nøkkelord&Øksosystemtjenester,& verdsetting,& betinget&verdsetting,& opsjonsverdi,& bruksverdi,&kvasiopsjonsverdi&& Vista&Analyse&AS&&&&&&&&&&1&& Forord.I& rapporten& drøfter& vi& verdsetting& av& tjenester& som& naturmiljøet& kan& gi& oss.& Disse&tjenestene& kalles& økosystemtjenester.& Vi& viser& de& fordeler,& men& også& mange&problemer,& som& er& knyttet& til& å& gi& pengemessige& verdier& til& disse& tjenestene.& Den&viktigste& verdsettingsmetoden& vi& diskuterer& er& betinget& verdsetting.& I& arbeidet& med&rapporten& har& vi& hatt& stor& hjelp& av& Henrik& & Lindhjem,& Vista& Analyse.& Rapporten& er&skrevet&på&oppdrag&fra&Oljedirektoratet&(OD).&&14&april&2012&Prosjektleder:&Steinar&Strøm&Vista&Analyse&AS&& &&& Vista&Analyse&AS&&3 Innhold'Forord&..................................................................................................................................&1&1&Innledning&......................................................................................................................&5&2&Hvilke&verdier&er&det&tale&om?&........................................................................................&6&3&Metoder&for&verdsetting&................................................................................................&7&3.1&Direkte&metoder&...................................................................................................................&7&3.2&Betinget&verdsetting&...........................................................................................................&10&4&Forskningsfronten&for&betinget&verdsetting&av&økosystemtjenester&............................&13&4.1&Diskontering&og&endring&i&betalingsvillighet&over&tid&..........................................................&14&5&Avsluttende&merknader:&Styrker&og&svakheter&ved&verdsettingsmetodene&................&15&Referanser&..........................................................................................................................&17&Vedlegg:&Estimering&av&WTP&og&WTA&.................................................................................&19&&. Verdsetting&av&økosystemtjenester&Vista&Analyse&AS&&5 1 Innledning.I& en&mye& omtalt&rapport& initiert& av& FN& beskrives& og& klassifiseres& de& tjenester& som&naturens&økosystem&kan&gi&oss,&MEA&(2003).&&Dette&arbeidet&er&fulgt&opp&i&europeiske&rapporter&hvor&en&også&kommer&inn&på&hvordan&tjenestene&fra&økosystemer&eventuelt&kan&verdsettes&økonomisk,&TEEB&(2008).1&&TEEB&har&fått&stor&betydning&for&både&den&vitenskapelige& og& politiske& debatten,& og& er& hovedgrunnen& til& at& flere& land,& deriblant&Norge,& nylig& har& initiert& egne& prosesser& for& å& vurdere& verdien& av& nasjonale&økosystemtjenester.2&&I&MEA&(2003,&side&8)&er&økosystemer&og&biodiversitet&definert&som:&&&“An& ecosystem& is& a& dynamic& complex& of& plant,& animal,& and& microorganism&communities&and&the&nonliving&environment,&interacting&as&a&functional&unit.&Humans&are&an&integral&part&of&ecosystems”.&&&“A& well\defined& ecosystem& has& strong& interactions& among& its& components& and& weak&interaction& across& its& boundaries.& A& useful& ecosystem& boundary& is& the& place& where& a&number& of& discontinuities& coincide,& for& instance& in& the& distribution&of& organisms,& soil&types,& drainage& basins,& or& depth& in& a& water& body.& At& a& larger& scale,& regional& and& even&globally& distributed& ecosystems& can& be& evaluated& based& on& a& commonality& of& basic&structural&units”.&“Biodiversity& is& the& variability& among& living& organisms.& It& includes& diversity& within&and& among& species& and& diversity& within& and& among& ecosystems.& Biodiversity& is& the&source&of&many&ecosystem&goods,&such&as&food&and&genetic&resources,&and&changes&in&biodiversity&can&influence&the&supply&of&ecosystem&services”.&Tjenester&fra&økosystemer&er&omtalt&som&følger:&“Ecosystem& services& are& the& benefits& people& obtain& from& ecosystems.& These& include&provisioning& services& such& as& food& and& water;& regulating& services& such& as& flood& and&disease&control;&cultural&services&such&as&spiritual,&recreational,&and&cultural&benefits;&and&supporting&services,&such&as&nutrient&cycling,&that&maintain&the&conditions&for&life&on&Earth”.&&I&en&rapport&fra&Sweco&(2010)&er&24&marine&økosystemtjenester&identifisert&i&henhold&til& klassifiseringen& i& MEA& (2003):& produserende& økosystemtjenester& (fisk& med& mer),&kulturelle& økosystemtjenester(rekreasjon& og& bidrag& til& utdannelse,& vitenskapelig&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&1 ”The Economics of Ecosystems and Biodiversity”-prosjektet har resultert i en rekke publikasjoner skreddersydd for ulike lesergrupper, og en ny fase av prosjektet er under veis. For mer informasjon se http://www.teebweb.org/&2 Et nytt offentlig utvalg om verdien av Norges økosystemtjenester startet arbeidet i desember 2011. Videre arbeider Kystverket med en forstudie for verdsetting av skader på økosystemtjenester ved oljeutslipp langs kysten, og Nordisk Ministerråd har nylig initiert to prosjekter om nordiske økosystemtjenester og&økosystemtjenester i vassdrag.&&& Verdsetting&av&økosystemtjenester& Vista&Analyse&AS 6 informasjon& og& til& vår& kulturarv,&havets& testamente),& støttende& og& regulerende&økosystemtjenester& (det& biogeokjemiske& kretsløpet,& evnen& til& å& regulere& klimaet,&mm).&Sammenhengen& mellom& biologisk& mangfold,& som& det& ofte& er& knyttet& konkrete&miljøpolitiske& målsetninger& til,& og& økosystemtjenester& i& rammeverket& til& MEA/TEEB&er& noe& uklar& og& mye& diskutert.& En& kan& se& på& biologisk& mangfold& som& en& komponent&som& (på& komplekse& måter)& understøtter& økosystemprosesser,& som& en& endelig&økosystemtjeneste&og&som&et&gode&som&kan&verdsettes&i&seg&selv&(gjerne&plassert&som&en&del&av&de&kulturelle&økosystemtjenestene).&&I& denne&rapporten&vil& vi& se& nærmere& på&noen&styrker& og& svakheter& knyttet& til& å&verdsette& tjenester& fra& naturens& økosystem& som& ikke& omsettes& i& markeder.& Vi& vil&komme&inn&på&en&del&erfaringer&en&har&med&slik&verdsetting&av&tjenester.&&&&&&2 Hvilke'verdier'er'det'tale'om?.I&TEBB&(2008)&presiseres&det&at&de&økonomiske&verdsettinger&som&er&aktuelle,&er&ikke&verdsettinger& av& de& totale& økosystemtjenester,& men& av& endringene& i& disse& tjenestene&som&følge&av&aktiviteter&som&påvirker&økosystemene,&for&eksempel&de&virkninger&olje\&og&gass&virksomhet&kan&ha&på&marine&økosystemer.&Dette&er&et&helt&sentralt&poeng,&og&forsøk& på& å& verdsette& den& totale& verdien& av& økosystemtjenester,& som& for& eksempel&forsøkt& av& Costanza& m.fl.& (1997)& fører& galt& av& sted& bl.a.& fordi& det& er& uklart& hva& som&ville&skje&i&referansealternativet&der&all&natur&skulle&opphøre&å&eksistere.&&I& Sweco& (2010)& er& de& økonomiske& verdiene& av& (marine)& økosystemtjenester& definert&som&følger:&•&Bruksverdi:&Som&igjen&kan&deles&i&henholdsvis&direkte+bruksverdi+og&indirekte+bruksverdi+&•&Opsjonsverdi+og&eventuelt&kvasiopsjonsverdi+&•&Ikke4bruksverdi+som&igjen&kan&deles&i&eksistensverdi+og&bevaringsverdi+&&Med&bruksverdi+menes&verdier&knyttet&til&bruk&av&godet.&Direkte+bruksverdier+vi&får&fra&marine& økosystemer& er& for& eksempel& verdien& av& fiskeressurser& og& andre& arter& med&kommersiell&verdi,&samt&rekreasjonstjenester&som&bading,&dykking,&hvalsafari&osv.&&Indirekte+ bruksverdier+referer& seg& til& nytte& som& er& relatert& til& tjenester& vi& får&fra&funksjonen&av&marine&økosystemer&og&overlevelse&av&marine&ressurser,&selv&om&disse&ikke& har& noen& direkte& kommersiell& verdi.& De& kan& også& være& knyttet& til& det& å& se& hav,&havmiljø,&kystlandskap&osv.&&Opsjonsverdi+betyr& at& personer& som& ikke& bruker& en& ressurs& i& dag,& kan& verdsette&muligheten+/opsjonen&til&å&bruke&ressursen&i&fremtiden.&& Verdsetting&av&økosystemtjenester&Vista&Analyse&AS&&7 Kvasiopsjonsverdien+kan& ses& på& som& en& korreksjonsfaktor& når& man& har& med&irreversible+ inngrep+å& gjøre,& for& eksempel& utryddelse& av& arter,& eller& endring& av&økosystemer& utover& det&nivået& der& de& kan& komme& tilbake& til& tidligere& tilstand.&Kvasiopsjonsverdien& er& verdien& av& den& økte& informasjon& man& får& av&ikke+å&gjennomføre&irreversible&tiltak.&&Ikke4bruksverdi+er& verdien& av& godet/økosystemtjenesten& uten& tanke& på& egen& bruk,&men& knyttet& til& å& ville& bevare& den& for& seg& selv& og& andre& i& dag& (Eksistensverdi)& og& for&fremtidige& generasjoner& (Bevarings4+eller+ arveverdi).& Eksistensverdien& referer& til&nytten&som&oppstår&ut&fra&kunnskapen&om&at&marine&økosystemer&er&beskyttet&uten&å&bli&brukt.&&Ser& vi& bort& fra&de&direkte& bruksverdier&der& det& finnes& markedspriser,&vil& de& andre&verdiene& være& knyttet& til& tjenester& som& ikke& omsettes& i& et& marked.& For& å& lage& anslag&på& disse& verdiene& må& en& derfor& få& frem& berørte& personers& betalingsvillighet& for&endringer&i&de&aktuelle&økosystemtjenestene.&For&å&kunne&gjøre&dette&må&en&ikke&bare&skaffe& seg& anslag& på& hva& en& person& er& villig& til& å& betale& for& å& unngå& en& endring& i&økosystemtjenestene,& men& en& må& også& definere& den& populasjonen& av& personer& som&berøres&av&endringene.&Denne&populasjonen&kan&bestå&av&personer&som&ikke&er&bosatt&i& nærheten& av& de& økosystemer& som& berøres.& En& kan& for& eksempel& tenke& seg& at& det& er&en& betalingsvillighet& for& å& hindre& inngrep& i& et& marint& område& i& Norge& blant& folk& som&bor& helt& andre& steder& på& kloden.&&Det& er& imidlertid& vanlig& å& begrense& ”markedet”&oppad&for&endringer&i&nasjonalt&avgrensede&økosystemtjenester&til&landets&befolkning.&&&&&& 3 Metoder'for'verdsetting.Det&er&to&hovedtyper&av&metoder&til&å&tallfeste&betalingsvillighet&for&tjenester&som&ikke&omsettes& i& markeder:& direkte& og& indirekte& metoder,& Førsund& og& Strøm& (2000).&I&internasjonal& litteratur& kalles& disse& metodene& ofte& avslørte& (revealed+ preferences)& og&oppgitte&preferanser&(stated+preferences).&3.1 Direkte.metoder.Den&direkte&metoden&betyr&at&en&spør&personer&om&de&er&villige&til&å&betale&for&å&unngå&endringer& i& økosystemtjenestene,& og& gitt& at& de& sier& ja,& hvor& mye& de& er& villige& til& å&betale,& typisk& per& år& for& husstanden.& En& kan& enten& intervjue& personer,& eller& avdekke&villigheten&til& å& betale& for& miljøgoder& gjennom& folkeavstemninger. 1&Den& direkte&metoden&er&den&eneste&som&kan&fange&opp&ikke\bruksverdier.&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&1 Et mye brukt alternativ innenfor spørreundersøkelser, som vi ikke ser på her, er å beskrive økosystemtjenesten ved dens ulike attributter og la folk avveie indirekte hvor viktige hver av attributtene er ved å krysse av for&foretrukne alternativ i en rekke valg der attributtenes nivåer varieres og medfører ulike Verdsetting&av&økosystemtjenester& Vista&Analyse&AS 8 Hovedmetoden&som& benytter&personintervjuer,&går& under& navnet& ”betinget&verdsetting”,& eller& CV&–&contingent+ valuation.&Navnet& henspiller& på& at& målet& er& å&konstruere& et& hypotetisk& marked& for& miljøgodet& som& respondentens& verdsetting& er&betinget& av.&I& intervjuene& stilles& det& hypotetiske& spørsmål& om& betalingsvillighet& for& å&unngå&negative&endringer& i& økosystemtjenester&eller& (oftere)& for& å& oppnå& positive&endringer.&Intervjuobjektene&blir&stilt&direkte&spørsmål&for&å&avdekke&hva&de&er&villige&til& å& betale& for& et& gitt& gode& (WTP=willingness& to& pay),& eller& vil& kreve& i& kompensasjon&for& å& gi& det& opp& (WTA=willingness& to& accept),& under& visse& gitte& og& spesifiserte&forutsetninger.&&Det& er& viktig& å& beskrive& endringene& i& økosystemtjenestene& slik& at& intervjuobjektene&får& god& kjennskap& til& hva& miljøendringene& går& ut& på& og& gjøre& endringsscenariene& og&betalingsmekanismen& (for& eksempel& økt& skatt)& så& troverdig& som& mulig.& Spørsmålene&er&oftest&&av&tre&typer:&• Åpent& spørsmål& om& betalingsvillighet,& med& eller& uten& betalingskort& der& beløp&kan&angis&• Bud\prosedyre&med&flere&alternativer&• Ja\nei&spørsmål&til&angitte&beløp&Formuleringen& av& spørsmålet& har& som& oftest& betydning& for& hvilken& betalingsvillighet&folk&oppgir.&Det&er&derfor&viktig&å&teste&og&om&mulig&kontrollere&for&slike&effekter.&I& analysen& av& svarene& er& det&ofte& to&forhold&det&er& viktig& å& ta& hensyn& til,& fordi& de& er&avgjørende&for&den&gjennomsnittlige&betalingsvilligheten&som&beregnes:&• Opphopning&av&nullsvar&• Ekstremt&høye&beløp&Nullsvar&har& oftest& to& hovedårsaker:&Enten& er& ikke& endringen& i& godet& verdt& noe& for&respondenten& (som& også& kan& skyldes& at& han& ikke& har& råd)& eller& så& er& nullsvaret& et&utrykk& for& en& eller&annen& form& for& protest& mot& verdsettingsoppgaven.& For& den& første&kategorien,& inkluderes& svarene& som& vanlig& i& datamaterialet& siden& de& indikerer& at&endringen& ikke& har& noen& verdi& for& respondenten& (”reell& null”).& For& den& andre&kategorien& er& det& vanlig& å& ta& svarene& ut& av& materialet& siden& respondentene& ikke& har&tatt& stilling& til& spørsmålet& på& en& måte& som& indikerer& at& de& har& gjort& en& økonomisk&avveining..&&Ekstremt&høye&beløp&kan&skyldes&at&intervjuobjektet&går&ut&fra&at&han&ikke&skal&betale.&En& måte& å& takle& dette&på& er& å& benytte& medianverdien& i& stedet& for&gjennomsnittsverdien& når& en& skal& lage& et& summarisk& mål& på& betalingsvilligheten.&Denne& fremgangsmåten& er& imidlertid& ikke& helt& uproblematisk,& da& det& prinsipielt& sett&er& gjennomsnittlig& betalingsvillighet& som& gir& det& korrekte& bildet& av& verdien& av&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&kostnader (for eksempel i form av økt skatt) for respondentens husholdning. En kan på denne måten avdekke marginal verdsetting av hver attributt og den totale betalingsvilligheten. Denne metoden kalles valgeksperimenter (choice experiments eller choice modelling), og har ellers mange likhetstrekk med betinget verdsetting.&& Verdsetting&av&økosystemtjenester&Vista&Analyse&AS&&9 endringen& i& tjenestestrømmen& (for& bruk& i& for& eksempel& nytte\kostnadsanalyser).& En&annen& mulighet& enn& å& bruke& medianen& er& å& ekskludere& høye& svar& etter& nærmere&angitte®ler&(som&for&eksempel&svar&over&en&viss&prosent&av&oppgitt&årsinntekt).&Dersom& en& i& intervjuene& spør& om& et& beløp,& vil& dette& kunne& dekke& betalingsvilligheten&ikke&bare&for&direkte&bruksverdier,&men&for&alle&de&verdier&som&er&omtalt&ovenfor,&dvs.&for& en& ”pakke”& av& tjenesteverdier.& Det& er& som& oftest& vanskelig& (og&heller& ikke&nødvendigvis& ønskelig)& å& forsøke& å& skille& de& ulike& verdiene& fra& hverandre,& for&eksempel& i& bruks& og& ikke\bruksverdier.& Forsøker& man& å& verdsette& ulike&økosystemtjenester& hver& for& seg,& som& et& alternativ,& kan& en& fort& ved& summering& begå&”dobbelt\telling”,& siden& tjenestene& ofte& kan& være& vanskelige& å& dele& opp.& Dette& er& et&argument&for&å&behandle&endringer&i&et&sett&av&økosystemtjenester&fra&for&eksempel&et&miljøtiltak& til& havs& under& ett& i& verdsettingen,& som& er& det& betinget& verdsetting& som&oftest&gjør&Indirekte.metoder.Ved& den& indirekte& metoden& tar& en& utgangspunkt& i& at& en& trenger& ulike& typer& av& goder&og& tjenester& for& å& kunne& utnytte& natturressurser.& Et& eksempel& er& å& bruke&transportkostnader& folk& har& til& rekreasjonsområder& i& tallfestingen& av&etterspørselen&etter&rekreasjon.&I&den&forbindelse&må&en&ta&hensyn&til&at&folk&med&sterke&preferanser&for& rekreasjonstjenester& fra& et& bestemt& naturområde& kan& bosette& seg& nær& området.& I&så& fall& vil& transportkostnadsmetoden& undervurdere& betalingsvilligheten&for&rekreasjonstjenester& fra& dette& området.& Det& er& også& andre& utfordringer& ved& denne&metoden,&for&eksempel&at&folk&gjerne&har&flere&formål&med&en&reise&og&at&tiden&som&går&med&til&reisen&ikke&nødvendigvis&alltid&bør®nes&som&en&kostnad.&Et& annet& eksempel&er& å& benytte& eiendomspriser.& Dersom& nærhet& til& et& naturområde&gir&seg&utslag&i&eiendomspriser,&kan&disse&prisene&brukes&til&å&gi&et&indirekte&anslag&på&verdien&av&tjenestene&fra&naturområdet.&&Det& er& også& andre& metoder& en& kunne& klassifisere& som& indirekte&metoder,& som& vi& ikke&går&nærmere&inn&på&her.&To&eksempler&er&å&verdsette&en&miljøskade&utifra&det&det&ville&koste& å& restaurere& miljøet& tilbake& til& utgangssituasjonen,& eller& ved& den& kostnaden& et&tiltak& for& å& unngå& en& bestemt& skade& ville& medføre.& Metoder& i& denne& kategoriene& er&ikke& basert& på& folks& preferanser& for& bestemte& endringer& i& økosystemtjenester,& men&snarere&på&kostnadsvurderinger.&&Selv&om&det&ikke&er&en&egen&verdsettingsmetode&i&snever&forstand,&kan&en&også®ne&verdioverføring& som& en& metode& som& gir&anslag& på& verdien& av& endringer& i&økosystemtjenester.& Denne& metoden& er& mye& brukt& i& praksis,& og& baserer& seg& på&eksisterende& verdsettingslitteratur& for& liknende& goder& og& tiltak,& for& å& avlede&verdianslag&som&så&kan&overføres,&som&oftest&i&justert&form,&til&den&miljøendringen&en&er&interessert&i&å&verdsette.&Denne&metoden&vil&være&uforholdsmessig&upresis&hvis&den&litteraturen& en& baserer& seg& på& er& gammel& eller& miljøendringen& er& svært& forskjellig.&TEEB& benyttet& verdioverføring& for& de& fleste& økosystemtjenestene& der& det& fantes&internasjonal& litteratur.& & & & & I& Norge& er& verdsettingslitteraturen& begrenset,& og& nærmest&ikke\eksisterende&innenfor&marine&økosystemtjenester.&& Verdsetting&av&økosystemtjenester& Vista&Analyse&AS 10 Fordi& betinget& verdsetting& er& den& mest& utbredte& metoden& for& å& verdsette& mange&øksosystemtjenester& og&fordi& det& er& den& eneste& metoden& som& kan& fange& opp& både&bruks\&og& ikke\bruksverdier& skal& vi& gå& nærmere& inn& på& denne& metoden& i& de& neste& to&avsnittene.& Det& er& også& den& metoden& som& er& mest& anvendelig& for& å& verdsette& marine&økosystemtjenester,& der& flere& av& de&andre& metodene& ikke& er& aktuelle.& Først& viser& vi&hvordan& vi& kan& utlede& WTP& og& WTA& fra& mikroøkonomisk& teori.& Deretter& går& vi&nærmere&inn&på&styrker&og&svakheter&ved&betinget&verdsetting.&&3.2 Betinget.verdsetting.Vi& starter& med& å& beskrive& hvordan& vi& kan& utlede& en& enkel& persons& etterspørsel& etter&”vanlige& private& goder”& og& hvor& preferansene& til& personen& avhenger& av& et& fellesgode,&som&vi&her®ner&som&de&typene&av&økosystemtjenester&som&kan&karakteriseres&som&fellesgode.1&Deretter& skal& vi& vise& hvordan& vi& kan& estimere& betalingsvillighet& for&miljøgodet,&dvs.&økosystemtjenestene,&basert&på&intervjudata&som&inkluderer&et&utvalg&av&personer. WTA eller WTP? La&x&være& en& vektor& av& private& goder& og& la&p&være& prisvektoren& knyttet& til& disse&godene.& La& videre&U&være& personens& nyttefunksjon& og&M&omfanget& av&økosystemtjenester& fra& nærmere& spesifiserte& naturressurser.& & Vi& antar& at& personens&etterspørsel& kan& avledes& fra& nyttemaksimering& under& en& gitt& budsjettbetingelse& og&hvor&y&er& personens& disponible& inntekt.&V&er& personens& indirekte& nyttefunksjon& som&er&lik&den&direkte&nyttefunksjonen&med&etterspørselsfunksjonene&innsatt.&&(1) x max U( x, M) gitt px y dvs x g(p, y, M) Indirekte nyttefunksjon : U(g(p, y, M), M) V( y, M) = = = Anta&at&omfanget&av&miljøtjenestene,&fra&et&miljøgode,&reduseres&fra&M1&til&M0,&M1>&M0.&To&spørsmål&kan&stilles&til&et&intervjuobjekt:2&1) Hva&er&du&villig&til&å&betale&for&å&hindre&miljøforverringen?&Beløpet&kalles&WTP.&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&1 Det vil si at de i stor grad er ikke-rivaliserende (dvs. en persons bruk reduserer ikke andre personers bruk) og ikke-ekskluderende (dvs. ingen kan stenges ute fra å bruke godet, uten store kostnader). Noen av&økosystemtjenestene, for eksempel de produserende tjenestene, vil være nærmere private goder på skalaen. Vi ser ikke på disse her. &2 Vi kunne også sett på en positiv endring i miljøgodet, men begrenser oss her til den situasjonen hvor en aktivitet eller tiltak påvirker økosystemtjenesten negativt.& Verdsetting&av&økosystemtjenester&Vista&Analyse&AS&&11 2) Hva&må&du&ha&i&kompensasjon&for&å&akseptere&det&forringete&miljøet?&Beløpet&kalles&WTA.&Da&er&&(2)& 10 10 V(y WTP, M ) V(y, M ) V(y, M ) V(y WTA, M ) − = =+ &Av& den& første& likningen& ser& vi& at& vi& må& trekke& beløpet& WTP& fra& den& disponible&inntekten& i& en& situasjon& med& naturmiljø& før& det& forringes& for& at& nytten& i& denne&situasjonen&skal&bli&lik&nytten&i&en&situasjon&med&forringet&naturmiljø.&Beløpet&WTP&er&lik& det& beløp& personen& er& villig& til& å& betale& for& å& unngå& forverringen,& dvs.& som& gjør&respondenten&indifferent&mellom&før\&og&ettersituasjon.&I& den& andre& likningen& ser& vi& at& må& legge& til& et& beløp& til& den& disponible& inntekten& i& en&situasjon&med&forringet&naturmiljø&for&at&nytten&i&denne&situasjonen&skal&bli&lik&nytten&før&forverringen&av&naturmiljøet.&Dette&beløpet&WTA&er&lik&det&beløp&personen&må&ha&i&kompensasjon&for&å&akseptere&et&forringet&naturmiljø.&Estimeringsmetode&for&WTP&og&WTA&er&gitt&i&vedlegget.&I&valget&mellom&WTP&og&WTAer&det&sentralt&hvordan&en&vurderer&rettighetene&til&før\&og&ettersituasjonen.&Hvis&folk&mener&de&har&rett&til&den&miljøkvaliteten&som&eksisterer&nå,&vil&de&vanskelig&kunne&akseptere&å&måtte&betale&for&å&unngå&en&forverring.&Hvis&det&derimot& er& en& viss& aksept& for& at& de& som& driver& aktiviteter& som& har& negative&konsekvenser& for& miljøet& (så& som& oljeproduksjon)& har& en& rett& til& å& fortsette& slike&aktiviteter,&vil&det&være&mer&akseptert&at&de&som&berøres&bes&om&å&betale&for&at&deler&av& den& skadelige& aktiviteten& skal& opphøre.& Arten& av& endringene& i&økosystemtjenestene& vil& ha& betydning& for& hvordan& disse& rettighetene& tolkes.& Dersom&det& er& snakk& om& forbedringer& av& økosystemtjenestene& vil& WTP& være& mest&hensiktsmessig.& Ved& forverringer& av& økosystemtjenestene& kan& det& være& mer&hensiktsmessig& å& spørre& om& WTA,& se& Arrow& et& al& (1993).& I& forbindelse& med& olje\&og&gassproduksjon& i& Lofoten/Vesterålen,& for& eksempel,& vil& det& kunne& være& tale& om& en&eventuell&forverring&av&økosystemtjenestene.&I&så&fall&vil&spørsmål&om&WTA&være&mest&hensiktsmessig.&Problemet&med&bruk&av&WTA&er&at&en&i&mange&undersøkelser&har&fått&mange& protestsvar& fordi& respondentene& typisk& ikke& aksepterer& betingelsene& i& det&hypotetiske& markedet& som& er& konstruert& og& mange& svært& store& beløp,& siden&respondentenes& oppgitte& WTA& ikke& er& begrenset& av& deres& budsjettbetingelse.&Gjennomsnittet& av& WTA\svar& har& ofte& vært& klart& høyere& enn& gjennomsnittet& av& WTP\svar.& Dette& kan& skyldes& gale& svar,& men& en& kan& heller& ikke& utelukke& at& svarene& er&riktige.& Uansett& vil& det&kreve& at& data& analyseres& på& en& grundig& og& statistisk& sett&avansert&måte.&&Krutilla& (1967)& argumenterte& for& at& det& kunne& være& betydelige& forskjeller& mellom&WTP& og& WTA& knyttet& til& store& naturopplevelser,& dvs& til& store& inngrep& i& viktige&økosystemtjenester.& I&modellen& ovenfor& vil& et& stort& inngrep& bety& at& M1>>M0.& Store&naturopplevelser,&eller&viktigheten&av&økosystemtjenstene&,&fanges&opp&av&individenes&betalingsvillighet& for& miøjøgodet.& Som& vist& i& vedlegget& vil& forskjellen& mellom& WTP& og&WTA&bli&større&jo&større&M1/M0&og/eller&betalingsvilligheten&for&miljøgodeter.& Verdsetting&av&økosystemtjenester& Vista&Analyse&AS 12 Hanemann& (1991)& viste& at& rent& teoretisk& kunne& det& også& være& store& forskjeller&mellom& WTP& og& WTA:& ”Thus,& large& empirical& divergences& between& WTP& and& WTA&may& be& indicative¬& of& some& failure& in& the& survey& methodology& but& of& a& general&perception& of& the& part& of& the& individuals& surveyed& that& the& private& market& goods&available& in& their& choice& set& are& a& rather& imperfect& substitute& for& the& public& good&under& consideration”.&Et& annet& teoretisk& arbeid& som& har& en&liknende& konklusjon& er&Amiran&and&Hagen&(2003).&&&Etter&Hanemans&artikkeler&kom&det&mange&artikler&som&diskuterer&forskjellen&mellom&WTP&og&WTA.&Bateman&et&al&(1996)&undersøkte&folks&betalingsvillighet,&WTP,&for&å&la&et& skogsområde& i& Oxfordshire,& England,&bli& et& rekreasjonsområde.& De& spurte& også&bønder& om& hva& de& måtte& ha& i& kompensasjon,& WTA,& for& dette& inngrepet& i& sin&næringsvirksomhet.&De&fant&at&bøndene&var&bedre&i&stand&til&å&gi&meningsfulle&svar&på&WTA\spørsmål& enn& hva& folk& var& til& å& gi& svar& på& WTP\spørsmål.& Brown& and& Gregory&(1999)& laget& en& oversikt& over& foretatte& undersøkelser& og& finner& at& dersom& WTP& blir&brukt&til&å&anslå&betalingsvillighet&for&tap&av&økosystemtjenester&kan&verdien&av&tapet&blir&underestimert.&De&mener&at&WTA&i&stedet&gir&bedre&anslag&på&verdien&av&slike&tap.&Georgantzis&and&Navarro\Martinez&(2010)&har&gjennom&eksperimenter&funnet&at&WTA&vil& klart& overstige& WTP& jo& mer& respondenten& mener& at& de& har& et& eierskap& til&økosystemene& og/eller& jo& større& risikoaversjon& respondentene& har& i& forhold&til& et&usikkert&tap&av&økosystemtjenestene.&&Sugden&(1999)&viser&at&fra&økonomiske&teori&får&vi:& WTP WTP 1 y WTA ∂ ≈− ∂ ,&hvor&y&er&&personenes& inntekt.& I& modellen& vår& gjelder& denne& sammenhengen& eksakt,& se& likning&(5)& i& vedlegget.& Horowitz& and& McConnel&(2003)& har& individobservasjoner& av& WTA,&WTP& og& y.& Fra& disse& observasjonene& beregner& de& sammenhenger& mellom& WTP& og& y&som& gjør& at& de& kan& beregne& elastisiteten& av& WTP& med& hensyn& på& inntekt.& De& finner&inntektselastisiteter& som& varierer& mellom& 20& og& 3000.& Disse& høye& elastisitetene& er&ikke& i& samsvar& med& implikasjonen& av& likning& (5)& eller& Sugdens& approksimasjon,& av&likning&(5)&får&vi&at&elastisiteten&av&WTP&&med&hensyn&på&inntekt&er&lik&& 11 y WTP WTP ⎡⎤ − ⎢⎥⎣⎦ &&Forfatterne& konkluderer& derfor& med& at& WTA/WTP\svarene& ikke& er& konsistente& med&økonomisk&teori,&spesielt&svarene&på&WTA\spørsmål&&& Verdsetting&av&økosystemtjenester&Vista&Analyse&AS&&13 4 Forskningsfronten,for,betinget,verdsetting,av,økosystemtjenester.Det&vil&gå&for&langt&å&gjøre&rede&for&hele&forskningsfronten&på&betinget&verdsetting&her,&men& noen& områder& vil& nevnes& kort.& Betinget& verdsetting,& og& dens& metodesøster&valgeksperimenter& (se& fotnote& 3),& er& den& mest& brukte& verdsettingsmetoden& for&miljøgoder.& Flere& tusen& studier& har& vært& gjennomført& internasjonalt,& men& relativt& få&så&langt&i&Norge.&Mange&av&anvendelsene&til&nå&har&ikke&eksplisitt&verdsatt&miljøgoder&uttrykt&i&et&økosystemtjenestespråk,&bl.a.&fordi&dette&rammeverket&er&ganske&nytt&med&MEA& og& senere& TEEB.& Det& er& dermed& ikke& lett& å& klassifisere& de& godene& tidligere&studier& har& verdsatt& i& forhold& til& dagens& økosystemtjenesteinndeling,& noe& for&eksempel& TEEB& forsøker& seg& på& ved& bruk& av& nytteoverføringsmetoder.& Betinget&verdsetting& er& bedre& egnet& for& endringer& i& grupper& av& tjenester& som& følge& av& en&aktivitet/tiltak,&enn&enkelttjenester&hver&for&seg.&&Siden&økosystemtjenestebegrepet& er& relativt& nytt,& ligger& en& hovedutfordring& i& å&tilpasse& nyere& studier& til& dette& rammeverket.& I& tillegg& til& den& naturvitenskapelige&utfordringen&som&ligger&i&å&modellere&endringer&i&de&ulike&typene&økosystemtjenester&(som& er& stor&for& marine& økosystemtjenester),& er& det& beskrivelsen& og& forklaringen& av&disse&tjenestene&til&respondentene&som&er&den&største&utfordringen.&Når&det&godet&folk&bes&verdsette&blir&komplekst&nok,&kan&det&være&vanskelig&å&formidle&informasjonen&og®ne& med& troverdige& svar& gjennom& klassiske& spørreundersøkelser,& for& eksempel&postalt& eller& over& internett& (se& for& eksempel& Lindhjem& og& Navrud& 2011).& & En& løsning&på& dette& problemet& har& vært& å& legge& større& vekt& på& læring& og& tid& for& å& tenke,& for&eksempel& i& mer& fokusgruppe\baserte& verdsettingseksersiser.& Andre& tilnærminger&legger&opp&til&stegvis&læring&i&spørreundersøkelsen&eller&legger&mer&vekt&på&nye&måter&å& visualisere& økosystemendringene& på& (for& eksempel& gjennom& virtuelle&vikelighetsbeskrivelser&&i&undersøkelser&som&gjøres&på&datamaskiner).&&&Andre& utviklingsområder& for& betinget& verdsetting& er& å& gjøre& metoden& mer& geografisk&eksplisitt,& både& i& modellering& og& beskrivelser& av& miljøendringer& og& i& analysen& av&”markedet”,&dvs.&hvilke&mennesker&som&berøres,&hvor&de&kommer&fra&og&hvor&de&bor.&Flere& studier& forsøker& å& beregne& funksjoner& som& sier& noe& om& hvordan& folks&betalingsvillighet&endres&med&avstand&til&de&økosystemtjenestene&som&berøres.&Her&er&det& naturlig& å& anta& en& avtakende& funksjon& for& bruksverdier,& mens& sammenhengen& er&mer&komplisert&for&ikke\bruksverdiene.&En&underliggende&utfordring&er&å&forstå&bedre&hva&som&bestemmer&folks&preferanser&for&endringer&i&økosystemtjenester&i&tid&og&rom.&Her& er& det& fortsatt& store& kunnskapshull.& For& eksempel& har& en& dårlig& kontroll& på& hva&som& forklarer& forskjeller& i& WTP,& både& i& forhold& til& egenskaper& ved& miljøgodet& (for&eksempel& kvalitet/kvantitet& målt& på& ulike& måter)& og& karakteristika& ved&respondentene.& En& sentral& utfordring& er& å& forstå& bedre& hvordan& folks& preferanser& for&miljøgoder&endres&over&tid,&og&spesielt&om&disse&verdiene&kan&antas&å&øke&relativt&sett&mer&enn&verdien&av&andre&goder.&Vi&går&inn&på&tidsdimensjonen&i&neste&avsnitt.& Verdsetting&av&økosystemtjenester& Vista&Analyse&AS 14 4.1 Diskontering.og.endring.i.betalingsvillighet.over.tid.Både& i& TEB& (2008)& og& i& MEA& (2003)& er& en& bekymret& for&at& diskontering& kan& kvele&verdier&av&miljøtjenester&og&viser&til&at&ved&4%&rente&vil&en&verdi&av&miljøtjenester&om&50& år& være& verdt& 14%&av&verdien& i& dag.&Som& vist& i& Dalen,& Hoel& og& Strøm& (2008)& kan&usikkerhet&om&fremtidige&kalkulasjonsrenter&føre&til&at&kalkulasjonsrenten&faller&over&tid.& En& annen& mulighet& for& at& fremtidige& verdier& av& miljøtjenester& ikke& kveles,& er& at&betalingsvilligheten& for&miljøtjenester& kan& stige& over& tid.&La& W& være& nåverdien& i& dag&av& fremtidige& betalingsvilje& for& miljøtjenester& og& la& g&og& r& være& henholdsvis& veksten& i&betalingsvilligheten& og& kalkulasjonsrenten.& w0&er& verdien& av& betalingsvilligheten& det&første&året.&T&er&tidshorisonten.&Da&er&W&gitt&ved&(14)& T tt 0t1 Ww (1g)(1r) − = =++ ∑ &Vi&ser&at&dersom&veksten&i&betalingsvillighet&er&lik&eller&større&enn&kalkulasjonsrenten,&så&er&nåverdien&av&betalingsvilligheten&lik&dagens&betalingsvillighet&eller&høyere.&&& Verdsetting&av&økosystemtjenester&Vista&Analyse&AS&&15 5 Avsluttende* merknader:* Styrker* og* svakheter* ved*verdsettingsmetodene.Styrken& til& den& betingete& verdsettingsmetoden& er& at& den& i& stand& til& å& måle& individers&verdsetting&&av&goder&som&ikke&er&omsatt&i&markeder,&og&spesielt&ikke\bruksverdiene.&Mange& marine& økosystemtjenester& er& eksempler& på& slike& goder.& Carson& and& Groves&(2007)&understreker& at& dersom& det& kommer& klart& frem& at& svarene& i& betingete&verdsettingsundersøkelser&har&klare&konsekvenser&for&utnyttingen&av&fellesgodet,&her&marine& økosystemtjenester,& så& er& svarene& mer& til& å& stole& på& enn& om& svarene& ikke& har&noen& direkte& konsekvenser.& Carson& et& al& (2001)& har& liknende& konklusjoner& og&understreker& viktigheten& av& en& god& og& realistisk& beskrivelse& av& økosystemtjenestene&overfor& de& personer& som& deltar& i& undersøkelsen,& en& klar& redegjørelse& for& de&konsekvenser& verdsettingsundersøkelsen&har& for& utnyttingen& av&økosystemtjenestene,& og& en& realistisk& plan& for& hva& folk& må& betale& og& ikke& bare& si& hva&de&skal&betale.&&En&klassisk&referanse&når&det&gjelder&det&siste&er&Seip&og&Strand(1992).&De&spurte&folk&om& hva& de& var& villige& til& å& betale& for& å&støtte& Norsk& Naturvernforbund.& De& som& svarte&med&et&høyere&beløp&enn&medlemsavgiften&i&dette&forbundet,&fikk&tilsendt&en&bankgiro&pålydende& medlemsavgiften& og& med& spørsmål& om& å& melde& seg& inn.& Bare& 6& av& 64&meldte& seg& inn& i& forbundet.& Selv& om& denne& studien& har& en& rekke& svakheter,& viser& den&likevel&at&folk&har&en&tendens&til&å&si&en&ting&og&gjøre&noe&annet.&&Intervjuobjektene&kan&ha& insentiver& til& å& oppgi& for& høye& beløp& slik& at& det& de& ønsker,& men& ikke& egentlig& er&villige&til&å&betale&så&mye&for,&blir&gjennomført.&&Svakhetene& er& mange& og& mye& diskutert& i& litteraturen& om& betinget& verdsetting.&Hypotetiske& spørsmål& kan& gi& urealistiske& og& hypotetiske& svar.& Det& er& imidlertid& en&rekke& studier& som& undersøker& dette& problemet& i& litteraturen,& og& en& løsning& er& å&”kalibrere”&de& svar& folk& gir& med& en& faktor& som& er& mindre& enn& 1,& basert& på& litteratur&som&sammenlikner&faktiske&og&hypotetiske&svar.&Økosystemtjenestene& kan& være& forklart& slik& at& intervjuobjektene& har& vanskeligheter&med& å& forstå& spørsmålene.& Et& mye& omtalt& problem& er& ”scope\problemet”,& som&henviser& til& at& mange& studier& ikke& finner& noen& klar& sammenheng& mellom& størrelsen&eller&kvaliteten&på&godet&og&betalingsvilligheten.&Det&kan&enten&skyldes&svakheter&ved&undersøkelsen,& eller& ha& andre,& mer& naturlige& forklaringer& som& ikke&nødvendigvis&diskrediterer& metoden& (se& for& eksempel& Amiran& and& Hagen& 2010).& For& eksempel,& vil&nok& mange& vurdere& det& som& ”bra& nok”& å& ha& et& visst& minimum& av& en& del&økosystemtjenester&der&endringer&utover&dette&ikke&gir&noe&særlig&ekstra&verdi.&&Dersom& intervjuobjektene& blir& spurt& om& de& er& villige& til& å& betale& et& oppgitt& beløp& kan&disse& beløpene& eller& beløpsgrenser& prege& svarene.& Folk& har& for& eksempel& en& tendens&til& å& svare& ja& oftere& enn& det& de& mener,& bl.a.& på& grunn& av& press& de& kan& føle& i& en&intervjusituasjon.&&En&mulig&svakhet&som&ikke&er&omtalt&så&mye&i&litteraturen&om&betinget&verdsetting,&er&avgrensing& av& den& populasjonen& som& berøres& av& endringer& i& naturmiljøet.& Det& kan& Verdsetting&av&økosystemtjenester& Vista&Analyse&AS 16 f.eks.& være& en& del& flere& enn& innbyggerne& i& Norge& som& har& en& betalingsvillighet& for& å&unngå& endringer& i& økosystemer& langs& norskekysten.& Dette& kan& gjøre& en& betinget&verdsettingsundersøkelse& knyttet& til& marine& økosystemtjenester& i& Norge& ufullstendig&hvis&den&bare&undersøker&den&norske&befolkningen.&&Gitt& den& økende& interessen& for& verdsetting& av&økosystemtjenester& både& nasjonalt& og&internasjonalt& og& den& manglende& dekningen& i& Norge& av& tidligere& studier,& i& hvert& fall&innenfor& det& marine& området1,& kan& det& være& gode& grunner& til& å& vurdere& om& en& eller&flere& slike& studier& kunne& gjennomføres& som& del& av& beslutningsgrunnlaget& framover.&Det&er&en&rekke&avveininger&knyttet&til&for&eksempel&økt&skipstrafikk,&oljeutvinning&og&\beredskap& og& tiltak& i& forbindelse& med& arbeidet& med& forvaltningsplanene& for&havområdene& og& nytte\kostnadsanalyser,& der& en& bedre& forståelse& av& verdien& av&marine&økosystemtjenester&ville&vært&nyttig.&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&1 Det området som kanskje er best dekket i Norge er vannkvalitet og rekreasjonsverdier knyttet til ferskvann, selv om mange av disse studiene er ganske gamle.& Verdsetting&av&økosystemtjenester&Vista&Analyse&AS&&17 Referanser.Amiran E Y and Hagen D A (2010) The Scope Trials: Variation in Sensitivity to Scope and WTP with Directionally Bounded Utility Functions. Journal of Environmental Economics and Management 59(3): 293-301 Arrow, K., R. Solow, P.R. Portney, E.E. Leamer, R. Radner and H. Schuman (1993): “Report of the NOAA Panel on Contingent Valuation”, Federal Register 58: 4601-4614 Bateman, I.J, E. Diamand, I. H. Langford and A. Jones (1996): “Household Willingness to Pay and Farmers’ Willingness to Accept Compensation for Establishing a Recreational Woodland”, Journal of Environmental Planning and Management, 39(1), 21- 43. Brown, T.C. and R. Gregory:” Why the WTA-WTP Disparity Matters”, Ecological Economics, 28, 323-335 Carson, R. T. and T. Groves (2007):” Incentive and Informational Properties of Preferences”, Environmental and Resource Economics, 37, 181-210 Carson, R. T., N.E. Flores and N.E. Meade (2001):” Contingent Valuation: Controversies and Evidence”, Environmental and Resource Economics, 19, 173-210 Costanza R, d’Arge R, de Groot R S, Farber S, Grasso M, Hannon B, Limburg K, Naeem S, O’Neill R, Paruelo J, Raskin R, Sutton P and van den Belt M (1997) The value of the world’s ecosystem services and natural capital. Nature 387: 253-260. Dalen, D.M.,M. Hoel og&S. Strøm(2008):&”Kalkulasjonsrenten i en usikker verden, Samfunnsøkonomen nr 8. Førsund, F.R. og S. Strøm (2000): ”Miljøøkonomi”, 4.utgave, Gyldendal. Georgantzis, N. and D. Navarro- Martinez (2010): “Understanding the WTA-WTP Gap: Attitudes, Feelings, Uncertainty and Personality”, Journal of Economic Psychology, 31,895-907 Haavelmo, T. (1944): “The Probability Approach in Econometrics”, Supplement to Econometrica, 12, July. Haneman, W. M. (1991): “Willingness to Pay and Willingness to Accept: How Much Can They Differ?”, The American Economic Review, 81, 635-647. Horowitz, J.K. and K.E. McConell(2003):” Willingness to Accept, Willingness to Pay and the Income Effect”, Journal of Economic Behavior and Organization, 51,537-545. Krutilla, J. (1967): “Conservation Reconsidered”. The American Economic Review, 57: 777-786. Verdsetting&av&økosystemtjenester& Vista&Analyse&AS 18 Lindhjem H and Navrud S (2011) Using Internet in Stated Preference Surveys: A review and comparison of survey modes. International Review of Environmental and Resource Economics 5(4): 309-351 MEA (2003):” Ecosystems and Human Well-being”, Millenium Ecosystem Assessment, United Nation, Island Press. Seip, K. and J. Strand:” Willingness to Pay for Environmental Goods in Norway: A CV Study with Real Payment, Environmental and Resource Economics, 2, 91-106. Sugden, R. (1999): “Alternatives to the Neo-Classical Theory of Choice”, in Bateman, I.J. and Willis, J.K. (eds): “Valuing Environmental Preferences: Theory and Practice of the Contingent Valuation Method in the US, EU and Developing Countries”, Oxford University Press, New York. Sweco (2010): “Verdsetting av marine økosystemtjenester. Metoder og eksempler”, Staten forurensningstilsyn, TA 2528. TEEB (2008),”The Economics of Ecosystems and Biodiversity”, European Communities Verdsetting&av&økosystemtjenester&Vista&Analyse&AS&&19 Ve d l e g g:"Estimering"av"WTP"og"WTA.Som et eksempel vil vi anta følgende funksjonsform: (3)&V(y, M) a ln y b ln M =+ hvor a>0, b>0. Både a og b kan avhenge av prisvektoren p. Med denne funksjonsformen får vi: (4) 10 10 10 ba 1 10 0 10 A(M , M ) 1 WTP y A(M , M ) WTA (A(M , M ) 1) y M A(M , M ) 1 M WTA A(M , M ) 1 WTP − = = − ⎡⎤=>⎢⎥⎣⎦ => Vi ser at WTA er høyere enn WTP og at denne forskjellen vil være større jo større miljøforverringen er og/eller jo større grensenytten av økosystemtjenester (b) er i forhold til pengenes grensenytte (a). Fra (4) får vi: (5) WTP A 1 1 WTP 11 0 y A A WTA ∂− == − = − > ∂ siden WTP<WTA. Anta at vi har definert den populasjonen som er berørt av miljøforverringenLa oss først vise hvordan vi kan estimere den ukjente parameteren b/a når vi tar hensyn til at den kan variere over de personer som berøres av forverringen. Når fordelingen til b/a er estimert, kan vi finne fordelingen til WTP og WTA ved hjelp av (4). I det følgende skal vi anta at vi har fått svar på spørsmål av WTA typen. ii i 1 0 b La WTA for individ i være W og la a M mln M ⎛⎞ =β ⎜⎟⎝⎠ = &Da har vi fra (4): (6)& ii i i ln(W y ) m ln y += β + Verdsetting&av&økosystemtjenester& Vista&Analyse&AS 20 (7) i i i ii La N( , ) Da er N(0,1) dvs ββσ β−β =ε σ β =β+σε : : Parameteren β er den gjennomsnittlige marginale betalingsvilligheten i befolkningen, mens parameteren σ angir spredningen av denne betalingsvilligheten i befolkningen. Og vi får da: (8)& ii i i i i i i i i ln(W y ) ln y m dvs W ln( 1) m y dvs W 1 ln( 1) my m + − =β+σε += β+σε β += + ε σσ&La f( ε i) være standard normaltettheten med forventning null og spredning lik 1.. Setter vi inn for ε i fra (7) får vi: (9) i i i i i i w 1 f (w ) f ( ln( 1) ) my m dvs w 1 f (w ) f ( ln( 1) ) my m β =+ − σσ β =+ − σσ εi er den uobserverbare stokastiske variabelen. Det vi observerer er utfallet wi fra fordelingen til den stokastiske variabelen Wi. Vi må derfor foreta en transformasjon fra fordelingen til den uobserverbare stokastiske variabelen til fordelingen for den observerbare stokastiske variabelen, Haavelmo (1944). Dette må vi ta hensyn til når vi skal estimere de ukjente parametrene. Konkret betyr det at vi må multiplisere følgende uttrykk inn i likelihooden som benyttes ved estimering av modellen: (10)& i iii 11 wmwy ∂ε = ∂σ + Sannsynligheten for et positivt beløp er 1-Fi(0), hvor Fi(0) er gitt (11) 0 iiii F(0, y ) f ( w ; y )dw −∞ = ∫ Verdsetting&av&økosystemtjenester&Vista&Analyse&AS&&21 Her har vi antatt at det også kan forekomme negative beløp, som kan skyldes at noen individer foretrekker reduserte økosystemtjenester, feks. tilhenger av olje- og gassutbygging selv om naturrmiljøet blir forringet. Hvis dette ikke er tilfelle, og hvor det er en opphopning av nullsvar, blir den statistiske analysen noe mer komplisert. Dette må tas hensyn til i en konkret analyse av data. Parametrene β og σ kan da estimeres ved maksimum likelihoodmetoden, dvs at β og σ bestemmes ved maksimering av L: (12)& i i i iii w 11 1 1 Lf(ln(1))(1F(0,y)) my m mwy β =+ −− σσ σ σ + ∏ &Når de to ukjente parametrene er bestemt kan vi finne den forventete verdien av (positive) WTA ved (13)& [ ] w0 y y 11 w w f ( ln( 1) )dy dw my m EWTA ¦WTA 0 (1 F ( , y ) ) > ⎡⎤ β ++ ⎢⎥σσ σ⎣⎦ >= − ∫∫ ∫ & !!!
Jeg godtar
Vista-analyse.no bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg den beste opplevelsen
GDPR
