Veileder i økonomistyring for folkevalgte (revidert 2014)

Rapport 2014/

Simen Pedersen

Veileder i økonomistyring for folkevalgte (revidert 2014)

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	n/a
År	2014
Forfatter(e)	Simen Pedersen
Last ned	file_download (3.4 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Veileder i 	
økonomistyring	
for folkevalgte	
Revidert 2014

2	
Del 1 - God økonomistyring gir handlingsrom til å realisere ambisjoner .............................................................. 	3	
Del 2 - Kommuneøkonomi i fugleperspektiv ........................................................................\
.................................... 	7	
Del 3 - Trender og utviklingstrekk ........................................................................\
.................................................. 	25	
Del 4 - Økonomistyring i praksis ........................................................................\
..................................................... 	31	
Del 5 - ROBEK – en midlertidig begrensning i kommunens handlefrihet ......................................................... 	44	
Del 6 - Du skal nå ha fått et godt utgangspunkt for å utøve god økonomistyring i din kommune ............... 	49
Innholdsfortegnelse:

3	
Del 1	
God økonomistyring gir handlingsrom til å realisere ambisjoner

4 	Del 1 - God økonomistyring gir handlingsrom til å realisere ambisjoner	
Som medlem av kommunestyret skal 
du ivareta det overordnede ansvaret 
for kommunens økonomi.
I valgkampen har du trolig løftet fram 
utvalgte enkeltsaker du har lovet 
velgerne å jobbe med. Dilemmaet du 
som kommunepolitiker står overfor er 
hvordan det kan sikres finansiering til 
dine hjertesaker samtidig som kommunens 
tjenestetilbud ivaretas. Realisering av hjertesaker krever 
omdisponering av midler 
En kommunepolitiker lovte i valgkampen 
å kjempe for et fast kulturtilbud til de 
eldre i kommunen. Når denne politikeren 
er på plass i kommunestyret er hun 
opptatt av å holde løftet sitt, og starter 
straks arbeidet med realiseringen av 
sin hjertesak. Kommunens økonomi er 
imidlertid presset, og etter en prat med 
økonomisjefen forstår hun at tiltaket må 
sikres finansiering for å kunne gjennom-
føres. Hun går grundig til verks, og 
oppdager at antall barn i skolepliktig 
alder i kommunen har sunket de senere 
årene. Dette har ikke blitt gjenspeilet i 
budsjettildelingen til skole. Hun foreslår 
derfor at ressurser omdisponeres fra 
skole til eldre.
Som folkevalgt har du ansvar for helheten 
– ikke bare dine egne hjertesaker	
Forståelse for hvordan kommuneøkonomi 
fungerer og samarbeid med administrasjonen 
gir et godt utgangspunkt for gjennomslag av 
hjertesaker. 
Å forstå sammenhengen mellom økonomi 
og politikk er nøkkelen til vellykket og 
bærekraftig kommunepolitikk.

Del 1 - God økonomistyring gir handlingsrom til å realisere ambisjoner \
 	 5	
Økonomistyring dreier seg om:
• Hvor mye skal vi produsere? 
• Hvem skal tilby tjenestene?
• Hva skal tilbys?
• Hvem mottar tjenestene?
• Hvem skal betale og hvordan?
Økonomistyring innebærer å ta stilling 
til disse spørsmålene. 
Disse spørsmålene er altfor viktige til å 
bli overlatt til administrasjonen alene! 
Denne veilederen skal gi kommunalt folkevalgte en grunnleggende, 
lettfattelig og oversiktlig innføring i økonomistyring.
Veilederen består av fire deler: 
1. 
Kommuneøkonomi i fugleperspektiv
2. Trender og utviklingstrekk som påvirker kommunens økonomi
3. Økonomistyring i praksis
4. Oppført i ROBEK – en start på en positiv utvikling
 
Hvert av kapitlene inneholder eksempler som konkretiserer hva 
teorien betyr i praksis.	
God økonomistyring er grunnmuren i effektiv ressursforvaltning

6 	Del 1 - God økonomistyring gir handlingsrom til å realisere ambisjoner	
• Tap av handlingsrom 
 – økonomien overstyrer politikken
• Manglende oversikt over kommunens ressursbruk
• Ressursbruk basert på slik det var før
• Ineffektiv utnyttelse av ressursene
• Byråkratisering– møter og planlegging uten resultater
• 
Økt politisk handlingsrom – på kort og lang sikt
• Oversikt og kontroll over ressursbruken
• Ressursbruk basert på gjeldende situasjon
• Effektiv utnyttelse av ressursene 
• Økt medarbeidertilfredshet på grunn av stabile 
 og forutsigbare ressursrammer	
Positive effekter av god økonomistyring Negative konsekvenser av svak økonomistyring	
Økonomistyring er viktig på godt og vondt

7	
Del 2	
Kommuneøkonomi i fugleperspektiv

Økonomisk handlingsrom
Din kommunes økonomiske handlingsrom er det kommunen 
sitter igjen med etter at alle lovpålagte oppgaver og minste-
standarder er dekket. Økonomisk handlingsrom kan defineres 
som de midlene kommunestyret fritt kan disponere.
Skatteinntekter og statlige overføringer er kommunens 
viktigste inntektskilder
Skatteinntektene er den største inntektskilden og utgjør som 
regel ca. 40 prosent av kommunenes totale inntekter. Det er 
imidlertid store variasjoner fra kommunen til kommune. 
Statlige overføringer utgjør rundt 40 prosent av kommunens 
inntekter, og består av rammetilskudd, øremerkede tilskudd og 
øvrige statstilskudd. 
Bundne kostnader
Bundne kostnader er kostnader som må dekkes for å ivareta 
lovpålagte oppgaver og minstestandarder i kommunens 
tjenesteproduksjon. Bundne kostnader kan i liten grad 
påvirkes på kort sikt. På lengre sikt kan bundne kostnader 
reduseres ved å gjennomføre strukturelle endringer i kommunens 
tjenestetilbud (eksempelvis ved å endre skolestruktur). Økonomisk handlingsrom kan økes ved å 
øke inntektene eller redusere kostnadene	
Økonomisk
handlingsrom InntekterBundne
kostnader	
Gebyr- og 
renteinntekter
Statlige
overføringer
Skatte- 
inntekter	
Økonomistyring	
aldersstruktur og sosiale forhold
Priser på 
innsatsfaktorer
Innbyggernes krav
Statlige 
reguleringer	
8 	Del 2 - Kommuneøkonomi i fugleperspektiv	
Økonomisk handlingsrom oppstår når inntektene er større enn kostnadene

Inntekter  fra  brukerbetaling,  utleie  og  kommunale  avgifter  Når	
  innbyggerne	
  betaler	
  for	
  tjenester	
  de 	
  mottar,	
  skapes	
  det	
  inntekter	
  til	
  kommunen. 	
  Eksempelvis	
  er	
  
det	
   brukerbetaling	
  for	
  barnehageplasser	
  og	
  renovasjon.	
  Denne	
  type	
  inntekter	
  kalles	
  gjerne	
  gebyrer.	
  
Gebyrinntekten	
  kan	
  ikke	
  overstige	
  den	
  faktiske	
  kostnaden	
  ved	
  å	
  levere	
  tjenesten.	
   	
  
Renteinntekter  Renteinntekter	
  oppstår	
  h vis	
  din	
  kommune	
  har	
  bankinnskudd .	
  Renteinntekter	
  inngå r	
  som	
  inntekter	
  i	
  
driftsbudsjettet.	
   	
  
Statlig  rammetilskudd  Rammetilskudd	
  er	
  overføringer	
  fra	
  Staten	
  til	
  din	
  kommune.	
  Dette	
  tilskuddet	
   skal	
  bidra	
  til	
  at	
  alle	
  
kommuner	
  har	
  de	
  samme	
   forutsetningene	
  for	
  å	
  gi	
  innbyggerne	
  et	
  likeverdig	
  tjenestetilbud,	
  samt	
  
ivareta	
  regional -‐	
  og	
  distriktspolitiske	
  målsettinger.	
   	
  
Øremerkede  statstilskudd  Øremerkede	
  tilskudd	
  er	
  overføringer	
  som	
  skal	
  benyttes	
  til	
  spesielle	
  formål .	
  Hovedhensikten	
  med	
  å	
  
øremerk ede	
  tilskudd	
  er	
  at	
  kommuner	
  skal 	
  sikre	
  en	
  viss	
  produksjon	
  av 	
  de	
  tjeneste ne	
  som	
  omfattes	
  av	
  
slike	
  tilskudd. 	
  
Øvrige  statstilskudd  Øvrige	
  statstilskudd	
  er	
  alle	
  statstilskudd	
  som	
  ikke	
  er	
  motivert	
  ut	
  fra	
  regional -‐	
  og	
  distriktspolitiske	
  
målsettinger,	
  utjevning	
  e ller	
  er	
  øremerket	
  til	
  en	
  bestemt	
  tjenesteproduksjon.	
   Et	
  eksempel	
  på	
  et	
  slikt	
  
tilskudd	
  er	
  skjønnstilskuddet	
  som	
  gis	
  fra	
  Fylkesmannen. 	
  
Ulike  særinntekter  Flere	
  kommuner	
  er	
  eiere/medeiere	
  av	
  private	
  selskaper,	
  eller	
  har	
  tidligere	
  tillatt	
  utbygging	
  av	
  
vassdrag	
  i	
  deres	
  kommuner.	
   Disse	
  kommunene	
  kan	
  ta	
  ut	
  utbytte	
  og	
  motta	
  konsesjonskraftsinntekter. 	
  
Inntektene  kommer  fra  flere  kilder  	
	
  	
	
  
For  å  kunne  forutse  hva  din  kommune  vil  få  i  statlige  rammetilskudd  må  du  forstå  
inntektssystemet  
Inntektssystemet	
  fordeler	
  r ammetilskudd	
  og	
  deler	
  av	
  skatteinntektene	
  mellom	
  kommunene .	
  
Det	
  overordnede	
  målet	
   for	
  inntektssystemet	
  er	
  å	
  gi	
  kommunene	
  så	
  like	
  forutsetninger	
  som	
  mulig	
  til	
  å	
  
levere	
  et	
  likeverdig	
  tjenestetilbud	
  til	
  sine	
  innbyggere.	
  Systemet	
  inneholder	
  også	
  tilskudd	
  som	
  e r	
  	
Inntekter	Skatte-inntekter
Inntekter fra 
bruker -
betaling m.m.	
Rente -
inntekter	
Statlig 
ramme -
tilskudd	Øre -
merkede stats -
tilskudd	
Øvrige stats -tilskudd
Ulike sær-inntekter	
Skatteinntekter
Eiendomsskatten er den eneste skatten som bestemmes 
av kommunen. En innføring av denne skatten kan øke din 
kommunens inntekter. Eiendomsskatten fastsettes lokalt 
av kommunestyret for hele eller deler av kommunen ut fra 
reglene i eiendomsskatteloven. De øvrige skattene, som 
utgjør den største andelen av kommunens skatteinntekter, 
fastsettes av Stortinget.
Inntekter fra brukerbetaling, utleie og kommunale avgifter
Når innbyggerne betaler for tjenester de mottar, skapes det 
inntekter til kommunen. Eksempelvis er det brukerbetaling for 
barnehageplasser og renovasjon. Denne type inntekter kalles 
gjerne gebyrer. Gebyrinntekten kan ikke overstige den faktiske 
kostnaden ved å levere tjenesten. 
Renteinntekter
Renteinntekter oppstår hvis din kommune har bankinnskudd. 
Renteinntekter inngår som inntekter i driftsbudsjettet. 
Statlig rammetilskudd
Rammetilskudd er overføringer fra Staten til din kommune. 
Dette tilskuddet skal bidra til at alle kommuner har de 
samme forutsetningene for å gi innbyggerne et likeverdig 
tjenestetilbud, samt ivareta regional- og distriktspolitiske 
målsettinger. Øremerkede statstilskudd
Øremerkede tilskudd er overføringer som skal benyttes til spesielle 
formål. Hovedhensikten med øremerkede tilskudd er at kommuner skal 
sikre en viss produksjon av de tjenestene som omfattes av slike tilskudd.
Øvrige statstilskudd
Øvrige statstilskudd er alle statstilskudd som ikke er motivert ut fra 
regional- og distriktspolitiske målsettinger, utjevning eller øremerket til 
en bestemt tjeneste. Et eksempel på et slikt tilskudd er skjønnstilskuddet 
som gis fra Fylkesmannen.
Ulike særinntekter
Flere kommuner er eiere/medeiere av private selskaper, eller har tidligere 
tillatt utbygging av vassdrag i deres kommuner. Disse kommunene kan ta 
ut utbytte og motta konsesjonskraftsinntekter.
Inntektene kommer fra flere kilder	
Del e - Kommune�konomi i fugleperspektiv 	 9	
Finansieringen av din kommune kommer fra flere inntektskilder

Inntektssystemet fordeler rammetilskudd og deler av skatte-
inntektene mellom kommunene.
Det overordnede målet for inntektssystemet er å gi kommunene 
så like forutsetninger som mulig til å levere et likeverdig tjeneste-
tilbud til sine innbyggere. Systemet inneholder også tilskudd som 
er begrunnet ut fra distriktspolitiske målsetninger (eksempelvis 
Nord-Norge tilskudd og småkommunetilskudd), og kompenserer 
for forhold som ikke ivaretas i fordelingssystemet for øvrig 
(eksempelvis veksttilskudd og skjønnstilskudd).Basisen for inntektssystemet er innbyggertilskuddet, som består i 
en fastsatt overføring per innbygger. Denne overføringen justeres 
deretter for ulikheter i inntekter og ufrivillige kostnader ved å tilby 
lovpålagte tjenester og minstestandarder.
Inntektsutjevning – omfordeling fra kommuner med høye 
skatteinntekter til kommuner med lave skatteinntekter
Inntektsutjevningen skjer ved at kommuner med skatteinntekter 
under landsgjennomsnittet blir kompensert for deler av avviket 
til landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter over 
landsgjennomsnittet får et tilsvarende trekk. 
Utgiftutjevning – omfordeling for å korrigere for variasjoner i 
utgiftsbehov
Noen kommuner har relativt lange reiseavstander, noen en relativt 
stor andel eldre. Kostnadsdrivere som disse medfører at det er 
variasjoner i utgiftsbehov mellom kommuner. Det er begrunnelsen 
for utgiftutjevning innenfor følgende sektorer: administrasjon, 
barnehager, grunnskole, helse- og sosialtjenester og landbruk og 
miljøvern. Hvilke områder det kompenseres for kan endres over tid.
Eksempelvis blir kommuner med relativt mange psykisk 
utviklingshemmede kompensert for ekstra utgifter i pleie- og 
omsorgssektoren, og kommuner med få barn i grunnskolealder 
(6-15 år) får et trekk i rammetilskuddet pga. lavere utgiftsbehov 
i grunnskolesektoren. 
10 	
Del 2 - Kommuneøkonomi i fugleperspektiv	
For å kunne forutse hva din kommune vil få i statlige rammetilskudd må du 
forstå inntektssystemet

Aldersstruktur  
Flere	
  av	
  din	
  kommunes	
  oppgaver	
  dreier	
  seg	
  om	
  å	
  yte	
  tjenester	
  til	
  grupper	
  i	
  befolkningen	
  som	
  har	
  
særskilte	
  behov.	
  Særskilte	
  behov	
  er	
  nært	
  knyttet 	
  til	
  alder.	
  Eksempelvis	
  har	
  barnefamilier	
  behov	
  for	
  
barnepass 	
  og	
  undervisning,	
  mens	
  eldre	
  har	
  behov	
  for	
   pleie	
  og	
  omsorg.	
  Endringer	
  i	
  aldersstrukturen 	
  
blant	
  innbyggerne 	
  vil	
  derfor	
  kunne	
  påvirke	
   kommunenes	
  utgifter	
  og	
  det	
   økonomiske	
  handlefriheten.	
  
Det  er  flere  forhold  som  påvirker  kostnaden  av  å  tilby  lovpålagte  oppgaver  og  
minstestandarder  	
	
  
	
  	
Det  økonomiske  handlingsrommet  kan  påvirkes  på  kort  eller  lang  sikt  	
	
  	
Din  kommune  har  en  rekke  oppgaver  
Din	
  kommunes	
  ansvarsoppgaver	
   kan	
  deles	
  inn	
  i	
  fem	
  tjenesteområder:	
  
 Administra sjon:	
  omfatter	
  din	
  kommunes	
  oppgaver	
  knyttet	
  til	
  politisk	
  styring,	
  kontrollorgan	
  
og	
  administrasjon. 	
  Landbruks -‐	
  og	
  miljøforvaltning 	
  inngår	
  her. 	
  
 	
  Utdanning :	
  inkluderer	
  barne -‐	
  og	
  ungdomsskoletilbud,	
  herav	
  lokaler	
  og	
  skyss,	
  barnehage,	
  
voksenopplær ing,	
  spesialskoler,	
  skolefritidsordninger	
  og	
  musikk -‐	
  og	
  kulturskoler. 	
  	
Bundne 
kostnader	Priser på innsats -faktorer	
Sosiale 
forhold	
Andre kostnads -
faktorer	
Statlige 
reguleringer	
Alders -
struktur
Effekt innenfor budsjettåret
 Effektivisering av drift, for 
eksempel bemanningsreduksjoner 	
Effekt innenfor økonomiplanperiodenGjennomføre mindre omstillingstiltakNedbetaling av gjeld som gir lavere renteutgifter
Effekt på lengre sikt 	Gjennomføre større omstillingstiltakForebygge helsemessige og sosiale utfordringerNedbetaling av gjeld som gir lavere renteutgifter	
0-1 år	
1-4 år	
4 -20 år	
Økte inntekter	
Redusere kostnader	
Effekt innenfor budsjettåret	Innføre/øke kommunale gebyrer 	
Effekt innenfor økonomiplanperiodenInnføre/øke eiendomsskatten Bygge opp reserver som gir renteinntekterTa ut utbytte fra eierposter	
Effekt på lengre sikt 	Tiltrekke seg innbyggere som bidrar til økte skatteinntekter (PS: inntektssystemet kan bidra til å redusere denne inntekten	)	
0-1 år
1 -4 år
4-20 år
Økt økonomisk handlingsrom	
Del 2 - Kommuneøkonomi i fugleperspektiv 	 11	
Det er avgjørende å forstå hva som påvirker din kommunes kostnader	
Uforutsette hendelser kan få stor påvirkning på 
din kommunes økonomi. Det er derfor viktig at 
du vet hva du bør følge med på.
Priser på innsatsfaktorer
En økning i prisen på en innsatsfaktor vil øke din kommunes 
kostnader til en bestemt tjeneste. Den aller viktigste innsats-
faktoren i produksjonen av kommunale tjenester er arbeids-
kraft. Lønnsnivået blir bestemt i nasjonale lønnsforhandlinger 
og er derfor utenfor din kommunes kontroll.
Sosiale forhold
Din kommune har ansvar for å yte tjenester til vanskeligstilte 
innbyggere gjennom pleie- og omsorgstjenester, sosialhjelp og 
barnevern. Slike sosiale forhold kan din kommune i liten grad 
påvirke på kort sikt.
Andre kostnadsfaktorer
I tillegg til prisen på innsatsfaktorer og sosiale forhold 
påvirkes din kommunes økonomiske handlefrihet av andre, 
mer uforutsette, kostnadsfaktorer. For eksempel kan det ett 
år komme betydelig mer snø enn forventet – noe som vil 
kunne redusere den økonomiske handlefriheten. Statlige reguleringer
Din kommunes oppgaver er bestemt av Stortinget og Regjeringen, 
gjennom lovpålagte tjenestetilbud og minstestandarder. Det kan 
skje endringer i disse oppgavene ved at de overtas av staten eller 
fylkeskommunen, eller at det pålegges forandringer i tjenestene din 
kommune allerede produserer.
Aldersstruktur
Flere av din kommunes oppgaver dreier seg om å yte tjenester til 
grupper i befolkningen som har særskilte behov. Særskilte behov 
er nært knyttet til alder. Eksempelvis har barnefamilier behov for 
barnepass og undervisning, mens eldre har behov for pleie og omsorg. 
Endringer i aldersstrukturen blant innbyggerne vil derfor kunne påvirke 
kommunenes utgifter og den økonomiske handlefriheten.
Det er flere forhold som påvirker kostnaden av å tilby lovpålagte 
oppgaver og minstestandarder

Din kommunes ansvarsoppgaver kan deles inn i fem 
tjenesteområder:
• Administrasjon: omfatter din kommunes oppgaver 
 knyttet til politisk styring, kontrollorgan og admin- 
 istrasjon. Landbruks- og miljøforvaltning inngår her.
• Utdanning: inkluderer barne- og ungdomsskoletilbud, 
 herav lokaler og skyss, barnehage, voksenopplæring, 
 spesialskoler, skolefritidsordninger og musikk- og 
 kulturskoler.
• Helse- og sosial: innebærer kommunehelsetjenesten 
 (inkl. forebyggende tiltak), sosialhjelp (økonomisk 
 og forebyggende), barnevernstjenester, samt pleie- 
 og omsorgstjenester.
• Kultur: omfatter kino, bibliotek, idrettsanlegg, 
 museer, kunstformidling, kirker og andre religiøse 
 formål.
• Infrastruktur: omfatter vann, avløp og renovasjons- 
 tjenester, drift og vedlikehold av kommunale veier og 
 en rekke andre infrastrukturtjenester som brann- 
 beredskap, naturforvaltning og kommunale boliger.
Din kommune har en rekke oppgaver	
 Helse -‐	
  og	
  sosial :	
  innebærer	
  kommunehelsetjenesten	
  (inkl.	
  forebyggende	
  tiltak),	
  sosialhjelp	
  
(økonomisk	
  og	
  forebyggende),	
  barnevernstjenester,	
  samt	
  pleie -‐	
  og	
  omsorgstjenester .	
  
 Kultur :	
  omfatter	
  kino,	
  bibliotek,	
  idrettsanlegg,	
  museer,	
  kunstformidling,	
  kirker	
  og	
  andre	
  
religiøse	
  formål. 	
  
 Infrastruktur :	
  omfatter	
  vann,	
  avløp	
  og	
  renovasjonstjenester,	
  drift	
  og	
  vedlikehold	
  av	
  
kommunale	
  veier	
  og	
  en	
  rekke	
  andre	
  infrastrukturtjenester	
  som	
  brannberedskap,	
  
naturforvaltning	
  og	
  kommunale	
  boliger.	
   	
  
	
  	
Omfanget  av  en  kommunal  tjeneste  bestemmes  av  lovpålagte  minstestandarder  og  din  
kommunes  prioriteringer  
Samlede	
  utgifter	
  til	
  en	
  bestemt	
  tjeneste	
  (eller	
  tjenesteområde)	
  bestemmes	
  av	
  kostnaden	
  ved	
  å	
  tilby	
  
lovpålagte	
  minstestandarder	
  (bundne	
  kostnader)	
  og	
  din	
  kommunes	
  prioritering er.	
  	
Din 	kommunes ansvars	-	oppgaver
Admini	-	strasjon	
Utdanning	
Helse og sosial	Kultur	
Infra	-	struktur	
Del 2 - Kommuneøkonomi i fugleperspektiv 	 13

Omfanget av en kommunal tjeneste bestemmes av lovpålagte minstestandarder 
og din kommunes prioriteringer	
Samlede utgifter til en bestemt tjeneste (eller tjenesteområde) 
bestemmes av kostnaden ved å tilby lovpålagte minstestandarder 
(bundne kostnader) og din kommunes prioriteringer.
Både bundne kostnader og prioriteringer er ulike på tvers av 
tjenesteområder og mellom kommuner.
De bundne kostnadene kan påvirkes på lengre sikt ved å gjennom-
føre omstillingsprosesser som bidrar til at kostnaden ved å tilby 
samme tjeneste reduseres. Det kan bidra til at det økonomiske 
handlingsrommet øker (som vist i figuren under).	
	
  
Både	
  bundne	
  kostnader	
  og	
  prioritering	
  er	
  ulike	
  på	
  tvers	
  av	
   tjenesteområder	
  og	
  mellom	
  kommuner. 	
  
De	
  bundne	
  kostnadene	
  kan	
  påvirkes	
  på	
  lengre	
  sikt	
  ved	
  å	
  gjennomføre	
  omstillingspr osesser	
  som	
  
bidrar	
  til	
  at	
  kostnaden	
  ved	
  å	
  tilby	
  samme	
  tjeneste	
  reduseres.	
  Det	
   kan	
  bidra	
  til	
  at	
  det	
  økonomiske	
  
handlingsrommet	
  øke r	
  (som	
  vist	
  i	
  figuren	
  under) .	
  
	
  
	
  
	
  	
Kommunestyret  er  pålagt  å  overholde  budsjettet  
Budsjettet	
  er	
  i	
  balanse	
  når	
  din	
  kommunes	
  utgif ter	
  ikke	
  overstiger	
  din	
  kommunes	
  inntekter.	
   	
  
Når	
   det	
  økonomiske	
  handlingsrommet	
   anvendes	
  på	
  et	
  tjenesteområde	
  innebærer	
  
budsjettbetingelsen	
  at	
  det	
  må	
  gå	
  på	
  bekostning	
  av	
  noe	
  annet .	
  For	
  å	
  balansere	
  budsjettet	
  må	
  
prioritering	
  motsvares	
  av	
  nedprioritering.	
   	
  
Et	
  positivt	
  netto	
  driftsresultat	
  oppstår	
  når	
   din	
  kommunes	
  utgifter	
  er 	
  lavere	
  enn	
  inntekte ne.	
  Et	
  
positivt	
  driftsresultat 	
  kan	
  brukes	
  til	
  å	
  bygge	
  opp	
  reserver, 	
  nedbetale	
  gjeld 	
  eller	
  styrke	
  utvalgte	
  
tjenesteområder .	
  	
  	
Bundne 
kostnader
Din kommunes 
prioriteringer	
Samlet omfang av en kommunal tjeneste
Siden bundne kostnader i liten grad kan påvirkes 
på kort sikt er det kun din kommunes prioriteringer 
som kan bidra til økning eller reduksjon av 	
omfanget på en kommunal tjeneste. 	
Kort sikt Lang sikt	
	
  
Både	
  bundne	
  kostnader	
  og	
  prioritering	
  er	
  ulike	
  på	
  tvers	
  av	
   tjenesteområder	
  og	
  mellom	
  kommuner. 	
  
De	
  bundne	
  kostnadene	
  kan	
  påvirkes	
  på	
  lengre	
  sikt	
  ved	
  å	
  gjennomføre	
  omstillingspr osesser	
  som	
  
bidrar	
  til	
  at	
  kostnaden	
  ved	
  å	
  tilby	
  samme	
  tjeneste	
  reduseres.	
  Det	
   kan	
  bidra	
  til	
  at	
  det	
  økonomiske	
  
handlingsrommet	
  øke r	
  (som	
  vist	
  i	
  figuren	
  under) .	
  
	
  
	
  
	
  	
Kommunestyret  er  pålagt  å  overholde  budsjettet  
Budsjettet	
  er	
  i	
  balanse	
  når	
  din	
  kommunes	
  utgif ter	
  ikke	
  overstiger	
  din	
  kommunes	
  inntekter.	
   	
  
Når	
   det	
  økonomiske	
  handlingsrommet	
   anvendes	
  på	
  et	
  tjenesteområde	
  innebærer	
  
budsjettbetingelsen	
  at	
  det	
  må	
  gå	
  på	
  bekostning	
  av	
  noe	
  annet .	
  For	
  å	
  balansere	
  budsjettet	
  må	
  
prioritering	
  motsvares	
  av	
  nedprioritering.	
   	
  
Et	
  positivt	
  netto	
  driftsresultat	
  oppstår	
  når	
   din	
  kommunes	
  utgifter	
  er 	
  lavere	
  enn	
  inntekte ne.	
  Et	
  
positivt	
  driftsresultat 	
  kan	
  brukes	
  til	
  å	
  bygge	
  opp	
  reserver, 	
  nedbetale	
  gjeld 	
  eller	
  styrke	
  utvalgte	
  
tjenesteområder .	
  	
  	
Bundne 
kostnader
Din kommunes 
prioriteringer	
Samlet omfang av en kommunal tjeneste
Siden bundne kostnader i liten grad kan påvirkes 
på kort sikt er det kun din kommunes prioriteringer 
som kan bidra til økning eller reduksjon av 	
omfanget på en kommunal tjeneste. 
Kort sikt Lang sikt	
 	Del 2 - Kommuneøkonomi i fugleperspektiv

Budsjettet er i balanse når din kommunes utgifter ikke overstiger 
din kommunes inntekter. 
Når det økonomiske handlingsrommet anvendes på et tjeneste-
område innebærer budsjettbetingelsen at det må gå på bekostning 
av noe annet. For å balansere budsjettet må prioritering motsvares 
av nedprioritering. 
Et positivt netto driftsresultat oppstår når din kommunes utgifter 
er lavere enn inntektene. Et positivt driftsresultat kan brukes til å 
bygge opp reserver, nedbetale gjeld eller styrke utvalgte tjeneste-
områder. 
Et negativt netto driftsresultat innebærer at kommunens drift 
går med underskudd. Konsekvenser av et negativt netto drifts-
resultat er lavere evne (likviditet) til å møte uforutsette hendelser, 
reduserte reserver og/eller økt gjeld. I praksis betyr dette redusert 
økonomisk handlingsrom i neste budsjettperiode.
Kommunestyret er pålagt å overholde budsjettet	
Din oppgave som folkevalgt er å prioritere mellom 
tjenesteområder ut fra en begrenset mengde 
ressurser. Det innebærer at din kommune på kort 
sikt må nedprioritere et tjenesteområde for å pri-
oritere et annet. På lengre sikt kan effektivisering 
av et tjenesteområde gjøre det mulig å overføre 
ressurser til et annet tjenesteområde uten 
endringer i tjenestetilbudet.	
Del 2 - Kommuneøkonomi i fugleperspektiv 	 15

Sammenheng i budsjettet
Et	
  negativt	
  netto	
  driftsresultat	
   innebærer	
  at	
  kommunens	
  drift	
  går	
  med	
  underskudd.	
  Konsekvenser	
  av	
  
et	
  negativt	
  netto	
  driftsresultat	
  er	
  lavere	
   evne	
  (likviditet) 	
  til	
  å	
  møte	
  uforutsette	
  hendelser,	
  reduserte	
  
reserver	
  og/eller	
  økt	
  gjeld.	
  I	
  praksis	
  betyr	
  dette	
  redusert	
  økonomisk	
  handlingsrom	
  i	
  neste	
  
budsj ettperiode. 	
  
Infoboks:	
  
Din	
  oppgave	
  som	
  folkevalgt	
  er	
  å	
  prioritere	
  mellom	
  tjenesteområder	
  ut	
  fra	
  en	
  begrenset	
  mengde	
  
ressurser .	
  Det	
  innebærer	
  at	
  din	
  kommune 	
  på	
  kort	
  sikt 	
  må	
  nedprioritere	
  et	
  tjenesteområde	
  for	
   å	
  
prioritere	
  et	
  annet.	
   På	
  lengre	
  sikt	
  kan	
  effekti visering	
  av	
  et	
  tjenesteområde	
  gjøre	
  det	
  mulig	
  å	
  
overføre	
  ressurser	
  til	
  et	
  annet	
  tjenesteområde	
  uten	
  endringer	
  i	
  tjenestetilbudet. 	
  
	
  
Sammenheng  i  budsjettet  	
	
  
	
  	
Prioriteringer  innebærer  å  realisere   ambisjoner  
Eksempel  på  omfordeling  fra  pleie  og  omsorg  til   barnevern  (innad  i  helse-‐  og  sosialsektoren)  
Kommunestyret	
  ser	
  at	
  det	
  er	
  behov	
  for	
  å	
  styrke	
  barnevernet	
  i	
  kommunen	
   gjennom	
  å	
  ansette	
  flere	
  
medarbeidere.	
  De	
  har	
  imidlertid	
  ikke	
  frie	
  midler	
  til	
  å	
  finansiere	
  den	
  økte	
  satsingen.	
  Samtidig	
  tilbyr	
  
kommunen	
  utvikl ingshemmede	
  hjemmebasert	
  stell	
  og	
  omsorg.	
  Etter	
  flere	
   runder	
  i	
  kommunestyret	
  
kommer	
   de	
  folkevalgte 	
  fram 	
  til	
  at	
  det	
  er	
  viktigere	
  for	
  kommunen	
  å	
  styrke	
  barnevernet	
  enn	
  å	
  tilby	
  
utviklingshemmede	
  muligheten	
  til	
  å	
  bo	
  hjemme.	
  Ved	
  å	
  tilrettelegge	
  for	
  at	
  utvikling shemmede	
  som	
  
selv	
  ønsker	
   å	
  bo	
  i	
  kollektiv 	
  får	
  muligheten	
  til	
  det, 	
  frigjør	
  kommunen	
  driftsmidler	
  som	
  kan	
  brukes	
  til	
  å	
  
styrke	
  barnevernstilbudet. 	
  
	
  
	
  
Eksempel  på  nedprioritering  av  kultursektoren  til  fordel  for  nedbetaling  av  gjeld  
En	
  kommune	
  har	
  over	
  tid	
  valgt	
  å	
  bruke	
  mer	
  enn	
  de	
  har	
  (gå	
  med	
  underskudd) .	
  Overforbruket	
  har	
  
resultert	
  i	
  at	
  kommunen	
  har	
  opparbeidet	
  seg	
  en	
  betydelig	
  gjeld.	
   Den	
  økte	
  gjeldsbelastningen	
  gir	
  
kommunen	
  s tore	
  rente-‐	
  og	
  avdragsutgifter .	
  Resultatet	
  er	
  redusert	
   økonomisk	
  handlefrihet 	
  og	
  
begrenset 	
  mulighet	
  til	
  å	
   gjennomføre	
  vedtatt	
  politikk .	
  For	
  å	
  rette	
  opp	
  i	
  den	
  uheldige	
  situasjonen	
  
beslutter	
  kommunestyret	
  å	
  gjøre	
  en	
  omprioritering :	
  de	
  folkevalgte	
  beslutter	
  å	
  avvikle	
  et	
  kulturtilbud.	
  	
Administrasjon Utdanning	
Kultur	Infrastruktur
Helse og sosial	
Din kommunes 
samlede inntekter	
Netto 
driftsresultat	
Barnevern Pleie og omsorg	
16 	Del 2 - Kommuneøkonomi i fugleperspektiv

Eksempel på omfordeling fra pleie og omsorg til barnevern 
(innad i helse- og sosialsektoren)
Kommunestyret ser at det er behov for å styrke barnevernet 
i kommunen gjennom å ansette flere medarbeidere. De har 
imidlertid ikke frie midler til å finansiere den økte satsingen. 
Samtidig tilbyr kommunen utviklingshemmede hjemmebasert 
stell og omsorg. Etter flere runder i kommunestyret kommer de 
folkevalgte fram til at det er viktigere for kommunen å styrke 
barnevernet enn å tilby utviklingshemmede muligheten til å bo 
hjemme. Ved å tilrettelegge for at utviklingshemmede som selv 
ønsker å bo i kollektiv får muligheten til det, frigjør kommunen 
driftsmidler som kan brukes til å styrke barnevernstilbudet. Eksempel på nedprioritering av kultursektoren til fordel for 
nedbetaling av gjeld
En kommune har over tid valgt å bruke mer enn de har (gå med 
underskudd). Overforbruket har resultert i at kommunen har 
opparbeidet seg en betydelig gjeld. Den økte gjeldsbelastningen 
gir kommunen store rente- og avdragsutgifter. Resultatet er 
redusert økonomisk handlefrihet og begrenset mulighet til å 
gjennomføre vedtatt politikk. For å rette opp i den uheldige 
situasjonen beslutter kommunestyret å gjøre en omprioritering: 
de folkevalgte beslutter å avvikle et kulturtilbud. Resultatet av 
nedprioriteringen er et positivt netto driftsresultat, som videre 
kan benyttes til å redusere gjeldsbelastningen - og som øker 
det politiske handlingsrommet.
Prioriteringer innebærer å realisere ambisjoner	
Et	
  
negativt	
  netto	
  driftsresultat	
   innebærer	
  at	
  kommunens	
  drift	
  går	
  med	
  underskudd.	
  Konsekvenser	
  av	
  
et	
  negativt	
  netto	
  driftsresultat	
  er	
  lavere	
   evne	
  (likviditet) 	
  til	
  å	
  møte	
  uforutsette	
  hendelser,	
  reduserte	
  
reserver	
  og/eller	
  økt	
  gjeld.	
  I	
  praksis	
  betyr	
  dette	
  redusert	
  økonomisk	
  handlingsrom	
  i	
  neste	
  
budsj ettperiode. 	
  
Infoboks:	
  
Din	
  oppgave	
  som	
  folkevalgt	
  er	
  å	
  prioritere	
  mellom	
  tjenesteområder	
  ut	
  fra	
  en	
  begrenset	
  mengde	
  
ressurser .	
  Det	
  innebærer	
  at	
  din	
  kommune 	
  på	
  kort	
  sikt 	
  må	
  nedprioritere	
  et	
  tjenesteområde	
  for	
   å	
  
prioritere	
  et	
  annet.	
   På	
  lengre	
  sikt	
  kan	
  effekti visering	
  av	
  et	
  tjenesteområde	
  gjøre	
  det	
  mulig	
  å	
  
overføre	
  ressurser	
  til	
  et	
  annet	
  tjenesteområde	
  uten	
  endringer	
  i	
  tjenestetilbudet. 	
  
	
  
Sammenheng  i  budsjettet  	
	
  
	
  	
Prioriteringer  innebærer  å  realisere   ambisjoner  
Eksempel  på  omfordeling  fra  pleie  og  omsorg  til   barnevern  (innad  i  helse-‐  og  sosialsektoren)  
Kommunestyret	
  ser	
  at	
  det	
  er	
  behov	
  for	
  å	
  styrke	
  barnevernet	
  i	
  kommunen	
   gjennom	
  å	
  ansette	
  flere	
  
medarbeidere.	
  De	
  har	
  imidlertid	
  ikke	
  frie	
  midler	
  til	
  å	
  finansiere	
  den	
  økte	
  satsingen.	
  Samtidig	
  tilbyr	
  
kommunen	
  utvikl ingshemmede	
  hjemmebasert	
  stell	
  og	
  omsorg.	
  Etter	
  flere	
   runder	
  i	
  kommunestyret	
  
kommer	
   de	
  folkevalgte 	
  fram 	
  til	
  at	
  det	
  er	
  viktigere	
  for	
  kommunen	
  å	
  styrke	
  barnevernet	
  enn	
  å	
  tilby	
  
utviklingshemmede	
  muligheten	
  til	
  å	
  bo	
  hjemme.	
  Ved	
  å	
  tilrettelegge	
  for	
  at	
  utvikling shemmede	
  som	
  
selv	
  ønsker	
   å	
  bo	
  i	
  kollektiv 	
  får	
  muligheten	
  til	
  det, 	
  frigjør	
  kommunen	
  driftsmidler	
  som	
  kan	
  brukes	
  til	
  å	
  
styrke	
  barnevernstilbudet. 	
  
	
  	
	
  	
Eksempel  på  nedprioritering  av  kultursektoren  til  fordel  for  nedbetaling  av  gjeld  
En	
  kommune	
  har	
  over	
  tid	
  valgt	
  å	
  bruke	
  mer	
  enn	
  de	
  har	
  (gå	
  med	
  underskudd) .	
  Overforbruket	
  har	
  
resultert	
  i	
  at	
  kommunen	
  har	
  opparbeidet	
  seg	
  en	
  betydelig	
  gjeld.	
   Den	
  økte	
  gjeldsbelastningen	
  gir	
  
kommunen	
  s tore	
  rente-‐	
  og	
  avdragsutgifter .	
  Resultatet	
  er	
  redusert	
   økonomisk	
  handlefrihet 	
  og	
  
begrenset 	
  mulighet	
  til	
  å	
   gjennomføre	
  vedtatt	
  politikk .	
  For	
  å	
  rette	
  opp	
  i	
  den	
  uheldige	
  situasjonen	
  
beslutter	
  kommunestyret	
  å	
  gjøre	
  en	
  omprioritering :	
  de	
  folkevalgte	
  beslutter	
  å	
  avvikle	
  et	
  kulturtilbud.	
  	
Administrasjon Utdanning
KulturInfrastruktur
Helse og sosial	
Din kommunes 
samlede inntekter Netto 
driftsresultat	
Barnevern Pleie og omsorg	
Resultatet	
  av	
  nedprioriteringen	
  er	
  et	
  positivt	
  netto	
  dr iftsresultat,	
  som	
  videre	
  kan	
  benyttes	
  til	
  å	
  
redusere	
  gjeldsbelastningen	
   -‐	
  og	
   som	
   øker	
  det	
  politiske	
  handlingsrommet. 	
  
	
  
	
  
Indikatorer  kan  brukes  for  å  sammenligne  effektivitet,  prioriteringer  og  dekningsgrader  over  
tid  og  mellom  kommuner  
Som	
  folkevalgt	
   bør	
  du	
  ha	
  innsikt	
  i	
  din	
  kommunes	
  ressursbruk,	
  tjenesteproduksjon	
  og	
  dekningsgrader.	
  
Utvalgte	
  indikatorer	
  kan	
  bidra	
  til	
  dette.	
  Indikatorer	
  som	
  beskriver	
  din	
  kommunes	
  produktivitet,	
  
prioriteringer	
  og	
  dekningsgrader	
  innen	
  tjenesteproduksjonen,	
  og	
  vil	
  i	
  mange	
  samme nhenger	
  være	
  
nyttige	
  hjelpemidler	
  for	
  å	
  fatte	
  veloverveide	
  beslutninger,	
  oppdage	
  faresignaler	
  og	
  få	
  innsikt	
  i	
  
kommunenes	
  ressursbruk,	
  identifisere	
  overforbruk	
  mv.	
  Administrasjonen	
  i	
  din	
  kommune	
  kan	
  
utarbeide	
  disse	
  indikatorene	
  ved	
  hjelp	
  av	
  KOSTRA.	
1	
  
	
  
	
  	
Prod uktivitetsindikatorer  
Beskrivelse:	
  Produktivitetsindikatorene	
   angir	
  hvor	
  stor	
  tjenesteproduksjon	
  en	
  gitt	
  ressursbruk	
  
genererer. 	
  
Eksempel:	
   Antall	
  sykehjemsplass	
  per	
  årsverk. 	
  
Prioriteringsindikatorer  
Beskrivelse:	
  Prioriteringsindikatorer	
  er	
  indikatorer	
  som	
  b eskriver	
  ressursbruken	
  for	
  en	
  bestemt	
  
målgruppe	
  (barnehagebarn,	
  grunnskoleelever	
  eller	
  eldre) .	
  Eksempel:	
   Antall	
  barnehagebarn	
  per	
  
førskolelærer.	
  
	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
   	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  
1	
  Database	
  som	
  inneholder	
  tall	
  for	
  alle	
  norske	
  kommuner.	
  Administreres	
  av	
  Statistisk	
  sentralbyrå. 	
  	
Kultur	Netto 	
driftsresultat	
Ressursbruk
(for eksempel årsverk) 	
Målgrupper	
(for eksempel antall 	eldre)	
Deknings -
grader	Tjenesteproduksjon	
(for eksempel. tjenesteomfang)	
Del 2 - Kommuneøkonomi i fugleperspektiv 	 17

Som folkevalgt bør du ha innsikt i din kommunes ressursbruk, tjeneste-
produksjon og dekningsgrader. Utvalgte indikatorer kan bidra til dette. 
Indikatorer som beskriver din kommunes produktivitet, prioriteringer og 
dekningsgrader innen tjenesteproduksjonen, vil i mange sammenhenger 
være nyttige hjelpemidler for å fatte veloverveide beslutninger, oppdage 
faresignaler, få innsikt i kommunenes ressursbruk, identifisere overforbruk 
mv. Administrasjonen i din kommune kan utarbeide disse indikatorene ved 
hjelp av KOSTRA.	
1	
Indikatorer kan brukes for å sammenligne effektivitet, prioriteringer og 
dekningsgrader over tid og mellom kommuner
1 Database som inneholder tall for alle norske kommuner. 
 Administreres av Statistisk sentralbyrå.	
Produktivitetsindikatorer
Beskrivelse: Produktivitetsindikatorene angir hvor stor 
tjenesteproduksjon en gitt ressursbruk genererer.
Eksempel: Antall sykehjemsplass per årsverk.
Prioriteringsindikatorer
Beskrivelse: Prioriteringsindikatorer er indikatorer som 
beskriver ressursbruken for en bestemt målgruppe 
(barnehagebarn, grunnskoleelever eller eldre). 
Eksempel: Antall barnehagebarn per førskolelærer.
Dekningsgradsindikatorer
Beskrivelse: Dekningsgradindikatorene forteller hvor stor 
andel av målgruppen som mottar en kommunal tjeneste. 
Eksempel: Andel personer over 80 år som mottar 
pleie- og omsorgstjenester.
Indikatorene kan sammenliknes (benchmarkes): 
• over tid (for din kommune) 
• mellom kommuner 	
Resultatet	
  av	
  nedprioriteringen	
  er	
  et	
  positivt	
  netto	
  dr iftsresultat,	
  som	
  videre	
  kan	
  benyttes	
  til	
  å	
  
redusere	
  gjeldsbelastningen	
   -‐	
  og	
   som	
   øker	
  det	
  politiske	
  handlingsrommet. 	
  
	
  
	
  
Indikatorer  kan  brukes  for  å  sammenligne  effektivitet,  prioriteringer  og  dekningsgrader  over  
tid  og  mellom  kommuner  
Som	
  folkevalgt	
   bør	
  du	
  ha	
  innsikt	
  i	
  din	
  kommunes	
  ressursbruk,	
  tjenesteproduksjon	
  og	
  dekningsgrader.	
  
Utvalgte	
  indikatorer	
  kan	
  bidra	
  til	
  dette.	
  Indikatorer	
  som	
  beskriver	
  din	
  kommunes	
  produktivitet,	
  
prioriteringer	
  og	
  dekningsgrader	
  innen	
  tjenesteproduksjonen,	
  og	
  vil	
  i	
  mange	
  samme nhenger	
  være	
  
nyttige	
  hjelpemidler	
  for	
  å	
  fatte	
  veloverveide	
  beslutninger,	
  oppdage	
  faresignaler	
  og	
  få	
  innsikt	
  i	
  
kommunenes	
  ressursbruk,	
  identifisere	
  overforbruk	
  mv.	
  Administrasjonen	
  i	
  din	
  kommune	
  kan	
  
utarbeide	
  disse	
  indikatorene	
  ved	
  hjelp	
  av	
  KOSTRA.	
1	
  
	
  
	
  	
Prod uktivitetsindikatorer  
Beskrivelse:	
  Produktivitetsindikatorene	
   angir	
  hvor	
  stor	
  tjenesteproduksjon	
  en	
  gitt	
  ressursbruk	
  
genererer. 	
  
Eksempel:	
   Antall	
  sykehjemsplass	
  per	
  årsverk. 	
  
Prioriteringsindikatorer  
Beskrivelse:	
  Prioriteringsindikatorer	
  er	
  indikatorer	
  som	
  b eskriver	
  ressursbruken	
  for	
  en	
  bestemt	
  
målgruppe	
  (barnehagebarn,	
  grunnskoleelever	
  eller	
  eldre) .	
  Eksempel:	
   Antall	
  barnehagebarn	
  per	
  
førskolelærer.	
  
	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
   	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  	
  
1	
  Database	
  som	
  inneholder	
  tall	
  for	
  alle	
  norske	
  kommuner.	
  Administreres	
  av	
  Statistisk	
  sentralbyrå. 	
  	
Kultur	Netto 	
driftsresultat	
Ressursbruk
(for eksempel årsverk) 	
Målgrupper	
(for eksempel antall 	eldre)	
Deknings -
grader	Tjenesteproduksjon	
(for eksempel. tjenesteomfang)	
 	Del 2 - Kommuneøkonomi i fugleperspektiv

Indikatorer kan brukes til å identifisere muligheter for forbedring	
Eksempel på hvordan indikatorer kan 
analyseres for å identifisere økonomisk 
handlingsrom 
Rådmannen i en kommune avdekker, ved 
hjelp av årsregnskapet og KOSTRA-tall, at 
kommunen har en høy andel lærertimer 
som går til spesialundervisning i forhold til 
sammenlignbare kommuner. Etter samtaler 
med rektorene ved de ulike skolene 
viser det seg at spesialundervisningen er 
overdimensjonert gitt dagens behov. Etter 
å ha blitt informert om dette beslutter 
kommunestyret å legge om driften ved at 
deler av lærertimene overføres til ordinær 
klasseromsundervisning. Resultatet av 
en mer effektiv utnyttelse av ressursene 
i grunnskolen er at kvaliteten på det 
generelle skoletilbudet forbedres, samtidig 
som at kvaliteten på spesialundervisningen 
forblir uendret.	
Del 2 - Kommuneøkonomi i fugleperspektiv 	 19

Politisk vegring kan få store utilsiktede konsekvenser	
Beslutninger som fattes på tynt grunnlag kan 
få store negative konsekvenser i ettertid 
For å få budsjettet i balanse er en kommune 
nødt til å kutte i tjenestetilbudet. Pga. politisk 
vegring mot å iverksette upopulære kutt velger 
kommunestyret å kutte litt i alle tjenester 
(ostehøvelkutt), uten å ta stilling til hvilke 
virkninger kuttet har for hvert av tjeneste-
områdene. Dette bidrar til at en allerede presset 
pleie- og omsorgssektor blir nødt til å redusere 
vikarbruken. Pleie- og omsorgsmedarbeiderne 
som allerede er overarbeidet får dermed flere 
arbeidsoppgaver og en vanskeligere arbeids-
situasjon, der kampen mot klokken betyr mer 
enn godt stell. Flere av medarbeiderne takler ikke 
det økte presset og sykemeldes. Konsekvensen 
av ostehøvelkuttet er at kommunen blir nødt til 
å leie inn ufaglærte vikarer som det koster å lære 
opp, og som samtidig ikke har kompetanse til å 
levere tilstrekkelig gode tjenester til brukerne. 	
20 	Del 2 - Kommuneøkonomi i fugleperspektiv

Finansielle og økonomiske indikatorer gir grunnlag for å sjekke 
status på kommunens økonomiske og finansielle situasjon. 
Fem indikatorer kan sammen gi en god oppsummering av din 
kommunes økonomiske tilstand (se figur over).
En solid økonomisk tilstand kan fort endres ved at det fattes 
dårlige beslutninger, der konsekvensene ikke er forstått.	
Oversikt over kommunens økonomi gir et godt grunnlag for beslutninger	
Som folkevalgt må du forstå beslutningenes 
konsekvenser for kommunenes økonomi i dag 
og i framtiden.	
Oversikt  over   kommunens  økonomi  gir  et  godt  grunnlag  for  beslutninger  	
	
  
Finansielle	
  og	
  økonomiske	
  indikatorer	
   gir	
  grunnlag	
  for	
  å	
  sjekke	
  status	
  på	
  kommunens	
  økonomiske	
  og	
  
finansielle	
  situasjon.	
   	
  
Fem	
  indikatorer	
   kan	
  sammen	
  gi	
  en	
  god	
  oppsummering	
  av 	
  din	
  kommunes	
  økonomiske	
  tilstand	
  (se	
  
figur	
   over).	
  
En	
  solid	
  økonomisk	
  tilstand	
  kan	
  fort	
  endres	
  ved	
  at	
  det	
  fattes 	
  dårlige 	
  beslutninger ,	
  der	
  konsekvensene	
  
ikke	
  er	
  forstått. 	
  	
Infoboks:	
  	
  
Som	
  folkevalgt	
  må	
  du	
  forstå	
   beslutningenes	
  konsekvenser	
  for	
  kommunenes	
  øko nomi	
  i	
  dag	
  og	
  i	
  
fram tiden. 	
  
	
  
Beslutninger  fattet  på  feil  grunnlag      kan  ha  store  utilsiktede  konsekvenser  
Negativt  eksempel:  Eksempel  på  konsekvenser  av  en   beslutning  som  er  fattet  på  et  tynt  
grunnlag  
En	
  kommune	
  investerer	
  i	
  et	
  nytt	
  kulturhus	
  ved	
  hjelp	
  av	
  låneopptak.	
  I	
  beslutningsunderlaget	
  la	
  man	
  
opp	
  til	
  at	
  overføringene	
  fra	
  Staten	
  ville	
  øke	
  like	
  mye	
  som	
  fjoråret	
  og	
  at	
  utlånsrenten	
  forblir	
  uendret.	
  
Året	
  etter	
  opplever	
  kommunen	
  at	
  veksten	
  i	
  Statens	
  bevi lgninger	
  er	
  lavere	
  enn	
  forventet	
  og	
  at	
  
rentenivået	
  har	
  steget.	
  Konsekvensene	
  av	
  for	
  optimistiske	
  forventinger	
  til	
   fremtidige	
  
rammebetingelser	
  ble	
  at	
  kommunen	
  var	
  nødt	
  til	
  å	
  gjennomføre	
  flere	
  uønskede	
  nedprioriteringer.	
   	
  
	
  	
Positivt netto driftsresultat	
Lav 
gjeldsbelastning	
Lav 
renteeksponering	Høy likviditet	
Ikke oppført i 
ROBEK	
Del 2 - Kommuneøkonomi i fugleperspektiv 	 21

Beslutninger fattet på feil grunnlag kan ha store utilsiktede konsekvenser	
Eksempel på konsekvenser av en beslutning 
som er fattet på et tynt grunnlag 
En kommune investerer i et nytt kulturhus ved 
hjelp av låneopptak. I beslutningsunderlaget 
la man opp til at overføringene fra Staten ville 
øke like mye som fjoråret og at utlånsrenten 
forblir uendret. Året etter opplever kommunen 
at veksten i Statens bevilgninger er lavere 
enn forventet og at rentenivået har steget. 
Konsekvensene av for optimistiske forventinger 
til fremtidige rammebetingelser ble at kom-
munen var nødt til å gjennomføre flere 
uønskede nedprioriteringer. 	
22 	Del 2 - Kommuneøkonomi i fugleperspektiv

Indikatorer kan også brukes til å få grep om din kommunes økonomiske og 
finansielle situasjon
Som nevnt tidligere i veilederen innebærer økonomistyring å vite 
hva kommunens ressurser brukes til. Pengene som fordeles til de 
ulike tjenesteområdene må enten være penger man har, penger 
som man får eller som lånes. Hvor pengene kommer fra kan påvirke 
utgiftsnivået og handlefriheten:
• Hvis kommunen tar opp lån øker gjeldsgraden, og dermed hvor 
mye som må betales i renter og avdrag. En stor samlet gjeld gjø\
r 
kommunen sårbar for renteøkninger.
• Hvis tiltak finansieres ved å tære på oppsparte reserver redu\
seres 
muligheten til å dekke uforutsette utgiftsøkninger i fremtiden.
Økonomistyring handler også om hvordan handlingsrommet blir 
påvirket av utgiftenes finansiering. Følgende fem indikatorer gir 
sammen en god beskrivelse av din kommunes finansielle og 
økonomiske tilstand. Disse indikatorene kan utarbeides av 
kommuneadministrasjonen basert på KOSTRA.
Sunnhetsindikatoren
Netto driftsresultat som andel av brutto driftsinntekter
Tallet forteller hvor sunn kommuneøkonomien er i din kommune. 
Tommelfingerregelen, ifølge Teknisk beregningsutvalg, er at 
kommunen i gjennomsnitt over tid skal ha et netto driftsresultat 
lik 3 prosent av brutto driftsinntekter. Gjeldbelastningsindikatoren
Netto rente- og avdragsutgifter som andel av brutto driftsinntekter
Tallet forteller i hvilken grad gjelden legger begrensninger på 
kommunenes handlefrihet. En høyere andel rente- og avdrags-
utgifter binder opp kommunens inntekter og svekker kommunens 
mulighet til å prioritere på kort sikt.
Renteeksponeringsindikatoren
Langsiktig gjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser) som andel av 
brutto driftsinntekter
Tallet forteller hvor eksponert din kommune er for renteendringer. 
Desto høyere gjelden er i forhold til kommunens inntekter desto 
mer eksponert er kommunen for renteendringer. 
Likviditetsindikatoren
Arbeidskapital som andel av brutto driftsinntekter
Tallet gir en indikasjon på din kommunes evne (likviditet) til å 
dekke løpende forpliktelser. En negativ betalingsevne vil si at din 
kommune ikke har nok penger til å dekke løpende forpliktelser, og 
at den må benytte seg av kassakreditt.
ROBEK-indikatoren
Akkumulert regnskapsresultat (resultat etter årsoppgjør) som \
andel 
av brutto driftsinntekter
Tallet forteller deg om din kommune er på vei inn i ROBEK (og 
statlig økonomikontroll). Går resultatet i minus et år, må det 
dekkes inn i løpet av to år – ellers føres din kommune opp i ROBEK.	
Del 2 - Kommuneøkonomi i fugleperspektiv 	 23

Premieavviket – hvorfor kan det by på utfordringer?
Din kommune er forpliktet til bygge opp og vedlikeholde tjeneste-
pensjon (utover folketrygden) til personer som er eller har vært 
ansatt i kommunen. For å dekke disse forpliktelsene betaler din 
kommune årlig inn penger til kommunenes pensjonskasse KLP. 
Innbetalingene kalles pensjonspremier.
Selv om pensjonspremiene må betales nå, er det fullt lovlig bare å\
 
føre deler av premien som utgift i regnskapet. Forskjellen mellom 
det som utgiftsføres og det som faktisk skal betales når ansatte 
går av med pensjon utgjør premieavviket. Det må med andre ord 
settes av penger til fond. Dersom dette ikke gjøres fortløpende, 
må forpliktelsen oppfylles på et senere tidspunkt. Det kan være 
vanskelig å få politisk flertall for å avsette penger til premieav\
vik, 
siden alternativene vil være å bevilge mer midler til for eksempel\
 
skole og helse. 
Ved å forberede seg på at premieavviket må inn i regnskapet kan 
man sørge for at konsekvensene for det økonomiske handlings-
rommet blir minst mulig. Skaff deg derfor kunnskap om hvor stort 
premieavviket er for din kommune, og bidra til at det utarbeides en 
realistisk plan for hvordan avviket skal føres inn i regnskapet.24 	
Del 2 - Kommuneøkonomi i fugleperspektiv

25	
Del 3	
Trender og utviklingstrekk

Kommunen må tilpasse seg endringer i samfunnet
Kommunen må tilpasse seg endringer i samfunnet
Som folkevalgt er det din oppgave å bidra til at din kommune 
møter endrede rammebetingelser med en planmessig og balansert 
tilpasning av tjenestetilbudet. En rekke samfunnstrender vil i 
større eller mindre grad påvirke rammebetingelsene kommunen 
vil møte. Ved å begynne tilpasningen så tidlig som mulig, unngår 
kommunen å miste politisk handlingsrom når effektene av 
samfunnstrendene setter inn.
De viktigste samfunnstrendene er demografisk utvikling, 
sentralisering og privat velstandsutvikling. 
For å kunne bidra til en god og balansert tilpasning bør 
du som folkevalgt:
• Skaffe deg kunnskap om når og på hvilken måte 
 samfunnstrendene utfordrer din kommunes 
 oppgaveløsing og tjenestetilbud 
• Ha et forhold til hvordan sammensetningen og 
 nivået på tjenestene må være for å dekke de 
 endrede behovene
• Legge en plan for hvordan kommunen skal 
 tilpasse seg trendene på en balansert måte	
Som folkevalgt bør du ha et aktivt forhold til 
hvordan de langsiktige trendene påvirker din 
kommunes økonomi. Ansvarsfraskrivelse på 
dette området kan føre til at din kommune 
ledes inn i et økonomisk uføre som får store 
konsekvenser for tjenestetilbudet, og som det 
kan være vanskelig å komme ut av.
Samfunnstrender som påvirker din kommune	
26 	Del 3 - Trender og utviklingstrekk	
Del  3  –  Trender  og  utviklingstrekk  
	
  
Kommunen  må  tilpasse  seg  endringer  i  samfunnet  
Som	
  folkevalgt	
  er	
  det	
  din	
  oppgave	
  å	
  bidra	
  til	
  at	
  din	
  kommune	
  møter	
  endrede	
  rammebetingelser	
  med	
  
en	
  planmessig	
  og	
  balansert	
   tilpasning	
  av	
  tjenestetilbudet .	
  En	
  rekke	
  samfunnstrender 	
  vil	
  i	
  større	
  eller	
  
mindre	
  grad	
  påvirke	
  rammebetingelsene	
   kommunen	
  vil	
  møte.	
  Ved	
  å	
  begynne	
  tilpasn ingen	
  så	
  tidlig	
  
som	
   mulig ,	
  unngår	
  kommunen	
  å	
  miste	
  politisk	
  handlingsrom	
  når	
  effektene	
  av	
  samfunnstrendene	
  
setter	
  inn. 	
  
De	
  viktigste	
   samfunnstrendene	
  er	
   demografisk	
  utvikling,	
  sentralisering	
  og	
  privat	
  velstandsutvikling .	
  	
  
For	
  å	
  kunne	
  bidra	
  til	
  en	
  god	
  og	
  balansert	
  tilpasning	
  bø r	
  du	
  som	
  folkevalgt:	
  
 Skaffe	
  deg	
   kunnskap	
  om 	
  når	
  og	
  på	
  hvilken	
  måt e	
  samfunnstrendene	
  utfordrer	
  din	
  kommunes	
  
oppgaveløsing	
  og	
  tjenestetilbud	
   	
  
 Ha	
  et	
  forhold	
  til	
  hvordan	
  sammensetningen	
  og	
  nivået	
  på	
  tjenestene	
  må	
  være	
  for	
  å	
  dekke	
  de	
  
endrede	
  behovene 	
  
 Legge	
  en	
  p lan	
  for	
  hvordan 	
  kommunen 	
  skal	
  tilpasse	
  seg	
  trendene	
  på	
  en	
  balansert	
  måte 	
  
	
  
Samfunnstrender  som  påvirker  din  kommune  	
	
  	
Infoboks:	
  
Som	
  folkevalgt	
   bør	
  du	
  ha	
  et	
  aktivt	
  forhold	
  til	
  hvordan	
  de	
  langsiktige	
  trendene	
  påvirker	
  din	
  
kommunes	
  økonomi.	
  Ansvarsfraskrivelse	
  på	
  dette	
  området	
  kan	
  føre	
  til	
  at	
  din	
  kommune	
  ledes	
  inn	
  i	
  
et	
  økonomisk	
  uføre	
  som 	
  får	
   store	
  konsekvenser	
   for	
  tjenestetilbudet,	
  og	
  som 	
  det 	
  kan	
  være 	
  
va nskelig	
  å	
  komme	
  ut	
  av. 	
  
	
  
Demografiske  endringer  vil  medføre  økt  ressursbehov  i  helse -‐  og  omsorgstilbudet  
Befolkningen	
  blir	
  eldre	
  og	
  større,	
  noe	
  som	
  innebærer	
  at	
   andelen	
  i	
  arbeidsfør	
  alder	
  vil	
  reduseres.	
   Det	
  
blir	
  dermed	
  færre	
  personer	
  i	
  arbeid	
  til	
  å	
  dekke	
  ø kte	
  utgifter	
  til	
  eldreomsorgen.	
  
Befolkningen	
  blir	
  større	
  på	
  grunn	
  av	
  innvandring	
  og	
  økt	
  levealder,	
  og	
  blir	
  eldre	
  som	
  følge	
  av	
  store	
  
fødselskull	
  i	
  etterkrigsårene 	
  og	
  bedre	
  helse .	
  	
  	
Din 	
kommune	
Demografisk 
utvikling	
Sentralisering	
Privat 
velstands	-	utvikling

Demografiske endringer vil medføre økt ressursbehov i helse- og 
omsorgstilbudet
Befolkningen blir eldre og større, noe som innebærer at andelen 
i arbeidsfør alder vil reduseres. Det blir dermed færre personer i\
 
arbeid til å dekke økte utgifter til eldreomsorgen.
Befolkningen blir større på grunn av innvandring og økt levealder, 
og blir eldre som følge av store fødselskull i etterkrigsårene og 
bedre helse. 
Flere innbyggere stiller krav om tilpasning i din kommune, gjennom 
oppskalering av det generelle tjenestenivået, bygningsmasse og 
annen infrastruktur. Hovedutfordringen ligger likevel ikke i at 
vi blir flere, men at befolkningsmengden vokser raskere enn 
arbeidsstyrken. Det blir flere eldre og færre unge. En økt andel 
eldre vil medføre økt etterspørsel innen spesielt helse- og 
omsorgssektoren. En eldre befolkning vil samtidig kunne øke 
presset på å tilby nye typer tjenester. 	
Del 3 - Trender og utviklingstrekk 	 27	
Demografiske trender reiser sentrale spørsmål:
 
• Hva er konsekvensen av demografiske trender 
 for din kommune? Hva blir utfordringene og 
 mulighetene?
• Hvordan skal din kommune forholde seg til at 
 en lavere andel av innbyggerne er i arbeidsfør 
 alder? 
• Hvilke tjenesteområder må nedprioriteres til 
 fordel for økt ressursbruk til pleie- og omsorgs- 
 tjenester?
• Er det mulig å utnytte en økt andel eldre som 
 en ressurs, både som arbeidskraft og frivillig 
 samfunnsaktører?

Økt sentralisering bidrar til en forsterkning av eldrebølgen i distriktene og 
større krav til utdanningstilbudet i byene
Det er en tydelig trend at folk flytter fra distriktene til mer 
sentrale strøk. Dette gjelder spesielt unge mennesker. 
Denne trenden vil trolig fortsette. 
Det er flere årsaker til denne utviklingen. Byer og tettsteder 
tilbyr et større og mer spesialisert arbeidsmarked, utdannings- 
institusjoner er i all hovedsak lokalisert i byene og sentrale 
områder byr i større grad på et mer variert kulturtilbud.
Økt sentralisering bidrar til ulike utfordringer for din kommune: 
 
• Som distriktskommune kan du oppleve at mange unge 
 flytter ut, noe som forsterker eldrebølgen og øker behovet 
 for omstrukturering av tjenestetilbudet. 
 
• Som bykommunene derimot, vil du kunne oppleve et tilsig 
 av unge mennesker til kommunen. En høyere andel unge 
 stiller større krav og forventninger til omfang og kvalitet 
 på barnehage-, skole- og kulturtilbud.
28 	Del 3 - Trender og utviklingstrekk	
Økt sentralisering reiser viktige spørsmål: 
 
• Er det naturlig å forvente at befolkningen vil 
 synke/øke som følge av sentraliseringen?
• Hva er konsekvensene for din kommune av å 
 forholde seg passiv til endringene?
• Hvordan kan du tilpasse tjenestetilbudet for å 
 møte en endret befolkningssammensetning og 
 størrelse på en best mulig måte?
• Er det ønskelig at flyttestrømmene fra/til din 
 kommune endres? Hvis ja, hva kan gjøres for 
 å påvirke flyttestrømmene fra/til din kommune?

En rikere befolkning stiller nye krav til kommunen
Det norske samfunnet har hatt en betydelig økonomisk vekst de 
senere årene. Årsaker til den økonomiske veksten er en høyere 
utdannet befolkning, betydelige naturressurser, mer spesialisering 
og en bedre organisering av arbeidsoppgaver. 
En mer velstående befolkning vil kunne etterspørre andre typer 
goder. Eksempler på slike goder kan være kulturopplevelser, 
helsetjenester og fritidstilbud. Mange av disse godene tilbys i dag 
av kommunene. En kan derfor regne med både økt etterspørsel 
etter og krav til innholdet i slike goder. Forventninger til kvaliteten 
på det kommunale tjenestetilbudet, samt krav om nye tjenester 
som tradisjonelt ikke har vært kommunesektorens oppgave vil 
trolig øke.
Selv om gjennomsnittlige inntekter øker, er det ikke opplagt at alle 
får ta like stor del i denne veksten. Det kan ikke utelukkes at en 
andel av befolkningen vil få en langt svakere inntektsutvikling enn 
flertallet. Disse vil ha behov for andre tjenester fra kommunen. 
Det vil altså kunne bli større variasjon i kravene innbyggerne stiller 
til kommunen.	
Del 3 - Trender og utviklingstrekk 	 29	
Velstandsutviklingen reiser flere grunnleggende 
spørsmål:
 
• Skal din kommune øke tjenesteomfanget av 
 goder som etterspørres av en mer velstående 
 befolkning? 
• Må kultur og fritidstilbudene øke for å møte krav 
 om det gode liv? 
• Skal man prioritere å tilby tjenester til de 
 ressurssterke eller de ressurssvake?

Langsiktige trender som blir oversett kan ramme din kommune hardt	
Eksempel på betydningen av at din kommune 
tilpasser seg langsiktige trender 
Kommunestyret er oppmerksom på at antall yngre 	
i 	
kommunen forventes å synke som følge av utflytting. 
I tillegg forventes det at antall eldre øker som følge 
av at det store fødselskullet fra etterkrigsårene er i 
ferd med å bli pensjonister. Det er full enighet i kom-
munestyret om at utviklingen taler for omfor-deling 
av ressurser fra grunnskolen til eldreomsorgen. Siden 
skolestrukturen er tilpasset et høyere elevtall valgte 
kommunestyret å iverksette en omstillingsprosess 
som innebærer nedleggelse av flere skoler i kom-
munen, for så å utnytte de frigjorte midlene til å 
investere i et moderne skolebygg som lokaliseres i 
tilknytning til kommunesenteret. Omstillingsprosessen, 
som tok flere år å gjennomføre, bidro til at kommunen 
fikk et økt økonomisk handlingsrom som ble brukt til 
å møte utfordringene i pleie- og omsorgssektoren på 
en god måte.	
30 	Del 3 - Trender og utviklingstrekk

31	
Del 4	
Økonomistyring i praksis

Langsiktige trender som blir oversett kan ramme din kommune hardt
Økonomistyring og politikk dreier seg grunnleggende sett om det 
samme, nemlig å prioritere mellom konkurrerende tiltak og få mest 
mulig ut av ressursene. 
Økonomistyring er, kort fortalt, det arbeid som gjøres for å få 
oversikt over, planlegge og følge opp ressursbruken i kommunen. 
Dette arbeidet danner grunnlag for prioriteringer og beslutninger. 
Politiske beslutninger som ikke tar utgangspunkt i god økonomi- 
styring vil medføre et vesentlig tap av handlingsrom på sikt. 
Økonomistyring, strategisk planlegging og det politiske arbeidet 
bør derfor gå hånd i hånd.
Svak økonomistyring kan resultere i at kommunen havner på 
ROBEK-listen, og på denne måten få ytterligere redusert 
økonomisk og politisk handlingsrom.Elementer som kan påvirke det politiske 
handlingsrommet i en kommune
32 	Del 4 - Økonomistyring i praksis	
Del  4  –  Økonomistyring  i  praksis  
Økonomistyring	
  og	
  politikk	
   dreier	
  seg	
  grunnleggende	
  sett	
  om	
  det	
  samme,	
  nemlig	
  å	
  prioritere	
  mellom	
  
konkurrerende	
  tiltak	
  og	
  få	
  mest	
  mulig	
  ut	
  av	
  ressursene.	
   	
  
Økonomistyring 	
  er,	
  kort	
  fortalt,	
  det	
  arbeid	
  som	
  gjøres	
  for	
  å	
  få	
  oversikt	
  over,	
  planlegge	
  og	
   følge	
  opp	
  
ressursbruken	
  i	
  kommunen.	
  Dette	
  arbeidet	
  danner	
  gru nnlag	
  for	
  prioriteringer	
  og	
  beslutninger .	
  
Politiske	
  beslutninger	
  som	
  ikke	
  tar	
  utgangspunkt	
  i	
  god	
  økonomistyring	
  vil	
  medføre	
  et	
  vesentlig	
  tap	
  av	
  
handlingsrom 	
  på	
  sikt. 	
  Økonomistyring,	
  strategisk	
  planlegging	
  og	
  det	
  politiske	
  arbeidet	
  bør	
  derfor	
  gå	
  
hånd	
  i	
  hånd. 	
  
Svak	
  økonomistyring	
  kan	
  resultere	
  i	
  at	
  kommunen	
  havner	
  på	
  ROBEK -‐listen,	
  og	
  på	
  denne	
  måten	
  få	
  
ytterligere	
  redusert	
  økonomisk	
  og	
  politisk	
  handlingsrom. 	
  
	
  
Elementer  som  kan  påvirke  det  politiske  handlingsrommet  i  en  kommune  	
	
  
	
  	
Et  samarbeid  preget  av  respekt   og  tillit  mellom  de  folkevalgte  og  administrasjonen  er  
en  forutsetning  for  god  styring  
De	
  folkevalgtes	
  rolle	
  i	
  økonomistyringen 	
  	Administrasjonens	
  rolle	
  i	
  økonomistyringen 	
  	
 Utforme	
  politikken,	
  prioritere	
  og	
  fatte	
  
vedtak	
  med	
  økonomiske	
  konsekvenser. 	
  
 Ivareta	
   det	
  overordnede	
  ansvaret	
  for	
  
kommunens	
  økonomi,	
  ved	
  å: 	
  
– Vedta	
  realistisk	
  og	
  forpliktende	
  
økonomiplan	
  og	
  årsbudsjett 	
  
– Følge	
  opp	
  og	
  iverksette	
  
korrigerende	
  tiltak	
  ved	
  behov 	
  
– Godkjenne	
  og	
  evaluere	
  
årsbudsjett 	
  
 Følge	
  opp	
  varsler	
  fra	
  administrasjonen. 	
  
	
  	 Følge	
  opp	
  og 	
  iverksette	
  prioriteringene	
  
og	
  vedtakene	
  som	
  blir	
  besluttet	
  av	
  de	
  
folkevalgte. 	
  
 Ha	
  det	
  daglige,	
  operative	
  ansvaret	
  for	
  
kommunens	
  økonomi,	
  ved	
  å: 	
  
– Iverksette	
  og	
  følge	
  opp	
  vedtak	
  
besluttet	
  av	
  kommunestyret 	
  
– Utarbeide	
  beslutningsunderlag,	
  
på	
  eget	
  initiativ	
  eller 	
  på	
  
bestilling	
  fra	
  de	
  folkevalgte 	
  
 Ivareta	
  et	
  selvstendig	
  ansvar	
  for	
  varsle	
  
de	
  folkevalgte	
  ved	
  fare	
  for	
  
budsjettoverskridelser,	
  avvik,	
  og	
  
uforutsette	
  hendelser. 	
  	
	
  	
Øker 
handlingsrommet	
Politisk
handlings	-	
rom	
Økte inntekter	Økte kostnader	
Vellykket omstilling	
Effektiviserings	-	tiltak	
Nye driftstiltak
Investeringer
Minsker
handlingsrommet

Et samarbeid preget av respekt og tillit mellom de folkevalgte 
og administrasjonen er en forutsetning for god styring
De folkevalgtes rolle i økonomistyringen
• Utforme politikken, prioritere og fatte vedtak med økonomiske 
 konsekvenser.
• Ivareta det overordnede ansvaret for kommunens økonomi, ved å:
 – Vedta realistisk og forpliktende økonomiplan og årsbudsjett
 – Følge opp og iverksette korrigerende tiltak ved behov
 – Godkjenne og evaluere årsbudsjett
• Følge opp varsler fra administrasjonen. Administrasjonens rolle i økonomistyringen	
Som folkevalgt er du avhengig av et godt samarbeid med administrasjonen for å få gjennomslagskraft. Det kan være 
lurt å utarbeide en tydelig beskrivelse av rollene, for å sikre at\
 folkevalgte og administrasjon har samme oppfatning. 
Hvilken makt og myndighet som delegeres til administrasjonen må også være \
tydelig.	
• 
Følge opp og iverksette prioriteringene og vedtakene som blir 
 besluttet av de folkevalgte.
• Ha det daglige, operative ansvaret for kommunens økonomi, 
 ved å:
 – Iverksette og følge opp vedtak besluttet av kommunestyret
 – Utarbeide beslutningsunderlag, på eget initiativ eller på 
 bestilling fra de folkevalgte
• Ivareta et selvstendig ansvar for å varsle de folkevalgte ved 
 fare for budsjettoverskridelser, avvik, og uforutsette hendelser.	
Del 4 - Økonomistyring i praksis 	 33

Økonomistyring er en kontinuerlig prosess
Målet med økonomistyringen er å utnytte ressursene 
slik at kommunens langsiktige mål nås. De langsiktige 
målene beskrevet i kommuneplanen bør derfor være 
utgangspunktet for økonomistyringen. Kommunestyret 
skal fordele kommunens ressurser slik at disse målene 
kan nås. Denne fordelingen beskrives i økonomiplanen 
og årsbudsjettet. I løpet av året bør kommunestyret 
utnytte tertialrapporter og andre rapporter til å følge 
opp at ressursbruken gjennomføres som planlagt. 
På slutten av året må kommunestyret evaluere den 
faktiske ressursbruken og effekten av denne, oppsummert 
i årsrapporten og årsbudsjettet. Evalueringen gir et 
godt utgangspunkt for å vurdere om det er behov for 
å revidere de langsiktige målene før planene for neste 
år legges.
Prosessen skal sikre styringsevne, gjennom å 
understøtte de folkevalgtes evne til å:
 
• prioritere
• påvirke aktiviteten eller endre kurs underveis
• ha oversikt 
• ha kontroll
• holde seg innenfor gitte rammer	
Det er en vanlig feil å legge mye vekt på planlegging, og 
mindre på gjennomføring og oppfølging. Husk at det er 
summen av de tre trinnene som gir god økonomistyring.	
34 	Del 4 - Økonomistyring i praksis

Det er en logisk sammenheng mellom styringsdokumentene og trinnene i økonomistyringsprosessen	
Et sett med dokumenter følger økonomistyringsprosessen
Kommunestyret skal forholde seg til fire styringsdokumenter:
• Kommuneplanen er en overordnet og langsiktig strategi for 
 kommunen. Den består av en samfunnsdel, en arealdel og en 
 handlingsdel. Kommuneplanens handlingsdel skal konkretisere 
 mål innenfor kommunens økonomiske rammer.
• Den rullerende økonomiplanen vedtas en gang i året av 
 kommunestyret. Økonomiplanen skal ta utgangspunkt i målene 
 fra kommuneplanens handlingsdel og angi hvilke tiltak som skal 
 iverksettes de neste fire budsjettårene for å nå målene. 
 Planen skal være realistisk, omfatte hele kommunens virksomhet 
 og gi en god oversikt over inntekter, utgifter og prioriterte oppgaver 
 i planperioden. 
• Årsbudsjettet, som skal vedtas innen årets utgang av kom-
 munestyret. Dette budsjettet er en bindende plan for anvendelsen 
 av kommunens midler for det kommende kalenderåret. Det er ikke 
 lovlig å vedta et budsjett i ubalanse. 
• Årsregnskapet, som viser hvordan kommunens midler har blitt 
 anvendt, skal utarbeides for hvert kalenderår. En årsberetning 
 følger regnskapet, og gir opplysninger av betydning for å forstå 
 kommunens økonomiske stilling og resultater.
 I tillegg bør kommunestyret utnytte tertialrapporter og andre 
 typer rapporter til å følge opp ressursbruken i løpet av året.	
Del 4 - Økonomistyring i praksis 	 35	
 Årsbudsjettet,	
  som	
  skal	
  vedtas	
  innen	
  årets	
  utgang	
  av	
  kommunestyret.	
  Dette	
  budsjettet	
  er	
  en	
  
bindende	
  plan	
  for	
  anvendelsen	
  av	
  kommunens	
  midler	
  for	
  det	
  kommende	
  kalenderåret.	
  Det	
  
er	
  ikke	
  lovlig	
  å	
  vedta	
  et	
  budsjett	
  i	
  uba lanse.	
  	
  
 Årsregnskapet,	
   som	
  viser	
  hvordan	
  kommunens	
  midler	
  har	
  blitt	
  anvendt,	
  skal	
  utarbeides	
  for	
  
hvert	
  kalenderår.	
  En	
  årsberetning	
  følger	
  regnskapet,	
  og	
  gir	
  opplysninger	
  av	
  betydning	
  for	
  å	
  
forstå	
  kommunens	
  økonomiske	
  stilling	
  og	
  resultater. 	
  
I	
  tillegg	
  bør	
   kommunestyret	
  utnytte	
  tertialrapporter	
  og	
  andre	
  typer	
  rapporter	
  til	
  å	
  følge	
  opp	
  
ressursbruken	
  i	
  løpet	
  av	
  året. 	
  	
Det  er  en  logisk  sammenheng  mellom  styringsdokumentene  og  trinnene  i  
økonomistyringsprosessen    	
	
  	
Langsiktig  planlegging  er  avgjørende  for  å  forst å  beslutninger  fram tidige  konsekvenser  
Langsiktig	
  planlegging	
  gir	
   kunnskap	
  om	
  effekter	
  av	
  fram tidige	
  utviklingstrender 	
  på	
  kommunens	
  
økonomi.	
  Økonomiplanen	
  skal	
  gjenspeile	
  slik	
  langsiktig	
  planlegging.	
   	
  
I	
  denne	
  planen	
  skal	
  man	
   heve	
  blikket	
  fra	
  detaljene	
  og	
  f å	
  oversikt	
  over	
  det	
  store	
  bildet.	
  
Økonomiplanen	
  skal	
  være	
  mindre	
  detaljert	
  enn	
  årsbudsjettet,	
  og 	
  gi	
  oversikt	
  over	
  kommunens	
  
inntekter	
  og	
  utgifter	
  i	
  hele	
  økonomiplanperioden .	
  På	
  denne	
  måten	
  gir	
   økonomiplanen	
  retning	
  og	
  
føringer 	
  for	
  årsbudsjettet	
  og	
  øvrige	
  p laner.	
  
Forutsetningene	
   som	
  økonomi planleggingen	
   bygger	
  på	
  må	
  være	
  realistiske,	
  og	
   de	
  bør	
  justeres	
  
løpende	
  i	
  tråd 	
  med	
  endringer	
  i	
  kommunens	
  rammebetingelser .	
  
De	
  beslutningene	
  som	
  tas	
  i	
  politikken	
  genererer	
  ofte	
  kostnader	
   utover	
  det	
  enkelte	
  budsjettår.	
  For	
  å	
  
se	
  helheten	
  og	
  konsekvensene	
  av	
  de	
  tiltakene	
  som	
  er	
  besluttet,	
  er	
  det	
  nødvendig	
  med	
  en	
  lengre	
  
tidshorisont. 	
  
(?-‐boks)	
   Spørsmål	
  du	
  som	
  folkevalgt	
  må	
  ta	
  stilling	
  når	
  du	
  fatter	
  et	
  vedtak	
  er	
  til	
  er:	
   	
  
 Hva	
  er	
  de	
  økonomiske	
   konsekvensene	
  av	
  vedtaket	
  for	
  de 	
  neste	
  4 -‐10	
  årene? 	
  
 Hvilke	
  konsekvenser	
  får	
  vedtaket	
  for	
  det	
  økonomiske	
  handlingsrommet,	
  og	
  for	
  muligheten	
  
til	
  å	
  prioritere	
  på	
  andre	
  områder?	
   	
  
 Hvis	
  vedtaket	
  er	
  en	
  investeringsbeslutning,	
  hvilke	
   framtidige	
  driftskostnader	
  medfører	
  
det?	
  Hvis	
  det	
  for	
  eksempel	
   settes	
  av	
  midler	
  til	
  å	
  bygge	
  barnehager	
  og	
  omsorgshjem	
  i	
  dag,	
  
har	
  vi	
  midler	
  til	
  å	
  drifte	
  dem	
  i	
   framtiden? 	
  
	
  	
•Tertial -‐
rapporter	�$ ��5�7�5��4�4�9�5�3��9�fj�
�
�5�7��1��7�0��3�3	
�$��8�9�fi�9�j�fl�4�ff��fi�
�9�fj��
�5�7��1��7�0��3�3	�$��9�j�j�1�fi��4�ff��fi	
�	��3�3���j�
�ff	��9�5���ff��
�5��7�7�1�5�7��5
��6�ff�fj�� �9�4�4	��2��ff�1��5�	
Begynnelsen	
  av	
  året	
Underveis	
  	
  i	
  
året	Slutten	
  av	
  
året	
Begynnelsen	
  av	
  året

Langsiktig planlegging er avgjørende for å forstå beslutninger fram\
tidige 
konsekvenser
Langsiktig planlegging gir kunnskap om effekter av framtidige 
utviklingstrender på kommunens økonomi. Økonomiplanen skal 
gjenspeile slik langsiktig planlegging. 
I denne planen skal man heve blikket fra detaljene og få oversikt 
over det store bildet. Økonomiplanen skal være mindre detaljert 
enn årsbudsjettet, og gi oversikt over kommunens inntekter 
og utgifter i hele økonomiplanperioden. På denne måten gir 
økonomiplanen retning og føringer for årsbudsjettet og øvrige 
planer.
Forutsetningene som økonomiplanleggingen bygger på må være 
realistiske, og de bør justeres løpende i tråd med endringer i 
kommunens rammebetingelser.
De beslutningene som tas i politikken genererer ofte kostnader 
utover det enkelte budsjettår. For å se helheten og konsekvensene 
av de tiltakene som er besluttet, er det nødvendig med en lengre 
tidshorisont.	
Spørsmål du som folkevalgt må ta stilling når du 
fatter et vedtak er til er: 
• Hva er de økonomiske konsekvensene av vedtaket 
 for de neste 4-10 årene?
 
• Hvilke konsekvenser får vedtaket for det økonomiske 
 handlingsrommet, og for muligheten til å prioritere 
 på andre områder? 
 
• Hvis vedtaket er en investeringsbeslutning, hvilke 
 framtidige driftskostnader medfører det? 
 Hvis det for eksempel settes av midler til å bygge 
 barnehager og omsorgshjem i dag, har vi midler til å 
 drifte dem i framtiden?	
36 	Del 4 - Økonomistyring i praksis

Krav til god planlegging	
Planlegging handler om angi realistiske og konkrete føringer for framtiden
Et budsjett gjelder framtiden, og skal gjenspeile planer og 
forutsetninger som ligger til grunn for aktiviteten framover. 
I arbeidet med budsjettet må du som folkevalgt ta stilling til:
• Hva skal prioriteres og hvorfor
• Hvem skal ha ansvar for gjennomføringen
• Når skal tiltakene settes i verk
• Hva som må nedprioriteres for å få budsjettet i balanse
 Det er ingen grunn til å gjenta andres feil! Sørg for å:
• Unngå luksusfellen – det er vanskeligere å kutte enn å 
 øke tjenestetilbudet
• Kutte smart om nødvendig – forstå konsekvensene av 
 nedskjæringer på tjenestetilbudet og arbeidsmiljø
• Ikke glem vedlikehold – det er billigere å vedlikeholde enn 
 å bygge nytt
• Det kan lønne seg å vente – hvis det er usikkerhet knyttet til 
 effektene av et tiltak kan det lønne seg å utsette beslutningen 
 til man får mer kunnskap	
Del 4 - Økonomistyring i praksis 	 37	
Planlegging  handler  om  angi  realistiske  og  konkrete  føringer  for   framtiden  
Et	
  budsjett	
  gjelder	
   framtiden,	
  og	
  skal	
  gjenspeile	
  planer	
  og	
  forutsetninger	
  som	
  ligger	
  til	
  grunn	
  for	
  
aktiviteten	
   framover.	
   	
  
I	
  arbeidet	
  med	
  budsjettet	
  må	
  du	
  som	
  folkevalgt	
  ta	
  stilling	
  til: 	
  
 Hva	
  skal	
  prioriteres 	
  og	
  hvorfor 	
  
 Hvem	
  skal	
  ha	
  ansvar	
  for	
  gjennomføringen 	
  
 Når	
   skal	
   tiltakene	
  settes	
   i	
  verk	
  
 Hva	
  som	
  må	
  nedprioriteres	
  for	
  å	
  få	
  budsjettet	
  i	
  balanse 	
  
Det	
  er	
  ingen	
  grunn	
  til	
  å	
  gjenta	
  andres	
  feil!	
  Sørg	
  for	
  å: 	
  
 Unngå	
  luksusfellen	
   –	
  det	
  er	
  vanskeligere	
  å	
  kutte	
  enn	
  å	
  øke	
  tjenestetilbudet 	
  
 Kutte	
  smart	
  om	
  nødvendig	
   –	
  forstå	
  konsekvensene	
  av	
  nedskjæri nger	
  på	
  tjenestetilbudet	
  og	
  
arbeidsmiljø 	
  
 Ikke	
  glem	
  vedlikehold	
   –	
  det	
  er	
  billigere	
  å	
  vedlikeholde	
  enn	
  å	
  bygge	
  nytt 	
  
 Det	
  kan	
  lønne	
  seg	
  å	
  vente	
   –	
  hvis	
  det	
  er	
  usikkerhet	
  knyttet	
  til	
  effektene	
  av	
  et	
  tiltak	
  kan	
  det	
  
lønne	
  seg	
  å	
  utsette	
  beslutningen	
  til	
  man	
  får	
  mer 	
  kunnskap 	
  
	
  
Krav  til  god  planlegging  	
	
  	
Avspeiler politikk	
God plan	-	legging	
Kobler mål og handling	Sikrer fleksibilitet	
Sikrer de beste løsningene

For å kunne delta i prioriteringsdiskusjoner må du forstå årsbudsjettets 
oppbygging og innhold
38 	Del 4 - Økonomistyring i praksis	
For  å  kunne  delta  i  prioriteringsdiskusjoner  må  du  forstå  årsbudsjettets  oppbygging  og  
innhold  	
	
  
	
  	
Hvis  du  forstår  budsjettsammenhengen e  er  det   lettere  å  utøve  effektiv  politikk  
(Positivt	
  eksempel )	
  Forståelse	
  for	
  sammen hengen	
  i	
  budsjettprosessen	
  forenkler	
  
gjennomføringen 	
  
For	
  å	
  se	
  om	
  det	
  kan	
  gjøre	
  budsjettprosessen	
  mer	
  oversiktlig,	
  har	
  en	
  kommune	
  bestemt	
  seg	
  for	
  å	
  
dele	
  opp	
  prosessen	
  i	
  tre	
  trinn.	
  Først	
  skal	
  de	
  jobbe	
  med	
  økonomiplanen,	
  deretter	
  med	
  
investeringsbudsjettet,	
  og	
  til	
  slutt	
  med	
  driftsbudsjettet.	
  De	
  starter	
  med	
  å	
  re videre	
  den	
  fireårige	
  
økonomiplanen,	
  og	
  foretar	
  ønskede	
  justeringer	
  i	
  de	
  langsiktige	
  planene.	
  En	
  felles	
  forståelse	
  for	
  
ønsket	
   framtidig	
  utvikling	
  viser	
  seg	
  å	
  gjøre	
  det	
  enklere	
  å	
  bli	
  enige	
  om	
  hvilke	
  tiltak	
  som	
  skal	
  
prioriteres	
  i	
  investeringsbudsjettet.	
  Når	
  i nvesteringsbudsjettet	
  er	
  lagt	
  er	
  rammen	
  for	
  
driftsbudsjettet	
  gitt,	
  og	
  arbeidet	
  med	
  å	
  fordele	
  ressursene	
  til	
  daglig	
  drift	
  starter.	
  Underveis	
  i	
  dette	
  
arbeidet	
  oppdages	
  det	
  at	
  kommunen	
  har	
  vært	
  litt	
  for	
  ambisiøs	
  i	
  investeringsbudsjettet,	
  slik	
  at	
  
kostnadene	
  fo rbundet	
  med	
  renter	
  og	
  avdrag	
   utgjør	
  en	
  for	
  stor	
  del	
  av	
  driftsbudsjettet.	
  
Investeringsbudsjettet	
  blir	
  derfor	
  revidert	
  slik	
  at	
  driftsbudsjettet	
  kan	
  gå	
  i	
  balanse. 	
  
	
  
[kakebilde]	
  
Budsjettprosessen	
  blir	
  enklere	
  hvis	
  man	
  blir	
  enig	
  om	
  størrelsen	
  på	
  kaka	
  før	
  bitene 	
  deles	
  ut. 	
  
	
  
Oppfølging  underveis  gjør  at  korrigerende  tiltak  kan  settes  inn  i  tide  
Etter	
  at	
  planene	
  er	
  lagt,	
  delegeres	
  ansvaret	
  for	
  gjennomføringen	
  til	
  administrasjonen.	
  Som	
  folkevalgt	
  
er	
  du	
  er	
  avhengig	
  av	
  gode	
  rapporteringsrutiner	
  for	
  å	
  ivareta	
  ansvaret	
  f or	
  god	
  og	
  forsvarlig	
  
økonomistyring.	
  Du	
  bør	
  derfor	
  forsikre	
  deg	
  om	
  at	
  d u	
  som	
   folkevalgt	
  jevnlig	
  mottar	
  rapporter	
  som	
  gir	
  
mulighet	
  for	
   oppfølging	
  underveis .	
  	
Årsbudsjett	
Driftsbudsjett	
Drifts	-	inntekter	
Skatteinntekter
Inntekter fra 	brukerbetaling m.m
Renteinntekter
Statlige tilskudd	
Driftsutgifter
Netto renter og avdrag	
Investerings	-	budsjett	
Inntekter	
Lån	
Tilskudd fra drift
Oppsparte midler
Utbytte	
Statlig tilskudd	
Utgifter	Investerings	-	kostnader	
Alle utgifter og 
inntekter som 
er en del av 
den løpende 
virksomheten
Eks: lønninger
Utgifter og 
inntekter som 
ikke er en del 
av den løpende 
virksomheten
Eks: nytt 
skolebygg	
 Bindende plan for 
anvendelse av 
kommunens midler
 Skal omfatte helheten
av kommunens 
virksomhet
 Baseres på de 
inntekter og utgifter 
det er realistisk å 
forvente
 Skal være i balanse: 
alle poster er finansiert, og alle 
midler er disponert

Hvis du forstår budsjettsammenhengene er det lettere å utøve eff\
ektiv politikk	
Forståelse for sammenhengen i budsjettprosessen 
forenkler gjennomføringen 
For å se om det kan gjøre budsjettprosessen mer 
oversiktlig, har en kommune bestemt seg for å dele 
opp prosessen i tre trinn. Først skal de jobbe med 
økonomiplanen, deretter med investeringsbudsjettet, 
og til slutt med driftsbudsjettet. De starter med 
å revidere den fireårige økonomiplanen, og foretar 
ønskede justeringer i de langsiktige planene. En felles 
forståelse for ønsket framtidig utvikling viser seg å 
gjøre det enklere å bli enige om hvilke tiltak som skal 
prioriteres i investeringsbudsjettet. Når investerings-
budsjettet er lagt er rammen for driftsbudsjettet gitt, 
og arbeidet med å fordele ressursene til daglig drift 
starter. Underveis i dette arbeidet oppdages det at 
kommunen har vært litt for ambisiøs i investerings-
budsjettet, slik at kostnadene forbundet med renter 
og avdrag utgjør en for stor del av driftsbudsjettet. 
Investeringsbudsjettet blir derfor revidert slik at 
driftsbudsjettet kan gå i balanse.	
Del 4 - Økonomistyring i praksis 	 39

Oppfølging underveis gjør at korrigerende tiltak kan settes inn i tide
Etter at planene er lagt, delegeres 
ansvaret for gjennomføringen til 
administrasjonen. Som folkevalgt er du 
avhengig av gode rapporteringsrutiner for 
å ivareta ansvaret for god og forsvarlig 
økonomistyring. Du bør derfor forsikre 
deg om at du som folkevalgt jevnlig 
mottar rapporter som gir mulighet for 
oppfølging underveis.
Økonomirapporteringen skal løpende 
fange opp avvik fra besluttet politikk og 
uforutsett utvikling. Rapporteringen må 
finne sted hyppig nok til å fange opp en 
slik utvikling i tide. Når avvik oppstår må disse rapporteres 
oppover i systemet, slik at korrigerende 
tiltak kan drøftes, besluttes og iverksettes.
Kommuneloven stiller noen minimum-
skrav til rapporteringen fra kommune til 
departement. For øvrig er det opp til den 
enkelte kommune å finne ut hva som er 
riktig rapporteringsform og -hyppighet for 
å sikre god styring og kontroll. 	
Fravær av rapportering og løpende 
oppfølging kan gi store konsekvenser 
En av de ansatte på SFO har fått 
innvilget et etterutdanningskurs, og 
må erstattes med vikar en dag i uken. 
Det blir ikke budsjettert med ekstra 
midler til vikarbruk, da man forventer 
at det ikke vil bli noe særlig sykdom 
blant de ansatte. Dette viser seg å 
ikke holde stikk, og det blir tvert imot 
en langtidssykemelding på grunn av 
et armbrudd og mye korttidsfravær 
på grunn av en influensaepidemi. 
På grunn av svake rapporteringsrutiner 
oppdages ikke overforbruket før ved 
årsslutt. Da har driften av SFO kostet 
så mye at foreldrebetalingen må økes 
for at neste års budsjettet skal gå i 
balanse.	
40 	Del 4 - Økonomistyring i praksis

En god rapport er lett å forstå
En rapport skal dokumentere hvorvidt planer er iverksatt, 
framdriften er som planlagt og krav til gjennomføring oppfylt.
En rapport skal fokusere på de viktige tingene ved å gi 
informasjon som er:
• Relevant 
• Pålitelig
• Forståelig 
Informasjonen må være tilpasset mottakernes behov
• Fokuser på avvikene – det er disse som gir grunnlag for 
 handling fra de folkevalgtes side
• Vise utviklingen over tid
• Pek fremover - hva kan true gjennomføring og måloppnåelse	
Som folkevalgt både kan og bør du stille krav til format 
og innhold på rapporteringen. Gi beskjed hvis du synes 
økonomirapporten er vanskelig å forstå – det skal den 
ikke være.	
Del 4 - Økonomistyring i praksis 	 41

Regnskapet forteller hva som har blitt gjort og hva det har kostet
Årsregnskapet gir oversikt over kommunens inntekter og utgifter 
for et bestemt kalenderår. 
Regnskapet har flere funksjoner: 
• Kontroll: Har pengene blitt anvendt i tråd med vedtatte planer 
 og retningslinjer? 
• Grunnlag for framtidig budsjettering og prioritering: 
 Regnskapet gir kunnskap om ressursbruk som gir utgangspunkt 
 for framtidig fordeling av midler.
• Grunnlag for økonomiske analyser: Regnskapstallene gir 
 grunnlag for oversikt over kostnadsforhold, produktivitet 
 og effektivitet.
• Informasjonsdokument: Mange (kommunens innbyggere, 
 kommunens egne ansatte, media osv.) er interessert i hva 
 kommunens penger har blitt brukt til. 	
Gjennomgang av regnskapstall kan gi grunnlag for 
endret budsjettering 
Ved gjennomgang av årsregnskapet konstaterer en 
kommune at det er et merforbruk i skole og barnevern 
i forhold til budsjettet. En gjennomgang av de siste 
årenes regnskaper og budsjetter viser at det for begge 
områdene har blitt budsjettert med den samme til-
delingen over flere år. For skole har det vært et ganske 
konstant avvik mellom regnskap og budsjett de siste 
årene. For barnevern har det også vært avvik, men 
variasjonen fra år til år har vært store. Kommunestyret 
beslutter å oppdatere budsjettrammen til skole, slik at 
det stemmer med det faktiske forbruket. Rådmannen 
blir samtidig bedt om å kartlegge hva som er årsaken 
til svingningene i barnevernet, samt identifisere tiltak 
som kan bidra til at de stabiliseres. 	
42 	Del 4 - Økonomistyring i praksis

Kontrollutvalgets viktigste oppgave er å sikre at innbyggerne har tillit 
til kommunen
Kommunene er samfunnets viktigste velferdsprodusenter og 
forvalter betydelige ressurser på vegne av innbyggerne. Omfanget 
av og bredden i den kommunale tjenesteproduksjonen medfører 
et behov for utstrakt styring og kontroll. Kommunene skal sikre 
at innbyggerne får de tjenester de har krav på, og at ressursene 
forvaltes på en effektiv måte i samsvar med kommunestyrenes 
forutsetninger.
Kommunal egenkontroll er den kontroll kommunen selv gjennom-
fører overfor egen virksomhet. Egenkontroll er et viktig element 
i det lokale folkestyret, og skal bidra til at kommunen når de mål 
som er satt, innenfor rammene av gjeldende regelverk og tildelte 
ressurser. Egenkontrollen skal også bidra til å styrke allmennhetens 
tillit til forvaltningen, gjennom forebygging og avdekking av 
misligheter og andre uheldige forhold.
Gjennom kommunestyret har de folkevalgte det overordnede 
ansvaret for å føre tilsyn og kontroll med kommunens virksomhet. 
Ansvaret for å påse at dette skjer delegeres til kontrollutvalget. 
Kontrollutvalget har som oppgave å kontrollere at beslutninger 
fattet av de politiske organene samt ordfører og administrasjon er 
i tråd med gjeldende lover og regler. 
Kontrollutvalget bør velges på det konstituerende kommune-
styremøtet, og bestå av minst tre medlemmer. Utvalget skal ha 
tilgang til alle dokumenter, også de som er taushetsbelagt og 
unntatt offentligheten, hvis det er nødvendig for å få belyst\
 en sak.For å sikre at den økonomiske informasjonen som gis er den 
riktige, skal kommunens regnskaper gjøres gjenstand for revisjon. 
Revisjonen skal utføres av en frittstående revisjonsenhet. Denne 
enheten kan være kommunal eller privat. Kommunestyret velger 
hvilken ordning som skal anvendes, basert på forslag fra kontroll-
utvalget.	
Del 4 - Økonomistyring i praksis 	 43

44	
Del 5	
ROBEK- en midlertidig begrensning i kommunens handlefrihet

ROBEK (register om betinget godkjenning og kontroll) er et register over 
kommuner som er i økonomisk ubalanse. 
En kommune blir oppført i ROBEK hvis:
• kommunestyret har vedtatt å fastsette et årsbudsjett 
 uten at alle utgifter er dekket inn på budsjettet, 
• kommunestyret har vedtatt å fastsette en økonomiplan 
 uten at alle utgifter er dekket inn på økonomiplanen, 
• kommunestyret har vedtatt at et regnskapsmessig 
 underskudd skal fordeles ut over det påfølgende 
 budsjettår etter at regnskapet er framlagt, eller 
• kommunen ikke følger vedtatt plan for dekning av 
 underskudd. Unngå å bli oppført i ROBEK – det begrenser handlefriheten
Å bli oppført i ROBEK gjør at din kommune må ha godkjenning 
av Fylkesmannen for å kunne ta opp lån eller inngå langsiktige 
leieavtaler. I tillegg må ROBEK-kommunene utarbeide en 
forpliktende plan for hvordan de skal få økonomien i balanse. 
Oppføring i ROBEK medfører altså redusert politisk handlingsrom\
.	
Fylkesmannen fører kontroll med lovligheten 
av kommunestyrets budsjettvedtak så lenge 
kommunen er i ROBEK. 
Kommuner som blir oppført i ROBEK skal utarbeide 
en forpliktende plan for hvordan man skal oppnå 
balanse mellom inntekter og utgifter ved hjelp av 
god økonomistyring.	
Del 5 - ROBEK – en midlertidig begrensning i kommunens handlefrihet 	 45	
PB	1	
– krav og anbefalinger	
Forpliktende 
plan

Fire steg for å få økonomien på fote
Endringer må planlegges, iverksettes og få tid til å virke før de viser 
seg i regnskapsmessige resultater og nye holdninger til økonomi-
styring. Prosessen ut av ROBEK kan oppsummeres i fire steg:
1) Erkjenn: Sørg for at kommunestyret erkjenner at endring 
 er påkrevd
2) Finn veien ut: Ta stilling til hva som må gjøres for å 
 få balanse mellom inntekter og utgifter
3) Få til handling: Lag en forpliktende plan for hvordan 
 kommunen skal få til
4) Sikre oppfølging: Angi hvordan planen skal følges opp selv 
 om denne veilederen beskriver prosessen i fire steg, må din 
 kommune selv konkretisere hvordan arbeidet skal legges opp. 
Steg 1 – Erkjenn
Utgangspunktet for å kunne starte arbeidet med endring må være 
en felles forståelse om at en endring er på krevd. Prosessen bø\
r derfor 
starte med å gi en forklaring på hvorfor kommunen ikke har kontroll 
på økonomien, samt en beskrivelse av situasjonen kommunen er i. 
Situasjonsforståelsen bør være forankret i kommunestyret.
Steg 2 – Finn veien ut
Endring vil ikke skje uten at man handler. Første steg for å sikre 
handling er å beslutte konkrete tiltak som bidrar til at kommunen 
får kontroll på økonomien. For å sikre troverdig og realistisk 
gjennomføring bør man også forsøke å forstå tiltakets(-enes) 
forventede konsekvenser, både i form av tiltakenes effekt på 
driftsutgifter og tiltakenes konsekvenser på tjenestenivå og 
-kvalitet. Steg 3 – Få til handling
Det er lett å beslutte tiltak, men det kan være vanskeligere å 
realisere dem. Lag en forpliktende plan. En forpliktende plan bør 
forstås som en plan for å gjenvinne kontroll over økonomien i 
kommunen. Din kommune har kontroll på økonomien når:
• 
Det er balanse mellom inntekter og utgifter. Det er balanse 
 mellom inntekter og utgifter når årets driftsinntekter minst 
 er like store som årets driftsutgifter. Dette innebærer også at 
 kommunen også har et bevisst forhold til hvordan den skal sikre 
 balanse i framtiden.
• Kommunen utøver god økonomistyring. God økonomistyring vil 
 si at kommunen har oversikt over hva ressursene brukes til, og at 
 selve ressursbruken (de politiske prioriteringene) er et resultat av 
 bevisste politiske valg – ikke tilfeldigheter, og at ressursbruken 
 er effektiv.
For at en forpliktende plan skal fremstå som realistisk, bør det 
gis en konkret beskrivelse av hvordan kommunen skal få realisert 
tiltakene både politisk og administrativt. 
Steg 4 – Sikre oppfølging
Prosessen med å få kommunens økonomi på fote er sjelden gjort 
i ett steg, men vil derimot kreve målrettet arbeid over tid. For at 
kommunen ikke skal forsømme målene den har satt seg, bør den 
forpliktende planen inneholder et tydelig opplegg for hvordan de 
vedtatte tiltakene skal følges opp. Opplegget bør ikke være for 
komplekst og ressurskrevende, men fastsette konkrete og målbare 
milepæler.
46 	
Del 5 - ROBEK – en midlertidig begrensning i kommunens handlefrihet

Utarbeide et sett av handlingsregler som sikrer gjennomføring
Selv om tiltakene er besluttet og alt ligger til rette for å gjenopp-
rette økonomisk kontroll, kan kommunen møte store utfordringer 
når tiltakene skal settes ut i live. 
Det er krevende å endre atferd, og kommunens ansatte og 
folkevalgte vil ikke uten videre begynne å tenke eller handle 
annerledes. Endring krever lederskap. For å sikre gjennomføring\
 
bør lederne i kommunen:
• Være et godt eksempel
• Skaffe seg kunnskap som kreves for å lykkes
• Skape eierskap og oppslutning
• Fastsette konkrete milepæler
• Kommunisere framdrift
• Sikre forpliktende gjennomføring
Under gjennomgås hva som menes med de ulike punktene i detalj.
Være et godt eksempel 
Det kan ikke ventes bedre holdninger i kommunens tjeneste- 
produserende enheter enn det de folkevalgte demonstrerer. 
De folkevalgte bør derfor fremstå som gode eksempler og ta 
ansvar for situasjonen kommunen er i.
Skaffe kunnskap om hva som kreves for å lykkes
Det er krevende å få til endring hvis man ikke er kjent med 
hindringer som står i veien for å få gjennomført tiltakene. Lederne i kommunen bør derfor tidlig i prosessen arbeide for å identifisere 
hindre for gjennomføring, og utfordre egne rekker på hvordan man 
kan overvinne dem. For å forstå hva som kreves kan det også væ\
re 
nyttig å engasjere seg i budsjettarbeidet.
Skape eierskap og oppslutning
En forutsetning for å få til endring er at enhetene som skal 
 
gjennomføre endringen er kjent med hva som skal skje og har 
eierskap til tiltakene de selv skal bidra til. Ledernes oppgave er 
derfor å arbeide fram en oppslutning om de besluttede tiltakene. 
Et virkemiddel for å skape oppslutning om tiltakene er å la 
enhetene få en rolle i å identifisere dem. Det kan også være 
nyttig å gi kommunens ansatte en gjennomgang av hva som 
er alternativene. Det er lettere å godta at de neste årene vil bli\
 
krevende hvis man har en forståelse av at alternativet er mye verre.
Fastsette konkrete milepæler
Tiltakene som skal bidra til at kommunen gjenvinner økonomisk 
kontroll, krever ofte innsats lenger enn det påfølgende budsjettå\
r. 
Ved å fastsette konkrete milepæler, aktivitetsnivå og innhold vil 
man gjøre det enklere å rette opp prosesser som er på vei i \
feil 
retning og måle resultater underveis. 
Kommuniser framdrift
Omlegging i de tjenesteproduserende enhetene kan til tider være 
meget krevende. Lederne i kommunen har ansvar for å formidle at 
arbeidet som gjøres bidrar til at kommunen er på vei i riktig retning. 	
Del 5 - ROBEK – en midlertidig begrensning i kommunens handlefrihet 	 47

Positive tilbakemeldinger knyttet til resultatene man har 
oppnådd vil være en vitamininnsprøytning og legge til rette 
for kontinuitet i arbeidet.
Sikre forpliktende gjennomføring
Som leder må man sørge for forpliktende gjennomføring av de 
vedtatte tiltakene. I oppfølgingen av planen må derfor avvik 
få konsekvenser for de ansvarlige. Et virkemiddel for å sikre 
gjennomføringen er å sørge for at justeringer av planen krev\
er 
en formell behandling i kommunestyret, ved at det utarbeides 
en ny/oppdatert forpliktende plan. Det er også viktig å sørge for 
at tiltakene i den forpliktende planen er innarbeidet i de øvrige 
planene (budsjett, økonomiplan og kommuneplan), siden disse 
er styrende for kommunens ressursbruk.
Rådet til kommuner som ikke er på ROBEK-listen, men kanskje 
er på vei dit, er at det er billigere å vedlikeholde enn å reparere. 
Punktene over er viktige retningslinjer også før krisen er et 
faktum.	
En god økonomirapport gir gode diskusjoner
En kommune som er oppført i ROBEK har bestemt seg 
for å sette økt fokus på økonomistyring, og innfører 
økonomirapportering som fast punkt på agendaen på 
alle kommunestyremøter. Erfaringene etter det første 
halvåret var imidlertid ikke så positive, da det sjeldent 
ble noe diskusjon rundt tallene rådmannen la fram. 
Siden kommunestyret og administrasjon er enige om 
betydningen av god økonomistyring, ble det satt ned 
en liten arbeidsgruppe, bestående av folkevalgte, 
rådmann og økonomisjef, som fikk i oppgave å komme 
fram til et nytt rapportformat. Allerede på første kom-
munestyremøte resulterte den nye rapporten i mange 
spørsmål og konstruktive diskusjoner. Tilbakemeldin-
gene var at rapporten var mye lettere å forstå. Rap-
porten var godt gjennomarbeidet, og hadde en kort 
kommentardel som framhevet det mest vesentlige. 
Den inneholdt også illustrative grafer.
48 	
Del 5 - ROBEK – en midlertidig begrensning i kommunens handlefrihet

49	
Del 6	
Du skal nå ha fått et godt utgangspunkt for å utøve god økonomistyring i din kommune

Du skal nå ha fått et godt utgangspunkt for å utøve god økonomistyring 
i din kommune
Du har et godt utgangspunkt for å utøve kommunal økonomistyring 
hvis du:
• Vet hvor kommunen din får sine inntekter fra
• Har skjønt hva kommunens ressurser brukes til
• Kan se overordnede samfunnstrenders relevans for din kommune
• Har innsett at økonomisk og politisk handlingsrom går hand i hånd 
• Er klar over hvordan du kan sikre at din kommune ikke havner på 
 ROBEK-listen
• Er oppmerksom på betydningen av samspillet mellom folkevalgte 
 og administrasjonen
• Er innforstått med at det som ikke har finansering ikke blir 
 gjennomført – planer må henge sammen med budsjettet
 
Etter teori er det tid for praksis – nå er det din tur.
Lykke til! Denne veilederen er bare et utgangspunkt 
– det er mye mer å lære 
Hvis du har spørsmål som på en eller annen måte knytter 
seg til økonomistyring: Ikke nøl med å henvende deg til 
kommune-administrasjonen. Rådmann og økonomiansvarlig 
er naturlige kontaktpersoner. 
Hvis du har lyst til å lese mer om økonomistyring kan 
følgende publikasjoner være nyttige:
• 
Økonomiplanlegging for folkevalgte, Fylkesmannen i 
 Nordland
• Folkevalgt 2011-2015 - I kommunen, Kommuneforlaget
• Regnskap og økonomistyring i kommuner, Helge Mauland 
 og Frode Mellemvik, Cappelen Akademisk Forlag
• Økonomi på tvers, Svein Kolstad Hansen og Arve Nergaard, 
 Gyldendal Akademisk
• Økonomistyring i offentlig sektor, Leiv Opstad, Gyldendal 
 Akademisk
• Innføring i kommunalt regnskap, Gunnar Engelsåstrø, 
 Universitetsforlaget
Om ROBEK:
• Econ Pöyry (2010): Hvorfor er kommuner i Vesterålen 
 oppført i ROBEK?
• Fylkesmannen i Nordland: Forpliktende plan – krav og 
 anbefalinger
50 	Del 6 - Du skal nå ha fått et godt utgangspunkt for å utøve god ø\
konomistyring i din kommune

Gra1sk produksjon: JB reklame AS