VISTA ANALYSE
Nyheter
Nyheter
Vista i Media
Tjenester
Samfunnsøkonomisk analyse
Statistikk og empirisk analyse
Evalueringer
Kurs og foredrag
Lokal- og regionalanalyse
Modeller og databaser
NOREG 2
Vista Analyses Ringvirkningsmodell
Strategi og prosessrådgivning
Kvalitetssikring, tvister og ekspertuttalelser
Utviklingssamarbeid
Bransjer
Kraft og energi
Miljø
Samferdsel
Velferd
Eiendom, bygg og anlegg
Fiskeri og havbruk
Service og handel
IKT og digitalisering
Klima og det grønne skiftet
Kultur og kreative næringer
Landbruk
Olje og gass
Lokal og regional utvikling
Reguleringer og konkurranseøkonomi
Skatter og offentlig økonomi
Publikasjoner
Medarbeidere
Orvika Rosnes
Daglig leder
Åsmund Sunde Valseth
Styreleder
Dag Morten Dalen
Partner
Michael Hoel
Partner
Rasmus Bøgh Holmen
Partner
Pernille Parmer
Partner
Ingeborg Rasmussen
Partner
Kristian Roksvaag
Partner
John Magne Skjelvik
Partner
Steinar Strøm
Partner
Sidsel Sverdrup
Partner
Hanne Toftdahl
Partner
Haakon Vennemo
Partner
Bård Solheim Andersen
Assosiert partner
Tor Homleid
Assosiert partner
Maria Amundsen
Eivind Bjørkås
Sarah Eidsmo
Leif Grandum
Andreas Stranden Hoel-Holt
Jonas Jønsberg Lie
Magnus Digre Nord
Haakon Riekeles
Herman Ringdal
Ina Sandaker
Andreas Skulstad
Veronica Strøm
Harald Svartsund
Martin Ørbeck
Vegard Østli
Siri Bråten Øye
Philip Swanson
Forskning
Blogg
Om oss
Vistas historie
Masteroppgave
Jobb i Vista Analyse?
Kvalitetssikring
Rolleforståelse
Miljøhandlingsplan
Etiske retningslinjer
Kontakt
Kart
Søk
Søk
Søk
no
no
en
power_settings_new
VISTA ANALYSE
Nyheter
Nyheter
Nyheter
Vista i Media
Tjenester
Tjenester
Samfunnsøkonomisk analyse
Statistikk og empirisk analyse
Evalueringer
Kurs og foredrag
Lokal- og regionalanalyse
Modeller og databaser
Modeller og databaser
NOREG 2
Vista Analyses Ringvirkningsmodell
Strategi og prosessrådgivning
Kvalitetssikring, tvister og ekspertuttalelser
Utviklingssamarbeid
Bransjer
Bransjer
Kraft og energi
Miljø
Samferdsel
Velferd
Eiendom, bygg og anlegg
Fiskeri og havbruk
Service og handel
IKT og digitalisering
Klima og det grønne skiftet
Kultur og kreative næringer
Landbruk
Olje og gass
Lokal og regional utvikling
Reguleringer og konkurranseøkonomi
Skatter og offentlig økonomi
Publikasjoner
Medarbeidere
Medarbeidere
Orvika Rosnes
Daglig leder
Åsmund Sunde Valseth
Styreleder
Dag Morten Dalen
Partner
Michael Hoel
Partner
Rasmus Bøgh Holmen
Partner
Pernille Parmer
Partner
Ingeborg Rasmussen
Partner
Kristian Roksvaag
Partner
John Magne Skjelvik
Partner
Steinar Strøm
Partner
Sidsel Sverdrup
Partner
Hanne Toftdahl
Partner
Haakon Vennemo
Partner
Bård Solheim Andersen
Assosiert partner
Tor Homleid
Assosiert partner
Maria Amundsen
Eivind Bjørkås
Sarah Eidsmo
Leif Grandum
Andreas Stranden Hoel-Holt
Jonas Jønsberg Lie
Magnus Digre Nord
Haakon Riekeles
Herman Ringdal
Ina Sandaker
Andreas Skulstad
Veronica Strøm
Harald Svartsund
Martin Ørbeck
Vegard Østli
Siri Bråten Øye
Philip Swanson
Forskning
Blogg
Om oss
Om oss
Vistas historie
Masteroppgave
Jobb i Vista Analyse?
Kvalitetssikring
Rolleforståelse
Miljøhandlingsplan
Etiske retningslinjer
Kontakt
Kart
Vista Analyse AS © 2025
Meltzers gate 4, 0257 Oslo
Org.nr.: 968 236 342 MVA
+47 455 14 396
post@vista-analyse.no
www.vista-analyse.no
Vann 2014/1: Verdsetting av skader på marine økosystemtjenester fra oljeutslipp
Kategori
Artikler
Underkategori(er)
n/a
År
2014
Forfatter(e)
Kristin Magnussen
Henrik Lindhjem
Last ned
file_download
(514.4 kB)
Les i nettleser
find_in_page
36 Verdsetting av skader på marine økosystemtjenester fra oljeutslipp Av Kristin Magnussen, Henrik Lindhjem og Ståle Navrud Kristin Magnussen er miljøøkonom (PhD) og partner i Vista Analyse, Henrik Lindhjem er samfunns- og miljøøkonom (PhD), partner i Vista Analyse og forsker i NINA; Ståle Navrud er professor i miljø- og ressursøkonomi ved Handelshøyskolen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Ås. Summary Valuing damages to marine ecosystem services from oil spills Accidental oil spills from ships cause environmental damages along the Norwe- gian coast. This leads to temporary welfare loss to the Norwegian households that are directly or indirectly affected, as they lose recreational use value and non-use value (existence and preserva - tion value) of the marine and coastal environ - ment. These damages to the marine ecosystem services are seldom valued in economic terms in benefit-cost analyses (BCAs) of measures to reduce the number of accidental oil spills, and combat plans to avert their damages. This could lead to underestimation of the social costs of oil spills, and implementation of too few avoidance or averting measures. The Norwegian Coastal Administration seeks to develop a methodology for assessing these environmental damage costs in order for their BCAs to become more com - plete. We report the development and pilot test- ing of an internet survey of households´ willing- ness-to-pay to avoid environmental damages of oil spills from ships. The pilot study shows that people are capable of understanding environ - mental damages varying in size, and can provide credible estimates of their welfare loss due to oil spills. Sammendrag Oljeutslipp fra skipsuhell forårsaker miljøskader langs kysten vår, og medfører et midlertidig velferdstap for befolkningen som direkte eller indirekte føler seg berørt ved at de taper rekrea- sjonsverdi og ikke-bruksverdi (eksistens- og bevaringsverdi) av hav- og kystmiljøet. Denne skadekostnaden for marine økosystemtjenester verdsettes sjelden i samfunnsøkonomiske nytte- kostnadsanalyser (NKA) av utslippsreduserende tiltak og bedret oljevernberedskap. Det kan med- føre undervurdering av samfunnsøkonomiske kostnader ved oljeutslipp, og dermed at for få av disse tiltakene gjennomføres. Kystverket ønsker å utvikle metodikk for å dokumentere disse miljø skadekostnadene for at deres NKA av tiltak skal bli mer fullstendige. Her rapporteres utvik - ling og pilottesting av en internett-basert spørre- undersøkelse av befolkningens betalingsvillighet for å unngå miljøskader av oljeutslipp fra skip. Pilotstudien viser at folk er i stand til å forstå beskrivelsene av miljøskader av ulikt omfang, og kan gi troverdige anslag for sitt velferdstap ved oljeutslipp. VANN I 01 2014 INNSENDTE ARTIKLER 37 Kystverket ønsker i sine samfunns økonomiske analyser en bedre håndtering av skader fra olje utslipp på økosystem tjenester For Kystverket som ansvarlig for beredskap, sjø- sikkerhet og kystforvaltning, kan samfunnsøko- nomiske nytte-kostnadsanalyser (NKA) gi et bedre kunnskaps- og beslutningsgrunnlag med hensyn til vurdering, utforming og prioritering av tiltak mellom og innenfor virksomhetsområ- dene. I analyser av tiltak har man til nå hatt svært liten kunnskap om det velferdstapet samfunnet har ved miljøskader forårsaket av oljeutslipp fra skip. Verdsettingen av effekter begrenses i dag til realøkonomiske kostnader, for eksempel kostna - der ved oljevernaksjoner, materielle skader på skip og last, og til dels personskader. I tillegg kan negative effekter for hav- og kystbaserte næringer beregnes gjennom markedsvirkninger. Velferds- tapet av reduserte økosystemtjenester knyttet til ikke-markedsgoder slik som tapte rekreasjons - muligheter og ikke-bruksverdier (eksistens- og bevaringsverdi) av hav- og kystmiljøet, er vanske- ligere å måle, og er derfor i liten grad verdsatt i kroner. Slike effekter behandles som ikke-pris - satte i dagens analyser, noe som ofte ikke er til - fredsstillende, og som i realiteten kan føre til at miljøeffektene får langt mindre betydning i vur - dering av tiltak enn de burde hatt. I 2011 tok Kystverket tak i denne viktige utfordringen, og initierte en prosess for å utrede mulighetene for en bedre håndtering av slike effekter i samfunnsøkonomiske analyser. Det resulterte i første omgang i en rapport utarbeidet av Magnussen m.f l. (2012). Den rapporten beredte grunnen for en pilotundersøkelse om folks preferanser for, og verdsetting av, å unngå eller redusere skader på naturmiljøet fra oljeut - slipp fra skip. Vi rapporterer erfaringer og resul - tater fra denne pilotundersøkelsen her. Hensikten med pilotunder søkelsen var å utarbeide et bedre metodisk grunnlag for verdsetting av miljøskader ved oljeutslipp Hensikten med pilotundersøkelsen var å utar - beide et bedre metodisk grunnlag for gjennom - føring av en større, nasjonal hovedundersøkelse som kan gi troverdige anslag for velferdstapet ved miljøskader forårsaket av utslipp fra skipsulykker langs kysten. Disse anslagene vil så kunne inngå i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser av ulike tiltak. Sentrale spørsmål vi har søkt å belyse i pilotstudien inkluderer: • Hvilken metodisk tilnærming basert på spørreundersøkelser er best egnet til å verd- sette tap av bruks- og ikke-bruksverdier ved uhellsutslipp fra skip? • Hvilke skade-scenarier kan utformes som er realistiske, vitenskapelig dekkende og samtidig mulig å forstå og verdsette i en spørreunder - søkelse? • Hva kan læres av relevans for utforming av en mulig nasjonal hovedundersøkelse gjen- nom grundig testing i pilotundersøkelsen? • Hvordan kan metodiske utfordringer løses på en god og kostnadseffektiv måte, slik at man kan oppnå gyldige verdsettingsresultater på landsbasis? Velferdstapet kan beskrives ved bruk av et begrepsapparat som klassifiserer de goder og tjenester mennesker får fra hav og kyst (og andre naturtyper) som økosystemtjenester. Det er en rekke økosystemtjenester som kan påvirkes av et oljeutslipp. De viktigste som i dag ofte forblir ikke-prissatt, er reduserte rekreasjonsverdier samt ikke-bruksverdier knyttet til det tap folk føler selv om de ikke selv har tenkt å bruke et kystområde. I pilotundersøkelsen er derfor hovedvekten lagt på å anslå det midlertidige tapet av disse verdiene. Velferdstapet er det berørt befolk ning er villige til å betale for å unngå eller redusere miljøskaden Når et oljeutslipp fra et skip inntreffer, vil det påvirke naturmiljøet langs kysten og havet i en periode og i en geografisk utstrekning. Dette er illustrert i figur 1. Hvor stor skaden blir, hvor lang tid den varer og hvor mange mennesker som påvirkes vil bestemme hvor stort velferdstapet knyttet til utslippet blir. Velferdstapet er i sam - funnsøkonomisk forstand det de som påvirkes VANN I 01 2014 INNSENDTE ARTIKLER 38 ville være villige til å gi avkall på av andre goder og tjenester som gir dem nytte – deres betalings- villighet – for å unngå eller redusere miljøskaden. Det forventede velferdstapet av en utslipps hendelse er produktet av sannsynligheten for at uhellet skal inntreffe og omfanget av skaden og velferdstapet dersom det skjer. I denne pilot undersøkelsen tar vi ikke stilling til sannsynligheten for uhells- hendelser, men forsøker å anslå velferdstapet, gitt at en skade av ulike omfang har skjedd. Betinget verdsetting er en velprøvd og godt egnet metodisk tilnærming Det er bare metoder som baserer seg på at folk uttrykker sine preferanser i spørreundersøkelser, som kan verdsette både bruks- og ikke-bruksver - dier. I slike undersøkelser konstruerer man et hypotetisk marked for et miljøgode, og spør et utvalg av befolkningen om deres betalingsvillig- het for en nøye spesifisert endring i mengden eller kvaliteten av et miljøgode, som et visst program/ tiltak vil gi. Betinget verdsettingsmetoden (Con - tingent Valuation), der folk blir spurt direkte om sin betalingsvillighet, er valgt fordi den er mest velprøvd og har blitt brukt internasjonalt i for - bindelse med kjente oljeutslippshendelser fra skip. Den kan også sies å være bedre egnet til å verdsette totaliteten av en miljøskade, snarere enn enkeltattributter ved skaden, og gjør trolig også valgsituasjonen noe enklere for responden- tene enn for eksempel bruk av såkalte valgeks- perimenter (Choice Experiments). Pilot under- søkelsen bygger videre på internasjonale studier på feltet, tilpasset norske forhold og nyere kunn- skap om økosystemtjenester. Utforming av undersøkelsen ble basert på mulige utslipps hendelser i tre landsdeler For å k omme fram til velferdstapet, må man for - søke å bestemme mer nøyaktig markedet for dem Figur 1. Illustrasjon av sammenheng mellom strømmen av økosystemtjenester og tid som følge av utslipp. Kilde: Magnussen m.fl. (2012). Økosystemtjeneste-‐ strøm Tid (år) Utslipps-‐ hendelse Retur ved ak=v opprydding Redusert tap ved ak=v opprydding Naturlig retur =l førnivå Sesongfluktuerende tjenestestrøm Midler=dig nedgang i strøm Areal av neEotap VANN I 01 2014 INNSENDTE ARTIKLER 39 som kan tenkes å bli påvirket negativt av en miljø- skade. Basert på tidligere erfaringer og kunnskap, er det grunn til å tro at folk flest er spesielt interes sert i å unngå miljøskader i kystområder der de selv bor eller bruker mye. Som en praktisk tilnærming har vi derfor delt landet inn i regio - ner eller landsdeler, der respondenter i regionale utvalg blir stilt overfor mulige tiltak for å redu - sere utslippshendelser over de neste årene langs deres egen kyst. De regionene som er valgt er Vestlandet, Østlandet og Nord-Norge. Vi har så konstruert én utslippshendelse i Ytre Oslofjord, to på Vestlandet (i nord og sør) og én i Vestfjorden ved Lofoten, og beskrevet mulige miljøskader av disse hendelsene. Siden mange mennesker kan ha positiv betalingsvillighet også for å redusere miljøskader i områder utenfor sin egen region (for eksempel i nasjonalt viktige kystområder), har vi også tatt med et nasjonalt utvalg som ble bedt om å vurdere miljøskadehendelsen i Vest - fjorden/Lofoten (den samme miljøskadehendel- sen som utvalget i region nord ble bedt om å verdsette). Det gir oss mulighet til å finne ut om folk har ikke-bruksverdi knyttet til bevaring av kystmiljøer utenom det som ligger nærmest der de bor. En oversikt over utvalg og miljøskadehen - delser i undersøkelsen er vist i figur 2. Viktig utfordring å gjøre kunnskap om miljøskader forståelig for respondentene En hovedutfordring i denne typen undersøkelser er å oversette naturvitenskapelig kunnskap om omfang og typer miljøskader fra utslipp til noe som er relevant og forståelig for folk som skal vurdere sitt velferdstap, figur 3, i en spørreunder - søkelse. Det samme utslippet av en bestemt mengde og type olje eller annet drivstoff kan medføre alt fra nærmest ingen skade til svært stor skade, avhengig av hvor utslippet skjer, tid på året og vær- og strømforhold. Det er derfor ikke forsvar - lig å forsøke å beregne et gjennomsnittlig, kon - stant velferdstap per tonn olje, da dette vil kunne variere svært mye. I stedet har vi valgt å skissere fire typiske miljøskade-scenarier for hver region. Figur 2. Utvalg og verdsatte miljøskadehendelser («case») i regionale og nasjonalt utvalg. Verdsa': Fire miljøskadenivåer i Ytre Oslo8ord Utvalg I: Østlandsfylkene Verdsa': Fire miljøskadenivåer i Ves?jorden/Lofoten Utvalg IIa: Finnmark, Troms, Nordland Utvalg IIb: Hele Norges befolkning Verdsa': Fire miljøskadenivåer nord for Sogne8orden Utvalg IIIa: Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland Verdsa': Fire miljøskadenivåer sør-‐vest for Bergen Utvalg IIIb: Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland VANN I 01 2014 INNSENDTE ARTIKLER 40 Ved vurdering av hvilke goder og tjenester som skulle verdsettes, la vi vekt på at det skal være viktige økosystemtjenester som påvirkes av olje - utslipp, og dessuten at det skal være mulig å si noe om sammenhengen mellom oljeutslipp og miljøskade. Vi har også lagt til grunn at det er en viss begrensning med hensyn til hvor mange aspekter ved miljøkvalitet og økosystemtjenester respondentene kan forholde seg til i en spørre - undersøkelse. Omfanget av skaden beskrives ved hjelp av fire sentrale dimensjoner: • Fugl (antall døde, bestandsforfatning, sårbare enkeltarter, restitusjonstid) • Sel (antall døde, bestandsforfatning, restitusjonstid) • Kystsone (antall km påvirket, type kyst- habitat, om rekreasjon påvirkes, restitusjons- tid for bruk) • Annet liv i sjøen (fisk og skalldyr, gyte- og oppvekstområder for fisk, sjømat-trygghet, restitusjonstid) Vi har så, basert på innspill fra fageksperter og tilgjengelig materiale, klassifisert omfanget av samlet skade langs disse fire dimensjonene som enten liten, middels, stor eller svært stor. Dette gir en forenklet beskrivelsen av det sann - synlige utfallsrommet for miljøskader i norske kystområder, basert på eksisterende kunnskap. De fire skadedimensjonene varierer noe avhen- gig av region, men er fremstilt på samme måte i en skadetabell der samlet skade er markert med "trafikklys"-farge; fra lys gul som betegner ”liten miljøskade” til rød som betegner ”svært stor mil - jøskade”. Grønn representerer dagens situasjon; som også vil være tilstanden fremover dersom det gjennomføres tiltak som unngår oljeutslipp fra skip. Miljøskadetabellen er gjengitt i figur 4. Figur 3. Fra kunnskap om fysiske effekter av et utslipp og tap av økosystemtjenester til forståelig beskrivelse av miljøskadene. Utslipps-‐ hendelse Skade på natur Reduserte økosystem-‐ tjenester Hva vet vi her? Hva betyr det for folk? Frems?lle skader forståelig? VANN I 01 2014 INNSENDTE ARTIKLER 41 Oppbygging av spørreskjemaet følger standard prosedyre Før en kommer til skadescenariene i spørreun - dersøkelsen, er spørreskjemaet bygd opp etter standard prosedyre for betinget verdsettings- undersøkelser. Spørreskjemaene finnes i sin helhet som en vedleggsrapport 1 til Lindhjem m.fl. (2013). Først får respondentene spørsmål om ulike samfunnsoppgaver som krever felles res - surser, slik at de ikke overfokuserer på tiltak for å unngå miljøskader fra oljeutslipp. Deretter følger spørsmål både om respondentens geogra- fisk nærhet til kysten gjennom bolig og hytte, deres bruk av kysten, og kunnskapen de har om naturmiljøet og oljeutslipp langs kysten. Deretter 1 http://www.vista-analyse.no/no/publikasjoner/velferdstap- ved-miljøskader-fra-oljeutslipp-fra-skip-en-pilotstudie- vedlegg-spørreskjemaer/ vises en situasjon som vil inntreffe uten ytterli - gere tiltak. For å klargjøre for respondentene hva dette innebærer ble det benyttet bilder, se eksem - pel i figur 5, kartillustrasjoner av oljespredning, figur 6, og miljøskadetabell, figur 4. Respondentene ble så fortalt at dersom det ikke settes inn flere kostnadskrevende tiltak, vil en av de fire miljøskadene, jf. figur 4, med tilhø - rende spredning av oljen, jf. figur 6, inntreffe i løpet av de neste årene. Respondentene ble så bedt om, på vegne av sin husholdning, å oppgi hva de er villige til å betale i økt skatt per år de neste ti årene øremerket til tiltak som kan unngå de fire miljøskadenivåene. De fire skadenivåene ble vurdert et for et, men slik at respondentene innledningsvis ble orientert om at de skulle oppgi sin betalingsvillighet for alle fire skade - nivåer etter tur. Til slutt fulgte en del oppfølgings - Figur 4. Miljøskadetabell. Eksempel fra Ytre Oslofjord. Med tiltak Uten tiltak Dagens tilstand Liten miljøskade Middels miljøskade Stor miljøskade Svært stor miljøskade Skade på fugl Området er viktig hekke -, trekk - og overvintringsområde for sjøfugl Fuglebestandene i god forfatning Fuglebestandene i god forfatning I alt 1000 døde fugl Fuglebestandene tilbake i god tilstand etter 1 år I alt 7 500 døde fugl Bestanden av ærfugl lokalt utrydningstruet Øvrige fuglebestander tilbake i god tilstand etter 2 år I alt 20 000 døde fugl Bestanden av ærfugl og lomvi lokalt utrydningstruet Øvrige fuglebestander tilbake i god tilstand etter 4 år I alt 50 000 døde fugl Skade på sel Deler av området er viktig for sel. Selbestanden er i god forfatning Selbestandene i god forfatning I alt 10 døde sel Selbestandene i god forfatning I alt 40 døde sel Bestanden av seltypen steinkobbe tilbake til normalt nivå etter 2 år I alt 150 døde sel Bestanden av seltypen steinkobbe lokalt utrydningstruet I alt 300 døde sel Skade på kystsone Området er svært viktig for rekreasjon og friluftsliv Området har stort kaldtvannskorallrev, rike ålegressenger og verdifullt naturmiljø 5 km kystsone bestående av svaberg og strender tilsølt med olje Påvirker landbasert og vannbasert friluftsliv Berørte områder kan brukes som normalt etter 6 måneder 30 km kystsone bestående av svaberg og strender tilsølt med olje Påvirker landbasert og vannbasert friluftsliv Berørte områder kan brukes som normalt etter 1 år 150 km kystsone bestående av svaberg og strender tilsølt med olje Påvirker landbasert og vannbasert friluftsliv Berørte områder kan brukes som normalt etter 3 år 400 km kystsone bestående av svaberg og strender tilsølt med olje Påvirker landbasert og vannbasert friluftsliv Berørte områder kan brukes som normalt etter 5 år Skade på annet liv i sjøen Fisk og skalldyr i området Kan høstes som før Trygt å spise sjømat Gyte - og oppvekstområder for fisk ikke påvirket Kan høstes som før Trygt å spise sjømat etter 1 år Gyte - og oppvekstområder for fisk ikke påvirket Fisk, skalldyr, skjell og tang bør ikke spises før 3 år etter utslippet Gyte - og oppvekstområder for fisk ikke påvirket Fisk, skalldyr, skjell og tang bør ikke spises før 5 år etter utslippet Gyte - og oppvekstområder for fisk ikke påvirket VANN I 01 2014 INNSENDTE ARTIKLER 42 Figur 5. Eksempel på bilder som ble benyttet for å illustrere hvordan miljøskader fra oljeutslipp fra skip kan arte seg. Figur 6. Kartillustrasjon av oljespredning. Eksempel fra case Ytre Oslofjord. Olje på vannet Hvaler på vinteren Opprydding av olje Sjøfugl med olje i .ærene Tilsølt sel Oljesøl svaberg/badeplass Spredning av olje som gir liten, middels, stor og svært stor miljøskade Viktige områder for biologisk mangfold Viktige friluftsområder Fredrikstad Hvaler Sande8jord Tønsberg Tjøme Nøtterøy Utslippssted Liten Middels 10 km Svært stor Stor Spredning av olje som gir liten, middels, stor og svært stor miljøskade VANN I 01 2014 INNSENDTE ARTIKLER avygerjri d tolg tp ijy oj gr pjeego ty ti y ty pjol ndeg bjmtji. por f.r gpr ejpnpijsm odøigpnf bjmtji. grjnugtspor f.r Or.frjmstdf Svdn.r adøf. lprf æ øse.ri æl o. T tt.r / å ojvv ge Liten Middels 10 km Svært stor Stor 43 spørsmål om hvorfor de spurte ville – eller ikke ville – betale osv. og sosioøkonomiske bakgrunns- variabler. Mange av spørsmålene har den funk- sjon at de kan brukes til å vurdere konsistens og validitet i svarene. Nøye utforming og testing av pilotundersøkelsen er viktig For å få en slik, relativt kompleks undersøkelse til å fungere som ønsket, er det viktig med grundig testing av begrepsbruk, utforming av spørsmål og bruk av visuelle hjelpemidler. I denne under - søkelsen var det spesielt miljøskadetabellen og kartmaterialet som ble brukt for å illustrere mulig spredning av olje og omfang av miljøskader, som måtte vurderes nøye. Figur 7 viser trinnene i den testingen som ble gjennomført før endelig under - søkelse ble sendt ut til respondentene. I work- shopen deltok eksperter på miljøkonsekvenser av oljeutslipp, mens deltakerne i fokusgruppe og én-til-én-intervjuene var representative for utval - get som skulle besvare internettundersøkelsen, det vil si den generelle befolkningen. Det er også sentralt for denne typen hypote - tisk undersøkelse at respondentene tror på at de tiltakene som det sies vil forhindre skadene fak - tisk gjør det, og at en økt skatt for å finansiere tiltakene faktisk vil bli innført. Undersøkelsen ble utformet for Internettpanel Sp ørreskjemaet ble tilpasset til internettformat og sendt ut til et tilfeldig utvalg av respondenter i et internettpanel (NORSTATs panel). Totalutvalget var fordelt på tre representative regionale og ett nasjonalt utvalg. Internettundersøkelse ble valgt fordi studier har vist at betinget verdsetting kan fungere godt i dette formatet, fordi det er relativt raskt og kostnadseffektivt (for eksempel sam - menlignet med personlige intervjuer), og fordi det visuelle materialet er godt egnet til å vises på internett. Datainnsamlingen ble gjennomført i februar 2013 og omfattet svar fra ca. 2500 respon - denter. Resultater fra kvalitativ testing viser at det er mulig å få respondentene til å forstå Testing av spørreskjemamateriell først i fokus - gruppe, så i én-til-én intervjuer med ferdig skjema på PC-skjerm og til slutt gjennom for- pilot, viste at respondentene gjennomgående for - står og aksepterer miljøskadetabellen som beskri - ver omfang av de fire mulige skadenivåene. De ser også ut til å ha brukbar kunnskap om oljeut- slipp og ser ut til å kunne skille slike hendelser fra utslipp fra for eksempel oljevirksomhet på sokkelen. Videre er det klart at de fleste forstår kartene som beskriver at større skade normalt har sammenheng med at utslippet sprer seg over større områder. En utfordring som ble oppdaget i fokusgruppen, var at enkelte så det som mindre sannsynlig at svært stor miljøskade ville inntreffe de neste årene. Det ble løst ved ikke å inkludere et svært lite sannsynlig ekstremskadescenario og ved å gjøre det enda klarere i undersøkelsen at respondentene skal vurdere skaden som sådan, ikke sannsynligheten for at et uhell med miljø- skade vil inntreffe. Testingen viste også at respon - dentene, som vanlig i slike undersøkelser, er Figur 7. Trinnene i testingen av undersøkelsen og kobling til en hovedundersøkelse. Utkast spørreskjema Foreløpig design/ideer Tilpasning 6l format (web) Skjema for før-‐ pilot Pilotunder-‐søkelsen Workshop Fokus-‐ gruppe En-‐6l-‐en intervjuer Før-‐pilot SoD-‐launch Hoved-‐ undersøkelse VANN I 01 2014 INNSENDTE ARTIKLER 44 svært opptatt av at betalingsmåten og -mekanis- men er rimelig og rettferdig, og det ble lagt ytter - ligere vekt på dette i endelig utforming av under - søkelsen. Gjennomsnittlig betalings villighet øker med størrelsen på miljøskaden som forventet Vi gjengir ikke alle kvantitative resultater her (for flere resultater vises det til Lindhjem m.fl. 2013) 2, men nevner noen hovedresultater og noen av de viktigste poengene som underbygger at svarene som ble gitt ser ut til å være plausible og internt konsistente. Som beskrevet ovenfor ble det gjen- nomført undersøkelser i tre regionale utvalg, se figur 2 på side 39. Betalingsvilligheten i de ulike regionale utvalgene er vist i figur 8. Betalingsvil- ligheten i de ulike områdene følger hverandre ganske tett, men den regionale nordnorske befolkningen er villig til å betale en del mer for å unngå skader i Lofoten-Vesterålen (fra kr 1330 – 2452 avhengig av skadenivå) enn det øst- og vestlendinger er villige til å betale (fra rundt kr 1000 til ca. kr 2000 per år). 2 Kan lastes ned på http://vista-analyse.no/no/nyheter/ pionerarbeid-om-velferdstap-fra-oljeutslipp-langs-kysten/ Når vi sammenligner gjennomsnittlig beta - lingsvillighet hos det nasjonale utvalget med landsdelsutvalget i Nord-Norge, finner vi at nordlendingene har høyere betalingsvillighet for å unngå skader i Vestfjorden, se figur 9. Det nasjonale utvalget har altså betydelig betalings - villighet og ikke-bruksverdier for å unngå skader i et nasjonalt viktig område. Betalingsvil - ligheten i det nasjonale utvalget har en gjennom - snittlig betalingsvillighet som varierer fra ca. 1160 kroner for liten miljøskade til ca. 2030 kroner for svært stor skade. Men respondentene lokalt har enda høyere betalingsvillighet for å unngå skader i “sitt” område, deres betalingsvil - lighet er beregnet til 1330 kroner for liten miljø - skade til ca. 2450 kr for svært stor miljøskade. Det er ventet av betalingsvilligheten øker med økende miljøskade, og at de som bor nærmest (og dermed sannsynligvis har både bruks- og ikke-bruksverdier knyttet til et område) har høyere betalingsvillighet enn de som bor lenger unna og (hovedsakelig) har ikke-bruksverdier. Resultatene var derfor i tråd med det vi hadde ventet. Folk ut til å rangere skade på livet i havet og langs kysten som viktigere enn egen bruk som Figur 8. Gjennomsnittlig betalingsvillighet (BV) for de fire skadenivåene for de regionale utvalgene (kroner per husstand og år i ti år). 900 1100 1300 1500 1700 1900 2100 2300 2500 Liten skade Middels skade Stor skade Svært stor skade BV Miljøskadenivå Østlandet, skade Oslo<jord Vestlandet, skade nord Vestlandet, skade sør Nord-‐Norge, skade Lofoten VANN I 01 2014 INNSENDTE ARTIKLER 45 sådan. Flertallet oppgir også at de mener de fleste kystområder er like viktige. Dette indike- rer at mange har ikke-bruksverdier knyttet til bevaring av hav- og kystmiljø. Rundt 80 prosent har positiv betalingsvillighet for å unngå skader, og den gjennomsnittlige betalingsvilligheten er stigende med økende skadeomfang som unngås, se figur 8 og 9. Folk utrykker at den svært store skaden utgjør et omtrent dobbelt så stort vel - ferdstap for dem, målt i gjennomsnittlig beta - lingsvillighet, sammenliknet med den lille skaden. Analysen av betalingsvillighetsspørsmålene viser i hovedsak at de fleste har forstått og aksep - tert scenariobeskrivelsene og har gjort sitt beste for å gjøre den av veiningen de ble bedt om å gjøre. Det resulterer i en fornuftig og forventet sammenheng mellom skadestørrelse og vel - ferdstap hos folk. Når det gjelder årsaken til at folk vil betale for å unngå miljøskader fra olje - utslipp, ble respondentene bedt om å oppgi vik- tigste årsak. Det fremgår av figur 10 at nesten halvparten oppgir som viktigste grunn at de ønsker å unngå miljøskaden uavhengig av egen bruk. Dette viser at det er viktig å inkludere ikke-bruksverdiene for å få med hele velferds- tapet knyttet til miljøskader av oljeutslipp. Svarene viser god konsistens og er plausible Det er også mange tegn ellers i respondentenes svar på at de har lest, forstått og svart på spørs - målene på en gjennomtenkt måte. Vi går ikke inn på alle slike vurderinger her, men viser kun til en type validitetssjekk som går ut på å forklare vari - asjonen i oppgitt betalingsvillighet gjennom regresjonsanalyse. Ut fra økonomisk teori og tid - ligere undersøkelser er det blant annet ventet at betalingsvilligheten øker med økende inntekt, for dem som bruker kysten mer aktivt og for dem som har større kunnskap om tidligere ulykker. Selv om modellene forklarer en begrenset del av variasjonen i betalingsvillighet (som vanligvis er tilfelle i denne typen undersøkelser), viser resul- tatene at folk ikke svarer tilfeldig, men i tråd med disse forventede mønstre. Figur 9. Gjennomsnittlig betalingsvillighet (BV) for fire skadenivåer i Lofoten/Vestfjorden for nordnorsk og nasjonalt utvalg (kroner per husstand og år i ti år). 1330 1653 2007 2452 1165 1369 1762 2029 900 1100 1300 1500 1700 1900 2100 2300 2500 Liten skade Middels skade Stor skade Svært stor skade BV Miljøskadenivå Nord-‐Norge, skade Lofoten Nasjonalt, skade Lofoten VANN I 01 2014 INNSENDTE ARTIKLER 46 Pilotundersøkelsen har fungert godt, men det er også forbedringspunkter Det er klart at pilotundersøkelsen har fungert godt, men det er fortsatt forhold en eventuell hovedundersøkelse bør avklare og forbedre for å sikre troverdige anslag for velferdstap som kan brukes i praktiske samfunnsøkonomiske analy - ser. Det gjelder særlig tre områder: (1) Nærmere avklaring av totalt velferdstap regionalt og nasjo - nalt, for skader i områder av enten regional eller nasjonal betydning, (2) Ulike forbedringer og utvidelser av undersøkelsen, for eksempel bedre visuelle hjelpemidler, høyere svarprosent og dek- ning av alle landsdeler og aldersgrupper; og (3) Praktisk opplegg for “tilbake-kobling” av beta - lingsvillighetsanslag for ulike miljøskadeomfang til konkrete ulykkeshendelser og tiltak slik at resultatene kan inngå direkte i samfunnsøkono- miske analyser. Praktisk opplegg for anvendelse av resultatene Mål et med en eventuell hovedundersøkelse vil være å gi anslag med god sikkerhet for betalings - villighet for å unngå et utvalg av «typiske» natur - skader fra oljeutslipp fra skip langs kysten. Disse anslagene skal kunne brukes (ved hjelp av kob - linger tilbake til tiltak, oljedriftsmodellering og skadefunksjon) for alle skader av en viss type innenfor den regionen som analyseres. Slike anslag vil være nyttige ved gjennomføring av samfunnsøkonomiske analyser, særlig nyttekost - nadsanalyser, av ulike forebyggende og skadebe- grensende tiltak for å unngå miljøskader fra oljeutslipp langs kysten. Avslutningsvis kan vi nevne at selv om vi har lagt vekt på å videreutvikle et undersøkelsesopp - legg basert på betinget verdsetting, utelukker vi ikke muligheten for å supplere en slik under - søkelse med for eksempel en eller flere reisekost - nadsundersøkelser. Imidlertid er det utfordrin - ger ved disse metodene som også bør vurderes nøye. Vi ser det som mest aktuelt at en eventuell hovedundersøkelse baseres på metoder med oppgitte preferanser, det vil si betinget verdset- ting eller eventuelt valgeksperimenter. ReferanserLindhjem, H., K. Magnussen og S. Navrud (2013): Vel - ferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilot - studie. Rapport 2013/27. Vista Analyse. Fulltekst tilgjengelig fra www.vista-analyse.no. Magnussen, K., H. Lindhjem og S. Navrud (2012): Hvordan kan effekter på marine økosystemtjenester håndteres i sam - funnsøkonomiske analyser? Rapport 2012/09. Vista Ana - lyse. Fulltekst tilgjengelig fra www.vista-analyse.no. Figur 10. Prosent som oppga dette som viktigste grunn til positiv betalingsvillighet. VANN I 01 2014 INNSENDTE ARTIKLER
Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.
Metadata Found
CreationDate
2014-03-18T13:59:03+01:00
ModDate
2014-05-14T20:21:47+02:00
Producer
Adobe PDF Library 10.0.1
Pages
11
merge_type
Parse PDF
Jeg godtar
Vista-analyse.no bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg den beste opplevelsen
GDPR