Strømstøtte til husholdninger

Rapport 2023/3

Andreas Stranden Hoel-Holt, Mina Skille Mariussen, Ingeborg Rasmussen og Orvika Rosnes

Strømstøtte til husholdninger

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Kraft og energi Samfunnsøkonomisk analyse Velferd
År	2023
Rapportnummer	3
Forfatter(e)	Andreas Stranden Hoel-Holt Mina Skille Mariussen Ingeborg Rasmussen Orvika Rosnes
Last ned	file_download (1.5 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2023/03	 | For Husbanken	 	
 	
 	
 	
Strømstøtte til husholdninger 	 	
Kunnskapsgrunnlag 	om virkemidler mot energifattigdom	 	
Andreas Hoel	-Holt, Mina Skil	le Mariussen, Ingeborg Rasmussen og Orvika Rosnes

Strømstøtte til husholdninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Strømstøtte til husholdninger	: Kunnskapsgrunnlag	 om virkemidler mot energifattigdom	 	
Rapportnummer 	 	Rapport 2023/	03	 	
Forfattere	 	Andreas Hoel	-Holt, Mina Skille Mariussen, Ingeborg Rasmussen og Orvika Rosnes	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-615	-5 	
Prosjektnummer	 	22	-ORO	-20	 	
Prosjektleder	 	Orvika Rosnes 	 	
Kvalitetssikrer	 	Haakon Vennemo 	 	
Oppdragsgiver	 	Husbanken 	 	
Dato for ferdigstilling	 	30. mars 2023 	 	
Kilde forsidefoto	 	Shutterstock 	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig 	 	
Nøkkelord	 	Velferd	, kraft og energi	, samfunnsøkonomisk analyse, statistikk, virkemidler	, offentlig øko-	
nomi 	 	
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et 	samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning 	
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er 
klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutv	ikling og velferd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved be-
hov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjona	lt og internasjonalt. Selskapet er i 	
sin helhet eiet av medarbeiderne.

Strømstøtte til husholdninger	 	
 
Vista Analyse	 | Ra	pport 2023/03	 	3 	
 
Forord 	 	
Denne rapporten 	drøf	ter 	mulige virkemidler mot høye energipriser for husholdninger, 	særlig de økonomisk vanske-	
ligstilte	 husholdningene. Formålet er å gi Husbanken 	et kunnskapsgrunnlag 	for å jobbe med 	støtteordningen	e 	
I tillegg til en prinsipiell gjennomgang av virkemidlene og en drøfting av mer konkrete måter å utforme støtteord-
ningen på gir vi også en oversikt over støtte	ordningene som har blitt innført i utvalgte europeiske land i 2021	-22, 	
samt litteraturen om virkemidlene mot energifattigdom. 	 	
Prosjektet har blitt gjennomført i perioden 	november 2022	 – mars 	2023. Prosjektgruppen har bestått av 	Andreas 	
Hoel	-Holt, Mina Mar	iussen, 	Ingeborg Rasmussen og Orvika Rosnes (prosjektleder). Haakon Vennemo 	har vært kvali-	
tetssik	rer. 	 	
Kontaktperson hos Husbanken har vært Gry Kongsli. 	Vi takker 	henne 	samt Lene Frostham	mer og 	Hermund Urstad	 	
for nyttige og inspirerende diskusjoner. 	 	
 
30. 	mars 2023	 	
Orvika Rosnes 	 	
Partner 	 	
Vista Analyse AS

Strømstøtte til husholdninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	4

Strømstøtte til husholdninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	5 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	................................	......	 7 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	...........................	 16	 	
1.1	 	Bakgrunn for oppdraget	 	16	 	
1.2	 	Mandat	 	16	 	
1.3	 	Rapportens innhold	 	16	 	
2 	Bakgrunn	 ................................	................................	................................	................................	.............................	 18	 	
2.1	 	Elektrisitet er et 	nødvendighetsgode	 	18	 	
2.2	 	Elektrisitet er viktig for oppvarming i Norge	 	20	 	
2.3	 	Hva kan husholdninger gjøre for å redusere sine strømregninger?	 	20	 	
2.4	 	Energifattigdom er et resultat av tre årsaker	 	21	 	
3 	Virkemidler mot energifattigdom	 ................................	................................	................................	.......................	 25	 	
3.1	 	Økonomiske virkemidler	 	26	 	
3.2	 	Informasjon	 	36	 	
3.3	 	Regulerin	g og lovgivning	 	38	 	
3.4	 	Nærmere om virkemidler til energieffektivisering	 	39	 	
4 	Tiltak mot energikrisen i andre land	 ................................	................................	................................	...................	 43	 	
4.1	 	Danmark	 	43	 	
4.2	 	Sverige	 	45	 	
4.3	 	Finland	 	46	 	
4.4	 	Tyskland	 	47	 	
4.5	 	Nederland	 	47	 	
4.6	 	Storbritannia	 	48	 	
4.7	 	Østerrike	 	49	 	
4.8	 	Canada	 	50	 	
4.9	 	Oppsummering av krisetiltak i andre land	 	50	 	
5 	Litteratur om energifattigdom	 ................................	................................	................................	............................	 52	 	
5.1	 	Deskriptive oversikter og rådgiving fra EU	 	53	 	
5.2	 	Studier av virkninger av tiltak og virkemidler	 	56	 	
5.3	 	Måling av og indikatorer for energifattigdom	 	63	 	
5.4	 	Kvalitative stu	dier	 	65	 	
5.5	 	Begrenset overførbarhet av resultater fra andre land	 	65	 	
5.6	 	Oppsummering og kunnskapshull	 	66	 	
6 	Relevans og anbefalinger for Husbanken	 ................................	................................	................................	...........	 68	 	
6.1	 	Kriterier for en god støtteordning	 	68	 	
6.2	 	Husbankens virkemidler relatert til energifattigdom	 	70	 	
6.3	 	Anbefalinger	 	76	 	
6.4	 	Behov for mer kunnskap	 	78	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 79

Strømstøtte til husholdninger	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	6 	
 
Figurer	 	
Figur S.1	 	Budsjettandeler til kraft	* per husholdning per måler i Sør	-Norge etter desil av disponibel 	
inntekt	 ................................	................................	................................	................................	..............	 9 	
Figur S.2	 	Årsaker til energifattigdom	 ................................	................................	................................	...............	 9 	
Figur 2.1	 	Budsjettandeler til kraft	* per husholdning per måler i Sør	-Norge etter desil av disponibel 	
inntekt	 ................................	................................	................................	................................	............	 19	 	
Figur 2.2 	 	Andel av befolkningen over 16 år som svarte «Ikke råd til å holde boligen passe varm», 
2021	 ................................	................................	................................	................................	................	 20	 	
Figur 2.3 	 	Andel av befolkningen som sliter med å holde boligen tilstrekkelig varm, 2020	 ............................	 22	 	
Figur 2.4	 	Årsaker til energifattigdom	 ................................	................................	................................	.............	 23	 	
Figur 3.1	 	Gjennomsnittlig strømsparing i Sør	-Norge, oktober 2021 	– mars 2022	 ................................	.........	 29	 	
Figur 3.2	 	Strømforbruk (kWh) og disponibel husholdningsinntekt (kroner) blant husholdninger i Sør	-	
Norge, 2020.	 ................................	................................	................................	................................	... 31	 	
Figur 3.3	 	Kraftpriskontrakter i husholdninger, fordelt på kontraktstype, 1998	–2022	 ................................	... 32	 	
Figur 3.4	 	Gjennomsnittlig strømforbruk i ulike typer boliger i Sør	-Norge, 2020	–2021	 ................................	. 34	 	
Figur 3.5	 	Andelen av husholdninger som eier eller leier bolig, 2022	 ................................	.............................	 41	 	
Figur 5.1	 	Primære virkemidler for å beskytte sårbare husholdninger og bekjempe energifattigdo	m 	
blant EUs medlemsland	 ................................	................................	................................	..................	 54	 	
Figur 5.2	 	Ulike innfallsvinkler til energifattigdom EUs medlemsland	 ................................	.............................	 56	 	
Figur 5.3	 	Predikerte sannsynligheter for energifattigdom i rikere land	 ................................	.........................	 58	 	
Figur 5.4	 	Gjennomsnittlig energifattigdomseffektivitet i perioden 2005	–2018	 ................................	............	 59	 	 
Tabeller	 	
Tabell S.1	 	Oversikt over støtteordninger mot høye energipriser i 2021	–2023 i utvalgte land i Europa	 .........	 12	 	
Tabell 4.1	 	Oversikt over støtteordninger mot høye energipriser i 2021	–2023 i utvalgte land i 	Europa	 .........	 43	 	 
Tekstb	okser	 	
Tekstboks 2.1	 	Hva er energifattigdom, og hvem er de energifattige?	 ................................	................................	... 24	 	
Tekstboks 3.1	 	Sammensetningen av sluttbrukerprisen for kraft	 ................................	................................	...........	 27	 	
Tekstboks 3.2	 	Støtteordninger	 mot høye kraftpriser for husholdninger i Norge 2021	-23	 ................................	....	 28	 	
Tekstboks 3.3	 	Eksempel på 	regler for stenging av strøm: Hafslund Netts rutiner (2019)	 ................................	.....	 39	 	
Tekstboks 6.1	 	Eksempel på støtteo	rdning: Lån til å oppgradere bolig	 ................................	................................	.. 75

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	7 	
 
Sammendrag og konklusjoner 	 	
Det kan være behov for en 	strømstøtteordning rettet mot de vanskeligstilte 	også 	i framtiden. 	En 	
slik 	støtte	ordning bør være enkel og tilby rask hjelp mot høye og/eller svingend	e kraftpriser	, for 	
å hindre 	at noen havner i fattigdomsfellen fordi de ikke har økonomisk buffer nok til å håndtere 	
forbigående høye priser. 	Ordningen kan bygge på eksisterende støtteordninger i Husbanken, slik 	
som bostøtte	. Denne har en klart 	identifisert målgruppe	. Den er også utformet som kontant	over-	
føring	, som er prinsipielt riktigere enn 	subsidierte priser. 	 	
Bedre informasjon om kraftmarkedet	 og kraftkontrakter	, egen 	energibruk	 og mulige energief-	
fektiviseringstiltak i boligen	, mm.	, samt 	støtte	ordninger 	for relativt enkle 	energieffektiviserings-	
tiltak 	(såkalte «lavthengende frukt»)	 kan være nyttige virkemidler	. Dagens støtteordninger 	for 	
energieffektivisering støtter kun store og 	omfattende tiltak	, og kommer dermed ikke de 	vanske-	
ligstilte til gode. 	 	
Bakgrunn 	 	
Norge har tidligere vært skånet for høye 	kraft	priser 	– med unntak av et tørrår i ny og ne har 	
norske forbrukere hatt lavere 	kraftpriser enn forbrukere i mange andre europeiske	 land.	1 Dette 	
endret seg høsten 2021. 	De høye gass	- og kraftprisene holdt seg gjennom 2022, og sommeren	–	
høsten 2022 	var prisene 	det mangedobbelte av det historiske nivået. Selv om 	kraft	prisene er noe 	
lavere i skrivende stund enn rekordnivåene i august og 	september 2022, er de fortsatt en god del 	
høyere enn de historiske nivåene. Vi kan forvente høye priser også framover, 	i alle fall et par år 	
til. Det er 	også	 sannsynlig at kraftprisene vil 	variere	 betydelig mer framover	, som følge av et mer 	
væravhengig kraftsystem. 	 	
Myndighetene i Norge og i andre land har innført 	ulike støtteordninger	 for å avhjelpe	 situasjonen	. 	
Mange av 	ordningene ble innført 	ganske fort, 	med en forventning om at de skulle vare en kort 	
periode. Ordning	ene har 	blitt 	forlenget og 	revidert flere ganger. Ettersom man forventer at kraft-	
prisene vil holde seg høye og 	var	iere	 mer også i framtiden, 	kan det være behov for en langvarig 	
ordning. 	Da er det også viktigere at støtteordningen er godt gjennomtenkt	 og må	lrettet, og både 	
tilsiktede og utilsiktede virkninger er kartlagt	. 	
 	
1 Vi bruker begrepene 	kraft, strøm 	og elektrisitet	 om hverandre i denne rapporten.

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	8 	
 
Problemstilling 	 	
Denne rapporten 	drøfter 	hvordan støtteordninger 	mot høye kraftpriser 	kan utformes	 på en god 	
måte	. Offentlige ressurser	 er 	begrenset, og e	n god støtteordning må 	være treffsikker og 	kost-	
nads	effektiv	, uten å 	føre 	til utilsiktede negative konsekvenser	. 	
Rapporten gir et kunnskapsgrunnlag for utforming av 	strøm	støtteordninger ved å drøfte de prin-	
sipielle sidene ved mulige støtteordninger	 og	 hvor	dan de kan innrettes slik at de hjelper de vans-	
keligstilte. 	Vi gir også 	en oversikt over støtteordninger som har blitt innført i andre land 	for å 	
hjelpe husholdninger mot høye energipriser i 	2021	–23. I tillegg gir vi e	t overblikk over den inter-	
nasjonale li	tteraturen om energifattigdom. 	 	
Høye kraftpriser skaper problemer særlig for husholdninger med	 lav inntekt 	
og lite energieffektiv bolig 	 	
Høye 	kraft	priser 	er ikke et problem i seg selv	 – derimot 	gir 	de et 	signal	 om at elektrisiteten er en 	
knapp og 	verdifull ressurs. H	øye 	priser	 skaper problemer først når husholdninge	r ikke 	klarer å 	
betale 	strøm	regningen. 	Elektrisitet er den viktigste oppvarmingskilden for mange norske hushold-	
ninger, og 	høye kraftpriser kan føre til at 	flere 	ikke kan 	holde hjemmet si	tt tilstrekkelig varmt. 	Før 	
kraftkrisen var 	det 	ifølge SSB 	omtrent 1 prosent av 	husholdninger i Norge som ikke ha	dde	 råd til 	
å holde boligen 	tilstrekkelig 	varm. 	Det er en klar sammenheng 	mellom inntekt og hvorvidt man 	
har råd til å holde boligen varm. 	De s	om sliter mest med å holde boligen varm er sosialhjelpsmot-	
takere (6,8 prosent), aleneboende eldre med lav inntekt (3,8 prosent) og m	ottakere av arbeids-	
avklaringspenger	 (3,2 prosent	). 	
Elektrisitet er et 	nødvendighetsgode	, dvs. at 	lavinntektshusholdninger bruker en større del av sitt 	
budsjett på 	elektrisitet. H	øye kraftpriser får 	dermed 	større konsekvenser for lommeboka for dem 	
enn for husholdninger med høy inntekt.	 Dette 	ble 	også tydelig 	når kraftprisene økte vinteren 	
2021/22: for 	husholdninger med lavest inntekt økte utgiftene til 	kraft (utenom net	tleie og avgif-	
ter) fra omtrent 3 prosent	 av husholdningsbudsjettet til 	11 prosent (	se 	Figur S.	1).

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	9 	
 
Figur S.	1 	Budsjettandeler til kraft	* per husholdning per måler i Sør	-Norge etter desil av 	
disponibel inntekt	 	
 	
Kilde: 	 	Dalen og Halvorsen 	(2022)	, figur 5.11	. 	
Merknad: 	 Kostnadene er inkl. kraftpris og merverdiavgift, men 	ekskl	. nettleie, 	andre avgifter og 	strømstønad	. 	
Problemet med høye kraftpriser oppstår i 	sammenheng med lav inntekt og 	høyt energiforbruk, 	
se 	Figur S.	2. Jo flere av disse inntreffer samtidig, desto større er 	sannsynligheten for at hushold-	
ningen vil få problemer med høye kraftpriser. 	Det impliserer at en støtteordning bør forsøke å 	
bøte på et	t av disse forholdene. 	 	
I den internasjonale litteraturen snakker man om 	energifattigdom	 som et resultat av 	tre årsaker: 	
lav inntekt, energiutgifter (eller energiregningen) og energieffektiviteten til boligen, se f.eks. 	Pye 	
mfl. 	(2015b)	. Vi synes imidlertid at det er nyttig å skille mellom de to komponentene som utgjør 	
energiutgifter: pris og kvantum (forbruk). Videre mener vi at det nyttig å se på energiforbruket på 
kort og lang sikt hver for seg. Energieffektiviseringe	n handler om det langsiktige forbruket. Vi 	
bygger likevel delvis på den internasjonale litteraturen, og bruker begrepet energifattigdom. 	 	
Figur S.	2 	Årsaker til energifattigdom	 	
 	
Kilde: 	 	Vista Analyse	 	
0%
2%
4%
6%
8%
10%
12%	
1	2	3	4	5	6	7	8	9	10	
Inntektsdesil	
Vinter 2019/20
Vinter 2020/21
Vinter 2021/22

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	10	 	
 
Vi	rkemidler 	 	
Lav inntekt er den viktigste grunnen til energifattigdom.	 Derfor vil 	generelle	 velferdsordninger	, 	
som har som formål å hjelpe husholdninger med 	lav inntekt	, være det viktigste 	virkemiddelet	 	
også mot energifattigdom. Vi går likevel ikke inn på ge	nerelle velferdsordninger	 i rapporten	, men 	
ser nærmere på ordninger som forsøker å gjøre noe med de to andre årsakene som er spesifikke 
for energifa	ttigdom: høye energipriser og 	høyt energiforbruk.	 	
Overord	net kan 	virkemidler	 deles i	 tre	 kategorier	: 	
1. Økonomiske virkemidler 	 	
2. Informasjon 	 	
3. Lover og reguleringer 	 	
Alle disse 	virkemidlene	 kan innrettes mot 	de	 ulike 	årsakene	 til energifattigdom	. Ø	konomiske vir-	
kemidler kan brukes både mot 	lav inntekt, mot 	høye priser og for 	tiltak 	som 	redusere	r en	ergibru-	
ken	, f.eks.	 forbedre boligstandarden 	ved å øke 	energieffektiviteten	. Informasjon 	kan handle om 	
både priser (f.eks. om ulike kontraktsformer) og om tiltak	 til 	å redusere energibruken. 	Lover 	og 	
forskrifter 	reguler	er 	byg	nings	standarden	, leieforhold og 	vilkår i 	avtaler mellom 	forbrukere og 	
kraftleverandøre	ne	. 	
De 	økonomiske virkemidlene 	kan 	prinsipielt 	deles i 	to 	typer	: subsidierte 	priser og kontant	overfø-	
ring	. I tillegg gir fastprisavtaler en forsikring mot	 prisøkninger. 	 	
En støtteordnin	g som gis som et 	kontantbeløp	 er den beste ordningen ut fra incentivhensyn	. Pri-	
ser er «budbringere», og h	øye priser 	oppmuntrer 	husholdninger til å spare energi. 	Videre kan den 	
enkelte bestemme selv hvordan støtten kommer best til nytte. 	Kontantoverføring er et treffsik-	
kert virkemiddel, hvis hovedproblemet er 	høye priser i kombinasjon med 	lav inntekt	, og man 	kan 	
definere målgruppen presist	. 	
En subsidiert pris	 hje	lper mot kortsiktige problemer med høye utgifte	r, men 	tar ikke tak i de lang-	
siktige problemene	. Subsidierte priser 	fjerner 	heller 	ikke den bakenforliggende årsaken 	til høye 	
markedspriser, 	samtidig som de 	forstyrre	r eller fjerner signalet om knapphet. Høye 	strømpriser i 	
2021/2022	 skyldes at det faktisk var for 	lite energi tilgjengelig 	– det var lite vann i magasinene i 	
Norge samtidig som gassprisene i Europa var høye. 	Denne knappheten forsvinner ikke om 	man 	
innfører 	et pristak eller regulerer prisen på en 	annen måte	 til enkelte forbrukere 	– det vil heller 	
forsterke problemet fordi 	prissignalet ikke når fram til 	forbrukere. 	Dermed 	gir den heller ikke rik-	
tige incentiver til tilpasning	, verken på kort eller lang sikt	.

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	11	 	
 
Begge type	r støtteordningene kan	 utformes	 på ulike måter	, og de	t er ofte i detaljene skillet mel-	
lom en god og dårlig støtteordning ligger. 	 	
Informasjon	 er viktig som supplement til de andre virkemidlene	, ikke minst	 for at de andre virke-	
midlene og støtteordningene skal ha den ønskede effekten. Det	 er viktig at den relevante mål-	
gruppen er klar over at ordningene finnes, om de kvalifiserer for 	ordningen 	og hva ordningene 	
innebærer	. Informasjon 	om eget strømforbruk 	og kunnskap om hvordan man kan redusere sitt 	
energibruk eller hvilke energieffektiviser	ingstiltak man kan gjennomføre er viktig	 for å 	kunne 	re-	
dusere energiregningen	. Kunnskap	 om 	ulike strømkontrakter og p	rissammenligningstjenester	 	
(slik som Forbrukerrådets	 strompris.no	), som hjelper forbrukere å sammenligne 	priser 	fra ulike 	
tilbydere og finne den	 gunstigste avtalen	, er også viktige for å kunne redusere utgifter (uansett 	
nivået på forbruket). 	 	
Strømstøtteordninger i utvalgte land 2021	–2022 	 	
Vi gir også en oversikt over 	strømstøtteordninger som har blitt innført i utvalgte europeiske land 	
i 202	1–202	3. I tillegg g	ir vi oversikt over støtteordningene mot energifattigdom i Canada. 	 	
Støtteordninger mot høye kraft	- og gasspriser 	i disse landene 	viser seg å være en blanding av 	ulike 	
typer virkemidler	, se 	Tabell S.	1. N	oen 	land	 subsidierer prisene,	 enten ved å 	sette 	et ta	k på strøm-	
prisen 	til husholdninger 	eller ved å subsidiere en andel av strømprisen dersom den overstiger et 	
gitt nivå. 	De fleste land gir en eller annen form for 	kontantutbetaling	 direkte, enten 	over	 skatte-	
seddelen, gjennom strømselskapet eller som kuponger som kan 	inn	løses.	 	
Det varierer hv	em 	støtteordningen er 	rette	t mot. Noen land gir støtten til alle	, og har 	i tillegg 	
egne behovsprøvde ordninger for lavinntektsfamilier og 	andre som sliter ekstra med strømreg-	
ningen, 	mens andre land kun gir 	støtte	 etter behovsprøving.	 Samtlige land 	i vår ov	ersikt 	har egne 	
ordninger til de vanskeligstilte	, og flere 	land 	har lansert støttepakker for 	energieffektiviserende 	
tiltak i hjemmet som på lengre sikt reduserer strømforbruket.

Strømstøtte til hushol	dninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	12	 	
 
Tabell S.	1 	Oversikt over støtte	ordninger m	ot høye energipriser 	i 2021	–2023 i utvalgte 	
land i Europa 	 	 	
Redusert	e 	
energi	- 	
avgifter	 	
Kontant	-	
utbetaling 
til alle	 	
Kontant	-ut-	
betaling til 
utvalgte 
grupper	 	
Støtte 	 	
basert 	på 	
kraft	- 	
forbruk	 	
Pris	- 	
regulering 	 	
Støtte til 
energi	- 	
effektivise-	
ring	* 	
Danmark	 	✓ 	
 	
✓ 	
 	
✓ 	✓ 	
Sverige	 	
 	 	
✓ 	✓ 	
 	 	
Finland	 	✓ 	
 	
✓ 	✓ 	
 	 	
Tyskland	 	✓ 	✓ 	✓ 	
 	
✓ 	
 	
Nederland	 	✓ 	✓ 	✓ 	
 	
✓ 	✓ 	
Storbritannia 	 	✓ 	✓ 	✓ 	✓ 	✓ 	✓ 	
Østerrike	 	✓ 	
 	
✓ 	
 	
✓ 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Merknad: 	 Støtte til energieffektivisering i tabellen inneholder bare virkemidler som har blitt innført i forbindelse med 
de høye energiprisene i 2021 og 2022 (mao. ikke virkemidler som eksisterte før det). 	 	
Noen lærdommer fra litteraturen	 om energifattigdom 	 	
Vi har	 gjennom	gått 	litteratur om 	virkemidler mot	 energifattigdom	 i Europa og Canada. 	 	
En konklusjon fra denne gjennomgangen er at 	både 	års	aker til energifattigdom 	og mange andre 	
forhold (klima, boligmasse, oppvarming	steknologier, 	osv.	) er ulike	 i ulike land. Et vellykket tiltak 	
krever at man tar hensyn til lokale forhold. 	Man må dermed være varsom med å overføre såkalte 	
«best practices» fra et land til et annet. 	I tillegg er det viktig å være bevisst på 	hvilke indikatorer 	
som brukes til å måle om	fanget av energifattigdom, da disse vil kunne påvirke hvi	lke tiltak som 	
fremstår som mest gunstig	e. 	
Studier som undersøker virkninger av tiltak 	mot 	energifattigdom	 er 	ofte fra de landene 	som har 	
de største problemene med energifattigdom	 – som er land som i	 liten grad ligner 	på	 Norge	. I den 	
grad nordiske land inngår i slike studier, er de brukt som eksempler til etterfølgelse for andre 
land. 	 	
Likevel er det lærdommer å 	hente fra litteraturen. 	Energieffektiviseringsgapet 	– at tilsynelatende 	
lønnsomme invester	inger i energieffektivitet ikke blir gjennomført 	– er godt kjent. 	En tilleggsut-	
fordring er at 	huseiere og utleiere har ulike incentiver	 til å gjennomføre energieffektiviseringstil-	
tak	. Det finnes noen nye artikler som undersøker 	ordninger som 	forsøker å 	løse markedssvikten 	
for energieffektivisering i leiemarkedet.

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	13	 	
 
Andre studier 	undersøker hvordan 	elementer fra 	adferdsøkonomi	, som 	«dulting» (	«nudging»	), 	
kan brukes til å 	få folk 	til å g	jennomføre energisparende tiltak. 	Til tross for at informasjon (f.eks. 	
energimerking av utstyr og boliger) er et mye brukt virkemiddel i energieffektiviseringspolitikken, 
er virkninger av denne typer tiltak fortsatt relativt lite studert. 	 	
Effektive 	virke	midler	 bør rettes mot alle tre årsaker 	til energifattigdom 	samtidig.	 Det er sprikende 	
resultater av enkelttiltaks virkninger i litteraturen, 	men 	det er bred enighet om at en ensidig inn-	
sats mot én av de tre driverne av energifattigdom er mindre effektivt e	nn å arbeide med alle tre 	
samtidig. 	Det vises også til 	at de rikere landene, som har generelle tiltak mot fattigdom, har minst 	
problemer med energifattigdom. 	 	
Strømstøtte i framtiden 	og Husbankens rolle 	 	
Kraftprisene er forventet til å være høye en stund f	ramover, og, ikke minst, variere mer enn vi har 	
vært vant til. Det vil 	sannsynligvis være behov for en støtteordning som hjelper de vanskeligstilte 	
også i framtiden. 	Husbanken har fungerende virkemidler som er egnet til å motvirke 	energifattig-	
dom og som kan forebygge at økte energikostnader fører flere inn i en fattigdomsfelle. Bostøtte-
ordningen treffer lavinntektsgrupper og vanskeligstilte på boligmarkedet.	 	
For de vanskeligstilte er det viktig at en støtteordning kommer på plass fo	rt, når behovet oppstår. 	
De vanskeligstilte har ikke en økonomisk buffer, og (plutselig) høye priser, selv om de skulle være 
forbigående, kan dytte dem i negativ spiral. Målet for en støtteordning bør være å hjelpe de vans-
keligstilte «over kneika» og unngå	 at de havner i fattigdomsfellen. 	 	
Dette tilsier at en støtteordning bør være ganske enkel og bygge på eksisterende strukturer. Hus-
banken har i dag støtteordninger rettet mot de vanskeligstilte på boligmarkedet. Vi kan dermed 
gå ut fra 	at 	målgruppen	 for en	 ev. ordning er godt kjent. 	Den midlertidige økningen av bostøtten 	
og utvidelsen av målgruppen gjennom å øke bruttoinntekten for støtteberettigede er et godt ek-
sempel på en effektiv respons og bruk av en eksisterende ordning.	 	
Støtteordningen bør også være 	ganske enkel. En kontantutbetaling er prinsipielt en bedre støtte-	
ordning enn prisstøtte: markedsbaserte priser gir fortsatt incentiver til å spare strøm, men hus-
holdningen får hjelp til å betale regningen. For at markedet skal fungere effektivt er det vikt	ig at 	
prissignalene når fram til sluttbrukere. Videre kan husholdningen selv bestemme hvordan støtten 
kommer best til nytte. Bostøtte er nettopp en slik ordning. Vi anbefaler dermed at en framtidig 
støtteordning bygger på bostøtten	.

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	14	 	
 
I tillegg til en støtt	eordning som skal hjelpe de vanskeligstilte «over kneika» bør man vurdere 	
rådgiving i forkant av krisene. En måte å unngå store prissvingninger på er fastprisavtaler for kraft. 
Tradisjonelt har fastprisavtaler vært dyrere enn kontrakter knyttet til spotpri	ser, og slike avtaler 	
har blitt mindre og mindre vanlige i det siste tiåret før kraftkrisen. Men selv om prisen er høyere 
ved en fastprisavtale, gir den trygghet og sikkerhet mot uforutsette hendelser. For de vanskelig-
stilte, som ikke har en økonomisk buff	er, kan det være riktig valg likevel. 	 	
Informasjon 	og veiledning 	om de ulike typene kraftkontrakter og hvilke tiltak den enkelte kan 	
gjøre for å spare energi er viktig. Særlig rådgiving om energieffektiviseringstiltak som er tilpasset 
den enkelte kan vise 	seg nyttig. Her kunne f.eks. kommunale boligkontorer ha en rolle som råd-	
givere. 	 	
Det mangler i dag støtteordninger som gjør det mulig for ulike grupper vanskeligstilte å gjennom-
føre 	enkle og kostnadseffektive 	energieffektiviserende tiltak. 	Energieffektivisering er viktig for å 	
redusere strømforbruket og dermed strømregningen på lengre 	sikt. Dagens støtteordninger for 	
energieffektivisering støtter store og omfattende tiltak. For de vanskeligstilte vil en støtteordning 
målrettet mot «lavthengende frukt» være nyttigere. Det kan f.eks. være støtte til 	energistyrings-	
systemer, varmepumper 	ell	er 	enklere etterisolering	. Selv om disse i prinsippet er tiltak som er 	
lønnsomme	, og dermed burde gjøres av den enkelte selv, 	er ø	konomi, kompetanse og/eller tid 	
og overskudd i hverdagen er kjente barrierer. 	En målrettet støtteordning for de vanskeligstilt	e vil 	
heller ikke «ødelegge markedet». Med utgangspunkt i kunnskapsgjennomgangen anbefaler vi at 
det gjøres en grundig vurdering av behov og hvordan et virkemiddel/virkemiddelpakke for å ut-
løse enkle energitiltak blant vanskeligstilte kan utformes. 	 	
Behov 	for mer kunnskap	 	
For å kunne utforme virkemidlene mer treffsikkert, trenges det mer kunnskap og fakta om bofor-
holdene til de vanskeligstilte. 	 	
Videre er det behov for mer kunnskap	 om målgruppen	 for støtteordningen	, for	 å vurdere om 	
dosering er hensiktsmess	ig, og om målgruppen er «riktig» avgrenset	. Dersom målgruppen for 	
strømstøtte utover de generelle støtteordningene settes for smalt, er det en risiko for at gruppen 
vanskeligstilte på boligmarkedet øker, og at økte boutgifter fører flere inn i langvarig fa	ttigdoms-	
felle. Dagens utforming kan være kostnadseffektiv og treffsikker målt i forhold til målgruppen 
som kvalifiserer til den midlertidige bostøtten	 i dag	, men dette er ikke ensbetydende med at det 	
utløsende problemet for støtte løses.

Strømstøtte ti	l husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	15	 	
 
Vi ser også et be	hov for mer kunnskap om doseringen, det vil si størrelsen på støtten som gis, og 	
det totale beløpet som er satt av til strømstøtte. 	 	
Det største kunnskaps	- og utviklingsbehovet er kanskje knyttet til kombinasjonen vanskelig	-	
stilte/lavinntektsgrupper og 	mulighetsrommet ulike grupper innenfor denne kategorien har til å 	
gjennomføre energisparingstiltak på kort og lang sikt.

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	16	 	
 	
1	 	Innledning	 	
1.1	 	Bakgrunn	 for oppdraget 	 	
Norge har tidligere vært skånet for høye energipriser 	– med unntak av et tørrår i ny og ne har 	
nors	ke forbrukere hatt lavere energipriser (særlig kraftpriser) enn forbrukere i mange andre eu-	
ropeiske land. Dette endret seg høsten 2021, da kraftprisene begynte å 	øke, og prisene har holdt 	
seg på et historisk høyt nivå gjennom 2022. 	 	
Myndighetene 	i Norge og	 andre 	europeiske 	land 	har innført ulike støtteordninger for å bøte på 	
de høye kraftprisene	. I Norge er 	det	 strøm	støtte ved 	kraft	pris over 70 øre/kWh, redusert elavgift, 	
økt statlig bostøtte gjennom Husbanken og støtte til energieffektivisering. Ordningene	 har blitt 	
videreført til vinter	en 2022/23	. Utsiktene til høye og mer usikre kraftpriser tilsier at det kan være 	
behov for å fortsette med en form for støtte i betydelig tid framover. Støtteordninger kan imid-
lertid utformes på mange ulike måter, og ulike u	tforminger vil ha ulike virkninger, både for støt-	
temottakeres økonomi og deres tilpasning, og for offentlige budsjetter. 	 	
1.2	 	Mandat	 	
Husbanken 	ønske	t å få 	en 	kunnskapsoversikt over ulike former for strømstøtte til husholdning-	
ene, særlig overfor de økonomisk v	anskeligstilte	. Oppdraget 	skulle	 belyse 	både	 tiltak rettet mot 	
alle husholdninger og mer målrettede tiltak rettet mot utvalgte husholdninger.	 Utredningen	 	
skulle	 ta utgangpunkt	 i eksisterende kunnskap og forskning, både om norske forhold og interna-	
sjonalt. 	Videre skulle u	tredningen 	skulle	 omfatte både tiltak 	til å redusere belastningen av høye 	
strømpriser for husholdningene og tiltak for energiøkonomisering. 	 	
1.3	 	Rapportens innhold 	 	
Strømstøtte	, slik vi kjenner den nå,	 er en ny ordning, både i Norge og i andre land. Støtteordninger 	
mot høye energipriser 	og 	energifattigdom 	har imidlertid vært til stedet i flere land	 i Europa	 i flere	 	
år. 	Særlig i	 Storbritannia og Irland har energifatti	gdom lenge vært en del av den offentlige debat-	
ten og forskningen	. Vi støtter oss derfor på litteraturen om energifattigdom i drøftingen	 av	 støt-	
teordninger	. Vi 	har	 likevel 	fokus	 på kraftpriser, siden elektrisitet er den viktigste 	oppvarmingskil-	
den	 i Norge.

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	17	 	
 
Rapporten begynner med et bakgrunnskapitte	l, som gir 	oversikt over 	hvor viktig 	elektrisitet	 er for 	
husho	ldninger i Norge	 og 	hva som er årsaker til energifattigdom. 	 	
Kapittel 	3 gir en oversikt 	over 	mulige virkemidler	, drøfter virkningen av dem	 og diskuterer 	utford-	
ringer med 	utformingen av virkemidlene. 	 	
I k	apittel 	4 gir 	vi et overblikk over 	hvilke 	virkemidler og støtteordninger utvalgte europeiske land 	
har innført i det siste året for å beskytte husholdninger høye energipriser. 	I tillegg 	gir 	vi 	også 	en 	
oversikt over 	virkemidler 	mot energifattigdom i Canada. 	Canada har ikke opplevd 	energikrisen i 	
2021	–22 på samme måte 	som europeiske land	. Men 	siden 	Canada 	har 	jobbet 	lenge 	med 	virke-	
midler mot energifattigdom, 	og er 	likere Norge enn landene i Sør	-Europa, 	er det interessant å se 	
på dem også. 	 	
Kapittel 	5 gir en oversikt over 	den seneste forskningslitteraturen om 	energifattigdom og støtte-	
ordninger. 	Også her er hovedfokuset på Europa og Canada; vi ser bort fra litteraturen om energi-	
fattigdom i utviklingsland. 	 	
Kapittel 	6 drøfter kriterier for en god støtteordning og vurderer virkemidler som Husbanken har i 	
dag og opp mot kriteriene	, før vi 	gir våre anbefalinger til 	hvordan Husbanken kan bidra til 	støtte-	
ordnin	ger 	til vanskeligstilte	 i Norge	.

Strøms	tøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	18	 	
 	
2	 	Bakgrunn 	 	
Norge har 	tidligere 	vært skånet for høye 	kraft	priser 	– med unntak av et tørrår i ny og ne har 	
norske forbrukere hatt 	relativt lave 	kraftpriser	, og lavere	 enn forbrukere i mange andre euro-	
peiske land. Dette endret seg høsten 2021, da kraftprisene begynte å øke som følge av tørrår	, 	
særlig i Sør	-Norge. Med krigen i Ukraina og 	stans	 i Russlands gasseksport har de høye gassprisene 	
og 	CO	2-prisene ført til 	ytterlige økning	 i kraftprisene	, både i Norge og i hele Europa. 	Gass	- og 	
kraftprisene holdt seg 	høye 	gjennom våren 2022, og sommeren	–høsten 2022 	var prisene 	det 	
mangedobbelte av det historiske nivået. 	 	
Selv om prisene er noe lavere i skrivende stund enn re	kordnivåene i august og september 2022, 	
er de fortsatt en god del høyere enn 	de historiske nivåene. 	Vi kan forvente høye priser også fram-	
over, særlig på 	kort og mellomlang sikt	, dvs. et par år framover	. Videre er det sannsynlig at kraft-	
prisene vil 	variere	 betydelig mer framover, som følge av et mer væravhengig kraftsystem. 	 	
2.1	 	Elektrisitet er et nødvendighetsgode 	 	
Elektrisitet er den viktigste kilden til oppvarming i Norge: over 80 prosent av husholdninger har 
elektrisitet som hovedoppvarmingskilde	 (Halvorsen, 2012)	. Høye strømpriser vil følgelig påvirke 	
mange husholdningers økonomi. 	Lavinntektshusholdninger er imidlertid mer utsatt for økningen 	
i strømpriser enn en gjennomsnittshusholdning. 	 	
Elektrisitet er et 	nødvendighetsgode	. De	finisjonen på et nødvendighetsgode er at	 utgiftene til go-	
det utgjør en 	større	 del av forbruksutgiftene for de med 	lav	 inntekt enn for de med 	høy	 inntekt	. 	
Med andre ord er andelen av husholdningsbudsjettet som går til å kjøpe 	elektrisitet 	større	, jo 	
lavere	 inntekten er. Dette ser vi også fra tallene: m	ens 	husholdningene med lavest inntekt (den 	
første desilen	2) brukte	 over 6 prosent av sitt budsjett på 	elekt	risitet og brensel, brukte den rikeste 	
tidele	n av 	befolkningen	 kun 	noe over 3 prosent på elektrisitet og brensel, ifølge tall fra	 forbruks-	
undersøkelsen 2012 	(SSB Statistikkbanken tabell 10444)	.3 	
En økning i kraftprisene påvirke	r altså 	lavinntektshusholdninger mer enn de med høy inntekt. 	
Dette 	kommer	 også 	klart fram	 i tallene fra 	2021	. Figu	r 2.1 viser utgifter til kraft	 i vintersesongene 	
 	
2 Hver 	inntekts	desil inneholder 10 prosent av befolkningen når befolkningen	, sortert etter inntekt	, er delt i like store 	
grupper. Den første desilen inneholder 10 prosent av befolkningen med lavest inntekt, desil 2 	tiendedelen 	med 	
nest lavest inntekt, osv., den siste desilen inneholder 	10 prosent av befolkningen med 	høyest inntekt. 	 	
3 Tallene stammer fra	 den siste forbruksundersøkelsen, som er fra 2012. 	Se også	 Vista Analyse	 (2022)	 for en oversikt 	
hvordan	 de høye strømprisene påvirker ulike typer husholdninger (aleneboende, par med og uten par).

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	19	 	
 
2019/20, 202	0/21 og	 2021/22, for ulike 	inntekts	desiler	 i Sør	-Norge	. Figuren viser 	kun kraft	pris-	
komponenten av sluttbrukerprisen, dvs. nettleie og avgifter kommer i tillegg	 (se	 Tekstboks 	3.1 for	 	
de ulike elementene som utgjør sluttbrukerprisen)	. Figuren viser at 	i årene før kraftkrisen bruk	te 	
de fattigste husholdningene (den første desilen) 	rundt 	2,5	–3 prosent av 	husholdnings	buds	jettet 	
på kraft	 (de 	blå	 søylene på figuren)	. For 	andre husholdninger var kraftutgiftene 	under 2 prosent	. 	
Dessuten var 	andel	en	 mindre, jo høyere inntekten var, i tråd med at elektrisitet er en nødven-	
dighetsgode. 	 	
Men om vinteren 202	1/22 økte utgiftene til kraft dramatisk	, og 	utgjorde 	11 prosent av budsjettet 	
til husholdninger i den første desilen	 (se 	de 	oransje	 søylene på 	Figu	r 2.1). Merk at dette e	r utgifter 	
kun til kraft	 og merverdiavgift	; nettleie og elavgift kommer i tillegg. 	For	 de andre husholdningene 	
utgjorde 	strømutgiftene kun 	mellom 2 og 6 prosent av 	budsjettet. 	Prisøkningen 	vinteren	 2021	/22 	
førte	 med andre ord 	til 	en betydelig økning i 	budsjettandelen	. Etter	 at man 	tar med	 strømstøtten	 	
faller budsjettandelen 	for den første desilen fra 11 	til 7,7 prosent	 (men nettleie og avgifter kom-	
mer fortsatt i tillegg)	, se 	Dalen og Halvorsen 	(2022)	 figur 5.12. 	 	
Figu	r 2.1 	Budsjettandeler til kraft	* per husholdning per måler i Sør	-Norge etter desil av 	
disponibel inntekt	 	
 	
Kilde: 	 	Dalen og Halvorsen 	(2022)	, figur 5.11	 	
Merknad: 	 Kostnadene er inkl. kraftpris og merverdiavgift, men 	ekskl	. nettleie, 	andre avgifter og strømstønad	. 	
 	
0%
2%
4%
6%
8%
10%
12%	
1	2	3	4	5	6	7	8	9	10	
Inntektsdesil	
Vinter 2019/20
Vinter 2020/21
Vinter 2021/22

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	20	 	
 	
2.2	 	Elektrisitet er 	viktig for oppvarming 	i Norge	 	
I Norge brukes det mye st	røm til oppvarming	, i motsetning til andre land	 der andre energibærere 	
er mer utbr	edt til oppvarming og elektrisiteten brukes til 	lys og 	elektrisitetsspesifik	t utstyr. 	 	
Dette medfører at	 høye strømpriser kan	 føre til at folk ikke har råd til 	tilstrekkelig oppvarming av 	
boligen	. I 2021 var det 	1,2 prosent av Norges befolkning over 16 år 	som sa 	at de ikke har råd til å 	
holde boligen passe varm	 (SSB Statistikkbanken tabell 12079). 	Dette tilsvarer 54	 000 personer. 	
Andelen er fallende med inntekt	 (se 	inntektskvartilene i den øverste delen av 	Figur 	2.2). De som 	
sliter mest med å holde boligen varm er 	sosialhjelpsmottakere (6,8 prosent), 	aleneboende eldre 	
med lav inntekt (3,8 prosent)	 og 	mottakere av arbeidsavklar	ingspenger	 (3,2 prosent	), se 	Figur 	2.2. 	
Figur 	2.2 	Andel 	av befolkningen	 over 16 år som svarte 	«Ikke råd til å 	holde boligen passe 	
varm	», 2021 	 	
 	
Kilde: 	 	SSB Statistikkbanken tabell 12079 	 	
2.3	 	Hva kan husholdninger gjøre for å redusere 	sine strømregninger	? 	
Husholdninger kan tilpasse seg til høyere strømpriser, enten ved å redusere strømforbruket eller 
flytte forbruket til et annet tidspunkt. Statistikken viser også at forbrukere tilpasser seg til høyere 
strømpriser. 	 	
Men tilpasningsmuligheter er forskjellige	 på kort og lang sikt og mellom sesongene. På kort sikt 	
må tilpasningen skje innenfor de rammene det eksisterende utstyret gir. I Norge går en stor andel 
av kraftforbruket til oppvarming, men mange husholdninger har likevel alternative oppvarmings-
kilder og	 kan erstatte 	direkte el	ektrisk 	oppvarming 	med f.eks. vedfyring eller pellets.	4 	
 	
4 Vedfyring 	medfører ut	slipp av 	svevestø	v, noe 	som kan ha store negative helseeffekter, særlig i tettbygde strøk	 (Vista 	
Analyse, 2019)	. 	
0%	1%	2%	3%	4%	5%	6%	7%	
Alle	
Laveste inntektskvartil
Andre inntektskvartil
Tredje inntektskvartil
Høyeste inntektskvartil	
Lavinntekt, EU60	
Sosialhjelpsmottakere	
Uføretrygdede	
Mottakere av arbeidsavklaringspenger
Barnehusholdninger med lav inntekt
Aleneboende eldre med lav inntekt

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	21	 	
 
På lengre sikt kan man investere i nytt utstyr, f.eks. alternative oppvarmingskilder (f.eks. installere 
en varmepumpe, som bruker mindre strøm for samme innetemperatur), nye 	og mer energieffek-	
tive elektriske apparater, automatisk styring av lys og varme, osv. Hvor lang tid en slik tilpasning 
tar varierer 	– noen investeringer er enkle og kan gjennomføres raskt, mens større investeringer 	
tar tid. Det vil ta tiår å endre bygnings	massen i stor skala. 	 	
Siden en stor del av kraftforbruket går til oppvarming i Norge, er det også forskjell mellom til	-	
pasningsmuligheter om sommeren og om vinteren. Om vinteren kan man redusere innetempe-
raturen litt, fyre med ved, man kan la rom, som ikke	 brukes daglig, stå kalde eller skru av oppvar-	
mingen i innkjørselen. Om sommeren går en større andel av strømforbruket til elektriske appara-
ter, og det er mer begrenset hva man kan gjøre. Samtidig er kraftforbruket mye lavere om som-
meren, så utslaget av hø	ye kraftpriser på husholdningsbudsjettet er mindre. 	 	
Til en viss grad er det også mulig å tilpasse forbruket på helt kort sikt, fra en time til en annen eller 
fra en dag til en annen, såkalt lastflytting. Oppvarming av varmtvann, bruk av vaskemaskin og 
opp	vaskmaskin er eksempler på forbruk som kan flyttes relativt lett, men ikke i det uendelige. 	På 	
den andre siden kan det gi betydelige utslag på kraftpris av at noen flytter forbruket sitt til et 
annet tidspunkt. 	 	
Elastisitet	 er et mål på hvordan forbruket reagerer på en prisøkning. Vista Analyse	 (2022) gjen-	
nomgår nyere norsk og internasjonal litteratur om kraftpriselastisiteter.	 	
2.4	 	Energifattigdom	 er et 	resultat av tre årsaker 	 	
Til tross for at 	rundt 50	 000 	mennesker	 ikke har rå	d til å holde 	boligen sin passe varm, kommer 	
Norge likevel 	godt ut av internasjonal sammenligning.	 Figur 	2.3 viser andelen av befolkningen 	
som 	slet 	med å holde 	hjemme	t sitt tilstrekkelig varmt i Europa. 	Figuren 	viser at det er stor forskjell 	
mellom ulike land.	 Norge	 og Sveits har lavest 	andel 	av befolkningen som slet med oppvarming	 i 	
Europa	, etterfulgt av Østerrike (1,5	 prosent	), Finland (1,8	 prosent	), Tsjekkia 	(2,2	 prosent	) og 	Ne-	
derland (2,4	 prosent	). Bulgaria	 og 	Litauen 	er i den andre enden av skalaen, men over 20 prosent. 	
I gjennomsnitt 	var det 	8 prosent av befolkningen i EU slet med å holde hjemmet sitt tilstrekkelig 	
varmt i 2020.

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	22	 	
 
Figur 	2.3 	Andel 	av befolkningen	 som sliter med å holde boligen 	tilstrekkelig 	varm	, 2020 	 	
 	
Kilde:	 	Eurostat (	https://ec.europa.eu/eurostat/web/produ	cts	-eurostat	-news/	-/ddn	-20211105	-1) 	
At Norge kommer godt ut av internasjonal sammenligning er 	sannsynligvis en grunn til at man 	
ikke snakker om energifattigdom i Norge. I andre land	, i Europa 	særlig i 	Storbritannia og Irland,	 	
har energifattigdom vært på dagsorden lenge. 	Det finnes 	likevel	 ikke en entydig og allment ak-	
septert definisjon	 av begrepet «energifattigdom»	; se 	Tekstboks 	2.1 for noen definisjoner.	 	
I den internasjonale litteraturen snakker man om	 energifattigdom	 som et resultat av 	tre årsaker: 	
lav inntekt, energiutgifter (eller energiregningen) og energieffektiviteten til boligen, se f.eks. 	Pye 	
mfl. 	(2015b)	.5 Høye energiutgifter	 til en husholdning kan skyldes enten høye priser eller høyt 	
energiforbruk. Forbruksnivået avhenger av mange ting: klima, oppvarmingsmuligheter (teknologi 
og 	energibærer	), boligens størrelse og energieffektivitet, mm. Et høyt nivå på energiforbruket 	
trenge	r ikke være et problem i seg selv	; det kan også være et tegn på velstand	: v	elstående hus-	
holdninger bor i store hus og har råd til å varme opp både huset, trappa og oppkjørselen. 	Vi skiller 	
derfor mellom de to komponentene som utgjør energiutgifter: pris og	 kvantum (forbruk). 	 	
Videre mener vi at det nyttig å se på energiforbruket på kort og lang sikt hver for seg. Energief-
fektiviseringen handler om det langsiktige forbruket. 	Det 	er også 	mulig å endre (redusere) forbru-	
ket på kort sikt, 	som omtalt i	 kapittel	 2.3	. 	
 	
5 Litteraturen nevner at energifattigdom også henger sammen med andre forhold, for eksempel størrelsen på hushold-
ningen, alder, helsetilstand og om husholdningene eier eller leier bolig 	Thomson	 mfl. 	(2017)	. Kvinner og eld	re er 	
overrepresentert blant de som opplever energifattigdom, samt etniske minoriteter. Disse årsakene henger imid-
lertid ofte sammen med de tre hovedårsakene. De tre hovedårsakene til energifattigdom kan dermed ses på som 
symptomer på dypere utfordringer i	 samfunnet	 Bouzarovski 	mfl. 	(2021, s. 3)	. Vi gir en grundigere oversikt over 	
denne litteraturen i kapittel 	5.

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	23	 	
 
Vi drøfter derfor 	energifattigdom 	som	 et resultat	 av lav inntekt, høye energipriser og 	høyt ener-	
gibruk	, se 	Figur 	2.4. Jo flere av disse inntreffer samtidig, desto høyere er sannsynligheten for at 	
husholdningen opplever energifattigdom	, og d	esto høyere er også sannsynligheten for at hus-	
holdningen vil få prob	lemer når kraftprisene øker.	 	
Figur 	2.4 	Årsaker til energifattigdom	 	
 	
Kilde: 	 	Vista Analyse	 	
De tre årsakene henger tett sammen. 	Det er særlig de høye prisene som har aktualisert diskusjo-	
nen om energiutgifter i det siste året. 	Men mens h	usholdninger med høy 	inntekt	 som regel 	klarer	 	
å betale regningen, selv om 	kraft	prisene skulle øke	, vil høye priser kunne gjøre store innh	ogg i 	
husholdningsbudsjettet til de vanskeligstilte (som beskrevet i kapittel 	2.1	 ovenfor). 	Videre vil en 	
prisøkning få 	større konsekvenser på lommeboka hvis energif	orbruket er høyt i utgangspunktet. 	 	
Nivået på	 energiforbruket 	henger 	til en viss grad	 sammen med standarden på boligen. 	Høyt ener-	
giforbruk kan være en indikator på velstand, men forbruket kan også være høyt fordi man bor i 
en dårlig isolert og 	lite energie	ffektiv bolig	. Lav inntekt gir fare for dårlige boforhold	 (Normann, 	
2009b)	. Videre har husholdninger med lav inntekt mindre ressurser til å gjennomføre energief-	
fektiviseringstiltak. Lavinntektshusholdninger bor også ofte i leieboliger, noe som begrenser mu-
ligheten til å gjennomføre energieffektiviseringstiltak ytterligere. 	 	
2.4.1	 	Ener	gifattigdom eller	 bare	 fattigdom? 	 	
Energifattigdom er et større problem sør og øst i Europa (for eksempel Bulgaria, Romania	, Hellas 	
og 	Portugal	) enn i nord og vest. Bouzarovski 	mfl. 	(2021)	 peker på at dette er noe	 av årsaken til at

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	24	 	
 
de rikere landene ikke har definert energifattigdom som et eget 	fenomen, men behandler 	det 	
som generell 	lav	inntektsfattigdom. 	 	
I Norge er 	det 	uvanlig 	å snakke om ‘energifattigdom’ som en særegen form for fattigdom. Vi snak-	
ker	 heller	 ikke om ‘matfattigdom’ eller ‘klesfattigdom’, selv om mat og klær er viktige varer og 	
nødvendighetsgoder, på lik linje med energi og oppvarming. 	Hovedg	runnen til at noen 	hushold-	
ninger 	ikke har råd til å kjøpe nok mat eller klær er først og fremst la	v inntekt.	6 Derfor vil generelle 	
tiltak til å løfte husholdningen ut av fattigdom generelt være viktigst også mot energifattigdom. 
Også resultatene i forskningslitteraturen bekrefter at generelle velferdspolitiske virkemidler er 
effektive for å bekjempe e	nergifattigdom, noe vi kommer tilbake til i kapittel 	5. 	
Men siden utgangspunktet for vår problemstilling er hvordan utforme støtteordninger til de vans-
keligstilte i	 møte med høye kraftpriser, vil vi 	i drøftingen av virkemidlene 	likevel legge mest 	vekt 	
på det som er særegent for energifattigdom: energipriser	, energiforbruk	 og energieffektiviteten 	
ved boligen.	 	
Tekstboks 	2.1 	Hva er energifattigdom	, og hvem	 er 	de energifattige	? 	
Det finnes flere 	ulike metoder og indikatorer som brukes for å identifisere husholdninger som 	
opplever energifattigdom.	 En av de tidligste definisjonene legger til grunn at en husholdning er 	
energifattig dersom den må 	bruke mer enn 10 prosent av sin inntekt på energi	forbruk	 (Boardman, 	
1991)	. Som 	Figu	r 2.1 viser 	har denne definisjonen ikke vært særlig relevant i Norge før 2021. 	 	
Verdens økonomiske forum 	har definert 	energifattigdom som 	mangelen på tilgang til bærekraf-	
tig	e, moderne energiprodukter og tjeneste	r (World Economic Forum, 2010)	. Ifølge d	enne defini-	
sjonen avhenger 	energifattigdom 	ikke av individenes disponible inntekt, men av tilgangen på 	
energi.	 Dette 	definisjonen 	treffer imidlertid best for ekstrem energifattigdom i utviklingsland, og 	
er i mindre grad relevant for norske og nordiske forhold. 	 	
I Europa blir e	nergifattigdom	 vanligvis definert som 	en 	manglende evne 	eller mulighet	 til å 	opp-	
fylle sitt 	behov for energitj	enester	 (EPAH, 2022)	. 	
Se kapittel	 5.3	 for en grundig 	gjennomgang 	av de ulike 	av definisjoner og 	metode	 til å måle ener-	
gifattigdom	. 	
 	
 	
6 Nor	mann 	(2009a; 2009b)	 ser på sammenhengen mellom inntekt og levekårsproblemer, og drøfter ulike måter å måle 	
fattigdom på.

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	25	 	
 	
3	 	V	irkemidler 	mot energifattig-	
dom 	 	
Energifattigdom 	skyldes en 	kombinasjon av lav inntekt,	 høye energipriser og 	høyt forbruk	, som 	
igjen kan skyldes 	lite energieffektiv bolig	, som drøftet	 i kapittel	 2.4	. Det impliserer at 	en 	støtte-	
ordning	 som skal motvirke energifattigdom bør 	forsøke å bøte på e	tt av disse forholdene. 	 	
Lav inntekt	 er den viktigste grunnen til 	fattigdom.	 Derfor vil 	generelle	 velferdsordninger	, som har 	
som formål å hjelpe husholdninger med 	lav inntekt	, være 	det 	viktigst	e virkemiddelet 	også 	i møte 	
med høye energipriser	. Vi går 	likevel 	ikke nærmere inn på 	generelle 	vel	ferdsordninger her	, men 	
ser på 	virkemidler	 som 	forsøker å gjøre 	noe med 	de to andre årsakene	 som er spesifikke for ener-	
gifattigdom	: høye energi	utgifter	 og	 lite energieffektiv bolig.	 	
Overordnet	 kan 	man	 skille mellom 	tre	 typer 	virkemidler	7: 	
1. Økonomiske	 virkemidler	 	
2. Informasjon	 	
3. Reguleringer	 og lovgiving 	(påbud eller forbud) 	 	
Alle virkemidlene kan rettes mot alle tre årsaken	e til energifattigdom som vist på 	Figur 	2.4. Strøm-	
støtteordningen 	i Norge 	i dag retter seg 	først og fremst	 mot energi	priser	, ved å redusere 	den 	
reelle 	prisen man betaler, men	 hvis støtten ble gitt som kontantbeløp, ville det vært rette	t mot 	
årsaken ‘lav inntekt’. Det 	kan 	også 	tenkes andre utforminger av 	støtteordning	en som retter seg 	
mer mot 	energieffektivisering	stiltak. 	På samme måte kan reguleringer brukes mot lav inntekt 	
(f.eks. minstelønn eller minstepensjon), energi	priser	 (f.eks. e	n regulering av kontraktsbetingelser	, 	
slik som maksimalt tillatt påslag på strømprisen	) eller energieffektivisering (	byg	nings	standarder	 	
slik som	 TEK). 	 	
Det er også nyttig 	å skille mellom kort og lang sikt	. På 	kort sikt	 er 	boligen, oppvarmingsmuligheter 	
og 	annet utstyr 	gitt. 	For å redusere 	energiforbruket 	på kort sikt 	må man 	først og fremst 	gjøre 	
endringer i 	adferden: man kan redusere 	innetemperaturen, skru av lys	, osv	. På 	lang sikt	 kan man 	
gjennomføre 	ulike tiltak til å for	bedre energieffektiviteten	 ved boligen 	eller kjøpe mer energief-	
fektivt utstyr. 	Energieffektiviseringstiltakene vil redusere 	energiforbruket	 på sikt. 	 	
 	
7 I den internasjonale	 litteraturen nevnes ofte ‘	økonomisk	 støtte’	/’finansieringsmekani	smer’	 og ‘energieffektiviserings-	
tiltak’ som to typer støtteordninger (se f.eks. 	Pye 	mfl. 	(2015a)	 eller	 Bouzarovski 	mfl. 	(2021)	. Men siden både støtte 	
mot hø	ye energiutgifter på kort sikt og støtte til energieffektivisering innebærer 	økonomisk	 støtte, velger vi en 	
annen inndeling her.

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	26	 	
 
Vi drøfter de tre typene virkemidler nedenfor	 i kapittel 	3.1	–3.3	. I kapittel 	3.4	 går nærmere inn på 	
utfordringer knyttet til 	støtteordninger til	 ene	rgieffektiviserin	g, som skyldes 	at incentivene til 	
energieffektivisering er ulike for eiere og leietakere.	 	
3.1	 	Økonomiske virkemidler 	 	
Prinsipielt kan man skille mellom 	to typer økonomiske virkemidler: 	pris	subsidier	ing 	og 	kontant-	
overføring	. Strømstøtteordningen i Norge, p	ristak	, sosiale satser 	(såkalte «social tariffs») 	og ku-	
ponger	, som 	har blitt brukt i andre land i Europa	, er alle versjoner av subsidierte priser	. Vi drøfter 	
dem 	nedenfor	. 	
En 	fastprisavtale	 er ikke en støtteordning på samme 	måte	 som 	de ovennevnte	, men 	en slags for-	
sikringsordning som reduserer risikoen 	for høye priser 	for	 hushol	dninge	r. Vi omtaler fastprisav-	
taler 	og andre strømavtaler 	i kapittel	 3.1.3	. 	
3.1.1	 	Subsidierte	 priser 	 	
Det som betyr noe for husholdningenes lommebok er sluttbrukerprisen. 	Sluttbrukerprisen 	for 	
kraft i Norge	 består av flere komponenter: 	selve kraftprisen	 (f.eks. spotprisen	 på Nord Pool	), nett-	
leien, ettøringen til 	Enova	-fondet, elavgiften og mer	verdi	avgiften	 (se Tekstboks 	3.1 for sammen-	
setningen av sluttbrukerprisen for 	husholdninge	r). 	
Myndighetene 	kan ikke styre 	markedsprisen (spotprisen) direkte, men de kan dekke	 mellomleg-	
get mellom 	markedsprisen og 	prisen husholdningen betaler	. Dagens 	strømstøtteordning er 	nett-	
opp en 	variant av 	en slik ordning, der myndighetene dekker 	90 prosent	 av prisen som er høyere 	
enn et gitt nivå	 (70 øre/kWh ekskl. merverdiavgift	), se 	Tekstboks 	3.2 for 	detaljer. 	 	
Myndighetene kan også styre	 sluttbrukerprisen	 gjennom 	av	gifter.	 I Norge utgjør avgiftene til sta-	
ten omtrent en tredjedel av husholdning	ens kraftpris. 	Reduserte avgifter	 (elavgift eller merverdi-	
avgift) 	vil også redusere sluttbrukerprisen som husholdningen betaler	. Dagens strømstøtteord-	
ning inneholder også 	en 	slik reduksjon i elavgiften.

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	27	 	
 
Tekstboks 	3.1 	Sammensetningen av sluttbrukerprisen for kraft 	 	
Den samlede 	strømregningen	, som sluttbrukere betaler, består 	av flere 	elementer. I	 tillegg til 	
markedsprisen kommer 	nettleie, elavgift	, merverdiavgift	, et påslag som er øremerket Energifon-	
det (Enova), samt betaling for elsertifikater	 (som er inkludert i kraftpriser, men uavhengig av spot-	
prisen)	. 	
Figuren 	viser sluttbrukerpriser for elektrisitet, for	delt på de ulike priselementene, for en hushold-	
ningskunde, i 2020 og 2021. Figuren illustrerer at det er selve kraftprisen (markedsprisen) som 
varierer mest, mens nettleie, elavgift og påslag til energifondet har vært ganske uendret mellom 
årene. Merverdia	vgiften beregnes som prosentvis påslag, så den varierer i takt med de andre 	
elementene. 	 	
Figuren illustrerer 	også 	hvordan sluttbrukerprisen varierer med k	raftprisen	: markedsprisen for 	
kraft	 var veldig lav i 2020, men nådde historisk høye nivåer mot slutten	 av 2021. I 2022 	var	 prisene 	
enda 	høyere	. 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 basert på data fra 	NVE, SSB, Finansdepartementet	. 	
 
 
 
 
 	
0
20
40
60
80
100
120
140
160	
2020	2021	
øre/kWh	
Mva.
Enova-påslag
Elavgift
Nettleie
Kraftpris

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	28	 	
 
Tekstboks 	3.2 	Støtteordninger mot høye kraftpriser for husholdninger i Norge 	2021	-23 	 	
• 	Prisstøtte:	 I gjeldende ordning 	betaler 	staten 	90 prosent av kraftprisen dersom 	gjennomsnitt-	
lig markedspris (elspot på Nord Pool) for måneden i det prisområdet husholdningen tilhører 
overstiger 70 øre/kWh, opptil et forbruk på 5 000 kWh/måned per	 husholdning. Denne støt-	
ten gjelder fra september 2022 til mars 2023; fra april til september 2023 er stønadsgraden 
80 prosent, og fra og med oktober til og med desember 2023 er den 90 prosent igjen	. Regje-	
ringen har	 foreslått å endre ordningen til at støtt	en baseres på timepriser	 (istedenfor 	må-	
neds	gjennomsnitt)	 og at 	støttenivået holdes på 90 prosent gjennom hele året, ut 2024.	 End-	
ringene 	foreslås å gjelde fra og med september 2023.	 	
• 	Økt bostøtte og ekstrautbetalinger til bostøttemottakere.	 	
• 	Redusert 	elavgift.	 	
• 	Støtte til energieffektivisering gjennom Enova og Husbanken.	 	
• 	Økt rammetilskudd til kommunene for å dekke økt utbetaling av sosialhjelp.	 	
• 	Strømstipend til studenter.	 	
• 	Nye krav til informasjon og markedsføring i strømmarkedet.	 	
En nærmere beskrivelse 	av detaljene rundt strømstøtteordningene finnes på 	Regjeringens netts-	
ider (	https://www.regjeringen.no/no/tema/energi/regjeringens	-stromtiltak/id2900232/	). 	
Subsidierte priser forstyrrer prissignalet 	 	
Priser er «budbringere»	 i markedet. H	øye priser skal formidle at det er knapphet på markedet. 	
Problemet med 	en 	subsidiert 	pris	 er at de	n ikke	 fjerner	 den bakenforliggende årsaken 	til høye 	
markeds	priser	, men 	forstyrrer	 eller 	fjerner signalet om knapphet	. Høye strømpriser i 2021/2022 	
skyldes at det faktisk 	var 	for 	lite energi tilgjengelig 	– det var lite vann i magasinene 	i Norge 	samti-	
dig som gassprisene 	i Europa 	var høye. 	Mao. 	var 	de høye kraftprisene et signal om at det 	var	 en 	
reell knapphet på kraft. Denne knappheten forsvinner ikke om 	man 	innfører 	et pristak	 eller regu-	
lerer prisen på en annen måte	 til enkelte forbrukere 	– det vil heller forsterke probl	emet fordi 	
prissignalet ikke når fram til 	forbrukere. 	 	
Subsidierte priser	 oppmuntrer ikke til energisparing	 	
Priser er som nevnt budbringere, og høye priser 	oppmuntrer til energisparing	. Husholdninger har 	
muligheter til energisparing, 	som omtalt i kapittel 	2.3	. Men	 mulighetene varierer mellom hus-	
holdninger, bl.a. avhengig av boligen. 	Figur	 3.1 illustrerer dette: figuren	 viser 	den

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	29	 	
 
gjennomsnittlige strømsparingen 	hos ulike typer 	husholdninger 	i Norge vinteren 2021/2022. 	
Strømstøtteordningen ble annonsert i januar 2022, med tilbakevirkende kraft. 	Figuren 	viser 	at 	
særlig 	husholdninge	r som bor i blokk 	(de mørke søylene) 	gjennomførte sparetiltak i desember 	
2021, men 	sluttet med det st	raks strømstøtteordningen ble annonsert i januar 2022.	 Denne til-	
pasningen tyder på at sparetiltakene «kostet» mye i form av lavere 	komfort eller lavere nytte. De 	
som bor i eneboliger, derimot, økte sparingen i januar	 og februar	. Det kan tyde på at de har s	tørre 	
muligheter for tilpasning (	f.eks. vedovn i tillegg til elektrisk oppvarming	, rom som	 ikke er i 	daglig 	
bruk	 og 	som ikke trenger oppvarming, osv.	) og at det tok litt tid før man fant ut av alle mulighet-	
ene 	man har 	for tilpasning	. For eksempel tar det l	itt tid å installere	 varmepumpe	. 	
Figur	 3.1 	Gjennomsnittlig strømsparing i Sør	-Norge, okt	ober	 2021 	– mars 2022	 	
 	
Kilde: 	 	Dalen 	og Halvorsen (2022)	, figur 6.4 	 	
Subsidierte priser 	gir mindre 	mulighet til å 	bestemme den beste tilpasningen	 selv 	 	
Subsidierte 	priser 	gir 	heller ikke 	husholdningen mulighet til	 å tilpasse seg	 optimalt	. Noen hushold-	
ninger kan bruke ved istedenfor elektrisk oppvarming, noen kan stenge av rom som ikke brukes 
så ofte, noen kan redusere innetemperaturen litt og heller ta på en ullgenser, noen vil skru av 	
varmekablene på trappen eller i oppkjørselen, andre vil flytte bruken av vaskemaskin og oppvask-
maskin til timer med lavere priser. På sikt kan man noen investere 	i en varmepumpe. Alle trenger 	
ikke å gjøre alt	, men det 	at noen husholdninger reduserer eller flytter strømforbruket sitt, vil fri-	
gjøre kraft til resten av markedet; det vil bidra til å redusere markedsprisen for alle.	 Det er den 	
enkelte husholdningen selv	 som vet hvilken tilpasning er best for den 	– myndighetene vet ikke 	
hvem som	 kan tilpasse seg lettest	.

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	30	 	
 
En støtteordning med regulerte priser kan utformes på ulike måter. Vi kommer tilbake til den 
konkrete utformingen i kapittel 	3.1.4	 nedenfor. 	 	
Subsidierte priser	: 	
• 	Fjerner eller forstyrrer prissignalet	. 	
• 	Oppmuntrer ikke til energisparing	. 	
• 	Gir ikke 	den enkelte 	mulighet til å tilpasse seg optimalt	. 	
• 	Tar ikke tak i de 	langsiktige problemene, men h	jelper mot kortsiktige problemer	 med høye 	
utgifter	. 	
3.1.2	 	Kontant	overføring 	 	
En 	annen måte å 	avhjelpe	 høye energi	utgifter 	på 	er 	å gi støtten som 	et kontantbeløp	. Bostøtte	 er 	
et eksempel på en slik kontantoverføring. Barnetrygd er et annet eksempel.	 	
Kontantoverføring har ikke de ulempene 	som en subsidiert pris har. 	En fordel med en slik 	støtte-	
ordning er 	nettopp 	at 	prissignalene ikke 	blir 	forstyrret	, i motsetning til 	subsidierte priser, som 	
omtalt	 kapittel 	3.1.1	 ovenfor. 	Høye 	prise	r gir	 husholdninger 	incentiver 	til å spare energi	 på kort 	
sikt, og 	gir 	også signal	er om at energieffektivisering 	kan lønne seg 	på lang sikt	. For at markedet 	
skal fungere effektivt	, er det viktig 	at prissignalene når fram til sluttbrukere. 	 	
Den	 andre 	fordelen 	er 	at 	den enkelte 	husholdningen selv	 kan	 bestemme hvordan støtten kommer 	
best til nytte: er det størst behov for penger 	til å betale energiregningen 	eller 	kan man redusere 	
innetemperaturen litt og heller bruke 	noe av 	støttebeløpet	 på 	mat eller	 klær? Sannsynligvis vil en 	
kombinasjon være best for	 de fleste	: man kan redusere energiforbruket noe (f.eks. ved litt lavere 	
innetemperatur), men ikke så mye som uten støtten. 	Figur	 3.1 tyder på det. 	 	
Kontantoverføring 	er det mest effektive 	virkemiddelet	 hvis problemet skyldes høye priser	 og/eller 	
lav inntekt	. Støtten fra kontantbeløpet kan også brukes til å øke energieffektiviteten ved boligen, 	
noe som vil redusere utgiftene på lang sikt.	 Det er imidlertid ikke veldig t	reffsikkert 	når problemet 	
er 	høyt forbruk. 	Figur 	3.2 viser 	at 	det er 	en veldig 	stor spredning 	i sammenheng	en	 mellom strøm-	
forbruket og størrelsen på husholdningsinntekten i Norge	. Figuren viser at selv om det er mange 	
med høy inntekt og høyt str	ømforbruk, er det også mange med lav inntekt og høyt strømforbruk. 	
Dette kan være eldre som bor i store og/eller gamle hus med stort oppvarmingsbehov eller lav-
inntektsfamilier som bor i lite energieffektive boliger.

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	31	 	
 
Figur 	3.2 	Strømforbruk (kWh) og disponibel husholdningsinntekt (kroner) blant hus-
holdninger i Sør	-Norge, 2020. 	 	
 	
Kilde: 	 	Dalen 	og Halvorsen (2022), figur 5.7 	 	
Støtte	ordningen kan utformes på ulike måter	: støtten 	kan være lik for alle 	husholdninger, eller 	
knyttes til noen egenskaper (	inntekt, 	energiforbruk, størrelsen på boligen, antall personer i hus-	
holdningen	, mm.	). Vi drøfter mulige utforminger mer konkret i kapittel 	3.1.4	 nedenfor.	 	
 
Kontantoverføring: 	 	
• 	Oppmuntrer til energisparing 	ved å sende prissignalet videre til sluttbrukeren	. 	
• 	Den enkelte kan 	selv 	bestemme 	hvordan	 støtten kommer best til nytte	. 	
• 	Treffsikkert hvis 	hoved	problemet er lav inn	tekt	. 	
• 	Støtten kan også brukes 	til 	økt energieffektivisering	.

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 20	23/03	 	32	 	
 	
3.1.3	 	Fastpri	savtale som en forsikringsordning 	 	
Det finnes tre typer avtaler for kraftpris for husholdninger i Norge: spotpris	-, ‘variabel pris’	- og 	
fastprisavtaler. 	 	
• 	Ved en 	spotprisavtale	 er prisen som husholdningen betaler knyttet direkte mot spotprisen på 	
Nord Pool. I tillegg kommer det gjerne et pås	lag til kraftleverandøren; påslaget kan variere fra 	
1 øre/kWh til 6	–7 øre/kWh, og noen ganger kommer et månedlig gebyr i tillegg. 	 	
• 	En	 avtale med 	variabel pris	 tar også utgangspunkt i spotprisen, men følger ikke spotprisen like 	
tett. 	For eksempel kan prisen	 bli endret en gang i måneden. 	I praksis har selskapene vært 	
tregere med å sette ned prisen ved pris	nedgang 	og raskere med å sette opp prisen ved pris-	
oppgang på Nord Pool. Også ved variabel pris kommer det som regel et månedlig gebyr i 
tillegg. 	 	
• 	Ved 	fastpr	isavtale	 avtaler man prisen for en viss periode 	(f.eks. 1 eller 3 år). Da er man skjer-	
met for prisvariasjoner på Nord Pool, men får heller ikke nyte godt av ev. lavere priser. Prisen 
som tilbys som fastpris tar utgangspunkt i forventet framtidig pris på No	rd Pool, men er gjerne 	
litt høyere for å sikre kraftleverandøren mot tap. 	 	
Etter dereguleringen av kraftmarkedet på 1990	-tallet var variabel pris den vanligste, men i dag er 	
spotprisavtaler mest utbredt (se 	Figur 	3.3). Andelen til fastprisavtaler har falt, og i 2020 (året før 	
kraftkrisen) hadde bare 2 prosent av husholdninger fastprisavtale. Historisk har det lønnet seg 
med spotprisavtale, og også Forbrukerrådet har anbefalt spotprisavtaler. I andre land har fast-
prisa	vtaler vært mye vanligere. 	 	
Figur 	3.3 	Kraftpriskontrakter i husholdninger, fordelt på kontraktstype, 1998	–2022 	 	
 	
Kilde: 	 	SSB Statistikkbanken tabell 	05103	 og 	09364	 	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
1998	1999	2000	2002	2003	2004	2005	2007	2008	2009	2010	2012	2013	2014	2015	2017	2018	2019	2020	2022	
Fastpris
Variabel pris
Spotpris

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	33	 	
 
En 	fastprisavtale	 er ikke en støtteordning 	på samme måte som regulerte priser og kontantover-	
føringer omtalt ovenfor, men 	en slags forsikringsordning som reduserer risikoen som hushol	d-	
ningene står overfor. Da avtaler man prisen for et gitt periode (f.eks. 1 eller 3 år). Som en forsik-
ringspremie beta	ler man da som regel en høyere pris enn spotprisen på det tidspunktet; til gjen-	
gjeld vet man da med sikkerhet hvilken pris man betaler i denne perioden. 	 	
Fastprisavtale	 gir 	sikkerhet mot prissvingninger og uforutsette utgifter. 	 	
3.1.4	 	Den konkrete utformingen av 	økonomiske virkemidler	 	
Begge typer 	støtteordningene kan	 utformes på ulike måter, og det er ofte i detaljene skillet mel-	
lom en god og dårlig støtteordning ligger. 	Uansett om støtteordningen er i form av subsidierte 	
priser eller 	kontantoverføring	, kan det være utfordrende å identifisere hvem skal ha støtten og 	
hva støtten skal knyttes til, slik at den hjelper dem som trenger støtten mest. 	Vi drøfter fordeler 	
og ulemper med ulike utforminger nedenfor. 	Videre drøfter vi fordeler og 	ulemper ved behovs-	
prøving vs. en allmenn ordning.	 	
Skal støtten knyttes til f	aktisk 	kraft	forbruk? 	 	
Det enkleste, administrativt sett, er kanskje å subsidiere priser og gi støtte for 	faktisk strømfor-	
bruk	 (målt i kWh). Det er slik dagens strømstøtteordning er utformet	 (se Tekstboks 	3.2 for en 	
detaljert beskrivelse	). 	
En slik støtteordning	 vil 	imidlertid 	i gjennomsnitt 	innebære mer støtte til husholdninger med høy 	
inntekt, siden disse i gjennomsnitt har høyere forbruk	. For å motvirke det, kan man	 avgrense hvor 	
stort forbruk skal 	dekkes av støtteordningen. 	Dagens s	tøtte	ordning	 i Norge 	gir 	støtte til 	et 	forbruk 	
opp til 5 000 kWh i måneden	. D	et er et 	ganske 	høyt forbruksnivå	. Ifølge	 analysen til	 Dalen og 	
Halvorsen	 (2022)	 var 	gjennomsnittlig kraftforbruk 	vintermånedene i 2020	–2021 	i eneboliger og 	
våningshus i Sør	-Norge 	godt under 3	 000 kWh per måned 	(det høyeste var 2	 800 kWh i januar 	
2021)	, se 	Figur 	3.4. I 	rekkehus og tomannsboliger 	var kraftforbruket 1	 500	–2 000 kWh/måned og 	
i blokkleiligheter 	rundt 1	 000 	kWh/	måned	. Forbruket var noe høyere i Nord	-Norge, særlig for 	
blokkleiligheter	. Selv om	 gjennomsnittstall sier ingenting om spredningen av 	forbruket, og vi vet 	
dermed 	ikke hvor 	høyt 	månedlig kraft	forbruk de med høyest forbruk hadde, 	virker det ganske 	
sannsynlig 	at dagens 	ordning gir strømstøtte til 	en overveiende del av 	husholdninge	ne	.8 	
 	
8 Tallene undervurderer 	kanskje 	forbruket i noen husholdninger	. Se	 en drøfting av de metodiske utfordringene av ut-	
valget i 	Dal	en og Halvorsen	 (2022)	, s. 18	–19 og s. 27	–28.

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	34	 	
 
Figur 	3.4 	Gjennomsnittlig s	trømforbruk 	i ulike typer boliger 	i Sør	-Norge,	 2020	–2021 	 	
 	
Kilde: 	 	Dalen 	og Halvorsen (2022), figur 5.	18 	
Hvis man går ut fra at de vanskelig	stilte i utgangspunktet har lavere strømforbruk enn de mer 	
velstående, kan 	man begrense 	forbruket 	til et lavere nivå	 enn 5	 000 kWh	/måned	, for eksempel 	
2 000 kWh/måned. 	Det sikrer likevel ikke at støtten 	når 	til de vanskeligstilte	 – hvis de bor i ene-	
boliger eller tomannsboliger, har de høyere 	kraftbehov for oppvarming	 (se 	Figur 	3.4). 	
I Tyskland gjelder pristaket for gass (som er 	vanlig	 energib	ærer for 	oppvarming) 	for forbruk opp 	
til 	80 prosent av det som er estimert som normalt 	gassforbruk 	for ulike 	typer 	husstander	. Tilsva-	
rende i Nederland, 	der pristaket for kraft og gass gjelder opp til et visst nivå på forbruket	; for 	
forbruket over dette niv	ået betaler husholdningene full pris. 	 	
I Sverige 	er ordningen motsatt: 	der fikk 	husholdninger som brukte mer enn 2	 000 kWh i måneden	 	
kompensasjon (som kontantbeløp). 	Argument	et der er antakeligvis at husholdninger med så høyt 	
kraftforbruk bruker strøm til oppvarming	 (det er ikke det vanligste i Sverige)	, og 	myndighetene 	
gir støtte 	for å unngå 	at folk fryser i vinter	månedene. 	 	
Ordningene i andre land er nærmere beskrevet i kapitt	el 	4. 	
Skal støtten knyttes til h	istorisk kraftforbruk? 	 	
Det er også mulig å knytte støtten til 	historisk kraftforbruk	, istedenfor løpende forbruk. I så fall 	og 	
lign	er ordningen i praksis er på en kontantoverføring	, ved at den 	oppmuntrer til energisparing nå 	
(siden	 man	 får støtte u	avheng	ig av 	dagens 	forbruk)	. 	
Den svenske strømstøtten, der Svenska Kraftnät betaler ut en del av flaskehalsinntektene, er en 
slik ordning:	 alle forbrukere får støtte, avhengig av hvor mye «merutgifter» de hadde i fjor	 (basert 	
0	
500
1000
1500
2000
2500
3000	
jan.20	apr.20	jul.20	okt.20	jan.21	apr.21	jul.21	okt.21	
kWh	
Blokk	Rekkehus og tomannsboliger	Eneboliger og våningshus

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Ra	pport 2023/03	 	35	 	
 
på fjorårets forbruk)	, men dagens priser oppmuntrer likevel til energisparing	 i dag	. Mer om de 	
svenske ordningene i kapittel 	4.2	. 	
Skal støtten knyttes til a	ndre kjennetegn	? 	
Støtteordningen kan også knyttes til 	inntekt	 (hvis man vil målrette støtten til de	m med lavest 	
inntekt), 	antall p	ersoner i husholdningen	 (hvis man vil rette ordningen mot barnefamilier) eller 	
størrelsen på boligen	 (som kan være relevant i Norge, der oppvarming står for en stor del av 	
kraftforbruket i husholdninger). 	 	
Spørsmålet er hvem som trenger støtte, 	og hva som 	oppleves som rettferdig. 	 	
Behovsprøvd eller generell ordning? 	 	
En utfordring med å målrette 	støtteordningen er å identifisere dem som trenger det mest. 	Som 	
vist ovenfor er det ikke nødvendigvis en klar sammenheng mellom inntekt, bolig og strømforbruk. 
Iste	denfor 	å forsøke å identifisere de vanskeligstilte 	kan man ha 	en generell ordning som omfatter 	
alle.	 Slike ordninger finnes, f.eks. barnetrygd, 	der 	alle barn får samme beløp, uavhengig av foreld-	
renes inntekt. 	I flere land i Europa (f.eks. Tyskland og Neder	land) har alle husholdninger fått en 	
engangsutbetaling som kompensasjon mot høye energipriser. 	I de fleste land har lavinntektshus-	
holdninger fått ekstra støtte i tillegg til generelle ordninger. 	 	
De direkte utgiftene til myndighetene er 	naturligvis høyere	 ved en ordning som omfatter alle, 	
men disse utgiftene må avveies mot høyere samfunnsøkonomiske kostnader ved behovsprøving. 
Det skaper en administrativ kostnad hos myndighetene, som kanskje må opprette nye saksbe-
handlerstillinger for å g	jennomgå søknadene. 	Det koster 	også 	for søkere å skaffe nødvendig in-	
formasjon om ordningen og dokumentasjon for å søke. 	 	
Ordningene som gjelder fra en viss grense (f.eks. inntektsgrense) 	vil 	kunne oppleves som urett-	
ferdige av de som er akkurat over grensen	 og 	dermed 	akkurat ikke 	støtteberettiget	. Tilsvarende 	
kan det 	oppleves 	som 	urett	ferdig 	hvis 	alle får strømstøtten, uavhengig av om de betaler for 	
strømmen selv eller 	om den er inkludert i husleien	 (Rambøll, 2022)	. Samtidig kan 	man argumen-	
tere for at 	huseieren vil 	nok 	før eller siden 	sende	 økte strømutgifter videre til leietakere. 	 	
Det er likevel et praktisk spørsmål hvorvidt det er mulig å 	identifisere dem som trenger støtten 	
mest. Pye 	mfl. 	(2015b)	 finner at mange av landene i EU bruker det ordinære velferdssystemet 	
både for 	å identifisere de som har et støttebehov og for å utbetale støtten. 	Husbanken har

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	36	 	
 
allerede kjennskap til sin målgruppe 	gjennom 	eksisterende ordninger, og kan identifisere de som 	
trenger støtte.	 	
3.2	 	Informasjon	 	
Informasjonskampanjer har 	vanligvis 	vist seg å ha 	en 	ganske kort	varig	 virkning 	– de øker bevisst-	
heten rundt en problemstilling så lenge kampanjen pågår, men virkningene dabber av ganske 
fort. 	Newell og Siikamäki	 (2014)	 fremhever også at til tross	 for at informasjon (f.eks. energimer-	
king av boliger og utstyr) er et mye brukt virkemiddel, er virkninger av denne typer tiltak fortsatt 
ganske lite studert.	9 	
Informasjon 	kan likevel være et 	viktig supplement til andre	 virkemidler, men også 	en 	nødvendi	g 	
betingelse for at de andre virkemidlene skal virk	e etter hensikten	. For at støtteordninger (slik som 	
Husbankens	 eller Enovas	) skal virke	, er det viktig at 	potensielle søkere 	er klar over at ordningene 	
eksisterer, hva de innebærer, og om de selv kvalifise	rer for tiltak. 	Det å skaffe seg informasjon om 	
ulike tiltak og ordninger 	er ressurskrevende i seg selv, og kan være «bøygen» for mange. 	 	
Også informasjon og kunnskap om hvordan man kan redusere sitt energibruk eller hvilke energi-
effektiviseringstiltak 	man	 kan gjennomføre er viktig. 	Det finnes mange 	mer eller mindre 	gode	 råd 	
i mediene 	og på internett 	om hva som er lurt	 å gjøre	. De	t kan være vanskelig å orientere seg blant 	
alle rådene og 	å vurdere hva som er riktig. Derfor er det 	behov for	 at rådene 	som 	gis	 er lettfatte-	
lige	 og til en viss grad tilpasset den enkelte. 	 	
Videre bør 	rådene 	være 	kunnskapsbasert	e og relevante	. Her kan det være vanskelig å finne riktig 	
nivå, særlig for vanskeligst	ilte. 	I Norge koster det omtrent 15	 000 kroner å få en kvalifisert ener-	
girådgiver til å kartlegge og foreslå tiltak for energieffektivisering av boligen.	10 Selv om Enova støt-	
ter dette med opptil 5	 000 kroner, er det fortsatt en altfor stor utgift for de va	nskeligstilte.	 Pye 	
mfl. 	(2015b)	 på sin side 	nevner 	et prosjekt der 	langtidsledige 	får opplæring i energieffektivise-	
ringstiltak for å kunne være 	energi	rådgivere for 	lavinntekts	husholdning	er 	(se 	Pye 	mfl. 	(2015b)	, s. 	
19	). Sannsynligvis vil en rådgiving 	et sted mellom disse to ytterpunktene være	 nyttigst for de 	
vanskeligstilte	. Kommunale boligkontorer kunne vurdert en rådgivingstjeneste rettet særlig mot 	
de vanskeligstilt	e. 	
Informasjon 	og økt bevissthet 	om eget strømforbruk 	er 	viktig for 	i det hele tatt å bli bevisst på 	
energibruken. Tydelig 	og detaljert 	strømregning	 kan 	gi 	et viktig bidrag her. 	AMS	-målere 	
 	
9 Vi nevner noe nyere studier av i litteraturgjennomgangen i kapittel 	5.2.2	. 	
10 Se mer på Enovas hjemmesider	: Hvilke energitiltak bør gjøres under oppussing? 	(Enova	, enova.no)

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	37	 	
 
(smartmålere) 	kan bidra til 	at forbrukere 	får bedre oversikt over sitt strømforbruk, ikke minst 	
hvordan 	forbruket 	varierer over døgnet, noe som er viktig 	for utgiftene 	når prisene varierer 	fra 	
time til time. Det gir nyttig informasjon om hvorvidt det kan være penger å spare ved å flytte 
forbruket 	noe (f.eks. 	bruk av 	vaskemaskin eller oppvaskmaskin f	ra dag til natt). 	 	
Prissammenligningstjenester	 (slik 	som Forbrukerrådets	 strompris.no	), som hjelper forbrukere å 	
sammenligne avtaler fra ulike tilbydere og 	finne den laveste 	prisen, er også 	viktige 	for å kunne	 	
redusere energiutgifter	 (uansett nivået på forbruket)	. Selv 	hvis forbrukere vet at de kan skifte 	
strømleverandør, kan det være veldig krevende å 	orientere seg om 	alle tilbud. 	I Norge finnes det 	
flere hundr	e strømselskap, og det 	ville vært veldig tid	skrevende for en 	husholdning å 	få oversikt 	
over 	alles tilbud	 og vilkår	 på egen hånd	. Vi har også sett at aggressiv markedsføring 	fra	 selskaper 	
kan både bidra til lavere priser 	(hvis de gir et 	veldig god	t tilbud	) og til høyere priser 	(hvis tilbudet 	
er uforståelig og 	inneholder 	ufordelaktige betingelser og 	skjulte 	bindinger). 	 	
Til tross for 	strompris.no	 og informasjonstiltak er det rom for bedre informasjon om strømpriser	: 	
hvordan prisdannelsen skjer, 	hva sluttbrukerprisen består av, hv	ilke komponenter i 	sluttbruker-	
prisen man 	kan 	påvirke selv	, hva skiller de ulike kontraktstypene (spotpris, variabel pris, fastpris)	 	
og hva skiller de ulike kontraktene hos ulike selskap	er, 	osv. 	Bedre informasjon om hvordan kraft-	
markedet fungerer og veiledn	ing om ulike priser og avtalebetingelser kan være et nyttig bidrag til 	
de vanskeligstilte. For eksempel er 	avtaler med 	variabel pris egentlig 	nesten 	de	 samme som spot-	
pris	avtaler	, men gir høyere marginer til kraftleverandørene. 	Det er også	 rart at det er mu	lig å ta 	
vidt forskjellige gebyrer for samme produkt: strømmen som kommer ut av stikkontakten er den 
samme, men påslagene varierer fra 1	–2 øre/kWh til 6	–7 øre/kWh	 hos ulike selskap	. I tillegg tar 	
noen selskaper månedlige eller årlige gebyrer (f.eks. 59 kroner per måned), mens andre gjør ikke 
det. Forskjellen i slike påslag og gebyrer kan utgjøre over 1000 kroner i året. Forbrukerrådet har 
tatt til orde for få forby 	kontrakter med 	va	riabel	 pris med begrunnelsen av at de er villedende og 	
ulønnsomme for forbrukere.	11 	
Det er stor konkurranse på kraftmarkedet, med flere hundre leverandører. Det at leverandørene 
kan ha så ulike (og så høye) gebyrer tyder likevel på at det er lite kunnskap	 om hvordan markedet 	
fungerer 	– forbrukere forstår ikke hva som er en god avtale. Det «koster» å orientere seg om alle 	
mulighetene som finnes. 	 	
Det er verdt å nevne at hvis man først har inngått en god kraftprisavtale knyttet til spotpris, 
trenger man ikke	 lenger følge med 	på prisene 	hele tiden	: da betaler man prisen knyttet til 	
 	
11 Se 	nyhetssak 	på Forbruksrådets hjemmesider	: Ber strømsalgselskapene kutte salget av variable avtaler (Forbruker-	
rådet, forbrukerradet.no)

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	38	 	
 
spotprisen	. Men hvis 	kraftleverandøren 	endrer vilkår	ene til avtalen (f.eks. innfører en månedlig 	
gebyr)	, er det grunn til å følge med	 og se om andre selskaper tilbyr bedre vilkår	. 	
• 	Informasjon er et viktig supplement til andre virkemidler. 	 	
• 	For at virkemidlene skal virke etter hensikten må målgruppen både kjenne til dem og forstå 
dem. 	 	
• 	Informasjon om hvordan kraftmarkedet fungerer	 samt 	veiledning om ulike avtaler kan være 	
nyttig. 	 	
3.3	 	Regulering og lovgivning	 	
Det er også mulig å benytte lover og reguleringer	 i denne sammenheng. 	Det finnes standardbe-	
tingelser 	i strømkontrakter	 og 	standard	iserte leiekontrakter som regulerer bl.a. hvor mye 	hus-	
leien kan økes. 	Det finnes 	også 	lover og 	regler for boligstandard	 (TEK)	. 	
Et eksempel på 	regulering er forbudet mot å stenge av strømmen for husholdninger som ikke har 	
betalt regningen. 	I Norge 	har s	trømselskaper (nettselskaper) rett til å stenge av strømmen til pri-	
vatpersoner hvis de ikke har 	betalt regningen	, men det 	skjer ikke med det samme. 	Det finnes 	
ingen landsdekkende, standardiserte 	retningslinjer 	for det	. S	trømselskapene har 	likevel 	regler 	
som beskytter forbrukere mot de verste konsekvensene (se 	for eksempel 	Tekstboks 	3.3). Tilsva-	
rende ordninger finnes i andre land	, f.eks. 	i Finland	, der det er forbudt å stenge strømmen for 	
boliger med elektrisk oppvarming på vinterstid	.12 Flere land har innført slike ordninger i forbin-	
delse med de høy	e kraftprisene i 2022. 	 	
Det kan være verdt å undersøke om slike reguleringer bør utvides for å kunne beskytte sårbare 
husholdninger. Det er imidlertid viktig å huske at s	like påbud/forbud er 	siste utvei	, for å unngå 	
tap av liv og helse, og ikke 	et tiltak 	som bidrar til 	å bekjempe energifattigdom på lang sikt	. Pye 	
mfl. 	(2015b)	 fremhever at energifattigdom 	og 	beskyttelse av sårbare forbrukere (	vulnerable con-	
su	mer protection	) er to ulike problemstillinger, og 	krever ulike tiltak. 	 	
Et annet eksempel på regulering er regulering av husleien i Belgia. 	Som en del av krisetiltakene 	
har Belgia innført et forbud mot å 	øke husleien i utleieboliger med lav energieffektivitet. 	I perio-	
den 	1. oktober 2022 	– 30. september 2023 er det ikke lov å 	indeksjustere husleien i 	boliger med 	
lavest energieffektivitet (EPC	-kategori E, F eller ukjent)	.13 	
 	
12 Se mer på det finske 	konkurransetilsynets hjemmesider: 	When can a power company cut off your electricity supply 	
(Finnish Comp	etition and Consumer Authority	, kkv.fi)	 	
13 Kilde:	 Limitation 	of rent	 indexation	 - update	 for	 rental	 housing	 and	 commercial	 lease	 (Seeds of La	w, seeds.law)

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	39	 	
 
Tekstboks 	3.3 	Eksempel på 	regler for stenging av strøm	: Hafslund Nett	s rutiner 	(2019)	 	
For privatkunder stenges det kun på grunnlag manglende 	betaling 	hovedstol	 på min. kr 3000,	- 	
eller 3 ubetalte faktura 	– minst 4 uker etter at stengeva	rsel er sendt kunden. Om saken gjelder 	
en næringskunde kan man stenge 14 dager etter at stengevarsel er sendt ut. Kunde vil motta flere 
brev, sms i perioden mellom første stengevarsel og fram til stengning (minimum 4 uker). Hafslund 
Nett forsøker også å nå	 kunden per telefon.	 	
Det stenges ikke:	 	
• 	Kaldere enn 	-5 grader	 	
• 	For privatpersoner i juli måned, perioden 15. nov 	– 1. april samt påsken	 	
• 	De to siste ukene i desember	 	
• 	Dagen før helligdag	 	
• 	Når det er spedbarn på adressen	 	
• 	Personer under 18 år er alene 	hjemme	 	
• 	Personer over 80 år	 	
• 	Legger varsel i første omgang ved personer mellom 70	–80 år	 	
• 	Ved ubehandlet innsigelse	 	
• 	Fare for liv og helse samt ved tingskade	 	
• 	Ved kjennskap til/opplysning om anlegget tilhører omsorgsboliger/eldreboliger, legges kun 
varsel i førs	te omgang	 	
• 	Ved personer mellom 70	–80 år legges kun varsel i første omgang	 	
• 	Ved gårdsanlegg (felles lys til trapper/heiser etc.) skal det kun varsles, stenging kan vurderes 
i hvert enkelt tilfelle	 	
• 	Ved gårdsdrift/ridesentre, legges kun varsel i første omgang	 	
• 	Ligger anlegget til opphør/under opphør, stenges ikke	 	
• 	Ligger det en ubehandlet oppsigelse/bestilling, stenges ikke	 	
• 	Hvis gyldig kvittering på stengesum er innsendt, stenges ikke	 	
• 	Hvis skriftlig garanti fra sosialkontor, bank, 	– er innsendt, stenges ikke.	 	
• 	Er dokumentasjon på fare for liv og helse fra lege/psykolog/veterinær innsendt, stenges ikke. 
En erklæring vil uten unntak gi 14 dagers utsettelse på stengeprosessen, men kan ikke brukes 
flere ganger på samme stengesak	 	
Kilde: 	Kan nettselskapet skru av strømmen om du ikke betaler? 	(ABC Nyhete	r, abcnyheter.no)	 	
3.4	 	Nærmere 	om 	virkemidler til 	energieffektivisering 	 	
En annen dimensjon ved virkemidler er hvorvidt de tar tak i de kortsiktige eller langsiktige prob-
lemene. En støtteordning utformet som prisstøtte 	avhjelper den umiddelbare situasjonen med 	
høye priser, men tar ikke tak	 i årsakene til at husholdningen har havnet i denne situasjonen (lav 	
inntekt eller dårlig bolig). 	Prisstøtte er derfor en kortsiktig løsning.

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	40	 	
 
For å ta tak i den mer langsiktige utfordringen 	– at høyt energibruk kan skyldes lite energieffektive 	
boliger 	– kan man gi mer målrettet støtte til 	energieffektiviseringstiltak	. Energieffektiviseringstil-	
takene (nye vinduer eller 	økt isolasjon	) vil redusere energiforbruket på lengre sikt og gjøre hus-	
holdningene	 bedre rustet mot	 høye energipriser i framtiden. Slike inv	esteringer 	vil 	ofte 	også	 bidra 	
til bedre boforhold mer generelt.	 Investeringer 	i alternative energibærere (f.eks. 	varmepumper)	 	
er strengt tatt ikke 	et 	energieffektiviseringstiltak, men reduserer både kraftforbruket og sårbar-	
heten, ved å skape mer fleksibil	itet	 i valg av energibærere	. Tilsvarende vil prosumer	-tiltak, slik 	
som solceller på taket, redusere avhengigheten av markedspriser.	14 	
En støtteordning for energieffektivisering kan også utformes på samme måte som omtalt oven-
for: enten som subsidier til en 	bestemt 	teknologi eller som et kontantbeløp. De samme fordelene 	
og ulempene for subsidierte priser og kontantoverføring gjelder også h	er. 	 	
En utfordring er 	imidlertid 	at incentivene til å gjennomføre energieffektiviseringstiltak er ulike for 	
eiere og leietakere.	 Vi drøfter dette nedenfor. 	 	
Eiere og leietakere har u	like incentiver 	 	
Personer som eier sin egen bolig vil	 ha incentiver til å 	gjennomføre energieffektivis	ings	tiltak, som 	
bedre isolering eller 	utskifting 	av gamle vinduer. De vil ha nytte av investeringen i framtiden, i 	
form av lavere energiutgifter eller økt komfort. De vil også få en gevinst ved verdiøkningen på 
boligen. 	 	
Som le	ietaker har man ikke de samme 	incentive	ne	 til å gjennomføre 	større 	energieffektiviserings-	
tiltak. 	For det første kan ikke leietakere gjøre endringer ved boligen (annet enn enkle ting, slik 	
som å sette på tettelister o.l.). For det andre har leietakere ikke 	nødvendigvis det langsiktige per-	
spektivet på et boforhold: leietakere vil ikke få gleden av økt verdi på boligen ved investeringer i 
energieffektivisering. De kan heller ikke låne til slike investeringer med sikkerhet i bolig.	 	
Lavinntektshusholdninger bor 	ofte i 	leieboliger. 	Det er 	en 	klar sammenheng mellom inntekt og 	
om man eier eller leier sin bolig. Blant den laveste inntektskvartilen var det noe over halvparten 
som leide bolig i 2022, mens blant den høyeste inntektskvartilen var det kun 7 prosent, se 	Figur 	
3.5. Blant lavinntektshusholdninger er det rundt 60 prosent som leier bolig, mot 23 prosent i be-	
folkningen som helhet. Blant mottakere av bostøtte og sosialhjelp er det enda flere som leier 
bolig, rundt 70 prosent. 	 	
 	
14 Prosumer er sammensmelting av engelske ord «producer	» og 	«consumer	», og betegner en som både produserer og 	
forbruker. 	For eksempel 	vil man med solceller på taket kunne produsere strøm selv, 	i tillegg til at man kjøper	 kraft 	
på markedet. 	Hvis man produserer mer enn til eget forbruk, kan man også selge til markedet.	.

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	41	 	
 
Figur 	3.5 	Andelen av husholdninger som eier eller leier bolig, 2022 	 	
 	
Kilde: 	 	SSB Statistikkbanken tabell 11346	 	
Det er også forskjell i incentiver 	til 	energieffektivisering mellom leietakere og utleiere. I Norge er 	
det vanlig at strømutgifter ikke er 	inkludert i husleien, men betales av leietakeren. Det gir leieta-	
keren incentiver å bruke energien så effektivt som mulig, for å redusere sine løpende utgifter. 
Men det gir ikke utleieren incentiver til å gjennomføre energieffektiviserende tiltak, siden bes	pa-	
relsen ikke tilfaller huseieren, men leietakeren. På lang sikt kan utleieren kanskje kreve høyere 
husleie i en mer energieffektiv bolig. For huseieren lønner det seg heller ikke å inkludere strøm-
utgiftene i husleien, for da har leietakeren ingen incentiv	 til fortløpende strømsparing. Huseieren 	
har heller ikke mulighet til å «screene» potensielle leietakere for å kunne velge ut de mest ener-
gieffektive. 	 	
Det finnes en etablert litteratur 	om 	de	nne markedssvikten 	av «split incentives»	, se 	kapittel 	5.2.2	. 	
Hvordan kan en støtteordning for energieffektivisering komme de vanskeligstilte til 
gode? 	 	
For at støtte til energieffektivisering skal være målrettet mot vanskeligstilte, må man ha informa-
sjon om hvem som er vanskeligstilte og i hvilken tilstand boligen d	eres er i. Det siste kan være 	
krevende å skaffe informasjon om. 	 	
En generell støtteordning for energieffektivisering av boliger kan være lettere å implementere og 
administrere enn en ordning rettet mot noen grupper. Da unngår man de administrative kostna-
de	ne ved å identifisere de energifattige. Men man må også være klar over at de mer ressurssterke 	
husholdningene er også mer tilbøyelige til å søke på slike støtteordninger. De har rett og slett mer 	
0 %	10 %	20 %	30 %	40 %	50 %	60 %	70 %	80 %	90 %	100 %	
Bostøttemottakere	
Sosialhjelpsmottakere	
Lavinntekt, EU60	
Laveste inntektskvartil
Andre inntektskvartil
Tredje inntektskvartil
Høyeste inntektskvartil	
Alle husholdninger	
Selveier	Andels-/ aksjeeier	Leier

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	42	 	
 
ressurser til å skaffe informasjon og sette seg inn i alle m	ulighetene som finnes, både for støtte-	
ordninger og mulige energieffektiviseringstiltak, i tillegg til at de har råd til å ta kostnaden ved 
selve investeringen. For eksempel kan man få inntil 5	 000 kroner i støtte fra Enova for kartlegging 	
og råd om hvilke 	tiltak som er best for boligen.	15 Men for å få denne støtten må man engasjere 	
en energirådgiver, og utgiftene til rådgiveren er fort mye høyere enn det man får i støtte (15	 000 	
kroner i eksempelet fra Enova).	16 Selv om det viktig med ekspertråd og gjennomt	enkte tiltak, kan 	
slike utgifter vise seg å være uoverkommelige for lavinntektshusholdninger. 	 	
Det viktigste for at støtte til energieffektivisering skal komme de vanskeligstilte til gode vil være 
en støtteordning til relativt enkle og billige tiltak. Det 	vil gi større sannsynlighet til at også lavinn-	
tektshusholdninger vil dra nytte av ordningen. Enova har lenge hatt en støtteordning for energi-
effektiviseringstiltak i husholdninger. Denne har imidlertid støttet relativt dyre og omfattende til-
tak, i tråd med	 Enovas mål om å bidra til utbredelse av nye teknologier. Relativt enkle, veletablerte 	
tiltak (f.eks. utskifting av vinduer) har dermed ikke fått støtte. Slik sett har denne ordningen vært 
implisitt rettet mot velstående og ressurssterke husholdninger, som	 har både mulighet til å sette 	
seg inn i nye teknologier og som har råd til ganske omfattende oppussing. 	Enova 	viser til 	en familie 	
som har fått 36	 500 kroner i støtte til energirådgiving og oppgradering av boligen.	17 Men totalbe-	
løpet for oppgraderingen va	r 236	 000 kroner. Det er et betydelig beløp for mange husholdninger.	 	
Et annet eksempel er Husbankens l	ån til å oppgradere bolig	, beskrevet i 	Tekstboks 	6.1, som krever	 	
at investeringen skal 	både redusere energiforbruk og øke tilgjengeligheten betraktelig	. Også 	
denne ordningen krever relativt omfattende oppgraderinger av boligen. 	 	
En støtteordning som retter seg mot «lavthengende frukt» (i motsetning til 	de nevnte 	støtte	ord-	
ning	ene til Enova og Husbanken	) vil med stor sannsynlighet bidra mer energieffektive boliger for 	
vanskeligstilte. Et eksempel på en slik «lavthengende frukt» er apper som hjelper med automatisk 
strømstyring.	 En slik app	 koster ingenting, men gjør	 det en	kelt å endre adferden. 	 	
 	
15 Se mer om ordningen 	på Enovas hjemmesider	: Energirådgivning	 (Enov	a, enova.no	) 	
16 Se Enovas hjemmesider:	 Hvilke energitiltak bør gjøres under oppussing? 	(Enova	, enova.no)	 	
17 Se Enovas hjemmesider: 	Hvilke energitiltak bør gjøres under oppussing? 	(Enova	, enova.no)

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	43	 	
 	
4	 	Tiltak mot energikrisen i andre 
land	 	
Mange andre 	land i Europa har også innført tiltak 	og støtteordninger 	mot 	høye kraft	- og gasspriser	 	
det siste året	. I dette 	kapittelet gi	r vi	 en oversikt over støtteordninger 	rettet mot husholdninger 	i 	
utvalgte land: 	Danmark, Sverige, Finland, Nederland	, Tyskland, 	Storbritannia	 og Østerrike	. Over-	
sikten bygger på	 Sgaravatti	, Tagliapietra og Zachmann	 (2022)	, i 	tillegg til 	informasjon fra 	de en-	
kelte lands 	myndigheter	 og andre kilder	. 	
Kapittelet gir også oversikt over tiltak mot energifattigdom i Canada. Canada har ikke opplevd 	en 	
energikrise	 tilsvarende den i Europa	. Men siden både klimaet og boligmassen i Canad	a er ganske 	
lik den i Norge	, kan det være nyttig å se på erfaringene derfra	. Canada 	har 	også 	jobbet lenge med 	
virkemidler mot energifattigdom.	 	
Tabell 	4.1 gir en oppsum	mering av 	virkemidler 	i de utvalgte landene i Europa	, sortert etter type. 	 	
Tabell 	4.1 	Oversikt 	over støtteordninger mot høye ener	gipriser i 2021	–2023 i utvalgte 	
land i Europa 	 	 	
Redusert	e 	
energi	- 	
avgifter	 	
Kontant	-	
utbetaling 
til alle	 	
Kontant	-ut-	
betaling til 
utvalgte 
grupper	 	
Støtte 	 	
basert 	på 	
kraft	- 	
forbruk	 	
Pris	- 	
regulering 	 	
Støtte til 
energi	- 	
effektivise-	
ring	* 	
Danmark	 	✓ 	
 	
✓ 	
 	
✓ 	✓ 	
Sverige	 	
 	 	
✓ 	✓ 	
 	 	
Finland	 	✓ 	
 	
✓ 	✓ 	
 	 	
Tyskland	 	✓ 	✓ 	✓ 	
 	
✓ 	
 	
Nederland	 	✓ 	✓ 	✓ 	
 	
✓ 	✓ 	
Storbritannia 	 	✓ 	✓ 	✓ 	✓ 	✓ 	✓ 	
Østerrike	 	✓ 	
 	
✓ 	
 	
✓ 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Merknad:	 Støtte til energieffektivisering i tabellen inneholder bare virkemidler som har blitt innført 	i forbindelse med 	
de 	høye 	energip	risene i 2021 og 2022 (	mao. 	ikke virkemidler som eksisterte før det). 	 	
4.1	 	Danmark	 	
Danmark 	har 	innført en rekke	 forskjellige tiltak f	or å hjelpe 	husholdningene 	med strømregningene. 	
I tiden etter at denne støtten ble 	opprinnelige 	annonsert 	har 	utformingen 	blitt 	endret, både for

Strømstøtte til hushol	dninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	44	 	
 
å innlemme flere mottakere og for å øke selve støtten. Danmark 	har 	dermed 	avpasset tiltaket 	
etter behov.	 	
I febr	uar 2022 ble det bestemt at det skulle gis 	en utbetaling 	til omtrent 320	 000 husholdninger 	
som 	benytter elektriske ovner, varmepu	mpe, 	gass, eller fjernvarme hvor fjernvarmeforsyningen 	
primært baserer seg på gass til oppvarming	 (Vibj	erg & Sandøe, 2022)	. Da tiltaket først ble annon-	
sert skulle det utbetales 	3 750 danske kroner, men dette ble senere oppjustert til 6	 000 danske 	
kroner. 	I tillegg 	var	 det en 	inntektsgrense	 for å motta denne støtten	. Inntektsgrensen	 var opprin-	
nelig satt til 550	 000 danske kroner, men i mars 2022 ble ordningen utvidet til å omfatte også de 	
med inntekt	 opptil 650	 000 danske kroner	. Dette gjorde at utbetalingen nå gikk til totalt 400	 000 	
husstander, med inntekt under denne nye grensen, 	og med gassoppvarming eller oppvarming 	
med tilsvarende prisøkning. De 6	 000 danske kronene ble skattefritt innbetalt på bankkontoen til 	
målgruppen	 i august	 2022	 (Klima	-, Energi	- og Forsyningsministeriet, 2022)	. 	
Danmark har der	med valgt å gi utbetalinger direkte til de som er hardt rammet av strømprisøk-	
ningene og har lav inntekt. Utbetalingen skal skje automatisk dersom husstanden oppfyller krite-
riene for støtten, og skal i utgangspunktet ikke kreve dokumentasjon. 	Støtten utbeta	les til den 	
eldste personen i husholdningen	 (Varmecheck, 2022)	, og utbetales uavhengig av om man eier 	
eller leier bolig. 	Dersom man mener at man kvalifiserer til å motta støtten og ikke har mottatt den 	
kan man likevel søke om å	 motta utbetalingen, ved å dokumentere inntekt og energiutgifter. 	 	
Videre vedtok Danmark i september 2022 å gi kompensasjon for høye energipriser til vanskeligs-
tilte grupper, utover utbetalingen som ble gitt i det foregående halvåret. Vanskeligstilte grupp	er 	
inkluderer her pensjonister, handikappede og aleneforsørgere. Disse kan få utbetalt opp til 5	 000 	
danske kroner i et engangsbeløp, som i likhet med utbetalingen til lavtlønte med høye energi-
kostnader overføres skattefritt til personene. I tillegg har de	 innført en ekstra engangsutbetaling 	
som legges på barnetrygden, som automatisk utbetales til husholdninger med barn	 	
(Finansministeriet, 2022)	. 	
I september 2022 ble det også vedtatt at strømregningen som husholdningene skal be	tale de 	
påfølgende 12 månedene gis et pristak. Dette pristaket er lik prisen som ble betalt for tilsvarende 
energikilde i fjerde kvartal i 2021. Differansen mellom markedsprisen på strøm og prisen hushold-
ningene betaler anses som et lån til energiselskapen	e, og husholdningene har fire år på å betale 	
tilbake dette beløpet. Denne ordningen avhjelper dermed husholdningene nå, men forutsetter 
at strømprisene skal ned på lengre sikt, slik at husholdningene kan betale tilbake støtten. 	 	
I tillegg til dette er avgi	ften på energi for husholdningene redusert	 (Bonde, 2022)	.

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	45	 	
 
Regjeringen har også vedtatt støttetiltak til å bytte ut gassoppvarming med mer energieffektive 
oppvarmingskilder. 	 	
Danmark har dermed benyttet både direkte overføringer	 til husholdninger under en viss 	inntekts-	
grense, utsatte grupper og husholdninger med barn, samtidig som de har redusert energiavgifter	 	
og innført et midlertidig pristak	. 	
4.2	 	Sverige	 	
Sverige kompenserer for høye strøm	priser	 ved å gi utbetalinger direkte til h	usholdninger. I de-	
sember 2021, januar og februar 2022 ga myndighetene en kompensasjon på rundt 2	 000 kroner 	
til husholdninger som brukte mer enn 2	 000 kWh i måneden. 	Til sammen ble det dermed utbetalt 	
6 000 kroner til husholdninger med et strømforbruk på o	ver 2	 000 kWh i disse månedene. 	Dette 	
var altså en støtte basert på forbruk og ble gitt til rundt 1,8 millioner husstander. 	 	
I tillegg økte bostøtten med 1	 325 svenske kroner per måned til barnefamilier. Dette gjaldt i første 	
omgang fra juli til desember 2	022. Bostøtten er en støtte til husholdninger og enkeltpersoner 	
med lav inntekt. I oktober 2022 forslo regjeringen å videreføre denne ekstra utbetalingen til bar-
nefamilier som får bostøtte til og med 30. juli 2023	 (Socialdepartement	et, 2022)	. 	
På samme måte som i Norge har kraftprisene variert mellom landsdelene. 	Husholdninger, fore-	
ninger og bedrifter i 	prisområde 	3 og 4 	(Sør	-Sverige) 	får kompensasjon for 	de høye 	energi	prisene	 	
i 2021	-2022	.18 Støtten baseres på strømforbruk 	i perioden 	oktober 2021 til september 2022	 (altså 	
historisk forbruk)	, og vil være på 79 øre/kWh i 	prisområde 	4 og 50 øre/kWh i 	prisområde 	3. Belø-	
pet er basert på 	flaskehals	inntekte	ne til 	Svenska Kraftnät som 	i praksis 	deles	 ut til forbrukere.	19 	
Utbetalingene vil skje automatisk gjennom	 Försäkringskassan	, som har ansvaret for store deler 	
av 	utbetalinger i 	trygdesystemet. Utbetalingen vil skje i februar 2023, dersom ingenting uforutsett 	
skjer	 (Svenska Kr	aftnät, 2022a)	. 	
Videre annonserte myndighetene i Sverige 9. januar 2023 en økt stønad til husholdningene i alle 
fire prisområder som følge av høye strømpriser	 (Svenska Kraftnät, 2022b)	. I likhet med stønaden 	
som skal utbetales i februar er den nye ordningen også basert på kompensasjon for priser som 
overstiger en viss grense. Det nye er at denne ordningen skal gjelde hele landet, samt 	at det 	ba-	
seres på forbruket i november og desember 2	022. Ettersom disse 	ordningene er 	basert på 	
 	
18 Se Svenska kraftnäts hjemmesider for forklaring om elområdene: 	Elområden	 (Svenska kraftnät	, svk.se)	 	
19 Se nyhetssak på	 Svenska kraftnäts hjemmesider: 	55 miljarder i kontantstöd till elanvändare 	(Svenska kraftnät	, 	
svk.se)

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	46	 	
 
historisk forbruk innebærer dette ikke direkte manipulasjon av prissignalet i strømprisen	 og gir 	
incentiver til strømsparing	. Dersom forbrukere antar at en slik ordning vil bli viderefør	t, vil det 	
imidlertid svek	ke 	incentivene. 	 	
Sverige baserer seg dermed på 	støtteordningen knyttet til strøm	forbruk, 	i tillegg til at 	de støtter 	
lavinntektsfamilier med barn direkte gjennom økning i bostøtten. 	 	
4.3	 	Finland	 	
Finland har r	edusert merverdiavgiften på strøm fra 24 til 10 pros	ent	, samt midlertidig fritatt i	n-	
nenlands persontransport for 	merverdiavgift. Dette gjelder alle skattbare reiser med tog, buss, 	
taxi, fly og skip. Dette er 	initiativ	er for å redusere husholdningenes kostnader.	 	
Videre har landet 	innført et husstandsfradrag 	for strømregninger betalt i perioden 1. januar 2023 	
til 30. april 2023. Fradraget gjelde	r dersom de totale kostnadene til husholdningen overstiger 	
2 000 euro i løpet av perioden. Stønaden dekker 60 prosent av utgiftene mellom 2	 000 og 6	 000 	
euro, maksimalt	 2 400 euro. Denne stønaden overføres over skatteseddelen, og forutsetter der-	
med at husholdningen har inntekt som tilsvarer skatteinnbetalinger over det aktuelle stønadsbe-
løpet. 	 	
Lavinntektsfamilier som ikke kan benytte seg av husstandsfradraget, som følge	 av for lave skatte-	
innbetalinger, vil ha rett til å motta et annet strømtilskudd. Her gjelder en egenandel på 400 euro 
i måneden	. D	ersom strømregningen overstiger dette vil husholdningen ha rett til en støtte på 60 	
prosent av strømutgiftene fra 400 til 1	 500 euro per måned, i maksimalt fire måneder	 (fra januar 	
til og med april 2023	). Det vil si at en husholdning kan motta maksimalt 660 euro i måneden, og 	
2 640 euro totalt over fire måneder. 	Denne støtten må søkes om, og vil overføres direkte til hus-	
holdning	ene skattefritt i tilfelle innvilgelse	 (Finansdepartementet Finland, 2022)	. Denne ord-	
ningen medfører at husholdningene vil spare mer på strøm inntil forbruket overstiger en viss 
grense, enn etter dette. Prissignalet i strømprise	n dempes noe etter denne grensen, da deler av 	
strømforbruket betales av myndighetene. 	 	
Barnefamilier fikk i tillegg en økning av barnetrygden i siste del av 2022. 	 	
Finland har dermed ordninger rettet direkte mot strømforbruk, en ekstra ordning for lavinnte	kts-	
familier, i tillegg til en reduksjon i kostnaden på persontransport, for å nevne noe. Disse ordning-
ene blir utbetalt på forskjellige vis, over skatteseddelen, som en direkte, skattefri overføring eller 
indirekte gjennom lavere kostnad ved bruk av transp	ort.

Strømstøtte ti	l husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	47	 	
 	
4.4	 	Tyskland 	 	
I mars 2022 vedtok regjeringen i Tyskland å redusere bensin	- og dieselpriser	 midlertidig	, samt å 	
gi en engangsstøtte 	på 300 euro 	til alle som betaler inntektsskatt. Denne utbetalingen ble lagt til 	
i lønnsutbetalingene i september	 (The Federal Government Germany, 2022)	. I tillegg mottok fa-	
milier 100 euro per barn i engangsstøtte. Lavinntektsfamilier vil motta 200 euro per barn i eng-
angsstøtte. Dette er 	altså 	ordninger som ikke 	påvirker 	strømforbruket	 dir	ekte	, men som avhjelper 	
situasjonen 	med høye priser	. Overføringer knyttet til barnebidraget bidrar til at barnefamilier får 	
bedre råd, og er et spesielt treffsikkert virkemiddel når overføringen dobles for familier med lav 
inntekt. Disse ordningene påvirke	r dermed ikke prissignalet som strømprisen gir. 	 	
Tyskland har også vedtatt en plan for å redusere prisen på energi	varer	 direkte. I november 2022 	
gikk regjeringen inn for et pristak på gass, som skal gjelde husholdninger, mindre bedrifter og 
offentlige inst	itusjoner. Pristaket gjelder for 	forbruk 	opp til 80 prosent av det som er estimert som 	
normalt energi	forbruk	 for ulike husstander. Dersom husstanden 	brukere 	mer enn dette	, betaler 	
de selv den fulle prisen av energibruket. Denne ordningen skal tre i kraft i	 mars 2023, men vil på 	
etterskudd dekke kostnader til energi som er medgått i årets første måneder. Ordningen skal 
være på plass minst frem til april 2024. Dette skal gi forutsigbarhet til husholdningene, men som 
diskutert tidligere er dette med på å svekk	e signalet energiprisen gir.	 	
Videre har Tyskland redusert kostnaden ved å benytte offentlig transport, og gitt skattelette til 
bedrifter som benytter energi som en sentral innsatsfaktor. Disse tiltakene skal hjelpe hushold-
ninger og bedrifter med å betale s	ine strømregninger i tiden som kommer. 	 	
Tyskland 	skal også støtte energibesparende oppussing av bygg, for 	å redusere energibehovet på 	
lengre sikt.	 Dette tiltaket vil koste over 115 milliarder kroner	 (The Federal Government Germany,	 	
2022)	. 	
Tyskland benytter dermed en kombinasjon av engangsutbetalinger til husholdninger, der barne-
familier og lavinntektsfamilier får ekstra utbetalinger	, og prisreguleringer. I tillegg har de ord-	
ninger rettet mot bedrifter, samt ordninger for å leg	ge til rette for til energibesparende tiltak på 	
lengre sikt. 	 	
4.5	 	Nederland 	 	
Nederlands regjering vedtok i mars 2022 flere strømstøttetiltak til husholdninger og bedrifter. 
Personer med lav inntekt mottok en engangsstøtte på 800 euro. Opprinnelig skulle dette	 være en 	
utbetaling på 200 euro, men myndighetene økte støtten til 800 euro i mars 2022, etter at det ble

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	48	 	
 
klart at strømprisene ville holde et relativt høyt nivå fremover. For å motta dette beløpet måtte 
personene i løpet av minst én måned mellom januar og	 juli 2022 tjene mindre enn 120 prosent 	
av grensen for å motta sosialhjelp. Dette ble videre justert for aleneforsørgere. Dette er en ord-
ning som ikke gir adferdsendringer knyttet direkte til strømforbruket, men ordningen kan påvirke 
personer som tjener ru	ndt grensen for å motta stønaden til å tilpasse sin inntekt slik at ordningen 	
tilfaller dem. 	 	
I oktober 2022 ble det klart at myndighetene i Nederland gikk inn for et pristak på 0,4 euro	/kWh	 	
for elektrisitet og 1,45 euro	/m	3 gass. Dette pristaket gjelder op	p til en viss grense, og hushold-	
ningene betaler den fulle prisen dersom de overstiger denne grensen. I oktober ble det også klart 
at myndighetene gir ut en utbetaling på 190 euro til alle husholdninger, som kompensasjon for 
høye strømregninger. Støttetilta	kene i Nederland består dermed av både ordninger som kan sies 	
å ikke påvirke strømprisens signaleffekt, gjennom direkte overføringer, og ordninger som påvirker 
prissignalet gjennom å manipulere prisen husholdningene betaler. 	 	
Videre har Nederland øremerket	 150 millioner euro til å støtte sårbare husholdninger med høye 	
strømregninger til å gjennomføre strømsparende tiltak i hjemmet. Dette kan for eksempel være 
støtte til å isolere vegger bedre eller bytte gamle vinduer	 (Government of 	the Netherlands, 2022)	. 	
Denne støtten må søkes om gjennom å dokumenter tiltak for strømsparing og lavt inntektsnivå.	 	
For å hjelpe alle husholdninger har dermed myndighetene benyttet direkte overføringer til alle, 
direkte overføringer til lavinntektsfamilier og familier med barn, regulert prisen på strøm, 	samt 	
øremerket 	støtte 	til energibesparende tiltak. Nederland har de	rmed satset på å kombinere flere 	
tiltak for å hjelpe husholdningene med de høye strømregningene. 	 	
4.6	 	Storbritannia 	 	
I Storbritannia har de fleste husholdninger makspris på strøm. Analytikerne advarer imidlertid om 
at maksprisen vil øke kraftig gjennom vintere	n. 	 	
Landet har i lengre tid hatt ordninger som skal hjelpe lavinntektshusholdninger med strømreg-
ningen. Siden 2011 har strøm	leverandørene	 måtte	t tilby hjelp til husholdninger med lav inntekt. 	
I 2022 ble denne ordningen utvidet for å hjelpe flere med de høy	e strømregningene. 	 	
Ordningen innebærer en overføring på 150 pund til minstepensjonister og husholdninger som 
kategoriseres som energifattige. Dette er husholdninger med lav inntekt og høye strømregninger, 
og det er identifisert flere faktorer som gjør at 	en husholdning faller inn under definisjonen av 	
energifattigdom	 (Ofgem, 2022)	. Dette inkluderer personer som 	har lav inntekt og 	allerede mottar

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	49	 	
 
visse 	behovsprøvde økonomiske støtteordninger, som 	inntektsstøtte, 	bostøtte	, uføret	rygd	 og 	ar-	
beidsledighetstrygd. 	De som kvalifiserer til 	denne 	støtte	n, mottar overføringen gjennom elektri-	
sitet	- eller gasskontoen deres hos tilbyderen av strøm	, som 	et avslag på regningen	. 	
I mai 2022 ble det i klart at alle husholdninger, uavhengig av øko	nomisk situasjon, skulle få en 	
utbetaling på 400 pund for å hjelpe til med å betale strømregningene. Opprinnelig skulle	 dette	 	
være et lån som skulle 	tilbakebetales innen fem år, men dette har myndighetene nå gått bort ifra. 	 	
I slutten av november 2022 ble 	det klart at regjeringen i Storbritannia innfører en «energiprisga-	
ranti» som 	skulle gjelde 	frem til april 2024. 	Senere ble det klart at denne garantien i første omgang 	
kun gjelder til april 2023. Maksprisgarantien 	skal redusere maksprisen en husholdning ka	n betale 	
for energiforbruk gjennom året	, gjennom å pålegge energitilbyderne en makspris per enhet elek-	
trisitet eller gass de tilbyr. Denne maksprisen varierer over landet, samt med hvorvidt hushold-
ningene har en variabel	- eller fastprisavtale på strøm. Mak	sprisene ble i første omgang angitt for 	
perioden oktober til desember 2022, og er deretter revidert og angitt for januar til mars 2023. 
Fra april 2023 er det forventet at maksprisen økes. 	 	
Ifølge prognoser vil denne ordningen spare 	en gjennomsnittlig husho	ldning 900 pund på strøm-	
regningene	 i løpet av denne vinteren	 2022	/23	. Denne støtten går igjennom strømleverandørene, 	
og trekkes ifra på strømregningene	 (Government UK, 2022)	. 	
Storbritannia benytter dermed en 	kombinasjon av strømstøttetiltak tilknyttet engangsoverfø-	
ringer, støtte basert på energi	forbruk	 og 	pris	tak, samt ordninger rettet mot utsatte grupper, som 	
lavinntektsfamilier og pensjonister. 	 	
4.7	 	Østerrike 	 	
Østerrike har iverksatt en rekke ulike tiltak for å hjelpe husholdningene med strømregningene. 
Ett av tiltakene er en 	kupong 	verdt 150 euro som sendes til alle adresser der én eller flere perso-	
ner registrert som fastboende	 (Bundesmin	isterium Finazen, 2022)	. Denne kupongen kan innløses, 	
og trekkes ifra på strømregningen gitt at husholdningens inntekt er under en viss grense. For 
husholdninger med én person er denne inntektsgrensen på 55	 000 euro i året. 	Dette gjelder altså 	
en høy 	andel av befolkningen. 	I tillegg får personer som har inntekt under grensen for skattbar 	
inntekt en utbetaling på 100 euro. 	I august 2022 ble det annonsert en hjelpepakke til blant annet 	
pensjonister og bønder, som skulle gi disse en utbetaling på 500 euro	.

Strøms	tøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	50	 	
 
I september 2022 ble det klart at Østerrike går inn for et pristak på strøm	forbruk	. Ved 	forbruk 	
opp til 2	 900 KWh skal husholdningene maksimalt betale 10 	sen	t/kWh. For 	forbruk 	over denne 	
grensen betaler husholdningene den fulle prisen. Denne ordningen ø	nskes videreført til 2024. 	 	
Videre	 gir regjeringen 150 millioner euro øremerket til å redusere kostnadene ved offentlig trans-	
port. Østerrike har dermed ordninger rettet mot de med lavest lønninger, samt en ordning for å 
hjelpe alle husholdninger gjennom su	bsidiering av offentlig transport. 	 	
4.8	 	Canada	 	
Canada er ikke påvirket på samme måte som europeiske land av energikrisen i 2022. Derfor ser 
vi her på ordninger som eksisterte også før energikrisen tiltok. Landet har iverksatt flere tiltak for 
å redusere hushol	dningers utgifter til oppvarming av sine hjem. 	Flertallet 	av husholdninger i Ca-	
nada benytter olje til oppvarming. Dette vil myndighetene endre på, gjennom finansiering av «Ca-
nada Greener Homes Initiative», som ble lansert i mai 2021. 	 	
Gjennom dette initia	tivet kan husholdninger motta opp støtte til blant annet bedre isolasjon av 	
hus, bytte av vinduer og dører, installasjon av termostat og/eller solcellepaneler. Til dette kan 
man motta opp til 5	 000 dollar gjennom en søknadsprosess. I tillegg er det mulig å	 søke om et 	
rentefritt lån på opptil 40	 000 dollar for gjennomføring av større energibesparende tiltak i hjem-	
met	 (Government of Canada, 2022a)	. 	
I tilknytning til «Canada Greener Homes Initiative» er det i november 2022 lansert	 et tiltak spesielt 	
rettet mot lavinntektsfamilier som ønsker å investere i varmepumpe. Disse kan motta opp til 
5 000 dollar ved å bytte fra oljefyring til varmepumper. Dette er ment å dekke de fleste kostna-
dene ved byttet, og vil spare en gjennomsnittlig 	husholdning flere tusen dollar i året på energi-	
kostnader. For å motta støtten må husholdningen ha en inntekt etter skatt under medianinntek-
ten i befolkningen, justert etter husholdningsstørrelse	 (Government of Canada, 2022b)	. 	
Ca	nada støtter dermed lavinntektsfamilier samtidig som de sørger for et mer effektivt og forny-	
bart energi	forbruk 	i mange av landets husholdninger. Denne støtten utbetales dersom hushold-	
ningen selv ønsker å investere i energieffektiviserende tiltak, og er der	med forutsatt eget initiativ. 	 	
4.9	 	Oppsummering 	av krisetiltak i andre land 	 	
Flere av landene det er naturlig å sammenlikne Norge med har benyttet mange av de samme 
tiltakene for å hjelpe husholdninger og bedrifter med høye strømregninger. I dette kapittelet har

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	51	 	
 
vi hovedsakelig fokusert på støtteordninger rettet mot husholdninger, 	samt hvordan disse støt-	
teordningene blir administrert og utbetalt. 	 	
Engangsutbetalinger knyttet til lønnsutbetalingen, barnetrygden eller sosialhjelpen synes å være 
vanlige virkemidler benyttet i disse landene. Noen har i tillegg valgt å gi støtte basert p	å energi	 	
forbruk	, samt	 subsidiere energi	prise	ne	. Videre er det flere land som har innført støttetiltak for å 	
motivere til endringer i energi	forbruk	 på lengre sikt, ved å gi støtte til energieffektiviserende tiltak 	
i husholdningene.

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	52	 	
 	
5	 	Litteratur	 om energifat	tigdom 	 	
Som nevnt innledningsvis er ikke energifattigdom e	t utbredt fenomen i Norge. Vi har derfor sett 	
på den internasjonale litteraturen	 om energifattigdom 	og virkemidler mot energifattigdom 	for å 	
se om det er noe å lære. 	 	
Det er forsket mest på energifa	ttigdom og 	virkemidler mot energifattigdom 	i de landene der dette 	
problemet er mest utbredt. 	Vi ser 	her 	bort fra de delene av litteraturen som dreier seg om eks-	
trem energifattigdom i utviklingsland, fordi løsningen	e på disse landenes utfordringer 	vil ha 	lav 	
overføringsverdi til norske forhold.	 I Europa er det en nokså bred litteratur fra Storbritannia, Spa-	
nia og Øst	-Europa 	– altså i de områdene der problemet er størst på kontinentet (s	om vist på	 Figur 	
2.3). Det er likevel begrenset overførbarhet av tiltak, særlig fra Øst	-Europa, på grunn av helt an-	
nerledes boligstandard 	(Buzar, 2007)	. Det er få artikler som dreier seg om enkeltland i Norden. 	
Der nordiske land nevnes, er det 	oft	est 	som eksempler til etterfølgelse for andre land i EU.	 Vi 	
finner 	også 	noen aktuelle artikler fra Canada,	 som kan være relevante pga. klima	 som ligner 	det 	
norske	. 	
Den eksisterende litteraturen	 på energifattigdom	 kan sorte	res 	i følgende 	kategorier:	 	
1. Deskri	ptive oversikt	er kan brukes til å få oversikt over omfanget av energifattigdom, hvilke 	
indikatorer som kan brukes til å måle energifattigdom og hvilke 	virkemidler og 	tiltak som er 	
implementert i andre land. Slike studier er et godt utgangspunkt for videre forskning på feltet. 
Men s	elv om 	slike 	studie	r beskriver både energifattigdom	, implementerte tiltak	 og 	best prac-	
tices	, kan de ikke	 uten videre si noe om 	effekten 	av t	iltak	. 	
2. Virkningsstudier	 forsøker å finne ut av 	virkninger av virkemidler og tiltak, 	hvilke 	virkemidler 	
og 	tiltak er mest effektive for å bekjempe energifattigdom, og evaluere effekten av enkelttil-	
tak.	 Studiene kan grovt deles inn i to	 metodiske grupper	: 	
a. Aggregerte	, makroøkonomiske 	studier	 sammenlikner energifattigdom og motvirkende til-	
tak i ulike land på tvers	, kontrollert for et utvalg forskjeller mellom landene	, for eksempel 	
makroøkonomiske størrelser, demografi og andre forhold	. Slike studier 	er nyttig	e for å si 	
noe overordnet om 	hva som kjennetegner land med høy og lav grad av energifattigdom	, 	
som gir indikasjoner på 	hvilke tiltakskategorier som kan hjelpe	. Disse studiene kan 	også 	
brukes til å kategorisere land, og identifisere de landene 	eller områden	e som likner mest 	
på Norge og som dermed har høyest overføringsverdi. 	Imidlertid vil 	slike 	aggregerte 	stu-	
dier «flate ut» dataene	 og se på gjennomsnittsstørrelser for hvert land	, så det er 	vanskelig 	
å si noe om	 spesifikke tiltak.

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	53	 	
 	
b. Mikroøkonomiske studier	 som bruker økonometri	ske metoder	 for å identifisere tiltaks-	
effekter	 i et	 enkelt land eller område	, ved å sammenlikne med 	kontrafaktiske scenarioer	. 	
Hvis slike studier	 utforme	s riktig, kan de si noe om den kausale effekten av tiltak	. Dermed 	
er denne typen s	tudier 	mest robust	e for å 	evaluere effekten av enkelttiltak. 	Men	 overfø-	
ringsverdien	 av studiene til norske forhold 	vil 	kunne være begrenset 	hvis	 de strukturelle	 	
forholdene 	i landet som studeres 	ikke likner de norske.	 	
3. Metodiske diskusjoner 	om 	målemetoder og indikatorer for energifattigdom.	 Slike studier er 	
nyttige 	for å forstå kompleksiteten i hvordan energifattigdom kan måles	 og hvilke følger det 	
får 	for eksempel 	for 	omfanget av energifattigdom	 i et land	. Årsaken til at man fokuserer på 	
dette 	i litteraturen er todelt. Før det første kan forskerne risikere å basere sine studier på en 	
feil andel av populasjonen, som gjør at deres resultater blir mindre gyldige og relevante. For 
det andre risikerer myndighetene å feilidentifisere de utsatte hushol	dningene og dermed ut-	
forme lite treffsikre tiltak som ikke hjelper dem de er ment å hjelpe.	 	
4. Kvalitative studier	 er ofte basert på intervjuer 	hos et fåtall enkelthusholdninger	. Problem	stil-	
lingene handler ofte om 	hvordan personer som opplever energifattigdom	 selv beskriver si	n 	
situasjon	 og hva de selv gjør for å takle energifattigdom (såkalte 	coping strategies	). I tillegg til 	
at de har egenverdi, kan s	tudiene brukes 	til 	en foranalyse av hvilke kvantitative indikatorer 	
som kan brukes i måling av energifattigdo	m. 	Men f	ordi slike studier 	ofte 	har 	ganske 	få respon-	
denter	, utgjør de ikke nødvendigvis et representativt utvalg, og 	resultatene	 kan ikke 	brukes 	
til å si noe om gener	aliserbare	 effekter av ulike tiltak.	 	
Vi gjennomgår en del studier	, gruppert etter denne kategoriseringen i kapitlene 	5.1	 til 	5.4	 neden-	
for	. Studier av virkninger av ulike tiltak og virkemidler 	er 	de mest relevante i vår kontekst. Derfor 	
konsentrerer vi oss om disse	. I kapittel 	5.5	 diskuterer vi i hvilken grad resultatene fra litteraturen 	
lar seg overføre til norske forhold,	 før vi oppsummerer litteraturgjennomgangen og diskuterer 	
kunnskapshull i kapittel 	5.6	. 	
5.1	 	Deskriptive o	versikt	er	 og rådgiving 	fra EU	 	
EU har satt energifattigdom på dagsorden, og det finnes en rekke oversiktsartikler, rapporter og 
håndbøker utgitt	 på vegne av ulike instanser i EU. Flere av disse rapportene gjennomgår hvordan 	
medlemslandene arbeider med energifattigdomsproblemet, og hvilke tiltak som er iverksatt for 
å løse det 	(Bouzarovski 	mfl. 	(2020)	, Thomson 	og 	Bouzarovski 	(2018)	, Dobbins 	mfl. 	(2019)	, Pye 	mfl. 	 	
(2015b)	).

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	54	 	
 
En	 sentral rapport	 om EU	, finansiert av Europakommisjonen	, som det ofte blir henvist til i forsk-	
ningslitteraturen	, er 	Pye	 mfl. 	(2015b)	. Her 	vurderer 	forfatterne	 hvordan EUs medlemsland hånd-	
terer energifattigdom og sårbare husholdninger, og 	hvil	ke	 avhjelpende tiltak	 som er implemen-	
tert.	 De finner at finansielle virk	emidler 	spiller en avgjørende rolle 	for å hjelp	e sårbare hushold-	
ninger på kort sikt	. Mange	 medlemsland bruker det eksisterende velferdssystemet for å identifi-	
sere og utbetale støtte	, og noen gir også subsidierte energipriser til utsatte grupper	. Støtte til 	
energieffektivisering brukes også i stor grad	, og ses på som en mer langvarig og strukturell løsning 	
på problemet, 	mens 	enkelte land har 	forbruker	beskyttende krisetiltak som sitt pri	mære virkemid-	
del. Se 	Figur 	5.1 for fordelingen mellom de ulike tiltakene.	 Se også Schumacher 	mfl. 	(2015)	 for en 	
liknende rapport.	 	
Figur 	5.1 	Primære v	irkemidler for å beskytte sårbare husholdninger og bekjempe ener-	
gifattigdom blant EUs medlemsland	 	
 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på 	Pye 	mfl. 	(2015b)	 	
I vedlegget	20 gir 	Pye 	mfl. 	(2015b)	 en detaljert oversikt over hvordan hvert enkelt land arbeider 	
med energifattigdom, samt en 	gjennomgang av en rekke forskningsprosjekter	 med	 følgende 	re-	
levante 	funn	 om effektive tiltak	: 	
• 	Lavkostnads	tiltak i samarbeid med energirådgivere ga nettobesparelser 	for både sårbare hus-	
holdninger og for myndighetene.	 	
• 	Mer omfattende e	nergieffektiviseringstiltak er viktige for 	å forbedre 	levekårene til sårbare 	
husholdninger på sikt, og bør understøttes av regulatoriske 	bestemmelser	 og gode 	incentiv-	
ordninger	 for å 	sikre 	at leietakere 	også får nytte av slike tiltak	. 	
 	
20 Vedlegget finnes 	på Europakommisjonens	 hjemmesider	: Energy poverty and vulnerable consumers in the energy 	
sector across the EU: analysis of policies and measures: Appendices to main rep	ort (europa.eu)	 	
Annet
10 %	
Energi	-	
effektivisering	
30 %	
Frakoblings	-	
beskyttelse	
20 %	
Velferdssystemet	
40 %

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	55	 	
 
• 	Smartmålere kan være et viktig verktøy for å skape bevissthet om eget energi	forbruk	. 	
• 	Det er viktig å skaffe informasjon om hvem de mest sårbare husholdningene er, slik at tilta-
kene kan målrettes m	ot dem.	 	
Bouzarovski 	mfl. 	(2021)	 gjennomg	år 	deler	 av litteraturen på energifattigdom i Europa som er 	
publisert etter 2015. De gjennomgår et stort antall forskningsartikler, rapporter, lovendringer, 
osv., og knytter denne gjennomgangen til en analyse av hver	t medlemsland sitt «National Energy 	
and Climate Plan» (NECP) for blant annet å se hvordan ulike land arbeider med å redusere om-
fanget av energifattigdom. 	Hvert medlemsland i EU må utarbeide en NECP som viser hvordan 	
landet planlegger å bidra til at EU når 	sine klimamål for 2030. Energieffektivisering er et av områ-	
dene som må inkluderes i planen.	21 Bouzarovski 	mfl. 	(2021)	 finner at det er rettet et særlig sterkt 	
søkelys på energieffektivisering og oppussing av boligmassen i de fleste av EU	-landenes planer, 	
både mot sårbare husholdninger og mot befolkningen for øvrig. 	 	
Det er 	i tillegg 	flere pågående 	forsknings	prosjekter	 om 	energifattigdomsproblemet	 finansiert av 	
EU	 gjennom 	midler fra 	Horizon 2020	, blant annet	: 	
• 	STEP	 (Solutions to Tackle 	Energy Povert	y), med fokus på endringer 	av forbruket 	og lav	kost-	
nadstiltak.	 	
• 	ENPOR	, med fokus på 	leiemarkedet	 	
• 	SocialWatt	, med fokus på	 innovative finansierin	gsmetoder for effektiviseringstiltak.	 	
Europakommisjonen har etablert rådgivingsorganet EPAH (	Energy Poverty Advisory Hub	), som 	
blant annet har utarbeidet en håndbok 	(EPAH, 2022)	 som lokale myndigheter kan bruke for å 	
tilpasse l	øsningene til sine lokale forhold.	22 EPAH driver også en interaktiv database over interna-	
sjonale og lokale prosjekter som er rettet mot bekjempelsen av energifattigdom.	23 	
EU	-Kommisjonen har utgitt en oversikt over virkemidler som medlemslandene kan bruke f	or å 	
avhjelpe mot høye energipriser	 (European Commission, 2021)	. EU er også nær å vedta nye krav 	
til energieffektivisering av bygg, som også kan bli gjeldende for eksisterende boliger og nærings-
bygg.	24 	
 	
21 Se beskrivelse på	 Europakommisjonens hjemmeisder: 	 National energy and climate plans (NECPs) 	(europa.eu)	 	
22 EPAH etterfølger EPOV (Energi Poverty Observatory). 	For publikasjoner utgitt av EPOV, se 	EPAH sine hjemmeisder:	 	
Publications (europa.eu)	 	
23 Databasen finnes 	på EPAH sine hjemmesider	: EPAH ATLAS (europa.eu)	 	
24 Se nyhetssak på	 Huseierenes hjemmesider: 	Ett skritt n	ærmere strengere energikrav fra EU: Når må i såfall norske 	
boliger endres? 	(Huseiern	e, huseierne.no)

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	56	 	
 	
5.2	 	Stud	ier 	av 	virkninger av 	tiltak og 	virkemidler 	 	
En annen kategori av studier 	forsøker å finne ut av virkninger av 	ulike tiltak og 	virkemidler, 	bl.a. 	
hvilke virkemidler og tiltak er mest effektive for å bekjempe energifattigdom	. 	
5.2.1	 	Enkelttiltak 	eller 	-virkemidler 	alene 	løser 	ikke 	problemet 	 	
Primc og Slabe	-Erker	 (2020)	 undersøker effekten på energifattigdom av 	interaksjonen mellom 	tre 	
ulike 	aggregerte 	makroøkonomiske 	drivere av energifattigdom	: 	
1. lav 	inntekt	 	
2. høye energipriser	 	
3. om energifattigdom møtes med 	velferdspolitikk	 eller 	energipolitikk	 	
Sistnevnte 	distinksjon	 henter 	de 	fra	 Pye 	mfl. 	(2015b)	, som 	subjektivt 	kategoriserer lande	ne basert 	
på i hvilken grad energifattigdom ses på som et 	særegent fenomen	 løst med 	energispesifikke 	
tiltak 	som 	energieffektivisering	 og subsidierte energipriser	 («energy policy») eller som en type 	
generell fattigdom 	som hører til 	det inntektsstøttende 	vel	ferdssystemet («social policy»)	. Figur 	
5.2 viser	 et kart der EUs medlemsland er kategorisert i henhold til denne distinksjonen.	 Noka 	mfl. 	
(2019)	 diskuterer denne distinksjonen grundigere.	 	
Figur 	5.2 	Ulike innfallsvinkler til energifattigdom EUs medlemsland	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på 	Pye 	mfl. 	(2015b)

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	57	 	
 
Basert på 	makroøkonomiske 	data	 for 2015 	undersøker 	Primc og Slabe	-Erker 	(2020)	 virkningen av 	
de ulike driverne av energifattigdom i 	alle EUs medlemsland	. De	 gjør flere interessante funn:	 	
• 	Bruk av v	elferdspolitiske 	virkemidler 	ser ut til å redusere graden av energifattigdom	 mer enn 	
energipolitiske 	virkemidler,	 både for lav	- og høyinntektsland og for lave og høye energipriser. 	
Figur 	5.3 illustrerer denne sammenhengen	 for 	høyinntekts	land, se artikkelen for 	figuren 	for	 	
lavinntekts	land	. I figuren	 indikerer den vertikale aksen den forventede sannsynligheten at 	
landet er energifattig, og den horisontale aksen hvilken type politikk som hovedsakelig føres 
for å bekjempe energifattigdom. Den stiplede linjer er for høye energipriser, og den heltrukne 
for lave energipriser. 	En brattere linje betyr at det er mer effektivt med sosiale virkemidler 	
enn med energipolitiske. 	Et interessant resultat	 er at	 for høyinntektsland 	vil 	bruken	 av det 	
generelle velferdssystemet 	redusere sannsynligheten for energifattigdo	m mer når prisene er 	
høye enn når de er lave	 (fordi helningen er brattere for høye priser	). Dette indikerer at det 	
for Norges del	, med de nåværende høye energiprisene, 	kan være 	en god løsning å fokusere 	
på å støtte sårbare husholdninger gjennom velferdssys	temet	 enn gjennom prissubsidiering.	 	
• 	De finner at ingen enkeltdriver er	 en	 nødvendig	 betingelse for fraværet 	eller tilstedeværelsen 	
av energifattigdom. Dette be	tyr 	et land kan ha høy grad av energifattigdom selv om en av 	
driverne mangle	r – og ingen 	enkeltdriver 	må være 	til stede	 for at et land	 skal ha	 lav grad av 	
energifattigdom	. 	
• 	Forfatterne	 finner to tilstrekkelige betingelser	 for at e	t land 	har 	lav grad av 	energifattigdom	. 	
Den første	 konfigurasjonen	 er at landet har høy medianinntekt og et godt sosialt sikkerhets-	
nett	, der	 energiprise	ne	 spiller 	liten rolle.	 Den andre 	konfigurasjonen er høy medianinntekt 	og 	
lav	e energipriser	, der 	sosial	- eller energipolitisk	 innfallsvinkel til energifattigdom spiller l	iten 	
rolle.	 Dermed er det ingen enkelttiltak som alene er tilstrekkelig for å 	ha lite energifattigdom.	 	
Norge har historisk 	hatt 	høy medianinntekt, et solid sosialt sikkerhetsnett og lave energipri-	
ser. Med de nåværende	 høye energiprise	ne	 forsterker dette	 resultatet budskapet om at bruk 	
av velferdssystemet 	er et nyttig virkemiddel.

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	58	 	
 
Figur 	5.3 	Predikerte sannsynligheter for energifattigdom	 i rikere land 	 	
 	
Kilde:	 	Primc og Slabe	-Erker 	(2020)	, figur 1	 	
Studien over er basert på et tverrsnitt av EU	-land i et enkeltår	, hvor Norge ikke inngår i analysen	. 	
Rodriguez	-Alvarez 	mfl. 	(2021)	 gjennomfører	 derimot	 en aggregert komparativ studie 	med panel-	
data, altså data	 på tvers av land og over tid	. Forfatterne studerer	 30 europeiske land	, inkludert 	
Norge,	 i perioden 	fra 	2005 til 2018. De analyserer hvilke faktorer påvirker energifattigdom og 	
bruker 	økonometriske m	etoder 	til å 	estimere hvor mye energifattigdommen kan reduseres i hvert 	
enkelt land, gitt den sosioøkonomiske konteksten i landet.	 Forfatterne regner ut forskjellen mel-	
lom et lands teoretiske minimumsnivå av energifattigdom, gitt de forklarende faktorene, 	og lan-	
dets nåværende nivå av energifattigdom. De måler graden av energifattigdom ved hjelp av en 
veid indeks av tre variabler: andelen som strever med å holde boligen varm, andelen som ikke får 
betalt energiregningen og andelen med energiineffektive boforh	old. 	For å korrigere for forskjeller 	
mellom landene tar forfatterne blant annet hensyn til BNP per innbygger, energipriser, befolk-
ningstetthet, andelen eldre, ulikhet (Gini	-koeffisienter), og tidsinvariante faktorer for hvert land, 	
som geografi og klima. D	eretter kvantifiserer de effekten av ulike typer virkemidler som er bruk 	
for å bekjempe energifattigdom. 	 	
Rodriguez	-Alvarez 	mfl. 	(2021)	 regner ut	 det de kaller	 energifattigdomseffektivitet	en	 til hvert land	, 	
altså 	i hvilken grad landet er nært sitt teoretiske minimumsnivå på energifattigdom. 	Et interessant 	
funn er at Norge	s gjennomsnittlige effektivitet i 	denne 	perioden	 ligger blant midten av la	ndene	 	
med en score på omtrent 60 	prosent	, der 100 	prosent	 indikere	r full	 effektivitet	, se 	Figur 	5.4. 	
Norge har imidlertid økt sin effektivitet i løpet av perioden, og har en effektivitet i 2018 på mellom

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	59	 	
 
80 og 90 prosent. Alle landene er i	 en trend av økende trend av effektivitet, med unntak av Irland, 	
som, forfatterne påpeker, var det landet man også så en redusert investering i velferdspolitiske 
tiltak i perioden. 	 	
Figur 	5.4 	Gjennomsnittlig e	nergifattigdomseffektivitet i perioden 2005	–2018	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, b	asert på 	Rodriguez	-Alvarez 	mfl. 	(2021)	 	
Rodriguez	-Alvarez 	mfl. 	(2021)	 trekker 	frem bruken av sosiale 	støttetiltak som en signifikant faktor 	
i å redusere energifattigdom	. Sosiale støttetiltak er 	definer	t som andelen BNP brukt på overfø-	
ringer til husholdninger som er utsatt for visse sosiale, helsemessige og økonomiske risiki og be-
hov. Eksempler på slike ri	siki er uførhet, sykdom, alderdom, etterlatte, forsørgeransvar og ar-	
beidsledighet. 	I tillegg 	bidrar også	 energieffektiviserende tiltak	, prisreduserende tiltak og 	generelt 	
økte inntekter 	til å 	redusere energifattigdom	, viser	 denne	 studien	. Fordelen med et inntektsstøt-	
tende tiltak 	versus et prisreduserende tiltak	 er, ifølge forfatterne, at mottakerne selv kan fordele 	
midlene mellom konkurrerende behov. 	 	
Viktigheten av å bruke økonomiske virkemidler som øker inntekten til utsatte husholdning	er blir 	
også fremhevet av 	Costa	-Campi 	mfl. 	(2019)	. De gjør en økonometrisk analyse av mikroøkono-	
miske paneldata for å identifisere sammenhengen mellom energifattigdom, energiforbruk og ele-
menter knyttet til husholdningsi	nntekter i Spania. Alle de sterkeste forklaringsvariablene for ener-	
gifattigdom i deres modell korrelerer med husholdningsinntekt: arbeidsledighet, lav utdannelse, 
én	-personhusholdninger og aleneforeldre. De finner en lavere sammenheng mellom energifattig-	
do	m og boligkarakteristika som korrelerer med energieffektivitet, men forklarer at energifattig-	
dom er et sammensatt problem, som også krever investeringer i energieffektivitet. Det er mulig 
at resultatene har begrenset overføringsverdi til Norge, på grunn av	 strukturelle forskjeller mel-	
lom Spania og Norge. Men denne mikroøkonomiske studien 	har liknende 	resultate	r som	 de

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	60	 	
 
makroøkonomiske studiene nevnt over, om at generelle velferdspolitiske virkemidler er effektive 
for å bekjempe energifattigdom.	 	
Legendre og Ricci	 (2015)	 finner imidlertid at energieffektivisering er det mest effektive virkemid-	
delet	, selv om målrettede støttetiltak til energieffektivisering 	ifølge dem 	bør kombineres med 	
økonomisk 	støtte for å avhjelpe sårbare husholdninger på kort sikt.	 Ved	 hjelp av franske mikro-	
økonomiske husholdningsdata	 undersøker de	 årsaker til at husholdninger s	om ellers ikke er fat-	
tige likevel opplever energifattigdom på grunn av høye energipriser. De finner at 	dårlig isolerte 	
boliger øker risikoen for å havne i energifattigdom betraktelig	. 	
Alvarez og Tol	 (2021)	 evaluerer eff	ekten av et spansk støtteprogram for å bekjempe energifattig-	
dom	.25 Programmet 	gir prissubsidier til utsatte husholdninger	 (arbeidsledige, minstepensjonister 	
og storfamilier	). Forfatterne bruker økonometriske metoder som er ment å finne den kausale 	
effekten av programmet på omfanget av energifattigdom, og baserer analysen på data fra rundt 
2 700 husholdninger mellom 2008 og 2011. Deres resultater indikerer at programmet hadde 
ingen effekt på evnen til å holde huset tilstrekkelig varmt og på bygningskvaliteten, og at andelen 
som er forsinket i betalingen av energiregningene attpåtil hadde 	økt	. Forfatterne mener at denne 	
kontraintuitive effekten skyldes at husholdningene utsatte 	å betale regningene sine i påvente av 	
støtten. Forfatterne forklarer at en svakhet med ordningen er at den var søknadsbasert, ikke au-
tomatisk. Dermed traff ikke ordningen de aller mest	 utsatte, som ofte enten ikke visste om ord-	
ningen eller hvordan man søke	r. I tillegg var ikke ordningen inntektsprøvd, som gjorde at velstå-	
ende barnefamilier også kunne få støtte. Dette vil redusere virkningen på energifattigdomsindi-
katorer, som høyinntektsfamilier ikke påvirker.	 Problemer med lave søknadstall, manglende 	
kunns	kap om ordningen og krevende søknadsprosesser finner også 	Raissi og Reames	 (2020)	, som 	
kvalitativt evaluerer en amerikansk ordning 	(Weatherization Assistance Program, WAP	) ment å gi 	
støtte til enkle etterisoleringsgrep f	or lavinntektshusholdninger	. 	
Nylig ble en artikkel som ser på strømstøttetiltak i Ontario i Canada mellom 2003 og 2018 utgitt	, 	
se Das 	mfl. 	(2022)	. Denne vurderer hele 40 initiativer som støtter personer i 	energifattigdom, 	
innenfor flere politikkområder. Dette inkluderer initiativer innen boligpolitikk, helsesektoren, 
energibesparende tiltak og tiltak for å avhjelpe klimaendringene. Evalueringen av disse viser til at 
de fleste tiltakene er ment å hjelpe hush	oldningene på kort sikt, mens få tiltak tar tak i de baken-	
forliggende årsakene og legger til rette for langsiktig bedring	. Forfatterne hevder at myndighet-	
ene har for lav kunnskap om årsakene til energifattigdom, og at tiltakene som finnes derfor ikke 
er go	dt nok utformet. Tiltak bør	 ifølge dem	 rettes mot å senke energiprisene, bedre 	
 	
25 Programmet heter 	Bono Social de Electricidad	, og har senere gjennomgått endringer.

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	61	 	
 
boli	gsituasjonen og heve inntekten for de med lav inntekt samtidig 	– mao. at man 	bruker tiltak 	
for	 å bekjempe alle tre årsakene til energifattigdom samtidig. Tiltak har i for st	or grad rettet seg 	
mot kun én disse utfordringene.	 	
• 	Det finnes ikke enkel	tvirkemidler eller enkeltt	iltak som alene løser problemet med energi-	
fattigdom.	 	
• 	Noen studier viser at inntektsstøttende velferdstiltak er mest effektive, mens andre viser at 
energieffe	ktiviseringstiltak er viktigst.	 	
• 	De fleste studiene trekker frem at en kombinasjon av tiltak er viktig.	 	
5.2.2	 	Virkemidler 	bør ta hensyn til markedssvikten 	for 	energieffektiv	isering i 	
leiemarkedet	 	
Det såkalte «energieffektiviseringsgapet» 	– at tilsynelatende løn	nsomme investeringer i energi-	
effektivitet ikke blir gjennomført 	– er 	grundig studert 	i litteraturen. 	Gerarden 	mfl. 	(2015)	 peker 	
på tre forklaringer: markedssvikt (f.eks. 	asymmetrisk informasjon, 	ufullstendige kontrakter)	, irra-	
sjonell adferd (f	or eksempel 	legger 	mange 	større 	vekt på nåtid enn framtid i 	sine 	vurderinger, 	
såkalt	 nåtidsskjevhet	) og målefeil. 	Gillingham og Palmer 	(2014)	 drøfter 	energieffektiviserings	po-	
litikken i	 lys av 	energieffektiviserings	gapet	. Jaffe og Stavins	 (1994)	 er et 	viktig 	tidlig bidrag 	i denne 	
litteraturen. 	 	
Det er 	også 	godt etablert i litteraturen at incentivene til 	energieffektivisering ikke er riktige i leie-	
markedet	. Gillingham 	mfl. 	(2012)	 finner at 	eierboliger	 i California 	har 12	–20 prosent større 	sann-	
synlighet til 	å ha 	være isolert	 enn utleieboliger. 	Det finnes 	også 	empirisk støtte i litteraturen for 	
at leietakere gjennomfører færre 	investeringer i 	energieffektivis	ering 	enn huseiere 	
(Krishnamurthy & Kriström, 2015; Hope & Booth, 2014)	. 	
Finansiering 	er et	t problem	: leietakeren ikke kan ta 	investeringen 	med seg videre. 	Legendre og 	
Ricci	 (2015)	 peker på at 	rentefrie lån	 til energieffektivisering 	ikke uten videre treffe	r de mest ut-	
satte gruppene	 de er ment	 å treffe	, fordi disse oftere er leietakere og har lavere låneevne enn 	
huseiere. Det samme gjelder 	skattefradrag til energieffektivisering	: huseiere investerer 	oftere 	i 	
slike tiltak enn leietakere, fordi slike tiltak kun er effektive om mottakeren er i ska	tteposisjon og 	
fordi skattefradrag kan påvirke marginalbeskatningen mer for høyinntektshusholdninger enn for 
dem med lav inntekt 	(Schleich, 2019)	. Schleich 	(2019)	, som undersøker 	forskjeller i energieffekti-	
viseringsinvesteringer mellom land og etter inntekt, mener at tiltak kan målrettes mot dem med 
lavere inntekter, og viser til tyske og franske ordninger, som gir energisparingsråd til lavinntekts-
husholdninger, gjennomfører lav	- og mellomkosttiltak	, mm.	 Bird og Hernández 	(2012)

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	62	 	
 
gjennomgår flere ulike måter myndighete	r kan forsøke å løse dette problem	et med eie	-leie	-in-	
centiv	ene	. De nevner alternative finansieringsmetoder (for eksempel obligasjoner	 knyttet til bo-	
ligen) og regulering av energieffektivitetskrav som mulige løsninger. 	 	
Asymmetr	isk i	nformasjon er et annet problem	. Leietakeren kjenner ikke til boligstandarden før 	
kontrakten inngås, og utleieren kjenner ikke til leietakerens adferd (dvs. e	nergiforbruk). 	 	
(Giraudet, 2020)	 analyserer 	og systematiserer barrierer knyttet til informasjon	. Standarder og 	
energimerking av utleieboliger kan være en løsning her.	 Fabra og Bian 	(2020)	 undersøker 	utleier-	
nes incentiver til å 	informere om energisertifikater i det spans	ke leiemarkedet. 	I en ny artikkel 	
diskuterer	 Lambin	 mfl. 	(2023)	 problemstillingene knyttet til	 asymmetrisk informasjon og energi-	
effektivisering i leiemarkedet. De undersøker bl.a. virkninger boligens energieffektivitetssertifise-
ring (EPC 	– energy performance certificate 	– som ligner på energimerking på hvitevarer), og finner 	
at disse bidrar til en 	optimal løsning, men bare når leietakeren betaler energiutgifter i sin helhet.	 	
Energirådgivning og andre lavterskelordninger trekkes frem som viktige av 	Pillai 	mfl. 	(2021)	, som 	
analyserer en irsk 	støtteordning for e	tterisolering	. Artikkelen undersøker grunner til at lavinntekt-	
shusholdninger 	lar være å gjennomføre	, selv om 	de har fått støtte 	(dvs. finansielle 	skranker er 	
ikke til stedet)	. De konkluderer med at 	husholdningene	 har altfor dårlig informasjon om fremti-	
dig	e gevinster ved tiltakene (både besparelsene og 	helsegevinster ved bedre 	bedre inneklima). 	 	
I noen land dekker bostøtten også oppvarmingsutgifter, samtidig som det stilles krav til at motta-
kerne har så lave leieut	giver som mulig. Dette gjør at bostøttemottakere ofte bor i lite energief-	
fektive boliger, med høye energikostnader som dekkes av det offentlige. Derfor kan det hende at 
energikostnadene er så høye at de «spiser opp» fordelen av lave leiepriser, og at krave	t om lave 	
leiepriser på den måten fører til et netto tap for myndighetene. I en noe eldre studie finner imid-
lertid 	Grösche 	(2010)	 at den empiriske effekten av disse motsettende 	incentiv	ene er lav i Tysk-	
land. Men effekten	 vil avhenge av de faktiske oppvarmingskostnadene slik de er nå, slik at myn-	
dighetene bør være bevisst på slike effekter i utformingen av tiltak.	 	
En del av litteraturen bruker	 elementer fra 	adferdsøkonomi	 for å 	gjøre arbeidet med 	energieffek-	
tivisering	 mer treffsikkert	 mot sårbare husholdninger	, for eksempel ved å	 analysere	 individuelle 	
beslutnin	gsprosesser	 (DellaValle, 2019)	, bruk av «dulting»	26 eller 	nudging	 (Newell & Siikamäki, 	
2014)	, eller ve	d å kart	legge lavinntektshusholdningers	 spesifikke	 preferanser for energieffektivi-	
seringstiltak	 (Damigos mfl.,	 (2021)	). Denne litteraturen 	er en del av en større litteratur 	som kobler 	
adferdsøkonomi	 til det såkalte energieffektivitetsgapet, som viser til at 	mange økonomisk 	
 	
26 Dulting 	(«nudging» på engelsk) 	er betegnelse på små, uformelle virkemidler 	som har som formål	 å påvirke 	forbru-	
kernes 	adferd i 	en 	bestemt 	retning.	 Det handler om å 	legge til rette fort at 	forbrukere 	skal ta 	ønskede valg	.

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	63	 	
 
rasjonelle energieffektiviseringstiltak ikke blir utført, selv for 	velstående 	husholdninger 	uten	 fi-	
nansielle begrensninger. 	Se 	Abradi 	(2019)	 for en 	oversikt	 over den bredere litteraturen på feltet	. 	
• 	Tiltak bør ta hensyn til markedssvikten energieffektivisering i leiemarkedet	. 	
• 	Funn fra 	adferdsøkonomi	 kan brukes til å forbedre arbeidet med energieffektivisering.	 	
5.3	 	Måling 	av 	og indikatorer for 	energifattigdom	 	
Det er vanskelig å måle omfanget av energifattigdom presist, og en betydelig del av litteraturen 
på området dreier seg om ulike måter å identifisere de energifattige husholdningene på. 	 	
Det finnes ingen omforent metode for å måle energifattigdom i litterat	uren, men 	Rodriguez	-	
Alvarez 	mfl. 	(2021) gir en oversikt over de 	tre 	vanligste metodene	: 	
• 	Objektiv måling av boforhold	. Denne metoden gjør målinger i folks hjem, for å observere re-	
levante faktorer, for eksempel temperatur i oppholdsrom, fuktighet, råte, osv.	, som deretter 	
sammenlignes med en gitt standard.	 	
• 	Objektiv måling av økonomiske forhold	. Slike målinger er basert på indikatorer som inntekt, 	
bokostnader og energiutgifter. Eksempler i denne kategorien er:	 	
– 	10	-prosent	-regelen	: Mer enn 10 prosent av inntekte	n brukes på å holde huset tilstrekkelig 	
varmt.	 	
– 	LIHC	-metoden (Low Income High Cost	): Husholdningen har et høyere 	energibehov en me-	
dianbehovet og en lavere inntekt enn 60 prosent av medianinntekten for lignende hus-
holdninger.	 	
– 	AFCP	-metoden (After Fuel Cost Po	verty):	 Disponibel inntekt et	ter energi	- og bokostnader 	
er mindre enn 60 prosent av medianinntekten for lignende husholdninger.	 	
• 	Subjektiv måling	. Husholdningen gjør en egenvurdering av boforholdene, for eksempel om de 	
mener at de greier å holde boligen til	strekkelig varm.	 	
Det er heller ingen omforent metode i litteraturen for hvordan metodene bør kategoriseres. Del-
ler 	(2018)	 bruker for eksempel en annen inndeling enn 	Rodriguez	-Alvarez 	mfl. 	(2021)	. 	
En endring 	i kriteriene for hvordan energifattigdom måles vil påvirke hvilke grupper som fremstår 	
som mest utsatt. 	Fahmy mfl. 	(2011)	 argumenterer for at det ikke nødvendigvis	 er en overlapp 	
mellom 	subjektive	 og 	objektive	 estimater 	av energifattigdom: folk som sier at de strever med å 	
holde boligen tilstrekkelig varm (subjektivt kriterium) er ikke nødvendigvis de samme som faktisk 
hadde trengt å bruke mer enn ti prosent av inntekten sin på å holde bolig tilstrekkelig varm

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 20	23/03	 	64	 	
 
(objektivt 	kriterium). 	Å «holde boligen tilstrekkelig varm» er i seg selv subjektivt, men dette krite-	
riet kan gjøres 	objektivt, 	for eksempel: «være i stand til å holde temperaturen i boligens opp-	
holdsrom på minst 20 grader»	. 	
Legendre og Ricci 	(2015)	 har analysert hvordan det målte omfanget av energifattigdom endres 	
når man endrer metoden for måling av økonomiske forhold, og samtidig prøvd å finne hvilke typer 
husholdninger som er mer utsatt på tvers av de ulike metodene. De 	finner 	i sin studie av franske 	
husholdningsdata at:	 	
• 	En	-personhusholdninger er mer utsatt enn de som bor sammen med en partner. Denne sam-	
menhengen styrker seg for eldre, der aleneboende pensjonister er særlig sårbare for høye 
energipriser. 	 	
• 	Jo flere barn i som bor	 i husholdningen, desto større er risikoen for energifattigdom. Dette 	
gjelder særlig for aleneforeldre.	 	
• 	Leietakere er mer utsatt for å falle inn i energifattigdom enn huseiere. Dette tyder på, mener 
forfatterne, at energifattigdom i større grad trigges av 	den relativt lavere energieffektiviteten 	
i leieboligene enn av økte kostnader.	 	
• 	Et høyt utdanningsnivå reduserer risikoen for å have i energifattigdom. Forfatterne spekulerer 
i om høyere utdanning øker kunnskapen om effektiv energibruk i hjemmet.	 	
Alvarez og Tol (2021) 	finner også disse kjennetegnene i sin studie av spanske husholdninger.	 	
Fahmy, Gordon, & Patsios	 (2011)	 viser videre at de objektive kriteriene som legger grunnlaget for 	
definisjonen av energifattigdom som brukes i seg selv påvirkes av hvilket inntektsbegrep som leg-
ges til grunn, for eksempel om inntekten justeres for husholdningsstørrelse. Dette medfører a	t 	
man bør være forsiktig i tolkningen av data som alene er basert på objektive kriterier, særlig der 
man mangler informasjon om energipriser og boligtemperaturer. De viser også at den negative 
helseeffekten av energifattigdom er sterkere om man kontrollere	r for subjektive erfaringer enn 	
når man kun inkluderer objektive kriterier. Fordi objektive kriterier kan svikte i å fange de negative 
helsemessige konsekvensene av energifattigdom, mener Llorca 	mfl. 	(2020)	 at myndighete	n vil få 	
en mer presis målretting av tiltak om det tas hensyn til både objektive og subjektive forhold i 
utarbeidelsen av tiltak. 	 	
Deller 	(2018)	 studerer britiske, irske og franske data, og forklarer at et ensidig fokus 	på økono-	
miske indikatorer på energifattigdom kan føre til at myndighetene implementerer tiltak som for-
bedrer «bildet» på energifattigdom, i stedet for tiltak som gir en størst mulig forbedring i velferd 
for en gitt kostnad. For eksempel er velferdsøkningen	 av å motta et kontantbeløp minst like stort,

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	65	 	
 
og gjerne større, enn velferdsøkningen av å redusere utgiftene til energi med det samme beløpet, 
fordi kontantbeløpet kan dekke flere behov hos husholdningen enn kun oppvarming. 	 	
Myndighetene bør også være bevi	sst på at treffsikkerheten av kostnadseffektive virkemidler kom-	
mer an på hvordan gevinsten av tiltaket måles. For eksempel viser 	Vilches 	mfl. 	(2017)	 at k	ost-	
nadseffektive tiltak for etterisolering, altså basert på størst 	energireduksjon	 per krone, ikke nød-	
vendigvis er et treffsikkert virkemiddel for å nå husholdningene som strever mest. Ifølge dem bør 
utvelgelsen av prosjekter først og fremst skje på bakgrunn av husholdningens eksisterende tem-
peraturmessige komfort, samt 	av husholdningens mulighet til å betale energiregningene sine 	– 	
altså at tiltaket for eksempel har størst mulig forbedring i 	temperaturmessige	 komfort 	per krone. 	
Utformet på denne måten kan støtte til energieffektivisering bli et mer 	treffsikkert virkemiddel, 	
mener forfatterne.	 	
For en grundig gjennomgang av de ulike indikatorene brukt i EU og EUs medlemsland, se EPAH 
sin rapport 	(Energy Poverty Advisory Hub, 2022)	 og medfølgende 	indikator	-dashboard	.27 	
5.4	 	Kvalitative studier 	 	
Det finnes en ganske omfattende litteratur om energifattigdom som bruker kvalitative metoder 
(intervjuer).	 Denne litteraturen tar ofte utgangspunkt i sosiologiske teorier, og for eksempel om 	
hvordan personer selv opplever energifattigdom og hva de gjør for å takle energifattigdom (så-
kalte 	coping strategies	). 	
Disse problemstillingene er noe 	på siden av 	vårt 	op	pdrag	. De eneste studiene av energifattigdom 	
i Norge er imidlertid i denne fagtradisjonen:	 Bredvold	 (2020)	 og	 Bredvold og Inderberg	 (2022)	 	
undersøker hvordan 17 norske husholdninger opplever energifattigdom og hva husholdninger 
selv gjør for å unngå den verste effekten av energifattigdom. 	Mange av funnene i denne studien 	
samsvarer med tilsvarende undersøkelser fra Storbritannia (f.eks. Ander	son, White og Finney 	
(2012)	). For en grundig gjennomgang av litteraturen på dette feltet, se litteraturkapittelet i Bred-	
vold 	(2020)	. 	
5.5	 	Begrens	et	 overførbarhet av resultater	 fra andre lan	d 	 	
Energifattigdom arter seg ulikt i ulike land. Land har forskjellige energisystemer, energiinfrastruk-
tur, bygningskvalitet, krav til isolasjon	 av bygg	, alder på bygningsmassen, inntektsnivå, demografi, 	
 	
27 Se 	EPAH sine	 hjemmesider: 	National indicators (europa.eu)

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	66	 	
 
bosetningsmønster, klima, politiske systemer, osv., 	som det må tas hensyn til i utforming av tiltak 	
for det enkelte land 	Dobbins 	mfl. 	(2019)	. Det vil også være forskjeller innad i det enkelte land, for 	
eksempel mellom by og bygd, eller områder med tørt og kaldt innenlands	klima versus steder vått 	
og mildt marint klima	, se 	Bouzarovski 	mfl. 	(2021)	. 	
Denne heterogeniteten	 mellom land og områder	 gjør at utformingen av 	virkemidler 	må avhenge 	
av det enkelte steds konkrete 	situasjon, og at man bør være forsiktig med å generalisere resulta-	
ter uten å gjøre en slik kontekstuell vurdering	 (Kyprianou, et al., 2019; Primc & Slabe	-Erker, 2020; 	
Dubois & Meier, 2016)	. Disse advarslene går	 igjen i store deler av litteraturen: blant annet Bou-	
zarovski 	mfl. 	(2021) etterlyser kritiske	 blikk på bruken av «best practices», der faren er at lokale 	
suksesshistorier generaliseres uten å ta hensyn til kontekster.	 For metodiske prinsipper og ek-	
sempler 	på hvordan man kan overføre tiltak mellom nasjoner, se Williams 	mfl. 	(2014)	 og Noka 	
mfl. 	(2019)	. 	
5.6	 	Oppsummering og k	unnskapshull	 	
En konklusjon fra denne 	litteratur	gjennomgangen er at både årsaker til energifattigdom og 	
mange andre forhold (klima, boligmasse, oppvarmingsteknologier, osv.) er ulike i ulike land. Et 
vellykket tiltak krever at man tar hensyn til lokale forhold. Man må dermed være varsom med å 
overføre s	åkalte «best practices» fra et land til et annet. I tillegg er det viktig å være bevisst på 	
hvilke indikatorer som brukes til å måle omfanget av energifattigdom, da disse vil kunne påvirke 
hvilke tiltak som fremstår som mest gunstig.	 Studier som undersøker	 virkninger av tiltak 	og vi	rke-	
midler 	mot energifattigdom er ofte fra land som har de største problemene med energifattigdom, 	
som er land som i liten grad ligner	 på Norge	. I den grad nordiske land inngår i slike studier, er de 	
brukt som eksempler til etterf	ølgelse for andre land. 	 	
Likevel er det 	noen 	lærdommer å hente fra litteraturen. 	 	
Særlig interessant er arbeidet med å utarbeide ordninger som løser markedssvikten for energief-
fektivisering i leiemarkedet. Det finnes også studier som viser gode resultater 	med lavterskel	-	
tiltak for energieffektivisering, som ikke innebærer store investeringer og som dermed omgår 
denne markedssvikten. Andre studier undersøker hvordan elementer fra 	adferdsøkonomi	, som 	
«nudging», kan brukes til å dulte folk til å gjennomføre en	ergisparende tiltak i hjemmet. 	Flere 	
studier 	viser til behovet for velutformede støttekriterier	, for å unngå lav treffsikkerhet og «feil» 	
incentiv	er.

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Ra	pport 2023/03	 	67	 	
 
Effektive virkemidler bør rettes mot alle tre årsaker samtidig. 	Det er sprikende resultater av en-	
kelttilta	ks virkninger i litteraturen, men det er bred enighet om at en ensidig innsats mot én av 	
de tre driverne av energifattigdom er mindre effektivt enn å arbeide med alle tre samtidig. Det 
vises også til 	at de rikere landene, som har generelle tiltak mot fatti	gdom, har minst problemer 	
med energifattigdom. 	 	
De fleste studie	r av energifattigdom 	er enten 	store kvantitative studier	, som sammenlikner ag-	
gregerte tall på tvers av ulike land	, eller 	kvalitative studier 	av 	et fåtall 	enkelthusholdninger. De 	
studiene som f	innes av mikroøkonomiske effekter er fra land i Sør	- og Øst	-Europa, 	og 	ha	r lav 	
overføringsverdi til norske forhold	. Generelt mangler det forskning på effekten av tiltak i nordiske 	
land.

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	68	 	
 	
6	 	Relevans og a	nbefalinger 	for 	
Husbanken 	 	
Formålet med kunnskapsgjennomgangen er å få et 	bedre grunnlag for å kunne videreutvikle Hus-	
bankens virkemidler i lys av utviklingen vi nå ser med økte strømpriser, renter og 	generelt økte 	
priser	. 	
I dette 	kapittelet 	gir vi en kort	 oppsummering 	av det vi vu	rderer som mest relevant 	fra kunnskaps-	
gjennomgangen 	for 	å kunne videreutvikle Husbankens virkemidler	 med utgangspunkt i Husban-	
kens 	samfunnsoppd	rag: 	 	
 Husbankens samfunnsoppdrag er å forebygge at folk blir vanskeligstilte på boligmarkedet, 	
og bidra til at de som ikke selv klarer det kan skaffe og beholde en egnet bolig. Det er kommunene 
som har hovedansvaret for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet,	 men Husbanken støtter opp 	
om arbeidet gjennom økonomiske virkemidler (bostøtte, tilskudd og lån), kunnskapsutvikling og 
kompetanseoverføring. 	 	
Kommunal	- og distriktsdepartementet	 	
Kapit	telet starter med en kort gjennomgang av kriterier for en god 	støtteord	ning	, før vi 	vurderer 	
Husbankens virkemidler med utgangspunkt i funnene fra de foregående kapitlene. 	I tråd med 	
Husbankens samfunnsoppdrag og oppdragets mandat	, konsentrerer vi oss om 	ulike former for 	
strømstøtte til husholdningene, særlig overfor de økono	misk vanskeligstilte	. 	
6.1	 	Kriterier for en god støtteordning	 	
For å kunne vurdere ulike tiltak og virkemidler og komme med anbefalinger, må vi ta utgangs-
punkt	 i noen	 kriterier for hva som er gode eller relevante virkemidler. 	I utforming og evaluering 	
av statlige tiltak og virkemidler er det vanlig å ta utgangspunkt i følgende to kriterier	 (Vista 	
Analyse, 2017)	: 	
• 	Styringseffektivitet: Virke	middelet skal gjøre det mulig 	å nå målet mest mulig treffsikkert 	 	
• 	Kostnadseffektivitet: Virkemiddelet skal gjøre at målet oppnås til s	å lave kostnader som mulig 	 	
Med 	treffsikkert	 menes det at virkemidler og tiltak når sine målgrupper. Med 	styringseffekti	vitet	 	
utvides perspektivet ved at det også undersøkes hvorvidt målene treffes effektivt. Med dette me-
nes i hvor stor grad målgruppen, og kun målgruppen, bruker virkemiddelet slik det er tiltenkt.

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	69	 	
 
Dersom kun en liten andel av målgruppen treffes, vil virkemi	dlet ha lav styringseffektivitet. Det 	
samme gjelder dersom individer utenfor målgruppen tilgodesees og oppnår fordeler gjennom 
ordningene på bekostning av målgruppen. 	 	
Kostnadseffektivitet 	retter seg mot spørsmål om virkemidlene utnyttes effektivt eller om	 en 	
bedre måloppnåelse kunne vært realisert med samme ressursinnsats. Med kostnader menes 
kostnader hos forvalter av støtteordningen, og alle øvrige ledd fram til sluttbruker. Sluttbrukers 
kostnader knyttet til bruk av støtteordningen skal også medregnes. 	 	
Ett mål per virkemiddel 	– tommelfingerregel 	 	
Kriteriene er viktige for å sikre en best mulig bruk av knappe ressurser	. Økonomisk teori sier 	også 	
klart at det er best å ha ett mål for hvert virkemiddel, ikke forsøke å nå flere mål med samme 
virkemiddel.	 Øn	sker man 	å avhjelpe (kortsiktige) betalingsproblemer eller øke energieffektivite-	
ten ved boliger der lavinntektshusholdninger bor? Eller begge deler? Hvis svaret er begge deler, 
bør det utarbeides to virkemidler som hver fyller kravene over. 	 	
6.1.1	 	Krav avledet a	v kriteriene 	 	
For at et virkemiddel eller tiltak skal være styrings	- og kostnadseffektivt kreves det: 	 	
• 	En tydelig forståelse av problemet man ønsker å løse 	 	
– 	Er problemet (energi	-)fattigdom eller 	 	
– 	Dårlig energieffektivitet/dårlig boligstandard? 	 	
Dersom prob	lemet er sammensatt, f.eks. ved at fattigdom	 (lav inntekt	) øker sannsynligheten for 	
en bolig med lav energieffektivitet eller lav boligstandard, må sammenhengen mellom problem-
områdene beskrives. 	 	
• 	Tydelige mål for støtteordningen	 	
– 	Opprettholde levestandarden	 for målgruppen?	 	
– 	Sikre en minimumsinntekt etter strømregningen er betalt?	 	
– 	Redusere risikoen for å at flere blir vanskeligstilte på boligmarkedet på kort og lang sikt? 	 	
– 	Unngå at sårbare grupper og vanskeligstilte på boligmarkedet havner i en fattigdomsfelle	? 	
• 	Tydelig målgruppe 	 	
– 	Ønsker man å hjelpe de med lavest inntekt, barnefamilier eller eldre, eller alle hushold-
ninger med å betale høye energiregninger?

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	70	 	
 	
– 	Leietagere og/eller	 husholdninger som eier egen bolig	? 	
– 	Vanskeligstilte på boligmarkedet, inkludert de som står i fare for å b	li vanskeligstilte	? 	
Ofte kan de relevante målgruppe	ne	 være overlappende med samme mål, men de kan likevel 	ha 	
ulike incentiver og også rammes ulikt av høye strømpriser (f.eks. leieboere og eiere).	 	
Kunnskapsgjennomgangen støtter opp 	under kravene	. Mye av 	variasjonen	e i utformingen	e av 	
støtteordningene kan i stor grad tilskrives 	at probleme	ne de er rettet mot, 	mål og målgruppe	r 	
varierer. 	 	
6.2	 	Husbankens virkemidler relatert til energifattigdom 	 	
Vi tar utgangspunkt i kriteriene over 	og 	i Husbankens samfunns	oppd	rag	 og 	vurderer grunnlaget 	
for å kunne 	utforme k	ostnads	- og styringseffektive virkemidler mot energifattigdom. 	 	
6.2.1	 	Husbanken tilfredsstiller kravene 	til å kunne utforme gode virkemidler	 	
Hva er probl	emet? 	 	
Historisk høye 	energipriser og en 	usikker situasjon i 	kraftmarkedet er det 	utløsende problemet 	
som begrunner særskilte virkemidler mot 	det vi kan kalle energifattigdom. 	 	
Husbanken har en nasjonal kunnskapsrolle på det boligsosiale feltet. Dette innebærer at Husban-
ken også 	har kunnskap 	om 	hvem 	som	 har store boligutfordringer, og også 	om	 hvilke	 grupper 	som 	
står i fare for å 	kunne 	ko	mme	 i en vanskelig 	økonomisk 	situasjon som følge av økte boutgifter. 	
Husbanken har også kunnskap om 	hvilk	e grupper som har utfordringer på boligmarkedet	 og hva 	
utfordringe	ne består i	. Husbanken har med andre ord 	god innsikt og kunnskap om de direkte 	
konsekvensene av økte energipriser 	for vanskeligstilte på boligmarkedet	, og hvilke grupper 	in-	
nenfor 	denne gruppen 	som 	kan komme i en 	særlig 	vanskelig situasjon 	på kort 	og lang 	sikt	 som 	
følge av 	høye energipriser.	 	
Lav energieffektivitet og dårlig boligstandard 	vil kunne forsterke problemet, 	men er etter våre 	
vurderinger ikke det utløsende problemet for å vurdere strømstøtte.	 Utfordringer med lav 	ener-	
gieffektivitet og/eller boligstandard	 forsterkes av høye energipriser og 	rammer de vanskeligstilte 	
sterkest. Gjennomgangen 	ovenfor 	viser at 	vanskeligstilte oftere bor 	i dårlige	 boliger, og at 	det er 	
færre i lavinntektsgrupper som eier egen bolig. Probl	ematikken knyttet til energitiltak og leie	for-	
hold	, samt 	fleksibilitet til å kunne gjennomføre varige energitiltak	, er derfor relevant.

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	71	 	
 
Hva er målet med en strømstøtteordning? 	 	
Vi oppfatter at målet med en strømstøtteordning er å beskytte	 husholdningene, o	g særlig vans-	
kelig	ste på boligmarkedet	, mot 	å komme i en varig fattigdomsfelle, sikre 	lavinntektsgrupper 	en 	
minimum levestandard	 med muligheter	 til å opprettholde anstendige liv	, og å bidra til 	at ikke flere 	
blir 	langvarig eller varig 	vanskeligstilte	 som følge av periode	r med høye energipriser	. 	
I tillegg 	har de økte strømprisene og usikkerheten knyttet til disse	 synliggjort 	viktigheten av gode 	
og energieffektive boliger. 	Kunnskapsgjennomgangen bekrefter dette. 	Det	te tilsier at det også er 	
behov for langsiktige virkemidler som 	kan bidra til et lavere energibehov på noe lengre sikt. 	 	
Hvem er målgruppen? 	 	
Målgruppen for Husbankens virkemidler er klart definert.	 Med høye energikostnader, økt rente 	
og generelt høyere pr	iser, 	vil målgruppen	 også bli større som følge av at flere møter økonomiske 	
utfordringer knyttet ti	l bolig. 	En stor andel av målgruppen er i leiemarkedet. 	 	
6.2.2	 	Husbankens individrettede virkemidler 	 	
Husbanken har per i dag følgene 	økonomiske 	virkemidler på ind	ividnivå: 	 	
• 	Bostøtte	 	
• 	Startlån	 	
• 	Lån til 	å oppgradere eller bygge bolig	 	
6.2.2.1	 	Bostøtte 	– kostnadseffektiv med klart definerte målgrupper	 	
Bostøtten er en statlig støtteordning. 	Bostøtten skal sikre hus	holdninger 	med lav inntekt og høye 	
boutgifter en trygg og god 	bolig. Videre skal den sikre at disse hus	holdninger	 kan bli boende i 	
boligen eller at de kan skaffe seg en bedre bolig.	 	
Bostøtteordningen administreres av Husbanken og kommunene i fellesskap. Arbeidet med bo-
støtte er en lovpålagt oppgave for kommunene. Sta	ten dekker utgiftene til bostøtte, men kom-	
munene må dekke sine egne administrasjonskostnader. Det er gitt en egen lov og forskrift som 
beskriver vilkår for å få bostøtte, og hvordan bostøtten beregnes. 	 	
For å motta bostøtte må bruttoinntekt være under en f	astsatt grense. Grensen avhenger av antall 	
medlemmer i husholdningen, antall barn og andre kjennetegn ved individene og husholdningen.

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	72	 	
 
Det er 	innvilget midlertidig	e satser 	for bostøtte som følge av 	høye strømpriser. 	Både inntekts-	
grensen og støttebeløp er 	midlertidig økt 	til og med juli 2023	. Ifølge	 tildelingsbrevet til Husbanken 	
for 2023 er det 	lagt til grunn at i gjennomsnitt 	103	 100 mottakere per måned vil motta støtte som 	
i gjennomsnitt tilsvarer 	33	 000 kroner per år	. Fra 	og med august er det lagt til g	runn at i gjennom-	
snitt 	84	 400 	mottakere 	per måned vil motta støtte som i gjennomsnitt tilsvarer 36	 600 kroner per 	
år. 	 	
Bostøtte	n er et eksempel på en etablert støtteordning rettet mot spesifikke lavinntektsgrupper 	
som også er tatt i bruk til strømstøtte. I og med 	at 	inntektsgrensen er økt, innebærer den midler-	
tidige utvidelsen at 	også 	målgruppen for ordningen er utvidet. 	Hvis vi br	uker differansen mellom 	
anslaget for antall 	mottakere før og etter juli 2023, er det 	om lag	 20	 000 	flere 	husholdninger som 	
mottar strømstøtte gjennom ordningen	, utover 	bostøttens ordinære målgruppe. 	Strømstøtten 	
som gis gjennom bostøtten 	kommer i tillegg t	il den generelle strømstøtten til husholdningene. 	 	
Drøftingen av ulike støtteordninger i kapittel 	3 viser at kontantoverføring er det mest effektive	 og 	
beste	 virke	midlet dersom problemet sky	ldes 	høye priser og/eller lav inntekt. 	Ordningen oppmun-	
trer til 	energisparing	, og den enkelte mottaker kan selv bestemme	 hvordan støtten disponeres. 	
Kontantoverføring 	vurderes også 	som 	et effektivt virkemiddel	 mot energifattigdom	 i en	 sammen-	
lignende analyse av alle EU	-land 	der 	et av funnene er at bruk av 	velferdspolitiske virkemidler 	re-	
duserer graden av energifattigdom mer enn energipolitiske virkemidler	 (Primc & Slabe	-Erker, 	
2020)	. Dette gjelder for 	både 	lav	- og høyinntektsland og for 	lave og høye energipriser	. 	
I og med bostøtteordningen allerede er etablert og treffer de mest vanskeligste på boligmarkedet, 
er det også treffsikkert	 og kostnadseffek	tivt å bruke 	ordningen 	for å redusere risikoen for varige 	
konsekvenser ved plutselige og store økninger i energikostnadene. Ved å respondere 	raskt 	med 	
økt støtte til de aller svakeste	, reduseres	 risikoen for 	at høye strømpriser fører 	flere i 	en varig 	
fatti	gdomsfelle	. En rask støtte som gjør det mulig å dekke høye, uforutsette kostnader, bidrar 	
også til at mottakerne kan opprettholde anstendige liv	. Rambøll 	(2022)	 finner at 	brukerne 	av ord-	
ningen 	er samstemte i at strømstøtten gjør en stor forskjell. 	Et flertall av mottakerne 	i undersø-	
kelsen oppgir 	at støtten gjør 	at de klarer å håndtere økte strømutgifter som ellers ville kastet dem 	
ut i en økonomisk krise.	 Ved å koble strømstøtten til bostøtten 	når man også mange som ellers 	
ikke ville kjent til muligheten for å få	 strømstøtte. 	Ved at ordningen er automatisk for bostøtte-	
mottakere, er også de administrative kostnadene lave. 	 	
Strømstøtten som gis gjennom bostøtten 	er automatisk og tilfaller derfor og	så mottakere som 	
har strømkostnader inkludert i 	husleien. Dette reduserer treffsikkerheten noe, men på sikt vil 	
økte strømkostnader også slå ut i økt husleie. 	Vår vurdering er at 	effekten på treffsikkerhet som

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	73	 	
 
følge av at støtten tilfaller noen bostøttemot	takere som ikke	 rammes av økte strømpriser på kort 	
sikt 	er 	begrenset. 	 	
Det velferdspolitiske spørsmålet er om 	strømstøtten som gis gjennom bostøtten dekker bredt 	
nok, eller om det også burde vært en søknadsbasert støtteordning for lavinntektsgrupper som 	av 	
ulike årsaker ikke er kvalifisert for bostøtte deler eller hele tiden. 	Dette er et spørsmål som ligger 	
utenfor denne utredningens mandat å belyse. 	I og med Husbanken har i sitt mandat 	at de skal ha 	
kunnskap om hvem som står i fare for å komme i en vanskel	ig situasjon på boligmarkedet	 og hvem 	
som har store boligutfordringer, vil 	Husbanken også kunne gi faglige vurderinger av om behovet 	
for supplerende virkemidler 	for å redusere 	risikoen for at flere blir vanskeligstilte som følge av 	
store svingninger i 	strø	mprisene. 	 	
6.2.2.2	 	Start	lån	 	
Målgruppen for s	tartlån og tilskudd fra kommunen 	er personer	 som har hatt langvarige proble-	
mer med å få lån i vanlig bank til å kjøpe eller tilpasse egen bolig. I noen tilfeller kan kommunen 
kombinere startlånet med et boligtilskudd.	 	
Startlån kan brukes til å kjøpe bolig, 	refinansiere lån med pant i egen bolig	, kjø	pe ut ektefelle og 	
tilpasse eller utbedre bolig. Det siste gjør at ordningen kan brukes til å støtte energitiltak i boligen 
og kan 	dermed	 vurderes som et langsiktig tiltak for å forebygge energifattigdom for målgruppen. 	
Husbanken tilbyr også fastrente på l	ån. Dette gjør brukerne av ordningen mindre sårbare for ren-	
tehevninger. 	 	
Startl	ånet 	vurderes som et viktig	 virkemid	del	 for at ogs	å personer med langvarige finansierings	- 	
problemer skal kunne kjøpe egen bolig. Barnefamilier og utviklingshemmede er prioriter	te m	ål-	
grupper innenfor ordningen. 	Kravet til betjeningsevne for startlån er ikke det samme som banke-	
nes krav til betjeningsevne i henhold til boliglånsforskriften, men kommunen har frarådingsplikt 
dersom de er usikre på fremtidig betjeningsevne.	 Kravet ska	l sikre at låntakerne kan betale de 	
framtidige 	boutgiftene	 og sånn sett bidra til å unngå 	at mottakerne havner i et 	økonomisk uføre 	
der de ikke makter å betjene sine lån	. 	
Med stadig økende rente 	og økte levekostnader 	vil t	ilgangen 	på	 kreditt i ordinære ba	nker 	redu-	
seres	. Dette vil kunne føre til økt etterspørsel 	etter startlån ved av flere vil kunne kvalifisere til 	
ordningen	. For Husbanken	s del vil økt rente	- og kostnadsniv	å kunne 	virke begrensende som følge 	
av	 svekket betjeningsevne.

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	74	 	
 
Vi vurderer uansett i	kke startlån som et sentralt virkemiddel 	mot energifattigdom eller 	andre 	
konsekvenser av økte strømpriser. Startlån er heller ikke 	begrunnet i 	behov for strømstøtte som 	
følge av økte strømpriser. Derimot vil økte strømpriser og økte renter kunne få konsekvenser for 
både målgruppe og utformingen av startlån	, gitt kriteriene om en kostnads	- og styringseffektiv 	
utforming av virkemidlet. 	 	
6.2.2.3	 	Lån og tils	kudd til oppgradering av bolig	 – behov for 	noe i tillegg? 	 	
Denne ordningen er søkna	dsbasert og formålsbestemt. 	Hovedregelen 	for å motta støtte 	er at 	
oppgraderingen skal vært så omfattende at det både reduserer energiforbruk og øker tilgjenge-
ligheten betrak	telig	 (se 	Tekstboks 	6.1). Ordningen er dermed et eksempel på et virkemiddel rettet 	
mot to formål: energieffektivisering og universell utforming. Med to formål som må o	ppfylles, 	
innskrenkes også målgruppen 	– både som følge av at målgrupper som kun har behov for e	n type 	
tiltak faller ut, og ved at tiltakene nødvendigvis må bli mer omfattende og kostnadskrevende når 
flere formål skal dekkes samtidig.	 	
Vurdert som et strømst	øttetiltak	, vil 	virkemidlet	 kunne gi noen langsiktige effekter for de som 	
mottar tilskuddet. 	I og med 	at 	det også stilles krav om tiltak som øker tilgjengeligheten	 for å få 	
lån eller tilskudd	, vil 	både styrings	- og kostnadseffektiviteten 	med hensyn til å 	realisere økt ener-	
gieffektivitet svekkes. 	Det er også en risiko for at det er de som i utgangspunktet står svakest 	i 	
boligmarkedet faller utenfor	. Dersom man bor i en bolig med stort 	energibehov og 	samtidig 	ikke 	
har 	ikke økonomi til mer enn å få hverdagen til å gå rundt, 	finne	s det 	i dag ikke støtteordninge	r 	
tilpasset denne gruppen. 	 	
Etter våre vurderinger mangler det i dag virkemidler som stimulerer 	vanskeligstilte og lavinntekts-	
grupper i	 energikrev	ende boliger til å gjøre tiltak. 	Kunnskapsgjennomgangen viser også at mulig-	
hetene til å gjennomføre 	energitiltak i boligen ikke nødvendigvis er til stede	. Det mangler v	irke-	
midler 	rettet mot 	enklere energitiltak	, som ikke krever 	store investeringer som 	tren	ger 	flere år 	
for å gå i pluss. 	Energistyringssystemer, varmepumper, enklere etterisolering	 og ut	skift	ing av 	
noen vinduer er eksempler på tiltak som ikke 	nødvendigvis trenger å være kostnadskrevende. 	
Økonomi, kompetanse og/eller	 tid og overskudd i hverdagen	 er alle kjente barrierer mot å reali-	
sere 	selv 	enkle 	energitiltak som ganske raskt 	vi gi en strømsparing som gjør at tiltaket vil lønne 	
seg. 	Veiledning	 (eksempelvis fra kommun	ale 	boligkontor	), informasjon og økonomiske virkemid-	
ler	, eller alle virkemidlene i kombinasjon, 	bør kunne utformes på en måte som 	stimulerer og set-	
ter flere grupper i stand til å gjennomføre kostnadseffektive energitiltak. 	Kunnskaps	gjennom-	
gangen 	peker	 blant annet 	på 	empiriske funn 	som viser 	ulike tilpasninger 	i energiforbruk 	i perioden

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	75	 	
 
med høye priser (se 	Dalen og Halvorsen	 (2022)	 eller 	Figur	 3.1 ovenfor)	. Det er trolig et betydelig 	
pote	nsial for å utløse 	«lavthengende frukter	» ved å sette 	flere i stand til å gjennomføre enkle 	
tiltak. 	 	
Tekstboks 	6.1 	Eksempel på støtteordning: 	Lån til å oppgradere bolig	 	
Du kan søke om lån fra 	Husbanken til å oppgradere boligen din. Hovedregelen er at oppgrade-	
ringen skal vært så omfattende, at det både reduserer energiforbruk og øker tilgjengeligheten 
betraktelig.	 	
Du kan velge mellom å oppgradere yttertak med tilhørende vindtetting, eller ytter	vegger med 	
tilhørende vindtetting inkludert vinduer og dører. I tillegg må prosjektet inkludere oppgradering 
av felles trapperom eller to av disse tiltakene:	 	
• 	trinnfri adkomstvei	 	
• 	inngangsdør eller 	-parti eventuelt med plass til vogn eller rullestol	 	
• 	endret i	nngangsplan (planløsning i hovedetasjen)	 	
• 	terskelfrie døråpninger	 	
• 	bad med god tilgjengelighet	 	
Du kan også få lån til andre omfattende tiltak, som for eksempel Enovas krav for oppgradering. 
Se alle tiltakene i veilederens forskrift 2	-5. 	 	
Husbanken gir ikke l	ån til generelle oppussingsarbeid, men det kan inngå som del av en større 	
oppgradering, så lenge energieffektivitet og tilgjengelighet utgjør hovedvekten i oppgraderingen.	 	
Kilde: 	https://www.husbanken.no/person/lan	-fra	-husbanken/oppgradering/	 	
6.2.3	 	Ordninger rettet mot kommunene	 	
Kommuner kan søke om 	lån	 fra Husbanken til å skaffe utleieboliger til vanskeligstilte, sykehjem 	
og omsorgsboliger	. Husbanken gir også investeringstilskudd til o	msorgsboliger og sykehjem. 	Tid-	
ligere ble det også gitt investeringstilskudd til utleieboliger, men dette ble avviklet i statsbudsjet-
tet for 2023. 	 	
Det er et eget tilskudd som er re	ttet mot energieffektivisering i kommunale utleieboliger, om-	
sorgsboliger og 	sykehjem. Denne ordningen lå tidligere hos Enova, men er overført til Husbanken. 	 	
Målet med tilskuddet er at de som leier bolig av kommunen skal få lavere utgifter, og å bidra til 
bedre kommunale boliger. Tilskuddet kan kun gis til kommunale bygg. 	 	
Det er 	fastsatt en total ramme for tilskuddet, og det framgår fra Husbankens hjemmeside at til-	
skuddet for 2023 er brukt opp (	i mars 2023). 	Rammen for tilskuddet for 2023 var på 	160 mill.	 	
kroner	, fastsatt i statsbudsjettet. 	Støtten blir beregnet på grunnlag av normerte verdier for

Strømstøtte til hushol	dninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	76	 	
 
redusert	 energikostnad og hva tiltakene koster	. Når rammene for ordningen er 	brukt opp før 	
første kvartal av 2023 er omme, viser dette 	at det er mange prosjekter som kvalifiserer til ord-	
ningen. Hvor	vidt kommunene gjennomfører	 energitiltak som i prinsippet er støtteberettiget 	uten 	
støtte, har vi ikke innsikt i. 	En risiko ved støtteordninger 	der tilskudd tildeles løpene til potten er 	
brukt opp, er at støtteberettiget venter med tiltak til 	«nye penger» 	blir tilgjengelig. Ved stor mis-	
match mellom støtteberettig	ede tiltak og tilgjengelig støtte, vil det 	være en risiko for 	at gode 	
tiltak utsettes i påvente av 	støtte. 	 	
6.2.4	 	Oppsummering 	av Husbankens virkemidler 	 	
Oppsummert kan vi si at Husbanken har fungerende v	irkemidler som er egnet til å motvirke ener-	
gifattigdom og som kan forebygge at økte energikostnader fører flere inn i en fattigdomsfelle. 
Bostøtteordningen treffer lavinntektsgrupper og vanskeligstilte på boligmarkedet. 	 	
Ordningen for lån 	for 	oppgradering 	av bolig er et eksempel på en ordning som bryter med prin-	
sippet om et mål og et virkemiddel, med tap av styrings	- og kostnadseffektivitet som resultat. 	 	
Tilskudd til energitiltak til kommunale bygg 	er etterspurt av kommunene, og vil også redusere 	
kommunens	 kostnader ved denne type tiltak. Hvorvidt summen av leiekostnader og energikost-	
nader som veltes over på brukerne blir merkbart lavere	, avhenger	 av flere faktorer	, herunder 	
utviklingen i energipriser, tiltakskostnadene og hvordan kommunene 	fastsetter husleien. Et la-	
vere energibehov vil uansett gjøre leietagerne mindre sårbare for svingninger i energi	priser. 	 	
Det mangler etter våre vurderinger et virkemiddel som stimulerer vanskeligstilte grupper på bo-
ligmarkedet	, som leier 	boliger i det priv	ate boligmarkedet eller som bor	 i egne energikrevende 	
boliger	, til å gjennomføre enkle og kostnadseffektive energitiltak. 	 	
6.3	 	Anbefalinger 	 	
Kraftprisene er forventet 	til 	å være høye en stund framover, og, ikke minst, variere mer enn vi har 	
vært vant til. Det 	vil 	sannsynligvis være behov for en støtteordning som hjelper de vanskeligstilte 	
også i framtiden. 	 	
For de vanskeligstilte er det viktig at en støtteordning kommer på plass fort, når behovet oppstår. 
De vanskeligstilte har ikke en økonomisk buffer, og (plu	tselig) høye priser, selv om de skulle være 	
forbigående, kan dytte dem i negativ spiral. Målet for en støtteordning bør være å hjelpe de vans-
keligstilte «over kneika» og unngå at de havner i fattigdomsfellen.

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	77	 	
 
Dette tilsier at en støtteordning bør være gan	ske enkel og bygge på eksisterende strukturer. Hus-	
banken har i dag støtteordninger rettet mot de vanskeligstilte på boligmarkedet. Vi kan dermed 
gå ut fra 	at 	målgruppen	 for en ev. ordning er godt kjent. 	Den midlertidige økningen av bostøtten 	
og utvidelsen 	av målgruppen gjennom å øke bruttoinntekten for støtteberettigede	, er et godt 	
eksempel på en effektiv respons og bruk av en eksisterende ordning.	 	
Støtteordningen bør også være ganske enkel. En kontantutbetaling er prinsipielt en bedre støtte-
ordning enn pri	sstøtte: markedsbaserte priser gir fortsatt incentiver til å spare strøm, men hus-	
holdningen får hjelp til å betale regningen. For at markedet skal fungere effektivt er det viktig at 
prissignalene når fram til sluttbrukere. Videre kan husholdningen selv bes	temme hvordan støtten 	
kommer best til nytte. Bostøtte er nettopp en slik ordning. Vi anbefaler dermed at en framtidig 
støtteordning bygger på bostøtten	. 	
I tillegg til en støtteordning som skal hjelpe de vanskeligstilte «over kneika» bør man vurdere 
rådgiv	ing i forkant av krisene. En måte å unngå store prissvingninger på er fastprisavtaler for kraft. 	
Tradisjonelt har fastprisavtaler vært dyrere enn kontrakter knyttet til spotpriser, og slike avtaler 
har blitt mindre og mindre vanlige i det siste tiåret før 	kraftkrisen. Men selv om prisen er høyere 	
ved en fastprisavtale	, gir den trygghet og sikkerhet mot uforutsette hendelser. For de vanskelig-	
stilte, som ikke har en økonomisk buffer, kan det være riktig valg likevel. 	 	
Informasjon 	og veiledning 	om de ulike typ	ene kraftkontrakter og hvilke tiltak den enkelte kan 	
gjøre for å spare energi er viktig. Særlig rådgiving om energieffektiviseringstiltak som er tilpasset 
den enkelte kan vise seg nyttig. Her kunne f.eks. kommunale boligkontorer ha en rolle som råd-
givere. 	 	
Energieffektivisering er viktig for å redusere strømforbruket og dermed strømregningen på lengre 
sikt. Dagens støtteordninger for energieffektivisering støtter store og omfattende tiltak. For de 
vanskeligstilte vil en støtteordning målrettet mot «lavtheng	ende frukt» være nyttigere. Det kan 	
f.eks. være støtte til 	installering av 	termostater og apper som hjelper å styre energiforbruket. Selv 	
om disse i prinsippet er tiltak som er lønnsomme og dermed 	burde 	gjøres av den enkelte selv, 	
kan man innvende at de va	nskeligstilte ofte ikke 	har 	den nødvendige informasjonen. En målrettet 	
støtteordning for de vanskeligstilte vil heller ikke «ødelegge markedet».	 Det mangler i dag 	støt-	
teordninger som gjør det mulig for 	ulike grupper vanskeligstilte 	å gjennomføre energieffe	ktivise-	
rende tiltak. 	Med utgangspunkt i kunnskapsgjennomgangen anbefaler vi at det gjøres en grundig 	
vurdering av behov og hvordan et virkemiddel/virkemiddelpakke for å utløse enkle energitiltak 
blant vanskeligstilte kan utformes	. Vi anbefaler at 	kriteriene beskrevet ove	nfor	 legges til grunn 	
for utformingen	, og mål og målgrupper 	for en eventuell ny ordningen gis en tydelig spesifisering.

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	78	 	
 
For å kunne utforme virkemidlene mer treffsikkert, 	trenges 	det også 	mer kunnskap og fakta om 	
boforholdene til de vanskeligstilte. 	 	
6.4	 	Behov for mer kunnskap	 	
Kunnskapsgjennomgangen bekrefter at automatisk strømstøtte koblet til bostøtteordningen er 
et treffsikkert og kostnadseffektivt virkemiddel. For å vurdere om dosering	en	 er hensiktsmessig, 	
og om målgruppen 	er «riktig» avgrenset, er det behov for mer kunnskap. Dersom målgruppen for 	
strømstøtte utover de generelle støtteordningene settes for smalt, er det en risiko for at gruppen 
vanskeligstilte på bolig	markedet øker, og at ø	kte boutgifter fører flere inn i langvarig fattigdoms-	
felle. 	Dagens utforming kan være kostnadseffektiv og treffsikker målt i forhold til målgruppen 	
som kvalifiserer til 	den midlertidige bostøtten, men 	dette er ikke ensbetydende med at det 	utlø-	
sende problem	et 	for støtte løses. For å sikre at problemet løses for de	m som rammes 	på en måte	 	
som 	gjør at de ikke kan opprettholde en rimelig levestandard, er det behov	 for 	mer kunnskap	 for 	
å sikre at målgruppen	 er hensiktsmessig. 	 	
Vi ser også et behov for mer kunnska	p om doseringen, det vil 	si størrelsen på støtten som gis, og 	
det totale beløpet som er satt 	av til strømstøtte.	 	
Det største kunnskaps	- og utviklingsbehovet er kanskje knyttet til kombinasjonen 	vanskeligs-	
tilte/lavinntektsgrupper og mulighetsrommet ulike grupper innenfor denne kategorien har til å 
gjennomføre energisparingstiltak på kort og lang sikt. 	 	
Litteraturgjenn	omgangen viste også at selv om informasjon	 (f.eks. energimerking) er mye brukt 	
virkemiddel i energieffektiviseringspolitikken, er 	virkninger av denne typen tiltak fortsatt relativt 	
lite	 undersøkt	.

Strømstøtte ti	l husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	79	 	
 
Referanser	 	
Abradi, L. (2019). Behavioral bar	riers and the energy efficiency gap: a survey of the literature. 	
Journal of Industrial and Business Economics, 46	, 25	-43.	 	
Alvarez, G. G., & Tol, R. (2021). The impact of the Bono Social de Electricidad on energy poverty 	
in Spain. 	Energy Economics	(105554). 	doi:10.1016/j.eneco.2021.105554	 	
Anderson, W., White, V., & Finney, A. (2012). Coping with low incomes and cold homes. 	Energy 	
Policy, 49	, 40	-52.	 	
Bian, X., & Fabra, N. (2020). Incentives for information provision: Energy efficiency in the Spanish 	
rental mark	et. 	Energy Economics, 90	. doi:https://doi.org/10.1016/j.eneco.2020.104813	 	
Bird, S., & Hernández, D. (2012). Policy options for the split incentive: Increasing energy efficiency 	
for low	-income renters. 	Energy Policy, 48	, 506	-514. doi:10.1016/j.enpol.2012.05	.053	 	
Boardman, B. (1991). 	Fuel poverty: from cold homes to affordable warmth.	 London: Belhaven 	
Press.	 	
Bonde, Y. (2022, August 6). 	Nordmenn loves rausere strømstøtte. I Sverige og Danmark er 	
situasjonen en annen	. Retrieved from Aftenposten: 	
https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/AL6lEx/nordmenn	-loves	-rausere	-	
stroemstoette	-i-sverige	-og	-danmark	-er-situasjonen	-en	-annen	 	
Bouzarovski, S., Thomson, H., & Cornelis, M. (2021). Confronting Energy Poverty in Europe: A 	
Research and Policy Agenda. 	En	ergies, 14	(4). doi:10.3390/en14040858	 	
Bouzarovski, S., Thomson, H., Cornelis, M., Varo, A., & Guyet, R. (2020). 	Towards an inclusive 	
energy transition in the European Union: Confronting energy poverty amidst a global crisis.	 	
EU Energy Poverty Observatory. 	Publications Office of the European Union. Retrieved 	
from https://data.europa.eu/doi/10.2833/103649	 	
Bredvold, T. L. (2020). 	Where No One is Poor, and Energy is Abundant. A Study of Energy Poverty 	
in Norwegian Households.	 	FNI REPORT 2|2020. Retrieved from 	
https://www.fni.no/publications/where	-no	-one	-is-poor	-and	-energy	-is-abundant	-a-	
study	-of-energy	-poverty	-in-norwegian	-households

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	80	 	
 
Bredvold, T. L., & Inderberg, T. J. (2022). 	Shockingly cold and electricity	-dependent in a rich 	
context: Energy poor households in 	Norway. 	Energy Research & Social Science, 91	. 	
doi:10.1016/j.erss.2022.102745	 	
Bundesministerium Finazen. (2022, September 22). 	Support to cushion consumers against high 	
energy costs	. Retrieved from https://www.bmf.gv.at/en/current	-issues/Support	-to-	
cushion	-consumers	-against	-high	-energy	-costs	-.html	 	
Buzar, S. (2007). 	Energy Poverty in Eastern Europe: Hidden Geographies of Deprivation.	 London: 	
Routledge.	 	
Costa	-Campi, M., Jové	-Llopis, E., & Trujillo	-Baute, E. (2019). Energy poverty in Spain: an income 	
approach a	nalysis. 	Energy Sources, Part B: Economics, Planning, and Policy, 14	(7-9), 327	-	
340.	 	
Dalen, H., & Halvorsen, B. (2022). 	Økonomiske konsekvenser av høye kraftpriser og strømstønad. 	
En empirisk studie av stønadsberettigede husholdninger, jordbruks	- og veksthu	sforetak.	 	
Rapporter 2022/36. Statistisk sentralbyrå.	 	
Damigos, D., Kaliampakou, C., Balaskas, A., & Papada, L. (2021). 	Does Energy Poverty Affect 	
Energy Efficiency Investment Decisions? First Evidence from a Stated Choice Experiment. 
Energies, 14	(1698).	 	
Das	, R. R., Martiskainen, M., Bertrand, L. M., & MacArthur, J. L. (2022). 	A review and analysis of 	
initiatives addressing energy poverty and vulnerability in Ontario, Canada. 	Renewable and 	
Sustainable Energy Reviews, Vol. 165	. doi:10.1016/j.rser.2022.112617	 	
DellaValle, N. (2019). People’s decisions matter: understanding and addressing energy poverty 	
with behavioral economics. 	Energy and Buildings, 204	. 	
doi:10.1016/j.enbuild.2019.109515	 	
Deller, D. (2018). Energy affordability in the EU: The risks of metric driven policies. 	Energy Policy, 	
119	, 168	-182. doi:10.1016/j.enpol.2018.03.033	 	
Dobbins, A., Nerini, F., Deane, P., & Pye, S. (2019). Strengthening the EU response to energy 	
poverty. 	Natu	re Energy, Vol. 4	. Retrieved from 	
https://discovery.ucl.ac.uk/id/eprint/10067578/1/NENERGY	-	
18071320B_Dobbins%20et%20al_STRENGTHENING%20THE%20EU_Final.pdf

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	81	 	
 
Dubois, U., & Meier, H. (2016). Energy affordability and energy inequality in Europe: Implications 	
for	 	policymaking. 	Energy Research & Social Science, 18	, 21	-35. 	
doi:10.1016/j.erss.2016.04.015	 	
Energy Poverty Advisory Hub. (2022). 	Energy Poverty National Indicators: Insights for a more 	
effektive measuring.	 	Retrieved from https://energy	-	
poverty.ec.europa.eu/	discover/publications/publications/energy	-poverty	-national	-	
indicators	-insights	-more	-effective	-measuring_en	 	
EPAH. (2022). 	Introduction to the Energy Poverty Advisory Hub (EPAH) Handbooks: A Guide to 	
Understanding and Addressing Energy Poverty.	 Energy Adviso	ry Hub. Retrieved from 	
https://energy	-poverty.ec.europa.eu/discover/publications/publications/introduction	-	
energy	-poverty	-advisory	-hub	-epah	-handbooks	-guide	-understanding	-and	-addressing	-	
energy_en	 	
European Commission. (2021). 	Tackling rising energy prices: a	 toolbox for action and support. 	
COMMUNICATION FROM THE COMMISSION COM(2021) 660 final. 13.10.2021.	 Brussels. 	
Retrieved from https://eur	-lex.europa.eu/legal	-	
content/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:52021DC0660&from=EN	 	
Fahmy, E., Gordon, D., & Patsios, D. (2011). Pred	icting fuel poverty at a small	-area level in England. 	
Energy Policy, 39	(7), 4370	-4377. doi:10.1016/j.enpol.2011.04.057	 	
Finansdepartementet Finland. (2022, September 26). 	Støtte til husholdninger med store 	
strømregninger	. 	Retrieved from https://vm.fi/	-/koti	talouksille	-tukea	-suuriin	-	
sahkolaskuihin	 	
Finansministeriet. 	(2022, September 23). 	Regeringen indgår bred aftale om vinterhjælp for at 	
afbøde de stigende energiregninger	. 	Retrieved from 	
https://fm.dk/nyheder/nyhedsarkiv/2022/september/regeringen	-indgaar	-bre	d-aftale	-	
om	-vinterhjaelp	-for	-at-afboede	-de	-stigende	-energiregninger/	 	
Gerarden, T., Newell, R., & Stavins, R. (2015). 	Deconstructing the Energy	-Efficiency Gap: 	
Conceptual Frameworks and Evidence. 	American Economic Review: Papers and 	
Proceedings, 105	, 183	-18	3. doi:https://doi.org/10.1257/aer.p20151012	 	
Gillingham, K., & Palmer, K. (2014). Bridging the Energy Efficiency Gap: Policy Insights from 	
Economic Theory and Empirical Analysis. 	Review of Environmental Economics and Policy, 	
81	(1), 18	-38.

Strøms	tøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	82	 	
 
Gillingham, K., H	arding, M., & Rapson, D. (2012). Split Incentives in Residential Energy 	
Consumption. 	Energy Journal, 33	(2), 37	-62. doi:10.5547/01956574.33.2.3.	 	
Giraudet, L.	-G. (2020). Energy efficiency as a credence good: A review of informational barriers 	
to energy savin	gs in the building sector. 	Energy Economics, 87	. 	
doi:https://doi.org/10.1016/j.eneco.2020.104698	 	
Government of Canada. (2022a, November 21). 	Eligible retrofits and grant amounts	. Retrieved 	
from https://www.nrcan.gc.ca/energy	-efficiency/homes/canada	-greener	-homes	-	
grant/start	-your	-energy	-efficient	-retrofits/plan	-document	-and	-complete	-your	-home	-	
retrofits/eligible	-grants	-for	-my	-home	-retrofit/23504	 	
Government of Canada. (2022b, November 21). 	Making Home Heating More Affordable for 	
Canadians While Fighting Climat	e Change	. Retrieved from 	
https://www.canada.ca/en/natural	-resources	-canada/news/2022/11/making	-home	-	
heating	-more	-affordable	-for	-canadians	-while	-fighting	-climate	-change.html	 	
Government of the Netherlands. (2022, Mars 21). 	Package of measures to cushion the 	impact of 	
rising energy prices and inflation	. Retrieved from 	
https://www.government.nl/latest/news/2022/03/21/measures	-to-cushion	-impact	-of-	
rising	-energy	-prices	-and	-inflation	 	
Government UK. (2022, November 29). 	Energy Price Guarantee	. Retrieved from 	
https://www.gov.uk/government/publications/energy	-bills	-support/energy	-bills	-	
support	-factsheet	-8-september	-2022	 	
Government UK. (2022, October 31). 	Warm Home Discount Scheme	. Retrieved from 	
https://www.gov.uk/the	-warm	-home	-discount	-scheme	 	
Grösche, P. (2010)	. Housing, energy cost, and the poor: Counteracting effects in Germany's 	
housing allowance program. 	Energy Policy, 38	(1). doi:10.1016/j.enpol.2009.08.056	 	
Halvorsen, B. (2012). 	Utviklingen i strømforbruket, prisfølsomheten og strømmarkedet. 	SSB 	
Rapporter 2/	2012.	 Statistisk sentralbyrå.	 	
Hope, A., & Booth, A. (2014). Attitudes and behaviours of private sector landlords towards the 	
energy efficiency of tenanted homes. 	Energy Policy, 75	, 369	-378.

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	83	 	
 
Jaffe, A., & Stavins, R. (1994). The Energy Paradox and the Diffus	ion of Conservation Technology. 	
Resource and Energy Economics, 16	(2). doi:https://doi.org/10.1016/0928	-	
7655(94)90001	-9 	
Klima	-, Energi	- og Forsyningsministeriet. (2022, August 10). 	Varmechecken er udbetalt: 2,4 	
milliarder hjælper danskernes varmeregninger	. 	Retrieved from 	
https://kefm.dk/aktuelt/nyheder/2022/aug/varmechecken	-er-udbetalt	-24	-milliarder	-	
hjaelper	-danskeres	-varmeregninger	 	
Krishnamurthy, C., & Kriström, B. (2015). How large is the Owner	-Renter Divide in Energy Efficient 	
Technology? Evidence from an	 OECD cross	-section. 	The Energy Journal, 36	(4), 85	-104.	 	
Kyprianou, I., Serghides, D. K., Varo, A., Gouveia, J. P., Kopeva, D., & Marauskaite, L. (2019). Energy 	
poverty policies and measures in 5 EU countries: A comparative study. 	Energy & Buildings	, 	
46	-60.	 doi:10.1016/j.enbuild.2019.05.003	 	
Lambin, X., Schleich, J., & Faure, C. (2023). The Energy Efficiency Gap in the Rental Housing Market: 	
It Takes Both Sides to Build a Bridge. 	The Energy Journal, 44	(1), 75	-91.	 	
Legendre, B., & Ricci, O. (2015). Measuring fu	el poverty in France: Which households are the most 	
fuel vulnerable? 	Energy Economics, 49	, 620	-628. 	
doi:https://doi.org/10.1016/j.eneco.2015.01.022	 	
Llorca, M., Rodriguez	-Alvarez, A., & Jamasb, T. (2020). Objective vs. subjective fuel poverty and 	
self	-asses	sed health. 	Energy Economics, 87	. 	
doi:https://doi.org/10.1016/j.eneco.2020.104736	 	
Newell, R., & Siikamäki, J. (2014). Nudging Energy Efficiency Behavior: The Role of Information 	
Labels. 	Journal of the Association of Environmental and Resource Economists, 1	(4).	 	
Noka, V., Schumacher, K., Hünecke, K., & Cludius, J. (2019). 	Alleviating ener	gy poverty: An 	
interplay of energy and social policy?	 eceee Summer Study proceedings. Retrieved from 	
https://www.eceee.org/library/conference_proceedings/eceee_Summer_Studies/2019
/3-policy	-and	-governance/alleviating	-energy	-poverty	-an	-interplay	-of-energy	-an	d-social	-	
policy/	 	
Normann, T. M. (2009a). Det vanskelige fattigdomsbegrepet: Lav inntekt trenger ikke bety 	
fattigdom. 	Økonomiske analyser 5/2009. Statistisk sentralbyrå	. Retrieved from 	
https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/oa_200905/normann.pdf

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	84	 	
 
Normann, T. M. (2009b). 	Fattigdomsrisiko. En levekårstilnærming.	 Rapporter 2009/11. Statistisk 	
sentralbyrå.	 	
Ofgem. (2022, August 12). 	Warm Home Discount	. Retrieved from 	
https://www.ofgem.gov.uk/environmental	-and	-social	-schemes/warm	-home	-discount	-	
whd	 	
Pillai	, A., Reaños, M., & Curtis, J. (2021). An examination of energy efficiency retrofit scheme 	
applications by low	-income households in Ireland. 	Heliyon, 7	(10). 	
doi:10.1016/j.heliyon.2021.e08205	 	
Primc, K., & Slabe	-Erker, R. (2020). Social policy or energy poli	cy? Time to reconsider energy 	
poverty policies. 	Energy for Sustainable Development, Vol. 55	, 32	-36. 	
doi:10.1016/j.esd.2020.01.001	 	
Pye, S., Dobbins, A., Baffert, C., Brajković, J., Deane, P., & De Miglio, R. (2015a). Addressing Energy 	
Poverty and Vulnerable	 Consumers in the Energy Sector Across the EU. 	L'Europe en 	
Formation, 378	, 64	-89. doi:10.3917/eufor.378.0064	 	
Pye, S., Dobbins, A., Baffert, C., Brajković, J., Grgurev, I., De Miglio, R., & Deane, P. (2015b). 	Energy 	
poverty and vulnerable consumers in the e	nergy sector across the EU: analysis of policies 	
and measures.	 	INSIGHT_E policy report 2. Retrieved from 	
https://energy.ec.europa.eu/energy	-poverty	-and	-vulnerable	-consumers	-energy	-sector	-	
across	-eu	-analysis	-policies	-and	-measures_en	 	
Raissi, S., & Reames, T. 	(2020). “If we had a little more flexibility.” Perceptions of programmatic 	
challenges and opportunities implementing government	-funded low	-income energy 	
efficiency programs. 	Energy Policy, 147	, 111880. 	
doi:https://doi.org/10.1016/j.enpol.2020.111880	 	
Rambøl	l. (2022). 	Brukerundersøkelse om strømstøtten.	 Juli 2022.	 	
Rodriguez	-Alvarez, A., Llorca, M., & Jamasb, T. (2021). 	Alleviating energy poverty in Europe: Front	-	
runners and laggards. 	Energy Economics, Vol. 103	. doi:10.1016/j.eneco.2021.105575	 	
Schleich, J. (20	19). Energy efficient technology adoption in low	-income households in the 	
European Union 	– What is the evidence? 	Energy Policy, 125	, 196	-206.	 	
Schumacher, K., Cludius, J., Förster, H., Greiner, B., Hünecke, K., Kenkmann, T., & van Nuffel, L. 	
(2015). 	How to 	end Energy Poverty? Scrutiny of Current EU and Member States

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	85	 	
 	
Instruments.	 	Directorate	-General for Internal Policies. Retrieved from 	
https://www.europarl.europa.eu/RegData/etudes/STUD/2015/563472/IPOL_STU(2015)
563472_EN.pdf	 	
Sgaravatti, G., Tagliapietra, S.,	 & Zachmann, G. (2022, 11 4). 	National policies to shield consumers 	
from rising energy prices	. 	Retrieved Januar 30, 2023, from Bruegel: 	
https://www.bruegel.org/dataset/national	-policies	-shield	-consumers	-rising	-energy	-	
prices	 	
Socialdepartementet. (2022). 	För	längning av det tillfälliga tilläggsbidraget till barnfamiljer inom 	
bostadsbidraget med anledning av ökade levnadsomkostnader.	 S2022/04060. 2022	-10	-	
20. Retrieved from Socialdepartementet: https://www.regeringen.se/rattsliga	-	
dokument/departementsserien	-och	-promemorior/2022/10/forlangning	-av	-det	-	
tillfalliga	-tillaggsbidraget	-till	-barnfamiljer	-inom	-bostadsbidraget	-med	-anledning	-av-	
okade	-levnadsomkostnader/	 	
Svenska Kraftnät. (2022a, Oktober 27). 	55 miljarder i kontantstöd till elanvändare	. Retrieved from 	
https:/	/via.tt.se/pressmeddelande/55	-miljarder	-i-kontantstod	-till	-	
elanvandare?publisherId=3235391&releaseId=3333821&lang=sv	 	
Svenska Kraftnät. (2022b). 	Elstöd till privatpersoner	. Retrieved from 	https://www.svk.se/stod	-till	-	
elanvandare/elstod	-till	-privatpersoner/	 	
The Federal Government Germany. (2022, August 9). 	Germany is forging ahead with cutting	-edge 	
technologies	. Retrieved from https://www.bundesregierung.de/breg	-en/search/federal	-	
chancellor	-viessmann	-2070324	 	
The Federal Government Germany. (2022, July 25). 	What will the relief packages deliver in 	
practice?	 Retrieved from https://www.bundesregierung.de/breg	-en/search/relief	-faq	-	
2065498	 	
Thomson, H., & Bouzarovski, S. (2018). 	Addressing Energy P	overty in the European Union: State 	
of Play and Action.	 EU Energy Poverty Observatory 	- European Commision.	 	
Thomson, H., Snell, C., & Bouzarovski, S. (2017). Health, Well	-Being and Energy Poverty in Europe: 	
A Comparative Study of 32 European Countries. 	Int	ernational Journal of Environmental 	
Research and Public Health, Vol. 14	(6). doi:10.3390/ijerph14060584	 	
Varmecheck. (2022, August 30). 	Sådan udbetales varme	checken til din husstand	. Retrieved 	
January 2023, from https://varmecheck.dk/

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	86	 	
 
Vibjerg, T., & Sandøe,	 N. (2022, Januar 27). 	Regeringen vil give en skattefri check til familier med 	
høje varmeregninger	. 	Retrieved from Finans: 	
https://finans.dk/politik/ECE13672463/regeringen	-vil-give	-en	-skattefri	-check	-til-	
familier	-med	-hoeje	-varmeregninger/?ctxref=ext	 	
Vilche	s, A., Padura, Á. B., & Huelva, M. M. (2017). Retrofitting of homes for people in fuel poverty: 
Approach based on household thermal comfort. 	Energy Policy, 100	, 283	-291.	 	
Vista Analyse. (2017). 	Fra bostøtte til programarbeid: En evaluering av statens boligs	osiale 	
virkemidler.	 Vista Analyse, rapport 2017/20. Av Tyra Ekhaugen, Ingeborg Rasmussen, 	
Sofie Waage Skjeflo og Nina Bruvik Westberg.	 	
Vista Analyse. (2019). 	Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring.	 Vista Analyse rapport 	
2019/2. Av Anne Maren Erla	ndsen, Christian Grorud og Orvika Rosnes.	 	
Vista Analyse. (2022). 	Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi.	 Vista Analyse rapport 	
2022/34. Av Orvika Rosnes, Andreas Skulstad, Åsmund Sunde Valseth og Kjersti Aarrestad.	 	
Williams, C., Dzhekova, R., Baric, M., Franic, J., & Mishkov, L. (2014). 	Assessing the cross	-national 	
transferability of policy measuresfor tackling undeclared work.	 University of Sheffield, 	
Sheffield University Management School. GREY Working Paper No. 5.	 	
World Economic Forum. (2010). 	Global Agenda Council Reports	- Summaries of Global Agenda 	
Council Discussions from the Summit on the Global Agenda 2009.

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	87

Strømstøtte til husholdninger	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2023/03	 	88	 	
 
 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no