Modeller for likere nettleie

Rapport 2022/29

Åsmund Sunde Valseth og Haakon Vennemo

Modeller for likere nettleie

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Kraft og energi Skatter og offentlig økonomi
År	2022
Rapportnummer	29
Forfatter(e)	Åsmund Sunde Valseth Haakon Vennemo
Last ned	file_download (1.5 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2022/29	 	|	 	For Samfunnsbedriftene Energi

Modeller for likere nettleie

Åsmund Sunde Valseth, Haakon Vennemo

Modeller for likere nettleie

Vista Analyse	 	|	 	2022/29	 	2

Dokumentdetaljer
Tittel	 	Modeller for likere nettleie
Rapportnummer 	 	2022/29
Forfattere	 	Åsmund Sunde Valseth, Haakon 	Vennemo
ISBN	 	978	-	82	-	8126	-	587	-	5
Prosjektnummer	 	22	-	HVE	-	09
Prosjektleder	 	Åsmund Sunde Valseth
Kvalitetssikrer	 	Haakon Vennemo
Oppdragsgiver	 	Samfunnsbedriftene Energi
Dato for ferdigstilling	 	5. juli 2022
Kilde forsidefoto	 	Utbygging av 	strømnett i Gravermarka i Lofoten sommeren 1957. Wikimedia Commons.
Tilgjengelighet	 	Offentlig
Nøkkelord	 	Ene	rgi, Strøm, Kraft, Nettleie, Nettregulering, Inntektsregulering, Skatt

Om Vista Analyse
Vista Analyse AS er et samfun	nsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er
klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling	 og velferd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018.
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved be-
hov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og 	ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i
sin helhet eiet av medarbeiderne.

Modeller for likere nettleie

Vista Analyse	 	|	 	2022/29	 	3

Forord
Vi takker Samfunnsbedriftene Energi for et interessant oppdrag. 	Vurderingene er gjort innenfor 	tre uker og med
begrensede ressurser. Vi mener 	likevel vi h	ar godt grunnlag for 	de konklusjonene vi trekker	. Vi håper både oppdrags-
giver, myndighetene og andre finner vårt bidrag 	verdifullt	.
5. juli 2022
Haakon Vennemo
Daglig leder
Vista Analyse AS

Modeller for likere nettleie

Vista Analyse	 	|	 	2022/29	 	4

Modeller for likere nettle	ie

Vista Analyse	 	|	 	2022/29	 	5

Innhold
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	................................	....	 	6
1	 	Innledning	 	................................	................................	................................	................................	...........................	 	7
2	 	Målet om	 	likere nettleie	 ................................	................................	................................	................................	....	 	11
3	 	Finansieringsmodell	 	................................	................................	................................	................................	..........	 	16
3.1	 	Tilskudd over statsbudsjettet	 	16
3.2	 	Overføringer mellom nettselskapene	 	17
3.3	 	Konklusjon	 	18
4	 	Ytterligere effektivitetskorrigering	 ................................	................................	................................	....................	 	19
5	 	Terskler og dekningsgrad	 ................................	................................	................................	................................	..	 	20

Modeller for likere nettleie

Vista Analyse	 	|	 	2022/29	 	6

Sammendrag og 	konklusjoner
Vista Analyse har på oppdrag fra Samfunnsbedriftene Energi vurdert ulike modeller for utjevning av nett-
leien. 	Vi mener det	 	er godt faglig grunnlag for slik utjevning. Vi anbefaler at utjevning 	skjer gjennom et
tilskudd over statsbudsjettet, s	om bør gis som en overslagsbevilgning. Vi legger til grunn at strømnettet
fortsatt skal finansieres over strømregningen, og anbefaler at tilskuddet finansieres gjennom en særav-
gift eller en økning i elavgiften. 	Vi anbefaler 	en målrettet 	ordning	 med	 en 	ters	kel	, som 	vil ha mye til felles
med 	den tidligere utjevningsordningen. På sikt bør mer 	omfattende ordninger uten terskel 	utredes	.
Samfunnsbedriftene Energi 	ønsker en modell for likere nettleie som gir 	omfordeling	, 	stabilitet	 og 	enkel-
het.	 	Mens kostnadene for transmisjonsnettet i dag fordeles likt, er det store 	geografiske 	forskjeller i
nettleien for distribusjons	-	 	og regionalnettet.
Vista Analyse 	mener 	det er godt faglig grunnlag for utjevning av nettleien	. 	Geografiske fordelingshensyn
tale	r for at nettkostnadene 	fordeles likt geografisk, på samme måte som kostnadene ved mye annen
infrastruktur. Dette hensynet korresponderer med Samfunnsbedriftenes ønske om 	omfordeling	. 	Effek-
tivitetstapet ved at nettbrukerne står overfor forskjellig kostnad 	ved bruk av strømnettet	, når dette ikke
er begrunnet i samfunnsøkonomiske kostnader, taler for utjevning.	 	Fordelingsvirkningene	 	ved særlig
høy nettleie for noen nettbrukere med lav inntekt taler for utjevning.	 	Hensynet 	til 	samfunnsmessig ra-
sjonell utviklin	g av regionalnettet	 	taler 	for utjevning, fordi det er fare for at det bygges for lite nett der-
som nettselskapene har insentiver til å begrense kostnader ut over det som ligger i inntektsreguleringen.
Vi er mer usikre på 	hensynet til samfunnsmessig rasjonel	l utvikling i distribusjonsnettet	, men mener at
det i hvert fall ikke er et sterkt argument 	mot	 likere nettleie. Hensynet til effektiv organisering vil i noen
tilfeller svekkes dersom utjevningsordningen har en terskel.
V	i har 	vurdert hvordan en utjevningsordning kan utformes, på bakgrunn av 	tidligere 	utrede	de	 	modeller
som 	frimerkemodellen 	og 	distri	ktsenergimodellen	 	samt 	tilskuddsordningen	 	som eksisterte fra 2000 til
2017.
Vi anbefaler at 	likere nettleie oppnås gjennom et tilskudd over statsbudsjettet	. Det bør være en terskel
som 	gjør at de fleste nettbrukerne som i dag har høy nettleie omfattes	, og 	dekningsgraden bør være
høy	. 	En slik modell vil 	gi stor grad av 	omfordeling	 samtidig som den også ivaretar prinsippet om 	enkelhet	,
blant annet fordi den ligner mye på den tidligere utjevningsordningen. Videre 	legger vi til grunn at
strømnettet fortsatt ska	l finansieres over strømregningen,	 	og anbefaler derfor at tilskuddet finansieres
gjennom en ny særavgift eller en økning i elavgiften. Utjevning vil dermed skje gjennom omfordeling
mellom nettbrukerne.	 Vi anbefaler ikke effektivitetskorrigering ut over det	 som allerede ligger i inntekts-
reguleringen.	 	På sikt bør en mer omfattende ordning uten terskel 	utredes	.
Vi tar utgangspunkt i at utjevningen gjelder kostnadene ved nettutbygging og 	-	drift. I den grad nettleien
stiller nettbrukerne overfor samfunnsøkonomis	ke kostnader ved bruk av nettet, bør ikke dette påvirkes
av utjevningsordningen.	 Med utjevningsordningen vi anbefaler bør det være uproblematisk å stille nett-
brukerne overfor samfunnsøkonomiske kostnader innenfor den delen av nettkostnadene som fortsatt
må	 	dekkes gjennom nettleie.	 	Grad av finansiering gjennom anleggsbidrag bør heller ikke påvirkes.
Vi mener det viktigste man kan gjøre for å oppnå 	stabilitet 	rundt en utjevningsordning, er å skape for-
ståelse for at det er godt faglig grunnlag for utjevning av	 	nettleien.

Modeller for likere nettleie

Vista Analyse	 	|	 	2022/29	 	7

1	 	Innledning
Vista Analyse har på oppdrag for Samfunnsbedriftene Energi 	utredet modeller for likere nettleie	 i Norge.
Sa	mfunnsbedriftene Energi er en 	er en arbeidsgiver	-	 	og interesseorganisasjon som representerer nær-
mere 170 	produsenter	, nettdistributører og	 	omsetningsselskap av elektrisk kraft.
Samfunnsbedriftene Energi ønsker 	en 	modell for likere nettleie 	som	 	ivareta	r	 	følgende 	prinsipper	:
•	 	Omfordeling:	 	Modellen skal gi en omfordeling av de samlede nettkostnadene, som gir en t	ilnær-
met lik fordeling mellom brukere i ulike deler av landet.
•	 	Stabilitet:	 	Modellen skal gi en finansiering som sikrer forutsigbare og stabile rammer over tid. Det
er ikke ønskelig med årlige budsjettjusteringer eller salderinger.
•	 	Enkelhet:	 	Modellen skal	 	i	kke kreve store ressurser til innføring og administrasjon. Videre skal mo-
dellen være så lett forståelig som mulig	.
Vi beskriver i innledningen kort de geografiske forskjellene i dagens nettleie og den tidligere utjevnings-
ordningen. Deretter redegjør vi for	 	hovedforskjellene mellom ulike modeller for likere nettleie.	 	Så for-
klarer vi nærmere vårt utgangspunkt om at utjevning ikke gjelder ev. samfunnsøkonomiske kostnader
som er priset gjennom nettleien	, før vi til slutt gir en leseveiledning.
Geografiske forskjeller i dagens nettleie
Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i NVE utredet i 2019 virkemidler for utjevning av nettleie.
1
 	Vi
viser til RMEs utredning for en detaljert gjennomgang av hvordan 	nettleien varierer geografisk, og
gjengir he	r bare hovedpunkter.
Ifølge RME var gjennomsnittlig nettleie 	30 øre/kWh uten avgifter per januar 2019, 	for en husholdning
med 	et 	årlig forbruk på 20	 	000 kWh.	 	Figur 	1	 	fra RME 	v	iser at 	mange nettbrukere har nettleie rundt
gjennomsnittet, mens 	noen nettbrukere har vesentlig høyere nettleie.

1	 RME høringsdokument nr. 1/2019 	Utredning av virkemidler for utjevning av nettleie	.

Modeller for likere nettleie

Vista Analyse	 	|	 	2022/29	 	8

Figur 	1	 	Nettleie i øre/kWh eksl. avgifter for husholdningskunder, fra RME (2019)
Tidligere utjevningsordning
Fra 2000 til 2017 var det en utjevningsordning der nettselskapene fikk dekket 75 prosent av kostnader
over en terskelverdi. Terskelverdien ble bestemt av bevilgningen, som varierte mellom 10 og 120 mill.
kroner i løpet av denne 	perioden.
Figur 	1	 fra RME	 viser størrelsen på bevilgningen og gjennomsnittlig tilskudd for de som mottok tilskudd,
gjennom 	årene ordningen eksisterte	.

Figur 	2	 	Tilskuddsbevilgning og gjennomsnittlig støtte i øre/kWh, fra RME (2019)

Mo	deller for likere nettleie

Vista Analyse	 	|	 	2022/29	 	9

Modeller for likere net	tleie
I tidligere utredninger er det skilt mellom ulike modeller	:
-	 	Tilskuddsordning:	 	Tilskudd 	bevilges over statsbudsjettet til nettselskap med nettleie over en
terskelverdi	.
-	 	Frimerkemodellen:	 Nettleien utjevnes fullstendig gjennom overføringer mellom nett	selskapene.
-	 	Distriktsenergimodellen:	 	Som frimerkemodellen, men med korrigering for 	selskapets kostnads-
effektivitet vurdert gjennom DEA	-	modell på samme måte som 	for 	inntektsrammen.
Inndelingen er imidlertid ikke helt 	treffende	. Det er 	for eksempel 	mulig å u	tjevne fullstendig gjennom
en tilskuddsordning, og det er mulig å bare utjevne delvis gjennom overføringer mellom nettselskapene.
Overordnet skiller 	modellene 	seg fra hverandre langs to dimensjoner, (1) finansieringsmodell og (2) 	ut-
jevningsgrad. I 	Tabell 	1	.	1	 	har vi beskrevet 	hvordan 	modelle	r	 	kan utformes langs begge disse dimensjo-
nene.
Tabell 	1	.	1	 	Modeller for likere 	nettleie 	–	 	Overordnet inndeling
 	Tilskudd	 	Overføringer mellom nettselskap-
ene
Delvis utjevning	 	Tilskudd over statsbudsjettet, men
begrenset ved terskler og/eller
dekningsgrad.	 Som tidligere 	til-
skuddsordning.

Overføringer mellom selskapene,
men 	begrenset ved terskler og/el-
ler dekningsgrad.
Full utjevning	 	Alle nett	selskap får tilskudd i et
slikt omfang at nettleien utjevnes
fullstendig.
Overføringer mellom selskapene i
et slikt omfang at nettleien utjev-
nes fullstendig. Som 	frimerkemo-
dellen	.
I tillegg 	er	 	det for 	begge finansieringsmodeller	 	og 	alle utjevningsgrader	 	mulig å korrigere for kostnads-
effektivitet på samme måte som	 	i 	distriktsenergimodellen	.
F	inansieringsmodell kan derfor vurderes uavhengig av 	utjevningsgrad.
Vi ser på den delen av nettleien som ikke gjenspeiler samfunnsøkonomiske
kostnader
Vi tar utgangspunkt i at utjevningen gjelder kostnadene ved nettutbygging og 	-	d	rift	. 	I den grad nettleien
stiller 	nettbrukerne	 overfor samfunnsøkonomiske kostnader ved bruk av nettet, bør ikke dette påvirkes
av utjevningsordningen.	 I dag 	stilles kundene overfor kostnaden ved økt (eller verdien av redusert) ener-
gitap i strømnettet. Vi	dere 	kan energileddet 	på tidspunkter der nettkapasiteten er begrenset	, forstås
som en 	prising av knapp nettkapasitet.
Vi vurderer det som uproblematisk 	for nettselskapene 	å fortsette å stille 	nettbrukerne	 	overfor 	sam-
funnsøkonomiske kostnader ved bruk av ne	ttet. 	Selv 	i ytterpunktet	 	der nettleien for alle selskaper re-
duseres 	helt 	ned til nivået for 	det selskapet som i dag har lavest nettleie, bør 	dette nivået være tilstrek-
kelig til å tillate prising av slike kostnader.	 Så lenge en betydelig del av kostnadene 	ved utbygging og drift
dekkes over nettleien, vurderer vi det ikke som nødvendig å ta eksplisitt hensyn til dette i utformingen
av utjevningsordningen.

Modeller for likere nettleie

Vista Analyse	 	|	 	2022/29	 	10

Vi legger til grunn at nettleien for alle modeller fortsatt kan reduseres med 	avbruddskostnader (KILE),
slik at nettselskapene på samme måte som i dag fortsatt har insentiv til å begrense disse.
Tiltak for likere nettleie bør ikke påvirke 	i hvilken grad nettutbygging finansieres gjennom anleggsbidrag	.
Bruk av anleggsbidrag er regulert gjennom et eget 	regelverk.
Leseveiledning
Vi vurderer først målet om likere nettleie i kapittel 	2	.
Deretter vurderer vi i kapittel 	3	 de ulike finansieringsmodellene. Først vurderer vi hvordan en tilskudds-
modell kan utformes. Blant annet vurderer vi om tilskudd bør gis gjennom en ordinær bevilgning eller
en overslagsbevilgning. Videre vurder	er vi om tilskuddet bør finansieres gjennom det generelle skatte	-
og avgiftssystemet, innføring av en særavgift eller økning av elavgiften, eller gjennom en sektoravgift.
Deretter vurderer vi modellen med overføringer mellom nettselskapene. Til slutt samme	nligner vi mo-
dellene og kommer med en anbefaling.
Vi vurderer i kapittel 	4	 	om modellen bør korrigeres for kostnadseffektivitet på samme måte som i
distriktsenergi	modellen.
Til slutt vurderer vi i kapittel 	5	 	terskler og dekningsgrad.
Konklusjonene våre står sammen med sammendraget.

Modeller for likere nettleie

Vista Analyse	 	|	 	2022/29	 	11

2	 	Målet om likere nettleie
Samfunnsbedriftene Energi ønsker en modell for likere nettleie som gir tilnærmet lik nettleie for brukere
i ulike deler av landet.
Vi har gjort en overordnet	 vurdering 	av det	 faglig	e	 grunnlag	et	 for utjevning av nettleien	, ut fra følgende
hensyn:
•	 	Geografis	ke fordelingshensyn
•	 	Effektivitets	tap	 	ved 	ulik kostnad for bruk av 	strømnettet
•	 	Fordelingsvirkninger for ulike inntektsgrupper
•	 	Samfunnsmessig rasjonell nettutvikling	 	–	 	distribusjonsnett
•	 	Samfunnsmessig rasjonell nettutvikling 	–	 	regionalnett
•	 	Effektiv organisering
Vår vurdering er at det er godt faglig grunnlag for utjevning av nettleien.
Geografiske fordelingshensyn
Uten tiltak for likere nettleie vil noen 	nettbrukere	 	betale mer enn andre,	 	avhengig av hvor de bor. Vi
legger til grunn at det er ønskelig at den fiskale delen 	(kostnadsdekning) 	av nettleien	 fordeles noenlunde
likt geografisk, på samme måte som andre infrastrukturkostnader.
Geografiske fordelingshensyn taler 	for	 	likere nettleie	.
Effektivitetstap	 	ved 	ulik kostnad 	for	 	bruk av 	strøm	nettet
Uten tiltak for likere nettleie vil noen 	nettbrukere	 	stå overfor en høyere kostnad 	for	 	å bruke nettet enn
andre. Når kostnadsforskjellen ikke kan begrunnes ved samfunnsøkonomiske kostnader ved bru	k av
nettet, innebærer 	forskjellige kostnader 	et samfunnsøkonomisk tap. Grunnen er at effektivitetstapet
(dødvektstapet) 	ved 	det som i praksis er 	en avgift	,	 	øker i avgiftssatsen. 	Kostnaden	 	ved redusert bruk av
nettet for de med høy nettleie er større enn g	evinsten ved økt bruk av nettet 	for de med lav nettleie,
sammenlignet med en situasjon med lik nettleie.
Hensynet t	il å begrense effektivitetstap ved avvisning taler derfor 	for	 	likere nettleie.
Fordelingsvirkninger for ulike inntektsgrupper
Uten tiltak for likere nettleie vil noen 	nettbrukere	 	betale mer i nettleie enn andre. Særlig fastleddet har
negative fordelingsvirkninger, fordi alle 	betaler samme beløp uavhengig av inntekt.	 	Kostnaden ved å
betale fastleddet er større for de med lav innte	kt enn for de med høy. 	Det har en velferdskostnad at
lavinntektsgrupper betaler mer nettleie i noen deler av landet enn i andre	, fordi kostnaden ved å bruke
inntekten sin på nettleie 	er større dess mer 	en må betale.	 	Utjevning av nettleie 	vil gjøre at lavin	ntekts-
grupper i ulike deler av landet får likere nettleie. 	Dette vil gi økt velferd	, fordi verdien av reduksjonen

Modeller for likere nettleie

Vista Analyse	 	|	 	2022/29	 	12

for lavinntektsgrupper som hadde høy nettleie, vil være større enn 	kostnaden ved	 	økningen for lavinn-
tektsgrupper som hadde lav nettleie.
Ford	elingsvirkninger for ulike 	inntektsgrupper	 	taler derfor 	for	 	likere nettleie.
Samfunnsmessig rasjonell nettutvikling	 	-	 	distribusjonsnett
Utgangspunktet for den økonomiske reguleringen av nettselskapene er at insentiver til kostnadseffek-
tivitet gis gjennom a	vkastningen til selskapene og deres eiere.
2
 	RME beregner hvert år en inntekts-
ramme for alle nettselskap, som blir en del av nettselskapenes tillatte inntekt. Inntektsrammen bereg-
nes på bakgrunn av to deler, kostnadsgrunnlaget og kostnadsnormen, som i dag 	vektes med henholdsvis
40 og 60 prosent. Fra 2023 skal vektingen endres til henholdsvis 	30 og 70 prosent. 	Kostnadsgrunnlaget
beregnes på bakgrunn av hvert nettselskaps faktiske kostnader. 	Kostnadsnormen	 beregnes på bakgrunn
av gjennomsnittlige kostnader for å løse tilsvarende oppgaver. Dersom et selskap løser oppgavene mer
effektivt enn gjennomsnittet vil selskapet få høyere avkastning enn referanserenten.
RME beskriver kostnadsnormen slik:
3

Kostnadsnormen er et mål på hva totalkostnade	n	 i et nettselskap skulle vært dersom de utførte
oppgavene sine på en gjennomsnittlig effektiv måte. Kostnadsnormen tar hensyn til omfanget
av de enkelte nettselskapenes oppgaver og plikter, men den er i stor gr	ad frikoblet fra selska-
penes egne kostnader. (...)	 	Kostnadsnormen til et gjennomsnittlig effektivt nettselskap vil være
tilnærmet lik kostnadsgrunnlaget deres, og selskapet kan forvente å få en avkastning på sin ka-
pital som tilsvarer referanserenten.
I dag	 er oppgavevariablene som brukes i beregning av inntektsrammens kostnadsnorm (1) antall kunder,
(2) antall kilometer høyspent nett og (3) antall nettstasjoner. Hvert nettselskaps kostnader ved å løse
disse oppgavene sammenlignes med andre selskaper gjennom	 	en DEA	-	modell (Data Envelopment Ana-
lysis).
Selskapene har sterke insentiver til å unngå kostnader som 	ikke er nødvendige for å løse de definerte
oppgavene	. I dag får de bare dekket 40 pst. av slike kostnader, og fra 	2023 bare 30 pst. 	Det betyr at det
bare	 	er	 	40 og etter hvert	 	30 pst. av disse kostnadene som kan veltes over på nettbrukerne gjennom
nettleien.
Med dagens oppgavevariabler kan selskapene i noen tilfeller ha	 insentiv til å bygge for mye nett, i andre
tilfeller for lite. 	O	ppgavevariablene	 kan i d	ag	 til en viss grad påvirkes av nettselskapene selv. For eksem-
pel 	er antall kilometer nett i seg selv en oppgavevariabel. 	Det kan derfor være tilfeller der bygging av
mer nett vil øke både kostnadsgrunnlaget og kostnadsnormen. 	Hvorvidt dette gir insentiv t	il å bygge for
mye eller for lite nett, avhenger imidlertid av 	et selskaps kostnadseffektivitet.	 	Dersom 	selskap	et	 	bygger
en ny linje	 mer kostnadseffektivt enn gjennomsnittet, vil selskapet få en høyere avkastning enn referan-
serenten. Da 	kan det være tilfeller der selskapet har insentiver til å bygge mer nett enn nødvendig	. Men
dersom selskapet 	bygger linjen	 	mindre kostnadseffektivt enn	 	gjennomsnittet, vil avkastningen være la-
vere 	enn	 	referanserenten	. 	I slike tilfeller vil selskapet ha insentiv til å bygge 	mindre	 	nett	.	 	Fordi 30 pst.

2	 Se NVEs faktaark 	nr. 1	-	9/2021 for gode innføringer i ulike sider ved den økonomiske reguleringen: 	https://www.nve.no/regu-
leringsmyndighe	ten/regulering/nettvirksomhet/økonomisk	-	regulering	-	av	-	nettselskap/
3	 NVE	s	 faktaa	rk nr. 2/2021 	Inntektsrammer

Modeller for likere nettleie

Vista Analyse	 	|	 	2022/29	 	13

av kostnadene uansett dekkes gjennom kostnadsgrunnlaget, 	er det rimelig at den samlede virkningen
ligger n	ærmere for mye enn for lite nett.
RME arbeider imidlertid med nye oppgavevariabler som i 	mindre grad kan påvirkes av nettselskapene
selv	. E	t ev. 	insentiv til å bygge for mye nett	,	 	knyttet til oppgavevariablene	,	 	vil reduseres eller forsvinne
dersom oppgavev	ariablene endres	. 	Dersom oppgavevariablene endres vil de trolig	 	gjelde mye av leve-
tiden til nettanlegg som besluttes i dag.
Spørsmålet er 	uansett 	om nettselskapene 	skal ha et insentiv til å begrense kostnadene og dermed nett-
leien, 	ut over hensynet til avk	astning	. 	Som diskutert over har nettselskapene allerede sterke insentiver
til å begrense kostnadene. 	I noen tilfeller kan selskapene med dagens oppgavevariabler ha insentiv til å
bygge for mye nett, men 	dette insentivet vil reduseres eller forsvinne 	dersom	 	oppgavevariable	ne end-
res	. 	I noen tilfeller kan et ytterligere insentiv	 til å begrense kostnadene	 gi for lite 	nettutbygging. Det kan
være tilfelle dersom	 	et selskap får en lavere avkastning enn referanserenten ved å bygge mer nett, og i
tillegg 	vektl	egger hensyn til	 	nettleienivået. 	Dersom hensynet til nettleienivå vektlegges tungt, kan det i
mange tilfeller bli for lite nett.
Merk at 	dersom det er samfunnsmessig rasjonelle tiltak som ikke fanges opp 	av oppgavevariablene (eller
inntektsreguleringen for	 øvrig, for eksempel hensynet til å begrense avbruddskostnader),	 vil selskapene
ha	 	svært	 	svake insentiver til å gjennomføre 	disse	 	tiltak	ene	. Dersom det finnes slike tiltak, vil 	hensynet
til å begrense nettleien ytterligere svekke insentivene til å gjennomf	øre dem.
Samlet er vår vurdering at hensynet til samfunnsmessig rasjonell nettutvikling 	i distribusjonsnettet 	i
hvert fall 	ikke 	er et sterkt argument mot	 	tiltak for 	likere	 	nettleie.
Samfunnsmessig rasjonell nettutvikling 	–	 	regionalnett
For tiltak i regionalnettet
4
 	er det krav om anleggskonsesjon. 	Myndighetene skal i konsesjons	behand-
lingen vurdere om tiltaket er samfunnsmessig rasjonelt.	 	Oppgavevariablene kan i enda større grad enn
fo	r (lokalt) distribusjonsnett påvirkes av selskapene:
•	 	Vektede verdier for luftlinjer
•	 	Vektede verdier for jordkabler
•	 	Vektede verdier for sjøkabler
•	 	Vektede verdier for stasjonskomponenter
Vektingen bestemmes av anleggenes egenskaper. Videre korrigeres oppgave	ne for rammevilkår 	(	ter-
reng	)	.
Hvis tiltak i regionalnettet 	ikke måtte ha anleggskonsesjon	, vill	e det her vært fare for overinvestering.
Selskapene ville (fra 2023) fått dekket 30 pst. av kostnadene direkte, og i	 	tillegg	 	pluss/minus 70 pst.
avhengig av kost	nadseffektivitet	.
Men fordi tiltakene er konsesjonspliktige, 	er	 	det likevel ikke fare for overinvestering. Dette forutsetter
at myndighetene i konsesjonsbehandlingen klarer å vurdere godt om tiltak er samfunnsmessig rasjo-
nelle eller ikke.

4	 Noen steder omtalt som regionalt distribusjonsnett	, blant annet i NVEs faktaark	 nr	. 5/2021	 Kostnadsnormen 	–	 regionalt dis-
tribusjonsnett	.

Modeller for likere nettleie

Vista Analyse	 	|	 	2022/29	 	14

Uten tiltak for likere nettleie kan det 	derimot være 	fare for underinvestering	. Dersom nettselskapene
tar hensyn til nettleienivået vil de ønske å investere mindre. En del tiltak vil 	nettselskapene	 være pliktige
til å planlegge og søke om konsesjon til ut 	fra tilknytningsplikten. Men	 	det kan være samfunnsmessig
rasjonelle tiltak som	 nettsel	skapene	 ikke er pliktige til å planlegge og konsesjonssøke ut fra 	tilknytnings-
plikt. 	For eksempel kan det være tiltak for bedre forsyningssikkerhet som nettselskapene ikk	e er pliktige
til ut fra tilknytningsplikten eller andre plikter, men som likevel er samfunnsmessig rasjonelle. Det kan
også være 	koordineringsproblemer («høna og egget»	-	problemer)	 	der nytt forbruk vil etablere seg der-
som 	det investeres i nett, men det nye	 forbruket ikke er tilstrekkelig konkret til å utløse tilknytningsplikt.
Vår vurdering er at hensynet til samfunnsmessig rasjonell nettutvikling i regionalnettet taler 	for	 	likere
nettleie.
Effektiv organisering
Hensynet til effektiv organisering er ofte tr	ukket fram som et argument mot tiltak for likere nettleie. Vi
vurderer ikke her hvorvidt sammenslåing av nettselskaper er ønskelig eller ikke, men tar utgangspunkt
i hvordan tiltak for likere nettleie vil slå ut i 	tilfeller	 der sammenslåing er ønskelig	.	 De	tte 	kan for eksempel
være et tilfelle	 	der samlede kostnader for 	det	 	sammenslåtte selskape	t	 	er lavere enn da de var to ulike
selskaper.
Dersom utjevning skjer gjennom et system med en terskel, for eksempel der nettselskap får tilskudd
dersom nettleien er over et visst nivå, kan tiltak for 	likere nettleie i noen tilfeller svekke insentivene til
sammenslåing.	 Dette vil skje dersom det nye se	lskapet kommer under terskelen for tilskudd, og 	størrel-
sen på tilskuddet er større enn gevinsten ved kostnadsreduksjon ved sammenslåing.	 	Tilskuddet vil da
falle bort, og gjennomsnittlig nettleie for kundene til de to selskapene vil være høyere enn før samm	en-
slåingen.
Dette vil ikke skje dersom det ikke er noen terskel. Tilskuddet vil da være like stort i andel av 	kostnader
for det sammenslåtte selskapet, som da det var	 	da de var	 	to ulike selskaper.
I tilfeller der sammenslåing av nettselskap er ønskelig, vi	l insentivene til sammenslåing i noen tilfeller
svekkes 	ved terskler i utjevningsmodellen. Insentivene svekkes ikke dersom det ikke er slike terskler.
Konklusjon
Vår samlede vurdering er at det er godt faglig grunnlag for tiltak for likere nettleie. Geografiske forde-
lingshensyn, 	effektivitetstap gjennom avvisning	, 	andre fordelingshensyn	 	og hensynet til samfunnsmes-
sig rasjonell utvikling av regionalnettet	, er faktor	er som taler for likere nettleie. Hensynet til samfunns-
messig rasjonell 	utvikling av distribusjonsnettet	 	er mer komplisert, men vi mener at det i hvert fall ikke
er et sterkt argument 	mot	 likere nettleie. Hvorvidt hensynet til effektiv organisering er et a	rgument mot
likere nettleie eller ikke har betydning, avhenger av hvordan utjevningsordningen utformes.
Som beskrevet i innledningen bør ikke prising av samfunnsøkonomiske kostnader 	jevnes ut. Nettbru-
kerne bør fortsatt stå over priser som gjenspeiler kostn	aden ved økt (eller gevinsten ved redusert) tap i
nettet. I den grad nettleien brukes til å prise begrenset overføringskapasitet, bør ikke dette påvirkes av
utjevning. Selv med stor grad av utjevning 	bør det imidlertid være uproblematisk å prise samfunnsøk	o-
nomiske virkninger innenfor den delen av kostnadene som fortsatt må dekkes gjennom nettleie.

Modeller for likere nettleie

Vista Analyse	 	|	 	2022/29	 	15

Vurderingen vår av insentiver til samfunnsmessig rasjonell nettutvikling forutsetter at nettselskapene
og deres eiere 	ønsker 	en markedsmessig avkastning. 	De 	fleste nettselskap er imidlertid he	lt eller delvis
eid av en eller flere kommuner	, og det kan tenkes at disse har et lavere avkastningskrav. I så	 	fall vil
nettselskapene ha for sterke insentiver til å bygge nett. På den annen side kan det også tenkes at ko	m-
munene i praksis har høyere avkastningskrav, dersom de er 	uvillige til å skyte inn kapital selv ved for-
ventet lønnsomhet. Det er derfor ikke klart hvilken vei det kommunale eierskapet drar nettinveste-
ringene.
Vår vurdering er at det viktigste man kan gjør	e for å oppfylle Samfunnsbedriftenes ønske om 	stabilitet
rundt en framtidig utjevningsordning, er å skape forståelse for det faglige grunnlaget for likere nettleie.

Modeller for likere nett	leie

Vista Analyse	 	|	 	2022/29	 	16

3	 	Finansieringsmodell
3.1	 	Tilskudd over statsbudsjettet
Vi vurderer her hvordan en tilskuddsmode	ll kan utformes. Vi vurderer først om tilskudd bør gis gjennom
en ordinær bevilgning eller en overslagsbevilgning. Deretter vurderer vi om tilskuddet bør finansieres
gjennom det generelle skatte	-	 	og avgiftssystemet, en særavgift en sektoravgift.
Bevilgning	stype
Mens en	 	ordinær	 	bevilgning	 	ikke kan overskrides, 	kan en 	overslagsbevilgning	 	overskrides mot etterføl-
gende framlegg for Stortinget. 	Overslagsbevilgninger kan brukes når utgiftsbehovet følger av regelverk
fastsatt av Stortinget.
Omtale i Finansdepartem	entets veileder i statlig budsjettarbeid:
Når stikkordet «overslagsbevilgning» føyes til en utgiftsbevilgning, gir stikkordet fullmakt til å
overskride bevilgningen	, jf. bevilgningsreglementet § 5 annet ledd nr. 1. Vilkåret for å bruke
stikkordet er at utg	iftsbehovet følger av regelverk som Stortinget har fastsatt. (...) Sykepenger
og pensjoner fra folketrygden og driftstilskudd til barnehager er typiske eksempler på 	tilskudds-
bevilgninger	 	der stikkordet kan benyttes. For m	ange tilskuddsordninger har Stortin	get vedtatt
generelle regler, men overlatt til departementene å gi utfyllende bestemmelser. Departemen-
tene har i slike tilfeller visse muligheter til å påvirke utgiftsnivået.	 Finansdepartementet har ikke
kunnet tilrå bruk av stikkordet dersom utgiftsnivået ikke i det alt vesentlige er bundet av det
regelverket Stortinget har vedtatt.
Strømstøtten er bevilget som en overslagsbevi	lgning. Stortinget har ve	d	tatt en midlertidig lov	 om støtte
til husholdninger som følge av ekstrao	r	dinære strømutgifter, som gir grunnlag for å bruke denne bevilg-
ningstypen.
Selv om en overslagsbevilgning kan synes mer stabil og forutsigbar, er det ikke sikkert at forskjellen fra
en ordinær bevilgning eg	entlig er så stor. Tilskudd	 gjennom overslagsbevilgning innebærer at 	størrelsen
vurderes og bestemmes i forbindelse med 	Stortingets vedtak om regelverket for ordningen.	 Men f	orslag
til endringer i regelverket kan utarbeides i forbindelse med den ordinære 	b	udsjettprosessen og frem-
mes i forbindelse med forslag til statsbudsjett.	 	Slik sett har en overslagsbevilgning mye til felles med
skatteregler.	 	Bruk av overslagsbevilgning gir ikke noe frikort i budsjettprosessen.
Over	slag	sbevilgning kan likevel ha noe for 	seg	, dersom det er ønskelig at nettselskap og 	-	brukere skal
kunne forholde seg til at en viss andel av kostnadene dekkes o.l. Uten overslagsbevilgning 	kan det oppstå
situasjoner der det oppstår usikkerhet om støtten fordi bevilgningen ikke er tilstrekkelig	, og en da må
tilbake til Stortinget for å øke bevilgningen. Med en overslagsbevilgning kan man da overskride bevilg-
ningen og orientere Stortinget etterpå. Dette var trolig en viktig grunn til at strømstøtten ble gitt som
overslagsbevilgning, fordi 	støtten	 	avhenger av svært usikre strømpriser.
Bruk av overslagsbevilgning vil innebære noe større administrative kostnader i forbindelse med innfø-
ringen, 	fordi det må utarbeides og vedtas en lov. De	 	løpende administrative kostnade	ne vil imidlertid
trolig være min	dre	.

Modeller for likere nettleie

Vista Analyse	 	|	 	2022/29	 	17

Merk at tilskuddet 	gjennom overslagsbevilgning 	kan rammes inn med for eksempel en øvre grense, ved
behov for kostnadskontroll.
Vi 	anbefaler at tilskudd	 	gis gjennom en overslagsbevilgning, dersom tilskudd skal gis 	over statsbudsjet-
tet	.
Finansieringskilde
Tilskudd over statsbudsjettet kan finansieres på ulike måter:
•	 	D	et ordinære skatte	-	 	og avgiftssystemet	:	 	T	ilskuddet	 	er ikke	 	knyttet til noen spesifikk inntektskilde,
men finansieres 	av samlede skatter og avgifter (unntatt gebyrer og sektoravgifter) på samme måte
som de aller fleste andre utgifter.
•	 	Særavgift:	 	Tilskuddet finansieres	 	her	 	egentlig gjennom det ordinære skatte	-	 	og a	vgiftssystemet	 	på
samme måte som ovenfor. M	en dersom tilskuddet innføres samtidig som det innføres en tilsva-
rende særavgift, 	vil nok mange oppleve det som at tilskuddet finansieres slik. 	Elavgiften er en sær-
avgift.	 	Særavgifter er ikke øremerkede.
•	 	Sektoravgift:	 	En sektoravgift 	er	 	øremerke	t	.
Vi legger til grunn at en særavgift eller sektoravgift vil være per kilowattime på samme måte som elav-
giften og energileddet.
Vi er usikre på om vilkårene for 	å kunne 	finansiere u	tjevning av nettleien gjennom en sekto	ravgift er
oppfylt.	 	 	Finansdepartementet	 	skriver	 	i	 	rundskriv R	-	112/15 	at «det bør utvises stor tilbakeholdenhet
med å innføre sektoravgifter for å finansiere offentlige utgifter». 	Sammen betyr dette at innføring av en
sektoravgift for å finansiere utjevning trolig vil være komplisert	. Dette taler for å ikke legge opp til at
utjevning finansieres gjennom en sekt	or	avgift.
Hvorvidt utjevning av nettleien bør finansieres gjennom det	 	ordinære skatte	-	 	og avgiftssystemet	,	 	i s	te-
det for over strømregningen	 	gjennom	 	en 	særavgift,	 	er en 	mer omfattende problemstilling	. Dette er et
spørsmål vi ikke 	har kunnet vurdere skikkelig innenfor dette relativt begrensede oppdraget. I	 	praksis	 	vil
utjevning finansiert gjennom det ordinære skatte	-	 	og avgiftssystemet	,	 	innebære å flytte deler av finan-
sieringen av 	strømnettet fra strømregningen og over på det 	ordinære	 skatte	-	 og avgiftssystemet.	 De	nne
mer omfattende problemstillingen	 	berører	 	også	 	n	ivået på elavgiften.
Vi 	avgrenser derfor vurderingen til 	finansiering over strømregningen. Det vil si at utjevning	en	 skjer gjen-
nom en omfordeling mellom nettkunder	.
Vi anbefaler at tilskudd 	finansieres gjennom å innføre en særavgift eller øke elavgiften, d	ersom tilskud-
det skal 	gis	 	over statsbudsjettet og gitt at 	strømnettet skal betales over	 	strømregningen.
3.2	 	Overføringer mellom nettselskapene
Overordnet innebærer overføringsmodellen at	 	nettselskap med lave kostnader må kreve inn mer nett-
leie fra sine kunder,	 	mens nettselskap med høye kostnader må kreve inn mindre. 	Samtidig overføres
inntekter fra selskaper med lave kostnader til selskaper med høy.
En overføringsmodell er administrativt krevende og krever et detaljert 	overføringssystem eller at det
etableres 	en ny sentral enhet. Dette er beskrevet nærmere av RME i deres utredning:

Modeller for likere nettleie

Vista Analyse	 	|	 	2022/29	 	18

Både frimerkemodellen og 	d	istriktsenergimodellen	 	innebærer at kundene betaler en annen
sum gjennom nettleien enn tillatt inntekt for nettselskapet. Det er derfor behov for en omfor-
deling av inntekter mellom selskapene.
Omfordelingen forutsetter at selskapene som skal hente inn mindre enn tillatt inntek	t gjennom
nettleien, får overført penger fra ett eller flere selskaper som skal hente inn mer enn tillatt inn-
tekt. Dersom pengestrømmene skal håndteres direkte mellom selskapene, må det skje gjennom
en mengde transaksjoner. Det vil være behov for å fastset	te gjennom regulering at nettselska-
pene skal hente inn andre beløp fra kundene enn sin egen tillatte inntekt. Det må også fastsettes
en betalingsplan for hvert selskap, som spesifiserer hvilke(t) selskap de skal betale til eller motta
penger fra. Hvem som 	har ansvar og frister	 for overføring av penger må til enhver tid være klart
definert. Alternativt kan pengestrømmene håndteres i en sentral enhet.
3.3	 	Konklusjon
Vi anbefaler 	at 	likere nettleie	 	oppnås gjennom tilskudd 	over statsbudsjettet. Videre anbefaler vi 	at til-
skuddet gis som en overslagsbevilgning	. Vi legger til grunn at 	strømnettet som i dag skal finansieres over
strømregningen og at utjevning skal skje gjennom omfordeling mellom nettbrukerne	, og 	anbefaler der-
for at tilskuddet finansieres gjennom 	en ny s	æravgift eller en økning i elavgiften	.

Modeller for likere nettleie

Vista Analyse	 	|	 	2022/29	 	19

4	 	Ytterligere effektivitetskorrigering
Distriktsenergi	 	har foreslått en variant av frimerkemodellen (full utjevning gjennom overføringer mel-
lom nettselskapene) der utjevningen justeres for nettselskapenes effektivitet v	urdert gjennom DEA	-
modellen RME bruker i inntektsreguleringen.
RME beskriver modellen slik i sin utredning av tiltak for likere nettleie:
-	 	Inntektsrammer og kostnader til overliggende nett knyttet til kundegruppene som inngår i mo-
dellen blir jevnet ut til e	n nasjonal gjennomsnittsleie for disse kundegruppene.
-	 	Gjennomsnittet blir justert for den målte effektiviteten det enkelte selskap oppnår i de 	sam-
menlignende	 	analysene. I praksis vil dette innebære at kundene til et gjennomsnittlig effektivt
selskap betale	r en nettleie lik landsgjennomsnittet, mens kundene til et mindre effektivt selskap
betaler en høyere nettleie. Tilsvarende får kundene til et selskap som er mer effektivt enn gjen-
nomsnittet en lavere nettleie.
Prinsipielt kan 	effektivitetskorrigering gjøres uavhengig av finansieringsmodell (statsbudsjett eller over-
føringer mellom nettselskapene) og uavhengig av utjevningsgrad.	 	Korrigering vil innebære at 	selskaper
som er 	mindre	 	(mer)	 	kostnadseffektive enn gjennomsnittet mottar 	mindre 	(mer) 	i tilskudd/overføring,
slik at nettleien reduseres 	mindre	 	(mer)	.
Korrigeringen vil komme i tillegg til den vanlige effektivitetskorrigeringen gjennom inntektsreguleringen.
Gjennom inntektsreguleringen vil selskaper som	 	er	 	mindre effektive enn gjennomsnittet få	 	lavere av-
kastning enn referanserenten, fordi 	effektivitetskorrigeringen reduserer inntektsrammen. Med tiltak for
likere nettleie, men uten ekstra effektivitetskorrigering, vil 	inntektsrammen fordeles på nettleie og t	il-
skudd/overføring for likere nettleie. 	 Den vanlige effektivitetskorrigeringen bidrar 	til at 	summen av 	nett-
leie og tilskudd/overføring blir mindre, på bekostning av selskapet og dets eiere.
Ytterligere effektivitetskorrigering 	vil ikke påvirke størrelsen 	på inntektsrammen, men vil endre forde-
lingen på nettleie og tilskudd/overføring innenfor inntektsrammen. 	Selskaper som er mindre kostnads-
effektive enn gjennomsnittet vil 	måtte dekke en større andel gjennom	 	nettleie, og vice versa.
Selskapene vil med ekstra	 effektivitetskorrigering få sterkere insentiv til å redusere kostnadene. Dersom
oppgavevariablene som ligger til grunn for DEA	-	analysen var perfekte, ville det være ønskelig med svært
sterke insentiver til å redusere kostnader. Men ettersom oppgavevariabl	ene ikke er perfekte, kan det
ha uheldige konsekvenser å stramme til insentivene altfor mye.
I tillegg til at det er utfordrende å overskue hvordan ytterligere effektivitetskorrigering påvirker selska-
penes insentiver, vil et slikt element være 	komplisert 	å innføre og drifte.
Vi anbefaler derfor ikke at det 	gjøres noen effektivitetskorrigering ut over det som allerede skjer gjen-
nom den økonomiske reguleringen.

Modeller for likere nettleie

Vista Analyse	 	|	 	2022/29	 	20

5	 	Terskler og dekningsgrad
Vi vurderer i dette kapittelet hvordan ulike grad av utjevning kan oppnås	 med de ulike 	finansieringsmo-
dellene.
Både ved finansiering over statsbudsjettet og gjennom overføringer
•	 	Terskel:	 	Nettleienivå der utjevningsordningen slår inn. Nettleie over terskelen dekkes i tråd med
dekningsgra	d. Dersom terskelen settes så lavt at 	ing	en kommer under den, omtaler vi dette som
ingen terskel	.
•	 	Dekningsgrad:	 	I hvor stor grad 	nettleie over terskelen dekkes.
I 	Tabell 	5	.	1	 	sammenligner vi situasjonen med og uten terskel	, ut fra hensynene som ble 	b	eskrevet i
kapittel 	2	 	s	amt hensynet til	 	enkelhet	. Vi legger her til grunn at 	terskelen er satt slik at alle nettselskaper
med vesentlig høyere nettleie enn gjennomsnittet, kommer over terskelen.	 	Videre legger vi til grunn
samme dekningsgrad.	 	Dagens situasjon uten tiltak for like	re nettleie er 	sammenligningsgrunnlaget	. 	An-
tall p	lusser og minuser er ikke	 	sammenlignbare mellom ulike hensyn.
Tabell 	5	.	1	 	M	odell med og uten terskel	 	sammenlignet med situasjonen uten utjevningsordning
Overskrift	 	Terskel	 	Ingen terskel
Geografiske fordelingshensyn	 	++	 	+++
Effektivitetstap ved avvisning	 	++	 	+++
Andre fordelingshensyn	 	++	 	+++
Samfunnsmessig rasjonell nett-
utvikling 	–	 distribusjonsnett
0	 	0
Samfunnsmessig rasjonell nett-
utvikling 	–	 regionalnett
+	 	+++
Effektiv organisering	 	-	 	0
Enkelhet	 	-	 	---
Mesteparten av gevinstene knyttet til geografiske fordelingshensyn, effektivitets	virkninger	 og andre for-
delingshensyn 	kan realiseres 	i en modell med terskel, når terskelen er satt slik at de fleste med høy
nettleie får støtte.
For hensynet til samfunnsmessig rasjonell utvikling av 	distribusjonsnett konkluderte vi i kapittel 	2	 	med
at 	hensynet i hvert fall ikke talte 	mot	 	likere nettleie. 	Dersom dette hensynet taler for (mot) likere nett-
leie, vil virkningen være 	mindre (større)	 	med	 	terskel enn	 	uten	. Men 	etter	som virkningen er tvetydig
setter vi null her.
En modell uten terskel vil	 	i større grad bidra til samfunnsmessig rasjonell utvikling av regionalnett, fordi
færre nettsels	kaper 	får insentiver til å bygge for lite nett, gjennom hensyn til nettleienivået.	 Med	 terskel
vil 	mange av 	selskapene som ikke får 	tilskudd/støtte fortsatt ta hensyn til virkningen på nettleienivået,
selv om de ikke har høy nettleie.
En modell uten terskel vil ikke redusere insentivene til sammenslåing, i tilfeller der dette er ønskelig.
Samlet tilskudd/overføring for det sammenslåtte selskapet vil være lik 	samlet tilskudd/overføring for de
ulike selskapene.	 Selskapene vil	 imidlertid ha noe svakere insentiver til sammenslåing enn uten tiltak for

Modeller for likere nettleie

Vista Analyse	 	|	 	2022/29	 	21

like nettleie, fordi deler av en ev. kostnad	sreduksjon ved sammenslåing vil 	motsvares av lavere til-
skudd/overføring	. Gevinst for selskapene og deres eiere vil imidlertid være uendret.
En modell med 	terskel vil trolig være enklere å innføre, fordi ordningen er mindre omfattende og ligner
mye på den t	idligere tilskuddsordningen.
Vi legger ikke vekt på at en modell med terskel gir lavere finansieringsbeho	v, fordi utjevning av nettleien
uansett innebærer at kostnadene ved å finansiere strømnettet blir lavere. Ved finansiering gjennom
overføringer mellom 	nettselskapene, eller over statsbudsjettet men finansiert av en særavgift, 	vil strøm-
nettet fortsatt finansieres over strømregningen 	–	 men til en lavere kostnad enn tidligere fordi 	regningen
fordeles likere ut over 	nettbrukerne	.
Det at 	de fleste av de posit	ive virkningene øker i graden 	av utjevning, taler for høy dekningsgrad. 	Ved
terskel vil 	imidlertid insentivene til sammenslåing svekkes mer ved høy dekningsgrad.
Vi anbefaler at	 	det innføres en utjevningsordning med terskel	, med høy dekningsgrad	. En slik m	odell vil
i stor grad 	oppfylle	 	Samfunnsbedriftenes 	ønske om 	omfordeling	, samtidig som den også oppfylle	r	 	øns-
ket om 	enkelhet	 	–	 	særlig 	i	 	innføring	sfasen	. 	På sikt er det 	gode grunner til å vurdere en mer omfattende
ordning uten terskel	.	 	En slik mer omfattende reform forutsetter imidlertid mer omfattende utredning
enn vi har kunnet gjøre i forbindelse med dette oppdraget.

Modeller for likere nettleie

Vista Analyse	 	|	 	2022/29	 	22

Modeller for likere nettleie

Vista Analyse	 	|	 	2022/29	 	23

Vista 	Analyse AS
Meltzers gate 4
0257 Oslo

post@vista	-	analyse.no
vista	-	analyse.no