Klimaendring utfordrer det norske matsystemet

Rapport 2022/39

Orvika Rosnes, Andreas Skulstad, Arne Bardalen, Ivar Pettersen, Siri Voll Dombu og Klaus Mittenzwei

Klimaendring utfordrer det norske matsystemet

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Klima og det grønne skiftet Landbruk og næringsmiddelindustri Modeller og databaser Statistikk og empirisk analyse
År	2022
Rapportnummer	39
Forfatter(e)	Orvika Rosnes Andreas Skulstad Arne Bardalen Ivar Pettersen Siri Voll Dombu Klaus Mittenzwei
Last ned	file_download (7.4 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2022/39	 | For 	Miljødirektoratet	 	 	
 	
 	
 	
 	
Klimaendring utfordrer det norske matsystemet	 	
Kunnskapsgrunnlag for vurdering av klimarisiko i verdikjeder med matsystemet 
som case	 	
Arne Bardalen, Ivar Pettersen, Siri Voll Dombu, Orvika Rosnes, Klaus Mittenzwei	, Andreas 	
Skulstad

Klimaendring utfordrer det norske matsystemet	 	
 
Vista 	Analyse	 | Rapport 2022/39	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Klimaendring utfordrer det norske matsystemet	. Kunnskapsgrunnlag for vurdering av kli-	
marisiko i verdikjeder med matsystemet som case	 	
Rapportnummer 	 	Rapport 2022/39	 	
Forfattere	 	Arne 	Bardalen, Ivar Pettersen, Siri Voll Dombu, Orvika Rosnes, Klaus Mittenzwei	, Andreas 	
Skulstad	 	
Prosjektnummer	 	21	-ORO	-11	 	
Prosjektleder	 	Orvika Rosnes 	 	
Kvalitetssikrer	 	Haakon Vennemo	 	
Oppdragsgiver	 	Miljødirektoratet	 	
Dato for ferdigstilling	 	25.	 august	 2022	 	
Kilde forsidefoto	 	Erling Fløistad	, NIBIO 	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig 	 	
Nøkkelord	 	Klimarisiko, 	verdikjeder, 	matsystem	, klima og det grønne skiftet, landbruk og næringsmid-	
delindustri, fiskeri og havbruk, modeller og databaser, 	statistikk og empirisk analyse, 	
NOREG 2, kryssløpsanalyse	 	
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig 	analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning 	
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er 
klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velfe	rd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved be-
hov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasj	onalt. Selskapet er i 	
sin helhet eiet av medarbeiderne.

Klimaendring utfordrer	 det norske matsystemet	 	
 
Vista 	Analyse	 | Rapport 2022/39	 	3 	
 
Forord 	 	
På oppdrag fra Miljødirektoratet har vi sett nærmere på hvilke konsekvenser klimaendringene har for matproduksjon 
globalt og i Norge. Vi har også vurdert hvordan det norske matsystemet blir påvirket gjennom komplekse (interna-
sjonale) verdikjeder og samspil	l med andre samfunnssystemer og risikofaktorer. 	Utredningen 	skal 	styrke kunnskaps-	
grunnlaget for gjennomføring av norsk klimapolitikk med vekt på klimarelatert samfunnsrisiko.	 	
Vi ser utredningen som et første steg i å utvikle kunnskap og metodikk for å for	stå og håndtere de svært krevende 	
samfunnsutfordringene klimaendringene skaper både globalt og i Norge. Vårt arbeid favner bredt og utforsker me-
toder og verktøy som bør utvikles videre.	 	
Utredningen er gjennomført av tre forskningsmiljøer: NIBIO, Vista Anal	yse og Ruralis. Arne Bardalen og Siri Voll 	
Dombu fra NIBIO har ledet og koordinert arbeidet. Ivar Pettersen, Klaus Mittenzwei og Orvika Rosnes har vært faglige 
bidragsytere gjennom det meste av analysen. Orvika Rosnes har, sammen med Andreas Skulstad, hatt	 ansvaret for 	
kvantitative og modellbaserte analyser.	 	
Prosjektleder hos Miljødirektoratet har vært 	Ane Hagen Kjørholt	. Vi takker henne og andre medarbeidere i Miljødi-	
rektoratet, samt medlemmer av referansegruppen, for nyttige diskusjoner og tilbakemeldinge	r underveis. 	 	
Denne rapporten er også utgitt som NIBIO rapport 8(110) 2022. 	 	
I tillegg til hovedrapporten har vi skrevet en kortrapport som oppsummerer funnene, se Vista Analyse r	apport 	
2022/	40 /	 NIBIO 	Bok 	8(4) 2022	. 	
 
25. august 2022	 	
Orvika Rosnes 	 	
Partner 	 	
Vista Analyse AS

Arne 	Bardalen, 	Ivar 	Pettersen, 	Siri Voll 	Dombu, 	Orvika 	Rosnes	, Klaus 	Mittenzwei	 og 	
Andreas 	Skulstad	 	
NIBIO, Vista Analyse og Ruralis	 	
 
 
 
 	 	
NIBIO	 RAPPORT | VOL. 	8 | NR. 	110	 | 20	22	 	
Klimaendring utfordrer det norske matsystemet 	 	
Kunnskapsgrunnlag for vurdering av klimarisiko i verdikjeder med matsystemet som 
case

TITTEL/TITLE	 	
Klimarisiko i verdikjeder	 	
FORFATTER(E)/AUTHOR(S)	 	
Arne Bardalen, Ivar Pettersen, Siri Voll Dombu, Orvika Rosnes, Klaus Mittenzwei og Andreas 
Skulstad	 	
 
DATO/DATE:	 	RAPPORT NR./	 	REPORT NO.:	 	TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY:	 	PROSJEKT	NR./PROJECT NO.:	 SAKSNR./ARCHIVE NO.:	 	
24.08.2022	 8/110/2022	 	Åpen	 	52478	 	21/00806	 	
ISBN	: 	ISSN	: 	ANTALL SIDER/	 	NO. OF PAGES:	 	ANTALL VEDLEGG/	 	NO. OF APPENDICES:	 	
978	-82	-17-03128	-4 	2464	-1162 	 	178	 	1 	
 
OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER:	 	
Miljødirektoratet	 	
KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON:	 	
Ane 	Hagen Kjørholt	 	
 
STIKKORD/KEYWORDS: 	 	FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK:	 	
Klimarisiko, 	verdikjeder, 	matsystem	 	Risikoanalyse, mat	produksjon, klimaendring	 	
Climate Risk, Value Chain, Food System	 	Risk analysis, food 	production, c	limate change	 	
 
SAMMENDRAG	/SUMMARY	: 	
Th	is report presents 	an analysis of the effect of 	climate change and climate	-related 	hazards 	on the 	
Norwegian 	food system	. Trans	-border and cross	-sectoral effects are included in the analyses	. The 	
report 	describes the primary effect	s of climate change	 on	 terrestrial and marine 	food 	production, and 	
how the value chains and systems respond to 	hazards t	riggered by climate change. 	Based on the 	
analysis of climate related risks and the robustness o	f the national food system, methodological 	
issues 	for climate	-related 	sectoral 	risk	-assessments are discussed, in particular the applicability of 	
methods applied 	here when analysing 	other 	sectors. 	The report 	applies qualitative and quantitative 	
methods wit	h a scenario	-based approach. Provided that 	differences between bio	-based and most 	
other sectors of the economy are taken into account, 	the authors expect 	that the method 	applied	, 	
with further development and adaptations, can be applied in other sectors and	 value chains.	 	
 
LAND/COUNTRY:	 	No	rway	 	
STED/LOKALITET:	 	Ås	 	
 	
GODKJENT /	APPROVED	 	
Hildegunn Norheim	 	
NAVN/NAME	 	 	
PROSJEKTLEDER /	PROJECT LEADER	 	
Arne Bardalen og Siri Voll Dombu	 	
NAVN/NAME

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	3 	
Forord 	 	
Rapporten «	Klimaendring utfordrer det norske matsystemet	» er en	 utredning om klimaendringer og 	
verdikjeder med matsystemet	 som case	. Utredningen	 er 	gjort på	 oppdrag fra Miljødirektoratet	 for å 	
styrke kunnskapsgrunnlaget for gjennomføring	 av norsk klimapolitikk 	med vekt på 	klimarelatert 	
samfunnsrisiko. 	 	
Klimarelatert samfunnsrisiko er et relativt nytt forsknings	- og utredningstema. 	Oppdaterte 	
utslippsbaner og 	klima	framskrivninger	 gir	 bedre	 grunnlag for å tolke 	hva 	klimapanelets 	
framskrivninger 	kan betyr	 for 	matsystemene	 og 	matverdikjedene	. Vi har i denne utredningen, i tråd 	
med de politiske føringene	, lagt til grunn	 høy utslippsbane 	for	 vurdering av klimarisiko 	i matsystemet	. 	
Innenfor de u	like utslippsbaner som er beskrevet av FNs Klimapanel, er det stort spenn mellom 	
utslippsbanene og dermed også i klimarisiko. 	 	
Rapporten drøfter 	hvordan klimaendringene kan påvirke	 matproduksjon og verdikjeder fra sjø og jord 	
til bord 	ved midten av århundr	et. Rammebetingelsene, scenariene og hendelsene, settes i 	
sammenheng med matsystemet slik vi antar det v	ille	 være fram til 2040. 	Enkelt sagt	 drøfter 	vi 	
hvordan et 	matsystem	 omtrent som dagens, vil 	fungere	 under	 påkjenninger 	som skyldes klimaendring.	 	
For analysen av risiko legger vi 	i denne rapporten 	en 	svært 	høy utslippsbane til grunn. 	Med dette som 	
forutsetning 	skisserer	 vi et scenario 	for det norske matsystemet med en temperaturøkning på 3°C før 	
midten av århundret. 	Dette er en	 utvikling 	i øvre del	 av det mulighetsområdet som er skissert av 	FNs 	
klimapanel	. Et slikt scenario	 vil 	medføre	 alvorlige påkjenninger nasjonalt og globalt, og gir derfor en 	
krevende, men mulig	, ramme for å utrede motstandskraft 	�� resiliens 	�� i det norske matsystemet. 	 	
Utredning	en er gjennomført av tre forskningsmiljøer	 �� NIBIO, Vista Analyse og Ruralis	 �� alle 	med 	
erfaring fra klimarelatert natur	- og samfunnsfaglig forskning og utredning. 	Vi ser u	tredningen 	som	 et 	
første steg i 	å utvikle kunnskap og metodikk for å forstå og håndt	ere	 de svært krevende 	
samfunnsutfordringene klimaendringene skaper både globalt og 	i Norge. 	 Vårt arbeid favner bredt og 	
utforsker metoder og verktøy som bør 	utvikles videre	. Vi har hatt nytte av grundig drøfting med 	
Miljødirektoratet	, referansegruppe	 og r	epresentanter for næringene i matsektoren. Likevel er kanskje 	
forankringen i næring og forvaltning en av oppgavene som trenger mer ressurser i det videre arbeidet 
for å sikre velfungerende matsystemer i en krevende klimafremtid. 	 	
Arne Bardalen og Siri Voll	 Dombu har ledet og koordinert arbeidet. 	Ivar Pettersen, 	Klaus Mittenzwei	 	
og	 Orvika Rosnes har vært faglige bidragsytere gjennom det meste av analysen. Orvika Rosnes har, 	
sammen med Andreas Skulstad, hatt ansvaret for kvantitative og modellbaserte analyser	. 	
 
Ås	, 24. august	 2022	 	
 	
Hildegunn Norheim	 	
Divisjonsdirektør Kart og statistikk i NIBIO

4 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
Innhold	 	
Sammendrag	 ................................	................................	................................	..............................	 7 	
1 Innledning	 ................................	................................	................................	............................	 16	 	
1.1	 Bakgrunn	................................	................................	................................	................................	...................	16	 	
1.2	 Formål og problemstillinger	 ................................	................................	................................	.....................	17	 	
1.3	 Oversikt over rapporten	 ................................	................................	................................	...........................	19	 	
2 Metode, avgrensninger og definisjoner	 ................................	................................	..............	 20	 	
2.1	 Samfunnsrisiko: Kriser, risiko og omstillingsbehov	 ................................	................................	..................	20	 	
2.2	 Matsystem, systemanalyse og 	-avgrensning	 ................................	................................	............................	22	 	
2.3	 Påvirkning fra klimaendringer	 ................................	................................	................................	..................	22	 	
2.4	 Kvalitativ sårbarhetsanalyse for matsystemet	 ................................	................................	.........................	23	 	
2.5	 Kvantifisering ved kryssløpsanalyse og modellsimulering	 ................................	................................	........	23	 	
2.5.1	 Kvantifisering av sektorsamspill: kryssløpstabell over alle norske næringer	 ...............................	24	 	
2.5.2	 Modellsimulering av økonomiske effekter ved den generelle likevektsmodellen NOREG 2	 .......	24	 	
2.6	 Avgrensninger	 ................................	................................	................................	................................	...........	26	 	
2.7	 Begreper og definisjoner	 ................................	................................	................................	..........................	27	 	
3 Klimaendringer	 ................................	................................	................................	....................	 31	 	
3.1	 Utslipp og global gjennomsnittstemperatur	 ................................	................................	............................	31	 	
3.2	 Globalt klima er endret	 ................................	................................	................................	.............................	33	 	
3.3	 Gradvise globale klimaendringer og regionale variasjoner	 ................................	................................	......	34	 	
3.3.1	 Temperatur	 ................................	................................	................................	................................	..34	 	
3.3.2	 Nedbør	 ................................	................................	................................	................................	.........	36	 	
3.3.3	 Klimaendringer og hav	 ................................	................................	................................	.................	36	 	
3.4	 Ekstremvær	................................	................................	................................	................................	...............	38	 	
3.5	 Hendelser med lav sannsynlighet, men høy påvirkning	 ................................	................................	...........	38	 	
3.6	 Sammenfall av klimarelaterte hendelser	 ................................	................................	................................	..39	 	
3.7	 Vippepunkter og kaskadeeffekter	 ................................	................................	................................	............	39	 	
3.8	 Klimaendringer i Europa	 ................................	................................	................................	...........................	40	 	
3.9	 Klima i Norge	 ................................	................................	................................	................................	............	42	 	
3.9.1	 Historisk	................................	................................	................................	................................	........	42	 	
3.9.2	 Klimaendringer under ulike utslippsbaner	 ................................	................................	...................	42	 	
3.9.3	 Regionale forskjeller i Norge	 ................................	................................	................................	........	43	 	
3.9.4	 Tørkesommeren 2018 	t en ekstremhendelse i Norge og Nord	-Europa	 ................................	......	44	 	
4 Klimaendringer og påvirkning på matproduksjon	 ................................	...............................	 47	 	
4.1	 Jordbruksproduksjon globalt	 ................................	................................	................................	....................	47	 	
4.2	 Jordbruksproduksjon i Norge	 ................................	................................	................................	...................	49	 	
4.3	 Effekter av økt temperatur	 ................................	................................	................................	.......................	50	 	
4.3.1	 Effekter av økt temperatur globalt	 ................................	................................	..............................	50	 	
4.3.2	 Effekter av økt og endret temperatur i Norge	 ................................	................................	.............	51	 	
4.4	 Effekter på produksjonen av økt nedbør	 ................................	................................	................................	..52	 	
4.5	 Effekter på produksjonen av økt tørke	 ................................	................................	................................	.....	53	 	
4.5.1	 Effekter av økt tørke globalt	 ................................	................................	................................	........	53

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	5 	
4.5.2	 Effekter på produksjo	nen av økt tørke 	-i Norge	 ................................	................................	...........	57	 	
4.6	 Effekter på plante	- og dyrehelse	 ................................	................................	................................	..............	57	 	
4.6.1	 Effekter på plantehelse globalt	 ................................	................................	................................	....	58	 	
4.6.2	 Effekter på plantehelse i Norge	 ................................	................................	................................	....	59	 	
4.6.3	 Effekter på dyrehelse globalt	 ................................	................................	................................	.......	59	 	
4.6.4	 Effekter på dyrehelse i Norge	 ................................	................................	................................	.......	60	 	
4.7	 Effekter på reindrift	 ................................	................................	................................	................................	..61	 	
4.8	 Effekter av endret klima på arealene	 ................................	................................	................................	.......	62	 	
4.9	 Effekter av endret klima på av fiskeri og akvakultur	 ................................	................................	................	63	 	
4.9.1	 Fiskeri	 ................................	................................	................................	................................	...........	64	 	
4.9.2	 Akvakultur	 ................................	................................	................................	................................	....	67	 	
4.9.3	 Sjømat og mattrygghet	 ................................	................................	................................	................	71	 	
4.10	 Klimarisiko i matsystemet og internasjonale ringvirkninger	 ................................	................................	....	72	 	
4.11	 Klimaendring og kaskadeeffekter	 ................................	................................	................................	.............	74	 	
4.12	 Oppsummert om risikobildet i matproduksjonen	 ................................	................................	....................	75 	
4.12.1	 Behov for mer mat i 2050	 ................................	................................	................................	............	77	 	
4.12.2	 Global matproduksjon under endre	t klima	 ................................	................................	..................	78	 	
4.12.3	 Europeisk matproduksjon under endret klima	 ................................	................................	............	79	 	
4.12.4	 Norsk matproduksjon under endret klima	 ................................	................................	...................	80	 	
5 Det norske matsystemet	 ................................	................................	................................	.....	 82	 	
5.1	 Politikk, forhandling og marked	................................	................................	................................	................	82	 	
5.1.1	 Politikk	 ................................	................................	................................	................................	..........	83	 	
5.1.2	 Marked	 ................................	................................	................................	................................	.........	83	 	
5.1.3	 Forhandling	 ................................	................................	................................	................................	..84	 	
5.2	 Prosesser, verdikjeder, aktør	er og markedsreguleringer	 ................................	................................	.........	85	 	
5.3	 Matsystemets utsatte elementer og sårbarhet	 ................................	................................	........................	86	 	
5.3.1	 Generell sårbarhet	 ................................	................................	................................	.......................	86	 	
5.3.2	 Forsyning av plantebaserte næringsstoffer: Det norske kornsystemet	 ................................	.......	88	 	
5.3.3	 Forbruk og forbrukere	 ................................	................................	................................	..................	93	 	
5.3.4	 Dagens matsystem og klimarelatert sårbarhet etter 2040	 ................................	..........................	95	 	
5.4	 Matsystemet i samspill med andre næringer: Analyse av ringvirkninger av endringer i et kortsiktig 	
tidsperspektiv	 ................................	................................	................................	................................	...................	99	 	
5.4.1	 Hvem leverer jordbruket til?	 ................................	................................	................................	.....	 100	 	
5.4.2	 Hvem leverer næringsmiddelindustrien til?	................................	................................	..............	 100	 	
5.4.3	 Leveranser til næringsmiddelindustrien	 ................................	................................	...................	 101	 	
6 Scenario for det norske matsystemet 2040	t60	 ................................	................................	 103	 	
6.1	 Drivkrefter, virkninger og avgrensninger	 ................................	................................	...............................	 103	 	
6.2	 Scenario med hyppig avlingssvikt, prissjokk og mengdebegrenset import	 ................................	...........	 106	 	
6.2.1	 Scenario: Tiårsperiode med høy forekomst av avlingssvikt	 ................................	......................	 106	 	
6.2.2	 Hendelse 1 	t internasjonalt prissjokk	 ................................	................................	.......................	 108	 	
6.2.3	 Hendelse 2 	t mengdebegrenset tilgang på mat	råvarer	 ................................	............................	 114	 	
6.2.4	 Hendelse 3 	t nasjonal tørke som i 2018	 ................................	................................	...................	 117	 	
6.2.5	 Sam	menfall av hendelser og komplekse scenarier	 ................................	................................	... 117	 	
7 Matsystemets sårbarhet for klimaendring	 ................................	................................	........	 119	 	
7.1	 Tapspotensial, forebygging og gjenoppretting	 ................................	................................	......................	 119	 	
7.2	 Analysemodell for sårbarhet i matsystemet	 ................................	................................	.........................	 120

6 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
7.3	 Politikk og forhandling, veldig høy utslippsbane: + 3	°C i 2040	t60	 ................................	........................	 121	 	
7.3.1	 Forhandlinger: Fire punkter	 ................................	................................	................................	......	 122	 	
7.3.2	 Politikk og forvaltning: Ti punkter	 ................................	................................	.............................	 122	 	
7.4	 Markedets tilpasninger og matsystemets sårbarhe	t ................................	................................	.............	 125	 	
7.4.1	 Verdikjeden som helhet	 ................................	................................	................................	............	 125	 	
7.4.2	 Institusjonell kapasitet	 ................................	................................	................................	..............	 127	 	
7.4.3	 Matsikkerhet	 ................................	................................	................................	.............................	 127	 	
7.4.4	 Helse	 ................................	................................	................................	................................	..........	 128	 	
7.4.5	 Verdiskaping og sysselsetting	 ................................	................................	................................	....	 129	 	
7.4.6	 Forbrukertillit	 ................................	................................	................................	............................	 133	 	
7.4.7	 Regionaløkonomi	 ................................	................................	................................	......................	 133	 	
7.4.8	 Primærnæringens 	miljømessige bærekraft	 ................................	................................	...............	 134	 	
7.4.9	 Sosial bærekraft	 ................................	................................	................................	........................	 134	 	
7.5	 Sammenfallende hendelser	 ................................	................................	................................	...................	 134	 	
7.5.1	 Nasjonal tørkesommer som i 2018 og internasjonalt prissjokk	 på matråvarer	 ........................	 135	 	
7.5.2	 Sammenfall av klimarelaterte hendelser og hendelser med høy risiko for midlertidig 	
funksjonssvikt	................................	................................	................................	................................	........	 137	 	
7.6	 Kvantifisering av tverrsektorielle virkninger ved internasjonalt prissjokk for matvarer (hendelse 1)	 .. 140	 	
7.6.1	 Referansebanen	 ................................	................................	................................	........................	 141	 	
7.6.2	 Virkninger av prissjokket på verdensmarkedet	 ................................	................................	.........	 142	 	
7.7	 Matsystemets samlede sårbarhet	 ................................	................................	................................	.........	 145	 	
8 Metode for analyse av klimarisiko i produksjonssystemer o	g verdikjeder	 .......................	 147	 	
8.1	 Risikohåndteringen i EU og G20	 ................................	................................	................................	............	 147	 	
8.1.1	 EUs 	generelle retningslinjer for analyser av samfunnsrisiko; sammenligning med metoden i vår 	
analyse	 147	 	
8.1.2	 EUs arbeid med klimarisiko, matforsyning og matsikkerhe	t ................................	.....................	 148	 	
8.1.3	 Agricultural Market Information System 	t Plattform for økt åpenhet om matmarkedet og 	
matsikkerheten	 ................................	................................	................................	................................	.....	 149	 	
8.2	 Forslag på metode for studier av klimarisiko og matsystem	 ................................	................................	. 150	 	
8.2.1	 Bred omverden	- og systemanalyse	 ................................	................................	...........................	 150	 	
8.2.2	 Sårbarhetsanalyse basert på konkrete scenarier og hendelser	 ................................	................	 151	 	
8.2.3	 Verktøy for analysen	 ................................	................................	................................	.................	 152	 	
8.2.4	 Punktvis gjennomgang av metoden.	 ................................	................................	.........................	 153	 	
8.3	 Oppfølging og bruk i andre sektorer	................................	................................	................................	......	 154	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	..............................	 156	 	
Vedlegg 1:	 	Det norske matsystemet 	t verdikjede	- og næringsbeskrivelse	 ..................	 164

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	7 	
Sammendrag	 	
Klimaendringene ventes å føre til høyere temperaturer, endringer i nedbørsmengder og 
-fordeling, stigende havnivå	 og	 hyppigere ekstremværhendelser	. Globale matsysteme	r 	
vil bli utsatt 	for	 klimarelaterte 	påkjenninger	 i form av reduserte og mindre stabile 	
avlinger, svakere 	og mer usikker	 produktivitetsutvikling	 og	 økt forekomst av 	
planteska	degjørere og 	husdyrsykdommer	. Dermed truer klimaendringene en sentral 	
samfunnsfunksjon	 også for Norge	. Effektene er usikre, og når de vil 	inntreffe	 er 	også 	
usikkert. 	Vi vurderer	 at store svingninger i global matvareproduksjon kan 	utfordre	 	
matsikkerheten 	for	 deler av 	de	n norske 	befolkningen, og i 	ekstreme	 tilfeller 	kreve	 	
rasjonering 	av	 knappe matressurser. 	Svikt	ende	 matsikkerhet	 dreier seg ikke bare om 	
mangel på mat, men 	omfatter 	også	 svikt i matens kvalitet	 som 	kan ha negative 	
konsekvenser for ernæring, helse og 	velvære	. Risikoen, både muligheter for tap og 	
ekstra gevinster på primærleddene, 	vil	 øke. Til tross for at vi har et matsystem med stor 	
tilpasningsevne til fluktuasjoner i internasjon	ale	 forhold og nasjonale avlinger	, må vi 	
forvente at forbrukernes tillit 	til matsystem	 og matpolitikk	 blir satt på alvorlige prøver. 	
Dette begrunner aktiv	, forebyggende	 klimatilpasning og andre tiltak for å styrke 	
matsystemenes motstandskraft.	 	
Formålet med d	enne utredningen 	er å 	presentere kunnskap om hvordan klima	endringer og	 	
klimarelaterte hendelser virker sammen på matsystemet og verdikjedene	, på tvers av 	både 	grenser og 	
sektorer. 	Utredningen omfatter derfor beskrivelser av klimaendringer, hvordan disse kan påvirke 	
primærproduksjon på land og i hav, 	og 	hvordan ve	rdikjedene og systemene responderer på endringer 	
utløst av klimaendringer. Med dette som utgangspunkt 	viser rapporten hvordan Norge kan 	styrke 	
metodegrunnlaget for å vurdere klimarelatert risiko i matsystemet som helhet, 	og 	med overførbarhet 	
til andre verd	ikjeder.	 Utredningen viser hvordan klimarisiko i matsystemet kan analyseres 	og 	
tallfestes	, ved hjelp av 	sårbarhetsanalyser og 	scenario	basert bruk av kvantitative økonomiske 	
modeller	. Scenariobasert klimarisikoanalyse	 foreslås som metode til å	 analysere kli	marisiko i 	
matsystemet.	 Gitt at man tar hensyn til 	viktige	 forskjelle	r mellom biobaserte næringer og de fleste 	
andre sektorer i økonomien, vil vi forvente at metoden vi har benyttet og beskrevet i denne rapporten, 
med videreutvikling og tilpasninger, 	kan	 anvendes i andre sektorer og verdikjeder.	 	
Klimaendringer 	øker samfun	nsrisikoe	n og	 gjør det nødvendig	 å forstå klimaendringens konsekvenser 	
for enkeltsektorer og samfunnet som helhet. Forståelsen 	skal	 gi gru	nnlag for å 	prioritere tilpasninger 	
til en varslet langsiktig endring i klimaet med betydelig usikkerhet om styrke og tid	spunkt. FNs 	
klimapanel sier at verdens matvaresikkerhet er truet	, og at risikoen vil øke 	sterkt	 om 	
temperaturøkningen blir 2	,0 istedenfor 1,5 grader. Under FNs 	toppmøte om matsystemer i september 	
2021 ble det fremhevet at måten vi produserer og konsumerer 	mat i verden	, må endres 	slik at	 	
matsystemene bli	r mer bærekraftige og motstandsdyktige.	1 Både utslippsreduksjon og tilpasning til 	
endret klima 	er nødvendig	. Vi må bygge på god praksis og investere i vitenskap og innovasjon for å nå 	
bærekraftsmålene, ifølge FNs generalsekretær. Men det er samtidig en erkjennelse av at det ikke 	finnes 	
én enkelt	 løsning som passer 	for alle	. 	
Et sentralt premiss for analysen i de	nne rapporten er hva som er forventet påvirkning 	på matsystemet 	
fra fysiske klimaendringer, og hvordan risikobildet vil kunne se ut i framtiden. Valg av tidsperspektiv 
er derfor også viktig. 	Vi 	ser på klimarisiko nær midten av århundret og velger i tråd me	d vanlig praksis 	
 	
1 Secretary	-�*�H�Q�H�U�D�O���V��&�K�D�L�U��6�X�P�P�D�U�\���6�W�D�W�H�P�H�Q�W��R�I��$�F�W�L�R�Q��R�Q��8�Q�L�W�H�G��1�D�W�L�R�Q�V��)�R�R�G��6�\�V�W�H�P�V��6�X�P�P�L�W	. Hentet 19.10.2021 fra 	
https://reliefweb.int/report/world/secretary	-general	-s-chair	-summary	-statement	-action	-united	-nations	-food	-systems	-	
summit

8 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
i analyser av samfunnsrisiko	, å legge til grunn 	et utfall av klimaendring som 	kan være 	både mulig og 	
alvorlig	. 	
Klimaendringe	ne	 	
Mengden klimagasser i atmosfæren øker sterkt. 	Ifølge FNs klimakonvensjon 	(UNFCCC) 	kan	 planeten 	
være 	på vei til å varmes opp med 	3,2	°C innen slutten av århundret relativt til 	førindustriel	t nivå	 	
(perioden 1850	��1900	), hvis det ikke blir gjort snarlige	 og	 forsterkede utslippsbegrensende tiltak	 	
utover slik	 klimapolitikken var i 2020.	 FNs klimapanel 	(IPCC)	 bruker 	i første delrapport av sjette 	
hovedrapport	 fem 	illustrerende	 klima	scenarier	 som illustrerer mulige framtidige 	utslipps	- og 	
utviklings	bane	r. Disse 	representerer ulik utvikling i klimagassutslipp og sosioøkonomiske trender 	
gjennom århundret.	 Det	 høyeste 	klima	scenariet	 (SSP5	-8.5)	 viser at økningen i global 	
gjennomsnittstemperatur mot slutten av århundret kan bli i intervallet 3,3	��5,7°C. Fram mot midten 	
av århundret (204	1��2060) ligger temperaturøkningen i det høye	ste	 scenariet i intervallet 1,9	��3,0	°C. 	
Globale k	limaendringe	r uttrykkes 	både 	gjennom gradvise endringer	 i gjennomsnittstemperatur og 	
årsnedbør,	 men samtidig øker 	også frekvens og intensitet av 	ekstrem	vær 	som kraftig 	nedbør	 og 	
landlige og marine hetebølger. I	 deler av verden blir tørke	 og skogbrannfaren	 også mer utbredt, mens 	
stormer	 �� og da spesielt deres ekstremer 	�� blir mer intense mange steder.	 Utslippene forårsaker også 	
stigende havtemperatur, havforsuring, redusert oksygeninnhold i vannmassene, endringer	 i marine 	
næringsstoffkretsløp og 	dermed den marine 	primærproduksjon	en	. Oppvarmingen 	av havet 	viser en 	
særlig sterk økning i de siste to tiårene.	 	
Med fortsatt økte menneskeskapte klimagassutslipp, 	vil 	Norge bli varmere	 og	 få 	både økt	 årsnedbør, 	
men også flere hendelser 	med 	intens	 nedbør, 	kortere sesong med 	snø	 og	 minkende	 isbree	r. 	
Flommønster	et vil endres til færre	 og 	mindre 	smeltevannsflomme	r, men	s regnflomme	ne blir	 større	 og 	
flere	. H	avnivået vil stige	 og	 det kan forekomme nedbør	sfat	tige perioder med 	alvorlig	 tørke og 	
skogbrannfare.	 Vi ser alvorlige konsekvenser av klimaendringene allerede nå, og konsekvensene vil 	
fortsette å øke i omfang fram mot 2040	��20	60 og 	med stor sannsynlighet også 	videre	 utover i 	
århundret	. I denne rapporten legger vi	, i tråd med Regjeringens føringer og prinsippet om å inkludere 	
ekstreme utfall i risikoanalyser, 	et 	veldig 	høyt utslippsscenario til grunn	 for 	vår sårbarhetsanalyse og 	
utvikling av metode for analyse av	 klimarisiko 	i matsysteme	t. 	
Klimarisiko	en	 for	 primærproduksjonen	 	
Klimaendringer påvirker	 matforsyning	en	 hovedsakelig på to måter; 	direkte	 gjennom påvirkning som 	
fører til endret	, men i 	hovedsak 	redusert	, avlingsvolum eller kvalitet	 i jordbruket	, og 	indirekte	 	
gjennom påvirkning 	på	 verdikjeder og leveringssystemer	. Den direkte påvirkningen 	vil imidlertid 	
variere 	betydelig	 mellom regioner, inkludert mulighet	 for økt produksjon på høyere breddegrader. 	 	
Effektene 	på	 primærproduksjon vil 	både 	være knyttet til gradvise endringer som le	ngre vekstsesong	 	
eller 	effekter av ekstreme forhold i form av svært våte eller tørre forhold	 som varer hele eller deler av 	
en vekstsesong	, og til	 episoder med 	ekstrem	vær av kortere varighet	. Endringene vil derfor 	gi en 	
situasjon som kan beskrives som en «n	y normal	», som inkluderer økt frekvens av ekstremer både i 	
form av sesongvariasjoner og innen vekstsesonger. 	 	
I Norge 	vil 	endrede nedbørsmønstre med både våte og tørre sesonger, økt frekvens og intensitet av 	
ekstremvær, økt risiko for skadegjørere og sykdo	mmer i planteproduksjon og husdyrhold, føre til mer 	
krevende produksjonsforhold i jordbruket. 	Endret nedbør kan påvirke de enkelte produksjoner 	
direkte, men også mulighetene for å utføre våronn og høsting på arealene til rett tid.	 	
Den 	direkte effekten	 av ø	kt temperatur vil i tempererte og nordlige områder bidra til å forlenge den 	
termiske vekstsesongen, noe som kan gi høyere avlinger. 	Det er særlig	 økt frekvens og varighet	 av 	
tørke og 	hetebølger 	som 	vil 	bidra til redusert plantevekst både i Norge og andre l	and	. Konsekvensene 	
av tørke på jordbruksproduksjonen er avhengig av i hvilken del av vekstsesongen den oppstår og hvor 
sterk og varig den er. Globalt vil økende tørke kunne ha store negative konsekvenser for avlinger i

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	9 	
områder som er viktige for global han	del med mat	- og fôrvarer. Effektene blir større når det også tas 	
hensyn til virkningen av 	ekstreme hetebølger	. 	
Klimapanelet vurder	er a	t fremtidige bidrag til matforsyningen fra 	havet	 kan 	bli	 betydelig redu	ser	t som 	
følge av klimaendringenes effekt	 på	 havøkosystemenes produktivitet. Dette fører til reduserte fangster 	
av vill	e fiskebestander og 	kan ha negativ 	på	virkning på 	akvakultur	. Det vil være store forskjeller 	
mellom klimaendringenes påvirkning på havøkosystemene på sørlige og midlere breddegrader 	der 	
effekten kan blir sterkt negativ	. Effekten	 på høyere breddegrader kan bli positiv, men det er likevel 	
betydelige usikkerheter. Akvakultur langs norskekysten kan bli negativt påvirket av økt 
vanntemperatur og andre endringer i kystnære marine økosysteme	r. 	 	
Indirekte effekter	 nedover i verdikjeden via matindustri, grossist	- og detaljistledd fram til forbruker, 	
vil i all hovedsak være avledet av effektene i råvaretilgangen fra jordbruk eller 	marin og 	akvatisk 	
matproduksjon	. En indirekte effekt av 	klimarel	aterte hendelser	 er at et system som 	er utsatt for store 	
endringer i råvaretilgang 	også blir mer sårbart for andre, ikke klimarelaterte hendelser	. Mulig 	
svekkelse av matsystemets generelle 	robusthet overfor 	for eksempel	 energikriser	 og	 cyberhendelser, er 	
derfor også 	en del av 	det klimarelaterte risikobildet. 	Indirekte effekter vil også omfatte 	skade på	 	
infrastruktur, lagerbeholdninger og transportsystemer	. Dette vil videre	 svekke	 tilgangen ti	l matråvarer	 	
og ferdig distribuert mat til fo	rbrukerne	. 	
Det norske m	atsystemet	 	
Det norske matsystemet skal sikre velferd og kosthold også under endrede klimaforhold. 	I Figur 	0.1 er 	
dette forenklet 	og	 uttrykt som «t	ilstrekkelig og trygg mat til overkommelige priser». 	Tilpasning av 	
politikk, gjennom forhandling og samarbeid mellom næring og myndigheter, samt 	langs hele	 	
verdikjeden fra teknologi til detaljistledd	, avgjør evnen til å opprettholde en forsyning av matvarer som 	
ivaretar nasjonal velferd. 	Vår drøfting av systemets sårbarhet for klimarelaterte hendelser 	favner 	
derfor alle	 tre hovedelementer	. 	
 	
Figur 	0.1: Elementer i det norske matsystemet med markedets verdikjede	, eksempler på politikkområder og 	vanlige 	
forhandlings	mekanismer	, samt utveksling internasjonalt på alle ledd i verdikjeden og i forbrukernes 	
tilpasning	. Figuren bygger i noen grad	 på Rommetvedt	 (2002)	.

10 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
Endringene i klima tolkes i form av scenarier 	som illustrerer hvordan endringer og 	hendelser	 som kan 	
svekke 	systemets velferdsbidrag	. S	vekkelser	 i matsystemet oppstår som følge av både direkte 	
påvirkning	 på elementer i systemet og 	som følge av	 forventede 	tilpasninger 	innenfor 	matsystemet	. Det 	
er 	for eksempel	 tilpasningene	, eller 	mangelen	 på tilpasninge	r, i matsystemet som avgjør 	om en 	
flerdobling 	av prisene på korn	 gir 	større eller mindre prisendring	 for forbrukerne	, eller tomme 	
butikkhyller på butikkleddet	. 	
Sårbarhet dreier seg også 	om	 hvordan 	endret klima	 kan svekke matsystemet	s evne til å tåle 	ikke	-	
klimarelaterte 	påkjenninger	. Beskrivelsen av m	atsystemet her 	er 	derfor	 generell	 og skal 	inkludere	 flest 	
mulig 	viktige,	 sårbare elementer i matsystemet.	 	
Hovedscenari	et og 	hendelsene	 	
For å vurdere sårbarhet anvender vi 	et scenario 	som	 innebærer	 alvorlige,	 klimarelaterte 	hendelser. 	
Scenariet er en beskrivelse av et samfunn som 	utvikler seg innenfor 	et klimascenario	 med 	svært 	høye 	
utslipp og temperaturøkning	er. Det	 medfører høy sannsynlighet for 	alvorlige,	 klimarelaterte 	
hendelser	, herunder også gradvis mer krevende produksjonsforhold	 i jordbruket	, mulig svekket 	
akvakulturproduksjon og reduserte fiskefangster	. Ifølge	 IPCC 	kan	 temperaturstigningen	 globalt nå 	tre 	
grader allerede i 	perioden 	204	1��20	60, hvis man legger 	ytterpunktene i	 sannsynlighets	fordelingen ved 	
en 	veldig 	høy	 utslippsbane 	til grunn	. 	
Tre grader 	gir 	både en ny og mer krevende «normalsituasjon» og 	økt 	forekomst av ekstremvær. 	Det er 	
imidlertid usikkert h	vor 	stor og raske endringene vil bli	. Som utgangspunkt for en sårbarhetsanalyse	 	
for det norske matsystemet, 	velger vi som forutsetning	 at 	klimaendringene kan 	gi 	global avlingssvikt 	
og 	ekstrem 	nasjonal 	tørke	 hvert tredje år	, og	 betydelig sannsynlighet 	for	 at begge deler 	kan inntreffe 	i 	
samme sesong	. Vi 	antar videre at 	global avlingssvikt	 kan dreie seg om 	30	 prosent reduksjon i 	globale	 	
avlingsnivåer av helt sentrale matråvarer som korn, oljevekster og sukker	. En slik avlingssvikt 	er større 	
enn samlet	 prosent	andel av verdens hveteproduksjon som handles internasjonalt. 	 	
Vi drøfter ikke sanns	ynligheten	 for denne utslippsbanen	 nærmere	, eller 	sannsynligheten 	for 	de 	
konkrete hendelsene langs en slik utviklingsbane. Våre antagelser om 	frekvens	er av enkelthendelser 	er 	
en illustrasjon av hva vi anser som mulig	, det vil si	 at 	utfallet ikke 	kan uteluk	kes)	. Antagelsene 	
gjenspeiler samtidig et ønske om å vurdere matsystemets resiliens ut fra en klimasituasjon som gir 
svært 	store påkjenninger på systemet.	 	
Gitt scenari	obeskrivelsen vil	 markedene for matvarer nasjonalt og internasjonalt	 fluktuere	. Hvor store 	
fluktuasjonene kan bli, er 	også 	usikkert	. Ut fra 	det vi kjenner til av variasjoner i markedene 	
internasjonalt 	på 2000	-tallet, 	mener vi	 at 	det 	er grunn til å ta hensyn til 	to 	mulige 	konsekvenser 	av 	
global avlingssvik	t; (1)	 en femdobling i priser f	or matråvarer	, først og fremst planteprodukter	, 	
internasjonalt	, og (2)	 en reduksjon i tilgjengelig, importert mengde av matråvarer	, primært 	
planteprodukter	, på 40 prosent. 	Den tredje hendelsen vi ser på	 er en nasjonal tørkesommer	 som vi 	
forutsetter lik 	ses	ongen 2018	, hvor 	mer enn 	40 prosent av norske kornavlinger gikk tapt og 	
knappheten på grasavlinger førte til reduksjon i husdyrbesetninger. 	 	
Vi forsøker primært å vurdere resiliens i dagens system. 	Utgangspunktet for scenarioanalysen er e	n 	
situasjon 	og et matsystem som 	opplever små endringer fra i dag fram til 	omkring midten av århundret. 	
Dette er en forenkling. En mer fullstendig analyse ville også tatt hensyn til flere 	alternative 	
klimascenarioer 	for 	det norske 	og det globale 	matsystemet	 de neste 	tjue	 år.	 Gradvis utvikling langs e	t 	
veldig	 høy	t klimascenario	 vil mest sannsynlig i seg selv føre til endringer i det mat	systemet som i 	
fremtiden bør tåle både prissjokk, kvantumsbegrenset import og 	tørkesomrer	 nasjonalt. Det kan også 	
være slike t	ilpasninger som vil avgjøre matsystemet	s motstandskraft mot påkjenninger fra endret 	
klima	. Når vi 	begrenser oss til å vurdere resiliens i	 matsystemet 	slik det i store trekk er i dag, overlater 	
vi spørsmålet om hvilke tilpasninger som kan og bør skje i mats	ystemet over tid fram mot 2040, til 	
videre 	oppfølging av 	dette og liknende arbeider	.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	11 	
Sårbarheten	 	
På bakgrunn av 	Klimapanelets 	klimafr	amskrivninger kan det 	norske	 matsystemet	 i et 	ekstremt 	fall 	stå 	
overfor en klimaendring som tilsvarer	 +3	°C	 i 204	1��60	, noe vi antar kan medføre	 at 	matsystemet 	stå	r 	
overfor	 global avlingssvikt eller norsk tørkesommer så ofte som hvert tredje år. 	Det kan også bli 	
sammenfall av global avlingssvikt og norsk tørkesommer	. Vi legger til grunn at 	sannsynligheten for 	
andre hendelse	r som kan skade matsystemet, 	eksempelvis	 energikriser og cyberhendelser, er 	minst 	
like stor som i dag. 	 	
Matsystemets resiliens avhenger av	 samspill 	mellom politikk	, forhandlinger og tilpasning 	i 	
leveringskjedene 	inklusive	 forbrukerreaksjoner	. De nasjonale 	konsekvensene er videre avhe	ngig av 	
samspillet mellom 	vårt 	matsystem og andre 	nasjonale 	og globale	 systemer.	 Analyse av sårbarhet 	
omfatter dermed tre steg: (1) konkretisering av mulige hendelser og sammenfall av hendelser, (2) 
vurdere systemeffekter, 	og 	(3) vurdere samspill mellom delsystemer i samfunnet.	 	
Bidraget til nasjonal velferd, og s	årbarheten	 ved alvorlige forstyrrelser i matsystemet	, er vurdert 	ut fra 	
et 	sett 	egenskaper ved matsystemet som kan ha stor betydning for forbrukervelferd og verdiskaping. 	
Egenskaper hvor vi finner at sårbarheten er særlig stor gjelder institusjonell kapasitet, matsikkerhet og 
helse for deler av befolkningen og forbrukertillit. Våre fu	nn oppsummeres her i tolv punkter	. 	
�x Institusjonell kapasite	t: Hendelsene virker direkte inn på priser og markedsstabilitet, 	det vil si	 	
områder hvor politikk og 	årlige jordbruksoppgjør	 normalt skal sikre en viss forutsigbarhet for 	
bønder, industri og forbruk	ere. 	Fluktuasjonene i matmarkedene 	kan medføre 	at løpende 	
markeds	balansering	 for å 	sikre 	prisene 	til bøndene	 og stabile priser til forbrukerne	, mister	 sin 	
betyd	ning.	 Både mattrygghet, dyrehelse og plantehelse kan være truet	, og 	Mattilsynet vil stå overfor 	
store utfordringer i et tiår med sterk global oppvarming.	 Rådet for matvareberedskap 	får trolig en 	
større betydning, mens K	onkurransetilsynet 	blir 	utfordret	 når det gjelder overvåking av pris	- og 	
marginutvikling, samt nye former for samarbeid mellom næring	saktører	. Svingningene i 	
foredlingsleddet kan kreve raske endringer i tilgangen på arbeidskraft, og dermed sette systemet 
for korttidsbeskjeftigelse og innleie av internasjonal arbeidskraft på prøve. 	 	
�x Matvaresikkerhet	 blir	 i de fleste tilfeller og for 	gjen	nomsnittet av befolkningen 	i Norge	 ivaretatt. 	Så 	
lenge vi har fungerende internasjonale handelssystemer og nasjonal prisfleksibilitet, 	har vi et 	
matsystem med stor robusthet for en hoveddel av befolkningen. T	re 	forhold viser likevel alvorlig 	
sårbarhet 	og mulighet for svikt:	 (1) helse og 	ernæring	 for sårbare forbrukergrupper med krevende 	
økonomisk 	situasjon og utfordringer med å tilpasse matforbruket til store prisendringer og endret 	
varesortiment	, (2) en situa	sjon hvor både nasjonal tørkesommer og 	mengd	ebegrenset import 	
opptrer samtidig, og (3) situasjoner hvor prisendringer 	langs verdikjeden	 ikke er tilstrekkelig til å 	
omdisponere mat	- og fôrressurser 	for eksempel	 fra 	anvendelse for husdyrproduksjon til 	
menneskemat	 direkte	. 	
�x Helse	 trues av utilstrekkeli	g tilsynskapasitet og utilstrekkelig betalingsevne for sunn mat	. Folkets 	
helse avhenger av 	tilstrekkelig, tryg	t og sun	t kosthold. 	Helseeffektene er avhengig av at 	Mattilsyn	et 	
kan håndtere store skift i matforsyningen	 og 	at 	betalingsevne	n for sunn mat er 	tilstrekkelig	 hos 	
dem som har de trangeste matbudsjettene. 	Begge deler vil være truet	. 	
�x Tap	 og 	gevinst på 	primærleddet	: Husdyrproduksjon, inklusiv akvakultur, er avhengig av pla	nter, 	
og all husdyr	produksjon	 vil være 	sårbar	 for avlingssvikt	 hvor knappe korn	ressurser 	omdisponeres	 	
fra	 husdyrhold og akvakultur	 til menneskemat	. Effektene av avlingssvikt 	kan 	bli negative for 	
husdyrproduksjon	en	, men 	likevel 	positive for norsk sjømat	 på grunn av ulike effekter på marginen 	
mellom fôrpriser og ferdigvarepriser	. Norsk	e tørkesomrer	 rammer særlig nasjonal 	korn	produksjon 	
og andre planteproduksjoner	, samt grovfôrbasert husdyrhold.	 Norsk p	lanteproduksjon	 og nye 	
typer bioproduksjoner 	kan 	tidvis 	få 	sterk stimulans	 så lenge avlingssvikten 	er internasjonal og ikke 	
nasjonal. 	Hvor stor f	ordel	 høye matpriser 	kan medføre for s	jømat	- og planteproduksjon	, er 	
avhengig av fleksibiliteten i biomasseproduksjonen	 i sjø og på land, og dermed også av både

12 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
produksjonssystemer og regulering, i tillegg til 	varslingstider og 	til hvilken årstid endringen 	
inntre	ffe	r. 	
�x Konsekvensene for 	matindustrien 	følger dels av skiftende forhold i råvaretilgangen, både import og 	
norsk produksjon, og av fleksibiliteten i sysselsetting	 og råvareforbruk	. Særlig i kjøttindustrie	n kan 	
beskjeftigelsen 	fluktuere	. Industriens evne til 	å omstille seg til endret tilgang til råvarer blir viktig 	
og krever kompetanse som vi i dag har vanskelig for å sikre. 	 	
�x Utviklingen	 i matsektoren over de neste t	jue	 årene kan 	gi økt 	omfang	 av sirkulær 	bioøkonomi og 	
alternativ	 fôr	produksjon	, de	t vil si at næringssalt	er og	 organisk materiale	 i matavfall, slam og 	
restråstoff fra matproduksjon utnyttes til plantevekst, produksjon av mikro	organismer, sopp, gjær 	
og insekter. Slike produksjoner 	kan skje	 under tak og	 uten	 bruk av 	dyrka mark	 og er dermed lite 	
utsatt	 for ekstremvær	, men i mange t	ilfe	ller 	mer avhengig av 	stabil 	energiforsyning 	enn	 vanlig 	
norsk frilands planteproduksjon i dag	. Det satses 	i dag 	på å utvikle disse teknologiene med særlig 	
vekt på fôrmaterialer til akvakultur	 og husdyr. Lykkes prosjektene	, kan Norge i 	en utvikling langs 	
en 	høy 	utslippsbane	 for klimaendring ha en betydelig 	økt 	produksjon av proteiner, fett og 	
karbohydrater som er 	lite utsatt	 for klimarelaterte hendelser	, gitt at produksjonene foregår i et 	
miljø som er beskyttet for virkninger av ekstremvær	 og heller ikke rammes av høye energipriser 	
eller priser på for eksempel næringssalter. 	energi og andre innsatsfaktorer	. 	
�x Dagligvarehandel	en	 skal tilpasse	 vareutvalg og priser 	ut fra hva leveringskjeden kan levere og 	
forbrukernes preferanser	. Rent foretaksø	konomisk er det ingen ulempe for dagligvarehandelen 	om	 	
prisene på matvarer 	tidvis «går i været», men	 dersom	 prisendringene 	ikke 	synkroniseres, 	det vil si	 	
at brå økninger i råvarepriser til primærleddet og industrien 	ikke 	gir tilstrekkelige prisendringer, 	
såkalt prisovervelting, nedover i 	verdikjeden	, kan	 produksjonen	 på primær	- og 	industrileddet 	bli 	
stekt redusert eller opphøre	. Kraftige prishopp kan dermed gi vareknapphet og 	tomme	 butikkhyller 	
som følge av	 rigid	e priser	 lenger ned i verdikjeden	. En forster	ket	 effekt kan følge av sviktende 	
forbruker	tillit til systemet. Utilstrekkelig samordning mellom handel og industri kombinert med 	
frykt hos forbrukerne for tomme hyller og	 hamstring	, kan 	skape	 unød	vend	ige 	forsyningskriser	. 	
�x Storkjøkkensektoren	 dreier seg i betydelig grad om kosthold for sårbare brukere av institusjoner i 	
omsorgssektoren. Anskaffelsen av matvarer til slike institusjoner er avhengig av 	tilstrekkelige 	
budsjetter og 	ofte	 av rammeavtaler med varighet for flere år. 	Kraftige prisendringer kan 	hindre 	
effektiv	 forsyning i slike systemer. 	 	
�x Forbrukertillit	 spiller	 en	 stor rolle i matsystemet. 	Vi er vant med et 	nasjonalt 	matsystem av 	
politikk, marked og forhandling som har gitt relativt stabile priser og få 	utfordringer nå	r det gjelder 	
mattrygghet. 	Tillit til systemet gjør det mulig å forutse etterspørselen og drive effektiv logistikk. 	I 	
nasjonale risikoanalyser regnes det med at 	sterke forstyrrelser i matsektoren 	har store 	
konsekvenser for folks hverdag. Sviktende forbruke	rtillit kan	, i tillegg til å føre til risiko for tomme 	
butikkhyller, 	gi 	effekter for styringsevnen på politisk plan og 	tilliten til	 og mellom 	leverandører og 	
distributører. 	 	
�x Primærnæringenes r	egionaløkonomisk	e bærekraft	 avhenger først og fremst av 	hvordan 	
klimaendringenes	 effekter 	varierer 	mellom regioner. De	tte er temaer som kan fortjene grund	igere 	
vurderinger, men det må forventes ulike utslag for kystnæringer, korn	- og grønnsaks	områder	 og 	
typiske g	rovfôrdistrikte	r med	 grovfôrbasert husdyrhold	. 	
�x Primærnæringenes 	miljømessig	e bærekraft	 er avhengig av regelverksforståelse, 	
tilsynsmyndigheter	, økonomiske rammebetingelser, 	teknologi og kunnskap som gjør det mulig å 	
erstatte 	en del 	intensive	 produksjonsformer med mer bærekraf	tig produksjon. 	Klimarelaterte 	
hendelser 	kan utløse	 økt knapphet på matvarer, 	prisøkninger 	og dermed styrket motivasjon til å 	
øke 	intensiteten i 	produksjonen på 	tilgjengelige 	arealer, 	inkludert å ta i bruk arealer ute av drift og 	
utnytte husdyrene og beite	ne mer 	intens	ivt	. Det 	kan gi	 risiko for skade på miljøet, 	dyrevelferden	,

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	13 	
mer utslipp av nærings	stoffer	 til vassdrag, større trusler mot biologisk mangfold og økt press i 	
kystområder med betydelig akvakulturproduksjon. 	 	
�x Matsystemets	 sosial	e bærekraft	 blir utfordret og sosiale skiller forsterkes i situasjoner med økt 	
knapphet 	og sterkt økte priser 	på matvare	r. Under hendelser med sterke prisøkninger vil en 	
betydelig del av befolkningen 	kunne oppleve problemer med å finansiere et matvareforbruk som 	
opprettholder tilstrekkelig og sunn ernæring	 på en måte som er i tråd med god forbrukervelferd. 	På 	
dette området 	kan 	robustheten i matsystemet i noen grad styrkes dersom 	det 	for eksempel	 er 	
innført 	matserving i skolene. 	 	
På grunnlag av 	et veldig 	høy	t klimascenario	 som gir store endringer i klima	 og hyppige klimarelaterte 	
hendelser	 mellom 	204	1��20	60, er konklusjonen at det kan oppstå stort press på visse institusjoner i 	
samfunnet, 	utfordringer for	 matsikkerhet og helse for en vesentlig del av befolkningen, og økt risiko 	
for funksjonssvikt i distribusjonssystemet for matvarer. 	Utfallet kan være avheng	ig av når og i hvilken 	
utstrekning husholdningsbudsjettene hos den utsatte delen av befolkningen styrkes, eller av systemer 
for fordeling av subsidierte, rasjonerte matvarer på siden av det ordinære markedet. 	Antagelig er 	
samtidig norsk tørkesommer og glob	al avlingssvikt et sammenfall av hendelser som bør granskes 	
grundigere enn det vi har hatt rom for her. 	 	
Det er også sektorer som kan tjene på en slik utvikling, 	for eksempel	 ny sirkulær bioproduksjon, fiskeri 	
og i visse tilfeller også akvakultursektoren. 	Norsk p	lanteproduksjonen kan 	få gevinst av	 kraftig 	
prisoppgang og andre former for knapphet på importvarer, 	men er utsatt for svingninger i norske 	
vekstsesonger. Norsk 	husdyrproduksjonen vil bli rammet ved knapphet på fôrråvarer	, enten det dreier 	
seg om no	rsk grovfôr eller 	importert	 kraftfôr	. Reindrifta	 utnytter 	store	 dele	r av de norske 	
utmarksressursene	 og	 vil stå overfor spesielle utfordringer 	med	 tilgjengelighet av vinterbeite. 	Reindrift 	
drives i nord og i fjellområder hvor klimaendringene vil få slå rel	ativt sterkere ut enn gjennomsnitt for 	
landet. R	eindrifta er 	derfor en del av matsystemet	 der klimarisiko bør ha	 spesielt	 stor oppmerksomhet	. 	
M	odellanalyse som tallfester virkningene av en hendelse 	 	
For hendelsen 	internasjonalt prissjokk	 har vi beregnet økonomiske 	virkninger	 på lang sikt ved hjelp 	
av en 	flerregional 	modell 	for norsk økonomi	, NOREG2	. Den modellbaserte analysen av hendelse med 	
femdobling av prisene på importerte matråvarer gir resultater som reiser viktige spørsmål. Her har	 vi 	
anvendt en modell som forutsetter langsiktig, fleksibel ressursbruk og full omstilling til endrede priser. 
Dermed har vi tøy	d bruken av en modell som primært egner seg for begrensede endringer i eksterne 	
betingelser	, som 	for eksempel	 verdensmarkedspris	ene på mat. Resultatene 	indikerer	 da også at 	
tilpasningsevnen 	kan være	 stor	, fordi	 en vesentlig del av prisendringen dempes ved 	betydelig	 endring 	
både i nasjonal matproduksjon, import, eksport av sjømatprodukter, og ikke minst i 	sluttforbruk	. Vi er 	
ganske 	sikre på at de konkrete modellresultatene overdriver fleksibiliteten og toleransen for kraftige 	
prissjokk i et ettårig perspektiv	. Vi er imidlertid	 like sikre på at det nettopp er her det er viktig med 	
ytterligere innsikt i matsystemets tilpasningsmulighet	er i et endret klima med høy frekvens av 	
ekstreme avlings	variasjoner og avlingssvikt	 nasjonalt og globalt. 	 	
Konklusjonene bør brukes med varsomhet. 	Feil bruk av s	cenari	ometoden hvor ett scenario med et 	
begrenset antall hendelser	 sammenligne	s med dagens situasjon, skaper 	i seg selv risiko og 	usikkerhet. 	
For enkel analyse, ubegrunnet innsnevring av mulighetsområdet og svake resonnementer om 
sammenhenger i matsystemet, kan gi 	feilvurderinger	 og økt risiko	. I neste avsnitt oppsummerer vi vår 	
erfaring med en scenariobasert analyse av klimarisiko for det norske matsystemet. 	 	
Metoden	 for å analysere 	klimarisiko 	i norsk matsystem	 eller andre verdikjeder	 	
En analyse hvor vi bruker ett s	cenari	o med noen få, konkret	e hendelser til å stresse 	dagens 	matsystem, 	
skaper i seg selv risiko. 	Er 	analyse	n for enkel, eller hvis scenariene fører til blindhet for alternative 	
utviklingsbaner og hendelser, 	kan resultatet 	lede til 	feilvurderinger	 som kan øke risikoen.

14 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
Utredningen p	resenterer en bred analyse av klimarisiko for den norske matsektore	n og dekker	 	
klimaendring	er, matsystem, hendelser og sårbarhet	. I tillegg	 har vi forsøkt å tydeliggjøre stegene i 	
analysen, med en 	omverdensanalyse	 med fokus på klimaframskrivninger med gene	relle virkninger for 	
matproduksjon globalt og regionalt, en bred gjennomgang av matsystemet, 	og 	utvikling av en 	
scenariosituasjon over et betydelig tidsrom med forekomst av enkelthendelser som kan true 
matsystemet	. Til sist har vi gjort 	en kobling av scena	rio og systemforståelse som avdekker sårbarhet og 	
motstandskraft i matsystemet	 (sårbarhetsanalyse)	. 	
I arbeidet med u	tredningen 	har vi 	benyttet	 en 	metode 	som kan oppsummeres i 	sju 	punkter	, med 	
svakheter og styrker: 	 	
1. Et klart 	definert 	risikobegrep	 som 	inkluderer omstilling til en varig, ny normaltilstand som 	
innebærer økt forekomst av 	enkeltstående hendelser	 som vi i dag vil betrakte som mulige 	
samfunnskriser	. Alvorlig klimaendring betyr en varig tilstand 	preget av	 volatil matproduksjon	. 	
Omstillingen er i seg selv en risikofaktor	 som kan føre til at selve systemet endrer karakter og til 	
såkalt overgangsrisiko	. Vi har drøftet det siste, og lagt hovedvekten på konkrete hendelser. Analyser 	
av andre sektorer	, som 	kan være	 mindre direkte berø	rt av klimaendringen, kan kreve en annen 	
vektlegging	. 	
2. Bred 	omverdensanalyse	: All risikoanalyse risikerer å innsnevre horisonten. 	I EUs arbeid med 	
samfunnsrisiko 	brukes	 en «All	-hazard» tilnærming som vi anvender i vår analyse av matsystemet. 	
FNs klimapanel	 gir et bredt spekter av utfallsmuligheter på 2o	��30 års sikt, og omsetting av 	disse 	
perspektivene til nasjonale forutsetninger for matproduksjon og 	-system utvider mulighetsrommet 	
ytterligere. Også de ekstreme utfallene skal inkluderes. I tillegg må analys	e av 	klimar	isiko	 i 	
matsystemet inkludere	 andre 	klimarelater	te endringer	 og øvrig	 samfunnsendring, for å beskrive 	
den nye normalen. 	Dette er temaer som fortjener videre utforskning. 	 	
3. Bred s	ystemanalyse	 som er konkret og dekker et vidt spekter av risikofaktorer	. I en ny 	
normalsituasjon vil sannsynligheten for andre, ikke klimarelatert	e hendelser 	som 	for eksempel	 	
svikt i energitilgang eller tilgang på internasjonal arbeidskraft, 	vær	e like stor eller mulig	ens større, 	
enn i dagens normalsituasjon. 	 	
4. Konkrete scenarier	 for matsystemet under endret klima, 	med klare tidsperspektiv og konkrete 	
enkelthendelse	r. Scenarier og hendelser må være konkrete	 slik at bestemte	 aktører, virksomheter 	
og prosesser 	kan identifi	seres	, og samtidig så åpne at de 	ikke 	blinder for andre utfall av 	
klimaendring. Scenariene 	bør	 dermed også forankres blant aktører i systemet	, som aktører i 	
verdikjeden og innen forvaltningen.	 	
5. Ta hensyn til 	kompleks risiko og 	sammenfall	 av hendelser	. Sann	synligheten for enkeltstående, 	
ikke klimarelaterte 	hendelser dempes ikke av klimaendring. 	Systemanalysen skal gi grunnlag for å 	
drøfte 	hele 	matsystemets 	sårbarhet for sammenfall av hendelser	, både klimarelaterte og andre	 i 	
stor bredde	. Spørsmålet 	er om	 matsystemet vil være like motstandskraftig mot cyberhendelser, 	
begrenset migrasjon av arbeidskraft eller sammenbrudd i digitale betalingstjenester ved et volatilt 
klima som er flere grader varmere enn i dag. 	 	
6. Skille	 mellom skadepotensial, forventet respon	s i systemet og evne til å tilbakestille systemet til en 	
normal situasjon	: Aktørene i systemet har 	alltid 	motiver for å dempe tap og utnytte muligheter	. 	
Det gjelder også	 under endret klima og volatile forhold i globale matvaremarkeder. 	
Sårbarhetsa	nalyse må	 forsøke å forstå den	 autonome tilpasningen og	 naturlig respons enten det 	
dreier seg om å maksimere fortjenesten i en situasjon med stor knapphet på matvarer, eller å legge 
til rette for stabile varestrømmer og best mulig veiledning for forbrukerne. Også e	vnen til å omstille 	
virksomheter tilbake etter ekstreme prisutslag eller mangelfulle matforsyninger, hører med som del 
av forventet tilpasning slik systemet er i dag. Det er mangler i tilpasningsevnen som skal 
identifiseres for oppfølging i etterkant av 	sårbarhetsvurderingen	. I vår analyse har vi inkludert

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	15 	
normale tilpasninger, men det kan være grunn til både å se mer kritisk på antatt tilpasningsevne	, 	
og ha et tydeligere skille mellom anbefalt og forventet, normal tilpasning. 	 	
7. Kvantifisere	 gjennom modellbe	regninger	: Kvantifisering	, gjerne ved hjelp av formelle 	
modellanalyser	, fremtvinger tydelige	 og	 etterprøvbare antagelser 	om sammenhenger i systemet 	og 	
gir større mulighet for å oppdage svikt i resonnementer. 	Analysen av et 	mat	produksjonssystem 	
favner	 kompl	ekse leveringskjeder	, og et mangfold av aktører innebærer antagelser om 	
prisovervelting gjennom leveringskjeden, styring av varestrømmer, prisfølsomhet i tilbud og 
etterspørsel, tilpasninger i tollvernet, substitusjon i produksjon og forbruk, samt betaling	sevne i 	
ulike markedssegmenter og blant ulike forbruker	grupper	. Modell	anvendelse 	gir mulighet til å 	
analysere tilpasninger under varierende forutsetninger	 systematisk	, og til å peke på betydningen av 	
modellens forutsetninger og begrensninger. Derfor utfyll	er modellanalysen 	de	 kvalitative 	
resonnemente	ne	 på mindre presise forutsetninger. 	 	
Disse 	sju 	punktene	 har ligget til grunn for analysen av klimarisiko og matsystemet. 	De har gitt	 et 	først	e 	
skritt på veien mot en realistisk oppfatning av en risiko som allerede er en del av samfunnets og 
matnæringenes relevante planhorisont. For videreutviklingen av risikoforståelsen og grunnlaget for å 
bygge mer robust norsk forsyning og verdiskaping i matse	ktoren, vil styrking av alle elementene i 	
prosessen være viktig, og ikke minst, kommunikasjonen med forvaltning og næring som del av selve 
risikoanalysen. 	 	
Matsystemet	 er komplekst og	 krysser mange forvaltningsgrenser. Sentrale direktorater med ansvar for 	
deler av matsystemet er Landbruksdirektoratet, Fiskeridirektoratet, Helsedirektoratet og Mattilsynet. 
I forbindelse med pandemien fikk også Utlendingsdirektoratet en viktig rolle for å avklare 
innreiseregler for utenlandsk arbeidskraft i jordbruket. I et k	limaperspektiv vil Norges vassdrags	- og 	
energidirektoratet og Miljødirektoratet inneha viktige roller, og i et beredskapsperspektiv er 
Direktoratet for samfunnssikkerhet	 og beredskap	 en sentral aktør, Et viktig formål med 	
klimarisikoanalyser vil derfor vær	e å analysere og styrke muligheter for 	tydelig ansvarsplassering og 	
god koordinering på tvers av forvaltningsenheter 	i håndteringen av klimarisiko i matsystemet og 	
samfunnet ellers	.

16 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
1	 	Innledning	 	
Innledningen består av en redegjørelse for utredningens 	bakgrunn, problemstillinger og innholdet i 	
rapporten.	 	
1.1	 Bakgrunn	 	
Klimaendringer er 	i stor grad 	irreversible, 	grenseoverskridende, har 	lang	 tidshorisont og 	får 	stor 	
betydning 	for 	produksjon	 i jordbruk, reindrift, akvakultur og fiskeri	. Matsystemet	 har	 kritisk 	
betydning for befolkningens velferd	. Når formålet er å vurdere risiko i 	verdi	kjeder, er 	matsystemet	 	
derfor 	godt egnet	 blant annet fordi	 primærproduksjonen i dette systemet er direkte 	på	virket av 	
klimaendringene	. For å 	vurdere 	effektene	 på 	matsystemet	 er det derfor 	nødvendig	 både å beskrive 	
klimaendringene, 	analysere 	hvordan disse påvirker 	primærproduksjon	 og hvilke konsekvenser dette 	
skaper	 i verdikjedene for mat. 	Analysene	 av 	hvordan	 klimarisiko 	på	virker	 matsystemer	, gir dermed 	
godt 	grunn	lag for 	å utvikle	 også mer generell 	metodikk for analyser av klimarisiko 	i verdikjeder.	 	
Klimarisiko er et begrep som favner både grunnleggende usikkerhet og mer kalkulerbar risiko. 
Konsekvensen av mulige eller sannsynlige hendelser avhenger av systemenes sårbarhet. For å kunne 
forberede samfunn og samfunnssystemer på slike hendelser, må vi h	a en metode som kan analysere alt 	
fra mulige hendelser, såkalte «hazards», via eksponering til sårbarhet. Problemstillingen om 
klimarisiko og matsystemer 	er 	i denne	 utredningen	 grunnlaget for	 å drøfte og dokumentere en slik 	
metodikk. 	 	
Det er vanlig å beskr	ive mulige 	uønskede 	hendelser	 ved 	hjelp av 	scenarioer eller beskrivelser av 	
case/hendelser. Robuste 	mat	systemer (eller systemer med høy resilien	s) har stor evne til å mestre 	
risiko 	og gjenopprette normaltilstand	 etter 	slike	 påkjenninger. Et systems robusth	et (resilien	s) 	
beskriver dets evne til å tåle en påkjenning eller et sjokk og likevel opprettholde eller raskt 
gjenopprette strukturer og funksjoner. Ofte er påkjenningene 	et resultat av forhold som ligger utenfor 	
aktørenes påvirkning, men aktøren kan redu	sere sin egen sårbarhet ved tilpasning. 	 	
Manglende kunnskapsgrunnlag og svakheter ved beslutningsprosesser kan skape økt klimarisiko	. 	
Oppmerksomheten kan bli for sterkt rettet mot 	noen utvalgte	 risikofaktorer, eller mot forventet 	
utvikling, mens spredning 	i utfall og mindre åpenbare risiko	faktorer	 blir oversett	 i samfunnets 	
risikohåndtering. 	 Klimarisiko er krevende å håndtere fordi det er mye vi ikke vet og det er krevende å 	
avveie kort	- og langsiktige behov for tilpasninger. Politiske og administrative beslutningsprosesser 	
kan på sin side bygge på relativt kortsiktige perspektiver. Det er k	revende å legge risikoperspektiv til 	
grunn for å løse utfordringer på tvers av sektorer og fagområder. Manglende samsvar mellom hvem 
som tar beslutninger og hvem som bærer konsekvensene, kan føre til at det legges for lite vekt på 
risikohåndtering	 for samf	unnet som helhet	. I arbeidet med metoder for analyse av klimarisiko kan vi 	
derfor ikke bare være opptatt av hendelser og scenarier, men også vår evne til å sikre at samfunnet får 
en best mulig overgang fra dagens situasjon til en fremtidig normalsituasjon 	med et annet og mer 	
krevende klima. 	 	
Sårbarheten i matsystemet for både overgangsrisiko og uventede hendelser og 	gradvise endringer	, 	
avhenger av en rekke egenskaper ved matsystemet og av samspillet mellom matsystem og andre 
systemer nasjonalt og internasj	onalt. I Norge er matsystemet formet av et samspill mellom politikk, 	
marked og forhandling innenfor rammen av et sett internasjonale forpliktelser. 	I sårbarhetsanalysen 	i 	
kapittel 7 vurderer	 vi 	bl.a. påvirkning på institusjonell kapasitet, helse, matsikker	het, verdiskaping og 	
forbrukertillit. 	 Matsikkerhet 	har en sentral plass.	 Den norske l	andbruks	- og mat	politikken legger til 	
grunn at de tre viktigste forutsetningene for nasjonal matsikkerhet er kontinuerlig produksjon av mat, 
ivaretakelse av produksjonsgr	unnlaget	 og v	elfungerende handelssystemer	 (Meld. St. 9	 (2011	��2012)	, 	
Meld. St. 11	 (2016	��2017)	). Denne a	nalyse	n av k	limarisiko 	i matsystemer vil derfor legge vekt på

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	17 	
hvordan klimarelaterte hendelser og 	nødvendige omstillinger til endret klima 	påvirker disse 	
hoved	pilarene for norsk matsikkerhet. 	 	
1.2	 Formål og problemstillinger	 	
Bakgrunnen for denne rapporten er oppdrag gitt av Miljødire	ktoratet 	begrunnet i at d	et trengs mer 	
kunnskap om Norges sårbarhet for konsekvenser av klimaendringer. Bakgrunnen for utlysningen kan, 
med utgangspunkt i prosjektbeskrivelsen i utlysningen, oppsummeres i fem punkter: 	 	
�x 	Klimaendringene påvirker Norge på fl	ere måter, innenfor en rekke sektorer og samfunnsområder, 	
og gir både utfordringer og i noen tilfeller muligheter for Norge. Norge påvirkes både av endret 
klima i Norge og av klimaendringenes effekter i andre land. 	 	
�x 	Norge skal være forberedt og tilpasset k	limaendringer og klimarisiko (	jf. St.	 meld	. 33 (2012	-2013) 	
Klimatilpasning i Norge), og i dette arbeidet er kunnskapsgrunnlaget sentralt. Det er gjennomført 
flere utredninger om klimatilpasning i Norge og internasjonalt de siste årene. 	 	
�x 	Det er behov for b	edre innsikt i risikobildet knyttet til klimaendringene. Det trengs mer kunnskap 	
om risiko og sårbarhet på tvers av geografiske, tematiske, tidsmessige og aktørspesifikke 
skillelinjer, og om sammenhenger, samspill, kaskadeeffekter og spillover	-effekter mel	lom ulike 	
risikofaktorer. 	 	
�x 	I Miljødirek	toratets beskrivelse av oppdraget er det lagt til grunn at 	det skal gjøres en utredning av 	
konsekvenser av klimaend	ringer med utgangspunkt i matsystemet. 	Matsystemet er 	komple	kst og 	
godt egnet	 som case	 for 	analyser av 	klimarisiko i verdikjeder	. Kunnskap om hvordan klimarisiko 	
påvirker matsystemet og systemets verdikjeder er viktig i seg selv. Landbruk, havbruk og fiskeri er 
klimasensitive næringer som påvirkes både direkte og indirekte av klimaendringer, og 	en rekke 	
andre sektorer, samfunnsområder og aktører berøres av klimaendringenes påvirkning på 
matsystemet. Internasjonalt har klimaendringenes påvirkning gjennom matsystemet blitt satt på 
agendaen i nyere forskning og utredninger. Risiko og sårbarhet forbu	ndet med globale verdikjeder 	
og spillovereffekter får økende oppmerksomhet, og har fått forsterket oppmerksomhet gjennom 
covid	-19-pandemien	, sterkt økende energi	- og gjødselpriser samt	 effektene 	på verdens mat	- og 	
fôrvaremarkeder 	av 	krigen i Ukraina	. 	
�x 	I tillegg vil en studie av klimarisiko i matsystemet være godt egnet til metodeutvikling. Kunnskap 
om klimarelatert risiko i matsystemet har overføringsverdi til andre tema og sektorer, ikke minst 
på grunn av matsystemets store kompleksitet og mangfoldige di	mensjoner. Vi bruker matsystemet 	
som case til å utvikle og teste 	en 	metode som senere 	også 	kan brukes på andre sektorer. 	 	
Rapportens tilnærming til problemstillingen	e og løsningsforslag	et tar utgangspunkt i 	Figur 	1.1. 	
Figuren illustrerer helheten i risikoanalysen. Våre vektlegginger og avgrensninger blir drøftet i kapittel 
2.

18 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 
 	
Figur 	1.1 Konseptuell modell a	v samlede 	problemstillinger	 i analyse av klimarisiko i det nasjonale matsystemet 	 	
 
Klimarisiko og klimatilpasningskapasitet handler om systemers evne til å tilpasse seg klimaendringer, 
inkludert naturlige klimavariasjoner og ekstremer	, for å avgrense 	mulig	e skader, utnytte fordeler og 	
muligheter som oppstår, eller håndtere konsekvenser. Dette er vårt utgangspunkt for å analysere 
klimarisiko. Klimarisiko avhenger av samspillet mellom tre faktorer	 (IPCC, 2014)	: 	
�x 	Mulige	 scenarier og 	hendelser	 refererer	 til mulig, fremtidig forekomst av naturlige eller 	
menneskeskapte fysiske 	vær	- og klima	hendelser	, som	 for 	eks	empel	 sviktende avlingsforhold, 	flom 	
eller tørke	, som kan ha ugunstige effekter på sårbare og utsatte elementer	. I risikoanalyser 	
betegnes dette gjerne som «farer» («harzards»), mens hendelser og scenarier her også beskriver 
skift mellom ulike normaltilstander som f.eks. overgang til et klima med høyere forventet 
temp	eratur og 	økt 	variasjon i væreforhold. 	 	
�x 	Utsatthet e	ller eksponering	 (exposure)	, som handler om mennesker, 	lokalsamfunn	, arter 	og	 	
økosystemer, 	økosystem	tjenester og ressurser, infrastruktur eller økonomiske, sosiale eller 	
kulturelle eiendeler som kan bli negativt påvirket av en fare	. 	
�x 	Sårbarhet (v	ulnerabili	ty) refererer til 	hvordan	 mennesker, deres levebrød og eiendeler	, samt 	
naturlige økosystemer,	 uts	ettes for	 uønskede effekter 	ved påvirkning	 av farehendelser, herunder 	
samfunnets evne til å mestre/håndtere ugunstige klimaeffekter, inkludert klimavariabilitet og 
ekstremer. 	 	
Samspillet mellom de tre faktorene beskriver klimarisikoen i et system eller en sektor. Andre 
systemer/sektorer blir påvir	ket av klimarisiko på tilsvarende måte. I tillegg vil det være interaksjon 	
med andre systemer (f.eks. 	mellom 	matsystemet	, logistikksystemer	 og energisystemet).

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	19 	
1.3	 Oversikt over rapporten	 	
Kapittel 2	 omhandler metode	r, avgre	nsninger og definisjoner som er lag	t til grunn i denne rapporten, i 	
tråd med oppdragsbeskrivelse og 	kontrakt	. 	
Kapittel 3	 beskriver 	klimautvikling og forventede klimaendringer, med vekt på 	de endringer som 	
representerer størst påvirkning 	på primærproduksjonen	 i matsystemet	. 	
Kapittel	 4 inneholder omtale av 	klimaendringenes effekter på 	primær	produksjonen av mat	 fra 	
jordbruk, akvakultur	 og 	fiskeri	 både globalt og nasjonalt	, samt hvordan effekter på 	
primærproduksjonen kan utløse	 kaskadeeffekter og grenseoverskridende klimarisiko	. 	
Kapittel 	5 oppsummerer	 en bred 	mat	systemanalyse som er vedlagt rapporten (vedlegg 1). I tillegg 	
retter kapitlet oppmerksomhet mot det norske korn	systemet som har stor betydning for drøftingen av 	
klimarelaterte	 hendelser og scenarier (kap	. 6 og 7). Systemanalysen drøfter elementer som både er 	
utsatt 	for 	klimarisiko og andre samfunnsmessige risiko	faktorer	. 	
Med beskrivelsen av klimaendringenes effekter på primærproduksjon og systembeskrivelse	n, skisserer 	
kapittel 6	 et scenario for perioden 	204	1-2060 med økt sannsynlighet for bestemte hendelser. Scenarie	t 	
med de skisserte hendelsene	 skal 	illustrere	 mulige	 sammenhenger mellom klimarisiko og påvirkning 	
på 	mat	syst	emet. 	 	
Kapittel 7	, sårbarhetsanalysen,	 gir en samlet beskrivelse av hvilke samfunns	områder, sektorer og 	
aktører som er mest berørt av 	klimarelatert risiko knyttet til matsystemet. 	Det vil si at 	vi drøfter 	
hvordan scenariet og hendelsene påvirker tilpasning i matsystemet og verdier matsystemet leverer til 
samfunnet. 	 	
Kapittel 8	 beskriver	 metode for	 analyse av klimarisiko i verdikjeder	, med matsystemet som case, 	og 	
med drøfting av hvordan anvendt metode kan overføres og anvendes innenfor andre sektorer.	 Kapitlet 	
omtaler også kort EUs tilnærming til prioritering, organisering og metodikk fo	r arbeidet med 	
matsikkerhetsrisiko.

20 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
2	 	Metode	, avgrensninger	 og definisjoner	 	
Klimarisiko for verdikjeder 	er et stort 	og bredt 	tema	 som 	vi 	i denne rapporten tilnærmer oss	 bredt, 	
gjennom 	flere ulike delanalyser og metoder. Disse beskrives	 i dette kapit	telet. 	Vi rede	gjør også for 	
noen praktiske	 avgrensninger av systemet og analysen	, samt noen sentrale begrepsdefinisjoner.	 	
2.1	 Samfunnsrisiko: Kriser, risiko og omstillingsbehov	 	
Når man vurderer klimarisiko	, er det nyttig å skille mellom risiko knyttet til tre typer endringer i 	
omgivelsene	. De to første dreier seg om overgang til en ny normaltilstand, det 	tredje	 dreier seg om 	
kriser	: 	
�x Overgang til ny normaltilstand. Klimaendring fører til både økt forventet t	emperatur, endret 	
nedbør og større variasjon i de værforholdene. Endring i forventning og variasjon, forårsaker risiko 
i matsystemet på ulike måter. 	 	
o 	Endret forventet temperatur og væreforhold vil si	 gradvise	 endringer i «normalvær	», som 	
langsiktig økende 	gjennomsnitts	temperaturer, endret mengde og fordeling av nedbør	 og 	
stigende havnivå. 	Gradvis endring medfører risiko for misforhold mellom nødvendige og 	
gjennomførte tilpasninger i matsystemet med endret klima. Dette omtales som 
overgangsrisiko som dreier 	seg om misforhold mellom endringer i omgivelsene og tilpasninger 	
i f.eks. matsystemet. Overgangsrisiko kan dermed både dreie seg om mangelfu	ll tilpasning til 	
klimaendring eller til krav om globale utslippskutt.	 	
o 	Økende variasjon	 i værforhold betyr større fl	uktuasjoner, mer ekstremvær og også 	mindre 	
forutsigbar	het om 	værforhold. 	Hyppigere forekomst av ekstremvær	 og 	større variasjon i 	
værforhold 	innenfor	 og mellom vekstsesonger	 medfører økt risiko når det gjelder priser og 	
varetilgang for matsystemet. 	 	
o 	En	 tred	je effekt av klimaendringer 	er 	økt kriserisiko	, det vil si 	økt 	sannsynlighet for hendelser 	
som kan medføre samfunnskriser	. I dette tilfellet dreier det seg om 	hendelser med 	særlig 	lav 	
sannsynlighet	 vurdert ut fra dagens situasjon	, og	 samtidig stor evne til å true sentrale 	
samfunnsfunksjoner	 (såkalt «High impact, low probability»)	. 	
De to første typene av endringer s krever samfunnsmessig tilpasning til både endret normalvær og til 
økt hyppighet av e	kstremvær. Manglende eller utilstrekkelig tilpasning	 både i matsystemet og andre 	
systemer	 gir økt sannsynlighet for velferdstap.	 Hendelser som kan skape kriser 	krever 	
kris	ehåndtering,	 slik dette forstås 	for eksempel	 i norske myndigheters 	systematiske anal	yser av 	
nasjonale risikobilder. 	 	
Grensen mellom risiko som følge av gradvis endring og økt variasjon på den ene siden og økt 
sannsynlighet for samfunnskriser, er uklar. Når hendelser som i dag kan utløse samfunnskriser får høy 
sannsynlighet, blir også diss	e å regne som en del av normaltilstanden. Vi vil derfor i drøftingen av 	
scenario og sårbarhet være konkrete når det gjelder hendelsers forekomst og varighet, og ikke være 
særlig opptatt av å ha et presist skille mellom samfunnskriser og håndtering av store	 variasjoner som 	
en del av en ny normaltilstand. 	 	
Vår beskrivelse av 	klimarelatert risiko 	er 	noe 	forskjellig fra	 risikoforståelsen hos 	klimarisikoutvalget	 	
(NOU 2018: 17)	. Klimarisikoutvalget definerer	 to typer klimarelatert risiko: fysisk klimarisiko som er 	
negative og positive konsekvenser for Norge av klimaendringer i seg selv	, og	 overgangsrisiko	 som 	i 	
NOU	-en 	er knyttet til 	omstillingen 	til et lavutslippssamfunn	 (se avsnitt 5.3.4)	. Utvalget la hovedv	ekten 	
på en vurdering av mulige langsiktige virkninger av klimarisiko på den såkalte nasjonalformuen. 
Misforhold mellom norsk 	økonomisk 	tilpasning	 (som er et mulig «overgangssce	nario	») og endringene

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	21 	
i de grunnleggende økonomiske forhold 	som følge 	av for ek	sempel	 spesielt sterk 	klimaendring	 (som er 	
et mulig «fysisk klimasce	na	rio	») kan gi vesentlig tap av nasjonalformue. 	 	
Samme risik	oforståelse ligger også til grunn for analysen her. Vektleggingen ligger imidlertid på 	
fysiske forhold	, primært på leveringsevne	, altså e	vne til å levere matvarer som tilfredsstiller krav 	til 	
matsikkerhet og velferd i vid forstand. 	Slik dette omtales i 	kapitlene om selve klimaendringens 	
påvirkning på matsystemene, 	dreier risikoen seg først og fremst om konsekvensene av ulik grad av	 	
klimaendring, 	det vil si	 den 	fysiske	 klimarisikoen	 knyttet til de tre endringene; gradvis 	endring i 	
forventede 	temperatur	- og værforhold, 	øk	ende og mindre forutsigbar variasjon	 i temperatur og 	
værforhold	 (både innen og mellom sesonger)	, samt 	økt sannsynlighet for hendelser som kan gi 	
samfunnskriser.	 	
Det er	 begrenset kunnskap om sannsynlighet for noen av disse typer endringer, men ny forskning gir 	
forbedret	 innsikt om sannsynligheter for alle tre typer. IP	CCs siste rapport gir oversikt over den mest 	
oppdaterte 	kunnskapen (se 	Boks	 2.1 	nede	nfor	). Den risikoen	 vi her omtaler er derfor en 	
grunnleggende usikkerhet. Usikkerheten gjelder ikke minst hendelser med lav sannsynlighet	, men	 høy 	
påvirkning og risiko for 	vippepunkter. Fortsatt klimaendring kan være selvforsterkende, og endring 	
utover visse terskelverdier eller vippepunkter kan gi en ganske annen endringstakt og irreversible 
endringer. Kriser kan i dag utløses av ekstreme værhendelser. Enda mer alvorlige kr	iser kan tenkes å 	
oppstå i et framtidig klima som har passert vippepunkter, med irreversible endringer. Et vippepunkt 
er en kritisk terskel der en liten endring i et naturlig system kan få det til å utvikle seg 	kraftig og	 	
irreversibelt	 (IPCC, 2021)	. 	
 
Boks 	2.1 Funn fra IPCC	s sjette hovedrapport	 	
 	
Begrepet «risiko» er	, jf	. definisjonen i 	avsnitt	 2.7,	 knyttet til usikkerhet om hendelser som gir avvik fra 	
et planlagt eller tenkt forløp	 og hvilke konsekvenser 	avviket	 kan få	. Avvik kan gå i negativ eller positiv 	
retning	 og opptre både som en gradvis endring og plutselige hendelser	. Et viktig mål for 	
risikoh	åndtering er å tåle avvik i negativ retning, og 	å dra nytte av muligheter som åpner seg ved 	
positive avvik. 	 	
Oppmerksomheten vil oftest være på negative avvik, fordi det gjennomgående er mindre krevende å 
tilpasse seg 	til 	positive enn 	til 	negative forløp og overraskelser. Tilpasning for å utnytte positive avvik 	
IPCCs sjette hovedrapport 	�� del 1: 	Sju	 hovedfunn 	 	
�x	Global gjennomsnittstemperatur har allerede 	økt med 1,1 grader, og 	oppvarmingen skyldes 	
menneskeskapte klimagassutslipp	 	
�x	Ekstremv	ær som heteb	ølger og ekstremnedb	ør blir vanligere.	 	
�x	Klimaendringene vil 	øke i alle verdens regioner.	 	
�x	Netto null CO2	-utslipp er n	ødvendig.	 	
�x	Med mindre vi har umiddelbare, raske, omfattende og vedvar	ende utslippskutt vil vi ikke kunne 	
begrense oppvarmingen til 1,5.	 	
�x	Vi vil passere 1,5 i l	øpet av de neste 20 	årene med dagens utslippstakt.	 	
�x	Mange av endringene, som issmeltingen p	å Gr	ønland og i Antarktis, havniv	åstigning, forsuring 	
og oppvarming av dyphavet og tining av permafrost, regnes som irreversible de neste 
århundrene.	 	
Kilde: Miljødirektoratet, bygger på 	IPCC	 (2021)

22 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
vil normalt også være mer autonom, 	det vil si at tilpasning skjer	 uten behov for særskilte virkemidler. 	
Størrelsen på risikoen avhenger av hvor store de mulige konsekvensene er, sann	synligheten for at det 	
vil inntreffe, og hvor sterk kunnskap analysen er basert på.	 	
Det er betydelig usikkerhet knyttet til klimautviklingen, til konsekvensene av klimaendringer, 
klimapolitikk og klimarelatert teknologisk utvikling. Samfunnet står derfor o	verfor betydelig 	
klimarisiko	.2 	
2.2	 Matsystem, s	ystemanalyse	 og 	-avgrensning	 	
Systemanalyse krever systemavgrensning og forståelse av interaksjon mellom ulike systemer. Risikoen 
skal vurderes mot både økonomisk	e verdier som grunnlag for velferd og sysselsetting	, men også mot 	
økosystemer og sosial bærekraft. Perspektivet vil gå fra det sektororienterte til det helhetlige systemet i 
en nasjonal kontekst	. Vi ser både på direkte og indirekte effekter	. Direkte effekter er først og fremst 	
endringer i produksjon av råv	arer fra jordbruk	, akvaku	ltur	 og fiskeri. Indirekte effekter kan være 	
konsekvenser av hvordan internasjonale eller nasjonale verdikjeder tilpasser seg endringer i priser og 
mengder i råvaremarkedet. 	 	
Et 	matsystem	 er definert som et system som omfatter alle	 faktorer, 	som f.eks. 	aktører	, prosesser	 og 	
aktiviteter	, knyttet til ulike matverdikjeder	, se fullstendig 	definisjon i 	avsnitt	 2.7	. Det vil si både 	
produksjon, bearbeiding, distribusjon, handel, 	forbruk 	og avfall. Matsystemer knytter derfor faktorer 	
som kl	ima, miljø, infrastruktur	, institusjoner sammen med verdikjeden for mat	 som ender hos 	
forbruker	. Klimarisiko for matsystemet omfatter dermed også risiko for andre systemer og 	
omgivelsene generelt	, inkludert styring, sosioøkonomiske forhold og 	miljøeffekter	. 	
Systemanalysen skal være bred. 	Klimarelaterte hendelser og 	langsiktige klimaendringer 	vil	 kunne 	
utløse systemendring på en rekke områder. Erfaringen fra 	koronapandemien viser at utfordringene i et 	
forsyningssystem dreier seg om en rekke forh	old som ligger utenfor	 det som ivaretas av 	helse	sektoren	. 	
Eksempler 	på dette	 er tilgang på arbeidskraft, omstilling i matvareforsyning med 	redusert 	
grensehandel og serveringstjenester	, som gir økt omsetning i butikker. En bred, helhetlig 	
systembeskrivelse 	er viktig fordi samfunnsrisiko også dreier seg om 	sammenfall av hendelser. Spesielt 	
når klimaendring	er kan gi 	utfordrende hendelser av betydelig varighet, som tørke eller ekstrem 	
nedbør, øker sannsynligheten for sammenfall av hendelser som 	endrer	 alvorsgra	den.	 	
2.3	 Påvirkning fra klimaendringer	 	
Et s	entral	t premiss for analysen i denne rapporten 	er valg av forutsetninger om 	hva som 	kan forventes 	
av påvirkning fra klimaendringer	, og hvordan risikobildet vil kunne se ut i framtiden	. Her 	er det gjort	 	
en del 	prins	ipielle og 	metodiske valg	 av forutsetninger	. 	
Den direkte påvirkningen på matsystemet 	dreier seg om 	hvordan klimaendringene og økt klimarisiko 	
endrer vilkårene for å produsere mat. 	Klimapanelets	 rapporter	 vil være sentrale	 for	 å beskrive 	
påvirkning på 	matproduksjonen	. Omtalen av globale og regionale klimaendringer i denne rapporten 	
bygger på rapporten fra Klimapanelets første delrapport i sjette hovedrapport, The Physical Science 
Basis 	(IPCC, 2021)	, og 	tidligere	 rapporter i 	sjette hovedsyklus, Special Report on Climate Change and 	
Land (Landrapporten) 	(IPCC, 2019c)	, Special Report on Ocean and Cryosphere (Havrapporten) 	
(IPCC, 2019b)	 og Special report on Global Warming of 1,5	oC (1,5 graders rapporten) 	(IPCC, 2018)	. 	
Første delrapport til K	limapanelets sjette hovedrapport	 (IPCC, 2021)	, som kom etter land	- og 	
havrapportene, gir d	en mest oppdaterte informasjonen om globale klimaendringer	. Andre og tredje 	
delrapport til 	Klimapanelets sjette hovedrapport	 (WG2 og WG3)	 ble publisert etter at 	arbeidet med 	
 	
2 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou	-2018	-17/id2622043/sec2?q=#kap1

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	23 	
denne rapporten i all hovedsak var fullført, men det 	er likevel tatt inn noen refe	ranser til disse 	
rapportene under den siste gjennomgangen av 	rapporten	. 	
Klimaframskrivninger for Norge ble sist oppdatert i 2015	. Disse er også grunnlaget for de regionale 	
klimaprofilene som 	i rapporten 	er brukt for å vurdere regionale forskjeller i 	klima	endringer 	og 	
påvirkning på jordbruk og havbruk 	i Norge.	 	
Analyse av 	hvordan	 gradvise 	klimaendringe	r og ekstremværhendelser 	påvirker	 globale matsystemer og 	
nasjonale forutsetninger for matproduksjon	, gir grunnlag for 	å beskrive	 klimarelaterte 	endringer og 	
hendelser	 i form av	 scenarier. Hendelsene	 som	 i vårt tilfelle 	er 	et 	helhetlig	 scenario som kan 	
sammenlignes med en referansetilstand	, skal være et konkret utgangspunkt for å vurdere 	
matsystemets motstandskraft	 mot hendelser med stort skadepotensial. 	 Når vi bruker begrepet 	
hendelser, må det understrekes at framtidige hendelser vil opptre i et endret normalklima som i seg 
selv, og uten 	ekstreme hendelser, kan medføre store utfordringer for produksjonen i matsystemene. 	 	
2.4	 Kvalitativ s	årbarhetsanalyse	 for matsystemet	 	
I utredningen 	benytter vi	 både kvalitative og kvantitative, dels modellbaserte analyser. 	Vi tar 	
utgangspunkt i at 	sårbarheten 	i et endret normalklima er 	en funksjon av hendelsene (hazard) og 	
systemets egenskaper (	jf. Figur 	1.1). Sårbarheten for matsystemet drøftes kvalitativt, mens vi bruker 	
kryssløpsta	be	ll og modellsimulering	er for å belyse 	det økonomiske 	samspill	et mellom	 næringer 	
kvantitativt	. 	
I den kvalitative 	analysen 	av sårbarheten i matsystemet har vi først skissert en modell med de viktigste 	
institusjonelle rammebetingelsene og verdikjeden for matvarer 	i kapittel 5	. Vi har også valgt et sett 	
med	 konkrete egenskaper ved 	klimarelaterte 	hendelse	r under et scena	rio med 	kraftige endringer i	 	
klima	systemet	, dvs. 	svært 	høy utslippsbane. 	Deretter drøfter vi påvirkninger av matsystemet ut fra tolv 	
parametere	 som identifisere	s innledningsvis i kapittel 7. 	 	
2.5	 Kvantifisering ved kryssløpsanalyse og 	modellsimulering	 	
Kvantitative, gjerne 	modellbaserte analyser gir mulighet for å analysere sammenhenger i klart 	
definerte systemer med tydelige systemforutsetninger og 	-avgrensninger. 	Slike a	nalyse	r vil være preget 	
av forutsetningene bak systembeskrivelsen,	 og må derfor tolkes og brukes med forsiktighet. Fordelen	, 	
sammenlignet med kvalitative resonnementer	, er imidlertid at det er enklere å overskue 	
sammenhenger, 	og 	man kan skille mellom	 forutsetningene og den logikken som ligger til grun	n for 	
resultatene	 og	 selve resultatene	. Dermed er også de kvantitative analysene nyttige 	bidrag til økt innsikt 	
i matsystemets utvikling. 	 	
Vi bruker to ulike modeller i den kvantitative analyse	n: en enkel modell basert på kryssløpstabellen og 	
den generelle likevektsmodellen 	NOREG 2. Begge 	inneholder 	informasjon om hvor mye ulike 	
næringer handler av hverandre og er dermed godt egnet for verdikjedeanalyser.	 	
Kryssløpstallene 	brukes	 i siste del av systemanalysen i kap	ittel	 5. 	 	
Nede	nfor omtales	 og drøftes	 de to metodene nærmere	, mens resultatene dels er vist i kapittel 5 	
(kryssløpsmodellen) 	og 	i kapittel 7	 (NOREG 2)	.

24 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
2.5.1	 Kvantifisering 	av sektorsamspill	: kryssløpstabell over alle norske 	
næringer	 	
Vi tar utgangspunkt i kryssløpstabellene fra SSB.	3 Kryssløpstabellen er en matrise som viser leveranser 	
mellom alle næringer i hele økonomien, fra produksjon til sluttanvendelse. Med andre ord: hvordan 
produksjonen i hver næring brukes videre som innsatsfaktor i alle de andre næringene, hvor mye som 
ekspo	rteres og hvor mye går til sluttforbruk. I tillegg til innenlandske leveranser finnes en tilsvarende 	
tabell for import, som viser hvordan importvarer inngår i produksjonen.	 	
Vi bruker en kryssløpstabell der den norske økonomien består av 64 næringer (pluss 	sluttforbruk hos 	
husholdninger og offentlig sektor). Vi bruker den siste tilgjengelige tabellen	, som er	 basert på 2018	-	
tall. 	 	
Kryssløpstabellen gir faste koeffisienter for leveranser av varer og tjenester mellom alle næringer 
(tilbuds	- og etterspørselskoef	fisienter). Koeffisientene er statiske, og tar ikke hensyn til 	
substitusjonsvirkninger. I virkeligheten vil det ofte være mulig å erstatte den innsatsvaren som blir 
dyrere med andre varer, enten innenlandske eller importerte. For matvarer under ett er det 	imidlertid 	
svært begrenset substitusjon, siden matvarer ikke kan erstattes av andre varer 	(enn matvarer) 	for å 	
tilfredsstille menneskets eksistensielle behov av næringsstoffer. Det vil dog være mulig å substituere 
mellom norske og importerte matvarer gitt 	åpen handel.	 	
En ringvirkningsmodell	, som VISTA	-VIRKNING	4 eller P	anda	5, kunne 	være 	alternative modeller til 	
slik	e analyser. 	 	
2.5.2	 Modellsimulering av økonomiske effekter ved den 	generell	e 	
likevektsmodell	en	 NOREG 2	 	
En 	generell likevektsmodell	 (slik som NOREG 2)	 gir oss informasjon om langsiktige virkninger når 	
aktørene har hatt mulighet til å tilpasse seg til endrede forhold.	6 NOREG 2 tar utgangspunkt i de 	
samme kryssløpstabellene	 som beskrevet ovenfor	, men inkluderer også muligheten til å tilpasse seg, 	
enten g	jennom endret bruk av innsatsvarer (substitusjon) eller gjennom endret produksjonsvolum. 	
Priser og aktørenes respons på endrede priser er et nøkkelelement i en 	slik 	modell. 	 	
NOREG 2 framstiller økonomien som bestående av husholdninger, bedrifter og 	offentlig sektor. 	
Husholdningene og bedriftene er modellert som representative aktører. Husholdningen mottar alle 
inntekter fra primærfaktorene arbeidskraft og kapital.	7 Offentlig sektor mottar alle skatteinntektene og 	
betaler ut subsidier til bedrifter o	g overføringer til husholdninger. Likevektsmodellen modellerer 	
samspillet mellom disse aktørene i økonomien. Økonomien er liten og åpen med omfattende handel 
med utlandet. 	 	
Vi antar vi at det er én representativ produsent i hver næring og hver region, med 	andre ord at 	
bedriftene i samme næring og samme region har den samme produksjonsteknologien. Modellen 
bygger på de samme 64 næringene som i SSBs kryssløpstabeller (såkalt A64	-næringer). For å gjøre 	
 	
3 Supply and Use and Input	-Output tables 	- SSB	. https://www.ssb.no/en/nasjonalregnskap	-og-konjunkturer/metoder	-og-	
dokumentasjon/supply	-and	-use	-and	-input	-output	-tables	 	
4 https://vista	-analyse.no/no/tjenester/modeller	-og-databaser/vista	-analyses	-ringvirkningsmodell/	 	
5 Panda 	(plan	- og analyseverktøy for næring, demografi og arbeidsmarked	), https://www.pandaanalyse.no/pandamodellen/	 	
6 NOREG 2 (	No	rsk Regionalmodell	) er beskrevet 	og 	tidligere analyser	 basert på modellen er tilgjengelige på	 https://vista	-	
analyse.no/no/tjenester/modeller	-og-databaser/noreg	-2/ . Modellen finnes i flere versjoner; i denne analysen brukes NOREG 	
2.1. 	 	
7 Modellen inneholder 	bare prim	ærfaktorene arbeidskraft og kapital	. Med andre ord er andre 	kapasitetsbegrensninger 	�� for 	
eksempel tilgang på areal	 �� ikke modeller	t.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	25 	
analysen mer oversiktlig har vi aggregert 	de 	64	-næringene 	til 24 næringer i denne analysen, se	 Tabell 	
2.1. 	
Tabell 	2.1 Næringer i NOREG 2 	 	
Næring	 	Inneholder: 	 	
Landbruk	 	Jordbruk, jakt og viltstell, skogbruk; 	tilknytte	de 	tjenester 	 	
Bygg	- og boligtjenester	 	Bygg	- og boligtjenester: boligtjenester, egen bolig, borettslag og sameie	. Omsetning og drift av 	
fast eiendom; utleie og leasing; vakttjenester	 	
Bygg og anlegg	 	Bygg og a	nlegg; Oppføringer av bygninger; utvikling av byggeprosjekter	 	
Undervisning	 	Undervisning	 	
Elektrisitet 	 	Elektrisitet, damp	- og varmtvannsforsyning	 	
Finans	 	Bankvirksomhet, finansiell tjenesteyting; forsikring; 	tilknytte	de 	tjenester 	 	
Havbruk og fiske	 	Fiske og fangst, aquakultur	 	
Næringsmiddelindustri 	 	Produksjon av matvarer	 	
Helse og omsorg	 	Helsetjenester; omsorgstjenester	; barnehager, SFO	 	
Kraftkrevende indu	stri	 	Kraftkrevende industri: trevarer, papir, gummi	- og plastprodukter, glass, keramikk, sement og 	
metaller	 	
Teknologisk industri	 	Teknologisk industri: datamaskiner, elektroniske og optiske produkter og elektrisk utstyr	 	
Annen industri	 	Tradisjonell industri: metallvarer og konstruksjoner, motorvogner, skip og oljeplattformer; 
møbler; klær, lær, sko	 	
Petroleumsnæringen	 	Utvinning av råolje og naturgass, bergdrift	 	
Offentlig 
administrasjon og 
forsvar	 	
Offentlig administrasjon og forvaltning;	 Forsvaret	 	
Kjemisk industri og 
raffinerier	 	Kjemisk og farmasøytisk industri; raffinerier	 	
Andre tjenester	 	Andre tjenester 	 	
Kunnskapsintensive 
tjenester	 	
Kunnskapsintensive tjenester: konsulentvirksomhet, forskning, juridisk og regnskapsmessig 
tjenesteytin	g, arkitekter og underholdning)	 	
Varehandel	 	Varehandel	 	
Lufttransport	 	Lufttransport	 	
Landtransport	 	Passasjer	- og godstransport på land (jernbane, drosje, annen på vei), rørtransport	 	
Transporttjenester	 	Tjenester knyttet til transport; Post og 	distribusjonsvirksomhet	 	
Sjøfart	 	Sjøfart, supplyvirksomhet	 	
Reiseliv	 	Reiseliv (reisebyrå, overnatting; servering)	 	
Vann og avløp	 	Vannforsyning, avløp, avfall 	 	
Kilde: Vista Analyse 	(2020)	 	
 
NOREG 2 knytter næringene i økonomien sammen gjennom kryssløpet, faktormarkedene og 
budsjettbetingelsene. Et sentralt trekk er full ressursutnyttelse, dvs. ingen arbeidsløshet eller andre 
ledige ressurser. En forutsetning for full ressursutnyttelse er flek	sible priser, som dermed er et annet 	
sentralt trekk ved modellen. 	 	
Sparing og investering knytter økonomien i ett år sammen med det neste. Sparebeslutningen blir tatt 
på grunnlag av årets inntekt, ikke framoverskuende forventninger, og dermed sier vi at mo	dellen er 	
rekursi	v. Det betyr at ø	konomien i et år kan bestemmes når økonomien året før er bestemt. Over tid 	
angir sparing og investering en tidsutvikling for realkapital, som sammen med forutsetninger om

26 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
sysselsettingsutviklingen og forutsetninger om tekn	ologisk fremgang bestemmer økonomisk vekst på 	
makronivå. 	 	
NOREG 2 kombinerer den tradisjonelle anvendte generelle likevektsmodellen, som har vært brukt i 
norsk økonomisk planlegging siden 1960	-tallet, med fleksibel regional modellering helt ned til 	
kommune	nivå. Som andre anvendte generelle likevektsmodeller er den egnet til å drøfte 	
problemstillinger knyttet til demografi, klimapolitikk, utenriksbalanse, oljepris, innvandring, 
teknologisk utvikling og en rekke andre tema. Modellen kan også studere de region	ale implikasjonene 	
av nasjonale trender og politikkområder, og dermed også virkningsfulle distriktspolitiske (mot)tiltak.	 	
NOREG 2 er særlig egnet til å studere langsiktige økonomiske problemstillinger siden den forutsetter 
full mobilitet av 	både arbeidskra	ft og kapital	. Siden denne modellversjonen forutsetter full 	
sysselsetting, er den mindre egnet til å studere arbeidsløshetsproblemer og kortsiktige ubalanser. 	 	
I virkeligheten skjer ikke tilpasningen så fort som NOREG 2 legger til grunn	. Dette skyldes at	 det tar 	
tid å i	nvestere i ny kapital, arbeidskraft med riktig utdannelse og kompetanse er ikke umiddelbart 	
tilgjengelig	 med mer	. NOREG 2 ser bort fra slike begrensninger. Derfor må modellresultatene, spesielt 	
på kort sikt, tolkes med varsomhet. 	 	
Virkemåten til NOREG 2 ka	n kontrasteres med virkemåten til 	kryssløpsmodellen og	 	
ringvirkningsmodell	er. I en 	slik etterspørselsdrevet modell 	vil 	økt aktivitet i 	en 	sektor	 føre	 til 	
ringvirkninger i næringer som leverer til 	denne 	sektoren. Økte inntekter til sektoren og til 	
underleve	randører vil så sette i gang ringvirkninger når inntektene blir brukt på varer og tjenester. 	
Samlet kan en etterspørselsstimulans lede til et betydelig antall arbeidsplasser i form av 
ringvirkninger.	 NOREG 2 har alle de samme egenskapene som en etterspørse	lsdrevet modell, men i 	
tillegg har modellen en realøkonomisk ramme som reflekterer at ressursene som strømmer til 
regionen som opplever etterspørselsstimulans, må flytte ut av andre sektorer og regioner. Denne 
effekten skyldes forutsetningen om full ressur	sutnyttelse og bidrar til å dempe, og av og til fjerne, 	
ringvirkningene av en etterspørselsimpuls. I NOREG 2 møtes etterspørsels	- og tilbudssiden i 	
økonomien i likevekt.	 	
Hvilken modell som modellerer virkeligheten best, 	avhenger av	 på om det faktisk er led	ige ressurser 	
eller full ressursutnyttelse i økonomien. En aktuell mulighet er at det finnes ledige ressurser på kort 
sikt, men ikke på lengre sikt. De fleste er enige om at arbeidsløsheten på lang sikt styres av 
makroøkonomiske omstendigheter, ikke av ett	erspørselsimpulser på regionalt nivå. På kort sikt kan 	
det være annerledes. I et slikt bilde kan man si at NOREG 2 modellerer omstendighetene på lengre 
sikt, mens en etterspørselsdrevet modell modellerer på kort sikt. 	 	
2.6	 Avgrensninger	 	
Analyser av samfunns	risiko er avhengig av klare avgrensninger. Forståelsen av hva som er sentralt i 	
den enkelte analysen og analysens avgrensninger	, er viktig for at ikke analysen i seg selv skal bidra til 	
innsnevret risikoforståelse og økt samfunnsrisiko. 	I dette avsnittet o	mt	aler vi avgrensninger generelt, 	
mens mer detaljerte prioriteringer og avgrensninger drøftes i det enkelte kapittel, spesielt i drøftingen 
av 	scenari	er og hendelser	 (avsnitt 	6.1) og 	matsystemets sårbarhet (kap	ittel	 7). 	 	
Det foretas avgrensninger på alle t	re leddene i 	analyse av risiko	 (direkte og indirekte klima	hendelser, 	
sannsynligheter og sårbarhet	). Vi bretter ut et bredt bakteppe av 	mulig	e konsekvenser av	 	
klimaendring	er (kap	ittel	 3 og 4). I kapittel 7 beskriver 	vi kun et lite antall, enkelt formulerte hendelser 	
innenfor et helhetlig fremtidsbilde med 	rask klimaendring, 	det vil si	 svært 	høy 	utslippsbane	 som fører 	
til stor	 temperaturendring og 	høy frekvens av 	ekstremvær. 	Formuleringe	n av bestemt	e scenarier er i 	
seg s	elv en avgjørende avgrensning. 	Her er prioriteringen dels en følge av at det er nødvendig å legge 	
vekt på metode så vel som 	en uttømmende drøfting.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	27 	
Sannsynligheter eller eksponering for visse hendelser blir ikke drøftet. Vi legger til grunn at de 
hendelse	ne vi drøfter	 (prissjokk, kvantumsbegrenset import og norske tørkesomre	r) er mulige og 	
tilstrekkelig san	nsynlige langs en h	øy utslippsbane	. Det gjør metoden 	forskjellig fra arbeid med 	
nasjonale risikobilder	, slik det for eksempel gjøres	 i regi av Direktora	tet for samfunnsberedskap	, som 	
retter oppmerksomheten spesielt mot hendelser med særlig stort skadepotensial og lav 	sannsynlighet	 	
(DSB, 2019)	, Mens vi er opptatt av hendelser som i et tiår kan opptre flere ganger, 	kan	 DSB 	være 	
opptatt 	av hendelser som kan oppstå en eller to ganger i løpet av et hund	reår. 	 	
Sårbarhetsanalysen 	innebærer	 en rekke avgrensninger. Vi har skissert en modell som angir 	et 	
begrenset sett med 	institusjoner som 	agerer i en viss situasjon og dermed påvirker både 	
skadepotensial	, reparasjon og gjenoppretting ut fra systemet slik vi kjenner det og kan forvente at det 	
vil være om 	omtrent	 tjue	 år i en situasjon med mer omfattende k	limaendring enn det vi i dag 	
forventer	. Her ligger betydelige avgrensninger av hvilke 	institusjoner	 og virkemidler vi drøfter. 	Videre 	
relaterer vi 	konkrete beskrivelser av hendelsene til 	spesifikke deler av matsystemet. Det betyr at 	
analysen er avhengig av	 at vi dekker de sentrale og mest følsomme delene av matsystemet. 	 	
Driftsformer kan endres som følge av klimaendringene i seg selv, av politikk og virkemidler for å 
redusere klimagassutslipp, og på grunn av den generelle teknologi	- og samfunnsutviklingen. 	Analyse 	
av slike scenarier ligger utenfor rammen av denne utredningen. I denne rapporten omtaler vi 
klimarisiko og tilpasning ut fra dagens norske matsystem, se kapittel 	5. 	
2.7	 Begreper og definisjoner	 	
I de følgende forklares en del sentrale begreper 	som er brukt 	i rapporten	, eller som 	er nyttige 	som 	
bidrag til helhetsforståelse av 	begrepskonteksten	. 	
�x Klimarisiko 	kan 	deles i tre kategorier	 (TCFD, 2017)	. Disse kategoriene er alle relevante i 	
vurdering av landbrukets og matsystemenes klimarisiko:	 	
(1)	 Fysisk klimarisiko	 er risiko knyttet til konsekvensene av fysiske endringer i 	klima	 og miljø.	 	
(2)	 Overgangsrisiko	 er risiko knyttet til konsekvensene av klimapolitikken og den teknologiske 	
utviklingen ved overgang til et lavutslippssamfunn	. I rapporten bruker vi overgangsrisiko mer 	
spesifikt om misforhold mellom 	den tilpasningen som best ivaretar samfunnets interesse	r og 	
faktisk tilpasning. Slike misforhold kan f.eks. være utilstrekkelig omstilling til 
lavutslippssamfunnet 	(NOU 2018: 17, 2018)	 og utilstrekkelig tilpasning til endret klima. 	 	
(3)	 Ansvarsrisiko	 er et uttrykk for usikkerhet om hve	m som i siste instans vil måtte bære tapene 	
som oppstår, altså et spørsmål om omfordeling av de økonomiske byrdene som følger av 
klimaendringene	. Dette begrepet brukes ikke direkte i analysen. Ansvar har imidlertid 	
betydning for hva som kan forventes av re	spons og tilpasning i et system. Først og fremst 	
spiller ansvar og ansvarsrisiko en vesentlig rolle for rasjonell risikohåndtering hvor det å 
plassere myndighet, ansvar og konsekvens slik at aktører motiveres for å håndtere risiko i tråd 
med samfunnets beh	ov. 	 	
�x Risiko:	 I Norsk Standard 5814:2021 er risiko definert som «usikkerhet knyttet til om en uønsket 	
hendelse vil inntreffe og hvilke konsekvenser den kan få	». Begrepet favner derved de tre 	
elementene i figur 1.1; hendelse, sannsynlighet og sårbarhet eller	 konsekvens. 	 	
�x Risikoanalyse:	 En risikoanalyse utføres for å avdekke risikoen knyttet til f.eks. et tiltak, en 	
aktivitet eller et system. Analysen kan benyttes som grunnlag for beslutninger. En risikoanalyse 
innbefatter identifikasjon og analyse av initierende hendelser, årsaksanalyse 	og konsekvensanalyse. 	
På bakgrunn av analysen vil en risikoevaluering gi grunnlag for å vurdere risikohåndteringen, som 
innebærer å se på ulike virkemidler for å modifisere risiko 	(Aven, 2007)	.

28 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
�x Resiliens	: Begrepets definisj	on har ulike nyanser	: 	
(1)	 Evnen til å forhindre katastrofer og kriser, samt å forutse, absorbere, imøtekomme eller 
komme seg fra dem på en rettidig, effektiv og bærekraftig måte. Dette inkluderer å beskytte, 
gjenopprette og forbedre 	matsystemer	 i møte med tr	usler som påvirke landbruk, ernæring, 	
matsikkerhet og mattrygghet	 (FAO, 2022)	. 	
(2)	 Kapasiteten over tid for matsystemer, i møte med eventuelle forstyrrelser, 	til 	å sikre tilgang	 til 	
tilstrekkelig, sikker og næringsrik mat for alle, og opprettholde levebrødet til aktørene i 
matsystemet	 (FAO, 2021a)	. 	
(3)	 Klimapane	let 	definerer resiliens som evnen til sosiale, økonomiske og økosystemer til å 	mestre 	
en farlig hendelse	, trend eller 	forstyrrelser	, reagere eller omorganisere på måter som 	
opprettholder deres essensielle funksjon, identitet og struktur, samt 	for økosystem	er 	biologisk 	
mangfold samtidig som kapasiteten for tilpasning, læring og transformasjon opprettholdes	 	
(IPCC, 2022)	. 	
�x Akutt risiko	 er knyttet til stormer og ekstremvær, som vil inntreffe oftere. Mer styrtregn, flom, 	
skred og tørke	 vil ikke bare forårsake akutte problemstillinger, men også kreve omstilling av 	
beredskapsapparat og infrastruktur for å kunne tåle endring	 (Klimastiftelsen, 2018).	 	
�x Kronisk risiko	 kommer av de langsiktige virkningene av et endret klima, både lokalt og 	via	 	
globale bånd og verdikjeder. Eksempler på dette er at jordsmonn blir uegnet for produksjon, eller 
at oppvarming av havet eller havnivåstigning endrer næringsgrunnlaget for kystindustrier 
(Klimastift	elsen, 2018).	 	
�x Ekstremvær	 er sjeldent vær som fører til	 stor fare for liv og verdier. Det kan for eksempel være 	
sterk vind, uvanlig kraftig styrtregn eller en hetebølge	 (Kilde: Meteorologisk institutt,	 	
https://www.met.no	). 	
�x Sjokk.	 Kortsiktige avvik fra langsiktige trender som har betydelige negative effekter på	 et system, 	
folks velvære, eiendeler, levebrød, sikkerhet og evne til å motstå fremtidige sjokk. 	Sjokk	 som 	
påvirker matsystemer inkluderer katastrofer, ekstremt klimahendelser, biologiske og teknologiske 
hendelser, bølger 	av	 plante	- og dyresykdommer og, so	sioøkonomiske kriser og konf	likter	 (FAO, 	
2021a)	. 	
�x Stress.	 Langsiktige trender eller press som	 undergrave stabiliteten til et system og øke	r 	
sårbarheten. Stress kan skyldes	 naturressursforringelse, urbanisering,	 demografisk press, 	
klimavariabilitet,	 politisk ustabilitet eller økonomisk nedgang	 (FAO, 2021a)	. 	
�x Grenseoverskridende 	klima	risiko	 er risikofaktorer som skyldes effekter av klimaendringer i 	
andre land, men som indirekte kan få ko	nsekvenser i Norge og i den enkelte bedrift, region eller 	
kommune. Avlingssvikt i andre land kan for eksempel gi seg utslag i Norge gjennom begrenset 
tilgang og økte priser 	(Prytz, Storhaug, & Fadnes, 2019)	 	
�x Matsystem.	 Begrepet ble definert av The High Level Panel of Experts on Food Security and 	
Nutrition 	(HLPE, 2014)	: «Matsystem omfatter alle elementer (miljø, mennesker, input, prosesser, 	
infrastruktur, institusjoner etc.) og akti	viteter relatert til produksjon, bearbeiding, distribusjon, 	
tilberedning og konsum av mat, og output fra disse aktivitetene, inkludert sosioøkonomiske og 
miljømessige effekter».	 	
�x Bærekraftige matsystemer.	 Systemer som leverer matsikkerhet og ernæring for al	le, mens 	
opprettholde levebrødet til aktørene i matsystemet, uten å svekke det økonomiske,	 sosiale og 	
miljømessige grunnlaget for matsikkerhet og ernæring for fremtidige generasjoner	 (FAO, 2021a)	. 	
�x Matsikkerhet	 er en 	menneskerett	, nedfelt i FN	-konvensjonen om økonomiske, sosiale og 	
kulturelle rettigheter. Definisjonen av matsikkerhet ble utformet på World Food Summit i 1996, og

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	29 	
denne er brukt siden:	 «Matsikkerhet betyr at alle mennesker, til enhver tid, har fysisk og 	
økonomisk tilgang til nok, trygg og næringsrik mat som dekker deres ernæringsmessige behov og 
matpreferanser slik at de kan leve et aktivt og sunt liv	». Matsikkerhet 	kan	 imidlertid forstås ulikt 	
avhengig av kontekst	 og alvorlighetsgrad	. FAOs 	har derfor som 	et supplement til den generelle 	
definisjonen	, også utviklet en 	skala for 	«opplevelse	» av matusikkerhet	, Food Insecurity Experience 	
Scale (FIES)	 (FAO, IFAD, UNICEF, WFP & WHO, 2022)	. FIES	 er e	n erfaringsbasert 	
matsikkerhetsskala 	for å etablere et mål for ulik alvorlighetsgrad for mangler ved tilgang til mat for 	
sammenlikning på tvers av kontekst. Indeksen bygger på data innhentet ved å spørre personer, 
gjennom direkte i undersøkelser, om forekomsten av forhold og atferd som erfari	ngsmessig er 	
uttrykk for og reflekterer begrensninger i tilgang til mat	 (ibid)	. 	
(1)	 Moderat matusikkerhet	 definer	es i FIES som en situasjon der folk møter usikkerhet om sin 	
evne til å skaffe mat og har blitt tvunget til å redusere, til tider i løpet av året, k	valiteten og/eller 	
kvantiteten på maten de forbruker på grunn av mangel på penger eller andre ressurser. Dette 
refererer dermed til mangel på 	stabil	 tilgang til mat, noe som reduserer kostholdets kvalitet, 	
forstyrrer normale spisemønstre, og kan ha negativ	e konsekvenser for ernæring, helse og 	
velvære (ibid).	 	
(2)	 Alvorlig matusikkerhet	 defineres 	i FIES 	som en situasjon der folk har gått tom for mat, opplevd 	
sult og, på det mest ekstreme, går dager uten å spise, noe som sette deres helse og velvære i 
alvorlig far	e (ibid)	. 	
�x Mattrygghet	 innebærer at maten ikke inneholder mikroorganismer, miljøgifter eller 	
fremmedelementer som gjør oss syke, dersom vi lager og nyter maten som tiltenkt	 (Dombu, 	
Bardalen, Strand, Henriksen, & 	Lamprinakis, 2021)	. 	
�x Matvareberedskap	 er uttrykk for evnen til å iverksette tiltak ved ubalanse eller kriser i 	
matsystemet og verdikjedene for mat, og som gir seg utslag i produksjons	- og tilbudssvikt, 	
etterspørselssjokk eller svikt i logistikksystemen	e (Dombu, Bardalen, Strand, Henriksen, & 	
Lamprinakis, 2021)	 . 	
�x Risikoreduksjon	, Sendai Framework (FN, 2015) har formulert en definisjon for begrepet 	
risikoreduksjon	 knyttet til katas	trofer	: «Forhindre ny og redusere eksisterende	 katastroferisiko 	
gjennom implementering av integrert og inkluderende økonomiske, strukturelle, juridiske, sosiale, 
helsemessige, kulturelle, pedagogiske, miljømessige, teknologiske, politiske og institusjonelle tiltak 
som forhindrer og reduserer fareekspo	nering og sårbarhet for katastrofer, øker beredskapen for 	
respons og gjenoppretting, og dermed styrker motstandskraft»	 (FN, 2015)	. 	
�x Selvforsyningsgrad og dekningsgrad	 sier noe om forholdet mellom produksjon og konsum i 	
et land. I Norge definerer vi disse uttrykkene på følgende måte	 (Dombu, Bardalen, Strand, 	
Henriksen, & Lamprinakis, 2021)	 hentet fra www.nibio.no.	 	
(1)	 Selvforsyningsgraden	 er ande	len av matforbruket (som oftest målt i kalorier) som er 	
produsert i Norge. En brøk der all norsk matproduksjon minus eksportert mat blir delt på totalt 
matvareforbruk	 	
(2)	 Selvforsyningsgraden uten fisk	 er som om over, men sjømat er tatt ut av regnestykket for 	
å vise selvforsyning med jordbruksprodukter	 	
(3)	 Selvforsyningsgrad korrigert for fôrimport	 tar utgangspunkt i selvforsyningsgraden, 	
men for kraftfôrbaserte jordbruksprodukter produsert i Norge trekker 	man fra en andel av 	
energien som tilsvarer importert kraftfôr (regner med at hvis kua får 30 % av energien fra 
importert kraftfôr, så er det 30 % av energien i kjøtt og melk som tilskrives import)	 	
(4)	 Dekningsgraden	 er andelen norsk mat vi kunne ha konsumert d	ersom mat produsert for 	
eksport var en del av forbruket innenlands. Det vil si en brøk med produksjon dividert med

30 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
produksjon pluss import minus eksport. Internasjonalt er det ofte dette målet som brukes som 
standard for	 selvforsyning	 (self	-sufficiency rat	io). I Norge	 kan det i mange tilfeller være 	
hensiktsmessig å bruke noen av de andre målene	 for å uttrykke graden av selvforsyning	, i hvert 	
fall når vi snakker om jordbruk, siden det er den høye eksporten av sjømat som gjør at 
dekningsgraden i Norge er høy.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	31 	
3	 	Klimaendringer 	 	
Dette kapitlet inneholder o	mtale av globale og regionale klimaendringer	 basert på første delrapport til 	 	
Klimapanelets sjette hovedrapport 	(AR6 WG1)	, The Physical Science Basis 	(IPCC, 2021)	, og 	tidligere	 	
rapporter i sjette hovedsyklus, Special Report on Climate Change and Land (Landrapporten) 	(IPCC, 	
2019c)	, Special Report on Ocean and Cryosphere (Havrapporten) 	(IPCC, 2019b)	 og Special re	port on 	
Global Warming of 1,5	oC (1,5	-gradersrapporten) 	(IPCC, 2018)	. 	
AR6 WG1	 gir den mest oppdaterte kunnskapen om det naturvitenskapelige grunnlaget og de fysiske 	
klimaendringene. Det er hevet over enhver tvil at klimaendrin	gene er menneskeskapte. 	Rapporten gir 	
mer innsikt i hvordan utslippene vil påvirke både den globale temperaturøkningen og ulike 
ekstremværhendelser.	 Med 	denne	 del	rapport	en	 er kunnskapsgrunnlaget 	om de globale	, langsiktige	 	
klimaendringene 	sikrere	. Kunnskapen om regional variasjon i klimaendringene er forbedret 	i 	
del	rapporten	, som 	ble lansert sammen med 	et regionalt, interaktivt klimaatlas	.8 Det er likevel 	fortsatt 	
betydelig	 usikkerhet n	år det gjelder 	klimaendringenes tempo	, omfang og geografisk	e va	riasjon. 	 	
Risikoen for klimarelaterte konsekvenser avhenger av komplekse interaksjoner mellom klimarelaterte 
farer og sårbarhet, eksponering og adaptiv kapasitet i menneskelige og naturlige systemer. 	Med	 	
nåværende 	takt	 for globale klimagassutslipp er verde	n fortsatt på vei til å overstige 	Paris	avtale	ns 	
form	ål om å holde	 den globale 	temperatur	økningen	 godt under	 2°C 	sammenlignet med	 førindustriel	t 	
nivå	 og tilstrebe 	å begrense temperaturøkningen til 1,5	°C	, noe som vil øke risiko for 	at 	
gjennomgripende klimaendringer	 vil	 påvirke utover det som allerede er 	observert 	(World 	
Meteorological Organization, 2021)	. 	
Klimaendringe	r og klimapro	jeksjoner for 	Norge ble sist beskrevet helhetl	ig i rapporten Klima i Norge 	
2100 	fra Norsk klimaservicesenter	 (Hansen Bauer & al, 2015)	. Det er 	opplyst at denne	 vil bli oppdatert 	
i 2024 på grunnlag av 	den 	ny	e kunnskap	en	 i sjette hovedrapport 	fra FNs klimapanel	 (ifølge	 	
Miljødirektoratet)	. Her	 må vi 	legge rapporten fra 201	5 til grunn. 	Der de nye	ste	 rapporte	ne	 fra 	
Klima	panelet	 indikerer 	endringer i 	virkningene for Norge i forhold til Klima i Norge 2100, vil vi 	
kommentere 	dette 	med	 forbehold	 om usikkerhet	. 	
3.1	 Utslipp	 og 	glob	al gjennomsnittstemperatur	 	
Mengden klimagasser i atmosfæren øker fortsatt	 sterkt	. I 2020 nådde klimagasskonsentrasjonene nye 	
høyder for karbondioksid (CO	2) med 413 parts per million (ppm), metan (CH	4) med 1889 parts per 	
milliard (ppb) og lystgass (N	2O) 333,2 ppb, eller henholdsvis 149 	prosent	, 262 	prosent	 og 123 	prosent	 	
av førindustrielle (1750) nivåer	 (World Meteorological Organization, 2021)	. WMO opererer med to 	
ulike tidsperioder for førindustriell tid: 1750 for klimaga	sser og 1850	-1900 for temperatur.	 	
Menneskelig aktivitet har siden førindustriell tid 	(1850	-1900) 	ført til en global oppvarming på omtrent 	
1,1°C. Temperaturen har økt mer over land (1,6°C) enn over havoverflaten (0,9°C).	 I tillegg 	opptrer 	
hendelser med	 ekst	remvær som hetebølger	, ekstremnedbør 	og tropiske sykloner 	oftere og med større 	
intensitet	 enn tidligere	 (IPCC, 2021)	. 	
FNs klimapanel 	bruker 	fem 	illustrative 	klima	scenarier 	i sjette hovedrapports delrapport 1	. Disse 	
varierer med 	utvikling i 	klimagassutslipp	 (RCP	1.9	��8.5	; omtalt som utslippsbaner	) og sosioøkonomisk	e 	
trender	 (SSP1	��SSP5	; omtalt som utviklingsbaner	). Tabell 	3.1 viser estimert	 økning i 	global 	
gjennomsnitts	temperatur 	på kort, mellomlang og lang sikt 	sammenliknet med perioden 	1850	��1900	 	
for disse fem scenarioene 	(IPCC, 2021)	. 	
 	
8 IPCC WGI Interactive Atlas, hentet 10.12.21 fra 	https://interactive	-atlas.ipcc.ch/

32 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
Med utgangspunkt i de politiske føringene omtalt foran, 	vurderes	 klimarisiko i matsystemet, i tråd 	
med et føre	-var prinsipp, ut fra et høyt utslippsscenario. Både SSP3	��7.0 og SSP5	��8.5 kan 	
karakteriseres som høye 	klima	scenarioer. Her har vi valgt å benytte det høyeste av disse, SSP5	��8.5, 	
der økningen i global gjennomsnittstemperatur i perioden 204	1��2060 (de to tiårene rundt 2050)	 	
ventes å falle innen intervallet 1,9	��3,0	°C	. Dette må i	 imidlertid også vurderes i lys av hvordan 	
samfunnsutviklingen	, herunder befolkningsutvikling og økonomisk 	utvikling, 	kan	 ta ulike 	
utviklingsforløp utover i århundret. 	Også utforutsette	, dramatiske hendelser som 	svekket globalt 	
globalt 	samarbeid og krig, k	an 	svekke den 	felles	 gjennomføringsevnen i internasjonal klimapolitikk.	 	
De såkalte SSP	-ene (Shared socioeconomic pathways) representere	r ulike sosioøkonomiske 	
utviklingsbaner. Disse varierer fra den bærekraftige utviklingsbanen (SSP1), med små utfordringer	 for 	
klimatilpasning og 	-gassutslippskutt, til den regionalt rivaliserende utviklingsbanen (SSP3), med store 	
utfordringer for klimatilpasning og 	-gassutslippskutt. Dette må det tas hensyn til når konsekvenser av 	
ulike utslippsbaner og tilhørende scenarier 	for økning i global gjennomsnittstemperatur skal vurderes. 	 	
Forskere har benyttet seks ulike integrerte vurderingsmodeller (Integrated Assessment Models 	- IAM) 	
for å oversette 	de	 sosioøkonomiske utviklingsbane	ne	 til estimater av fremtidige energibrukssystem og 	
klimagassutslipp. IAM inkluderer ulike forløp for samfunnsutviklingen i en energisystemmodell, 
simulerer hvordan befolkning, økonomisk vekst og energibruk påvirker 	�� og samhandler med 	�� det 	
fysiske klimaet.	 Dette er grunnlaget for å lage scenarier for hvordan klimagassutslippene kan variere i 	
fremtiden, basert på underliggende sosioøkonomiske faktorer 	�� og hvordan energibruk, produksjon og 	
økonomisk aktivitet kan endres og dermed bidra til å oppnå reduserte 	utslipp.	 	
Tabell 	3.1 Endringer i global overflatetemperatur siden førindustriell tid, vurdert for utvalgte 20	-årsintervall og de fem 	
scenarioene brukt 	for å illustrere 	spenn i utfallsrom som grunnlag for drøf	tingene i	 rapporten. 	
Referanseperioden er 1850	-1900.	 	
 	
Kilde:	 (IPCC, 2021)	 	
 
Ifølge	 en rapport fra 	FNs klimakonvensjon 	(UNFCCC)	 er 	planeten 	på vei til å varmes opp med 	3,2	 	
grader 	celsius over førindustrielle nivåer hvis det ikke blir 	gjort snarlige	, forsterkede	 	
utslippsbegrensende tiltak	 utover 	det som var politikken i 2020	 (UNFCCC, 2021)	. I scenariet fra IPCC 	
med de høyeste utslippene vurderes det som svæ	rt sannsynlig at 4°C vil passeres i perioden 2081	-	
2100, mens en økning på inntil 3°C utelukkes ikke som er verste utfall med det høyeste 
klimascenarioet i perioden 2041	��2060. Temperaturøkningen er særlig sterk på høye breddegrader	 	
(IPCC, 2021)	.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	33 	
De forpliktelser	 som 	hittil er innmeldt	 (NDC	, Nationally Determin	ed	 Contributions)	, indikerer 	en noe 	
lavere 	gjennomsnittlig global 	temperaturøkning 	enn 	hva som forventes ved 	det høyeste 	
utslippsscenariet	, men lan	gt over 1,5	-gradersmålet	. Hvorvidt dette skal få 	betydning for valg av 	
forutsetninger for klimatilpasning og risikoanalyser, må vurderes på myndighetsnivå. Inntil det gis 
endrede styringssignaler, 	legges fortsatt	 det høye	ste	 utslipps	scenariet til grunn	 for vurderinge	r av 	
klimarisiko	 og klimatilpasning	. Usikkerhet	en både i 	utslippsreduksjoner og 	modellerte klimaendringer 	
taler 	også 	for 	å beholde den høyeste utviklingsbane	n som forutsetning for risikoan	alyser	 inntil 	
utslippsbanene 	samsvar	er med en utvikling som er forenelig med 1,5	-gradersmålet.	 	
3.2	 Globalt 	klima 	er endret	 	
Endringer i global gjennomsnittstemperatur 	er de	t overordnede resultatet av	 de menneskeskapte 	
klimaendringene. 	For	 risikovurderinger av matsystemet, både i global og nasjonal 	kontekst, er det 	
imidlertid 	regional	e nedskalering	er av de globale gjennomsnitt	sendringer	 som er av størst interesse.	 	
Klimapanelet har i 	rapporten	 om det fysiske klimasystemet	 dokumentert 	at alle verdens regioner 	
allerede har 	opplev	d flere 	konsekvenser av klimaendringene, men også at utslagene variere	r mellom 	
regioner	 (IPCC, 2021)	. I 	vurdering av matsystemets klimarisiko er det av særlig interesse	 hvordan 	
klimaendringer vil endre 	produksjonsforhold	 og avkastning i regioner som er viktig	e for verdens 	
matvarehandel og 	dermed 	stabiliteten i matvaremarkedene og 	den 	global	e matsikkerhet	en	. Også 	
effekter på matproduksjonen i regioner 	hvor matsikkerheten i stor grad er basert på	 egen produksjon 	
eller omfattende import	, kan imidlertid	 ha alvorlige direkte og indirekte konsekvens	er for 	
ma	tsikkerhet	, økonomi og 	sosiale forhold	 i andre land	. 	
De viktigste paramet	ere for vurderinger 	av klimaets påvirkning på matsystemer 	er 	variablene 	
temperatur	 (i form av både ekstrem	e hetebølger og 	vedvarende høye temperaturer	 over noe tid	) og 	
nedbør	 (i form av ekstrem	e ned	børsepisoder	, våte sesonger 	eller	 langvarig jordbruks	tørke	). 	
Klimapanelet har illustrert 	endring	er 	siden 1950 for 	disse 	klimaparameterne	 i ulike regioner på 	
kloden	, se 	Figur 	3.1. Illustrasjonene viser at 	så godt som	 alle	 regioner er påvirket av klimaendringe	r 	
som i de fleste 	tilfeller	, men i varierende grad,	 er påvist å være mennesk	esk	apte	. I tillegg 	er det 	
dokumentert 	at endringene 	innebærer	 økende omfang av 	ekstremer	 både for temperaturer	, nedbø	r og 	
tropiske 	syklon	er. Dette er nøkkelendringer 	som har stor betydning for produ	ktivitet	 og	 operativ 	
virksomhet 	både på land og i marine og akvatiske systemer.

34 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
 	
Figur 	3.1 Syntese av vurdering av observert endring i ekstrem varme (øverst)	, ekstrem nedbør (midten) og 	tørke 	
(nederst) 	fra 1950	 til i dag, ut fra observerte endringer i verdens regioner. 	 Far	gene i 	sekskante	ne graden 	av 	
endringer	. Tre prikker 	i figuren indikerer høyt tillit til at endringen er resultat av menneskeskapt 	
klimaendring, 	en prikk 	indikerer at det er begrenset enighet om dette. 	Illustrasjon	 hentet fra	 IPCC 	(2021)	 	
 
3.3	 Gradvise 	globale 	klimaendringer og regionale variasjoner	 	
3.3.1	 Tempe	ratur	 	
Global gjennomsnittstemperatur 	vil med stor grad av sikkerhet 	fortsette å øke utover i dette århundret	 	
(IPCC, 2021)	. I a	lle s	cenariene v	il beste estimat for 	temperaturøkning relativt til 	1850	-1900	 ha 	passer	t 	
1,5	°C i løpet av 20	41��2060	 (se 	Tabell 	3.1). I det høyeste scenarie	t vurderes det som svært sannsynlig at 	
4°C vil passeres i perioden 20	81-2100	. E	n økning på inntil 3	°C	 utelukke	s ikke som er 	verste utfall med 	
de	t høyeste 	klimascenarioet	 i perioden 2041	��2060	. Temperaturøkningen er særlig sterk på høye 	
breddegrader, jf	. Figur 	3.2.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	35 	
 	 	
Figur 	3.2 Geografisk fordeling av temperaturøkning for ulike globale oppvarmingsnivå. 	Illustrasjon 	hentet	 fra 	IPCC 	
WG1/6	 (IPCC, 2021)	. Når konsekvensene av klimaendringer for matsystemet 	skal vurderes, er det de faktiske 	
værforholdene i den enkelte region og i ulike faser av produksjonssesonger som er av størst relevans. 
Økningen i global gjennomsnittstemperatur	 er derfor nedskalert og viser	 da 	store variasjoner	 mellom 	
regioner og 	mellom årstider. 	 	
 
Figur 	3.3 illustrerer 	store 	forskjeller i ned	bør og temperatur i Nord	-Amerika	 under ulike 	nivåer for 	
global oppvarming. 	USA og Canada 	er 	i likhet 	med 	blant andre 	Brasil 	store eksportland 	 for	 kornvarer	. 	
Klimae	ndringenes påvirkkning i disse landene er derfor 	av kritisk betydning for 	stabiliten 	i verdens 	
korn	ehandel og 	prisvolatiliteten	 i matvaremarkedene. 	Se også 	kapittel	 4.10	 om grenseoverskri	dende 	
klimarisiko. 	 	
 	
 
Figur 	3.3 Eksempel Nord	- og Sentral	-Amerika. 	Projisert endringer i sesongmessig (	desember	-feb., DJF, og	 jun.taug., 	
JJA) gjennomsnitt	 temperatur	 og nedbør	 ved 1,5°C, 2°C,	 og 4°C globale	 oppvarming	 i forhold til	 1850	t1900.	 	
Basert på	 CMIP6 ved bruk av	 SSP5 8.5	 scenario 	for å 	beregne	 oppvarming	snivåer	. Illustrasjonen er hentet fra	 	
IPCCs regionale	, interaktiv	e klimaatlas	9 	
 	
9 IPCC WGI Interactive Atlas. 	https://interactive	-atlas.ipcc.ch/

36 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
3.3.2	 Nedbør	 	
Økt energitilførsel til atmosfæren øker fordampingen 	og 	dermed	 innholdet av vanndamp i 	
atmosfæren. Dette 	fører til	 både 	økt total nedbør	 og mer intense nedbør	sepisoder	, men med til dels 	
endret regional forde	ling og endret nedbørsmønster gjennom året	. Ved en oppvarming på 1,5°C vil et 	
lite antall regioner oppleve endringer i den gjennomsnittlige nedbørsmengden, mens ved 2°C 
oppvarming forventes det med høyere sikkerhet større økninger i alle 	polarområdene, Nord	-Europa, 	
Nord	-Amerika, de fleste asiatiske regioner og to regioner i Sør	-Amerika.	 Ved 4	oC oppvarming 	
forsterkes endringene i alle regioner	. Forenklet sagt betyr 	det	 at de tørre 	regionene	 blir tørrere og de 	
våte blir våtere. 	Dette er vist	 i Figur 	3.4. 	
 	
Figur 	3.4 Geografisk fordeling av nedbørsendring for ulike oppvarmingsnivåer. 	Illustr	asjonen er 	hentet fra	 IPCC 	(2021)	. 	
3.3.3	 Klimaendringer og hav	 	
Klimapanelets spesialrapport om hav og kryosfære 	(IPCC, 2019b)	 og rapporten om det fysiske 	
klimasystemet 	(IPCC, 2021)	 be	skriver konsekvensene av økte	 CO	2- utslipp på 	havet og 	
havøkosystemene	. M	enneskeskapte 	CO	2- utslipp 	og global oppvarming 	forårsaker stigende 	
havtemperatur, havforsuring, redusert oksygeninnhold i vannmassene	 og	 endringer i 	
næringsstoffkretsløpene. Oppvarmingen av havene nådde nye rekordhøyder i 2019 og dette fortsatte i 
2020. Oppvarmingen viser en særlig sterk økning i de siste to tiårene 	(World Meteorological 	
Organization, 2021)	. Effektene av menneskeskapte CO2	-utslipp og global oppvarming på havet 	er 	
skjematisk illustrert i 	Figur 	3.5. 	
En stor del av CO2	- utslippene hittil er tatt opp i havet og ha	r resultert i forsuring. 	Både 	
havnivåstigningen og f	orsuringen av havene vil fortsette i svært lang tid selv om utslippene reduseres 	
eller når netto null. Global oppvarming medfører endret havtemperatur, med regionale forskjeller 
avhengig av hvordan de sto	re havstrømmene påvirkes og av økt avsmelting av isbreer og iskapper. 	
Oppvarmingen fører også til økt frekvens av marine hetebølger, til oppvarming av havet i dypere lag og	 	
påvirker lagdelingen i vannmassene	 (IPCC, 2019b)	. Også i	 nordlige havområder, 	antas det at	 frekvens, 	
intensitet og varighet 	av marine hetebølger 	vil fortsette å øke med ytterligere temperatur	økning. 	Dette 	
inkluderer Polhavet hvor de relative temperaturendringene kan ha større effekter, og kystnære	 	
områder	 der tareøkosystemene er spesielt sårbare	. Det nordlige Barentsområdet varmes dermed opp 	
fem til syv ganger det globale gjennomsnittet. Temperaturøkningen ser ut til å være enda sterkere 
koblet til den store reduksjonen av havis i forhold til hva tidliger	e studier har vist 	(Borgman, Foldager 	
Pedersen, & Upadhyay Stæhr, 2022)	. 	
Isak	sen	 & al (2022) har funnet at o	ppvarmingen over det nordlige Barentshavet er opp mot dobbelt så 	
stor som hittil kjent. Temperaturøkningen målt ved lo	kale værstasjoner nord og øst på Svalbard er

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	37 	
opptil 2,7 °C per tiår. Oppvarmingen der er dobbelt så stor i forhold til hva som er registrert på 
Svalbard hittil, altså fra de vestlige og sørlige delene	 (Isaksen, Nordli, Ivanov, & al,	 2022)	. 	
Selv om d	en gjennomsnittlige økningen i havområdenes temperatur vil 	jevnt og gradvis	, er det	 ingen 	
garanti for at ikke e	kstremhendelser og vippepunkter	, kan føre til umiddelbare endringer av hele 	
økosystemer langs kysten	 ifølge en 	kommentar fra 	Havforskningsdirektør Nils Gunnar Kvamstø	 	
(Hommedal, 2022)	. 	
Havøkosystemene påvirkes 	i tillegg til av klimaendringer også 	av en rekke 	andre 	naturlige og 	
menneskeskapte faktorer. Havforskningsinstituttet har nå f	or første gang gjort en systematisk 	
kartlegging av alle faktorer som kan sette 	norske	kysten under press	, illustrert 	med et «Risiko	kart for 	
kysten»	. Det gir en oversikt over den totale	, samlede	 belastningen kysten blir utsatt for	 og viser at 	
klimaendringer i samspill med andre påvirkninger	, kan ha gjensidig forsterkende effekter	 (Hommedal, 	
2022)	. 	
Det 	er flere faktorer, herunder	 tilførsel av næringsstoffer og forurensing til kystnære havområder, 	som 	
fører til at 	til havet får dårligere evne til å holde på oksygenet og at oksygennivået i havet derfor 	
synker. Fordeling av oksygen nedover i vannsøylen kan 	reduseres, særlig hvis vannet	s strømning	 	
stagnere	r ved sterk lagdeling. Dette kan føre til at det dannes områder med oksygenfattig eller 	
oksygenfritt hav. Oksygen i havet er nødvendig for å opprettholde det meste av marint liv. 	Siden tidlig 	
på 1980	-tallet 	har forekomsten av skadelige algeoppblomstringer og patogene organismer økt i 	
kystområder som resultat av oppvarming, redusert oksygeninnhold og eutrofiering 	(IPCC, 2019b)	. 	
Havforskningsinstituttet rapporterer at tap av oksyge	n nå pågår i åpne havområder, i kystvann, 	
lukkede sjøer og i fjorder.	 Det som skjer i terskelfjorder langs norskekysten er at v	annet i Nord	-	
Atlanteren er blitt varmere	 og dette 	gjør vannet lettere.	 For å få skiftet ut vannet i fjordbassenget, må 	
vannet ved	 terskelen være tyngre slik at det kan strømme inn i fjorden.	 Når vannet fra kysten blir 	
lettere, kan det gå lengre tid mellom hver gang man får tungt nok vann som kan renne over terskelen, 
inn i fjordbassenget og dermed erstatte det oksygenfattige bunnvan	net.	 	
 	
Figur 	3.5 Skjematisk illustrasjon av viktige komponenter og endringer i havet og kryosfæren, og deres forbindelser i 
jordsystemet gjennom den globale utvekslingen av varme, vann og karbon. 	Klimaendringsrelaterte effekter 	
(økning/reduksjon angitt med piler i piktogrammer) i havet inkluderer havnivåstigning, økende 
havoppvarming og marine varmebølger, økende oksygentap og forsuring av havet. 	 	
Kilde: IPCC 	(2019b)

38 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
 
Det er høyst sannsynlig at de øvre nivåene i havet har blitt mer lagdelt siden 1970. Både oppvarming 
og redusert saltinnhold gjør seg gjeldende på høye breddegrader fordi overflatevannet som følge av 
smelting av is får lavere tetthet over tid i forhol	d til dypere hav, noe som hemmer utvekslingen mellom 	
vann i øvre vannlag og dypere sjikt.	 	
3.4	 Ekstrem	vær	 	
Selv om det er viktig å forstå store endringer i klimaet, er de mest akutte virkningene av vær og klima 
ofte ekstreme meteorologiske hendelser som kraftig 	regn og snø, tørke, hetebølger, kuldebølger og 	
stormer, inkludert tropiske stormer og sykloner 	(World Meteorological Organization, 2021)	. 	
Klimapanelet 	vurderer at 	menneskeskapte 	klimaendringer allerede påvirker 	frekvens og inte	nsitet av 	
ekstremhendelser	 over hele verden. 	 	
Rapport	en	 fra Klimapanelet	 om det fysiske klimasystemet	 melder om sterkere bevis for 	både økt 	
forekomst og økt intensitet av	 ekstremhendelser som hetebølger, ekstremnedbør, 	tørke og tropiske 	
sykloner	 (IPCC, 2021)	. Enhver 	økning i global oppvarmi	ng tilfører atmosfæren og 	det hydrologiske 	
kretsløpet energi	. Med økend	e temperatur øker også 	energien i a	tmosfæren og havene	, noe som 	
for	sterker 	de biofysiske prosessene 	og 	fører til 	ytterligere 	økt	 frekvens og intensitet av 	
ekstremhendelser.	 Én grad høyere global gjennomsnittstemperatur 	kan øke 	intensiteten	 av 	
ekstremnedbør 	med 7 prosent	 (IPCC, 2021)	. Disse forholdene	 vil øk	e risiko for sjokk i matsystemet. 	
Når systemene allerede 	er stresset 	som følge	 av 	de gradvise klimaendringene	, vil 	virkningene av de 	
ekstreme	 værhendelse	ne 	kunne blir mer 	dramatiske	. 	
La Niña er ikke ekstremvær, men en relativt vanlig tilstand (	som 	opptrer med 2	-7 års mellomrom) 	
med uvanlig kjølig overflatevann i ekvatoriale deler av sentrale og østlige Stillehavet. Denne tilstanden 
kan 	imidlertid 	føre 	med seg 	ekstremvær. 	Da La 	Niña	 inntraff	 i løpet av 2020/21	, ble det observert 	
endringer i 	nedbørssesongene	 og 	forstyrre	lser i	 landbruks	produksjon 	over hele verden. Ekstreme 	
værhendelser i nedbørssesongen 2021 forsterke	t effektene av	 sjokk fra året før, noe som gjør det stadig 	
vanskeligere å kvantifisere påvirkninger som følge av én enkelt hendelse.	 Påfølgende tørke over store 	
deler av Afrika, Asia og Latin	-Amerika har sammenfalt med alvorlige stormer, sykloner og orkaner, 	
som 	i betyd	elig 	grad 	påvirker 	befolkningens 	leve	kår	 og evnen til å komme seg etter tilbakevendende 	
værsjokk	 (World Meteorological Organization, 2021)	. Dette 	kan 	uttrykke noe av utfordringene som 	
følger av 	at gradvise klimaendringer bringe	r verden over i en 	mer kronisk situasjon med 	hyppigere 	
forekomst av det som hittil har vært sjeldne ekstremhendelser. 	 	
3.5	 Hendelser med lav sannsynlighet	, men	 høy påvirkning	 	
Noen hendelser kan ha lav sannsynlighet	 eller være lite kjent	, men 	ha 	store virkninger for natur og 	
samfunn	. Slike hendelser 	omtales som hendelser med lav sannsynlighet, men høy påvirkning	 (IPCC, 	
2021; IPCC, 2022)	. Eksempler 	på 	dette kan være	 kollaps av innlandsis, brå endringer i havsir	kulasjon, 	
oppvarming som er høyere enn det som regnes som svært sannsynlig	, lange tørkeperioder	 og i tillegg	 	
sammenfallende ekstremhendelser	. Noen av disse 	vil også kunne utgjøre	 vippepunkter, hvilket 	
beskriver 	den kritisk	e terskel	en 	klimasystemet kan 	over	gå, med ofte brå og/eller irreversible 	
klimaendringer som konsekvens 	(omtalt mer i 	avsnitt	 3.7)	. 	
En stor andel av den	 del av	 global	 mat	produksjon	 som er grunnlag for verdenshandelen	, er 	
konsentrert 	til noen	 deler av kloden (	også kalt 	breadbaskets	). De	tte	 er svært viktige regioner i verden 	
fordi de i stor grad bidrar til den globale matforsyningen.	 Ekstremvær 	og langvarig tørke 	i disse 	
regionene 	vil 	derfor 	ha	 stor	 innvirkning på global matproduksjon	, matvarehandel	 og stabilitet	en	 i 	
mark	edene	. Det	 vil 	særlig 	kunne svekke	 matvarehandelens utjevnende effekt som bidrag til 	
forsyningssikkerheten	, dersom det i	nntreffer s	amtidige ekstremværhendelser 	med 	avlingssvikt 	som 	
konsekvens 	i to eller flere av disse regionene	. Slike sammenfall omtales som samtidige klimasjokk

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	39 	
(Simultaneous extreme weather events	) (Bailey, 2015)	. Kunnskapen om risiko for slike 	hendelser er 	
begrenset, men 	risikoen for samtidige ekstremhendelser med klimasjokkeffekt på m	atproduksjonen 	
vurderes av Klimapanelet å være økende	 (IPCC, 2021)	. 	
Hendelser med lav sannsynlighet	, men	 høy påvirkning kan 	opptre	 på globale og regionale nivåer selv 	
�R�P��R�S�S�Y�D�U�P�L�Q�J�H�Q��K�R�O�G�H�U��V�H�J��L�Q�Q�H�Q�I�R�U��L�Q�W�H�U�Y�D�O�O�H�W��U�H�J�Q�H�W��V�R�P����V�Y���U�W��V�D�Q�Q�V�\�Q�O�L�J����L��K�Y�H�U�W��V�F�H�Q�D�U�L�R��	Det 	
vurderes av Klimapanelet å være 	høy faglig sikkerhet for 	at s	annsynligheten for slike utfall øker med 	
høyere global opp	varming	 (IPCC, 2021)	. Brå endringer og vippepunkter i klimasystemet, som sterk økt 	
issmelting i Antarktis og 	omfattende 	skogdød, kan	 altså	 ikke utelukkes	 og	 er en del 	av bakteppet for 	
utvikling av scenarier for 	risikovurdering.	 	
3.6	 Sam	menfall av klimarelaterte hendelser	 	
Klimapanelet 	viser til at s	iden 1950	-tallet har menneskelig innvirkning sannsynligvis økt 	
sannsynligheten	 for sammenfallende ekstremhendelser. Sammenfallende ekstremhendelser er 	
kombinasjonen av flere 	klimarelaterte	 hendelser	 som utgjør en risiko for samfunn eller natur. Dette 	
kan for eksempel være at hetebølger og tørke skjer på samme tid, at kombinasjonen av stormflo og 
kraftig nedbør fører til flommer, eller en kombinasjon av varme, tørke og vind som gir stor 
skogb	rannfare. Med økende global oppvarming øker sannsynligheten for sammenfallende 	
ekstremhendelser	 som 	kan føre til samtidige klimasjokk i viktige 	globale 	matproduksjonsregioner	. 	
Klimap	anelet 	vurderer det som	 spesielt sannsynlig at sammenfallende hetebølger og tørke 	i flere 	
regioner 	vil skje oftere	 (IPCC, 2021)	. Et annet eksempel kan være 	forekomst av	 ekstremt, varig 	
høytrykk og tørke i en region samtidig med vedvarende ekstremt la	vtrykk og nedbør, i en annen. 	 	
Samtidige avkastningstap på tvers av store produserende regioner kan være en trussel mot 
matsikkerheten, men 	dette var ikke	 kvantifisert 	i IPCC 	AR5	-rapporten	. I AR6WG2 rapporten pekes på 	
at s	ammenfallende hendelser på flere s	teder, som for eksempel 	kan ramme flere av verdens viktigste 	
korn	områder	 samtidig	), antagelig 	vil 	skje hyppigere ved 2°C oppvarming sammenlignet med 1,5°C. 	
Med økende global oppvarming vil noen sammenfallende ekstremhendelser 	som hittil har hatt	 lav 	
sannsynlighet skje hyppigere, og det er en høyere 	sannsynlighet	 for at 	det vil 	opptre 	hendelser med 	
inte	nsiteter, varigheter og/eller ut	bredelse	 som ikke tidligere er observert	 (IPCC, 2022)	. Bevisene for 	
at faren for 	samtidig avlingssvikt øker med 	de pågående 	klima	endringen er	 fortsatt begrenset	. 	
Forskere ved Oxford University har	 imidlertid 	funnet	 at jetstrømmønstre kan påvirke 	vær	forhold med 	
stor effekt for 	opptil en fjerdedel av den globale matproduksjonen. I en artikkel 	som er 	publisert i 	
Nature Climate Change	 (Kornhuber & al, 2019)	 vises hvordan spesifikke mønstre i jetstrømmene øker 	
sannsynligheten for samtidige hetebølger i store matproduserende regioner. Vest	- og 	Nord	-Amerika, 	
Vest	-Europa og Den kaspiske havregionen er spesielt utsatt for disse atmosfæriske mønstrene som 	
fører ti	l samtidige 	varme	bølger	 og tørke. De	nne 	forskning	en	 finner at samtidige hetebølge	 og tørke	 kan 	
svekke jordbruksproduksjonen	 betydelig på tvers av disse regionene	. Resultatet 	er avlingssvikt	, som 	
igjen kan ha	 vidtrekkende samfunnsmessige konsekvenser, inklu	dert sosial uro	 (Kornhuber & al, 	
2019)	. 	
3.7	 Vippepunkter og kaskadeeffekter	 	
Vippepunkter beskriver 	endringer 	i et systems respons på 	klimaendringer 	som avviker sterkt fra en 	
gradvis, 	i hovedsak lineær 	endring i systemer	. Det 	kan være forårsaket av en forstyrrelse som 	
forårsaker en uforholdsmessig stor endring i systemet.	 Med vippepunkter introduseres en i	kke	-lineær 	
dynamikk	. Vippepunkter forekommer i ikke	-lineære dynamiske systemer når en trinnvis endring i en 	
bestemt variabel	 fører til en plutselig	 endring	 til en ny likevektstilstand	 (Ditlevsen, 2017)	. IPCC 	
omtaler	 et vippepunkt som "a critical threshold beyond which a system reorganizes, often abruptly 	
and/or irreversibly	���(IPCC, 2021)	. Norsk klimastiftelse definerer det slik: "En kritisk terskel der en 	
liten endring i et naturlig system kan få det til å utvikle seg kraftig og irreversibelt	» (Bjartnes, 2021)	.

40 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
Når	 et vippepunkt 	passeres	 utløse	s endringer som innebærer rask overgang i et system fra en tilstand 	
til en annen. Dette er særlig kritisk hvis endringene er umulig å reversere. 	Denne plutselige endringen 	
kan utløse en langt raskere utvikling mot det som kan 	være en katastrofal eller krisepreget tilstand. 	En 	
global temperaturøkning begrenset til 1,5°C innebærer mindre fare for å passere alvorlige 
vippepunkter.	 	
Effekten av 	at 	vippepunkter 	passeres 	og som har	 særlig rel	evans for landbruksproduksjon	, er økt 	
tørk	e. Selv om tørke gradvis kan utvikle seg over mange måneder, kan 	tørke 	også fungere som en 	
plutselig, dramatisk utløser for 	svikt i matproduksjon 	og 	ødeleggelse av avlinger	. Tørke kan 	derfor 	ha 	
ikke	-lineære effekter på matsystemet. 	Mens	 en gradvis mer alvorlig global matvaresituasjon 	kan føre 	
til ris	iko for omfattende migrasjon, 	vil 	en plutselig 	effekt 	utløst av	 at vippepunkter passeres	, kunne 	
føre til 	brå endring	. I samfunn med sva	k responska	pasitet 	kan 	brå endringer	 med kort varslingstid 	
medføre	 hungersnød 	og utløse 	sosial og politisk uro	. 	
Kaskadeeffekter 	(eller 	kjedereaksjoner)	 oppstår når 	ett	 element overskrider sin kritiske tersk	el, og 	
konsekvensen 	er at dette fører til at det samme skjer med et annet element i 	samme system eller 	i 	
andre systemer, 	se mer om dette i 	kapittel 	4.11	 Konsekvensene 	av 	en utv	ikling 	de	r ett	 eller flere 	
elementer passerer 	vippepunkter, 	kan 	altså 	være at det 	skape	s selvforsterkende 	drivkrefter for 	
akselerert endring	 i klimasystemet	. 	
Gjennomgripende hendelser og tilbakemeldingssløyfer	 kan f.eks	. være t	ørke 	som 	kan fungere som 	
utløsende for kaskadehendelser og 	tilbakekoblingsm	ekanismer	 (feedbackreaksjoner	) som ytterligere 	
forverrer den opprinnelige faren. Spesielt er det gjensidig avhengighet mellom farer som hetebølger og 
langvarig tørke	, som	 kan 	utløse	 ulike 	kjeder av hendelser	. Hvis	 responsene forsterkes av 	
systemsårbarheter, kan 	disse kjedene 	forårsake skade på 	utsatte	 funksjoner 	som 	
landbruksproduksjon, kritisk infrastruktur eller 	servicetjenester	 (logistikk).	 Eksempelvis kan 	det 	
gjelde for 	et 	matsystem	 som	 har 	begrensede lagre eller svakheter i 	logistikksystemene som forsterker 	
effektene av produksjonssvikt	, særlig i 	land med svak økonomi 	og	 svake sosiale sikkerhetsnett.	 	
3.8	 Klimaendringer i 	Europa	 	
Norge har betydelig import	 av 	mat	- og 	fôrvarer fra 	Nord	- og Sør	-Amerik	a og 	Asia	. Men fordi e	n stor 	
del av Norges handel med matvarer er med 	europeiske land	 og klimaet i Europa i større grad kan 	
variere i takt med 	klimaendringer og vær i Norge, 	omtales 	klimaendringer i Europa særskilt nedenfor. 	 	
Både EU	-landene	, Russland og Ukraina er i normalår store korneksportører. 	Det er derfor 	av særlig 	
betydning 	for klimarisiko i det norske matsystemet 	å forstå 	hvordan klimaendringene vil påvirke 	
forutsetningen	e for matproduksjon i Europa, fordi 	klimaendringer og klimasjokk som rammer Nord	-	
Europa 	vil kunne ramme innenlandsk norsk produksjon samtidig. 	 	
Klimap	anelet 	viser at 	deler	 av Europa vil oppleve høyere nivåer av oppvarming enn det globale 	
gjennomsnittet	, men	 også at det er 	forventet 	betydelige 	forskjeller mellom europeiske regioner	. 	
Illustrasjonene	 i Figur 	3.6 viser også store forskjeller 	mellom ulike deler av Europa 	til ulike årstider	 	
(IPCC, 2021)	. 	
Temperaturøkningen er 	sterkest i nordlige områder i 	vinter	sesongen, men	s det er stør	st 	
temperaturøkning i områdene rundt Middelhavet i sommersesongen.	 Reduksjonen i nedbør er størst i 	
sør	 i sommersesongen	 mens økningen i nedbør er størst i 	Mellom	- og Nord	-Europa i 	vintersesongen. 	
Samlet er bildet at 	økt	 temperatur og redusert nedbør 	opptrer i begge sesonger i Sør	-Europa	, mens 	
bildet er noe mindre tydelig i Nord	-Europa	 selv om det også her 	er økende temperatur i begge 	
sesonger	, men også 	samtidig 	noe økt nedbør	. Dette indikerer at konsekvensene for 	mat	- og	 	
biomasseproduksjon 	i Europa vil 	større i 	Middelhavsområdet enn	 Mellom	- og Nord	-Europa	 (EEA, 	
2019)	.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	41 
 	
Figur 	3.6 Beregnede endringer sesongbasert (desember	tfebruar, DJF	. og 	juni	taugust JJA) for gjennomsnittlig 	
temperatur og nedbør ved 1,5 °C, 2 °C og 4 °C globalt relativ oppvarming til 1995	-2014 for Europa. Basert på 	
EURO CORDEX (40 modeller) ved hjelp av SSP5	-8.5	-scenario for å beregne oppvarmingsnivåer.	 	
Kilde:	 IPCC	 (2021)	 	
 
Det Europeiske 	miljøbyrået (EEA) har 	vurdert	 klimaendringene for landbrukssektoren for de viktigste 	
biogeografiske regionene i Europa, se 	Figur 	3.7. Utslagene for jordbruket samsvarer med 	utviklingen 	
av temperatur, nedbør og dermed både tørke og varmestress i Sør	-Europa og mer moderat økning av 	
nedbør og 	sterk økning i temperatur i Nord	-Europa, se 	Figur 	3.6 (EEA, 2019)	. EEA peker på at 	
endringer i temperatur og nedbør så vel som 	ekstreme værforhold allerede 	har påvirket 	avlinger og 	
husdyrenes 	produktivitet	 i Europa.	 Vær	et og klima	forholdene 	påvirker	 tilgang på vann for 	vanning, 	
vann til husdyr, 	vann til 	indust	ri, samt transport og lagringsforhold.	 EEA peker 	videre	 på at 	selv om 	
nordlige regioner i Europa vil 	få lengre 	vekstsesong	, vil økt frekvens av 	ekstremhendelser 	virke 	
negativt på 	jordbruket.	 I tille	gg 	beskriver	 EEA at en kaskade av 	effekter av klimaendringer 	på 	
produksjoner	 utenfor Europa vil 	påvirke 	priser, 	produkt	mengde og 	-kvalitet	, handelssystemer og som 	
en konsekvens av dette også 	økonomien i	 europeisk jordbruk.

42 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 
 	
Figur 	3.7 Effekter a	v klimaendringene for landbrukssektoren for de viktigste biogeografiske regionene i Europa. 	 	
Kilde: 	EEA 	(2019)	 	
 
3.9	 Klima i Norge	 	
3.9.1	 Historisk	 	
Rapporten	 «Klima i Norge 2100	» dokumenterer at klimaet i Norge 	er betydelig endret	 over de siste 	vel 	
hundre årene	. Å	rsmiddeltemperaturen i Norge har økt med ca. én grad fra 1900 til 2014. 	I dette 	
tidsrommet har det vært perioder med både stigende og synkende temperatur, men de siste 40 år har 
økningen vært markant. Årsnedbøren har økt siden 1900, og for landet som helhet er økningen 	i 	
gjennomsnitt 	på ca. 18 	prosent	 (Hansen Bauer & al, 2015)	. 	
Både analyser av temperaturdata, bruk av en vegetasjonsindekser og fenologiske data bekrefter bildet 
av at vekstsesongens lengde har økt over store deler av landet siden 1970. I perioden 1971	-2000 	had	de	 	
ca. 37 000 km	2 av Norges areal 	en	 vekstsesong på over 180 dager	. Dette	 har økt til over 45 000 km	2 i 	
30	-årsperioden	 1985	��2014.	 	
3.9.2	 Klimaendringer under ulike 	utslipps	baner	 	
Rapporten Klima i Norge 2100	 gir en helhetlig oversikt over projeksjoner for klimautviklingen i Norge 	
mot 2100	 (Hansen Bauer & al, 2015)	. Hovedbudskapet er at ved fortsatt økte menneskeskapte

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	43 	
klimagassutslipp vil Norge bli varmere, få mer årsnedbør, ofter	e og kraftigere intens nedbør, mindre 	
snø, isbreene vil bli mindre, endret flommønster, mindre smeltevannsflommer, men større og flere 
regnflommer, havnivået vil stige, men det kan også forekomme nedbørfattige perioder med mer tørke 
og skogbrannfare. 	 	
Rapp	orten	s klimaframskrivninger tok utgangspunkt i 	klimamodellene	 referert til 	i Klimapanelets 	
femte hovedrapport	 og benyttet 	deres 	utslipps	bane	r RCP2.6 (kun temperatur), 	RCP4.5 og RCP8.5	 (alle 	
variabler)	, hvilket representerer 	hhv. en lav, midlere og høy 	utslippsbane	. Vi finner	 ikke informasjon 	i 	
Kli	mapanelets rapport av august 2021 	(The Physical Science Basis) 	som 	forandrer hovedbildet	 av 	
fremtidige klimaendringer i Norge under de ulike ut	slip	psbanene	. Forskjellen er at grunnlaget er 	
sikrere, 	blant annet	 når det gjelder 	hva den 	den siste rapporten	 viser 	gjennom 	regionale	 	
nedskaleringer. 	 Det er også vist til at endringene skjer raskere enn hva som ble lagt til grunn i femte 	
hovedrapport	.10 	
Episode	ne	 med styrtregn vil komme oftere og bli kraftigere, nedbørsmengden på dager med kraftig 	
nedbør vil øke med 1	8 prosent og intens nedbør med kortere varighet enn ett døgn vil øke med ca	. 30 	
prosent. 	 	
Frem til perioden 2071	��2100 forventes årstemperaturen for N	orge å øke med 4,5 grader i de	n høye 	
utslipps	banen	, sammenlignet med årene	 1971	��2000	. Størst oppvarming vil komme om vinteren og 	
minst om sommeren	 (Hansen Bauer & al, 2015)	. 	
Vekstsesongen 	er beregnet	 å øke betydelig fra perioden 1971	��2000 til 2031	��2060, særlig langs kysten. 	
I et bredt belte fra kysten og innover i landet beregnes sesongen å øke med 1	��2 måneder under høy 	
utslippsbane. Fram mot slutten av århundret beregnes ytterligere cirka 	én måneds ø	kning av 	
vekstsesongen. Arealet med vekstsesong lengre enn 6 måneder beregnes å ha økt til ca. 105 000 og 165 
000 km	2 under 	henholdsvis 	middels 	(RCP4.5) 	og 	veldig 	høy 	(RCP8.5) 	utslippsbane	 fram mot midten 	
av århundret	 (Hansen Bauer 	& al, 2015)	. 	
For samfunnet i sin helhet 	skaper	 økt og mer intens nedbør størst konsekvenser i form av flom og 	
overvann. For landbruket 	vil ekstremnedbør skade avlinger og i tillegg kunne føre til utvasking av 	
jordsmonn	 og dermed tap av framtidig produ	ksjonsareal. 	Behovet for investeringer i løsninger som 	
kan håndtere nedbørsvariasjoner vil øke. 	Temperatur	- og nedbørsendringer vil virke inn på 	
økosystemene	s produktivitet	, landbrukets primærproduksjon og driftsforholdene, og blir dermed en 	
mer 	direkte utfordring for landbruket enn for andre næringer	 (Hohle & al, 2016)	. 	
3.9.3	 Regionale forskjeller	 i Norge	 	
Klimaservicesenteret har utarbeidet regionale klimaprofiler for fylkene. Disse viser sammendrag av 
dagens klima, forven	tede klimaendringer og beskriver klimautfordringer. Klimaprofilene 	illustrerer	 	
endringer fra dagens klima (1971	��2000) til slutten av århundret (2071	��2100) og beskriver	, i tråd med 	
Regjeringens føringer, 	forventede klimaendringer med høy utviklingsbane for 	klimagassutslipp. 	 	
Nedbørsmønsteret 	vil	 endre seg med klimaendringene. Et varmere klima fører til mer fordamping, 	
som vil gi mer tørke noen steder, mens den økte nedbøren 	kan	 også kompensere for økt fordamping. 	 	
For vurdering av 	hvordan 	klimaendringer 	kan påvirke matproduksjon 	i regionene er 	klimaprofilene	 	
for fylkene	 det beste 	tilgjengelige 	grunnlaget. 	For mer detaljerte vurderinger av konsekvenser for 	
landbruket, må	 klimaprofile	ne	 suppleres med lokalkunnskap, ikke minst fordi klimaet i mange norske 	
fylker inkluderer gradiente	ne	 kyst	-innland og	 lavland	-fjellbygder	. Fylkenes 	klima	- og væreforhold vil 	
derfor kunne variere mye innen relativt korte avstander	 grunnet 	store forskjeller; 	- fra mildt og fuktig 	
klima langs kysten, til kontinentalt 	og tørt 	klima 	i innover i landet	 (Søgaard, et al., 2021)	. 	
 	
10 Se 	EEAs rapport om trender i klimaindikatorer for Europa	 for mer detaljer om utviklingen i Europa

44 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
Forskjeller 	mellom 	landsdeler kan 	f.eks. 	indikere 	om 	det er sannsynlig at 	flere regioner eller fylker vil 	
rammes 	samt	idig 	av de samme værhendelser	. Det meste av kornproduksjonen i Norge foregår på 	
Østlandet og i Trøndelag	, mens Vestland	et og Nord	-Norge er særlig avhengige av grasproduksjon	. Det 	
er derfor interessant å se om endringene i disse regionene antas å bli ulike. 	Med midlere utslippsbane 	
(RCP4.5) vil årsnedbøren for Norge i gjennomsnitt øke 	med 8 	prosent	 innen slutten av århundret, men 	
med variasjon mellom landsdeler og årstider. Økningen fram til 2060 blir sannsynligvis ganske lik i 
Trøndelag (8 	prosent	) og på Østlandet (6 	prosent	). For Østlandet er det beregnet størst økning om 	
vinteren (9 	prosent	) og om våren (14 	prosent	), mens i Trøndelag blir forandringen størst om 	
sommeren (10 	prosent	) og høsten (14 	prosent	). Økningen	 i antall dager med kraftig nedbør varierer fra 	
26 	prosent	 økning på Østlandet til om lag 40 	prosent	 i Trøndelag. Det bere	gnes flest dager med kraftig 	
nedbør om vinteren på Østlandet og om høsten i Trøndelag.	 Slike forskjeller har betydning for 	risiko 	
knyttet til avlinger, forhold i våronn og under innhøsting og kan bidra til betydelige forskjeller mellom 
år (Søgaard, et al., 2021)	. 	
Eksempelvis er h	ovedbildet fra k	limaprofilen for Trøndelag at klima	risiko	 i landbruket særlig 	er 	
knyttet til	 konsekvensene av mer og kraftigere nedbør, dvs. økte problemer med overvann og 	
endringer i flommer. Dette gjelder både om man legger midl	ere	 (RCP4.5) eller høy (RCP8.5) 	
utslippsbane til grunn. Dette er også effekter som generelt er av særlig betydning for	 økonomisk 	
skadepotensial og samfunnssikkerhet. Dette oppsummeres av Klimaservicesenteret med at episoder 
med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet, og det vil også føre til mer overvann. 
Det forventes flere og større regnflommer, og	 i mindre bekker og elver må man forvente en økning i 	
flomvannføringen. Faren for jord	- og flomskred øker med økte nedbørmengder. Økt erosjon som følge 	
av kraftig nedbør og	 flom	 i elver og bekker kan utløse flere kvikkleireskred. 	 	
Når ø	kt nedbør kommer som	 ekstremnedbør, som styrtregn, 	kan det ha 	så høy intensitet at 	
jordsmonnet ikke klarer å absorbere alt vannet. Overflateavrenningen øker spesielt i bratt terreng 	og 	
medfører	 økt risiko for flom og skred. Samtidig får man mindre infiltrasjon og etterfylling av mark	- og 	
grunnvannsmagasiner.	 	
3.9.4	 Tørke	sommeren	 2018	 t en ekstremhendelse	 i Norge og Nord	-Europa	 	
Effekten av 	klimaendringe	r skyldes både g	radvise endringe	r og 	økt	 forekomst	, frekvens 	og intensitet 	
av ekstremvær	hendelser	. Ekstremvær	 kan 	være 	kortvarige, intense	 hendelser, 	men	 kan 	også strekke 	
seg over 	lengre tid 	og påvirke 	en hel v	ekstsesong eller 	også 	forekomme 	to eller flere påfølgende 	
vekstsesonger	. 	
Meteorologisk 	institutt har oppsummert tørkesommeren 2018	 (Skaland & al, 2019)	. Norge og Nord	-	
Europa ble rammet av ekstrem 	varme og	 tørke 	som 	påvirket hele vekstsesongen	 i 2018. 	I store deler av 	
Europa	 varte 	det uvanlig 	varme og tørre været i fem måneder	. De store avvikene fra normaltemperatur 	
er vist for juli måned i 	Figur 3.8.	 Ekstremsommeren 2018	 gir erfaringer som utgangspunkt for å 	
utforme scenarier for klimarisiko og klimasjokk i matsystemet.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	45 
 	
Figur 	3.8 Overflatetemperatur i juli 2018, avvik fra normal 1981	-2010	, høyre side viser 	særlig stort avvik i Skandinavia	. 	
 
I Norge	 var mai 	måned 	i 2018	 den varmeste noensinne. Gjennomsnittstemperaturen for hele landet i 	
juni, juli og august var 1,8 grader over normalen. De største avvikene var på Østlandet, som lå 3	��4 	
grader over normalen. Sommeren er den sjette varmeste i målinger tilbake til 1900. I ma	i og juni satte 	
over 100 værstasjoner i Norge ny rekord for høy gjennomsnittstemperatur. Rundt 80 stasjoner satte 
ny rekord i maksimumstemperatur, 	og 	flere av disse lå over 30 grader	 (Skaland & al, 2019)	. 	
Høy temperatur og lite regn i mai	-juli førte til 	markvannsunderskudd	 i jorda, svært lav 	
grunnvannstand og svært liten vannføring i mange elver og bekker i Midt	- og Sør	-Norge. Tørken førte 	
til skogbranner, dårlige avlinger for jordbruket, tomme brønner og d	rikkevannsmagasiner, og en 	
anspent energisituasjon med høy strømpris	 (Skaland & al, 2019)	. 	
Enkelte værstasjoner i Nord	-Norge hadde gjennomsnittstemperaturer nær normalen. Nedbøren i 	
Nordland og Troms var på sin side 150	��200 pro	sent høyere enn normalt. 	Samtidig hadde flere 	
stasjoner i Østfold og Vestfold under 40 prosent av normal nedbør. 	Også de arktiske værstasjonene 	
kunne vise til varmerekorder i 2018	 (Skaland & al, 2019)	. 	
Konsekvenser av ekstremso	mmeren 2018	 er oppsummert 	slik	 (Skaland & al, 2019)	: 	
�x Det ble svært tørt i det meste av Sør	-Norge i løpet av juni og den første synlige konsekvensen var 	
stor skogbrannfare i store deler av Sør	-Norge. Sommeren 2018 ble den 	mest ekstreme 	
skogbrannperioden i Norge noensinne	. 	
�x Stort 	markvannsunderskudd	 av vann i jorda førte til svært dårlige gr	as- og kornavlinger. 	
Allerede i begynnelsen av juli vurderte flere bønder å sende dyr til slakting på grunn av 
manglende fôr. Tørken ført	e generelt til avlingsvikt og store økonomiske tap for mange bønder i 	
Midt	- og Sør	-Norge og påført	e bøndene tap på anslagsvis 5	-6 milliarder kroner.	 	
�x Flere brønner og drikkevannsmagasiner i Sør	-Norge gikk tomme, eller nesten tomme	, for vann.	 	
Flere kommuner 	måtte innføre sparetiltak i løpet av sommeren. På grunn av kombinasjonen 	
tørke og stort vannforbruk ble det innført vanningsrestriksjoner allerede i juni. I juli ble det 
rapportert restriksjoner i flere kommuner.	 	
�x Lite vann i elver og vannkraftmagasiner, 	sa	mmen med	 stort strømforbruk i Norge og Europa, 	
bidro også til økt strømpris i Norge. Den hydrologiske balansen for Norge ble estimert til 	-23 	
TWh allerede ved utgangen av andre kvartal (starten av juli), noe som tilsvarer ca. en femdel av 
den normale vannk	raftproduksjon til Norge. I løpet av september ha	dde	 de fleste 	
vannkraftmagasiner fylt seg gradvis opp, og den hydrologiske balansen nærmet seg normalen i 
starten av november med et underskudd på 6 TWh	.

46 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
Meteorologisk institutt har oppsummert årsaken til de	n ekstreme tørkesommeren 2018 	(Skaland & al, 	
2019)	: 	
�x En av hovedgrunnene til det langvarige varme og tørre været i Norge sommeren 2018, 	var	 et 	
høytrykk som lå plassert over Skandinavia i lengre perioder	, særlig i mai og juli. Dette 	
høytrykket blokkerte for lavtrykkene som vanligvis bringer	 med seg nedbør fra vest innover våre 	
områder. Hvor høytrykkene og lavtrykkene havner	 påvirkes av jetstrø	mmen, en svært kraftig 	
vind i ca	. 10 km høyde. Sommeren 2018 var	 jetstrømmen nokså svekket og tok en nordlig bane, 	
noe som holdt lavtrykkene på	 avstand. 	 	
�x Menneskeskapte klimagassutslipp gjør at verden stadig blir varmere. Den	 globale oppvarmingen 	
kommer på	 toppen av de naturlige temperaturvariasjonene og	 gir stadig flere hetebølger og 	
varmerekorder. 	 	
�x Risikoen for å få en hetebølge som den vi	 hadde sommeren 2018 i Nord	-Europa er funnet å være 	
mer enn dobbelt så stor med	 klimaendringene som den ville vært ute	n. Stigende temperaturer 	
kan gi økt risiko for	 tørkesomrer	 i Sør	-Norge i framtida, selv om klimaendringene sannsynligvis 	
bringer mer	 nedbør i Norge totalt gjennom året. 	 	
�x Det er mulig at klimaendringene påvirker	 jetstrømmen direkte, og at det dermed kan bli	 mer 	
vanlig med slike stabile	 værsituasjoner i framtida, men mer forskning trengs for å bekrefte dette.	 	
Med klimaendringene beregnes det mange framtidige Oslo	-somre som vil være varmere enn det 	
tørkesommeren 2018 var, men ikke mange som vil være like nedbø	rfattige. 	 	
�x Generelt vil nedbøren øke, og det beregnes flere ekstremnedbørhendelser. Men ettersom middel 
nedbøren om sommeren beregnes å endre seg lite, og nedbøren fordamper raskere når det er 
varmt, må vi likevel være forberedt på at det kan bli hyppigere	 og mer alvorlige 	tørkesomrer	 i 	
Sør	-Norge i framtida.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	47 	
4	 	K	lima	endringer og påvirkning på	 matproduksjon	 	
Mens 	forrige	 kapittel redegjorde for klimaendring globalt	, regional	 og nasjonalt	, skal vi her drøfte 	
disse klimaendringenes 	påvirkning på	 global og nasjonal 	produksjon 	på landarealer, i akvakultur og i 	
havøkosystemene	. Klimaendringene 	vil påvirke en rekke parametere som avgjør 	både retning og 	
omfang av 	endring og utvikling i 	primærpro	duksjonen. 	Endringer i produksjon har 	direkte 	effekter 	
som 	påvirker 	verdikjedene for mat	 i form av 	blant annet kaskadeeffekter.	 Hvordan matsystemet som 	
helhet kan håndtere variasjoner i jordbruksproduksjonen, drøftes 	i kapittel 	7. 	
Klimapanelets Landrapport inneholder omfattende 	vurderinger av sammenhenger mellom arealbruk, 	
klimaendringer og matproduksjon	 (IPCC, 2019c)	. Klimapanelets Havrapport har en tilsvarende 	
gjennomgang av kunnskapsstatus for klimaendringenes påvirkning på akvakultur	, havøkosystemenes 	
produktivitet og effekter for bestander av 	høstbare 	fisk og andre marine 	organismer 	(IPCC, 2	019b)	. 	
Arbeidsgrupperapporten om det fysiske klimasystemet	 inkluderer omtale av 	de 	godt dokumenterte 	
sammenhengene 	mellom klimaendringer, 	behov for 	utslippsreduksjoner, 	tap av 	biologisk mangfold, 	
økende knapphet på 	vannressurser og 	svekket utvikling a	v matproduksjon	 (IPCC, 2021)	. 	
Klimaendringer på	virke	r matsikkerhet	en	 både 	gjennom 	klimaendringe	nes direkte 	betydning for	 	
avling	enes størrelse	 og kvalitet, 	og 	indirekte 	ved	 endret	 vanntilg	ang 	og 	vann	kvalitet, 	økt forekomst av 	
skadedyr	, plante	- og dyre	sykdommer og 	forstyrrelser i 	pollinering. En annen 	påvirkning skyldes	 CO	2 i 	
atmosfæren 	direkte gjennom påvirkning på 	netto primærproduksjon (NPP)	 i form av 	biomasse	mengde	 	
og 	plantenes 	ernærings	messige kvalitet	. Svi	nn og kvalitetsforringelse av mat kan 	også forverres 	under 	
transport og lagring 	som følge av e	nd	ret	 klima 	(IPCC, 2019c)	. 	
Klimaendringer som 	svekker	 matproduksjonen i 	land som er store produsenter og eksportører av mat, 	
kan ha 	bidra til å svekke	 matsikkerheten i land hvor matsikkerheten 	er avhengig av betydelig import. 	
Slike sammenhenger illustrerer at klimarisiko 	i matsystemet er grenseoverskridende 	(Adams, Benizie, 	
Croft, & Sadowski, 2021)	. 	
4.1	 Jordbruksproduksjon	 globalt	 	
Globalt utnytter j	ord	bruket rundt 4 750 millioner hektar for planteproduksjon og husdyrhold. 	
Åker	vekster 	dyrkes på 	over 1500 millioner ha, mens permanente enger og beite 	om	fatter	 nesten 3 300 	
millioner ha.	 FAOs 	rapport 	�7�K�H��V�W�D�W�H��R�I��W�K�H��Z�R�U�O�G���V��O�D�Q�G��D�Q�G��Z�D�W�H�U��U�H�V�R�X�U�F�H�V��I�R�U��I�R�R�G��D�Q�G��D�J�U�L�F�X�O�W�X�U�H	 	
(SOLAW	-report	 2021)	 gir 	oppdatert 	informasjon om status for 	areal	-, jord	- og vannressurser, og 	
dokumenterer	 alarmerende trender i ressursbruk	 på globalt nivå	 (FAO, 2021b)	. Usikkerheten om 	
klimaendringer og de komplekse 	koblingene	 mellom klima og 	påvirkning på 	land	arealer	 skaper 	
forsterket 	risiko	 for svikt i matproduksjonen 	med på	følgende	 forstyrrelser i global mat	- og 	
fôrvarehande	l. 	
Det er dokumentert at k	limarelaterte årsaker 	fører 	til 	at 	avlingstap	ene	 øker. Tørkerelatert avlingstap 	
har forekommet på 	cirka	 75% av de høstede jordbruksarealene og dette har økt de siste 7 år	 (IPCC, 	
2022)	. IPCC refererer 	videre til 	forskning som viser at de kombinerte effektene av varme og tørke har 	
redusert de globale gjennomsnittlige avlingene av mais, soyabønner og hvete med 11,6, 12,4 og 9,2%. I 
Europa er avlings	tap på grunn av tørke og varme tredoblet de siste fem tiårene.	 	
Mengden mat produsert globalt 	ble 	mer enn tredoblet fra 1961 	- 2011, 	med en vekst på	 i gjennomsnitt 	
2,30% per år	. Siden 1961 har matforsyningen per innbygger på globalt nivå økt med mer enn 	30 %	. De 	
primære årsakene 	til økningen	 i produktivitet og avlinger 	var	 den	 grønne revolusjonen	. De	tte	 er en 	
betegnelse for den markante økning i jordbruksavkastningen som f	ulgte	 av introduksjon av 	foredlede	 	
kornsorter (særlig hvete og ris.	 Uttrykket er s	ærlig knyttet til 	Nobelprisvinner 	Norman Borlaugs 	
planteforedlingsvirksomhet i perioden 1970	��1990, særlig i Asia. 	Avlingsøkningen 	var avhengige av en

48 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
intensivering	 i bruk av innsatsfaktorer	 som vann, drivstoff, gjødsel og plantevernmidler	. Fra 1961 til 	
20	02 økte den globale gjødselbruken med 353 %, med en årlig vekstrate på 3,75 %	 (Gladek & al, 2017)	. 	
Matsystemenes evne til å forsyne en voksende befolkning med mat er presset av både klimatiske og 
ikke	-klimatiske faktorer. 	Observerte klimaendringer påvirker allerede matsikkerheten gjennom 	
økende temperaturer, skiftende nedbørsmønstre og høyere frekvens a	v ekstreme værhendelser. 	
Effektene av klimaets påvirkning på produksjonen 	er ulik i ulike deler av verden, og 	effektene 	
forsterkes av 	fattigdom og andre sosioøkonomiske faktorer. 	Øk	t temperatur 	har bidratt til å øke 	
avlingene i enkelte produksjoner som 	mai	s, bomull, hvete	 og	 sukkerroer	 på høyere breddegrader	, 	
mens 	det er observert synkende avlinger i regio	ner 	på	 lavere breddegrader	 (IPCC, 2019c)	. Vegetabilske 	
proteinkilder 	dominerer 	proteinforsyningen globalt (57 %), mens kjøtt (	18 %), meieriprodukter (10 %), 	
fisk og skalldyr (6 %) og andre animalske produkter (9 %) utgjør resten	 (FAO, 2010)	. 	
De grunnleggende, generiske sammenhengene mellom endringer i klima og vær og påvirkning på 
primærproduksjonen i	 matsystemene er gyldige både globalt og under norske forhold. 	Sunn 	
plantevekst og avlinger bestemmes av faktorer	 som	 vann	, næringsstoffer	, temperatur	, jordstruktur og 	
kjemi	, og lys. Med dagens klima som endrer seg raskere enn planter kan tilpasse seg, utgjør dette et 	
grunnleggende problem for 	jord	bruket. Som et resultat blir 	avlingene 	mer usikre 	eller 	det blir 	større 	
variasjon mellom år	. Klimaendringer påvirker jordbruksprodu	ksjonen hovedsakelig på to måter; enten 	
gjennom direkte påvirkning som fører til 	endret	 avlingsvolum eller kvalitet, eller indirekte gjennom 	
skade på infrastruktur, lagerbeholdninger og transportsystemer som igjen reduserer tilgangen til 
produsert mat	 (Bardalen, 2018)	. 	
Jordbrukets klimarisiko kan skyldes en plutselig, direkte fysisk påvirkning, eller være resultat av en 
langsom	, gradvis	 endring over et lengre tidsrom. En plutselig fysisk påvirkning vil oftest være resultat 	
av e	n økende klimavariabilitet (hyppigere episoder med mer ekstreme værhendelser). Den langsomme 	
klimapåvirkningen er resultat av klimaendringer uttrykt i endret gjennomsnitt over normalperioder. 	 	
Produksjonen 	kan altså 	svekkes av både 	kortvarige	 og ekstreme v	ærhendelser, men også gradvise 	
endringer i klima over lengre tid. Indirekte svekkes produksjonen fordi klimaendringer og endret vær 
kan føre til skader på jord, plante	- og dyresykdommer, problemer med jordarbeiding og innhøsting, 	
tap av produktivt jordsmon	n mv. 	Disse	 påvirkning	ene vil bidra til å svekke tilgangen på mat 	(IPCC, 	
2019c)	. 	
Endringer i gjennomsnittstemperatur og nedbør	, så vel som vær	- og klimaekstremer	, har allerede 	
påvirket avlinger og husdyrproduktivitet. Slike vir	kninger kan være enten positive eller negative, og 	
varierer med plante	arter og sorter	, dyre	arter	 og 	mellom 	geografiske regioner	. Effektene er 	avhengig av 	
en rekke faktorer, for eksempel fysiske påvirkninger	 bestemt av endringer i temperatur, 	
nedbørsmønstre og atmosfærisk CO	2-konsentrasjon, endringer i agroøkosystemer	 i form av 	tap av 	
pollinatorer og økt forekomst av skadedyr og sykdommer	 samt også	 adaptiv respons fra 	
menneskeskapte systemer	 (EEA, 2017)	. 	
Ortis	 publ	iserte i 2021 en artikkel 	hvor han beskriver	 det som omtales	 som 	en robust økonometrisk 	
modell for væreffekter på 	det 	global	e landbrukets totalfaktorproduktivitet (TFP)	. TFP må øke med 	
gjennomsnittlig 1,73 prosent hvert år for å møte forbrukernes behov i 2	050, men verden holder ikke 	
tritt med dette målet. Orti	s har	 kombiner	t sin	 modell med kontrafaktiske klimascenarier for å evaluere 	
virkningene av tidligere klimatrender på TFP. 	Han	 finner indikasjoner på 	at 	menneskeskapte 	
klimaendringer	 har redusert 	det 	global	e landbruk	ets TFP med omtrent 21 % siden 1961, en nedgang 	
som tilsvarer å miste de siste 7 årene	s produktivitetsvekst.	 Modelleringen finner at e	ffekten er 	
betydelig mer alvorlig (en reduksjon på ~26	��34%) i varmere områder som Afrika og 	Latin	-Amerika og 	
Karibia	 enn det globale gjennomsnittet	. De	 finner også at 	det 	global	e jord	bruk	et i den analyserte 	
perioden	 har blitt mer sårbart for pågående klimaendringer	 (Ortiz	-Bobea, Ault, Carrillo, & al., 2021)	.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	49 	
4.2	 Jordbruks	produksjon i Norge	 	
Kunnskapsgrunnlaget gir ikke god nok dokumentasjon til å 	angi konkrete kvantitative 	effekter 	av 	
klimaendringer 	på 	produksjonen	 i Norge	. Det er imidlertid god kunnskap om hvil	ken retn	ing 	
utviklingen av jordbruksproduksjonen vil 	ta som føl	ge av de gradvise	 klimaendringene. 	 	
Utfordringen med å 	kvantifisere 	konsekvenser av klimabe	tingende ekstremværhendelser som fører til 	
sjokkpåvirkning 	på	 jordbrukssystemer er metodisk forskjellig fra å 	beskrive utvikling som følger av 	
langsiktige og gradvis	e endringer. 	Usikkerhet gjelder særlig tidsperspektiver og at det er vanskeligere 	
å forutse sannsynlighet for	, og forløp av	, ekstreme værhendelser enn konsekvensene av de gradvise 	
endringene. 	I denne 	rapporten bruk	es derfor 	scenarier basert på valgte forutsetninger 	for analyse av 	
effekter på matsystemet av kl	imasjokk, og avlings	- og forsyningssvikt. 	 En stor 	kilde til 	usikkerhet	 	
knytter seg 	imidlertid 	også til 	evne	n til å tilpasse produksjonssystemene til endret klima, slik at 	
råvareproduksjon tåle	r for eksempel	 hyppigere ekstremnedbør 	eller	 langvarig 	tørke.	 	
Hovedtrekkene i 	klimaendringenes påvirkninger	 på	 jordbruket 	i Norge 	vil 	gjelde 	for 	hele 	landet	, men 	
vil	 virke med ulik styrke i ulike regioner. Vi beskriver 	derfor	 hvordan disse forholdene kan virke på 	
jordbruksproduksjoner i landet som helhet, men synliggjør også 	noen 	regionale forskjeller. 	Dette er	 	
forskjeller vi 	er vel kjen	t med under dagens kl	ima	, men klimaendringer kan 	både 	forsterke 	og	 redusere 	
regionale forskjeller	 (Uleberg & Dalmannsdottir, 2018; Hohle & al, 2016)	. 	
Under norske forhold	 vil vekstsesongens lengde øke 	betydelig	, jf	. avsnitt 	3.9	. Arealet med vekstsesong 	
lengre enn 6 måneder beregnes å ha økt til henholdsvis ca. 105 000 og 165 000 km	2 under middels 	
(RCP4.5) 	og 	svært	 høy utslippsbane	 (RCP8.5)	, noe som er stor økning fra dagens areal på 45 000 km	2. 	
Det er ikke gjort detaljerte analyser av hvilke vekster det økte arealet kan bli egnet for	 i endr	et klima	. 	
Molteberg og Vågen angir at det er 	behov for egnethetskart for 	ulike	 vekster	 i endret klima	. Det	te 	
gjelder også 	endringer i 	muligheter for beite på innmark og i utmark	 når vekstsesong og mulig 	
beiteperiode forlenges	 (Molteberg & Vågen, 2015)	. 	
I tillegg til 	effekten av 	økt temperatur 	og lengre 	vekstsesong	, vil 	også den økende 	CO	2-konsentrasjon	en	 	
i atmosfæren	 påvirke 	fotosyntesen	s primærproduksjon	. Dersom 	plantene har god tilgang på vann og 	
næring, 	kan dette gi muligheter for økt 	planteproduksjon	. Det forutsettes imidlertid 	mestr	ing av	 de 	
utfordringene som følger av klimaendringe	r og 	andre 	forhold som gjør produksjonen mer k	revende	. 	
Disse endringene	 kan utnyttes på ulike måter.	 Lenger vekstsesong og økt CO	2-konsentrasjon gir 	
muligheter for å utvi	de dyrkingsområdet for eksisterende vekster, ta større avlinger og kan gi 	
muligheter for å ta i bruk nye arter og sorter. Forlenget vekstsesong for korn gir muligheter for 
tidligere såing om våren, tidligere modning og innhøsting. Det gir 	også	 muligheter f	or å dyrke sorter 	
/arter som modner seinere og har høyere avlingspotensial. Økt temperatur om høsten kan gi økt 
dyrkingsområde av høstkorn og større avling, men det er en rekke usikre faktorer knyttet til fremtidig 
høstkorndyrking.	 	
Potet	- og grønnsakproduk	sjon er i dag begrenset av vekstsesongens lengde og varmesum. Lengre og 	
varmere vekstsesong kan gi produksjonsmuligheter for grønnsaker utover dagens hovedområder 
rundt Oslofjorden og Agder, både for eksisterende vekster og nye vekster/sorter. 	I de 	område	ne	 som 	
har høyest temperatur i dag kan imidlertid 	for høye temperaturer i fremtiden 	hindre blomsterutvikling 	
for noen kålvekster (blomkål, brokkoli) eller redusere kvaliteten. 	 	
Frukt	- og bærdyrking er følsom for endringer i sommer	- og vintertemperatur og n	edbørforhold. Økt 	
middeltemperatur og lengre vekstsesong kan gi bedre vilkår for norsk frukt	- og bærproduksjon og 	
utvide dyrkingsområde nordover og i høyden. Det kan dyrkes mer kravfulle sorter og gi bedre 
muligheter enn i dag, for eksempel aprikos, ferske	n og druer. 	 	
For grovfordyrking må det høstes flere ganger per år for å utnytte at lengre vekstsesong kan gi økt 
avling. Simuleringer for 2050 viser (forutsatt at det ikke er for vått) 1	��2 flere høstinger av eng og

50 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
utvidet beitesesong med 1 	�� 2 måneder i 	forhold til i dag. 	Simuleringer viser	 en økning på 10	��30 	
prosent for engavlinger for perioder om våren og høsten som i dag er begrenset av lave temperaturer 
(Höglind, Persson, et al. 2015	, i Hohle et al. 	(2016)	). Høyere vintertemperaturer kan utvide 	
dyrkingsområde	t for flerårig raigras	, som i dag er begrenset til Sør	-Vestlandet og områder rundt 	
Oslofjorden. Økt temperatur kan gi muligheter for nye fôrvekster som fôrmais og fôrsukkerbeter for de 
beste strøk rundt	 Oslofjorden. 	 	
For både korn og grønnsaker er det en overgang til andre sorter som kan gi økt avling fordi de kan 
utnytte lengre vekstsesong. For frukt vil økt sommertemperatur kunne gi større avlinger med bedre 
kvalitet. 	 	
Lengre vekstsesong kan gi muligh	eter for tidligere modning, tidligere innhøsting, innhøsting under 	
gunstigere værforhold og dermed bedre kvalitet. Dette er angitt for grønnsaker, korn, frukt og bær, 
men det er også vurderinger av at for høye temperaturer kan gi dårligere kvalitet for noe	n grønnsaker. 	
For grovfôrdyrking kan økt temperatur bidra til økt dyrking av belgvekster og dermed bidra til fôr med 
høyere proteininnhold.	 	
Endret klima kan i noen tilfelle gi b	edre	t mulighet for plantevern	. Dersom ikke hele forlengelsen av økt 	
vekstsesong	 brukes til å dyrke arter og sorter med lengre veksttid, kan det bli bedre tid til 	
ugrasbekjempelse om høsten.	 	
4.3	 Effekter	 av økt temperatur 	 	
4.3.1	 Effekter av økt temperatur	 globalt	 	
Endret temperatur påvirker primærproduksjonen på flere måter. I tempererte og nord	lige områder vil 	
økt temperatur bidra til å forlenge den termiske vekstsesongen. Lengre termisk vekstsesong gir 
mulighet for å dyrke planter (arter og sorter) som starter veksten tidligere om våren og avslutter 
veksten seinere på høsten. 	Klimaendringer påv	irker også temperaturfølsomme planter og andre arter. 	
Det er dokumentert at temperaturfølsomme planter 	setter blad	 og blomstrer tidligere på våren og 	
slipper blader senere på høsten	 (UNEP, 2021)	. Dette gir normalt større avlin	ger hvis øvrige 	
vekstfaktorer er godt balansert. I de nordligste områdene vil likevel effekten for planteveksten av dette 
være begrenset av fotoperioden	 (forenklet sagt 	dag	lengde	n). 	
Klimaframskrivningene viser at hetebølger vil få vesentlig økt frekvens o	g varighet	 globalt, men også i 	
nordlige områder	. Hetebølger av kun få dagers varighet vil bidra til redusert plantevekst. Dette 	
skyldes blant annet at vekstperioden blir forkortet, f.eks. ved at kornet modnes så raskt at det ikke når 
optimal utvikling (ko	rnvekt). 	I tørre og varme år har vi også slike effekter i norsk jordbruksproduksjon	 	
selv om været ikke betegnes som ekstrem	 hetebølge	. Responsen på 	høyere	 gjennomsnittlig	 temperatur 	
gjennom hele vekst perioden	 vil variere mellom 	plantearter og mellom 	ulike 	sorter	 av de enk	elte	 	
kulturplantene	 og særlig med tilgangen på vann i ulike deler av vekstperioden	.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	51 
 	
Figur 	4.1 Andel av verdens vinterhveteareal	 (venstre) og risareal (høyre) 	som vil være utsatt for skadelige hetebølger	 	
under RCP4.	5 	
Kilde: Quiggin, Meyer, Hubble	-Rose, & Froggatt	 (2021)	 	
 
Hvis utslippene 	ikke reduseres	 drastisk før 2030, vil rundt 3,9 milliarder mennesker sannsynligvis 	
oppleve store hetebølger innen 2040, 12 ganger mer enn det historiske gjennomsnittet. På 2030	��tallet 	
vil 400 millioner mennesker globalt hvert år sannsynligvis bli utsatt for temperaturer	 over 	grensen for 	
hva som gjør det mulig å utføre 	utendørs arbeid	. Siden jordbruksarbeid i all hovedsak foregår 	
utendørs	, vil jordbruksproduksjonen kunne bli rammet forholdsvis sterkere enn andre sektorer av 	
ekstreme hetebølger.	 	
Mens økt CO	2-innhold i atmo	sfære 	er gunstig for avlingsproduktiviteten ved 	moderate	 	
temperaturøkninger, 	er det dokumentert at	 avlingenes	 ernæringsmessige kvalitet	 kan bli redusert	. For 	
eksempel har 	hvete dyrket 	ved	 546	��586 ppm CO	2 5,2��7,5	 prosent	 mindre protein, 5,9	��12,7 	prosent	 	
min	dre sink og 3,7	��6,5 	prosent	 mindre jern	 (IPCC, 2019c)	. 	
Frukt	- og grønnsaksproduksjon, en nøkkelkomponent i sunt kosthold, er også sårbart for 	
klimaendringer. Nedgang i avlinger og avlings	kvalitet	 er en konsekvens av	 høyere temperaturer, 	
spesielt i tropiske og 	subt	ropiske områder. Varmestress reduserer 	fru	ktavlinger	 og fremskynder 	
utviklingen av grønnsaker, noe som resulterer i avlingstap, svekket produktkvalitet og matsvinn.	 	
Hetebølger, særlig i kombinasjon med tørke	 skaper alvorlig	 stress, sykdom og død hos husdyr	 (IPCC, 	
2022)	. Dette er velkjent fra flere afrikanske land	, særlig på Afrikas horn. Forsommeren 2022 har 	
hetebølger i Sø	r-Europa og flere stater i USA først til omfattende 	lidelse	r og død for husdyr (kveg). 	 	
4.3.2	 Effekter	 av økt 	og	 endret temperatur 	i Norge	 	
Klimaendringene 	gir både høyere temperatur og lengre termisk vekstsesong i Norge. 	Dette gir 	
muligheter for 	å dyrke 	flere typer 	jord	- og hagebruksvekster	 og kan bidra til større avlinger	. Noen 	
kulturer trenger 	imidlertid også 	en kjøligere periode for å gi avling, og varmere vintre kan dermed 	
utgjøre en risiko.	 	
Ustabile vintre med veksling mellom frysing og tining kan påvirke overvintringsforholdene til pla	nter. 	
Høstperioden med herdingsmuligheter er viktig for overvintring og varmere høster kan gi problemer 
med avherding og frosttoleranse. Endringer i snødekke kan påvirke overvintring, isdekke 	og	 	
kuldestress	 for	 både	 gras og høstkorn.	 For frukt kan snødekke	 verne røtter og deler av plantene mot 	
frost, men våt snø kan også føre til grenbrekking. Frukt er følsom for temperaturendringer og særlig 
blomsterknopper er 	følsom	me	 for frost i blomstringstiden. Effekten for frukt er avhengig av tidspunkt 	
for frost og u	tviklingsstadium for knopper og frukt	.

52 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
Økt temperatur og lengre vekstsesong kan gi muligheter for tidligere såing om våren, 	samt 	tidligere 	
modning og innhøsting, men det	te er avhengig av nedbørforholdene. Korn kan da dyrkes lenger nord 	
og oppover i høyden 	på arealer som i dag brukes 	til grovfor	vekster samt på en del arealer som i dag er 	
ute av produksjon. Dette gir potensiale for utvidelse av kornarealet. Det kan gi mulighet for å dyrke 
arter og sorter som modner seinere og har høyere avlingspotensiale. 	 	
Dersom temperaturen blir for høy i løpet av vekstsesongen kan det gi kortere varighet av ulike 
vekstfaser og gi redusert avling. Det er viktig å vite i hvilken fase økt temperatur er forventet. I forsøk 
er det funnet at 3 grader økning i temperatur i kornfy	llingsfasen, kan redusere avlingene med 7 	
prosent grunnet kortere kornfyllingsfase. Det er derfor en aktuell tilpasning å bruke kornsorter som 
har annen temperaturrespons.	 	
Økt temperatur om høsten forventes 	i perioden for såing av høstkorn	. B	åde 	korn	areale	t og total 	
kornproduksjon er derfor forventet å øke, men det er flere usikre forhold. Varmere høst kan gi 
problemer for høstkorn med kortere avherdingsperiode og redusert frosttoleranse som igjen kan gi 
dårligere overvintring og svekket plantebestand til v	åren. Dersom beskyttende snødekke erstattes med 	
isdekke, kan det øke risiko for at plantene kveles. Kort varighet av snødekke eller mangel på snødekke 
kan gjøre høstkorn mer utsatt for temperatursvingninger.	 	
En lengre vekstsesong kan gi muligheter for mer 	vekstskifte. Dette er positivt både for avling, kvalitet 	
og økonomi. For korn er det mest aktuelt med vekstskifter med oljevekster, erter og åkerbønner. Også 
flerårig eng, poteter og grønnsaker er gode vekstskifter, for kornprodusenter kan det være mulig m	ed 	
jordbytte med andre brukere.	 	
4.4	 Effekter 	på produksjonen 	av økt nedbør	 	
Effekter på jordbruksproduksjon 	av økte nedbør og endret 	fordeling	 av nedbør gjennom året 	på globalt 	
nivå er særlig knyttet til ekstremnedbør som fører til ødeleggelse av jordsmonn, er	osjon og ødeleggelse 	
av avlinger. Også endringer i nedbørens fordeling gjennom året og i forhold til de tradisjonelle 
dyrkingssesongene, vil medføre betydelige utfordringer for matproduksjonssystemer. Slike endringer 
kan til dels 	kompenseres	 med klimati	lpa	sning, både 	i form av 	organisering av produksjonssystemer	, 	
planteforedling, vekstvalg og hydrotekniske tiltak for bedre drenering, 	og	 håndtering av overvann og 	
flommer. 	Endret nedbør kan påvirke de enkelte produksjoner direkte, men også mulighetene for å 	
utføre 	arbeid 	på arealene til rett tid. 	 	
Under norske forhold 	vil v	åte forhold på våren 	kunne	 før til utsatt såtidspunkt	 og føre til kortere 	
vekstsesong, og dermed lavere avlinger. Mye regn tidlig i veksttida fører også til utvasking av gjødsel 
og redusert avling dersom det på grunn av våte forhold ikke er mulig å gi tilleggsgjødsling. Våte 
forhold på høsten fører til både 	vanskelige innhøsting og redusert avlingskvalitet. Høsten 2017 	i Norge 	
var et eksempel på at våte forhold gjorde tresking vanskelig og andelen matkorn ble redusert på grunn 
av mye nedbør. 	 	
Ekstremnedbør i vekstsesongen vil også kunne føre til skader på avl	inger. Særlig er grønnsaker frukt 	
og bær utsatt for ødeleggelse eller alvorlig skade ved intenst regn eller haglbyger. Høy fuktighet øker 
risiko for soppangrep på jord	- og hagebruksvekster. 	 	
Dersom arealene er normalt godt drenert, vil ikke grasproduksjone	n hemmes sterkt av mye nedbør. 	
Men siden grashøsting innebærer kjøring med tunge lass, vil våte forhold både hemme høstingen og i 
tillegg øke risiko for pakkingsskader på jordene. 	 	
Endring i nedbørforhold kan direkte påvirke de enkelte produksjoner, men o	gså mulighetene for 	
praktisk jordbruksdrift på arealene. I alle framskrivningene er det forventet økt årlig nedbør, men ulik 
fordeling på landsdeler og sesonger. For jordbruksproduksjon er tidspunktet for nedbør avgjørende for 
såing, plantevekst og høsting	. Tilgang på tilstrekkelig vann gjør at norsk matproduksjon har andre 	
muligheter enn i mange andre områder på kloden 	�� forutsatt at vi kan håndtere de våtere forholdene.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	53 	
Det har stor betydning om økt nedbør kommer i form av regnvær eller snø, om den kommer	 på frosset 	
eller tint jord og tidspunkt i vekstsesongen. Nedbør på delvis tint jord kan føre til stor 
overflateavrenning og erosjon. Ved mindre snødekke kan plantedekke bli mindre beskyttet mot 
utfrysing og få dårligere vinteroverlevelse.	 	
Det er 	antatt at to tredeler av den dyrka jorda i Norge har grøftebehov for å brukes til 	
jordbruksproduksjon. Dagens dreneringssystem er først og fremst anlagt for å kunne lede bort 
overflødig vann for å komme ut på arealer tidlig om våren. Drenering har også bet	ydning for 	
muligheter for å kunne ferdes på arealer, for jordarbeiding (vår og høst), innhøsting og miljøhensyn. 
Bortledning av overflatevann på høsten kan hindre vinterskader på eng.	 	
Driftsmessige hensyn som bedre muligheter for å kjøre på arealer og derm	ed redusert risiko og sikrere 	
innhøstingsforhold er ofte avgjørende for prioritering av grøfting. Økende nedbør kan gi behov for 
bedre drenering, men bedre drenering kan ikke løse alle behov. Etter at det frie vannet i jorda er 
drenert bort i grøftesysteme	ne, er det behov for ytterligere opptørking før jorda har et akseptabelt 	
vannivå som tillater transport uten pakkeskader. Derfor er det av stor betydning hvor lange 
opptørkingstørkeperioder man får før det kommer ny nedbør. Om våren vil opptørkingen gå for	tere 	
enn på høsten	 	
Økt nedbør med våtere og fuktigere forhold kan påvirke innhøstingsmuligheter og dermed kvaliteten 
på produktene. Dette kan også påvirke lagringsevne og kvalitet av lagrede produkter som grønnsaker 
og potet. Våtere forhold kan påvirke for	ekomst og utvikling av plantesykdommer (sopp) som igjen har 	
effekt på produktkvaliteten. Våte forhold i kornets blomstringsperiode kan særlig påvirke utvikling av 
sopp i kornavlinga (fusarium og mykotoksiner). Regn i modningstid f.eks. søtkirsebær kan føre	 til 	
sprekking og redusert kvalitet.	 	
4.5	 Effekter 	på produksjonen 	av 	økt	 tørke	 	
4.5.1	 Effekter av økt tørke	 globalt	 	
Tørke oppstår som resultat av samspillet mellom nedbør, temperatur og fordamping. Konsekvensene 
av tørke på jordbruksproduksjonen er avhengig av i hv	ilken del av vekstsesongen den oppstår og hvor 	
sterk og varig den er.	 I Norge er ekstremåret 2018 illustrerende for konsekvenser av ekstrem tørke i 	
kombinasjon med hetebølger. 	Klimaframskrivingene indikerer at slike hendelser kan bli hyppigere 	
fram mot mid	ten av århundret, og da særlig på Sør	østlandet. 	 	
Globalt vil økende tørke 	kunne ha store negative konsekvenser for avlinger i områder som er 	viktige 	
for global hande	l med mat	- og fôrvarer. 	I følge Global 	Drought 	Report 2021 er ø	kningen 	i omfanget av 	
tørke	 tydeligere i områder som er oppført nedenfor, og 	effektene 	blir større når 	det også tas hensyn til 	
virkningen av høyere 	temperatur	 (UN Office for Disaster Risk Reduction, 2021)	. 	
De siste tiårene har flere områder 	som har	 vært 	spesielt ofte eller hardt rammet	 av tørke	 blitt 	
identifisert 	(hentet fra Global 	Drought 	Report, 	henvisning til 	primærkilde i parentes)	. Dett	e er 	
Middelhavsregionen	 (Hoerling et al., 2012)	, sørlige 	Australia (Van Dijk et al., 2013)	, Afrika sør for 	
Sah	ara	 (Greve et al., 2014)	, sørlige Sør	-Amerika	 (Penalba et al., 2014)	, Noen områder i Kina	 (Xu et al., 	
2015)	, sørvestlige USA	 (Diffenbaugh et al., 2015)	 og 	nordøstlige Brasil	 (Marengo et al., 2017)	. 	
Chatham House 	(Quiggin, Meyer, Hubble	-Rose, & Froggatt, 2021)	 har 	sammenstilt data som viser 	
hvor stor del av ulike lands jordbruksareal som vil være 	utsatt for alvorlig jordbrukstørke i 2050, 	
under 	Klimapanelets utslippsbane 	RCP4.5.	 Rapporte	n beskriver at b	ønder i de verst rammede 	
områdene, inkludert kritisk	 viktige 	korn	regioner i Sør	-Russland og USA, 	da 	sannsynligvis 	vil 	oppleve	 	
jord	brukstørke 	på 	40 prosent eller mer 	av 	arealet	 hvert år.

54 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 
 	
Figur 	4.2 Andel av landenes åkerareal som vil være utsatt for alvorlig	 jordbruks	tørke i 2050, under RCP4.5.	 	
Kilde: 	Quiggin, Meyer, Hubble	-Rose, & Froggatt 	(2021)	 	
 
Over 1,5 °C vil global oppvarming som	 fører til økt frekvens av samtidige klimaekstremer, øke risikoen 	
for samtidig avlingstap av mais i store regioner, og denne risikoen øker ytterligere med høyere global 
oppvarming	 (IPCC, 2022)	. Sannsynlighet	 for e	n samtidig 	avlings	svikt	 (synchronous crop failure) 	på 10 	
prosent eller 	mer 	innenfor de fire største maisproduserende land (USA, Kina, Brasil og Argentina)	 	
vurderes nå å være nær null, men 	vil 	økt til	 6,1 prosent årlig 	i 2040	. Sannsynligheten for 	at 	en 	samtid	ig 	
avlingssvikt av en slik størrelse	sorden	 vil opptre 	i løpet av perioden 2040	-20	60 vurderes å være nær 	
50 prosent	 (Quiggin, Meyer, Hubble	-Rose, & Froggatt, 2021)	. Disse landene står til sammen for om lag 	
87 prosent av verdens m	aiseksport. 	 	
En nylig publisert studie fra NASA 	(Jägermeyr, Müller, Ruane, & al, 2021)	 viser at gjennomsnittlige 	
globale avlinger av mais kan få en nedgang på 24 % i slutten av århundret, men nedgangene blir synlig 
allerede inn	en 2030, med fortsatt høye klimagassutslipp	, se også 	Figur 	4.3. Hvete kan derimot få se en 	
økning i avlingsavlingene med omtrent 17 %. Endringen i avlinger 	skyldes de anslåtte økningene i 	
temperatur, endringer i nedbørsmønstre og forhøyede karbondioksidkonsentrasjoner, noe som gjør 
det vanskeligere å dyrke mais i tropene og samtidige utvider hvetens dyrkingsområder på høyere 
breddegrader.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	55 	
 	
Figur 	4.3 Endringer i 	globale 	maisavlinger 	som følge av 	endret klima 	under høye klimagassutslipp	 mot slutten av 	
århundret	. 	
Kilde: NASA og 	(Jägermeyr, Müller, Ruane, & al, 2021)	 	
 
FNs 	organisasjon	 for Disaster Risk Reduction (UNDRR) har illustrert hvordan henholdsvis frekvens av 	
tørk	e og antall episoder med mer alvorlig tørke enn 	i perioden 1981	-2010	 øker med økende global 	
gjennomsnittstemperatur	. Illustrasjonene	s viktigste budskap er den dramatis	ke forskjellen fra global 	
oppvarming på 1,5 grader sammenliknet 2 grader, men enda mer ekstreme økning av tørke ved 
oppvarming 	over	 2 grader.

56 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 
 	
Figur 	4.4 Endring i	 frekvens av 	meteorologisk tørke (	hendelser/tiår) fra (1981	t2010) til 2100 for fire nivåer av 	økning i	 	
global overflatelufttemperatur (venstre) og antall tørkehendelser med sterkere alvorlighetsgrad enn 
registrert i perioden 	1981	t2010 (høyre	). 	
Kilde:	 UN Office for Disaster Risk Reduction	 (2021)	 	
 
For å møte den 	økte 	globale etterspørselen må landbruket	, dersom det ikke skjer vesentlige 	
kostholdsendringer og 	betydelig reduksjon av matsvinn,	 produsere nesten 50 prosent mer mat innen 	
2050. 	Dagens globale jor	dbruksområder, både åker og beite vil i økende grad bli klimatisk uegnet 	
under et høyt utslippsscenario	 (f.eks. 10 % innen 2050, over 30 % innen 2100 under SSP	-8.5 	mot	 8 % 	
innen 2100 under SSP1	-2.6)	 (IPCC, 2022)	 .

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	57 	
Globale avlin	ger kan	 falle med 	5��30 prosent i fravær av dramatiske utslippsreduksjoner	 og 	uten	 	
omfattende 	tilpasning til endret klima	 (Quiggin, Meyer, Hubble	-Rose, & Froggatt, 2021)	. Innen 20	50 	
vil den gjennomsnittlige andelen av globale 	jordbru	ksarealer	 som 	hvert 	år 	rammes	 av alvorlig tørke 	
trolig stige til 	40	 prosent, mer enn tre ganger det historiske gjennomsnittet.	 Figur 	4.4 illustrerer de 	
store forskjellene i 	økt frekvens av tørkeperioder og 	tørkehendelser mer ekstreme enn vi har sett i 	
løpet av de siste tiårene. Risiko for alvorlig avlingssvikt 	og hvor 	sto	r økningen er ved globale 	
temperaturøkninger utover 1,5	°C kan leses direkte ut av 	illustrasjonene i figurene 4.2 og 4.3. 	 	
4.5.2	 Effekter på produksjonen av økt tørke 	-i Norge	 	
Selv om årsnedbøren er forventet å øke, kan noen områder bli mer tørkeutsatt. Det er est	imert at det 	
kan bli 1	��2 måneder med markvannsunderskudd om sommeren mot slutten av hundreåret. Slik tørke 	
antas å ramme deler av indre Østlandet og indre fjordstrøk, men noen scenarioer inkluderer hele 
Sørøst	-Norge	 (Hansen Bauer & 	al, 2015)	. Tørke i disse områdene er alvorlig fordi d	ette er samtidig de 	
viktigste områdene for matkornproduksjon i Norge	. Dette kan ha betydning for vekstvalg, endringer i 	
vekstvalg og behov for vanningsanlegg. Økt markvannsunderskudd kombinert med u	forutsette 	
varmeperioder kan ha stor effekt på produksjonsmulighetene	 (Hohle & al, 2016)	. Se også omtale av 	
tørkesommeren 2018 	i avsnitt	 3.9.4	. 	
4.6	 Effekter på p	lante	- og dyrehelse	 	
Klimaendringer har negative fysiologiske effekter 	på 	planter	 og husdyr. Høyere temperaturer 	
reduserer 	vanntil	gang 	og k	ombinasjonen av vannknapphet og høye temperaturer 	påfører 	
kultur	plante	r og husdyr	 varmestress	, øker	 forekomst av 	dyresykdommer	, parasitter og sykdommer 	hos	 	
både husdyr og 	på planter	 (Global Commission on Adaptation, 2019)	. De fremtidige konsekvensene av 	
klimaendringer for plante	- og dyrehelse i Norge, vil være resultater av et komplisert samspill mellom 	
klimatiske faktorer, 	planteforedling, resistensutvikl	ing, 	produksjonssy	stemer i husdyrholdet	 og 	
tilstedeværelse eller introduksjon av smittestoffer	. 	
Klimaendringer påvirker forekomst og spredning av planteskadegjørere og dyresykdommer, og øker 
risiko for økt forekomst av zoonoser som er sykdommer overført fr	a dyr til mennesker. Blant de 	
viktigste biologiske faktorene som truer verdens matproduksjon finner vi smittsomme 
dyresjukdommer og planteskadegjørere. Disse påvirker matsikkerhet og matforsyning direkte 
gjennom tap av avlinger og økt dødelighet hos dyr, o	g indirekte gjennom effekter på matkvalitet og 	
mattrygghet, natur og miljø, økonomi og samfunn. Skadepotensialet er betydelig og henger sammen 
med en rekke forhold avhengig av plante	- og dyrehelsestatus i samspill med naturgitte og 	
menneskeskapte produksjo	nsforhold. 	Det er særlig de gradvise klimaendringene som endrer 	
risikobildet 	knyttet til 	skadegjørere på planter og sykdommer 	hos	 produksjonsdyr	. 	
Angrep av plantesjukdommer koster den globale økonomien rundt $ 220 mrd. årlig, mens 
invaderende 	insekter har en kostnad på rundt $ 70 mrd. Det siste tiåret er de direkte kostnadene med 	
zoonotiske dyresykdommer estimert til mer enn $ 20 mrd., mens de indirekte kostnadene beløper seg 
til over $ 200 mrd	. (de fulle 	effektene av 	covid	-19-pandemien ikke in	kludert)	 (Stensland, 2020)	. 	
Klimaendringer og globalisering (økt handel og reisevirksomhet) er de to store driverne som utpeker 
seg spesielt i sin betydning for spredning av smittsomme dyre	- og plantesykdommer over 	
landegrenser	. Introduksjon og spredning av skadegjørere samt økt potensiell overlevelse av disse pga. 	
endringer i klimaet, skaper dermed stadig økt risiko og nye utfordringer for naturgrunnlag og 
matproduksjon. 	 	
Økt handel med matvarer innebærer også risiko for matkr	iminalitet. 	I situasjoner der 	klimaendringer 	
fører til avlings	- og 	forsyningssvikt, kan kontrollen med matvarene	s opphav og kvalitet bli mer 	
utfordrende, og 	bidra til å svekke mattryggheten. 	 Matkriminalitet (	«Food fraud	») er definert som 	
«enhver antatt be	visst handling gjort av forretningsvirksomheter eller individer med det formål å

58 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
bedra kjøpere for derav å tilegne seg urettmessig fordeler gjennom å bryte reglene referert til i Artikkel 
1(2) 	- Regulation (EU) 2017/625 (the agri	-food chain legislation)	». Disse overtredelsene av EUs 	
regelverk kan potensielt være til hinder for et fungerende indre marked og kan utgjøre en risiko for 
folkehelse, dyrehelse eller plantehelse, i tillegg til risiko for dyrevelferd og miljø	 (Dombu, Bardalen,	 	
Strand, Henriksen, & Lamprinakis, 2021)	. 	
Biologisk mangfold påvirkes negativt av klimaendringer, særlig tørke og varmestress. Dette har 
betydning for jordhelse, pollinering av planter, systemets motstandskraft mot klimatisk stress, og 
skade forårsak	et av bl	ant annet	 sykdomsangrep. Tap av biologisk mangfold påvirker dermed 	
produksjonsgrunnlag og motstandskraft i negativ retning. En stor del av verdens matforsyning 
kommer fra noen få arter, og det genetiske mangfoldet er svært viktig for å opprettholde	 og utvikle 	
landbruket. Kjemisk bekjempelse av skadegjørere i planteproduksjonen og bruk av medisiner og 
antibiotika i husdyrproduksjonen, kan i sin tur ha negative konsekvenser på andre arter med følger 
også for det biologiske mangfoldet. 	 	
Klimaendringer 	vil redusere effektiviteten til pollinator	er ettersom arter 	kan 	forsvinne eller dø ut i 	
neon	 områder, eller	 koordinering av pollinat	orenes livssyklus 	og blomste	nes utvikling	 kan 	bli 	
forstyrret	 (IPCC, 2022)	. 	
4.6.1	 Effekter på p	lantehelse	 globalt	 	
Global oppvarming vil gradvis svekke økosystemtjenester som pollinering, øke presset fra skadedyr og 
sykdommer	 og svekke produktiviteten 	matproduksjonen	 i mange regioner både på land og i havet	 	
(IPCC, 2022)	. 	
Det potensielle avlingstapet forårsaket av planteskadegjørere er	 beregnet til	 60 prosent i Nordvest	-	
Europa. På grunn av dagens plantehelsetiltak blir det faktiske tapet kun mellom 15 og 20 prosent 
(Stensland, 2020)	. Avlingstap 	som følge av angrep av sopp, bakterier, virus og insekter er på 	
verdensbasis estimert til ca. 20 	prosent	 for hvete, 30 	prosent	 for ris, 22,5 	prosent	 for mais, 22,5 	
prosent	 for soyabønner og 17 	prosent	 for potet. Generelt kan avlingstapet i hvete være så hø	yt som 50 	
prosent	 som følge av ugras, patogene organismer og insekter, og ugras har høyest skadepotensial i 	
denne kulturen. De nevnte matvekstene utgjør halvparten av menneskers kaloriinntak på 
verdensbasis. Listen over planteskadegjørere er lang, og inneh	older en rekke ugras, skadedyr og 	
sjukdommer innen alle kulturer. Eksemplene 	nedenfor	 er kun valgt ut for å illustrere noen poenger av 	
betydning for det totale risikobildet	 knyttet til effektene av endret klima	. 	
I 2020 	var det	 enorme svermer av gresshopper	 (de største på 70 år) 	som gjorde enorme skader	 blant 	
annet i Etiopia. En sverm på 40 millioner insekter kan i løpet av en dag spise samme mengde mat som 
35 000 mennesker. Dette illustrerer godt det fatale skadepotensialet en planteskadegjører kan ha for 
avlingene og dermed matsikkerheten. 	En rapport fra 	ICPAC	 (The Intergovernmental Authority on 	
Development Climate Prediction and Applications Centr	e, Nairobi	) beskriver	 at spesielle værforhold 	
som anta	s å være 	følge av klimaendringer, la forholdene 	spesielt til rette for de enorme svermene i 	
2020	, selv om 	det 	tas forbehold om at det 	er vanskelig å 	tilskrive en enkelt hendelse til 	
klima	endringene	 (Abubakra, Baraibar, Kemucie Mwangi, & Artan, 2020)	. Deres konklusjon begrunn	es 	
med at k	limatisk endringer som temperaturøkninger og nedbør over ørkenområder, og sterk vind 	
forbundet med tropiske sykloner, gi	r endret 	miljø for 	reproduksjon	, bestands	utvikling og migrasjon	 av 	
gresshoppene	. Dette antyder at global oppvarming spilte en	 rolle i å skape betingelsene som kreves for 	
utvikling, utbrudd og overlevelse av gresshoppene	. Gresshoppenes flyvemønster påvirkes av vindens 	
retning og hastighet så vel som andre værparametere, og klimaendringer kan 	derfor også 	anta	s å 	
påvirke framtidige migrasjonsruter til gresshoppene	 (FAO, IPCC. Secretariat., 2020)	. 	
Det globale risikobildet 	knyttet til planteskadegjørere 	endrer seg 	både 	som følge av klimaendringer og 	
fordi 	planteskadegjørere 	migrer	er 	som 	konsekvens 	av 	økt handel	. Når klimaet endres, 	øker faren for at	 	
introduserte arter	 etablerer levedyktige bestander 	med	 evne til å gjøre betydelig skade. 	 I tillegg	 kan

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	59 	
også genetiske endringer/mutasjoner hos skadegjørerne 	i kombinasjon med klimaendringer	, føre til 	
alvorlige	 endr	inger i	 skadebildet og trusselbildet. 	Sopp	 kan eksempelvis	 opptre i en rekke ulike raser, 	
som er spesialisert til vertplanten.	 Dette gjelder både	 endringer som øker skadegjøreres resistens mot 	
kjemiske bekjempelsesmidler, men også endringer som gjør dem i stand til å overkomme plantenes 
resistens mot skadegjørerne. Et alvorlig eksempel her er svartrust som er regnet som den mest 
ødeleggende sjukdom	men i hvete. Den har i tre tiår vært kontrollert ved at man har hatt resistent 	
plantemateriale, men en rase av soppen funnet i Uganda i 1999 (Ug99) har overkommet flere 
resistensgener enn man har sett noen gang tidligere. Ug99 har spredd seg til Iran, og m	an frykter 	
videre spredning i det man regner med at 80	��90 % av hvetekultivarer globalt er mottakelige for 	
varianten. Andre soppsjukdommer (som Fusarium) utgjør en trussel på grunn av tap av kvalitet og 
risiko for mattrygghet som følge av mykotoksinproduksj	on	 (Dombu, Bardalen, Strand, Henriksen, & 	
Lamprinakis, 2021)	. 	
I en viktig kultur som potet, har soppsjukdommer hatt stor betydning for matsikkerhet i Europa 
historisk sett. Hungersnøden i 1845 illustrerer konsekvensene av avlin	gstap forårsaket av tørråte i 	
potet, noe som medførte at én million mennesker omkom i Irland alene. Dagens potetproduksjon er 
fremdeles truet av tørråte, og på tross av mer resistent plantemateriale er man helt avhengig av 
kjemiske plantevernmidler for kon	troll av sykdommen	 (Dombu, Bardalen, Strand, Henriksen, & 	
Lamprinakis, 2021)	. 	
4.6.2	 Effekter på	 plantehelse i Norge	 	
Aamlid et al. (2016) 	har 	i vedlegg 	til rappo	rten Landbruk og klimaendringer 	(Hohle & al, 2016)	 innde	lt 	
plante	skadegjørere i fire kategorier og gir 	en detaljert	 omtale av ugras, skadedyr og plantesykdommer 	
(sopp, bakterier,	 fytoplasma, virus og nematoder). 	 	
�x 	Arter som gjør betydelig skade i Norge i dag, 	og som kan gi enda verre skader i framtiden. Disse 	
kan vi kalle «verstingene». 	 	
�x 	Arter som finnes i Norge i dag uten å gjøre betydelig skade, men som er alvorlige skadegjørere 
andre steder i Europa. Disse kan vi kalle «ulv i fåreklær». 	 	
�x 	Arter som ikke finne	s i Norge i dag, men som er alvorlige skadegjørere lenger syd i Europa. Disse 	
kan vi kalle «de tålmodige», siden det kan ta lang tid før disse artene vil skape problemer i Norge 
etter som deres habitater først må forflytte seg nordover. 	 	
�x 	Arter som ikke fin	nes i Norge i dag, men som kan komme hit som blindpassasjerer med 	
tømmerimport, plantehandel og annen handel med frø, planter og plantemateriale og trives i et 
fremtidig varmere	 klima. Disse kan vi kalle «jokerne», siden vi ikke nødvendigvis kan forutse 	
hv	ilke arter dette vil være.	 	
De fire kategoriene av skadegjørere 	illustrerer hvordan	 organismer kan skape øk	ende	 problemer 	
for landbruket ved 	gradvise	 endring	er i klimaet og bli såkalte 	«klimavinnere	». Graden av risiko er 	
ulike avhengig av de ulike artenes e	vne til spredning og etablere levedyktige bestander med evne 	
til spredning og til dermed å gjøre skade på norsk planteproduksjon.	 	
4.6.3	 Effekter på d	yrehelse 	globalt	 	
Endret klima kan svekke dyre	- og husdyrhelse og føre til redusert produktivitet	 og svekket dyrevelferd	 	
i husdyrproduksjoner som resultat av varmestress, sykdommer og økt dødelighet. Økt forekomst av 
husdyrsykdommer kan også føre til restriksjoner på handel med husdyrprodukter og dermed svekke 
matsikkerhet i importavhengige land, samt	 føre til prisøkning og forsyningssvikt i internasjonal 	
matvarehandel mer generelt.

60 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
Klimapanelet viser til at det er sannsynlig at høye temperaturer vil redusere hu	sdyrene	s fôr	grunnlag 	
og tilvekst. 	Klimaendringene påvirker husdyr gjennom effekter på beiter	 og tilgang på fôr og direkte 	
gjennom	 endringer i temperatur	- og vanntilgjengelighet på dyr	evelferd og dyrehelse	, og indirekte via 	
økt spredning av 	husdyrsykdommer.	 Økt forekomst og migrasjon av vektorer	 (organismer som spres 	
sykdommer) 	som følge av klimae	ndringer	 (mest temperatur)	, bidrar til at 	husdyrsykdommer spres til 	
nye områder.	 I endret klima kan introduserte 	skadegjørere på husdyr og i planteproduksjon få bedre 	
forutsetninger for 	spredning 	og utvikling 	av levedyktige	 bestander	 (Hohle & al, 2016)	. 	
Dyrehelse 	kan 	også 	utfordres	 gjennom økt import av produkter, utbredt reising og bruk av utenlandsk 	
arbeidskraft i husdyrnæringa. 	Når klimaet endres, kan 	både 	smitten i seg selv og organismer som 	
overfører smitte (vektorer) 	lettere etablere seg	 f.eks. i Norge. 	Smittevern for å unngå 	utbrudd av 	
dyresjukdommer i besetninger blir dermed stadig viktigere. Alvorlige smittsomme dyresjukdommer 
(Transboundary Animal Diseases, TAD) er av FAO og OIE (Verdens organisasjonen for dyrehelse) 
definert som 	«sykdommer med signifikant betydning for øko	nomi, handel eller matsikkerhet for et 	
betydelig antall land; som lett kan spre seg til andre land og nå epidemisk utbredelse; og der 
kontroll/håndtering, inkludert ekskludering, krever samarbeid mellom flere land	» (FAO, 2020b)	. 	
En gruppe smittsomme dyresjukdommer er beskrevet å utgjøre spesiell trussel på grunn av høyt 
smittepotensial og spredningsevne både innen og over landegrenser. Eksempler på slike er munn	- og 	
klovsyke, småfe	-pest (PPR), 	afrikansk svinepest	 (se 	Boks 	4.1) og kvegpest.	 Klimaendringer kan 	
indirekte påvirke spredning av slike sykdommer 	dersom endret klima fører til migrasjon av 	blant 	
annet smittebærende 	ville dyrebestander	. Utbrudd av slike dyres	jukdommer er økonomisk 	
ødeleggende for gårdbrukere, og har signifikant betydning for pris og tilgjengelighet av mat.	 Utbrudd 	
av afrikansk svinepest førte til vesentlige forstyrrelser og prisøkninger i verdensmarkedet for 
svinekjøtt	. Kinas gjenoppbygging av	 svineholdet etter at sykdommen er brakt under kontroll, har 	
bidratt til 	en sterk økning i landets kornimport	, særlig mais i 2021	 (opplyst i foredrag av 	Knut Røed, 	
YARA, 	11.11.2021	). 	
 
Boks 	4.1 Afrikansk svinepest	 	
 	
4.6.4	 Effekter 	på	 dyrehelse i 	Norge	 	
Norge har en god situasjon når det gjelder dyrehelse og dyrevelferd. Viktige årsaker til dette er landets 
geografiske plass	ering med klima og topografi, små og spredte enheter	 og	 liten import av levende dyr. 	
Samarbeid mellom næring, veterinærmyndigheter og fagmiljøer er 	også 	en årsak til dette	. 	
Institusjonell kap	asitet, 	forvaltning og regelverk 	spiller	 en viktig rolle, gjennom overvåkning, 	
importkontroll, beredskap og bekjempelse av smittsomme dyresykdommer. Sett i lys av eksisterende 
trusler og drivere, er det imidlertid avgjørende å ivareta og utvikle kompetanse på nye og kjente 
skadegjørertrusler og 	bekjempelsestiltak, i tillegg til kunnskapsbasert forvaltning og utvikling av 	
regelverk. Varsling av angrep, risikoanalyser og beredskapsplaner er svært viktig 	både for Norge og 	
andre land, og særlig de landene vi importerer mat	- og forvarer fra	 når	 utford	ringer på plante	- og 	
dyrehelseområdet 	vil øke som følge av klimaendringer	. 	
Markedet for kjøtt var i 2019 preget av utbruddet av afrikansk svinepest. Dette bidro til 	at 	verdens 	
produksjon av svinekjøtt	 ble redusert	 med om lag 9 prosent i 2019, samtidig som det stimulerte til 	
vek	st i verdenshandelen med svinekjøtt. Det lave tilbudet og den økte etterspørselen på 	
verdensmarkedet trakk samtidig de internasjonale prisene på svinekjøtt kraftig oppover. Lavere 
tilgjengelighet av svinekjøtt bidro også til en økning i produksjon og inter	nasjonal handel av 	
fjørfekjøtt, ettersom dette gjerne er den foretrukne erstatningen for svinekjøtt.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	61 	
Varmere og fuktigere klima kan føre til at nye 	og for	 våre breddegrader ukjente dyresykdommer 	
introduseres. Særlig effekt vil endringene få for infeksjoner som overføres med insekter eller andre 
vektorer. «Vanlige» smittestoff kan få økt betydning, det kan oppstå større problemer med parasitter, 
og enkelte v	ektorbårne	11 sykdommer som også kan være zoonoser (smitte mellom dyr og mennesker).	 	
Konsekvensene 	av klimaendringer 	for dyrehelse og dyrevelferd 	i Norge	, vil 	blant annet 	være resultat av 	
de komplisert	e samspill mellom klimatiske faktorer, 	produksjonssystem	er og 	smittetrykk	. Metoder for 	
høsting, konservering og lagring av fôr og mat ha en direkte betydning for mattryggheten og 
matsikkerheten. Demografiske og sosioøkonomiske forhold spiller også inn. Det er derfor viktig å 
presisere at det er stor usikkerhet 	knyttet til å vurdere årsak og fremtidig virkning i slike komplekse 	
problemstillinger. 	 	
Det er likevel sannsynlig at det vil være en sammenheng mellom et varmere klima og dyrehelse og 	-	
velferd hos både husdyr og vilt. Temperatureffekten er stor og særlig v	intertemperatur over en viss 	
terskel kan gjøre det mulig at vektorene overlever. Økt fuktighet kan også fremme overlevelse. Både 
vektorbårne sykdommer og parasitter vil kunne gi større sykdomsproblem i norsk landbruk. Disse 
sykdommene er vanskelige å bekje	mpe og kontrollere på grunn av smittebærernes utbredelse i 	
naturen. Ville dyr kan bli infisert og bidra til at en eventuell epidemi tiltar. Disse kan virke sammen 
med andre endringer som gjengroing og andre miljørelaterte forhold. Strukturendringer i landb	ruket 	
som fører til økt konsentrasjon av husdyrmiljøene og større enheter kan forsterke effektene. Flere 
husdyrsykdommer overføres av vektorer som ved varmere klima kan etablere levedyktige populasjoner 
i Norge.	 	
Varmere temperaturer gjennom året 	kan gi 	muligheter for 	at 	husdyr 	kan 	være mer ute i 	
vintermånedene	. Dette er i utgangspunktet positivt for dyrevelferden	, selv om 	høyer temperatur i 	
kombinasjon med 	mye nedbør kan 	øke	 risiko for parasitter, tråkkskader	, økt erosjon og avrenning	 av 	
partikler og nær	ingsstoffer.	 	
4.7	 Effekter på reindrift	 	
Reindrift utnytter om lag 40 prosent av Norges arealer. Samisk reindrift drives i Finnmark, Troms, 
Nordland, Trøndelag og 	annen reindrift drivers	 i konsesjonsområder i 	nordlige deler av 	Innlandet. 	
Bei	teressursene er grunn	laget for 	reindrift	en	 og 	minimumsfaktoren i 	flere områder 	er 	kapasiteten på 	
vinterbeitene. 	Sommerbeitene ved kysten er 	i områder hvor det er 	frodigere vekst og mer næringsrike 	
beiteplanter.	 	
Reindrift er 	utviklet i nært samspill med 	naturgrunnlag og klima gjennom svært lang tid. 	Reindriften 	
er avhengig av økosystemenes og værforholdenes utvikling til alle årstider, og står i en helt spesiell 
situasjon når klimaet endres.	 Klimaendringens påvirkninger på reindrift	en	 er allerede omfatten	de, og 	
basert på klima	framskrivningene	 vil 	reindrift	en	s utfordringer 	tilta sterkt 	med endret klima 	fram mot 	
år 2100	, som resultat av bl	ant annet	 temperaturstigning, mer nedbør	, endringer i snø	- og isdekke,	 og 	
lengre vekstsesong. De mest framtredende effekt	ene 	på beiteområdene 	er gjengroing	, heving av 	
skoggrenser og mer usikre vintre. Det kan medføre redusert beitekapasitet/tilgjengelighet, redusert 
framkommelighet/sikkerhet og behov for endringer i flytte	�� og arealbruksmønsteret.	 	
Klimautfordringene kommer i	 tillegg til 	andre 	omfattende inngrep og forstyrrelser som 	påvirker 	
reindrift	en	s arealer	 (Riseth & Tømmervik, 2017)	. 	
Gruvedrift, skogsdrift, veier, vindkraft og økt turisme 	bidrar til å 	begrense reindriftens arealer og 	
tilpasningsmuligheter. 	Også kun planer om slik	e tiltak bidrar til 	usikkerhet om hvordan reindriftens 	
bruk av arealer kan bli 	begrenset i framtida. 	Innskren	kingen av beiteområdene får konsekvenser for 	
hvor tilpasningsdyktig reinsdyrnæringa er	 og kommer i tillegg til konsekvensene av klimaendringer	. 	
 	
11 Vektor betyr i denne sammenhengen	 en organisme, f.eks. mygg eller flått som overfører en sykdom

62 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
Klimaprofil Finnmark	-rapporten viser at 	temperaturen i Finnmark kan øke så mye som 6 grader i et 	
høyt utslipp	sscenari	o mot slutten av århundret	. Temperatur og nedbør er begge faktorer som kan føre 	
til høyere frekvens av ising og låste beiter, eller de kan gjøre at vekstsesongen starter tidligere. 	 Det 	
tradisjonelle tilpasningen mellom snødekkets kvalitet, 	reinens	 framkommelighet og tilgang på 	
næringsrike beiteplanter som reindriften hver vår er så avhengig av, er et forhold som forventes å 
skape nye og uforut	sigelige	 utfordringer for reindriften	 (Framsenteret, 2021)	. Ved mye 	isdannelse blir 	
det vanskelig for reinen å grave frem beitevekster under snøen, og dersom slike perioder blir for 
hyppige og langvarige kan det bli behov for å gi reinen ekstra fôr. Dette kan være en utfordring hele 
vintersesongen, men tilgangen på mat bli	r ekstra viktig på de lange flyttingene siden det er vanskelig å 	
transportere med fôr til hundrevis av dyr.	 	
Flytting av reinen fra et årstidsbeite til et annet er mange steder en forutsetning for at samspillet 
mellom beiteressurser, produksjon og klima ska	l fungere. Mange flytteprosesser skjer over utsatte 	
fjellområder og må derfor tilpasses værforholdene.	 Rabbene 	i vinterbeiteområdene 	har det tynneste 	
snødekket, blir først fri for snø og gir reinen lett tilgang til beiteplanter under trekket. Men på rabben	e 	
finnes hardføre plantearter med eviggrønne blader, slik som krekling og greplyng. Disse er ikke 
spesielt næringsrike. Det er ikke før reinen kommer til beitene ved kysten at de får tilgang på 
næringsrike beiteplanter	. Det er viktig at overgangen fra næri	ngsfattig til næringsrike planter skjer 	
gradvis da reinen kan få fordøyelsesproblemer om den ikke spiller på lag med mikroorganismene i 
vomma og lar disse tilpasse seg endringene.	 	
Klimaendringene har ført til hyppige fryse	-tine	-sykluser på vinterstid, som 	i sin tur fører til isbelagte 	
beiter. Disse endringene utfordrer 	flytte	- og beite	strategier som ble brukt tidligere. Mangel på 	
beiteressurser har ført til økt bruk av 	tilleggs	fôring, som gir høyere dyretetthet, utfordrende hygieniske 	
forhold og stress. Alt	 dette bidrar til økt risiko for at dyrene kan pådra seg og overføre sykdom. Dette 	
setter reindriftsutøverne i en vanskelig situasjon og utfordrer både den tradisjonelle kunnskapen og de 
kulturelle 	verdier og følelser knyttet til 	hva	 reindrift handler om	 (Riseth, Tømmervi, & Tryland, 2020)	. 	
Endret klima vil også påvirke 	sikkerheten under flytting	 og kan føre til at 	reineierne ikke kan ta i bruk 	
skutere 	i tide på høsten for 	effektiv samling av reinflokker	 til slaktingen	. Tynnere is hindrer 	
reinsdyrene å krysse elver og sjøer når de er på vei 	innover fra kysten	 om høsten. Isen bærer ikke 	
flokkene og snøscooterne. Resultatet er at arbeidsplassen blir farligere	 og rein går tapt	. 	
Bortsett fra at vær kan påvirk	e næringstilgangen	, er reinen 	fysiologisk	 meget godt tilpasset ekstreme 	
værforhold. Dyrene har flere spesialtilpassede mekanismer for å hindre varmetap under 
kuldeperioder	. Høyere 	sommer	temperaturer kan imid	lertid føre til 	mer mygg, fluer og parasitter og 	
færre snøflekker hvor reinen kan 	trekke på varme dager.	 Dette kan føre til redusert dyrevelferd, 	
mindre til	vekst	, dår	ligere slaktekvalitet, og svekket økonomi i rei	ndrifta.	 	
4.8	 Effekter av endret klima på 	areal	ene	 	
FAOs f	ramskri	vinger indikerer et økende gap mellom matbehov og sannsynlig produksjonsvekst for de 	
viktigste 	globale 	mathandelsvarene	 (High Level Experts Forum, 2009)	. En årsak til dette er økt 	
konkurranse om produktive arealer grunnet økono	misk vekst, demografiske endringer, byvekst, behov 	
for økt matproduksjon, økt produksjon av bioenergi, nye biomaterialer og skogbasert karbonopptak. 
En annen årsak er at arealer forringes og produktiviteten svekkes	. Når	 arealene 	forringes sterkt, vil de 	
ku	nne gå helt	 ut av produksjonen. H	ovedbudskapet fra 	Klimapanelet og Naturpanelet	 er at 	
matproduksjonen må øke uten ytterligere utvidelse av jordbruksområder 	som går 	på bekostning av 	
skog, naturområder og våtmarker. Dette er en forutsetning for å 	beskytte økosystemenes produktivitet, 	
naturmangfoldet og jordsmonnets potensial for opptak og lagring av karbon.	 Det er da tilsvarende 	
viktig å unngå at produksjonsarealer går tapt eller forringes 	(IPCC, 2019c; IPBES, 2019)	. 	
Klimaendringer vil i flere regioner føre til	 økt og mer langvarig tørke	. S	ammen med ikke bærekraftige 	
jordbrukspraksiser, 	kan	 dette føre 	til jordforringelse og ørkenspredning. 	Ifølge	 FAO er om lag en tredel

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	63 	
av verdens jordressurser sterkt eller noe f	orringet og utviklingen er negativ i flere regioner både i 	
industrilandene og i fattige land, noe som i alvorlig grad kan svekke	 grunnlaget for stabil 	
jordbruksproduksjon	 og forsterke effektene av endret klima	. Generelt er slike effekter av 	
klimaendringene større i sørlige og varme strøk enn tempererte og nordlige regioner (høye 
breddegrader). De parametere som er årsak til di	sse forskjellene vil i endret klima utvikle seg i en 	
retning som forsterker forringelsen av produksjonsarealer i sør. Også vekslingen mellom tørke og 
ekstremnedbør vil medvirke til dette 	(FAO, 2015; FAO, 2021b; IPB	ES, 2019)	. 	
Jordhelse er et uttrykk for jordsmonnets 	tilstand	, herunder 	egnethet for dyrking og evne til å levere 	
økosystemtjenester. 	Den viktigste trusselen mot jordhelse er tapet av 	organisk materiale	 (SOC: Soil 	
Organic Matter)	. Økning i jordtemperaturen vil ha negativ innvirkning på SOC, men først og fremst 	på 	
høyere breddegrader	. Klimaendringer vil ha betydelig negative konsekvenser for jordhelseindikatorer 	
og e	kstremnedbør kan skade jordas biologiske funksjoner, og øke overflat	eavrenning og tap av 	
jordsmonn ved jorderosjon. Tørk	e øker	 faren for jordtap og 	jord	forringelse ved vinderosjon	 (IPCC, 	
2022)	. 	
Økt temperatur vil	 føre til forlengede	 vekstsesonge	r i Norge	, med	 fra en til tre måneder under det 	
høyeste utslippsscenariet	. Endret nedbør, og særlig øk	t frekvens og intensitet av hendelser med 	
ekstremnedbør, øker 	samtidig 	risiko for flom, skred, erosjon og ukontrollert avrenning	 av overvann	 	
inn på jordbruksarealer. Slike hendelser kan føre til tap av 	produktivt jordsmonn og i verste fall 	
irreversibel ødeleggelse av jordbruksarealer	 (Hohle & al, 2016)	. 	
Bekkelukking	, ofte i forbindelse med bakkeplaneringer, 	har 	særlig i perioden 1960	-1985	 bidrat	t til økt 	
jordbruksareal 	og me	r effektiv drift i jordbruket, men har også hatt negative konsekvenser for miljøet, 	
både mht. biologisk mangfold, hydrologisk funksjon som flomdemping, og tilbakeholdelse av 
næringsstoffer. Selve lukkingsanleggene kan medføre risiko for erosjonsskader på a	realene dersom de 	
er skadet eller underdimensjonert	. Etter ca. 1990 er det gjort flere undersøkelser av tilstand og 	
tekniske utfordringer med de hydrotekniske anleggene i jordbruket. Flere rapporter dokumenterer at 
anleggene er i dårlig tilstand, beskrive	r skader, vurderer behov for tiltak og anslår kostander ved 	
utbedring 	(Hauge & Haraldsen, 2017)	. 	
�x 	Noen steder kollapser bekkelukkingen, fordi overflatevann trenger ned i utettheter 	 	
�x 	Underdimensjonert samleledning 	medfører graving og stort tap av jordmasser	. 	
�x 	Dype bunnledninger kan 	ved sammenbrudd 	gi enorme erosjonsskader	. 	
 
Klimaendringer kan øke risiko for 	skader knyttet til hydrotekniske anlegg i jordbruket, og økt 	
overvann i områder som brukes til jordbruk	. Slike 	hendelser kan	, foruten å føre til tap av jordsmonn,	 	
også føre til redusert kvalitet, vesentlig skade eller fullstendig tap av avling. Gjenoppbygging av arealer 
etter slike hendelser medfører, i den grad det er fysisk mulig, 	ofte 	svært store kostnader. 	
Klim	aendringer som fører til økt frekvens av flommer i vekstsesongen, og i mindre vassdrag	, øker 	
sannsynligheten for denne type skader. Hydrotekniske anlegg som ikke er vedlikeholdt øker risiko for 
alvorlige skader på arealene og for uheldige konsekvenser for nedstrøms arealer og på vannkvalitet i 
resipienter	 (Hohle & al,	 2016)	. 	
4.9	 Effekter 	av endret klima	 på av 	fisk	eri	 og 	akvakultur	 	
Ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget er én av tre forutsetninger for ivaretakelse av 	norsk 	
matsikkerhet. 	Produksjonsgrunnlaget både for 	jordbruk	, fiskeri	 og akvakultur 	er 	avgjørende	 for no	rsk 	
mats	ikkerhet	. Fiskeri og 	akvakultur	 er blant Norges største eksportnæringer	. Ek	sporten 	var i 2021 3,1 	
millioner tonn sjømat til en verdi av 120.8 milliarder kroner	 etter en økning på 13,6 milliarder fra 	
2020. 	Det er rekord i både volum og verdi og tilsvarer 42 millioner måltider hver eneste dag 	�� året 	
rundt	 (Kilde	: Norges sjømatråd	, årskonferansen 2022)	. Fangsten gjort av norske fartøy i norsk

64 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
økonomisk sone	 er ifølg	e Fiskeridirektoratets statistikk på ca. 2,5 millioner tonn rundvekt årlig. Det 	
tilsvarer i underkant av et halvt tonn per innbygger i Norge.	 	
Mer enn 3,5 milliarder mennesker er avhengige av havet for matsikkerhet	. Global fiskeri	- og 	
havbruksproduksjon i 2	022 er ventes å øke med 1,5 prosent, til 184,6 millioner tonn. Veksten i 	
havbruksnæringen	e har tatt seg opp i forhold til 2021 med 2,9 prosent, men fortsatt forsiktighet 	
knyttet til lageroppbygging og bekymring for kostnader holder vekstraten lavere enn de	n langsiktige 	
trenden	 (FAO, 2022b)	. 	
Marine fiskerier bidrar med 	cirka 	80 % til europeisk akvatisk matproduksjon, mens marin akvakultur 	
gir 18% og 	oppdrett i ferskvann gir	 3%	. Klimaendringer har påvirket europeisk marin matprod	uksjon. 	
Ikke bærekraftig fiskeri	 har	 imidlertid fortsatt den største innvirkningen på kommersielt viktige 	
fiskebestander i Europa, med 69% av	 bestande	ne	 som er 	overfisket og 51% 	er vurdert å være 	utenfor 	
trygge biologiske 	bestands	grenser	 (IPCC, 2022)	. 	
4.9.1	 Fiskeri	 	
Hav	områder	 dekker mer enn 70	 prosent	 av jordas overflate, regulerer klimaet og 	huser et meget stort 	
artsmangfold. 	Livet i havet	 er viktig	 for å 	opprettholde menneskers levebrød og matsikkerhet	. Tre	 	
milliard	er mennesker er avhengige av 	mat fra hav og ferskvann	 som viktigste proteinkilde	, for mange 	
er også fiske og akvakultur viktig	 grunnlag for inntekt	 (DNV, 2021)	. Likevel er det b	are to prosent av 	
maten 	(som matenergi målt i kalorier) 	vi mennesker spiser 	som 	kommer fra havet. Det 	antas at det er	 	
stort potensial for å øke denne andelen ved 	forbedret forvaltning og ved 	å utnytte flere arter som i dag i 	
liten grad blir brukt til mat 	eller	 fôr.	 	
Effektiv fiske	riforvaltning har bidratt til å gjenoppbygge bestander og øke fangstene innenfor 	
økosystemenes grenser. Forbedre	t global fiskeriforvaltning er fortsatt avgjørende for å gjenopprette 	
økosystemene til sunn og produktiv tilstand og for på lang sikt å beskytte	 tilførsel av akvatiske 	
matvarer	 (FAO, 2022c)	. FAO 	anslår at v	erdens fiskefangster 	kan	 øke med 6 prosent fra 2020 til 96 	
millioner tonn i 2030, som følge av forbedret ressurs forvaltning, utnyttelse av underfiskede ressurser, 
og redusert kassering, avfall og tap	 (ibid)	. 	
Klimaendring kan forårsake omfordeling av marine fiskebestander, noe som øker risikoen for 
forvaltningskonflikter	 mellom land. Dette kan 	slå negativt ut for en rettferdig fordeling av 	
sjømattilgangen etter hvert som fiskebestandene forflytter seg fra lavere til høyere breddegrader, og 
dermed øke behovet for å ta hensyn til klimaeffektene på fiskebestandene i grenseoverskridende 
forvaltningssamarbeid	 (IPCC, 2022)	. 	
Oppvarming av havet påvirker marine organismer på flere 	nivåer i næringskjeden (	trofinivåer	), og 	
påvirker fiskeriene	 med implikasjoner for matproduksjon og samfunn	. Både volum og sammensetning 	
av f	iskefangstene 	er i mange regioner allerede påvirket av	 effektene	 av oppvarming og endring av 	
primærproduksjon på vekst, reproduksjon og overlevelse av fisk	ebestander 	(IPCC, 2019b)	. 	
Ifølge 	Klimapanelets 	spesialrapport om hav og 	is er 34,2	 prosent	 av globale fiskebestander overfisk	et, 	
altså utnyttet og fisket utover bærekraftige grenser	 (IPCC, 2019b)	. Størrelsen på marine bestander har 	
falt 	til nesten halvparten (49	 prosent	) fra	 1970 	til 2012. Sentrale faktorer er ulovlig fiske	 og svikt i 	
forvaltningen av de ville fiskebestandene.	 Det handler ikke bare om tap av arter og økosystemer, 	
problemet har også en alvorlig innvirkning på 	mange samfunn som er sterkt avhengig av mari	nt 	
protein	 (FAO, 2020a)	. 	
Endringer i temperatur, næringstilgang, 	stratifisering (lagdeling),	 oksygeninnhold og andre faktorer i 	
havet fører til	 svik	tende reproduksjon og 	at fiskestammer forflytter seg. 	Effektene av 	
klimagassutslippene og 	økt CO	2 innhold i atmosfæren	 på 	de biofysiske forholdene i 	havrommet og 	
havøkosystemene er illustrert 	i Figur 	3.5 i forrige kapittel	. Som respons på havoppvarming og økt	 	
stratifisering, er næringskretsløp i åpne havområder blir forstyrret, og Klimapanelet vurdere at dette

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	65 	
med stor sannsynlighet har en reg	ionalt variabel innvirkning på marin primærproduksjon 	(IPCC, 	
2019b)	. 	
Klimapanelet har 	vist hvordan 	henholdsvis netto produksjonspotensial, total animalsk biomasse og 	
maksimalt potensial for fiskefangster 	globalt 	kan utvikle seg under 	ulike	 utslippsscenari	er, se 	Figur 	
4.5. 	
 	
Figur 	4.5 Utvikling av NPP 	(netto biologisk 	primærproduksjon	) (øverst), 	simulert total animalsk biomasse (midten) og 	
maksimum fiskefangstpotensial (nederst) under henhold	svis RCP2.6 og RCP8.5	, tidshorisont 	2080	-2100	. 	
Kilde: IPCC	 (2019b)	 	
 
Risikovurderinger i denne	 rapporten 	tar utgangspunkt i det meget	 høye utslippsscenariet	 (SSP5	-	
RCP	8.5). 	Klimamodeller projiserer at netto primærproduktivitet svært sannsynlig vil ha nedgang på 	
4��11 % for RCP8.5 innen 2081	��2100, i forhold til 2006	��2015. Nedgangen skyldes de kombiner	te 	
effektene av oppvarming, stratifisering, lys, næringsstoffer og predasjon	, men	 viser også regionalt 	
variasjoner mellom lave og høye breddegrader.	 Den globale biomassen av marine dyr, inkludert de 	
som bidrar til fiskeriene, anslås å avta med 	høy 	sannsynlig	het 	under 	henholdsvis 	RCP2.6 og RCP8.5 	å 	
være 	på 4,3 ± 2,0 % og 15,0 ± 5,9 %, innen 2080	��2099 i forhold til 1986	��2005. Det maksimale 	
fangstpotensia	let anslås å reduseres med 3,4 % til 6,4 % (RCP2	.6) og 20,5 % til 24,1 % (RCP8	.5) i det 	
21. århundre	 (IPCC, 2019b)	. 	
Klimapanelet dokument	erer	 at klimaendringene utover i århundret øker risiko for redusert fremtidig 	
produktivitet i havøkosystemene	. Dette	 innebærer at 	vurdering	en	 av klimarisiko i matsystemet må ta

66 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
hensyn til, på globalt nivå og i siste del av dette århundre, en potensielt betydel	ig reduksjon i tilgangen 	
på mat basert på fangst av villfisk og andre marine organismer. 	 	
For eksempel pekes det på at nedgangen i torskebestandene i Nordsjøen blant annet skyldes varmere 
vann og færre unge torsk som overlever, delvis på grunn av 	klimaendringer. Endringer i 	
havdynamikken har også påvirket fordelingen av makrell i Nordøst	-Atlanterhavet, ved at flere fisk 	
trekker lenger nord til kjøligere vann, som igjen gir utfordringer med den felles forvaltningen av denne 
bestanden.	 	
Arktiske mari	ne økosystemer varmes opp dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet. Arktis 	
forventes å ha den største endring i artssammensetning når det gjelder 	både	 invaderende og lokalt 	
utdøende arter, med en modellert intensitet på fem ganger det globale gjenno	msnittet	 (Fossheim, 	
Primicerio, Johannesen, & al., 2015)	. Den anslåtte 	globale 	nedgang	en	 i dyreplanktonbiomasse viser 	
sterk forskjell mellom breddegrader, med den største nedgangen i tropiske områder og spesielt økning 
i polaro	mrådene. Imidlertid vil økning i dyreplanktonbiomasse i polarområder bli påvirket av 	
sesongvariasjonen i lys som på høye breddegrader som kan begrense 	primærproduksjonen	 (IPCC, 	
2019b)	. 	
Bestandenes størrelse avhenger 	også av 	forvaltningsregimene og fiskekvotene. De totale bestandene av 	
ulike fiskeslag i norske farvann varierer over tid, men er høyere nå enn for noen tiår siden	, se 	Figur 	
4.6. Overfiske	 var tidligere årsak til fallende bestander, men økt kunnskap om bærekraftig forvaltning 	
av fiskebestander og internasjonale avtaler, har bidratt til mer balansert utvikling av ville	 	
fiskebestander 	i norske fiskerisoner. 	Oppvarming	-induserte endringer i romlig fordeling og mengde av 	
fiskebestandene har allerede utfordret forvaltningen av noen viktige fiskerier 	(IPCC, 2019b)	. 	
 	
 	
Figur 	4.6. Gytebestander i Norge i 1000 tonn, 1981	-2019. 	 	
Kilde: SSB	 tabell 08179	 	
 
For Norskehavet ser det ikke ut til å være nok data til å konkludere at endringer i økosystemene 
skyldes klimaendringer: Slike marker	te endringer (som endringer i økosystemene i Nordsjøen og 	
Barentshavet) er ikke funnet i Norskehavet, men det er likevel observert noen endringer, som for 
dyreplankton kan knyttes til variasjon i klima.	 Etter en økning på 1980	-tallet, har sjøtemperaturen 	
stort sett ligget på et forhøyet nivå i Nordsjøen og Skagerrak. Det har ført til at sørlige arter har 
vandret inn og økt i mengde. Ikke minst gjelder dette dyreplankton, hvor skiftet til mer sørlige arter 
kan gi et mindre produktivt system med lav rekrutter	ing i flere av de store kommersielle 	
0	
2000
4000
6000
8000
10000
12000
14000
16000	
Torsk (nordaustarktisk)	Hyse (nordaustarktisk)	Sei (nordaustarktisk)	
Sild (norsk vårgytande)	Lodde (Barentshavet)	Kolmule

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	67 	
fiskebestandene. Flere varmekjære fiskearter, som havabbor, sardiner og ansjos, har allerede etablert 
seg i Nordsjøen 	(Miljødirektoratet, 2022)	. 	
Det er registrert endringer	 i bestander av pola	rtorsk i Barentshavet. 	Polartorsken er den eneste rent 	
arktiske pelagiske fisken i Barentshavet	 og er	 tilpasset arktisk vann som typisk har temperaturer helt 	
ned mot frysepunktet, og det kalde vannet vil definere det tilgjengelige habitate	t. Polartorskmengden 	
kan gi en indikasjon på de rådende levekårene for en arktisk bestand i Barentshavet.	 Utviklinga i 	
polartorskmengde 	er 	målt akustisk i Barentshavet om høsten fra 1986 til 2020	 og 	viser stor 	
fluktuasjon i biomasse over tidsperioden.	 Det 	er ikke godt kjent hvorfor polartorskmengden stort sett 	
har vist en nedadgående trend i Barentshavet gjennom det siste tiåret, men en forklaring kan være at 
polartorskhabitatet i toktdekningsområdet har blitt redusert som følge av temperaturøkning	. I tille	gg 	
har predasjonspresset fra torsk og sjøpattedyr trolig vært høyt	 (Huserbråten, Eriksen, Gjøsæter, & 	
Vikebø, 2019)	. Polartorsken 	legger egg under dekke av isen i Arktis, og når isen blir borte, kan den få 	
vansker med å formere	 seg	 (Kjesbu & al, 2021)	. 	
Europeiske land vurderes 	av IPCC 	å være globalt blant de minst sårbare for virkningene av 	
klimaendringer	 på 	fiskerirelatert matsikkerhetsrisiko på grunn av lave eksponeringsnivåer for 	
klimafarer,	 relat	ivt lav økonomisk avhengighet av 	fiskeriøkonomi	 og høy 	tilpasnings	kapasitet	. For	 	
havbrukssektoren er 	IPCCs vurdering at 	Norge	 er 	svært sårbare 	fordi	 lakseoppdrett har 	høy følsomhet 	
for oppvarming og 	fordi	 produksjon per innbygger	 er høy næringen 	dermed 	har stor økonomisk 	
betydning for Norge 	(IPCC, 2022)	. 	
Oppsummert vil klimaendringene globalt svekke matsikkerheten i mange kystsamfunn, særlig på 
lavere breddegrader. Dette er samfunn som allerede er sårba	re for redusert tilgang på sjømat, og hvor 	
sjømat samtidig spiller en viktig ernæringsmessig rolle i diettene. I nordlige og arktiske havområder vil 
klimaendringene 	også 	føre til at fiskefangstenes artssammensetning og bestandenes utbredelse endres. 	
I nor	ske fiskerisoner antas effektene av klimaendringene på havøkosystemene være mindre negative 	
for biomasseproduksjonen, eller også positiv sammenliknet med havområder på lavere breddegrader 
(FAO, 2018a)	. 	
4.9.2	 Akvakultur	 	
Akvakultur ink	luderer oppdrett og dyrking av alle slags organismer i vann. Havbruk er akvakultur som 	
drives i havvann langs norskekysten. Det pågår også utvikling av større havbaserte oppdrettsanlegg, 
basert på ulike teknologiske løsninger. Akvakultur i ferskvann har be	grenset omfang i Norge. Det er 	
imidlertid flere landbaserte oppdrettsanlegg basert på saltvann under etablering, primært med 
oppdrett av laksefisk som formål, men i mindre omfang også andre arter. Både havbaserte og 
landbaserte anlegg for akvakultur (fiske	oppdrett) vil endre næringens utsatthet for både direkte og 	
indirekte effekter av klimaendringer.	 	
Verdens akvakulturproduksjon 	er dominert av Asia, med 	ca. 89 prosent andel 	av produksjonen målt	 i 	
tonn 	de siste to tiårene. Kinas årlige produksjon 	i akvati	sk oppdrett	 har vært større enn resten av 	
verden til sammen siden 1991 (58 prosent i 2018).	 Veksten	 i global 	akvakulturproduksjon 	var	 i 	
gjennomsnitt 5,3 prosent pr.	 år i perioden 2001	��2018, men	 bare 4 pr	osent i 2017 og 3,2 prosent i 	
2018	, se 	Figur 	4.7 (FAO, 2020a)	. Den lave veksten 	disse årene var	 forårsaket av nedgangen i Kina, som 	
er 	verdens største 	akvak	ultur	produsent	. Økningen i Kina	 var bare 2,2 prosent i 2017 og 1,6 prosent i 	
2018, mens kombinert produksjon i resten av verden fortsatte vekst på 6,7 prosent og 5,5 prosent, i de 
samme to år	 (FAO, 2020a)	. 	
Bidraget fra akvakultur til verdens 	tilgang på 	fisk	 og annen sjømat	 har hele tiden økt	 og nådde 46,0 	
prosent i 2016	��18, opp fra 25,7 prosent i 2000	 (FAO, 2020a)	. I 2018 var den 	globale produksjonen i 	
innlands akvakultur 51,3 millioner som tilsvarer 62,5 prosent av verdens produksjon av 
oppdrettsmatfisk. Bidraget fra ikke	-fôret akvakulturproduksjon av den totale oppdrettsproduksjonen

68 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
av akvatiske dyr har gått ned fra 43,9 prosent 	i 2000 til 30,5 prosent i 2018. Det betyr at 	
akvakulturproduksjon i økende grad er avhengig av tilført fôr	 (FAO, 2020a)	. 	
 	
Figur 	4.7 Global 	akvakulturproduksjon 1990	-2018, fordelt på hovedgruppene havalger 	t tang, andre vannlevende dyr, 	
krepsdyr i hav og kystområder, bløtdyr, fiskeoppdrett i ferskvann, fiskeoppdrett i hav og kystområder.	 	
Kilde	: FAO 	(2020a)	 	
 
Oppdrettsnæringen i Norge produserte 1,	348	 millioner tonn i 	20	21, til en verdi av 	85,4	 milliarder 	
kroner	 som tilsvarer 71 prosent	 av den samlede eksportverdien av sjømat på 	120,8	 milliarder kroner 	
(tall fra Norges sjømatråd).	 	
IFFO (The Marine Ingredients O	rganization) er en internasjonal handelsorganisasjon som 	
representerer den marine ingrediensindustrien, som fiskemel, fiskeolje og andre relaterte industrier. 
De viser til at p	roduksjon	 av	 ingredienser til fiskefôr krever land, vann, råvarer og energi, og vil både 	
være utsatt for effekter av klimaendringer og ha miljøpåvirkninger. 	På grunn av variasjon i tilgang på 	
fiskemel og fiskeolje og tilhørende prisvariasjoner, søke	r næringene	 etter 	alternative kilder til 	blant 	
annet 	langkjedede flerumettede fettsyrer. Dette inkluderer økt fangst basert på store bestander av 	
marin	t dyreplankton. IFFO viser imidlertid også til bekymringer for virkningene av slik fangst på 	
marine næringskjeder.	 	
Globalt 	vil 	for eksempel	 redusert fluks av organisk materiale fra øvre 	vannlag	 til dypere nivåer med 	
stor sannsynlighet reduseres med 9	��16 % for RCP8.5 som 	resultat av	 økt stratifisering og redusert 	
næringstilførsel, spesielt i tropiske områder. Dette vil redusere	 tilførsel av organisk karbon til 	
dyphavets økosystemer. Denne reduksjonen i næringsforsyningen til dyphavets økosystemer anslås å 
føre til en 5	��6 % reduksjon i biomasse 	av	 bunnlevende organismer over mer enn 97 % 	av 	dype 	
havbunnsområder innen 2100	 (IPCC, 2019b)	. 	
Oppdrettsfisken 	i Norge 	spiser 	både	 animalske (marine) og vegetabilske fôrvarer, og det meste 	av de 	
vegetabilske råvarene 	importeres. Andelen vegetabilske fôrråvarer har økt de siste 	årene, se 	Figur 	4.8. 	
Dette er i stor	 grad soya	 og skyldes	 at det ikke er bærekraftig for fiskebestandene og økosystemene i 	
havet å øke uttaket av marint fôr i takt med ekspansjon	en i 	akvakulturnæringen	. Tilgang til protein til 	
fiskeforet fra marin fiskefangst dekker ikke behovene og en økende andel av fôrgrunnlaget for 
akvakulturnæringen blir derfor dyrket på landarealer (protein fra soya og vegetabilske oljer, samt også 
karbohydr	ater). 	Denne produksjonen er utsatt for samme 	klimarisiko	 og konkurrerer om de samme 	
arealene 	som 	jordbruksprodu	ksjon for mat 	og 	husdyrf	ôr.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	69 	
Det pågår betydelig forskning og innovasjon for å utvikle alternative og mer bærekraftige kilder for 
protein til fi	skef	ôr, for eksempel	 produksjon av innsektbasert protein og produksjon basert på 	
utvikling av gjærprotein med cellulose som råstoff. Disse teknologiene er i en tidlig fase, og bidraget til 
fôrgrunnlaget for oppdrettsnæringen er foreløpig svært marginalt.	 	
Med bakgrunn i Klimapanelets dokumentasjon av risiko for framtidig re	dusert produktivitet i 	
havøkosystemene og fortsatt økning i akvakulturnæringens behov for proteinrikt fôr, 	forventes 	
landarealenes betydning for akvakulturnæringenes fôrgrunnlag derfor 	forts	att å øke. 	Arter på lavt 	
trofisk nivå står for mer enn 30 % av den globale fiskeriproduksjonen og bidrar vesentlig til global 
matsikkerhet.	 Mer enn	 30 % av globale 	fiskef	angster	 ble i 2011 brukt til 	fôr for husdyr og akv	akultur	. I 	
en studie av	 fem	 go	dt 	dokumenterte	 marine 	økosystemer fant 	Smith 	(Smith & al, 2011)	 at fiske av disse 	
artene ved konvensjonel	t maksimum bærekraftig uttak	, kan ha stor innvirkning på andre deler av 	
økosystemet, spesielt når 	artene	 utgjør en høy andel av biomassen i økosystemet eller er sterkt knyttet 	
til hverandre	 næringskjedene	. Det er 	derfor e	n viss	 usikkert 	knyttet til 	hvor mye fangst av marine 	
organismer	 på lavere trofinivåer i havøkosystemenes næringskjeder kan bidra	 som forgrunnlag for 	
oppdrettsnæringen når klimaendringene svekker havøkos	ystemenes produksjon. 	Disse	 ressurser	 kan 	
ha større verdi blant annet for produksjon av produkter rike på protein ell	er umettede fettsyrer for 	
human ernæring. En mulig fremtidig mangel på fôr kan være en betydelig barriere for utvikling av den 
norske havbruksnæringen på litt lengre sikt 	(Almås & Aursand, 2019)	. 
 	
Figur 	4.8. Råvaresammensetning i norsk laksefôr over tid. 	 	
Kilde: Aas, Ytrestøyl, & Åsgård 	(2019)	 	
 
Havforskningsinstituttet 	(HI) 	har siden 2011 gitt ut en årlig risikovurdering av	 norsk fiskeoppdrett. 	
Dette inngår i instituttets rolle i å utvikle en god vitenskapelig forståelse av tilstanden til de marine 
økosystemene, og hvordan tilstanden utvikler seg og påvirkes av næringsaktivitet, klimaendringer og 
annen menneskelig påvirkning	. Risikovurderingen har også omfattet dyrevelferd i havbruk. Som en

70 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
del av dette arbeidet er det etablert kunnskapsgrunnlag for å 	utarbeide	 miljøindikatorer og tilhørende 	
forslag til grenseverdier for akseptabel påvirkning for noen 	oppdrettsnæringens vikti	gste 	
påvirkningsfaktorer	 på kystøkosystemene og på anadrom laksefisk.	 For hver påvirkningsfaktor 	er de	 	
de viktigste risikohendelsene	 identifisert	, sannsynlige konsekvenser av disse og samlet risiko for hvert 	
produksjonsområde eller annen 	geografisk enhet	 er vurdert og beskrevet	 (Grefsrud & al, 2021)	. 	
HI��s årlige risikovurderinger viser 	at akvakultur	 har et svært komplekst risikobilde, og det er 	
varierende kunnskapsnivå og grad av tilgjengelige overvåkingsdata k	nyttet til de ulike faktorene.	 For å 	
kunne gi en mer ensartet framstilling, og for å kommunisere dynamikken og kompleksiteten av risiko 
knyttet til akvakultur bedre, valgte 	HI 	fra 2019 å innføre en ny metodikk for risikovurdering og dele 	
rapporten inn i en	 egen del for risikovurdering og en for kunnskapsgrunnlaget for vurderingen.	 	
Risikorapporten for 2021 viser til at m	ed rundt 400	-500 millioner oppdrettsfisk stående i åpne merder 	
langs kysten utgjør lakseoppdrett den største husdyrproduksjonen i Norge. Med	 en så høy biomasse er 	
det bred enighet om at aktiviteten i større eller mindre grad påvirker miljøet både lokalt og regionalt 
og det er knyttet til dels store utfordringer til 	fiskevelferd	. 	
Basert på et stadig bedre kunnskapsgrunnlag, etablerte miljøoverv	åk	ningss	yst	emer og 	
hensiktsmessige regulatoriske rammebetingelser, bør 	den norske oppdrettsnæringen 	kunne 	fortsette å 	
utvikle	 produksjonen	. En viktig 	forutsetning	 er imidl	ertid også 	at handelssystemene fungerer	 slik at 	
behovet for im	port av fôr blir dekket. 	Utviklingen i næringens rammebetingelser, produksjonsmetoder 	
og omfang kan imidlertid også bli påvirket av økonomiske og regulatoriske forhold	 som for eksempel 	
dyrevelferdskrav, knapphet på egnede arealer og forsterkede miljøkrav	. Hvis en forsyningskrise 	
rammer importen av fôr og andre matvarer, representerer fisken som til enhver tid står i merdene et 
matlager.	 	
Klimaendringer 	har imidlertid allerede påvirket 	flere forutsetninger for akvakulturnæringene	. 	
Oksygensvikt i bunnvannet i 	norske fjorder gjør at forholdene i noen norske fjorder ikke lenger egner 	
seg for oppdrett	. Det har også forekommet algeoppblomstring med omfattende fiskedød som 	
konsekvens	, noe som delvis 	forklares 	med økt havtemperatur	 (Kilde: Mi	ljødirektoratet).	 	
Klimae	ndringer kan derfor påvirke 	fysiske og biologiske forhold	 og 	dermed muligheter	 for	 både videre	 	
drift av eksisterende og 	lokalisering av 	nye 	anlegg	. Slike endringer kan åpne muligheter for oppdrett av 	
nye arter	, men også 	at nye arter 	opptrer som	 skadegjører	e i 	oppdrettsnæringen	. 	
En av de største 	direkte 	klima	relaterte 	risikoene for akvakulturnæringen er høyere havtemperatur. Det 	
er allerede observert periode	r med så høy havtemperatur at det har skapt problemer for fiskehelse og 	
tilvekst. Slike endringer kan gi næringen st	ørre	 utfordringer på lengre sikt. Dette dreier seg først og 	
fremst om at den biologiske risikoen 	i form av 	sykdommer og 	utbrudd av giftige al	ger som kan føre til 	
fiskedød 	ved høyere sjøtemperatur. 	Også	 lakselus og 	andre p	arasitter trives i varmere vann	 (Dalvin & 	
Oppedal, 2019)	. 	
En aktuell akutt risiko for oppdrettsnæringen er 	effekter av 	økt ekstremvær, som for eks	empel i form 	
av sterk vind, stormer og bølger som øker belastningen på materialer, installasjoner og anlegg. En 
konsekvens av dette kan være ødeleggelser av anlegg og installasjoner	, utslipp av for	 og 	drivstoff	, samt 	
rømning av fisk med negative effekter p	å både økonomi, miljø og økosystemer 	(Bjartnes & al, Hvordan 	
møte klimarisiko?, 2019)	. 	
En 	vesentlig klimarelatert	 risiko er 	knyttet til mulige begrensninger i 	tilgangen på fiskefôr. Fiskefôret 	
består av både marine	- og 	landbaserte ingredienser, som for eksempel fiskemel og soya. Tilgangen på 	
marine ingredienser kan bli påvirket ved at fiskearter forflyttes eller blir negativt påvirket av varmere 
vann. Tilgangen på soya kan bli påvirket av avlingssvikt som kan skyldes	 båd	e generelt sviktende 	
avlinger	, men også 	ekstremtørke eller ekstremnedbør 	(Bjartnes & al, Hvordan møte klimarisiko?, 	
2019)	. 	
Også økning i temperatur over landarealene, som hittil har vært dobbelt så stor som økningen i den 
globa	le gjennomsnittstemperaturen, vil føre til økt temperatur i ferskvann som benyttes til

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	71 	
fiskeoppdrett. Dette er vurdert å kunne virke negativt på oppdrett av fisk og andre akvatiske 
organismer i ferskvann. Slike produksjoner står for en stor del av akvakult	urproduksjonen på globalt 	
nivå, og svekkelse av denne kilden til protein, vil være alvorlig i mange regioner	 selv om det har liten 	
betydning for den svært begrensede produksjonen i ferskvann i Norge	. 	
En utredning «Nye arter i oppdrett» 	konkluderer med at N	orge har	 et unikt utgangspunkt for å	 utvikle 	
nye arter i oppdrett	 (Akvaplan NIVA, 2019)	. Prosjektet har hatt fokus på å utarbeide et 	
kunnskapsgrunnlag	 i form av en kvalitativ og kvantitativ evaluering	 av 31 utvalgte arter aktue	lle for 	
Norge ut ifra definerte	 kriterier.	 Det	 presenteres en rangert liste over hvilke arter som er aktuelle for 	
Norge	, men det 	understrekes at listen må leses med forsiktighet fordi erfaringen har vist at innenfor de 	
lange tidsperspektivene det tar å utv	ikle oppdrett basert på nye arter, ikke er mulig å ha full oversikt 	
over alle «drivere» i utviklingen.	 Direkte og indirekte effekter av klimaendringer 	omtales som bidrag 	
til usikkerhet om framtidig utvikling av nye arter for oppdrett i Norge.	 	
4.9.3	 Sjømat og 	mattrygghet	 	
De klimarelaterte risikofaktorene for sjømatsektoren som er beskrevet	 i denne 	rapporten	, dreier seg 	
primært 	om 	trus	ler	 mot hav	økosystemenes	 produktivitet og mot tilgangen på fôrmaterialer til 	
oppdrettsnæringen	e. Forurensning av	 hav og vassdrag kan 	imidlertid 	føre til sammenfall av 	
klimarelaterte og andre hendelser som 	reduserer	 kvaliteten 	på 	mat fra 	sjømatsektoren. 	blant	 	
risikofaktorer som ka	n påvirke mattrygg	heten ved sjømat	, er forekomster av giftige mikroorganismer 	
og alger og 	helsefarlige 	nivå	er av	 fremmedstoffe	r (som 	miljø	gifte	r, kjemikalier m	.m) i sjømaten	. En 	
samtidig forsterkning av disse risikofaktorene og klimarelaterte hendelser som endrer tilgangen på 
matråvarer generelt, kan gi alvorlige utslag på verdens matvareforsyning og på norsk matproduksjon 
som helhet. 	 	
Vil	tlevende	 fisk og 	an	dre sjødyr	 er utsatt	 for miljøgifter	 og forurensning 	som akkumuleres	 i 	
organismene	. Konsentrasjonen øker oppover i næringskjeden. Mattilsynet 	og Miljødirektoratet	 har 	
overvåknings	- og kartleggingsprogrammer for miljøgifter. For enkelte havner, fjorder og innsjøer som 	
er forur	enset	, har Mattilsynet sendt ut advarsler mot å spise visse typer selvfanget fisk og skalldyr. 	 	
Vitenskapskomiteen for mattrygghet 	(VKM	) har vurdert nytte og risiko ved fisk i norsk kosthold to 	
ganger, i 2006 og i 2014	 (VKM , 2014)	. Hovedkonklusjonen var at «fordelene ved å spise fisk oppveier 	
klart den ubetydelige risikoen som dagens nivåer av miljøgifter og andre kjente fremmedstoffer i fisk 
representerer». Nivåene av miljøgifter i oppdrett	sfisk hadde blitt redusert siden forrige vurdering i 	
2006, fordi andelen av fiskefôret som kommer fra planter hadde økt på bekostning av marint fôr. 
Tallmaterialet var uegnet til å fortelle om nivåene av miljøgifter i villfisk hadde endret seg vesentlig 
siden 2006, men VKM konkluderte med at med dagens nivåer av PCB, dioksiner og kvikksølv i fet og 
mager fisk, så 	kan man ved 	stort 	inntak av 	fisk 	få 	i seg sk	adelige mengder av disse miljøgiftene.	 	
Mattilsynet har bedt VKM om en ny vurdering, som 	er forventet p	ublisert	 i juni 2022. Bakgrunnen for 	
bestillingen er at det har kommet nye relevante data	 (VKM , 2014)	. 	
Mange miljøgifter er forbudt å bruke i Norge og internasjonalt, og industriutslippene er redusert. 
Sakte reduseres dermed 	også innholdet av disse gamle miljøgiftene i fisk og skalldyr. 	Man finner 	
likevel stadig nye miljøgifter i naturen. Økt oppmerksomhet	 og kunnskap, samt	 tiltak mot disse 	
problemene 	kan bety	 at miljøgifter ikke vil utgjøre 	en beg	rensning	 i mulighetene for 	å spise fisk og 	
sjømat 	under en	 forsyningskrise.	 	
Med endret klima, økt frekvens og intensitet av ekstremnedbør, kan økt erosjon føre til at 
sedimenterte miljøgifter igjen kommer i sirkulasjon i vann og vassdrag.	 Dette kan ha betydning fo	r 	
framtidige anbefalinger om inntak av ferskvannsfisk	, men vi har ingen 	entydige kilder for en slik 	
vurdering. 	Ferskvannsfisk 	betyr også lite for matsikkerheten 	så problemet vil i så fall kun ha betydning 	
lokalt.

72 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
4.10	 Klimarisiko 	i matsystemet	 og i	nternasjona	le ringvirkninger	 	
Klimaendringene kjenner ikke landegrenser og i en verden der økonomier og forsyningssystemer i 
økende grad er integrert, vil effektene av klimaendringer i ett land 	kunne 	påvirke økonomi og 	
forsyningssikkerhet for mat i 	mange	 andre land. 	Påvirkningen styres av relasjoner mellom 	
produserende eksportland og importavhengige konsumentland. På samme måte som klimaendringer 
og generell klimarisiko virker uavhengig av grenser og på	virker	 globale systemer, er også klimarisiko i 	
matsystemene grense	overskridende. Den grenseoverskridende risikoen har utspring i 	
primærproduksjonens utsatthet for klimapåvirkning, men er også eksponert for fysisk påvirkning på 
matvarelagre og transportsystemer. Slik risiko kan utløse kaskadeeffekter i form av økonomiske	 og	 	
sosiale 	konsekvenser 	og politiske 	responser	 både i produsentland, men særlig i fattige land som er 	
sterkt avhengig av matvareimport. 	 	
Rapporten 	Climate change, trade and global food security	 (Adams, Benizie, Croft, & Sadowski, 202	1) 	
understreker betydningen av klimarisikoens systemiske natur for handel med mat	- og fôrvarer og 	
global matsikkerhet. I motsetning til andre utfordringer som oppleves i internasjonal handel, er 
klimarisiko til stede overalt, 	og kan inntreffe 	samtidig. Klima	endringene vil øke risikoen for 	
sammensatte hendelser, noe som kan påvirke flere 	regioner som er viktige for global matvarehandel	 	
(også omtalt som breadbaskets) 	i samme sesong	. 	
Nyere forskning viser økt 	risiko for 	at k	limaendringene 	kan gi opphav til	 samm	ensatte hendelser som 	
påvirke	r viktige matproduksjonsregioner i samme sesong	 (IPCC, 2021)	. En rapport fra 	Global Food 	
Security Program (GFS) fant at r	isikoen for ekstremvær som rammer flere store matproduserende 	
regioner i verd	en samtidig, kan tredobles innen 2040. 	Selv på kortere sikt kan handelen med 	
landbruksvarer påvirkes av usikre, varierende og avtagende avlinger som følge av klimaendringer. 
Dette kan føres til økt volatilitet og true stabiliteten 	i globale 	mat	- og fôr	bruk	svaremarkeder. 	 	
Klimarisiko i primærproduksjonen	 øker	 i land som er store produsenter og leverandører i verdens 	
matvaremarkeder. Slik risiko rammer landenes egen matforsyning, men i stor grad også disse 
landenes landbrukseksportavhengige økonomi.	 Klimaend	ringenes effekter i produsentlandene øker 	
samtidig de importavhengige landenes klimarisiko gjennom deres eksponering for klimarisiko i 
eksportlandenes primærproduksjon	 (Adams, Benizie, Croft, & Sadowski, 2021)	. 	
Eksempelvis vil 	avlingssvikt i	 landbruket i USA 	øke klimarisiko i	 landene hvor matforsyningen er 	
sterkt avhengig av import fra USA	 (særlig sterkt i Karibi	a). Når USA 	rammes	 av 	endret klima og 	
avlingssvikt	, betyr det at matsikkerheten i de landene som importere en stor del av sin egen 	
matforsyning 	fra 	USA, typisk er utsatt for grenseoverskridende klimarisiko. 	Med den dominerende 	
posisjon USA har som matvareeksportør, betyr dette at mange land rammes av avli	ngssvikt i ett stort 	
produsentland. Sterkt importavhengige land kan derfor være sterkt eksponert for 	klimaendringenes 	
konsekvenser i andre verdensdeler.	 Når et land 	i tillegg 	importerer en stor andel av 	sitt forbruk av 	et 	
produkt fra ett land, og dette lan	det i tillegg er sterkt utsatt for klimarisiko	, øker landets klimarisiko	. 	
Dersom landet har en diversifisert handel med flere leverandører som i tillegg ligger i regioner med 
ulike klimatiske betingelser	, vil risiko for 	å bli rammet av effektene av 	samtidi	ge klimasjokk være 	
lavere, dvs	. mindre risiko for import av klimarisiko.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	73 
 	
Figur 	4.9 USA er en kritisk eksportør av klimarisiko i en rekke matvaremarkeder. Spesielt er USA en betydelig kilde til 
risiko i mark	eder for mais, soya og hvete, med mange høyrisikorelasjoner til karibiske og latinamerikanske 	
forbrukere, ofte på grunn av høy grad av importavhengighet. 	 	
Kilde:	 Adams, Benizie, Croft, & Sadowski	 (2021)	 	
 
Landenes kosthold 	og	 forbruksmønster sett i sammenheng med om importen er basert på et fåtall land 	
eller er diversifisert, kan også indikere i hvilken grad et land er utsatt for importert klimarisiko. 
Sverige 	er 	eksempel på et land som hvor hvete utgjør en	 stor del av kornkonsumet, og samtidig viser 	
analysene fra 	Stockholm Enviro	nmental Institute	 (SEI)	, at Sveriges hveteimport i stor grad kommer 	
fra land hvor hveteproduksjonen kan øke under endret klima	 (Adams, Benizie, Croft, & Sadow	ski, 	
2021)	. For andre produkter som mais er importen 	mer 	utsatt for klimarisiko, 	fordi importen kommer 	
fra et fåtall land som i tillegg er utsatt for 	betydelig risiko for avlingssvikt som følge av 	
klimaendringe	ne	. For soya 	ser bildet mer nyansert ford	i det 	importeres	 både 	fra Argentina og Canada 	
som vil få positive endringer i soyaavlinger i endret klima	, men 	en betydelig andel av importen	som 	
kommer 	fra Brasil og USA	, vil 	være mer utsatt	. Sverige er brukt som 	illustrasjon	 her fordi det 	ikke er 	
gjort tilsvarende beregninger	 Norge, og Sverige i en viss grad kan sammenliknes med Norge.	 Både 	
Sverige og Norge importerer betydelige kvanta soya, mais og sukker fra land som Brasil og USA. 
Sverige har en selvforsyningsgrad på 50 prosent, mens Norge	s selv	forsyningsgrad uten korreksjon for 	
fôrimport er ca	. 45 	prosent	. Til sammenlikning har Finland e	n selvforsyning på 80 prosent.

74 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 
 	
Figur 	4.10 Sverige er eksempel på et velstående europeisk land som vanligvis ik	ke blir sett på som svært utsatt for 	
klimaendringer og risikoer. Oversikten tyder i figuren tyder imidlertid på at eksponeringen mot 
grenseoverskridende 	klimarisiko 	(Transboundary Climate Risk)	 i landbrukshandelen er høy langs flere 	
leverandørkjeder, spesi	elt for andre varer enn hvete, også der importen allerede er diversifisert. 	 	
Kilde:	 Adams, Benizie, Croft, & Sadowski	 (2021)	 	
 
4.11	 Klimaendring og kaskadeeffekter 	 	
Klimaendringer og risiko blir stadig mer komplekst og 	vanskeligere å håndtere. Flere klimafarer vil 	
oppstå samtidig, og flere klimatiske og ikke	-klimatiske risikoer vil virke sammen, noe som bidrar til å 	
øke den totale risikoen fordi risiko også overlapper på tvers av sektorer og regioner. Noen responser på 
klimaendringer medfører også nye konsekvenser og risikoer	 (IPCC, 2022)	. 	
Klimaendringer har 	primært 	direkte 	påvirkning på	 produksjonsfaktorene og kan dermed	 føre til 	
endret	 primær	produksjon	 i jordbruk og akvakultur. 	Når primærproduksjonen svikter	, påvirkes de	 	
neste leddene i verdikjedene i 	matsystemet gjennom en kaskade av effekter	. Systemrisiko stammer 	
altså 	fra de direkte konsekvensene 	for primærproduksjonen 	og	 materialiseres gjennom en kj	ede 	eller 	
kaskade 	av effekter	 i varestrømmer	, verdikjeder og 	økonomiske og sosiale systemer. Kaskadeeffekter 	
kan	 påvirke 	innenfor	 systeme	r og på tvers av systemer gjennom 	spillovereffekter	, med konsekvenser 	
for	 mennesker, infrastruktur, økonomi, samfunns	systemer og økosystemer, se Figur 4.9 (Quiggin, 	
Meyer, Hubble	-Rose, & Froggatt, 2021). 	 	
Kaskade	effekter utløst av 	klima	endringer	 forventes 	altså 	å ha både fysiske og systemiske effekter	 på 	
produksjon og verdikjeder	. Slike sekundære effekter	 kan 	svekke 	matsikkerhet, mat	kvalitet og 	ha 	
negative effekter for menneskers 	ernæring, 	hels	e og 	for utsatte grupper 	føre til 	økt	 dødelighet	. Slike

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	75 	
effekter 	kan	 dermed	 også	 bidra til å 	svekke 	samfunnssikkerheten	 (mat	sikkerhet er 	grunnleggende for 	
samfunnssikkerh	eten)	. I en slik situasjon kan re	sultatet bli sosial uro	, politisk ustabilitet, 	samt	 	
internasjonal	e politiske	 og 	militære 	konflikt	er (Botnan, 2015)	. Kvantifisering av sannsynligheten og 	
alvorlighetsgraden av 	slik 	systemrisiko er imidlertid ikke mulig på grunn av den store kompleksiteten i 	
interaksjoner og feedbackmekanismer	 (Quiggin, Meyer, Hubble	-Rose, & Froggatt, 2021)	. 	
I mangel av metodikk for kvantifisering, 	ble det gjort en	 ekspertvurdering der 70 eksperter forsøkte å 	
fange opp 	og vurdere	 dynamikk og virkningene som klimaforskere og andre fageksperter tror kan 	
oppstå ettersom direkte klimapåvirkninger øker i omfang og	 alvorlighetsgrad. 	Ekspertvurderingen 	
oppsummerer 	de 	seks detaljerte 	risikokaskadene	 som kan utløses av klimaendringer	 til å dreie seg om 	
Nasjonal og internasjonal sikkerhet, Økonomiske og handelsmessige forstyrrelser, Migrasjonspress, 
Matsikkerhet, Helsek	riser og Energisikkerhet. 	Ekspertvurderingene er videre gjort separat for hver av 	
de 	seks	 risikokaskadene, herunder svikt i matproduksjon og økende mat	-usikkerhet	. Det er risiko for 	
at de sekundære effektene vil forsterkes fordi de 	seks	 risikokaskadene i denne sammenheng er utløst 	
av klima og værforhold og dermed også med betydelig sannsynlighet vil utløses samtidig eller som en 
sekvensiell utvikling initiert av samm	e «værhendelse».	 	
Den 	risiko som 	oppstår som kaskadeeff	ekt 	og 	som 	etter deres vurdering 	gir opphav til størst 	
bekymring 	er knyttet til 	kaskadeeffekter i matsystemet. Dette 	beskrives som samspillet mellom 	
skiftende værmønstre som resulterte i endringer i øko	systemer, fremvekst av sykdommer og spredning 	
av skadedyr	, se illustrasjon i 	Figur 	4.11. Kombinert med hetebølger og tørke vurderte ekspertgruppen 	
at disse virkningene	 sannsynligvis vil føre til en avlingssvikt vi hittil ikke har sett, mat	-usikkerhet	, 	
hamstring, helseproblemer,	 sosial uro	 og migrasjon. I sin tur vil dette i sum kunne resultere i økt 	
omfang og utbredelse av smittsomme sykdommer, og negative tilbakekoblin	ger som gjensidig vil 	
forsterke effektene	 (Quiggin, Meyer, Hubble	-Rose, & Froggatt, 2021)	. 	
 	
Figur 	4.11 Illustrasjon av kaskadeeffekter i matsystemer, basert på 	ekspertvurderinger av hvordan systemisk kaskade 	
klimarisiko vil føre til mat	-usikkerhet og videre sosiale, økonomiske og politiske konsekvenser. 	 	
Kilde: 	Quiggin, Meyer, Hubble	-Rose, & Froggatt 	(2021)	 	
 
4.12	 Oppsummert om r	isik	obilde	t i matproduksjonen	 	
Verdens jordbruksproduksjon ble mer enn tredoblet mellom 1960 og 2015. Dette skyldes i stor grad 
produktivitetsfremmende teknologier (den grønne revolusjon) og en betydelig økt bruk av areal, vann

76 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
og andre 	naturressurser til landbruksformål	12. Den globale kaloriproduksjonen har 	derfor 	økt i takt med 	
behovene, og det har 	samtidig 	vært en stor økning i internasjona	l handel med	 mat	- og fôrvarer. 	 Likevel er 	
det fortsatt store ulikheter i tilgang til mat. Matsys	temene bidrar også til klimaendringer	 og	 har negative 	
effekter for 	miljøet	 gjennom	 overutnyttelse av naturressurser og forurensning av luft, vann og jord. 	De 	
senere år er det publisert omfattende dokumentasjon 	som dokumenterer	 at verden står overfor både n	ye og 	
økende trusler mot matproduksjonen og matsystemenes stabilitet. 	Dette skaper 	behov 	for endringer i 	
matproduksjon og matsystemer.	 	
Klimapanelet beskriver at s	amtidige og gjentatt	 fare på grunn av klimaendring	 forekommer i alle regioner, 	
noe som øker påvirkningene og risikoen for	 helse, økosystemer, infrastruktur, leve	kår	 og mat	forsyning	. 	
Flere risikoer 	virker sammen og 	skaper	 nye kilder til sårbarhet for klima	relatert fare	 og forsterke	r samlet 	
risiko	. Eksempel	vis vil g	lobal oppvarming o	ver 1,5 °C 	øke 	forekomst av 	ekstremvær	, og samtidig 	øke 	
risikoen for samtidig avling	ssvikt	 av mais i store matproduserende regioner, med denne risikoen økende 	
ytterligere med høyere global oppvarming	 nivåer	. Slike hendelser vil v	irke som samtidige klimasjokk i 	
matsystemet 	(IPCC, 2022)	. 	
Utviklingen mot å oppnå 	FNs 	bærekraft	smål 	nr. 	2 om utryddelse av sult var en periode positiv, men 	
har snudd til negativ de siste 	4-5 årene	. A	lvorlig	 fatti	gdom,	 ernæringsmessige og sosiale problemer	 er 	
forverret	 i flere regioner	. Konflikt	er og usikkerhet, klimasjokk	 i matproduksjonssystemene	 og 	
økonomi	sk turbulens beskrives som de viktigste driverne for mat	-usikkerhet	 (Food Security 	
Information Network, 2019)	. Situasjonen ble ytterligere for	verret	 av 	covid	-19-pandemien. 	Den siste 	
utgaven av 	State of	 Food Security and Nutrition in the World	, publisert 	høsten 	202	1, anslår at 	mer 	
enn 8	20 millioner mennesker 	var hungersram	met	13 i 2020	. Det rapporter	es 	økning av 	
hungersrammede med 120 millioner 	og ekstremt fattige med 150 millioner	 som følge av pandemien	 	
(FAO, 2021a)	. Sosiale beskyttelsesprogrammer blir i økende grad sett som en 	nødvendig 	mekanisme 	
for å redusere sårbarheten i husholdningene for flere sammenfallende sjokk, inkludert matmangel og 
klimasjokk 	(FAO, 2021a)	. 	
Rapporten	 The State of Food Security and Nutrition in the World 2022	 oppgir at de	 mest oppdat	erte 	
kildene tyder på det antall mennesker som ikke har råd til et sunt kosthold rundt i verden steg med 112 
millioner til nesten 3,1 milliarder i 2021	-2022, noe som gjenspeiler virkningene av økningen 	
forbrukermatpriser under pandemien. Den pågående krige	n i Ukraina forstyrrer forsyningskjeder og 	
ytterligere påvirker prisene på korn, gjødsel og energi. I første halvdel av 2022, resulterte dette i 
ytterligere prisøkninger på matvarer. Samtidig har hyppigere og alvorlige ekstreme klimahendelser 
forstyrret fo	rsyningskjeder, spesielt i lavinntektsland	 (FAO, IFAD, UNICEF, WFP & WHO, 2022)	. 	
Konsekvensen av	 hunger og feilernæring 	er helsemessige problemer	 som igjen har en rekke negative 	
effekter for enkeltmennesker, familier og 	samfunn	. De	t er flest 	sultrammede	 i Asia, men 	antallet 	øker 	
raskest i Afrika. Dette understreker den enorme utfordringen med å nå 	bærekraftsmålet	 om null sult 	
innen 2030 	(Dury, Bendjebbar, Hainzelin, Giordano, & Bricas, 2019)	. 	
Årsaker 	til sult og manglende matsikkerhet kan grupperes i tre kategorier	 (Dury, Bendjebbar, 	
Hainzelin, Giordano, & Bricas, 2019)	. Faktorer innen alle 	tre kategorier er både direkte og indirekte 	
påvirket, og forsterket, av klimaendring	ene	. 	
�x Sosioøkonomiske faktorer som demografisk endring, urbanisering, økende ulikhet, ulik tilgang til 
ressurser, 	fattigdom, 	feilernæring og 	usunne matvaner. 	 	
 	
12 FAO	-statistikk 	https://www.fao.org/faostat/en/#home	 	
13Ifølge	 FNs 	Hunger Report 2021 er 	hunger	 begrepet som brukes for å definere perio	der når befolkninger opplever alvorlig mat	-	
usikkerhet 	�� noe som betyr at de går i hele dager uten å spise på grunn av mangel på penger, mangel på tilgang til mat eller 	
andre ressurser

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	77 	
�x Miljøfaktorer som klimaendringer, jordforringelse, overutnyttelse av naturressurser, vannmangel, 
plante	- og dyresykdommer mv. som begrenser produktiviteten i jordbruket. 	 	
�x Geopolitikk og sikkerhet, som væpnet konflikt, manglende styring, regulering og fundamentale 
rettigheter	 	
Det er stor og økende k	ompleksitet i faktorer som påvirker utviklingen innen disse tre kategoriene. Det 	
betyr økende usikkerhet, både knyttet til effekter av endringer lokalt, men ikke minst også hvordan 
lokale og regionale endringer kan påvirke det globale mathandelssystemet. 	Mange av de problemene 	
som er identifisert i en rekke internasjonale rapporter har ikke fått mye oppmerksomhet i Norge 
tidligere. Dette inkluderer vurderinger av konsekvenser for global matproduksjon, sult, fattigdom og 
sosial uro som følge av økende vannkn	apphet, jordforringelse, ekstremvær som kan skade avlinger og 	
medføre alvorlige forstyrrelser i globale matvaremarkeder (FAO, 2020c; IPCC, 2019c; FAO, 2018).	 	
De fleste drivere i matvaresystemet (økonomiske, miljømessige og demografiske) 	er i endring 	og 	
effekter av klimaend	ringer kan føre til at 	dynamikken i nær framtid 	vil 	være annerledes enn de siste 	
årtier. 	Dette skyldes blant annet at klimaendringene fører til e	ndrede nedbørsmønstre, mer langvarig 	
tørke, 	mer 	ekstremnedbør	 som 	direkte 	bidrar 	til å svek	ke matproduksjonen, men også 	indirekte ved å 	
forsterke utfordringer med jordforringelse, ørkenspredning	, økende knapphet på vann	 og 	økt 	
spredning og forekomst av planteskadegjørere og husdyrsykdommer	. Konsekvenser og risikoer som 	
følge av klimaendringer bl	ir stadig mer komplekse og vanskeligere å håndtere. Flere typer klimafare vil 	
oppstå samtidig, og flere klimatiske og ikke	-klimatiske risikoer vil virke i samspill. Dette vil bidra til å 	
forsterke den samlede risiko og risiko på tvers av sektorer og region	er 	(IPCC, 2022)	. 	
Det blir 	derfor	 stadig mer 	tydelig	 at avhengighete	ne	 mellom de forskjellige elementene i 	
matvaresystemene 	og andre systemer 	er økende. 	Summen av disse effektene er dokumentert i 	
vitenskapelig dokumentasjon som v	iser det kumulative risikoperspektivet og samtidig illustrerer den 	
store usikkerheten nye og sterkere drivkrefter skaper	 (FAO, 2020b)	 (FAO, 2020c)	 (FAO, 2021)	 (FAO, 	
2015; Gladek & al, 2017)	 . 	
4.12.1	 Behov for mer mat i 2050	 	
Det 	er publisert ulike anslag	 for hvor mye tilgangen på mat må øke fram mot 2050. 	Et 	ofte sitert 	
anslag på 70 prosent	 har opprinnelse i et arbeid som ble gjort av 	FAOs 	High Level Expert Forum forut 	
for World Food Summi	t i 2009. Deres beregninger viste at matbehovet for 9,1 milliarder mennesker i 	
2050, ville kreve en økning av produksjonen med rundt 70 prosent mellom 2005/07 og 2050 	(HLPE, 	
2017)	. Dette anslaget 	må i 	2021 sees i forhold til 	at 	produksjonen har økt siden 	2005, og 	flere analyser 	
som 	nå også 	peker 	mot en noe svakere befolkningsvekst enn det prognosene i 2005 	la til grunn	. 	
World Resource Institute	 (WRI)	, har i samarbeid med flere FN	-organisasjoner og CIRAD beregnet at 	
tilgangen på mat 	målt i	 kalorier	, må økes med 50 prosent innen 2050 sammenliknet med nivået i 	
2010. 	I tillegg til 	økt 	behov for 	mat	energi, 	er utviklingen i	 proteintilgangen 	essensiell	 for 	forbedret 	
ernæringssikkerhet. 	Samlet proteinforbruk er	 antatt	 å nesten dobles innen 2050, med 	økende andel 	
marin	baserte	 proteiner	 (Porritt & McCarthy, 2015)	. Dette er 	særlig 	viktig 	i lys av 	det 	risikobildet 	
klimaendringene medfører for marin og 	akvatisk proteinproduksjon	 og det store proteinunderskuddet 	
man finner i flere regioner	, jf	. kapittel 	4.9	. 	
Siden verdens matproduksjon har økt jevnt også etter 2010, 	vil	 et mer oppdatert anslag 	være 	at 	
behov	et for mat vil	 øke med inntil 50 prosent fram mot 2050 	(FAO, 2018	b). Dette 	er i mange 	
sammenhenger blitt 	feil	tolket 	til at	 produk	sjonen	 må øke med 50 prosent	. Økt 	tilgang på mat 	
oppnås 	ikke kun med økt produksjon	. En bedre fordeling av produsert mat, 	endret kosthold, 	redusert 	
avlingstap og matsvinn	, kan 	redusere 	behovet for produksjon	søkning	. 	
Beregningene fra FAO	 (FAO, 2018b)	 viser 	imidlertid også 	at e	tter hvert som befolkningen vokser og 	
kjøpekraften	 øker, 	og	 den samlede matetterspørsel øker med om lag 50 prosent ved midten 	av

78 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
århundret, så 	kan	 etterspørselen etter animalske matvarer øke med nesten 70 prosent. Økt 	
husdyrproduksjon vil dermed kunne bli en driver for økte arealbehov til fôrproduksjon og beite. 
Økningen vil variere mellom verdensregioner, og økningen 	er ventet å være 	særlig mye stø	rre enn 	
verdens	gjennomsnittet i Afrika sør for Sahara. 	Disse 	beregningene 	legger mest vekt på 	
forbruks	endr	inger som skyldes kombinasjonen av 	redusert fattigdom og økt kjøtt	konsum, og 	har ikke 	
inkludert 	mulige effekter av kl	imapolitikk 	eller endre	de 	forbruk	erpreferanser som	 kan bidra 	vesentlig 	
til endring av 	kjøttkonsum	et (FAO, 2018b)	. 	
4.12.2	 Global m	atproduksjon under endret klima	 	
Norge importerer mye mat	- og fôrvarer og er utsatt for virkningene av klimaendringene på jordbruket 	
i andre land. Risiko for redusert matproduksjon er større i det varme sør enn det kjølige nord. 
Endringer i værforhold som følge av k	limaendringene 	påvirker	 den global	e matproduksjon	 direkte	, 	
men kan også ha stor indirekte negativ effekt på matproduksjonen. 	Direkte og indirekte effekter av 	
klimaendringer og andre faktorer 	vil	 utover i århundret 	skape	 økende utfordringer 	i jordbruk, akvatisk 	
og marin produksjo	n. Årsakene er 	både 	mer krevende 	værforhold under endret klima,	 forringelse og 	
ødeleggelse av jord, begrensninger i arealtilgang, knapphet på vann, men også utfordringer knyttet til 
knapphet eller økende priser på gjødsel	, plantevernmidler og energi	, og ne	gative endringer i 	
havøkosystemer og lokaliteter for akvakultur	 (IPCC, 2019c; FAO, 2021a; IPCC, 2019b; IPCC, 2021; 	
FAO, 2015; IPBES, 2019)	. 	
FAO	-rapporten 	Food Systems at Risk	 har oppsummert faktorer som framover kan 	påvirke	 	
matproduksjonen	 negativt	 (Dury, Bendjebbar, Hainzelin, Giordano, & Bricas, 2019)	, se	 Figur 	4.12 	
Rapporten 	illustrerer at det er 	i tropiske	 og subtropiske områder kombinasjonen av negative faktorer 	
er mest utbredt	. Dette er samti	dig	 områder 	hvor befolkningstettheten	 er høy og fortsatt sterkt økende, 	
og sult	 og 	fattigdom	 er mest utbredt.	 	
Klimaendringer, ekstremvær og klimasjokk i matproduksjonen	 kan føre til matkriser 	dersom	 tilgang til 	
nok 	og trygg 	mat 	rammes slik at	 tilgangen svikter eller blir upålitelig. Mens fysiske årsaker til 	
matproduksjonssjokk er godt undersøkt,	 er dynamikken i re	sponsen på 	produksjonssvikt	 mindre godt 	
forstått.	 Forskning viser imidlertid at p	olitiske intervensjoner ofte prioritere	r nasjonale interesser og 	
at 	krisehåndteringen er 	dårlig koordinert på regional og global skala	 (Jones & Hiller,	 2017)	. 	
Fire kornarter 	�� ris, hvete, mais og soya 	�� utgjør nesten halvparten av de daglige kaloriene i 	
gjennomsnittlig globalt kosthold. 	60 prosent av den globale matproduksjonen skjer i bare fem land: 	
Kina, USA, India, Brasil og Argentina. Selv innen	for disse landene, er matproduksjonen svært 	
konsentrert i noen få regioner. 88 prosent av indiske 	hveteproduksjonen kommer fra fem stater i den 	
nordlige delen av landet. I Kina er de åtte største kornproduserende provinser, som står for 57 prosent 
av produ	ksjonen, alle i den østlige delen av landet. I USA står fem stater i midtvesten for 61 prosent av 	
kornproduksjonen. I Brasil er det en enkeltstat, Mato Grosso, som produserer 8 prosent av all mais og 
30 prosent av all soya. 	Denne konsentrasjonen av produks	jon (ofte i form av monokulturer) skaper 	
betydelige effektivitet gjennom stordriftsfordeler, 	men	 innebærer 	også sårbarhet for det globale 	
matsystemet, fordi noen få geografisk konsentrerte ekstremværhendelser i disse 
produksjonsregionene kan påvirke en sto	r del av den globale 	korn	produksjonen	 (Woetzel, et al., 	
2020)	. 	
Verdens korneksport er sterkt konsentrert der et fåtall store produsentland har en nøkkelrolle og 
dermed en sterk 	politisk og markedsmessig 	maktposisjon. 	Russland, EU, USA, Canada og Ukraina 	
stod for 75 	prosent	 av all hveteeksport i 2019	-20. Rismarkedet er like konsentrert, med 75 	prosent	 av 	
eksporten fra de fem største eksportørene, og nesten en fjerdedel fra India a	lene. Vietnams 	
verdensmarkedsandel er 16 	prosent	. Soyaeksporten domineres av USA og Brasil	, og for maiseksporten 	
er USA klart 	største	 eksportør	. Det har derfor både stor betydning 	hvordan klimaendringer kan 	
påvirke 	verdens produksjon 	og priser på de viktig	ste kornvarene	 og hva regjeringene i disse landene 	
gjør dersom avlinger svikter. 	Særlig er det grunn til 	oppmerksomhet knyttet til	 at økende risiko for

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	79 	
samtidig avlingssvikt i flere av disse store produsentlandene, raskt 	vil	 kunne føre til alvorlige 	
marked	sforstyrrelser	, se 	avsnitt	 3.6	. 	
Tropiske og subtropiske områder er gjennomgående mer utsatt for produksjonssvikt som følge av 
klimaendringer og jordforringelse enn n	ordlige områder. Norges fôrvareimport (soya) og import av 	
tropiske produkter kommer fra områder som er mer utsatt for de negative utviklingstrekkene som er 
vist i 	Figur 	4.12. 	
 	
 	
Figur 	4.12. Risikofaktorer i viktige matproduksjonsområder. 	 	
Kilde: FAO/EU	-kommisjonen Food systems at risk	, (Dury, Bendjebbar, Hainzelin, Giordano, & Bricas, 2019)	 	
 
4.12.3	 Europeisk matproduksjon under endret klima	 	
Store deler av	 den internasjonale handelen med mat 	er 	regional. Den største delen av Norges 	
matvareimport kommer fra EU	-landene. 	Matproduksjonen	 i Sør	-Europa (Middelhavsregionen) er 	
ventet å 	bli sterkt negativt påvirket 	som følge av blant annet 	sterk økning av tørke og varmebølger.	 	
Dette kan særlig påvirke Norges 	import av frukt og grønnsaker fra disse områdene	. Det er de senere år 	
registrert værf	orhold som har hatt stor negativ virkning på slike produksjoner i Sør	-Europa.	 	
I EUs nye landbrukspolitikk, Farm to Fork	-strategien, er det 	lagt stor vekt på sammenhengene mellom 	
klimaendringene og innretningen av matsystemet. 	Tidligere har 	det	 vært hovedfokus på målene om 	
utslippsreduksjoner i matsystemet	. N	å l	egges	 vesentlig større vekt også på klimaendringene som 	
trussel mot EUs matproduksj	on og matsikkerhet. 	EUs landbrukspolitikk prioriterer også strategier og 	
tiltak for klimatilpasning vesentlig høyere	 enn 	tidlige	re (EU	-Commission, 2020 a)	. 	
Den største andelen av importen av jordbruksvarer kommer fra EU	-land	 med	 63 prosent av 	
importverdien i 2019. 	Andre I	-land stod for c	irk	a 13 prosent, og utviklingsland c	irk	a 23 prosent	. 	
Råvarer til fiskefôr utgjør en stor andel av 	Norges samlede import	 av f	ôrvarer, blant annet 	i form av 	
soya fra Brasil.	 For Norge er det	 derfor	, i lys av de nære relasjonene og 	den 	omfattende hand	elen med 	
EU, av særlig betydning å forstå 	hvordan risikobildet i 	europeisk matproduksjon påvirkes av 	
klima	endringer	 for å kunne gjøre 	proaktive 	vurderinger av hvordan matsikkerheten i Norge kan 	
en	dres og utfordres i framtida. 	En særskilt risiko knytter seg, som vist i 	kapittel 3, til situasjoner hvor 	
ekstremvær eller mer permanente endringer i værforholdene som rammer Norge også rammer våre 
viktigste handelspartnere i Europa.	 Observerte klimaendrin	ger har ført til en nordlig bevegelse av 	
agroklimatiske soner i Europa og tidligere start av vekstsesongen. Oppvarming og nedbør endret seg

80 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
siden 1990	 forklarer reduksjoner i avlinger av hvete og bygg og økning i 	produksjon av 	mais og 	
sukkerroer	 (IPCC, 2022)	. 	
Det er økende bevis på at klimaendringer vil påvirke matkvaliteten negativt (mangfold av mat, 
næringsinnhold og matsikkerhet) og tilgang til mat, selv om risikoen 	i Europa er betydelig lavere 	
sammenlignet med andre	 regioner. Effektene av klimaendringer på matkvalitet og mattilgang varierer 	
med inntekt, samfunnsforhold og ernæringsmessige behov, men i Europa er generelt sårbare grupper 
med lav inntekt mest berørt	 (IPCC, 2022)	. 	
4.12.4	 Norsk matpro	du	ksjon under endret klima	 	
Konsekvens	er av klimaendringer 	for norsk jordbruksproduksjon 	må 	vurder	es 	i lys av 	at p	roduksjonen 	
foregår i agroklimatiske regioner der produksjonsvilkårene varierer	 mye fra nord til sør, mellom kyst 	
og innland 	og flatbygder og f	jellbygder	 innen store gradienter. Mange 	kulturer 	dyrkes opp mot 	
grenseområdet for deres utbredelse. 	Klimatiske begrensninger 	er 	derfor én av flere årsaker	 til lav 	
selvforsyningsgrad	 sammen med 	høye kostnader og driftsmessige utfordringer. Mulighetene for å 	
styrke norsk matsikkerhet og forsyningsberedskap må vurderes ut fra slike begrensninger, men 
faktorer som begrenser produksjonen i dag vil ikke nødvendigvis være like begrensende i 	endret klim	a, 	
se 	avsnitt	 3.9	. 	
Klimaendringer	 skaper både	 utfordringer 	og muligheter 	for	 norsk mat	sikkerhet 	(Dombu, Bardalen, 	
Strand, Henriksen, & Lamprinakis, 2021)	 (Hohle & al, 2016)	 (Bardalen, 2018)	. Det pekes på at k	lima 	
og værforhold i endring 	gjør produksjonen	 mer krevende, 	og skaper 	økende behov for proaktiv 	
tilpasning til klimaendringer	. Samtidig gir endret klima noen muligheter for økt og mer variert 	
produksjon. Det er imidl	ertid gjort få forsøk på å modellere 	effektene av klimaendringer, og 	
kunnskapsgrunnlaget for å gjøre anslag om kvantitative endringer i produksjon mangler. 	 	
Vurdering av 	klimarisiko i 	norsk jordbruk	sproduksjon	 må inkludere	 fortrinn som kan kompensere for 	
noen av begrensningene og 	dermed 	bidra positivt til 	forbedret 	forsyningssikkerhet	 (Dombu, Bardalen, 	
Strand, Henriksen, & Lamprinakis, 2021)	. Det norske matsystemet er velorganisert og kan ivareta	 	
behov for styring og endring. 	Norge har e	t oversiktlig matsystem med gode tilsyns	- og 	
forvaltningssystemer	 og en sterk institusjonsstruktur. 	Norge har også et veletablert s	amspill 	mellom 	
forskning	, n	æring 	og f	orvaltning	, basert 	på systemer	 og institusjone	r for utvikling, formidling og 	
deling av kunnskap	. Dette skaper gode 	forutsetninger	 for 	arbeidet med 	klima	tilpasning 	av	 norsk 	
jordbruk	sproduksjon	 og for å 	utvikle produksjonen i Norge	 dersom	 klimaendringer i andre land 	truer	 	
norsk matsikkerhet. 	 	
Knappe in	nmarksarealer, men store uutnyttede utmarksarealer, rikelig med vann og grasarealer er et 	
særtrekk ved Norge til forskjell fra tilstanden der store deler av verdens jordbruk foregår	. Norge har 	
generelt g	od jordhelse og lite tap og forringelse av 	arealer	. Biodiversitet bevares i norsk jordbruk 	
gjennom godt kunnskapsgrunnlag, regulatoriske ordninger og agronomisk praksis som innebære lite 
bruk av plantevernmidler, hensyn til faktorer 	som	 opprettholder økosystemenes produktivitet	. Skala 	
og spredning 	er særlige kjennetegn ved det norske jordbrukssystemet, 	med	 produksjon i hele landet, 	
små enheter og med visse unntak er produksjonen ikke konsentrert	, slik at 	for eksempel	 smittefare	n er 	
stor	. Norsk jordbruk vurderes 	derfor 	generelt 	å være 	robust 	i møte m	ed 	klimaendringer, sammenliknet 	
med 	de fleste andre 	land	, ikke minst	 i sør	. K	limaendringer 	vil gi norsk jordbruk	 utfordringer, men 	
disse vil likevel være mer håndterlige enn i varme og tørre land	. Den største utfordringen 	for 	
matsikkerheten 	i endret klima	 er, ut fra omtalen foran	, ekstremhendelser 	som påvirker produksjon i 	
Norge	, og eff	ekter av svekket og mer ustabil produksjon i andre land.	 Klimaendringene vil imidlertid 	
også påvirke 	matvarehandelens stabilitet	, selv om det ikke innebærer trussel mot 	matsikkerheten.	 	
Både behov for utslippsreduserende tiltak og tilpasninger til endret klima, vil 	imidlertid 	påføre 	
aktørene i matverdikjedene økte kostnader og 	generelt 	skape økt	 usikkerhet	 knyttet til investeringer. 	
Selv om matsikkerheten opprettholdes, vi	l altså 	matsystemet bli mer utsatt	 for påvirkninger som kan 	
føre til strukturelle endringer, omlegging av produksjon m	ed videre	.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	81 	
Fiskeri i norske fiskesoner kan bli påvirket av endret klima, men det er stor usikkerhet om grad av 
endring og tempo i endring	ene. Marin akvakultur vil kunne bli negativt påvirket av sjøtemperatur og 	
endringer i miljøforholdene i kystnære havområder. Fôrgrunnlaget for akvakulturnæringen er 
dessuten eksponert for grenseoverskridende klimarisiko som følge av den betydelige andelen 
importert vegetabilsk protein og oljer i fôret.

82 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
5	 	Det norske m	atsystemet	 	
Klimaendringer, klimapolitikk og klimatilpasning skaper usikkerhet om fremtidig norsk 
mat	produksjon og 	-forsyning	, og påvirker dermed	 funksjonsevnen i det norske matsystemet	. Som vis	t 	
i forrige kapittel dreier den direkte påvirkningen seg	 først og fremst	 om 	primærleddet, det vil si 	
produksjonen av matråvarer, både jordbruksbasert og marin	. I neste omgang dreier klimarisiko seg	 	
om hvilke ringvirkninger 	klimarelaterte	 forstyrrelser i råvaretilgangen	, nasjonalt eller internasjonalt,	 	
kan ha for andre systemer 	innenfor	 og på tvers av land (jf	. kaskadeeffekter og grenseoverskridende 	
klimarisiko som drøftes i	 4.10	 og 	4.11	), og om 	klimarisiko kan gjøre matsystemet mer sårbart overfor 	
ikke	-klimarelaterte hendelser som strømstans	 og	 cyber	-risiko m	ed 	mer. 	
Dette	 kapitlet 	bygger på en 	bred gjennomgang av matsystemet	, som er utdypet	 i vedlegg 1. 	
Gjennomgangen tar utgangspunkt i en forståelse av matsystemet 	som 	et samspill mellom 	marked, 	
politikk og forhandling. Disse perspektivene spiller stor rolle 	for drøftingen av sårbarheten i 	
matsystemet i kap	ittel	 7. Deretter drøftes funksjoner i verdikjedene og hvilke elementer som kan 	gjøre 	
matsystemet sårbart for uventede hendelser. 	De to siste avsnittene i kapitlet redegjør 	nærmere 	for 	det 	
norske kornsysteme	t, for 	forbruker	nes 	involvering	 generelt 	og	 for endringstendenser i et 	
tjue	årspers	pektiv	 blant 	annet	 i lys av klimaendringene	. 	
5.1	 Politikk, forhandling og marked	 	
Systemanalyser bygger på 	varierende definisjoner og avgrensninger av systemet	, som drøftet i	 avs	nitt 	
2.2. 	Rommetvedt 	(2002)	 beskr	iver	 det norske 	matsystemet som et sam	spill mellom tre delsystemer	: 	
Politikk, marked og forhandling	. Det er en grov	ere, men også	 mer	 oversiktlig systembeskrivelse 	enn 	
definisjonen i 	FAO	s arbeid med tran	sformasjon i matsystemet	 (jf. avsnitt 2.2)	. Med marked, politikk og 	
forhandling favner modellen 	prosesser og aktører, og samtidig 	den spesielle vekten det norske 	
matsystemet legger 	på 	forhandlinger	. Modellen 	beskriver	 dagens 	norske 	situasjon	, hvor en hoveddel av 	
statsbudsjettet under Landbruks	- og matdepartementet går til å gjennomføre resultatet av årets 	
jordbruksforhandlinger	. I tillegg inklu	derer vi	 her	 internasjon	ale avtaler og marked	er. 	Det betyr at 	
klimarisiko vil inkludere påvirkning av politiske beslutninger, forhandlingsløsninger og markeder.	 	
 	
Figur 	5.1 Versjon av «Det norske matsystemet» bygget på Rommetvedt	 (2002)

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	83 	
5.1.1	 Politikk	 	
Politikken 	er først og fremst Stortingets behandlinger av de årlige jordbruksoppgjørene, de langsiktige 	
linjene for landbruks	- og matpolitikken på basis av 	stortingsmeldinger om landbruks	- og 	
matpolitik	ken, og de årlige budsjettforslagene for nærings	- og fiskeripolitikk og landbruks	- og 	
matpolitikk ved 	de respektive departementene	. Proposisjonen om toll og avgifter fra 	
Finansdepartementet	 legger også en viktig del av premissene for sektoren.	 	
Vårt tema er 	en helt sentral del av politisk debatt og politikkutforming i så å si alle 	demokratiske 	
nasjoner.	 Regjeringens 	forrige	 klimaplan kom i januar 2021	 og har spesiell vekt på 	ikke	-kvotepliktig 	
sektor, som inkluderer	 transport	 og	 jordbruk	: «	I 2030 skal Noreg produsere sunn, trygg, 	berekraftig	 	
og klimavenleg mat frå jord og hav	» (Klima	- og miljødepartementet, 2021, s. 16)	. Norge skal være 	
klimanøytralt fra 2030 bl	ant annet	 ved internasjonalt	 samarbeid 	under regelverk som 	ble drøftet	 i 	
Glasgow høsten 2021	 (Klima	- og miljødepartementet, 2021, s. 35)	. På matom	rådet er klimapolitikken 	
oppdelt på ulike sektorer med ulike reguleringsmekanismer. 	Jordbruk og fiskeri ligger i ik	ke	-	
kvotepliktig sektor, matindustrien er kvotepliktig	, mens d	agligvaredistribusjon og 	-handel vil falle 	
under flere politikkområder, 	for 	eksempel	 ikke	-kvotepliktig transport. Arealbruken i 	
primærproduksjonen	 faller under 	sektoren 	for	 skog	 og arealbruk	 (LUL	UCF	, dvs. 	Land Use, Land Use 	
Change and Forestry).	 	
Internasjonale forhold og avtaler setter viktige rammer for norsk matsektor, landbruks	-, fiskeri	- og 	
matpolitikk. En hoveddel av norsk matlovgivning er hentet fra EU	-lovgivningen. Videre er 	
handlingsromme	t for norsk politikk på matområdet begrenset av forpliktelser i multilaterale og 	
bilaterale handelspolitiske avtaler som WTO	-avtalen, men samtidig, ifølge Hegrenes 	et al	. (2016)	, 	
større enn vi ofte tenker. Det kan også h	evdes at nettopp matressurser, som kontroll med 	
fiskeressurser, konsesjonsregler for eie av oppdrettskonsesjoner og gårdsbruk, samt handlingsrom for 
markedstilpasning i markedet for norske jordbruksvarer, har vært avgjørende for norsk forhold til EU 
over t	id (se f.eks. Vederhus 	(2007)	). Veggeland 	(2016)	 redegjør for det omfattende EU	-regelverket på 	
mat	- og fôrområdet som har anvendelse for Norge,	 og for	 konfliktene på matområdet	, for eksempel	 	
mellom offensive og defensive interesser og næringsinteresser i sjømat og jordbruksnæringen. Han 
konkluderer med 	at «EØS	-avtalen binder Norge institusjonelt gjennom et forpliktende regelverk og 	
rutiner og prosedyrer som skal sikre en ensartet og parallell regelverksutvikling. Norges tilpasning til 
EU påvirkes imidlertid også indirekte gjennom press som ikke nødvendig	vis er basert på 	
avtaleforpliktelser, men som i stor grad følger av den økonomiske avhengigheten av det europeiske 
markedet» 	(Veggeland, 2016, s. 21)	. 	
5.1.2	 Marked	 	
Markedet	 dreier seg om samspillet mellom etterspørsel og tilbud 	på ulike 	vertikale 	nivåer i 	
verdikjeden fra 	produksjonsressurser, via 	førstehåndsomsetning av import og råvarer til 	
forbruksvarer	, og mellom aktører på samme ledd i verdikjeden	. Politikken legger premisser for 	
markedstilpasningen gjennom en rekke regulerin	ger.	 Markedet er kanskje det 	delsystemet i 	
matsystemet som er best analyser	t og dokumentert. Helt fra de første klassiske økonomene på 1700	-	
tallet 	har 	teorier om 	befolkningsutvikling, avlønning av arbeidskraft, 	mat og jordbruk vært en sentral 	
del av økonom	ifaget	. François 	Quesnay	, lege ved 	Ludvig XVs 	hoff, mente den styrende	 «måtte være 	
klar over at det var jo	rdbruket som var den grunnleggende årsak til økonomisk velstand. Den politikk 	
som var god for jordbruket, var altså god for Frankrike.	» Thomas 	Malthus 	har nok over tid vær	t en 	
mer sentral referanse for forstå	else av matsektoren i økonomien. Malthus	�� teorier om sammenheng 	
mellom befolkningsvekst og tilgang på matressurser 	har 	vært en viktig referanse i flere århundrer (se 	
Boks 	5.1), og, ifølge Sandmo	 (2006)	, en årsak til at samfunnsøkonomi ble omtalt som 	«den dystre 	
vitenskap	». Det	 norske klimarisikoutvalget	 (NOU 2018: 17)	 konkluderer i Malthusiansk tradisjon	, når 	
de sier 	at «	Videre kan vi ikke utelukke at klimaendringene utløser hendelser og prosesser som svekker 	
eller ødelegger viktige institusj	oner og strukturer i verdenssamfunnet, slik at grunnlaget for

84 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
konstruktiv politikk kan forvitre. Et nærliggende eksempel er at produksjonssvikt i jordbruket kan føre 
til at stater kollapser og store folkevandringer blir utløst	». 	
 
Boks 	5.1 Malthus om befolkningsutvikling og matproduksjon	 	
 	
Media 	er en del av og 	påvirker kjøpsatferd	 og markedet.	 Forbrukerholdninger påvi	rkes av nyhetsstoff. 	
En grunn til å inkludere media er at tilliten til matregimet og matsikkerheten påvirkes av det bildet 
mediene tegner. I verdikjeden for matvarer er det særlig viktig å være forberedt på situasjoner med 
hamstring, dvs. hvor butikker kan	 bli tømt for viktige dagligvarer på kort tid. Alvorlig hamstring og 	
såkalte «fantombestillinger» kan oppstå både som rasjonell reaksjon på økt usikkerhet og som 
irrasjonell, psykologisk betinget atferd 	(Sterman & Dogan, 2015)	. Aktører i verdikjeden, spesielt 	
politikere og dagligvarehandel, blir derfor anbefalt å utvikle «stressdempere» som kan redusere 
risikoen for hamstring, og automatiserte forsyningsløsninger som reduserer risikoen for synlige 
varemangler.	 	
5.1.3	 Forhandling	 	
Forha	ndling 	dekker	 både de årlige jordbruksforhandlingene med basis i hovedavtalen	 (se 	Boks 	5.2) 	
mellom staten og bøndenes organisasjoner av 1950, sist revidert i 1992, men o	gså mindre regelmessige 	
prosesser hvor næring	er og myndigheter 	deltar	. Det er inngått samarbeidsavtaler mellom 	
matmyndighet og næring på flere områder, bl	ant annet	 om klimakutt i jordbruket, redusert 	
saltinnhold i mat, om redusert matsvinn m	.m. (se f.eks. 	Avtaler for sunnere mat med næringslivet	 	
(Regjeringen, 2021)	). Samarbeidsavtalen mellom dagligvarehandelen og 	nærings	- og 	
fiskeridepartementet om forsynings	- og kriseberedskap, er eksempel på en forhandlet avtale av 	
betydning for forsyningsberedskapen	 på matområdet 	og arbeidet i Rådet for matvareberedskap 	(se 	
kort omtale f.eks. i 	Nærings	- og fiskeridepartementet	 (2011, s. 28)	). 	
Boks 	5.2 Hovedavtalen for jordbruket	 	
 	
Avtalen mellom staten og jordbruket 	om reduse	rt klimautslipp 	er e	t resultat av et forhandlingssystem i 	
stadig utvikling (se 	Boks 	5.3). I Innst. 325 S (2020	��2021)	 har Stort	inget tilføyd et betydelig	 antall 	
anmodninger	 som kan modifisere avtalen eller gi den reelt endret innhold	. Blant tilrådingene er 	for 	
eksempel	 tilråding CXXIII 	hvor	 Stortinget ber regjeringen stille krav til tydelig merking av hvor maten 	
Thomas Robert Malthus (1776	-1834)	 hadde	 to grunnleggende postulater og teori om befolkningens 	
utvikling. «Jeg tror jeg med rimelighet kan fremsette to postulater. For det før	ste, at mat er 	
nødvendig for menneskets eksistens. For det andre, at lidenskapen mellom kjønnene er nødvendig 
og vil forbli omtrent på sitt nåværende nivå.»	 (Malthus, 1798)	. Teorien gikk på dette grunnlaget ut 	
på at befolkninge	n ville vokse eksponentielt, men jordbruks	- og matproduksjonen kun ville øke 	
lineært. «Dette innebærer en sterk og alltid virkende begrensing av befolkningen fra 
vanskeligheten med matvaretilgangen. Dette problemet må slå ut et sted og må nødvendigvis 
oppl	eves alvorlig av en stor del av menneskeheten»	. (Malthus	 (1798)	, sitatene er hentet fra Sandmo 	
(2006)	) 	
Hovedavtalen regulerer forhandlinger om og inngåelse av jordbruksavtaler m	.m. og gjelder tiltak 	
vedrørende jordbruket.	 	
Parter i forhandlinger og i jordbruksavtaler skal være staten på den ene siden og 	organisasjonene 	
(Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag) i fellesskap på den andre siden. For at 
organisasjonene skal være forhandlingsdyktige, må de opptre som en part (med visse 
unntaksbestemmelser).

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	85 	
er produsert	, samt det totale miljøavtrykket til matvaren, 	og tilrådning 	CXXX om forslag til tiltak for å 	
øke andelen norskproduserte fôrråvarer	, CXXXI om forslag om økt støtte til kl	imatiltak i jordbruket, 	
både i og utenfor jordbruksoppgjøret	, samt tilråding 	CXXXIII	 hvor	 Stortinget ber regjeringen legge 	
Landbrukets klimaplan til grunn for klimaarbeidet i sektoren	. På sjømatsiden finnes	 det så langt ingen 	
tilsvarende avtale som for jor	dbruk, men 	i innstillingen be	r Stortinget «regjeringen gå i dialog med 	
havbruks	- og fiskerinæringen med mål om en forpliktende avtale om reduksjon av klimagassutslipp 	
frem til 2030	» (Tilråding XXX)	. 	
 
Boks 	5.3 Avtalen mellom regjering og jordbrukets organisasjoner om redusert	e klimautslipp	 	
 	
Norge har også sluttet seg til EUs handlingsplan for klimakutt og vedtatt felles gjennomføring med EU. 
I 2020 skjerpet EU sine klimamål og 	Kommisjonen 	legger til 	grunn	 at 	utslipp og opptak fra skog og 	
arealbruk (LULUCF) 	bør 	inngå i EUs forsterkede 2030	-må	let om 55 prosent utslippsreduksjon fra 	
1990, 	som 	startpunkt	 «for utslippsbanen frem til målet om klimanøytralitet i 2050	» (Regjeringen, 	
2020)	. Det er ikke gitt hvilke konsekvenser de oppjusterte målene får for norsk klimapolitikk	. 	
5.2	 Prosesser, 	verdikjeder	, aktører	 og 	markedsregulering	er	 	
Drøftingen i 	Vedlegg 1 beskriver 	hvordan	 de enkelte leddene i en kjede av prosesser fra teknologi eller 	
råvarer til 	produkter klare for konsum, står i et gjensidig avhengighetsforhold. Teknologi og råvarer må 	
tas i bruk i produksjon, produktene må bearbeides for 	lagring og distribusjon, de konsumf	erdige 	
produktene må distribueres og transaksjoner gjennomføres. Avhengigheten gjør at sårbarhet på et ledd, 
normalt kan være sårbarhet for alle ledd. Eller	 sagt på en annen måte:	 det mest risikoutsatte leddet 	
bestemmer risikoen for hele verdikjeden under 	ett og for de endelige brukerne av produktene. 	
Erfaringen fra 	covid	-19	-pandemien med avbrutt migrasjon av sesongarbeidskraft, har vært en tydelig 	
påminnelse om at 	det risiko på ett punkt i en verdikjede, er 	en 	risiko for hele verdikjeden. 	 	
Markedet 	har	 en 	tilbuds	- og etterspørselsside. Forhandling om rammebetingelser og politi	ske organer 	
med internasjonale avtaler, setter rammer for	 tilpasningen i det nasjonale	 markedet	 (jf. avsnitt 4.2.1)	. 	
Verdikjeden beskriver tilbudssiden	 og samspillet mellom aktører som	 er av stor betydning for hvordan 	
matsystemet vil kunne håndtere klimarelaterte hendelser	. 	
Sentrale trekk ved	 det norske	 matsystemet som dokumenteres i 	Vedlegg 1 er	: 	
�x Til dels høy konsentrasjon 	(det vil si få aktører) 	på alle ledd fra råvarekjøper til butikkdrift. Dette 	
betyr at eierforhold og relasjoner mellom eiere kan ha stor betydning for hvordan verdikjedene 
fungerer. Det er også stor grad av vertikal koordinering gjennom verdikjedene, dels som følge av 
gjennomgåen	de eierskap i flere ledd, eksklusive leverandør	-kundeforhold eller 	kjedenes kontroll 	
med varemerking, såkalte egne merkevarer. 	Høy konsentrasjon gjelder spesielt på 	
distribusjonsleddet	. Konsentrasjonen 	er også høy 	på øvrige ledd, men vanskeligere å måle. 	
Konsentras	jonsgraden vil 	blant annet	 variere avhengig av avgrensningen av markedet, som vil si 	
den enkelte produktkategorien. På primærleddet 	der det er et høyt antall aktører i 	
enkeltpersonforetak, er konsentrasjonen et resultat av organiseringen i produse	ntsamvirker. 	 	
�x De norske verdikjedene for matvarer er i økende grad internasjonaliserte. Norge h	ar et betydelig 	
overskudd på handelsbalansen for matvarer 	(Pettersen & Kårstad, 2021)	 grunnet sjømateksporten. 	
Regjeringen signerte i 2019 en intensjonsavtale med jordbruksorganisasjonene. Avtalen gjelder for 
2021	��2030 og har tre deler: 1) 	Jordbrukets bidrag i perioden 2021	��2030 2) Regjeringens ansvar 	
for arbeid med forbruksendringer som indirekte kan medføre reduksjoner i jordbrukssektorens 
klimagassutslipp. 3) Regler for dokumentasjon og regnskapsføring av tiltak og effekter	 (Klima	- og 	
miljødepartementet, 2021)	.

86 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
Importen av matvar	er er raskt økende	, og 	fordelingen 	dreier seg over tid over til mer foredlede 	
matvarer enn råvarer som kornråvarer og innsatsvarer til fôrproduksjon. 	En årsak er at den såkalte 	
råv	arepriskompensasjonsordningen, RÅK	-ordningen, legger til rette for handel me	d ferdigvarer	 (se 	
omtale av ordningen f.eks. i Pettersen og Kårstad 	(2021)	). 	
�x Det er s	terk offentlig involvering i markedstilpasningen for hoved	produksjonene	 i 	
primærjordbruket. Markedsbalanseringen med basis i de årlige jordbruksavtalene 	har 	stor 	
betydning for 	markedstilpasningen og prisutviklingen. Ansvaret for markedsbalanseringen ivaretas 	
av produsenteide samvirkeforetak som er sterkt dominerende når det gje	lder råvarekjøp, og også i 	
stor grad dominerende innenfor sine segmenter, spesielt kornprodukter, meieriprodukter, 
kjøttvarer og frukt og grønt ved omsetning fra primærleddet. 	 	
�x Innovasjonsevnen i matsystemet er avhengig av samspill mellom aktører i ulike l	edd av 	
leveringskjedene, forskning og aktører i andre sektorer. Det skjer	 for eksempel	 en rask teknologisk 	
utvikling innenfor bioteknologien	, som er det 	opprinnelige 	grunnlaget for store deler av 	
matindustrien	, for eksempel	 for konservering av 	næringsstoff	er. Evnen til 	å utnytte mulighetene i 	
ny teknologi og endrede markeder 	er avhengig av samspill mellom et bredt sett med aktører. Det er 	
også nødvendig at det offentlige er en aktiv part med evne og vilje til risikoavlastning for private 
innovasjonsmiljøer.	 	
5.3	 Matsystemets 	utsatte elementer og 	sårbarhet	 	
Systemanalyse er utgangspunkt for vurdering av sårbarhet. 	Vi 	ser derfor	 klimarisiko innenfor et mest 	
mulig helhetlig risikobilde	. Vi 	viser 	først vår 	vurdering	 av hvilke elementer i matsystemet som 	gjør	 det 	
norske 	systemet 	sårbart 	helt generelt	. Vi ser på det nasjonale systemet med tilknytninger til globale 	
matsystemer. 	Analysen tar utgangspunkt i risikofaktorer 	som betegnes som enkelthendelser	 som kan 	
dreie seg	 om 	fysisk klimarisiko (jf. avsnitt 	2.1)	 og en rekke andre typer hendelser	. Kons	ekv	enser av 	
klimaendringer på matproduksjon og matsystem	er i andre 	virker også på det norske matsystemet 	
gjennom 	såkalt grenseoverskridende klimarisiko	. Deretter 	ser vi på korn	systemet spesielt, forbrukernes 	
rolle og til sist 	forholdet mellom generell sårbarhet 	i dagens system 	og klimarisiko	 for fremtidens 	
matsystem	, herunder om 	konsekvenser av å vurdere 	fremtidig klimarisiko ut fra dagens matsystem	. 	
5.3.1	 Generell	 sårbarhet	 	
Matsyste	mets generelle sårbarhet for	 langsiktig	e klimaendring	er og truende, klimarelaterte 	hendelser	 	
er et stort tema som vi bare kan drøfte overfladisk i 	denne	 utredningen	. Som grunnlag for videre arbeid 	
er det viktig at systemanalysen kvalitetssikres og oppdater	es med grundige vurderinger fra aktørene i 	
verdikjeden og 	for eksempel	 partene i Rådet for matvareberedskap. Vårt bidrag kan være å indikere 	
noen foreløpige rammer og hypoteser for slikt arbeid. 	 	
Vedlegg 1 	indikerer	 funksjoner i matsystemet som gjør systemet sårbart for 	en rekke 	typer hendelser. 	
De elementene som omtales i vedlegget er 	blant annet	 styringssystemer som i stor grad er digita	liserte, 	
dels automatiserte og ha	r stor betydning for logistikken og varestrømm	ene. Andre faktorer er 	den 	
internasjonale	 råvarehandelen, d	et vil si	 de internasjonale leverandørrelasjonene og hvordan disse 	
utvikles over tid, digitale betalingssystemer, lagerføring osv. 	 	
Vedlegget drøfter matsystemets generelle sårbarhet for	 et sett	 he	ndelser	 generelt	, både klimarelaterte 	
og andre	. Konklusjonen i vedlegget er at elementer som fungerende styringssystemer, teknologi, 	
råvarehandel	, spesielt 	adgang til fungerende internasjonale markeder, logi	stikk, betalingssystemer og 	
velfungerende	 butikkd	rift	, er de mest kritiske funksjonene	 (Figur 	5.2).

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	87 	
 	
Figur 	5.2 Kritiske elementer i matsystemet, 	skjønnsmessig gradert.	 	
Kilde: 	Egen analyse, s	e vedlegg 1. 	 	
 
Analysen 	bak	 Figur 	5.2 dreier seg altså om verd	ikjedens sårbarhet for hendelser generelt	, som 	for 	
eksempel	 svikt i norsk matproduksjon eller i strømforsyningen	. Figuren 	ser på risikofaktorene 	
enkeltvis. 	Hendelser er her definert som risikofaktorer i tråd med 	et nasjonalt risikobilde	. Det er da 	
forhold som svekker 	samfunnsfunksjoner som 	muligheten for automatisert logistikk, vanlig 	
butikkdrift, transaksjoner, varelagring, 	tilgang på varer fra primærledd og import, arbeidskraft i 	
industrien 	og så videre	. Selv om vi ser på enkelthendelser, bygger disse på langsiktige 	
utviklingsprosesser i retning av digitalisering, 	automasjon, knapphet på faglært arbeidskraft og mer 	
uforutsig	bare dyrkingsforhold som følge av klimaendring (jf. kap	ittel	 4). 	 	
Til sammenligning kommer forsyning av råvarer fra norsk 	råvareproduksjon	 ut som mindre kritiske 	
faktorer. 	Dette e	r en 	konsekvens av 	høy substituerbarhet mellom nasjonal produksjon og import	. Det 	
er de	n internasjonale råvarehandelen som anses som den kritiske faktore	n i Figur 	5.2. Som vi 	også 	
viser i	 drøftingen av 	klimarelaterte	 scenarier	, betyr dette at Norge 	vil ha begrensede utfordringer med 	
hensyn til matsikkerhet 	for gjennomsnittet av befolkningen, 	så lenge 	norske råvarer 	kan erstattes 	med 	
importerte produkter. 	Det gjelder selv om matprisene internasjonalt skulle flerdobles	 som følge a	v 	
global avlingssvikt	. At det internasjonale handelssystemet er velfungerende og tåler store 	
prisendringer er avgjørende.	 Men en situasjon med 	samtidig	 svikt i handelssystemer og svikt i norsk 	
råvareproduksjon 	kan true matsikkerheten	. Figuren 	ser 	på risiko	faktorene	 enkelt	vis	. Når vi kommer til 	
klimarelatert risiko i kapittel 	6 og 7, kommer vi tilbake til spørsmålet om vi kan ta for gitt at det 	
internasjonale handelssystemet tåler påkjenninger fra klimarelaterte hendelser, og også til muligheten 
for samtidig	 svikt i globale og nasjonale avlinger.	 	
Eksempler	 på at handelssystemet endres 	som følge av en hendelse 	er tilfeller hvor 	statlige myndigheter 	
griper inn i handelsstrømme	ne, for eksempel 	for å beskytte egne forbrukere mot prisøkninger, eller 	for 	
å tilgodes	e visse handelspartnere fremfor andre. 	Muligheten for slike endringer innbefatter også

88 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
muligheten for at importen av matråvarer til Norge blir mengdebegrenset, d	et vil si	 rasjonert	, ved en 	
form for kvotetildeling	 og	 involvering av statshandelsskaper. Motiv	asjonen er gjerne å beskytte egne 	
forbrukere mot prisendringer 	(Giorgani, Rocha, & Ruta, 2012)	. 	
5.3.2	 Forsyning av plantebaserte næringsstoffer: 	Det norske kornsystemet 	 	
Forståelsen av nasjonal matsikkerhet hviler på forståelsen av forsyningen av plantevekster. I dag vil 
det 	først og fremst 	si korn inkl	udert	 oljevekster og sukker. 	Grunnen til plantevekstenes betydning er at 	
plantene, 	samt	 for eksempel	 autotrofe bakterier o	g mikroalger	, kan hente grunnstoffer fra jord og luft 	
og omdanne disse til næringsstoffer (se 	Boks	 5.4	). Dermed er plantene også grunnlag for all animalsk 	
produksjon. Planter og andre autotrofe organismer kan langt på vei erstatte all animalsk føde. 	Fett 	
utgjør også en vesentlig del av forbruket regnet i energiinnhold, men fettet til norsk humant konsum 
får vi 	i stor grad	 gjennom husdyrprodukter, fisk og i noen grad også gjennom korn 	og	 oljevekster. 	Også 	
poteter og grønnsaker har betydning, og særlig produk	sjonen av poteter kan økes som svar på en 	
eventuell 	prisøkning. 	I en situasjon med betydelig omstillingstid, kan vi regne med rotvekster som 	en 	
viktige	re kilde til næring for mennesker og dyr. 	 	
 
Boks 	5.4 Autotrofe og heterotrofe organismer	 	
 	
Ser vi norsk matforsyning under ett, er både sjømat fra akvakultur, husdyrprodukter og plantebasert 
menneskemat, nesten utelukkende basert på høsting og bearbeiding av plantevekster. Utover den 
plantebaserte maten vi får direkte ved konsum av kornvarer, fr	ukt og grønnsaker, og indirekte via 	
akvakultur og husdyrhold, får vi en mindre del av næringen i akvakulturproduktene fra utnyttelse av 
villfangede marine ressurser som fôrmateriale, først og fremst fiskemel og olje, og en 	begrenset	 andel 	
av næringsinntake	t fra villfanget sjømat. 	 	
På grunn av kornets store betydning for fôr og human ernæring, bruker vi her k	ornsystemet	 som 	
eksempel på 	forsyning av plantebasert næring til mennesker, husdyr og akvakultur. 	På kort sikt er det 	
også tilgangen til og utnyttelsen 	av korn som reiser de viktigste spørsmålene om hvordan norsk 	
matforsyning vil fungere i en situasjon med betydelige forstyrrelser i global matproduksjon.	 	
Norges forbruk av korn	- og fôrvarer eksklusive grovfôr, omfatter årlig omkring 4,4 millioner tonn, del	s 	
importert og dels nasjonalt produsert og rundt 6 millioner tonn medregnet grovfôr	, se 	Figur 	5.3. 	
Matkorn utgjør anslagsvis ti prosent av det totale forbruket av korn 	og fôrvarer. Totalt sett kan 	
norskandelen for korn og fôrvarer meget grovt anslås til ca. en tredel. Dersom vi inkluderer 
grovfôrproduksjon blir andelen, grovt anslått, nærmere 50 prosent (	for vurderingene bak anslagene, 	se 	
note under figuren). 	 	
 	
Autotrofe og heterotrofe organismer	 	
Betydningen av kornsystemet ligger i en grunnleggende forståelse av bioøkonomien. All human næring har 
sitt utspring i omsetning av næringsstoffer i le	vende organismer. Vi deler organismene i autotrofe 	�� som 	
omgjør grunnstoffer til proteiner, fett og karbohydrater ved hjelp av lys 	�� det vil si	 ved fotosyntese, og 	
heterotrofe som fordøyer og omdanner disse organiske stoffene til, i all hovedsak, animalske	 produkter. All	e 	
næringskjede	r starter ved autotrofe organismer	, og grovt sett kan vi regne med at for hvert ledd etter 	
fotosyntesen næringen passerer før humant konsum, 	desto	 mindre tilgjengelig blir næringsstoffene, d	et vil si	 	
desto	 større tap av 	direkte	 tilgjengelig 	human ernæring.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	89 	
 	
Figur 	5.3 Norsk forbruk av korn og fôrvarer. Grove anslag for fordeling på akvakultur, fôrvarer husdyr og matkorn, 
samt på import og norsk produksjon.	 	
Note: Fôrvarer til akvakultur er basert på tall for 2016 	justert ut fra anslått produsert mengde laks og ørret, rund vekt, 2020. 	
Fôrvarer inkluderer fett og mel fra marine kilder (anslagsvis 500 tusen tonn til akvakultur). Vi har regnet ca. 1,6 kg grovfô	r pr 	
kg korn, og en kg ferdig fôr til akvakultur pr kg korn	. Det er antatt at grovfôravling pr daa er ca. 280 kg med ca. seks 	
millioner dekar grovfôrareal, overflatedyrket og fulldyrket samlet. Importerte ferdigvarer med høyt innhold av korn, er 
omregnet til korninnhold.	 	
Kilder: Jarli 2020, Aas 	et a	l. (2019)	 Hjukse	 (2020)	, egne analyser bl.a. ved hjelp av modellen Jordmod	 	
 
Figur 5.3	 inkluderer ikke sukker. Norges import av sukker, sukkervarer og honning utgjør ca. 225	 000 	
tonn regne	t etter SIT	C-kategori 06 	(Figur 5.4	) og nær 300	 000 tonn om vi tar med ikke kakaoholdige 	
sukkervarer	 i varegruppen 	HS 17	 i tolltariffe	n. 	Tar vi hensyn til at kaloriinnholdet i sukker er opptil 30 	
prosent høyere enn i vanlig matkorn, utgjør sukkerimporten flere kalori	er enn samlet import av 	
matkorn og korninnhold i importerte bakervarer. I tillegg kommer bl	ant annet	 sukker i importerte 	
ferdigprodukter	, for eksempel	 produkter	 som inneholder kakao. En del av sukkervareimporten, 	
primært biproduktet som melasse, er dyrefôr	 og utgjør ca. 70 til 80 tusen tonn årlig. Sukker er altså 	av 	
stor betydning	 for vår forsyning av karbohydrater for menneskelig konsum, men relativt mindre 	
betydningsfullt som fôringrediens. Importen har vist en viss økning fram til tusenårsskiftet, derett	er 	
nedgang, men er igjen voksende. For perioden 1988 til 2020 er veksten i	 denne varegruppen (	SITC	-	
kategori	 06	) på 0,5 prosent, dvs. lavere enn befolkningsveksten. Som for kornimporten, har 	
prisutviklingen vært relativt sterk i perioden. Importverdien i no	rske kroner øker med ca. 4,5 prosent 	
årlig.

90 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
 	
Figur 	5.4 Import av sukker, sukkervarer og honning (SITC 06), 1988 til 2020. Tonn og 1000 kr. 	 	
Kilde: SSB tabell 08809	 	
 
I kapittel 6 beskriver vi en 	hendelse hvor det oppstår akutt, internasjonal knapphet på matråvarer. Vi 	
beskriver to utfall; det ene er at prisene internasjonalt flerdobles, det andre at importen av korn og 
sukker reduseres med 40 prosent sammenlignet med normal import. En	 importkvote 	på 60 prosent av 	
normal råvareimport 	vil 	ramme omkring 1100 tonn kornråvarer og kornbaserte, importerte produkter, 	
dersom vi holder fôr til akvakultur utenfor, samt rundt 400 000 tonn sukker og sukkervarer. 	 	
Importen av korn og kornvarer er ifølge offisiel	l statistikk	, på mellom 700	 000 og 950	 000 tonn, dvs. 	
et noe lavere tall enn det som fremgår av 	Figur 	5.3 hvor vi har benyttet anslag og tatt flere år med i 	
vurderingen	. Mengden varierer fra år til år, avhengig av prognoser for og realisert avling innenlands. 	
På lang sikt er trenden stigende med ca. 1,2 prosent årlig vekst. I løpende verdi stiger importen med 
5,8 prosent pr	. år, se	 Figur 	5.5. Deflateres verdiveksten med prisindeksen for kornprodukter til 	
forbruker, blir verdiveksten i inflasjonsjusterte priser på 4,1 prosent. Det indikerer at prisveksten for 
importerte varer har v	ært vesentlig sterkere enn for ferdig prosesserte og distribuerte kornvarer.	 	
 	
Figur 	5.5 Norsk import av korn og kornvarer, SITC 04, 1988 til 2020. Tonn (høyre akse) og verdi i 1000 kr, cif, løpende 
kroner og	 deflatert med konsumprisindeks for brød og kornvarer (2015=100). 	 	
Kilde: SSB tabell 03014 og 08819. Egen beregning

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	91 	
 
Matkornbehovet dekkes i varierende grad av egenproduksjon. Egendekningen avhenger av 
kornavlingene og varierer med værforhold. Egenandelen v	arierer dermed 	mellom om lag 	40 	og	 75 	
prosent. Som vist i	 Tabell 5.1	, forventet man for 2019/2020 en importandel på litt over femti prosent. 	
Det norske forbruket av matkorn er synkende og har på ca. ti år sunket fra ca. 360	 000 tonn til vel 	
320	 000 tonn. M	ye av dette er erstattet av importerte bakervarer under den såkalte RÅK	-ordningen, 	
slik at samlet 	forbruk	 av matkorn, direkte eller indirekte gjennom importerte kornvarer, kan antas 	
ligge stabilt på ca. 450	 000 tonn, hvorav omkring to 	�� tredeler direkte el	ler indirekte import	 (Jarli, 	
2020)	 (jf. Tabell 5.1	). I et godt norsk matkornår, med 80 prosent egendekning av matkornforbruket, 	
vil reell egendekning med samme import av bakervarer, dermed ligge på ca. 55 prosent. 	 	
Tabell 	5.1 Prognose for importbehov av m	atkorn for sesongen 2019/2020 i tonn	 	
 	
Kilde: Jarli 	(2020)	 basert på data fra Felleskjøpet	 	
 
Markedet for fôrråvarer kan deles i husdyrhold og akvakultur med om lag like store deler. Markedet 
for husdyrfôr kan igjen deles	 i kraftfôr, primært korn	- og proteinråvarer, og grovfôr. Segmentet 	
kraftfôr til husdyr er dermed ca. fem ganger så stort som markedet for matkorn inkludert importerte 
kornvarer (jf.	 Tabell 5.1)	. Regner vi med grovfôr er norskandelen av fôr til husdyr i No	rge i dette 	
markedet over	 80 prosent regnet i tonn, før justering for ulikt tørrstoffinnhold, men synkende fram til 	
2014 (	Figur 5.6	). Vi importerer ca. fem ganger så mye korn til husdyr som til humant konsum. 	 	
 	
Figur 	5.6 Forbruk av kraftfôrråvarer i perioden 2009	t2018 i tonn	 	
Kilde: Jarli 	(2020)	 basert på Landbruksdirektoratet

92 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
Det 	er, i all hovedsak, det norske systemet for import av kornvarer, kjøp og håndtering av 	korn fra 	
norske primærprodusenter, samt verdikjedene for foredling og distribusjon av korn, kornprodukter og 
fôr	, som fordeler tilganger på matkorn og fôrråvarer	. I dette systemet er det tre aktører som sitter i en 	
nøkkelrolle. De tre er for det første Fel	leskjøpet Agri som dominerer både import av korn, kjøp av 	
korråvarer fra norske produsenter, produksjon av matmel og også en vesentlig aktivitet på 
bakerileddet. Felleskjøpet Rogaland Agder er en parallell til FK Agri, men med en relativt større vekt 
på fô	rråvarer enn FK Agri. Lantmannen Ceralia er ren matmelmølle. 	Figur 	5.7 viser at det ikke på noe 	
ledd er mer enn tre store aktører, og at verdikjedene i betydelig grad er	 strukturert etter kjeden som 	
distribuerer brød og mel fram til konsumentene via dagligvarebutikkene. 	 	
 	
Figur 	5.7 Verdikjede for matkorn. Relasjonene i figuren er indikative og kan ikke tolkes som 	dokumentasjon på 	
vertikale bindinger eller begrensninger, ca. 2019	 	
Kilde: 	Olsen og Pettersen (2021), Jarli (2020), egne analyser	 	
 
Figuren ovenfor viser verdikjedene for matkorn. Når det gjelder fôrkorn er det husdyrsektoren som 
bestemmer 	etterspørselen. I en situasjon med store prisendringer internasjonalt kan det tenkes at mer 	
av norsk korn også kan benyttes til akvakultur, men potensialet er lite. Som vist bl	ant annet	 i kap	ittel	 	
4, er akvakulturfôrets plantebaserte deler primært vekster 	som det dyrkes lite av i Norge.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	93 	
 	
Figur 	5.8 Brukers inntekt fordelt på næringsinntekt fra jordbruk i snitt og for ulike produksjoner, lønn og andre kilder. 
1000 kr, 2019	. Snitt 2019 er snittet for alle 	produ	ksjoner	 	
Kilde: SSB https://www.ssb.no/jord	-skog	-jakt	-og-fiskeri/jordbruk/statistikk/gardbrukernes	-inntekter	-og-gjeld	 	
 
5.3.3	 Forbruk og forbrukere	 	
Omsetningen av dagligvarer til norske forbrukere fordeler seg på flere salgskanaler. 	Pettersen 	og 	
Kårstad 	(2021)	 oppgir at dagligvarehandel utgjør 61 prosent, mens hotell, restaurant, storkjøkken og 	
catering dekker 27 prosent. Resten av omsetningen skjer i servicehandel, annen detaljhandel enn 
dagligvarehandel og ved grenseh	andel. Dagligvarer inkluderer diverse varer til daglig forbruk som 	
personlig hygiene, rengjøringsmidler, en del tekstiler, blomster osv. Samme kilde oppgir at matvarene 
utgjør 84 prosent av omsetningen i dagligvarehandelen. Dersom verdikjeden settes ut av 	funksjon, vil 	
med andre ord også en del varer som er nødvendig for hygiene og løpende vedlikehold i 
husholdningene, bli mindre tilgjengelige. På den annen side distribueres også matvarer og andre 
husholdningsvarer gjennom andre bransjer som hagesentra, but	ikker med brede vareutvalg dominert 	
av and	re varer enn matvarer	. Se også omtale av kryssløpsanalysen i 	avsnitt	 5.4.	 	
Et fungerende matsystem forutsetter at forbrukerne, direkte eller via serveringsteder og storkjøkken, 
kan nyttiggjøre seg tilbudet i leveri	ngskjeden og butikkene. Det forutsetter at forbrukerne har både 	
tilstrekkelig budsjett og kunnskap til å utnytte mattilbudet slik at egen helse	 og velferd	 blir ivaretatt. 	
Nedenfor ser vi derfor på matbudsjettets andel av husholdningsutgifter totalt, og på 	visse indikasjoner 	
på at visse sosiale grupper kan ha problemer med å finansiere normalt kosthold. 	 	
Norske forbrukere bruker i gjennomsnitt en relativt lav andel av sitt totale budsjett på matvarer	. En 	
gjennomsnittlig forbruker 	kan derfor 	trolig kan tåle v	esentlige svingninger i matprisene. 	Figur 	5.9 	
viser sammensetningen av husholdningenes forbruk i kroner. Over de siste femti årene er andelen som 
går til matvarer og al	koholfrie drikkevarer mer enn halvert, fra nær 24 til 10,8 prosent i 2019 og 13,7 	
prosent i 2020. Samtidig er kategorien	e bolig, lys og brensel og diverse varer og tjenester økt. 	
Endringen fra 2019 til 2020 er relatert til pandemien og først og fremst påvirket av økt mengde	 	
matvarer	. Her er konsumendringen i faste priser på 12,2 prosent, mens prisveksten er på 3,2 prosent. I	 	
gruppen 	Annet inngår både konsum i utlandet og restauranttjenester. Det er derfor naturlig at 	
redusert bruk av serveringssteder og grensehandel har gitt økt registrert forbruksutgift på matvarer og 
alkoholfrie drikkevarer. Videre er det sannsynlig at ande	len dagligvarer, primært matvarer, som

94 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
omsettes gjennom stor	husholdning	, betyr at den reelle budsjettandelen for matvarer og alkoholfrie 	
drikkevarer kan ligge kanskje to til tre prosent over den andelen som vises i figuren. 	 	
 	
 	
Figur 	5.9 Sammensetning av husholdningenes forbruk. Prosent av samlet verdi, løpende priser.	 	
Kilde: SSB tabell 09172	 	
 
Sårbarheten i forbrukernes forsyning av matvarer er imidlertid ikke primært avhengig av 
gjennomsnittlige budsjettandel	er, men av budsjettsituasjonen for sosialt og økonomisk utsatte deler av 	
befolkningen. Det finnes lite tilgjengelig kunnskap om budsjettandeler for ulike sosiale grupper. 
Omholt 	(2019)	 drøfter levekår for lavinntektsgrup	per.	 I 2017 var det 11,2 prosent av befolkningen, 	
utenom studenter, som tilhørte en husholdning med lav inntekt, mot 10,8 prosent i 2014 og 9,6 
prosent i 2011	 Andelen i denne gruppen som ikke har økonomi til vanlige matvarer i perioden 2016	-18, 	
her definer	t som ikke «råd til å spise kjøtt eller fisk annenhver dag	», er på 17 prosent når studenter er 	
holdt utenfor. Med studenter er andelen 14 prosent og doblet siden 2014/16. I hele befolkning er 
andelen som ikke har råd til kjøtt eller fisk hver annen dag på 	3 prosent 	(Omholt, 2019)	. Ved en kraftig 	
prisøkning vil andelen for befolkningen totalt øke. Det er imidlertid vanskelig å si hvor mange som kan 
rammes. 	 	
Ser vi på andelen som i dag opplever at de har trange rammer, d	et vil si	 «mangler minst en materiell 	
gode» av en liste som i tillegg til mat omfatter 	blant annet	 klær, boligvarme	 og	 privatbil, er andelen for 	
lavinntektsgruppen på 42 prosent og for befolkningen på 14 prosent. Det tilsier at andelen av 
befolkningen som ved merkbar prisøkning på mat kan få problemer med å opprettholde et 
tilfredsstillende forbruk, herunder mat, vil være	 vesentlig over 14 prosent. I tillegg vil antagelig hele 	
lavinntektsgruppen på vel 11 prosent av befolkningen	, selv ved en mindre prisøkning	, komme i en 	
budsjettsituasjon som kan oppleves særlig krevende og en trussel mot sunt og tilstrekkelig kosthold	 for	 	
å opprettholde helse og velferd	. 	
Det finnes andre sosiale grupper som	 også	 kan 	være 	utsatt ved svikt eller store endringer i 	
matsystemet. Personer med matallergier er avhengig av bestemte deler av vareutvalget, mens bosatte i 
distriktene kan være mer sårb	are for svikt i innenlandske logistikksystemer enn andre. Det kan tenkes 	
at klimarelatert risiko også kan være spesielt relevant for disse gruppene.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	95 	
5.3.4	 Dagens matsystem og 	klimarelatert sårbarhet	 etter 	2040	 	
System	analysen 	bes	kriver til nå	 generell 	sårbarhet 	i dagens situasjon.	 Analyse av klimarisiko 	etter 	
2040	 krever at vi vurderer hva slag	s matsystem 	som	 skal 	håndtere	 det fremtidige klimaet. 	Vår analyse 	
er basert på 	forutsetningen om 	at matsystemet 	vil	 ha de samme grunnleggende egenskapene som 	vi 	
har beskrevet ovenfor. 	De følgende avsnittene 	forklarer hvorfor. F	ørst	e del beskriver 	endringskrefter	 	
innenfor systemet, neste beskriver 	behovet for mer bærekraftige resultater fra matsystemet, 	til slutt	 	
drøftes 	betydningen av 	å basere analysen på at da	gens system i stor grad består. 	 	
Drivkrefter for endring innenfor systemet: 	teknologi,	 struktur, makt og effektivitet	 	
Endrings	kreftene 	innenfor systemet er dels drøftet i 	Pettersen og Kårstad	 (2021)	. Historien og 	
debatten om struktur og makt, om en velfungerende, effektiv verdikjede for matvarer	 i EU og Norge, 	
omtales her	. 	
Dagens	 norsk	e matsystem har lange, historiske røtter. Systemet for primærproduksjonen i jordbruket 	
ble i stor grad utformet 	fra 	1930 med 	omsetningsloven og utover	 mot slutten av	 1950	-tallet med 	
hovedavtalen for jordbruket. Den overveiende delen av strukturendringene i dagligvaredistribusjonen 
skjedde på 1980	- og 90	-tallet. 	 	
Pettersen og Kårstad 	(2021)	 red	egjør for endringer innenfor disse rammene	 og drivkrefter for 	
fremtidige endringer.	 Først og fremst er sjømatsektoren i stadig vekst. Internasjonaliseringen går 	
videre	, med økende eksport av sjømat og import av jordbruksbaserte matvarer (se 	Vedlegg 1)	. Det	 	
skjer også en viss, men begrenset internasjonalisering av eierskap hvor e	nkelte m	atindustriforetak 	
overtas av internasjonale interesser, og noen kjøpes tilbake	 av norske	. Teknologien 	utvikle	s i raskt 	
tempo, mens rekrutteringsevnen av kritisk kompetanse er	 en utfordring	 både for sjømatindustri og 	
jordbruksbasert foredling	. 	
Matpolitikken er i hovedtrekk stabil, men stadig oppe til diskusjon. D	e siste sju årene har vi hatt ulike 	
politiske signaler om tollvernets rolle, fra ambisjoner om redusert avhengighet 	av tollvern under 	
Solbergs første regjering til ambisjoner og mål i Støre	-regjeringen hvor måloppnåelsen «skal blant 	
anna skje gjennom et sterkt importvern» (Regjeringen 2021 	�� Hurdalsplattformen).	14 Til sis	t er det 	
grunn til å nevne et område hvor politik	ken er i støpeskjeen. D	e kommende årene blir første fase av 	
gjennomføringen av statens og bondeorganisasjonenes avtale om reduserte klima	gass	utslipp	 fra 	
jordbruket	. 	
Konkurransepolitikken 	overfor matsystemet, og spesielt dagligvareleddet, er omdiskutert båd	e i EU og 	
i No	rge	. D	en norske debatten dreier seg 	i stor grad om kjø	permakt	, selgermakt, forhandlingsprosesser, 	
vertikale relasjoner og avtaleforhold	 (Pettersen & Kårstad, 2021)	. EU	-debatten om velfungerende 	
matsystemer er noe bredere	, og også etter hvert mer orientert mot bærekraft i miljømessig og sosial 	
sammenheng	 (EU, 2019)	. Opphavet til prosessen og det såkalte høynivåforumet for mer velfungerende 	
leveringskjede, var Lisboa	-pros	essen for et mer konkurransekraftig Europa. 	I 2010 opprettet EU	-	
kommisjonen et forum på høyt nivå for en bedre fungerende matforsyningskjede for å bidra til å 
utvikle politikk i mat	- og drikkesektoren samt bidra til en bedre fungerende matforsyningskjede.	 	
Temaene i deb	atten 	om et 	velfungerende matsystem vil fortsatt 	påvirke det norske matsystemet. 	Den 	
norske offentlige utredningen «	Mat, makt og avmakt 	�� om styrkeforholdene i verdikjeden for mat»	 	
(NOU, 2011: 4)	 var en viktig milep	æl for en prosess hvor 	dagligvaremeldingen fra 2020 	(Nærings	- og 	
fiskeridepartementet, 2020)	 og	 ny lovgivning, dagligvarelov	en	, og et nytt tilsyn	 fra 1. januar 2021	 	
(Dagligvaretilsynet, 2021)	, er bla	nt de seneste innslagene	. 	
I sluttrapporten fra arbeidet i EU	-forumet 	(EU, 2019)	 rettes oppmerksomheten mot 	pågående 	
endringer i forsyningskjeden for matvarer som både er fundamentale og transformative. Drivkrefter er 	
 	
14 Hurdalsplattformen. 	Se 	https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hurdalsplattformen/id2877252/?q=toll&ch=4#id0018

96 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
klimaendringer, "gastronasjonalisme", e	-handel, fremveksten av kunstig intelligens, globalisering og 	
forbrukerengasjement	 �� og alle er allerede i ferd med å endre systemet. Utviklingen er også forventet å 	
akselerere. Primærleddet er ikke alene om å ha utfo	rdringer, og rapporten peker på utfordringer med 	
mer bærekraftig emballasje og bekjempelse av matsvinn. Behovet for mer tillitvekkende og dekkende 
forbrukerinformasjon om matvarenes miljøavtrykk, blir også nevnt. 	I dag synes diskusjonen om 	
matsystemets bær	ekraft å være vel så viktig som 	debatten om struktur, makt og konkurranse.	 	
Spørsmål om bærekraft og behovet for transformasjon av matsystemet	 	
I dette avsnittet redegjør vi i noe mer detalj for matsystempolitikken og behovet for 
systemtransformasjon	, primær	t slik det fremstilles i EU	 i et bærekraftsperspektiv	 og 	blant annet	 i FAO 	
sin siste analyse av de globale matsystemene	. Grunnen er at problemstillingene er relativt tydelig 	
formulert og omfatter et matsystem som har store likheter med vårt system. En anne	n grunn er at 	
regulering av EUs matsystem i stor grad også betyr regulering for hele EØS	-området, inklusive Norge. 	 	
EU	-rapporten 	fra høynivåforumet 	(EU, 2019)	 konkluderer med at «debatten om hvordan man kan 	
kombinere menneskehet	ens 	satsing på økt bærekraft	 med økende ernæringsbehov er	, uten 	
overdrivelse	, et av de viktigste og mest presserende problemene som planeten vår står overfor»	, og 	
viser i den forbindelse til Parisavtalen	s understrekning av behovet for å unngå å true 	
matpro	duksjonen.	 Endringer i forbrukerpreferansene i retning av mer bærekraftige produkter, blir 	
nevnt som et mulig bidrag til et bedre tilpasset matsystem, mens økologisk produksjon anses som 
langt mindre effektiv enn konvensjonell.	 Blant	 hindringene for fremdr	ift i mer bærekraftig retning er 	
regelverk og «en betydelig spenning mellom behovet for å produsere for flere mennesker og 
eksisterende overkapasitet i enkelte sektorer i matvarekjeden», samt skiftende klima med økende 
variasjon i nedbør og økt hyppighet a	v tørkesesonger. 	Svekkelsen av de jordbruksbaserte 	
produksjonssystemene	 i visse	 geografiske områder forventes 	å øke risikoen for 	utarming av jordsmonn 	
og 	dermed for mer 	underernæring. 	 	
EU	-kommisjonen presenterte i mai 2020 både den såkalte «Farm to Fork»	-strategien	 (European 	
Commission, 2021)	 (EU	-Commission, 2020 a)	 og Biodiversitetsstrategien 	(EU	-Commission, 2020b)	. 	
De to strategiene må ses i sammenheng, og skal 	bidra til at bønder, næringsliv og forbrukere jobber 	
tettere sammen for å få til et mer konkurransedyktig og bærekraftig matsystem.	 	
EU	s Farm to Fork	-strategi skal sikre overgangen til et bærekraftig matsystem i EU for å ivareta 	
matsikkerhet og bedre tilgan	gen til et sunt kosthold fra en sunnere planet. Strategien skal redusere 	
miljø	- og klimafotavtrykket til EUs matsystem	, beskytte innbyggernes helse og sikre levebrødet til de 	
økonomiske aktørene. Strategien har helhetlig perspektiv på matsystemet	. 	
Strategi	en omfatter h	ele	 verdikjeden, det vil si produksjon, videreforedling, transport, distribusjon, og 	
til slutt forbruk	, med	 ernæring, helse og redusert matsvinn	. Matsystemet	 i EU skal sørge for 	
matsikkerhet, god ernæring og folkehelse, samtidig som det ivaret	ar miljøet. Med strategien ønsker 	
EU å sette «den globale gullstandarden for bærekraftige matsystemer». Det er derfor grunn til å anta 
at utviklingen av EUs jordbruk og matsystem i tråd med de mål og prinsipper som trekkes opp i 
strategien vil ha betydelig	 påvirkning på Norge, blant annet fordi mat	- og fôrvarehandel med EU	-	
landene	 dominerer norsk utenrikshandel med mat	. 	
«Farm to Fork»	-strategien 	tar sikte på å 	redusere bruken av plantevernmidler med 50	 prosent	 innen 	
2030	, redusere gjødselbruken med 	minst 20	 prosent	, og redusere salget av anti	biotika 	og andre 	
medisi	ner til 	husdyr og 	akvakultur 	med 50	 prosent	. I tillegg er det et mål at 25	 prosent	 av jordarealet 	
skal drives økologisk.	 Det er bekymring for at en slik endring vil svekke matproduksjon og 	
matsikkerhet i EU. 	Kommisjonen belyser sammenhengen mellom bærekraft, kosthold og helse. Det 	
pekes på behov for endringer i regelverket, blant annet skal det gis et nytt rammeregelverk for 
bærekraftig matproduksjon som fastsetter felles prinsipper og defin	isjoner. Videre skal regelverket om 	
fôrtilsetningsstoffer revideres. Regelverket for dyrevelferd skal gjennomgås med tanke på at EU skal 
være i 	det globale 	toppsjiktet.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	97 	
Forbrukerne skal settes bedre i stand til å gjøre ernæringsmessig sunne valg gjennom f	orbedret 	
matvare	merking. Produksjonsmetoder, miljøbelastning	, opprinnelse, 	etikk 	og dyrevelferd 	skal også 	
kunne	 fremgå av 	produkt	merkingen. Matsvinnet skal reduseres, og i lys av dette skal dagens regler om 	
holdbarhetsmerking av matvarer revideres. Regelve	rket om 	fremmedstoffer	 skal også gjennomgås. Det 	
samme gjelder EUs markedsstandarder for landbruks	- og fiskeriprodukter og beskyttede betegnelser. 	
Det 	anses	 avgjørende at forbrukernes tillit til maten og matproduksjonen opprettholdes	, noe som 	
tilsier	 nullt	oleranse for matsvindel.	 	
EUs felles landbrukspolitikk	, CAP,	skal være rammeverket og motoren som bidrar til at «Farm to 	
Fork»	-målene kan oppnås. Reformen av EUs felles landbrukspolitikk 	ble formelt vedtatt i 2021 og skal 	
tre i kraft fra 2023	.15 Innenfor rammen av en reformert CAP skal 	 medlemslandene vedta nasjonale 	
landbrukspolitiske strategiplaner. Det er gjennom disse strategiplanene at EU vil sikre at 
landbrukspolitikken og 	-støtten bidrar til oppfyllelsen av strategiens mål.	 	
Til strategien 	følger en handlingsplan med en rekke konkrete tiltak som Kommisjonen skal 	
gjennomføre frem mot 2025. Handlingsplanen er sortert under overskriftene 1) sikre en bærekraftig 
matproduksjon, 2) stimulere til bærekraftig videreforedling, transport og distribusj	on, 3) fremme og 	
legge til rette for bærekraftig og sunt forbruk og 4) redusere matsvinn. I tillegg skal Kommisjonen, som 
del av «Farm to Fork»	-strategien, innen utgangen av 2023 fremme forslag til et juridisk rammeverk 	
for bærekraftige matsystemer.	 For å 	muliggjøre og akselerere overgangen til et rettferdig, sunt og 	
miljøvennlig matsystem, legges det vekt på behov for rådgivningstjenester, finansielle instrumenter, 
men også forskning og innovasjon medvirkende da de kan bidra til å løse motsetninger, utvikl	e og 	
teste løsninger, overvinne barrierer og avdekke nye markedsmuligheter.	 	
Bærekraften i det globale matsystemet er høyt på agendaen i FAO og 	ved	 FNs 	første globale 	
matsystemtoppmøte høsten 2021.	 FAO peker på at en rekke faktorer og trusler legger press p	å verdens 	
matsystemer 	(FAO, 2020c)	). Dette inkluderer rask befolkningsvekst, urbanisering, økende kjøpekraft 	
og påfølgende endringer i forbruksmønstre, noe som utfordrer matvaresystemenes evne til å sikre 
forsyninger av nok	, trygg og sunn mat og bidra til forbedrede levekår for alle på en miljømessig 	
bærekraftig måte. Matsystemer bidrar på globalt nivå til, og påvirkes av, ekstreme værhendelser som 
er forbundet med klimaendringer, forringelse av arealer og tap av biologisk m	angfold 	(IPCC, 2019c)	, jf. 	
kapittel	 4. Både FAO og EU understreker at å svare på disse utfordringene vil kreve en system	basert 	
tilnærming som adresserer omfanget og kompleksiteten på en helhetlig og bærekraftig måte.	 	
I FAOs sis	te analyse av status for det globale matsystemet 	(FAO, IFAD, UNICEF, WFP & WHO, 2022)	 	
vurderes	 særlig konsekvensene av covid	-19-pandemien. FAO retter sammen med andre sentrale FN	-	
organer særlig oppmer	ksomheten mot FNs andre 	bærekraftsmål	, og fastslår at utviklingen går i feil 	
retning. Problemer med underernæring og sult er voksende, og mer enn tre milliarder mennesker har 
utilstrekkelig kjøpekraft til et sunt kosthold. Rapporten 	legger stor vekt på svakheter i	 matpolitikken 	
både i fattige og ikke minst i rike land som forstyrrer markedet og fører til at et sunt kosthold 
gjennomgående blir unødig dyrt. Rapporten oppsummeres med en anmodning om 	at «regjeringer 	
vurderer å omfordele eksisterende offentlige budsjetter for å gjøre d	em mer kostnadseffektive og 	
redusere kostnadene for næringsriktig mat, gjøre sunt kosthold mer tilgjengelig og rimeligere, med 
vekt på bærekraft og at ingen skal ekskluderes» (samme kilde s. 	xxiii)	. 	
Den overordnede debatten om bærekraften i matsystemet dre	ier seg i stor grad om	 virkninger av	 det 	
globale matsystemet.	 EU peker på en rekke konkrete politikk	- og tilsynsområder som bør revideres 	
eller styrkes, uten at det reises spørsmål om de grunnleggende egenskapene ved systemet. 	Norge 	
deltar aktivt i den deb	atten som skjer i regi av FAO og FNs toppmøter om matsystemet. 	I Norge har 	
den nasjonale strategien for sirkulær økonomi en gjennomgang av utfordringer og muligheter i 
bioøkonomien som dekker primærleddet og matsvinnproblematikk	 (Regjeringen, 2021)	. Blant 	
 	
15 Se 	https://agriculture.ec.europa.eu/common	-agricultura	l-policy/cap	-overview/new	-cap	-2023	-27_en

98 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
bidragene fra organisasjoner utenfor norske myndighets	orga	ner kan vi nevne bidrag fra 	for eksempel	 	
EAT 	(2019)	 og Bellona 	(2022)	. 	
Mulige systemendringer og fremtidig 	klimarisiko	 	
Struktur og atferd i verdikjedene for matvarer 	er gjenstand for omfattende 	debatt både 	i Norge	, EU	 og 	
verden for øvrig. Debatten 	dreier seg blant annet	 om hvordan	 fremtidens matsystem	 bør utvikles	. De 	
ulike løsningene som foreslås kan ha ukjent eller utilsiktede konsekvenser og dermed medføre risiko 
for mistilpasning og 	overgangsrisiko. 	 	
Over de neste t	jue årene er det 	sannsynlig at det skjer	 endring i konkurransepolitisk virkemiddelbruk 	
overfor matsektoren, 	og at det 	blir økende oppgaver for tilsynsorganer, 	rask teknologisk utvikling, 	
endring i produktmerking	 og	 forbrukerprefera	nser	, økte 	krav til reduserte klimautslipp osv.	 Fortsetter 	
dagens	 trend, vil også både 	mat	eksport og 	-impor	t øke. 	Matsystemet 	endrer seg og får nye	 egenskaper 	
over tid. Endringene 	kan påvirke 	sårbarhet	en	 for klimaendringer. 	 	
Overgangsrisiko kan	 er definert i avsnitt 2.1 og kan	 i tråd med Klimarisikoutvalget, forstås som	 	
akkumulerte	, ikke 	håndterte	 omstillingsbehov 	(NOU 2018: 17)	. Overgangsrisiko 	brukes om 	
konsekvenser av mangelfull tilpasning mer generelt.	 Overgangsrisikoen 	oppstår f.eks. fordi	 	
matsystemet 	over tid 	kan investere i løsninger som brått må erstattes 	på grunn av endret klima eller 	
stort misforhold mellom nødvendige og gjennomførte reduksjoner i utslipp av klimagasser. 
Overgangsrisiko 	kan også oppstå som en konsekvens av mistilpasning. 	Dermed kan ressurse	r gå tapt 	
og systemet kan gå inn i en omstillingsperiode	 som reduserer effektiviteten	. 	
Å anta at 	matsystemets sårbarhet i fremtiden kan vurderes ut fra dagens matsystem, kan føre til 	
undervurder	ing	 eller feilvurder	ing av	 klimarisikoen. 	I tillegg kan vi 	overse	 risi	ko for betydelige 	
feilinvesteringer og redusert effektivitet sammenlignet med dagens matsystem. Det er t	o grunner til at 	
vi likevel mener det er 	forsvarlig	 å anta at dagens matsystem er et relevant grunnlag for å vurdere 	
fremtidig klimarisiko. 	De	n ene grunnen er at	 evne til 	omstilling i matsystemet og tilpasning til 	
endringer i omgivelsene en egenskap ved 	det 	systemet	 vi beskriver	. De	n andre grunnen er	 	
overgangsrisiko	en	s ulike betydning i mikro, 	det vil si	 for en enkeltsektor, og i makro. De to gr	unnene 	
utdypes kort i de neste avsnittene. 	 	
Systembeskrivelsen 	viser	 betydelig tilpasningsevne. 	Vi har beskrevet systemet som et samspill mellom 	
politikk, forhandling og marked med verdikjeder, strukturer og atferd i leveringskjedene. 	Systemet 	
bestemmer de	rved i stor grad 	omstillingstempoet gjennom systeminterne prosesser. Analyser av 	
utviklingen i det norske matsystemet viser at primærproduksjon, både akvakultur og jordbruk, 
matindustri og dagligvarehandel har gjennomgående høy 	produktivitetsutvikling	 over tid	, spesielt 	
primærleddene og dagligvarehandelen	, mens utviklingen i matindustrien er 	på linje med norsk 	
industri for øvrig	 (Pettersen, Steen, & Ulsaker, 2020)	. Det indikerer betydelig tilpasni	ngs	- og 	
omstillingsevne i verdikjedene. 	Erfaringen fra pandemien fra våren 2020 fram til i dag, tyder 	også 	på 	
meget stor evne til tilpasning	 til endrede markedsforhold. Det å anta at dagens system beskriver 	
matsystemet 	fram i tid, for eksempel	 i 2040	, på e	n tilfredsstillende måte, betyr altså at vi antar 	at 	
systemet 	har 	og utnytter	 betydelig	 innebygget 	tilpasningsevne	. 	
En vedvarende debatt om matsystemets bærekraft og effektivitet	 som vi har referert ovenfor	, gir 	ingen	 	
klar grunn til	 å anta at selve system	et 	opparbeider	 et 	voksende 	 omstillingsbehov. 	Den debatten vi har 	
referert i dette avsnittet er først og fremst en påpekning av behov for endrede incentiver for 
tilpasningen i primærproduksjon eller for sammensetningen av matvareforbruket. 	Det kan være beh	ov 	
for 	sterkere politisk virkemiddelbruk for å 	vri tilpasningene på	 primæ	rleddet 	over i mer bærekraftig 	
retning, og globalt matvareforbruk over i en retning som bedre ivaretar klimahensyn og matsikkerhet 
for alle, men slik virkemiddelbruk er en del av det 	matsystemet vi beskriver i avsnitt 5.1. 	Behovet for 	
styrking av politikken	 for bærekraftig produksjon og forbruk	 er ikke uten videre en grunn til å anta at 	
vi får et	 annet matsystem. 	De	 problemstillingene som er referert ovenfor 	gir ikke tilstrekkelig grunnlag 	
for å anta	 at leveringskjedene, samhandlingen mellom leddene og de institusjonelle rammene med

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	99 	
tilsynsorganer og forhandlingsmekanismer	, skal transformeres på en måte som gjør det 	nødvendig å ta 	
høyde for et vesentlig annerledes matsystem fra 2040	. 	
Den andre grunnen til at vi vil forsvare en forutsetning om at sårbarheten for klimarisiko kan vurderes 
ut fa dagens matsystem, er at overgangsrisikoen har begrenset betydning. Overg	angsrisikoen var viktig 	
for Klimarisikoutvalget som utredet klimaendringenes konsekvenser for 	norsk økonomi	 som helhet	, 	
herunder finansiell stabilitet	 og finanspolitisk handlingsrom, men sp	iller mindre rolle for sårbarheten 	
i matsystemet som 	en	 enkelt sekt	or. 	En brå omstilling i matsystemet	, for eksempel	 som følge 	av 	
oppdemmede	 omstillingsbehov til endrede klimakrav eller sterke endringer i forbrukerpreferanser, vil	 	
bety	 omstillingskostnader, men 	er ingen	 selvstendig trussel mot matsystemets funksjonsevne	. 	
Ekstraordinære omstillingskostnader i primærproduksjonen	, for eksempel	 på grunn av 	strengere krav 	
om kutt i utslipp av klimagasser, kan håndteres i samspillet mellom forhandling, marked og politikk, 
uten 	å være en trussel mot selve systemets funksjonsevne.	 	
For 	Klimarisikoutvalget	, og det nasjonale makroperspektivet, er det annerledes. 	Det er grunn til å 	
regne med at overgangsrisiko i makro kan være et større problem enn overgangsrisiko innenfor en 
enkelt	 sektor. 	Generell mangel på omstilling 	for eksempel	 til konsekvensene av effektiv, global 	
gjennomføring av Parisavtalen, kan ramme en rekke sektorer og store deler av Norges nasjonalformue 
på tvers av sektorer samtidig. Dermed kan en sannsynlig konsekvens være redu	sert finanspolitisk 	
handlingsrom og svekket evne til å gjennomføre omstilling uten betydelig tap av sysselsetting, sosial 
trygghet og produksjonsevne. 	 	
Det er således, etter vår vurdering, 	rimelig grunn til	 å ha	 dagens matsystem 	som grunnlag 	når vi skal 	
vurdere klimarisiko for matsystemet etter 2040. Det betyr imidlertid ikke at vi kan se bort fra at vi 
derved forenkler og unngår å avdekke viktige elementer av 	den 	fremtidig	e sårbarhet	en	 for klimarisiko	 	
i matsystemet	. Problemstillingen kan derfor fortjene m	er grundig vurdering	 enn vi har funnet rom for 	
her	. 	
5.4	 Matsystemet	 i samspill med	 andre 	næringer	: Analyse av 	
ringvirkninger av endringer i et kortsiktig tidsperspektiv	 	
Vi belyser her samspillet mellom ulike næringer i Norge v	ed hjelp av	 kryssløpstabellen. 	De	nne	 viser 	
strømmer av varer og tjenester mellom ulike næringer i økonomien. 	Gjennom det kan vi også se 	
hvordan 	et «sjokk» i 	en 	enkeltnæring, eksemplifisert her med jordbruket	, vil forplante seg videre til 	
andre næringer 	og få ringvirkninger i form av endri	nger i produksjon og sysselsetting i resten av 	
økonomien	.16 Sjokket kan oppstå som følge av klimarelaterte naturkatastrofer eller værfenomener som 	
medfører at for eksempel avlinger går tapt	, enten i Norge eller i utlandet (det vil i så tilfelle påvirke 	
importen). 	 	
Vi tar utgangspunkt i kryssløpstabellene fra SSB.	17 Kryssløpstabellen er en matrise som viser 	
leveranser mellom alle næringer i hele økonomien, fra produksjon til sluttanvendelse. Med andre ord: 
hvordan produksjonen i hver næring brukes videre som innsatsfaktor i alle de andre næringene, hvor 
mye som eksp	orteres og hvor mye går til sluttforbruk. I tillegg til innenlandske leveranser finnes en 	
tilsvarende tabell for import, som viser hvordan importvarer inngår i produksjonen.	 	
Vi bruker en kryssløpstabell der den norske økonomien består av 64 næringer (pluss	 sluttforbruk hos 	
husholdninger og offentlig sektor). Vi bruker den siste tilgjengelige tabellen som er basert på 2018	-tall. 	 	
 	
16 En ringvirkningsmodell, f.eks. Vista	-Virkning (	https://vista	-analyse.no/no/tjenester/modeller	-og-dat	abaser/vista	-analyses	-	
ringvirkningsmodell/	), har samme virkemåte.	 	
17 Supply and Use and Input	-Output tables 	- SSB

100	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
5.4.1	 Hvem leverer jordbruket til? 	 	
Mesteparten 	�� hele 98 	prosent	 �� av produksjonen i 	jordbruksnæringen	 i Norge leveres til andre 	
innenl	andske næringer og brukes som innsatsvarer i produksjonen der. Bare 1	 prosent	 av 	
jordbruksproduksjonen eksporteres til utlandet og 1	 prosent	 konsumeres direkte i Norge.	18 	
Den viktigste næringen jordbruket leverer innsatsvarer til er 	næringsmiddelindustrie	n.19 Hele 89 	
prosent av produksjonen i jordbrukssektoren brukes videre som innsats i produksjon i 
næringsmiddelindustrien. Dette er med andre ord næringen som i størst grad påvirkes av et sjokk i 
jordbruksnæringen. 	3 prosent	 av produksjonen går til andre a	ktører i jordbruksnæringen. 	Ellers er 	
bygge	- og anleggsvirksomhet (1,8 	prosent	), overnattings	- og serveringsvirksomhet (1 	prosent	) og 	
offentlig administrasjon (0,6 	prosent	) relativt store mottakere av leveranser fra jordbrukssektoren. 	
Engroshandel og detal	jhandel mottar bare 0,1 	prosent	 hver. Alle andre næringer til sammen summerer 	
seg til 2 	prosent	. Fordelingen av leveransene fra jordbrukssektoren er oppsummert i 	Figur 	5.10	. 	
Det er i alt snaue 46	 000 sysselsatte i jordbrukssektoren, hvilket tilsvarer omkring 1,6 prosent av 	
arbeidsstyrken i Norge.	20 	
 	
Figur 	5.10 For	deling av leveranser fra jordbruket	 	
Kilde: Vista Analyse	, SSB	 	
5.4.2	 Hvem leverer næringsmiddelindustrien til? 	 	
Vi kan forfølge verdikjeden videre og se hvilke næringer næringsmiddelindustrien leverer til videre. 	 	
 	
18 Netto av endringer i lagerbeholdning. I kryssløpstabellen 	for 2018 	er det en stor 	endring	 i lagerbeholdning. 	Vi ser bort fra 	
denne 	posten, siden e	ndringer i lagerbeholdning er i stor grad 	«salderingspost»	 for statisti	ske feil.	 	
19 Nærings	-, drikkevare	- og tobakksindustri	, næring R10_12 i nasjonalregnskapet. 	 	
20 09174: Lønn, sysselsetting og produktivitet, etter næring 1970 	- 2020. Statistikkbanken (ssb.no)	 	
3 %	
89 %	
2 %	0 %	
0 %	
1 %1 %	
2 %
1 %	1 %	
Jordbruk, jakt og viltstell
Næringsmidler
Bygg og anlegg
Engroshandel
Detaljhandel
Overnatting og servering
Off. adm.
Andre næringer
Konsum
Eksport

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	101	 	
Figur 	5.11 viser at mesteparten av produksjon til næringsmiddelindustrien brukes som 	konsum	 av 	
sluttforbrukere og som 	eksport	 til utlandet.	21 	
Bare 38 	prosent	 brukes videre som innsatsvare i andre næringer. Den største 	mottaker	næringen 	er 	
den 	som	 leverer innsatsvare	r til 	er 	seg selv, tilsvarende snaue 18 prosent av produksjonsverdien.	 Slike 	
interne leveranser 	innenfor 	matindustrien dreier seg bl	ant annet	 om leveranser fra primær 	
råvarebearbeiding som slakting og stykking	, samt	 produksjon av sammensatte ferdigvarer so	m pizza	 	
og	 supper	. Det betyr at e	t førsteordens	 bortfall av leveranser fra næringsmiddelindustrien vil få følger 	
for den samme næringen videre. 	 	
Det er interessant å merke seg at bare 3 prosent av produksjonen fra næringsmiddelindustrien går til 
overnatting	- og serveringsvirksomhet (som man kanskje hadde forventet var en stor mottaker). Pleie	- 	
og omsorgstjenester, barnehager og SFO mottar nesten 1 	prosent av produksjonen fra 	
ernæringsmiddelindustrien. 	 	
 	
Figur 	5.11 Fordeling av leveranser fra næringsmiddelindustrien	 	
Kilde: Vista Analyse	, SSB	 	
 
5.4.3	 Leveranser til	 næringsmiddelindustrien	 	
Næringsmiddelindustri	en er det største mottakeren av varer fra jordbruket. Hvilken konsekvens en 	
eventuell	 svikt i leveransene fra jordbruket får for næringsmiddelindustrien avhenger av hvor 	
avhengig 	næring	smiddelindustri	en	 er av 	disse 	leveransene fra jordbruks	næringen	. Som vi	 ser av	 Figur 	
5.12 utgjør leveransene fra jordbruket bare 17 prosent	. A	ndre	 store leverandører er 	havbruk og 	fiske 	
(17 	prosent	), engroshandelen (4 	prosent	) og detaljhandelen (3 	prosent	). Import utgjør en stor d	el av 	
 	
21 Netto av endringer i lagerbe	holdning	. I denne kryssløpstabellen 	for 2018 	er det en stor 	økning	 i lagerbeholdning	en (og 	
konsumet er tilsvarende 	lavere	). Endringer i lagerbeholdning er imidlertid i stor grad uttrykk for statisti	ske feil.	 Vi ser derfor 	
bort fra denne endringen i lagerbe	holdningen, og oppjusterer sluttforbruket tilsvarende. 	 	
3 %	
18 %	
1 %
0 %	
0 %	3 %	
1 %	
12 %	
44 %
18 %	Jordbruk, jakt og viltstell
Næringsmidler
Bygg og anlegg
Engroshandel
Detaljhandel
Overnatting og servering
Off. adm.
Andre næringer
Konsum
Eksport

102	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
leveransene, hele 21 	prosent	. Næringsmiddelindustrien har også store leveranser til seg selv: hele 22 	
prosent av produksjonen kommer fra egen produksjon i 	tidligere	 ledd. 	 	
Som nevnt viser kryssløpstabellen leveransene mellom næringene i et gitt år, u	nder gitte forhold. 	
Spørsmålet er hvordan 	en endring i	 leveranser fra jordbruket vil påvirke næringsmiddelindustrien i 	
virkeligheten. Dette avhenger av hvor vesentlige jordbruksvarene er for næringsmiddelindustrien: kan 
man erstatte bortfallet av jordbruks	varer med noe annet (f.eks. import) eller ikke. Hvis det 	ikke 	er 	
noen 	substitusjonsmulighet, vil bortfallet av leveranser fra jordbruket medføre en tilsvarende nedgang 	
i produksjonen i næringsmiddelindustrien. Det er 	heller	 ikke hensiktsmessig å kjøpe inn 	emballasje og 	
transporttjenester når selve varen, som skal pakkes inn og distribueres, mangler. 	 	
Næringsmiddelindustrien har omtrent 49	 000 sysselsatte, hvilket utgjør omkring 1,8 prosent av 	
arbeidsstyrken, og sysselsetter dermed litt flere mennesker enn j	ordbrukssektoren.	 	
 	
Figur 	5.12 Fordeling av leveranser til næringsmiddelindustrien	 (dvs. innsatsvarer i næringsmiddelindustrien) 	 	
Kilde: Vista Analyse	, SSB	 	
17 %	
17 %	
22 %	4 %	3 %	2 %
0 %
14 %	
21 %	Jordbruk, jakt og viltstell
Fiske og fangst
Næringsmidler
Engroshandel
Detaljhandel
Transport
Off. adm.
Andre næringer
Import

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	103	 	
6	 	S	cenario 	for 	det norske 	matsystemet	 2040	t	6	0	 	
Kapittel 4 og 5 handler om henholdsvis klimaendring	enes påvirkning på evnen til å produsere 	sjømat 	
og 	jordbruksrå	var	er, og 	generell sårbarhet i 	det norske matsystemet. 	Matsystemet nasjonalt og globalt 	
ble 	beskrevet	 i kapittel 5. 	Vi bruker, 	i likhet med 	blant andre	 Klimarisikoutvalget, en 	
scenariotilnærming. 	I dette kapitlet 	presenterer	 vi et 	scenario der 	klimaendringene	 vil påvirke 	
matproduksjonen og matsystemet vesentlig 	om 20	��30 år. 	 	
Det sce	nariet som blir presentert	, er «v	eldig høy utslippsbane: + 3°C	 i 2040	��60» og	 beskriver e	n 	
periode	 på anslagsvis ti år 	med forekomst av klimarelaterte hendelser som internasjonale prissjokk på 	
matråvarer, mengdebegrenset tilgang på internasjonale matråvarer og vekstsesonger med alvorlig 
tørke i Norge	, som i 2018.	 	
6.1	 Driv	krefter, virkninger	 og 	avgrensninger	 	
Vi beskriver h	er et scenario 	med bakgrunn i kapittel 3 og 4. Scenariet innebærer s	terk 	økning	 i global 	
oppvarming	 og 	benyttes til å vurdere robustheten i matsystemet slik vi kjenner det i dag. 	Et slikt 	
scenario	 er 	bare 	ett bilde av fremtiden.	 Her er formålet å	 vurdere matsystemets sårbarhet 	med, i 	
hovedsak, de egenskaper og den tilpasningsevnen vi ser i dagens matsystem.	 For å avdekke 	
sårbarheten formulerer vi	 et scenario 	som er mulig, men samtidig alvorlig	 og 	som 	utsetter systemet for 	
betydelig 	stress	. Dermed skapes	 usikkerhet om	 systemets	 evne til å dekke 	viktig	e samfunnsfunksjoner	 	
som å	 ivareta forbrukernes velferd i 	vid forstand	 eller legge grunnlag for nasjonal matproduksjon over 	
hele landet og fortsatt høy eksport av sjømatprodukter	. 	
Gangen i 	utviklingen av scenariet	 er 	beskrevet i	 Tabell 	6.1 og samsva	rer i stor grad med 	
scenariometoden som er beskrevet av 	Klimar	isikoutvalget 	(NOU 2018: 17, 2018)	. Vi 	tar utgangspunkt i 	
én scenariodriver, utleder primær	effekter og sekundæreffekter, 	og 	utreder 	forventet systemrespons 	og 	
ringvirkninger. 	Figuren viser også faktorer som vi ikke har inkludert i scenariobeskrivelsen	, som 	for 	
eksempel 	sekundæreffekter av	 geopolitisk	 karakter	, migrasjonskriser eller 	matbårne sykdomsutbrudd	. 	
Muligheter for å styrke 	mat	systemets responsevne og r	esiliens	 vil være en del av en naturlig oppføl	ging 	
av analysen.

104	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
Tabell 	6.1 Metode i scenarioutvikling med faktorer	 som er prioritert og hensyntatt i scenariobeskrivelsen, og faktorer 	
som er vurdert mindre sentrale.	 	
 	
Vår tilnærming innebærer forenklinger og avgrensninger	. Vi har veiet enkelhet 	og metodehensyn	 mot 	
ønsket om å gjenspeile 	hele	 usikkerheten. 	Figuren viser	 at: 	 	
�x Utslippsbane	n er eneste 	driver	. IPCC har som vist i kapittel 3 beskrevet flere alternative 	
utslippsbane	r (RCP	-er)	 for 	klimagasser i atmosfæren og de	rved for klimaendring	 som spenner fra 	
mindre til meget alvorlige endringer for verdens matproduksjonsevne	. S	cenariet 	er 	knyttet til en 	
bestemt 	utslippsbane	 og dermed	 klimaendring fram til og i 	perioden 	204	1��60	. Valg	 av driver er 	
viktig for 	både resultat av analysen og forståel	sen av analysens svakheter. 	En alternativ tilnærming 	
kunne	 for eksempel	 vært å anse grad av mul	tilateralt samarbeid 	om blant annet utslippskutt og 	
utslippsfri energiteknologi 	som driver	 og forklaringsvariabel, med 	klimaendring som en 	av flere 	
konsekvenser	. En slik tilnærming ligger imidlertid bak u	tslippsbanen	e hos IPCC	. Der knyttes 	
utslippsbane	r til sosioøkonomiske trender eller 	utviklingsbaner	 (jf. avsn	itt 3.1)	. Ved å holde oss til 	
utslippsbanen og de klimaendringene IPCC beskriver for gitt 	utviklingsbane	, får vi 	imidlertid	 fram 	
de v	iktig	ste påkjenninger 	på matsystemet	. 	
�x Klimaendringen 	får konsekvenser 	for	 forekomst av ekstremvær globalt og nasjonalt.	 Den antatte 	
utslippsbanen og klimaendringen tolkes i form av konkret påvirkning på matsystem	et. 	
Klimaendringen gir	 grunnlaget for å beskrive	 forekomst	 av 	hendelser som	 global avlingssvikt og 	
nasjonale 	tørkesomrer	. Utvikling	en	 fram til 2040 ha	r betydning 	for tilpasningsmulighetene 	(se 	
Tabell 	6.1). Vi 	konsentrerer scenariet om jordbruksproduksjon og 	ser	 bort fra 	risiko	 på 	minst 	tre 	
områder	 (1) 	dyre	- og plantehelse	, (2)	 biodiversitet	, herunder	 pol	linerende insekt	er, og 	(3) 	mulighet 	
for e	ndre	t havmiljø og marin økologi med endre	de havstrømmer, surhet og 	redusert 	oksygen i 	
hav	et. Vi vurderer	 jordbruksvarer som mer avgjørende for norsk 	matsikkerhet	 og det norske 	
matsystemet som helhet, 	enn sjømat	, også i en situasjon med sterkt	 begrens	et tilgang på 	
jordbruks	varer	. I tråd med presiseringer av angrepsmåten i avsnitt 5.3.4, legger vi heller ikke i 	
scenario	- og sårbarhetsanalysen vekt på selve den gradvise 	temperaturendringen	 med no	e endring i 	
gjennomsnittsnedbør og lengde på veksts	esonger. 	Disse	 avgrensningene og prioriteringene bør 	
vurderes før analysen eventuelt legges til grunn for handlingsplaner for styrket resiliens mot 
klimarisiko i det norske matsystemet. er svake pun	kter i analysen.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	105	 	
�x Primær påvirkning 	begrenses til jordbruk	sproduksjon globalt og nasjonalt. 	I et tjueårsperspektiv 	
kan en	 betydelig 	del av produksjonen av matråvarer være uavhengig av jordbruksareal og	 	
dyrkingsforhold i jordbruket	, for eksempel	 gjennom gassfermentering, mikroalgeproduksjon, uttak 	
av nye ressurser fra havet, eller bioraffinering av skogvirke	 (Almås & Josefsen, 2020)	. I så fall kan 	
priser på naturgass og energi få større 	direkte 	betydning	 enn vekstseson	gen globalt og nasjonalt	. Vi 	
legger her til grunn at 	slike kilder ikke vil være bestemmende for markedsprisene for proteiner, 	
karbohydrater og fett	 før 20	40. Også dette er usikkert. 	 	
�x Sekundær virkning primært via priser, handelsformer og	 institusjonell end	ring	. Klimaets 	
påvirkning på jordbruksproduksjon 	har betydning for	 råvaretilbudet, 	mens	 etterspørselen	 påvirkes 	
indirekte gjennom prisendringer eller	, potensielt, ved hamstring	. I enkeltår kan det bli 	
ekstraordinær	t store avlinger	, men 	avlingssvikt og knap	phet på matråvarer	 blir 	antagelig mer 	
sannsynlig	. I fungerende markeder med 	ordnede handelssystemer	, vil prisene gjenspeile den økte 	
knappheten. Vi må imidlertid ta høyde for at 	det blir synlig knapphet, d	et vil si 	at all etterspørsel til 	
gjeldende priser ikke blir tilfredsstilt. En slik kvantumsbegrenset tilgang kan henge sammen med at 
kontrakter inngås direkte mellom stater	, eller mellom globale	, private	 tilbydere på den ene siden og 	
stater på den andre	 siden	 (Bollyky & Bown, 2020; FAO, 2002)	, jf. 	også	 erfaring med handel med 	
covid	-19-vaksiner 	(OECD, 2021)	 og begrepet «vaccine nationalism»	. FAO 	(2002)	 viser til at 	75 	
prosent av 	regi	strerte statlige handelsforetak (State Trading Enterprises, 	STEs	) handle	t med 	
jordbruksvarer, og 	disse 	hører primært hjemme i utviklingsland. I vår sammenheng 	ser vi 	
statshandel og STEs	 som uttrykk for statlig involvering i handelen	, som kan være i strid med WTO	-	
prinsipper, eller 	tillatt	 under 	ekstraordinære omstendigheter f	or eksempel	 av hensyn til 	
befolkningens helse.	22 Blant faktorer som ikke er inkludert i vårt scenario er geopolitis	ke 	
forstyrrelser som krig, handelsboikott	er, stenging av viktige handelsveier.	 Vi ser heller ikke på 	
sekun	dære virkninger som 	klimarelaterte 	migrasjonskriser 	eller matbårne sykdomsutbrudd. 	 	
�x Analysen tar hensyn til forventet systemrespons	, men ikke til forb	edringsmuligheter	 når det 	
gjelder responsevne	. Det norske matsystemet har institusjoner 	som skal sørge for stabile markeder, 	
inntekter	 til jordbrukere	 i tråd med fremforhandlede avtaler	, trygg mat og tilstrekkelig beredskap i 	
matdistribusjonen. 	Vårt klimas	cenario vil derfor utløse virkemiddelbruk	, som 	for eksempel	 	
administrative justeringer av tollvernet,	 som vi har sett tendenser til 	blant annet	 i forbindelse med 	
mangel på 	smør i 	201	1.23 Vi tar også høyde for at ordninger som avlingsskadeerstatning og 	
naturskadeerstatning kan bli anvendt for å 	kompensere	 for tap i primærnæringen	. Prisendringer 	
fører i seg selv til endringer i både kosthold og 	produkt	resepter på industrileddet. 	Vi 	gjør 	imidl	ertid 	
ingen grundig vu	rdering av 	forbrukertilliten 	til selve matsystemet 	eller på 	mulig ekspansjon i 	
alternativ produksjon som mikroalger, gassfermentering m	ed 	mer. Vårt scenario	 er ment å beskrive 	
en periode	 på anslagsvis ti år mellom 2040 og 2060	, slik a	t slike 	indirekte effekter av 	endret klima 	
kan være sannsynlige. 	 	
�x Analyse av økonomisk samspill med andre sektorer	: Krysslø	pstallene i 	avsnitt	 5.6 viser hvordan 	
matsektoren påvirker andre sektorer på kort sikt via leveranser og anskaffelser. 	På lengre sikt, over 	
mer enn en til to sesonger i jordbruket og kanskje e	tt år i akvakultur, vil prisene føre til endringer i 	
leveranser og anskaffelser	, og kry	ssløpstallene gir mer usikre indikasjoner. Vi har derfor 	også 	
foretatt beregninger av likevektseffekter, d	et vil si	 hvordan 	klimarelaterte endringer gjennom 	
 	
22 Se WTOs nettsider; State trading enterprises: technical information. 	Hent	et 15.12.21 fra	 	
https://www.wto.org/english/t	ratop_e/statra_e/statra_info_e.htm	 Se også omtale av eksportbegrensninger bl.a. av hensyn til 	
vareknapphet og prisøkninger innenlands	 hos	 http://wits.worldbank.org/wits/docs/multi	-agency_classification_of_ntms.pdf	 	
Alle slike tiltak er formelt forbukdt etter	 GATT 	avtalen av 	1994, 	men kan anvendes i bestemte situasjoner som er beskrevet i	 	
arti	kkel	 XI 	i GATT 1994	, f.eks dersom eksport begrens	ninger er nødvendig «to prevent or relieve critical shortages of 	
foodstuffs or other products essential to the exporting contracting party».	 	
23 Se 	https:	//www.aftenposten.no/meninger/i/BJqee/da	-smoerkrisen	-rammet	-oss	-stakkars	-nordmenn	 og varsel om verre 	
kriser i 2018: 	https://www.abcnyheter	.no/nyheter/verden/2018/07/11/195414731/derfor	-blir	-en-smorkrise	-verre	-enn	-sist

106	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
matsystemet påvirker aktivitetsnivå og 	verdiskaping i andre sektorer og økonomien som helhet. 	
Helle	r ikke her har vi 	ringvirkninger for 	generell 	politisk styringsevne	 i Norge eller internasjonalt	. 	
6.2	 Scenario	 med 	hyppig	 avlingssvikt	, prissjokk og mengdebegrenset 	
import	 	
Forrige	 avsnitt redegjorde for utledningen av scenariet som beskriver klimarisiko rundt	 midten av 	
århundret. Her beskriver	 vi et scenario 	hvor avlingene globalt og nasjonalt ofte svikter. Det gir kraftige 	
prisøkninger og, i visse tilfeller også mengdebegrenset tilgang på korn og andre landbruksråvarer. Vi 
vurderer 	her 	matsystemets robusthet ut fra et scenario hvor både global avlingssvikt og nasjonal 	
tørkesommer kan opptre så ofte som hvert 	tredje	 år. 	 	
Til sammenligning antok DSB 	i 2019 	at en global avlingssvikt 	med	 firedobling av internasjonale 	og 	
norske 	kornpriser kun	ne inntreffe 	med en sannsynlighet på 2 promille	, dvs. en forventet forekomst lik 	
to ganger i løpet av et tusen år	 (DSB, 2019)	. Her legger vi til grunn at den samme tilstanden blir en del 	
av normal variasjon. 	Vi vil 	derfor innle	dningsvis se på grunnlaget for å anta en betydelig økning i 	
forekomsten av såkalt matvarekriser. 	 	
6.2.1	 Scenari	o: Tiårsperiode med 	høy forekomst av avlingssvikt	 	
Sterkt økt forekomst av internasjonal avlingssvikt	 og nasjonale tørkesomre 	betyr at vi legge	r et høyt	 	
utslippssc	enario og 	stor	 klimaendring til grunn. Det finnes ingen entydig sammenheng mellom grad av 	
klimaendring og forekomst av global avlingssvikt eller nasjonal tørkesommer. Det er heller ingen enkel 
sammenheng mellom ulike grader av avlingssvikt globa	lt og nasjonalt, og tilpasningen i globale 	
markeder for matråvarer. 	Beskrivelsen av sammenhengen mellom utsl	ipps	scenariene og 	
klimafr	amskrivningene til IPCC og våre scenarioantagelser kan derfor ikke bli presis. 	 	
Det er likevel grunn til å knytte vår scena	riobeskrivelse til 	ytterpunktet av klimaframskrivningene fra 	
FNs klimapanel og Norsk klimaservicesenter (se omtale i kapittel 3). 	Vi har valgt å omtale 	scenarioet 	
som en konsekvens av 	en temperaturøkning på 	3°C 	rundt midten av århundret. 	 	
Globalt er en sli	k temperaturøkning i denne perioden (2041	-2060) sammenlignet med førindustrielt 	
nivå (1850	-1900) kun representert i den øvre grensen for sannsynlig oppvarmingsintervall i det høye 	
klimascenarioet SSP5	-8.5 (Tabell 3.1). 	Det betyr for det første at vi antar at de globale utslippene 	
beveger seg i den høye utslippsbanen RCP8.5. Og, videre, 	at vi antar at 	temperaturøkning 	langs denne 	
utslippsbanen 	nasjonalt i	 perioden (20	41-2060)	, sammenlignet med senere tid (1971	-2000)	, ligg	er 	
mellom medianen og øvre grense for sannsynlig oppvarmingsintervall (Tabell A.5.2 i Hansen Bauer & 
al 	(2015)	). Scenarioet 	er derfor 	beskrevet 	som en konsekvens av en utvikling i 	ytterkant av det 	
mulighetsområdet som er	 skissert, og antatt å representere store potensielle konsekvenser for 	
bioproduksjon (jf. 	Kap	ittel	 4). 	Det betyr imidlertid ikke at det også langs mer moderate utslippsbaner 	
finnes positiv sannsynlighet for 	både tre graders oppvarming og, ikke minst, 	høy 	forekomst av 	
avlingssvikt som følge av klimaendring. 	 	
Figur 	6.1 inneholder en konseptuell beskrivelse av scenariet.	 Global avlingssvikt	 forekommer oftere	, og 	
vi får også 	oftere 	tørkesommer	 i Norge	. Det siste b	eskriver	 vi som	 en vekstsesong lik den 	Norge	 hadde i 	
2018. 	Diss	e to kan opptre sammen eller hver for seg.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	107	 
 	
Figur 	6.1 Scenari	o: Tiårsperiode med høy forekomst av 	avlingssvikt	 	
 
Som det fremgår av figuren er scenariet 	beskrevet som høy forekomst av hendelser som 	global 	
avlingssvikt og norsk tørkesommer (nivå tre i figuren ovenfor) 	som gir avledede 	hendelse	r (fjerde nivå)	 	
som 	på	virker	 matsystemet	s tilpasninger og kan avdekke	 sårbarhet	. 	
Global avlingssvikt gir 	seg her utslag i prissjokk eller 	fysisk vareknapphet	 i form av 	kvantumsbegrenset 	
import av matråvarer som korn og oljevekster til mat og fôr	, det vil si 	to ulike hendelser	. I de første 	
tilfell	ene med alvorlig, global avlingssvikt kan kraftige prisutslag føre til at aktører i råvaremarkedet 	
stanser handel fordi prisene beveger seg lite på neste ledd,	 eller	 at markeder for terminkontrakter 	
slutter å fungere. 	Over tid er det grunn til å anta at pr	ivate	 aktører 	igjen 	håndtere	r avlingssvikt 	via 	
ordinære markedsmekanismer	. Utviklingen kan sammenlignes med distribusjonen og handelen med 	
vaksiner i første del av covid	-19-pandemien og senere i pandemi	en	. Vi antar	 at vanlige 	
markedsinstitusjoner med mulig	het for terminhandel og effektiv risikohåndtering vil bli gjenopprettet. 	
Dermed forventer vi også at markedsutslag	, som kraftige prisøkninger over tid	, vil erstatte 	
kvantumesbegrenset import.	 	
Konsekvensen av tørkesommeren 2018 var en avlingssvikt i produks	jon av korn og gras på anslagsvis 	
40 prosent	 (Ring & Hjukse, 2019)	. I tillegg rammet tørken i noen grad også produksjon av poteter og 	
frilandsgrønnsaker, avhengig av omfang av kunstig vanning. Ved nasjonal avlingssvikt som 
enke	ltstående hendelser 	forutsetter	 vi at forholdene i de globale matvaremarkedene er normale, 	det vil 	
si at verdenshandelen fungerer som normalt og at prisene ikke påvirkes av situasjonen i Norge og våre 
naboland.	 	
Det er urealistisk å legge til grunn at hende	lser som disse 	alltid 	opptrer enkeltvis	 (Boks 6.1)	. Vi har 	
derfor også en drøfting av sammenfall av hendelser, både klimarelaterte og andre	, i avsnitt 6.2.5	. Det 	
kan tenkes at det også kan være en sammenheng mellom klimaendring og sannsynlighet for slike 
andre hendelser uten at vi drøfter dette nærmere her (jf. 	Pilen øverst 	Figur 	6.1). 	
Hendelsene spesifiseres nærmere i de neste avsnittene.

108	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
Boks 	6.1 Sammenfall av begivenheter; illustrasjon av sannsynligheter.	 	
 	
Sce	nariet 	med de nevnte hendelsene	 er basert på 	et veldig h	øy	t klimascenario	, men kan ikke avledes 	
direkte 	av denne	. Det er stor usikkerhet om effektene av de enkelte utslippsbanene (se 	eksempelvis	 	
drøfting av sannsynlighetsfordelingen for temperaturendring i NOU 2018:7	, figur 4.4	). Endringer i 	
klimaparametere ved ulike 	klimascenarioer	 er for øvrig	 illustrert i kapittel 3	, og effektene 	for 	
produksjon av matråvarer 	er omtalt i kapittel 4 foran.	 	
Veldi	g h	øy	t klimascenario	: + 3°C i 	204	1��60 er 	bare 	ett av mange mulige scenarier.	 Ett a	lternativ	 er 	et 	
midlere klimascenario	 med moderat temperaturendring. I et pågående prosjekt om bærekraftig 	
husdyrhold, har NIBIO sammen med NMBU og Norsus også vurdert endringer i norsk 
jordbruksproduksjon fram mot 2040 med en moderat endring i klima.	 Ut fra klimafr	amskrivninger for 	
Norge er d	et begrenset grunn til å anta store konsekvenser for primærproduksjonen i et slikt 	
basisscenario. 	Med et 	visst 	positivt potensial 	for 	økt 	jordbruksproduksjon 	som følge av lengre 	
vekstsesong	, mener vi 	et slikt scenario 	vil ligge nær dagens situasjon	 justert	 for 	trendmessig utvikling 	
og 	konsekvenser av varslede klimatiltak fram mot 2030	. I studien av klimarisiko og matsystemer 	
legger vi	 derfor	 til grunn at 	dagens situasjon 	med tilpasninger som følge av gjennomføring av 	
utslippsreduserende tiltak 	spesielt i gr	ovfôrbasert produksjon og matvareforbruk, 	er tilstrekkelig 	
representativ 	for sammenligning med et scenario med 	veldig	 høy	t klimascenario	 i perioden 	2040	��60. 	
Veldig h	øy	t klimascenario	: + 3°C 	bes	kriver e	n periode 	med høy frekvens av 	klimarelaterte hen	delser 	
som 	internasjonale prissjokk, 	kvantumsbegrenset import, nasjonale 	tørkesomrer	. De tre 	hendelsene 	
beskrives nærmere nedenfor	, mens 	Figur 	6.1 indi	kerer rommet for hendelser utover dem 	vi drøfter 	
her. 	 	
6.2.2	 Hendelse 	1 t internasjonal	t prissjokk 	 	
I dette avsnittet drøfter vi hendelse 1 	�� internasjonalt prissjokk. Først redegjør vi for bakgrunnen for 	
hendelsen, så 	konkretiserer	 hendelsen 	blant annet	 med 	kvantitativ	e antagelser	, før vi til slutt 	drøfter 	
realismen	 i antagelsene	. 	
Siden andre verdenskri	g har verden nytt godt av 	vekst i verdens matvareproduksjon og 	langvarig 	
reduksjon i reelle matvarepriser	. Figur 	6.2 viser 	utvikling i råvareprisindekser for energi og m	atvarer 	
fra 1992 til 2021, med månedlige tall. 	Siden 2000 har matvaremarkedene vært mer turbulente med 	
sterke fluktuasjoner, men fluktuasjonene i matvareprisene har i stor grad 	vært en del av brede sykl	user	 	
for råvarepriser. 	Energiprisene har 	fluktuert sterkere	 enn matvareprisene. 	Mot slutten av 2021 er vi 	
igjen i en slik situasjon med sterkt økte energipriser og råvarepriser på de fleste områder. 	 	
 
 	
Sammenfall av begivenheter; illustrasjon av 	sannsynligheter	. 	
Anta at sannsynligheten	 for 	hendelsen	 internasjonalt prissjokk i dag er 1/15, dvs. forventet å inntreffe hvert 	
femtende år, at sannsynligheten for disruptiv cyber	- eller energihendelse er den samme	, dvs. 1/15	, og at de to 	
hendelsene opptr	er uavhengig av hverandre. I så fall kan vi anse sammenfall av de to hendelsene å opptre en 	
gang i løpet av vel to hundre år. I 	veldig	 høyt utslippsscenario	: + 3	°C i 204	1��60 antar vi at 	sannsynligheten 	
for internasjonalt prissjokk øker til 1/3. Med uendret	 sannsynlighet for disruptiv cyber	- eller energihendelse, 	
vil sammenfall av de to kunne forventes å opptre en gang i løpet av en periode på femti år. 	Sammenfallet 	
fortjener i så fall en sentral plass i 	risikobasert samfunnsplanlegging	 (DSB, 2019)	. Siden vi antar at de 	
klimarelaterte hendelsene, internasjonal produksjonssvikt og nasjonal tørke, begge kan opptre med 
sannsynlighet 1/3, blir sannsynligheten for sammenfall av disse to lik 1/	9, det vil si	 at vi antar at	 samtidig 	
nasjonal tørke som i 2018 og global avlingssvikt med internasjonalt prissjokk på jordbruksråvarer 	kan 	
forventes å 	inntreffe	 innenfor scenariet 	en tiårsperiode rundt midten av århundret.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	109	 
 	
Figur 	6.2 Råvareprisindeks	er t månedstall 199	2-202	1, mat	 og energi	. 2016=100	 	
Kilde: IMF Commodity price statistics, 	hentet fra 	www.data.imf.org	 	
 
Når vi ser på enkeltråvarer som hvete og mais, ser vi sterkere prisutslag enn for 	aggregerte produkter 	
som matvarer	. Det er ikke ukjent at pris på hvete og mais i verdensmarkedet kan flerdobles over kort 	
tid, men endringen vil sjelden vare lenge. 	I en fersk rapport fra Vista Analyse vises at den 	
internasjonale hvetepriser 	siden 1959, og	 sannsynligvis helt siden 1841, har 	hatt maksimale prisutslag i 	
størrelsesorden	 tre ganger normalnivået	 (Riekeles, Hoel, Rosnes, & Skjelvik, 2022)	. Samme rapport 	
viser 	samtidig	 til at 	risikoen	 er økt og at 	sannsynlighetsfordeli	ngen for priser på hvete internasjonalt er 	
blitt mer «høyreskjev». Det gir økt sannsynlighet for mer ekstreme prisutslag. 	 	
Det er grunn til å forvente at sterk global oppvarming fra mot midten av århundret vil øke 
sannsynligheten for 	sterke	 prisutslag ytte	rligere. 	Et annet forhold som kan bidra til at prisutslagene 	
blir sterkere, er 	en politisk 	motvilje mot å leve med risiko for knapphet på matråvarer	. Slik motvilje	 	
kan føre til 	oppblåste 	prisvariasjoner	, dvs. prisutslag	 utover det som kan forklares ved end	ring i faktisk 	
etterspørsel og tilgjengelige mengder 	(Jansson & Wilhelmson, 2022)	. En slik effekt er antydet for 	
prisutslagene etter mars 2022, og d	et er ikke urimelig å anta at en slik «frykteffekt» kan øke med 	
tiltagende glob	al oppvarming. 	 	
Ved 	hendelse 1 	«prissjokk på matvarer	» antar vi	 ekstraordinære effekter	: For det første en 	hittil	 	
ekstraor	dinært 	sterk prisøkning, og, for det andre	 varigheten	, at prisøkningen er et gjennomsnitt for et 	
helt år. Det siste er antagelig det mest ekstreme ved 	hendelse	n og innebærer stor sannsynlighet for 	
prisene innenfor året vil være vesentlig høyere enn det antatte gjennomsnittet.	 	
0
50
100
150
200
250
300
350	
1992	1993	1994	1995	1996	1997	1998	1999	2000	2001	2002	2003	2004	2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	
Indeks, 2016=100	
Energy index	Food and beverage index

110	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
 	
Figur 	6.3 Korn og energi. Råvarepriser for mais og hvete i USD per metrisk tonn, sammenlignet med prisindeks for 
energi, 2016=100. 1990	-2020	 	
Kilde: IMF Commodity price statistics	 	
 
Sterke fluktuasjoner i matvarkedene siden 1990	-tallet, spesielt rundt 2007 og 2012	-13 	(jf. 	Figur 	6.3), 	
er først og fremst uttrykk for sykl	usene	 i råvaremarkedene generelt. For perioden 1990	-2020 	følger 	
energipriser og priser for basis kornvarer som hvete og mais	 hverandre tett, men 	samv	ariasj	onen ser 	
ut til å skyldes at både energi	- og 	kornpriser har sterk samvariasjon med de generelle 	råvare	prisene	 (se 	
Pettersen & Kårstad	 (2021)	, som er i tråd med konklusjonen	 i for eksempel	 Baumeister og Kilian	 	
(2013)	. 	
Med klimaendringer	 mener vi	 det	 er grunn til å 	ta høyde for	 to nye utviklingstrekk. 	Det første er at 	
siden 	klimarelaterte hendelser rammer primærproduksjonen 	direkte, er det grunn til å regne med at 	
råvareprisendringene for matvarer 	i større grad 	kan fluktuere uavhengig av prisene på 	øvrige råvare	r 	
og energi	bærere	. Også energipriser vil avhenge av vær, f	or eksempel	 vindforhold og kuldeperioder	, 	
men vi antar her	 at 	det ikke dermed blir 	stor samvariasjon i priser. Temaet kan fortjene nærmere 	
analyse,	 siden det dreier seg om 	sannsynligheter for sammenfall av globale, eller i det minste regionale 	
energikriser og matvarekriser i en situasjon med sterke utslag av 	klimaendring. 	En annen grunn til å 	
studere dette nærmere er at norsk økonomi har høy eksponering både for internasjonale råvare	- og 	
energipriser.	 For det andre må vi 	ta høyde for	 at værvariasjonene blir sterkere og dermed utslagene på 	
produsert mengde ster	kere. 	 	
Boks	 6.2	 nedenfor beskriver 	hendelsen 	prissjokk på matråvarer	 innenfor e	t veldig	 høy	t klimascenario	 	
for klimaendring	.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	111	 	
 	
INTERNASJONALT PRISSJOKK	 	
Hendelsen	: Importprisen for 	jordbruksvarer	, dvs. råvarer	, primært plante	produkter,	 inkludert	 	
kraftfôr,	 femdobles (prise	r øker 	med 	400 	prosent	) i gjennomsnitt over tolv måneder. Importprisen for 	
ferdige matvarer, dvs. bearbeidede jordbruksvarer, øker med 	vel 40 prosent	 av prisøkningen på 	
jordbruksvarer, dvs. med 1	66	 prosent. For eksport av matvarer, primært for sjømat, gjøres det konkrete 	
antagelser	 om sammenheng mellom råvarepriser til akvakulturfôr og internasjonale produktpriser.	 	
Frekvens	: I henhold til 	klimascenarioet	 med	 +3°C 	i 204	1��60 antar vi at en global avlingssvikt kan 	
opptre hvert tredje år. Dette er 	både 	høy frekvens	 og store utslag	 sammenlignet med prisbevegelsene 	
som er vist i 	Figur 6.3. 	 	
Utløsende hendelse: 	Hendelsen sannsynliggjøres av klimaendringer. Svake avlinger 	av korn 	og 	
oljevekster	 i flere av de mest sentrale planteproduksjonsområdene i verden (f.eks. Nord	- og Sør	-	
Amerika, russisk, ukrainsk og kasakhstansk hveteproduksjon) grunnet ugunstige værforhold. 	Vi antar at 	
avlingssvikten 	kan 	dreie seg om 	inntil 	30 prosent reduk	sjon i avlinger 	av 	de viktigste kornvarene, 	
oljevekstene og sukker 	globalt	. Samtidig ekstremnedbør i en region og ekstrem tørke i en annen 	
produsentregion er en tenkelig bakgrunn (jf. 	kapittel 3).	 Effekten forsterkes av eksportbegrensninger fra 	
viktige produsentland for å begrense prisstigningen innenlands. 	 	
Konkretisering:	 	
Jordb	ruksvarer	 er 	råvarer levert fra primærjordbruket i eksportland. 	Vi antar at 	importpris 	inkl	udert	 	
transport 	og forsikring	, dvs. 	CIF	, og 	toll	, inn til Norge er 400 prosent høyere enn normalt. 	 	
Matvarer	 er varer levert fra næringsmiddelindustri inklusive drikkevarer og tobakk, i eksportland. 	
Siden Norge importerer raffinert sukker, melasse og andre sukkervarer, og ikke sukkerroer eller 	-rør, 	
kan vi anta at pris på importert	 sukker	 øker	 i samme grad som m	atvarer	. Importpris	 CIF inkl. toll for 	
matvarer øker med 166 prosent	 forutsatt at 	jordbruksråvarene 	normalt 	utgjør 	ca.	 40 	prosent 	av 	
engros	pris på ferdigvaren	 før og 	80 	prosent et	ter	 prissjokket	, dvs	. forutsatt at økte 	kostnader overveltes	, 	
dvs	 føres videre til senere ledd i leveringskjeden,	 uten økt	e marginer	 og andre kostnader	 i innenlandsk 	
bearbeiding. 	 	
Importen av kornvarer dekker også, i hovedsak, fôr til husdyr. 	For 	fôrvarer	 til norsk akvakultur antas 	
at prisøkningen på fôrråvarer dempes a	v mindre endring på marine fôrråvarer som utgjør 25 % av 	
fôrmaterialet (	jf. kap	. 4). Samtidig er råvareandelen av CIF	-prisen for fiskefôr høyere enn for 	
bearbeidede jordbruksvarer. Vi antar at prisen på fôrmaterialene til akvakulturfôr firedobles. CIF	-prisen 	
på ferdig fôr inn til Norge øker med 180 prosent som tilsvarer en bearbeidingsma	rgin på 40 prosent av 	
fôrpris før prissjokket. 	 	
Prisovervelting nedover i 	verdikjeden	 for oppdrettsprodukter	: Prisøkningen på råvarer og 	
halvfabrikata 	over	veltes	, videreføres,	 nedover den innenlandske verdikjeden avhengig av prisfølsomhet i 	
tilbud og etter	spørsel. Eksportpriser er eksogent gitt i modell	beregningen i 	avsn	itt 7.6.	 Vi antar at 	
verdensmarkedsprisen for norske akvakulturprodukter øker med samme sats som importerte matvarer; 
dvs. med 1	66	 prosent. Det betyr at den tilnærmede bruttomarginen, dvs. differansen mellom 	
produktpris og fôrpris i akvakultur, øker med 64 	prosen	t og at fôrandelen av produktprisen øker fra 60 	
til 72 prosent. Alle prisendringer regnes på helårsbasis. Dette innebærer at det vil være svingninger 
innenfor året	. 	
Referansebane:	 Drøftingen i kapittel 7 er dels kvali	tativ 	med 	utgangspunkt	 i dagens matsyst	em (jf. 	
avsnitt 5.3)	 og 	basert på en kvantitativ modell. 	Effekter sammenlignes i modellanalysen med 	
referansebanen for år 2040 som tar hensyn til trender i bl.a. produktivitetsvekst, forbruk pr. capita og 
befolkning, med prisstigning nasjonalt og globalt m	ellom to og fire prosent årlig. 	 	
Boks 	6.2 Hendelse 1 	t internasjonalt prissjokk

112	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
Tabell 	6.2 viser prisantagelsene for råvarer, matvarer, akvakulturfôr og akvakulturprodukter. 	Fô	r har 	
en	 egen rad	, siden dette er et bearbeidet produkt. 	 	
Tabell 	6.2 Scenario: Internasjonalt prissjokk på jordbruksråvarer. 	Pris	antagelser	. Normert tall, alle råvareverdier i 	
utgangspunktet lik 100. Gjennomsnitt for 12 måneder. Prosentvis endring fra referanse,	 Antagelsene er 	usikre 	
og skjø	nnsbasert.	 	
 	Matvarer	 	Akvakulturfôr	 	Akvakulturprodukter	 	
 	Referanse	 	Prissjokk	 	
endring	 	Referanse	 	Prissjokk	 	
endring	 	Referanse	 	Prissjokk	 	
endring	 	
Råvarer	 	100	 	400 %	 	100	 	300 %	 	 	 	
Fôr	 	 	 	 	 	167	 	180 %	 	
Bearbeidings	-	
marginer og 
div. varer og 
tjenester	 	
140	 	0 %	 	67	 	0 %	 	112	 	64 %	 	
Ferdigvarer	 	240	 	166 %	 	167	 	180 %	 	279	 	166 %	 	
 
For at et slikt scenario skal kunne utspilles, må 	et hovedland eller 	flere sentrale produksjonsområder 	
rammes samtidig. 	Figur 	6.4 illustrerer	 fordelingen av produksjonen av korn	 og vegetabilske fett	råvarer 	
på verdensbasis. 	For samlet produksjon er Kina det største landet, mens for hvete er USA størst. 	For 	
mais, som primæ	rt er et fôrprodukt og dels også innsatsvare for produksjon av bioetanol, kan det være 	
tilstrekkelig at 	for eksempel	 USA eller Kina opplever svært alvorlige tilbakeslag i produksjonen	. For 	
oljefrø og samtidig en vesentlig del av verdens produksjon av fôrpr	otein, er 	det 	Brasil som er den 	
viktigste produsenten med avgjørende betydning for verdensmarkedets utvikling. 	 	
 	
Figur 	6.4 Produksjon av korn og oljefrø i seks hovedregioner. Millioner tonn	, prognose 2019. 	 	
Kilde: Jarli 	(2020)	 basert på 	FAO	-statistikk

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	113	 	
Sukker er ikke dekket av figuren ovenfor. 	Produksjon av sukkerråvare er konsentrert om to regioner. 	
Produksjonen av sukkerrør og sukkerroer, er ganske jevnt	 fordelt mellom Sør	-Amerika, med noe over 	
50 prosent, og Asia, med litt over 40 prosent	, ifølge	 FAOSTAT	. Når det gjelder tilgang på fett, som i 	
Norge dekker anslagsvis en tredel av befolkningens kaloriinntak, 	er kildene 	først og fremst fôrråvarer, 	
det vil 	si korn	, oljevekster	, marint mel og fiskeolje, samt 	proteinprodukter som foredles gjennom 	
husdyrproduksjon	 og akvakultur	, meieri	-, margarin	- og kjøttindustri	 (jf. avsnitt 5.5)	. En	 begrenset	 del 	
av fettbehovet dek	kes, så langt vi kan se,	 av vegetabilske 	oljer 	til humant konsum direkte	 eller 	som 	
ingrediens i margarinproduksjon	. Det vil si at vi	, grovt sett	, dekker grunnlaget for forsyning av fett 	
gjennom 	analysen	 av markedet for korn	, oljevekster	 og 	fôrvarer	. Ifølge	 Helsedirektoratet	 (2021)	 er 	de 	
største kildene til fett i kostholdet melk og meieriprodukter, kjøtt, margarin og annet spisefett.	 	
Lav prisfølsomhet i 	global etterspørsel	 	
Prisantagelsene er basert på skjønn. Det gjelder ikke bare de antatte prisutslagene i verdensmarkedet, 
men også overveltingen nedover i verdikjeden. Vi antar altså at prisøkningen på engrosleddet bare er 
40 prosent av prisøkningen for matråvarer, som for N	orge primært er korn og sukker. Dersom man i 	
stedet antok at bearbeiding og øvrige innsatsfaktorer økte proporsjonalt med råvarekostnaden, vil 
prisøkningen på engrosleddet bli to til tre ganger høyere enn antatt her. I tillegg må endring i tollsatser 
tas m	ed i beregningen. Tollavgiftene forventes å bli fjernet under et slikt prissjokk (se avsnitt 7.3.2), 	
men effekten begrenses av at de ordinære tollsatsene inneholder såkalt 	'luft	', som betyr at importpris 	
pluss toll ligger over innenlandsk pris, og at det d	erfor, spesielt for kornimporten, anvendes 	
auksjonerte importkvoter eller importkvoter med nedsatt tall for å balansere markedet innenlands 
(Pettersen, 2016)	. 	
Matvarer er nødvendighetsgoder	 og dessuten politisk sensitive pro	dukter	. Etterspørselen 	etter 	
matvarer 	er lite følsom for prisendringer. Ved kraftige prisendringer kan man i tillegg få motsatt 	
etterspørselsreaksjon av hva som normalt forventes på grunn av hamstring. Tomme mathyller 	og 	
prissjokk 	stimulerer 	da 	etterspørs	elen ytterligere og forsterker krisefenome	ne	t på kort sikt, 	utover det 	
som kan forklares ved underliggende markedsforhold. 	 	
Etterspørselselastisiteter 	er et mål på	 etterspørselens prisfølsomhet	.24 Internasjonale databaser for 	
etterspørselselastisiteter for matvarer, som databasen til USDA	, gir grunnlag for å anta at 	
etterspørselselastisiteten for eksempel for korn vil ligge under 	-1 i absolutt verdi	, for enkelte land 	
kanskje ned mot 	-0,2.	25 Det betyr altså at 	etterspørselen syn	ker med mellom 	to og t	i prosent om prisen 	
øker med ti prosent. 	 	
I d	en kvantitative analysen i 7.6.2 indikerer resultatene betydelig følsomhet i etterspørs	elen, noe som 	
skyldes bl	ant annet	 at modellen beregner en langsiktig effekt som måles i faste priser	 (altså	 ikke i kg 	
eller mengde kalorier	), og	 hvor substitusjon mellom varegrupper med ulik 	pris	 kan spille vesentlig 	
rolle.	 	
Dersom vi antar at den utløsende hendelsen	 reduserer	 den globale tilførs	elen av basisjordbruks	råvarer	 	
med 30 prose	nt, vil en prisøkn	ing på 400 prosent 	implisere	 en ekstrem	t lav prisfølsomhet på mindre 	
enn 	-0,1	 i absolutt 	verdi	. Det finnes 	neppe statistikk som kan begrunne 	så lav priselastisitet, slik at 	
scenariet her må begrunnes med forsterkende endringer i atferd som 	hamstring på glo	balt nivå, f	or 	
eksempel	 ved at 	enkeltland	 bygger nasjonale lagre som reaksjon på tilbudssvikten, og 	
eksportbegrensninger i viktige produsentland. 	 	
 	
24 Etterspørselselastisitet angir endringen i etterspurt mengde (målt i prosent) når prisen øker med 1 prosent. En elastisitet p	å -	
0,2 betyr med andre ord at når prisen øker me	d 1 prosent, reduseres etterspørselen med 0,2 prosent. Alternativt: når prisen 	
øker med 10 prosent, reduseres etterspørselen med 2 prosent. Etterspørselselastisiteten er nesten alltid negativ: økt pris fø	rer 	
til lavere etterspørsel. 	 	
25 Kilde: USDA 	Demand E	lasticities From Literature. 	Hentet 10.12.21 fra 	https://data.ers.usda.gov/reports.aspx?ID=17825

114	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
Lav prisfølsomhet i tilbud på kort sikt	 	
Avlingsnivåene innenfor en sesong med normale værforhold er i 	all hovedsak	 bestemt av hvor mye 	
som er tilsådd i store produksjonsland, bruk av gjødsel m	ed 	mer. Brå prisendringer kan med andre ord 	
ha betydning for kommende sesong, men neppe konsekvens for n	ærmeste innhøsting. 	I de viktigste 	
produksjonsområdene kan det være to innhøstinger årlig, og sesongene på den sørlige halvkule er 
annerledes enn på den nordlige, noe som gir noe, men begrenset tilpasningsevne i løpet av året. 	 	
Også her viser den kvantitat	ive analysen i 	avsnitt 	7.6.2 betydelig følsomhet, d	et 	vil si en sterkere 	
økning i norsk jordbruks	- og mat	produksjon generelt enn det vi kan anta på kort sikt. Det er da grunn 	
til å minne om at modellen beregner en langsiktig effekt som måles i faste priser	, og 	mat som 	
inneholder både sjømat og jordbruksbaserte matvarer	. På lang sikt er det grunn til å forvente	 større 	
endring 	både 	i produksjon og forbruk	 fordi	 atferd endres gradvis over tid	, f.eks. ved at 	
produksjonsutstyr skiftes ut og forbrukerne opparbeider nye matvaner. Det er også grunn til å regne 
med at evnen til å erstatte jordbruksbaserte matvarer med sjømat, øker jo lengre tidsperspektiv som 
legges til grunn. 	 	
Høy følsomhet i politi	ske regimer	 	
Historien	 viser at politiske regimer er følsomme for store endringer i matpriser	 (Grue, 2014)	. Påviste 	
konsekvenser er at store eksportørland kan innføre eksportbegrensninger som skal hindre at 
innenlandske konsumen	ter eksponeres for de prisendringene man opplever internasjonalt	 (Botnan, 	
2015)	. Slike restriksjoner forsterker prisendringene i de åpne internasjonale markedene.	 Dersom 	
viljen til å bygge beredskapslagre 	vokser	 i situasjoner 	med 	stor usikkerhet om matforsyning	, såkalt 	
prosyklisk atferd, 	kan det som for det enkelte land fortoner seg som rasjonell beredskapspolitikk, bidra 	
til økt prisfluktuasjon internasjonalt og altså økt global usikkerhet.	 	
Spesielt om akvakulturfôr	 	
For 	sjømatsektoren har sammensetningen av fôrråvarene (	jf. Figur 	4.8) betydning for forventet 	
prisendring. 	Totalt regner vi med at det i 201	6 ble brukt 1,6 m	illioner tonn fôrvarer i norsk akvakultur 	
(Aas, Ytrestøyl, & Åsgård, 2019)	. Fram til 2020	 er 	produsert laks og ørret økt 	fra 	1,3 til nær 1,5 	
millioner tonn	, ifølge Fiskeridirektoratet	.26 Vi antar at 	marine 	råvarepriser for fôr til akvakultur i 	
mindre 	grad er påvirket av scenariet, mens sjømatprodukter øker i samme grad som matvarer generelt	 	
(jf. 	Boks 6.	2). 	
Forholdet mellom endring i pris for fôrråvarer og produkter gir 	rom for	 økte marginer i akvakultur, 	
tross sterk vekst i fôrkostnad. Begrunnelsen for en slik antagelse kan ligge i at endringen oppstår brått	 	
og 	forventes å ha begrenset varighet. Normalt vil endring i prisforholdet mellom jordbruksvarer og 	
sjømat 	påvirke sammensetningen av kostholdet. I dette	 tilfellet antar vi at de råvarene som brukes til 	
fiskemel og 	-olje til 	fiske	fôr, i begrenset grad overføres til matkonsum	 selv innenfor en tiårsperiode	. 	
Dermed kan 	marine fôrråvarer få en annen prisutvikling enn jordbruksbaserte fôrråvarer, samtidig 	
som s	jømatprodukter prises ut fra prisen på andre matvarer. 	 	
6.2.3	 Hendelse	 2 t m	engdebegrenset tilgang på matråvarer	 	
Mengdebegrenset tilgang på matråvarer skyldes samme utløsende hendelser som internasjonalt 
prissjokk på 	mat	vare	r. Mengdebegrenset tilgang kan 	beskrives som en situasjon hvor Norge får kvoter 	
hos store 	eksportører eller 	eksportland. Scenariet 	kan	 knyttes til en form for statshandel (se	 avsnitt 	
6.1), hvor statlige myndigheter	 eller statsforetak 	beskytter innenlandske fo	rbrukere og tilgodeser visse 	
handelsforbindelser med tilgang til bestemte mengder matråvarer. 	 	
 	
26 Fiskeridirektoratet, Akvakulturstatistikk. 	Hen	tet 10.12.21 fra	 https://www.fiskeridir.no/Akvakultur/Tall	-og-	
analyse/Akvakulturstatistikk	-tidsserier

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	115	 	
Den 	bakenforliggende årsaken til hendelsen er felles, men d	et er virkemidlene og rollen for 	
markedsmekanismen som er ulik. Hensikten med å se på begge scenariene	 er at 	
mengdebegrensningen gir andre utfordringer når det gjelder den innenlandske håndteringen	. Vi vet 	
ganske mye om hvordan kraftige prisendringer slår ut i et marked, men mindre om hvordan 	kvoter 	
tildelt av store eksportland og 	av stor verdi 	for norske 	råvarekjøpere, s	kal fordeles mellom aktører på 	
ulike ledd i verdikjeden, og dermed, indirekte, mellom forbrukere. Denne rasjoneringen 	med knappe 	
ma	tråvarer 	skal foregå i en situasjon hvor Norge siden årtusenskiftet har vært uten et system for 	
rasjonering a	v matvarer. 	Samtidig vil en 	situasjon med kvantumsbegrenset import og vesentlig 	
reduserte importerte mengder, antagelig skape et 	misforhold mellom de reelle verdiene av korn	- og 	
planteprodukter, og de prisene som er fastlagt i avtaler mellom produsenter og	 staten. 	
Pristilpasningen i markedet skaper stor usikkerhe	t og kan her bare skisseres med noen illustrerende 	
vurderinger.

116	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
Boks 	6.3 Hendelse	 2 t konkretisering av 	mengdebegrenset import	 	
 	
 
MENGDEBEGRENSET IMPORT AV JORDBRUKSRÅVARER	 	
Hendelse	 og 	varighet	: Importen av plantebaserte jordbruksråvarer, matkorn, fôrkorn, 	
belgvekster	 og oljefrø	, samt sukker og sukkervarer, må reduseres med 40 prosent av normalt 	
volum, for en periode på tolv måneder.	 Import av ferdige fôrvarer til akvakultur reduseres med en 	
trede	l. Vi antar med andre ord, på usikkert grunnlag, andre rammer rundt handelen med fôrvarer 	
for akvakultur og 	husdyr. 	 Innhøstingen i Norge gir normale avlinger. 	Priseffektene innenlands 	
skaper stor usikkerhet. 	Det skjer kun begrensede prisendringer 	på råvareleddet	 for norske 	
primærprodusenter	 offisielt, men det finnes parallelle, uoffisielle omsetningskanaler hvor prisene 	
varierer 	på høyere	 prisnivåer. 	Hendelse	n antas å kunne opptre hvert tredje år	 i scenariet	. 	
Utløsende hendelse	 og frekvens	: De utløsende hendelsene er som for prissjokk på 	
jordbruksråvarer	. Vi antar at avlingssvikten kan dreie seg om inntil 	30 prosent reduksjon i avlinger 	
av de viktigste kornvarene	, oljevekstene og sukker globalt	. Her	 reagerer eksportører og 	
eksportregimer med kvantumsbegrensninger som fordeles på enkeltland. Tilgangen til Norge er 
noe 	lavere 	enn for verdens gjennomsnitt på grunn av 	våre 	internasjonale 	forpliktelser til 	å 	
bekjempe 	hunger 	gjennom 	FN	-systemet. 	Situasjonen forventes 	langs 	høy utviklingsbane å kunne 	
opptre hvert tredje år	. 	
Konkretisering:	 Import 	av 	matkorn reduseres med	 ca. 60	 000	 tonn til 100	 000	 tonn regnet ut 	
fra 2020	-tall; fôrkorn med 320	 000 tonn til 480	 000 tonn, 	sukker og sukkervarer med 	mellom ca. 	
90	 000	 og 120	 000	 tonn	. Prise	r og tilskuddsordninger 	innenlands 	demmer opp for norsk 	eksport 	
av 	kor	n og 	andre	 planteprodukter	 (se avsnitt 7.3.2 og 7.4	.2). 	
Import av fôrvarer til norsk akvakultur reduseres med nær 600	 000 tonn til 1	 300	 000 tonn. 	 	
Begrensningene i tilført importmengde 	forventes etter hvert å opptre 	hvert tredje år, men den 	
enkelte hendelsen 	kan bare i noen grad 	varsles	. Vi antar at a	vlingssvi	kten	, som i stor grad dreier 	
seg om produksjon på den nordlige halvkule, 	varsles i forkant av normal innhøsting i Norge, 	det vil 	
si mens det fortsatt er usikkerhet om tilgangsprognosene i Norge. 	 	
Prisnivået for de rasjonerte importvolumene	 antas ikke å sti	ge vesentlig	, men den 	
kvantumsbegrensede importen omsettes til markedspriser som gjenspeiler knappheten på 
produktene	. Det iverksettes ingen 	rasjoner	ingstiltak for de begrensede importmengdene. 	 	
Det er mulig å kjøpe mel gjennom grensehandel, men butikkene	 i grenseregionen rasjonerer antall 	
kg pr person. 	 	
Importerte mengder fôr 	og fôrråvarer 	til akvakulturnæringen fordeles i vanlige 	distribusjons	-	
kanaler uten statlig intervensjon. 	Det anses ikke aktuelt å forsøke å omfordele importerte 	
fôrressurser fra akvakultur til husdyr eller humant konsum. 	 	
Prioritering av humant konsum framfor husdyrfôr overlates til markedet og prisjusteringer. 	 	
Referansebane:	 Hendelsen drøfte	s uten modellbe	regning, 	ut fra en sammenligning med 	
matsystemet slik det fungerer i dag (jf. avsn	itt 	5.3)	. 	
Analysemetode:	 	
Primært kvalitativ, med visse antydninger om kvantumsmessige og prismessige konsekvenser.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	117	 	
6.2.4	 Hendelse	 3 t nasjonal tørke	 som i 2018	 	
Tørkesesongen 2018 er beskr	evet i 	avsnitt	 3.9.4	 med både årsaker og konsekvenser. Selv om vi 	
formulerer d	enne hendelsen	 som et nasjonalt scenario, må vi ta hensyn til at tørke i Norge 	som regel 	
henger sammen med	 ekstreme værforhold i 	Norden	 og i 	Nord	-Europa.	 Det er også risiko for at 	
nasjonal tørkesommer kan falle sammen med en global avli	ng	ssvikt. 	 	
2018 var e	t enkeltstående	 år. 	Det er sannsynligheten for økt hyppighet av ekstreme værforhold som 	
særlig 	preger klimafr	amskrivningene i kapit	tel 3. 	Dersom to sesonger med tørkesommer skulle 	
etter	følge hverandre, 	vil 	betydelig reduksjon i husdyrbestande	n som følge av redusert tilgang på 	
grovfôr i en sesong	 skape andre effekter	 i etterfølgende år	. Som del	 av	 scenariet for en tiårsperiode i 	
løpet av perioden 2040	��60	 antar vi at tørkesommer kun gjelder for enkeltår	, selv om det kan opptre 	
flere ganger i løpet av tiårsperioden	. 	
Boks 	6.4 Hendelse, nasjonal	 tørkesom	mer	 	
 	
6.2.5	 Sammenfall av hendels	er og	 komplekse scenarier 	 	
Analysen 	av matsystemet i 	kap	ittel	 5 indikerer 	en rekke forhold 	som kan true funksjonsevnen til 	
matsystemet 	generelt og uavhengig av hendelser i primær råvareproduksjon	 �� energitilgang, digitale 	
systemer, tilgang på 	arbeidskraft m	ed 	mer. I 	veldig høy	t klimascenario	: + 3	°C	 i 204	1��60 øker 	
sannsynligheten for 	slike	 hendelser. Selv om sannsynligheten for hendelser som truer funksjonsevnen 	
til matsystemet, spesielt verdikjedene nedenfor primærleddet ikke skulle ha økt sann	synlighet i en slik 	
situasjon, er risikoen for sammenfall økt 	i en grad som ti	lsier at slike sammenfall fortjener en sentral 	
plass i risikoanalysen 	(jf. illustrasjon i 	Boks	 6.1 i avsnitt	 6.2.1	). 	
NASJONAL 	TØRKESOMMER, SOM I 2018	 	
Scenariet	: Norske avlinger av korn, oljevekster og gras reduseres med 40 prosent. Tilsvarende 	
reduksjoner skjer også i andre nordiske land, men i mindre grad for Europa under ett. 	 	
Norske avlinger av andre plantevekster; grønnsaker,	 poteter, frukt og bær, er i liten grad påvirket 	
på grunn av utstrakt vanning. 	 	
Verdensmarkedsprisene på korn	- og fôrråvarer påvirkes lite. 	 	
Utløsende hendelse: 	De utløsende hendelsene er spesielt stabile høytrykk utover sommer og 	
tidlig høst. 	 	
Konkretis	ering:	 Samlet mengde 	plantevekster	 reduseres med 40 prosent. Det skjer ingen 	
reduksjon i produksjon fra drivhus og frilandsproduksjon med kunstig vanning. Kvaliteten på korn 
og gras er som normalt. 	 	
Alt bortfall av korn blir erstattet av import, både fôrv	arer og matkorn. Bortfall av grasavlingene blir 	
ikke erstattet av import	ert grovfôr, men andelen kraftfôr i fôringen, øker noe. 	 	
Krisen håndteres gjennom reduksjon av husdyrbestand for drøvtyggere	 og økt import av kraftfôr	. 	
Samtidig sørges det for stabile 	priser innenlands gjennom ekstraordinær markedsbalansering for 	
overskuddskjøtt og reduserte tollsatser eller sterkt økte tollfrie importkvoter for korn og 
oljevekster. 	 	
Husdyrprodusentene kompenseres for ekstraordinære kostnader gjennom fremforhandlede 
tilleggsavtaler til gjeldende jordbruksavtale, inklusive kostnader til gjenoppbygging av husdyrhold 
for grovfôrbasert produksjon. 	 	
Analysemetode:	 Primært kvalitativ, med visse antydninger om kvantumsmessige og prismessige 	
konsekvenser.

118	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
For å illustrere sammenfall av hendelser,	 bruker 	vi 	hendelse	r som har stor evne til å redusere 	
funksjonsevnen til matsystemet	 (jf. kap	ittel	 5). Her bruker vi følgende hendelser	 i kombinasjon med 	
global avlingssvikt som gir internasjonalt prissjokk på jordbruksråvarer: 	 	
�x Nasjonal tørke og internasjonal 	produksjonssvikt samtidig	: Hendelsene bak internasjonalt 	
prissjokk og nasjonale tørkesom	rer som i 2018	, kan	, som nevnt,	 forventes å opptre samtidig i løpet 	
av 	en 	tiårsperiode	 (se 	Boks	 6.5	). Dermed svikter en vesentlig del av grovfôrproduksjonen og 	
nasjonal	 kornproduksjon samtidig som importprisene for matkorn, fôrvarer og sukker øker med 	
anslagsvis 	400 prosent sammenlignet med realprisene siste tiår. 	 	
�x Energikrise	 er her	 illustrert ved avbrudd i strømforsyning i 	store	 deler av 	Sør	-Norge 	som varer en 	
uke	 inne	nfor en periode med internasjonalt prissjokk på jordbruksråvarer. Det betyr at 	
leveringskjedene for matvarer og private lagre av matvarer som krever kjølekapasitet settes ut av 
drift i den grad strømforsyning over nettet ikke blir erstattet av strømaggrega	ter drevet med 	
alternativ energi	. 	
�x Cyber	-hendelse	 representerer et 	problem med mange varianter og stort omfang. 	
Scenari	oberegninger utført av forsikringsmiljøet i Lloyd	 antyder at man kan stå overfor 	
skadeomfang som bare i liten grad kan dekkes gjennom eta	blerte forsikringsordninger	 (CISA, 	
2020)	. Her bruke	s svikt i	 elektroniske betalingssystemer i to uker	 som eksempel	. Det antas at 	
problemet ligger i bankenes transaksjonssystemer, slik at det ikke er mulig midlertidig å 	erstatte 	
elektronisk betaling med sedler og mynter	 i butikkene	. 	
�x Reiserestriksjoner	 som 	påvirker kapasiteten i primærproduksjon og foredling samtidig. Fra 	
erfaringene 	i 2020	 og 20	21 er det velkjent at særlig hagebruksnæringen hadde utfordringer med 	
tilgang på arbeidskraft. En vesentlig del av kjøttindustrien og sjømatindustrien er også avhengig av 
migrerende arbeidskraft	, og vi antar at situasjonen er den samme rundt 20	40 som i dag. 	Begrenset 	
migrasjon av arbeidskraft kan skyldes smittesituasjoner, m	en det kan også tenkes endringer i 	
avtaleforholdet mellom Norge og EU som begrenser migrasjonen	 sammenlignet med dagens frie 	
bevegelighet av arbeidskraft	. De to situasjonene vil imidlertid trolig gi ganske ulike 	
varslingsperioder og tilpasningsmuligheter.	 	
Slik vi har beskrevet «	veldig høyt klimascenario	: + 3	°C	 i 204	1��60» er det det første sammenfallet	, 	
nasjonal tørkesommer som i 2018 samtidig med internasjonalt prissjokk for jordbruksråvarer	, som 	
kan regnes som en del av 	forventet	 variasjon innenfor et tiår.	 De andre eksemplene på 	hendelser som 	
kan falle sammen med klimarelaterte hendelser,	 antas her å 	være 	uavhengig	e he	ndelser.	 Det er 	
imidlertid usikkert	. Vi ser f	or eksempel	 bort fra at betydelig klimaendring kan anses som en 	
risikofaktor som kan true geopolitisk stabilitet 	og dermed øke sannsynligheten for både 	
cyberhendelser og avbrudd i strømforsynin	gen 	(jf. avsnitt 	6.2.1	).

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	119	 	
7	 	M	atsystemet	s sårbarhet for klimaendring	 	
Risiko er en funksjon av hendelser, sannsynligheter og sårbarhet 	(jf. avsnitt 1.	2). Et systems sårbarhet 	
eller robusthet beskriver dets evne til å tåle en påkjenning eller et sjokk og likevel opprettholde 
struktur og funksjoner 	(NOU 2018: 17)	. I dette kapitlet definerer vi først sårbarhet som en funksjo	n av 	
tre faktorer	, og formulerer en modell for analyse av 	systemets 	sårbarhet	. Deretter 	analyserer vi 	
matsystemets sårbarhet 	ved de tre hendelsene 	langs 	klimascenariet	 som er beskrevet i kapittel 6	. I 	
avsnittet om prissjokk inngår også en	 modell	bas	ert anal	yse av virkninger på tvers av sektore	r i 	
økonomien	. 	
7.1	 Tapspotensial, forebygging og gjenoppretting	 	
Sårbarheten for klimarelaterte hendelser 	er en funksjon av tapspotensial, tapsforebygging og 	
gjenoppretting. Scenari	et 	veldig h	øy 	utslippsbane	: + 3	°C	 i 2040	��60, som er beskrevet i forrige 	
kapittel	, gir grunnlag for å skissere et tapspote	ns	ial	, forventede tilpasninger slik systemet forventes å 	
fungere	 innenfor et tiår	 i perioden	, og systemets evne til å gjenopprette kapasitet i etterkant av en 	
hendelse	. 	
Ta	pspotensialet er et nettobegrep siden de fleste hendelser har gevinstpotensial for noen virksomheter 	
og aktiviteter	 som vi normalt kan forvente blir utnyttet	. Tapspotensialet vil fungere som et sjokk for 	
matsystemet og 	gjennom normal markedstilpasning og 	innenfor etablerte reguleringsregimer 	føre til 	
tilpasninger. 	Et 	forventet	 langt 	tidsrom mellom tidlige varsler 	med	 konkrete indikasjoner av 	
tapspotensial 	og oppstått hendelse eller endring, 	bidrar til å 	gjør	e hendelsesbeskrivelsene og 	
scenariene spesielt usikre. 	 	
Sårbarhetsanalysen må i tillegg til tapspotensial også vurdere systemets 	forventede og normale 	evne til 	
å forebygge varslede tap	, og dermed begrense forventet tap og skade. Evnen til tapsforebygging 	skal	 	
vurder	es ut fra hvordan	 systemet kan forventes å fungere 	fra	 2040	. Sannsynligvis vil det da ha	 	
kommet varsler om 	høy 	sannsynlighet for en høyere 	utslippsbane	 for klimaendring enn den som legge	s 	
til grunn som mest sannsynlig i 2021	 (jf. 	avs	nitt	 3.1 og 	allerede varslede avvik mell	om nasjonale 	
forpliktelser og mål om 	inntil 1,5 graders oppvarming)	. 	
Denne forventede	, normale	 evnen 	systemet tillegges 	til å forebygge tap	 er noe annet enn de mulige 	
forbedringene som kan utledes fra risiko	- og sårbarhetsanalysen. 	Hensikten med r	isiko	- og 	
sårbarhetsanalysen 	vil være å vise behovet for og på hvilke områder det 	vil gi effekt 	med	 forbedring av 	
systemets 	resiliens i møtet med	 klimarelatert risiko	. Det	 vil si både evne til å varsle og konkretisere 	
risiko tidlig, og til å iverksette tiltak som begrenser skadepotensialet og gir god evne til effektiv 
gjenoppretting. 	 	
Matsystemet	s primære formål er å i	vareta matsikkerhet som 	kritisk samfunnsfunksjon	. Et 	
vel	fungerende matsystem 	er 	et fellesgode 	for	 samfunnet, 	og dreier seg 	blant annet 	om m	atsikkerhet, 	
trygg mat, landbruk over hele landet, 	og 	bærekraftig forvaltning av fiskebestander 	og kystsoner	. Det er 	
derfor viktig at tapspote	nsialet	 relateres til aktører p	å alle nivåer	, fra enkeltforetak og konsumenter til 	
myndigheter. Involvering av aktører fra ulike samfunnsområder i utviklingen av risiko	- og 	
sårbarhetsanalysen kan derfor være en forutsetning for 	både 	god forståelse og for å bygge evne til å 	
redusere skad	epotensial	, og 	for å	 gjenopprette funksjoner etter en hendelse. 	 	
Gjenoppretting kan dreie seg om styrking av fysiske systemer 	og 	kompensasjoner for særlige tap	, som 	
også	 kan	 skyldes skadebegrensende tiltak	. Hendelser som prissjokk på matvarer vil kreve omstillinger, 	
nedprioritering av visse funksjoner og overføring av begrensede ressurser til nye funksjoner. I 
verdikjeden er det mulig at systemer som gjennomfører varebestilling og logistikk i 	en 	
normalsitua	sjon, må erstattes av mer fleksible løsninger som kan ta hensyn til hamstring o	g liknende	. 	
Når situasjonen normaliseres, enten ved at en hendelse går over til å utgjøre en mer normal, varig del

120	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
av omgivelsene, eller erstattes av en kjent normalsituasjon fr	a før hendelsen, er det realiserte tapet 	
avhengig av at normale løsninger erstatter de midlertidige. 	 	
Gjenopprettingen innebærer å reetablere funksjoner som erstatter nød	- og kriseløsninger. Det krever 	
ressursmobilitet, systemtilpasning og organisasjonstil	pasning for	 øvrig. Arbeidsmarkedsordninger kan 	
være viktige siden mobilitet av arbeidskraft kan være viktig. Spesielle løsninger for ansettelsesforhold, 
særskilte permisjonsordninger og midlertidige finansierings	- og støtteordninger hører med til forhold 	
som kan påvirke evnen til gjenoppretting	. 	
Den andre oppgaven under gjenoppretting kan være å omfordele byrdene som oppstod som følge av en 
ekstraordinær hendelse. Avsnitt 5.	3 viste at det vil være stor forskjell på opplevde byrder mellom ulike 	
sosiale grupp	er. Det kan også være forskjell mellom sentrale og mer perifere regioner, mellom kyst	- og 	
innlandsregioner, og mellom næringsutøvere i ulike deler av matsystemet. I noen grad vil dette være 
en konsekvens av utfall av klimarisiko som kan karakteriseres som 	tilfeldige	, og i 	noen grad	 	
fordelingseffekter som er relativt forutsigbare konsekvenser av 	markedsutslag	, som for eksempel	 	
sterke prisøkninger. 	 	
7.2	 Analysemodell for sårbarhet i matsystemet	 	
Sårbarheten for sjokk er i forrige avsnitt sett som funksjon av tapsp	otensial, tapsforebygging på basis 	
av varslet eller sannsynliggjort hendelse eller scenario, 	og	 evne til å gjenopprette gode funksjoner. I 	
modellen som er vist i 	Figur 7.1. 	under, 	bruker vi matsystemanalysen til å belyse disse faktorene. 	
Ytterst til venstre viser vi hendelser og sjokk i en høy 	utslippsbane	. I sentrum av figuren viser vi 	
faktorer som avgjør tilpasning i matsystemet	, slik vi forventer at det vil være i 	2040	��60, og til	 høyre de 	
faktoren	e som viser sårbarheten. 	 	
 	
Figur 	7.1 	 Fra sjokk til sårbarhet. Analysemodell for matsystemets sårbarhet 	 	
 
Det vil si at analysen av sårbarhet består av følgende: 	 	
�x Konkrete beskrivelser av he	ndelser 	innenfor scenariet	. Disse hendelsene er beskrevet i avsnitt 6.3. 	 	
�x Forståelse av matsystemet 	2040	��60. Endringer i matsystemet fra i dag til 	2040	��60 er drøftet 	
ganske overfladisk i avsnitt 5.	3. Vi gjør ingen antagelser om grunnleggende 	endringer i det 	
systemet som er beskrevet i kapittel 5, d	et vil si	 vi antar om lag samme innhold i både forhandlings	-	
, politikk	- og markedsdelen av matsystemet. I 	Figur 7.1 er dette beskrevet med en forhandlingsdel 	
som bl	ant annet	 omfatter jordbruksavtales	ystemet, men hvor også markedsbalansering og

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	121	 	
kompensasjonsordninger for primærjordbruket ved avlingsskade	 eller	 ekstraordinære kostnader 	
innenfor en avtaleperiode, anses som aktuelle forhandlingstemaer. Grunnlaget for en slik anta	kelse 	
er erfaring ved situ	asjoner med kraftig kostnadsvekst, 	for eksempel	 økningen 	i gjødsel	- og 	
strømpriser 	som i 202	1��22, eller særlige 	tap av	 avlinger som i 2018. Forhandling kan dermed 	
påvirke primærjordbruksproduksjon og markedet for råvarer. I tillegg kan institusjonen 
jordbr	uksforhandlinger, som gir bøndene en avtalefestet eller sedvanevunnet rett til å forhandle 	
om egne økonomiske vilkår, også påvirke opplevd risiko og investeringsvilje blant 
primærprodusentene.	 	
�x Politikken påvirker	, i tillegg til	 forhandlingsdelen	, også alle	 leddene fra primærproduksjon og 	
import via allokeringen av jordbruksråvarer til forbrukertilpasningen. 	Under politikken ligger 	
finanspolitiske rammer, 	tilsyn som Mattilsyn	et, Dagligvaretilsyn	et og Konkurransetilsyn	et, sosiale 	
ordninger for konsumenter, po	litiske vurderinger av ekstraordinære virkemidler som rasjonering 	
kontra prisfleksibilitet	, og et utvalg andre politikkområder som kan påvirke matsystemet i en 	
klimarelatert hendelse. 	Flere av disse faktoren	e er omtalt i systemanalysen i kap	ittel	 5. 	
�x «Lineæ	r» sammenheng fra råvarer til forbruk: Modellen i 	Figur 	7.1 ser tilpasningen på 	
forbrukerleddet som en funksjon av endringen på råvareleddet og hvordan denne nedfelles i en 
allokering av råvarer gjennom mer eller mindre fri pris	tilpasning 	eller rasjone	ring	, via matindustri 	
og dagligvarehandel. Det er en enkel tenkning. I en mer realistisk modell bør det tas høyde for 
sosiale 	feedback	-mekanismer	 som 	omtales også i	 samfu	nns	vitenskap	en	 (se f.eks. 	Richardson	 	
(1991)	). I sl	ike modeller vil respons på 	for eksempel	 politiske tiltak blant 	samfunnsgrupper	 og 	
andre interessenter påvirke både muligheten for visse tiltak og evnen til å fatte beslutninger for å 
gjennomføre tiltak. 	 	
�x Sårbarheten vurderes ut fra åtte faktorer. Diss	e er, som vist i	 høyre del 	av 	Figur 7.1	: (1) 	
Institusjonell kapasitet som dreier seg om f.eks. et fungerende Mattilsyn, fungerende 
forhandlingsmodeller; 	(2) 	matvaresikkerhet	, som 	hos FAO 	(2006)	 er definert som tilstrekkelig,	 	
trygg mat til priser som gir forbrukerne tilfredsstillende valgmuligheter	; (3) 	helse	, som 	dreier seg 	
om trygg mat og utvalg av mat som gir muligheter for et kosthold i tråd med norsk	e kostråd; 	(4) 	
verdiskaping	, som 	dreier seg om bidrag til nasjonalprodukt	et og sysselsettingen på de enkelte 	
leddene i verdikjeden	 og en tredeling av primærleddet	; (5) 	forbrukertillit 	som 	er et mål på 	
forbrukerens grad av aksept av de løsningene politikerne legger grunnlag for og som utvikles 
gjennom samspillet i verdikjeden. L	av aksept kan forventes å gi seg utslag i sosial 	feedback	 som 	
påvirker systemet, slik det er beskrevet i forrige punkt. Til sist har vi tre 	parametere	 for bærekraft	: 	
(6) 	regionaløkonomisk, 	(7) 	miljømessig og 	(8) 	sosial	 bærekraft	. Den første og den siste dreier seg 	
om bestemte sosiale grupper og interessenter blir særlig skadelidende, eller 	om 	det oppstår særlig 	
store forskjeller i utbytter og tap som truer samholdet i samfunnet	. Både klimatiltak og 	
klimatilpasning 	slår ulikt ut f	or forskjellige regioner og sosiale grupper. Det samme gjelder 	
klimarisiko.	 Miljømessig bærekraft dreier seg særlig om plante	- og dyrehelse, 	og	 opprettholdelse av 	
jordas	, kystområdenes og havets produksjonsevne. 	 	
Anta	kelser om matsystemet i 	2040	��60 med en 	«veldig 	høy 	utslippsbane	» ligger således til grunn. 	
Neste avsnitt drøfter 	forventet tilpasning i forha	ndlings	- og politikkdelen av matsystemet, mens 	
avsnitt 7.4 ser på tilpasning og funksjonalitet i verdikjeden	, inklusive institusjonene som overvåker, 	
dokumenter og ev	entuelt	 kontrollerer tilpasningen i verdikjeden. 	 	
7.3	 Politikk og forhandling	, veldig 	høy 	utslippsbane	: + 3	°C	 i 2040	t60 	
Systemegenskapene 	påvirker 	effektene av hendelsene langs en høy 	utslippsbane	 med st	erk 	
klimaendring. Her omtaler vi punktvis hvert av systemelementene som er nevnt i 	Figur 7.1 for 	
forhandling	sdel	 og politikk	del	.

122	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
7.3.1	 Forhandling	er	: Fire punkter 	 	
Som nevnt ovenfor spiller forhandlinger en rolle i 	store deler av næringspolitikken. Innenfor 	
jord	bruks	- og matsektoren er forhandlingsinstituttet spesielt godt utviklet. 	Her drøftes punktvis fire 	
elementer i forhandlingssystemet i matsektoren: 	 	
�x Jordbruksavtalen	. Normalt vil en hendelse opptre mellom forhandlinger, d	et vil si	 at det er lagt 	
rammer for priser og tilskudd	, som er grunnlag for primærprodusentenes tilpasning. Ut fra 	
sedvane kan vi forvente at det vil skje tilleggsforhandlinger i en eller annen form når 
forutsetningene for avtalene endres vesentlig. 	 	
�x Markedsbalanse	ringen 	skal sikre at prisene på jordbruksvarer blir i tråd med 	jordbruksavtalene	. 	
Ved sterke prisendringer for importerte råvarer vil markedsbalanseringen vanskelig kunne fungere, 
og vi legger til grunn at prissettingen også på norske produkter slippes fri	, med unntak hvor norsk 	
produksjon øker og truer med å bringe priser under avtalepriser. Det kan tenkes for kjøttprodukter 
dersom det oppstår behov for nedjustering av husdyrbestanden. 	 	
�x Ordninger for tapsbegrensing i 	norsk	 primærjordbruk	: Det finnes ordnin	ger som kan tenkes å 	
komme til anvendelse, f	or eksempel	 avlingsskadeerstatning. Det er imidlertid sannsynlig at 	
rammene for kompensasjoner 	eksempelvis	 for ekstraordinære fôrkostnader	 og	 nedslakting av 	
besetning går utover disse ordningene, og at erstatning	er og tapsbegrensinger blir gjenstand for 	
egne forhandlinger (jf. 	punktet om jordbruksavtalen). 	 	
�x Importvernet	 vil både være en del av forhandling og av politikk. Importvernet er formelt ikke et 	
tema for jordbruksforhandlingene, men i realiteten er det avgj	ørende for evnen til å realisere priser	, 	
og blir dermed også i realiteten et diskusjonstema i forbindelse med forhandlingene. 
Handlingsrommet innenfor 	gitte	 multilaterale avtaler er 	imidlertid	 begrenset og gjelder først og 	
fremst reduksjon av toll, såkalte	 administrativt nedsatte tollsatser. Det ligger i premissene for 	
dagens markedsbalanseringssystem at toll blir redusert eller fjernet når innenlandske priser eller 
importpriser kommer over visse nivåer. 	 	
7.3.2	 Politikk	 og forvalt	ni	ng	: Ti	 punkter	 	
Politikken sette	r rammer for forhandlinger	 som er omtalt ovenfor	. Politikken	 griper dessuten direkte 	
inn for å korrigere tilpasninger i verdikjeden og forbruket. Politikkdelen omfatter 	forvaltningen med 	ti 	
institusjoner	 eller institusjonelle rammer	. 	
�x Finanspolitiske rammer	: Endringer i matvareforsyning kan gi sterke prisutslag og dermed 	
belastninger på husholdningenes budsjetter (jf	. avsnitt 5.	3), tap i visse deler av 	verdikjeden	 og 	
omstilling i bruk av arbeidskraft. 	For å redusere tap og utjevne byrder er det 	praksis for bruk av 	
kompensasjonsordninger	. Dermed vil også de finanspolitiske rammene spille en rolle både som 	
begrensende for hvilke løsninger forhandlinger med primærprodusenter kan lede til	, og for 	
innføring av kompensasjonsordninger og indirekte virke	midler generelt. 	Det er for øvrig en ganske 	
alminnelig erkjennelse når det gjelder risikohåndtering på nasjonalt plan at finanspolitisk 
handlingsrom er en forutsetning for god risikohåndtering	: «Finansiell stabilitet innebærer at det 	
finansielle systemet k	an utføre sine oppgaver i samfunnet på en effektiv måte, selv om systemet blir 	
utsatt for store forstyrrelser. En liten	, åpen økonomi som den norske vil ofte rammes av 	
forstyrrelser fra utlandet. Sårbarheter kan gi opphav til eller forsterke finansiell uro	 og økonomiske 	
tilbakeslag når økonomien blir utsatt for forstyrrelser	»27 	
�x Mattilsyn	et (mattrygghet, dyrevelferd):	 Tilsynsmyndigheten på matområdet har ansvar som 	
berører flere av de velferdsgodene matsystemet skal levere	, men	 primær	t matsikkerhet	, gitt at 	dette 	
 	
27 Norges Bank. Makrotilsyn. Hentet 15.12.21 fra 	https://www.norges	-bank.no/tema/finansiell	-stabilitet/makrotilsyn/

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	123	 	
omfatter trygg mat, human helse og miljømessig bærekraft. Videre skal 	Mattilsynet	 sikre 	
mattrygghet gjennom hele verdikjeden. 	 	
�x Rådet for matvareberedskap	 er en del av	 Nærings	- og fiskeridepartementets 	
kriseorganisasjon.	 Nærings	- og fiskeridepartementet	 har et	 samordningsansvar	 for 	
forsyningsberedskapen som involverer flere departementer og forvaltningsorganer (se Boks 
7.1).	 Rådet for matvareberedskap er e	tt av rådene som skal bidra til	 robuste	 forsyningssystemer 	
som	 blant annet	 kan motstå ulike hendelser	 som	 en situasjon med økt klimarelatert risiko.	 Rådet 	
og de ressursene medlemmene representerer er det viktigste hjelpemiddelet departementet har i 
beredsk	apsplanlegging og krisehåndtering. Næringsberedskapsloven 	(LOV	-2011	-12-16-65)	 gir 	
hjemmel for en hel rekke tiltak som kan iverksettes i samarbeid med rådet enten ved frivillige 
avtaler eller ved pålegg. Rådet er	 et etablert organ som kan drøfte varsler og 	hendelser som truer 	
matvareforsyningen. Deler av arbeidet med næringsberedskapen	 kan 	
vær	e unntatt	 offentlighet.	 Næringsberedskapslove	n skal sikre tilgang på varer og tjenester. Tiltak 	
som svar på problemer som skyldes særlig høye matpriser, trenger andre h	jemler.	 	
 
Boks 	7.1 Nærings	- og fiskeridepartementets ansvar for forsyningsberedskap	 	
 	
�x Rasjonering vs. 	prismekanisme	. Pris fordeler knappe goder etter betalingsvilje, rasjonering 	
fordeler uavhengig av pris. Valg mellom rasjonering og pris må i praksis tas av politikerne, men 
etter ca	. 1960 har vi liten erfaring med 	rasjoner	ing	 med råvarer	 kontra 	å slippe prisdannelsen fri	. 	
Fra situasjoner med store endringer i strømpriser, som i 2021, eller i matpriser på 1970	-tallet eller 	
nå mer nylig, er det grunn til å anta at det er vilje til å la prismekanismen sørge for 
ressursallokering og heller br	uke kompensasjonsordninger for å lette byrden for utsatte grupper av 	
konsumenter og bedrifter. 	I håndteringen av strømkrisen vinteren 2021	��22	 er det valgt en 	
kombinasjon av kompensasjoner som ikke berører pris til forbruker	, og 	rene 	prissubsidier. 	Vi 	
legge	r til grunn at prismekanismen blir brukt sammen med kompensasjonsordninger med noen få 	
unntak som er nevnt i hendelsesbeskrivelsene. 	Et tilfelle med rasjonering av	 kornvarer 	innenlands 	
kan 	for eksempel	 innebære at korn 	vil bli forsøkt fordelt først til hum	ant konsum, dernest til fôr til 	
grovfôrbasert husdyrhold og til sist til kraftfôrintensive produksjoner. 	Vi legger da til grunn at 	
fordelingen av fôrvarer til oppdrettsnæring skjer i et eget system	. 	
�x Forbrukerkompensasjon 	�� sosial sikkerhet	. Vi legger	 til g	runn	, som nevnt,	 at sosiale ordninger og 	
kompensasjoner vil bli benyttet	 som en del av normal, forventet respons innenfor dagens system. 	
Antagelsen	 er i tråd med erfaringen fra 	den aktuelle 	situasjonen med 	høye strømpriser	. Det tar 	
imidlertid tid å få på plass slike ordninger, og det er også vanskelig å treffe alle utsatte grupper 
konsumenter. Videre er det krevende å sørge for at alle har tilstrekkelig kunnskap til å tilpasse sitt 
forbruk av matvarer slik at kostnadene 	beg	renses	 og et sunt kosthold opprettholdes så langt det er 	
mulig. 	 	
Nærings	- og fiskeridepartementets	 ansvar for forsyningsberedskap følger fag	- og 	
sektoransvar i forvaltningen. Departementet skal legge til rette for at næringslivet kan levere de 
varer og tjenester samfunnet etterspør i kriser. Næringsberedskapsloven er et «robust 
hjemmelsgrunnlag for å s	ikre tilgangen til varer og tjenester når samfunnet er utsatt for ulike 	
former for påkjenninger. Loven vektlegger samarbeid mellom myndighetene og næringslivet, 
samtidig som den gir myndighetene hjemmel til å iverksette særskilte tiltak ved behov.» 
Departe	mentet har etablert formelle samarbeidsråd med næringen som f.eks. Rådet for 	
matvareberedskap, Rådet for drivstoffberedskap og Rådet for bygg	- og anleggsberedskap, samt 	
organ for skipsfart. 	 	
Kilde: Prop. 1 S 2021	��2022 Nærings	- og fiskeridepartementet s. 26	8

124	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
�x Arbeidsmarkedsfleksibilitet	. Matindustrien kan komme i en situasjon hvor priser mot neste ledd 	
ikke reflekterer raske endringer i råvarepriser, eller hvor det er reell knapphet på råvarer. I 	dag er 	
det også knapphet på faglært personale til matindustrien. Legger vi til grunn at denne knappheten 
også finnes i 	2040	��60, vil bedriftene ha vanskelig	e valg når det gjelder å permittere kontra beholde 	
kompetansen i bedriften. 	Det kan bli viktig med t	iltak som sikrer fleksibilitet for 	bedriftene	. Vi 	
antar	 ut fra erfaringen fra covid	-19-pandemien at det	, som en del av det nor	male systemet,	 skapes 	
ordninger som gjør det mulig å permittere med opprettholdelse av tilnærmet full lønn og at det blir 
støtteord	ninger som også gjør det mulig å beholde arbeidskraften i en periode med råvar	eknapphet 	
eller unormalt ugunstige forhold mellom råvarepriser og ferdig	vare	priser. For dagligvarehandelen 	
er det mer usikkert om det vil bli lagt til rette for midlertidige anse	ttelser i den grad raske 	
omstillinger gjør det nødvendig å endre 	bemanningen	. 	
�x Konkurransepolitikk 	omfatter her tre emner	: Transparens/dokumentasjon om priser og marginer, 	
horisontalt samarbeid og vertikalt samarbeid. Vi legger til grunn at konkurransemynd	ighetene 	
opptrer omtrent som i dag, 	ved	 at det	 fortsatt	 ikke finnes gode kilder som dokumenterer endringer i 	
priser og marginer langs verdikjeden. Vi antar at forbudene mot misbruk av markedsmakt og 
konkurransebegrensende avtaler vil gjelde som normalt. De	t kan hindre råvarekjøpere i å 	
samarbeide om innkjøp, og aktører på andre ledd i å samordne sin respons på raske endringer i 
priser eller vareutvalg. 	 	
�x Sjømatregulering	. Norsk sjømatproduksjon reguleres gjennom begrensninger på biomasse i 	
akvakultur og fisk	erikvoter for fangst. I en situasjon hvor jordbruksbaserte matvarer rammes av 	
avlingssvikt globalt kan det være sterke incentiver for å tilpasse både fangstkvoter og 
biomasserestriksjoner. Samtidig vil dette være spørsmål som berører viktige miljøhensyn. V	i antar 	
at slike reguleringer	 ikke	 tilpasses som følge av de skisserte hendelsene. 	 	
�x Importvern	 er drøftet ovenfor under forhandlings	delen.	 Justering av importvernet ut fra aktuell 	
prissituasjon kan ha stor betydning for prisendringene innenlands. I tillegg vil justeringer i andre 
ordninger, som prisnedskrivning for korn, ha betydning for hvorvidt norsk korn blir eksportert 
eller ikke.	 	
�x Ivaret	agelse av multilaterale forpliktelser,	 FN, EØS, WTO	. Vi antar som nevnt i gjennomgangen 	
av hendelsene, at Norge bidrar til å prioritere matvarer til land som er 	hungers	rammet, 	og	 at alle 	
reguleringer som følge av EØS	-avtalen, d	et vil si	 en rekke regler på 	matområdet, oppfylles. Det 	
antas det samme for WTO	-avtalen, men at man også kan utnytte handlingsrommet i WTO	-avtalen 	
til å gi ekstraordinære tilskudd til primærprodusenter som ev	entuelt	 går ut over de rammene som 	
følger av WTO	-avtalen om jordbruksvarer. 	 	
I analysens forutsetninger om 	forhandlingssystem og politikk, er det 	regnet	 med visse tilpasninger 	
som vil redusere skadepotensialet. Først og fremst gjelder dette justeringer i tollvernet, sosiale 
støtteordninger	 og andre kompensasjonsordninger	, og en vis	s tilrettelegging for fleksibilitet i 	
arbeidsmarkedet. 	Disse forutsetningene er basert på erfaringer fra ekstraordinære situasjoner i nyere 	
tid. Vurderingen av sårbarheten i neste kapittel skal indikere behov for å styrke slike og andre 
skadeforebyggende o	g -reduserende mekanismer.	 	
Temaer som ikke er berørt innenfor rammene av denne analysen 	inkluderer	 detaljer i 	
kompen	sasjonsordninger	 (f.eks. om matmomsen er et egnet virkemiddel	), administrasjonen av 	
tollvernet, tiltak for å hindre eksport	 og selve klimap	olitikken. Det 	kan være god	 grunn til å regne med 	
at med en 	veldig 	høy 	utslippsbane	 vil også forebyggingen av klimaendring få betydelig økt vekt. Det 	
kan kreve bruk av skog og organisk materiale i jordsmonn for karbonbinding, som igjen kan påvirke 
markedene for jordbruksråvarer nasjonalt og internasjonalt.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	125	 	
7.4	 Markedets tilpasninger og matsy	stemets sårbarhet	 	
Drøftingen følger 	Figur 7.1. 	og bygger på forutsetningene	 om matsystemet. Nedenfor blir systemets 	
sårbarhet vurdert mot 	de åtte sårbarhetsvariablene for hver av de tre hendelsene på en 	veldig 	høy 	
utslippsbane	. For 	hendelsen	 prissjokk	 vil	 vi i tillegg til den kvalitative drøftingen 	i dette kapittelet 	også 	
vise en modellbere	gning av virkninger for norsk økonomi	 som helhet	 (avsnitt	 7.6	). 	
7.4.1	 Verdikjeden som helhet	 	
Sårbarhetsanalysen er oppsummert i 	Tabell 7	.1. For hver av parameterne i analysen 	og hver av de tre 	
hendelsene 	har vi angitt 	vurdert 	effekt	 i form av	 tap av evne til å ivareta de enkelte målene for 	
matsystemet	 �� og, i noen tilfeller,	 mulig gevinst.	 Tap og gevinst angis ved 	minus	- og 	pluss	tegn	. De to 	
siste kolonnene angir 	systemelementer so	m har stor betydning for hvilke tap og skader som kan 	
oppstå. 	Resten av avsnit	tet utdyper vurderingene i tabellen. 	Vurderingene er skjønnsmessige og	 	
usikre. 	Økt bruk av	 mer	 formelle og strukturerte modeller enn den vi har 	benyttet her vil 	kunne 	styrke 	
sårbarhetsanalysen.

126	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
Tabell 	7.1 Sårbarhetsanalyse	 langs 	Høy 	utslippsbane	: + 3°C i 	2040	t60. Forventet effekt indikert ved tap og gevinst, 	
kritiske funksjoner og systemelementer	. Hendelsene er 1: Internasjonalt prissjokk for jordbruksråvarer, 2: 	
Mengdebegrenset import; 3: Norsk tørkesommer som i 2018	 	
 	
Hendelse/effekt	 	
Sentrale funksjoner	 	Faktorer som påvirker potensiell 	
skade	 	1 	2 	3 	
Institusjonell 	kapasitet
 	
- 	- 	- 	
Tilsyn	 	
Forhandling	er 	
Admin	istrasjon	 av tollvern	 	
Markedsbalansering	 	
Finans	politisk handlingsrom	; Varslingsevne	; 	
Kapasitet i tilsyn; 	 	
Dialog mellom avtaleparter	; 	
Transparens om priser og marginer:	 	
Markedsbalansering	 (kjøtt);	 	
Multilaterale avtaleforhold	 	
Mat
-	
sikkerhe
t 	
- 	- 	0 	
Forbrukeres kjøpekraft	 	
Vertikal prisovervelting	 	
Finanspolitisk handlingsrom, 	Forberedte 	
støtteordninger, 	Prisovervelting, 	
Arbeidsmarkedsfleksib	ilitet, 	 	
Helse
 	
- 	- 	0 	
Forbrukeres kjøpekraft	 	
Mattilsyn	 	
Informasjon om vareutvalg	 	
Som over, pluss 	Forbrukeropplysning	 	
Reservekapasitet i Mattilsynet	 	
Verdiskaping/ 	sysselsetting tot
alt
. 
+/	- 	+/	- 	+/	- 	
Råvaresammensetning / 
reseptutforming	 	
Risikohåndtering	 	
Prisovervelting	 	
Tilpasning i importvern	 	
Risikodeling i jordbruket	 	
Regulering av biomasse i havbruk	 	
Forventningsdannelse	 	
Varslingsevne	, fleksibilitet i 	
råvaresammensetning. Risikoforståelse. 
Ansettels	esforhold/arbeids	-	
marked	sregulering. Reguleringssystem for 	
fangs og akvakultur. Konkurransepolitikk. 
Mattilsyn. Internasjonale avtaleforhold / 
forpliktelser. Innovasjonspolitikk. Mat	- og 	
fôrregelverk. Administrasjon av offentlig 
anskaffelser.	 	
Forbruker
-	
tillit
 	- 	- 	0 	
Dokumentasjon 	�� forklaring. 	 	
Forebygging a	v hamstring og 	
tomme butikkhylle	 	
Offentlig statistikk. Forbrukerinformasjon. 
Tilstrekkelige kompensasjonsordninger	. 	
Fleksibel logistikkstyring	 	
Regional
-	
økonomi
 	- 	- 	- 	
Kartlegging av 	effekter	 	
Omfordeling 	mellom regioner	 	
 	
Statistikk / dokumentasjon. 	 	
Forskjeller i utvikling mellom regioner, både 
etter sentrum	-periferi og type 	
jordbruksproduksjon	. Regionaløkonomiske 	
omfordelingstiltak.	 	
Miljøm
ess.
 	
bærekraft
 	
- 	- 	0 	
Intensivering av 
primærproduksjon. 	 	
Biomasseregulering	 	
Tilsyns	- og reguleringsprosesser	 	
Incentiver i politikken. 	 	
Tilsynsorganer	 	
Regelverk	 	
Sosial 	
bærekraft
 	
- 	- 	0 	
Inntektsfordeling	 	
Arbeidsmarkedsregulering	 	
Konkurranse og prisdannelse I 
verdikjedene	 	
Kompensasjonsordninger	 for konsumenter 	
og primærprodusenter. 
Arbeidsmarkedsregulering.	 	
Forbrukerinformasjon	 	
 
Under verdiskaping 	drøfter	 vi 	i det følgende 	ulike	 deler av 	matsektoren og 	verdikjeden spesielt. Listen 	
er ikke 	fullstendig	. En av næringene som 	ikke blir nærmere omtalt her, er	 reindriften. Reindrift er vår 	
viktigste utmarksnæring vurdert ut fra arealbruk og, som vist i kapittel 4, sterkt utsatt for klimarisiko. 
Vi har imidlertid ikke i scenariet lagt 	spesiell vekt	 på faktorer som påvirker beiteforholdene 	i utmark, 	
som f	or 	eks	empel	 vinterbeite	 for reinsdyr	. Det betyr ikke at problematikken ikke fortjener 	
oppmerksomhet.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	127	 	
I de følgende avsnittene vurderer vi hver enkelt linje i 	Tabell 	7.1 nærmere. 	 	
7.4.2	 Institusjonell kapasitet	 	
Mattilsyn	et, Rådet for matvareberedskap	 og 	Konkurransetilsyn	et kan få økte oppgaver.	 Store 	
prisendringer eller nye kontraktsformer overfor 	internasjonale råvare	ekspo	rtører kan føre til 	
endringer i leverandørforhold, transportveier, valg av ravaresorter og fôrblandinger. 	Endrede 	
råvarekombinasjoner og nye i	mporterte matvarer skal 	tilfredsstille samme	, strenge mat	regelverk. Selv 	
om 	overholdelse	 av regelverk ikke kontrolleres gjennom 	inspeksjon og prøveta	king, vil Mattilsynet 	
være det organet som skal sikre at systemet fungerer og følge opp dersom det avdekkes avvik. 
Husdyrsektoren vil komme under press når det blir knapphet på eller langt høyere	 priser på fôrråvarer 	
som 	eventuelt 	ikke kan overveltes i tilstrekkelig grad på industrien og forbrukerne. Oppfølging av 	
dyrevelferd og 	-helse blir mer belastende	 fordi situasjonen er mer kompleks og omskiftelig	. 	
Rådet for matvareberedskap er 	et 	organ	 som	 skal bidra til 	å sikre tilgang til matvarer under Nærings	- 	
og fiskeridepartementet. Ifølge 	budsjettproposisjonen drøfter rådet spørsmål som berører 	
forsyningsevnen og 	-risikoen (jf. avsnitt 7.3.2). Det er usikkert om det foreligger noen vurderinger eller 	
planlagte tiltak for hendelser som dem vi beskriver under en høy 	utslippsbane	 for klimaendring. 	 	
Konkurransetilsynet vil måtte vurdere behov for samordning horisontalt og vertikalt	 for å få til 	
tilpasninger i verdikjeden	, og vil antagelig også være 	det org	anet som forventes å kunne 	dokumenter	e 	
og 	vurdere om situasjonen fører til uønskede endringer i fortjeneste på ulike ledd. 	 	
Myndigheter med ansvar for generell forsyningssikkerhet og mat	sikkerhet spesielt, skal løpende 	
vurdere risiko for mer alvorlige situasjoner som logistikkbrist, leveringsstans 	med mer	, og varigheten 	
av den spesielle situasjonen. Landbruksdirektoratet skal ut fra sin vurdering tilpasse tollvernet 	for å 	
dempe prisøkninge	r, beregne og effektu	ere eventuelle ekstraordinære tilskudd til primærprodusenter, 	
og fungere som sekretariat for spørsmål knyttet til håndtering av overskudd av kjøttvarer når 
nedslakting av husdyr	 skjer som tilpasning til knapphet på fôrvarer. 	 	
Den insti	tusjonelle kapasiteten blir utsatt under alle tre hendelser. 	Kapasiteten er avhengig av 	
spesialkompetanse og velutviklede informasjonsløsninger som det kan være vanskelig 	eller umulig 	å 	
bygge opp på kort sikt. 	 	
7.4.3	 Matsikkerhet	 	
Matsikkerhet	 i Norge	 er i offent	lige dokumenter som meldinger om landbruks	- og matpolitikken 	
beskrevet som en funksjon av k	ontinuerlig produksjon, ivaretakelse av produksjonsgrunnlag	et og 	
velfungerende handelssystem	, inklusive fungerende	 logistikk	 (Landbr	uks	- og matdepartementet, 	
2012; DSB, 2017)	. FAO 	har 	i tillegg til den generelle definisjonen av matsikkerhet	 (se kap	ittel 2.7)	, 	
også etablert 	en 	matsikkerhetsskala for å etablere et mål for ulik alvorlighetsgrad 	av 	sviktende 	
matsikkerhet (mat	-usikkerhet)	 (FAO, IFAD, UNICEF, WFP & WHO, 2022)	. Denne skalaen skiller 	
mellom moderat og alvorlig mat	-usikkerhet	, jf definisjoner	 i kapittel 2	.7. 	Definisjonen 	av matsikkerhet 	
fra	 FAO 	dekker	 altså	 både 	tilstrekkelig	 og tilgjengelig mengde	, mat	trygg	het	 og	 overkommelige priser. 	
Det	te krever bl	ant 	annet	 fungerende tilsyn (forrige 	avsnitt	) og kompensasjon	sordninger	 der 	
husholdningsbudsje	ttene ikke 	er tilstrekkelige for å sikre	 et tilfredsstillende kosthold	. 	
I våre scenarier oppstår det ikke situasjoner med utilstrekkelig tilgang på næringsmidler til å 
tilfredsstille befolkningens behov	 for ernæring	. Ved kvantumsbegrenset import hvor tilgangen på 	
kornråvarer og oljevekster 	fra andre land synker med 40 prosent, vil det være mulig å omdisponere 	
kornvarer fra husdyr til humant konsum, og fisk fra eksport til nasjonalt forbruk	. Samtidig vil det skje 	
en r	eduksjon i husdyrbestand som øker tilbudet av kjøtt	 innenfor en periode på ett år. 	Dette vil være 	
tilstrekkelig til å dekke 	behov for proteiner, karbohydrater, fett 	i befolkningen. 	For å beregne hvor stor 	
del av husdyrbestanden som kan beholdes, 	kreves gru	ndigere analyser.

128	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
Etablering av sirkulære produksjonssystemer som utnytter næringssalter og organisk masse i organisk	 	
avfall, slam 	med videre	, vil kunne levere betydelig fôrmateriale med høyt protein	- og attraktivt 	
fettinnhold. 	På 20 års sikt er det god g	runn til å regne med en betydelig industri på slikt grunnlag	 (se 	
f.eks. A	lmås 	og Josefsen	 (2020)	 og 	Pettersen 	(2020)	. 	
Matsikkerhet er 	og	så 	et spørsmål om fordeling av 	matressurser i en situasjon hvor 	
husholdningsbudsjettene for en vesentlig del av befolkningen er utilstrekkelige	. I vår beskrivelse av 	
prissjokk, regner vi med at prisøkningen 	for matvarer på grossistleddet kan være 	mellom 100 og 	20	0 	
prosent. Dersom 	margin	ene i prosent er uendret nedover i verdikjeden, blir matvareutgiftene mer enn 	
doblet for uendret matkonsum	. Om vi som et regneeksempel antar at 	et tillegg på 100 prosent i 	
matutgiftene må dekkes for 20 prosent av 	konsumet i 	norske husholdninger, 	får vi et 	behov for 	
kompensasjon på 	nær 40 milliarder kroner over et år. En mer nøyaktig kalkyle krever 	mer detaljerte	 	
data 	for	 privatøkonomi og matvareforbruk for ulike befolkningsgrupper. 	En grundigere vurdering må 	
også ta hensyn til forbrukernes evne til å endre 	sammensetningen av matvareforbruket. En av de 	
viktigste bufferne i en situasjon med knapphet på korn, er f.eks. at mer av kornet brukes direkte til 
humant konsum og ikke som fôr til produksjon av husdyrprodukter. 	 	
Det er ingen elementer i scenariene som pe	ker i retning av ekstraordinær knapphet på spesielle 	
matvarer av betydning for allergikere	 eller andre med spesielle matbehov. 	Vi tar forbehold om at det 	
kan være sammenhenger mellom markeder for matråvarer og legemidler som ikke vi har fanget opp 
her. 	Det	 kan imidlertid tenkes ringvirkninger av utfordringer med plante	- eller dyrehelse under 	
ekstreme vekstforhold som kan skape knapphet innenfor andre sektorer	, som f	or eksempel	 	
plantevernmidl	er eller veterinærmedisin. 	 	
Matsikkerheten er truet for vesentlige deler av befolkningen under 	omfattende 	internasjonal 	
avlingssvikt, men ikke ved nasjonal tørkesommer. Grunnen er at vi her forutsetter at import kan 
erstatte norsk produksjon	 og at 	verdensmarkedene	 er stabile ved nasj	onal tørkesommer	. Det kan gi en 	
utfordrende situasjon når det gjelder 	mat	trygghet	 og dyrevelferd	, som vi har omtalt under 	
institusjonell kapasitet, men ikke for tilgang til tilstrekkelige 	kalorier, proteiner og fettsyrer. 	 	
I vår analyse vil det heller ikk	e være vesentlig forskjell på et internasjonalt prissjokk og 	
kvantumsbegrenset import når det gjelder matsikkerhet. 	Vi legger til grunn at myndighetene 	ikke 	
råder over velfungerende rasjoneringsvirkemidler for leddene i verdikjeden eller forbrukerne, og 
de	rfor 	vil 	bruke 	prismekanismene	. Myndighetene 	vil stå overfor vanskelige avveininger mellom 	
direkte regule	ring og rasjonering og å la prismekanismene virke	 fritt	. Har 	antas 	man å	 ikke 	ville 	
konfiskere	 eller dirigere anvendelsen av	 importpartier for selv å d	istribuere	 til lave priser	, regulere 	
importørenes videresalgspriser 	eller utbetale produktsubsidier 	til aktører i verdikjeden (f.eks. 	
grossistene	) for å redusere pris til	 forbruker	. Det ville uansett kreve tid å forberede slik atferd. 	Med økt 	
statlig handel vil myndighetene kunne få direkte kontroll over importvolumer, men i tråd med 	vanlig 	
håndtering av 	importkvoter som markedsbalanseringstiltak, antar vi at kvotene fordeles gjennom 	
auksjon	 eller disponeres direkte av næringsaktører	. Et 	tilleggs	argument for å tillate prisendring er å 	
hindre sløsing med de knappe matressursene. Løsningen vil uansett være kontroversiell og reise 
spørsmål om tillit blant forbrukerne (	se 	eget punkt nedenf	or)	. 	
Måltidsservering i offentlige institusjoner, 	i skoler, barnehager og 	på studiesteder, i forsvar og 	
helsevesen, 	kan sikre sunt	 kosthold 	uavhengig av 	hvilken	 gruppe	 av befolkningen det gjelder	, men	 	
samtidig er institusjonenes matservering også 	risikoutsatt i en situasjon med store prisendringer	 (se 	
avsnitt om storkjøkken	). Offentlig 	involvering i matservering i skolen 	er lite 	utbredt i Norge	, for 	
eksempel	 sammenlignet med 	Sverige. 	 	
7.4.4	 Helse	 	
Sterke pri	søkninger eller usikker matforsyning kan også true 	befolkningens 	helse. 	Trusselen følger 	
dels av budsjettbeskrankningene i husholdningene, og av evne til å sette sammen kostholdet på en

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	129	 	
måte som ivaretar helsen. Kompensasjon for utilstrekkelige budsjetter er drøftet under matsikkerhet 
ovenfor	. 	
Et tapsreduserende eller forebyggende tiltak som vi kan forvente blir tatt i bruk, er 	informasjon	 som 	
bedrer forbrukernes evne til å 	opprettholde e	t sunt kosthold i situasjon med store endringer i 	
matvarepriser	 og vareutvalg	. Likevel er det risiko for at forskjellene mellom 	ulike samfunns	grupper 	
forsterkes ved at utslagene for helse kommer i tillegg til en mer krevende, i mange tilfeller uhåndterbar 
budsjettsituasjon. I tillegg er det sannsynlig at evnen til å bruke informasjon om kosthold varierer med 
utdannelse og dermed også med inntekt	. 	
7.4.5	 Verdiskaping	 og 	sysselsettin	g 	
Hendelsene i en høy 	utslippsbane	 for 	klimaendring gir muligheter for økt verdiska	ping i en del 	
sektorer, nedgang i delsektorer av jordbruket, og mindre forutsigbarhet for de fleste sektorer. 	 	
Prissjokk og kvantumsbeg	renset import dreier seg om knapphet på matråvarer og endring i margin 	
mellom råvarekostnader for produktpriser, samt jus	tering av priser videre nedover i verdikjeden fram 	
mot sluttkonsument. Med økende priser på planteprodukter legger vi her til grunn at 
planteproduktene vil gi 	mest verdi for pengene ved å konsumeres direkte. Det er imidlertid bare riktig 	
i fysisk, ikke øko	nomisk forstand	. Spørsmålet om i hvilken grad kostnader til fôr kan overveltes i 	
produktprisene	, d	et vil si	 at regningen 	«sendes videre	» mot handelsledd og forbrukere	 gjennom 	
prisøkninger på senere ledd	, er komplisert. I de hendelsene med internasjonal avl	ingssvikt vil det være 	
endringer i internasjonale priser som er avgjørende, siden alle matpriser kan antas å komme på nivåer 
som fører til at det norske importvernet 	mister sin effekt	 (jf. avsn	itt 7.3.2).	 	
Når det gjelder reindriften gjentar vi at hendelsen	e i scenariet ikke sier noe om de avgjørende 	
faktorene for vinterbeite. En tørkesommer som rammer hele landet, vil påvirke fôrtilgangen på 
sommerbeite slik at vi der får noen av de samme effektene som for grovfôrbasert husdyrhold. 
Tørkesommer kan også føre	 til begrenset tilgang på f	ôr som grunnlag for vinterf	ôring av rein, no	e som 	
kan bli mer a	ktuelt under de klimaforholdene som er beskrevet i kapittel 3.	 Som nevnt er det grunn til 	
å se nærmere på klimarisikoen for reindrifta	. 	
Jordbruk	 	
Husdyrsektoren får	, under våre antagelser,	 problemer med å overvelte økte fôrkostnader i pris til 	
industri og forbruker	 uten vesentlig fall i omsatt mengde	. Det betyr nedtrapping av husdyrproduksjon 	
i hendelser med global avlingsvikt. Økt tilbud av kjøtt 	på	 kort sikt	 kan både nasjonalt og globalt føre til 	
synkende priser på kort sikt, deretter økte priser. Dermed forsterkes utfordringene for kjøttsektoren. 
Det kan også på kort sikt bli overbelastning av slakterier, tilsyn med slakterier, og lagring/frysing a	v 	
kjøtt. På lengre sikt vil behovet for kapasitet gå ned. 	 	
For	 plan	teproduksjonen 	generelt 	vil internasjonal avlingssvikt virke stimulerende. Hvorvidt 	
situasjonen kan utnyttes til økt produksjon avhenger av når på året hendelsen oppstår og tilgang på 
innsa	tsfaktorer som	 areal	, frø	- og såvarer, gjødsel, 	plantevern	 og	 arbeidskraft som kan bidra til økt 	
produksjon. 	 	
Høy 	utslippsbane	 innebærer først og fremst volatilitet med store svingninger primært i internasjonale 	
priser, og, i noen tilfeller også i tilgjeng	elige mengder i form av mengdebegrenset im	port. Begge 	
fenomener antas å vare kun et år, 	det vil si at	 hendelsene berører 	én norsk vekstsesong. Det gir risiko 	
for feilvurderinger hvor den ene sesongen påvirker forventninger for neste sesong og fører til bet	ydelig 	
overproduksjon og for sterk nedbygging av husdyrproduksjon. Gevinstpotensialet for 
planteproduksjoner kan derfor svekkes av for sterk satsing etterfølgende sesong, overproduksjon og 
dermed prisfall 	og	 økt svinn. 	 	
Hendelsen norsk tørkesommer har primært konsekvenser for norsk jordbruk og jordbrukets 
verdiskaping. 	For andre ledd i verdikjeden og forbruket, gir importøkning tilfredsstillende

130	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
erstatninger. 	Som nevnt 	i avsnitt 6.3.3	 kan avlingssvikten i planteproduksjon	ene være på minst 40 	
prosent, med unntak for drivhusproduksjon og produksjon med kunstig vanning. Tapene vil være 
betydelige. 	 	
Konsekvensene for husholdningsinntektene 	i jordbruket 	vil variere. Gårdbrukernes samlede inntekt er 	
sammensatt, med i snitt 	28 pr	osent næringsinntekt fra jordbruk i 2	019	, en andel som er synkende, og 	
42 prosent lønnsinntekt	 (avsnitt 5.5)	. For deler av 	plante	produksjonen, spesielt 	den dele	n av 	mer 	
arbeidsintensiv 	grønnsaksproduksjon, frukt og bær	, hvor det er dårlig tilga	ng til vanni	ngsanlegg, 	og 	
husdyrproduksjon	, utenom småfe, 	kan vi anta	 at større	 deler av husholdningsinntektene bli	r påvirket	, 	
mens andelen er lavere	 for typiske kornprodusenter hvor 	jordbruksinntekten utgjør en mindre andel 	
av jordbrukshusholdningens samlede inntekt	. 	
Norsk tørkesommer 	gir	 ulike 	utslag for ul	ike 	husdyrslag. Det er grovfôrbaserte produksjoner, 	det vil si	 	
produksjon med drøvtyggere, som vil rammes av svikt i grasproduksjonen og små muligheter for 
import av grovfôr. For kraftfôrkrevende produksjon 	kan	 import	 av kraftfôr	 gi gunstige vilkår i det 	
norske markedet	 siden det, over tid, antagelig blir redusert ti	lgang på storfekjøtt. Men situasjonen vil 	
være turbulent, siden reduksjon av besetninger av storfe og sau, vil gi 	forbigående	 økninger i 	
kjøttilbudet innenlands	. 	
Fiskeri	 og sjømat	 	
Vi har i kapittel 6 beskrevet hendelsen	 internasjonalt prissjokk	 slik at 	det oppstår muligheter for økte 	
marginer i akvakultur. 	Det samme er sannsynlig for situasjoner hvor statlig intervensjon i markedene 	
fører til kvantumsbegrenset import av korn og fôrråvarer til husdyrhold og matindustri. Verdien for 
norsk akvakultur av en s	lik marginøkning øker dersom biomassen kan økes innenfor den perioden 	
prisendringen varer. Mulighetene for slike 	økninger	 i biomasse	n er begrenset av to grunner. For det 	
første fordi vekstperioden for oppdrettsfisk fra smolt til slakteferdig laks er for la	ng. 	Effekten kan 	
dermed komme på et ugunstig tidspunkt. 	For det	 andre at økt biomasse vil reise usikkerhet om 	
miljøvirkninger. 	 	
Det er heller ikke grunn til å tro at norske fiskerimyndigheter vil justere fangstkvoter for å ta hensyn til 
inntektsmuligheter 	som følge av internasjonal prisoppgang. Det nasjonale kvoteregimet 	er i hovedsak 	
begrunnet og forankret i vurderinger av bærekraftig 	forvaltning av fiskestammene	, og ikke i hva som 	
er mest lønnsomt	 på kort sikt	. 	
Dette betyr at gevinstpotensialet for fisker	iene ved internasjonal avlingssvikt for plantepr	odukter, 	
ligger i en midlertidig priseffekt. 	Siden prisene settes internasjonalt, vil ikke norsk fiskerinæring ha 	
noen effekt av avlingssvikt i Norge	 som en	 norsk tørkesommer. 	 	
Sirkulær bioøkonomi	 	
Med sirkulæ	r bioøkonomi menes her produksjon av næringsmidler til fôr eller eventuelt til humant 	
konsum som skjer på basis av næringsstoffer og næringssalter som ikke kan konsumeres direkte av dyr 
eller mennesker. Vi har i avsnitt 5.5. indikert at disse produksjonene	 kan utnytte organismer som 	
konsumerer næringssalter og CO	2 direkte, eller organismer som fordøyer organisk materiale som 	
planter og animalske restmasser. 	 	
I det siste tilfelle er i dag regelverket sterkt begrensende	. Begrensningene 	er begrunnet i	 hensyn til	 	
mattrygghet	. Det foregår forskning og utprøving av en rekke metoder for å omdanne organisk 	
rest	masse	, slam og matavfall	 på trygg måte. Det betyr	 at 	fremmedstoffer og potensi	elt	 skadelige 	
proteiner, 	som	 prioner, skal	 fjernes før de tilføres 	fordø	yelsen hos	 eksempelvis	 insekter, børstemark	 	
eller ordinære husdyr	. Det er likevel fortsatt 	stor usikkerhet 	rundt	 mulig	heten for 	å ta i bruk organisk 	
masse 	fra for eksempel	 naturgjødsel, biorest, slam	 eller	 slakteavfall som substrat til proteinproduksjon 	
gjennom prod	uksjonsdyr. 	Omdanning av biomasse ved bruk av sopp, encellede organismer m	ed mer	 	
kan ha større muligheter for å bli akseptert ut fra dagens regelverk.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	131	 	
I tillegg utvikles det en rekke produksjoner som utnytter grunnstoffene, lys og 	CO	2 fra fabrik	kanlegg 	
eller atmosfæren direkte, 	det vil si produksjoner	 som primært utnytter fotosyntese i nye, industrielle 	
former. Disse produksjonene er i dag på utviklingsstadiet, 	og	 kostnadene ligger relativt høyt 	
sammenlignet med alternative protein	- og fettkilder	, men de vil være robuste mot kl	imaendring, i stor 	
grad også mot økt knapphet på fers	kvann	 og dyrkbart areal	. Produksjonen kan derfor bli lønnsom i 	
situasjoner med avlingssvikt internasjonalt. 	De vil være utsatt for svingninger i lønnsomhet langs en 	
høy 	utslippsbane	 for klimaendring, men kan tjene som en attraktiv produksjonsteknologi for å 	
redusere risikoen for endringer i priser på tradisjonelle fôrvarer. L	angs høy 	utslippsbane	 har vi antatt 	
at global avlingssvikt kan forekomme hvert tredje år. Det bety	r at en slik sikring kan bli lønnsom	, ikke 	
på grunn av gjennomsnittsforholdene, men som følge av den økte risikoen.	 	
Industri	 	
Matindustrien er Norges største industrisektor	 og dekker stor variasjon i teknologier, arbeidsintensitet 	
og markedsorientering	 (Pettersen & Kårstad, 2021)	. Internasjonal avlingssvikt vil påvirke alle deler av 	
matindustrien. 	Norsk tørkesommer vil også påvirke all ikke	-sjømatbasert 	mat	industri	 innenlands	, 	
men effekten er avhengig av evnen til å veksle fra	 norsk råvare på kjøtt	- og kornsiden, til internasjonal 	
råvare. 	Vi påpeker her tre typer effekter	; variasjon i 	sysselsetting	 og dermed risiko for å tape 	
kompetanse på sikt, behov for endring i råvaresammensetningen og produktreseptene	, samt 	
utfordringer me	d kostnadsovervelting	 �� det å sende regningen for økte kostnader videre 	�� i 	
leveringskjeden	. 	
Vi legger her til grunn at kvantumsbegrenset import av matråvarer gir seg utslag i økte priser 
innenlands. Det vil si at effektene i stor grad 	kan antas å være som for et internasjonalt prissjokk, selv 	
om enkelte industriforetak antagelig selv vil kunne hø	ste fordelen av eventuelle langsiktige 	
avtaleforhold og tilgang på begrensede importvarer som gir fordeler sammenlignet med konk	urrenter. 	 	
Sterke prisendringer vil gi endringer i sammensetningen av matvareforbruket, 	og	 beskjeftigelsen vil 	
dermed	 variere 	gjennom perioden med prisendringer. Prisvolatiliteten 	betyr at beskjeftigelsen blir lite 	
forutsigbar. 	Den matfaglige kompetansen i matindustrien er en k	na	pp ressurs. Vi legger til grunn at 	
dette er spesialkompetanse som 	det er knapphet på i samfunnet. Variasjoner i beskjeftigelse må derfor 	
sikres ved bruk av internasjonal arbeidskraft. F	luktuasjoner i beskjeftigelsen 	med 	permitteringer og 	
oppsigelser	 kan gjøre matindustrien mer sårbar for kompetanseressurser	. Norsk tørkes	ommer vil først 	
og fremst skape fluktuasjon i beskjeftigelsen i kjøttindustrien	, hvor ekstraordinær nedslakting 	
etterfølges av lav råvaretilgang	. 	
For å dempe konsekvensen av nedgang i mengde råvarer eller sterkt økte råvarepriser, vil det være 
naturlig å 	utnytte muligheter for å endre sammensetningen av råvarebruken. Slik endring av 	
produktresepter 	skaper 	mange utfordringer	, og mulighetene vil antagelig være begrensede på kort sikt. 	
I tillegg til å 	skape 	problemer for merkevarer og differensierte matproduk	ter, vil endring i råvarebruk 	
også 	føre til 	spørsmål om 	kvalitetssikring og mattrygghet. Det er f	or eksempel	 vanskelig å	 endre	 	
import	leverandør	 av matråvarer, egg	 og	 kjøtt uten å risikere økt risiko for smittestoffer og andre 	
matbårne sykdommer. 	Risikoen d	empes ved at global avlingssvikt neppe 	trenger å gå	 vesentlig 	ut 	over 	
vår selvforsyningsgrad for viktige produkter som 	melk og melkeprodukter	, hvor vi har høy 	
egendekning	. Risikoen gjelder imidlertid også kornvarer.	 	
Den tredje risikofaktoren som gir sårbarhet i matindustrien og hele verdikjeden er 	eventuelle 	
begrensninger for og tregheter i mu	lighete	n for overvelting av økte råvarekostnader på leddene 	
nedstrøms i verdikjeden. Forhandlinger om prisendringer foregår med	 en viss regelmessighet og 	kan 	
være omstendelige. Treghet i pristilpasningen kan føre til at industriens produksjon av visse varer 
stopper	 opp. I dag finnes	 det	, så vidt vi kjenner til, ingen beredskap for å gripe direkte inn i 	
prisdannelsen nedover i verd	ikjeden for matvarer, og slike inngrep vil også være krevende fordi store 	
prisendringer også krever tilpasninger på dagligvareleddet	.

132	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
Dagligvarehandel	 	
Dagligvarehandelen kan ha den relativt enkleste oppgaven sett fra et foretaksøkonomisk perspektiv	, i 	
hv	ert fall i scenariene som analyseres i denne utredningen	. Det er sjelden en ulempe for 	
omsetningsleddene at verdien av produktene øker. 	En	 grunn er at handelens marginer i prosent 	
synker	 automatisk med mindre handelen justerer opp sine påslag i kroner. Uan	sett	 synker også 	
etterspørselens følsomhet for økte marginer i 	kroner. De	rsom det i utgangspunktet er markedsmakt 	
for eksempel	 på engrosleddet,	 blir 	det	 rom for å ta ut mer i form av kronepåslag på varene	. Dermed er 	
internasjonal vareknapphet en situasjon 	som 	dagligvarehandelen kan håndtere så lenge prisene kan 	
bevege seg slik at det ikke oppstår 	fysisk 	vareknapphet. En situasjon med norsk tørkesommer og 	
omfattende veksling bort fra norske varer over til importerte, kan også håndteres relativt enkelt, så 
lenge matindustrien makter omstillingen	 i sine råvareanskaffelser	. 	
Det er to utfordringer som vi må regne med blir krevende for dagligvareh	andelen; 	å håndtere 	
tendenser til hamstring og	 å få ut tilstrekkelig informasjon og veiledning	 om	 større endringer i 	
varesortiment. 	 	
Store prisfluktuasjoner kan føre til frykt for fysisk vareknapphet. Sammen med frykt for ytterligere 
prisoppganger kan etterspø	rselen fluktu	ere sterkere enn prisvariasjonen 	i seg selv 	skulle tilsi. Det g	ir 	
risiko 	for tom	me hyller i perioder. Dersom tomme hyller ikke raskt etterfylles, blir tendensen 	
forsterket. 	Situasjonen kan dels løses med rasjonering i detaljhandelen	, som når butikkene 	
kombinerer pristilbud med begrenset antall varer pr kunde. Når behovet for den typen	 begrensninger 	
derimot 	skyldes forhold som forbrukerne 	kan oppfatte som varige, eller starten på en situasjon som vil 	
forverres, er det risiko for at denne typen rasjonering ikke er tilstrekkelig.	 	
Behovet for forbrukerinformasjon er 	omtalt under helse. Bu	tikkleddet kan være av stor betydning for 	
at forbrukerne opprettholder et sunt kosthold i en situasjon med kraftige prisøkninger og store, uvante 
endringer i vareutvalg. Vi kjenner ikke til hvorvidt butikkleddet i dag er forberedt for å 	kunne 	yte 	
denne typ	en 	veiledning	, som også kan være relevant 	for å bidra til sunnere kosthold i dagens situasjon. 	
De tiltakene handelen i dag gjør for å 	gjøre matko	nsumet mer i tråd med kostråd, dreier seg, så langt vi 	
vet, primært om å 	dreie sortimentene bort fra varer som 	har unødig høyt innhold av salt, sukker og 	
mettet fett. 	 	
I punktet om industri ovenfor reist	e vi	 spørsmål om koordinerte prisendringer som følge av prissjokk 	
på råvarer. 	Dagens system for forhandling av priser og endringer i vareutvalg 	har en bestemt 	
regelmessighet og foregår etter etablerte former (	se f.eks. 	NOU	 (2011: 4)	 og 	Prop. 33 L (2019	��2020) 	
Lov om god handelsskikk i dagligvarekje	den). Systemet kan føre til manglende prisfleksibilitet og 	
dermed stans i produksjonen av visse varer inntil prisendringer på råvare	- kontra engrosledd er mer 	
harmonisert. 	Det vil	 være 	vanskelig	 for myndighetene å gripe inn i dette prissystemet	 på kort sikt	. 	
Storkjøkken	 	
Servicehandel og storkjøkken utgjør en vesentlig del av det norske markedet for matvarer (	se Flesland 	
Markedsinformasjoners rapporter og Pettersen & Kårstad 	(2021)	). Til storkjøkken regnes her både 	
servering, catering og institusjoner i omsorgssektoren, kantinedrift i arbeidsliv og forsvar m	.m. 	Mens	 	
råvarekostnadene utgjør en begrenset andel av kostnadene i serveringsbransjen	 for øvrig, kan an	delen 	
være høyere	 i institusjonsmarkedet. En pågående kar	tlegging av innkjøp av 	frukt og grønt	 i offentlig 	
sektor indikerer en verdikjede med stor grad av overordnede, ganske langsiktige rammeavtaler og 
løpende bestillinger ved den enkelte institusjon base	rt på et sortiment som favnes av rammeavtalen og 	
rommes av tildelte driftsbudsjetter.	28 	
 	
28 NIBIO (under utarbeidelse). Forprosjekt om hvordan øke offentlig sektors innkjøp av norsk frukt og grønt. 	Oppfølging av 	
Grøntu	tvalgets rapport, f	inansiert av nasjonale tilretteleggingsmidler over jordbruksavtalen.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	133	 	
Med raske, store prisøkninger vil 	det normale 	systemet 	få problemer	. Rammeavtalene kan i mange 	
tilfeller gi begrensede muligheter for leverandør til å justere opp prisene. 	Gitt mulighet for 	
prisovervelting, vil t	ildelte budsjetter for eksempel for et helt budsjettår 	kunne	 være utilstrekkelige, og 	
sortimentene må forventes å	 avvik	e fra de sortimentene som dekkes av langsiktige avtaleforhold. 	
Tilpasningsevnen i institusjonene og i organene som eier institusjonene kan være utilstrekkelig i en 
slik situasjon. 	Som en konsekvens kan det over tid oppstå helseproblemer for sårbare g	rupper.	 	
7.4.6	 Forbrukertillit	 	
Tillit på det personlige plan, på samfunnsplanet og i relasjon til arbeidslivet kan beskrives som en 
nøkkelfaktor i samfunnet, eller i samfunnets «sosiale kapital» 	(Szkudlarek & Biglieri, 2016)	. 	
Fairbrot	her & al	. (2021)	 viser også at befolkningens tillit til politiske organer er avgjørende for 	
aksepten av langsiktig orientert politikk f	or eksempel	 for å redusere risiko knyttet til klimaendringer. 	
Svekket forbrukertillit	 til matsystemet, næringsaktørene og matsystempolitikken kan derfor innebære 	
vesentlige tap for samfunnet. 	 	
I dag	 synes tilliten til matsystemet å være sammensatt. På den ene siden scorer matselskaper som 	
store samvirkeforetak og detaljistkjeder høyt i sur	veybaserte merkevarevurderinger. På den andre 	
siden er stortingsdebattene om dagligvarehandelen preget av 	behov for	 å endre virkemiddelbruken for 	
å sikre samfunnsmessig effektivitet på handelsleddet	 (jf. avsnitt	 5.3.4	). Det reises også spørsmål om 	
matsikkerheten. 	 	
Svekket tillit til aktører, merkevarer og politiske regimer må forventes dersom leveringsevnen svikter, 
prisene gjør uforklarte, kraftige sprang, eller resul	tattallene tyder på kraftig økte fortjenester på 	
enkelte ledd i en verdikjede som blir stadig med utfordrende for konsumentene. Redusert tillit kan 
svekke evnen til å regulere systemet 	til å enes 	om skadeforebyggende og gjenopprettende tiltak. 	
Dersom	 hende	lse	r opptrer i forkant av et valg	 eller en 	jordbruksforhandling	, kan beslutningsevnen bli 	
ytterligere svekket. I tillegg kan verdien av immaterielle rettigheter i form av varemerker skades.	 	
Tilliten til matpolitikk, matforetakene og matsystemet kan imidlertid svikte lenge før noen opplever 
fysisk knapphet på ernæring. Forbrukertilliten kan bli første offer når det oppstår avbrudd i tilgang på 
eksempelvis kaffe, bananer og avokado, og tillitss	vikt kan få alvorlige følger for den politiske og 	
markedsbaserte tilpasningsevnen. 	 	
Dokumentasjon, tilgjengelig og oppdatert	 statistikk og datagrunnlag, samt utvikling og testing av 	
prosedyrer for å iverksette avbøtende og skadeforebyggende tiltak	, kan avh	jelpe en slik situasjon. Vi 	
kjenner ikke til at slike tiltak er tilstrekkelig forberedt i dag. 	 	
7.4.7	 Regionaløkonomi	 	
Kraftige prisøkninger på matvarer er tilsynelatende 	en hendelse	 som favoriserer 	mange 	
distriktsnæringer og regional sysselsetting. Men forskjell	ene 	i effekter mellom regionene 	vil bli 	
betydelige	 (jf. avsn	itt 7.4.5)	. Som antydet vil 	husdyrproduksjonen	 kunne 	oppleve tapt 	verdiskaping	 på 	
grunn av kraftig økte fôrkostnader, og usikkerheten blir stor	. En del av den kraftfôr	baserte	 	
produksjonen ligger i	 mer sentrale områder på Østlandet, sørlige deler av tidligere Hedmark, i 	
Rogaland og i deler av Midt	-Norge, mens grovfôrproduksjon og grovfôrbasert husdyrhold dominerer 	
produksjonen på Vestlandet, i fjellbygder og i Nord	-Norge. Mange av regionene med bety	delig 	
kraftfôrbasert husdyrhold vil altså samtidig dra fordel av gode muligheter for økt verdiskaping i 
planteproduksjoner. Rogaland er et spesialtilfelle med høy konsentrasjon 	av 	alle husdyrslag og lite 	
plantebasert verdiskaping utover en intensiv drivhus	produksjon. 	 	
Sjømatregionene kan oppleve	 økonomisk stimulans	 på grunn av økte verdier	 på sjømaten og mer 	
moderat kostnadsvekst på fôret	. Effekten er imidlertid høyst usikker. 	I løpet av 	oppsvinget	 kan	 det 	
antagelig oppstå press for å lette på biomassebegre	nsningene i oppdrettsnæringen ut fra forventninger 	
om at de høye prisene kan vare ved	. Dette er drøftet i avsnittet om 	sjømatsektoren	 i 7.4.5	.

134	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
7.4.8	 Primærnæringens m	iljømessig	e bærekraft	 	
Sterk prisøkning på norske jordbruksprodukter øker	 risiko	en	 for miljøskader. Med press for å lette på 	
biomasserestriksjoner i fiskeoppdrett oppstår risiko for feilbeslutninger som kan få følger for 
bærekraften i oppdrettsnæringen på sikt. Resultatet kan være økte skader på villaksstammer, økt	e 	
problemer med 	laksel	us	, mer skade på biodiversitet på sjøbunnen	 og økt sykdomsrisiko på grunn av 	
økt tetthet i merdene.	 	
I jordbruket vil kraftig prisoppgang 	etter våronna	 få små virkninger for planteproduksjonen i 	
inneværende sesong, men desto større effekter for kommende sesong. Både valg av plante	- og 	
kornsorter, gjødsling, bruk av plantevernmidler og ugrasmidler kan endres og forsterkes. Kontrollen 
av innhold av fremmed	stoffer på og i produktene blir viktigere. Samtidig vil overholdelsen av 	
maksimalgrenser for tilførsel av nitrogen rundt Oslofjorden og fosfor generelt, bli mer krevende. Svak 
kontroll kan medføre risiko for 	redusert vannkvalitet	 og biologisk mangfold. 	 	
I hendelse med norsk tørkesommer vil flerårige planter, busker og trær i produksjonen av frukt og bær 
bli varig skadet og det vil oppstå et akutt behov for import av ferdig utviklet plantemateriale. Slik 
import kan antas å ha vært medvirkende til raskt økt u	tbredelse av nye plantesykdommer i Norge de 	
senere år, som f	or eksempel	 pærebrann. Smitten kan komme via import fra land med strengt 	
plantehelsevern som i Norge, og kan være vanskelig å hindre. Side	n 2015 har Norge hatt et relativt 	
liberalt regime for impo	rt av ferdig plantemateriale, også når det inneholder jord	 (Milford & Haukaas, 	
2017)	. Tørkesommer kan også føre til risiko for redusert dyrevelferd, spesielt på grunn av knapphet på 	
grovfôr, men også værforholdene i seg selv (j	f. drøftingen av Mattilsynets funksjoner	 i avsnitt 7.3.2	). 	
7.4.9	 Sosial	 bærekraft	 	
Som nevnt ovenfor vil 	global avlingssvikt 	ramme ulike 	samfunns	grupper i ulik grad. 	Ulikhetene 	
forster	kes ved skift i vareutvalg og 	at evnen til å endre kosthold får stor betydning	. Det vil f.eks. være	 	
behov for veiledning i 	hvordan 	sammensetning	en	 av kosthold 	både kan dempe kostnadsveksten og 	
sikre god ernæring 	(jf. avsn	itt 7.4.4). 	For enkelte vil det være nødvendig med avhjelpende tiltak. 	 	
Ut fra erfaringene fra 	koronapandemien og perioden med høye strømpriser, må man regne med at 	
avbøtende tiltak må utredes og vurderes. Muligheten vil også være avhengig av finanspolitisk 
handlingsr	om	 (jf. 	avsnitt 7.3.2)	. 	
Vi kan anta at m	åltidsservering i offentlige institusjoner, på 	skoler	, i forsvar og helsevesen, utjevner i 	
dag noe av forskjellene i kosthold mellom sosiale grupper. Under avsnittet om storkjøkken har vi 
imidlertid sannsynliggjort 	at nettopp disse tjenestene kan være risikoutsatt i en situasjon med store 	
prisendringer	, samtidig som offentlig involvering i 	matservering i skoler er mindre utbredt her enn 	for 	
eksempel	 i Sverige. 	 	
7.5	 Sammenfallende 	he	ndelser 	 	
Basert på systemanalysen i ka	pittel	 5 har vi et visst grunnlag for å vurdere	 hvilke sammenfall av 	
hendelser som kan true funksjonaliteten til det nasjonale matsystemet	 generelt og spesielt i situasjoner 	
med internasjonale prissjokk, kvantumsbegrenset import eller norsk tørkesommer	. Sy	stemanalysen	 	
indikerer at verdikjedens styringssystemer, teknologitilgangen i matindustrien spesielt, råvarehandel 
�� dvs. kontinuerlig tilgang til velfungerende internasjonale markeder og handelssystemer for 
matråvarer, ferdigvarelagre, logistikk for øvrig	, betalingssystemer og butikkdrift er kritiske elementer i 	
verdikjeden. 	Hendelser	 som truer disse funksjonene	, kan	 forverre en klimarelatert	 hendelse	. 	
Nedenfor gjennomgår vi fire eksempler på sammenfallende begivenheter. 	Hensikten er å drøfte 	om 	
klimaendringen og klimarisikoen forsterker sårbarheten for andre hendelser som kan true 
matsysteme	t, dvs. om risiko	en i matsystemet heves helt generelt.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	135	 	
De	t før	ste 	eksemplet 	dreier seg om sammenfall av to av de scenariene som er beskrevet	: nasjonal 	
tørkesommer og 	global avlingssvikt	. De tre neste	, cyberhendelse, strømkrise og hindringer for 	
migrasjon av arbeidskraft, er kombinasjoner av klimarelaterte hendelser o	g hendelser som har direkte 	
effekt på matsystemet. 	Disse beskrives under ett i samme hovedavsnitt	 og beskrivelsen relateres til 	
samfunnssikkerhetsmyndighetens 	scenarier for det nasjonale risikobildet (DSB, 2019). 	Alle hendelser 	
sees i sammenheng med en sit	uasjon preget av scenariet «	veldig h	øy 	utslippsbane	: +3°C i 	2040	��60». 	
Det betyr at vi har høy frekvens av 	tørkesomrer	 nasjonalt og global avlingssvikt med sterke prisutslag 	
for importerte matråvarer. 	 	
7.5.1	 Nasjonal tørkesommer som i 2018 og internasjonalt prissjokk på 
matråvarer	 	
I avsnitt	 6.2 illustrerte 	vi 	sannsynligheten for at tørkesommer og global avlingssvikt opptrer sam	tidig. 	
Vi la til grunn at et slikt sammenfall opptrer en gang i løpet av hvert tiår, 	det vil si at	 sammenfallet må 	
regnes som ganske normalt	. I det følgende gjennomgår vi den sammensatte hendelsen 	internasjonalt 	
prissjokk	 og norsk tørkesommer med 	hendelses	beskrivels	e og sårbarhet	svurdering. Det er 	ikke antatt 	
at matsystemet er forskjellig fra det som er beskrevet i avsnitt 7.3	. 	
Vi legger til grunn at global avlingssvikt gir seg utslag i prissjokk	, og ikke i kvantumsbegrenset import. 	
Det har betydning for så	rbarheten særlig når det gjelder matsikkerhet og helse for utsatte sosiale 	
grupper. 	Grunnen til at vi prioriterer prissjokk, er at vi er i en ny normalsituasjon	, hvor matsystemet 	
har den ekstreme 	utslippsbane	n for klimaendring som en erkjent premiss for vi	rksomhetsstyring. Det 	
betyr at global avlingssvikt også blir en del av det normale risikobildet innenfor relativt korte 
tidsperioder. Det er da også grunn til å regne med at normale forretnings	-, handels	- og 	
transaksjonssystemer vil håndtere situasjonen ut	en at det må innføres andre rasjoneringsmekanismer 	
som eksportkvoter m	.m. Dersom det imidlertid skulle bli statsstyrt handel med kvantumsbegrensning 	
som normal, kan utfallet bli annerledes. 	Vi kommenterer dette under punktet om matsikkerhet og 	
helse nedenf	or. 	 	
Hendelse	n 	
Både global avlingssvikt som gir prissjokk internasjonalt og norsk tørkesommer som i 2018 er 
beskrevet i kapittel 6, 	mens 	sårbarheten i matsystemet ved hendelsene enkeltvis er beskrevet i avsnitt 	
7.3 og 7.4.	 	
Begge hendelser kan forventes ved en høy 	utslippsbane	 for klimaendring. 	Siden overgangen til en høy 	
utslippsbane skjer over tid	, er det naturlig å regne med at 	endringen 	bli	r registrert med gradvis økende 	
sikkerhet	. Det gir grunnlag 	for 	betydelig	 varslings	- og omstillingstid	. K	unnskapen om at utslippene 	
beveger seg langs denne 	utslippsbane	n vil være tilgjengelig og godt dokumentert, samtidig som det 	
sannsynligvis også holdes liv i et håp om at verden kan unngå en utvikling i øvre kant av 
mulighetsområdet so	m er skissert av IPCC (jf. kap	ittel	 3). 	 	
Sammenfall av de to begivenhetene betyr at en vesentlig del av perioden med internasjonalt prissjokk 
eller tørkesommer, vil favne begge hendelser. Det kan være av betydning hvilken 	hendelse som utløses 	
først	. Det vi	l for eksempel være enklere å øke importen av ekstra fôrvarer dersom tørkesommeren 	
konstateres før en brå prisoppgang på korn	. 	
Institusjonell kapasitet	 	
Presset på Mattilsynet øker ved 	at mangel på grovfôr kommer i tillegg til omstillingene som følger av 	
høye priser på kraftfôr 	med mer	. 	
Utfordringene for markedsbalanseringen forsterkes ved at det både er høye internasjonale priser og 
tidvis stor tilgang på kjøtt 	på grunn av	 nedjustering	 av husdyrbestander.

136	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
Matsikkerhet	 og helse	 	
Utfordringene for matsikkerhet og sunt kosthold vil 	antagelig 	dreie seg om 	betalingsevne for 	
tilfredsstillende matvarekjøp	 og evne til å tilpasse kostholdet ved store prisendringer og skiftende 	
vareutvalg. 	Pris	endringene forsterkes ikke av at de to hendelsene sammenfaller. 	Det er ikke grunnlag 	
for å forvente mer alvorlige, generelle problemer med matsikkerhet. 	 	
Situasjonen kan bli annerledes om vi antar 	samtidig	 kvantumsbegrenset import og tørkesommer. Det 	
betyr	 at et velfungerende system for internasjonal handel med matvarer, om enn på meget høye 	
prisnivåer, bortfaller	, samtidig som 40 prosent av norsk planteproduksjon også faller bort. 	Vi kan	 ikke 	
her beregne potensiell dekningsgrad	 for å dekke nasjonale behov for karbohydrater, fett og protein i en 	
slik situasjon	. Evnen til å dekke nasjonale behov vil trolig avhenge av evnen til å omdisponere korn og 	
spiselige fettprodukter fra husdyrsektoren	 til humant konsum. Samtidig 	kan også	 mer 	norsk	produsert 	
sjømat bli bruk	t til å dekke protein	- og fettbehov i den norske befolkningen	, men også her kan 	
omdisponeringen være avhengig av evne til å omdisponere ressurser	. Det kan da oppstå en situasjon 	
hvor p	risincentivene i markedet ikke er tilstrekkelige til å omdisponere matressursene slik at hele 	
befolkningen får dekket sine behov. En grunn er skjevheten i inntektsfordelingen, 	altså	 at en vesentlig 	
del av befolkningen ikke har tilstrekkelig betalingsevne t	il å påvirke omdisponeringen av 	
matressursene. 	En annen kan være 	prisstivheter	, det vil si	 at prissignalene ikke blir tilstrekkelig sterke. 	
Utfallet kan være avhengig av når og i hvilken utstrekning husholdningsbudsjettene hos den utsatte 
delen av befolkni	ngen styrkes, eller av systemer for fordeling av subsidierte, rasjonerte matvarer på 	
siden av det ordinære markedet. 	Antagelig er samtidig norsk tørkesommer og global avlin	gssvikt et 	
sammenfall av hendelser som bør granskes grundigere enn det vi har hatt r	om for her. 	 	
Verdiskaping	 og	 sysselsetting	 i jordbruket	 og matindustrien	 	
Hele jordbruket utenom de delene som dekkes av kunstig vanning, blir skadelidende. 	Tapene i 	
husdyrproduksjonen forsterkes	, og omfatter flere dyreslag enn ved tørkesommer alene	. Samtidig 	
rammes korn og annen planteproduksjon som ikke har vanningsanlegg. 	Tilpasningsutfordringene i 	
matindustrien forsterkes. Effektene av de to hendelsene, internasjonalt prissjokk og norsk 
tørkeso	mmer	, kan legges til hverandre. 	 	
For primærnæringen	, og derved også foredlingsindustrien, kan rekkefølgen av hendelsen være av 	
betydning. Et alternativ er at det norske matsystemet tilpasser seg høye internasjonale priser i forkant 
av den norske sesongen	. Det	 satses på økt norsk planteproduksjon gjennom ekstra innsats av 	
produksjonsmidler og arbeidskraft, sesongen slår feil på grunn av tørke, og tapene blir betydelig større 
for planteprodusentene. 	Alternativt	, hvis	 prissjokket oppstår i en sesong som allere	de har slått feil på 	
grunn av tørken, hvor drøvtyggerbestanden er nedjustert og det er lagt vekt på importavhengig fôring 
av svin og fjørfe, vil 	det 	trolig 	gi ekstra tap for husdyrsektoren	 enn om de to hendelsene skjer hver for 	
seg	. 	
For øvrige sektorer er	 det neppe sannsynlig at utfordringene blir vese	ntlig an	nerledes enn ved 	
internasjonalt prissjokk alene. 	 	
Andre effekter	 	
For	 forbrukertillit	, regionaløkonomisk	, miljømessig og sosial	 bærekraft	 vil sammenfall av nasjonal 	
tørkesommer og internasjonalt prissjokk reise samme utfordringer som ved internasjonalt prissjokk 
alene. De ekstra effektene av sammenfall av de to hendelsene vil først og fremst merkes på det 
institusjonelle planet	, i primærled	det og 	i foredling	en	 av råvarer.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	137	 	
7.5.2	 Sammenfall 	av klimarelaterte hendelser og hendelser 	med høy risiko for 	
midlertidig	 funksjonssvikt	 	
Ovenfor har vi vurdert hendelser som er alvorlige, spesielt for visse institusjoner og tilsyn, enkelte 
bransjer av næringsut	øvere og utsatte sosiale grupper. 	Hendelsene har betydelig varighet, 	
sannsynligvis også varslingsmuligheter, og de opptrer i en høy 	utslippsbane	 relativt ofte	. 	
Matsystemet er i hovedsak i stand til å fungere i slike hendelser	. Et sammenfall av kvantumsbeg	renset 	
import	, hvor importert mengde korn	- og fôrråvarer blir redusert med anslagsvis 40 prosent, og 	
samtidig norsk tørkesommer, 	kan forsterke spørsmålene om matsikkerhet og gi behov for rasjonert 	
matdistribusjon på siden av den ordinære leveringskjeden. D	ette er kort omtalt som en eventualitet i 	
avsnittet om matsikkerhet og helse i forrige avsnitt 7.5.1. Den sammensatte hendelsen vi har satt i 
sentrum for drøftelsen er internasjonalt prissjokk og 	nasjonal tørkesommer. Den er mer håndterbar 	
fordi det 	finnes et fungerende, elastisk internasjo	nalt handelssystem	. Det er naturligvis en fordel for e	n 	
befolkning og en makroøkonomi som er særlig 	betalingsdyktig	. I vårt scenario er statsfinansene holdt i 	
god orden. 	 	
Cyberhendelse, strømkrise og hindringer for 	migrasjon er tre hendelser som ikke er klimarelatert	e, 	
men som 	like gjerne 	kan opptr	e under et tiår med en ny normalsituasjon 	på høy 	utslippsbane	 for 	
klimaendring, som i dagens situasjon. 	Alle tre hendelsene er 	direkte eller indirekte 	beskrevet som 	
relevan	te krisehendelser 	av	 DSB	, som henholdsvis 	scenari	et «Langvarig strømrasjonering»	, scenari	et 	
«Digitalt angrep mot finansiell infrastruktur», samt 	indirekte gjennom 	scenari	et «Pandemi i Norge»	 	
(DSB, 2019)	. Vi snakker altså om en kombinasjon av krisehendelser og krisescenarier slik landets 	
beredskapsmyndigheter bruker begrepet, og 	en normaltilstand med høy frekvens av store og mer 	
varige påkjenninger for samfunnet. 	 	
I Figur 6	.1 har vi også indikert at det kan	 tenkes å være en sammenheng mellom klimaendring og slike 	
hendelser som både kan 	ha tekniske årsaker eller skyldes viljeshandlinger som terror og vanlig 	
cyberkriminalitet.	 Her tenker vi oss at hendelsene inntreffer i perioder med internasjonalt prissjokk p	å 	
jordbruksråvarer. 	Også her beskriver vi først den sammensatte hendelsen, deretter drøfter vi 	
konsekvenser for 	institusjonell	 kapasitet, matsikkerhet og helse og verdiskaping og sysselsetting. 	 	
I utgangspunktet er hver av de tre hendelsene selvstendige tr	usler mot viktige samfunnsfunksjoner. 	
Spørsmålet her er om hendelser i en situasjon med ekstremt utfall av klimaendring vil ha andre 
effekter enn dersom hendelsen oppstår i omstendigheter som er mer lik dagens. Ekstra effekt av 
sammenfall av hendelser avhe	nger av 	om de to hendelsene forsterker hverandre, 	altså	 at effekten blir 	
mer alvorlig enn summen av de to enkeltvis skulle tilsi. 	 	
Hendelsene	 	
Vi beskrive	r kort tre hendelser som faller sammen med en periode med internasjonalt prissjokk på 	
matvarer: 	Cyberhendelse med avbrudd i betalingssystemer, stans i strømforsyning i Sør	-Norge, og 	
stans i migrasjon av arbeidskraft. 	 	
Cyberhendelsen	 �� stans i digital betali	ngsformidling	: Vi bruker her en c	yberhendelse med avbrudd i 	
betalingssystemer 	som eksempel	, d	et vil si	 en hendelse som kan være lik den som er beskrevet i DSB	 	
(2019)	. Avbrudd i betal	ing	ssystemer er 	en dramatisk hendelse 	for hele samfunnet, og omsetningen av 	
matvarer spesielt overfor forbrukerne, vil stanse opp. 	Alle betalingstjenester stanser opp, og dermed 	
også distribusjonen av matvarer	, butikkdriften o	g så videre	. Elektronisk betaling kan ikke 	uten videre 	
erstattes med	 kontantbetalinger	, siden bankautomater også 	er 	ute av drift	. Varigheten antas å være en 	
uke.	 Hendelsen oppstår når samfunnet er tilpasset høye matpriser, anslagsvis minst tre måneder etter 	
prissjokket.	 	
Stans i strømforsyningen	 i Sør	-Norge	 i vinterhalvåret	: Hele verdikjeden er avhengig av 	
strømforsyning, fra husdyrhold via foredling til distribusj	on og matvarehåndtering i husholdningene.

138	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
Vareproduksjon og 	-distribusjonen stanser opp der det ikke finnes strømaggregater som drives med 	
andre energibærere enn strøm. 	Mat lagret i private fryser	e kan 	råtne	. Det er ikke mulig å 	tilbered	e 	
varme måltider i 	mange husholdninger. 	Strømstans er samtidig en hendelse som rammer en rekke 	
funksjoner og truer velferd og helse på en rekke felt	 (jf. DSB, 2019)	. Matsystemet er bare ett av de 	
systemene som trues. 	Scenariet i DSB 	(2019)	 er et rasjonering	sscenario som avviker fra strømstans, 	
men en del av en trussel med mange elementer. Energisikkerhet er for øvrig et sentralt tema i 
diskusjonen om samfunnssikkerhet	, jf. 	for eksempel	 Meld. St. 25	 (2015	-2016	), hvor en rekke tiltak er 	
anbefalt	, som økt produksjonskapasitet, økt kapasitet i overføringsnettet innenlands og vis	-à-vis 	
utlandet, anskaffe	lse	 av reservekraftkilder, egenberedskapstiltak i husholdningene, og øvelser på lokalt 	
og regionalt nivå	 (DSB, 2019)	. Det er særlig reservekraftkilder som dieselgeneratorer og 	
egenberedskap som kan redusere tapene som følge av strømstans i matsystemet. Vi kjenner ikke til 
hvorvidt tiltakene er gjennomført. 	Varigheten antas å være to 	uker. 	Hendelsen oppstår når samfunnet 	
er tilpasset høye matpriser, anslagsvis minst tre måneder etter prissjokket. 	 	
Stans i migrasjon av arbeidskraft	 tilsvarer situasjonen under pandemien både i sesongen 2020 og 	
2021. 	Selv om beskrivelsen av pandemi i DSB 	(2019)	 ikke inneholder migrasjonshindringer, har 	
pandemien store konsekvenser for tilgang på arbeidskraft. 	Planteproduksjoner, kjøttindustri og 	
bearbeiding av fisk rammes av 	særlig sterkt av 	mangel på arbeidskraft	. I DSB	s scenario med pandemi, 	
er det ikke migrasjonen, men tilgangen på norsk arbeidskraft og arbeidskraft helt generelt som 
rammes gjennom sykefravær. 	Her omfatter også brist i 	tilgang på arbeidskraft en langt større andel av 	
arbeidskraften	 enn det vi har erfar	t ved begrenset migrasjon. 	Varigheten 	av en migrasjonsbegrensning 	
og en pandemi kan 	være flere år, men sammenfallet med særlig høye matpriser varer 	i vår hendelse 	ett 	
år. 	Hendelsen oppstår når samfunnet er tilpasset høye matpriser, anslagsvis minst tre mån	eder etter 	
prissjokket.	 	
Institusjonell kapasitet	 	
Under en situasjon med fungerende internasjonal handel med matvarer til høye	 priser	 er det neppe 	
grunn til å tro at konsekvensene av sammenfallet virker gjensidig forsterkende	, men summen av 	
effekter gir sto	re utslag på visse områder. Det ene gjelder institusjonene, 	med	 Mattilsynet og Rådet for 	
matvareberedskap. Mattilsynet må agere under krisene siden de berører all lagring og anvendelse av 
næringsmidler over en eller to uker og i perioden etterpå. 	Under	 en 	strømkrise oppstår akutt risiko for 	
dyrehelse og 	-velferd, samt driftsproblemer i slakterileddet. 	 	
Rådet for matvareberedskap 	kan forberede slike hendelser, men 	neppe ha tid til å agere gjennom 	
samarbeid med partene under 	akutt strømstans eller cyberhendelse. Med 	en strømstans over to uker 	
kan 	det 	eventuelt gi	s rom for tiltak med hjemmel i næringsberedskapsloven. 	Av de to institusjonene er 	
det først og fremst Matt	ilsynet som i utgangspunktet vil være belastet med ekstra arbeid som følge av 	
prissjokket	 for matvarer.	 	
Hindringer for m	igrasjon av arbeidskraft krever samordning mellom 	Utlendingsdirektoratet og 	
matnæringene. 	Erfaringene fra co	vid	-19-pandemien kan ha gitt	 grunnlag for organisering av dette 	
samspillet. 	 	
Matsikkerhet og helse	 	
Svikt i strømforsyning og en 	cyberhendel	se som rammer 	betalingssystemer er ant	agelig hver for seg 	
nok til å stanse matvarestrømmene. Stans i strømforsyning gjør også at husholdningens m	atlagre i 	
vesentlig grad settes ut av spill. 	 	
De viktigste forskjellene mellom de to hendelsene er at en stor del av matvarelagrene vil gå tapt ved 
strømstans, mens matvarene er tilgjengelige ved betalingsstans. Den andre forskjellen er 	varigheten	 	
som vi har lagt til grunn	. I dag kjenner vi ikke til at 	forbrukere kan 	ta ut	 varer fra 	bu	tikker uten at det 	
kan foretas 	betalingstransaksjoner	 eller transaksjoner og underlag for belastning kan noteres uten 	
tilknytning til et betalingssystem	. De	t betyr imidlertid ikke at et slikt system, digitalt eller eventuelt 	
manuelt,	 ikke	 kan fremskaffes relativt effektivt. 	Mellom aktørene 	på ulike ledd i verdikjeden 	er det

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	139	 	
antagelig mulig å opprettholde bestillinger og fakturering selv om betalingssystemene 	er nede, slik at 	
varer kommer fram til butikkene. Det er altså butikkleddet som blir kritisk for om husholdningene får 
forsyninger	 ved driftsstans i betalingssystemene	, mens hele verdikjeden er satt ut av spill ved 	
strømstans. 	 	
Visse s	amfunns	grupper vil i 	utgangspunktet være sterkt utsatt på grunn av prisøkningen. 	Det kan 	
tenkes at de	 samme gruppene også har 	relativt 	små buffere i egne matvarelagre	. I så fall 	øker 	
skadepotensialet for disse gruppen	e. Med strømsvikt over to uker 	går 	antagelig 	størstedelen av 	
husholdningenes matvarelagre tapt. 	Utsatte sosiale grupper kan bli vesentlig mer utsatt ved 	
sammenfall av prisøkning og stans i distribusjonssystemet selv om varigheten er bare en uke. 	 	
Stans i migrasjonen kan ha 	konsekvenser	 for matsikker	het på kort sikt. Det vil ta tid å omstille 	
matimporten fra import av råvarer og fôrvarer til import av ferdigvarer direkte til grossistleddet for å 
redusere avhengigheten av kapasiteten på primær	- og i industrileddet. Selv om importen av 	
ferdigvarer er st	erkt økende, dreier det seg om merkevarer og differensierte matprodukter, d	et vil si	 at 	
man ikke uten videre kan regne med at ferdigvarene kan eksporteres til Norge	 uten som del av en mer 	
langsiktig markedsstrategi	 rettet mot det norske markedet	. Problemen	e med migrasjon vil også vare 	
ved. Det kan altså tenkes situasjoner med reell svikt i forsyningen for enkeltvaregrupper som kan vare 
over flere uker og kanskje flere måneder. Det som sannsynligvis vil være mest robust er distribusjon av 
varer hvor vi norma	lt har lagre	 på industrileddet	, og hvor industrileddet har lav arbeidsintensitet, dvs. 	
for meieriprodukter, spesielt holdbare produkter, 	mel 	og kornprodukter.	 Kjøtt	- og sjømatkategoriene 	
kan være mer utsatt for forsyningssvikt.	 	
Verdiskaping og sysselsettin	g 	
Stans i strømforsyning eller cyberkrise gir tap gjennom hele verdikjeden. 	Konsekvensene av 	
strømstans kan 	gi akutte driftsproblemer i husdyrholdet. Også gårdslagring av f	or eksempel	 poteter og 	
grønnsaker	, korn og fôr	, kan bli utsatt. 	 	
Hele verdikjeden 	opplever tap både gjennom varesvinn og stans i omsetning. 	Endringen vil skje bråt	t 	
og uten 	tid til å varsle og gjennomføre permitteringer. Dermed kan det oppstå 	usikkerhet om 	
håndtering av arbeidskraften	. 	
Et klimarelatert prissjokk på mat	råvarer forsterker effekten av strømbruddet ved at det i 	
utgangspunktet kan være kapasitetsproblemer i forbindelse med tilpasninger i husdyrbestander og 
endringer i råvaresammensetning i foredlingsindustrien. Det betyr også at strømbruddet forsterker 
effek	ten av prissjokket. 	 	
Stans i strømforsyningen i 	én region, blir et problem som favner flere regioner. 	For det første er mye 	
av den fysiske varedistribusjonen i Norge avhengig av velfungerende knutepunkter på Østlandet. 	Ved 	
stans i strømforsyningen i Sør	-No	rge vil e	ffektene forplante seg 	over til andre regioner	. For flere 	
dyreslag vil det være vanskelig å utsette slakting en uke, uten å tape verdi både av produkter og 
bakover i verdikjeden 	for eksempel	 til kyllingklekkerier. 	Omdirigering av levende dyr på ve	i til slakteri, 	
kan lett støte mot restriksjonene for maksimale transporttider for levende dyr. 	Forbrukere vil søke til 	
butikker utenfor den rammede regionen	. 	
Som for de tre hendelsene beskrevet i 	avsnitt	 6.2, er konsekvensene avhengig av hvorvidt det 	
int	ernasjonale handelssystemet fungerer selv til særlig høye priser. Det betyr at hindringer for 	
migrasjon 	først og fremst 	blir en krise for primærnæring og deler av matindustrien. Så lenge 	
bemanningen på engros	- og detaljistleddet er lite avhengig av utenlandsk arbeidskraft, vil man neppe 	
oppleve varig svikt i matforsyningen selv om migrasjonen hindres. 	Unntaket er en hendels	e som 	
lammer engroshandel og distribusjon. Da hjelper det lite om det internasjonale handelssystemet 
opprettholdes.

140	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
Andre effekter	 	
DSB 	(2019)	 viser at flere av de hendelsene	 og	 krisescenariene som der beskrives kan ut	løse 	store 	
sosiale og psykologiske 	reaksjoner i befolkningen og ha konsekvenser for 	myndighetenes styringsevne 	
(jf. punktet om institusjonell kapasitet ovenfor). Flere av disse forholdene vil berøre forbrukernes tillit 
til matsystemet. I en situasjon med k	raftige prisøkninger på matvarer vil tilliten i utgangspunktet være 	
svekket. Når	 leveringskjeden i en slik situasjon også bryter sammen p	å grunn av	 svikt i strømforsyning 	
eller betalingssystemene, kan reaksjonene bli sterke. 	DSB 	(2019)	 antyder	 at det i forbindelse med 	
strømstans vil være grunn til å anta at toleransen for strømrasjonering vil nyte godt av at 
strømrasjonering er et relativt godt forberedt og, kanskje, 	allment	 kjent mulig tiltak. Det er imidlertid 	
mer usikkert om strømstans inngår i det mulighetsrommet forbrukerne ser for seg	. 	
7.6	 Kvantifisering av tverrsektorielle 	virkninger 	ved 	internasjonal	t 	
prissjokk for matvarer	 (hendelse 1)	 	
I kapittel 	6 beskrev vi 	scenariet «	Veldig	 høy 	utslippsbane	: + 3	°C	 i 2040	��60» med 	tre valgte 	
klimarelaterte hendelser	: internasjonalt	 prissjokk, kvantumsbegrenset import og norsk tørkesommer	. 	
I dette	 avsnittet 	analyserer vi virkninger av	 hendelsen internasjonalt prissjokk ved hjelp av en 	
kva	ntitativ modell	. Vi vise	r hvordan en 	drastisk 	økning av prisene på jordbruksprodukter på 	
verdensmarkedet påvirker resten av den norske økonomien. 	Hensikten er altså ikke å ha en fullstendig	 	
og detaljert	 kvantitativ analyse av scenariet og hendelsene, men å illustrere mulighetene i 	en 	
kvantitativ, 	modellbasert	 analyse	. 	
Vi ser 	her 	på hvordan et prissjokk påvirker de 	næringer 	og aktører i matsystemet som importerer 	
råvarer og matvarer, 	hvordan de 	tilpasser 	seg prissjokket	, og hvordan denne tilpasningen forplanter 	
seg til andre 	næringer 	og aktører	 i økonomien	. Vi benytter 	her	 den generelle likevektsmodellen 	
NOREG 2. 	NOREG 2 	er en generell likevektsmodell som 	er i stor grad basert på det samme 	
datagrunnlaget 	(kryssløpstabeller fra SSB)	 som kryssløpsmodeller og ringvirkningsmodeller, men 	
inkluderer i tillegg forutsetninger og relasjoner om hvordan prisene på de ulike varene vil endre seg, 
og hvordan aktørene (både produsentene og konsumentene) tilpasser sin ette	rspørsel og produksjon 	
til de nye prisene. 	Modellen er 	dermed	 best 	egnet til å illustrere 	langsiktige virkninger	, når aktørene 	
har tid og mulighet til å tilpasse seg til «sjokket»	.29 Det betyr at prismekanismer får tid til å påvirke 	
produksjonen	, råvarefor	bruk	et, teknologiene	 og sammensetninge	n av konsum. Dette er mekanismer 	
som normalt krever 	noe tid (	flere år	) for å ha full effekt. 	Det er også viktig å merke seg at modellen 	er 	
bare begrenset av tilgangen på arbeidskraft og kapital	; med andre ord 	inneholder 	den 	ikke andre 	
kapasitets	begrensninger 	som for eksempel 	tilgang på 	areal.	 	
Vi sammenligner 	virkningene av prissjokket 	i scenariet «	Veldig h	øy utslippsbane: + 3	°C	 i 2040	��60» 	
mot en referansebane	. En 	referansebane	 beskriver	 en situ	asjon av «hva ville skjedd ellers»	, det vil si	 	
uten at hendelsene i scenariet oppstår	. Referansebanen er med andre ord ikke det samme som dagens 	
situasjon, men gjenspeiler utviklingen fra i dag til 2040	��2060. Vår referansebane bygger på	 	
Perspektivmeldingen	 2021	, og er nærmere beskrevet nedenfor	. 	
NOREG 2 er 	som sagt be	dre	 egnet til analyser	 av 	langsiktige 	endringer 	enn 	til 	å belyse konsekvensene 	
av 	dramatiske	, men forbigående	 prissjokk som varer 	relativt kort tid (	for eksempel	 ett år	). Det betyr at 	
mange av resultatene vil være urealistiske, fordi næringsaktørene ikke 	rekker å gjøre en 	langsiktig 	
tilpasning 	i løpet av	 en kortvarig hendelse. En måte å forstå analyseresultatene på er derfor som svar 	
på 	hvordan virkningene ville være ders	om det temporære prissjokket på jordbruksvarer ble erstattet 	
av en vesentlig mer varig prisoppgang	. I tillegg	 er modellanalysen i seg selv ment å vise verdien i å 	
 	
29 Vi har illustrert 	mulige 	kortsiktige 	virkninger og 	kvantitative sammenhenger mellom matsystemet og andre deler av 	
økonomien ved hjelp av 	kryssløps	analysen 	i avsnitt	 5.4.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	141	 	
formulere komplekse sammenhenger i en modell hvor mange faktorer kan sees i en logisk 	og 	
kons	istent 	sammenheng. 	 	
7.6.1	 Referansebanen 	 	
Vi antar at utviklingen i Norge i perioden 2021	-2050 følger referansebanen, som er beskrevet i Vista 	
Analyse	 (2021)	. For en nærmere diskusjon av forutsetninger og utviklingen i refer	ansebanen viser vi 	
dit.	 	
7.6.1.1	 	Langsiktige forutsetninger for den underliggende referansebanen 2020	-2050 	 	
Den langsiktige utviklingen i økonomien er basert på forutsetninger som, så langt som praktisk mulig, 
er de samme som i 	Perspektivmeldingen 2021 	(Meld. St. 14, 2020	-2021)	 og Nasjonalbudsjettet 2021 	
(Meld. St. 1, 2020	-2021)	: 	
�x Befolkningsutvikling er basert på befolkningsframskrivinger fra SSB, oppdatert i august 2020 
(Statistisk sentralbyrå, 2020)	. I modellen inngår arbeidsstyrken, derfor bruker vi framskrivinger 	
for befolkningen i alderen 16	-74 år.	 Vi tar utgangspunkt i befolkningsutviklingen i hver kommune, 	
som blir aggregert til fylker i modellen. 	 	
�x Sysselsettingsraten øker fra ca. 70 prosent til over 71 prosent i midten av 2040	-tallet. 	 	
�x Produktiviteten (	totalfaktorproduktivitet, 	TFP) antas å vokse	 med om lag 1,2 prosent per år i 	
private fastlandsnæringer på lang sikt, og med 0,3 prosent per år i offentlig sektor. 	 	
�x Offentlig konsum antas å øke med 1,3 prosent per år på lang sikt. 	 	
�x Petroleumsproduksjonen forventes å øke de nærmeste årene (2020	��2025),	 men på lengre sikt er 	
det lagt til grunn en markert nedgang (65 prosent lavere produksjon i 2050 enn i 2020). Dette er 
konsistent med anslag fra Perspektivmeldingen (2021). 	 	
�x Energieffektivisering er forventet å være omtrent 1 prosent årlig	 (CEPII, 2016)	. 	
7.6.1.2	 	Utviklingen i norsk økonomi i referansebanen 	 	
I referansebanen øker BNP 	(målt i faste priser)	 i Fastlands	-Norge per innbygger i gjennomsnitt 1,4 	
prosent	 i året. Veksten er litt høyere (1,5	��1,6	 prosent	) i begynnelsen av 	perioden og lavere (rundt 1	 	
prosent	) fra 2035. 	 	
Petroleumsnæringens andel av økonomien går ned, som følge av at petroleumsproduksjonen avtar 
(per forutsetning). Andre næringer tar over. Det er særlig tjenesteytende næringer (inkl. 
kunnskapsintensive tjenes	ter, transport og reiseliv), bygg og anlegg og industri (inkl. kraftkrevende 	
industri) som øker mest. Men også 	produksjonen i 	landbruk, fiske og akvakultur øker	 i 	
referansebanen	: Produksjo	nen i disse næringene 	(produksjonsverdi i faste priser)	 er omtrent	 40	 	
prosent	 høyere i 20	40	 enn i 2019.	30 Referansebanen ligger nærmest SSP2 (se 	avsnitt	 3.1	), uten at dette 	
er 	undersøkt i detal	j. En økning i denne størrels	esorden v	il være urealistisk på kort sikt, men vi må se 	
resultatet ut fra at modellen forutsetter mobile ressurser og relativt lang tilpasningstid. 	 Produksjonen 	
her er 	imidlertid 	en	 aggregert 	størrelse	. Det kan skje betydelige endringer i sammensetningen av 	
produk	sjonen 	innenfor hver næring	. 	
 	
30 Se 	Tabell 	2.1 for 	en oversikt over sektorinndelingen og hva de ulike sektorene	 består av	.

142	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 
 	
Figur 	7.2 Økning i produksjon 	i næringer i referansebanen, 2019	-2040 	 	
Kilde: Vista Analyse 	 	
7.6.2	 Virkninger av prissjokket på verdensmarkedet 	 	
Det internasjonale 	prissjokket	, i scenariet «	Veldig h	øy utslippsbane: + 3	°C	 i 2040	��60» 	i avsnitt	 6.2	, 	
blir implementert i modellen i 2040 som følger: 	 	
�x Verdensmarkedspriser for 	jordbruks	varer	 femdobles (dvs. en økning på 400	 prosent	). 	
Jordbruksvarer inngår i modellen i næringen 	Jordbruk, jakt og viltstell, skogbruk	 og tilknyttede 	
tjenester 	(se 	Tabell 	2.1). 	
�x Verdensmarkedspriser for 	matvarer	 (dvs. varer 	levert av næringsmiddelindustrien	) øker med 166	 	
prosent	. 	
�x Verdensmarkedspriser for 	fisk og akvakulturprodukter	 øker med 166	 prosent	. 	
Denne prisøkningen gjelder både for importpriser og for eksportpriser. 	 	
Prisøkningen gjelder bare for 2040, vi antar at prisene faller tilbake til sitt «vanlige» nivå året etter. 	 	
Sceneriet er spesielt på to måter. For det første antar vi en (	i historisk sammenheng	) relativt sterk 	
prisøkning. For det andre gjelder prisøkninge	n som et gjennomsnitt for et helt år. Det siste er 	
antagelig det mest ekstreme ved scenariet, og innebærer stor sannsynlighet for prisene i løpet av året 
vil være vesentlig høyere enn det antatte gjennomsnittet.	 	
Det er naturlig nok næringene som blir 	direk	te 	påvirket av det internasjonale prissjokket	, som 	
opplever de største endringene. 	Import	 av jordbruksvarer 	til Norge	 opphører helt som følge av den 	
høye prisøkningen, mens import av matvarer og andre næringsmidler blir mer enn halvert (nedgang 
på 5	7 prose	nt) i forhold til referansebanen	. Merk at også ulike fôrprodukter leveres av 	
næringsmiddelindustrien, så prisøkningen gjelder også slike varer. Import av fiskeri	- og 	
akvakulturprodukter faller med 	35	 prosent	. 	
0%	20%	40%	60%	80%	100%	120%	140%	160%	
Transportrelaterte tjenester	
Elektrisitet	
Kunnskapsintensive tjenester	
Bygg og anlegg	
Teknologisk industri	
Fiske, fangst og akvakultur	
Kraftkrevende industri
Landbruk, skogbruk	
Reiseliv	
Annen industri	
Finans	
Andre tjenester	
Næringsmiddelindustri	
Sjøfart	
Landtransport	
Bygg- og boligtjenester	
Lufttransport
Offentlig adm.
Varehandel
Vann og avløp
Undervisning	
Helse og omsorg	
Kjemisk industri, raffinerier	
Petroleum	
Produksjonsøkning i referansebanen, 2019	-2040

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	143	 	
Handelsbalansen skal være uendret (per forutsetning), så endringer i handelen med jordbruks	-, 	
næringsmiddel	- og fiskeriprodukter påvirker også handelen med andre varer. Blant annet øker 	
importen av ulike industrivarer, kjemiske og farmasøytiske produkter (	som inneholder både gjødsel og 	
medisiner). 	 	
Men prissjokket på verdensmarkedet gjelder også for 	eksportvarer.	 De høye prisene på 	
verdensmarkedet gjør at eksporten av matvarer og fiskeriprodukter øker, med 	nesten 10	 prosent	 fra 	
referansebanen	.31 Eksporten a	v andre varer er nesten uendret. 	 	
Den 	innenlandske salgsprisen	 på jordbruksvarer er 	nesten 50	 prosent	 høyere	, sammenlignet med 	
referansebanen	 i 2040. Prisøkningen for matvarer og fiskeriprodukter er 	hhv. 	24 prosent	 og	 32	 	
prosent	. Dette er prisen i ny likev	ekt, etter at alle aktørene har tilpasset sin etterspørsel og tilbud til de 	
nye prisene. 	Gjennom tilpasninger over tid dempes altså de samlede priseffektene av et internasjonalt 	
prissjokk. 	 	
Når importen opphører (eller blir redusert) og ev	entuel	t eksporten	 øker, betyr det at den 	
innenlandske produksjonen	 må øke for å dekke den innenlandske etterspørselen. Produksjonen 	
av jordbruksvarer øker med hele 5	0 prosent	 fra 	en periode til neste	, mens produksjonen av 	
næringsmidler og akvakulturprodukter øker 	med	 nesten	 30	 prosent	 (Figur 	7.3). Økningen i disse 	
sektorene	 trekker ressurser 	(arbeidskraft og kapita	l) fra andre næringer, og produksjonen i andre 	
industrier (både teknologisk industri, kraftkrevende og annen industri) samt tjenesteytende næringer, 
bygg og anlegg og reiseliv	, går ned. 	 	
En økning 	av 	jordbruksprodukter 	i denne størrelsesorden vil være urea	listisk på kort sikt. Modellen 	
illustrer likevel hvor omfattende omstilling som kan finne sted 	hvis 	prisene får virke fullt ut på 	
ressursbruken	, og ressursene 	(arbeidskraft og kapital) 	omallokeres	 fra en næring til en annen	. Som 	
nevnt 	er andre begrensninge	r (f.eks. areal	) ikke modellert. 	Det er også viktig 	å huske at p	roduksjonen 	i 	
en næring 	er en aggregert størrelse	, og det	 kan skje betydelige endringer i 	sammensetningen	 av 	
produksjonen innenfor hver næring.	 	
BNP 	er litt større i scenariet med prissjokket 	(både absolutt og per innbygger, siden det er samme 	
antall innbyggere i begge tilfeller). BNP øker mest i Nordland, Troms og Finnmark og Vestland 	�� 	
fylker 	der fiskeri og akvakultur er viktige næringer. 	 	
 	
31 Også eksporten av 	jordbruksvarer	 øker	, men fra et veldig lavt nivå,	 så vi kan se bort fra det.

144	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 
 	
Figur 	7.3 	Endring i produksjonsvolum (målt i faste priser) i 2040, 	endring	 fra referansebanen 	 	
Kilde: Vista Analyse 	 	
 
Sluttforbruket	 av matvarer (inkl. den lille delen som er direkte levert fra landbruket og 	
fiskerinæringen) utgjør 	rundt	 9 prosent	 av husholdningenes utgifter 	både 	i 2019	 og 	i 2040	 (i 	
referansebanen, uten	 prissjokket). I modellen fører den kraftige prisøkningen til laver	e etterspørsel 	
etter matvarer: 	Matkonsumet faller med 	nesten 3	 prosent	 i 2040. Dette er resultat av en stilisert 	
modell, og må tolkes med varsomhet. Resultatet bygger på antakelser om forbrukernes tilpasning, 
blant annet	 priselastisitet som er basert på hi	storiske data. Vi bruker en LES	-funksjon for konsum, 	
som innebærer at det er e	t viss	t minimumskonsum av hver vare.	32 Samtidig er den sentrale antakelsen 	
i modellen om at dette reflekterer den langsiktige tilpasningen, og ett 	år med sjokk 	kan være for kort 	
tid til å representere den nye langsiktige likevekten. På den andre siden kan et slikt sjokk lede til 
irrasjonelle handlinger (hamstring osv.) og større effekter på kort sikt enn på lang sikt. 	 	
At fallet i matkonsumet (	-3 prosent	) er betydelig mindre enn p	risøkningen (2	5��30	 prosent	), illustrerer 	
at mat har lav prisfølsomhet og at mat i liten grad kan substitueres. Et fall på 	3 prosent	 i matkonsumet	, 	
som inkluderer effekten av å veksle mellom varegrupper med ulike prisnivåer,	 vil neppe true 	
matforsyningssikkerheten 	generelt 	i Norge. Dagens matkonsum i Norge ligger betydelig høyere enn 	
det forbruket som er nødvendig for et eksistensminimum 	(Helsedirektoratet, 2020)	. Det 	vil trolig 	
fortsatt være til	felle	 selv om importerte matvarer må erstattes med norske matvarer. 	Utvalget 	av 	
matvarer	 vil begrenses	 noe	 (særlig 	av 	«eksotiske	» matvarer	), men inntaket av vitale næringsstoffer vil 	
ikke reduseres kritisk. 	 	
At fallet i matkonsumet ikke blir større, skylde	s imidlertid modellen	s fleksibilitet (bl.a. er 	
arealbegrensninger ikke modeller	t) som	 muliggjør en betydelig økning av	 norsk matproduksjon (	rundt 	
50	 prosent	). Det er trolig ikke mulig	 i virkeligheten	, siden produksjonen av matvekster tar en 	
vegetasjonsperiode (høst eller vår til sensommer)	, og økt produksjon av husdyrprodukter krever først 	
 	
32 Det er antatt 	Stone	-Geary nyttefunksjon, som gir et lineært utgiftssystem (	Linear Expenditure System, 	LES)	, se Berck og 	
Sydsæter	 (1995)	 eller Rødseth	 (1992)	. 	
-10%	0%	10%	20%	30%	40%	50%	
Annen industri	Kraftkrevende industriTeknologisk industri	Bygg og anlegg	Reiseliv	Transportrelaterte tjenesterKunnskapsintensive tjenester	Sjøfart	Kjemisk industri, raffinerier	PetroleumLufttransportAndre tjenesterUndervisningOffentlig adm.LandtransportVann og avløpHelse og omsorg	ElektrisitetFinans	Varehandel	Bygg- og boligtjenesterNæringsmiddelindustriFiske, fangst og akvakultur	Landbruk, skogbruk	
Endring fra referansebanen, 2040

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	145	 	
en oppbygging av bestanden som igjen kan føre til lavere produksjon på kort sikt. Det er mulig å øke 
produksjonen 	av husdyrprodukter på kort sikt gjennom en bestandsreduksjon (nedslakting av dyr), 	
men det vil ha betydelige følgeeffekter i senere år når bestanden må bygges opp igjen.	 	
Videre bygger 	modellen på et sett 	av 	forutsetninger om tilpasningsmuligheter, både fo	r etterspørsel	 og 	
i produksjon	 (substitusjon mellom ulike innsatsvarer	) og handel, uttrykt ved elastisiteter.	33 	
Elastisitetene er basert på 	internasjonal forskningslitteratur	. Det er mulig at elastisite	tene ikke gir et 	
godt bilde av 	tilpasningsmulighetene 	i enkeltnæringer i Norge. 	Modellanalysen kan suppleres med en 	
detaljert analyse av jordbruk	snæringen	s, enten ved å vurdere den sannsynlige responsen nærmere og 	
endre elastisite	tene i modelle	n (for eksempel	 som en sensitivitet) eller ved å bruke 	andre modeller (	for 	
eksempel	 parti	elle modeller for jordbruksnæringen). 	 	
Modellresultatene kan tolkes som en illustrasjon av 	hva som skal til	 for at en kraftig internasjonal 	
prisøkning (en femdobling) skal begrenses 	til en relativt beskjeden prisøkning (50 prosent) 	
innenlands. 	Hvis en slik produksjonsøkning ikke er mulig, må importen være høyere og den 	
innenlandske prisen vil mest sannsynlig være høyere. 	 	
7.7	 M	atsystemets 	samlede 	sårbarhet 	 	
I dette avsnittet oppsummerer v	i drøftingen av sårbarhet i de enkelte scenariene	 ved å identifisere 	
hvilke samfunnsgoder som er særlig utsatte, sårbare systemelementer og kilder til robusthet	. 	
Tre samfunnsgoder står i fare ved 	klimarelaterte hendelser og mer alvorlig klimaendring; 	
matv	aresikkerhet for grupper med svak kjøpekraft, 	løpende, bærekraftig produksjon av 	
husdyrprodukter, og tilsyn som sikrer trygg mat og dyrevelferd.	 	
Matvaresikkerhet for sosiale grupper	 med svak kjøpekraft	 	
I alle scenarier vil forskjellene mellom sosiale grupper, 	og	 i stor grad mellom grupper på ulike nivåer 	
når det gjelder disponible inntekter og husholdningsbudsjetter, 	bli forsterket. Selv om gjennomsnittet 	
av b	efolkningen benytter begrensede 	deler av innt	ekten til	 matbudsjett	et, er 	budsjettandelen i 	
utgangspunktet varierende. Virkningene av store prisøkninger over en periode på et år, må 	dempes for 	
å unngå betalingsproblemer som truer matsikkerhet og helse. 	 	
Løpende, bærekraftig produksjon av husdyrprodukt	er	 	
I analysene ovenfor er det 	særlig husdyrproduksjonen som vil rammes av sterke prisø	kninger, 	
rasjonert råvareimport eller etterfølgende 	tørkesomrer	. Grunnen er at prisøkninger på råvarer slår 	
sterke	re ut 	på pris til forbruker og 	forbruk 	gjennom fôrproduk	sjon og 	husdyrproduksjon	, enn i forbruk 	
av planteprodukter	. Vi regner 	altså med at generelle, kraftige prisøkninger på korn og andre fôrråvarer 	
fra jordbruket vrir etterspørselen bort fra animalske over til vegetabilske matvarer. 	Vi regner også med 	
mindre 	press på 	sjømatsektoren, hvor vi 	antar at 	etterspørselen	 på verdensmarkedet er mindre 	
prisfølsom. 	Ved en nasjonal tørkesommer, rammes norsk produksjon av korn og andre 	
planteprodukter direkte, og husdyrholdet indirekte. Det grasbaserte husdyrholdet kan hel	ler ikke i 	
tilstrekkelig grad baseres på importert korn og kraftfôr selv til sterkt økte priser. 	 	
Tilsyn som sikrer trygg mat og dyrevelferd	 	
Tilsynsfunksjonene vil i vår analyse bli satt under press ved betydelige klimaendringer. Grunnen er at 
vi 	forventer at leverandørrelasjoner vil skifte, antagelig også sammensetningen av importen	. Med 	
ukjente leverandører og kanskje også uvante leverandørland, vil	 det oppstå flere spørsmål om 	
 	
33 En etterspørselse	lastisitet 	uttrykker 	endringen i 	etterspørselen etter en vare	 (målt i prosent) når prisen 	på varen 	øker med 1 	
prosent.	 Elastisi	tetene i NOREG 2 er dokumentert i vedlegg C	.3 i Vista Analyse	 (2020)	.

146	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
tilstrekkelig dokumentasjon. I første omgang vil ansvaret ligge hos i	mport	ører og dem som 	
distribuerer matvarene, men økt sannsynlighet for avvik krever økt innsats fra tilsynsmyndigheten	. 	
Mattilsynet har ansvar for å sikre tilfredsstillende dyrehelse og for å overvåke dyrevelferd. 
Husdyrsektoren kan være særlig utsatt, bå	de 	dersom husdyrbestanden blir nedjustert	 over kort tid	 	
med økt press på slakterier og kjøttindustri	, eller 	dersom 	fôringen må endres i betydelig grad på grunn 	
av endret tilgang og kraftige prisøkninger på fôr	.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	147	 	
8	 	M	etode for analyse av klimarisiko 	i 	
produks	jonssystemer og verdikjeder	 	
Utredningen presenterer en bred analyse av klimarisiko for den norske matsektoren. I tillegg til å 
dekke klimaendring, matsystem, 	scenari	er, hendelser og sårbarhet, har vi forsøkt å tydeliggjøre 	
stegene i analysen, med en 	omverd	ensanalyse	 med fokus på klimafr	amskrivninger med generelle 	
virkninger for matproduksjon globalt og regionalt	. Vi har gjort	 en bred gjennomgang av matsystemet	 	
og 	utvikl	et av en scenariosituasjon over et betydelig tidsrom med forekomst av enkelthendelser som	 	
kan true matsystemet	. Til sist har vi gjort	 en kobling av scenario og systemforståelse som avdekker 	
sårbarhet og motstandskraft i matsystemet. 	 	
I dette kapitlet presenterer vi først i korte trekk håndteringen av matsikkerhetsrisiko i EU og en 
informasjons	plattform 	knyttet til overvåkning av matsikkerhet på globalt nivå, 	som er 	etablert	 av G20	-	
landene	. Vi tror det er nyttig 	bakgrunnsinformasjon 	for 	risikovurderinger i Norge, og for denne 	
rapportens metodiske tilnærming, å gi 	beskrivelse av hovedtrekk i	 hvor	dan dette håndteres hos våre 	
viktigste handels	- og samarbeidspartnere	, som EU og G20 landene. 	Deretter beskriver vi vår	t forslag 	
til metode i form av konkrete steg med påpekning av punkter som bør styrkes i videreføring av 	
arbeidet, før vi avslutter med en vurdering av overførbarhet til andre sektorer. 	 	
8.1	 Risikohåndteringen i EU	 og 	G20	 	
Risikohåndtering er i hovedsak 	et 	nasjonalt ansvar i EU. Det betyr at samfunnssikkerhet og beredskap 	
ivaretas med ulike virkemidler 	på nasjonalt nivå	 (Pursiainen & Rød, 2021)	. Det er likevel en økende 	
involvering fra kommisjone	ns side i den samlede håndteringen av samfunnsrisiko i EU. I det følgende 	
omtaler vi kun initiativ på unionsnivå. Omtalen gjelder også generell samfunnsrisiko med vekt på 
katastrofer. 	Vi har ikke lagt EU	-metodikken til grunn for vårt arbeid og våre forslag	, men 	vi mener	 den 	
er relevant for sammenligning med vår tilnærming, men 	også	 når det gjelder generell metode i 	
risikoanalyse og for kon	kret analyse av enkelthendelser. EUs program for omstilling til 	endret klima	, 	
er en del av den helhetlige 	EU Green D	eal 	strategien	. 	
Først redegjør vi for EUs retningslinjer	 for samfunnsrisiko	. Her	 kommentere	r vi også	 forholdet 	
mellom disse retningslinjene og vår tilnærming. Deretter ser vi nærmere på EUs beredskapsplan for 
matforsyning og matsikkerhet. 	 	
8.1.1	 EUs generelle retn	ingslinjer for analyser av samfunnsrisiko	; 	
sammenligning med metoden i vår analyse	 	
Ifølge 	Pursiainen og Rød 	(2021)	 skal 	fem	 prinsipper og føringer ligge til grunn for analysen av 	
samfunnsrisiko på EU	-nivå	. I hvert av punktene gjør vi også en sammenligning med vår analyse. 	 	
�x Klar risikodefinisjon:	 Definisjonen 	av risiko 	gir viktige føringer for risikoforståelsen. Ifølge 	
forfatt	erne skal naturlige sammenhenger mellom 	eksponering og hendelser 	hensyntas, slik vi har 	
gjort ved å inkludere naturlig systemres	pons i vår sårbarhetsanalyse. 	I praksis	 er imidlertid 	
risikohåndteringen blant EU	-landene 	preget av ganske varierende risikodefi	nisjoner. 	 	
�x All	-hazard	-tilnærming 	�� generell risikotilnærming	: Ifølge forfatterne er denne 	tilnærmingen	 i 	
tråd med felles retningslinjer fra kommisjonen. En slik tilnærming skal unngå 	ensidig 	fokus på 	
visse typer farer, som terrorisme eller naturkatastrofer	, og dermed risiko for at andre viktige 	
risikoforhold overses	. I systemanalysen og vurderingen av systemets generelle sårbarhet her 	
(kap	ittel	 5) er tilnærmingen åpen og favner i prinsippet alle typer risi	kofaktorer	. Beskrivelsen av 	
klimarisikoen i kapittel 3 og 4, scenario og sårbarheten for matsystemet i kapittel 7 ser	 primært	 på

148	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
klimarisiko, 	mens generell risiko dekkes ved å drøfte mulig sammenfall av klimarelaterte og andre 	
hendelser. 	Økt vekt på det vi kaller sammenfallsrisiko	 ville være i tråd med 	«All	-hazard	-	
tilnærming»	. 	
�x Inkludering av komplekse/multiple 	risikofaktorer	: Risiko knyttet til ulike scenarier og hendelser, 	
for eksempel	 scenariene som er presentert i DSB 	(2019)	, anses gjerne 	som ure	laterte fenomener 	
eller	 uavhengige risikofaktorer. EUs felles retningslinjer oppfordrer til å vurdere såkalt kompleks	 	
risiko	 eller multirisik	oer	. Pursiainen og Rød	 (2021)	 illustrerer dette med eksemplet ekstremvær	 	
som 	kan utløse teknologiske og sosiale risik	oer	. I vår analyse har vi sett på sammenfall av 	
hendelser, 	som for eksempel	 global avlingssvikt samtidig med nasjonal 	tørkesommer	, og det først	e 	
i kombinasjon med energikrise, cyber	-hendelse eller hindringer for rekr	uttering av arbeidskraft. Vi 	
har 	ikke drøftet om hendelsene er uavhengige hendelser eller om det kan 	være en 	sammenheng	 	
mellom de ulike hendelsene	. Det viktige i vår analyse er å påpeke 	at det over tid 	kan være	 betydelig 	
sannsynlighet for sammenfall 	både a	v relaterte og 	ikke	-relaterte hendelser. 	 	
�x Inkludere	 grenseoverskridende	 risiko	: Dette er 	risikoer som er særlig relevant for EU hvor 	
vannveier, tørke og flomsituasjoner nødvendigvis vil påvirke flere land samtidig, og håndtering i et 
land kan påvirke situa	sjonen i naboland. Vi har i vår utredning fulgt prinsippet om 	
grenseoverskridende risikoforståelse, spesielt i kap	ittel	 4, mens systemanalysen og scenariene kan 	
videreutvikles for å gjenspeile avhengighet mellom nasjonale myndigheters risikohåndtering. 	 	
�x Inkludere konsekvenser på flere nivåer:	 Retningslinjene inkluderer virkninger på 	for eksempel 	
menneskelige, økonomiske, miljømessige og politiske/sosiale områder. Det betyr, etter vår 
vurdering, at det i bunnen ligger en bred systemanalyse og et vidt sett me	d paramet	ere som skal 	
beskrive samfunnets robusthet. De nivåene som er nevnt hos	 Pursiainen og Rød	 (2021)	 samsvarer 	
godt med kriteriene som benyttes i DSB 	(2019)	 og i vår sårbarhetsanal	yse som 	ellers	 holdes på et 	
mer detaljert nivå. 	 	
Prinsippene skal følges opp systematisk. EUs beslutning om den såkalte sivilbeskyttelsesmekanismen 
�� UCPM 	�� (Decision nr. 1313/2013/EU) krever at EU	-medlemsstater og UCPM stater skal 	rapportere 	
til Kommisjonen om deres aktiviteter når det gjelder 	håndtering av 	katastroferisiko. Rapporteringen 	
skal støtte utformingen av en EU felles politikk for risikohåndtering som vil utfylle og forbedre de 
nasjonale	 systemene for risikohåndtering	. 	
8.1.2	 EUs arbeid med klimarisiko, matforsyning og matsikkerhet	 	
Systematisk analyse av klimarisiko for enkeltsektorer og økonomien som helhet, er i stor grad av nyere 
dato. 	EU	-kommisjonen 	beskriver 	covid	-19-pandemien som en stor og uforutsett forstyrrelse for EUs 	
matforsyningskjede	r og at dette er	 en påminnelse om at matforsyning og matsikkerhet	, kan være truet 	
av andre eksterne faktorer og risikoer.	 Kommisjonen vedtok 12.11.2021 en beredskapsplan for 	
matforsyning og matsikkerhet i krisetider. 	 	
EU	-kommisjonen legge	r følgende veiledende prinsipper til grunn for å sikre matforsyning og 	
matsikkerhet i krisetider: 	 	
�x Styrke samarbeid mellom offentlige myndigheter og privat sektor	 	
�x Vurderer gjensidig avhengighet i forsyningskjedene	 	
�x Sikre åpen internasjonal og innenlandsk fl	yt av varer og arbeidskraft	 	
�x Sikre proporsjonal og pålitelig kommunikasjon og markedsinformasjon	 	
�x Overvåke informasjonsutveksling	 	
Bakgrunnen for planen er den økende innvirkningen av klimaendringer og miljøforringelse på 
matproduksjon, som samt risiko knytte	t til folkehelse, cybertrusler eller geopolitiske endringer som

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	149	 	
truer funksjonen til matforsyningskjeden. Planene legger til grunn at nøkkelen til å forbedre EU	-	
beredskapen	, er at denne beredskapsplanen omfatter samarbeid mellom alle offentlige og private 	
parter som er en del av matforsyningskjeden. 	Dette omfatter p	rivat sektor	 som	 inkluderer bønder, 	
fiskere, akvakulturprodusenter, matforedlere, handelsmenn og forhandlere samt transportører og 
logistikkfunksjoner. 	Både 	EU	-nivået	, nasjonale og regionale mynd	igheter 	er sentrale	 i planen.	 	
Selve planen vil bli utrullet 	i et samarbeid mellom EU	-kommisjonen, medlemslandene, private aktører 	
i matsystemene og land utenfor EU. Kommisjonens rolle er overvåking av potensielle risikoer og 
sårbarheter for matforsyningskj	eden, 	å undersøke hvordan digitale verktøy kan bidra til rask respons i 	
kriser samt ha dialog med medlemslandene og interessentene om krisehåndtering 	og 	om forbedret og 	
tilpasset kommunikasjon.	 	
For å støtte gjennomføringen av strategien 	har kommisjonen opprettet	 European Food Security Crisis 	
preparedness and response Mechanism (EFSCM). EFSCM baseres på en gruppe eksperter fra 
medlemsland og noen land utenfor EU som representerer aktører fra alle 	ledd i matverd	ikjeden. Det 	
forutsettes at gruppen vil møtes med jevne mellomrom, og ved krise møtes på svært kort varsel og så 
ofte som nødvendig.	 	
Gruppen vil de to første årene fokusere på spesifikke aktiviteter knyttet til foresight	-analyser, 	
risikovurde	ring og overvåking for å forbedre beredskapen ved å gjøre bruk av tilgjengelig data 	
(inkludert om vær, klima, markeder); videre analyse av sårbarheter og kritiske infrastruktur i 
matforsyningskjeden; koordinering, samarbeid og kommunikasjon: deling av info	rmasjon, beste 	
praksis, nasjonal	e beredskapsplan	er; utvikling av anbefalinger for å håndtere kriser; koordinering og 	
samarbeid internasjonalt.	 	
8.1.3	 Agricultural Market Information System 	t Plattform for økt åpenhet om 	
matmarkedet og matsikkerheten	 	
G20 landene h	ar ved flere anledninger satt søkelys på risiko i de globale forsyningskjedene for mat. 	
De	t er tatt ulike initiativ 	blant	 annet 	i 2011 	da	 G20	-landbruksministrene etter de globale 	
matvareprisøkningene i 2007	��08 og 2010	 besluttet å etablere	 Agricultural Mark	et Information 	
System (AMIS)	. Dette	 er en 	samarbeids	plattform 	som skal bidra til å	 øke åpenheten i matmarkedet og 	
politikkresponsen for matsikkerhet. Ved å samle de viktigste handelslandene for landbruksvarer, 
vurderer AMIS globale matforsyninger (med foku	s på hvete, mais, ris og soyabønner) og 	er en 	
plattform for å koordinere politiske tiltak i tider med markedsusikkerhet.	34 	
AMIS er sammensatt av G20	-medlemmer pluss Spania og ytterligere 	sju 	store eksporterende og 	
importerende land av landbruksvarer. Til sammen representerer AMIS	-deltakerne en stor andel av 	
den globale produksjonen, forbruket og handelsvolumene for de 	produktgruppene	, typisk i området 	
80	-90 prosent.	 	
Ved å forbedre åpenhet og k	oordinering av politikk i internasjonale matmarkeder, har AMIS bidratt til 	
å forhindre uventede prisøkninger og styrke global matsikkerhet.	 	
For å utføre sine funksjoner består AMIS av:	 	
�x Global Food Market Information Group	 (informasjonsgruppen)	, består av	 tekniske representanter 	
fra AMIS	-deltakere	 som har til oppgave 	å gi pålitelig, nøyaktig, tidsriktig og sammenlignbar 	
markeds	 informasjon	. Gruppen organiserer	 rettidig innsamling av nasjonale politiske 	
utviklingstrekk som kan påvirke markedssituasjon og mark	edsutsikter.	 Gruppen møtes to ganger i 	
året for å vurdere fremdriften til AMIS og for å diskutere tekniske spørsmål, inkludert innsamling 	
 	
34 Se 	http://www.amis	-outlook.org/amis	-about/en/

150	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
av siste tilbuds	- og etterspørselsdata, utarbeidelse av prognoser, etablering av indikatorer og 	
kapasitetsutviklingsin	itiativer.	 	
�x Rapid Response Forum	 (forumet)	, sammensatt av høytstående tjenestemenn fra AMIS	-deltakere, 	
for å fremme tidlig diskusjon om kritiske markedsforhold og måter å håndtere dem på	 	
�x Sekretariatet, som involverer ti internasjonale 	organisasjoner og enheter, for å produsere 	
kortsiktige markedsutsikter, vurderinger og analyser og støtte alle funksjonene til 
informasjonsgruppen og forumet	 	
G20 landenes landbruksministre viste 	på møtet 	i Buenos Aires 	i 2018 til at 	klimaendringer vesentli	g 	
endrer mange regioners evne til å produsere mat	 (G20_landene, 2018)	. Ministrene uttal	te at det kan	 	
forventes at internasjonal handel med landbruksprodukter, vil bli stadig viktigere for å sikre global 
matforsyning og for å re	spondere på klimarelaterte sultsituasjoner. Samtidig vil effekter av klimasjokk 	
på avlinger 	vil 	kunne føre til ulike politiske responser som ytterligere reduserer tilgangen på 	
jordbruksvarer i de globale markedene.	 I lys av disse utfordringene har G20	-land	enes 	
landbruksministre bedt om utvidelse av virksomheten til AMIS for å inkludere vurdering 	av 	
avbruddrisiko	 i logistikksystemene	. Dette er	 spesielt knyttet til et antall strategiske passasjer for 	
sjøtransporten. G20 landene bad derfor AMIS om å 	overvåke 	kapasitet ved slike passasjer	 ved å samle 	
data om transportvolumer, risiko for overbelastning og resiliens	 (Declaration G20 	Meeting 2018	, 	
referert i	 Bardalen	 (2018)	). 	
8.2	 Forslag	 på m	etode	 for 	studie	r av klimarisiko og matsys	tem	 	
Metoden som er	 utviklet 	arbeidet med denne rapporten	, kan sammenfattes i to hovedelementer: 	For 	
det første e	n omverden	sanalyse med fokus på klimafr	amskrivninger med generelle virkninger for 	
matproduksjon globalt og regional og en bred dokumentasjon av matsystemet. 	For det andre	 en 	
sårbarhetsanalyse hvor konkrete scenarier og hendelser 	testes ut	, som en stresstest,	 ved 	
scenariometodikk basert på	 system	forståelsen. Metoden bruker både kvalitative og kvantitative 	
analyser som utdypes i 	avsnitt	 8.2.3	. I avsnitt 	8.2.4	 oppsummerer vi vår metode i syv punkter. 	 	
8.2.1	 Bred omverden	- og systemanalyse	 	
Scenariobeskrivelser og mulige hendelsesforløp risikerer å snevre inn risikoforståelsen. Det er derfor 
viktig at utgangspunktet er generelt. 	 	
I denne analysen har vi beskrevet en rekke perspektiver på klimaendring globalt og nasjonalt, med 
vekt på forhold som bioproduksjoner	 samt systemiske	 og politiske kaskadeeffekter. Vi har også 	
inkludert 	en generell 	systembeskrivelse	 som kan egne seg til å 	avdekke risiko og sårbarhet som ligger 	
langt utenfor det som normalt regnes som klimarisiko. 	 	
Bredden i analysen gir for det første en forståelse av begrensningene i det scenariet og de hendelsene 
som er utgangspunkt for sårbarhetsanalysen. For det andre r	etter analysen oppmerksomhet mot 	
sammenfall av hendelser, 	det vil si	 en form for 	kompleks risiko (se 	avsnitt	 8.1.1.). Klimaendring er 	en	 	
relativt varig endring og klimarelaterte hendelser kan forventes å oppstå samtidig med andre 
forstyrrelser. 	 	
Den brede analysen gir også grunnlag for å utrede positive og negative sider ved risiko, dvs. både 
oppside og nedside. Norge har den fordelaktige 	situasjonen at vi har en matsektor som i økende grad 	
bidrar til nasjonaløkonomisk vekst, og som samtidig er 	relativt	 diversifisert. Med vekst i sirkulær 	
bioøkonomi kan disse fordelene bli enda tydeligere. 	 	
En annen side ved systemanalysen slik vi har gjenn	omført den, er at den inneholder normale, 	
forventede responser på hendelser. Det er 	for eksempel	 lite relevant å drøfte skadelige hendelser som 	
varer mer enn en til to uker, uten å ta hensyn til at både forvaltning, tilsynsorganer, politikere,

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	151	 	
forhandlings	parter og næringsaktører har sterk motivasjon for å begrense egen skade eller dra gevinst 	
av 	en kraftig endret situasjon i matsystemet. Slike responser kan både forverre og dempe samlet 	
velferdseffekt. Og det er nettopp slik responsevne, både i varslingsfa	se, under hendelse og ved 	
gjenoppretting, som bør være sentralt i et opplegg for oppfølging, sammen med varige tiltak for å 
styrke systemets motstandskraft	 (resiliens)	. 	
En hovedutfordring ved omverdens	- og systemanalysen er at dette er krevende arbeid som	 bør ha solid 	
forankring 	hos aktørene i verdikjedene	. Det kan være riktig å utfor	dre næringslivet på egen risiko	- og 	
systemforståelse, men arbeid som i for stor grad skjer isolert fra det aktive næringslivet, kan innebære 
risiko for å virke villedende. 	 	
8.2.2	 Så	rbarhetsanalyse basert på konkrete scenarier og hendelser 	 	
Risikoen må konkretiseres i form 	beskrivelse av mulige, 	konkrete påkjenninger, 	i denne rapporten 	
omtalt som	 scenarier og hendelser, for å kunne settes opp mot systemets egenskaper og evne til å 	
fun	gere. Det er imidlertid stor avstand mellom klimafr	amskrivingene til FN	s klima	panel og konkrete 	
forutsetninger for import, eksport og egenproduksjon og distribusjon av matvarer. Utfordringen 
forsterkes ved at 	klima	framskriv	ninger for Norge 	ennå 	ikke er	 opp	datert	 ut fra	 siste delrapport 	om 	
kunnskapsgrunnlaget for 	det	 fysiske 	klimasystemet	. Det betyr at 	heller ikke 	kunnskap om 	hvordan	 	
norske produksjonsforhold i landbruket og sjømatsektoren	, er oppdatert 	i lys av den mest oppdaterte 	
globale klimakunnskapen	. Eksempelvis mangler 	oppdatert 	modellering av 	hvordan klimaendringer 	
kan slå ut i 	kvantitative 	effekter 	for norsk planteproduksjon. T	re forhold som kan 	understrekes	 i dette 	
arbeidet er tidsperspektiv, forankring og konkretisering. 	 	
Vår vekt på scenarier og hendelser kan sees som et alternativ, eller en kontrast til EUs understreking 
av en «All	-risk»	-tilnærming. Alternativene trenger ikke utelukke hvera	ndre, og det er	 nettopp de brede 	
beskrivelsene av omverden som rommer en rekke konkrete risikoaspekter, scenarier og hendelser, som 
ivaretar kravet om en generell risikoanalyse. 	 	
Tidsperspektivet bør være en del av scenariobeskrivelsen. Som vist i de tidligere kapitlene 	er det viktig 	
å skille mellom effektene av kortsiktige, plutselige klimarelaterte hendelser og effektene av langsiktige 
og gradvise klimaendringer. Også varslingsperioder er av stor betydning. 	 	
Tørkesommeren 2018 er et eksempel på en kortsiktig klimarelate	rt hendelse. Utfordringene knyttet til 	
mer ekstremvær i Norge og til økende internasjonale matpriser eller fysisk knapphet av matvarer 
grunnet global oppvarming	, er et eksempel på en langsiktig effekt av klimarisiko. Denne egenskapen 	
ved klimarisiko betyr 	at også 	oppfølging av klimarisikoforståelsen, 	for eksempel	 gjennom 	øvelser	, bør 	
dekke 	begge 	typer	 risiko.	 	
Hendelser og scenarier krever forankring blant aktører. Det er nå velkjent at 	hos 	DSB (2019) 	var 	
pandemi 	et scenario med høy sannsynlighet og alvorlig	e konsekvenser 	for norsk samfunnsliv, trolig 	
uten at scenariet 	tikk	 tilstrekkelig oppmerksomhet og 	plass i 	samfunnssystemets	 konkrete plan	- og 	
beredskapsfunksjoner. Til syvende og sist er det strategi og planarbeid på de enkelte leddene i 
matsystemet som a	vgjør matsystemets robusthet. 	Det er derfor en viktig del av risikokartleggingen å	 	
undersøke	 aktørenes risikoforståelse	. 	
Arbeidet med denne rapporten	, inklusive workshopen med relevante aktører og intervjuene	, har vist at 	
det er særlig 	tre	 aspekter som er 	viktig for en vellykket gjennomføring av en klimarisikoanalyse: (1) 	
Alle hendelser skal 	konkretiseres	 slik at de kan være gjenstand for egne stresstester og øvelser. (2) Alle 	
relevante aktører må involveres slik at risikoforstå	els	en spres og håndteringen k	an samordnes. (3) 	
Tidsperspektivet må tilpasses aktørenes planhorisonter og vice versa. 	 	
En tilbakemelding fra drøfting med næring	saktører er at et 	tidsperspektiv	 på 	tjue	 år ligger utenfor en 	
normal planhorisont i næringslivet. Forutsetningen for at et sli	kt tidsperspektiv skal være relevant, er 	
at en proaktiv holdning overfor slike spesielt langsiktige utfordringer på en eller annen måte

152	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
verdsettes av omgivelsene, altså at verdien av langsiktighet internaliseres. I dag arbeider mange 
aktører med høye ambis	joner for å kunne dokumentere bærekraft, antagelig fordi forbrukerne 	
verdsetter slike tilpasninger og er villige til å orientere sitt forbruk ut fra oppfattet bærekraft. 	Resiliens 	
mot klimarisiko 	har neppe 	tilstrekkelig plass innenfor vurderinger av 	miljøm	essig bæ	rekraft. En 	
synkronisering av tidspe	rspektiver og samordning av verdsetting av økt 	motstandsdyktighet	 gjennom 	
matsystemet	, kan vanskelig sikres uten at myndighetene korrigere	r incentivene blant aktørene. 	 	
For at aktørene i matsystemet skal kunne 	tilegne seg ferdigheter i håndtering av klimarisiko, f.eks. 	
gjennom 	øve	lser, 	bør 	risikoen konkretiseres	. E	n illustrasjon 	kan være en fem	- eller tidobling av 	
soyaprisen i Brasil etter en svikt i avlingen. Første steg	 i klimarisikoanalysen vil være å vurdere om 	
krisen er av betydning for den norske verdikjeden for matvarer. Vil norsk fôrindustri kunne bytte til 
andre leverandører av soya? Vil industrien kunne erstatte soya med annet proteinfôr? Hvordan vil en 
fem	- elle	r tidobling av soyaprisen i Brasil påvirke verdensmarkedsprisen for soya? Å kunne svare på 	
disse spørsmålene for å avgjøre om denne hendelsen er relevant for det norske matsystemet, krever 
betydelig innsikt i de internasjonale matvaresystemene og hvordan d	isse fungerer. Vi har i dette 	
arbeidet ikke vurdert hvor god kunnskap kommersielle aktører i Norge og norske myndigheter har til å 
svare på disse spørsmålene. 	 	
8.2.3	 Verktøy	 for analysen	 	
Hvis den klimarelaterte hendelsen vurderes å ha betydning for Norge, går a	nalysen over i neste fase	, 	
som vil være å vurdere hvilke deler og hvilke aktører av det norske matsystemet som direkte og 
indirekte påvirkes av hendelsen. I tilfellet soya, vil fôrindustrien være direkte berørt, mens 
primærjordbruket og etterfølgende ledd 	i verdikjeden vil være indirekte berørt. Når aktørene er 	
kartlagt, vil et neste steg være å analysere for hver aktør hvilke avbøtende tiltak som kan settes i verk. 
Det kan eksempelvis tenkes at fôrindustrien kan erstatte brasiliansk soya med et dyrere subs	titutt uten 	
at mengden produsert kraftfôr går ned eller kvaliteten forringes. 	I så fall vil 	akvakultur og 	
primærjordbruk påføres høyere kostnader som enten kan kompenseres av myndighetene eller prisene 
ut fra bonden	/fiskeoppdretteren	 går opp og prisøkninge	ne forplanter seg videre i verdikjeden.	 	
Kvantitativ, modellbasert analyse, forskningslitteratur og annen dokumentasjon vil være viktige 
elementer i kunnskapsgrunnlaget som underbygger og kan forberede 	gjennomganger av eksisterende 	
risikohåndtering 	for ekse	mpel	 ved øvelser og andre former for stresstester	. Kunnskapsgrunnlaget vil 	
også bidra til å kvantifisere mulige effekter av den klimarelaterte hendelsen og på denne måten gjøre 
øvelsen mer konkret. I denne rapporten har vi eksemplifisert dette ved hjelp a	v kryssløpsanalyse og 	
den regionale, generelle likevektsmodellen NOREG 2. Det finnes også partielle likevektsmodeller for 
jordbruket som inneholder en mer detaljert beskrivelse av primærjordbruket og matindustrien enn det 
som er mulig å få til i en generel	l likevektsmodell. Styrken med modellbasert analyse er at den 	
analyserer effekter av hendelser i et strukturert og teoriforankret rammeverk	, som kan være et nyttig 	
korrektiv til aktørenes egne forståelser av hvordan hendelser påvirke matsystemet. Svakheten	 med 	
slike analyser er at modeller nødvendigvis forenkler virkeligheten og at viktige elementer og relasjoner 
ikke omfattes av modellene.	 	
Det andre viktige aspektet for en vellykket gjennomføring av en klimarisikoanalyse er at alle berørte 
aktører involver	es og deltar. Dette gjelder ikke minst for myndighetene og forvaltningen. Vår 	
beskrivelse av institusjonene i matsystemet viser	 at 	sektoransvaret og 	sektoravgrensningen står sterk	t i 	
norsk forvaltning. 	Koordiner	ing av 	for eksempel	 fôrforsyning fra 	samme ki	lder til	 marine og 	
jordbruksbaserte 	deler a	v matsystemet, 	krever koordinering på tvers av departementer. 	Matsystemet 	
krysser mange forvaltningsgrenser. Sentrale direktorater med ansvar for deler av matsystemet er 
Landbruksdirektoratet, Fiskeridirektoratet,	 Helsedirektoratet og Mattilsynet	. I forbindelse med 	
pandemien fikk også Utlendingsdirektoratet en viktig rolle 	for å avklare	 innreiseregler for utenlandsk 	
arbeidskraft i jordbruket. I et klimaperspektiv vil Norges vassdrags	- og energidirektoratet og 	
Miljødirektoratet inneha viktige roller, og i et beredskapsperspektiv er Direktoratet for beredskap og

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	153	 	
samfunnssikkerhet en sentral 	aktør, Et viktig formål med klimarisikoanalyser vil derfor være å 	
analysere og styrke muligheter for god koordinering på tvers av forvaltningsenheter ved en 
klimarelatert hendelse.	 	
8.2.4	 Punktvis gjennomgang av metoden. 	 	
Nedenfor følger en oversikt over metoden 	som er benyttet i denne studien.	 Som vist i avsnitt 8.1.1 er 	
metoden i stor grad i tråd med anbefalinger for risikoanalyser i EU. Samtidig er det grunn til å 
videreutvikle metodikken. 	 	
1. Risikobegrep	: Det er forskjell på analyser av kriserisiko og 	langsiktig	, krevende 	omstilling til en ny 	
normaltilstand. 	I en ny normaltilstand kan det som normalt betraktes som krisehendelser være del 	
av normal fluktuasjon. 	Klimarisiko favner begge typer. 	I vår analyse har 	vi lagt vekt på	 å relatere 	
vår studie både til den gen	erelle analysen av norsk klimarisiko i NOU 2018:17 og 	tilnærmingen i 	de 	
nasjonale krisescenariene til DSB 	(2019)	. Vekten er lagt på hendelser som normalt an	tas å kunne 	
utløse samfunnskriser	, men som langs en veldig høy u	tslippsbane blir en del av normal 	fluktuasjon	. 	
Dette er drøftet 	og begrunnet 	i avsnitt 5.3.	4. 	
2. Omverdensanalyse	: Analysen av omverden bør være bred. I EUs retningslinjer snakker man om en 	
«All	-hazard	» tilnærming	 (jf. avsn	itt 8.1.1	). I denne rapporten er	 fokus 	rettet mot	 klimarisiko 	der 	
kunnskapsgrunnlaget	 i stor grad 	basert på rapportene fra	 FNs klimapanel. 	Sårbarheten i 	
matsystemet er imidlertid 	i utgangspunktet 	vurdert på 	generel	t grunnlag	. Når det gjelder å overføre 	
klimapanelets	 perspektive	r til 	konkrete	 forutsetninger for et nasjonalt system	 for risikoanalyse av 	
ulike sektorer og samlet økonomi	, er det b	ehov for omfattende analyser som også krever løpende 	
oppdatering. 	De 	foreliggende overføringene av klimapanelets globale 	framskrivninger	 til nasjonale 	
klimaforhold, innebærer i seg selv usikkerhet	. Både den nasjonale klimafr	amskrivningen og den 	
tilhørende,	 forventede samfunnsomstillingen fortjener større oppmerksomhet enn det har vært 	
rom for i vår analyse. 	 	
3. Systemanalyse 	som er konkret og dekker et vidt spekter av risikofaktorer også utover klimarisiko, 	
og der	med gir mulighet for å analysere risiko for sa	mmenfall av hendelser i en ny normalsituasjon. 	
I denne utredningen er beskrivelsen av matsystemet 	derfor 	ment å gi rom for å identifisere et bredt 	
sett med risikofaktorer og sårbare funksjoner. 	Samtidig har det vært begrenset rom for å analysere 	
og vurdere	 endringer i matsystemet	 de neste t	jue årene	. 	
4. Konkrete scenarier og hendelser	 med klare tidsperspektiv. Scenariene skal spenne ut 	
mulighetsområdet og det må skilles klart mellom sannsynlighet og mulighet. For risikoanalyser 
som skal belyse sårbarhet er som regel det mulige viktigere enn de sannsynlige. For analyser som 
skal legge g	runnlag for forventede verdier av konkrete tiltak og tilpasninger, stiller det seg 	
annerledes. Som nevnt i forrige avsnitt må tidsperspektivet være klart, kunne varieres og være 
relevant for beslutningstagere. 	Scenarier og hendelser må være konkrete	 slik a	t det er mulig å rette 	
oppmerksomhet mot aktører, virksomheter og prosesser som har stor betydning for matsystemets 
resiliens. Samtidig bør ikke scenari	otilnærmingen være begrensende for risikoforståelsen slik at 	
samfunnsaktører blir blindet for 	andre utfa	ll av klimaendring	 og annen samfunnsris	iko	. Scenariene 	
bør	 forankres blant aktører i systemet	. Det er risikoforståelsen blant beslutningstagerne som avgjør 	
systemet	s beredskap og resiliens, ikke forståelsen i en rapport. I dette forliggende arbeidet har de	t 	
vært begrenset rom for drøftingen med aktørene i næringen	. 	
5. Inkludere kompleks risiko	 og sammenfall av hendelser	: Klimaendring er overgang til nye varige 	
tilstander med enkelthendelser med ekstreme priser eller redusert råvaretilgang	 som også har en 	
viss 	varighet	. Dermed blir scenariodrøftingen en kombinasjon av en ny, varig normaltilstand og 	
enkelthendelser som i dagens situasjon anses som individuelle, nasjonale krisescenarier. 
Scenariene bør derfor 	inkludere	 muligheten for sammenfall av uavhengige hende	lser, 	som skaper 	
et mer komplekst risiko	bilde	. I tillegg til å løpe risiko for klimarelaterte hendelser og

154	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
omstillingsproblemer, løper man minst samme risiko for andre, ikke	-relaterte hendelser som kan 	
true matsystemet. I vår rapport er slik kompleks risik	o dekket, men hovedvekten er på 	
klimarelaterte hendelser. Vi har påpekt behov for å se nærmere på sammenfall av hendelser, 
spesielt gjelder dette samtidig global avlingssvikt og norsk tørkesommer. Det kan også være grunn 
til å gå nærmere inn på sammenfall 	av energikriser og svekket tilgang på matvarer samtidig. 	 	
6. Sårbarhetsanalysen bør skille mellom skadepotensial, forventet respons i systemet og evne til å 
tilbakestille systemet til en normal situasjon.	 Dette 	reier 	seg	 om risikoanalyse på flere nivåer slik 	
retningslinjene i EU er formuler (avsnitt 8.1.1). Responsevnen i systemet er en viktig del av 
systembeskrivelsen. Som vist i vår bruk av kvantitativ, modellbasert analyse, kan nettopp 
tilpasningen i markedet som følge av f.eks. prisendringer, dempe 	effekte	n og ska	depotensialet 	
betydelig. 	Systemet er i stor grad basert på desentralisert beslutning	sfatning med a	ktøre	r som har 	
motiver for å dempe tap og utnytte muligheter	 også 	under endret klima og volatile forhold i globale 	
matvaremarkeder. Sårbarhetsanalyse 	må forsøke å forstå den	 autonome tilpasningen og	 naturlig 	
respons enten det dreier seg om å maksimere fortjenesten i en situasjon med stor knapphet på 
matvarer, eller å legge til rette for stabile varestrømmer og best mulig veiledning for forbrukerne. 	 	
Sam	tidig finnes det rigiditeter som kan føre til unødvendig vareknapphet ut mot forbrukerne. 	Det 	
bør også skilles mellom den 	responsevne	 som ligger i systemet i utgangspunktet, og den som bør og 	
kan opparbeides ut fra 	den sårbarheten som påpekes	 i risikoanaly	sen	. I denne utredningen er det 	
tredje punktet 	om gjenoppretting og tilbakestilling	 i liten grad dekket. 	Det kan også være grunn til 	
et mer systematisk skille mellom det som er antatt, autonom tilpasning og de tilpasningene som 
bør vurderes som bidrag til økt resiliens. 	 	
7. Sårbarhetsanalyse som understøttes av 	kvantitative	 beregninger	. Kvantifisering 	fremtving	er 	
tydelige, etterprøvbare antagelser og 	mer kritisk sammenstilling av statistikk. Kvantifiseringen 	
forutsetter også bruk av modeller. 	Analysen av et 	mat	produksjonssystem 	favner	 flere, komplekse 	
leveringskjede	r, et mangfold av aktører 	og spørsmål om prisme	kanismer, etterspørsels	- og 	
tilbudstilpasning,	 gjennom leveringskjeden	. I tillegg har 	tollvernet	 og en rekke matpolitiske 	
virkemidler, stor betydning. 	Kvantifisert, modellbasert analyser 	innebærer forenkling, men 	gir 	økt	 	
mulighet for å oppdage svikt i reso	nnementer	 og ulogiske resultater	. Vår analyse av matsystemet, 	
for eksempel	 av 	prisendringer	 gjennom verdikjeden, disponering av begrensede 	mengder	 	
kornressurser, ville vært styrket gjennom mer utstrakt modellanalyse. 	Erfaringen med analysen av 	
internasjona	lt prissjokk, reiser problemstillinger som dels viser behov for å tilpasse modellen til 	
temaområdet, men viser også at modellen kan utfordre og styrke konklusjoner fra mer kvalitative 
resonnementer. 	 Den modellanalysen som er gjennomført, 	reiser 	viktige pr	oblemstillinger for 	
videre bearbeiding og styrket forståelse av 	sammenhengene	 innenfor og mellom systemer. 	 	
8.3	 Oppfølging og 	bruk	 i andre sektorer	 	
En naturlig oppfølging av studien er for det første å styrke risikokommunikasjonen i matsystemet. Et 
viktig arbe	id i denne sammenheng skjer i det 	eksisterende	 Rådet for matvareberedskap. 	Rådets 	arbeid 	
dekker imidlertid kun en begrenset del av problematikken, slik vi oppfatter rådet	s arbeid.	 	
Alle risikoelementer som er beskrevet i scenariene og hendelsene kan brukes 	til å 	gjennomføre øvelser 	
eller 	stressteste eksisterende systemer, prosesser og rutiner på de fleste ledd i matsystemet. En 	
oppfølging 	kan derfor være	 at man gjennomføre	r regelmessige 	klimarisikoanalyser	 for å trene på 	
hvordan aktørene i matsystemet kan håndtere en klimarelatert krisesituasjon på best mulig måte. Som 
en illustrasjon kan det trekkes paralleller til andre type beredskapsøvelser der aktører simulerer 
krisehåndtering slik som brannvernøvelser 	eller havsnødøvelser. Sammenligningen kommer likevel til 	
kort fordi aktørene ikke vil kunne øve på klimarisiko i praksis. Istedenfor må det utformes konkrete 
scenarier for klimarelaterte hendelser som aktørene bør gå gjennom og vurdere betydningen av for d	et 	
norske matsystemet og 	som grunnlag for å 	formulere avbøtende strategier og tiltak.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	155	 	
Metodikken som er beskrevet i rapporten, er antagelig et av de første eksemplene på norsk 
klimarisikoanalyse etter Klimarisikoutvalget. Tilnærmingen i de to analysene ha	r viktige fellestrekk. 	
En sektororientert analyse som vår, vil imidlertid være forskjellig fra en overordnet analyse av norsk 
økonomi som helhet. Utgangspunktet, forståelsen av klimaendringenes betydning og risiko er den 
samme, mens vektlegging av ulike ri	sikofaktorer og detaljeringsgrad i analysen av det økonomiske 	
systemet, er ulik. 	 	
Den grunnleggende strukturen i analysen bør ha overføringsverdi for andre sektoranalyser. Strukturen 
består av hovedelementer med god forankring 	for eksempel	 i praksis innenf	or EU og i norsk analyse av 	
samfunnsrisiko. Dermed er det også grunn til å anta analysen her gir nyttig innsikt også for studier av 
andre sektorer. 	Tre forhold kan imidlertid gjøre at studien av klimarisiko for matsystemet skiller seg 	
fra andre studier. 	 	
�x Primærproduksjonen i matsystemene	 er, til forskjell fra andre sektorer, og næringer, en integrert 	
del av de terrestriske og marine økosystemene som 	påvirkes sterkt og direkte	 av klimaendringen. 	
Matproduksjonen er direkte eksponert for effektene av endret kl	ima og vær. Denne direkte 	
eksponeringen innebærer at klimarisikoens påvirkning på primærproduksjonen på land og i sjø er 
helt avgjørende for hvordan klimarisiko forplanter seg videre i de biobaserte verdikjedene. Andre 
sektorer og verdikjeder er ikke så di	rekte utsatt for svikt i verdikjedenes første ledd 	
(råvareforsyningen). Dette skiller matsystemet fra andre systemer. 	 	
�x Mat er både nødvendig for liv og helse og viktig for levestandard. Befolkningen vil derfor være 
følsom for selv begrensede 	forstyrrelser i matsystemet	 enn for forstyrrelser i andre systemer og 	
verdikjeder	. 	
�x Et tredje forhold som særpreger matsektoren, er det institusjonelle rammeverket. Samspillet 
mellom marked, næringsorganisasjoner og politikk med mangfoldig virkemiddelbruk,	 	
tilsynsapparat og regelverk, er et av matsektorens 	unike 	særpreg. 	 	
Gitt at man tar hensyn til disse forskjellene mellom biobaserte (fotosyntesebaserte) næringer og de 
fleste andre sektorer i økonomien, vil vi forvente at metoden vi har benyttet og beskrev	et i denne 	
rapporten, med videreutvikling og tilpasninger, kunne anvendes i andre sektorer og verdikjeder.

156	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
Referanser	 	
Abubakra, A., Baraibar, M., Kemucie Mwangi, K., & Artan, G. (2020). 	Climate change and locust 	
outbreak in East Africa.	 Nairobi: Te Intergovernmental Authority on Development Climate 	
Prediction and Applications Centre (ICPAC). Hentet fra ICPAC.	 	
Adams, K., B	enizie, M., Croft, S., & Sadowski, S. (2021). 	Climate change, trade and global food 	
security. A global assessment of transboundary climate risk in agricultural commodity 
flows.	 Stockholm: Stockholm Environment Institute.	 	
Akvaplan NIVA. (2019). 	Kunnskapsgru	nnlag for nye arter i oppdrett. APN	-rapport 60679	-1. 	
Akvaplan	-niva AS.	 	
Almås, K. A., & Josefsen, K. (2020). 	Bærekraftig fôr til norsk laks Sintef	-rapport 2020:01128.	 	
SINTEF.	 	
Almås, K., & Aursand, M. (2019). 	Biobaserte verdikjeder. Veikart for fremtidens næ	ringsliv. SINTEF	-	
rapport 63, 2019.	 Trondheim: SINTEF.	 	
Aven, T. (2007). 	Risikostyring, grunnleggende prinsipper og ideer.	 Oslo: Universitetsforlaget.	 	
Bailey, R. (2015). 	Climate and global crop production shocks. Final Project Report from the UK	-US 	
Taskforce	 on Extreme Weather and Global Food System Resillience.	 London: Chatham 	
House.	 	
Bardalen, A. (2018). 	Klimarisiko og norsk matproduksjon. NIBIO	-rapport VOL. 4 NR. 115 2018.	 Ås: 	
NIBIO.	 	
Baumeister, C., & Kilian, L. (2013). 	Do Oil Price Increases Cause 	Higher Food Prices? Bank of 	
Canada, Working Paper/Document de travail 2013	-52.	 https://www.bankofcanada.ca/wp	-	
content/uploads/2013/12/wp2013	-52.pdf: Bank of Canade.	 	
Bellona. (2022, Januar). 	Matsystemet må endres.	 Hentet fra Bellona: 	
https://bellona.no/nyhe	ter/klima/2022	-01	-derfor	-ma	-matsystemet	-endres	 	
Berck, P., & Sydsæter, K. (1995). 	Matematisk formelsamling for økonomer.	 Oslo: Universitetsforlaget.	 	
Bjartnes, A. (2021). 	Vippepunkter i klimassystemet. Temanotat.	 Oslo: Norsk klimastiftelse.	 	
Bjartnes, A., & a	l. (2019). 	Hvordan møte klimarisiko?	 Oslo: Norsk klimastiftelse.	 	
Bollyky, T. J., & Bown, C. P. (2020). The Tragedy of Vaccine Nationalism Only Cooperation Can End 	
the Pandemic. 	Foreign Affairs. Vol 99, n. 5. 2020	, ss. pp 95 	-108 	
https://www.foreignaffairs.	com/articles/united	-states/2020	-07	-27/vaccine	-nationalism	-	
pandemic.	 	
Borgman, E., Foldager Pedersen, M., & Upadhyay Stæhr, P. A. (2022). 	Marine Heatwaves in Northern 	
Sea Areas. Occurrence, effects, and expected frequencies.	 Miljødirektoratet.	 	
Botnan, J. I. 	(2015). 	Matsikkerhet i et klimaperspektiv.	 2015: Forsvarets forskningsinstitutt.	 	
CEPII. (2016). 	EconMap Database	. Hentet fra 	
http://www.cepii.fr/CEPII/en/bdd_modele/presentation.asp?id=13 	 	
CISA. (2020). 	Cost of Cyber Incident: Systematic Review and Cross	-Validation.	 Cybersecurity & 	
Infrastructure Security Agency.	 	
Dagligvaretilsynet. (2021). 	https://www.dagligvaretilsynet.no/	. 	
Dalvin, S., & Oppedal, F. (2019). 	Utvikling av lakselus ved ulik temperatur og lys.	 Bergen: 	
Havforskningsinstituttet.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	157	 	
Ditlevsen, P. (	2017). 	Tipping Points in the Climate System pp 33	-53.	 Cambridge University Press.	 	
DNV. (2021). 	�2�&�(�$�1���6��)�8�7�8�5�(��7�2��������$��V�H�F�W�R�U�D�O��D�Q�G��U�H�J�L�R�Q�D�O��I�R�U�H�F�D�V�W��R�I��W�K�H��%�O�X�H��(�F�R�Q�R�P�\�	 Det 	
Norske Veritas group.	 	
Dombu, S. V., Bardalen, A., Strand, E., Henriksen, B., & 	Lamprinakis, L. (2021). 	Norsk matsikkerhet 	
og forsyningsevne. NIBIO Rapport Vol 7 Nr 145, 2021.	 Ås: NIBIO.	 	
DSB. (2017). 	Risiko	- og sårbarhetsanalyse av norsk matforsyning.	 	
DSB. (2019). 	Analyser av krisescenarier 2019.	 Direktoratet for samfunnssikkerhet og	 beredskap.	 	
DSB. (2019). 	ANALYSER AV KRISESCENARIOER 2019.	 	
https://www.dsb.no/globalassets/dokumenter/rapporter/p1808779_aks_2018.cleaned.pdf: 
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) .	 	
Dury, S., Bendjebbar, P., Hainzelin, Giordano, T., & Bricas, N. (2019). 	Food Systems at Risk: new 	
trends and challe	nges.	 Rome, Montpellier, Brussels: FAO, CIRAD and European Commission.	 	
EAT	-Lancet Commission. (2019, 07). 	Eatforum.	 Hentet fra Eatforum.org: 	
https://eatforum.org/content/uploads/2019/07/EAT	-	
Lancet_Commission_Summary_Report.pdf	 	
EEA. (2017). 	Climate change, 	impacts and vulnerability in Europe 	- An indicator	-based report. EEA 	
Report No 1/2017.	 Hentet fra https://www. eea.europa.eu/publications/climate	-change	-	
impactsand	-vulnerability	-2016	 	
EEA. (2019). 	Climate change adaptation in the agricultural sector in Euro	pe	. Hentet fra 	
https://www.eea.europa.eu/publications/cc	-adaptation	-agriculture	 	
EU. (2019). 	EU Forum for a better functioning food supply chain.	 Hentet fra ec.europa.eu: 	
https://ec.europa.eu/growth/sectors/food	-and	-drink	-industry/competitiveness	-european	-	
food	-industry/forum	-better	-functioning	-food	-supply	-chain_en	 	
EU	-Commission. (2020 a). 	Farm to Fork Strategy. For a fair, healthy and environmentally	-friendly 	
food system.	 European Commission.	 	
EU	-Commission. (2020b). 	EU Biodiversity Strategy for 2030.	 Brussel: European Commission.	 	
European Commission, D.	-G. f. (2021). 	Everyone at the table: co	-creating knowledge for food 	
systems transformation, Webb, P. (editor), Sonnino, R. (editor).	 Publications Office, 2021, 	
https://data.europa.eu/doi/10.2760/21968.	 	
Fairbrother Malcolm, A. G. (2021). Governing for Future Generations: How Political Trust Shapes 	
Attitudes Towards Climate and Debt Policies. 	Frontiers in Political Science 3/2021 p 47	-, 	
https://www.frontiersin.org/	. 	
FAO. (2002). 	Agricultural state trading	 enterprises and developing countries: some issues in the 	
context of the WTO negotiations. .	 Hentet fra FAO Papers on Selected Issues Relating to the 	
WTO Negotiations on Agriculture.	 	
FAO. (2006). 	fao.org.	 Hentet fra FAO Policy Brief June 2006 Issue 2.. 	
htt	ps://www.fao.org/fileadmin/templates/faoitaly/documents/pdf/pdf_Food_Security_Coce	
pt_Note.pdf	 	
FAO. (2010). 	The State of Food Insecurity in the World, Adressing Food Insecurityr in Protracted 	
Crisis.	 Rome: FAO.	 	
FAO. (2015). 	The State of the World Soil Resou	rces.	 Rome: FAO.	 	
FAO. (2018a). 	Impacts of climate change on fisheries and aquaculture. FAO fisheries and 	
aquaculture technical paper 627. 630 sider.	 FAO.

158	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
FAO. (2018b). 	The future of Food and Agriculture. Alternative pathways to 2050.	 Roma: FAO.	 	
FAO. (2020a	). The State of the Worlds Fisheries and Aquaculture.	 Roma: FAO.	 	
FAO. (2020b). 	Animal health and Climate Change.	 Roma: FAO.	 	
FAO. (2020c). 	Global Report on Food Crisis 2020.	 Roma: FAO.	 	
FAO. (2021). 	�7�K�H��V�W�D�W�H��R�I��W�K�H��Z�R�U�O�G���V��O�D�Q�G��D�Q�G��Z�D�W�H�U��U�H�V�R�X�U�F�H�V��I�R�U��I�R�R�G�	and agriculture. Synthesis 	
Report.	 Rome: FAO.	 	
FAO. (2021a). 	The State of Food and Agriculture.	 Rome: FAO.	 	
FAO. (2021b). 	The State of the Worlds Land and Water Resources for Food and Agriculture.	 Roma: 	
FAO.	 	
FAO. (2022). 	Food and Agriculture Organization of 	UN	. Hentet fra Resilience: 	
https://www.fao.org/resilience/background/en/	 	
FAO. (2022b). 	Food Outlook, Biannual Report on Global Food Markets.	 FAO.	 	
FAO. (2022c). 	The State of World Fisheries and Aquaculture 2022. Towards Blue Transformation. 	
Rome, FAO.	 Rome:	 FAO.	 	
FAO, IFAD, UNICEF, WFP & WHO. (2022). 	The State of Food Security and Nutrition in the World 	
2022. Repurposing food and agricultural policies to make healthy diets more affordable. 
Rome, FAO. https://doi.org/10.4060/cc0639en.	 	
FAO, IPCC. Secretariat. 	(2020). 	Scientific review of the impact of climate change on plant pests 	�� A 	
global challenge to prevent and mitigate plant pest risks in agriculture, forestry and 
ecosystems. Roma: FAO on behalf of the IPPC Secretariat.	 Rome: FAO.	 	
Finanstilsynet. (2020). 	Risiko	- og sårbarhetsanalyse 2020.	 Hentet fra finanstilsynet.no: 	
https://www.finanstilsynet.no/nyhetsarkiv/pressemeldinger/2020/risiko	--og	-	
sarbarhetsanalyse	-ros	-2020/	 	
FN. (2015). 	Sendai Framework for Disaster Risk Reduction 2015	-2030.	 FN.	 	
Food Security Information Network. (2019). 	Global Report on Food Crises.	 FSIN.	 	
Fossheim, M., Primicerio, R., Johannesen, E., & al., e. (2015). Recent warming leads to a rapid 	
borealization of fish communities in the Arctic. 	Nature Clim Change 5, 673	��677 (2	015). 	
https://doi.org/10.1038/nclimate2647	. 	
Framsenteret. (2021, 11 17). 	Framsenteret.no	. Hentet fra Hvilke konsekvenser får klimaendringene for 	
reindrifta?: https://framsenteret.no/arkiv/hvilke	-konsekvenser	-faar	-klimaendringene	-for	-	
reindrifta	-5996259	-1464	37/	 	
Friberg, R., Pettersen, I., Steen, F., & Ulsaker, S. A. (2020). Annerledeslandet Norge: 	
Butikktilgjengelighet og markedskonsentrasjon i Sverige og Norge». I F. Steen, & I. (. 
Pettersen, 	Mot bedre vitende i norsk matsektor.	 Oslo: Cappelen Damm.	 	
G20_land	ene. (2018). 	Declaration of Agricultural Ministers 27	-28. July 2018, Buenos Aires, 	
Argentina.	 Buenos Aires: G20.	 	
Giorgani, P., Rocha, N., & Ruta, M. (2012). 	Food Prices and the Multiplier Effect of Export Policy.	 	
Staff Working Paper ERSD	-2012	-08, WTO April	 2012.	 	
Gladek, E., & al. (2017). 	The Global Food System: An analysis.	 WWF Netherlands.	 	
Global Commission on Adaptation. (2019). 	Adapt now: A global call for leadership on climate 	
adaptation.	 Global Commission on Adaptation og World Resource Institute.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	159	 	
Gref	srud, E. S., & al, &. (2021). 	Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2021. Risikovurdering. Rapport fra 	
havforskningen nr 2021	-8 https://www.hi.no/templates/reporteditor/report	-	
pdf?id=40200&22318618.	 Bergen: Havforskningsinstituttet.	 	
Grue, P. H. (2014). 	Norsk l	andbrukspolitikk 1970	-2010. bd 2.	 Oslo: NILF.	 	
Hansen Bauer, I., & al. (2015). 	Klima i Norge 2100. Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning 	
oppdatert i 2015. NCCS report no. 2/2015.	 Oslo: Norsk klimaservicesenter.	 	
Hauge, A., & Haraldsen, T. (2017). 	Planering o	g jordflytting. NIBIO Bok VOL. 3 NR 4 2017.	 Ås: 	
NIBIO.	 	
Hegrenes, A., Prestegard, S. S., & Mittenzwei, K. (2016). 	Norsk jordbrukspolitikk. Handlingsrom i 	
endring.	 Oslo: Fagbokforlaget.	 	
Helsedirektoratet. (2020). 	Utivklingen i norsk kosthold 2019. Matforsyni	ngsstatistikk og 	
forbruksundersøkelser.	 	
Helsedirektoratet. (2021). 	Utviklingen i norsk kosthold 2020.	 	
High Level Experts Forum. (2009). 	Global agriculture towards 2050.	 Rome: FAO.	 	
Hjukse, O. (. (2020). 	Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspol	itikken.	 Ås: NIBIO, 	
Budsjettnemnda for jordbruket.	 	
HLPE. (2014). 	Fodd losses and waste in the cont of a sustaniable food system. A report by the High 	
Level Panel of Experts on Food Securityr and Nutrition of the Committee on World Food 
Security.	 Rome: FAO.	 	
HLPE. (2017). 	Nutrition and food systems. A report by the High Level Panel of Experts on Food 	
Security and Nutrition of the Committee on World Food Security.	 Rome: FAO.	 	
Hohle, E. E., & al. (2016). 	Landbruk og klimaendringer.	 Oslo: Landbruks	- og matdeparte	mentet.	 	
Hommedal, S. (2022, 06 22). 	Havforskningsinstituttet	. Hentet fra 	
https://www.hi.no/hi/nyheter/2022/juni/hi	-lanserer	-risikokartet	-for	-kysten	 	
Huserbråten, M., Eriksen, E., Gjøsæter, H., & Vikebø, F. (2019). Polar cod in jeopardy under the 	
retreating 	Arctic sea ice. 	Nature Communication Biology	. 	
IPBES. (2019). 	The Global Assesment Report on Biodiversity and Ecosystem Services.	 Bonn: IPBES.	 	
IPCC. (2014). 	Summary for policymakers. Climate change 2014: Impacts, adaptation, and 	
vulnerability. Part A: 	global and sectoral aspects. Contribution of working group II to the 	
���I�W�K��D�V�V�H�V�V�P�H�Q�W��U�H�S�R�U�W��R�I��W�K�H��L�Q�W�H�U�J�R�Y�H�U�Q�P�H�Q�W�D�O��S�D�Q�H�O��R�Q��F�O�L�P�D�W�H��F�K�D�Q�J�H�	 	
IPCC. (2018). 	Global warming of 1.5°C A special report on the impacts of global warming of 1,5 	
degrees.	 Geneve: I	PCC.	 	
IPCC. (2019b). 	Special Report on the Ocean and Cryosphere in a Changing Climate.	 Geneve: IPCC.	 	
IPCC. (2019c). 	Special Report on Climate Change and Land.	 Geneve: IPCC.	 	
IPCC. (2021). 	AR6 Climate Change 2021: The Physical Science Basis.	 Geneve: IPCC.	 	
IPCC. (2022). 	IPCC WGII Sixth Assessment Report, Impacts, Adaptation and Vulnerabilities.	 IPCC.	 	
Isaksen, K., Nordli, Ø., Ivanov, B., & al. (2022, 06). Exceptional warming over the Barents area. . 	
Nature Scientific Report 12	, s. 9371.	 	
Jansson	, T., & Wilhelmson, F. (2022). 	Impacts on agricultural markets of a large production loss in 	
Ukraine.	 Uppsala: AgriFood Economics Centre.	 	
Jarli, T. (2020). 	Korn og konjunktur 2020. Rapport 1	-2020.	 Oslo: Agri	-Analyse.

160	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
Jones, A., & Hiller, B. (2017, 9). Expl	oring the Dynamics of Responses to Food. 	Sustainability	. 	
Jägermeyr, J., Müller, C., Ruane, A., & al, e. (2021). Climate impacts on global agriculture emerge 	
earlier in new generation of climate and crop models. Nat Food 2, 873	��885 (2021). 	Nat Food 	
2, (2021	). https://doi.org/10.1038/s43016	-021	-00400	-y. 	
Kjesbu, O. S., & al. (2021, August). Highly mixed impacts of near	-future climate change on stock 	
productivity proxies in the North East Atlantic. 	Fish and Fisheries DOI: 10.1111/faf.12635	, ss. 	
601	-615.	 	
Klima	- og miljødepartementet. (2021, 01 8). 	Regjeringen.no.	 Hentet fra Meld. St. 13 (2020	��2021) 	
Klimaplan for 2021	��2030 Tilråding frå Klima	- og miljødepartementet 8. januar 2021: 	
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.	-st.	-13-20202021/id2827405/	 	
Kornhuber,	 K., & al. (2019). Extreme weather events in early summer 2018 connected by a recurrent 	
hemispheric wave	-7 pattern. 	Environmental Research Letters, Volume 14, Number 5	. 	
Krugman, P. (1991). Increasing returns and economic geography,. 	Journal of Political Ec	onomy (99)	, 	
ss. 483	-499.	 	
Landbruks	- og matdepartementet. (2012). 	Meld. St. 9 (2011	��2012) Velkommen til bords.	 Oslo.	 	
Landbruksdirektoratet. (2020). 	Målprisrapport 2019	��2020.	 Oslo 	
https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/filarkiv/rapporter/M%C3%A5lprisrapport	%20201	
9-2020.pdf/_/attachment/inline/dff65e21	-6cda	-47ba	-acd1	-	
7c955cfb4525:5402e7c8dff6922f7b83208b96ad80693997442c/M%C3%A5lprisrapport%202
019	-2020.pdf: Landbruksdirektoratet rapport 31/2020.	 	
Landbruksdirektoratet. (2021, 3 24). 	Landbruksdirektoratet.no	. He	ntet fra Rundskriv 2020	-23 	
Pristilskudd for korn og kraftfôr: https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/industri	-og	-	
handel/pristilskudd	-og	-avgifter/pristilskudd	-for	-korn	-og	-kraftfor/2.matkorntilskudd	 	
Malthus, T. R. (1798). 	An Essay on the Principle of Popula	tion.	 London: London J. Johnson. Pelican 	
Classics Ectitioon., Penguin Books, 1970 (First Essay).	 	
Meld. St. 1. (2020	-2021). 	Nasjonalbudsjettet 2021.	 Finansdepartementet.	 	
Meld. St. 10. (2016	��2017). 	Risiko i et trygt samfunn 	�� Samfunnssikkerhet.	 Oslo: Justis	- og 	
beredskapsdepartementet.	 	
Meld. St. 11. (2016	��2017). 	Endring og utvikling 	�� En fremtidsrettet jordbruksproduksjon.	 	
Landbruks	- og matdepartementet.	 	
Meld. St. 14. (2020	-2021). 	Perspektivmeldingen 2021.	 Finansdepartementet.	 	
Meld. St. 25. (2015	-2016). 	Kraft til endring. Energipolitikken mot 2030.	 	
Meld. St. 9. (2011	��2012). 	Landbruks	- og matpolitikken 	�� Velkommen til bords.	 Landbruks	- og 	
matdepartementet.	 	
Menon Economics. (2019). 	Markedsanalyse 	- encelleprotein. Kartlegging av markedet for 	
gjærbasert enc	elleprotein til dyre	- og fiskefôr.	 Oslo: Menon	-publikasjon nr. 110/2019.	 	
Milford, A. B., & Haukaas, T. (2017). 	Åpning for import av epletrær og jordbærplanter: Økonomiske 	
årsaker og konsekvenser. NIBIO rapport VOL.: 3, NR.: 15, 2017.	 Ås: NIBIO.	 	
Miljødirekt	oratet. (2022). 	Miljøstatus	. Hentet fra Nordsjøen og Skagerak: 	
https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/hav	-og	-kyst/nordsjoen	-og	-skagerrak/	 	
Molteberg, E. L., & Vågen, I. (2015). 	Endret klima 	- effekter av endret klima og behov for 	
tilpasninger. Potet 	og grønnsakproduksjon. Fagnotat til arbeidsgruppas rapport om 	
landbruk og klimaendringer.	 NIBIO.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	161	 	
Nielsen. (2021). 	NIELSEN Kvartalsrapport DVH Q1 2021.	 Oslo: Nielsen. Hentet fra nielsen.no: 	
https://www.nielsen.com/wp	-content/uploads/sites/3/2020/04/Nielsen	-Norge	-	
kvartalsrapport	-Q1	-2020.pdf	 	
Norges Bank. (2019, 04 10). 	Hvordan får vi betalt?	 Hentet fra norges	-bank.no: https://www.norges	-	
bank.no/kunnskapsbanken/penger/hvordan	-far	-vi-betalt/	 	
NOU. (2011: 4). 	Mat, makt og avmakt 	�� om styrkeforholdene i verdikjeden	 for mat.	 	
NOU 2018: 17. (2018). 	Klimarisiko og norsk økonomi.	 Oslo: Norges offentlige utredninger .	 	
Nærings	- og fiskeridepartementet. (2011, 05 06). 	Prop. 111 L (2010	��2011).	 Hentet fra Regjeringen.no: 	
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop	-111	-l-20102011/id642130/	 	
Nærings	- og fiskeridepartementet. (2020). 	Daglegvare og konkurranse 	�� kampen om kundane Meld. 	
St. 27 (2019	��2020).	 Nærings	- og fiskeridepartementet.	 	
OECD. (20	21, February 11). 	Using trade to fight COVID	-19: Manufacturing and distributing vaccines.	 	
Hentet fra OECD Policy Responses to Coronavirus (COVID	-19): 	
https://www.oecd.org/coronavirus/policy	-responses/using	-trade	-to-fight	-covid	-19	-	
manufacturing	-and	-distribu	ting	-vaccines	-dc0d37fc/	 	
Olsen, P. I., & Pettersen, I. (2021). 	Food supply chains in Norway, causes and consequences of 	
agrofood policies. A background report for the OECD Agricultural Policy review for Norway 
Paper issued by NIBIO 23.02.2021.	 ÅS: NIBIO 	- arbeidsdokument.	 	
Omholt, E. L. (2019). 	Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2019. SSB Rapporter 2019/33.	 	
Oslo: SSB.	 	
Ortiz	-Bobea, A., Ault, T., Carrillo, C., & al., e. (2021, 4 01). Anthropogenic climate change has slowed 
global agricultural productivit	y growth. 	Nat. Clim. Chang. 11, 306	��312 (2021). 	
https://doi.org/10.1038/s41558	-021	-01000	-1. 	
Pettersen, I. (2016). Markedsordning og regulering i jordbruket. I A. Hegrenes, K. Mittenzwei, & S. 	
Prestegard, 	Norsk jordbrukspolitikk. Handlingsrom i endring	 (s. 	282). Bergen: 	
Fagbokforlaget.	 	
Pettersen, I. (2020). 	Ivar Pettersen. Fra nødvendighet til mulighet. Norsk Proteins posisjon og 	
fremtidige rolle i sirkulær biøkonomi .	 Nibio rapport 6/51/2020 .	 	
Pettersen, I., & Kårstad, S. (2021). 	Mat, matindustri og verdikj	eder.	 Ås: NIBIO	-rapport;7(67) 2021.	 	
Pettersen, I., Steen, F., & Ulsaker, S. (2020). Produktivitetsutvikling i norsk matsektor. I F. P. Steen, 	
Mot bedre vitende i norske matsektor.	 (s. 268). Cappelen Damm Akademisk.	 	
Porritt, J., & McCarthy, M. (2015). The G	lobal Protein Challenge. 	Background Brief	. Stockholm 	
Resilience Centre.	 	
Porter, M. (1985). 	Competitive Advantage. Creating and Sustaining Superior Performance.	 New 	
York: The Free Press. A Division of Macmillan, Inc.	 	
Porter, M. E. (1979, May). How Competiti	ve Forces Shape Strategy. . 	Harvard Business Review, Vol. 	
57, No.2 	, ss. 137	-145.	 	
Porter, M. E. (1980). 	Competitive Strategy: Techniqies for Analyzing Industries and Competitors.	 	
New York: Free Press.	 	
Prytz, E., Storhaug, F., & Fadnes, Y. (2019). 	Utredning om kunnskap og håndtering av klimarisiko i 	
andre land.	 Oslo: EY.	 	
Pursiainen, C., & Rød, B. (2021). National disaster risk assessments in Europe. How comparable are 	
they and why? 	Risk, Hazards & Crisis	 in Public Policy, 12 (2)	, ss. 194	��214.

162	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
Quiggin, D., Meyer, K., Hubble	-Rose, L., & Froggatt, A. (2021). 	Climate change risk assessment 2021. 	
Reserach Paper, Environment and Society Program.	 London: Chatham House.	 	
Regjeringen. (2020, Oktober). 	EØS	-notatbase	n. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/sub/eos	-	
notatbasen/notatene/2020/okt/eus	-klimaplan	-for	-2030	-/id2783480/	 	
Regjeringen. (2021, 05 31). 	Avtaler for sunnere mat med næringslivet	. Hentet fra Regjeringen.no: 	
https://www.regjeringen.no/no/tema/helse	-og	-omsorg/folkehelse/innsikt/avtaler	-for	-	
sunnere	-mat	-med	-naringslivet/id2575961/ 	 	
Regjeringen. (2021, Juni 16.). 	regjeringen.no.	 Hentet fra Nasjonal strategi for ein sirkulær økonomi: 	
https://www.regjeringen.no/contentassets/f6c799ac7c474e5b8f561d1e72d474da/	t-1573n.pdf	 	
Reve, T., & Sasson, A. (2012). 	Et kunnskapsbasert Norge.	 Oslo: Universitetsforlaget.	 	
Richardson, G. (1991). 	Feedback Thought in Social Science and Systems Theory. .	 Philadelphia. : 	
University of Pennsylvania Press.	 	
Riekeles, H., Hoel, M., Rosne	s, O., & Skjelvik, J. (2022). 	Samfunnsøkonomiske nytteeffekter av 	
beredskapslagring av matkorn.	 Oslo: Vista Analyse Rapport 2022/14.	 	
Ring, P. H., & Hjukse, O. (2019). 	Melding om årsveksten 2018. Normalårsavlinger og registrerte 	
avlinger. NIBIO RAPPORT, vol	. 5, nr. 87.	 Ås: NIBIO.	 	
Riseth, J. Å., & Tømmervik, H. (2017). 	Klimautfordringer og arealforvaltning for reindrifta i Norge. 	
Kunnskapsstatus og forslag til tiltak. Eksempler fra Troms. NORUT Rapport.	 Tromsø: 	
NORUT.	 	
Riseth, J., Tømmervi, H., & Tryland, M. (	2020). Spreading or Gathering? Can Traditional Knowledge 	
Be a Resource to Tackle Reindeer Diseases Associated with Climate Change? 	Int. J. Environ. 	
Res. Public Health 2020, 17(16), 6002; https://doi.org/10.3390/ijerph17166002	. 	
Rommetvedt, H. (2002). 	Matmak	t �� politikk, forhandling, marked.	 (H. Rommetvedt, Red.) Oslo: 	
Fagbokforlaget.	 	
Rødseth, A. (1992). 	Konsumentteori.	 Oslo: Universitetsforlaget.	 	
Sandmo, A. (2006). 	Samfunnsøkonomi 	- en idéhistorie.	 Oslo: Universitetsforlaget.	 	
Skaland, R. G., & al. (2019). 	Tørkesommeren 2018. MET Info 14/2019.	 Meteorologisk institutt.	 	
Smith, A. D., & al. (2011, 07). Impacts of Fishing Low	-Trophic Level Species on Marine Ecosystems. 	
Science 333 :1147	, ss. 1147	-1150.	 	
Statistisk sentralbyrå. (2020)	. Regionale befolkningsframskrivinger. Oppdatert 18. august 2020. 	. 	
Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/befolkningsframskrivinger/statistikk/regionale	-	
befolkningsframskrivinger	 	
Stensland, A. (2020). 	2020 Global Agricultural Productivity Report: Produc	tivity in a time of 	
pandemics. T.Thompson (Ed). .	 Virginia Tech College of Agriculture and Life Science.	 	
�6�W�H�U�P�D�Q���-���'����	��'�R�J�D�Q���'�����������,���P��Q�R�W��K�R�D�U�G�L�Q�J���,���P��M�X�V�W��V�W�R�F�N�L�Q�J��X�S��E�H�I�R�U�H��W�K�H��K�R�D�U�G�H�U�V��J�H�W�	
here. Behavioral causes of phantom ordering in suppl	y chains. 	Journal of Operations 	
Management. Article in Press. 	. 	
Szkudlarek, P., & Biglieri, J. (2016). Trust as an element of social capital 	�� evidence from a survey of 	
Polish and Spanish students. 	Journal of International Studies, Vol. 9, No 1, pp. 252	-26	4. DOI: 	
10.14254/2071	-8330.2016/9	-1/19	. 	
Søgaard, G., Bardalen, A., O'Toole, A., Belbo, H., Walland, F., Bakkebø Fjellstad, K., . . . Hietala, A. 	
(2021). 	Klimatiltak i landbruket i Trondheim kommune.	 Ås: NIBIO.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	163	 	
TCFD. (2017). 	Recommendations of the Task 	Force on Climate	-related Financial Disclosures.	 The 	
Task Force on Climate	-Related Financial Disclosures (TCFD).	 	
Uleberg, E., & Dalmannsdottir, S. (2018). 	Klimaendringenes påvirkning på landbruket i Norge 	
innenfor ulike klimasoner. NIBIO RAPPORT | VOL. 4 | 	NR. 75 | 2018 .	 Tromsø: NIBIO.	 	
UN Office for Disaster Risk Reduction. (2021). 	Special Report on Drought 2021.	 Geneve: UN Office 	
for Disaster Risk Reduction.	 	
UNEP. (2021). 	Making Peace with Nature: A scientific blueprint to tackle the climate, biodiversity 	
and.	 Nairobi: United Nations Environmental Program.	 	
UNFCCC. (2021). 	Nationally determined contributions under the Paris Agreement. Synthesis report 	
by the secretariat.	 UNFCCC.	 	
Vederhus, A. (2007). 	Forsøk på å flytte ein koloss. Dei norske medlemskapsforhan	dlingane med EU 	
på landbruksområdet 1993	��94. Rapport	-01.	 Oslo: NILF.	 	
Veggeland, F. (2016). Institusjonelle bindinger og interessekamp: Norges tilpasning til EU på mat	-og 	
landbruksfeltet». Internasjonal Politikk, 74, 2: 1	��23. h. 	Internasjonal politikk 74, 2	: 1	��23 	
ttp://dx.doi.org/10.17585/ip.v74.459	. 	
Vista Analyse. (2020). 	Regional økonomisk framskrivning basert på likevektsmodellen NOREG 2.	 	
Vista Analyse rapport 2020/08.	 	
Vista Analyse. (2021). 	Langsiktige virkninger av korona	-pandemien for økonomien i norsk	e fylker 	
En modellbasert analyse med likevektsmodellen NOREG 2.	 Vista Analyse rapport 2021/11. .	 	
VKM . (2014). 	Benefit	-risk assessment of fish and fish products in the Norwegian diet 	�� an update. 	
Scientific Opinion of the Scientific Steering Committee. VKM	 Report 15 [293 pp].	 Oslo: 	
Vitenskapskomiteen for mattrygghet.	 	
Woetzel, J., Pinner, D., Samandari, H. E., Krishnan, M., Denis, M., & Melzer, T. (2020). 	Will the 	
�Z�R�U�O�G���V��E�U�H�G�E�D�V�N�H�W�V��E�H�F�R�P�H��O�H�V�V��U�H�O�L�D�E�O�H�"��&�D�V�H��V�W�X�G�\�	 McKinsey Globale Institute.	 	
World Meteoro	logical Organization. (2021). 	State of Global Climate 2021. WMO Provisional report.	 	
WMO.	 	
Aas, T. S., Ytrestøyl, T., & Åsgård, T. (2019). Utilization of feed resources in the production of Atlantic 	
salmon (Salmo salar) in Norway: An update for 2016. 	Aquacul	ture Reports, 15, 100216	.

164	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
Vedlegg 1:	 	Det norske matsystemet 	t	 verdikjede	- 	
og næringsbeskrivelse 	 	
 
I dette 	vedlegget drøfter vi verdikjedene i matsystemet helt generelt, fra råvareleddet til omsetning til 	
forbrukerne. Det betyr at vi både er opptatt av klimarisiko direkte og mulig sammenfall av hendelser i 
verdikjeden for øvrig, samspill mellom ulike ledd i ver	dikjeden og med andre risikofaktorer og 	
systemer. Drøftingen er den del av systemanalysen i kap	ittel	 5 og leder fram til vektingen av ulike 	
risikofaktorer for en velfungerende verdikjede (jf	. Figur 	5.2). 	
Elementene i markedssystemet; prosesser, verdikjeder, 	klynger 	og 	
markedsregulering	 	
De enkelte leddene i en kjede av prosesser fra teknologi eller råvarer til produkter klare for konsum, 
står i et gjensidig avhengighetsforhold. Teknologi og råvarer må tas i bruk i produksjon, produktene 
må bearbeides for lagring og distribusjon, de konsum	ferdige produktene må distribueres og 	
transaksjoner gjennomføres. Avhengigheten gjør at sårbarhet på et ledd, normalt kan være sårbarhet 
for alle ledd. Eller; det mest risikoutsatte leddet bestemmer risikoen for hele verdikjeden under ett og 
for de endelig	e brukerne av produktene. Erfaringen fra covid	-19-pandemien med avbrutt migrasjon av 	
sesongarbeidskraft, har vært en tydelig påminnelse om at det risiko på ett punkt i en verdikjede, er 
risiko for hele verdikjeden. 	 	
Markedet har en tilbuds	- og etterspørsel	sside. Forhandling om rammebetingelser og politiske organer 	
med internasjonale avtaler, setter rammer for tilpasningen i det nasjonale markedet (jf. avsnitt 4.2.1). 
Verdikjeden beskriver tilbudssiden. 	 	
Prosessene	 	
En måte å beskrive et tilbudssiden i marked	et på, er som en verdikjede, dvs. prosesser som følger 	
hverandre i en kjede fra innsatsfaktorer til ferdig konsumprodukt. Denne tilnærmingen er gjerne 
forbundet med Michael Porters strategilitteratur	 (1985)	. Figur V	.1 be	skriver, øverst i figuren, 	
verdikjeden for matvarer fra innsatsfaktorer for primærproduksjon via primærproduksjon, 
råvarehandel og matindustri til dagligvarehandel som møter forbrukerne i butikkene eller over 
netthandelen. Denne verdikjeden i makro, fra in	nsatsvarer til ferdigvarer, kan detaljeres for 	
enkeltledd. Nederste del av figuren illustrerer en mulig verdikjede for matindustrileddet, fra 
råvarekjøp til salg og virksomhetsutvikling.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	165	 	
 	
Figur V	.1 Verdikjeder for matvarer, øverst, og 	industrileddet, nederst. Illustrasjon. 	 	
Kilde: Konseptet er opprinnelig knyttet til Porter 	(1985)	 	
Aktørene og markedsstrukturen	 	
Matsystemet må, som sagt, konkretiseres. Vi har så langt konkretisert matsystemet som flere 
delsystemer og en rekke funksjoner og prosesser. Matsystemet er også noen enkeltaktører, hvor den 
ene kan være langt mer betydningsfull enn den andre. F.eks. er situasjonen i dag slik at to 
enkeltfamilier har evne til å fatte avgjørende beslutninger om nær	 70 prosent av all norsk 	
butikkhandel med matvarer og engroshandel, inklusive innkjøp fra matindustrien. På industrileddet er 
Orkla, Tine og Nortura sammen ansvarlig for en stor andel av vareutvalget i butikkene. Sammenligner 
vi omsetningen i ulike norske 	foretak, blir samlet norsk primærproduksjon mindre enn halvparten så 	
stor som den største norske dagligvareaktøren.

166	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
 	
Figur V	.2 De største foretakene i det norske matsystemet etter omsetning. Figuren inkluderer primærjordbruket som 
helhet, regnet til pro	duksjonsverdi i nasjonalregnskapet. Mrd. kroner, 2019, men årstallet kan variere.	 	
Kilde	: Diverse kilder, bl.a. årsregnskap. Dels estimater. Pettersen og Kårstad 	(2021)	 	
 
En risiko	- og sårbarhetsanalyse må derfor ta hensy	n til at risikohåndteringen og sårbarheten kan være 	
avhengig av en håndfull styrer og eiergrupperinger. Samarbeidsavtalen mellom norske 
forsyningsmyndigheter og dagligvareaktørene om forsyningsberedskap tar hensyn til dette. 	 	
Dagligvaremarkedet dekkes av t	re landsdekkende dagligvarekjeder; NorgesGruppen, Coop og 	
Rema1000 (	Figur V	.���� �'�H�W�D�O�M�K�D�Q�G�H�O�V�N�M�H�G�H�Q� ���%�X�Q�Q�S�U�L�V��� �E�U�X�N�H�U� �1�R�U�J�H�V�*�U�X�S�S�H�Q� �V�R�P� �J�U�R�V�V�L�V�W�� �'�H� �W�U�H�	
dominerende aktørene er vertikalt integrerte når det gjelder engroshandel, logistikk og detaljhandel, o	g 	
også dels integrert mot matindustri, import og merkevarebygging. 	 	
 	
Figur V	.3 Markedsandeler for paraplykjedene i dagligvarehandelen, 2014 og 2019.	 	
Kilde: Nielsen. Dagligvarerapporten 2015 og 	https://www.nielsen.com/no/no/insights/article/2020/lavere	-vekst	-i-norsk	-	
dagligvarehandel	-i-2019/

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	167	 	
For å måle konsentrasjon på tvers av bransje	r og land, brukes gjerne konsentrasjonsindekser. Figur V	.4 	
sammenligner konsentrasjonsindeksene i dagligvarehandelen i Nordiske land ved hjelp av Herfindahl	-	
indekser. Figuren viser at konsentrasjonen i norsk dagligvarehandel har økt siden 2015, da ICA forl	ot 	
det norske markedet, og ligger på samme nivå som Sverige og Finland. Det er likevel forskjeller i 
strukturen som bl.a. drøftes i	 Friberg 	et al	. (2020)	. 	
 	
Figur V	.4 Herfindahl indekser for dagligvaresektoren; Finland,	 Sverige, Danmark og Norge.	 	
Kilde: Friberg 	et a	l. (2020	) 	
 
NorgesGruppens og Remas engrosvirksomheter dekker rundt 50% av tilbudet til distribusjonskanalene 
utenfor dagligvarehandelen. Coop er ikke leverandør til disse andre delene av matmarkedet, bortsett fr	a 	
i deler av grensehandelen mot Sverige	 (Olsen & Pettersen, 2021)	. 	
 	
Figur V	.5 Dagligvarebutikker fordelt på butikktype	 	
Kilde: Nilsen Norge AS. Gjengitt fra Pettersen og Kårstad	 (2021)	 	
 
Olsen og Pettersen 	(2021)	 viser at strukturen i dagligvarehandelen i 	nordiske land er ganske lik eden 	
norske. Det er likevel noen viktige forskjeller som kan ha 	betydning for sårbarheten i matsystemet. I 	
alle våre tre naboland har internasjonale dagligvarekjeder som Aldi og Lidl en viss, men begrenset 
markedsandel. De to internasjonale aktørene som har vært i Norge, Lidl og I	CA	 er forsvunnet. Friberg 	
& al. viser o	gså at butikktettheten i de mest tettbefolkede områdene i Norge er vesentlig høyere enn i 	
Sverige. Dette kan skyldes ulike handlemønstre hvor dagligvarehandel foregår spredt over uken med 
mer småhandler enn f.eks. i Sverige. Et annet særtrekk ved norsk da	gligvarehandel er den høye

168	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
andelen for lavprisbutikkene med relativt smalt vareutvalg. Det betyr at mens forbrukere flest kan 
velge mellom et betydelig antall lavprisbutikker for daglige innkjøp, må de normalt reise lengre for å 
finne spesialvarene. 	 	
Inter	nasjonaliseringen	 	
Det norske matsystemet blir i økende grad et internasjonalisert system. Vår nasjonaløkonomi nyter godt 
av et raskt økende, stort overskudd på handelsbalansen for matvarer. Beholdningen av levende lask og 
ørret i norsk akvakultur er økt me	d nær 50 prosent fra januar 2011 til januar i år og utgjør ved årsskiftet 	
ca. 920	 000 tonn, eller 170 kg pr	. innbygger	 i Norge	. Over nitti prosent av vår sjømatproduksjon 	
eksporteres.	 	
Men det er importen av konsumferdige matvarer som øker mest (	Figur V	.6).	 For jordbruksråvarer har 	
vi et økende importoverskudd. Det tidligere dominerende importoverskuddet for jordbruksråvarer 
utgjør nå en liten del av den samlede handelsbalansen for 	jordbruksvarer	. Mengden er imidlertid økende 	
og kan være mer avgjørende for r	obust matforsyning til Norge som ferdigvareimporten. 	 	
 	
Figur V	.6 Handel med matvarer, bearbeidede og råvarer, 1988	-2019. Løpende norske kroner. 	 	
Kilde: SSB, tabell 08819. Tallene på SITC	-tresiffernivå er gruppert etter eget skjønn.	 	
Etterspørselssiden og 	forbrukerne	 	
Gjennom hele verdikjeden skjer det kontinuerlig tilpasning mellom tilbyder og etterspørrer, f.eks. 
mellom primærprodusenter organisert i et produsentsamvirke, som f.eks. Gartnerhallen, og 
grossisten, Bama, mellom frukt	- og grøntgrossisten og da	gligvarehandelens kjeder. Disse 	
transaksjonene er en del av verdikjede	-systemet.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	169	 
 	
Figur V	.7 Ulike distribusjonskanaler for matvarer: Butikkhandel fordelt på typer butikker og dagligvarehandelens 
sammensetning på varegrupper. 	 	
Kilde: Gjengitt fra Petter	sen og Kårstad, 2021	 	
 
Verdikjeden skal som helhet tilfredsstille etterspørselen hos de endelige forbrukerne. Forbrukerne 
henter matvarer gjennom ulike verdikjeder. Det norske matmarkedet kan i store trekk deles i fem 
deler (	Figur 	V.7) hvor den ordinære dag	ligvarehandelen utgjør vel seksti prosent (Olsen og Pettersen, 	
2020). De øvrige delene er hotell, restaurant og catering (Horeca), med 27 	prosent	, servicehandel 4 	
prosent	, servicehandel med brede vareutvalg utenom dagligvare, 4 	prosent	, og grensehandel 4 	prosent	. 	
Dagligvarehandelens omsetning kan igjen deles i matvarer med 84 prosent og non	-food med 16 	
prosent	. 	
Kjøpermakt er et omdiskutert tema i norsk matsektor. Tradisjonelt har man vært opptatt av at 
selvstendige bønder må vernes mot mulig kjøpermakt i s	tore industriforetak. Derfor er det vanlig at 	
konkurranselovgivningen i vestlige industriland gir primær	næringsaktørene anledning til å 	
samarbeide om priser og andre salgsvilkår overfor råvarekjøperne (Pettersen, 2016). 	 	
Under 	covid	-19-pandemien har dagli	gvarehandelen vist stor omstillingsevne. Nielsen 	(2021)	 anslår en 	
kraftig reduksjon i grensehandelen og flerdobling av omsetningen i netthandel med dagligvarer. 
Netthandel anslås i dag til ca. tre milliarder i årlig omsetning, som vil si mellom 1,5 og 2 prosent av 
omsetning i tradisjonelle dagligvarehandel. 	 	
Markedsklarering: Desentralisert og sentralisert beslutningsfatning med 
rasjoneringssystem til 2004	 	
Markedsklarering vil si at all etterspørsel tilfredsstilles og alle tilbudte varer omsettes. I et fritt 
markedssystem med desentralisert beslutningsfatning,	 dvs. hvor enkelttilbydere og konsumenter 	
bestemmer mengder tilbudt og etterspurt, det si at prisen justerer seg slik at det oppnås en likevekt 
mellom etterspørsel og tilbud. Markedet kan også klareres gjennom ulike former for rasjonering. 
Norge hadde et r	asjoneringssystem for matvarer som et beredskapsverktøy inntil 2004. Omtrent på 	
samme tid ble statlig lagring av korn avviklet. 	 	
Sentraliserte markedssystemer og mekanismer for markedsklarering finner man i typiske sentralstyrte 
planøkonomier. Det norske m	arkedssystemet er for de fleste varer, basert på desentralisert 	
beslutningsfatning; dvs. den enkelte tilbyder og etterspørrer på hvert ledd i verdikjeden, fastsetter 
egne volumer og priser ut fra selvstendige vurderinger.

170	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
Det norske matsystemet kombinerer	 desentralisert beslutningsfatning med vesentlige elementer av 	
sentraliserte beslutninger og sentralisert forvaltning på viktige områder. De viktigste elementene av 
sentralisert beslutningsfatning er målpriser, markedsbalansering og administrative tollneds	ettelser, 	
råvarepriskompensasjons 	�� RÅK	-ordning, samt flere ordninger som er spesifikke for melkemarkedet 	
og kornmarkedet. Dette er ordninger som gjør at markedet f.eks. i en situasjon med akutt knapphet 
eller svært store prisfluktuasjoner, kan oppføre seg	 annerledes enn markeder med mindre grad av 	
sentralisert beslutningsfatning og styring. 	 	
�x Målpriser er priser som avtales i forhandlingssystemet (jf	. Figur 	5.1) for et år a	v gangen. Vi har 	
målpriser for noen produktkategorier; korn 	�� fem kornsorter	, melkeråvare 	�� både ku og geit,	 egg,	 ti 	
grønnsaker, samt epler og poteter over en viss minstestørrelse 	(Landbruksdirektoratet, 2020)	. For 	
viktige varegrupper som storfekjøtt,	 svinekjøtt	 sau/lam og egg er målprisene erstattet av en 	
volummodell, dvs. et system med tilsvarende formål og funksjon, dvs. som skal bidra til at priser 
som budsjetteres for kommende år blir som forutsatt i jordb	ruksavtalen. Prisdannelsen på mange 	
jordbruksråvarer er utenfor disse prissystemene. Den viktigste gruppen er kylling. Dersom 
målprisene et år avviker fra det som kan forventes å gi en rimelig markedsdekning, kan det bli 
behov for økt import eller for å re	alisere betydelige lagre av råvarer gjennom sterke prisnedsettelser 	
eller nye former for industriell bearbeiding. 	 	
�x Markedsbalansering i det norske matmarkedet er sentralt styrt markedsoperasjon med sikte på å 
oppnå priser som er lagt til grunn eller avtalt	 i jordbruksoppgjøret. Markedsbalansering kan 	
dermed resultere i at produkter holdes borte fra markedet gjennom subsidiert lagring eller 
overførsel til bestemte typer industriell bearbeiding som f.eks. spritproduksjon av poteter. Eksport 
av overskuddsmengd	er som kan true prisnivået i Norge, er i ferd med å bli faset helt ut. Dersom 	
virkemidlene for markedsbalansering ikke er tilstrekkelig til å sikre klarering til priser som er lagt 
til grunn i jordbruksoppgjøret, kan overskuddstilførsel til markedet gi sto	re prisfall for 	
primærprodusenter. 	 	
�x Administrative tollnedsettelser betyr at det settes en lavere tollsats enn normal tollsats i en periode, 
for å legge til rette for import av varer som supplement til norsk produksjon når prisene beveger 
seg over målpris 	eller prisnivåer er forankret i grunnlaget for jordbruksavtalen. For viktige norske 	
jordbruksvarer iverksettes det normalt generelle tollnedsettelser, men det kan også benyttes kvoter 
med tollnedsettelser. Tollnedsettelsene er tidsbegrensede. Dersom etters	pørselen overstiger 	
tilbudet til en prissetting i tråd med jordbruksoppgjøret, vil administrative tollnedsettelser 
redusere importbarrierene. I normale situasjoner vil importen øke raskt. Dersom imidlertid 
importen er lite elastisk, f.eks. på grunn av en u	normal markedssituasjon internasjonalt, vil 	
prisøkningen kunne bli stor. En slik situasjon oppstod uventet i forbindelse med feilvurderinger av 
det norske markedet for smør i november/desember 2011.	 	
�x Råvarepriskompensasjons 	�� RÅK 	�� ordning er virkemiddelbru	k for å utjevne råvareprisforskjeller 	
mellom EU og Norge for visse jordbruksbaserte matvarer. Typiske RÅK	-varer er pizza, posesupper, 	
bakervarer, kjeks, syltetøy og sjokolade. Virkemiddelbruken omfatter tollsatser og tilskudd. 
Tollsatsene er fastlagt i EØS	-avtalen og ligger konstant over tid, mens tilskuddene, de såkalte 	
prisnedskrivningstilskuddene 	�� PNS 	�� må justeres avhengig av utviklingen i relative råvarepriser i 	
EU og Norge. Uten tilpasning av prisnedskrivningene kan man risikere at etterspørselen ett	er en 	
betydelig del av norsk produksjon, og en vesentlig del av norsk matindustri, 	stenges ned	. 	
�x For melkemarkedet benyttes både ovennevnte systemer pluss kvoteregulering av råvareproduksjon 
og prisutjevningsavgifter og subsidier på melkeråvare avhengig av	 hvilken anvendelse råvaren har 	
på meierileddet. Kvotereguleringen bidrar til spredt produksjon over hele landet. Selv om 
produksjonen normalt ligger på kvoten, er det betydelige muligheter til å justere melkevolumet noe 
oppover avhengig av markedssituasjo	n. Redusert av melkevolum må gjerne skje ved oppkjøp av 	
kvoter. Oppnådd pris for bonden er også avhengig av satsene i prisutjevningsordningen og at 
etterspørselen blir om lag som forutsatt når satsene bestemmes. Et særtrekk for det norske

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	171	 	
melkemarkedet sam	menlignet med markeder f.eks. på kontinentet, er at det omsetts meget små 	
mengder langtidsholdbar melk til det norske markedet. Det er heller ingen vesentlig bruk av 
tørrmelk eller fløtepulver i norske husholdninger. 	 	
 	
I kornmarkedet tilpasses målprisene over året slik at kornprodusentene får motiver for å utnytte egen 
lager	- og tørkekapasitet på gårdene. Det benyttes prisnedskrivningstilskudd til kornkjøpere for å sikre 	
at korn omsettes gjennom ordinære omsetningsledd f	.eks. i stedet for å bli benyttet til fôr for husdyr 	
på egen gård. Kjøpere av norsk matkorn får matkorntilskudd for å sikre konkurranseevnen for norsk 
korn og norske bakervarer, som det heter 	(Landbruksdirektoratet, 2021)	. Det 	finnes også 	
frakttilskuddsordninger for korn. Prisnedskrivningstilskuddene for korn er i praksis en barriere eller 
avgift på eksport av korn, siden tilskuddet ikke utbetales for eksportert norsk korn. Til siste finnes det 
statlige tiltak for lagring av en 	kritisk innsatsfaktor for kornproduksjon; såkorn (Forskrift om 	
beredskapslagring av såkorn	, FOR	-2012	-10	-30	-1020).	. 	
I tillegg til disse ordningene har Norge omfattende tradisjoner for rasjonering. Rasjoneringene fra 2. 
verdenskrig fortsatte for visse vareg	rupper inn på 1960	-tallet. Rasjonering av drivstoff ble gjeninnført 	
en kort periode på 1970	-tallet (se boks). Beredskap for innføring av rasjonering ble avviklet i 2004. Det 	
er likevel grunn til å regne med at man med dagens digitale teknologier og hjelpem	idler relativt raskt 	
kan gjeninnføre rasjonering for den store majoriteten av befolkningen. 	 	
Klyngeteori og agglomerasjon	 	
En tredje type systembeskrivelser for en sektor bygger på agglomerasjons	- eller klyngeteori. Begrepet 	
ha røtter tilbake til tradisjone	ll teori om lokalisering av virksomheter, og er videreutviklet bl.a. av Paul 	
Krugmans analyser av industrimiljøene i USA 	(Krugman, 1991)	. Poenget med klyngeteoriene er at det 	
er samlingen av virksomheter og samspillet mellom dis	se, som i stor grad avgjør forutsetningene for 	
vekst og konkurranseevne over tid. 	 	
Myndighetsbestemt forbruksrasjoneri	ng 	i Norge fra 1940 til i dag: Under den annen 	
verdenskrig ble alt fra mat og klær til vanlige forbruksartikler rasjonert. Restriksjoner på brennevin 
og tobakk ble opphevet i 1946. Smør, melk, fløte og andre meieriprodukter var rasjonert til 1949. 
Kaffe, t	e og sukker ble frigitt i 1952, tekstiler i 1954. Det var fortsatt restriksjoner på biler og boliger 	
til 1960. Under oljekrisen i 1973 og 1974 ble det innført restriksjoner på bensin. Etter opphør av 
rasjoneringen ble det fortsatt oppbevart rasjoneringskor	t som beredskap for nye forsyningskriser. I 	
2004 ble det bestemt å avvikle rasjonering som en beredskapsordning. Tonnevis med 
rasjoneringskort ble destruert. (Kilde: 	https://www.aftenposten.n	o/norge/i/lw1R7/faren	-over	 	
datert 11. aug. 2004 12:14, sist oppdatert 3. oktober 2018, lest 14.06.21)

172	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
 	
Figur V.	8 Drivkrefter for matindustriens utvikling 	 	
Kilde: Basert på Porter	 (1979)	 	
 
Reve og Sasson	 (2012)	 bruker næringsklynger i sin diskusjon av kunnskapsbasert næringsutvikling i 	
Norge og retter oppmerksomhet mot kunnskap, kunnskapsinvesteringer og kunnskapsdynamikk. De 
legger vekt på næringsmiljøenes evne til å t	iltrekke seg talenter og investorer som både har kapital og 	
kompetanse til å drive frem kunnskapsbasert virksomhet. Neste avsnitt benytter en slik form for 
næringsmiljøbeskrivelse, dvs. en klyngeteori. 	 	
En anvendelse av klyngeteorien er Michael Porters teo	ri om fem drivkrefter for industriell utvikling 	
(Porter M. E., 1980)	. Figur V	.8 bygger på Porters modell, men er samtidig utvidet med en egen boks for 	
regulering, dvs. for politisk bestemte rammebetingelser. Figuren innehold	er momenter i forståelsen av 	
fremtidig struktur og konkurranse innenfor norsk matsektor. Dette er faktorer vi kommer tilbake til i 
del neste avsnitt som drøfter i alt ti drivkrefter for endring i matsystemet. 	 	
Matsystemets utsatte elementer og risikofaktor	er	 	
Her gjennomgår vi i alt 21 utsatte elementer i det norske matsystemet og 14 hendelser, risikofaktorer, 
som kan påvirke de utsatte elementene. En fullstendig oversikt over elementer og hendelser er vist i 
vedlegg 1. De 21 systemelementene er basert på be	skrivelsene i avsnittene foran og i kapittel 5	. Til hver 	
av systemelementene har vi identifisert hendelser som kan føre til svikt. De neste 	avsnittene	 beskriver 	
hendelsene og rangerer dem etter betydning for matsystemets samlede funksjonalitet.

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	173	 	
 	
Figur 	V.9 Kritiske elementer i matsystemet, skjønnsmessig gradert. 	 	
Kilde: Egen analyse	 	
Risikoutsatte systemelementer	 	
Ut fra beskrivelsene av matsystemet har vi identifisert 21 elementer i matsystemet. Hver av 
elementene er vurdert ut fra hvilke konsekvenser svi	kt i elementet kan ha for ivaretagelsen av 	
befolkningens behov på matområdet. Analysen indikerer at matsystemet har 	sju 	meget kritiske 	
elementer, som vi her gjør rede for. 	 	
Styringssystemer	 	
All vareflyt styres i dag ved digitale teknologi basert på 	avansert databehandling, utnyttelse av store 	
dataregistre, kunstig intelligens som bidrar til å forutse vareomløpet i butikken, oversikt over 
lagerbeholdninger og hylleplasseringer m	.m. Sammenbrudd i styringssystemene anses derfor for en av 	
de mest alvorli	ge systemsviktene i matsystemet. 	 	
Teknologi 	 	
Teknologi betyr her tilgang på innsatsfaktorer som avgjør evnen til å håndtere og bearbeide råvarer 
slik at kvalitet og sunnhet opprettholdes i størst mulig grad gjennom bearbeiding, lagring og 
distribusjon fram	 til endelig forbruk. I dag er disse teknologiene svært varierte og dels basert på en 	
rekke avgjørende innsatsfaktorer som spesielle aminosyrer, spesielle fettsyrer, enzymer, kjemiske 
forbindelser, spesielle rensemidler o	g så videre	. Laboratorier bruker me	get avanserte metoder for å 	
hindre forbudte stoffer	 og	 forurensning av 	eksempelvis	 smittestoffer	 og	 tungmetaller utover gitte 	
toleransegrenser, 	og å sikre 	at råvarene kommer fra godkjente kilder. Evnen til raskt og effektivt å 	
rense anlegg som har vært uts	att for smitte, kan være avgjørende for om kapasitet blir ute av drift over 	
lengre perioder. 	 	
Råvarehandel	 	
Råvarehandel foregår gjennom komplekse verdikjeder med både øyeblikks	-, dvs. spot	- handler og 	
handel med varierende periode fra avtaleinngåelse til 	gjennomføring av avtalen. Den norske 	
næringsmiddelindustrien er i betydelig og økende grad avhengig av internasjonal råvarehandel.

174	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
Sammen med råvarehandelen må det finnes fungerende logistikk som kan sørge for at 
lagerbeholdninger er som forutsatt når hand	ler inngås, og ikke forurenses eller ødelegges. 	
Terminkontraktene kan bety at en rekke aktører blir sittende med stort udekket finansieringsbehov 
når kontrakter skal gjøres opp. De handelspolitiske regimene er også en av de viktige forutsetningene 
for kont	raktinngåelsen. Råvarehandelen er utsatt for både stor fysisk og finansiell sårbarhet. 	
Råvarehandelen er mer oversiktlig for nasjonale produksjon til innenlandsk forbruk enn 
internasjonalt. I vår analyse er råvarehandel først og fremst transaksjonssystemet	, inklusiv 	
internasjonal handelspolitikk og 	-regulering, mens logistikk, ferdigvarelagre og tilbudssvikt i 	
betydningen avgjørende bortfall av mengder i nasjonalt og internasjonalt handelssystem, er egne 
punkter. 	 	
Ferdigvarelagre	 	
Ferdigvarelagrene er først 	og fremst nasjonale systemelementer. Norge har en struktur med 	
sentraliserte knutepunkter og lagre for dagligvaredistribusjon som håndterer stort sett alle 
varestrømmer	, med unntak for Tines ferskvarer	, og sannsynligvis deler av volumvarer som 	
mineralvann	, som går direkte til regionale knutepunkter eller enkeltbutikker. Bama og COOP har også 	
sentrale knutepunkter på Østlandet for store deler av frukt	- og grønt. Kjedene og grøntgrossistene har 	
også regionale distribusjonssentra som håndterer varestrømmene fo	r omlasting til distribusjon ut til 	
detaljistene. Det er dette systemet som har avgjørende betydning for kriseberedskapsarbeidet for 
matforsyningen i Norge i regi av Rådet for matvareberedskap (jf. avsnitt 7.3.2).	 	
Logistikk	 	
Logistikk utover ferdigvarelagre	 og selve transaksjons	- og det regulatoriske, handelspolitiske systemet 	
dreier seg om konsolidering, omlasting, lastbærere, transportkapasitet, transportveier og kompliserte 
informasjonssystemer både nasjonalt, men, spesielt, globalt. Under 	covid	-19-pandem	ien har 	
logistikkutfordringer fått stor oppmerksomhet både som følge av økte ubalanser i verdenshandelen 
som har gitt stor knapphet på lastbærere, containere, og blokkering av Suezkanalen 	på grunn av	 	
grunnstøting. I arbeidet med matkornforsyningen i Norge 	så vi også spesielt på sammenhengen 	
mellom volatilitet i verdens kornmarkeder og det globale markedet for tørrbulkfrakter. 	 	
Betalingssystemer	 	
Betalingssystemene er i dag i all hovedsak digitale. Flest transaksjoner utføres med bankkort, mens det 
er girobet	aling, dvs. betaling i nettbank o.l. som utgjør de største summene. Andelen digital betaling er 	
økende	 (Norges Bank, 2019)	. Selv om total verdi av sedler og mynter i omløp bare synker svakt, er det 	
neppe mulig å tenke seg funge	rende omsetning av matvarer i Norge i dag, uten digitale hjelpemidler. 	
Når sentralbanker i økende grad vurderer også å ta i bruk digital valuta, kan både omfanget av digital 
betaling og kompleksiteten i de digitale betalingssystemene øke betydelig. 	 	
Butikk	drift	 	
Som vist i 	Figur V	.8 er detaljhandelen hovedkanalen for omsetning av matvarer i Norge. Etter hvert vil 	
vi få tall som viser betydelig vekst i netthandelen, men foreløpig må vi forvente at direkte leveranser av 
matvarer utgjør en begrenset del av omse	tningen. Videre er også en vesentlig del av netthandelen 	
basert på de tradisjonelle dagligvareaktørenes verdikjeder med grossistfunksjon for både tradisjonell 
butikkhandel og netthandel, og netthandel med distribusjon fra eksisterende detaljister. 	 	
De risi	koutsatte elementene fra systemanalysen her kan f.eks. sammenlignes med elementene i 	
matsystemanalysen i Dury	 et a	l., 	(2019)	 (Figur V	.10). Sammenligningen indikerer at vår analyse er 	
mer detaljert når det gjelder risikof	aktorer i verdikjeden (indre sirkel i 	Figur V	.10). Mens vi peker på 	
betydningen av IKT	-ressurser og f.eks. elektrisitet, begrenser 	Dury	 et a	l. seg til å påpeke to viktige 	
innsatsfaktorer på primærleddet; energi og gjødsel. 	Dury	 et a	l. er også mer opptatt a	v drivkreftene på 	
etterspørselssiden enn systemanalysen her har vært. Det er f.eks. mulig å utvide vår analyse ved å anta 
at etterspørselen innen f.eks. 2045 kan skifte betydelig i retning av plantebasert mat. Klimarisikoen

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	175	 	
dreier seg primært om planteress	urser og dermed, for husdyrnæringene, tilgangen på vegetabilsk fôr. 	
Om vi tar høyde for en slik dreining i etterspørselen over tid, kan vi få en noe forsterket effekt av 
hendelser på klima	- og værområdet. 	 	
 	
Figur V	.10 Oversikt over drivkrefter som 	påvirker ulike deler av matsystemer, som presentert i rapporten Food Systems 	
at Risk fra FAO/EU	 	
Kilde: Dury 	et al	. (2019)	 	
Hendelser og risikofaktorer	 	
Til hver av de risikoutsatte systemelementene i avsnittet ovenfor, ha	r vi forsøkt å identifisere 	
hendelser som kan føre til sviktende funksjonalitet. Gjennomgangen av de 21 risikoutsatte 
systemelementene har på denne måten gitt grunnlag for å vurdere et sett risikofaktorer som viktige for 
matsystemet. 	 	
Tabell 	V.1 viser i hø	yre kolonne de 14 risikofaktorene. Tabellen sammenligner disse med det samlede 	
sett trusler som DSB 	(2019)	 har brukt som utgangspunkt for sitt nasjonale risikobilde. 	
Sammenligningen viser at systemanalysen for matsysteme	t legger vesentlig mer vekt på politiske og 	
institusjonelle risikofaktorer, mens det nasjonale risikobildet har vesentlig flere nyanser av 
naturkatastrofer, vold og konflikt. Systemanalysen av matsystemet har også gitt grunnlag for mer 
detaljert spesifikas	jon av ulike typer forsyningssvikt. 	 	
 
Tabell V	.1 Hendelser, farer og trusler: Sammenligning av det nasjonale risikobildet og systemanalysen	 	
Identifiserte farer og trusler (DSB, 2019)	 	Hendelser behandlet i systemanalyse	 	
1. Ekstremvær og flom 	 	Ekstremvær, nasjonalt	 	
Ekstremvær globalt	 	
1. 	Skred 	 	
2. Smittsomme sykdommer	 	
3. Skog	- og utmarksbranner	 	
4. Romvær	 	
5. 	Vulkansk aktivitet	 	
6. Jordskjelv	 	
Annen naturskade	 og fysisk skade

176	 	NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	
7. 	Kjemikalie	- og eksplosivhendelser	 	
8. Atomulykker	 	
9. Offshoreulykker	 	
10.	 Forsyningssvikt 	 	
Forsyningssv	ikt for elektrisitet	 	
Tilbudssvikt	 for innsatsfaktorer utenom råvarer	 	
Logistikkbrist	 	
Ettersp.sjokk	 	
11.	 Transportulykker	 	Logistikkbrist	 	
16. Digitale angrep	 	Cyber	-krise	 	
Hendelser i DSB (2019) som i hovedsak ikke er dekket i systemanalysen	 	
12.	 Politisk motivert vold 	 	 	
13.	 Hevnmotivert vold 	 	 	
14.	 Sikkerhetspolitisk konflikt 	 	(Svikt i politisk styringsevne)	 	
(Svikt i statlige finanser)	 	
Hendelser i systemanalysen som ikke er dekket i DSB (2019) 	 	
 	Sviktende tillit	 	
 	Svikt i politisk 	styringsevne	 	
 	Svikt i statlige finanser	 	
 	Svikt, koalisjon; stat 	- næring	 	
 	Svikt, koalisjon; næring	 	
 	Stengte grenser for arbeidskraft	 	
Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 	(DSB, 2019)	. Egen analyse	 	
 
Nedenfor følger en kort omtale av enkelte av hvilke trusler vi legger til grunn som potensielt mest 
skadelige for den norske leveringskjeden for matvarer: 	 	
�x Cyber	-krise betyr at størstedelen av IKT	-ressursene det nasjonale matsystemet faller ut. Dersom de 	
digitale ressursene og IKT	-systemene faller ut, er de direkte effektene for varebestilling og 	
betalingstjenester store. Indirekte påvirkes vareflyten gjennom hele verdikjeden, logistikken, 
lagerholdet, råvarehandelen osv. Nasjonale cyber	-kriser kan være del	 av samtidige internasjonal og 	
globale kriser, f.eks. pga. store, internasjonale og velregisserte angrep mot global IKT	-infrastruktur 	
eller pga. sviktende leveranser og sikkerhet hos noen få kritiske leverandører av datachips og 
halvledere.	35 Antall datatyverier, spesielt med sensitive persondata som mål, er raskt økende og 	
omfatter mellom 500 og 600 millioner registerdata årlig 
(https://www.securi	tymagazine.com/articles/91366	-the	-top	-12-data	-breaches	-of-2019	). Samme	 	
magasin	 anslår	 markedet	 for	 cyberkriminalitet	 til 2 000	 milliarder	 årlig	 i 2021,	 og	 at det	 kan	 øke	 	
rundt	 60	 prosent	 innen	 2025	 (https://cybersecurityventures.com/hackerpocalypse	-cybercrime	-	
report	-2016/	). Når	 det	 gjelder	 den	 delen	 av	 IKT	-ressursene	 som	 knyttes	 til betalingssystemene,	 har	 	
Finanstilsynet	 en	 regelmessig	 overvåking	 (Finanstilsynet,	 2020)	. Tilsynet	 påpeker	 risiko knyttet til 	
sårbarheter i IKT	-drift, skjerming av konfidensiell informasjon og forsvarsverk mot digital 	
kriminalitet som de mest sentrale truslene. Tilsynet er	 f.eks.	 opptatt	 av oppfølging av 	
 	
35 https://fortune.com/2021/05/09/chip	-semiconductor	-shortage	-global	-end/

NIBIO RAPPORT 	8 (110	) 	177	 	
leverandører og deres etterlevelse av foretakets sikkerhetskrav. Tilsynet reiser tvil om 
risikoanalysene avdekker den reelle risikoen, og om bankers har tilfredsstillende rutiner f.eks. 
for utveksling og håndtering av informasjon og sikkerhet	stesting.	 	
�x Forsyningssvikt for elektrisitet: Elektrisitetsforsyning er en av 14 kritiske funksjoner for 
samfunnstryggheten, ifølge 	Meld. St. 10	 (2016	��2017)	 Risiko i et trygt samfunn	. Kraftforsyning 	
omfatter der systemer o	g leveranser	 som er «naudsynte for å ta vare på samfunnets behov for 	
elektrisk energi til oppvarming, hushald, produksjon, transport med meir og fjernvarme der slike 
anlegg er utbygde». Alle funksjoner i 	det norske matsystemet	 er avhengige av velfungerende	 	
kraftsystem og pålitelig strømforsyning. 	 	
�x Ekstremvær nasjonalt: Både jordbruksproduksjon og også til dels. Sjømatproduksjon, er avhengig 
av værforhold, og dermed utviklingen i klimaet både når det gjelder gjennomsnittlige væreforhold, 
uforutsigbarhet, tur	bulens og ekstremvær. Siden klimautviklingen og fremtidig væreforhold er 	
hovedtema senere i rapporten, er det de andre risikofaktorene som omtales nærmere her. Disse 
risikofaktorene kan danne relaterte til tilfeldig sammenfallende begivenheter som bidrar t	il å 	
forsterke aktuelle risikobilder for matsystemet. I systembeskrivelsen her skiller vi mellom nasjonalt 
vær og klima, og værforhold globalt. 	 	
�x Tilbudssvikt dreier seg om at forsyninger stanser opp, dvs. markedene klareres ikke til veldefinerte 
priser. So	m regel må dette forventes å være hendelser av begrenset varighet. Som nevnt er det 	
tilstrekkelig at hendelsen kan vare i 	sju 	dager med stor skadevirkning for tilfredsstillelse av 	
befolkningens behov, for at risikofaktoren kan anses som samfunnskritisk. Fo	r matsystemet er det 	
naturlig å peke på forsyninger f.eks. av veterinærmedisiner, teknologikomponenter som de nevnte 
chips og halvledere som får raskt voksende betydning for alle typer landbruksmaskiner, tilgang på 
kjemikalier og biomaterialer til bekjempe	lse av plantesykdommer, muligheter for forsyning av 	
rensede genmaterialer for produksjon av planter og trær til frukt	- og bærproduksjon, visse kritiske 	
innsatsvarer i fôrproduksjonen som soya fra Brasil, tilgang på plantetilgjengelig fosfor osv. 
hendelser 	på disse områdene vil sannsynligvis være globale, dvs. ha samme type effekt både på det 	
norske og globale produksjonssystemet. De kan også påvirke sjømat	- og jordbrukssektoren i 	
samme grad. 	 	
I neste kategori, med lavere samlet vekt	, kommer faktorene sviktende tillit til matsystemet, 	
logistikkbrist, svikt i politisk styringsevne, svikt i statlig finanser og ekstremvær globalt, samt 
etterspørselssjokk.

nibio.no	 	
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) ble opprettet 1. juli 2015 som en fusjon av Bioforsk, 
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Norsk institutt for skog og 	landskap.	 	
Bioøkonomi baserer seg på utnyttelse og forvaltning av biologiske ressurser fra jord og hav, fremfor en fossil økonomi som er basert på kull, olje og gass. NIBIO skal være nasjonalt ledende for utvikling av kunnskap om bioøkonomi.	 	
Gjennom forskni	ng og kunnskapsproduksjon skal instituttet bidra til matsikkerhet, bærekraftig 	ressursforvaltning, innovasjon og verdiskaping innenfor verdikjedene for mat, skog og andre biobaserte næringer. Instituttet skal levere forskning, forvaltningsstøtte og kunnska	p til 	anvendelse i nasjonal beredskap, forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig.	 	
NIBIO er eid av Landbruks	- og matdepartementet som et forvaltningsorgan med særskilte 	fullmakter og eget styre. Hovedkontoret er på Ås. Instituttet har flere regionale e	nheter 	 	og et avdelingskontor i Oslo.	 	
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Forsidefoto	: Erling Fløistad, NIBIO

Klimaendring utfordrer det norske matsystemet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/40	 	5 	
 
 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no