Innlegg Fjell og Vidde: Naturskader subsidieres

Kategori	Annet
Underkategori(er)	n/a
År	2012
Forfatter(e)	Annegrete Bruvoll Henrik Lindhjem
Last ned	file_download (47.0 kB)
Les i nettleser	find_in_page

› Annegrete Bruvoll er forsker ved Vista Analyse 
› Henrik Lindhjem er forsker ved Vista Analyse og Norsk Institutt 
for Naturforskning (NINA)
kronikk	
Begrepet «grønn» energi forle-	
der en til å tro at fornybar kraft er 
miljøvennlig. Men helt miljøvennlig 
energiproduksjon eksisterer ikke; all 
energiproduksjon fører med seg en 
rekke miljøskader, de varierer bare 
i omfang mellom de ulike produk-
sjonsformene. Olje- og kullkraft 
gir utslipp av klimagasser og lokal 
forurensning, bioenergi kan skade 
biomangfoldet og øke klimautslip-
pene når skog hugges, og vannkraft 
og vindkraft gir irreversible sår i 
naturen. Ingen av disse energifor-
mene er altså «miljøvennlige» i den 
forstand at de bedrer miljøet, de gir 
bare mer eller mindre skader på na-
tur og klima.	
I miljøets navn er vindparker 	
langs hele kysten fra Vest-Agder til 
Finnmark hittil subsidiert gjennom 
statlige støtteordninger (Enova). 
Den nye «grønne» sertiﬁkatordnin-
gen gjør det mer lønnsomt å inves-
tere i fornybar energiproduksjon og 
vil øke takten i utbyggingen; fram 
til 2020 er det planlagt å seksdoble 
produksjonen av vindkraft i forhold 
til det som er bygd ut i dag. 	
Spørsmålet er om skadene på 
norsk natur blir oppveid av redu-	
serte utslipp av klimagasser. Svaret 
er nei. I Norge er så å si all elpro-
Naturskader subsidieres 
Økt utbygging og produksjon av fornybar 
energi fører ikke til mindre utslipp av klimagasser.	
ANNEGRETE 
BRUVOLLHENRIK 
LINDHJEM	
duksjon allerede fornybar, så her vil 
det ikke gi utslippsreduksjoner. Den 
ekstra kraften kan vi eksportere og 
da kunne utslippene tenkes å gå ned 
i Europa, der deler av kraftproduk-
sjonen er basert på kull og gass. Men 
den europeiske kraftproduksjonen 
inngår i det såkalte kvotemarkedet. 
Innenfor dette markedet er det be-
stemt hvor store de samlede utslip-
pene kan være. Slipper kraftsektoren 
ut mindre, vil kvoteprisen falle og 
utslippsrettighetene kjøpes av an-
nen industri som slipper ut mer. De 
samlede utslippene blir de samme.	
Den klareste effekten her hjem-	
me er at økt produksjon gir lavere 
priser og økt forbruk. Lavere priser 
gjør dessuten både energieffektivise-
ring og utvikling av nye energikilder 
mindre lønnsomt. Dette er et para-
doks når ordningen går for å være 
miljøvennlig. 	
Vi samfunnsøkonomer får gjerne 	
høre at vi er imot alt når det gjelder 
å løse klimaproblemene. Tvert imot: 
Vi peker på den opplagte løsningen; 
skal utslippene ned, må politikken 
treffe kildene til utslipp direkte, det 
nytter ikke å skyte på helt andre 
mål. Avgifter på CO	
2 og tilstram-	
minger i kvotesystemet er de mest 
effektive løsningene på klimapro-
blemene. Det gir høyere energipri-
ser, energisparing, utvikling av nye 
teknologier og lavere lønnsomhet i 
energiintensiv industri – altså helt 
motsatte effekter i energimarkedet 
enn de vi får av støtteordningene til 
fornybar energi. 	
Disse løsningene er imidler-	
tid upopulære i industrikretser og 
dermed i det politiske miljøet. De 
som bruker mye energi, har gode 
grunner til å støtte utbygging av 
vindkraft. Industrien er fritatt fra 
sertiﬁkatplikten og har store øko-
nomiske gevinster av lavere energi-
priser. Næringsstøtte er opplagt et 
viktig politisk formål med støtten til 
fornybar energi, selv om klimafanen 
vaies høyt.	
Resultatet blir altså at norsk na-	
tur og vanlige strømkunder betaler 
for subsidiert kraft til industrien, 
mens klimaargumentet brukes som 
dekknavn. 	
�... norsk natur og 
vanlige str�mkunder 
betaler for subsidiert 
kraft til industrien ...�	
 84 FJELL OG VIDDE	 DESEMBER 2012

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
ninhli
CreationDate
2012-11-22T09:34:18+01:00
ModDate
2012-11-22T09:34:18+01:00
Producer
Acrobat Distiller 10.0.0 (Windows)
Pages
1