Digital nedtelling – En studie av levetider i digitale investeringsprosjekter

Digital nedtelling – En studie av levetider i digitale investeringsprosjekter

Kategori	Artikler
Underkategori(er)	IKT og digitalisering Skatter og offentlig økonomi Statistikk og empirisk analyse
År	2025
Forfatter(e)	Rasmus Bøgh Holmen Haakon Vennemo Jonas Jønsberg Lie Kristian Roksvaag Amund Kvalbein Harald Wium Lie Aino Eckroll Bjørnstad Steffen Sutorius
Last ned	file_download (2.4 MB)
Les i nettleser	find_in_page

concept	
concept 	
Forskningsprogrammet Concept skal utvikle 
kunnskap som sikrer bedre konseptvalg, ressur -
sutnyttelse og effekt av store statlige investering-
er. Programmet har et særlig fokus på tidligfasen 
i prosjektene, fra den første ideen oppstår til en-
delig finansiering av gjennomføringen er vedtatt.
En hovedaktivitet er å drive følgeforskning knyttet 
til store, statlige investeringsprosjekter underlagt 
den norske ordningen med ekstern kvalitetssi-
kring. Basert på analyse av data og andre, 
teoretisk eller metodisk baserte forskningspros-
jekter, utvikler vi ny kunnskap om hvordan vur -
dere, ta beslutninger om og styre store statlige 
prosjekter. Concept-programmet er finansiert av 
Finansdepartementet. The Concept Research Programme develops ways 
to improve the choice of conceptual solutions, use of 
resources and enhance the effect of large govern-
ment investment projects. The programme has a 
particular focus on the front-end of projects, from 
from the initial idea until the decision to implement 
is made.
A main activity is to carry out trailing research 
linked to large government investment projects 
subject to the Norwegian scheme of external quality 
assurance. Based on analysis of data and other, 
theoretically or methodologically based research 
projects, we develop new knowledge about how to 
assess, make decisions about and manage large 
government projects. The Concept programme is 
funded by the Ministry of Finance.
www.ntnu.no/concept/
Concept-rapport nr. 81	
CONCEPT RAPPORT NR. 81	
Rasmus Bøgh Holmen, Haakon 
Vennemo, Jonas Jønsberg Lie, Kristian 
Berg Roksvaag, Amund Kvalbein, 
Harald Wium Lie, Aino Eckroll 
Bjørnstad og Steffen Sutorius
Digital nedtelling 
– En studie av 
levetider i digitale 
investeringsprosjekter
Concept-rapport nr. 81	Concept rapportserien presenterer de viktigste 
forskningsresultatene på Concept-programmets 
fagområder. Rapportene kan lastes ned fra: 
www.ntnu.no/concept/concept-rapportserie	The Concept report series presents the most 
important research findings from the Concept 
Programme. The reports can be downloaded from 
www.ntnu.no/concept/concept-rapportserie. Most 
reports are in Norwegian, but an English summary 
of each report is available
Address:
The Concept Research Programme
Department of Civil and Environmental 
Engineering
NTNU
7491 Trondheim 
Norway
ISSN: 0803-9763 (papirversjon)
ISSN: 0804-5585 (nettversjon)
ISBN: 978-82-8433-064-8 (papirversjon)
ISBN: 978-82-8433-065-5 (nettversjon)

concept	
Rasmus Bøgh Holmen, Haakon 
Vennemo, Jonas Jønsberg Lie, Kristian 
Berg Roksvaag, Amund Kvalbein, Harald 
Wium Lie, Aino Eckroll Bjørnstad og 
Steffen Sutorius
Digital nedtelling 
– En studie av levetider i 
digitale investeringsprosjekter
Concept-rapport nr. 81

Concept	-rapport nr. 	81	 	
 
Digital nedtelling 	– En studie av levetider i digitale 	
investeringsprosjekter	 	
 
Rasmus Bøgh Holmen, 	Vista Analyse og Samfunns	- og 	næringslivsforskning	 	
Haakon Vennemo, 	Vista Analys	e 	
Jonas Jønsberg Lie, 	Vista Analyse	 	
Kristian Berg Roksvaag, 	Vista Analyse	 	
Amund Kvalbein, 	Analysys Mason	 	
Harald Wium Lie, 	Analysys Mason	 	
Aino Eckroll Bjørnstad, 	Metier	 	
Steffen Sutorius, 	Metier	 	
 
 
ISSN: 0803	-9763 (papirversjon)	 	
ISSN: 0804	-5585 (nettversjon)	 	
ISBN: 	978	-82-8433	-064	-8 (papirversjon)	 	
ISBN: 	978	-82-8433	-065	-5 (nettversjon)	 	
 
RETTIGHETSHAVER	 	
© Forskningsprogrammet Concept. 	 	
Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.	 	
 
 
DATO:	 Desember	 202	5 	
UTGIVER: 	Ex ante akademisk forlag	 	
Concept	-programmet	 	
Norges teknisk	-naturvitenskapelige universitet	 	
7491 NTNU 	– Trondheim	 	
www.ntnu.no/concept	 	
 
 
 
Ansvaret for informasjonen i rapportene som produseres på oppdrag fra Concept	-programmet 	
ligger hos oppdragstaker. Synspunkter og konklusjoner står for forfatternes regning og er ikke 
nødvendigvis sammenfallende med Concept	-programmets syn. Concept	-rapport	serie er 	
godkjent som vitenskapelig publiseringskanal på Nivå 1. Alle bidrag kvalitetssikres av 
uavhengige fagfeller.

Concept	-rapportserien	 	
Forskningsprogrammet Concept er forankret ved NTNU og arbeider med 
forskning knyttet til utviklingen og kvalitetssikringen av store 
investeringsprosjekter i Norge. Dette er tverrfaglig forskning innenfor 
fagområdene prosjektledelse, offentlig finansiering,	 statsvitenskap, 	
samfunnsøkonomisk analyse og evaluering. Rapportserien presenterer 
forskningsresultater på programmets fagområder og er godkjent som 
vitenskapelig publiseringskanal på nivå 1. Målgruppen omfatter primært 
forskere på respektive fagområder o	g fagpersoner i offentlig forvaltning og 	
utredningsmiljøer. 	 	
Redaksjon	 	
Gro Holst Volden,	 redaktør,	 programleder	 Concept	 	
Morten Welde, seniorforsker, NTNU	 	
Ole Jonny Klakegg, professor, NTNU	 	
Nils O.E. Olsson, professor, NTNU	 	
 
Redaksjonsråd 	 	
Askill Harkjerr Halse, forskningsleder, Transportøkonomisk institutt	 	
Eivind Tveter, førsteamanuensis, Høgskolen i Molde	 	
Heidi Ulstein, 	man	aging	 partner, Menon	 Economics	 	
Ingeborg Rasmussen, styreleder, Vista Analyse	 	
Jørn Rattsø, professor, NTNU	 	
Petter Næss, professor	 emeritus	, NMBU	 	
Tina Karrbom Gustavsson, professor, KTH Stockholm	 	
Tom Christensen, professor emeritus, Universitetet i Oslo	 	
Tore Sager, professor emeritus, NTNU	 	
Vibeke Binz Vallevik, gruppeleder, DNV GL

1 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Forord	 	
Digitale prosjekter innenfor informasjons	- og kommunikasjonsteknologi 	
(IKT) utgjør en vesentlig del av den statlige porteføljen av realinvesteringer i 
Norge. Prosjektenes levetider spiller en sentral rolle for både deres 
nyttevirkninger og kostnader. Likev	el er kunnskapen om statlige digitale 	
investeringsprosjekters levetid mangelfull og sprikende, både når det gjelder 
digitaliseringsprosjekter og infrastrukturprosjekter.	 	
Rapporten gir ny innsikt i levetider for IKT	-prosjekter og oppsummerer 	
eksisterende kunnskap. Den presenterer anslag basert på intervjuer, 
litteraturgjennomgang og analyser av veiledere, utredninger og statistikk. 
Videre undersøkes forskjeller mellom ulike	 typer digitale prosjekter, utvikling 	
over tid, og sammenligning med andre sektorer og realkapital.	 	
Studien er gjennomført av Vista Analyse, Analysys Mason og Metier. 
Prosjektet ble ledet av Rasmus Bøgh Holmen i samarbeid med Haakon 
Vennemo. Jonas Jønsberg Lie og Kristian Roksvaag har 	også 	bidratt fra Vista 	
Analyse, sistnevnte som fagekspert innen IKT og samfunnsøkonomi. Fra 
Analysys Mason deltok Amund Kvalbein og Harald Wium Lie med ekspertise 
på digital infrastruktur, mens Aino Eckroll Bjørnstad og Steffen Sutorius fra 
Metier bidro med kom	petanse på digitaliseringsprosjekter.	 	
To eksterne fagfeller har kvalitetssikret innholdet før publisering. Vi takker 
også alle de som har stilt opp i intervjuer og bidratt til studien med relevante 
data. Til slutt takker vi Per Svejvig fra Aarhus Universitet, som både delte funn 
fra egen forsk	ning og bidro med levetidsestimater fra danske digitale 	
investeringsprosjekter.	 	
Trondheim, 	desember	 2025 	 	
 
Gro Holst Volden	 	
Redaktør for Concept	-rapportserie	n

2 
Concept	-rapport nr. 	81 	
Innhold	 	
SAMMENDRAG	 ................................	................................	................................	... 4 	
SUMMARY	 ................................	................................	................................	.........	 11	 	
1 	INNLEDNING	 ................................	................................	..............................	 17	 	
1.1	 	FORSKNINGSAGENDA	 ................................	................................	...................	 18	 	
1.2	 	VÅR TILNÆRMING	 ................................	................................	.......................	 19	 	
2 	INNHOLDET I DIGITALE INVESTERINGSPROSJEKTER	 ................................	... 21	 	
2.1	 	FORSKJELLER MELLOM ULIKE TYPER DIGITALE INVESTERINGSPROSJEKTER	 ................	 21	 	
2.2	 	UTDYPNING OM DIGITALISERINGSPROSJEKTER	 ................................	..................	 23	 	
2.3	 	UTDYPNING OM DIGITALE INFRASTRUKTURPROSJEKTER	 ................................	......	 28	 	
3 	BEGREPER KNYTTET TIL INVESTERINGSPROSJEKTER	 ................................	.. 32	 	
3.1	 	LEVETIDSBEGREPER	 ................................	................................	.....................	 32	 	
3.2	 	TILSTØTENDE BEGREPER I SAMFUNNSØKONOMISKE ANALYSER	 .............................	 34	 	
3.3	 	FAKTORER SOM PÅVIRKER 	DIGITALE INVESTERINGSPROSJEKTERS LEVETID	 ................	 36	 	
3.4	 	DEPRESIERINGSBANERS EGENSKAPER	 ................................	..............................	 40	 	
3.5	 	SAMMENHENGEN MELLOM LEVETIDER OG DEPRESIERINGSBANER	 .........................	 43	 	
4 	METODIKK	 ................................	................................	................................	. 44	 	
4.1	 	KARTLEGGING BASERT PÅ PÅGÅENDE OG PLANLAGTE PROSJEKTER	 .........................	 45	 	
4.2	 	KARTLEGGING BASERT PÅ EKSPERTVURDERINGER	................................	...............	 46	 	
4.3	 	KARTLEGGING BASERT PÅ FORSKNINGSLITTERATUR	 ................................	............	 47	 	
4.4	 	KARTLEGGING BASERT PÅ MAKROSTATISTIKK	 ................................	....................	 49	 	
4.5	 	KARTLEGGING BASERT PÅ REGNSKAPSREGLER	 ................................	...................	 49	 	
4.6	 	KARTLEGGING BASERT PÅ OFFENTLIGE VEILEDERE	 ................................	..............	 50	 	
5 	LEVETIDEN TIL DIGITALE INVESTERINGSPROSJEKTER	 ................................	. 51	 	
5.1	 	LEVETIDEN BASERT PÅ PÅGÅENDE OG PLANLAGTE INVESTERINGSPROSJEKTER	 ..........	 51	 	
5.2	 	LEVETIDEN BASERT PÅ EKSPERTVURDERINGER	 ................................	...................	 58	 	
5.3	 	LEVETIDEN BASERT PÅ FORSKNINGSLITTERATUREN	 ................................	.............	 59	 	
5.4	 	LEVETIDEN BASERT PÅ MAKROSTATISTIKKEN	 ................................	.....................	 60	 	
5.5	 	LEVETIDEN BASERT PÅ REGNSKAPSREGLER	 ................................	........................	 60	 	
5.6	 	LEVETIDEN BASERT PÅ OFFENTLIGE VEILEDERE	 ................................	...................	 61	 	
5.7	 	TVERRGÅENDE INNTRYKK AV LEVETIDER	 ................................	...........................	 62	 	
6 	LIVSLØPET TIL DIGITALE INVESTERINGSPROSJEKTER	 ................................	.. 64

3 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
6.1	 	ENDRINGER I INVESTERINGSPROSJEKTENES LEVETIDER	 ................................	........	 64	 	
6.2	 	REALISTISKE DEPRESIERINGSBANER	 ................................	................................	 68	 	
6.3	 	REINVESTERINGER OG OPTIMALISERING AV LEVETIDER	 ................................	.......	 72	 	
6.4	 	FAKTORER SOM PÅVIRKER LEVETIDENE	 ................................	............................	 73	 	
6.5	 	SANNSYNLIGHETEN FOR MISLYKKEDE PROSJEKTER	 ................................	.............	 75	 	
7 	KONKLUSJONER	 ................................	................................	.........................	 82	 	
7.1	 	VÅRE OVERORDNEDE KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER FOR UTREDNINGSPRAKSIS	 . 82	 	
7.2	 	VÅRE OVERORDNEDE KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER FOR VIDERE FORSKNING	 ... 83	 	
REFERANSER	 ................................	................................	................................	......	 85	 	
A. 	VEDLEGG: DIGITALE KOMPONENTERS LEVETIDER	 ................................	......	 98	 	
A.1	 	LEVETIDER TIL KOMPONENTER I DIGITALE INVESTERINGSPROSJEKTER I 	
FORSKNINGSLITTERATUREN	 ................................	................................	........................	 98	 	
A.2	 	LEVETIDER TIL KOMPONENTER I DIGITALE INVESTERINGSPROSJEKTER I 	
MAKROSTATISTIKKEN	 ................................	................................	..............................	 104	 	
A.3	 	LEVETIDER TIL KOMPONENTER I DIGITALE INVESTERINGSPROSJEKTER I 	
REGNSKAPSREGLENE	 ................................	................................	..............................	 106	 	
A.4	 	LEVETIDER TIL KOMPONENTER I DIGITALE INVESTERINGSPROSJEKTER I OFFENTLIGE 	
VEILEDERE	 ................................	................................	................................	............	 109	 	
B. 	VEDLEGG: SÆRTREKK VED STATLIGE DIGITALE PROSJEKTER	 ....................	 117	 	
B.1	 	SÆRTREKK VED DIGITALE INVESTERINGSPROSJEKTER	 ................................	........	 117	 	
B.2	 	SÆRTREKK VED STATLIGE DIGITALE INVESTERINGSPROSJEKTER	 ............................	 121	 	
C. 	VEDLEGG: INTERVJUGUIDEN OG INFORMANTLISTEN	 ..............................	 126	 	
C.1	 	BAKGRUNN OM PROSJEKTET	 ................................	................................	.......	 126	 	
C.2	 	KONKRET OM 	INTERVJUET	 ................................	................................	..........	 126	 	
C.3	 	INTERVJUSPØRSMÅL	 ................................	................................	.................	 127	 	
C.4	 	INFORMANTLISTEN	 ................................	................................	...................	 129	 	
D. 	VEDLEGG: PROSJEKTOVERSIKT	 ................................	................................	. 131	 	
D.1	 	OVERSIKT OVER FORVENTEDE LEVETIDER I KONSEPTVALGUTREDNINGER OG 	
KVALITETSSIKRINGER	 ................................	................................	..............................	 132	 	
D.2	 	OVERSIKT OVER REALISERTE LEVETIDER	 ................................	.........................	 134	 	
D.3	 	UTVALGTE MISLYKKEDE DIGITALE INVESTERINGSPROSJEKTER	 .............................	 135

4 
Concept	-rapport nr. 	81 	
Sammendrag	 	
I prosjektvurderinger kan det være avgjørende å vite hvor lenge et 
investeringsprosjekt lever. Også i regnskapssammenheng er levetid viktig. I 
denne forskningsstudien undersøker vi hva som er digitale 
investeringsprosjekters økonomiske levetider og livsløp	 i statlig sektor.	 	
Studiens fokus er på økonomiske levetider, altså hvor lenge kapitalen i 
prosjektet kan være i drift og ha en bruksverdi.	 	
Vårt første hovedspørsmål om prosjektenes levetider lyder:	 	
• 	Hvilke levetider for ulike typer digitale investeringsprosjekter antas	 og gjør seg 	
gjeldende i praksis	? 	
For denne problemstillingen opererer vi med tre underspørsmål:	 	
• 	Hvilke levetider vurderes til å være realistiske i utredninger og av eksperter	 på 	
området	? 	
• 	Hva sier forsknings	litteraturen	 og veilednings	materiellet	 om levetider?	 	
• 	Hvilke forutsetninger om levetider følger av makrostatistikk og regnskapsregler?	 	
Vårt andre hovedspørsmål 	knyttet til prosjektenes livsløp er formulert som 	
følger	: 
• 	Hvordan utspiller digitale investeringsprosjekters livsløp seg?	 	
For denne problemstillingen har vi formulert fem underspørsmål:	 	
• 	Hvordan endrer levetidene seg over tid?	 	
• 	Hvordan 	taper 	kapitalbeholdningen seg over tid?	 	
• 	Hvilken rolle spiller 	reinvesteringer og 	forskjellige 	interne og eksterne 	
påvirkningsfaktorer	? 	
• 	Hva er sammenhengen mellom levetidsproblematikken og sannsynligheten for 
mislykkede prosjekter?	 	
• 	Hvordan skiller levetider i statlige digitale investeringsprosjekter seg fra hverandre 
og fra andre investeringsprosjekter?

5 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Siden kartleggingen av levetidene til digitale investeringsprosjekter i staten er 
langt fra rett fram, har vi lagt vekt på data	- og metodetriangulering	 med 	
etterfølgende	 prinsipielle og empiriske 	analyse	r. Vår data	- og 	
metodetriangulering omfatter	 forsknings	- og utredningslitteratur, 	
veiledningsmateriell, ekspertvurderinger gjennom intervjuer, makrostatistikk 
og regnskapsregler.	 	
Et digitalt investeringsprosjekt kan defineres som en tidsavgrenset satsning 
hvor en eller flere aktører tilfører kapital, produkter og kompetanse for å 
utvikle, anskaffe, tilpasse eller implementere informasjon	- og 	
kommunikasjonsteknologiske løsninger, med mål om å oppnå varige gevinster 
i form av effektivisering, 	for	bedre	de og nye	 tjenester	, og fellesgodeløsninger. 	
Vi innfører et skille mellom digitaliseringsprosjekter og digitale 
infrastrukturprosjekter, som betraktninger knyttet til levetider bør hensyn	ta. 	
Digitale infrastrukturprosjekter kan deles inn i nettverk og 
maskinsvaresystemer, mens digitaliseringsprosjekter gjerne inneholder en 
programvarekomponent og en	 organisatorisk komponent. De kan forbedre 	
interne arbeidsprosesser	 eller publikumsrettede produkter. Vår kartlegging 	
viser at digitaliseringsprosjekter er mer utbredte enn digitale 
infrastrukturprosjekter.	 	
Sammenliknet med andre investeringsprosjekter står digitale 
investeringsprosjekter overfor en relativt hurtig teknologiutvikling og omfatter 
typisk innovasjon, hvilket bidrar til å øke usikkerheten knyttet til prosjektenes 
levetid. 	Innvirkning fra teknologi på levetidene gjelder spesielt for 	
digitaliseringsprosjekter.	 Digitaliseringsprosjekters levetider er typisk både 	
kortere og mer varierende enn levetidene til andre investeringsprosjekter.	 	
I denne forskningsstudien foretar vi seks kartlegginger av levetidene i digitale 
investeringsprosjekt, både komponentene i prosjektet og 
investeringsprosjektet som helhet. Kartleggingene kaster lys over relevante 
levetider og kan tjene som nyttige referans	eforutsetninger i utredninger av 	
digitale investeringsprosjekter. De inkluderer:	 	
• 	Pågående investeringsprosjekter	 har levetider så langt på 	
henholdsvis 12,1 år (21 digitaliseringsprosjekter) og 17,5 år (22 digitale 
infrastrukturprosjekter). Planlagte prosjekter har ifølge sine 
prosjektdokumenter en forventet levetid på 15,0 år (21 
digitaliseringsprosjekter) og 17,4 år	 (10 digitale 	
infrastrukturprosjekter).

6 
Concept	-rapport nr. 	81 	
• 	Ekspertvurderinger 	bygger på intervjuer med 30 informanter. 	
Ekspertene forventer at digitaliseringsprosjekter lever 10 til 15 år 
normalt og 5 til 20 år i spesielle tilfeller, og 15 til 30 år normalt og 10 
til 40 år i spesielle tilfeller for digitale infrastrukturprosjekter.	 	
• 	Forskningslitteraturen	, som hovedsakelig	 er underlag for 	
nasjonalregnskap og andre regnskap, antyder at komponentene innen 
et digitaliseringsprosjekt typisk har levetid under ti år (programvare, 
datautstyr), mens en digital infrastrukturinvestering i tillegg har 
komponenter med levetid opptil 40 	år (infrastruktur for elektronisk 	
kommunikasjon) og et tyngdepunkt rundt 15 år. 	 	
• 	M	akrostatistikk	 i form av nasjonalregnskapet impliserer levetid 	
under 5 år for IT	-utstyr og for programvare og databaser. For utstyr 	
og infrastruktur for telekommunikasjon er levetiden 10 til 20 år.	 	
• 	Regnskapsregler 	for etaters og foretaks årsregnskap og 	
skatteregnskap innebærer levetider på 	3 til 5 år for programvarer, 4 til 	
7 år for IT	-utstyr, 5 til 10 år for telekommunikasjonsutstyr og 20 til 50 	
år for understøttende infrastruktur.	 	
• 	Offentlige veiledere	 nasjonalt og internasjonalt peker på at den 	
brukernære delen av digitale investeringsprosjekter har kortere levetid 
enn den grunnleggende infrastrukturen. D	irektoratet for forvaltning 	
og økonomistyring (	2023	) og	 Digitaliseringsdirektoratet (2022)	 	
anbefaler å legge til grunn henholdsvis 5 til 15 år og 15 til 20 års 
levetider for digitaliseringsprosjekter. Veilederne fra Kystverket 
(2021), Jernbanedirektoratet (2024) og 	Norges vassdrags	- og 	
energidirektorat	 (2025)	 gir eksempler på digital infrastruktur med 	
levetider på 20 til 50 år. 	 	
Alle refererte levetider gjelder fra driftsperioden begynner. I 
samfunnsøkonomiske analyser av investeringer i bygg, vei og så videre er det 
vanlig å anta at investeringsperioden fullføres før driftsperioden begynner. 
Mange digitale investeringsprosjekter 	har en annen profil. De tas gjerne i bruk 	
etter første investeringsfase. Det gjelder særlig digitaliseringsprosjekter, der 
oppstart etter første investeringsfase er regelen heller enn unntaket. 	 	
De ulike kildene til levetid legger forskjellige forutsetninger til grunn når det 
gjelder tidspunktet levetid regnes fra. Nasjonalregnskapet og regnskapsreglene 
beskriver levetiden til investeringer fra investeringsåret, mens flere av de andre 
kildene tenk	er på levetid for prosjekter der det kan ligge flere år med 	
investering før driftsperioden. Tallene fra de ulike kildene er derfor ikke

7 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
nødvendigvis direkte sammenliknbare, og dette må man ta i betraktning når 
man bruker dem. 	 	
Nasjonalregnskapet og forskningslitteraturen indikerer at levetiden på flere 
IKT	-komponenter har falt svakt over tid. Hovedtyngden av våre informanters 	
argumentasjon går i samme retning.	 For digitaliseringsprosjekter 	tilskrives 	
utviklingen	 raskere teknologiske endringer, økte markeds	- og regulatoriske 	
krav, samt overgangen fra silotankegang til mer dynamiske, modulbaserte 
løsninger	. For digitale infrastrukturprosjekter bidrar 	rask teknologisk utvikling, 	
skjerpede sikkerhetskrav og behov for ny funksjonalite	t til kortere levetid, 	
mens 	kvalitetsforbedringer, mer robuste og energieffektive komponenter, økt 	
grad av standardisering og internasjonal harmonisering	 trekker i motsatt 	
retning.	 	
Ikke bare levetiden, men også de	presieringsbaner 	– altså hvordan 	«livet til 	
kapitalen ebber ut over tid	» – er vesentlig	e for prosjektvurderinger. OECD og 	
EU anbefaler g	eometrisk depresiering for kohorter av kapital	. Undersøkelser 	
fra Statistisk sentralbyrå	 finner 	likevel 	at lineær depresieringsbane anses som 	
mest realistisk for IKT	-relatert kapital i norsk næringsliv. Blant våre 	
informanter oppgir kun 29 prosent disse to konvensjonelle 
depresieringsbanene som mest realistiske for digitaliseringsprosjekter, 	mens 	
andelen er 50 prosent for digitale infrastrukturprosjekter. 	For 	begge 	
prosjekttyper	 får logistisk depresieringsbane stor tilslutning med 33 prosent for 	
digitaliseringsprosjekter og 2	3 prosent for digitale infrastrukturprosjekter.	 En 	
logistisk depresieringsbane vil si at kapitalen først depresierer prosentvis lite, så 
mye, og til slutt lite igjen, som i en omvendt S. 	 	
Reinvesteringer kan i praksis både heve produktkvaliteten innenfor en gitt 
levetid og forlenge levetiden	. Samtidig kan forvaltere finne det hensiktsmessig 	
å avslutte prosjekter mens de fortsatt er teknisk levedyktige	. Prosjektets 	
optimale levetid vil være den som maksimerer prosjektets nåverdi. 	For digitale 	
løsninger bidrar modularisering, skytjenester og tjenestebaserte modeller til økt 
fleksibilitet, men nye krav og teknologisk utvikling kan likevel utløse behov for 
større utskiftinger. For infrastruktur 	er robust opprinnelig design kombinert 	
med vedlikehold avgjørende for å optimalisere levetiden, mens aktivt utstyr i 
større grad preges av markedsdrevne utskiftinger.	 	
Variasjoner i levetiden til digitale investeringsprosjekter skyldes ikke bare 
forskjeller i prosjektutforming, men også interne og eksterne faktorer. For 
digitaliseringsprosjekter vurderer våre informanter regulatoriske krav som den

8 
Concept	-rapport nr. 	81 	
viktigste faktoren 	som påvirker 	prosjektenes levetid, etterfulgt av 	
systemfleksibilitet, teknologisk utfasing	 og 	håndtering og sikring av 	
informasjon. For digitale infrastrukturprosjekter ble levetidene vurdert til å 
være mindre påvirkelige, 	og ingen 	påvirkningsfaktorer skilte seg ut som 	
vesentlig viktigere enn andre.	 	
En del digitale investeringsprosjekter viser seg å gi negativ nettonytte, altså at 
nytten av bruk er lavere enn kostnadene etter diskontering. Blant disse er det 
enkelte prosjekter som havarerer i den forstand at de ikke eller knapt nok 
kommer i bruk. Våre	 informanter anslår sannsynligheten for at 	
digitaliseringsprosjekter ender med negativ nettonytte for 30 til 60 prosent. 
Sannsynligheten for at digitaliseringsprosjekter havarerer oppgis til 10 til 25 
prosent, mot 10 til 20 prosent i litteraturen. Informan	tene angir 	
sannsynligheten for mislykkede infrastrukturprosjekter til å være neglisjerbare 
og også lav sannsynlighet for negativ nettonytte. 	I de fleste tilfellene av 	
havarerte infrastrukturprosjekter som vi har kommet over, har manglende 
markedsgrunnlag spilt en nøkkelrolle	 med teknologiske utfordringer som 	
ytterligere en grunn til havari	. Sannsynlighetene som oppgis må anses som 	
beste gjettinger og er indikasjoner snarere enn sikre tall. 	 	
I litteraturen trekkes særlig kompleksitet og størrelse fram som risikofaktorer 
for at digitaliseringsprosjekter mislykkes, mens suksessfaktorer inkluderer 
teknisk og organisatorisk fleksibilitet og prosjektrigging. Litteraturen ser ikke 
spesifikt på havari. Våre informanter trekker fram faktorer som påvirker om 
digitaliseringsprosjekter 	havarerer	. Det er o	rganisatorisk fleksibilitet	, 	
systemfleksibilitet, regulatoriske krav og ny teknologi og brukerbehov	, en 	klar 	
og realistisk 	prosjekt	plan, kompetanse, gjennomføringsevne og 	
leverandøravhengighet	. 	
På bakgrunn av våre funn	 om digitale investeringsprosjekter	s økonomiske 	
levetider trekker vi fram følgende grep for å forbedre utredningspraksisen på 
feltet:	 
• 	Startpunktet for prosjekters levetid:	 Digitale investeringsprosjekters 	
levetider bør regnes ut fra når de er klar for bruk i produksjon eller 
forbruk. Dette innebærer at prosjektenes levetid som regel vil løpe 
allerede fra første fase av hvert prosjekts investeringsperiode.	 	
• 	To-toppet fordeling	: Den signifikante sannsynligheten for at digitale 	
investeringsprosjekter havarerer innebærer at levetiden konseptuelt 
følger en to	-toppet fordeling, dersom disse prosjektene tas med i

9 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
betraktningen. Den første toppen er rundt null år. Resten av 
fordelingen følger mer eller mindre en klokkekurve. Den andre 
toppen ligger noen år ut i tid. Den ex ante forventede levetiden tar 
hensyn til muligheten for havari og er kortere enn toppen på 
klo	kkekurven.	 	
• 	Forvente	t levetid	 for digitaliseringsprosjekter	: Vi anbefaler at de 	
forventede levetidene for digitaliseringsprosjekter vanligvis settes i 
intervallet 10 til 20 år. Om de settes 10 eller 20 eller for eksempel 15 
år kommer an på hvilken informasjon man har. Alt annet likt vil 
prosjekter med store investe	ringsbeløp tendere til å lengre levetid ved 	
tilstedeværelsen av programmer for reinvesteringer og smidig 
utvikling og ved forsiktig oppstart kombinert med senere 
nytterealisering. Prosjekter som har karakter 	av å leie, gis levetid lik 	
lengden på leieavtalen. Hvis man har konkret informasjon om for 
eksempel leverandørgarantier eller milepælsoppgraderinger må den 
brukes, selv om det tilsier en levetid utenfor intervallet 10 til 20 år. 
Uten nevneverdig informasjo	n om noe av dette, vil vi anbefale 15 års 	
levetid for digitaliseringsprosjekter. 	 	
• 	Forventet levetid for digitale infrastrukturprosjekter:	 Vi anbefaler 	
at de forventede levetidene for digitale infrastrukturprosjekter 
vanligvis settes i intervallet 15 til 40 år. Om de settes til 15 eller 40 
eller for eksempel 20 år kommer an på hvilken informasjon man har 
om de samme forholdene som nevnt unde	r digitaliseringsprosjekter. 	
Digitale infrastrukturprosjekter ser ut til å ha en hale av ganske 
langvarige prosjekter og prosjektkomponenter, som bør tas hensyn til 
hvis man har informasjon. Uten nevne	verdig informasjon vil vi 	
anbefale en levetid på 20 år. 	 	
• 	Referanseverdier for komponenter	: I samfunnsøkonomisk	e 	
analyse	r er det	 ønskelig med noen grad av 	standardiserte 	
levetidsforutsetninger	 for å sikre sammenliknbarhet mellom 	
konsekvensutredninger for ulike 	digitale investeringsprosjekter	. Ideelt 	
sett	 bør man likevel forsøke å ta hensyn til heterogeniteten	 i 	
prosjektmassen ved å bryte opp prosjekter og ta for seg ulike 
delprosjekter og komponenter	. I rapporten gjengir vi en rekke 	
referanseverdier for relevante komponenters levetider, som kan bidra 
til vurdering	sgrunnlaget når komponenters levetider skal fastsettes.	 	
• 	Innføring av usikkerhetsanalyser 	med hensyn på	 levetider	: På 	
bakgrunn av usikkerheten og spredningen i prosjektenes levetider 
anbefaler vi at det utredes nærmere om usikkerhetsanalyser over tid

10	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
bør spille en større rolle i Statens prosjektmodell	 sin	 håndtering av 	
digitaliseringsprosjekter og eventuelt digitale infrastrukturprosjekter. I 
analysen bør muligheten for at prosjekter mislykkes ved igangsettelse 
og 	realiserte prosjekters levetid	er analyseres i to separate steg.	 	
På bakgrunn av våre funn	 om digitale investeringsprosjekter	s økonomiske 	
levetider trekker vi fram følgende behov for framtidig forskning på feltet:	 	
• 	Håndtering av g	lidninger mellom investeringer og drift: 	Vi 	
foreslår mer forskning på hvordan Statens prosjektmodell eventuelt 
kan tilrettelegge for mer kontinuerlige og smidige bevilgninger i 
digitale investeringsprosjekter og hvorvidt det vil være en farbar vei å 
gå. Her må blant annet forvalternes behov for f	orutsigbarhet og 	
fleksibilitet veies opp mot behov for store løft og 
budsjettmyndighetenes behov for kostnadskontroll.	 	
• 	Optimalisering av levetider og reinvesteringsnivåer: 	Mer 	
forskning på optimalisering av levetider inkludert optimal 
reinvesteringstakt og terminering til riktig tid kan være nyttig for 
styringen av digitale investeringsprosjekter. Relevante deltemaer 
inkluderer avviket mellom faktiske og optimale levetider, 	årsakene til 	
eventuelle avvik, betydningen av når 	en realistisk erstatning kommer 	
på plass	 og rigiditeter knyttet til kvalitetssikringen av den statlige 	
finansieringen.	 	
Betydningen av påvirkningsfaktorer for levetider og mislykkede 
prosjekter: 	For å 	stimulere til 	høyere	 frekvens	 av vellykkede prosjekter og til å 	
øke prosjektenes levetider ser vi behov for mer forskning på hvilke faktorer 
som påvirker	 levetider og sannsynligheten for mislykkede digitale 	
investeringsprosjekter. Videre vil det være behov for å undersøke hvilke tiltak 
som kan og bør settes inn for å understøtte vellykkede prosjekter og deres 
levetider.

11	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Summary	 	
In project appraisal, it can be crucial to know how long an investment project 
is expected to last. Lifespan is also important in accounting contexts. In this 
research study, we examine the economic lifespans and life cycles of digital 
investment projects 	in the public sector. Our focus is on economic lifespans, 	
that is, how long the capital in a project remains operational and retains its 
utility value.	 	
Our first main research question regarding project lifespans is:	 	
• 	What lifespans for different types of digital investment projects are assumed and 
realised in practice?	 	
For this question, we formulated three sub	-questions:	 	
• 	Which lifespans are considered realistic in reports and by experts in the field?	 	
• 	What does research literature and guidance material indicate about lifespans?	 	
• 	Which assumptions about lifespans follow from macroeconomic statistics and 
accounting rules?	 	
Our second main research question concerning project life cycles is:	 	
• 	How do the life cycles of digital investment projects unfold?	 	
For this question, we formulated five sub	-questions:	 	
• 	How do lifespans change over time?	 	
• 	How does the capital stock depreciate over time?	 	
• 	What role do reinvestments and various internal and external influencing factors 
play?	 	
• 	What is the relationship between lifespan issues and the likelihood of failed 
projects?	 	
• 	How do lifespans of public	-sector digital investment projects differ from each other 	
and from other investment projects?	 	
Because mapping the lifespans of digital investment projects in the public 
sector is far from straightforward, we emphasi	se methodological triangulation	,

12	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
followed by	 principled and empirical analyses. Our data and methodological 	
triangulation include research and policy literature, guidance documents, 
expert assessments through interviews, macroeconomic statistics, and 
accounting regulations.	 	
A digital investment project can be defined as a time	-limited initiative in which 	
one or more actors contribute capital, products, and expertise to develop, 
acquire, adapt, or implement information and communication technology 
solutions, with the goal of a	chieving lasting benefits in the form of efficiency 	
gains, improved or new services, and shared infrastructure solutions. We 
distinguish between digitalisation projects and digital infrastructure projects, as 
this distinction is relevant for lifespan consi	derations. Digital infrastructure 	
projects can be divided into networks and hardware systems, while 
digitali	sation projects typically include a software component and an 	
organi	sational component. They may enhance internal work processes or 	
customer	-facing services. Our mapping shows that digitali	sation projects are 	
more widespread than digital infrastructure projects.	 	
Compared with other investment projects, digital investment projects face 
relatively rapid technological development and often involve innovation, 
which increases uncertainty regarding project lifespans. The impact of 
technology on lifespans applies partic	ularly to digitali	sation projects. 	
Digitali	sation projects typically have shorter and more variable lifespans than 	
other investment projects.	 	
In this research study, we conduct six assessments of digital investment 
project lifespans, covering both project components and the projects as a 
whole. These assessments illuminate relevant lifespans and can serve as 
reference assumptions in evaluations 	of digital investment projects. They 	
include:	 	
• 	Ongoing and planned projects:	 Observed lifespans so far are 12.1 	
years for 21 digitali	sation projects and 17.5 years for 22 digital 	
infrastructure projects. According to project documents, planned 
lifespans are 15.0 years for 21 digitali	sation projects and 17.4 years for 	
10 digital infrastructure projects.	 	
• 	Expert assessments: 	Based on interviews with 30 informants, 	
expected lifespans for digitali	sation projects are 10 to 15 years 	
normally and 5 to 20 years in special cases, and 15 to 30 years

13	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
normally and 10 to 40 years in special cases for digital infrastructure 
projects.	 	
• 	Research literature:	 Mainly used for national accounts and other 	
accounting purposes, suggesting that components within digitali	sation 	
projects typically have lifespans under ten years (software, data 
equipment), whereas digital infrastructure investments include 
components lasting up to 40 years (telecom infrastructure), with a 
concentration around 15 years.	 	
• 	Macroeconomic statistics:	 National accounts imply lifespans under 	
5 years for IT equipment and for software and databases, and 10 to 20 
years for telecommunications equipment and infrastructure.	 	
• 	Accounting regulations: 	For agencies’ and enterprises’ annual and 	
tax accounts, lifespans are 3 to 5 years for software, 4 to 7 years for IT 
equipment, 5 to 10 years for telecommunications equipment, and 20 
to 50 years for supporting infrastructure.	 	
• 	Guidance documents: 	National and international guidance indicates 	
that the user	-facing part of digital investment projects has a shorter 	
lifespan than the underlying infrastructure. The Norwegian Agency 
for Public and Financial Management (Direktoratet for forvaltning og 
økon	omistyring 2023) and the Norwegian Digitalisation Agency 	
(Digitaliseringsdirektoratet (2022) recommend 5 to 15 years and 15 to 
20 years, respectively, for digitali	sation projects. Guidance from the 	
Norwegian Coastal Administration	 (Kyst	verket 2021)	, the Norwegian 	
Railway Directorate	 (Jernbanedirektoratet	 2024)	, and 	the Norwegian 	
Water Resources and Energy Directorate 	(Norges vassdrags	- og 	
energidirektorat 2025	) provides examples of digital infrastructure with 	
lifespans of 20 to 50 years.	 	
All referenced lifespans are measured from the start of the operational period. 
Unlike conventional infrastructure projects, where the investment phase is 
usually completed before operations begin, many digital investment projects 
are deployed during the f	irst investment phase, particularly digitali	sation 	
projects. Different sources apply different assumptions regarding the starting 
point of the lifespan, so the figures are not necessarily directly comparable.	 	
National accounts and research literature suggest that the lifespan	s of several 	
ICT components ha	ve slightly declined over time. Most informants’ 	
assessments align with this trend. For digitali	sation projects, this is attributed 	
to faster technological change, increased market and regulatory requirements,

14	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
and the shift from siloed thinking to more dynamic, modular solutions. For 
digital infrastructure projects, rapid technological development, stricter 
security requirements, and the need for new functionality shorten lifespans, 
while quality improvements, m	ore robust and energy	-efficient components, 	
standardi	sation, and international harmoni	sation extend lifespans.	 	
Depreciation paths 	– how the capital stock declines over time 	– are also crucial 	
for project assessments. The OECD and the EU recommend geometric 
depreciation for capital cohorts, while Statistics Norway finds that linear 
depreciation is considered most re	alistic for ICT	-related capital in Norwegian 	
businesses. Among our informants, only 29 per	 cent consider these 	
conventional depreciation paths most realistic for digitali	sation projects, versus 	
50 per	 cent for digital infrastructure projects. Logistic depr	eciation, where 	
capital initially depreciates slowly, then rapidly, and finally slowly again 
(forming an inverted S	-shape), receives significant support: 33 per	 cent for 	
digitalisation 	projects and 23 per	 cent for digital infrastructure projects.	 	
Reinvestments can improve quality 	over a given lifespan and extend it, while 	
project managers may also terminate projects that are	 still technically viable. 	
The project’s optimal lifespan is the one that maximi	ses net present value. For 	
digital solutions, modulari	sation, cloud services, and service	-based models 	
increase flexibility, though new requirements and technological change may 
necessitate larger replacements. For infrastructure, 	a robust initial design 	
combined with maintenance is key to optimi	sing 	lifespan, while active 	
equipment is more affected by market	-driven replacement.	 	
Variations in lifespans are not only due to project design but also internal and 
external factors. For 	digitalisation	 projects, informants consider regulatory 	
requirements the most important factor, followed by system flexibility, 
technological obsolescence, and information management/security. Lifespans 
of digital infrastructure projects are assessed as less sensitive, 	with no single 	
factor standing out as more important than others.	 	
Some digital investment projects generate negative net benefits, meaning that 
the reali	sed benefits are lower than costs after discounting. Among these, 	
some projects fail entirely, with little or no use. Informants estimate the 
probability of negative net benefits for 	digitalisation	 projects at 30 to 60 per	 	
cent, and the probability of project failure at 10 to 25 per	 cent, compared with 	
10 to 20 per	 cent in the literature. For digital infrastructure projects, both 	
failure and negative net benefits are negl	igible. In most cases of failed

15	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
infrastructure projects we encountered, lack of market demand was a key 
factor, with technological challenges as an additional cause. These probabilities 
should be considered best estimates rather than precise figures.	 	
The literature emphasi	ses complexity and size as risk factors for 	digitalisation	 	
project failure, while success factors include technical and organi	sational 	
flexibility and project setup. Our informants highlighted factors influencing 
project failure: organi	sational flexibility, system flexibility, regulatory 	
requirements, new technology and user needs, clear and realistic project 
planning, competence, implementation capacity, and supplier dependency.	 	
Based on our findings regarding economic lifespans of digital investment 
projects, we recommend the following for improving evaluation practices:	 	
• 	Starting point for lifespans: 	Lifespans should be calculated from 	
when projects are ready for use in production or consumption, usually 
beginning during the first phase of each project’s investment period.	 	
• 	Two	-peaked distribution: 	The significant probability that some 	
digital investment projects fail means that lifespan follows a 
conceptual two	-peaked distribution. The first peak is around zero 	
years, while the rest of the distribution approximates a bell curve, with 
the second peak	 several years out. The ex	-ante expected lifespan 	
accounts for potential failure 	and is shorter than the peak of the bell 	
curve.	 	
• 	Expected lifespan for 	digitalisation	 projects: 	We recommend 10 	
to 20 years under normal circumstances. The specific value (e.g., 10, 
15, or 20 years) depends on available information. Projects with large 
investments, reinvestment programs, agile development, and 	a 	
cautious start, combined with delayed benefit realisation, tend to have	 	
longer lifespans. Leased projects should be assigned a lifespan equal 
to the lease period. If specific information	, such as supplier guarantees 	
or milestone upgrades	, is avail	able, it should be used, even if it implies 	
a lifespan outside the 10	-to-20	-year range. In the absence of such 	
information, we recommend 15 years.	 	
• 	Expected lifespan for digital infrastructure projects: 	We 	
recommend 15 to 40 years under normal circumstances. Longer	-lived 	
projects and components should be considered if information is 
available. In the absence of such information, we recommend 20 
years.

16	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
• 	Component reference values:	 For socio	-economic analyses, 	
standardi	sed assumptions for component lifespans help ensure 	
comparability across evaluations, while also considering project 
heterogeneity. We provide reference values for relevant components.	 	
• 	Uncertainty analyses: 	Due to uncertainty and variation in lifespans, 	
we recommend that analyses consider whether uncertainty 
assessments should play a larger role in the State Project Model, with 
separate steps for projects at risk of failure and reali	sed project 	
lifespans.	 	
Future research needs to include:	 	
• 	Managing the investment	-to-operations transition: 	Explore how 	
the State Project Model could facilitate more continuous and flexible 
funding and whether this is feasible, balancing predictability for 
managers with cost	-control requirements.	 	
• 	Optimi	sing lifespans and reinvestments: 	More research on 	
optimal lifespans, reinvestment timing, and termination is needed, 
including reasons for deviations between actual and optimal lifespans, 
and the timing of realistic replacements.	 	
Influence of determinants on lifespan and project failure: 	Research is 	
needed on factors affecting lifespans and project failure probabilities, and 
interventions to support successful projects and extend lifespans.

17	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
1	 	Innledning	 	
Den statlige porteføljen av realinvesteringer i Norge omfatter et vesentlig 
innslag av prosjekter innenfor informasjons	- og kommunikasjonsteknologi 	
(IKT), som vi vil referere til som digitale investeringsprosjekter. Ved utgangen 
av 2023 lå 33 prosjekter in	nenfor	 IKT og ERP (	Enterprise Resource Planning	 på 	
engelsk) i Concepts prosjektdatabase, tilsvarende 10,7 prosent av 
prosjektmassen (Engebø 2024).	 	
Det er anerkjent at digitale investeringsprosjekters levetider er 	vesentlige både 	
for nyttevirkningene, kostnadene og forholdet mellom dem	. Kunnskapen om 	
digitale investeringsprosjekters levetid er likevel ufullstendig, usystematisk og 
sprikende. Berg med flere (2021) påpeker 	mangler 	ved dokumentasjonen av 	
hva som faktisk leveres i IT	-prosjekter over tid, og hva slags	 langsiktige 	
effekte	r som 	realiseres	. 	
Økonomiske levetider for digitale investeringsprosjekter i statlig sektor er som 
regel relativt vanskelige å fastslå, fordi det sjelden fins gode data knyttet til 
etablerte andrehåndsmarkeder som kan brukes i estimeringen av levetidene. 
Berg og Prebensen (	2023) oppfordrer videre forskning 	til 	å undersøke hvordan 	
usikkerheten forbundet med faktorer med relevans for levetidsperspektivet 
kan ivaretas i beslutningsgrunnlaget i tidligfase.	 	
Forsknings	- og utredningslitteratur knyttet til Statens Prosjektmodell belyser i 	
begrenset grad levetiden til disse prosjektene og interagerer i liten grad med 
den tilgrensende forsknings	- og nasjonalregnskapslitteraturen om IKT	-	
kapitalens levetid. Likevel	 foretas det levetidsvurderinger for IKT	-kapitalen i 	
en rekke sammenhenger, som i valg av depresieringsrater i nasjonalregnskap 
og virksomhetsregnskap, samt i konsekvensutredninger og tilhørende 
veiledningsmateriell.	 	
For å kunne foreta mer realistiske levetidsforutsetninger for digitale 
investeringsprosjekter i tilknytning til utredninger og kvalitetssikringsoppdrag 
er det nødvendig med mer kunnskap om prosjektenes forventede og faktiske 
levetider. Videre er det behov 	for systematisert og analysert kunnskap om 	
heterogeniteten i prosjektene, hva som påvirker levetidene, og hvordan de 
endres over tid.

18	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Med dette som bakteppe har Forskningsprogrammet Concept gitt i oppdrag til 
Vista Analyse, Analysys Mason og Metier å gjennomføre en studie om 
levetiden til IKT	-prosjekter, med vekt på prosjekter i statlig sektor. Prosjektet 	
skal bidra til en konstruktiv vi	dereutvikling av utredningsregimet for 	
investeringsprosjekter på IKT	-feltet som faller inn under 	
Finansdepartementets kvalitetssikringsregime for store statlige 
investeringsprosjekter, kjent som Statens Prosjektmodell.	 	
1.1	 Forskningsagenda	 	
I denne forskningsstudien går vi 	i samråd med oppdragsgiver 	bredt til verks i 	
undersøkelsen av ulike aspekter ved digitale investeringsprosjekters levetid	 i 	
statlig sektor	. Problemstillingene omhandler både fastsettelsen av prosjektenes 	
økonomiske levetider og deres livsløp.	 	
Vårt første hovedspørsmål forbundet med prosjektenes levetider er som 
følger:	 
• 	Hvilke levetider for ulike typer digitale investeringsprosjekter antas	 og gjør seg 	
gjeldende i praksis	? 	
Vi opererer med tre underspørsmål om prosjektenes levetider:	 	
• 	Hvilke levetider vurderes til å være realistiske i utredninger og av eksperter	 på 	
området	? 	
• 	Hva sier forsknings	litteraturen	 og veilednings	materiellet	 om levetider?	 	
• 	Hvilke forutsetninger om levetider følger av makrostatistikk og regnskapsregler?	 	
Vårt andre hovedspørsmål knyttet til prosjektenes livsløp er som følger:	 	
• 	Hvordan utspiller digitale investeringsprosjekters livsløp seg?	 	
Vi behandler følgende fem underspørsmål knyttet til prosjektenes livsløp:	 	
• 	Hvordan endrer levetidene seg over tid?	 	
• 	Hvordan 	taper 	kapitalbeholdningen seg over tid?	 	
• 	Hvilken rolle spiller 	reinvesteringer og 	forskjellige 	interne og eksterne 	
påvirkningsfaktorer	? 	
• 	Hva er sammenhengen mellom levetidsproblematikken og sannsynligheten for 
mislykkede prosjekter?

19	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
• 	Hvordan skiller levetider i statlige digitale investeringsprosjekter seg fra hverandre 
og fra andre investeringsprosjekter?	 	
1.2	 Vår tilnærming	 	
I det følgende gir vi et overblikk over hvordan vi har strukturert studien i 
undertemaer med tilhørende forskningsspørsmål.	 	
Her i kapittel	 1 redegjør vi for bakgrunnen for forsknings	studien, herunder vår 	
forskningsagenda og vår tilnærming til studien. I kapittel 	2 definerer vi digitale 	
investeringsprosjekter. Her belyser vi 	heterogeniteten innad i de statlige IKT	-	
prosjektene	 og etablerer et hovedskille mellom 	digitaliseringsprosjekter og 	
digitale 	infrastrukturprosjekter	. Videre gjennomgår vi 	sentrale 	
levetidskonsepter og tilstøtende konsepter	 i kapittel 	3. Vi redegjør for drivere 	
for IKT	-prosjekters levetid og sammenhengen mellom levetider og 	
depresieringsrater.	 	
Vår metodiske tilnærming for kartleggingen av IKT	-prosjekters levetider og 	
tilstøtende problemstillinger er gitt i kapittel	 4. I vår 	studie	 av levetider for 	
IKT	-prosjekter legge	r vi	 vekt på å framskaffe et bredest mulig 	
informasjonsgrunnlag, der vi kombinerer eksisterende kunnskap med 
oppdatert kunnskapsinnhenting. 	I kartleggingen av det eksisterende 	
kunnskapsgrunnlaget gjør vi rede for vår gjennomgang av forskningslitteratur 
og utredningslitteratur med tilhørende veiledningsmateriell. Videre trekker vi 
fra	m hvilke levetider som implisitt forutsettes i makrostatistikk og 	
regnskapsregler. I framskaffelsen av et nytt og bredere vurderingsgrunnlag 
bringer vi inn ekspertvurderinger 	gjennom intervjuer og prosjektrapportering	. 	
Våre forskningsspørsmål for den 	første	 analysedelen er:	 «Hvilke levetider for 	
ulike typer digitale investeringsprosjekter antas og gjør seg gjeldende i praksis?	» 	
Vi bruker de kildene som er presentert i kapitlet før dette, og avslutter med en 
samlet vurdering av tverrgående inntrykk. 	 	
Våre forskningsspørsmål for den 	andre	 analysedelen, gjengitt i kapittel 	6, er: 	
«Hvordan utspiller digitale investeringsprosjekters livsløp seg?	» Vi 	begynner 	
med å studere 	hvordan 	levetidene til 	digitale	 investerings	prosjekter 	i staten og 	
generelt 	har 	utviklet seg over tid, med andre ord 	forskjelle	r mellom historiske 	
og framtidige prosjekter	. Videre behandler	 vi hvordan kapitalbeholdningen 	
gradvis reduseres over tid og 	forholdet til reinvesteringer og 	optimal levetid. 	
Deretter 	undersøker 	vi 	hvordan prosjektenes levetid formes av både interne

20	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
forhold og eksterne påvirkningsfaktorer. Til slutt belyser vi risikoelementer 
knyttet til prosjektgjennomføring med særlig fokus på sannsynligheten for at 
investeringer 	havarerer eller på annen måte 	mislykkes	, samt bakenforliggende 	
årsaker.	 	
Basert på våre analyser 	kommer vi med 	faglige vurderinger og råd med tanke 	
på videre	utvikling av	 praksiser 	for	 samfunnsøkonomiske analyser	 i kapittel	 7. 	
Vi peker også på 	behov	et for videre forskning i hver av de tre analysedelene	 	
med tilhørende sammenstillinger av resultatene	. 	
Vi redegjør nærmere for levetidene til komponentene i digitale 
investeringsprosjekter i vedlegg 	A. I vedlegg 	B utdyper	 vi hvordan 	statlige 	
digitale investeringsprosjekter skiller	 seg fra andre realinvesteringsprosjekter og 	
digitale 	investeringsprosjekter i andre sektorer	. Metodeinnsamlingen er 	
dokumentert i 	de neste vedleggene	. Dette inkluderer intervjuguiden i 	vedlegg 	
C og vår etablerte prosjektdatabase i 	vedlegg 	D.

21	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
2	 	Innholdet i digitale 
investeringsprosjekter	 	
I dette kapitlet tar vi for oss variasjonen i digitale investeringsprosjekter. Vi 
redegjør for forskjeller mellom ulike typer digitale investeringsprosjekter. Vi 
kommer med utdypninger om hver av de to hovedgrenene av digitale 
investeringsprosjekter, nemli	g digitaliseringsprosjekter og fysiske 	
infrastrukturprosjekter.	 	
Digitale investeringsprosjekter er en relativt heterogen masse med mange 
forskjellige typer prosjekter og presumptivt ulike levetider. Denne 
heterogeniteten har konsekvenser for hvilke levetidsforutsetninger som bør 
foretas i samfunnsøkonomiske analyser.	 	
2.1	 Forskjeller mellom ulike typer digitale 
investeringsprosjekter	 	
Vi definerer et digitalt investeringsprosjekt som en tidsavgrenset satsning hvor 
en eller flere aktører tilfører kapital og andre produksjonsressurser for å 	utvikle 	
eller implementere informasjon	s- og kommunikasjonsteknologiske løsninger 	
med mål om å oppnå gevinster i form av effektivisering, 	og for	bedre	de og nye	 	
tjenester	. Et 	digitalt 	investeringsprosjekt har sitt tyngdepunkt i utviklingen eller 	
anskaffelsen av et system, som utgjør prosjektets teknologiske kjerne. Samtidig 
omfatter prosjektet mer enn det tekniske produktet: det inkluderer strukturer 
for styring, organisering og koordin	ering, samt tilpasning av arbeidsprosesser 	
og roller slik at systemet kan tas i bruk og gi de tilsiktede virkningene.	 	
Levetiden til et investeringsprosjekt er i vår analyse knyttet til tiden med drift. 
Levetiden er med andre ord lik den tiden prosjektet kan være operativt og gi 
bruksverdi. Man kan også si at det er den tiden prosjektet gir økonomisk 
relevant effekt i form	 av nytte. Dette kan være en uvant synvinkel i enkelte 	
fagfelt, men er praktisk for oss. Slik vi bruker begrepet prosjekt, likner det et 
fysisk tiltak i Finansdepartementet (2021) og 	Direktoratet for forvaltning og 	
økonomistyring (2023	), men et tiltak omfa	tter ofte flere løsningsalternativer, 	
konsepter eller prosjekter. Det er det enkelte prosjekt som har en levetid.

22	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Et hovedskille går mellom digitaliseringsprosjekter og digitale 
infrastrukturprosjekter. I digitaliseringsprosjekter står programvaren og de 
digitale løsningene som skal yte tjenester sentralt. Også den digitale 
modenheten og plattformen som ligger til gru	nn for programvaren, utgjør 	
forutsetninger for nyttevirkninger. 	Digitaliseringsprosjekter kan gå på 	det 	
digitale systemet	 og 	ikke	-tekniske 	forhold, som helhetlige tjenester, IT	-	
anskaffelser og organisasjon	sutvikling. I tillegg kan det være ulik grad av 	
vek	tlegging av programvarekomponenten og av den organisatoriske 	
komponenten, samt av grunnmuren og den digitale tjenesten på toppen	. 	
Fokuset i digitale infrastrukturprosjekter er infrastrukturen som omslutter de 
digitale tjenestene, særlig forbundet med elektronisk kommunikasjon og 
dataoppbevaring inkludert datasentre og publikumsrettede terminaler. 
Integrert i denne infrastrukturen lig	ger det programvare og digitaliserte 	
løsninger. I de elektroniske kommunikasjonsprosjektene skiller man dessuten 
mellom passiv infrastruktur 	– som ligger til grunn for transport av signaler 	– 	
og aktiv infrastruktur 	– som utnytter den passive infrastrukture	n til å behandle, 	
dirigere og forsterke signalene. Datalagringsløsninger er gjerne skybaserte, 
lokale eller en kombinasjon.	 	
Vi har illustrert heterogeniteten i digitale investeringsprosjekter i 	Figur 	2-1. 	
Figuren illustrerer sentrale dimensjoner som skiller prosjektene, men er ikke 
uttømmende. 	For eksempel er det innslag av digitalt produksjonsmaskineri 	
innenfor industrien, noe som er av mindre relevans for offentlig sektor.	 Et 	
annet eksempel er investeringer i IKT	-utstyr	 i kommunal sektor	, som laptoper 	
og nettbrett ved skoler.	 Prosjekter kan også kombinere de ulike variantene, for 	
eksempel ved at de bygger digitale tjenester og programvarer oppå plattformer 
og underliggende systemer.	 	
Det kan være nyttig å sammenlikne vår definisjon med definisjonen av 
digitaliseringsprosjekt i 	Finansdeparte	mentet	s r	undskriv 	R-108	 (2025 og 	
tidligere 2023b	), jamfør 	kapittel 12 i 	Kommunal	- og 	
moderniseringsdepartementet	 (2015	a, side 82	): «Et digitaliseringsprosjekt er et 	
utviklingsprosjekt eller endringsprosjekt hvor IKT utgjør en sentral del, og 
som endrer arbeidsprosesser, organisering, regelverk eller teknologi. Større 
anskaffelsesprosjekter innenfor for eksempel bygge	- og anleggsprosjek	ter eller 	
forsva	rsmateriell, der IKT er en viktig komponent i leveransen, er ikke å 	
betrakte som digitaliseringsprosjekter i denne sammenheng.	» Vårt begrep 	
digitalt investeringsprosjekt er mer eller mindre likt R	-108 sitt begrep 	
digitaliseringsprosjekt. Vårt begrep digitaliseringsprosjekt er smalere enn

23	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
rundskrivet, siden vi gjør plass til digitale infrastrukturprosjekter. Det vi kaller 
digitalt infrastrukturprosjekt ligger mellom et rent digitaliseringsprosjekt og et 
prosjekt der IKT er viktig, men ikke er et tyngdepunkt eller en sentral del.	 	
 	
Figur 	2-1: Illustrasjon av heterogeniteten i digitale investeringsprosjekter	 	
I denne rapporten trenger vi to begreper, der Finansdepartementet nøyer seg 
med ett begrep, fordi digitaliseringsprosjekter og digitale 
infrastrukturprosjekter har systematisk forskjellig levetid. Vi redegjør 	nærmere 	
for digitaliseringsprosjekter i delkapittel 	2.2	 og 	for 	infrastrukturprosjekter i 	
delkapittel 	2.3	, samt deres levetider i kapittel 	3. Selv om vi skiller	 mellom 	
digitale infrastrukturprosjekter og digitaliseringsprosjekter, så kan 
digitaliseringsprosjekter og infrastrukturprosjekter	 være 	komplementære. For 	
eksempel kan et infrastrukturprosjekt som oppgradering av bredbåndsnettverk 
legge til rette for digitalisering av tjenester i en region. På samme måte kan 
digitalisering av tjenester forbedre bruken og effektiviteten av eksisterende 
infr	astruktur.	 	
2.2	 Utdypning om digitaliseringsprosjekter	 	
Digitaliseringsprosjekter handler om å bruke teknologi for å forbedre, 
effektivisere eller transformere eksisterende prosesser, tjenester eller 
produkter. Målet er ofte å gjøre informasjon og tjenester mer tilgjengelige,

24	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
forbedre brukeropplevelsen og øke effektiviteten.	 Det dreier seg gjerne om 	
helhetlige prosjekter som involverer en omfattende endring av organisasjonens 
prosesser, kultur og 	for å tilpasse organisasjonen til den digitale tidsalderen	. 	
I sin undersøkelse om nyttestyring innenfor 23 IT	-prosjekter i offentlig sektor 	
finner Berg m	ed flere	 (2021) at prosjektene i gjennomsnitt involverte 8,2 	
nyttevirkninger i planleggingsfasen. Fordelingen var relativt jevn mellom 
virkninger internt og eksternt for virksomheten, samt mellom 
kvalitetsforbedringer og effektiviseringsgevinster, med gevinster fo	r øvrige 	
aktører som en ytterligere form for nyttevirkning.	 	
I et digitaliseringsprosjekt ligger store deler av nytteverdien i f	orbedring av 	
arbeidsprosesser og tjenester	 og endring 	av organisasjonskultur og 	
arbeidsmetoder.	 Mens gevinstene primært knytter seg til organisering, 	
prosesser, produkter og markedsposisjonering, vil kostnadene gjerne knytte 
seg til underliggende systemer og infrastruktur.	 	
En relatert 	dimensjon 	som markerer forskjeller mellom 	
digitaliseringsprosjekter, er	 i hvilken grad prosjektene effektiviserer interne 	
arbeidsprosesser eller innebærer forbedrede og nye produkter eller fellesgoder. 
På den ene siden representerer ressursplanleggingssystem (forkortet 	ERP	 etter 	
Enterprise Resource Planning	 på engelsk) en form for programvare som brukes av 	
organisasjoner for å administrere og effektivisere sine forretningsprosesser. På 
den andre siden representerer kunderelasjonshåndteringssystem (forkortet 
CRM 	etter 	Customer Relationship Management	 på engelsk) en form for 	
programvare som brukes av organisasjoner for å administrere og analysere 
kundedata og interaksjoner, med mål om å forbedre forholdet til kundene og 
øke lønnsomheten.	 	
I praksis kombinerer imidlertid ofte digitaliseringsprosjekter forskjellige 
komponenter av de mer ensrettede prosjekttypene. Vi vil derfor ikke etablere 
en videre kategorisering av digitaliseringsprosjekter, men isteden påpeke at 
prosjektene innebærer ulik	 vektlegging av ulike komponenter. Herunder 	
kommer i hvilken grad gevinstpotensialet og kostnadene er relatert til interne 
arbeidsprosesser versus publikumsrettede produkter, og vektleggingen av 
prosjektets 	programvarekomponent versus prosjektets organisat	oriske 	
komponent.	 Et annet gradvis skille gjelder i hvilken grad prosjektet fokuserer 	
på å etablere en digital grunnmur eller en digital tjeneste på toppen. 	Ytterligere 	
et gradvis skille går mellom fokus på det digitale systemet og på eksterne 
forhold, som helhetlige tjenester, IT	-anskaffelser og organisasjonsutvikling.

25	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Under er noen eksempler på ulike former for digitaliseringsprosjekter:	 	
1. 	Digitalisering av offentlige tjenester for å gjøre dem mer tilgjengelige 
og effektive. Dette kan inkludere alt fra nettbaserte søknader for 
offentlige ytelser til digitale plattformer for innbyggerdialog.	 	
2. 	Digitalisering av helsetjenester, som elektroniske pasientjournaler, 
telemedisin og digitale helsetjenester. Målet er å forbedre 
pasientbehandling og effektivisere helsevesenet.	 	
3. 	Digitalisering av utdanningssystemet gjennom plattformer for 
nettbasert læring, digitale læremidler og administrasjonssystemer for 
skoler og universiteter.	 	
4. 	Implementering av løsninger 	med kunstig intelligens og avanserte 	
empiriske analyser	 for å forbedre beslutningsprosesser, automatisere 	
oppgaver og analysere store datamengder i ulike bransjer.	 	
5. 	Prosjekter som fokuserer på å beskytte digitale systemer og data mot 
trusler. Dette inkluderer utvikling av sikkerhetsprotokoller, 
brannmurer og overvåkingssystemer.	 	
6. 	Innføring av et nytt digitalt system for økonomi og 
personaladministrasjon i en offentlig etat, som samler lønn, innkjøp 
og ressursstyring i ett system for å effektivisere arbeidsprosesser og 
forbedre styringsinformasjon.	 	
7. 	Utvikling av 	plattformer for netthandel, inkludert betalingsløsninger, 	
lagerstyring og kundeserviceverktøy. Dette har blitt spesielt relevant i 
lys av økningen i netthandel.	 	
8. 	Prosjekter som utvikler digitale løsninger for finanssektoren, som 
mobilbank, digitale betalingsløsninger og 	blokkjedeteknologi 	
(blockchain technology	 på engelsk)	 for sikkerhet og effektivitet.	 	
I Tekstboks 	2-1 illustrerer vi levetidsproblematikken i digitaliseringsprosjekter i 	
et eksempel knyttet til Skatteetatens tverrfaglige samarbeidsprosjekt 	Fremtidens 	
innkreving	.

26	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Tekstboks 	2-1: Digitaliseringsprosjektet 	Fremtidens innkreving	, et t	verretatlig 	
samarbeid ledet av Skatteetaten	 	
Basert på dokumentasjonen forbundet med KVU	-en og KS	-rapportene for 	
Skatteetatens digitaliseringsprosjekt 	Fremtidens innkreving	, samt egne vurderinger og 	
intervjuer, har vi vurdert aspekter ved prosjektets levetid. Skatteetaten er blant 
aktørene vi har intervjuet om digitale investeringsprosjekters levetid. Som underlag 
har vi valgt ut Fremtidens innkreving, som er det største IKT	-	
investeringsprogrammet som Skatteetaten har gjennomført til nå. Programmet faller 
inn under eksempelet 	Digitalisering av offentlige tjenester for å gjøre dem mer tilgjengelige og 	
effektive	, altså det første punktet på listen over denne boksen.	 	
 
Dagens innkrevings	- og regnskapssystemer i Skatteetaten:	 	
Store deler av den statlige pengeinnkrevingen i Norge er de siste ti årene overført 
og samlet hos Skatteetaten, noe som har medført at etaten i dag sitter med seks 
ulike regnskapssystemer og fem ulike innkrevingssystemer.	 	
 
Dagens systemer begrenser muligheten for utvikling av brukervennlige løsninger, 
samt samordning av innkreving på tvers i Skatteetaten og med andre statlige 
instanser. Dette medfører at store deler av målsettingen med å samle 
innkrevingsmiljøene hos Skattee	taten ikke kan realiseres.	 	
 
En tilstandsrapport i forbindelse med KVU Ny Innkreving (Skatteetaten 2019) 
beskriver at de fem innkrevingssystemene per 2019 hadde vært forvaltet siden 
prosjektet Statens innkrevingssentral ble startet opp i 2001. Systemene har blitt 
modernisert i de sene	re år og har vært under utskifting siden programmet 	
Fremtidens innkreving ble igangsatt i 2021. Levetiden	 kan derfor anslås til cirka 20 	
år. 
 
Under er dagens systemer sett opp mot de tre mest sentrale områdene som 
reduserer systemenes levetider mest:	 	
• 	Organisatorisk fleksibilitet:	 Dagens seks ulike regnskapssystemer og fem 	
innkrevingssystemer er basert på ulik teknologi og prosesser. Det er derfor 
vanskelig å flytte ressursene mellom ulike løsninger, basert på hvor det til 
enhver tid er størst behov.	 	
• 	Systemfleksibilitet og evne til å håndtere nye oppgaver:	 Det er systemfleksibilitet 	
innenfor et innkrevingsområde, men liten systemfleksibilitet knyttet til 
samhandling på tvers. Det er derfor vanskelig å se samlede 
innkrevingskrav på tvers av løsningene og håndtere innkrevingssituasjonen 
i sin helhet.

27	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
• 	Utfasing av teknologi, kostnader og teknisk gjeld:	 Gammel teknologi og mange 	
parallelle systemer gir økte drifts	- og forvaltningskostnader. Med bakgrunn 	
i at systemene skal fases ut, har utbedringer og nye endringer i liten grad 
blitt prioritert. Løsningene har derfor en del teknisk gjeld i dag.	 	
 
Programmet Fremtidens innkreving	 	
Sammen med Politiet, Nav, Brønnøysundregistrene og Lånekassen utvikler 
Skatteetaten helt nye måter å drive innkreving på. Modernisert løsning for 
innkreving består av egenutviklede applikasjoner som er bygd rundt et standard 
ERP	-produkt som økonomikjerne. 	Det nye innkrevingssystemet skal plasseres inn i 	
Skatteetatens systemlandskap. Systemet utvikles stegvis med bruk av 
standardprogramvare og egenutviklede løsninger, så vel som etatens 
felleskomponenter og nasjonale felleskomponenter.	 	
 
Prosjektet forventes å ha en levetid på 18 år, der investeringsperioden varer i åtte år 
og driftsperioden i 10 år. Gjennom kvalitetssikringsprosessen ble prosjektets 
anslåtte levetid økt fra 17 til 18 år, ved at investeringsperioden ble forlenget med ett 
år. Det vil foregå kontinuerlig vedlikehold og oppdatering i denne perioden. De 
første komponentene i prosjektet ble tatt i bruk etter første investeringsfase.	 	
ikke lage en framtidsrettet innkrevingsløsning, at løsningen ikke støttes av regelverk 
knyttet til personvern og informasjonssikkerhet, samt at anskaffet løsning ikke blir 
en standard økonomikjerne som kan inkludere alle innkrevingsregnskap og 
kravtyper på	 en god måte.	 	
 
For det nye innkrevingssystemet er det disse områdene som trekkes fram 
som avgjørende for levetiden til den nye løsningen:	 	
• 	Organisatorisk fleksibilitet: 	Ved smidig utvikling og innføring får 	
organisasjonen mulighet til å lære og teste ut hvordan den nye 
organiseringen fungerer og foretar nødvendige justeringer og tilpasninger 
underveis. Det å kunne fokusere både de faglige og tekniske 
ressurspådragene, der	 endringsbehovet er størst, skal sikre lengre relevans 	
av løsningen og mindre teknisk gjeld.	 	
• 	Systemfleksibilitet og evne til å håndtere nye oppgaver:	 Ny innkrevingsløsning skal 	
ha muligheten til å endre deler av løsningen uten at hele løsningen må 
erstattes. Denne fleksibiliteten 	– sammen med kontinuerlig forvaltning og 	
utvikling av ny løsning 	– mener Skatteetaten vil gi en lengre levetid på den 	
nye in	nkrevingsløsningen kontra de gamle løsningene. Sagt med andre ord 	
kan det gjenstå en restverdi av investeringen når analyseperioden er over, 
jamfør 	Figur 	3-1. Størrelsen på restverdien er imidlertid vanskelig å 	
beregne.

28	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
• 	Utfasing av teknologi, kostnader og teknisk gjeld: 	Kontinuerlig forvaltning og 	
utvikling er avgjørende for at løsningen fortsetter å gi verdi til brukerne. 
Skatteetaten har utarbeidet en modell for beregning av varige kostnader 
som hensyntar program	- og prosjektperioden, perioden rett etter program	- 	
og pro	sjektavslutningen, samt den videre levetiden. Modellen skiller 	
mellom systemkategorier. Det fastsettes at de systemene som har flest 
brukere (enten via tekniske grensesnitt eller som fysiske brukere) vil ha et 
høyere endringsbehov enn de systemene med færr	e brukere.	 	
2.3	 Utdypning om digitale infrastrukturprosjekter	 	
Vi forstår digital infrastruktur som teknologier og systemer som muliggjør 
lagring, behandling, overføring og tilgang til digital informasjon. Akkurat som 
veier og elektrisitet støtter opp om fysiske tjenester, er digital infrastruktur 
nødvendig for å kunn	e realisere digitale tjenester.	 	
Digital infrastruktur domineres av to varianter 	– nettverk og infrastruktur for 	
dataoppbevaring som datasentre 	og	 publikumsrettet digital infrastruktur	. 	
Nettverk sikrer at digital informasjon fraktes fra et sted til et annet, i våre 
dager ofte i form av en samling IP	-pakker. Dette gjøres på en rekke ulike 	
måter. Dersom man eksempelvis ønsker å hente en fil som er lagret på et 
datasenter i India til en 	bærbar datamaskin	 på et kontor i Kragerø, kan denne 	
filen fraktes over flere typer nettverk:	 	
• 	Langs et landbasert transportnett med fiberkabler fra datasenteret og 
til Mumbai som leveres av en indisk telekomoperatør	. 	
• 	Med sjøkabel fra Mumbai til Marseille som driftes av en såkalt 
hyperscaler (f	or eksempel	 Google) eller en dedikert sjøkabeloperatør	. 	
• 	I Marseille kan en europeisk transportoperatør ta over filen og frakte 
den til et 	utvekslingspunkt	 i Oslo	. 	
• 	I Oslo kan filen tas over av et 	norsk 	mobilnett (dersom 	den bærbare 	
datamaskinen	 er knyttet til et slikt) og fraktes via fiber til en 	
sendestasjon i Kragerø som 	datamaskinen	 er knyttet til	. 	
• 	Filen fraktes fra Oslo 	via	 fibernett til et termineringspunkt i 	
husveggen til brukeren, og videre til laptopen 	over	 et trådløst Wi	-Fi-	
nett	. 	
• 	Man kan knytte 	den bærbare datamaskinen	 til en satellitt	-tjeneste (f	or 	
eksempel	 Starlink)	, som sørger for at filen kommer fram via deres 	
nettverk i verdensrommet	.

29	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Datasentre er dedikerte bygg som lagrer og prosesser	er data. 	Det har vært en 	
kraftig vekst i datasentre i senere år som følge av en kraftig vekst i bruk av 
digitale tjeneste	r og en trend mot mindre bruk av lokal lagring. Sammenliknet 	
med bruk av lokal lagring er datasentre ofte tryggere, rimeligere, mer fleksible 
og mer miljøvennlige. Det finnes flere måter å bruke et datasenter på. I Norge 
er det vanlig å levere 	samlokaliserte	 tjenester	, hvor datasenteret er ansvarlig for 	
fysisk sikring, strømforsyning, kjøling og nettverk. Det finnes imidlertid 
leverandører som tar et bredere ansvar for serverdrift, cybersikkerhet, logisk 
sikring og mye annet.	 	
Når det gjelder infrastruktur for elektronisk kommunikasjon,	 er 	det også vanlig 	
å skille 	mellom	 passiv og aktiv infrastruktur. Med passiv infrastruktur menes 	
fysiske, ikke	-elektroniske komponenter som mobiltårn, trekkrør, nodehytter 	
og fiberkabler. Passiv infrastruktur deles ofte 	mellom	 mange operatør	er, siden 	
etableringskostnaden kan være svært høy	. Aktiv 	infrastruktur består av	 	
elektronisk utstyr som sender	, mottar 	og behandler 	trafikk. Dette er 	intelligent	 	
utstyr som rutere, antenner, servere og radiosen	dere.	 For at den aktive 	
infrastrukturen skal fungere, må den passive infrastrukturen være på plass.	 	
Norge har flere offentlige kommunikasjonsnett, inkludert dagens dedikerte 
radionett for nød	- og beredskapsaktører (	Tetranettet	), kystradio, 	
flynavigasjonsnett, togradio og dedikerte nett for forsvaret, 
etterretningstjenesten og offentlige myndigheter. 	Staten har gjennom	 digitale 	
infrastrukturprosjekter etablert flere kommunikasjonsnett, som 	det nevnte 	
nødnett	et for 	nød	- og 	beredskapsetater, 	GSM	-R (Global System for Mobile 	
Communications 	– Railway	 på engelsk	) på jernbanen, 	Uninett	 for utdanning og 	
Norsk Helsenett	 for helsetjenester. Andre nett inkluderer 	Nasjonalt Begrenset Nett 	
for gradert kommunikasjon i den statsforvaltningen	 og forsvarets 	
kommunikasjonsnett, 	TADKOM	 (Taktisk Digital Kommunikasjon	). 	
Videre kommer opp mot 100 mellomstore og store elektronisk	e 	
kommunikasjonsnettverk i privat regi med tilhørende investeringer og 
oppdateringer. Dette inkluderer om lag 70 rene fiberaksessnett og 	rundt 20 	
nett basert på andre teknologier som 	HFC	-nett	 (Hybrid Fiber Coax	 på engelsk) 	
og ulike radioteknologier.	 Disse nettene 	inneholder gjerne både programvare	- 	
og maskinvarekomponenter med ulike levetider.	 	
Vi har illustrert levetidsproblematikken i digitale infrastrukturprosjekter i 
Tekstboks 	2-2 som et eksempel om utbygging av 	Forskningsnettet	 som et eget 	
fibernett for kunnskapssektoren.

30	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Tekstboks 	2-2: Utbygging av 	Forskningsnettet	 som et fibernett for 	
kunnskapssektoren	 	
Sikt er et statlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet som leverer 
nettverk og tjenester til kunnskapssektoren. Vi vurderer aspekter ved prosjektets 
levetid basert på Analysys Masons tidligere befatning med prosjektet, supplert med 
innspill fra 	resten av prosjektgruppen.	 	
 
Sikt eier og forvalter Forskningsnettet (tidligere kalt Uninett), som er et 
landsdekkende fibernett som binder sammen universiteter, høyskoler og andre 
enheter innen forskning og høyere utdanning. Uninett ble etablert som et prosjekt 
helt tilbake i 1976, o	g har bygget ut og oppgradert sin infrastruktur i flere runder 	
siden den gang.	 	
 
Forskningsnettet leverer i dag nettverksforbindelser med svært høy kapasitet og 
stabilitet til et hundretalls lokasjoner over hele landet. For å levere disse 
forbindelsene investerer Sikt hovedsakelig i tre ulike typer infrastruktur:	 	
• 	Fysiske fiberkabler	, ofte omtalt som 	mørk fiber	. Langdistanse	-fiberkabler 	
etableres ofte langs annen infrastruktur som veier eller høyspentmaster. I 
en fiberkabel kan det være flere titalls fibertråder. Nettutbyggere som 
Forskningsnettet, Norsk Helsenett og Forsvaret kjøper ofte en 
evigvarende bruksret	t til et fiberpar (en fiber for kommunikasjon i hver 	
retning) i en slik fiberkabel. Mørk fiber har vist seg å ha en lengre levetid 
enn opprinnelig tenkt. Det er fremdeles (i 2025) fiber fra tidlige deler av 
1990-tallet som bærer store deler av samfunnets datatrafikk. Over tid vil 	
imidlertid dempningen (signaltapet) i fiberkabler øke, og reparasjoner kan 
også degradere kvaliteten. Moderne fiber har også i utgangspunktet bedre 
dempningsegenskaper enn gammel fiber	. En fiber kan ha en økonomisk 	
levetid på 30 til 40 år, men til slutt vil det lønne seg å bytte den ut med 
nyere fiber med mindre dempning.	 	
• 	Optiske systemer, 	ofte omtalt som 	DWDM	 (Dense Wavelength Division 	
Multiplexing	 på engelsk). Dette er utstyr som kobles til endene av en 	
fibertråd og 	lyssetter	 denne, det vil si produserer de optiske signalene som 	
transporteres gjennom fiberen. Forskningsnettet har investert i optiske 
systemer siden 2006, og en del av disse er fremdeles i bruk i dag. Ofte vil 
levetiden til optisk utstyr være begrenset av funksjo	nalitet, for eksempel 	
evnen til å produsere signaler med en annen modulasjon enn utstyret ble 
bygget for. En viktig observasjon her er at den tekniske levetiden til optisk 
utstyr ofte kan være mye lengre enn garantitiden fra en produsent. I slike 
tilfeller	 kan den økonomiske levetiden forlenges dersom systemeier har 	
kompetanse og kapasitet til selv å drive infrastrukturen videre uten støtte 
fra leverandør, inkludert tilstrekkelig reservelager. Forskningsnettet har 
god erfaring med denne tilnærmingen, mens a	ndre systemeiere

31	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
kanskje vil være mer skeptiske til å klare seg uten slik leverandørstøtte.	 	
• 	Rutere 	som kontrollerer trafikken i nettet og sørger for at datapakker 	
kommer fram til rett mottaker. Disse har kortere levetid enn mørk fiber og 
optiske systemer. Tidligere var det vanlig å regne med fem års levetid for 
sentrale rutere. Forskningsnettet ber i da	g om sju års garanti og support på 	
sine rutere, men regner med å oppnå en levetid på ti år. En viktig faktor 
for å kunne forlenge levetiden til rutere er å rullere utstyr fra kjernen av 
nettet (som har størst kapasitet og mest trafikk) og ut i kante	ne (der 	
kapasitet og belastning er mindre) ettersom trafikkmengden øker. Dette er 
enklere å få til i nett av en viss størrelse.	 	
 
Forskningsnettet er ikke det eneste eksempelet på at infrastrukturprosjekter består 
av ulike typer komponenter med svært ulik levetid. Det samme vil være tilfelle for 
det meste av infrastruktur for elektronisk kommunikasjon. Generelt vil passive 
komponente	r som master, kulverter, rør, fiber og bygninger ha en lengre levetid 	
enn aktive komponenter (som går på strøm) som rutere, svitsjer eller 
mobilbasestasjoner. Andre viktige komponenter som antenner kan også ha lang 
levetid, men vil ofte bli utdatert hvis t	jenester begynner å ta i bruk andre 	
frekvensbånd.	 	
I tillegg kommer en rekke mindre nisjenett. Herunder kommer dedikerte 
maskin	-til-maskin	-nett (	M2M	-nett), dedikerte alarmsystemer, satellittnett og 	
private mobilnett som ikke er basert på 	3GPP	-standardene ( 	Release within the 	
3rd 	Generation Partnership Project specifications	 på engelsk	). I praksis innbefatter 	
dette åpne og lukkede radionett i 	VHF	-frekvensbåndene	 (bånd med	 veldig 	
høy frekvens) og 	UHF	-frekvensbåndene	 (bånd	 med ultrahøy frekvens)	. 	
Datalagring kan foregå gjennom datasentre og publikumsrettet digital 
infrastruktur. 	Systemer for datalagring	 inkluderer skyløsninger og 	lokale 	
lagringsløsninger	, samt mellomløsninger	. Publikumsrette	de terminaler	 	
innebærer typisk 	kølappsystemer og billettautomater	. Andre e	ksempler på 	
publikumsrette	de	 terminaler	 er automater med reiseinformasjon og tematiske 	
opplysninger.	 	
Digital infrastruktur knytter seg ofte til offentlig administrasjon og beredskap, 
samt tilhørende tjenesteyting. Digital infrastruktur forbundet med 
konvensjonell transport av mennesker og gods representerer en annen ramme 
for digitale infrastrukturprosjek	ter. Mange av disse benytter elektroniske 	
kommunikasjonsnett, for eksempel signalanlegg. Transportinfrastrukturen 
inkluderer imidlertid også billettautomater og køordningssystem	er.

32	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
3	 	Begreper knyttet til 
investeringsprosjekter	 	
I dette kapittelet redegjør vi for sentrale realkapitalbegreper med fokus på 
digitale investeringsprosjekter. Vi starter med å ta for oss levetidsbegreper og 
tilstøtende begreper i samfunnsøkonomisk analyse. Deretter foretar vi en 
innledende drøftelse av d	rivere for digitale investeringsprosjekters levetider. 	
Mot slutten av kapittelet diskuterer vi depresieringsbaner og deres 
sammenheng med levetider.	 	
3.1	 Levetidsbegreper 	 	
Levetid omtales ofte som et enhetlig konsept, men innbefatter i praksis ulike 
relaterte konsepter. Vi har oppsummert viktige konsepter i 	Tekstboks 	3-1. 	
Oppsummeringene er gjengivelse av vår oppfatning av konseptene, men 
hovedtrekkene stemmer også overens med det man finner i den relevante 
faglitteraturen (se for eksempel Lyytinen og Rose 2006	; Multiconsult 2009	; 	
Hanseth og Lyytinen 2010	; Vennemo 2012	; Tveter, Tomasgard og Laingen 	
2022	; Sæterøy 2025)	. 	
En annen dimensjon i levetidsdiskusjonen gjelder skillet mellom forventet og 
faktisk levetid. Dette skillet går på tvers av levetidsbegrepene diskutert så langt. 
I studien er vi egentlig ute etter å få belyst hva som blir faktiske levetider for 
prosjekter 	som nå skal igangsettes, men denne informasjonen vil ikke være 	
tilgjengelig på forhånd. Alt vi har tilgjengelig i dag, er data fra tidligere 
prosjekter. 	 	
Tidligere og kommende prosjekter tilhører ulike generasjoner. 
Sammenlikninger av ulike generasjoner innebærer sammenlikning av ulike 
kapitalgoder eller kapitalgoder med ulike rammebetingelser for et videre liv. Et 
alternativ kunne være å sammenlikne forven	tede og faktiske levetider for de 	
tidligere prosjektene. Men sammenlikninger mellom forventede og faktiske 
levetider for samme prosjekt er ikke alltid like rett fram, siden 
utredningspraksis har blitt videreutviklet og var mindre presis for ett og flere 
tiår tilbake. Samtidig kan en sammenlikning av forventede og faktiske levetider 
for forskjellige prosjekter over tid likevel belyse variasjoner og feilvurderinger 
av levetidene. Til syvende og sist er det sammenlikning av tidligere prosjekters

33	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
faktiske levetid som bærer denne studien, i tillegg til regler utledet av dette 
(som avskrivningsregler og forutsetninger i nasjonalregnskapet).	 	
Tekstboks 	3-1: Ulike levetidsbegreper	 	
Økonomisk levetid	 er det relevante i samfunnsøkonomiske analyser. Økonomisk 	
levetid forteller hvor lenge kapitalen er operativ i produksjon og har en bruksverdi 
som overstiger brukskostnaden. I statlige investeringsprosjekter vil den økonomiske 
levetiden gjenspeile periode	n systemet er i bruk og yter en samfunnstjeneste som 	
planlagt. Den økonomiske levetiden i private investeringsprosjekter gjenspeiler 
perioden systemet er i bruk og er lønnsom, gitt investeringene som er foretatt.	 	
 
Funksjonell levetid	 forteller hvor lenge kapitalen oppfyller den funksjonen den er 	
ment å oppfylle. Funksjonell og økonomisk levetid henger tett sammen, og hvilket 
begrep man foretrekker, kan være et spørsmål om fagtradisjon.	 	
 
Teknisk levetid	 forteller hvor lenge kapitalen kan fungere tilfredsstillende etter 	
sine spesifikasjoner, mens 	fysisk levetid	 går på om hvor lenge kapitalen kan 	
eksistere før den er fysisk ødelagt. Ordene tilfredsstillende og ødelagt peker i 
retning økonomi og funksjon, men i teknisk og fysisk levetid er kravet til bruksverdi 
mindre enn for økonomisk og funksjonell levetid.	 	
 
Institusjonell levetid	 og 	organisatorisk levetid	 utgjør tilgrensende konsepter 	
med betydning for 	– men som ikke må forveksles med 	– økonomisk levetid. 	
Institusjonell levetid handler om hvordan formelle regler, reguleringer, kontrakter 
og finansieringsstrukturer påvirker hvor lenge kapital beholdes eller	 brukes. For 	
eksempel kan endringer i skatteregler eller tilskuddsordninger gjøre at en type 
kapital skiftes ut tidligere enn dens tekniske og økonomiske levetid skulle tilsi. 
Organisatorisk levetid handler m	er om hvordan kapital passer inn i interne 	
strategier, beslutningsprosesser og driftsmodeller i en bedrift eller organisasjon. En 
fabrikkmaskin kan for eksempel være teknisk brukbar, men hvis bedriften 
omstruktureres eller skifter produksjonsmetode, kan ma	skinen likevel bli utfaset. 	
Enkelt sagt går institusjonell levetid på eksterne rammebetingelser, mens 
organisatorisk levetid er mer knyttet til interne valg. I praksis kan begrepene likevel 
samspille tett, for eksempel kan nye myndighetskrav føre til organ	isatoriske 	
beslutninger om å fase ut kapital tidligere.	 	
En tredje dimensjon i levetidsdiskusjonen gjelder hva som skal regnes som 
startpunktet for levetid. Finansdepartementet sitt rundskriv 	– R-109/21 	– sier 	
at 	«[...] 	levetiden som benyttes i analysen av investeringsprosjekter må 	
reflektere den perioden tiltaket som analyseres faktisk vil være i bruk eller yte 
en samfunnstjeneste	» (Finansdepartementet 2021, side 6). I teoriframstillinger 	
kan et tiltak tas i bruk når investeringsperioden er ferdig, og levetiden regnes 
fra dette tidspunktet. Slik vil det også vær	e for faktiske investeringer i mange 	
andre kapitalarter, dog ikke for alle. Et bygg som tas delvis i bruk etter første 
byggetrinn, møter samme problemstilling. For IKT	-investeringers

34	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
vedkommende er situasjonen derimot at deler av tiltaket som regel tas i bruk, 
mens det fortsatt investeres i andre deler. Som et yttertilfelle tas de første 
delene av investeringen i bruk allerede i første investeringsår. Det er da et 
spørsmål om man skal 	regne levetiden fra første investeringsår, noe senere om 	
man har konkret informasjon, det siste investeringsåret eller noe annet midt 
imellom ytterpunktene.	 	
European Commission (2015) anbefaler for bredbåndsprosjekter at kapital blir 
tatt i bruk fra det tidspunktet kapitalenheten blir utgiftsført, som i praksis er 
samme år som den investeres. Dette er i tråd med hvordan kapital blir 
behandlet i regnskapsregler	 og skatteregler	. Det er imidlertid ikke i tråd med 	
praksis i samfunnsøkonomiske analyser av for eksempel veiinvesteringer. 	 	
Hvis man ikke har annen informasjon, mener vi at digitale investeringers 
egenart gjør det rimelig å anta at driftsperioden begynner samtidig med 
investeringsperioden. I de fleste konkrete prosjektvurderinger vil vi imidlertid 
ha informasjon om når første d	el av investeringen tas i bruk, og vi anbefaler å 	
regne levetid fra dette tidspunktet.	 	
Som en fjerde dimensjon vil vi nevne at enkelte offentlige prosjekter innebærer 
leie av skyløsninger og annet utstyr i en avtalt periode. I slike prosjekter er 
levetiden definert av leieperioden fra det offentliges synspunkt. I en 
samfunnsøkonomisk sammenh	eng der man vurderer både offentlig og privat 	
nytte, kan levetidsforutsetninger komme til uttrykk i restverdien og den private 
nytten under og etter leieperioden.	 	
3.2	 Tilstøtende begreper i samfunnsøkonomiske 
analyser	 	
Investeringsprosjekters levetider henger tett sammen med andre konsepter 
som berører tidsdimensjonen og kapitalverdier i samfunnsøkonomiske 
analyser. Forutsetninger om levetider er ikke uavhengige av forutsetningene 
som foretas for disse konseptene.	 	
Analyseperioden	 angir	 tidsperioden en samfunnsøkonomisk analyse dekker. 	
Den skal være tilstrekkelig lang til å fange opp de vesentligste virkningene av 
tiltaket som vurderes, både kostnader og gevinster.	 Finansdepartementet 	
uttaler at 	«… 	som hovedregel skal analyseperioden være så nær levetiden som 	
praktisk mulig	» (Finansdepartementet 2021, side 6).	 Idealet er altså at 	
analyseperioden strekker seg til den økonomiske levetiden er omme.

35	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Restverdien	 er verdien 	i form av nåverdien av gjenværende nettonytte som 	
investeringsprosjektet	 har ved slutten av analyseperioden.	 Dersom prosjektet 	
innebærer nytte eller kostnader utover analyseperioden, vil den gjenværende 
perioden av tiltakets økonomiske levetid betegnes som 	restverdiperioden	. 	
Trass i den allmenne anbefalingen kan analyseperioden i praksis være kortere 
enn økonomisk levetid. Restverdien blir da nåverdien av prosjektet fra 
analyseperiodens slutt til levetidens slutt. 	 	
Skrapverdi	 representerer den transaksjonsøkonomiske verdien av 	
komponentene i et prosjekt har ved slutten av prosjektets økonomiske levetid.	 	
Skrapverdien kan være negativ, for eksempel hvis det er snakk om 
avfallsbehandling av elektroniske komponenter. Hvis det er snakk om et bygg 
eller tomt som kan brukes på nytt, vil skrapverdien være positiv.	 	
I en samfunnsøkonomisk kalkyle regnes både restverdi og skrapverdi inn som 
verdier eller kostnader. For eksempel kan et prosjekt ha en restverdi regnet 
som over, og en kostnad knyttet til klimagassutslipp fra prosjektet som bygger 
på utslippets virkninger 	for kommende generasjoner. Hvis skrapverdien er stor 	
positiv, hender det man regner den inn i restverdien. 	 	
Figur 	3-1 illustrerer sammenhengen mellom begrepene analyseperiode, 	
restverdi og skrapverdi på den ene siden, og (økonomisk) levetid på den andre. 
Illustrasjonen bygger videre på Figur 2.1 i 	Vennemo og Godeseth	 (2021).	 	
 	
Figur 	3-1: Illustrasjon av levetid, analyseperiode og skrapverdiperiode	 	
Når investeringsprosjektet settes i gang (ved 	������0), vil det være en 	
oppbyggingsperiode før kapitalen tas i bruk og gir nyttevirkninger, og den 
økonomiske levetiden tar fatt (	ved 	������1). Investeringsperioden varer fra 	
prosjektet settes i gang og som regel inn i den økonomiske levetiden (til 	������2).

36	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Deretter avløses investeringsperioden av en driftsperiode, som varer ut 
prosjektets økonomiske levetid 	(til 	������1). Analyseperioden varer fra prosjektets 	
oppstartsår, det vil si det første året i drift (	������1) og hele eller mesteparten av den 	
økonomiske levetiden (	til 	������3). Dersom den økonomiske levetiden varer lenger, 	
kalles den resterende perioden for en restverdiperiode. Etter den økonomiske 
levetiden følger eventuelt en periode med restlevetid for komponentene, kalt 
skrapverdiperioden (til 	������2). 	
Sammenliknet med	 en del andre investeringsprosjekter er det sjelden en stor 	
restverdi 	eller skrapverdi 	av digitaliseringsprosjekter, 	bortsett	 fra opparbeiding 	
av eventuell overførbar kompetanse og overførbare komponenter. Dermed vil 
det være naturlig å sette analyseperioden slik at den samsvarer med utløpet av 
prosjektets levetid. For elektroniske kommunikasjonsprosjekter vil det gjerne 
være en	kelte 	skrapverdier/restverdier	 å ta høyde for, for eksempel knyttet til 	
basestasjoner og ledningsnett.	 Både digital	iseringsprosjekter og digital 	
infrastruktur vil ha skrapverdikomponenter i form av elektronisk avfall, som 
kan generere kostnadsvirkninger i meget lang tid etter prosjektenes levetid.	 	
3.3	 Faktorer som påvirker 	digitale 	
investeringsprosjekters levetid	 	
Senere i rapporten vil vi vie oppmerksomhet til den empiriske vurderingen av 
faktorer som påvirker den økonomiske levetiden. Som bakgrunn for dette er 
det nyttig å formidle grunnleggende økonomisk tenkning om spørsmålet. 
Økonomisk levetid var et viktig sam	funnsøkonomisk forskningsfelt, ikke 	
minst i Norge, de første tre tiårene etter krigen (for eksempel Johansen 1972). 
Spørsmålet om levetid ble ofte sett i sammenheng med produksjonens 
karakter av å være 	putty clay	 (kan direkte oversettes til norsk som 	formb	ar leire	), 	
hvilket innebærer at kapitalens innretning er fleksibel før nyinvesteringen 
gjennomføres, men fastlåst etter installasjonen. Av ulike grunner ebbet denne 
forskningen ut, men den grunnleggende innsikten at tidspunktet for å avslutte 
levetiden er et økono	misk spørsmål, består. 	 	
Økonomisk teori tilsier at den økonomisk relevante levetiden kan begrenses av 
kostnader eller etterspørsel. Ta kostnadssiden. Levetiden begrenses fra 
kostnadssiden hvis 	driftskostnader stiger til et nivå høyere enn årlig 	
nyttestrøm	. Figur 	3-2 illustrerer et prosjekt der levetiden begrenses av økte 	
driftskostnader.

37	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
 	
Figur 	3-2: Illustrasjon av levetid begrenset av økte driftskostnader	 	
Den økonomiske levetiden kan også begrenses fra 	etterspørselssiden 	ved at 	
årlig 	betalingsvilje (som reflekterer nytten)	 synker til et nivå lavere enn 	
driftskostnadene	, som illustrert i 	Figur 	3-3. 	
Figur 	3-2 og 	Figur 	3-3 minner om standard markedskryss, men forskjellen er 	
at tid og ikke kvantum står på høyreaksen. De er tegnet med jevnt stigende 
driftskostnader (	Figur 	3-2) og jevnt fallende betalingsvilje (	Figur 	3-3), men det 	
er av stilistiske grunner. Driftskostnadene kan ha lange perioder med stabilt 
lave verdier og kan så plutselig stige. Betalingsviljen kan være stabilt høy i 
lengre tid før den nokså plutselig faller.	 	
Stigende driftskostnader over tid kan ha flere årsaker:	 	
• 	Økende frekvens av driftsstans.	 	
• 	Behov for stadig flere reparasjoner og vedlikehold.	 	
• 	Manglende eller kostbar kundestøtte. 	For eksempel spesifiserer 	
Microsoft hvor lenge deres programvareversjoner vil motta 
sikkerhetsoppdateringer.	 	
• 	Teknologileverandører kan også påvirke levetiden gjennom 
kommersielle strategier, for eksempel ved å innføre kortere 
støtteperioder for eldre programvare eller maskinvare, slik tilfellet ofte 
er for operativsystemer på mobiltelefoner.

38	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
• 	Slutt på oppdateringer og tetting av sikkerhetshull	. 	
• 	Behov for å skifte ut viktige komponenter av tekniske grunner. I 
mange sektorer finnes manualer som sier når komponenter må skiftes 
ut. Bak det formelle begrepet 	tekniske grunner	 kan det ligge vesentlig 	
risiko for et kostbart utfall.	 	
 	
Figur 	3-3: Illustrasjon av levetid begrenset av fallende betalingsvilje	 	
Fallende betalingsvilje over tid kan også ha mange årsaker:	 	
• 	Et nytt alternativ kan ha kommet til som 	er teknisk overlegen	t og 	
dekker behovene bedre. 	 	
• 	Nye regulatoriske krav 	eller nye sikkerhetskrav 	kan 	redusere 	
betalingsviljen for den eksisterende løsningen. 	 	
• 	Ny organisering kan redusere betalingsviljen for den eksisterende 
løsningen. For eksempel kan det besluttes at to enheter skal slå seg 
sammen. IKT	-løsningen dekker ikke lenger behovene. 	 	
• 	Depresiering handler om at man henter mindre og mindre 
tjenestekvalitet ut av en kapitalgjenstand. Dette kan modelleres som at 
betalingsviljen for gjenstanden synker over tid. 	 	
Hvert av punktene i disse listene kan være drivere for levetiden til et IKT	-	
prosjekt. I tillegg vil levetiden påvirkes av den enkelte prosjektorganisasjons 
evne til å planlegge prosjektet, håndtere risiko og så videre. 	En orga	nisasjon 	
med høy teknologisk kompetanse kan i noen tilfeller ignorere at

39	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
leverandørsupport for en komponent opphører, og dermed forlenge den 
økonomiske levetiden. Fra prosjektorganisasjonens synspunkt er ikke kurvene 
i diagrammene nødvendigvis gitt. Det bør være mulig å påvirke form og 
beliggenhet i diagrammene. Sagt på en anne	n måte avgjøres levetiden både av 	
eksterne drivere som påvirker kurvene i diagrammet, og interne drivere som, 
gitt de eksterne, påvirker hvor i diagrammet kurvene ligger.	 	
Det er ikke alltid at faktisk levetid er lik den teoretisk optimale levetiden. 
Kapitalmangel kan for eksempel føre til at eldre kapitalutstyr beholdes, selv 
om det ideelt sett burde skiftes ut. Kapitalmangel hos en aktør innebærer at 
aktøren står overfor e	n høyere kalkulasjonsrente enn resten av samfunnet, slik 	
at bare de aller beste investeringsbeslutningene slipper igjennom. Det kan 
forsinke utskifting. Kapitalgjenstander kan også skiftes ut tidligere enn 
optimalt, enten det skyldes manglende finansiering	 av drift og vedlikehold, 	
organisatorisk svikt eller markedssvikt.	 	
I Figur 	3-4 har vi samlet og systematisert vår forståelse av driverne bak 	
levetiden til digitale investeringsprosjekter.	 	
 	
Figur 	3-4: Illustrasjon av drivere for digitale investeringsprosjekters levetid	 	
Utgangspunktet for hvert prosjekt vil avhenge av kapitalform, næring, 
institusjonell sektor og investeringstidspunkt. Ved igangsettelsen av prosjekter 
og tidlig i prosjektfasen er prosjektoppfølging i form av planlegging og 
håndtering av risikofaktorer kri	tisk for at man skal lykkes. I første omgang 	
handler det om hvorvidt prosjektet lykkes med å komme inn i den operative

40	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
fasen eller ikke, hvilket særlig utgjør en problemstilling for 
digitaliseringsprosjekter.	 	
Dernest vil både interne og eksterne drivere være avgjørende for levetiden. 
Viktige interne drivere inkluderer fleksibilitet i systemet og organisatoriske 
endringer. Sentrale eksterne drivere kan knytte seg til nye brukerbehov, ny 
teknologi, regulatoriske 	rammer og ressurstilgang.	 	
Reinvesteringer er også en form for driver for et prosjekts levetid. 
Reinvesteringer er i	nvesteringer som må gjøres i løpet av analyseperioden for å 	
erstatte eller oppgradere komponenter som har kortere levetid enn 
analyseperioden	. Det kan enten være snakk om kontinuerlige investeringer 	
eller milepælsinvesteringer, typisk i form av midtveisinvesteringer	. Mens drift 	
innebærer bruk av kapitalen, går reinvesteringer på opprettholdelse av 
realkapitalen. Videre innebærer vedlikehold opprettholdelse av kapitalens 
funksjon, mens utvikling går på introduksjon av ny funksjonalitet. Selv om de 
teoretiske distinksjo	nene mellom disse begrepene ikke er veldig vanskelig å få 	
grep om, kan de være vanskelige å holde fra hverandre i praksis, og 	kans	kje	 	
mer for IKT	-prosjekter enn for de fleste andre prosjekter.	 	
3.4	 Depresieringsbaners egenskaper	 	
Depresieringsbane	r representerer hvordan volumet forvitrer over tid, altså 	
hvordan 	livet til kapitalen ebber ut over tid	. Konseptet er vesentlig i 	
samfunnsøkonomiske tiltaksanalyser og relaterte kostnadsanalyser, fordi det 
henger tett sammen med nytten av kapitalen, reinvesteringsbehov 	– og 	
selvsagt med levetid. Depresieringsbaner er også av betydning i periodiserte 
regnskap,	 der investeringene kapitaliseres, og kapitalkostnadene periodiseres i 	
tråd med når de påløper.	 	
På grunn av stokastikk og heterogenitet i kapitalens levetider vil 
depresieringsbanene på komponentnivå kunne avvike fra depresieringsbanen 
på populasjonsnivå. Mulige depresieringsbaner inkluderer:	 	
• 	Lineær depresiering:	 Likt tap av kapitalvolum hvert år	 	
• 	Geometrisk depresiering: 	Likt prosentvis tap av kapitalvolum hvert 	
år. I regnskapssammenheng kjent som saldoavskrivning	 	
• 	Hyperbolsk depresiering: 	Raskt tap av kapitalvolum i starten, 	
deretter avtakende andel

41	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
• 	Logistisk depresiering: 	Langsomt tap av kapitalvolum i starten, 	
deretter akselererende før det flater ut	 	
• 	Progressiv depresiering:	 Langsomt tap av kapitalvolum i starten, 	
deretter akselererende	 	
• 	Lyspæredepresiering: 	Kapitalvolumet holder seg stabilt til det blir 	
utdatert. Også kjent som 	one	-hoss shay depreciation	 på engelsk 	(kan 	
direkte oversettes til norsk som 	en-hestevogn	-depresiering	). Det engelske 	
konseptet er oppkalt av	 et dikt av Oliver Wendel Holmes (se Diewert 	
og Wei 	(2017	) for begrepsbruken og Holmes 	(1892	) for selve diktet).	 	
I tillegg kommer bruksavhengige depresieringer og depresieringer som 
kommer ad hoc, og motsvares av nedskrivninger i regnskapssammenheng.	 	
Vi har illustrert hvordan kapitalen forvitrer over tid ved de nevnte 
depresieringsbanene i 	Figur 	3-5. 	
 	
Figur 	3-5: Illustrasjon av hvordan kapitalen forvitres over tid under ulike 	
depresieringsbaner	 	
Depresieringsbaner avhenger av hvor mye av kapitalen som er produktiv, 
hvordan kapitalen forvitrer og prisutviklingen på kapitalen. Vi vil ikke gi en full 
innføring i disse konseptene i hovedteksten, men gir en oversikt og noen 
referanser for videre lesing	 i Tekstboks 3	-2.

42	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Vi kommer tilbake til hvilke depresieringsbaner som våre informanter og 
gjennomgåtte sekundærkilder antyder er realistiske for digitale 
investeringsprosjekter og for investeringsprosjekter generelt i delkapittel 	6.2	. 	
Tekstboks 	3-2: Konsepter forbundet med kapitalobjekters depresieringsbaner	 	
Framgangsmåter for å estimere depresieringer og valg av depresieringsbaner er et 
sentralt tema i den neoklassiske litteraturen om kapitalestimering (Jorgenson 1996; 
Hulten og Wykoff 1996). Kapitalobjekters depresieringsbaner henger sammen med 
flere ulike k	onsepter, som er forklart i det følgende (se for eksempel Todsen 1998 	
eller OECD 2009 for mer omfattende behandling):	 	
 
Depresieringsfunksjoner 	angir verdiutviklingen til et brukt kapitalobjekt som 	
andel av verdien på et tilsvarende nytt objekt, tilsvarende depresieringsbanen. Så 
lenge prisutviklingen er symmetrisk for nye og gamle kapitalobjekter, hvilken den 
som oftest er i markeder med omsettel	ige goder, vil dette tilsvare forholdstallet 	
mellom volumutviklingen til det brukte kapitalobjektet og kapitalverdien av det 
tilsvarende nye objektet. Man kan også snakke om volumbaserte 
depresieringsfunksjoner, skjønt begrepet ikke	 er tilsvarende etablert. I praksis er 	
avskrivningsfunksjoner det samme som depresieringsfunksjoner, skjønt de 
sistnevnte også kan innbefatte nedskrivninger, altså uregelmessig kapitalforvitring.	 	
 
Overlevelsesfunksjoner	 angir andelen av investeringene i en periode som fortsatt 	
eksisterer som produktiv kapital i senere perioder. Den enkleste varianten er kjent 
som simultan exit og innebærer at all kapital av samme årgang utraderes samtidig. 
Klokkeformede utrangeringsfunks	joner formet som en liggende S	-bokstav utgjør en 	
vanligere og mer realistisk forutsetning om overlevelse, for eksempel med 
lognormal fordeling eller Weibull	-fordeling (se European Commission 2023 for 	
ulike former benyttet i EU	-landene	s nasjonalregnskap).	 	
 
Effektivitetsfunksjoner	 viser effektiviteten til et kapitalobjekt som funksjon av 	
objektets alder og bruk. Som oftest er man mest opptatt av aldersdimensjonen og 
det man kaller alder	-effektivitetsfunksjoner. Todsen (1998) argumenterer for at en 	
konkav profil for effektivitetsfun	ksjonene, der depresieringen er størst i 	
begynnelsen og deretter avtar, ofte er mest realistisk. Han tror at populariteten til 
antakelsen om en geometrisk effektivitetsfunksjon henger sammen med at 
forutsetningen er relativt enkel å 	håndtere matematisk.	 	
 
Avskrivningsprofilen tilhørende en gitt effektivitetsfunksjon kan avledes ved å ta 
utgangspunkt i at markedsverdien av et kapitalgode tilsvarer nåverdien av de 
framtidige avkastningsbidragene det genererer. Siden avkastningen antas å være 
proporsjonal med 	objektets effektivitet over levetiden, vil verdifallet reflektere både 	
hvordan effektiviteten endres over tid og hvilken diskonteringsrente som legges til 
grunn. Den relative verdien til et kapitalobjekt med en gitt alder beskriver dermed 
forholdet mellom 	verdien av et brukt objekt og et tilsvarende nytt. I tillegg til 	
effektivitetsutviklingen vil avskrivningene avhenge av rentenivået som brukes i 
nåverdiberegningen.

43	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Ved lineær, geometrisk og konveks effektivitetsfunksjon vil avskrivningsfunksjonen 
ha tilsvarende funksjonsform. Dersom effektivitetsfunksjonen er konstant, vil 
avskrivningsfunksjonen være konstant ved et positivt rentenivå og lineær ved en 
rente lik null.	 Ved en konkav effektivitetsfunksjon vil avskrivningsfunksjonen 	
kunne være konkav, lineær eller konveks, avhengig av rentenivået i beregningene.	 	
Når man skal justere for prisutviklingen til kapitalen for markedsrettede og høyt 
omsettelige goder, vil man gjerne ha en referansepris som man kan bruke til å 
deflatere. Dette er ikke like rett fram for ikke	-markedsrettede og lite omsettelige 	
statlige dig	itale investeringsprosjekter, skjønt gjenanskaffelseskost eller utvikling i 	
forutsetningene for prosjektnytte kan benyttes.	 	
3.5	 Sammenhengen mellom levetider og 
depresieringsbaner	 	
Kapitalens forventede levetid er tett forbundet med depresieringsbanen. Ved 
lineære depresieringsbaner forvitres like mye av det opprinnelige 
kapitalvolumet hver periode. Ved geometrisk depresiering fortæres like mye av 
det gjenstående kapitalvolumet hver 	periode. Ved geometrisk depresiering når 	
kapitalen aldri null, uten en forutsetning om at resten forvitrer når volumet har 
sunket til et minimumsnivå. Vi vil komme tilbake til hva slags 
depresieringsbane som er realistisk for ulike IKT	-prosjekter i 	kap. 6	. Likevel 	
vil vi primært være interessert i hvilke forventede levetider ulike forutsetninger 
om depresieringsrater antyder.	 	
Levetiden kan anslås som den inverse av depresieringsraten multiplisert med 
en depresiering	skoeffisient	 (se	 Hulten og Wykoff 1996	). Ved lineære 	
depresieringer vil depresieringskoeffisienten være lik én	, hvilket innebærer at 	
levetiden er gitt ved én over depresieringsraten	. Basert på teoretiske 	
betraktninger av steady	-state	-forholdet i en Cobb	-Douglas	-	
produksjonsfunksjon finner Hulten og Wykoff (1981b) at 1,65 over 
depresieringsraten gir et mer presist anslag for 	den forventede levetiden	 ved 	
geometrisk 	grupp	edepresiering	 i diskret tid. 	OECD (2009) anbefaler også 	
denne tilnærmingen, men anbefaler generelt en depresieringskoeffisient på 	2,0 	
ved geometrisk depresiering av kapitalaggregater (se også EU 2023 for en 
tilsvarende anbefaling og NOU 1989: 14 for en utledning av denne 
depresieringskoeffisienten når rentenivået går mot null). For langlevd kapital 
åpnes det for lavere depresieringsk	oeffisienter enn for kortlevd kapital. I 	
denne rapporten skal vi bruke depresieringsfaktoren 2,0 	ved geometrisk 	
gruppe	depresie	ring	 med mindre annet er oppgitt, blant annet fordi IKT	-	
kapital er relativt kortlevd.

44	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
4	 	Metodikk	 	
Det er langt fra rett fram å kartlegge levetiden til forskjellige former for digitale 
investeringsprosjekter og tilstøtende problemstillinger på en helhetlig og 
fullstendig måte. I vår metodiske tilnærming til kartleggingen av 
forskningsspørsmålene har vi 	derfor lagt vekt på data	- og metodetriangulering	 	
med etterfølgende	 prinsipielle og empiriske 	analyse	r. Trianguleringen 	
innebærer at vi baserer oss på 	innhenting	 og	 bearbeiding 	av en rekke 	
datakilder,	 som illustrert i 	Figur 	4-1. Det eksisterende informasjonsgrunnlaget 	
knytter seg i ulik grad enten til prosjekttradisjonen forbundet med utredningen 
av store statlige investeringsprosjekter eller nasjonalregnskapstradisjonen.	 	
 	
Figur 	4-1: Illustrasjon av studiens anvendte data	- og metodetriangulering	 	
Prosjektutredningstradisjonen inkluderer en stor litteratur om planlagte 
prosjekter, samt tilhørende veiledningsmateriell og tilstøtende forskning. For 
nasjonalregnskapstradisjonen ligger en omfattende forskningslitteratur i bunn, 
som i neste instans danne	r fundamentet for makrostatistikk og regnskaps	- og 	
skatteregler. Vi henter også inn primærdata fra ekspertvurdering gjennom 
intervjuer, og gjennom en database for levetiden til pågående prosjekter.

45	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
I nasjonalregnskapet og etter regnskapsreglene angis levetiden 	som hovedregel 	
fra investeringsåret. Et prosjekt der det investeres over flere å	r, vil da få en 	
levetid fra og med først	e investeringsår til og med siste 	driftsår	. Samlet levetid 	
kan anslås ved summen av investeringsperiode	n og	 drift	sperioden	. Strengt tatt 	
regnes levetiden fra investeringsåret, mens avskrivningene fordeles over den 
beregnede økonomiske levetiden, som ikke nødvendigvis er lik summen av 
investerings	- og driftsperioden.	 	
En alternativ operasjonalisering av levetidsbegrepet er å regne levetiden fra det	 	
tidspunktet kapitalen 	kan 	tas i bruk	 i produksjon eller forbruk	. Flere av de 	
øvrige kildene tar utgangspunkt i prosjektenes samlede levetid. Også dette 
innebærer at man tar for seg summen av investeringsperioden og 
driftsperioden, eventuelt med et fratrekk for perioden før kapitalen kan tas i 
bruk	. Lengden på driftsperioden kan i disse kildene forstås noe forskjellig fra i 	
regnskapene, eller den kan være noe uklar. 	Tallgrunnla	gene	 fra de ulike kildene 	
er 	uansett 	ikke alltid direkte sammenli	knbar	e. 	
I det følgende beskriver vi hver enkelt kartlegging nærmere.	 	
4.1	 Kartlegging 	basert på pågående og planlagte 	
prosjekter	 	
I prosjektet kartlegger vi faktiske og planlagte/forutsatte levetider i utredninger 
om IKT	-prosjekter. Dette inkluderer konseptutvalgsutredninger (KVU), 	
kvalitetssikringer av konseptvalg (KS1), kvalitetssikringer av styringsunderlag 
med kostnadsoverslag (K	S2) og etterevalueringer de fem siste årene, samt 	
tilstøtende utredninger gjennomført i investeringsprosjektenes konseptfase 
eller forprosjektfase.	 	
Kartleggingen baserte seg på etterevalueringer, innrapporteringer fra 
informanter og egne prosjektoversikter. 	I tillegg til å bidra med vurderinger 	
gjennom intervjuene	, som vi redegjør for i delkapittel 	4.2	, fylte	 flere av 	
informantene 	ut 	skjemaer med rapportering 	av enkeltprosjekters levetider	 og 	
oversendte relevante studier og prosjektdokumentasjon.	 	
I skjemaene førte informantene på informasjon om prosjektkategori, 
prosjektnavn	, p	rosjekteier	, p	rosjektutvikler	, leve	året prosjektet er inne i, 	
forventet gjenværende levetid	, b	etydningen av reinvesteringer	 og eventuelle 	
kommentar	er. I tillegg oppga de informasjon om seg selv i form av n	avn	, rolle	, 	
organisasjon	 og e	rfaringsbakgrunn	.

46	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Vi har funnet 31 planlagte prosjekter med anslåtte levetider, og 47 realiserte 
prosjekter der vi har kartlagt levetidene prosjektene er inne i. Av de utredede 
prosjektene er 22 digitaliseringsprosjekter og 9 digitale infrastrukturprosjekter, 
mens 21 og 22 	prosjekter er henholdsvis digitaliseringsprosjekter og digitale 	
infrastrukturprosjekter blant de realiserte prosjektene	. I vedlegg 	D gir vi en 	
oversikt over IKT	-prosjektene i kartleggingen.	 	
Vår vurdering er at representativiteten i utvalgene er relativt god, og at det i 
hovedsak ikke er snakk om betydelige skjevheter. Utvalget av planlagte 
prosjekter domineres sterkt av alle prosjektene som har blitt utredet og 
kvalitetssikret i henhold til S	tatens Prosjektmodell. Eventuelle skjevheter går 	
på at enkelte prosjekter er hemmelighetsstemplet og derfor utelatt fra 
sammenlikningen, men vår erfaring tilsier at levetiden i disse prosjektene ikke 
avviker vesentlig fra andre prosjekter.	 	
I utvalget av realiserte prosjekter innenfor digital infrastruktur er mobile 
elektroniske kommunikasjonsprosjekter godt dekket, mens datasentre, kablede 
mobile elektroniske kommunikasjonsprosjekter og publikumsrettet digital 
infrastruktur er dårligere dekk	et. Dette kan bidra til at prosjektenes levetid 	
undervurderes noe.	 	
4.2	 Kartlegging 	basert på ekspertvurderinger	 	
I forbindelse med prosjektet har vi foretatt 	20	 intervjuer med 	30 	informanter i 	
20	 organisasjoner. Intervjuene fordelte seg 	på	 seks	 intervjuer med forvaltere av 	
digitaliseringsprosjekter, 	fem 	intervjuer med forvaltere av 	digitale	 	
infrastrukturprosjekter, 	tre	 intervjuer med eksterne utviklere og 	seks	 intervjuer 	
med fageksperter innen forskning og utredning. Intervjuobjektene er valgt ut i 
samråd med oppdragsgiver	. Vi tilstrebet en representativ dekning av 	
digitaliseringsprosjekter, digitale infrastrukturpros	jekter og eksterne utviklere, 	
der utviklerne hadde erfaring med begge typer. Fagekspertene ble valgt ut i lys 
av forskningsarbeider de hadde skrevet og for å kunne gi perspektiver på de 
øvrige kildene. 	Eksempelvis intervjuet vi eksperter på bakgrunn av praksisen i 	
nasjonalregnskapet og kildeforskning knyttet til hvordan det føres.	 Vi har latt 	
informant	listen være noe fleksibel underveis, slik at vi hadde anledning til å 	
supplere listen med ytterligere informanter basert på tips fra de andre 
informantene.

47	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Samlet finner vi at sammensetningen av våre informanter er velegnet for å 
dekke bredden både i den statlige prosjektporteføljen av IKT	-prosjekter og i 	
ekspertisen på feltet	. Vi refererer til del	vedlegg 	C.4	 for informantlisten.	 	
Intervjuene ble gjennomført semistrukturert. Innledningsvis stilte vi spørsmål 
om bakgrunnen og vurderingsgrunnlaget til informantene og deres 
organisasjoner. Deretter stilte vi spørsmål som vi ønsket å få besvart basert på 
de overordnede forskningsspørsmå	lene, der vi skiller mellom 	
digitaliseringsprosjekter og infrastrukturprosjekter.	 	
Vi startet selve intervjuet med å be informantene om å komme med anslag på 
levetiden til IKT	-prosjekter og vurdere hvordan statlige prosjekter skiller seg 	
fra andre prosjekter. Videre tok vi for oss hvordan IKT	-prosjekters 	
økonomiske levetid påvirkes av re	investeringer og ulike interne og eksterne 	
faktorer. Deretter spurte vi informantene om depresieringsbaner og hvordan 
IKT	-prosjekter har endret seg over tid. Til slutt spurte vi om sannsynligheten 	
for at prosjekter mislykkes, og hvordan sannsynligheten kan	 påvirkes.	 	
Vi har gjengitt hele vår intervjuguide	 i delvedlegg 	C.1	 til 	C.3	. I tillegg til 	
intervjuspørsmålene inkluderte guiden en beskrivelse av bakgrunnen for 
prosjektet og hvordan intervjuene ble gjennomført.	 	
4.3	 Kartlegging basert på forskningslitteratur	 	
Basert på egen faglig innsikt har vi 	identifisert 	relevante	 studier ved å 	
gjennomgå studiene om IKT gjennomført på oppdrag for 
Forskningsprogrammet Concept	. Videre gjennomførte vi	 systematiske søk på 	
Google Search og Google Scholar	. I tillegg har vi benyttet chatbotene 	
ChatGPT og DeepSeek, etter at funksjonen for nettsøk er skudd på, med 
etterfølgende kvalitetssikring av de oppgitte referansene	. 	
Sentrale søkeord fordelt over tiltaksrelaterte og domenerelaterte søkeord er 
oppgitt i 	Tabell 	4-1. I praksis er disse kombinert i meningsgivende 	
kombinasjoner, i tillegg til at vi har benyttet synonymer, forkortelser og 
engelske oversettelser. Vi foretok også søk på de spesifikke problemstillingene 
og mer detaljerte søkeord med relevans for enkelte de	ltemaer.	 	
I tillegg har vi benyttet oss av forlengs og baklengs snøballrulling, som 
innebærer at man gjennomgår studier som henholdsvis siterer eller er sitert av 
studier identifisert som relevante.

48	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Tabell 	4-1: Oversikt over sentrale søkeord i litteraturkartleggingen	 	
Kategori	 	Søkeord	 	
Tiltaksrelaterte søkeord	 	Analyseperiode; bruttoinvesteringer; depresieringsrate; 
depresieringsbane; drivere; gevinstrealisering; 
investeringsprosjekter; kvalitetssikringsregime; levetid; mislykkede 
prosjekter; påvirkningsfaktorer; restverdi; realkapital; 
regnskapsregler; reinveste	ringer; Statens prosjektmodell; 	
skrapverdi; veileder	 	
Domenerelaterte 
søkeord	 	
Datamaskiner; datasentre; digital; digitaliseringsprosjekter; 
elektronisk kommunikasjon; informasjonsteknologi; 
informasjons	- og kommunikasjonsteknologi; 	
infrastrukturprosjekter; maskinvare; offentlig sektor; 
programvare; statlig sektor; teknologi; telekom	munikasjon	 	
Vi kartla	 forsknings	- og utredningslitteratur om IKT	-kapital med fokus på 	
statlige investeringsprosjekters levetid. Godt hjulpet av følgeforskningen 
initiert av Forskningsprogrammet Concept fin	ne	s det en betydelig litteratur på 	
statlige investeringsprosjekter i Norge. 	Litteraturen går ikke direkte på IKT	-	
kapitalens levetid, men belyser en rekke relevante forhold knyttet til de berørte 
prosjektene.	 I vår gjengivelse legger vi derfor vekt på de kvalitative innsiktene 	
som opplyser tematikken forbundet med digi	tale investeringsprosjekters 	
levetider.	 	
Videre eksisterer det en omfattende internasjonal litteratur om levetider 
innenfor både fysisk og immateriell IKT	-kapital. Denne litteraturen er tett 	
knyttet til nasjonalregnskap	et og spiller en vesentlig rolle både for 	
nasjonalregnskapsberegninger og regnskapspraksiser.	 I kommende kapitler vil 	
vi 	nyttiggjøre 	oss 	denne kunnskapen og vurdere overførbarheten til norske 	
forhold i en statlig prosjektkontekst.	 	
Vi systematiserer de kvantitative funnene fra den internasjonale litteraturen i 
en kvantitativ metaanalyse, der vi deler kapitalen inn i ulike hovedgrupper og 
undergrupper.	 Vi vil	 beregne	 forventet levetid	 som depresieringskoeffisienten 	
over 	depresieringsraten	 når kun depresieringstall er tilgjengelig. Ved 	
geometrisk og lineær depresiering er depresieringskoeffisienten satt til 
henholdsvis 2,0 og 1,0	. I noen studier av depresieringsrater er det grunn å tro 	
at andre depresieringskoeffisienter er brukt. Når disse koeffisientene er kjente, 
benytter vi dem istedenfor. Når koeffisientenes størrelsesorden er beheftet 
med betydelig usikkerhet, lar vi være å o	versette depresieringsratene til 	
levetider.	 	
Studiene er prioritert i tråd med deres relevans for problemstillingene som 
reises og norske forhold, prak	tisk innflytelse på feltet og kvalitet vurdert ut fra

49	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
publikasjonskanal og antall siteringer. I og med at litteraturen på deltemaene 
som undersøkes er nokså begrenset, har kvalitetsaspektet ikke ofte vært 
bindende utover at vi har luket ut publikasjoner og kilder med lav til middels 
troverdighet.	 	
4.4	 Kartlegging baser	t på makrostatistikk	 	
Statistisk sentralbyrås nasjonalregnskap indikerer implisitte depresieringsrater 
for IT	-utstyr, utstyr og infrastruktur for telekommunikasjon, og programvare 	
og databaser. Tallene oppgis samlet for alle næringer og for hver enkelt næring. 	 	
Vi avleder disse depresieringsratene ved å dele kapitalslitvolumet på inngående 
realkapitalbeholdning i volum. Når vi ser på depresieringsrater på tvers av 
næringer og den samlede depresieringsraten, beregner vi denne brøken for hele 
perioden 1999 til 2022	. Ettersom kapitalvolumet tenderer til å vokse over tid, 	
medfører dette en høyere vekting av senere år enn tidligere år. Tilsvarende vil 
næringer med mer kapital vektes ved aggregeringen til en nasjonal rate. Når vi 
studerer utviklingen i den samlede depre	sieringsraten over tid, beregner vi 	
depresieringsraten på årlig basis. Siste skritt er å anslå levetid ved hjelp av 
formelen 2,0 over depresieringsraten.	 	
4.5	 Kartlegging basert på regnskapsregler	 	
Vi kartlegger levetider impliserte av regnskapsreglene for skatteregnskapet og 
årsregnskapet. Dette innebærer å gå gjennom offentlige utredninger, 
stortingsmeldinger, stortingsproposisjoner, innstillinger til Stortinget, 
regnskapsstandarder og lover.	 	
I tråd med redegjørelsen i	 kap. 3, 	anslår vi hver forventet levetid som 	
depresieringskoeffisienten over depresieringsraten, der 
depresieringskoeffisienten settes lik 1,0 for de lineære avskrivningssatsene i 
årsregnskapet og 2,0 for de geometriske saldoavskrivningssatsene i 
skatteregnskapet 	med mindre annet er oppgitt. I praksis er disse 	
forutsetningene allerede lagt til grunn i de fleste relevante dokumentene.

50	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
4.6	 Kartlegging basert	 på offentlige veiledere	 	
I studien kartlegger vi forutsetninger om digitale investeringsprosjekters 
levetider i	 veiledningsmateriellet for utredninger, kvalitetssikringer og 	
evalueringer av tiltak med IKT	-komponenter. For det første gjennomgår vi 	
generelle norske rundskriv og veiledere for samfunnsøkonomisk evaluering de 
siste om lag 20 årene, utstedt av Finansdepar	tementet og Direktoratet for 	
forvaltning og økonomistyring. 	Utfordringer med å etablere et godt 	
datagrunnlag for eldre prosjekter er årsaken til at vi ikke har lagt vekt på disse.	 	
For det andre kartlegger vi nasjonale sektor	- og temaveiledere, både på 	
digi	taliseringsfeltet og andre felt. For det tredje tar vi for oss generelle 	
veiledere for konsekvensutredninger internasjonalt. For det fjerde undersøker 
vi relevante forutsetninger i de mest omfattende veilederne for 
konsekvensutredninger i transportsektoren	 i andre land, da disse ofte utgjør 	
det mest omfattende 	veiledningsmateriellet	 for konsekvensutredninger utenfor 	
Norge.

51	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
5	 	Levetiden til digitale 
investeringsprosjekter	 	
I dette kapittelet tar vi for oss hva som er realistiske levetider for IKT	-	
kapitalen med utgangspunkt i 	eksisterende	 og frambrakt empiri, der vi trekker 	
på metodetrianglet fra 	Figur 	4-1. Vi starter med å gjennomgå levetider i 	
pågående og planlagte prosjekter, etterfulgt av levetider antatt og erfart av 
informanter. Videre går vi til forskningslitteraturen. Denne litteraturen utgjør 
en stor del av underlaget for anslag og fastsatte parame	tere i nasjonalregnskap 	
og regnskapsregler som gjennomgås i de påfølgende delkapitlene. Deretter 
gjennomgår vi anslag og anbefalinger for relevante levetider i veiledere knyttet 
til samfunnsøkonomiske analyser over tid, sektorer og land. Vi avslutter 
kapit	telet med noen tverrgående refleksjoner på tvers av tilnærminger.	 	
I vår gjennomgang fokuserer vi på de digitale investeringsprosjektenes 
levetider, men vi har også avdekket omfattende informasjon på 
komponentnivået. Ettersom levetidene på komponentnivå påvirker 
investeringsprosjektenes levetider og forutsetningene i 	tiltaksanalyser	, redegjør 	
vi nærmere for komponentene i Vedlegg 	A. 	
5.1	 Levetiden basert på pågående og planlagte 
investeringsprosjekter	 	
Dette delkapitlet oppsummerer funnene fra vår 	sammenstilling	 av statlige 	
digitale investeringsprosjekt	er. Vår kartlegging viser at digitaliseringsprosjekter 	
representerer hovedvekten av prosjektene, mens digitale 
infrastrukturprosjekter står for en vesentlig minoritet. Som redegjort 	for i 	
delkapittel 	4.1	 har	 vi lagt mest vekt på å innhente informasjon om norske 	
prosjekter, men vi har også inkludert danske og svenske prosjekter av relevans.	 	
Vi har lagt til grunn	 levetidene i de anbefalte alternativene,	 der det er angitt 	
levetidsintervall	, og 	vi har 	tatt utgangspunkt i hovedsystemets levetid der 	
prosjektene består av flere komponenter.	 Våre prosjektoversikter er gitt i 	
vedlegg 	D. I alt har vi informasjon om 45 pågående og 31 planlagte prosjekter. 	 	
Fra 	Figur 	5-1 framgår det at forskjellen i realiserte 	levet	ider i form av leveåret 	
som prosjektene er inne i for pågående prosjekter er relativt betydelig mellom 
prosjekttypene. Vi ser at digitaliseringsprosjektene har et gjennomsnittlig

52	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
leveår som prosjektene er inne i (inkludert inneværende år) på 12,1 år med 6,6 
år i absolutt standardfeil (21 prosjekter). Gjennomsnittlig levetid for digitale 
infrastrukturprosjektene er 17,5 år med en absolutt standardfeil på 7,4 år (22 
prosjekter). Den 	endelige levetiden vil selvsagt bli lenger enn dette, men man 	
må vente en stund på svaret. Faktisk levetid realisert i form av inneværende 
leveår gir en nedre grense for endelig levetid.	 	
 	
Figur 	5-1: Gjennomsnittlig leveår som et utvalg av pågående digitale 	
investeringsprosjekter er inne i med angivelse av standardfeil, der utvalget er basert på 
etterevalueringer	, innrapporteringer	 og egne prosjektoversikter	 	
Fordelingen for digitaliseringsprosjektene er knapt venstreskjev med en 
skjevhet på kun 	-0,06 og har en flat topp og lette haler sammenliknet med 	
normalfordelingen, reflektert ved en kurtose på 1,47. Fordelingen for digitale 
infrastrukturprosjekter er deri	mot noe høyreskjev med en litt spissere topp og 	
litt tyngre haler enn normalfordelingen, med en skjevhet på 0,21 og en kurtose 
på 0,35.	 	
Det er noen forbehold som gjør funnene mindre robuste. I vår gjennomgang 
av igangsatte prosjekter har vi verken inkludert prosjekter som har blitt 
stoppet eller prosjekter som våre intervjuobjekter nevner som svært langlevde, 
men som vi ikke har tilstrekke	lig informasjon om for å inkludere i 	
sammenlikningen. 	Det Centrale Personregister ved Social	- og 	
Indenrigsministeriet i Danmark, Sentral Dataavdeling ved Statistisk sentralbyrå 
og Trygdens datasentral ved NAV Arbeids	- og velferdsforvaltningen er 	
12,1	
17,5	
0
5
10
15
20
25	
Digitaliseringsprosjekter (n = 23)	Digital infrastrukturprosjekter (n = 22)	
Antall år

53	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
eksempler på langlevde systemer fra 1960	-tallet, som dagens moderniserte 	
systemer til en viss grad bygger videre på.	 	
Når det gjelder elektroniske kommunikasjonsprosjekter, har vi levetidsdata for 
mobile kommunikasjonsnett	, teknisk utstyr	 og i noe mindre grad 	
publikumsrettet digital infrastruktur	, men ikke for fastnettnett og datasentre	. I 	
og med at fastnettene tenderer å leve lenger enn mobilnettene, vil dette trekke 
levetidene på de igangsatte infrastrukturprosjektene noe ned.	 	
Det er likevel 	interessant at de fleste prosjektene har utsikter 	til lengre levetider 	
enn forutsatt i utredningsprosessen. 75 prosent av de digitale 
infrastrukturprosjektene har nådd 15 års levetid allerede. 	Det samme gjelder 	42 	
prosent av 	digitaliseringsprosjektene.	 	
Forskningsprogrammet Concept har foretatt etterevalueringer for sju av de 
igangsatte investeringsprosjektene innenfor IKT som har vært igjennom 
Finansdepartementets kvalitetssikringsregime. 	Prosjektene inngår	 i vårt 	
datagrunnlag	. Samtlige etterevalueringer 	tar eksplisitt for seg prosjektenes 	
levedyktighet og er nærmere beskrevet i 	Tekstboks 	5-1. 	
I løpet av fagfellevurderingen av denne forskningsrapporten ble det i tillegg 
publisert en etterevaluering av både Arkivverkets sentraldepot og Norsk 
helsearkiv, om enn med mindre fokus på levetider	 (Flaa	 med flere 2025)	. 	
Delprosjektet om Arkivverkets sentraldepot er først og fremst et byggprosjekt, 
mens delprosjektet om Norsk helsearkiv primært er et digital	t 	
infrastruktur	prosjekt	.

54	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Tekstboks 	5-1: Behandlingen av levedyktighet i etterevalueringer av IKT	-prosjekter 	
initiert av Forskningsprogrammet Concept	 	
Concept	-programmet benytter 	levedyktighet	 som et av seks kriterier i 	
etterevalueringer av store statlige investeringsprosjekter. Levedyktighet handler om i 
hvilken grad prosjektets løsninger og gevinster lar seg opprettholde over tid, gitt de 
forutsetningene som ble lagt til grunn da prosjektet b	le besluttet. Vurderingene skal 	
også legge vekt på om prosjektets løsninger er tilpasset endringer i behov og 
omgivelser, og om de realiserer planlagt nytte gjennom hele levetiden.	 	
 
Ifølge Samset og Christensen (2012) er det de strategiske kriteriene, og da særlig 
relevans og levedyktighet, man er notorisk dårlig på å vurdere i forkant. Samtidig er 
det disse forholdene som er viktigst å få avklart på et tidlig tidspunkt før endelig 
valg av prosjekt.	 	
 
Samlet har Concept initiert sju etterevalueringer på IKT	-feltet. Fem 	
etterevalueringer behandler digitaliseringsprosjekter, nemlig basisstøtte IKT i NAV 
(Johansen og Skålnes 2014), Perform	-prosjektet (Ulstein med flere 2015), Effekt	-	
programmet (Ulstein med	 flere 2019), LOS	-programmet (Oslo Economics med 	
flere 2020) og Autosys kjøretøyregister (Lervåg med flere 2022). De to øvrige 
etterevalueringene gjelder prosjekter innen elektronisk kommunikasjon: GSM	-R 	
(Finne med flere 2019) og Tetra	-nødnettprosjektet (S	tenstadvold, Hoff og 	
Markussen 2021). Samtlige IKT	-prosjekter hadde ved oppstart en forventet levetid 	
på mellom 10 og 20 år. Med unntak av UDIs EFFEKT	-program er prosjektene 	
fortsatt i drift.	 	
 
Digitaliseringsprosjekter	 	
NAV IKT Basis 	var et digitaliseringsprosjekt gjennomført i perioden 2006	–2009 	
som en del av NAV	-reformen, med formål å etablere en felles IKT	-plattform som 	
kunne understøtte samhandling på tvers av de tidligere etatene i arbeids	- og 	
velferdsforvaltningen. Løsningen bygg	et på eksisterende teknologi og var planlagt 	
som en midlertidig plattform fram til mer integrerte løsninger fra 
moderniseringsarbeidet kunne overta. Evalueringen konkluderte med at IKT Basis 
var vellykket som et fundament for videre utvikling	, selv om systemet ikke var 	
tiltenkt som en varig løsning (Johansen og Skålnes 2014). Per 2025 har prosjektet 
levd i 17 år.

55	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
PERFORM	-prosjektet	 var et digitaliseringsprosjekt i Statens pensjonskasse med 	
formål å tilrettelegge for Pensjonsreformen gjennom etablering av et nytt 
saksbehandlingssystem. Evalueringen konkluderer med at løsningen har høy 
levedyktighet, blant annet på grunn av systemets 	fleksibilitet, robuste 	
regelverksmotor og evne til å tilpasse seg endringer i regelverk og IKT	-standarder. 	
Selv om det ikke er angitt en konkret levetid i prosjektets dokumentasjon, anslås 
levetiden til å være i størrelsesorden 10 til 15 år, i tråd med anb	efalinger for større 	
IKT	-prosjekter. Løsningen vurderes som kostnadseffektiv, med gode muligheter 	
for videre drift og vedlikehold, og med moderat usikkerhet knyttet til framtidige 
endringer i omgivelser og regelverk (Ulstein med flere 2015). Per 2025 har 
prosjektet levd i 15 år. 	 	
 
EFFEKT	-programmet	 var et stort digitaliserings	- og endringsprogram gjennomført av 	
UDI i perioden 2007 til 2013, med mål om å modernisere og effektivisere 
utlendingsforvaltningen. Programmet skulle redusere saksbehandlingstider, 
forbedre informasjonsgrunnlaget og styrke sam	handlingen mellom etater som UDI, 	
politiet, UNE og UD gjennom innføring av elektronisk saksbehandling og 
samhandlingsløsninger som eSamhandling og eDialog. Programmet var basert på 
en modulbasert arkitektur. Evalueringen viste at programme	ts løsninger ble 	
videreført og forbedret etter igangsetting, og at programmets levetid samlet sett ble 
vurdert til om lag 15 år 	– rundt fem år lenger enn estimert ved oppstart (Ulstein 	
med flere 2019). Per 2025 har programmet levd i 13 år.	 	
 
LOS	-programmet	 var et digitaliseringsprosjekt som skulle modernisere og 	
effektivisere Forsvarets forvaltning og logistikk gjennom et felles integrert 
forvaltningssystem (FIF) basert på SAP. Programmet erstattet eldre, fragmenterte 
systemer og hadde som mål å harmonisere	 arbeidsprosesser på tvers av 	
organisasjonen. LOS ble påbegynt tidlig på 2000	-tallet (opprinnelig som Program 	
GOLF), med en forventet levetid på 15 år og drift til 2025, da SAP	-løsningen hadde 	
planlagt end	-of-support. Lang gjennomføringstid, 	høy kompleksitet og mye 	
skreddersøm bidro til at deler av løsningen var teknologisk utdatert allerede ved 
ferdigstillelse, noe som reduserte den faktiske levetiden på enkelte komponenter 
(Oslo Economics, Promis og Atkins 2020). I forbindelse med KS	-arbeid 	er vi kjent 	
med at SAP	-løsningen per nå er planlagt å fungere til 2030, kanskje litt lenger. Det 	
gir en levetid fra 2010 på 20 år og kanskje noe lenger. Per 2025 har logistikkdelen av 
LOS levd i 9 år og økonomiprosjektet i 17 år.

56	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Autosys kjøretøy	 var et digitaliseringsprosjekt i regi av Statens vegvesen, med formål å 	
modernisere og erstatte det gamle motorvognregisteret (AMV) fra 1980	-tallet. 	
Prosjektet skulle sikre en framtidsrettet løsning for forvaltning av kjøretøy	- og 	
førerkortdata, og støtte	 myndighetsutøvelse innen trafikant	- og kjøretøyområdet. 	
Autosys kjøretøy	-prosjektet ble gjennomført i perioden 2015	–2021, som siste fase 	
av en lengre moderniseringsprosess som startet tidlig på 2000	-tallet. Prosjektet 	
hadde en planlagt lev	etid på 15 år, og etterevalueringen peker på at løsningen 	
vurderes å ha potensial til å gi positive effekter i og kanskje ut over denne perioden, 
forutsatt god forvaltning og vedlikehold (Lervåg med flere 2022). Levetiden så langt 
per 2025 er noe usikker. 	Vi bruker 5 år i våre beregninger. 	 	
 
Digitale infrastrukturprosjekter 	 	
GSM	-R var et omfattende moderniseringsprosjekt for digital fysisk infrastruktur for 	
norsk jernbane, med formål å erstatte det utdaterte Scanet	-systemet og legge 	
grunnlaget for framtidens ERTMS	-løsning. Prosjektet hadde en ambisjon om lang 	
levetid og ble sett på 	som en investering for framtiden. Likevel peker 	
etterevalueringen på at det ikke forelå en eksplisitt fastsatt teknisk eller økonomisk 
levetid i prosjektdokumentasjonen. GSM	-R ble innført nasjonalt i 2007, med en 	
forventning om 15 års levetid. I et j	ernbaneperspektiv vurderes 15 år som et relativt 	
kort tidsspenn for slik infrastruktur. Levetiden for GSM	-R påvirkes av at den 	
underliggende GSM	-teknologien er på vei ut, og at utstyr spesifikt tilpasset GSM 	
allerede står overfor utfordringer knyttet til t	ilgang på komponenter og kompetanse. 	
Samtidig er systemet fortsatt nødvendig som del av ERTMS fram til minst 2030, 
men det framstår usikkert hvor mye av den opprinnelige investeringen som må 
skiftes ut, og når dette vil skje (Finne med flere 2019). Per 202	5 har GSM	-R i Norge 	
levd i 21 år. 	 	
 
TETRA Nødnettprosjektet	 var et omfattende digitalt infrastrukturprosjekt 	
gjennomført for å etablere et felles, landsdekkende, digitalt radiosamband for 
nødetatene. Prosjektet ble påbegynt med forstudier fra midten av 1990	-tallet og 	
hadde sin hovedutbygging fullført i 2015, da de	t landsdekkende nettet ble 	
overlevert, med drift avtalt ut 2026. Formålet var å erstatte separate analoge 
sambandssystemer og styrke samhandling, effektivitet og sikkerhet for nødetatene. 
Prosjektet ble gjennomført i to trinn, med en	 evalueringspause mellom trinnene. 	
Det ble lagt opp til lang levetid for løsningen gjennom solid teknisk infrastruktur og 
driftsavtale, men etterevalueringen påpeker at dagens	 nødnett har begrensninger i 	
møte med økende behov for dataoverføring, og at løsningen på sikt må 
videreutvikles for å møte framtidige krav (Stenstadvold, Hoff og Markussen 2021). 
Levetiden så langt per 2025 er 22 år.	 	
Vi har også informasjon om prosjekter på planleggingsstadiet. 	Figur 	5-2 	
illustrerer forvente	de	 levetid	er for 	digitale investeringsprosjekter, før 	
prosjektene igangsettes. Siden prosjektene som regel gir brukernytte fra 
prosjektenes start eller tidlig i investeringsperioden, anslår vi levetidene som 
summen av driftsperioden og investeringsperioden, som redegjort f	or i 	kap. 3	. 	
Dette er i tråd med hvordan man vanligvis håndterer kapitalens levetid i 
realøkonomiske målinger og regnskapssammenhenger. Det er imidlertid ikke i

57	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
tråd med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (2023), som regner 
levetiden fra investeringsperiodens slutt.	 	
 	
Figur 	5-2: Gjennomsnittlig forventede levetider 	for 	digitale investeringsprosjekt	er i 	
konseptvalgutredninger og kvalitetssikringer	, med angivelse av standardfeil	 	
For digitaliseringsprosjekter finner vi en gjennomsnittlig forventet levetid på 
15,0 år med en absolutt standardfeil på 2,5 år og en relativ standardfeil på 17 
prosent. Dette indikerer først og fremst at flertallet av investeringsprosjektene 
legger seg i d	et øvre sjiktet av Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings 	
anbefaling på 5 til 15 år, også når man trekker fra en investeringsperiode på 
rundt tre år.	 Vi finner en skjevhet på 	-0,08	, som innebærer en minimal 	
venstreskjevhet. Kurtosen for digitalise	ringsprosjekter er imidlertid 1,5	2. Dette 	
innebærer en noe spissere topp og tyngre haler enn normalfordelingen	, hvilket 	
trolig henger sammen med utvalgsstørrelsen	. 	
For digitale infrastrukturprosjekter finner vi en gjennomsnittlig forventet 
levetid på 17,4 år med en absolutt standardfeil på 6,5 år og en relativ 
standardfeil på 37 prosent. Planleggingsdataene antyder dermed relativt små 
forskjeller i levetider mellom d	e to hovedgruppene av digitale 	
investeringsprosjekter. På forhånd hadde vi nok forventet litt større forskjeller. 
Enkelte av infrastrukturprosjektene innebærer imidlertid leie av infrastruktur 
fra private og trekker den gjennomsnittlige levetiden ned med r	elativt lave 	
levetider. 	Fordelingen	 for digitale infrastrukturprosjekter	 er høyreskjev med en 	
skjevhet på 1,	57	. Kurtosen er 3,4	2, hvilket innebærer en vesentlig spissere topp 	
15,0 	
17,4 	
0
5
10
15
20
25	
Digitaliseringsprosjekter (n = 21)	Digital infrastrukturprosjekter (n = 10)	
Antall år

58	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
og tyngre haler enn normalfordelingen.	 Spredningsmålene må ses i 	
sammenheng med at målingen kun omfatter ti infrastrukturprosjekter.	 	
5.2	 Levetiden basert på ekspertvurderinger	 	
Etater som har gjennomgått 	og utviklere som har bistått i 	store statlige 	
investeringsprosjekter i IKT	, kan bidra til realistiske antakelser om levetid. Det 	
samme kan 	også	 gjøres av	 eksperter 	og utviklere	 som har studert 	
problemstillingen ut fra et IKT	-faglig eller realkapitalfaglig perspektiv. I 	
intervjuene ber vi informantene våre 	om å 	vurdere hva som er realistiske 	
levetider for investeringsprosjekter innen digitalisering og fysisk infrastruktur. 
En oppfatning som deles av mange	, er at hyllevarer og stand	ardløsninger 	
typisk har lengre levetid enn skreddersydde løsninger.	 	
For digitaliseringsprosjekter anslår informantene at levetiden ligger mellom 5 
og 	20	 år, avhengig av hvordan systemene forvaltes og moderniseres over tid	, 	
og som regel mellom 10 og 15 år	. Det er imidlertid betydelig variasjon i 	
prosjektenes levetider, fra de som dør i sin spede barndom til prosjekter der 
kjerne	ne	 i ytter	tilfelle	ne	 varer opptil 60 år. Det er langt større variasjoner i 	
forventet levetid for digitaliseringsprosjekter enn for andre typer 
investeringsprosjekter, ifølge respondentene.	 	
Kjernesystemer har ofte betydelig lengre levetid, gjerne over 20 år, mens 
felleskomponenter og plattformkomponenter 	knyttet til den tjenestebaserte 	
IT	-arkitekturen	 påvirkes av teknologisk utvikling og skiftende brukerbehov	. 	
Disse	 får	 derfor 	kortere levetid, typisk 5 til 10 år. Enkelte større prosjekter, 	
som innen helse og skatt, planlegges med levetid 	på 	opp	til 20 år eller mer, men 	
vil likevel ofte kreve utskifting av moduler underveis.	 	
For infrastrukturprosjektene varierer anslagene på forventet levetid fra 15 til 
30	 år. Enkelte delkomponenter, som for eksempel en elektrisk signalteller, kan 	
ha en levetid på opptil 40 år. For investeringsprosjekter som omfatter leie av 
infrastruktur kan levetidene være ned mot 10 år. 	Prosjekter innen elektronisk 	
kommunikasjon preges av at passiv	 infrastruktur og kablede nett har lengre 	
levetid enn aktiv infrastruktur og mobilnett. Røffe omgivelser som værharde 
forhold og krevende topografi kan trekke 	den digitale infrastrukturens 	levetid 	
ned.	 	
Også for digitaliseringsprosjekter peker informantene på flere forhold som 
forklarer variasjonene i levetid. 	En del av informantene har vanskelig for å

59	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
fastslå ø	konomisk levetid, blant annet fordi gamle og nye systemer ofte lever i 	
parallell i en overgangsperiode. Dette gjelder særlig kjernesystemer, som kan 
opprettholdes som 	reserveløsning	 over flere år etter at en ny løsning er satt i 	
drift. Bruk av kunstig intelligens, skyplattformer og andre teknologiske 
utviklingstrekk 	trekkes	 fram som faktorer som både kan forkorte levetiden på 	
enkelte komponenter og skape nye behov som driver fr	am endringer.	 	
Ekspertvurderingene viser at levetiden 	i statlige investeringsprosjekter innen	 	
digitalisering 	og infrastruktur varierer betydelig, både mellom prosjekter og 	
komponent	er. Teknologisk utvikling	, valg av arkitektur, evne til løpende 	
reinvestering 	og 	grad av modularitet fr	amheves som viktige faktorer. I digitale 	
prosjekter vil også endrede brukerbehov og teknologiske paradigmeskifter ha 
stor betydning for levetiden.	 	
5.3	 Levetiden basert på forskningslitteraturen	 	
Forskningslitteraturen på feltet er i hovedsak knyttet til videreutvikling av 
nasjonalregnskapet og komponentenes levetider. Vi vil i det følgende gi et kort 
resymé	. Viktig litteratur inkluderer OECD (2001 og 2009) og Eurostat (2013) 	
internasjonalt, og for norske forhold Todsen (1997), Sagelvmo (2009) og Barth 
med flere (2015 og 2016).	 Vi refererer til delvedlegg 	A.1	 for en mer detaljert 	
gjennomgang og en redegjørelse for kildegrunnlaget.	 	
I litteraturen omtales ikke digitale investeringsprosjekter som egen kategori, og 
heller ikke digitaliseringsprosjekter versus digital infrastruktur. For 
digitaliseringsprosjekter refereres i stedet til som kontormaskiner, datautstyr, 
datatilbehør og 	elektronisk databehandling og kontormaskiner	, som både omfatter 	
programvare og IT	-utstyr. Levetiden ligger mellom 4 og 16 år for 	
kontormaskiner, 4 til 8 år for datautstyr, 6 til 16 år for datatilbehør og 8 til 10 
år for elektronisk databehandling og kontormaski	ner samlet.	 	
Litteraturen har også anslag for levetiden til kapital for elektronisk 
kommunikasjon (ekom) i form av henholdsvis ekom	-infrastruktur, fasiliteter 	
for kablet og trådløs ekom, og ekom	-utstyr. Levetiden er 8 til 39 år for ekom	-	
infrastruktur, hvilket må sies å	 være et svært stort sprik. Videre er levetidene 9 	
til 21 år for fasiliteter for ekom og 5 til 16 år for ekom	-utstyr.	 	
Når det gjelder programvare gir litteraturen anslag fra 3 til 11 år. 	Skreddersydd 	
og egenutviklet programvare antas å ha omtrentlig samme levetid, og kortere

60	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
levetid enn prekonfigurert programvare, som igjen forventes å ha kortere 
levetid enn standardprogramvare.	 	
5.4	 Levetiden basert på makrostatistikken	 	
Forutsetninger om digitale komponenters levetider reflekteres i 
makrostatistikken. Vi har avledet levetider fra makrostatistikk, representert ved 
nasjonalregnskapet. I delvedlegg 	A.2	 redegjør vi for hvilke forutsetninger som 	
følger av nasjonalregnskapet.	 	
Nasjonalregnskapet skiller mellom IT	-utstyr, utstyr og infrastruktur for 	
telekommunikasjon, og programvare og databaser. Det spiller også en rolle 
hvilke næringer investeringer foretas i. For IT	-utstyr er det imidlertid små 	
variasjoner og beregnet levetid 	ligger på 4 til 5 år. For programvare og 	
databaser er det også liten forskjell og beregnet levetid ligger på 3 til 4 år. For 
utstyr og infrastruktur for telekommunikasjon er levetiden lenger og varierer 
mellom næringer, fra 10 år innen elektrisitetsforsyni	ng og finans til 21 år for 	
samferdsel og logistikk.	 	
5.5	 Levetiden basert på regnskapsregler	 	
Regnskapsreglene for både årsregnskap og skatteregnskap innebefatter 
forutsetninger om komponenter i digitale investeringsprosjekter. Vi vil her gi 
en overordnet oversikt og refererer til delvedlegg 	A.3	 for detaljer og 	
kildehenvisninger.	 	
Avskrivingssatsene	 i skatteregnskapet er fordelt på saldogrupper. Satsene	 har 	
vært oppe til vurdering i en rekke norske offentlige utredninger, 
stortingsmeldinger og stortingsproposisjoner	. Siden 1992 har levetiden for 	
saldogruppe A 	Kontormaskiner og liknende	 i hovedsak vært anslått til 	6,7 år, 	med 	
unntak av 	2002, da anslaget 	var	 8 år. Før dette varierte 	anslagene	, typisk 	
mellom 6,7 og 10 år. Før 	det ble innført	 mer formaliserte skatteregler for 	
immateriell kapital på 2000	-tallet, ble saldogruppen også ofte 	benyttet	 for 	
ervervet	 programvare. 	Saldogruppe G, H og J er relevante for 	
kommunikasjonsinfrastruktur.	 Saldogruppe H 	Bygg og anlegg, hoteller med videre	 	
antas å ha en standard levetid på 50 år, men levetiden til enkle konstruksjoner 
som inngår i IKT	-kapital, ligger typisk på 20 år og kan også settes til 33,3 år. 	
Saldogruppe 	G Anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk 	
utrustning 	i kraftforetak	 har en levetid på 40 år, mens s	aldogruppe 	J Tekniske 	
installasjoner i forretningsbygg og andre næringsbygg	 har en levetid på 20 år.

61	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
I årsregnskap åpne	r norske 	regnskapsstandard	er i ulik grad for 	
saldoavskrivning, men lineær avskrivning er mest utbredt.	 Statlig 	
regnskapsstandard 17 gir føringer om levetider ved lineær 	avskrivning	. For IT	- 	
og kommunikasjonsutstyr gis klare retningslinjer for levetider med anslag 	på 3 	
til 5 år for datautstyr med videre, 4 år for servere, og	 5 til 10 år for nettverk og 	
kommunikasjonsutstyr. 	Tele og automatisering	 antas å ha levetider på 20 år i 	
ordinære bygninger og 10 år for spesialisert infrastruktur. Vid	ere settes 	
levetiden til programvarelisenser i utgangspunktet til fem år, mens levetiden til 
egenutviklet programvare vurderes individuelt.	 	
5.6	 Levetiden basert på offentlige veiledere	 	
Det kan stilles spørsmålstegn ved nytten av å bruke offentlige 
utredningsveiledere som kilde for en rapport som blant annet skal gi råd til 
offentlige utredningsveiledere. Like fullt er forutsetningene i veilederne basert 
på både faglige vurderinger og erf	aringsdata, så vi lar eksisterende veiledere 	
inngå i datatilfanget. I det følgende tilbyr vi en overordnet gjennomgang, mens 
vi henviser til delvedlegg 	A.4	 for videre detaljering inkludert kildehenvisninger.	 	
I sin veileder for samfunnsøkonomiske analyser eksemplifiserer 
Finansdepartementet (2005) levetiden 	for	 et IKT	-prosjekt med 10 år, 	uten å gi	 	
tydelige	 føringer for fastsettelsen av levetider. Veilederen ble 	erstattet	 i 2014 av 	
en ny 	utgave, som senere ble revidert	 i 2018 (Direktoratet for økonomistyring 	
2018). 	Her	 anslås 	levetiden for 	IKT	-prosjekter ofte	 å ligge	 mellom 5 og 15 år. 	
Det understrekes 	samtidig 	at sektoren 	er preget	 av 	raske	 teknologiske 	
endringer, 	noe som taler for	 en kort analyseperiode. Direkt	oratet for 	
forvaltning og økonomistyring 	(2023	) anbefaler også levetidsspenn på 10 til 20 	
år for omstillingstiltak i offentlig sektor, og 15 til 30 år for forebyggende tiltak 
– et intervall som senere ble justert opp til 15 til 40 år	. 	
I den	 gjeldende 	veilederen for 	samfunnsøkonomiske analyser 	legger	 	
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring	 (2023) til at 	behovet for en	 	
kort analyseperiode særlig gjelder de mest brukernære delene av teknologien, 
mens mer grunnleggende infrastruktur kan ha lengre levetid.	 	
Finansdepartementet (2020) utdyper dette i	 sin veileder for 	
digitaliseringsprosjekter	 underlagt Statens prosjektmodell for kvalitetssikring 	
av 	store statlige investeringsprosjekter	. Her 	fram	heves blant annet 	
grunnleggende kjernesyste	mer og tiltak 	som innebærer	 betydelige endringer i 	
organisering og arbeidsprosesser som 	investeringskomponenter 	med potensielt

62	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
leng	re levetid.	 Digitaliseringsdirektoratet (2022) anslår levetiden 	for	 	
digitaliseringsløsninger til 15 til 20 år.	 	
Sektorveiledere inneholder også stoff av relevans for vårt tema. 	Kystverket 	
(202	1) oppgir en levetid på 50 år for samtlige 	investeringstiltak, inkludert IKT	-	
relaterte 	komponenter som radartranspondere	 og 	navigasjonsradarsignaler. 	I 	
modelldokumentasjonen 	for Jernbanedirektoratets	 transportøkonomiske 	
modell, Saga	 (2023), anslås levetiden for 	lavspenningsanlegg 	til 40 år. 	
Forriglingsutrustning 	– teknisk utstyr som 	sørger for	 at systemer 	kobles	 ut ved 	
farlige eller uønskede forhold	 – inkludert 	signalanlegg, er gitt	 en levetid på 25 	
år. 	Norges vassdrags	- og energidirektorat (2025) anbefaler en levetid på 50 år 	
for nettiltak som stasjoner og kabler, mens luftledninger kan ha en betydelig 
lengre teknisk levetid, typisk i området 60 til 100 å	r. 	
Går vi til utlandet, vurderer European Commission (2015) at investeringer i 
bredbånd har en levetid på 25 år. 	For IKT	-utstyr anbefaler New South Wales 	
Government (2017) en levetid 	på mellom	 2 og	 5 år, 	noe 	som 	reflekterer	 den 	
raske teknologiske utviklingen på området.	 Tilsvarende forutsetninger 	legges 	
til grunn	 av australske transportmyndigheter (Australian Transport Assessment 	
and Planning 2022).	 Den nederlandske veilederen for samfunnsøkonomiske 	
analyser 	innen transport	 angir 15 år som 	maksimal levetid	 for	 teknisk	e 	
komponent	er som programvare og systeminfrastruktur (	Rijkswaterstaat	 2018	). 	
Australian Transport Assessment and Planning	 (2021) oppgir 	en	 forventet 	
levetid 	på 15 år 	for signal	- og kommunikasjonsinfrastruktur 	i 	
jernbanesektoren	, med et slingringsmonn på 5 år.	 	
Department for Transport (2025) 	anslår en levetid på 	30 til 40 	år 	for 	
elektrifisert 	jernbaneinfrastruktur, 	10 til 50 år for signalanlegg og 7 til 40 år for 	
telekommunikasjonsutstyr.	 I Sverige 	opererer	 Trafikverket (2024) 	med svært 	
detaljerte levetidsforutsetninger for teknisk infrastruktur, særlig knyttet til 
jernbanesektoren. De oppgitte levetidene ligger noe høyere enn i flere andre 
veiledere	, fra 15 år for trafikkteknisk utstyr til 60 år for kabelbrønner i betong.	 	
5.7	 Tverrgående inntrykk av levetider	 	
Etter gjennomgangen av ulike kilder sitter vi igjen med noen viktige 
tverrgående inntrykk som kan brukes til å 	triangulere	 levetid. Alle kildene ser 	
ut til å være enige om at rene digitaliseringsprosjekter og komponentene i dem, 
har en kortere levetid enn digitale infrastrukturprosjekter. Det er en viktig 
observasjon å ta med seg.

63	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Jevnt over er det vårt inntrykk at informasjon fra pågående og planlagte 
investeringsprosjekter, fra ekspertvurderinger og fra offentlige veiledere gir 
lengre levetider enn nasjonalregnskap, skatteregnskap, årsregnskap og 
forskningslitteraturen som har inf	ormert disse regnskapene. For eksempel 	
anslår de førstnevnte kildene at digitaliseringsprosjekter har en levetid på ti år 
eller mer, mens de sistnevnte anslår rundt fem år. Digitale 
infrastrukturprosjekter viser samme tendens. 	 	
En mulig grunn til forskjellene kan være at informasjon fra	 pågående og 	
planlagte investeringsprosjekter, fra ekspertvurderinger og fra offentlige 
veiledere viser til tiden fra første fase av investeringen settes i drift til driften 
knyttet til siste investeringsfase (eventuelt også tidligere faser) avsluttes. 
Info	rmasjon fra nasjonalregnskap, skatteregnskap, årsregnskap og 	
forskningslitteraturen som har informert disse regnskapene gjelder 
driftsperioden for en kohort (typisk et års) investering. Hvis 
inves	teringsperioden er for eksempel fem år og driften tar til allerede etter ett 	
år, gir det en fem år lengre driftsperiode for et prosjekt enn for en kohort. 	 	
Det kan imidlertid også være andre forskjeller, for eksempel at de 
komponentene som regnskapene beskriver, ikke dekker helheten i digitale 
investeringsprosjekter. Prosjektene kan for eksempel ha en komponent av 
omorganisering, eller de dekker arbeidsinnsat	s (programmerere) som ikke vil 	
aktiveres i et regnskap, men som kan strekke seg over lang tid. 	 	
Når en skal vurdere levetider til digitale investeringsprosjekter er det verdt å ta 
med seg at en ikke ubetydelig andel av prosjektene havarerer (se delkapittel 	6.5	 	
for en diskusjon). De får dermed en ex post svært kort levetid. I 
prosjektvurdering er vi interessert i ex ante forventet levetid. Den forventede 
levetiden må ta hensyn til risikoen for at prosjektet havarerer. Det gjør den 
forventede levetiden lavere enn	 ellers, og trolig lavere enn typetallet (	mode	) for 	
prosjekters levetid.	 	
I denne rapportens sammendrag er de ulike kildenes budskap satt opp 
punktvis og syntetisert i form av anbefalinger. Anbefalingene er utdypet i 
kapittel	 7.

64	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
6	 	Livsløpet til digitale 
investeringsprosjekter	 	
I vår behandling av kapitalens livsløp begynner vi med å rette søkelyset mot 
hvordan investeringsprosjekters levetider har endret seg over tid. Videre 
undersøker vi hva som er realistiske depresieringsbaner, altså på hvilken måte 
kapitalvolumet taper seg o	ver tid. Deretter går vi videre til temaet 	
reinvesteringer og optimalisering av levetiden. Videre analyserer vi hvordan 
kapitalens levetid påvirkes av en rekke interne og eksterne drivere. Vi avslutter 
kapittelet med å ta for oss sannsynligheten for mislyk	kede prosjekter, og hva 	
som bestemmer denne.	 	
Datagrunnlaget i kapitlet er det samme som vi redegjorde for i kapittel	 4, men 	
vi har ikke stilt opp kildemetodene én for én som i kapittel	 5. Det var det ikke 	
grunnlag for, og selv om det hadde vært grunnlag for det, ville det tatt mye 
plass. I stedet tilpasses kildene til hva som er relevant for hvert delkapittel, 
med bruk av særlig prosjektkartlegginger, ekspertvurderinger, 
forskningslittera	tur og makrostatistikk.	 	
6.1	 Endringer i investeringsprosjektenes levetider	 	
Teknologiutviklingen innenfor IKT	-prosjekter går i et forrykende tempo, 	
sammenliknet med hva som er tilfellet for andre kapitalarter. Det er ikke gitt i 
hvilken grad levetider for historiske prosjekter er relevante for framtidige 
prosjekter. Dette skyldes 	blant annet ulik hastighet på den teknologiske 	
utviklingen, endringer i brukerbehov, omorganiseringer og ulik fleksibilitet i 
systemer over tid.	 Det er langt fra gitt at utviklingen er lik for 	
digitaliseringsprosjekter og fysiske infrastrukturprosjekter, e	ller for ulike 	
underliggende komponenter.	 	
En del studier kaster lys over ulike karakteristika ved IKT	-kapitalens levetider. 	
Albonico, Kalyvitis og Pappa (2014) finner at depresieringsrater er høyst 
volatile og medsykliske. Peles (1998) 	kommer 	fram til at depresieringsrater er 	
avhengig	e av det teknologiske utviklingsstadiet.	 Kapitalens verdibane vil ikke 	
alltid sammenfalle med kapitalens produktivitet, blant annet som følge av 
risikoen for skader i kapitalen og forskjellig utvikling i bruksverdi for ulike 
anvendelser (se for eksempel OECD 2009).

65	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
En del studier knyttet til nasjonalregnskapslitteraturen indikerer at levetiden 
for ulike IKT	-komponenter har falt svakt historisk sett. 	Lansbury	, Soteri	 og 	
Young (1997) finner at levetiden til digitalisert realkapital har falt kontinuerlig 
siden 1970	-tallet med anslag på 10 år i perioden 1975 til 1979, 8 år i perioden 	
1980 til 1981, 7 år i perioden 1982 til 1983, 6 år i 1984, 4 år i perioden 1985 til 
1989	 og 4 år fra 1990 til 1997. 	Fraumeni (1997)	 finner at kontormaskiners 	
levetid falt fra 8 år til 7 år fr	a perioden før 1978 til perioden etter 1978.	 	
Ifølge OECD (2009) justerte Australia levetiden på egenutviklede og 
skreddersydde programvare fra 8 til 6 år, ettersom de var tilvirket før eller etter 
årsskiftet 1989/1990. Funnene til Baldwin,	 Liu 	og	 Tanguay	 (2015) indikerer at 	
levetidene for datautstyr og kommunikasjonsutstyr falt fra henholdsvis 5,3 til 
4,3 år og 8,6 til 7,3 år fra perioden 1985 til 2001 til perioden 2002 til 2010. 
Bildet for utviklingen mellom de samme periodene for fasiliteter for 
elektro	nisk kommunikasjon er mer blandet med fall i le	vetiden fra 12,7 til 11,1 	
år for kablet infrastruktur og en økning fra 	11	,3 til 	12	,5 år for trådløs 	
infrastruktur.	 	
Kunstig intelligens har åpenbart potensial til å påvirke levetiden til IKT	-	
prosjekter gjennom impulser på videreutvikling, vedlikehold, 
prosjektplanlegging og prosjektutforming, men foreløpig finnes det få studier 
på feltet. Disse direkte virkningene kan i	 stor grad forventes å være positive, 	
men konkurransesituasjonen i programvaremarkedet og nye 
markedsforventninger kan virke i motsatt retning. Song og Mink (2023) 
belyser hvordan kunstig intelligens kan støtte prosjektledere innenfor 
programvare i prosjek	tplanlegging og estimering av arbeidsinnsats i 	
programvareprosjekter. Andre studier viser hvordan kunstig intelligens kan 
bidra til prediktivt vedlikehold (se for eksempel Ucar, Karakose og Kırımça 
2024).	 	
Utviklingen i kapitalens levetid implisert av nasjonalregnskapet er illustrert i 
Figur 	6-1, der vi har benyttet som er metodikken redegjort for i delkapittel 	4.4	 	
på årlig basis. For utstyr og infrastruktur for telekommunikasjon har det vært 
en gradvis nedgang i implisert levetid, siden levetiden lå på 15,6 år i 2002 og på 
10,3 år i 2022. I årene før dette og tilbake til 1971 svinger forutsetningene om 
levetider me	r, med 14,0 år som laveste anslag og 17,6 år som høyeste anslag. 	
Det er verdt å merke seg at selv om forutsetningene for levetider varierer litt 
mellom næringer, er det endringene i de enkelte levetidsforutsetningene og 
ikke sammensetningseffektene mellom 	næringer som driver utviklingen.

66	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Endringene i levetider over tid henger imidlertid trolig sammen med endringer 
i sammensetningen mellom underliggende kapitalarter.	 	
For IT	-utstyr har levetiden implisert av nasjonalregnskapet vært relativt stabil 	
etter 1995 med fluktuasjoner mellom 3,8 år og 4,6 år. For perioden 1971 til 
1994 ligger levetidsestimatene vesentlig høyere med 6,8 år som toppnivå. For 
programvare og databas	er har levetiden ligget på 3,9 og 4,0 år siden 2008 med 	
gradvis oppgang fra 2,7 år i 2002 i årene før det.	 Den impliserte levetiden 	
svingte mellom 	2,6 år og 3,7 år	 i perioden 1971 til 2001, der de fleste anslagene 	
befinner seg i det nedre sjiktet. 	Næringss	ammensetningen er verken drivende 	
for utviklingen i impliserte levetider for IT	-utstyr eller programvare og 	
databaser, men sammensetningen i underliggende kapitalarter kan ha en del å 
si. 	
 	
Figur 	6-1: IKT	-kapitalens levetid over tid implisert av Statistisk sentralbyrås 	
nasjonalregnskap	 	
Våre informanter framhever både argumenter for kortere og lengre levetider 
for	 statlige 	digitale investeringsprosjekt	er, men hovedtyngden går i retning av 	
at levetidene 	blir	 kortere. 	For digitaliseringsprosjekter	 tilskrives 	utviklingen	 	
særlig hurtigere teknologiske skifter, økte markeds	- og regulatoriske krav, og 	
en endring	 fra silotankegang til mer dynamiske	 og	 modulbaserte løsninger. 	
Overgangen fra stormaskinplattformer, som preget store offentlige prosjekter 
med høy stabilitet og få utskiftingsbehov, til standardiserte plattformer og 
skytjenester trekkes 	fram	 som en utvikling som har redusert levetiden 	for	 	
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18
20	
1971	1973	1975	1977	1979	1981	1983	1985	1987	1989	1991	1993	1995	1997	1999	2001	2003	2005	2007	2009	2011	2013	2015	2017	2019	2021	
Antall år	
IT-utstyr
Utstyr og infrastruktur for telekommunikasjon
Programvarer og databaser

67	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
enkelte teknologier. 	Videre	 pekes det på at bruk av skyløsninger og større 	
innslag av innleide løsninger bidrar til kortere levetider ved at det er lettere å 
komme seg ut av avtaleforhold eller endre leveransemodell.	 	
Teknologisk utvikling, markedsmessige og regulatoriske krav samt økt bruk av 
skyløsninger og tjenestekjøp trekkes 	fram	 som faktorer som samlet sett bidrar 	
til kortere levetider. Samtidig 	fram	heves modularisering, standardisering, 	
styrking av intern kompetanse og økt bevissthet om suksessfaktorer som 
forhold som kan bidra til å forlenge levetiden	 framover	. Flere informanter ga 	
uttrykk for en trend i utformingen av digitaliseringsprosjekter, der det er mer 
fokus på et stabilt system i bunn og mer fleksibilite	t i den tjenestebaserte 	
arkitekturen på nivået over.	 	
Flere informanter viser til at produktorientering, tjenestebasert tilnærming og 
modulbasert arkitektur 	gjør det mulig å forlenge	 levetiden gjennom løpende 	
utskifting av komponenter og kontinuerlig utvikling. 	Løpende utskifting	 	
reduserer behovet for å erstatte hele systemer og gir fleksibilitet til å tilpasse 
løsningene til endrede krav og teknologi. Flere informanter trekker også 	fram	 	
en dreining fra radikal til mer inkrementell teknologiutvikling, der forvaltere 
typisk ønsker midler til fleksible, trinnvis	e investeringer, mens	 flere 	
informanter har inntrykk av at embetsverket med budsjettansvar	 fortsatt 	
ønsker	 en 	kostnadskontroll 	som vil føre til behov for 	større løft.	 	
Eksempelvis er det nå vanligere å designe løsninger som kan løsrive moduler 
fra spesifikke teknologivalg, slik det er gjort i senere generasjoner av 	Altinn. 	
Samtidig understrekes det at ingen ennå har dokumentert at slike strategier 
faktisk har gitt varig lengre levetid i praksis. Flere peker på at man istede	n ser 	
høyere endringstakt	, fordi teknologien tillater det	. Det framheves også	 at 	
modularisering kan gi større mulighet for delmodernisering, men ikke 
nødvendigvis lengre levetid 	samlet	 sett.	 	
Våre informanter trekker fram flere forhold som kan bidra til lengre levetid i 
digitaliseringsprosjekter, blant annet økt bevissthet om suksessfaktorer og 
fallgruver, større ressursinnsats for forebyggende tiltak, styrking av intern 
kompetanse, sikring av 	relevante brukerbehov og tilrettelegging for 	
regelmessig vedlikehold.	 	
Kunstig intelligens løftes 	fram	 som noe som potensielt 	kan ha 	stor innvirkning 	
på levetid, men informantene er delte i vurderingen av om effekten vil være 
forlengende eller forkortende. Noen viser til at 	kunstig intelligens kan bidra til 	
løsninger som tilpasser seg kontinuerlig og dermed får lengre levetid, mens

68	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
andre mener at 	kunstig intelligens vil bidra til stadig raskere endringer og 	
dermed kortere levetider.	 	
Når det gjelder infrastrukturprosjekter, beskrives en utvikling preget av 
motstridende krefter. På den ene siden bidrar kvalitetsforbedringer, 	robust	 	
utstyr, kompakt og energieffektivt design, standardiserte teknologier og 
internasjonal harmonisering til lengre levetider. Eksempler på dette er 
modernisert antenneutstyr der radioenheter integreres i antennen og 	BBU	-er 	
(baseband units	 på engelsk)	 som håndterer flere 	RRU	-er 	(remote radio units	 på 	
engelsk) 	på ulike frekvensbånd, noe som gir lavere behov for kjøling og mer 	
robust drift.	 	
På den andre siden fører rask teknologisk utvikling, strengere sikkerhetskrav 
og behovet for ny funksjonalitet til kortere levetider, særlig for aktivt utstyr i 
systemer som IP	-nett hvor sårbarheter og sikkerhetshull 	fram	tvinger 	
utskifting. 	Informanter peker på at statlige aktører kan oppnå lavere 	
innkjøpspriser og bedre tilgang til kompetanse, dersom de tilpasser 
teknologiskifte til utviklingen i leverandørmarkedene. For en statlig aktør kan 
det være ugunstig å være først eller sist ute med 	teknologiskifte	, noe som taler 	
for koordinerte teknologiskifter for forvaltere som opererer i samme 
leverandørmarked.	 Samtidig har utviklingen gått i retning av mer tjenestekjøp 	
framfor investeringer i egen infrastruktur, noe som 	også	 kan bidra til kortere 	
levetid.	 	
6.2	 Realistiske depresieringsbaner	 	
I delkapittel 	3.4	 diskuterer vi konsekvensene av forskjellige depresieringsbaner 	
for kapitalforvitringen, altså hvordan	 «livet til kapitalen ebber ut over tid	». I 	
dette delkapittelet ser vi nærmere på hvilke depresieringsbaner som våre 
informanter antyder er praktiske og realistiske for digitale 
investeringsprosjekter og for investeringsprosjekter mer generelt.	 	
Vi starter imidlertid med et kort resymé av regnskapspraksis og litteraturen. I 
Norge er lineære avskrivninger særlig utbredt i årsregnskap, mens geometriske 
avskrivninger utgjør utgangspunktet for depresiering i skatteregnskap. Reglene 
for årsregnskapet g	ir riktignok rom for	 saldoavskrivninger på tvers av 	
regnskapsstandarder med noe større åpning i 	God regnskapsskikk	 (GRS	) og 	
Statlige regnskapsstandarder	 (SRS	) enn i 	International Financial Reporting Standards	 	
(IFRS	).

69	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
En stor fordel med både lineær og geometrisk depresiering er at de er 
uavhengige av kapitalens 	alder. 	Dermed er de relativt enkle å håndtere 	
matematisk ved at man ikke er avhengig av kunnskap om alderen, gitt at man 
kjenner det opprinnelige kapitalvolumet i tilfellet lineære depresieringer og 
periodens inngående kapitalvolum i tilfellet geometriske depresi	eringer	. 	
European Commission (2023) anbefaler geometrisk depresiering i 
nasjonalregnskapet. I sin undersøkelse av hvilken depresieringsbane EU	-	
landene bruker i nasjonalregnskapet finner de at 18 land bruker lineær 
depresiering og 16 bruker geometrisk depresiering. 	Nederland benytter seg 	
som eneste land av alders	-effektivitetsprofiler.	 I en rekke 	eldre	 studier 	
argumenteres det for geometrisk depresieringsbane framfor den lineære banen 
(deriblant Hulten og Wykoff 1981a og 1981b	; Harper 1999	; Biatour, Bryon og 	
Kegels 2	007).	 	
OECD (2009) framhever 	også 	geometrisk depresiering som den mest 	
praktiske og konsistente metoden for å beregne både kapitalbeholdning og 
kapitalkostnader i nasjonalregnskap. For det første medfører geometriske 
depresiering	er konsistent 	sammenheng 	mellom alder og utrangering, og 	
aldersuavhengige	 depresieringsrater, som forenkler beregninger av brukerpris 	
på kapital. For det andre samsvarer metoden med observerte prisutviklinger 
for brukt kapital i flere empiriske studier. For det tredje reflekterer geometris	k 	
depresiering teknologisk foreldelse og den tendens at kapital ofte mister mest 
verdi tidlig i levetiden, altså en degressiv profil. Det understrekes like fullt at 
geometrisk 	depresiering	 bare må ses på som en 	noe konservativ 	
approksimasjon, som ikke passer like bra for alle kapitalarter, deriblant 	for 	
bygg og anlegg.	 	
I sin undersøkelse rettet mot norsk næringsliv spør Barth med flere (2015 og 
2016) respondenter i næringslivet om hva de mener er den mest realistiske 
depresieringsbanen for kontormaskiner og liknende. Nærmere to tredjedeler 
av respondentene svarte lineær 	depresiering, mens en tredjedel svarte degressiv 	
depresiering, hvilket inkluderer både geometrisk og hyperbolsk depresiering. 
Kun to prosent svarte at progressiv depresiering er mest realistisk. Lineær 
depresieringsbane dominerer også svarene i undersøkels	en for 	
infrastrukturkapital med relevans for IKT	-feltet, herunder bygg, anlegg, f	ast	e 	
teknisk	e installasjon	er i bygninge	r og ulike kraftrelaterte anlegg og 	
utrustninger.

70	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
I våre intervjuer har vi også spurt våre informanter 	om hv	ilken form for 	
depresiering (lineær, geometrisk og så videre, jamfør kapittel 	3.4	) som passer 	
best med deres erfaring	. Flere informanter synes i utgangspunktet spørsmålet 	
var krevende, men resonnerte seg like	vel	 fram til relevante betraktninger om 	
temaet.	 Noen informanter foretrakk å beskrive depresieringsbanen, framfor å 	
navngi den. Et fåtall av informantene henviste til forutsetninger i utredninger 
eller i veiledningsmateriell, uten å besvare spørsmålet direkte.	 	
Det ble påpekt av flere at digitale investeringsprosjekter i statlig regi typisk er 
ikke	-markedsrettede og dermed ikke direkte omsettelige, hvilket innebærer at 	
depresieringsbanene blir noe mer krevende å tolke. Flere av informantene 
relaterte følgelig dep	resieringsbanene til utviklingen i kapitalens bidrag til 	
prosjektenes nettonåverdi. Dessuten ble det trukket fram at depresieringsbaner 
på komponentnivå kan avvike fra depresieringsbaner på prosjektnivå. For 
eksempel kan geometrisk 	depresiering	 gi en brukb	ar tilnærming til 	
depresieringsbanen for kohorter av komponenter med ulike levetider som 
følger lineær depresiering eller lyspæredepresiering. 	 	
Svarene fra intervjuene er gjengitt i 	Figur 	6-2. Alle informantene for både 	
digitaliseringsprosjekter og digitale infrastrukturprosjekter besvarte spørsmålet, 
men en del antydet to eller tre svar. I disse tilfellene har vi fortsatt latt hver 
informants svar telle som et svar, men 	spredt de positive svarene andel	smessig	 	
over de valgte svaralternativene. Vi minner om at det dreier seg om relativt få 
respondenter, særlig for digitale infrastrukturprosjekter, slik at svarene må 
tolkes deretter.

71	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
 	
Figur 	6-2: Informantenes	 vurderinger av realistiske depresieringsbaner for digitale 	
investeringsprosjekter	 	
For digitaliseringsprosjekter var det relativt stor sprik i besvarelsene. Kun 29 
prosent av informantene argumenterte for de to mest utbredte 
depresieringsbanene i økonomiske anvendelser, altså lineær depresiering (16 
prosent) og geometrisk (13 prosent). M	ed bakgrunn i utviklingen i kapitalens 	
nåverdibidrag til prosjektet tok 33 prosent isteden til orde for	 at reduksjon	en 	
av kapitalvolumet best kan beskrives med logistisk depresiering	. Dette 	
innebærer	 et langsomt tap av kapitalvolum i starten, 	før det	 aksel	erer	 og 	
deretter	 flater ut. Mange trakk også fr	am progressiv depresiering (19 prosent), 	
der kapitalvolumet først taper seg langsomt og deretter i økende tempo, som 
en 	mer 	dekkende beskrivelse. Også lyspæredepresiering (10 	prosent	) og 	
hyperbolsk depresiering (9 prosent) ble nevnt av 	mer enn en respondent	. 	
For digital infrastruktur var det mindre variasjon i svarene.	 Her falt halvparten 	
av svarene inn under de to konvensjonelle depresieringsbanene, med en 
overvekt av den lineære (33 prosent) i forhold til den geometriske (17 prosent). 
Den logistiske depresieringsbanen var likevel også populær blant ekspertene på 
digit	al infrastruktur (med en tilslutning på 23 prosent). De tre øvrige 	
depresieringsbanene fikk en tilslutning på en knapp fjerdedel til sammen (13 
prosent for progressiv depresiering og 7 prosent fo	r både hyperbolsk 	
depresiering og lyspæredepresiering).	 	
 	
Lineær	; 	16%
Geometrisk	; 13%	
Hyperbolsk	; 	9%	
Logistisk	; 	33%	
Progressiv	; 	19%	
Lyspære	; 	10%	
Digitaliseringsprosjekter	
Lineær	; 	33%	
Geometrisk	; 17%	
Hyperbolsk	; 	10%	
Logistisk	; 	27%
Progressiv	; 	7%	
Lyspære	; 	7%
Digitale 	
infrastrukturprosjekter

72	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
6.3	 Reinvesteringer og optimalisering av levetider	 	
Kapitalens levetid referer	er til varigheten til en bestemt generasjon av 	
investeringer. Et investeringsprosjekts levetid kan imidlertid omfatte flere 
generasjoners investeringer, både i form av nyinvesteringer og etterfølgende 
reinvesteringer. Reinvesteringer kan i praksis både heve 	produktkvaliteten 	
innenfor en gitt levetid og forlenge levetiden.	 De kan foretas kontinuerlig eller 	
i form av milepælsinvesteringer.	 	
Levetiden til et prosjekt kan være endogen, det vil si avhengig av forvalterens 
beslutninger (Vennemo og Godeset 2021). Forvalteren kan bestemme når 
prosjektet skal avvikles innenfor den tekniske levetiden, avhengig av 
brukernytte, driftskostnader og inves	teringsnivå. Videre kan forvalteren 	
reinvestere 	gjennom vedlikehold og modernisering, for eksempel ved å skifte 	
ut komponenter. Dette er særlig relevant for IKT	-prosjekter, der skillet 	
mellom drift, vedlikehold og nyinvestering ofte er flytende. Ideen om e	ndogen 	
levetid leder til begrepet 	optimal levetid	, som er den levetiden som maksimerer 	
prosjektets nåverdi. Nåverdien er maksimert når nytten av reinvestering er 
lavere enn kostnaden ved reinvesteringen.	 	
Tommelfingerregler eller prinsipper for modellering av reinvesteringer i 
digitale investeringsprosjekter bør ikke være et tvangsmiddel, men kan være et 
mulig hjelpemiddel. Eventuelle tommelfingerregler kan for 
digitaliseringsprosjekter skille mellom ulike 	deler av prosjektene, som 	
grunnmur, modenhet, portefølje og digitaliseringsprogram. Tilsvarende kan 
man skille mellom forskjellige former for aktiv og passiv infrastruktur i digitale 
infrastrukturprosjekter. Tommelfingerregler for reinvesteringer kan for 
eksempel være basert på andeler av kapitalen eller stå i forhold til nytte, 
løpende utgifter og kapitalslit. Trolig vil enkle prinsipper i de fleste tilfeller 
kunne fungere bedre for digitale infrastrukturprosjekter enn 
digitaliseringsprosjekter, da infrast	rukturprosjektene er mer stabile og 	
forutsigbare over tid.	 	
Våre informanter trekker fram at reinvesteringer i form av vedlikehold og 
kontinuerlig utvikling spiller en viktig rolle for å forlenge levetiden til statlige 
investeringsprosjekter innen både digitalisering og infrastruktur. For 
digitaliseringsprosjekter 	kan reinvesteringer være så kritiske at prosjektet bryter 	
sammen om de ikke gjennomføres. Flere framhever at overgangen til 
modulbaserte og tjenestebaserte løsninger og skyplattformer har bidratt til en 
dreining fra store enkeltinvesteringer til kontinuerl	ig utvikling. Dette kan

73	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
forlenge levetiden betydelig, både ved å utsette behovet for store 
midtlivsoppgraderinger og ved å gjøre det enklere å tilpasse systemer til nye 
krav og teknologier. Samtidig påpekes det at store løft fortsatt kan bli 
nødvendige, særlig når det oppstår nye	 krav til sikkerhet eller regelverk. 	
Informantene anslår at kontinuerlig videreutvikling i noen tilfeller kan forlenge 
levetiden med opptil 50 prosent, men det er få eksempler på at dette fullt ut er 
realisert i praksis.	 	
Når det gjelder infrastrukturprosjekter, understreker informantene at levetiden 
i stor grad påvirkes av kvaliteten på den opprinnelige konstruksjonen. For 
passiv infrastruktur som master og mastefundamenter er robusthet og 
fram	tidsrettede valg avgjørende for å sikre lang levetid, supplert med jevnlig 	
vedlikehold. For aktivt utstyr, som komponenter i transport	- og aksessnett, er 	
levetiden i større grad drevet av markedsutvikling, leverandørenes 
støtteperiode og behovet for ny fun	ksjonalitet, særlig innen sik	kerhet. Jo 	
høyere opp i verdikjeden, desto sterkere er markedsdriverne for økonomisk 
levetid og utskifting.	 	
6.4	 Faktorer som påvirker levetidene	 	
De betydelige variasjonene i digitale investeringsprosjekters levetider skyldes 
ikke bare om de er digitaliseringsprosjekter eller digitale 
infrastrukturprosjekter, men også en rekke interne og eksterne faktorer. 
Eksempler på interne faktorer er blant anne	t fleksibilitet i systemet og 	
organisatoriske endringer, mens eksempler på eksterne faktorer er nye 
brukerbehov, ny teknologi, regelverk og ressurstilgang.	 	
På et generelt plan diskuterer vi påvirkningsfaktorer for levetidene i delkapittel 
3.3	. Det er få studier som ser eksplisitt på påvirkningsfaktorer for digitale 	
investeringsprosjekters levetider, utover det som gjelder om prosjektene blir 
vellykkede eller mislykkede, som diskutert i delkapittel 	6.5	. Her følger en 	
anvendt og konkret tilnærming til det samme. 	I intervjuene har vi spurt våre 	
informanter om hvilke forhold de mener har betydning for 
investeringsprosjektenes levetider, der vi skiller mellom 
digitaliseringsprosjekter og 	digitale	 infrastrukturprosjekter. Vi har 	spurt våre 	
intervjuobjekter om å 	rangere sju spesifiserte faktorer, spesifisert under, langs 	
en Likert	-skala. Skalaen går fra 1 til 6, der 1 indikerer ubetydelig og 6 indikerer 	
helt avgjørende. 	Faktorene 	kan 	til en viss grad	 overlappe med hverandre og 	
dekker ikke alle relevante forhold 	samlet	. I tillegg har vi oppfordret

74	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
intervjuobjektene	 til å angi ytterligere faktorer av relevans og komme med 	
kvalitative utdypninger.	 	
Vi har 	illustrert kvantifiseringen av svarene i 	Figur 	6-3. Enkelte av 	
respondentene valgte å angi faktorenes viktighet ved desimaltall, mens vi ved 
andre tilfeller måtte tolke deres kvalitative beskrivelser som score langs Likert	-	
skala. Innholdet i kategorien «	viktigste øvrige faktorer	» varierer fra gang til 	
gang, og vil alltid representere den høyest rangerte faktoren som ikke er 
spesifisert.	 	
 	
Figur 	6-3: Informantenes vurderinger av ulike faktorers betydning for digitale 	
investeringsprosjekters levetider, vurdert langs Likert	-skala med angivelse av 	
standardfeil	 	
Det overordnede bildet av informantvurderingene av digitaliseringsprosjektene 
er at det 	er forholdsvis liten variasjon i den gjennomsnittlige rangeringen av 	
ulike faktorer, men stor variasjon i informantenes vurdering av hver enkelt 
faktor. 	Informantene vurderte 	samlet sett 	regulatoriske krav som den mest 	
avgjørende faktoren for levetiden til digitaliseringsprosjekte	r. Deretter kommer	 	
systemfleksibilitet, utfasing av teknologi	, og informasjonshåndtering og 	
sikkerhet. Disse forholdene 	reflekterer at levetide	n for digitaliseringsprosjekter 	
i stor grad anses å være betinget av ytre krav og evnen til å tilpasse seg 
teknologisk utvikling.	 	
1
2
3
4
5
6	
Vurdering av viktighet
(1 = ubetydelig, 6 = helt avgjørende)	
Digitaliseringsprosjekter	Digitale infrastrukturprosjekter

75	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
For	 digitale	 infrastrukturprosjekter ga informantene gjennomgående lavere 	
vurderinger for påvirkningsfaktorene enn for digitaliseringsprosjektene, noe 
som kan ses i sammenheng med lavere variasjon i levetidene.	 Igjen var det 	
relativt liten variasjon i rangeringen av ulike faktorer, hvilket her også kan ses i 
sammenheng med relativt lav svarinngang. Høyest rangert var organisatorisk 
fleksibilitet, tett etterfulgt av utfasing av teknologi, systemfleksibilitet, ny 
teknologi og brukerbehov, informasjonsbehandli	ng og informasjonssikkerhet, 	
og regulatoriske krav.	 	
Markedskrav ble vurdert som minst avgjørende 	faktoren 	for begge 	
prosjekttyper	. Det	 kan tyde på at informantene oppfatter levetiden til 	
offentlige prosjekter som lite drevet av kommersielle hensyn.	 	
Variasjonen i vurderingene, indikert ved feilstolpene, var 	for 	
digitaliseringsprosjektene størst	 for organisatorisk fleksibilitet	 og	 utfasing av 	
teknologi	, og dernest regulatoriske krav og markedskrav. 	Flere understreket 	
også at faktorene ikke bør vurderes isolert, ettersom levetiden ofte påvirkes av 
samspillet mellom teknologiske, organisatoriske og regulatoriske forhold.	 For 	
digitale infrastrukturprosjekter var informantene spesielt uenige om 
rangeringen av regulatoriske faktorer, men rangeringen av 
infor	masjonsbehandling og 	informasjons	sikkerhet	 varierte også betydelig.	 	
Blant øvrige forhold som ble nevnt i intervjuene, ble særlig betydningen av 
kompetanse 	fram	hevet. Mange knyttet kompetanse til begrepet organisatorisk 	
fleksibilitet, ettersom evnen til å tilpasse seg endringer forutsetter at de ansatte 
har nødvendig digital og organisatorisk kompetanse. I tillegg ble forhold som 
lisensavtaler, standardisering, a	ndre samfunnsmål, mangelfull økonomisk 	
styring og urealistiske teknologiforventninger trukket 	fram	 som faktorer som 	
kan påvirke prosjektenes levetid.	 	
6.5	 Sannsynligheten for mislykkede prosjekter	 	
Det er en	 vesentlig andel av digitaliseringsprosjektene som ikke blir en suksess 	
og dermed blir avviklet relativt tidlig eller innebærer store 
kostnadsoverskridelser. Selv om slike feilskjær til en viss grad kan forebygges, 
forblir tidlig avvikling en vesentlig ris	iko i komplekse teknologiprosjekter	 (se 	
for eksempel 	Schmidt 2023)	. 	
Studier av offentlige IT	-prosjekter viser at en betydelig andel prosjekter 	
mislykkes	. Det er to former for mislykkethet. Den mest alvorlige er at et

76	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
prosjekt kanselleres eller tas ut av drift tidlig. Hva som er tidlig kan variere, 
men vil typisk være null til tre år og kortere enn den forventede levetid. Vi 
kaller dette for havarerte prosjekter. 	 	
Den andre formen for mislykkethet er prosjekter som over sitt livsløp leverer 
lavere nytte enn kostnad. De driftes ut sin økonomiske levetid, men er ex post 
samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Det er disse vi kaller mislykket i det 
følgende. Vi skiller altså mel	lom havarerte og (andre) mislykkede prosjekter.	 	
Bradley (2010) viser til en stor britisk studie av anskaffelser av IKT	-systemer i 	
14	 000 selskaper, der kun rundt 20 prosent av prosjektene ble vurdert som 	
suksessfulle i den forstand at de når målene sine. Omtrent 40 prosent ble 
klassifisert som mislykkede	 i deres terminologi	, mens de resterende 40 	
prosentene 	ble	 delvis vellykkede. 	De mislykkede 	i denne sammenheng	en	 er 	
prosjekte	r som 	ikke har oppnådd målene sine, ikke har levert forventede 	
gevinster eller har feilet med hensyn til budsjett og/eller tidsramme.	 Dette blir 	
summen av mislykkede og havarerte i vår terminologi.	 	
Flyvbjerg med flere (2025) analyserer risikoen for kostnadsoverskridelser i IT	-	
prosjekter sammenliknet med prosjekter i andre sektorer, og finner at «	IT cost 	
risk is found to be uniquely more risky than other project types	» (fritt oversatt 	
sitat av Flyvbjerg med flere 2025, side 10), med tykk høyrehale av ekstreme 
overskridelser og ekstrem risiko. De peker på skreddersøm og raske 
beslutninger som drivere av ekstrem risiko.	 	
Tilsvarende mønstre kommer 	fram	 i Standish Group sine gjentatte CHAOS	-	
rapporter, som over tid har dokumentert høye feilrater i IT	-prosjekter	 	
(Standish Group 1994; Johnson 2014 og 	2022	). I 1994 ble det rapportert at 31 	
prosent av prosjektene ble kansellert før ferdigstillelse, 	altså havari, 	mens de 	
nyeste tallene viser at nær 20 prosent fortsatt havarerer, og en stor andel 
overskrider både budsjett og tid (Johnson 2022).	 	
Selv om	 disse	 undersøkelsen	e er britisk	e, er det grunn til å anta at tilsvarende 	
utfordringer 	kan overføres til Norge. 	Samtidig har CHAOS	-rapportene blitt 	
møtt med kritikk, blant annet for å være misvisende og for å gi et skjevt bilde 
av prosjektpraksis 	og vedrøre mellomstore amerikanske virksomheter	 	
(Jørgensen 	og	 Moløkken	-Østvold 2006	; Eveleens 	og	 Verhoef 2010). Likevel 	
har de hatt stor innflytelse på samfunnsdebatten om IT	-prosjekters kostnads	- 	
og tidsoverskridelser.

77	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Jørgensen (2014) undersøker mislykkede prosjekter i små 
programvareprosjekter	, basert på data fra 	hele 	785 325 prosjekter registrert 	
mellom 2001 og 2012.	 Jørgensen finner	 at 11,1 prosent av prosjektene 	
havarerte,	 typisk som følge av at prosjektet ikke leverte som forventet eller at 	
samarbeidet mellom partene ble avbrutt underveis	. I tillegg viser 	Jørgensen at 	
risikoen for havari øker markant med prosjektstørrelse	. 	
En nyere studie fra 	Svejvig 	med flere	 (2024) 	viser 	at 	fire 	av 	fjorten	 danske 	
prosjekter (omtrent 30 prosent) nesten ikke har vært i drift, da de havarerte 
kort tid etter oppstart. 	Studien inkluderer også tretten norske prosjekter, 	
hvorav samtlige	 fortsatt 	er 	i drift	 (hvilket impliserer at 17 prosent av 	
prosjektene havarerte samlet sett)	. Forfatterne	 påpeker	 at ulikheter i 	
styringsmodeller og 	styrings	struktur	er kan være mulige	 forklaringer på 	
forskjellene	 mellom de danske og norske prosjektene.	 	
I norsk sammenheng er det ellers lite litteratur som drøfter årsaker til at 
digitaliseringsprosjekter blir mislykkede eller havarerer, men en del snur på 
flisen og belyser hva som skal til for at prosjekter blir vellykkede. Dermed vil 
fravær av suksessfakt	orene kunne tolkes som økt risiko for mislykkede eller 	
havarerte prosjekter. Flere forfattere anbefaler på generell basis at størrelsen 
og kompleksiteten på digitaliseringsprosjekter bør begrenses for de skal ha høy 
sannsynlighet for å bli vellykkede i den	 forstand at de gir positiv nettonytte	 	
(Finne med flere 2014; 	Jørgensen 2015	; Ebert 	og	 Paasivaara 2017).	 Dette kan 	
skje ved oppsplitting av prosjekter eller tilpasning av prosjektplanene. Finne 
med flere (2024) framhever også at man bør ta høyde for kompleksiteten i 
etaters endringsprosesser som involverer IKT.	 	
Andre suksessfaktorer som framheves inkluderer	 nyttestyring (Berg med flere 	
2021) og tilpasning til forretningsområde og teknologiutviklingen (	Dingsøyr, 	
Bjørnson og Sporsem 2021	). Holgeid med flere 	(2023)	 framhever behov for 	
klart definerte, målbare, forankrede og realistiske gevinster for å oppnå 
gevinstrealisering, samt 	oppmerksomhet rundt gevinstene som skal realiseres	. 	
Gevinsteier må	 ha	 et sterkt mandat og besitte domenekunnskap	. De finner at 	
prosjektene med høyest grad av gevinstrealisering 	var slike s	om ga 	interne 	
fordeler i organisasjonen, mens prosjektene med lavest grad av realisering var 
ment å skape fordeler for samfunnet ellers.	 	
Dunleavy	 med flere	 (2006)	 framhever organisatorisk rigiditet, t	eknologisk 	
innlåsing	, m	anglende intern kompetanse	 og s	vak konkurranse i 	
leverandørmarkedet	 som fire sentrale hindringer for å realisere nytteverdien av

78	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
offentlige IKT	-investeringer.	 En rekke nyere studier peker særlig på 	
kompleksitet, usikkerhet og organisatoriske forhold som de største 
risikofaktorene for om digitaliseringsprosjekter lykkes (Dongus med flere 
2015	; Edison med flere 2021	: Flyvbjerg med flere 2022	; Love med flere 2022). 	 	
Flak (2012) anslår at mellom 50 til 75 prosent av digitale investeringsprosjekter 
i Norge	 ikke lever	er avtalt funksjonalitet til avtalt tid.	 Forfatteren påpeker at 	
for å øke sannsynligheten for suksess 	bør man i større grad bruke	 etablerte 	
prosjektstyringspraksiser og målrette	 investeringsprosjektene.	 Budzier og 	
Flyvbjerg (2013) 	fram	hever at prosjektledere ofte overvurderer hvor særegent 	
deres prosjekt er, særlig når det bygger på ikke	-standard teknologi og design. 	
Dette kan svekke evnen til å lære av andre	s erfaringer og øke risikoen for at 	
prosjektet mislykkes.	 	
Jørgensen (2014) finner at prosjekter hvor kunden og leverandøren har 
samarbeid	et tidligere, hadde 	83 prosent lavere	 sannsynlighet	 for å mislykkes 	
enn 	andre prosjekter. 	I dette kan det riktignok ligge en seleksjonseffekt, slik at 	
virkningen ikke nødvendigvis vil være kausal. 	I tillegg er både kundens og 	
leverandørens kompetanse og erfaring avgjørende for å redusere 
sannsynligheten for mislykkede prosjekter. 	 	
Jørgensen m	ed flere	 (2024) undersøker suksessfaktorer i oppstartsfasen av 	
IKT	-prosjekter og identifiserer flere sentrale forhold	. Disse inkluderer	 klare og 	
forankrede mål, stabil og kompetent ressursbase, god kvalitet på planlegging 
og beslutningsgrunnlag, fleksibel gjennomføring uten unødvendig detaljstyring 
av økonomien, ansvarlig og bemyndiget ledelse, samt gode prosesser for valg 
av leverandører	. Studien peker også på forbedringsmuligheter, blant annet 	
behovet for mindre detaljfokus og mer rom for ekspe	rimentering, bedre 	
nyttestyringsplaner, styrket samhandling med eksterne kvalitetssikrere, 	og	 	
større vekt på forankring, analyse og en roligere oppstart. Et gjennomgående 
funn er at egne prosesser, organisasjonskultur og statlige instrukser og 
utredningskrav oppleves som de største hindrene for en effektiv oppstart.	 	
Et bredt sammensatt utvalg havarerte digitale investeringsprosjekter i 
Skandinavia er gitt i delvedlegg 	D.3	, inkludert sju digitaliseringsprosjekter og 	
fem digitale infrastrukturprosjekter. Utvalgene tyder på at mens 
prosjektoppfølging, teknologi, tekniske utfordringer, kostnadsoverskridelser og 
forsinkelser er avgjørende for at digitaliseringsprosjekter mislyk	kes, utgjør 	
markedsforhold den primære årsaken til havari for digitale 
infrastrukturprosjekter, med teknologiutfordring som sekundær årsak.

79	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
I våre intervjuer spurte vi om hvilke forhold som påvirker sannsynligheten for 
at digitale investeringsprosjekter havarerer eller mislykkes. Sannsynlighetene 
som oppgis må anses som beste gjettinger og er indikasjoner snarere enn sikre 
tall.	 	
For digitaliseringsprosjekter anslås sannsynligheten for at prosjekter havarerer 
etter igangsettelse til 10 til 25 prosent, avhengig av respondent. 
Gjennomsnittet for respondentenes sju svar er 16 prosent, med et 	standardfeil	 	
på 7	 prosent	. Sannsynligheten for at prosjekter har negativ netto 	
samfunnsnytte 	(mislykkes i bred forstand) 	anslås til å være betydelig høyere. 	
Seks av informantene anslår sannsynligheten til å være i spennet mellom 30 og 
60 prosent, med et gjennomsnitt på 46 prosent og et 	standardfeil	 på 13	 	
prosent	. De øvrige respondentene gir uttrykk for tilsvarende sannsynligheter, 	
men kommer ikke med kvantitative anslag.	 	
For 	digitale	 infrastrukturprosjekter anslås sannsynlighetene for 	havari 	til å være 	
neglisjerbar	. To informanter anslår at sannsynligheten for mislykkede 	
infrastrukturprosjekter 	(altså den svakere versjonen av begrepet) 	er fra like 	
over null til fem prosent. De øvrige informantene som uttaler seg om 
infrastrukturprosjekter gir også uttrykk for relativt lave sannsynligheter, uten å 
spesifisere disse nærmere. Én informant anslår sannsynligheten for 	mislykkede 	
infrastrukturprosjekter noe høyere, et sted mellom 5 og 15 prosent. Andre 
respondenter mener det ikke er gitt at alle de offentlige prosjektene innenfor 
digital infrastruktur gir positiv nettonytte,	 men at den store majoriteten 	
antakelig gjør det, 	uten at de kommer 	med 	noen nærmere kvantifisering.	 	
Vi spurte også informantene om hvilke forhold de mener avgjør om 
digitaliseringsprosjekter og fysiske infrastrukturprosjekter havarerer. Igjen ber 
vi respondentene rangere faktorer langs en Likert	-skala fra 1 til 6, der 1 	
indikerer ubetydelig og 6 indikere	r helt avgjørende. 	Flere av informantene på 	
infrastruktursiden påpekte at spørsmålet var krevende å besvare, ettersom de 
kjente til få infrastrukturprosjekter som har havarert.	 Selv om vi spurte om 	
havari, resonnerte enkelte informanter også rundt mislykke	de prosjekter i 	
tvilstilfeller.	 	
Faktorene er de samme som i rangeringsspørsmålet om påvirkningsfaktorer på 
levetider i delkapittel 	6.4	. Svarene er illustrert i 	Figur 	6-4. Igjen valgte enkelte 	
av respondentene å angi viktigheten av faktorene ved desimaltall, mens andre 
ga kvalitative beskrivelser, som vi i neste instans har tolket langs Likert	-skala. 	
Våre informanter har også blitt oppfordret til å tilføye ytterligere faktor	er av

80	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
relevans, der vi figuren kun vektlegger faktoren som ble tillagt størst 
betydning.	 	
 	
Figur 	6-4: Informantenes	 vurderinger av ulike faktorers betydning for 	digitale 	
investerings	prosjekters 	sannsynlighet for å havarere	, vurdert langs Likert	-skala	 med 	
angivelse av standardfeil	 	
Våre informanters rangeringer av faktorer som påvirker hvorvidt 
digitaliseringsprosjekter 	havarerer	 eller ikke, var relativt jevne mellom 	
faktorene	. Informantene vurderte organisatorisk fleksibilitet	 som 	mest 	
avgjørende, etterfulgt av systemfleksibilitet	, regulatoriske krav	 og	 ny teknologi 	
og brukerbehov. 	Markedskrav ble vurdert som de	n minst avgjørende faktoren.	 	
Utfasing av teknologi og informasjonsbehandling og informasjonssikkerhet ble 
vurdert til å ligge i mellomsjiktet. Blant de spesifiserte faktorene spriket 
vurderingene mindre for markedskrav og organisatorisk fleksibilitet enn for de 
øvrige faktorene.	 	
For digitaliseringsprosjektene vektla informantene også gjennomgående 
viktigheten av andre faktorer enn de vi hadde spesifisert. Det var imidlertid 
stort sprik i hvilke andre faktorer som ble trukket fram. Flere kom inn på 
faktorene klar og realistisk pros	jektplan, kompetanse, gjennomføringsevne og	 	
leverandøravhengighet. Andre faktorer som ble nevnt i forbindelse med 
digitaliseringsprosjekter inkluderer gevinstrealisering, nyttige samfunnsmål, 
kultur, forankring, gjennomføringstid og politiske føringer.	 	
1
2
3
4
5
6	
Vurdering av viktighet
(1 = ubetydelig, 6 = helt avgjørende)	
Digitaliseringsprosjekter	Digitale infrastrukturprosjekter

81	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
For infrastrukturprosjekter 	fram	står vurderingene 	om påvirkningsfaktorer bak 	
havarerte prosjekter 	som mer variert	e og mer sprikende enn for 	
digitaliseringsprosjekter, skjønt det også dreier seg om færre respondenter og 
en lavere andel prosjekter	. Regulatoriske krav	 og utfasing av teknologi ble	 	
trukket fr	am som de mest sentrale faktorene, mens 	organisatorisk fleksibilitet 	
og markedskrav følger på de neste plassene. Systemfleksibilitet,	 brukerbehov	, 	
og informasjonsbehandling og informasjonssikkerhet 	ble anset	t som minst 	
avgjørende	 av de spesifiserte faktorene	. Variasjonen i svarene var klart mindre 	
for n	y teknologi og brukerbehov	 og s	ystemfleksibilitet	 enn for de øvrige 	
faktorene.	 	
For infrastrukturprosjektene ble ikke andre faktorer enn de spesifiserte tillagt 
spesielt stor betydning. Informantene kom like fullt inn på både 
leverandøravhengighet og kompetanse som faktorer av en viss betydning.

82	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
7	 	Konklusjoner	 	
I dette kapittelet presenterer vi våre overordnede konklusjoner samt 
anbefalinger for utredningspraksis og fr	amtidig forskning.	 	
7.1	 Våre overordnede konklusjoner og 
anbefalinger for utredningspraksis	 	
Basert på innsikten om levetider i digitale investeringsprosjekter som har 
framkommet i denne forskningsstudien, har vi følgende råd for 
utredningspraksis:	 	
• 	Startpunktet for prosjekters levetid:	 Digitale investeringsprosjekter	s 	
levetider bør	 regnes fra det tidspunkt de 	er klar for å 	tas i bruk i 	
produksjon eller forbruk. Dette innebærer at prosjektenes levetid som 
oftest begynner allerede i den første fasen av investeringsperioden	. 	
• 	To-toppet fordeling	: Den signifikante sannsynligheten for at digitale 	
investeringsprosjekter havarerer innebærer at levetiden konseptuelt 
følger en to	-toppet fordeling, dersom disse prosjektene tas med i 	
betraktningen. Den første toppen er rundt null år. Resten av 
fordelingen	 følger mer eller mindre en klokkekurve, der den andre 	
toppen ligger noen år ut i tid. Den ex ante forventede levetiden tar 
hensyn til muligheten for havari og er kortere enn toppen på 
klokkekurven.	 	
• 	Forventet levetid for digitaliseringsprosjekter: 	Vi anbefaler at de 	
forventede levetidene for digitaliseringsprosjekter normalt settes i 
intervallet 10 til 20 år. Om levetiden settes til 10, 20 eller for eksempel 
15 år, avhenger av hvilken informasjon som foreligger. Alt annet likt 
vil prosjekter ha en t	endens til å få lengre levetid ved store 	
investeringsbeløp ved programmer for reinvesteringer og smidig 
utvikling, samt ved forsiktig oppstart kombinert med senere 
nytterealisering. Prosjekter som har karakt	er av leie, gis levetid 	
tilsvarende lengden på leieavtalen. Dersom man har konkret 
informasjon om for eksempel leverandørgarantier eller 
milepælsoppgraderinger, bør denne brukes, selv om det tilsier en 
levetid utenfor intervallet 10 til 20 år. Uten nevneve	rdig informasjon 	
anbefaler vi en levetid på 15 år for digitaliseringsprosjekter.

83	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
• 	Forventet levetid for digitale infrastrukturprosjekter:	 Vi anbefaler 	
at de forventede levetidene for digitale infrastrukturprosjekter normalt 
settes i intervallet 15 til 40 år. Om levetiden settes til 15, 40 eller for 
eksempel 20 år, avhenger av hvilken informasjon som foreligger om 
de samme forholdene som nev	nt i forbindelse med 	
digitaliseringsprosjekter. Digitale infrastrukturprosjekter har ofte en 
rekke langvarige prosjekter og prosjektkomponenter, som bør tas 
hensyn til hvis slik informasjon foreligger.	 Uten nevneverdig 	
informasjon anbefaler vi en levetid på 20 år.	 	
• 	Referanseverdier for komponenter:	 I samfunnsøkonomiske 	
analyser er det ønskelig med en viss standardisering av 
levetidsforutsetninger for å sikre sammenliknbarhet mellom 
konsekvensutredninger for ulike digitale investeringsprosjekter. Ideelt 
sett bør man likevel forsøke å ta hensyn til he	terogeniteten i 	
prosjektmassen ved å bryte opp prosjekter og vurdere ulike 
delprosjekter og komponenter. I rapporten gjengir vi også en rekke 
referanseverdier for relevante komponenters levetider, som kan bidra 
til vurderin	gsgrunnlaget når komponenters levetider skal fastsettes.	 	
Innføring av usikkerhetsanalyser med hensyn til levetider:	 På bakgrunn 	
av usikkerheten og spredningen i prosjektenes levetider anbefaler vi at det 
vurderes nærmere om usikkerhetsanalyser over tid bør spille en større rolle i 
Statens prosjektmodells håndtering av digitaliseringsprosjekter og eventuelt 
digitale inf	rastrukturprosjekter. I analysen bør muligheten for at prosjekter 	
mislykkes ved igangsettelse, og de realiserte prosjektenes levetider, analyseres i 
to separate steg.	 	
7.2	 Våre overordnede konklusjoner og 
anbefalinger for videre forskning	 	
Basert på innsikten om levetider i digitale investeringsprosjekter som har 
framkommet i denne forskningsstudien, peker vi på følgende behov for videre 
forskning:	 	
• 	Håndtering av glidninger mellom investeringer og drift: 	Vi 	
foreslår mer forskning på hvordan Statens prosjektmodell eventuelt 
kan tilrettelegge for mer kontinuerlige og smidige bevilgninger i 
digitale investeringsprosjekter. Utviklingen for IKT	-investeringer går i 	
retning av mer kontinuerlige investeringer og s	midige digitale 	
prosjekter framfor store prosjekter med investeringer konsentrert til

84	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
enkeltår. Her må blant annet forvalternes behov for forutsigbarhet og 
fleksibilitet veies opp mot budsjettmyndighetenes behov for 
kostnadskontroll og styring av større løft. Forskning kan gi 
indikasjoner på om revideringer av Statens prosjektmodell på dett	e 	
punktet vil være en fruktbar vei å gå.	 	
• 	Optimalisering av levetider og reinvesteringsnivåer:	 Mer 	
forskning på digitale investeringsprosjekters og deres komponenters 
optimale levetider, inkludert avvik mellom faktiske og optimale 
levetider, kan være nyttig. Det bør undersøkes hva som er realistisk 
med tanke på når en ny løsning kan komme på plass,	 og hvordan 	
treghet knyttet til kvalitetssikrede beslutningsprosesser, bevilgninger 
og nødvendig kostnadskontroll spiller inn. Videre vil det være nyttig å 
utrede prinsipper for reinvesteringstakten for u	like komponenter 	
nærmere. Forskning på dette området kan bidra til større bevissthet 
rundt optimalisering av levetider, inkludert optimal reinvesteringstakt 
og terminering til riktig tid.	 	
Betydningen av påvirkningsfaktorer for levetider og mislykkede 
prosjekter:	 Vi ser behov for mer systematisk og dedikert forskning på hvilke 	
faktorer som påvirker levetider og sannsynligheten for mislykkede digitale 
investeringsprosjekter. Videre bør det undersøkes hvilke tiltak som kan og bør 
settes inn for å understøtte vellykk	ede prosjekter og deres levetider. Mens vi i 	
denne studien har kartlagt problemstillingene gjennom intervjuer og 
gjennomgang av tilgrensende litteratur, vil en mer omfattende og foku	sert 	
undersøkelse kunne gi ytterligere innsikt. Mer forskning på dette punktet kan 
stimulere til høyere andel av vellykkede prosjekter og bidra til at realiserte 
prosjekter varer lenger.

85	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Referanser	 	
Albonico, A., Kalyvitis, S., & Pappa, E. (2014). 	Capital 	maintenance and 	
depreciation over the 	business 	cycle. 	Journal of Economic Dynamics and Control	, 	
39, 273	–286.	 	
Amdal, N., Bougroug, A., Halvorsen, T., Kurta, D., Scheele, M., Øynes, J., & 
Borgås, F. (2016). 	Norwegian National Accounts	. Annual Sector Accounts (ASA)	. 	
Inventory 2016.	 	
Australian Transport Assessment and Planning (2021). 	M3 Freight Rail. 	
Australian Transport Assessment and Planning Guidelines	. Infrastructure and 	
Transport Ministers. ATAP. August 2021.	 	
Australian Transport Assessment and Planning (2022). 	T2 Cost Benefit Analysis. 	
Australian Transport Assessment and Planning Guidelines	. Infrastructure and 	
Transport Ministers. ATAP. April 2022.	 	
Baldwin, J., Liu, H., & Tanguay, M. (2015). 	An Update on Depreciation Rates 	
for the Canadian Productivity Accounts	. The Canadian Productivity Review	, 39	, 	
Catalogue No.	 15	‑206	‑X, No.	 2015039.	 	
Barne	-, ungdoms	- og familiedirektoratet (2024). 	Sektorveileder for 	
samfunnsøkonomiske analyser i barnevernet	. Bufdir.	 	
Barth, N., Cappelen, Å., Skjerpen	, T., Todsen, S., & Åbyholm, T. (2015). 	
Levetid og verdifall på varige driftsmidler	. Statistisk sentralbyrå rapporter 2015/9.	 	
Barth, N., Cappelen, Å., Skjerpen, T., Todsen, S., & Åbyholm, T. (2016). 
Expected 	Service 	Lives and 	Depreciation 	Profiles for 	Capital 	Assets: Evidence 	
Based on a 	Survey of Norwegian 	Firms. 	Journal of Economic and Social 	
Measurement	, 41, 329	–369.	 	
Berg, H., & Prebensen, F. W. (2023). 	Levetidsperspektivet i store offentlige 	
investeringer 	– en forstudie	. Concept arbeidsrapport 2023	-1. 	
Berg, H., Holgeid, K., Jørgensen, M., & Volde	n, G. H. (2021). 	Hvordan lykkes 	
med digitalisering? En undersøkelse av nyttestyring i IT	-prosjekter i offentlig sektor	. 	
Concept	-rapport nr. 64.

86	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Bergen, D., De Haan, M., De Heij, R., & Horsten, M. (2005). 	Measuring Capital 	
in the Netherlands	. Std/Naes, 8, OECD.	 	
Biatour, B., Bryon, G., & Kegels, C. (2007). 	Capital services and total factor 	
productivity measurements: Impact of 	Various 	Methodologies for Belgium. 	
International Productivity Monitor	, 14, 32	–43.	 	
Björk, M. (2021). Muddling through the Swedish police reform: Observations 
from a neo	-classical standpoint on bureaucracy. 	Policing: A Journal of Policy and 	
Practice	, 15, 327	–339.	 	
Bradley, G. (2010). 	Benefit Realisation	 Management: A Practical Guide to Achieving 	
Benefits Through Change	 (2nd ed.). 	Routledge.	 	
Bremnes, H., Kristoffersen, S., & Sandsmark, M. (2011). 	Evalueringer av IKT	-	
investeringer 	– et forprosjekt	. Arbeidsrapport M 1103. Møreforsking Molde AS. 	 	
Budzier, A., & Flyvbjerg, B. (2013	). Making Sense of the Impact and Importance of 	
Outliers in Project Management through the Use of Power Laws	. Proceedings	 of the 	
11th International Research Network on Organizing by Projects (IRNOP), 
Juni, 	Oslo.	 	
Burgess, M. (2021). 	These Parents Built a School App. Then the City Called the Cops	. 	
Tilgjengelig 	fra	: https://www.wired.com/story/sweden	-stockholm	-school	-	
app	-open	-source/	 	
Crawford, M. J., Lee, J., Jankowski, J. E., & Moris, F. A. (2014). 	Measuring 	
R&D in the 	National 	Economic 	Accounting 	System. 	Survey of Current Business	, 	
94, 1	–15.	 	
Dahlin, A. (2010). 	Många problem med nya system	. Publikt. Fördjupning: IT	-	
utveckling 2010	-10	-19.	 	
Department for Transport (2025). 	Cost	-Benefit Analysis. TAG Unit A1.1	. 	
Transport Analysis Guidance (TAG). Mai 2025.	 	
Diewert	, W. E., & Wei, H. (2017). 	Getting rental prices right for computers: 	
Reconciling different perspectives on depreciation. 	Review of Income and Wealth	, 	
63, 149	–168.	 	
Digitaliseringsdirektoratet (2022). 	Anskaffelser i realiseringsfasen	. 	
Prosjektveiviseren.

87	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Dingsøyr, T., Bjørnson, F. O., & Sporsem, T. (2021). 	Organisering av 	
digitaliseringsprosjekter	. Concept arbeidsrapport 2021	-1. 	
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (2023). 	Veileder i 	
samfunnsøkonomiske analyse	. 30/10/2023.	 	
Direktoratet for økonomistyring (2018). 	Veileder i samfunnsøkonomiske analyser	. 	
August 2018.	 	
Dongus, K., Ebert, S., Schermann, M., & Krcmar, H. (2015). 	What Determines 	
Information Systems Project Performance? A Narrative Review and Meta	-Analysis	. In 	
Proceedings of the 48th Hawaii International Conference on System Sciences	 	
(pp. 5076	–5085). IEEE.	 	
Dunleavy, P., Margetts, H., Bastow, S., & Tinkler, J. (2006). 	New 	Public 	
Management is 	Dead 	– Long 	Live 	Digital	-Era 	Governance. 	Journal 	of Public 	
Administration Research 	and Theory	, 16, 467	–494.	 	
Ebert, C., & Paasivaara, M. (2017). 	Scaling 	Agile.	 IEEE Software, 	34, 98	–103.	 	
Edison, H., Wang, X., & Conboy, K. (2022). Comparing 	Methods for 	Large	-	
Scale 	Agile 	Software 	Development: A 	Systematic 	Literature 	Review. 	IEEE 	
Transactions on Software Engineering,	 48	, 2709	–2731. 	 	
Engebø, A. (2024). 	Kartlegging av status for prosjekter som har vært gjennom ekstern 	
kvalitetssikring som del av statens prosjektmodell. 	Per utgangen av 2023	. Concept 	
arbeidsrapport 2024	-3. 	
Erumban, A. A. (2008). 	Lifetimes of 	Machinery and 	Equipment: Evidence 	
from Dutch 	Manufacturing. 	Review of Income and Wealth	, 54, 237	–264.	 	
European 	Commission	 (2014). 	Guide to Cost	-Benefit Analysis of Investment Projects	. 	
Economic 	Appraisal 	Tool for Cohesion Policy 2014	-2020.	 	
European Commission (2015). 	Guide to Cost	-Benefit Analysis of Investment Projects 	
– Economic Appraisal Tool for Cohesion Policy 2014	-2020	, Directorate	-General for 	
Regional and Urban Policy, Publications Office, 2015.	 	
European 	Commission	 (2020). 	Joint Eurostat	–OECD Task Force on Land and 	
Other Non	-Financial Assets. Final Report on 	– Intellectual Property Products	 – 20	th 	
Meeting of the Directors of Macro	-Economic Statistics. Luxembourg, 18	–19 	
June 2019.

88	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
European 	Commission	 (2023). 	DMES Task Force on Fixed Assets and Estimation 	
of Consumption of Fixed Capital under ESA 2010 (TF FIXCAP).	 Final 	Report 	– 	
May 2023.Eurostat. D	irectorate C: Macro	-Economic 	Statistics.	 	
Eurostat (2013). 	European System of Accounts	, ESA 2010, European Union 2013	 	
Eveleens, J. L., & Verhoef, C. (2010). 	The 	Rise and 	Fall of the Chaos 	Report 	
Figures. 	IEEE Software,	 27, 30	–36	 	
Finansdepartementet (2001). 	Ot.prp. nr. 1 (2001	-2002)	. Skatte	- og 	
avgiftsopplegget 2002 	– lovendringer. 	 	
Finansdepartementet (2005). 	Veileder i samfunnsøkonomiske analyser	. 	
Finansdepartementet (2014). 	Prinsipper og krav ved utarbeidelse av 	
samfunnsøkonomiske analyser mv	. Rundskriv R. Nr. 	R-109/14. 	 	
Finansdepartementet (2015a). 	Meld. St. 4 (2015	–2016)	. Bedre skatt 	– En 	
skattereform for omstilling og vekst. 	 	
Finansdepartementet (2015b). 	Prop. 1 LS (2015	–2016)	. For budsjettåret 2016 	– 	
Skatter, avgifter og toll 2016. 	 	
Finansdepartementet (2018). 	Statlig regnskapsstandard 17	. Anleggsmidler	. SRS 	
17. Desember 2018.	 	
Finansdepartementet (2020). 	Digitaliseringsprosjekter i Statens prosjektmodell	. 	
Veileder. 31. januar 2020.	 	
Finansdepartementet (2021). 	Prinsipper og krav ved utarbeidelse av 	
samfunnsøkonomiske analyser	. Rundskriv R. 	nr. R	-109/1. 	 	
Finansdepartementet (2023a). 	Prop. 1 LS (2023 	– 2024)	. Skatter og avgifter 	
2024. For budsjettåret 2024. 	 	
Finansdepartementet (2023b). 	Statens prosjektmodell 	– Krav til utredning, planlegging 	
og kvalitetssikring av store investeringsprosjekter i staten	. Rundskriv R	-108/23.	 	
Finansdepartementet (2015a). 	Meld. 	St. 4 (2015	–2016). Bedre skatt 	– En 	
skattereform for omstilling og vekst	.

89	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Finansdepartementet 	(2024	). Prop. 1 LS (2024 	– 2025)	. Skatter og avgifter 	
2025	. For budsjettåret	 2025	. 	
Finansdepartementet (202	5). Statens prosjektmodell 	- Krav til utredning, planlegging og 	
kvalitetssikring av store investeringsprosjekter i staten	. Rundskriv R	-108/2	5. 	
Finanskomiteen ved Stortinget (2012). 	Innst. 4 L (2011	–2012)	. Innstilling til 	
Stortinget fra finanskomiteen. Prop. 1 LS (2011	–2012). 	 	
Finanskomiteen ved Stortinget (2016). 	Innst. 4 L (2015	–2016)	. Innstilling til 	
Stortinget fra finanskomiteen. Prop. 1 LS (2015	–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 	
(2015	–2016). 	 	
Finanskomiteen ved Stortinget (2017). Innst. 4 L (2016	–2017). 	Innstilling til 	
Stortinget fra finanskomiteen. Prop. 1 LS (2016	-2017). 	 	
Finansministeriet (2023). 	Vejledning i samfundsøkonomiske konsekvensvurderinger	. 	
Finne, H. (2014) (red.). 	Utfordringer og gode grep i store IKT investeringer i offentlig 	
sektor. Erfaringer og kvalifiserte synspunkter	. SINTEF Teknologi og samfunn. 	
Regional utvikling. 2014	-11	-14. SINTEF A26487	. 	
Finne, H. (2019). 	Styring og gjennomføring av store statlige IKT	-prosjekter. Eksperters 	
erfaringer og vurderinger	. Concept	-rapport 	nr. 56.	 	
Finne, H., Jordal, H. A., Landmark, A. D., Samset, J., & Stene, T. M. (2019). 
En sikker investering for framtiden(?) Etterevaluering av Jernbaneverkets utbygging av 
togradiosystemet GSM	-R. SINTEF Digital, Innovasjon og ledelse. 2019	-12	-10. 	
SINTEF 2019:01389	. 	
Flaa, E., 	Berntsen, 	S.,	 Hansen,	 W., &	 Rosseland	, K. M. (2025).	 Etterevaluering av 	
Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv	. Rapport utarbeidet på oppdrag fra 	
forskningsprogrammet Concept. Dovre Group Consulting	 og	 	
Transportøkonomisk institutt	. 	
Flak, L. S. (Ed.). (2012). 	Gevinstrealisering og offentlige IKT	-investeringer	. 	
Universitetsforlaget.	 	
Flyvbjerg, B., Budzier, A., Lee, J. S., Keil, M., Lunn, D., & Bester, D. W. 
(2022). 	The Empirical Reality of IT Project Cost Overruns: Discovering A 	
Power	-Law Distribution.	 Journal of Management Information Systems	, 39, 607	–639.

90	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Flyvbjerg, B., Budzier, A., 	Aaen, J	., Keil, & 	Zottoli, M. 	(202	5). The Uniqueness 	
of IT Cost Risk: A Cross	-Group Comparison of 23 Project Types. 	Project 	
Management Journal	, 1	-30.	 	
Forsvarsdepartementet (2015). 	Veileder til konseptfasen 	– samfunnsøkonomisk 	
analyse for investeringsprosjekter i forsvarssektoren	. 	
Fraumeni, B. (1997). The 	Measurement of 	Depreciation in the US 	National 	
Income and 	Product 	Accounts. Survey of Current Business	-United States	. 	
Department of Commerce	, 77, 7	-23.	 	
Giandrea, M.D., Kornfeld, R., Meyer, P.B., & Powers, S. G. (2021). 	Alternative 	
Capital Asset Depreciation Rates for US Capital and Multifactor Productivity Measures	, 	
BLS Working Paper, No. 539.	 	
Hanseth, O., & Lyytinen, K. (2010). Design Theory for Dynamic Complexity 
in Information Infrastructures: The Case of Building Internet. 	Journal of 	
Information Technology	, 25, 1	–19.	 	
Harper, M. J. (1999). Estimating 	Capital 	Inputs for 	Productivity 	Measurement: 	
An 	Overview of US 	Concepts and 	Methods. 	International Statistical Review	, 67, 	
327	-337.	 	
Holgeid, K. K., Jørgensen, M., Volden, G. H., & Berg, H. (2023). Realising 
Benefits in 	Public IT 	Projects: A 	Multiple 	Case 	Study. 	IET Software	, 17, 37	–54.	 	
Holm, P. A., & Slettholm, A. (2011). 	Flexus er døende 	- NSB og Ruter vil ha 	
egne kort	. Aftenposten. Publisert	: 01.03.2011 07:32 | Oppdatert: 12.10.2011 	
21:51.	 	
Holmen, R. B. (2022). Fixed 	Capital 	Estimation: Utilization of 	Macro 	Data to 	
Account for 	Capital 	Heterogeneity at 	Firm 	Level. 	Beta Scandinavian Journal of 	
Business Research	, 36, 1	–43.	 	
Holmen, R. B., Biesinger, B., & Hindriks, I. (2022). 	Impacts from 	
transportation measures in national appraisal guidelines: coverage and 
practices	. Archives of Transport	, 63,	 67	–111.	 	
Holmen, R. B., Eidsmo, E., Moum, K., Vennemo, H., Valseth, Å. S., & 
Ringdal. 	H. (2024	). Bruk av kapitalkostnader i utgiftsutjevningen i inntektssystemet for

91	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
kommunal sektor	. Prinsipielle vurderinger og empiriske undersøkelser. Vista 	
Analyse Rapport 2024/20.	 	
Holmes, O. W. (1892). 	The one hoss shay: With its companion poems	. Houghton, 	
Mifflin.	 	
Hulten, C. R., & Wykoff, F. C. (1981a). 	The 	Estimation of 	Economic 	
Depreciation 	Using 	Vintage 	Asset 	Prices: An 	Application of the Box	-Cox 	
Power 	Transformation. 	Journal of Econometrics	, 15, 367	–396.	 	
Hulten, C. R., & Wykoff, F. C. (1981b). 	The Measurement of Economic Depreciation	, 	
Urban Institute.	 	
Hulten, C. R., & Wykoff, F. C. (1996). 	Issues in the Measurement of 	
Economic Depreciation Introductory Remarks. 	Economic 	Inquiry	, 34, 10	–23.	 	
Jernbanedirektoratet (2023). 	Dokumentasjon av SAGA V2.9	. Dokument nr.: 	
201800113	-24. 	 	
Jernbanedirektoratet (2024). 	Veileder i samfunnsøkonomiske analyser i 	
jernbanesektoren	. 	
Johansen, L. (1972). 	Production Functions: An Integration of Micro and Macro, Short 	
Run and Long Run Aspects	. Amsterdam: North	-Holland.	 	
Johansen, S., & Skålnes, S. (2014	). Etterevaluering av NAV IKT Basis	. Norsk 	
institutt for by	- og regionalforskning. NIBR	-rapport 2014:9.	 	
Johnson, J. (2014). 	CHAOS 2014	. Boston: The Standish Group. 	 	
Johnson, J. (2022). 	CHAOS Report: Beyond Infinity.	 	
Jorgenson, D. W. (1996). Empirical Studies of Depreciation. 	Economic 	Inquiry	, 	
34, 24	–42.	 	
Jørgensen, M., & Moløkken	-Østvold, K. (2006). 	How 	Large are 	Software 	Cost 	
Overruns? A 	Review of the 1994 CHAOS 	Report. 	Information and Software 	
Technology,	 48, 297	–301.	 	
Jørgensen, M. (2014). Failure 	Factors of 	Small 	Software 	Projects at a 	Global 	
Outsourcing 	Marketplace. 	Journal of Systems and Software, 	92, 157	–169	.

92	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Jørgensen, M. (2015). 	Suksess og fiasko i offentlige IKT	-prosjekter: En oppsummering 	
av forskningsbasert kunnskap og evidensbaserte tiltak	. Simula Research Laboratory, 	
Universitetet i Oslo, Scienta. 31	-mai	-2015.	 	
Jørgensen, M., Hannay, J., Lassenius, C., Ngereja, B., & Patón	-Romero, J. D. 	
(2024). 	Effektiv oppstart av smidig IT	-utvikling	. Concept	-rapport nr. 78.	 	
Kommunal	- og distriktsdepartementet (2025). 	Forskrift om endring i forskrift om 	
økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner 
mv. og forskrift om beregning av samlet selvkost for kommunale og fylkeskommunale 
gebyrer	. FOR	-2025	-09	-12	-1858. Ikrafttredelse 01.01.2026. Kunngjort 	
18.09.2025.	 	
Kommunal	- og moderniseringsdepartementet (2022). 	Meld. St. 27. (2015	–	
2016). Digital agenda for Norge. IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet	. 	
Kommunal	- og moderniseringsdepartementet (2021). 	Forslag om økt maksimal 	
avskrivningstid for programvare i kommuneregnskapet 	– endringer i budsjett	- og 	
regnskapsforskriften § 3	-4 første ledd andre punktum	. Høringsnotat. Januar 2021.	 	
Kystverket (2021). 	Veileder i samfunnsøkonomisk analyse	. Senter for 	
transportplanlegging, plan og utredning. 	Kystverket Sørøst. Versjon 1.1. 	 	
Lansbury, M., Soteri, S., & G. Young (1997)	. Retrospective Estimates of Capital 	
Stock	, NIESR Report to the Office for National Statistics.	 	
Lervåg, L	-M, Finne, H., Bertelsen, D., & Venæs, J. (2022). 	Etterevaluering av 	
prosjektet Autosys kjøretøy	. Rapport 2022:1311. Sintef.	 	
Li, W. C., & Hall, B. H. (2020). Depreciation of business R&D capital. 	Review 	
of Income and Wealth	, 66, 161	–180.	 	
Love, P. E. D., Pinto, J. K., & Ika, L. A. (2022). 	Hundreds of 	Years of 	Pain, 	
with 	Minimal 	Gain: Capital 	Project 	Cost 	Overruns, the 	Past, 	Present, and 	
Optimistic 	Future. 	IEEE Engineering Management Review, 50	(4), 56	–70.	 	
Lowe, R. (1996). Handling 	Quality 	Changes in the Canadian National 	
Accounts 	Price Deflators	 Industry Productivity: International Comparison and 	
Measurement Issues.	 	
Lyytinen, K., & Rose, G. M. (2006). 	Information System Development Agility 	
as Organizational Learning. 	MIS Quarterly	, 3	0, 19	–34.

93	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Meinen, G. W. 	(1998). 	Lives of Capital Goods	. Paper presented at the 2nd 	
Meeting of the Canberra Group on Capital Stock Statistics, OECD, Paris.	 	
Multiconsult (2009). 	Levetider i praksis 	– Prinsipper og bruksområder	. 	
New South Wales Government (2017). 	Guide to Cost	-Benefit Analysis	. TPP 17	-	
03.	 	
New Zealand government (2015). 	Guide to Social Cost Benefit Analysis.	 The 	
Treasury.	 	
Norges vassdrags	- og energidirektorat (2025). 	Samfunnsøkonomiske analyser av 	
nettiltak	. 	
Nomura, K., & Momose, F. (2008). 	Measurement of Depreciation Rates Based on 	
Disposal Asset Data in Japan	. Economic and Social Research Institute (ESRI)	. 	
Working 	Paper.	 	
Nomura, K., & Suga, Y. (2018). 	Measurement of Depreciation Rates Using Microdata 	
from Disposal Survey of Japan	. In The 35th IARIW General Conference, 	
Copenhagen, Denmark, August 2018.	 	
NOU (1989: 14). 	Bedrifts	- og kapitalbeskatningen 	– en skisse til reform	. 	
NOU (2003: 9). 	Skatteutvalget. Forslag til endringer i skattesystemet.	 	
NOU (2012:16). 	Samfunnsøkonomiske analyser	. 	
NOU (2014:	 13). 	Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi	. 	
NOU (2022:	 20). 	Et helhetlig skattesystem. 	 	
OECD (2001). 	Measuring Capital. 	A Manual on the Measurement of Capital Stocks, 	
Consumption of Fixed Capital and Capital Services	. 	
OECD (2009). 	Measuring Capital. OECD Manual 2009	, Second edition. OECD 	
Publishing, Paris.	 	
OECD (2010). 	Handbook on Deriving Capital Measures of Intellectual Property 	
Products	. OECD Publishing.

94	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
OECD, & Eurostat (2014). 	Eurostat	-OECD Survey of National Practices in 	
Estimating Net Stock of Structures.	 	
Oslo Economics, Promis, & Atkins (2020	). Evaluering av LOS	-programmet i 	
Forsvaret sitt Logistikkprosjekt	. Concept etterevaluering nr. 27.	 	
Oulton, N., & Srinivasan, S. (2005). 	Productivity Growth in UK Industries, 1970	-	
2000: Structural Change and the Role of ICT	. Bank of England Working Paper 	
Series No. 259, SSRN. May 2005.	 	
Peles, Y. C. (1988). On the 	Depreciation of 	Automobiles. 	International Journal of 	
Transport Economics/Rivista Internazionale di Economia dei Trasporti	, 43	–54.	 	
Pionnier, P. A., Zinni, M. B., & Baret, K. (2023). 	Sensitivity of Capital and MFP 	
Measurement to Asset Depreciation Patterns and Initial Capital Stock Estimates	. OECD 	
Statistics Working Papers 2023/01.	 	
Raknerud, A., Rønningen, D., & Skjerpen, T. (2007). 	A 	Method for 	Improved 	
Capital 	Measurement by 	Combining 	Accounts and 	Firm 	Investment 	Data. 	
Review of Income and Wealth	, 53, 397	–421.	 	
Rijkswaterstaat (2018). 	Werkwijzer MKBA bij MIRT	-verkenningen. 	RWS 	
Informatie. Ministerie van Infrastructuur en Milieu	. Datum 8 juni 2018. Status 	
Definitief.	 	
Riksrevisjonen (2024).	 Riksrevisjonens undersøkelse av Helseplattformen i Midt	-Norge	. 	
Dokument 3:3 (2024−2025).	 	
Rincon	-Aznar, A., Riley, R., & Young, G. (2017). 	Academic Review of Asset Lives 	
in the UK	. Discussion Papers, 474.	 	
Roksvaag, K., Parmer, P., Sandaker, I., Øye, S., Gimmingsrud, K., Seland, E. 
S., & Rasmussen, I. (2025). 	Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen. 	
Økonomiske, samfunnsmessige, kvalitetsmessige og juridiske analyser av fordeler og ulemper 
for brukere av Helseplattformen	 Vista Analyse Rapport 2025/38.	 	
Rudolf, B.	, &	 Zurlinden, M. (2009). Measuring 	Capital 	Stocks and 	Capital 	
Services in Switzerland, 	Swiss Journal of Economics and Statistics (SJES)	, 145(I), 	
61	–105.

95	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Rybalka, M. (2009). 	Measuring ICT Capital and Estimating Its Impact on Firm 	
Productivity. Manufacturing Firms versus Firms in Services	. Statistics Norway Reports 	
2009/04.	 	
Ryvarden, E. (2001). 	Forsvaret mistet motet i gigantisk IT	-prosjekt	. Tilgjengelig 	fra	: 	
https://www.digi.no/artikler/forsvaret	-mistet	-motet	-i-gigantisk	-it-	
prosjekt/212296	 	
Sagelvmo, I. (2009). 	Realinvesteringer og IKT	-investeringer i nasjonalregnskapet	. 	
Statistisk sentralbyrå 2009.	 	
Samset, K.	, &	 Christensen	, T.	 (2012)	. Evaluering av prosjekter ex ante og ex post 	– 	
og beslutningsprosessenes kompleksitet og betydning	. I «Evaluering. Tradisjoner, 	
praksis, mangfold	 av 	Halvorsen, 	A., 	Madsen, E. L.	, &	 Jentoff, N.	 (Red	). Side 	
102	–119. Fagbokforlaget, Oslo.	 	
Schmidt, J. (2023). Mitigating 	Risk of 	Failure in 	Information 	Technology 	
Projects: Causes and 	Mechanisms. 	Project Leadership and Society,	 4, 100097.	 	
Song, L., & Minku, L. L. (2023). 	Artificial intelligence in software project 	
management. In 	Optimising the software development process with artificial intelligence	 	
(19	–65). 	Singapore: Springer Nature Singapore.	 	
Sosialkomiteen (1995). 	Innst. S. nr. 210 (1994	-1995)	. Innstilling til Stortinget fra 	
Sosialkomiteen. St.prp. nr. 55 (1994	-95). 	 	
Skatteetaten (2019). 	Forstudie Innkreving	. Tilstandsrapport. Vedlegg C til 	
Konseptvalgutredning Innkreving.	 	
Statens vegvesen (2021). 	Konsekvensanalyser	. Veiledning. Håndbok V712. 	
Vegdirektoratet 2018.	 	
Statistics Canada (2007). Depreciation Rates for the Productivity Accounts. 
The Canadian Productivity Review	, 2007, No.	 5; Catalogue No.	 15	‑206	‑XIE, 	
No.	 005.	 	
Standish Group 	(1994). 	The CHAOS Report (1994).	 	
Statsbygg (2021). 	Veileder for 	samfunnsøkonomiske analyser i statlige byggeprosjekter.	 	
Versjon 1. 21.07.2021.

96	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Stenstadvold, M., Hoff, P.	-T.; & Markussen, T. E. (2021). 	Etterevaluering av 	
TETRA. Nødnettprosjektet	. NTNU/Forskningsprogrammet Concept. Rapport 	
2021.	 	
Svejvig, P., Welde, M., Pries	-Heje, J., & Ollendorff, N. K. (2025). 	Cost 	
Performance in Major Public IT Projects: A Cross	-Country Comparison Between 	
Denmark and Norway	. Working Paper. March 2025.	 	
Sæterøy, R., Bjørberg, S., Thrane	-Møller, S. Våle, K.	-T.& Ahilan, P. (2025). 	
Anslag for levetider av statlige bygg	. Concept arbeidsrapport 2025	-1. 	
Todsen, S. (1997). 	Beregning av realkapitalbeholdninger og kapitalslit i 	
Nasjonalregnskapet	. Statistisk sentralbyrå, 97/61. Notater 1997.	 	
Trafikverket (2024). 	Analysmetod och samhällsekonomiska kalkylvärden	, ASEK. 	
April 2024. URL: 	https://bransch.trafikverket.se/for	-dig	-i-branschen/Planera	-	
och	-utreda/Samhallsekonomisk	-analys	-och	-	
trafikanalys/samhallsekonomi/analysmetod	-och	-samhallsekonomiska	-	
kalkylvardenasek/	 	
Trædal, T. K. (2025). 	Har brukt 229 millioner. Nå stoppes prosjektet	. Aftenposten. 	
Tilgjengelig 	fra	: https://www.aftenposten.no/norge/i/4BwM4R/nytt	-saks	-	
og	-arkivsystem	-til-departementene	-er-stoppet	-kostet	-229	-millioner	 	
Tveter, E., Tomasgard, T., & Laingen, M. (2022). 	Til Dovre faller? En studie av 	
faktisk levetid for veg og jernbane	. Concept	-rapport nr. 67.	 	
Ucar, A., Karakose, M., & Kırımça, N. (2024). 	Artificial Intelligence for 	
Predictive Maintenance Applications: Key Components, Trustworthiness, and 
Future Trends	. Applied Sciences	, 14	: 898.	 	
Ulstein, H., Engebretsen, L. S., Haugland, L. M., Kjelsaas, I., Gulbrandsen, M. 
U., Denstad, H., Bukkestein, I., & Larssen, P. F. (2019). 	Evaluering av Effekt	-	
programmet	. Menon	-publikasjon Nr. 99/2019.	 	
Ulstein, H., Gierløff, C. W., Seeberg, A. R., & Holstad, B. (2015). 	Evaluering av 	
PERFORM	-prosjektet	. Menon	-publikasjon Nr. 37/2015.	 	
UN DESA (2010).	 System of National Accounts 2008	, United Nations, 	
Department of Economic and Social Affairs.

97	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Van Roijen	-Horsten, M., Van den Berg, D., de Heij, R., & de Haan, M. (2008). 	
Service Life and Discard Patterns of Capital in the Manufacturing Industry. Based on 
Direct Capital Stock Observations, the Netherlands	. Discussion 	Paper 08011, 	
Statistics Netherlands 2008.	 	
Vennemo, H. (2012). 	Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse	. 5. januar 	
2012. Vista Analyse AS rapport 35/11.	 	
Vennemo, H., Furuholmen, J., Rosnes, O., & Andreev, L. (2020). 	Noen krevende 	
tema i anvendte samfunnsøkonomiske analyser	. En undersøkelse av praksis i Statens 	
prosjektmodell. Concept	-rapport nr. 60	 	
Vennemo, H., & Godeseth, S. M. (2021). 	Veiledning om levetid i 	
samfunnsøkonomiske analyser av infrastrukturprosjekter i transportsektoren.	 Vista 	
Analyse Rapport 2021/13.	 	
Wangsness, P. B., Holmen, R. B., & Hansen, W. (2022). 	Internasjonal 	
sammenligning av retningslinjer for samfunnsøkonomiske analyser i transportsektoren: 7 
land og 21 temaer	. TØI 1930/2022.

98	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
A.	 	Vedlegg: Digitale 	
komponenters levetider	 	
Dette 	vedlegget	 utdyper behandlingen av levetider i kapittel 	6, med fokus	 på 	
komponenter i digitale investeringsprosjekter. Vi begynner med 
forskningslitteraturen, før vi går videre til makrostatistikk og regnskapsregler. 
Til slutt behandler vi levetidsanbefalinger i offentlig veiledningsmateriell.	 	
A.1	 	Levetider til komponenter i digitale 	
investeringsprosjekter i 
forskningslitteraturen	 	
Både digitaliseringsprosjekter og digitale infrastrukturprosjekter består av en 
rekke komponenter. Komponentene omfatter både IKT	-kapital som 	
kontormaskiner, digital infrastruktur og programvare, og annen kapital av 
fasiliterende art som ikke	-teknisk utsty	r, anlegg og immaterielle rettigheter. 	
Forskningslitteraturen kartlegger den faktiske levetiden til en rekke av disse 
komponentene og lager anslag basert på empiriske undersøkelser. I det 
følgende gjengir vi hovedtrekkene i litteraturen med fokus på IKT	-kapitalen 	
og foretar en metagjennomgang av foreliggende kartlegginger. Vi ser i 
hovedsak bort fra IKT	-kapital knyttet opp mot vareproduksjon, da denne 	
kapitalarten hittil har hatt begrenset betydning for statlig sektor. 	 	
All forskningslitteraturen som gjennomgås her, er innspill til 
nasjonalregnskapsstandarder og til nasjonalregnskap i ulike land. Det betyr 
blant annet at litteraturen retter seg mot kategorier med trauste navn: 
kontorutstyr, datamaskiner, elektronisk kommu	nikasjonskapital og 	
programvare. På tross av navnene er dette kategoriene som konkrete digitale 
investeringsprosjekter og deres komponenter deles opp i, i nasjonalregnskapet. 
Derfor er det relevant å vurdere levetider fra synsvinkelen i 
forskningslitteratu	r. 	
Før vi kommer til tallene kan det være greit å minne om at levetidene i 
nasjonalregnskapslitteraturen tar utgangspunkt i året etter at kapitalen ble 
bokført og (med unntak for havari før oppstart, jamfør delkapittel 	6.5	) 	
begynner å gi brukernytte i kraft av å være en produksjonsressurs eller et

99	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
forbruksgode som vedvarer over tid. Hvis vi overfører disse tallene til et 
prosjekt, må vi ta hensyn til at prosjektet kan ha en lengre investeringsperiode, 
der kapitalen ikke nødvendigvis settes i produksjon (eller gir konsumnytte) 
med en gang. Men som vi	 har diskutert tidligere i rapporten, har digitale 	
investeringsprosjekter en tendens til å starte opp underveis i 
investeringsperioden, noe som øker relevansen av forskningslitteraturen. 	 	
OECDs kapitalmanualer (2001 og 2009) er strengt tatt ikke 
forskningsarbeider, men veiledere basert på forskning. Vi tar dem likevel med i 
dette delkapitlet. Kapitalmanualene anses av mange praktikere som 
gullstandarder innenfor kapitalestimering og utgjør 	trolig de mest 	
innflytelsesrike publikasjonene om kapitalestimeringer for 
nasjonalregnskapsberegninger etter millenniumskiftet. Manualene behandler 
levetidskonseptet utførlig. 	Videre dokumenterer 	Eurostat 	(201	3) EUs 	
nasjonalregnskapsmetodikk, 	som i praksis	 også	 fungerer som retningslinje for 	
kapitalestimering innad i EU og en del andre land. Tilsvarende fungerer 	UN	 	
DESA (2010) som en internasjonal veileder.	 OECD har også blant annet 	
bidratt med kartlegginger av nasjonalregnskapspraksiser	 i en rekke europeiske 	
land	 sammen med EU (OECD og Eurostat 2014). De to organisasjonene har 	
også publisert veiledere for kapitalestimering knyttet spesifikt til depresieringer 
(European Commission 2023; 	Pionnier	, Zinni and Baret 2023) og 	til 	
immaterielle rettigheter med rele	vans for blant annet programvare og 	
databaser (OECD 2010; European Commission 2020).	 	
Enkelte nasjonale statistikkbyråer og forskere fra tilknyttede kunnskapsmiljøer 
har vært viktige pådrivere for utviklingen av fagområdet knyttet til realkapital 
generelt og IKT	-kapitalens levetid spesifikt. 	I Japan presenterer Nomura og 	
Momose (2008) og Nomura og Suga (2018) svært detaljert	e kartlegging	er av 	
levetider	 over en rekke IKT	-kapitalarter.	 Andre land med markante 	
internasjonale kartlegginger inkluderer Canada (Statistics Canada 2007; 
Baldwin, Liu og 	Tanguay	 2015), Nederland	 (Meinen 1998	; Bergen m	ed flere	 	
2005	; Erumban 2008	; Van Roijen	-Horsten	 med flere 	2008)	, Storbritannia 	
(Rincon	-Aznar, Riley og Young 2017)	 og USA (	Fraumeni 1997	; Giandrea	 med 	
flere 2021).	 	
En omfattende norsk kartlegging av levetider og depresieringsmønstre over 
kapitalarter og næringer ble gjennomført av Barth med flere (2015 og 2016), 
dog mindre spisset mot investeringsprosjekter innenfor IKT	-feltet og uten å 	
inkludere immateriell kapital.	 Grunnlaget for 	depresiering	sratene benyttet i 	
nasjonalregnskapet inkludert IKT	-kapital er redegjort for av Todsen (1997) og

100	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Amdal med flere (2016). Sagelvmo (2009) redegjør spesifik	t for 	
nasjonalregnskapets håndtering av IKT	-investeringer inkludert heterogeniteten 	
i underliggende kapitalarter.	 	
I de følgende figurene gjennomgår vi forskningslitteraturens anslag på 
levetider. 	Figurene er relativt komplekse og oppgis derfor med tabeller og 	
logiske fargekoder. 	 	
Hovedtrekkene ved figurene kan enkelt leses ved å se på levetidsnivåene for 
hver kapitalart eller en enkelt studie. Det er imidlertid mulig å lese mer ut av 
figuren, hvis man følger fargekodene som illustrerer studienes geografiske 
tilknytning og alder. St	udier av de nordiske landene angis i nyanser av rødt, 	
mens studier av Canada, Nederland og USA markeres i henholdsvis nyanser av 
rosa, oransje og blått. Videre er samlinger av flere europeiske land markert i 
nyanser av fiolett, mens andre enkeltland i Sør	- og Øst	-Europa, Nordvest	-	
Europa og Asia og Oseania angis med nyanser av henholdsvis gult, grønt og 
turkis. Innad i hvert land benyttes lysere fargekoder for nyere studier, mens 
fargene gradvis blir mørkere etter hvert som studiene blir eldre.	 	
Vi begynner med kontorutstyr i 	Figur 	A-1. Vi tar for oss fire kategorier av 	
kontorutstyr, inkludert den aggregerte kategorien vist til venstre. De 
påfølgende kategoriene 	– datautstyr og datatilbehør 	– inngår i de fleste digitale 	
investeringsprosjekter. 	Elektronisk databehandling (EDB) omfatter 	
datamaskiner og programvare. EDB som begrep var vanligere på 1990	-tallet 	
enn i dag.	 	
Vi ser at levetidsanslagene for datautstyr ligger mellom 4 og 8 år. For EDB 
ligger de mellom 8 og 10 år, som må sies å være godt samlet. For datatilbehør 
er spredningen 7	-16 år. De høyeste levetidene i sammenstillingen er tilknyttet 	
studien til Pionnier, 	Zinni	 og Baret (2023) (angitt som Pionnier med flere i 	
tabellen under figuren). Generelt er det grunn til å tro at hva som regnes inn i 
kategoriene kan variere.

101	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
 	
Figur 	A-1: Levetid i antall år for kontorutstyr	 over land, studier og kapitalarter	 	
Anslag på 	kommunikasjonskapita	lens levetider er vist i 	Figur 	A-2. Også her er 	
det en videre findeling. Generelt er det stor spredning i levetidsanslagene, men 
det går fram at infrastruktur for ekom (levetid 20 til 38 år med ett unntak) er 
lenger enn for ekom	-utstyr (levetid 7 til 16 år). For de øvrige kategoriene er de	t 	
få datapunkter, men de er i intervallet 9 til 21 år. Også innen 
kommunikasjonskapital ligger arbeidet til 	Ponnier, Zinni og Barnet 2023	 høyt, 	
selv om vi nå har forutsatt en depresieringskoeffisient på 1,0,	 i og med at det 	
er snakk om anlegg (dette er i tråd med OECD	-praksisen studien følger).	 	
Kontormaskiner	Datautstyr	Datatilbehør	Elektroniskdatabehandling ogkontormaskiner	
CA (Statistics Canada 2007)	4,7	
CA (Baldwin mfl. 2015)	4,3	
CA (Giandrea mfl. 2021, Pionnier mfl. 2023)	5,0	7,1	
DE (Todsen 1997)	8,0	
DE (Pionnier mfl. 2023)	13,1	13,1	
EU (EC 2023)	6,0	
FR (Pionnier mfl. 2023)	8,2	13,1	
GB (Pionnier mfl. 2023)	15,5	15,5	
IT (Pionnier mfl. 2023)	7,7	7,7	
JP (Nomura og Momusa 2008)	6,5	7,6	
JP (Nomura og Suga 2018)	10,1	7,4	8,6	
NL (Van Roijen-Horsten mfl. 2008)	8,9	
NO (Barth mfl. 2015)	4,6	
NO (Todsen 1997)	8,0	
SE (Todsen 1997)	10,0	
US (Fraumeni 1997)	7,0	8,0	
US (OECD 2009)	7,0	
US (Giandrea mfl. 2021, Pionnier mfl. 2023)	5,1	6,5	
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18	
Antall år

102	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
 	
Figur 	A-2: Levetid i antall år for elektronisk kommunikasjonskapital	 over land, studier 	
og kapitalarter	 	
I Figur 	A-3 har vi illustrert anslag på levetider for programvare samlet og 	
underkategorier innen programvare. Kategorien prekonfigurert og standard 
ligger mellom 3 og 6 år og fremstår som kortlivet. Det finnes også 
undersøkelser av prekonfigurert og standard hver fo	r seg, der prekonfigurert 	
er kortlivet (3 og 6 år med et par uteliggere (ibid.)), og standard med et par 
unntak lever noe lenger (7 til 10 år). Skreddersøm og egenutviklet har mange 
datapunkter og er kortlivet (tyngdepunkt ligger i intervallet 4 til 6 år m	ed et par 	
datapunkter utenfor i hver retning). Endelig er kategorien som rett og slett 
heter programvare (samlet) relativt sprikende, som kan skyldes at den 
kombinerer underkategoriene på ulike måter. Beregnet levetid i denne 
kategorien varierer fra 3 til 	10 år. Vi ser over at EDB også inneholder 	
programvare. EDB har en beregnet levetid mellom 8 og 10 å.	 	
Ekom-infrastruktur	
Fasiliteterfor kabletekom	
Fasiliteterfor trådløsekom	Ekom-utstyr	Kabletekom-utstyr	Trådløsekom-utstyr	
CA (Statistics Canada 2007)	9,5	
CA (Baldwin mfl. 2015)	11,1	12,5	7,3	
CA (Giandrea mfl. 2021, Pionnier mfl. 2023)	8,8	7,0	
DE (Pionnier mfl. 2023)	37,7	13,1	
EU (EC 2023)	5,0	
FR (Pionnier mfl. 2023)	32,3	13,0	
GB (Pionnier mfl. 2023)	20,0	15,5	
IT (Pionnier mfl. 2023)	25,6	7,1	
JP (Nomura og Momuse 2008)	20,8	9,4	
JP (Nomura og Suga 2018)	15,2	9,8	9,4	12,8	
US (Statistics Canada 2007)	11,8	
US (Giandrea mfl. 2021, Pionnier mfl. 2023)	38,4	14,4	
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45	
Antall år

103	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
 	
Figur 	A-3: Levetid i antall år for programvare	 over land, studier og kapitalarter	 	
Selv om det er sprik mellom individuelle forskningskilder, fremstår det et 
noenlunde klart samlet bilde fra litteraturen: Programvare av ulike typer har 	
Programvare	Skreddersømog egenutviklet	Prekonfigurertog standard	Prekonfigurert	Standard	
AT, HU, SK (OECD 2010)	5,0	
AU (OECD 2010)	6,0	6,0	6,0	4,0	
BE (OECD 2010)	3,0	3,0	
CA (Statistics Canada 2007)	3,0	
CA (OECD 2010, 2009)	5,0	3,0	3,0	
CA (Giandrea mfl. 2021, Pionnier mfl. 2023)	6,1	2,9	5,8	
CZ (OECD 2010)	4,5	5,0	4,5	
DE (Pionnier mfl. 2023)	5,6	5,6	10,0	
DK (OECD 2010)	6,0	4,0	
ES (OECD 2010)	4,0	
EU (EC 2023)	5,0	
FI, FR, GB, IT (OECD 2010)	5,0	
FR (Pionnier mfl. 2023)	8,2	8,2	9,1	
GB (Rincon-Aznar mfl. 2017)	7,0	
GB (Pionnier mfl. 2023)	7,8	7,8	7,0	
IL (OECD 2010)	5,0	3,0	
IT (Pionnier mfl. 2023)	6,2	6,2	10,0	
JP (OECD 2010)	5,0	5,0	
JP (Nomura og Suga 2018)	10,3	
NL (OECD 2010)	3,0	3,0	
NZ (OECD 2010)	4,0	
PL (OECD 2010)	8,0	
SE (OECD 2010)	10,0	5,0	
US (Fraumeni 1997)	6,5	6,5	6,5	
US (OECD 2009)	5,0	3,0	
US (Statistics Canada 2007)	3,4	
US (Giandrea mfl. 2021, Pionnier mfl. 2023)	6,1	2,9	7,3	
0
2
4
6
8
10
12	
Antall år

104	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
levetid under ti år. Det meste datautstyr har også levetid under ti år. 	Utstyr og 	
infrastruktur for elektronisk kommunikasjon	 har levetid over ti år, med 	
infrastruktur for ekom som lengstlevende (20	 til 	38 år). Budskapet vi trekker ut 	
av dette for vårt tema er at komponentene innen et digitaliseringsprosjekt 
ifølge denne kilden typisk har levetid under ti år (	herunder 	programvare	 og	 	
datautstyr), mens en digital infrastrukturinvestering i tillegg har komponenter 
med levetid opptil 40 år (infrastruktur for 	elektronisk kommunikasjon	) og et 	
tyngdepunkt rundt 15 år.	 	
A.2	 	Levetider til komponenter i digitale 	
investeringsprosjekter i makrostatistikken	 	
Nasjonalregnskapet inneholder kapitalartene IT	-utstyr, programvare og utstyr 	
og infrastruktur for telekommunikasjon. Digitaliseringsprosjekter og digitale 
infrastrukturprosjekter finnes i disse kategoriene. Det er interessant å se hvilke 
levetider Nasjonal	regnskapet legger til grunn for slikt utstyr.	 	
I det følgende avleder vi først depresieringsratene som følger av Statistisk 
sentralbyrås nasjonalregnskap. Disse anslagene bygger på faglitteraturen som vi 
refererte til i forrige kapittel, særlig Barth med flere (2015 og 2016) og Todsen 
(1997). Deretter 	regner vi om til levetid. Vi bruker metoden som ble forklart i 	
delkapittel 	4.4	. I og med at både antakelser og faktiske forhold forbundet med 	
kapitalslitet har endret seg over tid, har vi holdt oss til årene etter 
millenniumskiftet. I praksis har vi for hver næring beregnet kapitalslitet i 
perioden 2000 til 2022 over utgående kapita	lbeholdning fra perioden 1999 til 	
2021. Resultatene er oppsummert i 	Figur 	A-4. 	
Nasjonalregnskapet legger til grunn levetid under 5 år for IT	-utstyr og for 	
programvare og databaser. For utstyr og infrastruktur for telekommunikasjon 
er levetiden 10	-20 år. Budskapet og relevansen for vårt tema blir kvalitativt 	
som over, at digitaliserin	gsprosjekter (mye IT	-utstyr, programvare) har kort 	
levetid, mens digitale infrastrukturprosjekter med telekom har lengre levetid. 
Alle tre typer realkapital har i denne kilden noe kortere levetid enn i andre 
kilder.

105	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
 	
Figur 	A-4: IKT	-kapitalens levetid over A38	-næringer etter	 andre revisjon i perioden 2000 	
til 2022, implisert av Statistisk sentralbyrås nasjonalregnskap	 	
Dataene fra Nasjonalregnskapet i 	Figur 	A-4 kan også brukes til å uttale seg om 	
hvorvidt offentlige investeringer har kortere eller lengre levetid enn private 	
0	5	10	15	20	25	
Alle næringer
Andre tjenester	
Overnatting og servering	
Metaller
Helse
Telekom	
Plast, gummi og mineraler	
Tre, papir og trykk	
Elektronikk
Tekstiler
Forskning	
Bred kjemisk industri	
Næringsmidler	
Elektriske apparater
Transportmidler	
Samferdsel og logistikk	
Forretningsstøtte
Forlag og media	
Maskiner	
Markedsføring
Jus og regnskap	
Møbler, løsøre og service	
Varehandel
Bergverksdrift
Elektrisitet	
Finans og forsikring	
Eiendom
Landbruk
IT-tjenester
Bygg og anlegg
Undervisning
Pleie og omsorg
VAR-tjenester
Kultur og fritid	
Offentlig administrasjon og forsvar	
Antall år	
IT-utstyr	Utstyr og infrastruktur for telekommunikasjon	Programvarer og databaser

106	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
investeringer. I Nasjonalregnskapet ser det ikke slik ut. Gjennomsnittet for IT	-	
utstyr er 4,5 år med mellom små variasjoner fra 4,0 til 4,9 år. Undervisning og 
helse ligger noe høyere med henholdsvis 4,9 år og 4,8 år. Levetidsanslagene for 
de øvrige næring	ene med vesentlig offentlig innslag er mer som for 	
næringslivet med 4,4 år for VAR	-tjenester, 4,3 år for offentlig administrasjon 	
og forsvar, og samferdsel og logistikk, og 4,2 år for pleie og omsorg. Dette er 
marginale forskjeller.	 	
For programvare varierer levetidsanslagene mellom 3,6 og 4,0 år. Anslagene 
for undervisning og samferdsel og logistikk ligger på 3,9 år, mens det ligger på 
4,0 år for pleie og omsorg, offentlig administrasjon og forsvar, VAR	-tjenester 	
og helse.	 	
For utstyr og infrastruktur for telekommunikasjon varierer levetidsanslagene 
vesentlig mer, fra 10,0 år for elektrisitetsnæringen og finans og forsikring til 
20,5 år for s	amferdsel og logistikk	. Det samlede levetidsanslaget ligger i det 	
nedre sjiktet med 12,3 år, mens kapitalen i 
telekommunikasjonstjenestenæringen selv har en anslått levetid på 12,5 år. For 
offentlig administrasjon og forsvar beregnes levetiden til å være 14,8 år. Det er 
mange n	æringer som ikke har denne kapitalarten i det hele tatt, deribl	ant helse, 	
pleie og omsorg, VAR	-tjenester og undervisning.	 	
A.3	 	Levetider til komponenter i digitale 	
investeringsprosjekter i regnskapsreglene	 	
Levetider antas 	implisitt i periodiserte 	etats	- og foretaks	regnskap gjennom valg 	
av depresieringsrater og depresieringsmønstre. 	Offentlige myndigheter legger 	
føringer for kapitalens levetider gjennom krav og retningslinjer for 
avskrivningsreglene 	for skatte	- og 	årsregnskapene i 	næringslivet og offentlig 	
sekto	r. IKT	-kapitalens levetid og depresieringsrater har derfor vært gjenstand 	
for omfattende utredninger i forbindelse med regnskapsregler for 
skatteregnskapet og årsregnskapet. 	Igjen bygger forutsetningene	 på 	
kartlegginger av levetider	. 	
Avskrivingssatsene i skatteregnskapet har vært oppe til vurdering i en rekke 
norske offentlige utredninger (se for eksempel NOU 1989: 14, 2003: 9, 2014: 
13 og 2022: 20), 	stortingsmeldinger og 	stortingsproposisjoner 	
(Finansdepartementet 2001, 2015a, 2015b, 2016, 2023	a og 2024), og 	
innstillinger til Stortinget 	(Finanskomiteen ved Stortinget 	2012, 2016 og 2017).	 	
Den siste omfattende utvidelsen av kunnskapsgrunnlaget ble foretatt i

107	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
forbindelse med Finansdepartementet (2015a), da Statistisk sentralbyrå ved 
Barth med flere (2015 og 2016) foretok både en empirisk kartlegging og en 
litteraturbasert kartlegging. I debatten om fastsettelse av avskrivningssatser for 
anleggsmidler etterstreb	es først og fremst samsvar mellom regnskapsmessige 	
og realøkonomiske satser, men subsidiebehov for å fremme konkurransekraft 
har også blitt fremmet som et argument.	 	
Levetider for kapital som typisk inngår i digitale investeringsprosjekter er listet 
opp i 	Figur 	A-5, hvorav særlig saldogruppe A er av interesse. De øvrige 	
saldogruppene har relevans for den regnskapsmessige levetiden til digital 
infrastruktur.	 	
 	
Figur 	A-5: Forutsatte levetider i skatteregnskap for kapitalarter som typisk inngår i IKT	-	
prosjekter, ifølge Skatteetaten	 	
Siden 1992 har levetiden for saldogruppe A 	Kontormaskiner og liknende	 vært 	
antatt å ligge på 6,67 år, bortsett fra i 2002, da anslaget lå på 8 år. Før dette 
varierte anslaget, typisk mellom 6,67 og 10 år. Før egne mer formaliserte 
skatteregler kom for immateriell kapital på 2000	-tallet, rommet denne 	
saldogruppen også erverv	et programvare.	 	
Immaterielle eiendeler 	(utenom ervervet forretningsverdi	) er kun avskrivbare	, 	
dersom de er tidsbegrensede eller er utsatt for åpenbart verdifall. 
Tidsbegrensede rettigheter 	som programvarelisenser 	avskrives lineært over 	
driftsmiddelets levetid	 med utgangspunkt i måneden for ervervelsen	. Dette 	
0	10	20	30	40	50	60	
Saldogruppe A: Kontormaskiner og liknende	
Saldogruppe J: Tekniske installasjoner iforretningsbygg og andre næringsbygg	
Saldogrupp G: Anlegg for overføring og	distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk	utrustning i kraftforetak	
Saldogruppe H: Bygg og anlegg, hoteller med	videre	
Antall år	
Nedre levetid	Middels levetid	Øvre levetid

108	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
forteller hvordan skattereglene vurderer levetiden til lisensene. 	For 	
immaterielle eiendeler som er utsatt for åpenbart verdifall, skal avskrivningens 
størrelse som utgangspunkt vurderes separat for hvert år.	 	
Saldogruppene G, H og J er relevante for kommunikasjonsinfrastruktur.	 	
Saldogruppe H 	Bygg og anlegg, hoteller med videre	 antas å ha en standard levetid på 	
50 år, mens levetiden til enkle konstruksjoner som inngår i IKT	-kapital, antas å 	
være 20 år. For digitale investeringsprosjekter er det først og fremst det nedre 
sjiktet som er relevant, blant annet i form av nodehytter t	il elektronisk 	
kommunikasjon. Det er en åpning i lovverket for at levetiden kan settes til 
33,3 år, om en mellomting vurderes som mest re	alistisk. Den nedre levetiden 	
ble endret fra 25 til 20 år ved inngangen til 2013 	(Finanskomiteen ved 	
Stortinget 2012)	. I 2002 var nedre og øvre levetid for saldogruppe H i 	
skatteregnskapet midlertidig 33,3 og 100 år. I perioden 1996 til og med 2012 lå 
gulvet og taket for levetiden til saldogruppe H på henholdsvis 25 år og 45 år, 
mens de lå på henholdsvis 20 år og 40 år f	ra 1992 til 1995. Før dette ble 	
levetiden antatt uniformt å være 40 år. Vi merker oss at det nedre sjiktet av 
levetiden for saldogruppe H 	– som er det som har relevans for vårt formål 	– 	
har falt over tid fra 40 år til og med 1995, til 20 år fra og med 2013.	 	
Saldogruppe 	G Anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk 	
utrustning i kraftforetak	 og s	aldogruppe 	J Tekniske installasjoner i forretningsbygg og 	
andre næringsbygg	 ble skilt ut fra saldogruppe H henholdsvis i 2003 med en 	
levetid på 40 år og i 2009 med en levetid på 20 år. 	Dermed er det et stort sprik 	
i referanselevetidene som er nærmest digital infrastruktur, hvilket nok også 
reflekterer vesentlige reelle variasjoner i disse levetidene.	 	
Digitale investeringsprosjekter kan innbefatte forsknings	- og 	
utviklingskostnader. Disse kostnadene skal aktiveres i skattemessige regnskap 
når det er sannsynlig at utviklingen vil gi økonomisk nytte, men det legges ikke 
strenge føringer for levetiden. Vi 	går over til å se på regler for årsregnskap, der 	
avskrivningsforutsetningene kan avvike fra skatteregnskapet. I årsregnskapet er 
det rom for noe mer fleksibilitet i avskrivningsforutsetningene enn i 
skatteregnskapet, men det er fortsatt behov for faste reg	ler som sikrer 	
regnskapene transparens og sammenliknbarhet. L	ineære avskrivninger 	er mest 	
utbredt i norske årsregnskap, skjønt saldoavskrivninger også benyttes, jamfør 
delkapittel 	6.2	. 	
Statlig regnskapsstandard 17	 gir føringer for realistiske levetider for ulike 	
kapitalarter (Finansdepartementet 2018). Vi har oppsummert føringene

109	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
kvantitativt i 	Figur 	A-6. For IT	- og kommunikasjonsutstyr gis klare 	
retningslinjer for levetider med anslag på 3 til 5 år for datautstyr med videre, 4 
år for servere, 5 til 10 år for nettverk og kommunikasjonsutstyr. 	Tele og 	
automatisering	 antas å ha levetider på 20 år for ordinære bygninger og 10 år 	
for spesialisert infrastruktur.	 Videre nevnes ov	ervåkningsanlegg	 og 	
nettverksinfrastruktur for kommunikasjon	 som eksempler på 	
infrastruktureiendeler, der levetiden må vurderes individuelt.	 	
 	
Figur 	A-6: Forutsatte levetider i årsregnskap for kapitalarter som typisk inngår i IKT	-	
prosjekter, ifølge Statlig regnskapsstandard	 	
A.4	 	Levetider til komponenter i digitale 	
investeringsprosjekter i offentlige veiledere	 	
Også offentlige 	utredningsveiledere for konsekvensutredninger, 	
kostnadsanalyser og samfunnsøkonomiske analyse	r gir anvisning om levetider 	
for digitale investeringsprosjekter	. I det følgende gjennomgår vi hva som antas 	
i både det norske og det internasjonale veiledningsmaterialet, både 
tverrsektorielt og sektorielt.	 I de fleste tilfellene er det ikke klart hvor 	
levetidsforutsetningene kommer	 fra, 	selv om	 det oppgis referanser i noen 	
tilfeller.	 	
0	2	4	6	8	10	12	14	16	
Servere	
Datatutstyr	
Programvarelisenser	
Tele og automatisering ved generelle bygninger	
Nettverk	
Kommunikasjonsutstyr	
Tele og automatisering i spesialisert infrastruktur	
Egenutviklet programvare	
Antall år	
Nedre levetid	Middels levetid	Øvre levetid

110	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Gjeldende antakelser om levetid i 	norske 	samfunnsøkonomiske analyser er 	
basert på anbefalingene fra Hagen	-utvalget	 (NOU 2012: 16), som siden 	langt 	
på vei har blitt	 konkretisert i det etterfølgende veiledningsmaterialet. En av 	
anbefalingene fra Hagen	-utvalget var at for å fange opp alle relevante nytte	- og 	
kostnadsvirkninger bør analyseperioden i utgangspunktet sammenfalle med 
tiltakets levetid. Dette har ikke alltid	 vært praksis (Vennemo med flere 2020). 	
Hagen	-utvalget	 påpekte blant annet at det ofte er: 	«…	 betydelig usikkerhet om 	
levetiden til en gitt investering, som følge av usikkerhet om utviklingen i 
etterspørsel, trender, teknologisk utvikling etc. Det gjelder blant annet for 
IKT	-prosjekter, hvor det er vanskelig å vite sikkert når løsningen utdateres 	og 	
det må reinvestere.	» (NOU 2012: 16, s	ide	 79).	 	
Anbefalte levetidsforutsetninger i norske veiledere for samfunnsøkonomiske 
analyser	 er oppsummert i 	Figur 	A-7 og omtales under.	 	
 	
Figur 	A-7: Anbefalte levetidsforutsetninger i norske veiledere for samfunnsøkonomiske 	
analyser	 	
I sin veileder for samfunnsøkonomiske analyser eksemplifiserer 
Finansdepartementet (2005) levetiden til et IKT	-prosjekt 	til 10 år, men gir 	
ingen sterke føringer for fastsettelsen av levetider generelt. Veilederen ble 
erstatt	et i 2014 av en ny veileder i samfunnsøkonomiske analyser med 	
0	20	40	60	80	100	
IKT-prosjekter (Finansdepartementet 2005)	
Spesielle bygningskomponenter (Statsbygg 2021)	
Brukerutstyr (Statsbygg 2021)	
IKT-prosjekter (DFØ 2018 og 2023)	
Konvensjonelle navigasjonsmerker (Kystverket 2020)
Omstillingstiltak i offentlig sektor (DFØ 2018 og 2023)	
Digitaliseringsløsninger (DigDir 2022)	
Signalanlegg (Jernbanedirektoratet 2023)	
Forebyggende tiltak (DFØ 2018)	
Lavspenningsanlegg (Jernbanedirektoratet 2023)	
Forebyggende tiltak (DFØ 2023)	
Radartransponder (Kystverket 2020)	
Nettiltak (NVE 2025)	
Luftledninger (NVE 2025)	
Antall år	
Nedre levetid	Middels levetid	Øvre levetid

111	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
ytterligere revideringer i 2018 (Direktoratet for økonomistyring 2018). I denne 
veilederen anslås IKT	-prosjekters levetid til gjerne å være mellom 5 og 15 år. 	
Det understrekes at sektoren preges av store teknologiske endringer, hvilket 
dra	r i retning av en kort analyseperiode	 og kort levetid	. 	
Digitale investeringsprosjekter er ofte integrert i organisatorisk omstilling. 
Direktoratet anbefaler levetider for omstillingstiltak i offentlig sektor i 
intervallet 10 til 20 år 	og 15 til 30 år for forebyggende tiltak	, der det sistnevnte 	
intervallet senere ble justert opp til 15 til 40 år 	av 	Direktoratet for forvaltning 	
og økonomistyring 	(2023).	 I forhold til 2018	-veilederen føyer direktoratet til at 	
argumentet for kort analyseperiode særlig gjelder de mest brukernære delene 
av teknologien, mens mer grunn	leggende infrastruktur kan ha lengre levetid.	 	
Digitaliseringsdirektoratet (2022) anslår 	på sin side 	levetiden til 	
digitaliseringsløsninger til 15 til 20 år.	 	
Direktoratet for forvaltning og 	økonomistyrings	 veiledere i 	
samfunnsøkonomiske analyser	 er utdypninger av rundskriv utstedt av 	
Finansdepartementet (2014 og 2021). Disse rundskrivene legger vekt på at 
levetiden til investeringsprosjekter må reflektere	 perioden som tiltaket yter en 	
samfunnstjeneste. 	Rundskrivene gir få føringer, bortsett fra å fastsette en 	
hovedregel om 40 års levetid for investeringsprosjekter i samferdselssektoren 
og å be om at anbefalingene i relevante sektorveiledere følges eller at tilta	kenes 	
levetid drøftes	. 	
I sin veileder for digitaliseringsprosjektet underlagt Statens prosjektmodell for 
kvalitetssikring av 	store statlige investeringsprosjekter utbroderer 	
Finansdepartementet (2020) dette 	poenget	 ytterligere. Departementet 	
framhever tiltak	 som	 grunnleggende kjernesystemer og tiltak med betydelige 	
endringer i organisering og arbeidsprosesser, som 	investeringskomponenter 	
som	 peke	r mot	 leng	re levetid.	 	
Samferdsel og anlegg dominerer sektorveilederne i samfunnsøkonomiske 
analyser. Veilederen for konsekvensanalyser til Staten vegvesen (2021) 
behandler ikke digital infrastruktur eksplisitt, men påpeker at spesielle forhold 
må til for at tiltakets levetid sk	al være lavere enn 40 år.	 Kystverket (2021) lister 	
opp flere investeringstiltak, hvor levetiden settes til 50 år for samtlige 
kapitalarter, inkludert de IKT	-relaterte kapitalartene	 radartranspon	der og 	
navigasjonsradarsignal	. Det åpnes for at tiltak kan ha ulik levetid, men kan de 	
gjøres sammenliknbare ved å legge inn reinvesteringer eller økt vedlikehold. 
Dessuten nevnes det at konvensjonelle navigasjonsmerker følges opp med

112	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
årlige tilsyn og fornyes periodisk ved 20 og 40 år, hvilket impliserer en levetid 
på 20 år.	 	
Jernbanedirektoratet (2024) gir ingen direkte retningslinjer for IKT	-kapitalens 	
levetider, men framhever lavspenning og signalanlegg blant de relevante 
investeringskategoriene. Direktoratet påpeker samtidig at 	underkategorien tele 	
og data under lavspenning representerer	 en liten andel av de samlede 	
investeringskostnadene og domineres av kabler. I modelldokumentasjonen til 
Jernbanedirektoratet (2023) sin transportøkonomiske modell, Saga, indikeres 
en levetid for lavspenningsanlegg på 40 år. F	orriglingsutrust	ningen	 (teknisk 	
utstyr som sikrer at tekniske systemer settes ut av drift ved farlige eller 
uønskede forhold) inkludert signalanlegget har en levetid på 25 år.	 	
Norges vassdrags	- og energidirektorat	 (2025) anbefaler en levetid på nettiltak 	
som stasjoner og kabler på 50 år. Direktoratet påpeker at ulike komponenter i 
en transformatorstasjon	 kan ha forskjellige teknisk	e levetid	er, herunder 	
transformatorer, kabler, bygg og andre konstruksjoner og elektriske 
komponente	r. Det bør derfor legges opp til nødvendige utskiftninger av 	
komponenter med relativt kort levetid, som for eksempel IKT	- og 	
kontrollanlegg. Luftledninger kan derimot ha svært lang teknisk levetid, typisk	 	
i sjiktet 60 til 100 år.	 Statsbygg (	2021	) nevner at brukerutstyr typisk har 	en 	
levetid på mellom 4 og 15 år	. Den 	statlig	e forvaltningsbedrift	en	 nevner også at 	
spesielle bygningskomponenter kan ha en kortere levetid enn 15 år.	 	
I veilederen for samfunnsøkonomiske analyser i konseptvalgutredninger i 
forsvarssektoren angir Forsvarsdepartementet (2015) ikke konkrete levetider 
eksplisitt, men legger vekt på behovet for individuelle og erfaringsbaserte 
ekspertvurderinger av	 investeringskomponentene	. Barne	-, ungdoms	- og 	
familiedirektoratet	 (2024) diskuterer i sin veileder investeringsprosjekters 	
levetider i forbindelse med analyseperioden. Direktoratet anbefaler egne 
vurderinger for hvert tiltak, men påpeker at digitale tiltak typisk vi	l ha kortere 	
analyseperiode enn etableringen av barneverninstitusjoner.	 	
Anbefalte levetidsforutsetninger i norske veiledere for samfunnsøkonomiske 
analyser	 er oppsummert i 	Figur 	A-8.

113	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
 	
Figur 	A-8: Anbefalte levetidsforutsetninger i norske veiledere for samfunnsøkonomiske 	
analyser	 	
I sin sammenlikning av internasjonale praksiser for samfunnsøkonomiske 
analyser med fokus på fastsettelse av levetid, analyseperiode og restverdi finner 
Vennemo med flere (2021)	 at det er 	forholdsvis bred enighet om at levetiden 	
bør settes ut fra den perioden prosjektet faktisk 	er i bruk, altså den 	
økonomisk	e levetid	en	. Dog var det ulikt hvor lenge man anser at prosjektet er 	
i bruk, hvilken analyseperiode som benyttes og hvordan restverdien håndteres.	 	
En presisering fra vår side er at den potensielle bruksp	erioden også bør regnes 	
med.	 	
Internasjonale veiledere for samfunnsøkonomiske analyser fokuserer i stor 
grad på infrastrukturinvesteringer. 	EUs veileder for kost	-nytteanalyser av 	
investeringsprosjekter fokuserer ikke på digitaliseringsprosjekter, men vier til 
gjengjeld et eget kapit	tel til bredbåndsinvesteringer	 (European Commission	 	
2015)	. Europakommisjonen setter analyseperioden for slike prosjekter til 25 år, 	
i utgangspunktet fordelt mellom 	investering	speriode	 på 	tre år og 	en	 	
drift	speriode på 	22 år. 	Det antas at den ordinære levetiden	 for infrastrukturen 	
er 25 år, men det opereres med en restverdi om levetiden går utover dette.	 	
0	20	40	60	80	100	
IKT-prosjekter (Finansdepartementet 2005)	
Spesielle bygningskomponenter (Statsbygg 2021)	
Brukerutstyr (Statsbygg 2021)	
IKT-prosjekter (DFØ 2018 og 2023)	
Konvensjonelle navigasjonsmerker (Kystverket 2021)
Omstillingstiltak i offentlig sektor (DFØ 2018 og 2023)	
Digitaliseringsløsninger (DigDir 2022)	
Signalanlegg (Jernbanedirektoratet 2024)	
Forebyggende tiltak (DFØ 2018)	
Lavspenningsanlegg (Jernbanedirektoratet 2024)	
Forebyggende tiltak (DFØ 2023)	
Radartransponder (Kystverket 2021)	
Nettiltak (NVE 2025)	
Luftledninger (NVE 2025)	
Antall år	
Nedre levetid	Middels levetid	Øvre levetid

114	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
New South Wales i Australia er kjent for 	et relativt godt utviklet 	
veiledningsmateriale 	innenfor samfunnsøkonomiske analyser.	 For IKT	-utstyr 	
anbefaler New South Wales Government (2017) en levetid fra 2 til 5 år, 	som 	
gjenspeiler den raske teknologiske utviklingen på området.	 Tilsvarende 	
forutsetninger foretas a	v australske transportmyndigheter (Australian 	
Transport Assessment and Planning 2022).	 De samfunnsøkonomiske 	
veilederne i Danmark (Finansministeriet 2023) og New Zealand gjør poeng av 
at analyseperioden normalt bør samsvare med tiltakets levetid, men går ikke 
inn på fastsettelsen av levetider.	 	
Blant landene som ligger langt framme på samfunnsøkonomiske analyser 
internasjonalt, er det flere som likevel ikke har omfattende tverrsektorielle 
veiledere for samfunnsøkonomiske analyser på nasjonalt nivå. I stedet fyller 
veilederen på transportfeltet no	e av den samme funksjonen. Dette gjelder ikke 	
minst Australia, Nederland, Storbritannia og Sverige, som alle har sine ledende 
utredningsveiledere innenfor samferdsel (se for eksempe	l Holmen, Biesinger 	
og Hindriks 2022	; Wangsness, Holmen og Hansen 2022).	 De	n nederlandske 	
veilederen for samfunnsøkonomiske analyser på transportfeltet angir 15 år 
som den	 øvre levetiden for 	teknisk	e komponent	er som programvare og 	
systeminfrastruktur (	Rijkswaterstaat	 2018	). 	
De tre øvrige landene har omfattende veiledningsmateriale som belyser 
levetiden til digital infrastruktur, særlig innenfor jernbane (se 	Australian 	
Transport Assessment and Planning	 2021 for Australia,	 Department for 	
Transport 2025 for Storbritannia og Trafikverket 2024 for Sverige). 	Australian 	
Transport Assessment and Planning	 (2021) oppgir 15 år som forventet levetid 	
for signal	- og kommunikasjonsinfrastruktur ved jernbanen, med et 	
slingringsmonn på 5 år. For jernbanen forutsetter Department for Transport 
(2025) 	30 til 40 års levetid for elektrifisert infrastruktur, 10 til 50 år for 	
signalanlegg og 7 til 40 år for telekommunikasjon.	 	
Vi har oppsummert levetidsanslagene for IKT	-kapitalen i det internasjonale 	
veiledningsmaterialet, utenom det svenske i 	Figur 	A-9.

115	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
 	
Figur 	A-9: Anbefalte levetidsforutsetninger i internasjonale veiledere for 	
samfunnsøkonomiske analyser	 	
Det svenske veiledningsmaterialet gir svært detaljerte levetidsforutsetninger for 
teknisk infrastruktur, særlig forbundet med jernbanen. Disse er oppsummert i 
Figur 	A-10	. Vi ser at de oppgitte 	levetidene ligger noe høyere enn i flere andre 	
veiledere	, fra 15 år for trafikkteknisk utstyr til 60 år for kabelbrønner i betong.	 	
Hovedinntrykket fra denne gjennomgangen av veiledningsmateriell fra ulike 
tidspunkter, ulike sektorer og ulike land er at levetidene som assosieres med 
typiske digitaliseringsprosjekter er kortere enn levetidene som assosieres med 
digital infrastruktur. De	t er et mønster vi kjenner igjen fra våre øvrige analyser. 	
Levetidene er gjennomgående noe lenger enn for eksempel i skattereglene.	 	 	
0	5	10	15	20	25	30	35	40	45	
IKT-utstyr (NSW Gov 2017)	
IT-kontrollsystemer, jernbane (ATAP 2021)	
Teknisk levetid (Rijkswaterstaat 2018)	
Signalanlegg, jernbane (DfT 2025)	
Signaler og kommunikasjon, jernbane (ATAP 2021)	
Bredbåndinfastruktur (EC 2025)	
Telekommunikasjon, jernbane (DfT 2025)	
El-infrastuktur, jernbane (DfT 2025)	
Antall år	
Nedre levetid	Middels levetid	Øvre levetid

116	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
 	
Figur 	A-10: Anbefalte levetider i Trafikverket (2024) sin veileder for 	
samfunnsøkonomiske analyser	 	
0	10	20	30	40	50	60	70	
Reservekraft, UPS
Trafikkteknisk utstyr
Tele- og frostsikring	
Automatisk trafikkontrollkamera	
Koblingsanlegg 85 og 95
Rangerkoblingsanlegg
Planovergangsanlegg
Koblingsanlegg, ERTMS	
Sporsensorer	
Automatisk togkontroll	
Signalanlegg, øvrig	
Signalanlegg, planovergang	
Transformatorer	
Stolper, kontaktledning
Radiosambandssystem	
Kontaktledning	
Kabler, telefon eller signal	
Kabler, kraft	
Kontaktledningsanlegg	
Overvannsledninger, betong	
Ledninger for plast og brannvann	
Kabelstiger	
Ledninger, plast drenering	
Teknikkhus, stål og tre
Relékoblingsanlegg, 59	
Nettstasjon, betong eller stålplater	
Mottaksstasjon	
Fundament, kontaktledningsmaster	
Fundament, jordanker for kontaktledningsmaster	
Ledninger, betong	
Kabelrenner med lokk
Kabelbrønner, betong	
Antall år	
Vei, reinvestering	Jernbane, underbygging	Jernbane, tunnel	
Jernbane, åpen lende	Jernbane, elsystem

117	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
B.	 	Vedlegg: Særtrekk ved 	
statlige digitale prosjekter	 	
I dette vedlegget tar vi for oss hvilke særtrekk IKT	-kapitalen har, 	
sammenliknet med andre statlige investeringsprosjekter og digitale 
investeringsprosjekter i de andre institusjonelle sektorene.	 	
B.1	 	Særtrekk ved digitale 	
investeringsprosjekter	 	
Både digitaliseringsprosjekter og infrastrukturprosjekter for elektronisk 
kommunikasjon skiller seg fra andre investeringsprosjekter. Sammenliknet 
med annen kapital er IKT	-kapital gjenstand for relativt store 	
kvalitetsforbedringer, hvilket gjør det utfordr	ende å skille mellom verdi og 	
volum. Endringer i krav og teknologi medfører behov for reinvesteringer og 
videreutvikling av prosjektene. Det kan også være mer utfordrende å holde 
drift og reinvesteringer a	tskilt. I prosjektet kan det være nyttig å skille m	ellom 	
den opprinnelige levetiden og levetiden etter at reinvesteringer som forlenger 
levetiden og bedrer måloppnåelsen er tatt med i betraktning. Begge forme	r for 	
levetider kan skille digitaliseringsprosjekter fra konvensjonelle 
infrastrukturprosjekter.	 	
Andre kapitalarter enn IKT	-kapital inkluderer	 maskiner, utstyr, 	
transportmidler, anlegg, bygninger og virksomhetsspesifikk kunnskapskapital. 
Statlige investeringsprosjekter på andre områder enn IKT	-området som faller 	
inn under Finansdepartementets kvalitetssikringsordning inkluderer	 bygg, 	
forsvarsmateriell, samferdsels	prosjekter	, annen infrastruktur og arrangementer.	 	
I tillegg foretas store statlige investeringer på felt som ikke omfattes av 
ordningen, som innenfor energi og helse.	 	
IKT	-kapital, til dels med unntak av tilknyttet infrastruktur, er relativt utsatt for 	
kapitalforvitring og teknologisjokk sammenliknet med andre 
investeringsobjekter	. Ventelig vil prosjektene innbefatte relativt store 	
reinvesteringer og driftskostnader. Som regel har	 digitale 	
investering	sprosjekter 	en kortere levetid 	enn	 tradisjonell infrastruktur som 	
bygninger og veier, hovedsakelig på grunn av rask teknologisk utvikling og 
behov for hyppige oppgraderinger og endringer i bruksmønstre. Derfor bør

118	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
både teknologiens tekniske levetid og brukernes behov legges til grunn ved 
fastsettelse av levetiden. I tillegg bør man stille spørsmål om hvor raskt 
teknologien kan bli utdatert, hvorvidt IKT	-systemet kan oppgraderes for å 	
forlenge levetiden, om IKT	-syste	met fungerer godt med andre løsninger, samt 	
om endringer i sikkerhetskrav kan forkorte levetiden til IKT	-investeringen.	 	
Grupper av d	igitale investeringsprosjekter	 – og særlig grupper av 	
digitaliseringsprosjekter 	– er 	gjerne	 mer heterogene av natur enn en del andre 	
infrastrukturprosjekter, som 	for eksempel 	prosjekter innen	for	 konkrete 	
samferdsels	sektorer som veianlegg og jernbanelinjer	. Det fins imidlertid 	
eksempler på grupper av digitale investeringsprosjekter som kan være relativt 
like gang til gang, som utrullingen av kommersielle mobilnett eller fastnett. 
Tilsvarende er det en del andre investeringsprosjekter som er relativt 
kompleks	e, som byggingen av spesialbygg.	 	
En annen viktig forskjell er at digitale investeringsprosjekter i større grad enn 
andre investeringsprosjekter involverer overlapp mellom investeringsperioden 
og driftsperioden. Dette gjelder særlig for digitaliseringsprosjekter, men også i 
noen grad digit	ale infrastrukturprosjekter. Som forklart i delkapittel	 3.1	, 	
innebærer overlappet også at avgrensningen av prosjektenes levetid blir mer 
problematisk. Mens vi for digitale infrastrukturprosjekter har informasjon om 
når kapitalen er klar for å tas i bruk, l	egger vi for digitaliseringsprosjekter til 	
grunn at kapitalen tas i bruk når prosjektet igangsettes, i fravær av mer 
nøyaktig informasjon om når bruken begynner.	 	
Sammenliknet med andre investeringsprosjekter varierer levetiden 	for	 	
digitaliseringsprosjekter relativt mye. Dette følger langt på vei av at disse 
prosjektene	 i større grad enn andre prosjekter 	har	 en innovasjonskomponent, 	
som igjen fører til at mange av prosjektene mislykkes. Vi beskriver denne 
problematikken nær	mere i delkapittel 	6.5	. Digitale infrastrukturprosjekter 	
bygger derimot i større grad på veletablerte teknologier og skiller seg derfor i 
mindre grad fra andre investeringsprosjekter på dette punktet.	 	
Usikkerhetselementene	 i IKT	-kapitalen	s levetid	 – både i form av systemer og 	
infrastruktur 	– står for 	de	n største usikkerhet	en	 i målingen av	 den samlede	 	
kapitalmassen	. Usikkerhet om samlet kapital bidrar i neste omgang til usikker	 	
produktivitetsutvikling	 (se for eksempel Lowe 1996	; Oulton og Srinivasan 	
200	5; Rudolf og Zurlinden 2009). Rybalka (2009) foretar robusthetssjekker om 	
hvordan usikkerheten i IKT	-kapitalens depresieringsrater og dermed levetider 	
påvirker norsk produktivitetsutvikling.

119	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Det har også blitt gjennomført et knippe norske levetidsstudier av andre 
investeringsarter. 	Vennemo og 	Godeset	h (2021), Tveter, Tomasgard og 	
Laingen (2022) og Wangsness, Holmen og Hansen (2022) studerer 	levetider 	
innenfor samferdselssektoren	, mens 	Sæterøy	 med flere (2025) studerer 	
levetider innenfor bygg. I tillegg kommer mer overordnede studier, som 	Berg 	
og Prebensen (2023) og Vennemo med flere (2020).	 	
Studier som belyser variasjoner i levetider over næringer, tyder ikke på at de 
viktigste skillelinjene går mellom offentlig og privat sektor. 	I Figur 	B-1 belyses 	
næringsvariasjonene i anslåtte levetider for datamaskiner, basert på flere 
nederlandske studier og Barth med flere (2016). Studiene finner jevnt over at 
datamaskiner tenderer til å ha høyere levetider i industrien enn 
produksjonssektorene for øvri	g, hvilket trolig henger sammen med ulike roller 	
i produksjonsprosessene.	 	
Den norske levetidskartleggingen til Barth med flere (2015 og 2016) og flere 
nederlandske studier (Meinen 1998	; Bergen m	ed flere	 2005	; Erumban 2008	; 	
Van Rojen	-Horsten med flere 	2008;	 OECD 2010) antyder at levetiden på 	
datamaskiner jevnt over er høyere 	i industrinæringer enn 	i resten av 	
næringslivet	 og offentlig sektor	. Funnene til Nomura og Momus	e (2008) 	
indikerer at IKT	-utstyr og 	kommunikasjons	- og kringkastingsanlegg har 	
omtrent de samme levetidene i industrien og resten av økonomien.	 	
Også basert på nederlandske data finner imidlertid OECD (1998) en flat 
levetid over næringer på tre år 	for programvare	. Crawford med flere (2014) 	
finner	 at forretningsmessig forskning og utvikling har lavere levetid for 	
dataindustri og datatjenesteleverandører enn andre deler av IKT	-industrien	. 	
Dette kan ses som et uttrykk for 	at virksomheters nærhet til teknologigoder i 	
sterk utvikling	 er assosiert med kortere levetid på kapitalen	. 	
Det er få studier som fokuserer på forskjeller på IKT	-kapitalens levetider over 	
tjenestenæringer. To unntak er 	OECD 	(2009) og Fraumeni 	(1997) 	studier av 	
levetider i USA, som 	antyder lavere levetider for kommunikasjonsutstyr i 	
forretningstjenester enn andre næringer, nærmere bestemt 11 istedenfor 15 år.	 	
Flere norske studier beregner kapitaltall basert på regnskapsdata med 
disaggregerte forutsetninger om kapitalens levetider. Måling av IKT	-kapitalen 	
med tilhørende innhentede forutsetninger av depresieringsrater og levetider er 
en sentral del av beregningen	e i Statistisk sentralbyrås kapitaldatabase for 	
norske foretak (Raknerud, Rønningen og Skjerpen 2007).

120	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
 
 	
Figur 	B-1: Levetider for datamaskiner over næringer definert med NACE	-koder med fokus på industrien	 	
Primærnæringer og tjenester	Petroleum ogbergverksdrift	Næringsmidler	Tekstil- oglærprodukter	Treprodukter	Papir ogpapirprodukter	Forlags-virksomhet	Petroleums-produkter	Kjemiskeprodukter	Plast	Ikke-metalliskemineralvarer	
NL (Meinen 1998)	13	15	10	10	14	
NL (Bergen mfl. 2005)	12	14	8	6	8	8	12	12	8	
NL (Erumban 2008)	8	9	7	10	9	
NL (Van Roijen-Horsten mfl. 2008)	12	14	6	8	8	12	
NL (OECD 2009)	5	6	12	14	8	6	8	8	12	8	
NO (Barth mfl. 2015)	8	9	7	10	10	9	9	8	
0
4
8
12
16	
Antall år	
Råmetaller	Fabrikertemetaller	Elektronikk	Audiovisuelt ogekomvarer	Elektriskeprodukter	Maskinindustri	Transport-midler	Kjøretøy	Transport-midler ellers	Ikke-tekniskløsøre	Elektrisitet, VAR	og BA	
NL (Meinen 1998)	16	
NL (Bergen mfl. 2005)	8	8	6	6	12	5	
NL (Erumban 2008)
NL (Van Roijen-Horsten mfl. 2008)	8	6	12	4	10	
NL (OECD 2009)	8	8	6	6	6	12	5	5	10	10	
NO (Barth mfl. 2015)	15	8	8	9	7	7	7	
0
4
8
12
16	
Antall år

Concept rapport nr. 	81 	
Holmen (2022) kombinerer tidligere kartlegginger av depresieringsrater, 
avskrivningsregler og kapitalslittall fra nasjonalregnskapet med data fra 
Foretaks	- og virksomhetsregistrene i Brønnøysund til å anslå 	
depresieringsrater på tvers av kapitalarter og næ	ringer. 	Studien tyder heller ikke 	
på at det er vesentlige forskjeller mellom institusjonelle sektorer når det gjelder 
levetidene til IKT	-relevante kapitalgrupper som immateriell kapital og utstyr	, 	
selv om det er vesentlige variasjoner mellom næringer	. Base	rt på Kostra og 	
Nasjonalregnskapet estimerer Holmen med flere (2024)	 depresieringsrater og	 	
levetide	r til kapitalen i kommunal sektor, inkludert 	maskiner, utstyr og 	
transportmidler inkludert datamateriell og 	immateriell kapital dominert av 	
programvare og IT	-systemer	. 	
B.2	 	Særtrekk ved statlige digitale 	
investeringsprosjekter	 	
Bremnes, Kristoffersen og Sandsmark (2011) kritiserer det de beskriver som 
ukritisk overføring av positive forskningsfunn om virkningene av private IKT	-	
investeringer til offentlig sektor.	 Private digitaliseringsprosjekter og 	private 	
infrastrukturprosjekter kan tjene viktige samfunnsfunksjoner og 
samfunnsbehov, men drives av profittmuligheter og gjennom at noen er villige 
til å betale for godene som tilbys.	 	
Statlig digital infrastruktur som elektronisk kommunikasjon fungerer som 	et 	
fellesgode og legger føringer for bruken av tjenestene infrastrukturen støtter 
opp under. Implementeringen av slike prosjekter og deres tidshorisont kan gi 
vesentlige direkte nyttevirkninger på tvers av institusjonelle sektorer, samt 
indirekte konsekvenser av blant annet 	konkurranseøkonomisk og 	
sikkerhetspolitisk	 art	. Statlige digitaliseringsprosjekter er gjerne kritiske for	 de 	
forvaltende	 virksomhetene	 og deres tjenesteyting	. 	
Dynamikken i statlige 	investerings	prosjekter vil være en litt annen enn for 	
private prosjekter. 	En vesentlig forskjell er at s	ammensetningen 	av 	
prosjektporteføljen med tanke på type prosjekter og omfang avviker. I likhet 
med private prosjekter dreier det seg både om interne IKT	-løsninger og 	
publikumsorienterte IKT	-løsninger. En viktig forskjell på publikumssiden er at 	
prosjektene som regel ikke	 er profittdrevne, men heller er rettet mot å 	
tilfredsstille innbyggernes behov uavhengig av inntjeningsmuligheter.

122	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Andre	håndsmarkeder for brukt realkapital 	i privat sektor innebærer enkel 	
tilgang til data som kan brukes til å estimere mikroenhetenes tilpasning og 
deretter avlede de	 økonomiske levetidene fra mikroobservasjoner	 (se for 	
eksempel Li og Hall 2020). Siden det sjelden fins etablerte 
andrehåndsmarkeder	 for digitale investeringsprosjekter i statlig sektor, vil de 	
tilknyttede levetidene som regel være relativt krevende å estimere.	 	
De statlige investeringsprosjektene på IKT	-området domineres av 	
digitaliseringsprosjekter i store statlige etater. Disse digitaliseringsprosjektene	, 	
som gjennomgår Finansdepartementets kvalitetssikringsregime for store 
statlige investeringsprosjekter	 (kjent som Statens Prosjektmodell)	, er ofte 	
relativt store 	sammenliknet med	 prosjektene hos de fleste private aktører, sett 	
bort fra investeringene i de største selskapene i næringslivet. Innenfor 
elektronisk kommunikasjon foretas de største investeringsprosjek	tene av de 	
store nettverksselskapene innenfor telekommunikasjon med mindre innslag av 
støtte i rurale strøk. De viktigste unntakene er nødnettet og investeringer i 
nettdekning langs konvensjonelle transportårer. Datavarehus er et annet 
eksempel på en infra	strukturinvestering innenfor IKT som både forekommer i 	
staten og det private.	 	
En annen viktig forskjell mellom private og statlige investeringsprosjekter er at	 	
statlige aktører agere	r annerledes enn private aktører i oppfølging av 	
prosjektene	, ved at de drives av samfunnsmål framfor rene profittmål. I 	
forlengelsen av dette drives utskiftninger av IKT	-kapitalen i staten av reformer 	
og organisatoriske grep, framfor kommersielle interesser og lønnsomhet.	 	
Statlige prosjekteiere vil også ofte ha mer rigide styringsrammer både finansielt 
og organisatorisk når det gjelder å endre prosjektrammene.	 	
Statlige investeringsprosjekter i IKT kan også sammenliknes med digitale 
investeringsprosjekter i kommunal sektor. De digitale investeringsprosjektene 
innenfor kommunal sektor vil også typisk være mindre og ha en annen 
sammensetning enn statlige prosjekter	. Det er ikke så mange 	
primærkommuner, fylkeskommuner eller konstellasjoner av kommuner som 
både evner og har behov for å foreta tilsvarende IKT	-investeringer som staten.	 	
Et unntak er fastnettene for telekommunikasjon, der små og mellomstore 
kommuner går sammen og foretar store IKT	-investeringer. Her er kommunalt 	
eide kraftselskaper som Eidsiva og Lyse også viktige bredbåndsleverandører i 
henholdsvis Innlandet og på Sørvest	landet. I tillegg eier Lyse det tredje største 	
mobilnettet i Norge gjennom ICE. Et annet eksempel er Bredbåndsfylke, som

123	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
eies av fylkeskommunene og kommunene i Troms, og har vært instrumentell 
for utbyggingen av bredbånd i fylket.	 	
Fylkeskommunene har begrensede midler. Tjenesteområdene samferdsel og 
videregående skole dominerer produksjonen på fylkeskommunalt nivå. 
Omfattende IKT	-investeringer vil sjelden være aktuelle innenfor samferdsel. 	
For videregående skoler vil innkjøp av data	maskiner og nettbrett kunne være 	
relevant. Som regel vil det imidlertid være snakk om innkjøp av standardiserte 
eller lisensierte løsninger og ikke skreddersøm, som karakteriserer statlige IKT	-	
investeringer. Det kan også være snakk om løpende innkjøp av li	sensierte 	
programvaretjenester og leasing.	 	
Poenget om standardiserte løsninger i kommunene gjelder også for 
grunnskolen og barnehager, som utgjør de største sektorene målt i 
bruttodriftsutgifter på primærkommunalt nivå etter helse og eldreomsorg. På 
kommunalt nivå utgjør administrasjon og fellesutg	ifter en vesentlig sektor, der 	
IKT	-investeringer kan være aktuelle.	 For de største primærkommunene kan 	
store egne IKT	-investeringer forekomme, i hvert fall for 	
digitaliseringsprosjekter. Oslo kommune har et eget kvalitetssikringsregime 
som likner på Finans	departementets kvalitetssikringsordning, skjønt omfanget 	
av digitale investeringsprosjekter som omfattes av ordningen er begrenset.	 	
Frivillighetssektoren utgjør en relativt ressursfattig institusjonell sektor, der 
store skreddersydde IKT	-investeringer sjeldent finner sted. Det er noen 	
eksempler på vesentlige IKT	-innkjøp av applikasjoner innenfor idretts	- og 	
kulturaktiviteter for barn, 	men det er snakk om generiske løsninger og løpende 	
innkjøp.	 	
Som belyst i delkapittel 	5.4	 og vedlegg 	A indikerer Statistisk sentralbyrås 	
makrostatistikk betydelige og moderate forskjeller i levetider for henholdsvis 
utstyr og infrastruktur for telekommunikasjon, og IT	-utstyr, mens forskjellene 	
i levetider for programvare og databaser er mer beskjedne. For 	utstyr og 	
infrastruktur for telekommunikasjon ligger offentlige næringer i det nedre til 
midtre levetidssjiktet, mens spredningen for de to andre kapitalartene likner 
mer på spredningen i resten av produksjonsøkonomien.	 	
En del studier kaster lys over sektorielle levetidsvariasjoner, inkludert 
forskjellene mellom næringslivet og offentlig sektor. Vi viser til 	vedlegg 	B for 	
en nærmere redegjørelse. 	Forskjellene som belyses går riktignok primært på 	
forskjellen mellom industrien og resten av økonomien, snarere enn mellom

124	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
statlig og privat sektor som helhet. Noen av disse studiene viser lavere 
levetider for industrinæringer enn resten av produksjonssektoren, mens andre 
viser mindre forskjeller i levetidene. 	 	
I intervjuene forhørte vi oss om hva våre informanter anser som de viktigste 
forskjellene mellom 	digitale investeringsprosjekt	er i privat og offentlig sektor. 	
Den gjennomgående tilbakemeldingen var at den største forskjellen i levetid på 
slike prosjekter ikke nødvendigvis går mellom sektorene som sådan. Like fullt 
ble det påpekt at forskjeller mellom offentlig og privat sektor ha	r betydning og 	
bør tas i betraktning ved sammenlikning av prosjekters levetid.	 	
Flere informanter fr	amhevet at Statens prosjektmodell for kvalitetssikring av 	
store statlige investeringsprosjekter ofte involverer prosjekter i en 
størrelsesorden man sjelden ser i privat sektor. Private aktører har større 
muligheter til kontinuerlig reinvestering og utskifti	ng av infrastruktur, noe som 	
skaper motstridende effekter på levetid: På den ene siden fører teknologisk 
utvikling og konkurranse til hyppigere utskifting; på den andre siden kan 
systemer beholdes lenger dersom investeringene ikke gir 	direkte økonomisk 	
gevinst. For offentlige prosjekter ble regulatoriske rammer, bevilgninger, 
politiske føringer og bindinger til tidligere valg trukket fr	am som sentrale 	
faktorer som bidrar til lengre levetid, mens private prosjekters levetid i større 
grad preges av markedskrav, lønnsomhetshensyn og enklere 
beslutningsprosesser. Enkelte informanter mente også at private aktører 
generelt har bedre forutsetnin	ger for å rekruttere og ivareta nødvendig 	
kompetanse til å støtte opp under prosjektene.	 	
Utgangspunktet og prinsippene for IKT	-investeringer ble av flere beskrevet 	
som like på tvers av sektorene, men tilgangen på kapital, rammebetingelser og 
markedsbehov skaper ulike forutsetninger for gjennomføring. Tildeling av 
midler i det offentlige er oft	e øremerket og styrt av lovpålagte krav, noe som 	
bidrar til en innebygd treghet og lengre levetider, mens private aktører har 
sterkere insentiver til å fornye teknologi for å sikre konkurranseevne.	 	
Samtidig ble det påpekt at forskjellene i praksis kan være mindre enn det 
offentlige ordskiftet gir inntrykk av, særlig innenfor kjernesystemer der 
levetidene i begge sektorer ofte er sammenli	knbare.	 Forskjellen mellom det 	
private og offentlige forventes å være tydeligere for plattformkomponenter, 
som enklere kan skiftes ut for private aktører enn for offentlige aktører.

125	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Dette bildet gjelder også i stor grad for digitale infrastrukturprosjekter. 
Informantene trakk fram at regulatoriske krav og omfattende 
kvalitetssikringsregimer i offentlig sektor, som Statens prosjektmodell, ofte 
bidrar til at statlige infrastrukturer får lengre levetid	. Eksempler som GSM	-R 	
og TETRA	-nettet illustrerer hvordan tidkrevende beslutningsprosesser og lav 	
funksjonell utvikling kan gjøre at eldre teknologier videreføres, samtidig som 
brukerne gradvis søker alternative løsninger. Private aktører på	 sin side har 	
gjennom konkurranse og markedsdrivere klare insentiver til hyppigere 
utskifting og modernisering av infrastrukturen.	 	
Markedsmakten i leverandørmarkedet påvirker investeringsprosjektenes levetid 
og avhengighet av enkeltleverandører. 	En informant påpeker at valg av samme 	
IT	-systemer på tvers av høyskole	- og universitetssektoren kan gi skalafordeler, 	
men også utfordringer knyttet til markedsmakt hos tilbydere som ikke vinner 
fram. Dette er hensyn som de store statlige aktørene i prinsip	pet kan veie opp 	
mot hverandre i kraft av sin markedsmakt som etterspørrere i 
leverandørmarkedet. Private aktører er derimot prisgitt hva and	re aktører gjør, 	
og innehar ikke en tilsvarende forhandlingsposisjon.	 En sidevirkning av 	
siloorganisering i statlig sektor kan være at slike hensyn likevel ikke tas.	 	
Intervjuene viser at levetiden på IKT	-investeringer og infrastrukturprosjekter 	
påvirkes av forskjeller mellom offentlig og privat sektor, men at skillet ikke 
alltid er så markant som ofte anta	s. Det er særlig regulatoriske rammer, 	
politiske føringer og komplekse beslutningsprosesser som bidrar til lengre 
levetid i det offentlige, mens private aktører styres mer direkte av markedskrav 
og lønnsomhetshensyn. Samtidig finnes det fellestrekk og overl	app, spesielt i 	
prosjekter av kritisk betydning	, som 	kjernesyst	emer	.

126	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
C.	 	Vedlegg: Intervjuguiden og 	
informantlisten	 	
I det følgende gjengir vi intervjuguiden benyttet i studien, samt 
informantlisten.	 	
C.1	 	Bakgrunn om prosjektet	 	
I intervjuet søker vi innsikt i levetiden til statlige investeringsprosjekter 
innenfor kommunikasjons	- og kommunikasjonsteknologi, såkalte IKT	-	
prosjekter. Vi er ute etter	 økonomisk levetid, det vil si hvor lenge kapitalen har 	
en bruksverdi.	 Vårt fokus er på statlige investeringsprosjekter, der den 	
økonomiske levetiden vil gjenspeile perioden systemet kan tas i bruk og vil yte 
en samfunnstjeneste som planlagt. Dette omfatter både 
digitaliseringsprosjekter og infrastrukturprosjekter. Digitalis	eringsprosjekter	 	
kan forstås som utviklingsprosjekter eller endringsprosjekter, hvor IKT utgjør 
en sentral del, og som endrer arbeidsprosesser, organisering, regelverk eller 
teknologi. I	nfrastrukturprosjekter	 innenfor IKT innebærer investeringer i 	
kablet og trådløs elektronisk kommunikasjon, datasentre og signalanlegg.	 	
Intervjuene gjennomføres i et forskningsprosjekt for Forskningsprogrammet 
Concept ved Norges teknisk	-naturvitenskapelige universitet (NTNU). 	
Prosjektet ledes av Vista Analyse og utføres i samarbeid med Analysys Mason 
og Metier. Funnene i forskningsprosjekt	et vil gi en pekepinn på hvilke 	
økonomiske 	levetider som bør antas for IKT	-prosjekter i ulike 	
konsekvensutredninger. Intervjuene supplerer andre informasjonskilder, 
herunder gjennomgang av forsknings	- og utredningslitteratur og evaluerings	- 	
og regnskapspra	ksiser.	 	
C.2	 	Konkret om Intervjuet	 	
Intervjuspørsmålene kan oppleves som krevende, og informanter kan ha ulike 
innfallsvinkler og kunnskap om de ulike spørsmålene. Intervjuet gjennomføres 
som et semistrukturert intervju med fleksibilitet til å snakke litt rundt 
spørsmålene og fokus på det so	m faller inn	 under informantens ekspertise.

127	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Gjennom spørreskjemaet skilles det mellom digitaliseringsprosjekter og 
infrastrukturprosjekter. Intervjuet anslås å vare rundt 4	5 minutter.	 	
Svarene som blir gitt i undersøkelsen vil bli behandlet i tråd med gjeldende 
personvernregler (GDPR). Vista Analyse har grundige prosedyrer for 
innhenting, analyse, oppbevaring og sletting av personopplysninger. Vi 
benytter ikke personopplysninger til andr	e formål enn å analysere svarene på 	
undersøkelsen. Personopplysninger slettes etter endt oppdrag.	 	
C.3	 	Intervjuspørsmål	 	
Bakgrunnsspørsmål om informantene:	 	
i. 	Hvem er dere, og hvilken organisasjon representerer dere?	 	
ii. 	Hva er deres egne og deres organisasjons informasjons	- og 	
erfaringsgrunnlag når det gjelder IKT	-prosjekter?	 	
Forskningsspørsmål til informantene:	 	
1. 	Hva er realistiske økonomiske levetider for investeringsprosjekter i 
IKT målt i antall år, og hvor stor er variasjonen? Vi ønsker 
kvantitative anslag i form av beste gjetting, så vel som kvalitativ 
utdypning.	 	
(Oppgi separate svar for digitaliseringsprosjekter og infrastrukturprosjekter	) 	
 	
2. 	Hvordan skiller	 økonomiske levetiden til digitale 	
investeringsprosjekter seg i statlig sektor fra digitale 
investeringsprosjekter i privat sektor, for eksempel i forhold til 
rammebetingelser og markedsdynamikk?	 	
(Oppgi separate svar for 	digitaliseringsprosjekter og infrastrukturprosjekter	) 	
 	
3. 	I hvor stor grad	 forlenge	s IKT	-prosjekters økonomiske levetider av de 	
samlede 	reinvesteringer i form av vedlikehold og videreutvikling	? 	
(Oppgi separate svar for digitaliseringsprosjekter og infrastrukturprosjekter	) 	
 	
4. 	Hvilke faktorer er viktige for systemenes økonomiske levetider?	 	
(Vennligst ranger 	på en skal	a fra 1 (ubetydelig) til 6 (helt avgjørende).	) 	
(Oppgi separate svar for digitaliseringsprosjekter og infrastrukturprosjekter	) 	
a. 	Organisatorisk fleksibilitet

128	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
b. Systemfleksibilitet og evne til å håndtere nye oppgaver	 	
c. 	Ny teknologi utløser nye brukerbehov	 	
d. 	Utfasing av teknologi, kostnader og teknisk gjeld	 	
e. 	Informasjonsbehandling og sikkerhet	 	
f. 	Markedskrav	 	
g. 	Regulatoriske krav	 	
h. Andre faktorer (	spesifiser	) 	
 	
5. 	I hvilken grad har de økonomiske levetidene til investeringsprosjekter 
i IKT endret seg over tid, og hvordan kan levetidene forventes å endre 
seg i framtiden?	 	
(Oppgi separate svar for digitaliseringsprosjekter og infrastrukturprosjekter	) 	
 	
6. 	Hvordan kan reduksjonen av kapitalvolumet fra IKT	-investeringer 	
over tid best beskrives?	 	
(Oppgi separate svar for digitaliseringsprosjekter og infrastrukturprosjekter	) 	
a. 	Likt tap av kapitalvolum hvert år (	lineær depresiering	) 	
b. Likt prosentvis tap av kapitalvolum hvert år (	geometrisk 	
depresiering	) 	
c. 	Raskt tap av kapitalvolum i starten, deretter avtakende andel 
(hyperbolsk depresiering	) 	
d. 	Langsomt tap av kapitalvolum i starten, deretter 
akselererende før det flater ut (	logistisk depresiering	) 	
e. 	Langsomt tap av kapitalvolum i starten, deretter 
akselererende (	progressiv depresiering	) 	
f. 	Kapitalvolumet holder seg stabilt til det blir utdatert 
(lyspæredepresiering	) 	
 	
7. 	Hvilke forhold påvirker sannsynligheten for at digitale 
investeringsprosjekter 	blir 	mis	lykkede	 i den forstand at de havarerer 	
eller innebærer en positiv nettonytte ved realisering	? 	
(Vennligst ranger fra en skal	a fra 1 (ubetydelig) til 6 (helt avgjørende).	) 	
(Oppgi separate svar for digitaliseringsprosjekter og infrastrukturprosjekter	) 	
a. 	Utfordringer med organisatorisk fleksibilitet	 	
b. Utfordringer med systemfleksibilitet og evne til å håndtere 
nye oppgaver	 	
c. 	Utfordringer med ny teknologi utløser nye brukerbehov	 	
d. 	Utfordringer med utfasing av teknologi, kostnader og teknisk 
gjeld	 	
e. 	Utfordringer med informasjonsbehandling og sikkerhet

129	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
f. 	Utfordringer med markedskrav	 	
g. 	Utfordringer med regulatoriske krav	 	
h. Utfordringer med andre faktorer (	spesifiser	) 	
 	
8. 	Hva er sannsynligheten for at digitale investeringsprosjekter blir 
mislykkede i den forstand at de havarerer eller ikke innebærer en 
positiv nettonytte ved realisering?	 Vi ønsker kvantitative anslag i form 	
av beste gjetting, så vel som kvalitativ utdypning.	 	
(Oppgi separate svar for digitaliseringsprosjekter og infrastrukturprosjekter	) 	
C.4	 	Informantlisten	 	
Listen 	over	 våre intervjuobjekter er gitt	 i Tabell 	C-1. Flere av informantene 	
hadde	 også 	erfaringsbakgrunn fra 	andre organisasjoner av relevans, som 	for 	
eksempel 	Evry og Helsenett. Accenture, CapGemini, Chalmers tekniska 	
högskola, Forsvaret og SopraSteria takket nei	 til å bli intervjuet	.

130	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
 
 
 	 	
Tabell 	C-1: Liste over informanter	 	
Informantgruppe	 	Organisasjon	 	Informanter	 	
Forvaltere av 
digitaliseringsprosjekter	 	
Domstoladministrasjonen	 	Kjell	-Arne Strøm 	
Hansen	 	
Finansdepartementet	 	Inger Lande 
Bjerkmann	 	
Politi	- og lensmannsetaten	 	Espen Østvold 
Myrland, Jan Erik 
Sandberg og Ole 
Sverre Strand	 	
Skatteetaten	 	Erik Hilmen og 
Marianne Kvalvåg	 	
Statens pensjonskasse	 	Mette Gjertsen og 
Eirik Eide	 	
Utlendingsmyndighetene 	 	Dag Anders 
Dugstad, Lars Peder 
Johansen, Vibeke 
Mjaaland og Robert 
Rødstein	 	
Forvaltere av 
infrastrukturprosjekter	 	
BaneNor	 	Kristin Due Hauge	 	
Nasjonal 
kommunikasjonsmyndighet	 	
Rune Kanck	 	
SIKT	 	Olaf Schjeldrup	 	
Telenor	 	Rune Rækken	 	
Trafikverket i Sverige	 	Thomas Broberg	 	
Fageksperter	 	
Digitaliseringsdirektoratet	 	Tor Arild Sunnevåg	 	
Direktoratet for 
økonomiforvaltning	 	
Elisabeth Aarseth 
og Marianne 
Rolstad	 	
Handelshøyskolen BI	 	Per Botolf Maurseth	 	
Simula Met	 	Magne Jørgensen	 	
Statistisk sentralbyrå	 	Marina Rybalka, 
Terje 	Skjerpen og 	
Steinar Todsen	 	
Aarhus Universitet i Danmark	 	Per Svejvig	 	
Eksterne utviklere	 	
Computas	 	Morten Pedersen	 	
Promis	 	Jørgen Petersen	 	
Scienta	 	Tobias Tønnesen

131	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
D.	 	Vedlegg: Prosjektoversikt	 	
I forbindelse med dette forskningsprosjektet har vi samlet inn 
prosjektinformasjon 	om	 levetider for samtlige prosjekter 	som har gjennomgått 	
Finansdepartementets kvalitetssikringsprosess for store statlige 
investeringsprosjekter.	 Metier og Vista Analyse holder en felles oversikt over 	
disse prosjektene. 	Prosjektene	 er ellers identifisert gjennom Concepts 	
prosjektdatabase og gjennomgang av samtlige kvalitetssikringsrapporter (KS1 
og K	S2), konseptvalgutredninger, etterevalueringer og andre Concept	-	
rapporter, sa	mt øvrige publikasjoner lagt ut av Concept.	 	
Vi har også oversikt over offentlige og private elektroniske nett og enkelte 
digitaliseringsprosjekter i Norge gjennom databasene til Analysys Mason. 	Vi 	
har supplert prosjektlisten ytterligere med IKT	-prosjekter innenfor andre 	
sektorer og de andre skandinaviske landene, samt fra historiske prosjekter 
forut for Finansdepartements kvalitetssikringsregime. 	Oversikten er utvidet 	
med nye prosjekter basert på dokumentgjennomgang og informasjon fra 
informanter. Vi har lagt mest vekt på å kartlegge norske prosjekte	r, men har i 	
tillegg inkludert danske og svenske prosjekter av relevans. Enkelte av 
prosjektene har både blitt kartlagt av prosjektgruppen og framkommet 
gjennom innspill fra våre informanter, jamfør delkapittel	 4.1	. 	
Digitale infrastrukturprosjektene som har startet opp, er fortsatt pågående i en 
eller annen form, bortsett fra ett markert med stjerne. Det rapporteres at de 
ofte omformer seg til komponenter i nye prosjekter. 	 	
I de to første delvedleggene gir vi oversikter over digitale 
investeringsprosjekters forventede levetider i konseptvalgutredninger og 
kvalitetssikringer og realisert levetid i form av inneværende leveår basert på 
etterevalueringer, innrapporteringer fra vå	re informanter og egne 	
prosjektoversikter	. 	
I det siste	 delvedlegget	 gir vi en oversikt over mislykkede digitale 	
investeringsprosjekter. Prosjektene er kartlagt på grunnlag av prosjektgruppens 
forkunnskaper, samt gjennom ChatGPT, Google	 Search	, våre intervjuer, 	
Analysys Masons database over elektroniske kommunikasjonsnett og 
forskning tilsendt av vår informant Per Svejvig.	 All informasjon er bearbeidet 	
og kvalitetssikret av prosjektgruppen.

132	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
D.1	 	Oversikt over forventede levetider i 	
konseptvalgutredninger og kvalitetssikringer	 	
I Tabell 	D-1 og 	Tabell 	D-2 gir vi oversikt over forventede levetider for 	
henholdsvis digitale infrastrukturprosjekter og digitaliseringsprosjekter i 
Skandinavia, ifølge 	konseptvalgutredninger og kvalitetssikringer	. 	
Tabell 	D-1: Oversikt over forventede levetider for	 skandinaviske digitale 	
infrastrukturprosjekter i 	konseptvalgutredninger og kvalitetssikringer	 	
Prosjekt	 	Prosjekteier	 	Forventet 
levetid	 	
Arkivverkets håndtering av arkivtilvekst 
og digitaliseringsutfordringer	 	Arkivverket	 	33 	
Bedre utnyttelse av ERTMS 	– 	
Automatisk togfremføring (ATO)	 	Jernbanedirektoratet	 	15 	
Elektronisk kommunikasjon i 
nordområdene	 	
Nærings	- og 	
fiskeridepartementet	 	15 	
Fremtidig togkommunikasjonssystem 
for jernbane	 	Jernbaneverket	 	15 	
Nettdekning langs jernbanen	 	Jernbanedirektoratet	 	10 	
Ny nød	- og beredskapsdokumentasjon 	
(erstatte ETRA nødnett)	 	
Direktoratet for 
samfunnssikkerhet og beredskap 
og Nasjonal 
kommunikasjonsmyndighet	 	
11 	
Quality Assurance of the New Swedish 
Public Emergency Network, Rakel G2	 	
Trafikverket, Myndigheten för 
samhällsskydd och beredskap og 
Svenska kraftnät (	Sverige	) 	
20 	
Nasjonal skytjeneste	 	Nasjonal sikkerhetsmyndighet	 	20 	
TETRA Nødnettprosjektet	 	Direktoratet for 
samfunnssikkerhet og beredskap	 	20 	
Togradiosystemet GSM	-R 	Jernbaneverket	 	15

133	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Tabell 	D-2: Oversikt over forventede levetider for skandinaviske 	
digitaliseringsprosjekter i 	konseptvalgutredninger og kvalitetssikringer	 	
Prosjekt	 	Prosjekteier	 	Forventet 
levetid	 	
Autosys kjøretøy	 	Statens vegvesen	 	15 	
BRsys	-prosjekt	 	Brønnøysundregistrene	 	15 	
Brukervennlige registertjenester	 	Brønnøysundregistrene	 	15 	
Bufdir DigiBarnevern	 	Barnevernet	 	11 	
EFFEKT	-programmet	 	Utlendingsdirektoratet	 	10 	
Eierskapsopplysninger aksjer	 	Skatteetaten og 
Brønnøysundregistrene	 	15 	
Felles IKT	-tjenester for 	
departementsfellesskapet	 	
Forsvarsdepartementet og 
Kommunal	- og 	
distriktsdepartementet	 	
15 	
Fornyelse av TVIST	-systemene	 	Tolletaten	 	15 	
Framtidens innkreving	 	Skatteetaten	 	18 	
Fremtidig tollbehandling (TVINN)	 	Tolletaten	 	15 	
Fremtidige IKT	-systemer til 	
straffesaksbehandlingen	 	Politidirektoratet	 	15 	
Helseanalyseplattformen	 	Direktoratet for e	-helse	 	14 	
LOS	-programmet logistikkprosjekt	 	Forsvaret	 	15 	
Modernisering av Altinn	 (ny)	 	Altinn	 	15 	
Modernisering av pensjons	- og 	
uføreområdet i NAV	 	
NAV Arbeids	- og 	
velferdsforvaltningen	 	20 	
Modernisering av utbetalingsområdet i 
NAV	 	
NAV Arbeids	- og 	
velferdsforvaltningen	 	16 	
Modernisering av 
utlendingsforvaltningens IKT systemer 
(ModUlf)	 	
Utlendingsdirektoratet	 	10 	
NAV IKT Basis	 	NAV Arbeids	- og 	
velferdsforvaltningen	 	15 	
PERFORM	-prosjektet	 	Statens pensjonskasse	 	15 	
Saksbehandlersystem tilpasset eBR	 	Brønnøysundregistrene	 	15 	
Samhandling og felles kommunal 
journal	 	Direktoratet for e	-helse	 	20

134	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
D.2	 	Oversikt over realiserte levetider	 	
I Tabell 	D-3 og 	Tabell 	D-4 gir vi oversikt over realiserte levetider i form av 	
inneværende leveår i henholdsvis digitale infrastrukturprosjekter og 
digitaliseringsprosjekter i Skandinavia, ifølge etterevalueringer, 
innrapporteringer fra informanter og kjente prosjekter. Inneværende	 leveår 	
betyr per 2025.	 	
Tabell 	D-3: Oversikt over inneværende leveår for skandinaviske digitale 	
infrastrukturprosjekter i 	etterevalueringer og innrapporteringer	 	
Prosjekt	 	Prosjekteier	 	Leveår	 	
Bakkenett for televisjon	 	Norsk rikskringkasting	 	22 	
Forsterket ekom	 	Nkom	 	10 	
ICE 4G LTE	 	ICE	 	19 	
ICE 5G NR	 	ICE	 	9 	
Netcom 2G GSM	 	Telia	 	33 	
Netcom 3G UTMS	 	Telia	 	19 	
Netcom 4G LTE	 	Telia	 	17 	
Norsk Helsenett	 	Norsk Helsenett	 	17 	
RAKEL RAdioKommunikation för 
Effektiv Ledning	 	
Myndigheten för samhällsskydd 
och beredskap (	Sverige	) 	20 	
Reisekortet	 	Trafikstyrelsen (	Danmark	) 	13 	
SINE	 SIkkerhedsnettet	 	
Center for 
Beredskabskommunikation 
(Danmark	) 	
19 	
Telenor 2G GSM	 	Telenor	 	33 	
Telenor 3G UTMS	 	Telenor	 	22 	
Telenor 4G LTE	 	Telenor	 	14 	
Telenor 5G NR	 	Telenor	 	6 	
Telia 5G NR	 	Telia	 	6 	
TETRA Nødnettprosjektet	 	Direktoratet for 
samfunnssikkerhet og beredskap	 	22 	
Togradiosystemet GSM	-R i Danmark	 	Banedanmark (	Danmark	) 	19 	
Togradiosystemet GSM	-R i Norge	 	Jernbaneverket	 	21 	
Togradiosystemet GSM	-R i Sverige	 	Trafikverket (	Sverige	) 	21 	
Uninett 	– optisk system	 	Sikt Kunnskapssektorens 
tjenesteleverandør	 	18 	
Uninett 	– rutere	 	Sikt Kunnskapssektorens 
tjenesteleverandør	 	5

135	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Tabell 	D-4: Oversikt over inneværende leveår for skandinaviske digitale 	
infrastrukturprosjekter i 	etterevalueringer og innrapporteringer	 	
Prosjekt	 	Prosjekteier	 	Leveår	 	
Autosys kjøretøy	 	Statens vegvesen	 	5 	
DeMars	 	Forsvarsministeriet (	Danmark	) 	22 	
Den Digital Tinglysning	 	Geodatastyrelsen (	Danmark	) 	17 	
EFFEKT	-programmet	 	Utlendingsdirektoratet	 	13 	
EISBasis	 	Forsvaret	 	21 	
Golf leveranseprosjekt 1, LP1	 	Forsvaret	 	21 	
Grunddataprogrammet	 	Styrelsen for Dataforsyning og 
Effektivisering (	Danmark	) 	7 	
LOS	-programmet (Logistikkprosjekt)	 	Forsvaret	 	9 	
LOS	-programmet (Økonomiprosjektet)	 	Forsvaret	 	17 	
LØFT Modulis	 	Lånekassen	 	11 	
MitID	 	Digitaliseringsstyrelsen 
(Danmark	) 	3 	
NAV IKT Basis	 	NAV Arbeids	- og 	
velferdsforvaltningen	 	17 	
Nyt Ejendomsvurderingssystem	 	Skat (	Danmark	) 	5 	
NYT Inddrivelessystem	 	Skatteministeriet (	Danmark	) 	5 	
Næste Generation Digital Post	 	Digital Post Danmark (	Danmark	) 	4 	
Pensjonsprogrammet fase 2	 	NAV Arbeids	- og 	
velferdsforvaltningen	 	17 	
Pensjonsprogrammet fase 3	 	NAV Arbeids	- og 	
velferdsforvaltningen	 	15 	
PERFORM	-prosjektet	 	Statens pensjonskasse	 	15 	
Statens innkrevingssentral	 	Skatteetaten	 	20 (utfaset i 
2020)	 	
Studieadministrationssystem	 	Uddannelses	- og 	
Forskningsministeriet (	Danmark	) 	2 	
Sundhedsplatformen	 	Regionerne (	Danmark	) 	9 	
D.3	 	Utvalgte mislykkede digitale 	
investeringsprosjekter	 	
I Tekstboks 	D-1 og 	Tekstboks 	D-2 har vi listet opp henholdsvis mislykkede 	
digitaliseringsprosjekter og mislykkede digitale infrastrukturprosjekter i 
Skandinavia.

136	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Tekstboks 	D-1: Utvalgte mislykkede digitaliseringsprosjekter i Skandinavia	 	
Flexus	 (kollektivtransportprosjekt for betalings	- og billetteringssystem)	 	
Prosjekteier: 	Ruter	 	
Periode:	 Utvikling og utrulling skjedde i perioden 2007 til 2011, med senere 	
driftsproblemer	 	
Kostnad og omfang:	 Kostnader rapportert i hundremillionersklassen med betydelige 	
tilleggskostnader under implementering	 	
Status:	 Systemet ble innført, men med betydelige tekniske problemer og 	
forsinkelser. Det krevde oppgraderinger og korrigeringer etter lansering.	 	
Hva gikk galt ifølge kildegrunnlaget:	 Prosjektet hadde tekniske feil, kompleks 	
integrasjon med eksisterende systemer og manglende testing før utrulling.	 	
Kilde:	 Aftenposten ved Holm og Slettholm (2011)	 	
 
ICE 3G	-nett basert på CDMA	-teknologi	 	
Prosjekteier: 	ICE	 	
Periode: 	Prosjektet pågikk gjennom 2000	-tallet fram til ICE overtok Tele2s norske 	
virksomheter.	 	
Kostnad og omfang: 	Estimert til flere hundre millioner kroner.	 	
Status:	 Prosjektet ble avsluttet da ICE overtok Tele2s norske virksomheter, og 	
nettet ble faset ut. Det hadde vært populært blant brukere med interesse for jakt og 
fiske, men hadde begrenset markedsgrunnlag.	 	
Hva gikk galt ifølge kildegrunnlaget:	 Prosjektet fikk utfordringer med kommersiell 	
bærekraft og teknologisk utvikling. 	CDMA	-nettet kunne ikke videreføres etter ICEs 	
oppkjøp av Tele2 Norge. Mark at CDMA står for 	Code Division Multiple Access	 (kan 	
direkte oversettes til norsk som 	kodedelt multippel tilgang	) og utgjør en amerikansk 	
teknologi som var særlig utbredt for 2G	-nett og 3G	-nett.	 	
Kilde: 	Analysys Masons database over norske elektroniske kommunikasjonsnett	 	
Mobilnettinvest 2G	-nett med utvidet datafunksjonalitet	 	
Prosjekteier:	 Mobilnettinvest	 	
Periode:	 Initiativ i 2009 gjorde et forsøk på å gjenopplive idéen om et fjerde nett, 	
blant annet basert på rester etter MTU sitt Nett.	 	
Kostnad og omfang:	 Planlagte investeringer i milliardklassen; prosjektet ble ikke 	
realisert og endte i konkurs og avvikling.	 	
Status:	 Målet var å etablere et fjerde konvensjonelt mobilnett som kunne levere både 	
tale og datatjenester, men planene var primært basert på GSM for tale og 
GPRS/EDGE for datatrafikk, altså det som kan kalles 2G med utvidet 
datafunksjonalitet. Prosjektet ble ikk	e realisert, da prosjektorganisasjonen gikk 	
konkurs og ble avviklet.	 	
Hva gikk galt ifølge kildegrunnlaget:	 manglende kapital og finansiering, 	
markedssituasjon og etterdønninger av MTU	-satsingen.	 	
Kilde:	 Analysys Masons database over norske elektroniske kommunikasjonsnett

137	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
MTU Nett 2G	-nett med utvidet datafunksjonalitet	 	
Prosjekteier:	 MTU Nett	 	
Periode:	 2008	 	
Kostnad og omfang:	 Prosjektet hadde et estimert budsjett på flere hundre millioner 	
kroner.	 	
Status:	 Målet var å etablere et fjerde konvensjonelt mobilnett som kunne levere både 	
tale og datatjenester, men planene var primært basert på GSM for tale og 
GPRS/EDGE for datatrafikk, altså det som kan kalles 2G med utvidet 
datafunksjonalitet. Prosjektet ble avv	iklet før lansering på grunn av manglende 	
finansiering og regulatoriske utfordringer.	 	
Hva gikk galt ifølge kildegrunnlaget:	 Prosjektet klarte ikke å skaffe nødvendig kapital, og 	
det oppsto regulatoriske hindringer som vanskeliggjorde etablering av avtaler.	 	
Kilde:	 Analysys Masons database over norske elektroniske kommunikasjonsnett	 	
 
Trådløse Trondheim	 	
Prosjekteier:	 NTNU og Trondheim kommune	 	
Periode:	 Prosjektet ble etablert i 2006 og avviklet i 2020	 	
Kostnad og omfang:	 Det ble investert over 100 millioner kroner i å bygge ut 	
infrastrukturen med antenner og utstyr over store deler av byen. I tillegg kom årlige 
kostnader for vedlikehold, strøm, support og oppgradering av nettverket.	 	
Status:	 Prosjektets bruk nådde ikke sitt fulle potensial og ble avviklet i 2020.	 	
Hva gikk galt ifølge kildegrunnlaget: Prosjektet	 var et samarbeid mellom offentlige 	
aktører og private aktører med Trondheim kommune i spissen for å bygge et åpent, 
trådløst datanett i Trondheim by. Til tross for høye investeringer, klarte ikke 
prosjektet å skape nok inntekter gjennom abonnementer og an	nen virksomhet til å 	
være levedyktig på sikt. Dette, kombinert med at kommersielle mobilnett ble både 
bedre og rimeligere, førte til at nettverket ikke lenger var konkurransedyktig. 
Selskapet ble derfor avvik	let, og infrastrukturen ble solgt.	 	
Kilde:	 Analysys Masons database over norske elektroniske kommunikasjonsnett

138	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Tekstboks 	D-2: Utvalgte mislykkede digitaliseringsprosjekter i Skandinavia	 	
AMANDA (	Areal	- og Miljødata for Natur	- og Byggesaksbehandling	, 	
Danmark	) 	
Prosjekteier:	 Kommunernes og Regionernes IT	 	
Periode: 	1996 til 2000	 	
Kostnad og omfang:	 Prosjektet hadde en budsjettert kostnad på 28,69 millioner euro 	
og endte opp på 73,70 millioner euro.	 	
Status:	 Amanda etterfulgte PROSAK. Det ble avviklet før full implementering på 	
grunn av tekniske problemer.	 	
Hva gikk galt ifølge kildegrunnlaget:	 Ifølge Rigsrevisionens rapport for AMANDA ble 	
det et stort gap mellom estimert kostnad og faktisk utgift. En konkret feil var at 
systemet tok altfor lang tid å bruke. For eksempel tok registreringen av en ny 
arbeidssøkende uforholdsmessig lang tid fordi s	kjermbildene var for mange. 	
Teknologivalg var også problematisk ved at Amanda ble konstruert på 
operativsystemet OS/2, som allerede i 1996 ble vurdert som en teknologi på vei ut.	 	
Kilde: Svejvig med flere (2025)	 	
 
Departementenes felles saks	- og arkivsystem	 	
Prosjekteier: 	Departementenes sikkerhets	- og serviceorganisasjon (DSS)	 	
Periode:	 Kontrakt inngått i 2019, og innføring og utrulling skjedde fra 2019 til 2025	 	
Kostnad og omfang:	 Kontraktens verdi og bruk hittil er rapportert til flere hundre 	
millioner kroner, med 229 millioner kroner brukt per mai 2025.	 	
Status: 	Innføringen er i stor grad stoppet i 2025, og systemet ble kun brukt av et 	
fåtall ansatte. Videre utrulling ble stoppet fordi den underliggende fellesplattformen 
var forsinket.	 	
Hva gikk galt ifølge kildegrunnlaget: 	Prosjektet ble forsinket på grunn av avhengig 	
plattform, kostnadsoverskridelser opp mot opprinnelig estimat og lav 
implementeringsgrad, noe som førte til at videre utrulling ble stanset.	 	
Kilde: 	Aftenposten ved Trædal (2025)	 	
EFI (	Et Fælles Inddrivelsessystem	, Danmark	) 	
Prosjekteier:	 Skatteministeriet	 	
Periode: 	2000 til 2010	 	
Kostnad og omfang: 	Prosjektet er et arbeidsformidlingssystem og hadde en budsjettert 	
kostnad på 19,30 millioner euro og endte opp på 68,46 millioner euro.	 	
Status: 	Prosjektet ble avviklet før full implementering på grunn av 	
kostnadsoverskridelser, utsettelser og tekniske problemer.	 	
Hva gikk galt ifølge kildegrunnlaget: 	EFI ble forsinket med omtrent seks år, der 	
utgiftene ble firedoblet underveis. EFI ble avsluttet i 2016.	 	
Kilde: 	Svejvig med flere (2025)

139	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
GOLF (	Garnisonens Omstillings	- og Ledelsesfunksjon	) 	
Prosjekteier: 	Forsvaret	 	
Periode: 	Planlegging og utredning og flere runder gjennom 1990	- og 	-2000	-tallet med 	
stor offentlig debatt tidlig 2000	-tallet	 	
Kostnad og omfang: Diskusjon om rammer i milliardklassen over tid.	 	
Status:	 Prosjektet innebar et stort administrativt og økonomisk IT	-prosjekt. Det har 	
hatt store forsinkelser, kostnadsdebatt og i perioder stopp og omlegging.	 	
Hva gikk galt ifølge kildegrunnlaget: 	Det var usikkerhet rundt omfanget, store 	
utsettelser, organisatoriske utfordringer og et stort ressursforbruk uten ønsket 
fremdrift.	 	
Kilde: 	Digi ved Ryvarden	 (2001)	 	
 
Helseplattformen 	– Felles elektronisk pasientjournal i Midt	-Norge	 	
Prosjekteier:	 Helse Midt	-Norge RHF	 	
Periode:	 Prosjektfaser og innføring særlig i perioden 2019 til 2024, hvorav 	
Riksrevisjonens gjennomgang publisert oktober 2024	 	
Kostnader og omfang:	 Milliarder i total ramme med løpende kostnadsdebatt og 	
overskridelser i tilknytning til innføringsfasene	 	
Status:	 Systemet har blitt tatt i bruk, men Riksrevisjonen ga sterk kritikk av 	
innføringsprosessen. Etatens rapport peker på alvorlige svakheter som har gitt 
konsekvenser for pasientsikkerhet, styring og planlegging.	 	
Hva gikk galt ifølge kildegrunnlaget: 	Prosjektet ble preget av svak styring og planlegging, 	
tekniske feil, ansvarspulverisering og forsinkelser, som samlet ga betydelige 
konsekvenser for drift og pasientsikkerhet. Prosjektet pågår fortsatt og har i den 
forstand muligheten til å bli et vellykke	t prosjekt i de neste prosjektfasene.	 	
Kilde:	 Riksrevisjonen (2024) og Roksvaag med flere (2025)	 	
Polismyndighetens IT	-system (	Sverige	) 	
Prosjekteier: 	Polismyndigheten	 	
Periode:	 2000 til 2015 med en rekke forsøk og faser med nye IT	-systemer for politiet	 	
Kostnad og omfang: 	Estimert til flere hundre millioner svenske kroner	 	
Status:	 Flere prosjekter ble forsinket eller avbrutt på grunn av tekniske problemer og 	
manglende koordinasjon mellom enheter.	 	
Hva gikk galt: 	Uklare krav, dårlig prosjektledelse og manglende samarbeid mellom 	
ulike enheter gjorde at systemene ikke ble fullført som planlagt.	 	
Kilde:	 Björk (2021)

140	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
POLSAG (	Politiets Sags	- og Arkivsystem	, Danmark	) 	
Prosjekteier: 	Rigspolitiet	 	
Periode: 	2000 til 2015	 	
Kostnad og omfang: 	Prosjektet hadde en budsjettert kostnad på 23,19 millioner euro 	
og endte opp på 73,70 millioner euro.	 	
Status:	 Prosjektet er et dansk politi	-saksbehandlingssystem. Det ble avviklet før full 	
implementering på grunn av tekniske problemer.	 	
Hva gikk galt ifølge kildegrunnlaget: 	POLSAG var ment å digitalisere saksbehandlingen 	
hos politiet over hele landet, men testdelen av systemet avdekket tekniske 
problemer. Prosjektet ble droppet i 2012 etter lang tids problemer. Kostnaden ble 
ifølge mediene blitt tredoblet sammenlignet med opp	rinnelig estimat.	 	
Kilde:	 Svejvig med flere (2025)	 	
 
PROASK (	Procesorienteret Arbejdsskadesystem	, Danmark	) 	
Prosjekteier:	 Det danske Justitsministerium	 	
Periode: 2008 til 2014	 	
Kostnad og omfang:	 Prosjektet hadde en budsjettert kostnad på 14,45 millioner euro 	
og endte opp på 37,84 millioner euro.	 	
Status:	 PROASK ble lansert i 2012, men kom aldri ordentlig i drift og ble stengt 	
allerede våren 2014.	 	
Hva gikk galt ifølge kildegrunnlaget: 	Prosjektet hadde uklare kravspesifikasjoner, dårlig 	
prosjektledelse og manglende kommunikasjon mellom involverte parter.	 	
Kilde:	 Svejvig med flere (2025)	 	
Skolplattformen i Stockholm (	Sverige	) 	
Prosjekteier: 	Stockholms stad	 	
Periode: 	Utviklet i 2013 til 2018 og deretter kritikk og delvis overgang til alternativ 	
løsning 2018 til 2021	 	
Kostnad og omfang: 	Totale kostnader anslått til over én milliard svenske kroner	 	
Status:	 Systemet ble kritisert for dårlig funksjonalitet og brukervennlighet. Mange 	
funksjoner ble ikke tatt i bruk. Systemet ble delvis erstattet av åpen 
kildekodeløsning utviklet av IT	-kyndige foreldre.	 	
Hva gikk galt ifølge kildegrunnlaget: 	Prosjektet hadde svak prosjektledelse, manglende 	
brukerinnsikt og tekniske problemer, som førte til at systemet ikke oppfylte 
brukernes behov.	 	
Kilde: 	Wired ved Burgess (2021)

141	 	
Concept	-rapport nr. 	81 	
Tina (	Taxering i Ny Applikation	, Sverige	) 	
Prosjekteier:	 Skatteverket	 	
Periode:	 Systemet ble utviklet på 2000	-tallet og ble rullet ut etappevis fra 2008.	 	
Kostnad og omfang: 	Totale kostnader er ikke offentliggjort, men prosjektet var 	
omfattende og involverte store ressurser.	 	
Status:	 Systemet ble kritisert for dårlig funksjonalitet og ble i stor grad erstattet av 	
andre løsninger.	 	
Hva gikk galt ifølge kildegrunnlaget: 	Prosjektet led under dårlig prosjektledelse, 	
manglende brukerinnsikt og tekniske problemer, noe som førte til at det ikke 
oppfylte brukernes behov.	 	
Kilde:	 Publikt ved Dahlin (2010)	 	
 
TRESS	-90 (	Trygdeetatens EDB	-baserte Saksbehandlings	- og Støttesystem 	
mot 1990	-årene	) 	
Prosjekteier: 	Rikstrygdeverket med Trygdedata som teknisk samarbeidspartner og 	
ansvarlig for utviklingsarbeidet	 	
Periode:	 Tidlig til midten av 1990	-tallet med kontrakt i 1992 og dokumenterte 	
utfordringer i perioden 1994 til 1996	 	
Kostnader og omfang: 	Rapportert i ettertid til rundt 1,2 milliarder kroner og omtalt som 	
ett av de store prosjekthavariene i norsk forvaltning	 	
Status: 	Prosjektet førte ikke til tilfredsstillende nytt system og regnes som et 	
mislykket nyskrivingsprosjekt med store overskridelser og forsinkelser.	 	
Hva gikk galt ifølge kildegrunnlaget:	 Prosjektet havarerte på grunn av uklare avtaler, 	
store framdriftsproblemer, teknisk og organisatorisk svikt, og kritikk fra politisk 
hold.	 	
Kilde:	 Stortingets behandling og gjennomgang av TRESS	-90 i kapittel 5 i 	
Sosialkomiteen (1995)