Avkastningskrav ved investering i kabler til England og Tyskland

Rapport 2014/3

Henning Wahlquist og Michael Hoel

Avkastningskrav ved investering i kabler til England og Tyskland

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	n/a
År	2014
Rapportnummer	3
Forfatter(e)	Henning Wahlquist Michael Hoel
Last ned	file_download (1.8 MB)
Les i nettleser	find_in_page

RAPPORT	 	
[2014/03]	 	
Michael Hoel, Arndt von Schemde, Henning Wahlquist	 
 
 	
 	
 
Avkastningskrav ved investering i	 	
kabler til England og Tyskland

Avkastningskrav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	1 	
Dokumentdetaljer	 	
Vista Analyse	 AS	 	Rapport	nummer 	2014	/03	 	 	
Rapporttittel 	 	Avkastningskrav 	ved i	nvestering i 	kabler	 til 	
England og Tyskland	. 	
 	
ISBN	 	978	-82-8126	-144	-0 	 	
Forfatter	e 	Michael Hoel, Arndt von Schemde, Henning 
Wahlquist	 	
 	
Dato for ferdigstilling 	 30. januar 2014	 	 	
Prosjektleder	 	Michael Hoel (VISTA), Arndt von Schemde 
(THEMA)	 	
 	
Oppdragsgiver	 	Olje	- og energidepartementet	 	 	
Tilgjengelighet	 	Etter hvert	 	 	
Publisert 	 	Etter hvert	 	 	
Nøkkelord	 	Energi, kraft, kabler, avkastningskrav, 
kalkulsjonsrente

Avkastnings	krav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	2 	
Forord 	 	
I forbindelse med behandlingen av ”Søknad om konsesjon for tilrettelegging av 
kraftutveksling med Tyskland og Storbritann	ia” ønsket O	lje	- og energidepartementet en	 	
vurdering av spørsmålet om valg av avkastningskrav ved nye 	utvekslings	kabler til 	
utlandet. 	Vista Analyse og THEMA Consulting Group	 ble tildelt dette oppdraget, og 	
vurderingen presenteres i denne rapporten.	 	
15. ja	nuar 2014	 	
Vista Analyse 	og THEMA Consulting Group

Avkastningskrav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	3 	
Innhold	 	
Dokumentdetaljer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 1 	
Forord	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 2 	
Innhold	 ................................	................................	................................	................................	................................	 3 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	.................	 6 	
2 	Prinsipielt om nytten av kabler	 ................................	................................	................................	........	 7 	
2.1	 	Aggregert perspektiv	 ................................	................................	................................	..................	 7 	
2.2	 	Detaljert perspektiv	 ................................	................................	................................	..................	 10	 	
3 	Usikkerhet	 ................................	................................	................................	................................	..............	 16	 	
3.1	 	Faktorer som påvirker Norges inntektsutvikling	 ................................	.........................	 16	 	
3.1.1	 	Produktivitetsvekst	 ................................	................................	................................	.............	 16	 	
3.1.2	 	Konjunkturer	 ................................	................................	................................	..........................	 18	 	
3.1.3	 	Olje	- og gasspriser	 ................................	................................	................................	................	 18	 	
3.1.4	 	Avkastningen på Statens Pensjons utland	 ................................	................................	.. 19	 	
3.2	 	Kraftmarkedsfaktorer	 ................................	................................	................................	..............	 19	 	
3.2.1	 	De viktigste drivkreftene for kabelnytten	 ................................	................................	... 21	 	
3.3	 	Betydning for systematisk risiko	 ................................	................................	........................	 26	 	
3.3.1	 	Historiske sammenhenger	 ................................	................................	................................	 26	 	
3.3.2	 	Sammenhengen mellom de viktigste drivkreftene og systematisk risiko	 ......	 28	 	
3.3.3	 	Forskjell i syst	ematisk risiko mellom kablene	 ................................	..........................	 31	 	
4 	Konklusjon	 ................................	................................	................................	................................	.............	 32	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.......................	 34	 	
Vedlegg 1: Modellantagelser	 ................................	................................	................................	....................	 35	 	
Vedlegg 2 	- Nytte	 av kabelinvestering når norsk produksjon avhenger av pris	 ..................	 37

Avkastnings	krav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	4 	
Tabeller 	 	
Tabell 1: Korrelasjonskoeffisienter (observasjoner fra 2006	-2012)	 ................................	.......	 28	 	
Tabell 2: Hovedantagelser i referansescenario	 ................................	................................	................	 35	 	
Tabell 3: Brenselsprisantagelser for Figur 3	-6 og Figur 3	-7 ................................	.......................	 36	 	
Tabell 4: Balanseantagelser for Figur 3	-9 i TWh	 ................................	................................	..............	 36	 	
Tabell 5: Produksjonsantagelser for Tyskland i Figur 3	-10 i TWh	 ................................	...........	 36	 	
Figurer 	 	
Figur 2	-1 Samfunnsøkonomiske nytte av ny overføringskapasitet ved eksport	 ....................	 7 	
Figur 2	-2 Samfunnsøkonomiske nytte av ny overføringskapasitet ved import	 .....................	 9 	
Figur 2	-3: Sammensetning av kraftproduk	sjon i Norden, Tyskland og Storbritannia i 	
2013	 ................................	................................	................................	................................	.........................	 11	 	
Figur 2	-4: Prisstruktur Norge vs. Tyskland (basert på historiske priser; EUR/MWh)	 .....	 12	 	
Figur 2	-5: Prisnivå i det nordiske kraftsystemet (illustrativt)	 ................................	...................	 13	 	
Figur 2	-6: Priser med og uten kabel i Norge (illustrativt)	 ................................	............................	 14	 	
Figur 3	-1: Årlig vekst i BNP per capita 1973	-2012 (målt i 2005 $)	 ................................	..........	 17	 	
Figur 3	-2: Årlig vekst i BNP per capita 2002	-2012 (målt i 2005 $)	 ................................	..........	 17	 	
Figur 3	-3: Avvik i årlig BNP	-vekst fra trend, (målt i 2005 $)	 ................................	......................	 18	 	
Figur 3	-4: Flaskehalsinntekt for ulike prisdifferanse	- og prisvariasjonsscenari	oer	 ..........	 20	 	
Figur 3	-5: Betydning av balansen for kabelnytten	 ................................	................................	..........	 20	 	
Figur 3	-6: Sammenheng mellom brenselspris og nytten	 ................................	..............................	 21	 	
Figur 3	-7: Virkning av karbonpriser på kabelnytten	 ................................	................................	......	 22	 	
Figur 3	-8: Betydning av karbonprisgulv	 ................................	................................	.............................	 23	 	
Figur 3	-9: Kabelnytten for forskjellige Norske og Nordiske balanser (oversette)	 .............	 23	 	
Figur 3	-10	: Kabelnytten for alternative RES antagelser (oversette)	 ................................	.......	 25	 	
Figur 3	-11: Historisk sammenheng mellom flaskehalsinntekten og gasspriser	 .................	 26	 	
Figur 3	-12: Off	-peak og peak spredning	 ................................	................................	..............................	 27	 	
Figur 3	-13: Sammenheng vekst Norge og prisvolatilitet UK	 ................................	.......................	 27

Avkastningskrav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	5 	
Figur 3	-14: Oppsummering av sammenhengen mellom de viktigste driverne for nytten 	
av kabler og systematisk risiko	 ................................	................................	................................	.....	 30	 	
Figur 3	-15	: Oppsummering av sammenhenger og drivkrefter	 ................................	..................	 31

Avkastnings	krav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	6 	
1 	Innledning	 	
En investerings avkastningskrav er summen av den risikofrie renten og risikopremien 
knyttet til investeringen. I NOU 2012:16 anbefales det at risikopremien for et normalt 
offentlig tiltak settes til 1,5 prosent f	or de første 40 årene, og deretter til 1 prosent for de 	
neste 35 årene. Videre anbefales det at den risikofrie renten settes til henholdsvis 2,5 og 
2 prosent. Dette gir et avkastningskrav på 4 prosent de første 40 årene av investeringen, 
og deretter 3 pros	ent de neste 35 årene. Dersom den systematiske risikoen i 	
investeringen er høyere enn for et normalt offentlig tiltak skal avkastningskravet settes 
tilsvarende høyere.	 	
I dette oppdraget skal det gjøres en vurdering av hvorvidt den systematiske risikoen 
kny	ttet til å investere i utvekslingskabler for kraft til Tyskland og Storbritannia er 	
høyere, lavere, eller lik den systematiske risikoe	n i et normalt offentlig tiltak, og 	
eventuelt hvor stort avviket er. I tillegg skal korrelasjonen mellom summen av 
produse	nt	- og konsumentoverskudd og flakehalsinntekter vurderes, og sammenhengen 	
mellom kabelnytte og norsk kraftbalanse skal belyses. 	 	
Nytten	 av et normalt offentlig tiltak vil som regel være høyere jo høyere Norges 	
nasjonalinntekt er. 	Nytten	 til et samferdsels	tiltak vil f	or	 eks	empel	 bestå av redusert 	
reisetid	, økt sikkerhet	, redusert lokal 	luftforurensning og reduserte	 CO2	-utslipp	. Disse 	
nytten	e vil være større jo flere som benytter seg av transporttilbudet, og normalt vil 	
flere benytte tilbudet jo høyere nasjo	nalinntekten er. Dessuten vil hver brukers 	
verdsetting av redusert reisetid og økt sikkerhet som regel være høyere jo høyere norsk 
inntekt per capita er. Vi finner derfor en positiv samvariasjon mellom 	nytten	 av 	
investeringen og Norges nasjonalinntekt. Nor	ges fremtidige nasjonalinntekt, og dermed 	
også 	nytten	 av investeringen, er usikker. Usikkerhet av investeringens 	nytte	 som er 	
positivt korrelert med nasjonalinntekten er det som kalles systematisk usikkerhet. I 
NOU	-en referert over det denne systematiske u	sikkerheten som er grunnlaget for at 	
”risikopremien for et normalt offentlig tiltak settes til 1,5 prosent for de første 40 årene, 
og deretter til 1 prosent for de neste 35 årene.”	 	
Som vi vil vise 	i denne rapporten, er 	nytten 	knyttet til økt overføringskap	asitet for 	
kraftutveksling mellom Norge og utlandet av en noe annen karakter enn 	nytten 	til et 	
normalt offentlig tiltak. Rapporten drøfter	 hvorvidt denne forskjellen også innebærer at 	
risikopremien for denne typen investeringer bør være ulik det som NOU	-en	 referert til 	
over anbefaler for normale offentlige investeringer.	 	
Rapporten begynner med en prinsipiell beskrivelse av nytten av kabler. Deretter 
presenteres 	de viktigste 	usikre fak	tore	ne 	som påvirker Norges inntektsutvikling	, før vi 	
analyserer 	relevante	 usikre kraftmarkedsfaktore	r og	 drøfter forholdet	 mellom disse 	
faktorene og Norges 	inntektsutvikling	. Vi	 legger til slutt frem vår 	anbefal	ing knyttet til 	
hvilket avkastningskrav som 	bør 	legges til grunn for investering i kabler til England og 	
Tyskland.

Avkastningskrav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	7 	
2 	Prinsipielt om n	ytten av k	abler	 	
2.1	 	Aggregert perspektiv	 	
En overføringskabel for elektrisk kraft mellom Norge og utlandet gir Norge en brutto 
samfunnsøkonomisk 	nytte 	dersom elektrisitetsprisen i utlandet i utgangspunktet er ulik 	
den marginale verdsett	ingen av elektrisk kraft i Norge. I dette kapittelet ser vi nærmere 	
på dette overordnede poenget med utgangspunkt i en enkel aggregert modell. I tillegg til 
å se hva som bestemmer 	nytten	 av økt overføringskapasitet gir vi en kort drøfting av 	
hvordan denne 	nytten	 kan samvariere med Norges nasjonalinntekt (systematisk risiko). 	
Denne samvariasjonen kommer vi tilbake til i mer detalj i kapittel 	3.3	. 	
Vi antar i dette avsnittet at norsk produksjon av elektrisk kraft e	r eksogent gitt. (I 	
appendiks 	2 gir vi en formell fremstilling av det mer generelle tilfellet med stigende 	
tilbudskurve, og viser at hovedpoengene ikke påvirkes av om tilbudet avhenger av 
kraftprisen eller ikke). Videre antar vi at overføringskapasiteten t	il en kabel alltid 	
utnyttes fullt ut, enten til eksport eller import. Vi ser først på tilfellet hvor kabelen 
brukes til eksport, deretter tilfellet hvor kabelen brukes til import.	 	
Figur 	2-1 Samfunnsøkonomiske 	nytte av ny overføringskapasitet	 ved eksport	 	
 	
I Figur 	2-1 er kvantum elektrisk kraft målt langs den horisontale aksen, mens 	
kraftprisen er målt langs den vertikale aksen. Produksjonen i Norge er eksogent gitt lik 
X, og etterspørselen fra norske brukere er gitt ved kurven AH. I denne figuren antas det 
at Norge før utvidet overføring eksporterer k	0, og at utvidet overføringskapasitet øker 	
eksporten til k	1. Før utvidelsen er brutto nytte av innenlandsk kraftbruk lik a	realet 	
AOGD, og brutto eksportinntekt lik p	Uk0, hvor p	U er kraftprisen i utlandet. Samlet norsk 	
nytte av kraften er summen av disse to leddene; vi skriver dette som AOGD+ p	Uk0. Etter 	
utvidelsen av overføringskapasiteten fra k	0 til k	1 er tilsvarende totalny	tte lik AOFE+ 	
pUk0. Nytten	 som følge av investeringen er differensen mellom disse to. Differensen 	
mellom arealene over (målt positivt) er lik arealet EFGD, som er lik 	 hvor 	 10	()p k k	 p C	
O

Avkastnings	krav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	8 	
ligger mellom p	0 og p	1 (midt m	ellom 	hvis etterspørselskurven er lineær). Fra uttrykkene 	
over følger det at den samfunnsøkonomiske 	nytten	 av kapasitetsøkningen er lik	 	
(1)	 	 	
Tolkningen er rett frem: k	1-k0 er kapasitetsøkningen, hver enhet av denne er for Norge 	
ve	rd differansen mellom eksportprisen og norske brukeres verdsetting av kraften. 	
Sistnevnte er et gjennomsnitt (uveiet hvis etterspørselskurven er lineær) av prisene før 
og etter reduksjonen av norsk bruk av elektrisk kraft.	1 	
Alternativt kan (1) skrives som	 	
(2)	 	 	
Første linje er flaskehalsinntekten til den nye kabelen (k	1-k0). Andre linje er den 	
reduserte flaskehalsinntekten til eksisterende kabler (k	0). Tredje line er økt 	
produsentoverskudd til kraftprodusentene (som produserer x ua	nsett). Fjerde linje er 	
redusert konsumentoverskudd (lik BCDE i figuren).	 	
Høyere norsk nasjonalinntekt Y vil innebære at etterspørselskurven ligger lengre til 
høyre. Dette vil gi høyere verdier på de tre prisene 	. Dersom økningen 	i Y er 	
særnorsk vil p	U ikke bli påvirket. Det følger da umiddelbart fra (1) at V vil 	avta	 med økt 	
Y. I dette tilfellet er altså 	nytten	 av investeringen 	negativt	 korrelert med Norges inntekt.	 	
Dersom økningen i Y har sitt motstykke i økt inntekt i utlandet, 	er det grunn til å tro at 	
også p	U vil øke. Vi gir en nærmere drøfting av dette i kapittel 	3. 	
 	 	 	
1 Som en forenkling har vi sett bort fra e	ventuelt avvik mellom verdsetting og produsentpris pga forskjell i 	
produsentpris og pris til sluttbruker. En slik forskjell kan skyldes el	-avgift, pliktige el	-sertifikater og eventuelt en 	
pris på overfør	ing som avviker fra marginalkostnadene ved overføring.	 10	( )( )	U	V p p k k	   1 1 0	
1 0
10
1 1 1 0
( )( )	
()
()
( )( ) ( )( )	
U	V p p k k	
p p k
p p x
p p x k p p k k
  	


      01	( , , )p p p

Avkastningskrav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	9 	
Figur 	2-2 Samfunnsøkonomiske nytte av ny overføringskapasitet ved impor	t 	
 	
Figur 	2-2 illustrer tilfellet med Norge som importør av kraft. I denne figuren antas det at 	
Norge før utvidet overføring importerer k	0, og at utvidet overføringskapasitet øker 	
importen til k	1. Før utvidelsen er	 brutto nytte av innenlandsk kraftbruk lik arealet AOFE, 	
og brutto importkostnad lik p	Uk0. Samlet nytte av kraften er differansen mellom disse to 	
leddene; vi skriver dette som AOFE	- pUk0. Etter utvidelsen av overføringskapasiteten fra 	
k0 til k	1 er tilsvare	nde totalnytte lik AOGD	- pUk1. Nytten	 knyttet til investeringen er 	
differensen mellom disse to totalnyttene. Differensen mellom arealene over er lik arealet 
EFGD, som er lik 	 hvor	 	 hvor 	 ligger mellom p	0 og p	1 (midt mellom 	
hvis etterspørselskurven er lineær). 	Fra uttrykkene over følger det at den 	
samfunnsøkonomiske 	nytten	 av kapasitetsøkningen er lik	 	
(3)	 	 	
med tilsvarende tolking som for (1). 	 	
Alternativt 	kan (3) skrives som	 	
(4)	 	 	
Første linje er flaskehalsinntekten til den nye kabelen (k	1-k0). Andre linje er den 	
reduserte flaskehalsinntekten til eksisterende kabler (k	0). Tredje line er redusert 	
produsentoverskudd til kraftprodusent	ene (som produserer x uansett). Fjerde linje er 	
økt konsumentoverskudd (lik BCDE i figuren).	 	
Som før vil økt Y gi høyere verdier på de tre prisene 	. Dersom økningen i Y er 	
særnorsk vil p	U ikke bli påvirket. Det følger da umiddelba	rt fra (3) at V vil øke med økt Y. 	
I dette tilfellet er altså 	nytten	 av investeringen positivt korrelert med Norges inntekt.	 10	()p k k	 10	()p k k	 p 10	( )( )	U	V p p k k	   1 1 0	
0 1 0
01
0 1 1 1 0
( )( )	
()
()
( )( ) ( )( )	
U	V p p k k	
p p k
p p x
p p x k p p k k
  	


      01	( , , )p p p C	
O

Avkastnings	krav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	10	 	
Dersom økningen i Y samtidig gir en økning i p	U vil dette svekke den positive 	
korrelasjonen mellom Y og V. Vi kommer tilbake til de	tte i 	kapitel 	3. 	
Både ved eksport og import skyldes korrela	sjo	nen	 mellom V og Y en tilsvarende 	
korrelasjon mellom fl	askehalsinntektene (de to først	e linje	ne i (2) og (4)) og Y. Dette 	
følger av	 de to siste linjen	e i hhv. (2) og (4), som 	summert gir 	er summen av 	endret 	
konsume	nt- og produsentoverskudd:	 	
(5)	 	 	
Fr	a figurene vet vi at prisdifferansen	 i disse ligningene er positive	, slik at 	er 	
positiv. Selv om pris	nivåe	ne	 er positivt korrelert med Y, er det ingen grunn til å tro at 	
pris	differansene	 (dvs. prisvirkningene av kabelinvesteringen) er 	er direkte 	korrelert 	
med Y. 	I avsnitt 3.2.1 viser vi imidlertid at prisdifferansene kan være positivt korrelert 	
med brenselpris	er, som igjen kan være positivt korrelert med Norges nasjonalinntekt.	 	
Historisk har kraftutvekslingen mellom Norge og utlandet vært eksport i noen av årets 
timer, og import i de resterende timene. Dette vil neppe endre seg i overskuelig fremtid, 
selv om de	t i løpet av neste tiår trolig blir en forskyvning i flere eksporttimer og færre 	
importtimer. Når en kabel blir brukt til både eksport og import i løpet av et år, vil 	nytten	 	
bestå av summen av eksport	nytten	 gitt ved (1) multiplisert med antall eksporttimer	 og 	
import	nytten	 gitt ved (3) multiplisert ved antall importtimer. Prisene i disse utrykkene 	
må da tolkes som gjennomsnittspriser for de aktuelle timene. Vi diskuterer dette 
nærmere i 	avsnitt	 2.2	 og kapitel 	3.2 	
2.2	 	Detaljert perspektiv	 	
Mellomlandsforbindelser er store infrastrukturinvesteringer som kobler sammen ulike 
lands kraftmarkeder. Forbindelsenes nytteeffekter for samfunnet deles gjerne inn i 
flaskehalsinntekter og 	produsent	- og konsumentoverskudd: 	 	
 	Flaskehalsinntekter:	 Flaskehalsinntekter oppstår når kraft overføres mellom 	
områder med forskjellig kraftpris og utgjør nettinvesteringens arbitrasjeverdi. 
Mellomlandsforbindelser påvirker prisene i markedene som kobles 	sammen, 	
hvilket påvirker flaskehalsinntektene fra eksisterende overføringsforbindelser. 
Siden flaskehalsinntekter drives av prisforskjeller mellom markedene som kobles 
sammen påvirkes størrelsen på inntektene av en rekke faktorer. Disse faktorene 
inkludere	r den generelle prisforskjellen mellom markedene, prisvolatiliteten i 	
markedene og korrelasjonen av prisene i de ulike markedene. Videre påvirkes 
kraftprisene i de respektive markedene, hvilket igjen påvirker 
flaskehalsinntektene fra eksisterende kabler.	 	
 	 	 	
2 Selv om produksjonen samlet for året er gitt, vil produksjonen for eksporttimene og importtimene tilpasses slik 
at de norske prisene blir utjevnet over året. Dette er ikke eksplisitt innarbeidet i an	alysen over, men er tatt hensyn 	
til i den mer detaljerte analysen i avsnitt 	2.2	. Her vises det også hva dette innebærer for endringen i konsument	- 	
og produsentoverskudd.	 		
		
1 1 0	
1 1 0	
( ) ( )
( ) ( )	
eksport
import	
KO PO
K	
p p k p p k
p	O	p	P	k p p k	O	
	  
	
  	
  		 KO PO  

Avkastningskrav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	11	 	
 	Produsent	- 	og konsumentoverskudd:	 	Gjennom kraftprisen påvirker 	
mellomlandsforbindelser kraftprodusenters inntekter og kraftforbrukernes 
kostnader. Effekten av mellomlandsforbindelser på disse gruppene reflekteres 
gjerne som endring i produsent	- og konsument	overskudd. 	 	
Kabler bidrar videre til ytterligere nytteeffekter knyttet til klima og andre markeder (for 
eksempel balansemarkedet). I denne analysen fokuserer vi på de kvantifiserbare 
effektene tilhørende flaskehalsinntektene og virkningen på produsent	- og 	
konsumentoverskuddet. 	 	
Ved vurderinger av nytteeffekten av kabler er det avgjørende å forstå både det nordiske 
kraftsystemet og kraftsystemet i handelslandet, samt forskjellen mellom de to 
kraftsystemene. 	 	
Som illustrert ved 	Figur 	2-3 er det nordiske kraftsystemet dominert av 	
vannkraftproduksjon. Mesteparten av den fleksible vannkraften (vannkraft med 
magasinkapasitet) er lokalisert i Norge. Tyskland og Storbritannia får mesteparten av 
sin kraftproduksjon fra termis	ke kraftverk og kjernekraftverk. 	 	
Figur 	2-3: Sammensetning av kraftproduksjon i Norden, Tyskland og 	
Storbritannia i 2013	 	
Norden	 	Tyskland	 	Storbritannia	 	
 	 	 	
Den store andelen fleksibel vannkraft i det nordis	ke kraftsystemet bidrar til at vårt 	
kraftsystem er preget av å ha en relativt flat prisstruktur. Sammenhengen mellom den 
tyske og norske prisstrukturen illustreres i	 Figur 	2-4. Vannkraften i Norden jevner ut de 	
kor	tsiktige prisforskjellene, hvilket reflekteres i den blå relativt flate kurven i figuren. 	
Både Tyskland og Storbritannia mangler denne fleksibiliteten, hvilket bidrar til større 
prisforskjeller fra time	-til	-time der kraftprisen bestemmes av ulike typer te	rmiske 	
kraftverk med tilhørende ulike marginalkostnader fra time	-til	-time. 	 Wind
5 %	
Hydro
53 %	
Other 	
renewables	
6 %	
Nuclear
21 %	
Thermal
15 %	
Total Thermal	
63 %	Nuclear
16 %	
Other 	
renewables	
7 %	
Wind
10 %	
Hydro
4 % Thermal
58 %	Nuclear
26 %	
Other 	
renewables	
7 %	Wind
7 %
Hydro
2 %

Avkastnings	krav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	12	 	
Figur 	2-4: Prisstruktur Norge vs. Tyskland (basert på historiske priser; 	
EUR/MWh)	 	
 	
Prisnivået (“Vannverdien”) i det nordiske kraftma	rkedet varierer med nivået på den 	
nordiske kraftbalansen. Nivået på den nordiske kraftbalansen påvirkes i stor grad av 
forhold på produksjonssiden. Årsproduksjonen i det nordiske kraftsystemet bestemmes 
i all hovedsak av eksogene faktorer. Produksjon av v	annkraft følger av tilsiget, 	
kjernekraftproduksjonen er gitt av kraftverkenes tilgjengelighet, vindkraftproduksjonen 
bestemmes av hvor mye det blåser, mens en stor andel av den øvrige produksjon 
avgjøres av varmerestriksjoner i kraftvarmeverkene. 	 	
Egenskap	ene ved det nordiske kraftsystemet innebærer at det nordiske markedet må ha 	
en pris som bidrar til at handelen med utlandet tilsvarer over	-/underskuddet på 	
kraftbalansen. Effekten av kabler på den nordiske kraftprisen er illustrert ved	 Figur 	2-6 	
under. Figuren viser en varighetskurve for prisene i Norden og på kontinentet. 	 0
10
20
30
40
50
60
70
80	
1	2	3	4	5	6	7	8	9	10	11	12	13	14	15	16	17	18	19	20	21	22	23	24	
Kraftpris (
€
per MWh)	
Time	
Kabel inntekt fra
export
Kabel inntekt fra
import
Tyskland
(historisk)
Norge (historisk)	
Import 	
fra 	
Tyskland	
Eksport 	
fra	
Norge	
Import fra Tyskland

Avkastningskrav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	13	 	
Figur 	2-5: Prisnivå i det nordiske kraftsystemet (illustrativt)	 	
 	
Følgende sammenheng gjelder:	 	
 	 	( 	 	 	 	 	 	 	) 	 	 	
Den nordiske kraftprisen avgjøres følgelig av denne ligningen. Kraftprisen er den prisen 
som bidrar til at et undersk	udd eller overskudd i det nordiske kraftsystemet blir dekket 	
av henholdsvis import eller eksport fra omkringliggende kraftsystemer. 	 	
Figuren over illustrer tilfellet med positiv kraftbalanse, dvs netto eksport over året (flere 
eksporttimer enn importtimer)	. For gitt kraftbalanse følger det av ligningen over at økt 	
overføringskapasitet må gi færre eksporttimer og flere importtimer. Dette gir igjen et 
skift oppover i varighetskurven for Norden, illustrert ved den stiplede linjen i figuren 
over.	 	
Økt pris vil g	i lavere bruk av kraft i Norden, slik at kraftbalansen (nettoeksporten) går 	
opp. Dette bidrar til å dempe utslagene i figuren over, men vi får likevel en høyere pris, 
færre eksporttimer og flere importtimer.	 	
Ligningen og figuren over kan også brukes til å 	illustrere virkningen av økt etterspørsel 	
etter elektrisk kraft i Norden. En slik økning vil redusere kraftbalansen 
(eksportoverskuddet). For gitt overføringskapasitet må derfor antall eksporttimer gå 
ned og antall importtimer gå opp. Vi får et skift opp i	 varighetskurven for Norden, 	
illustrert ved den stiplede linjen i figuren over. Dersom den stiplede varighetskurven er 
noenlunde parallell med den heltrukne, vil dette gi lavere flaskehalsinntekter når vi har 
nettoeksport i utgangspunktet. Dette svarer til	 hva som ble vist i avsnitt 2.1 om 	
virkningen av økt norsk etterspørsel.	 	
Ut fra resonnementet over kan vi videre trekke følgende konklusjoner:	 	
 	I en situasjon hvor det nordiske systemet er i ubalanse vil en kabel påvirke den 
nordiske kraftprisen. Siden en k	abel vil øke Nordens overføringskapasitet mot Varighetskurve 
utenfor Norden	
Varighetskurve 	
Norden	
Eksport fra Norden 	uten/ 	kabel	
Pris	
Timer sortert etter pris	
Kabel	
Import 	til 	Norden 	
uten kabel	
Eksport	fra Norden med kabel	Import 	til 	Norden med kabel

Avkastnings	krav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	14	 	
omkringliggende kraftsystemer må antall nettoeksporttimer (antall eksporttimer 
minus antall importtimer) tilpasse seg. 	 	
 	I en situasjon hvor det nordiske kraftsystemet er mer i bala	nse vil det hverken 	
være 	netto	eksport eller netto	import, slik at en kabel vil ha 	mindre	 effekt på det 	
nordiske kraftsystemet og den underliggende kraftprisen	. Likevel kan kabelen ha	 	
en priseffekt i enkelte timer (for eksempel føre til høyere peak priser)	, hvilket	 	
kan ha	 en forde	lingsef	fekt. Netto	effekten av timespriseffekt er 	imidlertid 	
forholdsvis liten sammenlignet	 med den generelle priseffekten	 over året	. 	
Times	priseffekten blir hensyntat	t i våre modellberegninger, hvilket vi kommer 	
tilbake til 	i avsnitt 	3.3.2	. 	
Denne sammenhengen mellom effekten	 av	 kabelen på kraftprisen og den underliggende 	
nordiske kraftbalansen har videre en effekt på lønnsomheten til andre kabler og endring 
i produsent	- og konsumentoverskudd. 	 	
I perioder hvor det nordis	ke systemet er preget av kraftoverskudd, og tilhørende lave 	
kraftpriser, vil mellomlandsforbindelser gjerne føre til økte priser. Kabler bidrar til at 
produsentene mottar en litt høyere pris på sin kraftproduksjon, mens forbrukerne må 
betale litt mer. I s	like “overskuddssituasjoner” vil produsentene som følge av 	
volumeffekten (produksjonen er større enn forbruket) tjene mer enn forbrukerne taper. 
I perioder med kraftunderskudd, og tilhørende høye kraftpriser, vil 
mellomlandsforbindelsene gjerne føre til re	duserte kraftpriser. I slike 	
“underskuddssituasjoner” vil priseffekten av kabler føre til en større gevinst for 
forbrukerne enn produsentene taper, også som følge av volumeffekten (forbruket er 
større enn produksjonen). Dette gjelder for forbrukere og prod	usenter samlet sett i 	
Norden, som vi skal se under kan bildet være annerledes for norske konsumenter og 
produsenter. 	 	
Figur 	2-6: Priser med og uten kabel i Norge (illustrativt)

Avkastningskrav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	15	 	
Som 	Figur 	2-6 illustrerer er priseffekten av kabler relativt jevnt fordelt over alle årets 	
timer i et normalår. Lik priseffekt over året innebærer at endringen i produsent	- og 	
konsumentoverskuddet grovt sett kan forklares ved hjelp av følgende	 uttrykk (	er 	
økningen i kraftpris, dvs	. 	 ved en prisreduksjon): 	 	
 	 	 	 	 	 	
 	 	 	 	 	 	
Dette innebærer at nettoen av endringer i produsent	- og konsumentoverskudd er gitt 	
ved:	 	
 	 	 	 	 ( 	 	 	 	) 	
Ligningen innebærer at effekten på konsument	- og produsentoverskudd kan være 	
betydelig i perioder det nordiske systemet ikke er i balanse. I d	enne sammenheng er det 	
viktig å	 legge merke til at priseffekten (	 ) avgjøres av den den	 nordiske balansen	, mens 	
( 	 	 	) referer til den 	norske balansen	. Dersom Norge og Norden har 	
samme fortegn på eksportoverskuddet, vil 	 alltid være positivt, siden 	 er 	
positiv v	ed nordisk eksportoverskudd og negativ ved nordisk importoverskudd. Dette 	
sva	rer til analysen i avsnitt 2.2, hvor vi viste at 	 så sant vi får en 	
prisendring som følge av kabelinvesteringen.	3 	
Virkeligheten er selvfølgelig mer kompl	eks enn det enkle eksemplet over gir uttrykk for. 	
Den nordiske prisstrukturen er ikke helt flat, det nordiske kraftsystemet har ikke kun én 
handelspartner å forholde seg til, og priseffekten av kabler er ikke fullstendig jevnt 
fordelt over året. Til tross 	for disse svakhetene fanger denne analysen opp de viktigste 	
faktorene knyttet til effekten av kabler, hvilket også bekreftes av både historiske 
observasjoner og modellberegninger. 	 	 	
 	 	 	
3 Formelt ser vi at (5) er lik ligningen over hvis vi ver	dsetter konsumendringer ved p	0 i stedet for ved 	. Da 	
forsvinner det andre leddet i hver av linjene i (5); multiplisering med hhv. eksporttimer og importtimer og 
summering gir 	. p 0	p KO PO   p 0	KO PO    p 		1 1	()p p k eksporttimer	KO	importti er	P	m	O	   	   

Avkastnings	krav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	16	 	
3 	Usikkerhet	 	
3.1	 	Faktorer som påvirker Norges 	inntektsutvikling	 	
Den systematiske	 risikoen ved investering i kabler er bestemt av forholdet mellom 	
svingningene i avkastningen på investeringen og avkastningen på den norske 
nasjonalformuen. Det er vanlig å bruke nasjonalinntekten som en tilnærming til 
avkastningen på nasjonalformuen og v	i vil gjøre det samme her. For å vurdere den 	
systematiske risikoen ved investering kabler er det altså nyttig å belyse de viktigste 
usikre faktorene som kan påvirke Norges nasjonalinntekt, og hvordan disse faktorene 
kan påvirke prisdifferansen på kraft i N	orge og landene i den andre enden av kabelen. 	 	
3.1.1	 Produktivitetsvekst	 	
Ser vi 10	-40 år frem i tid, er den største usikkerheten knyttet til Norges nasjonalinntekt 	
gitt ved den generelle produktivitetsveksten	. Betydningen av usikkerheten i den 	
særnorske komponen	ten av total produktivitetsvekst for 	nytten	 av en kabelinveste	ring 	
var kort omtalt i avsnitt 	2.1	. Der viste vi at for de timene Norge eksporterer kraft vil det 	
trolig være en 	negativ	 samvariasjon mellom 	nytten	 av kabelinvesteringen og Norges 	
nasjonalinntekt, mens det vil være en 	positiv	 samvariasjon for timene Norge importerer 	
kraft. I den grad Norge over året er nettoeksportør trekker dette i retning av en negativ 
korrelasjon mellom 	nytten	 av kabelinvesteringen 	og Norges nasjonalinntekt. 	 	
Situasjonen er betydelig mer komplisert når en ser på usikkerhet for felles 
produktivitetsvekst for Norge og Europa. Dette innebærer usikkerhet både for norske og 
utenlandske kraftpriser. Historisk har utviklingen i norsk produk	tivitets	- og 	
inntektsvekst vært 	positivt 	korrelert med tilsvarende vekstrater i Europa	, og 	
samvariasjonen har økt de seneste årene.	 Korrelasjonen mellom BNP per capita i Norge 	
og Tyskland	 og Norge og UK	 har vært	 henholdsvis 	0,33	 og 0,34 	i perioden 1973	-201	2. 	
De 	tilsvarende korrelasjonene økte til 0,42 og 0,76 i perioden 2002	-2012. 	Datapunktene 	
er illustrert i	 Figur 	3-1og 	Figur 	3-2.

Avkastningskrav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	17	 	
Figur 	3-1: Årlig vekst i BNP per capita 1973	-2012 (målt i 2005 $)	 	
 	
Kilde: Verdensbanken	 	
Figur 	3-2: Årlig vekst i BNP per capita 2002	-2012 (målt i 2005 $) 	 	
 	
Kilde: Verdensbanken	 	 	
Det er heller ikke o	pplagt hvordan 	differansen	 mellom kraftprisene	 (som er avgjørende 	
for 	nytten	 av kabelinvesteringen) påvirkes av felles utvikling i inntektsnivået i Norge og 	
Tyskland eller England. Hvis prisene i Tyskland og England er mer følsomme enn i

Avkastnings	krav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	18	 	
Norge for endret i	nntekt i timene med høylast/høypris (dvs når Norge eksporterer) 	
og/eller mindre følsomme enn i Norge for endret inntekt i timene med lavlast/lavpris 
(dvs når Norge importerer), kan dette sammen med felles økonomisk vekst gjøre at den 
relevante prisdifferen	sen på kraft alltid er større jo høyere inntektsnivået er, slik at vi 	
får positiv samvariasjon mellom 	nytten	 av kabelinvesteringen og Norges 	
nasjonalinntekt. I avsnitt 	3.3	 gir vi en nærmere drøfting av dette bas	ert på historiske 	
data, og vi ser at prisstrukturen faktisk har en slik tendens. De historiske 
sammenhengene er antagelig forsterket av brenselspriser som svinger i takt med 
inntektsutviklingen, noe vi kommer tilbake til under.	 	
3.1.2	 Konjunkturer	 	
Konjunkturer ka	n betegnes som det generelle aktivitetsnivået i økonomien og 	
representeres gjerne som avvik i BNP	-veksten sammenlignet med trenden. De samme 	
resonnementene gjelder for konjunkturer som for produktivitetsvekst og kanskje i enda 
større grad: Kraftprisene er 	i større grad bestemt av etterspørselssiden på kort sikt enn 	
lang sikt da tilbudskurven blir mer elastisk når tidshorisonten øker. 	Figur 	3-3 plotter 	
avvik i årlig BNP	-vekst fra trend i perioden 1973	-2012. Den tilk	nyttede korrelasjonen 	
har vært 0,33 mellom Norge og Tysland	 og	 0,31 mellom Norge og UK.	 	
Figur 	3-3: Avvik i årlig BNP	-vekst fra trend, (målt i 2005 $) 	 	
 Kilde: Verdensbanken	 	
3.1.3	 Olje	- og gasspriser	 	
Norges fremti	dige nasjonalinntekt er betydelig påvirket av utviklingen i olje	- og 	
gasspriser.	 	
Virkningen av kull	- og gasspriser på 	nytten	 av en kabelinvestering er omtalt i avsnitt 	
3.2.1	. Analysen viser at tilbudssiden i kra	ftmarkedet gir økt	e flaskehalsinntekter	 jo

Avkastningskrav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	19	 	
høyere kull	- og gassprisene er	. Dette styrker argumentet om en positiv samvariasjon 	
mellom 	nytten	 av en kabelinvestering og Norges nasjonalinntekt. Resultatet kan 	
imidlertid svekkes hvis kraftetterspørselen i Norg	e svinger i takt med olje	- og 	
gasspriser. Vi tror likevel sistnevnte effekt er svak, eller fraværende da norsk 
kraftkrevende industri antagelig får redusert konkurransekraft ved høyere aktivitet i 
petroleumssektoren hvis dette skyldes negative skift i tilb	udet av olje	- og gass, men	s det 	
motsatte er tilfellet ved positive skift i tilbudet.	 	
3.1.4	 Avkastningen på 	Statens Pensjons utland	 	
Norges nasjonalinntekt er i stadig større grad påvirket av den langsiktige avkastningen 
på Statens Pensjonsfond Utland	. Fondet inve	sterer i internasjonale aksjer, 	
renteinstrumenter og eiendom, noe som antagelig bidrar til å øke korrelasjonen mellom 
Norges og utlandets nasjonalinntekt	. 	
3.2	 	Kraftmarkedsfaktorer 	 	
Som tidligere nevnt avhenger nytten av mellomlandsforbindelser i hovedsak av to	 	
elementer: Størrelsen på flaskehalsinntekten (inklusive eksisterende kabler), og 
endringen i produsent	- og konsumentoverskuddet. Disse elementene er i hovedtrekk 	
avhengig av den overordnede utviklingen på: 	 	
1. Tilbud og etterspørsel etter kraft i utlandet	 	
Ut	viklingen i pris og struktur hos våre handelspartnere avhenger av krafttilbudet 	
og kraftetterspørselen i de respektive landene. På tilbudssiden er det særlig 
samlet volum og produksjonssammensetning (teknologi) som er avgjørende, 
mens etterspørselssiden er	 	preget av samlet volum og graden av 	
forbrukerfleksibilitet. 	 	
 	
2. Balansesituasjonen i Norge og Norden	 	
Både flaskehalsinntekten og effekten på konsument	- og produsentoverskuddet 	
påvirkes av Nordens og Norges underliggende kraftbalanse. Nivået på den 
nordiske	 balansen er avgjørende i den nordiske prisdannelsen og størrelsen på 	
kabelens priseffekt. Nivået på den norske balansen avgjør både nettoeffekten av 
kabler på det norske konsument	- og produsentoverskuddet, samt fordelingen av 	
overskuddet mellom norske pro	dusenter og konsumenter. 	 	
 	
3. Andre mellomlandsforbindelser	 	
Samtidig påvirkes priseffekten av kabelen av andre forbindelser. Marginalnytten 
til nye kabler gå	r ned ettersom antallet mellomlandsforbindelser går opp. 	
Samtidig har volum på eksisterende overføring	skapasitet betydning i 	
vurderingen av velferdseffekten av nye kabler på eksisterende kabler.

Avkastnings	krav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	20	 	
Figur 	3-4: Flaskehalsinntekt for ulike prisdifferanse	- og prisvariasjonsscenarioer	 
 	
Nytten av kabler avhenger av 	generelle prisforskjeller og prisstruktur. 	Figur 	3-4 	
illustrerer hvordan flaskehalsinntekten påvirkes av prisstrukturen i utlandet (her 
Tyskland) og prisforskjeller mellom handelspartnerne. X	-aksen viser den årlige	 	
prisdifferansen mellom Norge og Tyskland. Y	-aksen i figuren viser graden av 	
prisvariasjon (prisstruktur) i Tyskland. Jo lenger ut i figuren desto større er 
flaskehalsinntekten. Den generelle prisdifferansen i drives hovedsak av nivået på den 
nordiske kraf	tbalansen og størrelsen på overføringskapasiteten. Prisvolatiliteten drives 	
imidlertid i hovedsak av sammensetningen av produksjonskapasitet på kontinentet og 
størrelsen på brenselsprisene.	 	
Figur 	3-5: Betydnin	g av balansen for kabelnytten	 	
 	
Mens 	Figur 	3-4 illustrerer hvordan flaskehalsinntekten varierer med ulikheter i prisnivå 	
og prisvariasjonsantagelser, illustrerer 	Figur 	3-5 sammenhengen mellom total nytte av 	
kabler, den norske kraftbalansen, og prisstrukturen. Prisstrukturen i utlandet Prisvariasjon Tyskland	
Årprisdifferanse Tyskland 	-	
Norge	
0	
lav	
m	edium	
høy	
veldig høy2002	
2003	
2004	
2005	
2006	
2007	
2008	
2009	
2010

Avkastningskrav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	21	 	
bestemmer helningen på kurven og hvor kurven ligger, mens den norske kraftbalansen 
avgjør hvor man er på kurven. For eksempel, reflekterer Sce	nario A lav volatilitet og 	
stort norsk og nordisk kraftoverskudd. Scenario B reflekterer en situasjon med høy 
volatilitet i Tyskland og kraftunderskudd i Norge og Norden. At kabelnytten blir større i 
både underskudds	- og overskuddssituasjonen bidrar til at	 kurvene er “U”	-formet. I slike 	
situasjoner øker både nettoeffekten for konsumentene og produsentene; samtidig som 
den generelle prisforskjellen øker, hvilket bidrar til høyere flaskehalsinntekt. Som 	Figur 	
3-4 vise	r gjelder dette i begge retninger. 	 	
3.2.1	 De viktigste drivkreftene for kabelnytten	 	
Størrelsen på flaskehalsinntektene og endringen i konsument	- og 	
produsentoverskuddet, og den tilhørende kabelnytten, drives i all hovedsak av følgende 
variabler: 	 	
Brenselspris	: Brenselsprisen har avgjørende betydning for både pris og investeringer i 	
kraftmarkedet. Brenselsprisen påvirker marginalkostnadene for termiske kraftverk, og 
er følgelig en viktig driver for både prisnivå og prisstruktur i utlandet og dermed i 
Norden. 	 	
Figu	r 3-6: Sammenheng mellom brenselspris og 	nytten	 	
 	
Betydningen av brenselspriser for kabelnytten er illustrert i 	Figu	r 3-6. X	-aksen 	
reflekterer ulike kull	- og gassprise	r. Y	-aksen viser effekten på samlet nytte fra kabler, i 	
form av endring i konsument	- + produsent	overskudd 	(blå) og kabelinntekt (grå	). Figu	r 	
3-6 viser at samlet nytte øker med økende brenselspriser. Effekten av end	ringer i 	
brenselsprisen på samlet nytte varierer mellom Tyskland og Storbritannia som følge av 
ulik produksjonssammensetning i de to landene. En større andel gass i det britiske 
kraftmarkedet øker betydningen av gassprisen for den underliggende kabelnytten	. Gass pris effekt
Kull & gass effekt	
Kabel til Tyskland	Kabel til Storbritannia

Avkastnings	krav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	22	 	
Sammenhengen mellom kabelinntekt og brenselspriser er imidlertid veldig tydelig for 
begge land	ene	. Samtidig påvirker brenselspriser ikke bare 	kabelinntekten	, men også 	
priseffe	kten	 av kabelen	, hvilket i sin tur påvirker konsument	- og produsentoverskuddet	. 	
Dette skyldes at priseffekten ofte er relatert til prisnivå: Økte brennselspriser betyr at 
varighetskurven i utlandet (cf.	Figur 	2-5) blir brattere, noe som betyr at prisvirkningene 	
blir større.	 	
At brenselsprisene påvirker både fl	askehalsinntekten og summen av konsument	- og 	
produsentov	erskuddet innebærer at begge 	nyttekomponentene er forbundet med 	
systematisk risiko. 	 	
CO	2-pris:	 CO	2-prisen påvirker, på samme måte som brenselsprisene, både prisnivå og 	
investeringer i Nord	-Vest Euro	pa. 	Figur 	3-7 viser sammenhengen mellom CO	2-pris og 	
kabelnytte. Som figuren illustrerer har CO	2-prisen langt mindre betydning for nytten av 	
kabler enn brenselsprisen. CO	2-priser øker prisene i Tyskland og Norge på 	samme måte, 	
hvilket innebærer liten effekt på prisdifferansene. Når det gjelder 
overføringsforbindelser til Storbritannia har faktisk CO	2-prisen en negativ effekt på 	
kabelnytten. Siden kraftprisen i et kraftsystem dominert av gasskraft i mindre grad 
påvirk	es av CO	2-priser, påvirkes de britiske kraftprisene	 i mindre grad av endringer i 	
CO	2-prisen enn de norske kraftprisene. Høyere CO	2-pris innebærer derfor en mindre 	
prisforskjell mellom Norge og Storbritannia og en tilhørende lavere nytte av kabler.	 	
I denne 	sammenheng er det imidlertid viktig å påpeke at disse resultatene avhenger av 	
nivået på brensels	prisene	 og CO	2-prisene, samt hvorvidt CO	2-prisen fører til at kull og 	
gass endrer rekkefølge på merit order kurven. Dersom en høyere CO	2-pris bidrar til at 	
gass	kraftproduksjon prioriteres fremfor kullkraftproduksjon i Tyskland så kan en 	
endring i CO	2-prisen 	også 	ha	 en effekt på kabelnytten for kabler	 til Tyskland. 	 	
Figur 	3-7: Virkning av karbonpriser på kabelnytten	 	
 	
Utviklingen av et karbonprisgulv (en minimumskvotepris som gjelder for Storbritannia) 
har avgjørende betydning for nytten av en kabel til Storbritannia. Et slikt karbonprisgulv 
vil være bindende i perioder med lave kvotepriser i Europa (cf. 	Figur 	3-8). Siden 	
kvoteprisen har stor effekt på den nordiske kraftprisen kan et slikt kvoteprisgulv føre til 
betydelige prisdifferanser mellom Norge og Storbritannia. Større prisforskjeller 
innebærer høyere flaskehalsinntekte	r og høyere nytte av kabelen. Det er ikke 	
usannsynlig at Norge i en slik situasjon vil operere som et slags transittland mellom 
Tyskland og Storbritannia der Norges kraftimport fra Tyskland eksporteres videre til Kabel til Tyskland	Kabel til Storbritannia

Avkastningskrav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	23	 	
Storbritannia. Hvorvidt en slik situasjon e	r bærekraftig for Storbritannia på lang sikt er 	
et annet spørsmål. 	 	
 
Figur 	3-8: Betydning av karbonprisgulv	 	
 	
Kraftbalansen i Norden og Norge	: Hvordan den nordiske og norske kraftbalansen 	
utvikler seg avheng	er av forhold på både tilbuds	- og etterspørselssiden. Den fremtidige 	
kraftetterspørselen avhenger i stor grad av konkurransesituasjonen til kraftintensiv 
industri. På tilbudssiden spiller utbyggingen av fornybar kraftproduksjon og 
kjernekraftens fremtid i 	Sverige og Finland er viktig rolle. 	 	
Figur 	3-9: Kabelnytten for forskjellige Norske og Nordiske balanser (oversette)	 	
 CO	2pris Storbrit.	
CO	2pris EU	-ETS	
Pris gulv Kabel til Tyskland	Kabel til Storbritannia	
Norsk balanse
Nordisk balanse

Avkastnings	krav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	24	 	
Figur 	3-9 reflekterer betydningen av størrelsen	 på den norske og nordiske kraftbalansen 	
for priseffekten. X	-aksen viser forskjellige kraftbalanser i Norge og Norden, mens y	-	
aksen, som før, viser samlet nytte, dekomponert i produsent + konsument overskudd 
(lys blå), og samlet kabelinntekt (mørkt blå). D	e stiplede linjene viser endringen i 	
henholdsvis konsument	- og produsent overskudd individuelt. Endringen i konsument	- 	
og produsentoverskuddet avgjøres av den nordiske kraftbalansen, da det er forholdene i 
Norden som påvirker priseffekten av kabelen. Netto	effekten og fordelingen mellom 	
norske produsenter og konsumenter avhenger imidlertid av den norske kraftbalansen. 
Generelt sett vil gjerne store ubalanser (både over	- og underskudd) innebære høyere 	
nytteeffekter, hvilket illustreres ved de U	-formede diagra	mmene i figuren over. Se også 	
Figur 	3-5. 	
I et scenario med betydelig kraftoverskudd i Norge og Norden (helt til venstre i figuren) 
vil nytten av kabler være stor. I dette scenarioet er endringen i produsentoversku	ddet 	
betydelig større enn konsumentunderskuddet, hvilket innebærer en stor positiv 
nettoeffekt. Den positive nettoeffekten av produsent	- og konsumentoverskuddet 	
reduseres ettersom ubalansene blir mindre. Etter hvert som en går mot et 
underskuddsscenario sn	ur imidlertid dette bildet. I slike tilfeller vil konsumentene 	
tjener på lavere priser, og i situasjoner der det norske forbruket er større en 
produksjonen vil dette igjen øke nytten. 	 	
Som nevnt påvirkes priseffekten, og dermed den tilhørende effekten på p	rodusent	- og 	
konsumentoverskuddet, av 	brenselsprisen. Effekten av brenselspriser bidrar til at 	
konsument	- og produsentoverskuddet til en viss grad er forbundet med noe systematisk 	
risiko. Samtidig påvirkes konsument	- og produsentoverskuddet av størrelsen p	å 	
kraftbalansen	. Denne effekten bidrar isolert sett til at produsent	- og 	
konsumentoverskuddet er forbundet med usystematisk risiko	 siden både 	
kraftoverskudd og kraftunderskudd øker verdien av kabler.	 Samtidig betyr det at	 den	 	
systematiske risikoen forbundet me	d produsent	- og konsumentoversku	dd	 øker når 	
Norden	 og Norge	 beveger seg bort fra balanse	. 	
Fornybar kraftproduksjon i utlandet:	 Investeringer i fornybar kraftproduksjon 	
påvirker både prisnivået og prisstrukturen. Ulike teknologier har ulik effekt på 
prisstrukturen 	og den tilhørende lønnsomheten av kablene. For eksempel bidrar 	
vindkraft til både økt prisvariasjon og lavere kraftpriser. Solkraft har derimot motsatt 
effekt da solkraft demper forbrukstoppene. Mens solkraften reduserer kabelinntekt	en	 	
siden det reduserer 	peak	-priser i Tyskland er 	ikke effekten av vindkraft 	entydig. Økt 	
vind vil øke volatilitet, som er bra for kabelinntekten, men vind kan også påvirke 
prisnivået slik at totalinntekten reduseres. Dette er illustrert i 	Figur 	3-10	, som viser 	
endring i kabelinntekt for alternative antagelse om vind og sol i Tyskland.

Avkastningskrav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	25	 	
Figur 	3-10	: Kabelnytten for alternative RES antagelser (oversette)	 	
 	
Kapasitetsbalansen i utlandet:	 Hvordan 	sammensetningen i europeisk kapasitet vil 	
utvikle seg er forbundet med usikkerhet. Spørsmålet er ikke bare om det er gass	- eller 	
kullkraftproduksjon som bygges, og hvor mye produksjon basert på fornybar eller 
kjernekraft som vil kobles på nettet, men også 	hvor høye kapasitetsmarginene vil bli. 	
Sistnevnte avhenger av, om og på hvilken måte kapasitetsmekanismer/	-markeder 	
implementeres. Følgelig avhenger utviklingen i kapasitet av, om og på hvilken måte 
kapasitetsmekanismer implementeres. 	 	
Utviklingen i mellom	landsforbindelser og det interne nettet:	 Den marginale 	
nyttevirkningen og effekten av en mellomlandsforbindelse avhenger i betydelig grad av 
den eksisterende handelskapasiteten. Kablene til Tyskland og England konkurrerer 
derfor til en viss grad med andre 	kabelinitiativ. Konkurrentene er ikke bare kabler fra 	
Norge, men også økt kapasitet mellom andre land, enten som følge av nye forbindelser 
som NSN, Cobra og NordBalt, eller oppgraderinger. 	 	
Ved beregning av nyttevirkningene knyttet til en mellomlandsforbin	delse må en også ta 	
hensyn til utviklingen i overføringskapasiteten internt i Norge og Norden, og internt i 
handelslandet. Gitt Statnetts planer om økt kapasitet til utlandet er det avgjørende at det 
interne nettet i Norge styrkes. Dersom nettet ikke forst	erkes, kan det bli behov for å 	
redusere kapasiteten på mellomlandsforbindelsene (Statnett har faktisk uttalt at dette 
vil være tilfelle de første årene av forbindelsenes levetid), og prisene i prisområdet hvor 
forbindelsen er koblet på kan bli mer “kontine	ntale”. Tilsvarende, vil utviklingen internt 	
i Tyskland, og hvorvidt en får prisområder i Tyskland, være av betydning. 	 	
Teknologi og fleksibilitet:	 Graden av teknologisk utvikling innen både produksjon og 	
etterspørsel vil også påvirke mellomlandsforbindels	enes lønnsomhet. Den fremtidige 	
tilbudskurven avhenger blant annet av hvordan kostnadene til ny fornybar produksjon 
kommer til å utvikle seg over tid, mens utvikling av teknologi innen 
etterspørselsfleksibilitet kan bidra 	til 	endringer i etterspørselskurv	en. Samtidig har 	
utvikling innen andre fleksibilitetsteknologier stor betydning for den fremtidige 
kabelnytten da kablene konkurrerer med alternativ fleksibilitet. 	 	
Betydningen av de ulike drivkreftene over avhenger av tidsperspektivet. På kort og 
mellomla	ng sikt (ca 15	-20 år) vil brensels	- og karb	onpriser mest sannsynlig	 ha st	ørst 	
betydning for kabelnytten.

Avkastnings	krav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	26	 	
På lengre sikt vil ny teknologi og omstillingen av kraftsystemet (karbonnøytralt system 
jf. EUs plan) mest sannsynlig bidra til at kraftprisene og den	 tilhørende kabelnytten i 	
mindre 	grad påvirkes av endringer i	 brensels	- og karbonprisen. Her er det imidlertid 	
viktig 	å påpeke at 	økt fornybarandel i seg selv ikke 	eliminerer	 betydningen av 	
brenselsprisen for kraftprisen	 fullstendig	, da kraftproduksjonen p	å marginen fortsatt vil 	
være basert på fossilt. Samlet sett er det likevel sannsynlig å anta at 	brenselsprisene får 	
mindre betydning	 for kabelnytten på lengre sikt, hvilket 	innebære	r at den systematiske 	
risikoen ved kabelinvesteringer 	kan væ	re	 høyere på ko	rt enn på lang sikt. 	 	
3.3	 	Betydning for systematisk risiko	 	
Faktorene som påvirker nytten av kabler kan som beskrevet over variere betydelig. I 
denne sammenheng er det imidlertid først og fremst hvorvidt faktorene varierer i 
samme takt som	 den norske nasjona	linntekten 	som har betydning. I dette kapitlet ser vi 	
nærmere på sammenhengen mellom de viktigste drivkreftene for kabelnytten og 	and	re 	
faktorer	 (herunder gasspriser eller nasjonalinntekten	, evt. BNP)	. Analysen er	 basert på 	
historiske observasjoner, modell	resultater, og resonnementer utenfor modellen. 	 	
3.3.1	 Historisk	e sammenhenger	 	
Figur 	3-11	: Historisk sammen	heng mellom flaskehalsinntekten 	og 	gasspriser	 	
 	
Figur 	3-11	 viser s	ammenhengen mellom 	en hypotetisk flaskehalsinntekt	 ved en kabel til 	
henholdsvis Storbritannia og Tyskland og 	gass	priser	. Gassprisen	 har en stor betydning 	
for 	utviklingen	 i nasjonalinntekten, 	sel	v om det	 ikke 	er en én	-til	-én sammenheng. 	Som vi 	
ser av figure	ne over er flaskehalsinntekten positivt korrelert med 	gassprisen	. Nærmere 	
bestemt med en korrelasjonskoeffisient på 0,	67	 i Storbritannia og 0,	39	 i Tyskland. 	 	
I beregningene benyttet vi historiske priser for Norge, Storbritannia og Tyskland, og 
beregnet kab	elinntekten basert p	å historiske prisforskjeller. 	Siden tilsigseffekten	 kan 	
forstyrre sammenheng	en	 i en r	elativt kort observasjonsperiode har vi 	i beregningene 	
korrigert den norske kraft	prisen for tilsigsvariasjoner. 	Korrigeringen ble gjort ved hjelp 	
av en	 regresjonsanalyse som viser sammenheng mellom norsk pris i forhold til kullpris, 	
CO	2-pris og tilsig. 	 	
Brenselspriser påvirker både prisnivået og pris	-spreaden (dvs at kraftprisen varierer 	
over døgnet). En noe høyere korrelasjon for flaskehalsinntekter ved	 kabel til det britiske 	
markedet følger av gassens dominerende rolle i det britiske kraftsystemet og at 
utviklingen i BNP i Norge i stor grad samvarierer med gassprisen.

Avkastningskrav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	27	 	
At kraftprisen varierer over døgnet følger av at start	- og stoppkostnadene ved termi	ske 	
kraftverk også varierer med brenselsprisen. Jo høyere brenselspris desto større 
prisstruktur og prisforskjeller mellom handelslandene, hvilket innebærer høyere 
lønnsomhet av kablene. 	Figur 	3-12	 illustrerer hvor	dan kraftprisene i Tyskland og Norge 	
varierer over døgnet. Den røde pilen reflekterer den betydelige kraftprisedifferansen 
mellom dag og natt i Tyskland (basert på historiske priser). 	 	
Figur 	3-12	: Off	-peak og 	peak spredning	 	
 	
Som tommelfingerregel kan man basert på historiske priser si at 	gjennomsnittlig 	
døgnprisspredning omtrent er like stort som 	kraft	prisnivået	 over året	. Dette bidrar til at 	
prisvariasjon	en	 øker med kraftprisen dersom prisøkningen skyldes høy	ere 	
brenselspriser. Dette vises også i 	Figur 	3-13	 som viser sammenheng	en	 mellom 	
gas	spris	er	 og prisvolatilitet i 	Storbritannia og T	yskland. 	Lavere andel gasskraft og 	
økende andel solkraft i det tyske systemet bidrar	 til en svakere sammenheng mellom 	
gasspriser og prisvolatilitet i Tyskland. 	Korrelasjonskoeffisientene 	mellom prisvolatilitet 	
og gass	pris er 0,45 i Storbritannia og 0,18 i Tyskland. 	. 	
Figur 	3-13	: Sammenheng v	ekst Norge og prisvolatilitet UK	 	
 	
Tabell 	1 viser e	n oversikt over 	de 	forskjellig	e korrelasjonskoeffisientene	. Tabellen er 	
basert på historisk	e data fra 2006	 til 2012. Tabellen 	viser 	også 	sammenheng	en mellom 	
BNP og	 gasspriser. BNP	 er rapporter	t med 	ulike	 lag, siden bren	selspriser (basert på 	
årsgjennomsnitt) har e	n tendens å ligge litt etter BNP	. For eksempel var gassprisen på et 0
10
20
30
40
50
60
70
80	
1	2	3	4	5	6	7	8	9	10	11	12	13	14	15	16	17	18	19	20	21	22	23	24	
Kraftpris (
€
per MWh)	
Time	
Kabel inntekt fra
export
Kabel inntekt fra
import
Tyskland
(historisk)
Norge (historisk)	
Import 	
fra 	
Tyskland	
Eksport 	
fra	
Norge	
Import fra Tyskland

Avkastnings	krav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	28	 	
historisk høyt nivå i 2008 frem til prisen koll	apset som følge av finanskrisen	. Den høye	 	
gassprisen på begynnelsen av året bidro til en høy gjennomsnittlig 	års	pris	 på gass	, selv 	
om veksten i BNP var lav	 etterhvert	. Samtidig har mesteparten av gassinntektene vært 	
basert på langsiktige kontrakter og ikke på spotpriser. Fremover er det naturlig 	å 	
forve	nte at større volumer handles i	 spotmarkedene, hvilket vil innebære at 	
sammenhengen mellom BNP og gassprisen vil øke. 	 	
Tabell 	1: Korrelasjons	koeffis	ienter	 (observa	sjoner fra 2006	-2012)	 	
 	Gas	spris	 Kullpris	 	Volatilitet UK	 Vol	atilitet TY	 FI UK	 	FI TY	 	BN	P (lag 	-1) BN	P (lag 0)	 BN	P (lag 1)	 	
Gasspris	 	100 %	 	84 %	 	31 %	 	-19 %	 	72 %	 	18 %	 	38 %	 	0 %	 	-54 %	 	
Kullpris	 	84 %	 	100 %	 	13 %	 	-35 %	 	42 %	 	1 %	 	15 %	 	0 %	 	-31 %	 	
Volatilitet UK	 	31 %	 	13 %	 	100 %	 	76 %	 	82 %	 	97 %	 	78 %	 	-2 %	 	-47 %	 	
Volatilitet TY	 	-19 % 	-35 %	 	76 %	 	100 %	 	49 %	 	86 %	 	70 %	 	32 %	 	8 %	 	
FI UK	 	72 %	 	42 %	 	82 %	 	49 %	 100 %	 	79 %	 	79 %	 	18 %	 	-63 %	 	
FI TY	 	18 %	 	1 %	 	97 %	 	86 %	 	79 %	 100 %	 	81 %	 	19 %	 	-39 %	 	
BN	P (lag 	-1) 	38 %	 	15 %	 	78 %	 	70 %	 	79 %	 	81 %	 	100 %	 	42 %	 	-27 %	 	
BN	P (lag 0)	 	0 %	 	0 %	 	-2 %	 	32 %	 	18 %	 	19 %	 	42 	% 	100 %	 	18 %	 	
BN	P (lag 1)	 	-54 %	 	-31 %	 	-47 %	 	8 %	 	-63 %	 	-39 %	 	-27 %	 	18 %	 	100 %	 	
 
3.3.2	 Sammenhengen mellom de viktigste drivkreftene og systematisk risiko	 	
Brenselspris: 	Det er en positiv sammenheng mellom utviklingen i brenselspriser, 	
veksten i BNP og nytten av ka	bler	 (både flaskehalsinntekten og produsent/konsument 	
oversku	dd	), hvilket isolert sett øker den systematiske risikoen knyttet til 	
kabelinvesteringer. Denne sammenhengen følger av at etterspørselen etter brensel er 
høyere i oppgangsperioder hvilket bidrar t	il en høyere brenselspris. Siden høyere 	
brenselspriser bidrar til økte prisforskjeller er flaskehalsinntektene høyere i 
oppgangstider. 	 	
CO	2-pris: 	Sammenhengen mellom CO	2-prisen, veksten i nasjonalinntekten og nytten av 	
kabler er relativt nøytral. Høyere øk	onomisk aktivitet i oppgangsperioder øker 	
etterspørselen etter CO	2-kvoter og prisen på CO	2-utslipp stiger. Samtidig påvirkes alle 	
markeder av høye karbonpriser, slik at den relative effekten på kabelnytten er usikker. 
Som vist over kan effekten faktisk vær	e negativ i Storbritannia som følge av den store 	
andelen gasskraftproduksjon. Når det gjelder karbonprisgulv er saken en annen. 
Karbonprisgulv har en negativ sammenheng med økonomisk vekst, da dette gulvet kun 
vil være bindende i perioder med lave CO	2-pris	er. Som nevnt over er CO	2-prisen positivt 	
korrelert med BNP	-veksten. Eksistensen av karbonprisgulv øker 	dermed 	nytten av 	
kabler	 ved lav BNP	-vekst/lav CO	2-pris	. Samlet sett bidrar derfor karbonprisgulv isolert 	
sett til en lavere systematisk risiko for kabel	investeringer. 	 	
Kraftbalansen i Norge og Norden: 	Det er en nøytral sammenheng mellom 	
kraftbalansen, nasjonalinntekten og nytten av kabler. Selv om en del av 
etterspørselssiden følger av konjunkturene, herunder etterspørsel fra kraftintensiv 
industri, avhen	ger tilbudssiden, som kjernekraftens fremtid og fornybar utbygging, i 	
større grad av politiske faktorer. Hvorvidt økonomisk vekst bidrar til et kraftoverskudd

Avkastningskrav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	29	 	
eller kraftunderskudd er følgelig forbundet med usikkerhet. Nytten av kabler øker med 
både oversk	udd og underskudd på balansen. 	 	
Fornybar kraftproduksjon i utlandet: 	Utbygging av fornybar kraftproduksjon i 	
utlandet har mest sannsynlig en nøytral effekt på den systematiske risikoen isolert sett. 
Det er naturlig å anta at fornybarinvesteringene vil øke 	ved konjunkturoppgang. 	
Effekten på nytten av kabler er imidlertid usikker. Høyere andel fornybar 
kraftproduksjon hos våre handelspartnere vil øke etterspørselen etter fleksibilitet, men 
vil samtidig kunne påvirke prisnivået slik at flaskehalsinntekten kan 	reduseres. 	 	
Kapasitetsbalansen i utlandet: 	Kapasitetsbalanser er viktig for topplastpriser. 	
Utviklingen av kapasitetsmarginene avhenger av hvis og hvordan man utformer 
kapasitetsmarkeder. Det siste spørsmålet avhenger ikke i hovedsak av konjunkturene, 
me	n er mer knyttet til spørsmål rundt forsyningssikkerhet. Vi ser derfor en nøytral 	
sammenheng her. 	 	
Mellomlandsforbindelser og det interne nettet: 	Høyere økonomisk aktivitet øker 	
mest sannsynlig verdien av investeringer på tvers av land, hvilket bidrar til 	høyere 	
investeringer i mellomlandsforbindelser. Flere mellomlandsforbindelser reduserer 
verdien av eksisterende mellomlandsforbindelser. Sammenhengen mellom nytten av 
mellomlandsforbindelser, økonomisk vekst og nytten av kabler bidrar til en isolert sett 
redusert systematisk risiko. Hvorvidt interne nettforsterkninger er positivt korrelert 
med vekst i økonomien er usikkert, imidlertid bidrar et styrket internt nett til høyere 
verdi av kabler. Samlet sett påvirker ikke sammenhengen mellom intern nettutbyggin	g, 	
økonomisk vekst og nytten av kabler den systematiske risikoen knyttet til 
kabelinvesteringer som følge av at intern nettutbygging ikke nødvendigvis er relatert til 
økonomisk vekst. 	 	
Teknologi og fleksibilitet: 	Høyere økonomisk aktivitet øker mest sannsy	nlig 	
investeringene i fornybar kraftproduksjon. Siden fornybar kraftproduksjon i hovedsak 
er uregulerbar bidrar en større andel fornybar til økt etterspørsel etter fleksibilitet, 
hvilket både kan øke og redusere kabelinntekten og den tilhørende nytten. Utv	iklingen 	
av teknologi innen fleksibilitet har også betydning for kabelnytten. Siden utviklingen av 
fleksibilitet ikke 	nødvendigvis	 er	 relatert til økonomisk	 vekst, anses den overordnede 	
sammenhengen å være nøytral.

Avkastnings	krav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	30	 	
Figur 	3-14	: Oppsummering av sammenhengen mellom de viktigste driverne for 	
nytten av kabler og systematisk risiko	 	
Driver	 	BNP	-vekst	 	Kabelnytte	 	Effekt på 	
systematisk risiko	 	
Brenselpris	 	+ 	+ 	+ 	
CO	2-pris	 	
Karbonprisgulv	 	
+ 
- 	
0 
+ 	
0 
- 	
Kraftbalansen i 
Norde	n og Norge	 	0 	0/+	 	0 	
Fornybar 	
kraftproduksjon i 	
utlandet	 	
+ 	+/	- 	0 	
Kapasitetsbalansen 	
i utlandet	 	0 	+ 	0 	
MLF	 	
Det interne nettet	 	
+/0	 	
0 	
- 
+ 	
- 
0 	
Teknologi og 
fleksibilitet	 	+ 	+/	- 	0 	
Forklaring:+ positiv sammenheng, 	- negativt sammenheng, nøytral/usikker sammen	heng	 	
Sammenhengene er oppsummert i 	Figur 	3-14	. Overordnet har brenselspriser størst 	
betydning i denne sammenheng. 	Figur 	3-15	 illustrerer dette og viser betydningen av de 	
ulike driverne for nytten av kabler og deres effekt på systematisk risiko. Størrelsen på 
sirklene reflekterer deres relevans for kabelnytten. Vi ser at særlig utviklingen i 
brenselspriser og teknologi har størst betydning for nytten av mellomlandsforbindelse	r. 	
Det at kabelinntekten i stor grad avhenger av utviklingen i brenselspriser innebærer at 
investeringer i mellomlandsforbindelser kan øke den systematiske risikoen. Samtidig 
bidrar karbonprisgulv og andre kablers effekt på kabelnytten til å redusere den 
systematiske risikoen. Avsnittet over reflekterer imidlertid at de fleste av driverne har 
en nøytral eller usikker effekt på den systematiske risikoen. Hvorvidt investeringer i 
mellomlandsforbindelser er forbundet med en høyere eller lavere systematisk risi	ko 	
enn risikoen knyttet til et normalt offentlig foretak er følgelig forbundet med usikkerhet.

Avkastningskrav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	31	 	
Figur 	3-15	: Oppsummering av sammenhenger og drivkrefter	 	
 	
3.3.3	 Forskjell i systematisk risiko mellom kablene	 	
Vi kan ik	ke konkludere med at kablene til Storbritannia vil innebære en annen 	
systematisk risiko enn en kabel til Tyskland. Det er mange forskjeller mellom de to 
kraftmarkedene, men ulike faktorer trekker risikoen i ulike retninger. 	 	
For eksempel innebærer en stor 	andel gasskraft i Storbritannia at en kabel til 	
Storbritannia er forbundet med en større systematisk risiko enn en kabel til Tyskland. 
Det	te støttes også av historiske observasjoner. Samtidig trekker karbonprisgulv og den 	
generelle priseffekten av CO2	-pris	en i Storbritannia systematisk risiko ned. Overordnet 	
effekt er derfor uklar. 	 	
 	 Relevans for 
konsument	-og 	
produsentoverskudd	
Relevans for 
kabelinntekt	
Farge: Systematisk risko
Størrelse: Overordnet relevans	
kan øke sys. risiko
nøytral/usikker
reduserer sys. risiko	
CO2	-pris	
Brenselspriser	
Karbonpris	-	
gulv	
RES i 	
Tyskland og 	
Stor	-	
britannia	
Teknologi	
Andre 
kabler	
Ubalanse 
Norden
RES 	KjernekraftEtterspørsel	
Nett 	
Norge og 
Tyskland	
Ubalanse 
Norge	
Kapasitets	-	
balanse 
utenfor 
Norge

Avkastnings	krav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	32	 	
4 	Konklusjon	 	
Nytten av en kabe	linvestering består dels av en økning i	 flaskehalsinntekter og dels av 	
en økning i summen av ko	nsument	- og produsentoverskudd. 	For sistnevnte komp	onent 	
er det ingen eller liten direkte sammenheng med Norges nasjonalinntekt. Vi har 
imidlertid vist at denne komponenten er positivt korrelert med brenselprisene, som 
igjen er korrelert med norsk inntekt. 	 	
Et moment som trekker i retning av lavere systema	tisk risiko for kabelinvesteringer enn 	
for et normalt offentlig tiltak er usikkerheten kny	ttet til norsk inntektsvekst 	
sammenlignet med inntektsveksten i utlandet (landene på den andre siden av kabelen; 
dvs. i dette tilfellet Tyskland og Storbritannia). Sæ	rnorsk inntektsvekst gir høyere norsk 	
kraftetterspørsel og høyere norske kraftpriser. Gitt uendrede kraftpriser i utlandet 
innebærer dette 	negativ	 samvariasjon mellom nytten av kabelinvesteringen og Norges 	
nasjonalinntekt ved eksport av kraft, og 	positiv	 samvariasjon ved import av kraft. 	
Dersom Nor	ge i årene fremover ikke får en 	betydelig 	netto	import av kraft, trekker dette 	
i retning av lavt eller til og med negativt risikopåslag i kalkulasjonsrenten for 
kabelinvesteringer.	 	
Det er imidlertid grunn til å tro	 at kraftprisene i utlandet vil svinge med den norske 	
nasjonalinntekten. Dette kan skyldes samvariasjon mellom den norske 
nasjonalinntekten og nasjonalinntekten i utlandet, og ikke minst at gassprisen virker 
positivt på både den norske nasjonalinntekten og	 kraftprisprisnivået i utlandet. Våre 	
analyser viser dessuten at spredningen i de utenlandske kraftprisene over årets timer er 
større jo høyere brenselprisene er, noe som bidrar til at flaskehalsinntektene er høyere 
jo høyere brenselprisene er. 	Vi observer	er følgelig en positiv	 korrelasjon mellom 	
gasspriser og simulerte flaskehalsinntekter på kablene til Tyskland og England. Denne 
observasjonen blir også støttet av historiske tall.	 Gjennom priseffekten bidrar 	
brenselsprisene i tillegg til å øke effekten på 	produsent	- og konsumentoverskuddet	. 	
Dette tyder altså på positiv systematisk risiko knyttet til investering i utvekslingskabler 
for kraft til Tyskland og Storbritannia. Det har imidlertid ligget utenfor rammen av dette 
prosjektet å tallfeste størrelsen 	på disse bidragene i retning av positiv systematisk 	
risiko. Er disse sterke nok, kan de mer enn oppveie momentene over som trekker i 
retning av lavere systematisk risiko for kabelinvesteringer enn for et normalt offentlig 
tiltak.	 	
Som følge	 av manglende kva	ntitative analyser 	kan vi 	ikke på sikkert 	nok 	grunnlag 	
konkludere med at den systematiske risikoen alt 	i alt er lavere eller høyere	 for 	
kabelinvesteringer enn for et normal	t offentlig tiltak. En konservativ konklusjon er 	
derfor å anbefale et risikopåslag s	om for vanlige offentlige prosjekter. En slik forsiktig 	
konklusjon er også i tråd med NOU 2012:16, som kommer med følgende tilrådning for 
avvik fra den anbefalte kalkulasjonsrenten for vanlige offentlige tiltak: 	 	
 	
«For tiltak som helt klart har lav eller n	egativ systematisk risiko, som for eksempel 	
arbeidsmarkedstiltak, vil det være naturlig å bruke en kalkulasjonsrente som er

Avkastningskrav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	33	 	
lavere. For tiltak som har helt klart høyere systematisk risiko vil det tilsvarende 
være riktig å bruke en kalkulasjonsrente som er 	høyere.»	 	
 
På bakgrunn av vår analyse kan vi verken konkludere med at investering i kabel til 
Tyskland, eller England har helt klart lavere, eller høyere systematisk risiko enn for et 
normalt offentlig tiltak, og anbefaler dermed i tråd med NOU 2012:16 samm	e 	
risikopåslag og avkastningskrav som for vanlige offentlige prosjekter. Dette innebærer 
et reelt avkastningskrav på 4 prosent de første 40 årene i analyseperioden, og deretter 3 
prosent de neste 35 årene.

Avkastnings	krav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	34	 	
Referanser	 	
NOU 2012:16. 	Samfunnsøkonomiske an	alyser	. NOU 2012:16. Finansdepartementet.

Avkastningskrav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	35	 	
Vedlegg 1: Modellantagelser	 	
Dette vedlegget inneholder antagelser benyttet i referansescenarioer og sensitiviteter 
rapportert i denne analysen. Referanse scenario må ikke misforstås for å være en 
prisprognose ell	er “best guess” scenario, men må heller ses på som et utgangspunkt for å 	
illustrere sammenhenger. 	 	
Tabell 	2: Hovedantagelser i referansescenario	 	
 	Units	 	Norway	 	Sweden	 	Finland	 	Denmark	 	
Price	 	€ per MWh	 	43.1	 	43.3	 	44.2	 	44.0	 	
Coal	 	$ per ton	 	88.6	 	88.6	 	88.6	 	88.6	 	
Gas	 	$ per MBtu	 	9.0	 	9.0	 	9.0	 	9.0	 	
CO2	 	€ per ton	 	20.0	 	20.0	 	20.0	 	20.0	 	
SRMC Coal	 	€ per MWh	 	40.6	 	40.6	 	40.6	 	40.6	 	
SRMC Gas	 	€ per MWh	 	51.7	 	51.7	 	51.7	 	51.7	 	
Demand	 	TWh	 	134.8	 	146.9	 	91.2	 	37.2	 	
Generat	ion	 	TWh	 	144.3	 	165.4	 	80.4	 	45.0	 	
Water	 	TWh	 	136.5	 	65.8	 	12.9	 	0.0	 	
Nuclear	 	TWh	 	0.0	 	65.6	 	33.8	 	0.0	 	
Wind	 	TWh	 	5.9	 	16.1	 	6.3	 	21.9	 	
Coal	 	TWh	 	0.0	 	1.3	 	8.8	 	15.4	 	
Gas	 	TWh	 	0.0	 	1.3	 	2.2	 	3.5	 	
Other*	 	TWh	 	1.9	 	15.2	 	16.5	 	4.2	 	
Export	 	TWh	 	16.0	 	30.5	 	2.9	 	25.9	 	
Import	 	TWh	 	7.0	 	12.9	 	13	.9 	18.5	 	
Net	-Balance**	 	TWh	 	9.0	 	17.6	 	-11.0	 	7.4	 	
Net trade with:	 	 	 	 	 	 	
Germany	 	TWh	 	0 	3 	0 	14	 	
Netherlands	 	TWh	 	3 	0 	0 	3 	
UK	 	TWh	 	0 	0 	0 	0

Avkastnings	krav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	36	 	
Tabell 	3: Brenselsprisantagelser for 	Figu	r 3-6 og 	Figur 	3-7 	
 	Gas	 	Coal	 	CO2	 	
 	[EUR/MWh]	 	[EUR/MWh]	 	[EUR/ton]	 	
Gas price variations	 	 	 	 	
Very low gas price	 	13.6	 	9.6	 	20	 	
Low gas price	 	18.6	 	9.6	 	20	 	
Ref Case	 	23.6	 	9.6	 	20	 	
High gas price	 	28.6	 	9.6	 	20	 	
Very high gas price	 	33.6	 	9.6	 	20	 	
Gas & coal price 
variatons	 	 	 	 	
Very low gas & coal price	 	13.6	 	5.6	 	20	 	
Low gas & coal price	 	18.6	 	7.6	 	20	 	
Ref Case	 	23.6	 	9.6	 	20	 	
High gas & coal price	 	28.6	 	11.6	 	20	 	
Very high gas & coal price	 	33.6	 	13.6	 	20	 	
CO2 price variations	 	 	 	 	
Ref Case	 	23.6	 	9.6	 	20	 	
High CO2	 	23.6	 	9.6	 	30	 	
Very High CO2	 	23.6	 	9.6	 	40	 	
 
Tabell 	4: Balanseantagelser for 	Figur 	3-9 i TWh	 	
 	Adjustment of Norway only	 	Adjustment Norway+Other Nordics	 	
 	Balance Norway	 	Balance Nordic	 	Balance Norway	 	Balance Nordic	 	
Slightly higher surplus	 	15	 	21	 	15	 	24	 	
High surplus (Ref. Case)	 	10	 	17	 	10	 	17	 	
Slightly lower surplus	 	5 	14	 	5 	10	 	
Balance Norway	 	0 	10	 	0 	4 	
Slight deficit	 	-5 	6 	-5 	-5 	
Deficit	 	-10	 	2 	-10	 	-14	 	
High deficit	 	-15	 	-1 	-15	 	-22	 	
Very high deficit	 	-20	 	-5 	-19	 	-30	 	
Severe deficit	 	-25	 	-9 	-24	 	-38	 	
 
Tabell 	5: Produksjonsantagelser for Tyskland i 	Figur 	3-10	 i TWh	 	
 	Ref. Case	 	Without wind	 	Without PV	 	Without both	 	
Coal	 	165	 	203	 	177	 	217	 	
Gas	 	26	 	51	 	39	 	57	 	
Lignite	 	113	 	113	 	113	 	113	 	
Nuclear	 	20	 	20	 	20	 	20	 	
Wind	 	90	 	0 	90	 	0 	
Hydro	 	24	 	24	 	24	 	24	 	
CHP	 	10	 	10	 	10	 	10	 	
Solar	 	36	 	36	 	0 	0 	
Bio	 	15	 	15	 	15	 	15

Avkastningskrav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	37	 	
Vedlegg	 2 - Nytte	 av kabelinvestering når norsk produksjon 	
avhenger av pris	 	
Vi bruker s	amme notasjon som i avsnitt 	2.1	 bortsett fra at x nå er endogen og k er lik 	
eksport (dvs k<0 hvis Norge importerer kraft). La B(x	-k) være konsumentenes brutto 	
nytte og C(x) være kostnadene til norske produsenter	. Disse funksjonene har standard 	
egenskaper: B’>0, B’’<0, C’>0 og C’’>0. Tilfellet behandlet i avsnitt 	2.1	 svarer til at C’’ er 	
uendelig stor. 	 	
Samlet 	nytte	 for Norge er lik	 	
(A.1)	 	 	
Prod	uksjonen og pris i Norge (x og p) er bestemt av følgende to ligninger:	 	
(A.2)	 	 	
Her er p produsentprisen, og t er (gjennomsnittlig) elektrisitetsavgift og sertifikatpris 
som norske brukere må betale; norske brukere betaler altså p+t	 per enhet elektrisk 	
kraft brukt.	 	
For enhver eksogen k blir x bestemt av (A.2), og det er rett frem å vise at	 	
(A.3)	 	 	
Merk at dx/dk=1 for tilfellet behandlet i avsnitt 	2.1	, siden C’’ der	 var uendelig stor.	 	
Vi deriverer nå W mhp k når vi tar hensyn til (A.3). Fra (A.1) og (A.2) er det rett frem å 
finne	 	
(A.4)	 	 	
En økning i k fra k	0 til k	1 gir derfor	 	
(A.5)	 	 	
hvor 	 so	m i avsnitt 	2.1	 ligger mellom gammel og ny likevektspris.	 	
Dersom vi ser bort fra el	-avgiften (som vi gjorde i avsnitt	 2.1) er dette nøyaktig det 	
samme uttrykket som (	1) i avsnitt 	2.1	. Vi kan også dekomponere dette utrykket på en 	
tilsvarende måte som vi gjorde i (2) 	i avsnitt 	2.1	. 	
Når t>0 får vi en forskjell fra ligning (1) selv om	 dx/dk=0. Men fra tolkningen av (1) er 	
det klart at det er norske brukeres verdsetting av deres kraft som representeres ved 	, ( ) ( )	U	W p B x k c x	    '( )
'( )
C x p
B x k p t	

   ''	(0,1)	'' ''	
dx B
dk C B	
		 ()	U	dW dx	p p t t	dk dk	    1 1 1 0	( ) ( ) ( )	U	dx	V W W p p t k k t k k	dk	
	       	 p p

Avkastnings	krav ved investering i	 kabler til England og Tyskland	 	
Vista Analyse AS	/THEMA Consulting Group	 	38	 	
denne verdsettingen er lik prisen brukerne betaler. Med andre ord må en eventuell el	-	
avgift være inklude	rt i 	 i ligning (2). Dekomponeringen blir som i (3) bortsett fra at vi 	
får et tilleggsledd 	–t(k	1-k0), som er statens tapte avgiftsinntekter som følge av den økte 	
eksporten.	 	
Fra (A.5) ser vi at dette fradraget i V pga el	-avgiften e	r mindre jo større dx/dk er. 	
Tolkningen av dette er at brukerne på marginen verdsetter kraften høyere enn 
marginale produksjonskostnader. Jo større grad eksporten fører til høyere produksjon i 
stedet for lavere bruk jo mindre blir derfor tapet knyttet til 	el-avgiften.	 	
Vi kan alternativt skrive (A.5) som	 	
 	 	
Med denne skrivemåten sier vi at el	-avgiften gir et fradrag i 	nytten	 når vi eksporterer 	
kart, og et tillegg når vi importerer kraft.	 	 p 1 1 1 0	( ) 1 ( )	U	dx	V W W p p k k t k k	dk	
		       			