Avfallspolitikk og miljøeffekter

Kategori	Foredrag
Underkategori(er)	n/a
År	2014
Forfatter(e)	Annegrete Bruvoll
Last ned	file_download (943.8 kB)
Les i nettleser	find_in_page

v�i�s�t�a	�-�a�n�a�l�y�s�e�.�n�o	
Avfallspolitikk og	milj€effekter	
Annegrete Bruvoll	
forskar Vista Analyse As
www.vista	-analyse.no	
€	Kva milj�problem er knytte til	avfall og kor store er disse?	
€	Kva ressursproblem kan	gjenvinning	bidra til ‚	l�yse og kva er	st�rrelsesorden	?	
€	Kva rolle har avfallspolitikken	ifht	den generelle milj�politikken?

v�i�s�t�a	�-�a�n�a�l�y�s�e�.�n�o	
Kva problem skal avfallshandteringa l€yse?

v�i�s�t�a	�-�a�n�a�l�y�s�e�.�n�o	
Avfallspolitikkens rolle i milj€politikken
Mulege problem:	
1.	Utslepp	fr‚ forbrenning og	deponering	
2.	Utslepp	fr‚ utvinning av naturressursar	
3.	Utslepp	fr‚ produksjon av produkt basert p‚	
nye r‚varer	
4.	For h�gt	uttak	av naturressursar	
ðØ	Utslepp ned som f�lgje av	reinsing og	
mindre	til	sluttbehandling?	
ðØ	Utsleppa ned	pga	mindre	uttak?	
ðØ	Utsleppa mindre om ein brukar
gjenvunne	r‚stoff?	
ðØ	Uttaket	l‚gare	pga	meir gjenvinning?	
SP�RSM‚L:
1.	-3.)	Er avfallspolitikken eit effektivt verkemiddel, samanlikna med andre tiltak?	
4.)	Er ressursuttaket for h�gt, og kva er	evt	den mest	effektive m‚ten ‚ f‚ det ned	p‚?

v�i�s�t�a	�-�a�n�a�l�y�s�e�.�n�o	
Stor vekst i avfallsmengder over tid	
x

v�i�s�t�a	�-�a�n�a�l�y�s�e�.�n�o	
Ad 1: Utslepp	frƒ avfallsbehandling

v�i�s�t�a	�-�a�n�a�l�y�s�e�.�n�o	
Kva gjer vi med farlig avfall?	
ðü	Samlar inn og behandlar

v�i�s�t�a	�-�a�n�a�l�y�s�e�.�n�o	
Kva har skjedd med milj€et?	
ðØ	Kva er vegen vidare?,	
ðØ	og kva er
avfallsektoren si
rolle?,
med	<1% av	utsleppa?

v�i�s�t�a	�-�a�n�a�l�y�s�e�.�n�o	
Ad 2	.	Utslepp	frƒ	utvinning av	naturressursar	
Sp�rsm‚l:	Er det generelle tiltak i milj�politikken mot disse utsleppa?	
€	CO2	-avgifter	
ƒ	Oljesektoren (	ref	: plastavfall) har dei h�gaste satsane	
ƒ	Skogbruk (	ref	: papiravfall) CO2	-avgift p‚ mineraloljar	
€	Svovelavgifter, reguleringar	av	milj�gifter, reinsekrav .„„.	
ðØ	Import:	Utanlandske	utslepp	regulerte?	
Utsleppa	varierer	-mellom varer/importland	
Ingen	garanti for at norsk avfallspolitikk reduserer utsleppa i andre land	
Iutgangspunktet bestemmer kvart land over eigen milj�politikk
Evt	norske verkemiddel	:klimapolitisk samarbeid,	importrestriksjonar, toll,	teknologi	-	
overf�ring	
ðØ	Norske	utslepp fr‚ produksjon	generelt	regulerte gjennom Forureiningslova	
Dersom	for store utslepp	-> strammare reguleringar mot utsleppa for ‚ f‚ dei	ned

v�i�s�t�a	�-�a�n�a�l�y�s�e�.�n�o	
Ad 3	.	Utslepp	frƒ	produksjon	basert	pƒ nye rƒvarer	
Same	sp�rsm‚l	som ovanfor	ƒ	er	disse	utsleppa regulerte?	
ðØ	Norske	utslepp fr‚ produksjon	generelt	regulerte gjennom Forureiningslova	
For	store utslepp	-> strammare direkte reguleringar	
ðØ	Utanlandske	utslepp fr‚ produksjon:	
Evt	norske verkemiddel	:klimapolitisk samarbeid,	importrestriksjonar, toll, teknologioverf�ring	
Og: er det forskjell p‚ utslepp fr‚ produksjon basert p‚ gjenvinningsmateriale versus nye r‚varer?

v�i�s�t�a	�-�a�n�a�l�y�s�e�.�n�o	
Ad 4	. Uttak av naturressursar	
Sp�rsm‚l	:kva er …for h�gt… uttak	ƒ	og kvifor er det	evt	for h�gt?	
Eksempel	: Plastgjenvinning og uttak av naturressursar (olje)	
†konomisk	teori: Ressursprisen skal auke i takt med marknadsrenta	
�O�l�j�e�p�r�i�s� �U�S�D�/�p�e�r� �f�a�t�,� �f�a�s�t�e	�p�r�i�s�a�r	Ipraksis: svingande prisar,	pga	andre forhold	
(nye funn, teknologiske endringar,
prissvingingar p‚ andre energikjelder,
�konomiske konjunkturar, politiske
svingingar..)	
OPEC	-samarbeidet	: trekker prisen opp/uttaket	
ned	
Andre	moment? Usikkerheit om framtidige
energiteknologiar	ƒ	trekker i begge	
retningar	
NB	: diskuterer her	kun	uttakstakta	, ikkje	
utsleppa	
ðØ	Vanskeleg ‚ sj‚ klare grunnar til at uttakstakta er feil, men OPEC trekkjer i retning av for l‚g takt

v�i�s�t�a	�-�a�n�a�l�y�s�e�.�n�o	
Erstatningspotensialet av plast for olje	
Max	0,04 prosent	med	dagens	
materialgjenvinning	ƒ	3,5	timars	
uttak av olje
Max	0,30 prosent	om vi	
materialgjenvinner	all plast	
�D�a�g�e�n�s
�g�j�e�n�v�i�n�n�i�n�g	
�A�l�t
�p�l�a�s�t�a�v�f�a�l�l	
�N�o�r�s�k
�P�l�a�s�t�a�v�f�a�l�l�,
�1�0�0�0� �t�o�n�n	
Kjelde:
Bruvoll	og Hasane (2010):	
Hvorfor	plastgjenvinning?,	
Samfunns€konomen nr. 1.	
�0	
�1�0�0
�2�0�0
�3�0�0
�4�0�0
�5�0�0
�6�0�0	
�1�9�9�5	�1�9�9�6	�1�9�9�7	�1�9�9�8	�1�9�9�9	�2�0�0�0	�2�0�0�1	�2�0�0�2	�2�0�0�3	�2�0�0�4	�2�0�0�5	�2�0�0�6	�2�0�0�7	�2�0�0�8	
�A�n�n�e�n� �b�e�h�a�n�d�l�i�n�g�/�u�s�p�e�s�i�f�i�s�e�r�t
�D�e�p�o�n�e�r�i�n�g
�F�o�r�b�r�e�n�n�i�n�g� �u�t�e�n� �e�n�e�r�g�i�u�t�n�y�t�t�e�l�s�e
�E�n�e�r�g�i�u�t�n�y�t�t�e�l�s�e
�S�e�n�d�t� �t�i�l� �m�a�t�e�r�i�a�l�g�j�e�n�v�i�n�n�i�n�g	
Sp�rsm‚l:	Er det	eit	m‚l ‚ redusere uttaket av olje?	
ðØ	Dersom ja: er dette	ein	lur m‚te ‚	gjere	det p‚?	
Alternativt:	-redusere oljeuttaket?	
-fly mindre?	
Tur/retur Oslo	-Bergen = 63 ‚r med full gjenvinning av mitt plastavfall	
(basert p‚ siste SSB	-tal for utsortering og gjenvinning i	husholdningane	(2008))

v�i�s�t�a	�-�a�n�a�l�y�s�e�.�n�o	
Verdifulle ressursar i avfallet?	
Avfallstype	
Generert
mengde,	
i 1000 tonn,	
2009	
Natur	-	
ressurs	
Uttaksmengde,
naturressurs,
i 1000 tonn	
Reduksjonspotensial,	
generert avfall i prosent av	
uttaksmengde	
Tre	1600	Skog	2300 tonn	51,9	
Papir og papp	1200	Skog	-"-	47,5	
-av dette: drikkekartonger (2001)	(24)	-"-	1,0	
Plast	510	Olje	136000	0,3	
Metaller	1100	Metaller	
Glass	270	Stein	
Vƒtorganisk	1700	Jord	
Tekstiler	130	Diverse	
Farlig avfall	1100	
Andre materialer	1700	Diverse	
Totalt generert avfall	10400	
Kjelder:
Bruvoll og Bye (2002): En vurdering av avfallspolitikkens bidrag til	l€sning	av milj€	-og	ressursproblemer	, SSB	-Notater 36.	
Bruvoll og Hasane (2010):	Hvorfor	plastgjenvinning?, Samfunns€konomen nr. 1.

v�i�s�t�a	�-�a�n�a�l�y�s�e�.�n�o	
Gjenvinning av	tre	, papir, papp, drikkekartongar	
Kva ressursproblem skal det l€yse?	
-	Urskog, biologisk	mangfald	, rekreasjonsomr‚de	ƒ	VIRKEMIDDEL?	
-	Globale skogar	-hogst av regnskogar?	ƒ	VIRKEMIDDEL?	
Spare skog?

v�i�s�t�a	�-�a�n�a�l�y�s�e�.�n�o	
Gjenvinning av metall	
Kva ressursproblem skal det l€yse?	
�S�t�i�g�a�n�d�e	�r�e�s�s�u�r�s�p�r�i�s�a�r	
�r�e�f�l�e�k�t�e�r�e�r	�k�n�a�p�p�h�e�i�t

v�i�s�t�a	�-�a�n�a�l�y�s�e�.�n�o	
Verdifulle ressursar i avfallet?	
Avfallstype	
Generert
mengde,	
i 1000 tonn	1)	
Natur	-	
ressurs	
Uttaksmengde,
naturressurs,
i 1000 tonn	
Reduksjonspotensial,	
generert avfall i prosent av	
uttaksmengde	
Tre	1197	Skog	2300 tonn	51,9	
Papir og papp	1096	Skog	-"-	47,5	
-av dette: drikkekartonger	24	-"-	1,0	
Plast	375	Olje	136000	0,3	
Metaller	591	Metaller	
Glass	131	Stein	
Vƒtorganisk	1295	Jord	
Tekstiler	111	Diverse	
Spesialavfall	709	
Andre materialer	1187	Diverse	
Totalt generert avfall	5983	
Kjelde: Bruvoll og Bye (2002): En vurdering av avfallspolitikkens bidrag til	l€sning	av milj€	-og	ressursproblemer	, SSB	-Notater 36.	
Bruvoll og Hasane (2010):	Hvorfor	plastgjenvinning, Samfunns€konomen nr. 1.	
1)	Kva ressursproblem er vi	opptekne	av?	
�?	
�?	
�?	�?	
2)	Korleis	l€yser	ein	disse mest effektivt?

v�i�s�t�a	�-�a�n�a�l�y�s�e�.�n�o	
Avfallsbehandling er ogsƒ ressurskrevjande	
Antall ansatte: 8600	
Avfall samla: 20	mrd	kr	
(1% av	fastlandsBNP	)

v�i�s�t�a	�-�a�n�a�l�y�s�e�.�n�o	
Beslutningsgrunnlag	i	for avfallsbehandling:	
Avklare	problema	
ðØ	Sp€rsmƒl:	Kva er problemet med	
1. Utslepp	fr‚ forbrenning og	deponering	?	
2. Utslepp	fr‚ utvinning av	naturressursar?	
3. Utslepp	fr‚ produksjon av produkt basert p‚ nye	r‚varer?	
-	Ta utgangspunkt i nasjonale	m‚lsetjingar for totale	utslepp	
-	Direkte, generelle	tiltak mot alle	utsleppskjelder; reguleringar, avgifter, sluttbehandlingsavgifter	ifht	avfall	
Utanlandske utslepp
-	Definere m‚lsetjingar	
-	Direkte	tiltak (teknologioverf�ringar /	intern.avtalar	/ importrestriksjonar / toll)	
4. Uttak	av	naturressursar?	
-	Avklare kva ressursuttak som er for stort	
-	Direkte	verkemiddel mott uttaket (reguleringar/avgifter	)	
Eller	er problemet eit heilt anna: Knytte til energibruk / klimautslepp?

v�i�s�t�a	�-�a�n�a�l�y�s�e�.�n�o	
Kvar kjem klimautsleppa frƒ?

v�i�s�t�a	�-�a�n�a�l�y�s�e�.�n�o	
Kvar b€r ein begynne?
�K�j�e�l�d�e	�:�V�a�t�t�e�n�f�a�l�l	�(�2�0�0�7�)�,	�E�n�k�v�i�s�t	�e�t� �a�l�.� �(�2�0�0�7�)	
�K�l�i�m�a�k�u�r	�:	
�M�e�t�a�n
�u�t�t�a�k	�G�j�e�n�v�i�n�n�i�n�g�:	
�P�l�a�s�t
�B�i�o�g�a�s�s	�f�r�å	
�v�å�t�o�r�g�a�n�i�s�k	
Waste

v�i�s�t�a	�-�a�n�a�l�y�s�e�.�n�o	
Avfallspolitikkens rolle i milj€politikken	
1.	Utslepp	fr‚ forbrenning og	deponering	
ðØ	Ivareteke gjennom avgifter og reinsekrav	
ðØ	Potensialet tatt ut	-meir	effektivt ‚ f‚ ned utsleppa fr‚	transport, industri, annan	
n‡ringsverksemd	
2.	Utslepp	fr‚ utvinning av	naturressursar og	
3.	fr‚	produksjon	basert	p‚ nye r‚varer	
ðØ	Forureiningslova	
ðØ	Utanlandske	utslepp: handterast fr‚ sak til sak	ƒ	ingen opplagt kopling mellom norsk	
avfallspolitikk og utsleppsreduksjonar i andre land	
4.	Uttak av naturressursar
ðØ	Naturvern, konsesjonar, ressursavgifter

v�i�s�t�a	�-�a�n�a�l�y�s�e�.�n�o	
Mest effektiv milj€politikk:	
ðü	samk�yrer avfallspolitikken med den	�vrige	milj�politikken:	
ðü	utsleppsavgifter retta mot milj�kostnadane	ved	avfallshandtering, transport	etc	
ðü	skattlegging	av	naturressursar,	reguleringar av naturverdiar	
ðØ	gir	ein	optimal miks av forbrenning	ƒ	deponering	-materialgjenvinning	
Vil	ein ha	mindre totale utslepp, st�rre ressurssparing	?	
ðü	h�gare	generelle milj�avgifter	,	
ðü	strengare	reguleringar mot uttak	av	naturressursar	
ðü	tiltak	gjennom	import / st�tte til naturvern i andre	land	
ðØ	Avfallsreduksjon og gjenvinning alts‚	ikkje	mƒl i seg sj€l	,	
men	konsekvensar	av milj�politikk

v�i�s�t�a	�-�a�n�a�l�y�s�e�.�n�o	
Kva kan verksemder gjere?	
1) Drive �konomisk effektivt,	mht	avfallsl�ysingar og energibruk	
2) Synleggjere handlingar som f�lgjer av dagens praksis / eksisterande avgifter, p‚legg
og politikk
3) Basere tiltak/mangel p‚ tiltak p‚ fagleg fundert dokumentasjon
4) Kj�pe	s.k	. frivillige klimakvoter,	dvs	utanfor norske	forplikteksar	, om ein vil bidra til	
reduserte utslepp av klimagassar

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
CreationDate
2014-12-01T08:59:03+00:00
ModDate
2014-12-01T08:59:07+00:00
Producer
Nitro Pro 8 (8. 5. 5. 2)
Pages
22