To nye regionaløkonomiske prosjekter publisert: Framtidsverktøyet 2040 (for KS) og Framskrivinger av kommunal gjeldsetterspørsel mot 2035 (for Kommunalbanken)

På oppdrag fra KS har Vista Analyse, i samarbeid med Boldt Partners og Visma Avento, utviklet Framtidsverktøyet 2040, som nå er tilgjengelig på KS sine nettsider. Vista ledet prosjektet og hadde også det faglige ansvaret for utviklingen av “Steg 2 Min kommune”, som er et analyseverktøy som kategoriserer norske kommuner utfra fire suksesskriterier; kommunal sårbarhet, næringsliv, bostedsattraktivitet og stedegne ressurser. Kommunene plasseres i seks kommunekategorier, fra “Presskommuner med svært god styring” til “Kommuner med svært store utfordringer”.

Analyseverktøyet inneholder både kvantitative og kvalitative data på kommunenivå, fra blant annet Statistisk sentralbyrå, Folkehelseinstituttet, NAV, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Miljødirektoratet, gjennomgang av plandokumenter i alle kommuner, samt Vista Analyses egne databaser “VistaVare” og “OsAker”. Statistikkene benyttes for å gi kommunene poeng langs de fire suksesskriteriene, suksesskriterier som fremkom under et annet arbeid Vista Analyse gjorde for KS;“Lærdommer fra gode vertskapskommuner for næringsutvikling” i 2021.

Framtidsverktøyets viktigste målgruppe er beslutningstakere i kommunene, men også skolelever og befolkningen generelt kan ha nytte og læring av å bruke verktøyet.

Framtidsverktøyet har vakt stor interesse i kommunesektoren og førte tidligere i år til at Kommunalbanken engasjerte Vista Analyse i å framskrive kommunenes gjeldsetterspørsel mot 2035. Rapporten fra dette arbeidet er nå publisert.

Gjennom en økonometrisk analyse av KOSTRA-tall tilbake til 2003, og en egenutviklet scenariomodell, finner vi at gjeldsetterspørselen drives av investeringsbehov, og investeringsbehov er i hovedsak bestemt av den kommunale befolkningens vekst og alderssammensetning. Den kommunale økonomiske handlefriheten er en annen viktig faktor. Dersom befolkningen utvikler seg som i SSBs hovedalternativ, og frie inntekter vokser i takt med BNP, så finner vi at kommunal gjeldsetterspørsel øker mellom 8 og 13 prosent over perioden 2022-2035. Det er i snitt noe under én prosent i året og vi vil kalle det en moderat økning.

Bak den moderate økningen i samlet gjeld ligger det en stor endring i sammensetning av investeringene. Gjeldsetterspørsel knyttet til investeringer i pleie og omsorg, og gjeldsetterspørsel knyttet til investeringer i grunnskole er omtrent like i 2022. I 2035 er derimot etterspørselen fra pleie og omsorg 66 prosent høyere enn fra skole.