Ny forskningsrapport kaster lys over levetidene til digitale investeringsprosjekter i Staten

I et nytt forskningsprosjekt for Forskningsprogrammet Concept ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har Vista Analyse utredet levetiden til statlige digitale prosjekter. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med IKT-eksperter fra Analysys Mason og Metier.

I prosjektvurderinger er det avgjørende å vite hvor lenge kapitalen kan være i drift og ha en økonomisk bruksverdi. Kunnskap om dette benyttes blant annet i samfunnsøkonomiske analyser og i praktisk planlegging av drift, vedlikehold, reinvesteringer med mer. Studien tar for seg statlige digitale investeringsprosjektene både i form av digitaliseringsprosjekter og infrastrukturprosjekter.

– Det har vært spennende å fordype seg i digitale investeringsprosjekters levetider og tilgrensende tematikk. På vegne av prosjektgruppen vil jeg gjerne takke Concept for et godt samarbeid og alle våre informanter for deres bidrag, sier partner og prosjektleder i Vista Analyse, Rasmus Bøgh Holmen.

Studien gir detaljkunnskap om prosjektenes levetider

Studien bygger på en sammensatt metodisk tilnærming der litteraturgjennomgang kombineres med makrostatistikk, regnskapsregler, offentlige veiledere, ekspertintervjuer og prosjektdata. De empiriske analysene indikerer at digitaliseringsprosjekter som er under gjennomføring, per i dag har en gjennomsnittlig levetid på om lag 12 år, mens tilsvarende gjennomsnitt for infrastrukturprosjekter er 17,5 år. For prosjekter som ennå ikke er igangsatt, tilsier anslagene en forventet levetid på rundt 15 år for digitaliseringsprosjekter og om lag 17 år for infrastrukturprosjekter. Ekspertintervjuene peker i samme retning, men med større variasjon: under normale forutsetninger anslås levetiden for digitaliseringsprosjekter til mellom 10 og 15 år, samtidig som det i særskilte tilfeller kan variere fra 5 til 20 år. For infrastrukturprosjekter ligger ekspertanslagene hovedsakelig i intervallet 15 til 30 år, med et øvre spenn på inntil 40 år.

Både forskningslitteraturen og regnskapsregler viser at enkeltkomponenter i digitaliseringsprosjekter ofte har levetider på under ti år, mens telekominfrastruktur gjennomgående tillegges vesentlig lengre levetider, typisk mellom 20 og 40 år. Makrostatistikk og regnskapsregler trekker i retning av enda kortere levetider for enkelte IKT-komponenter, med anslag på 3 til 5 år for programvare og 4 til 7 år for IT-utstyr. Offentlige veiledere anbefaler generelt levetider i intervallet 5 til 15 år for digitaliseringsprosjekter, mens Digitaliseringsdirektoratet opererer med noe høyere anslag på 15 til 20 år. For infrastrukturprosjekter åpner veiledere og regelverk for levetider i størrelsesorden 20 til 50 år.

Studien bidrar til et helhetlig bilde av prosjektenes livsløp

Studien kaster også lys over livsløpene til både digitaliseringsprosjekter og digitale infrastrukturprosjekter. Den tar for seg utviklingen i prosjektenes levetider over tid, betydningen av reinvesteringer og formen på depresieringsbanene, som reflekterer hvordan kapitalens nytte ebber ut over tid. Forfatterne har også undersøkt hva som påvirker levetidene og om et prosjekt blir mislykket eller ikke.

Risikoen for mislykkede prosjekter er betydelig høyere for digitaliseringsprosjekter enn for infrastrukturprosjekter. Digitaliseringsprosjekter har en sannsynlighet på 30 til 60 prosent for negativ nettonytte og 10 til 25 prosent for havari, mens infrastrukturprosjekter sjelden mislykkes. Havaririsiko for digitaliseringsprosjekter skyldes ofte organisatorisk rigiditet, manglende kompetanse og leverandøravhengighet.

Nye anbefalinger for utredningspraksiser og forskning på det digitale området

Rapporten anbefaler at levetid beregnes fra tidspunktet prosjektet tas i bruk, selv om investeringsfasen ikke er avsluttet. For digitaliseringsprosjekter er det også vesentlig om prosjektene kommer gjennom sitt barsel. Forventet levetid bør settes til 10 til 20 år for digitaliseringsprosjekter, med 15 år som standard, og 15 til 40 år for infrastrukturprosjekter, med 20 år som standard. Forfatterne har også kartlagt mer detaljerte levetider for digitale komponenter i investeringsprosjekter, som kan fungere som oppslagsverk.

Forfatterne anbefaler å innføre usikkerhetsanalyser og vurdere reinvesteringer for å optimalisere levetiden. Til slutt peker de på at fremtidig forskning bør fokusere på smidige finansieringsmodeller, optimalisering av levetider og faktorer som påvirker prosjektutfall.

Vil du vite mer?

Du kan lese forskningsrapporten her. Ta kontakt med partner i Vista Analyse, Rasmus Bøgh Holmen, ved spørsmål.