Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen: Konsekvenser for næringsliv og fritidsinnbyggere lokalt

Rapport 2024/8

Rasmus Bøgh Holmen, Hanne Toftdahl og Sarah Eidsmo

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen: Konsekvenser for næringsliv og fritidsinnbyggere lokalt

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Lokal- og regionalanalyse Service og handel
År	2024
Rapportnummer	8
Forfatter(e)	Rasmus Bøgh Holmen Hanne Toftdahl Sarah Eidsmo
Last ned	file_download (3.3 MB)
Les i nettleser	find_in_page

• 	 	
Rapport 2024/08	 | For Oppdal kommune	 	
 	
 	
 	
Utredning om trasévalg for skiløype	 i Gjevillvassdalen	 	
Konsekvenser for næringsliv og fritidsinnbyggere 	lokalt	 	
Rasmus Bøgh Holmen, Hanne Toftdahl og Sarah Eidsmo

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	2 	
 
Bakgrunnsinformasjon	 	
Dokumentasjonsdetaljer	 	
 
Tittel	 	Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
Rapportnummer 	 	Rapport 2024/08	 	
Forfattere	 	Rasmus Bøgh Holmen, Hanne Toftdahl og Sarah Eidsmo	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-670	-4 	
Prosjektnummer	 	23	-RBH	-05	 	
Prosjektleder	 	Rasmus Bøgh Holmen	 	
Kvalitetssikrer	 	Haakon Vennemo	 	
Oppdragsgiver	 	Oppdal kommune	 	
Dato for ferdigstilling	 	Fredag 8. mars 2024	 	
Kilde forsidefoto	 	Oppdal kommune	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Reiseliv; konsevensutredning; næringsliv; fritidsinnbyggere	 	
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredni ng, 
evaluering, rådgivning og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og 
integritet. Våre sentrale 	temaområder er klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikli ng	, 	
reiseliv	 og velferd	. 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulent -
virksomhet. Ved	 behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner na-	
sjonalt og internasjonalt. Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	3 	
 
Forord	 	
I denne rapporten 	utreder Vista Analyse konsekvenser 	av 	trasévalget for skiløyp	a i Gjevil	lvassda-	
len for 	fritidsinnbyggere og 	næringsliv	et utenom 	landbruk	 i dalen og kommunen ellers	. Seks al-	
ternative 	nye 	skitraséer ses opp mot 	en videreføring av dagens situasjon.	 	
Oppdraget er gjennomført på vegne av Oppdal kommune. 	Rasmus B	øgh	 Holmen har vært pro-	
sjektleder og Hanne	 Toftdahl	 og Sarah Eidsmo	 har vært medarbeider	e. Intervjuer, samtaler og 	
befaring er gjennomført fysisk på Oppdal.	 Oppdraget er gjennomført 	i perioden september 2023 	
til 	mars	 2024	. 	
Marte Kleveland Dørum har vært prosjektansvarlig 	på vegne av 	kommunen	. Vi har også hatt 	en 	
del 	kontakt med	 Ane Hoel.	 Kommunen	s representanter	 har vært 	behjelpelig	e med	 tilretteleggi ng 	
for informasjonsinnsamlingen	 uten å blande seg inn 	i utvelgelsen av informanter. De har helle r 	
ikke lagt føringer for 	våre resultater og vurderinger.	 Vi ønsker å takke Oppdal kommune for et 	
godt samarbeid.	 	
Mange informanter 	har gitt sine innspill gjennom intervjuer og 	skriftlig innspill	. Vi takker dem alle 	
for deres deltakelse.	 	
 
Torsdag 2. mai 2024	 	
Rasmus Bøgh Holmen 	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	4 	
 
Innhold	 	
Bakgrunnsinformas jon	 ................................	................................	................................	... 2 	
Forord	................................	................................	................................	...........................	 3 	
Innhold	 ................................	................................	................................	.........................	 4 	
Sammendrag og konklus joner	 ................................	................................	........................	 6 	
Utgangs punktet for oppdraget	 	7 	
Informante nes vurde ring av traséalternative r	 	7 	
Effekter for næri ngsliv et og fritids innby gge re	 	11	 	
Veien vi dere	 	16	 	
1 	Innle dning	 ................................	................................	................................	............	 17	 	
1.1	 	Spesifiseri ng av oppdraget	 	17	 	
1.2	 	Bakgrunn	 	18	 	
2 	Trasévalget	 ................................	................................	................................	..........	 20	 	
2.1	 	Traséalternativene	 	20	 	
2.2	 	Andre løype nett	 	21	 	
3 	Oversikt over a ktøre ne	 ................................	................................	.........................	 25	 	
3.1	 	Aktøre r og i nteresse grupper	 	25	 	
3.2	 	Samlet aktøroversik t	 	30	 	
4 	Analysegrunnlag	 ................................	................................	................................	... 33	 	
4.1	 	Datatilfang	 	33	 	
4.2	 	Metode	 	37	 	
5 	Traséalternative nes eg nethet	 ................................	................................	................	 41	 	
5.1	 	Overordne de betraktni nge r om attraktive sæ rtrekk v ed Gjevillvass dalen	 	41	 	
5.2	 	Informante nes vurde ringer av de ul ike traséene	 	41	 	
5.3	 	Supplere nde betrakt ninger fra i nforma ntene	 	62	 	
6 	Virkninger på næ ringsint eresse r og fritidsinnbyggere	 ................................	.............	 64	 	
6.1	 	Fritids innby gge re	 	64	 	
6.2	 	Overnattingsbransje n	 	70	 	
6.3	 	Serveri ng	 	77	 	
6.4	 	Handels næri nge n	 	80	 	
6.5	 	Eiendomstjeneste r, bygg og a nlegg	 	87	 	
6.6	 	Andre næringer	 	96	 	
6.7	 	Opps ummeri ng av funn for fritidsi nnby gge re og næri ngsliv	 	102	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................	 105	 	
A. 	Appe ndiks: Ut brode ring av saksko mplekset	 ................................	.........................	 109	 	
A.1	 	Historik ken og fre mti dsutsikte r k nyttet til skil øy pa i Gjevill vassdalen	 	109	 	
A.2	 	Dagens regulatoriske be gre nsinger i Gjevi llvassdalens utvikli ngs muligheter	 	112	 	
A.3	 	Fellesgode proble matikk i reiselivsdestinasjone n Oppdal	 	114	 	
A.4	 	Sikring av langre nnstil budet ve d andre ski destinasjoner	 	116

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	5 	
 	
A.5	 	Langrennsprodukt et i Oppdal	 	118	 	
B. 	Appe ndiks: Inndelinger	 ................................	................................	.......................	 120	 	
B.1	 	Regioninndeli ng	 	120	 	
B.2	 	Næringsi nndeli ng	 	120	 	
C. 	Appe ndiks: Skisse rte s pørreundersøkelsesskje ma	 ................................	.................	 122	 	
C.1	 	Spørre unders økelsesskje ma rettet mot de l okale fritids bolige ne	 	122	 	
C.2	 	Spørre unders økelsesskje ma rettet mot de l okale grunnei erne	 	124

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	6 	
 
Sammendrag 	og	 konklusjoner	 	
Siden vintersesongen 20	15	/20	16	 har 	Gjevillvassvegen	 blitt brøyte	t. Dermed	 forsvant	 den popu-	
lære skiløypa som inntil da 	hadde 	blitt preparert	 på 	Gjevillvassvegen fra Osen til 	Gjevilvasshy t t a	 	
i kommunal regi	. Med mål om å 	regulere en	 ny	 skiløype 	har kommunen utarbeidet 	et planpro-	
gram med 	forslag til seks alternative ski	trasé	er gjennom dalen	 inkludert den tidligere veiløypa	. I 	
denne utredningen 	analyserer	 vi konsekvenser av 	de 	alternative skitrasé	ene	 for fritidsinnbygge re	 	
og næringsliv	et utenom landbruk	 i dalen og 	i resten av kommunen.	 	
Gjennom 	samtaleintervjuer 	undersøker	 vi 	egnetheten av	 de alternative 	trasée	ne	 for en ny ski-	
løype	. Egnethet	en	 for nye 	trasé	er måles mot et nullalternativ 	definert som en 	videreføring av 	
dagens 	situasjon med 	sporadisk 	brøytet vei	, ingen skiløype i kommunal regi	 og begrenset prepa-	
ring av skiløyper i privat regi	. I tillegg har vi 	sammen	liknet 	de alternative 	trasée	ne med et løype-	
fritt scenario.	 Utover	 samtaleintervjue	ne	 har vi i utredningen benyttet oss av	 statistiske analyser, 	
dokumentgjennomgang og 	inspeksjon	. 	
Resultatene viser at den	 tidligere 	veiløypa 	er best 	egnet 	som skiløype 	av traséene	 i Oppdal kom-	
munes 	planprogram	, bl	ant annet fordi den er velegnet som tidligskiløype og lavterskeltilbud med 	
flotte	 landskapsopplevelser.	 Samtidig vil 	flere av de	 for	eslåtte løype	ne	 innebære	 en 	viss 	forbed-	
ring 	i turmulighetene på	 ski	, sammenliknet med	 nullalternativet	. Mens 	skigåere	 med utgangs -	
punkt fra Grøtsetra allerede har et	 velutbygd	 løypenett	 lokalt	, ha	r skigåere	 med 	utgangspunkt 	
fra Osen 	og innover i 	Gjevillvassdalen 	få lokale alternativer	 i dagens situasjon	. Dermed vil ogs å	 	
turgåere på ski	 med utgangspunkt i Osen 	og innover 	Gjevillvass	dalen	 utgjøre brukergruppe n	e 	
med størst nyttegevinst	 av	 en 	ny 	preparert skiløype i 	dalen	. De	tte taler 	for 	å velge 	en	 av de nedre 	
traséene 	i dalen 	fremfor e	n av 	de øvre traséene. 	Samtidig	 dokumenterer 	utredningen	 flere ut-	
fordringer ved	 de nedre terrengløypene i planprogrammet	. Det handler om	 behov for 	gang	e på 	
bena 	langs veien	, kryssing av vei	 på ski	, usikker is	, uts	etting for	 vind	 og 	forringet	 landskapsopp-	
levelse på grunn av 	trafikk på 	veien	. I det store og det hele	 har 	det 	vist seg 	utfordrende	 å finne 	
fullgode 	alternativer	 til løypa som	 tidligere 	ble preparert på veien i kommunal regi	. 	
Med	 unntak av 	foretakene knyttet til utbyggingsprosjektet på Solgrenda	 har de 	største	 virksom-	
hetene	 med	 tilknytning til 	Gjevillvass	dalen hatt et omsetningsfall 	etter	 at skiløypa 	gjennom dale n 	
ble	 borte.	 Gjevilvasshytta vil utgjøre et viktig turmål uansett turutgangspunktet, men tilbude t 	
ved	 hytta avhenger av løype	nettets	 egnethet. 	Dagens økonomiske aktivitet tilknyttet dalen er 	
beskjeden, og potensialet for videre utvikling begrenses av 	kommuneplanens arealdel	 og 	land-	
skapsvern. 	Negative 	impulser på 	antall 	gjestedøgn og reiselivsrelatert forbruk rammer 	også	 til 	
en viss grad 	næringslivet i Oppdal 	ellers	, uten at 	utslagene i den økonomiske statistikken frem-	
står 	som 	dramatiske	. 	
I denne 	utredningen undersøker vi	 konsekvenser av trasévalget for skiløypa i Gjevillvassdalen for 	
fritidsinnbyggere og næringslivet utenom landbruk i 	dalen og kommunen for øvrig	. Seks alterna-	
tive nye skitraséer ses opp mot en videreføring av dagens situasjon	 med periodevis brøytet vei og 	
oppkjøring av løyper i privat regi, samt et løypefritt scenario	. Vi gjengir våre informanters vurde -	
ringer av	 traséenes egnethet på tvers av utvalgte målkriterier. Deretter 	behandler 	vi de brede re 	
effekte	ne	 av trasévalget gj	ennom våre informanters vurderinger og ved å 	foreta empiriske 	un-	
dersøke	r av	 konsekvensene av 	bortfallet av den	 tidligere løypa i dalen.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	7 	
 
Utgangspunktet for oppdraget	 	
Oppdal er en helårsdestinasjon for naturbaserte opplevelser med flere hytter enn boliger.	 Reise-	
livsaktiviteten genererer store inntekter for kommunen og sikrer befolkningen et bedre tjeneste-
tilbud enn 	det 	de	n ellers ville ha hatt	. Langrenns	løyper	 spiller en sentral rolle i 	Oppdal	s reiselivs-	
produkt 	som vinter	destinasjon	 og sikres gjennom et samarbeid mellom kommunen	 og lokale næ-	
ringsaktør	er. 	
Skiløypa på 	Gjevillvassvegen	 i Gjevillvassdalen 	utgjorde en 	hyppig	 besøkt	 skiløype i 	kommune n	, 	
inntil veien for første gang ble brøytet vintersesongen 2015/2016	. Den tidligere l	øypa 	ble både 	
benyttet	 som en tidligskiløype og 	som 	et lavterskeltilbud	 med Gjevilvasshytta som turmål.	 Gjevill-	
vassdalen	 betraktes 	ellers 	som forholdsvis uberørt	 av 	relevante 	plandokumenter og våre infor-	
manter	. Det er	 ingen kommunale planer om 	vesentlige 	videre 	utbygginger	, og 	indre deler av dalen 	
er vernet	. Vernet	 og arealplanen	 legger begrensinger på 	Gjevillvass	dalens	 kommersielle potensial	. 	
I 2023 utformet	 Oppdal kommune e	t eget planprogram for 	skiløyper i 	Gjevillvassdalen	 og 	spesifi -	
serte	 der 	et utredningsprosjekt	 med alternative løypetraséer	 for å komme videre i saken	. Vår	 	
utredning 	ved	rører	 konsekvenser av	 trasévalget for fritidsinnbyggere og næringslivet utenom 	
landbruk	. Den 	utgjør en av flere	 delutredninger	 i utredningsprosjektet	 om ny skiløype i dalen	. 	
Informantenes v	urdering av trasé	alternativer	 	
I vår 	utredning har 	vi 	innhentet vurderinger av de ulike traséene fra 43 informanter gjennom 19 	
intervjuer, supplert med enkelte skriftlige innspill.	 Informantene uttalte seg om	 egenheten av 	
seks alternative trasévalg, sett opp mot et 	nul lalte rnat i v	. En av disse traséene sammenfaller med 	
løy	pa som tidligere ble kjørt opp i kommunal regi på Gjevillvassvegen. 	Nullalternativet 	reflektere r 	
en videreføring av dagens situasjon uten skiløype i kommunal regi	 og 	periodevise oppkjørte ski-	
løyper	 i regi av 	Gjevilvassdalen Skiløypeforenin	g, særlig etter vinterferien	. I tråd med 	vanlig 	ut-	
rednings	praksis 	representerer 	nullalternativet 	den mest sannsynlige utviklingsbanen	 når	 det ikke	 	
kjøres opp	 noe 	skiløype	 i kommunal regi.	 	
For å belyse	 mulighetsrommet knyttet til 	et mer pessimistisk 	fremtidsscenario	 uten 	preparert e 	
skiløyper i dalen har vi 	i samråd 	med kommunen også	 inkludert et 	l øy pe fritt s cenario	 som en 	
alternativ referanse	 for 	tiltaksalternativene	. I dette scenariet vil det ikke være noen løyper i Gje-	
villvassdalen	, men løypenettet utenfor dalen 	forutsettes upåvirket	. 	
Det er informantene som har vurdert traséene, mens vi har sammenstilt informasjonen fra inter-
vjuene. 	Deretter	 har	 vi systematisert 	informasjonen 	i en 	multikriterieanalyse med	 åtte målkrite-	
rier	 for løypenes egnethet	; egnethet 	på tvers av	 brukergrupper, 	eksponering for gode 	værforhol d, 	
tilgjengelighet, topografi	sk 	brukervennlighet	, egenhet som tidligskiløype, 	egnethet som 	lavters-	
kel	tilbud	, sikkerhet og opplev	elseskvalitet ved landskapet	. Når det 	gjelder 	tilgjengelighet, 	har vi 	i 	
tillegg skilt	 mellom 	tilgjengelighet fra Osen, innover dalen og fra Grøtsetra.	 	
Blant de seks alternative 	trasée	ne er	 fire terrenglø	yper og to veiløyper. 	Traséene	 sprer seg ove r 	
hele dalen med Grøtsetra eller Osen som utgangspunkt, men alle ender 	ved	 Gjevilvasshytta.	 Av 	
terrengløypene går 	én 	like under Bårdsfjellet, 	én 	skrår ned fra Resset og går videre innover mel-	
lom 	Gjevilvatnet	 og 	Gjevillvassvegen	 og to går 	på 	ned	siden av 	Gjevillvassvegen	. Den ene av vei-	
løypene sammenfaller med løypa som ble preparert i kommunal regi frem til 2015/2016	-se -	
songen.	 Det andre veialternativet går forbi det nye hyttefeltet på Solgrenda og deretter innov e r 	
Gjevillvassvegen	. Vurderinger av historiske traséer, 	Gjevilvassdalen Skiløypeforening	s 	enkelt e

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	8 	
 
traséer	 eller andre tenkelig traséer faller utenfor vårt mandat. 	De seks traséene 	under utredni ng 	
er spesifisert 	nærmere 	i det følgende og vist 	på	 kartet i 	Figur 	S.1: 	
• 	Ø v re 	t e rreng	løype	 er merket 	gult	 (nr. 4) på kartet under. Den starter ved Grøtsetra og er lagt 	
i overkant av seterhusene og på nedsiden av bratt skråning opp mot vidda. Den holder seg på 
noenlun	de samme 	kotehøyde, 	før den faller ned mot Gjevilvasshytta. Returen har da e n 	
lenger motbakke ut fra hytta	, før den igjen ligger høyt i terrenget. Løypa passerer ingen hytte-	
felt, men er tilgjengelig fra 	en del	 setre og setertun.	 	
• 	Ø v re v e iløype	 er merket 	lys	eblå	 (nr. 6) og 	mørkegrønn	 (nr.	 1 fra der nr. 6 møter nr. 1). De n 	
starter 	ved Resset og følger vei	en	 helt inn til Gjevilvasshytta. Denne traséen har tidligere vært 	
en skiløype. Løypa faller relativt bratt ned fra Solgrenda til 	Gjevillvassvegen	. 	
• 	N e s t øverste	 t erre ngl øy pe	 er merket 	rosa	 (nr.	 5) og deretter 	oransje	 (nr. 3). Den starter ved 	
Resset og faller i terrenget med noen svinger ned mot Løkkjsetrin	, der løypa krysser veien. 	
Løypa passerer flere større hyttefelt og er dermed direkte tilgjengelig for mange hytteeiere i 
dalen.	 	
• 	N e dre veiløype	 er merket 	mørkegrønt	 (nr.	 1) og følger 	Gjevillvassvegen	 fra Osen til Gjevilvass-	
hytta. Dette er den 	opprinnelige 	skiløypa	 gjennom dalen	, som	 ble	 preparert	 i kommunal regi	 	
fram til 	2015/2016	-sesongen	. 	
• 	N e s t 	ne de rs t e t e rre ngl øy pe	 er merket 	indigo	 (nr. 2) og deretter 	oransje	 (nr.	 3). Den starter 	
noen hundre meter fra parkeringsplassen ved Osen, som innebærer at skil	gåere	 må gå et 	
stykke på vei	en,	 før de kan 	starte skituren	. Løypa krysser veien nedenfor Bakksætra. 	 	
• 	N e dre t errengløype	 er merket 	lysegrønn	 (nr. 7), 	går 	videre inn på 	indigo	 trasé (nr. 2) og der-	
etter over på	 traséen som er merket	 oransje	 (nr. 3). Traséen går nedenfor veien på hele strek-	
ningen. Den går først langs vannet og har den ingen veikrysninger. Denne traséen forutsett e r 
at isen på Gjevilvatnet er trygg.	 	
Samlet sett vurderer våre informanter 	ingen av 	terrengtraséene i planprogrammet 	til å gi et full-	
godt tilbud på nivå med den 	tidligere skiløypa på Gjevillvassvegen	, her omtalt som nedre veiløype . 	
Det er flere grunner til dette. De øvre terrengtraséene er blant annet mindre egnet som lavters-
kelløyper og har dårlig tilkobling til områdene ned mot Osen og hyttefeltene rundt, som mangle r 
et alternativt løypenett. De nedre terrengtraséene er blant annet	 mindre egnet, fordi man i det 	
ene tilfellet må gå langs en t	rafikkert vei og krysse veier, og i det andre alternativet er	 avhengi g 	
av å gå på isen. Opphold på isen vil ikke alltid vil være tilrådelig på grunn av utfordringer me d 
utrygg	 is og opphopning av is, 	som	 forsterkes av at vannet er regulert.	 	
Flere informanter	 fremheve	r at den opplevede landskapskvaliteten ved de tre nederste terreng-	
løypene 	vil 	forringes av at 	turgåere	 til dels 	vil 	gå ved siden av en 	trafikkert 	bilvei. Den nye vei-	
traséen forbi det nye hyttefeltet Solgrenda 	vurderes til å være	 et godt alternativ for turgåere me d 	
utgangspunktet i 	fra 	Grøtsetra 	og Resset til 	Sessåkersætra 	og 	Solgrenda. 	På	 Grøtsetra	 er det imid-	
lertid allerede et tilbud om et løypenett i retning 	Skarvatnet	. 	
Flere av	 trasée	ne	 vil like fullt forbedre løypenettet i forhold nullalternativet om man kun tar for 	
seg selve bruken av løypenettet, uten at kostnader ved oppkjøring, nødvendige terrenginngre p 
og indirekte virkninger tas hensyn til. Ulempene 	av ikke å ha et godt løypenett i dalen 	er først og 	
fremst store for de som har hytter med naturlig adkomst fra Osen	 og innover dalen.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	9 	
 
Figur 	S.1 	Kart over utredningsalternativ for mulig skiløyper gjennom 	Gjevillvassdalen	 	
 	
Kilde: Plankontoret	 	
I det følgende har vi gjengitt 	vår sam	men	stilling av informantenes vurderinger per 	løypealterna -	
tiv	, i tillegg til 	deres vurderinger av	 nullalternativet	 og det løypefrie scenariet	: 	
• 	N ul l a l t e rna t i v e t	 innebærer begrenset egnethet på tvers av brukergrupper, ettersom løype-	
nettet ikke er sammenhengende og ikke er 	klart	 før et stykke ute i sesongen. Mulighetene til 	
å nyte gode værforhold er først og fremst til stede utover sesongen, da det til tider kan 
være litt værhardt på isen og høyt oppe i terrenget. Av samme grunn ivaretar ikke nullalter-
nativet behovet for tidligsk	iløype. Kun periodevis preparering begrenser videre grunnlaget 	
for å nyte opplevelseskvaliteten ved landskapet, som i tillegg forstyres noe 	av trafikken på 	
veien. Topografien er brukervennlig i flere partier og mer krevende i andre partier, men løy-
penettet er ikke sammenhengende. Det er ikke et kontinuerlig løypenett inn til dalen fra 
Grøtsetra, men det går tidvis løyper i nærheten av Osen og 	et godt stykke innover i dalen, 	
spesielt fra og med vinterferien. Begrenset oppkjøring, varierende terreng og upreparerte 
partier gjør løypenettet mindre egnet som lavterskeltilbud. Nullalternativet innebærer også 
enkelte sikkerhetsutfordringe r med veikrys	singer og løyper på isen, der den sistnevnte ut-	
fordringen begrenses av lite bruk tidlig i sesongen.	 	
• 	L øy pefritt s c e na ri o	 medfører 	ingen preparerte 	skiløype	r i Gjevillvassdalen, slik at brukere i 	
dalen og ut mot Riksvei 70 fortsatt vil ha et svært begrenset løypenett lokalt. Dermed har ma n 
heller ikke en løype som utgjør et lavterskeltilbud eller som er egnet som tidligskiløype. Etter-
som man i dette scenariet 	ser bort i fra skiløypene kjørt opp i privat regi, blir også egnethet e n 	
på tvers av brukergrupper lav. 	Mulighetene for å opp	leve	 kvalitet	en	 ved landskapet	 er be-	
grensede	 og	 kan i tillegg 	forstyrres	 av t	rafikk på veien. 	Den topografisk	e brukervennlighe t	en	 	
er begrenset, skjønt det er enklest å tråkke opp løyper i partier med overkommelig topogra fi . 
Gode væropplevelser 	på ski 	begrenses av lav tilgang til dalen og av at det er 	relativ enkelt	 å

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	10	 	
 	
tråkke opp løyper på isen, der det kan være en del vind	 og kaldt	. Lite ferdsel særlig tidlig i 	
sesongen gir få sikkerhetsutfordringe r, skjønt isen	 kan være utrygg	 sent og tidlig i sesongen	. 	
• 	Ø v e rs te 	t e rre ng	l øy pe	 har begrenset egnethet som tidligskiløype	, er uegnet som lavterske-	
løype	 og 	har 	dårlig	 tilgjengelighet fra andre steder enn Grøtsetra og Resset. Traséen 	har e n	 	
relativt bratt nedfart til Gjevilvasshytta, hvor den krysser 	Gjevilvassvegen	. Den er 	egnet for de 	
fleste brukergrupper utenom de minste og andre med lave skiferdigheter. 	Traséen har 	e n 	
velegnet kurvatur, fin utsikt og 	gode solforhold, men 	kan	 til tider 	være 	utsatt for vind.	 	
• 	Ø v re v e i l øy pe	 er tilgjengelig for hytteområder langs veien fra Grøtsetra til Resskrysset og vi-	
dere innover til 	Gjevilvasshytta	, men ikke fra Osen. Løypa kan være noe utfordrende for de 	
yngste og egner seg ikke fullt ut som lavterskeltilbud på grunn av helningsgraden til bakken 
fra Resset til Resskrysset. Den er topografisk brukervennlig og 	velegnet	 som tidligskiløype. 	
Løypa har ingen sikkerhetsutfordringe r og vil være et godt utgangspunkt for turer med 
gunstige værforhold og positive landskapsopplevelser.	 	
• 	N e s t øv ers te t errengløype	 er t	opografisk lite brukervennlig og egner seg dårlig som tidligski -	
løype 	og lavterskeltilbud 	på grunn av topografien.	 Med samme begrunnelse vurderes løypa 	
til å ha middels egnethet på tvers av brukergrupper. 	Traséen har 	ingen tilgjengelighet for	 de 	
nedre hyttefeltene som har naturlig utgangspunkt fra Osen	, men 	er tilgjengelig for 	hyttefel -	
tene mellom Grøtsetra og Resskrysset og delvis videre innover dalen. 	Veikryssing og mulige ns 	
ustabil is over myr kan gi utfordringer. Den opplevde	 landskapskvaliteten forringes 	noe 	av at 	
den går parallelt med 	veien på deler av traséen. Ellers er løypa godt skjermet mot vær og vind.	 	
• 	N e dre v eiløype	 har	 god tilgjengelig	het	 fra Osen og for hyttene som ligger langs veien innov e r 	
dalen	, men lav 	tilgjengelighet	 for	 hyttefeltene Resset, Sessåkersetra og til dels Solgrenda	. 	
Løypa er godt egnet som t	idligskiløype, lavterskeltilbud og 	tilbud 	på tvers av	 brukergruppe r	. 	
Den har velegnet topografi	sk utforming	 og 	ingen	 vesentlige sikkerhetsutfordringe r. 	Løypa	 er 	
et godt utgangspunkt	 for å utnytte gode værforhold og 	oppleve landskap av høy kvalitet.	 	
• 	N e s t nederste t e rre ngl øy pe	 er 	uegnet for små barn	 og andre brukergrupper med 	begrensede 	
skiferdigheter.	 Den forventes å 	ha høy terskel for bruk, idet man må bære ski	 og pulk	 flere 	
hundre meter	 på brøytet vei	. Av samme grunn 	er traséen	 ikke spesielt godt egnet som	 tidlig-	
skiløype. 	Tilgjengeligheten 	er lav	 fra Grøtsetra og 	er 	begrenset fra Osen o	g for de	 som 	holde r 	
til langs veien	 samlet sett	. Gange langs	 vei 	og	 kryssing av vei	er med ski 	og 	muligens 	utford-	
ringer med 	is over my	r utgjør 	sikkerhetsutfordringe r. Den opplevde landskapskvaliteten til 	
traséen forringes av at den går parallelt med veien og ytterligere 	av 	at man må gå på veie n 	
det første partiet. Eksponeringen for gode værforhold og den topografisk brukervennli ghe t 
er 	god.	 	
• 	N e dre t e rre ngl øy pe	 har sikkerhetsutfordringer 	med tidvis usikker is	 på Gjevilvatnet	 og 	muli-	
gens 	på	 myrene. Nedtappingen av Gjevilvatnet 	gjør løypa mindre egnet som tidligskiløy pe . 	
Traséen går litt opp og ned, slik at 	den 	scorer	 middel	s som lavterskelløype	. Løypa e	r tilgjeng-	
elig for hyttefeltene ved Osen	 og 	sør for dalen	, men i 	begrenset	 grad 	for 	feltene 	innover	 i 	
dalen	 og 	ikke for feltene oppover dalen	 mot Grøtsetra	. Værforholdene kan være gode, me n 	
traséen er 	værutsatt 	og krever at isen er god å gå på	. Den opplevde landskapskvaliteten til 	
traséen forringes noe av at den går parallelt med veien.	 Den topografiske brukervennlighe t e n	 	
og egnethet på tvers av brukergrupper er god.	 	
En	 oppsummering av	 informantenes vurderinger av d	e ulike traséene 	over målkriterier 	er gjengi t t 	
i Tabell 	S.1.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	11	 	
 
Tabell 	S.1 	Oppsummering av informantenes vurderinger 	ved 	traséene	 over målkriterier	 	
 	
N ul l a l t e rna t i v e t
 	
L øy pe fri t t s c e na ri o
 	
Ø v re t e rre ngl øy pe
 	
Ø v re v e i l øy pe
 	
N e st øverste t e rre ngl øy pe
 	
N e dre v e i l øy pe
 	
N e st ne derste t errengløy pe
 	
N e de rs t e t e rre ngl øy pe
 	
E gne thet på t vers a v brukergrupper	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
E k s pone ri ng for gode v æ rforhol d	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
T i l gje nge l i ghe t fra O s e n	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
T i l gje nge l i ghe t i nnov e r da l e n 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
T i l gje nge l i ghe t fra Grøt s e t ra	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
T opogra fi s k bruk e rv e nnl i ghe t 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
E gne t he t s om t i dl i gs k i l øy pe	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
E gne t he t s om 	l a v t e rs k e l t i l bud	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
Si k k e rhe t	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
O ppl evelse skvali tet v ed l andsk a pe t	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
Angivelse av skala: 	Dårlig	, middels	, god til middels	 og 	god	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Effekter for 	næring	slivet	 og fritidsinnbyggere	 	
I vår utredning ønsker vi å kartlegge bredere virkninger av trasévalget for 	fritidsinnbyggere og 	
næringslivet utenom landbruket	 i Gjevillvassdalen og Oppdal ellers	, der samtlige traséer ses opp 	
mot	 nullalternativet.	 I tillegg 	vil vi	 dokumentere nåværende og potensiell næringsaktivitet i dalen. 	
Næringsaktørers og fritidsinnbyggernes posisjoner i saken om vinterbruken av Gjevillvassvege n	 	
vil være av interesse	, idet de gjenspeiler hvordan interessentene påvirkes av tilgang til en skiløype 	
i kommunal regi og ve	itilgang.	 	
Utover noen overordnede vurderinger fra 	våre 	informante	r er det 	imidlertid 	vanskelig å	 kartlegge 	
virkninger av hypotetiske traséer annet enn løypeegenskapene. Vi har derfor basert deler av 
denne delen av 	utredningen	 på en sammenlikning av situasjonen før og etter skiløypa på Gjevil-	
vassvegen forsvant. 	Merk at v	år utredning først og fremst 	omhandler 	trasévalget i Gjevillvassda-	
len og ikke 	hvorvidt	 Gjevillvassvegen bør brøytes eller brukes som skiløype om vinteren. Likevel 	
er overgangen fra skiløype på vei til brøytet vei av empirisk interesse når vi skal vurdere betyd-
ningen av å ha en 	fullgod 	skiløype i kommunal regi og veitilgang i Gjevillvassdalen. 	Til en viss gra d 	
kan de	n historiske endringen	 ses på som 	et skift	e fra en fullgod 	ski	løype til nullalternativet, de r

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	12	 	
 
de andre traséene kan forventes å være utfall et sted 	innen dette mulighetsrommet	. Det vil 	imid-	
lertid også 	være 	noen bedrifter og fritidsinnbyggere som har nytte av veitilgangen og dermed kan 	
komme bedre ut i nullalternativet	 enn 	ved 	den nedre veiløypa	. 	
I våre undersøkelser av bredere effekter av	 bortfallet av skiløypa 	på	 Gjevillvassvegen	 baserer vi 	
oss 	i stor grad på kvantitativ analyse 	basert på Statistisk sentralbyrå	, bearbeidede data fra Fore -	
taksregisteret i Brønnøysund og Proff Forvalt	 og en rekke andre kvantitative kilder. Tidligere un-	
dersøkelser og	 informasjon fra informantene har også spilt en sentral rolle.	 Vi har benyttet 	reste n 	
av næringslivet i Oppdal som sammenlikn	ingsgrunnla g for næringslivet i Oppdal og	 andre vinter-	
destinasjoner som sammenlikningsgrunnlaget for 	næringslivet i kommunen	. 	
Skiløypa 	på	 Gjevillvass	vegen	 utgjorde den viktigste skiløypa for fritidsinnbyggerne i 	dalen	 og 	om-	
rådene ut mot	 Festa og Hornlia	. Gjevilvassdalen Skiløypeforening	 kjører 	periode	vis	 opp e	t eget 	
løypenett i området som noen har glede av	. Like fullt	 unnlater 	mange	 mulige	 brukere	 å benytt e 	
seg av det	 på grunn av konflikten	 om den tidligere skiløypa	. Våre i	nformante	r fra fritidsboligene i 	
dalen oppgir betydelige reduksjoner i antall gjestedøgn	 sammenliknet	 med	 før skiløypa på vei ble 	
borte	, skjønt	 de 	er for få til å kunne 	gi et samlet anslag for fritidsinnbyggerne i dalen	. En hytteun-	
dersøkelse om skiløypa i 	Gjevillvassdalen	 fra 2	018	 viser imidlertid at 73 og 68 prosent oppgir å ha 	
redusert sin bruk av fritidsboligen sin 	henholdsvis i 	selve dalen	 og 	på	 Hornlia	. 	
Gjevilvassdalen Hytteforening	 og 	flere	 av de andre hytteforeningene 	videre	 utover 	fra dalen i ret-	
ning	 Riksvei 70 	jobber aktivt for at skiløypa på 	Gjevillvass	vegen	 skal gjenoppstå	, hvilket viser at 	
mange i 	denne gruppen ser 	seg 	be	st tjent med den nedre veiløypa	. Informantene	 fra 	Gjevilvass-	
dalen Hytteforening	 opplyser	 om stort sett samstemte vedtak om 	temaet	 på foreningens årsmø-	
ter	. A	ndre informanter 	forteller o	m enkelte fritidsinnbyggere som har latt være å engasjere seg	 i 	
foreningen	 på grunn av uenighet om 	håndteringen av 	saken	. Solgrenda Hytteforening har ikke 	
tatt s	tilling til konflikten	 som har vært om skiløypa	, men 	medlemmene har anskaffet fritidsboli ge r 	
med	 veitilgang som en forutsetning	 for kjøpene	. Vår informant fra 	denne 	hytteforeningen gir ut-	
trykk	 for stor mostand til øvre veiløype	. Den løypa	 fremstår so	m mindre realistisk, ettersom hytte-	
feltet har fått regulert inn adkomst, og det er ikke inntatt noe forbud mot brøyting	 	
Saken	 om skiløype i 	Gjevillvassdalen	 opptar også hyttefolket ellers i Oppdal. 	Oppdal Hytteforeni ng 	
har tatt 	klart standpunkt i favør skiløype på vei og jobber aktivt for dette.	 Foreningen har oppret -	
tet en egen Facebook	-gruppe	 i tilknytning til saken ved navn	 «Vi som elsker skiløypa på 	Gjevill -	
vassvegen	!», som	 følges av 	mer enn 4	 000	 Facebook	-brukere	. Dette 	indikerer	 at mange	 av Opp-	
dals	 fritidsinnbyggere 	utenfor 	Gjevillvassdalen	 og omegn	 ser stor nytteverdi i den nedre veiløypa	, 	
skjønt 	mange	 av medlemmene også kan være lokale innbyggere	. Egne b	eregninger basert på t	all 	
fra de lokale hytteundersøkelsene 	og Statistisk sentralbyrå 	impliserer at turistforbruk målt i faste 	
2023	-priser har falt med 3,5 prosent årlig i perioden 2015 til 2023. 	Hytteundersøkelsen 	fra 2018 	
rettet mot 	dalen	 finner at 42 	prosent av Oppdals fritidsinnbyggere har redusert antall gjestedøgn 	
med minst ett døgn	 som følge av at skiløypa i kommunal regi ble borte	, mens 22 	prosent har 	
redusert antall gjestedøgn med minst elleve døgn.	 	
Gjevillvassdalen	 har i dag	 begrenset økonomisk aktivitet	 i dalen og 	i randsonen av dalen	. Fe m	 	
virksomheter	 eksponert mot reiselivsaktivitet i området 	utmerker seg med	 betydelig økonomi s k 	
aktivitet.	 Fire av disse er overnattingsteder	, til dels med serveringstilbud	 – Gjevilvasshytta og 	
Bakksætra i selve dalen	 – og Breesgård Turistsenter og Trollheimsporten Kro og Camping	, som	 	
ligger ut 	mot Riksvei 70	 ved Breen. 	I dette området	 ligger også nærbutikken Joker Festa. Disse 	
fem	 virksomhetene rapporterer om 	omsetningsfall på opptil 30 prosent	 etter at skiløypa på

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	13	 	
 
Gjevillvassvegen	 forsvant	. For campingplassene er d	e b	etydelige omsetningsfalle	ne	 også synlige 	
i næringsstatikken, siden begge var rapporteringspliktige til Foretaksregisteret i Brønnøysund, da	 	
skiløypa på	 Gje	villvassvegen 	forsvant	. Flere 	andre	 informanter problematiserer begrensede åp-	
ningstid	er for serveringstilbudet 	på 	Gjevilvasshytta, 	som har vært et	 svært yndet turmål. 	Uav-	
hengig av turutgangspunktet	 for	 en ny skiløype i kommunal regi vil 	Gjevilvasshytt	a utgjøre et at-	
traktivt turmål	, men tilbudet 	ved	 hytta 	vil 	avhenge av 	trafikkgrunnlaget og derigjennom 	løypenet -	
tets	 egnethet.	 Bortfallet av skiløypa i kommunal regi har også redusert oppdragene for leiekjø-	
rene 	med tilknytning til dalen	. Antallet	 leiekjørere med tilknytning til dalen 	har 	blitt halvert	. Videre 	
har	 oppdragsmassen for de gjenværende	 leiekjørerne	 blitt redusert med opptil 50 prosent	, skjønt 	
det	 er uenigheter rundt det	te anslaget	. 	
Foretakene 	knyttet til utviklingsprosjektet 	ved 	Solgrenda	 Hyttegrend 	utgjør unntakene 	som 	opp-	
gir at	 de har	 positiv effekt av 	veitilgang 	om 	vinteren.	 I tillegg 	har noen få	 grunneiere fått	 regule rt 	
nye 	hyttetomter lenge	r ut i dalen	 mellom Resskrysset og Osen, og i Solgrenda	, som 	innebærer	 et 	
potensial for salg	. Grunneiere	 med seterhus og hytter for utleie	 opp	gir sprikende 	informasjon 	om 	
og eventuelt 	i hvilket omfang 	veiadkomst på vinteren	 har påvirket deres leieinntekter	. Landskaps-	
vern 	innerst i dalen	 og 	kommuneplanens arealdel 	begrense	r fremtidig 	næringsutvikling i områ-	
det.	 I tillegg	 er det 	kun 	tillatt	 å leie ut driftsbygninger 	regulert for	 landbruk	sformål	 i deler av året	. 	
Det	te begrense	r det kommersielle potensialet 	ved 	utleie av	 seterhus	. 	
Når det gjelder 	næringslivet i 	resten av Oppdal, er det utfordr	ende å	 måle	 inn	virkningen av en 	
beskjeden til moderat hendelse som 	bortfallet av skiløypa på 	Gjevillvassvegen	. Dette gjelder ogs å 	
for næringer som er relativt eksponert mot 	reiselivsaktiviteten	 i kommunen, inkludert reiselivs-	
næringen selv, eiendom, bygg og anlegg og handelsnæringen.	 Vi finner 	indikasjoner 	på svak akti-	
vitetsutvikling innenfor overnatting	s- og	 serveringsbransjen	, men dette ka	n også skyldes andre 	
forhold.	 Dette 	skulle alene 	tilsi at bortfallet av skiløypa ikke har hatt en dramatisk effekt på næ-	
ringslivet i Oppdal	. Det 	betydelige	 fallet i reiselivsforbruket i hytteundersøkelsene 	underby gge r 	
imidlertid at bortfallet av skiløypa på 	Gjevillvassvegen	 har hatt en negativ effekt.	 Videre	 er det	 	
tegn til svak utvikling i gjestedøgn ved fritidsboliger og kommersielle overnattingsteder om vinte-
ren, også til en viss grad 	gjelder andre steder i Oppdal	. Ettersom 	reiselivsforbruket er tett 	korre -	
lert med antall gjestedøgn,	 tilsier 	også 	dette 	fall i omsetning og 	verdiskaping for næringslivet	 i 	
Oppdal	. 	
Mye av de	t reiselivseksponerte næringslivet i Oppdal befinner seg i Oppdal 	sentrum	, som også i 	
stor 	utstrekning	 betjener fritidsinnbyggere i hele kommunen	. Relativ svak	 utvikling i antall gjeste-	
døgn i	 Oppdal 	etter bortfallet av skiløypa i kommunal regi	 indikerer	 at næringslivet i Oppdal 	sen-	
trum	 kommer dårlig ut. Det	 samme	 vil i stor grad gjelde 	andre deler av Oppdal med reiselivseks-	
ponerte nærings	aktivitet	. Det kan imidlertid	 også være tilfeller 	der enkeltvirksomhet	er innenfor 	
overnatting og servering	 blir positivt påvirket ved at området de befinner seg 	i, bidrar til å erstatte 	
Gjevillvassdalen	 som turområde. Våre informanter og en tidligere hytteundersøkelse tyder på	 at 	
trafikken i 	Skaret og Storlia 	har økt 	etter 	at 	skiløypa på 	Gjevillvassvegen	 opphørte.	 	
Oppsummeringe	n av våre funn i kartleggingen av 	hvordan bortfallet	 av skiløypa i 	Gjevillvassvege n	 	
har påvirke	t næringslivets og fritidsinnbyggere tilknyttet i 	Gjevillvassdalen	 og Oppdal ellers 	er gitt 	
i Tabell 	S.2 og 	Tabell 	S.3. I tabellene har vi skilt mellom effekter på fritidsinnbyggere,	 overnat-	
tingsbransjen, serveringsbransjen, handelsnæringen, eiendomstjenester, bygg og anlegg og res-
ten av næringslivet	. I tillegg har vi skilt	 mellom	 virkninger i tilknytning 	til dalen og	 virkninger	 i 	
resten av kommunen.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	14	 	
 
Tabell 	S.2 	Oppsummering av funn i kartleggingen av effekter for fritidsinnbyggere og næringsliv	 	
 	Gje v i l l v a s s da l e n	 og ome gn	 	O ppda l e l l e rs	 	
Fri t i ds i nnby gge re	 	
• 	Fritidsinnbyggere i 	Gjevillvassdalen	 og 	i dalens randsone 	
ut mot Riksvei 70 har mistet sin primær	e skiløyp	e. 	
• 	Flere lokale 	hytteforeninger ønsker	 nedre	 veiløype, 	
mens Solgrenda Hytteforening er 	mot øvre veil	øype	. 	
• 	Våre informanter oppgir 	store	 redu	ksjon	er i antall gjes-	
tedøgn	 etter bortfall av veiløypa	, i tråd med en hytteun-	
dersøkelse som viser 	at 	vel	 70 prosent har redusert bruk	. 	
• 	Oppdal Hytteforening 	jobber aktivt for 	nedre veiløype	. 	
• 	Årsforbruket per 	fritidsboli	g i Oppdal	 falt med 3,5 pro-	
sent i året mellom 2015 og 2023, ifølge	 tall fra de	 lokale 	
forbruksundersøkelse	ne	. 	
• 	På grunn av 	bortfallet av skiløypa	 har 	42 	og 22 	prosent	 	
redusert antall gjestedøgn 	med henholdsvis minst 	ett	 og 	
minst elleve	 døgn	, ifølge 	den lokale 	hytte	undersøkelse	n. 	
O v e rna t t i ngs bra ns je n	 	
• 	De fire store 	overnattings	virksomhetene med tilknytning 	
til dalen	 rapporterer om 	omsetningsnedgang på opptil 	
30 prosent	 etter at 	skiløypa på veien forsvant	. 	
• 	Overnattingsbransjen med tilknytning til	 dalen	 ønsker 	
skiløypa tilbake på 	veien	, men 	de i utkanten av	 dalen 	er 	
særlig opptatt av at	 man får en 	ski	løype på plass	. 	
• 	Våre informanter gir m	otstridende 	vurderinger av virk-	
ningen på utleieprisene på hyttene	. 	
• 	Oppdal har hatt r	elativ svak 	utvikling i kommersielle gjes-	
tedøgn vinterstid	 etter at	 bortfallet av skiløypa 	på 	Gjevill-	
vassve	gen	, skjønt	 det 	kan skyldes flere forhold.	 	
• 	For å tiltrekke 	turister anser informante	ne	 fra o	vernat-	
tingsbransjen	 det som viktig med en 	attraktiv tidlig fami-	
lieskiløype med turmål 	og 	lavt	 konflikt	nivå	 	
• 	Trolig 	drar noen	 overnattingsgjestene som tidligere gikk 	
til 	Gjevillvassdalen	 til alternative turmål i kommunen.	 	
Se rv e ri ng	 	
• 	Etter at 	nedre 	veiløyp	e bortfalt,	 har 	Gjevilvasshytta	 fått 	
om lag halvert 	serveringsomsetninge n	 i påsken og vint-	
erferien	, og	 virksomheten 	holder	 ikke lenger helgeåpent.	 	
• 	Trollheimsporten Kro og Camping har hatt e	n omset-	
ningsnedgang 	knyttet til	 servering på over 30 prosent	 og 	
vesentlig mindre gjennomfart	. 	
• 	Serveringsb	ransjen 	i Oppdal 	har 	hatt en relativt svak ut-	
vikling, uten å utmerke seg spesielt.	 Lavere turistforbruk 	
tilsier en 	negativ 	effekt av at 	skiløypa forsvant	. 	
• 	Det er tegn til e	n viss	 forflytting av trafikk mot andre tur-	
områder som Skaret og 	Storlidalen	. Det	 kan ha gitt økt 	
serveringsomsetning i disse områdene.	 	
Kilde: Vista Analyse

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	15	 	
 
Tabell 	S.3 	Oppsummering av funn i kartleggingen av effekter for 	handelsnæringen, eiendomstjenester, bygg og anlegg, og andre næringer	 	
 	Gje v i l l v a s s da l e n	 og ome gn	 	O ppda l e l l e rs	 	
Ha nde l s næ ri nge n	 	
• 	Da skiløypa 	på	 Gjevillvassvegen	 forsvant, hadde nærbu-	
tikken Joker Festa en omsetningsnedgang på rundt 22 
prosent, tilsvarende en halv til 	én stilling.	 	
• 	Joker Festa har mistet mange dagsturister, men får noe 
sympatihandel i nabolaget.	 	
• 	Effekter på handelsnæringen er ikke klart synlig i sta-
tistikken, skjønt lavere turistforbruk innebærer en viss 
nedgang.	 	
• 	Våre informanter opplyser om tilfeller	 der fritidsinnbyg-	
gere unngår å handle i Oppdal sentrum.	 	
E i e ndomstjenester, by gg og 
a nl e gg	 	
• 	Foretakene knyttet til Solgrenda utmerker seg 	med	 posi-	
tiv økonomisk utvikling etter at 	skiløypa på vei forsvant	. 	
• 	Eiendomsmeglere anslår 	at 	tilgang til skiløype øker ver-	
dien 	av 	fritidsboliger	 med 	5 til 10 prosent	. Generelt har 	
veitilgang også en positiv 	verdieffekt, men 	bildet	 er litt 	
mer uklart for de tradisjonelle hyttene innover i dalen.	 	
• 	Ytterst og i randsonen av dalen befinner det seg enkelte	 	
regulerte hyttetomte	r. 	
• 	Prisutvikling på fritidsboliger i Oppdal 	har vært 	svakere 	
enn flere sammenliknbare	 destinasjoner, men ikke opp-	
siktsvekkende svak	. 	
• 	Vi finner ikke tegn til at bortfallet av skiløypa på Gjevill-
vassvegen har virket inn på antall fritidsboliger i Oppdal.	 	
• 	Det er i	ngen klar	 og	 synlig påvirkning på eiendomstjenes-	
ter, bygg og anlegg i statistikken, skjønt etterspørsel fra 
dalen vil ha en viss innvirkning.	 	
Andre næ ri nge r	 	
• 	Våre informanter forteller om en halvering av antall leie-
kjørere og opp til en halvering av oppdragsmassen, dog 
med enkelte motstridende vurderinger.	 	
• 	Bakksætra leier ut 	tradisjonsrike selskapslokaler	 og 	har 	
blitt negativ påvirket	 av	 at skiløype forsvant	 gjennom	 at 	
forutsetningene for å leie ut hytter har 	svekket seg	. 	
• 	Det eksisterer planer i tidlig fase om en 	etablering av et 	
småskalakraftproduksjon	sanlegg	 ved Gravbekken, 	som 	
befinner seg 	et godt stykke	 inne i dalen	. 	
• 	Effekter på øvrig reiselivseksponert næringsliv er ikke 
klart synlig i statistikken, skjønt lavere turistforbruk inne-
bærer en viss nedgang.	 	
• 	Bortfallet av skiløypa 	påvirker 	fritidsinnbyggernes kost-	
nader knyttet til	 elektrisitet og forsikring	, men dette har 	
begrenset betydning 	for næringslivet i Oppdal	. 	
• 	Mindre bruk av f	ritidsbolige	r innebærer redusert belast-	
ning på	 offentlige infrastruktur	 og 	tjenestetilbud	, men 	
også 	lavere	 skatteinntekter.	 	
Kilde: Vista Analyse

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	16	 	
 
Veien videre	 	
Vår utredning viser at en ny skiløype i kommunal regi i Gjevilvassdalen vil være av betydelig verdi 
for dalen og Oppdal ellers. 	Vi håper at kommunens utredningsarbeid med alternative traséer i 	
Gjevillvassdalen vil bidra til at man fr	amover kan fokusere på å jobbe sammen for å finne gode 	
løsninger for fellesskapet.	 	
Dersom man til slutt faller ned på en terrengløype, bør man forsøke	 å løse utfordringene me d 	
adkomsten ved de nederste traséene	. Videre bør man styrke	 planlegging	en	 og utvikling	en	 av 	
trasé	er som går ut fra de enkelte hyttefeltene	 med tilko	bling 	til det overordnete løypenette t . 	
Muligheten for mellomløsninger når det gjelder bruk av veien som vintervei og som underlag for 
skiløype kan også undersøkes 	og vurderes 	nærmere. En mulighet 	vil være	 å flytte parkeringspla s -	
sen fra Osen til Løkkjsetrin og la skiløypa i kommunal regi gå på Gjevillvassvegen derfra. En anne n 
mulighet 	vil være	 å la skiløypa gå på veien mellom Osen og Resskrysset	, og brøyte Gjevillvassve-	
gen videre innover dalen med ankomst fra Resset via 	Sessåkersætra og 	Solgrenda.	 	
Vi merker oss at	 næringsinteressene som har nytte av 	tilgang med vintervei	 er 	av et 	beskjede nt	 	
omfang	, til dels 	fordi 	gjeldende 	vernebestemmelser 	og arealplaner 	begrenser de videre 	utvik-	
lingsmulighetene	. D	et bli	r et 	juridisk	 spørsmål om	 kommunen	 kan 	få medhold	 i rettsvesenet	 om 	
ekspropriasjon 	av 	rettigheten for å kjøre 	opp 	skiløype på 	Gjevillvassvegen	. Selv om det 	i forbi n-	
delse med 	Gjevilvassdalen Skiløypeforening	s oppkjøring av løyper 	har vært 	meldt om 	noen 	uhel-	
dige forhold som eiendomskrenkelse og 	terrenginng	rep	 uten tillatelse, 	er det ingen tvil om at 	
foreningen 	forsøker å b	idr	a til et bedre løypenett i nærområdet	, gitt at veien ikke brukes for dette 	
formålet	. Følgelig 	bør det vurderes	 et 	tettere 	samarbeid mellom 	kommunen, foreningen og andre 	
relevant 	aktører som 	Fellesgoder Oppdal og 	Snøhetta	. 	
Godt utviklede 	turområder 	med preparerte 	langrennsløyper	 er også viktig for å 	ivareta	 vintertu-	
rismen i 	Oppdal	, som bidrar 	med betydelige 	inntekter 	og	 bredere tjenestetilbud i 	kommunen	 enn 	
man ellers ville hatt.	 Etter 	bortfall	et av 	skiløypa i 	Gjevillvassvegen	 har særlig hyttefelt	ene 	og over-	
nattingstedene i 	Gjevillvassdalen	 og ut mot Riksvei 70 mistet 	mye av sitt	 løypenett i umiddelba r 	
nærhet. Dette understreker viktigheten av utredningsprosesse n Oppdal kommune nå har satt i 
gang. 	Vi vurderer det som viktig at 	kommune	n i fremtiden 	i enda større grad 	setter planlegginge n 	
av 	nye 	hyttefelt og nye skiløyper	 i sammenheng med 	eksisterende skiløypenettet	 og potensiale t 	
for videreutvikling av dette	. Vårt inntrykk 	er 	at 	også denne 	prosessen allerede er i	gangsatt	. 	
Det er ikke en menneskerett å kunne 	drive eiendoms	utvikling på 	tomtene 	sine	, og det er viktig 	å 	
ta vare på 	områder med stor naturverdi	. Likeve	l er 	det	 forståelig 	og langt fra unik	t at en historis k 	
forskjellsbehandling	, der noen bygger ut	, mens	 andre 	må avgi arealer til 	felles	goder	 som 	skiløype	, 	
kan bidra til en konflikt.	 En mulig 	måte å 	forebygge slike 	konflikter	 på er 	å innføre ordninger	, de r 	
aktører som får tillatelse til å bygge ut	, utvikle	 og	 selge 	hytter og 	hyttetomter	, bidrar noe til 	fel-	
lesgoder gjennom 	fellesgode	ko	mpensasjon 	ved salg	. I Oppdal vil det	 også 	være 	mulig å kompe n-	
sere for avgitt	 areal	er f	or innmarksbeite og utmark	, i tillegg til kompensasjonen som allerede gis 	
for 	dyrka mark. Her finnes det ordninger benyttet ved andre norske vinterdestinasjoner som det 	
kan være verdt å 	trekke lærdommer fra	. Både kommunen og lokale aktører bør spille en	 rolle i 	å 	
finne felles løsninger	 lokalt	, i tillegg til at Oppdal Næringsforening eventuelt kan spille en roll e 	
som brobygger. 	Områder som allerede er bygd ut 	utenfor vernesoner 	og har potensial for et 	
fremti	dig skiløypenett	 i Oppdal	, bør prioritere	s i utvelgelsen av nye utviklingsprosjekter	.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	17	 	
 	
1	 	Innledning	 	
I dette kapitelet redegjør vi for 	utgangspunktet	 for oppdraget	 og 	kommer med 	bakgrunnsinfor-	
masjon som kaster lys over 	ulike sider ved 	utredningen	. Sakskomplekset 	utdypes 	ytterligere	 i ap-	
pendiks 	A. 	
1.1	 	Spesifisering av o	ppdraget	 	
Siden 	vintersesongen 2015/2016 	ble	 Gjevillvassvegen	 åpnet for vintertrafikk	. Skiløypa som innti l 	
da hadde 	blitt preparert på veien i kommunal regi ble ikke erstattet.	 Dermed 	forsvant den 	popu-	
lære skiløypa 	som gikk fra Osen	 – ytterst i dalen	 – inn	 til Gjevilvasshytta.	 Skiløypa 	fungerte god	t 	
som	 en tidligskiløype 	og for turer med 	store og små	 med 	turisthytta som 	et populært 	turmål me d 	
serveringstilbud	. 	
Da 	Gjevillvassvegen	 gikk fra å være skiløypeunderlag til å bli brøytet	, ble samtidig tilgjengelighe t e n 	
for fritidsboligen	e forandret	. På den ene siden har 	fritidsinnbyggerne 	bedre tilgjengelighet til 	fri-	
tidsboligene 	sine med bil. På den andre siden har de mistet en viktig del av det lokale løypetilbu-	
det	, som	 utgjorde en viktig årsak til at de benyttet fritidsboligene sine	. Kombinasjonen av v	eitil-	
gang om vinteren 	og	 fraværet av 	en skiløype oppkjørt i kommunal regi	 gjennom 	Gjevillvassdale n	 	
endrer også rammebetingelsene for virksomhetene knyttet til dalen.	 	
I denne utredningen analyserer vi seks alternative skitras	éer gjennom 	Gjevillvassdalen	 for fritids -	
innbyggere og 	næringsliv	et utenom landbruk.	 Tiltaksalternativene ses opp mot et nullalternati v , 	
som innebærer 	sporadisk 	brøyting av veien	, ingen skiløype i 	kommunal	 regi i dalen	 og periodev i s 	
oppkjøring av løyper i regi av Gjevilvassdalen Skiløypeforening	. Disse er 	illustrert	 i Figur 	1.1 og 	
redegjøres nærmere for i delkapittel 	2.1	. Vår u	tredning inngår i et utredningsprosjekt igangsat t 	
av Oppdal kommune 	med mål om å regulere en skiløype i dalen.	 Utredningsprosjektet handle r 	
ikke om man bør ha skiløype på eller brøyte Gjevillvassvegen. Vi kommer like fullt indirekte inn 
på tematikken både når vi skal vurdere løypealternativene og 	når vi skal 	undersøke næringseffe k -	
ter av å ha en skiløype i kommunal regi i dalen.	 	
Vår utredning er svar på kapittel 2.9 i planprogrammet for 	Gjevillvassdalen	 om konsekvenser for 	
næringsliv og fritidsinnbyggere i 	dalen	 (Plankontoret 2023	, se også 	Oppdal 	kommune 2023	). Hen-	
sikten er å vurdere ulike skiløype	trasé	ers 	betydning 	for fritidsinnbyggere, varehandel og øvri g 	
næringsliv. Utredningen omfatter ikke analyse av friluftsliv generelt og heller ikke for landbruk e t 
spesielt.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	18	 	
 
Figur 	1.1 	Kommunens forslag til alternative tras	éer for en ny skiløype i dalen	 	
 	
Kilde	: Oppdal kommune	 	
1.2	 	Bakgru	nn	 	
Vurderinge	ne av	 trasévalget 	for en ny skiløype 	i Gjevil	lvassdalen	 er 	tilknyttet et omfattende saks-	
kompleks. I 	det følgende vil vi 	gjengi	 noen	 hovedtrekk	. En mer u	tførlig 	beskrivelse	 av 	utvalgt e 	
sentrale forhold 	forbundet med	 sakskomplekset	 er gitt	 i appendiks 	A. 	
Oppdal er en helårsdestinasjon for naturbaserte opplevelser med flere hytter enn boliger. Reise	-	
livsaktiviteten genererer store inntekter for kommunen og sikrer befolkningen et bedre tjeneste-
tilbud enn det den ellers ville ha hatt.	 Tradisjonelt har Oppdal 	vært 	en alpin destinasjon, me n 	
langrenn 	blitt stadig viktigere	 i kraft av å være	 et langt billigere alternativ	. I dag utgjør langrenns -	
produktet en 	helt vesentlig del	 av Oppdals reiselivsprodukt på vinteren.	 Generelt er s	kiløyper ek-	
sem	pler på fellesgoder som ofte leveres gratis av grunneiere,	 i noen	 tilfeller på bekostning av 	
næringsutvikling eller privat bruk.	 Slike f	ellesgoder kommer imidlertid	 det reiselivsekspone rt e

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	19	 	
 
næringslivet lokalt	 til gode	. Det vil også 	kunne gi	 ringvirkninger for resten av k	ommunen gjennom 	
skatteinntekter, 	sysselsetting, 	verdiskaping og bredere tjenestetilbud	 (se for eksempel Enge r, 	
Iversen og Holmen 2013	, Nasjonalparken Næringshage 2023	 og 	Iversen og Engebretsen 2020	). 	
Norske reiselivs	kommuner	 har etablert ulike modeller	 som sikrer	 at 	leverandører av gratispro-	
dukter 	kan 	hente ut gevinst	er av reiselivsaktiviteten gjennom	 ulike kompensasjonsordni nger, som 	
arealleie og samordnet eierskap.	 I tilfellet Oppdal betaler	 kommune	n area	lleie for dyrka mark i 	
form av kompensasjon for avlingstap og arealleie knyttet til arealet	s størrelse	 og 	bruk av	 grinde	r. 	
Videre bidrar kommunen fysisk eller økonomisk til rydding av avfall og har en ordning for spleisi ng 
på brøyting	 (Midbøe 2022).	 Løypenettet i Oppdal sikres gjennom selskapet	 Fe l les goder Oppdal	, 	
som eies av 	Oppdal	 Næ	ringsforening og mottar delfinansiering fra kommunen	. 	
Skiløypa på Gjevillvassvegen utgjorde en viktig del av langrennstilbudet i Oppdal fram til den ble 
brøytet første gang 	sesongen 	2015/2016. Løypa ble benyttet hyppig både som en tidligskiløy pe 	
og som et lavterskeltilbud med Gjevilvasshytta som et attraktivt turmål	 (Plankontoret 2016)	. En 	
eventuell 	ny skiløype i Gjevillvassdalen må 	etableres innenfor gitte regulatoriske rammer. D	isse	 	
inkluderer	 juridiske rammene fastlagt av tidligere rettsprosesser og 	ulike vernebestemmelser.	 	
Like etter omorganiseringen til et samvirkeforetak juli 20	13 vedtok	 Gjevilvassveien Samvirkefore -	
tak at 	Gjevillvassvegen	 ikke skulle 	vinter	brøytes	. En mindretallsfraksjon med motsatt syn valgte 	
imidlertid 	å ta saken til jordskifteretten	. Den påfølgende	 rettsprosess	en fastslo	 at grunneie r	ne 	
ha	dde	 adgang til å brøyte veien (Sør	-Trøndelag Jordskifterett 2014, Frostating Lagmannsrett 2015 	
og Norges Høyesterett 2018). Kommunen har 	siden	 prøvd muligheten for å ekspropriere rettig-	
heter for å preparere skiløype	 på vei 	for retten	, men har ikke forfulgt saken i rettsapparatet etter 	
å ha tapt i	 lagmannsretten (Sør	-Trøndelag Tingrett og Frostating Lagmannsrett 2020a og 2020b).	 	
Mars 2023 vedtok kommunestyret i Oppdal et nytt planprogram for skiløyper i Gjevillvassdale n. 
Planen la opp til konsekvensutredninge r av de seks traséene redegjort for i delkapittel 	1.1	 og 	
delkapittel 	2.1	, herunder fire terrengløyper og to veiløyper.	 Planprogrammet	 inkludere	r et utre	d-	
ningstema om	 «skiløype i Gjevillvassdalen og dens betydning for fritidsinnbyggere, handel og øvri g 	
næringsliv	». Virkninger på landbruk og 	friluftsliv ble dekket av andre utredningstemaer	 (Plankon-	
toret 2023	, se også Oppdal kommune 2023	). 	
Behovet for vintervei begrunnes gjerne i næringsvirksomhet. 	Utviklingspotensialet for Gjevil	lvass-	
dalen begrenses 	like fullt 	av 	kommunens områdereguleringer og 	av 	ulike 	vern	. Oppdals kommu-	
neplans area	ldel for 2019 til 2030 legger viktige rammer for utviklingsmulighetene i Gjevillvass-	
dalen, blant annet gjennom planens understreking av behovet for vern av Gjevillvassdalens land-
skaps	-, natur	- og friluftsverdier (Plankontoret 2019).	 Videre	 er det ikke lov å leie ut driftsbygni nge r 	
regulert for landbruk på åremål	 (Kommunal	- og moderniseringsdeparte mentet og Landbruks	- og 	
matdepartementet	 2017), hvilket 	legger begrensninger	 på 	potensialet for kommersiel	l utleie.	 	
For	 Oppdal kommune 	som helhet er over halvparten av 	areal	et på 2	 274 kvadratkilometer	 vernet , 	
ifølge Statistisk sentralbyrås arealstatistikk. 	Trollheimen landskapsvernområde 	er et 	områdespe -	
sifikt landskapsvern	 som 	innbe	fatter områder 	i Gjevil	lvass	dalen	 nord for Gjevilvasshytta 	(forskri ft 	
FOR	-1987	-12	-11	-1066 ved Miljøverndepartementet 1987	 og 	FOR	-2018	-01	-36 ved Miljødirekt o-	
ratet 2018).	 Vernebestemmelsene innebærer generelt forbud mot inngrep i landskapet innenfor 	
verneområdet, men omfatter i tillegg unntak k	nyttet til blant annet landbruk og dyrehold, infra-	
struktur, beredskap og forskning.	 Utviklingspotensialet i dalen med tanke 	på 	næringsaktivitet e r 	
og fritidsbebyggelse 	begrenses 	også	 av 	vern av urskog og myr (se Miljødirektoratet 2023)	.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	20	 	
 	
2	 	Trasé	valget	 	
I det 	følgende presente	s traséalternativene 	som er 	under utredning	 i Gjevillvassdalen	, samt andre 	
løypenett	 i nærområdet.	 	
2.1	 	Traséalternativene	 	
I denne analysen utredes 	seks	 alternative 	skiløype	tras	éer. Dette er forslag Oppdal kommune øns-	
ker vurdert mot hverandre. Forutsetningen for alle alternativene er at en ferdig trasé skal ha 
samme kvalitet som skiløype på veien. Det vil si at 	løypa er 	fem meter	 bred og	 kan prepareres på 	
begrenset mengde med snø	, ofte omtalt som 30	 centimeter med	 snø	. I praksis vil det avhenge	 av 	
snøkvaliteten	, slik at 60 centimeters snø	 også har vært oppe til diskusjon	 i våre intervjuer	. 	
De ulike alternativene ses opp mot 	nul l alternativ et	. Alternativet representer en videreføring av 	
dagens situasjon med ingen skiløype i 	Gjevillvassdalen	 i kommunal regi	 og 	periodevis 	oppkjør	i ng 	
av	 løyper 	i regi av	 Gjevilvassdalen Skiløypeforening	. I dette scenariet bli	 veien tidvis 	brøytet 	for 	
næringsformål eller bestillinger fra hyttene til 	brøytelaget.	 I tråd med vanlig utredningspra k s i s 	
representerer n	ullalternativet den mest sannsynlige utviklingsbanen	 når 	det 	ikke 	foretas noe 	
trasévalg for 	en 	skiløype i kommunal regi.	 I tillegg 	har vi i samråd med kommune	n 	inklu	dert	 et 	
l øy pefritt 	s c e na ri o	, som et alternativ	t og mer 	pessimistisk	 referansescenario enn nullalternativet.	 	
I dette scenariet vil det	 ikke være noen løyper i Gjevil	lvassdalen. Det vil imidlertid 	fortsatt være 	
et løypenett	 ved	 Grøtsetra	 og Skaret, 	samt mer begrensede løypenett rundt Raudhovden og 	
Hornlia.	 	
Traséalternativene er spesifisert i Oppdal kommunes 	planprogram 	for 	Gjevillvassdalen	 (Oppda l 	
kommune 2023 	og 	Plankontoret 2023)	 og fremvist i kartet i 	Figur 	2.1. Det enkelte alternativ be-	
står av flere deler:	 	
• 	Ø v re t e rrengløy pe	 – merket 	gult	 (nr. 4) på kartet under. Den starter ved Grøtsetra og er lagt 	
i overkant av seterhusene og på nedsiden av bratt skråning opp mot vidda. Den holder seg på 
noenlun	de samme 	kote	høyde	, før den faller ned mot Gjevilvasshytta. Returen har da e n 	
lenger motbakke ut fra hytta	, før den igjen ligger høyt i terrenget. Løypa passerer ingen hytte-	
felt, men er tilgjengelig fra 	en del	 setre og setertun.	 	
• 	Ø v re v e iløype	 er merket 	lys	eblå	 (nr. 6) og 	mørkegrønn	 (nr. 1 fra der nr. 6 møter nr. 1). De n 	
startet ved Resset og følger vei	en	 helt inn til Gjevilvasshytta. Denne traséen har tidligere vært 	
en skiløype. Løypa faller relativt bratt ned fra Solgrenda til 	Gjevillvassvegen	. 	
• 	N e s t øverste t erre ngl øy pe	 er merket 	rosa	 (nr. 5) og deretter 	oransje	 (nr. 3). Den starter ved 	
Resset og faller i terrenget med noen svinger ned mot Løkkjsetrin	, der løypa krysser veien. 	
Løypa passerer flere større hyttefelt og er dermed direkte tilgjengelig for mange hytteeiere i 
dalen.	 	
• 	N e dre veiløype	 er merket 	mørkegrønt	 (nr. 1) 	og følger Gjevillvassvegen fra Osen til Gjevilvass-	
hytta. Dette er den 	opprinnelige 	skiløypa	 gjennom dalen	, som ble preparert i kommunal regi	 	
fram til 2015/	20	16	- sesongen	. 	
• 	N e s t ne de rs t e t e rre ngl øy pe	 er merket	 indigo	 (nr. 2) og deretter 	oransje	 (nr. 3). Den starter 	
noen hundre meter fra parkeringsplassen ved Osen, som innebærer at 	skil	gåere	 må gå et 	
stykke på vei	en	, før de kan 	starte skituren	. Løypa krysser veien nedenfor Bakksætra.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	21	 	
 
• 	N e dre t errengløype	 er merket 	lysegrønn	 (nr. 7), 	går 	videre inn på 	indigo	 trasé (nr. 2) og der-	
etter over på	 traséen som er merket	 oransje	 (nr. 3). Traséen går nedenfor veien på hele strek-	
ningen. Den går først langs vannet og har den ingen veikrysninger. 	Denne traséen forutsett e r 	
at isen på Gjevilvatnet er trygg	. 	
Figur 	2.1 	Kart over u	tredningsalternativ	er for nye skiløype gjennom 	Gjevillvassdalen	 	
 	
Kilde	: Plankontoret	 	
2.2	 	Andre løypenett	 	
Opprinnelig 	inngikk skiløypa på 	Gjevillvassvegen	 i et større løypenett. 	Dette løypenettet er gjen-	
gitt	 for 	Gjevillvassdalen	 og omkringliggende områder	 i Figur 	2.2.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	22	 	
 
Figur 	2.2 	Kart over d	et opprinnelige løypenettet	 i Gjevillvassdalen	 og omkringliggende 	
områder i 2015,	 før veien ble brøytet	 	
 	
Kilde: Skisporet og 	Outdooractive	 	
I dag kjører foreningen 	Gjevilvassdalen Skiløypeforening	 opp 	en del løyper i 	Gjevillvassdalen	, sam-	
tidig som veien brøytes. Foreningen	 er både opptatt av at veien brøytes og at området har et 	
lokalt løypetilbud. 	Det har oppstått	 en del konflikter 	i forbindelse med oppkjøringen av løype r 	
med tilhørende terrenginngrep og 	kjøring av spor inntil grunneiere som motsetter seg dette.	 Selv 	
om en del 	potensielle brukere velger ikke å benytte seg av dette løypenettet	 (jamfør seksjon 	
5.2.1	), er det 	like fullt et tilbud som en del har glede av.	 	
Løypenettet i 	Gjevillvassdalen	 for vinteren 2023/2024 fr	amgår av kartapplikasjonen til 	Skispore t 	
og Swix. 	Løypenettet 	inkluderer Skiforeningens oppkjørte løyper	 og	 løypenettet 	i tilstøtende om-	
råder	.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	23	 	
 
Figur 	2.3 	Kart over løypenettet 	kjørt i 	Gjevillvassdalen	 vintersesongen 2023/2024	 	
 	
Kilde: Skisporet og Swix	 	
Løypenettet til 	Gjevilvassdalen Skiløypeforening	 er utdypet i 	Figur 	2.4 med angivelse av foreni ngs	 	
navn på løypene.	 Foreningen 	har 	i forbindelse	 med 	dette prosjektet 	avlevert	 et eget forslag til 	
løypenett	 gjennom intervjuer og 	skriftlige innspill (se seksjon 	4.1.1	 og seksjon 	4.1.2	 for metodi k k 	
og	 Gjevilvassdalen Skiløypeforening	 2024a og 2024b	 for innspill	). Foreningens løypenett	 sam-	
menfaller stedvis med kommunens forslag	 til terrengløyper	, som	 er 	redegjort for i delkapittel 	2.1	 	
med illustrasjon i 	Figur 	2.1. Gjevilvassl	øypa har 	sted	vis 	overlapp med	 Planprogrammets 	nest 	
øverste terrengløype før Resskrysset (nr. 5)	 og	 fellespartiet for de tre nederste terrengløpe ne 	
etter Resskrysset (nr. 3)	. Videre 	er Strandløypa delvis overlappende med 	nedre	 terrengløype	 før 	
Resskrysset (nr. 7), mens 	Ormbergløypa har et fellesparti med 	øvre terrengløype	 (nr. 1)	. 	
Skiløypa ved navn 	Svadal	sløypa 	langs Grøtbekken	 krysser flere av 	trasée	ne i planprogrammet	 og 	
har i likhet med 	partiet av Gjevilvassløypa	 nær 	Sessåkersætra 	tilkobling 	til 	det øvrige 	løypenett e t 	
i kommunen	. I intervjuet med 	Gjevilvassdalen Skiløypeforening	 ble det bemerket at 	Svadal	sløypa	 	
i stor grad sammenfaller med en trasé som har eksistert tidligere. Løyp	a ble kuttet ut etter at

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	24	 	
 
konflikten	 om skiløypa på Gjevillvassvegen 	eskalerte, men kjøres nå opp av foreningen.	 Skiløype -	
foreningen har også lansert et tilleggsalternativ	, der	 parkerings	plassen i Osen 	flyttes 	noe lenge r 	
inn i 	Gjevillvassdalen	, for å unngå utfordringe	r med det første 	partiet	 fra Osen	 innover dalen	. 	
Foreningen opplyser at de fleste av traséene 	som 	de kjører 	opp 	ikke egner seg som tidligskiløype r, 	
men at de normalt er klare til vinterferien.	 Gjennom befaring og fremviste bilder har vi både ob-	
servert tilfeller med traséer med solid kvalitet og tilfeller	, der 	oppkjøring	 av løyper med fullgod 	
standard fremstår noe problematisk. 	Overvåkning av disse traséene på Skiporets nettsider viser 	
at det er noe begrenset preparering 	av 	løypene 	før vinterferien	. Til tider er det like fullt 	snakk om 	
flere	 preparerte løy	per kjørt opp basert på relativt begrensede midler, jamfør seksjon 	6.6.2	. 	
Figur 	2.4 	Kart over lø	ypenettet kjørt opp av 	Gjevillvassdalen	 Skiforening	 	
 	
Kilde: 	Vista Analyse basert på	 kart fra 	Gjevilvassdalen Skiløypeforening

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	25	 	
 	
3	 	Oversikt over aktørene	 	
I dette kapitlet 	etablerer vi aktørbildet	 som påvirkes direkte eller indirekte av tras	évalget	 i Gjevil-	
vassdalen	. Kartleggingen inkluderer ikke bare	 interessenter 	tilknyttet dalen	, men i hele destina-	
sjonen. Arealene i dalen eies av grunneiere 	med	 ulike 	kommersielle og private 	interesser. 	Skiløypa 	
i Gjevillvassdalen benyttes av lokalbefolkning	en	, så vel som	 besøkende ved	 overnattings	virks om-	
heter	 og private hytter over hele Oppdal.	 Løypevalget	 påvirker 	også 	næringslivet i kommune n, 	
herunder reiselivsnæringen, 	handelsnæringen, 	eiendomstjenester, 	og 	bygg og anlegg	, i tillegg til	 	
friluftslivinteresser	 og landbruk	, som 	faller	 utenfor vår 	utredning.	 	
3.1	 	Aktører og interessegrupper	 	
Vi vil nå gå gjennom viktige interessenter i 	Gjevillvassdalen	 og Oppdal ellers. Vi starter med å ta 	
for oss lokale grunneiere og deres foreninger, før vi går over til hyttefelt og næringsaktører.	 	
3.1.1	 	Lokale grunneiere	 	
Gjevillvassdalen	 har tradisjonelt vært en aktiv seterdal, mens det i dag er 	ikke er så 	mange setre	 i 	
full	 drift. 	Samlet er det 115 lokale grunneiere i dalen.	 Grunneierne har jevnt over teiger spredt 	
over flere områder, hvorav mange har skilt ut tomter og tatt ut fortjeneste tidligere. 	En del av 	
grunneierne driver med utleie, mens et knippe 	nylig 	har 	skilt ut 	hyttetomter på eiendomme ne 	
sine. 	Flere seterbygninger leies ut	, til 	dels på helårsbasis og 	til 	dels period	evis	. Standarden på 	
bygningene	 varierer fra full komfort til enklere standard. Det er mange driftsbygninger intakt i 	
dalen	. Flere 	av disse bidrar til høye landskapskvaliteter. 	Mange	 av e	iendommene er små	. I Figur 	
3.1 har vi gjengitt et utsnitt av setereiendommer i Gjevillvassdalen.	 	
Figur 	3.1 	Utsnitt av setereiendommer i 	Gjevillvassdalen	 	
 	
Kilde: Statkart (2023)

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	26	 	
 
Blant rettighetshaverne har vi registrert følgende aktører i 	Gjevillvassdalen	: 	
• 	Gje v i l v a s s v e i e n Sa mv i rk e fore t a k	 er et veilag bestående av 115 medlemmer	, hvor samtlige 	
har skog	- og/eller setereiendom. Fritidseiendommer er ikke medlemmer i veilaget. 	 	
• 	Gje v illvass da l e n	 B røy t e l a g 	representerer grunneiere som ønsker å brøyte veien og 	har 	fasts-	
lått adgang	 til dette gjennom Jordskiftedommen	 Sør	-Trøndelag Jordskifterett (2014)	 forank-	
ret i Norges Høyesterett (2018)	. Brøytelaget 	har	 kun av lokale grunneiere	 som medlemmer	. 	
• 	Gje v illvas s da l e n	 Grunne i e rfore ni ng	 har om lag 70 medlemmer. Alle disse er grunneiere	, der	 	
medlemmer er påkrevd å ha	 skog	- og/eller setereiendom.	 Med dette	 omfatter	 foreningen	 	
medlemmer 	som har	 aktiv seterdrift, som leier ut hytter	 og 	seterhus	, og 	medlemmer 	som 	
ikke	 har	 aktiv 	seter	drift i dalen.	 	
3.1.2	 	Hyttefelt som bruker 	Gjevillvassdalen	 	
Det er mange hytteforeninger i	 Gjevilvassdalen	 og i dalens randsone	. Noen av disse hører til i 	
dalen og har vært brukere av 	Gjevillvassvegen	 som skiløype og også som veiadkomst 	om 	vinter	en	. 	
Andre hytteforeninger representerer hyttefelt utenfor dalen. 	Gjevilvassvegen går over i Osvege n 	
sørover fra Osen i retning Festa. 	I det følgende gir vi en kort beskrivelse av de ulike hyttefelte ne	 	
tilknyttet dalen	: 	
• 	Hornl i a og V a rda mme n hy t t e fe l t	 ligger vest for Osvegen før Osen. Begge disse 	hytte	feltene 	
benyttet 	tidligere 	parkeringsplassen ved Osen for å komme inn i 	Gjevillvassdalen	. Feltene	 	
har også skiløype både til Osen og over 	Rau	dhovden til Grøtsetra. 	De 	kan alternativt kjøre til 	
Grøtsetra som ligger i noe lenger 	kjøre	avstand	 enn Osen	. Begge hyttefeltene hører naturlig 	
til løypenettet fra Osen. Feltene har vintervei.	 	
• 	K l e berberget	-Langberga, Gjetberget, Rasmus s l æ t t e t og K l e t t s t øl e n hy t t e fe l t 	befinner seg 	
øst for Osvegen. De har naturlig tilknytning til skiløypa som går rundt 	Rau	dhovden og som 	
derfra går videre mot Grøtsetra. Derfra vil de ha tilgang til de øverste av de foreslåtte 
tras	éene. Alle disse hyttefeltene vil ha glede av parkeringsplassen ved Osen som de har di-	
rekte veiadkomst til, mens kontakten med de øvre løypene går vi	a det gamle løypenettet. 	
Feltene har vintervei.	 	
• 	Yt re K vamman og L jøs l i a hy t t e fe l t	 ligger lenger vest og nord for de fire feltene som er omtalt 	
over	. Disse feltene	 ligger ut mot dalen og har kort vei med bil til Osen	, slik at 	de sogner	 na-	
turlig til løypene som er foreslått med utgangspunkt i Osen. Feltene har vintervei.	 	
• 	R a udhov de n og K a ni k k s æ t ra hy t t e fe l t	 ligger innenfor Osen og med veiadkomst fra 	Gjevill-	
vassdalen	 og 	Osvegen	. De	 er blant 	hytte	feltene som ikke har hatt brøyting. De hører naturlig 	
til løypenettet fra Osen, men har også skiløype mot 	Rau	dhovden og Grøtsetra	. D	erfor 	har de 	
også 	god 	tilgang til de øvre foreslåtte 	trasé	ene.	 	
• 	B a k k s æ t ra hy t t e områ de 	har veiadkomst via 	Gjevillvassdalen	 og Osvegen. Det 	sogner	 til løy-	
penettet fra Osen, men har også relativt kort adkomst til løypenettet ved Grøtsetra.	 	
• 	L øk kjsæt ra hy t t e områ de	 ligger langs veien 	mellom Osen og	 Resskrysset. 	De	t har n	aturlig ad-	
komst via Osvegen.	 	
• 	Se s såkersæ t ra og Sol gre nda hy t t e fe l t	 ligger langs	 den øvre parsellen	 Gjevillvassvegen	 i ret-	
ning Resset 	og er blant de feltene som har vintervei.	 	
Utover d	e nevnte	 hytte	feltene ligger 	det	 fritidsboliger 	spredt over store områder, 	til 	dels inne på 	
setervoller 	og til 	dels utenfor. Noen av 	fritidsboligene	 har mest naturlig tilhørighet til de	t nedre

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	27	 	
 
løypenettet langs veien, mens andre kan ha tilknytning til et øvre løypenett.	 En oversikt over 	de 	
øvre og nedre 	hyttefeltene i og i tilknytning til Gjevillvassdalen er gitt i 	Figur 	3.2. 	
Figur 	3.2 	Oversikt over hyttefelt i og i tilknytning til 	Gjevillvassdalen	 	
 	
Rosa merkede områder har 	mulig tilknytning til øvre løypenett via Grøtsetra. Mørk skravur er 	
områder med naturlig tilknytning til løypenettet i Osen.	 	
Kilde: 	Vista Analyse basert på	 kart fra 	Statens Kartverk

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	28	 	
 
På kommunalt nivå utgjør 	O ppdal Hytteforening	 overbyggingen for majoriteten av hytteforeni ng-	
ene i kommunen. 	Hytteforeningen 	for hele Oppdal 	har markert seg med sin motstand mot brøy -	
tet vei i 	Gjevillvassdalen	. I dalen representerer 	Gje v ilvassdalen Hy tteforening	 de fleste av fritids-	
innbyggerne 	– samlet sett 150 enheter. De har et tilsvarende syn på konflikten som Oppdal Hytte-	
forening. Et viktig unntak er det nye hyttefeltet 	– Sol grenda hy tteforening 	– som har valgt å stå 	
utenfor overbyggingen og ikke har tatt	 et aktivt standpunkt i konflikten	 utover at de ønsker fort -	
satt veitilgang 	om 	vinteren.	 	
3.1.3	 	Næringsaktører	 	
Gjevilvassdalen og dalens randsone h	user	 et knippe	 næringsaktører. 	Aktørene	 driver	 innenfor 	
reiseliv	, handel	, bygg, anlegg og eiendomstjenester	 og landbru	k. 	I Oppdal ellers har aktører in-	
nenfor de tre førstnevnte næringene 	næringsinteresser forbundet med trasévalget i dalen.	 	
Gjevillvassdalen	 rommer to overnattingsteder i 	B a k ksætra	 og 	Gje vi lvasshytta	, som begge er av-	
bildet i 	Figur 	3.3, samt 	V a s se ndsetra	. Sistnevnte ligger lenger inn i dalen og 	tillegges en	 mindre 	
sentral 	rolle i denne	 utredning	en	. I tillegg til at dalen har to tilstøtende overnattingsteder i 	B rees-	
gå rd Turistsenter	 og 	T rol lheimsporten K ro og C a mpi ng	, sør for dalen. 	Overnattings	- og serverings-	
stedene er beskrevet i det følgende:	 	
• 	Gje v i l v a s s hy t t a	 (og Vassendsetra) d	rives av Den norske turistforeningen (DNT) 	– nærmere 	
bestemt Trondhjems Turistforening (TT). 	Gjevilvassh	ytta tilbyr både servering og overnat-	
ting og utgjør et yndet turmål for dagsturer på ski på vinteren. Den ble i 2020 	kåret til Nor-	
ges fineste skihytte. I tillegg er DNT	-hytta innfallsport til Trollheimen og en viktig hytte i ru-	
tenettet til Turistforeningen. Hytta ligger innerst i dalen og inngår i Turistforeningens hytte-
nett (Ut 2024).	 	
• 	B a k k s	æt ra	 er en betydelig reiselivsvirksomhet	 i dalen. 	Virksomheten har 	19 utleiehytter, 	
fem fellesbygninger som brukes til ulike arrangementer og museumsbygninger.	 Bakks	ætra 	
utgjør primærdelen av	 Arne Ivar Bakk	 Enkeltpersonforetak, som eies og drives av nettopp 	
Arne Ivar Bakk.	 	
• 	T rol l he i ms port e n k ro og c a mpi ng	 er en overnattings	- og serverings	virksomhet	, like utenfor 	
Gjevillvassdalen	 på 	Breen	. Virksomheten har relativt	 lik omsetning innenfor omsetning og 	
servering.	 	
• 	B re e s gå rd T uri s t s e nt e r	 er en overnattingsbedrift som primært tilbyr utleie av campingplas-	
ser på åremål like utenfor 	Gjevillvassdalen	 på 	Breen	. I tillegg leier 	virksomheten	 ut en hytte 	
og en hytteleilighet på området sitt.	 	
I Oppdal 	sentrum	 ligger flere overnattingssteder, inkludert hotellene 	O ppt al T uristhotell	, O ppdal 	
Gje s tetun Hot ell	 og 	Q ua l i t y 	Hot e l Sk i fe r	. Oppdals camping	- og 	hyttegrender 	er mer spredt rund-	
tomkring i Oppdal, 	deriblant 	Gra nmo C amping	 et stykke sør for 	Gjevillvass	dalen	 og	 virksomhet e r 	
i andre	 tur	områder	 som 	Sk a ret C amping	 ved Skaret og 	B ort istu Gje stegard	 i Storlidalen. 	Både 	
Granmo Camping og 	Giestetun Hotell eies av Hevle Eiendom	. Samtlige av de nevnte 	utenom 	
Granmo Camping 	og mange av de øvrige overnattingstedene 	i kommunen 	har også serveringsti l -	
bud. Serveringstilbud	et i Oppdal er godt utbygd i sentrum, samt ved enkelte turdesti	nasjone r, 	
eksemplifisert ved	 serveringstilbudet ved 	Grøt s	etra Sk ianlegg	. I Oppdals opplevelsesnæring har 	
for øvrig 	O ppdal Sk isenter	 (2024) en helt sentral posisjon gjennom alpinbakkens 55 kilometers 	
traséer fordelt over 35 nedfarter med 13 skiheiser i Vangslia, Hovden, Stølen og Ådalen.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	29	 	
 
Figur 	3.3 	a) Gjevilvasshytta (til venstre) og Bakksætra (til høyre)	 	
 	
Kilder: Oppdal hytteforening og Bakksætra	 	
Nærbutikken til 	Gjevillvassdalen	 er 	J ok e r Fe sta	, som befinner seg sør for dalen. Butikken	s kunde -	
grupper fanger opp fastboende, fritidsinnbyggere og overnattingsgjester i 	Gjevillvassdalen	 og om-	
rådene sørøst for dalen, så vel som dagsturister til dalen.	 	
Dagligvarehandel er også sterkt representert i Oppdal 	sentrum	, blant annet ved 	C oop O ppdal	, 	
som er den klart største dagligvarehandelen i kommunen. 	Foretaket 	driver	 også 	med 	andre 	for-	
mer for 	varehandel	 og har 	virksomheter 	ved flere lokasjone	r, både i Oppdal og i 	Oppdals nabo-	
kommuner. 	Hovedkontoret	 befinner seg på kommunens største kjøpesenter, 	D omus Oppdal	. Her 	
finner man en rekke andre forretninger innenfor detaljhandel, for eksempel 	Int e rsport O ppdal	 	
innenfor sportsutstyr. Like ved sentret ligger et annet kjøpesenter ved navn 	Auna senteret	. Sam-	
men dekker disse senterne og Oppdal 	sentrum	 for øvrig et bredt spekter av detaljhandel, inklu-	
dert næringsmiddel, butikkhandel med klær	, sko og sportsuts	tyr med mer, samt frisør	- og velvæ-	
retjenester. Næringsmiddelhandelen og byggevarehandel er også godt representert en del andre 
steder i kommunen.	 	
I Gjevillvassdalen	 er det også aktivitet innenfor bygg, anlegg og eiendom gjennom 	foretakene 	
k ny t tet t il ut viklingsprosjek tet v e d Sol gre nda	. D	isse inkluderer O. Kvam AS innenfor oppføring av 	
bygninger, Grønhøa AS	 innenfor utvikling og salg av eiendom	, Svorkundaveien innenfor eien-	
domsutvikling i tilknytning til veien med samme navn	 og Solgrenda AS innenfor utleie og infra-	
struktur.	 Foretakene eies og kontrollers av Olav Kvam. 	Ved Ræsset er det også et samarbeid mel-	
lom eiendomsinnehavere om uttak, rensing og d	istribusjon av vann gjennom 	R æ sset Vasslag Sam-	
v i rk eforetak	. Oppdal har en betydelig bygg	-, anlegg	- og eiendomsbransje, som jobber i dalen i 	
forbindelse med salg og utleie av hytter, hyttebygging og ordinære håndverkstjenester. Blant an-
net er 	Ak t i v E i e ndoms me gl i ng	 og 	E i e ndoms me gl e r 1	 sentrale innenfor eiendomsmegling.	 	
I tilknytning til 	Gjevillvassdalen	 er det flere som jobber deltid med tilbringertjenester i form av 	
leiekjæring. Ellers representerer	 K jør Taxi 	under 	Ma x i T ax i 	drosjebransjen i Oppdal, mens langdis-	
tansebusser og jernbanen står for persontransporttilbudet inn til kommunen.	 	
V i s it O ppdal	 er det lokale destinasjonsselskapet for Oppdal, som inngår i landsdelsdestinasjons -	
elskapet, Explore Trøndelag. Næringslivet i Oppdal er organisert i 	O ppdal næ ringsforening	, som 	
innbefatter faggrupper for bygg og anlegg, handel, reiseliv og skifer.	 	
Gjevilvatnet utgjør hovedmagasinet til 	D ri va k raftverk	 i Sunndal kommune	, som i tillegg få	r tilsi g 	
fra	 elven Otta	 gjennom bekker. Kraftverket erstattet Festa Kraftstasjon	 tilbake på 1970	-tallet. Det 	
eies i dag av TrønderEnergi (75 prosent) og Istad Kraft (25 prosent).	 Oppdals eierandel av Trøn-	
derEnergi ligger mellom 3 til 4 prosent, mens Istad Kraft eies av kommuner i Møre Romsdal .

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	30	 	
 
Dermed er inntektene 	Gjevillvassdalen	 og Oppdal for øvrig 	har av kraftproduksjonen knyttet til 	
Gjevilvatnet begrensede.	 	
Gjevillvassdalen	 har også næringsaktivitet knyttet til landbruk, herunder beite	 og i noe mindre 	
grad	 hogst	 og slått	. Vernet av 	deler av 	dalen legger begrensinger på skogbruksaktiviteten. 	Land-	
bruksv	irksomheter 	med utgangspunkt i 	Gjevillvassdalen	 inkluderer 	enkeltpersonfortakene 	E lin By	 	
og 	O l a By	 innenfor sauehold, foreningene	 Gje v illvas sdalen	 6A Beitelag	 og 	Gje v illvassdalen	 og Skar-	
da l en K a lvsankerlag	 innenfor tjenester knyttet til husdyrhold generelt	 og enkeltpersonfore t a k 	
Inge K e t i l Hok s e ng	 inne	nfor avvirkning. I tillegg 	har flere b	ønder 	med aktiviteter i Gjevillvassdalen 	
hovedbygning	 andre steder i 	Oppdal	. Bøndene i Oppdal er organisert i 	O ppdal B ondelag	 og 	O pp-	
da l B onde	- og Småbruk a rl a g	. De	ssuten er det	 reinsdyrdrift	, ettersom deler av området er ekspro-	
priert for reindriftsformål for 	T rol lheimen 	Si jte	. Vi minner om at 	landbruket	 dekkes av en ege n 	
utredning og 	at virkninger av trasévalget i Gjevillvassdalen på næringen	 faller utenfor vårt manda t	 	
å undersøke nærmere	. 	
3.1.4	 	Friluftslivorganisasjoner	 	
To	 friluftslivorganisasjon	er har tilhørighet til 	Gjevillvassdalen	, nærmere bestemt 	Gje vilvassdalen 	
Sk i l øypeforening	 og 	Gje v ilvassosen N aust	- og B åtfore ni ng	. Sistnevnte 	har imidlertid ikke aktivite-	
ter 	om 	vinteren når vannet er islagt. 	Den førstnevnte f	oreningen er etablert som følge av at veien 	
ble brøytet. 	bestemt Gjevilvassdalen Skiløypeforening 	kjører i dag spor gjennom dalen etter ulike 	
trasé	er som dels er godt opparbeidet og dels med begrenset grunnarbeid. Når isen er sikker	, 	
kjører de også skiløype på 	vannet, slik at de med det sikrer adkomst til Gjevilvasshytta i vinterfe -	
rien og påsken.	 	
Idre tts laget Snøhetta 	preparer	er skiløyper på vegne av 	Fe l l esgoder O ppda l	, som igjen eies av næ-	
ringsforeningen og mottar delfinansiering fra kommunen. 	Sk i s porets Venner	 er et spleiselag i regi 	
av Oppdal Næringsforening for løyper som faller utenom fellesgodefinansieringen. Ellers er 	O pp-	
da l i dretts lag	 et stort idrettslag med tilhørighet til 	Oppdal Skistadion i Kåsen, like ved sentrum av 	
kommunen.	 	
O ppdal B ygdeal me nni ng	 eier og forvalter 1 161 kvadratkilometer utmark i Oppdal. I praksis inklu-	
derer arealet det meste av område over skoggrensen, samt fritidsinteresser som jakt, fiske og 
utleie av fire hytter (Oppdal Bygdealmenning 2024).	 	
3.2	 	Samlet 	aktøroversikt	 	
I det følgende gir vi en oversikt over næringsaktørene i 	Gjevillvassdalen	, før vi illustrerer det sam-	
lede aktørkartet i området med utgangspunkt i reiselivskonsumet.	 	
3.2.1	 	Oversikt over næringsaktørene i 	Gjevillvassdalen	 	
En oversikt over 	beliggenheten 	til de største næringsaktørene i og i tilknytning til 	Gjevillvassdale n	 	
utenom landbruk er gitt i 	Figur 	3.4. I selve 	Gjevillvassdalen	 dreier det seg om 	Gje v ilvasshytta	 in-	
nerst i Golvåkerbukta, 	fore takene t ilknyttet Solgrenda	 og 	B a kk sæ t ra	 lengre ut i dalen. Sør for da-	
len finner man 	J ok e r Fe s t a	, T rol l he i ms port e n T uri s t s e nt e r	 og 	B re e s gå rd T uri s t s e nt e r	.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	31	 	
 
Figur 	3.4 	Kart over de 	Gjevillvassdalen	 og tilstøtende områder med angivelse av de 	
største virksomhetene i og i randsonen av dalen	 	
 	
Kilder: Vista Analyse 	basert på kart fra	 Gule Sider og logoer fra Breesgård Turistsenter, Den norske turistforeningen, 	
Joker Festa og Trollheimsporten Turistsenter

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	32	 	
 	
3.2.2	 	Konseptuelt aktørkart med utgangspunkt i reiselivskonsumet	 	
I Figur 	3.5 har vi tegnet et konseptuelt aktørkart for aktørene i 	Gjevillvassdalen	 med utgangspunkt i reiselivskonsumet.	 	
Figur 	3.5: 	Konseptuell oversikt over impulser fra reiselivskonsum i 	Gjevillvassdalen	 og Oppdal for øvrig	 	
 	
Kilde: Vista Analyse

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	33	 	
 	
4	 	Analysegrunnlag	 	
I dette kapitlet 	gjennom	går vi 	datakilder 	og 	metodikk	 i vår utredning. 	Vi har anvend	t data	- og 	
metodetriangulering	, hvilket har	 bidra	tt til å kaste lys over 	problemstillingen 	fra flere vinkler og 	
dermed mer robuste analyser	 enn hva som ellers ville ha vært tilfellet	. 	
4.1	 	Datatilfang	 	
Vi har	 benyttet et bredt spekter av informasjonskilder	 og vurdert ytterligere alternativer. Disse er 	
redegjort for i det følgende.	 	
4.1.1	 	Samtaleintervjuer	 	
Samtalei	ntervjuer 	har en sentral del av informasjonsgrunnlaget 	i vår utredning. Intervju	objek t e ne 	
inkluderer	 interessenter på begge sider av 	skiløypestriden	. I tillegg 	har vi intervjuet 	personer me d 	
innsikt i 	forhold knytt	et til traséva	lget og virkninger for næring og fritidsinnbyggere	. I utvelgels e n 	
av informanter var det viktig for oss å skaffe et vidt informasjon	sgru	nnlag og at begge sider av 	
løypestriden	 skulle bli hørt. 	Med dette har vi kartlagt synspunkter og vurderinger fra næringsak -	
tører, interesseorganisasjoner, friluftslivorganisasjone r og hyttelag i 	Gjevillvassdalen	, både 	i rand-	
sonen av dalen og i Oppdal ellers. Som prinsipp for utvelgelsen la vi til grunn at 	informant e ne 	
enten sk	ulle	 representere en juridisk enhet eller være selvstendig næringsdrivende.	 	
Utvalget 	av intervjuobjekter ble	 foretatt i samråd med oppdragsgiver og supplert med navn og 	
organisasjoner som er framkommet gjennom intervjuene. Vi vil understreke at vi selv har vært 
ansvarlig for invitasjonslisten og 	har 	stått fritt til å velge intervjuobjekter. Like fullt har innspille ne 	
om nye informanter i forkant av og underveis i intervjurundene vært viktige, ettersom vi ikke 
hadde full oversikt over aktørbildet i saken 	og nærområdet 	ved prosjektets oppstart.	 	
Intervjuobjektene ble invitert på mail	, til dels i kombinasjon med telefon. 	I intervjuhenvende l s e 	
på mail 	ble det vedlagt et følgebrev	 fra Oppdal kommune, der 	de potensielle informantene ble 	
oppfordret til å bidra til utredningen. 	En god del ønsket å 	stille til	 inte	rvju	 eller hadde ingen mot-	
forestilling mot 	å stille til intervju	. Det var imidlertid 	også 	noen	 som vegret seg	. 	
Intervjuene ble gjennomført semistrukturert, der intervjuobjektene ble bedt om og 	opp	fordret 	til 	
å komme med refleksjoner om konflikten, informantspesifikke forhold, næringsmessige forhol d 
og trasévalget. Når det gjelder trasévalget	, fikk informantene sett kart over de ulike traséene og 	
forklart de ulike forholdene som ligger til grunn for analysen, jamfør seksjon 	4.2.1	. I enkelte tilfel-	
ler bidro informantene også 	med 	kvantitativ informasjon	 med relevans for effektvurderingene	. 	
Samlet har vi foretatt 	19	 intervjuer	 med 	43 informanter	, hvorav en del intervjuer 	omfattet 	flere 	
interessenter på en gang	, eller personer med flere 	roller 	på en gang. 	Elleve	 av intervjuene ble 	
gjennomført 	i Kommunehuset i Oppdal, mens 	ett av intervjuene fant sted i 	Gjevillvassdalen	. De	 	
sju	 resterende 	intervjuene 	ble gjennomført 	digitalt gjennom	 Microsoft Teams.	 Antall 	informant e r 	
per intervju	 varierte fra 1 til 6 med et gjennomsnitt på 2,3, en median på 2 	og et standardavvi k 	
på 1,4.	 Intervjuene 	varte 	fra en halv time til halvannen time	 med	 om lag	 en time 	i gjennomsni t t	 	
og median	.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	34	 	
 
I Tabell 	4.1 gir vi en oversikt ove	r organisasjonene representert i intervjuene, samt organisasjo-	
nene	 som bl	e invitert og av ulike grunner ikke stilte.	 Flere av intervjuobjektene hadde også vært 	
involvert i andre relevante organisasjoner tidligere. I tillegg hadde mange av informantene vur-
deringer og 	ofte	 også interesser forbundet med jordbruk og skogbruk.	 	
Tabell 	4.1 	Oversikt over 	informanter	 fordelt over geografi og type	r informant	er 	
 	N æ ri ngs i nt e re s s e r	 	Fri t i ds i nt e re s s e r	 	
I og ut e nfor
 	
Gje v i l l v a s s da l e n
 	
• 	Bakksætra	**	 	
• 	Breesgård Turistsenter	 	
• 	Gjevilvasshytta	 	
• 	Foretak	ene	 knyttet til Solgrenda	* 	
• 	Joker Festa	 	
• 	Tre leiekjørere for brøytet vei	**	 	
• 	Tre leiekjørere for 	skiløype på vei	**	 	
• 	(Fire leiekjørere med uavklart 
standpunkt om bruk av veie	n) 	
• 	Trollheimsporten Kro og Cam-
ping	**	 	
• 	(Gjetberget hytteforening	) 	
• 	Gjevillvassdalen	 Brøytelag	**	 	
• 	Gjevillvassdalen	 Grunneierfore-	
ning	**	 	
• 	Gjevilvassdalen Hytteforening	 	
• 	Gjelvilvassveien Samvirkeforetak	* 	
• 	Gjevilvassdalen Skiløypeforening	 	
• 	Hornlia Hytteforening	 	
• 	(Kleberget	-Langberga Vei og Hytte-	
forening	) 	
• 	Klettstølen Hytteforening	* 	
• 	(Kvamslia Hytteforening)	 	
• 	(Rasmusslettet Hyttefor	ening	) 	
• 	Solgrenda Hytteforening	 	
• 	(Ytre Klettstølen Hytteforening og 
Veglag)	 	
• 	Ytre 	Kvamman	 hytteforening	 	
I O ppda l e l l e rs
 	
• 	Aktiv Eiendomsmegling	 	
• 	(Aunasenteret	) 	
• 	Bortistu Gjestegard*	 	
• 	Coop Oppdal	 	
• 	Eiendomsmegler 1	 	
• 	(Granmo Camping)	 	
• 	(Intersport Oppdal)	 	
• 	(Maxi Taxi	) 	
• 	(Oppdal Gjestetun Hotell)	 	
• 	Oppdal 	næringsforening	**	 	
• 	Oppdal	 turisthotell	 	
• 	(Quality Hotel Skifer)	 	
• 	Idrettslaget Snøhetta*	 	
• 	Oppdal hytteforening	**	 	
• 	Oppdal idrettslag	 	
• 	Skisporets venner	 	
• 	Trondhjems Turistforening	 	
* indikerer at organisasjonen deltok på et intervju, der en annen interessent var utgangspunk-
tet for intervjuer. ** indikerer at informantene hadde vurderinger i tilknytning til landbruket. 
Informantorganisasjoner som ikke stilte til intervju, er satt i pa	rentes. 	 	
Kilde: Vista Analyse

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	35	 	
 	
4.1.2	 	Skriftlige i	nnspill	 	
I utgangspunktet har 	ikke en innspillsrunde 	vært en del av vårt oppdrag. Vi har likevel 	mottatt en 	
del 	skriftlige 	innspill	 og dokumentasjon	 fra våre intervjuobjekter i forlengelsen 	av intervjue ne . 	
Disse inkluderer 	Gjevillvassdalen	 Brøytelag (2024), 	Gjevilvassdalen Hytteforening	 (2023), 	Gjevil-	
vassdalen Skiløypeforening	 (2023	, 2024	a og 2024b	), Oppdal hytteforening (2023)	, Thyve (	2024	) 	
og Ytre Kvamman Hytteforening (2023).	 Noe av 	materialet ble presentert 	og forelagt oss unde r 	
intervjuene, mens andre deler 	av materialet 	ble tilsendt 	oss 	i ettertid.	 De 	skriftlige	 innspille	ne 	
utdyper 	gjennomgående 	informasjonen og standpunktene 	til informantene, til dels med oppgi -	
velse av kvantitativ informasjon og relevant kildemateriale. 	Vi gjengir ikke innspillene i vår utred-	
ning, 	men	 de	 har gått inn i vår	t samlede informasjonsgrunnlag	 til vurdering	. 	
4.1.3	 	Bildemateriale	 	
Våre informanter har både tilsendt og fremvist bilder og film av den tidligere skiløypa på 	Gjevill-	
vassvegen	 og det nåværende løypenettet kjørt opp i regi av 	Gjevilvassdalen Skiløypefore ni ng	. 	
Denne informasjonen 	har 	bidratt til å gi et inntrykk av de ulike traséene. 	Informasjonen samsvarer 	
godt med våre øvrige informasjonskilder. 	Samtidig har billedmaterialet 	til en viss grad 	båret pre-	
get av informantene 	posisjon i saken om vinterbruken	 av Gjevillvassvegen	. Vi har ikke tillag	et 	
denne informasjonskilden 	spesi	elt	 stor betydning.	 	
4.1.4	 	Dokumentstudi	e 	
I forbindelse med utredningen har vi foretatt en	 gjennomgang av	 offentlige saksdokumenter, hø-	
ringsinnspill	, tidligere utredninger	, akademiske studier	 og andre vurderinger av saken	. Vår	e do-	
kumentstudi	er har f	ungert som 	et supplementært informasjonstil	fang for analysedelene av ut-	
redningen.	 Bruken av den innhentede dokumentasjon 	varierer med	 relevans	en for utredninge n	 	
og hvor godt tematikken ellers er dekket.	 	
Dokumentasjonen er samlet inn ved hjelp av følgende framgangsmåter:	 	
• 	E ge n k	je nns k a p t i l t i dl i ge re ut re dni ngs ma t e ri	a l e	 i form	 av 	eget og andres arbeid	 	
• 	Gje nnomga ng a v re l e v a nt l ov v e rk og s a k s ma t e ri a l e	 lokalt og nasjonalt	 	
• 	Mot t att dokument a s jon	 og t i ps	 fremskaffet	 både på eget og andres initiativ	. Blant annet har 	
vi fått tilsendt saksdokumenter av Oppdal kommune og 	Gjevilvassdalen Skiløypeforening	 	
som går utover de skriftlige innspillene	, hvilket	 vi har redegjort for i seksjon 	4.1.2	. 	
• 	N e t t s øk 	gjennom søkemotorene 	Google Scholar	 og 	Google Search	 	
• 	Snøba l l rul l i ng	s t e k ni k k	er	 forover og bakover, der vi ser på henholdsvis 	hvilke referanser	 som 	
har sitert 	og siteres av 	relevante arbeider	 	
• 	V e i led	ni ngs ma t e ri a l e	 for 	k ons e k v e ns	ut re dni nge r	, inkludert 	Direktoratet for forvaltning og 	
økonomistyring (2023)	 og 	Finansdepartementet (2021	b), Statens vegvesen (2021) og	 Kom-	
munal	- og distriktsdepartementet (2022) 	har	 blitt tatt hensyn gjennom utformingen av vår 	
utredningsmetodikk	. Det finnes	 ikke noen konkret mal for denne typen konsekvensutred-	
ninger for næring og fritidinnbyggere konkret	. Likevel	 er 	de 	relativt 	ensartede 	og drar på 	
metodikk fra tilgrensende veiledere	 (hvilket henger sammen med første kulepunkt)	.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	36	 	
 	
4.1.5	 	Befaring	 	
Relativt tidlig i 	prosjektperioden 	gjennomførte vi et 	knapt fire	 dagers opphold i Oppdal. Befa-	
ringen fant sted i perioden 10. til 13. oktober.	 I tillegg 	til 	befaring av 	Gjevillvassdalen	 hadde vi i	 	
løpet av oppholdet også turer i sentrumsområdet av Oppdal, prosessmøter med kommunen og 
en rekke samtaleintervjuer, jamfør seksjon 	4.1.1	. 	
Befaring av området i 	Gjevillvassdalen	 utgjorde et vesentlig verktøy for å skaffe seg et mer hel-	
hetlig bilde av problemstillingene og konsekvensene knyttet til tiltakene. 	I forkant av befaringe n 	
orienterte vi oss om næringslivet og geografien lokalt, samt om mulige problemstillinger og virk-
ninger knyttet til skitraséene og næringsvirksomheten rundt. Under befaringen observerte, dis-
kuterte og undersøkte vi forholdene, samt g	jorde oss bedre kjent med dalen	. Herunder 	inspisert e 	
vi de alternative trasévalgene under utredning og 	beliggenheten til	 næ	ringsaktører og hyttefelt .	 	
I tillegg noterte vi oss en del tilstøtende løypenett, historiske løyper og løyper kjørt opp 	av 	Gje-	
villvassdalen	 Skiforening.	 Et av intervjuene ble også foretatt under befaringen 	for å lette logistik -	
ken.	 I etterkant utgjorde befaringen av dalen et viktig bakteppe for den øvrige 	informasjons i nn-	
samlingen og våre etterfølgende analyser	, uten at de	n har spilt noen avgjørende rolle for våre 	
konklusjoner og anbefalinger	. 	
4.1.6	 	Spørreundersøkelser	 	
I utredningen har vi	 ikke foretatt noen spørreundersøkelser, men likevel skissert to stykker	. Disse 	
er rettet mot henholdsvis 	hytteforeningene i dalen (	Gjevilvassdalen Hytteforening	en og Sol-	
grenda Hytteforening) og de lokale grunneierne i dalen	. Vi oppfatter at vår utredning bygger på 	
et rikt datamateriale, men at 	spørreundersøkelse	r vil kunne utdype informasjonsbasisen ytterli-	
gere	 blant annet når det gjelder næringsaktiviteten og 	bruken av fritidsboliger	 i dalen	. Vi anbefa-	
ler følgelig at man vurderer å gjennomføre spørreundersøkelse ne. Skjemaene for undersøkels e ne 
er gjengitt i appendiks 	C. 	
4.1.7	 	Kartdata	 	
I utredning	en	 har vi benyttet kart over skitraséer fra Oppdal kommune,	 Outdooractive	, Skispore t	, 	
Swix og 	Gjevilvassdalen Skiløypeforening	. I tillegg har vi benyttet kart og til dels bearbeidet kart 	
fra 	Statkart, Statens Kartverk og Gule Sider	. 	
4.1.8	 	Kvantitative 	datakilder	 	
I utredning	en	 har vi 	be	nyttet 	oss av et rikt tilfang av kvantitative kilder. De mest brukte kvantita-	
tive datakildene er Statistisk sentralbyrås 	statistikker for	 arbeidsmarkedet, eiendom	, handel og	 	
reiseliv	, samt 	Proff Forvalts bearbeidinger av Foretaks	- og virksomhetsregistrene i Brønnøy s und	 	
og hytteundersøkelsene i Oppdal	 (Jystad 2015, Easy	fact 2018 og Nasjonalparken Næringsha ge 	
2023)	. I forbindelse med Foretaksregisteret vil vi bemerke at vi kun har	 analysert 	foretak 	i dalen 	
med 	uten flere	 virksomhet	er med denne datakilden	, ettersom 	foretak med flere underligge nde 	
virksomheter 	gjerne også 	har 	økonomisk aktivitet ved flere lokasjoner	 og dermed ikke egner seg 	
i geografiske effektstudier	. Videre	 har vi	 mottatt informasjon knyttet til 	diverse	 lokale 	utredninge r	 	
(Plankontoret 2016	, Oppdal Næringsforening 2023, 	Gjevillvassdalen	 Brøytelag 2024 og 	YouPa rk

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	37	 	
 
2024).	 Dessuten har vi mottatt en del kvantitativ informasjon fra våre informanter 	gjennom	 in-	
tervjuene og 	skriftlige	 innspill	, som 	er 	redegjort for i seksjon 	4.1.1	 og 	4.1.2	. 	
4.2	 	Metod	e 	
I vår 	utredning 	benytter vi oss av etablert metodikk for å vurdere tiltaksalternativer og 	for å belys e 	
effekter for næringslivet og fritidsinnbyggere. Denne metodikken er redegjort for i det følgende.	 	
4.2.1	 	Metodikk for vurdering av 	trasévalg	 	
I vurderingene av tra	sévalget 	– redegjort for i kapittel 	2 og vurdert	 i seksjon	 5.3.1	 – bygger vi på 	
informantenes intersubjektive vurderinger	. VI foretar ikke egne 	vurderinger utover at vi sammen-	
stiller informantenes vurderinger på en mest mulig nøytral måte. Som rammeverk 	benytter vi oss 	
av en såkalt multikriterieanalyse	, der	 de alternative traséene	 vurderes 	over utvalgte parametere	 	
som reflekterer målkriterier for skiløypa	. Vurderingen 	for hver parameter 	skjer langs en	 ordina l 	
skala for styrkeforholdet, på fagspråket kjent som Likerts skala	 (Likert 1932)	. Vi benytter oss av 	
en 	oppløsning på fire styrkenivåer 	– dårlig, middels, god til middels 	og god	. 	
De ulike 	trasé	ene som skal utredes har svært ulike egenskaper. Noen går langs veien eller mellom 	
hyttefelt, mens andre går 	langt oppe i lia eller helt nede ved vannet.	 Samlet vurderer vi traséene 	
langs åtte parametere	 som gjenspeiler den iboende verdien assosiert ved traséenes egenskape r	. 	
En 	av de åtte parameterne (tilgjengelighet) dekomponeres videre i tre kriterier, basert på geo-	
grafisk nedslagsfelt	. Parameterne som vurderes, 	kan betraktes som målkriterier og 	er som følge r:	 	
• 	E gne t he t 	på t v e rs a v	 bruk e rgruppe r	: Hvor godt 	dekker	 traséen ulike 	brukergruppers behov	 	
(herunder 	aktive, mosjonister, barnefamilier og eldre med mer	)? 	
• 	E k s ponering for gode v æ rforhol d	: Hvor gode værforhold er det på traséen	 (herunder 	tilgang 	
til sol ved godt vær og eksponering	 for vind, ising	, tung nedbør og overflatevann)	? 	
• 	T i l gje nge l i ghe t	: Hvor god geografisk tilgjengelighet har skiløyp	a for ulike brukergrupper?	 	
(Herunder kommer både tilgjengeligheten til vei inkludert parkeringsplasser og til bens in-
kludert ved skiløyper for befolkning, hyttefelt og kommersielle overnattingsgjester og andre, 
i og i randsonen av dalen og i Oppdal 	ellers	). Vi skiller mellom 	tilgjengelighet	 med tre 	for-	
skjellige	 geografiske utgangspunkter og dermed 	ulike ned	slagsfelt	: 	
– 	Tilgjengelighet med utgangspunkt i 	O s e n	 	
– 	Tilgjengelighet	 med utgangspunkt	 innenfor	 O s e n	 og 	R e s s e t	 	
– 	Tilgjengelighet med utgangspunkt 	på	 Grøt s	et ra	 	
• 	T opogra fi s k bruk e rv e nnl i ghe t	: Hvor	 godt er topografien egnet for å gi en god skiopplevelse	 	
(herunder fravær av utfordringer med ujevn og kupert 	løype	)? 	
• 	E gne t he t s om t	i dl i gs k i l øy pe	: Hvor godt 	kan	 traséen 	fungere som tidligskiløype	 (herunder 	
hensynet til snø og tykkelse på is tidlig i sesongen)	? 	
• 	E gne the t s om l a v t e rs k e l t i l bud	: Hvor godt egne	r traséen	 seg for brukergrupper med begren-	
sede skiferdigheter	 (herunder terskelen for eldre, småbarn og personer med funksjonsned-	
settelser)?	 	
• 	Si k k e rhe t	: Hvor godt er skiløpernes 	sikkerhet ivaretatt 	(med tanke på 	tapping av 	Gjevilvat-	
net	, tynn is, ras	 og	 veikrysninger med videre	)?

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	38	 	
 
• 	O ppl e v e l s e s k v a l i t e t v e d l a nds k a pe t	: Hvor idyllisk 	vil traséen oppleves 	for bruker	ne (med 	
tanke på nærhet til vann, urørt natur, 	fravær av 	menneskelig aktivitet 	og utsiktspunkter med 	
videre	)? 	
I tråd med standardmetodikk for konsekvensutredninge r vurderes	 de seks 	t i ltaksalternativene 	
opp mot et 	nul l alternativ	, som reflekterer 	den 	mest sannsynlige 	videre utviklingen i fravær av 	
noen tiltak. I vårt tilfelle 	medfører dette en videreføring av status quo	 uten en skiløype i kommu-	
nal regi	, sporadisk	 brøyting av vei	 i næringsøye	med eller	 privat og	 perio	devis oppkjøring av ski-	
løyper i regi av	 Gjevilvassdalen Skiløypeforening	. Det forutsettes også at konflikten 	om skiløypa 	
forblir uløst, hvilket har betydning	, idet en del av bruken ser ut til å avhenge av at konflikten løses	. 	
Nullalternativet og de seks tiltaksalternativene er nærmere presisert i delkapittel 	2.1	. 	
Vi har også inkludert et 	l øy pefritt s c enario	 som en alternativ	 og mer pessimistisk	 referanse for 	
vurderingen av de ulike traséalternativene. Scenariet innebærer at man verken har preparert e 
skiløyper i Gjevilvassdalen i offentlig eller privat regi. 	Merk at dette ikke er tiltaksalternativ, me n 	
et scenario som innebærer en mer 	pessimistisk	 fremtidig utvikling uten løypetilbud i dalen.	 	
I vår	 utredning har vi dessverre ikke hatt anledning til å gjengi alle synspunkter og nyanser knyttet 	
til informasjon og synspunkter om de ulike traséene innenfor prosjektets rammer. 	Istedenfor har 	
vi lagt vekt på intersubjektive 	vurderinger og vurderinger som vi bedømmer som sentrale fra et 	
nøytralt 	ståsted	, men gjengir 	ellers kun 	et utvalg av synspunkter og 	vurderinger	. 	
I og med at traséene er ukjent for de fleste av informantene var det nødvendig å forklare dem for 
informantene og illustrere dem med kart. Tross alt dreier det seg traséer som først og frems t 
eksisterer på papiret, selv om i noen tilfeller delvis sammenfal	ler med historiske løyper eller løy-	
per kjørt opp av 	Gjevilvassdalen Skiløypeforening	 (jamfør delkapittel 	2.2	). I tilfeller med likhet 	
med andre traséer har det også vært vesentlig å få informantene til å forstå forskjellene. Det er 
presisert for 	informantene at vi skal legge til grunn at skiløyp	a kan kjøres opp på 30 centimeters 	
snø med 60 centimeter som en robusthetsjekk. 	I tillegg forutsettes 	fem meter	s bredde på løyp	a. 	
Kostnader ved oppkjøring og behov for terrenginngrep er ikke en del av vår utredning.	 	
Både intervjuene og 	de	 tilknyttede skriftlige innspillene 	omfatter	 en rekke 	vurderinger og opplys -	
ninger om 	dalens 	unike egenskaper, utforminger av løypenettet og tilhørende infrastruktur og 	
alternative utfluktsområder.	 Disse vurderingene er diskutert separat, men er ikke en del av våre	 	
vurderinger av trasévalgene. 	Innenfor vårt mandat og prosjektrammer 	har 	det 	heller ikke vært 	
rom for å vurdere alternative traséer knyttet til 	Gjevilvassdalen Skiløypeforening	en	, historis k e 	
traséer eller andre	 innkommende	 forslag	. Vi har heller ikke hatt anlednin	g til å kunne foreta mul-	
tikriterie	-analyser av 	de rådende trasé	alternativene	 på nytt 	etter innkommende forslag til juste-	
ringer	. 	
Som et supplement til vurderingen av traséene har vi inkludert noen kommentarer som ikke ble 
diskutert under intervjuene. Disse ekstra kommentarene 	er av mer praktisk karakter	. 	
4.2.2	 	Metodikk for vurdering av effekter	 for fritidsinnbyggere og næringsliv	 	
I vår 	vurdering av 	virkninger av skitraséene for fritidsinnbyggere og næringsliv	 i kapittel 	6 forsøk e r 	
vi både å kartlegge omfanget av	 aktiviteten til fritidsinnbyggerne 	og næringslivet utenom 	land-	
bruk 	som knytter seg til 	Gjevillvass	dalen	 og Oppdal ellers	, og hvordan 	den påvirkes av trasévalget .	 	
Dessuten ønsker vi å dokumentere nåværende 	og potensiell 	næringsaktivitet i Gjevillvassdalen.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	39	 	
 
For 	våre 	informante	r var det utfordrende å håndtere konsekvensene av hvert enkelt trasévalg på 	
næringsinteresser og fritidsinnbyggere. Derfor strukturert	e vi svarene	 deres i to steg: 	Først 	ba 	vi 	
dem om å 	vurdere 	bredere 	virkninger	 av 	en skiløype i kommunal regi opp mot en videreføring av 	
dagens situasjon. Dernest 	ba vi	 dem 	om å 	vurdere hvilke	 bredere 	effekter	 de alternative ski-	
traséene 	ville ha	. Samtidig har vi begrenset gjengivelsen av informantenes innspill 	til de som kas-	
ter lyser over	 virkningene på fritidsinnbyggernes brukernytte og næringsaktiviteten knytt	et til da-	
len. 	 	
Undersøkelsene	 by	gde	 i første 	omfang	 på våre intervjuer	 (jamfør seksjon 	4.1.1	). I neste omga ng	 	
ble	 den 	supplert med analysene av kvantitativ økonomisk statistikk	 for fritidsinnbyggernes aktivi-	
tet 	og næringsaktiviteten	 lokalt	 (jamfør seksjon 	4.1.8	), samt informasjon fra mottatt og kartlagte 	
dokumenter	 (jamfør seksjon 	4.1.2	 og seksjon 	4.1.3	). 	
For å vurdere 	betydningen	 av	 å ha en skiløype i 	Gjevillvassdalen	 har vi undersøkt hvordan virk-	
somheter i 	Gjevillvassdalen	 og næringer i Oppdal 	påvirke	s av bortfallet av skiløypa. I prinsippe t 	
kan man også se motsatt på 	saken 	– altså 	hvordan 	vinter	tilgang til vei	en	 påvirker næringsaktøre ne 	
i tilknytning til dalen. 	Mange av sammenlikningen er på årlig basis, men vi 	har	 isolert 	analysen	e til 	
vintersesongen	, der dataene tillater det.	 	
Viktige indikatorer på virksomhetsnivå inkluderer omsetning og nettoverdiskaping (summen av 
lønnskostnader og nettodriftsresultat, tilsvarende omsetning fratrukket tap av fordringer vare	- 	
og tjenesteforbruk og kapitalslit)	. Vi ser	 også på andre indikatorer som bompasseringer og leie-	
inntekter. På næringsnivå utgjør sysselsettingsandeler av befolkning en sentrale indikatorer, me n 
en rekke andre benyttes også som antall fritidsboliger, eiendomspriser, gjestedøgn og omsetni ng.	 	
Når vi ser på 	hvordan bortfallet i skiløype og tilgang til veien virker inn på 	forhold knyttet til bruk 	
og økonomisk aktivitet	, sammenlikner vi enhetene 	som ventes å kunne påvirkes med et utvalg av 	
liknende 	enheter.	 I økonometrisk sammenheng er denne fremgangsmåten kjent som forskjell	-i-	
forskjeller. Vi benytter 	metodikken 	kun 	visuelt og vil bare kunne se indikasjoner	 på sammen-	
henger	. På den ene siden kan tilsynelatende sammenhenger skyldes 	andre forhold. På den andre 	
siden kan faktiske sammenhenger være vanskelig å finne igjen i næringsstatistikken, ettersom 
mye skjer 	samtidig. Det kan like fullt legges til grunn at en eventuell 	endring i antall tilreisende 	
også vil reflektere	s i det samlede turistkonsumet, selv om virkningene ikke er store nok til å 	være 	
synlig i den aggregerte statistikken. 	Det samme gjelder andre forhold, som endringer i prisen på 	
fritidsboliger	 i enkeltområder	. Til en viss grad kan det være snakk om omfordelings	effekter i	nna d 	
i Oppdal og opp mot andre kommuner	. E	ffekter 	som finner sted i	 andre kommuner	, faller 	imid-	
lertid 	utenfor vår utredning.	 	
For virksomheter tilknyttet	 Gjevillvassdalen	 benytter vi 	tilsvarende 	næringe	r i resten av Oppda l 	
som sammenlikningsgrunnlag (jamfør delappendiks 	B.2	 for næringsdefinisjone r).	 På næringsni v å	 	
i hele Oppdal benytter vi 	sju 	andre vinter	destinasjoner i 	Sør	-Norge	 som sammenlikningsgrun nl a g.	 	
Samtlige kommuner utgjør adekvate sammenlikningsgrunnlag på hvert sitt vis. De er	 som følger:	 	
• 	He ms e da l	 er en 	sidedal av 	Hallingdal	 dalføre 	og utgjør en 	av landets største vinterdestina-	
sjoner	 med et av landets st	ørste alpinanlegg	. Destinasjonen	 har utviklet gode sommerpro-	
dukter som golf, turstier, padling 	med videre	. Hemsedal 	befinner seg 	lengre fra nærmeste 	
storby enn Oppdal	, men	 dreier seg til 	gjengjeld	 om 	Oslo	, som er vesentlig større enn Trond-	
heim. Hemsedal har ellers	 relativt stor 	gjennomgangstrafikk	 på Fylkesvei 52	.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	40	 	
 
• 	R e nne bu	 er Oppdals 	nabo	kommune 	i nord 	og ligger også i Oppdal	 Reiselivsregion. 	I kommu-	
nen	 møte	s Europavei 18	, Dovrebanen fra Gudbrandsdalen	, Riksvei 3 fra Østerdalen	 og Fyl-	
kesvei 700	 langs Orklae	lva mot Orkanger	. Rennebus	 reiselivsnæring er 	mindre utpreget 	og 	
hytte	utbyggingen er	 mindre omfattende 	enn i Oppdal, men 	reiselivet og hyttene spiller like-	
vel en sentral rolle i kommunen. 	Kommunen	s alpins	enter heter 	Nerskogen skisenter	, og 	er 	
relativt lite.	 	
• 	R i nge bu	 ligger 	i Gudbrandsdalen	 med a	nkomst 	fra	 Europavei 	18	, Dovrebanen	 eller 	Fylkesvei 	
27	. Kommunen rommer	 destinasjonene Venabygdsfjellet 	og	 Kvitfjell	, som preges av 	gode 	
muligheter innenf	or henholdsvis 	langrenn og alpint	. Ringebu er ikke selv et så stort 	tettsted 	
som Oppdal.	 	
• 	St ra nda	 er ikke en like utpreget 	vinter	destinasjon som de andre sammenlikningskommu-	
nene, men fremheves av enkelte av våre informanter som alternativ vinterdestinasjon for 
Møre og Romsdal.	 I reiselivssammenheng står kommunen sterk	t som fjorddestinasjon ved 	
Stor	fjorden. 	I tillegg til	 kommunesenteret	 Stranda ligger	 destinasjonene 	Geiranger	, Hellesylt 	
og Liabygda 	i kommunen.	 Kommunen har et alpinanlegg på Strandafjellet, som også har et 	
langrennsløypenett.	 Fylkesvei 60 utgjør den viktigste veien i 	Stranda	, men også 	Fylkesvei	 60, 	
Fylkesvei	 650 og 	Fylkesvei	 655 er viktig for fr	amkommeligheten.	 	
• 	T ry s i l 	ligger i Østerdalen og e	r en av de største vinterdestinasjonene 	i Norge	 med 	landets	 	
største alpinanlegg	 på Trysilfjellet	. Kommunen ligger ikke langs hovedveinettet, men har re-	
lativt god kommunikasjon mot det svenske markedet. Trysil	 nås med bil på Riksvei 25, Fyl-	
kesvei 26 eller 	Fylkesvei 	215, der de to førstnevnte veiene fortsetter som henholdsvis 	
Riksväg 66 og 	Riksväg 62 i Sverige.	 I tillegg er 	Fylkesvei 208 en viktig vei innad i kommunen. 	
Trysils omfang av turister gjør destinasjonen relevant å sammenlikne med Oppdal	, selv om 	
Trysil ikke har 	en tilsvarende	 regional 	senter	funksjon.	 	
• 	V os s	 er en av Vestland	ets største	 reiselivsdestinasjone	r med 	omfattende 	vinter	- og sommer-	
turisme	. Kommunen	 har tilknytning til 	Bergen og Oslo	 ved Europavei 16 og 	via 	Bergensba-	
nen	. Bergenregionen 	utgjør reiselivsdestinasjonens 	viktigste ne	dslagsfelt. 	Voss kan også nås 	
ved Riksvei 13, samt 	Fylkesvei 79 og 	Fylkesvei 559. 	Innad i kommunen utgjør både 	kommu-	
nesenteret 	Vossevangen	 og Myrkdalen 	i retning Flåm betydelige 	destinasjoner	 med hen-	
holdsvis 	Voss 	Resort	 og	 Voss Fjellandsby som tilknyttede alpinanlegg.	 	
• 	Ø y e r	 er en stor vinterdestinasjon 	i Gudbrandsdalen 	med et stort utbygget alpintilbud og et 	
betydelig løypenett for langrenn. 	Kommunen nås 	gjennom Europavei 18 og 	Dovrebanen	. 	
Øyer har ingen 	vesentlig 	regional	sent	erfunksjon.	 	
I en 	sammenheng med våre vurderinger 	forbundet med 	kommers	iell overnatting 	tar vi også for 	
oss reiselivsregioner. I denne 	analysen 	inngår Ringebu og Øyer i Lillehammer Reiselivsregion, 	
mens 	Oppdal og Rennebu 	utgjør 	Oppdal reiselivsregion	. Disse samm	enhengene og definisjo-	
nene av reiselivsregionene er gitt i 	delappendiks 	B.1	.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	41	 	
 	
5	 	T	rasé	alternativenes egnethet	 	
I de	t følgende 	presentere	r vi	 resultater 	for vurderingen av 	tras	évalget 	fra 	våre 	intervjue	r. Vurde -	
ringene begrenser seg til traséenes egnethet, mens 	bredere effekter behandles i neste kapittel.	 	
5.1	 	Overordnede	 betraktninger 	om attraktive særtrekk ved Gjevill-	
vassdalen	 	
Før	 tar oss 	vurderingene av trasévalgene	 fra intervjuundersøkelse n	, vil vi gjengi våre informant e rs 	
overordnede 	betraktninger	 om 	Gjevillvassdalen	s særtrekk	. Gjevillvassdalen	 ligger i et landskaps-	
område med høye opplevelseskvaliteter. 	Våre informanter er jevnt over enige om at dalen har 	
særegne og 	attraktive	 landskapsrelaterte kvaliteter som er viktig	e for Oppdal som destinasjon. 	
Våre informanter fremhever jevnt over 	Gjevillvass	dalen som unik, hvilket reflekteres i at den er 	
delvis vernet og at man ikke har lagt opp til videre utbygging av området (forskrift FOR	-1987	-12	-	
11	-1066 ved Miljøverndepartementet 1987, FOR	-2018	-01	-36 ved Miljødirektoratet 2018 og Plan-	
kontoret 2019).	 	
Oppdal har en alpin profil, men markedet er i endring ved at langrenn vinner terreng	 i kraft av å 	
være mer lav	terskel og mindre kostbart	 enn alpint	. Destinasjonen er avhengig av løyper tidlig på 	
sesongen for å sørge for 	en lang sesong	. Videre	 er den avhengig av et tilbud som kan tilfredsstil l e 	
gjester 	med	 begrense	de skiferdigheter. Om ikke vil andre destinasjoner 	ventelig 	ta markedsan-	
deler	. Ifølge 	mange av 	informantene er det	 svært viktig at destinasjonen utvikler	 – og ikke ned-	
legger	 – et løypenett for langrenn og turskiløping.	 	
Den gamle løypa på 	Gjevillvassvegen	 er beskrevet som en løype med store landskapskvaliteter	 og	 	
høy 	egnethet på tvers av	 brukergrupper	. Videre ble den vurdert til å ha høy	 egnethet	 som tidlig-	
skiløype som dermed dekker et tilbud i jul	e- og 	nyttårsferien. 	Mange av argumentene fra de ulike 	
interessegruppene dreier 	seg om	 disse egenskapene ved dalen og den tidligere veiløypa	. For f	lere 	
av informantene med	 fritidsbolig i hyttefeltene lengst nede i 	Gjevillvass	dalen har skiløypa på 	veien	 	
fra Osen vært 	den 	viktigste skiløyp	a. Bilfritt landskap nevnes som en viktig 	opplevelses	kvalitet 	av 	
flere av disse.	 	
Mange	 informanter	 ytrer	 også at 	Gjevillvassdalen	 bør få bestå urørt og at ytterligere hyttebyggi ng 	
bør unngås for å bevare landskapskvalitetene. 	Andre informanter 	sammenlikner det 	å få regule rt 	
hyttetomter 	med	 å vinne i lotto og 	understreker viktigheten av	 at kommunen h	ar et godt samar-	
beid med 	de lokale 	grunneierne.	 	
5.2	 	Informantenes vurdering	er	 av 	de ulike 	traséene	 	
I det følgende 	har vi sammenfattet	 våre informanter	s vurderinger	 av 	de alternative 	traséene for 	
Gjevillvassdalen	, samt nullalternativet	 og det løypefrie scenariet	. Vi referer til seksjon 	4.2.1	 for en 	
gjennomgang av metodikken benyttet i vurderingen. 	Vi 	gjengir informantenes svar samlet og 	til-	
kjennegi	r kun	 hvilke informanter som har svart det ene eller andre	 når det 	både 	er relevant og 	
standpunktet er offentlig	. Samtaleintervjuene utgjør de	n viktigste informasjonskilden for vurde -	
ringene	 (se seksjon 	4.1.1	), men vi har også 	tatt inn de mottatte skriftlige innspillene i

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	42	 	
 
vurderingsgrunnlaget	 (se seks	jon 	4.1.2	). Avslutningsvis har vi som forfattere 	gitt	 noen 	moment e r	 	
som ikke har kommet fram i intervjuene. Disse 	momentene	 er av praktisk karakter	. 	
En del av våre informanter har uttrykt at de opplever det som vanskelig å svare på traséer de ikke 
kjenner	, og svarene preges av noe usikkerhet. Det er presisert overfor alle 	informantene at vi 	
legger til grunn at alle traséer 	fungerer på 30 centimeters snø. Som en robushetssjekk spurte vi 	
også om hvordan løypene ville fungert på 60 centimeters snø, men det ga 	ikke noen vesentlig	e 	
forskjell	er i informantenes 	vurderinger. 	Løypa 	forutsettes å være 	fem meter	 bred.	 	
5.2.1	 	Nullalternativet	 	
Null	alternativet 	utgjør referansen for vurderingen	 av de ulike traséalternativen	e. Det	 kan ses på 	
som en 	videreføring av dagens situasjon	, s	om også har 	utgjort	 situasjonen de siste årene. Nullal-	
ternativet har ingen alternative skiløyper	 i dalen 	utover de som periodevis kjøres opp i privat regi 	
av Gjevilvassdalen Skiløypeforening	. Kommunen kjører ikke løyper i dalen	, og det er sporadis k 	
brøyting av veien	. I tråd med 	vanlig	 utredningspraksis	 utgjør 	null	alternativet 	etter vår vurderi ng 	
den mest sannsynlige utviklingsbanen	 når	 det 	ikke 	foretas noe trasévalg for 	en ny	 skiløype i kom-	
munal regi.	 Gjevilvassdalen Skiløypeforening er redegjort for i delkapittel 	2.2	 med	 tilhørende	 illus-	
trasjon i 	Figur 	2.4. 	
Fra informantene:	 	
Etter at 	vinterbrøytingen av 	Gjevillvassvegen 	startet sesongen 2015/2016,	 har 	bruken av 	Gjevill-	
vassdalen som turmål 	vært begrenset, 	ifølge mange 	av våre 	informanter.	 Gjevilvassdalen Skiløy-	
peforening gir uttrykk for at de akter å fortsette å kjøre opp 	skiløyper i overskuelig fremtid.	 Fore -	
ningen tilrettelegger periodevis et løypenett i Gjevil	lvassdalen på eget initiativ.	 Selv om oppkjø-	
ringen av løypene varierer, er de som regel klare til vinterferien.	 	
Mens noen informanter mener at løypenettet er akseptabelt eller godt, mener andre at det ikke 
er brukbart som alternativ. 	Idrettslag og 	flere	 representante	r for hytteforeningene melder at de 	
ikke 	lenger 	bruker dalen til skiturer om vinteren. 	Enkelte av respondentene 	som 	i utgangspunk t e t	 	
ønsker skiløype	 på vei 	vurderer 	imidlertid 	disse skiløypene til å gi 	god 	bruksverdi. Andre vegre r 	
seg for eller unngår å bruke dem på grunn av 	løype	konflikten, hvilket får betydning for løypenet -	
tets realiserte bruksverdi. 	Gjevilvassdalen Skiløypeforening 	er 	derimot 	fornøyd med dette løype -	
nettet 	sitt 	og	 omtaler Gjevil	lvassdalen som «	et skieldorado	». 	
En utbredt oppfatning synes å være at mye av dette løypenettet ikke er spesielt godt egnet for 
barnefamilier og at det i praksis ikke kan tas i bruk før i februar.	 På grunn av 	tynn is og 	tapping av 	
Gjevilvatnet er det begrenset mulighet for å gå på isen 	tidlig på 	vinteren. Normalt vil skiløype ne 	
som kjøres i terrenget være brukbare til vinterferien. Løypene har et underlag som 	kun 	er delvi s 	
bearbeidet og derfor ikke egnet med lite snø.	 Gjevilvasshytta holder stengt 	utenom vinterferi e n 	
og påsken 	som følge	 av få kunder, og 	flere	 hytteeiere holder hytta stengt gjennom vinteren. Øv-	
rige 	turgårere	 utenfor dalen velger i all hovedsak andre steder å gå på ski, eller de velger 	å bruk e 	
fjellski eller randonee.	 	
Generelt er det imidlertid stor sprik i vurderingene av disse løypene	. V	i har ikke kunnet gå inn i 	
detaljerte vurderinger av hver og én av dem.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	43	 	
 
Kommentar	: 	
Gjevilvassdalen Skiforenings 	oppkjøring av 	et eget 	løypenett	 på privat initiativ må sies å være 	
prisverdig	, til tross for 	enkelte	 uoverensstemmelser med kommunen	 og lokale grunneiere.	 Til ti-	
der er det snakk om ganske mange preparerte løyper kjørt opp basert på relativt begrense de 
midler.	 	
Nullalternativet med en videreføring av dagens situasjon fremstår som det mest realistiske frem-
tidsscenariet uten skiløype i kommunal regi. Dette innebærer periodevise oppkjørte skiløyper i 
regi av Gjevilvassdalen Skiløypeforening	 eller andre 	med mer regelmessig oppkjøring fra vinter-	
ferien til påskeferien	. Foreningen har hittil kjørt opp løyper med begrenset støtte fra Fellesgode r 	
Oppdal	 og har plan	legg	er å fortsette 	oppkjøring av	 løypene	. Alt i alt virker det	 mest 	sannsynlig	 at 	
et 	løype	nett	 i privat regi	 vedvarer.	 	
I vår utredning har vi ikke kunnet foreta 	eller inn	hente 	en selvstendig vurdering av sikkerhetsut -	
fordringer ved å gå på isen på Gjevilvatnet tidlig og sent i sesongen, samt betydningen av tap-
pingen av vannet. TrønderEnergi og Norges vassdrags	- og energidirektorat er	 organisasjoner me d	 	
respondenter som kan være verdifulle	, hvis det blir aktuelt å undersøke dette nærmere.	 Den 	
merknaden har også relevans for 	det løypefrie scenariet og nedre terrengløype.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	44	 	
 
Tabell 	5.1 	Informantenes vurderinger	 av null	alternativet	 	
B ruk s v e rdi	 	B e s k ri v e l s e	 	V urde ri ng	 	
E gne thet	 på t vers a v	 bru-	
k e rgruppe r	 	
Det prepareres 	et løypenett	 skispor i ter-	
reng	et og på isen 	med varierende vanske-	
lighetsgrad	 sent på sesongen	. Det er b	e-	
grens	et med	 løype	r tilgjengelige	 for hytte	r 	
i Gjevillvassvegen og ut mot Riksvei 70	. 	
Middels	 	
E k s ponering for gode vær-
forhol d	 	
Mulighetene 	for	 å nyte gode værforhold er 	
først og fremst til stede utover sesonge n. 
Det kan til tider kan være litt værhardt på 
isen og høyt oppe i terrenget.	 	
Middels	 	
T i l gje nge l i ghe t fra O s e n	 	Man m	å gå 	vel 	hundre meter	 til starten av 	
løypa mot 	Gjevilvasshytta	. Oppoverbakk e n 	
til Gjevilvasshytta 	er ikke preparert	. Det er 	
også en løype mot	 Grøtsetra.	 Løypene er 	
utilgjengelig i deler av sesongen. 	 	
Middels	 	
T i l gje nge l i ghe t i nnov e r 
da l e n	 	
Det er p	eriodevis brukbar tilgjengelighe t 	
for hyttene 	innenfor Resskrysset og mot 	
Resset, men lav og begrenset tilgjenge -
lighet for hyttefeltene i retning Osen	. 	
Middels	 	
T i l gjengelighet fra Grøtse-
t ra	 	
Det er i	kke 	et 	kontinuerlig	 løypenett til Gje-	
vilvasshytta	. Oppkjøringen er	 begrenset	. 	
Dårlig	 	
T opografisk bruk e rv e nn-
l i ghe t 	 	
Topografien har varierende brukervennl i g-
het.	 Løypenettet er 	ikke 	kontinuerlig.	 	
Middels	 	
E gne t he t s om t i dl i gs k i -
l øy pe	 	
Løypenettet kjøres opp i begrenset grad 
tidlig i sesongen. Utfordringer med isen be-
grenser også 	potensialet	. 	
Dårlig	 	
E gne thet s om l av t e rs k e l -
t i l bud	 	
Begrenset oppkjøring	, varierende terreng 	
og ikke preparerte partier 	gjør løyp	enette t 	
i mindre egnet som lavterskeltilbud	. 	
Dårlig	 	
Si k k e rhe t	 	Det er s	ikkerhetsutfordringe r 	på isen	, men	 	
bruken er	 begrense	t tidlig i sesongen.	 Vei-	
kryssinger kan 	være 	problematisk	. 	
Dårlig	 	
O ppl e v e l s e s k v a l i t e t v e d 
l a nds k a pe t	 	
Det er tidvis 	og stedvis 	mulig	 å utnytte om-	
givelser med høy opplevd landskapskvali-
tet. 	Veitrafikk 	kan 	virke forstyrrende for 	
landskaps	opplevelsen.	 	
Middels	 	
Angivelse av skala: 	Dårlig	, middels	, god til middels	 og 	god	 	
Kilde: Vista Analyse

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	45	 	
 	
5.2.2	 	Løypefritt scenario	 	
Løypefritt scenario utgjør e	n alternativ referanse for vurderingen av de ulike traséalternati v ene. 	
Scenariet innebærer at man verken har preparerte skiløyper i offentlig eller privat regi	 i Gjevilvass -	
dalen	. Like fullt vil det 	fortsatt være et løypenett ved Grøtsetra og Skaret, samt mer begrens ede 	
løypenett rundt Raudhovden og Hornlia.	 Merk at dette ikke er tiltaksalternativ, men 	et mer pessi-	
mistisk fremtidsscenario	 som bidrar til å belyse mulighetsrommet for den videre utviklingen	. 	
Fra informantene:	 	
Det er ingen	 garanti for at skiløyper 	avhengig av frivillig innsats vil vedvare.	 Informanter fra reise-	
livsnæringen beskriver manglende forutsigbarhet.	 Flere informanter på begge sider av løypestri -	
den 	oppgir at de	 har glede av løypenettet	 til 	Gjevilvassdalen Skiløypeforening	 og at bortfallet av 	
dette vil vært et tap for dalen og 	for 	Oppdal	 mer generelt	. En del informanter frykter en fremt i d 	
uten noe	n skiløype i Gjevillvassdalen	, mens andre ikke	 benytter seg av 	det nåværende 	tilbud	et. 	
Oppkjøringen av skiløypene i regi av Gjevilvassdalen Skiløypeforening har vært gjenstand for en 
del kontroverser. Som følge av terrenginngrep som ikke fulgte en vanlig prosess i tråd med Plan	- 	
og bygningsloven anmeldte kommunen 	en 	grunneier 	høsten 2023, men saken ble henlagt. En del 	
grunneiere på andre siden av løypekonflikten har også motsatt seg løyper over sine eiendomme r 
eller melder om skader på gjerder 	og i et	t tilfelle en trafostasjon	. 	
Kommentar	: 	
Et pessimistisk fremtidsscenario være nyttig som en alternativ referanse for tiltaksalternativene . 
Gjevilvassdalen vil i dette scenariet kun være egnet for fjellskiløping og randonee, samt skøyti ng 
og oppkjøring av egne spor på isen når den er egnet for det. 	Fremtiden er usikker av natur, slik at 	
et 	alternativt f	ramtidsscenari	o til nullalternativet 	vil kunne 	bidra til å 	belyse mulighetsrommet.	 	
Generelt vil traséer kjørt opp i privat regi være mer uforutsigbare enn traséer kjørt opp i kommu-
nal regi. 	Selv om det 	fremstår mest realistisk 	at skiløype	ne	 i privat regi 	vedvarer	, er det 	inge n 	
garanti for at 	Gjevilvassdalen Skiløypeforening	 eller 	eventuelle 	andre aktører 	vil fortsette å kjøre 	
opp løyper i all fremtid.	 Foreningens 	oppkjøring av løyper er tuftet på frivillig innsats	, bruk av	 	
innskutte	 midler 	fra foreningens medlemmer 	og 	eventuel	le tilskudd	 fra Fellesgoder Oppdal	. Uav-	
hengig av hvordan man st	iller seg til løypestriden i dalen kan det ikke kreves at enkeltpersone r 	
skal legge ned mange dugnadstimer og investere av egen lomme i det lokale løypenettet.	 På ge-	
nerell basis kan 	konfr	ontasjoner	 med	 grunneiere og hytteeiere 	tære på 	løypeforeningers 	vilje	 til 	
eller 	forutsetningene for	 å kjøre opp	 skiløyper	 i privat regi, hvilket i ytterste konsekvens kan lede 	
til at 	foreninge	r slutter å preparere løyper	. Begrenset kapasitet og økonomi til å kjøre spor kan 	
også 	redusere interessen for å bruke hyttene blant fritidsinnbyggere med direkte tilgang til løy-	
penettet.	 	
Som ytterligere kommentert under nullalternativet har vi ikke hatt muligheten til å foreta en 	ege n	 	
vurdering av sikkerhetsutfordringe ne knyttet til isen i vår 	utredning	.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	46	 	
 
Tabell 	5.2 	Informantenes vurderinger av 	løypefritt scenario	 	
B ruk s v e rdi	 	B e s k ri v e l s e	 	V urde ri ng	 	
E gne thet på t vers a v bru-
k e rgruppe r	 	
Forutsetningene for	 skiture	r er dårlige	, et-	
tersom det ikke 	fins	 et løypenett. 	Det kom-	
munale l	øypenettet 	utenfor dalen	 er lite 	
tilgjengelig for hytte	r i Gjevillvassvegen og 	
ut mot Riksvei 70.	 	
Dårlig	 	
E k s ponering for gode vær-
forhol d	 	
Det er b	egrenset tilgang til området og 	
dermed 	også 	gode væropplevels e r 	
utenom 	turer på 	fjellski	, randonee og	 selv-	
tråkk	et spor. Det kan være værhardt på 	
isen, der det 	er 	lettest	 å tråkke 	egne spor	. 	
Dårlig	 	
T i l gje nge l i ghe t fra O s e n	 	Det er viss f	ramkommelig på vannet litt ute 	
i sesongen	. 	
Dårlig	 	
T i l gje nge l i ghe t i nnov e r 
da l e n	 	
Det er en viss f	ramkommelig på vannet 	ut-	
over	 i sesongen. Gjevilvasshytta h	ar påske-	
åpent som en del av Trollheimen	s rutenett	. 	
Dårlig	 	
T i l gjengelighet fra Grøtse-
t ra	 	
Fra	mkommelighet	en er lav.	 	Dårlig	 	
T opografisk bruk e rv e nn-
l i ghe t 	 	
Det er begrenset framkommelighet for 
vanlige langrennsskiturer	 utenom 	fjellski-	
turer og randonee	, skjønt det er enklest å 	
tråkke opp 	løyper i områder med enkel to-	
pografi	. Dette inkluderer isen på 	vannet	, 	
hvor det kan være	 oppstuving av is	. 	
Middels	 	
E gne t he t s om t i dl i gs k i -
l øy pe	 	
Området har ingen tilbud om tidligski-
løype.	 	
Dårlig	 	
E gne thet s om l av t e rs k e l -
t i l bud	 	
Egnetheten som lavterskeltilbud er s	vært 	
dårlig i fravær av løype	. 	
Dårlig	 	
Si k k e rhe t	 	Det er enklest 	å tråkke opp løyper på isen, 	
som kan være 	utrygg	 tidlig i sesongen. 	Det 	
er begrenset ferdsel i området, særlig tidli g 
i sesongen	 når	 isen kan være usikker.	 	
God til middels	 	
O ppl e v e l s e s k v a l i t e t v e d 
l a nds k a pe t	 	
Mulighetene for å utnytte omgivelser med 
høy opplevd landskapskvalitet er 	få uten 	
løyper. I tillegg kan veitrafikk virke forstyr-
rende for	 tur	opplevelsen.	 	
Dårlig	 	
Angivelse av skala: 	Dårlig	, middels	, god til middels	 og 	god	 	
Kilde: Vista Analyse

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	47	 	
 	
5.2.3	 	Øvre 	terreng	løype	 	
Øvre	 terreng	løyp	e starter ved Grøtsetra og er lagt i overkant av seterhusene og på nedsiden av 	
bratt skråning opp mot vidda. Den holder seg på noen	 lunne samme høydekote	, før den faller ned 	
mot Gjevilvasshytta. Returen har da en lenger motbakke ut fra hytta før den igjen ligger høyt i 
terrenget. Løypa passerer ingen hyttefelt, men er tilgjengelig fra flere setre	 og 	setertun.	 Dett e 	
tils	varer løypa	 markert i gult og nummerert som nummer 4 i 	Figur 	2.1 i delkapittel 	2.1	. 	
Fra informantene:	 	
Mange av informantene peker på dette som en hyggelig løype som 	går høyt i terrenget og 	som 	
en fin turløype for familier	 med litt eldre barn	, selv om den har 	en 	noe bratt nedkjøring mot Gje-	
vilvasshytta	. Løyp	a beskrives 	som forholdsvis jevn i terrenget i retning Grøts	etra, men	 er kupert 	
før 	den nevnte nedkjøringen. 	Den egner seg derfor ikke for barnefamilier med små barn og pulk .	 	
Den er ikke en lavterskelløype	. En informant har brukt begrepet 	«for krevende	» i sin samlede 	
vurdering av traséen	. Samtidig fremhever mange at den kunne ha egnet seg	 god	t som	 en «	sekun-	
dærløype	» og 	som	 løype for aktive.	 	
Traséen	 er beskrevet som godt egnet på senvinteren, men noe	n har nevnt at den er langt	 mindre 	
egnet under krevende værforhold	, som for eksempel 	i vær fra 	sørvest	 og i uvær	. Utenom nedfar-	
ten ved 	Gjevilvasshytta er l	øypa relativt flat i den forstand at den holder seg på en jevn høydekot e	. 	
Den har	 god utsikt. Ingen informanter har beskrevet dette alternativet som en dårlig trasé	, me n 	
heller ikke en fullgod erstatning for traséer lengre nede	 i dalen	. Enkelte nevner 	at Solløypa på 	
oversiden av 	Bårdsfjellet	 som et delvis substitutt til de	n øvre ter	rengløypa	 litt utover i sesonge n.	 	
Det er relativt 	stor enighet blant informantene om denne traséen.	 	
Kommentar:	 	
Traséen ligger høyt i terrenget og 	følger et drag på oversiden av setrene og vil derfor ha land-	
skaps	relaterte	 kvaliteter med utsikt innover dalen, utover vannet og til seterlandskapet. 	Den	 kan 	
ko	bles mot 	Sol	løypa som går på oversiden 	– over fjellplatået 	- via løype langs Grøtbekken. 	Den	ne	 	
påkoblingen kjøres i dag periodevis opp av Gjevilvassdalen Skiforening 	i form av	 det foreninge n 	
selv 	omtaler som 	Svadalsløypa. 	Øvre terrengløype	 har imidlertid svært dårlig tilgjengelighet fra 	
hyttefeltene i 	Gjevillvassdalen	. N	oe av poenget med en ny 	trasé har nettopp vært å erstatte løypa 	
langs veien. Den er tilgjengelig fra Grøtsetra, men der er det allerede skiløyper i dag.	 	
Som et selvstendig alternativ som erstatning for skiløype på veien har 	løypa	 begrenset verdi. Som 	
et 	supplement til en annen løype vil den gi gode muligheter for et rundløypetilbud	. D	en vil 	ogs å 	
kunne ko	ble sammen områdene rundt Grøtsetra med områdene i dalen.	 	
Vi har ikke fått informasjon om skredfare på grunn av beliggenheten under fjellet for denne 
traséen, men temaet er heller ikke spesielt godt belyst	 av våre informanter	. Problemstillingen	 kan 	
eventuelt undersøkes 	nærmere 	ved hjelp av	 Norges vassdrags	- og energidirektorat	 eller uavheng-	
ige skredeksperter. 	Løypa krysser 	Gjevillvass	veien nær Gjevilvasshytta.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	48	 	
 
Tabell 	5.3 	Informantenes vurderinger av ø	vre	 terreng	løype	 	
B ruk s v e rdi	 	B e s k ri v e l s e	 	V urde ri ng	 	
E gne thet på t vers a v bru-
k e rgruppe r	 	
Løypa er egnet for t	urgåere, barnefamili e r 	
med litt eldre barn. 	Den er 	kun 	tilgjengel i g 	
med direkte adkomst 	fra	 Solgrenda og 	
Sessåkersetra, selv om noen av hyttefel-
tene øst for Osvegen kan ha løypetilga ng 
via 	Raudh	ovden og Grøtsetra.	 	
God til middels	 	
E k s pone ri ng for gode 
v æ rforhol d	 	
Løypa har s	ol på fine dager 	og er særlig god 	
på finværsdager, men er	 værutsatt i dårli g 	
vær.	 	
God til middels	 	
T i l gje nge l i ghe t fra O s e n	 	Løypa har l	av tilgjengelighet for 	område ne 	
sør for dalen, som har få alternative løyp	er. 	
Dårlig	 	
T i l gje nge l i ghe t i nnov e r 
da l e n	 	
Løypa er lite 	tilgjengelig for hyttefeltene i 	
dalen, som har få alternative løype	r. 	
Dårlig	 	
T i l gjengelighet fra Grøtse-
t ra	 	
Løypa har 	høy	 tilgjengelig fra Grøtsetra og 	
Resset	. 	
God	 	
T opografisk bruk e rv e nn-
l i ghe t 	 	
Løypa h	older jevn høyde	 og har en jevn 	
nedfart det siste partiet mot Gjevilvass-
hytta.	 	
God 	 	
E gne t he t s om t i dl i gs k i -
l øy pe	 	
Løypa k	an være utsatt for vær og vind og	 	
har	 sånn sett begrenset verdi i desembe r 	
og januar	. 	
Middels	 	
E gne thet s om l av t e rs k e l -
t i l bud	 	
Løypa er ikke lavterskel og retter seg mer 
mot aktive	. 	
Dårlig	 	
Si k k e rhe t	 	Veikrysning	 i nedfarten mot	 Gjevilvass-	
hytta	 kan utgjøre en sikkerhetsutfordring	. 	
God til middels	 	
O ppl e v e l s e s k v a l i t e t v e d 
l a nds k a pe t	 	
Løypa 	beskrives som idyllisk	 med god ut-	
sikt	. 	
God	 	
Angivelse av skala: 	Dårlig	, middels	, god til middels	 og 	god	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
5.2.4	 	Øvre veiløype	 	
Øvre veiløype	 starte	r ved Resset og følger vei helt inn til Gjevilvasshytta. Denne traséen har tidli-	
gere vært en skiløype. Løypa faller relativt bratt ned fra Solgrenda til 	Gjevillvassvegen	. Dette til-	
svarer 	løypa som 	først 	er 	markert i lyseblått	 og nummerert som nummer 	6, og 	deretter markert i 	
mørkegrøn	t og nummerert som nummer 1, jamfør	 Figur 	2.1 i delkapittel 	2.1	.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	49	 	
 
Fra informantene	: 	
Informantene beskriver dette som en attraktiv skiløype, selv om den er 	ganske	 bratt for de minst e 	
i helningen fra Solgrenda ned mot 	Ress	krysset. 	En	 informant 	beskriver 	løypa som «	veldig fi n 	
løype	», men «	litt for bratt for små barn	». 	Andre igjen beskriver løypa som «	grei og fin	». 	
Det er en mye brukt	 møte	- og raste	plass i 	Ress	krysset	, den såkalte	 «Appelsinsvingen	». 	Løypa gi r 	
også god tilgjengelighet til Gjevilvasshytta som serveringssted og turmål.	 	
Solgrenda 	Hyttegrend er blant hyttefeltene som får 	vesentlig bedre tilgang på skiløyper ved 	
denne 	tra	séen	. Likevel 	gir	 informanten fra hytteforeningen 	uttrykk for at 	deres hytteeiere 	er 	mest	 	
opptatt av å beholde veitilgang til hyttene sine, som 	var en forutsetning for 	deres kjøp.	 	
Informantene	 som ønsker brøytet vei 	har sterke motforestillinger mot 	å miste veitilgangen sin	, 	
men 	har tilsvarende vurderinger av løyp	a når man ser på skitraséen isolert sett.	 Det er s	tor enig-	
het 	blant informantene om 	egnetheten til 	denne 	trasé	en	 som skiløype	. 	
Kommentar:	 	
Traséen 	favner hyttefeltene mellom Solgrenda og Grøtsetra, men 	er utilgjengelig 	for	 de store 	
hyttefeltene	 fra Osen til Resskrysset.	 Det er verdt å merke seg at informanten f	ra 	Solgrenda 	Hytte-	
grend	 ikke ønsker denne løypa, selv om de er blant brukergruppe	ne	 som vil	le opplev	d størst for-	
bedring i 	tilgangen 	på	 skiløyper om denne traséen hadde blitt realisert.	 Representante	n for 	denne 	
hytteforening	en	 gir uttrykk for at	 de heller vil ha veitilgang enn	 bedre løypenett gjennom denne 	
traséen.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	50	 	
 
Tabell 	5.4 	Informantenes vurderinger av ø	vre veiløype	 	
B ruk s v e rdi	 	B e s k ri v e l s e	 	V urde ri ng	 	
E gne thet på t vers a v bru-
k e rgruppe r	 	
Løypa h	ar bred 	egnethet over	 brukergrup-	
per, men kan være noe krevende for de 
yngste. 	Den er s	ærlig egnet for 	feltene 	Sol-	
grenda og Sessåkersætra, men 	er 	også til-	
gjengelig for feltene som 	har	 spor 	via	 løypa 	
rundt 	Rauh	ovden	, inkludert	 hyttefeltene 	
øst for Osvegen.	 	
God til middels	 	
E k s pone ri ng for gode 
v æ rforhol d	 	
Løypa er s	tort sett skjermet mot vær og 	
vind	. 	
God	 	
T i l gje nge l i ghe t fra O s e n	 	Løypa har l	av tilgjengelighet for område ne 	
sør for dalen, som har 	begrenset	 alterna-	
tiv	t løypenett	. 	
Dårlig	 	
T i l gje nge l i ghe t i nnov e r 
da l e n	 	
Løypa har h	øy tilgjengelighet for hyttefel-	
tene langs veien, men 	noe 	begrenset	 til-	
gjengelighet	 for hyttefeltene 	mellom	 Ress-	
krysset	 og Osen	. 	
God til middels	 	
T i l gjengelighet fra Grøtse-
t ra	 	
Løypa er	 tilgjengelig fra Grøtsetra og Res-	
set	. 	
God	 	
T opografisk bruk e rv e nn-
l i ghe t 	 	
Løypa er s	lak og lite kupert med noe fall 	
ned mot Gjevillvassdalen	 	
God	 	
E gne t he t s om t i dl i gs k i -
l øy pe	 	
Løypa er 	godt egnet	 som tidligskiløype.	 	God	 	
E gne thet s om 	l av t e rs k e l -	
t i l bud	 	
Løypa vurderes å ha b	egrenset	 egnethe t	 	
som lavterskeltilbud	. 	
Middels	 	
Si k k e rhe t	 	Løypa har i	ngen 	sikkerhets	utfordringe r	. 	God	 	
O ppl e v e l s e s k v a l i t e t v e d 
l a nds k a pe t	 	
Løypa beskrives som idyllisk.	 	God	 	
Angivelse av skala: 	Dårlig	, middels	, god 	til middels	 og 	god	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
5.2.5	 	Nest ø	verste	 terreng	løype	 	
Nest øverste terrengløype 	starter ved Resset	. Den	 faller i terrenget med noen svinger ned mot 	
Løkkjsetrin	, hvor	 løypa krysser veien. Løypa passerer flere større hyttefelt og er dermed direk t e 	
tilgjengelig for mange hytteeiere i dalen.	 Innenfor Resskrysset går traséen på nedsiden av veien	 	
og krysser noen myrpartier.	 Dette tilsvarer løypa som først er	 markert i ro	sa og nummerert som 	
nummer 5	. Deretter 	er den 	markert i 	oransj	e og nummerert som nummer 	3, jamfør 	Figur 	2.1 i 	
delkapittel 	2.1	.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	51	 	
 
Fra informantene:	 	
Blant informantene beskrives løypa som en 	fin skiløype	, men uegnet å gå med pulk på grunn av 	
noen skarpe svinger	 og bratte partier.	 Flere 	informanter 	omtaler dette som en trasé de kjenne r, 	
hvilket henger sammen med at 	trasé	en delvis kjøres opp 	i dag på frivillig basis	 og delvis tilsvarer 	
en historisk trasé	. 	
Flere 	av informantene 	mener at denne 	trasé	en er en fin løype, men utfordrende topografisk	 og 	
krever ganske	 gode 	skiferdigheter	. Innenfor Resskrysset 	er det noe uenighet om kvaliteten på 	
veien. Noen nevner at den går i skogen og mangler utsikt. 	Andre nevner at det kan være utford-	
rende å passere myrpartiene	, dersom det ikke er tilstrekkelig frost i bakken. Andre igjen 	mene r 	
at traséen er litt mer kupert enn løypa på veien og at den derfor blir mindre ensformig for små 
barn. 	Samlet sett gir i	nformantene 	noe ulik tilbakemelding	 om	 denne traséen	. 	
Kommentar	: 	
Løypa går gjennom flere store hyttefelt	, slik at tilgjengeligheten er svært god for mange	. Det er 	
først og fremst Naustdalen og Kanikksetr	a hyttefelt som 	har begrenset tilgang	 til denne løypa	, 	
samt andre hytter langs veien fra Osen til Resskrysset	. Løypa har en veikryssing ved Resskrysset	, 	
som krever at man må ta av seg skiene for å krysse veien. Det er en barriere med pulk og små 
barn.	 Ettersom det i dag går en trasé i dette området	 og tidligere har gjort det	, så viser det seg at 	
informantene binder tilbakemeldingene sine opp til 	disse løypene og har	 vanskeligheter med	 å 	
forestille seg en ny løype som er godt bearbeidet i terrenget.	 Vi har derfor måtte presisere våre 	
forutsetninger om kvalitet og nøyaktig hvor skiløyp	a går	 i intervjuene	. Herunder	 har vi 	framheve t 	
og tydelig	gjort f	orskjelle	r mellom denne traséen og liknende traséer som respondentene har 	
kjennskap til.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	52	 	
 
Tabell 	5.5 	Informantenes vurderinger av	 nest øverste	 terrengløype	 	
B ruk s v e rdi	 	B e s k ri v e l s e	 	V urde ri ng	 	
E gne thet 	på t vers a v	 bru-	
k e rgruppe r	 	
Løypa vurderes til å utgjøre	 en noe 	kre-	
vende terrengløype som ikke er egnet for 
alle brukergrupper	. Den er 	tilgjengelig	 for 	
Solgrenda, Sessåkersætra og 	til en viss 	
grad 	de hyttefeltene som har tilkomstløy -	
per til løypa rundt 	Rau	ovden	, herunder	 fel-	
tene øst for Osvegen.	 	
Middels	 	
E k s pone ri ng for gode 
v æ rforhol d	 	
Løypa l	igger skjermet mot vær og vind	. 	God	 	
T i l gje nge l i ghe t fra O s e n	 	Løypa er u	tilgjengelighet for områdene sør 	
for dalen, som har få alternative løypenet t	. 	
Dårlig	 	
T i l gje nge l i ghe t i nnov e r 
da l e n	 	
Løypa har h	øy tilgjengelighet for hyttefel-	
tene 	mellom Resset og Resskrysset og del-	
vis langs Gjevilvassvegen	, men 	noe 	begren-	
set	 tilgjengelighet for hyttefeltene 	mellom 	
Resskrysset og Osen	. 	
Middels	 	
T i l gjengelighet fra Grøtse-
t ra	 	
Løypa har god	 tilgjengelig	het	 fra Grøtsetra 	
og Resset	. 	
God	 	
T opografisk bruk e rv e nn-
l i ghe t 	 	
Løypa er u	tfordrende	 ved at den er sving-	
ete, bratt og noe ujevn	. 	
Dårlig	 	
E gne t he t s om t i dl i gs k i -
l øy pe	 	
Løypa er f	ormodentligvis	 krevende	 å pre-	
parere tidlig på grunn av kurvaturen	. 	
Dårlig	 	
E gne thet s om l av t e rs k e l -
t i l bud	 	
Løypa er 	noe ujevn og 	relativt kupert 	mel-	
lom Grøtsetra og Resskrysset	, hvilket gjør 	
den lite egnet som lavterskeltilbud.	 	
Dårlig	 	
Si k k e rhe t	 	Løypa 	har 	generelt	 god 	sikkerhet, 	dersom 	
utfordringer med is over myrene ikke blir 
et problem. 	Den har en u	tfordring med 	
kryssing av vei ved Resskrysset	. 	
God til middels	 	
O ppl e v e l s e s k v a l i t e t v e d 
l a nds k a pe t	 	
Den opplevde landskapskvaliteten til 
traséen forringes noe av at den går paral-
lelt med veien.	 	
God til middels	 	
Angivelse av skala: 	Dårlig	, middels	, god til middels	 og 	god	 	
Kilde: Vista Analyse

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	53	 	
 	
5.2.6	 	Nedre veiløype	 	
Løypa følger 	Gjevillvassvegen	 fra Osen til Gjevilvasshytta. Dette er den opprinnelige skiløypa gjen-	
nom dalen	 som 	vedvarte fram til veien ble brøytet i 2015/2016	-sesongen	. Dette tilsvarer løypa 	
markert i mørkegrøn	t og nummerert som nummer 	1 i Figur 	2.1 i delkapittel 	2.1	. 	
Fra informantene:	 	
Svært mange informanter peker på denne løypa som det beste alternativet. Mange mener at det 
er det eneste 	reelle og fullgode 	alternativet.	 Løypa fungerer bra i all slags vær.	 Den kan bruke s 	
tidlig på sesongen, og den er egnet for små barn og familier med pulk.	 En del respondenter frem-	
hever at den nedre veiløype fra Osen til Gjevilvasshytta er ganske lang til å ha 	utgjort	 en lavters-	
kelløype egnet for barnefamilier. De frykter at de alternative traséene blir for lange eller for ku-
perte til å kunne utgjøre fullgode alternativer.	 	
Samtidig er det en fin treningsløype som også Oppdal 	Idrettslag	 brukte til treningsturer et par 	
ganger hver sesong	, før veien ble brøytet. Nå bruker ikke Oppdal 	Idrettslag	 dalen 	til formalise rt 	
trening lenger.	 Løypa er tilgjengelig for mange hyttefelt fra Osen og innover.	 	
Formuleringer brukt av informantene om den gamle løypa på veien	 inkluderer	: 	
• 	«Viktigste skiløypa i Oppdal	» 	
• 	«Løypa på veien var gullet vårt	.» 	
• 	«Melkeruta	» 	
• 	«Oppdals Bakklandet	» 	
• 	«Turistene vil ha ekte vare	.» 	
• 	«Vårt glansbilde for gjestene våre	» 	
• 	«Norges fineste skiløype	» 	
• 	«Vi er like mye på hytta som før, men vi er mektig irritert over at løypa ble borte	.» 	
• 	«Vi stenger hytta på senhøsten og velger å gå på ski i Bymarka 	hjemme i Trondheim 	iste-	
de	n.» 	
• 	«Utrolig viktig på lite snø	» 	
Tilhengerne av brøytet vei motsetter seg denne traséen, men vedgår at det er fin skiløype om 
man ser bort i fra «	deres behov for bruk av veien	». 	
Kommentar	: 	
Vurderingen av løypas egenskaper er ganske 	lik på tvers av respondenter	. Forskjellene i deres 	
vurderinger knytter seg isteden til 	egnetheten av alternative traséer og behovet for brøytet vei 	
på vinteren.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	54	 	
 
Tabell 	5.6 	Informantenes vurderinger av nedre v	eiløyp	e 	
B ruk s v e rdi	 	B e s k ri v e l s e	 	V urde ri ng	 	
E gne thet 	på t vers a v	 bru-	
k e rgruppe r	 	
Løypa er e	gnet for både 	turgåere	 og	 barne-	
familier	. Den er s	ærlig egnet for	 hyttefel-	
tene	 Hornila, Vardammen, Kleberberge t , 	
Gjetberget, Klettstølen, Rasmusslættet , 
Rau	dhovden, Ljøslia, Ytre Kvamman, Kan-	
niksætra	 og 	Bakksætra	 og	 Løkkjsetra, samt 	
hytter langs Osvegen og 	Gjevillvassdale n	 	
fra Resskrysset.	 	
God	 	
E k s pone ri ng for gode 
v æ rforhol d	 	
Løypa har s	ol på fine dager 	og er	 i le 	på 	
grunn av 	skog	. 	
God	 	
T i l gje nge l i ghe t fra O s e n	 	Løypa har h	øy tilgjengelighet for område ne 	
sør for dalen, som har få alternative løype-
nett	. 	
God	 	
T i l gje nge l i ghe t i nnov e r 
da l e n	 	
Løypa har h	øy tilgjengelig 	for	 hyttefeltene 	
langs Gjevillvassvegen	, men	 lav tilgjenge -	
lighet fra Sessåkersetra og 	noe begrens e t 	
fra	 Solgrenda	. 	
God til middels	 	
T i l gjengelighet fra Grøtse-
t ra	 	
Løypa har l	av	 tilgjengelig	het	 fra Grøtsetra 	
og Resset	. 	
Dårlig	 	
T opografisk bruk e rv e nn-
l i ghe t 	 	
Løypa h	older jevn høyde	. 	God 	 	
E gne t he t s om t i dl i gs k i -
l øy pe	 	
Løypa k	an prepareres på lite snø	. 	God	 	
E gne thet s om l av t e rs k e l -
t i l bud	 	
Løypa er g	odt egnet for alle aldre og alle 	
ferdighetsnivåer	. 	
God	 	
Si k k e rhe t	 	Løypa har i	ngen 	problemer med hensyn til 	
is- og vanngang	 eller veikryssinger	. 	
God	 	
O ppl e v e l s e s k v a l i t e t v e d 
l a nds k a pe t	 	
Løypa beskrives som idyllisk.	 	God	 	
Angivelse av skala: 	Dårlig	, middels	, god til middels	 og 	god	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
5.2.7	 	Nest nederste terrengløype	 	
Nest 	nederste terrengløype	 starter noen hundre meter fra parkeringsplassen ved Osen, som inne-	
bærer at skiløpere må gå et stykke på vei	en,	 før de kan ta på skiene. Løypa krysser veien nedenfor

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	55	 	
 
Bakksætra	. Dette tilsvarer løypa som først er markert i 	mørkeblått	 og nummerert som nummer 	2, 	
og deretter markert i 	oransje	 og nummerert som nummer 	3, jamfør 	Figur 	2.1 i delkapittel 	2.1	. 	
Fra informantene:	 	
Informantene mener dette er en uegnet løype	, ettersom det forutsettes at det er nødvendig å 	
starte skituren med en gåtur på veien i flere hundre meter.	 I tillegg nevner flere at krysning av vei 	
gir	 et dårlig produkt. 	Mange informanter mener at den innerste delen av traséen er akseptabel	, 	
dersom man kan unngå 	overvann i løypa over myrområdene innerst. Noen peker på at traséen 	
etter Resskrysset er godt egnet som skitur	, fordi den går i litt kupert terreng, noe som gjør de n 	
mer spennende å gå på for mellomstore barn.	 	
Gjevilvassdalen Skiløypeforening	 forteller at de har foreslått å flytte parkeringsplassen i Osen til 	
litt lenger 	fram 	i dalen	, slik at det blir parkering der 	denne skiløypa starter. 	Enkelte andre respon-	
denter 	har også tro på en slik løsning og re	ferer 	til hyttebygginger rundt 	Løkkjsetra 	og 	Resskrysset 	
for å understøtte realismen i forslaget. 	Andre respondenter 	anser 	forslaget som mindre realistisk 	
på grunn av	 tilstedeværelsen av	 myr	 i dette området.	 Vi vurderer uansett denne løsningen til å 	
representere en 	annen trasé enn den vi har blitt bedt om å utrede.	 	
Kommentar	: 	
Å måtte gå 	flere hundre meter 	langs vei for å komme til en skiløype	 reduserer 	både skiopplevels e n 	
og i praksis også antall brukere	. Videre er det lite akseptabelt å krysse vei 	nokså rett etter at 	
skituren har startet.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	56	 	
 
Tabell 	5.7 	Informantenes vurderinger av n	est nederste terrengløype	 	
B ruk s v e rdi	 	B e s k ri v e l s e	 	V urde ri ng	 	
E gne thet 	på t vers a v	 bru-	
k e rgruppe r	 	
Løypa er f	ørst	 og fremst	 egnet for 	aktive 	
skiløpere som aksepterer å måtte bære ski-
ene noen hundre meter langs vei. 	Den k	re-	
ver også kryssing av vei.	 Den er m	est	 egne t 	
for 	hyttefeltene 	Hornila, Vardammen, Kle-	
berberget, Gjetberget, Klettstølen, Ras-
musslættet, Rau	dhovden, Ljøslia, Ytre 	
Kvamman, Kanniksætra, Bakksætra 	og 	
Løkkjsetra, samt hytter langs Osvegen og 
Gjevillvassdalen	 fra Resskrysset.	 	
Krevende	 	
E k s pone ri ng for gode 
v æ rforhol d	 	
Løypa går i skogsterreng	. 	God	 	
T i l gje nge l i ghe t fra O s e n	 	Løypa har b	egrenset	 tilgjengelig	het fra 	
Osen	, da man må gå flere hundre meter før 	
skituren kan starte	. 	
Middels	 	
T i l gje nge l i ghe t i nnov e r 
da l e n	 	
Løypa har b	rukbar	 tilgjengelighet for de 	in-	
nenfor Resskrysset, men 	lav og begrens e t	 	
tilgjengelighet for hyttefeltene utover i da-
len	 	
Middels	 	
T i l gjengelighet fra Grøtse-
t ra	 	
Løypa har l	av tilgjengelig	het	 fra Grøtsetra 	
og Resset	. 	
Dårlig	 	
T opografisk bruk e rv e nn-
l i ghe t 	 	
Løypa er s	lak og lite kupert	. 	God	 	
E gne t he t s om 	t i dl i gs k i -	
l øy pe	 	
Løypa	s egnet	het	 som tidligskiløype 	be-	
grenses	 av krysning av vei og lang adkomst	. 	
Middels	 	
E gne thet s om l av t e rs k e l -
t i l bud	 	
Her må man gå et 	stykke	 på veien, før man 	
kan begynne skituren, hvilket er en vesent-
lig 	barriere	 for de fleste.	 	
Dårlig	 	
Si k k e rhe t	 	Gange langs og krysning av vei utfordre r 
sikkerheten. 	Det er m	uligens 	enkelte 	ut-	
fordringer med is over myrene.	 	
Middels	 	
O ppl e v e l s e s k v a l i t e t v e d 
l a nds k a pe t	 	
Den opplevde landskapskvaliteten til 
traséen forringes noe av at den går paral-
lelt med veien og ytterligere 	av 	at man må 	
gå på veien det første partiet.	 	
Middels	 	
Angivelse av skala: 	Dårlig	, middels	, god til middels	 og 	god	 	
Kilde: Vista Analyse

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	57	 	
 	
5.2.8	 	Nedre 	terrengløype	 	
Nedre terrengløype 	går nedenfor veien på hele strekningen. Den går først langs vannet har den 	
ingen veikrysninger. Den forutsetter 	isen på Gjevilvatnet er trygg	 uten at	 nedtapping av vannet	 	
skaper problemer	. Løypa krysser veien 	nedenfor Bakksætra	. Dette tilsvarer løypa som først er mar-	
kert i 	lysegrønt	 og nummerert som nummer 	7, og deretter markert i oransje og nummerert som 	
nummer 3, jamfør 	Figur 	2.1 i delkapittel 	2.1	. 	
Fra informantene:	 	
Flere av informantene mener at det er fint å gå på isen sent på året, mens andre peker på utford-
ringene med isgang og sprekker når vannet tappes tidlig på sesongen. 	Noen nevner også at det 	
er værmessige utfordringer tidlig på sesongen med både vind, begrenset med sol og kulde på 
vannet. 	Motsatt 	vil en	 løype på vannet 	være 	fint på senvinteren når det er sol og fint vær	. Begre-	
per som «	bikkjekaldt langs vanne	t» er nevnt	 sammen med «	tar lang tid før isen fryser til	». 	 	
Kommentar	: 	
Gjevilvassdalen Skiløypeforening	ens 	Strandløype	 kjøres opp på isen. Våre informanter fra fore -	
ningen var vesentlig mer positiv til skiløyp	a på isen enn	 de fleste av våre resterende informant e r	. 	
Som utdypet under nullalternativet har vi ikke hatt mulighet til å gjennomføre en uavhengig vur-
dering av 	sikkerhetsutfordringe ne knyttet til isen.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	58	 	
 
Tabell 	5.8 	Informantenes vurderinger av n	edre terrengløype	 	
B ruk s v e rdi	 	B e s k ri v e l s e	 	V urde ri ng	 	
E gne thet 	på t vers a v	 bru-	
k e rgruppe r	 	
Løypa er e	gnet for både turgåere og barne-	
familier. 	Den er s	ærlig egnet for 	hyttefel-	
tene 	Hornila, Vardammen, Kleberberge t , 	
Gjetberget, Klettstølen, Rasmusslættet , 
Rau	dhovden, Ljøslia, Ytre Kvamman, Kan-	
niksætra, Bakksætra 	og 	Løkkjsetra, samt 	
hytter langs Osvegen og 	Gjevillvassdale n	 	
fra Resskrysset.	 	
God	 	
E k s pone ri ng for gode 
v æ rforhol d	 	
Løypa har s	ol på fine dager	, men kan være	 	
værutsatt	. Den kan o	gså 	være 	utfordre nde 	
med tanke på isen	. 	
Middels	 	
T i l gje nge l i ghe t fra O s e n	 	Løypa er u	tilgjengelig sent og tidlig i se-	
songen. Ellers 	har den 	god tilgjengelighe t 	
fra Osen	. 	
God til middels	 	
T i l gje nge l i ghe t i nnov e r 
da l e n	 	
Løypa er u	tilgjengelig sent og tidlig i se-	
songen. Ellers 	er det 	brukbar t	ilgjengel i g 	
fra Resskrysset	 og innover	 for hyttefeltene 	
i nærheten av Osen. 	Den har n	oe b	egren-	
set 	tilgjengelighet for hyttefeltene mellom 	
Osen og lav tilgjengelighet for 	hyttefeltene 	
i retning Resset	. 	
Middels	 	
T i l gjengelighet fra Grøtse-
t ra	 	
Løypa har l	av tilgjengelighet fra Grøtsetra 	
og Resset	 	
Lav	 	
T opografisk bruk e rv e nn-
l i ghe t 	 	
Løypa h	older jevn høyde	. 	God 	 	
E gne t he t s om t i dl i gs k i -
l øy pe	 	
Tynn is og 	nedtapping av 	Gjevilvatnet	 gjør 	
løypa uegnet som tidligskiløype.	 	
Dårlig	 	
E gne thet s om l av t e rs k e l -
t i l bud	 	
Traséen er litt opp og ned og dermed mid-
dels egnet for skiløpere med 	begrense de	 	
ski	ferdighet	er.	 	
Middels	 	
Si k k e rhe t	 	Isen er tidvis usikker. Mulig	e utfordri nge r 	
med is over myrene blir 	ikke 	et problem.	 	
Dårlig	 	
O ppl e v e l s e s k v a l i t e t v e d 
l a nds k a pe t	 	
Den opplevde landskapskvaliteten til 
traséen forringes noe av at den går paral-
lelt med veien. 	 	
God til middels	 	
Angivelse av skala: 	Dårlig	, middels	, god 	til middels	 og 	god	 	
Kilde: Vista Analyse

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	59	 	
 	
5.2.9	 	Oppsummert etter 	attributter ved traséene og 	geografisk utgangspunkt	 	
I Tabell 	5.9 har vi oppsummert 	vår gjengivelse av våre informanters vurderinger av de ulike 	
traséenes 	måloppnåelse for ulike	 målkriterier	 ved skiløypa	. Overordnet ser vi at ingen av de nye 	
trasé	alternativene 	scorer like høyt som 	den nedre 	veiløypa, gitt traséenes utforming. 	Hvis man 	
ser på brukernytten for turgåere på langrenn isolert sett, scorer 	imidlertid de fl	ere av	 tiltaks	alter-	
native	ne	 godt i forhold til	 nullalternativet	. Kostnade	ne	 ved oppkjøring, nødvendige terrenginng-	
rep og indirekte virkninger 	er da ikke tatt hensyn til	. 	
Tabell 	5.9 	Oppsummering av informantenes vurderinger	 ved traséene	 over 	målkriterier	 	
 	
N ul l a l t e rna t i v e t
 	
L øy pe fri t t s c e na ri o
 	
Ø v re t e rre ngl øy pe
 	
Ø v re v e i l øy pe
 	
N e st øverste t e rre ngl øy pe
 	
N e dre v e i l øy pe
 	
N e st 
ne derste t errengløy pe
 	
N e de rs t e t e rre ngl øy pe
 	
E gne thet på t vers a v brukergrupper	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
E k s pone ri ng for gode v æ rforhol d	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
T i l gje nge l i ghe t fra O s e n	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
T i l gje nge l i ghe t i nnov e r da l e n 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
T i l gje nge l i ghe t fra Grøt s e t ra	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
T opogra fi s k bruk e rv e nnl i ghe t 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
E gne t he t s om t i dl i gs k i l øy pe	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
E gne t he t s om l a v t e rs k e l t i l bud	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
Si k k e rhe t	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
O ppl evelse skvali tet v ed l andsk a pe t	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
Angivelse av skala: 	Dårlig	, middels	, god til middels	 og 	god	 	
Kilde: Vista 	Analyse	 	
Informantene i denne analysen har ulike utgangspunkt. 	Hytte	eiere	 og overnattings	- og serve-	
ringsbedrifter	 i Gjevillvassdalen	 har løypenettet som 	sitt nærområde	. Derimot 	har campingplas -	
sene og hyttefeltene 	mellom Osen og 	Riksvei 	70 et noe annet utgangspunkt	, ettersom det er egne 	
løyper i dette området	, og fordi de kan 	kjøre	 til Grøtsetra 	isteden	for å parkere ved Osen. I tillegg 	
har 	Gjevillvassdalen	 en spesiel	l plass som destinasjon for hele kommunen, herunder for aktøre r 	
som representerer hele Oppdal. 	Våre informanten fra denne gruppen	 inkluderer	 eiendomsme g-	
lere, Oppdal IL, Oppdal hytteforening, 	Oppdal næringsforening, 	hoteller og overnattingsbedri ft e r 	
og handelsnæringen.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	60	 	
 
I Tabell 	5.10	 har vi 	oppsummer	t resultatene 	om bruke	n av Gjevilvassdalen for skigåing 	fra sam-	
taleintervjuene 	fordelt etter tre kategorie	r for geografisk tilhørighet	: 	
• 	Hytteeiere og 	virksomheter 	i Gjevillvassdalen	 	
• 	Hytte	eiere og 	virksomheter 	mellom Osen og 	Riksvei	 70	 	
• 	Hytteeiere og virksomheter i Oppdal generelt	 	
Tabell 	5.10	 	Oppsummering	 av 	bruksegenskaper ved skitilbudet i 	Gjevilvassdalen	 etter 	
geografisk tilhørighet	 	
B ruk s e ge ns k a pe r	 	Gje v i l l v a s s da l e n	 	Os	v egen fra O s en	 til 	
R i k s v e i	 70	 	
O ppda l 	e l l e rs	 	
V e rdien	 a v 	s ki	løyper i 	
Gje v i l l v a s s da l e n	 	
Dalen er s	vært viktig 	
som 	fritidstilbud	 og 	
adkomstmulighet	. 	
Dalen er s	vært viktig 	
som fritidstilbud	. 	
Dalen er s	vært viktig 	
for	 Oppdals merke-	
vare	. L	angrennstilbu-	
det i Oppdal er 	ellers 	
begrenset i	 forhold til	 	
andre vinterdestina-
sjoner	. 	
Andre aktivitetstilbud	 	Fritidsinnbyggerne 
har p	eriodevis t	ilgang 	
til 	Gjevilvassdalen 	
Skiløypeforening	s ru-	
tenett	. 	
Fritidsinnbyggerne 
har tilgang til andre 
tilbud	 ved Grøtsetra	 	
med bil	 og 	periodevis	 	
Stølsløypa til 	Gjevil-	
vassdalen Skiløype-
forenin	g. 	
Langrenn	 er for 	
mange 	viktigere enn 	
alpin	t. 	
D a ge ns 	bruk	 	Bruken av løypenet-
tet i dalen er n	okså	 	
begrenset for mange 
hytteeiere.	 Gjevil-	
vasshytta holder 
stengt	 utenom pås-	
ken og vinterferien	. 	
Bruken er b	egrenset, 	
særlig for barn og 
tidlig 	i sesong	en.	 	
Bruken av dalen er 
svært begrenset	. 	
Kilde: Vista 	Analyse	 	
I Tabell 	5.11	 har vi tilsvarende oppsummert bruksverdien av Gjevilvassdalen for skigåing fra sam-	
taleintervjuene fordelt etter de samme tre geografiske kategoriene.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	61	 	
 
Tabell 	5.11	 	Oppsummering av 	egnethet	 av 	ulike traséer gjennom 	Gjevilvassdalen 	for ski-	
gåing 	etter geografisk tilhørighet	 	
E gne t he t	 	Gje v i l l v a s s da l e n	 	O s v egen fra O s e n t i l 
R i k s v e i 70	 	
O ppda l e l l e rs	 	
Ø v e rs te t erreng trasé	 	Traséen har b	egren-	
set tilgjengelighet fra 
hyttefeltene	 i dalen.	 	
Det er en f	in trasé for 	
aktive og fin adkomst 
til Gjevilvasshytta	, 	
men man må kjøre 
bil.	 	
Det er en f	in trasé 	
med	 fin adkomst til 	
Gjevilvasshytta. 	Man 	
parkerer ved Grøtse-
tra	. 	
Ø v re v e i t ra s é	 	Traséen har b	egren-	
set tilgjengelighet fra 
hytter 	mellom Osen 	
og Resskrysset, men 
er ellers tilgjengelig 
for mange av hyttene 
i dalen	. Den er 	
mindre egnet	 for	 	
små	 barn	. 	
Det er e	n trasé for 	
aktive og fin adkomst 
til 	Gjevilvasshytta. 	
Man m	å kjøre bil	. 	
Det er en f	in trasé 	
med	 fin adkomst til 	
Gjevilvasshytta. 	Man 	
parkerer ved Grøtse-
tra	. 	
N e s t øv erste t erreng-
t ra s é	 	
Løypa har b	egrenset 	
tilgjengelighet fra 
hytter ved vei	en	. Den 	
er u	egnet for barn	. 	
Løypa har b	egrenset 	
tilgjengelighet. 	Den 	
krever kjøring med 
bil til utfartssted	. 	
Løypa har b	egrenset 	
attraksjonsverdi	. 	
N e dre 	v e i l øy pe	 	Løypa vurderes til å 
ha s	vært høy verdi	. 	
Løypa vurderes til å 
ha s	vært høy verdi	. 	
Løypa vurderes til å 
ha s	vært høy verdi	. 	
N e s t ne de rs t e 	t e r-	
re ngt ra s é	 	
Verdien vil være b	e-	
grenset bortsett fra 
for 	de som 	har 	hytte 	
innover i dalen	. 	
Tilbudet vil ha svært 
begrenset verdi.	 	
Tilbudet vil ha svært 
begrenset verdi.	 	
N e de rs t e t e rre ng-
t ra s é	 	
Løypa har b	egrenset 	
verdi. 	Den k	an først 	
brukes i februar	. 	
Løypa har b	egrenset 	
verdi. 	Den k	an først 	
brukes i februar	. 	
Løypa har b	egrenset 	
verdi. 	Den k	an først 	
brukes i februar	. 	
N ul l a l t e rna t i v e t	 	Løypenettet vurdere s 
til å ha en be	grense t 	
verdi. 	Adkomst	en er 	
problematisk. Tilbu-
det er ustabilt før 
vinterferien	. 	
Løypenettet vurdere s 
til å ha en be	grense t 	
verdi. 	Adkomst	en er 	
problematisk. Tilbu-
det er ustabilt før 
vinterferien	. 	
Det er relativt	 be-	
grenset bruk	. 	
L øy pe fri t t s c e na ri o	 	Bruken er begrenset.	 	Bruken er begrenset.	 	Det er så og si ingen 
bruk.	 	
Angivelse av skala: 	Dårlig	, middels	, god til middels	 og 	god	 	
Kilde: Vista Analyse

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	62	 	
 	
5.3	 	Supplerende 	betraktninger fra informantene	 	
I dette 	del	kapit	telet gjengir 	vi 	våre informanters supplerende betraktninger. Disse vedrører ut-	
formingen av løypenettet og 	alternative utfluktsområder.	 	
5.3.1	 	Utformingen av løypenettet	 	
Gjevillvassdalen	 beskrives	 i dag 	som «	en død dal	» og	 «det er bare rot ut i der	, og man ødelegger 	
utstyret	» av tilhengerne av skiløype på vei. 	Gjevillvassdalen	 Skiforening beskriver derimot 	Gjevill-	
vassdalen	 som «	et s	kieldorado	» og hevder at det aldri har 	hatt et	 bedre rutenett i dalen enn i dag. 	
Det er like fullt hevet over tvil at bruken av dalen for langrennstur er langt mindre utstrakt 	enn 	
da man hadde en oppkjørt skiløype i kommunal regi.	 	
Informantene er jevnt over opptatt av det samlede rutenettet og påkoblinger til det øvrige løy-
penettet. Mange informanter 	mener	 at det viktigste er at man har en skiløype og ikke hvilke n 	
trasé som velges, selv om de i praksis ender opp å velge bort flere av 	terreng	alternativene	 på 	
grunn av 	deres egenskaper	. En del	 av våre informanter 	på begge sider av løypestriden 	fant det i 	
utgangspunktet naturlig å se traséforslagene i sammenheng med hverandre	 og det øvrige løype -	
nettet.	 I denne sammenheng bemerker enkelte	 at Grøtsetra fungerer 	som et knutepunkt	, mens 	
andre legger vekt på f	raværet av gode 	alternative	r fra	 Osen	. 	
Det 	ble påpekt	 at selv om enkelte av traséene ikke egner 	seg 	som primærløype for 	det 	brede laget 	
av skigåere i 	Gjevillvassdalen	, kan de egne seg godt som sekundærløyper. Videre nevnes Solløypa 	
på oversiden av Bårdsfjellet 	av 	flere som en viktig tilstøtende løype med tidligere tilkobling til 	
Gjevilvasshytta. 	Sva	dal	sløypa til Gjevilvassdalen Skiløypeforening går opp	 på Bårdsfjellet i dette 	
området.	 	
I påsken holder Gjevilvasshytta åpent som en del av fjellturrutenettet i Trollheimen. 	Enkelte	 re-	
presentanter for friluftsliv	- og reiselivs	interesser	 tror også at en ny løype i kommunal regi i 	Gje-	
villvassdalen	 vil kunne bidra til at	 det 	tilstøtende	 løypetilbudet blomster opp	 gjennom mer bruk 	
av området	. En slik	 oppblomstring vil 	angivelig	 kunne 	forsterkes	, ders	om man får en rundløy pe 	
og 	god 	påkobling til 	det 	øvrige rutenettet.	 	
En del informanter 	trekker 	fram	 at man i dag har et løypenett kjørt opp i privat regi ved 	Gjevill-	
vassdalen	 Skiforening. Mange foreslår justeringer på de ulike traséene, ofte basert på historis k e 	
løyper eller løypene til den lokale skiforeningen.	 	
Det er også en bekymring at hyttefeltene og overnattingstedene sør for 	Gjevillvassdalen	 har be-	
grenset med alternative løypenett lokalt. Tilgangen til Osen og de 80 parkeringsplassene dere s 
med en god skiløype videre innover	, beskrives av mange	 som sentralt. I og med	 at partiet mellom 	
Osen og Resskrysset anses som problematisk hva gjelder skiløype i terrenget, har det også dukke t 
opp forslag om å lage en parkeringsplass lenger inn i dalen ved Resskrysset. Noen tror dette kan 
være problematisk på grunn av myr	, mens andre påpeker at det allerede bygges hytter i område t .	 	
5.3.2	 	Alternative utfluktsområder	 	
Våre informanter nevner flere alternative utfluktsområder. Det hyppigst nevnte og høyest an-
sette alternativ	et i nærområdet er løypenettet ved Grøtsetra og Skarvatnet, øst for Gjevilvatnet .

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	63	 	
 
Dette er også det eneste 	området	 i nærheten 	med preparert skiløype tidlig i sesongen fra novem-	
ber til februar, skjønt selve isen kan være utrygg i 	sesongens 	begynnelse. Et stykke ut i sesonge n 	
er det også et løypenett mot Nerskogen innover på fjellet. Informanter fra Oppdal Næringsfore -
ning hevder at Skarvatnet har vært redningen for reiselivsnæringen i Oppdal i 	de 	senere år, etter 	
at Gjevilvasshytta forsvant. 	Mange i	nformante	r mener	 likevel at	 det	 ikke	 er fullgodt alternativ , 	
blant annet på grunn av trasig adkomst, litt mindre spennende omgivelser og mangelen på Gje-
vilvasshytta som 	turmål	. Området er i tillegg beskrevet som mer værhardt og 	«litt	 kjedelig	». 	Noe n 	
informanter nevner at det har bitt veldig mye folk på dette løypenettet etter at skiløypa i 	Gjevill-	
vassdalen	 i kommunal regi forsvant. Dessuten fremhever flere at det er 	vesentlig	 stigning	 fra 	
hyttefeltene og overnattingsstedene sør for 	Gjevillvassdalen	 til løypenettet ved Skarvatnet og 	
Grøtsetra	. Det bemerkes at disse hyttefeltene og overnattingsstedene	 har et begrenset løypene t t 	
lokalt.	 	
Rau	dhovden i utkant 	og	 på sørsiden	 av dalen	 blir også nevnt som et alternativ til 	Gjevillvassdale n	, 	
uten at løypenettet anses som godt. 	Til dels nevnes Rau	dhovden	 også 	som et gjennomfart s om-	
råde 	fra Festa, Hornlia og ytre deler av Gjevilvassdalen	, til Grøtsetra og Skarvatnet.	 Dette område t 	
benyttes	 blant annet	 av nærliggende hyttefelt som Hornlia og Vardammen, samt av gjester ved 	
Trollheimsporten Kro og Camping og Breesgård Turistsenter. Andre alternativer som Stølen til 
Fjellskolen har vesentlig mindre snø.	 Storlidalen nevnes 	i tillegg	 som et godt alternativ for en 	
lengre tur blant flere, men for langt unna	 Oppdal sentrum	 for å anses som et fullverdig alternativ	 	
Det dreier seg om en biltur på rundt	 45 minutter	. Tilsvarende blir Nerskogen i Rennebu nevnt 	
som et alternativ et stykke unna. Informantene opplyser at en del andre løyper også har blitt 
borte på grunn av at lokale grunneiere har motsatt seg dem. En gjennomgang av alternative tur-
mål til 	Gjevillvassdalen	 innad i Oppdal 	er gitt i seksjon 	6.1.2	, basert på hytteundersøkelsen	. 	
En del informanter oppgir at	 de	 lar være å reise til Oppdal og heller 	går	 på ski i nærområdene sine .	 	
Destinasjoner nærmere hjemkommunene til fritidsinnbyggerne nevnes også. For fritidsinnby g-
gere i Trondheim nevnes Åre, Meråker og Storlien. For fritidsinnbyggere i Romsdal og Nordmøre 
nevnes Bjorli og St	randa, skjønt Stranda anses som litt lang	t unna	 for mange.	 Andre igjen nevne r 	
at de velger å gå randonee og fjellski	 istede	nfor langrenn	.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	64	 	
 	
6	 	Virkninger på n	æringsinteresser	 	
og fritidsinnbyggere	 	
I dette kapittelet presenterer vi våre	 funn 	om virkninger av trasévalget på næringsinteresser og 	
fritidsinnbyggere	 i bredere forstand enn bare løypeegenskapene	, som vi gjennomgikk i forri ge 	
kapittel	. I tillegg ønsker vi å dokumentere nåværende og potensiell næringsaktivitet i Gjevillvass-	
dalen. 	Vi referer til seksjon 	4.2.2	 for 	en 	redegjørelse 	om	 metodikken benyttet i 	disse 	analysen	e. 	
I stor utstrekning har vi basert oss på kvantitativ analyse og tidligere kartlegginger. I tillegg har 
informasjonen fra informantene 	bidratt til å kaste lys over 	trasévalgene	s innvirkning på 	fremtids -	
utsiktene. 	Det har vært 	utfordrende	 for 	informantene 	å forholde seg til 	hvilke indirekte virkninge r 	
hvert enkelt 	trasévalg 	vil ha på	 ulike aktører	. I intervjuene la vi følgelig opp til at 	de	 skulle	 tilnærme 	
seg problemstillingen i to steg: Først 	ba 	vi 	dem om å 	vurdere 	bredere effekter av 	en skiløype i 	
kommunal regi opp mot en videreføring av dagens situasjon. Dernest 	ba vi	 dem 	om å 	indikere	 	
bredere effekter	 av de alternative skitraséene i den grad de hadde formeninger om dette.	 	
I de kvantitative undersøkelsene 	ha	r det ikke 	vært 	mulig å ettergå 	virkningene av 	de hypotetis k e 	
traséene	 empirisk	. Vi har derfor basert deler av denne delen av utredningen på en sammenlikni ng 	
av situasjonen før og etter skiløypa på Gjevil	lvassvegen forsvant	. O	vergangen fra skiløype på vei 	
til brøytet vei 	er 	av empirisk interesse når vi skal vurdere betydningen av å ha en fullgod skiløype 	
i kommunal regi og veitilgang i Gjevillvassdalen. 	På den ene siden kan	 endringen 	til en viss gra d 	
betraktes som	 en overgang fra en fullgod skiløype til 	nullalternativet, der de andre traséene kan 	
betraktes som	 utfall et sted innen	for	 dette mulighetsrommet. 	På den andre siden vil det 	ogs å 	
være noen 	virksomheter	 og fritidsinnbyggere som har nytte av veitilgangen og dermed kan 	
komme bedre ut i nullalternativet enn ved den nedre v	eiløypa.	 	
6.1	 	Fritidsinnbyggere	 	
I dette delkapittelet tar vi 	for	 oss	 virkningene på 	fritidsinnbyggerne 	med	 tilknytning	 til 	Gjevillvass-	
dalen	 og i Oppdal ellers, samt hvordan de har blitt påvirket av bortfallet av skiløyp	a på 	Gjevillvass-	
vegen	. Sammenliknet med kapittel 	5 tar vi her for oss hvordan 	fritidsinnbyggerne påvirkes av 	
trasévalget i en bredere forstand 	enn løypenettets egenskaper. Samtidig 	bygger vurderingene av 	
løypenettets egenskaper i forrige kapittel på flere informantgrupper enn fritidsinnbyggerne .	 	
6.1.1	 	Virkninger på 	fritidsbyggere 	i tilknytning til 	Gjevillvassdalen	 	
Våre informanter som representerer fritidsinnbyggere i tilknytning til 	Gjevillvassdalen	 er gjen-	
nom	gående opptatt av å kunne gå langrenn og 	ha tilgang på et godt 	løype	nett. Deres utgangs -	
punkt 	for	 trasévalget for en ny skiløype i kommunal regi i 	Gjevillvassdalen	 varierer like fullt noe:	 	
• 	Fri t ids innbygge re i nnover i 	Gjevi l l v a s s da l e n	 ut e nom Sol gre nda	 bor	 relativt spredt over da-	
len	. Fritidsboligene	 har	 i mange år 	tilhørt	 et tradisjonelt segment uten vintervei	 og	 er ofte 	
arvet	. Våre informanter 	fra 	Gjevilvassdalen Hytteforening	 gir uttrykk for at mange av	 fritids-	
innbyggerne 	i dalen 	ønsker å fortsette å leve et tradisjonelt hytteliv og i mindre grad er

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	65	 	
 	
opptatt av veitilgang	. Ifølge	 disse	 informantene har 	hytteeierne 	stor	t sett 	vært samstemte i 	
at de ønsker nedre veiløype	, som har fått enstemmig tilslutning 	på årsmøtene	 til foreningen	. 	
Selv om vi	 har	 blitt informert 	om 	at 	enkel	te hytteeiere velger å stå utenfor foreningen	, og 	at 	
terskelen kan oppleves høy 	for 	å tale	 imot 	den store majoriteten i årsmøtet, 	fremstår det 	
likevel klart at dette er holdningen til et vesentlig flertall av hytte	eierne i dalen.	 Gjevilvassda-	
len Hytteforening	 har	 utdypet sitt syn på saken 	skriftlig, både 	overfor 	Oppdal 	kommune 	
(Gjevilvassdalen Hytteforening	 2022) og 	overfor 	oss (	Gjevilvassdalen Hytteforening	 2023).	 	
• 	Fri t i ds i nnby gge rne i Sol gre nda 	har 	kjøpt hytter med vinteradkomst 	på vei	 og høy standard. 	
Hyttene er samlokalisert i et hyttefelt.	 Informanten for Solgrenda Hytteforening gir uttrykk 	
for at hytteinnbyggerne i grenda jevnt over er relativt 	opptatt av moderne løsninger og vei-	
tilgang til hytta, som lå som en forutsetning da hyttene ble kjøpt.	 Informanten fra hyttefo-	
reningen 	forklarer at	 de	 derfor 	er motstandere av 	øvre	 veiløype, selv om den 	isolert sett 	
ville gitt dem 	bedre til tilgang til skiløypenettet.	 	
• 	Fri t ids innbygge rne	 v e d	 i nngangen t i l 	Gjevillvassdalen	 v ed O s e	n og 	ut mot 	Fe s t a og Hornl i a	 	
har mistet sin 	mest brukte skiløype	. Informantene våre fra denne grupp	en	 savner skiløyp	a 	
på Gjevillvassvegen	 – i vår utredning henvist til som nedre veiløype. Videre har de	 til en viss 	
grad	 sprikende vurderinger av 	de nedre 	terrengløypene	s egnethet	, avhengig av hyttefo-	
rening	 og informant	. Alle i	nformantene 	fra denne grupp	en	 er opptatt av at det kommer løs-	
ninger	 som sikrer forutsigbarhet	 og ivaretar omdømme til destinasjonen	. En del av dem har 	
tatt et valg om ikke å gå aktivt inn i	 debatte	n om hvorvidt Gjevillvassvegen skal brukes til ski-	
løype eller vintervei	. Enkelte av informantene	 understeker	 i intervjuene	 også betydningen 	
av bedre parkeringsmuligheter ved Osen og Grøts	etra	, hvilket også er påpekt i et eget skriv 	
(Ytre Kvamman Hytteforening 2023)	. 	
• 	Fri t ids innbygge rne v e d i nngangen	 i re t ni ng Grøt s	et ra	 har ikke stilt 	til et	 eget intervju og kun 	
indirekte vært representert gjennom Oppdal Hytteforening.	 Vi har derfor ikke like god over-	
sikt over denne gruppens ståsted. Informantene fra Oppdal Hytteforening gir like fullt ut-
trykk for at denne gruppen også er 	opptatt av det må være en skiløype i 	Gjevillvassdalen	 i 	
kommunal regi	 og støtter opp under ønsket om skiløype på nedre veiløype	. Flere informan-	
ter påpek	er imidlertid 	at denne gruppe	n er 	mindre rammet	 av bortfallet av en skiløype i 	
kommunal regi i Gjevilvassdalen 	enn de overne	vnte gruppene, 	ettersom de	 har tilgang til et 	
annet løypenett fra Grøts	etra og opp mot Skaret.	 	
Ifølge våre informanter ønsker den store	 majoriteten 	av fritidsinnbyggerne innover dalen	 skiløype 	
på 	Gjevillvassvegen	, hvilket 	reflekteres av 	at 	Gjevilvassdalen Hytteforening	 enstemmig har gått 	
inn for dette. Det 	er 	imidlertid også en 	minoritet	 som ønsker 	veitilgang til hyttene sine	 eller	 er 	
åpne for alternative løsninger	. Flere av disse hyttene er 	en del av Solgrenda	 Hytteforening eller 	
representerer andre nyere hytter	. Enkelte har	 også 	valgt å stå utenfor 	Gjevilvassdalen Hyttefo-	
rening 	eller latt være å engasjere seg i den 	på grunn av striden.	 Andre 	hytteeiere 	har valgt å støtte 	
opp under 	oppkjøring av skiløyper i privat regi ved 	Gjevilvassdalen Skiløypeforening	. Noen av våre 	
respondenter benytter seg av skiløypene kjørt opp av 	Gjevilvassdalen Skiløypeforening	 i privat 	
regi, også blant de som 	i utgangspunktet ønsker skiløype på vei	. Mange av motstanderne av vei-	
brøyting	 vegrer seg 	likevel	 for å bruke disse skiløypene eller ønsker ikke å bruke det, da det kan 	
ses som en støtte til veibrøytingen.	 	
Våre 	informante	r utenfor 	Gjevillvass	dalen	 tenderer 	til å være 	mer åpne for alternative traséer til 	
den nedre veiløypa	 enn 	informantene fra 	hytteforening	ene	 og reiselivsvirksomhetene	 i dalen og 	
i dalens randsone	. Likevel er de 	i praksis 	mindre positive til de alternative traséene som

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	66	 	
 
kommunen har foreslått.	 Fritidsinnbyggere som	 holder til i relativt	 moderne hytter er mer opptat t 	
av tilgjengelighet med bil.	 Dette gielder ikke minst fritidsinnbyggerne på Solgrenda	, som 	har kjøpt 	
hytter med veitilgang og derfor er sterkt imot den øvre veiløypa. Denne gruppen ser like fullt et 
behov 	for	 bedre skiløyper lenger 	inn i	 dalen og ønsker at konfliktnivået tas ned.	 Et viktig poeng 	er 	
at hyttene 	på	 Festa og Hornlia 	– i tillegg til hyttefeltene 	ved Osen og 	innover	 i Gjevillvassdalen	 – 	
har få alterna	tive 	skiløyper	, og at 	løypenett	et i liten grad er tilpasset disse. Det bidrar også til at 	
de rammes 	hardere av fraværet av en skiløype i 	Gjevillvassdalen	 i kommunal regi en	n de ellers 	
ville ha gjort	. Uten skiløype i Gjevilvassdalen i kommunal regi	 blir 	Oppdal mer	 bilavhengig	 som 	
destinasjon	, særlig i 	Gjevillvassdalen	 og 	områdene	 ut mot Riksvei 70	. 	
I en undersøkelse foretatt av Easy Fact (2018) 	oppgir hele 73 prosent av fritidsinnbyggerne i 	Gje-	
villvassdalen	 hyttefelt	 og 68 prosent av fritidsinnbyggerne i Hornlia 	hyttefelt	 at de har reduse rt 	
bruken av fritidsboligen sin	 som følge av at skil	øypa på Gjevillvassvegen ble borte	, jamfør 	Figur 	
6.1 a). I tråd med 	disse 	funnene rapporterer de av våre intervjuobjekter som er fritidsinnby gge re 	
med tilknytning til Gjevillvassdalen jevnt over om en vesentlig nedgang i hyttebruken 	sin 	om vin-	
teren. Anslagene varierer fra til 100 prosent med et gjennomsnitt og en median i sjiktet 30 til 
40 prosent. Vårt utvalg 	av 	intervjuede fritidsinnbyggere 	er imidlertid verken stort nok eller repre -	
sentativt nok til å kunne gi en noenlunde nøyaktig oversikt over størrelsesorden på reduksjone n 
i hyttebruken. Dersom kommunen eller andre ønsker 	å si noe mer nøyaktig om dette, anbefale r 	
vi å foreta en spørreundersøkelse rettet mot fritidsinnbyggerne i dalen, der man forsøker å sikre 
representativitet ved å invitere både nye og gamle hyttefelt til å svare (se appendiks 	C.1	). 	
Figur 	6.1 	a) 	Andelen f	ritidsinnbyggere	 i og i 	randsonen av	 Gjevillvassdalen	 som har re-	
dusert	 sin	 hyttebruk 	som følge av 	bortfallet av skiløypa på 	Gjevillvassve g e n	 	
over hyttefelt 	(til venstre	) og b) 	hvor negativt	 fritidsinnbyggere i Oppdal 	vur-	
derer 	det 	å ha en	 trafikkert vei parallelt med skiløypa i	 Gjevillvassdalen	 (til 	
høyre	) i 2018	 	
 	 	
Kilde: 	Easyfact (2018)	 	
I våre intervjuer ga mange av våre informanter blant fritidsinnbyggerne uttrykk for at en vinter-
brøytet vei ville forringe skiopplevelsen, jamfør delkapittel 	5.2	. Denne problemstillingen under-	
søkes også i en lokal hytteundersøkelse av Easyfact (2018). I undersøkelsen vurderer 	52 prose nt	 	
av 	respondentene	 biltrafikk	en til å være 	sjenerende for skiopplevelsen i 	Gjevillvassdalen	, jamfør 	
68%
73%	
0%	20%	40%	60%	80%	
Hornlia	
Gjevilvassdalen	
A ndel av r espondentene	
Ans lag på reduksjon i bruk av 	
fr itidsbolig	
Svært 
stor grad	; 	
27%
Stor grad	; 	
25%	
Liten 
grad	; 22%	
Svært 
liten 	
grad	; 20%	
Vet ikke	; 	
6%	
Vurdering av biltrafikkens 
s j enanse for skiopplevelsen

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	67	 	
 
Figur 	6.1 b). 42 prosent av respondentene 	tillegger imidlertid biltrafikkens 	betydning for skiopp-	
levelsen mindre betydning.	 	
I den siste hytteundersøkelsen for Oppdal ved Nasjonalparken Næringshage (2023)	 kartlegge s 	
det hvor stor andel av fritidsinnbyggerne i Oppda	l som er misfornøyd med	 hvordan folkevalgte i 	
kommunen	 lytter til deltid	sinnbyggerne	. Svarene er 	illustrert	 i Figur 	6.2 a) og b)	. Undersøkel s e n 	
viser en stor misnøye 	med lokalpolitikerne 	på rundt 70 prosent 	i Festa, 	Gjevillvassdalen	 og Horn-	
lia	, både i absolutt forstand og relativt til i	 andre hytteområder. Det er nærliggende å se dette i 	
sammenheng med konflikten om skiløypa i 	Gjevillvassdalen	. Undersøkelsen viser også 	at hytteei-	
ere 	som har 	hatt 	sin hytte i lang tid tenderer til å være 	mer misfornøyd med lokalpolitikerne enn 	
personer som har hatt sin hytte i kort tid.	 Dette kan skyldes 	flere forskjellige	 forhold	, deriblant	 at 	
de som 	både 	kjenner til 	og misliker 	forhold ved lokalpolitikken i Oppd	al ikke velger å kjøpe fritids -	
bolig i kommunen.	 En slik 	mekanisme	 kunne også gått andre veien, men terskelen for kjøp og salg 	
er gjerne høy. 	En annen mulig delforklaring er at 	relativt nye hytter er overrepresentert blant de	 	
som omsettes, slik at 	preferanser for modernitet i forhold til det tradisjo	nelle	 til dels gjenspeil e s 	
i lengden på eierskapet	. En 	mer pessimistisk 	mulighet er at fritidsinnbyggerne 	får 	økt 	kunnsk a p 	
om 	eventuelle 	lokale 	stridstemaer	 og kontroverser 	etter hvert som de har hatt fritidsbolig i Opp-	
dal en stund, hvilket 	kan 	bidra til at en del av dem med tide	n blir mer kritiske til kommunen.	 	
Figur 	6.2 	Andel av 	fritidsinnbyggerne i Oppdal	 som er negativ	e til hvordan de folke-	
valgte i kommunen lytter til deltidsinnbyggernes synspunkter 	i 2023 	fordelt 	
på 	a) 	hvor lenge de har hatt fritidsbolig i Oppdal	 (til venstre) og b) lengde	n på 	
eierskapet (til høyre)	 	
 	
Kilde: 	Nasjonalparken Næringshage 	(2023	) 	
6.1.2	 	Virkninger på fritidsbyggere i Oppdal ellers	 	
Fritidsinnbyggere andre steder 	i Oppdal er også engasjert i saken 	om	 skiløype	 i Gjevillvassdale n	. 	
Den historiske l	øyp	a på 	Gjevillvassvegen	 fremheves av disse informantene	 som en viktig	 tidligski -	
løype og e	n barnevennlig skiløype med Gjevilvasshytta som et attraktivt turmål.	 Flere av våre	 	
informanter 	uttrykker også	 bekymring for at 	skiløype	konflikten s	kal s	kape dårlig stemning i bygda , 	
som igjen går utover Oppdals attraktivitet	 som reiselivsdestinasjon	. 	
0	20	40	60	80	
Storlidalen
Fager haug	
Hovden, Sentrum, Slettvold,	
Stølen og Vangslia
Nerskogen og Skaret	
Festa, Gjevilvassdalen og	
Hornlia	
A ndel av r espondentene	
M is nøye med lokalpolitikerne per 	
hy ttefelt	
0	20	40	60	80	
Mindre enn 1 år	
1 til 2 år
2 til 4 år
4 til 15 år	
15 år eller mer	
A ndel av r espondentene	
M is nøye med lokalpolitikerne 	
pe r lengde på eierskapet

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	68	 	
 
Den 	viktigste informanten vår for fritidsinnbyggerne i Oppdal ellers er Oppdal Hytteforeni ng. 	
Denne foreningen uttrykker et klart standpunkt om et godt rutenettilbud og at skiløyp	a kjørt i 	
kommunal regi igjen skal gå på veien	 og jobber aktivt for å oppnå dette	. Ifølge 	våre informant e r 	
fra	 Oppdal Hytteforening 	har det vært overveldende støtte til skiløype 	på vei på foreningens års-	
møter.	 En annen indikasjon på bred støtte er 	medlemstallet 	i Oppdal Hytteforenings Facebook	-	
gruppe 	«Vi som elsker skiløypa på 	Gjevillv	assvegen	!», som riktignok også kan ha medlemme r 	
blant de fastboende	. Per 30. januar 2024 lå dette tallet på	 4 083	 personer	 (Oppdal Hytteforeni ng 	
2024)	. Enkelte informanter referer 	like fullt til mindre 	hytteforeninger og hytteeiere som til dels 	
er uenige med foreningen sentralt og har valgt å stå utenfor foreningen. Det er ikke mulig for oss 
å si 	nøyaktig 	hvor stor en slik fraksjon er,	 men vår informasjonsinnsamling indikerer like fullt at	 	
det store flertallet støtter opp under den sentrale hytteforeningens syn.	 	
I et 	skriv 	utarbeidet i forbindelse med intervjuet med oss utdyper 	Oppdal	 Hytteforeningen	 (2023)	 	
sitt 	ønske om skiløype på vei	 i Gjevillvassdalen	. Foreningen trekker frem tre	 overordnede 	forhol d 	
som betyr noe for hyttefolket	 – natur og friluftsopplevelser	, e	t aktivt hytteliv og folkehelse	, og 	
adkomst til hytter, løypenett, veinett og infrastruktur	. 	
I sin	 spørreundersøkelse	 om 	bortfallet	 av skiløypa på 	Gjevillvassvegen	 har	 Easyfact (2018) 	under-	
søkt Oppdals fritidsinnbyggeres anslag på reduksjonen i hyttebruk og vurderinger av erstatnings -
løyper	. Resultatene er 	illustrert i	 Figur 	6.3 a) og b)	. I undersøkelsen oppgir 42 prosent av fritids -	
innbyggerne i hele Oppdal at de har	 redusert antall gjestedøgn på grunn av konflikten	 med mins t 	
én dag og 22 prosent at reduksjon	en	 har vært på 	minst 	11 dager.	 67 prosent hevder at det ikke 	
fins gode erstatningsløyper for skiløypa på 	Gjevillvassvegen	, men 16 prosent men	er det fins gode 	
alternativer. Det hyppigst nevnte alternativet er Skarvatnet, som oppgis som et alternativ av 14 
prosent.	 Vi henviser til seksjon 	5.3.2	 for våre informanters refleksjoner om denne tematikken.	 	
Figur 	6.3 	Fritidsinnbyggerne i 	Oppdal	 a) 	sitt 	anslag på reduksjon på	 hyttebruk (øverst til 	
venstre)	 og	 b) 	sin 	vurdering av 	erst	atningsløyper for	 skiløypa	 på 	Gjevillvassve -	
gen	 (øverst til høyre)	 	
 	
Kilde: 	Easyfact (2018)	 	
I og med at svarskjevheter kunne 	ha 	vært en utfordring for disse spørsmålene	, vil vi 	redegjøre 	
kort for noen deskriptive statistikker forbundet med kartleggingen. Undersøkelsen omfatter et 
utvalg på 333 av en populasjon på 3	 088. Av disse hadde 31 prosent tilhørighet i 	Gjevillvassdale n	 	
50%	
8%
6%	
15%	
8%
5%
4%
0%
5%	
0%	20%	40%	60%	
Ingen endring	
Vet ikke	
1 til 5 dager
6 til 10 dager
11 til 15 dager
16 til 20 dager
21 til 25 dager
26 til 30 dager
Over 30 dager	
A ndel av r espondentene	
Ans lag på reduksjon i hyttebruk	
67%	
16%	
6%
6%
6%
6%
7%
14%
16%	
0%	20%	40%	60%	80%	
Ikke god erstatning	
Vet ikke	
Andre områder	
Nerskogen
Langtjønna
Storlidalen
Rauhovden
Skar vatnet	
God erstatning	
A ndel av r espondentene	
Angivelse av alternative skiløyper

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	69	 	
 
og Hornlia, sammenliknet med 29 prosent i hytteundersøkelsen for hele Oppdal fra 2015 (Jystad 
(2015) og 33 prosent i hytteundersøkelsen for hele Oppdal fra 2023 (Nasjonalparken Nærings -
hage 2023) (her er det presisert eksplisitt at Festa også inngår i områd	et). Dermed er utvalge t 	
relativt stort og den geografiske svarfordelingen noenlunde representativ.	 	
I strid med	 disse funnene 	melder	 Gjevillvassdalen	 Brøytelag (2024) 	om	 tilbakemeldinger fra 	egne 	
brukere blant hyttefolket 	om 	at de 	bruker hyttene sin	e mer etter 	at 	brøytingen av veien begynt e . 	
En del av f	orskjellen kan naturligvis skyldes seleksjonseffekter ved at brøytetilhengere har større 	
tilbøyelighet til å bli medlem av 	Gjevillvassdalen	 Brøytelag og	 at tilhengerne av skiløype 	på vei 	i 	
større grad tenderer til å være direkte eller indirekte medlem av Oppdal hytteforening.	 	
Hytteundersøkelsene for hele Oppdal viser en beskjeden økning i gjennomsnittlig antall gjeste-
døgn fra 58 gjestedøgn i 2015 til 58,5 gjestedøgn i 2023, skjønt 	oppgangen	 neppe er statistisk 	
signifikant. Nasjonalparken Næringshage (2023) ser økningen i sammenheng med økt standard 
på hyttene	. Det	te kan være en 	medvirkende årsak ved at hytter med relativt høy standard benyt -	
tes relativt hyppig	. Like	 fullt 	kan vi 	fastslå	 at den samlede hyttebruken ikke er har blitt reduse rt 	
vesentlig etter bortfallet av skiløypa i	 kommunal regi i Gjevillvassdalen	. 	
I Figur 	6.4 har vi illustrert i hvilken grad 	frititidsinnbyggere i 	hytteområder 	i Oppdal, utenom	 Gje-	
villvassdalen	 og dens randsone	, har redusert sin hyttebruk som følge av bortfallet av skiløypa på 	
vei	. Tallene er hentet fra den lokale	 undersøkelsen til Easyfact (2018).	 Vi ser at 	Sletvold og Vang-	
slia utgjør 	hytte	områden	e som rapporterer om størst redusert hyttebruk i Oppdal ellers,	 etter-	
fulgt av	 Stølen og Sentrum.	 	
Figur 	6.4 	Andelen 	fritidsinnbyggere 	i Oppdal ellers	 som har redusert sin hyttebruk som 	
følge av bortfallet av skiløypa på 	Gjevillvassvegen	 over 	hyttefelt 	i 2018	 	
 	
Kilde: 	Easyfact (2018)	 	
Fra 2015 til 2023 falt det gjennomsnittlige forbruket per fritidsbolig fra 99 461 	kroner 	i 2015 til 	
97	 325 kroner i 	2023 i nominelle priser, hvilket tilsvarer et årlig fall på 0,3 prosent 	(Jystad 2015 	
og Nasjonalparken Næringshage 2023)	, jamfør 	Figur 	6.5 a) og b)	. Målt i faste 2023	-priser har det 	
årlige fallet vært på 3,5 prosent fra 118	 913 2023	-kroner i 2018. Dette 	må sies å være	 oppsikts -	
vekkende i en periode	, der den årlige veksten i bruttonasjonalproduktet har ligget på rundt én 	
prosent.	 Samtidig er det ikke gitt 	i hvilken grad bortfallet av skiløypa i Gjevillvassdalen i kommuna l 	
regi 	har spilt	 noe	n rolle i 	den svake utviklingen.	 	
67%	
56%	
44%	43%	
33%	29%	27%	24%	20%	17%	11%	
0%	0%	0%	0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
A ndel av r espondentene	
Ans lag på reduksjon i bruk av fritidsbolig

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	70	 	
 
Figur 	6.5 	Årlig forbruk per	 fritidsbolig i løpende og faste 2023	-priser målt a) 	ved 	nivå (til 	
venstre) 	og b) med vekstrater sett opp mot veksten i 	bruttonasjonalpro dukt	 	
per innbygger (til høyre)	 	
 	
Kilder: 	Vista Analyse basert på 	Easyfact (2018), Nasjonalparken Næringshage (2023) og Statistisk sentralbyrå	s nasjo-	
nalregnskap	 	
6.2	 	O	vernatting	sbransjen	 	
I dette delkapittelet tar vi for 	oss 	kommersiell overnatting og privat utleie 	i tilknytning til 	Gjevill-	
vassdalen	 og i Oppdal ellers, samt hvordan 	næringsaktiviteten	 har blitt påvirket av bortfallet av 	
skiløyp	a på 	Gjevillvassvegen	. 	
6.2.1	 	Virkninger på 	overnattingsbransjen 	i tilknytning til 	Gjevillvassdalen	 	
Tre kommersielle overnattingsbedrifter befinner seg i 	Gjevillvassdalen	 – Bakksætra	, drevet av 	
Arne Ivar Bakk ENK	, og Gjevilvasshytta	 og Vassendsetra	, begge 	drevet av 	Trondhjems Turistfore -	
ning	. I tillegg kommer 	to tilstøtende 	overnattingsbedrifter utenfor Osen 	– Breesgård Turistsent e r 	
og Trollheimsporten Turistsenter	. Samtlige	 av disse 	rapporterer om en nedgang i besøksdøgn 	et-	
ter at 	skiløyp	a på 	Gjevillvassvegen	 i kommunal regi forsvant	: 	
• 	B a k k s æ t ra	 har et naturtro konsept og oppfatter at brøyting av veien og 	fravær av en ski-	
løype i kommunal regi har hatt en negativ innvirkning	 på driften	. Informanten fra virksom-	
heten 	anslår en nedgang i antall 	overnattingsdøgn 	på rundt 	30 prosent, 	etter at	 skiløyp	a på 	
Gjevillvassvegen	 i kommunal regi 	opphørte.	 Overnattingstedet leier ut 19 enheter 	på åremål	 	
fra 2	0 000 kroner til 	50 000 kroner	. Samtlige hytter har kjøkken med kjøleskap, vedovn og 	
peis, men 	kun 	om lag halvparten har egen dusj	, og 	de har ikke innlagt vann	. Isteden har 	ut-	
leiehyttene tilgang til vann og	 fellesdusj	er i fellesbygninger	. I tillegg 	kommer kortidsutleie av	 	
fem	 selskapslokaler	. 	
• 	Gje v i l v a s s hy t t a	 drives av Trondhjems Turistforening. Foreningen	 anslå	r en nedgang i antall 	
overnattings	døgn på 	rundt 	20 prosent	, etter at skiløyp	a på 	Gjevillvassvegen	 opphørte.	 Virk-	
somheten 	opplever at	 fraværet av en attraktiv skiløype	 og et tilstøtende 	løypenett er årsa-	
ken til dette.	 Mesteparten av 	Gjevilvasshyttas	 omsetning er knyttet til overnatting.	 	
0	
20 000
40 000
60 000
80 000
100 000
120 000
140 000	
Løpende pr iser	Faste 2023-priser	
K roner	
År lig forbruk per fritidsbolig
Løpende pr iser	Faste 2023-priser	
-4%	-2%	0%	2%	4%	6%	
Løpende pr iser
Faste 2023-priser	
P rosentvis vekst	
År lig vekst i forbruk per fritidsbolig	
Bruttona sjonalprodukt per innbygger
År sforbruk per fritidsbolig

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	71	 	
 
• 	V a s s e nds e t ra	 drives av Trondhjems Turistforening. Hytta 	er en selvbetjent helårshytte med 	
beliggenhet 	i vestenden av Gjevillvassdalen og 	Gjevilvatnet	. Hytta 	anses	 som 	noe 	mindre be-	
rørt av 	skiløypa i 	Gjevillvassdalen	, sk	jønt det kan være snakk om en beskjeden negativ virk-	
ning. Hytta	 vies derfor ikke fokus i vår utredning.	 	
• 	T rol lhe i ms port e n 	K ro og C a mpi ng	 anslår en nedgang i 	samlet omsetning knyttet til 	på 	over-	
natting og servering	 på 	20 til 30	 prosent, etter at skiløyp	a på 	Gjevillvassvegen	 i kommunal 	
regi opphørte.	 Nedgangen i antall overnattingsdøgn og omsetningen forbundet med over-	
natting har også vært høy, men noe lavere enn for servering. 	Informanten opplyser om at 	
bobiltrafikken 	nærmest forsvant med opphøret av skiløypa i kommunal regi, men	 at 	flere 	
siden har kommet noe tilbake.	 Ifølge vedkommende er det	 nøyaktige 	omfanget	 vanskelig å 	
anslå på grunn av mange forhold som spiller inn, som corona	-pandemien, krig i Europa og 	
en trend i retning av flere bobiler. 	Bedriften kjører opp egne skiløyper med tråkkemaskin og 	
har fått mange henvendelser fra 	mulige	 kunder om tilgjengeligheten av løyper	 lokalt	. 	
• 	B re e s gå rd T uri s t s e nt e r	 anslår også en nedgang i antall overnattingsdøgn,	 men synes 	det er 	
vanskelig å gi et nøyaktig 	anslag	 utover intervall til 25 prosent.	 Virksomheten 	driver utleie 	
på åremål og har	 i dag tre 	plasser ledige som ikke leid ut.	 De opplyser 	også at 	flere av 	de 	
vedvarende kundene 	oppholder	 seg mindre 	på 	overnattingsstedet enn 	før skiløypa på Gje-	
villvassvegen forsvant	. 	
I sin gjennomgang av næringsvirkninger 	av bortfallet av skiløypa i på Gjevillvassvegen 	innhent e t	 	
Plankontoret (2016) informasjon om tapene til Trollheimsporten. Det interkommunale plansam-
arbeidet opplyser om at 	års	resultatet til Trollheimsporten nærmere fordoblet seg fra krone r 	
7 745 første kvartal 2014 til kr.13 796 første kvartal 2015. Videre ble 	årsresultatet 	nærmest dob-	
let fra kroner 10	 277 fjerde kvartal 2014 til kroner 5	 390 fjerde kvartal 2015. Dessuten satt over-	
nattings	- og serveringsstedet sine eks	pansjonsplaner på vent.	 	
Plankontoret (2016) har også kartlagt innvirkningen på 	Trondhjems Turistforenings 	turist	hytte r. 	
Særlig Gjevilvasshytta ble påvirket i negativ forstand, ifølge kartleggingen.	 Overnattingstalle ne 	
falt med 26 prosent for vintersesongen 2016 sammenliknet med et gjennomsnitt for de fire fore -
gående årene. Kartleggingen fant at hytta fortsatte å sysselsette vertskap og kokk på helårsbasis , 
mens 	resten av	 bemanningen i vintersesongen 	inkludert påske 	ble redusert fra seks til tre perso-	
ner.	 	
Informantene fra s	amtlige av de 	fire	 kommersielle 	overnattingsstedene ønsker skiløype på 	Gje-	
villvassvegen	 og opplyser at det samme gjelder majoriteten av deres kunder	. De to sistnevnt e 	
(som befinner seg utenfor dalen) 	understeker	 imidlertid også opptatt 	av at konflikten blir løst og 	
gir uttrykk for at	 en av de foreslåtte	 terrengløype	ne	 fra Osen kan fungere som et 	halvgodt 	alter-	
nativ.	 En informant med tilknytning til begge campingplassene anslår at 50 til 80 prosent av dere s 	
vintergjester pleide å ha 	Gjevill	vassdalen	 som mål, da skiløyp	a gikk på 	Gjevillvassvegen	. Vedkom-	
mende anslår videre at rundt 80 prosent pleide å benytte seg av dalen i praksis.	 	
Verken Bakksætra og Gjevilvasshytta er rapporteringspliktige til Foretaksregistre	t i Brønnøys und, 	
ettersom 	førstnevnte er et enkeltpersonforetak og sistnevnte er en underliggende virksomhet	 i 	
et foretak	. Dermed får vi heller ikke	 ettergått deres re	gnskapstall.	 Vi har imidlertid gått inn i 	regn-	
skapene til 	Trollheimsporten Turistsenter	 og Breesgård Turistsenter	 basert på 	foretaksstatistik -	
ken	 knyttet til Brønnøysundregisteret og Proff	, som fremvist i 	Figur 	6.6. Deretter har 	vi sammen-	
liknet deres 	utvikling i 	omsetning og nettoverdiskaping med 	utviklingen 	i disse variablene for	 ho-	
tellene og 	andre camping	plasser og hyttegrender	 i Oppdal. Merk at 	Gjevillvassvegen	 først ble

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	72	 	
 
brøytet vinteren 2015/2016, hvilket skulle tilsi at en eventuell negativ effekt	 av 	brøytingen 	skull e 	
være synlig fra 2016.	 	
Figur 	6.6 	Utvikling i a) omsetning (øverst) og b) nettoverdiskaping (nederst) i rapporte-
ringspliktige foretak innenfor kommersiell overnatting i Gjevillvassdalen og 
Oppdal ellers fra 2013 til 2022	 	
 	
Kilde: Vista Analyse basert på Foretaksregisteret i Brønnøysund og Proff Forvalt	 	
Figuren viser med all tydelighet at både Trollheimsporten Kro og Camping	 og Breesgård Turist-	
senter har hatt en betydelig svakere utvikling i både omsetning og nettoverdiskaping 	enn over-	
nattingsbransjen i Oppdal ellers 	etter at brøytingen av 	Gjevillvassvegen	 påbegynte. I tidsromme t 	
2015 til 2022 økte omsetningen (i løpende priser) til Breesgård Turistsenter og Trollheimsport e n 
Turistsenter med henholdsvis 3 prosent og 4,9 prosent årlig, mot 24,6 prosentene i rapporte -
ringspliktige camping	- og 	hyttegrendforetak	 i Oppdal ellers og 8,3 prosent for Oppdalshotelle ne . 	
Videre	 lå 	den årlige veksten i nettoverdiskapingen (tilsvarende summen av lønnskostnadene og 	
nettodriftsresultatet) til Breesgård Turistsenter og Trollheimsporten Turistsenter på henholds v i s 
5,3 prosent	 og 1,8 prosent, mot 12,7 prosent og 10,3 prosent for henholdsvis hotellene og cam-	
ping og hyttegrender ellers. Tallene for camping og hyttegrender i Oppdal ellers preges riktignok 
av at det kommer flere rapporteringspliktige aktører inn	. U	tviklingsmønstret er lik	evel	 tydelig	. 	
0
20
40
60
80
100
120	
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18
2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	
Mi llioner kroner	
Mi llioner kroner	
a) Omsetning for rapporteringspliktig kommersiell overnatting	
0
10
20
30
40
50	
0
1
2
3
4
5
6
7
2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	
Mi llioner kroner	
Mi llioner kroner	
b) N ettoverdiskaping for rapporteringspliktig kommersiell overnatting	
Breesgård Turistsenter (v.a.)	Trollheimsporten Kro og Camping (v.a.)	
Camping og hyttegrend ellers (v.a.)	Hoteller (h.a)

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	73	 	
 
Det er også 	en del lokale grunneiere som leier ut hytter og sætre i dalen	, enten på åremål eller	 	
på kort	tidskontrakter. 	Regulerte husvære for seterdrift og skogsdrift kan anvendes for andre for-	
mål enn landbruk deler av året, herunder utleie 	(Kommunal	- og moderniseringsdeparte me nt e t 	
og Landbruks	- og matdepartementet 2017). I og med at jordbruk er lite aktuelt om vinteren, bli r 	
vintersesongen aktuell for utleie	. Et fåtall har omregulert utleieeiendommen 	for helårsutleie	, me n 	
de fleste har ikke det.	 Utleie på 	åremål 	varierer 	fra kroner 50 000 til kroner 1	50 000	, ifølge våre 	
informanter, 	der tyngdepunktet ligger i det nedre sjiktet	. Grunneiere som 	bedriver	 kortidsutle i e ,	 	
får gjerne relativt godt betalt	 for utleie	 i ferier og disponerer 	eiendommene sine selv i andre pe-	
rioder.	 	
Respondentene som driver med 	reiselivs	utleie mener at overgangen 	fra	 skiløype på vei til brøyt	et	 	
vei har 	påvirket 	utleieprisene betydelig, men hvorvidt fortegnet er positivt eller negativt avhenge r 	
av hvor de står i konflikten.	 Tilhengerne av brøytet vei argumenterer for at veitilgang er viktig for 	
utleieprisene og 	at skisporene 	Gjevilvassdalen Skiløypeforening	 kjører opp til en viss grad sikre r 	
tilgang til skiløyper lokalt	. Noen av dem 	vurderer også utleieinntektene sine til å være viktig for å 	
kunne vedlikeholde verneverdige bygg innover i dalen.	 Tilhengerne av skiløype på vei argumen-	
terer for at 	mangelen på et skiløype	nett	 i kommunal regi	 og 	forringelse av 	omgivelser 	bestående 	
av	 uberørt natur 	leder til at overgangen til brøytet vei 	reduserer leieprisene.	 Flere 	av dem opp	ly -	
ser	 at de	 etter at	 skiløypa på 	veien forsvant	 ikke 	lenger 	leier ut eller 	har 	droppe	t utleie på	 åremål 	
og gå	tt for	 en	 kortere utleieperiode	. Dette gjelder også en info	rmant som ellers er tilhenger av	 	
brøyting	 av veien	. 	
Eiendomsmeglerne i vår informantgruppe understreker at både tilgang 	til skiløype og vei	tilgang	 	
virker positivt inn på utleieprisene.	 Gjevillvassdalen	 er 	imidlertid 	kjent som et	 tradisjonelt 	hytte-	
område, der mange av hyttene 	har	 tradisjonell	 standard	, og 	langrenn har pleid å utgjøre et vikti g 	
trekkplaster.	 På en annen side 	vil tilgang til vei	en	 kunne	 virke 	relativt positivt 	inn på utleiepr	ise ne 	
for	 de mer	 moderne hytte	ne	 i dalen.	 Disse 	hyttene 	befinner seg typisk mellom Resskrysset og 	
Osen, og i Solgrenda	 hyttefelt	. Dermed er det fullt mulig at 	overgangen fra skiløype til vei kan slå 	
forskjellig	 ut på 	utleieprisene	 for ulike hytter	. Vi finner ikke grunnlag for å fastslå fortegnet på	 	
totaleffekten	 for utleievirksomheten i privat regi i dalen	 basert på vår informasjonsinnsaml i n g	. 	
Også i utredningen til Plankontoret (2016) fant man motstridende effekter på utleieinntekter og 
ikke grunnlag for å trekke noe konklusjon 	om fortegnet på den samle	de effekten på utleiepriser	. 	
6.2.2	 	Virkninger på 	overnattings	bransjen	 i Oppdal ellers	 	
Våre informanter fra reiselivet i Oppdal ellers	 oppfatter	 at 	bortfallet 	av skiløyp	a i Gjevillvassdale n	 	
i kommunal regi har hatt en viss negativ innvirkning på besøkstallene deres	. De 	trekker fram	 ski-	
løyp	a som en viktig familievennlig tidlig	skiløype	, som ble brukt 	aktiv	t i markedsføring og som en 	
anbefaling til ankomne gjester.	 I tillegg 	fremheves 	viktigheten av Gjevilvasshytta som et attraktivt 	
turmål i enden av skiløypa.	 Konflikten 	rundt skiløypa i 	Gjevillvassdalen	 og 	mang	elen på et fullgodt 	
alternativ 	skaper bekymring 	blant	 respondentene 	rundt Oppdals image som reisemål.	 	
Konsekvensene av bortfallet av skiløypa i 	Gjevillvassdalen	 i kommunal regi 	skjer parallelt med	 at 	
et relativt dyrt alpintilbud 	bygger opp under	 langrenn som 	lavterskeltilbud, ifølge informante ne	. 	
Flere av våre respondenter fra reiselivsnæringen i Oppdal 	sentrum	 og eiendomsmeglerbra ns je n 	
gir uttrykk for at de mener at alpinanlegget i kommunen 	– drevet av Oppdal skisenter 	– prise s 	
såpass høyt at det potensielt kan gå utover alpinturismen. 	Videre har randonee 	– altså alpint ski-	
utstyr beregnet for skiløping i h	øyfjellet med etterfølgende frikjøring ned	over	 – vunnet terreng.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	74	 	
 
Informantene som svarer på vegne av reiselivet i Oppdal generelt er i første rekke opptatt	 av 	at 	
man får på plass e	n attraktiv	 skitrasé som er på kvalitetsmessig høyde med det som har vært 	
tidligere. 	I tillegg er de opptatt 	av 	at konflikten om løype i 	Gjevillvassdalen	 blir løst for 	å hindre 	
ubehag og 	for å for	bedre Oppdals omdømme som reisemål. 	I praksis mener de imidlertid ikke at 	
noen av de alternative traséene kommunen har foreslått er på høyde med den historiske veiløypa 
fra Osen. Ellers er disse informantene opptatt av helheten i løypetilbudet og at 	en skiløype i 	Gje-	
villvassdalen	 også vil bidra til at en skiløype videre innover i dalen vil blomstre opp.	 	
Ifølge vår	e informanter får enkelte andre turområder i Oppdal mer trafikk 	etter at skiløypa i kom-	
munal regi i 	Gjevillvassdalen	 opphørte. 	Det kan ha gitt positive økonomiske impulser på 	de lokale 	
virksomhetene som er eksponert mot reiseliv	. Dette inkluderer løypenettet ved Grøts	etra og 	
Skarvannet, hvor	 Skaret Camping 	tilbyr overnattings	- og serveringstjenester 	og Grøts	etra Skian-	
legg 	tilbyr opplevelse	- og serveringstjenester	. Det gjelder også 	Storlidalen	, hvor Bortistu Gjeste-	
gard 	ligger. 	Virksomheten	 preparer	er egne løyper	 og tilbyr overnattings og serveringstjenes t e r	. 	
Forskyvningen 	av 	de	n økonomiske 	aktivite	ten	 tilsier at en del av 	tapet for 	dalen	 og 	tilstøtende 	
områder	 forblir i Oppdal, med omfordelingseffekte r i disfavør 	av	 reiselivsvirksomhetene	 knyttet 	
til dalen.	 	
Generelt kan det	 være utfordrende å finne igjen beskjedne til moderate virkninger 	av et tiltak 	
eller en hendelse i næringsstatistikken. 	I tilfellet Oppdal kommer 	over halvparten 	av gjestene i 	
perioden juni til september 	(for eksempel 	51,4 prosent i 2019 og 	53	,5 prosent i 2022)	. Dette 	
inneb	ærer	 at 	mye av 	de årlige 	variasjonene i 	overnattingsbransjen vil skyldes	 sommertrafik k e n	 	
og ikke ha noe med skiløyp	a å gjøre	. I tillegg 	står	 yrkesturismen 	for vel halvparten av de besø-	
kende i den utvidede vintersesongen fra oktober til mai	. 	
I Figur 	6.7 har vi illustrert hvor 	stor andel av befolkningen i Oppdal som jobber innenfor overnat-	
tingsvirksomheter, sammenliknet med andre norske skidestinasjoner.	 	
Figur 	6.7 	Utvikling i sysselsatte 	per innbygger 	i kommersiell overnatting i Oppdal og ut-	
valgte sammenlikningskommuner fra 2008 til 2022	 	
 	
Kilde: 	Vista Analyse basert på	 Statistisk sentralbyrå	s sysselsettingsstatistikk	 	
Vi ser at antall ansatte i overnattingsvirksomheter per innbygger i Oppdal faktisk 	har steget side n	 	
Gjevillvassdalen sist gang hadde skiløype på vei i 2015 fram til 2018. Deretter falt nøkkeltallet noe 	
0.000
0.010
0.020
0.030
0.040
0.050	
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	B r ansjesysselsatte per innbygger	
Kommersiell overnatting	
Oppdal	Hemsedal	Rennebu	Ringebu	
Stranda	Trysil	Voss	Øyer

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	75	 	
 
igjen gjennom pandemien og fram til 2022. Oppdals utvikling for denne indikatoren utmerker seg 
verken i spesielt positiv eller negativ forstand sett opp mot sammenlikningskommune ne.	 	
I Figur 	6.8 snevrer 	vi 	inn	 fokusperioden vår 	og ser 	kun på	 gjestedøgntallene for	 vintersesongen	 i 	
Oppdal	 Reiselivsregion	 fra oktober til mai.	 Merk at denne regionen inkluderer 	Rennebu i tillegg 	
til Oppdal. 	Dessverre går denne 	tids	serien	 kun tilbake til vinteren 2015/2016, altså den først e 	
sesongen da 	Gjevillvassvegen	 ble brøytet.	 	
Figur 	6.8 	Utvikling i 	kommersielle 	gjestedøgn per innbygger	 på månedsbasis 	over 	den 	
utvidede 	vintersesongen i Oppdal kommune	 	
 	
Kilde: 	Vista Analyse basert på 	Statistisk sentralbyrå	s reiselivsstatistikk	 	
Åpenbart skyldes en del av de årlige variasjonene om påsken faller i mars, april eller begge deler. 
Like fullt har ikke besøkstallene etter 	corona	-pandemien	 nådd tilbake til gamle høyder	. Oppdal s 	
svake utvikling	 i kommersielle gjestedøgn	 er 	imidlertid ikke unik, men kan ses ved andre 	reiselivs-	
regioner preget av skiturisme som	 Hallingdal	 og Lillehammer, jamfør	 Figur 	6.9. Merk at særli g 	
Ålesund og Sunnmøreregionen er vidt definert 	geografisk 	og pr	eges av annen vinterturisme e	nn 	
skiturisme	n. Vi referer til delappendiks 	B.1	 for en oversikt over innholdet i de ulike reiselivsregi o-	
nene.	 	 	
0
0.5
1
1.5
2
2.5
3
3.5
Oktober	November	Desember	Januar	Februar	Mars	April	Mai	
G j estedøgn per innbygger	
Oppdal Reiselivregion 	(omfatter Oppdal og Rennebu)	
2015/2016	2016/2017	2017/2018	2018/2019	
2019/2020	2020/2021	2021/2022	2022/2023

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	76	 	
 
Figur 	6.9: 	Utvikling i	 kommersielle	 gjestedøgn per innbygger over vintersesongen i sam-	
menliknbare 	reiselivsdestinasjoner	 	
 
 
 
 
 	
Kilde: 	Vista Analyse basert på	 Statistisk sentralbyrås reiselivstatistikk	s reiselivsstatistikk	 	
0
5
10
15
Oktober	November	Desember	Januar	Februar	Mars	April	Mai	
G j estedøgn per 	
i n nbygger	
a) Hallingdal Reiselivregion 	(inkludert Hemsedal)	
0
1
2
3
Oktober	November	Desember	Januar	Februar	Mars	April	Mai	
G j estedøgn per 	
i n nbygger	
b) Lillehammer Reiselivregion	(inkludert Ringebu og Øyer)	
0
0.5
1
1.5
2
Oktober	November	Desember	Januar	Februar	Mars	April	Mai	
G j estedøgn per 	
i n nbygger	
c ) Trysil Reiselivregion	(utenom 2020, omfatter Trysil)	
0
0.5
1
1.5
Oktober	November	Desember	Januar	Februar	Mars	April	Mai	
G j estedøgn per 	
i n nbygger	
d) Voss Reiselivregion 	(inkludert Voss)	
0
0.2
0.4
0.6
0.8
Oktober	November	Desember	Januar	Februar	Mars	April	Mai	
G j estedøgn per innbygger	
e ) Ålesund og Sunnmøre Reiselivregion 	(inkludert Stranda)	
2015/2016	2016/2017	2017/2018	2018/2019	
2019/2020	2020/2021	2021/2022	2022/2023

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	77	 	
 
Statistikknett tilbyr gjestedøgnstatistikk for kjernen av vintersesongen fra januar til april	, som en 	
videreutvikling av	 Statistisk sentralbyrås tidligere 	offentlige tilgjengelige 	statistikker. Basert på 	
denne har vi i 	Figur 	6.10	 fremstilt	 utviklingen i gjestedøgn 	i disse månedene for Oppdal og de av 	
sammenlikningskommunene som var tilgjengelige i st	atistikken. Figuren viser relativt svak utvik-	
ling f	or Oppdal i antall gjestedøgn på kjernen av vintersesongen	, siden 	Gjevillvassvegen	 ble brøy -	
tet i 2016. Dette kan tolkes som en svak indikasjon 	på at 	bortfall av 	en skiløype 	på	 Gjevillvassvege n	 	
har gitt inn nedgang i antall 	besøkende ved kommersiell overnatting	. Utviklingen 	kan 	imidlert i d 	
også skyldes andre 	forhold	. Vi ser at det relativt st	ore svingninger i besøkstallene for sammenlik -	
ningskommunene	 og at 2015 var et relativt godt år for reiselivsbransjen i Oppdal	. Enkelte av de m 	
har 	også	 hatt en relativt svak utvikling siden 2015.	 	
Figur 	6.10	 	Utvikling i 	kommersielle 	gjestedøgn per innbygger over 	kjernen av 	vinterse -	
songen i Oppdal kommune og sammenliknbare reiselivsdestinasjoner	 	
 	
Kilde: 	Vista Analyse basert på 	Statistikknetts 	bearbeidinger av Statistisk sentralbyrås	 reiselivstatistikk	 	 	
6.3	 	Servering	 	
I dette delkapittelet tar vi for 	oss 	serveringsbransjen	 i tilknytning til 	Gjevillvassdalen	 og i Oppda l 	
ellers, samt hvordan næringsaktiviteten har blitt påvirket av bortfallet av skiløyp	a på 	Gjevillvass-	
vegen	. 	
6.3.1	 	Virkninger på servering i tilknytning til 	Gjevillvassdalen	 	
To virksomheter står for serveringstilbud i 	tilknytningen til dalen	. Den første er 	Gje vilvasshytta	 	
innerst i dalen. 	Den 	andre	 er 	T rollheimsporten K ro og Campi ng	 et stykke utenfor 	Osen	, ikke langt 	
fra 	Riksvei 70	. Begge er også overnattingsvirksomheter og dermed omtalt i seksjon 	6.2.1	. Serve-	
ring	stilbudene	 utgjør ikke den primære 	inntektskilden	 for	 virksomhetene	, men de	 står like full t 	
for vesentlig	e biinntekt	er. I tillegg	 har Gjevilvasshytta Skiløypeforening 	en selvbetjen	ingsboks for 	
Kvikk Lunsj	-sjoko	lader	 med betaling på Vipps	 på Ormberget, et stykke innover i dalen.	 	
Gje v ilvasshyt ta	 utgjør et 	yndet 	turmål for turgåere og har stått for et serveringstilbud for tur-	
gåer	ne. Flere respondenter gir uttrykk for at mangelen på organisert skiløype og serveringsti l bud 	
19
20
21
22
23
24
25
26	
0
1
2
3
4
5
6
7
8
2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	
G j estedøgn per innbygger	
G j estedøgn per innbygger	
G j estedøgn på månedlig basis fra januar til april	
Oppdal (v.a)	Ringebu (v.a.)	Trysil (v.a.)	
Voss (v.a.)	Øyer (v.a.)	Hemsedal (h.a.)

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	78	 	
 
ved Gjevilvasshytta har forringet 	Gjevillvassdalen	 som turmål. Det Norske Turistforening anslår at 	
antall dagsbesøkende i 	vinterferien og påskeferien	 har blitt halvert i forhold til tidligere. 	Videre 	
har	 omsetningen i helgene 	bortfalt 	helt, ettersom de ikke lenger fant markedsgrunn	lag	 for å holde 	
serveringstilbudet åpent. 	Informantene fra virksomheten understreker at tap i serveringsinnt e k -	
ter innebærer at man ikke lenger har råd til 	serveringshjelp. Videre	 trekker 	de 	fram at det særli g 	
har vært en nedgang i	 antall	et barnefamilier. Flere av våre 	øvrige respondente	r uttrykker	 at 	
mangelen på organisert skiløype 	i kommunal regi 	har ledet til at driften av turmålet har blitt me r 	
uforutsigbar og tungvint.	 Samtaleintervjuene tyder på at Gjevilvasshytta vil fortsette å være et 	
populært turmål, uavhengig av hvor en ny skiløype i kommunal regi starter. Likevel vil tilbude	t 	
ved hytta være avhengig av trafikkgrunnlaget og dermed hvor godt egnet 	en eventuell	 valgt 	trasé	 	
er.	 Virksomheten selv vurderer ikke 	veitilgang	 som 	spesielt 	vesentlig	 for 	sitt eget 	trafikkgrunnl a g.	 	
På vegne av Oppdal 	kommune	 har Easyfact (2018) 	undersøkt hvor viktig 	fritidsinnbyggerne i Op-	
dal	 vurderer 	at 	Gjevilvasshytta som turmål er for skiopplevelsen i 	Gjevillvassdalen	. Resultatet er 	
fremvist i 	Figur 	6.11	 under. Undersøkelsen viser 	at mer enn 80 prosent vurderer 	Gjevillvassdale n	 	
som 	moderat 	eller svært viktig for skiopplevelsen. Kun 15 prosent tillegger turmålet liten eller 	
svært liten 	betydning.	 	
Figur 	6.11	 	Viktigheten av Gjevilvasshytta som turmål for skiopplevelsen i 	Gjevillvassda-	
len	, ifølge medlemmer av Oppdal Hytteforening i 2018	 	
 	
Kilde: 	Easyfact (2018)	 	
Informanter b	lant tilhengerne av brøytet vei tror Gjevilvasshytta ville hatt høyere	 serveringsi nn-	
tekter	 på vinteren	, dersom 	man både	 hadde hatt en brøytet vei og skiløype som var kjørt opp i 	
kommunal regi. I	nformanten	e/ fra Gjevilvasshytta 	støtter ikke denne hypotesen	. De	 hevder at 	det 	
øvre 	terrengtraséen	 ville gjort hytta mindre tilgjengelige for	 barnefamilier og eldre, mens de øv-	
rige 	terrengtraséene	 ville 	forringet mye av idyllen knyttet til skiløyp	a og 	dalen 	ellers	. 	
T rol lhei msporten K ro og C a mpi ng	 tilbyr serveringstjenester både til 	sine overnattingsgjester og 	
sine 	dagsbesøkende	. Om vinteren har mange tilreisende til 	Gjevillvassdalen	 benyttet serverings -	
tilbudet 	før eller etter skituren. 	Informantene fra	 virksomheten 	beskriver en nedgang	 i deres sam-	
lede omsetning på	 anslagsvis 20 til 30 prosent 	som følge av at	 skiløyp	a på 	Gjevillvassvegen	 i kom-	
munal regi 	forsvant	. De informer om at nedgangen i serveringstilbudet har vært enda større og 	
dermed har bidratt sterkt til 	den samlede 	reduksjonen. 	Blant annet har 	bedriftens afterski	-	
Svært viktig	; 53%	Moderat viktig	; 	
29%	
Lite viktig	; 9%	
Svært lite viktig	; 6%	Vet ikke	; 4%	
G jevilvasshyttas betydning for skiopplevelse i Gjevilvassdalen

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	79	 	
 
produkt forvitret	, ifølge informantene	. Omsetningen	 knyttet	 til virksomhetens serveringsti l bud 	
har mer eller mindre stått stille de senere årene	, mens flere konkurrenter har videreutviklet sine 	
produkter	. Tidligere var bedriftens parkeringsplass på 30 biler som regel 	full	 på 	vinterens 	turda-	
ger, mens det på nåtidens turdager 	på vinteren 	står relativt få biler 	parkert 	der	. 	
Respondentene fra Den Norske Turistforening fremhever at 	ski	løypa på 	Gjevillvassvegen	, til tros s 	
for sin popularitet, er ganske lang til å være en familieskiløype. De 	setter	 spørsmålstegn 	ved	 hvor-	
vidt alternative traséer blir for krevende 	for	 barnefamilier og eldre, og hvorvidt en skiløype par-	
allelt med en vei kan gi grunnlag for fortsatt serveringstilbud. Respondentene fra Trollheimspor-
ten Kro og Camping tviler på at de nedre terrengløypene ville generert like mye trafikk for de m 
som skiløypa	 på vei. De er like fullt mest opptatt av at man finner en løsning på konflikten om 	
skiløype i 	Gjev	illvassdalen	 og at denne innbefatter et løypealternativ til Gjevilvasshytta fra Osen.	 	
6.3.2	 	Virkninger på 	servering	 i Oppdal ellers	 	
Når færre turgåere drar til 	Gjevillvassdalen	 for å gå på ski, er det mulig at de isteden oppsøk e r 	
andre lokale turmål og legger igjen penger på serveringstilbudet der isteden. 	Vi referer til seksjon 	
5.3.2	 og seksjon for 	6.1.2	 for gjennomgang av denne tematikken, sett fra henholdsvis våre infor-	
manters og fritidsinnbyggerne i Oppdal sine ståsteder. 	Flere informante	r trekker 	fram 	Skarvatnet 	
som et nærliggende, men ikke fullgodt	, alterna	tiv ved at det ikke anses som like idyllisk og ikke 	
innbefatter et klart turmål	. Grøts	etra 	Skianlegg og 	Skaret 	Camping	 omtales som alternativ	e ser-	
veringstilbud 	ved Grøts	etra 	i begynnelsen av løyp	enettet ved Skarva	tnet.	 Storlidalen 	innehar	 et 	
alternativt løyp	enett	 med et serveringstilbud 	ved 	Bortistu Gjestegard	 som turmål, men dette er 	
til gjengjeld relativt langt unna 	Gjevillvassdalen	 og Oppdal sentrum	. Våre informanter opplys e r 	
om økt trafikk 	i begge disse alternative turområdene etter at skiløypa i kommunal regi i 	Gjevill-	
vassdalen	 opphørte	 med ventelige positive impulser på	 den lokale 	ser	veringsomsetninge n	 ved de 	
alternative turområdene	. Trondhjems Turistforening 	opplyser 	om 	at de ikke kan se at nedgange n 	
i trafikken til Gjevilvasshytta har gitt økt trafikk ved andre 	turist	hytter inkludert Rennebuhytta.	 	
Servering utgjør en 	vesentlig	 del av	 de 	tilreisendes reiselivsforb	ruk	. Dette gjelder særlig	 gjeste r 	
ved kommersielle overnattingssteder	, men også til en viss grad 	fritidsinnbyggere	 (se for eksempe l 	
Engebretsen og Iversen 2020 og 	Nasjonalparken Næringshage 2023)	. I prinsippet vil færre tilrei-	
sende	 i Oppdal	 derfor gå utover serveringsbransjen, måtte det være hytteturister, kommersiel l e 	
overnattingsturister	 eller andre (herunder	 privat	e utleie	gjester	, privat besøkende, 	overnattende 	
i natur og egne kjøretøy	 gjennomreisende	 og	 dags	besøkende	). Samtidig er det vanskelig å identi -	
fisere. Som nevnt i delka	pittel 	6.3	 kommer majoriteten av gjestene 	på sommeren, mens yrkes-	
turismen dominerer i vintersesongen.	 I tillegg benytter 	fastboende seg av det lokale 	serverings -	
tilbudet.	 	
I Figur 	6.12	 har vi 	illustrert utviklingen i sysselsetti	ng i serveringsbransjene per innbygger i Oppda l 	
og sammenlikningskommunene .	 Figuren viser at 	den 	sysselsettingen i serveringsbransjen 	i Opp-	
da	l økte 	fra 2015 til 2017	, altså etter at brøytingen av 	Gjevillvassvegen	 tok til	. Deretter har utvik-	
lingen 	vært 	forholdsvis svak	. Samlet sett er Oppdal	 blant kommunene 	i analyse	utvalget med sva-	
kest sysselsettingsutvikling innenfor serveringsbransjen fra 2015 til 2022	 sett opp mot innbygge r-	
tallet	, uten 	at kommunen	 utmerker seg spesielt.	 Mye av aktiviteten i serveringsbransjen skjer 	
også til andre tider av året enn vintersesongen, skjønt en sterk vintersesong vil være viktig for å 
danne grunnlag for 	helår	s- og sesong	arbeidsplasser innenfor bransjen.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	80	 	
 
Figur 	6.12	 	Utvikling i sysselsatte 	per innbygger innenfor servering	 i Oppdal og utvalgte 	
sammenlikningskommuner fra 2008 til 2022	 	
 	
Kilde: 	Vista Analyse basert på 	Statistisk sentralbyrå	s sysselsettingsstatistikk	 	
6.4	 	Handelsnæringen	 	
I dette delkapittelet tar vi for oss handelsnæringen i tilknytning til 	Gjevillvassdalen	 og i Oppda l 	
ellers, samt hvordan næringsaktiviteten har blitt påvirket av bortfallet av skiløyp	a på 	Gjevillvass-	
vegen	. 	
6.4.1	 	Virkninger på handel	snæringen	 i tilknytning til 	Gjevillvassdalen	 	
Utenfor 	Gjevillvassdalen	 og like ved Osen ligger	 områdets lokale nærbutikk, 	J ok e r Fe sta	. Daglig-	
varebutikken bygde ut i 1999 for å imøtekomme den økende turisttrafikken til 	Gjevillvassdalen	 og 	
omegn, hvilket ga et bedre dagligvaretilbud lokalt.	 	
Plankontoret (2016) kartlegger hvordan brøytingen av 	Gjevillvassvegen	 har påvirker Joker Festa	. 	
Den gangen hadde butikken tre heltidsansatte og tre deltidsansatte. Før veien ble brøytet hadde 
Joker Festa hatt kontinuerlig årlig omsetningsøkning siden 1979, der omsetningsveksten lå på 
6,45 	prosent 	per kalender år i perioden 2011 til 2015. I samme periode i skisesongen før påske 	– 	
definert som 1. januar til 15. mars 	– lå veksten på hele 8,43 prosent årlig. Omsetning	sfallet	 fra 	
året før lå på 6,00 prosent for 	perioden 	1. januar til 15. mars 2016 og 	6,18 prosent for påske n 	
2016	, ifølge undersøkelsen. Plankontoret antar at nedgangen i påske	n ble 	noe 	begrenset 	som 	
følge	 av at Oppdal Hytteforening oppfordret sine medlemmer til å støtte Joker Festa.	 	
Vårt samtal	eintervju med Joker Festa bygger	 opp under 	Plankontorets informasjonsinnsa ml i ng 	
om virksomheten. 	Butikken sysselsetter i dag rundt fire årsverk. 	I forbindelse med den først e 	
brøytingen av 	Gjevillvassvegen	 oppgir	 informanten fra butikken en	 nedgang i 	virksomhetens 	om-	
setning 	over tid	 på om lag 	en 	halv million. Dette tilsvarte omtrent 22 prosent av butikkens om-	
setning	 elle	r en 	halv 	til 	én stilling	. Merk at 	det rapporterte 	omsetningsfallet for 	virksomheten 	ove r 	
tid 	er større en	n det 	umiddelbare	 fallet 	rapportert til 	Plankontoret (2016)	. Tapet er hovedsakel i g 	
relatert til reduksjon 	i dagsturisme, ifølge virksomheten selv.	 Siden 	har	 forretning	en	 erfart 	
0.000
0.005
0.010
0.015
0.020
0.025	
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	B r ansjesysselsatte per innbygger	
Se rvering	
Oppdal	Hemsedal	Rennebu	Ringebu	
Stranda	Trysil	Voss	Øyer

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	81	 	
 
redusert	 handel fra 	dag	sturister	, angivelig 	blant annet fordi turister som skal på ski 	på 	Skaret kjø-	
rer gjennom sentrum isteden. 	Slike	 turgåerne 	handlet 	gjerne	 ikke så mye hver for seg, men pleide 	
til gjengjeld å være mange. 	Videre benyttes hyttene i nærområdet	 mindre	, ifølge informant e n	. 	
Samtidig 	er det 	ifølge 	vår 	informant fra virksomheten 	en del sympatihandel i nabolaget, 	slik Plan-	
kontorets undersøkelse 	også 	indikerer. Like fullt holder 	tilhengerne av brøyting 	seg unna butik-	
ken. 	Våre in	formante	r fra hytte	foreningene	 i områdene 	rundt	 oppgir	 en 	liknende historie.	 	
For at Joker Festa skal få tilbake dagsturismen mener informanten 	fra virksomheten 	at det er 	
nødvendig å få på plass en skiløype med utgangspunkt i Osen. Det	te trenger strengt tatt ikke bety 	
skiløype på vei, skjønt informantene i praksis ser utfordringer med de nedre terrengløypene (se 
delkapittel 	5.2	 for mer om 	informantenes vurderinger av disse traséene	). Virksomheten	 erfare r 	
voldsomme konjunkturer med vesentlig høyere etterspørsel i ferieperiodene gjennom året enn 
ellers. 	Informanten fra Joker Festa 	mener at butikken tåler dagens aktivitetsnivå, men at det kan 	
bli vanskelig på en 	«regnværsdag	». Vedkommende ser for seg å fortsette driften til sin egen pen-	
sjonistalder, men at et løft i aktivitetsnivået 	vil kunne	 være viktig for 	videreføringen av	 drift	en	. 	
Videre opplyser 	hen	 om 	at 	butikken	 har tilpasset butikken med et annerledes og snevrere sorti-	
ment.	 	
Basert på Foretaksregisteret i Brønnøysund kan vi følge 	Joker Festas utvikling fra 2017	, hvilket vi 	
har gjort	 for omsetning og nettoverdiskaping 	i Figur 	6.13	 a) og b)	. Dessverre var regnskapstall for 	
Joker Festa i tidligere år ikke tilgjengelig i disse dataene. I figurene	 sammenliknes Joker Festas 	
utviklingen med 	utviklingen til	 den store dagligvarehandelen i 	Oppdal sentrum 	– C oop O ppdal	 – 	
samt utviklingen i andre dagligvarehandel og øvrig næringsmiddelhandel i kommunen. 	Coop Opp-	
dal innbefatter også virksomheter andres steder i Oppdal og 	i Oppdals nabokommuner	, samt 	
andre former for varehandel	 enn dagligvarer	. Merk igjen at	 ikke	-rapporteringspliktige 	foretak og	 	
virksomheter 	innad i	 foretak 	som er registrert i andre kommuner ikke er med i sammenlikninge n.	 	
Figurene viser	 at Joker Festa fikk 	et oppsving	 i både omsetning og nettoverdiskaping 	i forhold til 	
resten av kommunen i 	det første 	corona	-året 2020	 med en etterfølgende nedtur	. Annen næ	rings -	
middelshandel 	enn dagligvarer 	og 	Joker Festa svinger litt mer enn Coop Oppdal og dagligvarer for 	
øvrig, men dreier seg også om mindre aktivitet. 	Alt i alt 	sier utviklingen for Coop Festa 	siden 2017 	
og resten av næringsmiddelhandel en i Oppdal lite om 	innvirkningen av at den organiserte 	skiløyp	a 	
på 	Gjevillvassvegen	 i kommunal regi 	forsvant 	sesongen 	2015/2016.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	82	 	
 
Figur 	6.13	 	Utvikling i a) omsetning (øverst) og b) nettoverdiskaping (nederst) i rapporte -
ringspliktige foretak innenfor næringsmiddelhandel i 	Gjevillvassdalen	 og Opp-	
dal ellers fra 2013 til 2022	 	
 	
Kilde: 	Vista Analyse basert på 	Foretaksregisteret i Brønnøysund og Proff Forvalt	 	
6.4.2	 	Virkninger på handelsnæringen i Oppdal ellers	 	
Som reiselivsdestinasjon har Oppdal en relativt stor handelsnæring (	se for eksempel 	Enger, Iver-	
sen og Holmen 2013 	og 	Iversen og Engebretsen 2020).	 Ivaretakelse av reiselivet er derfor vikti g 	
for næringer med h	envisning til	 delappendiks	 A.3	 for videre diskusjon.	 	
Våre informanter med kjennskap til handelsaktiviteten i Oppdal 	oppgir	 at reiselivsaktiviteten 	knyt-	
tet til 	Gjevillvassdalen	 også 	er viktig for handelsnæringen i Oppdal sentrum	, blant annet	 D omus	 	
O ppdal	 og 	Auna senteret	. Impulsene tilskrives særlig butikkhandel av 	dagligvarer	 og annen næ-	
ringsmiddelhandel	. Også butikkhandel med klær, sko sportsutstyr og andre forbruksvarer	 tilleg-	
ges 	betydning	, så vel som byggevarehandelen.	 	
Informantene for handelsstanden i Oppdal fremhever	 at manglende skiløype i 	Gjevillvassdale n	 	
har 	hatt flere	 negative virkninger på handelsnæringen i Oppdal sentrum.	 For det første	 hevde r 	
informantene at striden om skiløype i Gjevillvassdalen har hatt negative innvirkninger på antall 	
0
100
200
300
400
500
600
700
800
900
1000	
0
2
4
6
8
10
12
14
2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	
Mi llioner kroner	
Mi llioner kroner	
a) Omsetning for rapporteringspliktig næringsmiddelhandel	
0
20
40
60
80
100
120
140
160
180	
0.0
0.5
1.0
1.5
2.0
2.5
3.0
3.5
4.0
4.5	
2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	
Mi llioner kroner	
Mi llioner kroner	
b) N ettoverdiskaping for rapporteringspliktig næringsmiddelhandel	
Joker festa (fra 2017) (v.a.)	Annen næringsmiddelshandel (v.a.)	
Coop Oppdal (h.a.)	Dagligva rer for øvrig (h.a)

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	83	 	
 
tilreisende til Oppdal, både i og utenfor 	Gjevillvassdalen	. De argumenterer for at	 reduksjon	er i 	
antall gjestedøgn i og like utenfor 	Gjevillvassdalen	 bidratt til å redusere handelsaktiviteten i sen-	
trum. 	Informantene	 begrunner reduksjonen med at den mest populære familieløypa	 i Oppdal	 er 	
borte og at konflikten har gått utover imaget til 	kommunen	 som reisemål.	 	
Flere forbruksundersøkelser dokumenterer at handel utgjør en vesentlig del av døgnforbruket til 
både hytteturister og gjester ved kommersielle overnattingssteder (se for eksempel 	Engebrets e n 	
og Iversen 2020 og Nasjonalparken Næringshage 2023	). Dermed kan også færre gjestedøgn ven-	
tes å medføre mindre turistrelatert etterspørsel rettet mot handelsstanden.	 	
For det andre gir både handelsstanden og representanter for hytteforeningene uttrykk for at flere 
hytteturister 	med 	tilhørighet til 	Gjevillvassdalen	 unngår å handle i Oppdal sentrum på grunn av 	
konflikten. Isteden foretar mange handelen før de ankommer kommunen, ifølge disse informa n-
tene.	 	
Når det gjelder handelsaktiviteten andre steder i Oppdal	 enn 	Gjevillvassdalen	 og 	Oppdal 	sentrum	, 	
tillegges ikke konflikten 	Gjevillvassdalen	 noe videre betydning	 av våre informanter	. Dette gjelde r 	
effekter for handelsnæringen andre steder i Oppdal av både en e	ventuell handelsboikott 	og 	for-	
flyttinger av turgåere på ski.	 Enkelte	 informanter frem	mer påstander for og imot lokal handels -	
forflytting i tilknytning til alternative 	lokale turmå	l. Det 	nevnes	 også at	 byggevarehandelen	 kan 	
ramme	s noe 	bredere	 enn områdene der turistene normalt ferdes.	 	
Det er imidlertid ikke gitt at en beskjeden til moderat hendelse for handelsstanden, som bortfalle t 
av en organisert skiløype i 	Gjevillvassdalen	, vil være synlig i næringsstatistikken. 	Ettersom daglig-	
varer 	og annet forbruk på næringsmidler normalt utgjør en relativt 	stor andel	 av 	turistenes 	han-	
delsforbruk	 (se for eksempel 	Engebretsen og Iversen 2020 og Nasjonalparken Næringsha ge 	
2023	), begynner vi 	med 	å ta for oss denne kategorien.	 I Figur 	6.14	 viser vi utviklingen	 fra 2008 til 	
2022 	i sysselsatte 	per innbygger innenfor 	butikkhandel med dagligvarer, kiosk og næringsmi dde l 	
for øvrig, hvilket også omfatter bensinstasjoner.	 	
Figur 	6.14	 	Utvikling i sysselsatte 	per innbygger 	innen 	butikkhandel med dagligvarer, kiosk 	
og næringsmiddel 	for øvrig 	i Oppdal og utvalgte sammenlikningskommuner fra 	
2008 til 2022	 	
 	
Kilde: 	Vista Analyse basert på 	Statistisk sentralbyrå	s sysselsettingsstatistikk	 	
0.000
0.005
0.010
0.015
0.020
0.025
0.030
0.035
0.040
0.045	
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	B r ansjesysselsatte per innbygger	
B utikkhandel med dagligvarer, kiosk og næringsmidler for øvrig	
Oppdal	Hemsedal	Rennebu	Ringebu	
Stranda	Trysil	Voss	Øyer

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	84	 	
 
Vi ser av figuren at bransjen har hatt en nedgående trend i Oppdal siden 2011, altså flere år før 
brøytingen av 	Gjevillvassvegen	 tok til. Utover at utviklingen har vært vedvarende svak etter brøy -	
tingen er 	det 	ikke noen klare tegn til at skiløyp	a har hatt noen omfattende innvirkning på butikk -	
handelen av næringsmidler i kommunen. Utviklingen har også vært svak i en del av sammenlik -
ningskommunene , deriblant Stranda og Ringebu.	 	
Coop Oppdal opplyser at	 kjernen av	 sommersesongen er viktigst 	av turistperiodene 	for handels -	
standen på grunn av mye trafikk, samt helgene 	like før og etter sommeren	. Når det gjelder vin-	
tersesongen er påsken og vinterferien særlig viktig, men også jule	- og nyttårsdagene og helgene .	 	
Ettersom mye av turismen skjer i løpet av sommersesongen	, og 	de fastboende er relativt viktige 	
for omsetningen 	i skuldersesongene, ønsker vi å 	isolere kjernen av vintersesongen	 i perioden 	ja-	
nuar til april.	 I tillegg 	kan det argumenteres for at	 omsetning 	vil 	være et noe mer presist mål på 	
aktivitets	fallet, 	siden	 eventuell nedgang i omsetning 	ikke nødvendigvis leder til redusert syssel-	
setting.	 	
Følgelig har vi 	i Figur 	6.15	 belyst omsetningen 	i kjernen av 	vintersesongen	 i Oppdal og samme	n-	
likningskommunene over tid for handelsegmentene 	butikker med bredt vareutvalg og energista -	
sjoner. Den førstnevnte kategori	en omhandler	 dagligvarer og kiosker, men også	 butikkhande l 	
med bredt vareutvalg	 utenom næringsmidler. Den sistnevnte kategorien 	omfatter bensinstasjo-	
ner og ladestasjoner. 	Merk at på grunn av ulik dataoppløsning avviker bransjekategoriene her en 	
del fra hva vi har brukt ellers i vår kvantitative analyse (se	 delappendiks 	B.2	 for 	operative 	statis-	
tiske	 definisjoner	). 	
Figur 	6.15	 a) gir ikke grunnlag for å si at 	butikker med bredt vareutvalg i Oppdal har hatt et fall i 	
omsetning samlet sett fra kjernevintersesongen 2015 til kjernevintersesongen 2016, sammenlik -
net med bransjen til andre vinterdestinasjoner. For 	energistasjoner har det vært en nedgang i 	
omsetningen fra 2017 til 2018, men dette kan være relatert til andre forhold enn organiseri nge n 
av skiløyp	a i Gjevillvassdalen	.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	85	 	
 
Figur 	6.15	 	Utvikling i omsetning innen	 a) butikker med bred	t vareutvalg 	(øverst) og b) 	
energistasjoner (nederst) 	i Oppdal og utvalgte sammenlikningskommuner 	i pe-	
rioden januar til april 	fra 2008 til 2022	 	
 	
Kilde: 	Vista Analyse basert på 	Statistisk sentralbyrå	s sysselsettingsstatistikk	 	
I Figur 	6.16	 viser vi relativ utvikling for sysselsettingen i andre 	deler av den stedsbudne detaljhan-	
del i Oppdal og sammenlikningskommune ne, der vi for byggevarehandelen også har inklude rt 
engros	- og agenturhandel.	 Både for butikkhandel med klær, sko og sportsutstyr har Oppdal ha	tt 	
en relativt svak utvikling 	i årene 	etter	 at skiløyp	a i Gjevillvassdalen	 i kommunal regi forsvant, me n 	
i begge tilfeller startet nedgangen allerede i 201	5. Her utgjør 	for eksempel er 	Int e rsport O ppdal	, 	
lokalisert på Domus Oppdal, en vesentli	g aktør innenfor handel av sportsdyr. 	For butikkhande l e n 	
av andre forbruksvarer	 begynte 	nedgangen	 imidlertid 	i 2016, men fallet er 	relativt moderat	. Det 	
er ikke 	gitt 	at 	bortfallet av skiløypa har 	bidratt vesentlig til denne utviklingen,	 selv om	 det kan ha 	
spilt en rolle	. 	
Samlet sett har 	butikkhandelen i Oppdal hatt en relativt svak utvikling i senere år	, uten at det har 	
vært en drastisk nedgang. 	Vi kan 	imidlertid ikke 	påvise at opphøret av den kommunale skiløypa i 	
Gjevillvassdalen	 har spilt	 en stor rolle i den næringens aggregerte utvikling.	 	 	
 0
 50
 100
 150
 200
 250
 300	
2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	
Mi llioner kroner	
a) B utikker med bredt vareutvalg	
 0
 20
 40
 60
 80
 100	
2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	
Mi llioner kroner	
b) E nergistasjoner	
Oppdal	Hemsedal	Rennebu	Ringebu	
Stranda	Trysil	Voss	Øyer

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	86	 	
 
Figur 	6.17	 	Utvikling i sysselsatte	 per innbygger	 innen 	a) butikkhandel med klær, sko og 	
sportsutstyr (øverst) b) handel av andre forbruksvarer (i midten) og 	b) bygge-	
varehandel	 (nederst) i Oppdal og utvalgte sammenlikningskommuner fra 2008 	
til 2022	 	
 
 
 	
Kilde: 	Vista Analyse basert på 	Statistisk sentralbyrå	s sysselsettingsstatistikk	 	
0.000
0.002
0.004
0.006
0.008
0.010
0.012
0.014	
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	B r ansjesysselsatte per innbygger	
a) B utikkhandel med klær, sko og sportsutstyr	
0.000
0.002
0.004
0.006
0.008
0.010
0.012
0.014
0.016
0.018	
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	B r ansjesysselsatte per innbygger	
b) B utikkhandel av andre forbruksvarer	
0.000
0.002
0.004
0.006
0.008
0.010
0.012	
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	B r ansjesysselsatte per innbygger	
c ) Byggevarehandel	
Oppdal	Hemsedal	Rennebu	Ringebu	
Stranda	Trysil	Voss	Øyer

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	87	 	
 	
6.5	 	Eiendomstjenester, b	ygg	 og	 anlegg	 	
I dette delkapittelet tar vi for oss 	eiendomstjenester, bygg og anlegg 	i tilknytning til 	Gjevillvassda-	
len	 og i Oppdal ellers, samt hvordan næringsaktiviteten har blitt påvirket av bortfallet av skiløyp	a 	
på 	Gjevillvassvegen	. 	
6.5.1	 	Virkninger på	 eiendomstjenester, bygg og anlegg 	i tilknytning til 	Gjevill-	
vassdalen	 	
Bygg	-, anlegg	- og eiendomstjenester er annen	 næringsgren med 	en del 	faktiske og mulige 	aktivi-	
teter 	i Gjevillvassdalen	. For det første dreier det seg om eiendomstjenester rettet mot 	fritidsbo-	
ligene og de lokales 	eiendommer	 innover dalen.	 For det andre handler det om bygg	- og anleggs -	
tjenester rettet mot den eksisterende bygningsmassen. 	Lokale grunneiere foretar 	både 	mindre 	
oppdrag forbundet med eiendomsdrift og håndverkstjenester på vegne av hytteeierne. 	For det 	
tredje dreier det seg om bygging av nye fritidsboliger og eiendomsutvikling. For det fjerde handle r 
det om omsetning av fritidsboliger og andre eiendommer innover dal	en. Betydningen av og am-	
bisjonene ved de to siste punktene er omstridt, men fører uansett med seg en del aktivitet. De er 
også tett knyttet til konflikten om brøyting av eller skiløype på 	Gjevillvassvegen	. 	
I til	legg kommer drifts	- og vedlikeholdstjenester knyttet til 	Gjevillvassvegen	 og dalen for øvri g. 	
Grunneierne langs veien 	er organisert i 	nonprofitt	-organisasjone n	 Gje v ilvassveien Samvirkefore-	
t a k	, som 	både selv og gjennom underleverandører 	utfører vedlikeholdstjenester knyttet til veien.	 	
Samvirkeforetaket består både 	av tilhengere og m	otstandere av brøytet vei	, der de sistnevnte er 	
i flertall	, ifølge våre informanter	. I tillegg kommer 	Gje v illvass dalen	 B røytela g	, som står for brøy-	
tingen av veien på oppdrag for me	dlemmer a	v brøytelaget og andre kunder i dalen.	 Mens 	Gjevill-	
vassdalen	 Samvirkeforetak 	som sagt både 	organiserer 	tilhengere av brøyting av vei og skiløype på 	
vei, består 	Gjevillvassdalen	 Brøytelags medlemsmasse 	av tilhengere av brøytet vei. Flere av de 	
lokale 	grunneierne som 	ønsker skiløype på vei er derimot medlem av 	Gje v illvassdalen	 Grunneier-	
fore ning	 – samlet rundt 70 stykker.	 Denne foreningen tar sikte på å ivareta verdien av 	Gjevillvass-	
dalen	s natur	- og kulturlandskap og landbruksressurser for fremtiden.	 	
Gjevillvassdalen	 er for det meste en dal med grunneiere som har fått båndlagt arealene sine 	av 	
kommunens arealplan	 (Plankontoret 2019), samt landskapsvern i 	indre deler av 	dalen (	forskri ft 	
FOR	-1987	-12	-11	-1066 ved Miljøverndepartementet 1987, FOR	-2018	-01	-36 ved Miljødirektora t e t 	
2018	). Dette begrenser	 mulighet	ene	 for regulering av hyttetomter. 	Lokale grunneiere	 kan opp-	
leve ytterligere båndlegging når de heller ikke får bruke veien om vinteren. Samtidig har privat 
eiendom, herunder utmark og innmark som ikke lenger er i bruk for landbruket, en begrens e t 
verdi utover verdien knyttet til 	kulturarv, 	bruk for fritidsformål og bidraget til kommunens øko-	
nomiske felleskap ved å støtte opp under reisel	ivsaktiviteten.	 	
Blant tilhengerne av 	skiløype 	på vei er det en utbredt oppfatning 	at potensialet for 	å bygge, ut-	
bedre og selge hytter og hyttetomter er en viktig motivasjon for 	mange av de som	 ønsker brøyte	t 	
vei. 	Flere av dem vedgår imidlertid	 at dette er 	spekulasjoner fra deres side og vanskelig å belegge 	
empirisk.	 Noen 	av tilhengerne av skiløype på vei 	tror også at	 hytte	- og eiendomssalg 	har 	spilt en 	
viktig rolle 	for den historiske tilslutningen til brøytet vei, men	 at andre argumenter som 	prinsippe t 	
om tilgang til egne eiendommer spiller en viktigere rolle i dag.	 Det påpekes videre at flere av 	
nåværende og tidligere grunneierne i 	Gjevillvassdalen	 eier eller har solg	t eiendommer andre ste-	
der i Oppdal.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	88	 	
 
Flere 	av våre informanter 	fremhever at 	det som oppfattes som urettferdige	 tomtereguleri nge r 	
30 til 	60 år tilbake i tid	 angivelig har vært	 en viktig bidragsyter til konflikten	. Historisk 	fikk	 noe n	 	
grunneiere 	lov til å bygge ut og tjene seg rik	, ifølge disse informantene	, mens 	flere av 	naboe n	e 	
ikke fikk lov.	 Eiendommene var ofte delt opp i tynne 	trasé	er, hvilket angivelig forsterket opplevel -	
sen av urettferdighet når utbygging	stillatelsene varierte.	 Det påpekes at 	tilhengerskaren 	av brøy -	
tet	 vei økte vesentlig etter at 	reguleringsplanene for 	prosjektet knyttet 	til Solgrenda 	Hyttefelt	 ble 	
vedtatt i 201	7 (se 	Oppdal kommune 2016b	 og 2017	, og Plankontoret 2017	 for reguleringen	). I 	
arealdelen av Oppdals kommuneplan for 2019 til 2030 ble to innspill om utbygging i Gjevillvass-
dalen avvist 	(Plankontoret 2019).	 	
Av våre	 informanter blant	 tilhengere 	av brøytet vei avviser flertallet kategorisk	 at 	utvikling og salg 	
av 	fritidseiendommer ligger bak deres motivasjon for 	brøyt	ing av veien	. De fr	emhever 	tilgange n 	
til og råderett over	 eiendommene 	sine 	som	 hoved	argumente	r for at de ønsker brøytet vei. 	En 	
respondent blant tilhengerne 	av brøytet vei 	har en jobb som krever mye tilstedeværelse på som-	
merhalvåret. Vedkommende betrakter derfor det som vesentlig å 	ha 	tilgang til eiendomme ne 	
sine i dalen om vinteren, for å kunne følge dem opp.	 I tillegg trekker 	denne informantgruppe n	 	
fram 	næringsinteresser	 som en viktig motivasjon	 for å ønske brøytet vei	, særlig i tilknytning til 	
reiseliv og landbruk.	 	
Eiendomsmeglerne blant våre informanter opplyser 	om	 at både tilgang til vei og skiløype bidra r 	
til hyttenes verdier.	 Hvorvidt veien 	brøytes eller ikke	, påvirker åpenbart tilgangen til vei for hyt-	
tene og 	de øvrige eiendommene innover i dalen. Meglerne	 fremhever imidlertid 	at Gjevillvassda-	
len	 med unntak av Solgrenda hyttegrend 	er et område dominert av tradisjonelle hytter	, som 	ty-	
pisk 	tiltrekker seg kjøpere som	 vil ha en naturtro stil 	og er glad	e i langrenn. Dersom veien	 bli r 	
brøytet permanent, kunne eventuelt 	kjøpere som er mer opptatt av moderne standarder	 og vei-	
tilgang 	tiltrekkes. 	Uansett er det et godt stykke til alpinbakken 	sammenlignet med 	andre hytte-	
områder i Oppdal.	 	
Detaljreguleringsplanen for Solgrenda Hyttegrend	, et stykke fra Resskrysset i retning Grøtsetra	, 	
ble godkjent januar 2017. 	I planen ble 	forbud mot brøyting ikke regulert inn, hvilket	 innebærer at 	
veien i utgangspunktet kan brøyte	s (Oppdal kommune 	2016b	 og 2017, og Plankontoret 2017).	 I 	
forbindelse med utbyggingen ble det bygd en helårsvei og brannhydranter, som i sin tid ble be-
grunnet i behovet for beredskapsvei til brannvesenet. Ifølge informanten for utbyggingspros je k -
tet fikk vedkommende ikke solgt en tom	t, da 	hen	 bare hadde scooter	-transport å tilby. Da veien 	
ble bygd, ble derimot alle tomtene revet bort.	 	
Fore takene knyttet t il 	utviklings prosjekte t v e d 	Sol gre nda	 inkluderer O. Kvam AS, Grønhøa AS	, Sol-	
grenda AS	 og Svork	undavien	. O. Kvam AS driver med oppføring av bygninger	 inkludert	 muring og 	
snekring	, mens Grønhøa AS sitt virkeområde er utvikling og salg av eiendom. 	Videre driver Sol-	
grenda AS med utvikling og drift av fritidsboliger for utleie, samt utvikling og drift av vei og vann	- 	
og avløpsanlegg	 med rensing av kloakk	. Svorkundaveien er 	et ikke	-rapporteringspliktig eiendoms -	
utviklingsselskap tilknyttet veien med samme navn.	 Infrastrukturutviklinge n forventes også å 	
kunne gi inntekter 	etter 	at hytteutbyggingen i området er ferdigstilt, ifølge informanten fra disse 	
foretakene.	 Innehaveren har investert 4 til 6 millioner kroner i kloakk til vei. Påkoblingskostna de n 	
ligg	er på rundt kroner 11	 000 per hytte i året. Grundfos kommer innom og tar service på anlegge t 	
fire til fem ganger i året. 	Eiendomsinnehavere ved Ræsset samarbeider også om uttak, rensing og 	
distribusjon av vann gjennom 	R æ s set V asslag Samvirkeforet a k	, men foretaket er ikke 	rapporte-	
ringspliktig.	 Foretakene knyttet til Solgrenda og Ræsset Vasslag Samvirkeforetak 	har til felles at

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	89	 	
 
de 	i mots	etning	 til de overnevnte virksomhetene 	primært betjener 	lokale grunneiere og fritids -	
innbyggere	 med tilhørighet	 i dalen.	 	
Våre 	informan	ter	 fra eiendomsmeglerbrans jen	 opplyser ellers om at det er solgt en god del tom-	
ter i områdene Hornlia, Festa, 	Osen 	og Løkkjsætra i de senere år, men ikke så mye lengre innov e r	 	
dalen	. Det er 	riktignok	 en del regulerte hyttetomter ytterst 	i dalen 	mellom Resskrysset og Osen, 	
og i Solgrenda. 	Blant annet er Nystøsætra foran Resskrysset solgt ut og 	et 	kloakkanlegg er utbed-	
ret for denne eiendommen. Dessuten er det regulert for enkelte nye hytter like ved Bakksætra.	 	
Noen av tilhengerne 	av brøytet vei 	vurderer at naturen i dalen fortsatt forblir mer eller mindre 	
uberørt uavhengig av om veien brøytes eller ikke. Andre av dem vurderer at dalen uansett ikke 
lenger er uberørt, ettersom	 Gjelvassvatnet 	ble 	oppdemmet 	på begynnelsen av 1970	-tallet, og 	
hytter og veinettet er utbygd. En del av våre informanter tilhengerne av skiløype på vei hevde r 
tilsvarende at en del av 	deres meningsmotstandere	 har vært mis	for	nøy	de med Statsforvaltere ns 	
vedtak om vern.	 Enkelte av grunneiere som	 ønsker brøyting av vei 	frustrerer	 seg også over for-	
søpling fra dagsturister. Tilhengerne av skiløype på vei argumenterer derimot for at eventuel l 
forsøpling blir enklere å håndtere om skiløyp	a går på veien.	 	
Hvorvidt området har en attraktiv skiløype	 eller ikke	, påvirker ikke bare hytteprisene	 i Gjevillvass-	
dalen	, men også 	utenfor dalen, særlig rundt Festa 	og Hornlia 	utenfor	 Osen.	 Til sammen ligge r	 	
1 500 til 1	 800 hytter i dette influensområdet, ifølge meglerne. De	 anslår 	at 	mangelen på en or-	
ganisert skiløype i kommunal regi har en negativ innvirkning på verdien	e på 	hyttene 	som miste r 	
direkte	 tilgang på skiløype	r i intervallet 200	 000 til kroner 400	 000	. Dette	 tilsvare	r rund	t 5 til 	10	 	
prosent av hyttenes verdi.	 Uten at vår informasjonsinnsamli ng 	gir grunnlag for en nøyaktig verd-	
setting av verdiforringelsen kan vi like fullt fastslå at det dreier seg om 	relativt store beløp. Hvis 	
for eksempel 	1 650 hytter 	blir gjenstand for	 en 	verdi	nedgang 	på 	kroner 50 000, tilsvarer det 	
75	 000	 000	 kroner	. 	
Av 	Gjevillvassdalen	s foretak	 innenfor	 bygg	-, anlegg	- og eiendomstjenester er 	Gjevilvassveie n 	
Samvirkeforetak	 og tre av 	foretakene knyttet til Solgrenda 	rapporterings	pliktige til Foretaksregi s -	
teret i Brøn	nøysund.	 Deres utvikling omsetning og nettoverdiskaping er gjengitt i 	Figur 	6.18	 unde r	 	
med sammenlikninger opp mot	 øvrig	 næringsliv innenfor	 eiendomsforvaltning og oppføring av 	
bygninger i Oppdal	.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	90	 	
 
Figur 	6.18	 	Utvikling i a) omsetning (øverst) og b) nettoverdiskaping (nederst) i rapporte -
ringspliktige foretak innenfor næringsmiddelhandel i 	Gjevillvassdalen	 og Opp-	
dal ellers fra 2013 til 2022	 	
 
 	
Kilde: 	Vista Analyse basert på 	Foretaksregisteret i Brønnøysund og Proff Forvalt	 	
Figuren viser at 	Gjevillvassvegen	 ha	dde	 en jevn 	vekst 	i omsetning (målt i løpende priser) side n 	
2015 med unntak av 2018.	 Nettoverdiskaping	en	 (som ekskluderer forbruk av varer og tjeneste r) 	
har s	vingt noe mer år fra år, men ligger også på et høyere nivå (målt i løpende priser) enn i 2015.	 	
Den økonomiske omsetningen knyttet til Solgrenda fant særlig sted i perioden 2	018 til 2021. 	Det 	
er godt synlig at foretakene tilknyttet Solgrenda har hatt	 høy omsetning og nettoverdiskaping i 	
senere år	. Som	 for	 eiendomsforvaltninge n i Oppdal for øvrig var 	2020 et 	godt år for både veilaget 	
og foretakene knyttet til Solgrenda samlet.	 Alt i alt utmerker foretakene seg 	i Solgrenda i vår ut-	
redning ved at de både befinner seg i 	Gjevillvassdalen	 og har hatt en god økonomisk utvikli ng 	
etter at brøytingen av 	Gjevil	lvassdalen	 startet. Dette henger 	åpenbart sammen med utviklinge n 	
av Solgrenda 	Hyttefelt.	 	
Gjevilvassveien Samvirkeforetak	 tar bompenger	, både gjennom årskort 	avhengig av 	kjøretøy 	og 	
per passering	 for de som ikke har årskort	. Satsene veilaget operer med er 	oppgitt i	 Figur 	6.19	. Da 	
veien første gang ble brøytet vintersesongen 2015/2016, falt Sameiets bompengeinntekter me d 
60	 000 kroner (Norges Høyesterett 2018).	 	
0
100
200
300
400
500	
0
5
10
15
20
25
2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	
Mi llioner kroner	
Mi llioner kroner	
a) Omsetning for rapporteringspliktig fortak innenfor oppføring av 	
by gninger og eiendomsdrift	
-40
0
40
80
120
160	
-5
0
5
10
15
20
2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	
Mi llioner kroner	
Mi llioner kroner	
b) N ettoverdiskaping for rapporteringspliktig fortak innenfor oppføring 	
av bygninger og eiendomsdrift	
Foretakene tilknyttet Solgrenda (v.a.)	Gjevilvassveien SA (v.a.)	
Eiendomforvaltning (h.a.)	Oppføring av bygninger (h.a)

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	91	 	
 
Figur 	6.19	 	Bomprising i 	Gjevillvassdalen	 i form av a) pris per årskort (til venstre) og b) 	
priser per passering (til høyre)	 	
 	
Kilde: 	YouPark (2024)	 	
Sivertsvik (2021) peker på det han 	vurderer til å være	 svakheter og mulige konfliktkimer i veilagets 	
vedtekter	. Disse inkluderer spørsmål om	 hvorfor reglene ikke omfatter hytteeierne, 	lengden på 	
brøytesesongen	, og 	hva som ligger i kostnadsfordelingen 	til de som 	ønsker 	brøytet vei	. 	
En	kelte in	formanter	 påpeker at 	veilaget strengt tatt ikke har lov til å kreve bompenger med refe-	
ranse til 	Veglov	en	. Disse i	nformantene 	argumenterer samtidig for at færre dag	sturister og hytte-	
turister påvirker 	økonomien i veilaget negativt, gitt 	at 	man har veiprising.	 	
Bompasseringer utgjør en indikator på trafikken inn til 	Gjevillvassdalen	. Passeringene vil inklude re 	
hytteturister, lokale grunneiere, overnattingsgjester og dagsturister. I 	Figur 	6.20	 har vi illustrert 	
antall passeringer ved Festa og Resset i påskedagene fra palmelørdag til 2. påskedag fra 2011 til 
2016, hentet fra analyser fra Plankontoret (2016) til Oppdal og omkringliggende kommuner.	 	
Figur 	6.20	 	Bompasseringer i tilknytning til 	Gjevillvassdalen	 fra palmelørdag til 2. påskeda g	 
 	
Kilde: 	Plankontoret (2016)	 
0	1 000	2 000	
Næringsdrivende, opp	
til 3,5 tonn
Gr unneier, inntil 4	
kjøretøy
Et kjøretøy
To kjør etøy	
Lastebil og tr aktor, over	
3,5 tonn	
Tre kjøretøy	
K roner	
Pr is per årskort	
0	20	40	60	80	100	
Traktor	
Personbiltilhenger
Lastebiltilhenger	
Motorsykkel
Campingvogn	
Kjøretøy inntil 3,5 tonn
Kjøretøy over 3,5 tonn
Kjøretøy over 7,5 tonn	
Campingbil	
K roner	
Pr is per passering	
4300	4650	5300	4700	5150	5339	
1000	1270	1300	1617	1980	2361	
0	
1 000
2 000
3 000
4 000
5 000
6 000
7 000
8 000
9 000	
2011	2012	2013	2014	2015	2016	
A ntall bompaseringer	
B ompasseringer i Gjevilvassdalen i påsken	
Festa	Resset

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	92	 	
 
Figuren viser en jevn økning i passeringer i begge passeringspunktene, men vesentlig større vekst 
ved Resset enn Festa. Plankontoret (2016) begrunner trafikkøkningen ved Festa med en jevn øk-
ning i hytter i 	Gjevillvassdalen	 før Osen gjennom perioden. Det er ikke tegn til et fall i antall pas-	
seringer fra påsken 2015 til påsken 2016, da brøytingen begynte. Det kan være at mange 	lokale 	
ønsket å sjekke forholdene i dalen ved den første påske	n med brøyting	. Videre kan	 brøytet vei 	ha 	
bidra	tt til 	at tilhengerne av 	brøytet vei 	og en del andre lokale 	passerer bommene oftere. Like full t 	
støtter	 ikke økningen opp under historien om mindre trafikk generert av hytteturister og dagstu-	
rister, uten at 	det 	nødvendigvis er noen motsetning der. Dessverre har vi ikke tilgang til data etter 	
2016 for å kunne undersøke dette nærmere	 ved å ta for oss den videre utviklingen	. 	
Gjevillvassdalen	 Brøytelag	 organiserer grunneiere som ønsker brøyting av 	Gjevillvassvegen	. Dette 	
er primært for å forenkle hverdagen deres gjennom vinteren	, ifølge 	brøytelaget	 (Gjevillvassdal e n	 	
Brøytelag 2024). 	Informantene fra 	brøytelaget	 opplyser om at	 foreningen i første rekke 	basere r 	
seg 	på egne maskiner, skjønt 	at 	de leier inn større traktorer og ekstra maskinell ved behov. De 	
opplyser videre at de tar vel 400 kroner timer uten ordinær lønn eller administrasjon.	 	
Brøytingen foregår etter selvkostprinsippet, der grunneiere og hytteeiere er invitert til å delta i 
kostnadsfordelingen etter selvkostprinsippet	. (Merk at dette prinsippet	 innebærer at 	hver enkel-	
tes 	innbetaling dekker direkte og indirekte kostnader forbundet med 	tjenesten de 	mottar	). Brøy-	
tingen varer fra første store snøfall etter 1. desember til 2. påskedag.	 Satsene brøytelaget tar for 	
brøyting og strøing av hovedveien og avstikkere for vinteren 2023/2024 er fastsatt til kroner 4	 000 	
fra grunneiere med utl	eie, kroner 2	 000 for grunneiere uten leie og kroner 3	 800 for hytteeiere 	
(Gjevillvassdalen	 Brøytelag 2024	). Brøytelaget tar i tillegg ekstra betalt for brøyting	 knyttet til de 	
enkelte hyttenes adgang	. 	
Gjevillvassdalen	 Brøytelag har de siste tre årene hatt mellom 40 og 50 brukere. Dette 	komme r 	
fram	 av dokumentasjon oversendt av brøytelaget (	Gjevillvassdalen	 Brøytelag 2023), som gjengi t t 	
i Figur 	6.21	 a) og b). 	Hytteeiernes andel av brukermassen har 	ligget i sjiktet	 65 til 75 prosent, de r 	
lokale grunneiere har stått for resten.	 Merk at tallene for 2023/2024 kun er per 	26	. februar	 og 	
dermed vil ligge noe høyere ved sesongslutt	, men allerede ligger høyere enn tidligere sesonge r.	 	
Selve brøytelaget består kun av lokale grunneiere.	 Brøytelaget 	opplyser at de 	hadde 19 medlem-	
mer 	ved etablering	. Siden har	 medlemsmassen varier	t litt fra år til år 	i takt med	 hvilke veibehov	 	
de	 potensielle 	medlemmene	 har	 hatt	 hver	 vinter	, ifølge laget	.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	93	 	
 
Figur 	6.21	 	Medlemsmassen i 	Gjevillvassdalen	 Brøytelag a) samlet i perioden 2021/2022 	
til 2023/2024 inntil 9. januar 2024 over områder (øverst) og b) over år (neders t )	 
 
 	
Kilde: 	Gjevillvassdalen	 Brøytelag (	2024	) 	
I et skriv rettet mot denne utredningen argumenterer 	Gjevillvassdalen	 Brøytelag (2024) for at 	
brøytingen av vei sørger for 	at 	snøen tørker bedre opp mot våren, at veien blir mindre utsatt for 	
skader	, og man får mulighet til tidlig utbedring av frosne stikkrenner og andre skader om vintere n. 	
Ifølge brøytelaget har befaringer sammen med 	veilaget og andre som har varslet brøyting ikke 	
avdekket skader etter brøytingen	. I skrivet gir brøytelaget også uttrykk for at de vet om en 	del 	
hytteeiere som på grunn av kon	flikten avventer å bestille brøyting til kommunen har konklude rt 	
eller veilaget har tatt over vinterdriften.	 Tilsvarende opplyser flere a	v våre informanter, som øns-	
ker skiløype på vei, at de 	selv 	eller folk de kjenner kvier seg for å støtte brøytingen 	gjennom be-	
stilling av brøytetjenester 	eller 	ikke 	ønsker å bidra til praksisen	 på prinsipielt grunnlag	. 	
Enkelte av tilhengerne av skiløype på vei i 	Gjevillvassdalen	 hevder at brøytelaget ikke brøyter i 	
dårlig vær, hvilket informanter blant tilhengerne av brøytet vei tilbakeviser. 	Flere av t	ilhengerne 	
av skiløype 	på vei	 uttrykker også misnøye med at høy	e brøytekant	er gjør deres eiendomme r 	
mindre tilgjengelig	e. Motstanderne av brøytet vei hevder også at 	Gjevillvassdalen	 Brøytelag teller 	
tilhengerskaren	 sin raust og dobbelt.	 Informantene fra brøytelaget hevder tvert imot at 	dere s 	
meningsmotstandere	 overdriver 	op	pslutningen 	om skiløype på vei	, både når det kommer til 	de n 	
lokale 	grunneierforeningen og 	dalens hytteforening	. 
6	
8	
12	
8
9
8	
4	
4	
2	
5	
1	
0	2	4	6	8	10	12	14	16	
Gjevilvasshytta og utover	
Grøtbekken 	–Gjevivasshytta	
Resskrysset 	–Grøtbekken	
Grøtsetra 	–Resskrysset ekskludert Solgrenda	
Solgrenda	
Osen 	–Resskrysset	
B r ukere av brøytetjenester	
B r ukermassen over områder	
33	27	
40	
16	
12	
11	
0
10
20
30
40
50
60	
2021/2022 (hele år et)	2022/2023 (hele år et)	2023/2024 (per 26. februar)	
B r ukere av brøytetjenester	
B r ukermassen over tid
Hytteiere	Lokale grunneiere

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	94	 	
 	
6.5.2	 	Virkninger på 	eiendomstjenester, bygg og anlegg 	i Oppdal ellers	 	
Våre informanter fra e	iendomsmegle	rbransje n 	ved 	Ak t iv E iendoms megling	 og 	E i e ndomsmegler 	
1 opplyser at de inntil brøytingen av 	Gjevillvassvegen	 benyttet	 skiløypa i 	Gjevillvassdalen	 flittig 	i 	
sine 	hytteprosjekter.	 De mener at mangel på organisert skiløype og konflikten har virket svakt 	
negativt på hyttenes verdi i Oppdal for øvrig.	 Like fullt ønsker de ikke å overdrive effekten og 	
understreker at den kan være vanskelig å fast	slå.	 	
I Figur 	6.22	 ser vi utviklingen i 	gjennomsnittsprisen på fritidsboliger med hjemmelsoverføri n ge r 	
og på festet grunn, der	 den første kategorien står for mer enn 95 prosent av omsetningene i 	
Oppdal over tid	. For fritidseiendommer med hjemmelsoverføring	 falt gjennomsnittsprise n 	i Opp-	
dal 	et lite hakk fra 2015 til 2016,	 uten at de	nne 	nedgangen	 skiller	 seg ut 	spesielt.	 Samlet sett var 	
prisveksten for	 disse fritidseiendommene 	i Oppdal 	litt svakere 	i perioden 2015 til 2022 	enn	 i de 	
fleste sammenlikningskommune ne	, men	 utviklingen 	fremstår 	ikke som	 oppsiktsvekkende	 svak	. 	
For fritidseiendommene på festet grunn svinger prisene langt mer	 uten noen klare mønstre, hvil-	
ket må ses i sammenheng med at denne kategorien er relativt liten.	 	
Figur 	6.22	 	Utvikling i gjennomsnittlig pris for a) hytter med hjemmelsoverføring og b) hyt-
ter på festet grunn	 	
 	
Kilde: 	Vista Analyse basert på 	Statistisk sentralbyrå	s sysselsettingsstatistikk	 	
0
1
2
3
4
5
6
2007	2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	Mi llioner kroner p er fritidsbolig	
a) Gjennomsnittspris for fritidseiendommer med hjemmelsoverføring	
0
1
2
3
4
5
6
2007	2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	Mi llioner kroner p er fritidsbolig	
b) Gjennomsnittspris for fritidseiendommer på festet grunn	
Oppdal	Hemsedal	Rennebu	Ringebu	
Stranda	Trysil	Voss	Øyer

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	95	 	
 
I Figur 	6.23	 viser vi utviklingen i	 antall ordinære fritidsboliger 	per innbygger 	i form av ordinæ re 	
fritidsboliger 	i form av hytter og hytteleili	gheter, samt 	helårsboliger og våningshus benyttet som 	
fritidsboliger.	 Merk 	at den 	første gruppen er 	rundt femten ganger større enn den sistnevnte	. Det 	
er ingen tegn til 	at opphøret av en 	organisert skiløype i kommunal regi har virket inn på 	antall 	
fritidsboliger	 i Oppdal	. 	
Figur 	6.23	 	Utvikling i antall fritidsboliger per innbygger i form av a) ordinære friti	dsbolig e r	 	
og b) 	helårsboliger og våningshus benyttet som fritidsboliger	 	
 
 	
Kilde: 	Vista Analyse basert på 	Statistisk sentralbyrå	s sysselsettingsstatistikk	 	
Mindre bruk av fritidsboligene i 	Gjevillvassdalen	 på grunn av bortfallet av skiløypa i kommuna l 	
regi 	kan redusere etterspørselen av bygg	- og anleggstjenester fra dalen. Samtidig innebærer ski-	
løype på vei at mye av bygge	- og anleggsaktiviteten må foregå på sommerhalvåret. Aktivitete n 	
innenfor bygg og anlegg avhenger dessuten av utviklingen av hyttetomter o	g hyttebyggingen i 	
dalen. Selv om valget av skiløype i 	Gjevillvassdalen i 	prinsippet	 ikke 	skulle	 ha 	betydning for tilla-	
telsene,	 kan det i praksis 	indirekte	 ha 	påvirket omsetningspotensialet og utbyggingspresset lokal	t. 	
Både bygg	- og anleggsnæringen og eiendomsnæringen	 i Oppdal	 har hatt en relativt jevn utvikli ng 	
i sine sysselsettingsgrader lok	alt i årene rundt 2016, tilsynelatende uten noe vesentlig påvirkni ng 	
av at 	skiløyp	a i Gjevillvassdalen	 forsvant. Dette fr	amgår av 	Figur 	6.24	. Sysselsettingsandelen til 	
bygg	- og anleggsnæringen	 har vokst jevnt og trutt mellom 	2015 og 2022, utenom et lite fall fra 	
0.0
0.2
0.4
0.6
0.8
1.0
1.2	
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	Mi llioner kroner p er fritidsbolig	
a) Ordinære fritidsboliger per innbygger	
0.00
0.01
0.01
0.02
0.02
0.03
0.03
0.04	
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	Mi llioner kroner p er fritidsbolig	
b) Helårsboliger og våningshus benyttet som fritidsbolig per innbygger	
Oppdal	Hemsedal	Rennebu	Ringebu	
Stranda	Trysil	Voss	Øyer

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	96	 	
 
2018 til 2019.	 Sysselsettingsandelen til e	iendomsnæringen hadde e	n stabil vekst 	fram 	til corona	-	
pandemien inntraff i 2020	 og har siden ligget på et lavere nivå e	nn tidligere	. 	
Figur 	6.24	 	Utvikling i sysselsatte 	per innbygger 	innen a) bygg og anlegg (øverst) og b) 	om-	
setning og utleie av eiendom (nederst) i Oppdal og utvalgte sammenlikning s -
kommuner fra 2008 til 2022	 	
 	
Kilde: 	Vista Analyse basert på 	Statistisk sentralbyrå	s sysselsettingsstatistikk	 	
6.6	 	Andre næringer	 	
I dette delkapittelet tar vi for oss 	annet næringsliv	 i tilknytning til 	Gjevillvassdalen	 og i Oppda l 	
ellers, samt hvordan næringsaktiviteten har blitt påvirket av bortfallet av skiløyp	a på 	Gjevillvass-	
vegen	. Andre	 bransjer og	 næringer med noe relevans inkluderer 	persontransport, opplevelses -	
bransjen, kommunale tjenester, frisør	- og velværetjenester, og elektrisitetsproduksjon med mer.	 	
0.000
0.010
0.020
0.030
0.040
0.050
0.060
0.070
0.080
0.090	
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	B r ansjesysselsatte per innbygger	
a) Bygg og anlegg	
0.000
0.002
0.004
0.006
0.008
0.010
0.012
0.014
0.016
0.018	
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	B r ansjesysselsatte per innbygger	
b) E iendom	
Oppdal	Hemsedal	Rennebu	Ringebu	
Stranda	Trysil	Voss	Øyer

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	97	 	
 	
6.6.1	 	Virkninger på andre næringer i tilknytning til 	Gjevillvassdalen	 	
Annen	 næringsaktivitet i 	Gjevillvassdalen	 enn landbruk og den vi hittil har gjennomgått 	inkludere r 	
tilbringertjenester, opplevelsesnæringen og utleie av festlokale	r. I tillegg eksisterer det tidligfas e 	
planer om 	småskalakraftproduksjon, et godt stykke inn i	 dalen.	 	
Tilbringertjenester, og da spesielt l	eiekjøring 	med scootere, 	utgjør en viss biinntekt for persone	r 	
med tilknytning til 	Gjevillvassdalen	. Per 2023 har Oppdal kommune registrert 	ti leiekjørere me d 	
tilknytning til dalen.	 De viktigste periodene for oppdrag er påske	n, vinterferi	en, jul	- og nyttårfe-	
rien og 	vinter	helge	r. Leiekjøringen er ikke lov etter 20. april, selv om det som oftest er skisport et 	
stykke ut i mai. Det er også 	forbud mot å kjøre på 	enkelte helligdager.	 	
Etter at brøytingen av 	Gjevillvassvegen	 begynte har imidlertid aktiviteten falt vesentlig.	 Våre re-	
spondenter forteller om en nedgang i 	antall leiekjørere på femti prosent	, fra 6 til 7 	aktive scoo-	
ter	kjørere tidligere til tre nå.	 Leiekjøreringen utgjør mindre enn fem prosent av en årslønn.	 Leie-	
kjørerne som er t	ilhengere av skiløype på 	vei,	 forteller om et ytterligere fall i oppdragsme ngde n 	
for de som driver med leiekjøring på 	40 til 50	 prosent. 	De	 argumenterer for at den nye praksise n 	
med scooterkjøringen nede ved Gjevilvatnet kan være problematisk på grunn av at isen er dekke t 
av overflatevann, utrygg eller fraværende. Videre 	mener	 de 	at kjøring i terrenget tærer på sc	oo-	
terne deres	 med tilhørende slitasjekostnader	, i motsetning 	til kjøring i midtdelen av skisporet	 på 	
veien	, ment for skøyting.	 	
Leiekjørerne som er tilhenger av brøytet vei argumenterer for at det ikke er noe problem me d 
egne scooter	-løyper og 	at 	ankomsten fra Grøts	etra er god. 	De	 opplyser om	 at deres oppdrags -	
mengde ikke har blitt redusert 	betydelig 	etter at brøytingen 	påbegynte og ser ikke noen 	proble -	
mer med scooterslitasje	, men har samtidig få oppdrag i dalen	. De	nne grupperinger	 punktere r 	
også at mange har fått bedre tilgang til eiendommene sine.	 Begge leirene av leiekjører	e nevne r 	
utfordringer med 	tillatelser 	til å kjøre over	 eiendommene	 til enkelte grunneiere, som motsette r 	
seg 	kjøring over sin tomt	. Videre	 oppfatter 	de 	at konflikten 	om skiløypa i dalen 	har bidratt til 	
denne motviljen.	 	
Fra et samfunnsøkonomis k ståsted e	r det ikke nødvendigvis et problem	 i seg selv at 	leiekjørerne s 	
tjenester blir overflødig 	på grunn av brøytet vei	. De	rsom 	brukerne av 	transporttjenestene får iva-	
retatt sine transportbehov	 på en god måte	, scooterne 	slites mindre, 	og leiekjørerne 	har andre 	
fornuftige	 formål å bruke tiden sin 	i næringsøyemed eller privat, kan de involverte 	i prinsippe t 	
komme bedre 	ut når det gjelder 	den lokale 	transporttjenes	teytingen	. Endringen i leiekjøringe n 	
som følge av brøyt	ingen av Gjevillvassvegen	 kan imidlertid medføre	 samfunnsøkonomisk	e kost-	
nad	er i tilfeller	, der tjenestekvaliteten forringes	, scooterne 	blir utsatt for slitasje	, og leiekjørerne 	
mister en viktig biinntekt uten fullgode alternative inntektskilder.	 	
Utover 	tilbringertjenester, 	næring	saktivitetene	 gjennomgått tidligere i kapittelet	 og landbruk er 	
det ikke noen 	vesentlige 	næringsaktiviteter i dalen. Mobil bredbåndsdekning gjør det mulig 	for 	
lokale grunneiere og hytteeiere 	å ha hjemmekontor i dalen	 i den grad hver enkeltes jobb tillater 	
det	. B	røytingen av vei har 	imidlertid 	ikke noen vesentlig betydning for slikt arbeid.	 	
Opplevelsesbransjen	 og friluftsinteressene i 	Gjevillvassdalen	 er representert i 	B a kksæ tra	, Gjevil-	
v a s sdalen Skiløype forening	 og 	Gje v ilvassos en N aust	- og B åtforening	, i tillegg DNT	-hyttene 	Gjevil-	
v a s shy tta 	og 	V a s sendsetra	, som tidligere er beskrevet. 	Gje v ilvassosen N aus t	- og B åtforeni ng	 er 	
riktignok ikke er aktiv om vinteren.	 Gjevilvasshytta 	har 	tidligere 	avholdt 	arrangementer som kan 	
knyttes til 	opplevelses	bransjen. Plankontoret (2016) finner at Gjevilvasshytta ikke lenge r

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	98	 	
 
gjennomfører flere 	av 	arrangemente	ne	 som tidligere ble avholdt ved turisthytta, deriblant måne-	
skinnsturer og tredagers årlig vinterturer med ungdomsskoleelever.	 	
Bakksætra er en slags kulturattraksjon i seg selv. 	Bakksætras historie går tilbake til vikingtida, da 	
gården «	Øya	» lå på området.	 Øya Gård	 ble imidlertid liggende brakk fra svartedauden til rundt år 	
1600. Dagens overnattingssteder og øvrig bygg består av gamle tømmerhus, som er samlet fra 
nærområdet og ti	l dels satt opp på gamle hustufter. Driften med melkekyr ble avviklet sommere n 	
2002, men området har fortsatt beitedyr. I tillegg til overnattingssteder leier Bakksætra i dag ut 
fem tradisjonsrike selskapslokaler med sitteplass til rundt 140, 60, 50, 40 og 	20 personer. Områ-	
det omfatter et badehus, en gapahuk, en salong og en sjømannskirke, så vel som diverse andre 
bygninger med historiske konsepter. 	Bakksætra innbefatter	 også flere museumsbygninger me d 	
historisk næringsvirksomhet, 	en 	skiferutstilling, 	et his	torisk 	kraftverk og en utstilling med gaml e 	
veterankjøretøy og utstyr til skogbruk. I tillegg er det satt opp et naust ved en lokal badedam me d 
gamle båter og fiskeutstyr (Bakk og Bakk 2024).	 Informanten 	fra 	Bakksætra 	opplyser at 	brøytinge n 	
av veien har virket negativt inn på utleie	 av selskapslokaler	 på vinterhalvåret	 ved at forutset -	
ningene for å leie ut hytter har blitt 	svekket	. 	
Gjevilvassdalen Skiløypeforening	 ble stiftet 	januar	 2020 av lokale grunneiere som er tilhengere av 	
brøyting og 	hytteeiere som ønsker å samarbeide om 	skil	øyper i terrenget i 	Gjevillvassdalen	 og 	
dalens omegn	. Foreningen	 har som formål 	å tillegge for	 og organisere oppkjøring av skispor	 i 	
området	. Foreningen kjører 	jevnlig 	opp totalt 28 kilometer	 med løyper, både som har eksistert 	
før og 	som 	er opparbeidet. 	Informanter fra f	oreningen 	he	vde	r å ha fått gode tilba	kemeldinger fra 	
lokalbefolkningen, tilreisende og h	ytteeiere på 	trasé	ene	 (Gjevilvassdalen Skiløypeforening	 2024	a 	
og 2004b	). Gjevilvassdalen Skiløypeforening	 tar på seg betydelige kostnader ved 	oppkjøring av 	
løypenettet, både gjennom tiden de bruker 	på 	selve oppkjøringen og administrasjon, og tilhø-	
rende 	drifts	- og kapital	kostnader.	 Informanter fra foreningen 	sier de føler et ansvar for å bidra til 	
et lokalt løypenet	t, ettersom de ser brøytet vei som en nødvendighet for næringsformål og for å 	
sikre eiendomstilgang.	 	
Flere av v	åre informanter blant tilhengerne 	av skiløype 	på vei 	setter 	like fullt	 spørsmålstegn ved 	
løypenes kvalitet	, og 	enkelte er frustrerte over hva de beskriver som hærverk og ødelegging av 	
gjerder 	og i et tilfelle en transformator ved	 deres eiendommer. Flere 	av dem 	vegrer seg også for 	
å bruke skiløypene på grunn av konfliktnivået, eller fordi de står i motsatt side av saken.	 Enkelte	 	
av 	informante	ne som ønsker skiløype på vei	 har imidlertid benyttet løype	nettet til Gjevilvassdale n 	
Skiløypeforening 	og vurderer løypene til å være 	grei standard 	og vesentlig bedre enn fravær av 	
et tilb	ud. 	Kommunen anmeldte i høsten 2023 foreningen for ulovlig	 terrenginngrep i forbinde l s e 	
med tilrettelegging 	av skiløyper, men saken ble henlagt.	 	
I 2022 utførte 	Gjevilvassdalen Skiløypeforening	 320 dugnadstimer, hvorav 108 timer var forbun-	
det med løypekjøring. Dette var det første året foreningen bidro offisielt til løypenettet i Oppdal . 
Foreningen mott	ok 50	 000 kroner fra tildelingskomiteen til Fellesgoder Oppdal for innsatsen. 	Gje-	
vilvassdalen Skiløypeforening	s samlede inntekter beløp seg til 166	 947 kroner	 i 2022	, hvorav de 	
øvrige inntektene kom fra Vipps	-bidrag og annen støtte. 	Samme år beløp f	oreningens kostnade r 	
seg til 234	 006 kroner, herunder 	reparasjoner	 for	 123	 102 kroner, drivstoff 	for 	38	 276 krone r, 	
forsikringer 	for 	6 605 kroner, avskrivninger på 50	 000 kroner og øvrige kostnader på 16	 022	 kro-	
ner	. Med dette gikk forening med 67	 059 kroner i underskudd (Oppdal Næringsforening 2022).	 	
Det fin	ne	s også	 planer om 	fremtidig næringsutvikling	. En 	tilhenger av brøytet vei 	har planer i 	tidli g	 	
fase om å etablere et 	småskalaproduksjonsanlegg for vannkraft i	 Gravbekken	, et godt stykke inn

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	99	 	
 
i dalen.	 Vedkommende har ikke 	meldt planene inn til	 kommunen eller 	Norges vassdrags	- og ener-	
gidirektorat ennå, men 	har vært i kontakt med 	Småkraft	forening	a. Dersom utbyggingen 	iverkset-	
tes	, er målet for vedkommende å bli 	selvforsynt	 med elektrisitet	 og kunne selge overskuddet inn 	
til det lokale strømnettet.	 En slik produksjonsaktivitet ville hatt nytte av veitilgang	, ifølge infor-	
manten	. Per i dag er det 	imidlertid	 en lang vei 	fram 	for å realisere planene, da vedkomme nde 	
ennå ikke har fått konsesjon eller konkrete utbyggingsplaner.	 Informanten 	argumenterer for 	sik-	
ring av elektrisitetsproduksjon gjennom alternativ 	installasjon 	av et større solpanel ville vært me r 	
landsinngripende	 enn etableringen av kraftverket	, sett fra Gjevilvasshytta.	 	
I et skriv utdyper Thyve (2024) planene av småskalakraftproduksjon i	nnerst i	 Gjevillvassdale n	. 	
Seksten lokale grunneiere har tilstøtende eiendommer til Gravbekken. Elven drenerer et område 
på 	rundt	 22,7 kvadratkilometer, slik at det kan bli mye vann, spesielt på vårparten. Planene går 	
på å plassere et vannkraftverk like sør for Tro	llheimen Verneområde. Fallhøyden ved et slik	t kraft-	
verk vil være 	om lag	 7fem meter	, avhengig av utforming og plassering av inntaksdam og turbin-	
plassering. Baser	t på beregninger foretatt gjennom Småkraftforeningen anslås middelvannføri ng 	
til 0,91 kubikkmeter	 per 	sekund med utnyttelsesgrad på 70 prosent, uten forbehold om minste -	
vannføring. Slukeevnen anslås til 1,82 kubikkmeter per sekund, mens den installerte effekten an-
slås til 1,1 megawatt.	 	
Thyve (2024) begrunner kraftprosjektet med at Håmmårsetrene vest per i dag ikke har tilknyt-
ningspunkt for elektrisitetstilførsel, hvilke vurderes å være nødvendig for å kunne drive fullverdi g 
seterdrift. Kraftforsyningen vil også kunne forsyne hytter inner	st i dalen som i dag er uten strøm. 	
Ifølge skrivet vil kraftverket med dette bidra til å opprette kulturlandskap og forebygge skader av 
kraftig vårflom, som klimaprognose	r tilsier at 	vil 	bli	 hyppigere. Det påpekes at Norges vassdrags	- 	
og energidirektorat o	g Trønderenergi flere ganger tidligere har reparert og forsterket elveleiet til 	
Gravbekken for å forebygge skader og endring i elveløp. Kraftverket vil etter planene 	i tillegg	 	
kunne tilby ladepunkter for el	-biler og kunne overføre overskuddsstrøm til det ordinære strøm-	
nettet gjennom tilførsel til nærmeste transformator	, hvilket også ble oppgitt under	 intervjuet	. I 	
skrivet argumenteres det 	dessuten	 for at det vil være nødvendig med helårsvei inn med tanke på 	
drift, tilsyn og vedlikehold av anlegget.	 	
Vi har ikke 	selv vurdert	 i hvilken grad det er realistisk å starte småskalakraftproduksjon i 	Gjevill-	
vassdalen	, men merker oss at det er omstridt. 	Da 	Sør	-Trøndelag Tingrett 	(2019)	 vurderte plane r 	
om fremtidig kraftproduksjon, mente rette	n at	 grunneieren ikke hadde dokumentert 	tap	et godt 	
nok	. Retten stilte også spørsmålstegn 	ved	 hvorfor 	tilsyn av kraftverket 	ikke 	kunne 	foretas	 ved bruk 	
snøscooter	, og 	hvorfor vedlikeholdsoppgaver må gjennomføres på vinteren.	 Det faktum at utbyg-	
gingsplanene ikke er inkludert i arealplanene for områdene (Plankontoret 2019)	 og befinner seg 	
på grensen til Trollheimen landskapsvernområde kan også 	by på utfordringer	 (forskrift FOR	-1987	-	
12	-11	-1066 ved Miljøverndepartementet 1987, FOR	-2018	-01	-36 ved Miljødirektoratet 2018).	 	
6.6.2	 	Virkninger på andre næringer i Oppdal ellers	 	
Gjennom endringer i antall besøkende i 	Gjevillvassdalen	 og Oppdal ellers kan 	valget av skitrasé 	
ha en viss påvirkning på flere andre næringer enn landbruket, 	overnattingsbransjen	, serverings -	
bransjen, 	handelsnæringen	, og	 bygg	-, anlegg	- og eiendomsnæringen	. Det samme kan eventuel l 	
innvirkning på antall fritidsboliger i kommunen på sikt. 	I prinsippet kan	 virkninger på	 ulike dele r 	
av næringslivet gi impulser på andre næringer gjennom verdikjeden, særlig i rurale strøk	 de r

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	100	 	
 
alternative ressursbruk er mer begrenset	. I første rekke dreier seg imidlertid i 	hovedsak om tre 	
forskjellige 	impulser på økonomien lokalt	: 	
• 	Andre i	nnholds	- og fa silit	erings t	je ne s t e r	 rettet mot 	innkommende turister	, blant annet knyt-	
tet til	 taxi	-, rutebil	- og turbiltransport, opplevelsestjenester og frisør	- og velværetjenester	 	
• 	Andre e	i e ndoms re l a t e rt e k	os t na de r	 knyttet til hyttene og 	reiselivsnæringens	 bygg	- og an-	
leggsmasse	, herunder	 elektrisitetsforsyning	 og forsikring	 	
• 	K ommunale t je ne s t e r og i nfra s t ruk t ur	, som til dels avhenger av antall turister og fritidsboli-	
ger, herunder b	eredskap, helse, 	avfall, vannforsyning, 	renovasjon,	 avløp	 og v	eiinfrastruktur	 	
med 	mer	 	
Når det gjelder innholds	- og fasiliteringstjenester, vil disse ventelig rammes	, dersom det komme r 	
færre turister.	 Det fortelles om færre taxi	-turer til 	Gjevillvassdalen	 ved de	t lokale drosjeselskape	t 	
K jør T axi 	under	 Ma x i T axi	, men 	en del turister besøker 	i stedet	 andre 	ski	løypenett	 som 	løypene i 	
Skarvatnet	, Storlidalen	 og sentrum	. Vi har imidlertid ikke lyktes å få et intervju med en informa nt 	
fra dette selskapet.	 	
I Oppdal består bransjen 	for opplevelsestjenester først og fremst av aktivitetsbasert opplevelses -	
tjenester og i mindre grad 	kulturel	le opplevelsestjenester.	 O ppdal Skise nter	 er særlig stor, skjønt 	
det 	fremheves 	at de som har valgt fritidsboliger i 	Gjevillvassdalen	 jevnt over er mer opptatt av 	
langrenn en	n alpint. 	Idre t tslaget Snøhetta	 og 	O ppdal i dretts lag	 er to 	viktige idrettslag for skigå-	
erne i kommunen, der førstnevnte står for prepareringen av store deler av løypenettet.	 	
Når det gjelder	 frisør	- og velværetjenester, 	utgjør de lokale hove	dkundene 	de	n viktigste kunde -	
gruppen. Like fullt kan færre	 tilreisende 	til regionen 	bidra til å redusere noe av kundegrunnl a ge t , 	
ettersom 	en 	del tilreisende også benytter personlig velværetjenester	. På en annen side komme r 	
turister 	ofte i helgene og ferier, hvilket skulle tilsi at impulsene på denne bransjen er begrenset.	 	
I Figur 	6.25	 ser vi utviklingen i hvor stor andel av Oppdals befolkningen som jobber i 	de nevnt e	 	
reiselivseksponerte tjeneste	bransjene	, sammenliknet med andre skidestinasjoner. For taxi	-, ru-	
tebil	- og turbiltransport har Oppdal hatt en relativt svak utvikling i mange år utenom i 2019, me n 	
den svake utviklingen startet før 	Gjevillvassvegen	 ble brøytet fra vinteren 2015/2016. For opple -	
velsestjenester 	(som domineres av 	Skibakken Skisenter	) er det ingen synlige utslag i bransje ns 	
sysselsettingsandel etter at brøytingen av skiløypa startet. Oppdals frisør	- og velværetjenest e r 	
har faktisk vokst 	relativt mye 	– riktignok 	stegvis	 – i samme	 periode. Alt i a	lt er opphøret av skiløyp	a 	
på vei i 	Gjevillvassdalen	 ikke	 synlig i statistikken for disse 	bransjene	, selv om	 en eventuell svakere 	
utvikling	 i antall turister	 fortsatt 	kan ventes å ha virket negativt på dem.	 Like fullt 	er andre 	kunde -	
grupper en vinterturister viktige for disse 	næringene, som f	astboende, 	sommerturister	 og vinter-	
turister 	som er spesielt opptatt av alpint.	 Vi vil presisere at en 	negativ innvirkning på	 antall gjes-	
tedøgn og turistforbruket, jamfør delkapittel 	6.1	 og delkapittel 	6.2	, også vil ramme disse 	
næringene til en viss grad.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	101	 	
 
Figur 	6.25	 	Utvikling i sysselsatte per innbygger innen a) opplevelsestjenester (øverst), b) 
taxi	-, rutebil	- og turbiltransport (i midten) og c) frisør	- og velværetjenester og 	
(nederst) i Oppdal og utvalgte sammenlikningskommuner fra 2008 til 2022	 	
 
 
 	
Kilde: 	Vista Analyse basert på 	Statistisk 	sentralbyrå	s sysselsettingsstatistikk	 	
I den kommunale tjenesteyting har flere tilreisende til Oppdal en kostnadsside. 	Tilreisende be-	
nytter kommunale tjenester og legger således beslag på noe av den lokale tjenestekapasitete n. 	
0.000
0.002
0.004
0.006
0.008
0.010
0.012	
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	B r ansjesysselsatte per innbygger	
a) Taxi	-, rutebil	-og turbiltransport	
0.000
0.005
0.010
0.015
0.020
0.025
0.030	
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	B r ansjesysselsatte per innbygger	
b) Opplevelsestjenester	
0.000
0.001
0.002
0.003
0.004
0.005	
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	B r ansjesysselsatte per innbygger	
c ) Frisør	-og velværetjenester	
Oppdal	Hemsedal	Rennebu	Ringebu	
Stranda	Trysil	Voss	Øyer

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	102	 	
 
Dette tilbudet finansieres gjennom inntektssystemet for kommunene og frie midler, der inntekts -
systemet baseres på kommunens innbyggertall snarere enn antall tilreisende. Tilreisende bidra r 
også til slitasje av kommunal infrastruktur. 	På en annen side bidrar eiere av fritidsboliger til finan-	
siering av infrastruktur, blant annet knyttet til vann, avløp, renovasjon og gjenvinning gjennom 
kommunale avgifter, slik at antall fritidsboliger får en viss betydning.	 Oppdal har også eiendoms -	
skatt, som både vil avhenge	 av antall fritidsboliger og fritidsboligenes verdi.	 Dessuten 	vil aktivitet 	
innenfor reiselivseksponerte næringer 	medføre	 skatteinntekter for kommunen	, særlig gjennom 	
skatt på 	alminnelig	 inntekt	, men også gjennom 	bedrifts	- og formuesbeskatning	en	. 	
Enkelte informanter mener at de betaler høy «	hytteskatt	» på opptil 10	 000 til 12	 000 kroner pe r 	
år, uten at de opplever å få mye igjen fra kommunen for det. I hytteundersøkelsen i Oppdal fra 
2023 	va	r 29 prosent av kommunens fritidsinnbyggere litt eller svært misfornøyd med tjeneste-	
kvaliteten i kommunen i forhold til skatte	- og avgiftsnivået, mens 38 prosent 	va	r positive. 	I hytte-	
undersøkelsen fra 2015 uttrykte henholdsvis 54 og 37 prosent av fritidsinnbyggerne misnøye me d 
eiendomsskatten og renovasjonsavgift	en, uten at skatten ble satt i sammenheng med tjeneste-	
tilbudet som de fikk igjen (Jystad 2015).	 	
Når det kommer til næringen for elektrisitetsproduksjon	- og distribusjon og forsikringsbrans je n, 	
er disse nært knyttet til bruk av hyttene og hyttens standard og attraktivitet. Kraft	- og forsikrings -	
selskapene befinner seg imidlertid ikke på Oppdal. 	Virkninger på disse bransjene vil derfor ha 	
begrenset betydning for Oppdal. 	Generelt vil folks 	forsikrings	- og elektrisitetskostnade	r til en viss 	
grad 	forflyttes geografisk 	til 	hvor 	de	 velger å oppholde seg.	 	
6.7	 	Oppsummering av funn for fritidsinnbyggere og næringsliv	 	
I dette kapittelet har vi undersøkt	 hvordan bortfallet av skiløypa i 	Gjevillvassvegen	 har påvirket 	
næringslivets og fritidsinnbyggere tilknyttet i 	Gjevillvassdalen	 og Oppdal ellers. I 	Tabell 	6.1 og 	Ta-	
bell 	6.2 oppsummerer vi funnene fra vår kartlegging. I hver rad i tabellene tar vi for oss ente n 	
fritidsinnbyggerne eller en del av næringslivet, herunder overnattingsbransjen, serveringsbra n-
sjen, handelsnæringen, eiendomstjenester, bygg og anlegg og resten av nær	ingslivet. I tabellens 	
kolon	ner 	har vi skilt mellom	 virkninger 	i tilknytning til 	Gjevillvassdalen	 og i resten av 	Oppdal	.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	103	 	
 
Tabell 	6.1 	Oppsummering av funn i kartleggingen av effekter for fritidsinnbyggere og næringsliv	 	
 	Gje v i l l v a s s da l e n	 og ome gn	 	O ppda l e l l e rs	 	
Fri t i ds i nnby gge re	 	
• 	Fritidsinnbyggere i Gjevillvassdalen og i dalens randsone 
ut mot Riksvei 70 har mistet sin primære skiløype.	 	
• 	Flere lokale hytteforeninger ønsker nedre veiløype, 
mens Solgrenda Hytteforening er mot øvre veiløype.	 	
• 	Våre informanter oppgir store reduksjoner i antall gjes-
tedøgn etter bortfall av veiløypa, i tråd med en hytteun-
dersøkelse som viser at vel 70 prosent har redusert bruk.	 	
• 	Oppdal Hytteforening jobber aktivt for nedre veiløype.	 	
• 	Årsforbruket per fritidsbolig i Oppdal falt med 3,5 pro-
sent i året mellom 2015 og 2023, ifølge tall fra de lokale 
forbruksundersøkelsene .	 	
• 	På grunn av bortfallet av skiløypa har 42 og 22 prosent 
redusert antall gjestedøgn med henholdsvis minst ett og 
minst elleve døgn, ifølge den lokale hytteundersøkelsen.	 	
O v e rna t t i ngs bra ns je n	 	
• 	De fire store overnattingsvirksomhetene med tilknytning 
til dalen rapporterer om omsetningsnedgang på opptil 
30 prosent etter at skiløypa på veien forsvant.	 	
• 	Overnattingsbransjen med tilknytning til	 dalen	 ønsker 	
skiløypa tilbake på veien, men de i utkanten av dalen er 
særlig opptatt av at man får en skiløype på plass.	 	
• 	Våre informanter gir motstridende vurderinger av virk-
ningen på utleieprisene på hyttene.	 	
• 	Oppdal har hatt relativ svak utvikling i kommersielle gjes-
tedøgn vinterstid etter at bortfallet av skiløypa på Gjevill-
vassve	gen, skjønt det kan skyldes flere forhold. 	 	
• 	For å tiltrekke turister anser informantene fra overnat-
tingsbransjen det som viktig med en attraktiv tidlig fami-
lieskiløype med turmål og 	lavt	 konflikt	nivå	 	
• 	Trolig drar noen overnattingsgjestene som tidligere gikk 
til Gjevillvassdalen til alternative turmål i kommunen.	 	
Se rv e ri ng	 	
• 	Etter at nedre veiløype bortfalt, har Gjevilvasshytta fått 
om lag halvert serveringsomsetninge n i påsken og vint-
erferien og holder ikke lenger helgeåpent.	 	
• 	Trollheimsporten Kro og Camping har hatt en omset-
ningsnedgang knyttet til servering på over 30 prosent og 
vesentlig mindre gjennomfart.	 	
• 	Serveringsbransjen i Oppdal har hatt en relativt svak ut-
vikling, uten å utmerke seg spesielt. Lavere turistforbruk 
tilsier en negativ effekt av at skiløypa forsvant.	 	
• 	Det er tegn til en viss forflytting av trafikk mot andre tur-
områder som Skaret og Storlidalen. Det kan ha gitt økt 
serveringsomsetning i disse områdene.	 	
Kilde: Vista Analyse

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	104	 	
 
Tabell 	6.2 	Oppsummering av funn i kartleggingen av effekter for handelsnæringen, eiendomstjenester, bygg og anlegg, og andre næringer	 	
 	Gje v i l l v a s s da l e n	 og ome gn	 	O ppda l e l l e rs	 	
Ha nde l s næ ri nge n	 	
• 	Da skiløypa på Gjevillvassvegen forsvant, hadde nærbu-
tikken Joker Festa en omsetningsnedgang på rundt 22 
prosent, tilsvarende en halv til 	én stilling.	 	
• 	Joker Festa har mistet mange dagsturister, men får noe 
sympatihandel i nabolaget.	 	
• 	Effekter på handelsnæringen er ikke klart synlig i sta-
tistikken, skjønt lavere turistforbruk innebærer en viss 
nedgang.	 	
• 	Våre informanter opplyser om tilfeller der fritidsinnbyg-
gere unngår å handle i Oppdal sentrum.	 	
E i e ndomstjenester, by gg og 
a nl e gg	 	
• 	Foretakene knyttet til 	Solgrenda utmerker seg med posi-	
tiv økonomisk utvikling etter at skiløypa på vei forsvant.	 	
• 	Eiendomsmeglere anslår at tilgang til skiløype øker ver-
dien av fritidsboliger med 5 til 10 prosent. Generelt har 
veitilgang også en positiv verdieffekt, men bildet er litt 
mer uklart for de tradisjonelle hyttene innover i dalen.	 	
• 	Ytterst og i randsonen av dalen befinner det seg enkelte 
regulerte hyttetomter.	 	
• 	Prisutvikling på fritidsboliger i Oppdal har vært svakere 
enn flere sammenliknbare destinasjoner, men ikke opp-
siktsvekkende svak.	 	
• 	Vi finner ikke tegn til at bortfallet av skiløypa på Gjevill-
vassvegen har virket inn på antall fritidsboliger i Oppdal.	 	
• 	Det er ingen klar	 og	 synlig påvirkning på eiendomstjenes-	
ter, bygg og anlegg i statistikken, skjønt etterspørsel fra 
dalen vil ha en viss innvirkning.	 	
Andre næ ri nge r	 	
• 	Våre informanter forteller om en halvering av antall leie-
kjørere og opp til en halvering av oppdragsmassen, dog 
med enkelte motstridende vurderinger.	 	
• 	Bakksætra leier ut tradisjonsrike selskapslokaler	 og har 	
blitt negativ påvirket	 av	 at skiløype forsvant gjennom	 at 	
forutsetningene for å leie ut hytter har 	svekket seg	. 	
• 	Det eksisterer planer i tidlig fase om en 	etablering av et 	
småskalakraftproduksjon	sanlegg	 ved Gravbekken, 	som 	
befinner seg et godt stykke	 inne i dalen.	 	
• 	Effekter på øvrig reiselivseksponert næringsliv er ikke 
klart synlig i statistikken, skjønt lavere turistforbruk inne-
bærer en viss nedgang.	 	
• 	Bortfallet av skiløypa påvirker 	fritidsinnbyggernes kost-	
nader knyttet til elektrisitet og forsikring	, men dette har 	
begrenset betydning 	for næringslivet i Oppdal	. 	
• 	Mindre bruk av f	ritidsbolige	r innebærer redusert belast-	
ning på	 offentlige infrastruktur	 og tjenestetilbud, men 	
også 	lavere 	skatteinntekter. 	 	
Kilde: Vista Analyse

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	105	 	
 
Referanser	 	
Bakk, A. I., & Bakk, M. T. (2024).	 Bakksætra. Besøkt 24. januar 2024. URL: 	http://www.	Gjevillvass-	
dalen	.no/public.aspx?pagei d=82395	 	
Blumenthal, V. (2021). Fritidsboligbefolkni nge n og lokalsamfunnet: Kan fritidsboligeierne bli en 
ressurs for lokal utvikling?. Skriftserien 22 	– 2021. Østlandsforskning. Høgskolen i Innlandet.	 	
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (2023). Veileder i samfunnsøkonomiske analyser. 
21.06.2023, 14:03.	 	
Easyfact (2018)	. Brøyting av 	Gjevillvassvegen	. Standardrapport. 	Rapport 20.02.2018.	 	
Eikås, R. D. (2020). Fritidsboliger og stedstutvikling på Oppdal. SamlingerInstitutt for arkitektur og 
planlegging. Masteroppgave. Norges teknisk	-naturvitenskapelige universitet 	– NTNU.	 	
Engebretsen, B., & Iversen, E. K. (2020). 	Reisemålet Oppdal 	– en økonomisk analyse	. Menon	-pub-	
likasjon nr. 40/2020.	 	
Enger, A., Iversen, E. K., & 	Holmen, R. B. (2013). Ringvirkningsanalyse av reiselivsnæringen i Opp-	
dal 2011 og scenario 2018. Oktober 2013. Menon	-publikasjon Nr. 7/2013.	 	
Finansdepartementet (2021a). Perspektivmeldingen 2021. Meld. St. 14 (2020	–2021). Tilråding fra 	
Finansdepartementet 12. februar 2021, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg).	 	
Finansdepartementet (2021	b). Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske ana-	
lyser. Rundskriv R. Nr. R	-109. Vår ref. 21/2720	-8. Dato 25.06.2021.	 	
Frostating Lagmannsrett (2015). Kjennelse. Avsagt: 24.04.2015 i Frostating Langmansrett. Saksnr.: 
15	-021545ASD	-FROS.	 	
Frostating Lagmannsrett (2020a). Kjennelse	. Avsagt: 27. februar 2020 i Frostating lagmannsret t . 	
Saksnr.: 	19	-187397SKJ	-FROS.	 	
Frostating Lagmannsrett (202	0b	). Kjennelse. Avsagt: 29. oktober 2020 i Frostating lagmannsret t . 	
Saksnr.: 19	-187397SKJ	-FROS.	 	
Gjevillvassdalen	 Brøytelag (20	24).	 Brukere 2021 	– 2024. Mottatt 	10. januar	 202	4. 	
Gjevillvassdalen	 Hytteeierforening (2022). Innspill Planprogram mai 2022	. Planprogram, område -	
reguleringsplan skiløyper i 	Gjevillvassdalen	, Oppdal kommune.	 	
Gjevilvassdalen Hytteforening	 (2023). Innspill til Vista Analyse. Final.	 Mottatt 24. oktober 2023.	 	
Gjevilvassdalen Skiløypeforening	 (2023).	 Innspill fra 	Gjevilvassdalen Skiløypeforening	 til område -	
reguleringsplanen av skiløyper i 	Gjevillvassdalen	. Mottatt 20. november 2023.	 	
Gjevilvassdalen Skiløypeforening	 (2024a). Skiløypene som 	Gjevilvassdalen Skiløypeforening	 pre-	
parerer.	 Mottatt 9. januar 2024.	 	
Gjevilvassdalen Skiløypeforening	 (2024	b). Tilleggsinformasjon vedrørende konsekvensutre d-	
ninger for skiløyper i 	Gjevillvassdalen	. D	atert d	ato 09.01.24.	 Mottatt 	9. januar 2024	.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	106	 	
 
Hoel, A., Dørum M., Husa, J. K., Kongsvik, J., Herje, F., Forseth, T., Belsaas, O., Nilsen, P., Mølle r, 
T., Oksdøl, A. H., Bjørk, S., Aastum, M., Størseth, E. M., Storrønning, I. C., Bredesen, O., Kavli, S, H., 
& Wikstrøm, K. T. (2022). Områdereguleringspl	an skiløyper i 	Gjevillvassdalen	, Oppdal kommune . 	
Referat. Regionalt planforum 15.06.2022. Trøndelag fylkeskommune.	 	
Jystad, B. (2015). Hytteundersøkelsen i Oppdal 2015. Nasjonalparken Næringshage. Easyfact.	 	
Kamfjord, G. (2011). Det helhetlige 	reiselivsproduktet: Innføring. Bind 1. Fagspesialisten.	 	
Kommunal	- og moderniseringsdeparteme ntet (2021). Konsekvensutredninge r for planer etter 	
plan	- og bygningsloven. Oslo, juni 2021.	 	
Kommunal	- og moderniseringsdeparteme ntet og Landbruks	- og matdepartementet (2017). Gar-	
den som ressurs. Bygge	- og anleggstiltak i og i tilknytning til landbruk 	– forholdet til plan etter 	
plan	- og bygningsloven. Veileder	 	
Kommunal	- og distriktsdepartementet (2022). Reguleringsplan. Veileder. September 2022. Oslo	 	
Lervåg, L. E., Meland, S., Foss, T., & Lillestøl, P. J. (2021). Mobilitet som verktøy for bærekraft i g 
utvikling i distriktskommuner. 	Studie i Oppdal kommune. 2021:00448. 2021	-07	-07. Sintef.	 	
Likert, R. (1932). A Technique for the Measurement of Attitudes. 	Archives of Psychology. 140: 1	 	
55.	 	
Midbøe, L. M. (2022). I hvilken grad er kommunen pådriver for organisering og drift av ski	- og 	
snøscooterløyper. Masteroppgave. Fakultet for landskap og samfunn. Eiendom. Norges miljø	- og 	
biovitenskapelige universitet.	 	
Miljødirektoratet (2018). Forskrift om endring i forskrift om vern av Trollheimen landskapsvern-
område, Rindal, Surnadal og Sunndal kommunar, Møre og Romsdal, Oppdal, Rennebu og Meldal 
kommunar, Trøndelag. Ikrafttredelse: 11.01.2018. Endrer: FOR	-1987	-12	-11	-1066. Gjelder for: 	
Rindal, Surnadal, Sunndal, Oppdal, Rennebu og Meldal kommunar,Møre og Romsdal og Trønde -
lag	 	
Miljødirektoratet (2020). Svar på spørsmål om inngrepsløyve etter friluftsloven § 35, der grunn-
eier nekter maskinpreparering av skiløyper over egen eiendom. Vår ref.: 2020/264 Dato: 
02.02.2020.	 	
Miljødirektoratet (2023). Høringsnotat om forbud mot nedbygging av myr. Notat. Fra: Miljødire k -
toratet. Til: Klima	- og miljødepartementet. Dato: 01.12.2023	. 	
Miljøverndepartementet (1987). Forskrift om vern av Trollheimen landskapsvernområde, Rindal , 
Surnadal og Sunndal kommunar, Møre og Romsdal, Oppdal, Rennebu og Meldal kommunar, Trøn-
delag. Dato: FOR	-1987	-12	-11	-1066. Publisert: II 1987 s 495. Ikrafttredelse: 	11.12.1987. Gjelde r 	
for: Surnadal, Sunndal, Oppdal, Rennebu, Orkland og Rindal kommunar, Møre og Romsdal og 
Trøndelag.	 	
Nasjonalparken Næringshage (2023). Fritidsboligunde rsøkels en 2023. Oppdal kommune. 3. mai 
2023.	 	
Norges Høyesterett (2018). Den 31. mai 2018 avsa Høyesterett dom i HR	-2018	-1004	-A, (sak nr. 	
2017/2032), sivil sak, anke over dom.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	107	 	
 
Norges vassdrags	- og energidirektorat (2022). NVEs innspill til varsel om oppstart og offentlig et-	
tersyn av planprogram 	- Reguleringsplan for skiløyper Gjevillvassdalen 	- Gnr. 242 bnr. 1 mfl. 	- 	
Oppdal kommune Vår dato: 21.04.2022. Vår ref.: 202206835	-2. De	res ref.: MADO/2022/460	-2. 	
Oppdal Bygdealmenning (2024). Oppdal Bygdealmenning.	 Besøkt 1. februar 2024. URL	: 	
https://oppdalbygdealmenni ng.no/index.php/ ob	-almenning/2016	-02	-25	-12	-32	-12/almen-	
ningen	-og	-bruksrett	 	
Oppdal 	Hytteforening (2023). 	Konsekvenser for ulike løypealternativer.	 Vurdering av skiløyper	 i 	
Gjevillvassdalen	. Mottatt 19. oktober 2023.	 	
Oppdal Hytteforening (2024). Vi som elsker skiløypa på 	Gjevillvassvegen	! Facebook. 	Besøkt 	26	. 	
februar	 2024.	 URL: 	https://www.facebook.com/groups/gjevilvass	 	
Oppdal kommune (2016a). «Langrennproduktet» Oppdal i framtida. Rapport fra arbeidsgruppe 
nedsatt av skiløypekomiteen 27.05.16. Utkast sist oppdatert 28.09.16.	 	
Oppdal kommune (	2016b	). Detaljreguleringsplan for Solgrenda hytteområde 	- 1. gangs behand-	
ling. Særutskrift: Dok. 15. Referanse: ARHO/2015/652	-13/194/3. Behandles av: Bygningsråd. Ut-	
valgssaksnr.: 16/2. Møtedato: 01.02.2016.	 	
Oppdal kommune (	2016c	). Områdereguleringsplan for 	Gjevillvassvegen	e – sluttbehandling. Saks-	
fremlegg. Referanse: JAHU/2015/1367	-86/504.116.	 	
Oppdal kommune (2017). Detaljreguleringsplan for Solgrenda hytteområde 	- ny sluttbehandl i ng. 	
Særutskrift: Dok. 48. Referanse: ARHO/2015/652	-45/194/3. Behandles av: Bygningsråd. Utvalgs-	
saksnr.: 17/3. Møtedato: 30.01.2017.	 	
Oppdal kommune (2020). Saksprotokoll i Kommunestyret 	- 19.11.2020.	 	
Oppdal kommune (2023). Behandling av planprogram for detaljreguleringsplan Skiløyper i Gjevill-
vassdalen. Saksframlegg. Vår referanse: 2022/2098 	– 4. 	
Oppdal Næringsforening (2013). Oppdal masterplan 	– Verdier fjellopplevelser.	 	
Oppdal Næringsforening (2023). Årsrapport 2022. Fellesgoder Oppdal AS Prosjekt Skiløyper. Års-
rapport preparering skiløyper. 	Tildelingskomiteen. Oppdal 30.05.2023.	 	
Oppdal Næringsforening (2024). Finansiering av fellesgoder 	– Fellesgoder Oppdal AS.	 Besøkt 1. 	
februar 2024. URL	: https://onfoppdal.no/felles gode finansie ring	 	
Oppdal Skisenter (2024).	 Oppdal skisenter strekker seg over fire fjell og består av 35 nedfarter og 	
13 skiheiser. 	Besøkt 2	6. januar 2024. URL: 	https://www.oppdalskisenter.no/l%C3%B8y pekart	. 	
Plankontoret	 (2016). Områdereguleringsplan for 	Gjevillvassve	ien	e. Planbeskrivelse, planbestem-	
melser og konsekvensutredning. 	Oppdal kommune. 	PlanID: NO16 1634 2015 016. Vedtatt av 	
Kommunestyret, sak 16/47 den 22.6.2016	. 	
Plankontoret (2017). Bestemmelser 	– Vedtatt detaljreguleringsplan for Solgrenda hytteområde . 	
Oppdal kommune. PlanID: NO16 1634 2015 011. 	Godkjent av det faste utvalget for plansaker i 	
møte den 30.01.17 sak nr. 17/3.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	108	 	
 
Plankontoret (2019). Kommuneplanens arealdel 2019	-2030. Innspill og konsekvensutredni ng. 	
Oppdal 	– det gode liv i ei attraktiv fjellbygd. PlanID	: 2018008. Førstegangs behandling i kommu-	
nestyret 13.12.2018. Høring og offentlig ettersyn i perioden 1.1.2019 til 15.2.2019. Revidert etter 
høring og offentlig ettersyn 24.5.19 (kap 3.12 og tabell s 8). Sluttbehandlet i kommunsetyret sak 
19/167 den 12.11.2	019.	 	
Plankontoret (2023). 	Planprogram. Områdereguleringsplan skiløyper i 	Gjevillvassdalen	, Oppda l 	
kommune. Vedtatt 16.03.2023 av Kommunestyret i sak 23/2023	. 	
Sandnes, R., Jakobsen, E. W., Enger, E., & Iversen, E. I. (2013). Modell for fellesgodefinansiering i 
Oppdal. Menon	-publikasjon Nr. 33/2013.	 	
Sivertsvik, T. (2021). 	Gjevillvassvegen	 - et folkejuridisk overblikk «Bruksordningsre gler for brøyti ng 	
av 	Gjevillvassvegen	e. Møterett for Høyesterett. Advokat Sivertsvik. 27.01.21.	 	
Statens vegvesen (2021). Konsekvensanalyser. Håndbok V712. Veiledning. Vegdirektoratet 
2018. Oppdatert 2021	 	
Statsforvalteren i Trøndelag (2022). Varsel om planprogram og oppstart av reguleringsplan for 
skiløyper i Gjevillvassdalen 	- Oppdal 242/1 m.fl. Vår dato: 16.05.2022. Vår ref	.: 2022/3606. Deres 	
ref	.: MADO/2022/460	-2. 	
Sund, C. (2023). Hvordan konflikter endrer sted: En studie av 	hytteeieres oppfatning av konflikt e n 	
på Sjusjøen. Masteroppgave. Universitetet i Bergen.	 	
Sør	-Trøndelag Jordskifterett (2014). 	Gjevillvassvegen	e. Saksnummer: 1600	-20	-13	-014. Vår refe-	
ranse: 1942/14 era. Vår dato: 11.11.2014.	 	
Sør	-Trøndelag Tingrett (2019). Eksprop	riasjonsskjønn til gjennomføring av reguleringspl a n. 	
Skjønn. Avsagt: 04.10.2019 i Sør	-Trøndelag tingrett. Saksnr.: 18	-189529SKJ	-STOR.	 	
Thyve, H. E. (2024). Vannkraft i Gravbekken. Mottatt 11	. januar 2024	. 	
Toftdahl, H., Krogstad, E., & Bergsgard, F. (2019). Utviklingsplan for Bjorli. En snøsikker destina-
sjon. Vista	-Analyse Rapport 2019/22.	 	
Treekrem, A. (2018). Drift og finansiering av skiløyper. Eiendomsfag. Fakultet for landskap og sam-
funn.	 Norges miljø	- og biovitenskapelige universitet.	 	
Ut (2024). 	Gjevilvasshytta.	 Trondhjems Turistforening	. Besøkt 26. januar 2024. URL: 	
https://ut.no/hytte/10966/gjevilvasshytta	 	
Ytre Kvamman 	Hytteforening (2023). Konsekvensutredning løypealternativer.	 Mottatt 13. okto-	
ber 2024.	 	
YouPark (2024).	 	Gjevillvassvegen	. Bomveier	. Besøkt 21. januar 2024. URL:	 	
https://www.youpark.no/lots/tollroad/608279412275d643ca47cd99

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	109	 	
 
A.	 Appendiks: 	Utbrodering av 	
sakskomplekset	 	
I dette appendikset 	tar	 vi for oss 	sentrale forhold som belyser ulike sider av	 ski	trasé	valget	 i Gje-	
vilvassdalen	. Vi starter med å 	gi en over	sikt over 	historikken og fremtidsutsiktene knyttet til ski-	
løypa i dalen.	 Deretter 	redegjør 	vi for 	regulatoriske begrensinger i dalens utviklingsmulighe t e r	, 	
herunder arealplaner og vernebestemmelser.	 Videre 	behandler vi	 fellesgodeproblematikk 	for-	
bundet med	 Oppdal som 	reiselivsdestinasjon	. Mot slutten av	 appendikset	 retter vi søkelyset mot	 	
sikring av skiløypenett	 ved andre vinterdestinasjoner	, før vi 	til s	lutt 	kort redegjør for	 utviklinge n 	
av langrennsproduktet i kommunen.	 	
A.1	 	Historikk	en	 og fremtidsutsikter	 knyttet til	 skiløypa i Gjevill-	
vassdalen	 	
Det har vært seterdrift i Gjevilvassdalen fra 1600	-tallet. Veibyggingen 	i dalen 	startet opp i 1864	. 	
Veilaget i Gjevillvassdalen 	– som i dag heter Gjevilvassveien Samvirkeforetak	 – ble stiftet septem-	
ber 1958, ifølge Foretaksregistret i Brønnøysund. 	Før dette hadde dalen rommet flere veilag. 	Da 	
Gjevilvatnet ble oppdemmet som en del av Drivavassdraget på 1970	-tallet, kunne ikke lenge r 	
skogeierne frakte tømmeret over isen. Skogeierne fikk ikke erstatning for den tapte transportru-
ten over vannet, men eksproprian	ten ble isteden pålagt å gi tilskudd til opprustning av de eksis-	
terende veiene. På 1970	-tallet begynte også oppkjøring av skiløypa på Gjevillvassvegen (Plankon-	
toret 2016). I takt med bilens fremvekst på 1980	- og 1990	-tallet vokste kravet om brøyting fra m 	
hos et mindretall av veilaget og ble avvist av flertallet av veilaget (Norges Høyesterett 2018).	 	
Mai 2009 vedtok Oppdal kommune å utrede mulighetene for en skiløypetrasé mellom Grøtsetra 
og Gjevilvass	hytta	 – den såkalte	 øvre trasé. Kommunen vedtok en reguleringsplan for skiløype i 	
dalen juni 2011, men kommunestyret la september 2012 arbeidet bort. Etableringen av en ny 
skiløype i tråd med reguleringsplanen ble ikke vurdert til å være gjennomførbar, samtidig som 
den eksis	terende skiløypa på Gjevillvassvegen ble vurdert til å utgjøre den 	mest egnede traséen. 	
Basert på kommunens egne undersøkelser vurdert	e kommunestyret anleggelse av en nedre trasé 	
fra Resskrysset til Gjevillvassdalen juni 2013, men kom til at det ikke var mulig på grunn av kryssi ng 
av innmark (Sør	-Trøndelag Tingrett 2019).	 	
Juli 2013 ble veilaget omorganisert til Gjevilvassveien Samvirkeforetak. Veilaget vedtok at veien 
ikke skulle brøytes om vinteren, men en mindretallsfraksjon på fem grunneiere med motsatt syn 
valgte å ta saken til jordskifteretten. November 2014 ga jordski	fteretten de fem grunneie rne 	
medhold om at veien kunne brøytes (Sør	-Trøndelag Jordskifterett 2014). I rettens slutning hete r 	
det blant annet	: «Parter som for egen regning ønsker å brøyte noen av vegparsellene inne	nfor 	
Gjevillvassveien SA sitt ansvarsområde	 som Gjevilvassveien SA selv ikke brøyter, står fritt til å gjøre 	
dette. De parter som ønsker vegen brøyten, skal fordele brøytekostnadene mellom seg	» (Sør	-Trøn-	
delag Jordskifterett 2014, side 48). I Jordskifterettens utdypelse av sitt syn 	på saken 	heter det 	
blant annet: «	Retten kan ikke se at det 	er 	behov for å presisere at brøyting kun tillates i nærings-	
øyemed. Når og hvor det skal brøytes, må bli opp til de parter som har behov for det og ønsk er 
vegen brøytet	» (Sør	-Trøndelag Jordskifterett 2014, side 46).

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	110	 	
 
Retten fant det ikke relevant at verdien av skogressursene som sokner til veien er lav, så lenge 
skogseieren finner det regningssvarende å brøyte veien for egen regning og vil hente ut trevirk e 
på vinteren. Samtidig ble leiekjører	ne	s og Gjevil	lvassvegen Samvirkeforetaks eventuelle tap 	knyt-	
tet til	 nedgang i	 henholdsvis kjøreoppdrag og	 bompengeinntekter på grunn av bortfall av skituris -	
ter ikke regnet som tap i samsvar med jordskifteloven (Sør	-Trøndelag Jordskifterett 2014).	 	
April 2015 fikk Oppdal kommune medhold av Frostating Lagmannsrett (2015) om at en ankesak 
kunne frem	mes på bakgrunn av manglende kompetanse på veisystemet i Jordskifteretten. Kjen-	
nelsen ble påanket til Høyesterett, som august 2015 avviste 	lagmannsrettens anke	. Bakgrunn	en	 	
var at	 Høyesterett 	vurderte Jordskifteoverretten som rett ankeinstans og 	med det	 deres avgjø-	
relse som rettskraftig (Norges Høyesterett 2018). Oktober 2015 	utarbeidet	 Oppdal kommune 	
planarbeid	et for 	en ny 	reguleringsplan for Gjevillvassdalen. Reguleringsplanen omfatte	t tre løype r 	
fra Grøtsetra til Gjevilvasshytta via Resskrysset, Osen til Gjevilvasshytta via Resskrysset og Osen 
til Langodden på den andre siden av Gjevilvatnet. I konsekvensutredninge n ble ikke strekninge n 
fra 	Osen til Langodden utredet spesielt, siden strekningen ikke inngikk i kommuneplanen. Arbei -	
det ble ferdigstilt og vedtatt juni 2016 (Oppdal kommune 2016c og Plankontoret 2016).	 	
Februar 2016 vedtok kommunestyret i Oppdal å ekspropriere retten til anleggelse av skiløype på 
Gjevillvassvegen med basis i plan og bygningslovens § 16	-2. Både Oppdals kommune omregul e -	
ringsplanen for Gjevillvassdalen og ekspropriasjonsvedtaket for skiløype	 på vei ble påklaget av 	
flere grunneiere, men planen ble stadfestet av Fylkesmannen i Sør	-Trøndelag henholdsvis februa r 	
og oktober 2017 (Sør	-Trøndelag Tingrett 2019).	 På denne tiden ble også detaljreguleringspl a ne n 	
for et nytt hyttefelt i Gjevillvassdalen 	– Solgrenda Hyttegrend 	– godkjent av Oppdal kommune n. 	
Feltet befinner seg et stykke opp fra Resskrysset i regning Grøtsetra. Det nye hyttefeltet på Sol-
grenda ble førstegangsbehandlet februar 2016	. N	y sluttbehandling og godkjenning av det faste 	
utvalget for plansaker 	fant sted 	januar 2017. I reguleringsplanene ble det ikke lagt inn forbud mot 	
at veien forbi hyttegrenden kunne brøytes, hvilket i utgangspunktet åpner for at den kan brøyte s 
(Oppdal kommune 2016b og 2017, og Plankontoret 2017).	 	
I et ekstraordinært årsmøte oktober 2016 fattet Gjevilvassveien Samvirkeforetak vedtak om at 
veien ikke skulle brøytes likevel. To måneder senere vedtok Oppdal kommunestyre å ekspropri e re 
rett til å anlegge skiløype i Gjevillvassdalen med senere stadfestin	g fra Fylkesmannen i Sør	-Trøn-	
delag. Saken ble imidlertid satt på vent i påvente av behandlingen av 	Høyesteretts behandling av 	
saken 	om vedtaket i veilaget. Januar 2017 tok fem grunneiere som ønsket brøyting av veien	, års-	
møtevedtaket inn til Sør	-Trøndelag T	ingrett	. Retten	 avviste saken, da de vurderte Jordskiftedom-	
men som nullet og sameiets vedtak som gjeldende. Saken ble anke	t til Frostating lagmannsre t t 	
september 2017, som avviste saken og opprettholdt både årsmøtevedtaket og dommen fra jord-
skifteretten (ibid.).	 	
I behandlingen av ankesaken i Høyesterett mai 2018 argumenterte en av dommerne for at 	«den 	
næringsvirksomheten som i dag drives av setereierne og skogeierne, taler 	[etter vedkommende 	
sitt syn] 	for at veiretten omfatter rett til ferdsel med bil og traktor også om vinteren	» (Norge s 	
Høyesterett 2018, side 	5). En annen av dommerne vurderte det 	til at «	… h	vorvidt brøyting i dag 	
er nødvendig av hensyn til tømmerdrift i dalen, er lite belyst	» (Norges Høyesterett 2018, side 12).	 	
Av fem dommere la to dommere vekt på at 	«… samvirkeforetakets vedtekter ikke gir foretak et 	
kompetanse til å forby vinterbrøyting til fordel for anlegg av skiløype på vei	trasé	en	» (Norges Høy-	
esterett 2018, side 	8). Dermed ble veilagets vedtak mot brøyting av veien 	kjent	 ugyldig som følge 	
av at det ikke angikk ansvarsområdet om drift og vedlikehold av veiene.	 Videre vurderte to 	dom-	
mer det som sentralt at 	«… Gjevilvass	veien SA er et 	driftsselskap	. Foretaket er ikke innehaver av

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	111	 	
 
veirettighetene, og årsmøtet hadde de	rfor ikke rettslig adgang til å legge 	begrensninger	 på de 	
ankede parters veiretter utover de tiltak som 	førstvoterende	 har redegjort for	 (Norges Høyesteret t 	
2018, side 11	), herunder forhold knyttet til drift og vedlikehold.	 En siste dommer fant at de bruks -	
berettigete var bundet av jordskifterettens dom (	Norges Høyesterett 2018, side 12 og 13	). 	
Desember 2018 fattet Oppdal kommunestyre på nytt et vedtak om ekspropriasjon av rettighet e n 
for å kjøre opp skiløype på vei	 basert på plan og bygningslovens § 16	-2. Senere samme dag fattet 	
fylkesmannen i Trøndelag 	vedtak 	til forhåndstiltredelse og besluttet at eventuell klage over eks-	
propriasjonsvedtaket ikke vil bli gitt oppsettende virkning. Flere grunneiere klaget på vedtaket , 
men trakk det det tilbake før Fylkesmannen realitetsbehandlet det. Vedtaket 	om	 forhåndstiltre -	
delse av fylkesmannen ble stadfestet	 av Kommunal	- og moderniseringsdeparte mente t april 2019, 	
etter flere klager fra grunneiere	 (Sør	-Trøndelag Tingrett 2019)	. 	
I Sør	-Trøndelag Tingretts behandling av saken fikk kommunen medhold i 	ekspropriasjon for strek-	
ningene Osen til Gjevilvasshytta og Osen til Langodden, og at saken var godt nok utredet. Den fikk 
imidlertid ikke medhold i ekspropriasjon av strekningen Grøtsetra til Resskrysset, som ble vurde rt 
til å være i strid med regulerings	planen for området.	 Retten kunne ikke se at det er sannsynlig-	
gjort at mangel på brøytet vei sannsynliggjør tap	t skogbruk, tomtesalg, utleievirksomhet eller 	
fremtidig kraftutbygging. I tr	åd med kommunens innstilling ble 10	 000	 000 kroner satt av til av-	
ståelse 	av	 bruksretten av veien, avrundet til 87	 000 kroner til hver av veilagets 115 grunneie rne 	
(Sør	-Trøndelag Tingrett 2019).	 	
I ankesaken avla Oppdal kommune påstand om overskjønnsbegj	æri ng til Frostating Lagmannsret t 	
(2020a), noe retten avviste. Frostating Lagmannsrett (2020b) 	fastslo 	imidlertid at det er mang-	
lende konsekvensutredning av saken, ettersom det er snakk om et utbyggingsformål i et område 
på over 15 dekar. For strekningen Osen til Langodden ble det også vurdert at man ikke hadde 
utredet alternative traséer godt nok. Dermed f	ikk de lokale grunneierne som ønsket vintertilga ng 	
på vei	, igjen medhold i at de hadde adgang t	il å brøyte.	 	
Høringsrunde	n til planprogrammet for skiløyper i Gjevillvassdalen inkluderte et knippe svar fra 	
andre offentlige instanser, men svarene 	handlet	 i mindre grad 	om 	næringslivet og fritidsinnby g-	
gere. Statsforvalteren i Trøndelag (2022) hadde ingen innspill til næringslivet utover ivaretakelsen 
av samiske interesser knyttet til reindriften og skissering av en bredere utredning for landbruke t . 
I forbindelse med landbruk	et nevn	te statsforvalteren også et utredningsbehov for infrastruk t ur 	
knyttet til løypene, slik som parkering	. Norges vassdrags	- og energidirektorat (2022) var opptat t 	
av at løyp	a utformes på en måte som ivaretar brukernes sikkerhet, herunder hensyn til skredfare , 	
kryssing av vassdrag og avstand til kraftlinjen.	 	
I Oppdal kommuneplans arealdel for 2019 til 2030 ble behovet for å verne Gjevillvassdalens land-
skaps	-, natur	- og friluftsverdier understreket og to innspill om utbygging avvist (Plankontore t 	
2019). I et svar til spørsmål fra Oppdal mottatt februar 2020 red	egjør Miljødirektoratet for mu-	
lighetsrommet kommunen har for å anvende friluftslovens § 35 om når grunneier 	motsetter seg 	
at kommunen vil preparere skiløyper. Kommunestyret i Oppdal kommune (2020) vedtok novem-	
ber 2020 ikke å anke lagmannsrettens 	vedtak	. Videre vedtok kommunestyret at kommunens roll e 	
i eventuelle skispor i Gjevillvassdalen skulle baseres på frivillighet og at sporene skulle likebehand-
les med andre løyper i det kommunale nettet, enten det var snakk om økonomisk støtte eller 
tilretteleggin	g.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	112	 	
 
Advokat Sivertsvik (2021) 	vurderte 	saken på vegne av Oppdal Hytteforum (senere kjent som Opp-	
dal Hytteforening). Advokaten 	fant 	det underlig at kommunen fattet vedtak om å ekspropri e re 	
rettigheter for å legge skiløype på veien mot mindretallseiernes vilje, Høyesteretts dom fra 2018 
tatt i betraktning. Sivertsvik 	argumenterte 	for at det ikke er avgjørende at det er begrenset virk-	
somhet i dalen i dag. Videre hevde	t han at en vinterbrøytet vei vil være et verdimessig aktivum 	
for hyttene i dalen og sikre bedre t	ilgang til dalen for befolkningen som ikke går på ski. Sivertsvi k 	
tro	dde	 heller ikke en utredning vil	le endre	t utfallet i saken, selv om kommunen ville stått sterkere . 	
Han anbefal	te å søke løsninger tuftet på frivillighet, 	som	 en 	tidsavgrenset skiløype på veien.	 	
I 2022 ble Oppdal kommunes områdereguleringsplan og utredningsbehov forbundet med skiløy-
per i Gjevillvassdalen diskutert og forankret i Regionalt planforum i Trøndelag fylkeskommune 
(Hoel med flere 2022). 	Mars 2023 vedtok kommunestyret i Oppdal et nytt planprogram for ski-	
løyper i Gjevillvassdalen. 	Planen la opp til konsekvensutredninger av de seks traséene redegjort 	
for i delkapittel 	1.1	 og delkapittel 	2.1	, herunder fire terrengløyper og to veiløyper. I tillegg ble det 	
overlappende partiet mellom tre av traséene fra Resskrysset til Gjevilvasshytta skilt ut som en 
egen	 del	trasé	 (Oppdal kommune 2023 og 	Plankontoret 2023).	 	
Utredningsprosjektet 	for ny skiløype i Gjevillvassdalen 	inkludere	r ti utredningstemaer 	– natur-	
mangfold, kulturminner og kulturmiljø, friluftsliv og folkehelse, landskap, landbruksressurser, sik-
kerhet ved naturpåkjenninger, samisk natur	- og kulturgrunnlag og berørt reinbeitedistrikt, for-	
urensning, anleggsbehov, konsekvenser for næringsliv og fri	tidsinnbyggere i Gjevillvassdalen. Det 	
sistnevnte temaet er spesifisert som «	skiløype i Gjevillvassdalen og dens betydning for fritidsinn-	
byggere, handel og øvrig næringsliv	» (Plankontoret 2023)	. Det er dette punktet som behandles i 	
vår konsekvensutredning. Det var i Kommunestyrets behandling av saken at konsekvenser for 
fritidsinnbyggere ble tatt inn unde	r utredningstemaet	 som er gjenstand for vår utredning	. Samti-	
dig ble 	utredning av konsekvenser for Gjevilvasshytta lagt til som et underpunkt under 	temaet 	
«friluftsliv og folkehelse	» (ibid.).	 	
Saken om brøyting av vei kan i prinsippet tas inn for jordskifteretten på nytt etter sperrefris t e n 
på ti år etter den første rettsaken. Etter Sivertsviks (2021) vurdering vil gjennomslag for ønske om 
skiløype på vei i så fall kreve andre vurderinger av min	dretallsvernet og forbudet mot «	å gjøre 	
tingen til noe annet	». Ifølge Midbøe (2022) kan skiløype på vei i prinsippet eksproprieres i henhol d 	
til plan	- og bygningsloven § 16	-2 når det foreligger en reguleringsplan, men ikke når det komme r 	
i konflikt med 	den	 enkeltes rett til å utøve næringsvirksomhet. Friluftsloven § 35 kan potensie l t 	
benyttes når det ikke foreligger en reguleringsplan med Markaloven § 8 som et mulig suppleme nt 
(ibid.). Videre legger Kommunal	- og distriktsdepartementet (2022) sin veileder fo	r reguleringspl a -	
ner enkelte føringer for hvordan eventuelt eksproprieres bør gjøres. 	Merk videre at regulerings -	
bestemmelser og planer 	generelt 	ikke har tilbakevirkende kraft.	 	
A.2	 	Dagens r	egulatoriske 	begrensinger 	i Gjevillvassdalens 	utvik-	
lingsmulighete	r 	
En rekke lover og regler legger begrensninger på hvilke utviklingsmuligheter Gjevilvassdalen har, 
både med tanke på etableringen av nye fritidsboliger og ny næringsvirksomhet. Vesentlige dele r 
av dagens regulatoriske rammer for utviklingen 	av dalen 	kan forventes å vedvare langt inn i fram-	
tiden, selv om det også med tiden kan forekomme 	en del 	endringer.	 I dette delappendikset vil vi 	
gjengi noen hovedpunkter i de regulatoriske begrensningene for utviklingen som eksisterer i dag.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	113	 	
 
Ifølge Statistisk sentralbyrås arealstatistikk er over halvparten av Oppdal kommunes areal 	på 	
2 274 kvadratkilometer 	vernet, herunder deler av Gjevillvassdalen	. Dessuten er det ikke lov å leie 	
ut driftsbygninger regulert for landbruk på helårsbasis på åremål 	(Kommunal	- og moderniseri ngs -	
departementet og Landbruks	- og matdepartementet 2017), hvilket begrenset potensialet for 	
kommersielt utleie. I tillegg har Miljødirektoratet (2023) foreslått å innføre et generelt forbud 
mot nedbygging av myr.	 	
Oppdals kommuneplan	en	s area	ldel for 2019 til 2030 legger fortsatt viktige rammer for utviklings -	
mulighetene i Gjevillvassdalen, blant annet gjennom planens understreking av behovet for vern 
av Gjevillvassdalens landskaps	-, natur	- og friluftsverdier (Plankontoret 2019). Forskrift om Tr	oll-	
heimen landskapsvernområde er å ta vare på et særegent og vakkert fjellområde med skog og 
seterdaler, samt et rikt plante	- og dyreliv (Miljøverndepartementet 1987).	 	
Trollheimen landskapsvernområde omfatter områder i kommunene Surnadal og Sunndal i Møre 
og Romsdal fylke, og Oppdal, Rennebu, Orkland og Rindal i Trøndelag fylke. Området ble oppret -
tet i 1987 (	forskrift FOR	-1987	-12	-11	-1066 ved Miljøverndepartementet 1987	) og ble utvidet i 	
2018 (	FOR	-2018	-01	-36 ved Miljødirektoratet 2018). I 	Figur 	A.1 har vi illustrert den delen av Troll-	
heimen landskapsvernområde sin ligger i Gjevillvassdalen. Som det fr	amgår av kartet, er områ-	
dene lengre inn i dalen enn Gjevilvasshytta	, på nordsiden av Gjevilvatnet vernet.	 	
Figur 	A.1 	Trollheimen landskapsvernområde med fokus på Gjevillvassdalen. Merk at 
verneområdet er området nord og vest for de grønne linjene	 	
 	
Kilde: Vista Analyse basert på Miljødirektoratet	 	
Vernebestemmelsene forbyr generelt inngrep i landskapet innenfor verneområdet. Plantelivet i 
området er frede	t, mens 	dyrelivet reguleres av viltloven og lov om laksefiske og innlandsfiske me d 	
tilhørende forskrifter og andre lover og regler med relevans. Dette inkluderer blant forbud mot 
oppføring av bygninger og anlegg, oppdyrking eller endring i skogen utenom planting a	v furu og 	
snauhogst, hvis hver hogstflate er større enn fem dekar, samt felling av særpregede og dekorativ e 
trær. Reglene er ikke til hinder for vedlikehold av bygninger, bygninger som går tapt på grunn av 
brann eller naturkatastrofe, eller utbygging av Sm	åvoll kraftverk uten regulering av Kråkvatnet 	
(forskrift FOR	-1987	-12	-11	-1066 ved Miljøverndepartementet 1987	).

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	114	 	
 
Dersom virksomheten ikke motvirker formålet med vernet, kan forvaltningsmyndigheten gi tilla-
telse for enkelte unntak. Når det gjelder bygninger, inkluderer mulige unntak seteranlegg og byg-
ninger knyttet til reindrift, og turisthytter. Når det gjelder anleg	g, inkluderer mulige unntak gjer-	
der og andre anlegg knyttet til reindrift, veier for jordbruk og skogsbruksdrift, tiltak som anses 
nødvendige for skogbruk, infrastruktur for telekommunikasjon, og nye turstier, løyper og andre 
anlegg for friluftsliv. Unntak	 kan også gis for vitenskapelige undersøkelser med vesentlig verdi for 	
samfunnet og i spesielle tilfeller	 som ikke strider mot formålet med vernet	 (ibid.).	 	
Beredskapsoperasjoner og forvaltningsaktiviteter er tillatt, så vel som motorisert ferdsel i sam-
menheng med beredskap og forvaltning. I tillegg er det gitt unntak for snøscooterkjøring i forbi n-
delse med reinsdyr (og på Heldals	- og Jøldalsvegene inntil park	eringsplassen på Jølhaugen i Ren-	
nebu kommune). Forvaltningsmyndighet en kan gi tillatelse til transport i forbindelse med jakt av 
storvilt, jordbruk, beitemark, reinsdyrdrift og tømmerhogst, oppføring og vedlikehold av byg-
ninger, tilsyn med kraftverk, frakt	 av materialer og tyngre utstyr og under andre spesielle omsten-	
digheter (ibid.).	 	
A.3	 	Fellesgodeproblematikk i r	eiselivsdestinasjonen Oppdal	 	
Det kan være nyttig med en kort innføring i Oppdal som reiselivsdestinasjon og fellesgoder for å 
forstå betydningen av langrennsløyper for kommunen. 	Oppdal ligger helt sør i Trøndelag og huse t 	
7 389 innbyggere ved inngangen av 2024	, hvor av knapt to tredjedeler holdt til i Oppdal tettsted	. 	
Kommunen ligger en knapt to timers	 kjøretur fra Trondheim med Dovrebanen eller på Europave i 	
6. Den har også forbindelse til Nordmøre og Romsdal gjennom Riksvei 70.	 Selv om Oppdal har 	
godt utbygde transportårer inn til kom	munen, står privatbilen sterkt innad i kommunen i fravære t 	
av lokalt kollektivtilbud (Lervåg med flere 2021). Utover å være en reiselivskommune har Oppda l 
kommune en betydelig landbruksnæring og en skiferindustri (se for eksempel Foretaks	- og virk-	
somhetsre	gistrene i Brønnøysund).	 	
Oppdal er en helårsdestinasjon for naturbaserte opplevelser.	 Kommunen er en av landets størst e 	
hyttekommuner med flere hytter enn boliger, ifølge Statistisk sentralbyrås bygningsstatisti k k . 
Med 4	 254 	fritidsboliger	 ved inngangen av 2024 utgjør Oppdal den nest største hyttekommune n 	
nord for Dovre, kun overgått av Orkland. I tillegg har Oppdal mange overnattingsbedrifter og er 
en av landets største 	alpindestinasjoner. Antall tilreisende på kommersiell overnatting er neste n 	
like mange om vinteren som om sommer	en, der nordmenn dominerer vintersesongen (typis k 	
som skiturister) og utlendinger kommer mest om sommeren (blant annet på gjennomreise).	 	
Over flere tiår har destinasjonen hatt en dreining fra kommersiell overnatting til hytteturis me 
(Iversen og Engebretsen 2020). Fritidsutbyggingen i Oppdal har skjedd nærmest kontinuerlig si-
den 1960	-tallet frem til i dag med gradvis overgang fra spredt utby	gging til utbygging av me r 	
konsentrert hyttefelt. I nyere tid har utviklingen gått videre til fortetning i eksisterende hyttefel t 
og utvikling av nye områder (Eikås 2020).	 	
I de senere år	 har reiselivsaktørene og kommune hatt et omfattende samarbeidsprosjekt for å 	
satse på yrkesturismen, hvilket har gitt en del økonomiske resultater (Engebretsen og Iverse n 
2020). Iversen og Engebretsen (2020)	 finner at de tilreisende la grunnlag for 19 prosent av næ-	
ringslivets verdiskaping og 26 prosent av sysselsettingen i 2018. Reiselivet bidrar også til høyere 
bo	- og arbeidsmarkedsattraktivitet og bredere tjenestetilbud innenfor særlig handel og reiselivs-	
tjenester i kommunen. På 2010	-tallet	 var kommunen blant de med høyest befolkningsvekst i

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	115	 	
 
Trøndelag, hvilket på ingen måte er gitt for en distriktskommune som Oppdal. 	På lang sikt vil troli g 	
Oppdals levedyktighet være tett knyttet opp mot kommunens destinasjonsutvikling.	 	
Oppdals hytteturister legger igjen betydelige i midler i kommunen innen varehandel, håndverker-
tjenester, servering og aktivitetstilbud. 	I tillegg til ha en godt utbygd reiselivsnæring stimulere r 	
reiselivsaktiviteten til mye annen aktivitet innenfor handel og bygg og anlegg, særlig i tilknytni ng 
til utbygging av nye hyttefelt (ibid.). Reiselivsaktivitetens betydning for Oppdal er også under	stre -	
ket og kvantifisert i andre studier (se for eksempel Enger, Iversen og Holmen 2013 og Nasjonal-
parken Næringshage 202	3).	 	
For at Oppdal skal forbli en attraktiv reiselivsdestinasjon står fellesgoder helt sentralt. Dette er 
goder som folk har lik tilgang til (ikke	-ekskluderende på fagspråket) og kan benytte samtidig (ikke	-	
rivaliserende på fagspråket). Utfordringene med fellesg	oder er at selv om alle ønsker dem, og 	
ofte er de selve årsaken til at folk oppsøker området, vil folk kunne være gratispassasjerer uten å 
betale for godene.	 	
På generell basis kan reiselivsdestinasjoner være utfordrende å utvikle, styre og 	administrere, i 	
og med at reiselivsproduktet omfatter både kommersielle produktelementer og fellesgoder. For 
eksempel knytter disse godene seg til bruk av natur og allment tilgjengelig kultur. Mens noen har 
direkte økonomiske fordeler av reiselivet, opplev	er andre at de kun er leverandører av gratispro-	
dukter, i enkelte tilfeller på bekostning av næringsutvikling eller privat bruk. Slikt kan være en 
kime til konflikt. Følgelig har enkelte destinasjoner innført modeller	, der leverandører av gratis-	
produkter he	nter ut en gevinst gjennom ulike former for kompensasjonsordninger, som arealleie 	
og samordnet eierskap.	 	
Kommunens vertskapsrolle innebærer at den har et medansvar for finansiering og koordine ri ng 
av tiltak ved destinasjonen. Blant annet knytter ansvaret seg til tjenester som informasjon, tilret-
telegging for naturopplevelser (herunder stier, løyper og skiltin	g med mer) og nødvendig infra-	
struktur (	herunder 	transportinfrastruktur, avfallshåndtering og toaletter med videre). Tilbud av 	
slike tjenester involverer både plan og teknisk støtte. I tillegg kommer kommunal tjenesteyti ng 
rettet mot enkeltpersoner som tren	ger bistand, for eksempel i form av beredskapstjenester og 	
legevakt. Kommunene har mulighet til å ta inn noe fra fritidsinnbyggerne direkte gjennom eien-
domsskatt, renovasjonsavgift på fritidsboliger og indirekte gjennom skatteinntekter, men ikke alt. 
Samti	dig vil en del reiselivseksponerte næringsaktører kunne tjene indirekte på et godt utby gd 	
kommunalt tjenestetilbud.	 	
Reiselivskommuner må styre mot en god balansegang mellom ulike interesser knyttet til reise-
livsnæringene, lokalbefolkning, fritidsinnbyggere på den ene siden og hensyn til ressursforval t -
ning og miljø på den andre siden. Det er ikke alltid like lett å finne	 gode løsninger på mange kon-	
flikter, fordi det er så mange involverte. I 	Figur 	A.2 har vi gjengitt 	Kamfjord (2011)	 sin illustrasjon 	
av kompleksiteten, aktørmangfoldet og bredden i et reiselivsprodukt.	 	
De kommersielle delene av helhetsproduktet inkluderer 	ifølge Kamfjord 	virksomheter som tilby r 	
overnatting, transport og servering, i tillegg til kommersielle attraksjoner, som for eksempel al-
pinanlegg. Natur, kultur, infrastruktur 	og andre 	fellesgoder er sammen med ikke	-kommersiel l e 	
opplevelser gratis for gjestene, men levert av enten grunneiere eller av kommunale investeringe r. 
Skiløypenett er eksempler på fellesgoder som tiltrekker gjester, men ikke er direkte inntektsbri ng-
ende. 	Innbyggere lokalt får nytt	e av flere butikker og reiselivsrelaterte tjenester, bedre kommu-	
neøkonomi og et bredere arbeidsmarked.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	116	 	
 
Blumenthal (2021)	 undersøker	 hvordan	 fritidsinnbygger	e kan fungere som 	en 	ressurs for 	hytte-	
kommuner	. Hun	 gir	 en litteraturoversikt over denne litteraturen med fokus på hvordan fritidsinn-	
byggere kan påvirke sosiokulturelle og samfunnsmessige faktorer gjennom tilstedeværelse i 
vertskommunen. I tillegg kartlegger forfatteren hvordan fritidsinnbyggere kan engasjeres	 og ak-	
tiveres som ressurser i lokal næringsutvikling og innovasjon.	 	
I Oppdal har man håndtert fellesgodeproblematikke n gjennom Masterplanen for Oppdal og fel-
lesprosjektet 	Fi nansieri ng a v fe l l e s gode r	. Prosjektet 	ble opprettet under Oppdal Næringsforening 	
i 2015 (se Oppdal Næringsforening 2013 for den opprinnelige planen)	 og er i dag organisert unde r 	
aksjeselskapet 	Fe l l esgoder O ppdal	. Finansiering av fellesgoder er et spleiselag, der de som har 	
nytte av fellesgodene bidrar inn. Det omfatter en rekke fellesgoder, herunder preparering av ski-
løyper, tilrettelegging av løyper for	 sykkel og vandring, et attraktivt sentrum, vertskapsfunk s jon 	
og markedsføring (se for eksempel Iversen og Engebretsen 2020 og Oppdal Næringsfore ni ng 
2024).	 	
Figur 	A.2 	Illustrasjon på kompleksiteten i det helhetlige reiselivsproduktet	 	 	
 	
Kilde: Kamfjord (2011)	 	
A.4	 	Sikring av langrennstilbudet ved	 andre skidestinasjoner	 	
For å kunne vurdere sakskomplekset knyttet til bruken av veier på vinterdestinasjoner er det ve-
sentlig å forstå at noen leverer fellesgodeprodukter uten motytelse	. Leverandørene av fellesgo-	
der 	kan 	like fullt 	ha et potensial for levering av andre tjenester eller andre former for privat bruk .	 	
Utfordringen ved konflikter om brøyting 	av 	eller skiløype på vei representere	r en	 form for felles-	
godeproblematikk	. Skiløype på vei blir et slags fellesgode som grunneierne leverer uten noen di-	
rekte betaling og på bekostning av veitilgang. En vinterbrøytet vei kan også ha nytte for andre , 
men vil ofte primært være i grunneiernes interesse. 	Typisk 	vil flere grunneiere ved langrennsde -	
stinasjoner 	ha 	solgt hyttetomter eller hytter gjennom mange år nettopp på grunn av reiselivskva-	
liteter ved destinasjonen. Når ti	l dels andre grunneierne ønsker å endre 	grunnlaget for disse kva-	
litetene, blir det uoverensstemmelser mellom grunneierne og gjestene.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	117	 	
 
Skiløypa på Gjevillvassvegen var en svært hyppig besøkt skiløype i kommunen som fungerte både 
som en tidligskiløype og et lavterskeltilbud med Gjevilvasshytta som et yndet turmål i enden av 
løypa. 	Saken om skiløypa Gjevillvassdalen er derfor en utfordring for Oppdals langrennsprodukt.	 	
Konflikter om hvorvidt veier skal brøytes eller brukes til skiløyper på vinteren er ikke unik for 
Oppdal.	 Treekrem (2018) studerer drift og finansiering av skiløyper i ti norske kommuner, mens 	
Midbøe (2022) gir en oversikt over den kommunale håndteringen av ski	- og scooterløyper i 19 	
norske kommuner. Begge studiene finner at grunneiere flest er positive til an	legg av skiløype r 	
over egen eiendom	 med enkelte unntak. Disse håndteres blant annet ved å legge skiløypene om 	
eiendommene 	det 	gjelder eller ekspropria	sjon (ibid.). Et annet funn i Midbøes studie er at prak-	
sisen varierer når det gjelder årlige løypebidrag for hyttetomter. 	Videre er s	cooterløyper mer ut-	
fordrende å anlegge, ifølge studien, på grunn av restriktive grunneiere og områder som er ver-
nede eller avsatt til friluftsliv.	 På en annen side er scooterløyper generelt smalere enn langrenns -	
løyper kjørt opp av prepareringsmaskiner.	 	
Et eksempel på en konflikt om vinterbruken av en privat vei finner vi i Sel kommune. Konflikt e n 
endte med at hytters privatrettslige rett til helårsvei ble avvist etter å ha blitt 	vurdert opp	 mot 	
reguleringsbestemmelse n som hindret vinterbrøyting. Jordskifteretten behandlet først 	saken 	og 	
avviste kravet	 om brøyterett	, med den begrunnelse at den ikke har myndighet til å fastsette jord-	
skifteløsninger som strider mot offentlige planer. Høyesterett konkluderte i ankesaken med at 
reguleringsbestemmelse n hadde fo	rrang over den private rettigheten, spesielt med tanke på at 	
veien ikke hadde vært 	brøytet tidligere (Midbøe 2022). Også	 i Geilo i Hol har enkelte grunnei e re 	
tidligere motsatt seg skiløype over sine eiendommer og ligget i konflikt med kommunen. 	I utbyg-	
gingsavtaler 	ved destinasjonen 	kreves 	det 	at utbygger betaler en prosent av eiendommens om-	
setningsverdi til et infrastrukturfond	 (Treekrem	 2018).	 	
Det fins også eksempler på skiløypekonflikter med en litt annen karakter. 	I Ringebu har kommu-	
nen anmeldt hva den oppfatter som ulovlig oppkjørte og anlagte løyper i Venabygdsfjellet, sam-
tidig som et privat reguleringsforslag for skiløyper har vært omstridt. I Sjusjøen i Ringsaker kom-
mune har det oppstått en konflikt i forbindels	e med at enkelte oppfatter serviceavgiften for være 	
for høy (	Treekrem	 2018). Sund (2023) finner at konflikten på Sjusjøen har endret fritidsinnby g-	
gernes oppfattelse av destinasjonen,	 men ikke av egne fritidsboliger.	 I destinasjoner som Sjusjøe n 	
i Ringsaker kommune og Marka i Oslo Kommune kjøres de første skisporene på vei, før veiene 
senere brøytes. Dette skyldes at skiløyper på vei lar seg preparere på snø med anslagvis 30 til 40 
centimeters tykkelse.	 	
På flere destinasjoner har det vist seg at når veier som har vært skiløyper brøytes, forsvinne r 
løypenettet og et nytt må etableres utenfor vei. Sjusjøen er ett blant flere eksempler på at når 
veiene brøytes blir terrenget oppstykket og løypenettet må flyt	tes lenger ut i terrenget for å 	
unngå kryssing av vei. Andre eksempler på dette er blant andre Nordseter i Lillehammer kom-
mune og Bjorli i Lesjå kommune (se for eksempel Toftdahl, Krogstad og Bergsgard 2019).	 	
Andre destinasjoner har andre modeller, der konflikter forebygges ved at de som leverer gratis-
produkter får en del av verdiskapingen knyttet til reiselivsaktiviteten. 	I Trysil kommune har 26 	
grunneiere organisert seg i Trysilfjellet Utmarkslag. Trysilfjellet Utmarkslag er organisert som et 
samvirkelag, som omfordeler deler av gevinstene fra hyttesalg til	 grunneierne i	 områder der hyt-	
tene ikke ligger. Hensikten er å forebygge utbygningskamper og sørge for en helhetlig utvikling i 
området (Midbøe 2022).

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	118	 	
 
På Beitostølen i Øystre Slidre kommune er grunneierne organisert i grunneierlag, som den lokale 
løypeforeningen foretar avtaler med og gir kompensasjon. For å forhindre fremtidige konflikt e r 
blir det ved utbygging av destinasjonen også regulert plass til n	ye skiløyper.	 Dessuten må utbyg-	
gere bidra med en sum for hver eiendom de selger, som i 2018 var satt til 10 000 kroner.	 Også p	å 	
Norefjell i Krødsherad har utbyggerne en betalingsforpliktelse, som i 2018 lå på 50 000 krone r 
(Treekrem	 2018).	 	
A.5	 	Langrennsproduktet i Oppdal	 	
Vi er inne i en periode med økte renter, press på offentlige finansier, inflasjon og lavere forven-
tinger om økonomisk vekst enn for noen år siden. Dette legger igjen press på husholdninge ne s 
forbruk (Finansdepartementet 2021a). Alpint blir dermed langt dyr	ere å drive aktivt med for bar-	
nefamilier. Det er nærliggende å tro langrenn vil holde seg aktuelt i årene som kommer.	 I hytte-	
undersøkelsen for Oppdal fra 2015 finner Jystad (2015) at preparerte skiløyper blir stadig vikti-
gere for kommunen, men at mange av 	skiløypene mangler et turmål. Både hytteundersøke l s e n 	
fra 2015 og fra 2023 	finner at «	preparerte skiløyper	» er den nest 	viktigste faktoren for bruk av 	
hyttene, etter «	natur og fjellområder	». 	
Siden starten av 1990	-tallet har Oppdal kommune, Oppdal næringsforening, Skisporets Venne r 	
og private aktører samarbeidet for å preparere og tilrettelegge for skiløyper i kommunen (Oppda l 
kommune 2016a). I utredningen om etablering for fellesgodemodellen f	or Oppdal 	ved 	Sandne s 	
med flere 	(2013)	 ble skiløyper trukket frem som et fellesgode for brukerne med betydning for 	
stedsutviklingen i kommunen. I Oppdals masterplan fra 2013 ble langrenn trukket frem som et 
vekstområde, som kommunen utmerket seg innen (Opp	dal Næringsforening 2013).	 I 2015 inngi k k 	
Idrettslaget Snøhetta, Oppdal kommune og Rennebu kommune en avtale om løypeprepare ri ng 
til og med 2025, der Dale Maskin er underleverandør i den praktiske utførelsen (Oppdal kom-
mune 2016a). Samme år startet brøytingen av Gjevillvassvegen og 	med det konflikten om skiløypa , 	
som inntil da hadde gått på veien.	 	
Oppdal kommune har formalisert flere skriftlige avtaler knyttet til skiløyper som prepareres i kom-
munal regi (tidligere betegnet som det kommunale stamrutenettet), hvilket bidrar til økt etter-
prøvbarhet i tilfeller med mislighold og uoverensstemmelser. Løy	penettet utgjør med det et ho-	
vedfokusområde i Oppdal, der man per 2022 hadde inngått avtaler med om lag 120 grunneie re . 
Avtalene sikrer økt forutsigbarhet om at løypenettet opprettholdes, hvilket er viktig for investe-
ringene som foretas i løypene og for ak	tører med brukerinteresser (Midbøe 2022).	 	
Kommunen og næringslivet representert ved Fellesgoder Oppdal bidrar omtrent like mye midle r 
til løyper hver, der midlene kanaliseres gjennom en modell basert på anslått nytteverdi for hve r 
enkelt bransje og deltakende virksomhet (Midbøe 2022 og Oppdal Næri	ngsforening 2022). I 2022 	
ble det bevilget til sammen 2 250	 000 kroner til løypenettet av et totalt søknadsbeløp på 2 	
530	 000 kroner (Oppdal Næringsforening 2022). Ved utbyggingsprosjekte r for hytter blir skiløy-	
per diskutert under innledende planleggingsmø	ter med sikte på å regulere dem inn (Midbøe 	
2022). Administrasjonen av løypenettet håndteres av Lønset Idrettslag og Storli Gard med bistand 
fra Fellesgoder Oppdal og Storlidalen løypelag (Oppdal Næringsforening 2022).	 	
Oppdal kommune betaler area	lleie for dyrka mark i form av kompensasjon for 	avlingstap og areal-	
leie knyttet til arealet	s størrelse, i tillegg til at den betaler for åpning og lukking av grindene. Det 	
gis imidlertid ingen kompensasjon for innmarksbeite og utmark. Kommunen rydder eller

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	119	 	
 
kompenserer for avfall og har en ordning for spleising på brøyting. Parkeringsplassene i Oppda l 
drives og eies av kommunen, grunneiere, idrettslag og veilag og er stort sett avgiftsbelagte, ute n 
at inntektene går direkte til skiløyper (Midbøe 2022 og Oppda	l Næringsforening 2022).	 	
Per 2022 strekker løypenettet i Oppdal seg over 200 kilometer med 	trasé	er som går fra Vora	-	
området i øst til fylkesgrensa ved Tovatna i vest. Snøhetta har ansvar for preparering av det 
største nettet på cirka 120 kilometer. I tillegg har Storlidalen et eget løypenett på 70 kilometer. I 
2022 	fikk	 Gjevilvassdalen Skiløypeforening 	støtte fra Fellesgoder Oppdal	. Oppdal Idrettslag tar 	
hånd om 	lysløypene	 tilknyttet Kåsen skianlegg, som har et eget snøproduksjonsanle gg	 og benyt -	
tes aktivt for treningsformål	 (Oppdal	 Næringsforening 2023).

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	120	 	
 
B.	 	Appendiks: 	Inndelinger	 	
I det følgende redegjør vi kort for inndelingene som ligger til grunn for våre kvantitative unders ø-
kelser	 i kapittel 	6, herunder regioninndeling for reiselivsregioner og næringsinndeling	 for bransje r 	
som 	mulig	 blir påvirket av trasévalget for skiløype i 	Gjevillvassdalen	. 	
B.1	 	Regioninndeling	 	
I Tabell 	B.1 gir vi en oversikt over 	definisjonen av reiselivsregionene analysert i 	utredningen	 me d 	
fremheving av 	kommunene som ellers vies oppmerksomhet i våre kvantitative undersøkelser.	 	
Tabell 	B.1 	Statistisk sentralbyrås 	inndeling 	av kommuner i	nn i	 reiselivsregione	r med fet 	
skrift f	or kommuner 	fremhevet i våre kvantitative undersøkelser	 	
R ei s el i v s r eg i o n	 	K o mmu n er	 	
Hallingdal	 	Gol, 	Hemsedal	, Hol, 	Nesbyen og Ål	 	
Lillehammer	 	Gausdal, Lillehammer, Nord	-Fron, Nordre Land, 	Ringebu	, Sør	-Fron 	
og 	Øyer	 	
Oppdal	 	Oppdal 	og 	Rennebu	 	
Trysil	 	Trysil	 	
Voss	 	Vaksdal og 	Voss	 	
Ålesund/Sunnmøre	 	Fjord, Giske, Hareid, Herøy (Møre og Romsdal), Sande, 	Stranda	, 	
Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta og Ålesund	 	
Kilde: 	Vista Analyse	 	
B.2	 	Næringsinndelin	g 	
I Tabell 	B.2 gir vi en oversikt	 de operative statistiske 	næringsdefinisjonene benytte	t i 	utredninge n	, 	
der bransjer og segmenter 	adressert	 i våre 	kvantitativ	e analyser	 er markert i blå skrift.	 Merk at vi 	
for handelsbransjen i tillegg ser på sesongomsetningen innenfor 	butikker	 med bredt vareutval g 	
(NACE 	47.1) og 	energistasjoner (NACE 47.3).

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	121	 	
 
Tabell 	B.2 	Oversikt over næringsinndelingen benyttet i utredningen med fremheving av 
segmenter og bransjer behandlet i vår kvantitative analyser ved blå skrift	 	
S eg men t	 	B r a n s j e	 	N æ r i n g	 	N A C E	-k o d er	 	
Oppføring av bygninger	 	
Bygg og anlegg	 	
Bygg, anlegg og	 	
eiendomstjenester	 	
 NACE 41	 	
Anlegg, 	utviklings	-pro-	
sjekter og spesialiserte 
bygg	- og anlegg	-tjenes-	
ter	 	
NACE 42, 43	 	
Eiendomsdrift	 	
Eiendom	 	
NACE 68.31	 	
Omsetning, utleie og 
mekling av eiendom	 	NACE 68.1, 68.2, 68.32	 	
Dagligvarehandel	 	Butikkhandel med dag-
ligvarer, kiosk og 	næ-	
ringsmidler	 	
Handel (	utvalgte seg-	
menter	) 	
NACE 47.111	 	
Annen nærings	- 	
middelhandel	 	
NACE 47.112, 47.2; 
47.3, 47.81, 47.82	 	
 	Butikkhandel med klær, 
sko og sportsutstyr	 	
NACE 47.641, 47.65, 
47.71, 47.721, 47.792	 	
 	Handel av andre for-
bruksvarer	 	
NACE 	47.19, 47.4, 	
47.51, 47.532, 47.533, 	
47.54, 47.59	-47.63, 	
47.722, 47.73	-47.78, 	
47.791, 47.799, 47.89	 	
 	Byggevarehandel	 	
NACE 46.13, 46.472, 
46.743, 46.73, 47.52 og 	
47.531	 	
Hoteller	 	
Overnatting	 	
Reiseliv (	utvalgte seg-	
menter	) 	
NACE 55.1	 	
Camping, 	hyttegrend 	
og vandrerhjem	 	NACE 55.2, 55.3	 	
 	
Servering	 	NACE 47.241, 56.1, 	
56.3	 	
Opplevelser	 	
NACE 49.393, 77.21, 
79.902, 79.903, 79.909, 	
90.04, 91.02	-91.04, 	
93.21, 93.29	 	
Taxi	-, rutebil	- og turbil-	
transport	 	
Passasjertransport (	ut-	
valgte segmenter	) 	
NACE 49.32, 49.391, 	
49.392, 52.214	 	
 	Frisør	- og velværetje-	
nester	 	
Personlige forbrukstje-
nester (	utvalgte seg-	
menter	) 	
NACE 96.02, 96.04	 	
Kilde: 	Vista Analyse

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	122	 	
 
C.	 	Appendiks: 	Skisserte 	spørre-	
undersøkelsesskjema	 	
I det følgende har vi skissert 	spørreundersøkelsesskjemaer rettet mot hytteeierne og de lokale 	
grunneierne.	 Det kan vurderes om disse bør benyttes til å utdype informasjonsgrunnlaget knyttet 	
til næringsaktiviteten og bruken av fritidsboliger i dalen.	 	
C.1	 	Spørreundersøkelsesskjema rettet mot 	de lokale fritidsboli-	
gene	 	
Vista Analyse skal på oppdrag fra Oppdal kommune utrede 	konsekvenser av alternative ski	trasé	er 	
i Gjevillvassdalen	 for næringsliv og fritidsinnbyggere,	 sett opp dagens situasjon. 	 	
Vi håper at du som hytteeier har anledning til å svare på undersøkelsen. Dersom dere er flere 
husholdninger som deler en hytte, ber vi deg svare på vegne av samtlige husholdninger.	 	
Spørreundersøkelsen tar rundet 20 minutter. Formålet med spørreundersøkelse n er at brukerne 
bidrar med innsikt i ulike perspektiver knyttet til problemstillingen.	 	
1. O m e i e ndomme n:	 	
a. 	Hvor ligger hytta? Huk av en av de følgende alternativene: 1) Fra Resskrysset i ret-
ning Osen, 2) fra Resskrysset i retning Gjevilvasshytta eller 3) fra Resskrysset i ret-
ning 	Gjevillvassdalen	. 	
b. Hvilken standard har hytta (alder, general standard, tilgang på vann, strøm og avløp, 
tilgang til sommervei, vintervei og skiløype med videre)	 	
2. T je ne s t e r re t t e t mot fri t i ds i nnby gge rne og a ndre t je ne s t e y t i ng:	 	
a. 	Hvor mange døgn var hytta i bruk om vinterhalvåret i 2022/2023?	 	
b. Hvor mange flere eller færre døgn hadde hytta anslagsvis vært i bruk på vinterhalv-
året, dersom det gikk skiløype på veien i kommunal regi fra Gjevilvasshytta via Ress-
krysset til Osen?	 	
c. 	Hvor mange flere eller færre døgn hadde hytta anslagsvis vært i bruk på vinterhalv-
året, dersom det gikk skiløype på veien i kommunal regi fra Gjevilvasshytta via Ress-
kryset til Grøtsetra?	 	
d. Hvor mange flere eller færre døgn hadde hytta anslagsvis vært i bruk på vinterhalv-
året, dersom det gikk skiløype i terrenget i kommunal regi fra Grøtsetra til Gjevil-
vasshytta, like under Bårdsfjellet?	 	
e. Hvor mange flere eller færre døgn hadde hytta anslagsvis vært i bruk på vinterhalv-
året, dersom det gikk skiløype i terrenget i kommunal regi fra Grøtsetra til Gjevil-
vasshytta, like over 	Gjevilvatnet	? 	
3. T je ne s t e r re t t e t mot fri t i ds i nnby gge rne og a ndre t je ne s t e y t i ng:	 	
a. 	Hvordan påvirker konflikten om skiløyp	a i Gjevillvassdalen	 ditt forbruk hos bedrifter 	
med tilknytning til dalen, mens du er på hytta?	 	
b. Hvordan påvirker konflikten om skiløyp	a i Gjevillvassdalen	 ditt forbruk i Oppdal for 	
øvrig, mens du er på hytta?

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	123	 	
 
4. T je ne s t e r fra l ok a l e grunne i e re	: 	
a. 	Kjøper du tjenesteyting fra de lokale grunneierne i 	Gjevillvassdalen	? Hvis ja, spesifi-	
ser gjerne hvor stor beløp det dreide seg om i året i 2022 og gi en kort beskrivelse 
av innholdet.	 	
b. Ka	n du indikere hvor mye beløpet hadde endret seg, dersom det gikk skiløype på 	
veien i kommunal regi 	fra Gjevilvasshytta via Resskrysset til Osen?	 	
c. 	Ka	n du indikere hvor mye beløpet hadde endret seg, dersom det gikk skiløype på 	
veien i kommunal regi fra Gjevilvasshytta via Resskryset til Grøtsetra?	 	
d. Ka	n du indikere hvor mye beløpet hadde endret seg, dersom det gikk skiløype i ter-	
renget i kommunal regi fra Grøtsetra til Gjevilvasshytta, like under Bårdsfjellet?	 	
e. Ka	n du indikere hvor mye beløpet hadde endret seg, dersom det gikk skiløype i ter-	
renget i kommunal regi fra Grøtsetra til Gjevilvasshytta, like over 	Gjevilvatnet	? 	
5. T ra s é v a l g:	 	
a. 	Nedenunder ser du et kart over og korte beskrivelser av alternative ski	trasé	er som 	
kommunen ønsker utredes. Det forutsettes at standarden på løypene utbredes, slik 
at de tilsvarer dagens standard. Vennligst ranger hver av 	trasé	ene fra svært lite eg-	
net (score 1) til svært godt egnet (score 6). (Du får anledning til å komme med 
andre kommentarer til traséene i neste spørsmål.)	 	
b. Har du andre kommentarer til alternative fremtidige ski	trasé	er i 	Gjevillvassdalen	 	
(maks 200 ord)?	 	
B e s k ri v e l s e a v t ra s é e ne :	 	
Øvre terrengløype:	 Denne løypa starter ved Grøtsetra og er lagt i overkant av seterhusene og på 	
nedsiden av bratt skråning opp mot vidda. Den holder seg på noen lunne samme høydekote før 
den faller ned mot Gjevilvasshytta. Returen har da en lenger motbakke ut fra hytta før d	en igje n 	
ligger høyt i terrenget. 	 	
Øvre veiløype:	 Løypa følger veien fra Resset til Gjevilvasshytta. Denne traséen har tidligere vært 	
en skiløype. Løypa faller relativt bratt ned fra Solgrenda til 	Gjevillvassvegen	. 	
Nest øverste terrengløype:	 Løypa starter ved Resset og faller i terrenget med noen svinger ne d 	
mot Løkkjsetrin der løypa krysser veien. Løypa passerer flere større hyttefelt. Innenfor Resskrys-
set går traséen mellom veien og Gjevilvatnet.	 	
Nedre veiløype: 	Løypa følger 	Gjevillvassvegen	 fra Osen til Gjevilvasshytta. Dette er den opprinne -	
lige skiløypa gjennom dalen.	 	
Nest nederste terrengløype: 	Løypa starter noen hundre meter fra parkeringsplassen ved Osen, 	
som innebærer at skiløpere må gå et stykke på vei før de kan ta på skiene. Løypa krysser veien 
nedenfor Bakksætra og følger 	trasé	en mellom veien og Gjevilvatnet.	 	
Nedre terrengløype:	 Løypa starter ved Osen og går nedenfor veien på hele strekningen. Den går 	
først langs vannet. Den forutsetter at nedtapping av vannet er 	avsluttet, før den kan prepareres.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	124	 	
 
C.2	 	Spørreundersøkelsesskjema rettet mot de lokale grunnei-	
erne	 	
Vista Analyse skal på oppdrag fra Oppdal kommune 	å utrede konsekvenser av alternative ski-	
trasé	er i 	Gjevillvassdalen	 for næringsliv og fritidsinnbyggere	. Kommunen har definert seks nye 	
traséer som skal drøftes sett opp mot dagens situasjon. Analysen bygger på samtaleintervjuer og 
spørreundersøkelser. Det er dere som brukere og eiere som danner grunnlaget for vår tilbake-
melding til kommunen.	 	
Det er nødvendig å involvere deg som grunneier og vi håper du vil være behjelpelig med svare på 
undersøkelsen. Formålet med spørreundersøkelse n er å få god innsikt i ulike perspektiver knyttet 
til problemstillingen.	 	
Vi anslår at du vil bruke rundt 20 minutter på å svare. 	 	
1. O m e i e ndomme n	: 	
a. 	Hvor ligger eiendom i 	Gjevillvassdalen	? Huk av en eller flere av de følgende alterna-	
tivene: 1) Fra Resskrysset i retning Osen, 2) fra Resskrysset i retning Gjevilvasshytta 
eller 3) fra Resskrysset i retning Grøts	etra.	 	
b. Hvor stor er 	eiendommen din? Gi gjerne en kort beskrivelse. (Stikkord: Areal inn-	
mark, areal utmark, antall bygninger og beskrivelse ankomst)?	 	
2. Ut l e i e :	 	
a. 	Hvor mange hytter eller sætre leier du ut i 	Gjevillvassdalen	? Gi en kort beskrivelse.	 	
b. Hvor stor bruttoomsetning dreide utleien seg om i året i 2022?	 	
c. 	Kan du indikere om du fikk en endring i omsetning knyttet til hytter og sætre etter 
at preparering av skiløypa på 	Gjevillvassvegen	 i kommunal regi opphørte?	 	
3. Sk ogbruk :	 	
a. 	Driver du med skogbruk i næringsøyemed i 	Gjevillvassdalen	? Gi en kort beskrivelse	 	
b. Hvor stor bruttoomsetning hadde du knyttet til skogbruk i 	Gjevillvassdalen	 i året i 	
2022?	 	
c. 	Kan du indikere om du fikk en endring i omsetning knyttet til hogst og øvrig skog-
bruk etter at preparering av skiløypa på 	Gjevillvassvegen	 i kommunal regi opp-	
hørte?	 	
4. J ordbruk :	 	
a. 	Driver du med jordbruk i 	Gjevillvassdalen	? Gi en kort beskrivelse.	 	
b. Hvor stor bruttoomsetning hadde du knyttet til jordbruk i året i 2022?	 	
c. 	Kan du indikere hvilken endring i omsetning knyttet til jordbruk du har hatt som 
følge av at prepareringen av skiløypa på 	Gjevillvassvegen	 i kommunal regi opp-	
hørte?	 	
5. T je ne s t e r re t t e t mot fri t i ds i nnby gge rne og a ndre t je ne s t e y t i ng i da l e n:	 	
a. 	Driver du med tjenesteyting mot fritidsinnbyggere i 	Gjevillvassdalen	 eller andre tje-	
nester utenom utleie og landbruk? Gi en kort beskrivelse.	 	
b. Hvor stor bruttoomsetning hadde du knyttet til fritidsinnbyggerne og andre tjenes-
teyting i dalen i året i 2022?	 	
c. 	Kan du indikere om du har hatt en endring i omsetning knyttet til tjenesteyting ret-
tet mot fritidsinnbyggere og andre tjenester (utenom landbruk og utleie) som følge 
at prepareringen av skiløypa på 	Gjevillvassvegen	 i kommunal regi opphørte?

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	125	 	
 
6. E i e ndoms oms e t ni ng og ut by ggi ng:	 	
a. 	Hvor mange fritidseiendommer er skilt ut og solgt fra din eiendom 	– totalt over tid?	 	
b. Har du usolgte tomter regulert som fritidseiendom eller andre utbyggingsformål	, og 	
i så fall hvor mange?	 	
c. 	Hvilke reguleringstillatelser har du fått godkjent for fremtidig utbygging av hytter 
eller annen eiendomsutvikling?	 	
7. T ra s é v a l g:	 	
a. 	Nedenunder ser du et kart over og korte beskrivelser av alternative ski	trasé	er som 	
kommunen vurderer som alternative skiløyper i 	Gjevillvassdalen	. Kommunen forut-	
setter at traséen er tilrettelagt for ulike brukergrupper med en bredde på 	fem me-	
ter	. Vennligst ranger hver av 	trasé	ene fra svært lite egnet for deg/din eiendom etter 	
en skala fra 1 til 6. (Lite egnet = score 1. Svært godt egnet = score 6). Du får anled-
ning til å komme med andre kommentarer til traséene i neste spørsmål.)	 	
b. Har du andre kommentarer til alternative fremtidige ski	trasé	er i 	Gjevillvassdalen	? 	
B e s k ri v e l s e a v t ra s é e ne :	 	
Øvre terrengløype:	 Denne løypa starter ved Grøtsetra og er lagt i overkant av seterhusene og på 	
nedsiden av bratt skråning opp mot vidda. Den holder seg på noen lunne samme høydekote før 
den faller ned mot Gjevilvasshytta. Returen har da en lenger motbakke ut fra hytta før d	en igje n 	
ligger høyt i terrenget. 	 	
Øvre veiløype:	 Løypa følger veien fra Resset til Gjevilvasshytta. Denne traséen har tidligere vært 	
en skiløype. Løypa faller relativt bratt ned fra Solgrenda til 	Gjevillvassvegen	. 	
Nest øverste terrengløype:	 Løypa starter ved Resset og faller i terrenget med noen svinger ne d 	
mot Løkkjsetrin der løypa krysser veien. Løypa passerer flere større hyttefelt. Innenfor Resskrys-
set går traséen mellom veien og Gjevilvatnet.	 	
Nedre veiløype: 	Løypa følger 	Gjevillvassvegen	 fra Osen til Gjevilvasshytta. Dette er den opprinne -	
lige skiløypa gjennom dalen.	 	
Nest nederste terrengløype: 	Løypa starter noen hundre meter fra parkeringsplassen ved Osen, 	
som innebærer at skiløpere må gå et stykke på vei før de kan ta på skiene. Løypa krysser veien 
nedenfor Bakksætra og følger 	trasé	en mellom veien og Gjevilvatnet.	 	
Nedre terrengløype:	 Løypa starter ved Osen og går nedenfor veien på hele strekningen. Den går 	
først langs vannet. Den forutsetter at sikkerhet er ivaretatt, før den kan prepareres.

Utredning om trasévalg for skiløype i Gjevillvassdalen	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/08	 	126	 	
 
 	 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no