Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner

Rapport 2020/6

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner – med oppdaterte forutsetninger

Magnus Aagaard Skeie og Herman Ringdal

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner – med oppdaterte forutsetninger

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Samfunnsøkonomisk analyseIKT og digitaliseringReguleringer og konkurranseøkonomi
År	2020
Rapportnummer	6
Forfatter(e)	Magnus Aagaard Skeie Herman Ringdal
Last ned	file_download (1.1 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 	2020/06	 	|	 	For Kommunal	-	 	og moderniseringsdepartementet	 	 	
 	
 	
 	
Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til 
nettsider og mobilapplikasjoner	 	–	 	med oppdaterte forutsetninger	 	 	
 	 	
 
Tillegg	 	II	 	til 	VA	-	rapport 2018/01 	Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye 	
krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner	 	
Magnus Aagaard Skeie	 	og	 	Herman Ringdal

Vista Analyse	 	|	 	2020/06	 	2	 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsi-
der og mobilapplikasjoner	 	–	 	med oppdaterte forutsetninger	 	
Rapportnummer	 	2020/	06	 	
ISBN	 	978	-	82	-	8126	-	461	-	8	 	
Forfattere	 	Magnus 	Aagaard Skeie og Herman Ringdal	 	
Prosjektleder	 	Magnus Aagaard Skeie	 	
Oppdragsleder og kvali-
tetssikrer	 	
Haakon Vennemo	 	
Oppdragsgiver	 	Kommunal	-	 	og moderniseringsdepartementet	 	
Dato for ferdigstilling	 	19.02.2020	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	EU	-	direkt	iv, tilgjengelighet, nettløsninger, IKT, universell utforming, sam-	
funnsøkonomisk analyse	 	
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering	, 	råd-	
givning	 	og forskning	. Vi utfører 	oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale te-	
maområder er klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.	 	Vista Analyse er vinner av 	
Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk komp	etanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. 	
Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. 
Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Vista Analyse	 	|	 	2020/06	 	3	 	
 
Foror	d	 	
Denne rapporten er et tilleggsoppdrag 	nummer to til prosjektet 	Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye 	
krav om tilgjengelighet til nettsider og mobilapplikasjoner	 som Vista Analyse gjorde for Kommunal	-	 og moder-	
niseringsdepartementet i 2017/2018 (Vista	-	rapport 2018/01). De nye kravene 	følger av 	EU	-	direktiv 2016/2102	. 	
I etterkant kom det en oppdatering i standarden for tilgjengelighet av nettinnhold (WCAG) som EU	-	direktivet 	
henviser til, hvorpå KMD engasjerte Vista til å oppdatere den samfunnsøkonomiske analysen (Vista	-	rapport 	
2019/06). Som 	følge av ytterligere innspill til KMD og mellomtidig utvikling av betydning for analysen, har Vista 	
igjen blitt engasjert for å oppdatere arbeidet.	 	
Kontaktpersonene hos KMD har vært Martine Åsheim og Anine Ung. Vi takker for godt samarbeid. Vi vil også 
tak	ke for innspill og bidrag fra Digitaliseringsdirektoratet v/ Brynhild Sterri, KS v/Anne Mette Dørum, Utviklings	-	 	
og kompetanseetaten i Oslo kommune v/Bente Bakken og et utvalg kommuner v/IKT	-	ansvarlige. 	 	
Oslo, 	19	. februar 2020	 	
Magnus Aagaard Skeie	 	
Prosjek	tleder	 	
Vista Analyse AS

Vista Analyse	 	|	 	2020/06	 	4

Vista Analyse	 	|	 	2020/06	 	5	 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	....................	 7	 	
1	 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	...........	 9	 	
1.1	 	Krav for offentlig sektor i WAD	-	direktivet som går utover gjeldende norsk rett	 	9	 	
1.2	 	Definisjoner og avgrensninger	 	10	 	
1.3	 	Datainnhenting	 	11	 	
1.4	 	Leseveiledning	 	12	 	
2	 	Oppdaterte forutsetninger	 ................................	................................	................................	...............	 13	 	
2.1	 	Enhetskostnader for universell utforming etter WAD	-	direktivet	 	13	 	
2.2	 	Berørte virksomheter i offentlig sektor	 	16	 	
3	 	Oppdatert samfunnsøkonomisk analyse	 ................................	................................	..........................	 22	 	
3.1	 	Samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 	22	 	
3.2	 	Kostnadskomponentene	 	22	 	
3.3	 	Samlet vurdering	 	24	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................	 26	 	
Vedlegg	 	................................	................................	................................	................................	....................	 27	 	
A	 	Mandat	 	27	 	
B	 	Kostnadskomponenter detaljer	t	 	28	 	
C	 	WCAG 2.1	 	29	 	
 
Tabeller	 	
Tabell S.1: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved Modell 	1..........................................................8	 	
Tabell 1.1:	 	Krav i tiltaksalternativet. WAD	-	direktivets krav utover gjeldende norsk rett	 ...........	 10	 	
Tabell 1.2:	 	Oversikt over informanter	 ................................	................................	.........................	 11	 	
Tabell 2.1:	 	Offentlige virksomheter definert som hovedenheter i Enhetsregisteret	 .................	 17	 	
Tabell 2.2:	 	Offentlige virksomheter definert som underenheter i Enhetsregisteret	 .................	 18	 	
Tabell 2.3:	 	Anslag for antall berørte offentlige virksomheter i Norge per 1.2.2020, etter 
forvaltningsnivå	 ................................	................................	................................	..........	 20	 	
Tabell 3.1:	 	Samfunnsøk	onomisk lønnsomhet ved Modell 1	 ................................	.......................	 22	 	
Tabell 3.2:	 	Kostnadskomponentene i den samfunnsøkonomiske analysen, mill. 2020	-	kroner	 .	 23	 	
Tabell 3.3:	 	Kronologi for kostnadskomponentene i den samfunnsøkonomiske analysen	 .........	 24

Vista Analyse	 	|	 	2020/06	 	7	 	
 
 
Sammendrag	 	og konklusjoner	 	
Vista Analyse har på oppdrag fra Kommunal	-	 	og moderniseringsdepartementet (KMD) 	gjennomført 	
oppdateringer av sentrale forutsetninger i vår	 samfunnsøkonomiske	 analyse av WAD	-	di	rektivets krav 	
til universell utforming av nettløsninger og mobilapplikasjoner. Vi har vurdert den såkalte modell 1, 
og finner at tiltaket har svært negativ netto nåverdi, på 	-	6,	25	 	milliarder 2020	-	kroner. Dette skyldes 	
kravet om synstolkning av forhåndsinn	spilt multimedieinnhold (suksesskriterium 1.2.5 i WCAG 2.1), 	
som er særlig kostnadskrevende. Resultatet er relativt robust for anslaget på volumet av multimedie-
innhold som publiseres årlig i offentlig sektor.	 	
Behov for oppdatering av forutsetninger etter h	øringsrunde for lovforslaget	 	
Kommunal	-	 	og moderniseringsdepartementet (KMD) har gjennomført en høringsrunde for sitt lov-	
forslag om implementering av EU	-	direktiv 2016/2102 (WAD	-	direktivet) i norsk rett. Lovforslaget er 	
basert på en samfunnsøkonomisk analyse	 utført av Vista Analyse, dokumentert i Vista Analyse (2018) 	
og (2019), og det er behov for oppdateringer av enkelte forutsetninger i den samfunnsøkonomiske 
analysen, og ny beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet.	 	
Antallet virksomheter, intranettløsninge	r og kostnader for løpende publisering av multi-	
medieinnhold står sentralt	 	
Etter høringsrunden er KMD er opptatt av antallet virksomheter som vil berøres av tiltaket, antallet 
intranettløsninger per virksomhet 	–	 	i lys av at man i flere deler av offentlig se	ktor benytter samme 	
intranettløsning på tvers av virksomheter 	–	 	og de løpende kostnadene ved publisering av universelt 	
utformet innhold. For sistnevnte gjelder det hovedsakelig synstolkning av forhåndsinnspilt multime-
dieinnhold, som påkreves etter suksessk	riterium 1.2.5 i Web Content Acces	s	ibility Guidelines (WCAG) 	
2.1. Dette kravet er unntatt i gjeldende norsk rett, men gjøres gjeldende i WAD	-	direktivet. KMD har 	
kun behov for oppdatering vedrørende modell 1, hvor WAD	-	direktivets krav kun innføres for offen	tlig 	
sektor i Norge. 	 	
Synstolkning er særlig kostnadskrevende og gir svært negativ samfunnsøkonomisk lønn-
somhet	 	
Tabell S.1 viser de prissatte og ikke	-	prissatte virkningene i den samfunnsøkonomiske analysen.

Vista Analyse	 	|	 	2020/06	 	8	 	
 
 
Tabell	 S.1	:	 	Samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved Mo	dell 1	 	
Virkninger	 	Mill. 	2020	-	kroner/verdi av ikke	-	prissatt virkning 	 	
Nåverdi kostnader	 	
-	 	Statlig sektor	 	
-	 	Regional og kommunal sektor	 	
-	 	5 8	78	 	 	
-	 	8	77	 	 	
-	 	5 001	 	
Skattefinansieringskostnader 	 	-	 	1 176	
1	
 	
Nåverdi prissatt nytte	 	+ 80	0 	 	
Netto nåverdi 	prissatte virkninger	 	-	 	6 254	 	 	
Økt likeverd for funksjonshemmede	 	++	 	
Økt nytte for ikke funksjonshemmede	 	++	 	
Økt nytte for utviklere	 	0	 	
Økt nytte etterlevelse av regelverket	 	0	 	
Kostnad konkurransevridning	 	-	 	
Note: Kostnad	svirkninger	 er ført med minustegn	 og	 nytte	virkninger	 med plusstegn. Tallene er avrundet til nærmeste	 femti	 	
 millioner kroner.	 	
Kilde:	 	Vista Analyse.	 	
Netto nåverdi av tiltaket 	er svært negativ, på 	-	6,	25	 	milliarder 2020	-	kroner. Det negative resultatet 	
skyldes alene syns	tolkning av forhåndsinnspilt mul	ti	medieinnhold, som utgjør det klart største kost-	
nadselementet blant både engangs	-	 	og løpende kostnader. Dersom vi utelater kravet om synstolk-	
ning vil netto nåverdi av tiltaket beløpe seg til 	+	638	 millioner 2020	-	kroner. Syns	tolkning er tre til seks 	
ganger dyrere per minutt enn ren teksting av forhåndsinnspilt multimedieinnhold, som allerede kre-
ves etter gjeldende norsk rett. Resultatet er relativt robust for anslaget på antall timer multimedie-
innhold som publiseres årlig i of	fentlig sektor. For at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk lønn-	
somt, med basisforutsetningene for de prissatte virkningene, må nåverdien av de ikke	-	prissatte nyt-	
tevirkningene beløpe seg til 	6,25	 	milliarder kroner. Dette virker svært usannsynlig.	 	
 	
1	 Vi har ikke hensyntatt de økte skatteinntektene og de faktiske skattefinansieringskostnadene vil være noe lavere.

Vista Analyse	 	|	 	2020/06	 	9	 	
 
 	
1	 	Innlednin	g	 	
I forbindelse med 	Kommunal	-	 og moderniseringsdepartementets 	arbeid med lovforslaget om imple-	
mentering av WAD	-	direktiv	et (DIRECTIVE (EU) 2016/2102)	, har det 	meldt seg behov for oppdate-	
ringer og dypere dykk i enkelte forutsetninger for den samfunnsøkonomis	ke analysen av de nye krav 	
om tilgjengelighet til inter	-	, intra	-	 	og ekstranettsider, samt mobilapplikasjoner, som følger av direk-	
tivet Vista Analyse 	(2018)	 	og	 	(2019)	. 	Behov	et for oppd	ateringer	 	knytter seg kun til modell 1	
2	
 	fra de 	
tidligere arbeidene.	 	
1.1	 	Krav for offentlig sektor i WAD	-	direktivet som går utover gjeldende 	
norsk rett	 	
Nye materielle krav for offentlig sektor som følger av WAD	-	direktivet, utover de som allerede er 	
virksomme g	jennom 	Forskrift om universell utforming av informasjons	-	 	og kommunikasjonsteknolo-	
giske (IKT)	-	løsninger	, 	gir 	merkostnader	 	for statlige, regionale, kommunale og offentligrettslige orga-	
ner. De nye kravene inkluderer: 	 	
•	 	Tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjon	 	
•	 	12 nye krav (suksesskriterier) i standard for tilgjengelighet til nettinnhold (WCAG). Gjeldende 
norsk rett he	nviser til WCAG 2.0, mens direktivet henviser til WCAG 2.1 (som har ytterligere 12 	
suksesskriterier).	 	
•	 	Synstolkning eller mediealternativ (suksesskriterium 1.2.3 i WCAG 2.0/2.1) og kun synstolkning 
(suksesskriterium 1.2.5 i WCAG 2.0/2.1) for forhåndsinnspil	t multimedieinnhold.	
3	
 	Disse er unn-	
tatt i gjeldende norsk rett.	 	
Kravene skal oppfylles for fire typer IKT	-	løsninger, fra 1. januar 2021, i lovforslaget fra departementet:	 	
•	 	Nettsteder	 	
•	 	Mobilapplikasjoner	 	
•	 	Nye 	intranettsider (eksisterende sider 	tilpasses ved neste store revisjon)	 	
•	 	Nye 	ekstranettsider (eksisterende sider tilpasses ved neste store revisjon)	 	
Intra	-	 	og ekstranettsider er ikke omfattet av gjeldende norsk rett ettersom dette er løsninger som 	
ikke regnes som rettet mot allmenheten, slik 	forskriften forutsetter. Utover kravene i forskriften kre-	
ver WAD	-	direktivet at også intra	-	 og ekstranettsider skal ha universell utforming etter WCAG 2.1 når 	
disse lages, eller at dette innarbeides ved neste store revisjon av eksisterende sider. I tillegg 	vil of-	
fentlig sektor måtte sørge for at deres nettsteder og mobilapplikasjoner også oppfyller de 12 nye 	
 	
2	 To	-	sporet regelverk, hvor direktivets krav for offentlig sektor utover gjeldende norsk rett kun innføres for offentlig sektor. 	
Privat sekto	r vil fortsatt være underlagt krav i 	Forskrift om universell utforming av informasjons	-	 og kommunikasjons-	
teknologiske (IKT)	-	løsninger	. 	 	
3	 Suksesskriteriene 1.2.3 (A) og 1.2.5 (AA) (og 1.2.8 (AAA)) overlapper noe med hverandre. Dette er for å gi virksomheten 	
valgmuligheter hva gjelder konformitet, og jo høyere A	-	nivå jo strengere er konformiteten. For synstolkning/medieal-	
ternativ gir valgmul	igheten mellom dem konformitet på A	-	nivå (1.2.3), synstolkning uten andre valg gir konformitet på 	
AA	-	nivå (1.2.5) og mediealternativ uten andre valg gir konformitet på AAA	-	nivå (1.2.8). For eksempel vil en virksomhet 	
som legger seg på A	-	nivå i møte med WCA	G	-	standarden, og velger synstolkning etter suksesskriterium 1.2.3, i praksis 	
allerede ha oppfylt kravet på AA	-	nivå etter 1.2.5. (Basert på utdyping av WCAG på nettsiden w3.org).

Vista Analyse	 	|	 	2020/06	 	10	 	
 
 
kravene (suksesskriteriene) i WCAG 2.1, som går utover gjeldende norsk rett for nettsteder og mo-
bilapplikasjoner, bygget på WCAG 2.0. 	 	
Tabell 	1	.	1	 nedenfor oppsummerer kravene etter WAD	-	direktivet som gå utover gjeldende norsk rett, 	
og i hvilken av de nevnte Vista	-	rapportene de assosierte kostnadene er behandlet. Gjelde	nde norsk 	
rett vil utgjøre nullalternativet, mens kravene i WAD	-	direktivet som går utover dette utgjør tiltaksal-	
ternativet. 	 	
Tabell 	1	.	1	:	 	Krav i tiltaksalternativet. WAD	-	direktivets krav utover gjeldende norsk	 rett	 	
Krav i tiltaksalternativet	 	Gjelder 	 	
internett	 	
Gjelder 	 	
intranett/	 	
ekstranett	 	
Gjelder 	 	
mobil	-	 	
applikasjon	 	
Kilde for kostnads	-	 	
behandling	 	
Universell utforming av 
IKT	-	løsning og publisert 	
innhold etter WCAG 2.0	 	
-	 	Ja	 	-	 	Vista Analyse 	(2018)	 	
Tilgjengelighetserklæring 
og 	 	
tilbakemeldingsfunksjon	 	
Ja	 	Ja	 	Ja	 	Vista Analyse 	(2018)	 	
og	 	
 	herværende rapport	 	
12 nye krav (suksesskrite-
rier) i WCAG 2.1	 	
Ja	 	Ja	 	Ja	 	Vista Analyse 	(2019)	 	
Synstolkning (suksesskri-
terium 1.2.5)	
*	
 	
Ja	 	Ja	 	Ja	 	Herværende rapport	 	
*	 Note: Suksesskriterium 1.2.5 (AA) er overordnet 1.2.3 (A) i konformitetsnivå (A	-	nivå). Vi legger derfor 1.2.5 til grunn for	 	
 tiltaksalternativet, i samråd med oppdragsgiver.	 	
Kilde: 	 	Kommunal	-	 og moderniseringsdepartementet/Vista Analyse	. 	
1.2	 	Definisjoner og a	vgrensninger	 	
WAD	-	direktivet definerer ikke begrepene 	intranett 	og 	ekstranett	. Digitaliseringsdirektoratet er av 	
den oppfatning at begrepet 	intranett	 	omfatter virksomheters interne nettsted for ansatte.	
4	
 	De på-	
peker at direktivet ikke stiller krav om universell utforming av IKT	-	løsninger i arbeidslivet generelt, 	
og at intranett etter direktoratets vurdering derfor ikke omfatter eksempelvis:	 	
•	 	saksbehandlingssystem	 	
•	 	publiseringsløsning	 	
•	 	system for tidsregistrer	ing og reiseregninger	 	
•	 	andre fagsystem	 	
I mangel av en autoritativ definisjon på 	intranett 	og 	ekstranett	 	fungerer Digitaliseringsdirektoratets 	
operasjonalisering av begrepet godt etter vår mening.	 Et ekstranett er i prinsippet en adgang til (de-	
ler av) et int	ranett for en ekstern bruker 	-	 	via internett 	-	 	beskyttet med innloggingsmur.	
5	
 	
 	
4	 htt	ps://uu.difi.no/krav	-	og	-	regelverk/eus	-	webdirektiv	-	wad	 	
5	 https://techterms.com/definition/extranet

Vista Analyse	 	|	 	2020/06	 	11	 	
 
 
På bakgrunn av dette har vi i arbeidet med de nye kostnadsestimatene vært konservative når det 
gjelder hva som skal regnes som et intranett, og derav de assosierte 	enhetskostnadene ved etterle-	
velse av direktivets krav, basert på informasjon innhentet i en ny undersøkelse i et utvalg av norske 
kommuner i februar 2020. Når det gjelder ekstranett har vi ikke laget et eget anslag. Dette er fordi 
det i prinsippet vil være	 	snakk om ekstern tilgang til et intranett 	-	 	og vi derfor står i fare for å telle 	
kostnader flere ganger 	-	 	og fordi vi antar at det uansett er et forholdsvis lite antall det er snakk om.	 	
1.3	 	Datainnhenting	 	
Hoveddelen av kostnadsanslagene kommer direkte fra Vis	ta Analyse (2018). Noen av kostnadsansla-	
gene, inkludert antallet offentlige intranettløsninger og andre antagelser, er derimot revidert. I den 
forbindelse har vi supplert informasjonsgrunnlaget 	gjennom møter og kontakt via telefon og e	-	post 	
med informanten	e vist i 	Tabell 	1	.	2	. 	For å beregne antall berørte virksomheter har vi gjort en analyse 	
i Enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene.	 	
Tabell 	1	.	2	:	 	Oversikt over informanter	 	
Kontaktperson	 	Organisasjon	 	
Pål	-	Eirik Pettersen	 	U	tviklings	-	 	og kompetanseetaten (UKE), 	
Oslo kommune	 	
Bente Bakken	 	U	tviklings	-	 	og kompetanseetaten (UKE), 	
Oslo kommune	 	
Anne Mette Dørum	 	KS	 	
Martin 	Fjordholm	 	KS	 	
Bry	n	hild Sterri	 	Digitaliseringsdirektoratet	 	
Kjersti Steindal	 	Bergen Kommune	 	
Trine Grüner Larsen	 	Bergen Kommune	 	
Tove Nervik	 	Værnesregionen	 	
Audun Wangen	 	Hedmark IKT	 	
Kilde: 	 	Vista Analyse	. 	
Utviklings	-	 	og kompetanseetaten (UKE) i Oslo 	kommune og Kommunesektorens organisasjon (KS) 	
hjalp oss å få en dypere forståelse av omfanget av intranett	-	, ekstranett	-	 	og internettsider i kommu-	
nal sektor og direktivet sett fra kommunenes side. Det var også UKE og KS som henviste oss til IKT	-	
ansvarlige 	i Bergen kommune, Værnesregionen og Hedmark IKT for et bredere og mer variert infor-	
masjonsgrunnlag på eksisterende løsninger og syn på direktivets implikasjoner for videre IKT	-	arbeid. 	
Brynhild Sterri i Digitaliseringsdirektoratet har hjulpet med tolkning a	v direktivet og definisjonsavkla-	
ringer. Det er knyttet en viss usikkerhet til informasjonen vi har fått av informantene i	 	Tabell 	1	.	2	, all 	
den tid de ikke er så mange. Samtidig holdes informasjonen sammen med den grundige

Vista Analyse	 	|	 	2020/06	 	12	 	
 
 
datainnhentingen som ble gjort i Vista Analyse (2018), noe som reduserer usikkerheten ved bruken 
av 	sist	e datasupplement	.	 	
1.4	 	Leseveiledning	 	
Denne rapporten er	, som nevnt i forordet,	 	et tillegg til 	Vista	 	Analyse	-	rapportene 2018/01 og 	
2019/06. Vi har i kapittel 	1.1	 	over opp	summert de krav i WAD	-	direktivet som vil medføre merkost-	
nader for offentlig sektor sammenlignet med det som allerede følger av gjeldende norsk rett. For 
nærmere redegjørelser for WAD	-	direktivet og gjeldende norsk rett (forskriften), litteraturstudier og 	
op	pbygging av den samfunnsøkonomiske analysen henviser vi til de tidligere rapportene. 	 	
Denne	 	rapport	en	 	er strukturert på følgende måte	. I kapittel 	2	 	redegjør vi for op	pdateringen av for-	
utsetninger til den samfunnsøkonomiske analysen, og i kapittel 3 presenterer vi en ny hovedtabell 
for den samfunnsøkonomiske analysen for modell 1, basert på 	oppdaterte	 forutsetninger. Mandatet 	
for oppdraget er gjengitt i Vedlegg A,	 	en	 	detaljer	t	 	kostnadsoversik	t er gitt i Vedlegg B 	og suksess-	
kriteriene i WCAG 2.1 er gjengitt i Vedlegg 	C	.

Vista Analyse	 	|	 	2020/06	 	13	 	
 
 	
2	 	Oppdaterte forutsetninger	 	
I dette kapittelet redegjør vi for oppdateringen av forutsetninger til den samfunnsøkonomiske ana-
lysen. Vi behandler først en	hetskostnadene for universell utforming av de tekniske løsningene som 	
omfattes av WAD	-	direktivets	 	krav utover gjeldende norsk rett, fordelt på engangskostnader og lø-	
pende kostnader, deretter antallet berørte virksomheter i offentlig sektor, og til slutt an	tallet tek-	
niske løsninger per virksomhet som vil omfattes av direktivets krav. 	 	
2.1	 	Enhetskostnader for universell utforming etter WAD	-	direktivet	 	
Kostnadene for universell utforming etter WAD	-	direktivet kan deles inn i engangskostnader og lø-	
pende kostnader. I 	det følgende behandler vi disse hver for seg. For å vurdere hvilke kostnader som 	
påløper en gang og hvilke som kostnader som vil påløpe flere ganger har vi intervjuet KS og IKT	-	
ansvarlige i ulike kommuner, som beskrevet i kapittel 	1.3	. 	 	
2.1.1	 	Engangskostnader	 	
Universell utforming av intranett	 	etter WCAG 2.1	 	
Vi legger til grunn at merkostnadene ved å gjøre 	nye	 	intranettsider universelt utformet når de pro-	
grammeres er neglis	jerbare sammenlignet med varianter som ikke tilfredsstiller kravene til universell 	
utforming. I mange tilfeller vil universell utforming kunne heve kvaliteten på brukeropplevelsen for 
alle brukere, og ikke bare de med funksjonsnedsettelser. I så måte vil d	et uansett kunne være øns-	
kelig for en virksomhet med universell utforming av intranettet når det først skal lages. 	 	
For eksisterende intranettsider gir WAD	-	direktivet ingen frist for å endre disse til universell utfor-	
ming, men krever at det gjøres ved nest	e store revisjonsrunde. 	I	 	Vista Analyse (2018) 	er det 	anslå	tt 	
en	 	kostnad på mellom 25	 	000 og 100	 	000 	kroner per forvalter av sentralsystem 	til universell utfor-	
ming av intranett	, med 50	 	000 2020	-	kroner	 som beste anslag. 	Dette inkluderer tilpasning av 	sentral-	
løsningen og innhold (med unntak av multimedieinnhold, se nedenfor).	 Anslaget er imidlertid basert 	
på den da gjeldende standarden WCAG 2.0.	 I Vista Analyse (2019) er ekstrakostnaden ved utforming 	
av intranettsider 	etter 12 nye krav på A	-	 og AA	-	nivå	 i WCAG 2.1	 anslått til 	7 5	00 kroner per virksomhet	. 	
Vi legger derfor her til grunn en kostnad på 57	 	500 kroner per virksomhet.	 	 	
Universell utforming av internettsider og mobilapplikasjoner etter 12 nye krav fra WCAG 
2.0 til 2.1	 	
I Vista Analyse (2019	)	 	er ekstrakostnaden ved utforming av internettsider og mobilapplikasjoner	 	et-	
ter 12 nye krav på A	-	 	og AA	-	nivå i WCAG 2.1 	anslått til 	1	5	 	0	00 kroner per virksomhet	. 	K	ostnaden 	
videreføres til denne analysen.

Vista Analyse	 	|	 	2020/06	 	14	 	
 
 
Tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjo	n 	–	 	fast element	 	
WAD	-	direktivet krever at det etableres en tilgjengelighetserklæring med en tilbakemeldingsfunksjon 	
for nettsider og mobilapplikasjoner.	 	I	 	Vista Analyse (2018) antok vi at kostnadene tilknyttet tilgjeng-	
elighetserklæring ville tilfalle den e	nkelte virksomhet, eller eier av intranettløsning, og at hver virk-	
somhet selv ville avgjøre hvor mye ressurser man legger i dette arbeidet. 	 	
I etterkant av Vista Analyse (2018) har 	EU vedtatt 	en 	gjennomføringsbeslutning som inneholder nær-	
mere føringer 	for 	utforming og innhold	,	 	og	 	b	lant annet ska	l tilgjengelighetserklæringen revideres 	
årlig	. 	Dette betyr 	sannsynligvis at kostnadene per virksomhet vil være høyere enn anslaget i Vista 	
Analyse (2018). 	På bakgrunn av 	kravene i gjennomføringsbeslutningen	 	er Digita	liseringsdirektoratet 	
i tildelingsbrevet for 2020 fra Kommunal	-	 	og moderniseringsdepartementet bedt om	 	å utvikl	e en 	
standardisert 	tilgjengelighetserklæring som virksomhetene kan ta i bruk. I dette inngår også en inte-	
grert tilbakemeldingsfunksjon. 	En 	standardiserte løsning vil innebære engangskostnader for Digitali-	
seringsdirektoratet knyttet til utvikling og implementering, og kostnader for den enkelte virksomhet 
knytte	t	 til	 førstegangsetablering	 av innholdet i erklæringen, og senere den årlige revisjo	nen av denne	.	 	
Digitaliseringsdirektoratet anslår 	at det behøves 4,2 millioner 	2020	-	kroner 	for en standardisert løs-	
ning utviklet av direktorate	t	 selv	. 	A	nslaget inkluderer 	prosjektledelse, annen ekstern bistand, anskaf-	
felse, 	lisenser, rettledning og utrullin	g	,	 	med mer.	 	
Synstolkning av eksisterende multimedieinnhold	 	
Kravet om synstolkning av multimedieinnhold vil gjelde for innhold publisert etter 23. september 
2020, jamfør direktivets artikkel 1(4)(b). Tilsvarende dato i det norske lovforslaget er 1. januar 2	021. 	
Det vil ikke være pålagt å synstolke innhold publisert før den gjeldende datoen.	 	
2.1.2	 	Løpende kostnader	 	
Tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjon 	–	 	løpende element	 	
WAD	-	direktivet krever jevnlig revisjon av tilgjengelighetserklæringen (minst årli	g). Ifølge Utviklings	-	 	
og kompetanseetaten i Oslo kommune står den sentrale systemforvalteren ansvarlig for tilgjenge-
lighetserklæringen for de åpne nettsidene for alle tjenesteområder, med unntak av utdanningsom-
rådet. Her er Utdanningsetaten selv ansvarlig	 	for tilgjengelighetserklæringen for nettsidene knyttet 	
til den enkelte skole. Vi antar at ansvaret for tilgjengelighetserklæringen for kommunens åpne nett-
sider ligger hos sentral systemforvalter også i andre kommuner enn Oslo. Utdanningssektorens kost-
nade	r er omtalt spesielt i kapittel 	2.1.3	. 	 	
Den standardiserte løsningen	 	som utarbeides av Digitaliseringsdirektoratet	 	skal gjøre det lettere for 	
virksomhetene å etterle	ve kravet om tilgjengelighetserklæring ved at løsningen ikke krever særlig 	
teknisk kompetanse eller detaljert innsikt i kravene. Det vil imidlertid kreves et stykke arbeid ved 
førstegangsetablering av erklæringen i den enkelte virksomhet, herunder gjennomg	ang av nettløs-	
ningene. Digitaliseringsdirektoratet estimerer at en førstegangsetablering vil koste hver virksomhet 
4000 kroner	. Denne kostnaden medregnes 	som en løpende kostnad for det første året i analysepe-	
rioden. 	Digitaliseringsdirektoratet anslår at de	n videre årlige revideringen knyttet til tilgjengelighets-	
erklæringen vil være 3000 kroner per år.

Vista Analyse	 	|	 	2020/06	 	15	 	
 
 
Oppdateringen av tilgjengelighetserklæringen for nettsider og mobilapplikasjoner vil utføres av for-
valter av sentralsystemet. I vår analyse vil dette si én en	het per kommune og fylkeskommune og alle 	
virksomheter på nivå 1 i statsforvaltningen (se kapittel 	2.2.3	 	for en nærmere redegjørelse). 	 	
Det vil i prinsippet også kunne	 	påløpe saksbehandlingskostnader knyttet til tilbakemeldingsfunksjo-	
nen. Denne vil avhenge av antallet tilbakemeldinger systemforvalteren mottar. Denne kostnadsvirk-
ningen vil imidlertid motsvares av en nyttevirkning, når en nettside bedres til glede for all	e med 	
funksjonsnedsettelser på bakgrunn av brukeres tilbakemeldinger	. 	For å forenkle analysen utelater vi 	
derfor dette kostnadselementet. 	 	
Synstolkning av nyskapt multimedieinnhold	 	
En viktig presisering i direktivet er forskjellen mellom forhåndsinnspilt 	og direktesendt innhold, der 	
sistnevnte er unntatt fra påbudet om synstolkning. En direktesendt video kan ligge tilgjengelig på 
nettsidene inntil 14 dager uten å være omfattet av påbudet. En negativ effekt ved dette er at lengre 
videoer, for eksempel oppta	k av kommunestyremøter, blir tatt vekk den 14. dagen for å unnslippe 	
betydelige kostnader ved universell utforming, ifølge våre informanter fra KS og Oslo kommune. 	 	
Hva gjelder prisen for synstolkning finner vi beløpet 60	 	000 	–	 65 000 kroner for en spille	film hos flere 	
ulike kilder.	
6	
 	Dersom en gjennomsnittlig spillefilm er 100 minutter lang gir det en gjennomsnittlig 	
minuttpris på 600 	-	 650 kroner. Hos en av kildene opplyses det at om man ønsker profesjonelle skue-	
spillere som innlesere, koster dette ytterligere 10	 	000 kroner. Vi antar	 	at dette gir et øvre anslag for 	
minuttkostnadene ved synstolkning, da multimedieinnhold som publiseres i offentlig sektor i en del 
tilfeller antakeligvis ikke vil være like krevende å synstolke som kinofilmer, og 	bruker 600 2020	-	kro-	
ner per minutt	 	i vår an	alyse. 	 	
Vista Analyse (2018) legger til grunn at det publiseres 7750 timer med forhåndsinnspilte videoer per 
år i offentlig virksomhet. Eksempelvis viser 	en opptelling på Oslo kommunes facebook	-	side at det ble 	
lagt ut omtrent 25 timer og 45 minutter med vi	deo i 2019. Flere av disse timene utgjøres av spørre-	
timer i bystyret og andre møter, men det er også en hel del små klipp mellom 30 sekunder og fem 
minutter som er typiske for sosiale medier. 	Den årlige kostnaden for synstolkning av 7750 timer lø-	
pende publ	isert multimedieinnhold beløper seg til 	279 millioner kroner	. 	 	
I samtale med KS og Utviklings	-	 og kompetanseetaten i Oslo kommune (UKE) ble det avdekket at det 	
i praksis aldri publiseres samme multimedieinnhold (eller annet innhold forøvrig) både på intern	ett-	
sider og intranettsider. Det hevdes at dette er en naturlig følge av selve formålet med de ulike kana-
lene, hvor den ene er utadrettet og den andre innadrettet, og dersom kilder til informasjon ligger 
duplisert flere steder vil det skape usikkerhet når m	an eventuelt skal endre informasjonen. Vi mener 	
dette virker rimelig. Dersom man likevel skulle ønske å publisere samme innhold både på internett 
og intranett vil det ifølge nevnte informanter kreve ekstra programmeringsarbeid, da innholdet må 	
 	
6	 http://medialt.no/spons	-	en	-	synsto	lking/1049.aspx	 	
https://www.nrk.no/kultur/etterlyser	-	stotte	-	til	-	synstolkning	-	1.11571350	 	
https://www.kino	.no/incoming/article1184881.ece

Vista Analyse	 	|	 	2020/06	 	16	 	
 
 
kodes på uli	ke måter ved publisering på internett og intranett, ifølge UKE. Vårt anslag på 7750 timer 	
omfatter det samlede publiserte multimedieinnholdet på inter	-	 	og intranett per år. 	 	
2.1.3	 	Særskilt om utdanningssektoren	 	
En innvending fra høringsrunden var at utdanningsse	ktoren i særlig stor grad benyttet seg av multi-	
medi	e	innhold i sin kommunikasjon, men vi antar at det var med tanke på de videoene som legges ut 	
i fagsystemer som Canvas og ItsLearning. Slike fagsystemer er etter Digitaliseringsdirektorate	t	s tolk-	
ning (se ka	pittel 	1.2	) ikke regnet som intranett, og rammes i så fall ikke av direktivets krav. 	Direkto-	
ratet fremholder imidlertid overfor Vista Analyse	 	at 	deres tolkning av be	grepet 	intranett	 	ikke vil ha 	
juridisk betydning for 	hvorvidt utdanningssektorens læringsplattformer vil, eller ikke vil, omfattes av 	
WAD	-	direktivet	. 	Hvorvidt 	fagsystemer	 	omfattes av begrepet 	intranett	 	vil kunne ha avgjørende be-	
tydning for kostnadene ved un	iversell utforming i utdanningssektoren	. Samtidig åpner WAD	-	
direktivet opp for å unnta utdanningssektoren fra kravene tiI universell utforming	, med unntak for 	
«essential online administrative functions»	. Dersom man i norsk sammenheng ønsker at utdannings-	
se	ktoren også skal omfattes av WAD	-	direktivet 	vil vi påpeke behovet for 	en spesifikk juridisk vurde-	
ring	 	av hvorvidt 	fagsystemer	 	omfattes av begrepet 	intranett	.	 	Innhold som publiseres på ordinært 	
intranett, nettside eller mobilapplikasjon i Utdanningssektoren	 	inngår i tallgrunnlaget utarbeidet i 	
kapitlene 	2.2	 	og 	Feil! Fant ikke referansekilden.	. 	 	
Hva gjelder tilgjenge	lighetserklæring er utdanningssektoren spesiell. Skolene har, til forskjell fra 	
andre kommunale tjenester, sin egne åpne nettside. I Oslo kommune er tilgjengelighetserkl	æringen 	
for hver skoles nettside Utdanningsetatens ansvar. Det er rimelig å anta at tilsvarende etater vil ha 
det samme ansvaret i andre større kommuner når det gjelder skolene. Selv om det finnes mange 
skoler i enkelte kommuner er det grunn til å tro at 	t	ypen	 	innhold som er universelt utformet (og 	
typen innhold som evt. ikke er det) vil være noenlunde likt på tvers av skoler. Dette betyr videre at 
kostnadene for Utdanningsetaten i Oslo, og tilsvarende etat i andre kommuner, knyttet til årlig revi-
sjon av ti	lgjengelighetserklæringene bør være av samme størrelsesorden som for forvalteren av sen-	
tralsystemet. Dette vil si at det i tillegg til kostnaden for sentral systemforvalter i hver kommune og 
fylkeskommune vil den samme kostnaden påløpe for ytterligere én e	nhet i hver kommune og fylkes-	
kommune på vegne av skolene. Dette synliggjøres i kapittel 	3.2.1	.	 	
2.2	 	Berørte virksomheter i offentlig sektor	 	
Vi har benyttet data fra Enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene for å etablere anslag for antallet 
offentlige virksomheter som vil berøres av kravene i WAD	-	direktivet som går utover gjeldende norsk 	
rett. Enhetsregisteret skiller mellom 	hovedenheter	 	og 	un	derenheter	. I det følgende gir vi en oversikt 	
over inndeling av offentlig sektor i henhold til dette skillet, før vi presenterer vårt anslag for antallet 
berørte virksomheter.	 	
2.2.1	 	Hovedenheter	 	
Tabell 	2	.	1	 	viser enhetene blant offentlige virksomheter som er definert som hovedenheter i Enhets-	
register	e	t, for de tre forvaltningsnivåene stat, region/fylkeskommune og kommune.

Vista Analyse	 	|	 	2020/06	 	17	 	
 
 
Tabell 	2	.	1	:	 	Offentlige virksomheter definert som hovedenheter i Enhetsregister	e	t	 	 	
Forvaltningsnivå	 	Enhet	 	 	Organisasjonsform i 	
Enhetsregisteret 	 	
Eksempel	 	
Staten	 	Departement	, Storting, 	
Sameting, Statsministe-	
rens kontor, Domstol-	
ene i Norge (toppledd)	 	
STAT	 	Arbeids	-	 	og sosialdeparte-	
mentet	 	
Staten	 	E	tat	 	og tilsyn	 	direkte 	
underlagt departemen-	
tet	 	
ORGL	
*	
 	 	
 	
Arbeids	-	 	og velferdsetaten	 	
Staten	 	Statsforetak	 	SF	 	Statnett SF	 	
Staten	 	Statlig eid aksjeselskap	 	AS	 	Avinor AS 	 	
Region 	 	Fylkeskommune	 	FYLK	 	Viken 	fylkeskommune	 	
Region	 	Fylkeskommunal 	 	
tjeneste	 	
ORGL	 	Viken fylkeskommune 	
tannhelse	 	
Region	 	Fylkeskommunalt fore-	
tak 	 	
FKF	 	Rogaland Kollektivtrafikk 	
FKF	 	
Region	 	Fylkeskommunalt eid 	 	
aksjeselskap	 	
AS	 	Rogaland 	 	
kunnskapsinvest AS	 	
Kommune	 	Kommune	 	KOMM	 	Oslo 	kommune	 	
Kommune	 	Kommunal etat	 	ORGL	 	Oslo kommune Helseeta-	
ten	 	
Kommune	 	Kommunalt eid 	 	
aksjeselskap	 	
AS	 	Oslo Business Region AS	 	
Kommune	 	Interkommunalt sel-	
skap	 	
IKS	 	Agder Kommunerevisjon 	
IKS	 	
*	 Note: ORGL står for «organisasjonsledd». 	 	
Kilde: 	 	Brønnøysundregistrene, bearbeidet av Vista Analyse.	 	
2.2.2	 	Underenheter	 	
Tabell 	2	.	2	 	viser enhetene blant offentlige virksomhet	er som er definert som underenheter i Enhets-	
registeret, for de tre forvaltningsnivåene stat, region/fylkeskommune og kommune.

Vista Analyse	 	|	 	2020/06	 	18	 	
 
 
Tabell 	2	.	2	:	 	Offentlige virksomheter definert som underenheter i Enhetsregister	e	t	 	 	
Forvaltningsnivå	 	Enhet	 	 	Organisasjonsform i 	
Enhetsregisteret 	 	
Eksempel	 	
Staten	 	Direktorater og annet 	
direkte underlagt stat-	
lige etater	 	
BEDR	
*	
 	NAV Arbeids	-	 	og tjeneste-	
linjen	 	
Staten	 	Enhet direkte underlagt 	
ovennevnte	 	
BEDR 	 	
 	
NAV Innlandet	 	
Staten	 	Enhet 	direkte underlagt 	
ovennevnte	 	
BEDR	 	NAV Elverum	 	 	
Staten	 	Domstol	 	BEDR	 	Borgarting lagman	n	srett	 	
Region	 	Avdeling underlagt fyl-
keskommunalt tjenes-	
teområde	 	
BEDR	 	F	ærder	 	videregående 	
skole	 	
Kommune	 	Avdeling underlagt 	
kommunal etat	 	
BEDR	 	Majorstuen skole	 	
*	 Note: BEDR står for «bedrift» 	 	
Kilde: 	 	Brønnøysundregistrene, bearbeidet av Vista Analyse.	 	
2.2.3	 	Antall berørte offentlige virksomheter	 	
Basert på telefonintervjuer med representanter for et utvalg kommuner, samt møter med KS og Di-
gitaliseringsdirektoratet i jan	uar og februar 2020, erfarer vi at engangskostnadene og de løpende 	
kostnadene ved universell utforming etter WAD	-	direktivets krav vil påløpe ulikt i hierarkiene innad i 	
staten, fylkeskommunene og kommunene. 	 	
Det vil naturlig nok være lokale variasjoner, me	n et hovedtrekk vi ser er at den grunnleggende inter-	
nett	-	 	og intranettløsningen normalt er forvaltet i et sentralledd som utgjøres av en 	hovedenhet	 	i 	
Enhetsregisteret (se 	Tabell 	2	.	1	). I kommunesammenheng vil dette innebære at man har en felles 	
publiseringsplattform for internett og intranett, som 	-	 med Oslo kommune som eksempel 	-	 styres av 	
Utviklings	-	 	og kompetanseetaten 	(UKE). I Oslo kommune finnes så omtrent 50 	distribusjoner	, det vil 	
si «lokale» intranett. Dette tilsvarer omtrent samme antall 	hovedenheter	 	for Oslo kommune som 	
finnes i Enhetsregisteret, som utgjøres av etater, byrådsavdelinger, bydeler og annet (se 	Tabell 	2	.	1	). 	
På de lokale intranettene har man videre et visst antall personer med 	publiseringsrett	. I Bergen kom-	
mune er 305 personer tildelt en slik rettighet, og Utvikling	s	-	 	og kompetanseetaten i Oslo kommune 	
kan bekrefte at antallet personer med publiseringsrett på Oslo kommunes intranettsider er av tilsva-
rende størrelsesorden. Publiseringsretten finnes på mange nivåer i den kommunale forvaltningen. 	 	
I den statlige forvalt	ningen 	erfarer vi at 	det er flere uavhengige løsninger på tvers av 	forvaltningsni-	
våer enn i kommunalforvaltningen	.	 	I samråd med oppdragsgiver legger vi her til grunn at 	det skal 	
medregnes kostnader for sentral systemforvalter på 	forvaltnings	nivået 	rett 	und	er departements-	
nivå	, som vil si tilsyn	, 	etater	, ombud med mer	, som beløper seg til 300 etter en opptelling i Enhets-	
registeret. 	Tallet inkluderer toppnivået i staten (departement,	 storting, sametinget, statsministerens 	
kontor og 	organisasjonsleddet for domstolene i Norge).

Vista Analyse	 	|	 	2020/06	 	19	 	
 
 
Hva gjelder publiseringsrett i de statlige syst	e	mene kan e	n informant ved NAV Kontaktsenter, som 	
selv har publiseringsrett på organisasjonens intranett, bekrefte	r at personer på ulike nivåer i hierar-	
kiet har 	denne retten	, avheng	ig	 	av personens rolle. Eksempler på personer med publiseringsrett er 	
kommunikasjonsrådgivere, informasjonsrådgivere, sikkerhetsrådgivere og avdelingsdirektører. 
Nevnte informant forteller v	idere at han selv kun publiserer korte tekster, og derfor aldri multime-	
dieinnhold.	 	 	
Offentligrettslige organer	
7	
 	kan, 	ifølge Deloitte	
8	
, være 	aksjeselskap, ansvarlig selskap, interkommu-	
nalt selskap, forening eller stiftelse. Organisasjonsformen er ikke avg	jørende, men derimot hvilken 	
virksomhet enheten driver, og hvordan enheten er kontrollert	, som beskrevet i Forskrift om offent-	
lige anskaffelser.	 Offentligrettslige organer 	inngår som hovedenheter i Enhetsregisteret	,	 og er reflek-	
tert i 	Tabell 	2	.	1	 	med ulike selskapsformer	, underlagt statlig og kommunal forvaltning.	 	
På bakgrunn av dette kan vi anslå et antall virksomheter som vil få en engangskostnad og et antall 
virksomheter som vil få løpende kostnader, som følge av WAD	-	direktivets krav, jamfør behandlingen 	
av kostnader i kapittel 	2.1	 	over. Engangskostnadene ved universell utforming kan grovt sett tenkes 	
å påløpe for den sentrale systemforvalteren, mens de løpende kostnadene knyttet til innhold som 
publiseres fortløpende, grovt	 	sett kan tenkes å påløpe for de med publiseringsrett. I praksis vil imid-	
lertid de fleste med publiseringsrett kun publisere korte tekster, slik som informanten fra NAV kon-
taktsenter. På intranettet i Bergen kommune er en god del av det som publiseres, tek	stdokumenter 	
som krever en handling, med lenker til andre dokumenter eller områder. Det er derfor liten grunn til 
å tro at det er en særlig stor andel av dem med publiseringsrett i statlig, regional og kommunal for-
valtning som publiserer multimedieinnhold 	på intranettet. For ikke å kunstig blåse opp kostnadene 	
knyttet til universell utforming av løpende publisert multimedieinnhold har vi valgt å legge oss på en 
konservativ linje, og legger til grunn at det kun er fra hovedenhetsnivå, som tilsvarer etatsnivå	, at det 	
publiseres multimedieinnhold på intranettet.	 	
Anslagene er vist i 	Tabell 	2	.	3	 	under, for kostnadselementene som nå vil påløpe for virksomhetene. 	
(Se Vista Analyse	 	(2018)	 	for nærmere omtale av elementet «opplæring av ansatte».)	 	
 	
7	 Ifølge Forskrift om offentlige anskaffelser 	§1	-	2 (2) 	er 	et offentligrettslig organ 	et organ som er opprettet for å tjene all-	
menhetens behov og ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter, 	er et selvstendig r	ettssubjekt, og har til-	
knytning til det offentlige 	ved at organet hovedsakelig er finansiert av 	offentlige myndigheter eller andre offentligretts-	
lige organer, 	og 	organets forvaltning er underlagt slike myndigheters eller organe	ts	 ledelsesmessige kontroll e	ller	 har 	
et administrasjons	-	, ledelses	-	 eller kontrollorgan der over halvparten av medlemmene er oppnevnt av slike myndighe-	
ter eller organer.	 	
8	 https://www2.deloitte.com/no/no/pages/legal/articles/virksomhet	-	pliktig	-	folge	-	reglene	-	offentlige	-	anskaffelser.html

Vista Analyse	 	|	 	2020/06	 	20	 	
 
 
Tabell 	2	.	3	:	 	Anslag for a	ntall 	berørte	 offentlige virksomheter i Norge	 per	 1.2.	20	20, etter 	forvalt-	
ningsnivå	 	
Kostnadstype	 	Aktivitet	 	Antall 	 	
statlige 	 	
virksomheter 	 	
Antall 	 	
regionale og	 	
kommunale 	 	
virksomheter	 	
Engangskostnad	 	Universell utforming av 	
intranett	 	etter WCAG 2.1	 	
300	 	36	6	 	
Engangskostnad	 	Universell utforming av 	
intranett	 	etter 12 nye 	
krav fra WCAG 2.0 til 2.1	 	
300	 	366	 	
Engangskostnad	 	Opplæring av 	 	
ansatte	 	
1127	 	6692	 	
Løpende kostnad	 	Tilgjengelighets	-	 	
erklæring 	 	
(årlig 	oppdatering	)	
*	
 	
300	 	366	 	
Løpende kostnad	 	Tilgjengelighets	-	 	
erklæring	, utdannings-	
sektoren	 	 	
(årlig 	oppdatering	)	
*	
 	
-	 	366	 	
Løpende kostnad	 	Synstolkning	 	av 	 	
multimedieinnhold	 	
(Avhenger kun av antall videotimer i 	
offentlig sektor i vår analyse)	 	
Sum offentlige virksomheter 
med engangskostnader	 	
7819	 	1127	 	6692	 	
Sum offentlige virksomheter 
med løpende 	kostnader	 	
7819	 	1127	 	6692	 	
*	 Note: Som beskrevet i kapittel 	2.1.1	 er Digitaliseringsdirektoratet bedt om å utforme en standardløsning for tilgjenge	-	 	
lighetserklæring med tilbakemeldingsfunksjon for alle virksomheter. WAD	-	direktivet krever 	imidlertid minst årlig opp	-	 	
date	ring av erklæringen, som det er naturlig at virksomhetene selv står for. I regional og kommunal sektor vil en ut	-	 	
da	n	ningsetat ha et ansvar for tilgjengelighetserklæringer for skolenes nettsider, i tillegg til sentral system	forvalter. 	 	
Statlige utdanningsinstitusjoner er utelatt fra analysen 	som en modellmessig forenkling.	 	
Kilde	: 	Brønnøysundregistrene, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Vi legger til grunn at forvalter av sentralsystemet får engangskostnaden ved omlegging av systeme	t 	
til universell utforming. På statlig nivå utgjøres dette av 	totalt 300 enheter, inkludert 15 	departemen-	
ter, Stortinget, Sametinget, Statsministerens kontor	, 	organisasjonsleddet Domstolene i Norge	 og 281 	
etater, tilsyn, ombud med mer	. På regionalt og komm	unalt nivå utgjør 356 kommuner og 11 fylkes-	
kommuner et antall på 36	6	 	enheter	
9	
. I Vista Analyse 	(2018)	 	er det også lagt til grunn at virksomhet-	
ene vil få en kostnad i form av opplæring av ansatte med tanke på publisering av innhold med uni-
versell utforming. Selve opplæringen er regnet som en engangskostnad, og vi legger til grunn at 
denne vil påløpe for al	le 	hovedenheter	 	i Enhetsregisteret	, med tanke på publisering av innhold. Det 	
finnes 1127 statlige og 6692 regionale og kommunale hovedenheter i Enhetsregisteret.	 	
 	
9	 Oslo er b	åde kommune og fylkeskommune	. 	Tallet blir derfor 356	 +	 11	 -	 1	 =	 366	.

Vista Analyse	 	|	 	2020/06	 	21	 	
 
 
For de løpende kostnadene vil den årlige oppdateringen av tilgjengelighetserklæring falle på f	orvalter 	
av sentralløsningen 	for 	de ulike tjenesteområdene, basert på informasjon fra Utviklings	-	 	og kompe-	
tanseetaten i Oslo kommune. 	Dette avvikles på samme nivå som f	o	r omleggingskostnadene, det vil 	
si 300 statlige og 366 	regionale og kommunale enheter. 	For utdanningssektoren vil det i tillegg være 	
en enhet på etatsnivå i kommuner og fylkeskommuner som vil være ansvarlig for tilgjengelighetser-
klæringen for nettsidene til alle skolene. Det gir	 	igjen 366	 	regionale og kommunale enheter	. Statlige 	
utdanningsin	stitusjoner 	utelates fra analysen som en modellmessig forenkling.

Vista Analyse	 	|	 	2020/06	 	22	 	
 
 	
3	 	Oppdatert samfunnsøkonomisk 
analyse	 	
I dette kapittelet presenteres den oppdaterte samfunnsøkonomiske analysen, basert på 	oppdaterte	 	
forutsetninger fra herværende rapport.	 	Enhetskostnadene fr	a kapittel 	2.1	 	og antallet virksomheter 	
fra kapittel 	2.2	 	utgjør faktorene i	 	regnestykket som gir de 	samfunnsøkonomiske kostnadene.	 	
Vi holder nyttesiden uendret fra de to foregående rapportene (Vista Analyse 	(2018)	,	 	(2019)	). De lø-	
pende kostnadene 	neddiskonteres med fire prosent rente over 40 år, som i Vista Analyse (2018)	.	 	
3.1	 	Samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 	
Tabell 	3	.	1	:	 	Samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved Modell 1	 	
Virkninger	 	Mill. 	2020	-	kroner/verdi av ikke	-	pris	satt virkning 	 	
Nåverdi kostnader	 	
-	 	Statlig sektor	 	
-	 	Regional og kommunal sektor	 	
-	 	5 	8	78	 	 	
-	 	8	77	 	 	
-	 	5 001	 	
Skattefinansieringskostnader 	 	-	 	1 	176	
10	
 	
Nåverdi prissatt nytte	 	+ 80	0 	 	
Netto nåverdi prissatte virkninger	 	-	 	6 	254	 	 	
Økt likeverd for 	funksjonshemmede	 	++	 	
Økt nytte for ikke funksjonshemmede	 	++	 	
Økt nytte for utviklere	 	0	 	
Økt nytte etterlevelse av regelverket	 	0	 	
Kostnad konkurransevridning	 	-	 	
Note: Kostnad	svirkninger	 er ført med minustegn og nytte	virkninger	 med plusstegn. Tallene er avrundet til nærmeste	 femti	 	
 millioner kroner	. 	
Kilde:	 	Vista Analyse.	 	
3.2	 	Kostnadskomponentene	 	
3.2.1	 	Enkeltvise anslag	 	
Tabell 	3	.	2	 gir oversikt over de enkelte kostnadskomponentene, fordelt på statlig og regional og kom-	
munal sektor. 	 	
 	
10	 Vi har ikke hensyntatt de økte skatteinntektene og de faktiske skattefinansieringskostnadene vil være noe lavere.

Vista Analyse	 	|	 	2020/06	 	23	 	
 
 
Tabell 	3	.	2	:	 	Kostnadskomponentene i den sa	mfunnsøkonomiske analysen, mill. 2020	-	kroner	 	
Kostnadskomponent	 	Kostnadstype	 	Statlig sektor	 	 	Regional og 	 	
kommunal sektor	 	
Universell utforming av 
intranett	 	etter WCAG 	
2.1	 	
Engangs	 	17,3	 	21,1	 	
Universell utforming av 
nettsider og mobilappli-
kasjoner etter 	12 nye 	
krav fra WCAG 2.0 til 2.1	 	
Engangs	 	5	 	5	 	
Tilgjengelighetserklæ-
ring og tilbakemeldings-
funksjon	
11	
 	
Engangs	 	1,2	 	3	 	
Opplæring av ansatte	 	Engangs	 	5,6	 	33,5	 	
Tilgjengelighetserklæ-
ring og tilbakemeldings-
funksjon	 	
Løpende	 	
(årlig)	 	
0,	9	 	 	1,1	 	
Tilgjengelighetserklæ-
ring og tilbakemeldings-
funksjon, 	utdannings-	
sektoren	 	
Løpende	 	
(årlig)	 	
-	 	1,1	 	
Synstolking av forhånds-
innspilt multimedieinn-
hold	
12	
 	
Løpende	 	
(årlig)	 	 	
40,2	 	238,8	 	
Note: Tallene er avrundet til nærmeste 	hundre tusen	. 	
Kilde:	 	Vista Analyse.	 	
En oversikt over kostnadskomponentene, dekomponert på 	enhetskostnader og antall virksomheter, 	
finnes i	 	Vedlegg 	B	.	 	
3.2.2	 	Kronologi	 	
I høringsnotatet til lovforslaget fra KMD	 	tar 	man 	utgangspunkt i at de nye lov	-	 	og forskriftskravene 	
skal tre i kraft 1. juli 2020, med en overgangsperiode på seks måneder før de 	nye kravene må etter-	
leves, d	et vil si 	innen 1. januar 2021. 	Denne siste datoen sammenfaller med	 	fristen for å gjøre eksis-	
terende IKT	-	løsninger universelt utformet etter gjeldende 	norsk 	rett.	 	
Vår antatte kronologi er oppsummert i 	Tabell 	3	.	3	 	nedenfor. 	 	
 	
11	 De anslåtte e	ngangskostnadene ved tilgjengelighetserklæring og tilbak	emeldingsfunksjonen 	på 4,2 millioner kroner 	er 	
fordelt proporsjonalt mellom antall enheter i statlig og regional og kommunal sektor, men det er Staten, ved Digitali-
seringsdirektoratet, som vil måtte besørge kostnadene.	 	
12	 Vi har ikke oversikt over fordeling	en av multimediein	n	hold mellom statlig og regional og kommunal sektor. Kostnadene 	
er derfor fordelt proporsjonalt med antall enheter i statlig og regional og kommunal sektor.

Vista Analyse	 	|	 	2020/06	 	24	 	
 
 
Tabell 	3	.	3	:	 	Kronologi for kostnadskomponentene i den samfunnsøkonomiske analysen	 	
Kostnadskomponent	 	Kostnadstype	 	Antatt rekkef	ølge	 	
Opplæring av ansatte	 	Engangs	 	1	 	
Tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunk-
sjon	 	
Engangs	 	2	 	
Universell utforming av intranett/ekstranett	 	Engangs	 	3	 	
Synstolking av forhåndsinnspilt video	 	Løpende 	 	4	 	
Tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunk-
sjon	 	
Løpende	 	5	 	
Kilde:	 	Vista Analyse.	 	
Når det gjelder engangskostnadene er det er naturlig at opplæringen av ansatte, samt tilgjenge-
lighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjonen står klar innen 1. januar 202	1. Systemløsningen for 	
tilgjengelighetserklæringen besørges av Digitaliseringsdirektoratet, mens de lokale systemforval-
terne for nettsider og mobilapplikasjoner selv må fylle erklæringene med innhold før 1.1.21. Siden 
direktivet åpner for at universell utf	orming av eksisterende intranett kan vente til neste store revi-	
sjonsrunde, vil denne kostnaden påløpe til høyst ulike tider på tvers av virksomheter. Det kan gjerne 
være at noen virksomheter vil publisere ferdig synstolket multimedieinnhold på et ikke univ	erselt 	
utformet intranett etter 1.1.21, i påvente av neste store revisjonsrunde for systemet. Det er likevel 
mest naturlig å anta at kostnaden ved universell utforming av systemløsning for de fleste vil påløpe 
før volumet av publisert og ferdig synstolket 	multimedieinnhold blir av en særlig størrelse. Kostna-	
dene for synstolkning vil påløpe for den enkelte hovedenhet med publiseringsrett, og vi antar at det 
vil påløpe kostnader for dette mellom 1.1.21 og neste revisjon av tilgjengelighetserklæringen ved 
årss	kiftet 2021/2022. 	 	
3.3	 	Samlet vurdering	 	
Netto nåverdi av tiltaket 	er svært negativ. Det negative resultatet skyldes alene synstolkning av for-	
håndsinnspilt mult	i	medieinnhold, som utgjør det klart største kostnadselementet blant både eng-	
angs	-	 	og løpende kostnader. Dersom vi utelater kravet om synstolkning vil netto nåverdi av tiltaket 	
beløpe seg til 	+	638 	millioner kroner, i stedet for 	–	 	6,	25 	milliarder kroner som n	å. Synstolkning er tre 	
til seks ganger dyrere per minutt enn ren teksting av forhåndsinnspilt multimedieinnhold, som kreves 
etter gjeldende norsk rett. 	 	
Resultatet er relativt robust for anslaget på antall timer multimedieinnhold som publiseres årlig i 
off	entlig sektor. Dersom vi legger minimumsanslaget fra Vista Analyse (2018) på 4700 timer årlig til 	
grunn vil netto nåverdi stige til 	-	3,	54	 	milliarder kroner. For at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk 	
lønnsomt med hensyn til kostnaden for synstolkning må d	et maksimalt publiseres 	716 	timer multi-	
medieinnhold i offentlig sektor per år. Dersom multimedieinnhold kun publiseres fra	 	kommuner og 	
fylkeskommuner, og kun fra	 	toppnivået 	(3	66	 	enheter) tilsvarer dette 	snaut to	 	timer video per år per 	
enhet.	 Som nevnt i kapittel 	2.1.2	 viser en opptelling på Oslo kommunes facebook	-	side at det ble lagt 	
ut omtrent 25 timer og 45 minutter med video i 2019. Flere av disse tim	ene utgjøres av spørretimer 	
i bystyret og andre møter, men det er også en hel del små klipp mellom 30 sekunder og fem minutter 
som er typiske for sosiale medier. En kan regne med at en stor kommune som Oslo er i toppen på 
publiserte videotimer på nett, men	 	det virker likevel usannsynlig at kommunene i gjennomsnitt

Vista Analyse	 	|	 	2020/06	 	25	 	
 
 
publiserer så lite som 	2	 timer video per år, basert på opptellingen fra Oslo kommunes facebook	-	side 	
alene.	 	 	 	
For å oppsummere virker det derfor usannsynlig at tiltaket (definert i kapittel 	1.1	) vil være samfunns-	
økonomisk lønnsomt basert på prissatte virkninger alene. For at tiltaket skal være samfunnsøkono-
misk lønnsomt, med basisforutsetningene for de prissat	te virkningene, må nåverdien av de ikke	-	pris-	
satte virkningene beløpe seg til 6,	25 	milliarder kroner. Dette virker svært usannsynlig.

Vista Analyse	 	|	 	2020/06	 	26	 	
 
 
Referanser	 	
Vista Analyse, 2018. 	Samfunnsøkonomiske konsekvenser av nye krav om tilgjengelighet til nettsider 	
og mobilapplikasjoner, 	Oslo: Vista Analyse.	 	
Vista Analyse, 2019. 	Oppdatert standard for krav om tilgjengelighet til nettsider og 	
mobilapplikasjoner, 	Oslo: Vista Analyse.

Vista Analyse	 	|	 	2020/06	 	27	 	
 
 
Vedlegg	 	
A	 	Mandat	 	
Departementet viser til 	Notat 	-	 	nærmere redegjørelse for 	utredningsbehov (vedlegg)	, og ber om: 	 	
•	 	Oppdaterte kostnadsestimater for kommunal og statlig sektor knyttet til internett, intranett og 
ekstranett og mobilapplikasjoner ref. punkt 1 og 5 i notatet. Dette omfatter virksomheter p	å	 	
statlig, regionalt og kommu	nalt niv	å	, og i tillegg offentligrettslige organers løsninger. 	 	
•	 	Oppdaterte kostnadsestimater for kommunal og statlig sektor knyttet til etterlevelse av WCAG 
suksesskriterium 1.2.3 og 1.2.5, ref. punkt 2 i notatet. 	 	
•	 	Beregninger av kostnader ved publisering	 	av løpende innhold, ref. punkt 3 i notatet. 	 	
•	 	Kostnadsestimat for kravet til synstolkning (1.2.3 og 1.2.5) for offentlig organer innenfor opp-
lærings	-	 	og utdanningssektoren m	å	 	beregnes særskilt, se nærmere punkt 4. 	 	
•	 	Oppdaterte kostnadsestimater for kommuna	l og statlig sektor knyttet til tilgjengelighetserklæ-	
ring og tilbakemeldingsfunksjon, ref. punkt 5 i notatet. 	 	
•	 	Fremstilling av kostnadene: for modell 1, statlig og kommunal sektor. Kostn	a	dene i analysen 	
sorteres etter de nye materielle kravene direktivet s	tiller, isolert sett, ref. diskusjon i møtet 	
15.01.2020. Dette henger sammen med behovet for 	å	 	avklare 	n	å	r 	de ulike kostnadene inntref-	
fer for offentlige virksomheter. 	 	
Nye materielle krav: 	 	
i.	 	Tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjon. 	 	
ii.	 	Krav til 	forhåndsinnspilt	 	mu	l	t	i	medi	e	innhold (1.2.3 og 1.2.5). 	 	
iii.	 	12 nye krav som følger av WCAG 2.1 (ny standard). 	 	
Disse kravene skal oppfylles p	å	 	fire typer IKT	-	løsninger: 	 	
iv.	 	Nettsteder 	 	
v.	 	Mobilapplikasjo	ner 	 	
vi.	 	Intranett/ ekstranett (ny type nettsted som er omfattet av direktivet/nasjonal rett 	 	
For alle punktene er det nødvendig 	å	 	skille mellom etablering og/eller omleggingskostnader og lø-	
pende kostnader/	å	rlige kostnader. 	 	
Hovedtabellen i rapporten (Tabell	 	S.2) oppdateres for modell 1 	-	 	ogs	å	 	inkludert tallene fra tilleggs-	
analysen	 	-	 	k	nyttet til de 12 nye kravene (WCAG 2.1). 	 	
Kostnadsestimatene m	å	 	være i 2020	-	kurs.

Vista Analyse	 	|	 	2	020/06	 	28	 	
 
 	
B	 	Kostnadskomponenter detaljert	 	
Tabell 	B.1	 	viser 	kostnadene i den samfunnsøkonomiske analysen,	 	dekomponert på enhetskostnad 	
og antall virksomheter.	 	M	e	r	k	 	a	t	 	d	e	 	å	r	l	i	g	e	 	k	o	s	t	n	a	d	e	n	e	 	n	e	d	d	i	s	k	o	n	t	e	r	e	s	 	o	g	 	s	u	m	m	e	r	e	s	 	o	v	e	r	 	a	n	a	l	y	s	e	p	e-	
r	i	o	d	e	n	 	(	4	0	 	å	r	)	 	f	ø	r	 	d	e	 	i	n	n	g	å	r	 	i	 	s	l	u	t	t	r	e	s	u	l	t	a	t	e	t	 	a	v	 	d	e	n	 	s	a	m	f	u	n	n	s	ø	k	o	n	o	m	i	s	k	e	 	a	n	a	l	y	s	e	n	.	 	N	e	d	d	i	s	k	o	n	t	e	r	i	n	g	 	
o	g	 	s	u	m	m	e	r	i	n	g	 	a	v	 	d	e	 	l	ø	p	e	n	d	e	 	k	o	s	t	n	a	d	e	n	e	 	f	r	e	m	g	å	r	 	i	k	k	e	 	a	v	 	t	a	b	e	l	l	e	n	 	u	n	d	e	r	.	 	
Tabell 	B.1	 	Kostnadskomponentene i den samfunnsøkonomiske analysen	 dekomponert	, mill. 2020	-	kroner	 	
Kostnadskomponent	 	Kostnads-	
type	 	
Statlig sektor	 	Regional og kommunal sektor	 	
 	 	
Enhets-
kostnad	 	
Antall 	virk-	
somheter	 	
Produkt	 	
(	m	i	l	l	.	 	k	r	)	 	
Enhets-
kostnad	 	
Antall virk-	
somheter	 	
Produkt	 	
(	m	i	l	l	.	 	k	r	)	 	
Universell utforming 
av intranett	 	etter 	
WCAG 2.1	 	
Engangs	 	0,0575	 	300	 	17,25	 	0,0575	 	366	 	21,05	 	
Universell utforming 
av nettsider og mobil-
applikasjoner etter 12 
nye krav fra WCAG 2.0 
til 2.1	 	
Engangs	 	0,015	 	300	 	4,5	 	0,015	 	366	 	5,49	 	
Tilgjengelighetserklæ-
ring og tilbakemel-
dingsfunksjon	 	
Engangs	 	4,2	 	0,29	
a	
 	1,22	 	4,2	 	0,71	
b	
 	2,98	 	
Opplæring av ansatte	 	Engangs	 	0,005	 	1127	 	5,64	 	0,005	 	6692	 	33,46	 	
Tilgjengelighetserklæ-
ring og 	tilbakemel-	
dingsfunksjon	 	
Løpende	 	
(årlig	 	kost.	)	
c	
 	
0,003	 	300	 	0,9	 	0,003	 	366	 	1,1	 	
Tilgjengelighetserklæ-
ring og tilbakemel-
dingsfunksjon, 	utdan-	
ningssektoren	 	
Løpende	 	
(årlig	 	kost.	)	
d	
 	
-	 	-	 	-	 	0,003	 	366	 	1,1	 	
Synstolking av for-
håndsinnspilt 	multi-	
medieinnhold	 	
Løpende	 	
(årlig kost.)	 	 	
279	 	0,29	
e	 	
40,2	 	 	0,71	
f
 	238,8	 	
a,b	 Engangskostnaden på 4,2 millioner er fordelt proporsjonalt mellom virksomheter i stats	-	 og kommunalforvaltningen.	 	
c,d	 Det første året legger vi til grunn en kostnad på 4000 kroner per virksomhet, de resterende årene i analyseperioden legges en	 kostnad 	 	
på	 3000 kroner til grunn.	 Vi legger til grunn at én utdanningsetat per 	kommune og fylkeskommune har ansvar for meldingen for sine 	 	
skoler, basert på gjennomførte intervjuer.	 Som en forenkling	 utelater vi 	utdanningsinstitusjoner under statlig ansvar fra 	dette estimatet	. 	
e	,f	 De samlede årlige kostnadene på 279 millioner kroner er fordelt proporsjonalt mellom virksomheter i stats	-	 og kommunalforvaltningen.	 	
Kilde:	 	Vista Analyse

Vista Analyse	 	|	 	2020/06	 	29	 	
 
 	
C	 	WCAG 2.1	 	
Tabell B.1 	viser 	suksesskriteriene i 	Web Content 	Accessibility Guidelines (WCAG) 2.1	. WAD	-	direktivet 	
gir unnta	k	 	f	or kriterium 1.2.4 «	Captions (Live)	». Denne er markert med rød farge. Suksesskriteriene 	
som er nye for WCAG 2.1 sammenlignet med WCAG 2.0 er markert med grønn farge. 	 	
Tabell 	B	.	1	 	Suksesskriteri	um i WCAG 2.1	 	
Kolonne 1	 	
1. Perceivable	 	
1.1 Text Alternatives	 	
1.1.1 Non	-	text Content (A)	 	
1.2 Time	-	based Media	 	
1.2.1 Audio	-	only and Video	-	only (Prerecorded) (A)	 	
1.2.2 Captions (Prerecorded) (A)	 	
1.2.3 Audio Description or Media Alternative 	(Prerecorded) (A)	 	
1.2.4 Captions (Live) (AA)	 	
1.2.5 Audio Description (Prerecorded) (AA)	 	
1.2.6 Sign Language (Prerecorded) (AAA)	 	
1.2.7 Extended Audio Description (Prerecorded) (AAA)	 	
1.2.8 Media Alternative (Prerecorded) (AAA)	 	
1.2.9 Audio	-	only (Live) (	AAA)	 	
1.3 Adaptable	 	
1.3.1 Info and Relationships (A)	 	
1.3.2 Meaningful Sequence (A)	 	
1.3.3 Sensory Characteristics (A)	 	
1.3.4 Orientation (AA)	 	
1.3.5 Identify Input Purpose (AA)	 	
1.3.6 Identify Purpose (AAA)	 	
1.4 Distinguishable	 	
1.4.1 Use of Color (A)	 	
1.4.2 Audio Control (A)	 	
1.4.3 Contrast (Minimum) (AA)	 	
1.4.4 Resize text (AA)	 	
1.4.5 Images of Text (AA)	 	
1.4.6 Contrast (Enhanced) (AAA)	 	
1.4.7 Low or No Background Audio (AAA)	 	
1.4.8 Visual Presentation (AAA)	 	
1.4.9 Images of Text (No 	Exception) (AAA)	 	
1.4.10 Reflow (AA)

Vista Analyse	 	|	 	2020/06	 	30	 	
 
 	
1.4.11 Non	-	text Contrast (AA)	 	
1.4.12 Text Spacing (AA)	 	
1.4.13 Content on Hover or Focus (AA)	 	
2. Operable	 	
2.1 Keyboard Accessible	 	
2.1.1 Keyboard (A)	 	
2.1.2 No Keyboard Trap (A)	 	
2.1.3 Keyboard (No 	Exception) (AAA)	 	
2.1.4 Character Key Shortcuts (A)	 	
2.2 Enough Time	 	
2.2.1 Timing Adjustable (A)	 	
2.2.2 Pause, Stop, Hide (A)	 	
2.2.3 No Timing (AAA)	 	
2.2.4 Interruptions (AAA)	 	
2.2.5Re	-	authenticating (AAA)	 	
2.2.6 Timeouts (AAA)	 	
2.3 Seizures and 	Physical Reactions	 	
2.3.1 Three Flashes or Below Threshold (A)	 	
2.3.2 Three Flashes (AAA)	 	
2.3.3 Animation from Interactions (AAA)	 	
2.4 Navigable	 	
2.4.1 Bypass Blocks (A)	 	
2.4.2 Page Titled (A)	 	
2.4.3 Focus Order (A)	 	
2.4.4 Link Purpose (In 	Context) (A)	 	
2.4.5 Multiple Ways (AA)	 	
2.4.6 Headings and Labels (AA)	 	
2.4.7 Focus Visible (AA)	 	
2.4.8 Location (AAA)	 	
2.4.9 Link Purpose (Link Only) (AAA)	 	
2.4.10 Section Headings (AAA)	 	
2.5 Input Modalities	 	
2.5.1 Pointer Gestures (A)	 	
2.5.2 Pointer Can	cellation (A)	 	
2.5.3Label in Name (A)	 	
2.5.4 Motion Actuation (A)	 	
2.5.5 Target Size (AAA)	 	
2.5.6 Concurrent Input Mechanisms (AAA)	 	
3. Understandable

Vista Analyse	 	|	 	2020/06	 	31	 	
 
 	
3.1 Readable	 	
3.1.1 Language of Page (A)	 	
3.1.2 Language of Parts (AA)	 	
3.1.3 Unusual Words (AAA)	 	
3.1.4 Abbreviations (AAA)	 	
3.1.5 Reading Level (AAA)	 	
3.1.6 Pronunciation (AAA)	 	
3.2 Predictable	 	
3.2.1 On Focus (A)	 	
3.2.2 On Input (A)	 	
3.2.3 Consistent Navigation (AA)	 	
3.2.4 Consistent Identification (AA)	 	
3.2.5 Change on Request (AAA)	 	
3.3 Input 	Assistance	 	
3.3.1 Error Identification (A)	 	
3.3.2 Labels or Instructions (A)	 	
3.3.3 Error Suggestion (AA)	 	
3.3.4 Error Prevention (Legal, Financial, Data) (AA)	 	
3.3.5 Help (AAA)	 	
3.3.6 Error Prevention (All) (AAA)	 	
4. Robust	 	
4.1 Compatible	 	
4.1.1 	Parsing (A)	 	
4.1.2 Name, Role, Value (A)	 	
4.1.3 Status Messages (AA)	 	
Kilde:	 	W3C Web Accessability initiative	13	 	
 	
 	
13	 https://www.w3.org/WAI/WCAG21/quickref/

Vista Analyse	 	|	 	2020/06	 	33

Vista Analyse	 	|	 	2020/06	 	34	 	
 
 	
 	 	 	
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzersgate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-	analyse.no	 	
www.	vista	-	analyse.no