Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Sørvær fiskerihavn

Rapport 2015/25

Simen Pedersen

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping i Sørvær fiskerihavn

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Samfunnsøkonomisk analyse Samferdsel Eiendom, bygg og anlegg Fiskeri og havbruk Lokal- og regional utvikling
År	2015
Rapportnummer	25
Forfatter(e)	Simen Pedersen
Last ned	file_download (2.8 MB)
Les i nettleser	find_in_page

RAPPORT	 	
2015/25	 	
Pernille Parmer og Simen Pedersen	 
 
 	
 	
Samfunnsøkonomisk analyse av 	
utdyping i Sørvær fiskerihavn

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	1 	
Dokumentdetaljer	 	
Vista Analyse	 AS	 	Rapport	nummer 	201	5/25	 	 	
Rapporttittel 	 	Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping	 i Sørvær	 	
fiskerihavn	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-221	-8 	 	
Forfatter	e 	Pernille Parmer	 og Simen Pedersen	 	 	
Dato for ferdigstilling 	 18. januar 2016	 	 	
Prosjektleder	 	Simen Pedersen	 	 	
Kvalitetssikrer	 	Kristin Magnussen	 	 	
Oppdragsgiver	 	Kystverket	 	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	 	
Publisert 	 	18. januar 2016	 	 	
Nøkkelord	 	Nytte	-kostnadsanalyse, 	KVIRK, fiskerihavn og offentlig 	
investering

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	2 	
Forord 	 	
Vista Analyse har på oppdrag fra Kystverket avd. 	Troms og Finnmark	 utarbeidet en 	
forenkle	t samfunns	økonomisk analyse av	 utdyping	 i Sørvær	 fiskerihavn. Analysen er 	
gjennomført innenfor Rammeavtale mellom Kystverket og Vista Analyse AS om 
´Utarbeiding av samfunnsøkonomiske analyser´.	 	
Arnt Edmund	 Ofstad	, Cato	 Solberg	, Ragnhild	 Døble 	og Øystein Linnestad 	har vært 	
Kystverkets kontakt	personer, o	g kommet med innspill og oppklarende informasjon i 	
utredningsarbeidet. I prosjektet er det gjennomført befaring til 	Sørvæ	r med delt	akelse fra 	
flere lokale aktører	 og vi har også hatt 	kontakt med flere av disse og andre aktører i 	
etterkant av befaringen. 	 	
Vi takker vår oppdragsgiver og lokale kontakter for alle bidrag og et god	t samarbeid.	 	
 
18 januar 2016	 	
Simen Pedersen	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	3 	
Innhold	 	
Dokumentdetaljer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 1 	
Forord	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 2 	
Innhold	 ................................	................................	................................	................................	................................	 3 	
Sammendrag	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 7 	
1 	Prosjektark	 ................................	................................	................................	................................	...............	 8 	
2 	Bakgrunn	 ................................	................................	................................	................................	...................	 9 	
2.1	 	Plan	- og influensområde	 ................................	................................	................................	............	 9 	
2.2	 	Interessenter og beskrivelse av tiltaksområdet	 ................................	............................	 10	 	
2.3	 	Utløsende behov	 ................................	................................	................................	........................	 12	 	
2.4	 	Mål	 ................................	................................	................................	................................	...................	 12	 	
3 	Alternativer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 14	 	
3.1	 	Referansealternativet	 ................................	................................	................................	..............	 14	 	
3.2	 	Tiltaksalternativet	 ................................	................................	................................	.....................	 15	 	
4 	Metode	................................	................................	................................	................................	.....................	 19	 	
4.1	 	Kort om samfunnsøkonomisk analyse	 ................................	................................	..............	 19	 	
4.2	 	Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK)	 ................................	...........	 19	 	
4.3	 	Prissatte og ikke	-prissatte virkn	inger	 ................................	................................	...............	 20	 	
4.4	 	Beregningsforutsetninger	 ................................	................................	................................	......	 20	 	
5 	Trafikkdata	 ................................	................................	................................	................................	............	 22	 	
6 	Prissatte nyttevirkninger	 ................................	................................	................................	.................	 23	 	
6.1	 	Reduserte reisekostnader ved øk	t tilgang til flere kaier	 ................................	............	 23	 	
6.2	 	Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 ................................	.............................	 23	 	
6.3	 	Redusert ventetid for fartøy	 ................................	................................	................................	.. 23	 	
6.4	 	Nye næringsarealer	 ................................	................................	................................	..................	 24	 	
6.5	 	Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 ................................	................................	................	 25	 	
6.6	 	Restverdi	 ................................	................................	................................	................................	.......	 26

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	4 	
7 	Prissatte kostnadsvirkninger	 ................................	................................	................................	.........	 27	 	
7.1	 	Kystverkets investeringskostnader	 ................................	................................	...................	 27	 	
7.2	 	Kystverkets vedlikeholds	- og re	-investeringskostnader	 ................................	...........	 28	 	
7.3	 	Private eller offentlige invester	inger som utløses av tiltaket	 ................................	.. 28	 	
7.4	 	Skattefinansieringskostnaden	 ................................	................................	..............................	 29	 	
8 	Ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	................................	.................	 30	 	
8.1	 	Verdi av endret ulykkesrisiko	 ................................	................................	..............................	 30	 	
8.2	 	Fiske og akvakultur	 ................................	................................	................................	..................	 30	 	
8.3	 	Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 ................................	................................	.......................	 31	 	
8.4	 	Kulturminner (kulturell arv)	 ................................	................................	................................	 31	 	
8.5	 	Naturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold	................................	.........................	 32	 	
8.6	 	Forurensede sedimenter og annen forurensing	 ................................	............................	 33	 	
8.7	 	Landskap/es	tetiske tjenester	 ................................	................................	...............................	 34	 	
9 	Omtale av virkninger som ikke vurderes i KVIRK	................................	................................	.. 35	 	
9.1	 	Trafikale virkninger	 ................................	................................	................................	.................	 35	 	
9.2	 	Virkninger i anleggsperioden	 ................................	................................	...............................	 35	 	
9.3	 	Mulige gevinster for ny næringsvirksomhet	 ................................	................................	.. 36	 	
9.4	 	Sparte lønnskostnader som følge av økt effekt	ivitet ved lossing	 ...........................	 36	 	
10	 	Samfunnsøkonomisk vurdering	 ................................	................................	................................	....	 37	 	
10.1	 	Prissatt	e virkninger	 ................................	................................	................................	..................	 37	 	
10.2	 	Ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	................................	.......	 38	 	
10.3	 	Virkninger som ikke vurderes i KVIRK	 ................................	................................	.............	 39	 	
10.4	 	Indirekte verdsetting av ikke	-prissatte og ikke	-vurderte virkninger	 ...................	 39	 	
10.5	 	Samlet	 vurdering av samfunnsøkonomiske virkninger	 ................................	.............	 39	 	
11	 	Følsomhetsanalyser	 ................................	................................	................................	...........................	 40	 	
11.1	 	Kalkulasjonsrenten	 ................................	................................	................................	...................	 40	 	
11.2	 	Reallønnsvekst	 ................................	................................	................................	...........................	 41

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	5 	
11.3	 	Levetid	 ................................	................................	................................	................................	...........	 41	 	
11.4	 	Investeringskostnader	 ................................	................................	................................	............	 42	 	
11.5	 	Trafikkvolum	 ................................	................................	................................	...............................	 43	 	
11.6	 	Følsomhet av deponeringsalternativet	 ................................	................................	.............	 43	 	
12	 	Samlet vurdering	 ................................	................................	................................	................................	. 46	 	
12.1	 	Måloppnåelse	 ................................	................................	................................	..............................	 46	 	
12.2	 	Samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 ................................	................................	......................	 46	 	
12.3	 	Fordelingsvirkninger	 ................................	................................	................................	...............	 47	 	
12.4	 	Betydning for lokalsamfunnet (lokale ringvirkninger)	 ................................	..............	 47	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.......................	 48	 	
Vedlegg 1 	- Konsulterte	 ................................	................................	................................	..............................	 49	 	
Vedlegg 	2 – Prosjektark for deponialternativ 2	 ................................	................................	................	 50	 	
Vedlegg 	3 – Prosjektark for deponialternativ 3	 ................................	................................	................	 51	 	
 
Tabeller: 	 	
Tabell 4.1	 	Beregningsforutsetninger i analysen*	 ................................	................................	.....	 21	 	
Tabell 10.1	 	Prissatte samfunnsøkonomiske virkninger av å gjennomføre tiltaket i 	
Sørvær fiskerihavn, nåverdi i 2022 i millioner 2016	-kroner	 ................................	............	 38	 	
Tabell 10.2	 	Vurderinger av ikke	-prissatte virkninger	 ................................	..............................	 38	 	
Tabell 12.1	 	Vurdering av måloppnåelse	 ................................	................................	.........................	 46	 	
 
Figurer: 	 	
Figur 2.1 	 	Flyfoto over tiltaksområdet i Sørvær fiskerihavn, med lokalisering av 	
deltiltakene	 ................................	................................	................................	................................	...............	 9 	
Figur 2.2	 	Kart over Sørvær fiskerihavn og næringsliv i havna*	 ................................	............	 11	 	
Figur 2.3	 	Kart over mottaksanlegg	 for hvitfisk i området rundt Sørvær	 ...........................	 12	 	
Figur 5.1	 	Antall anløp til fiskerihavna for ulike fartøyskategorier i løpet av 	2013, samt 	
gjennomsnittlig bruttotonnasje*	 ................................	................................	................................	.. 22

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	6 	
Figur 10.1	 	Prissatte samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av tiltaket, nåverdi (i 	
2022) i millioner 2016	-kroner	 ................................	................................	................................	......	 37	 	
Figur 11.1	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulike kalkulasjonsrenter, i 	
millioner 2016	-kroner	 ................................	................................	................................	......................	 40	 	
Figur 11.2	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulik reallønnsvekst, i millioner 	
2016	-kroner	 ................................	................................	................................	................................	..........	 41	 	
Figur 11.3	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulik levetid, i millioner 2016	-	
kroner	 	42	 	
Figur 11.4	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved lavere og hø	yere 	
investeringskostnader, i millioner 2016	-kroner	 ................................	................................	....	 42

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	7 	
Sammendrag	 	
Hovedalternativet i denne utredningen ser på virkningen av en u	tdyping av 	
havnebassenget og 	bygging av en ny spuntkai i S	ørvær fiskerihavn	. De 	rene massene fra 	
utdypingen	 antas og 	deponeres i området der krysseren Murmansk ble fjernet i 2011. 	
Prosjektet	 gir en negativ	 prissatt nettonyt	te for samfunnet på 	cirka 5	 millioner kroner. 	
For at tiltaket 	skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt må de ikke	-prissatte 	virkningene 	
ha en årlig verdi på 0,2	 millioner 	kroner. Dette er ikke urealistisk. Vi vurderer de ikke	-	
prissatte virkningene for endre	t ulykkesrisiko, rekreasjon og friluftsliv/turisme, og 	
forurensni	ng i havna til å være positive	, og at disse vil kunne overgå de negative ikke	-	
prissatte virkningene	. 	
Utfallet av analysen er 	imidlertid	 svært følsomt for hvor de frigjorte massene deponeres. 	
I hovedanalysen legger vi til grunn at de forurensede massene fra utdypingen legges bak 
en spuntvegg i havne	bassenget. Over 92 prosent av den prissatte nytten knytter seg 	
direkte til etablering av k	ai (i forlengelsen av dagens mottakskai) på toppen av denne 	
spuntveggen.	 Hovedalternativet forutsetter at det innvilges 	tillatelse til deponering i sjø	, 	
noe som er uavklart	. Vi har samtidig blitt bedt om å vur	dere to alternative 	
deponeringslokasjoner	, et s	trandkantdeponi og et land	deponi. Ingen av disse	 	
alternativene	 inkluderer etablering av spunt	veggen. Nytten for disse to deponerings	-	
alternativene vil derfor være betydelig lav	ere enn for løsningen som legges til grunn i 	
hovedalternativet. Kostnadene v	ed de to deponeringsalternativene er også høy	ere, noe 	
som reduserer nettonytten ytterligere.	 I tillegg har strandkantdeponiet potensial for å 	
ødelegge særpreget ved Sørvær, et samfunn på holmer ytterst i havgapet.	 	
Nåverdie	n av samlet	 prissatt nytte	 i hove	dalternativet	 er 	cirka 	34	 millioner kroner. Den 	
prissatte nytten er knyttet til økt produktivitet ved enkeltbedrifter og fiskefartøyene som 
leverer i havna. Fiskemottaket vil få økt produktivitet ved at	 spuntkaia anlegges som en 	
forlengelse av allerede eksisterende kai	. Dermed får fisk	emottaket en lenger og mer 	
anvendelig	 kai. 	Dette legger	 til rette for at flere fiskefartøy kan legge til og losse	 samti	dig.	 	
I tillegg vil den nye kaia ligge gunstig	ere	 til 	i forhold til fiskemottakets	 lokaler, de	rmed 	
kan	 fiskemottaket redusere bruken av truckkjøring. Utdyping utenfor kaianlegget ved 	
fiskemottaket vil også legge til rette for at flere større fiskefartøy kan legge til i Sørvær. 	I 	
tillegg 	antas det at fiske	far	tøy	ene vil halvere sin ventetid for å få levert fisken i 	
høysesongen	, noe som	 potensielt 	kan 	spare	 fiskefartøyene for mange timers ventetid. 	
Med spuntkaia følger også 	nytt nærings	areal i havna. 	Det er identifisert negative	 ikke	-	
prissatte 	virkning	er som f	ølger av	 tiltakene i Sørvær. Ingen 	av disse virkningene antas å 	
ha stor	 betydning i	 hovedalternativet.	 	
Kostnadene 	består av investeringskostnaden	 knyttet til 	utdyping	, den tilhørende skatte	-	
finansierings	kost	naden, og 	investerings	kostnaden 	ved 	å realisere	 spuntkai	a og 	
næringsområdet. I skrivende stund er det ikke avklart hvem som 	skal finansiere	 	
investeringen for å realisere spun	tkaia og nærings	området. Både kommunen og det 	
private næringslivet er positive til tiltaket, men saken har verken vært oppe til politisk 
behandling 	eller blitt vurdert av Norway Seafoods som er den største aktøren i havna. 	 	
Vår vurdering er at uansett deponeringsalternati	v, vil etablering av spuntveggen være 	
vesentlig for tiltakets samfunnsøkonomiske lønnsomhet, og denne bør derfor etableres 
uavhengig av deponeringsalternativ.

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	8 	
1 	Prosjektark	 	
Prosjektarket oppsummerer resultatene fra vår vurdering av utdypingen av havna i 
Sør	vær. Beregninsforutsetningene som ligger til grunn for hovedalternativet er 	
dokumentert i avsnitt 	4.4. Hovedalternativet er beskrevet i avsnitt 3.2. Merk at hove	d-	
alternativet forutsetter sjødeponi av rene masser ved området der Murmask ble fjernet, 	
og fo	rurensede masser bak en spuntvegg i havna. Alternative deponialternativer er 	
diskutert og analysert ved hjelp av sensitivitetsanalyser i avsnitt 1	1.6. 	 	
 	
 Tiltakets navn:
Hva er deltiltakene og 
hvilke mål skal oppfylles?
Hva koster tiltaket for 
Kystverket?
Kommentarer til 
investeringskostnader
Planstatus:
Hovedkonklusjon:
Samfunnsøkonomiske 
prissatte kostnader 
versus prissatt nytte	
Nyttevirkninger fiskerihavn	i mill. 2016-kroner	
Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere nød- og liggekaier	0,0	
Reduserte reisekostnader for trafikk til havnen	0,0	
Redusert ventetid for fartøyer	4,6	
Nye næringsarealer	2,6	
Økt produktivitet for enkeltbedrifter	17,9	
Restverdi	9,1	
Brutto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	34,2	
Samfunnsøkonomiske kostnader
Investeringskostnad	30,1	
Vedlikeholdskostnad	0,8	
Reinvesteringskostnad	0,0	
Kostnad ved nye kaianlegg	0,0	
Kostnad ved nye lageranlegg	0,0	
Kostnad ved å realisere næringsarealet	3,6	
Skattefinansieringskostnad	4,5	
Brutto samfunnsøkonomisk prissatt kostnad	39,0	
Netto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	-4,8	
Ikke-prissatte virkninger	Vurdering av analytiker	
Verdi av endret ulykkesrisiko	+	
(Fiske) og akvakultur	0,0	
Rekreasjon og friluftsliv/turisme	+	
Kulturminner (kulturell arv)	0,0	
Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	-	
Forurensede sedimenter og annen forurensing	+	
Landskap/estetiske tjenester	-	
NNB (Netto nytte per budsjettkrone)	Netto nytte i mill. 2016-kroner	
Hovedalternativ	-0,21	-4,8	
Kalkulasjonsrente lik 3 prosent	0,40	8,0	
Kalkulasjonsrente lik 5 prosent	-0,48	-11,1	
Realinntektsvekst lik 0,3 prosent	-0,51	-11,9	
Realinntektsvekst lik 2,3 prosent	0,50	9,9	
Levetid 40 år	-0,59	-13,0	
Levetid 100 år	-0,08	-1,7	
Investeringskostnad - 25 prosent	0,39	5,6	
Investeringskostnad + 25 prosent	-0,43	-12,5	
Trafikkvolum +10 prosent	-0,12	-2,8	
KVIRK 	v1.06	Trafikkvolum -10 prosent	-0,19	-4,1	
Prissatte virkninger (i 
millioner kroner)
Ikke-prissatte virkninger
Resultat av 
følsomhetsanalyse	
Utdyping og spuntvegg i Sørvær fiskerihavn
Målet med tiltakene er å forbedre manøvrerinsmulighetene i havna, legge til rette for større fiskefartøy, og bedre sikkerheten til den lokale 
fiskeflåten. 
Investeringkostnader 27,7 mill. kroner før år 2022. Vedlikehold- og reinvesteringskostnader 0,8 mill. kroner ila. 40 år. Nåverdien av det samlede 
offentlige finansieringsbehovet er lik 22,6 mill. kroner
Investeringskostandene er oppgitt uten merverdiavgift. Investeringskostandene i dette prosjektarket forutsetter at massene fra utdypingen blir deponert i 
sjødeponi. 
Kommunen har varslet oppstart av ny reguleringsplan for å få regulert områdene for utdyping og deponi. 
Tiltaket gir en prissatt netto nytte på samfunnet på -4,8 mill. kroner med en analysperiode på 40 år. For at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk 
lønnsomt må de ikke-prissatte effektene ha en årlig verdi på 0,2 mill. kroner.	
39,0	
34,2	
-4,8	-10,0
-5,0
0,0
5,0
10,0
15,0
20,0
25,0
30,0
35,0
40,0
45,0
Millioner kroner	
Samfunnsøkon om isk prisatt kostnad
Samfunnsøkon om isk prisatt n ytte
Netto sam fun nsøkonomisk prisatt nytte	
KVIRK	2015	
Beregn
Nullstill

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	9 	
2 	 Bakgrunn	 	
Kystverket har gjennomført 	et forprosjekt (Kystverket, 2015	) av utdyping av 	havne	-	
bassenget	 og etablering av en spuntkai i Sørvæ	r. Fiskerihavna ligger på øya Sørøya i 	
Hasvik kommune i Finnmark. Fiskeværet har 	cirka 	150 innbyggere	, og bebyggelsen er 	
naturlig konsentrert rundt havneområdet. Hovednæringen i havna er fiske og fiske	-	
industri. I tille	gg er Sørvær godt tilrettelagt for fisketurisme, med overnattings	muligheter 	
og tilbud om	 båt	- og fiskeopplevelser. 	 	
Norway Seafoods 	har fiskemottak i Sørvær 	fiskeri	havn	. D	ette legger til rette for stor 	
trafikk av lokal fiskeflåte og et stort antall	 fiskef	artøy fra	 fremmedflåte	n under vinter	- og 	
vårfisket. Mottaket tar imot hvitfisk	, og produksjonen er i hovedsak saltfisk og ferskising. 	
Øvrige brukere i havna er redningsskøyta RS Ulabrand, samt fraktefartøy som leverer og	 	
henter gods ved Norway Seafoods	 sit	t fiskemottak. 	 	
Større fiskefartøy gir plassmangel og manøvreringsutfordringer i havna. Aktørene i havna 
mener at dagens forhold begrenser aktiviteten. Bakgrunnen for Kystverkets for	prosjekt 	
for havna er ønsket om å legge til rette for	 at større skip 	kan 	anløpe 	den 	ytre del av havna, 	
samt legge til rette for 	dypere 	og mer skjermede liggeplasser for den mindre flåten i indre 	
del av havna. 	 	
2.1	 Plan	- og influensområde	 	
Figur 2.1 gir en oversikt over tiltaksområdet 	med	 de aktuelle deltiltakene som ska	l 	
vurderes i 	fiskerihavna. 	Kystverkets tiltak	 innebærer	 utdyping av havne	bassenget og 	
etablering av en spuntkai. Deltiltakene er nærmere beskrevet i avsnitt 3.2. 	 	
Figur 	2.1 	Flyfoto over tiltaksområde	t i Sørvær fiskerihavn, med lokalisering av 	
deltiltakene	 	
 	 Kilde: Kystverket (2015) og Kystinfo.no, bearbeidet av Vista Analyse

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	10	 	
Det er tre alternativer for deponering av masser. Alternativene er beskrevet i for	-	
prosjektet for tiltaket (Kystverket, 2015). 	I denne utredningen tar vi utgangspunkt i 	
alternativ 1. Det vil si at d	e forurensede 	massene	 fra utdypingen	 skal benyttes til å 	fylle ut 	
området	 mellom land og s	puntkai	a som etableres	 i havna. Se figur 2.1	 og 2.2	 for plassering 	
av spunt	kaia.	 Resterende re	ne overskuddsmasser deponeres i 	et 	sjødeponi i området 	
hvor krysseren Murma	nsk ble fjernet	, som vist i figur 2.2.	 	
Valg av ett av d	e to 	øvrige	 deponi	alternativene	, strandkantdeponi og landdeponi,	 vil	 	
kunne	 påvirke den samfunnsøkonomiske nytten av tiltaket	. Dette blir diskutert og 	
vurdert ved 	følsomhetsanalyser i avsnitt 1	1.6. 	
Figur 	2.2 	 	Flyfoto over deponiområde (området krysseren Murmansk ble 
fjernet fra)	 	
 	Kilde: Kystverket (2015) og Kystinfo.no	, bearbeidet av Vista Analyse	 	
2.2	 Interessenter 	og beskrivelse av tiltaksområdet	 	
Tiltaket i 	Sørvær	 fiskeri	havn har et potensial for å generere både positive 	og negative 	
virkning	er for	 næringsaktørene som 	er lokalisert	 i havna	. I det følgende beskriver vi kort 	
de viktigste virksomhetene 	som kan tenkes å 	bli påvirket av tiltaket. I kapittel 	5, 7 og 8 	
kommer vi tilbake til hvordan tiltaket vil påvirke hver av interessentene. 	 	
Sørvær har en geografisk gunstig beliggenhet, med flere store fiskefelt i umiddelbar 
nærhet. Fiskesesongen er hovedsakelig fra februa	r til april.

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	11	 	
Figur 	2.2 	Kart over Sørvær fiskerihavn og næringsliv i havna*	 	
 	*Kartet gir ikke et fullstendig bilde av næringslivet i 	Sørvær	 fiskerihavn, men viser de bedriftene som står 	
sentralt i denne analysen. Kilde: Kystinfo, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Norway Seafoods AS Avd. Sørvær	 	 	
Fiskerihavna har én mott	aksbedrift for hvitfisk, Norway Seafoods AS Avd. Sørvær	. 	
Fiskemottaket	 tilbyr	 mottak,	 slakting, bearbeiding og konservering av fisk	. I hovedsak 	
formidler de torsk, sei og hyse, hovedsakelig fra linefiske. 	Fiskeproduksjonen består av 	
ferskising og 	filet	. Fe	rdigvarer 	transporteres med 	trailer	 til markedet	. Bedriften har 33 	
ansatte. 	 	
Bedriften er i planleggingsfasen med å investere i et nytt isanlegg (i samarbeid med 
fiskemottaket i Breivikbotn). Nærmeste fiskemottak	 i nærheten av Sørvær er 	Breivikbotn	, 	
cirka	 20 	kilometer seilingsavstand 	unna	. Fiskemottaket er driftet av Nergård Sørøya AS	, 	
og de 	formidler fisk fra garnfiske og saltet fisk. 	Som vist i figur 2.	3 er	 det også lokalisert 	
hvitfiskmottak	 på størrelse med Norway Seafoods AS Avd. Sørvær.	 i Breivikbotn, 	Hasvik 	
og Tufjord. Disse ligger henholdsvis cirka 20, 30	 og 90	 kilometer 	unna Sørvær.	 	
Sørvær	 Fiskeriservice AS	 	
Bedriften 	tilbyr egnebuer og kaipl	ass til den lokale fiskeflåten.	1 	
Turistnæringen i Sørvær	 	
Det er godt tilrettelagt for fisketurisme i Sørvær. Det er i hovedsak to bedrifter som tilbyr 
overnatting: Sørværstua og Sørvær gjestehus. I tillegg er det tre bedrifter som tilbyr fiske	- 	
og båtopplevelser til fisketurister: Fiskarboden, Nordic Sea Angling	 AB, og Nordic Sørøya 	
Havfiskecruise. 	 	
 	 	 	
1 Egnebu: Spesialrom på fiskebruk og tilvirkningsanlegg for oppbevaring av redskaper og for egning av 
liner.	 	
Norway Seafoods AS Avd. Sørvær 	 	
Sørvær Fiskeriservice AS	 	
Nordic Sea Angling AB	 	
Sørværstua	 	
Sørvær gjestehus	 	
Fiskarboden	 	
Sørøya 	Havfiskec	ruise

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	12	 	
Figur 	2.3 	Kart over mottaksanlegg for hvitfisk i området rundt Sørvær	 	
 	*Kartet illustrerer nærliggende hvitfiskmottak. Kilde: Kystinfo, bearbeidet av Vista Analyse	 	
2.3	 Utlø	sende behov	 	
Fiskefeltene utenfor Sørvær anses for å være svært gode. 	Sørvær fiskerihavn har stor 	
trafikk av lokal 	fiskeflåte	 og et stort antall	 fiskefartøy fra	 fremmedf	låte	n under vinter	- og 	
vårfiske. Den moderne fiskeflåten har over tid utviklet lenger og dypere fiskefartøyer.	 	
Ifølge Kystverket (2015) medfører d	ag	ens situasjon at Sørvær har lite kapasitet til mottak 	
av større skip i høysesong	en	. I tillegg er det begrenset li	ggekapasitet for den	 tilreisende	 	
sjarkflåten. Lav liggekapasitet 	skaper også utfordringer for fartøy	service, vedlikehold og 	
reparasjoner i havna. 	Dette skaper et behov for å legge til rette for dagens (og fr	amtidens) 	
fiskeflåte. 	Ønsket er å legge til rette	 for større skip i ytre del av havna, samt å legge til rette 	
for bedre og mer skjermede liggeplasser for den mindre flåten i indre del av havna.	 Ved å 	
legge til rette for den mindre flåten	 utenom hovedarealet i havna	 vil	 det frigjøre	s plass til	 	
manøvrering	sareal for den større flåten	. Lokale informanter mener gjennomføringen av 	
Kystverkets tiltak er en forutsetning for å få til utvikling og vekst i fiskerinæringen	 og 	
turistnæringen	 som er tilknyttet havna. 	 	
2.4	 Mål	 	
Regjeringens overordnede mål for 	transportsystemet er: «Et transportsystem som er 	
sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet».	 	
Det er videre fastsatt tre hovedmål som beskriver hva som er transportsystemets 
primære funksjon (framkommelighet) og hvilke 	hensyn som skal tas ved utviklingen av 	
dette (trafikksikkerhet, universell utforming (integreres i hovedmålet om fram	komme	-	
lighet), klima og miljø):	 	
 	Framkommelighet	: Bedre framkommelighet for personer og gods i hele landet	 	
 	Transportsikkerhet	: Redusere tra	nsportulykker i tråd med nullvisjonen

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	13	 	
 	Klima og miljø	: Redusere klimagassutslippene i tråd med en omstilling mot et 	
lavutslippssamfunn og redusere andre negative miljøkonsekvenser	 	
For hvert hovedmål er det etappemål som uttrykker mål for planperioden. 	 	
Rele	vante etappemål for framkommelighet:	 	
 	Transportsystemet skal bli mer robust og pålitelig	 	
 	Kortere reisetider og tilstrekkelig kapasitet	 	
 	Transportkostnader for godstransport skal reduseres, de ulike transport	midlenes 	
fortrinn utnyttes og mer gods overføres 	fra vei til sjø og bane	 	
Relevante etappemål for transportsikkerhet	: 	
 	Opprettholde og styrke det høye sikkerhetsnivået i sjøtransport	 	
 	Unngå ulykker med akutt forurensning	 	
Etappemål for klima og miljø	: 	
 	Redusere klimagassutslippene i tråd med Norges klimamål	 	
 	Bidra til å oppfylle nasjonale mål for ren luft og støy	 	
 	Begrense tapet av naturmangfold	 	
 	
Kystverket, avd. Troms og Finnmark har 	følgende mål for tiltaket	 (Kystverket, 2015):	 	
«Mudringen i Sørvær tar sikte på å bedre landingsforholdene på stedet»	 	
Målene med p	rosjektet er ikke beskrevet ytterligere utover dette. 	 	
Målene 	søkes 	oppnå	dd	 gjennom følgende 	fem	 deltiltak i Sørvær fiskerihavn	 (Kystverket, 	
2015)	: 	
 	Deltiltak 1 	– Utdyping av ytre del av havn	a: 7,	3 meter LAT	2 	
 	Deltiltak 2 	– Utdyping i Storvalen (indre del av	 havn	a): 4,3 meter LAT	 	
 	Deltiltak 3 	– Utdyping i Holmenvalen (indre del av havn	a): 3,3 meter LAT	 	
 	Deltiltak 4 	– Utdyping i Lillevalen (indre del av havn	a): 6,3 meter LAT	 	
 	Deltiltak 5 	– Etablering av en spuntvegg i forlengelse av kaia til fiskemottaket 	
(forutsetter	 deponialternativ 1)	 	
 	
 
 
 	 	 	
2 LAT	 står for 	laveste astronomiske tidevann	. 7,3 meter LAT angir derfor dybden fra vannoverflaten til 	
havbunn i den ytre delen av fiskerihavna ved 	laveste astronomiske tidevann.

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	14	 	
3 	Alternativer	 	
I den samfunnsøkonomiske analysen vurderer vi hvorvidt det lønner seg for samfunnet å 
gjennomføre tiltaket i 	Sørvær	 fiskerihavn. Tiltaket er samfunns	økonomisk lønnsomt hvis	 	
vi kan sannsynliggjøre at nettonytten av å gjennomføre tiltaket (tiltaks	alternativet) er 	
større enn nettonytten av at tiltaket ikke gjennomføres (referansealternativet).	 	
Når man fyller inn data i KVIRK, skal man vurdere tiltaksalternativets 	virkning	 på h	ver 	
enkelt nytte	- og kostnadsvirkning. Utgangspunktet er at 	virkning	en skal vurderes ut fra 	
referansealternativet. Når man vurderer 	virkning	en av en nytte	- eller kostnads	virkninger	 	
ut fra referansealternativet, kan det oppstå fire situasjoner:	 	
A. Tiltaket ka	n bidra til økt nytte for én eller flere aktører	 	
B. Tiltaket kan bidra til redusert nytte for én eller flere aktører 	 	
C. Tiltaket kan bidra til økte kostnader	 for én eller flere aktører	 	
D.	 Tiltaket kan bidra til reduserte kostnader	 for én eller flere aktører	 	
Situas	jon A og D innebærer at tiltaksalternativet bidrar til økt nytte eller reduserte 	
kostnader (gevinster for samfunnet), mens situasjon B og C innebærer ulemper eller økte 
kostnader (tap for samfunnet). I en KVIRK	-analyse legges det opp til at alle relevante 	
nytte	- og kostnadskomponenter skal vurderes på denne måten. Ved å summere opp alle 	
gevinster og trekke fra alle tap som utløses av tiltaksalternativet, har man beregnet den 
samlede netto nytte	virkning	en av å gjennomføre tiltaket.	 	
Ikke alle 	virkning	ene av t	iltaket lar seg prissette ved hjelp av KVIRK. KVIRK	 legger til rette 	
for	 en kvalitativ vurdering av flere av disse 	virkning	ene. 	Dette er	 virkning	er på ulykkes	-	
risiko, landskap, miljø, forurens	ning mv. Noen 	virkning	er 	er (foreløpig) 	ikke 	inkludert i	 	
KVIRK. 	Disse 	sistnevnte	 virkning	ene er systematisert og 	omtalt	 slik at de sammen med de 	
prissatte og ikke	-prissatte 	virkning	ene gjør det mulig for beslutnings	taker 	å sannsynlig	-	
gjøre om tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke. 	 	
3.1	 Referansealternativet	 	
Referansealternativet er situasjonen i dag og 	ventet 	utvikling framover	, uten	 tiltaket,	 som 	
tiltaksalternativet skal vurderes ut fra. Næringslivet i fiskerihavn	a er beskrevet i avsnitt 	
3.2 og anløp (trafikkdata) gjennomgås i kapittel	 5. Kystverket har utvi	klet prognoser for 	
skipstrafikk. KVIRK ivaretar prognosene ved at nytte	virkning	er som avhenger av antall 	
fartøyer og fartøysammensetning korrigeres i tråd med prognosene. Metodikken er 
dokumenter	t i Pedersen og Magnussen (2015	). 	
I KVIRK vurderes effekten a	v hver nytte	- og kostnads	virkning	 sammenlignet med 	
referanse	alternativet. Det innebærer at man ved vurdering av hver nytte	- og kostnads	-	
komponent tar stilling til hva som ville skjedd hvis tiltaket ikke ble gjennomført. Denne 
rapporten skal dokumentere a	lle vurderinger som er gjort. Ved å lese disse vurderingene 	
får man en detaljert beskrivelse av hvordan situasjonen i havna er i dag og ventes å være 
i framtiden uten tiltaket, med andre ord, referansealternativet. 	 	
Ifølge Finansdepartementet (2010) skal r	eferansealternativet inneholde de vedlike	-	
holdsinvesteringer og oppgraderinger som er nødvendige for at alternativet skal være 
reelt. I vurderingen av Kystverkets vedlikeholds	- og re	investeringskostnader, avsnitt 7	.2,

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	15	 	
gis en vurdering av disse kostnadene. 	Beskrivelsen av referansealternativet skal også 	
inkludere en beskrivelse av andre vedtatte investeringer i influensområdet. 	 	
Referansealternativet i Sørvær fiskerihavn er at det ikke er planlagte investeringer i 
tilknytning til havna. Referansealternativet	 blir derfor situasjonen i havna slik den er i 	
dag. 	 	
3.2	 Tiltaksalternativet	 	
Som nevnt under avsnitt 2.4	 består tiltaket av 	fem	 deltiltak. Deltiltakene er:	 	
 	Deltiltak 1 	– Utdyping av ytre del av 	havna	: 7,	3 meter LAT	 	
 	Deltiltak 2 	– Utdyping i Storvalen (indre del	 av 	havna	): 4,3 meter LAT	 	
 	Deltiltak 3 	– Utdyping i Holmenvalen (indre del av 	havna	): 3,3 meter LAT	 	
 	Deltiltak 4 	– Utdyping i Lillevalen (indre del av 	havna	): 6,3 meter LAT	 	
 	Deltiltak 5 	– Etablering av en spuntvegg i forlengelse av kaia til fiskemottaket	 (gitt 	
deponialternativ 1)	 	
I det følgende gis en detaljert beskrivelse av deltiltakene og kart over influensområdene.	 	
Utdyping	 	
De fire første deltiltakene innebærer utdyping 	av 	forskjellige områder i havna	. Alle 	
oppgitte dybdemål er oppgitt i 	«laveste 	astronomiske tidevann»	 (LAT	). Dybdemålene 	
inkluderer	 0,3 meter ekstra dybde for å ivareta måleusikkerhet.	 Figur 3.1 viser et flybilde 	
av havneområdet i Sørvær i dag og planlagt	e utdypingstiltak.	 Bildet illustrer hvor det er 	
kaianlegg og flytebrygger per 	i dag. I till	egg viser bildet at	 Holmenvalen 	er tørt land	 store 	
deler av døgnet. 	Se figur 3.2 for 	detaljert 	tegning av 	utdypings	felt	et. 	
Figur 3.1 	 	Flyfoto av 	havneområdet i Sørvær	 	
 	Kilde: Kystinfo.no	, bearbeidet av Vista Analyse

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	16	 	
Deltiltak 1	 omfatter utdypi	ng av y	tre del av havna	, kalt 	hovedfeltet	 i figur 	3.1 og 	3.2	. Dette 	
området skal utdypes til 	-7,3 meter. 	Utdyping vil redusere faren for grunnstøting og gjøre 	
plass til betydelig større skip. 	Avstanden mellom kaia mot nord og kaia mot sør vil bli om 	
lag 80 meter. Utdypingen vil da gjøre plass til skip 	som er 	opp 	mot	 50	-60 meter lange	 	
(Safetec, 2014)	. 	
Deltiltak 2	 omfatter utdyping i Storvalen til	 -4,3 meter. 	Denne utdypingen vil i hovedsak 	
leg	ge bedre til rette for den mindre sjarkflåten	 (fiskefartøy med en lengde under 11 	
meter)	. Utdypingen vil gjøre det mulig å forlenge flytebrygga som er der i dag, i tillegg vil 	
utdypingen frigjøre arealer bak dagens flyte	brygge.	 	
Deltiltak 3	 omfatter utdypi	ng i Ho	lmenvalen til 	-3,3 meter. 	Denne delen av havna ligger 	
naturlig skjermet fra 	sørvest, i	 tillegg er den skjermet fra 	bølger og krusninger 	som 	
kommer inn gjennom moloåpningen ytterst i havna. Dette gjør at utdypingen vil kunne 
skape et havneområde med 	relativt rolige liggeforhold for den mindre flåten. 	Etter 	
utdypingen vil det være mulig å 	anlegge flytebrygger	 tilpasset små fiskefartøy og sjarker 	
i Holmenvalen. 	Nye flytebrygger vil 	frigjøre mer plass ved kaianlegget i hovedfeltet. Dette 	
vil være en stor	 fordel sammenliknet med dagens situasjon, spesielt i høysesongen. 	 	
Deltiltak 	4 omfatter utdyping til 	-6,3 meter	 i Lillevalen. Utdypingen vil frigjøre liggeplass 	
til større fartøy og dermed bedre tilgang til kaianlegg for de større fiskefartøyene. Dette 
frigjør også kaiplass til de største skipene som kun kan legge til kai i hovedfeltet. 	 	
Figur 3.2	 	Tegning av planlagt utdypingsfelt i Sørvær 	 	
 	
Kilde: Kystverket (2015),	 bearbeidet av Vista Analyse

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	17	 	
Deponering av løsmasser	 og etablering av en spuntvegg i havna	 	
Deltiltak 5	 omfatter etablering av en spuntvegg i havna. 	Formålet med denne spuntveggen 	
er å deponere de forurensede massene fra utdypingen. Etableringen av en spuntvegg er 
en del av hoveddeponialternativet til Kystve	rket (2015). 	 	
Sjøområdene rundt Sørvær fiskerihavn er definert som marine verneområder. Dette kan 
gjøre det utfordrende å få tillatelse til å dumpe massene fra utdypingen direkte i sjøen. 
Kystverket har der	for	 foreslått tre alternativer for deponering av m	assene (Kystverket, 	
2015): 	 	
1. De forurensede	 massene	 deponeres bak spuntveggen som etableres som en 	
forlengelse av kaia til fiskemottaket. De underliggende rene massene deponeres i 
området hvor krysseren Murmansk ble fjernet i 2011. 	 	
2. Alle massene deponeres i	 to strandkantdeponi	er	. Ett deponi på nordsiden av 	
Holmenvalen og ett på østsiden av Storvalen. Begge disse områdene er på utsiden 
av havna. 	De forurensede mas	sene legges i et 	tilegnet 	område i ett av deponi	-	
områdene. 	 	
3. Alle massene deponeres i et landdepon	i. Landområdet som er foreslått er 	
steinbruddet hvor det ble tatt ut masser til fjerning av Murmansk. 	 	
I denne utredningen tar vi utgangspunkt i alternativ 1. 	Kystverket vurderer alternativ 1 	
som mest hensiktsmessig (Kystverket, 2015). Dette er begrunnet m	ed at alternativet er 	
mest kostnadseffektivt og gir minst synlig terreng	inngrep relativt til de andre to 	
alternativene. I tillegg vil etableringen av spuntkaia kunne gi en tilleggsnytte ved at en kan 
etablere kaifronter langs spuntveggen. Alternativet for	utsetter at det innvilges tillatelse 	
til deponering i sjø i omtalt område.	 	
De forurensede massene fra utdypingen skal benyttes til å fylle ut området mellom land 
og spuntkai	a som etableres i havna	, som vist i 	del	figur B i figur 3.2	. Resterende rene 	
oversku	ddsmasser deponeres i et sjødeponi i området hvor krysseren Murmansk ble 	
fjernet	, som vist i 	del	figur A i figur 3.2	. 	
Figur 3.2 	 	Deponiområder	 (alternativ 1)	 	
A -Deponiområder	 	B –Deponiområde spuntkaia	 	
 	Kilde: Kystverket (2015)	 og Kystinfo.no	, bearbeidet	 av Vista Analyse

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	18	 	
Total fast mudringsmasse er beregnet til 74 646 m	3.3 Det forventes at rundt 14 prosent 	
av massene er fjell og at det resterende er løsmasser. Fjellmassene forventes å generere 
cirka 12	 000 m	3 frigjorte masse.	4 Det er beregnet	 at området b	ak spuntveggen kan romme	 	
cirka 10	 000 	– 15	 000 	m3 med masse	. Det er noe usikkert om dette dekker behovet for 	
deponi av forurenset masse.	 Ifølge Kystverket (2015) er d	et forurensede arealet i havna 	
på cirka 28	 500 	m2. Hvor mye forurenset masse som graves ut	 ved utdypingen imidlertid 	
noe usikkert.	 	
Kystverket 	vil finansiere	 etablering av spuntveggen og fylling av masser i	 områ	det mellom 	
land og spunt	veggen	. Det er opp til Hasvik kommune og/eller 	private aktører i 	Sørvær å 	
fullføre kaianlegget. Det vil si at k	ommunen og/eller private akt	ører må finansierer 	
oppføring av fendring, pullerter, kaitopplister, eventuelt fast dekke og annet nødvendig 
utstyr. 	Det 	antas	 at dette er beskjedne kost	nader i forhold til total kost	nad av etablering 	
av spuntkaia. 	 	
Nytt kaianlegg vil 	gi 160 meter utnyttbar kailengde langs spuntveggen. 	Dette kaianlegget 	
vil ligge i hovedfeltet og ha en dybde på over 7 meter.	 Spuntkaia vil være en forlengelse 	
av kaianlegget som ligger utenfor fiskemottaket i dag.	 Dette legg	er til rette	 for at flere	 	
fiskefartøy	 kan legge til kai samtidig	 utenfor fiskemottaket	. Det	 vil også bli opparbeidet 	
cirka 3	 300 m	2 nytt næringsareal bak spuntveggen. 	 	
 
 	 	 	
3 Gitt en mudringsskråning lik 1:1,3. 	 	
4 Frigjort fjellmasse er ifølge Kystverket lik: Frigjort fjellmasse = fast fjellmasse *1,4.

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	19	 	
4 	Metode	 	
4.1	 Kort om samfunnsøkonomisk analyse	 	
Offentlige ressurser er knappe. Det er konkurranse om de 	tilgjengelige midlene til ulike 	
gode formål. Det er derfor viktig at prioriteringene mellom ulike formål, enten de foretas 
på administrativt eller politisk pl	an, er velbegrunnede og gjennom	tenkte. For å kunne 	
foreta en f	ornuftig prioritering	, må konse	kvens	ene av alternative tiltak være	 undersøkt 	
og godt dokumentert.	 	
Hovedformålet med 	en 	samfunnsøkonomisk analyse er å klarlegge, synliggjøre og 	
systematisere konsekvensene av tiltak og reformer før beslutninger fattes. Slike 
konsekvenser omfatter 	blant annet	 kostnader som belastes offentlige budsjetter	 og	 	
inntekts	- og kostnadsendringer for private husholdninger og privat næringsliv	, i tillegg til 	
virkninger	 for miljø, helse og sikkerhet.	 	
Samfunnsøkonomiske analyser er en måte å systematisere informasjon på. Bru	k av en 	
enkel og systematisk metode gjør det lettere å sammenlikne konsekvenser av ulike tiltak. 
De viktigste forutsetningene for eventuell rangering mellom ulike alternativer bør i størst 
mulig grad synliggjøres. 	 	
I Kystverket er nyttekostnadsanalyser (NK	A) den mest brukte metoden for beregning av 	
samfunns	økonomisk lønnsomhet av investeringstiltak. En NKA bygger på en beregning 	
av prissatt nytte og kostnader av tiltak sammenlignet med situasjonen hvis tiltak ikke 
gjennomføres (referanse	alternativet). Den	 beregnede prissatte nettonytten suppleres 	
med 	en vurdering i form av 	verbal beskrivelse	 og	 eventuelt 	kvantifisering og/eller bruk 	
av 	fysiske indikatorer	 for ikke	-prissatte virkninger.	 	
Dersom den prissatte nytten overstiger kostnadene, og det ikke er 	vesentlige negative 	
ikke	-prissatte virkninger, vurderes et tiltak å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Der 	
det er alternative måter å gjennomføre tiltaket på, bør det gjennomføres analyser for 
hver	t av de aktuelle alternativene.	 	
I en samfunnsøkonomisk analys	e benytter man nåverdimetoden til å beregne lønn	-	
somheten av tiltaket som blir vurdert. Det vil si at man beregner nåverdien (dagens verdi) 
av fr	amtidige nytte	- og kostnadsstrømmer som utløses av tiltaket. 	Nåverdien beregnes 	
med utgangspunkt i valgt analys	eperiode og kalkulasjonsrente. 	Analyse	periode	n angir i 	
denne sammenheng det antall år som inkluderes i beregning av nå	verdien. 	Kalkulasjons	-	
renten er det årlige avkastningskravet til tiltaket. 	 	
Vi viser til Pedersen og Magnussen (201	5) for en mer omfatte	nde beskrivelse av 	
samfunns	økonomisk vurdering av mindre tiltak i Kystverket.	 	
4.2	 Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK)	 	
Forenklede samfunnsøkonomiske analyser innenfor Kystverkets virkningsområde skal 
gjennomføres ved hjelp av Kystverkets vir	kningsmodell for mindre tiltak (KVIRK). KVIRK 	
v1.0	6, modellversjon som benyttes til å vurdere dette tiltaket, er dokumenter	t i Pedersen 	
og Magnussen (201	5). Modellen er utviklet i henhold til DFØ og Kystverkets veiledere i 	
samfunnsøkonomiske analyser (DFØ,	 2014; Kystverket, 2007)	, og	 KVIRK v1.0	6 legger til 	
grunn beregnings	forutsetningene anbefalt av i Finansdepartementets rundskriv om

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	20	 	
prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser (Finans	-	
departementet, 2014). Levetiden av tiltaket er s	att lik 75 år, i tråd med anbefaling fra 	
Vennemo (2011). 	Denne versjonen 	av KVIRK har 	implementert nye tids	- og distanse	-	
avhengige kalkulasjonspriser for fiske	fartøy, utarbeidet av Pedersen (2014).	 Dette er en 	
forskjell fra tidligere versjoner.	 	
4.3	 Prissatte og ikke	-prissatte 	virkning	er	 	
Som nevnt over	, kan en del kostnads	- og nyttevirkninger prissettes, mens andre er 	
vanskeligere å finne prisen på. I KVIRK 	v1.0	6 inngår følgende henholdsvis prissatte og 	
ikke prissatte virkninger:	 	
KVIRK legger til ret	te for prissetting av følgende fem nyttevirkninger for 	
fiskerihavnprosjekter:	 	
 	Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere ligge	- og nødkaier	 	
 	Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 	
 	Redusert ventetid for fartøyer	 	
 	Nye næringsarealer	 	
 	Økt produkt	ivitet for enkeltbedrifter	 	
De 	prissatte samfunnsøkonomiske kostnadene	 av et mindre tiltak er lik summen av 	
følgende kostnadselementer:	 	
 	Kystverkets investeringskostnad	 	
 	Kystverkets vedlikeholdskostnader	 	
 	Kystverkets re	-investeringskostnader	 	
 	Private eller 	offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 	
 	Skattefinansieringskostnad	 	
For de 	virkning	ene vi ikke har funnet det faglig forsvarlig å prissette i KVIRK 	v1.0	6, er 	
modellrammeverket tilpasset å vurdere syv 	ikke	-prissatte 	virkninger	. Disse er:	 	
1. Endret 	ulykkesrisiko	 	
2. Virkninger for fiske og akvakultur	 	
3. Virkninger for rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	
4. Virkninger for kulturminner (kulturell arv)	 	
5. Virkninger for naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	 	
6. Virkninger for forurensede sedimenter og annen forurens	ing	 	
7. Virkninger for landskap/estetiske tjenester	 	
Vår vurdering av disse prissatte og ikke	-prissatte nytte	- og kostnads	virkning	ene for det 	
aktuelle tiltaket er dokumentert i kapittel 6, 7 og 8.	 	
4.4	 Beregningsforutsetninger	 	
Her oppgis de overordnede beregningsfor	utsetninger for analysen	, se tabell 	4.1.	 Det vises 	
til Håndbok og dokumentasjon av KVIRK 	v1.06	 (Pedersen og Magnussen, 201	5) for 	
ytterligere presisering av forutsetninger.

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	21	 	
Tabell 	4.1 	Beregningsforutsetninger 	i analysen*	 	
Parameter	 	Forutsetning	 	
Kalkulasjonsrente	**	 	 	4 prosent kalkulasjonsrente for de første 
40 årene etter 2012, 3 prosent fra og med 
år 41 til og med år 75 og 2 prosent etter det	 	
Sammenstillingsår	 	2022	 	
Kroneverdi	 	201	6 	
Analyseperiode	 	40	 år	 	
Levetid	 	75 år	 	
Realprisvekst per år:	 	 	
 Kostnader	 	0 	
 Nytte	virkning	er som innebærer spart 	
tid	 	
1,3 	
 Øvrige nytte	virkning	er	 	0 	
* Begrunnelse for valg av beregningsforutsetningene er gjengi	tt i Pedersen og Magnussen (2015	). 	
** 	Se 	definisjon i avsnitt 	11.1.

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	22	 	
5 	Trafikkdata	 	
Ifølge 	AIS	-statistikk	, komple	ttert med	 sluttseddelstatistikk fra Fiskeridirektoratet for 	
fiskefartøy under 15 meter,	 ble det i løpet av	 201	4 gjennomført 	1 666	 anløp	 til 	Sørvær 	
fiskeri	havn.	5 Det tilsvarer cirka 4,6 	anløp per døgn.	 	
Figur 	5.1 viser anløp for ulike fartøyskategorier i	 løpe	t av 2014	 og deres gjennom	snittlige 	
bruttotonnasje. 	Figuren viser at 	1 469	 anløp ble gjennomført av fiskefartøy,	 36 anløp av 	
offshorefartøy, 	mens andre servicefartøy 	(som slepe	fartøy	, forskningsfartøy etc.) 	sto for 	
6 anløp. Fiskefartøyene hadd	e i gjennomsnitt en lengde på 12	 meter, mens 	
gjennomsnittlig bruttotonnasje for 	offshorefartøy var lik 162.	 	
Figur 	5.1 	Antall anløp til fiskerihavna	 for ulike fartøyskategorier i løpet av	 	
2013, samt	 gjennomsnittlig bruttotonnasje*	 	
 	
 	
*Størrelsen på fiskefartøyene er målt i lengde 	(meter	), mens	 alle andre fartøyskategorier	 er målt i 	
bruttotonnasje. Kilde: AIS og KVIRK 	v1.06	. 	
 
 	 	 	
5 AIS	-registreringer inkluderer fartøy over 15 meter. Fartøy under 15 meter er ikke pålagt å 	være utstyrt 	
med AIS	-sender, men en 	økende andel har slike sendere.	 12	18	
162	
120	
308	
0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	
0
50
100
150
200
250
300
350	
0	
200
400
600
800
1 000
1 200
1 400
1 600	
Gjennomsnittlig bruttotonnasje (lengde i 	
meter for fiskerfartøy)	
Årlig antall anløp til fiskerihavnen	
Årlig antall anløp (venstre akse)	Gjennomsnittlig bruttotonnasje (høyre akse)*	
KVIRK 	2015

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	23	 	
6 	Prissatte nyttevirkninger	 	
KVIRK 	v1.06	, dokumentert i Pedersen og Magnussen (201	5), legger til rette for pris	setting 	
av fem nytte	virkning	er, se avsnitt 	4.3 i rapporten	. Disse prissatte nytte	virkningene 	
behandles i dette kapi	ttelet. 	Ikke alle prissatte nytte	virkning	er lar seg vurde	re i KVIRK. 	
Disse 	virkning	ene gjennomgås i kapittel 	9. 	
6.1	 Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere kaier	 	
KVIRK v.1.06 legger opp til å prissette verdien av 	reduserte reisekostnader ved økt tilgang 	
til kai. For at denne virkningen skal være relevant, må det sannsynliggjøres at tiltaket har 
en vesentlig virkning på økt tilgang til kaianlegg og at det finnes en etterspørsel som ikke 
allerede er dekket av dagens 	tilbud av kaianlegg. 	 	
Utdypingstiltakene bidrar til at det blir dypere og (mest sannsynlig) noe roligere sjø ved 
kaianlegget i Sørvær. 	Dypere kaianlegg kan utløse økt etterspørsel etter anløp i Sørvær 	
fra større fiskefartøy. Hvorvidt dette inntreffer avhen	ger 	særlig 	av: 	 	
 	Lokalisering av fiskefelt (som varierer fra år til år)	 	
 	Utvikling av størrelsen på aktuelle fiskefartøy i løpet av analyseperioden	 	
 	Utvikling i kvaliteten	- og kapasiteten ved andre fiskehavner i området	 	
Det er knyttet usikkerhet til alle diss	e faktorene. Samlet er vår vurdering at grunnlaget er 	
for 	dårlig	 til å sannsynliggjøre fr	amtidig utvikling i faktorene nevnt over. For eksempel vi	l 	
utviklingen av andre fiskehavner i nærområdet avhenge av Kystverket tiltak i nær	-	
liggende havner. 	 	
Flere kai	meter	 og tilhørende nytt	 næringsareal 	vil 	kunne tiltrekke seg flere fiskefartøy	 på 	
grunn av økt servicetilbud i havna. Det er imidlertid usikkert 	om 	det nye servic	etilbudet 	
blir	 realisert	, og 	hvordan 	det 	eventuelt 	blir. 	Basert på informasjon fra	 befaringen	 i januar 	
og samtaler med ansatte ved fiskemottaket	, oppfatter vi at det 	per	 i dag ikke er kjent at	 	
fiskefartøyer som 	ikke har hjemhavn i Sørvær	, vil etablere seg permanent i havna etter at 	
tiltake	t blir 	gjennom	ført. 	Det er derfor	 usikkert hvorvidt tiltake	t er med på å redusere 	
reisekostnader ved økt tilgang til kai.	 	
På bakgrunn av dette har vi valgt ikke 	å anslå 	eventuelle virkninger ved økt tilgang til flere 	
kaier. 	 	
6.2	 Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 	
I KVIRK v.1.06 	er det mulig å prissette ver	dien av reduserte reisekostnader for trafikk i	 	
havna. For at denne virkningen skal være relevant å trekke inn i vurderingen	, må det 	
sannsynliggjøres at tiltaket har en signifikant virkning på reisetid	- og/eller distanse	-	
kostnaden for fartøyene (som bruker havna i dag) for å komme seg inn i fiskerihavna. 
Ettersom tiltake	t skjer i havnebassenget og ikke i innfarten til havna	, er vår vurdering at 	
utdypingen i havnebassenget ikke vil redusere reisekostnaden. 	 	
6.3	 Redusert venteti	d for 	fartøy	 	
I KVIRK v.1.06 kan man prissette verdien av redusert ventetid for trafikk i havna. For at	 	
denne virkningen skal være relevant å trekke inn i vurderingen, må det sannsynliggjøres 
at tiltaket har en signifikant virkning på ventetid for fartøyene	 (som bruker havna i dag) 	
for å komme seg inn og levere fisk i fiskerihavna.

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	24	 	
Flere	 kaime	ter utenfor fiskemottaket	 vil kunne redusere ventetiden for å levere fisk 	
betraktelig. 	Ved forlengelse av kaia fra fiskemottaket	, kan flere fiskefartøy legge til 	
samti	dig.	 I dag kan det legge til 	to 	fiskefartøy utenfor fiskemottaket. Dersom det blir anlagt 	
en ny spuntkai 	i forlengelsen av kaia utenfor Norway Seafoods mottaksanlegg	, kan antall 	
fartøy	 som legger til samtidig	, dobles. Dette bidrar	 til	 mer effektiv lossing 	ved 	
fiskemottaket	 av to årsaker (	dette blir nærmere diskutert i avsnitt 5.5)	. For det f	ørst	e; ved 	
mer kaiplass kan	 fisk losses konti	nuerlig,	 mens et fartøy losser kan et annet legge til kai 	
og forberede lossing. Raskere lossing vil redusere 	arbeidskostnadene ved at de ansatte 	
ved fiske	mottaket slipper dødtid mens de venter på at ferdiglossede	 fartøy	 klargjør 	
avgang (papirarbeid mm.). 	For det andre 	vil selve lossingen av fartøyene mest sannsynlig 	
effektiviseres ved forbedret logistikk og redu	sert truckkjøring på kaia. Dette er et resultat 	
av at spuntkaia vil ligge gunstige	re	 til i forhold til lagerlokalene til fiske	mottaket	 enn det 	
som er tilfellet i dag	. 	
Dermed 	kan tiltakene 	redusere	 ventetid både ved fiskemottaket	 og for	 fartøy	 som ønsker 	
å losse	. Mer kaiplass vil altså kunne bidra til mer effektive leveranser og reduserte lønns	-	
kostnader ved fiskemottaket	 og på fartøyene	. 	
Fiskemottaket estimerer ventetiden til fiskefartøye	ne til 	gjennomsnittlig 4	 timer i 	høy	-	
sesongen, det vil si 	fra 	februar til april. Utenfor sesong er det ikke nevneverdig ventetid 	
ved mottaket. Ved	 forlenget kaianlegg forventer de at ventetiden	 for å levere fisk til 	
mottaket	 kan halveres	 i høysesongen	. Det vil si at fiskefartøyene i gjennomsnitt 	sparer 	to	 	
timer per l	anding. D	ette er en samfunnsøkonomisk gevinst ettersom dette frigjør 	
ressurser som kan benyttes til andre gjøremål.	 	
AIS	-data for 2014 viser at 38,4 prosent av anløpene 	av	 fiskefartøy i Sørvær ble 	
gjennomført mellom februar og april. 	Ifølge Fiskeridirektora	tets landingsstatistikk ble 	det 	
registrert 1 469 	landinger	 av fiskefartøy i 	løpet av 2014	. Vi kan ut fra dette 	anslå 	at antall 	
fiskefartøyanløp til Sørvær mellom februar og april i 2014 var 654. 	Fra 	KVIRK har vi at 2 	
timer spart for 654 landinger	, gir en å	rlig besparelse på 164	 000 kroner.	 Over 	
analyseperioden på 40 år 	gir dette en nåverdi på 	4,6	 millioner 2016	-kroner.	 	
6.4	 Nye næringsarealer	 	
Som beskrevet i avsnitt 3.2 skal det anlegges en spuntvegg som en forlengelse av kai	a 	
foran fiskemottaket	 (gitt deponerin	gsalternativ 1)	. De	 forurensede massene deponeres	 	
bak spuntveggen og inn mot land.	 Kystverket beregner at det vil bli opparbeidet cirka 	
3300 m	2 nytt næringsareal bak spuntveggen.	 Disse arealene er fordelt 	på 	kaiareal og 	
næringstomt for andre formål. K	aiare	alet er cirka	 700 m	2 og 	næringsareal	 til andre formål 	
er 	cirka	 2 600m	2. Omfanget av de nye næringsarealene er 	illustrert i figur 	6.1. 	
Nytten av det nye kaiarealet er 	eksplisitt 	verdsatt i 	analysen, se 	avsnitt 6.3 og 6.5. 	For å 	
unngå dobbelttelling verdsetter vi kun de øvrige 	næringsareal	ene 	i dette avsnittet	, se 	
oransje	 område	 i figur 	6.1. 	Det er per 	i dag	 ingen konkrete byggeplaner for dette 	
næringsarealet	, noe som	 er en naturlig konsekvens av at tiltakene fortsatt ikke e	r vedtatt. 	
Lokale informanter forteller at 	det 	lokalt er ønske om 	å utnytte de nye arealene til å

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	25	 	
etablere 	redskaps	- og servicelokaler. Det er bla	nt annet snakk om å etablere en line	-	
egnesentral 	for kystlineflåten.	6 Dette tyder på at det vil være etterspør	sel etter 	nærings	-	
arealer dersom	 spuntkaia anlegges. 	 	
Verdien av	 de nye næringsarealene 	forventes 	å være	 lik 	2,6	 millioner kroner.	 	
Fi	gur 6	.1 	 	Illustrasjon av næringsarealer fordelt mellom kai og andre formål	 	
 	Kilde: Kystinfo.no og Kystverket(2015), 	bearbeidet av Vista Analyse	 	
6.5	 Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 	
Fiskemottaket i Sørvær vil kunne få produktivitetsgevinster som følge av tiltake	t i havna. 	
Følgende produkt	ivitetsgevinster er identifisert so	m mulige prissatte produktivitets	-	
virkninger	: 	
1. Redusert	e leieutgifter til 	truck	 	
2. Reduserte	 lønnskostnader som følge	 av 	mindre truckkjøring	 	
Forlengelse av	 kaia	 utenfor Norway	 Seafoods sitt fiskemottak kan	 bidra til redusert 	
truckkjøring	 for fiskemottaket	 fordi	 skipene vil kunne ligge	 gunstig	ere	 til i forh	old til 	
lagerbygningene. Slik driften er lagt opp i dag	, blir all losset fisk transportert inn i 	
lagerlokalene ved hjelp av truck. Dersom det blir anlagt en spuntkai	, kan skipene som 	
legger til kai ved den nye spuntkaia	, losses helt uten å benytte truck.	 For eksempel kan 	
fisken losses rett i en brønn som deretter frakter fisken på bånd til videre produksjon. 	 	
Redusert	 bruk av truck er en åpenbar 	produktivitetsvirkning 	som, 	for	 et gitt leveranse	-	
mønster, bidrar til økt produktivitet på fiskemottaket. Produk	tivitet	sgevinsten, ved 	
reduserte	 lønnskostnader, regnes som en samfunnsøkonomisk 	gevinst	 da den bidrar til 	å 	
frigj	øre ressurser, som kan benyttes til andre gjøremål. 	 	
 	 	 	
6 Lineegnesentral: Egneservice for linefiske.

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	26	 	
Norway Seafoods avdeling	 Sørvær	 anslår at de kan kutte ut en truck på helårsbasis. De 	
opplyser at årlig 	leiekostnad 	for en truck 	er cirka 	105	 000	 kroner.	 I tillegg opplyser de at 	
de 	i 2014 hadde totalt 4	 113 timer truckkjøring fordelt på 	to 	trucker, hvorav 1	 065 timer 	
av	 disse var overt	idstimer. 	Under forutsetning om 	at tidsbruken er fordelt likt på de to 	
truckene fiskemottaket har til rådighet	, kan mottaket spare	 2 057 arbeidstimer	 ved å 	
fjerne en truck. Av disse timene er 	533 	registrert som	 overtidstimer. Den gjennom	snittlige 	
ordinære	 årslønn	en	 til arbeiderne ved mottaket er 400	 000 kroner	 i 2014	, dette utgjør en 	
timelønn på cirka 	23	9 kroner	 (2016	-kroner)	. Av de 2	 057 sparte arbeidstimene er det 1	 	
524 timer med ordinær lønn, dette utgjør en årlig besp	arelse på	 364	 548 kroner. 	
Overtidst	illegg	 ved 	fiske	mottaket varierer mellom 50 og 100 prosent, alt etter hvor lenge 	
de ansatte er på jobb, og til hvilke ti	der på døgnet de jobber. F	iskemottaket antar at 	
gjennomsnittlig overtidstillegg er 60 prosent.	 Gitt at vi legger dette estimatet til gru	nn, gir 	
det	 estimert besparelse av overtidsbetaling på 203	 802 kroner	 per år	. Til sammen vil 	
redusert truckkjøring kunne g	i en besparelse på leiekostnader	, ordinære lønnskostnader 	
og overtids	betaling lik 673	 000	 kroner	 per år	. 	
Den samfunnsøkonomisk	e nå	verdi	en	 av økt produktivitet 	ved fiske	mottaket 	er verdsatt 	
til 	17,9	 millioner 2016	-kroner	 over analyseperioden på 40 år	. 	
6.6	 Restverdi	 	
Utdypingen og bygging av en ny spuntkai i Sørvær fiskerihavn forventes å ha en levetid 
på 75 år. Dette gjør at de samme årl	ige nyttevirkningene som finner sted i analyse	-	
perioden på 40 år også vil påløpe fra år 41 til 75. Den neddiskonterte verdien av denne 
nytten, kalt restv	erdi, er beregnet til totalt 	9,1	 millioner kroner i 2022.

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	27	 	
7 	Prissatte kostnadsvirkninger	 	
Prinsipielt b	eregnes de samfunnsøkonomiske kostnadene 	av	 et offentlig investerings	-	
tiltak ved å summere verdien av alle endringer i ressursbruk som følger av tiltaket. 
Endringene i ressursbruk verdsettes v	ed hjelp av kalkulasjonspriser.	 	
Finansdepartementet (	2014	) sier 	følgende om hvilke kalkulasjonspriser som skal brukes 	
i samfunns	økonomiske analyser:	 	
”I de tilfeller der det offentlige i liten grad konkurrerer m	ed privat virksomhet, benyttes 	
følgende kalkulasjonspriser for innsatsfaktorene:	 	
 	Arbeidskraft: Brutto 	reallønn, dvs. lønn inklusiv skatt, arbeidsgiveravgift og sosiale 	
kostnader.	 	
 	Vareinnsats: Pris eksklusiv toll og merverdiavgift, men inklusiv avgifter som er 
begrunnet med korreksjon for eksterne virkninger.	” 	
Punktet om vareinnsats innebærer blant annet at	 vareinnsats skal vurderes til priser uten 	
merverdiavgift, siden merverdiavgiften ikke har til hensikt å korrigere for eksterne 
virkninger.	 	
Ytterligere en samfunnsøkonomisk kostnad er knyttet til at tiltaket finansieres gjennom 
generelle skatter, den såkal	te skattefinansieringskostnaden.	7 Denne kostnaden skiller seg 	
fra de andre kostnadene. Finansdepartementet (	2014	) presenterer den slik:	 	
”Skattefinansieringskostnaden er den marginale kostnaden ved å hente inn en ekstra 	
skattekrone. Skattekostnaden settes t	il 20 øre per krone. Denne skal benyttes av alle 	
sektorer. Grunnlaget for beregning av skattekostnaden vil være tiltakets nettovirkning 
for offentlige budsjetter, dvs. det offentlige finansieringsbehovet.	” 	
De kostnadene som står igjen som viktige i den sam	funnsøkonomiske vurderingen av 	
tiltak i 	fiskeri	havna	, berører Kystverkets og kommune	ns: 	
 	Investeringer i 	utdyping	, moloer og merking	 	
 	Kostnader ved investeringer	, drift	 og re	-investeringer	 i kommunale og private 	
kaianlegg og næringsarealer	 	
Et hvert teknisk 	inngrep av den typen som vurderes her	, vil ha 	virkning	er på landskap, 	
miljø og friluftsliv. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved slike 	virkning	er er i 	
prinsippet folks betalingsvillighet for å unngå dem (eventuelt den kompensasjon de må 
ha for å akseptere 	dem). Denne kostnaden kan man anslå for større 	virkning	er ved bruk 	
av etablerte økonomiske verdsettingsmetoder. KVIRK 	v1.06	 (se Pedersen og Magnussen, 	
201	5) behandler disse 	virkning	ene som ikke	-prissatte 	virkning	er. Disse 	virkning	ene er 	
vurdert i kapittel 	9. 	
7.1	 Kystverkets investeringskostnader	 	
Den samfunnsøkonomiske investeringskostnaden er verdien av ressursbruken knyttet til 
å gjennom	føre tiltaket. Som nevnt i tiltaksbeskrivelsen, 	se avsni	tt 3	.2, innebærer til	taket	 	
 	 	 	
7 Også kalt skattekostnaden.

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	28	 	
fem	 deltiltak	. Dette er gitt deponialter	nativ 1, som er hovedalternativet i denne analysen 	
(se avsnitt 3.2). De to andre deponialternativene vil bli nærmere 	diskutert i følsomhets	-	
analysene i avsnitt 1	1.6.	 	
Kystverket 	forventer at den samlede investeringskostnaden 	ved	 å gjennomføre tiltaket er	 	
26,8	 millioner	 2016	-kroner	, inkludert merverdiavgift. Det tilsvarer	 21,5	 millioner kroner 	
eksklusiv merverdiavgift i	 2016	-kroner	. I tråd med NTP	-forutsetninger legger vi til 25 	
prosent i usikkerhetsreserver og 10 prosent til fagadministrasjonskostnader. Dette 
medfører at total forventet investeringskostnad	 er lik 29,0 millioner kroner (2016	-	
kroner). 	 	
Vårt mandat innebærer at sammens	tillingsåret skal være 	2022 og	 at 	investerings	-	
kostnaden forventes å påløpe i 	2021.	 Den oppdiskonterte	 investeringskostnaden	 	
eksklusive merverdiavgift	 fra	 2021	 til	 2022	, med 4	 prosent 	kalkulasjonsrente	, er 	lik 	30,1 	
millioner	 2016	-kroner	. 	
7.2	 Kystverkets 	vedlikehold	s- og re	-investeringskostnader	 	
Kystverket antar at det ikke 	er nevneverdig sandvandring i havna.	 Det vil derfor ikke bli 	
gjort noen reinvestering 	av	 utdypingen, kun vedlikehold. 	Vedlikeholds	kostnadene er 	
antatt lik 	10	 prosent	 av entreprisekostn	ad og 	forventes å utføres med en 	frekvens på 25 	
år.	 	
Den neddiskonterte kostnaden for økt vedlikeholdsmudring over 40 år er 0,	8 millioner 	
2016	-kroner i 2022. 	 	
7.3	 Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 	
Kystverket vil finansiere og anleg	ge en ny spuntvegg som en forlengelse av kaia ved fiske	-	
mottaket i Sørvær. Kystverket vil også fylle opp med 	løs	masse	r fra utdypingen. Kommun	-	
en og 	eventuelt 	lokalmiljøet må selv finan	siere fullføringen av spuntkaia	 og nærings	-	
arealet	. Dette vil 	i hovedsak	 dreie seg om å anl	egge fendring, pullerter,	 kaitopplister og 	
annet nødvendig utstyr, samt eventuelt fast dekke.	 Det antas	 at kost	nadene blir relativt 	
små i forhold til den totale kostnaden ved å anlegge spuntkaia og grunnlag	sarbeid	et for 	
nærings	arealet. 	 	
Det foreligger ikke kostnadsestimater for ferdigstillelse av spuntkai og næringsareal. Vi 
kan imidlertid estimere disse kostnadene ved å se på tidligere prosjekterte detaljkalkyler 
i andre prosjekter. Rambøll Norge AS utredet i 2010 et kostnadsoverslag f	or spuntkai i 	
Harstad 	havn, på oppdrag fra Harstad 	kommune	 (Rambøll, 2011)	. Dersom vi tar utgangs	-	
punkt i disse kostnadsestimatene	, kan vi oppgi et estimat for sannsynlig investerings	-	
kostnad. Det er 	knyttet 	usikkerhet til	 disse estimatene, ettersom det er flere faktorer som 	
varierer fra 	tiltak til tiltak	. 	 	
Investeringer som utløses ved ferdigstillelse av spuntkai	 	
For ferdigstillelse av kaia	 må det utføres vann	- og avløpsarbeid (VA	-arbeid), elektrisk 	
arbeid (EL	-arbeid)	, og 	fastmontering av	 teknisk utrustning.	 Kystverket skal stå	 for grunn	-	
arbeider i spuntlinje, innfylling bak spunt, spuntarbeid og betongarbeid. Spuntkaia i 
Sørvær vil gi 160 ekstra kaimeter. 	Kaimeterprisen for EL	-arbeid, V	A-arbeid og fast	-	
montert teknisk 	utrustning av spuntkaia i Harstad havn	 var beregnet til 13	 896	 kroner 	
(2016	-kroner	). Dersom vi antar a	t kost	nadene i Sørvær er proporsjonale med kostnadene 	
i Harstad	, vil 160 kaimeter ha en investeringskostnad på 2,2 millioner 2016	-kroner.

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	29	 	
I tillegg må de	t legges til grunn at det anlegges fast dekke på den delen av kaia som skal 	
benyttes ved 	lasting og 	lossing	 fra fiskefartøyene	. Som vist i 	figur	 6.1 	vil 	cirka 700	 m2 av 	
næringsarealet bak spuntveggen fungere som en forlengelse av kaia som allerede er der i 
dag. Vi antar at dette er arealet som er nødvendig for at spuntkaia skal kunne benyttes av 
fiskefartøyene når de skal levere fisk til mottaket. 	Kvadratmeterprisen fo	r fast dekke i 	
havna i Harstad var beregnet til 1	 133 	kroner	 (2016	-kroner)	. Dersom vi antar at kostnad	-	
ene ved å anlegge fast dekke ved kaia i S	ørvær er proporsjonale med kost	nadene i Harstad 	
havn,	 vil prisen på fast dekke i det grønne arealet i figur 6.1 	være lik 0,8 millioner 2016	-	
kroner. 	 	
Det er usikkerhet tilknyttet kostnadsestimatene for ferdigstillelse av spuntkai. Kostnads	-	
estimatene kan likevel gi en indikasjon på kostnadsnivået for liknende prosjekter. 	Det 	
foreligger 	ikke kostnadsestimater for ved	likeholdskostnader eller reinvesterings	kostnad	-	
er. 	 	
Investeringer som utløses ved ferdigstillelse av resterende næringsarealer	 	
Det 	resterende næringsarealet bak spuntveggen, tilsvarende det oransje området i figur 	
6.1, 	er ikke	-tilrettelagt næringsareal	. D	et er 	i skrivende stund ikke presentert	 konkrete 	
planer 	for 	området	. Det er imidlertid ytret ønsker om nye servicestasjoner og lagrings	-	
plass for den lokale fiskeflåten.	 For ferdigstillelse av næringstomta	, må det anlegges fast 	
dekke	. Det	 foreligger ikke e	t kostnadsoverslag	 for dette i tiltaks	beskrivelsen. 	Vi velger å 	
prissette disse næringsarealene på samme måte som i Pedersen m	.fl. (2012). De poengter	-	
er at det er usikkert hvor store kostnader som gjenstår for å realisere de rester	ende 	
næringsarealene e	ttersom det er usikkert hva de skal benyt	tes til. De legger derfor til en	 	
sjablong	messig ekstrakostnad knyttet til planering, sikring og gruslegging 	på 100 kroner	 	
per m	2. Disse forutsetninge	ne medfører at realiserings	kost	naden 	blir	 260	 000 kroner. 	 	
Private aktører og kommunen ønsker å ferdigstille tiltakene	 	
Totalt har vi beregnet at tiltaket utløser private eller offentlige investeringer på over 3,	6 	
millioner 2016	-kroner. Samtaler med lokale aktører og kommunen tilsier at både private 	
aktører og komm	unen er positive til tiltaket. Det er imidlertid ikke tatt politisk stilling til 	
finansiering av tiltaket i kommunen. Vi antar derfor at tiltaket i sin helhet blir finansiert 
av private aktører. 	 	
7.4	 Skattefinansieringskostnaden	 	
Skattefinansieringskostnad	en er	 ifølge Finansdepartementet (	2014	) lik 20 prosent av 	
prosjektets virkning på offentlig finansieringsbehov. Det offentlige finansieringsbehovet 
er i dette tilfelle kostnader som 	finansieres over	 statlige og kommunale budsjetter. 	 	
Det samlede offentlige fina	nsieringsbehovet knyttet til tiltakene ved	 Sørvær	 fiskerihav	n 	
er beregnet til en nåverdi på 	26	,2 millioner 	2016	-kroner	år	, hvilket gir en skatte	-	
finansierings	kostnad på 	4,5 millioner 	2016	-kroner	.

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	30	 	
8 	Ikke	-prissatte virkninger	 	
I dette kapittelet vil vi 	vurdere de ikke	-pris	satte virkningene (kapittel 8.1	-8.7). En del av 	
de ikke	-prissatte 	virkning	ene er vurdert til ikke å være relevante for tiltaket. For disse gis 	
en kort begrunnelse for dette.	 	
8.1	 Verdi av endret ulykkesrisiko	 	
Ifølge anløpsstatistikken	, se ka	pittel 5,	 var det 1	 662 anløp til Sørvær i 2014. Det antas at 	
antall anløp til havna vil kunne øke etter tiltaksgjennomføring. Slik situasjonen er i dag 
påpeker informanter at det er spesielt krevende å manøvrere og legge til i Sørvær i 
månedene februar ti	l april (høysesong). I denne tiden er det spesielt mange fiskefartøy i 	
havna	. Lokale informanter antar at det er 15	-20 fiskefartøy med hjemmehavn i Sørvær. I 	
høysesong opplyser fiskemottaket at det er normalt med 30	-35 fartøy i havna. Det har 	
imidlertid bl	itt observert 102 fiskefartøy i havna på det meste. Mange fartøy i havna	, 	
kombinert med lite	n kaikapasite	t, medfører at fartøyene må ligge i rekke. Dette kan være 	
en risiko for mannskap og skip. Mannskapet må blant annet forsere mange hindringer og 
fiskefa	rtøy for å komme seg i land. 	Dette kan være en potensielt stor risiko for mannskap 	
og fartøy ved nødsituasjoner som brann og liknende. 	 	
Utdypinge	n i Sørvær vil føre til frigjort areal til nye flytebrygger for den mindre 	
fiskeflåten, og ny spuntkai gir fler	e liggeplasser for den mellomstore flåten. Dette vil 	
isolert sett medføre redusert risiko for mannskap og skader på fiskefartøyene. I tillegg vil 
de nye flytebryggene i Holmenvalen og Storvalen kunne gi mer beskyttelse for vær og vind 
for	 den mindre fiskef	låten.	 Havna ligger værutsatt til, spesielt med vind fra sørvest. Ifølge 	
Safetec (2014) havarerte 	en betongbrygge med to sjarker så sent som	 julen 2013. Dette 	
viser behovet for roligere liggearealer for fiskeflåten. 	Dypere havn vil også redusere faren 	
for 	grunnstøting	 i havna.	 	
Enkelte av de risikoreduserende virknin	gene kan	 bli delvis motvirket ved at tiltakene 	
også tiltrekker ny trafikk til havna. Nye kaiplasser, redusert ventetid og 	nytt servicetilbud 	
vil mest sannsynlig påvirke trafikken til havna. Også 	større skip har mulighet til å legge til 	
i Sørvær når dybden økes. Flere anlø	p til Sørvær vil imidlertid kunne føre til	 færr	e anløp 	
i andre havner. Dette kan	 også påvirke nettovirkningen. Det er imidlertid usikkert i 	
hvilken retning, ettersom dette avhenge	r av risikonivået i alternative havner. 	 	
Det er 	ikke registret ulykker i Sørvær havn i Sjøfartsdirektoratets ulykkesstatistikk per 	
2012. Dette indikerer at Sørvær havn er en relativt trygg havn i utgangspunktet. 	 	
Med dette som utgangspunkt vurderer vi at t	iltakene vil bidra til redusert ulykkesrisiko 	
for mannskap og fiskefartøy. V	i vurderer 	virkningen på ulykkesomfanget til	 «liten	 positiv	» 	
(+	). 	
8.2	 Fiske og akvakultur	 	
Det er ifølge	 Kystverktet (2015) ikke 	registret	 fiske	- eller havbrukslokaliteter i 	
tiltaksomr	ådet. 	Som vist i figur 7.1 er det derimot store fiskefelt med	 fiske med aktive og 	
passive redskaper	 i umiddelbar nærhet 	til	 Sørvær.	 Tiltakene vil imidlertid mest 	
sannsynlig ikke påvirke fiske og akvakultur i nær	området. Vi vurderer derfor tiltaket i 	
Sørvæ	r til å	 ha 	«ubetydelig	» (0)	 omfang på fiske og akvakultur.

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	31	 	
Figur 7.1 	 	Illustrasjon av fiskeplasser rundt Sørvær	 	
 	Kilde: Kystinfo, bearbeidet av Vista Analyse	 	
8.3	 Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	
Tiltake	t i Sørvær	, gitt hovedalternativet for deponi, 	vil i 	stor grad gjennomføres i 	
kommersielle havneområder og vil i	 liten grad påvirke rekreasjonsområder, friluftsliv 	
eller turisme. Dette avhenger 	imidlertid	 av hvilket deponialternaiv som blir valgt. 	
Alternativ 1 (som er hovedalternativet i denne rapporten) vil	 ikke påvirke store 	
nærområder i Sørvær. Spuntkaia som anlegges som en forlengelse av dagens kai utenfor 
fiskemottaket	, vil ikke hindre re	kreasjon eller friluftsliv	. Utdypingen av Holmenvalen og 	
Storvalen vil kunne endre landskapsbildet noe, men dette er 	ikke 	områder 	som	 brukes til 	
rekreasjon eller friluftsliv i 	særlig	 grad i 	dag. 	Holmenvalen er tørrlagt under 	lavvann og et 	
attraktivt område	 for 	fugler	. Det forventes at dette ikke påvirker friluftslivet i nær	området 	
i særlig grad. Utdypingen av områdene i 	havn	a kan imidlertid	 medføre en renere havn, 	
ettersom de forurensende massene legges bak spuntkaia. Dette kan gjøre det mer 
attraktivt for fritids	fartøy	 og fisketurisme. Roligere havn for den mindre flåten i Sørvær 	
kan også gjøre havna mer attraktivt for f	riluftsliv og fisketurisme	, og derfor trekke i 	
positiv retning	. Løsmassene som eventuelt skal deponeres ved Murmansk	-området 	
forventes ikke å påvirke rekreasjon og friluftsliv i særlig grad. Samlet konsekvens for 
friluftslivet settes derfor til 	«lite	n posi	tiv» (+). 	 	
Dersom deponial	ternativ 2 eller 3 (se avsnitt 	3.2) gjennomføres vil det få en betydelig mer 	
negativ konsekvens for rekreasjon og friluftsliv i nærområdet rundt Sørvær. Dette er 
nærmere diskutert i 	avsnitt 	11.6. 	
8.4	 Kulturminner (kulturell arv)	 	
I henhold til Kystverket (2015)	 er det registrert kulturminner i	 nærheten av	 tiltaks	-	
områdene i Sørvær, men ikke i sjø. Dette er illustrert i figur 7.2. Det er Sametinget og 
Finnmark fylkeskommune (ved Tromsø Museum ved Universitetet i Tromsø) som er 
kulturm	innemyndighet. De har ingen merknader til at tiltakene blir utført. 	Denn	e 	
virkningen	 er derfor ikke vurdert videre.

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	32	 	
Figur 7	.2 	 	Kulturminner i Sørvær	 	
 	Kilde: Askeladden.no og Kystverket (2015)	 	
8.5	 Naturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold	 	
Deponiområdene	 i depon	ialternativ 1 og 2	 ligger innenfor området for foreslått marint 	
vern av Lopphavet. Verneområdet er vist i figur 7.3. Havneområdet fra moloen og inn er 
unntatt fra denne verneplanen. Det vil si at utdypingen og deponiområdet bak 
spuntveggen i havna 	ikke er innenfor vernet område. 	 	
Figur 7.3 	 	Marine verneplaner rundt Sørvær	 	
 	Kilde: Askeladden.no, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Det vernede området pålegger reguleringer og restriksjoner på mulige tiltak i havna. Det 
legges opp til at drift og vedlikehold 	av eksisterende anlegg og innretninge	r kan gjennom	-	
føres. Dette krever imidlertid godkjennelse a	v Fylkesmannens miljø	vernavdeling	. Ved 	
ferdig	stillelse av denne rapporten var ikke 	søknad om deponiområdet i	 Murmansk	-

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	33	 	
området 	innvilget. Dette medfører en 	usikkerhet til endelig utfall og valg av deponi	-	
alternativ. 	 	
På bakgrunn av at tiltakene vil være i konflikt med verneområdet i Lopphavet 	ga 	
Kystverket (2015) Rambøll Norge AS i oppdrag å utføre en naturtypekartlegging av 
deponi	områdene.	 Denne rapporten u	tredet kun deponiområdene for alternativ 2, det vil 	
si deponialternativet med st	randkantdeponi.	 Rapporten til Rambøll konkluderer med at 	
det ikke 	ble registrert viktige naturtyper eller områder	 som er	 viktige for fugler og fisk. 	
Videre mener de at deponiti	ltaket trolig vil forringe fuglelivet lokalt i Sørvær, men 	
sannsynligvis ikke påvirke fuglebestanden	e. Deres 	hoved	konklusjon er at tiltaket trolig 	
ikke vil få større negative konsekvenser for naturmiljøet i området. 	 	
Det er mulig at disse funnene også er g	jeld	ende for deponialternativ 1	. Deponi	alternativ	 	
1 er imidlertid et sjødeponi og vil kunne ha andre konsekvenser for naturmiljøet 	enn	 et 	
strandkantdeponi. Det er derfor noe usikkerhet knyttet 	til 	dette. 	I tillegg ytrer Kystverket 	
(2015) at det er en lite	n usikkerhet om det er plass til hele mengden av forurensede 	
masser bak spuntveggen i havna. Dersom de	t ikke er plass til alle de forurensede massene 	
bak spuntveggen	, må det avgjøres hvor de resterende forurensede massene skal 	
deponeres. 	Der	 disse massene 	deponeres	, vil 	de 	kunne ha påvirkning på naturmiljø og 	
marint biologisk mangfold. 	 	
Utover naturvernområdet viser Kystinfo.no at	 følgende rødli	stede fuglearter i 	området 	
rundt	 Sørvær	 er registrert i 	Artsdatabanken	: 	
 	Strandsnipe. Arten er kategorisert som nær	 truet.	 	
 	Krykkje. Arten er kategorisert som sterkt truet.	 	
 	Bergirisk. Arten er kategorisert som sårbar.	 	
 	Alke. Arten er kategorisert som sårbar. 	 	
I tillegg er det 	registrert en rødlistet selart	, steinkobbe. Arten 	er kategorisert som sårbar.	 	
Med utgangspunkt i	 rapporten til Rambøll, det faktum at deponiområdene ligger innenfor 	
et n	atur	reservat	, og at det er observert dyrearter som 	er 	rødlistet og kategorisert som 	
truet eller sårbar	e, vurderer 	vi 	konsekvensen for denne 	virkningen 	som 	«liten	 negativ»	 (-	
). 	
Virkningen	 på naturmiljø kan imidlertid bli forskjellig mellom de tre deponialternativene. 	
For eksempel er deponialternativ 3 et landdeponi, og løsmassene vil i dette alternativet 
deponeres i et allerede etablert og relativt nytt steinbrudd. Dette vil trol	ig ha mindre 	
virkning	 på naturmiljøet enn i de to andre alternativene	, se avsnitt 11	.6. 	
8.6	 Forurensede sedimenter og annen forurensing	 	
Tiltaket kan potensielt gi en positiv virkning dersom det innebærer oppryd	ding av 	
forurensede sedimenter.	 Ifølge Kystverket	 (2015) har 	Multiconsult	 utført miljøtekniske 	
undersøkelser av sjøbunnsedimentene i 2013. De rapporterer at sjøbunnen i havna 	har

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	34	 	
forhøyede mengder av TBT, kobber og bly.	8 Dette krever avbøtende tiltak med tanke på 	
spredning av forurensede sedimenter ved m	udring og deponering av massene.	 	
I hoveddeponialternativet vil de forurensede massene håndteres og deponeres på en 
forsvarlig måte bak en spuntvegg i havna. 	Det er noe usikkerhet knyttet 	til 	volum av 	
forurensede masser og om det er tilstrekkelig plass bak 	spuntveggen. Gitt at alle de 	
forurensede massene blir forsvarlig plassert bak spuntveggen	, anses	 fjerning av 	
forurensede masser i havnebassenget s	om en positiv 	virkning	 av tiltaket	. Gitt hoved	-	
alternativet for deponi vurderer vi denne 	virkning	en til «lite	n positivt»	 konsekvens	 (+). 	 	
8.7	 Landskap/estetiske tjenester	 	
Påvirkning på landskap/estetiske tjenester vil	 avhenge av hvilket deponialternativ som 	
velges. Hovedalternativet i denne rapporten er deponi bak spuntkaia i havna og 
resterende masser i Murmansk	-området. Dette vil ikke ha store konsekvenser for 	
landskapet og estetiske tjenester. 	 	
Nye flytebrygger i Holmenvalen og Storvalen vil også en	dre landskapsbildet. 	Det antas 	
imidlertid 	at konsekvensen av dette er	 relativt	 liten. I Storvalen er det allerede n	oe 	
aktivit	et av fritids	fartøy	. Rundt ni hus har utsyn mot Holmenvalen	. D	isse husstandene vil 	
oppleve at det blir mer aktivitet i Holmenvalen og at utsikten endres. 	 	
Samlet	 konsekvens av tiltake	t på landskap/estetiske tjenester vurderes som «liten 	
negativ» 	(-). 	
Deponialternativ 2	 vil 	gi større negative konsekvenser. Dette er mer detaljert beskrevet i 	
avsnitt 11	.6. 	
 	 	 	
8 TBT står for 	Tributyltinnforbindelser. TBT er tungt nedbrytbart og hoper seg opp i organismer. Stoffene 	
er 	giftige for vann	levende organismer.

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	35	 	
9 	Omtale av virkninger som ikke vurderes i KVIRK	 	
Denne samfunnsøkonomiske analysen er en forenklet analyse i den forstand at 	virkning	er 	
som ikke e	r inkludert i KVIRK 	v1.06	 i utgangspunktet ikke inkluderes i analysen. Vi 	har 	
likevel valgt å omtale	 virkning	ene	 nedenfor	. Beslutningstaker vil dermed ha mulighet til 	
å vurdere om de nytte	- og kostnads	virkning	ene som ikke er inkludert i KVIRK 	v1.06	 	
trekker	 den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i den ene eller andre retningen.	 	
I løpet av prosjektet har vi identifisert følgende nytte	- og kostnads	virkning	er som ikke er 	
inkludert i KVIRK 	v1.0	6: 	
 	Trafikale 	virkning	er	 	
 	Virkninger i anleggsperioden	 	
 	Mulige gevinster 	for ny næringsvirksomhet	 	
 	Sparte lønnskostnader som følge av økt effektivitet ved lossing	 	
I det følgende gir vi en kort beskrivelse av hver av 	virkning	ene.	 	
9.1	 Trafikale 	virkning	er	 	
KVIRK 	v1.06	 inkluderer ikke vurderinger av trafikale 	virkning	er som:	 	
 	Nyskapt	- og	 overført trafikk.	 Fiskerihavn	tiltaket	 kan bidra til	 flere fartøy til sjøs 	
uten at det blir mindre transport på land	 og/eller flere fartøy til sjøs ved at det 	blir 	
mindr	e transport på land. Nyskapt og overført trafikk er en samfunns	økonomisk 	
gevinst 	derso	m trafikken samlet sett blir mer kostnadseffektiv eller miljøvennlig.	 	
 	Mer last per skip	 og større 	skip	. Fiskerihavn	tiltaket kan bidra til at f	artøy som 	
benytter seg av havna eller farleden kan ha større last og	/eller fartøy	størrelsen 	
kan øke over tid.	 Den	 samfunnsøkonomiske verdien av slik tilpasning er at 	
realkapitalen blir bedre utnyttet, samt at logistikken langs kysten generelt blir 
forbedret.	 Siden modellrammeverket ivaretar Kystverkets for	ventninger om 	
framtidig fartøysutvikling	, handler denne 	virkn	ing	en kun om diskrete endringer i 	
fartøystørrelsen som blir utløst av tiltaket.	 	
 	Gods fra land til sjø.	 Fiskemottaket mener at fisken de f	ryser i blokker kan hentes 	
direkte med container	skip	 istedenfor å fraktes med trailer til Øksfjord. Fiske	-	
mottaket beny	tter i dag selskapet Eimskip AS for frysevaretransport. Dette er 	
imidlertid et utenlands selskap. For at deres container	skip	 skal kunne legge til	 i 	
Sørvær må kaia oppfylle ISPS	-kravene. Det foreligger ingen slike planer i dag. 	
Ettersom slike tillatelser er	 kostnadskrevende og begrenser bruk av annen 	
aktivitet på brygge er det usikkert om dette vil inntreffe. Virkningen er derfor ikke 
prissatt i denne omgang. 	 	
9.2	 Virkninger i anleggsperioden	 	
I deler av anleggsperioden vil det være vanskelig å opprettholde full	 aktivitet i havna. Det 	
vil for eksempel ikke være mulig å legge til ved fiskemottaket ved utdyping foran kaia ved 
fiske	mottaket. Dette vil trolig kun være i korte perioder. Dersom arbeidet utføres utenfor 	
høysesong vil imidlertid denne 	virkning	en være mi	nimal. Kystverket ønsker å legge opp 	
til et løp som ikke påvirker produksjonen. Dersom dette opprettholdes	, vil det ikke gi	 	
store ulemper for fiskeaktiviteten.	 Arbeidet vil også kunne påvirke fisketurismen og 	
fritids	fartøy	 ved at det blir vanskeligere å m	anøvrere i havna i anleggsperioden.

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	36	 	
9.3	 Mulige gevinster for ny næringsvirksomhet	 	
De nye næringsarealene bak spuntveggen i havna vil kunne legge til rette for ny nærings	-	
virksomhet. 	Lokale informanter forteller at 	det 	lokalt er ønske om nye redskaps	- og 	
service	lokaler. Det er blant annet snakk om å etablere en 	lineegnesentral	 for k	ystline	-	
flåten. En ny egnesentral	 kan spare fiskefartøyene for mye tid, i tillegg til å redusere farlige 	
arbeids	situasjoner på sjøen. Disse planene er imidlertid lite utviklet	 og det er 	vanskelig	 å 	
anslå spart tidsbruk eller redusert ulykkesrisiko. Vi har derfor valgt å ikke prissette denne 
virkningen. 	 	
9.4	 Sparte 	lønnskostnader	 som følge av økt effektivitet ved lossing	 	
Tiltake	t vil 	mest sannsynlig realisere en effektivitetsgevinst	 ved redusert truckkjøring	. 	
Som diskutert i avsnitt 5.5, vil tiltaket også kunne øke produktiviteten ved andre arbeids	-	
oppgaver på kaia. Mer kaiplass legger til rette for at flere fartøy kan legge til samtidig. Ved 
mer kaiplass kan fisken losses kontinuerl	ig. 	Mens et fartøy losser kan et annet legge til kai 	
og forberede lossing. Raskere lossing vil redusere arbeidskostnadene ved at de ansatte 
ved fiskemottaket slipper dødtid mens de venter på at ferdiglossede 	fartøy	 klargjør 	
avgang (papirarbeid mm.). De ans	atte ved fiskemottaket antas imidlertid å kunne utføre 	
andre arbeidsoppgaver mellom lossing av to fiskefartøy. Hyppig skifte av arbeids	-	
oppgaver vil i mange tilfeller føre til et effektivitetstap. Fiskemottaket forventer at mer 
kontinuitet ved lossing av f	iskefartøyene vil kunne øke effektiviteten ved mottaket, 	
spesielt i høysesong. Det er imidlertid utfordrende å prissette denne effektivitets	-	
gevinsten	, og vi har 	derfor 	valgt å ikke prissette denne 	virkninge	n i KVIRK.

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	37	 	
10	 Samfunnsøkonomisk vurdering	 	
I det følg	ende oppsummeres alle samfunnsøkonomiske 	virkning	er som er vurdert og 	
omtalt i analysen. I avsnitt 	10	.1 gjennomgås de prissatte 	virkning	ene og i avsnitt 	10	.2 	
gjennomgås de ikke	-prissatte. Dette er en forenklet analyse, der vi har benyttet KVIRK til 	
å vurdere nytte	- og kostnads	virkning	ene. Relevante 	virkning	er som ikke er inkludert i 	
KVIRK 	v1.06	 er oppsummert i avsnitt 	10	.3. 	I avsnitt 	10.4 synliggjør vi hvilken størrelse de 	
ikke	-prissatte 	virkning	ene må ha for at tiltaket totalt sett skal v	ære samfunns	økonomisk 	
lønnsomt. Til slutt gir vi en samlet vurdering av tiltaket.	 	
10.1	 Prissatte virkninger	 	
Nåverdien av t	allfestede, forventede samfunnsøkonomiske kostnader av 	tiltaket 	i Sørvær	 	
fiskerihavn	 er beregnet til	 39,0	 millioner kroner	. Nåverdien av tallfestet for	ventet 	
samfunns	økonomisk nytte er 	beregnet til 	34,2	 millioner kroner. Differansen mellom 	
kostnader og 	tallfestet nytte	 forventes dermed å være	 -4,8	 millioner kroner	, d	et 	vil si at 	
tiltaket har en 	negativ	 prissatt 	nettonytte. Tallene er neddisk	ontert til 	2022 	og måles i 	
2016	-kroner	. For at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt må de ikke	-prissatte 	
virk	ningene ha en årlig verdi på 0,2	 millioner kroner. 	 	
Figur 	10.1	 viser samfunnsøkonomisk kostnad, nytte og nettonytte for alle prissatte 	
virkninger.	 	
Fi	gur 	10	.1 	Prissatte samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av tiltaket, nåverdi 	(i 	
20	22	) i millioner 	2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 	
Tabell	 10	.1 gir en oversikt over de ulike 	virkning	ene som er prissatt og deres s	tørrelse. 	
Som vi ser fra tabellen	, har vi prissatt	 fire 	kostnadskomponenter og 	to 	nytte	virkning	er.	 	
Den samfunnsøkonomiske analysen av Kystverkets investering i fiskerihavna bygger på 
noen sentrale forutsetninger. I denne sammenheng er det nyttig å under	søke om resultat	-	
ene er robuste for partielle endringer i disse forutsetningene. Resultater fra følsomhets	-	
analysen er rapportert i kapittel 	11.

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	38	 	
Tabell 	10	.1 Prissatte samfunnsøkonomiske virkninger av å gjenn	omføre tiltaket i 	
Sørvær	 fiskerihavn	, nåverdi i 2022 i millioner 	2016	-kroner	 	
Samfunnsøkonomiske kostnader	 	 Millioner kroner	 	
Kystverkets investeringskostnader	 	30	,1 	
Vedlikeholds	- og reinvesteringskost	na	der	 	0,8	 	
Private eller offentlige investeringer som 	utløses av tiltaket	 	3,6	 	
Skattefinansieringskostnad	 	4,5 	
Samfunnsøkonomisk nytte	 	Millioner kroner	 	
Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere ligge	- og nødkaier	 	0 	
Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 	0 	
Redusert ventetid for 	fartøy	 	4,6 	
Nye næringsarealer	 	2,6	 	
Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 	17,	9 	
Restverdi	 	9,1	 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 	
10.2	 Ikke	-prissatte virkninger	 	
I tabell 10.2 	gis en oppsummering av de ikke	-prissatte 	virkning	ene og vurderingen av 	
disse.	 	
Tabell 	10	.2 Vurderinger av ikke	-prissatte virkninger	 	
Ikke	-prissatte 	virkning	er 	Vurdering*	 	
Verdi av endret ulykkesrisiko	 	+ 	
(Fiske) og akvakultur	 	0 	
Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	+ 	
Kulturminner (kulturell arv)	 	0 	
Naturmiljø, inkl. 	marint biologisk mangfold	 	- 	
Forurensede sedimenter og annen forurensning	 	+ 	
Landskap/estetiske tjenester	 	- 	
*Definisjon av vurderingen av ikke	-prissatte 	virkning	er fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget 	
stor negativ konsekvens (	----	), angir at 	virkning	en er vurdert til ikke å være signifikant forskjellig fra null.

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	39	 	
10.3	 Virkninger som ikke vurderes i KVIRK	 	
Dette er en forenklet analyse i den forstand at vi	 har benyttet KVIRK 	V1.06	 til å prissette 	
og vurdere nytte	- og kostnads	virkning	ene som ventes å oppstå som følge av tiltaket. Noen 	
relevante 	virkning	er er ikke inkludert i KVIRK 	v1.06	, men er omtalt i analysen. Disse er:	 	
 	Trafikale virkninger	 	
 	Virkninger i a	nleggsperioden	 	
 	Mulige gevinster for ny næringsvirksomhet	 	
 	Sparte lønnskostnader som følge av økt effektivitet ved lossing	 	
10.4	 Indirekte verdsetting av ikke	-prissatte og ikke	-vurderte 	
virkninger	 	
I en forenklet analyse som dette er ikke alle 	virkning	er prissatt. 	Dette prosjektet er 	
samfunnsøkonomisk lønnsomt når vi kun ser på prissatte virkninger. Det er imidlertid 
viktig å vurdere de prissatte 	virkning	ene opp mot de ikke	-prissatte 	virkning	ene. Tiltake	t 	
i hovedalternativet i denne analysen vil ikke ha noen åpenbar	e store ikke	-prissatte 	
virkning	er. 	De ikke	-vurderte virkningene vurderes heller ikke til å være av stor negativ 	
betydning. Det vurderes	 derfor at tiltakene kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt selv 	
etter å ha vurdert de ikke	-prissatte virkningene. 	 	
Dette er	 imidlertid avhengig av hvilket deponialternativ som blir valgt. Dette er nærmere 	
diskutert i	 følsomhetsanalysen i avsnitt 11	.6. 	 	
10.5	 Samlet vurdering av samfunnsøkonomiske virkninger	 	
Utdyping	 og byggi	ng av spuntkai i Sørvær fiskerihavn 	gir en 	negativ	 prissatt nettonytte 	
for	 samfunnet på 	4,8	 millioner kroner.	 Den positive nettonytten er imidlertid kun 	
gjeldende dersom hoveddeponi	-alternativet blir 	valgt	. Det vil si at de forurensede 	
massene etter utdypingen i Sørvær blir lagt bak en spuntvegg i havna, 	og de resterende 	
massene deponeres i området der Murmansk ble fjernet. Det foreligger 	to	 andre 	
alternativer for deponi, disse alternativene inkluderer ikke utbygging av en spuntkai. I 
tillegg gir de andre deponialternativene flere negative ikke	-prissatte v	irkninger. Dette 	
gjør at n	ettonytten blir mer 	negativ. Dette er nærmere beskrevet i 	avsnitt 11	.6.	 	
Nåverd	ien av samlet prissatt nytte er 	39,0	 millioner	 kr	oner. Den prissatte nytten er 	
knyttet til redusert 	ventetid for fiskefartøyene for å levere fisk, økt 	produktivitet ved 	
fiskemottaket, verdi av nye næringsarealer og r	estverdi	. De viktigste prissatte kostnads	-	
elementene er investeringskostnaden	, kostnaden av å etablere nye kaianlegg	 og den 	
tilhørende skatte	finansierings	kostnaden. Nåverdien av samlede kos	tnader er 	34,2	 	
millioner kroner. 	 	
Vi har 	identifisert 	fem	 ikke	-prissatte virkninger. 	Virkninger for endret ulykkesrisiko, 	
rekreasjon og friluftsliv/turisme, og forurensning er vurdert til å være svakt positive. 
Tiltake	t antas å ha en liten negativ 	virkning	 på naturmiljø og landskap.

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	40	 	
11	 Følsomhetsanalyser	 	
Den samfunnsøkonomiske analysen av Kystverkets investering i fiskerihavna bygger på 
noen få sentrale forutsetninger. Det er derfor nyttig å undersøke om resultatene er ro	-	
buste for partielle endringer i disse	 forutsetningene. De forutsetningene vi har analysert 	
med hensyn til følsomhet er kalkulasjonsrenten, realinntektsveksten, analyse	perioden, 	
investeringskostnadene og trafikkvolum. Resultatene fra disse følsomhets	analysene er 	
gjen	gitt under. 	 	
11.1	 Kalkulasjon	srenten	 	
Nytte	- og kostnadsvirkningene av et tiltak inntreffer sjelden på samme tidspunkt. For å 	
kunne sammen	likne nytte	- og kostnadsvirkninger som påløper på ulike tidspunkt	, 	
benyttes en beregnings	metode som kalles nåverdimetoden. Alle 	fram	tidige kostnad	er og 	
gevinster ned	diskonteres ved en 	kalkulasjonsrente,	 slik at alle størrelsene uttrykkes i 	
dagens verdi (nåverdien).	 Utgangs	punktet for ned	diskontering	en	 er at inntekter og 	
kostnader som påløper nå, har større verdi enn inntekter og kostnader som pål	øper i 	
fram	tiden. Jo lenger fr	am i tid kostnader og gevinster påløper, dess lavere nåverdi vil 	
kostnader og gevinster ha, gitt at disse har en vekst i reelle verdier som er mindre enn 
kalkulasjonsrenten. Kalkulasjonsrenten skal reflektere hva det 	ut fra et	 samfunns	-	
økonomisk 	perspektiv	 koster å binde opp kapital i langsiktig anvendelse.	 	
I vårt hovedalternativ har vi b	rukt en kalkulasjonsrente på 4	 prosent, som tilsvarer den 	
risikofrie kalkulasjonsrenten (2 prosent) justert med et 	«normalt	» risikopåslag for 	
samferdselsinvesteringer. 	I tråd med anbefalingen 	i NOU 2012:16	 (Hagen	-utvalget	) 	
reduseres denne til 	3 prosent fra og med 2053 til og med 2067	, og 	er satt lik 	2 prosent 	
etter dette	. For å illustrere betydningen av endret risikovurdering har vi også gjennom	ført 	
beregninger med en kalk	ulasjonsrente som systematisk er 1 prosentpoeng lavere og 1 	
prosentpoeng høyere enn diskonteringsrenten i hovedalternativet, angitt som 3 prosent 
og 5 prosent i 	figur	 11.1. 	
Figur 	11.1 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulike kalkulasjonsrenter, i 
millioner 	2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 	
Med kalkulasjonsrente som systematisk er 1 prosentpoeng lavere enn i hoved	alternativet 	
endres nettonytte av tiltake	t fra	 -4,8	 millioner til 	6,2 millioner kroner. 	Siden kost	nadene 	
kommer tidlig og nytte	virkning	ene sent i prosjektets levetid, vil lavere rente innebære at

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	41	 	
nåverdien av nytten øker mer enn nåverdien av	 kostnadene. Med en rente som 	
systematisk er 1 prosentpoeng høyere enn i hovedalte	rnativet	 endres nettonytte fra 	-4,8	 	
til 	-12	,0 millioner kroner. Endret kalkulasjonsrente har 	altså 	stor	 betydning for netto 	
nåverdi av tiltaket.	 	
11.2	 Reallønnsvekst	 	
I tråd med Hagen	-utvalgets anbefaling (NOU, 2012:16) bør verdien av spart arbeidstid 	
prisjusteres med forventet vekst i BNP per innbygger. I hovedalternativet har vi real	-	
prisjustert alle nytte	virkning	er som innebærer spart tid med en forventet vekst i real	-	
inntekt på 1,3	 prosent per år. 	For å vurdere betydningen av denne forutsetningen	, har vi 	
beregnet følsomheten av reallønnsveksten, gj	ennom et lavt alternativ med 0,3	 prosents 	
vekst per 	år og et høyt alternativ med 2,3	 prosent per år.	 Ettersom store deler av 	
nytte	virkning	ene er knyttet opp mot sparte lønnskostnader har reallønnsvekst rela	tivt 	
stor betydning for netto nåverdi av tiltaket i Sørvær. Nettonytten er imidlertid positiv ved 
alle reallønnsestimatene. Ved en reallønnsvekst på 0,3 prosent reduseres netto nåverdi 
av tiltaket til 	-13	,2 millioner kroner. Dersom reallønnsveksten er hele	 2,3 prosent øker	 	
nettonytten av tiltaket til 8	,6 millioner kroner. 	 	
Figur 	11.2 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulik reallønnsvekst, i 
millioner 	2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 	
11.3	 Levetid	 	
Hvor lenge man regner med at 	tiltaket gir nytte, det vil si hvilken levetid man bruker, har 	
også betydning for den samfunnsøkonomiske nytten. I tråd med Finans	departementet 	
(2014) legger vi til grunn en analyseperiode på 40 år. Som anbefalt av Vennemo (2011) 
er levetiden på prosjekte	t er satt lik 75 år. Det er beregnet en netto restverdi for nytte	- og 	
kostnadsvirkninger som påløper mellom 40 og 75 år. Figur 11.3 viser utfallet av at leve	-	
tiden endres fra 75 år til 40 og 100 år. Endret levetid har middels betydning for netto 
nåverdi av	 tiltaket.

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	42	 	
Figur 	11.3 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulik 	levetid	, i millioner 	
2016	-kroner	 	
 	Kilde: KVIRK 	v1.06	 	
11.4	 Investeringskostnader	 	
I hovedalternativet har vi benyttet forventede investeringskostnader. Det er ikke 
gjennomført noen egen usikkerhetsanalyse for disse kostnadene. For å ta hensyn til at det 
mest sannsynlig er en viss usikkerhet knyttet til investeringskostnadene, har vi gjo	rt en 	
følsomhetsanalyse der kostnadene er henholdsvis 25 prosent lavere og høyere enn 
forventet verdi, se figur 	11	.4. 	
Figur 	11	.4 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere 
investerings	kostnader, i millioner 	2016	-kroner	 	
 	Kilde: KVIRK v1.06	 	
Ettersom kostnadene kommer tidlig i analyseperioden	, vil endringer i disse ha stor 	
virkning	 for	 prissatt nettonytte av tiltaket.	 Endrede investerings	kostnader har stor	 	
betydning for netto nåverdi av tiltaket. Dersom inves	teringskostnadene øker med 25 	
prosent endres prissatt nettonytte til 	-13	,8 millioner kroner. Dersom investerings	-	
kostnadene er 25 prosent mindre enn for	ventet øker netto nåverdi til 	4,3 millioner 	
kroner.

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	43	 	
11.5	 Trafikkvolum	 	
I hovedalternativet har vi lagt til 	grunn at trafikkvolumet følger Kystverkets prognoser 	
for fartøys	utvikling. Det er ikke sikkert at prognosen treffer 100 prosent, og fartøys	-	
trafikken til 	Senjahopen 	fiskerihavn kan bli høyere eller lavere enn prognosen. For å 	
under	søke om konklusjonen er	 robust overfor avvik fra forventet trafikkvolum, har vi 	
gjennom	ført en følsomhetsanalyse med henholdsvis 10 prosent lavere og høyere 	
fartøystrafikk til havna, se figur 	11	.5. Endret trafikkvolum har 	liten	 betydning for netto 	
nåverdi av tiltaket.	 	
Figur	11	.5 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ve	d lavere og høyere trafikk	-	
volum	, i millioner 	2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 	
11.6	 Følsomhet 	av deponeringsalternativ	et	 	
I denne analysen har vi lagt til grunn at løsmassene fra mudringen	 skal deponeres bak en 	
spuntvegg	 i havna og i området rundt Murmansk.	 Dette har vært omtalt som alternativ 1. 	
Alternativ 2 og 3	 er beskrevet i avsnitt 3.2.	 Disse alternativene vil påvirke	 den samfunns	-	
økonomiske nytten. Det 	henger sammen med	 at disse alte	rnativene har høyere 	
investerings	kostnader,	 det blir ikke bygget spuntkai, og 	dessuten	 vil deponiområdene ha	 	
større negative ikke	-prissatte konsekvenser. Vi velger derfor å gjøre følsomhets	analyser 	
av hvordan utfallet blir dersom deponialternativ 2 eller	 3 realiseres	, relativt til 	alternativ 	
1. Dette gjøres ved at v	i kjører to 	forenklede 	separate 	KVIRK analyser med ny	e inndata. 	
De nye beregningene viser at netto nåverdien blir negativ dersom ett av de andre 
deponialternativene velges 	i stedet for	 alternat	iv 1. 	 	
Følsomhetsanalyse med deponialternativ 2 (strandkantdeponi)	 	
Ved strandkantdeponialternativet er det store ikke	-prissatte negative konsekvenser for 	
rekreasjon og friluftsliv/turisme, og landskap/estetiske tjenester. Deponiområdene vil 
endre terrenget	 i Sørvær. 	Som vist i figur 10.6	 vil massene deponeres i to strandkant	-	
deponi	er	, ett på nor	dsiden av Holmenvalen og ett p	å østsiden av Storvalen. 	Dette vil gi 	
store landskapsendringer i innkjørselen til Sørvær. Lokale informanter frykter at dette vil 
endre	 stedets egenart. Sørvær består av en rekke små øyer, dette inntrykket vil i stor grad 	
kunne forsvinne dersom deponiområdene legges ved de foreslåtte loka	litet	ene.

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	44	 	
Figur 10.6	 	Deponiområder ved deponialternativ 2	 	
 	Kilde: Kystinfo.no og Kystverket (2015),	 bearbeidet av Vista Analyse	 	
Dette	 alternativet 	inkluderer ikke 	spuntvegg i havnebassenget	, noe som vil	 påvirke nytten 	
av tiltake	t i Sørvær. Den eneste prissatte nyttevirkningen ved deponialternativ 2 vil være 	
nye næringsarealer. Merket område nord for Hol	menvalen kan ikke benytte	s til 	
næringsarealer d	a dette er et rasutsatt område. Området på østsiden av Storvalen kan 	
imidlertid benyttes til hjeller og liknende. Det merkede området utgjør cirka 25	 000 m	2.9 	
KVIRK beregner n	etto nåverdi av tiltaket til 	-36,	6 millioner kroner. Se vedlegg 2	 for	 mer 	
detaljert prosjektark. Netto nåverdi 	blir	 negativ fordi det lokale næringslivet ikke får noen 	
produktivitetsgevinster når det ikke blir anlagt en ny spuntkai i havna. I tillegg medfører 
deponialternativ 2 flere nega	tive ikke	-prissatte 	virkning	er. 	 	
Følsomhe	tsanalyse med deponialternativ 3 (land	deponi)	 	
Dette alternativet innebærer at alle masse	r deponeres på land, nærmere bestemt i 	
steinbruddet hvor det ble tatt ut masser til fjerning av Murmansk.	 Området ligger rett i 	
innkjøringen til Sørvær og	 er illustrert i figur 	10.7.	 Alternativ 3 medfører relativt store 	
kostnader til 	land	transport av masser. Etableringen av et landdepo	ni vil kunne	 medføre 	
relativt store terrenginngrep, men dette 	deponiet 	er i	 et område med 	allerede store 	
terrenginngrep.	 Lokale informanter nevnte	 at et eventuelt deponi i dette området til og 	
med kunne være med på å bedre landskapsbildet relativt til situasjonen i dag.	 Dette 	
området er i dag et steinbrudd. Det er derfor begrenset hvor stor 	negativ 	virkning	 	
deponiet vil ha på 	landskapet	. 	
Heller ikke	 dette alternativet 	inkluderer 	spuntvegg i havnebassenget	, noe som	 påvirker 	
nytten av tiltake	t i Sørvær.	 I likhet med deponi	alternati	v 2 vil ikke den lokale 	
næringsvirksomheten oppleve produktivitetsgevinster i særlig grad dersom spunt	kaia 	
ikke bygges. Alternativ 3 gir heller ikke noen nevneverdige nye næringsarealer. Gitt 
deponialternativ 3 beregner	 KVIRK den	 prissatte netto	 nåverdien av prosjektet til 	-41	,0 	
 	 	 	
9 Området er målt opp ved hjelp av Kystinfo.no.

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	45	 	
millioner kroner. Deponialternativ 3 har i motsetning til alternativ 2	, ingen	 betydelige	 	
negative ikke	-prissatte 	virkning	er som ikke er 	diskutert i hovedalternativet. 	Se vedlegg 3 	
for mer detaljert prosjektark.	 	
Figur 10.7 	 	Deponiområder ved deponialternativ 3	 	
 	Kilde: Kystinfo.no og Kystverket (2015), bearbeidet av Vista Analyse

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	46	 	
12	 Samlet vurdering	 	
12.1	 Måloppnåelse	 	
Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken er som nevnt i avsnitt 2.4: «Et 
transportsystem som er sikkert	, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til 	
lavutslippssamfunnet».	 Det er videre fastsatt tre hovedmål som beskriver hva som er 	
transportsystemets primære funksjon (framkommelighet) og hvilke hensyn som skal tas 
ved utviklingen av dette 	(trafikksikkerhet, universell utforming (integreres i hovedmålet 	
om fram	komme	lighet), klima og miljø). For hvert hovedmål er det etappemål som 	
uttrykker mål for planperioden. Tabell 12.1 oppsummerer etappemålene og vår 
vurdering av mål	oppnåelsen. 	 	
Tabel	l 12	.1 Vurdering av måloppnåelse	 	
Etappemål	 	
Er målet vurdert?	 	Har tiltaket 
betydning for 
mål?	 	
For f	ramkommelighet	 	 	 	
Transportsystemet skal bli mer robust og 
pålitelig	 	
Se delkapittel 6.3	 	Ja 	
Kortere 	reisetider og tilstrekkelig kapasitet	 	Se delkapittel 6.1	-6.2 	og 6.5	 	Ja 	
Transportkostnader for godstransport skal 
reduseres, de ulike transportmidlenes 
fortrinn utnyttes og mer gods overføres fra 
vei til sjø og bane	 	
Ikke vurdert (se delkapittel 
9.1	) 	
Ikke vurdert	 	
For transportsikkerhet	 	 	 	
Opprettholde og styrke det høye 
sikkerhetsnivået i sjøtransport	 	
Se delkapittel 8.1	 	Ja 	
Unngå ulykker med akutt 	forurensing	 	Se delkapittel 8.1	 	Ja 	
For klima og miljø	 	 	 	
Redusere klimagassutslippene i tråd med 
Norges klimamål	 	
Ikke vurdert	 	Ikke vurdert	 	
Bidra til å oppfylle 	nasjonale mål for ren luft 	
og støy		
Ikke vurdert	 	Ikke vurdert	 	
Begrense tapet av naturmangfold		Se delkapittel 8.5	 	Nei	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
I tillegg er det i forprosjektrapporten formulert spesifikke mål for tiltaket (Kystverket, 
2015). Vår vurdering er at tiltaket vil bidra til å oppfylle disse målene om	 bedre 	
manøvreringsplass i havna, bedre kaifasiliteter ved fiskemottaket og roligere havn for den 
mindre fiskeflåten. 	 	
12.2	 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 	
Takket være	 positive produktivitetsvirkninger ved enkeltbedrifter og fiskerf	artøy som 	
skal levere i havna	, kan	 tiltaket 	være 	samfunnsøkonomisk lønnsomt.	 Den prissatte netto	-	
nåverdien er så vidt negativ, men tiltake	t medfører enkelte positive ikke	-prissatte 	
virkninger.	 Utdypingen av havna legger til rette for roligere liggeforhold 	for	 den mindre 	
fiskeflåten i h	avna, og bedre manøvreringsmuligheter utenfor fiskemottaket. Spuntkaia	, 	
som er foreslått utenfor fiskemottaket	, vil også gi produktivitetsgevinster for fiske	-	
mottaket og fiskefartøyene ved mindre ventetid og mer effektiv lossing.

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	47	 	
Det er ikke identifisert 	betydelige	 negative	 ikke	-prissatte virkninger som anses å ha 	
betydning for tiltaket i hovedalternativet. 	 	
Resultatet av analysen er følsomt for valg av deponialternativ.	 Hovedalternativet 	
forutsetter at det innvilges 	tillatelse til deponering i sjø	, noe som	 er uavklart	. To andre 	
deponialternativ har blitt foreslått, et strandkantdeponi og et landdeponi. Disse 
alternativene medfører imidlertid at netto nåverd	i av tiltake	t reduseres fra 	-4,8	 millioner 	
til henholdsvis	 --36	,6 millioner kroner og 	-41	,0 millioner	 kroner. Dette kommer av at disse 	
deponi	alternativene ikke inkluderer bygging av en spuntkai i havna	 og at de	 generelt har 	
høyere investeringskostnader sammenliknet med hovedalternativet. I tillegg vil strand	-	
kant	deponiet kunne medføre store	 negative	 ikk	e-prissatte virkninger for lokal	samfunnet 	
i Sørvær. 	 	
12.3	 Fordelingsvirkninger	 	
Nytten av tiltaket tilfaller i all hovedsak fiskemottaket og fiskefartøyene med tilhørighet 
til fiskerihavna. De prissatte kostnadene dekkes i stor grad av samfunnet ved dir	ekte 	
bevilgninger gjennom Kystverket og gjennom skattefinansiering	skost	naden. 	 	
12.4	 Betydning for lokalsamfunnet (lokale ringvirkninger)	 	
Utdypingen i Sørvær vil bidra til at fiskerihavna er bedre rustet for fr	amtiden i den 	
forstand at havna kan ta imot flere og 	større fartøy. Denne egenskapen kan kapitalisere 	
seg i økt næringsaktivitet. Større aktivitet ved fiskemottaket vil kunne ha positive ring	-	
virkninger for næringslivet i Sørvær, for sysselsettingen i kommunen og lokalmiljøet 
generelt. Ettersom et slikt tilt	ak ikke vil påvirke omfang og størrelser på fiskekvotene, kan 	
imidlertid 	en slik utvikling gå på bekostning av akt	iviteten i andre fiskerihavner.

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	48	 	
Referanser	 	
DFØ (2014): 	Veileder i samfunnsøkonomiske analyser	, Direktoratet for økonomistyring.	 	
Finansdepartem	entet (2010): 	Veileder 8 	– Nullalternativet,	 versjon 1.1, datert 28. april 	
2010, Finansdepartementet.	 	
Finansdepartementet (	2014	): 	Prinsipper og krav ved utarbeidelse av 	
samfunnsøkonomiske analyser mv	., Rundskriv R	-109/20	14	, Finansdepartementet.	 	
Kystverket 	(2007): 	Veileder i Samfunnsøkonomiske analyser	, Kystverket.	 	
Kystverket (2015): 	Utdyping Sørvær	 – forprosjekt	, Kystverket.	 	
NOU (2012:16): 	Samfunnsøkonomiske analyser	, Utredning fra et utvalg oppnevnt ved 	
kongelig resolusjon 18. februar 2011.	 	
Pedersen S., H.	 Wahlquist og K. Ibenholt (2012	): 	Samfunnsøkonomisk analyse av my molo 	
og utdyping ved Myre fiskerihavn, 	Vista	-rapport 2012	/20	, Vista Analyse AS.	 	
Pedersen S. (2014	): 	Kalkulasjonspriser og enhetskostnader for fiskefartøy, 	Vista	-rapport 	
2014	/01	, Vista Analys	e AS.	 	
Pedersen S. og K. Magnussen (201	5): 	Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	
tiltak (KVIRK) v1.0	6, Vista	-rapport 201	5/16, Vista Analyse AS.	 	
Rambøll (2011): 	Tiltaksplan Harstad havn. 8	-Detaljprosjektering av tiltak	, URL: 	
https://www.harstad.kommune.no/getfile.php/1618397.1878.wxauvtaffs/8_B	-rap	-	
008	-DR8_Detaljprosjektering_rev2.pdf	 	
Safetec (2014): 	Hovedrapport 	– Kvalitativ risikoanalyse Sørvær, 	ST	-10381	-6, Safetec.	 	
Vennemo H. (2011): 	Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse	, Vista	-rapport 	
2011/35	, Vista Analyse AS.

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	49	 	
Vedlegg 1 	- Konsulterte	 	
Navn	 	Bedrift/virksomhet	 	Tid og sted	 	
Erik Arnesen	 	Rådmann	- Hasvik 	
kommune	 	
Sørvær den 6. januar 201	5 	
Eva Danielsen 
Husby	 	
Ordfører	- Hasvik kommune	 	Sørvær den 6. januar 2015 	og 	
telefonsamtale den 19. juni 2015	 	
Frank Arne Ylanen	 	Norway Seafoods As Avd 
Sørvær	 	
Telefonsamtale den 11.,	 12.	, og 	
22	 juni 2015	 	
Geir Olav Olsen	 	Norway Seafoods As Avd 
Sørvær	 	
Sørvær den 6. januar 2015	, og 	
telefonsamtale den 5. og 11	. juni 	
2015	 	
Gørill H. Alvestad	 	Sørvær grendelag	 	Sørvær den 6. januar 201	5 	
Kim	-Are Walsø 	 	Rådgiver	- Hasvik kommune	 	Sørvær den 6. januar 201	5 	
Kjell 	Gunnar 	
Johansen	 	
Fisker	 	Sørvær den 6. januar 201	5 	
Linda Hansen	 	Sørvær grendelag	 	Sørvær den 6. januar 201	5 	
Terje Einan	 	Kommunestyre 
representant	- Hasvik 	
kommune	 	
Sørvær den 6. januar 201	5

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	50	 	
Vedlegg 	2 – Prosjektark	 for d	eponialternativ 2	 	
 Tiltakets navn:
Hva er deltiltakene og 
hvilke mål skal oppfylles?
Hva koster tiltaket for 
Kystverket?
Kommentarer til 
investeringskostnader
Planstatus:
Hovedkonklusjon:
Samfunnsøkonomiske 
prissatte kostnader 
versus prissatt nytte	
Nyttevirkninger fiskerihavn	i mill. 2016-kroner	
Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere nød- og liggekaier	0,0	
Reduserte reisekostnader for trafikk til havnen	0,0	
Redusert ventetid for fartøyer	0,0	
Nye næringsarealer	4,4	
Økt produktivitet for enkeltbedrifter	0,0	
Restverdi	-0,4	
Brutto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	4,0	
Samfunnsøkonomiske kostnader
Investeringskostnad	30,1	
Vedlikeholdskostnad	0,8	
Reinvesteringskostnad	0,0	
Kostnad ved nye kaianlegg	0,0	
Kostnad ved nye lageranlegg	0,0	
Kostnad ved å realisere næringsarealet	3,6	
Skattefinansieringskostnad	6,2	
Brutto samfunnsøkonomisk prissatt kostnad	40,6	
Netto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	-36,6	
Ikke-prissatte virkninger	Vurdering av analytiker	
Verdi av endret ulykkesrisiko	+	
(Fiske) og akvakultur	0,0	
Rekreasjon og friluftsliv/turisme	--	
Kulturminner (kulturell arv)	0,0	
Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	-	
Forurensede sedimenter og annen forurensing	+	
Landskap/estetiske tjenester	--	
NNB (Netto nytte per budsjettkrone)	Netto nytte i mill. 2016-kroner	
Hovedalternativ	-1,19	-36,6	
Kalkulasjonsrente lik 3 prosent	-1,19	-36,7	
Kalkulasjonsrente lik 5 prosent	-1,18	-36,7	
Realinntektsvekst lik 0,3 prosent	-1,19	-36,6	
Realinntektsvekst lik 2,3 prosent	-1,19	-36,6	
Levetid 40 år	-1,17	-36,2	
Levetid 100 år	-1,29	-39,8	
Investeringskostnad - 25 prosent	-1,18	-27,6	
Investeringskostnad + 25 prosent	-1,19	-45,6	
Trafikkvolum +10 prosent	-1,19	-36,6	
KVIRK 	v1.06	Trafikkvolum -10 prosent	-1,19	-36,6	
Prissatte virkninger (i 
millioner kroner)
Ikke-prissatte virkninger
Resultat av 
følsomhetsanalyse	
Utdyping og spuntvegg i Sørvær fiskerihavn
Målet med tiltakene er å forbedre manøvrerinsmulighetene i havna, legge til rette for større fiskefartøy, og bedre sikkerheten til den lokale 
fiskeflåten. 
Investeringkostnader 27,7 mill. kroner før år 2022. Vedlikehold- og reinvesteringskostnader 0,8 mill. kroner ila. 40 år. Nåverdien av det samlede 
offentlige finansieringsbehovet er lik 30,9 mill. kroner
Investeringskostandene er oppgitt uten merverdiavgift. Investeringskostandene i dette prosjektarket forutsetter at massene fra utdypingen blir deponert i 
strandkantdeponi. 
Kommunen har varslet oppstart av ny reguleringsplan for å få regulert områdene for utdyping og deponi. 
Tiltaket gir en prissatt netto nytte på samfunnet på -36,6 mill. kroner med en analysperiode på 40 år. For at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk 
lønnsomt må de ikke-prissatte effektene ha en årlig verdi på 1,8 mill. kroner.	
40,6	
4,0	
-36,6	
-50,0
-40,0
-30,0
-20,0
-10,0
0,0
10,0
20,0
30,0
40,0
50,0
Millioner kroner	
Samfunnsøkon om isk prisatt kostnad
Samfunnsøkon om isk prisatt n ytte
Netto sam fun nsøkonomisk prisatt nytte	
KVIRK	2015	
Beregn
Nullstill

Samfunnsøkonomisk analyse av	 utdyping i Sørvær fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	51	 	
Vedlegg 	3 – Prosjektark	 for d	eponialternativ 3	 Tiltakets navn:
Hva er deltiltakene og 
hvilke mål skal oppfylles?
Hva koster tiltaket for 
Kystverket?
Kommentarer til 
investeringskostnader
Planstatus:
Hovedkonklusjon:
Samfunnsøkonomiske 
prissatte kostnader 
versus prissatt nytte	
Nyttevirkninger fiskerihavn	i mill. 2016-kroner	
Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere nød- og liggekaier	0,0	
Reduserte reisekostnader for trafikk til havnen	0,0	
Redusert ventetid for fartøyer	0,0	
Nye næringsarealer	0,0	
Økt produktivitet for enkeltbedrifter	0,0	
Restverdi	-0,4	
Brutto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	-0,4	
Samfunnsøkonomiske kostnader
Investeringskostnad	30,1	
Vedlikeholdskostnad	0,8	
Reinvesteringskostnad	0,0	
Kostnad ved nye kaianlegg	0,0	
Kostnad ved nye lageranlegg	0,0	
Kostnad ved å realisere næringsarealet	3,6	
Skattefinansieringskostnad	6,2	
Brutto samfunnsøkonomisk prissatt kostnad	40,6	
Netto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	-41,0	
Ikke-prissatte virkninger	Vurdering av analytiker	
Verdi av endret ulykkesrisiko	+	
(Fiske) og akvakultur	0,0	
Rekreasjon og friluftsliv/turisme	+	
Kulturminner (kulturell arv)	0,0	
Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	-	
Forurensede sedimenter og annen forurensing	+	
Landskap/estetiske tjenester	-	
NNB (Netto nytte per budsjettkrone)	Netto nytte i mill. 2016-kroner	
Hovedalternativ	-1,33	-41,0	
Kalkulasjonsrente lik 3 prosent	-1,19	-36,7	
Kalkulasjonsrente lik 5 prosent	-1,18	-36,7	
Realinntektsvekst lik 0,3 prosent	-1,19	-36,6	
Realinntektsvekst lik 2,3 prosent	-1,19	-36,6	
Levetid 40 år	-1,17	-36,2	
Levetid 100 år	-1,29	-39,8	
Investeringskostnad - 25 prosent	-1,18	-27,6	
Investeringskostnad + 25 prosent	-1,19	-45,6	
Trafikkvolum +10 prosent	-1,19	-36,6	
KVIRK 	v1.06	Trafikkvolum -10 prosent	-1,19	-36,6	
Prissatte virkninger (i 
millioner kroner)
Ikke-prissatte virkninger
Resultat av 
følsomhetsanalyse	
Utdyping og spuntvegg i Sørvær fiskerihavn
Målet med tiltakene er å forbedre manøvrerinsmulighetene i havna, legge til rette for større fiskefartøy, og bedre sikkerheten til den lokale 
fiskeflåten. 
Investeringkostnader 27,7 mill. kroner før år 2022. Vedlikehold- og reinvesteringskostnader 0,8 mill. kroner ila. 40 år. Nåverdien av det samlede 
offentlige finansieringsbehovet er lik 30,9 mill. kroner
Investeringskostandene er oppgitt uten merverdiavgift. Investeringskostandene i dette prosjektarket forutsetter at massene fra utdypingen blir deponert i 
landdeponi. 
Kommunen har varslet oppstart av ny reguleringsplan for å få regulert områdene for utdyping og deponi. 
Tiltaket gir en prissatt netto nytte på samfunnet på -41 mill. kroner med en analysperiode på 40 år. For at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk 
lønnsomt må de ikke-prissatte effektene ha en årlig verdi på 2,1 mill. kroner.	
40,6	
-0,4	
-41,0	-50,0
-40,0
-30,0
-20,0
-10,0
0,0
10,0
20,0
30,0
40,0
50,0
Millioner kroner	
Samfunnsøkon om isk prisatt kostnad
Samfunnsøkon om isk prisatt n ytte
Netto sam fun nsøkonomisk prisatt nytte	
KVIRK	2015	
Beregn
Nullstill

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
Simen
CreationDate
2016-01-18T10:50:10+01:00
ModDate
2016-01-18T10:50:10+01:00
Producer
Microsoft® Word 2013
Pages
54