Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Kiberg fiskerihavn

Rapport 2015/39

Karin Ibenholt, Annegrete Bruvoll og Simen Pedersen

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Kiberg fiskerihavn

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Samfunnsøkonomisk analyseSamferdselEiendom, bygg og anleggFiskeri og havbrukLokal- og regional utvikling
År	2015
Rapportnummer	39
Forfatter(e)	Karin Ibenholt Annegrete Bruvoll Simen Pedersen
Last ned	file_download (2.0 MB)
Les i nettleser	find_in_page

RAPPORT	 	
2015/39	 	
Karin Ibenholt, Annegrete Bruvoll og Simen Pedersen	 
 
 	
Samfunnsøkonomisk analyse av 	
tiltak i Kiberg fiskerihavn

Samfunnsøkonomisk anal	yse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	1 	
Dokumentdetaljer	 	 	
Vista Analyse	 AS	 	Rapport	nummer 	201	5/39	 	 	
Rapporttittel 	 	Samfunnsøkonomisk analyse 	av tiltak i 	Kiberg	 fiskerihavn	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-23	5-5 	 	
Forfatter	 	Karin Ibenholt	, Annegrete Bruvoll	 og 	Simen Pedersen	 	
Dato for ferdigstilling 	 18. januar 2016	 	 	
Prosjektleder	 	Karin Ibenholt	 	 	
Kvalitetssikrer	 	Kristin Magnussen	 	 	
Oppdragsgiver	 	Kystverket	 	 	
Tilgjengelighet	 	Offentl	ig 	 	
Publisert 	 	18. januar 2016	 	 	
Nøkkelord	 	Nytte	-kostnadsanalyse, KVIRK, fiskerihavn og offentlig 	
investering

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	2 	
Forord 	 	
Vista Analyse har på oppdrag fra Kystverket avd. 	Troms og Finnmark	 utarbeidet en 	
forenkle	t samfunns	økonomisk analyse av	 forbedring av 	Ki	berg	 fiskerihavn	. Analysen er 	
gjennomført innenfor Rammeavtale mellom Kystverket og Vista Analyse AS om 
´Utarbeiding av samfunnsøkonomiske analyser´.	 	
Arnt Edmund	 Ofstad	, Cato	 Solberg	 og 	Øystein Linnestad 	har vært Kystverkets kontakt	-	
personer, og kommet med	 innspill og oppklarende informasjon i utredningsarbeidet. I 	
prosjektet er det gjennomført befaring til 	Kiberg	 med delt	akelse fra flere lokale aktører	 	
og vi har også hatt 	kontakt med flere av disse og andre aktører i etterkant av befaringen. 	 	
Vi takker vår	 oppdragsgiver og lokale kontakter for alle bidrag og et god	t samarbeid.	 	
 
18 januar 2016	 	
Karin Ibenholt	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Samfunnsøkonomisk anal	yse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	3 	
 
Innhold	 	
Dokumentdetaljer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 1 	
Forord	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 2 	
Innhold	 ................................	................................	................................	................................	................................	 3 	
Sammendrag	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 7 	
1 	Prosjektark	 ................................	................................	................................	................................	.................	 8 	
2 	Bakgrunn	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 9 	
2.1	 	Plan	- og influensområde	 ................................	................................	................................	...............	 9 	
2.2	 	Interessenter og beskrivelse av tiltaksområdet	 ................................	...............................	 10	 	
2.3	 	Utløsende behov	 ................................	................................	................................	............................	 11	 	
2.4	 	Mål	 ................................	................................	................................	................................	......................	 11	 	
3 	Alternativer	 ................................	................................	................................	................................	.............	 13	 	
3.1	 	Referansealternativet	 ................................	................................	................................	.................	 13	 	
3.2	 	Tiltaksalternativet	 ................................	................................	................................	........................	 14	 	
4 	Metode	 ................................	................................	................................	................................	.......................	 16	 	
4.1	 	Kort om samfunnsøkonomisk analyse	 ................................	................................	.................	 16	 	
4.2	 	Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK)	 ................................	..............	 16	 	
4.3	 	Prissatte og ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	..................	 17	 	
4.4	 	Beregningsforutsetninger	 ................................	................................	................................	.........	 17	 	
5 	Trafikkdata	 ................................	................................	................................	................................	..............	 19	 	
6 	Prissatte nyttevirkninger	 ................................	................................	................................	...................	 20	 	
6.1	 	Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere kaier	 ................................	...............	 20	 	
6.2	 	Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 ................................	................................	. 22	 	
6.3	 	Redusert ventetid for fartøy	 ................................	................................	................................	.....	 22	 	
6.4	 	Nye næringsarealer	 ................................	................................	................................	.....................	 23

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	4 	
6.5	 	Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 ................................	................................	...................	 24	 	
6.6	 	Restverdi	 ................................	................................	................................	................................	..........	 25	 	
7 	Prissatte kostnadsvirkninger	 ................................	................................	................................	...........	 26	 	
7.1	 	Kys	tverkets investeringskostnader	 ................................	................................	.......................	 27	 	
7.2	 	Kystverkets vedlikeholds	- og re	-investeringskostnader	 ................................	..............	 27	 	
7.3	 	Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 ................................	.....	 27	 	
7.4 	Skattefinansieringskostnaden	 ................................	................................	................................	. 28	 	
8 	Ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	................................	...................	 29	 	
8.1	 	Verdi av endret ulykkesrisiko	 ................................	................................	................................	.. 29	 	
8.2	 	Fiske og akvakultur	 ................................	................................	................................	......................	 29	 	
8.3	 	Re	kreasjon og friluftsliv/turisme	 ................................	................................	...........................	 29 	
8.4	 	Kulturminner (kulturell arv)	 ................................	................................	................................	....	 29	 	
8.5	 	Naturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold	 ................................	............................	 30	 	
8.6	 	Forurensede sedimenter og annen foru	rensing	 ................................	...............................	 30	 	
8.7	 	Landskap/estetiske tjenester	 ................................	................................	................................	.. 31	 	
9 	Omtale av virkninger som ikke vurderes i KVIRK	 ................................	................................	....	 32	 	
9.1	 	Trafikale virkninger	 ................................	................................	................................	.....................	 32	 	
9.2	 	Velfe	rdsgevinst av en sikker havn	 ................................	................................	.........................	 32	 	
9.3	 	Uttak av nye ressurser/etablering av ny virksomhet	 ................................	.....................	 33	 	
10	 	Samfunnsøkonomisk vurdering	 ................................	................................	................................	... 34	 	
10.1	 	Prissatte virkninger	 ................................	................................	................................	..................	 34	 	
10.2	 	Ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	................................	........	 35	 	
10.3	 	Virkninger som ikke vurderes i KVIRK	 ................................	................................	..............	 36	 	
10.4	 	Indirekte verdsetting av ikke	-prissatte og ikke	-vurderte virkninger	 ...................	 36	 	
10.5	 	Samlet vurdering av samfunnsøkonomiske virkninger	 ................................	..............	 36	 	
11	 	Følsomhetsanalyser	 ................................	................................	................................	..........................	 37	 	
11.1	 	Kalkulasjonsrenten	................................	................................	................................	....................	 37

Samfunnsøkonomisk anal	yse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	5 	
11.2	 	Reallønnsvekst	 ................................	................................	................................	............................	 38	 	
11.3	 	Levetid	 ................................	................................	................................	................................	............	 38	 	
11.4	 	Investeringskostnader	 ................................	................................	................................	.............	 39	 	
11.5	 	Trafikkvolum	 ................................	................................	................................	...............................	 40	 	
11.6	 	Følsomhet X	 ................................	................................	................................	................................	.. 40	 	
12	 	Samlet vurdering	 ................................	................................	................................	................................	 43	 	
12.1	 	Måloppnåelse	 ................................	................................	................................	...............................	 43	 	
12.2	 	Samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 ................................	................................	.......................	 43	 	
12.3	 	Fordelingsvirkninger	 ................................	................................	................................	................	 44	 	
12.4	 	Betydning for lokalsamfunnet (lokale ringvirkninger)	 ................................	...............	 44	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.......................	 45	 	
Vedlegg 1 	– Konsulterte	 ................................	................................	................................	.............................	 46	 	
 
Tabeller: 	 	
Tabell 4.1	 	Beregningsforutsetninger i analysen*	 ................................	................................	.........	 18	 	
Tabell 10.1	 	Prissatte s	amfunnsøkonomiske virkninger av å gjennomføre tiltaket i 	
Kiberg fiskerihavn, nåverdi i 2022 i millioner 2016	-kroner	 ................................	.............	 35	 	
Tabell 10.2	 	Vurderinger av ikke	-prissatte virkninger	................................	................................	 35	 	
 
Figurer: 	 	
Figur 2.1	 	Tiltaksområdet i Kiberg havn, med lokalisering av deltiltakene	 ...........................	 9 	
Figur 2.2	 	Interessenter i Kiberg havn	 ................................	................................	...............................	 11	 	
Figur 3.1	 	Merking før tiltaket	* ................................	................................	................................	.............	 15	 	
Figur 	5.1	 	Antall anløp til fiskerihavna for ulike fartøyskategorier i løpet av 	2013, samt 	
gjennomsnittlig bruttotonnasje*	 ................................	................................	................................	.. 19	 	
Figur 6.1	 	Fiskefelt utenfor Kiberg*	 ................................	................................	................................	....	 20	 	
Figur 6.2	 	Relevant område*	 ................................	................................	................................	..................	 21	 	
Figur 6.3	 	Nye næringsarealer som følge av tiltaket	 ................................	................................	....	 24

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	6 	
Figur 10.1	 	Prissatte samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av tiltaket, nåverdi (i 2022) 	
i millioner 2016	-kroner	 ................................	................................	................................	....................	 34	 	
Figur 1	1.1	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulike kalkulasjonsrenter, i 	
millioner 2016	-kroner	 ................................	................................	................................	......................	 37	 	
Figur 11.2	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulik reallønnsvekst, i millioner 	
2016	-kroner	 ................................	................................	................................	................................	..........	 38	 	
Figur 11.3	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulik levetid, i millioner 2016	-	
kroner	 39	 	
Figur 11.4	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere 	
investeringskostnader, i millioner 2016	-kroner	 ................................	................................	....	 39	 	
Figur 11.5	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere trafikkvolum, i 	
millioner 2016	-kroner	 ................................	................................	................................	......................	 40	 	
Figur 11.6	 	Nåverdi (2022) ved kun å gjennomføre utdyping av Kiberg havn, i millioner 	
2016	-kro	ner	 ................................	................................	................................	................................	..........	 41	 	
Figur 11.7	 	Nåverdi (2022) ved doblet bruk av nye kaiplasser i Kiberg havn, i millioner 	
2016	-kroner	 ................................	................................	................................	................................	..........	 42

Samfunnsøkonomisk anal	yse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	7 	
Sammendrag	 	
Utdyping, merking og økt bredde ved innseilingen til Kiberg	 gir en 	negativ 	prissatt 	
netto	nytte for samfunnet på 	74	 millioner kroner. 	Tiltaket er vurdert til å gi en liten 	
positiv virkning for opprydding i forurensede 	sedimenter	. Det	 kan 	også 	gi positive	 	
virkninger som ikke vurderes i KVIRK. Samlet sett må disse virkningene ha en 	årlig verdi 	
på	 knappe	 4 millioner kroner for at tiltaket skal være samfunns	økonomisk lønnsomt.	 	
Nåverdien av samlet prissatt nytte er 	18	 millioner kroner. 	Den prissatte nytten er 	
knyttet til r	eduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere ligge	- og nødk	aier	 og tilgang 	
til nye næringsarealer.	 Økt dybde og flere kaiplasser betyr at fiskefartøy som i dag ikke 	
kan bruke Kiberg havn	, kan få reduserte reisekostnader 	ved å	 velge Kiberg fr	amfor den 	
havn	a de bruker i dag. Massene fra utdypingen kan brukes til å e	tablere nye 	
næringsarealer. Videre vil man deponere	 forurensede masser	 på en forsvarlig måte, og 	
dermed redusere risikoen for spredning av farlige stoffer.	 	
De viktigste prissatte kostnads	elementene er investeringskostnaden	 og den tilhørende 	
skatte	finansi	erings	kostnaden. Nåverdien av samlede kostnader er 	92	 millioner kroner. 	 	
Resultatet	 av analysen er 	følsomt for hvor mye etterspørselen etter liggehavn i Kiberg 	
antas å 	øke som følge av tiltaket. 	I hovedalternativet 	har vi 	forutsatt at det kommer 60 	
meter 	ny kai, og basert på dagens fartøytrafikk i området utenfor Kiberg antatt at denne 	
kai	a vil brukes som liggehavn 12 prosent av året. For at tiltaket skal være lønnsomt	, må 	
etterspørs	elen etter disse plassen	e være 	seks 	ganger høyere enn vi har antatt, eller	 så 	
må de nye brukerne spare 6	-7 ganger lenger reisedistanse enn 	det	 vi har lagt til grunn i 	
hovedalternativet.	 	
All nytte som er prissatt	, er knyttet til utdypingen av farleden og havn	a, mens økt bredde 	
ved	 å flytte molohodet ikke har noen prissatt nytte. 	Ved kun 	å gjennom	føre utdypingen	, 	
spares investerings	- og vedlikeholdskostnader tilsvarende 	8 millioner kroner, mens 	
nytten blir den samme. 	Nettonytte	n av kun å gjennomføre utdypingen 	blir dermed	 -66	 	
millioner kroner. 	 	
Utdypingen av havn	a og innseilingen 	vil sannsynligvis	 bidra til 	å stimulere	 lokalt 	
næringsliv og bosetting	. Mulighet til økt råstofftilgang kan utløse investeringer i utvidet 	
produksjon, og flere fartøyer kan gjøre det mer lønnsomt å utvikle eksisterende og nye 
servicevirksomheter. Dette kan	 gi viktige ringvirkningseffekter for lokalsamfunnet. 	
Utdypingen 	i Kiberg kan	 bidra til at fisk	erihavn	a er bedre rustet for fr	am	tiden i den 	
forstand at havn	a kan ta imot 	større 	fartøyer. 	Dette vil imidlertid mest sannsynlig gå på 	
bekostning av aktivitet i	 andre fiskerihavner	. 	
Nytten av tiltaket tilfaller i første rekke 	eksisterende fiskerianlegg i Kiberg	, samt 	fartøys	-	
eiere og fiskere 	som i liten grad bruker Kiberg i dag, men som vil benytte seg av Kiberg 	
etter tiltaket. I	 tillegg 	kan	 befolkningen i 	Kiberg	 få 	økte muligheter for sysselsetting.	 	
I d	enne analysen 	har vi 	forsøkt å identifisere alle 	virkning	ene av tiltaket, også 	
virkning	en for andre konkurrerende fiskeri	havner. I et samfunns	økonomisk og 	
distriktspolitisk perspektiv bør man ha en god forståels	e av fiskerihavn	strukturen i 	
området før man vurderer enkelt	tiltak. Investering	er av denne typen kan bidra til at 	
andre gjennomførte investeringer mister 	eller får redusert 	sin 	nytte.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	8 	
1 	Prosjektark	 	
Prosjektarket oppsummerer resultatene fra vurderingen av 	tiltaket i 	Kiberg	. Beregnings	-	
forutsetningene som ligger til grunn for hoved	alternativet er dokumentert i avsnitt 4.4.	1 
 	
 
 
 	 	 	
1 Deler av nytten som i prosjektarket er ført under ”Økt produktivitet for enkeltbe	drifter” presenteres i 	
rapporten som ”Reduserte reisekostnader ved økt tilgang på nød	- og liggekaier”, dvs. i avsnitt 6.1.	 Tiltakets navn:
Hva er deltiltakene og 
hvilke mål skal oppfylles?
Hva koster tiltaket for 
Kystverket?
Kommentarer til 
investeringskostnader
Planstatus:
Hovedkonklusjon:
Samfunnsøkonomiske 
prissatte kostnader 
versus prissatt nytte	
Nyttevirkninger fiskerihavn	i mill. 2016-kroner	
Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere nød- og liggekaier	11,1	
Reduserte reisekostnader for trafikk til havnen	0,0	
Redusert ventetid for fartøyer	0,0	
Nye næringsarealer	3,1	
Økt produktivitet for enkeltbedrifter	4,8	
Restverdi	-1,0	
Brutto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	18,1	
Samfunnsøkonomiske kostnader
Investeringskostnad	68,7	
Vedlikeholdskostnad	2,3	
Reinvesteringskostnad	2,4	
Kostnad ved nye kaianlegg	4,4	
Kostnad ved nye lageranlegg	0,0	
Kostnad ved å realisere næringsarealet	0,6	
Skattefinansieringskostnad	14,2	
Brutto samfunnsøkonomisk prissatt kostnad	92,5	
Netto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	-74,4	
Ikke-prissatte virkninger	Vurdering av analytiker	
Verdi av endret ulykkesrisiko	0,0	
(Fiske) og akvakultur	0,0	
Rekreasjon og friluftsliv/turisme	0,0	
Kulturminner (kulturell arv)	0,0	
Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	0,0	
Forurensede sedimenter og annen forurensing	+	
Landskap/estetiske tjenester	0,0	
NNB (Netto nytte per budsjettkrone)	Netto nytte i mill. 2016-kroner	
Hovedalternativ	-1,05	-74,4	
Kalkulasjonsrente lik 3 prosent	-1,02	-72,0	
Kalkulasjonsrente lik 5 prosent	-1,07	-76,3	
Realinntektsvekst lik 0,3 prosent	-1,05	-74,4	
Realinntektsvekst lik 2,3 prosent	-1,05	-74,4	
Levetid 40 år	-1,04	-73,4	
Levetid 100 år	-1,13	-80,5	
Investeringskostnad - 25 prosent	-1,00	-53,8	
Investeringskostnad + 25 prosent	-1,08	-95,0	
Trafikkvolum +10 prosent	-1,03	-73,0	
KVIRK 	v1.06	Trafikkvolum -10 prosent	-1,07	-75,8	
Prissatte virkninger (i 
millioner kroner)
Ikke-prissatte virkninger
Resultat av 
følsomhetsanalyse	
Kiberg fiskerihavn, utdyping av innseiling og havnebasseng
Tiltaket omfatter utdyping av farled og havnebasseng, endret merking og flytting av molohode. Effektmålene som skal oppfylles er: Redusert 
sannsynlighet for grunnsøstinger og bunnberøringer (1), redusert ulykkeshendelser (2), redusert sannsynlighet for utslipp som følge av 
grunnstøtinger etc. (3) og økt forutsigbarhet i trafikkavvikling for større fartøy.
Investeringkostnader 68,7 mill. kroner før år 2022. Vedlikehold- og reinvesteringskostnader 4,6 mill. kroner ila. 40 år. Nåverdien av det samlede 
offentlige finansieringsbehovet er lik 70,9 mill. kroner
Ingen merknad.
Farleden er i dag ikke regulert. Tiltaket stiller krav til avklaring i forhold til den kommunale og fylkeskommunale planprosessen.
Tiltaket gir en prissatt netto nytte på samfunnet på -74,4 mill. kroner med en analysperiode på 40 år. For at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk 
lønnsomt må de ikke-prissatte effektene ha en årlig verdi på 3,8 mill. kroner.	
92,5	
18,1	
-74,4	-100 ,0
-80,0
-60,0
-40,0
-20,0
0,0
20,0
40,0
60,0
80,0
100,0
120,0
Millioner kroner	
Samfunnsøkon om isk prisatt kostnad
Samfunnsøkon om isk prisatt n ytte
Netto sam fun nsøkonomisk prisatt nytte	
KVIRK	2015	
Beregn
Nullstill

Samfunnsøkonomisk anal	yse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	9 	
2 	Bakgrunn	 	
Kystverket har gjennomført et forprosjekt for Kiberg havn, som omfatter en utdyping av 
innseilingen til havn	a og selve hav	neområdet, samt en flytting av molohode	t for å øke 	
innseili	ngsbredden (Kystverket, 2015a	). Kiberg havn ligger i Vardø kommune, 	
Finnmark, og er et tettsted med drøyt 	200 innbyggere	. Kiberg	 ligger 	sørvest for Kiberg	-	
neset som er det østligste punkt på fastla	ndet i Norge. Avstanden til Vardø er 	13	 	
kilometer	, og til Vardø flyhavn 10 	kilometer	. 	
Kiberg er et gammelt fiskevær, og var på 1500	- og 1600	-tallet det største fiskeværet i 	
Finnmark. 	I dag er det 	kun 	ett aktivt fiskeanlegg 	i fiskeværet	. 	
Innseilingen til h	avn	a er trang, og i tillegg er dy	bden inne i havn	a en utfordring for 	
mange fartø	y. Det er 	også 	problemer knyttet til sandvandring og innsig av ferskvann. 	
Havn	a innenfor moloen er svært rolig og attraktiv som liggehavn, også for fiskere som 	
bor andre steder	, for eksempel i Vardø. 	 	
2.1	 Plan	- og influensområde	 	
Figur 	2.1 viser tiltaksområdet i Kiberg havn, samt tiltakene som vurderes. Kystverkets 	
tiltak består i å 	utdype farleden inn til havn	a til 	-7 meter	 (1)	, korridormerking av 	
farleden	 (2)	, utdyping av havn	a til 	-6 meter med liggebrønn foran kai	 (3)	, og	 flytting av 	
molohode	 (4)	. Deponerte masser fra utdyping	en	 kan brukes til 	å etablere nye nærings	-	
arealer. 	Deltiltakene er nærmere beskrevet i kapittel 3.2. 	 	
Figur 	2.1 	Tiltaksområdet i Kiberg havn, med lokalisering av deltiltakene	 	
 	
Kilde: Kystinfo, bearbeidet av Vista Analyse

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	10	 	
2.2	 Interessenter og beskrivelse av tiltaksområdet	 	
Tiltaket i Kiberg fiskeri	havn har et potensial for å generere både posit	ive 	og negative 	
virkning	er for de næringsaktørene som 	er lokalisert	 i havna	. I det følgende beskriver vi 	
kort de viktigste virksomhetene 	som kan tenkes å bli påvirket av tiltaket. I kapittel 6, 7 	
og 8 kommer vi tilbake til hvordan tiltaket vil påvirke hver	 av interessentene.	 	
Sto	rbukt Fiskeindustri	 	
Storbukt 	Fiskeindustri 	er fiskemottaket i Kiberg, se 	figur 2.2	 (nr	. 1, 	tidligere 	
Mathisenbruket)	. Mottaket 	har 	om lag 	10 ansatte i Kiberg, og driver hovedsakelig med 	
mottak av fersk torsk og hyse, som sendes vide	re til salting i bedriftens anlegg i 	
Honningsvåg	. Fiskeanlegget 	selger også 	rundfisk, 	det vil si ubearbeidet fisk, som kun 	
frys	es før den transporteres 	videre	 med lastebil til markedet	. Totalt tar 	mottaket 	imot 	
cirka	 800 tonn råstoff p	er	 år.	 	
Med økt dybde 	i havn	a kan større 	fiske	fartøy	er	 legge til og lande fisk 	ved	 anlegget, 	noe 	
som 	kan legge grunnlag for en utvidelse av virksomheten	, både i form av økt mottak og 	
økt bearbeiding av råvaren.	 	
Masser fra utdypingen kan benyttes til 	å etablere nye 	næringsareale	r, der en 	kan 	
etablere ny virksomhet	. Aktuelle virksomheter 	er ifølge lokale informanter	 servi	cebygg 	
for fiskeflåten og hje	ller for tørking av	 saltfisk og	 torskehoder. 	 	
Are	-Mek	 	
Det finnes også e	t mekanisk verksted i Kiberg som 	i dag tilbyr 	noen 	servi	cetjen	ester til 	
fiskefartøyer, 	begrenset av dybdeforholdene i havn	a. Virksomheten er lokalisert innerst 	
i havn	a, hvor dybden ved lavvann 	er 	kun 1,5 meter. Det betyr at man i dag kun kan ta 	
imot fartøy	er	 ved flo. 	 	
Are	-Mek 	betjener	 omkring 40 fartøyer, hvorav 10 h	ar hjemmehavn i Kiberg. Resten av 	
fartøyene kommer fra Vardø, Vadsø og andre steder. 	Eier vil 	utvide 	sin virksomhet 	
uansett	 i løpet av de nærmeste årene	, men 	oppgir at 	med 	økt dybde i ytre havn og ved 	
kai	, vil man ha flere 	muligheter	 for utvidelse av egnes	entral	2 og verksted/slipp.	 	
 	 	 	
2 Anlegg hvor man fester agn på (egner) krokene som benyttes ved linefiske

Samfunnsøkonomisk anal	yse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	11	 	
Figur 	2.2 	Interessenter i Kiberg havn	 	
 	
Kilde: Kystinfo, bearbeidet av Vista Analyse	 	
2.3	 Utløsende behov	 	
Innseilingen til Kiberg havn og mye av havnearealet 	har	, ifølge Kystverket (2015	a), 	liten	 	
dybde	. Dette 	antas å 	begrense mulighetene for å ta imot større 	fiske	fartøy og medfører 	
også en relativt høy risiko for grunnstøting. 	Det er følgelig behov for å øke dybden for å 	
etablere en sikker seilas inn og ut av havn	a. 	
Ifølge Kystverket (201	5a) er det også problemer med tilsilting, d	et 	vil 	si innsig av sand 	
og ferskvann i havnebassenget	, som trolig kommer fra Kibergelva som har utløp i 	
nærheten. For å unngå dette problemet på lenger sikt	, vil det trengs et større tiltak som 	
ikke er vurdert i 	denne omgang.	 	
En sikker seilas inn og ut av havn	a er videre viktig for å opprettholde og eventuelt utvide 	
fiskerirelatert næringsvirksomhet i Kiberg, og dermed opprettholde Kiberg som 
samfunn.	 	
2.4	 Mål	 	
Regjeringens overordnede mål for transportsystemet er: «Et 	transportsystem som er 	
sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet».	 	
Det er videre fastsatt tre hovedmål som beskriver hva som er transportsystemets 
primære funksjon (framkommelighet) og hvilke hensyn som skal tas ved ut	viklingen av

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	12	 	
dette (trafikksikkerhet, universell utforming (integreres i hovedmålet om fram	komme	-	
lighet), klima og miljø):	 	
 	Framkommelighet	: Bedre framkommelighet for personer og gods i hele landet	 	
 	Transportsikkerhet	: Redusere transportulykker i tråd med n	ullvisjonen	 	
 	Klima og miljø	: Redusere klimagassutslippene i tråd med en omstilling mot et 	
lavutslippssamfunn og redusere andre negative miljøkonsekvenser	 	
For hvert hovedmål er det etappemål som uttrykker mål for planperioden. 	 	
Relevante etappemål for framko	mmelighet:	 	
 	Transportsystemet skal bli mer robust og pålitelig	 	
 	Kortere reisetider og tilstrekkelig kapasitet	 	
 	Transportkostnader for godstransport skal reduseres, de ulike transport	midlenes 	
fortrinn utnyttes og mer gods overføres fra vei til sjø og bane	 	
Rel	evante etappemål for transportsikkerhet	: 	
 	Opprettholde og styrke det høye sikkerhetsnivået i sjøtransport	 	
 	Unngå ulykker med akutt forurensning	 	
Etappemål for klima og miljø	: 	
 	Redusere klimagassutslippene i tråd med Norges klimamål	 	
 	Bidra til å oppfylle nasjona	le mål for ren luft og støy	 	
 	Begrense tapet av naturmangfold	 	
Kystverket, avd. 	Troms og Finnmark	 har formulert følgende mål for tiltaket	 (Kystverket, 	
2015	a): 	
«Formålet med utdyping og utvidelse av innseilingen til Kiberg havn er at fartøy skal 
kunne seile tr	ygt ut og inn av havna, samt inne i havneområdet.”	 	
Ifølge Kystverket vil t	iltaket 	bidra til	: 	
 	Reduser	t sannsynlighet for grunnstøtinger og bunnberøringer	 	
 	Færre	 ulykkeshendelser	 	
 	Reduser	t sannsynlighet	 for utslipp som følge av grunnstøtinger etc.	 	
 	Øk	t forutsig	barhet i trafikkavvikling for større båter

Samfunnsøkonomisk anal	yse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	13	 	
3 	Alternativer	 	
I den samfunnsøkonomiske analysen vurderer vi hvorvidt det lønner seg for samfunnet 
å gjennomføre tiltaket i 	Kiberg	 fiskerihavn. Tiltaket er samfunns	økonomisk lønnsomt 	
hvis vi kan sannsynliggjøre at	 nettonytten av å gjennomføre tiltaket (tiltaks	alternativet) 	
er større enn nettonytten av at tiltaket ikke gjennomføres (referansealternativet).	 	
Når man fyller inn data i KVIRK, skal man vurdere tiltaksalternativets 	virkning	 på hver 	
enkelt nytte	- og kostn	adsvirkning. Utgangspunktet er at 	virkning	en skal vurderes ut fra 	
referansealternativet. Når man vurderer 	virkning	en av en nytte	- eller kostnads	-	
virkninger	 ut fra referansealternativet, kan det oppstå fire situasjoner:	 	
A. Tiltaket kan bidra til økt nytte for 	én eller flere aktører	 	
B. Tiltaket kan bidra til redusert nytte for én eller flere aktører 	 	
C. Tiltaket kan bidra til økte kostnader	 for én eller flere aktører	 	
D.	 Tiltaket kan bidra til reduserte kostnader	 for én eller flere aktører	 	
Situasjon A og D innebærer at ti	ltaksalternativet bidrar til økt nytte eller reduserte 	
kostnader (gevinster for samfunnet), mens situasjon B og C innebærer ulemper eller 
økte kostnader (tap for samfunnet). I en KVIRK	-analyse legges det opp til at alle 	
relevante nytte	- og kostnadskomponen	ter skal vurderes på denne måten. Ved å 	
summere opp alle gevinster og trekke fra alle tap som utløses av tiltaksalternativet, har 
man beregnet den samlede netto nytte	virkning	en av å gjennomføre tiltaket.	 	
Ikke alle 	virkning	er av tiltaket lar seg prissette v	ed hjelp av KVIRK. KVIRK	 legger til rette 	
for	 en kvalitativ vurdering av flere av disse 	virkning	ene. 	Dette er	 virkning	er på ulykkes	-	
risiko, landskap, miljø, forurens	ning mv. Noen 	virkning	er 	er (foreløpig) 	ikke 	inkludert i	 	
KVIRK. Disse 	sistnevnte	 virkning	en	e er systematisert og 	omtalt	 slik at de sammen med 	
de prissatte og ikke	-prissatte 	virkning	ene gjør det mulig for beslutnings	taker 	å 	
sannsynlig	gjøre om tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke. 	 	
3.1	 Referansealternativet	 	
Referansealternativet er situ	asjonen i dag og 	ventet 	utvikling framover	, uten	 tiltaket,	 	
som tiltaksalternativet skal vurderes ut fra. Næringslivet i fiskerihavn	a skal være 	
beskrevet i avsnitt 	2.2 og anløp (trafikkdata) gjennomgås i kapittel	 5. Kystverket har 	
utviklet prognoser for ski	pstrafikk. KVIRK ivaretar prognosene ved at nytte	virkning	er 	
som avhenger av antall fartøy og fartøysammensetning korrigeres i tråd med prognos	-	
ene. Metodikken er dokumenter	t i Pedersen og Magnussen (2015	). 	
I KVIRK vurderes 	virkning	en av hver nytte	- og kost	nads	virkning	 sammenlignet med 	
referanse	alternativet. Det innebærer at man ved vurdering av hver nytte	- og kostnads	-	
komponent tar stilling til hva som ville skjedd hvis tiltaket ikke ble gjennomført. Denne 
rapporten skal dokumentere alle vurderinger som er	 gjort. Ved å lese disse vurdering	-	
ene får man en detaljert beskrivelse av hvordan situasjonen i havna er i dag og ventes å 
være i framtiden uten tiltaket, med andre ord, referansealternativet. 	 	
Ifølge Finansdepartementet (2010) skal referansealternativet 	inneholde de vedlike	-	
holdsinvesteringer og oppgraderinger som er nødvendige for at alternativet skal være 
reelt. I vurderingen av Kystverkets vedlikeholds	- og re	investeringskostnader, avsnitt

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	14	 	
7.2, gis en vurdering av disse kostnadene. Beskrivelsen av refer	ansealternativet skal 	
også inkludere en beskrivelse av andre vedtatte investeringer i influensområdet. 	 	
Ifølge Kystverket (2015	a) betyr referansealternativet at det ikke gjennomføres noen 	
tiltak	, hvilket betyr at 	oppgrunningen fortsetter og fartøy til slut	t ikke kan gå inn til kai i 	
Kiberg havn. Det foruts	ettes imidlertid	 at det vedlikeholdsmudres slik at dage	ns dybder 	
opprettholdes	. 	
Ifølge 	informanter fra 	Vardø havn vil man høsten 2015 skifte ut et par flytebrygger i 	
Vardø havn, og disse bryggene vil flyt	tes til indre, østlig del av Kiberg havn. Det betyr 	at 	
antall ligge	plasser i havn	a vil øke	 uavhengig av Kystverkets eventuelle tiltak.	 	
3.2	 Tiltaksalternativet	 	
Tiltaket 	består 	av 	fire	 deltiltak. Deltiltakene er:	 	
1. Deltiltak 1 	– Utdyping fra 	-3 meter til 	-7 mete	r i farleden inn til havn	a, med 	
bredde i henhold til farledsnormalen	 	
2. Deltiltak 2 	– Merking av farleden med såkalt korridormerking 	 	
3. Deltiltak 3 	– Utdyping av havn	a fra 	-4 til 	-6 meter med en eventuell liggebrønn 	
ved kai	 	
4. Deltiltak 4 	– Økt bredde i innseiling	 gjennom flytting av molohode	 	
I det følgende gis en detaljert beskrivelse av deltiltakene og kart over influensområde	t. 	
Utdyping av farleden 	(deltiltak 1) 	gjøres til kote	3 -7,3	 i forhold til sjøkartnull	. Arealet 	
som utdypes	, er 	cirka 	33	 000 m	2, og totalt 	sprengnings	volum som utdypes er beregnet 	
til 	om lag 	84	 000 tfm	3 (kubikkmeter faste masser)	. Mengden fjell utgjør 	cirka 	6 500 tfm	3. 	
Dagens farled er merket med en lykt som lyser opp de to alternative innseilingene til 
havn	a, og en over	-ett	4, se 	Figur 	3.1. Disse er planlagt lagt ned og erstattet 	med 	
korridormerking 	(deltiltak 2). 	Korridormerkingen består av 	fire HIB	-er	5, plassert i to 	
porter	 i innseilingen, se figur 2.2. 	 	
Havn	a innenfor moloen utypes til kote 	-6,3, fra innseilingen t	il Storbukt Fiskeribedrift 	
(deltiltak 3). Det betyr at ikke hele havneområdet utdypes, men et område på 	cirka 	
21	 000 m	2. Dette tilsvarer et volum på 45	 000 tfm	3. Drøyt halvparten av dette, 23	 000 	
tfm	3, er anslått å være fjell. 	Ifølge Kystverkets forprosjek	t antas 	10	 500 tfm	3 å være 	
forurensede masser som må deponeres på en sikker måte.	 	
Det er gjennomført miljøundersøkelse av bunnsedimentene i det aktuelle området, i 
form av fire prøver i innseilingen og to innenfor moloene. Prøvene i innseilingen har alle 
god tilstand. Begge prøvene innenfor molo viser innhold av TBT	6 som ligger over den 	
 	 	 	
3 Linje på et kart	 som markerer høydenivået i terrenget i 	forhold til en referansehøyde (normalt hav	-	
nivået)	 	
4 Lysmerke en kan sikte etter	 	
5 Hurtigbåtmerke	r med indirekte belysning	 	
6 Tributyltinnforbindelser	, en organisk tinnforbindelse som stammer fra bunnstoff til fartøy, se miljo	-	
status.no.

Samfunnsøkonomisk anal	yse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	15	 	
tiltaksgrense	n som Miljødirektoratet har satt. Videre er innholdet av PAH	7 klassifisert 	
som moderat (fare for kroniske 	virkninger 	ved langtidseksponering), mens det for 	
øvri	ge stoffer kun er målt bakgrunnsnivåer eller svært lave nivåer (tilstandsklasse II). 	
Grunnet usikkerhet om tilstanden på bunnsedimentene er det valgt å ta med kostnad for 
behandling og deponering av forurensede masser.	 	
 Figur 	3.1 	Merking før tiltaket	* 	
 	
*merking etter tiltak fremgår av figur 2.1	 	
Kilde: Kystinfo	 	
Flytting 	av molohodet 	(deltiltak 4) 	er 	nødvendig 	for at innseilingen skal 	oppfylle 	
anbefalingene i 	moloh	åndboken, 	der	 det heter at en moloåpning bør v	ære minst 4	 	
ganger bredden på dimensjonerende fartøy	8. 	Dette 	oppnås ved tilpasninger av 	
molohodet på søndre molo. 	Denne e	ndringen 	er ikke 	antatt å påvirke roligheten i havn	a 	
negativt, 	og 	vil 	i beste fall ha en positiv 	virkning	. Videre vil belysningen på mo	lohodene 	
oppgraderes til LA	-IB (lanterne med indirekte belysning). 	 	
 	 	 	
7 Polyaromatiske hy	drokarboner	. 	
8 Dimensjonerende fartøy har en bredde på 10 meter, det vil si at moloåpningen bør være 40 meter bred.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	16	 	
4 	Metode	 	
4.1	 Kort om samfunnsøkonomisk analyse	 	
Offentlige ressurser er knappe. Det er konkurranse om de tilgjengelige midlene til ulike 
gode formål. Det er derfor viktig at prioriteringene mello	m ulike formål, enten de foretas 	
på administrativt eller politisk pl	an, er velbegrunnede og gjennom	tenkte. For å kunne 	
foreta en f	ornuftig prioritering	, må konse	kvensene av alternative tiltak være	 undersøkt 	
og godt dokumentert.	 	
Hovedformålet med 	en 	samfunn	søkonomisk analyse er å klarlegge, synliggjøre og 	
systematisere konsekvensene av tiltak og reformer før beslutninger fattes. Slike 
konsekvenser omfatter 	blant annet	 kostnader som belastes offentlige budsjetter	 og	 	
inntekts	- og kostnadsendringer for private 	husholdninger og privat næringsliv	, i tillegg 	
til virkninger	 for miljø, helse og sikkerhet.	 	
Samfunnsøkonomiske analyser er en måte å systematisere informasjon på. Bruk av en 
enkel og systematisk metode gjør det lettere å sammenlikne konsekvenser av ulike 
tiltak. De viktigste forutsetningene for eventuell rangering mellom ulike alternativer bør 
i størst mulig grad synliggjøres. 	 	
I Kystverket er nyttekostnadsanalyser (NKA) den mest brukte metoden for beregning av 
samfunns	økonomisk lønnsomhet av investeringst	iltak. En NKA bygger på en beregning 	
av prissatt nytte og kostnader av tiltak sammenlignet med situasjonen hvis tiltak ikke 
gjennomføres (referanse	alternativet). Den beregnede prissatte nettonytten suppleres 	
med 	en vurdering i form av 	verbal beskrivelse	 og eventuelt 	kvantifisering og/eller bruk 	
av 	fysiske indikatorer	 for ikke	-prissatte virkninger.	 	
Dersom den prissatte nytten overstiger kostnadene, og det ikke er vesentlige negative 
ikke	-prissatte virkninger, vurderes et tiltak å være samfunnsøkonomisk lønn	somt. Der 	
det er alternative måter å gjennomføre tiltaket på, bør det gjennomføres analyser for 
hver	t av de aktuelle alternativene.	 	
I en samfunnsøkonomisk analyse benytter man nåverdimetoden til å beregne lønn	-	
somheten av tiltaket som blir vurdert. Det vil	 si at man beregner nåverdien (dagens 	
verdi) av fr	amtidige nytte	- og kostnadsstrømmer som utløses av tiltaket. 	Nåverdien 	
beregnes med utgangspunkt i valgt analyseperiode og kalkulasjonsrente. 	Analyse	-	
periode	n angir i denne sammenheng det antall år som inkl	uderes i beregning av nå	-	
verdien. 	Kalkulasjons	renten er det årlige avkastningskravet til tiltaket. 	 	
Vi viser til Pedersen og Magnussen (201	5) for en mer omfattende beskrivelse av 	
samfunns	økonomisk vurdering av mindre tiltak i Kystverket.	 	
4.2	 Kystverkets vir	kningsmodell for mindre tiltak (KVIRK)	 	
Forenklede samfunnsøkonomiske analyser innenfor Kystverkets virkningsområde skal 
gjennomføres ved hjelp av Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK). 
KVIRK 	v1.0	6, modellversjon som benyttes til å vurdere d	ette tiltaket, er dokumenter	t i 	
Pedersen og Magnussen (201	5). Modellen er utviklet i henhold til DFØ og Kystverkets 	
veiledere i samfunnsøkonomiske analyser (DFØ, 2014; Kystverket, 2007)	, og	 KVIRK 	
v1.0	6 legger til grunn beregnings	forutsetningene anbefalt a	v i Finansdepartementets

Samfunnsøkonomisk anal	yse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	17	 	
rundskriv om prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser 
(Finans	departementet, 2014). Levetiden av tiltaket er satt lik 75 år, i tråd med 	
anbefaling fra Vennemo (2011). 	Denne versjonen 	av KVIRK har 	implement	ert nye tids	- 	
og distanse	avhengige kalkulasjonspriser for fiske	fartøy, utarbeidet av Pedersen (2014).	 	
Dette er en forskjell fra tidligere versjoner.	 	
4.3	 Prissatte og ikke	-prissatte 	virkning	er	 	
Som nevnt over, kan en del kostnads	- og nyttevirkninger prissettes	, mens andre er 	
vanskeligere å finne prisen på. I KVIRK v1.0	6 inngår følgende henholdsvis prissatte og 	
ikke prissatte virkninger:	 	
KVIRK legger til rette for prissetting av følgende fem nyttevirkninger for 
fiskerihavnprosjekter:	 	
 	Reduserte reisekostnader ve	d økt tilgang til flere ligge	- og nødkaier	 	
 	Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 	
 	Redusert ventetid for fartøy	 	
 	Nye næringsarealer	 	
 	Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 	
De 	prissatte samfunnsøkonomiske kostnadene	 av et mindre tiltak er lik summen av 	
følgende kostnadselementer:	 	
 	Kystverkets investeringskostnad	 	
 	Kystverkets vedlikeholdskostnader	 	
 	Kystverkets re	-investeringskostnader	 	
 	Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 	
 	Skattefinansieringskostnad	 	
For de virkningene vi ikke har funn	et det faglig forsvarlig å prissette i KVIRK v1.0	6, er 	
modellrammeverket tilpasset å vurdere syv 	ikke	-prissatte virkninger	. Disse er:	 	
1. Endret ulykkesrisiko	 	
2. Virkninger for fiske og akvakultur	 	
3. Virkninger for rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	
4. Virkninger for ku	lturminner (kulturell arv)	 	
5. Virkninger for naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	 	
6. Virkninger for forurensede sedimenter og annen forurensing	 	
7. Virkninger for landskap/estetiske tjenester	 	
Vår vurdering av disse prissatte og ikke	-prissatte nytte	- og kostna	dsvirkningene for det 	
aktuelle tiltaket er dokumentert i kapittel 6, 7 og 8.	 	
4.4	 Beregningsforutsetninger	 	
Her oppgis de overordnede beregningsforutsetninger for analysen	, se tabell 	4.1.	 Det 	
vises til Håndbok og dokumentasjon av KVIRK 	v1.06	 (Pedersen og Magnuss	en, 201	5) for 	
ytterligere presisering av forutsetninger.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	18	 	
Tabell 	4.1 	Beregningsforutsetninger i analysen*	 	
Parameter	 	Forutsetning	 	
Kalkulasjonsrente 	 	
4 prosent kalkulasjonsrente for de første 40 årene 
etter 201	2, 3 prosent fra og med 2053 til og med 	
2067 og 2 prosent etter dette	 	
Sammenstillingsår	 	2022	 	
Kroneverdi	 	201	6 	
Analyseperiode	 	40 år	 	
Levetid	 	75 år	 	
Realprisvekst per år:	 	 	 Kostnader		0 	
 Nytte som innebærer spart tid		1,3 prosent	 	
 Øvrige nyttevirkninger		0 	
* Begrunnelse for valg av beregningsforutsetningene er gjengitt i Pedersen og Magnussen (201	5). ** Se 	
definisjon i avsnitt 11.1.

Samfunnsøkonomisk anal	yse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	19	 	
5 	Trafikkdata	 	
Ifølge 	AIS	-statistikk	 og 	sluttseddelstatistikk fra Fiskeridirektoratet for fiskefartøy	, ble 	
det i løpet av	 201	4 gjennomført 	567	 anløp til 	Kiberg	 fiskeri	havn.	9 Det tilsvarer cirka 	1,5	 	
anløp per døgn.	 	
Figur 	5.1 	viser anløp for ulike fartøyskategorier i	 løpe	t av 201	4 og deres g	jen	nom	-	
snittlige bruttotonnasje. 	Figuren viser at 	562	 anløp ble gjennomført av fiskefartøy	 og	 2 	
av 	offshorefartøy	. Fiskefartøyene hadde i gjennomsnitt en lengde på 1	0,2 meter	 (vektet 	
etter antall anløp). Ingen av fiskefartøyene som besøkte Kiberg i løpet av 2	014 var over 	
15 meter lange.	 	
Gjennomsnittlig bruttotonnasje for 	offshore	fartøy	ene	 var 	187	.3 Tre 	anløp ble gjennom	-	
ført av fartøy med ukjent 	fartøy	kategori, disse har vi heller ikke bruttotonnasjen for.	 	
Figur 	5.1 	Antall anløp til fiskerihavna for ulike fartøyskategorier i løpet av 
2013, samt	 gjennomsnittlig bruttotonnasje*	 	
 	
*Størrelsen på fiskefartøyene er målt i lengde 	(meter	), mens	 alle andre fartøyskategorier	 er målt i 	
bruttotonnasje. Kilde: AIS og KVIRK 	v1.	06	 	
 	 	 	
9 AIS	-registreringer inkluderer fartøy over 15 meter. Fartøy under 15 meter er ikke pålagt å være utstyrt 	
med AIS	-sender, men en 	økende ande	l har slike sendere.	 10	
187	
0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	
0
20
40
60
80
100
120
140
160
180
200	
0	
100
200
300
400
500
600	
Gjennomsnittlig bruttotonnasje (lengde i 	
meter for fiskerfartøy)	
Årlig antall anløp til fiskerihavnen	
Årlig antall anløp (venstre akse)	Gjennomsnittlig bruttotonnasje (høyre akse)*	
KVIRK 	2015

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	20	 	
6 	Prissatte nyttevirkninger	 	
KVIRK 	v1.06	, dokumentert i Pedersen og Magnussen (201	5), legger til rette for pris	-	
setting av fem nytte	virkning	er, se avsnitt 	4.3. Disse prissatte nyttevirkningene 	
behandles i dette kapi	ttelet. 	Ikke alle prissatte nytte	virkning	er lar seg vurdere i KVIRK. 	
Disse 	virkning	ene gjennomgås i kapittel 	9. 	
6.1	 Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere kaier	 	
I KVIRK 	v1.06	 kan man prissette verdien av reduserte reisekostnader 	ved økt tilgang til 	
kaiplasser	. Verdien av nye kaier er lik 	det brukerne (og potensielle brukere) er villige til 	
å betale for å få tilgang til kai	a. Verdien av tilgangen kan anslås ved å beregne 	
reisekostnaden 	for	 å komme seg til en havn som har de samme kvalitetene (trygghet, 	
dybde mv.) 	Gjennom kjennskap til	 kjenn	etegn ved fartøyene (fartøyskategori, lengde 	
mv.) som vil ha nytte av nye ligge	- og nødhavner, hvor ofte de har behov for ligge	- og 	
nødhavnene	 i løpet av året	 (utenfor fiskesesong, perioder med dårlig vær) og 	
reiseavstand til nærmeste tilsvarende havnealte	rnativ	, kan vi 	anslå 	etterspørselen etter 	
ligge	- og nødhavner. Etterspørselen må sees i forhold til tilbudet av nye kaier, noe som 	
innebærer at nytten av nye kaier er lik utnyttet kapasitet av de nye kaiene.	 	
Det er fiskefelt både for	 fiske med 	aktiv	e og pa	ssiv	e redskaper 	rett utenfor Kiberg, se 	
figur 6.1. Hvis fiskefartøy med andre hjemmehavner fisker i d	iss	e fiskefelte	ne	, vil de 	
kunne redusere utseilt distanse med distansen fra fiskefeltet til hjemmehavn fratrukket 
distansen fra fiskefeltet til Kiberg. Spa	rt seilingslengde vil åpenbart bidra til spart 	
drivstofforbruk og mer effektivt fiske. Man kan argumentere for at den sparte tiden også 
har en verdi. 	Spesielt fordi fiskerne får mindre tid på sjøen og mer tid til å hvile og 	
tilrettelegge for effektivt fisk	e. 	I lys av at en betydelig andel av fartøyets tidsverdi er 	
knyttet til kapitalkostnader (kost	naden ved å binde opp kapital i fiske	fartøyet), som ikke 	
har en alternativ anvendelse utover å fiske kvoten, synes det fornuftig å legge til grunn 
at tid	sgevinst	en ikke skal medregnes. 	 	
Figur 	6.1 	Fiskefelt utenfor Kiberg*	 	
 	
*Rosa felt angir 	aktivt fiske	 og grått felt angir 	passivt fiske	. 	 	
Kilde: Kystinfo

Samfunnsøkonomisk anal	yse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	21	 	
For fartøy	er	 som fisker nord 	for	 Kiberg	, vil det mest sannsynli	g ikke være noen særlig 	
reduksjon	 av	 reisekostnad 	ved	 å velge Kiberg fr	amfor Svartnes	 eller Vardø	. For fartøy	er	 	
som fisker sør 	for	 Kiberg	, kan det innebære kortere reisevei å velge Kiberg fr	amfor en av 	
havnene i Varangerfjorden. Avstanden mellom Kiberg og 	Vadsø havn (som er den 	
nærmeste havn	a i Varangerfjorden) er 	cirka	 60 km. Det vil derfor være sannsynlig at 	
fartøy som fisker nærmere enn 30 km fra Kiberg i sørlig retning vil velge Kiberg 	fram	for 	
Vadsø, og på den måten spare minst 30 km distanse.	 	
Tilbud a	v kaianlegg	 	
Tiltaket vil ifølge lokale informanter utløse 	minst 	60	 meter ny trekai. Kaia vil ligge 	
mellom det nedlagte, og delvis vernede, fiskeanlegget og Storbukts anlegg (	det vil si	 vest 	
for	 Storbukt	, se også figur 6.2	). I tillegg finnes det som nevnt i	 avsnitt 3.1 planer for å	 	
komplettere	 dagens flytebrygge 	med 	én 	eller to flytebrygger leng	st øst	 i havn	a for de 	
mindre båtene, slik at dagens anlegg forbeholdes de litt større båtene. 	De nye 	
flytebryggene vil gi plass for 10 fartøyer.	 Disse	 flyte	bryggene 	er imidlertid ikke direkte 	
avhengig av utdypingen. 	Man kan imidlertid argumentere for at ny(e) flytebrygge(r) 	
forbedrer tilbudet av kaiplasser og derfor kan gjøre det mer attraktivt for større 
fiskefartøy å ligge i Kiberg (tilbudsindusert etter	spørsel). P	å den andre siden kan man 	
også argumentere for at disse like gjerne kan fylles opp av fartøy som 	kan 	komme inn i 	
havna i dag	, d	et 	vil 	si som ikke er avhengige av utdypingen	. Vi velger derfor å fokusere 	
på nytten av 60 meter kai. 	 	
Etterspørsel etter kaianle	gg	 	
Kiberg har i dag fysiske begrensninger. Ifølge AIS	- og landingsstatistikk, se kapittel 5, er 	
det fiskefartøy	er	 under 15 meter som anløper havna i dag. Tiltaket bidra	r til at 	
fiskefartøy	er	 opp mot 	25 meter 	kan benytte seg av havna. 	For å få grep om poten	siell 	
etterspørsel har vi hentet ut AIS	-data over alle fiskefartøy mellom 15 og 25 meter som 	
beveget seg i relevant område (se figur 6.2) i løpet av 2014. 	 	
Figur 	6.2 	Relevant område*	 	
 	
*AIS	-tellelinje merket m	ed blått. Kilde: Kystinfo, bearbeidet av Vista Analyse

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	22	 	
Ifølge 	AIS	-statistikken 	trafik	kerte	 35 unike	 fiskefartøy med lengde mellom 15 og 25 	
meter det aktuelle området i løpet av 2014	, og de 	ble registrert	10 268 ganger	. Fartøyene	 	
hadde en gjennomsnittlig leng	de på 19,6 meter.	 	
Det økte tilbudet på 60 meter kai kan maksimalt 	betjen	e tre 	fiske	fartøy	 samtidig. I løpet 	
av året gir det	 1 095 	døgnplasser. Legger man til grunn at alle 	de 	268 registreringene 	
hadde benyttet seg av Kiberg som landings	- og/eller liggehavn	, ville 24,5 prosent av det 	
nye kaitilbudet bli utnyttet. 	Fordi dette tallet er usikkert, og vi ikke har andre	 	
holdepunkter	, legger vi til grunn for beregningene	 at 12 prosent 	av 	kapasitet	en blir 	
utnyttet. 	 	
Det kan også være aktuelt at noen fiskere med hj	emmehavn langt fra Kiberg, for 	
eksempel i Lofoten, i større grad kan velge å bruke Kiberg som base for større deler av 
året hvis forholdene i havna utbedres. For hver periode mellom fiskesesonger 	de	 velger 	
å la fartøyet bli i Kiberg vil 	de	 spare omtrent 18	0 mil tur/retur. Grunnet usikkerheten 	
har vi kun regnet på én spart reise tur/ retur for ett fartøy	 på 90 fot (27,4 meter) per år.	 	
Oppsummering	 	
Basert på gjennomgangen av tilbud og etterspørsel etter nye liggehavner i Kiberg	, legger 	
vi til grunn	 at verdien	 av spart	e reisekostnader er lik 5	59	 000 kroner per år, 	noe 	som 	
tilsvarer 	11,1 millioner 2016	-kroner neddiskontert over analyseperioden. 	Dette tallet 	
inkluderer ikke de sparte reisekostnadene for fiskere som har hjemmehavn langt fra 
Kiberg som omtalt ovenf	or. Fiskeren fra Lofoten vil spare	 232	 000 2016	-kroner 	per	 	
unngått	 reise tur/retur Lofoten	-Kiberg	, hvilket gir	 en nåverdi på 	4,8	 millioner kr	oner	 	
over 40 år. Vi har her ikke tatt hensyn til kostnadene for å reise tur og retur mellom 
Kiberg og hjemsted på a	nnen måte (bil og/eller fly)	. 	
Fordi	 etterspørselen etter kaiplasser er 	svært	 usikker, viser vi 	i en følsomhetsanalyse 	
konsekvensene for resultatet 	av 	henholdsvis 	lavere og høyere etterspørsel i delkapittel 	
11.6	. 	
6.2	 Reduserte reisekostnader for trafikk til ha	vna	 	
I KVIRK 	v1.06	 kan man prissette verdien av reduserte reisekostnader for trafikk til 	
havna. For at denne 	virkning	en skal være relevant å trekke inn i vurderingen, må det 	
sannsynlig	gjøres at tiltaket har en signifikant 	virkning	 på reisetid	- og/eller dis	tanse	-	
kostnad for fartøyene (som bruker havna i dag) for å komme seg inn i fiskerihavna. 	 	
Utdyping av farleden inn i havn	a kan potensielt gi redusert reisetid og redusert 	
drivstofforbruk inn i havn	a, ettersom innseilingen blir sikrere	, og behovet for å 	
man	øvrere skipet blir mindre. 	Disse 	virkning	ene er imidlertid vurdert til å være så små 	
at de ikke er 	pris	satt	 	
6.3	 Redusert ventetid for 	fartøy	 	
I KVIRK 	v1.06	 kan man prissette verdien av redusert 	ventetid for	 trafikk til havna. For at 	
denne 	virkning	en skal være 	relevant å trekke inn i vurderingen, må det sannsynlig	gjøres 	
at tiltaket har en signifikant 	virkning	 på 	ventetid	 for fartøyene (som bruker havna i dag) 	
for å komme seg inn	 i eller ut	 av	 fiskerihavna. 	 	
 	 	 	
10 Én registrering fanger at fiskefartøyet passerte inn i området.

Samfunnsøkonomisk anal	yse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	23	 	
Informasjonen fra lokale informanter spriker når det g	jelder hvorvidt de fartøy som 	
trafikkerer havn	a må vente 	eller ei	. Det 	ble	 hevdet at reketrålere kun kan gå inn i havn	a 	
ved flo, men dette er avvist av en av reketrålerne som leverer i havn	a. Ifølge sistnevnte 	
er 	det 	mulig 	å gå inn og ut 	av havn	a også ved	 lavvann, men 	man må da	 være svært 	
forsiktig	. 	
Gjennomgang av alle unike fiskefartøy registrert i AIS	-statistikken, som representerer 	
445 av 562 anløp/landinger til Kiberg, viste at det ikke var noen reketrålere som anløp 
havna i 2014. Selv om dette like gje	rne kan være et uttrykk for lite rekefiske i området, 	
har vi ikke grunnlag for å si at reke	trålerne venter på flo for å anløpe havn	a i dag. Vi har 	
derfor	 valgt å ikke verdsette eventuell redusert ventetid som følge av tiltaket.	 	
6.4	 Nye næringsarealer	 	
Utdyping	 gir masse som kan brukes til fylling på land, pluss et landdeponi for de 	
forurensede massene	, ettersom det er ønskelig at disse 	legges i en fylling der 	
avrenningen kan kontrolleres	 og 	risikoen for lekkasje er minimal	. 	
Storbukt planlegger å bruke området 	mellom eget anlegg og et gammelt nedlagt, og 	
delvis fredet, fiskerianlegg for å 	etablere nye servicebygg	 for fiskere mv	., se figur 6.2	. Her 	
kan det også bygges en tre	- eller betongkai på 60	-70 meter (se omtale i avsnitt 6.1). 	
Storbukt regner med å invester	e 8	-10 millioner kroner i dette anlegget. Arealet er 	
beregnet til å utgjøre i overkant av 2	 000 kvadratmeter.	 	
Videre ø	nsker 	Storbukt 	en fylling ”bak” 	eget 	anlegg hvor det kan plasseres inntil 	fire	 	
hjeller/hesjer for tørking av fisk. I dag har man hjeller 2	 km fra anlegget, og kun 	
mulighet for begrenset henging	 av fisk til tørking	. Vår forståelse er at	 tilnærmet 	all fisk 	
som skal tørkes	 sendes	 til	 Honningsvåg. 	Arealet er beregnet til å være i størrelsesorden 	
3 500 til 4	 000 	m2. Kostnadene for å etablere et h	jelle	-anlegg kjenner vi ikke, men de 	
antas å være svært lave.	 	
Tomteverdien 	av 	5 500 m	2 arealer	 er anslått til 	3,1 millioner kroner	 med utgangspunkt i 	
tomteverdien i kommunen	.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	24	 	
Figur 	6.3 	Nye næringsarealer som f	ølge av tiltaket	 	
 	
Kilde: Kystinfo, bearbeidet av Vista Analyse	 	
6.5	 Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 	
En utdyping av havn	a betyr at flere 	fiske	fartøy 	kan levere 	torsk, hyse, sei og konge	-	
krabbe	 til 	mottaksanlegget i havna	, som dermed kan øke produksjon	en	. I et samfunns	-	
økonomisk perspektiv vil leveranser til Kiberg 	oftest 	gå på bekostning av leveranser til 	
andre fiskerihavner. Uten kjennskap til lønnsomhet og kostnadsstruktur ved de 
konkurrer	ende anleggene	, har vi ikke grunnlag for å si at økt produksjon p	å Kiberg er 	
bedre enn produksjon andre steder. 	 	
Storbukt har rett til 1/3 av fangsten fra 	en tråler	 med leveringsplikt	, men kan ikke 	
benytte	 den	ne rettigheten	 fordi	 tråleren ikke kommer inn	 i 	havna	. Hvis tiltaket 	
gjennomføres	, vil, ifølge lokale informante	r, 	tråleren 	kunne anløpe havna. Da kan 	
anlegget kreve 	sin andel (1/3) av	 trålerens 	kvote	 på 	1 000 tonn	 torsk og 600 tonn hyse	. 	
Den	 aktuelle tråleren	 leverer 	hele sin fangst 	til Norway 	Seafoods	 i dag, 	de	 har rett 	til	 2/3 	
av kvoten. 	Som nevnt vil overføring 	av fangst fra et mottaksanlegg (Norway Seafoods) til 	
et annet (	Storbukt Fiskeindustri	) kun ha en samfunnsøkonomisk verdi hvis Storbukt 	
Fiskeindustri er mer produktiv enn Norway Seafoods. Uten å ha detaljert kjennskap til 
bedriftenes salgsinntekter og kostn	adsstruktur	, kan vi ikke påstå at dette er en 	
samfunnsøkonomisk 	relevant 	virkning av tiltaket. Som vi kommer tilbake til i avsnitt 	
12.4	, vil 	imidlertid 	en slik overføring kunne ha betydning for Kiberg	 og dermed for 	
lokaløkonomien	. 	
Storbukt Fiskeindustri	 i Kiberg 	sender 	i dag 	fisk	en 	videre 	for salting 	og 	videreforedling 	i 	
Honningsvåg. 	Som omtalt 	i avsnitt 6.4	, kan noe av de nye næringsarealene brukes til 	
tørking av fisk	 (klippfisk)	, slik at det kan være aktuelt for Storbukt selv 	å videre	foredle 	
denne fisken	. Hvis dette 	bare	 betyr at produksjonen flyttes fra Honningsvåg til Kiberg	, 	
vil det	, som påpekt over, 	ikke gi noen samfunns	økonomisk gevinst. Men hvis økt

Samfunnsøkonomisk anal	yse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	25	 	
mottakskapasitet betyr at Storbukt tar imot mer fisk som brukes til å produsere 
klippfisk i Kiberg	, og 	denne fisken alternativt ville ha blitt sendt ubearbeidet ut av 	
landet	, kan det	te gi en nettogevinst for samfunnet	, gitt at bearbeiding gir en høyere 	
netto fortjeneste enn det å ikke bearbeide fisken	. 	Grunnet usikkerhet i faktisk 	
fortjeneste for klippfi	sk sammenlignet med rundfisk og alternativ foredling av denne 	
fisken har vi 	ikke grunnlag for å si at dette er en nyttevirkning.	 	
Ifølge representanter fra Storbukt Fiskeindustri vil ø	kt	 aktivitet 	i fiske	ribedriften 	gi 	
sparte transportkostnader. I dag har m	an for små leveranser og 	oppgir å 	må	tte	 betale 	
1,7	0 kroner per kg	 transportert	 med lastebil til Tana for omlasting	. Mer råstoff til 	
Kiberg	, vil 	bidra til at 	bedriften	 kan utnytte hele lastekapasiteten på	 de samme 	
lastebile	ne, og 	dermed ende med å 	betale 	an	slagsvis en	 krone per kilo	gram	 transportert. 	
Det gir en bedriftsøkonomisk besparelse på 0,7	0 kroner per kilo	gram	 for	 fisken som 	
transporteres i dag.	11 Betingelsen for at sparte 	transportkostnader til Storbukt 	skal være 	
en samfunnsøkonomisk verdi	, er 	at det 	frigjøres kapital (lastebiltimer) og/eller 	
arbeidskraft, slik at disse kan anvendes til andre formål. Altså må tiltaket, som følge av 
mer råstoff til Kiberg, bidra til 	redusert	 lastebilkjøring for landet som helhet. Siden vi 	
verken kjenner logistikken elle	r transportbehovet til fiskemottak i konkurrerende 	
fiskerihavner	, har vi ikke grunnlag for å vite om det	te i det hele tatt er en virkning.	 	
Utdyping og nye næringslokaler betyr også at det mekaniske verkstedet Are	-Mek kan 	
utvide sin kapasitet. For fiskefar	tøyer som er hjemmehørende i Kiberg har 	ikke 	dette 	
noen betydning da de allerede i dag kan bruke de tjenester Are	-Mek tilbyr. Det kan 	
imidlertid bety at fartøyer som har hjemmehavn i Vardø og Vadsø får tilgang til en 
service	- og egnesentral som ligger nærm	ere enn den sentral	en	 de benytter i dag (ifølge 	
våre informanter finnes det ikke andre serviceanlegg i Vardø kommune). Det er 
imidlertid usikkert hvor stor gevinst disse fartøyene vil ha av at de kan velge Kiberg 
fram	for andre steder og hvor mange fartøyer	 dette er aktuelt for. Videre er det usikkert 	
om den utvidede kapasiteten hos Are	-Mek er avhengig av utdypingen, da virksomheten 	
oppgir at man vil utvide virksomheten uansett. Vi har derfor valgt ikke 	å ta med denne 	
eventuelle gevinsten.	 	
6.6	 Restverdi	 	
Tiltaket	 forventes å ha en levetid på 75 år. Dette gjør at de samme årlige nytte	-	
virkningene som finner sted i analyseperioden på 40 år også vil påløpe fra år 41 til 75. 
Den neddiskonterte verdien av denne nytten, kalt restverdi, er beregnet til totalt 	-1,0	 	
millio	ner 2016	-kroner i 2022.	 Grunnen til at restverdien blir negativ	, er at den 	
beregnede årlige nytten 	for år 41 til 75 	er lavere en	n beregnede årlige utgifter til 	
vedlikehold og reinvestering	 for de samme årene	. 	
 	 	 	
11 Prisreduksjonen er ikke lineær fordi at transportprisen består av et fastledd og et ledd som er avhengig 
av mengde transportert (lastfaktor).

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	26	 	
7 	Prissatte kostnadsvirkninger	 	
Prinsipielt beregn	es de samfunnsøkonomiske kostnadene 	av	 et offentlig investerings	-	
tiltak ved å summere verdien av alle endringer i ressursbruk som følger av tiltaket. 
Endringene i ressursbruk verdsettes v	ed hjelp av kalkulasjonspriser.	 	
Finansdepartementet (	2014	) sier følge	nde om hvilke kalkulasjonspriser som skal 	
brukes i samfunns	økonomiske analyser:	 	
”I de tilfeller der det offentlige i liten grad konkurrerer m	ed privat virksomhet, benyttes 	
følgende kalkulasjonspriser for innsatsfaktorene:	 	
 	Arbeidskraft: Brutto reallønn, dv	s. lønn inklusiv skatt, arbeidsgiveravgift og sosiale 	
kostnader.	 	
 	Vareinnsats: Pris eksklusiv toll og merverdiavgift, men inklusiv avgifter som er 
begrunnet med korreksjon for eksterne virkninger.	” 	
Punktet om vareinnsats innebærer blant annet at vareinnsats	 skal vurderes til priser 	
uten merverdiavgift, siden merverdiavgiften ikke har til hensikt å korrigere for eksterne 
virkninger.	 	
Ytterligere en samfunnsøkonomisk kostnad er knyttet til at tiltaket finansieres gjennom 
generelle skatter, den såkalte skattefin	ansieringskostnaden.	12 Denne kostnaden skiller 	
seg fra de andre kostnadene. Finansdepartementet (	2014	) presenterer den slik:	 	
”Skattefinansieringskostnaden er den marginale kostnaden ved å hente inn en ekstra 	
skattekrone. Skattekostnaden settes til 20 øre pe	r krone. Denne skal benyttes av alle 	
sektorer. Grunnlaget for beregning av skattekostnaden vil være tiltakets nettovirkning 
for offentlige budsjetter, dvs. det offentlige finansieringsbehovet.	” 	
De kostnadene som står igjen som viktige i den samfunnsøkonomi	ske vurderingen av 	
tiltak i 	fiskeri	havna	, berører Kystverkets og kommune	ns: 	
 	investeringer i 	utdyping	, moloer og merking	 	
 	kostnader ved investeringer	, drift	 og re	-investeringer	 i kommunale og private 	
kaianlegg og næringsarealer	. 	
Et hvert teknisk inngrep av	 den typen som vurderes her	, vil ha 	virkning	er på landskap, 	
miljø og friluftsliv. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved slike 	virkning	er er i 	
prinsippet folks betalingsvillighet for å unngå dem (eventuelt den kompensasjon de må 
ha for å akseptere dem). Denn	e kostnaden kan man anslå for større 	virkning	er ved bruk 	
av etablerte økonomiske verdsettingsmetoder. KVIRK 	v1.06	 (se Pedersen og Magnussen, 	
201	5) behandler disse 	virkning	ene som ikke	-prissatte 	virkning	er. Disse 	virkning	ene er 	
vurdert i kapittel 9.	 	
 	 	 	
12 Også kalt skattekostnad	en.

Samfunnsøkonomisk anal	yse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	27	 	
7.1	 Kystver	kets investeringskostnader	 	
Den samfunnsøkonomiske investeringskostnaden er verdien av ressursbruken knyttet 
til å gjennom	føre tiltaket. Som nevnt i tiltaksbeskrivelsen, 	se avsni	tt 3	.2, innebærer til	-	
taket	 4 deltiltak	. 	
1. Deltiltak 1 	– Utdyping fra 	-3 meter t	il 	-7 meter i farleden inn til havna, med 	
bredde i henhold til farledsnormalen	 	
2. Deltiltak 2 	– Merking av farleden med såkalt korridormerking 	 	
3. Deltiltak 3 	– Utdyping av havna fra 	-4 til 	-6 meter med en eventuell liggebrønn 	
ved kai	 	
4. Deltiltak 4 	– Økt bredde i 	innseiling gjennom flytting av molohode	 	
Det er utarbeidet usikkerhetsanalyse for tiltaksalternativet. I usikkerhe	tsanalysen, se 	
Kystverket (2015	b), kommer man fr	am til at den forventede investeringskostnaden for 	
tiltaket er lik 	69,3	 millioner 2015	-kroner i	nkludert merverdiavgift. Dette gir 	55,5	 	
millioner 2015	-kroner når vi trekker fra 	25 prosent 	merverdiavgift	, det vil si	 13,8 	
millioner kroner. I tråd med NTP	-forutsetninger legger vi til fagadministrasjons	-	
kostnader på 10 prosent, som gir 	en forventet inves	teringskostnad ekskl	uaiv	 	
mer	verdi	avgift	 	lik 66,1 	millioner 2016	-kroner. Vårt mandat innebærer at 	
sammenstillingsåret skal være 2022, mens investeringskostnaden forventes å påløpe i 
2021. Den samlede oppdiskonterte investeringskostnaden fra 2021 til 2022, m	ed 4 	
prosent kalkulasjonsrente er l	ik 68,7	 millioner 2016	-kroner.	 	
7.2	 Kystverkets vedlikehold	s- og re	-investeringskostnader	 	
Innseilingen, d	e nye HIB	-en	e samt endringene i merkingen av moloen	, vil 	utløse høyere 	
vedlikeholdskostnader enn i referanse	alternativ	et. 	Ifølge Kystverket påløper en 	
vedlikeholdskostnad på 	10	 prosent av investeringskostnaden hvert 	25	 år	 for 	inn	-	
seilingen	. Det vil også i framtiden 	(uten tiltak) 	være	 behov for vedlikeholdsmudring på 	
grunn av sandvandring.	 Tiltaket forventes 	derfor 	ikke å 	medføre endring i behovet for 	
vedlikeholds	mudring.	 	
Ifølge Kystverket påløper det en vedlikeholdskostnad på 7,5 prosent av investerings	-	
kostnaden hvert femte år	 for merkene, og 5 prosent av investeringskostnaden hvert 15	. 	
år for merkefundamentene	. Ned	disk	ontert til 20	22	 over analyseperioden på 	40	 år utgjør 	
vedlikeholds	kostnaden 	2,3 million	er	 201	6-kroner.	 	
Det forutsettes en levetid på 75 år for innseilingen, 40 år for merkefundamentene og 15 
år for merkingen. Dette gir en 	forventet 	neddiskontert 	reinvester	ingskostnad	 på 	2,4	 	
millioner 201	6-kroner.	 	
7.3	 Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 	
Fiskerianlegget	 Storbukt	 ønsker å overta det gamle fiskerianlegget rett vest for eget 	
anlegg. Det aktuelle anlegget, hvor deler er verne	verdig	13, står t	il nedfalls. 	Plane	n er	 å 	
 	 	 	
13 Ingen deler av anlegget er fredet, men flere av bygningene som anlegget består av er registrert i SEFRAK 
(SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Noreg)	, et 	landsdekkjande register over eldre 	
bygningar og andre kulturminne. I Finnmark 	er fortsatt	 stå	ende bygning	er byg	get	 før 1945 registrert, 	
hvilket betyr at et stort antall bygninger i Kiberg står i SEFRAK.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	28	 	
rehabilitere deler av anlegget	 og sanere de andre delene. 	Gjennom å fylle 	opp 	
havneområdet utenfor	 (se omtale i kapittel 6.4)	, vil det være mulig å	 bygge en trekai	 på 	
60 meter 	og etablere nye servicebygg	 for fiskere som benytter Ki	berg havn	. 	
Planlagt investering i det nye anlegget er oppgitt å være 10 millioner kroner. KVIRK 
regner kun på bygging av betongkaier, og 	60 meter ny 	betong	kai	 er beregnet å koste	 	
16,8 mill	ioner	 kr	oner	, mens en trekai vil ha en vesentlig lavere kostnad. 	Fr	a aktørene i 	
havna	 har vi fått et kostnadsanslag på 4 millioner kroner for en trekai, 	og at 	en 	trekai 	
vurderes som	 tilstrekkelig	 ettersom forholdene inne i 	havna	 er rolige	. 	
En enkel opparbeiding av de nye næringsarealene (ref. kapittel 6.4) er beregnet å 	koste 	
100 	2016	-kroner p	er kvadratmeter, d	et vil si 	i alt 	55	0 000 	2016	-kroner	. 	
7.4	 Skattefinansieringskostnaden	 	
Skattefinansieringskostnad	en er ifølge Finansdepartementet (	2014	) lik 20 prosent av 	
prosjektets virkning på offentlig finansieringsbehov. Det offentl	ige finansieringsbehovet 	
er i dette tilfelle kostnader som 	finansieres over	 statlige og kommunale budsjetter. 	 	
Det samlede offentlige finansieringsbehovet knyttet til tiltake	t ved	 Kiberg	 fiskerihavn er 	
beregnet til en nåverdi på	 70,9	 millioner 	2016	-kroner	, hvilket gir en skatte	finansierings	-	
kostnad på 	14,2 millioner 	2016	-kroner	.

Samfunnsøkonomisk anal	yse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	29	 	
8 	Ikke	-prissatte virkninger	 	
I dette kapittelet vurdere	r vi	 de ikke	-pris	satte virkningene (kapittel 8.1	-8.7). 	Det ikke er 	
foretatt grundige undersøkelser om alle disse virkningene, se	 Kystverket (2015a). Våre 	
vurderinger er trukket på grunnlag av den informasjon som foreligger, og kan bli endret 
dersom framtidige mer detaljerte undersøkelser viser noe annet. 	 	
8.1	 Verdi av endret ulykkesrisiko	 	
Utdyping 	av innseilingen vil redusere risikoen 	for grunnstøting. Ifølge lokale 	
informanter skjer det	 ved	 at fartøy har kontakt med grunnene under lavvann. Det har 	
imidlertid ikke vært alvorlige hendelser. Det synes altså som 	om	 fartøyene tar 	
tilstrekkelig hensyn til forholdene ved innseilingen, og derm	ed unngår alvorlige 	
grunnstøtinger. 	Bedret innseiling 	kan føre til at flere større fartøy anløper 	Kiberg	. Isolert 	
sett vil d	ette føre til økt ulykkesrisiko	 på grunn 	av økt trafikk. Det er 	vanskelig å vurdere 	
i hvilken grad økt trafikk kan føre til økt ulyk	kesrisiko. F	lere anløp 	i Kiberg	 vil føre til 	
færre anløp andre steder, 	noe som vil kunne redusere ulykkesrisikoen i disse havnene. 	 	
Alt i alt vurderes konsekvensen 	for 	ulykkesrisiko	en	 å være 	ubetydelig (0)	. 	
8.2	 Fiske og akvakultur	 	
Hele Varangerfjorden regnes s	om gyteområde. I områdene utenfor Kiberg er det 	
forekomst av kamskjell, fiskeplass for torsk og hyse	 og 	låssetting for sei	. Disse områdene 	
ligger ikke innenfor 	tiltaksområdet.	 	
Ifølge havbruksdatabasen på Kystinfo er det ikke nærliggende 	godkjente 	konsesjon	er for 	
akva	kultur. 	 	
Samlet 	ikke	-prissatt 	konsekvens for fiske og akva	kultur 	utover den prissatte gevinsten 	
(omtalt i kapittel 7)	 settes til ubetydelig (0).	 	
8.3	 Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	
Tiltaket vil 	ikke påvirke eksisterende landarealer	. Verken utdyp	ing av havna eller 	
flytting av molohode er antatt å ha noen betydning for friluftsliv og turisme. 	 	
Vår vurdering er at s	amlet konsekvens for friluftsliv 	og turisme er	 ubetydelig (0)	. 	
8.4	 Kulturminner (kulturell arv)	 	
Ifølge Kystverket (2015	a) er det 	ikke utført	 marinarkeologiske undersøkelser i planlagte 	
utdypingsområder.	 De 	berørte 	areale	ne	 er tidligere mudret, og derfor forventes det ikke 	
krav om at undersøkelser må gjennomføres. Dette må imidlertid avklares med 
Sametinget og Tromsø museum.	 Det sies samtidig i	 forprosjektet at 	Tromsø museum 	
ikke 	har 	noen 	merknader til tiltaket.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	30	 	
Store deler av bygningene i Kiberg er registrert i SEFRAK (	SEkretariatet For Registrering 	
Av faste Kulturminne i Noreg)	14, et 	landsdekk	ende register over eldre bygning	er og 	
andre kulturmi	nne	r. I Finnmark 	er	 fortsatt	 stå	ende bygning	er byg	get før 1945 	
registrert. Det planlagte tiltaket vil imidlertid ikke medføre noe inngrep i disse 
bygningene.	 	
Samlet konsekvens for 	kulturminner	 settes derfor til 	ubetydelig (0)	. 	
8.5	 Naturmiljø, inkludert marint 	biologisk mangfold	 	
Det er innhentet kunnskap fra kjente og tilgjengelige databaser over naturmangfoldet. 
Det er ikke påvist at det finnes elementer ut over hverdagsnaturen i tiltaksområdet. 
Området er et grunt sjøområde 	og er ett 	av få områder med skjærgår	d på 	
Finnmarkskysten. 	Området er registrert som overvintringsområde og nærings	område 	
for ender og sjøfugl. 	Det er 	i planområdet 	registrert fire fuglearter som står på 	
rødlisten	15: krykkje (sterkt truet), strandsnipe (nær truet), og bergirisk og alke 	
(sårba	re), 	Området er 	også 	rasteplass for 	selartene 	steinkobb	e (sårbar)	 og havert. 	 	
Forprosjektet har konkludert med at tiltaket ikke 	vil 	påvirke naturmangfoldet på en slik 	
måte at tiltak må treffes. I utdypingsområdet vil nåværende bunnfauna bli erstattet av 
friske masser, som erfaringsmessig reetableres raskt. Eventuelle miljøgifter vil bli 
fjernet. Havbunnen under sjødeponiet, stort sett sandbunn, vil bli dekket med masser. 
Deponiet 	vil 	være grobunn for stedlige arter. 	 	
Samlet konse	kvens for 	naturmiljø settes	 til ubetydelig (0)	. 	
8.6	 Forurensede sedimenter og annen forurensing	 	
Det er gjennomført miljøundersøkelse av bunnsedimentene i det aktuelle området, i 
form av fire prøver i innseilingen og to innenfor moloene. Prøvene i innseilingen har alle 
god tilstand. Begg	e prøvene innenfor molo viser innhold av TBT som ligger over den 	
tiltaksgrense	n som Miljødirektoratet har satt. Videre er innholdet av PAH klassifisert 	
som moderat (fare for kroniske 	virkning	er ved langtidseksponering), mens det for 	
øvrige stoffer kun er m	ålt bakgrunnsnivåer eller svært lave nivåer (tilstandsklasse II). 	
Grunnet usikkerhet om tilstanden 	til	 bunnsedimentene	 i havnebassenget (innenfor 	
moloen)	, er det valgt å ta med kostnad for behandling og deponering av forurensede 	
masser	 i kostnadsanslaget f	or tiltaket	. 	
I det videre arbeidet legges til grunn at mudrede sedimenter fra innseilingen kan 
disponeres fritt uten spesielle tiltak	, og at disse 	kan deponeres på samme lokalitet som 	
ved tidligere mudringsarbeider i havna, siste gang i 2005. 	 	
Ifølge plane	ne vil 	forurensede masser 	fra havnebassenget 	bli forsvarlig behandlet	, slik	 at 	
de 	ikke 	gir spredning av forurensning. 	At havnebassenget blir ryddet for eventuelle 	
forurensede sedimenter	, kan ha en positiv 	virkning	 for naturmiljøet i 	havna	. 	
 	 	 	
14 SEFRAK	-registrering betyr ikke at bygningen er pålagt spesielle restriksjoner, men et signal om at det 	
bør gjøres en lokal vurder	ing av verneverdien før det eventuelt gis tillatelse til riving, flytting eller annen 	
endring.	 	
15 En liste over norske arter som står i fare for å bli utryddet.

Samfunnsøkonomisk anal	yse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	31	 	
Samlet konsekven	s for forurensning settes til 	liten positiv	 (+). 	
8.7	 Landskap/estetiske tjenester	 	
Tiltaket vil foregå under vann, med unntak av endringen av molohodet. Vi 	vurderer 	at 	
denne endringen ikke vil påvirke 	landskap/estetiske tjenester verken positivt eller 	
negativt 	(0).

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	32	 	
9 	Omtale av virkninger som ikke vurderes i KVIRK	 	
Denne samfunnsøkonomiske analysen er en forenklet analyse i den forstand at 
virkning	er som ikke er inkludert i KVIRK 	v1.06	, i utgangspunktet ikke inkluderes i 	
analysen. Vi har likevel valgt å omtale disse	 virkning	ene. Beslutningstaker vil dermed ha 	
mulighet til å vurdere om de nytte	- og kostnads	virkning	ene som ikke er inkludert i 	
KVIRK 	v1.06	 trekker den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i den ene eller andre 	
retningen.	 	
I løpet av prosjektet har vi identifise	rt følgende nytte	- og kostnads	virkning	er som ikke 	
er inkludert i KVIRK 	v1.0	6: 	
 	Trafikale 	virkning	er	 	
 	Velferdsgevinst for eiere av fartøy 	som får tilgang til 	sikker havn	 	
 	Økt rekruttering til fiskeriene	 	
I det følgende gir vi en kort beskrivelse av hver av 	disse 	virkning	ene.	 	
9.1	 Trafikale 	virkning	er	 	
KVIRK 	v1.06	 inkluderer ikke vurderinger av trafikale 	virkning	er som:	 	
 	Nyskapt	- og overført trafikk.	 Fiskerihavn	tiltaket	 kan bidra til	 flere fartøy til sjøs 	
uten at det blir mindre transport på land	 og/eller flere fartøy	 til sjøs ved at det 	
blir mindr	e transport på land. Nyskapt og overført trafikk er en samfunns	-	
økonomisk gevinst 	dersom	 trafikken samlet sett blir mer kostnadseffektiv eller 	
miljøvennlig.	 	
 	Mer last per skip	 og større 	skip	. Fiskerihavn	tiltaket kan bidra til 	at f	artøy som 	
benytter seg av havna eller farleden kan ha større last og	/eller fartøy	størrelsen 	
kan øke over tid.	 Den samfunnsøkonomiske verdien av slik tilpasning er at 	
realkapitalen blir bedre utnyttet, samt at logistikken langs kysten generelt blir 
for	bedret.	 Siden modellrammeverket ivaretar Kystverkets for	ventninger om 	
framtidig fartøysutvikling	, handler denne 	virkning	en kun om diskrete endringer i 	
fartøystørrelsen som blir utløst av tiltaket.	 	
 	Redusert drivstoffbruk ved mindre bølger.	 En ny eller utvi	det molo kan bidra 	
til mindre drivstofforbruk for fartøyene som skal ut av fiskeri	havna	. Mindre tung 	
sjø, spesielt for fartøy med retning ut av havna som kjører motstrøms, kan 
redusere drivstofforbruket.	 	
 
En dypere havn i	 Kiberg kan bety at mer av transpor	ten av varer som i dag leveres til og 	
sendes ut av Kiberg med bil	, flyttes over til sjøtransport. 	 	
9.2	 Velferdsgevinst av en sikker havn	 	
Kiberg er allerede i dag en rolig havn, og tiltaket har i	ngen	 betydning for 	roligheten i 	
havn	a. Men hvis tiltaket medfører 	at det etableres flere liggeplasser i havn	a, kan det 	
være aktuelt for fartøyeiere som i dag har sine fartøy i mindre sikre havner	, å flytte 	
fartøy til Kiberg. 	Dette 	antas å	 være	 spesielt aktuelt hvis båten skal ligge i ro over en 	
lengre periode (ved feriea	vvikling, utenfor fiskesesong etc.), eller det er lengre perioder 	
med dårlig vær.

Samfunnsøkonomisk anal	yse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	33	 	
Slik flytting	 vil primært være aktuelt for fiskere som i dag ikke bor i Kiberg, d	et 	vil si at 	
de mest sannsynlig vil få lenger reisevei hvis de velger å b	enytte	 liggeplass i	 Kiberg havn 	
istedenfor i egen hjemmehavn. Deler av deres velferdsgevinst vil da gjenspeile	s i økte 	
reisekostnader. Vi har ikke anslag 	for 	hvor stor netto nytte (d	et 	vil 	si velferdsgevinsten 	
minus økte reisekostnader) kan være. 	 	
Det 	er 	usikkert om Kystverk	ets tiltak er det som 	eventuelt 	utløser de ekstra 	
liggeplassene, se omtale i kapittel 3.1 om planlagt flytting av flytebrygger fra Vardø havn 
til Kiberg uavhengig av utdyping av havn	a. Hele eller deler av den omtalte 	
velferdsgevinsten kan altså utløses ogs	å uten 	tiltaket	. 	
9.3	 Uttak av nye ressurser/etablering av ny virksomhet	 	
En dypere havn og sikrere innseiling kan bety at det blir mer attraktivt for ny 
næringsvirksomhet å etablere seg i Kiberg, 	og/	eller 	at nåværende anlegg utvider sin 	
virksomhet	. 	
En mulig 	ny 	virksomhet	 kan være 	mottak av 	konge	- eller snekrabbe. I dag leverer 	
kongekrabbefiskerne til 	mottak i 	blant annet	 Svartnes (Vardø)	. Krabbe må leveres 	
levende, hvilket begrenser aksjonsradiusen, og 	det kan ikke utelukkes at Kiberg	 i noen 	
tilfeller 	vil 	vær	e gunstige	re plassert en	n alternative havner. Etablering av kongekrabbe	-	
mottak vil i prinsippet 	bare	 bety at man flytter produksjon fra et annet sted, men med en 	
mulig tidsgevinst og lavere drivstofforbruk. For snekrabbe finnes det, så vidt vi kjenner 
til,	 ikke noe mottak i området, slik at det 	eventuelt	 vil være snakk om en helt ny ressurs 	
og en netto verdiskaping. Hvor stort dette potensialet er	, er	 imidlertid høyst usikkert. 	 	
Lokale informanter 	mener	 at høsting av k	ongekrabbe bidrar til rekruttering av u	nge 	
fiskere. Krabbekvoten 	medfører	 også en aktivitetsplikt	, og	 man må i tillegg ta opp torsk 	
og 	hyse mv.	, noe som	 dermed 	vil 	bidra til økt aktivitet. Mye av denne aktiviteten vil 	
imidlertid kun være en overføring fra andre steder	, i og med at det samlede u	ttaket av 	
ressursene er gitt av kvoter.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	34	 	
10	 Samfunnsøkonomisk vurdering	 	
I det følgende oppsummeres alle samfunnsøkonomiske 	virkning	er som er vurdert og 	
omtalt i analysen. I avsnitt 	10	.1 gjennomgås de prissatte 	virkning	ene og i avsnitt 	10	.2 	
gjennomgås de ikke	-prissatte. Dette er en forenklet analyse, der vi har benyttet KVIRK til 	
å vurdere nytte	- og kostnads	virkning	ene. Relevante 	virkning	er som ikke er inkludert i 	
KVIRK 	v1.06	 er oppsummert i avsnitt 	10	.3. 	I avsnitt 	10.4 synliggjør vi hvilken størrelse 	
de ikke	-pr	issatte 	virkning	ene må ha for at tiltaket totalt sett skal v	ære samfunns	-	
økonomisk lønnsomt. Til slutt gir vi en samlet vurdering av tiltaket.	 	
10.1	 Prissatte virkninger	 	
Nåverdien av t	allfestede, forventede samfunnsøkonomiske kostnader av 	tiltaket 	i Kiberg	 	
fiske	rihavn	 er beregnet til	 92,5 millioner kroner	. Nåverdien av tallfestet for	ventet 	
samfunns	økonomisk nytte er beregnet til 	18	,1 millioner kroner. Differansen mellom 	
kostnader og 	tallfestet nytte	 forventes dermed å være	 74,4 millioner kroner	, d	et 	vil si at 	
tiltaket har en 	negativ	 prissatt 	netto nytte. Tallene er neddisk	ontert til 	2022 	og måles i 	
2016	-kroner	. 	
Figur 	10.1	 viser samfunnsøkonomisk kostnad, nytte og nettonytte for alle prissatte 	
virkninger.	 	
Figur 	10	.1 	Prissatte samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av tiltaket, nåverdi 	(i 	
20	22	) i millioner 	2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 	
Tabell	 10	.1 gir en oversikt over de ulike 	virkning	ene som er prissatt og deres størrelse. 	
Som vi ser fra tabellen	, har vi prissatt	 fire 	kostnadskomponenter og 	to 	nytte	virkning	er.	 	
Den samfunnsøkonomiske analysen av Kystverkets investering i fiskerihavna bygger på 
noen sentrale forutsetninger. I denne sammenheng er det nyttig å under	søke om 	
resultatene er robuste for partielle endringer i d	isse forutsetningene. Resultater fra 	
følsomhets	analysen er rapportert i kapittel 	11. 	
 92,5		
18,1		
-74,4		
-100		
-80		
-60		
-40		
-20	
0		
20		
40		
60		
80		
100		
120		
Millioner	kroner		
Samfunnsøkonomisk	prissatt	kostnad		
Samfunnsøkonomisk	prissatt	nytte		
Netto	samfunnsøkonomisk	prissatt	nytte		
KVIRK 2015

Samfunnsøkonomisk anal	yse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	35	 	
Tabell 	10	.1 Prissatte samfunnsøkonomiske virkninger av å gjennomføre tiltaket 
i Kiberg	 fiskerihavn, nåverdi i 2022 i mil	lioner 	2016	-kroner	 	
Samfunnsøkonomiske kostnader	 	 Millioner kroner	 	
Kystverkets investeringskostnader	 	68,7	 	
Vedlikeholds	- og reinvesteringskost	na	der	 	4,7 	
Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 	5,0	 	
Skattefinansieringskostnad	 	14,2 	
Sa	mfunnsøkonomisk nytte	 	Millioner kroner	 	
Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere ligge	- og nødkaier	* 	15,9 	
Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 	0 	
Redusert ventetid for 	fartøy	 	0 	
Nye næringsarealer	 	3,1	 	
Økt produktivitet for enkeltbedr	ifter	 	0 	
Restverdi	 	-1,0	 	
* I prosjektarket er denne nytten delt på ”Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere ligge	- og 	
nødkaier” (11,1 millioner kroner) og ”Økt produktivitet for enkeltbedrifter” (4,8 millioner kroner). 	Kilde: 	
KVIRK 	v1.06	 	
10.2	 Ikke	-pr	issatte virkninger	 	
I tabell 10.2 	gis en oppsummering av de ikke	-prissatte 	virkning	ene og vurderingen av 	
disse.	 	
Tabell 	10	.2 Vurderinger av ikke	-prissatte virkninger	 	
Ikke	-prissatte 	virkning	er 	Vurdering*	 	
Verdi 	av endret ulykkesrisiko	 	0 	
(Fiske) og akvakultur	 	0 	
Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	0 	
Kulturminner (kulturell arv)	 	0 	
Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	 	0 	
Forurensede sedimenter og annen forurensning	 	+ 	
Landskap/estetiske tjenester	 	0 	
*Definis	jon av vurderingen av ikke	-prissatte 	virkning	er fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget 	
stor negativ konsekvens (	----	), angir at 	virkning	en er vurdert til ikke å være signifikant forskjellig fra 	
null.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	36	 	
10.3	 Virkninger som ikke vurderes i KVIRK	 	
Dette	 er en forenklet analyse i den forstand at vi har benyttet KVIRK 	V1.06	 til å prissette 	
og vurdere nytte	- og kostnads	virkning	ene som ventes å oppstå som følge av tiltaket. 	
Noen relevante 	virkning	er er ikke inkludert i KVIRK 	v1.06	, men er omtalt i analysen. 	
Disse er:	 	
 	Trafikale 	virkning	er	, hvor noe av transportene til og fra Kiberg som i dag gjøres 	
med bil	, kan flyttes over til sjøtransport	 	
 	Velferdsgevinster ved tilgang til en rolig havn ved at flere får mulighet å ha sitt 
fartøy liggende i Kiberg som er en ro	ligere havn enn andre havner i området	 	
 	Uttak av nye ressurser	 	
10.4	 Indirekte verdsetting av ikke	-prissatte og ikke	-vurderte 	
virkninger	 	
I en forenklet analyse som dette er ikke alle 	virkning	er prissatt. For at tiltaket skal være 	
lønnsomt, må de ikke	-prissatte 	virkning	ene og 	virkning	er som ikke vurderes i KVIRK 	
minst være lik	 74,4	 millioner kroner	. Det tilsvarer en årlig nytte (annuitet) på 	3,8 	
millioner kroner.	 	
10.5	 Samlet vurdering av samfunnsøkonomiske virkninger	 	
Utdyping	, merking og økt bredde ved innseilingen til 	Kiberg	 gir en 	negativ prissatt 	
netto	nytte for samfunnet på 	74,4	 millioner kroner. 	Tiltaket 	er vurdert til 	å 	gi en liten 	
positiv virkning for opprydding i forurensede 	sedimenter og	 kan gi 	noen 	positive	 	
virkninger 	som ikke vurderes i KVIRK. Samlet sett må di	sse virkningene ha en årlig verdi 	
på	 minst	 3,8	 millioner kroner for at tiltaket skal være samfunns	økonomisk lønnsomt.	 	
Nåverdien av samlet prissatt nytte er 	18,1 millioner kroner. Den prissatte nytten er 	
knyttet til redusert reisekostnader ved økt tilgang 	til nye liggek	aier i det nye havne	-	
bassenget og 	verdi av nye næringsarealer. De viktigste prissatte kostnads	elementene er 	
investeringskostnaden, kostnaden av å etablere nye kaianlegg og den tilhørende skatte	-	
finansierings	kostnaden. Nåverdien av samlede k	ostnader er 	92,5	 millioner kroner. 	Vi 	
har 	vurdert	 syv	 ikke	-prissatte virkninger	. Kun 	én av d	iss	e forvente	s å få en liten positiv	 	
nytte	, mens øvrige ikke vil bli påvirket av tiltaket	.

Samfunnsøkonomisk anal	yse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	37	 	
11	 Følsomhetsanalyser	 	
Den samfunnsøkonomiske analysen av Kystverkets investe	ring i fiskerihavna bygger på 	
noen få sentrale forutsetninger. Det er derfor nyttig å undersøke om resultatene er ro	-	
buste for partielle endringer i disse forutsetningene. De forutsetningene vi har analysert 
med hensyn til følsomhet	, er kalkulasjonsrenten,	 realinntektsveksten, analyse	perioden, 	
investeringskostnadene og trafikkvolum. Resultatene fra disse følsomhets	analysene er 	
gjen	gitt under. 	 	
11.1	 Kalkulasjonsrenten	 	
Nytte	- og kostnadsvirkningene av et tiltak inntreffer sjelden på samme tidspunkt. For å 	
kunne	 sammen	likne nytte	- og kostnadsvirkninger som påløper på ulike tidspunkt	, 	
benyttes en beregnings	metode som kalles nåverdimetoden. Alle 	fram	tidige kostnader og 	
gevinster ned	diskonteres ved en 	kalkulasjonsrente,	 slik at alle størrelsene uttrykkes i 	
dagens	 verdi (nåverdien).	 Utgangs	punktet for ned	diskontering	en	 er at inntekter og 	
kostnader som påløper nå, har større verdi enn inntekter og kostnader som påløper i 
fram	tiden. Jo lenger fr	am i tid kostnader og gevinster påløper, dess lavere nåverdi vil 	
kostna	der og gevinster ha, gitt at disse har en vekst i reelle verdier som er mindre enn 	
kalkulasjonsrenten. Kalkulasjonsrenten skal reflektere hva det 	ut fra et 	samfunns	-	
økonomisk 	perspektiv	 koster å binde opp kapital i langsiktig anvendelse.	 	
I vårt hovedaltern	ativ har vi b	rukt en kalkulasjonsrente på 4	 prosent, som tilsvarer den 	
risikofrie kalkulasjonsrenten (2 prosent) justert med et 	«normalt	» risikopåslag for 	
samferdselsinvesteringer. 	I tråd med anbefalingen 	i NOU 2012:1	6 (Hagen	-utvalget	) 	
reduseres denne til 	3 prosent fra og med 2053 til og med 2067	, og 	er satt lik 	2 prosent 	
etter dette	. For å illustrere betydningen av endret risikovurdering har vi også gjennom	-	
ført beregninger med en kalk	ulasjonsrente som systematisk er 1 prosentpoeng lavere og 	
1 prosentpoeng	 høyere enn diskonteringsrenten i hovedalternativet, angitt som 3 	
prosent og 5 prosent i 	figur	 11.1. 	
Figur 	11	.1 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulike kalkulasjonsrenter, i 
millioner 	2016	-kroner	 	
 	
Kil	de: KVIRK 	v1.06	 -72,0		
-74,4		
-76,3		-77,0		
-76,0		
-75,0		
-74,0		
-73,0		
-72,0		
-71,0		
-70,0		
-69,0		
Kalkulasjonsrente		
lik	3	prosent		
Kalkulasjonsrente		
lik	4	prosent		
Kalkulasjonsrente		
lik	5	prosent		
M
illioner	kroner		
KVIRK 2015

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	38	 	
Med kalkulasjonsrente som systematisk er 1 prosentpoeng lavere enn i hoved	-	
alternativet 	endres netto nytte av tiltakene fra	 -74,4	 millioner til 	-72,0	 millioner kroner. 	
Siden kost	nadene kommer tidlig og nytte	virkning	ene sent i prosjektets l	evetid, vil lavere 	
rente innebære at nåverdien av nytten øker mer enn nåverdien av	 kostnadene. Med en 	
rente som systematisk er 1 prosentpoeng høyere enn i hovedalternativet	 endres netto 	
nytte fra 	-74,4	 til 	-76,3	 millioner kroner. Endret kalkulasjonsrente h	ar 	altså 	relativt liten	 	
betydning for netto nåverdi av tiltaket.	 	
11.2	 Reallønnsvekst	 	
I tråd med Hagen	-utvalgets anbefaling (NOU, 2012:16) bør verdien av spart arbeidstid 	
prisjusteres med forventet vekst i BNP per innbygger. I hovedalternativet har vi real	-	
prisj	ustert alle nytte	virkning	er som innebærer spart tid med en forventet vekst i real	-	
inntekt på 1,3	 prosent per år. 	For å vurdere betydningen av denne forutsetningen	, har vi 	
beregnet følsomheten av reallønnsveksten, gj	ennom et lavt alternativ med 0,3	 prosents	 	
vekst per 	år og et høyt alternativ med 2,3	 prosent per år.	 Endret reallønnsvekst har 	
ingen	 betydning for netto nåverdi av tiltaket. 	Årsaken er at ingen av de prissatte 	
nyttevirkningene innebærer spart tid og derfor ikke er korrigert for reallønnsvekst. 	 	
Figur 	11	.2 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulik reallønnsvekst, i 
millioner 	2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 	
11.3	 Levetid	 	
Hvor lenge man regner med at tiltaket gir nytte, det vil si hvilken levetid man bru	ker, har 	
også betydning for den samfunnsøkonomiske nytten. I tråd med Finans	departementet 	
(2014) legger vi til grunn en analyseperiode på 40 år. Som anbefalt av Vennemo (2011) 
er levetiden 	til 	prosjektet satt lik 75 år. Det er beregnet en netto restverdi 	for nytte	- og 	
kostnadsvirkninger som påløper mellom 40 og 75 år. Figur 11.3 viser utfallet av at leve	-	
tiden endres fra 75 år til 	henholdsvis 	40 og 100 år.	 Ettersom de årlige vedlikeholds	- og 	
reinvesteringskostnadene er høyere enn den årlige nytten vil tilt	aket har en lavere (mer 	
negativ) netto nytte dess lenger levetid.	 -74,4		-74,4		-74,4		-80,0		
-70,0		
-60,0		
-50,0		
-40,0		
-30,0		
-20,0		
-10,0		
0,0		
Realinntektsvekst		
lik	0,3	prosent		
Realinntektsvekst		
lik	1,3	prosent		
Realinntektsvekst		
lik	2,3	prosent		
M
illioner	kroner		
KVIRK 2015

Samfunnsøkonomisk anal	yse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	39	 	
Figur 	11	.3 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulik 	levetid	, i millioner 	
2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 	
11.4	 Investeringskostnader	 	
I hovedal	ternativet har vi benyttet forventede investeringskostnader	, basert på en 	egen 	
usikkerhetsanalyse for disse kostnadene	, se Kystverket (2015	b). For å 	illustrere	 	
usikkerhet	en	 knyttet til investeringskostnadene, har vi gjort en følsomhetsanalyse der 	
kostnaden	e er henholdsvis 25 prosent lavere og høyere enn forventet verdi, se figur 	
11	.4. Ettersom kostnadene kommer tidlig i analyseperioden vil endringer i disse ha stor 	
virkning	 for	 prissatt netto nytte av tiltaket.	 Endrede investerings	kostnader har 	derfor 	
sto	r betydning for netto nåverdi av tiltaket.	 	
Figur 	11	.4 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere 
investerings	kostnader, i millioner 	2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 -73,4		-74,4		
-80,5		-90,0		
-80,0		
-70,0		
-60,0		
-50,0		
-40,0		
-30,0		
-20,0		
-10,0		
0,0		
Levetid	40	år		Levetid	75	år		Levetid	100	år		
M
illioner	kroner		
KVIRK 2015	 -53,8		
-74,4		
-95,0		-100,0		
-90,0		
-80,0		
-70,0		
-60,0		
-50,0		
-40,0		
-30,0		
-20,0		
-10,0		
0,0		
Investeringskostnad				
-25	prosent		
Forventet		
investeringskostnad	
Investeringskostnad		
+25	prosent		
M
illioner	kroner		
KVIRK 2015

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	40	 	
11.5	 Trafikkvolum	 	
I hovedalterna	tivet har vi lagt til grunn at trafikkvolumet følger Kystverkets prognoser 	
for fartøys	utvikling. Det er ikke sikkert at prognosen treffer 100 prosent, og fartøys	-	
trafikken til 	Kiberg	 fiskerihavn kan bli høyere eller lavere enn prognosen. For å under	-	
søke 	om konklusjonen er robust overfor avvik fra forventet trafikkvolum, har vi 	
gjennom	ført en følsomhetsanalyse med henholdsvis 10 prosent lavere og høyere 	
fartøystrafikk til 	havna, se 	figur 	11	.5. Endret trafikkvolum har 	lit	en	 betydning for netto 	
nåverdi av 	tiltaket.	 	
Figur 	11	.5 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ve	d lavere og høyere trafikk	-	
volum	, i millioner 	2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 	
11.6	 Følsomhet 	kun utdyping	 	
Tiltaket som er vurdert består 	av fire deltilt	ak:	 	
1. Deltiltak 1 	– Utdyping fra 	-3 meter til 	-7 meter i farleden inn til havna, med 	
bredde i henhold til farledsnormalen	 	
2. Deltiltak 2 	– Merking av farleden med såkalt korridormerking 	 	
3. Deltiltak 3 	– Utdyping av havna fra 	-4 til 	-6 meter med en eventuell ligge	brønn 	
ved kai	 	
4. Deltiltak 4 	– Økt bredde i innseiling gjennom flytting av molohode	 	
Disse 	del	tiltakene er delvis avhengige av hverandre. Det vil være lite hensiktsmessig kun 	
å gjennomføre et av deltiltak 1	-3, slik at disse kan ses som et samlet tiltak (utdypi	ng). 	
Det kan imidlertid være aktuelt 	kun 	å gjennomføre utdypingen uten å flytte molohodet, 	
mens det slik vi har forstått det ikke vil ha noen hensikt kun 	å flytte molohodet uten å 	
utdype farleden og havn	a. Vi har derfor gjennomført en følsomhetsanalyse som	 viser 	
betydningen av 	kun 	å inkludere	 utdypingen.	 	
Ifølge våre informanter er 	ingen	 av de 	prissatte 	nytte	virkning	ene 	avhengige av at 	
molohodet flyttes	. Det vil si	 at all nytte vi har beregnet også vil utløses hvis kun 	
utdypings	tiltaket 	(deltiltak 1	-3) 	gjenn	omføres. Hensikten med flytting av molohodet er å

Samfunnsøkonomisk anal	yse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	41	 	
oppfylle kravene i molohåndboken, og som nevnt i kapittel 3 vil dette mest sannsynlig 
ikke påvirke forholdene i havn	a. 	
Ved	 kun å investere i utdypingen	, vil investeringskostnadene reduseres 	fra 6	6,1 	
millio	ner	 2016	-kr	oner til 	60	,2 millioner 2016	-kroner. Det betyr at netto nytte av 	
investeringen blir 	-66,0	 millioner 2016	-kroner, se figur	 11.6.	 	
Figur 	11	.6 	Nåverdi (2022) ved kun å gjennomføre utdyping av Kiberg hav	n, i 	
millioner 2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK v1.06	 	
11.7	 Flere kaiplasser	 	
I beregningen av nytten av flere kaiplasser i kapittel 6.1 har vi kun tatt med de 60 meter 
ny kai som 	utløses av tiltaket. Videre har vi lagt til grunn at 12 prosent av den nye 	
kaikapasitete	n utnyttes	 av fartøy som ikke er hjemmehørende i Kiberg	. Uavhengig av 	
tiltakene vi ser på	, vil det etableres 10 nye kaiplasser i havn	a som følge av flytting av 	
flytebrygger fra Vardø til Kiberg. 	Disse plassene kan frigjøre kaiplass i området som blir 	
utdyp	et og dermed øke tilbudet av kaiplasser for fartøy som i dag ikke kan gå inn i 	
havn	a. Sistnevnte 	virkning	 har vi ikke regnet på i hovedalternativet da det er svært 	
usikkert hvilke fartøy som vil bruke de nye kaiplassene.	 	
For å vurdere betydningen av at fle	re fartøyer enn vi har lagt til grunn i 	
hovedberegningen bruker havn	a, har vi gjennomført en følsomhetsanalyse 	de	r vi har økt 	
utnyttelsen av de nye kaiplassene til 	25	 prosent. Dette kan tolkes enten som at de 60 	
meter kai som helt klart er avhengig av tilt	aket brukes mer enn antatt	, og/eller at de 	
kaiplasse	ne	 som frigjøres ved etablering av de nye flytebryggene	, blir brukt av fartøyer 	
som i dag ikke kan bruke havn	a. 	
Ved	 å doble kapasitetsutnyttelsen fra 12 til 25 prosent	, øker den årlige nytten med 	
drøye	 60	0 000 2016	-kroner. Dette gir en nåverdi på 2	3,2 millioner 2016	-kroner over 40 	
år. Netto nytte for tiltaket blir dermed 	-59,3	 millioner 2016	-kroner, d	et 	vil 	si 15 	
millioner kroner høyere enn i hovedalternativet	, se figur 11.7.	 84,4		
18,3		
-66,0		-80		
-60		
-40		
-20	
0		
20		
40		
60		
80		
100		
Millioner	kroner		
Samfunnsøkonomisk	prissatt	kostnad		
Samfunnsøkonomisk	prissatt	nytte		
Netto	samfunnsøkonomisk	prissatt	nytte		
KVIRK 2015

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	42	 	
Figur 	11	.7 	Nåverdi (2022) ved 	doblet	 bruk av nye kaiplasser i Kiberg havn, i 	
millioner 2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK v1.06	 	
Hvis de fartøy	ene	 som vil benytte seg av disse ekstra kaiplassene sparer en lenger 	
strekning enn 	det	 vi har lagt til g	runn (d	et 	vil 	si 30 	kilometer	), vil de også få en høyere 	
nytte. En dobling av denne avstanden til 60 	kilometer 	gir i prinsippet samme 	virkning	 på 	
netto nytte av tiltaket som en dobling av kapasiteten. 	 	
Lønnsomheten av t	iltaket vil dermed være 	avhengig av h	vor mange fartøyer som nå ikke 	
kan gå inn i havn	a på 	grunn 	av dybden	, som vil benytte seg av de nye kaiplassene i 	
havn	a, og hvor lang distanse de sparer 	ved	 å velge Kiberg fr	amfor den havn	a de benytter 	
i dag.	 92,5		
33,2		
-59,3		
-80		
-60		
-40		
-20	
0		
20		
40		
60		
80		
100		
120		
Millioner	kroner		
Samfunnsøkonomisk	prissatt	kostnad		
Samfunnsøkonomisk	prissatt	nytte		
Netto	samfunnsøkonomisk	prissatt	nytte		
KVIRK 2015

Samfunnsøkonomisk anal	yse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	43	 	
12	 Samlet vurdering	 	
12.1	 Måloppnåelse	 	
Regjeringens over	ordnede mål for transportpolitikken er som nevnt i avsnitt 2.4: «Et 	
transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til 
lavutslippssamfunnet».	 Det er videre fastsatt tre hovedmål som beskriver hva som er 	
transportsystemets pri	mære funksjon (framkommelighet) og hvilke hensyn som skal tas 	
ved utviklingen av dette (trafikksikkerhet, universell utforming (integreres i hovedmålet 
om fram	komme	lighet), klima og miljø). For hvert hovedmål er det etappemål som 	
uttrykker mål for planpe	rioden. Tabell 12.1 oppsummerer etappemålene og vår 	
vurdering av mål	oppnåelsen. 	 	
Tabell 	12.1	 Vurdering av måloppnåelse	 	
Etappemål	 	
Er målet vurdert?	 	Har tiltaket 
betydning for 
mål?	 	
For f	ramkommelighet	 	 	 	
Transportsystemet skal bli mer robust og 
pålitelig	 	
Se delkapittel 6.3	 	Nei	 	
Kortere reisetider og tilstrekkelig kapasitet	 	Se delkapittel 6.1	-6.2 	 	Ja 	
Transportkostnader for godstransport skal 
reduseres, de ulike transportmidlenes 
fortrinn utnyttes og mer gods overføres fra 
vei til sjø og bane	 	
Ikke vurdert	 	Ikke vurdert 	 	
For transportsikkerhet	 	 	 	
Opprettholde og styrke det høye 
sikkerhetsnivået i sjøtransport	 	
Se delkapittel 8.1	 	Nei	 	
Unngå ulykker med akutt forurensing	 	Se delkapittel 8.1	 	Nei	 	
For klima og miljø	 	 	 	
Redusere klimagassutslippene i tråd med 
Norges 	klimamål	 	
Ikke vurdert	 	Ikke vurdert	 	
Bidra til å oppfylle 	nasjonale mål for ren luft 	
og støy		
Ikke vurdert	 	Ikke vurdert	 	
Begrense tapet av naturmangfold		Se delkapittel 8.5	 	Nei	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
I Kystverkets forprosjekt (Kystverket, 	2015a	) er det også ut	trykt et spesifikt mål for 	
tiltaket, se delkapittel 2.4. 	 	
Vår vurdering er at tiltaket vil bidra til 	å redusere sannsynligheten for grunnstøtinger 	
med eventuelle påfølgende utslipp, i havnen og innseilingen. Ettersom det ikke er noen 
rapporterte ulykkeshen	delser i Kiberg havn vil tiltaket ikke kunne bidra til færre 	
ulykkeshendelser. Tiltaket kan imidlertid bidra til å øke 	forutsigbarhet	en	 	i 	
trafikkavvikling for større båter	, selv	 om denne effekten er usikker.	 	
12.2	 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 	
Utdyping, merking 	og økt bredde ved innseilingen til Kiberg	 gir en 	negativ prissatt 	
netto	nytte for samfunnet på 	74	 millioner kroner. 	Tiltaket er vurdert til å gi en liten

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	44	 	
positiv virkning for opprydding i forurensede 	sedimenter og kan gi noen positive	 	
virkninger som ikke vu	rderes i KVIRK. Samlet sett må disse virkningene ha en årlig verdi 	
på	 minst	 3,8 millioner kroner for at tiltaket skal være samfunns	økonomisk lønnsomt.	 	
Nåverdien av samlet prissatt nytte er 1	8 millioner kroner. Den prissatte nytten er 	
knyttet til redusert 	reisekostnader ved økt tilgang til nye liggekaier i det nye havne	-	
bassenget og verdi av nye næringsarealer. De viktigste prissatte kostnads	elementene er 	
investeringskostnaden, kostnaden 	ved	 å etablere nye kaianlegg og den tilhørende 	
skatte	finansierings	kostnaden. Nåverdien av samlede kostnader er 	92	,5 millioner kroner. 	
Vi har vurdert syv ikke	-prissatte virkninger.	 Kun 	én av disse forventes å få en liten 	
positiv nytte, mens øvrige ikke vil bli påvirket av tiltaket.	 	
12.3	 Fordelingsvirkninger	 	
Nytten av tiltaket t	ilfaller i første rekke 	eksisterende fiskerianlegg i Kiberg	, samt 	
fartøyseiere og fiskere 	som i liten grad bruker Kiberg i dag, men som vil benytte seg av 	
Kiberg etter tiltaket. I	 tillegg 	kan	 befolkningen i 	Kiberg	 få 	økte muligheter for 	
sysselsetting.	 	
De p	rissatte kostnadene bæres i all hovedsak av Kystverket, 	, det vil si storsamfunnet 	
mens lokale aktører må dekke kostnaden knyttet til å realisere kaianlegg og 
næringsarealer. 	«Storsamfunnet» må sies å bære skatte	finansierings	kostnad	en	 	
12.4	 Betydning for lokal	samfunnet (lokale ringvirkninger)	 	
Lokale ringvirkninger kan ha betydning for 	å opprettholde	 bærekraftige kyst	samfunn. 	 	
Generelt antas 	utdypingen av havn	a og innseilingen 	å bidra til 	å 	styrke næringsliv og 	
bosetting, og det er rimelig å anta stimulans av 	både 	næringsliv og bosetting 	
sammenlignet med referansealternativet. 	Mulighet til økt råstofftilgang kan utløse 	
investeringer i utvidet produksjon og i andre virksomheter	. Dette kan gi viktige 	
ringvirkninger for lokalsamfunnet.	 	
Utdypingen 	i Kiberg kan	 bidra	 til at fisk	erihavn	a er bedre rustet for fr	am	tiden i den 	
forstand at havn	a kan ta imot 	større 	fartøyer. 	Dette 	kan kapitalisere seg i økt 	
næringsaktivitet. 	Det er imidlertid viktig å være klar over at økt næringsaktivitet i 	
Kiberg kan gå på bekostning av a	ktivitet i andre fiskerihavner. Dette henger sammen 	
med at ressursgrunnlaget er begrenset.

Samfunnsøkonomisk anal	yse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	45	 	
Referanser	 	
DFØ (2014): 	Veileder i samfunnsøkonomiske analyser	, Direktoratet for økonomistyring.	 	
Finansdepartementet (2010): 	Veileder 8 	– Nullalternativet,	 versjon	 1.1, datert 28. april 	
2010, Finansdepartementet.	 	
Finansdepartementet (2014): 	Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunns	-	
økonomiske analyser mv.,	 Rundskriv R	-109/2014, Finansdepartementet.	 	
Kystverket (2007): 	Veileder i Samfunnsøkonomiske analyser	, Kys	tverket.	 	
Kystverket (2015	a): 	Kiberg 	– Utdyping innseiling og havn 	– forprosjekt	, 	datert 	
12.06.2015. 	Kystverket	. 	
Kystverket (2015b): 	Utdyping av Kiberg havn inkludert innseiling. Kostnadsoverslag etter 	
Anslagsmetoden	. Notat datert 16.06.2015. Kystverket.	 	
NO	U (2012:16): 	Samfunnsøkonomiske analyser	, Utredning fra et utvalg oppnevnt ved 	
kongelig resolusjon 18. februar 2011.	 	
Pedersen S., H. Wahlquist og K. Ibenholt (2012	): 	Samfunnsøkonomisk analyse av my molo 	
og utdyping ved Myre fiskerihavn, 	Vista	-rapport 2012	/20	, Vista Analyse AS.	 	
Pedersen S. (2014	): 	Kalkulasjonspriser og enhetskostnader for fiskefartøy, 	Vista	-rapport 	
2014	/01	, Vista Analyse AS.	 	
Pedersen S. og K. Magnussen (201	5): 	Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	
tiltak (KVIRK) v1.0	6, Vista	-rappo	rt 201	5/16, Vista Analyse AS.	 	
Vennemo H. (2011): 	Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse	, Vista	-rapport 	
2011/35	, Vista Analyse AS.

Samfunnsøkonomisk analyse av 	tiltak i Kiberg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	46	 	
Vedlegg 1 	– Konsulterte	 	
Navn	 	Bedrift/virksomhet	 	Tid og sted	 	
Ingolf Eriksen	 	Vardø havn	 	Telefonintervju, 28.06.15	 	
Alf M. Jensen	 	Storbukt	 	Befaring 04.06.15, telefonintervju 
23.06.15 og 29.06.15	 	
Bjørn Ronald Olsen	 	Storbukt	 	Befaring 04.06.15, telefonintervju 
22.06.15	 	
Jens Stensen	 	Fisker	, M/K Kenneth	 	Befaring 04.06.15, telefonintervju 
30.06.15	 	
Reidulf Ervik	 	Vardø kommun	e 	Befaring 04.06.15	 	
Knut Ole Kvernen	 	Omsund AS, reketråler 
Pauline	 	
Telefonintervju 30.06.15	 	
Frode Lind	 	Are	-mek	 	Telefon	intervju og e	-	
postkorrespondanse, august 2015

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
Simen
CreationDate
2016-01-18T10:45:31+01:00
ModDate
2016-01-18T10:45:31+01:00
Producer
Microsoft® Word 2013
Pages
50