Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn

Rapport 2015/40

Simen Pedersen og Petter Lindgren

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Samfunnsøkonomisk analyse Samferdsel Eiendom, bygg og anlegg Fiskeri og havbruk Lokal- og regional utvikling
År	2015
Rapportnummer	40
Forfatter(e)	Simen Pedersen Petter Lindgren
Last ned	file_download (2.5 MB)
Les i nettleser	find_in_page

RAPPORT	 	
2015/40	 	
Simen Pedersen og Petter Lindgren	 
 
 	
 	
Samfunnsøkonomisk analyse av 	
tiltak i Havøysund fiskerihavn

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	1 	
Dokumentdetaljer	 	
Vista Analyse	 AS	 	Rapport	nummer 	201	5/40	 	 	
Rapporttittel 	 	Samfunnsøkonomisk analyse 	av tiltak i 	Havøysund	 	
fiskerihavn	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-236	-2 	 	
Forfatter	 	Simen Pedersen og 	Petter Lindgren	 	 	
Dato for ferdigstilling 	 18. januar 2016	 	 	
Prosjektleder	 	Simen Pedersen	 	 	
Kvalitetssikrer	 	Kristin Magnussen	 	 	
Oppdragsgiver	 	Kystverket	 	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	 	
Publisert 	 	18. januar 2016	 	 	
Nøkkelord	 	Nytte	-kostnadsanalyse, 	KVIRK, fiskerihavn og offentlig 	
investering

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	2 	
Forord 	 	
Vista Analyse har på oppdrag fra Kystverket avd. 	Troms og Finnmark	 utarbeidet en 	
forenkle	t samfunns	økonomisk analyse av	 forbedring av 	Havøysund	 fiskerihavn	. Analysen 	
er gjennomført innenfor Rammeavtale	 mellom Kystverket og Vista Analyse AS om 	
´Utarbeiding av samfunnsøkonomiske analyser´.	 	
Arnt Edmund	 Ofstad	, Cato	 Solberg	 og 	Øystein Linnestad 	har vært Kystverkets kontakt	-	
personer, og kommet med innspill og oppklarende informasjon i utredningsarbeidet. I 
prosjektet er det gjennomført befaring til 	Havøysund	 med delt	akelse fra flere lokale 	
aktører	 og vi har også hatt 	kontakt med flere av disse og andre aktører i etterkant av 	
befaringen. 	 	
Vi takker vår oppdragsgiver og lokale kontakter for alle bidrag og et god	t samarbeid.	 	
 
18 januar 2016	 	
Simen Pedersen	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	3 	
Innhold	 	
Dokumentdetaljer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 1 	
Forord	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 2 	
Innhold	 ................................	................................	................................	................................	................................	 3 	
Sammendrag	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 7 	
1 	Prosjektark	 ................................	................................	................................	................................	...............	 8 	
2 	Bakgrunn	 ................................	................................	................................	................................	...................	 9 	
2.1	 	Plan	- og influensområde	 ................................	................................	................................	............	 9 	
2.2	 	Interessenter og beskrivelse av tiltaksområdet	 ................................	............................	 10	 	
2.3	 	Utløsende behov	 ................................	................................	................................	........................	 13	 	
2.4	 	Mål	 ................................	................................	................................	................................	...................	 13	 	
3 	Alternativer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 15	 	
3.1	 	Referansealternativet	 ................................	................................	................................	..............	 15	 	
3.2	 	Tiltaksalternativet	 ................................	................................	................................	.....................	 16	 	
4 	Metode	................................	................................	................................	................................	.....................	 18	 	
4.1	 	Kort om samfunnsøkonomisk analyse	 ................................	................................	..............	 18	 	
4.2	 	Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK)	 ................................	...........	 18	 	
4.3	 	Prissatte og ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	...............	 19	 	
4.4	 	Beregningsforutsetninger	 ................................	................................	................................	......	 19	 	
5 	Trafikkdata	 ................................	................................	................................	................................	............	 21	 	
6 	Prissatte nyttevirkninger	 ................................	................................	................................	.................	 23	 	
6.1	 	Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere kaier	 ................................	............	 23	 	
6.2	 	Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 ................................	.............................	 28	 	
6.3	 	Redusert ventetid for fartøy	 ................................	................................	................................	.. 28	 	
6.4	 	Nye næringsarealer	 ................................	................................	................................	..................	 28	 	
6.5	 	Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 ................................	................................	................	 29	 	
6.6	 	Restverdi	 ................................	................................	................................	................................	.......	 29

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	4 	
7 	Prissatte kostnadsvirkninger	 ................................	................................	................................	.........	 30	 	
7.1	 	Kystverkets investeringskostnader	 ................................	................................	...................	 31	 	
7.2	 	Kystverkets vedlikeholds	- og re	-investeringskostnader	 ................................	...........	 31	 	
7.3	 	Private eller offentlige in	vesteringer som utløses av tiltaket	 ................................	.. 31	 	
7.4	 	Skattefinansieringskostnaden	 ................................	................................	..............................	 32	 	
8 	Ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	................................	.................	 33	 	
8.1	 	Verdi av endret ulykkesrisiko	 ................................	................................	..............................	 33	 	
8.2	 	Fiske og akvakultur	 ................................	................................	................................	..................	 33	 	
8.3	 	Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 ................................	................................	.......................	 33	 	
8.4	 	Kulturminner (kulturell arv)	 ................................	................................	................................	 33	 	
8.5	 	Naturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold	................................	.........................	 33	 	
8.6	 	Forurensede sedimenter og annen forurensing	 ................................	............................	 34	 	
8.7	 	Landskap/estetiske tj	enester	 ................................	................................	...............................	 34	 	
9 	Omtale av virkninger som ikke vurderes i KVIRK	................................	................................	.. 35	 	
9.1	 	Trafikale virkninger	 ................................	................................	................................	.................	 35	 	
9.2	 	Muligheter for å laste fartøy med oljevernberedskapsutstyr uavhengig av vær	- 	
og sjøforhold	 ................................	................................	................................	................................	..............	 35	 	
9.3	 	Muligheter for ny vedlikeholds	- og servicevirksomhet i Hallvika	 .........................	 36	 	
9.4	 	Reduserte skader på kaianlegget i Hallvika	 ................................	................................	....	 36	 	
9.5	 	Reduserte reisekostnader for større og dypere fartøy	 ................................	...............	 37	 	
10	 	Samfunnsøkonomisk vurdering	 ................................	................................	................................	....	 38	 	
10.1	 	Prissatte virkninger	 ................................	................................	................................	..................	 38	 	
10.2	 	Ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	................................	.......	 39	 	
10.3	 	Virkninger som ikke vurderes i KVIRK	 ................................	................................	.............	 40	 	
10.4	 	Indirekte verdse	tting av ikke	-prissatte og ikke	-vurderte virkninger	 ...................	 40	 	
10.5	 	Samlet vurdering av samfunnsøkonomiske virkninger	 ................................	.............	 40	 	
11	 	Følsomhetsanalyser	 ................................	................................	................................	...........................	 42

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	5 	
11.1	 	Kalkulasjonsrenten	 ................................	................................	................................	...................	 42	 	
11.2	 	Reallønnsvekst	 ................................	................................	................................	...........................	 43	 	
11.3	 	Levetid	 ................................	................................	................................	................................	...........	 43	 	
11.4	 	Investeringskostnader	 ................................	................................	................................	............	 44	 	
11.5	 	Trafikkvolum	 ................................	................................	................................	...............................	 44	 	
12	 	Samlet vurdering	 ................................	................................	................................	................................	. 46	 	
12.1	 	Måloppnåelse	 ................................	................................	................................	..............................	 46	 	
12.2	 	Samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 ................................	................................	......................	 46	 	
12.3	 	Fordelingsvirkninger	 ................................	................................	................................	...............	 47	 	
12.4	 	Betydning for lokalsamfunnet	 ................................	................................	..............................	 47	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.......................	 49	 	
Vedlegg 1 	- Konsulterte	 ................................	................................	................................	..............................	 50	 	
 
Tabeller: 	 	
Tabell 4.1	 	Beregningsforutsetninger i 	analysen*	 ................................	................................	.....	 20	 	
Tabell 10.1	 	Prissatte samfunnsøkonomiske virkninger av å gjennomføre tiltaket i 	
Havøysund fiskerihavn, nåverdi i 2022 i millioner 2016	-kroner	 ................................	....	 39	 	
Tabell 10.2	 	Vurderinger av ikke	-prissatte virkninger	 ................................	..............................	 39	 	
 
Figurer: 	 	
Figur 2.1 	 	Oversiktskart over tiltaksområdene i Havøysund	 ................................	...................	 10	 	
Figur 2.2 	 	Kart over Havøysund fiskerihavn og næringslivet i havna	 .....................	 11	 	
Figur 3.1 	 	Oversiktskart ov	er tiltaksområdene i Havøysund, med lokalisering av 	
deltiltakene	 ................................	................................	................................	................................	............	 16	 	
Figur 5.1	 	Antall anløp til fiskerihavna for ulike fartøyskategorier i løpet av 	2014, samt 	
gjenn	omsnittlig bruttotonnasje*	 ................................	................................	................................	.. 21	 	
Figur 5.2	 	Kart med anløp til Havøysund og Hallvika	 ................................	................................	. 22	 	
Figur 5.3	 	Kart med anløp til Havøysund og Hallvika	 ................................	................................	. 22	 	
Figur 6.1	 	Kart over fiskefelt omkring Havøysund og alternative havner	 ..........................	 24

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	6 	
Figur 6.2	 	Antall dager pe	r måned i 2014 med stiv kuling eller mer vind ved 	Slettnes fyr	
 	26	 	
Figur 6.3	 	Gjennomsnittlig antall dager per måned i perioden 1957	-2014 hvor 	
gjennomsnittsvindstyrk	en var lik liten kuling eller sterkere ved Slettnes fyr	 ...........	 26	 	
Figur 6.4	 	Antall fartøy (over 12 meter) i Hallvika kaianlegg, per måned i 2014	 ............	 27	 	
Figur 6.5	 	Antall fartøy i Hallvika kaianlegg, etter fartøyslengde, i 2014	 ............................	 27	 	
Figur 10.1	 	Prissatte samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av tiltaket, nåverdi (i 	
2022) i millioner 2016	-kroner	 ................................	................................	................................	......	 38	 	
Figur 11.1	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulike kalkulasjonsrenter, i 	
millioner 2016	-kroner	 ................................	................................	................................	......................	 42	 	
Figur 11.2	 	Nåverdi (2022) av prissatt net	tonytte ved ulik reallønnsvekst, i millioner 	
2016	-kroner	 ................................	................................	................................	................................	..........	 43	 	
Figur 11.3	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulik levetid, i millioner 2016	-	
kroner	 	44	 	
Figur 11.4	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere 	
investeringskostnader, i millioner 2016	-kroner	 ................................	................................	....	 44	 	
Figur 11.5	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere trafikkvolum, i 	
millioner 2016	-kroner	 ................................	................................	................................	......................	 45

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	7 	
Sammendrag	 	
Tiltaket i Hallvika i 	Havøysund fiskerihavn er beregnet til å gi en negativ prissatt netto	-	
nytte for samfunnet på 	cirka 	68	 millioner kroner med de forutsetninger som er lagt til 	
grunn i analysen. Nytten av tiltaket tilfaller i hovedsak fremmedfiskeflåten og lengre 
fartøy som vanligvis benytter Hallvika, men som i perioder med 	spesielle	 sjø	- og 	
bølgeforhold fra øst	 og nordøst	, er forhindret fra slik bruk. 	Hallvika i Havøysund fiskeri	-	
havn ligger øst for fiskerihavna. Siden det er lite uutnyttet areal og havnebasseng i selve 
Havøysund havn	, er det foreslått å bygge molo og utdype havnebassenget i Hallvika. 	 	
Nåverdien av samlet p	rissatt nytte er 	23	 millioner kroner. Den prissatte nytten er knyttet 	
til reduserte reisekostnader	 og nytt næringsareal	. Tiltaket vil lede til at en større 	
fremmedfiskeflåte kan ta i bruk flytebryggeplasser i skjermet havnebasseng innenfor 
moloen. 	 	
De vikt	igste prissatte kostnadselementene er investeringskostnaden og den tilhørende 	
skattefinansieringskostnaden. I tillegg er det beregnet investeringer i flytebryggeplasser. 
Nåverdien av samlede kostnader er 91 millioner kroner. 	 	
Vi har vurdert flere ikke	-pris	satte virkninger av tiltaket, men alle disse er vurdert til å 	
være ubetydelige (tilnærmet lik null).	 Videre undersøkelser kan nyansere vurderingen av 	
ikke	-prissatte virkninger. Men hovedkonklusjonen i den samfunnsøkonomiske analysen 	
vil ikke bli påvirket a	v nye vurderinger av de ikke	-prissatte virkningene. 	 	
I og med at tiltaket involverer utdyping av havnebassenget i Hallvika ned til 12 meter, kan 
eksisterende verksteds	- og serviceindustri utvide tilbudet sitt til fartøy som stikker 	
dypere enn 7 meter 	Slik 	kan 	den mekaniske 	verkstedsindustrien tilby tjenester til større 	
fiskefartøy, andre fartøy og olje	- og gass	næringen. 	Tiltaket 	har også 	en potensiell 	
nyttevirkning 	ved	 at 	større og dypere fartøy som er begrenset av dagens dybde i Hallvika	, 	
kan begynne å br	uke Hallvika kaianlegg som liggehavn, i stedet for å reise til alternative 	
havner med tilstrekkelig dybde. 	 	
Denne analysen innebærer å vurdere totalvirkningen av å bygge en ny molo og utdype 
havnebassenget i Hallvika i Havøysund havn. Vi har forsøkt å iden	tifisere alle virkninger 	
av tiltaket, også virkningen for andre konkurrerende fiskerihavner. I et samfunns	-	
økonomisk og distriktspolitisk perspektiv bør man ha en god forståelse av fiskerihavn	-	
strukturen i området før man vurderer enkelttiltak. Investering	er av denne typen kan 	
bidra til at andre gjennomførte investeringer mister eller får redusert nytte. 	 	
I tillegg til de samfunnsøkonomiske virkningene kan tiltaket ha ringvirkninger for 
lokalsamfunnet. Vår vurdering er at tiltaket legger til rette for at Ha	vøysund havn kan 	
utvikle seg til en mer robust fiskerihavn med basis i et sterkt fiskerimiljø, men at tiltaket 
slik det er utformet nå ikke	 er samfunnsøkonomisk lønnsomt.	 	
Tiltaket i Hallvika bidrar ikke til skjerming av østre del av Havøysund havn. I dag e	r østre 	
del av Havøysund svært utsatt for drag og bølger fra øst og nordøst. Det er i vestlig og 
østlig del av Havøysund at dagens aktivitet er størst. Mange av aktørene i Havøysund 
uttrykker derfor et sterkt ønske om skjerming av østre del av Havøysund ha	vn. Det vil 	
kunne redusere utvasking og skader på havn og kaianlegg, samt redusere skadene på 
fartøy som benytter østre del av Havøysund havn som liggehavn.

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	8 	
1 	Prosjektark	 	
Prosjektarket oppsummerer resultatene fra vurderingen av tiltaket i 	Hallvika i 	
Havøys	und fiskerihavn	. Beregningsforutsetningene som ligger til grunn for hoved	-	
alternativet er dokumentert i avsnitt 4.4.	 	
 Tiltakets navn:
Hva er deltiltakene og 
hvilke mål skal 
oppfylles?
Hva koster tiltaket for 
Kystverket?
Kommentarer til 
investeringskostnader
Planstatus:
Hovedkonklusjon:
Samfunnsøkonomiske 
prissatte kostnader 
versus prissatt nytte	
Nyttevirkninger fiskerihavn	i mill. 2016-kroner	
Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere nød- og liggekaier	16,1	
Reduserte reisekostnader for trafikk til havnen	0,0	
Redusert ventetid for fartøyer	0,0	
Nye næringsarealer	4,5	
Økt produktivitet for enkeltbedrifter	0,0	
Restverdi	2,3	
Brutto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	22,8	
Samfunnsøkonomiske kostnader
Investeringskostnad	69,9	
Vedlikeholdskostnad	2,8	
Reinvesteringskostnad	0,6	
Kostnad ved nye kaianlegg	2,3	
Kostnad ved nye lageranlegg	0,0	
Kostnad ved å realisere næringsarealet	0,0	
Skattefinansieringskostnad	14,9	
Brutto samfunnsøkonomisk prissatt kostnad	90,6	
Netto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	-67,8	
Ikke-prissatte virkninger	Vurdering av analytiker	
Verdi av endret ulykkesrisiko	0,0	
(Fiske) og akvakultur	0,0	
Rekreasjon og friluftsliv/turisme	0,0	
Kulturminner (kulturell arv)	0,0	
Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	0,0	
Forurensede sedimenter og annen forurensing	0,0	
Landskap/estetiske tjenester	0,0	
NNB (Netto nytte per budsjettkrone)	Netto nytte i mill. 2016-kroner	
Hovedalternativ	-0,91	-67,8	
Kalkulasjonsrente lik 3 prosent	-0,85	-63,7	
Kalkulasjonsrente lik 5 prosent	-0,95	-70,8	
Realinntektsvekst lik 0,3 prosent	-0,91	-67,8	
Realinntektsvekst lik 2,3 prosent	-0,91	-67,8	
Levetid 40 år	-0,94	-70,0	
Levetid 100 år	-0,99	-73,9	
Investeringskostnad - 25 prosent	-0,82	-46,8	
Investeringskostnad + 25 prosent	-0,97	-88,8	
Trafikkvolum +10 prosent	-0,88	-65,8	
KVIRK 	v1.06	Trafikkvolum -10 prosent	-0,94	-69,8	
Prissatte virkninger (i 
millioner kroner)
Ikke-prissatte 
virkninger
Resultat av 
følsomhetsanalyse	
Molo og utdyping av Hallvika i Havøysund havn
Målet med tiltaket i Hallvika i Havøysund havn er å skjerme havna og legge til rette for anløp fra større fartøy. Målet oppnås ved å bygge 
molo og utdype havnebassenget innenfor moloen. 
Investeringkostnader 65,9 mill. kroner før år 2022. Vedlikehold- og reinvesteringskostnader 3,4 mill. kroner ila. 40 år. Nåverdien av det samlede 
offentlige finansieringsbehovet er lik 74,5 mill. kroner
Investeringskostnadene oppgis uten merverdiavgift.
Reguleringsplan er under utarbeidelse.
Tiltaket gir en prissatt netto nytte på samfunnet på -67,8 mill. kroner med en analysperiode på 40 år. For at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk 
lønnsomt må de ikke-prissatte effektene ha en årlig verdi på 3,4 mill. kroner.	
90,6	
22,8	
-67,8	-80
-60
-40
-20
0
20
40
60
80
100
Millioner kroner	
Samfunnsøkonomisk prisatt kostnad
Samfunnsøkonomisk prisatt nytte
Netto samfunnsøkonomisk prisatt nytte	
KVIRK	2015	
Beregn
Nullstill

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	9 	
2 	Bakgrunn	 	
Kystverket har gjennomført en forstudie av etablering av molo og utdyping av Hallvika i 
Havøysund havn	, samt etablering av molo for skjerming av østre del av Havøysund havn 	
(Kystverket, 2015). Fiskerihavna ligger i Måsøy kommune i Finnmark. Havøysund har 
omkring 1	 100	 innbyggere	, og bebyggelsen er konsentrert rundt havneområdet. 	
Næringslivet i havna er fiske	, fiskeindustri og fiskerirelatert serviceindustri. 	Det er også 	
etablert oppdrettsanlegg i nærheten av havna. 	 	
Havøysund er knyttet til E69 via RV889. 	Det er daglige båtavganger til	 Hammerfest og 	
Honningsvåg	 med 	Hurtigruta	. Havna er base for hurtigbåt, med	 3 daglige avganger. 	
Ambulanseberedskapen i distriktet	 er også lokalisert i Havøysund	. Nærmeste flyplasser 	– 	
Lakselv (151 kilometer) og Alta (196 kilometer)	. 	
Måsøy kommune er en av Finnmarks største fiskerikommuner, med 	et stort antall	 	
registrerte helårsfi	skere	 (Kystverket, 2015)	. 	Havøysund 	havn	 er fiskerisenteret i 	
kommunen, og 	er brukt 	både 	av 	en betydelig hjemlig flåte og av fremmedfiskere. 	Havna 	
har også anløp av mellomstore til store fiskefartøy i fiskesesongene.	 Havøysund har to 	
fiske	foredlingsbedrifter: Tobø Fisk AS og Hermann Export AS. 	Disse produserer 	i 	
hovedsak frosne, ferske og saltede produkter, samt klippfisk. I havna er det også et 
mekanisk verksted, med slippanlegg og tørrdokk. I tillegg 	har 	Havøysu	nd fiskerihavn	 en 	
stor	 frit	idsflåte, 	med 	i overkant av 60 båter. 	Det er også knyttet fisketurisme til havna. 	
Havøysund tilbyr overnattingsmuligheter og utleie av fiskebåter og 	–utstyr. 	 	
Havøysund er en av to havner i Finnmark med oljevernberedskap. Norsk Oljevern	-	
forening for Operat	ørselskap	 og operatøren på oljefeltet Goliat, ENI, har beredskapen sin 	
knyttet til 	østre del av	 Havøysund havn. 	Øvrige brukere i havna er 	hurtigbåt, samt 	
fraktefartøy som leverer og henter gods ved Havøysund havn. 	 	
Havøysund havn har begrenset skjermet omr	åde for fiskeflåte og kaianlegg. Aktørene i 	
havna mener at dagens forhold begrenser aktiviteten. 	Det er potensial for å flytte noe 	
aktivitet til østre del av havna, Hallvika, for å øke aktiviteten. Der er det også muligheter 
for å utdype havnebassenget. 	Ba	kgrunnen for Kystverkets forstudie 	(2015) 	for havna er 	
dermed ønske	t om å 	kunne	 utnytte	 potensialet for ak	tivitet i	 Hallvika. For å muliggjøre 	
dette er det behov for	 skjerming og utdyping av	 Hallvika	. Tiltak	et vil	 derfor	 skape utvidet 	
areal	 for flåten og 	økt kaiplass i skjermet område. 	Utvidelse av aktivitet til Hallvika	 kan 	
også 	bidra til 	etablering av 	mekanisk 	verkstedindustri rettet mot større fartøy. 	 	
2.1	 Plan	- og influensområde	 	
Figur 	2.1 gir en oversikt over tiltaksområdet 	for	 de aktuelle deltiltakene som skal 	
vurderes i fiskerihavna. 	Tiltaket er lokalisert i Hallvika, og består av å etablere en molo og 	
utdype havnebassenget 	innenfor moloen.	 Disse deltiltakene 	er nærmere beskrevet i 	
avsnitt 3.2.

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	10	 	
Figur 	2.1 	Oversiktskart o	ver tiltaksområdene i Havøysund	 	
 	
Kilde: Kystinfo, bearbeidet av Vista Analyse	. 	
2.2	 Interessenter og beskrivelse a	v tiltaksområdet	 	
Tiltaket	 i Hallvika	 har et potensial for å generere både positive 	og negative virkning	er for 	
de næringsaktørene som 	er lokalisert	 i havna	. I det følgende beskriver vi kort de viktigste 	
virksomhetene 	som kan tenkes å bli påvirket av 	tiltaket	 (se 	Figur 	2.2). I kapittel 6, 7	, 8 og 	
9 kommer vi tilbake til hvordan tiltaket vil påvirke hver av interessentene. 	I tillegg er alle 	
delene a	v havna beskrevet 	i denne seksjonen 	for å gi en god forståelse av den nåværende 	
kapasiteten i havna. 	 	
Ifølge lokale aktører har 	Havøysund en geografisk gunstig beliggenhet, med flere store 	
fiskefelt i umiddelbar nærhet. 	Hovedsesongen for fiske av torsk og 	hyse er hovedsakelig 	
fra januar til ut mai måned. Seisesongen varer utover sommeren og ofte til utpå høste	n. 	
Frifisket av 	kongekrabbe 	øker	 også 	stadig i omfang. Kommunen grenser til det kvote	-	
regulerte området av kongekrabbefa	ngst i øst, og Havøysund er if	ølge lokale aktører, 	
tenkt 	å bli et naturlig senter for dette fisket. 	 Tiltaksområde

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	11	 	
Figur 	2.2 	Kart over Havøysund fiskerihavn og næringslivet i havna	 	
 
 	
Kilde: Kystverket, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Havøysund 	Patentslipp AS	 (A)	 	
AS Havøysund Patentslipp, etablert 1935, ligger strategisk til på Finnmarkskysten i 
forhold til fartøyer og fiskeri	virksomhet	. Hovedaktiviteten er reparasjon og vedlikehold 	
av alle typer fartøy. Bedriften har overbygget tørrdokk 50	×12,	5 meter og gode verksted	-	
fasiliteter. 	Kaia tilhørende anlegget er i betong og omkring 30 meter lang, med 	sju	 meter 	
dybde. 	Årlig omsetning de siste årene er rundt 30 mill	ioner kroner	, og antall ansatte 	er 	
rundt 30	 personer	. I tillegg til reparasjon og vedlike	hold av båter, konstrueres og 	
produseres fiskebehandlingslinjer for fiskefartøy og fiskeindustri. 	 	
I 2015 pågår en større utbygging ved be	driften ved anskaffelse av kran	 for 80 tonns løft, 	
hall og transportvogner for båter. Areal, dybde og innseiling i hav	na begrenser i dag 	
aktivitet og markedsføring mot større fartøy og leveranser til olje/gass. 	 1
2
3
4
5
6	
8
9
10
11	
A
B
C	
Trekai m/ flytebrygge
Betongkai m/ flytebrygge
Almenningskai
Liggekai 
Betongkai	
Trepirer
Flytebrygger
Liggekai i tre
Fiskerikai
Terminalkai	
Havøysund Patentslipp
Hermann Export
Tobø Fisk	
7	
Betongkai	12	Østre kai	
D	Norlines	
E	Norsk Oljevernberedskap 
for Operatørselskap og 	ENI A	
1	
12	
2	
3	4
5
6	7	
8	9	
10	
11	
E	
B	
C	
D

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	12	 	
Hermann Export AS	 (B)	 	
Hermann Export AS er en fiskeforedlingsbedrift lokalisert ved Havøysund havn. De 
produserer og eksporterer saltet og tørket fisk til EU, Afr	ika og Karibien. I tillegg pakker 	
de fersk fisk til det nors	ke og europeiske markedet. 	Bedriften har en omsetning på 	
omkring 146 millioner kroner (2014) og hadde i 2014 omlag 25 ansatte.	 	
Tobø Fisk AS	 (C)	 	
Tobø Fisk AS er en av få gjenværende foredlingsbedri	fter 	for 	hvitfisk 	langs Finnmarks	-	
kysten og er lokalisert 	i østre del av Havøysund havn. 	Virksomhetens hovedprodukt er 	
ferske torskeloins som selges på det europeiske markedet. I tillegg fryses restfil	eter som 	
leveres til Europa og USA. Virksomheten har og	så stor utnyttelsesgrad av biprodukter 	
som anvendes til u	like formål over hele verden. 	I 2014 hadde virksomheten en omsetning 	
på 118 millioner kroner og sysselsatte mellom 80 og 90 ansatte i hoved	sesongen.	 	
Norsk Oljevernberedskap for Operatørselskap	 og ENI	 (D)	 	
Norsk Oljevernberedskap for Operatørselskap (NOFO) har sammen med ENI 	– 	
operatøren på oljefeltet Goliat 	–oljevernberedskap ved Hallvika i Havøysund. 	Dette 	
depotet er, sammen med Norsk Oljevernberedskap for Operatørselskaps base i 
Hammerfest,	 en	 av to slike oljevernberedskapsbaser i 	Finnmark	.1 Oljevernberedskapen 	
er plassert i et lagerbygg i Hallvika. Den er 	et ubemannet	 depot	. Ved et eventuelt oljesøl, 	
enten fra felt i Barentshavet eller fra oljetanker, vil denne beredskapen bli lastet over i 
tilgjengelige fartøy. 	 	
Cermaq Norway AS	 	
Cermaq Norway AS er et av Norges største oppdrettsselskap. Cermaq har oppdretts	anlegg 	
i nærheten av Havøysund. I tilknytning til driften av anleggene benytter Cermaq 
Havøysund havn for transport av laks, innkjøp av ut	styr og generelt vedlikehold av drifts	-	
anleggene. 	 	
Norway Royal Salmon AS	 	
Norway Royal Salmon AS (NRS) er et stort oppdrettsselskap. NRS har ikke oppdretts	-	
anlegg i Havøysund, men benytter Havøysund havn til omlasting av utstyr. Selskapet har 
anlegg på to 	loka	litet	er i Snefjord. 	 	
Kaianlegg	 	
Havøysund fiskerihavn består av en rekke kai	- og bryggeanlegg. Nedenfor beskriver vi 	
kort disse anleggene:	 	
1)	 	Trekai, 45 meter lang, 3	-5 meter dybde. 	 	
2)	 	Betongkai, privateid, 45 meter lang, 5	-6 meter dybde.	 	
3)	 	Almenningskai i tr	e, 60 meter lang, 5	-6 meter dybde, i vest en 15 meter lang 	
flytebrygge.	 	
4)	 	Liggekai	 for redningsskøyta/ambulansebåt i tre.	 	
5)	 	Betongkai	, dybde 7 meter, mottakskai for Hermann Export og liggekai for 	
fiskeflåten.	 	
6)	 	Betongkai	, 70 meter lang, til fiskeriformål, 7 mete	r dybde.	 	
7)	 	Trepirer	, 2 stk., 25 meter lang, dybde 2	-3,5 meter. 	 	
 	 	 	
1 http://www.nofo.no/Documents/Plangrunnlag/NOFO%20ressurser%201722014.pdf

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	13	 	
8)	 	Flytebrygger	, 2 stk., 60 meter lange, til fiskeriformål, flytebryggeanlegg for 	
fritidsbåter.	 	
9)	 	Liggekai i tre	, 48 meter lang, 5 meter dybde, for fiskeflåten. 	 	
10)	 Fiskerikai	 i tre, 67 meter lang, 6	-7 meter dybde, benyttes av Cermaq.	 	
11)	 Terminalkai	 for gods, 125 meter lang, benyttes av Hurtigruta, godsbåter, bulkbåter 	
og annen skipsfart. Terminalen drives av Norlines.	 	
12)	 Østre kai (Hallvika), 50 meter lang, i betong, 7	-8 meter dybde, benyttes av NOFO, 	
ENI og Cermaq, lagerområde for strøsand til vei og andre bulklaster. 	 	
Kaianleggene i Havøysund 	utgjør	 til sammen et	 betydelig 	havnebasseng for fiskeflåten, 	
for transportselskaper og oppdrettsindustrien. 	 	
2.3	 Utløsende behov	 	
Det utløsende behovet for tiltaket er beskrevet i Kystverket (2015) og oppsummert i	 de 	
to	 følgende avsnitt. 	 	
I dag er plassmangel en begrensende faktor for utvikl	ingen av Havøysund fiskerihavn. 	
Hallvika i havnas østre del utgjør derfor en potensiell utviklingsmulighet for havna. 
Hallvika er veldig 	utsatt for drag, spesielt ved vind og havsjø fra øst og nordøst. Dette 	
vanskeliggjør anløp for fartøy i de perioder hvo	r vind og sjø er ugunstig. Slik ugunstig vind 	
og sjø medfører 	også 	skader på 	kaianlegget. 	 	
I dag er 	Hallvika	 benyttet av bulkbåter, 	og som	 liggekai for større fiskebåter og 	
loddesnurpere. 	Her er det uutny	ttet potensial for skjerming. Slik skjerming gir og	så 	
muligheter til etablering av	 en lengre kai som kan benyttes av ny virksomhet. 	
Havnebassenget i Hallvika er i	 dag omkring 7	-8 meter dypt. Det er dypere enn 	Havøysund 	
havn.	 Serviceindustrien i Havøysund er i	 dag begrenset av dybden i Havøysund havn. En 	
ev	entuell utdyping av havnebassenget i Hallvika vil kunne 	bidra til at større fartøy kan ta 	
i bruk 	Hallvika. 	 	
2.4	 Mål	 	
Regjeringens overordnede mål for transportsystemet er: «Et transportsystem som er 
sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til la	vutslippssamfunnet».	 	
Det er videre fastsatt tre hovedmål som beskriver hva som er transportsystemets 
primære funksjon (framkommelighet) og hvilke hensyn som skal tas ved utviklingen av 
dette (trafikksikkerhet, universell utforming (integreres i hovedmålet 	om fram	komme	-	
lighet), klima og miljø):	 	
 	Framkommelighet	: Bedre framkommelighet for personer og gods i hele landet	 	
 	Transportsikkerhet	: Redusere transportulykker i tråd med nullvisjonen	 	
 	Klima og miljø	: Redusere klimagassutslippene i tråd med en omstilling 	mot et 	
lavutslippssamfunn og redusere andre negative miljøkonsekvenser	 	
For hvert hovedmål er det etappemål som uttrykker mål for planperioden. 	 	
Relevante etappemål for framkommelighet:	 	
 	Transportsystemet skal bli mer robust og pålitelig	 	
 	Kortere reisetider o	g tilstrekkelig kapasitet

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	14	 	
 	Transportkostnader for godstransport skal reduseres, de ulike transport	midlenes 	
fortrinn utnyttes og mer gods overføres fra vei til sjø og bane	 	
Relevante etappemål for transportsikkerhet	: 	
 	Opprettholde og styrke det høye sikkerhet	snivået i sjøtransport	 	
 	Unngå ulykker med akutt forurensning	 	
Etappemål for klima og miljø	: 	
 	Redusere klimagassutslippene i tråd med Norges klimamål	 	
 	Bidra til å oppfylle nasjonale mål for ren luft og støy	 	
 	Begrense tapet av naturmangfold	 	
Kystverket, avd.	 Troms og Finnmark,	 har formulert følgende mål for tiltake	t (	Kystverket, 	
2015	): 	
«Hovedmålsettingen er å bedre og utvide liggeforhold og servicetilbud til fiskeflåten	.»

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	15	 	
3 	Alternativer	 	
I den samfunnsøkonomiske analysen vurderer vi hvorvidt det lønner seg for s	amfunnet å 	
gjennomføre tiltaket i 	Havøysund	 fiskerihavn. Tiltaket er samfunns	økonomisk lønnsomt 	
hvis vi kan sannsynliggjøre at nettonytten av å gjennomføre tiltaket (tiltaks	alternativet) 	
er større enn nettonytten av at tiltaket ikke gjennomføres (referan	sealternativet).	 	
Når man fyller inn data i KVIRK, skal man vurdere tiltaksalternativets 	virkning	 på hver 	
enkelt nytte	- og kostnadsvirkning. Utgangspunktet er at 	virkning	en skal vurderes ut fra 	
referansealternativet. Når man vurderer 	virkning	en av en nytte	- eller kostnads	virkninger	 	
ut fra referansealternativet, kan det oppstå fire situasjoner:	 	
A. Tiltaket kan bidra til økt nytte for én eller flere aktører	 	
B. Tiltaket kan bidra til redusert nytte for én eller flere aktører 	 	
C. Tiltaket kan bidra til økte kostnader	 for én eller flere aktører	 	
D.	 Tiltaket kan bidra til reduserte kostnader	 for én eller flere aktører	 	
Situasjon A og D innebærer at tiltaksalternativet bidrar til økt nytte eller reduserte 
kostnader (gevinster for samfunnet), mens situasjon B og C innebærer 	ulemper eller økte 	
kostnader (tap for samfunnet). I en KVIRK	-analyse legges det opp til at alle relevante 	
nytte	- og kostnadskomponenter skal vurderes på denne måten. Ved å summere opp alle 	
gevinster og trekke fra alle tap som utløses av tiltaksalternativet	, har man beregnet den 	
samlede nettonytte	virkning	en av å gjennomføre tiltaket.	 	
Ikke alle 	virkning	ene av tiltaket lar seg prissette ved hjelp av KVIRK. KVIRK	 legger til rette 	
for	 en kvalitativ vurdering av flere av disse 	virkning	ene. 	Dette er	 virkning	er på 	ulykkes	-	
risiko, landskap, miljø, forurens	ning mv. Noen 	virkning	er 	er (foreløpig) 	ikke 	inkludert i	 	
KVIRK. Disse 	sistnevnte	 virkning	ene er systematisert og 	omtalt	 slik at de sammen med de 	
prissatte og ikke	-prissatte 	virkning	ene gjør det mulig for beslutnings	taker 	å sannsynlig	-	
gjøre om tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke. 	 	
3.1	 Referansealternativet	 	
Referansealternativet er situasjonen i dag og 	ventet 	utvikling framover	, uten	 tiltaket,	 som 	
tiltaksalternativet skal vurderes ut fra. Næringslivet i fisk	erihavn	a er	 beskrevet i avsnitt 	
2.2 og anløp (trafikkdata) gjennomgås i kapittel	 5. Kystverket har utviklet prognoser for 	
skipstrafikk. KVIRK ivaretar prognosene ved at nytte	virkning	er som avhenger av antall 	
fartøyer og fartøysammensetning korrigeres i trå	d med prognosene. Metodikken er 	
dokumenter	t i Pedersen og Magnussen (2015	). 	
I KVIRK vurderes effekten av hver nytte	- og kostnads	virkning	 sammenlignet med 	
referanse	alternativet. Det innebærer at man ved vurdering av hver nytte	- og kostnads	-	
komponent tar s	tilling til hva som ville skjedd hvis tiltaket ikke ble gjennomført. Denne 	
rapporten skal dokumentere alle vurderinger som er gjort. Ved å lese disse vurderingene 
får man en detaljert beskrivelse av hvordan situasjonen i havna er i dag og ventes å være 
i framtiden uten tiltaket, med andre ord, referansealternativet. 	 	
Ifølge Finansdepartementet (2010) skal referansealternativet inneholde de vedlike	-	
holdsinvesteringer og oppgraderinger som er nødvendige for at alternativet skal være 
reelt. I vurderingen av Ky	stverkets vedlikeholds	- og re	investeringskostnader, avsnitt 7	.2,

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	16	 	
gis en vurdering av disse kostnadene. Beskrivelsen av referansealternativet skal også 
inkludere en beskrivelse av andre vedtatte investeringer i influensområdet. 	 	
Det er i dag ingen planlagte investeringer i Hallvika. 	Det er 	imidlertid 	foretatt 	en 	
kostnadsberegning 	av	 forleng	else 	av eksisterende kai, med alternativ på 50 meter og 70 	
meter forlengelse mot øst. Det er også et pågående prosjekt som analyserer utvidelse	 av 	
arealet rundt terminalbygget.	 Men investeringer fra private aktører og kommunen er 	
avhengig av at området skjermes fra sjø og bølger. 	 	
3.2	 Tiltaksalternativet	 	
Tiltaket 	består 	av 	to 	deltiltak. Deltiltakene er:	 	
 	Deltiltak 1 	– Utbygging av molo i Hallvika	 	
 	Deltiltak 2 	– Utdyping av havnebassenget i 	Hallvika	 	
I det følgende gis en detaljert beskrivelse av deltiltaken	e. I 	Figur 	3.1 vises et oversikts	kart 	
over tiltaksområd	et i Havøysund. Den viser en ny molo samt utdyping av havnebassenget 	
innenfor moloen. 	 	
Figur 	3.1 	Oversiktskart over tiltaksområdene i Havøysund, med lokalisering 
av deltiltakene	 	
 	
Kilde: Kystinfo, bearbeidet 	av Vista Analyse	 	
Tiltaket	 er basert på å utbedre forholdene ved Hallvika. Ved å bygge en molo øst for 	
Hallvika kan man skjerme dette havneområdet. I dag er mesteparten av dette området 
helt åpent østover	 og derfor ut	satt for drag og bølger fra øst, sørøst 	og nordøst.	 En tar 	
sikte på å bygge en molo på omkring 	170	 meter. Det vil gi 	muligheter for å etablere en kai Ny molo (1)	
Utdyping (2)

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	17	 	
i skjermet område. En skjerming kan 	også	 bidra til at nytt 	næringsareal i 	
havneanleggsområde	t blir etablert i 	Hallvika. 	 	
En eventuell utdyping vil	 således bidra med en vesentlig utvidelse av Havøysund havns 	
samlede tilbud til fiskeflåte og transportflåte. Havøysund Patentslipp, som allerede er 
etablert i skjermet område, ser et 	uutnyttet	 potensiale i å etablere ny virksomhet i 	
Hallvika. Der kan bedr	iften ta imot større skip og tilby tjen	ester 	for	 olje	- og gassektoren, 	
fordi dybden etter utdyping av havnebassenget 	vil være	 langt dypere enn ved 	
eksisterende virksomhet inne i Havøysund havn. 	 	
Til sammen betyr de foreslåtte tiltakene i Hallvika at Havøys	und havn øker sin kapasitet 	
med et betydelig skjermet havnebasseng, 	sitt 	havneareal for næringsvirksomhet og	, hvis 	
havna tar de nødvendige investeringene, med en lengre	 betong	-/tre	kai som kan benyttes 	
av fiskefartøy, transportfartøy og mekanisk verkstedsvi	rksomhet. Tiltaket vil dermed 	
kunne bidra til økt verdiskaping i kommunen, som er svært avhengig av skjermet areal 
for fiskeflåten og andre fartøy. 	Muligheter til å utvide den mekaniske verksteds	-	
virksomheten til også å kunne tilby tjenester til større far	tøy samt olje	- og gassindustrien	, 	
vil gi Havøysund et bredere næringsgrunnlag. 	 	
I arbeidet med denne analysen ble det klart at mange aktører i Havøysund havn er svært 
interessert i en skjerming av østre del av 	havneområdet i 	Havøysund.	 De mener at	 en slik 	
skjerming vil komme flere aktører til gode enn tiltaket i Hallvika. Dette gjelder spesielt 
terminal	området, fiskemottaket Tobø Fisk AS, samt kaianlegg i østre del av havna	, og alle 	
fartøyene som benytter østre del av Havøysund havn som liggekai. I dag er 	østre del av 	
havna	, ifølge våre lokale informanter,	 svært utsatt for sjø	 og bølger fra øst, nordøst og 	
sørøst. Det bidrar blant annet 	til 	skader på kaianlegg	 og	 fartøy	 og	 vanskeligheter med å 	
levere fangst. Tiltaket 	som 	analyser	es	 i denne rapporten	, vil ik	ke bidra til skjerming av 	
østre del av Havøysund havn.	 Fordi det tydeligvis er stor lokal interesse for skjerming av 	
flere deler av havna, 	kunne det vært interessant å se på slik skjerming også, men det faller 	
utenfor rammene for dette prosjektet	.

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	18	 	
4 	Metode	 	
4.1	 Kort om samfunnsøkonomisk analyse	 	
Offentlige ressurser er knappe. Det er konkurranse om de tilgjengelige midlene til ulike 
gode formål. Det er derfor viktig at prioriteringene mellom ulike formål, enten de foretas 
på administrativt eller politisk pl	an, er	 velbegrunnede og gjennom	tenkte. For å kunne 	
foreta en f	ornuftig prioritering	, må konse	kvensene av alternative tiltak være	 undersøkt 	
og godt dokumentert.	 	
Hovedformålet med 	en 	samfunnsøkonomisk analyse er å klarlegge, synliggjøre og 	
systematisere konsekvens	ene av tiltak og reformer før beslutninger fattes. Slike 	
konsekvenser omfatter 	blant annet	 kostnader som belastes offentlige budsjetter	 og	 	
inntekts	- og kostnadsendringer for private husholdninger og privat næringsliv	, i tillegg til 	
virkninger	 for miljø, he	lse og sikkerhet.	 	
Samfunnsøkonomiske analyser er en måte å systematisere informasjon på. Bruk av en 
enkel og systematisk metode gjør det lettere å sammenlikne konsekvenser av ulike tiltak. 
De viktigste forutsetningene for eventuell rangering mellom ulike a	lternativer bør i størst 	
mulig grad synliggjøres. 	 	
I Kystverket er nyttekostnadsanalyser (NKA) den mest brukte metoden for beregning av 
samfunns	økonomisk lønnsomhet av investeringstiltak. En NKA bygger på en beregning 	
av prissatt nytte og kostnader av 	tiltak sammenlignet med situasjonen hvis tilt	ak ikke 	
gjennomføres (referanse	alternativet). Den beregnede prissatte nettonytten suppleres 	
med 	en vurdering i form av 	verbal beskrivelse	 og	 eventuelt 	kvantifisering og/eller bruk 	
av 	fysiske indikatorer	 for ikke	-prissatte virkninger.	 	
Dersom den prissatte nytten overstiger kostnadene, og det ikke er vesentlige negative 
ikke	-prissatte virkninger, vurderes et tiltak å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Der 	
det er alternative måter å gjennomføre tiltaket på, bør det gj	ennomføres analyser for 	
hver	t av de aktuelle alternativene.	 	
I en samfunnsøkonomisk analyse benytter man nåverdimetoden til å beregne lønn	-	
somheten av tiltaket som blir vurdert. Det vil si at man beregner nåverdien (dagens verdi) 
av fr	amtidige nytte	- og kos	tnadsstrømmer som utløses av tiltaket. 	Nåverdien beregnes 	
med utgangspunkt i valgt analyseperiode og kalkulasjonsrente. 	Analyse	periode	n angir i 	
denne sammenheng det antall år som inkluderes i beregning av nå	verdien. 	Kalkulasjons	-	
renten er det årlige avka	stningskravet til tiltaket. 	 	
Vi viser til Pedersen og Magnussen (201	5) for en mer omfattende beskrivelse av 	
samfunnsøkonomisk vurdering av mindre tiltak i Kystverket.	 	
4.2	 Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK)	 	
Forenklede samfunnsøkonomiske analy	ser innenfor Kystverkets virkningsområde skal 	
gjennomføres ved hjelp av Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK). KVIRK 
v1.0	6, modellversjon som benyttes til å vurdere dette tiltaket, er dokumenter	t i Pedersen 	
og Magnussen (201	5). Modellen er 	utviklet i henhold til DFØ og Kystverkets veiledere i 	
samfunnsøkonomiske analyser (DFØ, 2014; Kystverket, 2007)	, og	 KVIRK v1.0	6 legger til 	
grunn beregnings	forutsetningene anbefalt av i Finansdepartementets rundskriv om

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	19	 	
prinsipper og krav ved utarbeidelse 	av samfunnsøkonomiske analyser (Finans	-	
departementet, 2014). Levetiden av tiltaket er satt lik 75 år, i tråd med anbefaling fra 
Vennemo (2011). 	Denne versjonen 	av KVIRK har 	implementert nye tids	- og distanse	-	
avhengige kalkulasjonspriser for fiske	fartøy, 	utarbeidet av Pedersen (2014).	 Dette er en 	
forskjell fra tidligere versjoner.	 	
4.3	 Prissatte og ikke	-prissatte 	virkning	er	 	
Som nevnt over	, kan en del kostnads	- og nyttevirkninger prissettes, mens andre er 	
vanskeligere å finne prisen på. I KVIRK 	v1.0	6 inngår følgende henholdsvis prissatte og 	
ikke prissatte virkninger:	 	
KVIRK legger til rette for prissetting av følgende fem nyttevirkninger for 
fiskerihavnprosjekter:	 	
 	Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere ligge	- og nødkaier	 	
 	Reduserte reisekost	nader for trafikk til havna	 	
 	Redusert ventetid for fartøyer	 	
 	Nye næringsarealer	 	
 	Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 	
De 	prissatte samfunnsøkonomiske kostnadene	 av et	 mindre tiltak er lik summen av 	
følgende kostnadselementer:	 	
 	Kystverkets investeringskostnad	 	
 	Kystverkets vedlikeholdskostnader	 	
 	Kystverkets re	-investeringskostnader	 	
 	Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 	
 	Skattefinansieringskostnad	 	
For de 	virkning	ene vi ikke har funnet det faglig forsvarlig å prissette i KVIRK 	v1.0	6, er 	
model	lrammeverket tilpasset å vurdere syv 	ikke	-prissatte 	virkninger	. Disse er:	 	
1. Endret ulykkesrisiko	 	
2. Virkninger for fiske og akvakultur	 	
3. Virkninger for rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	
4. Virkninger for kulturminner (kulturell arv)	 	
5. Virkninger for naturmiljø, inkl. 	marint biologisk mangfold	 	
6. Virkninger for forurensede sedimenter og annen forurensing	 	
7. Virkninger for landskap/estetiske tjenester	 	
Vår vurdering av disse prissatte og ikke	-prissatte nytte	- og kostnads	virkning	ene for det 	
aktuelle tiltaket er dokumentert i 	kapittel 6, 7 og 8.	 	
4.4	 Beregningsforutsetninger	 	
Her oppgis de overordnede beregningsforutsetninger for analysen	, se tabell 	4.1.	 Det vises 	
til Håndbok og dokumentasjon av KVIRK 	v1.06	 (Pedersen og Magnussen, 201	5) for 	
ytterligere presisering av forutsetninger.

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	20	 	
Tabell 	4.1 	Beregningsforutsetninger i analysen*	 	
Parameter	 	Forutsetning	 	
Kalkulasjonsrente	**	 	 	4 prosent kalkulasjonsrente for de første 
40 årene etter 2012, 3 prosent fra og med 
år 41 til og med år 75 og 2 	prosent etter det	 	
Sammenstillingsår	 	2022	 	
Kroneverdi	 	2016	 	
Analyseperiode	 	40	 år	 	
Levetid	 	75 år	 	
Realprisvekst per år:	 	 	
 Kostnader	 	0 	
 Nytte	virkning	er som innebærer spart 	
tid	 	
1,3 	
 Øvrige nytte	virkning	er	 	0 	
* Begrunnelse for valg av beregningsforutsetningene	 er gjengitt i Pedersen og Magnussen (2015). 	
** Se definisjon i avsnitt 11.1.

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	21	 	
5 	Trafikkdata	 	
Ifølge 	AIS	-statistikk	, komple	ttert med	 sluttseddelstatistikk fra Fiskeridirektoratet for 	
fiskefartøy under 15 meter,	 ble det i løpet av	 201	4 gjennomført 	5 304	 anløp til 	Havøysund 	
fiskeri	havn.	2 Det tilsvarer cirka 	14,5	 anløp per døgn.	 	
Figur 	5.1 viser anløp for ulike fartøyskategorier i	 løpe	t av 201	4 og dere	s g	jennom	snittlige 	
bruttotonnasje. 	Figuren 	viser at 	3 347	 anløp ble gjennomført av fiskefartøy, 	13	 av 	
passasjerskip, mens andre servicefartøy sto for 	ett	 anløp. Fiskefartøyene hadde i 	
gjennomsnitt en lengde på 	omkring 13	 meter, mens gjennomsnittlig brutto	tonnasje for 	
passasjer	skip og andre servicefartøy var lik h	en	holds	vis 165	 og 	279	. 	
Figur 	5.1 	Totalt 	antall anløp til fiskerihavna for ulike fartøyskategorier i løpet 	
av	 201	4, samt	 gjennomsnittlig bruttotonnasje*	 	
 	
 	
*Størrelsen på fiskefartøyene er målt i lengde 	(meter	), mens	 alle andre fartøyskategorier	 er målt i 	
bruttotonnasje. Kilde: AIS og KVIRK 	v1.06	 	
I Figur 	5.2 vises anløpene til Havøysund og Hallvika. Det er tydelig at 	hoveddelen	 av 	
Havøysund havn	 er mye benyttet for innfart til og utfart fr	a Havøysund. Hallvika er i dag 	
i mindre grad	 benyttet.	 Ant	all anløp per fartøyskategori til Hallvika kaianlegg er vist i 	
Figur 	5.3. Det er fiskefartøy som står for de fleste anløpene. Fiskefartøyene har en 	
gjennomsnittslengd	e på 16 meter. 	 	
 	 	 	
2 AIS	-registreringer inkluderer fartøy over 15 meter. Fartøy under 15 meter er ikke pålagt å være utstyrt 	
med AIS	-sender, men en 	økende andel har slike sendere.	 13	
5656	
0	
3126	3420	
636	
165	387	
903	
279	0	0	0	0	0	0	
0
1 000
2 000
3 000
4 000
5 000
6 000	
0	
500
1 000
1 500
2 000
2 500
3 000
3 500
4 000	
Gjennomsnittlig bruttotonnasje (lengde i 	
meter for fiskerfartøy)	
Årlig antall anløp til fiskerihavnen	
Årlig antall anløp (venstre akse)	Gjennomsnittlig bruttotonnasje (høyre akse)*	
KVIRK 	2015

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	22	 	
Figur 	5.2 	Kart med anløp til Havøysund og Hallvika	 	
 	
Kilde: AIS	, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Figur 	5.3 	Antall anløp til 	Hallvika for ulike fartøyskategorier i løpet av	 2014, 	
samt gjennomsnittlig bruttotonnasje*	 	
 	
*Størrelsen på fiskefartøyene er målt i lengde 	(meter	), mens alle andre fartøyskategorier	 er målt i 	
bruttotonnasje. Kilde: AIS og KVIRK 	v1.06	 	
Hallvika	 	
Østre del	 16	0	
3955	
1311	
0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	
0
500
1 000
1 500
2 000
2 500
3 000
3 500
4 000
4 500	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100	
Gjennomsnittlig bruttotonnasje (lengde i 	
meter for fiskerfartøy)	
Årlig antall anløp til fiskerihavnen	
Årlig antall anløp (venstre akse)	Gjennomsnittlig bruttotonnasje (høyre akse)*	
KVIRK 	2015

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	23	 	
6 	Prissatte nyttevirkni	nger	 	
KVIRK 	v1.06	, dokumentert i Pedersen og Magnussen (201	5), legger til rette for pris	setting 	
av fem nytte	virkning	er, se avsnitt 	4.3. Disse prissatte nyttevirkningene behandles i dette 	
kapi	ttelet. 	Ikke alle prissatte nytte	virkning	er lar seg vurdere i KVIRK. Disse 	virkning	ene 	
gjennomgås i kapittel 	9. 	
6.1	 Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere kaier	 	
Havøysund er en attraktiv havn for fiskeflåten. I dag er kapasiteten fullt ut benyttet. 
Spesielt stor er etterspørselen etter li	ggeplasser i fiskesesongen: januar til mai. 	Vi har 	
identifisert to grupper av fartøy som	 potensielt	 vil 	få reduser	te reisekostnader 	som følge 	
av tiltaket i Hallvika. Vi diskutere	r disse to gruppene 	hver for seg	 nedenfor. 	 	
Reduserte reisekostnader 	1 – Flere	 liggeplasser for fremmedflåten	 	
Det er store og viktige fiskefelt nord for Havøysund (se 	Figur 	6.1). Det er også fiskefelt 	
sørvest og sørøst for Havøysund. Etterspørselen etter å ta i bruk Havøysund er stor, 
spesielt i de beste fiskesesongene. 	Ifølge lokale aktører er det omtrent 85	-90 	
fre	mmedflåtefartøy i havna	, i tillegg til 30	-40 fartøy i hjemmeflåten	 i sesongene	. Da er 	
kapasiteten i havna 	fullt utnyttet	. Aktørene 	anslår	 at med mulighet til å anlegge 	
liggeplasser i 	Hallvika	, vil etterspørsel	en etter å bruke Havøysund havn øke med	 25	-30 	
liggeplasser fra fremmedfl	åten. Ved å ta utgangspunkt i 15	 fartøy	, har vi et 	konservativt	 	
anslag 	for	 etterspørselen etter liggeplasser fra fremmedflåten i fiskesesongen. Disse 	
fartøyene vil 	trolig	 ikke være i Havøysund hele fiskesesongen. Vi anslår derfor 	at disse 	15	 	
fartøyene gjennomsnittlig etterspør liggeplass i Havøysund 	åtte 	uker hvert år.	 I 	
fiskesesongen fisker disse fartøyene hver ukedag, og har derfor fem anløp i uka til 
Havøysund havn. 	 	
Hva er verdien for disse fartøyene av at de kan benytte rolige 	liggeplasser i indre del av 	
Hallvika havn? 	Fiskerne kan spare drivstoff ved å ligge i Havøysund i stedet for å seile til 	
andre, nærliggende havner. D	isse fartøyene 	fisker	 i fiskefeltene utenfor Havøysund, men 	
må 	i dag	 reise til Honningsvåg	 eller Hammerfest	 for å finne liggeplass over natta. 	Figur 	6.1 	
viser et kart over fiskefelt i Havøysundområdet, samt de nærmeste alternative havnene. 
Det 	er 	omkring 55 kilometer til Ho	nningsvåg og 60 kilometer til Hammerfest. Hvis 	
fartøyene fisker nordvest	 for Havøysund 	vil de spare omkring 	50 	kilometer på å slippe å 	
dra til Hammerfest	. Likeledes vil fiskerne redusere reiseavstanden med omtrent 40 	
kilometer ved å unngå å reise til Honni	ngvsåg hvis de fisker nordøst for Havøysund. 	Vi 	
anslår på bakgrunn av disse distansene at fiskerne reduserer distansen med 4	5 kilometer, 	
hver vei. 	Drivstoff	kostnaden er i stor grad bestemt av lengden på fisk	efartøyene. Vi legger 	
til grunn at fremmedflåten	 som kan begynne å benytte Havøysund	, har 	samme 	
gjennomsnittslengde på fartøyene som de fartøyene som i dag leverer fangsten sin til 
Havøysund. I 	kapittel 5 gjorde vi rede for at fiskefartøyene som har levert til Havø	ysund 	
har en gjennomsnittslengde på omk	ring 13 meter.

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	24	 	
Figur 	6.1 	Kart over fiskefelt omkring Havøysund og alternative havner	 
 	
Kilde: 	Kystinf	o, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Den samfunnsøkonomiske 	nytten	 av	 redusert	e reisekostnader ved økt tilgang ti	l 	
liggekaier i Hallvika 	er 	med forutsetningen ovenfor, 	anslått til 	700 000	 kroner	 per år. Den 	
samlede diskonterte samfunnsøkonomiske 	nytten	 av reduserte reisekostnader er 	
beregnet til 	14,6	 millioner 2016	-kroner	. Kostnadene er diskutert i Kapittel 7. 	 	
Lokal	e aktører har uttrykt bekymring for at liggeplassene i indre del av Hallvika er utsatt 	
for sjø og bølger fra sør. I den 	forbindelse har Kystverket klargjort at moloen kun vil 	
skjerme fra øst, sørøst og nordøst. Det er disse bølgene som er kraftigst i Hallv	ika. 	
Samtidig har Kystverket forklart 	at 	Hallvika fortsatt 	vil 	være utsatt for sjø fra sør, men 	
moloen gir 	en viss	 beskyttelse 	mot	 sjø og bølger fra sørøst. Bølger fra sør vil kunne oppnå 	
en signifika	nt bølgehøyde på 0,6 meter. Dette er i øvre område for hva som er akseptabelt 	
i en havn. Kystverket konkluderer med at det er mulig å anlegge flytebrygger i indre del 
av Hallvika, men at forholdene ikke blir optimalt rolige hele året i denne delen av havna.	 	
Lokale aktører spurte om det 	ville være	 mulig å etablere en molo mellom land og øya i sør 	
(Eiterfjordholmen), men der er det, ifølge Kystverket, allerede temmelig grunt. En slik 
molo vil derfor ikke gi noen nevneverdig 	virkning	, fordi det allerede er god 	skjerming der 	
i dag. Mellom den ytre og den indre holmen er det omtrent 25 meter, med opptil 	tre 	
meters dybde ved høyvann. Noe bølgeenergi vil slå gjennom der, men på grunn av den 
trange åpningen vil bølgene spre seg til siden når de kommer 	mell	om holmene.	 Kystverket 	
konkluderer med at lite bølgeenergi 	mellom	 holmene vil nå Hallvika havneområde. Det er 	
dog mulig å anl	egge flytende bølgedempere i Hallvika havn. Disse må 	i tilfelle 	legges i 	
indre del av havna, for ikke å begrense manøvrerings	arealet inn til 	kaianlegget i Hallvika. 	
Vi har antatt at det er mulig å etablere en rolig flytebryggehavn i indre del av Hallvika, om 
enn noe urolig 	ved sjø fra sør. Det er ikke lagt inn kostnader 	til	 bølgedempere i 	
kostnads	anslaget. 	 55 	km	
Havøysund	
Hammerfest	
Honningsvåg	
60 	km
Fiskefelt

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	25	 	
Reduserte reisekostnader	 2 – Bruk av 	Hallvika under dårlige sjø	- og bølge	-forhold 	
fra øst	 	
Det er	 allerede 	i dag 	et 50 meter langt betongkaianlegg i Hallvika. Denne havna benyttes 	
av større fartøy, 	som transportfartøy og	 større kystflåte	, men	 kaia 	er ikke skjermet	 i dag	. 	
Det er derfor ingen an	løp til kaia i Hallvika når det er meldt stiv kuling eller storm 	ved	 	
denne kaia. Ifølge lokale aktører tar slike fartøy kontakt med havna i forkant for å forhøre 
seg om plass i indre havn. Ofte benytter de 	også 	AIS	-data for å skaffe seg kunnskap om 	
mulighe	tene til å ligge i Havøysund havn. Hvis det mangler plasser i indre havn	, vil disse 	
fartøyene reise til alternative havner, enten Hammerfest eller Honnings	våg. 	 	
At Hallvika ikke kan tilby trygge, rolige plasser for større fartøy	, kan representere	 en 	
kostn	ad for samfunnet	. Det er imidlertid betinget av at fartøy, som sparer kostnader på å 	
benytte havna, er forhindret fra å ta Hallvika kai i bruk	 i dagens situasjon	. Ved stiv kuling 	
eller 	storm 	fra øst	 eller nordøst	, må disse større fartøyene	 i stedet	 for å legge til i Hallvika,	 	
reise 40	-50 kilometer ekstra for å finne en rolig havn. Med skjerming av Hallvika	, vil 	
Havøysund havn kunne utvide sitt tilbud til større fartøy	 ved at Hallvika også kan benyttes 	
ved stiv kuling eller 	storm	 fra øst	 og nordøst	. Hvis disse fartøyene skal tilbake til 	
fiskefeltene i området rundt Havøysund vil fart	øyene 	spare	 omkring	 45 kilometer 	hver	 	
vei.	 Hvis fartøyene passerer Havøysund på vei mot et mål på andre siden av Havøysund 	
vil ikke fartøyene spare reisekostnader. For eks	empel vil ikke et fartøy som er på vei fra 	
Kirkenes til Tromsø spare reisekostnader 	ved	 å kunne ta i bruk Hallvika kaianlegg. Et 	
fiskefartøy som skal tilbake til fiskefeltene i nærheten av Havøysund vil derimot spare 
reisekostnader v	ed	 å kunne 	benytte seg 	av Hallvika, selv når det er stiv kuling eller storm 	
fra øst eller nordøst. 	 Vi tar 	her 	kun hensyn til fartøy som sparer reisekostnader	. 	
Lokale aktører har diskutert muligheten for å utvide betongkaia med 70 meter. Det er 
imidlertid usikkert om en slik inv	estering vil bli aktuel	l hvis Hallvika blir skjermet og 	
utdypet. Her tar vi 	derfor 	kun hensyn til at eksisterende kaianlegg på 50 meter kan tilby 	
trygg havn også 	ved krevende sjø	- og bølgeforhold fra øst. 	 	
I Figur 	6.2 illustreres	 antall dager med 	stiv kuling eller 	storm	 fra øst	3 ved Slettnes fyr	 i 	
2014	. Ifølge lokale aktører vil ikke fart	øy benytte Hallvika under slike vær	- og sjøforhold. 	
Figuren	 viser	, at hvis 	vindforholdene er de samme i Hallvika som ved Slettnes fyr, var det	 	
18 dager i 	2014	 med slikt 	vær i 	Hallvika.	 Samtidig viser 	Figur 	6.3 at det 	gjennoms	nittlig 	
var flere perioder med liten kuling, stiv kuling	, sterk kuling og storm i perioden 1957	-	
2013 enn i 2014.	4 Det taler for at vi undervurderer behovet ved kun å benytte værdata fra 	
2014. 	Vi anser derfor anslaget for bruk av Hallvika under dårlige sjø	- og bølgeforhold som 	
et konservativt anslag. 	 	
 	 	 	
3 Øst er her definert som spennet fra sørøst (135º) til nordøst (45º). Nord er definert som (360	º) og øst 	
som (90º).	 	4 Vindstyrken ble oppgitt i meter per sekund ti meter over havet, og er omregnet til Beaufort skala.

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	26	 	
Figur 	6.2 	Antall dager per måned i 2014 med stiv kuling eller mer vind	 ved 	
Slettnes fyr	 	
 	
Kilde: 	Mete	orologisk Institutt	, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Figur 	6.3 	Gjennomsnittlig a	ntall dager per måned i perioden 1957	-2014	 hvor 	
gjennomsnittsvindstyrken var lik liten	 kuling eller 	sterkere	 ved 	
Slettnes fyr	 	
 	
Kilde: Mete	orologisk Institutt	, bearbeidet av Vista Analyse	 	
I Figur 	6.4 vises antall fartøy som lå til havn i Hallvika	 per måned	 i 2014. Figuren viser at 	
bruken av Hallvika kaianlegg varierer over året. 	Vi 	har 	tatt ut alle fartøy under 13	 meter 	
lengde. Grunnen er at disse fartøyene ikke nødvendigvis har benyttet havna, men bare 
vært innom Hallvika. I tillegg 	vil	 disse fartøyene få plass i indre del av Havøysund 	havn	 	
selv når havna er 	nesten 	full. 	Totalt var 	53	 fartøy 	under	 13	 meter 	innom havna. Det er 347 	
dager i året uten sterk kuling eller 	storm	 (365 minus 18). Gjennomsnittlig	 etter	spørsel 	
etter å ligge i havna uten sterk vind er altså 0,	15	 anløp per dag (	53	/347). Hvis etter	-	
spørselen etter å ligge i Hallvika 	havn i sterk kuling eller 	storm 	fra øst	, er lik 	
etterspørselen etter å ligge i havna på dager uten slik sterk vind fra øst, vil bruken av 
havna øke med 	2,8	 anløp per år. 	Interessen for å bruke havna kan være	 noe større under 	
sterk kuling eller 	storm	 fra øs	t. Vi anslår derfor at bruken av hav	na øker med 	fire 	anløp 5	
1	
4	
1	
0	0	
2	
0	
2	
0	
2	
1	
Jan	Feb	Mar	Apr	Mai	Jun	Jul	Aug	Sep	Okt	Nov	Des 6,5	
3,4	
1,2	
0,3	0,0	
5,9	
2,2	
0,7	
0,1	0,0	
Frisk bris	Liten kuling	Stiv kuling	Sterk kuling	Liten storm	
1957-2013	2014

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	27	 	
per år for dagens potensielle brukere av havna (fartøy med dybde ned til 7 meter)	 hvis 	
Hallvika blir skjermet	. Men noen av brukerne er kun på gjennomfart forbi Hallvika. Disse 	
fartøyene sparer ikke	 reisekostnader av å benytte Hallvika. Vi har derfor anslått at 3 av 4 	
fartøy sparer reisekostnader. 	 	
Figur 	6.4 	Antall fartøy 	(over 12 meter) 	i Hallvika kaianlegg	, per måned i 2014	 	
 	
Kilde: 	AIS	, bearbeidet av 	Vista Analyse	. 	
Figur 	6.5 viser antall fartøy etter lengde på fartøye	t i 2014. Gjennomsnittslengden på disse 	
fartøyene var omkring 30 meter. Det lengste fartøyet som v	ar innom Hallvika i 2014	, var 	
68 	meter langt. 	Vi anslår at lengden på fartøy, som kan begynne å benytte Hallvika selv 	
under stiv kuling eller storm fra øst, er 30 meter. 	 	
Figur 	6.5 	Antall fartøy i Hallvika ka	ianlegg, etter fartøyslengde, i 2014	 	
 	
Kilde: AIS	, bearbeidet av Vista Analyse	. 4	
1	
6	
9	
6	6	
3	
10	
5	
2	
1	
Antall fartøy 1	
3	
10	
1	1	
2	
7	
10	
2	2	
1	1	1	
2	
1	
3	
1	1	
2	
13	14	15	19	21	23	24	27	28	29	33	34	38	42	49	55	57	58	68	
Antall fartøy	
Fartøyslengde (meter)

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	28	 	
Verdien for samfunnet av at 	tre 	fartøy unngår å reise 45 kilometer for å finne en rolig 	havn 	
er beregnet til 	70 	000 	kroner årlig. Den samlede diskonterte nytte	n av at dagens 	
potensielle brukere kan begynne å benytte Hallvika kai også under dårlige sjø	- og 	
bølgeforhold er anslått til 	1,5 millioner 2016	-kroner.	 	
Hvis Hallvika havnebasseng blir utdypet (deltiltak 2)	, vil større fartøy, som stikker dypere 	
enn 7 meter, også kunne benytte eksisterende kaianlegg i Hallvika. I dag er disse fartøyene 
utelukket fra bruk av Hallvika fordi det kun er 7 meter dybde i havna. 	 	
Det er vanskelig å vite 	hva	 faktisk etterspørsel fra 	slike større og dypere fartøy 	kan bli 	før 	
tiltaket er gjennomført og etterspørselen blir avdekket. 	På grunn av 	den store 	
usikkerheten i denne potensielle etterspørselen	, har vi ikke prissatt denne virkningen. 	
Virkningen er omtalt i kapittel 9.	 	
6.2	 Reduserte r	eisekostnader for trafikk til havna	 	
I KVIRK v1.06 kan man prissette verdien av reduser	e reisekostnader 	for trafikk til havna. 	
For at denne virkningen skal være relevant å trekke inn i vurderingen, må det 
sannsynliggjøres at tiltaket har en signifikant virk	ning på reisetid	- og/eller distanse	-	
kostnaden for fartøyene (som bruker havna i dag) for å komme seg inn i fiskerihavna. Det 
vil ha en liten positiv 	virkning	 at moloen skjermer 	Hallvika	, i den forstand at fartøy som 	
er innenfor moloen vil bruke noe mindre 	tid på innfart og utfart. På den annen side vil 	
innfarts	- og utfartsbanen bli noe lengre som følge av moloen. Det er uansett slik at moloen 	
vil ha små virkninger 	for	 reisekostnadene	. V	år vurdering 	er 	at virkningen er ubetydelig	, 	
og vi har derfor ikke regne	t på den	. 	
6.3	 Redusert ventetid for 	fartøy	 	
I KVIRK v1.0	6 kan man prissette verdien av redusert ventetid for 	fartøyer	. For at denne 	
virkningen skal være relevant å trekke inn i vurderingen, må det sannsynliggjøres at 
tiltaket har en signifikant virkning på ven	tetid for fartøyene (som bruker havna i dag) for 	
å komme seg inn og levere fisk til fiskemottakene, eller hente og levere gods og personer. 	 	
Bygging av molo og utdyping av havnebassenget i Hallvika vil sannsynligvis ikke ha noen 
virkning på trafikken til o	g fra Havøysund havn. Vi vurderer derfor denne virkningen 	av 	
tiltaket 	på redusert ventetid for fartøy til å ha minimal betyd	ning. 	 	
6.4	 Nye næringsarealer	 	
I KVIRK v1.06 kan man prissette nye næringsarealer som realiseres ved at mudder	massen 	
fra utdyping 	benyttes til å fylle ut grunner langs havnebassenget. I Kystverket (2015) er 	
det redegjort for hvordan muddermassen fra utdypingen av havnebassenget i Hallvika 
skal benyttes.	 Kystverket har beregnet at omkring 26	 000 m	2 vil bli frigjort til bruk som 	
næring	sareal som følge av framskaffelsen av fast masse til bygging av moloen. Dette 	
anslaget er basert på at det skal tas ut omkring 288	 000 m	3. Anslaget på 26	 000 m	2 	
representerer et konservativt anslag på nytt potensielt næringsareal i Hallvikaområdet	. I 	
tille	gg har	 massene som tas ut	 en samfunnsøkonomisk verdi, men den er allerede tatt med 	
i betraktning i form av lavere	 beregnete kostnader for moloen	. Det nye næringsarealet er 	
verdsatt til omkring 4,5 millioner kroner.

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	29	 	
Næringsarealet tilknyttet eksisterende k	aianlegg i Hallvika er i dag benyttet av ENI og 	
Norsk Oljeforening for Operatørselskap samt et lagerbygg eid av et russisk selskap. Det 
russiske selskapet er inaktivt per i dag. 	 	
Lokale aktører mener det kan være aktuelt å utvide kaianlegget med mellom 50 	og 70 	
meter kailengde. I så fall vil nye næringsarealer bli knyttet til kaianlegget. Kostnaden av å 
utvide betongkaia er imidlertid langt høyere enn hva vi har identifisert som prissatte 
gevinster. Vi har derfor valgt å se bort fra gevinster og kostnader k	nyttet til utvidelse av 	
kaianlegget. Derfor er ikke virkningene av nytt næringsareal som følge av kaiutvidelsen 
inkludert i denne analysen. 	 	
6.5	 Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 	
I KVIRK v1.06 kan man prissette produktivitetsgevinster hos bedrifter og fisk	ere som 	
følger av tiltaket. Det er identifisert to slike produktivitetsgevinster hos bedrifter og 
fiskere som følge av bygging av molo og utdyping av havnebassenget innenfor moloen i 
Hallvika. Det gjelder 	oljevernberedskapen t	il Norsk Oljevernforening for 	Operatør	selskap 	
og ENI, samt muligheter for utvidelse av virksomheten til Havøysund Patentslipp AS. 	At 	
Havøysund Patentslipp AS vil kunne tilby verksteds	- og servicetjenester til større 	
fiskefartøy, transportfartøy og olje	- og gassnæringen vil bidra til r	eduserte reise	- og 	
tidskostnader for de potensielle kundene deres. 	Vi har 	imidlertid	 ikke grunnlag 	for	 å 	
prissette disse virkningene. 	De er 	derfor 	omtalt i kapittel 9. 	 	
6.6	 Restverdi	 	
Siden levetiden til tiltaket er satt til 75 år, vil de samme nyttevirkningene	 påløpe fra år 41 	
til 75. Den neddiskonterte verdien av denne nytten, kalt restverdi, er beregnet til 	2,3 	
millioner kroner.

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	30	 	
7 	Prissatte kostnadsvirkninger	 	
Prinsipielt beregnes de samfunnsøkonomiske kostnadene 	av	 et offentlig investerings	-	
tiltak ved å summere verdien av alle endringer i ressursbruk som følger av tiltaket. 
Endringene i ressursbruk verdsettes v	ed hjelp av kalkulasjonspriser.	 	
Finansdepartementet (	2014	) sier følgende om hvilke kalkulasjonspriser som s	kal brukes 	
i samfunns	økonomiske analyser:	 	
”I de tilfeller der det offentlige i liten grad konkurrerer m	ed privat virksomhet, benyttes 	
følgende kalkulasjonspriser for innsatsfaktorene:	 	
 	Arbeidskraft: Brutto reallønn, dvs. lønn inklusiv skatt, 	arbeidsgiveravgift og sosiale 	
kostnader.	 	
 	Vareinnsats: Pris eksklusiv toll og merverdiavgift, men inklusiv avgifter som er 
begrunnet med korreksjon for eksterne virkninger.	” 	
Punktet om vareinnsats innebærer blant annet at vareinnsats skal vurderes til prise	r uten 	
merverdiavgift, siden merverdiavgiften ikke har til hensikt å korrigere for eksterne 
virkninger.	 	
Ytterligere en samfunnsøkonomisk kostnad er knyttet til at tiltaket finansieres gjennom 
generelle skatter, den såkalte skattefinansieringskostnaden.	5 De	nne kostnaden skiller seg 	
fra de andre kostnadene. Finansdepartementet (	2014	) presenterer den slik:	 	
”Skattefinansieringskostnaden er den marginale kostnaden ved å hente inn en ekstra 	
skattekrone. Skattekostnaden settes til 20 øre per krone. Denne skal beny	ttes av alle 	
sektorer. Grunnlaget for beregning av skattekostnaden vil være tiltakets nettovirkning 
for offentlige budsjetter, dvs. det offentlige finansieringsbehovet.	” 	
De kostnadene som står igjen som viktige i den samfunnsøkonomiske vurderingen av 
tilta	k i 	fiskeri	havna	, berører Kystverkets og kommune	ns: 	
 	investeringer i 	utdyping	, moloer og merking	 	
 	kostnader ved investeringer	, drift	 og re	-investeringer	 i kommunale og private 	
kaianlegg og næringsarealer	. 	
Et hvert teknisk inngrep av den typen som vurderes 	her	, vil ha 	virkning	er på landskap, 	
miljø og friluftsliv. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved slike 	virkning	er er i 	
prinsippet folks betalingsvillighet for å unngå dem (eventuelt den kompensasjon de må 
ha for å akseptere dem). Denne kostnaden kan man anslå for større 	virkning	er ved bruk 	
av etablerte økonomiske verdsettingsmetoder. KVIRK 	v1.06	 (se Pedersen og Mag	nussen, 	
201	5) behandler disse 	virkning	ene som ikke	-prissatte 	virkning	er. Disse 	virkning	ene er 	
vurdert i kapittel 9.	 	
 	 	 	
5 Også kalt skattekostnaden.

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	31	 	
7.1	 Kystverkets investeringskostnader	 	
Den samfunnsøkonomiske investeringskostnaden er verdien av ressursbruken knyttet til 
å gjennom	føre tiltak	et. Som nevnt i tiltaksbeskrivelsen, 	se avsni	tt 3	.2, innebærer til	taket	 	
2 deltiltak	. 	
 	Deltiltak 1 	– Utbygging av molo i Hallvika	 	
 	Deltiltak 2 	– Utdyping av havnebassenget i 	Hallvika	 	
Kystverket 	forventer at 	den samlede 	investeringskostnaden	 av å gjennomføre	 tiltaket 	er	 	
67,	3 millioner 2016	-kroner 	eksklusiv 	merverdiavgift. 	 	
Vårt mandat innebærer at sammenstillingsåret skal være 	2022 og	 at 	investerings	-	
kostnaden forventes å påløpe i 	2021.	 Den oppdiskonterte	 investeringskostnaden	 	
eksklusive merverdiavgift	 fra	 2021	 til	 2022	, med 4	 prosent 	kalkulasjonsrente	, er lik	 69,9	 	
millioner	 2016	-kroner	. 	
7.2	 Kystverkets vedlikehold	s- og re	-investeringskostnader	 	
Den nye moloen i Hallvika og	 utdypingen i havbassenget vil utløse høyere vedlikeholds	-	
kostnader enn i referansealterna	tivet. Tiltaket består i hovedsak av 	tre investerings	-	
kategorier: én molo i Hallvika, merking av moloen	 samt utdyping av 	havnebassenget i 	
Hallvika. Ifølge Kystverket påløper det en vedlikeholdskostnad på 7,5 prosent av 
investeringskostnaden til merkingene 	hvert 5. år. 	Det antas at m	erkene må bytte	s ut hver	t 	
15. år. Det er også 	anslått av Kystverket at moloen	 og utdypingen krever 	
vedlikeholdskostnader 	tilsvarende	 10 prosent av investeringskostnaden hvert 25. år. 	
Levealderen til moloen og utdypingen, gitt ved	likehold hvert 25. år er forventet å være 	
mer	 enn 75 år. 	Legger vi disse forutsetningene til grunn finner vi at den neddiskonterte 	
vedlikeholds	- og reinvesteringskostnaden er lik 	3,4	 millioner 2016	-kroner.	 	
7.3	 Private eller offentlige investeringer som utløses	 av tiltaket	 	
Tiltaket i Hallvika utløser investeringskostnader for flytebryggeplasser til fremmed	flåten 	
i Havøysund. Vi anslo behovet til 	15	 plasser i avsnitt 6.1. Hver flytebryggeplas	s er anslått 	
å koste 100	 000 	kroner, altså en totalsum på 	1,5	 millioner	 kroner.	 Samtidig vil det være 	
behov for et betongfundament 	i Hallvika 	slik at	 flytebryggeplassene 	kan festes 	til land. Et 	
lignende fundament ble støpt i området i 2008. Den gang kostet dette 150	 000 kroner. Det 	
ble gjort på en av øyene utenfor Havøysund. 	Lokale aktører anslår derfor denne 	
kostnaden til å være noe 	lavere	 inne i Hallvika, omkring 130	 000. 130	 000 2008	-kroner 	
er lik 	cirka	 148	 000	 kroner i dag (2015). Det er også behov for å koble til vann og strøm 	
til disse flytebryggene. Til sammen vil inves	teringskostnaden for å anlegge 	15	 	
flyteb	ryggeplasser utgjøre omkring 2,2	 millioner kroner. 	Oppdiskontert fra 2021 til 2022 	
tilsvarer det 2,3 millioner 2016	-kroner.	 	
Kommunen vil ved en slik investering i flytebryggeplasser søke post 60	-midler	6 fra 	
Kystverke	t. Post 60	-midler 	kan 	dekke opptil 50 prosent av investeringskostnaden	, 	
såfremt tiltaket bidrar positivt for fiskeriene	. Resten vil dekkes gjennom 	
brukerbetalinger. Vi antar her at post 60	-midler blir innvilget. Det betyr at det offentlige 	
 	 	 	
6 Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak (post 60).

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	32	 	
antas å 	dekke ha	lvparten av investeringskostnadene, mens private aktører betaler resten 	
av investeringen. 	 	
7.4	 Skattefinansieringskostnaden	 	
Skattefinansieringskostnad	en er ifølge Finansdepartementet (	2014	) lik 20 prosent av 	
prosjektets virkning på offentlig finansieringsbehov	. Det offentlige finansieringsbehovet 	
er i dette tilfelle kostnader som 	finansieres over	 statlige og kommunale budsjetter. 	 	
Det samlede offentlige finansieringsbehovet knyttet til tiltakene ved	 Havøysund	 fiskeri	-	
havn er beregnet til en nåverdi på 	74,5	 millioner 	2016	-kroner	, hvilket gir en 	
skattefinansieringskostnad på 	14,9	 millioner 	2016	-kroner	.

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	33	 	
8 	Ikke	-prissatte virkninger	 	
I dette kapittelet vil vi vurdere de ikke	-pris	satte virkningene (kapittel 8.1	-8.7). En del av 	
de ikke	-prissatte 	virkning	ene er vurder	t til ikke å være relevante for tiltaket. For disse gis 	
en kort begrunnelse for dette.	 De ikke	-prissatte virkningene er lite utredet i Kystverkets 	
forprosjektrapport. Eventuelle videre undersøkelser vil kunne nyansere resultatene. 	 	
8.1	 Verdi av endret ulykkes	risiko	 	
Ifølge AIS	-statistikken, supplert med sluttseddelstatistikk fra Fiskeridirektoratet, var det 	
om lag 	5 304 	anløp til Havøysund fisker	ihavn i 2013. Det er ikke registrert noen ulykker i 	
Hallvikaområdet. 	 	
Alt i alt vurderes konsekvensen for ulykkesrisi	ko å være ubetydelig (0), d	et 	vil si at tiltaket 	
ikke påvirker den samlede ulykkesrisikoen. 	 	
8.2	 Fiske og akvakultur	 	
Cermaq	 har oppdrettsanlegg i området rundt Havøysund. I tilknytning til driften av 	
anleggene benytter Cermaq	 Havøysund havn for transport av la	ks, innkjøp av utstyr og 	
generelt vedlikehold av driftsanleggene. Samtidig har Norway Royal Salmon anlegg på to 
lokasjoner i Snefjord. NRS benytter Havøysund til omlasting av utstyr. 	 	
Oppdrettsselskapene benytter hoveddelen av Havøysund havn. Tiltaket vil 	sannsynligvis 	
ikke påvirke Cermaq og Norway Royal Salmons bruk av Havøysund havn. 	Samlet ikke	-	
prissatt konsekvens for fiske og akvakultur settes 	derfor 	til 	ubetydelig	 (0)	. 	
8.3	 Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	
Havøysund har i dag en stor fritidsbåtflåte og tiltrekker seg turister som vil oppleve fisket 
i Barentshavet. Det er ikke sannsynlig at tiltaket i Hallvika vil påvirke denne virksomheten 
på noen 	vesentlig	 måte. Vi konkluderer med at tiltaket har 	ubetydelig	 virkningen på 	
re	kreasjon og friluftsliv/turisme (0)	. 	
8.4	 Kulturminner (kulturell arv)	 	
Det er ikke foretatt utredning av kulturminner i området. Sametinget og Finnmark 
fylkeskommune har gitt innspill om at det 	er sannsynlig at det finnes kulturminner i 	
området	, i forbindelse med en reguleringsplan for Hallvika. 	Det er ikke registrert at 	
tiltaket vil ha noen virkning på kulturminner	. Et område i nærheten av Hallvika 	– 	
Kråkungneset 	– er registrert som kulturlandskapslokalitet, bosetnings	- og aktivitets	-	
område. Ky	stverket (2015) skriver at «Kråkungan er et pent, lite kulturlandskap, med 	
interessante kulturspor (tufter, et omfangsrikt steingjerde, hule m.v.). Det rommer ingen 
store botaniske verdier, men er utvilsomt av interesse i lokal/regional sammenheng.» 
Basert	 på nåværende kunnskap vurderer vi den ikke	-prissatte effekten til ubetydelig	 (0).	 	
Vi tar forbehold om at nye utredninger kan gi ny kunnskap om kulturminner i området. 	 	
8.5	 Naturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold	 	
Kystverket har konkludert med at ingen	 naturverdier blir berørt av tiltaket. 	Basert på 	
denne konklusjon	en	, er virkningen vurdert til ha en	 ubetydelig virkning (0).

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	34	 	
8.6	 Forurensede sedimenter og annen forurensing	 	
Kystverket har utført miljøtekniske undersøkelser av sjøbunnen i utdypingsområdet og 
molotraseene. En miljøteknisk analyse involverer å an	alysere sjøbunnen for tungmetaller. 	
Analyseresultatene viser at miljøtilstanden i overflatesedimentene er god eller 
tilsvarende bakgrunnsnivå for alle stoffene unntatt TBT (for forklaring, se 	Boks 	8.1). 	
Konsentrasjonen av TBT overs	krider 	nivåene 	i tilstandsklasse II (god), men r	esultatene 	
er likevel klart lavere enn tiltaksgrens	en	 på 35 mikrogram/kilo	gram	 satt av 	
Miljødirektoratet. 	 	
Ved å utdype	 havnebasseng	et i Havøysund	 vil det fjernes TBT fra havbunnen. Det er 	
positivt for 	Havøysund	. Samtidig er ik	ke konsentrasjonen av forurens	ing i	 sedimentene 	
stor. Det er også usikkerhet knyttet til om bruken av m	uddermassene i molobyggingen 	
kan 	føre	 til at disse massene spres. 	Samlet sett 	vurderer 	vi konsekvens	en	 for fjerning av 	
forurensende sedimenter og annen forurensing som 	ubetydelig	 (0	). 	
Boks 	8.1 	Om TBT	 	
Organiske	 tinnforbindelser (TBT) er generelt veldig giftige både for mange marine organismer 	
og varmblodige pattedyr. Tidligere ble forbindelsen TBT brukt i stort omfang i bunnstoff til skip 
og båter. TBT er svært giftig for mange marine organismer, selv ved veldig	 lave 	
konsentrasjoner. For mennesker regnes TBT	-forurenset sediment ikke som spesielt farlig. 	
Konsentrasjonene av TBT vi normalt utsettes for når vi spiser sjømat, er for lave til å ha en 
helsemessig betydning.	 	
8.7	 Landskap/estetiske tjenester	 	
Havøysund 	har	 i dag en aktiv fiskerihavn. 	Det er allerede et kaianlegg og lagerbygg i 	
Hallvika. 	I følge foreliggende kartlegging 	vil ikke m	oloen og utdypingen innenfor denne 	
moloen i Hallvika endre landskapet eller det estetiske uttrykket i 	vesentlig grad	. 	
Løsmasser ti	l molo vil bli tatt ut fra området bak moloen. Dette vil endre landskapet noe. 	
Kystverket tar hensyn til lokale krav og ønsker i forhold til estetikk og sikkerhet når de 
henter ut løsmasser. 	Vi konkluderer derfor med at tiltaket i Hallvika har 	ubetydelig	 	
virkning på landskapet eller det estetiske uttrykket	 (0)	.

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	35	 	
9 	Omtale av virkninger som ikke vurderes i KVIRK	 	
Denne samfunnsøkonomiske analysen er en forenklet analyse i den forstand at 	virkning	er 	
som ikke er inkludert i KVIRK 	v1.06	 i utgangspunktet ikke inkluderes i analysen. Vi har 	
likevel valgt å omtale disse 	virkning	ene. Beslutningstaker vil dermed ha mulighet til å 	
vurdere om de nytte	- og kostnads	virkning	ene som ikke er inkludert i KVIRK 	v1.06	 trekker 	
den samfunnsøkonomiske lønn	somheten i den ene eller andre retningen.	 	
I løpet av prosjektet har vi identifisert følgende nytte	- og kostnads	virkning	er som ikke er 	
inkludert i KVIRK 	v1.0	6: 	
 	Trafikale 	virkning	er	 	
 	Muligheter for å laste fartøy med oljevernberedskapsutstyr uavhengig av vær	- og 	
sjøforhold	 	
 	Muligheter for ny vedlikeholds	- og servicevirksomhet ved Hallvika	 	
 	Reduserte skader på kaianlegget i Hallvika	 	
 	Reduserte reisekostnader for større og dypere fartøy	 	
I det følgende gir vi en kort beskrivelse av hver av 	virkning	ene.	 	
9.1	 Trafikale 	vi	rkning	er	 	
KVIRK 	v1.06	 inkluderer ikke vurderinger av trafikale 	virkning	er som:	 	
 	Nyskapt	- og overført trafikk.	 Fiskerihavn	tiltaket	 kan bidra til	 flere fartøy til sjøs 	
uten at det blir mindre transport på land	 og/eller flere fartøy til sjøs ved at det 	blir 	
mindr	e transport på land. Nyskapt og overført trafikk er en samfunns	økonomisk 	
gevinst 	dersom	 trafikken samlet sett blir mer kostnadseffektiv eller miljøvennlig.	 	
 	Mer last per skip	 og større 	skip	. Fiskerihavn	tiltaket kan bidra til at f	artøy som 	
benytter seg	 av havna eller farleden kan ha større last og	/eller fartøy	størrelsen 	
kan øke over tid.	 Den samfunnsøkonomiske verdien av slik tilpasning er at 	
realkapitalen blir bedre utnyttet, samt at logistikken langs kysten generelt blir 
forbedret.	 Siden modellrammev	erket ivaretar Kystverkets for	ventninger om 	
framtidig fartøysutvikling	, handler denne 	virkning	en kun om diskrete endringer i 	
fartøystørrelsen som blir utløst av tiltaket.	 	
 	Redusert drivstoffbruk ved mindre bølger.	 En ny eller utvidet molo kan bidra 	
til min	dre drivstofforbruk for fartøyene som skal ut av fiskeri	havna	. Mindre tung 	
sjø, spesielt for fartøy med retning ut av havna som kjører motstrøms, kan 
redusere drivstofforbruket.	 	
9.2	 Muligheter for å laste fartøy med oljevernberedskapsutstyr 
uavhengig av vær	- og sjøforhold	 	
I dag har 	Norsk Oljevernforening for Operatørselskap (NOFO) og operatøren på oljefeltet 	
Goliat, ENI, oljevernberedskap lagret i et bygg i Hallvika. 	Ved en eventuell oljesølulykke i 	
Barentshavet, enten fra oljefelt eller fra en havarert oljetanker, vil 	dette utstyret	 benyttes. 	
Da vil tilgjengelige fartøy i området bli brukt til å frakte oljevern	utstyret	 ut til området 	
hvor oljesølet har funnet sted.	 	
Ve	d kraft	ig vind og sjø fra øst, nordøst eller sørøst vil man ikke kunne laste over 	
oljevern	utstyret	 til fartøyene	 fordi	 forhold ved kaia i Hallvika	 da er for dårlige	. I 	slike

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	36	 	
tilfeller må	 man frakte oljevernutstyret til indre, skjermet del av Havøysund kai. Dette vil 	
ta lenger tid enn når oljevernutstyret 	kan	 laste	s over til fartøy i Hallvika. Skjerming av 	
Hallvika vil føre til at fartøy kan lastes med oljevernutstyr 	der 	uavhengig av vær o	g sjø. 	
Det betyr at det er en potensiell viktig virkning av skjermingen av Hallvika, at man ikke 
taper verdifull tid ved lasting av oljevernutstyr. 	 	
Ved kraftig sjø fra øst er det imidlertid usikkert hvorvidt fartøy kan seile ut i åpen sjø. 
Samtidig er det	 usikkert hvor	 godt	 oljevernutstyret vil fungere 	under slik forhold	. Hvis det 	
er slik at fartøy ikke vil seile ut mot oljesølet eller oljevernutstyret ikke fungerer under 
slik kraftig sjø fra øst, vil ikke skjermingen nødvendig	vis 	ha	 en positiv virkning. 	 	
Siden det også er knyttet usikkerhet til 	forekomst av framtidige oljesøl og om de eventuelt	 	
vil skje i en periode med kraftig sjø fra øst, er det vanskelig å prissette virkingen av 
skjerming. 	 	
9.3	 Muligheter for ny vedlikeholds	- og servicevirksomhet i Hallvik	a 	
Havøysund Patentslipp AS har uttrykt at de ser 	et 	stort potensial ved skjerming av 	
Hallvika og utdyping av havnebassenget innenfor moloen ned til 12 meter dybde. 
Havøysund Patentslipp 	anslår	 at de kan tilby tjenester til større fartøy	, inklusive havflåte	n 	
og olje	- og gassnæringen hvis de får tilgang til et trygt og rolig havneområde i Hallvika. 	
Dette kan potensielt ha stor betydning for Havøysund, med nye arbeidsplasser, mer 
aktivitet og større omsetning. 	 	
Det er også knyttet samfunnsøkonomiske virkninger	 til	 en slik etablering av ny 	
virksomhet i Hallvika. Det er mange større fartøy som seiler forbi området utenfor 
Havøysund	 i dag	. Hvis noen av disse opplever feil med motor og utstyr	, vil de kunne 	
begynne å bruke verkstedvirksomheten som kan bli etablert i	 Hallvika etter tiltaket. Den 	
samfunnsøkonomiske gevinsten av dette er at disse fartøyene reduserer distansen de må 
seile for å ankomme et verksted med nok dybde til at de kan legge til kai. Redusert 
distanse betyr redusert	e tids	- og drivstoffkostnader for	 de aktuelle fartøyene. 	 	
Vi har ikke nok informasjon 	verken 	om hva slags type fartøy som er aktuelle for eventuell 	
ny verkstedsvirksomhet i Hallvika eller hvor ofte denne type fartøy vil etterspørre 
tjenester i Hallvika	. På grunn av manglende datagrunnlag 	og betydelig usikkerhet i 	
anslaget	 for eventuell	 framtidig størrelse på virksomheten 	har 	vi ikke 	mulighet til å 	
prissette nytteverdien av ny virksomhet som følge av tiltaket. Vi kan imidlertid 
konkludere med at mulighetene for ny vedlikeholds	- og servicevi	rksomhet i Hallvika kan 	
ha samfunnsøkonomiske nytte.	 	
9.4	 Reduserte skader på kaianlegget i Hallvika	 	
Hallvika er i dag utsatt for sjø og bølger fra østlig retning. Sjø	- og bølgeforholdene har ofte 	
en negativ virk	ning på kaianlegg som ligger uskjermet til for sj	ø og bølger. Ifølge lokale 	
aktører står imidlertid eksisterende kaianlegg på fjellgrunn. Det betyr at utfordringer	, 	
som utvasking av fundamentet,	 ikke er en utfordring for eksisterende kaianlegg ved 	
Hallvika. 	En positiv virking vil være at fartøy kan benyt	te Hallvika i stedet for østre havn 	
ved dårlig vær, og slik redusere skadene på østre havneanlegg noe. 	 	
På bakgrunn av informasjon fra lokale aktører vurderer vi denne virkningen som minimal.

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	37	 	
9.5	 Reduserte reisekostnader for større og dypere fartøy	 	
Vi omtalte reduserte reisekostnader for fartøy i avsnitt 6.1. Der 	beskrev	 vi også at 	
utdyping av havnebassenget i Hallvika muliggjør at større og dypere fartøy kan begynne 
å ta i bruk kaianlegget i Hallvika. På grunn av manglende datagrunnlag for å beregne	 	
denne potensielle virkningen	, ble det konkludert at vi ikke var i stand til å prissette denne 	
virkningen. I stedet diskuterer vi den i dette avsnittet.	 	
Tiltaket inkluderer utdyping av havnebassenget i Hallvika. Deltiltak 2 er en utdyping fra 
7 til 12 mete	r. Det betyr at fartøy som i dag ikke kan benytte verken Hallvika eller 	
Havøysund havn	, får mulighet til å legge til kai i Hallvika. Den samfunnsøkonomiske 	
gevinsten av at større og dypere fartøy kan benytte Havøysund er knyttet til at fartøyene 
reduserer 	reisekostnadene sine. 	Det gjelder kun for fartøy som skal tilbake til fiskefeltene, 	
og ikke fartøy som kun passerer Hallvika på vei til et mål på andre siden av Havøysund 
havn. 	Det er 60 kilometer til Hammerfest. Hvis et fartøy er i nærheten av Havøysund o	g 	
trenger liggekai	, vil altså tiltaket bidra til en samfunnsøkonomisk gevinst. 	 	
Hvor stor den samfunnsøkonomiske gevinsten av at større og dypere fartøy kan begynne 
å bruke Hallvika kaianlegg	 er,	 er uviss. Det er imidlertid kjent at slike store fartøy har 	
store kostnader knyttet til reisekostnader. Det er altså et potensial for samfunns	-	
økonomiske gevinster av å utdype Hallvika, men på grunn av manglende datagrunnlag 
har vi ikke vært i stand til å anslå denne virkningen.

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	38	 	
10	 Samfunnsøkonomisk vurdering	 	
I det f	ølgende oppsummeres alle samfunnsøkonomiske 	virkning	er som er vurdert og 	
omtalt i analysen. I avsnitt 	10	.1 gjennomgås de prissatte 	virkning	ene og i avsnitt 	10	.2 	
gjennomgås de ikke	-prissatte. Dette er en forenklet analyse, der vi har benyttet KVIRK til 	
å vu	rdere nytte	- og kostnads	virkning	ene. Relevante 	virkning	er som ikke er inkludert i 	
KVIRK 	v1.06	 er oppsummert i avsnitt 	10	.3. 	I avsnitt 	10.4 synliggjør vi hvilken størrelse de 	
ikke	-prissatte 	virkning	ene må ha for at tiltaket totalt sett skal v	ære samfunns	øk	onomisk 	
lønnsomt. Til slutt gir vi en samlet vurdering av tiltaket.	 	
10.1	 Prissatte virkninger	 	
Nåverdien av t	allfestede, forventede samfunnsøkonomiske kostnader av 	tiltaket 	i 	
Havøysund	 fiskerihavn	 er beregnet til	 90,6	 millioner kroner	. Nåverdien av tallfestet 	for	-	
ventet samfunns	økonomisk nytte er beregnet til 	22,8	 millioner kroner. Differansen 	
mellom kostnader og 	tallfestet nytte	 forventes dermed å være	 67,8	 millioner kroner	, d	et 	
vil 	si at tiltaket har en 	negativ prissatt	 nettonytte. Tallene er neddisk	ontert ti	l 2022 	og 	
måles i 	2016	-kroner	. 	
Figur 	10	.1 viser samfunnsøkonomisk kostnad, nytte og nettonytte for alle prissatte 	
virkninger.	 	
Figur 	10	.1 	Prissatte samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av tiltaket, nåverdi 	(i 	
20	22	) i millioner 	2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 	
Tabell	 10	.1 gir en oversikt over de ulike 	virkning	ene som er prissatt og deres størrelse. 	
Som vi ser fra 	tabellen har vi prissatt	 fire 	kostnadskomponenter og 	to 	nytte	virkning	er.	 	
Den samfunnsøkonomiske analysen av Kystverkets investering i fiskerihavna bygger på 
noen sentrale forutsetninger. I denne sammenheng er det nyttig å under	søke om 	
resultatene er robus	te for partielle endringer i disse forutsetningene. Resultater fra 	
følsomhets	analysen er rapportert i kapittel 	11. 90,6	
22,8	
-67,8	-80
-60
-40
-20
0
20
40
60
80
100
Millioner kroner	
Samfunnsøkonomisk prissatt kostnad
Samfunnsøkonomisk prissatt nytte
Netto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	
KVIRK	2015

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	39	 	
Tabell 	10	.1 Prissatte samfunnsøkonomiske virkninger av å gjennomføre tiltaket i 
Havøysund	 fiskerihavn, nåverdi i 2022 i millioner 	2016	-kroner	 	
Samfunnsøkonomiske kostnader	 	 Millioner kroner	 	
Kystverkets investeringskostnader	 	69,9	 	
Vedlikeholds	- og reinvesteringskost	na	der	 	3,4	 	
Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 	2,3	 	
Skattefinansieringskostnad	 	14,9	 	
Samfunnsøkonomisk nytte	 	Millioner kroner	 	
Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere ligge	- og nødkaier	 	16,1	 	
Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 	0 	
Redusert ventetid for 	fartøy	 	0 	
Nye næringsarealer	 	4,5	 	
Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 	0 	
Restverdi	 	2,3	 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 	
10.2	 Ikke	-prissatte virkninger	 	
I tabell 10.2 	gis en oppsummering av de ikke	-prissatte 	virkning	ene og vurderingen av 	
disse.	 	
Tabell 	10	.2 Vurderinger av ikke	-prissatte virkninger	 	
Ikke	-prissatte 	virkning	er 	Vurdering*	 	
Verdi av endret ulykkesrisiko	 	0 	
Fiske	 og akvakultur	 	0 	
Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	0 	
Kulturminner (kulturell arv)	 	0 	
Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	 	0 	
Forurensede sedimenter og annen forurensning	 	0 	
Landskap/estetiske tjenester	 	0 	
*Definisjon av vurderingen av ikke	-prissatte 	virkning	er fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget 	
stor negativ konsekvens (	----	), angir at 	virkning	en er vurdert til 	ikke å være signifikant forskjellig fra null.

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	40	 	
10.3	 Virkninger som ikke vurderes i KVIRK	 	
Dette er en forenklet analyse i den forstand at vi har benyttet KVIRK 	V1.06	 til å prissette 	
og vurdere nytte	- og kostnads	virkning	ene som ventes å oppstå som følge av tiltaket. Noen 	
relevante 	virkning	er er ikke inkludert i KVIRK 	v1.06	, men er omtalt i analysen. Disse er:	 	
 	Trafikale 	virkning	er	 	
 	Muligheter for å laste fartøy med oljevernberedskapsutstyr uavhengig av vær	- og 	
sjøforhold	 	
 	Mu	ligheter for ny vedlikeholds	- og servicevirksomhet i Hallvika	 	
 	Reduserte skader på kaianlegget i Hallvika	 	
 	Reduserte reisekostnader for større og dypere fartøy	 	
10.4	 Indirekte verdsetting av ikke	-prissatte og ikke	-vurderte 	
virkninger	 	
I en forenklet analyse som d	ette er ikke alle 	virkning	er prissatt. For at tiltaket skal være 	
lønnsomt, må de ikke	-prissatte 	virkning	ene og 	virkning	er som ikke vurderes i KVIRK 	
minst være lik	 67,8	 millioner kroner, det tilsvarer en årlig nytte (annuitet) på 	3,4	 millioner 	
kroner.	 	
10.5	 Sam	let vurdering av samfunnsøkonomiske virkninger	 	
Bygging av molo og utdyping av havnebassenget i Hallvika i Havøysund fiskerihavn	 gir en 	
negativ prissatt netto	nytte for samfunnet på 	67,8	 millioner kroner. Tiltaket gir flere 	
virkninger som ikke er prissatt og	 noen som ikke vurderes i KVIRK	. Samlet sett må disse 	
virkningene 	ha minst	 en årlig verdi på 	3,4	 millioner kroner 	for at tiltaket skal være 	
samfunnsøkonomisk lønnsomt.	 	
Nåverd	ien av samlet prissatt nytte er 	22,8	 millioner	 kr	oner. Den prissatte nytten er 	
knyttet til redusert 	reisekostnader ved tilgang til 	skjermede flytebryggeplasser i indre del 	
av Hallvika og	 skjerming av eksisterende kaianlegg i Hallvika,	 samt	 restverdi	. Hallvika vil 	
ved skjerming kunne utnytte	s til å øke antall liggeplasser for fremmedf	iskeflåten. 	
Samtidig vil skjerming bidra til at Hallvika kan benyttes av større fartøy selv under dårlige 
sjø	- og bølgeforhold fra øst. 	 	
De viktigste prissatte kostnadselementene er investeringskostnaden	, kostnaden ved å 	
etablere flytebryggeplasser 	og den 	tilhørende skatte	finansierings	kostnaden. Nåverdien 	
av samlede kostnader er 	90,6 millioner kroner. 	 	
Vi har vurdert de ikke	-prissatte virkningene til å være neglisjerbare. 	De ikke	-prissatte 	
virkningene er lite utredet i Kystverkets forprosjektrapport. Even	tuelle videre 	
undersøkelser vil kunne nyansere resultatene. Men nye vurderinger av de ikke	-prissatte 	
virkningene vil ikke rokke ved hovedkonklusjonen. 	 	
Diskusjonen om de ikke	-vurderte gevinstene viste at det kan være et betydelig potensial 	
i at eksisterend	e vedlikeholds	- og servicevirksomhet kan utvide til Hallvika. Med utdyping 	
av havnebassenget ned til 12 meter vil denne virksomheten kunne tilby tjenester til et 
nytt markedssegment. I dag er virksomheten lokalisert i indre, skjermede del av 
Havøysund havn	. Der er dybden kun 7 meter. Vedlikeholds	- og servicebedriften har 	
opplyst at de	n ser et betydelig potensial for ny næringsvirksomhet. En slik utvidelse av 	
virksomheten kan bidra til å øke den samfunnsøkonomiske nytten av tiltaket, fordi større

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	41	 	
fartøy kan 	unngå lengre reisedistanse hvis de har behov for slike tjenester og samtidig 	
befinner seg i nærheten av Havøysund. 	Det gjelder kun for fartøy som skal tilbake til 	
området de opprinnelig kom fra, og slik sparer reisekostnader. 	I tillegg vil Hallvika kunne 	
benyttes av større og dypere fartøy som i dag ikke kan benytte Hallvika. For disse større 
og dypere fartøyene er reisekostnadene større enn for mindre fartøy. Hvis tiltaket i 
Hallvika bidrar til at slike fartøy begynner å benytte havna	, vil det potensielt k	unne utløse 	
samfunnsøkonomiske gevinster i form av reduserte reisekostnader. Totalvirkingen av 
ikke	-vurderte virkninger 	og ikke	-prissatte virkninger 	må imidlertid være 	67,8 	millioner 	
kroner for at tiltaket skal bli lønnsomt. 	 	
Bygging av molo i Hallvika bid	rar ikke til skjerming av østre del av Havøysund havn. Der 	
er det 	per i dag 	store kostnader knyttet til drag og bølger fra øst, spesielt for skader på 	
havn og kaianlegg og fartøy som har liggehavn i Havøysund. Mange aktører i Havøysund 
havn påpeker derfor 	at det er viktig å skjerme Havøysun	d havn.

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	42	 	
11	 Følsomhetsanalyser	 	
Den samfunnsøkonomiske analysen av Kystverkets investering i fiskerihavna bygger på 
noen få sentrale forutsetninger. Det er derfor nyttig å undersøke om resultatene er ro	-	
buste for partielle en	dringer i disse forutsetningene. De forutsetningene vi har analysert 	
med hensyn til følsomhet er kalkulasjonsrenten, realinntektsveksten, analyse	perioden, 	
investeringskostnadene og trafikkvolum. Resultatene fra disse følsomhets	analysene er 	
gjen	gitt unde	r. 	 	
11.1	 Kalkulasjonsrenten	 	
Nytte	- og kostnadsvirkningene av et tiltak inntreffer sjelden på samme tidspunkt. For å 	
kunne sammen	likne nytte	- og kostnadsvirkninger som påløper på ulike tidspunkt	, 	
benyttes en beregnings	metode som kalles nåverdimetoden. Alle 	fram	tidige kostnader og 	
gevinster ned	diskonteres ved en 	kalkulasjonsrente,	 slik at alle størrelsene uttrykkes i 	
dagens verdi (nåverdien).	 Utgangs	punktet for ned	diskontering	en	 er at inntekter og 	
kostnader som påløper nå, har større verdi enn inntekter og	 kostnader som påløper i 	
fram	tiden. Jo lenger fr	am i tid kostnader og gevinster påløper, dess lavere nåverdi vil 	
kostnader og gevinster ha, gitt at disse har en vekst i reelle verdier som er mindre enn 
kalkulasjonsrenten. Kalkulasjonsrenten skal reflektere	 hva det 	ut fra et 	samfunns	-	
økonomisk 	perspektiv	 koster å binde opp kapital i langsiktig anvendelse.	 	
I vårt hovedalternativ har vi b	rukt en kalkulasjonsrente på 4	 prosent, som tilsvarer den 	
risikofrie kalkulasjonsrenten (2 prosent) justert med et 	«normalt	» risikopåslag for 	
samferdselsinvesteringer. 	I tråd med anbefalingen 	i NOU 2012:1	6 (Hagen	-utvalget	) 	
reduseres denne til 	3 prosent fra og med 2053 til og med 2067	, og 	er satt lik 	2 prosent 	
etter dette	. For å illustrere betydningen av endret risikovurdering h	ar vi også gjennom	ført 	
beregninger med en kalk	ulasjonsrente som systematisk er 1 prosentpoeng lavere og 1 	
prosentpoeng høyere enn diskonteringsrenten i hovedalternativet, angitt som 3 prosent 
og 5 prosent i	 Figur 	11	.1. 	
Figur 	11	.1 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulike kalkulasjonsrenter, i 
millioner 	2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 	
Med kalkulasjonsrente som 	systematisk er 1 prosentpoeng lavere enn i hoved	alternativet	, 	
endres nettonytte av tiltake	t fra	 -67,8	 millioner til 	-63,7	 millioner kroner. 	Siden 	
kostnadene kommer tidlig og nytte	virkning	ene sent i prosjektets levetid, vil lavere rente -63,7	
-67,8	
-70,8	-72,0
-70,0
-68,0
-66,0
-64,0
-62,0
-60,0	
Kalkulasjonsrente	
lik 3 prosent	
Kalkulasjonsrente	
lik 4 prosent	
Kalkulasjonsrente	
lik 5 prosent	
Millioner kroner	
KVIRK 	2015

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	43	 	
innebære at nåverdi	en av nytten øker mer enn nåverdien av	 kostnadene. Med en rente 	
som systematisk er 1 prosentpoeng høyere enn i hovedalternativet	, endres nettonytte fra 	
-67,8	 til 	-70,8	 millioner kroner. Endret kalkulasjonsrente har 	altså 	liten	 betydning for 	
netto nåverdi 	av tiltaket.	 Figur 	11	.1 viser at lavere kalkulasjonsrente ikke endrer 	
konklusjonen om at tiltaket er samfunnsøkonomisk ulønnsomt. 	 	
11.2	 Reallønnsvekst	 	
I tråd med Hagen	-ut	valgets anbefaling (NOU, 2012:16) bør verdien av spart arbeidstid 	
prisjusteres med forventet vekst i BNP per innbygger. I hovedalternativet har vi real	-	
prisjustert alle nytte	virkning	er som innebærer spart tid med en forventet vekst i real	-	
inntekt på 1,3	 pr	osent per år. 	For å vurdere betydningen av denne forutsetningen	, har vi 	
beregnet følsomheten av reallønnsveksten, gj	ennom et lavt alternativ med 0,3	 prosent 	
vekst per 	år og et høyt alternativ med 2,3	 prosent per år.	 Endret reallønnsvekst har 	ingen	 	
betydnin	g for netto nåverdi av tiltaket	 (se 	Figur 	11	.2). Årsaken til det er at ingen av de 	
prissatte nyttevirkningene innebærer spart tid. 	 	
Figur 	11	.2 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulik reallønnsvekst, i 
millioner 	2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 	
11.3	 Levetid	 	
Hvor lenge man regner med at tiltaket gir nytte, det vil si hvilken levetid man bruker, har 
også betydning 	for den samfunnsøkonomiske nytten. I tråd med Finans	departementet 	
(2014) legger vi til grunn en analyseperiode på 40 år. Som anbefalt av Vennemo (2011) 
er levetiden på prosjektet er satt lik 75 år. Det er beregnet en netto restverdi for nytte	- og 	
kostnads	virkninger som påløper mellom 40 og 75 år. 	Figur 	11	.3 viser utfallet av at leve	-	
tiden endres fra 75 år til 40 og 100 år.	 Endret levetid har 	noe	 betydnin	g for netto nåv	erdi 	
av tiltaket, 	men begge sensitivitene har negativ virkning på prissatt nettonytte. Grunnen 	
er at kort levetid fører til mindre nytte, mens ved lengre levetid 	må samfunnet reinvestere 	
i ny molo. Moloen har nemlig en beregnet levetid på 75 år. 	 -67,8	-67,8	-67,8	
-80,0
-70,0
-60,0
-50,0
-40,0
-30,0
-20,0
-10,0	
0,0	
Realinntektsvekst	
lik 0,3 prosent	
Realinntektsvekst	
lik 1,3 prosent	
Realinntektsvekst	
lik 2,3 prosent	
Millioner kroner	
KVIRK 	2015

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	44	 	
Figur 	11	.3 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulik 	levetid	, i millioner 	
2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 	
11.4	 Investeringskostnader	 	
I hovedalternativet har vi benyttet forventede investeringskostnader. Det er 	ikke 	
gjennomført noen egen usikkerhetsanalyse for disse kostnadene. For å ta hensyn til at det 
mest sannsynlig er en viss usikkerhet knyttet til investeringskostnadene, har vi gjort en 
følsomhetsanalyse der kostnadene er henholdsvis 25 prosent lavere og hø	yere enn 	
forventet verdi, se	 Figur 	11	.4. Ettersom kostnadene kommer tidlig i analyseperioden	, vil 	
endringer i disse ha stor 	virkning	 for	 prissatt nettonytte av tiltake	t. Endrede investerings	-	
kostnader 	har 	middels	 betydning for netto nåverdi av tiltaket.	 De prissatte 	
nytte	virkningene er fortsatt lavere enn de prissatte kostnadene	. 	
Figur 	11	.4 	Nåverdi (2022) av prissatt 	nettonytte ved lavere og høyere 	
investerings	kostnader, i millioner 	2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 	
11.5	 Trafikkvolum	 	
I hovedalternativet har vi lagt til grunn at trafikkvolumet følger Kystverkets prognoser 
for fartøys	utvikling. Det er ikke sikkert at progn	osen treffer 100 prosent, og trafikken til -70,0	-67,8	
-73,9	-80,0
-70,0
-60,0
-50,0
-40,0
-30,0
-20,0
-10,0	
0,0	
Levetid 40 år	Levetid 75 år	Levetid 100 år	
Millioner kroner	
KVIRK 	2015 -46,8	
-67,8	
-88,8	
-100,0
-90,0
-80,0
-70,0
-60,0
-50,0
-40,0
-30,0
-20,0
-10,0	
0,0	
Investeringskostnad	
-25 prosent	
Forventet	
investeringskostnad	
Investeringskostnad	
+25 prosent	
Millioner kroner	
KVIRK 	2015

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	45	 	
Havøysund	 fiskerihavn kan bli høyere eller lavere enn prognosen. For å under	søke om 	
konklusjonen er robust overfor avvik fra forventet trafikkvolum, har vi gjennom	ført en 	
følsomhetsanalyse med henholdsvis 10 pr	osent lavere og høyere fartøystrafikk til 	havna, 	
se	 Figur 	11	.5. Endret trafikkvolum har	 middels 	betydning for netto nåverdi av tiltaket.	 	
Figur 	11	.5 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ve	d lavere og høyere 	trafikk	-	
volum	, i millioner 	2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.06	 -65,8	
-67,8	
-69,8	
-71,0
-70,0
-69,0
-68,0
-67,0
-66,0
-65,0
-64,0
-63,0	
Trafikkvolum
+10 prosent	
Forventet
trafikkvolum	
Trafikkvolum
-10 prosent	
Millioner kroner	
KVIRK 	2015

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	46	 	
12	 Samlet vurdering	 	
12.1	 Måloppnåelse	 	
Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken er som nevnt i avsnitt 2.4: «Et 
transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling t	il 	
lavutslippssamfunnet».	 Det er videre fastsatt tre hovedmål som beskriver hva som er 	
transportsystemets primære funksjon (framkommelighet) og hvilke hensyn som skal tas 
ved utviklingen av dette (trafikksikkerhet, universell utforming (integreres i hovedm	ålet 	
om fram	komme	lighet), klima og miljø). For hvert hovedmål er det etappemål som 	
uttrykker mål for planperioden. I 	Feil! Fant ikke referansekilden.	 vises en vurdering av 	
åloppnåelse ved tiltaket i 	Havøysund	. 	
Tabell 	12	.1 Vurdering av måloppnåelse	 	
Etappemål	 	
Er målet vurdert?	 	Har tiltaket 
betydning for 
mål?	 	
For f	ramkommelighet	 	 	 	
Transportsystemet skal 	bli mer robust og 	
pålitelig	 	
Se delkapittel 6.1	 	Ja 	
Kortere reisetider og tilstrekkelig kapasitet	 	Se delkapittel 6.	1 	Ja 	
Transportkostnader for godstransport skal 
reduseres, de ulike transportmidlenes 
fortrinn utnyttes og mer gods overføres fra 
vei til sjø 	og bane	 	
Ikke vurdert	 	Ikke vurdert	 	
For transportsikkerhet	 	 	 	
Opprettholde og styrke det høye 
sikkerhetsnivået i sjøtransport	 	
Se delkapittel 8.1	 	Nei	 	
Unngå ulykker med akutt forurensing	 	Se delkapittel 8.1	 	Nei	 	
For klima og miljø	 	 	 	
Redusere 	klimagassutslippene i tråd med 	
Norges klimamål	 	
Se delkapittel 6.1	 	Ikke vurdert	 	
Bidra til å oppfylle 	nasjonale mål for ren luft 	
og støy		
Ikke vurdert	 	Ikke vurdert	 	
Begrense tapet av naturmangfold		Se delkapittel 8.5	 	Nei	 	
Kilde: Vista Analys	e 	
Kystverket, avd.	 Troms og Finnmark har formulert et konkret mål for tiltaket, nemlig å 	
bedre og utvide liggeforhold og servicetilbud til fiskeflåten (jf. avsnitt 2.4). Vår vurdering 
er at tiltaket vil bidra til å oppfylle dette m	åle	t. 	
12.2	 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 	
Tiltak	et i Hallvika i Havøysund fiskerihavn er samfunnsøkonomisk ulønnsom	t når de 	
prissatte nyttevirkningene 	sammenlignes med	 de prissatte kostnadene. 	Vi finner 	to	 	
prissatt	e virkning	er	 av tiltaket, nemlig reduserte reisekostnader	 og nytt næringsareal	. Det 	
er to 	grupper fartøy vi har beregnet reduserte reisekostnader for. Havøysund fiskerihavn 	
har i dag en relativt stor hjemmeflåte og en betydelig fremmedflåte av fiskere i 
fiskesesongen. I dag er Havøysund fiskerihavn fullt utnyttet i sesongene. Tiltaket i 
Hallvik	a vil 	gi muligheter til å etablere nye flytebrygger og liggeplasser for en større 	
fremmedflåte i hovedsesongen for fiske. Disse fartøyene vil redusere sine reisekostnader

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	47	 	
ved å kunne fiske utenfor Havøysund og benytte liggeplassene i Hallvika. Skjermingen 	av 	
havnebassenget i Hallvika vil bidra til at større fartøy som under normale sjø	- og 	
bølgeforhold benytter Hallvika i dag	, kan gjøre det også ved 	dårlige sjø	- og bølgeforhold. 	
Disse større fartøyene slipper da å reise til alternative rolige havner. At dis	se to gruppene 	
av fartøy (mindre fiskefartøy og større fartøy) kan benytte Hallvika	, utløser en 	
samfunnsøkonomisk nytte	n beregnet til 	22,	8 millioner kroner. 	 	
Kostnadene knyttet til tiltaksinvesteringer (molo og utdyping), nye flytebryggeplasser og 
offentli	g finansiering er prissatt til 	90,6	 millioner kroner. 	 	
Med hensyn 	til	 	de prissatte nytte	- 	og kostnadsvirkningene	 	er tiltaket klart 	
samfunnsøkonomisk ulønnsomt. Det er potensiel	t flere 	positive virkninger av tiltaket som 	
ikke	 vurdere	s i KVIRK	. Dette	 gjelde	r det ny verksteds	- og serviceindustri i Hallvika og at 	
større og dypere fartøy, som i dag ikke kan benytte Hallvika, vil kunne begynne å bruke 
havna. Den samfunnsøkonomiske nytten av disse to ikke	-vurderte virkningene er knyttet 	
til reduserte reisekostnad	er. Fartøy som trenger verksteds	- og serviceindustri og er i 	
nærheten av Havøysund	, vil 	kunne 	spare reisekostnader 	ved	 å benytte virksomheten i 	
Hallvika.	 Dette gjelder kun hvis de skal tilbake til området de kom fra, og ikke hvis 	
alternative havner med sli	k verkstedsindustri er på veien til fartøyenes endelige mål.	 	
Større og dypere fartøy som trenger liggehavn og er i nærheten 	av	 Havøysund	, vil også 	
redusere sine reisekostnader. I tillegg er det et potensiale i at oljevernberedskapen til 
NOFO og ENI kan las	tes også under stiv kuling eller sterkere vind fra øst. For at tiltaket 	
skal bli samfunnsøkonomisk lønnsomt må de ikke	-vurderte virkningene tilsvare 	67,8	 	
millioner kroner 	med en analyseperiode på 40 år. Dette tilsvarer en årlig verdi på 3,4 	
millioner krone	r. 	
12.3	 Fordelingsvirkninger	 	
Nytten av tiltaket tilfaller flere aktører, både mindre fiskefartøy og større fartøy. 
Fremmedflåten i Havøysund er stor i fiskesesongene. Enda flere vil 	sannsynligvis 	begynne 	
å bruke Hallvika som fremmedhavn hvis tiltaket blir 	realisert. Større fartøy som i dag 	
benytter Hallvika kaianlegg	, vil også ha nytte av tiltaket, i det skjerming gjør 	
havnebassenget rolig også ved sterk kuling og sterkere vind fra øst. Det er også potensiell 
nytte for verksteds	- og serviceindustri og størr	e og dypere fartøy enn 	de	 som allerede er 	
brukere i dag. 	 	
De prissatte kostnadene for flytebryggeplasser	 er antatt å bli	 finansier	t delvis av brukerne 	
og delvis av Kystverket gjennom post 60	-midler. Resten av investeringene og drifts	-	
kostnadene bæres av storsamfunnet, gjennom direkte bevilgninger fra Kystverket og 
gjennom skattefinansieringskostnaden. 	 	
12.4	 Betydning for lokalsamfunnet	 	
Tiltaket kan bidra til at 	Havøysund havn vil være bedre rustet for framtiden i den forstand 	
at Hallvika 	kan benyttes av fremmedfiskeflåte og kan tilby skjermete liggeplasser også for 	
større fartøy. Dette kan kapitaliser	es i økt næringsaktivitet. Siden tiltaket ikke vil påvirke 	
omfang og størrelser på fiskekvotene, kan økte leveranser 	til	 fiskeindustrien i Ha	vøysund 	
gå på bekostning av aktiviteten i andre fiskerihavner. Sett i sammenheng med aktiviteten 
i nabohavnene, er det grunn til å tro at tiltaket har potensial til å bidra til lokale 
ringvirkninger. Som ved andre enkelttiltak er det imidlertid viktig å væ	re klar over at økt 	
aktivitet i en havn som følge av nye tiltak ofte kan gå på bekostning av aktivitet i andre

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	48	 	
fiskerihavner i nærområdet. Slik sett burde man ideelt vurdere større områder og flere 
tiltak i sammenheng for å vurdere samlet resultat for loka	lsamfunnene.

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	49	 	
Referanser	 	
DFØ (2014): 	Veileder i samfunnsøkonomiske analyser	, Direktoratet for økonomistyring.	 	
Finansdepartementet (2010): 	Veileder 8 	– Nullalternativet,	 versjon 1.1, datert 28. april 	
2010, Finansdepartementet.	 	
Finansdepartementet (	2014	): 	Prinsipper og krav ved utarbeidelse av 	
samfunnsøkonomiske analyser mv	., Rundskriv R	-109/20	14	, Finansdepartementet.	 	
Kystverket (2007): 	Veileder i Samfunnsøkonomiske analyser	, Kystverket.	 	
Kystverket (2015): 	Forstudie. Molo og utdyping av Hallvika i Havøysund	 havn 	– 	
Havøysund Måsøy 	Kommune	, Kystverket.	 	
NOU (2012:16): 	Samfunnsøkonomiske analyser	, Utredning fra et utvalg oppnevnt ved 	
kongelig resolusjon 18. februar 2011.	 	
Pedersen S. (2014	): 	Kalkulasjonspriser og enhetskostnader for fiskefartøy, 	Vista	-rapport 	
201	4/01	, Vista Analyse AS.	 	
Pedersen S. og K. Magnussen (201	5): 	Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	
tiltak (KVIRK) v1.0	6, Vista	-rapport 201	5/16, Vista Analyse AS.	 	
Vennemo H. (2011): 	Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse	, Vista	-rapport 	
2011/35	, Vista Analyse AS.

Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i Havøysund fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	50	 	
Vedlegg 1 	- Konsulterte	 	
Navn	 	Bedrift/virksomhet	 	Tid og sted	 	
Arne Bjørnå	 	Leder Havnestyret	 	Havøysund, 2. juni 2015	 	
Gudleif 
Kristiansen	 	
Ordfører 	– Havøysund 	
kommune	 	
Havøysund, 2. juni 2015	 	
Jan	-Eric Bengtsson	 	Fisketurisme, 	Myrfjord	 	Havøysund, 2. juni 2015	 	
Børge Johansen	 	Tobø Fiske AS	 	Havøysund, 2. juni 2015	, e	-	
post	korr., juni 2015	 	
Stig Meyvar	 	Havøysund Fiskarlag	 	Havøysund, 2. juni 2015	 	
Oddvar Simon	 	Havøysund Havnevesen	 	Havøysund, 2. juni 2015	, e	-	
postkorr	. og telefonsamtaler, juni 	
2015.	 	
Åge	-Willy 	
Amundsen	 	
Cermaq Norway AS	 	Havøysund, 2. juni 2015	 	
Ernst Seppo	la 	Havøysund Patentsli	pp A	S 	Havøysund, 2. juni 2015	, e	-	
postkorr	., juni 2015	 	
Bernth Sjursen	 	Havøysund Patentslipp AS	 	E-postkorr	., juni 2015	 	
Wiggo 	Pettersen	 	Hermann Export AS	 	E-postkorr	., juni 2015