Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e-faktura mellom virksomheter og digital bokføring

Rapport 2025/21

Pernille Parmer, Kristian Roksvaag og Haakon Vennemo

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e-faktura mellom virksomheter og digital bokføring

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Samfunnsøkonomisk analyse IKT og digitalisering
År	2025
Rapportnummer	21
Forfatter(e)	Pernille Parmer Kristian Roksvaag Haakon Vennemo
Last ned	file_download (2.9 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport	 2025/21	 | For 	Skattedirektoratet	 	
 	
 	
 	
Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura 	
mellom virksomheter 	og digital bokføring	 	
 
 	
 	
 	
<Utkast/Rapport 202X/XX>	 | For <oppdragsgiver>	 	
 	
 	
Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura 	
og digital bokføring 	 	
 
 	
<Sett inn forsidebilde>

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2025	/21 	2 	
 
Innhold	 	
Sammendrag	 ................................	................................	................................	................................	................................	. 5 	
1 	Innledning og bakgrunn	 ................................	................................	................................	................................	......	 13	 	
1.1	 	Oppdrag fra FIN og Skattedirektoratet	 	13	 	
1.2	 	Avgrensninger	 	13	 	
1.3	 	Metode for kunnskapsinnhenting	 	14	 	
2 	Lovkrav for faktura og bokføring	 ................................	................................	................................	........................	 15	 	
2.1	 	Krav til faktura	 	15	 	
2.2	 	Krav til bokføring og regnskap	 	15	 	
2.3	 	Krav til e	-faktura og digital bokføring i EU og Norden	 	16	 	
3 	Fakturaalternativer for B2B i dag	 ................................	................................	................................	........................	 18	 	
3.1	 	Elektronisk Handelsformat (EHF)	 	18	 	
3.2	 	EDIFACT	 	19	 	
3.3	 	e2b (Elektronisk handel til Bedrift)	 	19	 	
4 	Statistikk: Faktura og digitale bokføringssystemer	 ................................	................................	.............................	 20	 	
4.1	 	Fakturavolum og distribusjon	 	20	 	
4.2	 	Virksomheters tilknytning til elektronisk fakturering	 	21	 	
4.3	 	Utbredelse av digitale bokføringssystemer	 	21	 	
5 	Faktura og bokførings	-prosessen	 ................................	................................	................................	........................	 23	 	
5.1	 	Faktura	- og bokføringsprosessen for selger	 	23	 	
5.2	 	Faktura	- og bokføringsprosessen for kjøper	 	25	 	
5.3	 	Flere bruker andre standarder i sin fakturaprosess	 	26	 	
5.4	 	Avregningsprosesser 	– en litt annerledes fakturaprosess	 	27	 	
5.5	 	Pris på regnskapssystemer og e	-faktura i dag	 	28	 	
5.6	 	Hvorfor velger ikke flere EHF	-faktura og digitale bokføringssystemer?	 	29	 	
5.7	 	Oppsummert om utfordringer med dagens faktura	- og bokføringsprosess	 	30	 	
6 	Alternativene i analysen	 ................................	................................	................................	................................	.....	 32	 	
6.1	 	Nullalternativet	 	32	 	
6.2	 	Alternativ 1, 2, 3 og 4	 	33	 	
6.3	 	Alternativene har noen viktige forenklinger og forutsetninger	 	34	 	
6.4	 	Antatt vekst i e	-faktura, PDF	-/papirfaktura og totale fakturaer fram til analyseperioden i 2028	 	35	 	
7 	Nytte og kostnader	 ................................	................................	................................	................................	.............	 38	 	
7.1	 	Generelle forutsetninger	 	38	 	
7.2	 	Nyttevirkninger som er vurdert	 	38	 	
7.3	 	Prissatt nytte av spart tid ved overgang til e	-faktura	 	39	 	
7.4	 	Kostnadsvirkninger	 	43	 	
7.5	 	Ikke	-prissatte nyttevirkninger	 	45	 	
7.6	 	Fordelingsvirkninger	 	47	 	
7.7	 	Vurdering av opsjonsverdier	 	49	 	
7.8	 	Sensitivitetsanalyser på	 	51

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2025	/21 	3 	
 
8 	Oppsummering av utredningen	 ................................	................................	................................	..........................	 52	 	
8.1	 	Alle alternativer er samfunnsøkonomisk lønnsomme	 	52	 	
8.2	 	Alternativ 4 vurderes som det beste alternativet	 	52	 	
8.3	 	Særlige behov for overgangsperioder	 	53	 	
8.4	 	Øvrige vurderinger	 	54	 	
8.5	 	Veien videre	 	54	 	
8.6	 	Byggesteiner for fremtiden	 	54	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 55	 	
Vedlegg	 	57	 	
A 	Ordliste	 	57	 	
B 	Interessenter og intervjuer	 	59	 	
C 	Statistikk	 	61	 	
D 	Verdimatrisemetoden for ikke prissatte nyttevurderinger	 	71	 	
E 	Priser for regnskapssystem	 	72	 	
F 	Vekst i antall virksomheter som er registrert i ELMA	 	73	 	
G 	Utvikling i EHF og PDF	- og papirfakturaer i alternativene	 	74	 	
H 	Sensitivitetsanalyser	 	75

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	4 	
 	
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura 	mellom 	
virksomheter 	og digital bokføring	 	
Rapportnummer 	 	2025/21	 	
Forfattere	 	Pernille Parmer, Kristian Roksvaag og 	Haakon Vennemo	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-732	-9 	
Prosjektleder	 	Pernille Parmer 	 	
Oppdragsgiver	 	Skattedirektoratet

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	5 	
 	
Sammendrag 	 	
Denne analysen vurderer fire alternativer for innføring av obligatorisk elektronisk faktura	 mellom 	
virksomheter 	(e-faktura)	 og digital bokføring. Alle alternativer viser seg samfunnsøkonomisk lønnsomme 	
med netto nåverdier mellom 4	,2 og 10,	2 milliarder kroner over 20 år. 	Gevinstene	 kommer fra 	
tidsbesparelser i faktura	- og bokføringsprosesser, økt regelverksetterlevelse og redusert økonomisk 	
kriminalitet. Alternativ 4 med gradvis implementering	 vurderes 	som 	det beste alternativet for innføring	, 	
da det oppnår 	9,7	 milliarder kroner i netto nåverdi samtidig som fordelingsvirkningene for mindre 	
virksomheter reduseres	 noe	. 	
Bakgrunn og oppdrag	 	
I dagens digitale samfunn står norsk næringsliv overfor betydelige endringer i hvordan 	virksomheter 	
dokumenterer og rapporterer sin økonomiske aktivitet. 	Vi analyserer de samfunnsøkonomiske 	
konsekvensene av å innføre obligatorisk elektronisk fakturering	 (e-faktura)	 mellom virksomheter	 (B2B)	, 	
og digital bokføring for norske virksomheter. Bakgrunnen for analysen er Finansdepartementets oppdrag 
til Skattedirektoratet om å utrede pliktig digital bokføring og e	-fakturering i Norge.	 	
Både nasjonale og internasjonale utviklingstrekk peker mot en økende digitalisering av økonomiske 
transaksjoner. EU har nylig vedtatt ViDA	-reformen som 	blant annet 	stiller krav om obligatorisk e	-	
fakturering for 	grensekryssende 	business	-to-business (	B2B	)-transaksjoner innen 2030. I Norden har 	
Danmark innført krav om	 elektronisk registrering av transaksjoner	, med en trinnvis innføring	 fra 2025. 	 	
Formålet med utredningen er å vurdere ulike alternativer for innføring av obligatorisk e	-faktura og digital 	
bokføring, og belyse hvilke samfunnsøkonomiske konsekvenser dette vil ha for ulike aktører. Analysen tar 
hensyn til både prissatte og ikke	-prissatte	 virkninger, og vurderer også fordelingsvirkninger mellom ulike 	
typer virksomheter. Dette skal gi Finansdepartementet et solid beslutningsgrunnlag for videre regelverk	- 	
og systemutvikling på området.	 	
Metodikk og avgrensninger	 	
Utredningen er gjennomført innenfor en begrenset tidsramme, noe som har nødvendiggjort 
prioriteringer i datainnhentingen	. Den	 er gjennomført med en kombinasjon av dokumentstudier, 	
intervjuer med strategisk utvalgte interessenter, og statistisk analyse av eksisterende data fra 
Skatteetaten	, DFØ	 og Norges Bank	. 	
Intervjuer 	er 	gjennomført med næringslivsorganisasjoner (Virke, NHO, Norges Bondelag), 	
fagorganisasjoner (Regnskap Norge, Revisorforeningen), systemleverandører, offentlige aktører (DFØ, 
Skatteetaten) og representanter fra	 primærnæringen,	 transport	- og 	daglig	vare	bransjen. I tillegg ble det 	
gjennomført telefonintervjuer med mindre enkeltpersonforetak for å belyse utfordringer for denne 
virksomhetsgruppen.	 	
Fakturavolum	-estimatene i analysen bygger på Norges Banks	 (2022)	 beregninger, som representerer den 	
mest oppdaterte kilden for fakturavolum i Norge.	 En begrensning i analysen er mangelen på detaljert 	
statistikk over fakturavolum fordelt på virksomhetsstørrelse og bransje. Dette har nødvendiggjort 
skjønnsbaserte antagelser om fakturafordeling mellom store og små virksomheter.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	6 	
 	
Estimater for t	idsbesparelsene ved overgang til e	-faktura 	er basert 	på estimater fra Oslo Economics (2020)	 	
og 	intervjuer. 	Vi har	 valgt å bruke 	de laveste tidsestimatene til Oslo Economcis fordi 	vi antar 	at den raske 	
teknologiske utviklingen 	har 	redusert behovet for manuell	 håndtering i faktura	- og bokføringsprosessen	, 	
spesielt for de store virksomhetene med 	stort fakturavolum	. Dette er bekreftet i intervjuer. 	 	
Analysen fokuserer utelukkende på B2B	-transaksjoner og tar utgangspunkt i EHF (Elektronisk 	
handelsformat) 	som standardformat. EHF er allerede det mest utbredte formatet i Norge og er 	
kompatibelt med 	de	t kommende 	krav	et fra EU. 	 	
Utfordringer i dagens 	faktura	- og bokføringsprosesser 	 	
Analysen dokumenterer et todelt næringsliv hvor store virksomheter har digitaliserte prosesser, mens 
mange mindre virksomheter opererer med manuelle rutiner. Blant enkeltpersonforetak med under 
50.000 kroner i omsetning brukte 	over 20 	prosent digitale bokføringssystemer i 2023, sammenlignet med 	
over 9	0 prosent for enkeltpersonforetak med over 5 millioner kroner. Kun 32 prosent av 	alle	 	
virksomhetene er registrert i ELMA	, registeret for mottak og sending av EHF,	 for å kunne motta 	
elektroniske fakturaer. Norge	s Bank beregnet i 2020 at 38 prosent av alle fakturaer (45,7 millioner) 	
fortsatt ble sendt som papir eller i PDF	-format mellom 	virksomhet	er.	 Vi antar at antallet PDF	- og 	
papirfaktura	 er noe redusert grunnet 	teknologisk	 utvikling	. Dette er også bekreftet i intervjuer. 	Følgende 	
hovedutfordringer er identifisert	 ved manuelle prosesser i faktura	- og bokføringsprosessene	: 	
 
Utfordringer knyttet til f	akturaprosessen	: 	
• 	Gjentatt dataregistrering:	 Data må ofte tastes inn flere ganger mellom regnskapssystemer, 	
ordre	- og bestillingssystemer, bank og rapportering, noe som øker arbeidsbelastningen og 	
risikoen for inkonsistens	. 	
• 	Fragmenterte prosesser:	 Virksomheter må vedlikeholde parallelle arbeidsflyter for håndtering 	
av papir	-, PDF	- og elektroniske fakturaer samtidig, noe som skaper lite effektive prosesser	. 	
• 	Likviditetsstyring og oppfølging:	 Sporbarhet av betalinger og oppfølging av forfalne fakturaer 	
kan være utfordrende ved bruk av papir	- og PDF	-fakturaer uten digitale regnskapssystemer	. 	
 	
Utfordringer knyttet til bo	kføringsprosessen:	 	
• 	Manuell dataoverføring og regelverksetterlevelse	: Manuell dataoverføring kan medføre risiko 	
for feilføring og 	manglende samsvar med bokføringsforskriften. Risikoen er særlig høy for 	
virksomheter uten digitale systemer, der all informasjon må behandles manuelt	. 	
• 	Høye kompetansekrav:	 Manuell bokføring stiller høye krav til fagkompetanse innen kontering, 	
mva	-behandling og bokføringsregler	, noe som øker risikoen for feil og utilsiktede 	
regelverksbrudd.	. Dette kan være særlig utfordrende for mindre virksomheter med begrenset 	
administrativ kapasitet	. 	
 	
Utfordringer knyttet til s	porbarhet:	 	
• 	Manuelle prosesser og papir	-/PDF	-baserte 	faktura	 kan gi	 begrenset sporbarhet	 av 	
transaksjoner, noe som gjør det 	mer krevende	 å etterprøve dokumentasjon og gjennomføre 	
effektiv 	kontroll og 	revisjon	. 	
Til sammenligning viser brukerreiseanalyse	r gjennomført i denne utredningen	 at virksomheter som 	
benytter digitale bokføringssystemer og EHF	-fakturaer 	kan ha 	en mer effektiv	e prosess	er. Disse

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	7 	
 	
virksomhetene 	kan 	oppnå 	mer 	automatisk kontering og 	mva	-behandling basert på forhåndsdefinerte 	
regler, samt sanntidssporing av mottakelse via ELMA	-registeret. Systemet utfører regnskapsrapporter 	
løpende og gir høy automatiseringsgrad med færre feil og bedre regelverksetterlevelse sammenlignet 
med manuelle pros	esser. Dette demonstrerer 	at 	det	 finnes et	 effektiviseringspotensial 	i faktura	- og 	
bokføringsprosessen i privat sektor. 	 	
Hvorfor velger ikke flere virksomheter EHF og digitale bokføringssystemer	? 	
Mange virksomheter benytter fortsatt PDF	- og papirfakturaer og mangler digitale bokføringssystemer, 	
selv om digitalisering kan være lønnsomt. Det kan være flere årsaker til at flere ikke velger EHF og digitale 
bokføringssystemer.	 	
En årsak er at enkelte næringer allerede har etablert effektive digitale fakturaprosesser basert på andre 
standarder enn EHF. Landbruksnæringen benytter for eksempel Landbrukets dataflyt som bygger på e2b	-	
standarden, mens dagligvarebransjen anvender EDIFAC	T-standarden. Disse bransjene rapporterer om 	
velfungerende fakturaprosesser og har derfor mindre behov for å bytte til EHF.	 	
En annen mulig årsak er markedssvikt som hindrer optimal tilpasning. Kostnadene ved digitalisering bæres 
ofte av avsender mens mottaker får størst nytte gjennom enklere bokføring og automatisering. Dette 
skaper et insentivproblem hvor det kan være bedrifts	økonomisk lite attraktivt for enkelte aktører å 	
gjennomføre endringen. Samtidig kan mange virksomheter være preget av innarbeidede rutiner og lav 
digital modenhet, og overgangen til nye systemer kan oppleves som risikabel. Virksomhetene kan også 
mangle til	strekkelig kunnskap om gevinstene ved digitalisering eller ha liten tillit til at investeringene vil 	
lønne seg.	 	
En tredje årsak er at det kan være usikkert om digitalisering faktisk er lønnsomt for alle virksomhetstyper. 
For mindre virksomheter med små fakturavolum kan oppstartskostnader og omstillingskostnader 
potensielt overstige gevinstene de opplever som avsende	re.	 	
Alternativer vurdert i den samfunnsøkonomiske analysen	 	
Utredningen 	fokuserer på faktura	- og bokføringsprosessen	, og 	vurderer kun ulike varianter av innføring 	
av krav til e	-faktura	 mellom virksomheter	 og digital bokføring	. Alternativene 	samsvarer med 	alternativene	 	
som er vurdert i 	høringsnotatet 	til Skattedirektoratet	. 	Dette er med andre ord	 ikke en 	
konseptvalgutredning	, men	 en analyse som belyser samfunnsøkonomiske virkninger av ulike 	
innføringsvalg.	 	
Den samfunnsøkonomiske analysen vurderer fire alternativer for innføring av obligatorisk e	-faktura og 	
digital bokføring, sammenlignet med et nullalternativ der dagens situasjon videreføres med gradvis 
frivillig utbredelse.	 Alternativene varierer i omfang og implementeringshastighet, fra full innføring av både 	
sende	- og mottaksplikt kombinert med digitalt bokføringssystem (alternativ 1), til mer begrensede 	
løsninger som kun omfatter sending (alternativ 2) eller mottak (altern	ativ 3), samt en gradvis 	
implemen	teringsstrategi (alternativ 4).

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	8 	
 	
Tabell 	S.1.1. Oppsummert om alternativene i den samfunnsøkonomiske analysen	. 	
Alternativ 1:	 	
Sende og motta EHF + 
digitalt bokføringssystem	 	
Alternativ 2: 	 	
Sende EHF for alle	 	
Alternativ 3	 	
Motta EHF + digitalt 
bokføringssystem	 	
Alternativ 4	 	
Mer gradvis innføring	 	
For alle virksomheter	*: Plikt 	
til å sende EHF	 	
 
For alle bokføringspliktige 
virksomheter*	*: Plikt til å 	
motta EHF og plikt til å ha et 
digitalt bokføringssystem 	 	
 	
For alle virksomheter	: Plikt 	
til å sende EHF, til alle som 
er registrert i ELMA	 	 	
For alle 
bokføringspliktige 
virksomheter*	: Plikt til å 	
motta EHF og plikt til å 
ha et digitalt 
bokføringssystem 	 	 	
For alle virksomheter	: Plikt til å 	
sende EHF	 	
 
For alle bokføringspliktige 
virksomheter*	: Plikt til å motta 	
EHF og plikt til å ha et digitalt 
bokføringssystem	. 	
• Plikt til å sende og motta 
for	 alle virksomheter	 fra 	
1.1.202	8 	
• Plikt til å sende 	for	 alle 	
virksomheter fra 1.1.2028	 	
• Plikt til å motta 	og 	
digitalt 
bokføringssystem 	for 	
alle virksomheter fra 
1.1.2028	 	
• Plikt til å sende for alle 
virksomheter fra 1.1.2028	 	
• Plikt til å motta og digitalt 
bokføringssystem for alle 
virksomheter fra 1.1.2028	 	
Kilde:	 Vista Analyse.	 	
* For enkeltpersonforetak med driftsinntekter under 50 000 kroner som ikke er 	mva	-registrert eller årsregnskapspliktig gjelder 	
plikten bare hvis dokumentasjonen utstedes i et faktureringssystem som har slik funksjonalitet	. 	
**Bokføringspliktige virksomheter inkluderer ikke enkeltpersonforetak med driftsinntekter under 50	 000 kroner dersom de ikke 	
er registrert i mva	-registeret	 eller 	årsregnskapspliktig	. Det inkluderer heller ikke	 som hovedregel	 frivillige lag og foreninger med 	
driftsinntekter under 140	 000 kroner. 	 	
Nullalternativet utgjør referansesituasjonen for den samfunnsøkonomiske analysen og beskriver den 
forventede utviklingen uten innføring av obligatorisk e	-faktura og digital bokføring. I nullalternativet 	
videreføres dagens situasjon med frivillig digitalise	ring, hvor virksomheter selv velger fakturaformat og 	
bokføringssystemer innenfor gjeldende regelverk.	 Analysen legger til grunn en avtakende 	prosentvis 	
øk	ning i	 bruk	 av 	e-faktura 	i nullalternativet	. Samtidig estimeres en nedgang i PDF	- og papirfakturaer	. 	
Nye krav kan føre til at mange 	virksomheter må	 anskaffe 	digitale bokføring	ssystem og 	
registrere seg i E	LMA for å kunne motta EHF	-faktura	 	
Alternativene berører hovedsakelig bokføringspliktige virksomheter. Alle aksjeselskaper leverer 
skattemeldingen system	-til-system, 	mens kun 53% av	 enkeltpersonforetak leverer skattemeldingen eller 	
mva	-melding system	-til-system. Dette indikerer at omtrent 65 000 bokføringspliktige 	
enkeltpersonforetak ikke har digitale bokføringssystemer i dag. System	-til-system	-leveranser brukes som 	
indikator for dig	itale bokføringssystemer.	 Andelen som leverer system	-til-system øker betydelig med 	
virksomhetsstørrelse 	– fra 	rett over	 20% blant enkeltpersonforetak med driftsinntekter under 50 000 	
kroner til over 90% for de med høyest omsetning.	 	
For	 å kunne motta en EHF må virksomheten være registrert i ELMA	-registeret. K	un 32% av virksomhetene 	
var	 registrert i ELMA i 2023. Dette betyr at nesten 494 000 virksomheter må registrere seg for å kunne 	
motta EHF	-fakturaer. Registreringsgraden varierer sterkt mellom virksomhetstyper: 46% av 	
aksjeselskaper var registrert, mens kun 16% av enkeltpersonforetak v	ar registrert i ELMA. Også her øker 	
registreringsgraden med virksomhetsstørrelse	, men det er mange virksomheter med betydelige 	
driftsinntekter som ikke	 er registrert i ELMA.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	9 	
 	
Nytte	- og kostnadsvirkninger som 	er 	vurdert i 	analysen	 	
Den samfunnsøkonomiske analysen av obligatorisk e	-faktura og digital bokføring omfatter kvantifiserbare 	
og kvalitative virkninger over en 20	-årsperiode, i samsvar med etablert metodikk for 	
samfunnsøkonomiske analyser.	 	
Nyttevirkninger:	 Privat sektor vil oppnå effektiviseringsgevinster gjennom 	at flere får 	automatisering av 	
faktura	- og bokføringsprosesser. Automatiseringen gir redusert tidsbruk ved både sending og mottak av 	
faktura, samtidig som færre purreprosesser blir nødvendig når fakturabehandlingen 	automatiseres med 	
høyere kvalitet. 	Digitale systemer med innebygd validering bidrar til forbedret datakvalitet ved at feil 	
fanges opp automatisk, og regelverksetterlevelsen øker gjennom systemenes innebygde kontroller.	 	
Offentlig sektor drar nytte av økt etterlevelse av bokførings	- og faktureringsregler som følger av at digitale 	
systemer reduserer risikoen for manuelle feil. Digitale løsninger gir bedre sporbarhet av transaksjoner og 
forbedret datatilgang, noe som støtter	 kontroll	- og revisjonsformål. Dette har en preventiv virkning mot 	
skatteunndragelse og svart økonomi ved at det blir vanskeligere å skjule eller manipulere økonomiske 
data.	 	
Kun tidsgevinsten er prissatt innenfor tidsrammen av denne utredningen, mens øvrige nyttevirkninger 
behandles kvalitativt.	 	
Grunnet en stram tidsramme for oppdraget er det noen potensielle tids- og kostnadsbesparelser som ikke 	
er vurdert grunnet mangl	ende kunnskap og usikkerhet. Selv om virkningene ikke er vurdert ville disse 	
kunne styrket vurderingen av den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ytterligere. 	
Kostnader:	 Privat sektor møter investeringskostnader for digitale bokføringssystemer og EHF	-løsninger. 	
Endrings	- og omstillingskostnader omfatter opplæring, systemtilpasninger og endrede arbeidsprosesser. 	
Virksomheter med andre standarder enn EHF møter kostnader til 	IT-utvikling og systemendringer. For 	
offentlig sektor er det ikke identifisert kostnader utover vanlig drift.	 Det er kun 	investeringskostnader for 	
digitale bokføringssystemer og e	-fakturatjenester	 som er prissatt i denne utredningen	.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	10	 	
 	
Tabell 	S.1.2 Oppsummert om k	ostnads	- og nyttevirkninger	. Nåverdi relativt til nullalternativet, 	
millioner 	202	5-kroner.	 	
 	Alternativ 1:	 	
Sende og motta 
EHF + digitalt 
bokførings	-	
system	 	
Alternativ 2: 
Sende EHF for 	
alle	 	
Alternativ 3	 	
Motta 	EHF + 	
digitalt 
bokførings	-	
system	 	
Alternativ 4	 	
Mer gradvis innføring	 	
Prissatte virkninger	 	 	 	 	 	
Nåverdi kostnader	 	2 496	 	1 095	 	2 496	 	2 302	 	
Nåverdi prissatte 
nyttevirkninger 	 	12	 674	 	9 338	 	6 670	 	12 	033	 	
Sum netto nåverdi prissatte 
virkninger	 	10 	178	 	8 244	 	4 174	 	9 731	 	
 
Ikke	-prissatte virkninger 	 	 	 	 	 	
Økt grad av etterlevelse	 	Middels	 	
positiv	 	Ubetydelig	 	Liten	 	
positiv	 	
Liten	 	
Positiv	 	
Økt likviditet	 	Ubetydelig	 	Ubetydelig	 	Ubetydelig	 	Ubetydelig	 	
Redusert økonomisk 
kriminalitet	 	Stor positiv	 	Liten positiv	 	Middels	 	
positiv	 	
Middels	 	
Positiv	 	
Endrings	- og 	
omstillingskostnader	 	
Middels	 	
negativ	 	Ubetydelig	 	Ubetydelig	 	Liten	 	
Negativ	 	 
Opsjoner	 	 	 	 	 	
Økt kunnskapsgrunnlag ved 
utsettelse	 	Ubetydelig	 	Ubetydelig	 	Ubetydelig	 	Liten	 	
Positiv	 	 
Fordelingsvirkninger 	 	 	 	 	 	
Kan gi n	egativ	e netto 	
virkninger	 for	 små 	
virksomheter	 	
Ja 	Nei	 	Ja 	Ja, men i mindre grad	 	
Kilde: Vista Analyse.	 	
Den samfunnsøkonomiske a	nalysen viser at obligatorisk e	-faktura og digital bokføring vil være 	betydelig 	
samfunnsøkonomisk lønnsomt. Hovedgevinsten kommer fra tidsbesparelser når virksomheter går fra 
manuelle til automatiserte prosesser for fakturahåndtering og 	bokføring.	 	
Tiltaket vil også gi ikke	-prissatte gevinster gjennom økt etterlevelse av regelverk og redusert økonomisk 	
kriminalitet, da digitale systemer gir bedre sporbarhet og automatisk validering mot bokføringsregler.	 Det 	
vil være opsjonsverdier knyttet 	til 	å utsette	 innføring 	for	 enkeltgrupper eller virksomheter, og legge til 	
rette for en stegvis innføring. 	 	
Det er avdekket at flere av tiltakene vil ha 	fordelingsvirkninger. Mindre virksomheter, særlig 	
enkeltpersonforetak med lav omsetning, vil bære relativt høye kostnader sammenlignet med nytten de 
får. 	Sektorer som i dag bruker andre standarder enn EHF	, vil	 møte omstillingskostnader	 som kan være 	
betydelige	. 	
Alternativ 4 (mer gradvis innføring) vurderes som det beste alternativet totalt sett	 	
Analysen viser at alle fire alternativer har positiv samfunnsøkonomisk 	netto nåverdi	. Alternativ 4 (	mer 	
gradvis innføring	) vurderes likevel som det beste alternativet totalt sett. Dette alternativet oppnår en

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	11	 	
 	
samfunnsøkonomisk netto nåverdi på 	9,7	 milliarder kroner, kun marginalt lavere enn alternativ 1. De ikke	-	
prissatte gevinstene knyttet til økt etterlevelse og redusert økonomisk kriminalitet er størst for alternativ 
1, men fortsatt betydelige 	i alternativ 4. 	 	
I tillegg har alternativ 4 en fordel i form av	 	
• 	Reduserte fordelingsvirkninger for mindre virksomheter gjennom lengre omstillingstid	 	
• 	Mulighet for kunnskapsinnhenting underveis som kan optimalisere implementeringen	 	
• 	Lavere endrings	- og omstillingskostnader ved mer tid til systemtilpasning	 	
• 	Bedre 	ivaretakelse av næringer med avregningsprosesser og virksomheter som må bytte 	
standard	 	
Hvordan en gradvis innføring av lovpåleggene kan gjennomføres må utforskes videre. Poenget er at 
tilstrekkelig tid til innføring er viktig for å redusere 	negative 	fordelingsvirkninge	r så godt som mulig, og 	
for å innhente tilstrekkelig kunnskap for de områdene som har behov som ennå ikke er dekket av EHF	-	
standarden. Etter hvert som ny informasjon tilkommer, bør det vurderes om utsettelse av innføring kan 
gå utover 2030 for virksomhetsgr	upper som ikke jobber med internasjonal handel, dersom det 	
fremkommer beh	ov for ytterligere overgangstid	. En mer gradvis innføring kan optimalisere 	
samfunnsøkonomisk lønnsomhet, og 	redusere fordelingsvirkninger.	 	
Vurderingen	 bygger på erfaringer fra både intervjuer og annet kildemateriale. Flere aktører har i 	
intervjuer fremhevet viktigheten av tilstrekkelig omstillingstid 	til utvikling, endringer i prosesser 	og for 	
markedet å forstå lovendringen. Mange er positive til digitalisering, men understreker at enkelte grupper 
trenger tid til overgang 	- særlig små virksomheter, næringer med avregningsprosesser og næringer som 	
må bytte standard.	 	
Sammenlikning med andre studier	 og sensitivitetsanalyser	 	
Tidsbesparelsene og andre antakelser er forbundet med betydelig usikkerhet da det foreligger begrenset 
statistikk og oppdaterte tidsestimater. Mangelen på detaljert statistikk over fakturavolum fordelt på 
virksomhetsstørrelse skaper usikkerhet om fordeling	en av nytte mellom ulike aktører.	 	
Analysen estimerer tidsgevinster på 1 minutt per sendt faktura og 3 minutter per mottatt faktura ved 
overgang fra papir/PDF til 	EHF	. Disse estimatene 	er basert på estimater fra	 Oslo Economics (2020).	 Oslo 	
Economics oppgir et intervall på 3	-5 minutter	 spart tid ved mottak av faktura	. Vi velger å benytte de	n 	
laveste	 verdien i	 intervallet	. VI begrunner dette med at det har vært 	teknologisk utvikling i behandling av 	
PDF	- og papirfaktura siden 2020. Dette er også i overenstemmelse med hva Oslo Economics	 selv	 skr	iver 	
om sitt intervall, der de 	vurderer at tids	estimatet 	trolig 	trekker mot 3 minutter grunnet økt digitalisering 	
og automatisering. 	 	
Avvikene mellom vår samfunnsøkonomiske analyse og estimatene fra Regnskap Norge kan forklares med 
tre hovedforskjeller. Først, vår analyse fokuserer utelukkende på B2B	-transaksjoner, mens Regnskap 	
Norge inkluderer B2B	-, B2G	- og B2C	-transaksjoner, noe som g	ir dem et betydelig større tallgrunnlag for 	
fakturaer som bidrar til tidsbesparelser.	 Vi har også antatt at det i dagens situasjon, nullalternativet, vil bli 	
en gradvis nedgang i andel 	og volum av 	PDF	- og papirfaktura. Regnskap Norge antar at fakturavolum og 	
fordeling ikke endres over tid i sine beregninger.	 For det andre, Regnskap Norge bruker 4 minutter som 	
tidsestimat for spart tid ved mottak av faktura, tilsvarende middelverdien av Oslo Economics' tidsintervall, 
mens vi bruker 3 minutter basert på antakelsen om teknologiske utviklinger siden 2020. I tille	gg inkluderer 	
Regnskap Norge 0,5 	milliarder kroner årlig i spart porto ved overgang fra papir	- til EHF	-faktura	. V	år analyse

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	12	 	
 	
antar at andelen papirfakturaer i B2B	-segmentet er svært liten og at portobesparelsen derfor er minimal. 	
Disse forskjellene i fakturavolum, tidsestimater og portobesparelser forklarer avvikene mellom analysene	. 	
Internasjonale studier 	av gevinster ved overgang fra PDF	- og papirfaktura til e	-faktura	, for eksempel	 fra 	
EU	-kommisjonen og Visma	, bygger på eldre teknologiske forutsetninger (2014	-2019) hvor besparelsene i 	
stor grad drives av reduserte portokostnader for papirfakturaer	. Dette er ikke representativt for det 	
norske B2B	-markedet, som i liten grad sender papirfaktura. 	 Gevinstberegningene	 fra EU	-kommisjonen 	
og Visma	 blir derfor naturlig nok høyere enn våre beregninger	. 	
Sensitivitetsanalysene viser at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten er robust. Selv ved 50 prosent 
reduksjon i tidsbesparelser, eller betydelige endringer i andre sentrale forutsetninger, viser alle 
alternativer fortsatt positiv netto nåverdi.	 	
Øvrige merknader fra utredningen 	 	
Vi har følgende merknader som vi anbefaler at følges opp: 	 	
Inntektsgrenser:	 Forslaget til en 	inntekts	grense på 50.000 kroner	 for krav til digitale bokføringssystemer	 	
bør vurderes	. Grensen er satt fordi det	te er den mest nærliggende inntektsgrensen som også 	an	dre lover 	
og regler som er knyttet ti	l, som for eksempel mva	-registrering.	 Merk imidlertid at 	Danmark har en 	
betydelig høyere grense på 300.000 DKK for å 	sikre at 	tiltaket 	ikke får store negative konsekvenser	 de 	
minste aktørene. 	 	
Markedsmakt hos systemleverandører:	 Det er viktig med god transparens rundt prissetting og aktiv 	
markedsdialog for å forhindre at regnskapssystem	-leverandører utnytter sin markedsposisjon til å kreve 	
uforholdsmessige priser for mottak og sending av EHF	-tjenester.	 	
Behov for ytterligere kunnskapsinnhenting	 	
Den stegvise tilnærmingen gir mulighet for 	å innhent	e erfaringer før full implementering	, og større 	
fleksibilitet til å adressere uforutsette utfordringer underveis. Det er identifisert flere områder hvor mer 
kunnskap er nødvendig for å sikre at næringsspesifikke behov er ivaretatt:	 	
• 	Konsekvenser for mindre virksomheter, særlig enkeltpersonforetak med lav omsetning	 	
• 	Implikasjoner for næringer med etablerte avregningssystemer	 	
• 	Konsekvenser og behov for overgangstid for virksomheter som må endre standard 	 	
Byggesteiner for fremtiden	 	
Standardiserte bokførings	- 	og faktureringsprosesser kan understøtte behovet for 	
myndighetsrapportering. Dette gjelder rapportering til skattemyndighetene	 og 	rapportering til andre 	
deler av offentlig sektor, som	 for eksempel	 bærekraftsrapportering.	 	
E-faktura og digital bokføring kan fungere som byggesteiner for fremtidige rapporteringsordninger. Det 
er viktig å ikke regne med 	nytte av andre investeringer inn i dette tiltaket, men dersom felles grad av 	
standardisering i fakturaprosessen og økt digital bokføring kan legge til rette for økt innovasjon innen 
andre områder i fremtiden, kan tiltaket bidra til å legge grunnlag for nyt	te i fremtidige 	
investeringsbeslutninger.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	13	 	
 	
1	 	Innledning	 og bakgrunn	 	
1.1	 	Oppdrag fra FIN og 	Skatt	edirektoratet	 	
Finansdepartementet har bedt Skattedirektoratet utrede pliktig digital bokføring og e	-fakturering i Norge. 	
Denne samfunnsøkonomiske analysen fokuserer på innføring av obligatorisk elektronisk faktura	 (e-	
faktura)	 og digital bokføring. 	 	
I lys av digitale utviklingstrekter i Norden og Europa, der flere land vurderer eller har innført obligatorisk 
e-fakturering, skal analysen vurdere samfunnsøkonomiske konsekvenser ved innføring av obligatorisk 
digital bokføring og e	-fakturering i Norge. Fo	rmålet er å gi Finansdepartementet et solid 	
beslutningsgrunnlag for videre regelverk	- og systemutvikling på området.	 	
1.2	 	Avgrensninger 	 	
Den samfunnsøkonomiske analysen av obligatorisk e	-faktura og digital bokføring inkluderer følgende 	
avgrensninger fra oppdraget som er gitt:	 	
• 	Utredningen 	vurderer ulike varianter av innføring av krav til e	-faktura og digital bokføring	, og er 	
ikke en konseptvalgutredning.	 Alternativene som 	ligger til grunn i analysen er 	utarbeidet	 i 	
samarbeid med 	Skatteetaten	. En avgrensning til analysen har vært at 	alternativene 	i analysen 	skal 	
samsvare med 	alternativene 	som omtales i 	høringsnotatet. 	 	
• 	Utredningen fokuserer kun på faktura	- og bokføringsprosessen, som er to tett sammenkoblede 	
prosesser. Det er verdt å merke seg at faktura og bokføring bør sees i sammenheng	 med 	
ordresystemer, lagerstyring, kunderegistre og rapporteringsverktøy for å skape en helhetlig 
forretningsprosess. 	 	
Figur 	1.1 Faktura og bokføringsprosessen henger sammen med flere andre prosesser	 	
 	
 	Kilde: Vista Analyse.	 	
 	
• 	B2B	-transaksjoner: 	Analysen fokuserer utelukkende på fakturaer mellom virksomheter (B2B)	 	
• 	EHF	-standarden: 	Analysen tar utgangspunkt i EHF (Elektronisk handelsformat) som standardformat 	
for elektroniske fakturaer. Begrunnelsen for valget er:	 	
– 	EHF er allerede den mest utbredte standarden i Norge for e	-faktura i B2B/B2G	-segment	et 	
(Norges Bank, 2022)	. 	
– 	EHF er kompatibelt med den europeiske standarden EN 16931	 	
– 	EHF er obligatorisk ved fakturering til offentlig sektor i Norge (B2G)

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	14	 	
 	
1.3	 	Metode for kunnskapsinnhenting 	 	
Utredningen er gjennomført innenfor en begrenset tidsramme, noe som har nødvendiggjort strenge 
prioriteringer i datainnhentingen. Gitt tidsbegrensningene har vi fokusert på dokumentstudier av sentrale 
rapporter som gir innsikt i e	-faktura og digital bokfør	ing. Intervjuer ble gjennomført med strategisk 	
utvalgte interessenter basert på en strukturert intervjuguide. Statistisk analyse av eksisterende data fra 
Skatteetaten og DFØ har supplert kunnskapsgrunnlaget. Denne tilnærmingen har sikret et tilstrekkelig 
beslutningsgrunnlag innenfor tidsrammen, samtidig som det erkjennes at ytterligere datainnhenting 
kunne styrket enkelte deler av analysen.	 	
Innføring av obligatorisk e	-faktura og digital bokføring berører et bredt spekter av interessenter. 	
Hovedgruppene omfatter virksomheter av ulik størrelse, regnskapsførere og revisorer, 
systemleverandører, bransjer med særskilte bokføringskrav eller avregni	ngssystemer, og offentlige 	
myndigheter som Skatte	direktoratet	 og DFØ. En fullstendig oversikt over interessenter og deres roller 	
finnes i vedlegg 	B.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	15	 	
 	
2	 	Lovkrav for faktura og bokføring 	 	
Norske virksomheter må forholde seg til lover og forskrifter for korrekt regnskap og bokføring. 
Bokføringsloven	 (2004)	 utgjør det sentrale rammeverket som fastsetter bokføringsplikten for alle som 	
driver næringsvirksomhet, har regnskapsplikt etter regnskapsloven eller må levere skattemeldinger for 
inntekt eller merverdiavgift. 	Bokføringsforskriften	 (2004)	 supplerer loven med detaljerte bestemmelser 	
om dokumentasjonskrav, oppbevaringsplikt og spesifikke krav til ulike bransjer. 	Regnskapsloven	 (1998)	 	
regulerer årsregnskap og regnskapsplikt, og alle som er regnskapspliktige etter denne loven er også 
automatisk bokføringspliktige. I tillegg knytter 	skatteforvaltningsloven	 (2016)	 bokføringsplikten til 	
skattemeldinger, mens 	merverdiavgiftsloven	 (2009)	 stiller ytterligere krav til dokumentasjon for 	
virksomheter som er merverdiavgiftspliktige. 	 	
2.1	 	Krav til faktura	 	
En faktura er et dokument som utstedes av en selger til en kjøper for å kreve betaling for 	en 	vare eller 	
tjeneste	 og 	dokumenterer handelstransaksjonen.	 En faktura har flere funksjoner:	 	
1. Betalingskrav	: Fakturaen sendes før betaling og fungerer som et 	formelt 	betalingskrav	 for 	
varer eller tjenester	1. 	
2. Regnskapsdokumentasjon	: Fakturaen fungerer som grunnlag for bokføring både hos selger og 	
kjøper.	 	
3. Juridisk dokument	: Den etablerer en juridisk avtale mellom partene og kan brukes som bevis 	
ved eventuelle tvister.	 	
4. Mva	-dokumentasjon	: Faktura viser spesifisert og utstedt m	erverdiavgift (mva.)	 fra selger, som 	
kan gi fradrag (vilkår) hos mva	-registrert kjøper.	 	
I forskrift om bokføring fremkommer det at en gyldig faktura må inneholde dato for salget, selgers navn 
og organisasjonsnummer (med «	mva	» etter nummeret hvis registrert i 	Merverdiavgiftsregisteret), 	
kjøpers navn og adresse eller organisasjonsnummer, en tydelig beskrivelse av varen eller tjenesten, 
tidspunkt og sted for levering, pris med spesifisert 	mva.	 i norske kroner, total pris, vederlag, og 	
betalingsfrist. Fakturanummeret må tildeles maskinelt via et fakturaprogram eller være påtrykt på 
forhåndsnummere	rte blanketter fra trykkeri (hvor også foretaksnavn og organisasjonsnummer må 	
fremkomme), da du ikke selv kan bestemme fakturanummeret.	 	
2.2	 	Krav til bokføring og regnskap 	 	
Bokføring er en systematisk registrering av økonomiske transaksjoner og disposisjoner i en virksomhet. I 
Norge er bokføring regulert av bokføringsloven og bokføringsforskriften, som gir detaljerte regler for 
hvordan økonomisk aktivitet skal dokumenteres og	 registreres. Alle virksomheter som er 	
regnskapspliktige i henhold til regnskapsloven	, må følge bokføringsreglene.	 I tillegg har alle virksomheter 	
som har plikt til å levere skattemelding for formues	- og inntektsskatt mv. eller skattemelding for 	
merverdiav	gift	, bokføringsplikt. Det gjelder uavhengig av om virksomheten også har årsregnskapsplikt.	 	
 	
1 En 	faktura	 skiller seg fra en kvittering ved at fakturaen sendes før betaling og fungerer som et betalingskrav, mens 	en 	kvittering 	
dokumenterer at betalingen allerede er gjennomført.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	16	 	
 	
Bokføringen danner grunnlaget for årsregnskapet og skattemeldinger, og er dermed avgjørende for både 
intern økonomistyring og ekstern rapportering til myndigheter og andre interessenter.	 	
I praksis innebærer bokføring registrering av alle transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner 
som direkte påvirker inntekter, kostnader, eiendeler, gjeld og egenkapital. Hver transaksjon skal 
dokumenteres med et bilag som beskriver hva transaksj	onen gjelder. Bilagene nummereres, konteres og 	
registreres kronologisk i regnskapssystemet. Bokføringen skal følge grunnleggende prinsipper som 
sporbarhet, fullstendighet, nøyaktighet og dokumentasjon. Alle transaksjoner skal kunne spores fra bilag 
via spe	sifikasjoner til pliktig regnskapsrapportering, og omvendt. Bokføringen må være à jour til fastsatte 	
frister og skal kunne presenteres i samsvar med lovbestemte krav. 	 	
Regnskapet skal følge god regnskapsskikk med jevnlige avstemminger for å sikre at alt er korrekt. Kravet 
til regnskap og rapportering kommer an på type organisasjonsform, bransje og virksomhetens størrelse, 
og pliktene for regnskap øker etter hvor stor og 	kompleks 	virksomhet	en er. For aksjeselskaper og andre 	
med full regnskapsplikt kreves resultatregnskap, balanse og eventuelt kontantstrømoppstilling, mens 
selskaper med begrenset regnskapsplikt kan følge enklere regler. De bokførte opplysningene må være 
spo	rbare og kunne gjengis i standard format (SAF	-T regnskap) ved forespørsel fra skattemyndighetene.	 	
Fra 2020 har det vært obligatorisk for bokføringspliktige virksomheter i Norge, som har eller skal ha sine 
bokførte opplysninger elektronisk tilgjengelig, å kunne gjengi bokførte opplysninger i standardisert form 
(SAF	-T regnskap) på forespørsel fra	 Skatteetaten	.2 Systemleverandørene har tilpasset sine regnskaps	-	
systemer for å støtte denne standarden. 	 	
I tillegg ble det 	i 2024 krav om at alle bokføringspliktige aksjeselskap (AS) i Norge skal sende skattemelding 	
for formue og inntekt fra system	-til-system til Skatteetaten	3. Dette har ført til at 	aksjeselskaper 	bruker 	
digitale bokføringssystemer	 for å oppfylle lovkravene.	 	
Regneark	-basert bokføring er trolig den vanligste manuelle metoden i dag. Uavhengig av metode må alle 	
følge det dobbelte bokholderis prinsipp, der hver transaksjon føres med like beløp til debet og kredit. 
Virksomheter må være ajour med sin bokføring senes	t innen fristene for pliktig regnskapsrapportering, 	
og ikke sjeldnere enn hver fjerde måned. Ajourholdsfristene gjelder uavhengig av om det benyttes et 
manuelt eller et elektronisk regnskapssystem. 	 	
2.3	 	Krav til e	-faktura og digital bokføring i EU og Norden 	 	
Utviklingen innen e	-faktura og digital bokføring i EU og Norden viser en trend mot økt digitalisering, 	
standardisering og sanntidsrapportering. ViDA	-reformen representerer en fundamental endring i 	
hvordan merverdiavgift administreres i EU, med mål om å red	usere svindel, forenkle administrative 	
prosesser og skape mer harmoniserte systemer.	 	
De nordiske landene har vært tidlig ute med digital bokføring og e	-fakturering. Med kommende krav om 	
obligatorisk e	-fakturering for	 grensekryssende	 B2B	-transaksjoner innen EU fra 2030, vil standardisering 	
og systemharmonisering bli av økende betydning for virksomheter. 	 	
Under har vi kort oppsummert utvikling innen lovgivning for e	-faktura i EU og fra andre nordiske land: 	 	
 	
2 Standard Audit File	 Tax	 (SAF	-T) er et standardisert filformat for eksport og import av bokførte opplysninger på XML	-format, som 	
ble obligatorisk fra	 første bokføringsperiode etter	 1. januar 2020.	 	
3 Kravet er hjemlet i bokføringsloven § 4 og bokføringsforskriften kapittel 5, jf. endringer gjeldende fra 1. januar 2024.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	17	 	
 	
EU:	 ViDA	-reformen ble formelt vedtatt 11. mars 2025 og innfører obligatorisk e	-fakturering for B2B	-	
transaksjoner innen EU fra 1. juli 2030	 (Rådet for Den europeiske union, 2025)	. Implementeringen skjer 	
gradvis med flere milepæler fram mot 2035, inkludert fjerning av krav om forhåndsgodkjenning for 
nasjonale e	-faktureringskrav fra april 2025.	 	
Danmark: 	Fra 1. januar 2025 må alle virksomheter som er pålagt å avgi årsrapport til Erhvervsstyrelsen 	
registrere transaksjoner elektronisk, bruke digitale bokføringssystemer som støtter e	-faktura, og kunne 	
generere SAF	-T-filer ved forespørsel 	(PwC, 2024)	. Erhvervsstyrelsen har etablert et offentlig register over 	
godkjente bokføringssystemer, og fra 1. juli 2026 vil kravene utvides til enkeltpersonforetak med 
omsetning over 300.000 DKK i to påfølgende år	 (Erhvervsstyrelsen, 2025)	. 	
Sverige	: E	-fakturering har vært obligatorisk på statlig nivå siden 2008 og for alle offentlige myndigheter 	
siden 2019, med krav om Peppol BIS Billing 3.0	-format	 (Digitaliseringsmyndigheten (DIGG), 2025)	. 	
Svenske myndigheter ba i 2023 regjeringen vurdere innføring av obligatorisk e	-fakturering for B2B	-	
transaksjoner	. 	
Finland	: Finland har siden april 2020 pålagt 	virksomheter å kunne motta e	-fakturaer, mens finske 	
virksomheter med årlig omsetning over 10.000 euro har rett til å kreve e	-fakturaer fra leverandører	 (Vero 	
Skatt, 2019)	. Den finske modellen har ingen statlig plattform, men tilbyr i stedet en fleksibel tilnærming 	
der virksomheter kan velge private leverandører for generering og sending av e	-fakturaer.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	18	 	
 	
3	 	Fakturaalternativer 	for 	B2B i dag 	 	
I dag 	er det i hovedsak t	re hovedalternativer for fakturering	 B2B	: 	
• 	Papirfaktura	 et fysisk dokument som sendes i posten.	 	
• 	PDF	-faktura	 sendes typisk via e	-post og utgjør en mellomløsning som kombinerer elektronisk 	
overføring med et format som krever manuell behandling hos mottaker.	 	
• 	E-faktura	 (elektronisk faktura) er et strukturert dataformat (som EHF, EDIFACT eller e2b	) som 	
sendes direkte fra selgers faktureringssystem til kjøpers økonomisystem. 	 	
De fleste virksomheter benytter en kombinasjon av disse metodene, men med en tydelig trend mot 
elektroniske formater.	 For e	-faktura er det i 	hovedsak tre e	-fakturaformater (standarder) som brukes fra 	
B2B i Norge: EHF, E	DIFACT	 og e2b. 	 	
3.1	 	Elektronisk Handelsformat	 (EHF	) 	
Elektronisk handelsformat (EHF	) er 	et standardisert format for elektronisk fakturering via Peppol	-	
nettverket	4. ELMA	-registeret	5 brukes for å finne mottakerens adresse og dokumenttyper. ELMA bygger 	
på firehjørnermodellen, der avsender og mottaker kommuniserer via egne aksesspunkter. Avsender 
sender dokumentet til sitt aksesspunkt, som gjør oppslag i ELMA for å finne mottakers akses	spunkt. 	
Mottakers aksesspunkt leverer så meldingen videre. Prosessen er forklart i 	Figur 	3.1. 	
 	
Figur 	3.1 ELMA er basert på firehjørnersmodellen, hvor avsenders og mottakers systemer 
kommuniserer via hver sine aksesspunktløsninger.	 	
 	
 Kilde: 	 Digitaliseringsdirektoratet	 
 	
4 Peppol (Pan	-European Public Procurement Online) er et internasjonalt nettverk og regelverk for elektronisk samhandling. Det 	
ble utviklet for å forenkle og standardisere elektronisk handel mellom virksomheter og offentlige myndigheter på tvers av 
landegrens	er. Gjennom Peppol kan dokumenter som fakturaer, ordre og kataloger sendes på en trygg og interoperabel måte, 	
og Norge er en aktiv deltaker i dette nettverket gjennom DFØ og ELMA.	 	
5 ELMA (Elektronisk mottakaradresseregister) er det norske adresseregisteret for virksomheter som kan motta elektroniske 
dokumenter i EHF	-format via Peppol	-nettverket. Registeret inneholder informasjon om hvilke dokumenttyper en virksomhet 	
kan motta, og hvil	ket aksesspunkt som skal brukes. ELMA forvaltes av	 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	19	 	
 	
3.1.1	 	Erfaringer med EH	F og Peppol	 fra andre sektorer og land 	 	
EHF	-faktura ble obligatorisk for statlige virksomheter i 2012 og kommuner i 2015, men selv i offentlig 	
sektor med sterke lovkrav tok implementeringen 4+ år for å nå 75	-85% utbredelse 	(Oslo Economics, 2020)	. 	
Erfaringene fra offentlig sektor viser at implementering krever betydelig tid og ressurser. 	Vi kjenner ikke 	
til at det er	 gjennomført noen evaluering av implementeringen i offentlig sektor, men 	flere av våre 	
intervjuobjekter 	nevner 	mangel på kunnskap om EHF	-faktura, begrenset IT	-kompetanse og økonomi som 	
hovedårsakene til at innføringen tok tid. 	 	
En av 	regnskapsleverandørene	, som også har kontorer internasjonalt	, delte erfaringer med at 	
implementeringen av lovendringen i Danmark har tatt tid	. D	et ble gitt for liten tid til implementering	, 	
etter deres mening	. De	 understreket 	behov	et for tid til å forstå og bli kjent med lovforslaget	, i tillegg 	til 	
behov	 for	 utvikling, testing og tilpassing	 hos leverandører, 	og 	tid til 	implementering hos virksomhetene. 	 	
3.2	 	EDIFACT 	 	
EDIFACT (Electronic Data Interchange for Administration, Commerce and Transport) er en internasjonal 
standard utviklet av FN for strukturert utveksling av forretningsdokumenter, som fakturaer, ordrer og 
leveringsmeldinger. Den brukes særlig i bransjer som 	dagligvare, transport og industri. 	EDIFACT	-	
standarden forvaltes av UN/CEFACT (United Nations Centre for Trade Facilitation and Electronic Business), 
som er en del av UNECE (United Nations Economic Commission for Europe)	6. 	
3.3	 	e2b (Elektronisk handel til Bedrift) 	 	
e2b er e	n norsk standard for elektronisk dokumentutveksling, utviklet for å forenkle samhandlingen 	
mellom virksomheter. e2b støtter blant annet faktura, ordre og kreditnota i et XML	-basert format. 	
Format	et brukes blant annet i Landbrukets dataflyt. 	Så langt vi vet	 er det ingen offisiell aktiv forvalter av 	
e2b standarden i dag.	 	
 	
6 UNECE sine nettsider om EDIFACT finnes her: 	Introducing UN/EDIFACT | UNECE

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	20	 	
 	
4	 	Statistikk	: Faktur	a	 og 	digitale 	
bokføringssystemer	 	
I dette kapittelet presente	s statistikk som er nødvendig for å beregne nytte	- og kostnadsvirkninger av 	
tiltakene. 	Statistikken er hentet fra rapporter, Skatteetaten	, DFØ	 og Norges Bank	. Statistikken viser at 	
dagens faktura	- og bokføringspraksis 	fortsatt er 	digital	t umoden	 for mange	, særlig blant mindre 	
virksomheter.	 	
Vi henviser til vedlegg 	C for	 mer detaljert informasjon. Vedlegget inneholder også en beskrivelse av 	
forutsetninger og kilder til statistikkgrunnlaget fra 	Skatteetaten. 	 	
4.1	 	Fakturavolum og distribusjon	 	
Under gir vi en oppsummering av tilgjengelig statistikk. Statistikken er mer beskrevet i vedlegg 	C.3	 og 	
C.4	. 	
Norges Bank estimerer i sin rapport «Kostnader i det norske betalingssystemet 2020» at det totalt 
sendes 120,1 millioner B2B	-fakturaer årlig i Norge, fordelt på 45,7 millioner ikke	-elektroniske fakturaer 	
(38%) og 74,4 millioner elektroniske fakturaer (62%)	. Dette er de siste tallene som er tilgjengelige.	 	
Figur 	4.1 	Estimert antall fakturaer og fordeling, fra 2020.	 	
 	
Kilde: 	 	Norges Bank (2022)	 	 
 	
• 	Blant elektroniske fakturaer utgjør EHF	-standarden den største andelen med 66,4 millioner 	
fakturaer, som representerer 89% av alle elektroniske fakturaer.	 	
• 	For EHF	-fakturaer viser statistikk fra DFØ en betydelig vekst fra 2012 til 2024, noe som indikerer 	
en økende digitalisering av fakturahåndtering. 	I 2020 var det registrert 66 millioner EHF	-faktura. 	
Til sammenlikning var det estimert 123 millioner i 2024. 	 	
• 	Det finnes ikke tilgjengelig statistikk om fordeling av fakturavolum på næring, virksomhetstyper 
eller virksomhetsstørrelser. Det er heller ikke tilgjengelig statistikk som viser utviklingen i totalt 
antall fakturaer over tid.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	21	 	
 	
4.2	 	Virksomheters tilknytning til elektronisk fakturering	 	
Under gir vi en oppsummering av tilgjengelig statistikk. Statistikken er ytterligere beskrevet i vedlegg 	C.5	 	
og 	C.6	. 	
• 	Totalt 32% av virksomhete	ne	 som leverte sk	attemelding i 2023	 var	 også	 registrert i ELMA	 (for å 	
kunne motta EHF). 	 	
• 	Det er betydelige forskjeller mellom virksomhetstyper: 46% av aksjeselskaper (AS) var registrert, 
mens kun 1	5% av enkeltpersonforetak (ENK) var registrert.	 	
 	
Tabell 	4.1 Antall virksomheter (som har levert skattemelding) som er registrert som mottaker av EHF I 
ELMA. Kilde: DFØ (2024) og Skatteetaten (2023).	 	
Enhetstype	 	Totalt antall 
virksomheter 	 	
Antall registrert i 	
ELMA	 	
Andel registrert i ELMA	 	
AS	 	380 369	 	173 891	 	46%	 	
Andre virksomheter	 	19 949	 	5 408	 	27%	 	
ENK	 	321 652	 	48 946	 	15% 	
Totalt	 	721 970	 	228 245	 	32%	 	
 	
• 	Registrering i ELMA ser ut til å øke med virksomhetsstørrelse. For aksjeselskaper med 
driftsinntekter over 5 millioner kroner var over 80% registrert i ELMA, mens for aksjeselskaper 
med driftsinntekter under 50.000 kroner var andelen i 	underkant av 2	0%.	 	
• 	For enkeltpersonforetak er mønsteret tilsvarende, men med gjennomgående lavere 
registreringsgrad: For enkeltpersonforetak med driftsinntekter over 5 millioner kroner var over 
50% registrert i ELMA, mens for de med driftsinntekter under 50.000 kroner er andelen 	under 	
7%.	 	
• 	Likevel viser fordelingen av virksomheter at en relativt høy andel av virksomheter med høy 
omsetning ikke er registrert i ELMA. Se mer om dette i vedlegg 	C.5	. 	
• 	Statistikken viser at 	utbredelsen av EHF varierer mellom ulike næringer, hvor enkelte bransjer 	
som finansierings	- og forsikringsvirksomhet	 har vesentlig lavere registreringsgrad i ELMA enn 	
andre sektorer. Det er motsatt av hva man kunne forvente. Vi har ikke hatt mulighet til å 
utforske årsakene til denne og andre bransjeforskjeller ytterligere. 	 	
4.3	 	Utbredelse av digitale bokføringssystemer	 	
Under gir vi en oppsummering av tilgjengelig statistikk. Statistikken er mer beskrevet i vedlegg 	C.6	, og 	
C.9	. 
• 	System	-til-system	-leveranser av skattemeldingen	7 og mva	-melding brukes som indikator. 	
Dersom en virksomhet leverer enten skattemelding eller minst en mva	-melding med system	-til-	
system i løpet av 2023 regnes det som sannsynlig at virksomheten benytter seg av et digitalt 
bokføringssystem. 	 	
• 	Totalt leverer 79% av alle virksomheter skattemelding eller mva	-melding system	-til-system.	 	
 	
7 Enkeltpersonforetak (ENK) kan	 velge hvordan de leverer skattemeldingen: enten ved å bruke Skatteetatens portalløsning, eller 	
ved å sende hele eller deler av skattemeldingen via et sluttbrukersystem. Dersom det er benyttet sluttbrukersystem helt eller	 	
delvis, har vi definert dette som a	t de har levert skattemeldingen 	system	-til-system.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	22	 	
 
• 	Alle aksjeselskaper leverer skattemeldingen eller mva	-melding system	-til-system. 	 	
• 	For enkeltpersonforetak leverer 53% skattemeldingen eller mva	-melding system	-til-system, 	
men andelen varierer sterkt med virksomhetens størrelse.	 	
• 	Totalt er det 64	 548 bokføringspliktige virksomheter som ikke leverer system	-til-system i dag. 	 	
 	
Tabell 	4.2 	Antall og andel enkeltpersonforetak som ikke har levert skattemeldingen eller mva	-	
melding system	-til-system, 2023. Kilde: Skatteetaten. 	 	
Enhetstype	 	Totalt 
antall	 	
Antall som IKKE levert 	 	
skattemeldingen eller mva	-	
melding	 	
system	-til-system 	 	
Andel som IKKE leverte 
skattemeldingen eller 	
mva	-melding	 	
system	-til-system 	 	
ENK med driftsinntekter over 50 000	 	196 857	 	51 284	 	26 %	 	
ENK med driftsinntekter under 
50	 000 og som er registrert i mva	-	
registeret	 	
27 259	 	
 	
13 	264	 	49 %	 	
ENK med driftsinntekter under 
50	 000 og som ikke er registrert i 	
mva	-registeret	 	
97 536	 	 	85 311	 	87 %	 	
Totalt	 	321 652	 	149 859	 	47 %	 	
 	
• 	Analysen viser en tydelig sammenheng mellom økonomisk aktivitet og digitale 
bokføringssystemer: blant enkeltpersonforetak med driftsinntekter under 50.000 kr bruker 	rett 	
over	 20% digitale bokføringssystemer, mens for foretak med inntekter over 5 millioner kr er 	
andelen over 9	0%. 	 	
• 	Det ser ut til å være en 	overlapp mellom virksomheter som ikke 	leverer	 system	-til-system og de 	
som ikke er registrert i ELMA	-registeret.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	23	 	
 	
5	 	Faktura og bokførings	-	prosessen 	 	
I dette kapittelet 	beskriver vi	 dagens faktura	- og bokføringsprosesser 	for norske virksomheter	. Dette er 	
nyttig bakgrunn for å vurdere endringer. 	 	
Norsk næringsliv håndterer i dag et betydelig fakturavolum	. Fakturering og bokføring er tett integrerte 	
prosesser der fakturaen utgjør 	sentral	 dokumentasjon	 i regnskapet. Når en økonomisk transaksjon 	
dokumenteres gjennom en faktura, oppstår samtidig et krav om korrekt bokføring i henhold til 
bokføringsregelverket. 	Figur 	5.1 synliggjør de sentrale stegene i faktura	- og bokføringsprosessen: fra 	
oppretting og sending hos selger, via mottakelse og betaling hos kjøper, til bokføring, regnskap og 
rapportering hos begge parter. Figuren viser de ulike lovverkene som regulerer proses	sen: 	
Bokføringsloven, Regnskapsloven og Skatteforvaltningsloven og Merverdiavgiftsloven. 	 	
Figur 	5.1 En overordnet skisse av faktura	- og bokføringsprosessen	. 	
 	
Kilde: 	Vista Analyse	 	
 
I de to neste delka	pitlene skal vi 	beskrive litt mer i detalj hvordan faktura	- og bokføringsprosessen er i dag. 	
Prosessbeskrivelsene som følger er generaliserte for å illustrere de sentrale stegene i faktura	- og 	
bokføringsprosessen. I realiteten kan det være stor variasjon i de faktiske prosessene, og glidende 
overganger mellom de tre praksisene beskrevet 	i kapittel 	5.1	 og 	5.2	. En virksomhet kan måtte håndtere 	
og ha støtte for 	både manuelle og digitale prosesser, 	avhengig av hvilke fakturaformater de mottar og 	
sender	 og hvilke digitale systemer de benytter seg av	. 	
5.1	 	Faktura	- og bokføringsprosessen 	for selger 	 	
Dagens fakturahåndtering for selgere varierer betydelig mellom virksomheter avhengig av 
digitaliseringsgrad og systemtilgang. Analysen av brukerreiser viser tre hovedkategorier praksis: manuell 
håndtering uten digitalt regnskapssystem	; delvis digital med regnskapssystem	, men papir	-/PDF	-fakturaer	; 	
og fullstendig digital med både regnskapssystem og EHF	-fakturaer.	 Prosessen er illustrert i 	Figur 	5.2, og 	
henger sammen med prosessen illustrert i 	Figur 	5.1.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	24	 	
 	
Manuell 	praksis 	karakteriseres av omfattende manuelle prosesser hvor selgere oppretter fakturaer i 	
fakturahefte eller enkle digitale verktøy, fyller ut alle detaljer manuelt, og sender fakturaer fysisk eller via 
e-post. Dette krever manuell adressesøking og oppfølging av 	leveringsfeil. Bokføringsprosessen foregår 	
ved manuell inntasting i Excel	-regnskaper med tilhørende risiko for feilregistrering og omfattende 	
manuell rapportering. Etterlevelse av bokførings	- og faktureringsregler 	kan være 	utfordrende da al	le 	
vurderinger av kontering, 	mva	-behandling og regelverkskrav må gjøres manuelt uten 	systemstøtte	, noe 	
som øker risikoen for utilsiktede regelverksbrudd og feilføringer.	 	
Delvis digital praksis	 kjennetegnes ved	 at selger benytter digitale regnskapssystemer for 	
fakturaopprettelse og bokføring, men fortsatt sender fakturaer som papir eller PDF. 	Dette kan gi	 	
automatisk registrering av fakturadata ved bruk av ordresystemer eller andre forsystemer,	 og 	
systemforslag til kontering, men 	kan 	fortsatt	 kreve	 manuell utskrift, pakking og adressehåndtering ved 	
sending. Betalingsmottak registreres automatisk, og rapportering foregår i stor grad digitalt med redusert 
manuell oppfølging. Etterlevelsen forbedres betydelig gjennom systemets innebygde validering av 
bokføringsregler og automatiske forslag til korrekt kontering og 	mva	-behandling	. 	
Digital 	praksis	 med EHF	-fakturaer	 muliggjør automatisk oppslag av mottakeradresser via ELMA	-registeret 	
og direkte digital sending til mottakers system. Fakturaopprettelse kan fullstendig automatiseres basert 
på forhåndsdefinerte regler, og hele prosessen fra fakturering til bokføring og r	apportering foregår digitalt 	
med minimal manuell intervensjon. Etterlevelsen er høyest da systemet automatisk 	bidrar til riktig	 	
fakturaformat i henhold til bokføringsforskriften, validerer alle obligatoriske felter, og gir 	automatisk 	
kontering og 	mva	-behandling basert på innebygde regelverkskontroller.	 	
Statistikk fra Skatteetaten viser at digitaliseringsgraden varierer sterkt mellom virksomhetstyper og 
størrelser. Mens alle aksjeselskaper leverer skattemeldingen system	-til-system, gjør kun 53 prosent av 	
enkeltpersonforetak det samme, med andelen økende f	ra 	rett over	 20 prosent for små foretak til over 90 	
prosent for de største. Samtidig er kun 32 prosent av alle virksomheter registrert i ELMA for mottak av 
EHF	-fakturaer, noe som begrenser mulighetene for fullstendig digital fakturahåndtering.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	25	 	
 	
Figur 	5.2 En overor	dnet beskrivelse av 	faktura	- og bokføringsprosessen	 for selger. 	Stegene henger 	
sammen med 	prosessen illustrert i Figur 5.1.	 	
 	Kilde: Vista Analyse	. Fargekodingen i brukerreiseanalysen visualiserer forskjeller i tidsbruk og datakvalitet mellom ulike 	
prosesstrinn: 	Rød tekst	 markerer manuelle prosesser som krever betydelig tidsbruk og har høy risiko for feil. 	Oransje tekst	 indikerer 	
hybridprosesser hvor deler av arbeidsflyten er automatisert, men som fortsatt krever manuell innsats eller kontroll.	 Grønn tekst	 	
representerer fullstendig automatiserte prosesser med minimal tidsbruk og høy datakvalitet. 	 	
 	
5.2	 	Faktura	- og bokføringsprosessen 	for 	kjøper	 	
Kjøperes håndtering av fakturaer følger tilsvarende mønster som for selgere, med betydelige forskjeller 
mellom manuell, delvis digital og fullstendig digital praksis når det gjelder både effektivitet og 
regelverksetterlevelse.	 Prosessen er illustrert i 	Figur 	5.3, og henger sammen med prosessen illustrert i 	
Figur 	5.1. 	
Manuel	t fakturamottak	 innebærer at kjøpere mottar fakturaer i post eller på e	-post og må overføre data 	
manuelt til banken for betaling. Bokføring krever manuell vurdering og kontering av hver faktura med 
inntasting i Excel	-regnskaper, noe som medfører høy risiko for feil og om	fattende manuell rapportering 	
og avstemming. Etterlevelse er utfordrende da all validering av fakturakrav, kontering og MVA	-behandling 	
må gjøres manuelt uten systemstøtte, med økt risiko for feilføringer og manglende samsvar med 
bokfør	ingsregelverket.	 	
Delvis digital	t mottak	 med regnskapssystem muliggjør maskinell tolking av PDF	-fakturaer og automatisk 	
betaling gjennom bankintegrasjon. Fakturadata registreres automatisk i regnskapssystemet med 
systemforslag til kontering, mens rapportering og avstemming foregår i stor grad di	gitalt med begrenset 	
manuell kontroll. Etterlevelsen forbedres gjennom systemets automatiske validering mot 
bokføringsregler og kvalitetskontroller, selv om fakturatolking fra PDF	-format kan medføre feiltolkninger

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	26	 	
 	
som må korrigeres manuelt.	 Ikke alle med digitale bokføringssystemer benytter seg av tolkings	-	
programmer, disse virksomhetene 	får flere manuelle prosesser i fakturahåndteringen. 	 	
Digital	t mottak av EHF	-fakturaer	 gir automatisk mottak direkte i regnskapssystemet med umiddelbar 	
validering av format og innhold. Betaling 	kan 	foregå automatisk gjennom bankintegrasjon med 	
avstemming mot mottatt faktura, mens bokføring 	kan 	skje	 med	 automatisk kontering basert på 	
forhåndsdefinerte regler. Hele prosessen fra mottak til regnskap 	kan 	foregår digitalt med minimal manuell 	
oppfølging. Etterlevelsen er	 enklere 	da strukturerte EHF	-data 	bidrar til mer	 korrekt registrering av 	
fakturaopplysninger i he	nhold til bokføringsforskriften, med automatisk validering mot regelverkskrav og 	
konsistent behandling av alle transaksjoner.	 Digitale regnskapssystemer, støttet av AI, kan også bistå 	
kjøper i tilfeller der kjøp stiller krav til vurdering av fradragsrett og kompleks kontering.	 	
Den lave registreringsgraden i ELMA	-systemet påvirker kjøperes muligheter for 	mottak av EHF	, da 	
virksomheter som ikke er registrert må fortsette med papir	- eller PDF	-baserte løsninger selv om de har 	
digitale regnskapssystemer tilgjengelig. 	 	
Figur 	5.3 En overordnet beskrivelse av faktura	- og bokføringsprosessen for kjøper.	 Stegene henger 	
sammen med 	prosessen illustrert i Figur 5.1.	 	
 	Kilde: Vista Analyse	. Fargekodingen i brukerreiseanalysen visualiserer forskjeller i tidsbruk og datakvalitet mellom ulike 	
prosesstrinn: 	Rød tekst	 markerer manuelle prosesser som krever betydelig tidsbruk og har høy risiko for feil. 	Oransje tekst	 indikerer 	
hybridprosesser hvor deler av arbeidsflyten er automatisert, men som fortsatt krever manuell innsats eller kontroll. 	Grønn tekst	 	
representerer fullstendig automatiserte prosesser med minimal tidsbruk og høy datakvalitet.	 	
5.3	 	Flere bruker andre standarder i sin fakturaprosess 	 	
I eksemplene over 	illustrerte	 vi brukerreiser for blant annet EHF. 	Flere virksomheter benytter andre e	-	
fakturastandarder enn EHF, men opprettholder likevel digitale og effektive prosesser. 	 Disse tilpassede 	
løsningene har ofte utviklet seg som svar på sektorspesifikke behov og etablerte samarbeidsstrukturer. 
Disse alternativene kan være særlig utbredt i internasjonale konsern eller spesialiserte bransjer hvor

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	27	 	
 	
andre standarder har blitt etablert før nasjonale krav ble innført. Eksempler inkluderer	 dagligvarebransjen 	
og bygg	- og 	anleggsbransjen	, som 	blant annet bruker 	EDIFACT	-baserte løsninger. 	 	
Teknologien er ofte sammensatt med andre systemer som ERP	8, CRM	9 og økonomisystemer	. For 	disse 	
virksomhete	ne 	kan 	en 	overgang til nye standarder kreve omfattende systemoppdateringer, testing og 	
opplæring av brukere på tvers av flere avdelinger og prosesser.	 	
5.4	 	Avregningsprosesser 	– en litt 	annerledes fakturapros	es	s 	
Avregning innebærer at varer leveres uten forhåndsbestemt pris, 	og	 det endelige beløpet fastsettes i 	
etterkant basert på faktiske målinger og markedsforhold. Dette systemet benyttes når viktige prisfaktorer 
som vekt, kvalitet eller dagspris ikke kan bestemmes på leveringstidspunktet. Selgeren leverer varene på 
tillit, me	ns kjøperen forplikter seg til å betale markedspris når alle relevante faktorer er kartlagt.	 	
Avregning er vanlig innen landbruk, særlig ved levering av slaktedyr og 	andre 	landbruksprodukter til 	
foredlingsindustrien. Bonden leverer for eksempel en ku til slakteriet uten å kjenne slaktevekt, 
kjøttkvalitet eller dagens markedspris. Etter slakting og klassifisering sender slakteriet en 
avregningstilskrift som spesifiserer endel	ig vekt, kvalitetsgrad og gjeldende priser, og utbetaler det 	
beregnede beløpet til produsenten	 (bonden)	. 	
5.4.1	 	Praksis for a	vregning	er	 i ulike næringer i dag	 	
Landbrukets Dataflyt	10 bidrar med 	heldigital	e avregninger for 	kjøttprodusenter, 	kornprodusenter, 	
melkebønder og andre landbruksaktører. 	Landbrukssektoren har utviklet egne løsninger for avregning 	
basert på 	e2b	-standarden	 og foregår i stor grad heldigitalt i dag	. Dette driftes og forvaltes av Landbrukets 	
dataflyt, som har utviklet en digital løsning for deling av standardiserte data mellom landbruksforetak og 
andre aktører. Løsningen tilbyr digital fakturering og digital avregning for store deler av norsk 
landbru	ksproduksjon. 	Systemet	 integrerer produksjonsdata, tilskudd, kvalitetsmålinger og markedspriser 	
i automatiserte månedlige oppgjør. 	 	
Norges Råfisklag	 administrerer førstehåndsomsetning av fisk. Systemet registrerer fangst, vekt, 	
kvalitetsklasse og fastsetter priser basert på marked og sesong. Avregningen inkluderer automatiske trekk 
for pensjon, trygdeavgift, produktavgift og fagforeningskontingent, og 	distribuerer oppgjør til tusenvis av 	
fiskere	 (Norges råfisklag, 2024)	. Avregningsprosessen er ikke heldigital 	mellom Norges Råfisklag og alle 	
leverandører 	i dag	. 	
Skogbrukssektoren	: Det har ikke vært innhentet detaljert kunnskap om hvordan sko	gbruk	ssektoren 	
håndterer avregningsprosessen	, men det 	har vært nevnt at også 	skogbrukssektoren i stor grad registrerer 	
data om volum, kvalitetsklasse og treslag digitalt og danner grunnlag for senere avregning med skogeier 
basert på markedspriser.	 	
 	
8 ERP (Enterprise Resource Planning): Et forretningssystem som integrerer og automatiserer prosesser som regnskap, 
lagerstyring, innkjøp og HR i én samlet plattform for bedre effektivitet og oversikt.	 	
9 CRM (Customer Relationship Management): Et system for å administrere kundeforhold, salg og markedsføring, med mål om å 
forbedre kundeopplevelsen og øke salget gjennom strukturert oppfølging og innsikt.	 	
10 Landbrukets Dataflyt	 (2025)	 er en tjenesteplattform.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	28	 	
 	
Transportsektoren	 samler fraktoppdrag i periodiske oppgjør hvor faktorer som kjørt distanse, lastvekt, 	
drivstofftillegg og sesongvariasjoner beregnes samlet fremfor per enkeltlevering.	 De ulike 	
transportsentralene har egne digitale systemer som håndterer avregningsprosessen digitalt. 	 	
5.5	 	Pris 	på 	regnskapssystem	er	 og 	e-faktura 	i dag	 	
Pris på 	digitale regnskapssystemer	 	
Basert på undersøkelser av tilgjengelige abonnementer hos flere leverandører (Tripletex, Fiken, Conta, 
PowerOffice og Systima)	, har vi regnet på en gjennomsnittlig m	ånedspris for et abonnement for et 	
regnskapssystem	. Undersøkelsen fokuserer på systemer og abonnementstyper egnet for mindre 	
virksomheter med lavere betalingsvilje, da disse representerer virksomhetene som 	i størst grad 	antas å 	
ikke ha digitale bokføringssystemer i dag	 og som kan bli berørt av tiltakene som skal drøftes i utredningen	. 	
Gjennomsni	ttlig	 månedspris 	for abonnement u	ten årsoppgjør	 var	: 228 kr per måned / 2736 kr per år	. Se 	
mer om datainnhentingen i vedlegg	 D. Prisu	ndersøkelsen fokuserer på systemer og abonnementstyper 	
egnet for mindre 	virksomhet	er med lavere betalingsvilje. 	 	
I forbindelse med innføringen av ny bokføringslov i Danmark i 2022, har det der blitt gjennomført 
business	-case	-beregninger av 	kostnads	endringe	r når tiltakene 	inntreffer. 	Disse har blitt oppdater	t 	
løpende ettersom kunnskapsgrunnlaget har utviklet seg. Ut ifra kostnadene knyttet til anskaffelse av 
systemer forenelige med det nye regelverket, tegnes det en moderat til flat vekst i prisen for digitalt 
regnskapssystem i Danmark de siste fire årene. I 2	020	 (KPMG)	 ble det beregnet en årlig 	
gjennomsnittskostnad på 2200 DKK, mens det er estimert 2400,	- i de reviderte business	-casene fra 2022	 	
(KPMG)	 	og 2024	 	(PwC)	. 	Det nye regelverket 	har 	foreløpig hatt lite	n 	innvirkning på 	
regnskapssystemprisene	 dersom det korrigeres for prisvekst. 	 	
Pris på fakturatjenester 	i digitale regnskapssystemer 	 	
Utover den faste kostnaden ved å knytte seg til systemet, tar de ulike leverandørene gjerne også betaling 
per 	faktura	transaksjon, men denne 	prisen 	kan variere med det enkelte 	abonnementet. 	
Fakturaforsendelse med e	-post er som oftest gratis. Det gjelder til en viss grad også for EHF, men her er 	
det ikke uvanlig at prisen kommer opp mot 4 kroner	 (selv om noen aktører har rapportert om høyere 	
priser i intervjuene)	. Der prisen ved papirfaktura også er spesifisert	, ligger den rundt 25	-30 kroner. 	 	
Pris 	på 	EHF	-fakturatjenester uten digitalt regnskapssystem	 	
Det finnes flere leverandører som tilbyr forsendelse av EHF	-faktura uten at man trenger full 	
regnskapspakke. Blant syv undersøkte tilbydere (Systima, SendRegning, SendEHF, Debet Faktura, 
Nettgiro, fakturert og eAccounting) varierer prisen mellom 3 og 28 kr	oner per EHF	-faktura, med et 	
gjennomsnitt på 12,94 kroner. Noen leverandører	, som Systima og Debet Faktura	, tilbyr kostnadsfrie 	
fakturasystemløsninger hvor brukeren kun betaler for opprettelse og forsendelse av hver faktura.	 	
Kostnader for å oversette fra EHF og EDIFACT til ERP	-systemer	 	
Virksomheter som benytter ERP	-systemer eller mer komplekse økonomisystemer	 må ofte	 oversette 	
standardiserte formater som EHF og EDIFACT til et format systemet kan behandle. Dette skjer vanligvis 
gjennom integrasjonsløsninger som konverterer dataene til systemets interne struktur	.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	29	 	
 	
Det ble i ett av intervjuene rapportert om betydelige prisforskjeller mellom oversettelse av EHF og 
EDIFACT	. Prisforskjellen ble forklart med at EHF	-filer generelt er større i antall bytes enn EDIFACT	-filer, 	
noe som kan føre til høyere kostnader knyttet til databehandling, lagring og overføring i 
integrasjonsløsningene.	 Det er ikke innhentet ytterligere informasjon som kan bekrefte eller utdype dette 	
funnet.	 Kostnadene vil trolig påvirkes sterkt av hvilke systemleverandører som benyttes. 	 	
5.5.1	 	Innlås	ing 	i valg av regnskapsleverandør 	 	
I intervjurunden ble det pekt på en bekymring for at det kan være krevende å bytte regnskapssystem. 
Dette omtales ofte som en form 	for	 innlåsingseffekt. Per	 i dag foreligger det ikke offentlig statistikk eller 	
dokumentasjon som 	vurderer om	 det er 	en utfordring 	innenfor 	regnskapssystembransjen	. 	
5.6	 	Hvorfor 	velger ikke flere EHF	-faktura	 og digitale bokføringssystemer	? 	 	
Statistikken beskrevet i kapittel 	4 viser at det er fortsatt er mange PDF	- og papirfaktura i omløp	 og at d	et 	
er flere virksomheter som fortsatt ikke har digitale bokføringssystemer.	 Brukerreiseanalysen i dette 	
kapittelet viser at det kan være lønnsomt for virksomheten 	å bli mer digital.	 Hvorfor velger ikke flere å 	
bruke e	-faktura i form 	av EHF og digitale bokføringssystemer, dersom det er lønnsomt for virksomhetene? 	 	
Det	 kan være 	et t	redelt svar på dette	: 	
1. Enkelte næringer har allerede etablert digitaliserte og effektive faktura	- og bokføringsprosesser 	
basert på andre e	-fakturaformater enn EHF. Landbruksnæringen benytter for eksempel Landbrukets 	
dataflyt som bygger på e2b	-standarden, mens dagligvarebransjen 	anvender E	DIFACT	-standarden. 	
Begge sektorer rapporterer om velfungerende fakturaprosesser med sine samarbeidsparter.	 er det 	
enkelte næringer i dag som 	bruker andre 	e-faktura	formater 	enn EHF 	og 	som i 	stor grad	 allerede har	 	
digitalisert	e og effektive 	faktura	- og bokføringsprosesser. 	For eksempel bruker mange aktører i	 	
landbruksnæringen	 Landbrukets dataflyt 	som er basert på 	e2b standarden. 	Et ann	et eksempel er 	
dagligvarebransjen, der 	aktører bruker 	EDIFACT	-standarden	. Begge disse bransjene rapporterer om 	
effektive og gode fak	turaprosesser 	med sine samarbeidsparter i dag.	 	
2. Det kan	 være 	markedssvikt 	som hindrer 	at flere ta	r i bruk e	-faktura mellom virksomheter og digitale 	
bokførings	systemer. 	Selv om det ikke er 	i utredningens 	mandat 	å foreta en normativ vurdering av 	
hvorvidt staten bør gripe inn, tilsier økonomisk teori at markeds	svikt	 kan hindre en 	
samfunnsøkonomisk optimal løsning.	 Det 	er 	ikke 	klart	 at markedet alene vil 	tilpasse seg e	-faktura og 	
digitale bokføringssystemer selv om det er samfunnsøkonomisk lønnsomhet, blant annet 	grunnet: 	 	
Asymmetrisk fordeling av kostnader og gevinster:	 En sentral utfordring er at kostnadene ved 	
digitalisering i stor grad bæres av avsender, mens mottakeren ofte er den som får størst nytte 	– i form 	
av enklere bokføring, bedre datakvalitet og automatisering. Dette skaper et insentivproblem: selv om 
tiltake	t er samfunnsøkonomisk lønnsomt, kan det være bedriftsøkonomisk lite attraktivt for enkelte 	
aktører å gjennomføre endringen på egen hånd. Denne typen asymmetri representerer en form for 
eksternalitet 	fordi se	lgeren ikke har insentiv til å ta hensyn til mottakerens kostnad. 	 	
Vane, usikkerhet og informasjonsasymmetri:	 Mange virksomheter kan være preget av innarbeidede 	
rutiner og lav digital modenhet. Overgangen til nye systemer kan oppleves som risikabel, selv om den 
objektive nytten er høy. I tillegg kan det foreligge informasjonssvikt, der virksomhetene ikke har 
tils	trekkelig kunnskap om gevinstene ved digitalisering, eller mangler tillit til at investeringene vil

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	30	 	
 	
lønne seg. Denne kombinasjonen av atferdsøkonomiske faktorer og informasjonsasymmetri kan føre 
til at lønnsomme tiltak ikke gjennomføres, selv i fravær av direkte økonomiske barrierer.	 Særlig for 	
små virksomheter kan oppstartskostnader og omstillingskostnader være betydelige: For små 
virksomheter med små fakturavolum, kan det oppleves som en stor kostnad å sette seg inn i hvordan 
man gjør elektronisk fakturering, og denne kostnaden kan p	otensielt overstige den gevinsten de som 	
avsendere opplever å få ved å 	ha en heldigital prosess.	 	
3. Det usikkert om det er lønnsomt for alle type virksomheter, 	spesielt for de mindre virksomhetene. 	 	
5.7	 	Oppsummert om 	utfordringer med 	dagens faktura	- og 	
bokføringsprosess 	 	
Prosessbeskrivelsene i 	kapittel 	5.1	-5.3	 viser at virksomheter uten digitale bokføringssystemer ofte 	
opererer med helmanuelle prosesser der fakturainformasjon må registreres manuelt i Excel og 
regnskapsføring skjer for hånd. Virksomheter med digitale systemer kan oppnå delvis automatisering i 
bo	kføringsfasen, avhengig av andelen PDF	- og elektroniske fakturaer de sender og mottar	 og hvilke 	
digitale systemer de benytter	. 	
Faktura	- og bokføringsprosessene er tett sammenkoblet 	- når en økonomisk transaksjon dokumenteres 	
gjennom en faktura, oppstår samtidig et krav om korrekt bokføring. 	Analysen avdekker følgende 	
utfordringer med dagens faktura	- og bokføringsprosess:	 	
 
Utfordringer i fakturaprosessen:	 	
• 	Gjentatt dataregistrering:	 Data må ofte tastes inn flere ganger mellom regnskapssystemer, ordre	- 	
og bestillingssystemer, bank og rapportering, noe som kan øke arbeidsbelastningen og risikoen 
for inkonsistens	 i dataregistreringen	 	
• 	Fragmenterte prosesser:	 Virksomheter må ofte vedlikeholde parallelle arbeidsflyter for 	
håndtering av papir	-, PDF	- og elektroniske fakturaer samtidig, noe som kan skape lite effektive 	
prosesser der både avsender og mottaker må tilpasse seg forskjellige prosesser avhengig av 
faktu	raformat	 	
• 	Likviditetsstyring og oppfølging:	 Sporbarhet av betalinger og oppfølging av forfalne fakturaer kan 	
være utfordrende	 ved bruk av papir	- og PDF	-fakturaer	 og uten digitale regnskapssystemer	. 	
Virksomhetene	 er avhengig av gode rutiner og oversikt for å sikre god 	likviditetsstyring	. 	
 	
Utfordringer i bokføringsprosessen	: 	
• 	Manuell dataoverføring og regelverksetterlevelse: 	Manuell dataoverføring kan medføre risiko for 	
feilføring og manglende samsvar med bokføringsforskriften. Risikoen kan være særlig høy for 
virksomheter uten digitale systemer, der all informasjon må behandles manuelt. Selv 
virksomheter med tolkeprogrammer f	or PDF	-fakturaer rapporterer om feiltolkninger som må 	
korrigeres manuelt	. 	
• 	Høye kompetansekrav: 	Manuell bokføring stiller høye krav til fagkompetanse innen kontering, 	
mva	-behandling og bokføringsregler og tar mye tid	, noe som øker risikoen for feil og utilsiktede 	
regelverksbrudd	. Dette kan være særlig utfordrende for mindre virksomheter med begrenset 	
administrativ kapasitet	 og erfaring	. På den annen side utveksler disse virksomhetene ofte relativt 	
få fakturaer med andre virksomheter	.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	31	 	
 
 	
Utfordringer knyttet til sporbarhet: 	 	
• 	Manuelle prosesser og papir	-/PDF	-baserte systemer kan gi begrenset sporbarhet av 	
transaksjoner, noe som kan gjøre det vanskeligere å etterprøve dokumentasjon og oppdage 
uregelmessigheter. Dette 	kan	 gjøre det mer krevende for myndigheter å gjennomføre effektiv 	
kontroll og revisjon	. 	
 
Til sammenligning viser brukerreiseanalysene at virksomheter som benytter digitale bokføringssystemer 
og mottar EHF	-fakturaer kan ha en mer effektiv prosess. Disse virksomhetene kan oppnå automatisk 	
kontering og mva	-behandling basert på forhåndsdefinerte r	egler, samt sanntidssporing via ELMA	-	
registeret. Systemet kan utføre regnskapsrapporter løpende og gi høy automatiseringsgrad med færre 
feil og bedre regelverksetterlevelse sammenlignet med manuelle prosesser. Dette demonstrerer at det 
kan finnes et effekt	iviseringspotensial i faktura	- og bokføringsprosessen i privat sektor.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	32	 	
 	
6	 	Alternative	ne i analysen	 	
I dette kapitlet presenteres alternativene som skal vurderes i analysen. 	Utredningen vurderer ulike 	
varianter av innføring av krav til e	-faktura og digital bokføring. Alternativene som ligger til grunn i analysen 	
er utarbeidet i samarbeid med Skatteetaten. En avgrensning til an	alysen	 har vært at alternativene i 	
analysen skal samsvare med alternativene som omtales i høringsnotatet.	 Mandat	 og avgrensninger 	for 	
oppdraget er gjengitt i kapittel	 1.1	 og 	1.2	. 	
For	 alle alternativene legges det til grunn at lovendringen innebærer bruk av EHF	-formatet	, da den er 	
kompatibel med den felleseuropeiske standarden for digital utveksling av informasjon mellom aktører. 
Lovendringen trer i kraft 1.1.202	8, men	 plikt til å motta og sende, samt digitalt bokføringssystem	 i de ulike 	
konseptene	. 	
6.1	 	Nullalternativet	 	
Nullalternativet er	 et sammenligningsgrunnlag for å vurdere konsekvensene av å gjennomføre tiltak. 	I 	
nullalternativ videreføres dagens situasjon hvor det ikke er plikt til å bruke digital faktura eller digitalt 
bokføringssystem. Vi antar at utviklingen i bruk av digital faktura og digitalt bokføringssystem fortsetter 
som i dag.	 I nullalternativet forutsettes en gra	dvis	 digitalisering hvor:	 	
• 	E-fakturaer øker fra 182 millioner (2028) til 3	79	 millioner (204	7) 	
• 	PDF/papir	-fakturaer reduseres fra 30,7 millioner til 1	4,3 millioner i samme periode	 	
• 	Totalt fakturavolum øker fra 212 til 	393	 millioner fakturaer	 fra 2028 til 2027	 	
Vi beregner en fremtidig vekst i bruken av elektroniske fakturaer	 som beskrevet i kapittel 	6.4	. I 	
nullalternativet legger vi til grunn at bruken av elektroniske fakturaer øker med 5 prosent 	fra 2028 	frem 	
mot 203	7, og 3 prosent i perioden 203	8-204	7. Dette er en skjønnsbasert framskrivning som forutsetter 	
at 	bruken	 av elektroniske faktura avtar over tid.	 	
Det	 forutsettes en gradvis overgang fra PDF/papir til e	-faktura også uten lovpålegg. Andelen PDF/papir	-	
fakturaer reduseres fra 30,7 millioner (14% av totalen) i 2028 til 1	4,3 millioner (	4% av totalen) i 204	7. For 	
beregning av antall papir/	PDF	-faktura er 	det brukt samme fremgangsmåte. Vi estimerer en nedgang i 	
bruken av papir/	PDF	-faktura som er i samme størrelsesorden som økningen i bruken av e	-faktura. Med 	
andre ord så legges det til grunn en nedgang i 5 prosent i bruken av papir/	PDF	-faktura per år i 	
analyseperiodens første 10 år, og deretter 3 prosent årlig	. 	
Utviklingen 	innebærer at 	det 	også	 i nullalternativet medfører kostnader for virksomhetene	 for endringer 	
i fakturapraksis og 	investeringer i digitale løsninger. 	 	
I nullalternativet har vi antatt at antall virksomheter som 	ikke bruker 	et digitalt bokføringssystem	 er 	
uendret 	i analyseperioden.	 Dette er en forenklende antakelse og sensitivitetsanalyser har vist at det har 	
lite å si for den samfunnsøkonomiske lønnsomheten dersom 	flere tar i bruk digitale bokføringssystemer 	
på frivillig basis i nullalternativet. 	Vi har ikke statistikk som sier noe om utviklingen i antall virksomheter 	
som anskaffer seg digitale bokføringssystemer, men	 inform	asjon fra intervjuene om	 utvikl	ingen i 	
markedet for leverandører som leverer digitale regnskapssystemer 	for mindre virksomheter tyder på en

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	33	 	
 	
positiv trend. Det er derfor mulig at 	flere virksomheter	 ville ha gått over til digitale bokføringssystemer 	på 	
frivillig basis også i nullalternativet.	 	
6.2	 	Alternativ 1, 2, 3 og 4 	 	
Vi har skissert 	4 alternativer	, som vist i 	Tabell 	6.1. Alternativ 1 viser en ambisiøs plan om å 	innføre krav 	
om å sende og motta EHF raskt, i tillegg til 	plikt til 	digital bokføring for 	bokføringspliktige virksomheter	 	
allerede fra 202	8. Alternativ 2 og 3 viser ytterpunkter, mens alternativ 4 viser en mer gradvis innføring 	
med mer tid til innføring og kunnskapsinnhenting underveis. 	 	
Startåret 202	8 er valgt grunnet tidlige diskusjoner med oppdragsgiver	, men beregninger og vurderinger 	
blir tilnærmet likt dersom startåret flyttes noen år fremover i tid. 	 	
Bokføringspliktige virksomheter 	inkluderer ikke	 enkeltpersonforetak med 	driftsinntekter under 50	 000 	
kroner dersom de ikke er registrert i mva	-registeret. Det inkluderer	 som hovedsak	 heller ikke frivillige lag 	
og foreninger med driftsinntekter på under 140	 000 kroner.	 	
Vi henviser til vedlegg 	G for 	en beskrivelse av antatt utvikling i antall EHFer og PDF	/papirfakturaer i de fire 	
alternativene.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	34	 	
 	
Tabell 	6.1 Altern	ativene til den samfunnsøkonomiske analysen. 	 	 	
Alternativ 1:	 	
Sende og motta EHF 	
+ digitalt 	
bokføringssystem	 	
Alternativ 	2: 	
Sende EHF for alle	 	
Alternativ 3	 	
Motta EHF + digitalt 
bokføringssystem	 	
Alternativ 4	 	
Mer g	radvis 	innføring	 	
Beskrivelse	 	For alle virksomheter:	 	
Plikt til å sende EHF	 	
 
For alle 
bokføringspliktige 
virksomheter:	 Plikt til 	
å motta EHF og plikt 
til å ha et digitalt 
bokføringssystem 	 	 	
For alle 
virksomheter	: Plikt 	
til å sende EHF	, til 	
alle som er 
registrert i ELMA	 	 	
For alle 
bokføringspliktige 
virksomheter:	 Plikt til 	
å motta EHF og plikt 
til å ha et digitalt 
bokføringssystem 	 	 	
For alle virksomheter:	 	
Plikt til å sende EHF	 	
 
For alle 
bokføringspliktige 
virksomheter:	 Plikt til å 	
motta EHF og plikt til å 
ha et digitalt 
bokføringssystem	 	
Plikten 
iverksettes	 	
Plikt til å sende og 
motta for 	alle 	
virksomheter	 fra 	
1.1.	202	8 	
Plikt til å sende 	for 	
alle virksomheter	 	
fra 1.1.202	8 	
 	
Plikt til å motta 	EHF 	
og digitalt 
bokføringssystem 	for 	
alle virksomheter	 fra 	
1.1.202	8 	
Plikt til å sende 	for 	alle 	
virksomheter	 fra 	
1.1.202	8 	
 
Plikt til å sende og 
motta	, samt digitalt 	
bokføringssystem	 for 	
alle 	fra 1.1.2030.	 	
Kostnads	- 	
konsekvenser	 	
Må anskaffe digitalt 
bokføringssystem 
som støtter både 
sending og mottak av 
e-faktura	 	
Må anskaffe 
system som støtter 
utsendelse av 	e-	
faktura	 	
Må anskaffe digitalt 
bokføringssystem som 
støtter mottak av 
digital faktura	 	
Må anskaffe digitalt 
bokføringssystem som 
støtter både sending 
og mottak av 	e-	
faktura	. 	
Antatt andel	 	
PDF	- og 	
papirfakturaer 
som ikke blir 
e-faktura	 	
5 prosent hele 
levetiden	 	
30 prosent hele 
levetiden	 	
50 prosent hele 
levetiden	 	
30 prosent 	i 2028	 og 	
2029	 	
Deretter	 5 prosent 	fra 	
203	0 og ut levetiden	 	
Antatt vekst i 
e-faktura	 	
5 prosent de første 
10 år, deretter 3 
prosent	 	
5 prosent de første 
10 år, deretter 3 
prosent	 	
5 prosent de første 10 
år, deretter 3 prosent	 	
5 prosent de første 10 
år, deretter 3 prosent	 	
Levetid	 	20 år	 	20 år	 	20 år	 	20 år	 	
Kilde: 	 Vista Analyse.	 	
6.3	 	Alternativene har noen viktige forenklinger	 og forutsetninger 	 	
Innføringsperioden for de ulike tiltakene 	er 	satt skjønnsmessig	. Dette skyldes at det er betydelige mangler 	
i statistikken knyttet til antall sendte/mottatte fakturaer, særlig fordelt på type virksomheter. Vi vet for 
eksempel ikke fordelingen av faktura mellom små, mellomstore og store virksomheter. For enkelhets 
skyl	d antar vi derfor at de største virksomhetene har det største fakturavolumet. På lengre sikt er det 	
mulig å løse opp i denne antakelsen gjennom å enten innhente statistikk fra systemleverandøre	r eller 	
gjennom	 spørreundersøkelser.	 	
Aktører som benytter andre standarder, for eksempel E	DIFACT	 eller 	e2b	, forventes å gjøre overgangen til 	
EHF som del av tiltaket	. Dette inkluderer for eksempel dagligvare	- og transportnæringen. Det antas at det

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	35	 	
 	
er 	lite 	effektiviseringsgevinster knyttet til å bytte standard da dette har høy effektivitet i dag	, men at det 	
tilkommer kostnader for å endre. 	 	
I alternativ 4 er tidspunktene for gradvis innføring indikative 	og er 	utformet	 for å 	være	 i samsvar med 	det 	
som foreslås i høringsnotat.	 Det	 presiseres at alternativ 4 kan utformes på ulike måter for å hensynta ulike 	
behov. 	 	
Veksten i antall faktura samlet er lik på tvers av alternativene	. Veksten i antall faktura 	i analyseperioden 	
er beregnet å være 	85 prosen	t, nesten en dobling av antall faktura 	gjennom	 analyseperioden	. Dette betyr 	
implisitt at vi antar en økonomisk vekst i perioden, og at 	samfunnet	 blir stadig 	mer digitalisert	. Noe som 	
igjen betyr mer bruk av 	e-faktura	, også mellom virksomheter. 	 	
Forskjellen i alternativene oppstår fordi virksomheter i ulik grad og på ulike tidspunkt tar i bruk 	e-faktura	 	
i analyseperioden. 	Figur 	6.1 viser utviklingen i 	total	t antall faktura	 for alle alternativer i perioden 	202	0-	
204	7. Forskjellen mellom alternativene er synliggjort i	 vedlegg 	G, som også viser 	fakturavolum over tid i 	
tabellform. 	 	
Figur 	6.1 Utvikl	ing	en i antall faktura	 (totalt)	 i alle alternativ	 (i millioner)	 	
 	
Kilde:	 Vista Analyse.	 	
6.4	 	Antatt vekst i e	-faktura,	 PDF	-/papirfaktura og totale 	fakturaer fram til 	
analyseperioden i 2028	 	
For å beregne nytten av obligatorisk e	-faktura må vi vite hvor mange elektroniske fakturaer og papir	-/PDF	-	
fakturaer som vil bli sendt når tiltaket starter i 2028. Spesielt viktig er det å ha gode tall for papir	- og PDF	-	
fakturaer, siden det er disse som ska	l byttes ut med elektroniske fakturaer.	 	
Det finnes dessverre ingen oppdaterte tall for papir	- og PDF	-fakturaer mellom virksomheter etter 2020 	
(Norges Bank, 2022). Vi må derfor lage beste mulige anslag basert på de dataene som finnes.	 	
Vi bruker tallene fra Norges Bank for 2020	-nivået, og vekstraten for EHF	-fakturaer fra DFØ for årene 2020	-	
2024. DFØ har gode tall for hvordan bruken av EHF har økt de siste årene.	 	
 100,0
 150,0
 200,0
 250,0
 300,0
 350,0
 400,0
 450,0	
2020	2021	2022	2023	2024	2025	2026	2027	2028	2029	2030	2031	2032	2033	2034	2035	2036	2037	2038	2039	2040	2041	2042	2043	2044	2045	2046	2047

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	36	 	
 	
Antakelser om vekst i EHF	 fra 2025	: For årene 2025	-202	8 antar vi at veksten i EHF	-fakturaer går ned til 5 	
prosent per år. Grunnen er at de fleste 	virksomhet	er som ønsker å bruke e	-faktura frivillig, trolig allerede 	
har begynt med det. 5 prosent vekst følger den naturlige utviklingen vi så i 2024.	 	
Antakelser for nedgang i papir	- og PDF	-fakturaer	 fra 2021	: For å anslå hvor mange papir	- og PDF	-fakturaer 	
som forsvinner, har vi sett på hvor mange virksomheter som registrerer seg for å motta elektroniske 
fakturaer i ELMA	-systemet per år siden 2020. I denne forenklede regneøvelsen antar vi at alle 	
virksomheter s	ender omtrent like mange fakturaer. Se mer om utregningen i vedlegg 	F. Tallene viser at 	
antallet 	virksomheter 	som fortsatt sender papir	- og PDF	-fakturaer går ned med gjennomsnittlig 4,8 	
prosent per år. Vi runder av til 5 prosent nedgang per år.	 	
Oppsummert om våre antakelser om vekst i fakturavolumet:	 Tabell 	6.2 viser at den årlige veksten i EHF 	
har vært tosifret i disse årene. For 2025	-2028 antar vi at veksten i EHF går videre ned, til 5 prosent årlig 	
vekst. Den bakenforliggende begrunnelsen er at potensialet for frivillig overgang og bruk av EHF før eller 
siden	 blir uttømt. En vekst på 5 prosent følger opp trendveksten fra 2024. Vi har lagt til grunn at veksten 	
i totalt antall fakturaer bremser fra 2025. Dette følger av at vi antar mindre vekst i EHF	-fakturaer.	 	
 
Tabell 	6.2 Estimert vekst i fakturaer (EHF, PDF/papir og samlet) i perioden 2020	-2024 (i millioner). Tall 	
i oransje (og *) er anslått vekst basert på de siste årene. 	 	 	
2020	 	2021	 	2022	 	2023	 	2024	 	2025	 	2026	 	2027	 	202	8 	
Antall EHF (DFØ)	 	66,4	 	85,0	 	99,6	 	115,2	 	123,8	 	 	 	 	 	
Antall elektroniske fakturaer 
(Norges Bank)	 	80,1	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
Årlig vekst	 	 	28%	 	16%	 	17%	 	7%	 	5%*	 	5%*	 	5%*	 	5%*	 	
Vårt anslag for elektroniske 
faktura (A)	 	80,1	 	102,6	 	119,0	 	139,1	 	149,5	 	157,0	 	164,8	 	173,04	 	181,7	 	
Antall 	PDF	-/papirfaktura 	
(Norges bank)	 	46,3	 	- 	- 	- 	- 	 	 	 	 	
Årlig nedgang (estimert)	 	 	-5%*	 	-5%	 	-5%	 	-5%	 	-5%	 	-5%	 	-5%	 	-5%*	 	
Vårt anslag for 	PDF	-	
/papirfaktura (B)	 	46,3	 	44,0	 	41,8	 	39,7	 	37,7	 	35,8	 	34,0	 	32,3	 	30,7	 	
Vårt anslag for samlede 
fakturaer (A+B)	 	126,4	 	146,6	 	160,8	 	178,8	 	187,2	 	192,8	 	198,8	 	205,4	 	212,4	 	
Årlig vekst	 	 	16 %	 	10 %	 	11 %	 	5 %	 	3 %	 	3 %	 	3 %	 	3 %	 	
Kilde:	 Vista Analyse, Norges Bank 	(2022)	 og DFØ (per mail). 	 	
Når bruken av EHF	-fakturaer øker, skyldes det to ting: 	Flere bytter fra papir/PDF til elektroniske fakturaer, 	
og det totale antallet fakturaer øker. Vi beregner først hvor mange papir	- og PDF	-fakturaer som 	
forsvinner. Resten av EHF	-veksten tilsvarer økningen i totalt fakturavolum.	 	
Beregningene tilsier at det i 2024 ble sendt 37,7 millioner 	PDF	-/papirfakturaer (	Tabell 	6.2), og 30,7 	
millioner i 2028, som er startåret for analyseperioden	. Samtidig har samlet antall fakturaer økt mye fra 	
2020	-2024. Det er verdt å understreke at det tallet vi føler oss sikrest på, er veksten i antall EHF	-fakturaer. 	
Dersom vi legger dette tallet til grunn, og av en eller annen grunn ønsker å nedjustere vekst	en i antallet 	
fakturaer totalt, så må tallet på 	PDF	-/papirfakturaer også nedjusteres. Dette vil i tilfellet bidra til å 	
redusere nytten av konseptene (fordi det er færre 	PDF	-/papirfakturaer å gjøre tiltak på). I delkapittel 	0 	
beskriver vi funn fra 	sensitivitetsanalyse	r der vi endrer antallet fakturaer. 	 	
I sum tegner våre beregninger og antagelser et bilde av økende digitalisering i samfunnet, 	hvor trenden 	
er redusert bruk 	av PDF	-/papirfakturaer. Dette er en rimelig antakelse siden samfunnet generelt har blitt

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	37	 	
 	
mer digitalisert over tid, noe som har ført til strukturelle endringer på betalingsområdet og endringer i 
betalingsvaner. 	Vi ser at veksten i EHF	-faktura har vært langt høyere enn veksten i BNP i samme periode. 	
Dette kan tyde på at EHF har overtatt noe av PDF	- og papirfakturavolumet.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	38	 	
 	
7	 	Nytte og kostnader 	 	
7.1	 	Generelle f	orutsetninger	 	
Tabell 	7.1 oppsummerer forutsetninger for den samfunnsøkonomiske analysen. Analysen er gjennomført 	
i tråd med R	-109 	(Finansdepartementet, 2021)	. 	
Tabell 	7.1 Grunnleggende forutsetninger for den samfunnsøkonomiske analysen	 	
Analyseperiode	 	20 år: 202	8-204	7 	
Restverdier	 	Det antas at restverdier knyttet til tekniske løsninger i alternativene og nullalternativet 
oppveier hverandre. En mer omfattende analyse kan raffinere denne forutsetningen. 	 	
Kalkulasjonsrente	 	4 % i henhold til R	-109	 	
Skalering	 	1 000	 000, dvs	. at	 alle kronetall oppgis i mill. kr.	 	
Arbeidskraftkostnad	 	Arbeidskraftskostnaden er	 hentet fra SSB tabell 07	685	 (2023)	 og prisjustert til 2025	-	
kroner	11. Årskostnaden blir da lik 	0, 97 millioner	 kr. 	Arbeidskraftkostnaden per minutt 	
blir lik 9,24 kroner. 	Vi har valgt å bruke gjennomsnittskostnaden for alle 	
yrkeskategorier fordi 	flere arbeidsgrupper kan behandle faktura er i praksis. 	 	
Timer per årsverk	 	1750 (ekskl. ferie)	 	
Realprisjustering	 	Det er ikke lagt til grunn realprisjustering utover konsumprisindeksen	. Lønnskostnaden 	
er 	heller ikke realprisjustert. 	 	
Sammenstillingsår og 
prisnivå	 	
Sammenstillingsår 202	8 	
Prisnivå 2025	 	
7.2	 	Nyttevirkninger som er vurdert 	 	
Figur 	7.1 viser de samfunnsøkonomiske virkningene av å innføre obligatorisk e	-faktura og digital bokføring 	
for norske virksomheter. Tiltaket består av to hovedkomponenter: plikt til bruk av e	-faktura og krav om 	
digitalt bokføringssystem. Disse genererer både prissa	tte og ikke	-prissatte virkninger, i tillegg til 	
investeringskostnader og omstillingskostnader for virksomhetene.	 	
De prissatte gevinstene kommer primært fra reduserte tidskostnader i faktura	- og bokføringsprosessen, 	
mens de ikke	-prissatte virkningene omfatter økt etterlevelse av regelverk, redusert økonomisk 	
kriminalitet og forbedret likviditet. Standardisering av dat	a kan også legge grunnlag for fremtidig 	
investeringsbeslutninger for 	effektivisering av 	rapportering	 og 	innovasjon innenfor handelsprosessen	. 	
Merk at vi ikke har estimert 	gevinster som følge av reduserte portokostnader. 	I tidligere studier	, feks	 (Oslo 	
Economics, 2020)	 og	 (Billentis, 2017)	, estimeres det med portobesparelser som følge av overgangen fra 	
rene papirfakturaer som sendes i posten	 til 	e-faktura	. Funn fra intervjue	r viser at omfanget av papirfaktura 	
som sendes i posten er marginalt, og vi har derfor ikke regnet på eventuelle portogevinster.	 	
 	
11 SSBs priskalkulator estimerer 5 prosent prisvekst i perioden mars 2023	-mars 2025

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	39	 	
 
Figur 	7.1 	Samfunnsøkonomiske virkninger av å innføre obligatorisk e	-faktura og digital 	
bokføring for norske virksomheter	 	
 	
Kilde: 	 	Vista Analyse	 	
Vi benytter verdimatrisemetoden for å 	vurdere	 de ikke	-prissatte virkningene. Dette er en kvalitativ 	
metode som anbefales benyttet i DFØs veileder for samfunnsøkonomiske analyser 	(DFØ, 2023)	. Se mer 	
om dette i vedlegg 	D. 	
7.3	 	Prissatt nytte av spart tid ved overgang til e	-faktura 	 	
Tidsbesparelsene som beregnes representerer 	mernytte	 relativt til nullalternativet.	 Alternativ	 1-4 	
forventes å 	akselerere	 overgangen	 til e	-faktura og digital bokføring. De	tte	 fører til a	t tidsbesparelsene 	
realiseres tidligere 	og 	for et større volum	 og derfor gir	 spart tid	 sammenliknet med 	nullalternativet	. 	
På grunn av begrenset tid for utredningsarbeidet var det nødvendig å bygge tidsestimatene på 
eksisterende analyser. Forskningen på tidsbruk knyttet til sending og mottak av ulike typer faktura er ikke 
særlig omfangsrik, og de tilgjengelige studiene viser b	etydelige variasjoner i estimerte tidsbesparelser. 	
Relevante anslag dukker opp i litteraturen med betydelige mellomrom og med varierende resultater, og 
studiene omfatter sjelden alle aspektene vi behøver i vår analyse.	 	
7.3.1	 	Tidsestimater og antakelser om spart tid 	 	
Vi har tatt utgangspunkt i anslagene gjort av Oslo Economics 	(2020)	 som vurderes som mest oppdaterte 	
og tilpassede estimatene for det norske bedriftsmarkedet. 	Oslo Economics' analyse bygger på 	
datainnsamling	 fra R	egnskap Norge, DFØ og to store kommuner. Dette gir	 analysen et empirisk grunnlag 	
tilpasset norske forhold.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	40	 	
 	
Estimatene for tidsgevinst ved overgang fra PDF til 	e-faktura	 (3-5 minutter for mottak, 1 minutt for 	
sending) tar hensyn til at behandling av papir	- og PDF	-fakturaer i stor grad allerede foregår digitalt i Norge.	 	
Dette gjelder spesielt for de store virksomheten	e som står for store deler av fakturavolumet.	 Oslo 	
Economics argumenterer for at analysene	 viser metodisk konsistens ved at estimatene stemmer med 	
tidligere norske studier når man justerer for teknologisk utvikling. 	 	
Kunnskap innhentet i intervjuene i denne utredningen bekrefter at det er 	har vært 	teknologisk	 utvikling 	
også siden 2020. Blant annet har tolkningsprogrammer blitt 	mer effektive	, og 	kvaliteten har økt. 	 Dette 	
bidrar til å redusere de manuelle prosessene som var antatt i 2020	-rapporten.	 Vi velger derfor å legge oss 	
på det laveste 	estimatet	 for spart tid for mottak av faktura	 i rapporten fra 	Oslo Economics	, det vil si 3 	
minutter spart ved overgang til e	-faktura. Antakelsene for spart tid er oppsummert 	i Tabell 	7.2. 	
Tabell 	7.2 Forutsetninger om tidsbruk i den samfunnsøkonomiske analysen	, med utgangspunkt i Oslo 	
Economics sine estimater for tidsbesparelser. 	 	
Prosess	 	Estimater for 
tidsbesparelse	r 	
Endrede prosesser som bidrar til tidsbesparelse ved overgang til e	-	
faktura og mer automatisk registrering og bokføring	 	
Mottak av 
faktura	 	
3 minutter	 	• 	Faktura mottas i strukturert 
format	 	
• 	Mindre	 behov for manuell 	
inntasting	, som både gir 	spart 	
tid ved mottak	, men også 	
spart tid i form av oppfølging 
av 	feil ved mottak	 	
• 	Automatisk registrering og 
bokføring	 	
• 	Automatisk kontering	 	
• 	Effektiv godkjenningsflyt	 	
• 	Flere med a	utomatisk 	
betaling via bankintegrasjon	 	
Sending av 
faktura	 	
1 minutt	 	• 	Faktura sendes direkte til 
mottakers system	 	
• 	Ingen behov for utskrift, 
konvolutt og porto	 	
• 	Mindre risiko for feil adresse	 	
og enklere å finne riktig 
adresse	 	
• 	Automatisk overføring til 
regnskap	 	
• 	Mindre manuell oppfølging	 	
• 	Bedre oversikt over utsendte 
fakturaer	 	
Purring og 
oppfølging	 	
Antar at antall faktura 
som går til purring 
går fra 	28	% for 	
PDF/papir til 10% for	 	
EHF	. Tid brukt per 	
purring er lik 4 
minutter for PDF	, 	
papir og e	-faktura 	. 	
• 	Faktura sendes til korrekt 
adresse	 	
• 	Leveringssikkerhet og 
sporbarhet	 	
• 	Færre feil og forsinkelser	 	
• 	Bedre oversikt over 
utestående fakturaer	 	
• 	Automatiserte purringer og 
varslinger	 	
• 	Mindre behov for 	manuell 	
oppfølging	 	
 	
Potensielle tids	- og kostnads	besparelser som 	ikke er vurdert eller prissatt i analysen	 	
Denne analysen er gjennomført på kort tid	 og det er ikke alle tids	- og 	kostnadsbesparelser	 som det finnes 	
tilstrekkelig med 	kunnskap for å vurdere. 	 	
En	 overgang til EHF 	kan gi r	eduserte kostnader	 for virksomhetene	 ved 	mindre 	bruk av 	
tolkningsprogramvare for PDF	-fakturaer. 	En av de intervjuede virksomhetene i utredningen opplyser at 	
de har en kostnad 	på 4,54 kroner per PDF	-faktura som scannes, sammenlignet med 1 krone per EHF	-	
faktura mottatt	. For denne virksomheten vil en overgang til EHF kunne gi 	en besparelse på 3,54 kroner 	
per faktura	. Det er ikke kartlagt hvor mange faktura som scannes og tolkes i dag eller hva som er

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	41	 	
 	
gjennomsnittlige	 priser for dette. Usikkerheten er derfor stor 	og vi har ikke	 prissatt denne besparelsen 	
utover 	den generelle 	antakels	en om at mottakere sparer 3 minutter	 per faktura	. 	
Merk også at vi ikke har vurdert om tiltak	ene som er rettet mot B2B	-segmentet også kan ha en påvirkning 	
på fakturaprosessen for B2C og B2G. 	Denne utredningen har ikke innhentet kunnskap eller gjort 	
vurderinger av om 	økt grad av e	-faktura og økt digitalisering i B2B	-segmentet også kan gi 	økt fra av e	-	
faktura i B2C og B2G. Det har ikke vært tilstrekkelig med tid til å vurdere	 omfang av eventuelle	 nytte	- eller 	
kostnad	svirkninger	 tilknyttet	 en slik «smitte	-effekt»	. 	
Analysen inkluderer ikke beregninger av endret tidsbruk ved selve purreprosessen	. Analysen prissetter 	
kun nytten ved at 	andelen purringer per faktura trolig vil reduseres ved overgang til e	-faktura. 	
Tidsestimatene for besparelser ved overgang fra papir	- og PDF	-faktura til e	-faktura er basert på Oslo 	
Economics	 (2020	). De skiller ikke på tid bruk for purring mellom PDF, papir og e	-faktura.	 Oslo Economics 	
understreker at 	estimatet på 4 minutter for purreprosessen (3 minutter for avsender og 1 minutt for 	
mottak	er)	 er usikkert grunnet lite k	unnskap om dagens digitaliseringsgrad og automatisering av 	
purreprosesser.	 Det er mulig at purreprosessen går raskere for e-faktura sammenliknet med PDF/papir, 	
men dette er ikke ytterligere kartlagt. 	
Usikkerhet i antakelser om spart tid	 	
De anslåtte	 tidsbesparelsene er forbundet med stor usikkerhet, noe som er synliggjort i 	
sensitivitetsanalysene. 	Kildene 	til usikkerhet er	 blant annet	: 	
• 	Spart tid er en gjennomsnittsindikator, men det vil være variasjon i tidsbruk mellom ulike 
virksomheter og fakturatyper	. Det er begrenset med statistikk til å vurdere om estimatene er 	
forventningsrette. 	 	
• 	Det er uvisst hvor stor andel av effektiviseringspotensialet som allerede er hentet ut ved hjelp 
av andre digitale systemer	. 	
• 	Enkelte bransjer kan ha mer eller 	mindre automatiserte prosesser enn gjennomsnittet	. 	
Valg av tidsestimater sammenliknet med andre relevante studier 	 	
Sammenligning med Regnskap Norge	 (2023)	: Regnskap Norge har beregnet et gevinstpotensial på 5,5 	
milliarder kroner årlig ved overgang til e	-faktura (Regnskap Norge, 2024). Hovedforskjellene mellom våre 	
beregninger og Regnskap Norge er:	 	
• 	Fakturavolum: Regnskap Norge inkluderer B2C	-fakturaer (110,2 millioner) i tillegg til B2B og 	
B2G (78,6 millioner), mens vår analyse kun omfatter B2B	-transaksjoner	. Vi har også antatt at 	
det i dagens situasjon, nullalternativet, vil bli en gradvis nedgang i andel 	og volum av 	PDF	- og 	
papirfaktura. Regnskap Norge antar at fakturavolum og fordeling ikke endres over tid i sine 
beregninger.	 	
• 	Tidsestimater: Regnskap Norge bruker 4 minutter spart tid for mottak mot våre 3 minutter	 	
• 	Portokostnader: Regnskap Norge inkluderer 0,5 milliarder kroner i sparte portokostnader årlig	 	
(mest for B2C). 	 	
EU	-kommisjonen	 (2024)	 baserer sine kostnadsbesparelser	 på 	University of Hasselt 	(Poel, Marneffe, & 	
Vanlaer, 2016)	, Billentis 	(2017)	 og	 Visma 	(2019b)	. Sistnevnte er i	gjen 	hovedsakelig basert på 	Visma	 	
(2019a)	. Vi mener det er gode argumenter for å revurdere grunnlaget for disse estimatene	 fordi	:

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	42	 	
 
• 	Studiene har u	tdaterte teknologiske forutsetninger	: Analysene 	baserer seg på studier fra 2017 	
og tidligere som ikke reflekterer dagens digitaliseringsgrad i norsk næringsliv	 	
• 	Papirfaktura	-dominerte estimater	: Kostnadsbesparelsene drives i stor grad av portokostnader 	
for papirfakturaer. 	Det er bekreftet i intervjuer at det er relativt få 	papirfaktura i B2B i Norge i 	
dag. 	 	
• 	Høyere fakturavolum:	 Visma estimerer betydelig høyere fakturavolum basert på data fra egne 	
kunder som primært er større virksomheter, noe som kan skape skjevhet i tallgrunnlaget	. 	
Danske erfaringer:	 KPMG's analyser for Danmark 	( (2020)	, (2022)	, (2024)	) omfatter en helhetlig 	
digitalisering av regnskapsprosessen, ikke bare elektronisk faktura. Gevinstene inkluderer overgang til e	-	
fakturering, standardkontoplan og digitale rapporteringsmuligheter. KPMG 	sine 	kunnskapsgrunnlag	 	
oppgir ikke alle forutsetninger og 	input i analysene, 	med 	i et 	faktaark	 fra Erhvervsminist	eriet	 (2024)	 	
oppsummerer de at	 KPMG	 antar 4 minutter spart 	ved mottak av en faktura og 1 minutt spart ved sending 	
av faktura.	 Det er ikke beskrevet hva som inngår i disse estimatene	, det er derfor ikke mulig å 	
sammenlikne estimatene. 	 	
7.3.2	 	Beregninger av tid spart med overgang til e	-faktura 	 	
Med bakgrunn i forutsetningene og antakelsene	 beskrevet over 	har vi anslått samfunnets samlede 	
tidsgevinster ved overgang til 	e-faktura	 i B2B	-markedet. Dette er gjort ved å multiplisere anslåtte 	
potensielle tidsbesparelser	 per faktura	 med verdi per minutt av arbeidstid	, som igjen er multiplisert med 	
antatt antall fakturaer som skal transformeres fra PDF/papirfaktura til 	e-faktura	. Gevinsten oppstår fordi 	
andelen elektroniske fakturaer er høyere i tiltaksalternativet enn i nullalternativet, og vi antar at de sparte 
minuttene per faktura brukes til annet arbeid. 	 	
Tabell 	7.3 Forventede samfunnsøkonomiske nyttevirkninger av tidsgevinster ved overgang til 	e-	
faktura	, nåverdi, mill. 2025	-kroner	12 	
 	Alternativ 1	 	Alternativ 2	 	Alternativ 3	 	Alternativ 4	 	
Tidsgevinster utsendelse av faktura	 	2 685	 	1 978	 	1 413	 	2 549	 	
Tidsgevinster mottak av faktura	 	8 055	 	5 935	 	1 413	 	7 648	 	
Tidsgevinster i purreprosessen	 	1 933	 	1 425	 	1 018	 	1 836	 	
Nåverdi tidsgevinster	 	12 674	 	9 338	 	6 670	 	12 033	 	
Nåverdi per år	 (gjennomsnitt)	 	634	 	467	 	334	 	602	 	
Kilde:	 Vista Analyse.	 	
 
Tabell 	7.3 oppsummerer de prissatte samfunnsøkonomiske nyttevirkningene, i form av nåverdi, av 	
tidsgevinster ved overgang til 	e-faktura	. Som det fremgår av tabellen så er den prissatte tidsgevinsten 	
størst i det alternativet der det pålegges en plikt til å sende og motta EHF, og bruke	 digitalt 	
bokføringssystem. Nåverdien beregnes til 	12 	674	 millioner	 kroner eller 6	34	 millioner	 kroner	 per år	 i 	
gjennomsnitt	. Gevinsten skyldes i hovedsak at et stort volum 	PDF	-faktura kan mottas elektronisk. Dette 	
gjelder særlig de største virksomhetene hvor fakturavolumet er stort. Det vil også oppstå gevinster knyttet 
til å både sende og følge opp f	akturaer.	 
 	
12 Skattefinansieringskostnaden settes til null da tiltaket ikke 	finansieres av 	offentlige investeringer.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	43	 	
 	
I alternativ 2 er den prissatte nytten beregnet å være 	9 337	 millioner kroner	. Nytten oppstår i hovedsak 	
på grunn av at de største virksomhetene kan motta 	e-faktura	er, fremfor 	PDF	-faktura. De prissatte 	
gevinstene blir noe mindre enn i alternativ 1 da ikke alle har system for å motta 	e-faktura	. Prissatt nytte 	
reduseres derfor på både sending, mottak og oppfølging av faktura. 	 	
Alternativ 3 med p	likt til å motta digital faktura og anskaffe digitalt bokføringssystem har lavest 	prissatte 	
tidsbesparelser 	av alle alternativene, med en beregnet prissatt nåverdi på 6	 670	 millioner kroner. 	
Alternativet gir mindre effektiviseringsgevinster da en plikt i hovedsak vil påvirke mindre virksomheter 
med et mindre fakturavolum. Fordi det ikke er plikt til å sende vil omfanget av 	PDF	-faktura være større i 	
dette alternativet, enn i de andre alternativene. 	 	
Alternativ 4 med e	n mer	 gradvis 	innføring av 	plikt til å sende	 og	 plikt til å motta og anskaffe digitalt 	
bokføringssystem har noe lavere prissatte effektiviseringsgevinster 	sammenliknet med 	alternativ 1. Dette 	
skyldes at den fulle nytten realiseres på et senere tidspunkt. Nåverdien beregnes til 12 	033	 millioner 	
kroner eller 	602	 millioner	 kroner	 i året. 	 	
7.4	 	Kostnadsvirkninger	 	
For tiltakene er det	 kun identifisert kostnader for privat sektor. Slik tiltakene er 	definert vil de ikke påvirke	 	
offentlig sektor utover vanlig drift. 	 	
7.4.1	 	Investeringskostnader	 	
Tabell 	7.4 viser de samfunnsøkonomiske kostnadene for de ulike alternativene. Kostnade	ne ved å 	
anskaffe 	digitalt	 bokføring	ssystem	 er beregnet med utgangspunkt i prisene gitt i kapittel	 5.5	. Basert på 	
statistikk fra Skatteetaten antar vi at det er 6	4 548	 virksomheter som må anskaffe seg denne typen 	
systemer. 	Antallet virksomheter er estimert med utgangspunkt i 2023	-tall, og vi antar at det ikke endret 	
seg i perioden 2023	-2025.	13 	
Da vi ikke 	har informasjon om månedskostnadene for å kun sende EHF	, estimeres kostnadene til dette å 	
være 	100 kroner per måned. Dette er basert på en 	på en skjønnsmessig vurdering	. Med	 den estimerte 	
stykkpris	en 	tilsvarer 	det 	6-7 fakturaer i måneden som et gjennomsnitt	. Det kan 	fremstå som 	noe 	lavt for 	
store virksomheter og høyt for små virksomheter	. Vi mener likevel det er rimelig å anta 	
abonnement	sløsninger for virksomheter på ca	. 100 kr måneden. 	 	
Vi har ikke 	prissatt andre kostnadsvirkninger, men det er 	forventet	 at tiltakene 	vil ha endrings	- og 	
omstillingskostnader. Disse er vurdert som ikke	-prissatte i kapittelet under	. 	
Tabell 	7.4 Forvente	de samfunnsøkonomiske kostnader 	sammenliknet med	 nullalternativet, nåverdi, 	
mill. 202	5-kroner	 	
 	Alternativ 1	 	Alternativ 2	 	Alternativ 3	 	Alternativ 4	 	
Nåverdi kostnader, totalt	 	 2 496 	 	 1 095 	 	 2 496 	 	 2 302 	 	
Kilde: 	 Vista Analyse.	 	
 	
13 Tall fra SSB viser at antallet virksomheter kun økte med 	2 prosent i perioden 2023	-2025	 (Statistisk sentralbyrå, 2025)	.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	44	 	
 	
7.4.2	 	Endrings	- og 	omstillingskostnader	 	
Vi antar at det vil oppstå samfunnsøkonomiske kostnader i form av endrings	- og omstilling for de 	
virksomhetene som må endre måten de jobber på. Kostnadene er knyttet til opplæring i nytt regelverk 
og endre	de arbeidsprosesser. Endre	de arbeidsprosesser inkluderer både mottak, sending og oppfølging 	
av faktura. 	 	
Intervjuer har vist at det for	 virksomheter som må 	endre format, fra for eksempel 	EDIFACT	 eller e2b 	til 	
EHF, vil oppstå 	betydelige endrings	- og 	omstillingskostnader. Dette er	 kostnader til IT	-utvikling 	som 	
skyldes	 kompleksiteten i systemene. Virksomhetene som benytter E	DIFACT	 i dag har stor grad av 	
sammenheng mellom faktura og ordre	- og bestillingssystemene. En endring i fakturaformat må derfor 	
følges av en endring av formatet for 	ordre og bestillinger.	 	
Ved overgang til e	-faktura må virksomheter som benytter	 ERP	-systemer	 eller mer komplekse 	
økonomisystemer oversette standardiserte formater som	 EHF	 og	 EDIFACT	 til et format systemet kan 	
behandle	, dersom det ikke gjøres automatisk	. Dette skjer vanligvis gjennom integrasjonsløsninger som 	
konverterer dataene til systemets interne struktur. For virksomheter med enklere regnskapsløsninger kan 
dette håndteres gjennom tredjepartsleverandører eller fakturaportaler, og behovet for teknisk 
oversettelse vil da være min	dre omfattende.	 Det ble i ett av intervjuene rapportert om	 betydelige 	
prisforskjeller mellom oversettelse av EHF og EDIFACT, noe som kan ha direkte innvirkning på 
kostnadsbildet ved en overgang. Prisforskjellen ble forklart med at	 EHF	-filer generelt er større i antall 	
bytes enn EDIFACT	-filer, noe som kan føre til høyere kostnader knyttet til databehandling, lagring og 	
overføring i integrasjonsløsningene. Det er ikke innhentet ytterligere informasjon som kan bekrefte eller 
utdype det	te funnet.	 Markedet er fo	rtsatt i utvikling, og det er behov for tid til å	 tilpasse seg og utforske 	
løsninger	 som kan redusere 	omstillingskostnadene. 	Dette gjelder særlig for virksomheter som 	får en	 	
overgang fra 	en annen e	-fakturastand	ard	 til EHF, eller som må støtte 	flere	 formater i en overgangsperiode.	 	
Vi har ikke priss	att kostnad	en av omstilling	, men har vurdert den kvalitativt. For alle alternativene vil 	
kostnaden være kortvarig, og i hovedsak inntreffe de første årene. I alternativene 1 og 4 vil omfanget av 
virksomheter som omfattes være større enn i alternativene 2 og 3. 	Antall virksomheter dette omfatter 	
har vi ikke statistikk for, men intervjuene bekrefter at 	flere bransjer og virksomheter bruker andre 	
fakturastandarder i dag. 	 	
Alternativ 3 vil påvirke flere virksomheter enn alternativ 2. Enhetsverdien vurderes å være lik for alle 
alternativene da det er samme type virksomheter som treffes av en plikt. 	Vi vurderer	 at belastningen på 	
virksomhetene er mindre i alternativ 4 enn i alternativ 1 da kostnadene oppstår på et senere tidspunkt. 
Dette gir virksomhetene mer tid til å tilpasse lovendringene, og dermed redusere kostnadene. 	 	
Den samfunnsøkonomiske vurderingen av endrings	- og omstillingskostnader er gjengitt i 	Tabell 	7.5. 	
Tabell 	7.5 	Verdimatrisemetoden på endrings	- og omstillingskostnader	 	
Kvantum	\ Enhetsverdi	 	Alternativ 1	 	Alternativ 2	 	Alternativ 3	 	Alternativ 4	 	
 	Middels negativ	 	
\Middels	 	
Lite negativt	 	
\Liten	 	
Lite negativt	 	
\Liten	 	
Middels negativ	 	
\Liten	 	
Vurdering	 	Middel	s negativ	 	Ubetydelig	 	Ubetydelig	 	Liten negativ	 	
Kilde:	 Vista Analyse.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	45	 	
 	
7.5	 	Ikke	-prissatte 	nyttevirkninger	 	
7.5.1	 	Økt grad av etterlevelse	 	
Etterlevelse viser til i hvilken grad virksomheter følger gjeldende lover	 og 	regler for fakturering og 	
bokføring. Etterlevelse kan ha en betydelig samfunnsøkonomisk verdi fordi det å overholde lover og regler 
bidrar til 	økt 	tillit i samfunnet, og sikre like konkurransevilkår.	 Virkningen oppstår da 	virksomheter i større 	
grad kan være trygg	e på at utilsiktete brudd på regelverket ikke 	oppstår. Dette skiller seg fra virkningen 	
«redusert økonomisk kriminalitet» da den 	retter seg mot virksomheter som 	ønsker 	å gj	ennomføre 	
økonomisk kriminalitet.	 	
Det antas at 	å 	innfør	e plikt til e	-faktura og digital bokføring 	kan	 øke etterlevelsen. Digitale 	
bokføringssystemer med innebygd regelverk og validering reduserer risikoen for manuelle feil og 
utilsiktede brudd på regelverket, samt sikre at formelle krav til bokføring overholdes. Videre kan 
automatiserte prosesser ved både	 sending og mottak av faktura sikre at formelle krav til fakturering 	følges 	
konsekvent av mottaker og avsender. Vi antar at verdien av etterlevelse er større i bokføringsprosessen 
enn i fak	turaprosessen. Bokføringsreglene er komplekse, og digital beslutningsstøtte kan gi god og 	
nødvendig veiledning for virksomhetene. 	 	
Graden av etterlevelse vil variere på tvers av alternativene. Dette gjelder både antallet virksomheter som 
omfattes (kvantum) og enhetsverdien. I alternativ 1 påvirkes et stort antall virksomheter	, da plikten 	
omfatter både sending og mottak av elektroniske fakturaer, og digitalt bokføringssystem. Enhetsverdien 
blir også relativt stor da etterlevelsen kommer som et resultat av både bokførings	- og fakturaprosessen. 	
I alternativ 2 blir både kvantum og 	enhetsverdien mindre. Færre virksomheter påvirkes av en pli	kt, og 	
plikten omfatter kun de deler av fakturaprosessen som omhandler sending. I alternativ 3 er antallet 
virksomheter som rammes og enhetsverdien høyere enn i alternativ 2. Dette skyldes at verdien av 
etterlevelse i bokføringsprosessen er større enn i fa	kturaprosessen. Alternativ 4 er tilsvarende alternativ 	
1, men enhetsverdien blir noe lavere da plikten til digitalt bokføringssystem og mottak av faktura kommer 
senere. 	 
Tabell 	7.6 	Verdimatrisemetoden på økt grad av etterlevelse	 	
Kvantum	\ Enhetsverdi	 	Alternativ 1	 	Alternativ 2	 	Alternativ 3	 	Alternativ 4	 	
 	Middels positivt	 	
\middels	 	
Lite positivt	 	
\Liten	 	
Lite	 positivt 	
\Middels	 	
Lite	 positivt	 	
\Middels	 	
Vurdering	 	
Middels	 positiv	 	Ubetydelig	 	Liten	 positiv	 	Liten positiv	 	
Kilde: 	 Vista Analyse.	 	
7.5.2	 	Redusert økonomisk kriminalitet	 	
Økt bruk av 	e-faktura	 og digital bokføring øker den digitale sporbarheten, noe som gjør det vanskeligere 	
å skjule transaksjoner, 	og	 lettere å etterprøve dokumentasjon. Det kan gi bedre datagrunnlag for kontroll 	
og revisjon, noe som kan virke preventivt mot skatteunndragelse og svart økonomi. Nytten ligger i at 
miljøer som ønsker å utføre økonomisk kriminalitet vet at sporene blir vansk	elig å skjule, og dermed 	
reduserer økonomisk kriminalitet. Det er uklart hvor mye av nytten som realiseres umiddelbart, og hvor 
mye som først kom	mer ved senere utvikling av rapporteringsløsninger, kontrollmekanismer og liknende, 	
men det antas at noe av nytten realiseres i de skisserte alternativene. Fordi verdien som omsettes ved

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	46	 	
 	
økonomisk kriminalitet er stor	, vil selv marginale reduksjoner i økonomisk kriminalitet ha stor 	
samfunnsøkonomisk verdi. Det er ingen offisielle estimater for mva	-gapet i Norge, men i Sverige og 	
Danmark ble 	det	 estimert til hhv. 3 og 3,3 milliarder euro i 2022 	(Europakommisjonen, 2024)	. Mva	-gapet 	
drives riktignok ikke bare av kriminell virksomhet som svindel og unndragelse, men også av faktorer som 
feilberegninger og administrative feil, som heller knyttes til graden av etterlevelse.	14 	
Anslag på o	mfanget av svindel	-/bedrageriforsøk 	i form av fiktive fakturaer 	varierer mellom ulike kilder. 	
Vista 	Analyse 	(Vista Analyse, 2021)	 finner at 	omtrent 9 prosent av 	virksomhetene har blitt utsatt for 	denne 	
typen bedrageri, men	s Kriminalitets	- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge 	(Næringslivets sikkerhetsråd, 	
2021)	 viser at 34 prosent har 	blitt usatt for svindel	-/bedrageri	forsøk	. 	
Omfanget av virksomheter varierer mellom alternativene, slik det er beskrevet i kapittel 	7.5	. Antallet er 	
høyest i alternativ 1 og 4, og minst i alternativ 2. Enhetsverdien vil imidlertid variere ut fra hvilke plikter 
som pålegges. Plikt i både faktura og bokføringsprosessen vil skape et komplett digital spor, og reduseres 
økonomisk kriminalitet 	i større grad enn de andre alternativene. Alternativ 4 vil være relativt likt alternativ 	
1, men med senere nytterealisering. Vi antar at plikt til digitalt bokføringssystem og mottak av 	e-faktura	 	
har større verdi enn plikt til å sende 	e-faktura	. Bokføringsprosessen er viktig for å avdekke og forhindre 	
økonomisk kriminalitet, herunder gjøre det vanskelig å skjule digitale spor. 	 	
Tabell 	7.7 Verdimatrisemetoden på redusert økonomisk kriminalitet	 	
Kvantum	\ Enhetsverdi	 	Alternativ 1	 	Alternativ 2	 	Alternativ 3	 	Alternativ 4	 	
 	Middels positivt	 	
\høy	 	
Lite positivt	 	
\Liten	 	
Middels positivt 	
\middels	 	
Middels 	positiv	 	
\Middels	 	
Vurdering	 	
Stor positiv	 	Liten positiv	 	Middels	 positiv	 	Middels 	positiv	 	
Kilde: 	 Vista Analyse.	 	
7.5.3	 	Økt 	likviditet	 	
Innføring av pliktig e	-faktura og digital bokføring kan gi virksomheter	 mer rettidig 	betaling og bedre 	
kontantstrøm. Dette er en fordel på bedriftsnivå, særlig for små og mellomstore 	virksomhet	er som ofte 	
har begrenset tilgang på likviditet. Raskere fakturering og færre feil i betalingsprosessen kan redusere 
behovet for kortsiktig finansiering og styrke virksomhetenes evne til å investere og vokse. 	 	
Spørsmålet er imidlertid om dette også er 	en 	samfunnsøkonomisk 	gevinst	. For at en gevinst skal være 	
samfunnsøkonomisk, må den bidra til bedre ressursutnyttelse i økonomien som helhet. Økt likviditet kan 
gi høyere omløpshastighet på kapital, som i teorien kan føre til økt produksjon og investering. Det kan 
også redusere konku	rsrisiko og skape mer stabile verdikjeder. I en samfunnsøkonomisk analyse må det 	
vurderes om gevinstene faktisk representerer ny verdiskaping, eller om de i stor grad er en omfordeling 
mellom aktører. 	En betaling som fore	tas senere, er i hovedsak en overføring av rente i retning den som 	
betaler	, mao. en omfordeling. 	Selv om det vil være noe variasjon i antallet virksomheter som omfattes i 	
de ulike alternativene, så vurderer vi at den samfunnsøkonomiske verdien er liten for alle alternativene.	 	
 	
14 I tillegg 	kan vi ikke sette likhetstegn mellom mva	-gap 	eller andre unndratte beløp, 	og 	samfunnsøkonomisk kostnad. 	 	
Kostnaden er 	«tort og svie» pluss 	skattefinansierings	kostnaden av det unndratte beløpet.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	47	 	
 	
Tabell 	7.8 Verdimatrisemetoden på økt likviditet	 	
Kvantum	\ Enhetsverdi	 	Alternativ 1	 	Alternativ 2	 	Alternativ 3	 	Alternativ 4	 	
 	Lite positivt	 	
\Liten	 	
Lite positivt	 	
\Liten	 	
Lite positivt	 	
\Liten	 	
Lite positivt	 	
\Liten	 	
Vurdering	 	Ubetydelig	 	Ubetydelig	 	Ubetydelig	 	Ubetydelig	 	
Kilde:	 Vista Analyse.	 	
7.6	 	Fordelingsvirkninger	 	
Den samfunnsøkonomiske analysen viser at obligatorisk e	-faktura og digital bokføring samlet sett vil være 	
lønnsomt for samfunnet,	 men	 vi antar at	 fordelene og kostnadene ikke 	vil være jevnt fordelt mellom 	
aktørene. Dette kapittelet utdyper fordelingsvirkningene med særlig fokus på mindre virksomheter og 
virksomheter som 	benytter 	en av 	avregningsprosessen	e (landbruk, fiske, transport, se 	kapittel 	5.4	). Vi 	
vurderer også fordelingsvirkninger i favør av systemleverandører og deres eiere. 	 	
7.6.1	 	Fordelingsvirkninger for mindre virksomheter	 	
Mindre virksomheter, særlig enkeltpersonforetak med lav omsetning, vil oppleve de mest betydelige 
relative kostnadene ved innføring av obligatorisk e	-faktura og digital bokføring. Analysen av 	
datamaterialet viser at kun 4	7% av enkeltpersonforetak lever	te skattemeldingen system	-til-system	 i 2023	, 	
sammenlignet med 	100	% av aksjeselskapene. Dette indikerer at mange mindre virksomheter ikke har 	
investert i digitale bokføringssystemer.	 	
For mindre virksomheter utgjør kostnaden ved å anskaffe et digitalt bokføringssystem en relativt større 
andel av omsetningen enn for større virksomheter. Den gjennomsnittlige årskostnaden for et 
regnskapssystem	 for mindre 	virksomheter	 uten årsoppgjør er estimert til 2 593 kroner, mens et system 	
med årsoppgjør koster i gjennomsnitt 3 802 kroner. For et enkeltpersonforetak med omsetning under 50 
000 kroner utgjør dette en betydelig kostnad relativt til omsetningen.	 	
Særlig sårbare er de 	over	 18 000 enkeltpersonforetak	 som antas å ikke ha digitale bokføringssystemer,	 	
med driftsinntekter under 	50	 000 kroner	, men som er registrert i 	merverdiavgifts	registeret	. Disse 	
virksomhetene er juridisk sett bokføringspliktige, men har begrenset økonomisk aktivitet. For disse 
virksomhetene kan kravet om digitalt bokføringssystem utgjøre en uforholdsmessig stor byrde.	 Noen av 	
disse virksomhetene har 	også 	null i driftsinntekter. 	Det 	bør	 avklares	 ytterligere	 hvordan 	kravene treffer 	
disse	 virksomhetene.	 	
For enkeltpersonforetak som er registrert i merverdiavgiftsregisteret	, men ikke har noen driftsinntekter 	
eller kostnader, vil det ikke være noe å bokføre. Disse kan fortsette å sende inn null	-oppgaver gjennom 	
portal uten å måtte investere i et digitalt bokføringssystem. Slike virksomhete	ne kan 	avregistrere seg fra 	
merverdiavgiftsregisteret for å unngå rapporteringsplikten.	 	
Analysen viser at andelen enkeltpersonforetak som benytter system	-til-system	-løsninger øker betydelig 	
med virksomhetens størrelse, fra 	rett over	 20% blant virksomheter med lave driftsinntekter til over 90% 	
blant virksomheter med høye driftsinntekter. Dette indikerer at størrelsen på virksomheten er en viktig 
faktor for adopsjonen av digitale løsninger, noe som sannsynligvis reflekterer en kost	-nyt	te-vurdering hos 	
virksomhetene.	 Samtidig viser intervjuer med enkeltpersonforetak at digital regnskapssystemer 	kan gi 	
fordeler i form av tidsbesparelser	, bedre økonomisk oversikt og økt profesjonalitet.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	48	 	
 	
Intervju med mindre virksomheter	 	
For å kartlegge hvordan enkeltpersonforetak vil bli påvirket av forslaget, ble det gjennomført ni kvalitative 
intervjuer basert på en felles intervjuguide. Utvalget ble trukket tilfeldig blant enkeltpersonforetak som 
leverte skattemelding i 2023, men det l	ave antallet intervjuer og potensielle skjevheter i utvalget gjør at 	
funnene ikke kan betraktes som representative for hele gruppen.	 	
Intervjuene viste at syv av ni respondenter allerede brukte digitale regnskapssystemer som Tripletex og 
Fiken, og opplevde disse som enkle å bruke og 	tidsbesparende. Disse sendte og mottok fakturaer gjennom 	
ulike kanaler 	- PDF på e	-post, EHF eller en kombinasjon 	- men flere fremhevet at en overgang til EHF 	
kunne redusere feil og spare tid. De to respondentene som ikke brukte digitale systemer leverte fy	siske 	
kvitteringer til regnskapsfører, hvor den ene begrunnet dette med kostnad til tross for at vedkommende 
betalte 30 000 kroner årlig for regnskapstjenester.	 	
Flertallet av enkeltpersonforetakene var positive til innføring av digital bokføringsplikt og 	e-faktura	 	
mellom 	virksomhet	er. To respondenter med lavest inntekt uttrykte bekymring for økte kostnader, men 	
var positive dersom dette ble ivaretatt. Flere ønsket like regler for alle aktører for å unngå komplekst 
regelverk, mens andre pekte på utfordringer knyttet til digitalt uten	forskap, særlig blant eldre brukere.	 	
7.6.2	 	Fordelingsvirkninger for 	sektorer 	med avregning	 	
Enkelt	e næringer, som for eksempel primær	- og 	transportnæringen	 har særskilte utfordringer knyttet til 	
obligatorisk e	-faktura og digital bokføring på grunn av deres etablerte systemer for avregning. Avregning 	
er en kompleks prosess som skiller seg fra vanlig fakturering, og som ofte involverer	 flere systemer, 	
variabler og aktører. 	 	
For disse sektorene kan en 	rask 	tvungen overgang til EHF	-standarden medføre betydelige 	
omstillingskostnader og	 det må sikres at behov som ivaretas i dagens system også ivaretas med nye 	
løsninger. 	Vi kjenner ikke kostnaden ved dette. 	 	
7.6.3	 	Fordelingsvirkninger i favør av systemleverandører	 	
Et krav om elektronisk bokføring og/eller krav om å ta imot EHF vil utløse større etterspørsel etter 
systemer og tjenester levert av systemleverandører. 	En teoretisk tilnærming	 tilsier at i perioder med raskt 	
voksende etterspørsel, svarer leverandører med å sette opp prisene	. Erfaringer fra 	Danmark viser at 	det	 	
ikke har vært en stor prisøkning 	etter lovendringen	, korrigert for prisvekst	. 	
Det er likevel viktig med 	god	 transparens	 rundt prissetting og aktiv markedsdialog for å sikre at 	
regnskapssystem	-leverandørene ikke bruker monopolmakt til å kreve uforholdsmessige priser for mottak 	
og sending av EHF.	 	
7.6.4	 	Systemleverandører og markedstilpasning	 	
Overgangen til obligatoriske digitale løsninger kan medføre at enkelte systemleverandører ikke evner å 
tilpasse seg nye tekniske og regulatoriske krav. Dette kan føre til at noen aktører forsvinner fra markedet, 
med påfølgende tap av arbeidsplasser. Samtid	ig antas det at leverandører som allerede tilbyr moderne 	
løsninger, eller som raskt klarer å omstille seg, vil oppleve økt etterspørsel og behov for arbeidskraft. 
Nettoeffekten på sysselsettingen i sektoren vurderes derfor som begrenset.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	49	 	
 	
7.6.5	 	Vurdering av fordelingsvirkninger på tvers av alternativene	 	
Fordelingsvirkningene varierer mellom de ulike alternativene:	 	
Alternativ 1: Plikt til å sende og motta digital faktura, samt digitalt bokføringssystem	 Dette alternativet 	
medfører de største fordelingsvirkningene, da alle virksomheter pålegges både å sende og motta e	-	
faktura, samt anskaffe digitalt bokføringssystem. Mindre virksomheter og spesialiserte sektorer vil bære 
en relativt større andel av kostna	dene.	 	
Alternativ 2: Plikt til å sende 	e-faktura	 Dette alternativet har mindre fordelingsvirkninger for de minste 	
virksomhetene, da de ikke pålegges å anskaffe et komplett digitalt bokføringssystem. Likevel må de 
anskaffe en løsning for å sende e	-faktura	. 	
Alternativ 3: Plikt til å motta 	e-faktura	 Dette alternativet medfører betydelige fordelingsvirkninger for 	
mindre virksomheter, da de må anskaffe digitalt bokføringssystem. Fordelen er at de større 
virksomhetene som sender mange fakturaer ikke pålegges å endre sin praksis, noe som kan være positiv	t 	
for sektorer med spesialiserte avregningssystemer.	 	
Alternativ 4: Stegvis realisering	 Den gradvise implementeringen i dette alternativet reduserer de 	
umiddelbare fordelingsvirkningene ved å gi mer tid til tilpasning, særlig for mindre virksomheter og 
sektorer med spesielle behov. Det gir også tid til å samle mer kunnskap om konsekvensene f	ør full 	
implementering.	 	
7.6.6	 	Vurdering om fordelingsvirkninger oppsummert	 	
Den samfunnsøkonomiske analysen viser at obligatorisk e	-faktura og digital bokføring sannsynligvis vil 	
være samfunnsøkonomisk lønnsomt, men med fordelingsvirkninger. Særlig mindre virksomheter med lav 
omsetning og begrenset fakturavolum, samt sektorer med 	spesialiserte avregningssystemer, risikerer å 	
bære en uforholdsmessig stor andel av kostnadene.	 	
For å adressere disse fordelingsvirkningene bør det vurderes:	 	
1. Lengre overgangsperioder for	 mindre virksomheter med lav omsetning og begrenset 	
fakturavolum	. 	
2. Lengre overgangsperioder for sektorer med etablerte, funksjonelle systemer basert på andre 
standarder enn EHF	. 	
3. Mer detaljert kartlegging av 	løsninger og eventuelt 	konsekvensene for primærnæringen og 	
andre sektorer med avregningssystemer før full implementering	. 	
Alternativ 4 med stegvis implementering gir størst fleksibilitet til å adressere disse fordelingsvirkningene 
underveis, ved å tillate mer tid til tilpasning og innhenting av erfaringer før full implementering.	 	
7.7	 	Vurdering av opsjonsverdier	 	
I en 	samfunnsøkonomisk analyse 	betyr opsjonsverdi at man vurderer verdien av å ha fleksibilitet til å 	
vente med et prosjekt eller investering for å få mer informasjon og ta en mer informert beslutning senere. 
Det er flere 	forhold som må vurderes 	dersom det skal være relevant å vurdere opsjoner:

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	50	 	
 	
1. Er det 	betydelige	 (irreversible) kostnader forbundet med å komme tilbake til utgangspunktet, det 	
vil si å reversere tiltaket?	 	
2. Er det sannsynlig at man senere får ny informasjon som gir god støtte i beslutningsprosessen?	 Er 	
det handlingsrom 	når man på et senere tidspunkt skal ta en ny beslutning om tiltak.	 	
3. Er det betydelig risiko for at man velger feil løsning på det nåværende tidspunkt?	 	
Vi vurderer at punkt 1 og 3 ikke er relevant for denne utredningen. Det 	er få irreversible kostnader, 	og 	
det er	 ikke betydelig risiko for 	å velge feil løsning. 	Derimot 	er punkt 2 relevant. 	Det er ifølge vår	e 	
beregninger samfunnsøkonomisk lønnsomt å fatte en investeringsbeslutning nå, 	men det bør tas hensyn 	
til 	at ny informasjon kan påvirke beslutningsprosessen	 på et senere tidspunkt. 	Med ny informasjon mener 	
vi informasjon som kan øke den samfunnsøkonomiske lønnsomheten eller redusere kostnadene. 	Dette 	
er s	ærlig knyttet til 	manglende	 kunnskap om 	fakturavolum, 	samt konsekvenser for 	enkelte virksomheter 	
og	 prosesser	: 	
• 	Vi vet lite om 	omfanget av sendte 	og mottatte 	fakturaer, fordelt på virksomhetsstørrelse. Det er 	
særlig viktig å se på 	konsekvensene for de virksomhetene 	som i dag sender få faktura, men likevel 	
blir omfattet av	 en plikt. 	De	t mangelfulle 	informasjonsgrunnlaget	 har for eksempel medført at vi 	
ikke kan estimere betydningen av endre	de ter	skelverdier for en eventuell plikt. 	En eventuell plikt 	
må være tilpasset virksomhetenes behov, og sørge for at det ikke blir en urettmessig fordeling av 
kostnader	. 	
• 	Vi har lite kunnskap om 	avregningsprosessen i ulike sektorer	, og dermed lite kunnskap om 	
eventuelle konsekvenser av en plikt. 	For eksempel så vet vi at avregningsprosessen for 	
primærnæringen inkluderer prosesser for tilskuddsforvaltning, både for lokale og nasjonale 
myndigheter. 	Ny informasjon om disse 	prosessene	 vil gi kunnskap som kan påvirke 	
beslutningsprosessen.	 	
• 	Vi vet lite om konsekvensene for virksomheter som bruker et annet format enn EHF	. Intervjuer 	
har vist	 at 	deres systemer er 	effektiv	e i dag	. Å iverksette plikt for disse virksomhetene vil 	få 	
konsekvenser for	 andre 	prosesser enn 	fakturaprosessen. 	Det vil derfor gi merverdi å innhente 	
informasjon 	som kan gi god støtte i beslutningsprosessen. 	 	
• 	Flere 	intervjuobjekter har presisert betydningen av sekundærbruk av data og rapportering	. Økt 	
grad av standardisering muliggjør	 automatisert rapportering til myndigheter	 og	 statistikk til 	
forskning	 og analyser. Automatisert rapportering kan være 	rapportering 	til skattemyndighetene	, 	
men også andre deler av offentlig sektor. Dette inkluderer	 for eksempel 	mer effektiv rapportering 	
av bærekraftsdata. 	Flere virksomheter i dag kobler elektroniske faktura direkte til 	klimaregnskap 	
og andre bærekraftsindikatorer. 	Vi vet 	lite om hvordan 	eventuelle rapporteringskrav vil se ut i 	
fremtiden, noe som kan tale for en gradvis realisering av tiltaket 	for å sikre optimal	 	
ressursutnyttelse. 	 	
Basert på vurderingene ovenfor mener vi det er eksisterer en reell opsjonsverdi ved 	en stegvis innføring 	
av et lovkrav	. Opsjonsverdien er vurdert for hvert alternativ i	 Tabell 	7.9. Opsjonsverdien vil kun inntreffe 	
ved alternativ 4, da de andre alternativene (slik de er formulert) utelukker en stegvis innføring.	 	
Tabell 	7.9 Verdimatrisemetoden 	for	 opsjonsverdier	 	
 	Alternativ 1	 	Alternativ 2	 	Alternativ 3	 	Alternativ 4	 	
Økt kunnskapsgrunnlag ved utsettelse	 	Ubetydelig	 	Ubetydelig	 	Ubetydelig	 	Liten 	positiv	 	
Kilde: Vista Analyse.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	51	 	
 	
7.8	 	Sensitivitetsanalyser på	 	
Nyttevirkningene er usikre, og vi har derfor gjennomført sensitivitetsanalyser på usikre parametere. 
Usikkerheten er særlig knyttet til 	i) utviklingen i nullalternativet	 (fravær av tiltak)	, ii) 	tidsbesparelser ved 	
overgangen til 	e-faktura	 og iii) 	fordelingen av fakturatyper mellom virksomheter. 	 	
Utviklingen i nullalternativet har stor betydning for nyttevirkningene, da det er den situasjonen alle 
alternativ sammenliknes med. 	Det er særlig bruken av e	-faktura i nullalternativet som vil ha stor betydning 	
for de beregnete effektiviseringsgevinstene. 	I sensitivitetsanalysen estimerer vi derfor 	en 50 %	 	
økning/reduksjon i bruken av 	e-faktura	 i nullalternativet. 	 	
Vi har ingen	 presise	 data for 	tidsbruken ved mottak eller sending av 	PDF	-/papirafaktura kontra 	e-faktura	. 	
Estimatene er basert på enkeltintervjuer og tidligere undersøkelser. 	Flere av de tidligere undersøkelsene 	
er utdaterte, og den teknologiske utviklingen på dette feltet går raskt. Det gjelder spesielt bruken av 
programvare for å tolke og automatisere 	manuelle fakturaprosesser. I sensitivitetsanalysen estimerer vi 	
derfor en 50 % økning/reduksjon i tidsbesparelsene ved overgang til 	e-faktura	. 	
Vi har lite eller ingen oversikt over	 sendte og mottatte faktura 	fordelt på virksomhetstyper. Det betyr at 	
vi 	ikke 	vet hvor 	mange faktura de største virksomhetene sender, sammenliknet med de mindre 	
virksomhetene. Dette kunne hjulpet oss å 	konkretisere og beregne nytteverdien for segmenter av 	
virksomheter	, herunder fordelingsvirkninger. 	Denne usikkerheten er forventet fanget opp 	gjennom å 	
endre parameterne for 	bruken av 	e-faktura	 i nullalternativet og 	tidsbesparelser. 	 	
Videre har vi estimert betydningen av endrete 	tidsk	ostnader	. Vi har benyttet 	kostnader fra SSB	, men dette 	
er generelle kostnader. Vi har derfor gjennomført sensitivitetsanalyser av en 50 prosents 
økning/reduksjon i	 arbeidskraftkostnader. 	 	
Vi har også testet hvordan den samfunnsøkonomiske lønnsomheten påvirkes av endringer i 
analyseperioden fra 20 til 10 år. 	 	
Beregningene viser at 	alle alternativene	 er 	samfunnsøkonomisk lønnsomme, på tross av betydelige	 	
endringer i sentrale forutsetninger som tidsbesparelser per faktura, timepriser og 	andelen 	PDF	-	
/papirfaktura	 i alternativene. 	For flere detaljer se	 vedlegg 	H.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	52	 	
 	
8	 	Oppsummering av utredningen	 	
8.1	 	Alle alternativer er samfunnsøkonomisk lønnsomme	 	
Analysen viser at alle fire alternativer har positiv 	prissatt 	samfunnsøkonomisk 	nettonytte	, jf	. Tabell 	8.1. 	
Alternativ 1 (full implementering) har høyest 	prissatt 	netto nåverdi på 10	,2 milliarder 	kroner, mens 	
alternativ 2 (kun sende) har høyest 	prissatt 	nytte per investerte krone på 	8,2 kroner per investerte krone.	 	
De ikke	-prissatte gevinstene knyttet til økt etterlevelse og redusert økonomisk kriminalitet er størst for 	
alternativ 1 og 4. I alternativ 1 får man størst effekt av økt etterlevelse og redusert 	økonomisk kriminalitet, 	
men det vil være endrings	- og omstillingskostnader. Alternativ 4 får også den fulle effekten av økt 	
etterlevelse og redusert økonomisk kriminalitet, men den kommer noe senere.	 I tillegg får alternativ 4 	
gevinsten av 	økt kunnskapsgrunnlag, som kan gi en mer presis utforming og avgrensing av tiltaket. 	 	
8.2	 	Alternativ 4 	vurderes 	som det beste alternativet	 	
Alternativ 4 (	mer gradvis innføring	) vurderes som det beste alternativet totalt sett. Dette alternativet 	
oppnår en samfunnsøkonomisk netto nåverdi på 	9,7 mil	liarder	 kroner, kun marginalt lavere enn alternativ 	
1. 	 	
Den gradvise implementeringen 	kan 	redusere 	negative 	fordelingsvirkninge	r ved å gi virksomheter, særlig 	
mindre enheter, mer tid til systemtilpasning. Alternativ 4 drar fordel av at man har 	ett ekstra år	 til å 	
avgrense og presisere plikt til elektronisk bokføring/motta EHF, for slik å 	legge til rette for	 nytte fra 	
igangsettingen	. 	
Anbefalingen bygger på erfaringer fra både intervjuer	 og annet kildemateriale	. Flere aktører har i 	
intervjuer fremhevet 	hvor viktig det er å gi t	ilstrekkelig omstillingstid	, slik at 	markedet 	forstå	r, og tilpasser 	
seg	 lovendringen. Mange er positive til digitalisering, men understreker at enkelte grupper trenger tid til 	
overgang 	- særlig små virksomheter, næringer med avregningsprosesser og næringer som må bytte 	
standard.	 	
Hvordan en gradvis innføring av lovpåleggene kan gjennomføres må utforskes videre. Poenget er at 
tilstrekkelig tid til innføring er viktig for å redusere	 nega	tive	 fordelingsvirkninge	r så godt som mulig, og for 	
å innhente tilstrekkelig kunnskap for de områdene som har behov som ennå ikke er dekket av EHF	-	
standarden.	 	
Etter hvert som ny informasjon tilkommer, bør det vurderes om utsettelse av innføring kan gå utover 
2030 for virksomhetsgrupper som ikke jobber med internasjonal handel, dersom det fremkommer behov 
for ytterligere 	overgangstid. 	Dette kan optimalisere samfunnsøkonomisk lønnsomhet, og 	redusere 	
eventuelle fordelingsvirkninger.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	53	 	
 	
Tabell 	8.1 	Kostnads	- og nyttevirkninger, Nåverdi relativt til nullalternativet, mill. 	202	5-kroner.	 	
 	Alternativ 1:	 	
Sende og 
motta EHF + 	
digitalt 	
bokføringssy	
stem	 	
Alternativ 2: 
Sende EHF 
for alle	 	
Alternativ 3	 	
Motta EHF + 	
digitalt 	
bokføringssy	
stem	 	
Alternativ 4	 	
Mer g	radvis 	
innføring	 	
Prissatte virkninger	 	 	 	 	 	
Nåverdi kostnader 	 	2 496	 	1 095	 	2 496	 	2 302	 	
Nåverdi prissatte nyttevirkninger totalt	 	12 674	 	9 338	 	6 670	 	12 033	 	
Redusert tidsbruk ved å sende faktura	 	2 685	 	1 978	 	1 413	 	2 549	 	
Redusert tidsbruk ved å motta faktura	 	8 055	 	5 935	 	1 413	 	7 648	 	
Redusert tidsbruk ved å følge opp purringer	 	1 933	 	1 425	 	1 018	 	1 836	 	
Sum netto nåverdi prissatte virkninger	 	10 178	 	8 244	 	4 174	 	9 731	 	
Sum netto nåverdi prissatte virkninger (	snitt 	
per år)	 	509	 	412	 	209	 	487	 	
Netto nåverdi 	per investerte krone	 	5,1 	8,5	 	2,7	 	5,2 	
Ikke	-prissatte virkninger 	 	 	 	 	 	
Økt grad av etterlevelse	 	
Middels 	 	
Positiv	 	Ubetydelig	 	
Liten 	 	
positiv	 	
Liten 	 	
positiv	 	
Økt likviditet	 	Ubetydelig	 	Ubetydelig	 	Ubetydelig	 	Ubetydelig	 	
Redusert økonomisk kriminalitet	 	
Stor positiv	 	Liten positiv	 	
Middels 	 	
positiv	 	
Middels 	 	
positiv	 	
Endrings	- og omstillingskostnader	 	Middels	 	
negativ	 	Ubetydelig	 	Ubetydelig	 	Liten	 	
negativ	 	
Opsjoner	 	 	 	 	 	
Økt kunnskapsgrunnlag ved utsettelse	 	Ubetydelig	 	Ubetydelig	 	Ubetydelig	 	Liten	 	
positiv	 	
Fordelingsvirkninger 	 	 	 	 	 	
Kan gi negative netto virkninger for	 små 	
virksomheter	 	Ja 	Nei	 	Ja 	Ja, men i 
mindre grad	 	
Kilde: 	 Vista Analyse.	 	
8.3	 	Særlige behov for overgangsperioder	 	
For aktørgrupper som må anskaffe nye systemer, utvikle og implementere nye standarder og/eller 
implementere nye rutiner, er det behov for tilstrekkelig overgangstid.	 	
Små virksomheter	: Mindre virksomheter har ofte begrenset IT	-kompetanse og økonomi. 	Intervjuer viser 	
at hovedutfordringene er knyttet til kostnader, særlig for virksomheter med lav omsetning, og digitalt 
utenforskap blant mindre teknologimodne brukere. Flere nevner behov for opplæring og støtte ved 
overgang til digitale systemer.	 	
Aktører som må bytte standard	: Virksomheter som i dag benytter EDIFACT eller andre formater møter 	
særlige utfordringer. 	For flere n	æring	er er faktura	-prosessene digitale og	 effektive i dag	. 	
En tilbakemelding i intervjuene har vært at det er mulig å endre standard, men at 	kostnaden	 ikke må 	
undervurderes	, samt	 tiden det tar å endre systemer som henger sammen med mange andre systemer i 	
virksomhetene.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/2	1 	54	 	
 	
Virksomheter med avregningsprosesser:	 Primærnæring	en	 og 	transport	sektoren	 bruker avregninger. Det 	
må sikres at EHF	-standarden tilpasses behovene før krav implementeres. Det må også sikres tilstrekkelig 	
med tid til både teknisk og organisatorisk overgang.	 	
8.4	 	Øvrige vurderinger 	 	
Utover de sentrale 	vurderingene	 er det flere forhold som bør vurderes ved implementering av obligatorisk 	
e-faktura og digital bokføring:	 	
Inntektsgrenser	: Det bør vurderes om dagens inntektsgrense på 50.000 kroner er 	for lav	. I Danmark er 	
grensen 300.000 DKK, og 	danskene	 argumenterer med at dette er riktig for å unngå store negative 	
effekter for de minste aktørene.	 Hvorvidt 	den foreslåtte grensen på 50.000 kroner er for lav eller ikke har 	
ikke utredningen tatt stilling til. 	Det er den eneste	 naturlige	 grensen 	i lovverket, noe som gjør at grensen 	
er egnet av forenklingshensyn.	 Et betimelig spørsmål er om grensen b	urde vært prisjustert over tid	 da	 	
den har vært uendret i mange år. 	Eventuelle endringer må også sees i sammenheng med hvilke	 andre 	
formål beløpsgrensen	 har	. 	
Markedsmakt hos systemleverandører	: Det 	er viktig med god	 transparens rundt prissetting og aktiv 	
markedsdialog for å sikre at regnskapssystem	-leverandørene ikke bruker monopolmakt til å kreve 	
uforholdsmessige priser for mottak og sending av EHF.	 	
8.5	 	Veien videre	 	
Den stegvise tilnærmingen gir mulighet for 	innhenting av erfaringer før full implementering og større 	
fleksibilitet til å adressere uforutsette utfordringer underveis. Det er identifisert flere områder hvor mer 
kunnskap er nødvendig	 for å sikre at næringsspesifikke behov er ivaretatt	: 	
• 	Konsekvenser for mindre virksomheter, særlig enkeltpersonforetak med lav omsetning	 	
• 	Implikasjoner for næringer med etablerte avregningssystemer	 	
• 	Konsekvenser 	og behov for overgangstid for 	virksomheter som må endre standard	 	
8.6	 	Byggesteiner for fremtiden	 	
Standardiserte bokførings	- 	og faktureringsprosesser kan understøtte behovet for 	
myndighetsrapportering. Dette gjelder ikke kun rapportering til skattemyndighetene, men også 
rapportering til andre deler av offentlig sektor, som 	bærekraftrapportering.	 E-faktura og digital bokføring 	
kan fungere som byggesteiner for fremtidige rapporteringsordninger. 	 	
Det er viktig å ikke regne med nytte av andre investeringer inn i dette tiltaket, 	men d	ersom felles grad av 	
standardisering i fakturaprosessen og økt digital bokføring kan legge til rette for økt innovasjon innen 
andre	 område	r 	i fremtiden, kan tiltaket bidra til å legge grunnlag for nytte i fremtidige 	
investeringsbeslutninger.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/21	 	55	 	
 	
Referanser	 	
Billentis. (2017). 	Business Case E	-Invoicing / E	-Billing.	 	
Bokføringsforskriften. (2004, desember 10). 	Forskrift om bokføring FOR	-2004	-12	-01	-1558	. Hentet fra 	
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004	-12	-01	-1558	 	
Bokføringsloven. (2004, november 19). 	Lovdata	. Hentet fra Lov om bokføring (bokføringsloven) LOV	-	
2004	-11	-19	-73: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2004	-11	-19	-73	 	
Conta. (2025, mai 22). 	Fakturaprogram på nett	. Hentet fra conta.no: https://conta.no/faktura/	 	
DFØ. (2023). 	Veileder i samfunnsøkonomiske analyser.	 	
Digitaliseringsmyndigheten (DIGG). (2025, mars 17). 	Mandatory e	-invoicing in the public sector	. Hentet 	
fra digg.se: https://www.digg.se/en/knowledge	-and	-support/e	-commerce/mandatory	-e-	
invoicing	-in-the	-public	-sector	 	
Erhvervsstyrelsen. (2025, mars 25). 	Digital bogføring træder i kraft for personligt ejede virksomheder og 	
foreninger m.fl. den 1. januar 2026 	. Hentet fra Erhvervsstyrelsen.dk: 	
https://erhvervsstyrelsen.dk/digital	-bogfoering	-traeder	-i-kraft	-personligt	-ejede	-virksomheder	-	
og	-foreninger	-mfl	-den	-1-januar	 	
Europakommisjonen. (2024). 	Preparatory study on the effects of the Directive 2014/55/EU on electronic 	
invoicing in public procurement.	 Publications Office of the European Union.	 	
Europakommisjonen. (2024). 	VAT Gap	. Hentet fra comission.europa.eu: https://taxation	-	
customs.ec.europa.eu/taxation/vat/fight	-against	-vat	-fraud/vat	-gap_en#relevance	 	
Fiken. (2025, mai 22). 	Prisliste og kostnader for Fiken regnskapsprogram	. Hentet fra fiken.no: 	
https://fiken.no/prisliste	 	
Finansdepartementet. (2021). 	Rundskriv R 109/21 	- Prinsipper og krav ved utarbeidelse av 	
samfunnsøkonomiske analyser.	 	
KPMG. (2020). 	Business case for Automatisk Erhvervsrapportering.	 	Hentet fra 	
https://erhvervsstyrelsen.dk/sites/default/files/2020	-	
09/Business%20Case%20for%20Automatisk%20Erhvervsrapportering.pdf	 	
KPMG. (2022). 	Businesscase for forslag til ny bogføringslov.	 	Hentet fra 	
https://erhvervsstyrelsen.dk/sites/default/files/2023	-11/Businesscase	-for	-forslag	-ny	-	
bogfoeringslov	-Maj2022_WA.pdf	 	
KPMG. (2024). 	Revideret businesscase for ny bogføringslov.	 	Hentet fra 	
https://erhvervsstyrelsen.dk/sites/default/files/2025	-02/Revidering	-af-businesscase	-for	-ny	-	
bogf%C3%B8ringslov	-a.pdf	 	
Landbrukets Dataflyt. (2025, juni 02). 	Landbrukets Dataflyt	. 	Hentet fra 	
https://www.landbruketsdataflyt.com/

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/21	 	56	 	
 	
Merverdigavgiftsloven. (2009, juni 19). 	Lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) LOV	-2009	-06	-19	-	
58	. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009	-06	-19	-58	 	
Norges Bank. (2022). 	Kostnader i det norske betalingssystemet 2020.	 	
Norges råfisklag. (2024, januar 02). 	Forklaring til trekk på fiskers avregning	. Hentet fra rafisklaget.no: 	
https://www.rafisklaget.no/fiskipedia/forklaring	-trekk	-paa	-fiskers	-avregning	 	
Oslo Economics. (2020). 	Kartlegging av bruk av elektronisk faktura.	 	
Poel, K., Marneffe, W., & Vanlaer, W. (2016). 	Assessing the electronic invoicing potential for private 	
sector firms in Belgium. 	The International Journal of Digital Accounting Research	, ss. 1	-34.	 	
PoweOffice. (2025, mai 22). 	PowerOffice Priser	. Hentet fra poweroffice.no: 	
https://www.poweroffice.no/priser	 	
PwC. (2024). 	Revidert businesscase for ny bogføringslov.	 	
Regnskap Norge. (2023). Hentet fra 	
https://www.regnskapnorge.no/globalassets/naringspolitikk/forenklingsrapport/forenklingsra
pport	-2023.pdf	 	
Regnskapsførerlisten.no. (2025, mai 22). 	Duett Regnskapsprogram: Hva koster det i 2025?	 Hentet fra 	
regnskapsførerlisten.no: https://xn	--regnskapsfrerlisten	-47b.no/prisguider/duett	-	
regnskapsprogram	-pris	-hva	-koster	-det	-i-2025	 	
Regnskapsloven. (1998, juli 17). 	Lov om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) LOV	-1998	-07	-17	-56	. Hentet 	
fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998	-07	-17	-56	 	
Skatteforvaltningsloven. (2016, mai 27). 	Lov om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) LOV	-2016	-	
05	-27	-14	. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2016	-05	-27	-14	 	
SSB. (2025, januar 16). 	Bedrifter, tabell 07091	. Hentet fra ssb.no: 	
https://www.ssb.no/statbank/table/07091	 	
Statistisk sentralbyrå. (2025, juni). 	www.ssb.no	. Hentet fra https://www.ssb.no/virksomheter	-foretak	-	
og	-regnskap/virksomheter	-og	-foretak/statistikk/virksomheter.	 	
Systima. (2025, mai 22). 	Priser 	- 	Systima Regnskap	. Hentet fra systima.no: 	
https://www.systima.no/priser	 	
Tripletex. (2025, mai 22). 	Pakker og priser	. Hentet fra tripletex.no: https://www.tripletex.no/priser/	 	
Vero Skatt. (2019). 	VAT invoice requirements.	 Hentet mai 2025 fra https://www.vero.fi/en/detailed	-	
guidance/guidance/48090/vat	-invoice	-requirements2/	 	
Visma. (2019a). 	34 milliarder kroner står på spill: En rapport om elektronisk faktura og potensielle.	 	
Visma. (2019b). 	Business case: E	-invoicing across the Nordics, September 2019.	 	
Vista Analyse. (2021). 	Nasjonal omfangsundersøkelse av økonomisk kriminalitet rettet mot virksomheter 	
og kommuner.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/21	 	57	 	
 	
Vedlegg	 	
 	
A	 	Ordliste	 	
B2B, B2G, B2C	 - Beskriver transaksjoner mellom ulike aktører. B2B (Business	-to-Business) er 	
transaksjoner mellom virksomheter. B2G (Business	-to-Government) er transaksjoner fra virksomheter 	
til offentlig sektor. B2C (Business	-to-Consumer) er transaksjoner fra virksomhe	ter til privatpersoner.	 	
Bokføring	 - Systematisk registrering av økonomiske transaksjoner i regnskapssystemer. Bokføringen skal 	
følge lovbestemte prinsipper og dokumentere virksomhetens økonomiske aktiviteter.	 	
Bokføring, digital	 - Bokføring som gjøres i et elektronisk regnskapssystem, i motsetning til manuell 	
bokføring på papir eller i regneark.	 	
Bokføringspliktige	 - Virksomheter som etter bokføringsloven § 2 er pålagt å bokføre sine økonomiske 	
transaksjoner. Dette inkluderer blant annet alle med regnskapsplikt etter regnskapsloven og enhver som 
har plikt til å levere skattemelding for formues	- og inntektsskatt elle	r skattemelding for merverdiavgift.	 	
DFØ	 - Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, statens kompetansesenter for økonomistyring, 	
gode beslutningsgrunnlag og ledelse. DFØ er Norges offisielle Peppol	-myndighet.	 	
EDIFACT	 - Electronic Data Interchange For Administration, Commerce and Transport. En internasjonal 	
EDI	-standard utviklet under oppsyn av FN for elektronisk utveksling av strukturerte data.	 	
EHF	 - Elektronisk handelsformat, et norsk standardformat for elektroniske fakturaer. Basert på Peppol 	
BIS 3.0, med tillegg av to særnorske krav som fremgår av bokføringsforskriften.	 	
ELMA	 - Elektronisk mottakerregister, Norges Service Metadata Publisher (SMP) i Peppol	-infrastrukturen. 	
Alle som vil motta EHF	-dokumenter må være registrert i ELMA.	 	
Etterlevelse og kontroll fra myndighetene	 - Myndighetenes prosesser for å sikre at virksomheter følger 	
gjeldende regelverk for regnskap, bokføring og skatt. Inkluderer kontroll, revisjon og sanksjoner ved 
manglende etterlevelse.	 	
EU	-standard EN 16931	 - Europeisk standard for elektronisk fakturering, utarbeidet av CEN (European 	
Committee for Standardization). EHF	-formatet er kompatibelt med denne standarden.	 	
E-faktura	 - En elektronisk faktura er en faktura som utformes, oversendes og mottas elektronisk fra 	
fakturautsteder til fakturamottaker, og som kan behandles automatisk i fakturamottakers 
økonomisystem. 	 	
Faktura	 - Et dokument som spesifiserer en økonomisk transaksjon, med informasjon om hva som er 	
kjøpt/solgt, pris, betalingsfrist og andre relevante opplysninger.	 	
Handelsdokumenter for virksomheter	 - Dokumenter som brukes i forbindelse med handel mellom 	
virksomheter, inkludert fakturaer, ordrebekreftelser, pakksedler, og kvitteringer.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/21	 	58	 	
 	
Merverdiavgift (mva)	 - En avgift på omsetning av varer og tjenester, som kreves inn på hvert ledd i 	
omsetningskjeden. MVA	-pliktige virksomheter må registreres i Merverdiavgiftsregisteret når 	
omsetningen overstiger 50 000 kroner over en 12	-måneders periode.	 	
Peppol	 - Pan	-European Public Procurement Online. 	En internasjonal infrastruktur for elektronisk 	
utveksling av handelsdokumenter mellom virksomheter. Basert på åpne standarder og mulighet for 
utveksling på tvers av landegrenser.	 	
Peppol	-myndighet	 - Den offentlige instansen som har ansvaret for å forvalte Peppol	-nettverket i et land. 	
I Norge er DFØ Peppol	-myndighet.	 	
Regnskapsprogram	 - Programvare for bokføring og regnskapsføring, som håndterer økonomiske 	
transaksjoner, rapportering og dokumentasjon i en virksomhet.	 	
Skatteprosessen	 - Den samlede prosessen for beregning, rapportering, innbetaling og kontroll av skatter 	
og avgifter.	 	
Standarder	 - Felles spesifikasjoner som sikrer at systemer og dokumenter kan utveksles og forstås på 	
tvers av ulike aktører. For elektronisk fakturering er standarder avgjørende for at fakturaer kan utveksles 
mellom ulike systemer.	 	
ViDA	 - VAT in the Digital Age. 	EU	-kommisjonens forslag til modernisering og digitalisering av 	
merverdiavgiftssystemet i EU. Består av tre deler («pilarer»), hvor den første omhandler nye digitale 
rapporteringskrav på unions	-interne grensekryssende transaksjoner, basert på elektronisk fa	kturering.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/21	 	59	 	
 	
B	 	Interessenter og intervjuer 	 	
En systematisk kartlegging av interessenter var viktig for å sikre en god kunnskapsbase fra alle berørte 
aktører i den samfunnsøkonomiske analysen. Utredningen ble gjennomført på få uker, dette gjorde at 
vi måtte prioritere sterkt mellom hvem som ble inter	vjuet i prosessen. Likevel er det forsøkt å involvere 	
bredt. Denne brede representasjonen av interessenter sikrer at den samfunnsøkonomiske analysen 
fanger opp ulike behov, utfordringer og muligheter knyttet til innføring av obligatorisk e	-faktura og 	
digit	al bokføring. Følgende ble intervjuet: 	 	
Næringslivs	- og Bransjeorganisasjoner: 	Disse organisasjonene representerer ulike segmenter av 	
næringslivet og kan gi innspill om konsekvenser for sine medlemmer:	 	
• 	Virke	: Representerer handels	- og tjenestenæringen, spesielt byggsektoren og dagligvare. 	 	
• 	NHO	: Som Norges største næringslivsorganisasjon representerer de et bredt spekter av 	
virksomhet	er. 	 	
• 	Norges Bondelag	: Representerer landbruksnæringen som har særskilte ordninger for 	
dataflyt og avregning. 	 	
• 	Regnskap Norge	: Representerer regnskapsførere som er sentrale i implementeringen av 	
digital bokføring for mange virksomheter. 	 	
• 	Revisorforeningen	: Viktig interessent for kvalitetssikring av bokføring og revisjon, og kan 	
bidra med perspektiver på kontroll og etterlevelse. 	 	
• 	Fagutvalg regnskapsførere (Regnskap Norge)	: Fagpersoner med praktisk kompetanse om 	
implementering av bokførings	- og fakturasystemer 	 	
Systemleverandører: 	Disse aktørene utvikler og leverer systemene som skal støtte e	-faktura og digital 	
bokføring:	 	
• 	Landbrukets dataflyt	: Utvikler av digitale løsninger for deling av standardiserte data mellom 	
landbruksforetak, med særskilte løsninger for avregning basert på 	e2b	-standarden 	 	
• 	Råfiskelaget	: Tilbyr digitale løsninger for håndtering av sluttsedler og landingsseddler ved 	
omsetning av fisk. De hånd	terer også 	avregning for fiskere, men den digitale flyten varierer. 	 	
• 	Leverandører av regnskapssystem	: Fem	 ulike leverandører av 	regnskapssystem	 ble 	
intervjuet, de er anonymisert. De har ulike segmeter i sin kundebase. 	 	
Offentlige Aktører: 	Offentlige instanser med ansvar for standarder, infrastruktur og 	
digitalise	ringspolitikk:	 	
• 	DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring)	: Norges offisielle Peppol	-myndighet 	
med ansvar for EHF	-standarden og den norske delen av Peppol	-nettverket	. 	
• 	Skatteetaten	: Har interesse av oppfølging og datakvalitet i fakturaprosessen mellom 	
virksomheter i Norge. 	 	
Andre: 	 
• 	En representant innen transportnæringen: 	Representerer 	transportbransjen, blant annet i 	
form av avregni	ngsprosesser.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/21	 	60	 	
 
• 	En 	representant	 innen dagligvarebransjen: 	Repre	senterer dagligvarebransjen som	 blant 	
annet bruker 	EDIFACT	-formatet	 i dag	. 	
• 	En representant innen landbrukssektoren: 	Representerer landbrukssektoren som benytter 	
etablerte avregningssystemer og digitale løsninger for standardisert datautveksling mellom 
landbruksforetak og andre aktører.	 	
Mindre enkelt	person	foretak: 	For å kartlegge hvordan enkeltpersonforetak vil bli påvirket av forslaget 	
om obligatorisk e	-faktura	 mellom virk	so	mheter	 og digital bokføring, ble det gjennomført ni kvalitative 	
intervjuer basert på en felles intervjuguide. Utvalget ble trukket tilfeldig blant enkeltpersonforetak som 
leverte skattemelding i 2023.	 Det lave antallet intervjuer og potensielle skjevheter i utvalget gjør at 	
funnene ikke kan betraktes som representative for hele gruppen enkeltpersonforetak	.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/21	 	61	 	
 	
C	 	Statistikk	 	
C.1	 Virksomhetsstatistikk	 fra Skatteetaten 	 	
I kapittel 	4.2 og 4.3	 inkluderer vi statistikk fra Skatteetaten. Her beskriver vi nærmere utvalget av 	
virksomheter som er relevant for denne statistikken	. 	
Utvalget tar utgangspunkt i virksomheter med fastsatt skattemelding/næringsspesifikasjon for 
inntektsåret 2023. Fra dette utgangspunktet er det avgrenset mot (tatt bort) noen grupper som enten 
ville gjort analysen teknisk utfordrende, eller ikke er relevan	te for utredningen. Noen av valgene er tatt 	
med bakgrunn i hovedformålet med statistikken som var å utforske graden av digital bokføring ved å se 
på antallet som benytter private sluttbrukersystem i levering av skattemelding/næringsspesifikasjon. 	 	
For å vite om virksomhetene har benyttet private sluttbrukersystem ved levering, er vi avhengig av at 
de faktisk har sendt inn skattemeldingen	. Utvalget er derfor begrenset til virksomheter som	 har levert 	
skattemelding/næringsspesifikasjon.	 Dette	 betyr at virksomheter som kun er merverdiavgiftspliktige 	
ikke er inkludert i utvalget. Det innebærer at enkelte bokføringspliktige virksomheter som omfattes av 
regelverksforslaget, faller utenfor	 statistikken. 	 	
Vi sitter igjen med i overkant av 720	 000 virksomheter i datagrunnlaget, som vist i tabellen under. 	
Fordelingen av virksomheter etter inntektsnivå er vist i 	figur C.1	. Informasjon om enhetstype, og annen 	
relevant informasjon er hentet fra Enhetsregisteret. 	 	
Indikatoren for om en virksomhet er mva	-registrert i tabell 4.2 er om virksomheten har levert minst en 	
mva	-melding i løpet av inntektsåret 2023. 	 	
 
Tabell 	C.1 Antall virksomheter i datasettet	. 	
Beskrivelse	 	Antall virkso	mheter	 	
Virksomheter som har levert skattemelding	/næringsspesifikasjon	 for 2023	 	750	 059	 	
Diverse tekniske avgrensninger	 	-1 043 	
Skjønnsfastsatte virksomheter (ikke levert skattemelding selv)	 	-26 962	 	
Offentlig	 admin	istrasjon 	og forsvar	, og trygdeordninger	 underlagt offentlig 	
forvaltning	 (NACE	-kode 84)	 	
-84	 	
Totalt antall virksomheter i analysen	 	721 970	 	
 	
Kilde:	 Skatteetaten

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/21	 	62	 	
 	
Figur 	C.1 	Virksomheter	 i utvalget, fordelt etter driftsinntekter, år 2023	 (n=	721 970	). 	
 	
Kilde:	 Skatteetaten	 	
C.2	 	Type virksomheter som er med i utvalget 	 	
Utvalget består av tre kategorier enhetstyper: Aksjeselskap (AS), Enkeltpersonfortak (ENK) og andre 
virksomheter. 	Tabellen under 	gir en oversikt over hvilke enhetstyper kategorien andre virksomheter er 	
fordelt på. Navnene er hentet fra 	Organisasjonsform 	- Brønnøysundregistrene	. 	
Tabell 	C.2 	Andre virksomheter	 	
Enhetstype i kategorien “Andre virksomheter”	 	Antall virksomheter	 	
Ansvarlig selskap med delt ansvar (DA)	 	6502	 	
Norskregistrert utenlandsk foretak (NUF)	 	4718	 	
Ansvarlig selskap med solidarisk ansvarlig (ANS)	 	3141	 	
Samvirkeforetak (SA)	 	2528	 	
Forening/Lag/Innretning (FLI)	 	737	 	
Stiftelse (STI)	 	509	 	
Verdipapirfond (VPFO)	 	422	 	
Tingsrettslig sameie (SAM), Allmennaksjeselskap (ASA) 	 	
Borettslag (BRL), Kommandittselskap (KS), Partrederi (PRE) 	 	
Sparebank (SPA), Pensjonskasse (PK), Interkommunalt selskap (IKS), Selskap 
med begrenset ansvar (BA), 	 	
Boligbyggelag (BBL) Den norske kirke (KIRK), Gjensidig forsikringsselskap 
(GFS), Annen juridisk person (ANNA), Annet foretak iflg. Særskilt lov (SÆR), 
Eierseksjonssameie (ESEK), Kommunalt foretak (KF), Statsforetak (SF), 
Europeisk selskap (SE), Organisasjo	nsledd (ORGL), Kontorfellesskap (KTRF)	 	
9121	 	
Totalt antall virksomheter i kategorien Andre virksomheter	 	19949	 	
 	
C.3	 Fakturavolum 	 	
Per i dag føres det, etter vår kjennskap, ingen statistikk over totalt fakturavolum i Norge	, utover 	
publiserte tall vedrørende	 EHF	-dokumenter på DFØ sine sider.	 Alle forsøk på å tallfeste dette krever 	
dermed at det gjøres forutsetninger knyttet til det grunnlaget som faktisk finnes, for så å gjøre 
anslagsvise estimater.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/21	 	63	 	
 	
Figur 	C.3 Estimert antall fakturaer og fordeling	 mellom PDF	/papir og e	-faktura i	 2020.	 	
 	
Kilde:	 	 Norges Bank (2022) 	. 	
I rapport «Kostnader i det norske betalingssystemet 2020»	 15 estimerer Norges Bank et totalt 	
fakturavolum på 	120,1 millioner B2B	-fakturaer	, fordelt på 	45,7 millioner ikke	-elektroniske fakturaer	 	
(38%) og 	74,4 millioner elektroniske fakturaer	 (62%)	16. Blant de elektroniske fakturaene utgjorde EHF	-	
standarden den største andelen med 66,4 millioner fakturaer (89% av elektroniske fakturaer). De 
resterende elektroniske fakturaene inkluderer standarder som EDIFACT og eFaktura mellom 
virksomhet	ene. En viktig påpekning er at e2b	-standarden ikke er inkludert i det estimerte 	
fakturavolumet. Utgangspunktet for estimatene er innenlandske betalinger mellom husholdninger, 
foretak og offentlig sektor. E2b er ikke behandlet som faktura i denne betalingss	tatistikken, og inngår 	
derfor kun blant residualbetalinger uten konkretisert opphav. Ellers er bank	-til-bank	-betalinger, 	
grensekryssende netthandel, nordmenns bruk av betalingssystem i utandet og vice versa heller ikke 
inkludert i tallgrunnlaget	. Det samme gjelder betalinger ved bruk av sjekker, bensinkort, e	-penger eller 	
kryptovaluta, men ikke noe av dette har betydning for fakturaanslagene. 	 	
Både Visma (2019) og Oslo Economics (2020)	 har gjennomført analyser med anslag for omfanget og 	
fordelingen av ulike typer fakturaer i Norge, og hvilket gevinstpotensial som ligger i en samlet overgang 
fra papir/pdf til elektronisk. Disse er basert på tall fra hhv. 2018 og 2019, som gjør dem ett og 	to år eldre 	
enn de fra Norges Banks kartlegging. Samtidig tar de begge utgangspunkt i den årlige 
betalingsstatistikken som utarbeides og publiseres av nettopp Norges Bank, når de gjør sine 
forutsetninger og videre	 anslag. Betalingsstatistikken er også en viktig datakilde for Norges Banks egen 	
rapport med tall for 2020, men den er i tillegg støttet av delundersøkelser besvart av banker, foretak og 
husholdninger, samt jevnlige rapporteringer til sentralbanken fra uli	ke brukersegmenter. Det kan også 	
nevnes at anslagene fra Oslo Economics og Norges Bank ikke er langt fra hverandre i størrelsesorden. 	 	
Det finnes, etter vår kjennskap, ikke statistikk over fordelingen av fakturavolum på næring eller 
virksomhetsstørrelse. 	 	
 	
15 Rapporten kan leses her: 	Norges Bank Memo 3/2022 	– Kostnader i det norske betalingssystemet	 	
16 I rapporten fremstilles tallene 46,3 mill. og 80,1 mill. for ikke	-elektroniske og elektroniske fakturaer, som inneholder hhv. 	
0,6 mill. og 5,7 mill. betalinger gjort av offentlig sektor.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/21	 	64	 	
 	
C.4	 Utvikling i faktura over tid	 	
Det er til vår kjennskap ikke tilgjengelig informasjon om utvikling av antall fakturaer over tid. Det 
nærmeste vi kommer er DFØs egne tall over antall sendte EHF	-er (som inkluderer både EHF og Peppol 	
BIS	17 faktura). Denne utviklingen er vist i 	figuren under 	og viser en betydelig vekst i antall EHF	-er i 	
perioden 2012	-2024. Veksten kan trolig tilskrives to hovedfaktorer: En generell økning i antall fakturaer 	
totalt, at stadig flere virksomheter registrerer seg i ELMA (elektronisk mottakeradresseregister) og 
der	med kan motta elektroniske fakturaer.	 	
Figur 	C.4 	Utvikling i antall EHF	-faktura og PEPPOL BIS billing transaksjoner 2012	-2024	18. 	
 	
Kilde: 	 	DFØ	 	
C.5	 Utvikling i antall registrerte virksomheter i ELMA	 	
Som vist i 	figur 5.1 	har det vært en stor vekst i antall virksomheter som er registrert i ELMA fra 2012 til 	
2024. Selv om veksten har vært stor, er det fortsatt mange virksomheter som ikke er registrert i ELMA. 	 	
 	
17Peppol BIS står for Pan	-European Public Procurement Online Business Interoperability Specifications. 	Det er et sett med 	
standardiserte meldingsformater som brukes i det europeiske Peppol	-nettverket for elektronisk utveksling av 	
forretningsdokumenter. I Norge er Peppol BIS tett knyttet til EHF (Elektronisk Handelsformat), som er den norske 
implementeringen	 av disse spesifikasjonene.	 	
18Tallene inkluderer både EHF fakturaer og PEPPOL BIS billing	-transaksjoner, samt EHF forward billing som er tett relatert til 	
faktura. Kreditnotaer er også inkludert i statistikken, mens sendte fakturaer er filtrert ut. Andre transaksjonstyper som EHF	 	
ordre	, katalog, purring og innbyggermeldinger er ikke med i disse tallene.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/21	 	65	 	
 	
Figur 	C.5.1 	Utvikling av antall registrerte virksomheter i ELMA over tid. 	 	
 	
Kilde:	 	 DFØ	 	
I 2023 var 32% av virksomhetene i datasettet til Skatteetaten registrert i ELMA	, som vist i tabell C	.5. 	
Det vil si at nesten 494	 000 virksomheter fortsatt ikke var registrert. Data fra DFØ i kombinasjon med 	
data fra Skatteetaten viser at andelen virksomheter som er registret i ELMA øker med størrelse av 
driftsinntekter, men at også større virksomheter ikke er registrert i ELMA. 	Dette gjelder for AS, 	
enkeltpersonforetak og Andre virksomheter. Dette er vist i figur C.5.2 og C.5.3. 	 	
For virksomhetstypen aksjeselskap (AS) er 46% registrert i ELMA. For Andre virksomheter er det 27% 
og for enkeltpersonsforetak er det kun 15% som er registrert i ELMA.	 	
Tabell	 C.5 	Fordelin	g av virksomhetstyper som er registrert i ELMA	. 	
Enhetstype	 	Totalt 	antall 	
virksomheter	 	
Antall levert	 	
Skattemeldingen 	
eller mva 
system	-til-	
system	 	
Andel levert	 	
Skattemeldingen 	
eller mva 
system	-til-	
system	 	
Antall 
registrert 
i ELMA	 	
Andel 	
mottakere i 	
ELMA	 	
Bokføringspliktige: 	 	 	 	 	 	 	
AS	 	380	 369	 	380	 369	 	100 %	 	173	 892	 	46 %	 	
Andre	 	19	 949	 	19	 949	 	100 %	 	5 408	 	27 %	 	
ENK bokf.pl.	 	224	 116	 	159	 569	 	71 %	 	44	 517	 	20 %	 	
Sum bokføringspliktige	 	624	 434	 	559	 887	 	90 %	 	223	 817	 	36 %	 	
 	 	 	 	 	 	
Vir	ksomheter som ikke har plikt til å bokføre mv., 	men som må dokumentere inntekter og kostnader	 	
ENK	 ikke bokf.pl.	 	97	 536	 	12	 225	 	13 %	 	4 429	 	5 %	 	
 	 	 	 	 	 	
Sum alle virksomheter	 	721	 970	 	572	 112	 	79 %	 	228	 246	 	32 %	 	
Kilde:	 Skatteetaten 	 	
 	
Figur 	C.5.2 Antall og andel ENK som er registrert som mottaker av EHF	-faktura i ELMA, fordelt etter 	
driftsinntekter (n=321 652).

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/21	 	66	 	
 	
 	
Kilde: 	 	DFØ (202	3) og Skatteetaten (2023)	 	
 
Figur 	C.5.3 Antall og andel AS og Andre virksomheter som er registrert som mottaker av EHF	-	
faktura i ELMA, fordelt etter driftsinntekter (n=400 318). 	 	
 	
Kilde: 	 	DFØ (2023) og Skatteetaten (2023).	 	
C.6	 Andel registrerte virksomheter i ELMA fordelt på bransje 	 	
Figur C	.6.1 og 	C.6.2	 viser 	fordelingen av digital bokføring og utbredelse av 	e-faktura	 fordelt på bransje. 	
Enkeltpersonforetak som er registrert i ELMA som mottakere av EHF er lavt, og jevnt fordelt mellom 
bransjene	. F	or AS og kategorien 	«Andre virksomheter	» er Finansierings	- og forsikringsvirksomhet en 	
bransje som avviker med vesentlig lavere andel registrerte enn andre bransjer. 	Dette har vi ikke mer 	
informasjon om per nå.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/21	 	67	 	
 	
Figur 	C.6.1 Antall og andel enkeltpersonforetak som er registrert som mottaker av EHF	-faktura i 	
ELMA, fordelt etter bransje (n= 321652). Bransjer med mindre enn 100 enkeltperson	-	
foretak totalt er utelatt fra figuren. 	 	
 	
Kilde: 	 	DFØ (2023) og Skatteetaten (2023).	 	
Figur 	C.6.2 Antall og andel AS og Andre virksomheter som er registrert som mottaker av EHF	-	
faktura i ELMA, fordelt etter bransje (n= 400 318). Bransjer med mindre enn 100 
virksomheter totalt er utelatt fra figuren. 	Kilde: 	DFØ (2023) og 	Skatteetaten	(2023)

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/21	 	68	 	
 	
C.7	 Virksomheter som er bokføringspliktige i dag og som leverer 
skattemeldingen 	eller mva	-melding 	system	-til	-system 	 	
Alle virksomheter som driver næringsvirksomhet i Norge er pliktige til å levere skattemelding for formue 
og inntekt. I tabellen under har vi hentet ut data fra Skatteetaten som beskriver antall virksomheter som 
hadde bokføringsplikt i 2023, og om de levert	e skattemeldingen 	eller mva	-melding 	system	-til-system. 	
Enkeltpersonsforetak med driftsinntekter under 50	 000 kroner og som ikke er registrert i mva	-registeret 	
har 	plikt til å dokumentere inntekter og kostnader, men ikke krav til å «bokføre» transaksjonene. Disse 	
er beskrevet i	 tabell C	.7. 	
Tabell 	C.7 	Antall virksomheter som er bokføringspliktig, fordelt etter ulike selskapsformer. I tillegg 
er det lagt til informasjon om antall og andel av virksomhetene som har levert 
skattemeldingen eller mva	-melding system	–til-system i 2023. 	 	
Enhetstype	 	Totalt antall 
virksomheter	 	
Antall levert 	 	
Skattemeldingen 
eller mva system	-	
til-system 	 	
Andel levert 	 	
Skattemeldingen 
eller mva system	-	
til-system 	 	
Bokføringspliktige virksomheter	 	 	 	 	
AS med driftsinntekter over 50	 000	 	227 749	 	227 749	 	100%*	 	
AS med driftsinntekter under 50	 000	 	152 620	 	152 620	 	100%	 	
Andre 	virksomheter	 	
med driftsinntekter over 50	 000 	 	12 040	 	12 040	 	100%	 	
Andre 	virksomheter	 	
med driftsinntekter under 50	 000	 	
og som er registrert i mva	-registeret	 	
1 801	 	1 801	 	100%	 	
Andre 	virksomheter	 med driftsinntekter under 	
50	 000 og som ikke er registrert i mva	-	
registeret	 	
6 108	 	
 	
6 108	 	100%	 	
ENK med driftsinntekter over 50	 000	 	196 857	 	145 573	 	74%	 	
ENK med driftsinntekter under 50	 000 og som 	
er registrert i 	mva	-registeret	 	27 259	 	 	13995	 	51%	 	
Totalt antall virksomheter som er 
bokføringspliktige	 	624 434	 	559 886	 	90%	 	
 	 	 	 	
Virksomheter som ikke har plikt til å bokføre mv., men som må dokumentere inntekter og kostnader	 	
ENK med driftsinntekter under 50	 000 og 	som 	
ikke er registrert i mva	-registeret	 	97 536	 	12 225	 	13%	 	
 	 	 	 	
Totalt for alle virksomheter	 	721	 970	 	572	 112	 	79 %	 	
Kilde: 	 Skatteetaten	 	
C.8	 System	-til	-system	-levering	 fordelt på bransje	 	
Figur	 C.8	 viser at Jordbruk, Skogbruk og Fiske er bransjen der flest enkeltpersonforetak leverer 	
skattemelding 	eller mva	-melding 	med en system	-til-system	-løsning, mens Informasjon og 	
kommunikasjon, Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktivitet, samt Undervisning er bransjer 
der færrest enkeltpersonforetak leverer skattemelding med system	-til-system	-løsning. 	 	
Figur	 C.8 	Antall og andel enkeltpersonforetak som leverer skattemelding eller mva	-melding med 	
system	-til-system	-løsning (n= 321652). Bransjer med mindre enn 100 	
enkeltpersonforetak totalt er utelatt fra figuren.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/21	 	69	 	
 	
 	
Kilde:	 Skatteetaten (2023).	 	
C.9	 Virksomheter vi antar IKKE har digitale bokføringssystemer i dag 	 	
For å kartlegge utbredelsen av digitale bokføringssystemer blant norske 	virksomheter, har Skatteetaten 	
analysert data om innleveringsmetode for skattemelding og mva	-meldinger. System	-til-system	-	
leveranser (SBS) representerer en direkte datautveksling mellom virksomhetens økonomisystem og 
Skatteetatens systemer, i motsetning ti	l manuell innrapportering via portaler. Denne indikatoren gir oss 	
et empirisk grunnlag for å identifisere virksomheter som med høy sannsynlighet benytter digitale 
bokføringssystemer	19. Om en virksomhet har levert minst skattemelding eller en mva	-melding system	-	
til-system i løpet av 2023 regnes dette som tilstrekkelig for å si at virksomheten benytter seg av digital 	
bokføring. 	 	
I 2024 ble det krav om at alle bokføringspliktige aksjeselskap (AS) i Norge skal sende skattemelding for 
formue og inntekt fra 	system	-til-system til Skatteetaten	20. Dette vises også i data, alle i kategorien AS og 	
«andre virksomheter» har levert skattemeldingen via system	-til-system eller mva	-melding, som vist i	 	
tabell C	.7. 	
For enkeltpersonforetak er det 	53	% som leverer skattemeldingen 	eller mva	-melding 	system	-til-system. 	
Videre analyse av data for enkeltpersonforetak viser en tydelig sammenheng mellom virksomhetens 
driftsinntekter og sannsynligheten for system	-til-system	-innrapportering. Som illustrert i	 figur C	.9 øker 	
andelen som benytter SBS	-løsninger betydelig med enkeltpersonforetakets størrelse, fra 	rett over	 20% 	
blant enkeltpersonforetak med lave driftsinntekter til over 90% blant enkeltpersonforetak med høye 
driftsinnt	ekter. Den lave prosenten under 50 000 kan 	delvis	 tilskrives forenklet rapportering for 	
enkeltpersonforetak med mindre enn 50 000 i driftsinntekter. 	Totalt er det 	64	 548	 bokføringspliktige 	
virksomheter som ikke lever	te system	-til-system i 	2023.	 	
 	
19 Det har ikke vært tilgang til data 	å analysere utviklingen over tid. 	 	
20 Kravet er hjemlet i bokføringsloven § 4 og bokføringsforskriften kapittel 5, jf. endringer gjeldende fra 1. januar 2024.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/21	 	70	 	
 	
Tabell	 C.9 	Antall og andel enkeltpersonforetak som 	IKKE 	har levert skattemeldingen og	/eller	 mva	-	
melding system	-til-system	 i 2023. 	 	
Enhetstype	 	Totalt 
antall	 	
Antall som IKKE levert 	 	
skattemeldingen eller mva	 	
system	-til-system 	 	
Andel som IKKE leverte 
skattemeldingen eller 	
mva	 	
system	-til-system 	 	
ENK med driftsinntekter over 50 000	 	196 857	 	51 284	 	26 %	 	
ENK med driftsinntekter under 50	 000 	
og som er registrert i mva	-registeret	 	
27 259	 	
 	13 264	 	49 %	 	
ENK med driftsinntekter under 50	 000 	
og som ikke er 	registrert i mva	- 	
registeret	 	
97 536	 	 	85 311	 	87 %	 	
Totalt	 	321 652	 	149 859	 	47 %	 	
Kilde: 	 	Skatteetaten	 	
Figur	 C.9 	Antall og andel av enkeltpersonforetak som har levert skattemelding og/eller mva	-	
melding system	-system, 2023	 (n=321 652)	. 	
 	
Kilde: 	 Skatteetaten	 	
Indikatoren kan både over	- og underestimere omfanget av digital bokføring blant enkeltpersonforetak. 	
Underestimering oppstår fordi enkelte enkeltpersonforetak med digitale regnskapssystemer velger 
portalbasert innrapportering fremfor system	-til-system leve	ring. Dette kan skyldes ekstrakostnader for 	
skattemeldingsmodul eller bruk av etablerte rutiner. Regnskapssystemleverandører bekrefter at flere 
kunder benytter deres bokføringssystem uten å levere skattemelding gjennom systemets modul.	 	
Overestimering kan forekomme dersom virksomheter anvender årsoppgjørssystemer fremfor 
fullstendige regnskapssystemer. Undersøkelser indikerer begrenset utbredelse av leverandører som 
utelukkende tilbyr årsoppgjørssystemer, men slike løsninger finnes for bå	de aksjeselskaper og 	
enkeltpersonforetak.	 	
Retningen og omfanget av denne usikkerheten er ikke klarlagt.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/21	 	71	 	
 	
D	 	Verdimatrisemetoden for ikke 
prissatte nyttevurderinger 	 	
Vi benytter verdimatrisemetoden for å anslå de ikke	-prissatte virkningene. Dette er en kvalitativ metode 	
som anbefales benyttet i DFØs veileder for samfunnsøkonomiske analyser 	(DFØ, 2023)	. Metoden skal 	
være et hjelpemiddel for å gjøre en systematisk og dokumenterbar vurdering av de ikke	-prissatte 	
virkningene. I verdimatrisemetoden anslår man kvantum (hvor mange som påvirkes av virkningen og 
hvor stor påvirkninge	n av hver)	 og enhetsverdien. På samme måte som at prissatte virkninger beregnes 	
ved å ta produktet av kvantum og enhetsverdi, kan «verdivurderingen» av ikke	-prissatte virkninger 	
gjøres ved å se kvantum og enhetsverdi i lys av hverandre. Så hvis man for eksempel har 	vurdert 	
enhetsverd	ien til å være «høy» og kvantumet til å være «middels positivt», kan vi lese av matrisen at 	
den samfunnsøkonomiske verdien på den ikke	-prissatte virkningen er «stor positiv»	 	
Figur 	D.1 	 Matrise for å anslå samfunnsøkonomisk verdi for ikke	-prissatte virkninger 	 	
 	
Kilde: DFØ	 
 Enhetsverdi 
Kvantum	Liten	M iddels	Høy	
Stort negativt	M iddels negativ	Stor negativ	M eget stor negativ	
Middels negativt	Liten negativ	M iddels negativ	Stor negativ	
Lite negativt	Ubetydelig/ingen	Liten negativ	M iddels negativ	
Verken positivt eller negativt	Ubetydelig/ingen	Ubetydelig/ingen	Ubetydelig/ingen	
Lite positivt	Ubetydelig/ingen	Liten positiv	M iddels positiv	
Middels positivt	Liten positiv	M iddels positiv	Stor positiv	
Stort positivt	M iddels positiv	Stor positiv	M eget stor positiv

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/21	 	72	 	
 	
E	 	Priser for regnskapssystem	 	
Tabell 	E.1 Abonnements	- og transaksjonspriser for regnskapssystem	 	
Leverandør	 	
Abonne	-	
ment	 	
Måneds
-pris	 	
Månedspri
s inkl. 
årsoppgjør	 	
Oppgitte 
transaksjonspriser	 	Kilde (22.05.25)	 	
Tripletex	 	Basis	 	179,00	 	261,50	 	E-post	 	0,00	 	(Tripletex, 2025)	 	
 	Smart	 	279,00	 	361,50	 	Papir	 	30,0
0 	
 	Komplett	 	629,00	 	711,50	 	EHF	 	4,00	 	
Fiken	 	Standard	 	199,00	 	298,17	 	E-post	 	0,00	 	(Fiken, 2025)	 	
 	 	 	 	Papir	 	25,0
0 	
 	 	 	 	EHF	 	0,00	 	
Conta	 	Standard	 	159,00	 	258,17	 	E-post	 	0,00	 	(Conta, 2025)	 	
 	Smart	 	269,00	 	368,17	 	EHF (kr 0,00 
med Smart)	 	3,38	 	
PowerOffice	 	Nano (50 
bilag)	 	82,92	 	157,50	 	Overskridend
e bilag	 	
35,0
0 	
(PoweOffice, 2025)	 	
 	Mikro (150 
bilag)	 	182,92	 	257,50	 	Faktura inn/ut	 	9,00	 	
 	Regnskap	 	385,00	 	 	 	 	
Systima	 	
Modul for 
mindre 
selskaper	 	
59,00	 	 	Opprette 
faktura inn/ut	 	7,90	 	
(Systima, 2025)	 	
 	
Fakturering 
og 
regnskap	 	
144,00	 	 	Sende/motta 
EHF	 	3,90	 	
 	
Fakturering
, regnskap 
og lønn	 	
169,00	 	 	 	 	
Duett	 	
Økonomi 
Grunn	-	
pakke	 	
1500	 	 	 	 	
(Regnskapsførerlisten.no
, 2025)	 	
 	Økonomi 
Proff	 	2500	 	 	 	 	
 	 	 	 	 	 	 	
Gjennomsnittli
g månedspris 
(ekskl. Duett)	 	
 	228,07	 	334,25

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/21	 	73	 	
 	
F	 	V	ekst i antall 	virksomheter som 	
er registrert i ELMA	 	
Det finnes ingen direkte statistikk over antall papir	- og PDF	-fakturaer som sendes mellom virksomheter 	
i Norge. De siste oppdaterte tallene kommer fra Norges Bank (2022) og 	er estimert for år	 2020	. I 2020 	
var volumet estimert til 	46,3 millioner papir/PDF	-fakturaer. For å estimere utviklingen frem til 202	8 	
bruker vi derfor indirekte metoder basert på to datakilder: SSB tabell 07091 som viser totalt antall aktive 
virksomheter i Norge, og DFØ sine tall over virksomheter registrert i ELMA	-systemet som mottakere av 	
elektroniske fakturaer.	 	
For å anslå nedgangen i papir	- og PDF	-fakturaer bruker vi data over virksomheter registrert i ELMA	-	
systemet. ELMA er registeret som viser hvilke virksomheter som kan motta elektroniske fakturaer. 
Virksomheter som ikke er registrert i ELMA må fortsatt bruke	 papir	- eller PDF	-fakturaer.	 	
Vi antar at alle virksomheter sender omtrent like mange fakturaer, og beregner antall virksomheter som 
fortsatt bruker papir/PDF som differansen mellom totalt antall virksomheter og ELMA	-registrerte 	
virksomheter.	 	
Beregningene viser en gjennomsnittlig årlig nedgang på 4,8% i antall virksomheter som bruker 
papir/PDF	-fakturaer. I analysene bruker vi 5% årlig nedgang,	 	
 
Tabell	 F-1 Totall antall 	virksomhet	er og antall registrerte virksomheter i ELMA	 	
År 	Virksomhet	er21 	Antall mottakere ELMA	 	Differanse	 	
2020	 	590810	 	178 063	 	412 747	 	
2021	 	606642	 	218 136	 	388 506	 	
2022	 	629953	 	250 080	 	379 873	 	
2023	 	646884	 	287 988	 	358 896	 	
2024	 	656410	 	317 	336	 	339 074	 	
Samlet årlig vekstrate	 	2,44 %	 	15,47 %	 	-4,80 %	 	
Kilde: 	 SSB tabell 07091 og DFØ (per mail). 	 	
 	
 	
21Det totale antallet 	virksomhet	er er vesentlig lavere enn i Skatteetatens manntall i Tabell 5.1. Dette skyldes at SSBs statistikk 	
kun inneholder aktive 	virksomhet	er, 	mens Skatteetatens inkluderer alle virksomheter som har levert skattemelding og 	
næringsopplysninger	.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/21	 	74	 	
 	
G	 Utvikling i EHF og PDF	- og 	
papirfakturaer i alternativene	 	
Tabell 	G-1 Estimert antall 	faktura i alle alternativer. Se kapittel 	6 for antakelser og metode. 	 	
 Nullalternativet	
2020	2021	2022	2023	2024	2025	2026	2027	2028	2029	2030	2031	2032	2033	2034	2035	2036	2037	2038	2039	2040	2041	2042	2043	2044	2045	2046	2047	
Antall e-faktura	80	103	119	139	149	157	165	173	182	191	200	210	221	232	244	256	268	282	290	299	308	317	327	337	347	357	368	379	
Antall papir/pdf-fakutra	46	44	42	40	38	36	34	32	31	29	28	26	25	24	23	21	20	19	19	18	18	17	17	16	16	15	15	14	
Totalt	126	147	161	179	187	193	199	205	212	220	228	237	246	256	266	277	289	301	309	317	326	334	343	353	362	372	383	393	
Alternativ 1	
2028	2029	2030	2031	2032	2033	2034	2035	2036	2037	2038	2039	2040	2041	2042	2043	2044	2045	2046	2047	
Andel papirfaktura som beholdes sammenliknet med nullalt. 	5 %	5 %	5 %	5 %	5 %	5 %	5 %	5 %	5 %	5 %	5 %	5 %	5 %	5 %	5 %	5 %	5 %	5 %	5 %	5 %	
2028	2029	2030	2031	2032	2033	2034	2035	2036	2037	2038	2039	2040	2041	2042	2043	2044	2045	2046	2047	
Antall e-faktura	211	219	227	235	245	254	265	276	288	300	308	316	325	334	343	352	362	372	382	392	
Antall papir/pdf-fakutra	2	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	
Totalt	212	220	228	237	246	256	266	277	289	301	309	317	326	334	343	353	362	372	383	393	
Alternativ 2	
2028	2029	2030	2031	2032	2033	2034	2035	2036	2037	2038	2039	2040	2041	2042	2043	2044	2045	2046	2047	
Andel papirfaktura som beholdes sammenliknet med nullalt. 	30 %	30 %	30 %	30 %	30 %	30 %	30 %	30 %	30 %	30 %	30 %	30 %	30 %	30 %	30 %	30 %	30 %	30 %	30 %	30 %	
2028	2029	2030	2031	2032	2033	2034	2035	2036	2037	2038	2039	2040	2041	2042	2043	2044	2045	2046	2047	
Antall e-faktura	203	211	220	229	238	249	259	271	283	295	303	312	320	329	338	348	358	368	378	389	
Antall papir/pdf-fakutra	9	9	8	8	8	7	7	6	6	6	6	5	5	5	5	5	5	5	4	4	
Totalt	212	220	228	237	246	256	266	277	289	301	309	317	326	334	343	353	362	372	383	393	
Alternativ 3	
2028	2029	2030	2031	2032	2033	2034	2035	2036	2037	2038	2039	2040	2041	2042	2043	2044	2045	2046	2047	
Andel papirfaktura som beholdes sammenliknet med nullalt. 	50 %	50 %	50 %	50 %	50 %	50 %	50 %	50 %	50 %	50 %	50 %	50 %	50 %	50 %	50 %	50 %	50 %	50 %	50 %	50 %	
2028	2029	2030	2031	2032	2033	2034	2035	2036	2037	2038	2039	2040	2041	2042	2043	2044	2045	2046	2047	
Antall e-faktura	197	205	214	224	233	244	255	266	279	292	300	308	317	326	335	345	355	365	375	386	
Antall papir/pdf-fakutra	15	15	14	13	13	12	11	11	10	10	9	9	9	9	8	8	8	8	7	7	
Totalt	212	220	228	237	246	256	266	277	289	301	309	317	326	334	343	353	362	372	383	393	
Alternativ 4	
2028	2029	2030	2031	2032	2033	2034	2035	2036	2037	2038	2039	2040	2041	2042	2043	2044	2045	2046	2047	
Andel papirfaktura som beholdes sammenliknet med nullalt. 	30 %	30 %	5 %	5 %	5 %	5 %	5 %	5 %	5 %	5 %	5 %	5 %	5 %	5 %	5 %	5 %	5 %	5 %	5 %	5 %	
2028	2029	2030	2031	2032	2033	2034	2035	2036	2037	2038	2039	2040	2041	2042	2043	2044	2045	2046	2047	
Antall e-faktura	203	211	227	235	245	254	265	276	288	300	308	316	325	334	343	352	362	372	382	392	
Antall papir/pdf-fakutra	9	9	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	
Totalt	212	220	228	237	246	256	266	277	289	301	309	317	326	334	343	353	362	372	383	393

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/21	 	75	 	
 	
H	 Sensitivitetsanalyser	 	
H.1	 Tidsbesparelser ved overgang til 	e-faktura	 	
Estimeringen av nyttevirkningen tidsgevinster ved overgang til 	e-faktura	 er svært usikker. Den viktigste 	
usikre parameteren er antall sparte minutter per faktura, både ved mottak, utsendelse og 
purreprosessen. Vi har ikke hatt anledning til å vurdere denne virkningen konkret i dette prosjektet, og 
vi har i stedet sett hen til 	estimater på denne besparelsen i referanseprosjekter.	 	
Tabellen under viser hvordan en 50 prosent økning og reduksjon i tidsbesparelsene ved mottak og 
utsendelse av faktura. 	Analysen	 viser at 	alternativene	 har positiv netto nåverdi, på tross av betydelig 	
end	ringer. 	 	
Tabell 	H.1 Sensitivitetsanalyse 	tidsbesparelser på virkningen tidsgevinster ved overgang til 	e-faktura	, 	
nåverdi, mill. 202	5-kroner	. 	
Sparte minutter	 	Nytte	-	
/kostnadsvirkning	 	Alternativ 1	 	Alternativ 2	 	Alternativ 3	 	Alternativ 4	 	
50 % reduksjon	 	
(1,5 min motta	 	
0,5 min sende)	 	
Netto nåverdi 	 	4 807 kr.	 	4 287 kr.	 	1 348 kr.	 	4 633 kr.	 	
Hovedalternativ	 	
(3 min motta	 	
1 min sende)	 	
Netto nåverdi	 	10 178 kr.	 	8 244 kr.	 	4 174 kr.	 	9 731 kr.	 	
50 % økning	 	
(4,5 min motta	 	
1,5 min sende)	 	 	
Netto nåverdi	 	15 548 kr.	 	12 201 kr.	 	7 001 kr.	 	14 830 kr.	 	
H.2	 Timepriser	 	
Sensitivitet i timepriser har betydning fordi de definerer verdien per minutt i analysen. Vi gjennomfører 
derfor en sensitivitetsanalyse der vi øker og senker timeprisen med 	50	 prosent. 	Analysen	 viser at 	
alternativene	 har positiv netto nåverdi, på tross av betydelig endringer.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/21	 	76	 	
 	
Tabell 	H.2 Sensitivitetsanalyse timepris på virkningen tidsgevinster ved overgang til 	e-faktura	, 	
nåverdi, mill. 202	5-kroner	. 	
Timepris	 	Nytte	-	
/kostnadsvirkning	 	Alternativ 1	 	Alternativ 2	 	Alternativ 3	 	Alternativ 4	 	
50 prosent reduksjon	 	
(4,62 kr./min.)	 	Netto nåverdi	 	3 841 kr.	 	3 574 kr.	 	839 kr.	 	3 715 kr.	 	
Hovedalternativ	 	
(9,24 kr./min.)	 	Netto nåverdi	 	10 178 kr.	 	8 244 kr.	 	4 174 kr.	 	9 731 kr.	 	
50 prosent økning	 	
(13,85 kr./min.)	 	Netto nåverdi	 	16 514 kr.	 	12 913 kr.	 	7 509 kr.	 	15 748 kr.	 	
H.3	 Endret 	bruk	 av 	e-faktura	 i nullalternativet	 	
Bruken	 av 	e-faktura	 i nullalternativet har betydning 	da nytten i alternativene realiseres av 	PDF	-	
/papirfaktura blir til 	e-faktura	. Ved å endre 	bruken	 i nullalternativet vil antallet 	faktura som blir 	
elektroniske endres. 	For eksempel vil en tregere 	innføring av EHF	 i nullalternativet	 medføre at flere 	PDF	-	
/papirfaktura blir 	e-faktura	 i tiltaksalternativene	, sammenliknet med nullalternativet	. 	
Vi gjennomfører derfor en sensitivitetsanalyse der vi endrer 	bruken	 i nullalternativet	 med 50 prosent. 	
Analysen	 viser at 	alternativene har positiv netto nåverdi, på 	tross av betydelig endringer.	 	
Tabell 	H.3 Sensitivitetsanalyse bruk av 	e-faktura	 i nullalternativet på virkningen tidsgevinster ved 	
overgang til 	e-faktura	, nåverdi, mill. 2025	-kroner	. 	
Bruk av 	e-faktura	 i 	
nullalternativet	 	
Nytte	-	
/kostnadsvirkning	 	Alternativ 1	 	Alternativ 2	 	Alternativ 3	 	Alternativ 4	 	
50 prosent reduksjon	 	
(2,5 % vekst 	første 10 år	 	
1,5 % vekst siste 10 år)	 	
Netto nåverdi	 	14 174 kr.	 	11 188 kr.	 	6 277 kr.	 	13 648 kr.	 	
Hovedalternativ	 	
(5 % vekst første 10 år	 	
3 % vekst siste 10 år)	 	
Netto nåverdi	 	10 178 kr.	 	8 244 kr.	 	4 174 kr.	 	9 731 kr.	 	
50 prosent økning	 	
(7,5 % vekst 	første 10 år	 	
4,5 % vekst siste 10 år)	 	
Netto nåverdi	 	7 210 kr.	 	6 057 kr.	 	2 612 kr.	 	6 836 kr.

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/21	 	77	 	
 	
H.4	 Endret 	analyseperiode	 	
Valg av analyseperiode kan være krevende, spesielt for prosjekter som også omfatter IT. I denne 
sensitivitetsanalysen har vi sett på hvordan den samfunnsøkonomiske lønnsomheten endrer seg som 
følge av 	en kortere analyseperiode. Som det vises i 	tabellen,	 er den samfunnsøkonomiske lønnsomheten 	
robust også ved en analyseperiode for 10 år. 	 	
 
Tabell 	H.4 Sensitivitetsanalyse	 av ulike analyseperioder	, nåverdi, mill. 2025	-kroner	. 	
Bruk av 	e-faktura	 i 	
nullalternativet	 	
Nytte	-	
/kostnadsvirkning	 	Alternativ 1	 	Alternativ 2	 	Alternativ 3	 	Alternativ 4	 	
Hovedalternativ	 	
(20 år)	 	Netto nåverdi	 	10 178	 	8 244	 	4 174	 	9 731	 	
Halvering av analyseperioden	 	
(10 år)	 	Netto nåverdi	 	7 266	 	5 798	 	3 119	 	6 820

Samfunnsøkonomisk analyse av endringer i krav til e	-faktura mellom virksomheter og digital bokføring	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/21	 	78	 	
 
 	
 
 
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no