Ringvirkninger av Lysekonsernet. Hva betyr Lyse for eierkommunene

Rapport 2026/37

Ringvirkninger av Lysekonsernet. Hva betyr Lyse for eierkommunene – og for Norge?

Herman Ringdal, Haakon Vennemo, Bård Solheim Andersen, Magnus Digre Nord og Rasmus Bøgh Holmen

Ringvirkninger av Lysekonsernet. Hva betyr Lyse for eierkommunene – og for Norge?

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Lokal- og regional utvikling Modeller og databaser Lokal- og regionalanalyse
År	2026
Rapportnummer	37
Forfatter(e)	Herman Ringdal Haakon Vennemo Bård Solheim Andersen Magnus Digre Nord Rasmus Bøgh Holmen
Last ned	file_download (721.2 kB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2026/37 | For Lyse AS
Ringvirkninger av Lysekonsernet
Hva betyr Lyse for eierkommunene – og for Norge?
Bård Solheim Andersen, Magnus Digre Nord, Herman Ringdal, Rasmus Bøgh Holmen og
Haakon Vennemo

Ringvirkninger av Lysekonsernet
Vista Analyse | 2026/37 2
Dokumentdetaljer
Tittel Ringvirkninger av Lyse-konsernet
Rapportnummer 2026/37
Forfattere Bård Solheim Andersen, Magnus Digre Nord, Herman Ringdal, Rasmus Bøgh Holmen og
Haakon Vennemo
ISBN 978-82-8126-794-7
Prosjektnummer 26-HVE-06
Prosjektleder Haakon Vennemo
Kvalitetssikrer Rasmus Bøgh Holmen
Oppdragsgiver Lyse AS
Dato for ferdigstilling 15. september 2026
Tilgjengelighet Offentlig
Nøkkelord Empirisk analyse, regional analyse, kraft og energi, IKT og digitalisering, regional utvikling
Om Vista Analyse
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med vekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning og
forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er klima,
energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018.
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved
behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er
i sin helhet eiet av medarbeiderne.
Ringvirkninger av Lysekonsernet
Vista Analyse | 2026/37 3
Forord
Denne rapporten er utarbeidet av Vista Analyse AS på oppdrag fra Lyse AS i perioden mai–august 2026. Analysen
bygger på regnskapstall for 2025, statistikk fra SSB og dokumentgjennomgang. Ringvirkningene er beregnet med
Vista Analyses modell VISTA VIRKNING.
Harald Svartsund har ytt verdifull forskningsassistanse.
7. september 2026
Haakon Vennemo
Partner
Vista Analyse AS
Ringvirkninger av Lysekonsernet
Vista Analyse | 2026/37 5
Innhold
Sammendrag og konklusjoner ...................................................................................................................................... 6
1 Innledning ........................................................................................................................................................... 10
2 Metode ............................................................................................................................................................... 11
3 Verdiskapingsanalyse .......................................................................................................................................... 13
3.1 Lysekonsernets virksomhet og eiendeler 13
3.2 Verdiskapingen i Lyse-konsernet 14
4 Analyse av kvantitative ringvirkninger ............................................................................................................... 19
4.1 Indirekte virkninger 19
4.2 Induserte virkninger 20
4.3 Inntekter til det offentlige gjennom ringvirkninger 20
4.4 Multiplikatoreffekter 21
Figurer
Figur S.2 Sysselsetting knyttet til Lyse i 2025 – direkte og gjennom ringvirkninger ........................................ 8
Figur S.4 Arbeidsplasser Lyse understøtter hos leverandørene – tele dominerer .......................................... 9
Figur 3.1 Midlere årsproduksjon ved vannkraftverk der Lyse har eierandel ................................................. 13
Figur 3.2 Lyse-konsernets brutto verdiskaping i 2025 over segmenter ........................................................ 15
Figur 3.3 Brutto verdiskaping i Lyse og andre store konsern med hovedkontor i Rogaland i 2025 .............. 16
Tabeller
Tabell S.1 Lysekonsernet i 2025 ........................................................................................................................ 7
Tabell 3.1 Sysselsetting i Lyse-konsernet etter arbeidssted i 2025 ................................................................. 16
Tabell 3.2 Inntekter til det offentlige fra Lyse i tusen kroner .......................................................................... 18
Tabell 4.1 Indirekte virkninger av Lyse på sysselsetting og verdiskaping ........................................................ 19
Tabell 4.2 Induserte virkninger av Lyse på sysselsetting og omsetning .......................................................... 20
Tabell 4.3 Offentlige inntekter gjennom ringvirkninger. Mill. kr. .................................................................... 21
Tabell 4.4 Multiplikatoreffekter av Lyses virksomhet ..................................................................................... 22
Ringvirkninger av Lysekonsernet
Vista Analyse | 2026/37 6
Sammendrag og konklusjoner
I 2025 sørget ringvirkningene av Lysekonsernets virksomhet for å understøtte 11 500 årsverk
over hele landet, i tillegg til de ca 2 500 som arbeider i konsernet. Halvparten av arbeidsplassene,
nesten 7 000, ligger i eierkommunene. Også målt ved verdiskaping og offentlige inntekter var
ringvirkningene for eierkommunene betydelige. To tredjedeler av ringvirkningene skyldes
televirksomheten.
Ringvirkningsanalyse av Lysekonsernet
Lysekonsernet har bedt Vista Analyse utarbeide en ringvirkningsanalyse av konsernets
virksomhet, med vekt på ringvirkninger for eierkommunene.
En ringvirkningsanalyse er et samfunnsregnskap som måler virkningen en virksomhet har på
andre virksomheter i og utenfor leverandørkjeden, og måles som regel i verdiskaping og
sysselsetting.
Vi benytter vår ringvirkningsmodell VISTA VIRKNING til å beregne ringvirkningene som skapes av
Lysekonsernet. Modellen har bygget inn SSBs kryssløpstabell, som viser hvordan ulike næringer
handler med hverandre, og gjør det mulig å følge en etterspørselsimpuls gjennom
leverandørkjedene. Modellen beregner ringvirkninger målt i verdiskaping, omsetning,
sysselsettingseffekter og skatter/avgifter, og kan tilpasses til å vise andre indikatorer.
Analysen beskriver direkte, indirekte og induserte ringvirkninger. Analysen av direkte virkninger
er også kjent som verdiskapingsanalyse og inneholder stort sett de samme størrelsene som
regnskapet, men vi gjør noen tilpasninger. Indirekte virkninger er virkninger bakover i
verdikjeden: Når Lyse kjøper en vare eller tjeneste fra andre i økonomien, settes «hjulene i sving»
hos disse andre, som samtidig kjøper varer og tjenester fra noen tredje, osv. Etter hvert som vi
går bakover i kjeden, kan vi finne avleiringer av Lyses virksomhet i de fleste næringene. Induserte
virkninger er virkninger gjennom etterspørselen. Tanken er at verdiskapingen i Lyse gir inntekter
som inntektsmottagerne i stor grad bruker til forbruk. Forbruket setter «hjulene i sving» i
økonomiens forbruksindustri.
For forståelsen er det viktig å legge til at Lyse i begrenset grad skaper verdi og arbeidsplasser
gjennom ringvirkninger. Alle bedrifter har ringvirkninger, og legger man sammen ringvirkningene
til alle landets virksomheter, blir summen langt større enn hele norsk økonomi. Vi sier derfor at
Lyse «understøtter» arbeidsplasser, verdiskaping og skatteinntekter, ikke at konsernet «skaper»
dem. Det er likevel verdifullt: En stor, stabil kunde gir leverandørene forutsigbarhet og trygghet i
en ellers omskiftelig økonomi.
I tillegg til direkte, indirekte og induserte virkninger finnes katalytiske ringvirkninger. Katalytiske
ringvirkninger handler om bredere samfunnsmessige effekter (eksempelvis på innovasjon, eller
klyngedannelse) og er som oftest kvalitative. Denne analysen vurderer ikke katalytiske
ringvirkninger. Vårt tema er altså de kvantitative virkningene.
Alle modellberegninger er beheftet med usikkerhet. Det gjelder særlig fordelingen av
ringvirkninger mellom eierkommunene og resten av landet, som bygger på beregnede
Ringvirkninger av Lysekonsernet
Vista Analyse | 2026/37 7
handelsmønstre mellom kommuner, kalibrert mot Lyses faktiske leverandørdata. Tallene bør
derfor leses som gode anslag på størrelsesorden, ikke som eksakte fasitsvar.
Direkte virkninger nasjonalt: 16,1 milliarder kroner i
bruttoverdiskaping
Lyse-konsernet bidro i 2025 direkte til Norges bruttonasjonalprodukt med en bruttoverdiskaping
på 16,1 milliarder kroner (tabell S.1).
1 Verdiskapingen fordelte seg på 8,5 milliarder kroner
innenfor fornybar energi, 5,9 milliarder kroner innenfor telekom og 1,7 milliarder kroner innenfor
infrastruktur og sirkulær økonomi. Konsernets verdiskaping fordelte seg på et bruttodriftsresultat
(EBITDA) på 13,7 milliarder kroner og lønnskostnader på 2,4 milliarder kroner.
Tabell S.1 Lysekonsernet i 2025
Lysekonsernet i 2025
Omsetning 26,7 mrd. kroner
Brutto verdiskaping (bidrag til BNP) 16,1 mrd. kroner
Årsresultat etter skatt 3,4 mrd. kroner
Investeringer 6,4 mrd. kroner
Ansatte 2 410
Skatter, avgifter og utbytte til det offentlige 7 mrd. kroner
Eiere 15 kommuner i Rogaland og Agder
Kilde: Vista Analyse basert på informasjon fra Lyse
Samme år hadde konsernet en omsetning på 26,7 milliarder kroner, som i tillegg til
bruttoverdiskapingen inkluderte vare- og tjenesteforbruk og tap på fordringer. Konsernet
investerte 6,4 milliarder kroner i produksjonskapital. Etter skatt hadde Lyse-konsernet et
overskudd på 3,4 milliarder kroner.
Lyse-konsernet sysselsatte 2 410 ansatte og 2 265 årsverk i 2025. Nesten to tredjedeler (63
prosent) arbeidet i eierkommunene.
Samlet kan Lyse-konsernet knyttes til et bedrag til offentlig inntekt på 7 milliarder kroner i 2025 i
form av skatter, avgifter og utbytte til kommunale aktører. Av dette var 2,6 milliarder kroner
direkte skatter og avgifter2, 2,6 milliarder kroner indirekte skatter og avgifter inklusive mva. på
selskapets tjenester, 0,9 milliarder kroner skatter og avgifter på de ansattes personlig inntekt og
det samme (0,9 milliarder kroner) i kapitalavkastning til offentlige eiere3
.
Betydelige ringvirkninger for eierkommunene
Den mest håndfaste ringvirkningen for eierkommunene er eierinntekt og inntekter fra skatt og
avgift på Lyses virksomhet. I 2025 utgjorde dette om lag 1,4 milliarder kroner, hvorav vi beregner
at 1,3 milliarder kroner gjensto etter den kommunale inntektsutjevningen. Den største
1 Lyses årsrapport oppgir 19,1 milliarder, som skyldes ulike behandling av enkelte poster i regnskapet.
2 Dette beløpet er kalt betalbar skatt i Lyses årsregnskap.
3 Lyses årsrapport har et noe høyere tall for eieravkastning, som skyldes ulik behandling av tilbakebetalt lånekapital.
Ringvirkninger av Lysekonsernet
Vista Analyse | 2026/37 8
enkeltposten er utbytte og renter på ansvarlig lån. I tillegg kommer skatt på de ansattes lønn,
eiendomsskatt på kraftverk og anlegg, og ordningene med konsesjonskraft, naturressursskatt og
konsesjonsavgift. Vi har også beregnet eierkommunenes skatteinntekter knyttet til ringvirkninger.
Disse inntektene er halvparten av den direkte virkningen. I alt finner vi at Lyse direkte og indirekte
knyttes til ca 2 milliarder kroner i inntekt for eierkommunene.
Lyse er også en stor regional arbeidsgiver. Av konsernets ansatte jobber altså nesten to av tre i
eierkommunene. Men den største sysselsettingseffekten ligger i ringvirkningene: Analysen viser
at Lyses innkjøp understøtter om lag 4 600 årsverk hos leverandører i eierkommunene, og at
forbruket til ansatte og leverandører understøtter ytterligere 710 årsverk lokalt (figur S.2). Til
sammen er dermed rundt 6 800 årsverk i eierkommunene knyttet til Lyses virksomhet – mer enn
fem ganger så mange som konsernets egne ansatte i regionen.
Figur S.1 Sysselsetting knyttet til Lyse i 2025 – direkte og gjennom ringvirkninger
Forklaring: Årsverk knyttet til Lyse i 2025. Kilde: Vista Analyse
Figuren viser også de nasjonale sysselsettingsvirkningene direkte og gjennom ringvirkninger:
Nasjonalt kommer vi opp i 13 900 årsverk.
Målt i kroner understøtter Lyse en verdiskaping på drøyt 6 milliarder kroner hos leverandører i
eierkommunene. Det er omtrent halvparten av de samlede verdiskapings-virkningene, og
gjenspeiler at mange av Lyses leverandører – entreprenører, installatører og tjenesteytere –
holder til i regionen. Rapporten understreker samtidig at den regionale fordelingen er beheftet
med usikkerhet, siden det ikke finnes offisiell statistikk for handel mellom enkeltkommuner.
Tele er den viktigste kilden til ringvirkninger
Vi har fordelt ringvirkningene på Lysekonsernets forretningsområder. Konklusjonen er at det er
televirksomheten som dominerer. Televirksomheten, som inkluderer Altibox og Ice, står for om
lag to tredjedeler av både arbeidsplassene og verdiskapingen som Lyse understøtter i andre
bedrifter.
Televirksomheten alene understøtter nesten 6 700 årsverk hos leverandører over hele landet,
hvorav vel 2 000 i eierkommunene (figur S.3).
Aktiviteten hos leverandørene gir også inntekter til det offentlige gjennom skatter og avgifter på
inntektene til bedriftene, eiere og ansatte. Også her står tele for om lag to tredjedeler.

≈ 6 800 årsverk
≈ 13 900 årsverk
Eierkommunene
Hele landet
Ansatte i Lyse (direkte) Ansatte hos leverandører (indirekte) Gjennom privat forbruk (induserte)
Ringvirkninger av Lysekonsernet
Vista Analyse | 2026/37 9
Figur S.2 Arbeidsplasser Lyse understøtter hos leverandørene – tele dominerer
Forklaring: Indirekte årsverk per forretningsområde. Kilde: Vista Analyse
Merknad Mørk fargetone indikerer indirekte årsverk i landet som helhet, mens lysere fargetone indikerer årsverk
som oppstår i eierkommunene. Orange farge er tele, blå er øvrige.
Ringvirkningene blir store innen tele fordi telebransjen er innkjøpstung. Å bygge og drifte
fibernett og mobilnett over hele landet krever store mengder graving, kabling, utstyr, montasje
og IT-tjenester – arbeid som i stor grad utføres av andre bedrifter. Hver krone Lyse omsetter i
tele, drar dermed med seg mye aktivitet hos underleverandører, som igjen kjøper mye fra sine
leverandører. Tele er også konsernets største arbeidsplass: 1 300 av Lyses ansatte, over
halvparten, jobber i televirksomheten, hvorav nær 500 i eierkommunene. Det er også viktig å
legge til at disse resultatene viser et øyeblikksbilde for 2025, og at dette påvirkes blant annet av
investeringstakten i de ulike segmentene. Televirksomheten har en høy investeringstakt, men
man kan kanskje vente noe lignende for fornybarsegmentet i tiden fremover. Det vil i tilfelle jevne
ut forskjellen mellom ringvirkningene fra tele- og fornybarsegmentene. Telesegmentet vil likevel
fortsette å være en viktig motor, særlig i lys av antallet ansatte innenfor telesegmentet i Lyse selv.

6,680
1,310 1,040 1,060
2,040
990 810 770
0
1,000
2,000
3,000
4,000
5,000
6,000
7,000
8,000
Tele Fornybar
energi
Infrastruktur
og sirkulær
Øvrige
Antall årvserk
Hele landet
Herav i eierkommunene
Ringvirkninger av Lysekonsernet
Vista Analyse | 2026/37 10
1 Innledning
Lyse er et norsk energi- og telekomkonsern som gjennom Lyse, Atibox og Ice leverer konsernet
strøm, internett, mobil og underholdning. Konsernet er eid av 15 kommuner — 14 i Rogaland og
Sirdal kommune i Agder — og har en sentral rolle i regionens verdiskaping, sysselsetting og
samfunnsutvikling.
Lysekonsernet har virksomhet innen blant annet produksjon av fornybar kraft, strømnett og
regional infrastruktur, fiberbasert bredbånd og TV-tjenester, mobiltjenester og infrastruktur, gass,
fjernvarme og øvrige energitjenester, samt nye forretningsområder knyttet til energiomstilling og
digitalisering.
Lyse har ønsket en oppdatert, faglig uavhengig og etterprøvbar ringvirkningsanalyse som
dokumenterer de samlede økonomiske og samfunnsmessige effektene konsernets virksomhet
har med særlig vekt på eierkommunene, og synliggjør konsernets bidrag til regional verdiskaping,
sysselsetting, næringsliv og samfunnsutvikling. Analysen skal gi et solid kunnskapsgrunnlag for
eierdialog, strategiske beslutninger og ekstern kommunikasjon.
Analysen har disse elementene:
• Direkte økonomiske virkninger, herunder offentlige inntekter fra konsernet, og sysselsetting
• Indirekte og induserte ringvirkninger, herunder lokale/regionale innkjøp og
multiplikatoreffekter
Analysen kombinerer kvalitative og kvantitative virkningsbeskrivelser.
Ringvirkninger av Lysekonsernet
Vista Analyse | 2026/37 11
2 Metode
Vista Analyses regnskapsdatabase, SSB-statistikk og regnskapsinformasjon fra Lyse, bearbeidet i
vår ringvirkningsmodell VISTA VIRKNING, gir de dataene som trengs for å gjennomføre de
kvantitative analysene på en god måte. Data er fordelt på kommuner og regioner, og de er knyttet
til de tre forretningsområdene Fornybar energi, Telekommunikasjon og Infrastruktur. Dermed
legger vi opp analysen slik at den fordeler kvantitative ringvirkninger mellom
forretningsområdene og mellom eierkommunene versus andre kommuner og områder.
Den kvantitative analysen baseres på tall for siste regnskapsår, 2025. Våre metodiske valg er
transparente, etterprøvbare og i tråd med god faglig praksis for ringvirkningsanalyser i Norge.
Verdiskapingsanalyse
Verdiskapingsanalyse handler om å beregne det direkte økonomiske bidraget fra Lysekonsernet.
Bidraget beregnes i form av:
• Kommunale direkteinntekter (eierskapsinntekter, konsesjonskraftsinntekter,
konsesjonsavgifter og eiendomsskatt til kommunene)
• Direkte sysselsetting (årsverk og bosted for ansatte)
• Direkte verdiskaping (lønnskostnader og bruttodriftsresultat)
• Direkte skatteinntekter (selskapsskatt, naturressursskatt, skatt på lønnsinntekt,
arbeidsgiveravgift og medarbeideravgift)
I tillegg til å være interessant i seg selv, er verdiskapingsanalysen startpunktet for analysen av
indirekte og induserte ringvirkninger.
Ringvirkninger og ringvirkningsmodellen VISTA VIRKNING
En ringvirkningsanalyse er et samfunnsregnskap som måler virkningen en virksomhet har på
andre virksomheter i og utenfor leverandørkjeden gjennom etterspørselseffekter, og måles som
regel i verdiskaping og sysselsetting. Vi benytter vår ringvirkningsmodell VISTA VIRKNING til å
beregne de økonomiske og sysselsettingsmessige ringvirkningene som skapes av Lysekonsernet.
I VISTA VIRKNING består analysen av tre deler, som beskriver de direkte, indirekte og induserte
virkningene. De direkte virkningene henter tall fra verdiskapingsanalysen.
Modellen har bygget inn SSBs kryssløpstabell, som viser hvordan ulike næringer handler med
hverandre, og muliggjør å følge en etterspørselsimpuls i en virksomhet i fokus gjennom
leverandørkjedene og helt til sluttanvendelsen. Modellen beregner også hvordan
etterspørselsimpulsen gir skatteinntekter til det offentlige og hvordan den forgrener seg utover i
økonomien ved at ansatte og eiere i verdikjeden får privat inntektsopptjening. Modellen beregner
direkte, indirekte og induserte virkninger målt i verdiskaping, omsetning og sysselsettingseffekter,
og kan tilpasses til å vise andre indikatorer. For ytterligere beskrivelse av modellen viser vi til
omtalen på Vista Analyses nettsider, som også inneholder en oversikt over tidligere offentlig
tilgjengelige rapporter.
Ringvirkninger av Lysekonsernet
Vista Analyse | 2026/37 12
Metode for å beregne lokale og regionale ringvirkninger
Ringvirkninger av Lyses virksomhet er dels nasjonale og dels regionale med tyngdepunkt i
Rogaland. SSB har ikke kryssløpstabeller eller verdiskapingsberegninger på kommunalt nivå som
direkte viser effekter for eierkommunene. Vista har imidlertid utviklet en metode for å distribuere
nasjonale ringvirkninger til kommunenivå. Vi benytter tall for internhandel mellom fylker og
kommuner i Norge som er estimert i forbindelse med vår makroøkonomiske modell NOREG 2.
De modellberegnede handelsmatrisene må brukes kritisk. For å kalibrere mot virkeligheten gjør
vi følgende: Lokale og regionale leverandører som vi vet leverer til Lyse i det første leddet av
verdikjeden legger vi inn direkte. Lyse har oversikt over dette via regnskaps- og leverandørdata.
For de videre leddene i verdikjeden beregner vi den lokale og regionale andelen basert på
handelsmatrisene.
Analyse av offentlige budsjettvirkninger
Basert på verdiskapingsanalysen, ringvirkningsanalysen inkludert modulen for beregning av
regionale bidrag og innsamlede skattetall, beregner vi Lyses direkte og indirekte bidrag til
offentlige inntekter i og utenfor eierkommunene. Bidraget omfatter naturressursskatter,
personskatter og indirekte skatter og avgifter. Det er viktig at man tar hensyn til
inntektsutjevningen i det kommunale inntektssystemet for at analysen av skatteinngangen skal
være relevant for kommunene. Vi benytter en forenklet og tilpasset modell, avledet fra KS sin
modell for inntektssystemet, for dette formålet.
Annen bruk av regnskapsdata og SSB-statistikk
Vi bruker regnskapsdata og SSB-statistikk i analysen av samfunns- og kompetanseeffekter, og
klima og miljø.
Ringvirkninger av Lysekonsernet
Vista Analyse | 2026/37 13
3 Verdiskapingsanalyse
3.1 Lysekonsernets virksomhet og eiendeler
Lyse AS ble etablert som et interkommunalt energiselskap i 1998 ved sammenslutning av
Stavanger Energi, Sandnes Energi, Lyse Kraft, Time Energi, Sola Energi, Maudal Kraftlag og Ryfylke
Energi, og ble dermed en vannkraftprodusent av betydelig omfang. Selskapet og markedsandelen
vokste ytterligere da Lyse i 2020 fusjonerte det meste av sin kraftportefølje med Hydros eiendeler
i Røldal Suldal Kraft og opprettet selskapet Lyse Kraft DA, hvor Lyse har en eierandel på 74,4
prosent og er ansvarlig for markedsaktiviteter og vanndisponering.
Lyse er i dag landets fjerde største vannkraftprodusent, med tett oppunder 10 TWh i produksjon
i 2025 fra 31 vannkraftverk som eies sammen med forskjellige andre partnere. Samlet sett
strekker nedbørsfeltet seg fra Åna-Sira til Hardangervidda. Gjennom kjøp av Egersund Vind i april
2025, har Lyse også fått sin første vindpark.
Figur 3.1 gir en oversikt over vannkraftverk hvor Lyse har eierandeler, sortert etter årsproduksjon.
Figur 3.1 Midlere årsproduksjon ved vannkraftverk der Lyse har eierandel
Kilde: Lyse
Merknader: Merk logaritmisk skala på y-aksen for hensiktsmessig oppstilling av alle kraftverkene i samme diagram.
Lysebotn 1 er oppgitt uten årsproduksjon da kraftverket ble gjenåpnet i 2022 med dispensasjon til å kjøre tre aggregater i
en situasjon med knapphet på effekt i Norge.
Foruten kraftproduksjon, er Lyse også en betydelig aktør innen strømsalg til sluttbrukere gjennom
selskapet Lyse Energi. Leveransene har de siste årene ligget nokså stabilt i overkant av 2,5 TWh.
Gjennom nettselskapet Lnett administrerer Lyse regionalnettet fra Hjelmeland i nord til Egersund
i sør, og har distribusjonsnettet i 9 kommuner. Med like i underkant av 170.000 nettkunder er

4 5 6
9
14 17 17
28 29 37
55
97 115
181 209
290 327
652
919 960
1,500
4,450
6,000
1
10
100
1,000
10,000
GWh
Ringvirkninger av Lysekonsernet
Vista Analyse | 2026/37 14
Lnett Norges sjette største nettselskap. Lyse beskriver som sitt oppdrag å bygge samfunnskritisk
infrastruktur, og har derfor også tilrettelagt for distribusjon av fjernvarme, fjernkjøling og biogass
gjennom selskapet Lyse Neo, med siktemål om at sirkulære energikilder skal bidra til å avlaste
strømnettet. Distribusjonsnettet for både natur- og biogass som driftes av Lyse Neo, er Norges
største landbaserte gassnett.
Som en videre del av et definert samfunnsoppdrag om å bygge infrastruktur, etablerte Lyse i 2001
selskapet Lyse Tele for å legge fiberkabler for tv, telefoni og internett hjem til kundene. Målet den
gang var 28 000 privatkunder i egen region innen 2017. Lyse Tele utviklet ganske snart en
partnermodell med andre kraftselskap, og startet levering av fibertjenester over hele Norge, etter
hvert også til bedriftsmarkedet. I 2009 byttet selskapet navn til Altibox. Per 2026 er Altibox-
partnerskapet landets største leverandør av fiberbredbånd, med 940.000 kunder i Norge. Altibox
har også 60 000 kunder i Danmark.
I 2022 kjøpte Lyse mobiltelefonselskapet Ice, som med over én million kunder er den tredje
største mobiloperatøren i landet. Lyse er dermed blitt en fullverdig teleoperatør, med ambisjoner
om å rulle ut fiber og 5G-basestasjoner for mobiltelefoni og trådløst bredbånd over hele landet.
Lysekonsernet, med Lyse AS som morselskap som ivaretar eierrollen i hel- og deleide selskaper
og organiserer diverse fellesfunksjoner for konsernet, har dermed tre primære
forretningsområder: Fornybar energi, Infrastruktur og Telekommunikasjon. I motsetning til de
landsdekkende ambisjonene for Tele, har Fornybar energi og Infrastruktur beholdt en utpreget
regional tilknytning. Med unntak av Sandnes, som gjennom sammenslåingen med Forsand fra
2020 ble en stor kraftkommune, har likevel vertskommunene for Lyses kraftproduksjon i liten
grad vært representert på eiersiden, før Suldal og Sirdal, Norges to største kraftkommuner, på
tampen av 2025 kjøpte Kvitsøy kommunes aksjer. Lyse ble samtidig ikke lenger et rent
Rogalandsselskap.
Gjennom den påfølgende analysen vil vi vise både kvantitativt og kvalitativt hvordan konsernet
gjennom sin aktivitet og sine oppnådde resultater har en sentral rolle i regionens verdiskaping,
sysselsetting og samfunnsutvikling.
3.2 Verdiskapingen i Lyse-konsernet
Lyse-konsernet bidrar vesentlig til norsk brutto nasjonalprodukt gjennom lønnskostnader og
driftsresultater, som i neste instans skattlegges. I 2025 dreide det seg om en brutto verdiskaping
på 16,1 milliarder kroner, som illustrert i Figur 3.2. Beløpet fordelte seg på 8,5 milliarder kroner
innenfor fornybar energi, 5,9 milliarder kroner innenfor telekom og 1,7 milliarder kroner innenfor
infrastruktur og sirkulær energi. I tillegg kommer minus 100 millioner kroner som en slags
overhead på bruttoverdiskapingen knyttet til fellesfunksjoner og veksttiltak, som trekkes ned av
negative driftsresultater.
Av verdiskapingen sto netto driftsresultatet (EBIT) for 9,1 milliarder kroner og av- og
nedskrivninger for 4,6 milliarder kroner, slik at brutto driftsresultat beløp seg til 13,7 milliarder
kroner. Lønnskostnadene sto for 2,4 milliarder kroner av brutto verdiskaping. Merk at dette også
er før fratrekk av regulatoriske kostnader.
Ringvirkninger av Lysekonsernet
Vista Analyse | 2026/37 15
Netto driftsresultat er særlig stort innenfor Fornybar energi. Telekom har høye av- og
nedskrivninger og høye lønnskostnader sammenliknet med de andre segmentene, men likevel en
lav lønnsandel sammenliknet med resten av næringslivet.
Figur 3.2 Lyse-konsernets brutto verdiskaping i 2025 over segmenter
Kilde: Vista Analyse basert på Lyse
I 2025 hadde konsernet en omsetning på 26,7 milliarder kroner, som i tillegg til
bruttoverdiskapingen inkluderer vare- og tjenesteforbruk og tapte fordringer. Årsresultatet lå på
3,4 kroner milliarder etter skatt, mens bruttoinvesteringene i fast realkapital lå på 6,4 kroner
milliarder.
Lysekonsernet er et stort konsern i norsk næringsliv. I 2025 tilsvarte konsernets brutto
verdiskaping innenfor fornybar energi og infrastruktur og sirkulær energi 8,2 prosent av
næringens nasjonale brutto verdiskaping. Telekomdelen av konsernet, ledet an av Ice og Altibox,
sto for 13,2 prosent av den nasjonale brutto verdiskapingen innenfor
telekommunikasjonstjenester. Lyses brutto verdiskaping var også større enn brutto
verdiskapingen i andre store fastlandsbaserte konserner med hovedsete i Rogaland, som vist i
Figur 3.3, eksempelvis Aibel (offshorerelatert anleggsvirksomhet), DeepOcean (offshorerelaterte
undervannstjenester) og Autostore (automatisert lager- og gjenfinningsteknologi).

- 1
-
1
2
3
4
5
6
7
8
9
Fornybar energi Telekom Infrastruktur og sirkulær
energi
Øvrige
Milliarder kroner
Bruttoverdiskaping
Lønnskostnader Nettodriftsresultat Av- og nedskrivninger Bruttoverdiskaping
Ringvirkninger av Lysekonsernet
Vista Analyse | 2026/37 16
Figur 3.3 Brutto verdiskaping i Lyse og andre store konsern med hovedkontor i
Rogaland i 2025
Kilde: Lyse
Samlet har Lysekonsernet 2 410 ansatte og 2 265 årsverk, som vist i Tabell 3.1. Regionalt i
eierkommunene dreier det seg om 1 510 ansatte og 1 418 årsverk, tilsvarende henholdsvis 62,7
prosent og 62,6 prosent av konsernets sysselsetting. Av de sysselsatte jobbet 53,5 prosent
innenfor telekom, 21,8 prosent innenfor øvrige segmenter, 19,8 prosent innen infrastruktur og
sirkulær energi og 4,9 prosent innenfor fornybar energi.
Tabell 3.1 Sysselsetting i Lyse-konsernet etter arbeidssted i 2025
Regionalt Samlet
Segment Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk
Fornybar energi 105 103 117 115
Tele 471 449 1 289 1 222
Infrastruktur og sirkulær 478 460 478 460
Øvrige 456 406 526 468
Konsern 1 510 1 418 2 410 2 265
Kilde: Lyse
Lyse bidrar også med betydelige inntekter til det offentlige, som vi har gitt en oversikt over i Tabell
3.2. Til sammen utgjorde bidraget til det offentlige 7 milliarder kroner i 2025, fordelt på 2,6
milliarder kroner i skatter og avgifter, det samme i indirekte skatter og avgifter betalt av konsernet
(inkl. innkrevet netto mva.). 850 millioner kroner er skatter og avgifter på personlig inntekt

-
2
4
6
8
10
12
14
16
18
Lyse Aibel DeepOcean Autostore
Milliarder kroner
Lønnskostnader Nettodriftsresultat Av- og nedskrivninger Bruttoverdiskaping
Ringvirkninger av Lysekonsernet
Vista Analyse | 2026/37 17
opptjent i Lyse, og i overkant av 920 millioner kroner er kapitalavkastning i kraft av eierskap4
. Av
den samlede innbetalingen til det offentlige gikk rundt 1,4 milliarder kroner til eierkommunene,
hvorav disse sitter igjen med rundt 1,3 millioner kroner til etter inntektsutjevningen.
Skattebidraget i andre vertskapskommuner var rundt 100 millioner kroner.
4 Kapitalavkastning for eierkommunene består her av utbytte og renter på ansvarlig lån. Ofte presenteres renter og
avdrag på ansvarlig lån samlet. Avdrag er en tilbakebetaling, dvs. en omgjøring fra fordring til bankinnskudd, og
regnes dermed ikke som en inntekt for eierkommunene i denne oversikten. Avdrag på ansvarlige lån til
eierkommunene utgjorde 148 mill. kr i 2025, slik at summen av renter, avdrag og utbytte var 1,07 mrd. kr.
Ringvirkninger av Lysekonsernet
Vista Analyse | 2026/37 18
Tabell 3.2 Inntekter til det offentlige fra Lyse i tusen kroner
Mottaker Etter inntektsutjevning
Inntektskilde Totalt Stat Fylkes-
kommuner
Eier-
kommuner
Andre
vertskapskommuner
Øvrige
kommuner
Eier-
kommuner
Fylkes-
kommunen
Samlet 6 974 746 5 074 831 81 101 1 420 862 102 968 1 056 857 1 291 954 53 106
Direkte skatter og avgifter 2 603 797 1 914 816 49 106 342 168 102 968 49 106 308 702 49 106
Grunnrenteskatt 1 887 897 1 887 897 - - - - - -
Eiendomsskatt 199 074 - - 156 036 43 038 - 156 036 -
Naturressursskatt 91 155 - - 53 978 23 153 - 20 512 -
Konsesjonskraft 318 906 - 49 106 86 281 2 803 49 106 86 281 49 106
Konsesjonsavgift 101 979 26 919 - 41 087 33 974 - 41 087 -
Produksjonsavgift 4 786 - - 4 786 - - 4 786 -
Høyprisbidrag og regulatoriske avgifter 0 - - - - - - -
Indirekte skatter og avgifter 2 596 923 2 596 923 - - - - - -
MVA 1 365 454 1 365 454
Elavgift 489 522 489 522
Inntektsskatt utenom naturressursskatt 708 543 708 543
ENOVA-avgift 33 404 33 404
Skatter og avgifter på personlig inntekt 849 270 563 093 31 995 153 938 - 82 995 58 496 3 999
Arbeidsgiveravgift 196 438 196 438 - - - - - -
Personlig skatt 610 092 323 915 31 995 153 938 - 82 995 58 496 3 999
- hvorav alminnelig inntektsskatt 408 824 122 647 31 995 153 938 - 82 995 58 496 3 999
- hvorav trinnskatt 201 268 201 268 - - - - - -
Medlemsavgift til folketrygden 42 741 42 741 - - - - - -
Kapitalavkastning 924 756 - - 924 756 - 924 756 924 756 -
Utbytte 815 000 - - 815 000 - - 815 000 -
Renter ansvarlig lån 109 756 - - 109 756 - - 109 756 -
Merknad: Vi har anslått kommunale myndigheters inntekter etter den kommunale inntektsjevningen ved uendret landsgjennomsnitt.
Kilde: Vista Analyse basert på Lyse og Skatteetaten
Ringvirkninger av Lysekonsernet
Vista Analyse | 2026/37 19
4 Analyse av kvantitative
ringvirkninger
I dette kapitlet beregner vi kvantitative ringvirkninger av Lyses virksomhet. Kvantitative
ringvirkninger er av to slag: Indirekte virkninger er virkninger bakover i verdikjeden: Når Lyse
kjøper en vare eller tjeneste fra andre i økonomien, settes «hjulene i sving» hos disse andre, som
samtidig kjøper varer og tjenester fra noen tredje, osv. Etter hvert som vi går bakover i kjeden,
kan vi finne avleiringer av Lyses virksomhet i de fleste næringene.
Induserte virkninger er virkninger gjennom etterspørselen. Tanken er at verdiskapingen i Lyse gir
inntekter som inntektsmottagerne i stor grad bruker til forbruk. Forbruket setter «hjulene i sving»
i økonomiens forbruksindustri.
Denne ringvirkningsanalysen er avgrenset til virkninger som oppstår i Norge. Lyse kjøper i tillegg
noen varer- og tjenester fra utlandet, som understøtter arbeidsplasser og verdiskaping der, men
slike virkninger er ikke medregnet i denne analysen. På samme måte har vi heller ikke inkludert
virkninger som oppstår i utlandet når Lyses leverandører eller underleverandører importerer
varer og tjenester.
Lyse skaper ikke, men understøtter arbeidsplasser i andre næringer. Alle næringer kjøper og
leverer til hverandre, og skaper således ringvirkninger. Hvis vi legger sammen direkte virkninger
(verdiskapingsanalysen) og ringvirkningene, sprenger vi rammen for hvor mye som produseres
og hvor mange som sysselsettes i landet. Det er derfor vi setter «hjulene i sving» i anførselstegn.
I virkeligheten står ikke nasjonens maskiner og sysselsatte uvirksomme og venter på Lyse eller
andre ringvirkningsprodusenter. Lyse setter ikke hjulene i sving noe mer enn andre gjør og de
skaper ikke arbeidsplasser noe mer enn andre. Hvis man sier at Lyse understøtter arbeidsplasser
og verdiskaping i andre deler av økonomien, så har man sine ord i behold. Å understøtte
arbeidsplasser og verdiskaping i en ellers omskiftelig økonomi gir sikkerhet og stabilitet til
leverandørene.
4.1 Indirekte virkninger
Indirekte virkninger for sysselsetting (årsverk) og verdiskaping er beregnet i VISTA VIRKNING og
presenteres i Tabell 4.1.
Tabell 4.1 Indirekte virkninger av Lyse på sysselsetting og verdiskaping
Sysselsatte (årsverk) Verdiskaping (mill. kr)
Segment Nasjonalt Eierkommunene Nasjonalt Eierkommunene
Fornybar energi 1 310 990 1 560 1 170
Tele 6 680 2 040 8 740 2 960
Infrastruktur og sirkulær 1 040 810 1 690 1 180
Øvrige 1 060 770 1 230 980
Konsern 10 080 4 610 13 210 6 290
Kilde: Vista Analyse
Ringvirkninger av Lysekonsernet
Vista Analyse | 2026/37 20
Tabellen viser at Lyse understøtter mer enn 10 000 arbeidsplasser i andre næringer, og drøyt
4 600 av arbeidsplassene er i eierkommunene. Dette er langt flere enn de som er ansatte i Lyse
selv. De klart fleste indirekte arbeidsplassene (6 700) oppstår som konsekvens av
televirksomheten.
Lyse understøtter verdiskaping med 13,2 milliarder kroner nasjonalt og 6,3 milliarder kroner
regionalt. Det nasjonale tallet er nesten like stort som verdiskapingen i Lyse selv. Igjen er det
televirksomheten som bidrar mest, med nærmere 9 milliarder kroner i verdiskaping i andre
næringer.
Omtrent halvparten av den indirekte verdiskapingen skjer regionalt.
Lyses kjøp av varer og tjenester fra andre er motoren som driver de indirekte virkningene. Jo mer
Lyse kjøper, når vi holder konsernets egen verdiskaping og sysselsetting konstant, desto større
indirekte virkninger. Det samme gjelder underleverandørene: jo mer de kjøper, desto mer
opprettholdes motoren og desto større blir de indirekte virkningene.
4.2 Induserte virkninger
Induserte virkninger av Lyses virksomhet er beregnet i VISTA VIRKNING og gjengitt i Tabell 4.2.
Tabell 4.2 Induserte virkninger av Lyse på sysselsetting og omsetning
Sysselsatte (årsverk) Omsetning (mill. kr)
Segment Nasjonalt Eierkommunene Nasjonalt Eierkommunene
Fornybar energi 160 120 710 540
Tele 930 290 4 040 1 260
Infrastruktur og sirkulær 200 160 880 700
Øvrige 180 140 770 600
Konsern 1 470 710 6 400 3 110
Kilde: Vista Analyse
Induserte virkninger skyldes altså at inntektstagere bruker sin inntekt på å kjøpe varer og
tjenester, som understøtter omsetningen hos vare- og tjenesteleverandørene. Induserte
virkninger understøtter enda 1470 årsverk, hvorav en drøy halvpart beregnes å ligge i
eierkommunene. Innkjøpene understøtter en omsetning nasjonalt på 6,7 milliarder kroner,
hvorav halvparten i eierkommunene.
4.3 Inntekter til det offentlige gjennom ringvirkninger
Den økonomiske aktiviteten som understøttes av Lyse, gir ikke bare inntekter for privat sektor –
den gir også inntekter til det offentlige. I Tabell 4.3 har vi ved hjelp av VISTA VIRKNING beregnet
de offentlige ringvirkningene.
Ringvirkninger av Lysekonsernet
Vista Analyse | 2026/37 21
Tabell 4.3 Offentlige inntekter gjennom ringvirkninger. Mill. kr.
Segment Skatt på personlig
inntekt
Arb.
giverav
g.
Medlemsavg
ift
Folketrygde
n
Skatt
på
utbyt
te
Skatt på
oversku
dd
MV
A
Tota
lt
Rogalan
d og
kommun
er
Andre
fylkeskom
m.
og komm.
Sta
t
Fornybar
energi
110 30 60 130 70 120 440 390 1
340
Tele 250 580 35
0
760 410 720 1 990 2
180
7
240
Infrastruk
tur og
sirkulær
150 20 70 150 80 180 370 420 1
460
Øvrige 140 40 80 160 90 90 310 310 1
210
Konsern 650 650 56
0
1 200 650 1
120
3 100 3 330 11 240
Kilde: Vista Analyse. Merknad: Summene er avrundet til nærmeste ti og går derfor ikke helt opp.
De offentlige ringvirkningene beløper seg til nesten 10 milliarder kroner for staten, og i tillegg
tilfaller 1,3 milliarder kroner fylkeskommuner og kommuner. Samlet offentlig inntekt er 11,2
milliarder kroner.
Sammenliknet med de direkte offentlige inntektene fra Lyse gjennom direkte og indirekte kilder
(avsnitt 3.2 over), som vi har beregnet til ca 6,7 milliarder kroner (totalen utenom utbytte), ligger
de indirekte inntektene betydelig høyere.
4.4 Multiplikatoreffekter
I ringvirkningsanalyser er multiplikatoreffektene nøkkeltall. Multiplikatoreffektene forteller hvor
stor den samlede virkningen (på sysselsetting eller verdiskaping) er i forhold til den direkte
virkningen. En sysselsettingsmultiplikator for Lysekonsernet på 5,9 betyr at vi for hver sysselsatt i
Lyse kan knytte 4,9 sysselsatte hos leverandører og andre steder i økonomien som følge av
ringvirkningene fra Lyse (5,9 minus den sysselsatte i Lyse). Tilsvarende betyr
verdiskapingsmulitplikatoren på 1,8 at det for hver krone av verdiskaping i Lyse, skapes verdier á
80 øre hos leverandører og underleverandører. Forståelsen er altså som følger: Jo høyere
multiplikator, dess større ringvirkninger.
Om en virksomhet har høye multiplikatorer for sysselsetting bestemmes av to ting. Den ene er
arbeidsintensiviteten i egen virksomhet, det vil si antall ansatte sett i lys av samlede kostnader til
underleverandører. Den andre er arbeidsintensiviteten hos virksomhetens leverandører og
underleverandører. Et eksempel: Tenk på en virksomhet som har få ansatte, men etterspør mye
varer og tjenester fra andre. Den vil da understøtte mye virksomhet i andre virksomheter, som
betyr høy multiplikator.
For verdiskapingsmultiplikatoren dreier det seg i grove trekk om hvor mye verdi virksomheten i
fokus tilfører varene og tjenestene de selger, og hvor mye verdi som tilføres hos deres
leverandører og underleverandører. Verdiskapingsmultiplikatoren styres altså av hvor
Ringvirkninger av Lysekonsernet
Vista Analyse | 2026/37 22
virksomheten befinner seg i verdikjeden til produktene og tjenestene de selger, i forhold til hvilke
deler av denne verdikjeden som tilfører mest verdi.
Resultatene viser at Lyse har en høy sysselsettingsmultiplikator. Til sammenligning beregnet vi en
sysselsettingsmultiplikator for fornybarnæringen i Norge på 3,3 da vi i 2024 gjennomførte en
ringvirkningsanalyse på oppdrag fra Fornybar Norge (Fornybar Norge, 2024).
Tabell 4.4 viser multiplikatoreffektene av Lysekonsernet og Lyses forretningsområder.
Multiplikatoren for verdiskaping er ikke fordelt regionalt fordi vi mangler tall for regional fordeling
av den direkte virksomheten.
Tabell 4.4 Multiplikatoreffekter av Lyses virksomhet
Sysselsetting Verdiskaping
Nasjonalt Regionalt Nasjonalt
Fornybar 13,6 11,6 1,2
Tele 6,9 5,9 2,5
Infrastruktur og sirkulær 3,6 3,0 2,0
Øvrige 3,3 3,0 NA
Konsern 5,9 4,1 1,8
Kilde: Vista Analyse
Merknad: Multiplikatoreffekter er regnet ut som (direkte virkning+indirekte virkning)/direkte virkning. For verdiskaping
er ikke induserte effekter medregnet.
Det er to trekk ved tallene som umiddelbart fanger oppmerksomheten. Det ene er at
multiplikatorene for sysselsetting er svært mye større enn multiplikatorene for verdiskaping. Det
andre er tallene for fornybarområdet, som utmerker seg med særlig høy multiplikator for
sysselsetting og særlig lav for verdiskaping.
For å forklare at multiplikatorene for sysselsetting er større enn de for verdiskaping, må vi tilbake
til forskjellen mellom arbeidsintensivitet (som styrer sysselsettingen) og verdiskaping (som
selvsagt styrer verdiskaping). Høye tall for indirekte sysselsetting skyldes at Lysekonsernet selv
etterspør mye varer og tjenester fra arbeidsintensive næringer, og at de man etterspør fra, også
selv etterspør mye varer og tjenester fra arbeidsintensive næringer. Slik opprettholdes en strøm
av etterspørsel etter arbeidskraft.
Tydeligst ser vi dette i segmentet Fornybar, der sysselsettingsmultiplikatoren er helt oppe på 13,6,
mens verdiskapingsmultiplikatoren er nede på 1,2. Disse tallene skyldes ekstreme utslag av de
mekanismene vi nettopp forklarte, men de blir ekstra tydelige fordi fornybarsegmentet nesten
ikke har direkte sysselsatte (115 årsverk) samtidig som man etterspør mye varer og tjenester til
investering og drift. Nevneren i sysselsettingsmultiplikatoren blir derfor liten, samtidig som
telleren blir stor. Når det gjelder den lave multiplikatoren for verdiskaping så er det det omvendte
som skjer: den direkte verdiskapingen er betydelig fordi fornybar er en særlig kapitalintensiv
næring, og den videre verdiskapingen blir liten i forhold.
Ringvirkninger av Lysekonsernet
Vista Analyse | 2026/37 23

Vista Analyse AS
Meltzers gate 4
0257 Oslo
post@vista-analyse.no
vista-analyse.no