Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008-2017

Rapport 2019/30

Hanne Toftdahl, Oscar Haavardsholm og Inger Lande Bjerkmann

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008-2017

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Lokal- og regionalanalyse Service og handel Lokal- og regional utvikling
År	2019
Rapportnummer	30
Forfatter(e)	Hanne Toftdahl Oscar Haavardsholm Inger Lande Bjerkmann
Last ned	file_download (8.7 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2019/30 | Kommunal - og moderniseringsdepartementet

Omsetningsutvikling i varehandel	 og tjenesteyting i et utvalg norske
byer 	for perioden 2008- 2017

Hanne Toftdahl, Oscar 	Haavardsholm, Inger Lande Bjerkmann

Omsetningsutvik	ling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	2

Dokumentdetaljer
Tittel	 	Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske
byer for perioden 2008-2017
Rapportnummer 	2019/30
ISBN	 	978	-82	-8126	-426	-7
Forfattere	 	Hanne Toftdahl, Oscar Haavardsholm, Inge	r Lande Bjerkmann
Prosjektleder	 	Hanne Toftdahl
Kvalitetssikrer Sidsel Sverdrup
Oppdragsgiver	 	Kommunal	- og moderniseringsdepartementet
Dato for ferdigstilling	 	juni 2019
Kilde forsidefoto	 	Martin Håndlykken/visitnorway.com	 – Kopirettigheter er gitt av Inno-
vasjon Norge.

Om Vista Analyse
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, eva-
luering , rådgivning og forskning . Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og inte-
gritet. Våre sentrale temaområder omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling
og velferd.
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirk-
somhet. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og
internasjonalt. Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg n	orske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	3

Forord
Denne rapporten er gjennomført på oppdrag fra Kommunal - og moderniseringsdepartementet. Kon-
taktpersoner i KMD har væ rt Erik Sveistrup og Kristin Omholt- Jensen. Knut Erik Rekdal hos Virke
har bidratt med innspill til den statistiske inndelingen og data om netthandel. Berørte byforeninger i
Norsk Sentrumsutvikling har også bidratt eller kunnet bidra med kvalitetssikring av by ene. Oscar
Haavardsholm hos Vista Analyse har bearbeidet statistikken, mens Inger Lande Bjerkmann har vært
prosjektmedarbeider.
Statistisk Sentralbyrå har levert spesialkjørt statistikk.

22. september 2019

Hanne Toftdahl
Prosjektleder
Vista An alyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	4

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	5

Innhold
Sammendrag og konklusjoner	 .................................................................................................................. 15
1 	Innledning ......................................................................................................................................... 19
1.1	 	Presentasjon og leseveiledning 19
1.2	 	Ordliste 20
2 	Metode ............................................................................................................................................. 21
2.1	 	Det statistiske grunnlaget 21
2.2	 	Geografiske presiseringer og kartgrunnlag 22
2.3	 	Næringsgrupper 22
2.4	 	Kjøpesenterstatistikk 23
2.5	 	Prisjustering 23
2.6	 	Netthandel 24
3 	Utvikling i landet ............................................................................................................................... 25
3.1	 	Stor variasjon i bykommunenes handelsmessige posisjon 25
3.2	 	Vareomsetningen går ned i sentrum – tjenesteyting øker 25
4 	Regional utvikling .............................................................................................................................. 35
4.1	 	Landsdelene 35
5 	Utvikling i store og mellomstore norske byer ................................................................................... 39
5.1	 	Innledning 39
5.2	 	Bergen 41
5.3	 	Stavanger-Sandnes 44
5.4	 	Trondheim 48
5.5	 	Drammen 51
5.6	 	Fredrikstad-Sarpsborg 54
5.7	 	Skien - Porsgrunn 59
5.8	 	Kristiansand 63
5.9	 	Ålesund 66
5.10	 Tønsberg 69
5.11	 Moss 72
5.12	 Haugesund 75
5.13	 Sandefjord 78
5.14	 Arendal-Grimstad 81
5.15	 Bodø 84
5.16	 Tromsø 87
5.17	 Hamar 90
5.18	 Halden 93
5.19	 Larvik 95
5.20	 Kongsberg 98
5.21	 Harstad 101
5.22	 Molde 104
5.23	 Gjøvik 107
5.24	 Lillehammer 110

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	6

5.25	 Horten	 	113
5.26	 Ski 114
5.27	 Mo i Rana 116
5.28	 Jessheim 119
5.29	 Kristiansund 121
5.30	 Hønefoss 123
5.31	 Steinkjer 126
5.32	 Alta 129
5.33	 Førde 132
6 	Osloregionen ................................................................................................................................... 135
6.1	 	Kjøpesentrene ligger tett 136
6.2	 	Regional komplementaritet ift. handel 136
7 	Mer om utviklingen i fem byer ....................................................................................................... 144
7.1	 	Tromsø 144
7.2	 	Ålesund 145
7.3	 	Sandnes 147
7.4	 	Lillehammer 149
7.5	 	Moss 150
7.6	 	Oppsummert 151
8 	Varehandel i endring....................................................................................................................... 152
8.1	 	Innledning 152
8.2	 	Økt handel i/fra utlandet påvirker bysentrum 152
8.3	 	Vinnere og tapere i varehandelen 153
8.4	 	Netthandelen 156
8.5	 	Varekonsumet går ned – forbruk av tjenester er i vekst 157
8.6	 	Redde handelen eller byen? 157
8.7	 	Fremtidens by og fremtidens handel 158
Referanser	 .............................................................................................................................................. 160
Vedlegg	 ................................................................................................................................................... 162
A 	Vedlegg 162
B 	Statistiske data 163

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	7

Figurer
Figur 3	-1 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrumssonen for alle
utvalgskommunene samlet. 2008- 2017. I kroner. Prisjustert (2017). .......... 26

Figur 3	-2 Andel varer omsatt i og utenfor sentrumssonen i utvalgsbyene samlet. I
kroner. 2008 til 2017. ................................................................................... 26

Figur 3	-3 Andel varer og tjenesteyting omsatt i sentrumssonen av hhv tjenesteyting
totalt og varer totalt. I utvalgskommunene. 2008 til 2017. .......................... 27

Figur 3	-4 Utvikling i vare - og tjenestekonsumet ......................................................... 27
Figur 3	-5 Omsetning per innbygger. Totalt per kommune. I kroner. 2017. ................ 28
Figur 3	-6 Omsetning for utvalgsvarer og tjenesteyting i sentrumssonen. 2017.
Prisjustert. Snitt per innbygger i hele kommunen. ....................................... 29

Figur 3	-7 Omsetning av utvalgsvarer i sentrum. Etter kommune. Snitt per innbygger i
hele kommunen. 2017. ................................................................................. 30

Figur 3	-8 Omsetning tjenesteyting i sentrum. Etter kommune. Snitt per innbygger i
hele kommunen. 2017 .................................................................................. 30

Figur 3	-9 Utvikling i omsetning av tjenester i sentrumssonen. Utvikling i omsetning
totalt. 2008- 2012. 2008-2017. I 1 000 kroner. ............................................. 32

Figur 3	-10 Utvikling i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen. Utvikling i
omsetning totalt. 2008- 2012. 2008-2017. I 1 000 kroner. ........................... 33

Figur 3	-11 Omsetning av tjenesteyting i sentrum i forhold til antall innbyggere. Etter
kommune. 2017. ........................................................................................... 34

Figur 3	-12 Omsetning av utvalgsvarer i sentrum i forhold til antall innbyggere. Etter
kommune. 2017. ........................................................................................... 34

Figur 4	-1 Omsetning per innbygger sammenstilt for alle bykommunene i Nord -
Norge. ........................................................................................................... 36

Figur 4	-2 Omsetning per innbygger sammenstilt for alle bykommunene i Midt-
Norge ............................................................................................................ 37

Figur 4	-3 Omsetning per innbygger sammenstilt for alle bykommunene på
Vestlandet ..................................................................................................... 37

Figur 4	-4 Omsetning per innbygger sammenstilt for alle bykommuner på Sørlandet
(Agder -fylkene) ............................................................................................ 38

Figur 4	-5 Omsetning per innbygger sammenstilt for alle bykommunene på
Østlandet ...................................................................................................... 38

Figur 5	-1 Kjøpesenteromsetning i Bergensregionen. Sentre eller grupper av sentre
med omsetning over 0,25 mrd. kroner. Inkl. mva. 2017. ............................. 42

Figur 5	-2 Varehandelsomsetning i kommuner i Bergens BA -region. Kroner per
innbygger. Etter kommune. 2008 til 2017. Prisjustert (2017). Eks mva. ..... 42

Figur 5	-3 Definert sentrumssone Bergen ..................................................................... 43
Figur 5	-4 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Per innbygger.
2008- 2017. Prisjustert (2017). Bergen. Eks mva. ........................................ 43

Figur 5	-5 Kjøpesenteromsetning i Stavanger -Sandnes -regionen. Sentre eller grupper
av sentre over 0,25 mrd. kroner. Inkl. mva. 2017 ....................................... 45

Figur 5	-6 Varehandelsomsetning i kommuner i Stavanger -Sandnes BA -region. Kroner
per innbygger. Etter kommune. 2008 til 2017. Prisjustert (2017). Eks
mva. .............................................................................................................. 45

Figur 5	-7 	Definert sentrumssone Stavanger	 ................................	................................	. 46

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyti	ng i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	8

Figur 5	-8 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per
innbygger. 2008-17. Prisjustert (2017). Stavanger. ..................................... 46
Figur 5	-9 Definert sentrumssone Sandnes ................................................................... 47
Figur 5	-10 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per
innbygger. 2008- 17. Prisjustert (2017). Sandnes. ........................................ 48

Figur 5	-11 Kjøpesenteromsetning i Trondheim BA region. Sentre eller grupper av
sentre over 0,25 mrd. kroner. Inkl. mva. 2017 ............................................ 49

Figur 5	-12 Omsetning i varehandelen i kommuner i Trondheims BA -region og landet.
Per innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Eks mva. ............................. 49

Figur 5	-13 Definert sentrumssone Trondheim ............................................................... 50
Figur 5	-14 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per
innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Trondheim ................................ 50

Figur 5	-15 Kjøpesenteromsetning i Drammen BA -region. Sentre eller grupper av sentre
over 0,25 mrd. kroner. Inkl. mva. 2017. ...................................................... 52

Figur 5	-16 Omsetning i varehandelen i kommuner i Drammens BA -region og landet.
Kroner per innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Eks mva. ................. 52

Figur 5	-17 Definert sentrumssone Drammen ................................................................. 53
Figur 5	-18 Omsetning av varer og tjenesteyting i o g utenfor sentrum. Kroner per
innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Drammen .................................. 53

Figur 5	-19 Kjøpesenteromsetning i Fredrikstad-Sarpsborg BA -region. Sentre eller
grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner. Inkl. mva. 2017. .......................... 55

Figur 5	-20 Omsetning i var ehandelen i kommuner i Fredrikstad- Sarpsborg BA-region
og landet.. Kroner per innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Eks mva. 55

Figur 5	- 21 Definert sentrumssone Fredrikstad .............................................................. 56
Figur 5	-22 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per
innb ygger. 2008- 17. Prisjustert (2017). Fredrikstad .................................... 56

Figur 5	-23 Definert sentrumssone Sarpsborg ................................................................ 58
Figur 5	-24 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per
innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Sarpsborg. ................................. 58

Figur 5	-25 Kjøpesenteromsetning i Grenland BA -region. Sentre eller grupper av sentre
over 0,25 mrd. kroner. Inkl. mva. 2017. ...................................................... 60

Figur 5	-26 Omsetning i varehandelen i kommuner i Skien- Porsgrunn BA-region og
landet. Kroner per innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Eks mva. ..... 60

Figur 5	-27 Definert sentrumssone Skien ....................................................................... 61
Figur 5	-28 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per
innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Skien. ........................................ 61

Figur 5	-29 Definert sentrumssone Porsgrunn ................................................................ 62
Figur 5	-30 Omsetning av varer og tjenesteyting i og uten for sentrum. Kroner per
innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Porsgrunn. ................................. 63

Figur 5	-31 Kjøpesenteromsetning i Kristiansand BA -region. Sentre eller grupper av
sentre over 0,25 mrd. kroner. Inkl. mva. 2017. ............................................ 64

Figur 5	-32 Omsetning i varehandelen i kommuner i Kristiansands BA-region og landet.
Kroner per innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Eks mva. ................. 64

Figur 5	-33 Definert sentrumssone Kristiansand ............................................................ 65
Figur 5	-34 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per
innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Kristiansand. ............................. 65

Figur 5	-35 Kjøpesenteromsetning i Ålesund BA -region. Sentre eller grupper av sentre
over 0,25 mrd. kroner. 	Inkl. mva. 2017.	 ................................	.....................	 67

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-201	7

Vista Analyse	 | 2019/30	 	9

Figur 5	-36	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Ålesund BA	-region og landet.
Kroner per innbygger. 2008-2017. Prisjustert (2017). Eks mva. ................. 67
Figur 5	-37 Definert sentrumssone Ålesund ................................................................... 68
Figur 5	-38 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per
innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Ålesund. .................................... 68

Figur 5	-39 Kjøpesenteromsetning i Tønsberg BA -region. Sentre eller grupper av sentre
over 0,25 mrd. kroner. Inkl. mva. 2017. ...................................................... 70

Figur 5	-40 Omsetning i varehandelen i kommuner i Tønsberg BA -region og landet.
Kroner per innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Eks mva. ................. 70

Figur 5	-41 Definert sentrumssone Tønsberg ................................................................. 71
Figur 5	-42 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per
innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Tønsberg. .................................. 71

Figur 5	-43 Kjøpesenteromsetning i Moss BA -region. Sentre eller grupper av sentre
over 0,25 mrd. kroner. Inkl. mva. 2017. ...................................................... 73

Figur 5	-44 Omsetning i varehandelen i kommuner i Moss BA -region og landet. Kroner
per innbygger. 2008 -2017. Prisjustert (2017). Eks mva. ............................. 73

Figur 5	-45 Definert sentrumssone Moss ........................................................................ 74
Figur 5	-46 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per
innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Moss. ......................................... 74

Figur 5	-47 Kjøpesenteromsetning i Haugesund BA -region. S entre eller grupper av
sentre over 0,25 mrd. kroner. Inkl. mva. 2017. ........................................... 76

Figur 5	-48 Omsetning i varehandelen i kommuner i Haugesund BA -region og landet.
Kroner per innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Eks mva. ................. 76

Figur 5	-49 Definert sentrumssone Haugesund ............................................................... 77
Figur 5	-50 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per
innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Haugesund. ............................... 77

Figur 5	-51 Kjøpesenteromsetning i Sandefjord— Larvik BA-region. Sentre eller
grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner. Inkl. mva . 2017. .......................... 79

Figur 5	-52 Omsetning i varehandelen i kommuner i Sandefjord- Larvik BA-region og
landet. Kroner per innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Eks mva. ..... 79

Figur 5	-53 Definert sentrumssone Sandefjord ............................................................... 80
Figur 5	-54 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per
innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Sandefjord. ................................ 80

Figur 5	-55 Kjøpesenteromsetning i Arendal BA - region. Sentre eller grupper av sentre
over 0,25 mrd. kroner. Inkl. mva. 2017. ..................................................... 82

Figur 5	-56 Omsetning i varehandelen i kommuner i Arendal BA -region og landet.
Kroner per innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Eks mva. ................. 82

Figur 5	-57 Definert sentrumssone Arendal .................................................................... 83
Figur 5	-58 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per
innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Arendal. .................................... 83

Figur 5	-59 Kjøpesenteromsetning i Bodø BA -region. Sentre eller grupper av sentre
over 0,25 mrd. kroner. Inkl. mva. 2017. ...................................................... 85

Figur 5	-60 Omsetning i varehandelen i kommuner i Bodø BA -region og landet. Kroner
per innbygger. 2008 -2017. Prisjustert (2017). Eks mva. ............................. 85

Figur 5	-61 Definert sentrumssone Bodø ........................................................................ 86
Figur 5	-62 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor se ntrum. Kroner per
innbygger. 2008	-2017. Prisjustert (2017). Bodø.	 ................................	.........	 86

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	10

Figur 5	-63	 	Kjøpesenteromsetning i Tromsø BA	-region. Sentre eller	 grupper av sentre
over 0,25 mrd. kroner. Inkl. mva. 2017. ..................................................... 88
Figur 5	-64 Omsetning i varehandelen i kommuner i Tromsø BA -region og landet.
Kroner per innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Eks mva. ................. 88

Figur 5	-65 Definert sentrumssone Tromsø .................................................................... 89
Figur 5	-66 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per
innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Tromsø. ..................................... 89

Figur 5	-67 Kjøpesenteromsetning i Hamar BA -region. Sentre eller grupper av sentre
over 0,25 mrd. kroner. Inkl. mva. 2017. IKEA Ringsaker er inkludert . ..... 91

Figur 5	-68 Omsetning i varehandelen i kommuner i Hamar BA -region og landet.
Kroner per innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Eks mva. ................. 91

Figur 5	-69 Definert sentrumssone Hamar ...................................................................... 92
Figur 5	-70 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per
innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Hamar ....................................... 92

Figur 5	-71 Kjøpesenteromsetning i Halden BA -region. Sentre eller grupper av sentre
over 0,25 mrd. kroner. Inkl. mva. 2017. ...................................................... 93

Figur 5	-72 Omsetning i varehandelen i kommuner i Halden BA -region og landet.
Kroner per innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Eks mva. ................. 94

Figur 5	-73 Definert sentrumssone Halden ..................................................................... 94
Figur 5	-74 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per
innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Halden ....................................... 95

Figur 5	-75 Kjøpesenteromsetning i Sandefjord- Larvik BA-region. Sentre eller grupper
av sentre over 0,25 mrd. kroner. Inkl. mva. 2017. ....................................... 96

Figur 5	-76 Omsetning i varehandelen i kommuner i Sandefjord- Larvik BA-region og
landet. Kroner per innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Eks mva. ..... 96

Figur 5	-77 Definert sentrumssone .................................................................................. 97
Figur 5	-78 Omsetning av varer og tjenestey ting i og utenfor sentrum. Kroner per
innbygger. 2008- 17. Prisjustert (2017). Larvik. ........................................... 97

Figur 5	-79 Kjøpesenteromsetning i Kongsberg BA-region. Sentre eller grupper av
sentre over 0,25 mrd. kroner. Inkl. mva. 2017. ........................................... 99

Figur 5	-80 Omsetning i varehandelen i kommuner i Kongsberg BA-region og landet.
Kroner per innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Eks mva. ................. 99

Figur 5	-81 Definert sentrumssone K ongsberg ............................................................. 100
Figur 5	-82 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per
innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017) . Kongsberg. .............................. 100

Figur 5	-83 Kjøpesenteromsetning i Harstad BA -region. Sentre eller grupper av sentre
over 0,25 mrd. kroner. Inkl. mva . 2017. .................................................... 102

Figur 5	-84 Omsetning i varehandelen i kommuner i Harstad BA -region og landet.
Kroner per innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Eks mva. ............... 102

Figur 5	-85 Definert sentrumssone Harstad .................................................................. 103
Figur 5	-86 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per
innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Harstad. ................................... 103

Figur 5	-87 Kjøpesenteromsetning i Molde BA -region. Sentre eller grupper av sentre
over 0,25 mrd. kroner. Inkl. mva. 2017. ................................................... 105

Figur 5	-88 Omsetning i varehandelen i kommuner i Molde BA -region og landet.
Kroner per innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Eks mva. ............... 105

Figur 5	-89	 	Definert sentrumssone Molde	 ................................	................................	....	 106

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	11

Figur 5	-90	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per
innbygger. 2008-2017. Prisjustert (2017). Molde. ..................................... 106
Figur 5	-91 Kjøpesenteromsetning i Gjøvik BA -region. Sentre eller grupper av sentre
over 0,2 mrd. kroner. Inkl. mva. 2017. ...................................................... 108

Figur 5	-92 Omsetning i varehandelen i kommuner i Gjøvik BA -region og landet.
Kroner per innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Eks mva. ............... 108

Figur 5	-93 Definert sentrumssone Gjøvik ................................................................... 109
Figur 5	-94 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per
innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Gjøvik. .................................... 109

Figur 5	-95 Kjøpesenteromsetning i Lillehammer BA -region. Sentre eller grupper av
sentre over 0,25 mrd. kroner. Inkl. mva. 2017. .......................................... 111

Figur 5	-96 Omsetning i varehandelen i kommuner i Lillehammer BA -region og landet.
Kroner per innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Eks mva. ............... 111

Figur 5	-97 Definert sentrumssone Lillehammer .......................................................... 112
Figur 5	-98 Omsetning av varer og tje nesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per
innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Lillehammer. ........................... 112

Figur 5	-99 Definert sentrumssone Horten ................................................................... 113
Figur 5	-100 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per
innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Horten. .................................... 114

Figur 5	-101 Definert sentrumssone Ski ......................................................................... 115
Figur 5	-102 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per
innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Ski. .......................................... 116

Figur 5	-103 Kjøpesenteromsetning i Mo i Rana BA - region. Sentre eller grupper av
sentre over 0,25 mrd. kroner. Inkl. mva. 2017. .......................................... 117

Figur 5	-104 Omsetning i varehandelen i kommuner i Mo i Rana BA -region og landet.
Kroner per innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Eks mva. ............... 117

Figur 5	-105 Definert sentrumssone Mo ......................................................................... 118
Figur 5	-106 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per
innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Mo i Rana. .............................. 118

Figur 5	-107 Definert sentrumssone ................................................................................ 120
Figur 5	-108 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per
innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Jessheim. ................................. 120

Figur 5	-109 Kjøpesenteromsetning i Kristiansund BA -region. Sentre eller grupper av
sentre over 0,25 mrd. kroner. Inkl. mva. 2017. .......................................... 121

Figur 5	-110 Omsetning i varehandelen i kommuner i Kristiansund BA -region og la ndet.
Kroner per innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Eks mva. ............... 122

Figur 5	-111 Definert sentrumssone Kristiansund .......................................................... 122
Figur 5	-112 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per
innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Kristiansund. ........................... 123

Figur 5	-113 Kjøpesenteromsetning i Ringerike BA -region. Sentre eller grupper av sentre
over 0,25 mrd. kroner. Inkl. mva. 2017. ................................................... 124

Figur 5	-114 Omsetning i varehandelen i kommuner i Ringerike BA -region og landet.
Kroner per innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Eks mva. ............... 124

Figur 5	-115 Definert sentrumssone Hønefoss ............................................................... 125
Figur 5	-116 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per
innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Hønefoss. Eks mva. ................ 125

Figur 5	-117 Kjøpesenteromsetning i Steinkjer BA -region. Sentre eller grupper av sentre
over 0,25 mrd. kroner. Inkl. mva. 2017.	 ................................	...................	 127

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	12

Figur 5	-118	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Steinkjer BA	-region og landet.
Kroner per innbygger. 2008-2017. Prisjustert (2017). Eks mva. ............... 127
Figur 5	-119 Definert sentrumssone Steinkjer ................................................................ 128
Figur 5	-120 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per
innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Steinkjer. ................................. 128

Figur 5	-121 Kjøpesenteromsetning i Alta BA -region. Sentre eller grupper av sentre over
0,25mrd. kroner. Inkl. mva. 2017. ............................................................ 130

Figur 5	-122 Omsetning i varehandelen i kommuner i Alta BA -region og landet. Kroner
per innbygger. 2008 -2017. Prisjustert (2017). Eks mva. ........................... 130

Figur 5	-123 Definert sentrumssone Alta ........................................................................ 131
Figur 5	-124 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per
innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Alta. ........................................ 131

Figur 5	-125 Kjøpesenteromsetning i Førde BA -region. Sentre eller grupper av sentre
over 0,25 mrd. kroner. Inkl. mva. 2017. ................................................... 133

Figur 5	-126 Omsetning i varehandelen i kommuner i Førde BA -region og landet. Kroner
per innbygger. 2008 -2017. Prisjustert (2017). Eks mva. ........................... 133

Figur 5	-127 Definert sentrumssone Førde ..................................................................... 134
Figur 5	-128 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per
innbygger. 2008- 2017. Prisjustert (2017). Førde. ...................................... 134

Figur 6	-1 Oslo BA -region .......................................................................................... 135
Figur 6	-2 Kjøpesenteromsetning i Oslo -regionen. Grupper av sentre over 0,5 mrd.
2017. Inkl. mva. ......................................................................................... 136

Figur 6	-3 Sum omsetning i kroner per innbygger i hele kommunen samlet både i og
utenfor sentrum for alle kommuner. Inklusive Ullensaker og Ski. 2017. .. 137

Figur 6	-4 Sum omsetning i kroner per innbygger i hele kommunen samlet både i og
utenfor sentrum for alle kommuner. 2017. ................................................ 137

Figur 6	-5 Omsetning av varer og tjenesteyting i Oslo. Kroner per innbygger i hele
kommunen. 2008 til 2017. Eks mva. ......................................................... 138

Figur 6	-6 Definert sentrumsavgrensing Asker ........................................................... 138
Figur 6	-7 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per
innbygger i hele kommunen. 2008 til 2017. .............................................. 139

Figur 6	-8 Definert sentrumsavgrensing Sandvika ..................................................... 139
Figur 6	-9 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per
innbygger i hele kommunen. 2008 til 2017. .............................................. 140

Figur 6-10 Definert sentrumsavgrensing Lillestrøm .................................................... 140
Figur 6	-11 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per
innbygger i hele kommunen. 2008 til 2017. .............................................. 141

Figur 6	-12 Omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen. I kroner totalt. 2008 til 2017. I
1000 kroner. ............................................................................................... 141

Figur 6	-13 Omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen. I kroner totalt.. 2008 til 2017. I
1000 kroner. ............................................................................................... 142

Figur 6	-14 Omsetning per innbygger av tjenester i hele kommunen for Oslo og tjenester
i sentrum for de øvrige kommunene. Kroner per innbygge r. 2017. ........... 143

Figur 6	-15 Omsetning av utvalgsvarer i hele kommunen for Oslo og i sentrum for de
øvrige kommunene. Kroner per innbygger. 2017 ...................................... 143

Figur 7	-1 Storgata i Tromsø sentrum ......................................................................... 144
Figur 7	-2 Fra Langnes handelspark, Tromsø. ............................................................ 145
Figur 7	-3 	Moa handelspark	 ................................	................................	........................	 146

Omsetningsutvikling i var	ehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	13

Figur 7	-4 	Ålesund sentrum	 ................................	................................	........................	 147
Figur 7	-5 Langgata. Sandnes sentrum........................................................................ 148
Figur 7	-6 Nytt rådhus i Vågen. Sandnes Sparebank til høyre. .................................. 148
Figur 7	-7 Storgata i Lillehammer. .............................................................................. 149
Figur 7	-8 Skole midt i sentrum. ................................................................................. 150
Figur 7	-9 Plasskrevende handel l angs Varnaveien i Moss/Rygge. ............................ 151
Figur 8	-1 Prosentvis endring i utvikling i omsetning i varehandel etter et utvalg
vareslag. Fra 20 02 til 2017. Prisjustert (2017). .......................................... 153

Figur 8	-2 Utvikling i omsetning av et lite utvalg vareslag. Endring i omsetning. 2002
– 2017. Prisjustert (2017). I mill. Kroner. .................................................. 154

Figur 8	-3 Endring i alle ledd – økonomiske utfordringer .......................................... 156
Figur 8	-4 En arealmessig og transportmessig kompleksitet ...................................... 156
Figur 8	-5 Utvikling i vare - og tjenestekonsumet ....................................................... 157

Tabeller
Tabell 2	-1 Inndeling dagligvarer, utvalgsvarer, plasskrevende varer og tjenesteyting. ........................................ 23
Tabell 5	-1 Fakta om Bergen ................................................................................................................................. 41
Tabell 5	-2 Fakta om Stavanger ............................................................................................................................. 44
Tabe	ll 5-3 Fakta om Sandnes ................................................................................................................................ 47
Tabell 5	-4 Fakta om Trondheim ........................................................................................................................... 48
Tabell 5	-5 Fakta om Drammen ............................................................................................................................. 51
Tabell	 5 -6 Fakta om Fredrikstad ........................................................................................................................... 54
Tabell 5	-7 Fakta om Sarpsborg ............................................................................................................................. 57
Tabell 5	-8 Fakta om Skien .................................................................................................................................... 59
Tabell 5	-9 Fakta om Porsgrunn ............................................................................................................................ 62
Tabell 5	-10 Fakta om Kristiansand ......................................................................................................................... 63
Tabell 5	-11: Fakta om Ålesund ................................................................................................................................ 66
Tabell 5	-12: Fakta om Tønsberg .............................................................................................................................. 69
Tabell 5-13: Fakta om Moss .................................................................................................................................... 72
Tabell 5	-14: Fakta om Haugesund ........................................................................................................................... 75
Tabell 5	-15: Fakta om Sandefjord ........................................................................................................................... 78
Tabell 5	-16 Fakta om Arendal ................................................................................................................................ 81
Tabell 5	-17 Fakta om Bodø .................................................................................................................................... 84
Tabell 5	-18 Fakta om Tromsø ................................................................................................................................ 87
Tabell 5	-19 Fakta om Hamar .................................................................................................................................. 90
Tabell	 5 -20 Fakta om Halden ................................................................................................................................. 93
Tabell 5	-21 Fakta om Larvik .................................................................................................................................. 95
Tabell 5	-22 Fakta om Kongsberg ........................................................................................................................... 98
Tabell 5	-23 Fakta om Harstad .............................................................................................................................. 101
Tabe	ll 5-24: Fakta om kommunen ......................................................................................................................... 104
Tabell 5	-25 Fakta om Gjøvik ................................................................................................................................ 107
Tabell 5	-26 Fakta om kommunen ......................................................................................................................... 110
Tabell 5-27: Fakta om Horten ................................................................................................................................ 113
Tabell 5	-28: Fakta om kommunen ......................................................................................................................... 114
Tabell 5	-29 Fakta om Mo ..................................................................................................................................... 116
Tabell 5	-30 Fakta om Jessheim ............................................................................................................................ 119
Tabell 5-31 Fakta om Kristiansund ....................................................................................................................... 121
Tabell 5	-32: Fakta om Ringerike ........................................................................................................................... 123
Tabell 5	-33 Fakta om Steinkjer ............................................................................................................................ 126
Tabell 5	-34 Fakta om Alta .................................................................................................................................... 129
Tabell	 5 -35: Fakta om Førde ................................................................................................................................. 132

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	15

Sammendrag og konklusjoner
Bakgrunn
Denne rapporten presenterer statistiske utviklingstrekk i omsetning av varer og tjenesteyting
i 36 norske byer . Målet med kartleggingen er å styrke kunnskapen om sentrumshandelens
utvikling og nåsituasjon i norske bysentra gjennom å kartlegge og sammenlikne omsetnings-
utviklingen innenfor detaljvarehandelen i sentrum opp mot utviklingen i resten av kommu-
nen. Kartleggingen omfatter i tillegg et utvalg tjenesteyting (med servering som indikator)
for å sammenlikne utviklingen i handel opp mot tjenesteyting. Kunnskapen som fremkom-
mer gjennom kartleggingen vil være et grunnlag for politikkutforming, virkemiddelutfor-
ming og gjennomføring av tiltak på ulike fo rvaltningsnivå for å styrke norske bysentra.
Noen hovedtrekk i utviklingen i de 36 byene for perioden 2008 -2017
Omsetning i varehandel i bysentrum faller, mens tjenester øker
 Omsetningen av varer faller sterkt i de fleste bysentre. Samlet for alle bysentrene har det
vært en nedgang i omsetningen av utvalgsvarer på 16 prosent perioden 2008 til 2017 .
(Prisjusterte tall).
 Omsetning av tjenesteyting (som servering, kultur, opplevelser, helse mv.) øker i mange
bysentre . Samlet for alle bysentrene har det vært en økning i omsetning av tjenester på
32 prosent i perioden 2008 til 2017.
o Utviklingen stemmer overens med tall fra Statistisk Sentralbyrå som viser at hus-
holdningenes forbruk av tjenester nå har passert forbruk av varer, målt i volum.
 Bykommuner med store omland – der omlandskommunene har begrenset tilbud av varer
og tjenester – har import av kjøpekraft og fungerer som sterkere handelssentre .

Endringer også i kjøpesentre
 Omsetning av varer går også ned i kjøpesent rene både i og utenfor sentrum.
 Byer med store kjøpesentre i sentrum har opprettholdt varehandel i større grad enn byer
som ikke har kjøpesenter i sentrum.
 Også eksterne kjøpesentre rettes mer mot tjenester og opplevelser.
 Kommuner med definert sentrumssone utenfor den faktiske bykjernen slik at kjøpesentre
i randsonen inkluderes, kommer bedre ut omsetningsmessig.

Netthandel i vekst
 Netthandelen øker, men andelen er fortsatt lav .
 Netthandel mot utlandet har størst prosentvis vekst .

Noen observa sjoner
 Byer med minst kundeomland synes å ha større utfordringer.
 Byer som er kommet sent i gang med transformasjonsprosesser fra industri har størst
utfordringer.
 Omsetning av tjenesteyting synes å øke mest i byer med attraktive byrom, sjøfront, høy
bygni ngsmessig kvalitet og høy andel turister og/eller studenter .
 Byer som har arbeidet målrettet mot å øke sentrums attraktivitet ser ut til å ha lykkes. En
vesentlig forutsetning er imidlertid et tilstrekkelig kundegrunnlag.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	16

Oslo-regionen
 I Osloregionen betjener Oslo et regionalt omland med tjenesteyting, Asker betjener det
regionale omlandet med plasskrevende varer mens Sandvika, Skedsmo, Ski og Ullensa-
ker betjener et større omland med utvalgsvarer. Ullensaker betjener også regionen med
flyplasstjenester og tax-free- varer.
 Oslo har landets best utviklede handelstilbud og er samtidig en sterk tilbyder av tjenes-
teyting.
 Oslos nett av kjøpesentre i bydelssentrene og langs de store kollektiv - og transportårene
gir hovedstaden landets mest omfattende handelst ilbud i kort avstand fra de fleste bolig-
områder.

I de fleste bysentrene går omsetningen i varehandelen ned, men nedgangen kompenseres
ikke alltid av en vekst utenfor sentrum verken for utvalgsvarer eller for plasskrevende varer.
Det er først og fremst oms etningen av utvalgsvarer som viser nedgang, uansett om denne
foregår i eller utenfor sentrum. Dette merkes i bysentrum fordi det er salg av utvalgsvarer
som er best egnet for sentrumshandel. De mest populære varene som handles over nett er
utvalgsvarer som tradisjonelt er solgt i sentrum.
Samtidig som omsetningen av varer går ned har tjenestekonsumet økt, særlig i sentrum.
Samtidig rettes nå kjøpesentrene mer mot tjenester og opplevelser. Dette kan gi nye utford-
ringer for bysentra .

Det er fortsatt vekst i plasskrevende varer og dagligvarer utenfor sentrum . Den plasskre-
vende handelen har økt i omfang og er mindre egnet å lokalisere i sentrum fordi forretnings-
konseptene krever store areal og i liten grad vender seg ut mot gateplan. De arealkrevende
konsepte ne som har bredt vareutvalg erstatter handel med utvalgsvarer i de sentrumseksterne
sentrene. I tillegg er pris en viktig faktor i de plasskrevende konseptene som selger prisguns-
tige varer. De etablerer seg på rimelige tomter utenfor sentrum ettersom husle ien i sentrum
blir for høy.

Videre gir resultatene indikasjoner på at byer uten konkurrerende handelssteder innenfor
akseptabel reiseavstand har en høyere omsetning enn byer med tilsvarende konkurranse.
Store kjøpesentre slår sterkt ut på statistikken. De store kjøpesentrene trekker langt flere
kunder enn de små sentrene .

Det er flere likhetstrekk mellom bye ne, både i utviklingen av handel og tjenesteyting. Om-
setningen av varer er høyere i de bysentrene som har kjøpesentre i sentrum. Kjøpesentre er
ofte svært attraktive med mange tilbud under ett tak, innendørs smågatestruktur og attraktive
kjedebutikker i tillegg til spisesteder. Resultatene indikerer at etterspørsel etter tjenesteyting
følger et mønster der bye r med attraktiv kaifront (ofte transformert fra industri) , sjønær be-
liggenhet og mange tilreisende turister har hatt større vekst enn byer som ikke har utviklet
tilsvarende kvalitet. Tilsvarende kan resultatene tyde på at bysentrums egnethet for småbu-
tikker er viktig for omsetning i varehandelen. Bysentre med attraktive uterom, funksjonell
bygningsstruktur , romlig kvalitet og byrom egn et for opphold synes å ha høyere omsetning
enn bysentre som mangler disse kvalitetene.

Oppsummert gir rapporten dokumentasjon på at handel som planmessig virkemidde l for økt
vitalitet i bysentrum ikke har samme tyngde som tidligere. Det må nye virkemidler til. Et
tema som burde utredes er hvor stor betydning kontorarbeidsplasser har for byens vitalitet
og for lokalisering av handel. Høy omsetning rundt kollektive knutepunkt kan være en indi-
kasjon på arbeidsplassers betydning for handelstilbud.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	17

Under er eksempler på et lite utvalg problemstillinger knyttet til handelsutviklingen listet
opp. Disse kan ha betydning i arbeidet med nye virkemidler .
Noen hovedtrekk som på virker utviklingen
Forbruket av varer går ned og omsetningen av utvalgsvarer stagnerer
Det private forbruket av varer økte mye i perioden fra 2000 til finanskrisen inntraff i 2008.
Fra 2008 har det skjedd endringer , både knyttet til hvor varehandelen foregår og knyttet til
hvilke varer som handles hvor . I perioden fra 2014 til 2017 har omsetningen i varehandelen
stagnert.
Høyere forbruk av tjenester og mindre forbruk av varer
I perioden fra 2013 har det skjedd en overgang i forbruket fra kjøp av varer til kjøp av tje-
nester. Vi får et høyere velstandsnivå men velger å bruke mindre penger på varer og mer
penger på opplevelser, kultur, helsetjenester, aktiviteter og service av ulike slag. Bysentrum
har godt potensial for å utvikle tilbud av tjenester inne n bespisning, kultur, helse, aktivitet
og opplevelse.
N y teknologi påvirker handlemønsteret
Fysisk butikkhandel utgjør 86 prosent av all handel. Grensehandel og nordmenns handel i
utlandet utgjør syv prosent. Netthandel – både fra inn - og utlandet - har de t samme beskjedne
omfanget, selv om den prosentvis øker mest. Elektroniske betalingsformer, kassaløse butik-
ker og automatisert logistikk bidrar også til å endre handleatferd og butikkenes lokaliserings-
mønster og konsepter.
Prispress utfordrer sentrumshandelen
Presset på pris har påvirket hvor varer tilbys og omsettes. Nye forretningskonsepter med
bredt vareutvalg har gitt småbutikkene sterk konkurranse. Netthandel presser prisene ytter-
ligere og dette gir butikker i sentrum store utfordringer med å betjen e leiepriser som er høy-
ere i enn utenfor sentrum. For butikker uten tilstrekkelig kundegrunnlag kan leieprisene bli
for høye og butikken må legges ned. Tilbyderne må konkurrere med prisene i netthandelen.
Bransjeglidning og oppkjøp utfordrer sentrumsaktøre ne
Utvalgsvarer omsettes ofte i småbutikker i sentrum og disse er særlig sårbare for det økende
omfanget av samme typer varer i forretninger med bredt vareutvalg , som hypermarked og
forretninger som selger plasskrevende varer. Veksten i etterspørselen etter utvalgsvarer har
stagnert samtidig som tilbudet i de nye forretningskonseptene har ekspandert.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	18

Overetablering gir tapere og vinnere i markedet
De store kjedene kjøper opp små forretninger og presset på pris øker. Samtidig ha r det vært
en overetablering ut fra antatt forventning om økt forventet forbruk av varer. Denne forvent-
ningen er ikke innfridd og det pågår en markedstilpasning gjennom konkurser. Dette er en
del av presset på småbutikker i sentrum.
Forbruk av varer styres av convenience
Høye leiepriser i bysentrum skal kunne kompenseres ved at de store byene har store kun-
deomland. Men det forutsetter at de potensielle kundene faktisk er i sentrum. Dersom de
både bor og jobber utenfor sentrum, og begge foreldre jobber, oppstår knapphet på tid. For-
bruket av varer styres av «convenience» og forbrukeren velger det tilbudet som er enklest
tilgjengelig i en hektisk hverdag. Bysentrum kan bli taperen. Nettet vil være vinneren.
Kontorer og boliger i sentrum bidrar til økt bruk av b yen
Analyser fra England viser at t ilrettelegging av arbeidsplasser i sentrum har hatt større be-
tydning for bysentrum enn tilrettelegging for handel. Når folk nå handler mindre og søker
flere opplevelser, kan det være grunnlag for å vurdere om det er hande l som skal redde byene
eller om det er andre målsettinger bør styre byplan leggingen. Tilrettelegging for et godt kun-
degrunnlag gjennom økt konsentrasjon av kontorarbeidsplasser (mange kunder) ved de kol-
lektive knutepunktene, h øy romlig attraktivitet og fun ksjonelle bygg er faktorer som kan
være sentrale for å nå mål om et vitalt bysentrum med handel som en fortsatt viktig funksjon.
Handelstilbud oppstår der det er et tilstrekkelig antall kunder. God sirkulasjon og friksjon er
sentralt. Kontorer gir høyere tetthet av kunder enn boliger.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenestey	ting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	19

1 Innledning
Bakgrunn for oppdraget og mål med analysen
Et levende og attraktivt sentrum, med et godt omdømme og et mangfold av funksjoner, tje-
nesteyting og tilbud er viktig for byutvikling og regional utvikling. Sentrumsplanlegging og
sentrumsutvikling er derfor viet bred omtale i Meld. St. 18 (2016- 2017) Berekraftige byar
og sterke distrikt , og er også omtalt i Meld. St.9 (2018 -2019) Handelsnæringen – når kunden
alltid har rett. Plan - og bygningsloven fremhever næringsutvikling og verdiskaping som ett
av flere viktige hensyn som skal ivaretas i planleggingen.

Handel har vært en drivkraft for utvikling av byer og tettsteder, med sentrum som den vik-
tigste markedsplassen. De senere årene har vi sett en sterk vekst innenfor deler av service-
næringene , som kaffebarer, kafeer og restauranter i sentrum. Fortsatt er bysentrum den vik-
tigste arenaen for handel i de fleste norske byer og tettsteder, men posisjonen utfordres fra
flere hold, blant annet som følge av økt netthandel , delingsøkonomi, fremvekst av nye han-
delskonsepter , nye handlevaner og endring i forbruk. Lokalisering av handel, boliger og ar-
beidsplasser i utkanten av, eller utenfor de sentrale delene av byene, bidrar sterkt til at
sentrumshandelen taper markedsandeler mange steder.

Målet med denne kartleggingen er å styrke kunnskapen om sentrumshandelens utvikling og
nåsituasjon i norske bysentra , gjennom å kartlegge og sammenlikne omsetningsutviklinge n
innenfor detaljvarehandelen i sentrum opp mot utviklingen i resten av kommunen. Kartleg-
gingen omfatter i tillegg et utvalg tjenesteyting for å sammenlikne utviklingen i handel opp
mot tjenesteyting .
Denne rapporten gir en statistisk gjennomgang av utviklingen i 36 norske byer for perioden
2008 til 2017. Tall for 2018 har ikke vært tilgjengelige fra SSB mens arbeidet har pågått. I
kartleggingen er sentrum definert i tråd med hvordan kommunene selv definerer sentrum i
kommuneplanens arealdel . Omsetningsutviklingen i sentrum er holdt opp mot omsetningen
i resten av kommunen.
R apporten presenterer resultater og dokumenterer fakta. Rapporten inneholder ikke fullsten-
dige analyser av på forklaringsfaktorer og årsakssammenhenger , men i kapittel 8 løftes frem
noen mulige forklaringsfaktorer og hypoteser .
1.1 Presentasjon og leseveiledning
I rapporten presenteres først utviklingen i hele landet. Deretter presenteres utviklingen i
landsdelene før presentasjonen av bykommunene gis med flere detaljer.

Enkelte tall er for oversikts skyld lagt i vedlegg. Dette gjelder tall for bykommunene.

Presentasjonen av resultater for byene følger følgende oppstilling:
1. En innledende faktaboks over utvikling og status i kommunen
2. En tekstlig presentasjon av hovedresultater med spe sielle avvik
3. Regionalt kart med kjøpesentrenes lokalisering og handelsomfang (2017)
4. Omsetningstall med utvikling fra 2008 til 2017 for kommunene i bykommunens BA -
region
5. Omsetningen i bykommunen fordelt på sentrum og resten av kommunen.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	20

1.2 Ordliste
Dekningsgrad	 	Dekningsgrad benyttes i beskrivelsen av en kommunes omsetning
pr innbygger i forhold til snitt i omsetning for landet
Plasskrevende varer	 	Vær oppmerksom på at plasskrevende varer er definert spesifikt
for denne analysen og er ikke sammenfallende med definisjoner
fra departementets kjøpsenterbestemmelse fra 1999. I denne ana-
lysen er det benyttet NACE -koder i definisjonen.
Utvalgsvarer	 	Utvalgsvarer omfatter tekstil, konfeksjon, gaver, kjøkkenutstyr og
andre småvarer. Utvalgsvarer er egnet for lokalisering i bysentrum
NACE-kode NACE-koder er betegnelse på SSBs inndeling i bransjekoder på
flere nivåer . Omsetningstall oppgis etter NACE -kodene på føl-
gende nivåer 47 ( to-sifret; all varehandel), og for tre nivåer under
for eksempel 47.1 ( tre-sifret; bredt vareutvalg), 47.51 ( fire-sifret;
butikkhandel med tekstiler og utstyrsvarer) eller 47.591 ( fem-sif-
ret; butikkhandel med møbler).

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	21

2 Metode
Oppdraget fra Kommunal - og moderniseringsdepartementet omfatter en statistisk kartleg-
ging og det er ikke en del av dette oppdraget å analysere årsaker til utviklingen. Statistikk er
innhentet fra ulike kilder og det kan derfor være noen svakheter i det tallmessige grunnlaget,
særlig når det gjøres sammenlikninger. Dette skyldes blant annet at noe statistikk e r oppgitt
uten og noe med merverdiavgift. Noen tidsseriedata er prisjustert mens andre ikke er det.
2.1 Det statistiske grunnlaget
Det statistiske grunnlaget og s vakheter i statistikken
Statistikk er innhentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) i egne bestillinger og etter egendefi-
nerte kategorier for varehandel og servering . SSB oppgir statistikk slik at ikke enkeltaktører
kan identifiseres. Det er derfor definert kategorier som omfatter så mange bransjer/enheter
at en unngår at opplysninger utelates. SSBs statistikk skal derfor være solid og dekkende.
Rapporten presenterer også statistikk innkjøpt fra Andhøys kjøpesenterregister /Araplan. I
dette registeret er tallgrunnlaget svakere fordi det er basert på innrapporterte tall. Sammen-
likningsgrunnlaget me llom de to statistiske databasene er begrenset ettersom kjøpesenter-
omsetningen omfatter både salg av varer og tjenesteyting i tillegg til at den til forskjell fra
SSBs tall er oppgitt inklusive mva. I tillegg til statistikk fra SSB og Andhøys kjøpsenterre-
g ister, har Virke levert tallmateriale primært knyttet til utvikling i netthandel. I motsetning
til tallgrunnlaget fra SSB og Araplan som er prisjustert av oss i denne rapporten, har Virke
ikke prisjustert sine tall. Tall fra ulike kilder er derfor ikke dir ekte sammenliknbare.

SSB har ikke kunnet levere statistikk for 2018 innen tidsfristen for denne rapporten. Kart-
leggingen omfatter derfor tidsperioden 2008 til 2017.
Egendefinerte kategorier
Sentrum er definert i tråd med kommuneplanens arealdel (brun sone) . Statistikken registreres
etter grunnkrets og sentrum avgrenses derfor etter grunnkretser (se flere detaljer i 2.2). Avvik
fra sentrum slik det er definert i kommuneplanens arealde l er forårsaket av grunnkretsenes
utstrekning . Omsetningstall f ra SSB oppgis etter grunnkretser.
O msetningstallene er delt inn etter fire kategorier; 1) dagligvarer 2) utvalgsvarer 3) plass-
krevende varer 4) tjenesteyting . (Se flere detaljer i kapittel 2.3)
Kartleggingen omfatter tjenesteyting som det er mulig å hente ut omsetningsstatistikk for på
grunnkretsnivå. (I denne kartleggingen omfatter tjenesteyting servering dvs. omsetning i res-
tauranter, kafeer, kaffebarer mv som i sto r grad tjener som en indikator på utvikling i kultur
og opplevelser i samme område.) Ikke alle typer tjenesteyting er inkludert. For eksempel er
helsesentre, offentlige virksomheter som svømmehall, museum, kino osv. ikke inkludert. For
flere av disse typene tjenester ville det være mulig å bruke sysselsettingstall, men denne .
kartleggingen omhandler kun omsetningstall og ikke tall for sysselsetting, selv om det også
kan være relevant . Når resultatene viser lavere omsetning for tjenesteyting enn det en kunne
forvente, er det viktig å være oppmerksom på at det i tillegg vil være annen tjenesteyting
som ikke kommer med.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	22

Utviklingen i de store byenes nabokommuner er omtalt der dette vil påvirke utviklingen i
gjeldende by . Virksomhet som krever my e areal søker gjerne ut av byen og lokaliserer seg
langs hovedtransportårene. Det gjelder for eksempel kjøpesentre. Denne kartleggingen av-
dekker ikke hvordan en bykommune påvirker utvikling i handel og tjenest eyting i nabokom-
munen, men inkluderer noen verbale beskrivelser i tilfeller der virksomhet i nabokommunen
anses som relevant.
2.2 Geografisk e presiseringer og kartgrunnlag
Utvalget av byer er gjort ut fra antall innbyggere i tettstedet og inkluderer alle byer med over
15 000 innbyggere i tettstedet, men o gså to mindre byer for å sikre at alle fylker er represen-
tert med minst en by . Sammenvokste byer er representert med hvert sitt bysenter. Dette ut-
valget utgjør 36 byer.

Utviklingen i bykommunene er relatert til en omkringliggende region. I denne kartleggi ngen
er det ikke benyttet handelsregioner , men bolig- og arbeidsmarkedsregioner (BA -regioner).
jf. NIBRs inndeling av BA -regioner fra 2013 (NIBR, 2013) .

Tettsted er definert i henhold til SSBs tettstedsdefinisjon og omfatter tettbodd areal som kan
dekke flere kommuner. Tettsteder som inngår i tettstedsklynger rundt det bymessige tettste-
det er ikke med i utvalget . Liste over byenes tettsteder med folketall finnes i vedlegg ( A.1).

Målet med kartleggingen er å avdekke endringer i sentrum relatert til sentrumsekstern utvik-
ling. Bysentrum er den sonen kommunene selv har definert i sin kommuneplans arealdel .
Denne er merket med mørk brun farge i areal plankartene. I flere av kommunene er det også
definert bydelssentre eller kommunedelsentre med samme fargekode. Disse er ikke definert
som sentrum i denne analysen.

Med utgangspunkt i definisjonen på bysenter e r det hentet ut tallgrunnlag fra SSB. SSB re-
gistrerer (og leverer) omsetning på grunnkrets nivå. Bysentrene slik de er definert i arealpla-
nene har ulik størrelse og grunnkretsene stemmer ikke helt overens med soneinndelingen i
kommune planen. Det har derfor vært nødvendig med noen manuelle justeringer. I noen byer
vil grunnkretsen gå ut over sentrumssonen i kommuneplanen, mens den i andre byer vil være
noe mindre. Valgene er gjort ut fra innholdet i området som hhv. ekskluderes/inkluderes. Jo
større geografis k område, desto bedre tallgrunnlag.

Utvalgte grunnkretser er presentert i kart for hver enkelt by. K artgrunnlaget som er benyttet
er OpenStreetmap fra QGIS.

Kommuner som i perioden 2008 til 2012 har endret geografisk inndeling gjennom kommu-
nesammenslåin g inngår fortløpende i den statistiske fremstillingen. Det kan gi avvik i tids-
serien ved at en kommune som får flere innbyggere i et år må dele sin omsetning på flere
hoder og får dermed fall i omsetningssnittet .
2.3 Næringsgrupper
SSB registrerer omsetning på grunnkretser etter bransjer inndelt i NACE-koder fra en til fem
siffer (f.eks. 47.521) . Jo flere siffer (lavere nivå) i NACE -koder og j o færre grunnkretser,
desto vanskeligere er det å få ut data fra SSB som er forpliktet til anonymitet. Det er en

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	23

avveining om hvor detaljert inndeling etter bransjer og hvor lavt geografisk nivå en velger
etter hvor gode tall det er mulig å få hentet ut.
I denne analysen er det benyttet følgende inndeling i næringsgrupper :
• Dagligvarer (herunder mat - og drikkevarer )
• Utvalg svarer (konfeksjon, interiør, sport m v)
• Plasskrevende varer (elektriske artikler, byggevarer , hypermarked mv)
• Tjenesteyting (kafeer, restauranter mv)
Tabell 2 -1 viser i nndelingen etter NACE -koder. Flere detaljer i vedlegg (V2)

Tabell 2-1 Inndeling dagligvarer, utvalgsvarer, plasskrevende varer og tjenesteyting.
 	NACE	-koder
Detaljhandel totalt 	unntatt 	drivstoff
og netthandel og handel utenom bu-
tikk
47 minus 47.3	 og 47.9
Dagligvarer	 	47.11, 47.2, 47.81, 	47.529	-599
Utvalgsvarer	 	47.4, 47.51, 47.522	-523, 47.533, 47.6 (minus 47.642) 47.7
(minus 47.761), 47.8
Plasskrevende varer 	 	47.19, 47.521, 47.524	-529, 47.531	-532, 47.54, 47.591,
47.642, 47.76.
Tjenesteyting	 	56.1, 56.3
Kilde SSB/Vista Analyse

I kategorien for plasskrevende varer vil det inngå flere forretningskonsepter som er registrert
i en spesifikk NACE-kode, men som strengt tatt ikke burde høre til der. Kategorien 47.19
bredt vareutvalg, omfatter for eksempel Coop OBS, R USTA, Claes Olsson, Nille og Euro-
pris. I kategorien 47.591 møbler finner vi i tillegg til IKEA og Skeidar også Jysk. K ategorien
45.32 er utelatt selv om Bilxtra er registrert der . Årsaken er at kategorien 45.32 også omfatter
salg av bildekk, dekkskift mv. En utfordring med statistikken er at vi ser er en økende andel
tjenesteyting i forretninger som også selger varer og omvendt. En sportsforretning kan tilby
arrangement er, reparasjoner og service, mens forretninger som selger dekk samtidig kan ha
verks ted.
2.4 Kjøpesenterstatistikk
Kjøpesenterstatistikken Araplan er innkjøpt fra Andhøyregistrene.
I denne kartleggingen vises omsetningstall for kjøpesentre der dette er relevant. Utford-
ringen med å bruke omsetningsstatistikk fra kjøpesenterregisteret er at statistikken oppgis
med merverdiavgift i tillegg til at den ikke skiller ikke mellom utvalgsvarer og plasskre-
vende varer. Tjenesteyting (frisør, kafe mv) vil heller ikke være skilt ut. Kjøpesentrene er
ofte lokalisert utenfor bykjernen og det har derfor vært prioritert å illustrere omsetningens
geografiske fordeling. Dette er gjort i skissemessige presentasjoner for hver by i tillegg til
at enkelte nøkkeltall over utviklingen er presentert innledningsvis for hver bykommune.
2.5 Prisjustering
Alle tall er prisjus tert med unntak av tallene som er levert av Virke. Dette fordi det gir bedre
sammenlikningsgrunnlag over tid (tidsperioden er fra 2008 til 2017). Statistikken er justert

Omsetningsutvikling	 i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	24

flatt etter konsumprisindeksen (KPI). Ulempen er at variasjoner mellom vareslag ikke s yn-
liggjøres. Dersom prisene faller i en bransje (f .eks . elektronikk) vil ikke det fanges opp. Ulik
prisutvikling vil ikke synliggjøres.
2.6 Netthandel
Varehandelen påvirkes av netthandel i et stadig mer økende omfang. Fortsatt utgjør netthan-
del en beskjeden andel av total omsetning, men den er i sterk vekst. I 2017 utgjorde netthan-
del i Norge 4,5 prosent. Fra 2016- 2017 økte omsetningen i varehandel med 13,7 prosent
(ikke prisjustert), hvorav netthandelen i Norge utgjor de 3,1 prosent og netthandelen i utlan-
det 1,8 prosent (Virke, 2019). En av de store utfordringene for bysentrene er at elektronikk
og klær i økende grad handles over nett. Klesbutikker har vært viktig innhold i byenes strøks-
ga ter. I denne kartleggingen er det ikke sett spesifikt på netthandel eller dens betydning for
bysentrene. Netthandel er utfordrende metodisk å identifisere geografisk ettersom omset-
ningen registreres der lageret er lokalisert og ikke der varen konsumeres. En økende andel
butikker tilbyr netthandel i tillegg til fysisk butikkhandel. Regnskapsmessig skilles de to
salgsdelene. Hvorvidt netthandel erstatter den fysiske handelen eller kun blir et supplement ,
er ikke dokumentert i denne kartleggingen.
Netthandel er en av flere faktorer som påvirker utvikling i varehandel. Kassaløse butikker,
automatisert logistikk og elektroniske betalingsformer påvirker varehandelen. Det innebærer
blant annet at en handel og betaling for varen kan foretas hjemme, mens kunden hent er varen
på et lager i butikk. Kartleggingen omfatter ikke netthandel.
Tekstlig drøftes netthandel i kapittel 8.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg nor	ske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	25

3 Utvikling i landet
I dette kapitlet viser vi noen utviklingstrekk for alle utvalgs byene samlet. Oslo-regionen
(med unntak av Ullensaker/Jessheim og Ski) er ikke inkludert i statistikken som er presen-
tert i dette kapitlet.
3.1 Stor variasjon i bykommunenes handelsmessige posisjon
Omsetning per innbygger i snitt for landet lå i 2017 på 79 462 kroner eks mva. og var på
94 466 kroner eks mva i snitt for bykommunene når omsetning av drivstoff, postordre, nett-
handel og handel utenfor butikk er tatt ut . Det er kun et fåtall bykommuner i vårt utvalg som
har et omsetningssnitt under landssnittet. Halden, Moss, Sarpsborg, Fredrikstad, Larvik og
Hor ten, Porsgrunn og Stavanger har et snitt under landssnittet . Et tilbud i Sverige antas å ha
betydning for Østfoldkommunene, mens for de øvrige er det konkurranse med nabobye ne
som slår ut. Ullensaker har et spesielt høyt utslag på grunn av omsetnin gen på Gardermoen
som ligger inne i tallgrunnlaget som er oppgitt fra SSB. Kjennetegnet på kommuner som har
høy snittomsetning per innbygger er kommuner som:
 har store avlastningssentre utenfor sentrum som trekker kunde r også fra andre kom-
muner
 ikke har konkurrerende handelssteder innenfor nedslagsfeltet.
 har mange nabokommuner som bidrar til import av kjøpekraft. Mens for eksempel
Bodø, Tr omsø og Lillehammer er arealmessig store kommuner, er Hamar og Moss
eksempler på det motsatte. Mens de første vil ha en omsetning som ligger nær gjen-
nomsnitt for landet , vil de siste ha import av kjøpekraft og får på den måten et høyere
tall enn gjennomsnitt for landet.
 har tilreisende turister , hytteturister eller studente r.
3.2 Vareomsetningen går ned i sentrum – tjenesteyting øker
Tallgrunnlaget viser en utvikling der husholdningene i 2017 bruker mer p enger på dagligva-
rer , plasskrevende varer og tjenesteyting og mindre penger på utvalgsvarer solgt i butikk enn
de gjorde i 2008 og 2013 ( Figur 3-1). Omfanget av netthandel er foreløpig begrenset, men
ettersom netthandel særlig omfattes av konfeksjon (klær, sko mv), elektronikk og sportsar-
tikler vil det ha betydning for sentrumshand elen.
V eksten i omsetningen av varer har skjedd utenfor bysentrum og er delvis kompensert med
en utvikling i omsetning av tjenesteyting I denne kartleggingen er ikke opplevelser og kul-
turarrangement tatt med, slik at det i tillegg til de kommersielle tjen estene kan ha vært en
fremvekst innen kultur og kommunale aktiviteter.

Andelen varer (totalt) som ble omsatt i og utenfor sentrum var hhv 31/ 69 prosent i 2008 mot
til 26/ 74 prosent i 2017. ( Figur 3-2). Andelen tjenesteyting omsatt i sentrum har holdt seg
høyt og stabilt nivå på mellom 63 og 65 prosent i perioden ( Figur 3-3).

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	26

Figur 3-1 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrumssonen for alle utvalgs-
kommunene samlet. 2008 -2017. I kroner. Prisjustert (2017).

Kilde SSB/Vista Analyse AS

Figur 3-2 Andel varer omsatt i og utenfor sentrum ssonen i utvalgsbyene samlet . I kroner .
2008 til 2017.
Kilde SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	27

Figur 3-3 Andel varer og tjenesteyting omsatt i sentrum ssonen av hhv tjenesteyting totalt og
varer totalt. I utvalgskommunene. 2008 til 2017.

Kilde SSB/Vista Analyse AS
Husholdningenes konsum går fra varer til tjenester
Utviklingen påvirkes også av stagnasjon i befolkningens konsum av varer og vekst i konsum
av tjenester ( Figur 3-4). Ser en bort fra nordm enns konsum i utlandet der sammensetningen
på varer og tjenesteyting er ukjent , så er varekonsumet nå en mindre andel enn tjenesteyting .
Vekstområder for konsumet i Norge er trolig helsepleie, personlig pleie, fritid og reiser og
bolig tjenesteyting . Figuren under viser utviklingen siden år 2000 i henholdsvis vare - og tje-
nestekonsum. Varekonsumet utviklet seg svakt fra slutten av 2013, men har tatt seg litt opp
nå i 2017, blant annet på grunn av stort salg av biler.

Figur 3-4 Utvikling i vare - og tjenestekonsumet

Kilde SSB m fl.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	28

Store kundeomland og kjøpesentre i sentrum har betydning
Omsetning totalt målt per innbygger viser normalt hvor stort kundeomland en kommune har,
Det kan også illustrer e kommunens geografiske utstrekning. En kommune med mange kom-
muner i sin BA -region (import av kjøpekraft) og store handelssentre i kommunen vil ofte ha
høy omsetning per innbygger. Førde , Ålesund og Hamar er eksemp ler på det. Motsatt vil en
kommune som sel v utgjør et stort omland ha en lavere omsetning per innbygger. Det vil også
gjelde for kommuner med stort handelstilbud i nabokommunen. Sammenvokste kommuner
er eksempler på det. ( Figur 3- 5)

Figur 3-5 Omsetning per innbygger. Totalt per kommune. I kroner. 2017.

Kilde SSB/Vista Analyse AS

I Figur 3-6 er omsetning av varer og tjenester i sentrumssonen vist etter omsetning per inn-
bygger. Førde, Ski, Hamar, Tønsberg og Gjøvik har en betydelig større omsetning i sentrum
enn de øvrige byene. De samme byene har samtidig høyest omsetning av varer i sentrum.
Alle disse byene har store kjøpesentre i sentrumssonen.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	29

Figur 3-6 Omsetning for utvalgsvarer og tjenesteyting i s entrum ssonen. 2017. Prisjustert. Snitt
per innbygger i hele kommunen.

Kilde SSB/Vista Analyse
Førde, Ski, Hamar, Tønsberg og Gjøvik har høy omsetning av varer i sentrum, må lt per
innbygger, Alle har store kjøpesentre i sentrumssonen. Drammen, Kristiansand, Sandnes,
Ålesund og Tromsø har sterke kjøpesentre utenfor sentrum ssonen som trekker mange kunder
til kjøpesentrene utenfor sentrum. Disse har en lavere omsetning i sentrum. ( Figur 3-7). Det
er byene med store kjøpesentre i sentrum som har høyest snittomsetning per innbygger.
Førde med to store kjøpesentre i sentrum , Tønsberg med Farmandstredet, Ski med Ski Stor-
senter, Hamar med CC Hamar og Gjøvik med CC Gjøvik.

O msetning av tjeneste yting i sentrum viser store variasjoner mellom byene ( Figur 3-8).
Trondheim er den største utelivsbyen etterfulgt av Tønsberg, Tromsø og Haugesund. Alle
fire er attraktive byer med moderne kaifront og tilbud på kai/brygge . Trondheim er en stu-
dentby , en reiselivsdestinasjon og et regionsenter. Tønsberg har en stor andel turister i som-
mersesongen, blant annet gjennom konserter, uteliv og festivaler , mens Tromsø er både stu-
dentby og er en viktig turistdestinasjon. Haugesund har et stort omland med små kommuner
uten egne tilbud av kultur og opplevelser i tillegg til at byen har store arrangementer innen
kultur mv. Omsetningen i utelivet ser altså ut til å henge sammen med tilflyt av gjester uten-
fra, eller et aktivt studentliv. Forøvrig ligger alle de største byene høyt oppe på listen, noe
som tyder på at j o større byen er desto flere bybesøk og høyere aktivitet. Det skyldes også
andre aktiviteter som kultur og attraksjoner.

O msetning pr innbygger i plasskrevende varer både i og utenfor sentrum er en illustrasjon
på om kommunen har handelskonkurrans e fra nabokommuner (Figur 3-9). Lav omsetning
av plasskrevende varer tilsier at handelen av disse varene foregår et annet sted. Byer med
store kundeomland, få konkurrerende byer i nærheten og store avlastningssentre for plass-
krevende varer – som Førde, Haugesund, Ålesund og Sandnes har høyest omsetning av
plasskrevende varer. Plasskrevende varer er i all hovedsak lokalisert utenfor sentrumssonen,

Omsetningsutvikling i varehandel og tje	nesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	30

Figur 3-7 Omsetning av utvalgsvarer i sentrum. Etter kommune. Snitt per innbygger i hele
kommunen . 2017.

Kilde SSB/Vista Analyse
Figur 3-8 Omsetning tjenesteyting i sentrum. Etter kommune . Snitt per innbygger i hele kom-
munen . 2017

Kilde SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for periode	n 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	31

Utviklingen i sentrum fra 2008 til 2017
Figur 3- 9, Figur 3 -9 og Figur 3 -10 viser utviklingen i omsetning totalt i sentrumssonene for
hele perioden for alle byene
1. Omsetningen i tjenesteyting har økt i nær alle byer . Veksten
har vært størst i Trondheim, Bergen, Tromsø, Stavanger, Jessheim og Fredrikstad. Omset-
ningen i utvalgs varer i sentrumssonene har gått ned i perioden for de aller fleste byene. Unn-
tak ene er Jessheim, Hamar, Alta, Førde og Gjøvik hvor omsetningen enten har økt eller holdt
seg stabil.

Ser vi på gjennomsnitt for alle sentrumssonene i byene utenom Oslo, Asker, Bærum og
Skedsmo, har omsetning av utvalgsvarer gått ned med 16 prosent mens omsetningen i tje-
nesteyting har økt med 32 prosent fra 2008 til 2017. Målt per innbygger har endringen vært
en økning i tjenesteyting på 17 prosent og en nedgang i omsetnin g av utvalgsvarer på 25
prosent for perioden 2008 til 2017.

1 Unntatt Oslo, Asker, Bærum og Skedsmo.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	32

Figur 3-9 Utvikling i o msetning av tjenester i sentrum ssonen. Utvikling i omsetning totalt.
2008 -2012. 2008 -2017. I 1 000 kroner.
 Byers sentrumssone med omsetning over (øverst) og under (nederst) 200 millioner
kroner i tjenesteyting.

Kilde SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	33

Figur 3-10 Utvikling i omsetning av utvalgsvarer i sentrum ssonen. Utvikling i omsetning totalt.
2008 -2012. 2008 -2017. I 1 000 kroner.
 Byene er rangert etter omsetning i sentrumssonen over (øverst) og under (nederst)
200 millioner kroner i tjenesteyting.

Kilde SSB/Vista Analyse
Kommunens størrelse har begrenset betydning
Kommunens størrelse målt etter antall innbyggere synes ikke å ha stor betydning for om
det er høy eller lav omsetning i sentrum for utvalgsvarer og tjenesteyting ( Figur 3- 11).

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	34

Figur 3-11 Omsetning av tjenesteyting i sentrum i forhold til antall innbyggere. Etter kommune.
2017.

Kilde SSB/Vista Analyse

Figur 3-12 Omsetning av utvalgsvarer i sentrum i forhold til antall innbyggere. Etter kommune.
2017.

Kilde SSB/Vista Analyse

Omsetningsutv	ikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	35

4 Regional utvikling
I dette kapitlet viser vi sammenstilte resultater for alle bykommunene etter landsdel. Figu-
rene er lagt til slutt.
Nord -Norge omfatter byene Mo i Rana, Bodø, Harstad, Tromsø og Alta .
Midt -Norge omfatter byene Trondheim og Steinkjer.
Vestlandet omfatter byene Sand nes, Stavanger, Haugesund, Bergen, Førde, Ålesund, Molde
og Kristiansund.
Sørlandet omfatter byene Kristiansand og Arendal.
Østlandet omfatter byene Halden, Moss, Sarpsborg, Fredrikst ad, Ski, Ullensaker, Hamar,
Lillehammer, Gjøvik, Drammen, Kongsberg, Hønefoss , Horten, Tønsberg, Larvik, Sande-
fjord, Porsgrunn og Skien samt subregionsentrene Asker, Bærum/Sandvika og Skedsmo/Lil-
lestrøm i Oslo tettsted.
4.1 Landsdelene
I en sammenstilling av r esultater fra alle byer/bykommuner fordelt etter landsdel, er det noen
fellestrekk:
Markert nedgang i o msetningen i utvalgsvarer i bysentrum
Nedgangen har pågått gjennom hele perioden fra 2008 til 2017 på Vestlandet, Sørlandet og
Østlandet , mens den først begynte å gå ned fra 2012 i Nord -Norge og Midt -Norge . Det har
ikke skjedd en tilsvarende økning utenfor sentrum verken på Østlandet eller Vestlandet,
mens det har vært en økning utenfor sentrum i Midt -Norge og Nord -Norge og delvis på
Sørla ndet. Dette kan henge sammen med at utvalgene er mindre i disse landsdelene, slik at
utviklingen i enkeltbyer kan slå ut.

For de fleste landsdelene lå omsetningen av utvalgsvarer på samme nivå i og utenfor sentrum
ved inngangen til perioden (2008) med unntak av Midt -Norge hvor den lå betydelig under .
I dag er omsetningen av utvalgsvarer lavere i sentrum i alle landsdelene med unntak av Nord-
Norge og Østlandet hvor omsetningen av utvalgsvarer ligger på omtrent samme nivå i og
utenfor sentrum.
Omsetningen av plasskrevende varer utenfor bysentrum har økt i perioden
Omsetningen av plasskrevende varer har vært lav i alle landsdeler gjennom hele perioden,
men den har også vokst utenfor sentrum. Mens omsetning av utvalgsvarer er stabil/synker,
øker i stedet omse tningen av plasskrevende varer . Nord -Norge, Østlandet og Sørlandet har
alle hatt vekst innen plasskrevende varer utenfor sentrum, mens Vestlandet og Midt -Norge
ikke har hatt tilsvarende vekst. Fra andre undersøkelser har vi sett at kommuner med areal-
reserv er langs hovedveinettet har tatt ut vekst innen plasskrevende handel. Dette gjelder for
eksempel kommuner med areal langs hovedveinettet . Kommuner med handel med plasskre-
vende varer innenfor kommunegrensen får tilsvarende høy andel. Dette gjelder for eksem pel
Tromsø, Trondheim, Førde , Haugesund, Sandnes, Kristiansand m fl.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utva	lg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	36

Omsetning i tjenesteyting øker både i sentrum og utenfor sentrum
Mens omsetningen i tjenesteyting har vært høyere i sentrum enn utenfor i alle landsdeler
med unntak av Østlandet, så har det vært vekst i omsetning i tjenesteyting i sentrum i alle
landsdeler. Men det pågår også en vekst utenfor sentrum.
Nabokommuner og bydelssentre kan ha påvirket utviklingen
Bykommuner med bydelssentre og na bokommuner til de store byene med et subregionsenter
med tilbud av varer og tjenester for egne kan kompensere for utviklingen uten at dette fanges
opp i denne kartleggingen . Den høye andelen tjenesteyting utenfor sentrum på Østlandet kan
nettopp skyldes ti lbud i bydelssentre i de store byene og subregionsentre i noen av de øvrige
kommuner.
Dagligvarer omsettes i det alt vesentlige utenfor bysentrum
Dagligvarer omsettes normalt i boligområdene , slik at omsetningen av dagligvarer først og
fremst omsettes ute nfor sentrum. Alle regioner har hatt en nedgang i omsetning av daglig-
varer i sentrum.

Figur 4-1 Omsetning per innbygger sammenstilt for alle bykommunene i Nord -Norge.

Kilde SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 20	19/30	 	37

Figur 4-2 Omsetning per innbygger sammenstilt for alle bykommunene i Midt -Norge

Kilde SSB/Vista Analyse

Figur 4-3 Omsetning per innbygger sammenstilt for alle byk ommunene på Vestlandet

Kilde SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	38

Figur 4-4 Omsetning per innbygger sammenstilt for alle bykommuner på Sørlandet (Agder -
fylkene)

Kilde SSB/Vista Analyse

Figur 4-5 Omsetning per innbygger sammenstilt for alle bykommunene på Østlandet

Kilde SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	39

5 Utvikling i store og mellomstore
norske bye r
5.1 Innledning
I dette kapitlet presenteres resultater fra alle byene i analysen, list et etter størrelse med unn-
tak av Oslo som presenteres i eget kapittel om Osloregionen. Byene er gruppert etter hver-
andre ved sammenvokste byer. Under er det gitt en leseveiledning som gjelder for alle byene.
Det er også redegjort for avgrensninger, presiseringer og definisjoner som gjelder for alle
byene.
Leseveiledning
0) Byene er listet opp etter tettstedets størrelse med unntak av sammenvokste byer som er
presentert samlet. Her er figurer som gjelder for begge byer presentert under den først
omtalte byen.

1) Innledende tabell med følgende informasjon:
• Antall innbyggere i hele kommunen
• Antall innbyggere i sentrumssonen slik bykjernen er definert i denne analysen . Av-
grensningen er gjort etter grunnkretser med best mulig tilpasning til sentrum slik
sentrum er definert i kommunenes arealplaner (brun sone). Bydelssentre inngår ikke
i definisjonen. Se kartutsnitt for hver kommune. Statistikk oppgis etter grunnkrets,
slik at tilpasning etter grunnkrets er nødvendig.
• Antall innbyggere i tettstedet i henhold til Statistisk Sentralbyrås tettstedsdefinisjon.
Etter definisjonen skal det ikke være mer enn 50 meter mellom husene. Avstand mel-
lom husene avtar med by gningstyper som boligblokk, industribygg mv. Et tettsted
kan omfatte innbyggere fra flere kommuner når tett stedet flyter over i nabokommu-
nen.
• Antall sysselsatte som bor i kommunen (lønnstakere som bor i kommunen)
• Antall arbeidsplasser i kommunen (lønnstaker e som arbeider i kommunen)
• Omsetning i varehandel (eks drivstoff, postordre og netthandel) totalt i 2017 f or kom-
munen
• Omsetning i varehandel (eks drivstoff, postordre og netthandel) per innbygger i 2017.
• Dekningsgrad. Omsetning per innbygger i forhold til gjennom snittet for landet i 2017
(lands gjennom snitt=100). Er tallet lavere enn 100 vil det være eksport av kjøpekraft
ut av kommunen. Om tallet er over 100 vil det være import av kjøpekraft i kommu-
nen.
• Prosentvis endring i omsetning av varer per innbygger for to perioder; 2008- 2017 og
for 2012- 2017.
• Prosentvis endring i omsetning av varer i sentrumssone n
• Prosentvis endring i omsetning av tjenester i sentrumssonen.
• Omsetning i kjøpesentre over 2 500 m
2 i kommunen 2017.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	40

• Prosentvis endring i omsetning i kjøpesentre fra 2012 til 2017. Det knytter seg usik-
kerhet til disse tallene ettersom ikke alle sentrene rapporterer tall for alle år. Noen
endrer navn når de overdras til nytt selskap.

2) Følgende figurer er satt opp for hver by:
• Oversiktskart med sentrumssone (markert rødt), tettstedsavgrensning (markert gul),
kommuneinndeling og bolig - og arbeidsmarkedsregion (BA -region) (markert mørk
grønn i sidefelt) og avtegnet omsetning i kjøpesentre (lilla). Omsetningen er markert
med ringer etter størrelse angitt i sidefelt. En ring kan omfatte flere sentre lokalise rt
i samme område.
• Gjennomsnittlig o msetning per innbygger for kommunene innenfor BA -regionen .
Gjennoms nitt for BA -region til venstre og gjennomsnitt for landet til høyre.
• Oversiktskart over sentrumssone (markert lys rød) slik den er definert i analysen.
Definisjonen er best mulig sammenfallende med kommuneplanenes sentrum (brun
sone), men justert i forhold til grunnkretsenes geografiske avgrensning.
• Omsetningen i a) dagligvarer og b) service og tjenesteyting c) plasskreve nde varer
d) utvalgsvarer for i) sentrumssonen og ii) resten av kommunen unntatt sentrum.

Avslutningsvis gis en kort kommentar til resultater og utviklingstrekk, eventuelle avvik med
videre. Kommentarene er knyttet til spesielle observasjoner og utviklin gstrekk snarere enn
skjematisk gjennomgang.
Avgrensninger, presiseringer og definisjoner
• Det er lagt til grunn omsetning i varehandel unntatt netthandel, postordre , handel
utenom utsalgssted og drivstoff fordi netthandelsaktører med store lager i en kom-
mune gir store utslag på varehandelsstatistikken.
• Hovedintensjonen med kartene som viser omsetning i kjøpe sentre har vært å illust-
rere hvordan kjøpesentre utenfor sentrum står for en betydelig omsetning.
• Der sammenvokste byer omtales vil noen av figurene være identiske , og de er derfor
presentert for den største (først omtalte) byen og ikke gjentatt for den neste. Disse
byene må derfor leses samlet.
• Alle tall er prisjustert flatt etter konsumprisindeksen ( KPI) 2017. Det er ikke foretatt
justeringe r etter vareslag .
• 	Varehandel er definert etter NACE kode 4 7 i Statistisk sentralbyrå, men drivstoff til
motorkjøretøy, netthandel , postordre og handel utenom utsalgssted er unntatt. Dette
gjelder for alle presenterte tall.

•
Definisjon av ulike vareslag fremgår av kapittel 2 om metode.
•
Omsetningstallene er oppgitt uten mva. for varehandelsstatistikken
•
Omsetningstallene er oppgitt inkl usive mva. for kjøpesenterstatistikken.
•
Omsetningen i kjøpesentre inkluderer service og tjene steyting. Det gjør det vanskelig
å sammenlikne tall fra varehandelsstatistikken med tall fra kjøpesenterstatistikken.
Mange kjøpesentrene har de siste år ene justert innholdet fra varer til tjenesteyting .

•
Det tas forbehold om at kjøpesenterstatistikken er r iktig. Det kan oppstå feil der det
ikke er rapportert tall fra kjøpesenteret.

Omsetningsutvikling i varehandel 	og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	41

• 	Defin isjon av sentrumssone følger kommunens avgrensning (brun sone) tilpasset for
grunnkretser. Spesialutkjøring av statistikk fra Statistisk sentralbyrå oppgis kun for
grunnkretser slik at enkelte manuelle tilpasninger har vært nødvendig.

•
Regionkartene vil ha ulik størrelse og ulikt format avhengig av størrelsen på det geo-
grafiske omlandet. Store omland gir mindre kartformat.

5.2 Be rgen
Tabell 5-1 Fakta om Bergen
Kommunefakta Bergen 2017
Innbyggere i kommunen 278 556
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	19 410
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner) 254 235
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted – kommunen) 137 959
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted - kommunen) 157 273
Omsetning i varehandel *) – totalt i kommunen (eks mva.) 26,4 mrd.
Omsetning i varehandel	*) � per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	94 507
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100) 119
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 2008- 2017/2012-2017 -4/-4
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 -20/-19
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 +31/ +7
Omsetning i kj�pesentre i kommunen (inkl. mva.)	 2017	 	14,7 mrd.
Prosentvis e ndring i omsetning i kommunens kj�pesentre 2012- 2017 20 %
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde: SSB, Araplan, Vista Analyse

Handel og service i Bergen sentrum påvirkes av tilbud i bydelene og i den omkringliggende
region. Fjell (Straume) , Fana (Lagunen) og Åsane har alle en kjøpesenteromsetning over to
milliarder (inkl. mva .) og utgjør de største handelssentrene utenfor Bergen sentrum. Sentrene
tilbyr varer og tjenesteyting ikke bare for egen bydel men også for omlandet rundt. Til Ber-
gen handelsomland hører BA -regionen med kommunene Fusa, Samnanger, Os, Sund, Fjell,
Askøy, Vaksdal, Osterøy, Meland, Øygarden, Radøy, Lindås (Knarvik), Aust rheim. Av
disse har Lindås og Os kjøpesentre en omsetning over 0,5 mrd. kroner. Fusa og Samnanger
har hatt størst vekst i omsetning per innbygger på hhv 26 og 22 prosent fra 2008 til 2017.
Den prosentvise omsetningen i varehandelen har gått ned med 4 prose nt fra 2012 til 2017,
mens omsetningen til kjøpesentrene samlet i kommunen har økt med 20 prosent. Omset-
ningsveksten i kjøpesentre har primært skjedd utenfor sentrum. Veksten i kjøpesentrene
utenfor sentrum har vært betydelig, selv om det er viktig å være klar over at omsetningen i
kjøpesentre også omfatter service og tjenesteyting.

Mens omsetningen av utvalgsvarer har gått jevnt ned i sentrum, har omsetningen av tjenes-
teyting vist en økning, både i og utenfor sentrum. Bergen har stor tilflyt av turister, særlig i
sommersesongen. Dette kan gi utslag på tjenesteomset ningen, og omsetningen i Bergen lig-
ger på omtrent sammen nivå som Drammen, Lillehammer, Hamar, Kristiansand og Bodø.
Omsetning av plasskrevende varer har holdt seg stabil utenfor sentrum.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for p	erioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	42

Samlet ligger omsetningen målt pr innbygger for utvalgsvarer og tjenesteyting relativt lavt
sammenliknet med de andre byene i undersøkelsen med 17 697 kroner til sammen. Det er
den lave omsetningen for utvalgsvarer som er årsaken.

Figur 5-1 Kjøpesenteromsetning i Bergensregionen. Sentre eller grupper av sentre med om-
setning over 0,25 mrd. kroner. Inkl . mva. 2017.

Kilde SSB, Araplan kjøpesenterstatistikk, Vista Analyse

Figur 5-2 Varehandelsomsetning i kommuner i Bergens BA -region. Kroner p er innbygger. Etter
kommune. 2008 til 2017. P risjustert (2017). Eks mva.

Kilde SSB, Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	43

Figur 5-3 Definert sentrumssone Bergen

Kilde OpenStreetMap QGIS

Figur 5-4 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Per innbygger. 2008 -
20 17. Prisjustert (2017). Bergen. Eks mva.

Kilde SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	44

5.3 Stavanger -Sandnes
Figurer som omfatter både Stavanger og Sandnes er presentert under Stavanger og gjentas
ikke under avsnittet om Sandnes.
Stavanger
Tabell 5-2 Fakta om Stavanger
Kommunefakta Stavanger 2017
Innbyggere i kommunen 132 729
Innbyggere i sentrumssonen 6 931
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	220 943
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted – kommunen) 64 082
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted) 74 175
Omsetning i varehandel *	)– totalt i kommunen (eks mva.) 10,373 mrd.
Omsetning i varehandel *	) – per innbygger i kommunen (eks mva.) 78 131
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100) 98
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 2012- 2017 -13/-12
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 -22/-18
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008	-2017/2012	-2017	 	+16 /+2
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.) 2017 4,3 mrd.
Prosentvis endring i omsetning i kommunen i kjøpesentre 2012-2017 +18
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde: SSB, Araplan, Vista Analyse

Stavanger-Sandnes er en sammenvokst by som er regionsenter for en BA -region som i tillegg
til Nord -Jæren og Sør -Jæren også omfatter de tilliggende kommunene i Ryfylke (Strand, Finnøy)
og Dalane (Bjerkreim).
Stavanger og Sandnes har et kundeomland bestående av kommuner
med sterke handelssentre som dekker store deler av kommunens eget behov. Både Time,
Gjesdal, Strand og Finnøy har en høy egendekning av varer.

Nedgang i omsetningen av utvalgsvarer i Stavanger sentrum har pågått siden 2008. Omset-
ningen inne n tjenesteyting har imidlertid økt i sentrum og gjennomsnittlig omsetning er høy.
Det er kun Trondheim, Tønsberg, Tromsø og Haugesund som har høyere gjennomsnittlig
omsetning innen tjenesteyting i sentrum. Kun fire byer har høyere gjennomsnittlig omset-
ning i sentrum for tjenesteyting. Stavanger sentrum har svært lav omsetning av utvalgsvarer
i sentrum der kun fem byer i denne analysen har lavere snittomsetning. Stavanger sentrum
har en god utvikling innen service og tjenesteyting, men en dårlig utvikling for handel i
sentrum.

Utfordringene til Stavanger skyldes blant annet et stort tilbud på Forus med Kvadrat kjøpe-
senter som er et av landets største med over 2 milliarder kroner i omsetning. Men som flere
av de store byene trekker flere større kjøpesentre ha ndel mot bydelene der bosettingen er
størst. Et stort antall arbeidsplasser utenfor sentrum, i det samme området på Forus, er også
en utfordring i Stavanger og Sandnes. Stavanger har hatt en generell nedgang i omsetning
av plasskrevende varer.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	45

Figur 5-5 Kjøpesenteromsetning i Stavanger -Sandnes -regionen. Sentre eller grupper av sentre
over 0, 25 mrd. kroner. Inkl. mva. 2017

Kilde SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Figur 5-6 Varehandelsomsetning i kommuner i Stavanger -Sandnes BA -region. Kroner p er inn-
bygger. Etter kommune. 2008 til 2017. Prisjustert (2017). Eks mva.

Kilde SSB/Vista Analyse

Omsetni	ngsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	46

Figur 5-7 Definert sentrumssone Stavanger

Kilde OpenStreetMap, QGIS

Figur 5-8 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger.
2008 -17. Prisjustert (2017). Stavanger.

Kilde: SSB/ Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i e	t utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	47

Sandnes
Tabell 5-3 Fakta om Sandnes
Kommunefakta Sandnes 2017
Innbyggere i kommunen 75 497
Innbyggere i sentrumssonen 3 991
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	220 943
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted – kommunen) 35 843
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted) 33719
Omsetning i varehandel *	) – totalt i kommunen (eks mva.) 7,577 mrd.
Omsetning i varehandel *	) – per innbygger i kommunen (eks mva.) 99 279
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	124
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 2008- 2017/2012-2017 -17/-14
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 -18/-16
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 +19/ +5
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.) 2017 3,9 mrd.
Prosentvis e ndring i omsetning i kommunen i kjøpesentre 2012-2017 +15
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde: SSB, Araplan, Vista Analyse

I Sandnes ser vi de samme utviklingstrekkene som i Stavanger der omsetningen har gått ned
både for plasskrevende varer og utvalgsvarer , både i og utenfor sentrum fra 2008. Utvik-
lingen for tjenesteyting i sentrum har holdt seg stabilt, men ut fra statistikken er det få tegn
til positiv omsetningsutvikling i sentrum. Gjennomsnittlig omsetning pr innbygger for ut-
valgsvarer og tjenesteyting ligger på i overkant av 15 000 kroner. Sandnes har dermed på
generelt grunnla g hatt en dårlig utvikling som har pågått helt siden 2008.

Figur 5-9 Definert sentrumssone Sandnes

Kilde OpenStreetMap QGIS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	48

Figur 5-10 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger.
2008 -17. Prisjustert (2017). Sandnes.

Kilde: SSB/Vista Analyse AS
5.4 Trondheim
Tabell 5-4 Fakta om Trondheim
Kommunefakta 2017
Innbyggere i kommunen	 	190 464
Innbyggere i sentrumssonen 15 412
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner) 180 557
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted – kommunen) 97 325
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted) 113 938
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.) 18,960 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.) 87 202
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100) 110
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 2008- 2017/2012-2017 -4/-4
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 -9/-16
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 +66/ +27
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.) 2017 10,112 mrd.
Prosentvis endring i omsetning i kommunen i kjøpesentre 2012-2017 +43
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde: SSB, Araplan, Vista Analyse

Trondheim som regionsenter dekker mange kommuner. Stjørdal har høy omsetning, noe som
også er forårsaket av at omsetningen på Værnes flyplass er inkludert. For de øvrige kommu-
ner er det handelslekkasje særlig mot Trondheim.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	49

Mens omsetningen av utvalgsvarer har gått ned i Trondheim sentrum etter 2013, har det
skjedd en økning utenfor sentrum. Trondheim har imidlertid hatt en betydelig vekst i omset-
ning i service og tjenesteyting i sentrum og omsetningen er svært høy pr innbygger sammen-
liknet med andre byer. Trondheim har et omfattende uteliv, ikke minst som følge av det store
antall studenter som trekker mot sentrum, Bakklandet og Solsiden. Studenter kan være årsa-
ken til den høye omsetningen av tjenesteyting pr innbygger, ettersom studenter ikke alltid
melder flytting til byen og derme d ikke inngår i innbyggertallet. Trondheim har den høyeste
tjenesteomsetningen i sentrum av alle byene i denne undersøkelsen med en gjennomsnittlig
omsetning på 12 406 kroner pr innbygger i sentrum.
Plasskrevende handel er lokalisert utenfor sentrum. Till er/Heimdal og Lade har en svært høy
omsetning innen både utvalgsvarer og plasskrevende varer.

Figur 5-11 Kjøpesenteromsetning i Trondheim BA region. Sentre eller grupper av sentre over
0, 25 mrd. kroner. Inkl. mva. 2017

Kilde SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Figur 5-12 Omsetning i varehandelen i kommuner i Trondheims BA -region og landet. Per inn-
bygger. 2008-2017. Prisjustert (2017). Eks mva.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	50

Kilde SSB/Vista Analyse
Figur 5-13 Definert sentrumssone Trondheim

Kilde OpenStreetMap QGIS

Figur 5-14 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger.
2008 -2017. Prisjustert (2017). Trondheim
Kilde SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	51

5.5 Drammen
Tabell 5-5 Fakta om Drammen
Kommunefakta 2017
Innbyggere i kommunen 68 363
Innbyggere i sentrumssonen 3 542
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner) 116 446
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted – kommunen) 31 410
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted) 34 846
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	6,161	 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.) 89 326
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100) 113
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 2008- 2017/ 2012 -2017 -7/-7
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 -24/-14
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 +30/ +8
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.) 2017 3,043 mrd.
Prosentvis e ndring i omsetning i kommunen i kjøpesentre 2012-2017 +16
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde: SSB, Araplan, Vista Analyse

Drammen har et stort omland og en lang tradisjon for sterke kjøpesentre utenfor sentrum.
Gulskogen senter er i dag det største med 1,6 mrd. kroner i omsetning (inkl. m va .). I dette
inngår også service og tjenesteyting. Buskerud Storsenter i Nedre Eiker er det nest st ørst
kjøpesenteret i Buskerudbyen. Kjøpesentrene i sentrum har relativt beskjeden omsetning der
alle ligger mellom 250 og 400 millioner kroner. Liertoppen har i overkant av en milliard i
omsetning. Både for Nedre Eiker og Lier slår en høy kjøpesenteromsetning ut på gjennom-
snit tlig omsetning per innbygger.

Drammen , som gjennom mange år har hatt store kjøpesentre i sentrums randsone , har hatt
en positiv utvikling i sentrum og har en særlig høy omsetning av service og tjenesteyting
Kun fem andre kommuner har høyere snittomsetning . I tråd med utviklingen i Bergen og
Stavanger, ser vi også i Drammen en nedgang i omsetning av utvalgsvarer over hele perio-
den . Gjennomsnittlig omsetning av utva lgsvarer per innbygger nærmer seg nå 10 000 kroner
pr innbygger. Det plasserer Drammen langt ned på listen. Samlet for utvalgsvarer og tjenes-
teyting ligger omsetningen i sentrum på kroner 20 000 pr innbygger som plasserer Drammen
så vidt blant den øverste halvdelen av utvalget.

Omsetningsutvikling i vareh	andel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	52

Figur 5-15 Kjøpesenteromsetning i Drammen BA -region. Sentre eller grupper av sentre over
0, 25 mrd. kroner . Inkl . mva. 2017.

Kilde SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Figur 5-16 Omsetning i varehandelen i kommuner i Drammens BA-region og landet. Kroner p er
innbygger. 2008 -2017. Prisjustert (2017). Eks mva.
Kilde: SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer	 for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	53

Figur 5-17 Definert sentrumssone Drammen

Kilde: OpenStreetMap QGIS

Figur 5-18 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger.
2008 -2017. Prisjustert (201 7). Drammen

Kilde SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	54

5.6 Fredrikstad -Sarpsborg
Figurer som omfatter både Sarpsborg og Fredrikstad er presentert under Fredrikstad og
gjentas ikke under avsnittet om Sarpsborg.
Fredrikstad
Tabell 5-6 Fakta om Fredrikstad
Kommunefakta 2017
Innbyggere i kommunen 80 121
Innbyggere i sentrumssonen 4 578
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	111 267
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted – kommunen) 35 402
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted) 30 428
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.) 5,950 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.) 74 523
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt 	= 100)	 	 	94
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 2008/201 7/2012 -2017 -7/-2
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 -4/-9
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 +60/ +33
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.) 2017 2,157 mrd.
Prosentvis endring i omsetning i kommunen i kjøpesentre 2012-2017 +1
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde: SSB, Araplan, Vista Analyse

Fredrikstad og Sarpsborg har tre kommuner i sin region hvorav Hvaler , som er en av Øst-
landets største hyttekommuner , har en omsetning målt pr innbygger langt over landssnittet.
Det henger sammen med høy omsetning i sommersesongen. Råde er lokalisert tilgjengelig
for gjennomreisende som skal på ferie langs kysten og har derfor også hatt en høy omsetning
i en periode. Likevel har både Fredrikstad og Sarpsborg har en omsetning av varer som er
lavere enn lands gjennomsnittet. Det henger naturlig sammen med en betydelig sve nskehan-
del.

I Fredrikstad ser vi den samme trenden som i de større byene som er kommentert over; om-
setningen av utvalgsvarer i sentrum har avtatt i perioden fra 2013. I Fredrikstad nærmer
omsetningen av utvalgsvarer seg 10 000 kroner pr innbygger, noe som plasserer Fredrikstad
blant de ti dårligste byene. Omsetningen av tjenesteyting i sentrum har økt etter 2013. Dette
er et utviklingstrekk som kan ha sammenheng med nytt litteraturhus og transformasjonen
ved Fredrikstad Mekaniske Verksted som blant annet har gitt et stort tilfang av nye kontor-
arbeidsplasser og en positiv byfornyelse langs elvebredden. Omsetningen pe r innbygger for
tjenesteyting og utvalgsvarer i sentrum lå i 2017 på rundt 15 000 kroner. O msetningen av
tjenesteyting som øker , og selv om Fred rikstad ligger lavere enn de største byene så når de
opp til den beste halvdelen.

Omsetningen av plasskrevende varer har hatt en sterk vekst utenfor sentrum. Mye av den
plasskrevende handelen er lokalisert mellom Sarpsborg og Fredrikstad (Dikeveien).

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	55

Figur 5-19 Kjøpesenteromsetning i Fredrikstad -Sarpsborg BA -region. Sentre eller grupper av
sentre over 0, 25 mrd. kroner . Inkl . mva. 2017.

Kilde SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Figur 5-20 Omsetning i varehandelen i kommuner i Fredrikstad -Sarpsborg BA -region og landet ..
Kroner p er innbygger. 2008 -2017. Prisjustert (2017). Eks mva.

Kilde SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	56

Figur 5-21 Definert sentrumssone Fredrikstad

Kilde: OpenStreetMap QGIS

Figur 5-22 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger.
2008 -17. Prisjustert (2017). Fredrikstad
Kilde: SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	57

Sarpsborg
Tabell 5-7 Fakta om Sarpsborg
Kommunefakta 2017
Innbyggere i kommunen 55 127
Innbyggere i sentrumssonen 4 958
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner) 111 267
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted – kommunen) 23 472
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	26 221
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.) 3,724 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.) 67 542
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100) 85
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 2008- 2017/2012-2017 -12/-2
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 -22/-6
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 -13/-11
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.) 2017 1,747 mrd.
Prosentvis e ndring i omsetning i kommunen i kjøpesentre 2012 -2017 -5
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde: SSB, Araplan, Vista Analyse

Sarpsborg har hatt en nedgang i omsetning av utvalgsvarer i sentrum gjennom hele perioden
fram til 2013 da utviklingen stabiliserte seg. Nedgangen for utvalgsvarer fortsatte utenfor
sentrum , noe som skiller Sarpsborg fra de større byene. I Sarpsborg har det derimot ikke
vært økning i omsetning i tjenesteyting i sentrum. I stedet har denne veks ten skjedd utenfor
sentrum. Samlet for tjenesteyting og utvalgsvarer har Sarpsborg den fjerde laveste omset-
ningen av alle byene i undersøkelsen med 9 100 kroner pr innbygger, kun etterfulgt av Stein-
kjer , Skien og Larvik.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyti	ng i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	58

Figur 5-23 Definert sentrumssone Sarpsborg

Kilde : OpenStreetMap QGIS

Figur 5-24 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger.
2008 -2017. Prisjustert (2017). Sarpsborg.

Kilde: SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	59

5.7 Skien - Porsgrunn
Figurer som omfatter både Skien og Porsgrunn er presentert under Skien og gjentas ikke
under avsnittet om Porsgrunn.
Skien
Tabell 5-8 Fakta om Skien
Kommunefakta 2017
Innbyggere i kommunen 54 316
Innbyggere i sentrumssonen 3 139
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	111 267
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted – kommunen) 24 326
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted) 24 088
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.) 4,914 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.) 90 647
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	114
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 2012- 2017 +8/+6
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 - 33/-16
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 +38/ +32
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.) 2017 2,249 mrd.
Prosentvis e ndring i omsetning i kommunen i kjøpesentre 2012-2017 -7
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde: SSB, Araplan, Vista Analyse

Skien og Porsgrunn dekker et kundeomland i et geografisk stort område. Den reiselivsba-
serte omsetningen slår ut i Bamble og Kragerø, der Bamble tar andeler , mens Kragerø taper
noe.

I Skien ligger Hercules kjøpesenter i randsonen av Skien sentrum, lokali sert i et tidligere
industriområde som i mange norske byer. Sentrumshandelen i Skien har gått raskt nedover
siden 2008 og ligger i dag på et lavt nivå med et gjennom snitt under kr 10 000 for utvalgs-
varer , noe som er lavest av alle byene i undersøkelsen med unntak av Steinkjer. Omsetningen
har i stedet økt utenfor sentrum. Omsetningen på Hercules har vært stabil gjennom perioden
fra 2012. Skien sentrum har hatt en liten vekst i omsetning i tjenesteyting, som er en positiv
mot -trend.
Omsetningen av plasskrevende varer i båndbyen Skien- Porsgrunn skjer i Skien og ikke Pors-
grunn. Det er kun Sarpsborg, Larvik og Steinkjer som har lavere omsetning av utvalgsvarer
og tjenesteyting i sentrum enn Skien.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	60

Figur 5-25 Kjøpesenteromsetning i Grenland BA -region. Sentre eller grupper av sentre over
0, 25 mrd. kroner. Inkl . mva. 2017.

Kilde: SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Figur 5-26 Omsetning i varehandelen i kommuner i Skien -Porsgrunn BA -region og landet. Kro-
ner p er innbygger. 2008 -2017. Prisjustert (2017). Eks mva.

Kilde: SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	61

Figur 5-27 Definert sentrumssone Skien

Kilde: OpenStreetMap QGIS

Figur 5-28 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger.
2008 -2017. Prisjustert (2017). Skien.
Kilde SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	62

Porsgrunn
Tabell 5-9 Fakta om Porsgrunn
Kommunefakta Porsgrunn 2017
Innbyggere i kommunen 36 198
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	1 956
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner) 92 753
Sysselsatte 	(lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	16 192
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted) 16 460
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	2,700	 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.) 74 669
Omsetning per 	innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	94
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 2012- 2017 -15/-11
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008	-2017/2012	-2017	 	-32/	-18
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 -5/-11
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.) 2017 1,076 mrd.
Prosentvis e ndring i omsetning i kommunen i kjøpesentre 2012-2017 -8
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde: SSB, Araplan, Vista Analyse

Porsgrunn er et eksempel på hvordan et stort kjøpesenter (Down Town) lokalisert i sentrum
bidrar til at handelen med utvalgsvarer opprettholdes i sentrum. Omsetningen har gått ned
siden 2008, men ligger som nummer ti av byene i denne analysen, og andelen utvalgsvarer
som omsettes utenfor sentrum er mye lavere. Omsetningen av plasskrevende varer har gått
ned i Porsgrunn, og den veksten som har skjedd innen tjenesteyting har skjedd utenfor sen-
trum. Samlet for utvalgsvarer og tjenesteyting er omsetningen i sentrum over 20 000 kroner
pr innbygger.

Figur 5-29 Definert sentrumssone P or sgrunn

Kilde: OpenStreetMap QGIS

Omsetningsutvikling i	 varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	63

Figur 5-30 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger.
2008 -2017. Prisjustert (2017). Porsgrunn.

Kilde: SSB/Vista Analyse AS
5.8 Kristiansand
Tabell 5-10 Fakta om Kristiansand
Kommunefakta 2017
Innbyggere i kommunen 89 268
Innbyggere i sentrumssonen 6 844
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner) 63 536
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	41 733
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted) 48 175
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.) 8,426 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.) 94 037
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100) 118
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 2008- 2017/ 2012 -2017 -4/-5
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 -23/-16
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008	-2017/2012	-2017	 	+8/+3
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.)	 2017	 	3,887
Prosentvis e ndring i omsetning i kommunen i kjøpesentre 2012-2017 +21
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde: SSB, Araplan, Vista Analyse

Kristiansand har et stort geografisk kundeomland og mange av nabokommunene har lav om-
setning og stor handelsimport. Lillesand er unntaket , men det skyldes stor tilflyt av kunder i

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norsk	e byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	64

turistsesongen. Alle nabokommunene har hatt nedgang i omsetning, særlig siste del av pe-
rioden.
Kristiansand med den historiske kvadraturen har et attraktivt sentrum med al le muligheter
for handel og opplevelser . Utfordringen for sentrum er Sørlandsparken som er lokalisert 12
km utenfor Kristiansand sentrum . Omsetningen utenfor sentrum for utvalgsvarer og plass-
krevende holder seg på et stabilt og høyt nivå, mens omsetningen av varer i sentrum har gått
jevnt ned siden 2008 selv om den fortsatt ligger på et relativt høyt nivå. Kun 11 byer har
høyere snittomsetning for utvalgsvarer og tjenesteyting i sentrum. Omsetning av tjeneste-
yting holder et høyt nivå og dokumenterer at Kris tiansand sentrum har høy attraktivitet.

Figur 5-31 Kjøpesenteromsetning i Kristiansand BA -region. Sentre eller grupper av sentre over
0, 25 mrd. kroner. Inkl . mva. 2017.

Kilde: SSB, NIBR, Araplan Vista Analyse

Figur 5-32 Omsetning i varehandelen i kommuner i Kristiansands BA -region og landet. Kroner
p er innbygger. 2008 -2017. Prisjustert (2017). Eks mva.
Kilde: SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	65

Figur 5-33 Definert sentrumssone Kristiansand

Kilde: OpenStreetMap QGIS

Figur 5-34 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger.
2008 -2017. Prisjustert (2017). Kristiansand.

Kilde SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	66

5.9 Ålesund
Tabell 5-11: Fakta om Ålesund
Kommunefakta 2017
Innbyggere i kommunen 47 199
Innbyggere i sentrumssonen 2 265
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner) 52 163
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted – kommunen) 23 508
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted) 27 047
Omsetning i 	varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	5,727	 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.) 121 145
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100) 153
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 2008- 2017/2012 -2017 -1/-4
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 -30/-25
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 +6/ +5
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.) 2017 3,577 mrd.
Prosentvis e ndring i omsetning i kommunen i kjøpesentre 2012-2017 -1
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde: SSB, Araplan, Vista Analyse

Ålesund har mange nabokommuner innenfor sitt pendleromland, og nær alle har svært lav
lokal dekning av varer. Flere kommuner ligger på en dekningsgrad rett over 50 prosent, og
normalt er det dagligvarer som handles lokalt. Det betyr at det er stor handelslekkasje for
øvrige varer.

Ålesund sentrum med sin særpregete jugendstil trekker mange turis ter, særlig cruiseturister,
til byen. Til tross for disse besøkene ligger omsetningen av varer og tjenesteyting i sentrum
på et litt lavere nivå enn Bergen og Stavanger , noe som gir Ålesund en 18.plass i denne
rangeringen . Omsetningen av utvalgsvarer er redusert siden 2008, og med en ytterligere ned-
gang fra 2013 slik vi har sett for mange norske byer. Den sentrumseksterne omsetningen har
holdt seg på et svært høyt nivå , og ligger høyest av alle byene i utvalget. Det er Moa- senteret,
12 km utenfor sentrum , m ed varehusene langs Ålesundveien som trekker kunder fra nabo-
kommunene. Med en gjennomsnittlig omsetning pr innbygger på 130 000 kroner er det kun
Førde og Haugesund som ligger høyere. Årsaken ligger i omsetningen av plasskrevende va-
rer som er svært høy (i gjennomsnitt på kr 32 300per innbygger ) og det er kun Førde og
Haugesund som har høyere gjennomsnittlig omsetning av plasskrevende varer med hhv.
43 750 og 37 350 kroner per innbygger.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	67

Figur 5-35 Kjøpesenteromsetning i Ålesund BA -region. Sentre eller grupper av sentre over 0,2 5
mrd. kroner. Inkl . mva. 2017.

Kilde: SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Figur 5-36 Omsetning i varehandelen i kommuner i Å lesund BA-region og landet. Kroner p er
innbygger. 2008 -2017. Prisjustert (2017). Eks mva.
Kilde: SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	68

Figur 5-37 Definert sentrumssone Ålesund

Kilde: OpenStreetMap QGIS

Figur 5-38 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger.
2008 -2017. Prisjustert (2017). Ål esund.

Kild:e SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjene	steyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	69

5.10 Tønsberg
Tabell 5-12: Fakta om Tønsberg
Kommunefakta 2017
Innbyggere i kommunen 44 922
Innbyggere i sentrumssonen 3 932
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner) 51 571
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted – kommunen) 21 415
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted) 27 336
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.) 5,062 mrd .
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.) 118 278
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100) 149
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 2012- 2017 -3/+5
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 -8/-2
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 +43/ +17
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.) 2017 1,569
Prosentvis e ndring i omsetning i kommunen i kjøpesentre 2012-2017 +5
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde: SSB, Araplan, V ista Analyse

Tønsberg har mange kommuner innenfor sitt pendleromland og flere av disse har hatt en
omsetningsvekst. Både Holmestrand, Re og Stokke har hatt en omsetningsvekst , og flere av
disse kommunene har en relativt god egendekning. Tønsberg har uansett et tilbud til lokale
i nabokommuner med en sterk handelsby , noe som gir en svært høy omsetning pr innbygger.

Tønsberg sentrum har nest høyest gjennomsnittlig omsetning av varer og tjenesteyting av
alle byer i undersøkelsen etter Førde. Mens omsetningen av tjenesteyting i sentrum har hatt
en jevn vekst og ligger på et høyt nivå (10 000 kroner per innbygger), har omsetningen av
varer i sentrum holdt seg relativt stabilt fram til 2017 da det var en større omsetningsned-
gang. Årsaken ligger i den høye omsetningen i Farmandstredet kjøpesenter på over en mil-
liard kroner. Den høye gjennomsnittlige omsetningen skyldes altså et stort kjøpesenter i sen-
trum, på samme måte som vi ser i F ørde, Ski og Hamar. Omsetningen av plasskrevende varer
ligger på et høyt snittnivå og viser at Tønsberg fungerer som er regionalt knutepunkt for
handel. Det meste av denne omsetningen er imidlertid lokalisert utenfor sentrum i Kilen.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 	2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	70

Figur 5-39 Kjøpesenteromsetning i Tønsberg BA -region. Sentre eller grupper av sentre over
0, 25 mrd. kroner. Inkl . mva. 2017.

Kilde: SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Figur 5-40 Omsetning i varehandelen i kommuner i Tønsberg BA -region og landet. Kroner p er
innbygger. 2008 -2017. Prisjustert (2017). Eks mva.

Kilde: SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	71

Figur 5-41 Definert sentrumssone Tønsberg

Kilde: OpenStreetMap QGIS

Figur 5-42 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger.
2008 -2017. Prisjustert (2017). Tønsberg.

Kilde: SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	72

5.11 Moss
Tabell 5-13: Fakta om Moss
Kommunefakta 2017
Innbyggere i kommunen 32 407
Innbyggere i sentrumssonen 2 759
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner) 46 618
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted – kommun en) 13 936
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted) 13 075
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	2,497	 mrd
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.) 76 508
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100) 96
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 2008- 2017/2012-2017 -8/-2
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 -30/-17
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 -12/-6
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.) 2017 1,265
Prosentvis e ndring i omsetning i kommunen i kjøpesentre 2012-2017 -8
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde: SSB, Araplan, Vista Analyse

Tettstedet Moss har vokst seg inn i Rygge kommune og de sto kommunene står foran sam-
menslåing i 2020. Rygge har lokalisert sitt handelstilbud ved kommunegrensen til Moss, noe
som har bidratt til sterk handelskonkurranse mellom de to kommunene. Moss holder et sta-
bilt omsetn ingsnivå, mens Rygge har hatt noe nedgang siste år. Bosatte i Våler dekker det
meste av sitt behov i Moss og Rygge.

Detaljvareomsetningen i Moss sentrum har hatt en nedgang gjennom hele perioden fra 2008,
samtidig som den sentrumseksterne omsetningen har holdt seg stabilt. Moss tettsted strekker
seg nordover til Son i Vestby og sørover inn i Rygge kommune som har sitt kjøpesenter nær
kommunegrensen. Både Rygge Storsenter og Mosseporten utenfor Moss sentrum har hatt en
liten vekst i omsetning, mens Amfi Moss i sentrum har hatt en tilsvarende nedgang. Omset-
ningen av tjenesteyting har holdt seg på et relativt stabilt, men på et lavt nivå. Omsetningen
av plasskrevende varer holder seg stabilt, men for et fullstendig bilde bør omsetningen i
Rygge sees i sammenheng med omsetningen i Moss. Moss har en lav omsetning av plass-
krevende varer, noe som skyldes tilbud både i Vestby (la ngs E8), Ås (langs E18) og Rygge
(Varnaveien).

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	73

Figur 5-43 Kjøpesenteromsetning i Moss BA -region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25
mrd. kroner. Inkl. mva. 2017.

Kilde : SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Figur 5-44 Omsetning i varehandelen i kommuner i Moss BA -region og landet. Kroner p er inn-
bygger. 2008 -2017. Prisjustert (2017). Eks mva.

Kilde: SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvik	ling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	74

Figur 5-45 Definert sentrumssone Moss

Kilde : OpenStreetMap QGIS

Figur 5-46 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger.
2008 -2017. Prisjustert (2017). Moss.
Kilde: SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg	 norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	75

5.12 Haugesund
Tabell 5-14: Fakta om Haugesund
Kommunefakta 2017
Innbyggere i kommunen	 	37 166
Innbyggere i sentrums sonen 2 817
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner) 44 630
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted – kommunen) 17 466
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted) 20 742
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.) 4,615 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.) 123 504
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	155
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 2008- 2017/2012-2017 -16/-12
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 -31/ -18
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 -5/+9
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mv a.) 2017. 1,651
Prosentvis e ndring i omsetning i kommunen i kjøpesentre 2012-2017 +2
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde: SSB, Araplan, Vista Analyse

Haugesund regionsenter dekker et stort geografisk omland og mange av disse kommunene
har et lokalt tilbud som dekker mer enn kun dagligvarer. Mens omsetningen i Etne eksem-
pelvis har gått opp, er den redusert i Vindafjord. Omsetningen holder seg stabilt på et nivå
som viser at dagligvarer dekkes lokalt i Sveio og Tysvær. Omsetningen i Haugesund har gått
ned fra 2014.

Det er som sentrum for service og tjenesteyting Haugesund fremstår som særlig attraktiv og
har den fjerde høyeste plasseringen i utvalget i denne undersøkelsen. Haugesund har sine
store kjøpesentre utenfor sentrumssonen, men har t il tross for det opprettholdt en relativt høy
omsetning i sentrum. Det plasserer Haugesund som handelssentrum blant den høyeste halv-
delen av byene i denne analysen. Omsetningen av utvalgsvarer har holdt seg på et ganske
høyt nivå (15 000 kroner pr innbygger i 2017). Nedgangen i omsetningen har imidlertid vært
stor i sentrumshandelen og pågått gjennom hele perioden, slik vi har sett i de andre vest-
landsbyene. Kommunen ligger på tiende plass av byene i denne undersøkelsen. Utenfor sen-
trum har omsetningen holdt seg stabil , og Haugesund har et stort omland med stor import av
kjøpekraft. Haugesund har en svært høy omsetning i plasskrevende varer.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019	/30	 	76

Figur 5-47 Kjøpesenteromsetning i Hau gesund BA-region. Sentre eller grupper av sentre over
0, 25 mrd. kroner. Inkl. mva. 2017.

Kilde: SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Figur 5-48 Omsetning i varehandelen i kommuner i Haugesund BA -region og lan det. Kroner p er
innbygger. 2008 -2017. Prisjustert (2017). Eks mva.

Kilde: SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	77

Figur 5-49 Definert sentrumssone Haugesund

Kilde: OpenStreetMap QGIS

Figur 5-50 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger.
2008 -2017. Prisjustert (2017). Haugesund.

Kilde: SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	78

5.13 Sandefjord
Sandefjord har vært gjennom en kommunesammenslåing som kan r esultere i noen overras-
kende tall. Det opereres med gjennomsnitt åer innbygger og når det blir flere hoder og
samme omsetning vil resultatene falle.

Tabell 5-15: Fakta om Sandefjord
Kommunefakta 2017
Innbyggere i kommunen 62 019
Innbyggere i sentrumssonen 2 958
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner) 43 595
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted – kommunen) 27 997
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted) 27 261
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.) 4,968
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.) 80 110
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100) 101
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-2017/	2012	-2017	 	-12/	-7
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 -14/-12
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 +27/ +7
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.) 2017 0,586 mrd.
Prosentvis e ndring i omsetning i kommunen i kjøpesentre 2012-2017 -2
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde: SSB, Araplan, Vista Analyse

Sandefjord og Larvik er i samme BA -region og har kun Lardal i samme region. Sandefjord
har noe høyere omsetning enn Larvik. Begge byene har meromsetning sommersesongen som
følge av et betydelig antall fritidshus langs kysten.

Sandefjord har hatt en høy omsetning av utvalgsvarer i sentrum, men den negative utvik-
lingen fra 2008 fortsatte med raskere takt etter 2016 og er redusert med nær kr 10 000 i
perioden. Omsetning i tjenesteyting har holdt seg stabil, men med en liten nedgang de to
siste årene. I stedet øker omsetningen i tjenesteyting utenfor sentrum. Omsetningen av plass-
krevende varer øker også utenfor sentrum, men den ligger på et lavere nivå enn nabobyen
Tønsberg. Sandefjord har femte lavest omsetning av utvalgsvarer og tjenesteyting pr inn-
bygger av alle byene i utvalget.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	79

Figur 5-51 Kjøpesenteromsetning i Sandefjord —Larvik BA -region. Sentre eller grupper av
sentre over 0, 25 mrd. kroner. Inkl . mva. 2017.

Kilde: SSB, NIBR, Araplan , Vista Analyse

Figur 5-52 Omsetning i varehandelen i kommuner i Sandefjord -Larvik BA -region og landet. Kro-
ner p er innbygger. 2008 -2017. Prisjustert (2017). Eks mva.

Kilde: SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og	 tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	80

Figur 5-53 Definert sentrumssone Sandefjord

Kilde: OpenStreetMap QGIS

Figur 5-54 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger.
2008 -2017. Prisjustert ( 2017). Sandefjord.

Kilde : SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for per	ioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	81

5.14 Arendal -Grimstad
Tabell 5-16 Fakta om Arendal
Kommunefakta 2017
Innbyggere i kommunen 44 576
Innbyggere i sentrumssonen 712
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner) 43 084
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted – kommunen) 19 052
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted) 19 581
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	4,227	 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.) 94 428
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100) 119
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 2008- 2017/2012-2017 -5/+1
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008 -2017/2012- 2017 -27/-28
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 +10/-3
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.) 2017 1,695 mrd.
Prosentvis e ndring i omsetning i kommunen i kjøpesentre 2012-2017 +18
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde: SSB, Araplan, Vista Analyse

Arendal BA -region omfatter Grimstad, Tvedestrand og Froland. Arendal er nær sammen-
vokst med Grimstad og nærmer seg definisjonen av en båndby. Alle kommunene i regionen
har en betydelig import av kjøpekraft i sommersesongen, noe som gjør det vanskelig å tolke
resultatene. Grimstad tettsted har ikke passert terskelen på 15 000 innbyggere for byutvalget
i kartleggingen, så utviklingen for bysentra kartlegges her kun for Arendal.

Arendal har hatt en nedgang i omsetningen av utvalgsvarer i sentrum, mens den sentrums-
eksterne omsetningen har holdt seg stabil , blant annet på grunn av den sentrumseksterne
handelspark en på Stoa. Snittomsetningen i sentrum på tjenesteyting er noe bedre e nn for
utvalgsvarer når vi sammenlikner med de andre byene i undersøkelsen. Arendal har stor
tilflyt av kjøpekraft i fellesferien med mange private hytter i skjærgården. Pollen i Arendal
er et viktig samlingssted i turistsesongen , og derfra inn i sentrum e r det kun gåavstand. Dette
antas å være noe av årsaken til at tjenesteomsetningen er relativt stabil.
Omsetningen i plasskrevende varer har økt utenfor sentrum. Denne ligger også ved Stoa.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	82

Figur 5-55 Kjøpesenteromsetning i Arendal BA - region. Sentre eller grupper av sentre over 0, 25
mrd. kroner. Inkl . mva. 2017.

Kilde: SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Figur 5-56 Omsetning i varehandelen i kommuner i Arendal BA -region og landet. Kroner p er
innbygger. 2008 -2017. Prisjustert (2017). Eks mva.

Kilde : SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	83

Figur 5-57 Definert sentrumssone Arendal

Kilde: OpenStreetMap QGIS

Figur 5-58 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger.
2008 -2017. Prisjustert (2017). Arendal.

Kilde SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	84

5.15 Bodø
Tabell 5-17 Fakta om Bodø
Kommunefakta 2017
Innbyggere i kommunen 51 022
Innbyggere i sentrumssonen 2 956
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner) 40 705
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted – kommunen) 26 467
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted) 27 664
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	4,825	 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.) 94 593
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100) 119
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 2012- 2017 +2/+3
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 -36/-32
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 +25/0
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.) 2017 2,824 mrd.
Prosentvis e ndring i omsetning i kommunen i kjøpesentre 2012-2017 +92
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde: SSB, Araplan, Vista Analyse

Bodø er en kommune med stor geogra fisk utstrekning og med relativt mange innbyggere i
sentrum. Snitt -tallene vil derfor ligge rundt landssnit tet, noe de også gjør. Omsetningen in-
nen tjenesteyting er høy, med bare 11 byer med høyere gjennomsnittlig omsetning i sentrum.
Bodø er også en attraktiv havneby med turister gjennom en lang sommersesong. Omset-
ningen av utvalgsvarer har hatt en betydelig nedgang i sentrum og en tilsvarende økning
utenfor sentrum. To sterke kjøpesentre utenfor sentrum har tatt en posisjon i markedet, mens
kjøpesentrene i sentrum har stagnert utviklingsmessig. Veksten innen plasskrevende varer
har også pågått utenfor sentrum. Omsetningen i kjøpesentrene økte fra 1,47 mrd. til 2,82
mrd. fra 2012 til 2017 forårsaket blant annet av en vekst på rundt en halv milliard bare på
City Nord , men også pga. en vekst i Glasshuset i sentrum.

Omsetning	sutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	85

Figur 5-59 Kjøpesenteromsetning i Bodø BA -region. Sentre eller grupper av sentre over 0, 25
mrd. kroner. Inkl . mva. 2017.

Kilde : SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Figur 5-60 Omsetning i varehandelen i kommuner i Bodø BA -region og landet. Kroner p er inn-
bygger. 2008 -2017. Prisjustert (2017). Eks mva.

Kilde: SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et 	utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	86

Figur 5-61 Definert sentrumssone Bodø

Kilde OpenStreetMap QGIS

Figur 5-62 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger.
2008 -2017. Prisjustert (2017). Bodø.

Kilde SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	87

5.16 Tromsø
Tabell 5-18 Fakta om T romsø
Kommunefakta 2017
Innbyggere i kommunen 74 541
Innbyggere i sentrumssonen 3 680
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner) 38 980
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted – kommunen) 39 905
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted) 42 140
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.) 7,350
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.) 99 111
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	125
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 2008- 2017/2012-2017 +8/+4
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008 -2017/2012- 2017 -32/-28
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 +34/ +19
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.) 2017 3,974 mrd.
Prosentvis e ndring i omsetning i kommunen i kjøpesentre 2012-2017 +64
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde: SSB, Araplan, Vista Analyse

Tromsø har et begrenset pendleromland, og som Bodø vil derfor omsetningen som snitt -tall
ligge omtrent som landssnittet. Noe handelsimport vil likevel regionsenteret ha. Det har vært
en omsetningsvekst i perioden.

Tromsø bærer preg av at det ved Langnes Handelspark utenfor sentrum omsettes både plass-
krevende varer og utvalgsvarer. En opprusting i hovedgata i Tromsø sentrum har imidlertid
bidratt til at Tromsø sentrum fremstår som er attraktivt handelsområde. Til tross for dette har
omsetningen av utvalgsvarer gått betydelig ned i sentrum, mens den har økt utenfor sentrum.
Veksten antas å ha skjedd på Langnes både for utvalgsvarer og plasskrevende varer.

En svært positiv utvikling er den høye omsetningen innen tjenesteyting i Tromsø sentrum.
Tromsø har den tredje høyeste omsetningen av tjenes teyting i sentrum av byene i denne
analysen etter Trondheim og Tønsberg. En betydelig turisttrafikk kan være noe av forkla-
ringen, men Tromsø er som Trondheim en universitetsby med mange studenter som kan
påvirke utviklingen. I tillegg har Tromsø fått en a ttraktiv havnefront.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	88

Figur 5-63 Kjøpesenteromsetning i Tromsø BA -region. Sentre eller grupper av sentre over 0, 25
mrd. kroner. Inkl . mva. 2017.

Kilde: SSB, NIBR, Araplan , Vista Analyse

Figur 5-64 Omsetning i varehandelen i kommuner i Tromsø BA -region og landet. Kroner p er
innbygger. 2008 -2017. Prisjustert (2017). Eks mva.
Kilde: SSB/Vi sta Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	89

Figur 5-65 Definert sentrumssone Tromsø

Kilde: OpenStreetMap QGIS

Figur 5-66 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger.
2008 -2017. Prisjustert (2017). Tromsø.

Kilde SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	90

5.17 Hamar
Tabell 5-19 Fakta om Hamar
Kommunefakta 2017
Innbyggere i kommunen 30 598
Innbyggere i sentrumssonen 3 816
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner) 27 324
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted – kommunen) 14 289
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted) 19 039
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	3,548	 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.) 116 972
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100) 147
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 2008- 2017/2012-2017 +3/+8
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008-2017/2012- 2017 +55/ +58
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 +70/ +49
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.) 2017 2,278 mrd.
Prosentvis e ndring i omsetning i kommunen i kjøpesentre 2012-2017 +26
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde: SSB, Araplan, Vista Analyse

Hamar kommune har en begrenset arealmessig utstrekning og grenser mot både Ringsaker
og Stange tett opp mot bygrensa. Hamar som handelssted har en sterk konkurrent i Ring s-
aker. Ringsaker har flere handelsbygg etablert lett tilgjengelig fra E6 med IKEA på Nydal
og COOP Obs på Rudshøgda som de største. Ringsaker har tatt store markedsandeler, ikke
minst som følge av IKEA, men tilbyr varer til en jevn strøm av hytteturister s om skal på
helgeturer til i vintersesongen til hytter i Ringsakerfjellet og Gudbrandsdalen. Løten har en
dekningsgrad som tilsier et utvalg over dagligvarer , mens Stange i all hovedsak dekker dag-
ligvarer og noe hverdagsbehov.

Hamar møter også handelsmessi ge konkurranse fra de øvrige Mjøsbyene. Hamar er imidler-
tid et viktig arbeidsmarked og har derfor en innpendling som bidrar til å trekke kjøpekraft
inn i kommunen. Sentrumsomsetningen for utvalgsvarer har gått betydelig opp etter at CC
Hamar ble etablert ( 2014). CC Hamar ligger nær opp til det funksjonelle sentrum i Hamar.
Det har bidratt til økt konkurranse , og de andre sentrumseksterne sentrene har hatt nedgang
i omsetning. Den plasskrevende handelen har holdt seg stabil, men forventes å merke økt
konkurr anse fra blant annet etter åpning av handelsparken Åker E6 i Ringsaker ved avkjøring
til Hamar, som blir innlandets største handelspark for plasskrevende handel.

Omsetningsutvikling i varehan	del og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	91

Figur 5-67 Kjøpesenteromsetning i Hamar BA -region. Sentre eller grupper av sentre over 0, 25
mrd. kroner. Inkl . mva. 2017. IKEA Ringsaker er inkludert.

Kilde : SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Figur 5-68 Omsetning i varehandelen i kommuner i Hamar BA -region og landet. Kroner p er inn-
bygger. 2008 -2017. Prisjustert (2017). Eks mva.

Kilde SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer f	or perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	92

Figur 5-69 Definert sentrumssone Hamar

Kilde: OpenStreetMap QGIS

Figur 5-70 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger.
2008 -2017. Prisjustert (2017). Hamar

Kilde SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	93

5.18 Halden
Tabell 5-20 Fakta om Halden
Kommunefakta 2017
Innbyggere i kommunen 30 790
Innbyggere i sentrumssonen 6 746
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner) 25 300
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted – kommunen) 12 903
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted) 11 902
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	1,839	 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.) 59 646
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100) 74
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 2008- 2017/2012-2017 -8/-1
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 -11/+3
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 +18/ +16
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.) 2017 1,544 mrd.
Prosentvis e ndring i omsetning i kommunen i kjøpesentre 2012-2017 +370
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde: SSB, Araplan, Vista Analyse

Halden med Aremark er en liten BA -region. Halden påvirkes imidlertid av tilgangen til ri-
melige varer over grensen til Sverige. Dette gjenspeiles i at Halden har den laveste snittom-
setningen pr innbygger av alle bykommunene i denne analysen med et gjennomsnitt på
65 257 kroner pr innbygger i 2017. Det er lavest av alle bykommunene. Halden sentrum
opprettholdes som e t handelssted for utvalgsvarer med et relativt høyt snitt. Omsetning av
tjenesteyting holdes stabilt rundt det som er vanlig i mange byer. Omsetningen av dagligva-
rer i sentrum er høy, noe som antagelig også kan tilskrives det høye antallet innbyggere i
sentrum.

Figur 5-71 Kjøpesenteromsetning i Halden BA-region . Sentre eller grupper av sentre over 0,25
mrd. kroner . Inkl . mva. 2017.

Kilde: SSB, NIBR, Araplan , Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	94

Figur 5-72 Omsetning i varehandelen i kommuner i Halden BA -region og landet. Kroner p er inn-
bygger. 2008 -2017. Prisjustert (2017). Eks mva.

Kilde: SSB/Vista Analyse

Figur 5-73 Definert sentrumssone Halden

Kilde : OpenStreetMap QGIS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	95

Figur 5-74 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger.
2008 -2017. Prisjustert (2017). Halden

Kilde: SSB/Vista Analyse AS
5.19 Larvik
Tabell 5-21 Fakta om Larvik
Kommunefakta 2017
Innbyggere i kommunen	 	44 082
Innbyggere i sentrumssonen 2 498
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner) 24 208
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted – kommunen) 19 314
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted) 16 953
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.) 3,567 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.) 75 374
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100) 95
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 2012- 2017 -7/-7
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 -20/-27
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008	-2017/2012	-2017	 	+70/	+26
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.) 2017 0,901 mrd.
Prosentvis e ndring i omsetning i kommunen i kjøpesentre 2012-2017 -9
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde: SSB, Araplan, Vista Analyse

Larvik på regionalt nivå er allerede omtalt som en del av Sandefjord og Larvik BA -region.
De to byene ha r omsetning som viser at de dekker opp for behov lokalt, men tallene skjuler
en meromsetning i turistsesongen. Larvik har en utfordrende geografi med bratte gater og et
noe utilgjengelig sentrumsområde. Området rundt torget har en god romlig kvalitet, mens
noe av bygningsmassen er lite funksjonell for moderne strøksgatehandel. Sentrumshandelen
har vært lav og har avtatt ytterligere fra 2013.

Oms	etningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	96

Nordbyen kjøpesenter i sentrums randsone, sammen med mange tilbud i plasskrevende va-
rer , utgjør viktigste handelstilbud for både lokalbefolkningen og hyttegjester langs kysten.
Larvik har de senere årene utviklet en attraktiv sjøfront gjennom transformasjon av havne-
virksomhet med blant annet Farris bad, kulturhus og nye boliger. Dette kan gi økt aktivitet i
sentrum ette r hvert som byens nye sjøfront oppstår.

Figur 5-75 Kjøpesenteromsetning i Sandefjord -Larvik BA -region. Sentre eller grupper av sentre
over 0,25 mrd. kroner. Inkl . mva. 2017.

Kilde: SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Figur 5-76 Omsetning i varehandelen i kommuner i Sandefjord -Larvik BA -region og landet. Kro-
ner p er innbygger. 2008 -2017. Prisjustert (2017). Eks mva.

Kilde SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting	 i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	97

Figur 5-77 Definert sentrumssone

Kilde: OpenStreetMap QGIS

Figur 5-78 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger.
2008 -17. Prisjustert (2017). Larvik.

Kilde: SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-201	7

Vista Analyse	 | 2019/30	 	98

5.20 Kongsberg
Tabell 5-22 Fakta om Kongsberg
Kommunefakta 2017
Innbyggere i kommunen 27 216
Innbyggere i sentrumssonen 1 781
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner) 21 890
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted – kommunen) 12 822
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted) 14 868
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	2,222 	mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.) 81 236
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100) 102
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 2012- 2017 -8/-3
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssone n 2008-2017/2012- 2017 -26/-22
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 -5/
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.) 2017 0,958 mrd.
Prosentvis e ndring i omsetning i kommunen i kjøpesentre 2012-2017 -5
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde: SSB, Araplan, Vista Analyse

Kongsberg har innpendling fra Flesberg og Rollag, men begge disse kommunene har en
egendekning av varer nær landssnittet. Dette indikerer en handelslekkasje fra regionen til
Buskerudbyen.

Kongsberg har sine kjøpesentre i sentrum , og det vises tydelig av statistikken. Den alt over-
veiende omsetning av utvalgsvarer skjer i sentrum, selv om det har vært en stor omsetnings-
svikt fra 2013. Det har samtidig skjedd en økt omsetning av plasskrevende varer i sentrum,
noe som kan skyldes at kjøpesentrene erstatter arealer der det tidligere var utvalgsvarer med
plasskrevende konsepter.

Omsetningen i tjenesteyting har vært stabil i sentrum gjennom hele perioden , og Kongsberg
plasserer seg relativt langt ned på listen når vi sammenlikner med byene i denne analysen.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	99

Figur 5-7 9 Kjøpesenteromsetning i Kongsberg BA -region. Sentre eller grupper av sentre over
0, 25 mrd. kroner. Inkl. mva. 2017.

Kilde: SSB, NIBR, Araplan , Vista Analyse

Figur 5-80 Omsetning i varehandelen i kommuner i Kongsberg BA -region og landet. Kroner p er
innbygger. 2008 -2017. Prisjustert (2017). Eks mva.

Kilde: SSB/Vista Analys e

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	100

Figur 5-81 Definert sentrumssone Kongsberg

Kilde: OpenStreetMap QGIS

Figur 5-82 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger.
2008 -2017. Prisjustert (2017). Kongsberg.

Kilde: SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	101

5.21 Harstad
Tabell 5-23 Fakta om Harstad
Kommunefakta 2017
Innbyggere i kommunen 24 786
Innbyggere i sentrumssonen 2 448
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner) 20 953
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted – kommunen) 11 888
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted) 11 899
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	1,659 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.) 107 278
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100) 135
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 2008- 2017/2012-2017 -3/0
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 -38/-22
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 -9/-18
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.) 2017 1,452 mrd.
Prosentvis e ndring i omsetning i kommunen i kjøpesentre 2012 -2017 +76
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde: SSB, Araplan, Vista Analyse

Harstad har et stort geografisk nedslagsfelt som regionsenter, men flere av de omkringlig-
gende kommunene har en omsetning som tilsier en egendekning over gjennomsnittet for
landet . Det totale omsetningsnivået er høyt i kommunen.

Harstad sentrum har vært et handelssentrum med et bredt tilbud i strøksgatene i sentrum.
Men også i Harstad står kjøpesenteret for en betydelig del av omsetningen i sentrum. Det
pågår noe konkurransevridning mellom ulike sentre, noe som har bidratt til en nedgang i
omsetningen av plasskrevende varer og utvalgsvarer i sentrum i 2017 mot en vekst sentrums-
eksternt. Harstad har en omsetning i service og tjenesteyting som ligger på den øvers te halv-
delen i denne analysen. Også Harstad har en nylig transformert og attraktiv sjøfront og en
bystruktur som ligger tett opp mot kaia.

Omsetningsutvikling	 i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	102

Figur 5-83 Kjøpesenteromsetning i Harstad BA -region. Sentre eller grupper av sentre over 0, 25
mrd. kroner. Inkl . mva. 2017.

Kilde SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Figur 5-84 Omsetning i varehandelen i kommuner i Harstad BA -region og landet. Kroner p er
innbygger. 2008 -201 7. Prisjustert (2017). Eks mva.

Kilde: SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg n	orske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	103

Figur 5-85 Definert sentrumssone Harstad

Kilde : OpenStreetMap QGIS

Figur 5-86 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger.
2008 -2017. Prisjustert (2017). Harstad.

Kilde: SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019	/30	 	104

5.22 Molde
Tabell 5-24: Fakta om kommunen
Kommunefakta 2017
Innbyggere i kommunen 26 822
Innbyggere i bykjernen 1 918
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner) 20 863
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted – kommunen) 13 030
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted) 16 148
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	2,799	 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.) 103 694
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100) 131
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 2008- 2017/2012-2017 -22/-22
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 -39/-10
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 +21/ -6
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.) 2017 2,057 mrd.
Prosentvis e ndring i omsetning i kommunen i kjøpesentre 2012-2017 -1
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde: SSB, Araplan, Vista Analyse

Molde er arbeidsmarked for en stor omkringliggende region. Mange av disse kommunene
har en handelslekkas je ut av kommunen, og Molde har derfor en svært høy omsetning pr
innbygger. Omsetningen har gått noe ned de siste årene, samtidig som den har gått opp i
noen av kommunene rundt.

Molde har hatt en god dekning av utvalgsvarer i sentrum, men også i denne by en ser vi en
betydelig nedgang helt fra 2008. Nedgangen er ikke kompensert med økning sentrumseks-
ternt, og det har heller ikke vært økning i plasskrevende konsepter, slik vi har sett i mange
andre byer. I Molde er det kun sentrumshandelen som har sviktet. Omsetning i tjenesteyting
har hatt en liten nedgang, noe som også skiller Molde fra mange av de andre byene i under-
søkelsen.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	105

Figur 5-87 Kjøpesenteromsetning i Molde BA -region. Sentre eller grupper av sentre over 0, 25
mrd. kroner. Inkl . mva. 2017.

Kilde: SSB, NIBR, Araplan , Vista Analyse

Figur 5-88 Omsetning i varehandelen i kommuner i Molde BA -region og landet. Kroner p er inn-
bygger. 2008 -2017. Prisjustert (2017). Eks mva.

Kilde: SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	106

Figur 5-89 Definert sentrumssone Molde

Kilde: OpenStreetMap QGIS

Figur 5-90 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger.
2008 -2017. Prisjustert (2017). Molde.

Kilde: SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	107

5.23 Gjøvik
Tabell 5-25 Fakta om Gjøvik
Kommunefakta Gjøvik 2017
Innbyggere i kommunen 30 319
Innbyggere i sentrumssonen 2 223
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner) 20 112
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted – kommunen) 13 999
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted) 15 527
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	2,956 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.) 97 240
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100) 123
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 2012- 2017 0/-2
Prosen tvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 +/-13
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 +81/ +34
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.) 2017 1,447 mrd.
Prosentvis e ndring i omsetning i kommunen i kjøpesentre 2012-2017 -8
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde: SSB, Araplan, Vista Analyse

Gjøvik har handelsimport fra både Østre og Vestre Toten og fra Søndre Land. Nordre Land
har i dag en dekningsgrad tilsvarende landssnittet.

I Gjøvik ligger et av Mjøs -regionens største kjøpesentre så vidt innenfor sentrumssonen. CC
Gjøvik har 1,2 mrd. kroner i omsetning og trekker kunder fra et stort omland. Gjøvik har
også hatt en sterk vekst i plasskrevende varer med mange etableringer i sentrums randsone
langs hovedveinettet gjennom Gjøvik. Gjøvik har en sterk posisjon i varehandel i Mjøs -re-
gionen.

Gjøvik har en høy omsetning innen service og tjenesteyting og ligger på sjette plass av byene
etter de fem h avnebyene Trondheim, Tønsberg, Tromsø, Haugesund og Stavanger, og har
samtidig en sterk vekst i sentrum denne omsetningen.

Omsetningsutvikling i vareh	andel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	108

Figur 5-91 Kjøpesenteromsetning i Gjøvik BA -region. Sentre eller grupper av sentre over 0,2
mrd. kr oner. Inkl . mva. 2017.

Kilde: SSB, NIBR, Araplan , Vista Analyse

Figur 5-92 Omsetning i varehandelen i kommuner i Gjøvik BA -region og landet. Kroner p er inn-
byg ger. 2008 -2017. Prisjustert (2017). Eks mva.

Kilde: SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske by	er for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	109

Figur 5-93 Definert sentrumssone Gjøvik

Kilde: OpenStreetMap QGIS

Figur 5-94 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger.
2008 -2017. Prisjustert (2017). Gjøvik.

Kilde: SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	11	0

5.24 Lillehammer
Tabell 5-26 Fakta om kommunen
Kommunefakta 2017
Innbyggere i kommunen 27 781
Innbyggere i bykjernen 1 853
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner) 20 400
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted – kommunen) 13 623
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted) 16 168
Omsetning i 	varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	3,022	 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.) 108 919
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100) 137
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 2008- 2017/2012 -2017 0/-2
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 -9/-12
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 +30/ +9
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.) 2017 1,315 mrd.
Prosentvis e ndring i omsetning i kommunen i kjøpesentre 2012-2017 -7
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde: SSB, Araplan, Vista Analyse

Lillehammer har vært en handelsby gjennom mange år og har opprettholdt en posisjon som
viktig handels sted også frem til i dag. Mye at dette kan tilskrives den store antall gjennom-
reisende hytteturister og mange turister gjennom både sommer - og vintersesong. Omset-
ningen i sentrum holdes oppe , og det er først og fremst den attraktive Storgata som bi drar til
aktivt liv i sentrum og mange forretningsdrivende med et sterkt engasjement for byen og
Storgata. Omsetningen utenfor sentrum av utvalgsvarer er særlig Strandtorget kjøpesenter
ved E6 og Rosenlund senter nord for sentrum. Den plasskrevende handele n ligger spredt
over store områder nord for sentrum , med en relativt høy gjennomsnittlig omsetning på
25 400 kroner pr innbygger som er niende høyest av byene i utvalget.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	111

Figur 5-95 Kjøpesenteromsetning i L illehammer BA -region. Sentre eller grupper av sentre over
0, 25 mrd. kroner. Inkl . mva. 2017.

Kilde: SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Figur 5-96 Omsetning i varehandelen i kommuner i Lillehammer BA -region og landet. Kroner
p er innbygger. 2008 -2017. Prisjustert (2017). Eks mva.

Kilde SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	112

Figur 5-97 Definert sentrumssone Lillehammer

Kilde OpenStreetMap QGIS

Figur 5-98 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger.
2008 -2017. Prisjustert (2017). Lillehammer.

Kilde SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	113

5.25 Horten
Horten er i ngen egen BA -region, men faller under Tønsbergs BA -region. I dette avsnittet
er det derfor ikke regionale tall.
Tabell 5-27: Fakta om Horten
Kommunefakta 2017
Innbyggere i kommunen 27 202
Innbyggere i sentrumssonen 2 568
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner) 20 371
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted – kommunen) 11 744
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted) 10 283
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.) 1,772 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.) 64 785
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	82
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 2008- 2017/2012-2017 -3/-4
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 -19/-5
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 +21/ +2
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.) 2017 0,359 mrd.
Prosentvis e ndring i omsetning i kommunen i kjøpesentre 2012-2017 -13
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde: SSB, Araplan, Vista Analyse

Horten har nest lavest e gjennomsnittlige omsetning for varehandel p er innbygger etter Hal-
den. En s tor handelslekkasje til Tønsberg og Drammen er forklaringen. Omsetningen av ut-
valgsvarer opprettholdes på et stabilt nivå i sentrum. Utviklingen i tjenesteyting er uforand-
ret , og Horten er dermed en by med en stabil situasjon uten store endringer.

Figur 5-99 Definert sentrumssone Horten

Kilde: OpenStreetMap QGIS

Omsetningsutvikling i varehandel og	 tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	114

Figur 5-100 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger.
2008 -2017. Prisjustert (2017). Horten.

Kilde: SSB/Vista Analyse AS
5.26 Ski
Ski inngår i Oslo BA-region. Regional situasjon presenteres under kapitlet om Oslo.

Tabell 5-28: Fakta om kommunen
Kommunefakta 2017
Innbyggere i kommunen 30 698
Innbyggere i sentrumssonen 607
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner) 19 357
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted – kommunen) 14 686
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted) 14 246
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.) 2,718 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	88 729
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100) 112
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 2012- 2017 -12/-16
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 - 14/-19
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 +30/+14
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.) 2017 2,09 mrd.
Prosentvis e ndring i omsetning i kommunen i kjøpesentre 2012-2017 -17
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde: SSB, Araplan, Vista Analyse

Ski har mange sterke nabo kommuner der både Oppegård, Frogn, Vestby og Ås har en egen-
dekning som illustrer at de dekker opp for egne behov. Vestby har etablert flere handels-
sentre langs E6 , og Ås dekker opp for studenter som ikke nødvendigvis har meldt flytting.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for p	erioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	115

Ås kan derfor ha flere innbyggere enn det som er registrert og får en høyere egendekning på
grunn av en skjult handelse ksport.

Ski sentrum preges av Ski Storsenter til Olav Thon- gruppen som er et av landets største
kjøpesentre med over 1,5 milliarder kroner i omsetning (eks mva .). Det gjenspeiles også i at
Ski er den av byene i denne undersøkelsen med høyest omsetning av utvalgsvarer i sentrum
etter Førde. Ski har noe omsetning av plasskrevende varer både i og utenfor sentrum, hvorav
det som omsettes i sentrum antas å ligge i kjøpesenteret. Sentrum har en sterk posisjon som
handelssted for dagligvarer, noe som er overraskende ettersom antall mennesker som bor i
sentrum er lavt. Ski er en pendlerkommune og mange av disse kommer til Ski med tog og
med togstasjon i sentrum , og rett ved storsenteret er det et godt utgangspunkt for at folk
handler mat på vei hjem. Sentrum har hatt en liten vekst i tjenesteyting siste år, men snitt-
omsetningen er relativt beskjeden.

Figur 5-101 Definert sentrumssone Ski

Kilde : OpenStreetMap QGIS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	116

Figur 5-102 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger.
2008 -2017. Prisjustert (2017). Ski.

Kilde: SSB/Vista Analyse AS
5.27 Mo i Rana
Tabell 5-29 Fakta om Mo
Kommunefakta 2017
Innbyggere i kommunen 26 101
Innbyggere i sentrumssonen 886
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner) 18 685
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted – kommunen) 12 634
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted) 12 801
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	2,355	 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.) 90 515
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100) 140
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 2008- 20172012- 2017 +4/-1
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 -15/-16
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 -20/-10
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.) 2017 0,710 mrd.
Prosentvis e ndring i omsetning i kommunen i kjøpesentre 2012-2017 +48
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde: SSB, Araplan, Vista Analyse

Mo i Rana har hatt en langt mindre nedgang i omsetning av varer enn andre byer i landet.
Omsetningen i sentrum er opprettholdt, men med noe tap til sentrumseksterne tilbud. Om-
setningen av plasskrevende varer har hatt størst vekst og denne er lokalisert utenfor sentrum.
Tilbud av tjenesteyting har ikke vist nevneverdig utvikling i perioden. Det er kun Hemnes
som hører under Rana BA -region. Og det er i første rekke innbyggere i Hemnes som bidrar
til at omsetningen ligger over landssnittet.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	117

Figur 5-103 Kjøpesenteromsetning i Mo i Rana BA - region. Sentre eller grup per av sentre over
0, 25 mrd. kroner. Inkl . mva. 2017.

Kilde: SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Figur 5-104 Omsetning i varehandelen i kommuner i Mo i Rana BA -region og landet. Kroner p er
innbygger. 2008-2017. Prisjustert (2017). Eks mva.

Kilde: SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	118

Figur 5-105 Definert sentrumssone Mo

Kilde: OpenStreetMap QGIS

Figur 5-106 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger.
2008 -2017. Prisjustert (2017). Mo i Rana.

Kilde SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	119

5.28 Jessheim
Jessheim inngår i Oslos BA-region. Den regionale dimensjonen omtales under kapitlet om
Oslo.

Tabell 5-30 Fakta om Jessh eim
Kommunefakta 2017
Innbyggere i kommunen 35 102
Innbyggere i sentrumssonen 1 338
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner) 17 687
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted – kommunen) 17 822
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	26 114
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.) (unntatt Gardermoen) 7,508 mrd.
(3,708mrd.)
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.) **) 213 191
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	268
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 2008- 2017/2012-2017 -2/-5
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 +137/ +16
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 +136/ +61
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.) (Ex Gardermoen) 2017 2,386 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i kjøpesentre 2012	-2017	 	0
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
**) tall for Gardermoen inkludert – 3,8 mrd . kan trekkes fra – gir 3,7 mrd. Usikre tall.
Kilde: SSB, Araplan, Vista Analyse

Norges største flyplass er lokalisert i Ullensaker kommune . D et har ikke vært mulig å få tatt
ut oms etningen med fordeling på våre vare - og tjenestekategorier på Gardermoen. Omset-
ningen i 2018 er opplyst til å være 3,8 mrd. S tatistikken for Ullensaker viser derfor først og
fremst hvor stor betydning omsetningen på en flyplass har. Omsetningen har i imidlertid
også gått ned, men om det skyldes omsetningen på Gardermoen har vi ikke grunnlag for å si
noe om. Tjenesteytingen er i stor vekst på Gardermoen, men det har også vært en vekst i
sentrum. Jessheim Storsenter til Olav Thon -gruppen ligger i Jesshei m sentrum og har trukket
handelstilbudet ut fra det gamle sentrumsområdet og over til området ved kjøpesenteret, på
samme måte som i Ski. Omsetningen av utvalgsvarer i sentrum har vist vekst.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenest	eyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	120

Figur 5-107 Definert sentrumssone

Kilde: OpenStreetMap QGIS

Figur 5-108 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger.
2008 -2017. Prisjustert (2017). Jessheim.

Kilde: SSB/Vista Analys e AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 	2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	121

5.29 Kristiansund
Tabell 5-31 Fakta om Kristiansund
Kommunefakta 2017
Innbyggere i kommunen 24 442
Innbyggere i sentrumssonen 2 754
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner) 18 412
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted – kommunen) 10 899
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted) 10 974
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	2,290	 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.) 92 703
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100) 117
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 2012- 2017 -3/-3
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 -18/-17
Prosentvis endring i omsetning av tjeneste yting i sentrumssonen 2008-2017/2012-2017 +58/ +51
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.) 2017 0,909 mrd.
Prosentvis e ndring i omsetning i kommunen i kjøpesentre 2012-2017 - 11
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde: SSB, Araplan, Vista Analyse

Kristiansund har import av kjøpekraft fra Averøy og Tingvoll kommuner. Omsetningen to-
talt sett i kommunen har holdt seg stabilt.
Omsetningen i Kristiansund sentrum har gått jevnt ned siden 2008 og ligger på samme nivå
som Molde og Drammen. Det har vært vekst i utvalgsvarer utenfor sentrum. Den plasskre-
vende virksomheten ligger utenfor sentrum, mens tjenesteyting øker jevnt i sentrum og er i
ferd med å ta seg opp på nivået med de største byene.

Figur 5-109 Kjøpesenteromsetning i Kristiansund BA -region. Sentre eller grupper av sentre over
0,2 5 mrd. kroner. Inkl . mva. 2017.

Kilde: SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	122

Figur 5-110 Omsetning i varehandelen i kommuner i Kristiansund BA -region og landet. Kroner
p er innbygger. 2008 -2017. Prisjustert (2017). Eks mva.

Kilde: SSB/Vista Analyse

Figur 5-111 Definert sentrumssone Kristiansund

Kilde: OpenStreetMap QGIS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	123

Figur 5-112 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger.
2008 -2017. Prisjustert (2017). Kristiansund.

Kilde: SSB/Vista Analyse AS
5.30 Hønefoss
Tabell 5-32: Fakta om Ringerike
Kommunefakta 2017
Innbyggere i kommunen 30 043
Innbyggere i sentrumssonen 1 520
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner) 15 662
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted – kommunen) 13 821
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted) 13 160
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	2,660	 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.) 88 768
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100) 112
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 2008- 2017/2012-2017 +6/+2
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 -13/-4
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 +22/ +15
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.) 2017 0,703 mrd
Prosentvis e ndring i omsetning i kommunen i kjøpesentre 2012-2017 + 8
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde: SSB, Araplan, Vista Analys e

Ringerike har både Jevnaker, Krødsherad og Hole innenfor sin BA -region . Krødsherad har
hatt en høy omsetning tidligere, men har mistet den de senere årene, antagelig som følge av
ny tunell mellom Sokna og Ørgenvika. Omsetningen holder seg likevel relativt høyt , anta-
gelig som følge av det store antall fritidsboliger på Norefjell med betydelig helgeutfart fra
Oslo. Ringerike kommune tar markedsandeler i regionen.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	124

Hønefoss har er stort kjøpesenter i sentrum og har stort sett opprettholdt handel med utvalgs-
varer i sentrum og med et høyt snitt i omsetning pr innbygger i sentrum. Hønefoss har den
niende høyeste omsetningen av utvalgsvarer i sentrum av byene i denne undersøkelsen. Den
største konkurrenten til Hønefoss er Sandvika i Bærum som dekker store kundeomland, også
nordover. Tjenesteyting er i vekst om enn ikke med veldig høye snitt -tall ennå. Den plass-
krevende handelen ligger i dag i all hovedsak utenfor sentrum.

Figur 5-113 Kjøpesenteromsetning i Ringerike BA -region. Sentre eller grupper av sentre over
0, 25 mrd. kroner. Inkl. mva. 2017.

Kilde: SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Figur 5-114 Omsetning i varehandelen i kommuner i Ringerike BA -region og landet. Kroner p er
innbygger. 2008 -2017. Prisjustert (2017). Eks mva.

Kilde: SSB, Vista Analyse

Omsetni	ngsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	125

Figur 5-115 Definert sentrumssone Hønefoss

Kilde: OpenStreetMap QGIS

Figur 5-116 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger.
2008 -2017. Prisjustert (2017). Hønefoss . Eks mva.

Kilde: SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i	 et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	126

5.31 Steinkjer
Tabell 5-33 Fakta om Steinkjer
Kommunefakta 2017
Innbyggere i kommunen 21 972
Innbyggere i sentrumssonen 889
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner) 12 744
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted – kommunen) 9 738
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted) 9 571
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	2,300	 mrd
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.) 104 950
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100) 132
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 2008- 2017/2012-2017 +15/0
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 -7/+5
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 +187/ +172
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.) 2017 1,59 mrd.
Prosentvis e ndring i omsetning i kommunen i kjøpesentre 2012-2017 +10
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde: SSB, Araplan, Vista Analyse

Steinkjer dekker behovet for varer i nabokommunene Verran, Snåsa og Inderøy som alle
har en omsetning som ser ut til å begrense seg til dagligvarer.

Steinkjer har et svært spredt sentrum. Med E6 som går gjennom sentrum er mange tilbud
rettet mot hovedveien og tilbud av varer og tjenesteyting spredt over større områder. Det
meste av handelsvirksomhet og tjenesteyting er lokalisert utenfor det som er definert som
sentrum. På den måten blir det definerte – og historiske – sentrum med Kongensgate, Sko-
legata og Kirkegata liggende i en bakevje i forhold til hvor handels - og servicetilbudet er.
Noe av resultatene skyldes at grunnkretsen som ville inkludert noe mer av sentrum samtidig
ville omfatte store deler av industriområde vestover.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-201	7

Vista Analyse	 | 2019/30	 	127

Figur 5-117 Kjøpesenteromsetning i Steinkjer BA -region. Sentre eller grupper av sentre over 0, 25
mrd. kroner. Inkl . mva. 2017.

Kilde: SSB, NIBR, Araplan , Vista Analyse

Figur 5-118 Omsetning i varehandelen i kommuner i Steinkjer BA -region og landet. Kroner p er
innbygger. 2008 -2017. Prisjustert (2017). Eks mva.

Kilde: SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	128

Figur 5-119 Definert sentrumssone Steinkjer

Kilde: OpenStreetMap QGIS

Figur 5-120 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger.
2008 -2017. Prisjustert (2017). Steinkjer.

Kilde SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	129

5.32 Alta
Tabell 5-34 Fakta om Alta
Kommunefakta 2017
Innbyggere i kommunen 20 446
Innbyggere i sentrumssonen 15 094
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner) 349
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted – kommunen) 9 940
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted) 10 100
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	1,962	 mrd	.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.) 96 821
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100) 122
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 2008- 2017/2012-2017 +8/+2
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 + 26/-11
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 + 48/+21
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.) 2017 0,897 mrd.
Prosentvis e ndring i omsetning i kommunen i kjøpesentre 2012-2017 + 9
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde: SSB, Araplan, Vista Analyse

Alta sentrum var historisk sett todelt, men er i dag i større grad ett sentrum. Bossekop er i
dag et handelssted primært bestående av noe plasskrevende varer. Alta sentrum har et Amfi
senter i sentrum og andre tilbud innen tjenesteyting. Alta sentrum er viktigste handelssted
for utvalgsvarer med den sjette høyeste omsetningen av byene i denne analysen. Alta er
regionsenter i vestre Finnmark har også et stort nedslagsfelt med import av kjøpekraft fra
store deler av fylket. Omsetningen i tjenesteyting er i vekst i sentrum. Det pågår også en
sterk vekst i omsetning av plasskrevende varer i Alta s entrum.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	130

Figur 5-121 Kjøpesenteromsetning i Alta BA -region. Sentre eller grupper av sentre over 0, 25 mrd.
kroner. Inkl. mva. 2017.

Kilde: SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Figur 5-122 Omsetning i varehandelen i kommuner i Alta BA -region og landet. Kroner per inn-
bygger. 2008 -2017. Prisjustert (2017). Eks mva.

Kilde: SSB, Vista Analyse

Omsetningsutvik	ling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	131

Figur 5-123 Definert sentrumssone Alta

Kilde: OpenStreetMap QGIS

Figur 5-124 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger.
2008 -2017. Prisjustert (2017). Alta.

Kilde: SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utva	lg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	132

5.33 Førde
Tabell 5-35: Fakta om Førde
Kommunefakta 2017
Innbyggere i kommunen 13 009
Innbyggere i sentrumssonen 966
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner) 10 315
Sysselsatte (lønnstakere etter bos ted – kommunen) 6 894
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted) 9172
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	1,971	 mrd.
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.) 151 005
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100) 190
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 2008- 2017/2012-2017 -2/-5
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 +1/ -8
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008- 2017/2012-2017 +41/ +12
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.) 2017 1,49 mrd.
Prosentvis e ndring i omsetning i kommunen i kjøpesentre 2012-2017 + 81
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde: SSB, Araplan, Vista Analyse

Førde er et handelssenter for et stort geografisk omland. Askvoll , Fjaler, Gaular, Jølster og
Naustdal inngår i Førde BA -region . Førde, Jølster, Gaular og Naustdal slås sammen som
Sunnfjord kommune i 2020.

Førde har den høyeste sentrumsomsetninge n av alle byene i undersøkelsen. Dette henger
sammen med at to store kjøpesentre er lokalisert i sentrum i tidligere industribygg som ligger
på hver sin side av hovedveien gjennom Førde. Omsetningen i detaljvarer i sentrum har gått
noe ned etter 2013, men holder seg på et svært høyt snittnivå. Førde har konkurranse fra
nabokommune n Florø, men det er Førde som er både regionalt senter og handelssenter i
regionen.

Omsetningen i tjenesteyting er økt noe og kan ha sammenheng med kommunens tilretteleg-
ging for opphold og møteplasser i sentrum. Førde har hatt utfordringer med å få liv i gamle
sentrum, og har bygget offentlige bygg som fylkesadministrasjon og rådhus i gamle sentrum
for å øke attraktiviteten. Det er også gjort store grep langs elven som går gjennom sentrum.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	133

Figur 5-125 Kjøpesenteromsetning i Førde BA -region. Sentre eller grupper av sentre over 0, 25
mrd. kroner. Inkl . mva. 2017.

Kilde: SSB, NIBR, Araplan , Vista Analyse

Figur 5-126 Omsetning i varehandelen i kommuner i Førde BA -region og landet. Kroner p er inn-
bygger. 2008 -2017. Prisjustert (2017). Eks mva.

Kilde: SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	134

Figur 5-127 Definert sentrumssone Førde

Kilde: OpenStreetMap QGIS

Figur 5-128 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger.
2008 -2017. Prisjustert (2017). Førde.

Kilde : SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	135

6 Oslo regionen
I dette kapitlet presenteres resultater fra Osloregionen. Oslo BA-region omfatter hele Oslo
og Akershus med 23 kommuner og tilliggende kommuner i Oppland (Lunner, Gran), Bus-
kerud (Røy ken og Hurum) og Østfold (Hobøl) . Samm en med Oslo kommune er resultater
fra Asker, Bærum og Skedsmo presentert fordi disse representerer byene i Osloregionen .
Disse kommunene er sub- regionsentre i Oslo tettsted, som har vokst inn i 13 kommuner. I
Osloregionen forøvrig inngår de frittliggende t ettstedene Jessheim og Ski som egne byer i
kartleggingens i kapittel 5. Noen av resultatene fra disse to byene blir nevnt der det er rele-
vant i dette kapitlet. Kart og figurer for de to kommunene finnes i 5.26 Ski og 5.28 Jessheim.

Figur 6-1 Oslo BA-region

Kilde SSB, NIBR, Vista Analyse

Til forskjell fra de øvrige bykommunene i denne analysen er Oslo definer t som ett sammen-
hengende sentrum. Årsaken til dette er en forenkling knyttet til et stort antall bydelssentre
som alternativt måtte analyseres separat. I de øvrige kommuner i regionen, Skedsmo, Asker
og Bærum er omsetningstall for utvalgsvarer og tjenester v ist for sentrumssonen tilsvarende
bykommunene i kapittel 5.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	136

6.1 Kjøpesentre ne ligger tett
Osloregionen preges av store kjøpesentre langs hovedveinettet
Oslo skiller seg ut fra de øvrige bykommunene ved å ha mange bydelssentre og et stort
regionalt omland med subregionsentre som dekker egen befolknings forbruk av varer og
bydelssentre med like mange innbyggere som i en middels stor norsk by. Også bydelssent-
rene dekker i stor grad eget forbruk av varer med et omfattende nett av bydelsvise handels -
og kjøpesentre .
Oslos sentrumskjerne er omkranset av en rekke kjøpesentre som er lokalisert lett tilgjengelig
fra hovedveinettet (Ring 3, E6 og E18) eller som bydelssentre lett tilgjengelig for T -bane-
nettet. Omsetningen i alle de store sentrene er på over 2 milliarder kroner (inkl. mva.) . Sam-
menliknet med resten av landet er det ingen som har så stort tilbud av varer så lett tilgjengelig
fra bosted som Osloregionens innbyggere og arbeidstakere.

Figur 6-2 Kjøpesenteromset ning i Oslo-regionen. Grupper av sentre over 0,5 mrd. 2017. Inkl.
mva.

Kilde SSB, NIBR, Araplan , Vista Analyse
6.2 Regional komplement aritet ift. handel
I Osloregionen har ulike kommuner tatt ulike posisjoner i varehandelen. Her finner vi en stor
grad av s elvstyrte underregioner , men også elementer av regional komplementaritet der en-
kelte av kommune ne har utviklet handels - og servicetilbud for et større regionalt omland. Se
Figur 6- 4 og Figur 6- 3. Noen hovedtrekk er som følger:
 Oslo leverer tjenester til store deler av Osloregionen og ut valgsvarer til egne innbyggere
 Skedsmo, Ullensaker , Ski og delvis Bærum leverer utvalgsvarer til store boligmarkeder
i nedslagsfeltene til sine by sentra
 Asker leverer plasskrevende varer til et stort regionalt omland

Omsetningsutvikling i v	arehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	137

 Plasskrevende varer er samlokalisert i store avlastningssentre som blant annet på Billing-
stad i Asker (og delvis Bærum), fra Alna i Oslo til Karihaugen og inn i Lørenskog og i
Skedsmo langs E6 nordover. I tillegg er det tilsvarende tilbud langs E6 sørover i Follo.
 Ullensaker leverer flyplasstjenester (og tax -free)

Figur 6-3 Sum omsetning i kroner per innbygger i hele kommunen samlet både i og utenfor
sentrum for alle kommuner. Inklusive Ullensaker og Ski. 2017.

Kilde: SSB, Vista Analyse

Figur 6-4 Sum omsetning i kroner per innbygger i hele kommunen samlet både i og utenfor
sentrum for alle kommuner . 2017.

Kilde: SSB, Vista Analyse
Oslo – regional leverandør av tjenester
Oslo har den høyeste omsetningen i tjenesteyting målt per innbygger av alle byene. Omset-
ningen per innbygger ligger tett oppunder 20 000 kroner mens den i Trondheim, som er
nummer to på listen , ligger på 12 400 kroner. Det betyr enten at Oslo har et svært godt tilbud
av tjenesteyting og trekker kunder fra hele regionen, eller at etterspørselen fra Oslos befolk-
ning er høyere enn hos befolkningen i andre byer. Omsetningen av utvalgsvarer har gått noe
ned i perioden. Det antas å henge sammen med et stadig bedre tilbud i subregionsentrene og
bydelssentrene.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norsk	e byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	138

Figur 6-5 Omsetning av varer og tjenesteyting i Oslo . Krone r per innbygger i hele kommunen.
2008 til 2017. Eks mva.
Kilde: SSB, Vista Analyse
Asker – regional leverandør av plasskrevende varer
Asker har en svært høy omsetning av plasskrevende varer utenfor sentrum. Noe overras-
kende er omsetningen av utvalgsvarer relativt svak i Asker sentrum som både har et større
kjøpesenter og strøksgatehandel i sentrum.

Figur 6-6 Definert sentrumsavgrensing Asker

Kilde OpenStreetMap QGIS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	139

Figur 6-7 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum . Kroner per innbygger i
hele kommunen. 2008 til 2017.

Kilde: SSB/Vista Analyse
Bærum – regional leverandør av utvalgsvarer
Bærum har en sterk posisjon som handelssted for utvalgsvarer, men har en relativt svak po-
sisjon innen plasskrevende handel. Det siste henger sammen med at kommunegrensen mot
Asker l igger relativt nær Sandvika der mye av den plasskrevende handelen er lokalisert.

Figur 6-8 Definert sentrumsavgrensing Sandvika

Kilde: OpenStreetMap QGIS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	140

Figur 6-9 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger i
hele kommunen. 2008 til 2017.

Kilde: SSB/Vista Analyse
Skedsmo – regional leverandør av utvalgsvarer
Skedsmo med et av landets største kjøpese ntre på Strømmen, er en sterk regional leverandør
av utvalgsvarer. Strømmen er i denne analysen definert utenfor for sentrum som i denne
kartleggingen er avgrenset til Lillestrøm sentrum. Skedsmo har med Lillestrøm og Strøm-
men en betydelig regional posisjon som handelssted i Nedre Romerike.

Figur 6-10 Definert sentrumsavgrensing Lillestrøm

Kilde: OpenStreetMap QGIS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	141

Figur 6-11 Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger i
hele kommunen. 2008 til 2017.

Kilde: SSB/Vista Analyse
Vekst i omsetning av tjenester i sentrumskjernen i hele Osloregionen
I figurene under vises omsetning totalt for sentrumskjernen. Her er også Ullensaker o g Ski
tatt med for å illustrere situasjonen i hele regionen, selv om disse også er omtalt separat i
kapittel 5. Omsetning av utvalgsvarer i sentrumskjernen går ned i Bærum, Ski og Skedsmo,
mens Oslo og Ullensaker har vekst i omsetning av utvalgsvarer. Omse tning i tjenesteyting
viser en sterk vekst i Oslo, Bærum, Skedsmo og Ullensaker. (Tall i vedlegg).

Figur 6-12 Omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen. I kroner totalt. 2008 til 2017. I 1000
kroner.

Kilde: SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	142

Figur 6-13 Omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen. I kroner totalt. . 2008 til 2017. I 1000
kroner.

Kilde: SSB/Vista Analyse
Kommunestørrelse har liten betydning i Osloregionen
I hvilken grad har kommunens størrelse – målt etter antall innbyggere – betydning for tilbud
av varer og tjenester? Oslos posisjon som leverandør av både utvalgsvarer og tjenester, når
vi definerer hele Oslo som sentrum , har stor betydning. For de øvrige kommunene ser det ut
til å ha mindre betydning. Ullensaker med Jessheim har utviklet et attraktivt sentrum i Stor-
gata med serveringssteder og møteplasser . Kommunen ligger øverst på listen av byene rundt
Oslo.

Omsetningsutvikling i varehande	l og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	143

Figur 6-14 Omsetning per innbygger av tjenester i hele kommunen for Oslo og tjenester i sen-
trum for de øvrige kommunene . Kroner per innbygger . 2017.

Kilde: SSB, Vista Analyse

Tilbudet av utvalgsvarer er stort i Oslo og viser at størrelse målt i kundegrunnlag har betyd-
ning. For byene rundt Oslo ser kommunestørrelse ut til å ha mindre betydning. Her er det
heller størrelsen på omlandet som har betydning. En sentral faktor er også at så lenge om-
landet består av små kommuner som selv ikke har tilbud som dekker egne innbyggeres be-
hov, vil byene nyte godt av et kundegrunnlag utenfor egen kommune .

Figur 6-15 Omsetning av utvalgsva rer i hele kommunen for Oslo og i sentrum for de øvrige
kommunene . Kroner per innbygger. 2017

Kilde SSB, Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer f	or perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	144

7 Mer om utviklingen i fem byer
I dette kapitlet presenteres mer om utvikling en i sentrum i fem norske byer. Vi søker å belyse
om det er noen spesielle trekk som gjør at noen byer utvikler høyere aktivitet i sentrum enn
andre. Utvalget av disse byene er begrunnet i en geografisk fordeling i tillegg til at det har
vært arbeidet målrettet mot å styrke byenes sentrum.
7.1 Tromsø
Tromsø er et regionsenter med universitetssykehus og universi tet og lang geografisk avstand
til nærmeste handel sby som er Harstad. D et gir Tromsø et stort kundeunderlag fra store deler
av Troms og delvis også Finnmark. Langnes handelspark utenfor Tromsø sentrum har et
betydelig handelstilbud som påvirker handelen i Tromsø sentrum. Både Jekta Storsenter og
K1 på Langnes selger utvalgsvarer i tillegg til plasskrevende varer , noe som normalt vil
påvirke omsetningen i sentrum.

Tromsø sentrum har gjennomgått både opprusting, fornyelser og transformasjon. Med store
hoteller og attraktiv havnefront i sentrum, fremstår Tromsø sentrum med Storgata (gågate) i
dag som attraktiv og velfungerende. Det kan være utfordringer med lengden på handle gata
og at det er (for) lange avstander i den publikumsrettede virksomheten.

Figur 7-1 Storgata i Tromsø sentrum

Kilde: Vista Analyse

Langnes handelspark med Jekta Storsenter omsetter for rundt 1,5 mrd. kr oner, og K1 for
rundt 0,7 mrd. kr oner i 2017, mens omsetningen i sentrum ligger på rundt 1 ,2 mrd. kr oner. I
tillegg til de to sentrene som begge selger utvalgsvarer, ligger det en rekke forretninger på
Langnes , herunder bilforretninger, møbler og byggevarer. Omsetningen av plasskrevende
varer lå på over 1,2 mrd. kroner i 2017. Hvorvidt K1 som selger leker, rekvisita, sport, elek-
tro mv. og som åpnet i 2011 har påvirket utviklingen i Tromsø sentrum, kan ikke fastslås ,
men omsetningen utenfor sentrum økte i 2012 samtidig som den avtok i sentrum. Utvik-
lingen på Langnes kan ha hatt en betydning f or omsetningen i sentrum. Årsaken til denne
omfordelingen av handel kan også være at tilbudene på Langnes oppfattes av kundene som
mer attraktive og tidsriktige. Vi ser av tallene fra mange av byene som er omtalt i forrige
kapittel at det har vært en nedgang i omsetning fra 2012. Se Figur 5- 70.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	145

Figur 7-2 Fra Langnes handelspark, Tromsø.

Kilde: Vista Analyse

Tromsø sentrum har den tredje høyeste omsetningen i nnen tjenesteyting av alle byene i ut-
valget. Mens Trondheim hadde en omsetning på over 12 000 kroner per innbygger, hadde
Tønsberg en omsetning på rundt 9 500 kroner, mens Tromsø lå på 9 000 kroner i 2017. Felles
for disse tre byene er attraktivt uteliv langs kaikanten. Alle byene har også hatt betydelig
oppgradering av uterommet de senere årene.

Tromsø kommune har tilrettelagt for et attraktivt sentrum med både en gågate i høy kvalitet
for handel og utviklet sjøfronten for servering og opphold (se fors idebildet og Figur 7-1) Det
ligger betydelige investeringer og en god byplan bak utviklingen av opplevelsesbyen
Tromsø. Sentrum har likevel større utford ringer med å opprettholde sentrum som et attrak-
tivt handelssted. Til det synes Langnes handelspark og være en for stor konkurrent. Tromsø
har utviklet tilbud innen tjenesteyting med utgangspunkt i bysentrums komparative fortrinn
som sjønær beliggenhet i ti llegg til turister og studenter som bruker byen.
7.2 Ålesund
Ålesund har gjennom hele undersøkelsesperioden hatt en lav omsetning i sentru m og en
svært høy omsetning utenfor sentrum av utvalgsvarer. Omsetningen på Amfi Moa utenfor
Ålesund er et av landets stør ste kjøpesentre med rundt 2,2 mrd. kr oner i omsetning , hvorav
en andel er plasskrevende varer . Ålesund Storsenter og Kremmergaarden Shopping med til
sammen om lag en halv milliard kroner i omsetning ligger i sentrum. Omsetningen i d isse
sentr ene har vært relativt stabil siste seks år . Handelen i Ålesund sentrum synes i all hoved-
sak å skje i de to kjøpesentrene i sentrum. Se Figur 5-38.

De t store handels tilbudet på Moa med området rundt har et stort nedslagsfelt og trekke r
kunde r fra hele regionen til Ålesund for både utvalgsvarer og plasskrevende varer. Senteret
er en stor konkurrent til sentrum, ikke minst fordi det er lagt opp til høy attraktivitet og e t
variert tilbud av varer og tjenester slik Olav Thon Gruppen gjør i mange av sine kjøpesentre.
Kjøpesentrene er i ferd med å transformeres mer til opplevelsessentre. Moa har i dag kino,
bingo, bibliotek, legesenter og en lang rekke spisesteder. Tilgjengeligheten er svært god for
et stort regionalt omland , og senteret er lokalisert sentralt i BA -regionen til Ålesund.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	146

Figur 7-3 Moa handelspark

Kilde : Olav Thon Gruppen årsrapport

Jugend- byen Ålesund har sitt historiske særpreg. Små butikkformater og attraktive uterom
preger bybildet. Utfordringen er at bysentrum ikke har en spesifikk kjerne der virksomhet
samles, men at virksomheten spres over flere områder med den lille kvadraturen, kanalen og
kjøpesenterområdet. Turister som vanligvis bidrar med kjøpekraft synes å påvirke omset-
ningen mindre enn i andre byer. Dette kan skyldes at det største omfanget av turister er crui-
seturister som bidrar med relativt beskjedne innkjøp på land.

Sterk konkurranse mot Moa bidrar til et prispress som er utfordrende for både utleier og
leietaker i sentrum. Omsetning i tjenesteyting holder et akseptab elt nivå, men det pågår en
vekst utenfor sentrum . Det er mulig den kan tilskrives de endringene som sk jer i de store
kjøpesentrene for tiden med overgang fra salg av varer til tjenesteyting.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	147

Figur 7-4 Ålesund sentrum

Kilde: Samuel Taipale/Visitnorway.com . Innovasjon Norge

Ålesund som har et svært attraktivt sentrum med lokaler både for kontorer, boliger og handel
møter sterk konkurranse fra Moa som eies av Olav Thon Gruppen. Senteret er lokalisert i et
veikryss og er tilgjengelig for alle kommunene i regionen. Senteret er oppgradert med opp-
levelses - og aktivitetstilbud. Ålesund sentrum har med sin sjønære beliggenhet og høy arki-
tektoniske standard og tilfang av turister har et stort potensial for en videreutvikling av til-
bud innen tjenesteyting. Konkurransen med Moa er sterk , men det er også komparative for-
trinn i bysenteret som ikke synes å være fullt utnyttet foreløpig.
7.3 Sandnes
I Sandnes er Langgata det historiske sentrum, i hard konkurranse fra et av landets største
kjøpesentre, Kvadrat , som ligger på Forus 5 kilometer fra sentrum. I en brukerundersøkelse
Vista Analyse gjennomførte for Sandnes kommune var et av hovedresultatene at de unge
barnefamiliene handlet på Kvadrat etter arbeidstid, mens 60+generasjonen foretrakk sentrum
og Langgata (Vista Analyse, 2018) . Tilbudet i butikkene i Langgata stemmer overens med
undersøkelsen. De er langt på vei tilpasset dette segmentet. Dette er en kjent situasjon i
mange gamle sentrumsområder. Kvadrat kjøpesenter omsatte i 2017 for over 2 mrd. kr oner
og st år for en stor andel av handelen utenfor sentrum. Me d i disse omsetningstallene ligger
også servering og aktiviteter. Langgata er de siste årene supplert med e t nylig transformert
by rom rundt Vågen. Her er det tilrettelagt for aktiviteter og opplevelser me d kultur og at-
traktive uterom blant annet med serveringssteder, bibliotek og nytt rådhus. Det pågår samti-
dig en stor utbygging av boliger langs Vågen som trekker mer folk til sentrum. Foreløpig er
det få tegn til økt omsetning når vi måler per innbygger, m en det er grunn til å forvente økt
aktivitet fremover. De plasskrevende varene selges i all hovedsak utenfor sentrum – på
Forus. Se Figur 5- 10.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	148

Figur 7-5 Langgata. Sandnes sentrum.

Kilde: Vista Analyse

Figur 7-6 Nytt rådhus i Vågen . Sandnes Sparebank til høyre.

Kilde : Sandnes kommune

Sandnes har et attraktivt sentrum et moderne bysentrum langs Vågen. Sentrum møter sterk
konkurranse fra et stort eksternt kjøpesenter, på samme måte som Tromsø og Ålesund. For-
skjellen på Sandnes og Ålesund er at Sandnes har et nylig transformert bysentrum rundt
Vågen der blant annet det nye r ådhuset og Sandnes Sparebank er lokalisert. Det er et godt
eksempel på hvilken verdi det har at kommunens administrasjon er lokalisert i sentrumskjer-
nen. Det trekker arbeidsplasser inn i sentrum og bidrar til aktivitet i gateplan. I en region
der et betydelig antall arbeidsplasser har vært lokalisert utenfor bysentrum, er det et godt
plangrep fra Sandnes kommune å bidra med offentlige arbeidsplasser sentralt i bybildet.
Omsetning i tjenesteyting er foreløpig beskjeden og handelstilbudet er tilpasset et eldr e seg-
ment, slik at byen har noen utfordringer fremover. Det legges imidlertid et godt grunnlag
fra kommunens side.

Omsetningsutvikling i varehandel og tje	nesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	149

7.4 Lillehammer
Lillehammer har en betydelig trafikk av gjennomreisende turister gjennom hele året. Denne
trafikken gjenspeiles i den høye omsetningen av dagligvarer . Handelstilbudet er tilpasset
gjennomfartstrafikken og en større andel oppholdsturisme. Storgata er byen s stolthet og det
er mange som tar en tur i Storgata for å oppleve Lillehammer hvor særlig serveringsstedene
og kulturtilbude ne har vært viktig gjennom alle år. Tidligere var det bakeri med konditori og
bryggerikjeller , i dag er det kaffebarer og ulike serveringssteder. Butikkene i Storgata består
dels av den samme gullsmeden og ullvareforretningen som har vært der i generasjoner, men
tilbudet er supplert med brandstores særlig innen sport og fritid. Det stemmer overens med
byens turistprofil som nettopp er sport og friluftsliv. Lillehammer er også handelssted for
flere tusen hytter i nabokommunen Ringsaker (Sjusjøen). Se Figur 5- 98.

Figur 7-7 Storgata i Lillehammer.

Kilde: Vista Analyse

Strandtorget kjøpesenter er den store drageren med alle sine kjedebutikker, store dagligva-
reforretninger og etter hvert en økende andel plasskrevende varer. Men omsetningen holdes
godt oppe i sentrum. At det ikke har vært nedgang før de to siste årene i om setning av ut-
valgsvarer i en periode der de aller fleste bysentra har hatt nedgang i omsetning , er et bilde
på at attraktivitet er viktig for å opprettholde liv i sentrum (Vista Analyse, 2017) .
Handel med plasskrevende varer er spredt over store områder og det tilrettelegges særlig for
plasskrevende handel på Strandtorget og i bydelssenteret Rosenlund nord i kommunen.

Lillehammer har sitt sterkeste fortrinn i en tradisjonsrik Storgate. Kommunen har en kultur-
profil som synliggjøres gjennom mange sports - og kulturarrangementer. Kulturarrangemen-
tene er blant annet knyttet til Nansenskolen, Maihaugen og Kulturhuset. Sportsarrangemen-
tene er knyttet til Birken -arrangementene og store internasjonale idrettsarrangement. Ar-
rangør og kommune er dyktige på å bruke sentrum til aktiviteter under disse arrangemen-
tene. Sentrumshandelen utfordres av handelsparken på Strandtorget, ved E6, men i sentrum
overlever småskala forretninger som fungerer som et supplement til kjedebutikkene i Strand-
t orget kjøpesenter . Det er kun åtte kommuner som har høyere omsetning innen tjenesteyting
enn Lillehammer. Det skyldes ikke bare det regionale omlandet , men også at kommunen har

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perio	den 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	150

et sterkt fortrinn som reisemål for både gjennomreisende og oppholdsturister i Lillehammer
og nabokommunene Ringsaker og Øyer m fl.

7.5 Moss
Dronningens gate er gågata i Moss sentrum . Den representerer den historiske handlegata , og
kommunen har tilrettelagt for at strøksgatehandelen skal skje her. Byens kjøpe senter har
inngang fra Dronningensgate og er et viktig handelssted i sentrum . Kirke, skole og kommu-
nens bylab ligger i gata og bidrar til at det er jevn bruk av gata. Moss har flere kjøpesentre
på utsiden av sentrum, hvorav det ene ligger i nabokommunen Rygge like ved kommune-
grensen i et område hvor det også er en storhandelspark med både plasskrevende varer og
arealkrevende konsepter. Omsetningen av utvalgsvarer i Moss sentrum er relativt lav sam-
menliknet med de andre byene, og omsetningen innen tjenesteyting er blant de ti svakeste
byene . Se Figur 5- 46.

Det pågår transformasjons - og utviklingsarbeid i den gamle industribyen Moss. Det arbeides
med ny Moss stasjon i sentrums randsone og en stor utbygging på de gamle industriområ-
dene langs fjordfronten. Attraktive leilighetsbygg ligger langs fjorden og Høegh bygger Ver-
ket Moss i et stort transformasjonsprosjekt på de gamle fabrikklokalene til Peterson fabrik-
ker. Kontorarbeidsplassene i Moss er blant annet lokalisert på Høgda utenfor sentrum (ved
E6) , og dermed er det vanskelig å få ordentlig liv i gateplan i Dronningens gate hvor kom-
munen har styrt målrettet for handel. Tilbud innen kultur og handel er spredt over store om-
råder. Når bys entrum også grenser over mot Rygge der Rygge kommune har bygget sitt
handelssted ved kommunegrensen med mål om å trekke kunder fra Moss , og Mosseporten
senter ved E6 fanger opp innbyggere som bor på andre siden av E6, blir det mange utford-
ringer på en gang (Vista Analyse , 2015) .

Figur 7-8 Skole midt i sentrum.

Kilde: Vista Analyse

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	151

Figur 7-9 Plasskrevende handel langs Varnaveien i Moss/Rygge.

Kilde : Vista Analyse

Moss kommune har arbeidet målrettet for å opprettholde handel i Dronningens gate og har
stimulert til liv ved å trekke offentlig virksomhet og skole inn i gaten. Moss er et attraktivt
boligmarked i arbeidsmarkedet i Osloregionen, og selv om industrien ble utfaset relativt
sent, er byens vestvendte beliggenhet og sterke investorers tra nsformasjonsarbeid et godt
utgangspunkt for å få tilbake liv og næring i sentrum. Men om det blir i Dronningens gate ,
ved Verket, langs kaia eller ved stasjonen avhenger av hvem som treffer med et tilbud som
kan trekke folk til aktivitet i sentrum . Moss har et potensial for utvikling av opplevelsesba-
sert tjenesteyting.
7.6 Oppsummert
De mest vellykkete byene kjennetegnes av å ha en funksjonell bygningsmasse, et tilstrekke-
lig kundeomland, et tilfang av turister og beliggenhet mot sjøen. Videreutvikling av kompa-
rative fortrinn og vekst på kvalitet synes å være suksessfaktore r for at byenes sentrum skal
være attraktive for bosatte og tilreisende. De som har den høyeste handelsomsetningen i
sentrum er enten de byene med et kjøpesenter i sentrum , og i tillegg m ed attraktive byrom
med høy bygningskvalitet og egnethet. Byene med høyest omsetning innen tjenesteyting er
byer de r det har vært arbeidet offensivt og målrettet mot byrom med kvalitet. Moss og Sand-
nes er i full gang med sitt transformasjonsarbeid og kan f orvente en vekst om noen år så sant
de riktige plangrepene gjøres, mens Lillehammer og Tromsø har videreutviklet sine kompa-
rative fortrinn mot dagens marked. Det er sannsynlig at deres lange historie som turistdesti-
nasjoner har hatt stor betydning for suks essen. At Ålesund henger etter innen varehandel er
ikke overraskende med tanke på det store omfang av handelstilbud utenfor sentrum . Men det
er noe overraskende at Jugend -byen ikke har hatt større attraksjonskraft for tjenesteyting.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	152

8 Varehandel i endring
8.1 Innledning
I de foregående kapitlene er det redegjort for statistiske endringer i varehandel og tjeneste-
yting. Resultatene viser at det skjer store endringer i byenes sentrum. Men s kjøp av varer går
ned, øker kjøp av tjenesteyting. Resultatene er presentert på et overordnet nivå. Bak tallene
skjuler det seg ulike utviklingstrekk og særtrekk. Oppdraget med denne analysen omfatter
ikke en drøfting av årsaker og virkninger . Analysen omfatter kun en deskriptiv, statistisk
gjennomgang. I dette avsluttende kapitle t trekkes opp noen trender og utviklingstrekk som
kan brukes som et utgangspunkt i en senere drøfting av mulige forklaringsfaktorer på end-
ringer . Det er grunn til å anta at hver by også har sin historikk og sitt utgangspunkt for end-
ring , og at årsaken til endring kan være ulik avhengig av hvilken by som analyseres. Tallene
bak resulta tene indikerer ulike utviklingsretninger .

Handelsstrukturen er historisk betinget og påvirkes av øvrige samfunnstrender, byenes ut-
vikling , stedlig kontekst og økonomiske drivkrefter. Både ressursgrunnlaget, historiske be-
slutningsprosesser, investorer og arbeidsmarked vil ha betydning for utviklingen. I tillegg
kommer tilpasninger til grunnleggende endringer i marked, teknologi, internasjonal arbeids-
deling, og menneskenes preferanser. Vi trekker i dette kapitlet opp noen problemstillinger
som på generell basis påvirker handelen.
Det empiriske grunnlaget som legges til grunn for drøftingen av hvordan trender og utvik-
lingstrekk kan slå ut er i hovedsak hentet fra andre analyser Vista Analyse har gjennomført
i regionen (Vista Analyse, 2018d) (Vista Analyse, 2017) (Vista Analyse, 2018) (Vista
Analyse, 2013) .
8.2 Økt handel i/fra utlandet påvirker bysentrum
Byenes sentrum påvirkes av økt internasjonalt tilbud
Globalisering og ny teknologi har de siste tiårene vært nøkkelbegrep for å forstå endringene
i varehandelen. Den teknologiske revolusjonen knyttet ti l internett har påvirket varehandel i
stor grad. Digitaliseringen har forsterket globaliseringen av markedene, samtidig som nye
måter å drive varehandel på har oppstått. Dette har også påvirket forbrukerne til nye handle-
mønster . Med internasjonalisering bl ir tilbudet større, prisene følger internasjonalt nivå , og
kundene blir mer kresne.
Folk er blitt mer internasjonale , og en økende andel av handelen fra utlandet skjer via inter-
nett, både fra nasjonale og utenlandske leverandører . Samtidig reiser folk mer og handler når
de er i utlandet. I følge Virke
2 er det netthandelen mot utlandet som øker mest , selv om den
foreløpig er relativt beskjeden i omfang . I perioden 2011 til 2017 økte netthandelen med
utlandet med 281 prosent, mens netthandelen i Norge økte med 101 prosent. Fysisk butikk-
handel i utlandet økte med 62 prosent og fysisk butikkhandel i Norge økte med 17 prosent.
Vi ser altså en sterk tendens til at man blir mer internasjonale og at det utenlandske markedet
blir stadig viktigere for nordmenn. Klær er en av bransjene som møter denne internasjonale

2 Virke opererer med kroneverdier som ikke er prisjustert. Det gir høyere prosentverdier enn i rapporten forøvrig.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	153

konkurransen. Klesbutikker har vært sentralt i bybildet, og på den måten truer handel fra
utlandet byenes handelssentrum.
Tilbudet av varer i utlandet påvirker også prisutviklingen og dermed handelens lokalise-
ringsmønster
Tilbudet av varer i utlandet bidrar også indirekte på omsetningen i Norge gjennom en økt
konkurranse på pris. Utfordringen i forhold til økt kjøp av varer fra utlandet er at norske
priser må følge de internasjonale. Det er positivt for forbrukeren som får mer for pengene,
men utfordrende for handelsnæringen. Med stadig mindre marginer, vil utslag på areal/leie-
kostnader slå ut. Husleien er høyest i sentrum og handelsnæringen som presses på pris, trek-
ker ut av sentrum til rimeligere lokaler sentrumseksternt. Økt tilbud med lave priser fra ut-
landet påvirker derfor sentrum direkte og indirekte.

Mange av butikkene som i dag er lokalisert i for eksempel Oslo sentrum , har ikke en omset-
ning som forsvarer leiekostnadene. I stedet defineres de som brandstores/conc ept-stores hvor
utgiftene føres på markedsføringsbudsjettet. Konkurransen på pris og økt bruk av digital
handel påvirker store og små b yer ulikt.
8.3 Vinnere og taper e i varehandelen
Fra vekst via nedgang til stabilisering
I perioden fra 2002 til 2008 var veksten i kjøp varer høy. Fra 2008 til 201 3 var det nedgang
i omsetning i mange vareslag , mens det i perioden fra 2014 til 2017 har ligget relativt sta-
bilt og uendret. Figurene under viser utvikling etter vareslag.

Figur 8-1 Prosentvis endring i utvikling i omsetning i varehandel etter et utvalg vareslag. Fra
2002 til 2017. Prisjustert (2017).

Kilde: SSB/Vista Analyse

Oms	etningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	154

Etter sterk vekst ble det overetablering og konkurser
De senere årene har etterspørselen etter varer blitt kraftig redusert. Dette har skjedd samtidig
som det er foretatt mange o ppkjøp av kjeder i forventninger om økt konsum. Det har gitt
overetablering og konkurs i mange bransjer , blant annet innen konfeksjon, utstyr og interiør
som alle har vært lokalisert i byers sentrumskjerne r. Kons ekvensene er store, og gjennom
2018 og 2019 har det skjedd en rekke konkurser og røde tall både i Norge og utlandet gjen-
nom 2018, som Til Bords, PM, Enklere Liv, Rafens, Hansen& Dysvik og Spaceworld. I
utlandet forsvant merkevarer som Mulberry, Tommy Hilfinger, Ralph Lauren med flere.
Deretter ble d et meldt røde tall for blant andre MX -sport, Jernia, Nille og G -Sport. Nordli/Li-
bris melder i mai 2019 at de skal legge ned 30 butikker i inneværende år , og Sport 1 har lagt
ned i Oslo sentrum på grunn av for høy husleie.
Nye konsepter med bredt vareutvalg varer presser prisene ytterligere
Kategorien bredt vareutvalg har vært den store vinneren i markedet de siste årene. Dels
handler det om at stadig nye konsepter registreres med bransjekode under denne kategorien
( F eks Nille, Europris, Enklere L iv, Claes Ohlson m fl), og dels henger fremveksten av disse
konseptene sammen med økt konkurranse på pris .

Figur 8-2 Utvikling i omsetning av et lite utvalg vareslag. Endring i omsetning . 2002 – 2017.
Prisju stert (2017).	3 I mill. Kroner.

Kilde: SSB/Vista Analyse

I tillegg til forretninger registrert under kategorien for bredt vareutvalg, sorterer forretninger
i litt større format under kategorien bredt utvalg av jernvarer, fargevarer, byggevarer mv.
Her finner vi for eks empel Biltema, Jula, Coop Byggmix i tillegg til Maxbo, Gausdal land-
handel m fl. På samme måte som bredt vareutvalg , tilbys i økende grad småvarer i disse
forretningene. Dette har gitt en sterk bransjeglidning.

3 Tilgang til tidsseriedata i varehandelen er svekket da SSB endret bransjeinndelingen i 2008. Noen varegrupper kan li-
kevel følges over et len ger tidsrom.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyti	ng i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	155

Mange av konseptene i disse to kategoriene leverer prisgunstige tilbud av varer. De bidrar
dermed i et økt press på pris. Mange av dem lokaliserer seg i bysentrums randsone på billige
tomter i billige bygg (big -boxes). De bidrar til økt press på pris , (men klarer å konkurrere
med nett prisene) og de bidrar til å trekke handel ut av sentrum. Mange av dem er arealkre-
vende og har en omsetning pr kvadratmeter som kan være en firedel av omsetningen i et
kjøpesenter. De bidrar med økt press på areal i byenes randsone.
Forretningene som har hatt unntak fra kjøpesenterbestemmelsen har hatt et fortrinn
med sin sentrumseksterne lokalisering.
De bransjene som inngår i unntak fra kjøpesenterbestemmelsene har gjennom flere tiår hatt
tilgang til billige tomter der de har etablert seg i billige bygg. De har et fortrinn som de andre
ikke har , og har de siste årene utviklet et stort tilbud innen småvarer i mange kategorier. På
den måten presser de prisene på varer ned og får på mange måter fungere som en skjermet
næring i byens periferi. Samtidig har de klart å overleve det økende prispresset internasjonalt
av samme grunn.
Situasjonen er de siste årene snudd på hodet ettersom handelen nå er i sterk tilbakegang. Det
betyr at målet om at handel vil redde sentrum kan være feil diagnose og feil medisin. Vi står
overfor en situasjon der målet ikke lenger er å redde sentrum , men å redde handelen. Han-
delsaktørene er sterkt presset på pris og trenger billige tomter og billige bygg for å kunne
tilby de samme prisene som nettet har. Alternativet er netthandelen eller tilbudet av rimelige
varer andre steder der tilbudet allerede er etablert. Tilbudet av billige utvalgsvarer/småvarer
er utviklet som viktige deler av konseptene for de bransjene som har vært unntatt kjøpesen-
terstoppen.
Nye markedsvinnere
Det pågår en sterk konsolidering i varehandelen der noen blir vinnere og andre blir tapere.
Etter en overetablering i varehandelen pågår både oppkjøp og konkurser. De sterkeste mer-
kevarene har svært høy omsetning og fungerer også som dragere på andre butikker. Mens
noe n forsvinner ut av markedet, styrkes andre.
Veksten fortsetter innen elektronikk og bredt vareutvalg i 2018, og samtidig er det vekst i
varer som knyttes til oppussing av hus og hytter. I tillegg har det vært en vekst innen ur,
optikk, apotek (som også har kosmetikk i vareutvalget) (Virke, 2019). Sportsbransjen profi-
terer også på bransjeglidning og har hentet inn konfeksjon, elektronikk, dyref ór i tillegg til
tilbud av tjenester (reparasjoner, kurs, arrangement mv). Flere av disse har også tilrettelagt
nettbutikker og nettsalg.
Andre handelsformer og delingsøkonomien svekker sentrum
Med så store endringer i varehandelen, sentrumsutvikling og transportarbeidet blir det vans-
kelig å lage prognoser for utvikling frem i t id. Det er en økende andel mega- stores, flere
hypermarked, mer non -food i dagligvarebutikkene, flere show -rooms i bysentrum, økt andel
netthandel, pick- up-points på vei inn i nye boligområder og mer second -hand . I tillegg er
delingsøkonomien i vekst med flere tilbydere innen utleie /deling. Samtidig er handelsaktø-
rene rask e til å tilpasse seg både teknologi, forbruksendringer og miljøkrav.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	156

8.4 Netthandelen
Alle ledd i varehandelen er i bevegelse. Varen utstilles i butikk, i show -room eller på nett.
Service på går i butikk, på nett eller via chat . I butikken kan kunden e få hjelp/service , eller
butikken kan være ubetjent (vare -scanning). Varens plassering kan være på et eksternt lager,
i butikk eller sammen med butikken. Distribusjon/transport foregår ved at kunden e henter
varen selv i butikk, i et pic -up- punkt/postkontor, i et lager eller varen fraktes helt hjem til
kundene .

Figur 8-3 Endring i alle ledd – økonomiske utfordringer

Kilde Dyrvik arkitekter

Figur 8-4 En arealmessig og transportmessig kompleksitet

Kilde Dyrvik arkitekter

Den planmessige utfordringen knytter seg til kompleksiteten i utfordringene:
• Hvordan skal varene fraktes? Skal de fraktes helt hjem til kunden e eller til et pick -
up- punkt. Fram til nå ligger de kostnadsmessige utfordringene i netthandel i «the last
mile» (frakten siste strekning hjem til kundene ).
• Hvor skal varelageret være? Samlokalisering av varelagre kan effektivisere trans-
portarb eidet.
• Blir de store big -boxene utenfor sentrum lager om noen år?

Netthandel er enkelt for kundene , men kan gi store transportmessige utfordringer. Nærings-
livet arbeider med utfordringene , og løsningen synes å være bedre samordning og koordine-
ring med hensyn til frakt. Når Zalando har investert i Kolonial.no betyr det at det jaktes på
synergier av samordnete transportløsninger.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	157

8.5 Varekonsumet går ned – forbruk av tjenester er i vekst
Bysentrum – på vei mot et opplevelsessenter?
Varekonsumet går ned og folk handler i stedet flere tjenester. Dette åpner for nye tilbud i
bysentrum . Denne analysen har bekreftet at denne utviklingen i stor grad pågår i bysentrum.
Men betyr det at byene er i ferd med å bli opplevelse ssentre?

Figur 8-5 Utvikling i vare - og tjenestekonsumet

Kilde SSB
Prispress, konkurser og forbruksendringer gir nytt innhold i kjøpesentrene
Kjøpesentrene merker også de store endringene , og omstrukturerer innholdet fra varer til
tjeneste yting og opplevelser. Helsesenter, bibliotek, kino, bowling, bespisning er noen av
tilbudene som er på vei inn i kjøpesentrene og forventes å øke i åre ne som kommer. I tillegg
øker andelen arealkrevende varehandelskonsepter i kjøpesentrene (Kilde; Dagens Nærings-
liv 20.08.18) . Dermed ser vi enda et eksempel på god tilpasning fra de store kommersielle
aktørene s side. Dersom kjøpesentrene får anledning til å utvikle innhold mot tjenester som
erstatning for varer, vil bysentrums sjanse til å bli en møteplass for kultur, aktivitet og tje-
nesteyting utfordres.
8.6 Redde handelen eller byen?
Urbanisering og økt tetthet bidrar til økt vekst – boliger og arbeidsplasser tilbake til sen-
trum
Stadig flere mennesker trekkes mot byene. U rbanisering er en forutsetning for økonomisk
vekst (Glaeser, 2001) . Urbaniseringen de siste tiårene har gitt stor arealspredning fordi boli-
gene bygges i byenes randsone og arbeidsplasser i økende grad har vært flyttet ut av sentrum .
Etter hvert kom mot -trenden , og stadig flere by sentra ble revitalisert slik vi har sett i Oslo ,

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	158

Trondheim og Drammen for å nevne noen. Det er mange eksempler internasjonalt på byer
med økonomisk vekst (Storper, 2013) .
Kan handelen redde sentrum?
Gjennom flere tiår har det fra offentlige myndigheters side vært arbeidet målrettet for å holde
handelen i sentrum. Hensikten har vært å bidra til økt bruk av sentrum.
En undersøkelse gjennomført i England, har en mer nyansert ana lyse av hva som skaper
vitalitet i bysentrum. Den konkluderer med at antall kontorarbeidsplasser lokalisert i sentrum
er en kritisk suksessfaktor for bysentrums vitalitet. Og viktigst av disse er kompetansear-
beidsplassene. Å lokalisere kompeta nsearbeidsplasser tett på de kollektive knutepunktene
bidrar til redusert transport og flere kunder i bysentrum, noe som igjen gir godt grunnlag for
handel og service. Analysen konkluderer med at de mest vitale bysentrene er de som har et
høyt antall kontorarbeidsplass er ved de kollektive knutepunktene. Debatten om bysentrum
må fokusere mer på arbeidsplasser i sentrum, enn varehandel, ifølge forf atterne(Swinney,
2013) . En lokalisering av arbeidsplasser i sentrum bidrar til økt bruk av kollektive transport-
midler (redusert bilbruk) hos de ansatte og et bedre grunnlag for handel og service i bysen-
trum forårsaket av at det er flere folk i gatene. Det er altså viktigere å lokalisere kontorar-
beidsplasser i sentrum enn varehandel. Etterspørsel etter handelstjenester, servering o.a.
kommer som en konsekvens av at det er mennesker i sirkulasjon i området. Dette kan bety
at kjøpesenterstoppen ikke var tilstrekkelig. Folk reiser ikke inn til bysentrum for å handle
når de bor og jobber utenfor sentr um, særlig ikke når begge foreldre er i full jobb.

Urbaniseringsgraden påvirkes av flere faktorer. Med mer attraktive og funksjonelle bykjer-
ner, flere arbeidsplasser i sentrum og bedre kollektivtransport, følger en økende interesse
hos unge for å bo urbant, og for kunnskapsarbeidere for å arbeide urbant. Dette gjør at boset -
tingen i økende grad klumper seg i eller nær byene. Tidligere industriområder blir transfor -
mert til boliger, offentlige rammebetingelser reverserer utflytting av varehandelen fra sen -
trum , og bedre kollektive transportmidler bidrar til å bedre tilgjengelighet til bysentrum.
Gitt denne trenden vil det være viktig i tidsperspektivet fram mot 2030 og 2050 å legge til
rette for boligbygging og kunnskapsarbeidsplasser i sentrum gjennom fortetting. Dette vil
igjen bidra til økt etterspørsel etter varer og tjenester i sentrum, som stimulerer økonomisk
vekst og sysselsetting. På denne måten kan den handelen som de siste tiårene er etablert
utenfor sentrum (fordi folk bor utenfor sentrum) t rekkes tilbake mot sentrum.
8.7 Fremtidens by og fremtidens handel
Sentrum skal være kompakt, hyggelig, inneha småskala virksomhet, mye service og tje-
nesteyting og attraktive inne - og uterom.
Fremtidens sentrum bygges ikke med dagens handel. Fremtidens handel blir i større grad
transport av varer motsatt vei av i dag og en kombinasjon av lager, show -rooms og butikk
som ofte kombineres med service. Men selv om handelen er i endring, vil folk fortsatt møtes ,
og der folk møtes skapes næring. J o tettere et sentrum utvikles, desto større blir etterspørse-
len etter husholdningsbaserte varer og tjenester. Det er derfor viktig å kanalisere folk inn
sentrum. Den enkleste måten å gjøre det på er å legge offentlig virksomhet inn i sentrum og
sørge for arbeidsplasser i sentr um. Det skaper daglig sirkulasjon av mennesker, som igjen
skaper grunnlag for etterspørsel etter varer og tjenester i sentrum. Med økt etterspørsel ette r
service og tjenester og at folk fortsatt har behov for å møtes, er det viktig at sentrum utvikles

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	159

som en attraktiv møteplass med gode uterom, og opprettholdelse av tradisjonelle bygg som
trekker disse virksomhetene. Det må være kort avstand mellom hver inngang.
Big -boxes samlokalisert i randsonen
Etablering av handelsboxer utenfor sentrum langs hovedveinet tet må ha god tilgjengelighet
for både syklende, gående og kollektivbrukere . Men bilen, enten den er elektrisk, førerløs,
liten eller stor, må ha tilgang. Det må også tilrettelegges for god transport ut til kunden e eller
til hentepunkt der kundene bor. En større andel inn- og uttransport blir vesentlig.
I dag er det handelsboxene som overlever i tøff konkurranse. De leverer varer til markedspris
og de bygger på kravet om conve nience; alt på ett sted. Konkurrenten er ofte bordet hjemme
der man kan handle ett er at barna har lagt seg. Big -boxene har lav arealeffektivitet og lav
omsetning pr kvadratmeter, ofte under halvparten av hva et kjøpesenter har. Big -boxene føl-
ger klyngeprinsippet og lokaliserer seg der konkurrentene er.
Oppsummert
Dette kapitlet antyder drivkrefter og faktorer som påvirker utviklingen i handelen og bysen-
tra, med vekt på utviklingstrekk i markedet selv (befolkning, kjøpekraft, handlemønster) og
utviklingen i handelen selv (organisering, bransjer, konsepter) samt fremveksten av netthan-
del.

I tillegg komme andre faktorer i byenes omgivelser og rammer, som endringer i utbyggings-
mønster (lokalisering av næring, boliger, handel), kommunale planvedtak (som påvirker ut-
byggingen), sentrums rammebetingelser (som bompenger og parkering) og lokal pr ioritering
og samarbeid for sentrumsutvikling

Omsetningsu	tvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	160

Referanser
Andersen, V. H. (2018). Kappløpet mot teknologigantene.
Glaeser, E. (2001). Consumer City (Journal of Economic Geography).
NIBR. (2013). Inndeling i senterstruktur, sentralitet og BA -regioner. NIBR rapport
2013:1.
Storper, M. (2013). Keys to the City.
Swinney, P. S. (2013). Beyond the High Street. Why city centres really matter.
Virke. (2019). Handelsrapporten 20018/2019.
Vista Analyse . (2015). Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i Mosseregionen.
Vista Analyse. (2013). Næringsutvikling i Osloregionen. Kunnskapsunderlag til regional plan for areal og transport.
Vista Analyse. (2017). Case Torggata. Arealbruksvirkninger av samferdselstiltak i by. VA- rapport 2017/38.
Vista Analyse. (2017). Handels- og næringsanalyse. Lillehammer.
Vista Analyse. (2018). Mjøsbyen - sentrumshandelens posisjon i forhold til
sentrumsekstern handel.
Vista Analyse. (2018). Sandne s kommune. Handelsanalyse.
Vista Analyse. (2018d). Sentrumsutvikling og varehandelslokalisering i Rogaland.
Kiunnskapsgrunnlag for ny reigonal plan.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et 	utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	161

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	162

Vedlegg
A Vedlegg
A.1 Folketall tettsteder – utvalget*)
 	*) Tettstedene Askøy, Korsvik og Tromsdalen har alle over 15.000 innbyggere, men inngår i tettstedsklynger
rundt byene Bergen, Kristiansand og Tromsø og er ikke med i utvalget.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	163

B Statistiske data
B.1 Detaljer fra landsoversikten
Tabellene under viser tallgrunnlaget for figur 3.9 og 3.10. Innde lingen er gjort etter omset-
ning av tjenester, der den øverste tabellen viser bysentre med en omsetning under 200 mil-
lioner kroner , mens den nederste viser bysentre med en omsetning over 200 millioner kro-
ner.

Omsetning totalt tjenester i sentrumssonen. I 1000 kroner

Omsetning totalt av utvalgsvarer i sentrumssonen. I 1000 kroner.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	164

B.2 Detaljer fra Oslo -regione n
Tabellene viser tallgrunnlaget til figurene 6.12 og 6.13.

B.3 Detaljer fra kommunene
Tabellene under viser tallgrunnlaget fra figur ene for omsetning av varer og tjenester i og
utenfor sentrum, som er presentert i omtalen av byene i kapittel 5. Tallene er som tidligere
beskrevet prisjustert etter KPI 2017.
Bergen

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	165

Stavanger

Sandnes

Trondheim

Drammen

Omsetningsutvikling	 i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	166

Fredrikstad

Sarpsborg

Skien

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg n	orske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	167

Porsgrunn

Kristiansand

Ålesund

Tønsberg

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019	/30	 	168

Moss

Haugesund

Sandefjord

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	169

Arendal

Tromsø

Hamar

Halden

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	170

Larvik

Kongsberg

Harstad

Molde

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	171

Gjøvik

Lillehammer

Horten

Ski

Omsetningsutvikling i vareh	andel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	172

Mo i Rana

Jessheim

Kristiansund

Hønefoss

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske by	er for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	173

Steinkjer

Alta

Førde

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	175

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-2017

Vista Analyse	 | 2019/30	 	176

Vista Analyse AS
Meltzersgate 4
0257 Oslo

post@vista	- analyse.no
www.	vista	-analyse.no