Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser

Rapport 2016/21

Kristin Magnussen og Ståle Navrud

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Samfunnsøkonomisk analyseMiljøFiskeri og havbruk
År	2016
Rapportnummer	21
Forfatter(e)	Kristin Magnussen Ståle Navrud
Last ned	file_download (2.0 MB)
Les i nettleser	find_in_page

RAPPORT	 	
2016/21

Økosystemtjenester i Kystverkets
samfunnsøkonomiske analyser
 	Kristin Magnussen og Ståle Navrud
VISTA ANALYSE AS

Kystverket

Dokumentdetaljer
Vista Analyse AS	 	Rapport nummer 	2016/21
Rapporttittel 	 	Økosystemtjenester i Kystverkets
samfunnsøkonomiske analyser
ISBN	 	978	-82	-8126	-278	-2
Forfatter	 	Kristin Magnussen og Ståle	 Navrud
Dato for ferdigstilling 	 	23.05.2016
Prosjektleder	 	Kristin Magnussen
Kvalitetssikrer	 	Henrik Lindhjem
Oppdragsgiver	 	Kystverket
Tilgjengelighet	 	offentlig
Publisert 	 	www.vista	-analyse.no
Nøkkelord	 	Økosystemtjenester, s	amfunnsøkonomisk analyse,
kyst	, farled, fiskerihavn

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	1

Forord
Denne rapporten er utarbeidet for Kystverket. Våre 	kontaktpersoner har vært Kristin
Kvarme Moen og Øystein Linnestad.
Kristin Magnussen har vært prosjektleder og Ståle Navrud er medforfatter, mens Henrik
Lindhjem er prosjektets kvalitetssikrer.
Underveis har vi fått gode innspill og kommentarer fra Kystver	ket.

Vi takker alle som har bidratt!

Prosjektleder
Vista Analyse AS

Kristin Magnussen
Oslo, 	23	. mai	 2016

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	3

Innhold
Forord	 ................................	................................	................................	.........................	 1
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	..................	 5
1. 	Innledning	 ................................	................................	................................	...........	10
1.1. Bakgrunn, formål og problemstillinger	 ................................	............................	10
1.2. Avgrensinger	 ................................	................................	................................	.10
1.3. Rapportens oppbygging	 ................................	................................	.................	11
2. 	Miljøvirkninger av Kystverkets tiltak	 ................................	................................	.12
2.1. Effekt	-kjede	-tilnærming	 ................................	................................	..................	12
2.2.	 	Aktuelle miljøvirkninger av Kystverkets tiltak	 ................................	...............	13
2.3.	 	Økosystemtjenester som kan påvirkes av Kystverkets tiltak	 ........................	16
3. 	Hva man øn	sker å måle i samfunnsøkonomiske analyser	 ..............................	25
3.1. Samfunnsøkonomiske analyser og nytte	-kostnadsanalyser	 ...........................	25
3.2.	 	Befolkningens preferanser uttrykt som betalingsvillighet legges til grunn	 ....	25
3.3.	 	Tidsperspektiv i samfunnsøkonomiske analyser	 ................................	.........	28
4. 	Metoder for å måle velferdseffekter av aktuelle miljøpåvirkninger	 .................	30
4.1. Verdsettingsmetoder 	for goder som ikke har markedspris	 .............................	30
4.2.	 	Verdioverføring	 ................................	................................	...........................	35
5. 	Meto	disk utvikling i Norge og internasjonalt	 ................................	....................	37
5.1. Relevante eksempler fra andre land	 ................................	..............................	37
5.2.	 	Igangværende utviklingsarbeid for norske etater	 ................................	.........	38
6. 	Utvikling av praktisk metode for Kystv	erket	 ................................	.....................	40
6.1. Innledende betraktninger	 ................................	................................	...............	40
6.2.	 	Vurdering og verdsetti	ng i to steg	................................	................................	40
6.3.	 	Screening	 ................................	................................	................................	...41
6.4.	 	Videre vurdering og 	verdsetting av utvalgte økosystemtjenester	 .................	44
6.5.	 	Gjennomgang av økosystemtjenester 	– typisk påvirkning og verdivurdering	 ..
 	 ................................	................................	................................	...................	45
6.6.	 	Forsynende økosystemtjenester	 ................................	................................	.46
6.7.	 	Opplevelses	- og kunnskapstjenester	 ................................	..........................	47
6.8.	 	Rekreasjon og friluftsliv	 ................................	................................	...............	47

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	4

6.9.	 	Estetiske tjenester	 ................................	................................	......................	 51
6.10.	 Stedlig identitet, kulturarv og 	-miljø	 ................................	............................	 54
6.11.	 Vann	- og sedimentrensing	 ................................	................................	.........	 56
6.12.	 Vurdering/verdsetting av øvrige økosystemtjenester	 ................................	.. 58
6.13.	 Oppsummering 	– samlet verdsetting	 ................................	..........................	 58
7. 	Uttesting av foreslått met	ode	 ................................	................................	............	 60
7.1.	 	Fiskerihavntiltak 	– Sørvær i Finnmark fylke	 ................................	................	 60
7.2.	 	Farledstiltak 	– Farsund i Vest	-Agder fylke	 ................................	..................	 77
Referanser	 ................................	................................	................................	................	 84

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	5

Sammendrag og konklusjoner
Formålet med dette prosjektet er å vurdere om, og eventuelt hvordan,
økosystemtjenestetilnærmingen kan anvendes for vurdering og 	gjerne prissetting av
miljøvirkninger (nå	 	i hovedsak	 	ikke	-prissatte virkninger) i Kystverkets
samfunnsøkonomiske analyser av 	særlig farleds	- og havnetiltak	. Vi foreslår en
tilnærming i to trinn. Først gjennomføres en screening for å identifisere de
økosyst	emtjenestene som påvirkes og gi en første vurdering av 	velferdsendringen av
disse. Dernes	t går man videre med de viktiste økosystemtjenestene som påvirkes og
forsøker å verdsette disse, eller vurdere dem nærmere på anne	n måte dersom
økonomisk 	verdsetting i	kke er mulig per i dag.
Formål
Formålet med dette prosjektet er å vurdere om, og eventuelt hvordan
økosystemtjenestetilnærmingen kan anvendes for vurdering, og gjerne prissetting, av
miljøvirkninger (nå ikke	-prissatte virkninger) i Kystverkets samfunnsøkon	omiske
analyser av infrastrukturtiltak.
Følgende problemstillinger 	inngår	:
1) Hvilke miljøvirkninger/økosystemtjenester som kan bli påvirket av Kystverkets
tiltak (	særlig 	farleds	- og havnetiltak).
2) Hvilke metoder som prinsipielt og i praksis kan indikere relev	ante
velferdsendringer (fortrinnsvis i kroneverdier) av disse miljøpåvirkningene.
3) Videreutvikle aktuelle verdsettings	-/vurderingsmetoder, basert på funn i punkt 1)
og 2).
4) Skissere bruk av aktuell(e) metode(r) på et konkret eksempel på et farledstiltak
og e	t fiskerihavntiltak.
Noen viktige avgrensinger er gjort. Vi har	:
• 	Kun vurdert 	miljøvirkninger	 som vanligvis håndteres som ikke	-prissatte
virkninger.
• 	Ikke inkludert miljøvirkninger som vanligvis håndteres som prissatte virkninger	;
støy, utslipp som bidrar ti	l lokal luftforurensning og utslipp av klimagasser.
• 	Ikke inkludert påvirkning på økosystemtjenester som følger av uhellsutslipp av
olje fra skip	 (som	 verdsettes separat med egen me	todikk)	.
• 	Lagt til grunn at v	urdering av selve virkningen på miljø (	og 	økosystemtjeneste	r)
må komme fra miljøundersøkelser/forundersøkelse e.l.
• 	Lagt til grunn at rapporten er utarbeidet for dem som er kjent med Kystverkets
tiltak. Vi har derfor ikke lagt vekt på beskrivelser av tiltak.
• 	Lagt til grunn at dette er første skritt	 der hovedhensikten er å vise om og hvordan
en økosystemtjenestebasert tilnærming kan benyttes og illustrere hvordan det
kan gjøres i to eksempler. Det er ikke lagt opp til at alle detaljer i ny metodisk
tilnærming skal være på plass.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	6

Vi har 	identifiser	t ti økosystemtjenester som kan påvirkes av Kystverkets tiltak	:
�x 	Sjømat
�x 	Marine råstoff
�x 	Rekreasjon
�x 	Estetiske verdier
�x 	Naturarv
�x 	Kulturarv og stedlig identitet
�x 	Vann	- og sedimentrensing
�x 	Erosjonsbeskyttelse
�x 	Naturskadebeskyttelse
�x 	Vannstrømsregulering
Vi for	eslår en metode som gjennomføres i 	flere	 trinn
Det er ikke gitt at hvert tiltak som skal analyseres vil påvirke alle ovennevnte
økosystemtjenester i en grad som gjør påvirkningen beslutningsrelevant.
Vi foreslår derfor at vurderingen av miljøvirkninger gj	øres i flere trinn. 	Først	 gjennomføres
en screening for å identifisere de økosystemtjenestene som påvirkes	, og 	det 	gis en første
vurdering av velferdsendringen av disse. Dernes	t går man videre med de viktiste
økosystemtjenestene som påvirkes og forsøker å 	verdsette disse	 i kroner	, eller vurderer
dem nærmere på anne	n måte dersom verdsetting ikke er mulig per i d	ag.
Screening
For hvert tiltak som analyseres i en samfunnsøkonomisk analyse, gjennomføres først en
screening.
Hensikten med screeningen er å komme f	ram til hvilke økosystemtjenester som skal
analyseres nærmere og eventuelt verdsettes. For de økosystemtjenestene som ikke skal
verdsettes/vurderes videre i mer detalj, skal man som del av screeningen ha fått en
vurdering av deres 	velferdskonsekvens	. I til	legg skal man i dette trinnet vurdere om det
er andre økosystemtjenester enn de forhåndsoppsatte 	(listen ovenfor)	 som kan være
relevante for det spesifikke tiltaket.
I alle vurderinger er det viktig at man inkluderer og vurderer miljøpåvirkningene både i
anleggs	- og driftsfase. Disse kan til dels være ganske forskjellige. I screeningprosessen
må anlegg	- og driftsfase med hensyn til ulikhet i 	påvirkning og 	tid (når effekten opptrer
og hvor lenge den varer) vurderes skjønnsmessig. Ved påfølgende verdsetting 	har man
mer formaliserte verktøy for å håndtere at effekter opptrer 	med ulik virkning, 	til ulike
tidspunkt og med ulik varighet.
Hver økosystemtjeneste listet 	over	 (og eventuelt de som er funnet relevante i tillegg) 	skal
vurderes m	ed 	hensyn 	til om den kan bli påvirket av tiltaket som analyseres	. Til hjelp i
denne vurderingen, brukes en 4	-trinns	-tilnærming.
Tilnærmingen har likhetstrekk med de vurderingene som gjøres ved bruk av
konsekvensviften i Statens vegvesens og Kystverkets håndbok i dag, m	en legger vekt
på at det er befolkningens vurderinger som skal legges til grunn, altså i tråd med de
forutsetningene som bør ligge til grunn for en samfunnsøkonomisk analyse. Det inngår
ikke økonomisk verdsetting i screeningen.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	7

Screeningen består av følg	ende trinn:
Trinn 1: 	Anslå hvor mye/ i hvilken grad tiltaket vil påvirke	 økosystemet og strømmen av
økosystemtjenesten	 på en skala fra lav	-middels	-høy, eller hvis den ikke påvirkes.
Trinn 2: 	Anslå	 viktighet	 (verdi) av	 økosystemtjenesten	 for mennesker	 på 	en skala fra lav	-
middels	-høy, eller hvis den ikke er aktuell i det aktuelle tiltaksområdet.
Trinn 3: 	Anslå	 påvirkningen	s velferdskonsekvens	1 ved å kombinere resultat fra trinn 1
og 2).
For hver	 økosystemtjeneste brukes påvirkningsgrad	- og viktighets	-scorene (dvs. lav,
middels og høy; eller eventuelt ved ingen påvirkning eller viktighet) til å anslå
velferdskonsekvens 	for den respektive økosystemtjenesten. Dette gjøres ved å 	lese av
resultatet 	av screeningen i	 tabellen nedenfor	 ut fra hvilken påvirkningsgrad og viktighet
man kommer fram til 	(tabell S.1).
Tabell 	S.1. V	elferdskonsekvens	matrise	 fylles ut for hver 	økosystemtjeneste i listen over
 	 	Viktighet (verdi) for mennesker
0-ikke
aktuell i
området
1-lav	 	2-middels	 	3-høy

Påvirkningsgrad
0-ingen	 	0 	0 	0 	0
1-lav	 	0 	0 	0 	-/+
2-middels	 	0 	0 	-/+ 	--/++
3- høy	 	0 	-/+ 	--/++	 	--/++

Trinn 4: Presenter	 resultatet av screeningsprosessen.
Tabell 	S.1.	 fylles ut for hver økosystemtjeneste. Resultatene for hver tjeneste
oppsummeres i en tabell, som kan se ut som den nedenfor (tabell 	S.2).
Tabell 	S.2. Tabell for rapportering av resultater fra screeningprosessen for de relevante
økosystemtjenestene
Økosystemtjeneste	 	Velferdskonsekvens
(resultat	 fra tabell	 S.1)
Eventuelt s	upplerende
kvalitativ informasjon
Mat	 	+
Marine råstoff	 	--
Rekreasjon 	 	0
Estetiske verdier
Naturarv
Kulturarv og stedlig identitet
Vann	- og sedimentrensing
Erosjonsbeskyttelse
Naturskadebeskyttelse
Trepunktsskala benyttes for å vurdere påvirkningsgrad og viktighet
Det er lagt opp til å bruke en 3	-punkts skala for å vurdere påvirkningsgrad og viktighet
og 	velferdskonsekvens for hver 	økosystemtjeneste. Dette er et enklere system enn det

1 Som nevnt har tilnærmingen likhetstrekk med tilnærming og begreper som brukes i
konsekvensviften. For å få 	fram at det er endringer i folks velferd vi søker å vurdere ved denne
tilnærmingen, har vi foreløpig kalt det «velferdskonsekvens».

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	8

som for eksempel brukes i konsekvensviften (pluss	-minus	-metoden). Dette er valgt
bevisst for å reflektere at screeningen gjøres på et forenklet nivå. Det er også en forskjell
fra metodikken som ligger t	il grunn for konsekvensviften, at 	påvirkningsgrad	 og viktighet
(og dermed 	velferdskonsekvens	) eksplisitt skal vurderes ut fra økosystemtjenesten	s
betydning	 for mennesker. I denne omgang legges det opp til 	noe skjønnsmessig
vurdering av påvirkningsgrad	 og v	iktighet, men man kan tenke seg å utarbeide strengere
kriterier for å klassifisere påvirkning	 og viktighet	 som henholdsvis lav, middels eller høy.
Dette kan eventuelt gjøres når man har fått noe mer praktisk erfaring med å bruke denne
tilnærmingen.
Videre 	vurdering/verdsetting av de viktigste påvirkningene
Det er ikke opplagt om man skal ta med videre alle virkninger som har én pluss eller
minus, eller om man skal begrense seg til kun å ta med de med to plusser eller minuser
videre.
Vi foreslår at man går 	videre med alle som har minst én pluss/minus, fordi disse til
sammen kan ha stor betydning (og nytte eller kostnad), men dette kan det også gjøres
nærmere vurderinger av i analysen av hvert tiltak.
For 	disse	 gjennomføres en grundigere vurdering 	– prissetti	ng for dem det er aktuelt.
Forenklet kan vi si at hovedspørsmålene som må besvares for å gjøre denne
verdivurderingen, er i) hvor mange personer/husstander som blir berørt eller antall
enheter (for eksempel rekreasjonsdager) som blir påvirket, og ii) hvor 	stor
verdiendringen er per berørt/enhet. Vi går litt mer i detalj om hvordan man kan besvare
disse spørsmålene for aktuelle økosystemtjenester nedenfor.
Verdianslag for en del aktuelle påvirkninger presenteres i rapporten
Vi kommer med verdianslag for en d	el av de sentrale økosystemtjenestene i denne
rapporten, mens andre må anslås i hvert enkelt tilfelle, eller vurderes som ikke	-prissatt.
Rapporten	 gir et opplegg for å komme med grove verdianslag for:
- 	Rekreasjon
- 	Estetiske verdier
- 	Kultur	arv og stedlig ide	ntitet
- 	Vann	- og sediment	rensing
- 	De øvrige økosystemtjenestene i 	listen over	 må det gjøres en selvstendig
vurdering av for hvert enkelt tiltak der de kan bli påvirket.
Uttesting av metoden på et fiskerihavntiltak og et farledstiltak
Metoden er testet ut på 	henholdsvis et fiskerihavntiltak i Sørvær og farledstiltak ved
innseilingen til Farsund. I Sørvær var det fire miljøpåvirkninger som screeningen viste
man burde vurdere nærmere. Av disse ble tre forsøkt verdsatt, nemlig endrede
rekreasjonsverdier, estetisk	e tjenester og opprensing av forurensede sedimenter, mens
naturarv ikke kunne prissettes. Screeningen fungerte relativt greit, men vi så både ved
screening og videre verdsetting at det var behov for innhenting av litt annen
bakgrunnsinformasjon enn det som	 var gjort i de rapportene vi bygde på. Dette kan
forbedres ved at man henter inn de	nne informasjonen (i stedet for	, eventuelt i tillegg til)
som del av informasjonsinnhentingen som skjer ved gjennomføring av de samfunns	-
økonomiske analysene og forprosjekt	rapportene for tiltakene til Kystverket. Det gjelder
særlig informasjon om hvor mange som blir berørt og i hvilken grad. Det er videre en del
usikkerhet i selve verdianslagene	, siden disse er basert på grove verdioverføringer fra
tidligere, relevante studi	er. Noe av dette kan forbedres ved at man i faktiske analyser i
større grad 	kan innhente informasjon om stedet 	verdiestimatene 	skal overføres til, mens

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	9

vi i denne rapporten kun har basert på tidligere innhentet informasjon som ikke var
tilpasset 	denne meto	den	.
Vurdering av resultater og behov for videre arbeid
Det er stor usikkerhet både i ekspertvurderingen av effektene som ligger til grunn for
prissettingen av de påvirkede økosystemtjenestene og de enhetsprisene som er brukt i
verdioverføringen. Denne us	ikkerheten bør en søke å redusere ved mer detaljerte
analyser 	av 	de fysiske 	effektene og ved å gjennomføre flere nye verdsettingsstudier av
de påvirkede økosystemtjenestene (som også bør være konstruert med sikte på
verdioverføring og bruk i nytte	-kostnads	analyser).
Det er også begrensningen i 	de tidligere	 verdsettings	studi	ene vi 	har kunnet	 benytte til å
overføre fra. Kanskje særlig for verdsetting av opprensing av forurensede sedimenter
som kan være av stor betydning 	– og mulig samfunnsmessig verdi 	– ved K	ystverkets
tiltak, er grunnlaget tynt. Det er kun gjennomføt to norske studier av verdien av
opprydding i forurensede sedimenter, og begge disse studiene ble gjenomført i
Grenlandsfjorden med sine spesielle forhold, og er ikke nødvendigvis egnet for
overfø	ring til alle aktuelle steder for Kystverket.
Det må også sies at mens man har utviklet metodikken for håndtering av miljøvirkninger
som ikke	-prissatte virkninger i lang tid og i en rekke case	-studier, er vårt forslag til
prissetting av påvirkede økosystem	tjenester i denne rapporten et pilotarbeid	. En bør
derfor se på dette arbeidet som et utgangspunkt for videre metodeutvikling og sikrere
anslag i fremtidige prosjekter.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	10
1.	 Innledning
1.1. 	Bakgrunn	, formål 	og problemstilling	er
Samfunns	økonomiske analyser blir stadig tillagt større vekt i beslutningsprosesser i og utenfor
Kystverket. Dagens analyser har blant annet den svakhet at en rekke 	virkninger, spesielt
knyttet til tiltakets påvirkning på natur og miljø, ikke blir prissatt. I da	gens metodikk blir de
beskrevet med «plusser» og «minuser» ut fra en ekspert	vurder	ing. Dette gjør det vanskelig å
prioritere	 mellom	 og sammenligne 	ulike 	tiltak.
Nasjonalt og internasjonalt er det en vridning mot å endre tilnærmingen til å ta hensyn til et
bredere spekter av økosystemtjenester. Denne tilnærmingen har også en mer
samfunnsøkonomisk tankegang som gjør at 	relevansen av	 	analysene 	som
beslutnings	grunnlag 	kan bli bedre.
Formålet 	med dette prosjektet er å vurdere om, og eventuelt, hvordan økosystemtjeneste	-
tilnærmingen kan anvendes for vurdering	, og gjerne prissetting,	 av miljøvirkninger (nå ikke	-
prissatte virkninger) i Kystverkets samfunnsøkonomis	ke analyser av infrastrukturtiltak.
Dette 	inkluderer følgende problemstillinger:
1) Vurdere hvilke miljøvirkninger /økosystemtjenester som er aktuelle/kan bli påvirket av
Kystverkets tiltak (farleds	- 	og havnetiltak) med utgangspunkt i listen over
økosystemtje	nester i NOU 2013:10, miljøtemaer under ikke	-prissatte virkninger i
Statens vegvesens håndbok V712 (Statens vegvesen 2014) og Kystverkets foreløpige
veileder i samfunnsøkonomiske analyser (Kystverket 2007).
2) Vurdere hvilke metoder som prinsipielt og i praks	is kan indikere relevante
velferdsendringer (fortrinnsvis i kroneverdier) av disse miljøpåvirkningene. Dette
inkluderer å få oversikt over 	metodeutvikling	 på dette området nasjonalt og
internasjonalt.
3) Videreutvikle aktuelle verdsettings	-/vurderingsmetoder,	 basert på funn i punkt 1) og 2)
- hva finnes av studier å bygge på / overføre fra	?
4) Skissere bruk av aktuell(e) metode(r) på et konkret eksempel 	på 	et farledstiltak og et
fiskerihavntiltak.
1.2. 	Avgrensinger
Noen viktige avgrensing	er er gjort i denne rappo	rten. Vi har	:
• 	Kun vurdert 	miljøvirkninger	 (som vanligvis håndteres som ikke	-prissatte virkninger).
Det kan være andre typer virkninger som også ofte(st) håndteres som ikke	-prissatte,
men det er ikke vurdert hvorvidt disse vil passe inn i metodikken som er 	foreslått.
• 	Ikke inkludert miljøvirkninger som vanligvis håndteres som prissatte virkninger	; støy,
utslipp som bidrar til lokal luftforurensning og utslipp av klimagasser.
• 	Ikke inkludert påvirkning på økosystemtjenester som følger av uhellsutslipp av olje 	fra
skip	. Slike virkninger på miljø er verdsatt i andre prosjekter for Kystverket, og vil inngå
i samfunnsøkonomiske analyser av tiltak som gir endret risiko for ulykker med
oljeutslipp. Andre virkninger, som oljeutslipps betydning for turisme eller kommer	sielle
fiskerier, er ikke inkludert i miljøverdsettingen, men er heller ikke naturlig å inkludere i
denne rapporten, fordi det bør kobles opp mot risiko for utslipp.
• 	Lagt til grunn at v	urdering av selve virkningen på miljø (	og 	økosystemtjeneste	r) må
komme	 fra miljøundersøkelser/forundersøkelse e.l.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	11
• 	Lagt til grunn at rapporten er utarbeidet for dem som er kjent med Kystverkets tiltak. Vi
har derfor ikke lagt vekt på beskrivelser av tiltak.
• 	Lagt til grunn at dette er første skritt der hovedhensikten er å vis	e om og hvordan en
økosystemtjenestebasert tilnærming kan benyttes og illustrere hvordan det kan gjøres
i to eksempler. Det er ikke lagt opp til at alle detaljer i ny metodisk tilnærming skal være
på plass.
1.3. 	Rapportens oppbygging
Kapittel 2 identifiser	er hvilke miljøvirkninger Kystverkets tiltak kan antas å medføre som kan gi
velferdseffekter, og som vi dermed ønsker å inkludere i samfunnsøkonomiske analyser av
Kystverket tiltak. I kapittel 3 minner vi kort om en del forhold som er vesentlige ved vurdei	rng
av virkninger i samfunnsøkonomiske anlayser og som dermed er utgangspunktet for de
metodene for vurdering av miljøvirkninger som vi foreslår i kapittel 6. Kapittel 4 gir en kort
beskrivelse av økonomiske verdsettingsmetoder for miljøgoder. Kapittel 5 g	ir en kort oversikti
over metodisk utvikling i Norge og internasjonalt når det gjelder bruk av
økosystemtjenestetilnærming i samfunnsøkonomiske analyser av transporttiltak. I kapittel 6
trekker vi sammen den informasjonen om økosystemtjenester som kan bli	 påvirket av
Kystverkets tiltak og måten man ønsker å vurdere disse på i en samfunnsøkonomisk analyse
til å foreslå metoder for fremtidig håndtering av miljøvirkninger i Kystverkets analyser. Kapittel
7 tester ut den foreslåtte metodikken på henholdsvis et	 fiskerihavntiltak og et farledstiltak.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	12
2.	 Miljøvirkninger av Kystverkets tiltak
I dette kapittelet ska	l vi se på hvilke miljøvirkninger Kystverkets tiltak kan antas å medføre som
kan gi velferdseffekter og dermed ønskes inkludert i samfunnsøkonomiske analyse	r av
Kystverkets tiltak. Vi vil gjøre dette ved å gå gjennom de miljøvirkninger som er inkludert i
Kystverkets veileder i samfunns	økonomiske analyser (Kystverket 2007)	 (avsnitt 2.	2.),
sammenholdt med miljøvirkningene som er inkludert i Statens vegvesens håndbok V712	 som
Kystverkets håndbok bygger på	 (avsnitt 2.	3). Vi vil også kort se på hvilke miljøvirkninger som
er inkludert i samfunnsøkonomiske analyser som er gjennomført for eller a	v Kystverket, for å
se om det er andre miljøvirkninger som burde fanges opp	 (avsnitt 2.	4.). I siste avs	nitt (2.	5.)
introduseres 	en 	oversikt over økosystemtjenester, og vi vurderer hvilke som kan 	bli 	påvirke	t
av Kystverkets tiltak.	 Vi starter kapittelet (av	snitt 2.1) med en kort 	innledning 	til det som på
engelsk kalles «Impact Pathway»	-tilnærmingen,	 og som på norsk kan kalles effekt	-kjede	-
tilnærmingen	. Denne tilnærmingen	 ligger til grunn for	 arbeidet med å identifisere	, vurdere	 og
verdsette påvirkninger på ø	kosystemtjenester som følger av Kystverkets tiltak.
2.1. 	Effekt	-kjede	-tilnærming
En 	effekt	-kjede	-tilnærming identifiserer sammenhengene mellom et tiltak	 (her	: et transporttiltak
for Kystverket	), de endringene tiltaket medfører for arealbruk	 på land og 	til vann	s, de
virkningene dette har på ulike 	økosystemer og 	økosystemtjeneste	r, som vi 	skal vurdere den
velferdsøkonomiske betydningen av enten uttrykt i kroner, fysiske enheter eller kvalitativt.
Disse verdsatte eller på andre måter vurderte virkningene skal	 så inngå i den
samfunnsøkonomiske analysen	, på lik linje med andre virkninger av tiltaket	.
En skjematisk oversikt over en 	effekt	-kjede	-tilnærming for transporttilt	ak er vist i figur 2.1.	 Det
er mange komplekse sammenhenger mellom de ulike boksene	, og tilt	aket kan påvirke ulike
endringer som igjen kan påvirke ulike økosystemtjenester på ulike måter.	 Vi vil ikke gå så mye
inn i detaljene på disse sammenhengene i denne rapporten, men benytte 	effekt	-kjede	-
tilnærmingen som en bakgrunn for å systematisere inform	asjon.
I kapittel 2.2. gir vi en oversikt over 	hvilke miljøeffekter blant annet tiltak i fiskerihavner og
farleder kan ha, og denne oversikten kan benyttes til å identifisere hvilke økosystemtjenester
som kan blir påvirket av ulike tiltak	.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	13
Figur 2.1. Effekt	-kjede	-tilnærming for transporttiltak.
Kilde: Atkins og Metroeconomica (2013).

2.2.	 	Aktuelle m	iljøvirkninger 	av	 Kystverkets 	tiltak
Miljøvirkninger av Kystverkets tiltak
Vi legger til grunn at leserne av denne rapporten er kjent med 	Kystverkets tiltak og vil derfor
ikke gå i detalj om tilak og konskevenser.
Med Kystverkets tiltak tenkes i hovedsak på tiltak innenfor det som kan kalles maritim
infrastruktur, særlig tiltak i fiskerihavner og farleder, men også navigasjonsinstallasjoner 	og
andre tiltak.
I tidligere veileder i samfunnsøkonomiske analyser for Kystverket (Kystverket 2007) er det gitt
oversikt over potensielle konflikter som kan opp	stå ved utvidelse eller nybygg av Kystverkets
ulike tiltak og som ligger til grunn for valg av 	utredningstemaer i Kystverkets veileder (se
kapittel 2.2.). En tilsvarende tabell med noe mer utfyllende, men ikke uttømmende informasjon
om potensielle miljøpåvirkninger ved ulike tiltakstyper, er	 vist nedenfor.

Transport	-
tiltak
Effekter på
arealbruk og
transport	-
mønster og 	-
mengder
Identifiser
effekter på
økosystem	-
tjenester
Anslå
velferdsøkono	-
misk	effekt på
økosystem	-
tjenester
(kvalitativt,
kvantitativ og i
kroner)

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	14
Tabell 2.1. Oversikt over potensielle 	miljøpåvirkninger	 ved utvideler og nybygg (ikke
uttømmende)	.
Tiltak 	 	Potensielle konflikter
Fiskerihavn	 	Visuelt	: L	andskapsbildet	 påvirkes ved nye havneanlegg, moloer, merke	-
installasjoner, osv.	 Både i havna og ved eventuelle massetak	, utfyllinger,
sedimentdeponier osv. Anleggsarbeid kan også påvirke visuelt i anleggsfasen.
Friluftsliv	: B	ading, 	fritidsfiske, 	småbåthavner, friluftslivsområder, stier mm.	 kan
bli berørt. Kan være spesielt utsatt i anleggsfasen.
Naturmangfold: Kan påvirkes på land og	 i sjø. Spesielt ved fjerning av masser,
sprengning etc. kan naturmangfold i sjø påvirkes.
Fjerning av forurensede sedimenter i havnebasseng kan være positivt for
naturmangfold, men kan også virvle opp og spred miljøgifter.
Kulturminner: Kan påvirkes på 	land og i sjø	 dersom de finnes nær anlegget	.
Akvakulturanlegg og eventuelle områder for fiske (låssettingsplasser etc.) kan
påvirkes. Kan være spesielt utsatt i anleggsfasen.
Farled	 	Visuelt: Det meste skjer under vann, men endret merking kan påvirke
lan	dskapsbildet (positivt eller negativt). Dessuten kan det gis en annen
opplevelse at større/flere skip benytter farleden. Arbeid i anleggsfasen kan være
forstyrrende visuelt.
Friluftsliv: kan gi endrede forhold for fritidsbåter og friluftsliv i forhold ti	l
nyttetrafikk, tilgang til friluftslivsområder mm. Kan være spesielt utsatt i
anleggsfasen.
Naturmangfold: kan påvirkes i sjø. Spesielt ved fjerning av masser, sprengning
etc. fjerning av eventuelt forurensede masser kan være positivt for
naturmangfold, men kan også virvle opp og spred miljøgifter.
Kulturminner: Kan påvirkes på land og i sjø	 dersom de finnes nær anlegget	.
Akvakulturanlegg og fiske: Kan bli påvirket. For eksempel ved oppdrettsanlegg
eller trålefelt. Gjelder også eventuel	le endrede forhold som følge av endret
naturmangfold og fjerning av masser. Kan være spesielt utsatt i anleggsfasen.
Navigasjons	-
installasjoner
Visult: 	Endrede merke	-installasjoner kan påvirke landskapsbildet (positivt eller
negativt)
Naturmangfold: 	Kan	 påvirke vernede områder.
Fiske/akvakultur: 	Kabler til lykter e.l. kan påvirke trålefelt/fiskeområder.
Miljøvirkninger i Kystverkets og Statens vegvesens håndbøker	 i samfunnsøkonomiske
analyser
I høyre kolonne i tabell 2.	2 har vi satt opp de ikke	-prissa	tte miljøvirkningene som er nevnt
spesielt i Kystverkets håndbok i samfunnsøkonomiske analyser fra 2007; landskapsmiljø,
naturmiljø, kulturmiljø, friluftsliv og fiskeri	- og akvakulturinteresser.
Både Kystverkets og 	Statens vegvesens håndbok i samfunnsøkonomiske analyser og
konsekvensanalyser (V712 Konsekvensanalyser) håndterer 	i tillegg 	noen miljøvirkninger som
prissatt	e effekt	er. D	et gjelder støy, 	lokal 	luftforurensning og klimagassutslipp.
Statens vegvesens håndbo	k inkluderer også 	fem miljøvirkninger (miljøtemaer) som behandles
som ikke	-prissatt	e virkning	er. I 2014	-versjonen er disse kalt landskapsbilde, naturmangfold,
kulturmiljø, nærmiljø og friluftsliv og naturressurser. Disse gjenfinnes i 	venstre 	kolonne i tabe	ll
2.2 nedenfor.
Som vi ser, er det god overensstemmelse mellom temaene i de to veilederne, selv om det
brukes litt ulike begreper. Statens vegvesen har med «naturressurser» som inkluderer både
jord	- og skogbruksjord, fiske og vilt	, mineraler og vannressu	rser mm	., mens dette temaet i
Kystverkets veileder er begrenset til påvirkning på fiske og akvakultur.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	15
Tabell 2.	2. Miljøtemaer som skal behandles som ikke	-prissatte i henhold til Kystverkets veileder
i samfunnsøkonomiske analyser og Statens vegvesens 	håndbok V712.
Statens vegvesens V712	 	Kystverkets veileder
Landskapsbilde	 	Landskapsmiljø
Naturmangfold	 	Naturmiljø, inkludert biologisk mangfold
Nærmiljø og friluftsliv	 	Friluftsliv
Kulturmiljø	 	Kulturmiljø
Naturressurser	 	Fiskeri	- og akvakulturinteresser
Kilde: Vista Analyse
Miljøvirkninger i samfunnsøkonomiske analyser av tiltak for Kystverket	 1995	-2014
I et tidligere gjennomført prosjekt for 	Kystverket (Vista Analyse 2014	) gjennomgikk vi de
samfunnsøkonomiske analysene 	som er utarbeidet 	innenfor Kystver	kets virkeområde siden
1995 og fram til høsten 2014. Siktemålet med det prosjektet var å vurdere ikke	-pris	satt	e
virkninger generelt, mens vi her konsentrerer oss om miljøvirkninger. 	Nedenfor har vi trukket
ut av tabeller i Vista Analyse (2014, tabell 3.1	-3.3) hvilke 	miljøvirkninger	 som er vurdert	, sortert
etter fiskerihavntiltak, farledstiltak og andre tiltak	. Disse er gjengitt i de tre kolonnene 	til venstre
i tabell	 2.3. nede	nfor	.
Miljøvirkninger i KVIRK	-modellen	 og samfunnsøkonomiske analyser 2014	-2015
I perioden etter 	gjennomgangen av analyser fram til høsten 2014 (rapportert i Vista Analyse
2014	, som beskrevet ovenfor), 	er det gjennomført et tjuetalls nye samfunnsøkonomiske
analyser av fiskerihavn	- og farledstiltak for/av Kystverket. De fleste av disse	 er gjennomført
som forenklede samfunnsøkonomiske analyser ved bruk av «KVIRK»	2, men det er også
gjennomført en del fulle samfunnsøkonomiske analyser. De miljøvirkningene som er vurdert i
disse analysene, er i hovedsak de samme i alle analysene, og er i tr	åd med veilederen til
Kystverket og Statens vegvesen (2014) og D	irektoratet for økonomistyring	 (2014). De
virkningene som er vurdert 	for både fiskerihavntiltak og farledstiltak, 	er henholdsvis	: fiske og
akvakultur	, rekreasjon og friluftsliv/turisme	, kultur	minner (kulturell arv)	, naturmiljø, inkludert
marint biologisk mangfold	, forurensede sedimenter og annen forurensning	, landskap/estetiske
tjenester	. Disse er satt inn i kolonnen lengst til høyre i tabell 2.2.

Oppsummering av miljøvirkninger i samfunnsøkon	omiske analyser av Kystverkets
tiltak
Tabell 2.	3. oppsummerer miljøvirkninger som er vurdert i samfunnsøkonomiske analyser av
Kystverkets tiltak; henholdsvis fiskerihavn	-, farleds	- og andre tiltak. Vi kan se at en del
miljøvirkninger går igjen for alle typ	er tiltak/analyser, og er i stor grad overensstemmende med
miljøvirkningene som er med i veilederne, beskrevet over	 (jf. tabell 2.	2). Det gjelder landskap
(estetiske tjenester), naturmiljø, friluftsliv/rekreasjon (og turisme), fiske og akvakultur	. Det er
også flere som har med virkninger på kulturmiljø/	-minner, vannkvalitet/forurensede sedimenter
og miljøvirkninger av oljeutslipp. I tillegg er det noen andre virkninger som finnes i et fåtall
studier, som «virkninger for kystflåte og fritidsflåte» og «ulemp	er for bosatte og fritidsboliger».

22 KVIRK er dokumentert i håndbok for KVIRK (Vista Analyse 2015d) og inkluderer en modell for
beregning av prissatte nytte	- og kostnadsvirkninger og oppsett for vurdering av ikke	-prissatte virkninger.
I tillegg finnes en rapportmal for dokumentasjon av analysen, mv.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	16
Tabell 2.	3. Miljøvirkninger vurdert i en eller flere samfunnsøkonomiske analyser for Kystverket
for henholdsvis fiskerihavntiltak, farledstiltak og andre tiltak.
Fiskerihavntiltak	 	Farledstiltak	 	Andre tiltak	 	KVIRK	-analyser
(fiskerihavn	- 	og
farledstiltak)
Landskap	 	Landskap	 	 	Landskap/estetiske
tjenester
Miljø	 	Naturmiljø (dyr og
planter)
Miljøtilstand (kort og
lang sikt)
Naturmiljø, inkludert
marint biologisk mangfold
Friluftsliv	 	Friluftsliv	 	 	Rekreasjon og
friluftsliv/turisme,
 	Turisme
 	Kulturminner og 	–
miljø
 	Kulturminner (kulturell
arv)
Oppdrettsnæring	 	Fiske og akvakultur	 	 	Fiske og akvakultur
Kystflåte og fritidsflåte
Ulykker (mil	jøutslipp
som følge av ulykker)
 	Unngå oljesøl (for
natur og miljø,	 fiskeri,
havbruk og reiseliv)

Forbedret vannkvalitet	 	Sanerte forurensede
masser (betydning for
naturmiljø)
 	Forurensede sedimenter
og annen forurensning
Ulemper for bosatte og
fritidsboliger
Trivsel og trygghet

2.3.	 	Økosystemtjenester som kan påvirkes 	av Kystverkets tiltak
2.3.1.	 Hva menes med økosystemtjenester
Med økosystemtjenester menes økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig
velferd, også beskrevet som «de goder og tjenester fra naturen som bidrar til menneskers
velferd». Økosystemtjenes	ter omfatter både fysiske goder (som mat, vann, tømmer og fisk) og
tjenester (som karbonlagring, rekreasjon og estetiske opplevelser).	 Vi har beskrevet hva som
menes med økosystemtjenester i flere rapporter tidligere	 (se f.eks. 	Vista Analyse 2015	; 2014
og 	2012)	, og går derfor ikke nærmere inn på det generelle her. For en grundig innføring vise	r
vi til NOU 2013:10	 (NOU 2013)	.
Kategorisering av økosystemtjenester	 i norsk NOU	: Støttende, f	orsynende, 	opplevelse	-
og kunnskapstjenester, 	og 	regulerende 	økosystemtjenester
Økosystemtjenestene deles gjerne inn i fire kategorier:
�x 	støttende (	også kalt	 	grunnleggende livsprosesser)	, som fotosyntese	,
primærproduksjon og næringsstoffkretsløp
�x 	forsynende (	også kalt	 produserende)	, som	 fisk og bioenergi
�x 	opplevelses	- 	og kunnskapstjenester	 	(også kalt kulturelle tjenester	), som
rekreasjon, estetiske verdier og naturarv (ikke	-bruksverdier)
�x 	regulerende	, som klimagassregulering og erosjonsbeskyttelse

Hver kategori inneholder flere tjenester. I figuren nedenfor har vi 	gjengitt oversikten over de
fire kategoriene og de respektive økosystemtjenestene, slik de er presentert i NOU 2013:10.

Figur 2.	2. Inndeling av økosystemtje	nester i henhold til NOU (2013)	.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	17
Kilde: NOU (2013)

2.3.2.	 Vurdering av hvilke ø	kosystemtjenester som kan 	bli 	påvirke	t av Kystverkets
tiltak
I det følgende vil vi gå nærmere inn på økosystemtjenestene slik de er presentert i NOU
2013:10 og vurdere hvilke som kan 	bli påvirket av Kystverkets tiltak	, ut fra gjennomgangen av
miljøvirkning	er som er identifisert i tidligere analyser for Kystverket.
Vi vil for hver kategori (henholdsvis støttende, forsynende, 	opplevelses	- 	og
kunnskapstjenester	 og regulerende tjenester	) gi en tabellarisk oppsummering av hvilke
tjenester som antas å kunne bli p	åvirket	. Vi har lagt vekt på 	å beskrive 	de 	økosystem	tjenestene
som 	oftest blir 	påvirket i 	en slik grad at det	 kan ha betydning for vurderingen av tiltaket. 	Det
kan også være 	andre 	tjenester som i spesielle tilfeller kan bli påvirket	 av tiltak	, men vi har	 her
lagt vekt på å skille ut dem det 	i de aller fleste tilfeller 	vil være viktig å vurdere for Kystverket	 i
sine samfunnsøkonomiske analyser	. Det bør derfor alltid gjøres en vurdering innledningsvis
av om andre økosystemtjenester kan bli påvirket av de en	kelte tiltak. Dette kommer vi tilbake
til i kapittel 	6, der vi foreslår en praktisk metodisk tilnærming.
Vi starter ut med en opplisting av økosystemtjenester slik de er presentert i NOU (2013) og
gjengitt i figur 2.1 ovenfor. Vi vil senere forenkle list	en ved å slå sammen noen
økosystemtjene	ste	r som vanskelig kan skilles fra hverandre ved de fleste metoder for
vurdering og verdsetting. Vi vil også omdøpe noen økosystemtjenester til mer gjenkjennelige
begreper. Dette kommer vi tilbake til i de følgende av	snittene.
Norske økosystemtjenester
3

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	18
Støttende økosystemtjenester
De støttende 	økosystem	tjeneste	ne	 (også kalt grunnleggende livsprosesser	 i NOU 2013	) er
som navnet sier, grunnleggende for de øvrige økosystemtjenestene. De antas i liten grad å bli
påvirket av aktuelle tiltak for Kyst	verket, og ved vurdering og eventuelt økonomisk verdsetting,
vil de inngå som komponenter, eller byggestener, i de økosystemtjenestene som verdsettes	,
og fremstår som «mellomprodukter» («intermediate Ecosystem Services»)	. Et unntak kan
være bevaring av 	nat	urmangfold (	biologisk mangfold	) generelt (hvis vi inkluderer det som en
støttende økosystemtjeneste). Vi vil imidlertid inkludere den komponenten i det som er kalt
«naturarv» under 	opplevelses	- og kunnskapstjenester	.
Oversikt over støttende økosystemtjenester og vurdering 	av	 deres relevans 	ved vurdering av
Kystverkets tiltak, er vist i tabell 2.	4.
Tabell 	2.4. Oversikt over 	støttende 	økosystemtjenester	, satt opp 	i tråd med NOU 2013:10, og	 en
vurdering av hvilke som 	kan 	bli påvirket av Kystverkets tiltak	.
Økosystemtjeneste	 	Kan økosystemtjenesten bli påvirket av Kystverkets tiltak? (ja/nei/)
Fotosyntese

Disse tjenestene er grunnleggende for de øvrige kategorier tjenester,
kan omtales, men ikke inngå 	i verdsetting for å	 unngå dobbeltelling.
Unntak kan være hvis for eksempel bevaring av biologisk mangfold har
en verdi for folk i seg selv, men dette har nær sammenheng med
«naturarv», og vil håndteres der.
Primærproduksjon
Jord	- og
sedimentdannelse
Næringsstoffkretsløp
Vannkretsløp
Evolusjonære prosesser
og økologiske
interaksjoner

Forsynende økosystemtjenester
For 	forsynende tjenester, er det i hovedsak viltlevende fisk og skalldyr og akvakulturanlegg
som kan bli påvirket. Disse godene verdsettes vanligvis med 	markedspriser, men det kan være
utfordrende å fastslå hvor stor endring man vil få i produksjon	en av disse godene	, spesielt
dersom det er (deler av) gyteplasser, låssettingsplasser e.l. som påvirkes.
Utnyttelse av marine ressurser til annet enn menneskemat	 og fôr	 (f.eks. 	fiber, bioenergi 	og
biomedisin	ske ressurser	) kan være aktuelt	, og utnyttelse av slike tjenester fra kyst og hav
antas å øke fremover. Vanligvis 	vil 	det imidlertid være sjeldent at Kystverkets tiltak i farleder
og fiskerihavner vil ha (vesen	tlig) påvirkning på slike ressurser og utnyttelsen av dem.
Eventuell påvirkning på fritidsfiske (og jakt i kystsonen) behandles under rekreasjonstjenester.
Oversikt over forsynende økosystemtjenester og vurdering 	av	 deres relevans for Kystverkets
tiltak, 	er vist i tabell 2.	5.
Vi ser at de aktuelle forsynende tjenestene er mat, fiber og bioenergi. De to sistnevnte slås
sammen til «marine råstoffer», og vi inkluderer også fôrressurser i den tjenesten.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	19
Tabell 	2.5. Oversikt over forsynende økosystemtjenester som 	kan bli påvirket av Kystverket tiltak
Forsynende
økosystemtjeneste
(ØT)
Kan økosystemtjenesten
bli påvirket av
Kys	tverkets tiltak?
(ja/nei	)
Kommentar
Mat	 	Ja	 	Kan påvirke fisk og skalldyr og akvakultur
Spesielt gyteplasser, låssettingsplasser,
akvakulturanlegg.
Kan være forskjell mellom anleggs	- og
driftsfase
Ferskvann (til
drikkevann mm.)
Nei
Fiber 	 	Ja	 	Kan være aktuelt i spesielle tilfeller, f.eks.
taretråling, alger til ulik bruk etc.	 Inngår i det
vi i det videre kaller «marine råstoffer».
Bioenergi	 	Ja	 	Kan være aktuelt i spesielle tilfeller. 	Inngår i
det vi i det videre kaller «marine råstoffer».
Genetiske ressurser	 	Nei	 	Tiltakenes størrelse tilsier at de 	ikke 	vil
påvirke genetiske 	ressurser.
Biokjemikalier og
medisinressurser
Nei	 	Tiltakenes størrelse tilsier at de 	ikke 	vil
påvirke genetiske ressurser.
Pynte	- og
dekorasjonsressurser
Nei	 	Her er det ofte mange 	nære 	substitutter, slik
at det i	kke er en samfunnsø	konomisk
kostnad 	ved 	at en lokali	tet påvirkes. Kun i
tilfeller hvor man har lokaliteter med 	helt
spesielle identifiserte kvaliteter som 	berør	es
bør dette telles med.

Opplevelses	- og k	unnskapstjenester
Oversikt over 	opplevelses	- og kunnskaps	tjenester og vurdering av deres 	relevans for
Kystverk	ets tiltak, er vist i tabell 2.	6.
Det	 er mange 	opplevelses	- og 	kunnskapstjenester som antas å 	kunne 	bli påvirket av
Kystverkets tiltak	, jf. tabell 2.1	 (merk at evt. påvirkning via oljeutslipp ikke vurderes her)	. Det
gjelder	 for det første 	«rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv»	, som vi videre vil forenkle
til «rekreasjon», og som er nært knyttet til «nærmiljø og friluftsliv» i håndbøkene til Kystverket
og Statens vegvesen. Det gjelder den tjenesten som er kalt «vel	være og e	stetiske verdier»	 i
tabell 2.	6 og i NOU (2013). Vi vil i det videre rendyrke begrepet estetiske verdier, som i stor
grad bygger på vurderingen av landskapsbilde	 eller visuell påvirkning (jf. tabell 2.1)	, mens
«velvære»	-komponenten antas å kunne in	ngå i flere andre tjenester, herunder rekreasjon,
stedlig identitet mv. og som kan være vanskelig å forholde seg til i praktisk vurdering og
verdsetting. Andre viktige opplevelses	- og kunnskapstjenester som kan påvirkes av
Kystverkets tiltak er de som er k	alt «stedsidentitet» og «naturarv»	 Sistnevnte tilsvarer i stor
grad det som er kalt naturmangfold i tabell 2.1	. Vi vil i det videre inkludere forekomst av
kulturminner og 	-miljøer i tjeneste stedlig identitet, og kaller den derfor	 «kulturarv og
stedsidenti	tet»	. Vi inkluderer også	 «naturarv»	 som står for 	bevaring av biologisk mangfold og
intakt kyst og hav	, uten at det knyttes til bruk. Også tjenestene kunnskap og læring	, samt
inspirasjon, symbolske perspektiver, åndelig berikelse og religiøse verdier kan te	nkes å bli
påvirket, men 	disse kan være vanskelig å forholde seg til i praktiske vurdering og verdsetting,
og vi vil for praktiske formåle legge til grunn at	 de ved vurdering og verdsetting 	er inkludert i
«naturarv» eller estetiske verdier.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	20
Tabell 2.	6. 	Oversikt over 	opplevelses	- og kunnskaps	tjenester som 	kan bli påvirket av
Kystverkets tiltak.
Opplevelses	- og
kunnskapstje	neste	r
Kan økosystemtjenesten
bli påvirket av
Kystverkets tiltak?
(ja/nei	)
Kommentar
Rekreasjon, friluftsliv
og naturbasert
reiseliv
Ja

Kan bli påvirket;	 spesielt 	rekreasjons	områder	 i
tettsteder og dagsutfartsområder,	 og muligens
også	 jakt, fiske	 og	 naturbasert reiseliv	. Verdien
er effekten er avhengig av om det finnes nære
substitutter til de påvirkede rekreasjonsområder
og 	-aktiviteter	. Kalles rekreasjon i det videre.
Velvære og e	stetiske
verdier
Ja

Spesielt tiltak i fiskerihavner, og til en viss grad
tiltak i farleder kan påvirke landskapsbilde og
estetiske verdier	. Vi rendyrker estetiske verdier
som egen tjeneste i det v	idere.
Stedsidentitet	 	Ja

Kan bli påvirket, både spesielle kulturminner og
-miljøer	. Vi inkluderer kulturminner og 	-miljøer,
og kaller tjenesten kulturarv og stedsidentitet i
det følgende.
Åndelig berikelse	 	Ja	 	Kan bli påvirket, men antas 	i det 	videre 	inkludert
i tjenesten naturarv	.
Religiøse verdier	 	Ja	 	Kan bli påvirket, men antas 	i det 	videre inkludert
i tjenesten naturarv	.
Inspirasjon og
symbolske
perspektiver
Ja	 	Kan bli påvirket, men antas 	i det 	videre inkludert
i tjenesten naturarv	.
Kunnskap og 	læring	 	Ja

Kan	 bli påvirket, men det er avhengig av, hvor
nær 	skoler/	 barnehager	 ligger	, om det finnes
nære substitutter for disse områdene til dette
formålet mv. Vanskelig å verdsette isolert, og
kan medføre dobbeltelling	. Antas inkludert i
naturarv i de	t videre.
Naturarv (ikke	-
bruksverdier)
Ja

Naturmangfold mv. kan bli påvirket både ved
fiskerihavn	- og farledstiltak, både i anleggs	- og
driftsfase.

Regulerende økosystemtjenester
Oversikt over regulerende økosystemtjenester og vurdering av deres 	relevans for Kystverkets
tiltak, er vist i tabell 2.	7.
Hav har en viktig funksjon for å binde klimagassen karbondioksid (CO	2), men det anses lite
trolig at aktuelle tiltak i Kystverkets regi vil gi merkbare/vesentlige påvirkninger på 	CO	2-binding.
Det kunne	 være tilfelle dersom man for eksempel gjør tiltak som i stor grad endrer vegetasjon
e.l., men tiltak i farleder etc. vil i beskjeden grad gi slike virkninger.
Erosjonsbeskyttelse og naturskadebeskyttelse kan muligens bli endret ved noen tiltak dersom
man 	gjør kyst mer utsatt for bølger, strøm e.l.	, m	en det kan også være positivt ved at for
eksempel en molo 	beskytter og 	kan redusere naturskade	r.
Tjenesten som er kalt vannrensing og avfallsbehandling (nedbryting og avgiftning) kan være
viktig å vurdere for 	Kystverkets tiltak, særlig i forurensede havner der tiltakene ofte sees i
sammenheng med opprydding av forurensede sedimenter. For å få fram at det særlig er
opprensing av sedimenter som er aktuelle for Kystverket, kaller vi i det videre denne tjenesten
for vann	- og sedimentrensing.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	21
De øvrige regulerende tjenestene er mindre aktuelle for Kystverket, enten fordi det i stor grad
er knyttet til landjorda og delvis fordi Kystverkets tiltak er av en slik art at de ikke eller i liten
grad vil påvirke disse tjenes	tene.
Tabell 2.	7. Oversikt over 	regulerende	 økosystemtjenester som 	kan bli påvirket av	 Kystverkets
tiltak.
Regulerende
økosystemtjeneste
Kan økosystemtjenesten
bli påvirket av Kystverkets
tiltak? (ja/nei)
Kommentar
Luftkvalitetsregulering	 	Nei	 	Ikke 	relevant
Klimaregulering, herunder
karbonlagring
Nei	 	Havet binder CO	2, men det er
vanskelig å se for seg at aktuelle tiltak
skal endre CO	2-bindingen i havet
såpass at det bør inkluderes i
analysen.
Vannstrøm	regulering	 	Ja	 	Kan ha effekt i enkelte tiltak. 	Litt
usikkert i hvilken grad
økosystemtjenester påvirkes	.
Erosjonsbeskyttelse	 	Ja	 	Tiltak kan påvirke
Naturskadebeskyttelse	 	Ja	 	Tiltak kan påvirke
Vannrensing og
avfallsbehandling
(nedbryting og avgifting)	,

Ja	 	Tiltak kan påvirke forurensede
sedimenter. 	Vurdere om det bør
behandles her, eller som del av
forbedrede forhold for naturmangfold.
Sykdomsregulering	 	Nei	 	Antas mindre relevant
Skadedyrregulering og
biologisk kontroll
Nei	 	Antas mindre relevant
Pollinering	 	Nei	 	Antas mindre relevant fordi kun små
områder med vegetasjon som er viktig
for pollinering normalt vil bli berørt.
Vedlikehold av jordsmonn	 	Nei	 	Antas ikke relevant

2.3.3.	 Oppsummering av (viktigste) økosystemtjenester som kan bli påvirket av
Kystverkets tiltak
En oppsummering av 	(de viktigste)	 økosystemtjenester som kan bli påvirket av Kystverkets
tiltak, er vist i tabell 2.	8. Her har vi inkludert de økosystemtjenestene som i tabell 2.	4-2.7 er
vurdert til å kunne bli påvirket 	(jf. «ja» 	i andre kolonne i tabellene ovenfor)	. Noen av tjenestene
er gitt litt andre navn enn i tabell 2.	4-2.7 for å gjøre begrepene mer gjenkjennelige	, som
beskrevet i tilknytning til nevnte tabeller	. Vi har videre slått sammen noen tjenest	er, som
beskrevet i kommentarkolonnene i nevnte tabeller.	 I avsnittet som følger et	ter tabell	 2.8 har vi
gitt en kort beskrivelse av 	de 	økosystemtjenestene som 	er listet i tabellen	 og som det er mest
aktuelt vil bl	i påvirket av Kystverkets tiltak.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	22
Tabell 2.	8. Oppsummering av økosystemtjenester som kan bli påvirket av Kystverkets tiltak	.
Kategori	 	Økosystemtjeneste
Forsynende	 	Mat
Marine råstoff
Opplevelses	- og k	unnskapstjenester
Rekreasjon
Estetiske verdier
Naturarv
Kulturarv 	og stedlig identitet
Regulerende
Vann	- og sedimentrensing
Erosjonsbeskyttelse
Naturskadebeskyttelse
Vannstrømsregulering

2.3.4.	 Beskrivelse av hver økosystemtjeneste 	som inngår i vurderingen

Mat
Norske økosystemtjenester, og særlig kyst og hav, gir viktige bidrag til matproduksjon. Det
gjelder mat fra saltvannsfiskerier, 	fiskeoppdrett, og andre marine levende ressurser for mat
som krepsdyr (som reker og sjøkreps, hummer, skjell og krabbe)
Marine råstoff
I tråd med NOU (2013) har vi valgt å ta med fôrressurser fra sjøen i denne kategorien. Dette
omfatter marine råvarer som 	fisk, skalldyr, tang, tare, mikroalger og andre mikroorganismer til
fôr, helsekort, ingredienser, kosmetikk og andre.	 Produksjon av fô	r til fiskeoppdrettsnæringen
bygger blant annet på bruk av lite bearbeidede marine oljer og mel. Havbeite er i vid forståe	lse
akvakultur uten at fisken holdes i fangenskap. I Norge er det åpnet for havbeite med hummer
og stort kamskjell, men generelt har det være liten interesse for slik virksomhet.
Fiber omfatter	 materialer som er produsert på grunnlag av fiber i biologisk m	ateriale. Fibre fra
marine områder spiller foreløpig ingen stor rolle, men kan spille en større rolle på sikt.
Bioenergi omfatter biotiske materialer brukt som energikilder. Foreløpig er det liten bruk av
marine ressurser til bioenergi, bortsett fra noe fi	skeavfall som kan utnyttes som energi. På sikt
kan det være aktuelt å benytte marine biologiske ressurser. Omdanning av tang og tar til
biodrivstoff kan bli en stor kilde til fornybar bioenergi.
Rekreasjon
Denne tjenesten	 omfatter blant annet rekreasjon 	som viser til	 at folk ofte velger hvor de skal
tilbringe fritiden sin på grunnlag av karakteristika ved naturen og kulturlandskapet i et bestemt
område. M	ulighetene for	 og verdien av rekreasjon og naturbasert reiseliv avhenger av en rekke
forhold og innsat	sfaktorer, og ulike områder med forskjellige naturtyper og landskapskarakter
gir mulighet for forskjellige aktivitetsmuligheter. Kysten er 	et 	viktig område for frilu	ftslivet. For
hverdagsrekreasjon og idrettsaktiviteter er kyst og bynære kulturlandskap vik	tig (sammen med
bymiljø, ferskvann og bynære skoger).
Estetiske verdier
Mange mennesker finner velvære (psykisk og mentalt), skjønnhet og estetisk verdi i bestemte
sider ved økosystemtjenestene, og dette synliggjøres blant annet gjennom valg av
fritidsakti	viteter og bosted. Betegnelsen reflekterer også i noen gr	ad tjenesten sosiale

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	23
relasjoner,	 som viser til at økosystemtjenester påvirker hvilke typer sosiale relasjoner som
utvikles i bestemte kulturer.
Det vil nødvendigvis være en del overlapp mellom denne	 og andre tjenestetyper, ikke minst
ulike sider ved rekreasjon.
Naturarv
De	nne tjenesten reflekterer at mennesker kan ha verdier knyttet til at naturen tas godt vare på
i dag og for fremtidige generasjoner. Dette er det som kalles ikke	-bruksverdier i kapit	tel 3.x (se
blant annet figur 3.x).
Kulturarv 	og stedlig identitet
Landskap	et er en viktig del av folks identitet	. Tjenesten viser til a	t mange setter pris på
bestemte sider ved ulike steder, og store deler av dette er forbundet med bestemte sider ved
mil	jøet generelt og økosystemene spesielt. 	Tjenesten	 kulturarv 	viser til at mange samfunn
tilordner en høy verdi 	til å vedlikeholde historisk viktige kulturlandskap eller kulturelt viktige
arter. 	Vi har slått sammen disse tjenestene, og vi inkluderer også ste	dsidentitet og kulturarv
knyttet til kulturminner og 	-miljøer, selv om økosystemtjenesten i en del 	litteratur	 (for eksempel
NOU 2013) begrenses til stedsidentitet og kulturarv knyttet til selve økosystemet (natur).
Vann	- og sedimentre	nsing
Økosystemer gir 	store og viktige bidrag til rensing av vann gjennom filtrering, fjerning av
organiske avfallsstoffer og håndtering av ulike giftstoffer. Slik «etterbehandling» finner sted i
alle økosystemer i et tett samspill mellom levende (biotiske) og abiotiske (ikke	-levende)
faktorer. Bakterier og andre mikroorganismer spiller en avgjørende rolle.
Norske havområder bidrar med slik rensing i stor skala, der de stoffene som er nedbrytbare
blir tatt hånd om av mikroorganismer mens andre fortynnes av havstrømmer og
blandi	ngsprosesser, lagres i organismer eller deponeres i bunnsedimenter.
Erosjonsbeskyttelse
Denne tjenesten	 innebærer at vegetasjonsdekke spiller en viktig rolle for å holde på løsmasser
og beskytte mot erosjon, ras og skred. Økosystemene spiller også en vikt	ig rolle for å holde
tilbake og regulere strømmen av sedimenter, og tilbakeholdelse av sedimenter
(sedimentretensjon) inngår også i denne tjenesten.
Langs kystsonen vil blant annet tareskog og sanddynevegetasjon bidra til å forhindre erosjon.
Naturskadebes	kyttelse
Denne tjenesten viser til hvordan økosystemer kan redusere skader som forårsakes blant av
orkaner og bølger. Økosystemtjenester og levende organismer kan skape naturlig barrierer, i
form av blant annet korallrev, sjøgress, tareskog og våtmark og d	ermed redusere den negative
påvirkningen fra kyststormer, flommer mv. Omfanget og sammensetningen av biologisk

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	24
mangfold kan også påvirke hvordan økosystemer innhenter seg i etterkant av ekstreme
værhendelser, og økt biologisk mangfold øker generelt økosyst	emets resiliens.

Vannstrømsregulering
Naturlige økosystemer som vårmarker langs kysten utgjør viktig vern mot flom og erosjon.
Våtmarker og skog med intakte jordsmonn og rotsystemer anses som særlig effektive for
vannregulering. Tiltak i kystsonen kan end	re vannføring og dermed vannstrømsreguleringen.

2.3.5.	 Økosystemtjenester 	– samsvar med andres vurderinger?
Som en sjekk av om 	vår vurdering av 	hvilke økosystemtjenester som kan bli påvirket av
Kystverkets tiltak 	samsvarer	 med andres vurderinger, har vi i tabell	 2.9 nedenfor, listet 	opp
hvilke økosystemtjenester fra transport som ble identifisert i en 	studie av 	hvordan man kan
bruke økosystemtilnærmingen i analyse av transporttiltak i Storbritannia (	Atkins og
Metroeconomica	 201	3).
Sammenligner vi tabell 2.	8 og 2.	9 ser vi at 	det 	er god 	overensstemmelse mellom hvilke
tjenester som anses relevante. Begge har med de forsynende tjenestene mat og 	råstoff	. Atkins
og Metroeconomica	 (2013) 	har også med ferskvannsforsyning, men 	påvirkning av 	denne
tjenesten 	synes mindre rel	evant for Kystverkets tiltak. Blant opplevelses	- 	og
kunnskapstjenester har begge med rekreasjon, estetiske verdier og kulturarv	. Vi har plassert
naturarv	 som en opplevelses	- og kunnskapstjeneste mens de har inkludert biologisk mangfold
under forsynende tje	nester	. Atkins og Metroeconomica (2013	) har med noen flere regulerende
tjenester enn dem vi har identifisert, men det skyldes nok først og fremst at de 	ser på 	alle
transportformer mens vi 	ser kun på Kystverkets tiltak og de 	økosystemtjenester som kan bli
påvirket av	 disse.

Tab	ell 2.9 Økosystemtjenester for vurdering av transport	tiltak 	i Storbritannia
Kategori	 	Økosystemtjeneste
Forsynende
 Mat
 Bioenergi og fiber
 Ferskvannsforsyning
Forsynende/opplevelses	- og
kunnskapstjenester
 Biologisk 	mangfold
Opplevelses	- og kunnskapstjenester
 Rekreasjon
 Estetiske verdier
 Kulturell arv

Regulerende tjenester

Klimaregulering
Naturskade	beskyttelse
Sykdoms	- og pestregulering
Pollinering
Støyregulering
Vannkvalitetsregulering
Jordkvalitetsregulering
Luftkvalitetsregulering

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	25
3.	 Hva man ønsker å måle i samfunnsøkonomiske
analyser
I dette kapitlet vil vi kort minne om en del forhold som er vesentlige ved vurdering av
virkninger i samfunnsøkonomiske analyser, og som dermed 	er utgangspunkt	et for
metoder for vurdering av ikke	-pris	satte 	virkninger	 som vi foreslår i kapittel 6	. Vi har
vu	rdert dette også tidligere, og dette er en lett omskrevet versjon av tilsvarende tekst i
Vista Analyse (201	4).
3.1. 	Samfunnsøkonomiske analyser og nytte	-kostnadsanalyser
Offentlige ressurser er knappe. Det er konkurranse om de tilgjengelige midlene til ulike
gode formål. Det er derfor viktig at prioriteringene mellom de ulike formålene, enten de
foretas på administrativt eller politisk plan, er velbegrunnede og gjennomtenk	te. For å
kunne foreta en fornuftig prioritering, må konsekvensene av alternative tiltak være
undersøkt og godt dokumentert.
Hovedformålet med samfunnsøkonomiske analyser er å 	klarlegge, synliggjøre og
systematisere konsekvensene av tiltak og reformer før	 beslutninger fattes. 	Slike
konsekvenser omfatter bl.a. kostnader som belastes offentlige budsjetter, inntekts	- og
kostnadsendringer for private husholdninger og privat næringsliv, i tillegg til virkninger
for miljø, helse og sikkerhet.
Samfunnsøkonomiske	 analyser er en måte å systematisere informasjon på. Bruk av en
enkel og systematisk metode gjør det lettere å sammenligne konsekvenser av ulike tiltak.
De viktigste forutsetningene for eventuell rangering mellom ulike alternativer bør i størst
mulig grad 	synliggjøres.
I Kystverket er nytte	-kostnadsanalyser (NKA) den mest brukte metoden for beregning av
samfunnsøkonomisk lønnsomhet av investeringstiltak. En NKA bygger på en beregning
av 	priset nytte og kostnader	 av tiltak sammenlignet med situasjonen hvis t	iltak ikke
gjennomføres (referansealternativet). Den beregnede prisede netto nytten suppleres
med vurdering av ikke	-pris	satte	 virkninger. Der det er alternative måter å gjennomføre
tiltaket på, bør det gjennomføres analyser for hvert av de aktuelle alterna	tivene.
NKA er mest aktuelt for prosjekter der vesentlige deler av nytten og kostnadene kan
prissettes, og det er betydelige forskjeller i nytte mellom alternativene. Der det ikke er
mulig, kan kostnadseffektivitets	- 	eller kostnadsvirkningsanalyser være me	r
hensiktsmessige metoder.
3.2.	 	Befolkningens preferanser uttrykt som betalingsvillighet
legges til grunn
I samfunnsøkonomisk sammenheng er verdien av en ressurs i prinsippet nytteverdien
av ressursen i dens beste alternative anvendelse. Denne nytteverdien er l	ik nåverdien
av alle fremtidige nyttestrømmer fra ressursen.

Hovedprinsippet for verdsetting som vanligvis brukes i samfunnsøkonomisk analyse, er
at kroneverdien av en positiv konsekvens skal settes lik det befolkningen er villig til å
betale for å oppnå	 den, mens verdien av en negativ konsekvens er lik det befolkningen
er villig til å betale for å unngå den negative konsekvensen. Det er befolkningens
preferanser som legges til grunn, og deres betalingsvillighet brukes som et mål på

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	26
hvordan folk avveier k	onsekvensene mot andre goder som gir dem positiv eller negativ
nytte. At noe er samfunnsøkonomisk lønnsomt betyr derfor at befolkningen til sammen
er villig til å betale mer enn tiltaket koster.

I samfunnsøkonomiske analyser brukes kalkulasjonspriser som	 skal reflektere
alternativverdien av de ressursene som inngår ved gjennomføring av et tiltak, for
eksempel en farledsutbedring. For ressurser med veldefinert eiendomsrett,
velfungerende markeder og ingen eksterne virkninger	3, er samfunnsøkonomisk verdi
(kalkulasjonsprisen) lik markedsprisen. I faktiske, ofte imperfekte markeder kan
kalkulasjonsprisen avvike mer eller mindre fra markedsprisen. Årsaker til avvik kan f.eks.
være markeder med ufullkommen konkurranse (for eksempel et monopol), eller
forekomst a	v eksterne virkninger.

Generelt finner vi den samfunnsøkonomiske verdien ved å legge sammen de
privatøkonomiske verdiene og verdien av de(n) eksterne virkningen(e). Eksterne
virkninger kan være positive, som estetiske verdier av kulturlandskap og
rekreas	jonsmuligheter, eller negative, som forurensning av vann og luft. Positive
eksterne virkninger gir et positivt bidrag til fellesskapet, mens negative eksterne
virkninger gir et negativt bidrag.

I et marked med ufullkommen konkurranse vil som nevnt marked	sprisene generelt ikke
reflektere samfunnsøkonomisk riktige alternativverdier. Det kan likevel være vanskelig å
korrigere markedsprisene. Slike korreksjoner bør derfor først og fremst gjennomføres
der det er grunn til å anta at ufullkommen konkurranse er v	iktig, mens det i andre
analyser trolig er en god tilnærming å ta utgangspunkt i den observerte markedsprisen.

Det er den 	total	e samfunnsøkonomiske 	verdi	en	 (Total Economic Value 	– TEV) 	av en
marginal endring i mengden eller kvaliteten av et miljøgode elle	r en økosystemtjeneste,
bestå	ende	 av både bruks	- og ikke	-bruksverdier, 	( se 	boks 	3.1) vi ønsker å inkludere i en
samfunnsøkonomisk analyse.

3 Også kalt eksternaliteter, er en betegnelse på samfunnsøkonomiske gevinster eller kostnader,
for eksempel for 	miljøet, ved produksjon eller konsum som enkelt	-aktørene ikke blir
godskrevet/belastet økonomisk for i markedet og derfor ikke tar hensyn til.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	27
Boks 	3.1 	Total samfunnsøkonomisk verdi av miljøgoder (økosystemtjenester)
Total 	samfunnsøkonomisk verdi	 (Total Economic Value 	- TEV) består av følgende deler:
�x 	Bruksverdi	: Med 	bruksverdi	 menes verdier knyttet til bruk av godet eller tjenesten
Bruksverdien	 kan deles i henholdsvis 	direkte og	 indirekte bruksverdi og opsjonsverdi	4:
- 	Direkte bruksverdier	 vi får fra naturressurser er for eksempel verdien av fisk fra
havet, rekreasjonstjenester, o.l.
- 	Indirekte bruksverdi	 referer seg til nytte som er relatert til tjenester vi får fra at
funksjonene til naturressursene ivaretas, selv om di	sse ikke har noen direkte
kommersiell verdi. Kan også være knyttet til det å se kulturlandskap (estetiske
virkninger), samt karbonlagring, vannhusholdning, o.l.
- 	Opsjonsverdi 	brukes som betegnelse på den verdien et individ tillegger det å ha
muligheten til 	å kunne bruke et gode/tjeneste en gang i fremtiden.

�x 	Ikke	-bruksverdi	 er verdien av godet uten tanke på egen bruk, men knyttet til å ville
bevare det for seg selv og andre i dag (	Eksistensverdi	) og for fremtidige generasjoner
(Bevarings	- eller arveverdi	). 	Eksistensverdien referer til nytten som oppstår ut fra
kunnskapen om at naturressursen er beskyttet uten å bli brukt. Bevaringsverdier
referer til nytten som oppstår for et individ ut fra kunnskapen om at fremtidige
generasjoner kan ha glede av eksistensen	 av naturressursen.

En annen måte å illustrere alle komponentene som inngår i total 	samfunns	økonomisk
verdi av en endring i en økosystemtjeneste er 	vist i 	figur	 3.1.	 nedenfor	. Figuren	 viser
hvordan total 	samfunns	økonomisk verdi kan deles i bruks	- og ikke	-bruksverdier, og
hvilke elementer disse igjen kan deles inn i.
En del av de økosystemtjenestene som kan bli påvirket av Kystverkets tiltak (jf. tabell
2.8	) har typiske bruksverdier. Mat og bioenerg direkte bruksv	erdier knyttet til forbruk.
Rekreasjon har også først og fremst direkte bruksverdier, men disse er knyttet til
opplevelser. En tjeneste som naturarv (bevaring av naturen for fremtiden) har ikke
bruksverdier, men ikke	-bruksverdier. Bevaring av et intakt hav	 for fremtiden kan både
knyttes til det som er kalt eksistensverdi	-, arveverdi og altruistisk verdi i figur 3.1.
Lærdommen er altså at de metodene som skal benyttes, så langt som mulig bør
inkludere både bruks	- og ikke	-bruksverdier av ulike typer.

4 En del litteratur definerer begrepet 	opsjonsverdi (option value)	. Det debatteres imidlertid hvorvidt
opsjonsver	di eksisterer som en separat komponent i TEV, og i en del litteratur benyttes heller
betegnelsen 	opsjonspris (option price) 	som betegnelse på et individs betalingsvillighet når det er
usikkerhet knyttet til fremtidig tilbud (vet ikke hvor mye av et gode so	m vil være tilgjengelig i
fremtiden) eller fremtidig etterspørsel (individet vet ikke hvor mye av en økosystemtjeneste det vil
etterspørre selv) (Hanley og Barbier 2009).	 I noen inndelinger oppgis ikke opsjonsverdien som
en egen kategori, men antas 	inklude	rt i øvrige bruksverdier. Vi har inkludert opsjonsverdi her for
å fremheve at muligheter for fremtidig bruk er viktig. I praktisk verdsetting må man være varsom
slik at man ikke dobbelteller fremtidige bruksmuligheter.	 Kvasi	-opsjonsverdi	 er et annet begrep
som 	kan sees som en korreksjonsfaktor til Total samfunnsøkonomisk verdi når man har med
irreversible inngrep 	å gjøre, for eksempel utryddelse av arter, eller endring av økosystemer utover
det nivået der de kan komme tilbake til tidligere tilstand. Kvasi	-opsjonsverdien er verdien av 	ikke
å gjennomføre irreversible tiltak for dermed å kunne utnytte økt fremtidig in	formasjon.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	28
Figur 3.1. Total samfunnsøkonomisk verdi består av ulike former for bruks	- og
ikke	-bruksverdier.	 Kilde: her fra NOU (2013).

3.3.	 	Tidsperspektiv i samfunnsøkonomiske analyser
Nåverdimetoden
I en samfunnsøkonomisk analyse benytter man nåverdimetoden til å ber	egne
lønnsomheten av tiltaket som blir vurdert. Det vil si at man beregner nåverdien (dagens
verdi) av fremtidige nytte	- 	og kostnadsstrømmer som utløses av tiltaket.
Analyseperiode	n angir i denne sammenheng det antall år som inkluderes i beregning av
nåver	dien.
Kalkulasjonsrente 	og	 analyseperiode
Én krone i dag er mer verdt enn én krone i morgen. Årsaken er blant annet at kapital
som bindes opp i et tiltak har en alternativ anvendelse i form av at en krone alternativt
kan settes i banken og gi avkastning. Kalkulasjonsrenten (også kalt diskonterings	renten)
er den samfunnsøkonomiske alternativkostnaden ved å binde kapital til et tiltak, og skal
være et utrykk for kapitalens avkastning i beste alternative anvendelse med tilsvarende
risiko. Kalkulasjonsrenten blir på denne måten avkastningskravet til ti	ltaket. Dette
innebærer at 	desto	 høyere kalkulasjonsrenten settes, 	jo høyere blir avkastningskravet til
tiltaket.
Kalkulasjonsrenten for offentlige tiltak bør ta utgangspunkt i en risikofri kalkulasjonsrente
og et risikotillegg (kompensasjon for å bære ris	iko). Den	 risikofrie
kalkulasjonsrenten	 fastsettes som en langsiktig risikofri realrente før skatt.
Risikotillegget	 skal reflektere risikoen i det aktuelle tiltaket. Hvis man for eksempel legger
til grunn en kalkulasjonsrente på 4 prosent per år innebærer det at 100 kroner 	om 	ett år
er verdt 96 kroner 	i nåverdi.
Verdien av en ressurs i samfunnsøkonomisk sammenheng 	er 	i prinsippet nytteverdien
av ressursen i dens beste alternative anvendelse. Denne nytteverdien er lik nåverdien
av alle fremtidige nyttestrømmer fra ressursen. Dette innebærer for det første at vi må
ha et langsiktig perspektiv ved vurdering av fremtidig nyt	te og kostnader 	– enten disse

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	29
er priset eller ikke. For det andre innebærer det at nytte og kostnader som oppstår langt
fram i tid tillegges mindre vekt enn nytte og kostnader som oppstår i dag.

Finansdepartementet kommer med klare anbefalinger om valg av	 kalkulasjonsrente som
skal benyttes i samfunnsøkonomiske analyser. For tiden gjelder anbefalingene i
Finansdepartementet (2014). Dette innebærer at renten settes til 4 % de første 40 årene,
deretter 3 % fram til år 75 og deretter 2 %.
Standard analyseper	iode settes til 40 år, men perioden kan forlenges f.eks. som følge
av at tiltaket har lang levetid.
Vurdering av fremtidige priser
I en samfunnsøkonomisk analyse vil det være naturlig å vurdere hvordan prisene vil
antas å utvikle seg fremover. Det har tidl	igere ikke vært vanlig å justere realverdien av
prisene i norske samfunnsøkonomiske analyser. NOU 2012:16 legger større vekt på
vurdering av fremtidige realpriser.

I Finansdepartementets rundskriv R	-109/2014 (Finansdepartementet 2014) heter det at
hovedr	egelen er at alle priser holdes reelt uendret gjennom analyseperioden. Mens
realprisjusteringer (justeringer i kalkulasjonspriser som skyldes at noen priser kan
forventes å utvikle seg forskjellig fra konsumprisindeksen) bare skal gjøres for kostnads	-
og n	yttekomponenter der det er et solid teoretisk og empirisk grunnlag for å anslå
hvordan utviklingen av verdsettingen av et gode vil avvike fra den generelle
prisstigningen. Verdien av tid, verdien av et statistisk liv og kalkulasjonspriser avledet fra
verdi	en av et statistisk liv skal realprisjusteres i tråd med regler fastsatt i rundskrivet.

Finansdepartementet (2014) fastslår videre at dersom det er stor usikkerhet om fremtidig
utvikling av kalkulasjonspriser, kan det gjøres følsomhetsanalyser for å bely	se dette. Det
heter også at analysen også skal presentere og drøfte hvordan ikke	-pris	satt	e virkninger
ventes å utvikle seg. Dette innebærer at man også må vurdere fremtidige priser og
eventuelt realprisjustering for både prissatte og ikke	-prissatte miljøvi	rkninger.
Vi har ikke realprisjustert prisene ved beregninger i denne rapporten, men dette bør
vurderes ved gjennomføring av fremtidige analyser, og gjøres konsistent i analysene.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	30
4.	 Metoder for å måle velferdseffekter av aktuelle
miljøpåvirkninger
I dette 	kapittelet vil vi	 gi en kort gjennomgang av aktuell litteratur for økonomisk
verdsetting av aktuelle økosystemtjenester	. Som vi kommer tilbake til er det ikke aktuelt
å gjennomføre nye verdsettingsstudier som del av dette prosjektet. I den grad virkninger
skal verdsettes i kroner, må vi bygge på verdioverføring. Metodebeskrivelsen som følger
blir derfor først og fremst et bakteppe for å vurdere de metodene som er brukt i studier
vi kan overføre fra.
4.1. 	Verdsettingsmetoder for goder som ikke har markedspri	s
Utfordrende å prissette 	tiltak som medfører	 naturinngrep
Statens vegvesens håndbok V712 er utviklet for både å oppfylle kravene til en
samfunnsøkonomisk analyse og kravene i konsekvensutredningsforskriften. Det har
betydning for hvilke temaer som inngår 	og hvordan disse utredes. Det innebærer også
at når 	Kystverket	 skal utvikle metoder for samfunnsøkonomisk analyse, kan det være
noe avvik mellom hvilke temaer som utredes i henhold til V712 og hvilke som har
velferdsøkonomiske virkninger.

Vi må 	her	 vurdere alle miljøtemaer som kan bli påvirket i ulike tilfeller. Ulike konsepter
for etablering 	av anlegg og utbedring av farleder	 vil variere	, blant annet med hensyn til
størrelsen på areal med inngrep, naturen inngrepet foregår i, graden av inngrep og b	erørt
befolkning (det vil si	 størrelse på befolkningen som påvirkes av ulike 	tiltak	 og i hvilken
grad den påvirkes), s	amt hvilke goder og tjenester (økosystemtjenester) naturinngrepet
påvirker. Inngrep kan medføre konsekvenser for både naturmangfold, lands	kapsbilde,
friluftsliv osv., som nevnt over, og hvilke aspekter som påvirkes, og i hvilken grad, kan
variere.

Det 	kan	 	være aktuelt å justere hvilke miljøvirkninger som inkluderes (her
velferdsøkonomiske virkninger), og at ulike kombinasjoner av prissetti	ng og ikke	-
prissetting kan være mulig. Ulike metoder kan dekke miljøvirkninger og bruks	-/ikke	-
bruksverdier i forskjellig grad, med ulik fare for dobbeltelling ved kombinasjon av flere
metoder og virkninger.
Prinsipiell og praktisk vurdering av hvilke milj	øvirkninger	 som kan verdsettes
Vår vurdering er at i prinsippet kan de fleste miljøvirkninger verdsettes, men det er ofte
praktiske forhold som begrenser hva vi kan verdsette i kroner. De begrensende praktiske
forhold har for eksempel sammenheng med mangle	nde kunnskap om miljøvirkningene
(for eksempel om effekter på biologisk mangfold o.l.), begrenset tid og ressurser til
gjennomføring av nye, primære verdsettingsstudier og manglende verdsettingsstudier
det går an å overføre verdier fra	, hvis ma	n velger ikk	e å gjennomføre en ny
verdsettingsstudie (jf. beskrivelsen i neste avsnitt om utvikling og vurdering av metoder).
Det er også slik at noen metoder kun vil dekke deler (oftest bruksverdier) av den totale
samfunnsøkonomiske velferdseffekten av en miljøvirkni	ng 	– så metodene kan være
begrensende i seg selv.

Det er også et viktig spørsmål hvor stor usikkerhet 	ma	n kan akseptere i
verdsettingsanslagene for ulike beslutningskontekster. Selv om 	ma	n i prinsippet kunne
verdsette de fleste miljøvirkninger, vil kans	kje enkelte metoder gi for stor usikkerhet for
et prosjekt der total nytte og kostnader er beregnet til å ligge nær hverandre. I andre

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	31
sammenhenger vil et grovt anslag, for eksempel basert på eksisterende litteratur,
kanskje være godt nok for å komplettere	 beslutningsgrunnlaget. Generelt vil det være
en avveining mellom nytte og kostnad av å øke presisjonen (gjennom ytterligere
informasjonsinnhenting) i prissettingen ved bruk av mer avanserte, datakrevende
metoder.

Verdsetting: Kort oversikt ove	r metoder
Det er utviklet flere metoder for verdsetting av miljøgoder 	-/effekter (og andre typer goder
og tjenester) som ikke har markedspriser. Disse bygger på velferdsøkonomiens
prinsipper. Vi går ikke nærmere inn på det teoretiske grunnlaget her, men slike
beskri	velser finnes f.eks. i NOU 2013:10, eller standardreferanser som Champ m.fl.,
2003 og Freeman m.fl., 2014). Disse metodene er i tråd med samfunnsøkonomisk
metode som ligger til grunn for Statens vegvesens håndbok V712 og myndighetenes
retningslinjer for sa	mfunnsøkonomiske analyser (DFØ, 2014; Finansdepartementet,
2014).
Direkte og indirekte verdsettingsm	etoder
Verdsettingsmetodene deles inn på flere måter. De kan for eksempel deles i 	direkte og
indirekte	 metoder. Ved bruk av direkte metoder kan man direkte	 utlede folks verdsetting
av godet. Eksempler på slike metoder er betinget verdsetting (mer kjent som
betalingsvillighetsundersøkelser) og metoder som direkte estimerer kostnader ved å
erstatte godet eller tjenesten som går tapt. Ved bruk av indirekte meto	der kan ikke
verdien utledes direkte, men finnes ved å estimere verdien av goder som har
sammenheng med det godet man er interessert i. Eksempler er hedonisk prissetting
(eiendomsprismetoden), valgeksperimenter, transportkostnadsmetoden, og kostnader
ved f	orebyggende tiltak.

Metoder som bygger på avslørte eller oppgitte preferanser
En annen kategorisering deler metodene i dem som bygger på 	henholdsvis 	avslørte og
oppgitte	 preferanser. Avslørte preferanser utleder verdier ut fra folks faktiske valg
(«Reveal	ed Preference»	-metoder). Oppgitte preferanser utleder verdier ut fra oppgitte
valg («Stated Preference»	-metoder), altså at folk selv oppgir sine preferanser
(betalingsvillighet) direkte i betinget verdsettings	-undersøkelser eller indirekte i
valgeksperimen	ter.

En enkel oversikt over metoder kategorisert i henhold til beskrivelsen over, er vist i tabell
4.1. nedenfor.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	32
Tabell 	4.1. Klassifisering av metod	er for verdsetting av økosystemtjenester
 	Indirekte	 	Direkte
Avslørte preferanser
(Revealed Pre	ferences	 -
RP)
Transportkostnadsmetoden
(Travel Cost Method 	- TCM)

Hedonisk prissetting
(eiendomsprismetoden)
(Hedonic Price Method 	- HPM)

Kostnader ved forebyggende
tiltak 	(Avoidance Costs 	- AC)
Markedspriser

Kostnader
ved å erstatte
tapte tjenester
(Replacement Costs 	-RC)

Oppgitte preferanser
(Stated Preferences 	- SP)
Valgeksperimenter
(Choice Experiments 	- CE)
Betinget 	verdsetting
(Contingent 	Valuation 	– CV;
også kalt
«b	etalingsvillighets	-
undersøkelser»)

Ulike metoder har ulike styrker og 	svakheter
Ved valg av metode må man ofte vurdere ulike hensyn mot hverandre. Figuren nedenfor
viser noe av de prinsipielle og praktiske avveiningene som må gjøres. 	De	t er ulik grad
av usikkerhet beheftet med de ulike metodene og begrensinger i forhold til 	om metodene
kan dekke både bruks og ikke	-bruksverdier. For eksempel, kan det være at en ved å
bruke enkelte indirekte tilnærminger, som hedonisk prising, kan oppnå noe høyere
sikkerhet i anslagene, men samtidig måtte akseptere at metodikken ikke er egnet t	il å
fange opp det totale velferdstapet i en del sammenhenger eller ikke egnet rett og slett
på grunn av liten bebyggelse eller omsetning av boliger i et berørt område.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	33
Figur 	4.1. Ulike verdsettingsmetoder, og sammenheng mellom hvilken del av total
samfunnsøkonomisk verdi de kan fange opp og hvilken sikkerhet de gir i anslagene.
Kilde: Magnussen m.fl. (2010)	.

I tillegg til ulik grad av usikkerhet og dekning av total 	samfunns	økonomisk verdi, er det
også spesielle styrker og svakheter ved de enkelte metodene. Vi går ikke grundig inn på
disse her, men 	vil vurdere spe	sielt hvordan disse styrkene og svakhetene gjør seg
gjeldende for 	virkninger som ønskes verdsatt i Kystverkets ana	lyser	.

For sjømat og råstoff kan markedspriser benyttes. For rekreasjon og andre tjenester som
har et stort innslag av bruksverdier kan man bruke ulike metoder som
transportkostnadsmetoden og eiendomsprismetoden. For goder og tjenester der
mesteparten av	 verdien har sammenheng med ikke	-bruksverdier, som bevaring av
naturmangfold og stedsidentitet (naturarv og kulturarv) er det imidlertid bare metodene
som bruker oppgitte preferanser, det vil si betinget verdsetting og valgeksperimenter,
som kan benyttes. 	Det er for eksempel gjort for å verdsette miljøvirkninger av oljeutslipp
fra skip for Kystverket (Vista Analyse, kommer 2016	a). Hovedinnvendingen mot metoder
som bruker spørreundersøkelser (som betinget verdsetting) er at de er hypotetiske og
dermed at fol	k kan tendere til å oppgi for høy betalingsvillighet for eksempel 	for 	å unngå
et negativt arealinngrep. Det er også slik at folks preferanser for natur og arealbruk er
komplekse og sammensatte. Det er ingen entydig sammenheng, for eksempel, mellom
arealet 	en oljemengde spres på	 og betalingsvillighet (	Vista Analyse 201	6a	). Det betyr
ikke nødvendigvis at folk er irrasjonelle, men at de bryr seg om egenskaper ved en
miljøvirkning som er mer sammensatt. Både bruks	- og ikke	-bruksverdier er involvert, og
ikke	-bru	ksverdiene kan stamme fra et ønske om å bevare et minimum av inngrepsfrie
arealer, og er dermed ikke direkte avhengig av 	størrelsen på berørt areal	. Det kan derfor
være vanskelig å generalisere til verdi per arealenhet 	eller andre enhetsverdier 	for ulike

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	34
arealtyper som berøres, som så kan skaleres opp. Det er 	foregår mye forskning
internasjonalt for å forstå folks preferanser 	for miljøgoder 	bedre. Lindhjem m.fl. (2014)
gir en oversikt over diskusjonen av noen sentrale innvendinger 	– og foreslåtte teoretiske
og 	-metodiske løsninger 	– mot den betingede verdsettingsmetoden for et norsk
publikum.

Metoder som baserer seg på folks atferd (dvs. avslørte preferanser, revealed
preference	s) har tradisjonelt vært sett på som mer troverdige blant økonomer, fordi de
bas	erer seg på faktisk atferd i markeder. Dette bildet er nok i ferd med å nyanseres noe,
da det er blitt klart etter flere tiår med forskning at mange av disse metodene også har
sine svakheter. For eksempel er de svært sensitive for ulike antagelser en gjør 	i
økonometrisk modellering og beregning av verdiene (Champ m.fl., 2003). Samtidig har
metodene som baserer seg på oppgitte preferanser, blitt videreutviklet og forbedret de
senere år, noe som har bidratt til økt aksept blant økonomer og 	de 	som anvender
verdsettings	resultate	ne	 i forvaltningen (Kling m.fl., 2012).

Verdioverføringsmetoder 	(«V	alue 	Transfer	»)
I tillegg til disse såkalte primære verdsettingsmetodene, har man nytteoverførings	, eller
mer generelt; verdi	overførings	-metoder (såkalt 	benefit	 ell	er value transfer	 methods	).
Disse 	overfører resultatene fra 	eksisterende verdsettingsstudier	 til analysestedet 	det er
behov for anslag på velferdseffekter av miljøvirkninge	ne	. Man kan enten overføre
enhetsverdier	 (f.eks. betalingsvillighet per husstand per år) 	fra 	en 	norsk 	(eller
utenlandsk	) studie som verdsetter lignende miljøvirkninger som dem en er interessert i,
eller en kan overføre en verdsettingsfunksjon 	(som viser f.eks. hvordan betalingsvillighet
per husstand	 per år avhenger av husstandenes inntekt, utdannelse etc. og 	faktorer som
størrelsen på miljøpåvirkningen	 og tilgang 	til nære substitutter til miljøgodet som
verdsettes ) og så 	 sette inn	 variabelverdier 	fra stedet man gjør analysen og regne ut
den «juster	te» betalingsvilligheten.	. Det siste kan for eksempel involvere å bruke et
datasett fra 	én tidligere 	studie	, eller å samle og syntetisere verdsettingsanslag	 fra mange
tidligere studier	 i en database som 	så brukes til å lage en verdsettingsfunksjon basert p	å
mange studier 	(såkalt meta	-analyse). 	Verdi	overføringsmetodene 	er mye i bruk i
praktiske samfunnsøkonomiske analyser fordi det sjelden er tid eller ressurser til å
gjennomføre nye spesialtilpassede verdsettingsstudier for e	t bestemt 	tiltak	. Det er derfor
også stor interesse og en relativt stor litteratur som diskuterer 	verdi	overføringsmetoder
og 	mulighetene for å øke 	presisjonen i ulike metoder	 (se for eksempel Navrud & Read	y
2007	; Lindhjem & Navrud 2008, Johnston m.fl., 2015).

Implisitt verdsetting
I tillegg til metodene	 beskrevet så langt	, benyttes også det som kalles implisitt verdsetting
i en del tilfeller. Med det menes at man ut fra tidligere (politiske) beslutninger, kan utlede
hvilken verdi samfunnet har satt på en viss naturverdi. Det er visse 	problemer med en
slik tilnærming, blant annet 	at det kan være mange hensyn som ligger bak 	for eksempel
om et naturområde bygges ut eller ikke	, og implisitte priser 	kan variere mye avhengig av
hvilket prosjekt man utleder prisen fra	. M	an kan heller ikke si 	at metoden bygger på de
prinsippene som normalt legges til grunn i samfunnsøkonomiske analyser. I siste NOU
om samfunnsøkonomiske analyser (NOU 2012) er imidlertid denne metoden nevnt som
en mulig tilnærming	.
Vurdering av virkninger som eventuelt ikke pris	settes
Ofte diskuteres prissetting opp mot ikke	-prissetting av en effekt som om dette er to helt
forskjellige prinsipper. Omtaler av ikke	-prissatte virkninger i ulike håndbøker bekrefter
dette, og legger vekt på at pluss	-minus metoden ikke har monetær tolk	ning. Fire minus

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	35
trenger ikke bety høy miljøkostnad osv. I praksis behøver ikke forholdet være så svart	-
hvitt. Det går an å tenke seg mellomformer mellom prissetting og ikke	-prissetting	, det vil
si m	etoder som bruker verdsettingsresonnementer til å underst	øtte en ikke	-prissatt
vurdering. Gjennom dette kan en ikke	-prissatt vurdering bringes nærmere en kroneverdi
enn tilfellet er for «pluss	-minus metoden» per i dag. Dersom 	man	 ikke finner det forsvarlig
å flytte en virkning fra helt ikke	-prissatt til helt pri	ssatt, kan det være aktuelt å utforske
mellomformer.

4.2.	 	Verdioverføring
Det 	vil ofte	 ikke vær	e mulig å gjennomføre nye, primære verdsettingsstudier som del av
tiltaksutredninger for Kystverket	, på grunn av 	manglende	 tid og ressurser	, og det har
heller ikke 	vært mulig å gjennomføre nye verdsettingsstudier som ledd i dette prosjektet	.
Vi må derfor 	som oftest legge opp til å 	benytte nest	-beste løsning, nemlig
verdioverføring	, som hovedmetode.	 Verdioverføring innebærer	, som nevnt over,	 at man
overfører verdier f	ra tidligere gjennomførte, relevante studier til 	det stedet en skal gjøre
analysen	. Det finnes retningslinjer for hvordan slik overføring kan skje på best mulig
måte	; se 	for eksempel 	Vista Analyse (	2015	c) for en praktisk beskrivelse av slik
overføring.
Fordelen med en overføring av verdianslag er at dette er billigere enn å utføre nye
verdsettingsstudier (oftest benevnt som originalstudier eller primærstudier). En annen,
og ofte like viktig faktor, er at gjennomføring av nye studier er tidkrevende, og ove	rføring
av verdsettingsestimater fra eksisterende studier 	er raskere og det eneste man har tid til
gitt tidsrammen for den 	nytte	-kostnadsanalysen	 man gjennomfører.
Svakheten med verdioverføring er at usikkerheten i verdianslagene øker. Dette kan
skyldes a	t selv om tidligere undersøkelser har verdsatt samme type miljøgode, kan det
være flere viktige forskjeller. Dette kan for eksempel være ulike karakteristika ved
miljøgodet, ulik endring av miljøgodets kvalitet/mengde, ulik tilgjengelighet av
substitutter,	 og ulik beslutningssammenheng for verdsettingen. I tillegg kan det være
forskjeller for eksempel i inntekt, utdanning, preferanser og holdninger hos de berørte
husstander; noe som vil kunne medføre forskjellig verdsetting av samme miljøendring.
Disse usik	kerhetene kommer i tillegg til usikkerhetene som allerede ligger i de originale
verdsettingsmetodene, og metoder for å anslå den fysiske effekten av et
prosjekt/inngrep. Økningen av usikkerhet i estimatene ved verdioverføringen må
vurderes opp mot nytte ve	d redusert tid og kostnad i forhold til 	å gjennomføre 	en 	ny
verdsettingsstudie, samt en vurdering av akseptabelt usikkerhetsnivå i den aktuelle
beslutningssituasjonen (Navrud 2015; se fotnote 6).	 For å sørge for best mulig
verdioverføring er det ulike pros	edyrer for overføringe	r, som bør benyttes, og som vi har
lagt til grunn ved overføring av eksempelverdier 	i dette prosjektet	 (jf. kapittel 6)	.
For å gje	nnomføre verdioverføring trengs:
1) Oversikt over originale verdsettingsstudier, som en kan overføre verdier fra, for
å kunne identifisere aktuelle studier av miljøpåvirkningen.
2) Kriterier for å vurdere kvaliteten av identifiserte originale verdsettingsstudier
3) Verdioverføringsteknikker
4) Retni	ngslinjer for verdioverføring
For norske forhold	 starte	r man 	med å vurdere norske og 	til en viss grad 	nordiske
verdsettingsstudier	. Der 	man 	ikke f	inner	 norske eller nordiske	 studier, kan det gjøres
bruk 	av studier utenfor dette området	, se kapittel 6.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	36
Det 	finnes kriterier for å vurdere kvaliteten av ulike verdsettingsstudier. Kvaliteten av
studiene 	bør 	vurder	es, og ble vurder	t da vi valgte studier å overføre fra	 for aktuelle
økosystemtjenester i kapittel 6	.
3 hovedtyper av verdioverføringsteknikker
Det fi	nnes tre hovedtyper av verdioverføringsteknikker (gjengitt	 for eksempel i Vista
Analyse	 (2015	c):
i) 	Enhetsoverføring	: Overføring av verdi per enhet, for eksempel kroner per
rekreasjonsdag, fra et sted til et annet.
ii) 	Overføring av en verdsettings	-/ betalingsv	illighetsfunksjon fra én tidligere
studie	: Overføring av selve verdsettingsfunksjonen fra et sted til et annet,
der man kan sette inn karakteristika for det «nye» stedet i
verdsettingsfunksjonen, for å få tatt hensyn til ulike kjennetegn ved
befolkning og 	godet som skal verdsettes.
iii)	 	Meta	-analyse for å lage en verdsettings	-/betalingsvillighetsfunksjon
basert på flere tidligere studier, som så brukes i verdioverføringen	:
Overføring ved at man samler informasjon om alle, eller mange tidligere
verdsettingsstudie	r, og ut fra denne samle	-analysen finner fram til hvilken
verdi som kan benyttes til overføring til det aktuelle stedet.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	37
5.	 Metodisk utvikling	 i Norge og internasjonalt
I dette kapittelet vil vi først se på om man internasjonalt har kommet fram til 	håndbøker
eller veiledning eller i annen litteratur foreslår praktiske metoder for å implementere en
økosystemtjenestetilnærming til vurdering/verdsetting av miljøvirkninger av
(infrastruktur	-)tiltak og har implementert det i veiledere, håndbøker e.l. (avs	nitt 5.1.) Vi
vil også nevne relevant arbeid som pågår på dette felte i Norge for tiden (5.2). Vi tar ikke
sikte på en full litteraturgjennomgang, men har lagt vekt på å få fram eventuelt gode,
praktiske eksempler fra utlandet og Norge, og status for arbei	d hos andre myndigheter
som gjennomfører større infrastrukturtiltak, slik som Kystverket.
5.1. 	Relevante eksempler fra andre land
Vi har søkt etter relevante eksempler fra andre land for å få 	ideer	 og forslag til hvordan
økosystemtjenester kan innarbeides 	i samfunnsøkonomiske analyser og spesielt
veiledninger og håndbøker som beskriver hvordan slike analyser 	kan	 gjennomføres. 	Vi
har søkt spesielt i land som har tatt i bruk økosystemtjeneste	-tilnærmingen og som
samtidig er kjent for å benytte samfunnsøkonomi	ske analyser og 	gjerne 	økonomisk
verdsetting av virkninger. Så vidt vi har greid å finne ut	, er det i liten grad tatt i bruk
økosystemtjenestetilnærming i håndbøker og veiledninger	 i samfunnsøkonomiske
analyser	. Det gjelder for eksempel US EPAs guidelines 	for nytte	-kostnadsanalyser. Land
som Nederland har inkludert økosystemtjenestetilnærming i marin planlegging (marine
spatial planning), men så vidt vi forstår ikke i veiledning for nytte	-kostnadsanalyser. Det
mest matnyttige eksempelet med forslag til hvor	dan økosystemtjenestetilnærming kan
benyttes i vurdering av transporttiltak, fant vi i Storbritannia, og vi vil gi en kort beskrivelse
av forslaget nedenfor.
Det finnes mye litteratur om marine økosystemtjenester og verdien av disse
internasjonalt, og det 	vil føre for langt å gå inn på denne litteraturen her. I kapittel 6 har
vi trukket fram internasjonal litteratur som verdsetter ulike marine økosystemtjenester
der det er relevant å benytte til verdioverføring til bruk i Kystverkets analyser.
Storbritannia: 	Applying an Ecosystem	 Services 	Framework to	 Transport	 Appraisal
Den mest relevante studien vi har funnet for vårt formål, er en studie gjennomført for
Department for Transport i Storbritannia	 om hvordan økosystemtjenestetilnærmingen
kan anvendes innen transportsektoren	 (Atkins and Metroeconomica 2013)	. Den er
relevant fordi den er praktisk rettet og dessuten tar innover seg at en del elementer
allerede er inkludert i dagens analyser som verdsa	tte effekter, som støy og
luftforurensing, inkludert lokale utslipp og klimagassutslipp. Det vil si at siktemål og
utgangspunkt for veiledningen er nokså lik utgangspunktet for vårt arbeid.
Utredningen tar for seg hvordan en økosystemtjenestetilnærming kan	 inkluderes i det
som kalle WebTAG (Web	-based Transport Analysis Guidance) som er
transportdepartementets best	-practice veiledning for transportanalyser i Storbritannia.
Det er verdt å merke seg at rapporten behandler transporttiltak med alle transportmidl	er,
altså både til lands og til vanns, og ikke alle miljøpåvirkninger og økosystemtjenester
som diskuteres er relevante for sjøtransport.
Rapporten konkluderer med at en økosystemtjenestetilnærmingens kategorisering av
påvirkninger er mer fullstendig enn 	de tilnærmingene som hittil er brukt i WebTAG og
derfor anses som å gi muligheter for et mer fullstendig bilde av miljøpåvirkninger av
transporttiltak. De skriver videre at transporttiltak kan påvirke en rekke
økosystemtjenester via en rekke effekt	-kjeder.	 For praktisk bruk foreslår de at en

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	38
vurdering av økosystemtjenester som påvirkes av ulike transporttiltak vurderes i to trinn.
Som f	ørst	e trinn	 foreslås 	en screening for å få fram hvilke økosystemtjenester som er
viktige i tiltaksområdene og i hvilken gra	d de kan bli påvirket. Det foreslås et enkelt
system med plusser og minuser for å vurdere disse forholdene	 i første trinn	. Som et trinn
to foreslås det å gå videre med verdsetting av 	de endringer i økosystemtjenester som
gjennom screeningen viser seg å kun	ne være beslutningsrelevante.
Rapporten inneholder også en gjennomgang av relevante verdsettingsstudier for britiske
miljøpåvirkninger, og foreslår ut fra denne gjennomgangen hvilke økosystemtjeneste	-
påvirkninger man vanligvis kan prissette ved vurdering a	v ulike transporttiltak.	 De mener
det vil være umulig å verdsette alle aktuelle endringer i økosystemtjenester, men at dette
ikke bør hindre at man verdsetter de som kan verdsettes i kroner.
Vi har lagt opp til en vurdering av økosystemtjenester i to hoved	trinn, som i grove trekk
er i overensstemmelser m	ed 	forslaget fra Storbritannia.
5.2.	 	Igangværende 	utviklings	arbeid for norske etater
Statens vegvesen:
Statens vegvesen er i gang med revisjon av sin håndbok i samfunnsøkonomiske
analyser og konsekvensutredninge	r, håndbok	 V712	. Re	vidert versjon skal etter planen
ferdigstilles	 i 2017	. Vista Analyse er innleid som redaktør for dette arbeidet, slik at vi har
god kjennskap til det som skjer.
Dagens versjon (Statens vegvesen 2014) behandler miljøvirkninger som ikke	-prissatte
konsekvenser, som nevnt i kapittel 2. Det er tidlig i revisjonsarbeidet foreløpig, men
foreløpig	 legges det opp til at h	ovedtilnærming	en til vurdering av	 miljøvirkninger 	fortsatt
vil være 	som i dag, det vil si bruk av 	konsekvensviften for 	fem	 temae	r, og prissetting av
lokal og regional luftforurensning, klimagassutslipp og støy.	 Det er ingen tegn til at man
vil gå bort fra denne tilnærmingen fram mot 2017.	 Man vurderer 	imidlertid 	om og
eventuelt hvordan en økosystemtjenestetilnærming kan inkluderes	, men det er foreløpig
ikke avgjort hvordan dette vil bli håndtert.

Jernbaneverket
Jernbaneverket har sin egen metodehåndbok i samfunnsøkonomiske analyser
(Jernbaneverket 2015). For miljøvirkninger brukes i stor grad samme tilnærming som i
Statens vegvese	ns håndbok V712. Det er så vidt vi er kjent med ikke i gang arbeid med
å revidere denne håndboken eller vurdering av miljøvirkninger i denne.
I et igangværende utredningsprosjekt for konseptutvalgsutredning (KVU) for
Grenlandsbanen, har man imidlertid init	iert en utredning der man forsøker å prissette
naturinngrep som et alternativ eller supplement til håndtering av miljøvirkningene som
ikke	-prissatte virkninger.
Case	-studie	n er i ferd med å bli ferdigstilt (Vista Analyse kommer 2016	b), og de
naturinngrepen	e en planlagt jernbaneutbygging i Grenland medfører er der prissatt med
utgangspunkt i identifikasjon av de økosystemtjenestene som 	blir/kan bli berørt	 av
konseptene for ny jernbanetrasé	. 	Det skjer ingen primær verdsetting 	(egen
datainnsamling) 	som ledd i 	den studien, og v	erdsetting 	av de ulike virkningene skjer 	ved
overføring av 	verdi	estimater	 fra tidligere gjennomførte studier, hovedsakelig i Norge, på
samme måte som vi foreslår for Kystverkets analyser i kapittel 6 i denne rapporten.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	39
Statnett
Statnett ha	r initiert et utredningsprosjekt for å få forslag til m	etoder for prising av
miljøvirkninger av å beslaglegge/frigjøre areal til nettanlegg	, og Vista Analyse er i ferd
med å sluttføre en rapport som svarer på dette (Vista Analyse, kommer 2016	c). Statnett
bruker i dag også tilnærmingen med ikke	-prissatte virkninger som beskrevet i Statens
vegvesens håndbok V712. De ønsker imidlertid å vurdere hvorvidt økt bruk av prissetting
av de ulike miljøvirkningene kan brukes i stedet for denne tilnærmingen, for alle el	ler
noen av miljøvirkningene. Prosjektet består av metodevurdering og 	-utvikling og uttesting
av foreslåtte verdsettingsmetoder på et eksempel i Sør	-Rogaland der en
høyspentledning eventuelt skal fjernes. Foreløpige konklusjoner tyder på at det er aktuelt
med prising av flere miljøvirkninger.
Nordisk ministerråd
Nordisk ministerråd har de senere årene fått gjennomført flere utredningsprosjekter som
omhandler økosystemtjenester og verdsetting av disse for ulike økosystemer, 	blant
annet marine områder	. Et int	eressant prosjekt for marin forvaltning er et som nylig har
startet opp som tar for seg hvordan en økosystemtjenestetilnærming inkludert
verdsetting av økosystemtjenester kan benyttes i marine planer (marine spatial
planning). 	Prosjektet ledes av et svensk	 konsulentselskap, Enveco. Vista er med som
norsk partner, og SYKE er med fra Finland.	Dette prosjektet 	har nettopp startet opp og
skal avsluttes i løpet av 2016. Det bygger 	blant annet 	videre på et annet prosjekt for
Nordisk ministerråd som nettopp har pub	lisert sin rapport om	 «marine ecosystem
services in Nordic marine waters and the Baltic Sea 	– possibilities for valuation» (Hasler
et al. 2016).

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	40
6.	 Utvikling av 	praktisk 	metode for Kystverket
I dette kapittelet vil vi trekke sammen den informasjonen om ø	kosystemtjenester som
kan bli påvirket av Kystverkets tiltak, og måten 	man	 ønsker å vurdere disse på i en
samfunnsøkonomisk analyse, til å foreslå metoder for fremtidig håndtering av
miljøvirkninger i Kystverkets analyser. Dette er også en videreutvikling 	av metodikk som
er foreslått i Vista Analyse (201	4; 201	2).
6.1. 	Innledende betraktninger
I tråd med mandatet for denne utredningen, har vi lagt stor vekt på å komme fram til et
opplegg som kan være praktisk anvendbart for å behandle miljøvirkninger i form av
økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser. Dette er et pilotarbeid,
og det finnes ingen 	ferdige 	oppskrifter vi har kunnet benytte. Dette må derfor betraktes
som et utgangspunkt som kan forbedres og raffineres etter hvert som man får praktisk
erfaring. Dette innebærer også at vi 	her 	har måttet foren	kle noe (med tilhørende
forutsetninger)	 både når det gjelder påvirkninger på økosystemtjenester og økonomisk
verdsetting.
6.2.	 	Vurdering og verdsetting i to 	steg
Økosystemtjeneste	r som vurderes
I tabell 2.	8 satt	e vi	 opp de økosystemtjenestene som 	vanligvis kan 	antas å bli påvirket
av 	Kystverkets tiltak	, og disse er kort beskrevet i avsnitt 	2.3.4	. Som vi var inne på i kapittel
2, er dette en forenkling, fordi flere økosystemtjenester i ulike tilfeller 	kan	 bli påvirket	. Vi
har 	lagt vekt på å få med de tjenestene som vanligvis berør	es	, me	n man bør gjøre en
selvstendig vurdering 	i hver analyse om det er andre tjenester som blir berørt av de
enkelte tiltak	. I tabell 2.	8. oppgis	 følgende økosystemtjenester	 som de mest relevante å
vurdere	:
�x 	Sjøm	at
�x 	Marine råstoff
�x 	Rekreasjon
�x 	Estetiske verdier
�x 	Naturarv
�x 	Kulturarv	 og stedlig identitet
�x 	Vann	- og sediment	rensing
�x 	Erosjonsbeskyttelse
�x 	Naturskadebeskyttelse
�x 	Vannstrømsregulering
Er alle virkninger relevante for alle tiltakstyper?
Man kan eventuelt i det videre arbeidet vurdere om alle virkninger er re	levante, eller om
noen kun er relevante for farleds	- eller fiskerihavntiltak eller andre. Dette bør vurderes
når man eventuelt har fått noe erfaring med å gjennomføre metoden på faktiske tiltak.
Foreløpig har vi beholdt samme liste for alle typer tiltak.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	41
Verdivurdering foreslås i to 	steg
Det er ikke gitt at hvert tiltak som skal analyseres (fiskerihavn	- eller farledstiltak) vil
påvirke alle disse økosystemtjenestene i en grad som gjør påvirkningen beslutnings	-
relevant.
Vi foreslår derfor at vurderingen av	 miljøvirkninger gjøres i flere trinn	. F	ørst	 gjennomføres
en	 screening for å identifisere de 	økosystemtjenestene som påvirkes og gi en første
vurdering av disse. Dernest går man videre med de viktigste økosystemtjenestene som
påvirke	s og forsøke	r å verdset	te 	disse	. For dem som ikke kan verdsettes per i dag, må
man vurdere om de skal vurderes ytterligere på en kvalitativ eller kvantitativ måte, eller
om vurderingen med plusser og minuser i screeningen er tilstrekkelig. I denne fasen har
vi lagt opp til å ill	ustrere screening og mulig tilnærming til verdsetting, mens vi ikke har
jobber med eventuelle metoder for annen ytterligere ikke	-prissatt vurdering.
I neste 	delkapittel	 (6.3) beskrives 	gjennomføring av s	creening	en	. D	ernest i 	delkapittel
6.4 beskrives 	videre vurdering og verdsetting av utvalgte økosystemtjenester	 og i 6.5 gis
en oversikt over mulige verdivurderinger for utvalgte økosystemtjenester.
6.3.	 	Screening
For hvert tiltak som analyseres i en samfunnsøkonomisk analyse, gjennomføres først en
screening i	 fire trinn. Disse beskrives i dette delkapittelet.
Hensikten med screeningen er å komme fram til hvilke økosystemtjenester som skal
analyseres nærmere og eventuelt verdsettes. For de økosystemtjenestene som ikke skal
verdsettes/vurderes 	videre 	i mer 	detalj, skal man som del av screeningen ha fått en
vurdering av deres v	elferdskonsekvens	. I tillegg skal man i dette trinnet vurdere om det
er andre økosystemtjenester enn de forhåndsoppsatte i tabell 2.	8. som kan være
relevante for det spesifikke tiltaket	.
I alle vurderinger er det viktig at man inkluderer og vurderer miljøpåvirkningene både i
anleggs	- og driftsfase. Disse kan til dels være ganske forskjellige. I screeningprosessen
må anlegg	- og driftsfase med hensyn til ulikhet i tid (når effekten opptre	r og hvor lenge
den varer) vurderes skjønnsmessig. Ved påfølgende verdsetting har man mer
formaliserte verktøy for å håndtere at effekter opptrer til ulike tidspunkt og med ulik
varighet.
Vurdér om flere økosystemtjenester bør tas med
Før man gjennomfører 	screeningen, bør det gjøres en selvstendig vurdering av om det
er andre økosystemtjeneste	r enn de som er listet i tabell 2.	8. som bør inkluderes i
analysen (screeningen). 	Dette gjøres ved å gjenn	omgå tabellene i kapittel 2 (2.4	-2.7) for
å vurdere om dette 	tiltaket har spesielle miljøvirkninger som ikke er inkludert i
standardoppsettet.
Hver økosystemtjeneste listet i tabell 	2.8 (og eventuelt de som er funnet relevante i
tillegg	) skal vurderes m	ed 	hensyn 	til om den kan bli påvirket av tiltaket som analyseres	.
Til hjelp i denne vurderingen, brukes en 4	-trinns	-tilnærming som er 	basert på	 Atkins og
Metroeconomica (2013).
Tilnærmingen har likhetstrekk med de vurderingene som gjøres ved bruk av
konsekvensviften i Statens vegvesens og Kystverkets håndbok i dag, men	 legger vekt
på at det er befolkningens vurderinger som skal legges til grunn, altså i tråd med de
forutsetningene som vi i kapittel 3 skrev bør ligge til grunn for en samfunnsøkonomisk
analyse.	 Det inngår ikke økonomisk verdsetting i screeningen.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	42
Screenin	gen består av følgende trinn:
Trinn 1: 	Anslå 	hvor mye/ i hvilken grad tiltaket vil påvirke	 økosystemet og 	strømmen av
økosystemtjenesten
Trinn 2: 	Anslå	 viktighet	 (verdi) av	 økosystemtjenesten	 for mennesker
Trinn 3: 	Anslå	 påvirkningen	s velferdskonsekvens	5 ved å kombinere resultat fra trinn 1
og 2).
Trinn 4: Presentere	 resultatet av screeningsprosessen.

Nedenfor går vi gjennom hvert trinn og beskriver hva som skal gjøres for hver
økosystemtjeneste.

Trinn 1: 	Anslå 	tiltakets 	påvirkning	sgrad	 på økosystemtjenes	ten
For hver økos	ystemtjeneste som skal vurderes	, må man 	identifisere	 hvilke forhold som
skal tas i betraktning	 for å 	anslå	 virkningen på økosystemtjenesten 	– på en skala som
går fra lav til høy. 	Det er viktig at man skal sammenligne med et null	-alternativ	 (det vil si
hva situasjonen er i dag og kan antas å bli uten tiltaket), og det er denne endringen som
følge av tiltaket som skal vurderes. Det er videre i prinsippet endringen i den årlige
strømmen av tjenester som skal vurderes, for eksempel hvor mange m	ennesker som får
redusert antall rekreasjonsdager eller som får redusert verdien av en rekresjonsdag
hvert år. I screeningen legges det opp til at man skal vurdere både virkninger i
anleggsfasen og driftsfasen. Dette må gjøres skjønnsmessig, men det er vik	tig ikke å
glemme påvirkninger i anleggsfasen (jf. blant annet tabell 2.1 for en forenklet oversikt
over hvilke miljøpåvirkninger tiltak kan gi i anleggsfasen).
Med 	påvirkningsgrad	 mener vi 	i hvilken grad tiltaket 	påvirker 	økosystemet	 og
derigjennom de økosystemtjenestene vi får fra dem	. Dette gjøres ved å benytte 	effekt	-
kjede	-tilnærmingen	 (figur 	2.1	) så detaljert som foreliggende data tillater.	 På et screening	-
trinn legges det til grunn at det er noe mangelfull informasjon som forelig	ger om tiltaket
og om virkningen på miljøet. 	Forprosjektrapportene som vanligvis utarbeides i forkant av
de samfunnsøkonomiske analysene for Kystverket, vil være 	et 	viktig grunnlag for å gjøre
disse vurderingene. I tillegg kan det være nødvendig å innhente	 egen informasjon. 	Det
kan være grunn til å endre informasjonsinnhentingen i forkant av analysene hvis denne
tilnærmingen skal brukes, fordi det legges opp til at man trenger noe mer informasjon
om antall brukere etc. 	Vu	rderingen må gjøres som en kvalifise	rt gjetning basert på
foreliggende informasjon.
Påvirkningens s	tørrelse 	klassifiseres som lav	, middels eller	 	høy	. 	Dersom
økosystemet/økosystemtjenesten ikke vil bli påvirket av tiltaket, settes
påvirkningsgraden til 0.

5 Som nevnt har tilnærmingen likhetstrekk med tilnærming og begreper som brukes i
konsekvensviften. For å få fram at det er endringer i folks velferd vi søker å vurdere ved denne
tilnærmingen, har vi foreløpig kalt det «velferdskonsekvens».

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	43
Trinn 2:	 Anslå	 viktigheten	 (verdien	) av 	økosystemtjenesten som blir påvirket	 for
mennesker
For hver økosystemtjeneste bør man etablere et sett av spørsmål/problemstillinger som
bør stilles for å fastsette viktigheten av økosystemtjenesten som påvirkes.
Med viktighet menes viktigheten	 (eller	 verdien) 	av økosystemtjeneste	n for mennesker.
Dette krever at man forstår hvilke tjenester	 (hvilken 	«nytte	» jfr.	 samfunnsøkonomisk
språkbruk)	 som 	stammer	 fra ulike økosystemtjenester. Det	 legges til grunn at
informasjonstilgangen om dette 	vil være begrens	et på 	dette overordnede
screeningnivå	et, men 	man 	bruker d	en kunnskap som er tilgjengelig ved gjennomføring
av analysen	. Utarbeidet forprosjektrapport vil være viktig for å gjøre denne vurderingen,
sammen med eventuell tilleggsinformasjon om hvordan området	 brukes i dag til friluftsliv
for eksempel. 	Det er viktig at det er økosystemtjenesten i det	 aktuelle 	området	 (tiltaks	-
og influensområdet)	 som vurderes, ikke om økosystemtjenesten generelt anses som
«viktig». Mat i form av fisk fra havet er for eksempel generelt en viktig økosystemtjeneste,
men det er hvorvidt fiske er en viktig økosystemtjeneste i det området som analyseres,
man skal svare 	på her. Dersom det ikke er fiskeressurser eller akvakultur av noen
betydning i området, blir verdien av denne økosystemtjenesten i det aktuelle området
lav.
Økosystemtjenestens v	iktighet	 for folk vurderes som lav	, middels	 eller 	høy	. Dersom
økosystemtjenes	ten ikke er aktuell i tiltaks 	– og influensområde, settes viktigheten til 0.

Trinn 3: 	Anslå 	velferdskonsekvensen	 av påvirkningen 	på økosystemtjenesten 	ved
å kombinere 1 og 2.
For hver	 økosystemtjeneste brukes 	påvirkningsgrad	- og viktighets	-scorene	 (dvs. l	av,
middels og høy	; eller eventuelt ved ingen påvirkning eller viktighet	) til å anslå
påvirkningens 	velferdskonsekvens	 for den respektive økosystemtjenesten. Dette gjøres
ved å 	lese av den forhåndsutfylte	 tabellen nedenfor	 når man går inn på vurdert vikt	ighet
og påvirkningsgrad	 (tabell 6.1).
Tabell 	6.1. V	elferdskonsekvens	matrise	 fylles ut for hve	r økosystemtjeneste i tabell 2.8.
 	 	Viktighet (verdi) for mennesker
0-ikke
aktuell i
området
1-lav	 	2-middels	 	3-høy

Påvirkningsgrad
0-ingen	 	0 	0 	0 	0
1-lav	 	0 	0 	0 	-/+
2-middels	 	0 	0 	-/+ 	--/++
3- høy	 	0 	-/+ 	--/++	 	--/++

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	44
Trinn 	4: Presentere resultatet av screeningen
Tabell 6.1.	 fylles ut for hver økosystemtjeneste. Resultatene for hver tjeneste
oppsummeres i en tabell, 	som 	kan se ut som den nedenfor (tabell 6.2).
Tabell 	6.2. 	Velferdskonsekvens	matrise. 	Tabell for rapportering av resultater fra
screeningprosessen for de relevante økosystemtjenestene
Økosystemtjeneste	 	Velferdskonsekvens
(resultat	 fra tabell	 6.1	)
Eventuelt s	upplerende
kvalitativ informasjon
Mat	 	+
Marine råstoff	 	--
Rekreasjon 	 	0
Estetiske verdier
Naturarv
Kulturarv	 og stedlig identitet
Vann	- og sedimentrensing
Erosjonsbeskyttelse
Naturskadebeskyttelse
Vannstrømsregulering
Det er 	lagt opp til å bruke en 3	-punkt	s skala for å vurdere 	påvirkningsgrad og	 viktighet
og 	velferdskonsekvens	. Dette er et enklere system enn det som for eksempel brukes i
konsekvensviften (pluss	-minus	-metoden). Dette er valgt bevisst for å reflektere at
screeningen gjøres på et forenklet nivå. Det er 	også	 en 	forskjell fra metodikken som
ligger til grunn for kons	ekvensviften, at 	viktighet og 	påvirkningsgrad	 eksplisitt skal
vurderes ut fra 	betydning	 av økosystemtjenesten for mennesker. I denne omgang legges
det opp til noe skjønnsmessig vurdering av 	påvirkningsgrad	 og 	viktighet	, men man kan
tenke seg å utarbeide 	strengere 	kriterier	 for å 	klassifisere	 ulike påvirkning	sgrad	er og
viktighet	 som henholdsvis lav, middels eller høy. Dette kan eventuelt gjøres når man har
fått noe mer praktisk erfaring med å bruke denne tilnærmingen.
Man kan vurdere hvilke økosystemtjeneste	r man skal gå videre med til	 verdsetting	 eller
beskrive/vurdere nærmere med andre metoder dersom verdsetting ikke er mulig per i
dag	. De som kommer ut med «0» i tabell 6.1 (og 6.2)	, går man åpenbart ikke videre med.
De er vurdert til å ha liten 	(null) 	bety	dning	 i analysen.
Det er ikke opplagt om man skal 	ta med	 videre alle virkninger som har én pluss eller
minus, eller om man 	skal 	begrense seg til kun å ta med de med to plusser eller minuser
videre	.
Vi foreslår at man går videre med alle som har minst én 	pluss/minus, fordi disse til
sammen kan ha stor betydning (og nytte	 eller 	kostnad), men dette kan det også gjøres
nærmere vurderinger av i 	analysen av hvert tiltak.
6.4.	 	Videre 	vurdering 	og verdsetting av utvalgte
økosystemtjenester
For økosystemtjenester som 	har minst én pluss eller minus i tabellen over, gjennomføres
en grundigere vurdering 	– prissetting for de	m det er aktuelt.	 I dette delkapittelet skisser	er
vi 	hvordan denne verdivurderingen kan gjøres for hver økosystemtjeneste. 	For	enk	let kan
vi si at hoved	spørsmålene 	som må besvares 	for å gjøre denne verdivurderingen	, er 	i)
hvor mange 	personer/husstander 	som blir berørt	 eller 	antall enheter	 (for 	eks	empel

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	45
rekreasjonsdager)	 som blir påvirket	, og 	ii) hvor stor verdiendringen er per berørt	 /enhet.
Vi går litt m	er i detalj om hvordan man kan 	besvare disse spørsmålene	 for aktuelle
økosystemtjenester nedenfor.
Vi komme	r med verdianslag for en del av de sentrale økosystemtjenestene i denne
rapporten, mens andre må anslås i hvert enkelt tilfelle, eller vurderes som i	kke	-prissatt.
I det følgende gis et opplegg for å 	komme med 	grove 	verdianslag	 for:
- 	Rekreasjon
- 	Estetiske verdier
- 	Kultur	arv	 og stedlig identitet
- 	Vann	- og s	ediment	rensing
- 	De øvrige 	økosystemtjenestene i tabell 2.8	 (og listet i første avsnitt i kapittel
6.2), må det gjøres en selvstendig vurdering av for hvert enkelt tiltak der de
kan bli påvirket.
6.4.1.	 Bruk av tipping	-point (break	-even) kan være aktuelt i noen tilfeller
I en del tilfeller vil det kun være én eller et 	fåtall ikke	-prissatte miljøvirkninger av et tiltak.
Dersom formålet er å vurdere om et tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt, kan en
break	-even	- (også kalt tipping	-point	-) analyse være tilstrekkelig til å gi en rimelig god
konklusjon om hvorvidt et gitt til	tak er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke. Dette er
diskuterte i tidligere Vista	-rapport om behandling av (alle) ikke	-prissatte virkninger i
Kystverkets samfunnsøkonomi	ske analyser (Vista Analyse 2014	). Dersom det er flere
ikke	-prissatte virkninger, el	ler dersom det er viktig å få fram et 	anslag	 for samlet
samfunnsøkonomisk lønnsomhet av ulike tiltak (for eksempel for å kunne prioritere
mellom tiltak), må vi i større grad vurdere hvilken verdi henholdsvis «lav», «middels» og
«høy» verdi tilsvarer i kron	er, eller i det minste hvil	ket intervall verdien (fra lav 	til høy)
ligger innenfor. Dette kan også brukes i det vi kalte «tipping	-point med 	intervall» i Vista
Analyse (2014	).
6.5.	 	Gjennomgang av økosystemtjenester 	– typisk påvirkning
og verdivurdering
Kostnaden	 ved å samle inn informasjon om verdien av miljøvirkningene ved et tiltak 	bør
stå i forhold 	til 	hvilket bidrag slik informasjon kan gi for sammenligningen mellom tiltakets
nytte og kostnader og for den endelige beslutningen. For mange tiltak er både
investeringen og virkningene potensielt relativt store. Slik vi ser det, ville den ideelle
metode	n i de fleste slike tilfeller være å gjennomføre en ny verdsettingsstudie knyttet til
de aktuelle naturinngrepene, der man bruker verdsettingsmetoder basert en	ten på
oppgitte eller avslørte preferanser for å verdsette de miljøvirkningene de respektive
tiltakene vil medføre. Skal man inkludere ikke	-bruksverdier, er det bare de	 oppgitte
preferanse	-metodene (b	etinget verdsetting og valgeksperimenter) som kan anvend	es	,
jf. beskrivelse av verdsettingsmetoder i kapittel 4	.

Selv om en aller helst skulle gjennomført en	 ny	 verdsettingsstudie 	av 	de større
miljøeffektene av 	et aktuelt tiltak, vil det være nødvendig å vurdere alternativer når tid og
ressurser ikke er 	tilstr	ekkelige til å gjøre en ny verdsettingsstudie	. Verdioverførings	-
metodene 	kan, som vi diskuterte 	i kapittel 4	, være et «nest	-beste» alternativ i slike
tilfeller. En mulighet i dette prosjektet er å gå nærmere inn på internasjonale
verdsettingsstudier for ti	ltak i kystsonen i land det er aktuelt å sammenligne seg med
(det er naturlig å starte med Norden, men Nord	-Amerika og andre områder kan også
være aktuelle). Hvis det viser seg å være få eller lite egnede studier for overføring, er

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	46
det også relevant å se p	å den større 	verdsetting	slitteraturen som verdsetter «lignende»
miljøvirkninger. Slike studier kan i mange tilfeller gi grunnlag for beregning av deler av
verdien av tap eller 	–gevinst ved tiltak. I tillegg til 	verdsetting	sstudier, kan det også være
annen 	litteratur som kan være relevant å overføre fra. Ved bruk av
verdioverføringsmetodikk 	må en være nøye med å vurdere usikkerhet i overføringen, og
vurdere anvendbarhet og overførbarhet på tvers av ulike investeringsanalyser tematisk
og i tid og rom. I noen 	tilfeller vil en ikke komme i mål med 	verdioverføringsmetodikk	,
fordi usikkerheten er for stor. I så fall er det ingen alternativer til en 	ny 	verdsettingsstudie,
hvis en har grunn til å tro at de lokale miljøvirkningene er viktige og bør prissettes.
Dersom	 man er villig til å renonsere på	 prissetting som krav, kan verdi	overføring og
andre metoder alternativt brukes til å understøtte en ikke	-prissatt vurdering.

Vi må derfor forsøke å balansere mellom å finne en tilpasset metodikk som er anvendbar
på kort si	kt, og ha i tankene en mer optimal	, og trolig mer troverdig og faglig forsvarlig	,
metodisk tilnærming for prissetting av lokale miljøvirkninger som Kystverket kan vurdere
å ta i bruk 	på lengre sikt	. En slik metodikk vil trolig måtte inkludere nye verdsetti	ngs	-
studier i Norge siden det er så få slike i dag. Når en over tid får 	gjennomført	 nye
høykvalitets verdsettingsstudier av aktuelle effekter 	for	 de 	økosystemtjenestene	 som
påvirkes mest av Kystverkets tiltak, 	kan disse videre danne grunnlag for 	verdi	overf	øring
til bruk i nye	 investeringsanalyser 	for 	Kystverket	. i hvert fall for noen år fr	emover.	6
Uansett,	 er metoden som er foreslått i 	denne rapporten	 et pionerarbeid i norsk
sammenheng	, da	 det 	er 	svært få 	norske 	verd	settingsstudier 	av lokale miljøvirkninger av
tiltak i kystsonen til nå.

I de følgende delkapitlene vil vi gå gjennom de ulike økosystemtjenestene listet over og
komme med verdianslag der det er mulig.

6.6.	 	Forsynende økosystemtjenester
De forsynende tjenestene vi skal vurdere og eventuelt beregne verdien av er henholdsvis
sjømat (fiske og akvakultur)	 og marine råstoff til fôrressurser, bioenergi og fiber mm	.
Verdienhet
Verdienheten som benyttes for 	vill	fisk og oppdrettsfisk er normalt k	roner	 per k	ilo	gram
fisk.
Nødvendig informasjon
Vi må kjenne endring i k	ilo	gram	 fisk av henholdsvis villfisk og oppdrettsfisk og eventuelt
andre næringer som vil bli påvirket av tiltaket. Utfordringen vil ofte være å kunne fastslå
sammenhengen mellom tiltak	 og påvirkning på fisk/fiske. Tiltaket kan ha ulik påvirkning
i anleggs	- og driftsfase, og det er nødvendig å inkludere virkninger i begge faser. Ikke
minst kan farledstiltak som medfører sprenging ha påvirkninger i anleggsfasen.
Verdianslag
Verdianslag gj	øres på grunnlag av verdi per enhet og antall enheter som blir berørt. Vi
går ikke videre med å verdsette disse tjenestene da det ikke er prisen, men det miljø	- og

6 En	 regner folks preferanser (og dermed avledede verdier) som stabile i	 hvert	 fall over en 5	-10	-
års periode (se for eksempel diskusjon i Lindhjem m. fl. 2014).

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	47
fiskerifaglige grunnlaget for å vurdere konsekvensen av tiltaket som er
hovedutfordringen fo	r dette temaet.
6.7.	 	Opplevelses	- og k	unnskapstjenester
6.7.1.	 Oversikt over 	befolkning, boliger og fritidsboliger 	nær tiltaket
For å få en bakgrunn for å vurdere hvor mange mennesker som potensielt kan påvirkes
av 	tiltakene	, særlig for opplevelses	- og kunnskapstjenester, er det ofte nødvendig med
informasjon om befolkning i området (kommunen eller kommunene, fylket osv.).
Man bør t	a utgangspunkt i 	statistisk sentralbyrå	s (SSB	) statistikk for dagens 	befolkning
og	 forventet b	efolkningsvekst i prosjektets levetid	. Slik statistikk fås på kommunenivå og
også på grunnkretsnivå hvi	s det er behov for mer detaljer	t oversikt.
Det kan også være 	behov for inf	ormasjon om antall personer	 bosatt	, antall 	fritidsboliger,
antall 	boliger etc. 	som finnes i ulik avstand fra tiltaket	 (for 	eks	empel	 tiltaksområde og
tiltakets influensområde)	. Slik informasjon kan enkelt fremskaffes fra tilgjengelige
kartgrunnlag/GIS. Vi kommer tilbake til bruk av slike data nedenfor under beskrivelse av
verdianslag 	for 	de enkelte økosystemtjeneste	ne	. For å få et overblikk over hva slags
område/befolkning tiltaket skjer i, 	er det 	ofte hensiktsmessig	 å fremskaffe slik
informasjon tidlig i prosjektet.
6.8.	 	Rekreasjon og friluftsliv
6.8.1.	 Tilnærming og grunnlag
Avgrensing
Nødvend	ige avgrensinger mot andre økosystemtjenester klargjøres her. Det kan være
nødvendig med avgrensinger for eksempel fordi ulike verdsettingsstudier kan inkludere
hele eller elementer av andre økosystemtjenester	. F	or eksempel kan verdiestimater for
rekreasjo	nsverdier inneholde elementer av verdien av estetiske tjenester.
Verdienhet
Verdienheten som benyttes er r	ekreasjonsverdi (	som tilsvarer det som i økonomien
kalles k	onsumentoverskudd) p	er aktivitetsdag (definert som 	at 	én	 person gjennomfører
én rekreasjons	aktivitet i løpet av én dag, uavhengig av antall timer aktiviteten varer den
dagen)	.
Nødvendig informasjon
Nødvendig informasjon for å kunne beregne endret rekreasjonsverdi er f	orventet
reduksjon i antall aktivitetsdager, og	/eller	 reduksjon i kvaliteten p	å gjenværende
rekreasjonsdager, som følge av 	tiltaket	.
Følgende type rekreasjonsaktiviteter vil kunne bli påvirket av 	tiltak	 i form av støy,
barriereeffekt, visuell forstyrrelse, følelse av mindre urørthet: i) fritidsfiske i 	saltvann	, ii)
jakt	 (på/ved kyst)	, iii) fot	- og sykkelt	urer	/picnic/grilling	 langs kysten	, iv)	 bading	 v) båtturer,
padling, vindsurfing/kiting	, vi) 	dyreobservasjoner (av sjøfugl, sel, hval)	.
I hvor stor grad 	tiltaket	 reduserer	 opplevelsesverdi/rekreasjonsverdi per aktivitet	sdag og
/eller reduksjon i antall rekreasjonsdager av aktivitetene	, avhenger av tilgangen 	til
substitutter. 	 Dette er	 andre 	nærliggende områder som ikke påvirkes av 	tiltaket	, og som
rekreasjonsutøverne 	kan 	flytte sin aktivitet 	til. Tapet i rekreasjonsverdi	 vil da avhenge av
i hvilken grad disse områdene er perfekte substitutter for de område	ne	 som går tapt eller
får forringet sin kvalitet. Det avhenger igjen av kvaliteten på substituttene, 	reisetid/	-

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	48
kostnad til substituttet, 	og 	grad av kødannelse («crowding	») når antall
rekreasjonsområder reduseres p	å 	grunn 	av inngrepet	; og i hvilken grad substitusjon
faktisk forekommer (f	or 	eks	empel kan enkelte rekreasjonsutøver	e være så nært knyttet
til området som berøres	, at de velger å fortsette aktivitetene 	på samme st	ed	 til tross for
redusert rekreasjonsverdi p	er dag).
6.8.2.	 Aktuelle verdsettingsstudier	 og verdier
I dette avsnittet vil vi gå gjennom 	aktuelle	 verdsettingsstudiene som 	kan	 benytte	s til å
komme fram til verdien av en rekreasjonsdag med ulike aktiviteter.
Friti	dsfiske
Navrud (2001, tabell 2) gir en oversikt over norske verdsettingsstudier av fritidsfiske i
ferskvann	 og saltvann.
Oversikten	 viser at fiske etter ørret i mindre innsjøer har vesentlig lavere
rekreasjonsverdi enn elvefiske etter ørret (i gode ørretelver) og betraktelig lavere enn
laksefiske i ferskvann. Den eneste typen fritidsfiske som har lavere rekreasjonsverdi enn
innsjøfisk	e er fiske i saltvann. En verdsettingsstudie a	v fritidsfiske i saltvann på kysten
av Vest	-Agder (ved utløpet til elv	en	 Audna) fant en gjennomsnittlig rekreasjonsverdi p	er
aktivitetsdag lik 46 1994	-kroner	 	som et gjennomsnitt av resultatene fra
transportkost	nadsmetoden og 	betinget 	verdsetting. 	46	 1994	-kroner	, juste	rt opp med
konsumprisindeksen (KPI) (54,5 % 	økning 	fra årsgjenn	omsnitt i 1994 til januar 2016)
under antagelse at fritidsfiskeres opplevelsesverdi har steget i takt med de varer og
tjenester som inn	går i KPI	, utgjør i 2016	-kroner	 70	 kr	oner	/fiskedag i 	saltvann	. Det er
denne verdien vi 	foreslår å	 legge til grunn for fiskeaktivitet i Kystverkets analyser.
Fot	- og sykkel	turer	/picnic/grilling langs kysten
Lindhjem og Magnussen (2012) har tidligere vurder	t verdien av friluftslivsaktiviteter,
særlig i skog, 	bl.a. basert på en	 litteraturgjennomgang av norske og internasjonale
studier, se også NOU 2013:10. Disse studiene bruker enten reisekostnadsmetoden eller
betalingsvillighets	-undersøkelser for å beregne v	erdien av en rekreasjonsdag og/eller 	–
aktivitet. For eksempel viser de til en studie av 	Zandersen og Tol (2009)	 som gjør en
meta	-analyse av 26 studier fra ni land i Europa som har brukt reisekostnadsmetoden til
å anslå rekreasjonsverdi per skogstur (i hovedsak sommertid).	 Vi antar at turer langs
kysten har omtrent samme verdi som turer i skog og mark, og s	etter ver	dien til
gjennomsnitt av intervallet 50	-100kr	 som ble anslått i Lindhjem og Magnussen (2012),
det 	vil si 75 kr	oner	 /aktivitetsdag	.
Jakt
Det 	finnes svært få studier 	om verdien av jakt 	i Norge og i Norden, så overføring fra USA
bør vurderes	 (se Loomis 2005)	. En må her skille mellom småvilt 	– og storviltjakt	. Verdien
er høyest for sist	nevnt	e. Svenske studier antyder i størrelsesorden 	700 kr	oner	/jaktdag
for elgjakt	 (storviltjakt	) (Bomann et al	. 2011). 	Småviltjakt 	kan settes til ca. 	500
kr	oner	/jaktdag	, basert på det relative forholdet mellom småvilt	- og storviltjakt i
amerikanske studier (Loomis 2005)	-studien (h	en	holds	vis US doll	ar 53 og 	US do	llar 70
per jaktdag).	 Det antas at jakt ved kysten/på sjøen er i samme størrelsesorden som
rekreasjonsverdi for småvilt.
Bading
Vi a	nta	r samme rekreasjonsverdi 	for bading 	som 	for 	turer langs kysten 	på sommer	stid;
fotturer	, det 	vil si 75 kr	oner	/aktivitetsdag	.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	49
Aktuelle nordis	ke og andre utenlandske studier
Det finnes 	en stor amerikansk litteratur	 om rekreasjonsverdi for ulike aktiviteter per dag
eller tur.	 Forest Service under US Department of Agriculture 	(USDA) 	har en database
over studier som har beregnet rekreasjonsverdier (konsumentoverskudd) per dag for en
rekke fritidsaktiviteter (se Loomis 	2005	 for en oversikt	). Gjennomsnittsverdien av flere
enn 1200 anslag på rekreasjonsverdi per person per aktivitetsdag i Loomis (2005) er
cirk	a 47 US dollar.
Det finnes også en offentlig tilgjengelig database fra USA med over 2500 anslag på
rekreasjonsverd	i per aktivitet og dag basert på studier i perioden 1958	-2006 	(se figur 	6.1
og 	6.2	).

Figur 	6.1.	 Antall anslag på rekreasjonsverdi for ulike aktiviteter fra amerikansk 	data	base	7

Figur 6.2. 	Gjennomsnittlig rekreasjonsverdi (konsumentoverskudd) per 	aktivitet, US dollar

7 http://recvaluation.forestry.oregon	state.edu/

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	50
6.8.3.	 Hvilken befolkning blir berørt
Hvilken befolkning som faktisk blir berørt, må vurderes ut fra hva kartleggingen sier om
faktisk påvirkning av rekreasjon og friluftsliv. 	Kartlegging av områder avsatt til friluftsliv,
kan si noe om 	hvilke og hva slags områder som blir/kan bli påvirket, men ikke så mye
om hvem eller hvor mange som blir berørt. 	Det	 må derfor gjøre en vurdering av dette
som ledd i analysen for å kunne beregne eventuell endring i rekreasjonsverdier.
Det er viktig først å 	fastslå om det er rekreasjonsaktiviteter knyttet til tiltaksområdet eller
tiltakets influensområde. Hvis det ikke er det, bør økosystemtjenesten være silet ut
allerede i screeningen (hovedtrinn I).
Det kan være grunn til å skille konsekvenser for	 «hverdags	friluftslivet»	 og virkninger på
områder som brukes til helgeutfart eller ferieutfart.
Undersøkelser har vist at en stor andel av befolkningen utøver størsteparten av sitt
friluftsliv i kort avstand fra boligen, og disse områdene er blant annet viktig	e for	 barn	.
Man kan derfor ofte	 legge til grunn at alle som bor i 	umiddelbar nærhet til et tiltak vil	 få
negativ påvirkning på sitt friluftsliv.
Det 	kan 	i tillegg 	være	 statlig sikrede friluftsområder eller andre områder som er kartlagt
som viktige friluftsområ	der som blir berørt av noen 	tiltak.	 Disse antas å bli benyttet av
flere enn dem som bor helt i nærheten av områdene.
Når det gjelder hvilken verdi per rekreasjonsdag som skal benyttes, 	må det vurderes
hvilke rekreasjonsaktiviteter som er mest aktuelle i t	iltakets influensområde. Hvis man
ikke har annen informa	sjon	, er det rimelig å legge til grunn at det er	 verdier knyttet til
rekreasjon utenom jakt som er mest aktuelle å anvende. Disse varierer fra 70 til 105
kroner per dag. 	 Dersom man	 ikke 	har 	informasjon om hvilke aktiviteter som utøves mest
i berørte områder, men vil anta at «turer 	langs kyst, noe fiske i saltvann og bading om
sommeren	» utøves hyppigst, 	kan	 verdien 75 kroner per rekreasjonsdag 	legges 	til grunn.
Anslag for berørt befolkning 	fre	mskaffes fra SSBs statistikk over befolkning i kommuner
og/eller anslag ut fra ka	rtgrunnlag i GIS	. Man kan da sette opp oversikt over berørt
befolkning for henholdsvis hverdagsrekreasjon og eventuelt utfartsområder.
Hvor stor andel av befolkningen utøver 	friluftsliv?
SSBs levekårsundersøkelse	 fra	 2011 vis	te at 92 prosent av befolkningen deltok i en eller
annen form for friluftsliv, i gjennomsnitt 108 dager i året.	 I SSB (2015/25) finner vi at
antall fritidsturer blant alle (både de som er på tur og de som ikke er på tur) er ca. 100
turer per år. Det	te tallet 	kan legges til grunn og	 bruke	s videre i beregningene	 dersom
man ikke har informasjon om det aktuelle området	 der tiltaket gjennomføres	. Med
verdien på 	75	 kroner som utgangspunkt, utgjør dette en rekreasjonsverdi på 	7500	 kroner
i året for 	en 	gjennomsnittsperson	.

Hvor mange 	rekreasjons	dager 	og 	–verdi 	per år	 før tiltaket?
Hvis vi	 	antar	 	at folk i 	tiltaksområdet	 	har samme rekreasjonsmønster som
gjennomsnittsnordmannen, kan vi anta at hver av dem har en rekreasjonsverdi på ca.
7500 kroner i året. Dette er en forenkling, fordi gjennomsnittstallet strengt tatt gjelder
befolkningen mellom 16 og 79 år, mens vi har all	e aldre i befolknings	tall fra SSB	. Man
kan	 likevel benytte denne forenklingen, og det er ikke gitt hvilken retning det vil slå ut på
totalanslaget (barn under 16 er mer aktive enn eldre over 79). Verdien kan så
multipliseres med antall personer som bor inn	enfor 	påvirket område	 for å få	 årlig
rekreasjonsverdi før tiltaket.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	51
Hvor stor nedgang 	i rekreasjonsverdi kan antas 	som følge av tiltaket	?
Vi har få holdepunkter for å vurdere virkninge	r av 	ulike 	tiltak for rekreasjonsbruk og 	-
verdier. Det er grunn til å 	anta at de aller fleste vil kunne utøve like mye friluftsliv etter	 de
fleste	 av Kystverkets 	tiltaket som før, fordi det 	oftest 	er små arealbeslag det er snakk
om, og 	det er sjelden	 spesielt viktige friluftsområder påvirkes i særlig grad. Det kan
imidlertid	 være rimelig å legge til grunn at de som benytter nærrekreasjonsområdene får
sin rekreasjonsverdi noe redusert, fordi de ser/hører/opplever 	tiltaket	 som forstyrrende
eller begrensende for ferdsel, eller fordi de må velge andre områder for sin rekreasjon.
Dette kan gjelde først og fremst anleggsfasen	, eller 	også i 	driftsfasen.	 Fordi vi 	ofte
mangler empiriske holdepunkter for å anslå hvor stor reduksjonen blir, 	kan man i en del
tilfeller	 noe sjablongmessig anta at rekreasjonsverdien for de berørte reduseres 	med 	en
viss prosent (for eksempel) 	10, 	25 	eller	 50 prosent. 	Man kan da anslå	 hva dette betyr for
årlig tap av rekreasjonsverdi og omregnet til nåverdi over tiltakets levetid (når 	man	 legger
til grunn 4 prosent diskonteringsrente og 40 års levetid). Det ant	as at rekreasjonsverdien
per dag (i 2016	-kr) er konstant over tid. Når	 denne enhetsverdien brukes i alle år i
prosjektets levetid antar man at 	rekreasjonsverdien	 ikke øker med forventet
reallønnsvekst	. Dette er 	en streng	 forutsetning som sannsynligvis ikke	 holder da en kan
forvente at	 økt reallønn vil medføre at befolkningens verdsetting av	 rekreasjonsaktiviteter
vil	 øke relativt til de private goder som inngår i 	konsumprisindeksen (	KPI	). Dette peker i
retning av at 	nåverdien av tapet i rekreasjonsverdi er 	en nedre verdi. Større muligheter
for substitusjon av de påvirkede rekreasjonsområder og 	–aktiviteter enn det som er
antatt, vil virke i motsatt retning.
Resultatene kan oppsummeres i en tabell, som illustrert nedenfor.

Tabell 	6.3. Reduksjon i årlig rekreasjonsverdi og nåverdi av verdireduksjonen for
to tenkte tiltaksalternativer	. Tall i millioner kroner.
 	A1	 	A2
Årlig reduksjon i rekreasjonsverdi	 	(0,25	-0,5)*
rekreasjonsverdi i
kroner
(0,25	-0,5	)*
rekreasjonsverdi i
kroner
Nåverdi av	 endret rekreasjonsverdi	 	NÅV [(0,25	-
0,5)*rekreasjonsverdi
i kroner]
NÅV 	[(0,25	-
0,5	)*rekreasjonsverdi
i kroner]

6.9.	 	Estetiske tjenester
6.9.1.	 Tilnærming og grunnlag

Avgrensning
Estetiske tjenester er nært knyttet til landskapsbildet. For rekreasjonstjenestene som 	er
verdsatt i kapittel	et over	 er verdien også nært knyttet til landskapsopplevelsen, og for
disse er verdien av landskapsbildet vanskelig å skille fra verdien av
rekreasjonstjenesten, selv om ulike rekreasjonsaktiviteter kan sies i ulik grad å være
avhengi	g av kvaliteter ved landskapet. Man kan for eksempel tenke seg at de som først
og fremst er ute for å mosjonere i mindre grad har landskapsopplevelser enn de som er
ute for å ta landskapsbilder, men det vil være flytende overganger, og på dette nivået
har 	vi ikke grunnlag for å skille. For å unngå dobbeltelling, verdsettes derfor 	normalt 	ikke
landskapsbilde for rekreasjonsutøverne	 dersom rekreasjon er verdsatt	.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	52
En annen gruppe som kan bli påvirket av endret landskapsbilde, er de som bor 	ved
tiltaks	området	. Man kunne tenke seg å verdsette deres endring i estetiske tjenester ved
deres betalingsvillighet for å unngå den negative landskapsestetiske effekten	, enten ved
å overføre verdier fra tidligere betalingsvillighetsundersøkelser i form av
valgeksperimenter e	ller betinget verdsetting; eller ved 	å utlede be	talingsvilligheten
indirekte ved å anslå 	redusert boligpris som følge av 	tiltaket	.
En annen gruppe som kan oppleve endrede estetiske tjenester som følge av
utbyggingen er de reisende, det som ofte kalles rei	seopplevelse. Når denne opplevelsen
skal vurderes i samfunnsøkonomisk analyse, må vi vurdere denne opplevelsen opp mot
null	-alternativet, altså hvilken reise de ville foretatt dersom den	tte tiltaket 	ikke ble
gjennomført	. Det er lite grunnlag for å vurdere 	hvordan 	Kystve	rkets tiltak vil påvirke
hvordan	 landskapsopplevelse	ne	 vurderes og verdsettes. 	Man vil derfor vanligvis 	ikke
inkluder	e verdsetting av reiseopplevelser	, med mindre det er tiltak som spesielt påvirker
slike opplevelser	.
En siste gruppe som kan berøres av endret landskapsbilde er de som har fritidsbolig 	i
tiltaksområdet og andre tilreisende turister	. Det kan være et visst overlapp mellom disse
eierne av fritidsboliger 	og de som utøver rekreasjon i området, vurdert i kapitt	elet foran.
Man kan imidlertid	 inkludere denne gruppens verdier her, 	for eksempel 	i form av mulig
reduksjon i prisen på fritidseiendommer 	i tiltaksområdet.
Verdienhet
Verdienheten som benyttes er verditap av landskapsestetiske effekter 	per «berørt» 	bolig
(som en nåverdi) 	som Kystverkets tiltak medfører. Velferdstapet i form av
betalingsvillighet p	er år p	er husstand 	for å unngå landskapsinngrep overføres fra en
norsk verdsettingsstudie 	(Vista Analyse, kommer 2016	c) og 	gjøres om til 	boligens
verditap ved å be	regne 	tapt nåverdi over den berørte boligens levetid 	(som antas å være
80 år	) med den anbefalte samfunnsmessige 	diskonteringsrenten på 4	 prosent
(Direktoratet for Økonomistyring 2015).

Nødvendig informasjon
I tillegg til verditap per berørt bolig/hytte 	trengs 	informasjon om 	antall 	«berørte» 	boliger	,
det 	vil si antall 	boliger 	og hytter 	so	m får forringet sin utsikt på grunn av Kystverkets tiltak.
Både boliger og hytter kan få et verditap i form av hva de berørte husstander er villig til
å betale for å unngå 	landskapsestetiske inngrep. Vi antar for enkelthets skyld at
effektene på boliger og hytter er den samme. Selv om landskapsopplevelsen vil påvirkes
flere dager i året for de som har boligen som primærbolig enn som fritidsbolig, antar vi
at folk har sterker	e preferanser for å unngå landskapsestetiske effekter for sin fritidsbolig,
slik at i løpet av ett år opplever hytteeiere samme velferdstap av landskapsinngrepet
som for en primærbolig	.
Aktuelle 	verdsettingsstudier

Norske studier
Det finnes ingen eiendoms	prisstudier	 eller betinget verdsettingsstudier	 i Norge som
verdsetter landskapsestetiske 	effekter av 	Kystverkets tiltak, og de to	 betinget
verdsettingsstudiene	 av 	landskapsestiske effekter av 	kraftlinjer (Navrud et al	. 2008,
Magnussen & Navrud (2009)	) 	som 	finnes ser på effekter hovedsakelig i
innlandslandskap og større effekter enn det Kystverkets tiltak vil kunne gi. 	Siden
landskapsestiske inngrep vanskelig kan måles på en generell kvantitativ skala er det
også	 vanskelig å skalere 	opp eller 	ned en betaling	svillighet/husstand/år for å unngå en
spesifikk landskapsestetisk effekt i en eksisterende studie til å verdsette effekten av et

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	53
av Kystverkets tiltak.	 Et nylig gjennomført valgeksperiment av landskapsestiske effekter
av infrastruktur og søppel i kystsonen	 i Nord	-Norge (Aanesen et al	. 2016) fant imidlertid
en gjennomsnittlig betalingsvillighet for å unngå de landskapsestetiske effektene av
etablering av fiskeoppdrettsanlegg og turistbedrifter til å være henholdsvis 215 og 386
2015	-kroner	/husstand/år. Denne 	internettundersøkelsen av et representativt utvalg av
518 husstander i Nord	-Norge (Nordland, Troms og Fin	nmark) var ett av to like store
utvalg hvor den positive effekten av sysselsetting ved disse virksomhetene er verdsatt
som s	epa	rat komponent, slik at 	verdsettingen av den landskapsestetiske effekten ikke
inkluderer et fradrag for positive eff	ekter av sysselsetting. Den visuelle effekten av
fiskeoppdrettsanlegg antas å ligge nærmest effektene Kystverkets tiltak kan ha og
oppjustert med 	konsumprisindeksen	 til 2016	-kroner	 utgjør dette 220 kr	oner	/husstand/år.
Betalingsvillighet p	er år p	er husstand kan gjøres om til tapt nåverdi over den berørte
boligens levetid som antas å være 80 år med den anbefalte samfunnsmessige
diskonteringsrenten på 4 	prosent	 (Direkto	ratet for Økonomistyring 2015). 	Hvis	 vi antar at
betalingsvilligheten p	er husstand per år er 220 kr	oner	, utgjør nåverdien / verditapet p	er
bolig 5470 kr	oner	.

Nordis	ke og andre utenlandske studier
Det finnes heller ikke nordiske eller andre utenlandske ver	dsettingsstudier av den type
landskapsestetiske effekter som Kystverkets tiltak medfører	 i fiskerihavner og ved
farledstiltak (jf. tabell 2.1)	. En dansk betinget verdsettingsstudie av estetiske effekter av
offshore vindparker i ulike avstander fra land (La	denburg 2008) synes å være de	n mest
relevante nordiske studien å overføre verdier fra, men omfanget av den estetiske
effekten synes å være mye større av en vindpark enn Kystverkets enkelttiltak. Av studier
utenom 	synes 	det 	mest nærliggende	 å sammenligne me	d eiendomsprisstudier av
kraftledninger	. Vista Ana	lyse (kommer 2016	c) gjennomførte	 en analyse av alle studier
internasjonalt som har sett på kraftlinjers 	betydning for boligprisene	, og 	fant som et	 beste
anslag at boligprisene synker med 3 prosent i en avstand på inntil	 150 meter fra
høyspentledninger.	 Det 	er 	imidlertid 	grunn	 til å anta at reduksjonen er 	vesentlig lavere
for de mindre omfattende estetiske effektene i kystsonen enn av en høyspentledn	ing i
nærområdet. Om vi som en illustrasjon antar 0	,5 	prosent	 reduksjon i boligverdi for de
bolige	ne	 hvor de landskapsestiske effektene er synlige og gjennomsnittlig boligverdi på
2 million	er,	 utgjør verditapet 10	 000 kr	oner	 (som også er nåverdien av tapet	). Dette er
noe høyere, men i samme størrelsesorden som 	anslaget for	 boligverditap basert på
betalingsvilligheten fra det norske valgeksperimentet. Siden det er økt usikkerhet ved
overføring fra utenlandske studier	 velger vi å bruke anslaget fra det norske
valgeksperimentet. Omfanget av den landskapsestetiske effekten i denne studien synes
dessuten å være mest sammenlignbar med effektene av Kystverkets tiltak.

Antall berørte
En kan bruke kart	/GIS	, eventuelt komb	inert med 	befaring, for å anslå antall bolig	er og
hytte	r som får sin 	landskaps	utsikt påvirket av Kystverkets tiltak	.
Verdianslag
Det antas en tapt nåverdi p	er berørt bolig og hytte av 	landskapsestetiske effekter 	lik 5740
kroner	.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	54
Tabell 	6.4. Oppsummering av verdianslag, årlig verdi og nåverdi i 	to 	ulike
tiltaksalternativer
 	A1	 	A2
Nåverdi av
verdireduksjon
5740 kr x antall «berørte»
boliger og hytter
5740 kr x antall «berørte»
boliger og hytter

6.10.	 Stedlig identitet, kulturarv og 	-miljø
6.10.1.	 Tilnærming og grunnlag
Verdienhet
Verdienheten som benyttes	 er b	etalingsvillighet p	er «berørt» husstand/år for å unngå
spesifiserte inngrep (her en nærføringseffekt) i kulturminner av henholdsvis lokal,
regional og nasjonal verdi.
Nødvendig informasjon
Antall «berørte» husstander må beregnes (avhengig av om 	kulturminnet er lokalt,
regionalt eller nasjonalt viktig).
6.10.2.	 Aktuelle verdsettingsstudier
Norske studier
Navrud (2007, tabell 2) gir en oversikt over de få norske verdsettingsstudier av
kulturminner som finnes. Resultatene fra disse studiene antyder at nasj	onalt viktige
kulturminner som Nidarosdomen i Trondheim og Bryggen i Bergen (sistnevnte er også
et UNESCO verdensarvsted) verdsettes høyest, dernest historiske bymiljøer
(Kvadraturen i Oslo), og så kulturminner av regional/lokal verdi (helleristninger i Øs	tfold
og Pilgrimsleden fra Oslo til Trondheim). De to studiene 	som er gjennomført for
Nidarosdomen	 viser også at brukere/besøkende til 	et kulturminne	 som forventet har
høyere betalingsvillighet enn et tilfeldig utvalg av befolkningen (som vil bestå av både
brukere og ikke	-brukere). Av 	foreliggende	 norske studie	r er det kun verdsettingsstudien
av Bryggen 	i Bergen som ser på kystkultur. Dette er imidlertid et kulturminne av nas	jonal
verdi	, og betinget verdsettingsstudien er derfor foretatt av et representativ	t utvalg av
Norges befolkning. Kystverkets tiltak synes i hovedsak å påvirke kystkulturminner av
lokal eller regional karakter, og i et mye mindre omfang enn den verdsatte verneplanen
for Bryggen i Bergen. 	Siden effekter på kulturminner i to dimensjoner (v	erdi/viktighet på
lokalt, regionalt	 og nasjonalt nivå; og omfanget	 av effekten på kulturminnet) vanskelig
kan måles på en generell kvantitativ skala er det også vanskelig å skalere 	opp eller 	ned
betalingsvillighet	en	/husstand/år fra et kulturminne til et an	net av ulik geografisk v	erdi	, og
hvor omfanget av effekt er forskjellig	. I mangel av andre norsk	e relevante
verdsettingsstudier, og i påvente av nye verdsettingsstudier, vil vi likevel gjøre bruk av
denne studien for å illustrere størrelsesorden av verdien	 av	 effekter på kystkulturminner
av Kystverkets tiltak. 	Navrud & Axelsen (2003) fant i en betinget verdsettingsstudie av
et representativt nasjonalt utvalg på 480 husstander en gjennomsnittlig betalingsvillighet
lik 188 	2003	-kroner	 som et engangsbeløp for	 et restaureringsprosjekt som ville bevare
dagens tilstand av Bryggen i Bergen, hvor alternativet var at den ville forfalle. 	For lokale
og regionale kystkulturminner som oftest ikke blir direkte berørt, men påvirkes indirekte
ved 	at kystlandskapet	 de ligge	r i påvirkes, kan en anta at betalingsvilligheten er 	noe

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	55
mindre.	 Samtidig kan en anta at lokalbefolkningens betalingsvillighet for kulturminner er
knyttet til kulturminner i kommunen/fylket de bor. 	Som en illustrasjon av
størrelsesordenen 	av verdien 	kan vi	 anta en engangs betalingsvillighet	 lik 150 2003	-
kroner	/husstand for alle husstander i kommunen om kulturminnet er av lokal verdi, og
for alle husstander i fylket om det er av regional verdi	 (og det er få substitutter til
kulturminnet på fylkesnivå).
Diss	e verdie	ne	 er i 2003	-kroner	. For å oppjus	tere til 2016	-kroner	 må økningen i
konsumprisindeksen (KPI) fra årsgjennomsnittet for 2003 til januar 2016 legges til. Dette
utgjør 25	,9 prosent	 jf. SSBs 	konsumpriskalkulator. En oppjustering med KPI forutsetter
at befolkningens verdsetting av kulturminner har økt tilsvarende som
gjennomsnittsprisen for varer og tjenester som inngår i beregningen av KPI, og at det
ikke har skjedd noen relativ verdistigning a	v kulturminner, utover generell prisstigning.
Hvis	 denne enhetsverdien brukes i alle år i prosjektets levetid antar man også at folks
verdsetting av kulturminner ikke øker med forventet reallønnsvekst, og at knappheten
på uberørte kulturminner av den type 	som her påvirkes ikke øker over tid. Dette er
strenge forutsetninger som sannsynligvis ikke holder da en kan forvente at både økt
reallønn og økt knapphet vil medføre at befolkningens verdsetting av kulturminner vil øke
relativt til de private goder som in	ngår i KPI (og at dette har skjedd også fra 2003 og fram
til nå i 2016). Dette peker i retning av at enhetsverdien er et underestimat av effekten på
de kulturminner som berøres av	 Kystverkets tiltak	. I motsatt retning 	synes Kystverkets
tiltak 	heller enn å 	ha irreversible	 effekter (slik som forfall av Bryggen i Bergen) å ha
indirekte effekter på kulturminnene i form av påvirkning av landskapet omkring
kulturminnene. 	Hvis 	vi antar at disse to virkningene i sum er n	ull, kan vi bruke anslaget
på 15	0 2003	-kroner	, som avrundet nedover utgjør 	185 	2016	-kr	oner	/husstand/år 	som
et engangsbeløp 	for alle husstander i de(n) kommunen(e) som berøres dersom
kulturminnet er av lokal verdi, og husstandene i fylket dersom kulturminnet er av
regional verdi (med få substitutter p	å fylkesnivå)	.
Nordiske	 og andre utenlandske studier
Navrud & Ready (2002) gir en oversikt over verdsettingsstudier av kulturminner
internasjonalt, og viser at litteraturen da var dominert av studier av globalt viktige (d	et 	vil
si UNESCO verdensarvsteder) og nasjonalt unike kulturminner. Nyere oversikter over
studiene som er foretatt siste 10	-15 år bekrefter denne trenden; se f	or 	eks	empel	 Rizzo
& Mignosa (2013). Disse studiene er derfor mindre anvendbare i vår kontekst, og det er
uansett mindre overføringsfeil knyttet til å bruke studier fra samme land (d	et 	vil si fra
Norge) og selvsagt også studier som også verdsetter kulturminner av lokal og regional
verdi.
6.10.3.	 Berørte husstander
Antall	 berørte 	husst	ander er husstandene i kommunen	 hvis	 det er et 	kulturminne av lokal
verdi, og alle husstander i fylket om kulturminnet er av regional verdi.
6.10.4.	 Verdianslag
Det antas en engangs betalingsvillighet	 lik 185	 2016	-kr/husstand for alle husstander i
kommunen 	hvis	 kulturminnet er av lokal verdi, o	g for alle husstander i fylket 	hvis	 det er
av regional verdi (og det er få substitutter til kulturminnet på fylkesnivå). Det innebærer
at denne enhetsverdien multiplisert med antall berørte husstander gir nåverdien av
effekten på kulturminnene av Kystverke	ts tiltak.
Verdianslaget	 må 	ses på som illustrasjoner av størrelsesordenen av verdien, i påvente
av mer omfattende høy	-kvalitetsstudier som har mer detaljerte beskrivelse	r av effekten
av Kystverkets tiltak 	på kulturminner av lokal og regional betydning.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	56
Tabell 	6.5. 	Oppsummering av årlig verdi og nåverdi	 for to tenkte tiltaksalternativer
 	A1	 	A2
Beregnet nåverdi
av redusert verdi
av kulturminner
185 kr	oner	/husstand x antall
«berørte» husstander (i
kommunen og fylket for
kulturminner av henholdsvis
lokal og	 regional verdi).
185 kroner/husstand x antall
«berørte» husstander (i
kommunen og fylket for
kulturminner av henholdsvis
lokal og regional verdi).

6.11.	 Vann	- og sediment	rensing
6.11.1.	 Avgrensing
Sjøbunnen i mange havner har forhøyede mengder av ulike miljøgifter. D	ette krever
avbøtende tiltak med tanke på spredning av forurensede sedimenter ved mudring og
deponering av massene.
Forurensede sedimenter påvirker flere økosystemtjenester, som vi omtaler samlet her.
Opprensing i forurensede masser vil ha en verdi for de	n regulerende tjenesten havet har
som avfallsdeponi. I tillegg vil forurensede sedimenter påvirke den forsynende tjenesten
mat ved at fisk og skalldyr blir uspiselig. Dessuten vil bruk/forringelse av denne
regulerende tjenesten ogeå ha negativ innvirkning 	på opplevelses	- 	og
kunnskapstjenester, både bruksverdi (rekreasjonsfiske) og ikke	-bruksverdi. Ved
opprydding i forurensede sedimenter vil alle disse tjenestene bli positivt påvirket. Økt
næringsfiske på grunn av opphevelse av eventuelle kostholds	- og omset	ningsforbud kan
verdsettes ved hjelp av økt nettoverdi av næringsfiske og markedspriser, mens økt
rekreasjonsverdi og økt ikke	-bruksverdi verdsettes ved overføring av verdier fra tidligere
verdsettingsundersøkelser.
Verdien av et rent hav inkludert ren sjø	bunn antas å være viktig for folk 	– både for bruks	-
og ikke	-bruksverdier.
Verdienheten som benyttes er b	etalingsvillighet p	er «berørt» husstand/år for 	ikke	-
bruksverdien.	 Selv om ikke	-bruksverdien i prinsippet kan påløpe hvert år i all fremtid,
begrenser vi	 her denne effekten til anbefalt tidshorisont for infrastrukturprosjekter	.
6.11.2.	 Verdiestimater
Effekten på verdien av kystøkosystemer for tiltak som innebærer opprydding/tildekking
av forurensede sedimenter anslås i form av 	verdien av å 	oppheve kostholdsråd for	 fisk
og skalldyr for havneområder, fjorder og kyststrekninger. 	Dette er en 	sterk 	forenkling,
men det er 	kun	 for denne verdien 	det finnes estimater	 i gjennomførte norske studier.	 I
en del av områdene der det vil ryddes i forurensende sedimenter som del av 	eller følge
av Kystverkets tiltak, vil det ikke være kostholdsråd eller omsetningsforbud.
Overførbarheten må derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle.	 For de områder som får
opphevet kostholdsrådet beregnes antall «berørte» husstander. Om det er en havn ell	er
kystområde innen en kommune av lokal verdi (d	et 	vil 	si at det finnes tilsvarende
uforurensede områder i nabokommuner) antas «berørte» husstander å være antall
husstander i kommunen. Om det påvirkede området dekker flere kommuner antas de
berørte husstan	der å være alle husstander i kommunene. Er det påvirkede området av
regional eller nasjonal verdi, og det ikke finnes nære substitutter for de påvirkede
kystområder i regionen antas de «berørte» husstander å være	 kommunen(e) hvor tiltaket
foretas og naboko	mmunene.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	57

6.11.3.	 Aktuelle verdsettingsstudier
Norske studier
I Norge er det foretatt to betinget verdsettingsstudier av betalingsvilligheten for
opphe	vel	se av kostho	ldsråd og omsetningsforbud som følge av opprydding i
forurensede 	marine 	sedimenter; Magnussen 	og 	Bergland (1996)	 og Barton et al	. (2010).
Begge studiene var av opprydding av forurensede sedimenter i Grenlandsfjorden.
Magnussen og Bergland (1996) fant en gjennomsnittlig betalingsvillighet per husstand
per år lik 500	-1000 2005	-kroner	, mens Barton et al	. (2010) fant en g	jennomsnittlig
betalingsvillighet 	per husstand per år 	for de tre kommunene Grenlandsfjorden ligger i
(Porsgrunn, Bamble og Skien) lik 1507 2005	-kroner	, og 	1000 2005	-kroner	 i
nabokommunene «oppstrøms» for fjorden og i kommunen i nabofjorden	 (Larvik), 10	00
2005	-kroner	/husstand/år 	i disse nabokommunene. Barton et al	. (2010) er basert på et
representativt utvalg i disse kommunene på 364 husstander, og bruker et mer realistisk
verdsettingsscenario for effekter over tid som følge av opprydding av	 forurensede
sedimenter. Det er også en nyere studie som bedre reflekterer preferansene til dagens
befolkning. 	Vi vil derfor bruke 1500 og 1000 2005	-kroner	/husstand per år som
verdianslag for 	henholdsvis 	husstander i kommunene tiltakene gjennomføres i og 	i
nabokommunene. 	Disse	 verdie	ne	 er i 2005	-kroner	. For å oppjus	tere til 2016	-kroner	 må
økningen i k	onsumprisindeksen (KPI) fra årsgjennomsnittet for 2003 til januar 	2016
legges til. Dette utgjør 23	,4 prosent	 jf. SSBs 	konsumpriskalkulator. En oppjustering med
KPI forutsetter at befolkningens verdsetting av 	å oppheve kostholdsråd for fisk og
skalldyr 	har økt tilsvarende som gjennomsnittsprisen for varer og tjenester som inngår i
beregningen av KPI, og at det ikke har skje	dd noen relativ verdistigning av dette
miljøgodet 	utover generell prisstigning. 	Hvis	 denne enhetsverdien brukes i alle år i
prosjektets levetid antar man også at folks verdsetting av 	miljøgodet	 ikke øker med
forventet reallønnsvekst, og at knappheten på 	miljøgodet	 av den type som her påvirkes
ikke øker over tid. Dette er strenge forutsetninger som sannsynligvis ikke holder da en
kan forvente at både økt reallønn og økt knapphet vil medføre 	at befolkningens
verdsetting av dette miljøgodet	 vil øke relativt til de private goder som inngår i KPI (og 	at
dette har skjedd også fra 2005	 og fram til nå i 2016). Dette peker i retning av at
enhetsverdien er et underestimat av effekten	, men dette kan oppveies av at vi tar med
også betalingsvilligheten til husstander i nabokommunene	 under antagelse av at de ik	ke
har nære substitutter til de kys	tområder som påvirkes. 	Vi anvender derfor 	1850 2016	-
kroner	/husstand/år for husstander i kommunen(e) hvor oppryddingstiltaket finner sted,
og 1230 	2016	-kroner	/husstand/år for husstandene i nabokommunene

Nordiske og 	utenlandske studier
Barton et al	. (2010) 	gir en oversikt over de få utenlandske verdsettingsstudiene av
forurensede sedimenter. Siden verdioverføring fra en norsk studiegjennomført nært i tid
innebærer medfører mindre usikkerhet i anslag enn eldre utenland	ske studier er
verdianslaget basert på verdsettingsstudien i Grenlandsfjorden	.
6.11.4.	 Berørt	e husstander
Berørte husstander er alle husstander i kommunen	(e)	 hvor tiltaket finner sted, og om
nabokommunene	 ikke har nære substitutter til de berørte kystområder tas o	gså alle
husstander i nabokommune 	også 	med i «berørte» husstander.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	58
6.11.5.	 Verdianslag
Betalin	gsvillighet per husstand per år er 	1850 2016	-kroner	/husstand/år for husstander i
kommunen(e) hvor oppryddingstiltaket finner sted, og 1230 	2016	–kroner	/husstand/år for
hus	standene i nabokommunene

6.12.	 Vurdering/verdsetting av øvrige økosystemtjenester
De ø	kosystemtjenestene (i tabell 2.8	) er det	 ikke grunnlag for å sette opp 	generelle
verdianslag for	, og disse må vurderes i hvert enkelt tilfelle dersom de påvirkes av tiltaket.

6.13.	 Oppsummering 	– samlet verdsetting
6.13.1.	 Beregnet nåverdi for påvirkede økosystemtjenester
Det legges opp til en oppsummeringstabell som 	gir oversikt over alle beregninger av tapt
og vunnet	 nåverdi for effekter på 	aktuelle økosystemtjenester	. Samlet nåverdi av
kostnadene av naturinngrep over prosjektets 	analyseperiode 	(40 år) og med en
samfunnsmessig diskontering	srente på 4 	prosent	 er 	be	regne	t her	. Prosjektets levetid,
analyseperiode og diskonteringsrente må tilpasses det aktuelle tiltaket som skal
analyseres. 	I disse estimatene er det	 (som utgangspunkt	, jf. kapittel 3.3	) ikke foretatt
realprisjustering, 	det vil si 	ikke lagt inn forventet relativ verdiøkning av natur	- og kulturarv,
og heller ikke lagt inn en forventet befolkningsvekst (og dermed økt «berørt» 	befolkning
som vil verdsette	 å unngå inngrepene). Det er også antatt at tapet kommer allerede fra
2016 og hvert år f	remover. 	Derso	m tapet kommer senere og/eller prosjektet igangsettes
senere, vil nåverdien av skadekostnadene 	eller gevinsten 	beregnet som nå	verdi i dag
bli mindre.
Tabell 	6.6. Oppsummering av beregnet 	endring i	 nåverdi av 	to ulike t	iltaksalternativ	.
Nåverdi i millioner kroner for hver av miljøvirkningene som er prissatt	, og samlet	 nåverdi
 	A1	 	A2	 	Kommentar/forklaring
Mat
Marine råstoff
Rekreasjon
Estetiske tjenester
Naturarv
Kulturarv og s	tedlig identitet
Vann	- og sedimentrensing
Osv.
Total nåverdi av samfunnsøkonomisk
kostnad	/gevinst 	av 	tiltaket

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	59
6.13.2.	 Vurdering av resultater
Det er stor usikkerhet både i 	ekspertvurderingen av effektene som ligger til grunn for
prissettingen av de påvirkede økosystemtjenestene og de enhetsprisene som er brukt i
verdioverføringen. Denne usikkerheten bør en søke å redusere ved mer detaljerte
ekspertvurderinger av effektene og	 ved å gjennomføre flere nye verdsettingsstudier av
de påvirkede økosystemtjeneste	ne	 (som også bør være konstruert med sikte på
verdioverføring og bruk i nytte	-kostnadsanalyser).
Det må også sies at mens man har utviklet metodikken for håndtering av miljøv	irkninger
som ikke	-prissatte virkninger i lang tid og i en rekke case	-studier, er vårt forslag til
prissetting av 	påvirkede økosystemtjenester i denne rapporten	 et pilotarbeid	 trenger
uttesting og videre arbeid	.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	60
7.	 Uttesting	 av foreslått metode
I dette kapittelet teste	r vi	 metodikken foreslått i kapittel 	6 på to eksempler, henholdsvis
et fiskerihavntiltak i 	Sørvær (	Vista Analyse 2015	a) og et far	ledstiltak ved 	Farsun	d (Vista
Analyse 2015	b). Det ble gjennomført forenklede samfunnsøkonomiske analyser	 ved
bruk av KVIRK	-metodikk	 av tiltakene i 2015. Miljøvirkninger ble da vurdert som ikke	-
prissatte virkninger ved bruk av det som 	ble 	kal	t en 	modifisert konsekvensvifte	-metodikk,
i tråd med håndbok og verktøy for KVIRK. Vi vil for henholdsvis fiskerihavn	- og
farledstiltaket først gi en kort 	innledning 	til tiltak og hvilke miljøvirkninger som ble vurdert
og hvordan. Deretter testes metodikken på disse eksemplene, med den informasjon som
er tilgjengelig fra foreliggende analyser (Vista Analyse 2015 a og b).
Både screening	en	 og særlig verdsetting	en	 av enkelte miljøpåvirkninger	 som er
gjennomført i dette kapittelet,	 er med for å illustrere bruken av metoden. Ved praktisk
gjennomføring bør man imidlertid innhente med bakgrunnsinformasjon enn vi har hatt
mulighet 	til for disse eksemplene, og i større grad vurdere hvorvidt verdiene fra kapittel
6 faktisk er overførbare til det tiltaket og det stedet man vurderer i analysene.	 Som vi
understreket i kapittet 6 er det også stort behov for flere verdsettingsestimater, og
verdianslagene må derfor også betraktes som foreløpige. Flere, nye studier kan
redusere usikkerheten i verdianslagene.
7.1.	 	Fiskerihavntiltak	 – Sørvær 	i Finnmark	 fylke
7.1.1.	 Kort beskrivelse av tiltaket
Kystverket har gjennomført et forprosjekt (Kystverket, 2015	a) a	v utdyping av 	havne	-
bassenget o	g etablering av en spuntkai i Sørvæ	r. Fiskerihavna ligger på øya Sørøya i
Hasvik kommune i Finnmark. Fiskeværet har cirka 150 innbyggere, og bebyggelsen er
naturlig konsentrert rundt havneområdet. Hovednæringen i havna er fi	ske og fiske	-
industri. I tillegg er Sørvær godt tilrettelagt for fisketurisme, med overnattings	muligheter
og tilbud om båt	- og fiskeopplevelser.
Norway Seafoods har fiskemottak i Sørvær fiskerihavn, dette legger til rette for stor
trafikk av lokal fiskef	låte og et stort antall fiskefartøy fra fremmedflåten under vinter	- og
vårfisket. Mottaket tar imot hvitfisk, og produksjonen er i hovedsak saltfisk og ferskising.
Øvrige brukere i havna er redningsskøyta RS Ulabrand, samt fraktefartøy som leverer
og hente	r gods ved Norway Seafoods fiskemottak.
Større fiskefartøy gir plassmangel og manøvreringsutfordringer i havna. Aktørene i
havna mener at dagens forhold begrenser aktiviteten. Bakgrunnen for Kystverkets for	-
prosjekt for havna er ønsket om å legge til rett	e for at større skip kan anløpe den ytre del
av havna, samt legge til rette for dypere og mer skjermede liggeplasser for den mindre
flåten i indre del av havna.
Figur 	7.1 gir en oversikt over tiltaksområdet med de aktuelle deltiltakene som er vurdert
i fis	kerihavna. Kystverkets tiltak innebærer utdyping av havne	bassenget og etablering
av en spuntkai.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	61
Figur 	7.1 	Flyfoto over tiltaksområdet i Sørvær fiskerihavn, med lokalisering av
deltiltakene
 	 Kilde: Vista Analyse (2015	a). Basert på Kystverket (2015	a) og Kystinfo.no, bearbeidet av Vista
Analyse
Det er tre alternativer for deponering av masser. Alternativene er beskrevet i for	-
prosjektet for tiltaket (Kystverket, 2015	a). I Vista Analyses (2015	a) utredning ble det tatt
utgang	spunkt i 	ett av alternativene (	alternativ 1	 i Kystverket 2015	a). Det vil si at de
forurensede massene fra utdypingen benyttes til å fylle ut området mellom land og
spuntkaien som etableres i havna. Se figur 	6.1 og 6.2 	for plassering av spunt	kaia.
Resteren	de rene overskuddsmasser deponeres i et sjødeponi i området hvor krysseren
Murmansk ble fjernet, som vist i figur 	7.2.
De to resterende deponialternativene, strandkantdeponi og landdeponi, vil kunne påvirke
den samfunnsøkonomiske nytten av tiltaket. Dette 	blir diskutert og vurdert ved
følsomhetsanalyser 	i Vista Analyse (2015	a), men tas ikke opp i denne rapporten	.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	62
Figur 	7.2 	 	Flyfoto over deponiområde (området der krysseren Murmansk ble fjernet
fra)
 	Kilde: Kystverket (2015	a) og Kystinfo.no, bearbeidet av Vi	sta Analyse	 (2015a).
Tiltaket i 	Sørvær	 fiskeri	havn har et potensial for å generere både positive 	og negative
virkninger for	 næringsaktørene som 	er lokalisert	 i havna	. I det følgende beskriver vi kort
de virksomhetene 	som kan tenkes å bli påvirket av 	tiltaket	 og som er relevante for
vurdering av miljøvirkninger (økosystemtjenester) som følger av tiltaket. For beskrivelse
av øvrige aktører, viser vi til Vista Analyse 	(2015	a).
Sørvær har en geografisk gunstig beliggenhet, med flere store fiskefelt i umi	ddelbar
nærhet. Fiskesesongen er hovedsakelig fra februar til april.
Turistnæringen i Sørvær
Det er godt tilrettelagt for fisketurisme i Sørvær. Det er i hovedsak to bedrifter som tilbyr
overnatting: Sørværstua og Sørvær gjestehus. I tillegg er det tre bed	rifter som tilbyr fiske	-
og båtopplevelser til fisketurister: Fiskarboden, Nordic Sea Angling AB, og Nordic
Sørøya Havfiskecruise.
7.1.2.	 Vurdering av ikke	-prissatte miljøvirkninger i opprinnelig analyse
I dette kapittelet vil vi vurdere de ikke	-prissatte 	virkningene	 som er relatert til miljø, og
gjengi beskrivelsen slik den finnes i Vista Analyse (2015	a). En del av de ikke	-prissatte
virkningene 	ble	 vurdert til ikke å være relevante for tiltaket. For disse gis en kort
begrunnelse for dette.	 Endret ulykkesr	isiko som følge av tiltaket ble håndtert som ikke	-
prissatt virkning i den opprinnelige analysen av tiltaket. Dette 	anses som en virkning som
er utenfor dem som skal vurderes i vår rapport, og omtales derfor ikke.

Fiske og akvakultur
Det er ifølge Kystver	ket (2015	a) ikke registre	rt fiske	- eller havbrukslokaliteter i
tiltaksområdet. 	Det er	 store fiskefelt med fiske med aktive og passive redskaper i

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	63
umiddelbar nærhet 	til 	Sørvær. Tiltakene vil imidlertid mest sannsynlig ikke påvirke fiske
og akvakultur i nær	området. 	Tiltaket i Sørvær 	ble derfor vurdert 	til å ha «ubetydelig» (0)
konsekvens for	 fiske og akvakultur.
Rekreasjon og friluftsliv/turisme
Tiltake	t i Sørvær	, gitt hovedalternativet for deponi, 	vil i stor grad gjennomføres i
kommersielle havneområder og 	vil i	 liten grad påvirke rekreasjonsområder, friluftsliv eller
turisme. Dette avhenger imidlertid av hvilket deponialternaiv som blir valgt. Alternativ 1
(som er hovedalternativet i	 vurderingen	) vil ikke påvirke store nærområder i Sørvær.
Spuntkaia som anl	egges som en forlengelse av dagens kai utenfor fiskemottaket, vil ikke
hindre rekreasjon eller friluftsliv. Utdypingen av Holmenvalen og Storvalen vil kunne
endre landskapsbildet noe, men dette er ikke områder som brukes til rekreasjon eller
friluftsliv i 	særlig grad i dag. Holmenvalen er tørrlagt under lavvann og et attraktivt
område for fugler. Det forventes at dette ikke påvirker friluftslivet i nær	området i særlig
grad. Utdypingen av områdene i havna vil også medføre en renere havn, ettersom de
foruren	sende massene legges bak spuntkaia. Dette kan gjøre det mer attraktivt for
fritidsfartøy og fisketurisme. Roligere havn for den mindre flåten i Sørvær kan også gjøre
havna mer attraktiv for friluftsliv og fisketurisme. Løsmassene som eventuelt skal
deponer	es ved Murmansk	-området forventes ikke å påvirke rekreasjon og friluftsliv i
særlig grad. Samlet konsekvens for friluftslivet 	ble derfor satt 	til «liten positiv» (+).
Kulturminner (kulturell arv)
I henhold til Kystverket (2015	a) er det registrert kulturminner i	 nærheten av	 tiltaks	-
områdene i Sørvær, men ikke i sjø. Dette er illustrert i figur 	6.3.
Det er Sametinget og Finnmark fylkeskommune (ved Tromsø Museum ved Universitetet
i Tromsø) som er kulturminnemyndighet. De har ingen 	merknader til at tiltakene blir
utført. 	Denn	e virkningen	 er derfor ikke vurdert videre.
Figur 	7.3 	Kulturminner i Sørvær
 	Kilde: Askeladden.no og Kystverket (2015	a)
Naturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold
Deponiområdene i deponialternativ 1	 ligge	r innenfor området for foreslått marint vern av
Lopphavet. Verneområdet er vist i figur 	6.4. Havneområdet fra moloen og inn er unntatt

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	64
fra denne verneplanen. Det vil si at utdypingen og deponiområdet bak spuntveggen i
havna ikke er innenfor vernet område.
Figur 	7.4 	Marine verneplaner rundt Sørvær
 	Kilde: Askeladden.no, bearbeidet av Vista Analyse	 (2015a).
Det vernede området pålegger reguleringer og restriksjoner på mulige tiltak i havna. Det
legges opp til at drift og vedlikehold av eksisterende anlegg 	og innretninger kan gjennom	-
føres. Dette krever imidlertid godkjennelse av Fylkesmannens miljø	vernavdeling. Ved
ferdig	stillelse av denne rapporten var ikke søknad om deponiområdet i Murmansk	-
området innvilget. Dette medfører en usikkerhet til endelig ut	fall og valg av deponi	-
alternativ.
På bakgrunn av at tiltakene vil være i k	onflikt med verneområdet i Lopp	havet ga
Kystverket (2015	a) Rambøll Norge AS i oppdrag å utføre en naturtypekartlegging av
deponi	områdene. Denne rapporten utredet kun deponiområden	e for alternativ 2, det vil
si deponialternativet med strandkantdeponi. Rapporten til Rambøll konkluderer med at
det ikke ble registrert viktige naturtyper eller områder som er viktige for fugler og fisk.
Videre mener de at deponitiltaket trolig vil forrin	ge fuglelivet lokalt i Sørvær, men
sannsynligvis ikke påvirke fuglebestandene. Deres hovedkonklusjon er at tiltaket trolig
ikke vil få større negative konsekvenser for naturmiljøet i området.
Det er mulig at disse funnene også er gjeldende for deponialter	nativ 1. Deponi	alternativ
1 er imidlertid et sjødeponi og vil kunne ha andre konsekvenser for naturmiljøet enn et
strandkantdeponi. Det er derfor noe usikkerhet knyttet til dette. I tillegg ytrer Kystverket
(2015	a) at det er en liten usikkerhet om det er 	plass til hele mengden av forurensede
masser bak spuntveggen i havna. Dersom det ikke er plass til alle de forurensede
massene bak spuntveggen, må det avgjøres hvor de resterende forurensede massene
skal deponeres. Der disse massene deponeres, vil de kunne	 ha påvirkning på naturmiljø
og marint biologisk mangfold.
Utover naturvernområdet viser Kystinfo.no at	 følgende rødli	stede fuglearter i området
rundt Sørvær er registrert i Artsdatabanken:
�� 	Strandsnipe. Arten er kategorisert som nær truet.
�� 	Krykkje. Arten 	er kategorisert som sterkt truet.
�� 	Bergirisk. Arten er kategorisert som sårbar.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	65
�� 	Alke. Arten er kategorisert som sårbar.
I tillegg er det registrert en rødlistet selart, steinkobbe. Arten er kategorisert som sårbar.
Med utgangspunkt i rapporten til Rambøll,	 det faktum at deponiområdene ligger innenfor
et naturreservat, og at det er observert dyrearter som er rødlistet og kategorisert som
truet eller sårbare medfør	te at konsekvensen for denne virkningen 	ble vurdert 	som
«middels negativ» (	-).
Forurensede sed	imenter og annen forurensing
Tiltaket kan potensielt gi en positiv virkning dersom det innebærer oppryd	ding av
forurensede sedimenter.	 Ifølge Kystverket (2015) har Multiconsult utført miljøtekniske
undersøkelser av sjøbunnsedimentene i 2013. De rapporterer at sjøbunnen i havna har
forhøyede mengder av TBT, kobber og bly.	8 Dette krever avbøtende tiltak med tanke på
spredning av forurensed	e sedimenter ved mudring og deponering av massene.
I hoveddeponialternativet vil de forurensede massene håndteres og deponeres på en
forsvarlig måte bak en spuntvegg i havna. Det er noe usikkerhet knyttet til volum av
forurensede masser og om det er tilstr	ekkelig plass bak spuntveggen. Gitt at alle de
forurensede massene blir forsvarlig plassert bak spuntveggen, anses fjerning av
forurensede masser i havnebassenget som en positiv virkning av tiltaket. Gitt hoved	-
alternativet for deponi	 ble denne virkningen	 vurder	t til «liten positivt» konsekvens (+).
Landskap/estetiske tjenester
Virkningene vil 	avhenge av hvilket deponialternativ som velges. Hovedalternativet i
denne rapporten er deponi bak spuntkaia i havna og resterende masser i Murmansk	-
området. Dette vi	l ikke ha store konsekvenser for landskapet og estetiske tjenester.
Nye flytebrygger i Holmenvalen og Storvalen vil også endre landskapsbildet. Det antas
imidlertid at konsekvensen av dette er relativt liten. I Storvalen er det allerede noe
aktivitet av f	ritidsfartøy. Rundt ni hus har utsyn mot Holmenvalen, disse husstandene vil
oppleve at det blir mer aktivitet i Holmenvalen og at utsikten endres.
Samlet konsekvens av tiltaket på landskap/estetiske tjenester vurderes som «liten
negativ» (	-).
7.1.3.	 Oppsummerin	g av ikke	-prissatte miljøvirkninger i opprinnelig analyse
Vurdering av ikke	-prissatte miljøvirkninger kan oppsummeres i følgende tabell:

8 TBT står for 	Tributyltinnforbindelser. TBT er tungt nedbrytbart og hoper seg opp i organismer.
Stoffene er giftige for vann	levende organismer.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	66
Tabell 	7.1. Oppsummering av ikke	-prissatte miljøvirkninger i opprinnelig analyse
Ikke	-prissatte 	miljø	virkning	er 	Konse	kvensv	urdering*
(Fiske) og akvakultur	 	0
Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	+
Kulturminner (kulturell arv)	 	0
Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	 	-
Forurensede sedimenter og annen forurensning	 	+
Landskap/estetiske tjenester	 	-
*Definisjon av 	vurderingen av ikke	-prissatte virkninger fra meget stor positiv konsekvens (++++)
til meget stor negativ konsekvens (	----	), angir at virkningen er vurdert til ikke å være signifikant
forskjellig fra null.
7.1.4. Vurdering/beregning av miljøvirkninger med	 foreslått metode	 - screening
Vi har ikke innhentet ny informasjon for gjennomføring av vurderingene i dette avsnittet.
Vi har kun bygd på informasjon i Vista (2015	a). Hvis det var denne analysen som skulle
vært gjennomført for prosjektet, ville vi 	antagelig ha innhentet noe annen informasjon i
stedet for eller i tillegg til den informasjonen som ble innhentet for gjennomføring av
analysen av ikke	-prissatte virkninger i den tidligere gjennomførte analysen.
Når vi i tabell 7.1 allerede har en oppsumme	ring av hvilke miljøvirkninger som er funnet
relevante og vurderingen av dem, kan det virke litt omstendelig å gjennomføre en
screening av alle økosystemtjenestene i tabell 2.	8. Vi har likevel gjort det, for hvis dette
var en «ny» analyse ville man jo ikke	 kjenne de vurderingene som er oppsummert i tabell
7.1.	 Det vil i det følgende være noen gjentagelser av tekst fra avsnitt 7.1.2. 	Dette gjøres
for at dette avsnittet skal fremstå som en fullstendig gjennomføring av
screeningsprosessen som er foreskrevet fo	r alle økosystemtjenestene.
Mat
Viktighet (verdi) av økosystemtjenesten for mennesker
Det er ikke registrert fiske	- eller havbrukslokaliteter i tiltaksområdet, men det er store
fiskefelt i umiddelbar nærhet. Store fiskefelt anses generelt å ha høy viktighe	t og verdi	,
men det 	gis ikke så mye grunnlag for å vurdere hvor store og viktige 	de aktuelle 	feltene
er. Siden dette er en screening, ønsker vi ikke å utelate økosystemtjenester som kan
vise seg viktige (ha stor verdi) ved grundigere vurderinger. Vi setter	 viktighet til
«middels	».
Hvor mye/ i hvilken grad vil til	taket påvirk	e økosystem og økosystemtjeneste
Tiltaket vil mest sannsynlig ikke påvirke f	iske og akvakultur i området, i	følge Vista
Analyse (2015	a). Det vil si at størrelse (påvirkningsgrad) settes 	til 0.
Samlet vurdering
Samlet vurdering er oppsummert i tabell 7.2	 og blir «null» for denne tjenesten	.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	67
Tabell 	7.2. V	elferdskonsekvens	matrise	 for øko	systemtjeneste	n mat
 	 	Viktighet (verdi) for mennesker
0-ikke
aktuell	 i
området
1-lav	 	2-middels	 	3-høy

Påvirkningsgrad
0-ingen	 	0 	0 	0 	0
1-lav	 	0 	0 	0 	-/+
2-middels	 	0 	0 	-/+ 	--/++
3- høy	 	0 	-/+ 	--/++	 	--/++

Marine ressurser som råstoff
Viktighet (verdi) av økosystemtjenesten for mennesker
Denne økosystemtjenesten, eller grunnlaget for denne, er ikke 	beskrevet i Vista Analyse
(2015	a). Det er ingenting i beskrivelsen av tiltak eller ikke	-prissatte miljøvirkninger som
tilsier at det er slike tjenester i det aktuelle området. Denne settes derfor til «ikke
registrert i området», som gir 0.
Hvor mye/ i hvil	ken grad vil tiltaket påvirke økosystem og økosystemtjeneste
Det er ikke nødvendig å vurdere påvirkningsgrad når disse økosystemtjenestene ikke er
til stede i utgangspunktet (og ikke vil bli det som følge av tiltaket).
Samlet vurdering
Samlet vurdering er 	oppsummert i tabell 7.3.
Tabell 	7.3. V	elferdskonsekven	smatrise	 for 	økosystemtjeneste 	fiber, bioenergi, marine
ressurser som råstoff
 	 	Viktighet (verdi) for mennesker
0-ikke
aktuell	 i
området
1-lav	 	2-middels	 	3-høy

Påvirkningsgrad
0-ingen	 	0 	0 	0 	0
1-lav	 	0 	0 	0 	-/+
2-middels	 	0 	0 	-/+ 	--/++
3- høy	 	0 	-/+ 	--/++	 	--/++

Rekreasjon
Viktighet (verdi) av økosystemtjenesten for mennesker
Beskrivelsen av påvirkning på rekreasjon og friluftsliv/turisme i Vista Analyses rapport
fra 2015, sier relativt lite 	om dagens bruk av tiltaks	- og influensområde	t til rekreasjon. I
hovedsak gjennomføres tiltaket i kommersielle havneområder, der det er lite aktuelt med
de fleste rekreasjonsaktiviteter. Hovedalternativet for deponi vil heller ikke påvirke
nærområder som er	 aktuelle for friluftsliv. Utdyping av Ho	lmenvalen og Storvalen vil
kunne endre landskapsbildet noe, men dette er ikke områder som brukes til rekreasjon
eller friluftsliv i særlig grad i dag. Det er fritidsfartøy og fisketurisme i havna, men
omfanget er ik	ke kjent. Viktighet (verdi) av dette området for folks rekreasjonsverdier,
settes til middels.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	68
Hvor mye/ i hvilken grad vil tiltaket påvirke økosystemet og økosystemtjenesten
Beskrivelsen i Vista Analyse (2015	a) gir ikke eksplisitt uttrykk for tiltaket	s
påvirkningsgrad, men vi vil ta med de forholdene som sier noe om antatt påvirkning.
Generelt sies det at tiltaket, gitt hovedalternativet for deponi, i liten grad vil påvirke
rekreasjonsområder, friluftsliv eller turisme, men at dette avhenger av hvilket
deponialternativ som velges. Spuntkaia som skal anlegges, vil ikke hindre rekreasjon.
Utdyping av områdene i havna vil medføre renere havn, ettersom de forurensede
massene legges bak spuntkaia. Dette kan gjøre det mer attraktivt for fritidsfartøy og
fiske	turisme. Roligere havn for den mindre flåten i Sørvær kan også gjøre havna mer
attraktiv for friluftsliv og fisketurisme. Basert på beskrivelsen i Vista Analyse (2015	a) ser
det ut til at tiltaket i liten grad vil påvirke friluftslivet negativt 	-med forbeho	ld om at andre
deponialternativer enn hovedalternativet kan ha andre virkninger. Det kan derimot
oppstå positive virkninger for småbåtfolket og fisketurismen. Vi vet lite om hvor mange
småbåteiere og fisketurister som kan få bedre forhold. Dette ville man 	samlet mer
informasjon om dersom denne vurderingsformen hadde vært benyttet ved
gjennomføring av den samfunnsøkonomiske analysen. Nå må vi basere oss på de
vurderingene som er gjort i tidligere rapport, og setter ut fra dette påvirkningsgraden til
middels 	positiv.

Samlet vurdering
Samlet vurdering 	blir da «+», og 	er oppsummert i tabell 7.4.

Tabell 	7.4. V	elferdskonsekven	smatrise	 for 	økosystemtjeneste 	rekreasjon
 	 	Viktighet (verdi) for mennesker
0-ikke
aktuell	 i
området
1-lav	 	2-middels	 	3-høy

Påvirkningsgrad
0-ingen	 	0 	0 	0 	0
1-lav	 	0 	0 	0 	-/+
2-middels	 	0 	0 	-/+ 	--/++
3- høy	 	0 	-/+ 	--/++	 	--/++

Estetiske verdier
Viktighet (verdi) av økosystemtjenesten for mennesker
Vi vet	 relativt lite om verdien av landskapet og de estetiske tjenestene slik de oppleves
av folk i området i dag, ut fra foreliggende dokumentasjon (Vista Analyse 2015	a). 	I og
med at det ikke nevnes spesielt i forprosjekt eller annet	 grunnlagsmateriale	, er det 	grunn
til å anta at det ikke er spesielle estetiske verdier i området, det vil si ikke landskapstyper
eller lignende som skille seg spesielt mye ut. For å være på den sikre siden ved relativt
lavt kunnskapsnivå, settes verdien til middels.
Hvor mye/ i hvil	ken grad vil tiltaket påvirke økosystem og økosystemtjeneste
Virkningen vil avhenge av hvilket deponialternativ som velges. Ved valg av
hovedalternativet, som er deponi bak spunktkaia i havna og resterende masser i
Murmansk	-området, vil det ikke ha store k	onsekvenser og dermed påvirkning for
landskapet og estetiske tjenes	ter, ifølge Vista Analyse (2015a	).
Nye flytebrygger i Holmenvalen og Storvalen vi endre landskapsbildet, men det antas at
påvirkningen er relativt liten. I Storvalen er det allerede noe akt	ivitet av fritidsfartøy.
Rundt ni hus har utsyn mot Holmenvalen, og disse husstandene vil oppleve at det blir
mer aktivitet i Holmenvalen og at utsikten endres. Påvirkningsgraden settes til middels.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	69
Samlet vurdering
Samlet vurdering fremgår av tabell 7.5. 	og blir « 	- ».

Tabell 	7.5. V	elferdskonsekven	smatrise	 for økosystemtjeneste	 estetiske verdier
 	 	Viktighet (verdi) for mennesker
0-ikke
aktuell i
området
1-lav	 	2-middels	 	3-høy

Påvirkningsgrad
0-ingen	 	0 	0 	0 	0
1-lav	 	0 	0 	0 	-/+
2-middels	 	0 	0 	-/+ 	--/++
3- høy	 	0 	-/+ 	--/++	 	--/++

Naturarv
Viktighet (verdi) av økosystemtjenesten for mennesker
Deponiområdene i deponialternativ 1 ligger innenfor området for foreslått marint vern av
Lopphavet. Havneområdet fra moloen og inn er unntatt fra denne verneplanen. Det vil si
at utdypingen og deponiområdet bak spuntveggen i havna ikke er innenfor vernet
område. Deponialternativ var imidlertid ikke endelig avklart da grunnlagsrapporten ble
skrevet.
På bakgrunn av at tiltaket vil være i konflikt med verneområdet i Lopphavet ble det utført
en naturtypekartlegging av deponiområdene for deponialternativ 2, det	 vil si alternative
med strandkantdeponi. Rapporten fra Rambøll konkluderte med det ikke ble registrert
viktige naturtyper eller områder som er viktige for fisk og fugl.
Utover naturvernområdet viser Kystinfo.no at det er flere rødliste	de fuglearter i omr	ådet
rundt Sørvær (Vista Analyse 2015	a).
Naturvernområde og rødlistede arter tilsier at området har naturverdier utover den lokale
«hverdagsnaturen». Grunnlagsrapportene gir imidlertid litt lite grunnlag for å vurdere
dette nøyere, og det er ikke gjort und	ersøkelser av hvor stort omland som eventuelt vil
ha faktisk betalingsvillighet knyttet til å beholde disse verdiene. Det er også en viss
usikkerhet knyttet til i hvilken grad tiltaket kommer i berøring med disse verdiene.
Vi har satt verdien til «middels»	.
Hvor mye/ i hvilken grad vil tiltaket påvirke økosystem og økosystemtjeneste
Rambølls rapport konkluderer med at	 deponitiltaket trolig vil forringe fuglelivet lokalt i
Sørvær, men sannsynligvis ikke påvirke fuglebestandene. Deres hovedkonklusjon er at
tiltaket trolig ikke vil få større negative konsekvenser for naturmiljøet i området.
Det er mulig at disse funnene også vil gjelde for deponialternativ 1. Dette alternativet er
imidlertid et sjødeponi og vil kunne ha andre konsekvenser for naturmiljøet enn 	et
strandkantdeponi. Det er derfor noe usikkerhet knyttet til dette. I tillegg skriver Kystverket
(2015) at det er en liten usikkerhet om det er plass til hele mengden av forurensede
masser bak spuntveggen i havna. Dersom det ikke er plass til alle de foru	rensede
massene bak spuntveggen, må det avgjøres hvor de resterende forurensede massene
skal deponeres. Der disse massene deponeres, vil de kunne ha påvirkning på naturmiljø
og marint biologisk mangfold.
Det er en viss usikkerhet knyttet til faktisk påvir	kning på naturmiljø, og det er derfor også
usikkerhet om hvordan folk vil vurdere (verdsette) eventuelle påvirkninger. Vi har satt
påvirkningsgrad til «middels».

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	70
Samlet vurdering
Samlet vurdering fremgår av tabell 7.6 og blir « 	- ».

Tabell 	7.6. V	elferdskonsekven	smatrise	 for økosystemtjeneste	 naturarv
 	 	Viktighet (verdi) for mennesker
0-ikke
aktuell i
området
1-lav	 	2-middels	 	3-høy

Påvirkningsgrad
0-ingen	 	0 	0 	0 	0
1-lav	 	0 	0 	0 	-/+
2-middels	 	0 	0 	-/+ 	--/++
3- høy	 	0 	-/+ 	--/++	 	--/++

Kulturarv og stedsidentitet
Viktighet (verdi) av økosystemtjenesten for mennesker
Det er kulturminner i nærheten av til	taket, men ikke i sjø. Verdien 	eller muligheter for å
vurdere verdien fremgår ikke av grunnlagsmaterialet.
Hvor mye/ i hvilken grad vil t	iltaket påvirke økosystem og økosystemtjeneste
Det fremgår av Vista analyse (2015	a) at kulturminnemyndigheten ikke har innvendinger
mot	 at tiltaket blir gjennomført. Vi tolker det slik at tiltaket ikke vil påvirke tiltaket
(påvirkningsgrad lik 0).
Samlet v	urdering
Samlet vurdering fremgår av tabell 7.	7 og blir «	0».

Tabell 	7.7. V	elferdskonsekven	smatrise	 for økosystemtjeneste 	kulturarv og stedsidentitet
 	 	Viktighet (verdi) for mennesker
0-ikke
aktuell i
området
1-lav	 	2-middels	 	3-høy

Påvirkningsgrad
0-ingen	 	0 	0 	0 	0
1-lav	 	0 	0 	0 	-/+
2-middels	 	0 	0 	-/+ 	--/++
3- høy	 	0 	-/+ 	--/++	 	--/++

Vann	- og s	ediment	rensing
Viktighet (verdi) av økosystemtjenesten for mennesker
Sjøbunnen i havna har forhøyede mengder av TBT, kobber og bly. Dette krever
avbøtende tiltak med tanke på spredning av forurensede sedimenter ved mudring og
deponering av massene.
Forurensede sedimenter påvirker flere økosystemtjenester, men vi omtaler al	le her.
Opprensing i forurensede masser vil ha en verdi for den regulerende tjenesten havet
som avfallsdeponi. I tillegg til forurensede sedimenter påvirke den forsynende tjenesten
mat ved at fisk og skalldyr blir uspiselige. Dessuten vil bruk/forringelse 	av denne
regulerende tjenesten også ha negativ innvirkning på opplevelses	- 	og
kunnskapstjenester, både bruksverdi (rekreasjonsfiske) og ikke	-bruksverdi. Ved
opprydding i forurensede sedimenter vil alle tre tjenester bli positivt påvirket. Økt
næringsfiske 	på grunn av opphevelse av eventuelle kostholds	- og omsetningsforbud kan
verdsettes bed hjelp av økt nettoverdi av næringsfiske og markedspriser, mens økt

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	71
rekreasjonsverdi og økt ikke	-bruksverdi verdsettes ved hjelp av
Grenlandsundersøkelsene.
Verdien av et	 rent hav inkludert ren sjøbunn antas å være viktig for folk 	– både for bruks	-
og ikke	-bruksverdier som nevnt over. Denne havna har først og fremst lokal betydning,
slik at antall berørte ikke antas å være så svært mange.	 Verdien settes til «middels».
Hvor	 mye/ i hvilken grad vil tiltaket påvirke økosystem og økosystemtjeneste
I hoveddeponi	-alternativet vil de foru	rensede massene håndteres og deponeres på en
forsvarlig måte bak en spuntvegg i havna. Gitt at alle de foru	ren	sede ma	ssene bli	r
forsvarlig plasse	rt bak spuntveggen	, an	ses fjerning av forurens	ede masse	r i
havnebassenget som en positiv virkning. Det antas at denne håndteringen vil fjerne alle
forurensede masser, og dermed ha påvirkning på alle de tre økosystemtjenestene nevnt
over som har sammenheng 	med forurensede sedimenter. Påvirkningsgrad settes til
middels.
Samlet vurdering
Samlet vurdering fremgår av tabell 7.8	 og blir «+	».

Tabell 	7.8. V	elferdskonsekven	smatrise	 for økosystemtjeneste vann	- og sedimentrensing
 	 	Viktighet (verdi) for mennesker
0-ikke
aktuell i
området
1-lav	 	2-middels	 	3-høy

Påvirkningsgrad
0-ingen	 	0 	0 	0 	0
1-lav	 	0 	0 	0 	-/+
2-middels	 	0 	0 	-/+ 	--/++
3- høy	 	0 	-/+ 	--/++	 	--/++

Erosjonsbeskyttelse
Denne tjenesten eller miljøvirkninger som «ligner», er ikke vurdert i den
samfunnsøkonomiske analysen gjennomført for tiltaket (Vista Analyse 2015c), og
tiltaksbeskrivelsen gir heller ikke grunnlag for å vurdere denne tjenesten. Vi har derfor
ikke vurdert denne tjenesten videre.

Naturskadebeskyttelse
Denne tjenesten eller miljø	virkninger som «ligner», er ikke vurdert i den
samfunnsøkonomiske analysen gjennomført for tiltaket (Vista Analyse 2015c), og
tiltaksbeskrivelsen gir heller ikke grunnlag for å vurdere denne tjenesten. Vi har derfor
ikke vurdert denne tjenesten videre.
7.1.4.	 Res	ultat av screeningen
Resultatene for hver tjeneste	 vi har gjennomgått ovenfor, er	 oppsummer	t i tabell	en
nedenfor	 (tabell 	7.9).
Resultatet av screeningen er at det er to økosystemtjenester som blir positivt påvirket av
tiltaket, nemlig rekreasjonstjenester og vann	- og sedimentrensing, mens to tjenester blir
negativt påvirket; estetiske verdier og naturarv. Øvrige økosystemtjenester	 blir ikke
påvirket eller vi har ikke grunnlag for å vurdere påvirkningsen i tilfellet

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	72
erosjonsbeskyttelse og naturskadebeskyttelse fordi disse virkningene ikke var
omtalt/vurdert i grunnlagsrapporten.
For økosystemtjen	estene som ble positivt eller negativ	t påvirket, kan man tenke seg å
bruke dette som resultat og vurdere dem i en tipping	-point	-analyse, som beskrevet i
avsnitt 6.	4.1	 og nærmere beskrevet i Vista Analyse (2014), eller gå videre med
verdivurdering. I dette tilfellet vil vi gå videre med verdiv	urdering, i tråd med beskrivelsen
i kapittel 6.5.	 for å illustrere hvordan slike verdivurderinger skal gjøres.
Tabell 	7.9. Re	sultater 	av	 screeningen
Økosystemtjeneste	 	Velferdskonsekvens
(resultat	 fra tabell	 7.2-7.8	)
Eventuelt s	upplerende
kvalitativ 	informasjon
Mat	 	0
Marine ressurser som råstoff	 	0
Rekreasjon	 	+
Estetiske verdier	 	-
Naturarv	 	-
Kulturarv og stedsidentitet	 	0
Vann	- og sediment	rensing 	 	+
Erosjonsbeskyttelse	 	X
Naturskadebeskyttelse	 	X
X= ikke grunnlag for å vurdere
7.1.5.	 Videre 	vurdering og verdsetting	 - rekreasjon
For bakgrunn om forutsetninger om verdier, berørt befolkning osv., viser vi til kapittel 6.6.
Avgrensing
Det kan være nødvendig med avgrensinger for	di rekreasjonsverdier 	kan 	inneholde
elementer av verdien av estetiske 	tjenester.	 Dette tas hensyn til ved verdsetting av
estetiske tjenester i neste delkapittel.
Verdienhet
Verdienheten som benyttes er r	ekreasjonsverdi (	som tilsvarer det som i økonomien
kalles k	onsumentoverskudd) p	er aktivitetsdag (definert som at én	 person 	gjennomfører
én rekreasjonsaktivitet i løpet av én dag, uavhengig av antall timer aktiviteten varer den
dagen)	.
Når det gjelder hvilken verdi per rekreasjonsdag som skal benyttes, må det vurderes
hvilke rekreasjonsaktiviteter som er mest aktuelle i tiltakets influensområde. 	Det er
fritidsfiske og båtliv som ble nevnt som de fritidsaktivitet	ene som blir positivt påvi	rket av
tiltaket mens 	ingen blir negativt påvirket, i	følge grunnlagsrapporten (jf. screeningen i
7.1.4.). 	Vi har ikke egne rekreasjonsverdiestimater for båtliv, men legger til grunn	 at 	vi
kan benytte verdier som for	 turer langs kyst	en og 	fiske i 	saltvann	 og benytter v	erdien 75
kroner per rekreasjonsdag.
Anslag for berørt befolkning fremskaffes fra SSBs statistikk over befolkning i kommuner
og/eller anslag ut fra kartgrunnlag i GIS. Man kan da sette opp oversikt over berørt
befolkning for henholdsvis hverdag	srekreasjon og eventuelt utfartsområder.	 Det er 1054
personer i Hasvik kommune (ssb.no) og ca. 150 personer som bor i fiskeværet (jf.
beskrivelsen i 7.1.1.).

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	73
Hvor stor andel av befolkningen utøver friluftsliv?
Uten andre holdepunkter, legger vi til 	grunn tidligere refererte tall for befolkningens
deltagelse i friluftsliv, og m	ed verdien på 	75	 kroner som utgangspunkt, utgjør dette en
rekreasjonsverdi på 	7500	 kroner i året for 	en 	gjennomsnittsperson	.

Hvor stor 	økning	 i rekreasjonsverdi kan antas 	som 	følge av tiltaket	?
Vi har få holdepunkter for å vurdere virkninger av ulike tiltak for rekreasjonsbruk og 	-
verdier	 i foreliggende rapporter (Kystverket 2015	a og Vista Analyse 2015	a).
Vi har ikke oversikt over hvor mange båteiere og fritidsfiskere som vil	 få bedret sine
forhold. En bedre oversikt kunne man antagelig fått hvis man hadde samlet inn slik
informasjon som del av informasjonsinnhentingen til analysen	, og det bør gjøres i
fremtidige analyser, men vi har ikke hatt mulighet til det her	.
Vi velger d	erfor en forenklet tilnærming, og vurderer hvor mange som kan bli påvirket. Vi
kan tenke oss at det kun er de som bor i fiskeværet som får forbedrede forhold, dette er
ca. 150 personer. Eller vi kan anta at alle i kommunen får forbedringene, dette er 1054
personer.	 Det virker ikke rimelig at alle i kommunen får bedrede forhold, men kanskje
flere enn dem som bor i fiskeværet. Samtidig er det ikke nødvendigvis alle som har
fritidsbåt og/eller driver fritidsfiske. Hvis vi legger til grunn at alle i fiskeværet 	eller
halvparten av alle i kommunen nyter godt av forbedringen, angår forbedringen fra 150	-
527 personer.
Det er også vanskelig å anslå hvor mye bedre forholdene blir for disse, 	noe som blant
annet har sammenheng med hvor stor del av deres rekreasjon som e	r knyttet til fritidsbåt
og/eller fritidsfiske. Også dette burde en innhentet mer informasjon om i en faktisk
analyse. Her antar vi s	jablongmessig at forbedringen blir 10	-25 prosent.
Resultatene kan oppsummeres i en tabell, som illustrert nedenfor	 og vise	r at estimert
nåverdi av forbedringer er ca. 2	-20 millioner kroner. Det øvre tallet i intervallet synes
høyt, og i en faktisk analyse burde man jobbe mer med grunnlagsdatatene for å forsøke
å redusere størrelsen på intervallet	.

Tabell 	7.10	. Økning	 i årlig rekreasjonsverdi og nåverdi	 for	 tiltaksalternative	t. Tall i millioner
kroner
 	Verdi i kroner
Årlig reduksjon i
rekreasjonsverdi
(0,1	-0,25)7500*(150	-527)=	kr 	112	 500 	– 988
125
Nåverdi av endret
rekreasjonsverdi
2,25 	- 20 mill	ioner 	kroner

7.1.6.	 Videre 	vurdering og verdsetting 	- estetiske tjenester
Avgrensning
Estetiske tjenester er nært knyttet til landskapsbildet. For rekreasjonstjenestene som er
verdsatt i kapittelet over er verdien også nært knyttet til landskapsopplevelsen, og for
disse er verdien a	v landskapsbildet vanskelig å skille fra verdien av
rekreasjonstjenesten, selv om ulike rekreasjonsaktiviteter kan sies i ulik grad å være
avhengig av kvaliteter ved landskapet. For å unngå dobbeltelling, 	har vi 	derfor 	ikke
verdsatt 	landskapsbilde	t for rek	reasjonsutøverne 	fordi	 rekreasjon er verdsatt.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	74
En annen gruppe som kan bli påvirket av endret landskapsbilde, er de som bor ved
tiltaksområdet.	 Deres 	verdsett	ing antas ikke inkludert i rekreasjonsverdiene, og vi vil
derfor beregne denne verdien	 ved å utled	e betalingsvilligheten indirekte ved å anslå
redusert boligpris som følge av tiltaket. 	Vi har ikke inkludert eventuelle eiere av
fritidsbolig da disse antas å kunne være overlapp med rekreasjonsverdier.
Verdienhet
Verdienheten som benyttes er verditap av landskapsestetiske effekter per «berørt» bolig
(som en nåverdi) som Kystverkets tiltak medfører. Velferdstapet i form av
betalingsvillighet per år per husstand for å unngå landskapsinngrep overføres fra en
norsk ver	dsettingsstudie og gjøres om til boligens verditap ved å beregne tapt nåverdi
over den berørte boligens levetid (som antas å være 	80 år)	 med den anbefalte
samfunnsmessige diskonteringsrenten på 4 prosent (Direktoratet for Økonomistyring
2015).

Antall berø	rte
En kan bruke kart	/GIS	, eventuelt komb	inert med 	befaring, for å anslå antall boliger og
hytte	r som får sin 	landskaps	utsikt påvirket av Kystverkets tiltak	. Her er det i
grunnlagsrapporten beskrevet at åtte hus vil få sin utsikt påvirket, og dette legges til
grunn i beregningene	 (jf. kapittel 6.7.)	.

Verdianslag
Det antas en tapt nåverdi pr berørt bolig og hytte av landskapsestetiske effekter lik 5740
kroner	. Dette tallet kan være noe høyt på grunn av anslag for boligens verdi (2 millioner
kroner). Man kunne også gjøre nye beregninger med bruk av priser på solgte boliger i
aktuelle kommune. I og med at det er få solgte boliger i den aktuelle kommunen og fordi
det er svært få berørte boliger, slik at utslaget av noe endring i boligpris uansett vil gi seg
små utslag i totalverdi, har vi valgt å legge gjennomsnittsverdien som fremkom i kapittel
6 til grunn.
Resultater med disse forutsetningene er oppsummert i tab	ellen nedenfor.	 Dette er
uansett et svært lavt beløp som i liten grad vil gi utslag på total beregnet verdi. Vi har
sjablongmessig vurdert hvilke utslag det vil gjøre om man antar at nåverdien reduseres
eller økes med 50 prosent fra utgangsverdien på ca. 5	0 000 kroner.

Tabell 7.	11	. Oppsummering av verdianslag, årlig verdi og nåverdi i ulike tiltaksalternativer
 	Verdi i kroner
Nåverdi av verdireduksjon	 	5740 kr x 8= kr 51 660
Sjablongmessig nedre og øvre intervall	 	Kroner 25	 000 	– 75 000

7.1.7.	 Videre vurdering og verdsetting 	– naturarv
Som beskrevet i kapittel 6	, har vi ikke kunnet komme fram til generelle verdiestimater for
naturarv. Vi har heller ikke hatt grunnlag for å gjøre det for dette området og tiltaket

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	75
spesifikt. Naturarv må derfor 	vurderes som ikke	-prissatt virkning	, som i screeningen,
oppsummert i tabell 7.9	.
7.1.8.	 Videre vurdering og verdsetting 	- vann	- og sedimentrensing
Avgrensing
Verdienheten som benyttes er b	etalingsvillighet p	er «berørt» husstand/år for 	eventuell
bruks	- og 	ikke	-bru	ksverdi.	 Selv om ikke	-bruksverdien i prinsippet kan påløpe hvert år i
all fremtid, begrenser vi her denne effekten til anbefalt tidshorisont for
infrastrukturprosjekter det vil si 40 år (Direktoratet for Økonomistyring 2015)
Berørte husstander
I kapittel 6	 foreslo vi at b	erørte husstander 	settes til	 alle husstander i kommunen(e) hvor
tiltaket finner sted, og 	dersom 	nabokommunene ikke har nære substitutter til de berørte
kystområder tas også 	nabokommunene med. I dette tilfellet antas det at det finnes flere
substitutter i nabokommunene, og vi teller derfor bare husstander i den berørte
kommunen, det vil si 527 husstander.
Verdianslag
Betalingsvillighet per husstand per år 	ble i kapittel 6.9 anslått til	 1850 2016	-
kroner/husstand/år for husstander i kommunen(	e) hvor oppryddingstiltaket finner sted,
og 	eventuelt 	1230 2016	–kroner/husstand/år for husstandene i nabokommunen	(e). Dette
tallet bygger imidlertd bare på én studie og for forhold som ikke nødvendigvis er
tilsvarende forholdene i Sørvær. Betalingsvillighe	ten ble innhentet for Grenlandsfjordene
som er større fjordområde med betydelige rekreasjonsinteresser og ikke	-bruksinteresser
og knyttet til fjerning av kostholdsråd og omsetningsforbud man har hatt i fjorden grunnet
miljøgifter. Både fjordområdenes størr	else, miljøsituasjon og bruker	-/ikkebruksinteresser
kan derfor være ganske forskjellige i Grenlandsfjorden og Sørvær. Vi har for
illustrasjonene skyld beregnet hva verdien ville være med forutsetninger for verdi per
husstand og berørt befolkning som gjengi	tt over. 	Med disse forutsetningene blir
resultatet som vist i tabell 7.12.	 i de to øvre radene. Det er imidlertid betydelig usikkerhet
knyttet både til overført verdi og berørt befolkning i dette tilfellet, og få holdepunkter for
å vurdere hvordan disse vi	l variere. Vi har derfor valgt å illustrere usikkerheten ved
henholdsvis trekke fra og legge til 50 prosent til beregnet nåverdi.

Tabell 7.	12	. Årlig verdi og nåverdi av opprydding av forurensede sedimenter
 	Verdi i kroner
Årlig 	Verdi	 	Kr 1850*527 = 974 	950
Nåverdi av verdireduksjon	 	19,5 millioner kroner
Sjabongmessig øvre og nedre intervall
for nåverdi
10	-30 millioner kroner

7.1.9.	 Oppsummering
I tabell 7.13.	har vi oppsummert nåverdiberegningene for de prissatte virkningene, og
resultatet fra screeningen for de øvrige økosystemtjenestene som blir påvirket av tiltaket.
Vi ser at det er to økosystemtjenester som bidrar med positiv nåverdi, henholdsvis
rekreasjon	 og sedimentrensing. 	Estetiske tjenester får en svært liten negativ nåverdi
fordi det er få boliger som blir påvirket. 	Re	kreasjonsverdien viser et stort spenn fordi vi i

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	76
dette tilfellet har liten informasjon om hvor mange som blir påvirket.	 Dette kan man
imidlertid undersøke nærmere i faktiske analyser, her har vi kun basert oss på tidligere
innhentet materiale som ikke/ i mindre grad etterspurte denne informasjonen.	 Også for
opprensing av forurensede sedimenter er det betydelig spenn i anslagene. Dette sk	yldes
både at verdien av opprensing per husstand er usikkert 	– det er bare gjennomførte
norske studier i Grenlandsfjorden, og både nåsituasjon og opprydding og berørt
befolkninge er nokså forskjellig i Grenlandsfjorden og Sørvær. 	Totalt er nåverdien av
nyt	ten av tiltaket for økosystemtjenester estimert til ca. 	12 – 50 millioner kroner. 	Naturarv
blir 	negativt påvirket, men kan ikke prissettes	 i dette tilfellet	.
Disse anslagene må betraktes mer som illustrasjoner av størrelsesorden og for å vise
hvordan tilnæ	rmingen kan brukes enn som eksakte beregninger. Dette har delvis
sammenheng med den usikkerhet som ligger i verdsettingsestimatene, som det er
vanskelig å gjøre noe med på kort sikt	, blant annet er verdsettingen av sedimenter basert
på et spinkelt grunnlag	 fordi det er få studier å bygge på	. I faktiske analyser fremover, vil
det være mulig å innhente mer målrettet informasjon for eksempel om rekreasjonsbruk
og rekreasjonsbrukere, som vil gjøre det mulig å få bedre anslag for antall berørte av
ulike tiltak. 	Dette har ikke vært mulig her fordi vi kun har benyttet tidligere innhentet
informasjon som ikke etterspurte samme datagrunnlag.

Tabell 7.	13	. Oppsummering av beregnet endring i nåverdi av tiltaket ved ulike
tiltaksalternativ. Nåverdi i millioner kroner fo	r hver av miljøvirkningene som er prissatt
og samlet
Påvirkning	 	Med tiltak,
kroner
Kommentar/forklaring
Mat	 	0
Marine råstoff	 	0
Rekreasjon	 	+2-20 mill	. 	Positivt for fritidsbåter og
fritidsfiske. Usikkert
grunnlag for å vurdere
hvor mange som blir
berørt og i hvor stor grad.
Estetiske tjenester	 	-0,025	-0,075
mill.
Beregnet for boliger som
får utsikt endret i
havneområdet.
Naturarv	 	- 	Ikke grunnlag for å
verdsette i kroner.
Screening ga en minus.
Kulturarv og stedlig identitet	 	0
Vann	- og sedimentrensing	 	+10	-30 mill.	 	Vil få opprydding i
forurensede sedimenter i
havneområdet.
Usikkerhet mht.
overførbarhet av verdi,
samt antall berørte
husstander.
Osv.	 	0
Total nåverdi av samfunnsøkonomisk
kostnad/gevinst av tiltaket
+12	-50 mill.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	77
7.2.	 	Farledstiltak	 – Farsund	 i Vest	-Agder	 fylke
7.2.1.	 Kort beskrivelse av tiltaket
Kystverket har gjennomført et 	skisse	prosjekt 	«Innseiling Farsund	: Farledstiltak Farsund
kommune, Vest	-Agder»	 (Kystverket	 2015	) av 	forbedring av 	innseiling	en til Farsund havn	.
Havna ligger i Farsund kommune 	i Vest	-Agder	. Tettstedet 	Farsund, som er kommune	-
senteret,	 har cirka 	3 200 innbyggere	.
Kystverket har i dokumentet	 (Kystverket, udatert) beskrevet aktuelle tiltak i farleden for
å bedre sikkerheten og legge til rette for at dimensjonerende	 skip i P	anamax	-størrelsen	9
kan anløpe havnene i Lundev	ågen. Utvidelsen medfører at 53 	000 m	3 fjell må fjernes.
Hovedleden	10 inn til Farsund havn 	går fra stamleden i området syd for Katland fyr, videre
øst av Katland fyr og gjennom Håøysundet til Farsund sentrum og kaianleggene i
Lundevågen. 	Farl	eden er c	irka 	6 nautiske mil lang	, noe som tilsvarer om lag 11 kilometer	.
Figur 	7.5 	Oversiktskart over farleden inn til Farsund havn

Kilde: Kystverket, udatert	.

9 Panamax (også kalt Panmax) er en betegnelse som brukes på de største skipene som kan
passere gjennom Panamakanalen. Slusekamrene i kanalen er 305 meter lange, 33,5 meter brede
og 26 meter dype. Med nødvendige sikkerhetsmarginer tillates skip som er opptil	 294,13 meter
lange, 32,13 meter lange og som stikker 12,04 meter d	ypt	.
10 Hovedled nummer 1035.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	78
7.2.2.	 Vurdering av ikke	-prissatte miljøvirkninger i opprinnelig analyse
Virkning på n	aturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold
Skjærgården i nærområdet ved Farsund består av ho	lmer og skjær som om sommeren
blir brukt 	som utfartsområde for 	bad	ing	 og 	fritids	båt	turer	 (Kystverket	, udatert).
Kystverkets søk 	i miljø	- og ressursdatabasen (MRDB MOB A sommer/vinter) viser
miljøsårbare områder ved Einarsneset (Listastrendene) som har bota	niske verdier og
sjøfugl. Området er viktig for sjøfugl for rasting, overvintring og hekking.
Det 	kan argumenteres for 	at sprengning av nordre Håøyflua i et begrenset tidsrom
påvirker marin flora og fauna negativt. 	Om sprengingen bidrar til en 	midlertidig 	nedgang
i dyre	- og planteliv 	er usikkert	. Sjølandskapet blir 	endret som følge av fjerningen, men vi
kan ikke si at dette vil	 påvirk	e det langsiktige biologiske mangfoldet. Alt i alt vurderes
virkningen til å være 	ubetydelig eller en liten negativ 	konsekvens	 (0/-).
Virkning på k	ulturminner (kulturell arv)
Kystverkets forstudie har vurdert konsekvensene for kulturminner. Ifølge 	Riksanti	-
kvarens kulturminnesøk er det en god del kulturminner i nærheten av farleden.	11 Dette
er i all hovedsak gamle skipsvrak, skips	klokker, ankre og andre deler	 i ulik forfatning.
Ikke alle er fredet. I Håøysundet er det et skipsvrak fra første kvartal av 1900	-tallet som
ikke er fredet. På Håøyskjæret og Prestøy er det arkeologiske minner	 fra steinalderen
(boplasser) som er automatisk fredet. Ved Sydskjær, lenger inn i Farleden	, er det et
skipsvrak fra tredje kvartal av 1800	-tallet som er automatisk fredet. Bortsett fra det
antatte «Trom	sø»	-vraket (fredet) fra tredje kvartal av 1800	-tallet	 i Kjellsvinga, er det
ingen andre kulturminner til sjøs i Lundevågen. Kjellsvinga er utenfor farleden. Det er en
rekke ulike kulturminner langs strandsonen.
De mest kritiske kulturminnene er de arkeologiske boplassene Håøyskjæret og Prestøy.
Skipsvraket 	i Håøysundet er også utsatt. Håøyskjæret er i umiddelbar nærhet til
Håøyflua som er tenkt sprengt bort. Det legges til grunn at utsprengt masse ikke kommer
i kontakt med Håøyskjæret eller deponeres i sundet. Det er en risiko for at deler av
utsprengt masse	 legger seg i sundet og kan påvirke skipsvraket. 	Sett i sammenheng
med at man kan justere sprengladninger for å minimere skadeomfanget, og kystverkets
skisseprosjekt konkluder	er med at tiltaket ikke er i konflikt med kjente kulturminner,
vurderes virkning	en til å være 	ubetydelig eller en liten negativ konsekvens	 (0/-).
Verdi av økt cruisetrafikk
Farsund kommune legger forsiktig vekst til grunn i reiselivssektoren (Farsund kommune	,
2012). Det antas at tiltakene vil føre til flere anløp av cruise	skip	 i Fars	und. Tiltakene vil
kunne muliggjøre anløp av nye, større cruiseskip som typisk er 294 meter lange, mot
maks 230 meter som er dagens begrensning. 	Vi har ingen grunn til å tro at tiltaket vil øke
cruisetrafikken til Norge. I et samfunnsøkonomisk perspektiv v	il derfor økt cruisetrafikk
til Farsund gå på bekostning av mindre cruisetrafikk til andre havner. 	I et
samfunnsøkonomisk perspektiv vil konsumentoverskuddet fra utenlandske turister ikke
inkluderes i analysen. 	Vår vurdering er derfor at 	konsekvensen 	på	 øk	t cruisetrafikk og
turisme 	er neglisjer	bar (0).

11 Vi har foretatt søk i området på 	http://www.kulturminnesok.no/	 utarbeidet av riksantikvaren.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	79

7.2.3.	 Oppsummering av ikke	-prissatte miljøvirkninger i opprinnelig analyse

Vurdering av ikke	-prissatte miljøvirkninger kan oppsummeres i følgende tabell:
Tabell 	7.14. Oppsummering av ikke	-prissatte 	miljøvirkninger i opprinnelig analyse
Ikke	-prissatte 	miljøvirkning	er 	Konsekvensv	urdering*
Kulturminner (kulturell arv)	 	0/-
Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	 	0/-
Økt cruise	-trafikk (turisme)	 	0
7.2.4. Vurdering/beregning av miljøvirkninger med 	foreslått metode	 - screening
På samme måte	 som for fiskerihavntiltaket vi vurderte i kapittel 7.1, har vi kun benyttet
den informasjonen som er gjengitt i den samfunnsøkonomiske analysen av tiltaket (Vista
Analyse 2015	b). Dette innebærer at vi ikke har 	tilstrekkelig informasjon til å vurdere alle
økosystemtjene	stene som beskrevet i tabell 2.8	 i tråd med metodikken som er beskrevet
i kapittel 6.1. vi er derfor ikke i stand til å vurdere alle tjenestene, men følger foreslått
metodikk (i kapittel 6) så lan	gt det lar seg gjennomføre. Ved senere analyser, vil man
samle inn den informasjonen som er nødvendig for å følge metodikken.
Mat
Det er ikke nevnt	 virkninger for fiske eller havbruk i den tidligere samfunnsøkonomiske
analysen. Dette antas å være begrunnet	 med at det ikke er antatt effekter. Det heter
imidlertid at spredningen av nordre Håøyflua i et begrenset tidsrom kan påvirke marin
flora og fauna negativt. Dersom 	dette får betydning for fiskeressurser, direkte, eller ved
at livsbetingelsen endres, vil d	ette kunne ha betydning for økosystemtjenesten mat. I og
med at det ikke er inkludert i tidligere analyse, har vi ikke grunnlag for å vurdere denne
tjenesten her.
Marine ressurser som råstoff
Det samme gjelder denne økosystemtjenesten. Det er ikke omtalt f	orhold som tilsier
ressurser av betydning, eller påvirkning, men vi har ikke tilstrekkelig grunnlag til å
vurdere betydning for denne tjenesten.
Rekreasjon
Viktighet (verdi) av økosystemtjenesten for mennesker
Det sies ikke mye om verdien av dagens rekreas	jonstjenester i området, utover at
skjærgården i nærom	rådet ved Farsund består av holmer og skjær som om sommeren
blir brukt som utfartsområde for bading og fritidsbåtturer. Området har altså en viss verdi
for rekreasjon, men vanskelig å vurdere om viktigh	eten er lav, middels eller høy ut fra
den knappe beskrivelsen.
Hvor mye/ i hvilken grad vil tiltaket påvirke økosystem og økosystemtjeneste
Det sies ingenting direkte om eventuell påvirkning på rekreasjonsmuligheter og 	-
tjenester. Det skal skje sprengning	 i området i et begrenset tidsrom, og det må antas at
dette kan skje utenom sesongen for rekreasjon i området. Ut fra den knappe
beskrivelsen i rapporten om dette temaet, antas at påvirkningsgraden er eller en minus.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	80
Samlet vurdering
Samlet vurdering 	blir da	 mest sannsynlig	 «0», 	selv om det som nevnt er litt usikkert
grunnlag for å vurdere rekreasjonsverdiene området, som kan bli påvirket. Samlet
vurdering 	er oppsummert i tabell 7.	15	.

Tabell 	7.15. V	elferdskonsekven	smatrise	 for økosystemtjeneste rekreasjon
 	 	Viktighet (verdi) for mennesker
0-ikke
aktuell i
området
1-lav	 	2-middels	 	3-høy

Påvirkningsgrad
0-ingen	 	0 	0 	0 	0
1-lav	 	0 	0 	0 	-/+
2-middels	 	0 	0 	-/+ 	--/++
3- høy	 	0 	-/+ 	--/++	 	--/++

Estetiske verdier
Viktighet 	(verdi) av økosystemtjenesten for mennesker
Vi vet	 relativt lite om verdien av landskapet og de estetiske tjenestene slik de oppleves
av folk i området i dag, ut fra foreliggende dokumentasjon (Vista Analyse 2015	b). 	I og
med at det ikke nevnes spesielt i forprosjekt eller annet, er det grunn til å anta at det ikke
er spesielle estetiske verdier i området, det vil si ikke landskapstyper eller lignende som
skille seg spesielt mye ut. For å være på den sikre siden ved rel	ativt lavt kunnskapsnivå,
settes verdien til middels.
Hvor mye/ i hvilken grad vil tiltaket påvirke økosystem og økosystemtjeneste
Så vidt vi kan lese ut av grunnlagsrapporten (Vista Analyse 2015	b) vil tiltaket i all
vesentlighet bestå av fjerning av masse	r under vann, muligens med noen nye merker,
som ofte følger med slike endringer. Erstatning av noen merker med andre, antas ikke å
være vesentlig påvirkning, og heller ikke det som skjer under vann.
Påvirkningsgraden settes 	derfor til 0	.
Samlet vurdering
Samlet vurdering 	blir dermed «0» som det 	fremgår av tabell 7.	16.

Tabell 	7.16	. V	elferdskonsekven	smatrise	 for økosystemtjeneste estetiske verdier
 	 	Viktighet (verdi) for mennesker
0-ikke
aktuell i
området
1-lav	 	2-middels	 	3-høy

Påvirkningsgrad
0-ingen	 	0 	0 	0 	0
1-lav	 	0 	0 	0 	-/+
2-middels	 	0 	0 	-/+ 	--/++
3- høy	 	0 	-/+ 	--/++	 	--/++

Naturarv
Viktighet (verdi) av økosystemtjenesten for mennesker
Det er miljøsårbare områder ved Einarsneset (Listastrendene) som har botaniske verdier
og sjøfugl, for rasting, overvintring og hekking. 	Det er ikke nevnt at det er spesielle
naturverdier i området, av nasjonal verdi (verneområder, rødlistearter e.l.). Det	 antas
derfor at viktigheten av dette området for økosystemtjenesten naturarv, er lav.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	81
Hvor mye/ i hvilken grad vil tiltaket påvirke økosystem og økosystemtjeneste
I den samfunnsøkonomiske analysen (Vista Analyse 2015	b) at det kan argumenteres for
at 	sprengning av nordre Håøyflua i et begrenset tidsrom påvirker marin flora og fauna
negativt. Om spredningen bidrar til en midlertidig nedgang i dyre	- og planteliv er usikkert.
Det er også usikkert om dette vil påvirke det biologiske mangfoldet på lang sikt	.
Påvirkningsgraden er altså noe usikker, antagelig kan den være større i anleggsfasen
ved og like etter sprenging, mens påvirkningen på lenger sikt antas å være tilnærmet 0.
samlet sett settes påvirkningsgraden til lav (	-1).
Samlet vurdering
Samlet vurder	ing fremgår av tabell 7.	17 og blir «0	».

Tabell 	7.17. V	elferdskonsekven	smatrise	 for økosystemtjeneste naturarv
 	 	Viktighet (verdi) for mennesker
0-ikke
aktuell i
området
1-lav	 	2-middels	 	3-høy

Påvirkningsgrad
0-ingen	 	0 	0 	0 	0
1-lav	 	0 	0 	0 	-/+
2-middels	 	0 	0 	-/+ 	--/++
3- høy	 	0 	-/+ 	--/++	 	--/++

Kulturarv og stedsidentitet
Viktighet (verdi) av økosystemtjenesten for mennesker
Ifølge 	Riksanti	kvarens kulturminnesøk er det en god del kulturminner i nærheten av
farleden.	12 Dette er i all hovedsak gamle skipsvrak, skips	klokker, ankre og andre deler	 i
ulik forfatning. Ikke alle er fredet. I Håøysundet er det et skipsvrak fra første kvartal av
1900	-tallet som ikke er fredet. På Håøyskjæret og Prestøy er det arkeologiske minner
fra steinalderen (boplasser) som er automatisk fred	et. Ved Sydskjær, lenger inn i
farleden	, er det et skipsvrak fra tredje kvartal av 1800	-tallet som er automatisk fredet.
Bortsett fra det antatte «Trom	sø»	-vraket (fredet) fra tredje kvartal av 1800	-tallet	 i
Kjellsvinga, er det ingen andre kulturminner til sjøs i Lundevågen. Kjellsvinga er utenfor
farleden. Det er en rekke ulike kulturminner langs strandsonen	 (Vista Analyse 2015	b).
Viktighet (verdi) av disse kulturminnene er ikke vurdert i Vista Analyse (2	015	b), men det
må antas at de er av betydelig verdi både for lokalbefolkning og for folk fra utenfor
lokalområdet. I en faktisk samfunnsøkonomisk analyse burde man i større grad forsøke
å undersøke verdi og berørt befolkning for disse kulturminnene, men si	den dette først
og fremst er for å illustrere metoden, har vi ikke lagt vekt på det nå. Vi anslår viktigheten
til middels.
Hvor mye/ i hvilken grad vil tiltaket påvirke økosystem og økosystemtjeneste
De mest kritiske kulturminnene er de arkeologiske boplassene Håøyskjæret og Prestøy.
Skipsvraket i Håøysundet er også utsatt. Håøyskjæret er i umiddelbar nærhet til
Håøyflua som er tenkt sprengt bort. Det legges til grunn at utsprengt masse ikke kommer
i k	ontakt med Håøyskjæret eller deponeres i sundet. Det er en risiko for at deler av
utsprengt masse legger seg i sundet og kan påvirke skipsvraket. 	Sett i sammenheng
med at man kan justere sprengladninger for å minimere skadeomfanget, og kystverkets

12 Vi har foretatt 	søk i området på 	http://www.kulturminnesok.no/	 utarbeidet av riksantikvaren.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	82
skissepr	osjekt konkluder	er med at tiltaket ikke er i konflikt med kjente kulturminner,
vurderes påvirkning	en til å være 	ingen eller lav.

Samlet vurdering
Samlet vurdering fremgår av tabell 7.	18	 og blir «0».

Tabell 	7.18	. V	elferdskonsekven	smatrise	 for økosystemtjeneste kulturarv og stedsidentitet
 	 	Viktighet (verdi) for mennesker
0-ikke
aktuell i
området
1-lav	 	2-middels	 	3-høy

Påvirkningsgrad
0-ingen	 	0 	0 	0 	0
1-lav	 	0 	0 	0 	-/+
2-middels	 	0 	0 	-/+ 	--/++
3- høy	 	0 	-/+ 	--/++	 	--/++

Vann	- og s	ediment	rensing
Denne tjenesten eller miljøvirkninger som «ligner», er ikke vurdert i den
samfunnsøkonomiske analysen gjennomført for tiltaket (Vista Analyse 2015	b), og
tiltaksbeskrivelsen gir heller ikke grunnlag for å vurdere denne tjenesten. Vi har derfo	r
ikke vurdert denne tjenesten videre.

Erosjonsbeskyttelse
Denne tjenesten eller miljøvirkninger som «ligner», er ikke vurdert i den
samfunnsøkonomiske analysen gjennomført for tiltaket (Vista Analyse 2015	b), og
tiltaksbeskrivelsen gir heller ikke grunnla	g for å vurdere denne tjenesten. Vi har derfor
ikke vurdert denne tjenesten videre.

Naturskadebeskyttelse
Denne tjenesten eller miljøvirkninger som «ligner», er ikke vurdert i den
samfunnsøkonomiske analysen gjennomført f	or tiltaket (Vista Analyse 2015b	), og
tiltaksbeskrivelsen gir heller ikke grunnlag for å vurdere denne tjenesten. Vi har derfor
ikke vurdert denne tjenesten videre.

7.2.5.	 Resultat av screeningen
Resultatene for hver tjeneste vi har gjennomgått ovenfor, er oppsummert i tabellen
nedenfor	 (tabell 	7.19	). I dette tilfellet er det ganske mange av økosystemtjenestene som
vi ikke har kunnet vurdere. Det skyldes at grunnlagsmaterialet var gitt i dette tilfellet	, og
det at disse forholdene ikke er omtalt kan antagelig forklares med at disse tjenstene ikke
blir påvirket, men uten at det sies eksplisitt, kan vi ikke si det sikkert i vår analyse. Blant
de økosystemtjenestene som det var grunnlag for å vurdere, det vil si rekreasjon,

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	83
estetiske verdier, natur	- og kulturarv har tiltaket ingen påvirkning. Vi går 	derfor ikke videre
til neste skritt med nærmere vurdering og verdsetting.
Tabell 	7.19	. Resultat av screeningen
Økosystemtjeneste	 	Velferdskonsekvens
(resultat	 fra tabell	 7.15	-7.18	)
Eventuelt s	upplerende
kvalitativ informasjon
Mat	 	X
Marine ressurser som 	råstoff	 	X
Rekreasjon	 	0
Estetiske verdier	 	0
Naturarv	 	0
Kulturarv og stedsidentitet	 	0
Vann	- og sediment	rensing 	 	X
Erosjonsbeskyttelse	 	X
Naturskadebeskyttelse	 	X
X= ikke grunnlag for å vurdere

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	84
Referanser
Aanesen, M.; J.Falk	-Andersson, K. 	Vondolia, T. Borch, S. Navrud, D. Tinch, and C.
Armstrong (2016): The value of private recreational services in the coastal zone. Draft
paper February 2016, University of Tromsø 	– The Artic University.

Atkins and Metroeconomica (2013): Applying an Ecosyst	em Services Framework to
Transport Appraisal. 	Final report. Utarbeidet for Department for Transport, Storbritannia.

Barton, D.N.; S. Navrud	, H. Bjørkeslett and I. Lilleby. 	2010:	 Economic benefits of large	-
scale remediation of contaminated marine sedimen	ts—	a literature review and an
application to the Grenland fjords in Norway, 	Journal of Soils and Sediments	, 10; 186	-
201.

Champ, P. m. fl. 	(2003): A Primer on Nonmarket Valuation. 	Springer.

DFØ (2014): Veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Direktoratet 	for økonomistyring.

Finansdepartementet (2014): Rundskriv R	-109/2014. Prinsipper og krav ved
utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv. 30. april 2014.

Freeman, A. M. m. fl. 	(2014): The measurement of environmental and resource values:
Theory and me	thods. 	Washington, DC: Resources for the Future.

Heintzelman MD, Tuttle CM. Values in the Wind: A Hedonic Analysis of Wind Power
Facilities. Land Economics 2012; 88:571	-588

Johnston, R. J. m.fl. (2015) (eds): Benefit transfer of environmental and resourc	es
values. 	A guide for researchers and practitioners.

Kling, C., D. J. Phaneuf 	and 	J. Zhao (2012): From Exxon to PB: Has some number
become better than no number? 	Journal of Economic Perspectives 26(4), 3	–26.

Kystverket (2015a): Forprosjektrapport 	Farsund

Kystverket (2015b): Forprosjektrapport Sørvær

Ladenburg J. 2008: Attitudes towards on	-land and offshore wind power development in
Denmark; choice of development strategy. 	Renewable Energy 33:111	-118

Ladenburg J. Attitudes towards on	-land and 	offshore wind power development in
Denmark; choice of development strategy. Renewable Energy 2008; 33:111	-118

Ladenburg J. Visual impact assessment of offshore wind farms and prior experience.
Applied Energy 2009; 86:380	-387

Ladenburg J, Dubgaard A. 	Willingness to pay for reduced visual disamenities from
offshore wind farms in Denmark. Energy Policy 2007; 35:4059	-4071

Ladenburg, J. (2009). Stated public preferences for on	-land and offshore wind power
generation	-a review. 	Wind Energy	, 12	(2), 171	–181. 	http://doi.org/10.1002/we.308

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	85
Ladenburg, J., & Dubgaard, A. (2009). Preferences of coastal zone user groups
regarding the siting of offshore wind farms. 	Ocean & Coastal Management	, 52	(5), 233	–
242. http://doi.org/10.1016/j.ocecoaman.2009.02.002

Lindhje	m, H., K. Magnussen og S. Navrud (2014): Verdsetting av velferdstap ved
oljeutslipp fra skip 	– Fra storm til smulere farvann (?) 	Samfunnsøkonomen 6: 25	-39.

Lindhjem, H. and S. Navrud (2008): How Reliable are Meta	-Analyses for International
Benefit Transf	er? 	Ecological Economics, 66(2	-3); 425	-435.

Magnussen K, og O. Bergland (1996) Verdsetting av miljøgifter i vann. Stiftelsen
Østfoldforskning. Rapport OR 51	-96. Desember 1996.

Magnussen, K., L. Lillehammer, L.K. Helland og O.M. Gausen (2010): Marine
økosystemtjenester i Barentshavet 	- Lofoten: Beskrivelse, vurdering og verdsetting.
Rapport 144531	-01. Sweco Norge.

Magnussen, K. og S. Navrud (2009): Verdsetting av estetiske konsekvenser ved
nettinvesteringer. Sweco	-rapport 2009	-01

Navrud, S, og L.K. Axelsen 2003: Verdiregnskap for Bryggen I ergen.
Samfunnsøkonomisk nytteverdi av å bevare et UNESCO Verdensarvsted. Rapport til
Miljøverndepartementet. Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning, Universitetet for
Miljø	- og Biovitenskap	, Ås.

Navrud, S. and R. Ready (eds.) 2002: 	Valuing Cultural Heritage. Applying environmental
valuation techniques to historical buildings and 	Umonuments	. Edward Elgar Publishing,
UK.

Navrud, S	. and R. Ready (eds.) 	(2007): 	Environmental Value Transfer: 	Issues and
Methods	. Springer, Dordrect, The Netherlands.

Navrud, S., R Ready, K. Magnussen and O. Bergland (2008): Valuing the social benefits
of avoiding landscape destruction from overhead power transmission lines 	- Do cables
pass the benefit	-cost test?	 Landscape Research, 33 (3); 1	-16

NOU 2012:13: Nytte	-kostnadsanalyser. Norges offentlige utredninger.

NOU 2013:10	: Naturens goder 	– om verdier av økosystemtjenester, Norges offentlige
utredninger.

Rizzo, I and A. Mignosa (eds.) 2013: Handbook on the Economics of Cultural Heritage.
Edward Elgar Publishing, Cheltenham UK and Northampton MA, USA

Termansen et al. 	Welfare effects of wind turbines in the landscape; A segmented market
hedonic approach in 	Denmark. 	EAERE 2012 conference paper.

Vista Analyse (2012	): 	Hvordan kan effekter på marine økosystemtjenester håndteres i
samfunnsøkonomiske analyser? Utarbeidet i samarbeid med Sweco. Vista Analyse	-
rapport 2012/09. Utarbeidet av K. Magnussen, H. Lindhjem	 og S. Navrud.

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	86
Vista Analyse (2014): Metoder for å vurdere ikke	-prissatte virkninger i
samfunnsøkonomiske analyser. Vista Analyse	-rapport 2014/53. Utarbeidet av K.
Magnussen, S. Pedersen og S. W. Skjeflo.

Vista Analyse (2015	a): Samfunnsøkonomisk analyse av 	utdyping	 i Sørvær fiskerihavn.
Vista Analyse	-rapport 2015/	25. Utarbeidet av 	P. Parmer 	og S. Pedersen.

Vista Analyse (2015	b): Samfunnsøkonomisk analyse av 	forbedringer i 	farled	en til
Farsund. Med oppdaterte forutsetninger	. V	ista Analyse	-rapport 2015/	52. 	Utarbeidet av
S. Pedersen	, T.Myhrvold	-Hansen og J.M. Skjelvik	.

Vista Aalyse (2015c): Samfunnsøkonomisk nytteverdi av tiltak mot krypsiv. Vista
Analyse	-rapport 2015/05. Utarbeidet av S. Navrud.

Vista Analyse (2015d): Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (	KVIRK	)
v.1.06	. Vista Analyse	-rapport 2015/	16	. Utarbeidet av S. Pedersen og K. Magnussen.

Vista Analyse (kommer 2016a):	 Velferdstap ved oljeutslipp fra skip: verdier og metodikk
for bruk ved vurdeirng av til	tak. Vista Analyse	-rapport 2016/xx. Utarbeidet av H. Linhjem,
K. Magnussen, S. Navrud, S. W. Skjeflo og O.W. Brude.

Vista Analyse (kommer 2016b):	 KVU Grenlandsbanen	 – vurdering av sammenkobling
av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen	. Delrapport: Prising av nat	urinngrep. Utarbeidet av
K. Magnussen og S. Navrud.

Vista Analyse (kommer 2016c): 	Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i
samfuinnsøkonomiske analyser. Vista Analyse	-rapport 2016/09. Utarbeidet av K.
magnussen, H. Lindhjem, O. Haavardsholm (	Vista Analyse), F. Hansen og M. Ruano
(NINA).

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	87

Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse AS	 	88

Vista Analyse AS
Vista 	Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på
økonomisk forskning, utredning, evaluering og rådgivning. Vi utfører oppdrag
med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder
omfatter klima, energi, samferdsel	, næringsutvikling, byutvikling og velferd.

Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring
 inn	ennfor konsulentvirksomhet. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med
selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. 	Selskapet er i sin
helhet eiet av medarbeiderne.
Vista Analyse AS
Meltzersgate 4
0257	 Oslo

post@vista	-analyse.no
vista	-analy	se.no