Musikk i kroner og ører: samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Rapport 2021/21

Haakon Riekeles, Stine Mari Godeseth og Mari Brekke Holden

Musikk i kroner og ører: samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Samfunnsøkonomisk analyse Kultur og kreative næringer
År	2021
Rapportnummer	21
Forfatter(e)	Haakon Riekeles Stine Mari Godeseth Mari Brekke Holden
Last ned	file_download (1.0 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 	2021/21	 | For Norsk musikkråd

Musikk	 i kroner og ører
Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Haakon Riekeles, Stine Mari 	Godeseth og Mari Brekke Holden

Musi	kk i kroner og ører 	- Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	2

Dokumentdetaljer
Tittel	 	Musikk	 i kroner og 	ører	 - Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet
Rapportnummer	 	2021/21
Forfattere	 	Haakon Riekeles, Stine Mari Godeseth og Mari Brekke Holden
ISBN	 	978	-82	-8126	-524	-0
Prosjektleder	 	Haakon Riekeles
Kvalitetssikrer	 	Ingeborg Rasmussen
Oppdragsgiver	 	Norsk musikkråd
Dato for ferdigstilling	 	14.05.	2021
Kilde forsidefoto	 	Bilde 	av rottonara	 fra 	Pixabay
Tilgjengelighet	 	Offentlig
Nøkkelord	 	Kultur og kreative næringer, 	samfunnsøkonomisk analyse

Om Vista Analyse
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, 	evaluering, rådgivning
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er
klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018	.
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved be-
hov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i
sin helhet eiet av medarbeidern	e.

Musi	kk i kroner og ører 	- Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	3

Forord
Vista Analyse har på oppdrag fra Norsk 	musikkråd	 kartlagt de 	samfunnsøkonomiske gevinstene ved det frivillige,
organiserte musikklivet. 	Rapporten setter musikklivet inn i et samfunnsøkonomisk perspektiv og viser hvilke sam-
funnsøkonomiske 	gevinster	 musikklivet gir, og hvordan 	disse gevinstene kan måles og verdsettes	. Prosjektet 	er gjen-
nomført i perioden januar	 til 	mai 	2021.
En del av de data som er benyttet her er hentet fra 	«Ungdata, 2010	-2019	». Undersøkelsen er finansiert av Helsedi-
rektoratet.	 Data i anonymisert form er stilt til disposisjon av Velferdsforskningsinstituttet NOVA gjennom NSD 	– Norsk
senter for	 forskningsdata	 AS. 	Hv	erken Velferdsforskningsinstituttet NOVA, Helsedirektoratet eller NSD er ansvarlig
for analysen av	 dataene, eller de tolkninger som er gjort her.
Vi takker 	Bjarne Dæhli, 	generalsekretær i Norsk musikkråd	, for 	godt samarbeid	. Vi takker også 	alle kor, orkestre og
korps som 	har stilt opp i intervjuer. Deres bidrag har vært avgjørende for gjennomføringen av dette prosjektet.
Prosjektet er gjennomført av Stine Mari Godeseth, Mari Brekke Holden og Haakon Riekeles. Ingeborg Rasmussen har
vært oppd	ragsleder og kvalitetssikrer.

Oslo, 	14	. mai 2021
Haakon Riekeles
Prosjektleder
Vista Analyse AS

Musi	kk i kroner og ører 	- Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	4

Musi	kk i kroner og ører 	- Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/2	1 	5

Innhold
Sammendrag og konklusjon	er ................................	................................	................................	................................	......	 6
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	...........................	 11
1.1	 	Formål og problemstilling	 	11
1.2	 	Organisering av rapporten	 	11
2 	Musikklivet i et samfunnsøkonomisk perspektiv	 ................................	................................	................................	 12
2.1	 	Hvorfor er samfunnsøkonomisk nytte relevant for musikklivet?	 	12
2.2	 	Gevinster ved deltakelse i musikklivet	 	13
2.3	 	Metode	 	16
3 	Omfanget av musikklivet	 ................................	................................	................................	................................	....	 22
3.1	 	Musikklivet i SSBs statistikk	 	22
3.2	 	Våre funn om musikklivets omfang	 	25
3.3	 	Total tidsbruk i det frivillige musikklivet	 	26
4 	Forskning på musikkens effekter på helse og læring	 ................................	................................	..........................	 27
4.1	 	Helse	- og læringseffekter av musikk	 	27
4.2	 	Helseeffekter av musikk	 	28
4.3	 	Læringseffekter av musikk	 	30
4.4	 	Funn om samm	enhenger mellom musikk og ungdoms atferd basert på Ungdata	 	31
5 	Samfunnsnytte av musikklivet	 ................................	................................	................................	............................	 33
5.1	 	Egennytte, frivillig tidsbruk, innsamling og publikumsnytte	 	33
5.2	 	Samlet oversikt over samfunnsøkonomiske gevinster	 	38
6 	Referanser	 ................................	................................	................................	................................	...........................	 41
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	................................	.......	 44
A 	Intervjuer	 	45
B 	Helseeffekter av tabell	 	48
C 	Variabler brukt for å undersøke sammenheng mellom problematferd og musikklivet	 	50

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	6

Sammendrag og konklusjoner
Norge har et omfattende frivillig musikkliv	. Det gir	 direkte gevinster både for utøvere og publikum,
gjennom blant annet musik	alske opplevelser, musikkglede, fellesskap og mestring. 	Musikklivet gir også
rekke samfunnsmessige gevinster	, blant annet knyttet til bedre helse og læring	. I denne rapporten kart-
legger og kvantifiserer vi den samfunnsøkonom	iske verdien av det frivillige, 	organiserte musikklivet	,
basert på tilgjengelig statistikk og data samt en egen kvalitativ undersøkelse.
Vi finner at om lag 10 prosent av befolkningen opp 	til 80 år er aktive deltakere i musikklivet	. Til sammen
legges det ned et betydelig antall timer i 	form av egenøving, fremføring og ikke minst frivillig arbeid og
innsamlingsaktiviteter.	 Det organiserte musikklivet representerer store verdier for individ og samfunn	.
Mye av den samfunnsøkonomiske nytten som musikklivet skaper, er av en slik art at den ik	ke inngår
som ordinær verdiskaping. Det betyr ikke at den er mindre reell, eller mindre viktig. Det betyr imidlertid
at mye av verdsettelsen blir indirekte.	 Vi verdsetter 	den egenopplevde nytten av 	øving og spilling til 	om
lag 11,	4 mrd. kroner årlig.	 Publ	ikumsnytten anslås til	 i overkant av	 500 mill. kroner årlig.	 Verdi	en	 av
frivillig arbeid og innsamlingsaktiviteter anslås til 	nær 3,5 mrd. kroner per år.
Forskning viser at	 musikklivet kan gi litt bedre psykisk og somatisk helse, litt høyere livskval	itet, og økt
læringsutbytte hos den enkelte deltaker	. Det kan ha positive eksterne effekter for samfunnet, for ek-
sempel lavere sykefravær, mer energi på jobben, som igjen gir økt produktivitet og verdiskapning for
samfunnet	. En norsk studie viser at å utøv	e musikk, sang eller teater reduserer risikoen for tidlig død.
Vi anslår v	erdien av vunne leveår 	ved 	å utøve musikk	 til 	440 mill. kroner	 årlig. 	Dersom 	bedre helse ved
deltakelse i mu	sikkliv	et gir økt yrkesdeltakelse og 	færre sykemeldinger	, er 	forsiktige anslag på d	e po-
tensielle 	produksjonsgevinstene henholdsvis 	60	–603 mill. kroner og 36	–145 mill. kroner per år. 	I tillegg
kommer	 betydelige 	ikke	-prissatte gevinster knyttet til bedre 	livskvalitet, bedre læringsutbytte hos barn
og unge og 	mindre 	problemadferd 	hos 	ungdom
Det organiserte musikklivet representerer store verdier for individ og samfunn
Norge har et omfattende frivillig musikkliv, bestående av et stort antall korps, kor, orkestre, band, spe-
lemannslag med mer, spredt over hele 	landet. Musikklivet gir direkte gevinster både for utøvere og
publikum, 	og indirekte gevinster for samfunnet. Gev	instene kan deles inn i følgende tre kategorier:
• 	Den egenopplevde nytten hos deltakere i musikklivet	 kommer av at	 deltakelse i musikklivet er lyst-
betont og en kilde til glede. Den egenopplevde nytten av å drive med musikk er internalisert av ut-
øverne, i den betydning at det er denne nytten som forårsaker deres deltakelse i musikklivet.	 For å
kunne oppleve denne nytte	n som voksen	, er det gjerne nødvendig å ha deltatt i musikklivet tidli-
gere, særlig som barn	. Aktivitet rettet mot barn og unge	 bidrar dermed til at flere får forutset-
ningene for å kunne fortsette å oppleve den egenopplevde nytten senere i livet
• 	Den andre 	nytten er gevinster for samfunnet i form av bedre helse og læringsevne hos deltakere i
musikklivet ved å delta i musikklivet. 	Dette kan 	gi samfunnsøkonomiske gevinster i form av økt
produktivitet og verdiskapning i samfunnet	, lavere helseutgifter og 	velfer	dsøkninger i form av flere
leveår. I tillegg kommer lavere skattefinansieringskostnader for offentlige utgifter, som betyr at
ressurser frigjøres til produksjon i samfunnet.
• 	Den tredje formen for samfunnsnytte er den som tilfaller andre aktører enn utøver	ne. Det inklude-
rer nytten for tilhørere til musikkfremføringer, men også nytten for den kommersielle musikkbran-
sjen ved at et stort antall musikere læres opp i det frivillige musikklivet.

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	7

Disse kildene til samfunnsnytte er av stor betydning, men er vanskel	ige å kvantifisere og synliggjøre.
Norsk musikkråd 	har 	bedt Vista Analyse gjennomføre en utredning for å 	kartlegge og kvantifisere	 sam-
funnsøkonomiske gevinster ved det organiserte musikklivet i Norge	.
Ni	 prosent av befolkningen 	mellom 10 og	 80 år er aktive	 deltakere i musikklivet
Anslag for deltakelse i musikklivet og tidsbruk er en viktig del av grunnlaget for å anslå egenopplevd
nytte	, publikumsnytte	 og helseeffekter ved deltakelse i musikklive	t. For å fastslå omfanget av aktiv del-
takelse i musikklivet br	uker vi en ko	mbinasjon av 	ulike kilder	. Samlet sett finner vi at 	9 prosent av be-
folkningen 	me	llom 10 år og	 80 år er aktive deltakere i musikklivet	. Vi finner at deltakelsen er økende
med alder, med lavest deltakelse i aldersgruppene fra 16 til 29 år.
Barn og unge bruker 	opp mot	 211 	timer årlig 	på	 øving og fremføring
Vi har gjennomført en 	egen kvalitativ undersøkelse rettet mot kor, orkestre og korps 	for barn og unge
for å få oversikt over tidsbruk blant d	eltakere og frivillige, hovedsakelig foreldre.
Tabell 	S.1 Årlig tidsbruk i musikklivet per deltaker, fordelt etter aktivitet (i timer per år)
Type aktivitet	 	Under 5.
klasse
5.–7.
klasse
8.–10.
klass	e
Videregående
skole
Samlet øvings	- og fremføringstid	 	130,8	 	140,7	 	209,1	 	211,4
Samlet frivillig innsats av andre per deltaker	,
utenom innsamlingsaktiviteter
23	 	23	 	23	 	23
Sum	 	153,9	 	163,7	 	232,1	 	234,5
 	 	Kilde:	 	Vista Analyse
Samlet bruker barn og unge 	opp mot 211,4 timer i året på øving og fremføringer	, avhengig av alder	. I
tillegg kommer foreldre	ne og andres frivillige innsats	, som utenom innsamlingsaktiviteter er anslått til i
gjennomsnitt 23 tim	er årlig per deltaker. Blant informantene varierte det h	vorvidt man gjennomfører
innsamlingsaktiviteter som loppemarked, loddsalg og lignende. Blant de som gjennomfø	rer slik aktivite-
ter 	varierer tidsbruken 	mellom 3 og 4	7 timer årlig	 per deltaker	, med et gjennomsnitt på om lag 12 timer	.
Musikk gir lenger og 	bedre liv
Forskning viser	 at musikk både har en forebyggende effekt og en behandlende effekt på	 både fysisk og
psykisk	 helse. Musikk 	har også 	sosial ressurs. Musikkaktiviteter bidrar til fellesskap og tilhørighet, og er
dermed viktig for å motvirke ensomhe	t og utenforskap	. Beregninger av samfunnets nytte av bedre
helse og læring gjennom deltakelse i det frivillige, organiserte musikklivet er viktig, men utfordrende å
måle	. Samfunnets nytte av bedre helse og læring vil i stor grad være kroneverdier som inng	år i BNP i
form av sparte kostnader i helsevesenet ved at befolkningen blir friskere og som høyere produksjon i
samfunnet. Høyere produksjon kommer både som følge av økt produktivitet, lavere sykefravær og re-
duksjon i andelen uføre	.

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	8

Verdien av vunne leveår	 er	 anslått til 440 mill. kroner
Tall fra Helseundersøkelsen i Nord	-Trøndelag (HUNT 3	) viser at	 å utøve musikk sang eller teater reduse-
rer risikoen for tidlig død med inntil 17 prosent	. Denne studien har, i tillegg til å være av høy kvalitet
med et stort a	ntall respondenter, som fordel at den er basert på norske data. I tillegg kontrolleres det
for en rekke faktorer som også kan påvirke dødelighet, som alder og kjønn, yrke og sivil status, sykdom
og livsstilsfaktorer.	 Vi 	bruker	 resultatene fra ovennevnte studie til å anslå hvor mange leveår som vinnes
ved å delta i musikklivet.
Beregningen av vunne liv gjøres på grunnlag av i SSBs anslag for, samt eget anslag for deltakelse i mu-
sikklivet for hver aldersgruppe	. Ved å multipliser	e dette anslaget med den samfunnsøkonomiske verdien
av et statistisk liv, 	som i henhold til 	Finansdepartementets rundskriv om samfunnsøkonomiske analyser
(R-109/14	) er på 	30 mill. 2012	-kroner	, finner vi 	den samlede samfunnsøkonomiske gevinsten av antall
sp	arte leveår.	 Dette gir en samfunnsøkonomisk verdi på til sammen 10	 153 mill. kroner	 (304,5	 statistiske
leveår)	 som gir en årlig verdi (annuitet) på 527 mill. kroner	. Alternativt kan vi ber	egne verdien av vunne
leveår	 med utgangspunkt i SSBs anslag for forv	entet gjenstående levetid for ulike aldre	, og verdien av
et statistisk leveår. 	Dette gir en samfunnsøkonomisk verdi på til sammen 	8 554	 mill. kroner	 (5 901 sta-
tistiske leveår) som gir en årlig verdi (annuitet) på 	444	 mill. kroner	.
Disse anslagene	 vil imidlertid være usikkert og bygge på en rekke forutsetninger. 	 Analysene som ansla-
get for redusert dødelighet er hentet fra kontrollerer ikke 	for deltakernes sosiale nettverk. Dermed skil-
ler ikke studien effekten av kulturdeltakelse fra den sosiale ko	mponenten. 	 Analysene	 skiller heller ikke
mellom effekten av sang og musikk	 og teater, slik at	 effektene alene ikke kan tilskrives til deltakelse i
musikklivet.	 Anslagene forutsetter	 at man 	utøver musikk hvert år frem til 	man dør.
Potensielle produktivit	etsgevinster 	av 	bedre helse
En norsk studie, også basert på 	Helseundersøkelsen i Nord	-Trøndelag (HUNT 3	), finner en 	sammenheng
mellom l	avere nivåer av angst og depresjon, og høyere livstilfredshet	 ved	 å utøve musikk sang eller
teater	. Denne studien etabl	erer imidlertid ikke en kausal sammenheng mellom deltakelse i musikk, sang
eller teater og bedre fysisk og psykisk helse, og isolerer heller ikke effekten av sang og musikk fra teater.
Det finnes heller ikke forskning på hvordan bedre helse som følge av deltakelse i musikklivet påvirker
arbeidsdeltakelse og produktivitet.
Vi har laget to illustrative 	eksempler for å 	indikere hva den samfunnsøkonomiske verdien av bedre helse
som følge av	 deltakelse i musikklivet 	kan	 være, i form av produksjonsøkninger ved økt arbeidsdeltakelse
og færre sykemeldinger.
Den potensielle produksjonsverdien av	 økt yrkesdeltakelse	 (færre 	hjemmeværende, uføretrygde	de	 eller
tidlig pensjonert	e) 	er på mellom 60,4 m	ill. kroner og 603,4 mill. kroner	 i 2020	, dersom vi antar at bedre
helse hos de som utøver musikk gir en marginalt høyere yrkesdeltakelse på mellom 0,05 til 0,5 prosent-
poeng sammenlignet med gjennomsnittet av den sysselsatte befolkningen mellom 15 og 74 år	. Dette
tilsvarer en økning på 	159 til 1 589 sysselsatte.
Vi har også anslått den 	potensielle produksjonsverdien	 dersom bedre helse hos 	de som utøver	 musikk
gjør at disse har marginalt færre sykemeldinger enn gjennomsnittet av befolkningen	 (0,5 til 2 pros	ent
færre sykemeldinger)	. Den potensielle verdien er 36,4 mill. kroner til 145,4 mill. kroner	 i 2020, eller en
reduksjon 	på	 67 til 268 sykemeldte per år.

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	9

Betydelige ikke	-prissatte gevinster av bedre psykisk helse
Forskning viser at å	 utøve og å lytte på musikk er assosiert med håndtering og forebygging av stress,
herunder lavere daglige nivåer av biologisk stress og angst	. En norsk studie, basert på	 tall fra Helseun-
dersøkelsen i Nord	-Trøndelag (HUNT 3	) finner en positiv sammenheng mel	lom 	sang, musikk og tea-
ter	/film	 og 	selvoppfattet helse, angst, depresjon og livstilfredshet	. Andre studier viser 	de som deltar i
aktiviteter i en klubb, forening eller organisasjon i større grad uttrykker tilfredshet med livet, enn de
som aldri deltar	.
Mus	ikkaktiviteter hos barn har positive 	ikke	-prissat	te 	effekter på læring
De siste årene har det kommet	 en 	voksende forskningslitteratur som viser positive effekter på læring
og kognitive ferdigheter ved musikkaktiviteter hos barn.	 Studier fra utlandet viser 	betydelig bedre sko-
leresultater for elever som lærte å spille et instrument i grunnskolen	, bedre språkevner og 	positive ef-
fekter på impulskontroll, evne til å planlegge og verbal intelligens	. Samlet sett gir disse, og andre tilsva-
rende studier, et godt gru	nnlag for å anta at deltakelse i musikklivet gir positive læringseffekter for barn.
Det er imidlertid behov for mer forskning for å kunne overføre disse studiene til norske forhold, og
hvordan deltakelse i musikklivet påvirker 	forhold som frafall fra videregående, karakterer, og senere
arbeidsdeltakelse. 	Vi mener likevel at det er grunnlag for å anta at de ikke	-prissatte gev	instene av mu-
sikkaktiviteter på læring er betydelige.
Positiv s	ammenheng mellom d	eltakelse i musikk 	og	 redusert problematferd
Basert på data fra Ungdata	-undersøkelsen har vi undersøkt sammenhengen mellom 	deltakelse i mu-
sikklivet og 	henholdsvis 	adferdsproblemer	. Etter å ha kontrollert for alder, sosioøkonomisk status hos
foreldrene, foreldres involvering i b	arnas liv, kjønn, om man bor i storby, og deltakelse i alle de andre
formene for fritidsaktiviteter som spørres om i Ungdata, så finner vi en tydelig statistisk signifikant sam-
menheng mellom deltakelse i musikklivet og en lavere score på 	en indeks	 over pro	blemadferd. Størrel-
sen på effekten er beskjeden,	 men det	 er likevel en større effekt enn for deltakelse i de fleste andre
fritidsaktiviteter.
Samlede 	samfunnsøkonomiske gevinster av deltakelse i musikklivet
Vi har prissatt effektene der de underliggende da	taene tillater det, der det finnes forskning med ut-
gangspunkt i norske forhold som viser gevinster på individnivå, og der disse gevinstene på individnivå
kan knyttes til positive utfall på samfunnsnivå. Det betyr ikke nødvendigvis at de prissatte effektene	 er
større, viktigere eller sikrere enn de ikke	-prissatte effektene. Tabell	 S.2 	inneholder også en beskrivelse
av usikkerheten i anslaget størrelse, der det er en prissatt effekt, og av om effekten er reell.

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	10

Tabell S.2 	Oversikt over prissatte og ikke	-pris	satte nytteeffekter
Nyttekomponent	 	Usikkerhet om effekt og
størrelse
Verdsettelse i mill.
kroner	 per år
Egen	opplevde 	nytte av øving og spilling	 	Lav til middels	 	11 425
Verdi av frivillig tidsbruk, utenom innsamling	 	Lav til middels	 	2 550
Verdi av 	innsamlingsaktiviteter	 	Middels	 	927
Publikumsnytte	 	Middels	 	510
Vunne liv og leveår ved utøvelse av musikk	 	Lav til middels	 	440	–552
Økt arbeidsdeltakelse	 (potensiell gevinst)	 	Middels til stor	 	60	–603
Reduksjon i sykefravær	 (potensiell gevinst)	 	Middels til stor	 	36	–145
Bedre livskvalitet	 	Middels	 	Ikke prissatt 	– Middels
Andre helseeffekter	 	Lav til middels	 	Ikke prissatt 	– Middels
Bedre læringsutbytte, barn og unge	 	Lav til middels	 	Ikke prissatt 	– Stor
Mindre problema	tferd ungdom	 	Middels til stor	 	Ikke prissatt 	– Liten

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	11

1	 	Innledning
Musikklivet gir direkte gevinster både 	for utøvere og publikum	, gjennom blant annet 	musikalske opple-
velser, 	musikkglede	, fellesskap og	 mestring	. I tillegg er det en rekke samfunnsmessige gevinster, særlig
knyttet til læringsevne og helse	. Denne rapporten kartlegge	r og kvantifiserer 	gevinstene 	av det frivillige,
organiserte musikklivet i Norge.
1.1	 	Formål og problemstilling
Norsk musikkråd 	- musikklivets nettverk 	- er et samarbeidsnettverk og en interesseorganisasjon for mu-
sikklivet i Norge. Norsk musikkråds medlemsorganisasjoner omfatter blant anne	t 1700 korps, 2200 kor
og 220 orkestre	. Norsk musikkråd jobber for at flere skal få oppleve musikk og at de som utøver og
fremfører musikk skal få muligheten til å utvikle seg. Norsk musikkrådet mener at det organiserte mu-
sikklivet er en forutsetning for e	t vitalt og fremtidsrettet musikkliv. Organisasjonslivet skaper medvirk-
ning og deltakelse. Musikklivet bidrar til å fremme forståelse mellom mennesker som ellers ikke ville
hatt kontakt.
Norsk musikkråd gjennomfører et arbeid for å avdekke 	gevinster for samfunnet av det frivillige musikk-
livet. Gevinstene er knyttet til aktiviteter som gjennomføres og deltagere i disse aktivitetene, men også
de effekter deltagelse i musikklivet har for den enkelte og samfunnet.	 Som en del av dette har Norsk
musikkråd bedt Vista Analyse gjennomføre en utredning for å avdekke samfunnsøkonomiske gevinster
ved det organiserte musikklivet i Norge.	 Utredningen skal både lage en samlet oversikt over samfunns	-
økonomis	ke gevinster	, og produsere anslag som er troverdige	, nøkterne og etterprøvbare.
Utredningen skal	 kartlegge følgende 	nyttekomponenter:
1. Aktivitet og deltagelse i musikklivet
2. Musikkens effekter for helse
3. Musikkens effekter for læringsevne
Utredningen skal så langt som anslå de samfunnsmessige gevinstene av o	vennevnte, tallfestet i kroner.
1.2	 	Organisering av rapporten
Vi starter med å se på musikk	livet i et samfunnsøkonomisk perspektiv i kapittel 	2. I kapitle	t diskuterer vi
hvorfor samfunnsøkonomisk nytte er relevant 	for 	musikklivet	, vi gir en oversikt over	 gevinster ved del-
takelse i musikklivet	, og vi ser på	 utfordringer ved ulike metod	er som kan bruker for å 	måle verdien av
musikklivet. 	I kapittel 	3 gir vi en oversikt over 	omfanget av musikklivet basert på 	tilgjengelig statistikk og
en kvalitativ undersøkelse rettet mot 	kor,	 orkester og korps	 for barn og unge.	 Deretter 	presenterer vi
forskning på musikkens effekter 	på helse og læring	 i kapittel 	4. Det metodiske og empiriske grunnlaget
i k	apittel 	2 til 	4 er utgangspunktet 	for 	de beregningene av 	de samfunnsøkonomiske gevinstene av det
frivillige, organiserte musikklivet i kapittel 	5.

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	12

2	 	Musikk	livet	 i et samfunnsøkono-
misk perspektiv
I dette kapitlet diskuterer vi hvorfor det er relevant å måle og verdsette denne samfunnsøkonomiske
nytten av det organiserte musikklivet og hvordan denne er nytten relevant for p	olitikk og samfunn. 	Vi
argumenterer for at de	n viktigste grunnen til å verdsette denne nytten og å bry seg om den fra myndig-
hetenes side, er at det kan være 	markedssvikt	 koblet til nytten	, knyttet til at 	eksistensen til det organi-
serte musikklivet kan anses som et 	offentlig gode	 og at en 	persons deltakelse i musikklivet 	kan 	ha 	posi-
tive eksternalitete	r. For det enkelte individ kan det også være en 	nåtidsskjevhet	 i beslutningene om del-
takelse i musikklivet.
Deretter går vi nærmere inn på de ulike kategoriene av 	samfunnsøkonomisk nytte	 ved deltakelse i det
frivillige, organiserte musikklivet. 	Vi diskuterer også de meto	diske tilnærmingene og utfordringene ved
å kartlegge og 	kvantifisere 	denne typen 	nytteeffekte	r. Kapitlet	 dann	er et viktig 	metodisk 	grunnlag for å
anslå de samfunnsøkonomiske gevinstene av det organiserte musikklivet i kapittel 	5.
2.1	 	Hvorfor er samfunnsøkonomisk nytte relevant for musikklivet?
Organiserte musikkaktiviteter er aktiviteter som man deltar i fordi det er lystbetont og oppleves me-
ningsfullt for den enkelte. En	 stor del av den samfunnsøkonomiske nytten er nettopp denne egenopp-
levde nytten. Publikumsnytten er også et resultat av at de selv ønsker å møte opp på konserter. Hvorfor
er det da relevant å måle og verdsette denne samfunnsøkonomiske nytten? Og hvordan er	 denne nytten
relevant for politikk og samfunn?
Den viktigste grunnen til å verdsette denne nytten og å bry seg om den fra myndighetenes side, er at
det kan være 	markedssvikt	 koblet til nytten. Den første årsaken til at det kan være markedssvikt, er at
eks	istensen til det organiserte musikklivet kan anses som et 	offentlig gode	. Et offentlig gode er, fra et
samfunnsøkonomisk perspektiv, et gode som er ikke	-rivaliserende som betyr at hvis én person bruker
godet, så hindrer det ikke andre fra å bruke det. I et	 konkret kor, korps, band eller orkester, kan det
være begrenset med plasser, og i så måte er gode	t rivaliserende. Eksistensen av et organisert musikkliv
i større forstand derimot kan sees på som en form for sosial infrastruktur, som gir et stort antall me	n-
nesker muligheten til å dyrke sin interesse for musikk. Det at det finnes flere tusen musikkorganisasjoner
og lag over hele landet, kan sees på som et offentlig gode. Å opprettholde og styrke dette offentlige
gode er noe myndigheter bør være opptatt av.
I mindre skala kan en persons deltakelse i musikklivet ha 	positive eksternaliteter	 for andre musikere. Det
er fordi et kor, korps, band eller orkester krever flere deltakere, og hver deltaker legger dermed til rette
for andres så vel som sin egen musikkgled	e. Hvis man tar utgangspunkt i at deltakerne først og fremst
fastsetter sin deltakelse ut ifra en avveining mellom ens egen musikkglede og kostnadene ved deltakelse
i form av tidsbruk og avkrevd frivillig innsats, så vil summen av disse individuelle beslut	ningene gi mindre
musikkaktivitet enn et som er optimalt for deltakerne som gruppe. Myndigheter bør derfor være opp-
tatt av å senke terskelen for deltakelse for den enkelte, for eksempel gjennom å legge godt til rette for
øving og spilling.

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	13

Som vist i denn	e rapporten, er det en voksende forskningslitteratur som dokumenterer gevinster for
helse og læring av å drive med musikk 	(Fancourt & Finn, 2019)	, noe som er drøftet i mer detalj i kapi	ttel
4. Dersom man s	om enkeltperson ikke fullt ut kjenner til disse gevinstene, så kan det føre til at man ikke
verdsetter aktiviteten høyt nok i sine beslutninger. For samfunnet kan det også være 	positive eksterna-
liteter	 knyttet til helsegevinstene. Det kan for eksempel være	 at bedre helse, gir økt arbeidsdeltakelse,
og dermed økt verdiskaping.
For det enkelte individ kan det også være en 	nåtidsskjevhet	 i beslutningene om deltakelse i musikklivet.
Selv hvis alle gevinstene er kjent for den enkelte deltaker, kan det være at di	sse ikke fult ut tas med i
beslutningene. Nåtidsskjevhet (hyperbolsk diskontering) er når man legger for stor vekt på umiddelbare
kostnader og gevinster, sammenlignet med gevinster lenger frem i tid	. Det	 gjør at man fatter valg man
selv mener er suboptimal	e. Hyperbolsk diskontering er ikke bare at man legger lav vekt på fremtiden
kontra nåtiden. Hvis man verdsetter en kortsiktig gevinst høyere enn en langsiktig gevinst, så vil økono-
mer anse det som 	bare 	en 	individuell 	preferanse	, ikke en	 feil beslutning. 	Nå	tidskjevhet betyr at man
legger uforholdsmessig stor vekt på kostnadene og gevinstene som finner sted akkurat nå. 	For eksempel
kan man verdsette en gevinst langt frem i tid, høyere enn en kostnad i morgen. Men når den kostnaden
er her og nå, endrer man syn og legger økt vekt på den. 	Innsatsen som skal til for å lære seg å spille et
instrument, kan være et eksempel der	 mange opplever nåtidsskjevhet. Selv 	om man forventer å få stor
fremtidig gled	e og kanskje positive helseeffekter av å lære seg å spille, og har intensjoner om å gjøre
det, så fremstår innsatsen her og nå 	som 	for stor. 	Man tenker hele tiden at 	i morgen 	ska	l jeg begynne å
øve, fordi de langsiktige gevinstene er store, men i dag prioriterer jeg det ikke. 	Dermed kan det bli ved
et godt forsett. For personer uten erfaring med å drive med musikk, kan problemet 	med nåtidsskjevhet
være spesielt stort. Man kjenner 	i mindre grad til gleden som aktiviteten kan gi, og kan derfor i mindre
grad bedømme sine egne preferanser for musikk. 	Ferdighetene 	må 	typisk nå et visst minimumsnivå for
å utløse de typiske gevinstene, og å nå det nivået kan synes uoverkommelig.	 I tillegg	 kan øvingen som
skal til føles ekstra vanskelig å sette i gang med, når man ikke har noe erfaring. Det organiserte musikk-
livet gir en ramme for å lære seg å spille, som kan motvirke tendensen til nåtidsskjevhet.
Musikkaktiviteter er en form for fritidsakt	ivitet som utmerker seg vet at man kan drive med den gjen-
nom store deler av livet. Det underbygges av tallene om deltakelse i kapit	tel 	3.2	, der gruppen 	50	–79 år
er den med høyest andel av befolkningen som er aktive innen musikk. Det	 er likevel sannsynlig at de
fleste må bli introdusert til aktiviteten som barn for at de skal ta del av den resten av livet. At barn
sannsynligvis ikke tar høyde for at musikk er noe som kan gi dem glede og helsegevinster gjennom hele
livet, er et spesiel	t godt eksempel på nåtidsskjevhet.
Et organisert musikkliv, spesielt rettet mot barn, er et viktig verktøy for å oppveie for disse nåtidsskjev-
hetene. Det gir et sosial ramme, og organisert struktur, for å lære seg å utøve musikk. Ved å skaffe seg
de ferdig	hetene i ung alder, får man muligheten til å oppleve musikkens gevinster gjennom resten av
livet. At det organiserte musikklivet spiller denne rollen, er en grunn til at myndigheter bør legge til rette
for aktiviteten.
2.2	 	Gevinster ved deltakelse i musikklive	t
De samfunnsøkonomiske gevinstene ved å delta i musikkl	ivet	 består i hovedsak av tre komponenter:
den egenopplevde nytten hos deltakere i musikklivet, helse	- og læringseffekter og nytte for publikum
og andre aktører, jf. 	Figur 	2.1.

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	14

Figur 	2.1 Samfunnsøkonomiske gevinster av musikk

2.2.1	 	Opplevd glede og tilfredshet 	- egenopplevd nytte
Den første nyttekomponenten er den 	egenopplevde nytten for utøverne selv, som kommer av at delta-
kelse i musikklivet er lystbetont og en kilde til glede. Den egenopplevde nytten av å drive med musikk
er internalisert av utøverne, i den betydning at det er denne nytten som forårsaker deres de	ltakelse i
musikklivet. Det er dermed ikke noen direkte markedssvikt forbundet med denne nytten. Denne nytten
er likevel ikke uten betydning for politikk og offentlig virkemiddelbruk. For å kunne oppleve denne nyt-
ten, er det gjerne nødvendig å ha deltatt i	 musikklivet tidligere, særlig som barn. 32 prosent av befolk-
ningen kan i dag spille et instrument	, og ni prosent gjør det regelmessig	 (SSB, 2017)	. De som ikke har
lært seg å spille et instrument vil ha høy terskel for deltakel	se. Aktivitet rettet mot barn og unge, bidrar
dermed til at flere får forutsetningene for å kunne fortsette å oppleve den egenopplevde nytten senere
i livet. I tillegg kan det være nettverkseffekter knyttet til denne nytten, hvis det trengs et visst omfang
på musikkaktiviteten i et område for at alle som ønsker å delta har aktiviteter som passer for dem.
2.2.2	 	Helse	- og læringseffekter
Den 	andre	 nytten er gevinster for samfunnet i form av bedre helse og læringsevne hos deltakere i mu-
sikklivet ved å delta i musik	klivet. Økt læringsevne kan gi økt arbeidsdeltakelse og økt kompetanse i
arbeidsstyrken, som vil gi samfunnsøkonomiske gevinster i form av økt produktivitet og verdiskapning i
samfunnet. Økt læringsutbytte for barn og unge vil ha positive effekter i mange	 tiår frem i tid.
Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv kan bedre helse som følge av deltakelse i musikklivet ha gevinster
i form av reduserte utgifter for det offentlige til behandling av sykdom, økt produktivitet og verdiskap-
ning i samfunnet som følge av redusert sykefravær	 og økt arbeidsdeltakelse og velferdsøkninger i form
av mer velvære og 	flere	 leveår. I tillegg kommer lavere skattefinansieringskostnader for offentlige utgif-
ter, som betyr at ressurser frigjøres til produksjon i samfunnet.
Forskningsoppsummeringer fra bl	ant annet Verdens helseorganisasjon (2019) viser at musikkaktivitet
har størst innvirkning på psykiske lidelser. Om lag en av tre uføretilfeller (per juni 2016)	 (NAV, 2020)	 og
over en femtedel av det legemeldte sykefraværet i fjerde kvartal 2020 	(NAV, 2021)	 er forårsaket av
psykiske lidelser. Dette koster samfunnet store summer i form av tapt arbeidsinnsats, redusert livskva-
litet og offentlige ut	gifter. Selv små effekter på individnivå av deltakelse i musikklivet kan derfor gi be-
tydelige gevinster for samfunnet som helhet. Tilsvarende vil effekter på barns læreevne og skoleresul-
tater gi en langsiktig avkastning for samfunnet	.
Opplevd glede og
tilfredshet 	-
egenopplevd nytte
Helse	-og
læringseffekter
Nytte for 	publikum
og eksterne aktører

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	15

Selv om gevinstene ve	d bedre læring og bedre helse også tilfaller deltakerne i musikklivet selv, er det
lite sannsynlig at den jevne musikker fullt ut er bevisst på disse gevinstene. Personer som vurderer å
delta i musikklivet, eller oppmuntre sine barn til å gjøre det, er san	nsynligvis heller ikke bevisste på alle
gevinstene. Derfor vil det legges for lite vekt på gevinstene i personlige beslutninger, som igjen begrun-
ner hvorfor det er ønskelig å støtte opp under musikklivet.
2.2.3	 	Nytten for publikum og eksterne aktører
Den 	tredje	 formen for samfunnsnytte er den som tilfaller andre aktører enn utøverne. Det inkluderer
nytten for tilhørere til musikkfremføringer, men også nytten for den kommersielle musikkbransjen ved
at et stort antall musikere læres opp i det frivillige musikklivet	. Nytten for andre aktører er allerede
priset i de tilfeller der det kreves betaling av publikum ved musikkfremføring. Det frivillige musikklivet
kjennetegnes imidlertid ved at deler av aktiviteten foregår uten noen form for betaling fra tilhørere. Et
typi	sk eksempel på det er korpsmusikk på 17.mai, som gir stor glede til svært mange, uten at det betales
for. Denne samfunnsnytten blir da ikke med i nasjonalregnskapet. Verdiene skapt av den kommersielle
musikkbransjen er synlig i nasjonalregnskapet. Denne br	ansjen er imidlertid helt avhengig av det frivil-
lige musikklivet for rekruttering og talentutvikling.
Sammenhengen mellom deltakelse i musikklivet, nytteeffektene og virkningene er fremstilt i 	Figur 	2.2.
Figur 	2.2 Gevinster av at befolkningen deltar i musikklivet

Befolkningen deltar i 	musikklivet
Opplevd glede og 	tilfredshet 	-	egenopplevd nytte
Musikkglede og 	fellesskap
Mestring
Helse	-og 	læringseffekter
Produktiviteten i 	samfunnet. Flere leveår
Helsekostnader og behandlingskostnader
Effekter på barn og unges atferd og trivsel
Nytte for publikum og 	andre aktører
Publikum
Kommersielle aktører 	og andre

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	16

Det vil kunne være noe overlapp mellom noen av effektene, for eksempel 	mellom 	egenopplevd nytte
av musikk og påvirkning på fysisk og psykisk helse.	 Dette må hensyntas i fremstillingen av den samlede
nytten av 	effektene.
2.3	 	Metode
En samfunnsøkonomisk analyse	 av musikklivet byr på en rekke utfordringer. 	Musikklivet 	inkluderer kol-
lektive og private goder, frivillig, offentlig og privat sektor	. En 	ytterligere komplikasjon er at nytteeffek-
tene 	kan være svært langsiktige, og inkluderer positive effekter som 	kan væ	re små 	på individnivå, men
blir store 	på samfunnsnivå. 	Det er god dekning for at musikklivet kan gi l	itt bedre psykisk og somatisk
helse, litt høyere livskvalitet, og 	økt	 læringsutbytte hos den enkelte	 deltaker	 (Fancourt & Finn, 2019)	.
Det kan ha 	positive eksterne effekter for samfunnet, for eksempel lavere sykefravær	, mer energi på
jobben, som igjen gir økt produktivitet og verdiskapning for samfunnet.
Det finnes forskning av høy kvalitet, både fra Norge og utlandet, som viser ge	vinster for 	helse og læring
av deltakelse i musikkaktiviteter. 	Å sikkert	 knytte disse gevinstene tydelig til konkrete langsiktige utfall,
er imidlertid krevend	e med dagens kunnskap. Derfor vil en beregning av musikklivets samfunnsnytte ha
en tendens til å 	undervurdere det samlede omfanget. Vi har valgt en nøktern	 tilnærming til kvantifise-
ring av samfunnsnytten	, der de gevinstene som er dokumentert på samfunnsnivå av studier som er
direkte anvendbare for Norge kvantifiseres, mens 	andre nytteeffekter i rappor	ten beskrives uten å kvan-
tifiseres.
Samfunnsøkonomisk nytte forveksles ofte 	med verdiskaping, særlig når begge deler er kvantifisert i kro-
ner og øre. 	Det er feil. Verdiskaping måler	 privat produksjon som omsettes i et marked eller offentlig
tjenester der	 verdiskapingen settes ut ifra prisen på innsatsfaktorer som omsettes. 	Hensikten med ver-
diskaping er å skape nytte for individer og samfunn. 	Det er slik nytte en samfunnsøkonomisk analyse
prøver å beregne. Det er ikke all verdiskaping som reelt sett er samfu	nnsnyttig, for eksempel hvis det
har negative miljøkonsekvenser. På samme måte er det ikke all samfunnsøkonomisk nytte som teller
som verdiskaping, fordi 	det ikke omsettes i et marked.
Mye av den samfunnsøkonomiske nytten 	som musikklivet skaper, er av en 	slik art at den ikke inngår
som ordinær verdiskaping. Det betyr ikke at den er mindre reell, eller mindre viktig.	 Det betyr imidlertid
at 	mye av verdsettelsen blir indirekte.
Det er likevel viktig å ha et bevisst forhold til hva slags verdier som er 	beregnet, hva som er inkludert,
og hva som ikke er inkludert når verdiene skal tolkes og brukes videre	.
2.3.1	 	Metoder for å fastsette e	gennytte og publikumsnytte
Den verdien deltakere selv mener de får ut av å være med i det frivillige musikklivet er ikke noe so	m kan
observeres direkte. Det finnes ulike måter slike nytteeffekter indirekte kan anslås på. En mye brukt me-
tode er å se hvordan tilgangen på et gode påvirker priser av goder som er omsatt i et marked. For ek-
sempel så er en metode for å verdsette verdien 	av naturområder basert på hvor mye høyere pris folk
er villig til å betale for en bolig i nærheten. Vår vurdering er at denne metoden ikke egner seg for verd-
setting av musikklivet i Norge, da tilgangen på musikkaktiviteter i hovedsak ikke avhenger av kjøp 	av
goder som er omsatt i markedet.

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	17

En annen metode som ofte brukes er å spørre deltakere direkte hvor mye de er villig til å betale for å få
tilgang til et gode, eller hvor stor kompensasjon de vil kreve for å miste tilgangen til et gode. En slik
undersøke	lse kunne i teorien blitt brukt til å verdsette deltakelsen i musikklivet. Det er imidlertid ikke
sikkert at respondentene vil ha et klart forhold til et så hypotetisk spørsmål.
En tredje metode er å måle verdsettelsen ut ifra hvilke indirekte kostnader ma	n er villig til å påløpe for
å få tilgang til et gode. Musikklivet har jevnt over lave deltakeravgifter, og det utgjør derfor mest sann-
synlig en liten del av betalingsvilligheten. Den viktigste kostnaden man påløper ved å delta i musikklivet
er derfor	 tide	n det krever. Det gjelder både tiden det krever av deltakerne selv, men også tiden andre,
for eksempel foreldre, er villig til å bruke for å tilrettelegge for at organisasjonene eksisterer. Tid brukt
på musikk har en alternativkostnad i form av at den kunn	e blitt brukt på annen fritid eller inntektsgi-
vende arbeid.
Resonnementet er at dersom man velger å bruke tid på musikk heller enn en annen aktivitet, må det
være fordi man verdsetter musikkaktiviteten høyere. En vanlig antakelse er at verdsettelsen per t	idsen-
het brukt, går ned, desto mer tid man bruker. Det kalles synkende grensenytte. Mengden tid man bruker
på en aktivitet blir da det punktet der den siste timen brukt er like mye verdt som en time brukt på en
annen aktivitet. Ved å bruke en verdsettelse 	basert alternativkostnad, får man et 	minsteanslag	 på den
egenopplevde nytten, fordi man ganger den timen man verdsetter lavest (den siste, marginale timen),
med den totale timebruken.
Det er mest naturlig å anta at alternativkostnaden av selve spille	- og ø	vingsaktiviteten er annen fritid,
noe som heller ikke har en entydig verdi. Det finnes imidlertid en etablert praksis om å sette verdier på
spart tid til fritid i samfunnsøkonomiske analyser. I vår analyse har vi valgt å bruke et snitt av alle verd-
settelse	r av reisetider til fritid, fra en samlet analyse fra Transportøkonomisk institutt 	(Flügel, et al.,
2020)	. Den verdien er på 128 kroner per time.
For frivillig tidsbruk deler vi analysen i to. Den første delen gjelder tidsbruk f	or tilretteleggingsaktiviteter
utenom innsamling. Det er aktiviteter som styrearbeid, frivillig instruktører, orkestervakter, og diverse
administrative og praktiske oppgaver. Her har vi valgt å legge til grunn sammen tidsverdi som SSB bruker
i satellittreg	nskapet for frivillig sektor. Den er basert på en annen logikk enn alternativkostnad. SSB set-
ter verdien på ulønnet arbeidskraft ut ifra hva det ville kostet å produsere tilsvarende varer og tjenester
hvis de ble kjøpt eksternt. En slik produksjonsverdi er	 høyere enn en alternativkostnad basert på tapt
fritid. Vi mener det gir en riktigere tilnærming for denne typen aktiviteter, fordi det måler hva samfunnet
får av verdi ut av den frivillige innsatsen. Verdien per time, justert for lønnsveksten siden forrig	e satel-
littregnskap, er på 324 kroner.
Den andre delen av analysen av frivillig tidsbruk er innsamlingsaktiviteter, slik som loppemarked, dug-
nader for eksterne, loddsalg o.l. For denne frivillige aktiviteten bruker vi anslag på faktisk innsamlede
summer ti	l å sette en samfunnsøkonomisk verdi. Det er to grunner til det. Den første er at datatilgangen
er bedre. Intervjuene vi har gjennomført ga i mindre grad nøyaktig tall på tidsbruken på innsamlingsak-
tivitetene enn for annet frivillig arbeid. Flere responden	ter listet opp mange aktiviteter, men kunne ikke
fastsette noe tall for den samlede aktiviteten. I tillegg har vi i 2020 relativt god datatilgang for det vanlige
de ulike inntektskildene til det frivillige musikklivet, som følge av at det har blitt gitt ko	mpensasjon for
aktiviteter som har blitt avlyst som følge av Covid	-19 pandemien. Vi har laget et anslag basert på ulike
kilder, inkludert tall produsert av NMR i et notat om inntektsbortfall i mars 2020, og diverse tall på faktisk
utbetalt støtte, justert 	for antakelser om andel av et vanlig års inntekter som dekkes, og andel av rele-
vante støtteordninger som utbetales til musikklivet.

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	18

Den andre grunnen er at de som betaler for ulike varer og tjenester disse aktivitetene genererer, verd-
setter det lik det de 	faktisk betaler. Hvis innsamlingsaktiviteten generer mer inntekter enn det tidsbru-
ken for de frivillige er verdt ut ifra en alternativkostnadstankegang, så er det likevel riktigere å bruke
denne eksterne verdsettelsen. Hvis innsamlingsaktiviteten er svært 	tidkrevende, og verdien er lavere
enn alternativkostnaden målt i tidsbruk, så er det naturlig å anta at de frivillige heller ville ønsket å betale
direkte enn å bruke tid på innsamling. I praksis kan det være regler og sosiale normer som gjør at slik
direk	te betaling ikke er en reell mulighet.
For publikumsnytte har vi brukt en tilnærming basert på alternativkostnad i form av tidsbruk, på samme
måte som for spilletid. Det er fordi det er vanlig med ulike former for gratisfremføringer, og der det tas
betalt er det ofte relativt lave summer. Den største kostnaden for publikum til fremføringer av det fri-
villige musikklivet, er dermed tiden de velger å bruke på det. Den kostnaden er dermed et minimumsmål
på hvor høyt de verdsetter fremføringene.
2.3.2	 	Helse	- og	 læringseffekter
Beregninger av samfunnets nytte 	av bedre helse 	og læring gjennom deltakelse i det frivillige, organiserte
musikklivet	 er viktig, men utfordrende å måle
Samfunnets 	nytte av	 bedre helse og læring	 vil i stor grad være kroneverdier som inngår 	i BNP i form av
sparte kostnader i helsevesenet ved at befolkningen blir friskere og som høyere produksjon i samfunnet.
Høyere produksjon kommer både som følge	 av	 økt produktivitet, 	lavere sykefravær	 og reduksjon i an-
delen uføre. Dette er nytteverdier som er reelle kroneverdier, men som er svært vanskelige å måle.
Måling av disse verdiene krever for det første av det vises at det er en kausalitet mellom deltagelse i
musikklivet	 og disse virkningene, og	 at verdien av økt arbeidsdeltagelse og produktivitet kan verdsettes.
I tillegg kommer verdien av 	vunne	 lev	eår, dersom deltakelse i musikklivet 	reduserer risikoen for tidlig
død	. Dette er også en virkning som er krevende å måle	 av samme grunner som effekte	n av høyere
produksjon.
I kapittel	 4 redegjør vi for forskningen på 	musikkens 	effekter	 på 	helse og læringseffekter	. I kapittel 	5 har
vi anslått 	mulige virkninger 	av 	å utøve musikk og 	verdsatt 	virkninger	 som 	det er mulig å 	tallfeste.
Figur 	2.3 oppsummerer vår tilnærming til verdsetting av musikklivet	 i en samfunnsøkonomisk analyse.

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	19

Figur 	2.3 Metodiske tilnærminger for å beregne verdien av musikklivet

Analyseformene har hver sine styrker og svakheter og vil være egnet til ulike formål.	 Det vil kunne være
noe overlapp mellom egenopplevd nytte av musikk og påvirkning på fysisk og psykisk helse	.
2.3.3	 	Data	kilder, data	innsamling og usikkerhet
Ingen enkeltkilde vi har funnet har tilstrekkelig informasjon om deltakelsen i musikklivet 	til å alene kunne
brukes til å anslå den samfunnsøkonomiske nytten. Derfor har vi valgt å bruke et utvalg av ulike kilder.
En kilde til informasjon er medlemstallene til Norsk musikkråd	 (NMR)	, og organisasjonene som 	er orga-
nisert under NMR. En utfordring med disse tallene, er at deler av musikklivet er 	mer løselig organisert,
og inngår ikke i disse tallene. En annen viktig ki	lde til informasjon er SSBs statistikk over ideelle	 og frivil-
lige organisasjoner	. SSB utarbeider årlig et satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner, der
verdien av både lønnet og ulønnet arbeid er beregnet. Denne statistikken er 	brutt ned på kategorier,
men musikk er ikke en egen kategori. I stedet er det inkludert i den bredere kategorien «kunst og kul-
tur». Statisti	kken fra SSB er i stor grad basert på data fra av Institutt for Samfunnsforskning (ISF). Selv
om SSB lager 	satellitt	regnskapet	 for frivillig sektor hvert år, er de underliggende dataene fra ISF som
inngår i analysen fra 2009. Det er en svakhet ved disse tallene.
For å bøte på disse svakhetene har vi brukt tre hovedkilder til informasjon. Den første 	er resultatene fra
en	 nasjonal	 undersøkelse gjennomført av Norstat, på vegne av Norsk 	musikkråd, i november	 2020	. Un-
dersøkelsen ble gjennomført ved bruk av Norstats webpanel, med 1	 007 respondenter, og utgjør et
landsrepresentativt utvalg ut fra kjønn, utdanning og bosted. Spø	rsmålet som vi baserer tall på delta-
kelsen i musikklivet på er «Deltar du nå aktivt i kor, vokalgrupper, spellemannslag, korps, storband, or-
kester, instrumentalensembler, band eller annen musikkaktivitet?» Ingen over 80 år oppgir å delta nå,
og vi har derf	or avgrenset vår analyse til personer under den alderen.	 Denne undersøkelsen gir god
informasjon om voksnes deltakelse, men mangler tall om barn og unge. I tillegg spør den ikke om om-
fanget av den frivillige aktiviteten, som er en viktig komponent i å fast	sette den samlede nytten fra det
frivillige musikklivet.

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	20

Den andre kilden 	vi bruke	r er Ungdata, en anerkjent serie med undersøkelser gjennomført blant et stort
antall	 ungdom hvert år. 	Ungdata består av lokale spørreskjemaundersøkelser utført i kommuner, og
utarbeidet av forskningsinstituttet NOVA ved OsloMet. Styrken ved undersøkelsene er det store antall
respondenter, høy faglig kvalitet, og høy svarprosent i undersøkelsene.	1 Det er opp til kommuner og
fylkeskommuner å velge å gjennomføre undersøkelsene, 	og sammensetningen vil derfor variere noe fra
år til år. Det anbefales å bruke et treårig snitt for å få et nasjonalt representativt utvalg. Vi har brukt
Ungdata undersøkelsene fra 2017 til 2019. Etter fjerning av respondenter som ikke har svart på spørs-
må	l som er nødvendige for vår analyse, utgjør det 87	 951 respondenter. Det er et svært høyt tall, som,
kombinert med at utvalget er representativt, gir meget nøyaktig informasjon om den dekkede alders-
gruppen. Nøyaktigheten er dog noe større for ungdomstrinne	t enn for videregående skole, ettersom
personer som slutter på videregående ikke er med i undersøkelsen, og personer som tar yrkesfag er
underrepresentert. Spørsmålet som vi baserer tall på deltakelsen i musikklivet på er om man den siste
måneden har vært 	med på aktiviteter, møter eller øvelser i korps, kor eller orkester. Dette er en noe
strengere spørsmålstilling enn den i Norstat	-undersøkelsen, ettersom den spør om aktivitet den siste
måneden og spør om færre typer organisasjoner. Tallene for de ulike al	dersgruppene er derfor ikke
direkte sammenlignbare.
For barn som er yngre enn ungdomsskolealder, har vi ingen tilsvarende kilder på deltakelse som Ung-
data, eller en opinionsundersøkelse. For denne gruppen bruker vi beregninger basert aggregerte med-
lemstall	 for organisasjoner som er med i Norsk musikkråd. Vi vet at ikke all musikkaktivitet vi er interes-
sert i er dekket av disse organisasjonene, og å kun basere seg på disse tallene gir derfor et for lavt anslag.
Derfor ser vi på forholdet mellom disse medlems	tallene for aldersgruppene som også er dekket av Ung-
data, og aktivitetstallene vi får direkte fra Ungdata, og vekter medlemstallene for yngre aldersgrupper
opp tilsvarende. Dersom det er en lik andel av musikkaktiviteten blant yngre barn som er i organisas	jo-
ner under NMR, som andelen av aktiviteten for barn i ungdomsskolealder som er i denne typen organi-
sasjoner, så vil en slik vekting gi et korrekt bilde av den totale aktiviteten. Dersom denne forutsetningen
ikke er riktig, er det en mulighet for at vi und	ervurderer eller overvurderer aktiviteten blant de yngste
barna.
Ungdata inneholder heller ikke informasjon om den frivillige innsatsen som er knyttet til deltakelse i det
frivillige musikklivet. For å få bedre 	tall om dette har vi gjennomført 	strukturerte intervjuer med 	14 ulike
korps, kor og orkestre. Fordelen med denne datakilden er at det gir mulighet for å få mer detaljert
informasjon enn det man finner i statistikk eller i mer generelle og overfladiske undersøkelser med et
stort antall res	pondenter. 	En 	oversikt	 av informantene og 	intervjuguide fremgår av v	edlegg 	A.
Ulempen med denne formen for datainnsamling er at det er stor usikkerhet om representa	tiviteten til
tallene man finner. Det er ikke mulig å fastslå om de organisasjonene som er med i undersøkelsen utgjør
et statistisk representativt utvalg. Selv om det er både ulike former for musikk, ulik geografisk tilhørighet
og ulik størrelse på organis	asjonene, er det mange likhetstrekk mellom svarene de gir. Det ser vi også
gjennom lav varians svarene på mange av spørsmålene om tidsbruk. Det bidrar til at vi kan ha noe mer
tillit til gjennomsnittstallene enn hvis det var en stor spredning. Det er likev	el ikke en garanti mot ut-
valgsskjevhet, særlig hvis det er en seleksjonseffekt hvor for eksempel de best organiserte 	eller mest
aktive 	korpsene, korene eller orkestrene er de som har størst sannsynlighet for å svare på henvendelsen
om å delta på intervju.
I lys av størrelsen på utvalget og risikoen for en seleksjonseffekt i utvelgelsen av respondenter, er det
nødvendig å bruke tallene med en viss forsiktighet, og helst til å supplere tall fra andre kilder. Tall fra

1 Svarprosenten oppgis å være over 80 prosent på ungdomsskolenivå, og noe lavere på videregående nivå.

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	21

tidsbruk i Ungdata harmonerer i hovedsak m	ed tallene vi har fått i intervjuene, der det vanligste svar	-
alternativet som oppgis for aktive i musikklivet er deltakelse mer enn fem ganger per måned (som er
det høyeste svaralternativet). Det er likevel muligens en for lav andel som oppgir liten tidsbr	uk i inter-
vjuene sammenlignet i Ungdata. Der er det en del som svarer at de driver med korps, kor eller orkester
1–2 ganger i måneden, noe vi ikke finner igjen som et vanlig aktivitetsnivå blant våre respondenter.
Tallene på frivillig aktivitet er sammenli	gnet med statistikken SSB har om den 	frivillige innsatsen i orga-
nisasjoner for kunst og kultur. Igjen ser vi at våre funn i hovedsak harmonerer med 	disse dataene. Det
gjør det mer forsvarlig å bruke tallene fra intervjuene til å beregne samfunnsøkonomisk n	ytte.
En annen mulig feilkilde er Covid	-19	-pandemien. Den har naturlig nok satt store begrensninger på akti-
viteten til mange av organisasjonene. Respondentene har blitt bedt om å svare på aktivitetsnivået i en
normalsituasjon, det vil si både de 	planer som ble lagt for 2020	–2021 utenom pandemien, og erfaringer
fra tidligere år. For organisasjoner med lang historikk og kontinuitet i ledende verv er vår oppfatning at
denne fremgangsmåten gir et godt bilde på aktiviteten vi ønsker å kartlegge. For en	kelte organisasjoner
kan det imidlertid være en større kilde til usikkerhet omkring svarene.

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 20	21/21	 	22

3	 	Omfanget av musikklivet
Norge har et omfattende musikkliv, bestående av et stort antall korps, kor, orkestre, band, spelemann-
slag, med mer, spredt over hele landet	. Den organiserte delen av det frivillige 	musikklivet	, som er me	d
i medlemsorganisasjonene til Norsk musikkråd,	 består av	 om lag:
• 	1 700 korps
• 	2 200 kor
• 	220 orkestre (strykere og symfoni)
• 	8 mandolin	- og balalaikaorkestre
• 	115 storband
• 	200 	trekkspillklubber
• 	170 spelemannslag
• 	125 tilrettelagte grupper
• 	500 konsertarrangører innen rock, blues, viser, jazz og klassisk musikk, og
• 	1 170 band og grupper tilsluttet AKKS og BandOrg	.
I tillegg finnes det et stort antall mindre 	musikkgrupper	, band, 	korps og kor som ikke er organisert	 (Norsk
musikkråd, 2021)	. Ifølge undersøkelser gjennomført av 	Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig
sektor	 er 	andelen lokale frivillige organisasjoner 	som er t	ilknyttet en lands	dekkende eller fylkesbasert
organisasjon synkende 	(Arnesen & Sivesind, 2020)	. Dette	 gjelder også for kulturorganisasjoner. Det be-
tyr at 	det blir stadig viktigere å gjennomføre brede undersøkelser for å få et 	riktig bilde av omfanget til
musikklivet.
I dette kapitlet 	presenteres	 statistikk om musikklivet fra Statistisk sentralbyrå (SSB)	. I tillegg 	anslår vi
deltakelse og tidsbruk	 i det frivillige musikklivet	 basert på 	tilgjengelig 	statistikk	 og data, samt	 en	 eg	en
kvalitativ undersøkelse rettet mot kor, orkestre og korps for barn og unge. 	Anslag for deltakelse i mu-
sikklivet og tidsbruk er en viktig 	del av grunnlaget for å anslå 	egenopplevd nytt	, publikumsnytte	 og hel-
seeffekter 	ved deltakelse i 	musikklivet	 i kapittel 	5.
3.1	 	Musikklivet i 	SSBs s	tatistikk
Statistisk sentralbyrå (SSB) 	utarbeider hvert år et satellittregnskap for 	ideelle og frivillige organisasjon	er,
som viser 	disse organisasjonenes bidrag til bruttonasjonalprodukt, inntektskilder og verdien av ulønnet
arbeid.	 Musikk er ikke en egen kategori i denne oversikten	, men inngår som del av kategorien «Kunst
og kultur». 	Det er en svakhet ved statistikken f	or vårt bruk. 	Statistikken fra SSB er i stor grad basert på
data fra av Institutt for Samfunnsforskning (ISF). Selv om SSB lager 	satellittregnskapet	 for frivillig sektor
hvert år, er 	en del av 	de underliggende dataene fra ISF som inngår i analysen fra 2009	. Det er en annen
svakhet ved SSBs statistikk	.
Ifølge 	SSBs tall	 ble det i 2018 utført 22	 869 årsverk med arbeid innen ideell og frivillig kunst og kultur,
hvorav den 	kart største andelen var ulønnet arbeid. 	Kunst og kultur sto for de	t nest høyeste antallet
frivillige årsverk etter 	idretten	.

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	23

Tabell 	3.1 Årsverk i s	atellittregnskap	 for ideelle og frivillige organisasjoner	 2018
Type aktivitet	 	Alle års-
verk
Lønnede årsverk	 	Ulønnede årsver	k
Total	 	231 225	 	89 161	 	142 0	64
Kunst og kultur	 	22 869	 	898	 	21 971
Idrett	 	41 824	 	6 86	4 	34 960
Annen rekreasjon og sosiale foreninger	 	18 276	 	179	 	18 097
Samfunns	- og lokalmiljøutvikling	 	10 032	 	- 	10 032
Andre ideelle og frivillige aktiviteter	 	138 224	 	81	 220	 	57 004
Kilde:	 	SSB 	– tabell 08520
SSB 	undersøker også deltakelse i ulike organisasjoner i 	Levekårsundersøkelsen. Tallene for 2020 viser at
10 prosent av befolkningen over 16 år er medlem 	i organisasjoner for musikk	, teater og kunst	, åtte
prosent svarer at de er aktive medlemmer	, og fire prosen	t oppgir at de har utført 	gratisarbeid for denne
typen organisasjoner det siste året	 (Statistisk sentralbyrå, 2021a)	. Organisasjoner for musikk, teater og
kunst utgjør e	r den typen organisasjon nest flest 	opplyser at de er aktive medlemmer av, etter idrettslag.
SSBs tall kan også si oss noen om hvem som er medlem og deltar aktivt i denne typen organisasjoner.
Som 	Figur 	3.1 viser, 	er det 	størst deltakelse	 i organisasjoner for musik	k, te	ater og kultur	 blant kvin	ner,
blant eldre aldersgr	upper og blant de yngre	, mens deltakelsen er 	lavest i aldersgruppen 25	–44 år.
Figur 	3.1 Alders og kjønnsfordeling medlemmer av musikk	- og kulturorganisasjoner

Kilde:	 	SSB 	– tabell 0	9130

0
2
4
6
8
10
12
14
16
Begge
kjønn
Menn	Kvinner	Menn	Kvinner	Menn	Kvinner	Menn	Kvinner	Menn	Kvinner
Alder i
alt
Alder i
alt
Alder i
alt
16-24 år	16-24 år	25-44 år	25-44 år	45-66 år	45-66 år	67 år
eller
eldre
67 år
eller
eldre
Er medlem i organisasjon for musikk, teater og kunst

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	24

Figur 	3.2 Aktiv	t medlemskap og frivillig innsats i 	organisasjoner for musikk, teater og kunst

Kilde:	 	SSB 	– tabell 0	9132
Figur 	3.2 viser 	andelen som oppgir at de er aktive medlemmer, og andelen som oppgir at de selv har
utført gratisarbeid for organisasjoner 	for musikk, teater og kuns	t. Den viser også at det er høyere nivåer
av 	medlemskap	 blant	 middelaldrende og eldre	. Den høyeste andelen som har utført gratisarbeid finner
man imidlertid blant 	par som har barn i skolealder. 	Det kan tyde på at den noe lavere deltakelsen i
aldersgruppen 	25	-44 år, som er vist i figur 3	-1, delvis henger sammen med at man i denne aldersgruppen
prioriterer å legge til rette for sine barns deltakelse i musikklivet.
Tallen	e fra SSB	 viser at det er lite variasjon i deltakelse i denne typen organisasjoner i 	ulike	 deler av
landet, og 	etter om man bor i tettbygde eller spredtbygd strøk.
Hvis man ser bredere på musikklivet, og inkluderer 	aktivitet som i mindre grad er organisert, blir andelen
av befolkningen som deltar høyere.	 Figur 	3.3 viser at 	over 3	2 prosent oppgir at de kan spille et instru-
ment, 	mens 12 prosent oppgir å ha opptrådt offentlig med sang/musikk i løpet av de siste to årene	.
Andelen som spiller instrument regelmessig er på 9 prosent, som er litt høyere enn 	andelen som oppgir
å være	 aktive medlemmer av organisasjoner for musikk, teater og kunst.

0
2
4
6
8
10
12
Er aktivt medlem i organisasjon for musikk, teater og kunst
Har utført gratisarbeid for organisasjon for musikk, teater og kunst siste 12 måneder

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	25

Figur 	3.3 Andel med ulike former for musikkdeltakelse

Kilde:	 	SSB 	– tabell 0	5301. Tall fra 2016.
3.2	 	Våre funn om 	musikklivets omfang
Som beskrevet 	over	 har den offentlige statistikken om 	musikklivets om	fang flere svakheter	, og vi har
derfor valgt å bruke flere ulike kilder til å 	fastslå antallet deltakere. 	Samlet sett finner vi at 	8,3	 prosent
av befolkningen opp til 80 år er aktive deltakere i musikklivet	, jf.	 Tabell 	3.2. Ser man bort ifra den aller
yngste aldersgruppen, der det naturlig nok er 	en de	l som ikke har rukket å bli gamle nok til å kunne delta
i musikklivet, finner vi at 	9 prosent av de mellom 10 og 7	9 år deltar.	 Vi finner at deltakelsen er økende
med alder	, med lavest deltakelse i aldersgruppene fra 16 til 29 år	.
Lavere tall blant ungdom 	enn blant eldre	 kan 	potensielt delvis	 forklares med at	 spørsmålsstillingen i
Ungdata går på deltakelse siste måneden, mens i Norstat stilles det spørsmål om deltakelse siste år.
Samtidig 	er mønsteret 	aldersfordelingen 	relativt lik som den SSB oppgir i sin 	statistikk over medlemskap
i organisasjoner for musikk, teater og kunst.
Tabell 	3.2 Deltakelse i musikklivet etter alder
Aldersgruppe	 	Andel aktive i musikklivet	 	Antall aktive i musikklivet	 	Kilde
Under 10 	år 	3,4 %	 	20 494	 	Medlemstall vektet
10	–12 år	 	8,1 %	 	15 988	 	Medlemstall vektet
13	–15 år	 	7,2 %	 	13 534	 	Ungdata
16	–18 år	 	5,7 %	 	10 609	 	Ungdata
19	–29 år	 	6,5 %	 	50 778	 	Norstat
30	–49 år	 	9,3 %	 	134 555	 	Norstat
50	–79 år	 	10,5 %	 	181 589	 	Norstat
SUM	 	8,3 % 	427 549
Kilde:	 	Beregninger av 	Vista Analyse	, basert på Ungdata, Norstat og medlemstall fra NMR
At musikk er	 en fritidsaktivitet man kan drive med gjennom hele livet er en styrke for musikklivet	. Det
er også et argument for å tilrettelegge 	for denne typen aktivite	ter, ettersom de positive gevinstene for
0
5
10
15
20
25
30
35
Kan spille instrument	Spiller instrument
regelmessig
Med i kor/orkester el.
Lign.
Opptrådt offentlig
med sang/musikk
siste 2 år

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musi	kklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	26

helse, velvære og livskvalitet når mange	. Samtidig kan det være en liten grunn til bekymring for musikk-
livets fremtid at deltakelsen blant barn og unge er lavere enn snittet i befolkningen.
3.3	 	Total 	tidsbruk i det friv	illige musikklivet
Tabell 	3.3 viser resultatene fra våre intervjuer med et utvalg 	kor, korps, og orkester rettet mot barn og
unge. 	Alle tall er oppgitt i form av årlig tidsbruk i timer per deltaker. Det gjelder også 	tidsbruken til
frivillige (typisk foreldre), der innsatsen er summert opp for hele korpset, koret eller orkesteret, og der-
etter delt på antall medlemmer i organisasjonen. Det er tatt utgangspunkt i at et normalt skoleår er på
38 uker, og at all aktivitet s	om ikke er eksplisitt oppgitt at pågår også utenfor skoleåret, pågår kun i løpet
av det.
Enkelte av tallene er allerede brutt ned på ulike aldersgrupper. Det gjelder tiden deltakerne selv bruker
på organisert øving og egenøving, fordi intervjuene eksplisit	t spurte om å oppgi tall fordelt etter alder.
Andre tall, slik som tall om antall fremføringer og total frivillig innsats, er for organisasjonene som hel-
het. Siden de fleste kor, orkestre og korps har deltakere i ulike aldersgrupper, og enkelte har deltake	re
fra hele aldersspennet fra under 5. klasse til videregående skole, er det krevende å lage gode anslag på
hvordan denne tidsbruken varierer mellom aldersgrupper. For disse fellesaktivitetene oppgir vi derfor
gjennomsnittstall for alle aldersgrupper.	 Diss	e tallene er i kursiv i tabellen	.
Tabell 	3.3 Årlig tidsbruk i musikklivet	 per deltaker, fordelt etter aktivitet (i timer per år)
Type aktivitet	 	Under 5.
klasse
5.–7.
klasse
8.–10.
klasse
Videregående
skole
Organisert øving	 	55,4	 	65,3	 	92,2	 	94,	5
Egenøving	 	40,4	 	40,4	 	81,9	 	81,9
Seminarer, helgesamlinger o.l.

21	 	21	 	21	 	21
Konserttid	 	14	 	14	 	14	 	14
Samlet 	øvings	- og fremføringstid	 	130,8	 	140,7	 	209,1	 	211,4
Samlet frivillig innsats av andre per 	deltaker	,
utenom innsamlingsaktiviteter
23	 	23	 	23	 	23
Samlet frivillig innsats til innsamlingsaktiviteter	 	5,0	 	5,0	 	5,0	 	5,0
Sum	 	15	8,9 	16	8,7 	23	7,1 	23	9,5
 	 	Kilde:	 	Vista Analyse
I tillegg kommer tidsbruk knytt	et til innsamlinger	, slik som 	loppemarked, dugnader for eksterne	 mot
betaling	, loddsalg o.l.	 Det var stor variasjon mellom informantene i hvilken grad 	de gjennomfør	er slik
aktiviteter, og hvor mye tid som brukes på dette. 	8 av 14 informanter gjennomførte denne typen akti-
viteter, med en	 samlet årlig timebruk 	for hele koret, korpset eller orkesteret, 	som spenner fra 63 timer
årlig	 til 2	 000 timer	 – eller 	fra 3 timer til 47 timer per deltaker	, i gjennomsnitt 	om lag 	12 timer per
deltaker 	hos de	 som gjennomfører denne ty	pen aktiviteter.

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	27

4	 	Forskning på	 musikk	ens effekter
på helse og læring
I dette kapitlet oppsummerer vi kort 	funn fra	 forskning der sammenhengen mellom 	deltakelse 	i musikk-
livet 	og henholdsvis helse og læring	sevne	 er undersøkt	, med utgangspunkt i 	en gjennomgang av forsk-
ningen o	m helse	- og læringseffekter av deltakelse i musikk utarbeidet av	 Norsk musikkråd	. Gjennom-
gangen konsentrerer seg om de forebyggende og indirekte helse	- og læringseffektene 	fra 	det frivillige
og organiserte musikklivet	.
4.1	 	Helse	- og 	læringseffekte	r av musikk
De siste årene 	har det 	i økende grad blitt forsket p	å musikkens effekter på helse og læring. 	Norsk mu-
sikkråd har fått utarbeidet en gjennomgang av forskningen om helse	- og læringseffekter av deltakelse i
musikk	 (Norsk musikkråd, 2020)	. Kartleggingen er gjennomført ved 	bruk av	 databaser for publisert	 forsk-
ning	 (sti	-analyse)	, og etter innspill og dialog med professor	 emeritus Even Ruud ved Universitetet i Oslo
og professor Peter Vuust som leder «Center	 for music and the brain» ved Århus universitet.	 Gjennom-
gangen ser på effekter av musikk på forebygging og bidrag til folkehelse, på psykisk helse, rus, depresjon
og angst, på musikk og demens og på andre medisinske tilstander, samt det spesialped	ag	ogiske feltet.
Tekstramme 	4.1 oppsummerer	 effektene av musikk	 på læringsevne og helse.

Tekstramme 	4.1 Oppsummering	 av effektene av musikk 	(Norsk musikkråd, 2020)
• 	«Musikk og deltagelse i musikk bidrar til kognitive ferdigheter, som igjen kan bidra til kreativitet
og øker læringsevne blant annet innen språk og 	leseferdigheter. Mange vil også oppleve mest-
ring ved å drive med musikk, noe som kan gi selvtillit og tro på egne ferdigheter.
• 	Musikkens emosjonelle virkninger og hvordan vi bruker musikk til å regulere emosjoner/ følelser
ser vi når folk bruker musikk til	 avspenning eller gi seg selv energi, motvirke depresjon og
fremme positive tanker og følelser.
• 	Folkehelse berøres sterkt av graden av fellesskap i samfunnet, og en av de største helseutford-
ringene vi har i dag er ensomhet	2. Musikk er en stor sosial ressu	rs,	 og Norsk 	musikkråd organi-
serer hundretusener av	 mennesker i kor, orkestre i tillegg til de hundre tusen	 rocke	- og nå etter
hvert rapmusikere som skaper sosialt	 felleskap, identitet og tilhørighet.	3
• 	Musikk har en estetisk komponent som bidrar til at man	ge	 opplever at kunsten gir en form for
resonans i livet, et rom	 som gir livet mening	4. Dette er noe mer enn bare musikk	 som avkobling,
men at musikk på mange måter bidrar til	 å koble folk på og bidrar til å skape identitet og 	tilhø-
righet	.»
2 Regjeringen, «Folkehelsemeldingen: Mestring og muligheter».
3 Norsk 	musikkråd, «Om oss»: 1700 korps, 2200 kor, 220 orkestre (strykere og symfoni), 8 mandolin	- og balalaikaorkestre, 115 storband, 200 	trekkspillklubber, 170 spellemanns lag, 125 	tilrettelagte grupper, 500 konsertarrangører innen rock, blues, viser, jazz og klassisk musikk, 1170 	band og grupper tilsluttet AKKS og BandOrg.
4 Se Rosa, 	A Sociology of Our Relationship to the World	, for	 en sosiologisk dokumentasjon

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivill	ige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	28

I denne rapporten	 vil vi fokusere	 på 	helse	- og læringseffekter av musikk	 som følge av deltakelse i 	det
frivillige og organiserte musikklivet har	 med utgangspunkt i ovennevnte rapport,	 supplert med andre
relevante studie	r. Vi vil 	særlig se	 på de studiene som er mest overførbare til utredningens tema, som er
verdsettelse av helse	- og læringseffektene av musikk.
4.2	 	Helseeffekter av musikk
En	 forskningsoppsummering fra Verdens helseorganisasjon 	(Fancourt & Finn, 2019)	 viser 	at 	musikk både
har en forebyggende effekt og en behandlende effekt på helse.	 Musikk til behandlingsformål (herunder
musikkterapi) er et viktig felt, men faller utenfor aktivitetene til størsteparten av det eksisterende frivil-
lige og organiserte musik	klivet i dag.	 Forebygging har imidlertid stor verdi for den enkelte	 og kan 	poten-
sielt ha betydelige gevinster for samfunnet	. I kartleggingen fra	 Norsk musikkråd 	(2020)	 vises det også til
betydningen av musikk som 	sosial ressurs	. Musikkaktiviteter	 bidrar til fellesskap og tilhørighet, og er
dermed 	viktig for å motvirke ensomhet og utenforskap	 (Norsk musikkråd, 2020)	.
4.2.1	 	Sammenheng mellom 	musikk	, fysisk helse og 	dødelighet
En studie basert på data fra den tredje Helseundersøkelsen i Nord	-Trøndelag (HUNT 3) 	har sett på	 sam-
menhenge	n mellom kulturdeltakelse	 og dødelighet	 (Løkken, et al., 2020)	. Studien omfatter 	35	 900 re-
spondente	r over 20 år	, bosatt i Nord	-Trøndelag, som har oppgitt 	deltakelse i et bredt spekter av 	kultu-
relle aktiviteter. 	Kulturaktivitetene omfatter kunstutstillinger, konserter og film, 	teater, 	musikk og sang
til sportsarrangementer, organisasjon	sarbeid og menighetsarbeid, og det skilles mellom 	hvorvidt man
er tilskuer eller utfører	. Studien 	ser på sammenhengen mellom	 deltakernes egenrapporterte 	kulturdel-
takelse	 og	 dødelighet over en åtteårsperiode	, basert på data fra 	Dødsårsaksregisteret. 	Hver kulturakti-
vitet	 ses opp mot risiko for dødelighet, og i tillegg ses det på betydningen av 	mengden av ulike aktiviteter
og 	deltakelse i form av 	ukentlig frekvens.
Studien finner at 	deltakelse i 	kulturelle aktiviteter	 reduserer ri	sikoen for tidlig død (med unntak av å
være deltaker på sportsarrangement) med opptil 	30	 prosent	, avhengig av aktivi	tet	2. Å være tilskuer på
konsert, teater eller film reduserer risikoen for tidlig død med inntil 	16	 prosent, mens å utøve musikk,
sang eller teater reduserer risikoen 	for tidlig død 	med inntil 	17	 prosent, 	kvinner og menn sett under ett	.
Studien ser også nærmere på sammenhengen mellom risiko for tidlig død og antall ganger man deltar i
forskjellige kult	urelle aktiviteter per uke. Dersom frekvensen økte til mellom to til maks fem ganger per
uke, ble risikoen for tidlig død redusert med inntil 47 prosent, avhengig av hvilke faktorer det justeres
for i analysen, og om man er deltaker eller utøver. Her skill	es det ikke mellom de ulike kulturelle aktivi-
tetene, slik vi ikke kan tilskrive effektene til aktivitetskategoriene som omfatter musikk og sang.
Det er kontrollert for faktorer som også kan ha en effekt på dødelighet, 	herunder	 alder, kjønn, yrke og
sivil s	tatus, langvarig begrensende sykdom samt 	livsstilsfaktorene røyking, alkoholinntak, fysisk	 aktivitet
og 	kroppsmasseindeks	. Kjønn	sspesifikke analyser viser imidlertid 	at 	man 	for kvinner 	ikke 	finner en	 sta-
tistisk signifikant 	lavere risiko for 	tidlig død, hve	rken ved å være tilskuer på konsert, teater eller film	,
eller utøver av musikk, sang eller teater. 	Studien kontrollerer ikke for deltakernes sosiale nettverk i

2 Resultatene i studien presenteres som hasardratioer	 (HR), som er et uttrykk for den relative sannsynligheten for at en som
deltar i kulturlivet dør på e	t tilfeldig tidspunkt i åtteårsperioden, gitt at vedkommende lever opp til dette tidspunktet, rela-
tivt til en som ikke deltar i kulturlivet. 	Redusert risiko er målt som 1	-HR.	 Dette bygger på en forutsetning om at den relative
sannsynligheten for å dø er k	onstant gjennom analyseperioden, som trolig ikke er en realistisk forutsetning.

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	29

analysene, slik at studien ikke skiller effekten av kulturdeltakelse fra den sosiale 	komponenten. Studien
skiller heller ikke mellom effekten av sang og musikk, som er relevant for denne utredningen, og teater
og film, slik at	 effektene alene ikke kan tilskrives til deltakelse i musikklivet.
En tidligere studie	, som	 analyserer sammenhenge	n mellom dødelighet over en syvårsperiode og delta-
kelse i musikk, sang og teater for deltakere i HUNT 	2006	–2008, 	viser at de som 	deltar i musikk, sang
eller teater i større grad engasjerer seg i andre fritidsaktiviteter, 	sammenlignet med	 de som ikke deltar
i musikk, sang eller teater	 (Løkken, et al., 2018)	. Kontrollert for deltakelse i andre kulturelle aktiviteter,
finner studien at de som ikke deltar i musikk, sang eller teater ikke har større sannsynlighet for tidlig død
enn d	e som 	aldri 	deltar. 	Resultatene i ovennevnte studie bør ses i lys av dette	.
I en 	fersk	 studie 	fra 	2021	 undersøkes	 sammenhengen mellom 	deltakelse 	i kulturlivet	 og henholdsvis
risikoen for å dø av hjerte	- og karsykdommer og kreftrelatert dødelighet 	i løpet av åtteårsperiode, 	for
deltakerne 	i ovennevnte 	Helseundersøkelsen i Nord	-Trøndelag (HUNT 3)	 (Løkken, et al., 2021)	. Studien
finner 	ingen sammenheng mellom risiko	3 for å dø av 	hjerte	- og karsykdommer 	og	 deltakelse i 	musikk	li-
vet	, hverken for tilskuere 	på konsert, teater eller film	 eller 	utøvere av musikk, sang eller teater	. Studien
finner heller ingen sammenheng 	kreftrelatert dødelighet og	 å være tilskuer 	på konsert, teater eller film.
Imidlertid finner studien	 at 	de som 	utøver	 musikk, sang og teater har 	27 prosent lavere risiko for 	kreft-
relatert dødelighet sammenlignet med	 de som	 ikke deltar	. Kjønnsspesifikke analyser viser imidlertid at
denne effekten kun er til stede for menn, 	med 33 prosent lavere risiko.
4.2.2	 	Livstilfredshet	, p	sykisk helse 	og musikk
En forskningsoppsummering	 fra Verdens helseorganisasjon 	(Fancourt & Finn, 2019)	 viser at musikkakti-
vitet 	har en forebyggende effekt 	for	 psykisk 	helse	. Å utøve og	 å lytte på musikk 	er assosiert med	 hånd-
tering	 og forebygging av stress, 	herunder	 lavere dagl	ige nivåer	 av biologisk stress og angst	.
Cu	ypers m. fl. 	(2012)	 ser nærmere på sammenhengen mellom 	deltakelse i kulturlivet og 	selvoppfattet
helse, angst, 	depresjon	 og 	livstilfredshet	, basert på 	Helseundersøkelsen i Nord	-Trøndelag (HUNT 3)
(2006	–2008)	. Studien finner at 	deltakelse i kulturlivet 	har en positiv effekt på selvoppfattet helse, angst,
depresjon og livstilfredshet, men at det varierer med	 type aktivitet	 og kjønn.
For menn finner studie	n en 	positiv	 sammenheng mellom å være 	tilskuer 	på konsert, teater eller film og
henholdsvis god helse, god livstilfredshet, lav angstscore og lav depresjonsscore. For kvinner finner stu-
dien en positiv sammenheng mellom å være 	tilskuer 	på konsert, teater el	ler film og henholdsvis lav
angstscore og lav depresjonsscore	. Videre finner studien at det for menn er en positiv sammenheng
mellom å utøve musikk, sang eller teater og lav depresjonsscore, 	mens	 det for kvinner er en positiv
sammenheng mellom å utøve musikk, sang eller teater og henholdsvis god helse og god livstilfredshet.
Det er ikke en funnet noen statistisk signifikante sammenheng	er mellom lav angstscore og å utøve mu-
sikk, hverken for kvinner	 eller menn.
Studien kontrollerer for en rekke forhold som også kan ha påvirkning på helse, inkludert	 begrensninger
i sosial kontakt. 	Studien 	kan imidlertid ikke brukes til å 	anslå en kausal sammenheng	 mellom musikk og
helse	. Det	 kan 	hende at de som delta	r i musikk, sang, film eller teater har god helse, god livstilfredshet
eller mindre angst og depresjon fordi de deltar i aktivitetene, eller at de deltar i aktivitetene nettopp av
disse årsakene. 	I tillegg skilles 	ikke 	effekten av musikk og sang fra teater	 og film.

3 Målt ved ha	sardratio

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det	 frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	30

Strand Støren mfl.	 (2020)	 finner at de som deltar i aktiviteter i en klubb, forening eller organisasjon i
større grad uttrykker tilfredshet med livet, enn de som aldri deltar, og de som deltar månedlig eller
oftere	 oppgir høyere tilfredshet enn de som deltar sjeldnere. Også de som oppgir å ha utført frivillig
arbeid oppgir å ha høyere tilfredshet.
Balsnes 	(2016)	 belyser tematikken kor, identitet og helse med	 utgangspunkt i 	case	-studier og intervjuer
med kordeltakerne. Kordeltakerne 	uttr	ykker at 	korsang gir gode opplevelser og følelsesmessige høyde-
punkter, bidrar til mestringsopplevelser og myndiggjørin	g, fellesskap og sosiale kontakter, samt mening
og sammenh	eng i livet	, med andre ord at korsang bidrar på ulike måter til bedre liv	skvalitet.
Det er i mindre grad gjort forskning på sammenhengen mellom psykisk helse og deltakelse i musikklivet
for barn og ungdom. En studie 	(Hansen, 2015)	 viser en positiv sammenheng mellom god selvtillit og det
å spille et instrument for jenter mellom 13	–15 år.
4.3	 	Læringseffekter av musikk
De	 siste årene har det kommet	 en 	voksende forskningslitteratur som viser positive effekter på læring
og kognitive ferdigheter ved 	musikkaktiviteter hos barn. Her nevnes noen eksempler	.
En studie	 (Guhn, et al., 2020)	 basert på alle studentene som ble uteksaminer	t fra de offentlige skolene
i British Columbia mellom 2012 og 2015 viser betydelig bedre skoleresultater for elever som lærte å
spille et instrument i grunnskolen. Denne studien har som styrker at svært mange personer (over
112	 000) inngår i datagrunnlaget	, at effektstørrelsene man finner er store, og at funnene er korrigert
for sosioøkonomiske variabler. Det kan fortsatt være seleksjonseffekter som forklarer deler av funnene,
selv om man korrigerer for sosioøkonomiske variabler, for eksempel hvis de som læ	rer seg et instrument
er de som viser størst interesse for det, og de også har større interesse for annet skolearbeid.
En annen s	tudie	 (Kraus, 2014)	 fant 	positive	 nevrologiske funksjoner knyttet særlig til språk 	etter 	minst
to år med musikkdeltakelse	. I studien	 ble	 barn fra et fattig område	 i USA	 tilfeldig utvalgt til å delta i et
musikkopplæringsprogram	. Funnet er interessant, fordi d	en tilfeldige utvelgelsen av deltakere gjør at
man korrigerer for s	eleksjons	effekter. 	Denne studien ser ikke på skoleresultater	 eller på læring	 direkte,
men på språkevner. Det gjør det vanskeligere å bruke denne studien til å kvantifisere gevinster, men
den kan likevel være nyttig da den har høy evidensverdi.	 Jaschke, et al., 	(2018	) undersø	kte effekten av
blant annet musikkundervisning på 	147 barn i barneskolealder over en periode på 2,5 år, og fant positive
effekter på impulskontroll, 	evne til å planlegge og 	verbal intelligens, sammenlignet med en
kontrollgruppe. 	En metastudie av ulike inte	rvensjoner for å 	øke IQ hos barn	 (Protzko, 2016)	, fant at 	å
lære et barn å spille et instrument gir en positiv effekt.
Samlet sett gir disse, og andre tilsvarende studier, et godt grunnlag for å anta at 	deltakelse i musikklivet
gir positive læringseffekter for barn. Dessverre har vi ikke funnet studier som ser spesifikt på norske
forhold. Vi har heller ikke funnet studier som ser på 	utfall som lettere kan kvantifiseres i form av sam-
funnsnytte, slik som frafall fra videregående, 	karakterer, og senere arbeidsdeltakelse. Å gå fra denne
forskningen som viser 	effekter på individnivå i barneårene, til 	å regne på 	gevinster på samfunnsnivå over
en større del av livet, vil	 gi stor usikkerhet i tallene. Vi mener derfor det mest forsvarlige er å behandle
disse effektene på læring som ikke	-prissatte effekter i analysen. Det er likevel effekter som har godt
forskningsmessig belegg, og sannsynligvis har stor verdi. Å 	undersøke og	 kvantifisere denne typen ef-
fekter i en norsk kontekst bør være en prioritet for videre undersøkelser av musikklivets samfunnsnytte.

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	31

4.4	 	Funn om sammenhenger mellom musikk 	og 	ungdoms 	atferd	 basert
på Ungdata
Ungdata er et 	rikt datasett, som inneholder mange ul	ike spørsmål	 og et stort antall respondenter. 	Det
gjør det godt egnet ti	l å undersøke om det finnes sammenhenger mellom 	deltakelse i ulike former for
fritidsaktiviteter, og 	ulike positive og negative utfall hos ungdom. 	Vi har 	sett på to ulike sett med nega-
tive utfall, 	atferd	sproblemer og psykiske problemer, 	og	 undersøkt	 om deltakelse i musikklivet 	har en
statistisk signifikant innvirkning på disse.
Ungdata inneholder en rekke spørsmål som 	belyser	 temaene 	atferd	sproblemer og psykiske problemer.
For å gjennomføre analysen har vi valgt å konstruere 	en	 indekser for hver av disse utfallene	.
Indeksen om 	atferd	sproblemer inneholder	 ti ulike	 spørsmå	l. Disse går	 på	 om respondenten 	det siste
året har deltatt i aktivitete	r som nasking, hærverk	, tagging	, skulket skolen	, mobbing av medelever, 	bruk
av	 narkotiske stoffer	, eller dr	ikking av alkohol slik at man blir beruset	. Ungdata inneholder 	flere	 svaral-
ternativer, fra at 	hver av 	disse aktivitetene 	er noe man har gjort 	11 ganger eller mer de siste 12 måne-
dene	, til at man 	ikke har gjort det. Indeksen	 går fra til 1	 er konstruert slik at 	å svare «ingen ganger» på
samtlige spørsmål gir	 en score på null, mens å svare det 	øverste svaralternativet 	på alle	 gir en score på
1. De underliggende spørsmålene som inngår i indeksen er 	positivt 	korrelert med hverandre, som er en
indikasjon på at	 indeksen kan brukes til å måle et felles underliggende fenomen.	 De aller fleste scorer
lavt på denne indeksen	, snittet er	 0,0	63, og medianen er 0,025.
Det kan tolkes som at 	norsk ungdom i 	hovedsak har få alvorlige 	atferd	sproblemer, noe som underbygges
av	 at forskning	 generelt 	finner 	lave nivåer av ungdomskriminalitet	, rusbruk	 og annen problem	atferd	. I
overkant av 40 prosent av respondentene svarer at de aldri deltar i noen av disse aktivitetene, og scorer
dermed null på indeksen. 	Det kan også til dels være e	t resultat av måten indeksen er konstruert på,	 der
man 	hyppig 	må ha vært involvert i alle ulike	 problemaktiviteter 	for å få en score som nærmer seg 1.	 Det
20 prosent øverste får en score på 	over 0,125	, mens de 10 prosent med høyest score ligger på over 0,2
på indeksen. 	0,2 på indeksen	 tilsvarer at man 	svarer at man har begått alle 	fire av de	 negative aktivite-
tene 	2–5 ganger det siste året, eller at man har begått 	to av aktivitetene oftere 	enn 11 ganger	 det siste
året. 	En score på disse n	ivåene kan anses som 	bekymringsverdig	, og det er derfor interessant	 om 	delta-
kelse i musikklivet 	har en effekt på scoren i indeksen	.
Dataene viser at det er en klar	 negativ	 korrelasjon mellom 	scoren på denne indeksen, og deltakelse i
organiserte musikkaktiviteter. 	Det vil si at 	de som deltar 	i snitt har 	færre av disse nega	tive 	atferd	ene.
Det er i seg selv ikke 	et betydningsfullt funn, da 	det er mange andre 	kjennetegn som kan ha betydning.
Vi har derfor 	brukt en regresjonsmodell til å 	undersøke nærmere om det er en statistisk signif	ikant sam-
menheng	, når man kontrollerer for andre variabler.
Etter å ha kontrollert for 	alder, sosioøkonomisk status	 hos foreldrene, 	foreldres involvering i barnas liv,
kjønn, 	om man bor i storby, 	og deltakelse 	i alle de andre 	formene for fritid	saktiviteter som spørres om	 i
Ungdata, så finner vi 	en 	tydelig statistisk signifikant sammenheng	 mellom deltakelse i musikklivet og 	en
lavere score på indeksen over problem	atferd	.4 Størrelsen på effekten er beskjeden	, deltakelse i musikk-
livet 	gir i snitt en nedgang i score på 	0,005	.
Det er likevel en større effekt enn for deltakelse i de 	fleste andre 	fritidsaktiviteter	. For ekse	mpel 	finner
vi at deltakelse i idrett	 har en liten effekt, med svak statistisk signifikans	.

4 Funnet er signifikant med en p	-verdi < 0,0	001, som er svært høyt.

Samfunnsøkonomiske gevinster	 ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	32

En effekt på denne størrelsen 	tilsvarer at 	for hver femte d	eltaker 	i snitt, vil deltakelse i musikklivet 	føre
til at én 	reduserer sin hyppighet 	i deltakelse i 	én av problema	tferdene.
Vi har på samme måte konstruert en indeks av psykiske problemer basert 	på 	ti ulike	 spørsmål, som 	hver
kan være indikatorer på angst eller depresjon. 	For denne indeksen finner vi en positiv korrelasjon med
deltakelse i musikklivet. 	Det er med all sannsynlig	het en spuriøs sammenheng, som blant annet kan
være forårsaket av at 	det er en noe høyere deltakelse i musikklivet blant jenter, og at jenter i snitt scorer
høyere på indeksen over 	psykiske problemer. Når vi 	gjennomfører en regresjonsanalyse med kon	troll-
va	riabler, finner vi en 	negativ sammenheng mellom deltakelse i musikklivet 	og 	psykiske problemer, men
denne er ikke statistisk signifikant.
Mer 	informasjon om 	konstruksjon av indeksene og 	kontrollvariablene vi har brukt	 er i vedlegg 	C.

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	33

5	 	Samfunnsnytte av musikklivet
I kapittel 	2.2	 delte	 vi de	n samfunnsøkonomiske 	nytten	 av det frivillige, organiserte musikklivet i følgende
tre 	kategorier	:
1. Den egenopplevde nytten hos deltakere i musikklivet
2. Helse	- og 	læringseffekter
3. Nytte for publikum og andre aktører
I dette kapitlet 	gir vi a	nslag 	på	 den egenopplevde nytten hos deltakere i musikklivet, nytten til 	publikum
og helse	effekter	 for deltakere i musikklivet	 på	 bakgrunn av d	et metodiske og empiriske grunnlaget	 i
kapittel 	2 til 	4.
Som nevnt i kapittel 	4 har vi ikke grunnlag for å kvantifisere læringseffektene av deltakelse i mus	ikkli-
vet. 	Vi har heller ikke anslått helseeffekter for 	publikum	. Nytten til andre aktører	 uto	ver deltakere og
publikum	 er ikke forsøkt kvantifisert	. Den 	kommersielle musikkbransjen	 er helt avhengig av det frivil-
lige musikklivet for rekruttering og talentut	vikling.	 Dette	 utgjør	 en betydelig, ikke	-prissatt gevinst av
det frivillige musikklivet.
5.1	 	Egennytte, frivillig tidsbruk, innsamling og 	publikumsnytte
5.1.1	 	Resultater for beregninger av 	egennytte	 av øving og spilling	, frivillig tidsbruk,
innsamling og 	publikumsnytte
Her 	presenteres	 resultatene fra vår	e anslag av disse ulike nyttekomponentene. Tidsbruken 	på de ulike
aktivitetene er beskrevet i mer detalj i kapittel 	3.
Tabell 	5.1 Estimert årlig nytte i form av egennytte, verdi av frivillig innsats, innsamling og publikums-
nytte
Nyttekomponent	 	Verdsettelse i mill. kroner
Egennytte av øving og spilling	 	11 425
Verdi av frivillig tidsbruk, utenom innsamling	 	1 331
Verdi av 	innsamlingsaktiviteter	 	927
Publikumsnytte	 	510
Kilde:	 	Vista Analyse
5.1.2	 	Helseeffekter: 	Samfunnsøkonomiske	 verdier 	av redusert risiko for dødelighet
Som omtalt i kapittel	 2 kan bedre helse som følge av deltakelse i musikklivet ha samfunnsøkonomiske
gevinster i form av 	vunne leveår, 	økt produksjon (økt arbeidsproduktivitet og arbeidsdeltakelse)	 og	 re-
duserte helseu	tgifter	. I dette kapitlet vil 	anslå nytten av 	førstnevnte	, før vi i neste kapittel (kap. 	5.1.3	)
beregner og gjør anslag for 	sistnevnte	.
Som vist til kapittel 	4 har det vært gjennomført 	flere studi	er a	v sammenhengen mellom 	deltakelse i det
frivillige musikklivet 	og dødelighet.	 En studie av 	Løkken m. fl. 	(2020)	 finner at	 å utøve musikk, sang eller

Samfunnsøkonomiske g	evinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	34

teater reduserer risikoen for tidlig død med inntil 17 prosent, kvinner og menn sett under ett. 	Denne
studien har, i tillegg til å være av høy kvalitet med et stort antall respondenter, som fordel at den er
basert på norske data. I tillegg kontrolleres det	 for en rekke faktorer som også kan påvirke dødelighet,
som alder og kjønn, yrke og sivil status, sykdom og livsstilsfaktorer.
Vi kan bruke resultatene fra ovennevnte studie til å anslå hvor mange leveår som vinnes ved å delta i
musikklivet. Et slikt ansl	ag vil imidlertid være usikkert og bygge på en rekke forutsetninger. Som omtalt
i kapittel 	4.2.1	, kontrollerer ikke analysene i studien for deltakernes sosiale nettv	erk. Dermed skiller ikke
studien effekten av kulturdeltakelse fra den sosiale komponenten. Studien skiller heller ikke mellom
effekten av sang og musikk, som er relevant for denne utredningen, og teater og film, slik at	 effektene
alene ikke kan tilskrives 	til deltakelse i musikklivet.
I tillegg	 antar vi at 	utvalget	 i studien 	er representativt for Norges befolkning mellom 20	–80 år i 2020
som deltar i musikklivet.	 Dette er ikke en urimelig antakelse, ettersom HUNT	-studien omfatter et stort
antall deltakere i Norge over 20 år. Samtidig er deltakerne rekruttert fra tidligere Nord	-Trøndelag fylke,
der populasjonen er relativt homogen og ikke omfatter en storby. Vi kan	 derfor ikke være helt sikre på
at den er representativ for befolkningen i Norge	. I tillegg bygger anslaget for redusert risiko på en for-
utsetning om at 	den relative dødsrisikoen er konstant i analyseperioden	, som ikke er helt realistisk	.
Beregningen av 	vunne 	liv gjøres på	 grunnlag	 av i SSBs anslag for dødssannsynlighet	 i den gjennomsnitt-
lige befolkningen	 for	 ettårige aldre	5, samt 	eget	 anslag for deltakelse i musikklivet 	for hver aldersgruppe,
på ti prosent av befolkningen 	omtalt i kapittel 	3.2	.
Forventet antall døde	 for en gitt alder 	t beregnes som 	gjennomsnittlig 	dødssannsynlighet	 ved	 alder	 t,
multiplisert	 med 	befolkningen i alder 	t. Vi antar at 	dødssannsynligheten 	ved alder 	t for	 en gjennomsnitt-
lig musikkutøver 	mellom	 20	–80 år 	er 17 prosent lavere enn dødssannsynligheten	 i den gjennomsnittlige
befolkningen	 ved 	alder	 t.6 Ved å multiplisere reduksjonen i dødssannsynlighet for alder 	t ved å utøve
musikk med antall utøvere ved alder 	t, finner 	vi forventet antall 	vunne	 leveår ved å utøve musikk. Ved å
summere 	antall vunne leveår	 for 	alle aldersgrupper mellom 	20 og 80 år finner	 vi det samlede antall
vunne	 liv ved å utøve musikk	 i 2020	. Basert på ovennevnte 	blir antall vunne 	statistiske 	liv 	304,5 i 2020.
En oversikt antall vunne statistiske liv	 per ettårige alder	 fremgår av 	vedlegg 	B, kapittel 	B.1	.
Ved å multiplisere dette anslaget med den samfunnsøkonomisk	e verdien av et statistisk 	liv, kan vi finne
den samlede 	samfunnsøkonomisk	e gevinsten av 	antall sparte leveår.	 I henhold til 	Finansdepartementets
runds	kriv 	om	 samfunnsøkonomiske analyser 	(R-109/14)	 (Finansdepartementet , 2014)	 er den økono-
miske 	verdien av et 	statistisk liv 30 mill. 2012	-kroner. 	Anslaget inkluderer også produksjonsvirkninger.
Det fremgår av rundskrivet at «Verdien av et statistisk liv (VSL) er definert som verdien av en enhets
reduksjon i forventet dødsfall i en gitt	 periode. En estimert VSL representerer den totale betalingsvillig-
heten til en gitt populasjon (her Norges befolkning) for en risikoreduksjon som er akkurat stor nok til at
en forventningsmessig vil spare ett liv. Ved fastsettelsen av betalingsvillighet er	 det forutsatt at tiltaket
berører et stort antall individer og at risikoen for hver enkelt er liten.»
Den økonomiske verdien av et statistisk liv skal 	iht. rundskriv	 R-109/14 	(Finansdepartementet , 2014)
oppjusteres tilsvare	nde veksten i BNP per innbygger i siste tilgjengelige Perspektivmelding fra Finans-
departementet. D	ette innebærer at verdien av 	et statisk liv i 2021 er 33,35 mill. kroner 	(DFØ, 2021)	.
Dette gir en samfunnsøkonomisk verdi på 	til sammen 	10	 153 mill. kroner	, gitt at en utøver musikk hvert

5 SSB tabell 	07902: Dødelighetstabeller, etter kjønn, alder x, 	statistikkvariabel og år
6 Dette er en forenkling, ettersom anslaget på for redusert dødsrisiko i Løkken m.fl. (2020) er basert på hasardratio, som form	elt
sett ikke er det samme som relativ risiko.

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	35

år frem til forventet levealder. 	For å finne den årlige verdien beregner vi annuiteten over 	37,6 år (	gjen-
nomsnittlig forventet levealder	 for 	de som utøve	r musikk	 (aldersvektet)	, base	rt på SSBs befolkningssta-
tistikk og vårt anslag for musikkdeltakelse)	 med en diskonteringsrente på 	4 prosent i tråd med Finans-
departements rundskriv 	om	 samfunnsøkonomiske analyser 	(Finansdepartementet ,	 2014)	. Dette gir en
årlig verdi på 	527 mill. kroner.
Ovennevnte	 hensyntar imidlertid ikke at d	ødssannsynligheten er stigende med alder. 	Alternativt kan vi
beregne antall 	vunne	 statistiske	 leveår	 som f	ølge av 	å utøve musikk	, med 	utgangspunkt i SSBs anslag	 for
forventet 	gjenstående 	levetid	 for ulike aldre	7. Antall vunne statistiske leveår	 anslås ved å multiplisere
antall vunne liv per 	ettårige alder	 med 	anslaget for forventet 	gjenstående levetid	 for denne alderen.
Dette anslaget	 hensyntar ikke at forventet levetid kan være ulikt for en som utøver musikk og en som
ikke gjør det. 	Vi har imidlertid ikke anledning til å anslå 	eventuelle endringer	 i forventet 	gjenstående
levetid	 for utøvere av musikk	. Til sammen 	er 	effekten	 5 901 	vunne statistiske leveår. En oversikt 	over
antall vunne statistiske leveår per ettårige alder fremgår av vedlegg 	B, kapittel 	B.1	.
Det eksisterer ikke noen offisiell verdsetting av verdien av et statistisk leveår. 	NOU 2012: 16	 angir for-
utsetninger for å anslå verdien av et statistisk leveår 	(VOLY) 	med utgangpunkt i verdien a	v et statistisk
liv (VSL)	. Dette gir en 	verdi av et statistisk leveår på 	1,4 	mill.	 kroner, inkludert produksjonstap.	 8 Dette
gir en samfunnsøkonomisk verdi på til sammen 	8 554	 mill. kroner, gitt at en utøver musikk hvert år frem
til forventet levealder. For å finne den årlige verdien beregner vi annuiteten over 37,6 år (gjennomsnitt-
lig forventet levealder for de som utøver musikk på (aldersvektet), basert på SSBs befolkningssta	tistikk
og vårt anslag for musikkdeltakelse) med en diskonteringsrente på 4 prosent i tråd med Finansdeparte-
ments rundskriv om samfunnsøkonomiske analyser 	(Finansdepartementet , 2014)	. Dette gir en årlig
verdi på 	444	 mill. kro	ner.
Anslagene på statistiske liv og statistiske leveår	 ved å utøve musikk 	og de 	anslåtte	 samfunnsøkonomisk	e
verdi	ene	 av 	effektene	 er oppsummert i 	Tabell 	5.2.
Tabell 	5.2 Verdsetting av	 vunne liv og le	veår ved utøvelse av 	musikk 	i 20	20
 	Antall 	 	Samfunnsøkonomisk 	verdi	 per år	 (mill. kroner)
Metode 1: 	Vunne statistiske liv
(33,35 mill. kroner per liv)
304,5	 	527
Metode 2: 	Vunne statistiske leveår
(1,4 mill. kroner per vunne leveår)
5 901	 	444
Kilde:	 	Vista Analyse
Det understrekes at dette er ment som et illustrerende eksempel på gevinstene av redusert dødelighet,
men at det er nødvendig med ytterligere forskning for å gi mer presise anslag, blant annet for å isolere
effekten av å utøve sang og musikk fra teater og 	ikke minst kontrollere for effekten av sosialt nettverk.

7 SSB tabell 	07902: Dødelighetstabeller, etter kjønn, ald	er x, statistikkvariabel og år
8 NOU 2012:16 angir sammenhengen mellom verdien på et statistisk liv (VSL) og et statistisk leveår (VOLY) 	som
������������������	=∑	������������������������(1+������)������
������
������=0	, der 	������ er diskonteringsrenten	 og T forventet 	gjenv	ærende levetid	. I tråd	 med	 Finansdepartementet
(2014)	 er det 	benyttet en kalkulasjonsrente på 4 prosent	 og en årlig realprisjustering 	lik forventet vekst i BNP per capita på
0,9 prosent, hentet fra Perspektivmeldingen 2021 	(M	eld. St. 14 (2020	–2021), 2021)	. Det er anslått at forventet antall gjen-
værende leveår	 tilsvarer	 gjennomsnittlig forventet levealder for de som utøver musikk på (aldersvektet), basert på SSBs
befolkningsstatistikk og vårt anslag for musikkdeltakelse	 i befolkningen	 på 37,6 år	.

Samfunnsøkon	omiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	36

I tillegg omfatter ikke dette eventuelle 	effekter av redusert dødelighet	 for de som utøver musikk som er
under 20 år	, da	 vi ikke har grunnlag for å vurdere dette.
5.1.3	 	Hels	eeffekter: 	Potensielle 	produksjo	nsgevinster	 av bedre helse
Som 	omtalt i	 kapittel 	4 viser både norsk og internasjonal forskning at deltakelse i musikklivet har en
positiv effekt på både fysisk og psykisk helse.	 En norsk studie finner en positiv sammenheng mellom å
utøve musikk, sang eller teater og lavere nivåer av angst for menn, og mel	lom å utøve musikk, sang eller
teater og god helse og god livstilfredshet for 	kvinner	 (Cuypers, et al., 2012)	. Denne	 studien etablerer
imidlertid ikke en kausal sammenheng mellom deltakelse i 	musikk, sang eller teater 	og bedre f	ysisk og
psykisk helse	, og 	isolerer heller ikke effekten av sang og musikk fra teater	. Det finne	s heller ikke forsk-
ning på hvordan bedre helse som følge av deltakelse i musikklivet påvirker arbeidsdeltakelse og produk-
tivitet.
Vi kan imidlertid lage et il	lustrativt eksempel for å indikere hva den samfunnsøkonomiske verdien	 av
bedre helse som følge av deltakelse i musikklivet	 kan	 være, i form av produksjonsøkninger 	ved økt ar-
beidsdeltakelse	 og færre sykemeldinger.
5.1.3.1	 	Økt produksjon som følge av økt 	yrkesdeltakelse
I 20	19	 var	 andel sysselsatte 	i prosent av befolkningen	 mellom 15 og 74 	år 67,3 prosent	 (Statistisk
sentralbyrå, 2021b)	.9 Lavere yrkesdeltakelse kan bety at potensielle arbeidstakere er hjemmeværende,
uføretrygdet eller tidlig pensjonert.
Vi antar at	 de personene som er marginale	 arbeidstakere, det vil si som 	kan falle inn eller ut av arbeids-
styrken,	 har en 	verdiskapning	 lik 70 prosent av gjennomsnittet blant 	alle 	sysselsatte. 	Som mål på v	erdi-
skaping per arbeidstaker har vi tatt utgangspunkt i total	 gjennomsnittlig	 arbeidskraftkostnad	 som	 i 20	19
var på 	811	 765	 20	19	-kroner	 (SSB, 2020)	. Forventet sa	mlet verdiskaping til en marg	inal sysselsatt er	 der-
med 	56	8 235	 20	19	-kroner.
Basert på våre anslag i	 kapittel 	3.2	 var 3	77 532	 personer 	mellom 20 og 6	4 år aktive i musikklivet. Dersom
disse hadde en arbeidsdeltakelse lik gjennomsnittet for befolkningen	 mellom 15 og 74 	år på 6	7,3	 pro-
sent	, innebærer dette at	 123 453	 av disse var utenfor arbeidslivet i 20	19	.
I det følgende vil vi illustrer	e de potensielle 	produksjonsgevinstene dersom 	bedre helse 	hos de som
utøver musikk	 medfører	 en marginalt høyere yrkesdeltakelse enn gjennomsnittet av befolkningen, på
for eksempel	 0,1 prosentpoeng. Dette gir en arbeidsdeltakelse for denne gruppen på 	67,4 prosent,	 som
tilsvarer 	378 flere sysselsatte	. Det gir en årlig 	økning i verdiskaping på 223 	mill. kroner	.10
Anslaget for økt yrkesdeltakelse er som nevnt usikkert	, og først og fremst en illustrasjon over mulige
størrelser på effektene	. I Tabell 	5.3 under viser vi hvordan 	den potensielle	 produktivitetsgevinst varierer
med ulike antakelser om relativ 	arbeidsdeltakelse	 hos de som utøver musikk	 sammenlignet med den
gjennomsnittlige befolkningen	.

9 Vi har valgt å ta utgangspunkt i 2019	-tall for å unngå ekstraordinære effekter knyttet til Covid	-19 	pandemien	.
10 Omregnet til 2021	-kroner ved å bruke SSBs anslag for 	økningen 	konsumprisindeksen i 2021 på 2,7 p	rosent	., og den fakt	iske
økningen i 2020 på 1,3 prosent.	 https://www.ssb.no/kt

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	37

Tabell 	5.3 Potensielle produktivitetsgevinster i 20	19	 ved økt sysselsetting gitt ulike anslag for økt ar-
beidsdeltakelse blant musikkutøvere i alderen 20	-64 år.
Antatt ø	kning i	 arbeids	deltakelse ved å utøve musikk
(prosentpoeng)	 	0,05	 	0,1	0 	0,25 	 	0,5
Gjennomsnittlig arbeidsdeltakelse	 	67,4 %	 	67,4 %	 	67,6 %	 	67,8 %
Antall utenfor arbeidsstyrken	 	 123 264 	 	 123 075 	 	 122 509 	 	 121 565
Økning i antall sysselsatte	 	189	 	378	 	944	 	1 888
Økt verdiskapning	, mill. kroner	 	 111,6 	 	 223,2 	 	 558,0 	 	 1 115,9
Kilde:	 	Vista Analyse
5.1.3.2	 	Flere timer arbeidet, gitt yrkesdeltakelse
Bedre helse som følge av deltakelse i musikklivet kan også ha gevinster i form av økt arbeidsinnsats	 hos
sysselsatte	 som deltar i musikklivet	. Bedre helse kan også gi	 økt produktivitet, og der	med at lønnsnivået
går opp. 	Vi har ikke hatt anledning til å 	tallfeste 	denne 	gevinsten	, da vi ikke har grunnlag for å anslå
omfanget av økt arbeidsinnsats eller produktivitetsgevinster	 ved bedre helse som følge av deltakelse i
musikklivet.
5.1.3.3	 	Potensiell samfunnsøkonomisk gevinst ved færre sykemeldinger
I 20	19	 gikk det tapt totalt 	33 millioner dagsverk 	som følge av egenmeldt og legemeldt sykefravær	.11 Vi
vet ikke hvor mange av 	disse dagsverkene som 	er 	fra folk som utøver musikk	. Hvis 	sykemeldingen blant
musikk	deltakere	 er proporsjonal med andelen 	musikkutøvere befolkningen 	i alderen 20	–64 år, som vi
anslår til 	9,1	 prosent, jf. kapittel 	3.2	, gir 	dette oss 	et anslag på	 3 millioner sykefraværsdagsverk	 blant de
som er aktive i musikklivet i alderen 	20	–64 år	 i 2020	.
I det følgende vil vi illustrer	e de potensielle produksjonsgevinstene dersom bedre helse hos 	lønnstakere
som utøver musikk 	gjør	 at disse har	 marginalt færre s	ykefraværsdager	 enn	 gjennomsnittet av befolk-
ningen. 	Vi antar at dersom disse ikke drev med musikk, ville antallet sykemeldinger vært marginalt høy-
ere, for eksempel 0,5 prosent. 	Sammenlignet med anslaget	 vårt over for antall 	lønnstakere med lege-
meldt sykefravær blant de som er aktive i musikklivet, ville dette gitt en økning på 	15 047	 dagsverk	 i
20	19	, som gitt en 	gjennomsnittlig 	arbeidskraftkostnad	 per dagsverk på 	35	29	 20	19	-kroner	 har en kost-
nad på 	55,3	 mill. kroner	.12 Denne kostnaden illustrerer den potensielle produktivitetsgevinsten 	dersom
bedre helse som følge av deltakelse i musikklivet gir 	mindre legemeldt sykefravær.
Den potensielle produktivitetsgevinsten 	er som tidligere nevnt	 usikkert	, både fordi vi ikke har presise
anslag for 	antallet sykmeldte 	lønnstakere som utøver musikk, og fordi 	sammenhengen mellom 	musikk,
bedre helse og deretter effekten på 	antall sykemeldinger er usikker. 	I Tabell 	5.4 under viser 	hvordan
den potensielle gevinsten	 varierer med ulike antakelser 	om hvor mye lavere	 antall sykefraværsdager 	er
blant musikkdeltakere	.

11 SSB 	tabell 12946. Tall for 2019 er brukt for å unngå ekstraordinære effekter knyttet til Covid	-19 pandemien.
12 Omregnet til 2021	-kroner ved å bruke SSBs anslag for konsumprisindeksen i 2021 på 2,7 pst. 	https://www.ssb.no/kt

Samf	unnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	38

Tabell 	5.4 Potensi	elle 	produktivitetsgevinster	 i 20	19	 ved færre sykemeldinger gitt ulike anslag for re-
duksjon i 	antall	 sykefraværsdager	 blant musikkutøvere i alderen 20	–64 år.
Anslag for reduksjon i antall syk	efraværsdager	 	0,5 %	 	1,0 %	 	1,5	 % 	2,0	 %
Antall s	ykefraværsdager totalt (tusen)	 	2 994	 	2 979	 	2 964	 	2 949
Økning i antall dagsverk arbeidet per år	 	15 047	 	30 095	 	45 142	 	60 190
Produktivitetsgevinst, mill. kroner	 	55,3	 	110,5	 	165,8	 	221,0
5.1.3.4	 	Høyere pensjonsalder
En	 viktig kilde til et økt bidrag til nasjonalproduktet er mindre utslitte og syke 62+ åringer. Det kan føre
til at flere fortsetter å arbeide utover 62	–70 år enn om de hadde vært inaktive og mer utsatt for livstids-
sykdommer. Bidraget til nasjonalproduktet k	an være stort. Vi har ikke hatt anledning til å tallfeste disse
potensielle gevinstene.
5.1.3.5	 	Helserelaterte ytelser
Bedre helse kan gi færre dager i sykehus og sykehjem	 for de som utøver musikk, relativt til de som ikke
gjør det	. Dette kan gjelde den arbeidsfør	e befolkningen mellom 25 og 62 år, men den kan også gjelde
disse samme personene når de blir eldre	, samt barn og unge	. Dette gir en lavere ressursbruk i behand-
ling og omsorg av syke	, og kanskje også gamle. Vi har ikke hatt anledning til å tallfeste disse s	parte
kostnadene. I tillegg kommer sparte skattefinansieringskostnader	.
5.2	 	Samlet oversikt over	 samfunnsøkonomisk	e gevinster
Som vist 	over er det en rekke ulike typer samfunnsnytte knyttet til musikkaktivitet. 	Disse er oppsummert
i Tabell 	5.5. Tabellen inneholder både prissatte, og ikke	-prissatte nytteeffekter. 	Vi har 	prissatt effektene
der 	de underliggende dataene tillater det, der 	det finnes forskning med utgangspunkt i norske forhold
som viser	 gevinster på individnivå	, og der 	disse gevinstene på individnivå kan kn	yttes til positive utfall
på samfunnsnivå.	 Det betyr ikke nødvendigvis at de prissatte effektene er større, viktigere eller sikrere
enn de 	ikke	-prissatte effektene. Tabellen inneholder også en beskrivelse av usikkerhet	en 	i anslaget stør-
relse, der det er en prissatt effekt, og av om effekten er reell.

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	39

Tabell 	5.5 Oversikt over prissatte og ikke	-prissatte nytteeffekter
Nyttekomponent	 	Usikkerhet	 om effekt og
størrelse
Verdsett	else i mill.
kroner	 per år
Egen	opplevde 	nytte av øving og spilling	 	Lav til middels	 	11 425
Verdi av frivillig tidsbruk, utenom innsamling	 	Lav til middels	 	1 331
Verdi av innsamlingsaktiviteter	 	Middels	 	927
Publikumsnytte	 	Middels	 	510
Vunne liv og 	leveår ved utøvelse av musikk	 	Lav til m	iddels	 	440 	- 552
Økt arbeidsdeltakelse	 (potensiell gevinst)	 	Middels til stor	 	111	 – 1 115
Reduksjon i sykefravær	 (potensiell gevinst)	 	Middels	 til stor	 	55	 – 221
Bedre livskvalitet	 	Middels	 	Ikke prissatt 	- Middels
Andre helseeffe	kter	 	Lav til m	iddels	 	Ikke prissatt 	- Middels
Bedre læringsutbytte, barn og unge	 	Lav til middels	 	Ikke prissatt 	- Stor
Mindre problem	atferd	 ungdom	 	Middels	 til stor	 	Ikke prissatt 	- Liten
Den første nyttekomponenten i tabellen er den egenopplevde nytten hos deltakerne. Metoden for å
fastsette den er beskrevet i avsnitt 	2.3.1	. At denne nytten eksisterer, er noe det ikke kan herske noe
særlig tvil om. Usikkerheten om s	tørrelsen er også moderat, ettersom vi har flere ulike kilder for å fast-
sette omfanget av deltakelsen	 i musikklivet, og disse gir lignende funn for de gruppene der det er over-
lapp. En kilde til usikkerhet i verdsettelsen er 	hvilken verdi man skal sette på 	tidsbruken. Vi har valgt en
moderat pris, hentet fra verdsettelse av tidsbruk til fritid i samfunnsøkonomiske analyser at samferd-
selsprosjekter. Dette er et nøktern	t anslag	, som vil ha en tendens til å undervurdere den faktiske egen-
opplevde nytten, etterso	m 	det tas utgangspunkt i en alternativkostnad på marginen.
En annen kilde til usikkerhet om denne nytten er at den kan være overlappende med andre nyttekom-
ponenter 	som er listet opp i tabellen. For eksempel er det naturlig 	det forskning viser	 at aktivitet 	gir
bedre selvrapportert livskvalitet	, henger sammen med at man får glede av den aktiviteten	. Den ikke	-
prissatte effekten «bedre livskvalitet» kan dermed ikke	 anses som helt separat fra den egenopplevde
nytten. Tilsvarende kan en del av de prissatte helsee	ffektene være overlappende med den egenopp-
levde nytten, særlig hvis deltakerne er bevisste på at musikkaktivitet har denne typen positive effekter.
En summering av alle prissatte effekter kan derfor gi en viss dobbelttelling.
For d	e neste nytteeffektene so	m er listet opp i tabelle	n, verdi av frivillig tidsbruk, innsamlingsaktiviteter,
og publikumsnytte, er det lite 	til ingen	 usikkerhet om 	at de 	eksisterer. Datagrunnlaget vårt for å fastsette
størrelsen 	på verdiene av innsamlingsaktiviteter og publikumsnytte	 er litt dårligere, og usikkerheten er
derfor satt til middels.
Lavere 	dødelighet ved deltakelse i 	fritidsaktiviteter som 	musikk er 	noe som 	er godt underbygget av
forskning, som beskrevet i 	avsnitt	 4.2.1	. Effektene økt arbeidsdeltakelse og reduksjon i sykefravær, me-
ner vi det er grunn til å anta at 	eksisterer	, men vi har 	ikke funnet forskning som direkte viser størrelsen
på effektene. De prissatte effektene er derfor eksempelregnestykker, med tilhørende usik	kerhet	 om
størrelsen	. Det finnes forskning som 	dokumenterer en rekke ulike positive helseeffekter av musikkakti-
vitet, utover 	de vi har pris	satt	. Selv om disse er reelle, kreves det mer	 forskning for at de skal kunne
kvantifiseres.	 Disse	 er også	 overlapp	end	e med	 den samlede effekten på dødelighet og effektene på ar-
beids	deltakelse	.

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	40

Læringseffektene av å delta i musikk for barn og unge	, er en viktig ikke	-prissatt effekt	. Som beskrevet i
avsnitt 	4.3	 er en del av forskningen som dokumenterer slike effekter av høy kvalitet, som gir stor sann-
synlighet for at effektene er reelle. Det er også grunn til å tro at det positive bidraget til samfunnet er
av stor betydning, og at nytten er større enn mange av d	e som er kvantifisert. Det er fordi gevinster i
form av bedre læring som barn har en rekke positive gevinster gjennom hele livet.	 Den forskningen som
tydeligst dokumenterer effekter på individnivå er 	fra land som ikke nødvendigvis er 	sammenlignbare
med Norge	. I tillegg 	trengs det mer forskning for å dokumentere at de kort	varige effektene på individ-
nivå, gir tilsvarende langsiktige effekter på samfunnsnivå. Derfor er disse læringseffektene ikke prissatt
i denne rapporten. Norge er et la	nd med gode registerdata	. Det gir muligheter for å undersøke om
deltakelse i musikkaktiviteter har	 effekter 	på for eksempel	 skoleresultater, frafall, og senere deltakelse
i arbeidslivet	. Det er et spørsmål som bør studeres nærmere.
Den siste effekten liste	t opp i tabellen er at det er mindre problem	atferd	 blant ung	dom	 som deltar i
musikklivet. Det er et resultat vi har funnet ved hjelp av dataene fra Ungdataundersøkelsene. Funnene
er statistisk signifikante, og kontrollert for 	en rekke ulike variabler. I fr	avær av annen forskning som
finner det samme resultatet, 	anser vi likevel usikkerheten for å være middels til stor. I tillegg er effekts-
tørrelsen vi finner relativt beskjeden, ikke minst fordi 	tallene fra Ungdata viser relativt lave nivåer av
problem	atferd	 hos de aller fleste ungdom. Vi mener likevel denne effekten er en som er verdt å studere
nærmere.

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	41

6	 	Referanser
Arnesen, D. & Sivesind, K., 2020. 	Organisasjonslandskap i endring 2009	-2019, 	Oslo: Institutt for
samfunnsforskning.
Bakken, A., Frøyland, L. R. & Sletten, M. A., 2016. 	Sosiale forskjeller i unges liv 	- Hva sier Ungdata	-
undersøkelsene?, 	s.l.: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.
Balsnes, A. H., 2016. Korsang for et bedre liv. Kor, identitet og helse.. I: S. Isaksen & P. Frost, red.
Hjertesproget. 16 forsknings	- og praksisbaserede studier af sangens egenskaber, vilkår og virkning..
s.l.:Videncenter for Sang, Sangens Hus.
Cuypers, K	. et al., 2012. 	Patterns of receptive and creative cultural activities and their association with
perceived health, anxiety, depression and satisfaction with life among adults: the HUNT study, Norway.
Journal of Epidemiology and Community Health	, Issue 66,	 pp. 698	-703.
DFØ, 2021. 	Verdien av et statistisk liv (VSL). 	[Internett]
Available at: 	https://dfo.no/fagomrader/utredning/samfunnsokonomisk	-analyse/verdien	-av-et-
statistisk	-liv-vsl
Fancourt, D. & Finn, S., 2019. 	What is the evidence on the role of the ar	ts in improving health and well	-
being? A scoping review, 	København: WHO Regional Office for Europe.
Finansdepartementet , 2014. 	Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv..
s.l.:s.n.
Flügel, S. et al., 2020. 	Verdsetting av reiset	id og tidsavhengige faktorer. Dokumentasjonsrapport til
Verdsettingsstudien 2018	-2020, 	s.l.: TØI	-rapport 1762/2020, Transportøkonomisk Institutt.
Guhn, M., Emerson, S. D. & Gouzouasis, P., 2020. 	A Population	-Level Analysis of Associations Between
School Mu	sic Participation and Academic Achievement. 	Journal of Educational Psychology	.
Hansen, e. a., 2015. Cultural activit participation and associations with self	-perceived health, life	-
satisfaction and mental health: the Young HUNT study, Norway. 	BMC Public H	ealth	.
Jaschke, A., Honing, H. & Scherder, E., 2018. Longitudinal Analysis of Music Education on Executive
Functions in Primary School Children. 	Frontiers in Neuroscience	.
Kraus, N. S. J. T. E. H. J. S. D. N. T. W.	-S. T., 2014. Music Enrichment Programs 	Improve the Neural
Encoding of Speech in At	-Risk Children. 	Journal of Neuroscience	.
Løkken, B. et al., 2021. Association of engagement in cultural activities with cause	-specific mortality
determined through an eight	-year follow up: The HUNT Study, Norway.	. PLoS One	.
Løkken, B. et al., 2020. Cultural participation and all	-cause mortality, with possible gender differences:
an 8	-year follow	-up in the HUNT Study, Norway. 	J Epidemiol Community Health	, 0, pp. 624	-630.
Løkken, B. et al., 2018. Are Playing Instru	ments, Singing or Participating in Theatre Good for Population
Health? Associations with Self	-Rated Health and All	-Cause Mortality in the HUNT3 Study (2006	–2008),
Norway. I: L. Bonde & T. Theorell, red. 	Music and Public Health. 	s.l.:Springer International 	Publishing AG,
part of Springer Nature 2018.

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	42

Meld. St. 14 (2020	–2021), 2021. 	Perspektivmeldingen 2021, 	s.l.: s.n.
NAV, 2020. 	1 av 3 uføretrygdede har en psykisk lidelse eller atferdsforstyrrelse. 	[Internett]
Available at: 	https://www.nav.no/no/nav	-og	-samf	unn/statistikk/aap	-nedsatt	-arbeidsevne	-og	-
uforetrygd	-statistikk/nyheter/1	-av-3-uforetrygdede	-har	-en	-psykisk	-lidelse	-eller	-atferdsforstyrrelse
[Funnet 7 april 2021].
NAV, 2021. 	Liten nedgang i sykefraværet. 	[Internett]
Available at: 	https://www.nav.no/no/nav	-og	-samfunn/statistikk/sykefravar	-statistikk/nyheter/liten	-
nedgang	-i-sykefravaeret
[Funnet 7 april 2021].
Norsk musikkråd, 2020. 	Verdien av musikk. Effekter av musikk og deltagelse i musikklivet, 	s.l.: s.n.
Norsk musikkråd, 2021. 	Om oss. 	[Internett]
Available at: 	https://www.musikk.no/nmr/om	-oss
[Funnet 10 mai 2021].
NOU 2012: 16, 2012. 	Samfunnsøkonomiske analyser, 	Oslo: Departementenes servicesenter.
Protzko, J., 2016. Raising IQ among school	-aged children: Five meta	-analysesand a	 review of randomized
controlled trials. 	Developmental Review	.
Skatteetaten, 2021. 	Beregn reisefradrag for reiser mellom hjem og jobb. 	[Internett]
Available at: 	https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp	-til-riktig	-skatt/arbeid	-trygd	-og	-
pensjon/reise	-tilfra	-jobb/reisefradragskalkulator/
[Funnet 30 April 2021].
SSB, 2017. 	Norsk kulturbarometer. 	[Internett]
Available at: 	https://www.ssb.no/kulturbar
[Funnet 5 2021].
SSB, 2020. 	Arbeidskraftkostnader. 	[Internett]
Available at: 	https://www.ssb.no/arbeid	-og	-lonn/statistikker/arbkost
[Funnet 05 2021].
Statistisk sentralbyrå, 2021a. 	Organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk,
levekårsundersøkelsen. 	[Internett]
Available at: 	https://www.ssb.no/kultur	-og	-fritid/statistikker/orgakt
[Funnet	 10 mai 2021].
Statistisk sentralbyrå, 2021b. 	06445: Andel sysselsatte i befolkningen per 4. kvartal (prosent), etter kjønn,
statistikkvariabel og år. 	[Internett]
Available at: 	https://www.ssb.no/statbank/table/06445/tableViewLayout1/
[Funnet 10 Mai 2021].
Statistisk sentralbyrå, 2021c. 	Lønn. 	[Internett]
Available at: 	https://www.ssb.no/arbeid	-og	-lonn/statistikker/lonnansatt
[Funnet 30 April 2021].
Strand Støren, K., Rønning, E.	 & Hamre Gram, K., 2020. 	Livskvalitet i Norge 2020, 	s.l.: Rapport 2020/35,
Statistisk sentralbyrå.

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	43

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	44

Vedlegg

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	45

A	 	Intervjuer

A.1	 	Oversikt over informante	r
Tabell A	.1 Informanter 	i kvalitativ undersøkelse
Antall 	medlemmer	 	Alder	 	Fylke
Orkester 1	 	21	 	9–18 år	 	Nordland
Orkester 2	 	54	 	7–16 år	 	Trøndelag
Orkester 3	 	15	 	7–14 år	 	Oslo
Orkester 4	 	78	 	7–19 år	 	Oslo
Kor 1	 	75	 	6–17 år	 	Oslo
Kor 2	 	46	 	7–13 år	 	Rogaland
Kor 3	 	85	 	7–13 år	 	Rogaland
Kor 4	 	80	 	7–13 år	 	Oslo
Kor 5	 	44	 	4–13 år	 	Vestland
Kor 6	 	11	 	10	–13 år	 	Innlandet
Korps 1	 	25	 	8–19 år	 	Vestfold og Telemark
Korps 2	 	67	 	6–19 år	 	Oslo
Korps 3	 	43	 	6–19 år	 	Viken
Korps 4	 	45	 	6–19 år	 	Innlandet
Gjennomsnittlig antall medlemmer	 	49

A.2	 	Guide for intervjuer med 	kor, korps og orkester
Informasjon sendt per e	-post til informantene på forhånd
«Norsk musikkråd har bedt Vista Analyse utrede de samfunnsøkonomiske gevinstene ved det organi-
serte, frivillige musikklivet i Norge. Som en del av arbe	idet innhenter vi derfor informasjon om virksom-
heten til et utvalg korps, orkester, kor og lignende som er rettet mot barn og unge. Vi er særlig interes-
sert i å få informasjon om barn og foreldres tidsbruk, som supplement til statistikken som finnes om
det	te.

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	46

Vi håper du kan ta deg tid til å snakke med oss i 20	-30 minutter for å dele dine erfaringer.
Vi vil gjerne snakke med dere om:
• 	Totalt antall aktive medlemmer, fordelt på ulike aldersgrupper.
• 	Hvor mye tid et vanlig medlem bruker på orkesterrelaterte	 aktiviteter, som fellesøvinger, egen-
øving, fremføringer, turer osv. Gjerne tidsbruk samlet for alle medlemmer, og fordelt på ulike al-
dersgrupper (yngre enn 5. klasse, 5	—7. klasse, i ungdomsskolealder, eldre enn ungdomsskoleal-
der)
• 	Samlet timebruk på frivil	lig arbeid hos foreldre og barn, utenom barnas øving og fremføring.
• 	Antall fremføringer per år og antall publikum per fremføring.
Vi er interessert i å finne ut hvordan aktivitetsnivået er i et normalår, det vil si ikke påvirket av korona	-
pandemien.
Norsk	 musikkråd 	- musikklivets nettverk 	- er et samarbeidsnettverk og en interesseorganisasjon for mu	-
sikklivet i Norge. Medlemsorganisasjonene i Norsk musikkråd har blant annet 1700 korps, 2200 kor og
220 orkestre (strykere og symfoni). Norsk musikkråd jobber 	for at flere skal få oppleve musikk og at de
som utøver og fremfører musikk skal få muligheten til å utvikle seg. 	Se mer på www.musikk.no	.»
Intervjuskjema
1. Innledende spørsmål
a. Hva slags type musikktilbud har dere?
b. Hva er din rolle i 	organisasjonen?
c. Hvor mange medlemmer/musikanter har dere samlet sett?
d. Hva er aldersspennet blant deres medlemmer?
e. Hvordan er fordelingen etter aldersgrupper?
i. 	Yngre enn 5. klasse (under 10 år):
ii. 5.–7. klasse (10	-12 år):
iii. Ungdomsskole (13	–15 år):
iv. Videreg	ående skole (eldre enn 15 år):
f. 	Fortell gjerne litt generelt om deres virksomhet.
2. Spørsmål om øvingsaktivitet
a. Hvor mye organisert øvingstid har dere per uke?
i. 	Tidsbruk i snitt:
ii. Tidsbruk per aldersgruppe:
b. Hvor lang tid anslår dere at et middels dedikert medlem bruker per uke på egenøving?
i. 	Tidsbruk i snitt:
ii. Tidsbruk per aldersgruppe:
c. Har dere noen samlinger eller lignende utenom hverdager i skoleåret for øving? Hvor ofte per
år, type samlinger og lengde (gj	erne i timer).
3. Fremføringer og konserter

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	47

a. Hvor mange fremføringer har dere i året? Med fremføringer mener vi konserter, opptredener
og lignende, både eksternt og internt (f.eks. huskonserter, interne arrangementer). Vi tar ut-
gangspunkt i en normalsituasjon	 før korona
b. Hvor mange er det typisk i publikum på
i. 	Gratis eksterne arrangementer
ii. Eksterne arrangementer med inngangsbillett
iii. Interne arrangementer
4. Tidsbruk i form av frivillig arbeidsinnsats utenom egen øving og fremføring
a. Hvilke typiske frivillige aktiv	iteter gjennomfører dere? F. eks. loppemarked, styremøter, orkes-
tervakter, arrangere festivaler/konserter, ev. frivillige instruktører, salg under arrangementer
etc. Vi kan her tenke på normalsituasjonen uten korona.
b. Hvor mange bistår i organisasjon av lo	ppemarked (hvis relevant), og hvor mange timer?
i. 	Antall personer som planlegger, og antall timer per person:
ii. Antall personer som samler inn lopper og forbereder, og antall timer per person:
iii. Antall personer på selve loppemarkedet og antall timer det varer	 (inkludert oppmøte
før/etter åpningstiden:
c. Hvor mange sitter i styret, og hvor ofte møtes det?
d. Har dere orkestervakt, frivillige instruktører, eller lignende under øvelser? I så fall hvor mange,
og hvor mange timer per uke i skoleåret?
e. Hva er timebruke	n på eventuelle andre frivillige aktiviteter fra foreldre?
5. Rekruttering
a. Hvordan foregår rekrutteringen/opplæringen til deres organisasjon? Er de fleste nybegynnere,
kommer de via kulturskolen, har de lært å spille instrumenter et annet sted først?
i. 	Andel 	som begynner som nybegynnere:
ii. Andel som har gått på kulturskole/musikkskole først og lært å spille:
iii. Andel som har lært å spille et annet sted:
b. Har dere inntrykk av at mange går videre med musikk, enten profesjonelt eller på fritiden, et-
ter å ha 	deltatt hos dere?
6. Verdien av aktiviteten for deltakerne
a. Avslutningsvis, hva mener du er det viktigste barna som deltar får ut av aktiviteten?

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	48

B	 	Helseeffekter av tabell
B.1	 	Dokumentasjon av beregninger av antall vunne liv og leveår
Tabell 	B.1 Vu	nne liv og leveå	r ved 	å utøve musikk
Alder	 	Gjennomsnitt-
lig dødssann-
synlighet for
hele befolk-
ningen 	(A)	13
Gjennomsnitt-
lig dødssann-
synlighet for
musikkut-
øvere	14 (B)
Antall perso-
ner som ut-
øver musikk
(C)	15
Vunne liv ved
å utøve mu-
sikk 	(D=	(A-
B)*C	)
Forventet
gjenstå-
ende leve-
tid	 (E)	16
Vunne 	leveår
(D*E)
20 år	 	0,00039	 	0,00032	 	6681	 	0,4	 	63,5	 	28,1
21 år	 	0,00041	 	0,00034	 	6616	 	0,5	 	62,6	 	28,6
22 år	 	0,00025	 	0,00021	 	6782	 	0,3	 	61,6	 	18,0
23 år	 	0,00035	 	0,00029	 	6995	 	0,4	 	60,6	 	25,1
24 år	 	0,00030	 	0,00025	 	7009	 	0,4	 	59,6	 	21,2
25 år	 	0,00052	 	0,00043	 	7085	 	0,6	 	58,6	 	36,9
26 år	 	0,00056	 	0,00046	 	7206	 	0,7	 	57,7	 	39,3
27 år	 	0,00037	 	0,00030	 	7433	 	0,5	 	56,7	 	26,3
28 år	 	0,00038	 	0,00032	 	7603	 	0,5	 	55,7	 	27,7
29 år	 	0,00049	 	0,00041	 	7765	 	0,6	 	54,7	 	35,5
30 år	 	0,00036	 	0,00030	 	7715	 	0,5	 	53,8	 	25,5
31 år	 	0,00048	 	0,00040	 	7665	 	0,6	 	52,8	 	33,0
32 år	 	0,00048	 	0,00040	 	7406	 	0,6	 	51,8	 	31,0
33 år	 	0,00053	 	0,00044	 	7377	 	0,7	 	50,8	 	33,6
34 år	 	0,00055	 	0,00045	 	7258	 	0,7	 	49,9	 	33,5
35 år	 	0,00051	 	0,00042	 	7179	 	0,6	 	48,9	 	30,5
36 år	 	0,00059	 	0,00049	 	7144	 	0,7	 	47,9	 	34,1
37 år	 	0,00059	 	0,00049	 	7182	 	0,7	 	46,9	 	33,6
38 år	 	0,00082	 	0,00068	 	7017	 	1,0	 	46,0	 	44,7
39 år	 	0,00065	 	0,00054	 	7112	 	0,8	 	45,0	 	35,4
40 år	 	0,00072	 	0,00060	 	7003	 	0,9	 	44,0	 	37,8
41 år	 	0,00102	 	0,00084	 	6950	 	1,2	 	43,1	 	51,7
42 år	 	0,00096	 	0,00080	 	6767	 	1,1	 	42,1	 	46,6
43 år	 	0,00104	 	0,00086	 	6928	 	1,2	 	41,1	 	50,2
44 år	 	0,00078	 	0,00065	 	7104	 	0,9	 	40,2	 	38,0
45 år	 	0,00094	 	0,00078	 	7392	 	1,2	 	39,2	 	46,2
46 år	 	0,00124	 	0,00103	 	7405	 	1,6	 	38,3	 	59,8
47 år	 	0,00143	 	0,00119	 	7642	 	1,9	 	37,3	 	69,5
48 år	 	0,00164	 	0,00136	 	7636	 	2,1	 	36,4	 	77,2
49 år	 	0,00179	 	0,00149	 	7540	 	2,3	 	35,4	 	81,3

13 Kilde: SSB	-tabell 	07902: Dødelighetstabeller, etter kjønn, alder x, statistikkvariabel og år
14 Anslåt	t som 	17 pst. lavere enn 	gjennomsnittlig dødssannsynlighet for hele befolkningen
15 Kilde: SSB	-tabell 	07459: Befolkning, etter alder, statistikkvariabel og år	. Andel som deltar i musikklivet er anslått til 10 pst.,
jf. kapittel 	3.2	.
16 Kilde: SSB	-tabell 	07902: Dødelighetstabeller, etter kjønn, alder x, statistikkvariabel og år

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	49

Alder	 	Gjennomsnitt-
lig dødssann-
synlighet for
hele befolk-
ningen 	(A)	13
Gjennomsnitt-
lig dødssann-
synlighet for
musikkut-
øvere	14 (B)
Antall perso-
ner som ut-
øver musikk
(C)	15
Vunne liv ved
å utøve mu-
sikk 	(D=	(A-
B)*C	)
Forventet
gjenstå-
ende leve-
tid	 (E)	16
Vunne 	leveår
(D*E)
50 år	 	0,00167	 	0,00138	 	7684	 	2,2	 	34,5	 	75,1
51 år	 	0,00175	 	0,00145	 	7595	 	2,3	 	33,5	 	75,9
52 år	 	0,00222	 	0,00184	 	7384	 	2,8	 	32,6	 	90,7
53 år	 	0,00220	 	0,00183	 	7330	 	2,7	 	31,7	 	86,8
54 år	 	0,00252	 	0,00209	 	7200	 	3,1	 	30,7	 	94,7
55 år	 	0,00276	 	0,00229	 	7059	 	3,3	 	29,8	 	98,8
56 år	 	0,00340	 	0,00282	 	6757	 	3,9	 	28,9	 	113
57 år	 	0,00350	 	0,00290	 	6573	 	3,9	 	28,0	 	109
58 år	 	0,00350	 	0,00291	 	6447	 	3,8	 	27,1	 	104
59 år	 	0,00403	 	0,00335	 	6354	 	4,4	 	26,2	 	114
60 år	 	0,00475	 	0,00394	 	6331	 	5,1	 	25,3	 	129
61 år	 	0,00477	 	0,00396	 	6253	 	5,1	 	24,4	 	124
62 år	 	0,00571	 	0,00474	 	6084	 	5,9	 	23,5	 	139
63 år	 	0,00649	 	0,00539	 	6122	 	6,8	 	22,6	 	153
64 år	 	0,00662	 	0,00550	 	5933	 	6,7	 	21,8	 	145
65 år	 	0,00738	 	0,00613	 	5774	 	7,2	 	20,9	 	152
66 år	 	0,00890	 	0,00738	 	5665	 	8,6	 	20,1	 	172
67 år	 	0,00996	 	0,00827	 	5542	 	9,4	 	19,3	 	181
68 år	 	0,01036	 	0,00860	 	5251	 	9,2	 	18,4	 	170
69 år	 	0,01147	 	0,00952	 	5295	 	10,3	 	17,6	 	182
70 år	 	0,01277	 	0,01060	 	5257	 	11,4	 	16,8	 	192
71 år	 	0,01452	 	0,01205	 	5264	 	13,0	 	16,0	 	208
72 år	 	0,01636	 	0,01358	 	5303	 	14,7	 	15,3	 	225
73 år	 	0,01821	 	0,01511	 	5400	 	16,7	 	14,5	 	243
74 år	 	0,02044	 	0,01697	 	4721	 	16,4	 	13,8	 	226
75 år	 	0,02202	 	0,01827	 	4444	 	16,6	 	13,1	 	217
76 år	 	0,02365	 	0,01963	 	3855	 	15,5	 	12,3	 	191
77 år	 	0,02727	 	0,02264	 	3471	 	16,1	 	11,6	 	187
78 år	 	0,03084	 	0,02559	 	2935	 	15,4	 	10,9	 	168
79 år	 	0,03389	 	0,02813	 	2933	 	16,9	 	10,3	 	173
80 år	 	0,04084	 	0,03389	 	2728	 	18,9	 	9,6	 	182
Sum	 	 	 	 	304,5	 	 	 	5 901

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	50

C	 	Variabler brukt for å undersøke
sammenheng mellom	 problem	at-
ferd	 og musikklivet
C.1	 	Konstruksjon av i	ndeks for problematferd
I indeksen for 	problematferd inngår følgende spørsmål fra Ungdata:
«Hender det at du er med på plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida?	»
Svaralternativene aldri, eller nesten aldri gir null poeng, mens 	økende hyppighet fra 	«Ja, omtrent en
gang i måneden» til «Ja, flere ganger i uka» gir fra 1 til 4 poeng.
«Hv	or mange ganger har du vært med på, eller gjort noe av dette det siste året 	– de siste 12 måne-
dene?	»:
• 	«Drukket så mye at du har følt deg tydelig beruset	»
• 	«Brukt hasj eller marihuana	»
• 	«Tatt med deg varer fra butikk uten å betale	»
• 	«Med vilje ødelagt eller knust vindusruter, busseter, postkasser eller lignende (gjort hærverk)	»
• 	«Sprayet eller tagget ulovlig på vegger, bygninger, tog, buss eller lignende	»
• 	«Lurt deg fra å betale på kino, 	idrettsstevner, buss, tog eller lignende	»
• 	«Vært borte en hel natt uten at foreldrene dine visste hvor du var	»
• 	«Skulket skolen	»
For 	hver av 	disse spørsmålene	 gir svaralternativet «ingen ganger» null poeng, 	«1 gang» ett poeng, «2	-5
ganger» to poeng, «6	-10 ga	nger» tre poeng, mens 	«11 ganger eller mer» gir fire poeng.
Siste spørsmål i indeksen er «Rø	yker du», der svaralternativet «Har aldri røykt» gir null poeng, mens 	økt
hyppighet gir flere poeng opp til fire for «Røyker daglig».
Det gir totalt 40 mulige poeng	, og indeksscoren settes til mellom og 1 ved å dele antall poeng på 40.
C.2	 	Konstruksjon av indeks for psykiske problemer
Indeksen for psykiske problemer er konstruert 	basert på spørsmålene	:
«Har du 	i løpet av den siste uka vært plaget av noe av dette	»:
• 	Følt at alt er et slit
• 	Hatt søvnproblemer
• 	Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert
• 	Følt håpløshet med tanke på framtida
• 	Følt deg stiv eller anspent

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	51

• 	Bekymret deg for mye om ting
• 	Følt deg ensom
• 	Plutselig redd uten grunn
• 	Stadig redd eller engstelig
• 	Nervøsitet, indre uro
• 	Følt at du ikke er verdt noe	.
For hver av disse sp	ørsmålene 	er det gitt 0	-3 poeng for følgende svaralternativer:
Null poeng: 	Ikke plaget i det hele tatt
Ett poeng: 	Lite plaget
To poeng: 	Ganske mye plaget
Tre poeng: 	Veldig mye 	plaget	.
Det gir en mulig poengscore per respondent på mellom og 30. Indeksscoren er poengscoren delt på
30 for å få et tall mellom og 1.
C.3	 	Kontrollvariabler brukt i analysene
Som kontrollvariabler er det først konstruert to indekser, én om	 sosioøkonomisk	 status, og én om for-
eldres involvering i barnas liv	.
Indeksen på sosioøkonomisk status er ba	sert på spørsmål om foreldrenes utdanningsnivå, antall bøker
i hjemmet	, et spørsmål om familien har hatt god eller dårlig råd de siste to årene, og 	spørsmål som
inngår i en «Family Affluence Scale»	 i Ungdata	. Tilnærmingen er basert på metoden brukt i 	(Bakken, et
al., 2016)	.
Indeksen om foreldreinvolvering er konstruert ut ifra følgende spørsmål:
«Foreldrene mine pleier å vite hvor jeg 	er, og hvem jeg er sammen med i fritida	»
«Foreldrene mine kjenner de fleste av de vennene jeg er sammen med i fritida	»
«Mine foreldre kjenner foreldrene til mine venner	».
Øvrige kontrollvariabler er dummyvariabler for hvert klassetrinn, kjønn, 	om man bor i	 en storby	, og om
man deltar i noen andre fritidsaktiviteter enn 	musikk	, og om man tidligere har deltatt i fritidsaktiviteter,
men nå har sluttet.

Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet

Vista Analyse	 | 2021/21	 	52

Vista Analyse AS
Meltzers gate 4
0257 Oslo

post@vista	-analyse.no
vista	-analyse.no