Kvalitetssikring av Kraftsystemet i Finnmark – analyse av behov og tiltak etter 2020

Rapport 2016/32

Haakon Vennemo, Henrik Lindhjem, Ingeborg Rasmussen og Henning Wahlquist

Kvalitetssikring av Kraftsystemet i Finnmark – analyse av behov og tiltak etter 2020

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Samfunnsøkonomisk analyseKvalitetssikring, tvister og ekspertuttalelserKraft og energiLokal- og regional utvikling
År	2016
Rapportnummer	32
Forfatter(e)	Haakon Vennemo Henrik Lindhjem Ingeborg Rasmussen Henning Wahlquist
Last ned	file_download (1.4 MB)
Les i nettleser	find_in_page

RAPPORT	 	
2016/32	 	
 	
Kvalitetssikring av Kraftsystemet i Finnmark 	–	 	
analyse	 av behov og tiltak etter 2020	 
 	
Haakon Vennemo, Henrik Lindhjem, Ingeborg Rasmussen og Henning W ahlquist	 	
VISTA ANALYSE AS

Kvalitetssikring av Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
 	
Dokumentdetaljer	 	 	
Vista Analyse AS	 	Rapport nummer 	2016/32	 	
Rapporttittel 	 	Kvalitetssikring av Kraftsystemet i Finnmark 	– 	
analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-289	-8 	
Forfatter	 	Haakon Vennemo, 	Henrik Lindhjem, Ingeborg 	
Rasmussen og Henning Wahlquist	 	
Dato for ferdigstilling 	 	08.07.2016	 	
Prosjektleder	 	Haakon Vennemo	 	
Kvalitetssikrer	 	John Magne Skjelvik	 	
Oppdragsgiver	 	Statnett	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Publisert 	 	www.vista	-analyse.no	 	
Nøkkelord	 	Kraftledning, kraft, samfunnsøkonomisk analyse, 
konseptvalgutredning, kvalitetssikring, Finnmark

Kvalitetssikring av Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
Vista Analyse 	 	 	1 	
Forord	 	
Foreliggende rapport er vår kvalitetssikring av konsept	valgutredningen for videre 	
utvikling av kraftsystemet i Finnmark. Kvalitetssikringen er gjennomført på oppdrag fra 
Statnett. Martine Moe Winsnes var Statnetts kontaktperson i første del av arbeidet.	 I 	
andre del har Hanne Staff Goldstein vært kontaktperson. I tillegg har en rekke 
ressurspersoner hos Statnett deltatt på arbeidsmøter, bidratt med informasjon og 
kunnskap og svart på spørsmål underveis i kvalitetssikringsprosessen. Vi takker for 	stor 	
behj	elpelighet og et 	konstruktivt samarbeid.	 	
Kvalitetssikringen ble gjort ferdig på grunnlag av konseptvalgutredning datert 7. juli. 
Statnett har i etterkant gjort ubetydelige endringer i utredningen. 	 	
 
Oslo, 	8. juli 	og 13. september 	2016	 	
Haakon Vennemo	 	
Prosje	ktleder	 	
Vista Analyse AS

Kvalitetssikring av Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
Vista Analyse 	 	 	3 	
Innhold	 	
Forord	 ................................	................................	................................	.........................	 1 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	..................	 5 	
1. 	Innledning	 ................................	................................	................................	...........	11	 	
1.1	 	Objektet for kvalitetssikringen	 ................................	................................	.....	11	 	
1.2	 	Arbeidet med kvalitetssikringen og tidsforløp	 ................................	..............	11	 	
1.3	 	Nærmere om kvalitetssikringen	 ................................	................................	...12	 	
2. 	Behovsanalysen	 ................................	................................	................................	.15	 	
2.1	 	Overordnet vurdering	 ................................	................................	..................	15	 	
2.2	 	Hovedpunkter 	i KVU	-ens behovsanalyse	 ................................	....................	15	 	
2.3	 	Vurdering av KVU	-ens behovsanalyse	 ................................	........................	19	 	
3. 	Mål og rammer	 ................................	................................	................................	....	21	 	
3.1	 	Overordnet vurdering	 ................................	................................	..................	21	 	
3.2	 	Mål og rammer i KVU	 ................................	................................	..................	21	 	
3.3	 	Vurdering av mål og rammer i KVU	 ................................	.............................	22	 	
4. 	Aktuelle konsepter 	– mulighetsstudie	 ................................	...............................	23	 	
4.1	 	Overordnet vurdering	 ................................	................................	..................	23	 	
4.2	 	Hovedpunkter i KVU	-en	s mulighetsstudie	 ................................	...................	24	 	
4.3	 	Vurdering av KVU	-ens mulighetsstudie	 ................................	.......................	27	 	
5. 	Alternativanalyse	 ................................	................................	................................	28	 	
5.1	 	Overordnet vurdering	 ................................	................................	..................	28	 	
5.2	 	Alternativanalysen i 	KVU	-en	 ................................	................................	.......	29	 	
5.3	 	Konseptene realiserer mål og rammer	 ................................	........................	33	 	
5.4	 	Den samfunnsøkonomiske analysen er stort sett god	 ................................	.33	 	
5.5	 	Usikkerhetsanalysen er tilstrekkelig	 ................................	............................	40	 	
5.6	 	Verdien av ny informa	sjon er godt vurdert	 ................................	...................	42	 	
5.7	 	Fordelingseffekter er tilfredsstillende vurdert	 ................................	...............	42	 	
6. 	Vurdering og anbefaling	 ................................	................................	.....................	43	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	.................	46

Kvalitetssikring av 	Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
4 	 	Vista Analyse	 	
Vedlegg 1: Endringer i KVU	-en i løpet av kvalitetssikringen	 ................................	. 47	 	
 
 
Tabeller: 	 	
Tabell S.1	 	Delstrekninger i konsept 1 og 2	 ................................	................................	. 8 	
Tabell 1.1	 	Tidslinje for aktiviteter i forbindelse med KS av KVU Nord	.......................	 12	 	
Tabell 2.1	 	Oppsummert vurdering av behovsanalysen	 ................................	............	 15	 	
Tabell 3.1 Oppsummert vurdering av mål og rammer	 ................................	.................	 21	 	
Tabell 4.1 Oppsummert vurdering av aktuelle konsepter og mulighetsstudie	 ..............	 24	 	
Tabell 4.2 Delstrekk i Konsept 1 og Konsept 2	 ................................	...........................	 26	 	
Tabell 5.1 Oppsummert vurdering av alternativanalysen	 ................................	............	 29	 	
Tabell 5.2 Oppsummering av prissatte og ikke	-prissatte virkninger (2015	-MNOK henfør	t 	
til 2025).	 ................................	................................	................................	.....................	 30	 	
Tabell 5.3 Forventede investeringskostnader for konseptene, 1000 kroner (2015	-kroner)	
 ................................	................................	................................	................................	... 36	 	
Tabell 5.4 Forventede Investeringskostnader ledning, og stasjon. Nåverdi nett.	 .........	 36	 	
Tabell 5.5 Drifts	- og vedlikeholdskostnader	 ................................	................................	 38	 	
Tabell 6.1	 	Delstrekninger i konsept 1 og 2	 ................................	...............................	 43	 	
Tabell V.1	 	Tidslinje for aktiviteter i forbindelse med KS av KVU Nord	.......................	 47	 	
 
Figurer: 	 	
Figur S.1	 	To konsepter for videre nettutbygging i Finnmark. Konsept 1 til venstre.	 ... 7 	
Figur S.2	 	Stiavhengig utbygging av kraftnettet i Finnmark	 ................................	........	 9 	
Figur 2.1	 	Sentralnettet i den nordl	igste delen av Norden. Stiplede linjer er ikke 	
ferdigstilt	 	16	 	
Figur 4.1 Konsept 1 Balsfjord	 ................................	................................	.....................	 25	 	
Figur 4.2 Konsept 2 Finland	 ................................	................................	........................	 25	 	
Figur 5.1 Estimeringsmodell for investeringskostnader	 ................................	...............	 35	 	
Figur 6.1	 	Stiavhengig utbygging av kraftnettet i Finnmark	 ................................	......	 44

Kvalitetssikring av Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
Vista Analyse 	 	 	5 	
Sammendrag og konklusjoner 	 	
Utredningen Kraftsystemet i Finnmark 	– Analyse av behov og tiltak etter 2020 	
tilfredsstiller etter vårt skjønn de krav som 	OED (2013)	 setter	 til konseptvalgutre	dninger. 	
Utredningen redegjør godt for behovet for tiltak, 	gir	 fornuftige 	mål og rammer for tiltaket, 	
argumenterer for hvilke konsepter som kan imøtekomme behovet, og analyserer de mest 
relevante konseptene. Utredningen konkluderer 	med 	at det ikke er nødve	ndig å 	
planlegge store investeringer før man vet om det 	finnes gass	 i Barentshavet som er	 	
egnet for prosessering i Finnmark. 	Kraftsystemet i Finnmark kan utvikles trinnvis når 	
etterspørselen avtegner seg. 	Vår analyse støtter denne konklusjone	n. Vi konklude	rer 	
også 	med 	at full elektrifisering av et eventuelt gass	prosess	eringsanlegg i 	Øst	-Finnmark	 	
neppe er samfunnsøkonomisk lønnsomt selv om det tas hensyn til sparte CO	2-utslipp. 	
Ledningen Balsfjord	-Skaidi 2 	ser ikke ut til å være 	samfunnsøkonomisk lønnsom	 under 	
noen 	aktuell 	omstendighet	. 	
Kraftnettet i Finnmark blir snart sterkere, men etter 2020 kan det være ytterligere 
behov	 	
Statnett er i gang med å bygge en ny 420 kV	-forbindelse fra Ofoten i Nordland til 	
Balsfjord i Troms. Fra Balsfjord skal det bygges 4	20 kV	-forbindelse videre til Skaidi i 	
Finnmark. Forbindelsen til Skaidi skal stå ferdig i 2019/20.	 	
Forbindelsen fra Ofoten via Balsfjord til Skaidi vil forbedre nettkapasiteten inn i Finnmark 
betydelig. Men i årene etter 2020 kan det være nødvendig med ytt	erligere forsterkninger. 	
Dersom det oppdages drivverdige gassforekomster i Barentshavet i så stort omfang at 
det bør bygges gassprosesseringsanlegg i Finnmark, og i tillegg 
gassprosesseringsanleggene elektrifiseres med strøm fra nettet, øker kraftbehovet i	 	
fylket dramatisk i forhold til hva nettet tåler. Spørsmålet er om man skal bygge nett for å 
møte denne eventualiteten. 	 	
Også vindkraftressursene i Øst	-Finnmark kan gi impulser til forsterket nettutbygging. 	
Med dagens teknologier er vindkraftressursene avh	engig av stor og god nettforbindelse 	
med resten av det nordiske kraftsystemet for å bli utnyttet maksimalt.	 	
Vista Analyse kvalitetssikrer Statnetts utredning av kraftsystemet i Finnmark etter 
2020	 	
Det er altså argumenter som taler for ytterligere nettutbygging i Finnmark. På den annen 
side gjør de lange avstandene det meget kostbart å utvide nettet i fylket. 
Investeringskostnaden er foreløpig anslått til 6	-7 milliarder kroner. De landskapsmessige 	
mi	ljøkonsekvensene er også betydelige, blant annet i forbindelse med den 30 mil lange 	
delstrekningen fra Skaidi til Varangerbotn i øst	-vestretningen på tvers av Finnmark. 	 	
For å analysere fordeler og ulemper av å utvide kraftsystemet i Finnmark har Statnet	t 	
utarbeidet utredningen 	Kraftsystemet i Finnmark 	– Analyse av behov og tiltak etter 2020	. 	
Vista Analyse har fått i oppdrag i kvalitetssikre utredningen etter de retningslinjene OED 
(2013) har utarbeidet for kvalitetssikring av konseptvalgutredninger. Dett	e omfatter å 	
vurdere om behov er godt redegjort for, om mål og rammer for tiltaket er i tråd med 
behovsanalysen, om utvalget av konsepter å analysere er rimelig, og om de analyserte 
konseptene er konsistente med mål og behov. Videre skal det vurderes om d	et er 	
gjennomført en god samfunnsøkonomisk analyse i tråd med gjeldende metode og teori. 
Som kvalitetssikrer skal Vista Analyse også gjøre eventuelle tilleggsanalyser av 
alternativene, vurdere betydningen av fremtidig informasjon, og fremme en anbefaling 
om hvilke(t) konsept Statnett bør gå videre med.

Kvalitetssikring av 	Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
6 	 	Vista Analyse	 	
Statnett har etter vår vurdering levert en 	god	 utredning	 	
Utredningen Kraftsystemet i Finnmark 	– Analyse av behov og tiltak etter 2020 	
tilfredsstiller etter vårt skjønn de kravene OED (2013) stiller til konsep	tvalgutredninger. 	
Utredningen redegjør godt for behovet for tiltak, setter fornuftige mål og rammer for 
tiltaket, argumenterer for hvilke konsepter som kan imøtekomme behovet og analyserer 
de mest relevante konseptene. Den samfunnsøkonomiske analysen i utr	edningen er 	
etter vår vurdering god og den er gjennomført i tråd med gjeldende metode og teori.	 	
Behov med kort ledetid lar seg løse ved mindre tiltak	 	
I sin analyse av behovssituasjonen skiller Statnett mellom behov med kort og lang 
ledetid. Behov med kort 	ledetid omfatter 	forbruk i 	husholdninger og alminnelig 	
næringsliv. Elektrifisering av Goliat	-feltet nordvest for Hammerfest er også inkludert. 	
Utredningen viser at fremtidig forbruk med kort ledetid er usikkert, men sannsynligvis 
økende. Ventelig vil det d	e nærmeste årene oppstå behov for nettforsterkning på 	
strekningen Skaidi	-Hammerfest i vest, og området rundt Kirkenes i øst.	 	
Utredningen demonstrerer at forbruk med kort ledetid kan håndteres av såkalte mindre 
tiltak, dvs	. tiltak utenom sentralnettsforster	kning. For å møte et stigende behov i 	
Hammerfestområdet kan man f.eks. skifte ut den eldste av to eksisterende 132 kV	-	
ledninger	 fra Skaidi	, og man kan bygge en tredje 132 kV	-ledning	. Til sammen kan det gi 	
om lag 2	50 MW ekstra kapasitet, som er mer enn nok 	for å møte behov med kort ledetid 	
i området. For å møte et stigende behov i Øst	-Finnmark kan man fullføre planene om 	
Lakselv	-Adamselv 2, der konsesjonsprosessen har startet. Sammen med reaktiv 	
kompensering kan det gi 	om lag 	100 MW ekstra i øst, som er mer 	enn nok til å dekke 	
behov med kort ledetid i området.	 	
Tiltak med kort ledetid kan også gi plass til en del vind	kraft	 	
Vindressursene i Øst	-Finnmark er gode. 95 MW vind er enten bygget ut eller besluttet 	
bygget ut (45 MW Raggjovidda og 50 MW på Hamnefjell). 	Ytterligere 130 MW i de 	
samme anleggene har fått endelig konsesjon fra NVE. Utredningen vurderer at det per i 
dag ikke er plass til mer vindkraft enn de 95 MW under bygging. Det er med andre ord 
ikke plass til senere byggetrinn av 	anleggene	 under utbygging	, og heller ikke nye anlegg. 	
Utredningen viser imidlertid at Lakselv	-Adamselv 2 kan øke kapasiteten til å ta imot 	
vindkraft med 100 MW, og med Back 2 Back omformer i tillegg kan kapasiteten øke 	med 	
om lag 	200 MW, som er mer enn tilstrekkelig til å innfase 	de 130 MW som har fått endelig 	
konsesjon. Back 2 Back kan riktignok ifølge utredningen være en krevende teknologi å 
operere. Ytterligere vindkraft enn dette kan kobles til, men må da regne med utkobling 
de dagene produksjonen er størst og forbruket minst. 	Utredningen konkluderer 	med 	at 	
det ikke er regningssvarende å bygge ut 	420kV	-sentralnettet for å fase inn vind	kraft	 i 	
Øst	-Finnmark. 	 	
Behov fra petroleumssektoren kan løses med å forsterke sentralnettet 	 	
Utredningen etablerer tre scenarier for det tilfell	et at det blir oppdaget drivverdig gass i 	
Barentshavet i et så stort omfang at selskapene går inn for gassprosessering på 
Finnmarkskysten. I scenario 2 blir det lagt et anlegg i Hammerfest	-regionen («vest») og 	
det elektrifiseres et petroleumsfelt (i tilleg	g til Goliat) med utgangspunkt i Hammerfest. 	
Scenario 3 er som scenario 2 og i tillegg kommer det et gassprosesseringsanlegg på 
Varangerhalvøya («øst»). I scenario 4 kommer det kun et gassprosesseringsanlegg på 
Varangerhalvøya. Disse scenarioene bygger på 	forutsetninger om 	flere store funn i

Kvalitetssikring av Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
Vista Analyse 	 	 	7 	
Barentshavet: U	nderlagsmaterialet i utredningen	 antyder funn av størrelsesorden 1,5 til 	
15 felt av Snøhvit	-størrelse og en forventning på 6 felt. 	 	
Gassprosesseringsanlegg er store kraftforbrukere. I scenario 2 vest anta	s det behov for 	
250 MW i tillegg til forbruk med kort ledetid. I scenario 4 øst antas det behov for 200 MW 
i tillegg til forbruk med kort ledetid. I scenario 3 øst og vest antas det behov for 450 MW 
i tillegg til forbruk med kort ledetid. Spørsmålet i denn	e delen av utredningen er om 	
forbruket i gassprosesseringsanlegg bør dekkes med kraft fra nettet eller i form av 
egenforsyning (i praksis et gasskraftverk på hvert anlegg). 	 	
For å analysere dette spørsmålet, 	etablerer	 Statnett to konsepter for videre 	
nettu	tbygging, gjengitt i figur S.1. Konsept 1 innebærer enda en ledning mellom Balsfjord 	
og Skaidi (Balsfjord Skaidi 2) og videre forbindelse østover i Finnmark til Varangerbotn 
og Varangerhalvøya. Konsept 2 innebærer en ledning fra Finland opp til 
Varangerbo	tn/Varangerhalvøya og videre vestover mot Skaidi.	 	
Figur S	.1 	To konsepter for videre nettutbygging i Finnmark	. Konsept 1 til venstre.	 	
 	
Kilde: 	Statnett	 	
I tillegg til disse konseptene er altså egenforsyning et alternativ. Statnett vurderer særlig 
hvor samfunnsøkonomisk lønnsomme konseptene er i tilfellet med maksimal 
etterspørsel i form av gassprosesseringsanlegg både i øst og vest (scenario 3). Analysen 
finner at 	i dette tilfellet	 peker konsept 2 Finland seg noe ut. Konsept 2 har lavere 	
kostnader enn konsept egenforsyning når en tar hensyn til miljøkostnaden av de store 
CO	2-utslippene i konsept 0. Men konsept egenforsyning unngår nettutbygging og de 	
landskapsmessige endringene det gir. Konsept har dermed de beste ikke	-prissatte 	
virkningene. 	Et eventuelt valg 	mellom konsept 2 og konsept blir derfor i noen grad et 	
spørsmål om CO	2-kostnader versus landskapsmessige miljøverdier.	 	
Hva med forholdet mel	lom konsept 2 Finland og konsept 1 Balsfjord? I utgangspunktet 	
er konsept 1 en drøy milliard kroner dyrere enn konsept 2, som er en signifikant forskjell. 
Men konsept 2 avhenger av at det bygges mye nett i Finland	. Det er usikkert hva nettet 	
i Finland vil 	koste Statnett. D	ersom regningen for det finske nettet blir høyere enn 	
forutsatt kan konsept 1 likevel bli å foretrekke fremfor konsept 2.	 	
Vi kommer ikke til å velge mellom fulle konsepter i en situasjon med maksimalt 
forbruksbehov	 	
Analysen av konseptenes	 samfunnsøkonomiske lønnsomhet i maksimumsscenariet 	
med gassprosessanlegg både øst og vest i Finnmark er grei som en bakgrunn	. Men	 det 	
viser seg at 	valget ikke står mellom konsept 0, 1 og 2. 	Det er mer lønnsomt å bygge ut 	
konseptene trinnvis og vurdere hve	rt trinn for seg etter hvert som d	et kommer til mer 	
informasjon. Det er flere 	grunner til det.

Kvalitetssikring av 	Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
8 	 	Vista Analyse	 	
Petroleumsrelatert forbruk har lang ledetid. Ifølge utredningen sier aktørene i 
petroleumsindustrien at ledetiden er ti år eller lenger. I alle prosjekter i Bar	entshavet hittil, 	
har den vært adskillig lenger. Goliat hadde for eksempel en ledetid på 16 år. 
Investeringer i kraftnett har 	derimot 	kortere ledetid enn ti år. Det er derfor ikke nødvendig 	
å forplikte seg til det ene eller det annet konsept nå. Man kan ve	nte til det foreligger mer 	
informasjon. 	 	
Videre, og like viktig, så er det ikke 	sannsynlig 	at scenario 3 plutselig åpenbarer seg. Det 	
kan selvsagt ikke utelukkes at det gjøres store gassfunn på kort tid, og i så fall må 
Statnett ta hensyn til det. Men det 	er etter vår vurdering mer sannsynlig at 	det tar noen 	
år før det er funnet gass i et så stort omfang at gassprosessering på land lønner seg. 	I 	
kjølvannet av de eventuelle første funnene vil det bli en diskusjon om egnede 
omlastnings	- og ilandføringsalterna	tiver. Dersom det gjøres funn av både olje og gass, 	
kan det bli en diskusjon av hvorvidt oljen bør utvinnes først og gassen brukes som 
trykkstøtte, slik man gjør på Goliat. Over tid og dersom mengden av gassfunn øker, kan 
gassprosessering på land bli mest 	aktuelt, først ett anlegg, og senere kanskje et til. 	
Parallelt vil det gå en diskusjon av hvorvidt slike 	prosesserings	anlegg skal elektrifiseres 	
fra nettet, og hvorvidt 	petroleumsfeltene	 i seg selv skal elektrifiseres. Vi holder det som 	
sannsynlig at en ut	vikling fra situasjonen uten petroleumsforbruk til scenario 2 eller 4 og 	
eventuelt til 3, vil ta flere år	. D	et endelige behovsbildet 	vil neppe 	være	 identisk med noen 	
av scenariene.	 	
I mellomtiden må de regionale nettselskapene 	i samråd med Statnett 	ta stilling til hvordan 	
man skal 	møte behovet fra forbruk med kort ledetid. Hva skal gjøres med 	
forbruksutviklingen rundt Hammerfest, og hvilke tiltak skal settes inn for å møte 
utfordringer i forbruk og vindkraftproduksjon i Øst	-Finnmark? 	 	
Den samfunnsøko	nomisk optimale nettutbyggingen i Finnmark er 	stiavhengig	 	
Siden valget ikke står mellom fulle konsepter, 	er det nødvendig	 å vurdere delstrekninger. 	
Konseptene utredningen har etablert, består 	nemlig 	av delstrekninger som kan bygges 	
ut i trinn, se 	Tabell S.	1. 	
 
Tabell S.	1 	Delstrekninger i konsept 1 og 2	 	
Delstrekk	 	Konsept 1	 	Konsept 2	 	
Balsfjord	-Skaidi 2	 	X 	 	
Skaidi	-Hammerfest	 (420)	 	X 	X 	
Skaidi	-Varangerbotn	 	X 	X 	
Varangerbotn	-Varangerhalvøya	 	X 	X 	
Varangerbotn	-Finskegrensen	 	 	X 	
Finsk delstrekning Pirttikoski	- Utsjoki	 	 	X 	
Kilde: 	Statnett og Vista Analyse	 	
Flere av delstrekningene er felles, uten at det er det avgjørende. Utredningen 	diskuterer 	
i kapittel 1	4 at en usikker forbruksutvikling tilsier trinnvis nettutbygging, og det 	
fremkommer mange viktige momenter. Vi ønsker å betone enda sterkere enn 
utredningen gjør at den optimale nettutbyggingen i Finnmark er karakterisert ved at de

Kvalitetssikring av Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
Vista Analyse 	 	 	9 	
senere trinnene avhenger av hva man gjør i de første. Samfunnsøkonomer har et begrep 
for dette, stiavhengighet. De optimale beslutningene er stiavhengige. 	 	
Stiavhengigheten er illustrert i 	Figur S	.2. Vi står i dag til venstre i figuren. De nærmeste 	
årene blir det enten funnet gass tilstrekkelig for ett	-to gassprosesseringsanlegg, eller det 	
blir ikke funnet tilstrekkelig gass. Dersom det blir funnet gass til et	-to 	
gassp	rosesseringsanlegg, velger vi venstre sti («opp») i figuren. Analysene viser at det 	
samfunnsøkonomisk optimale langs denne stien er å bygge en 420 kV 
sentralnettsledning mellom Skaidi	-Hammerfest dersom det kommer gass i vest. Dersom 	
det kommer gass i øst 	ser egenforsyning 	ut til å være det	 optimale	. Alternativet er trolig 	
å bygge en ledning fra Finland. Slik vi leser utredningen, kan disse tiltakene også dekke 
opp situasjonen med gass både i øst og vest. Først ved ytterligere økt forbruk er det reelt 
behov 	for 	ledningen gjennom Finnmark, 	Skaidi	-Varangerbotten. 	Dette er markert ved at 	
vi 	eventuelt 	tar til venstre på stien for andre gang. 	 	
 
Figur S	.2 	Stiavhengig utbygging av kraftnettet i Finnmark	 	
 	
Dersom det ikke blir funnet gass	 til et	-to gassprosesseringsanlegg de nærmeste årene, 	
velger vi h	øyre sti 	(«ned») 	fra utgangspunktet. Det vil da bli nødvendig med mindre tiltak 	
rundt Hammerfest og Kirkenes for å avhjelpe forsyningssituasjonen disse stedene, og få 
inn vindkraft. Dersom de	t så blir funnet gass, viser utredningen at såkalt delelektrifisering 	
kan være optimalt. 	Det utredningen kaller delelektrifisering består i å b	eregne hvor mye 	
forbruk som kan kobles på uten sentralnettstiltak. I vest viser det seg å være over 220 
MW. I øst	 er det ca 110 MW. Dersom disse kapasitetene vurderes å være utilstrekkelige, 	
må det vurderes å 	supplere med egenforsyning eller bygge 	sentralnett (ikke tegnet opp 	
i figuren). 	 	
Det er verdt å peke på at 	sentralnettsledning nummer to mellom Balsfjord og Ska	idi, 	
Balsfjord	-Skaidi 2	, ikke synes å være samfunnsøkonomisk lønnsom under noen 	
omstendighet.	 	
 	
 	
 	
gass	 	
Ikke 	gass	 	
Ikke ytterligere 
forbruk	 	
Ikke 	gass	 	
gass	 	
Ytterligere 
forbruk	 	
Skaidi	-Hammerfest 	
(420)	, og 	
egenforsyning i øst	 	
Finlandsledning, 	mindre tiltak, 	
Skaidi	-Varangerbotten 	osv	 	
Vente å se	 	
Mindre tiltak 
Hammerfest, Kirkenes	 	
Vente å se	 	
«Delelektrifisering»	 	
Tidslinje

Kvalitetssikring av 	Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
10	 	 	Vista Analyse	 	
Vår oppsummering og anbefaling	 	
Vi støtter den viktigste konklusjonen i utredningen Kraftsystemet i Finnmark 	– Analyse 	
av behov og tiltak etter 2020: 	Det er ikke behov for å foreta seg noe nå 	for å forberede 	
en større kraftutbygging som skal møte et mulig behov fra petroleumsindustrien	. De 	
videre analyser tyder på	 	
�x 	At forbruk med kort ledetid kan håndteres med mindre tiltak	 	
�x 	At slike mindre tiltak også ka	n legge til rette for	 betydelig elektrifisering av 	
gassprosesseringsanlegg og eventuelt 	av 	petroleumsfelt	, rundt 220 MW i vest 	
og 110 MW i øst	. 	
�x 	At det skal mye til før det blir aktuelt å bygge Balsfjord	-Skaidi 2	 	
�x 	At det neppe er 	samfunnsøkonomisk 	lønnsomt å	 hele	lektrifisere et eventuelt 	
gassprosesseringsanlegg i Øst	-Finnmark. Dermed er det verken tilstrekkelig 	
behov for en ledning fra Finland eller for ledningen 	Skaidi	-Varangerbotn	 på 	
tvers av Finnmark.	 	
�x 	Vi står da igjen med Skaidi	-Hammerfest 	(420 kV) 	som den	 mest aktuelle 	
sentralnettsinvesteringen. Den er aktuell dersom man 	har behov for 	enda større 	
kapasitet til Hammerfest enn det mindre tiltak gir.	 	
�x 	Dersom man ønsker å 	hel	elektrifisere 	et gassprosesseringsanlegg 	i Øst	-	
Finnmark	, er en ledning fra Finland og 	en ledning fra Skaidi gjennom Finnmark 	
to aktuelle alternativer. Slik det ser ut i dag er ledningen fra Skaidi dyrest og har 
størst miljøulemper i Norge, slik at en ledning fra Finland bør prioriteres hvis 
man ønsker fullelektrifisering i øst.	 En beslutnin	g om dette ligger trolig et stykke 	
frem i tid.

Kvalitetssikring av Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
Vista Analyse 	 	 	11	 	
1.	 Innledning	 	
Kraftforsyningen i Finnmark er i ferd med å styrkes gjennom den nye 
sentralnettsledningen Ofoten	-Balsfjord	-Skaidi. Samtidig er det mange planer og et 	
potensial for stor vekst innen forbruk og produ	ksjon som kan gi behov for ytterligere tiltak 	
i kraftsystemet. Statnett har i den anledning utarbeidet 	konseptvalgutredningen 	(KVU	-	
en) 	Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	. Vista Analyse har 	
på oppdrag fra Statnett kvalitetssikr	et utredningen i tråd med gjeldende retningslinjer 	
(OED, 2013)	. 	
1.1	 Objektet for kvalitetssikringen	 	
Utredningen ser i hovedsak på hvorvidt og hvordan Statnett kan forsyne betydelig økt 
etterspørsel fra petroleumsvirksomhet	, særlig landbaserte gass	prosesseringsanlegg 	
som for eksempel LNG	-anlegg	. 	Petroleumsrelatert etterspørsel er såkalt 	
prosjektutløsende behov. 	KVU	-en	 vurderer 	i tillegg muligheten for å knytte til betydelig 	
økt 	produksjon fra vindkraftanlegg	 i Finnmark. Endel	ig vurderer KVU	-en	 tiltak for å 	
imøtekomme 	alminnelig forbruksvekst	 i Finnmark.	 	
Den 	ferdige	 KVU	-en	 med vedlegg er datert 	24. juni 2016	. 	
En viktig del av kvalitetssikringen har væ	rt å gjennomgå	 utkast til	 KVU. Dette har bidratt 	
til å gi KVU	-en	 dens ferdige	, kvalitetssikrede form	. Se vedlegg 1 for en dokumentasjon 	
av viktige endringer underveis. 	 	
Som ledd i kvalitetssikringen har vi 	også 	gjennomgått en god del dokumentasjon som er 	
blitt gjort tilgjengelig på Statnetts portal eroom, og også annen dokumentasjo	n. Viktige 	
grunnlagsdokumenter er	: 	
�x 	KVU Nord	 miljøvurdering oppdatert mai	 	
�x 	Investeringskostnader underlagsnotat oppdatert juni	 	
�x 	Notat Statnett Concept Study 	– Response to questions by Statnett on 24.6.2015, 	
fra Fingrid	 	
�x 	Regneark Kostnadsestimat KVU	-Nord	-versjon 2 til Vista	 	
�x 	Regneark KVU Nord Samføk ver 	22 (22.06.2016)	 	
Vi har også studer	t og kommenter	t tidligere versjoner av disse dokumentene. 	 	
1.2	 Arbeidet med kvalitetssikringen og tidsforløp	 	
Avrop/kontrakt om KVU for Nord	-Norge nord for Balsfjord ble undert	egnet 25. september 	
2015, jf. 	Tabell 	1.1, og oppstartsmøte ble avholdt 2. oktober 2015. Det ble i avropet avtalt 	
at KVU	-en	 skulle overleveres i to 	omganger	. Først sku	lle 	del I	-III overleveres og 	
kvalitetssikres, altså fra og med behovsstudien 	til og med mulighetsstudien 	
(mulighetskapitlet). Senere skulle alternativanalysen og hele KVU	-en	 kvalitetssikres. 	 	
Del I	-III av KVU	-en	 ble gjort klar	e og hentet ut fra eroom 16. n	ovember 2015. 	Notat 1 	
med kommentarer til KVU ble oversendt 5. desember 2015. Revidert del I	-III av KVU	-en	 	
ble hentet ut fra eroom 5. februar 2016. 	Merknader i form av 	Notat 2 	ble oversendt 	den 	
26. februar 2016. Merknadene i Notat 2 var av mindre omfattend	e karakter, se	 vedlegg 	
1.

Kvalitetssikring av 	Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
12	 	 	Vista Analyse	 	
Utkast til full KVU ble så gjort klart	, og hentet ut fra eroom 18. mars 2016. Dette 	
dokumentet 	ble kommentert i form av 	Notat 3 av 18. april 2016. Notat 3 foreslo blant 	
annet temamøter om utvalgte problemstillinger. I perioden 18.	 april 	– 27. mai ble det 	
avholdt temamøter om henholdsvis kraftpris og CO	2-kostnad (22. april), 	kostnads	-	
forutsetninger, usikkerhet og miljø (3. mai), 	nullalternati	v og definisjon av konseptene (4	. 	
mai)	. 	
På bakgrunn av Notat 3 og temamøtene ble KVU revide	rt. 	Andre	 versjon 	av KVU	-en	 	
forelå 	3. juni. 	Notat 4 kommenterte dette utkastet 17. juni og ga «grønt lys» for å gjøre 	
KVU	-en	 ferdig. 	Tilnærmet endelig KVU ble levert 24. juni. 	Endelig KVU ble levert 	7. juli	. 	
 Tabell 	1.1 	Tidslinje for aktiviteter i forbindelse med KS av KVU Nord	 	
Aktivitet	 	Dato	 	
Avrop undertegnet	 	25. september 2015	 	
Oppstartsmøte	 	2. oktober 2015	 	
Første utkast til KVU Del I	-III 	16. november 2015	 	
Notat 1 fra Vista	 	5. desember 2016	 	
Andre utkast	 til KVU Del I	-III 	5. februar 2016	 	
Notat 2 fra Vista	 	26. februar 2016	 	
Første utkast til full KVU	 	18. mars 2016	 	
Notat 3 fra Vista	 	18. april 2016	 	
Temamøter	 	22. april, 3. mai, 	4. mai	 2016	 	
Andre utkast til full KVU	 	3. juni	 2016	 	
Notat 4 fra Vista	 	17. juni	 2016	 	
Nesten endelig	 KVU ferdig	 	24. juni 2016	 	
Endelig KVU ferdig	 	7. juli 2016	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
1.3	 Nærmere om kvalitetssikringen	 	
Konseptvalgutredninger i Statnett er vanligvis u	nderlagt 	kvalitetssikringsregime	t hjemlet 	
i Energiloven 	§ 2	-1 tredje ledd	. Dette krever at u	tredningen skal gjennom en ekstern 	
kvalitets	sikring og dernest behandles av Olje	- og Energidepartementet (OED). 	I følge 	
OED 	(2013)	 er formålet med KVU og kvalitetssikringen: 	 	
”…	å styrke energimyndigh	etenes styring med konseptvalget, synliggjøre 	
behov og valg av hovedalternativ samt å sikre at den faglig	e kvaliteten på de 	
underliggen	de dokumenter 	i beslutningsunderlaget er god”	 	
Vista Analyse har på oppdrag fra Statnett kvalitetssikret	 KVU	 Kraftsystemet	 i Finnmark 	
– Anal	yse av behov og tiltak etter 202	0 i tråd med OED sin veileder for konseptvalg	-	
utredning og ekstern kvalitetssikring av store kraftledningssaker	 (OED, 2013)	. 	
Nettmeldingen 	(Melding til 	Stortinget 14 (2011	-2012))	 legger sammen med veilederen

Kvalitetssikring av Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
Vista Analyse 	 	 	13	 	
føringer for konseptvalgutredningen og den eksterne kvalitetssikringen. 	Den nye 	
energimeldingen 	(Melding til Stortinget 25 (2015	-16))	 bekrefter føringene. 	 	
I forbindelse med ferdiggjøringen informerte Statnett om at utredningen neppe ville 
legges fram for OED. Statnett ba om at kvalitetssikringen ble fullført på vanlig måte. V	i 	
har fullført vår kvalitetssikring 	etter avtalt mandat	 og har fulgt de rutiner for 	kvalitetssikring 	
som vi vanligvis følger.	 	
Rapportens navn er 	altså 	Kraftsystemet i Finnmark 	– Anal	yse av behov og tiltak etter 	
202	0. I samråd med Statnett har vi beholdt betegnelsen KVU og konseptvalgutredning 	
om rapporten.

Kvalitetssikring av Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
Vista Analyse 	 	 	15	 	
2.	 Behovsanalysen	 	
OEDs veileder 	(OED, 2013)	 slår fast at 	«vurdering av behovet for tiltak og en 	
samfunnsøkonomisk vurdering av de alte	rnative konseptene, er de sentrale delene av 	
en konseptvalgutredning»	. 	
OED spesifiserer at kvalitetssikrer skal utføre følgende oppgaver i forbindelse med 
behovskapitlet:	 	
�x 	Vurdere om analysen i tilstrekkelig grad dokumenterer eksisterende og forventet 
utv	ikling i forbruk, produksjon, nettets fysiske tilstand eller andre prosjekt	-	
utløsende behov.	 	
�x 	Vurdere forutsetningene som legges til grunn i vurderingen av sannsynlig 
utvikling.	 	
�x 	Vurdere om behovet for å gjennomføre et tiltak er godtgjort.	 	
�x 	Vurdere om behovsa	nalysen er tilstrekkelig komplett.	 	
Veilederen presiserer at KVU	-en skal inneholde en analyse og vurdering av det 	
prosjektutløsende 	behovet	 som kan utløse et eventuelt tiltak. Videre stilles det krav om 	
en kartlegging og vurdering av 	interessenter	 som har betydning for behovet, mer 	
spesifikt forbruk, produksjon og tilstanden i nettet. Virkninger på andre interessenter skal 
ikke vurderes i behovsanalysen. 	Det skal fremgå tydelig hva som er eksisterende behov, 	
i form av begrensninger i dagens overfør	ingskapasitet, og hva som er forventet behov 	
basert på vurdering av sannsynlig utvikling.	 	
2.1	 Overordnet vurdering	 	
Vi har vurdert foreliggende behovsanalyse i henhold til 	veilederens krav	. Vurderingen er 	
oppsummert i 	Tabell 	2.1. 	
Tabell 	2.1 	Oppsummert vurdering av behovsanalysen 	 	
Tilfredsstillende beskrivelse av 	forventet utvikling i forbruk, 	
produksjon, nettets fysiske tilsta	nd eller andre prosjektutløsende 	
behov	 	
✔✔	 	
Vurdere forutsetningene som legges til grunn i vurderingen av 
sannsynlig utvikling	 	✔✔✔	 	
Vurdere om behovet for å gjennomføre et tiltak er godtgjort	 	✔✔✔	 	
Behovs	analysen tilstrekkelig komplett (inkludert en kartlegging 	
og vurdering av interessenter) 	 	✔✔✔	 	
Merknad: Antall 	✔svarer til grad av positivitet i vurderingen. Tre 	✔ innebærer at kvalitetssikrer 	
ikke har	 vesentlige merknader. To 	✔ tilsvarer 	noen merknader. É	n 	✔ tilsvarer vesentlige 	
merknader.	 ✘ svarer til negativ vurdering.	 	
 
2.2	 Hovedpunkter i KVU	-ens behovsanalyse

Kvalitetssikring av 	Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
16	 	 	Vista Analyse	 	
2.2.1	 	Kraftnettet i Finnmark i 2020 	– god kapasitet inn til fylket	 	
Behovsanalysen starter (kapittel 	1 og 	2) med å vise sentralnettet i den nordligste dele	n 	
av Norden slik det vil se ut i 2020.	1 Figuren er gjengitt her som 	Figur 	2.1. Det slås fast at 	
«Med dagens produksjon og forbruk, samt et effektuttak på 50 MW til Goliat,	 tåler 	
sentralnettet en feil uten at det medfører at det blir avbrudd i strømforsyningen (såkalt 
N-1)». 	
Figur 	2.1 	Sentralnettet i den nordligste delen av Norden. Stiplede linjer er ikke 	
ferdigstilt	 	
 	
Kilde: 	Statnett (KVU)	 	
Den nye ledningen Ofoten 	– Balsfjord	 vil 	for	bedre forsyningssikkerheten inn til 	Finnmark 	
mye. Det vil være gjenstående lokale forsyningsproblemer rundt Hammerfest, der det 
ikke er plass til mer forbruk under N	-1 etter at Goliat	-feltet	 er åpnet. Området rundt 	
Hammerfest kalles Vest i deler av KVU	-en	. 	
Det vil være problemer av en noe a	nnen art i Øst	-Finnmark, der det ikke er mulig å knytte 	
til mer (vind)produksjon enn det som 	i dag 	er vedtatt. I Øst	-Finnmark er det plass til 40	-	
50 MW nytt forbruk under N	-1. Statnett skriver at «forbruksvekst i øst går på bekostning 	
av vekst i vest og vi	ce versa» slik at det kan være litt uklart om de 40	-50 MW i øst kan 	
legges til Goliat sitt forbruk i vest. 	 	
2.2.2	 	 Forbruksvekst utenom stor	e petroleum	sfunn	 kan løses ved lokale tiltak	 	
KVU	-en	 går videre (kapittel 	3) til å drøfte hvilken forbruksvekst man kan vente seg 	
utenom etterspørsel fra petroleumsindustrien. Det er gjennomført en usikkerhetsanalyse 
som konkluderer med 	60 MW forventet nytt forbruk i Hammerfest	-området 	i tillegg til	 	
Goliat, og 40 MW 	i Øst	-Finnmar	k fram til 2035. I tillegg antas 20 MW 	forbruksvekst 	som 	
i scenariene senere i rapporten legges til Hammerfest, 	men som 	ifølge 	avsnitt 4.1	 kan 	
komme «øvrige steder i Finnmark».	 I utredningens tabell 2 er forventet nytt forbruk angitt 	
til 140 MW, altså noe 	høyere. 	 	
 	 	 	
1 Enkelte steder i denne utredningen bruker vi sentralnett om 420 kV	-nettet som er planlagt bygd. 	
Som en ser av figuren er dagens sentralnett i Finnmark på 132 kV.

Kvalitetssikring av Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
Vista Analyse 	 	 	17	 	
Den forventede forbruksveksten er håndterbar under N	-1 for Finnmark som helhet, men 	
KVU	-en	 sier at «flyten kan bli høyere enn N	-1-kapasiteten både inn til Hammerfest og 	
inn til Kirkenes». Senere i KVU	-en	 går det fram at dersom dette blir et probl	em, kan det 	
håndteres uten å forsterke sentralnettet.	 	
2.2.3	 	Stor	e petroleum	sfunn	 kan medføre markert større elektrisitetsetterspørsel	 	
Neste skritt i KVU	-en	 er å drøfte den mulige etterspørselen etter kraft som kan komme i 	
kjølvannet av store petroleumsfunn. Vi k	aller dette for etterspørsel fra stor petroleum.	 	
Det er høye forventninger til utviklingen av petroleumsindustrien i Barentshavet, skjønt 
lavere priser fra sommeren 2014 og til nå har gjort usikkerheten større. Videre sier KVU	-	
en	 	at 	«det er usikkerhet knyt	tet til om, når, hvor og hvor stor del av 	
petroleumsvirksomheten som vil bli elektrifisert.».	 For å belyse potensialet for stor 	
petroleum viser KVU	-en	 til Oljedirektoratets ressursestimater og ECON (2015) sin 	
markeds	- og scenarioanalyse for petroleumsressu	rser i Barentshavet. Dette er 	
forholdsvis optimistiske scenarioer. ECON (2015) legger for eksempel opp til at det i 
Barentshavet i høyt scenario gjøres drivverdige gassfunn tilsvarende 6	-7 Snøhvit	-felt og 	
i tillegg nesten like store oljefunn. I lavt scenar	io er forekomsten 2,5 Snøhvit	-funn med 	
gass og 1,5 Snøhvit med olje. ECONs forventning til gass er 5,5 Snøhvitfelt. 
Oljedirektoratets ressursestimat spenner fra 1,5 til 15 Snøhvit	-felt, med forventning lik 	
6,5 felt.	 Opplysningene finnes i KVUens Vedlegg 5.	 	
Til dette kommer usikkerheten om elektrifisering. Alt i alt argumenterer KVU	-en	 for at det 	
«kan være mulighet for at det etableres inntil to nye landbaserte 	gassprosessanlegg i 	
perioden 202	5-35. I tillegg er det muligheter for flere installasjoner til hav	s.» KVU	-en	 	
uttaler at LNG	-anlegg (som er en type gassprosesseringsanlegg) har et kraftbehov på 	
200	-230 MW.	 	
Ut fra disse betraktningene er det laget fire scenarier.	 	
�x 	Scenario 1 	- ingen nettilknytning fra stor petroleum	 	
�x 	Scenario 2 	– stor 	petroleum i vest, 250	 MW	2 	
�x 	Scenario 3 	– stor 	petroleum i vest og øst, 250 + 200 MW	 	
�x 	Scenario 4 	– stor 	petroleum i øst, 200 MW	 	
Dette forbruket kommer i tillegg til vekst i alminnelig forbruk, som altså var 80 MW i 
vest/Hammerfest og 40 MW i 	Øst	-Finnmark	. 	
Forventet/anslått petrol	eumsrelatert 	forbruk er ifølge KVU	-en	 større i vest enn i øst fordi 	
i) sannsynligheten for utbygging av oljefelt med assosiert gass	 er større i vest enn i øst	, 	
ii) sannsynligheten for elektrifisering 	er større	, og iii) etablering av ny industri 	er større i	 	
vest enn i øst, og 	genererer økt aktivitet i lokalsamfunnet. Forskjellen tilsvarer et 	
elektrifisert petroleumsfelt (i tillegg til Goliat). I vest tar altså scenarioet 	i praksis 	høyde 	
for et nytt elektrifisert felt. 	 	
Det er usikkert 	om	 og 	når	 behovet i petroleumssektoren eventuelt oppstår. KVU	-en	 	
uttaler at 	«større nytt kraftforbruk er mest sannsynlig i 	perioden fra circa 2025 og 2050	» 	
og «med den informasjonen vi har i dag anser vi det som mest sannsynlig at en del av 
forventet forbruk med ko	rt ledetid vil bli etablert før eventuelt petroleumsforbruk». Det 	
 	 	 	
2 KVUens avsnitt 4.3 hevder samlet effektetterspørsel i dette scenarioet er 330 MW, 	men det må 	
være en trykkfeil, det riktige er 370 MW (hvorav 330 i vest).

Kvalitetssikring av 	Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
18	 	 	Vista Analyse	 	
innebærer at man kan slå inn på scenario 1 før man eventuelt går over til scenario 2, 4 
og kanskje scenario 3. 	 	
Etterspørsel i tråd med scenario 2	-4 betyr en markert økning i forbruket. KVU	-en	 slår 	
fast at scenariene ikke er gjennomførbare uten store nettinvesteringer. Det er imidlertid 
en mulighet at et gassprosesseringsanlegg 	ikke elektrifiseres, men 	produserer sin egen 	
kraft i det som kalles egenforsyning. LNG	-anlegget på Melkøya ved Hamme	rfest er ikke 	
elektrifisert og baserer seg på egenforsyning. Ved egenforsyning havner vi formelt i 
scenario 1. Scenario 1 er altså kompatibelt med funn av stor petroleum, men antar i så 
tilfelle egenforsyning.	3 I senere kapitler av utredningen trekkes også	 delelektrifisering inn 	
som en mulighet. Delelektrifisering kan gjennomføres uten store nettinvesteringer.	 	
Et siste moment av betydning, gjelder ledetiden. Ledetiden er den tiden det tar fra starten 
av konkret planlegging, til drift. KVU	-en	 viser at nettin	vesteringer i området generelt har 	
kortere ledetid enn petroleumsinvesteringer. Estimert ledetid for Skaidi	-Hammerfest er 	
ifølge sammendraget til utredningen fem år. Estimert ledetid for de ulike forbindelsene 
inn til Øst	-Finnmark er rundt åtte år. Til sam	menlikning oppgir petroleumsaktørene at 	
ledetid fra funn til kraftbehov for nye petroleumsprosjekter er ti år eller mer. Alle 
petroleums	prosjekter i Finnmark så langt har hatt lengre ledetid enn ti år. Goliat 	hadde 	
for eksempel en ledetid på 16 år fra funn	 til første produksjonsdag. 	 	
2.2.4	 	Det er stort potensial for vindkraft i Finnmark	 	
KVU	-en	 går så over til å se på produksjonssiden (kapittel 	4). Det er stort potensial for 	
vindkraft i Finnmark, men ifølge KVU	-en	 kan den i begrenset grad brukes til å møte 	
forb	ruksutfordringene. Det skyldes vindkraftens karakter av å være uregulert. 	 	
Siden vindkraften bare i begrenset grad kan brukes til å møte forbruksutfordringene, må 
kraften eksporteres ut via kraftnettet. Kraftproduksjon fra vindkraft blir derfor et eget 
ele	ment i behovsanalysen for nettforsterkning i Finnmark. 	 	
Det er ikke N	-0 kapasitet i nettet til å knytte til mer vindkraftproduksjon i Øst	-Finnmark 	
enn det som er bygget ut eller investeringsbesluttet. Det er gitt endelig konsesjon i Øst	-	
Finnmark til 130 MW	 mer	 enn det som er investeringsbesluttet, men KVU	-en	 peker på 	
at det er konkurranse mellom vindkraftprosjektene 	i det norsk	-svenske markedet	 og ikke 	
sikkert 	at 	investorene vil ønske å bygge ut dette. Skulle samfunnet ønske å knytte til mer 	
vindkraft i Øst	-Finnmark viser KVU	-ens	 kapittel 1	0 at om lag 200 MW kan knyttes til ved 	
hjelp av såkalte mindre tiltak. 	 	
I Vest	-Finnmark er det ifølge KVU	-en	 mulig å koble på ny vindkraft, gitt bruk av 	
systemvern. I dette området, nærmere bestemt Hammerfest, kan dessuten	 vindkraft 	
bidra til reduserte avbruddskostnader. 	 	
2.2.5	 	Interessentene har sterke og kryssende behov	 	
KVU	-en	 peker på de mange interessentene i området og deres kryssende behov 	
(kapittel 	5). Petroleumsindustrien ønsker trygghet for tilstrekkelig effekt i nettet når deres 	
behov oppstår. De ønsker med andre ord 	god kapasitet til 	nett	-tilkobling	. Flere aktører 	
er opptatt av å legge til rette for næringsutvikling av typen industri, datalagring,	 	
vindkraftutbygging mv., og ønsker nett	-tilkobling	. Varanger 	KraftVind	 	ser på 	
 	 	 	
3 Tilsvarende egenforsyning i tillegg til nettforsyning av gassprosesseringsanlegg kan tolkes inn i 
de øvrige scenarioene.

Kvalitetssikring av Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
Vista Analyse 	 	 	19	 	
hydrogenproduksjon som en mulighet for å realisere ny vindkraft, men har ifølge KVU	-	
en	 behov for strøm via nettet når vindkrafttilførselen svikter, og ønsker nett	-tilkobling	. 	
På	 den annen side er kunder utenfor Finnmark opptatt av å holde sentralnettstariffen 	
nede og advarer mot samfunnsøkonomisk ulønnsomme investeringer i nett. I Finnmark 
finnes 	dessuten 	noen av de siste større inngrepsfrie områdene i landet. 	
Naturverninteressen	e ønsker at de skal forbli inngrepsfrie og advarer mot nettutbygging, 	
de ønsker ikke nett. Reindriften vil bevare næringen og frykter konflikt, særlig i 
utbyggingsperioden og ønsker ikke nett. I tillegg er det mange samiske kulturminner i 
området som poten	sielt trues av utbygging. På den annen side: Klimapressgruppenes 	
primære mål vil nok være å hindre petroleumsutbygging, men om ikke det skulle gå vil 
disse gruppene ønske elektrifisering og dermed nettforsterkning i Finnmark.	 	
På denne bakgrunn synes det kl	art at nettforsterkning i Finnmark har sterke talspersoner 	
for og imot. 	 	
2.2.6	 	Stort petroleumsforbruk er prosjektutløsende behov	 	
KVU	-en	s behovsanalyse avsluttes med å slå fast at 	økning i 	stort petroleumsforbruk er 	
det 	prosjekt	utløsende behovet (kapittel 	6). 	
Vindkraftens overføringsbehov kan utgjøre 	et tilleggsbehov	, men fortjenesten i vindkraft 	
er ventelig ikke så stor at den kan bære den betydelige investeringen det er å forsterke 
sentralnettet gjennom Finnmark. Vindkraften 	alene 	kan derfor ikke gjøre 	
nettinv	esteringen samfunnsøkonomisk lønnsom, og en hel del vindkraft kan dessuten 	
kobles på uten stor sentralnettsforsterkning. 	 	
Økning i industriforbruk 	og alminnelig forbruk er av en annen dimensjon enn 	
petroleumsrelatert forbruk og kan håndteres gjennom andre 	tiltak enn forsterket 	
sentralnett. 	 	
2.3	 Vurdering av KVU	-en	s behovsanalyse	 	
Analysen 	dokumenterer 	i tilstrekkelig grad eksisterende og forventet utvikling i 	
forbruk, produksjon, nettets fysiske tilstand eller andre prosjekt	utløsende behov	 	
Det prosjektutløsende behovet er nytt stort forbruk fra petroleumssektoren. Statnett 
belyser dette gjennom de scenariene som er satt opp. Scenarioanalysen viser at dersom 
stor petroleum kommer og helelektrifiseres, er dagens nettkapasitet ikke tilstrekkeli	g til 	
å håndtere forbruket. Behovsanalysen har også en god drøfting av 
vindkraftproduksjonens betydning og behov med kort ledetid. 	 	
Selv om behovsanalysen er grundig og god, kan det noen ganger bli uklart hvilke behov 
som er relevante for stor nettutbyggin	g. For eksempel er den anstrengte 	
forsyningssituasjonen rundt Hammerfest og Kirkenes beskrevet uten at det går frem at 
dette er problemer som kan løses ved mindre tiltak. 	 	
Muligheten for delelektrifisering, som spiller en viktig rolle i utredningens senere	 kapitler, 	
er ikke trukket frem i behovsanalysen. Analysen av delelektrifisering innebærer i 
realiteten at man vurderer hvor stor effekt som kan elektrifiseres i henholdsvis øst og 
vest. Det er en interessant tilnærming. I behovsanalysen er det i lys av se	nere kapitler 	
antagelig litt for stort fokus på scenarier med noe tilfeldige, forhåndsbestemte 
effektbehov.

Kvalitetssikring av 	Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
20	 	 	Vista Analyse	 	
Forutsetningene som legges til grunn i vurderingen av sannsynlig utvikling	 er 	
relevante	 	
KVU	-en	 analyserer etter vårt syn trendmessig forbruksvekst 	med kort ledetid på en god 	
måte	, og påpeker hva som er sannsynlig utvikling. Slik vi ser det er det valgt rimelige 	
forutsetninger bak denne analysen. Vedlegg 3 dokumenterer analysen på en god måte.	 	
Petroleumsrelatert forbruk i Finnmark er i langt mindre gr	ad egnet til å beskrives ved 	
hjelp av uttrykket sannsynlig utvikling, men etter vårt skjønn har KVU	-en	 valgt en 	
beskrivelse som fanger opp hva 	som 	kan komme av forbruksønsker basert på 	
petroleum. 	Konsekvenser 	av vindkraftens økonomi	 for mulige Statnett	-tiltak er også 	
grundig og godt beskrevet.	 	
Behovet for å gjennomføre et tiltak er godtgjort	 	
En viktig konklusjon i utredningen er at Statnett kan forholde seg i ro inntil det blir mer 
avklart om Barentshavet blir en stor petroleumsprovins med e	tt-to 	
gassproses	seringsanlegg i Finnmark. I den forstand blir det mindre relevant å etterprøve 	
hvorvidt behovet for å gjennomføre et tiltak er godtgjort. 	 	
Behovsanalysen er tilstrekkelig komplett	 	
Behovsanalysen er etter vår vurdering tilstrekkelig komplett. Det prosjektu	tløsende 	
behovet er formulert. Analysen har en meget god interessentanalyse som forklarer de 
kryssende interessene 	i forbindelse med 	sentralnettsutvikling i Finnmark.

Kvalitetssikring av Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
Vista Analyse 	 	 	21	 	
3.	 Mål og rammer	 	
OED 	(2013)	 spesifiserer at kvalitets	sikrer skal utføre følgende oppgaver i forbindelse 	
med kapitlet om mål og rammer:	 	
�x 	Vurdere om målene er forankret i gjeldende politisk vedtatte mål.	 	
�x 	Vurdere om formulerte effektmål 	og rammer er i samsvar 	med konklusjonene 	
fra behovsanalysen.	 	
�x 	Vurdere om mål	ene	 er formulert slik at de alternative konseptenes 	
måloppnåelse kan vurderes. Hvis det er flere mål må det vurderes om det 
foreligger motsetninger mellom de ulike målene, eller om målstrukturen blir 
for komplisert til å være operasjonell.	 	
�x 	Vurdere om jurid	iske, tekniske, finansielle, miljømessige og/eller 	
beredskapsmessige krav og andre myndighetsbestemte rammebetingelser 
er tilstrekkelig beskrevet og tatt hensyn til ved utforming av mål og rammer.	 	
OEDs veileder legger stor vekt på mål i betydningen effektm	ål, mens det sies om 	
samfunnsmål at «nettmeldingen gir generell	e samfunnsmål for utbyggingen av nett». 	
Det er på denne bakgrunn man må forstå det første kulepunktet.	 	
3.1	 Overordnet v	urdering	 	
Vi har vurdert foreliggende 	mål og rammer	 i henhold til 	veilederens 	krav	. Vurderingen er 	
oppsummert 	i Tabell 	3.1. 	
Tabell 	3.1 Oppsummert vurdering av mål og rammer	 	
Forankring i gjeldende 	politiske vedtak 	 	✔✔✔	 	
Mål og rammer er i samsvar med konklusjonene fra 
behovsanalysen	 	✔✔✔	 	
Målformuleringene er i tilstrekkelig grad egnet til å vurdere 
konseptenes måloppnåelse 	 	✔✔✔	 	
Øvrige rammebetingelser er i tilstrekkelig grad beskrevet 	 	✔✔✔	 	
Merknad: Antall 	✔svarer til grad av positivitet i vurderingen. Tre 	✔ innebærer at kvalitetssikrer 	
ikke har	 vesentlige merknader. To 	✔ tilsvarer 	noen merknader. Én 	✔ tilsvarer vesentlige 	
merknader.	 ✘ svarer til negativ vurdering.	 	
3.2	 Mål og rammer i KVU	 	
Vi 	gjengir kort hovedpunktene fra kapitlet om mål og rammer fra KVU. Utredningens 	
samfunnsmål er	: 	
«Legge til rette for næringsutvikling som krever økt krafttilgang, som kraft fra land 
til petroleumsvirksomhet og industrivirksomhet.	» 	
Utredningens effektmål er	: 	
«Det skal være mulig å realisere 320 MW økt forbruk i vest (og) 250 MW økt 
forbruk i øst. Forbruket kan enten være forsynt med kraft fra nettet eller med 
annen, lokal energiforsyning.	»

Kvalitetssikring av 	Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
22	 	 	Vista Analyse	 	
Samfunns	- og effektmål omfatter ikke mål på produksjonssiden, i prak	sis vindkraft. 	
Statnett sier i kapitlet om mål og rammer at man vil «også legge vekt på hvordan tiltaket 
påvirker muligheten til å realisere ny produksjon i Finnmark.» 	 	
Statnett har i tillegg satt opp rammebetingelser som følger av lovverket:	 	
�x 	Prosjektene s	om anbefales skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme	 	
�x 	Eierskap og drift av nett og produksjon skal være adskilt	 	
�x 	Nettutbygging skal skje under hensyn til flere lover som regulerer naturinngrep 	 	
3.3	 Vurdering av mål og rammer i KVU	 	
Målene er forankret i gjeldende 	politisk vedtatte mål	 	
Samfunnsmålet er hentet direkte fra nettmeldingen	 (Melding til Stortinget 14 (2011	-	
2012))	 sin oversikt over regjeringens mål for kraftnettet. Vi mener dette er et mål som 	
har politisk konsensus. 	 	
Effektmål 	og rammer er i samsvar med konklusjonene fra behovsanalysen	 	
Effektmålet er etter vår vurdering i samsvar med konklusjonene i behovsanalysen. Gitt 
de endringene som kom inn på slutten av utredningen, kunne det vært formulert mål om 
330 MW økt forbruk i vest	 (ikke 320)	, men det er en detalj.	 	
Målene er formulert slik at konseptenes måloppnåelse kan vurderes	 	
Effektmålet er formulert slik at måloppnåelse kan vurderes. 	 	
Rammebetingelse	ne	 er tilstrekkelig beskrevet og tatt hensyn til	 	
Rammebetingelsene utredningen 	nevner	, følger av lover og regler og er tilstrekkelig 	
beskrevet. Punktet om at eierskap og drift skal være adskilt har kanskje ingen direkte 
følger for spørsmålet om nettutbygging i Finnmark. Det kunne vært motivert bedre, eller 
droppet. De to andre punkte	ne, om samfunnsøkonomisk lønnsomhet og hensyn til lover 	
som regulerer naturinngrep, er relevante og førende.

Kvalitetssikring av Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
Vista Analyse 	 	 	23	 	
4.	 Aktuelle konsepter 	– mulighetsstudie	 	
OED 	(2013)	 spesifiserer at kvalitetssikrer skal utføre følgende oppgaver 	i forbindelse 	
med kapitlet om mulighetsrommet:	 	
�x 	Vurdere de identifiserte konsepter opp mot rammer, behov og måloppnåelse, og 
bedømme hvorvidt den fulle bredden av muligheter er ivaretatt.	 	
�x 	Vurdere om nettselskapets valg av konsepter som skal analyseres vider	e i 	
alternativanalysen er de relevante og om nettselskapet har begrunnet valgene 
tilstrekkelig.	 	
I mulighetsstudien skal alternative konsepter kartlegges, beskrives og vurderes. 
Begrepet konsept er definert i nettmeldingen. OED 	(2013)	 sier at mulighetsstudien skal 	
belyse valgmulighetene. Videre:	 	
«Det er viktig at identifiserte konsept i mulighetsstudien ikke kun begrenses 
til nettbaserte løsninger, men også omfatter tiltak som ligger utenfor 
nettselskapenes ansvarsområde 	slik som tiltak på forbruks	- 	og 	
produksjonssiden.»	 	
Nettmeldingen	 (Melding til Stortinget 14 (2011	-2012))	 er inne på mye av det samme når 	
den sier: 	 	
«Det vil som oftest være flere ulike løsninger 	– konsepter 	– som dekker 	
samme beh	ov og oppnår samme mål. Prosjektene vil ofte utelukke 	
hverandre, fordi når et prosjekt gjennomføres, reduseres behovet av andre. 
Det er derfor viktig at nettselskapene vurderer og beskriver alle relevante 
løsninger...Når det vurderes hvilket nettkonsept so	m vil være best for 	
samfunnet, vil det være naturlig å sammenligne flere ulike ledningsalternativ, 
som forsyning fra ulike tilknytningspunkt, oppgradering og systemmessige 
tiltak og også tiltak på produksjons	- og forbrukssiden.»	 	
Meldingen legger likevel ti	l: 	
«Selv om det kan finnes andre tiltak som er mer lønnsomme enn 
nettinvesteringen, men hvor andre aktører er ansvarlige og hvor tiltakene 
ikke gjennomføres, må nettselskapet gjennomføre de tiltak som er 
nødvendige for å oppfylle sine plikter.» 	 	
Dette il	lustrerer de avveiningene en aktør som Statnett står overfor 	– mulighetsrommet 	
for Statnett kan være et annet enn mulighetsrommet for samfunnet som helhet. 	 	
4.1	 Overordnet v	urdering	 	
Vi har vurdert foreliggende 	mål og rammer	 i henhold til 	veilederens krav	. Vurderingen er 	
oppsummert i 	Tabell 	4.1 (se neste side)

Kvalitetssikring av 	Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
24	 	 	Vista Analyse	 	
Tabell 	4.1 Oppsummert vurdering av aktuelle konsepter og mu	lighetsstudie	 	
Vurdering av de identifiserte konsepter opp mot rammer, behov 
og måloppnåelse, og hvorvidt den fulle bredden av muligheter er 
ivaretatt	 	
✔✔✔	 	
Nettselskapets valg av konsepter som skal analyseres videre i 
alternativanalysen er de relevante, og 	nettselskapet har 	
begrunnet valgene tilstrekkelig.	 	
✔ 	
Merknad: Antall 	✔svarer til grad av positivitet i vurderingen. Tre 	✔ innebærer at kvalitetssikrer 	
ikke har	 vesentlige merknader. To 	✔ tilsvarer 	noen merknader. Én 	✔ tilsvarer vesentlige 	
merknader.	 ✘ svarer til negativ vurdering.	 	
4.2	 Hovedpunkter i KVU	-en	s mulighetsstudie	 	
Mulighetsstudien i KVU	-en	 er i realiteten delt i to. Første del (kapittel 	9) diskuterer 	
muligheter dersom stor petroleum blir en realitet, og det er jo dette som er det 
prosjektutløsende	 behovet. Andre del (kapittel 1	0) diskuterer muligheter dersom stor 	
petroleum ikke blir noe av. 	Mulighetsstudien har også en kort omtale av den 	
eventualiteten at stor petroleum delvis kommer (kapittel 1	1). 	
Integrert i kapittel 1	0 er en analyse av mulighet	er for å knytte til vindkraft.	 	
Dersom stor petroleum kommer	 	
Dersom stor petroleum kommer	, lanserer KVU 	fem	 konsepter:	 	
�x 	Konsept Egenforsyning av petroleumsinstallasjoner	 	
�x 	Konsept 1 Nytt nett gjennom Finnmark via Norge	 	
�x 	Konsept 2 Nytt nett gjennom Finnmark 	via Finland (og Norge, vår anm	.) 	
�x 	Konsept 3 Bedre utnyttelse av eksisterende nett inn til Finnmark	 	
�x 	Konsept 4 Kraftutveksling med Russland	 	
Konsept 3 Bedre utnyttelse av eksisterende nett til Finnmark 	avvises i mulighetsstudien 	
fordi det bare gir akkurat 	tilstrekkelig 	N-0-kapasitet 	til å forsyne 	stor petroleum	, og ingen 	
reserve. K	onsept 4 Kraftutveksling med Russland avvises i mulighetsstudien fordi det 	
ser ut til være dyrt, politisk usikkert og bare dekker behovet øst i Finnmark. Det legger 
dessuten ikke 	til rette for vindkraft.	 	
Konsept 0, konsept 1 og konsept 2 tas med videre til alternativanalysen. 	Figur 	4.1 og 	
Figur 	4.2 er hentet fra KVU	-en	 og viser hvordan de to konseptene vil arte seg.

Kvalitetssikring av Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
Vista Analyse 	 	 	25	 	
Figur 	4.1 Konsept 1	 Balsfjord	 	
 	
 
Figur 	4.2 Konsept 2	 Finland	 	
 	
 
Kilde: 	Statnett (KVU)	 	
Både konsept 1 og konsept 2 består av delstrekninger	, og delstrekningene er 	
overlappende	 (Tabell 	4.2). Strekningen Skaidi	-Hammerfest 	(420 kV)	4 er felles	 for 	
konseptene. Likeledes er den ca	. 300	 km lange ledningen Skaidi	-Varangerbotn felles. 	
Det som skiller konseptene er strekningen Balsfjord	-Skaidi 2, som bare finnes i konsept 	
1, og Varangerbotn	-Finskegrensen som bare finnes 	i konsept 2. Konsept 2 omfatter i 	
tillegg et lengre ledningsstrekk på finsk side. Det finske strekket er i 
analysesammenheng et produkt Statnett kj	øper og som vurderes til marked	spris. 	 	
 	 	 	
4 Parentesen er tatt med for å minne om at det er et altern	ativ å bygge en 132 kV ledning på 	
denne strekningen som et «mindre tiltak». Konseptet handler om en 420 kV ledning. Det går to 
ledninger på strekningen i dag. Konseptet eller det mindre tiltaket blir ledning nummer tre.

Kvalitetssikring av 	Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
26	 	 	Vista Analyse	 	
Tabell 	4.2 Delstrekk i	 Konsept 1 og Konsept 2	 	
Delstrekk	 	Konsept 1	 	Konsept 2	 	
Balsfjord	-Skaidi 2	 	X 	 	
Skaidi	-Hammerfest	 	X 	X 	
Skaidi	-Varangerbotn	 	X 	X 	
Varangerbotn	-Petroleum øst	 	X 	X 	
Varangerbotn	-Finskegrensen	 	 	X 	
Finsk delstrekning Pirttikoski	- 	
Utsjoki	 	
 	X 	
Kilde:	 Statnett (KVU)	 	
Mulighetsstudien viser at Balsfjord	-Skaidi 2 og Varangerbotn	-Finskegrensen	-Finland er 	
to gjensidig utelukkende alternativer. 	Her er det altså snakk om enten	-eller. 	 	
Bygg	ing av	 Skaidi	-Varangerbotn, og Skaidi	-Hammerfest (420 kV) er egne beslutninger 	
som må vurderes i lys av etterspørselen.	 Her kan det være snakk om både	-og.	 	
Dersom stor petroleum ikke kommer	 	
Dersom det ikke blir noe av forbruk	søkningen	 i stor petroleum, 	kan	 det l	ikevel være 	
behov for tiltak for å avhjelpe alminnelig forbruksvekst, og vindkraftproduksjon i Vest	-	
Finnmark/Hammerfest og Øst	-Finnmark/Kirkenes. Mulighetsstudien ser på ulike 	
muligheter. 	 	
Forsyningsproblemene rundt Hammerfest kan avhjelpes ved å bygge	 en 	ny	 132 kV	-	
ledning Skaidi	-Hammerfest	 slik at det går tre ledninger mot i dag to. Det gir 150 MW 	
høyere kapasitet. Hvis den eldste av dagens ledninger i tillegg oppgraderes med større 
tverrsnitt øker N	-1 kapasiteten med ytterligere 100 MW. Til sammen kan man	 altså øke 	
forsyningen 	til Hammerfest 	med 250 MW på denne måten. Dette er langt mer enn 	
behovet utenom 	stor	 petroleum og isolert sett tilstrekkelig til for eksempel å elektrifisere 	
tre nye petroleumsfelt i tillegg til Goliat og 	veksten i 	alminnelig forsyning. 	 	
Forsyningsproblemene i Øst	-Finnmark kan løses på ulike måter. 	Reaktiv kompensering 	
vil øke kapasiteten med 	60 MW og er ett mulig tiltak. Med 	bygging av linja 	Lakselv	-	
Adamselv 2 i tillegg, øker dette til 100 MW. Andre tiltak som nevne	s og diskuteres for å 	
øke tilbudet er spenningsoppgradering, effektreduksjon på etterspørselssiden og 
dieselaggregater som erstatningsstrøm. 	 	
For å legge til rette for vindkraft	 i Øst	-Finnmark	 diskuteres kort ledningssegmentet Skaidi	-	
Varangerbotn, som vil 	være tilstrekkelig for all konsesjonsgitt vindkraft i Øst	-Finnmark, 	
og Lakselv	-Adamselv 2, som 	sammen med andre tiltak 	kan gi plass til 100 MW vindkraft. 	
Med en Back 2 Back (B2B)	-omformer i tillegg kan det gjøres plass til ytterligere 100 MW, 	
men en B2B ut	en forsterkning av nettet gjennom Finnmark setter strenge krav til teknisk 	
drift. 	 	
Det er også mulig å bruke vindkraft til å produsere hydrogen	, som enten kan selges, eller 	
brukes om innsatsfaktor i ny elektrisitetsproduksjon. 	Selskapet Varanger 	KraftVind	 ser 	
på dette. 	KVU	-en	 påpeker at en hydrogenfabrikk kan være en god løsning dersom den 	
er fleksibel og kan tilpasses produksjonen fra vindparken. «Med høye faste kostnader

Kvalitetssikring av Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
Vista Analyse 	 	 	27	 	
kan det imidlertid være ønskelig å produsere hydrogen størst mulig andel av tiden. So	m 	
en konsekvens 	kan	 fabrikken ha behov for effektuttak fra nettet når vindparken ikke 	
produserer nok»	, sies det i KVU	-en	. Jf. også interessentanalysen. 	Batterier for lagring 	
nevnes som en måte å redusere kostnaden av avbrudd (av produksjon og eller forbruk	). 	
Endelig argumenteres det fyldig for at det vil kreve ytterligere utredning og endring av 
praksis for å danne et eget prisområde i Finnmark.	 	
Med et par unntak trekker 	KVU	-en	 ingen konklusjon om de nevnte tiltakene i 	
mulighetsstudien, men kommer tilbake 	til dem i alternativanalysen i form av faktorer som 	
påvirker og endrer nytten av konseptene.	 	
4.3	 Vurdering av KVU	-en	s mulighetsstudie	 	
Den fulle bredden av muligheter er ivaretatt	 	
Etter vår vurdering er den fulle bredden i muligheter godt ivaretatt. Vi kan ikke	 se hvilke 	
andre muligheter som kunne vært undersøkt.	 	
Valget av konsepter som skal analyseres vider	e er 	velbegrunnet, men de	t viser 	
seg at de ikke er de mest relevante	 	
Med utgangspunkt i at stor petroleum er det prosjektutløsende behovet, er det logisk å 
eliminere konsept 3 og 4	, og gå videre med konsept 0, 1, 2	 slik KVU	-en gjør	. Når vi 	
kommer til alternativanalysen er imidlertid utredningen ikke tro mot 	dette	. Det kommer 	
etter hvert frem at det er mer nyttig å vurdere delstrekninger	 som inngår i konsepten	e, 	
enn 	fulle 	konsepter. Elementer fra konsept 3 trekkes også inn og det pekes på at dersom 	
konsept 3 gjennomføres helt eller delvis, kan man langt på vei forsyne stor petroleum 
uten å ta i bruk konsept 1 og 2. Slik blir	 konseptene oppløst i sine bestanddel	er når man 	
kommer utover i alternativanalysen.	 	
Det hadde vært ønskelig om dette hadde kommet frem i mulighetsstudien. 	Det er nyttig 	
at den skiller mellom muligheter dersom stor petroleum blir en realitet på den ene siden, 
og dersom den ikke blir en realit	et på den andre siden. Men konseptene som er valgt for 	
å møte situasjonen med petroleum, viser seg ikke å være de beste.

Kvalitetssikring av 	Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
28	 	 	Vista Analyse	 	
5.	 Alternativanalyse	 	
OEDs veileder 	(OED, 2013)	 slår fast at «vurdering av behovet for tiltak og en samf	unns	-	
økonomisk vurdering av de alternative konseptene, er de sentrale delene av en 
konseptvalgutredning».	 	
OED spesifiserer at kvalitetssikrer skal utføre følgende oppgaver i forbindelse med 
kapitlet om alternativanalyse:	 	
�x 	Vurdere hvorvidt de oppgitte altern	ativene vil bidra til å realisere målene og 	
oppfylle kravene. 	 	
�x 	Vurdere om det er gjennomført en god samfunnsøkonomisk analyse, med 
vurdering av prissatte og ikke	-prissatte virkninger, i tråd med gjeldende metode 	
og teori.	 	
�x 	Vurdere om usikkerhetsanalysen på 	en tilstrekkelig måte belyser usikkerheten i 	
det prosjektutløsende behovet og andre faktorer som har betydning for 
alternativvurderingen. Forutsetningene som ligger til grunn for 
kraftsystemmodellkjøringer skal vurderes, men det er ikke krav om at ekstern 
kvalitetssikrer skal gjennomføre egne kraftsystemmodellkjøringer.	 	
�x 	Veie de ulike konseptene mot hverandre og gjøre eventuelle tilleggsanalyser av 
alternativene. På bakgrunn av dette skal kvalitetssikrer fremme en anbefaling om 
hvilke konsept nettselskapet b	ør gå videre med.	 	
�x 	Vurdere hvorvidt økt informasjonstilgang på senere tidspunkt kan påvirke 
rangeringen mellom alternativene.	 	
Det sies også at «de samfunnsøkonomiske vurderingene av alternative konsept skal 
være relativt overordnede og gi grunnlag for tilrådinger om det eller de alternativer som 
er de beste. Alternativanalysen skal også inneholde en vurdering av usikkerhet.» Det 	er 	
også verdt å ta med seg at 	 	
«i alternativanalysen skal minimum et nullalternativ og to andre konsept 
analyseres og rangeres».	 	
5.1	 Overordnet v	urdering	 	
Vi har vurdert foreliggende 	mål og rammer	 i henhold til 	veilederens krav	. Vurderingen er 	
oppsummert i	 Tabell 	5.1.

Kvalitetssikring av Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
Vista Analyse 	 	 	29	 	
Tabell 	5.1 Oppsummert vurdering av alternativanalysen	 	
Hvorvidt oppgitte alternativer realiserer målene og oppfyller 
kravene	 	✔✔✔	 	
Analyse med v	urdering av prissatte og ikke	-prissatte virkninger, i 	
tråd med gjeldende metode og teori	 	✔✔✔	 	
Hvorvidt usikkerhetsanalysen er tilstrekkelig, og forutsetningene 
som ligger til grunn for kraftsystemkjøringene er rimelige og godt 
begrunnet	 	
✔✔	✔ 	
Vurdering av hvordan økt informasjonstilgang kan påvirke 
rangering og anbefalinger 	 	✔✔	 	
Merknad: Antall 	✔svarer til grad av positivitet i vurderingen. Tre 	✔ innebærer at kvalitetssikrer 	
ikke har	 vesentlige merknader. To 	✔ tilsvarer 	noen merknader. Én 	✔ tilsvarer vesentlige 	
merknader.	 ✘ svarer til negativ vurdering.	 	
Som i de andre kapitlene, skiller vi mellom å gjengi alternativanalysen i KVU	-en	 på den 	
ene siden, og vurdere analysen i KVU	-en	 på den andre siden. I vurderingen forholder vi 	
oss til de fire 	temaene som skal vurderes. 	 	
5.2	 Alternativanalysen i 	KVU	-en	 	
Alternativanalysen vurderer først konsekvensene av egenforsyning (Konsept 0), nytt nett 
fra Balsfjord (Konsept 1) og nytt nett fra Finland (Konsept 2). Senere vurderes også 
konsekvensene av å gjennomføre kun deler av konseptene. 	 	
Nett fra Finland gir tro	lig høyest samfunnsøkonomiske lønnsomhet ved nytt 	
petroleumsforbruk i både Vest	- og Øst	-Finnmark 	 	
Kapitel 13 presenterer nytte	-kostnadsanalysen av de tre konseptene forutsatt nytt 	
petroleumsforbruk i både Vest og Øst	-Finnmark i 2030 (Scenario 3) og diver	se 	
basisforutsetninger. Oppsummering av resultatene er gjengitt i 	Tabell 	5.2.

Kvalitetssikring av 	Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
30	 	 	Vista Analyse	 	
Tabell 	5.2 Oppsummering av prissatte og	 ikke	-prissatte virkninger (2015	-MNOK henført til 	
2025). 	 	
 	Konsept 0	 	Konsept 1	 	Konsept 2	 	
Prissatte virkninger	 	 	 	 	
Investeringskostnader nett	 	0 	-5310	 	-4730	 	
Drifts	- og vedlikeholdskostnader	 	0 	-240	 	-190	 	
Reduserte overføringstap	 	0 	-340	 	-80	 	
Sparte 	reinvesteringer	 	0 	180	 	450	 	
Avbruddskostnader nett	 	-10 	-60	 	-60	 	
Kostnad egenforsyning	 	-5340	 	0 	0 	
Vindkraft i Øst	-Finnmark	 	0 	80	 	90	 	
Sum prissatte virkninger (netto nytte)	 	-5350	 	-5690	 	-4520	 	
Netto virkninger vs. Konsept 0	 	 	-340	 	830	 	
Ikke prissatte virkninger	 	 	 	 	
Konsekvens av	 naturinngrep	5 	 	(---)/(	--) 	(--/---	) 	
Kilde: 	Statnett (	KVU	) 	
Netto nytte er negativ i alle konsepter. Verdiskapningen knyttet til det prosjektutløsende 
behovet fra petroleumssektoren er imidlertid ikke inkludert. Konsept 2 Finland kommer 
ut best i analysen av de prissatte virkningene. Deretter følger Konsept Egenf	orsyning 	
og Konsept 1 Balsfjord. Samtidig medfører 	Konsept 1 har noe mer negative 	
miljøvirkninger hvis en bare ser på norsk side. Det taler også for konsept 2, selv om det 
har de st	ørste og mest negative miljøvirkningene samlet for Norge og Finland, mens. 	
Miljøvirkningene er neglisjerbare i Konsept 0. 	 	
Investeringskostnaden for nett er lavere i Konsept 2 enn Konsept 1. Dette skyldes i stor 
grad lavere enhetskostnader for 	å bygg	e nett i Finland og enklere terreng i Øst	-Finnmark 	
enn Vest	-Finnmark. 	Drifts	- og 	vedlikeholdskostnadene og overføringstapene er relativt 	
små sammenliknet med investeringskostnadene. 	Drifts	- og vedlikeholdskostnadene og 	
overføringstapene er 	lavere i Konsept 2 enn Konsept 1	, men det kan helt eller delvis 	
skyldes at analyse	n kun inkludere	r endring i disse kostnadene i Norge, ikke Fin	land. 	
Tilsvarende kostnader på f	insk side er ikke oppgitt. 	 	
Merkostnaden forbundet med egenforsyning i Konsept er basert på forskjellen mellom 
kostnaden ved egenproduksjon av gasskraft og innkjøp av kraft fra	 kraftmarkedet. 	
Kostnaden for gasskraft forutsetter to gasskraftverk på 200	-250 MW hver og kjøp av 	
utslippskvoter 	for CO	2 fra EUs kvotemarked (EU ETS)	 eller tilsvarende system etter 	
2020.	 	
 	 	 	
5 KVUens tabell 16 er ikke presis n	år det gjelder naturinngrep. Vi har satt inn de vurderingene 	
som er gjort i tabell 26. Vurderingen av konsept 2 i vår tabell gjelder den norske delen.

Kvalitetssikring av Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
Vista Analyse 	 	 	31	 	
I alle konseptene er det	 en positiv sannsynlighet for avbrudd. De b	eregnede 	
avbruddskostnadene er lavest i Konsept 0	, fordi	 overføringsbehovet i nettet er lavest i 	
dette konseptet. Dessuten inkluderes ikke potensielle avbrudd ved feil på gassturbinene 
i Konsept 0, men sannsynligheten for slike avbrudd er antagelig lav da 	Konsept 	
forutsetter flere små gassturbiner og 25 	prosent 	høyere kapasitet enn maksimalt 	
effektbehov.	 	
Økt overføringskapasitet inn og ut av Øst	-Finnmark gjør det mulig å realisere mer 	
vindkraft i Konsept 1 og 2. Analysen forutsetter at 50 prosent av den k	onsesjonsgitte 	
vindkraften realiseres i disse konseptene	6. Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av 	
vindkraften er imidlertid marginalt positiv	 ved de prisene som er lagt til grunn	. 	 	
Miljøvirkninger, bortsett fra utslipp av CO2 og NOx	 (i Konsept 0), er b	ehandlet som ikke	-	
prissatte virkninger. I Konsept bygges det ikke nett og 	de ikke	-prissatte 	
miljøvirkningene er ubetydelige. Konsept 1 og 2 innebærer bygging av 420 kV	-ledning 	
på hhv. 650 og 850 km i områder med inngrepsfri natur, vernede områder og arte	r av 	
nasjonal forvaltnings	interesse. Basert på en vurdering av konseptenes grad av konflikt 	
med miljømål og omfang av tiltakene vurderes de samlede miljøvirkningene til 
stor/middels negativ i Konsept 1 og stor negativ i Konsept 2. Hvis kun virkninger på n	orsk 	
side inkluderes, medfører Konsept 2 middels/stor negativ miljøvirkninger, altså 
ubetydelig	 mindre negative miljøvirkninger enn i Konsept 1	 (som er vurdert til 	
stor/middels)	. Dette blir i praksis å sammenlikne Balsfjord	-Skaidi 2 i konsept 1 med 	
strekni	ngen 	Var	angerbotn	-finskegrensen i konsept 2. Balsfjord	-Skaidi er mye lenger, 	
men det legges til grunn at den legges i p	arallell med 420 kV	-ledningen Balsfjord	-Skaidi 	
1. Balsfjord	-Skaidi 1 er en del av nullalternativet.	 Dermed kommer de to konseptene 	
omtren	t likt ut, med en liten fordel til konsept 2. Tas virkningene på finsk side med, er 	
konsept 1 miljømessig noe bedre enn konsept 2.	 	 	
Rangeringen av konseptene er ikke robust	 	
Kapitel 14 presenterer resultatene av usikkerhetsanalysen, forutsatt forbruk fra nye 
petroleumsinstallasjoner både i Vest	- og Øst	-Finnmark (scenario 3). Her vurderes altså 	
hvor robust resultatene av nytte	-/kostnadsanalysen fra kapitel 13 er for endringer 	i en 	
rekke forutsetninger.	 Usikkerhetsanalysen viser at Konsept kommer ut best i 	
beregningene som forutsetter høyt varmebehov på petroleumsinstallasjonene, lave 
lokale gasspriser, delelektrifisering eller mindre forbruksvekst enn ventet. Ved kortere 
varig	het på utvinningen av petroleum, eller lavere kraft	-, gass	- og CO	2-priser er de 	
prissatte virkningene kun marginalt bedre i Konsept 2 enn Konsept 0. Konsept 1 og 
Konsept 2 kommer ut relativt likt ved (73 prosent) høyere forutsatte 
investeringskostnadene av	 nytt nett i Finland.	 	
 	 	 	
6 Ifølge oversendte Excel	-ark fra Statnett forutsetter beregningene at Konsept 1 og Konsept 2 	
realiserer	 vindkraft med 112,5 MW installert kapasitet og 495 GW h årlig produksjon i Øst	-	
Finnmark. Av kapitel 5 ser vi at dette er omtrent ekvivalent med 50 prosent av produksjonen ved 
full utbygging av Raggovidda og Hamnefjellet. Analysen legger inn 112,5 MW i till	egg til de 95 	
MW som allerede er utbygget eller under bygging, til sammen 207,5 MW av de potensielle 225 
MW.

Kvalitetssikring av 	Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
32	 	 	Vista Analyse	 	
Det er antagelig lønnsomt å kun bygge ut deler av konseptene	 	
Kapitel 15 viser at usikkerhet knyttet til om, hvor og når det kommer forbruk fra 
petroleumsinstallasjoner gjør det optimalt med en trinnvis nettutvikling, hvor det kan 
være	 lønnsomt å bygge ut kun deler av konseptene. 	 	
Dersom forbruket fra petroleumsinstallasjoner kun kommer i Vest	-Finnmark (scenario 2), 	
er det mest lønnsomt å forsyne dette forbruket ved å bygge kun Skaidi	-Hammerfest (420 	
kV). Denne delstrekningen er felles 	i Konsept 1 og 2. Usikkerhetsanalyse	n viser at dette 	
er et robust resultat	 gitt at det ikke er bygget en ny 132 kV 	mellom Skaidi og Hammerfest 	
i mellomtiden før petroleumsrelatert forbruk er aktuelt	. Dersom Hammerfest Energi 	
allerede har bygget en ny 132 k	V mellom Skaidi og Hammerfest er det dele	lektrifisering 	
som kommer best ut. 	Lønnsomheten av delelektrifisering er riktig	nok følsom	 for 	
endringer i overføringsbehovet og resulterende endringer i avbruddskostnadene. 
Optimal delelektrifiseringsandel er 	ifølg	e 	90 prosent, mao. nær 100	 prosent og full 	
elektrifisering	. Beregningen av optimal delelektrifisering tar imidlertid ikke hensyn til de 	
stordriftsfordeler ved	 egenforsyning. Det kan bli dyrt å installere en gassturbin for å dekke 	
ti prosent av forbruket p	å de kaldeste dagene, 	og en mindre andel (ned til null) andre 	
dager. 	En bedre tolkning er at de nevnte tiltakene kan forsyne 225 MW forbruk fra 	
petroleumsindustrien rundt Hammerfest. 225 MW er 90 prosent av de 250 MW som var 
måltallet.	 	
Dersom forbruket fra	 petroleumsinstallasjoner kun kommer i Øst	-Finnmark (scenario 4) 	
kan forbruket knyttes til nettet ved å bygge kun ny ledning til Varangerbotn fra Finland 
eller 	fra 	Skaidi, samt en ny ledning fra Varangerbotn til petroleumsinstallasjonene. I dette 	
scenariet	 er imidlertid egenforsyning (Konsept 0) sannsynligvis mest lønnsomt. 	
Usikkerhetsanalysen viser at nettutbygging har høyest lønnsomhet ved alternative 
forutsetninger som gir økte kostnader av egenforsyning, for eksempel ved høye priser 
på kraft og utslipp 	av CO2. Delelektrifisering kan også være lønnsomt i scenario 4, 	
forutsatt reaktiv kompensering i Øst	-Finnmark, en ny 132 kV fra Lakselv til Adamselv og 	
en ny 132 kV fra Varangerbotn til petroleumsinstallasjonene.	 I øst er det 55 prosent 	
delelektrifiserings	andel som ser ut til å være optimal	t. De samme betraktningene om 	
delelektrifisering gjelder her som i vest og en mulig tolkning er at 	110 MW forbruk fra 	
petroleumsindustrien kan dekkes. 	 	
Det er også mulig å forsyne både forbruk fra nye petroleumsinstallas	joner i Vest	- og Øst	-	
Finnmark (scenario 3) ved kun å bygge ut deler av konseptene	. En variant som ikke 	
inkluderer egenforsyning tilsvarer Konsept 2 uten Skaidi	-Varangerbotn, eller 	samme 	
Konsept 2 uten Finland	-Varangerbotn. Usikkerhetsanalysen viser at Kons	ept 2 uten 	
Skaidi	-Varangerbotn (med Finland	-Varangerbotn) i de fleste tilfeller har høyest prissatt 	
lønnsomhet av disse to alternative løsningene. 	 Lønnsomheten av det som kan være 	
den beste kombinasjonen 	– Skaidi	-Hammerfest 	(420 kV) i	 vest og egenforsynin	g i øst, 	
er imidlertid ikke beregnet	 	
Involvering av andre land gjør at det er knyttet usikkerhet til mulighet	en	 for å bygge en 	
ny ledning fra Finland. Skaidi	-Varangerbotn er som nevnt et alternativ med noe lavere 	
nytte. I tillegg kan det være grunnlag for 	å se på muligheter som bedrer 	
leveringspålitelighetene og reduserer avbruddskostnadene ytterligere, deriblant større 
utbygging av vindkraft, B2B	-omformere mot Russland og/eller Finland og 	
temperaturoppgradering av eksisterende nett.

Kvalitetssikring av Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
Vista Analyse 	 	 	33	 	
Fordelingsvirkningene	 er potensielt store	 	
Kapitel 16 drøfter fordelingsvirkningene. Ved forsyning av nytt forbruk gjennom 
sentralnettet, vil tariffgrunnlaget øke 	i henhold til dagens regelverk 	slik at kostnadene i 	
hovedsak belastes nettkunder som ikke opplever store økninger i	 nytte. Samtidig sparer 	
petroleumsaktørene potensielle kostnader ved egenforsyning. Det vil dermed være en 
omfordeling fra forbrukskunder i sentralnettet over hele landet til de som utløser behovet 
for nett. 	 	
Utbygging av nett gjennom Finland kan også inn	ebære omfordeling mellom innbyggere 	
i Finland og Norge. Større forbruk i Finnmark reduserer også belastningen på det 
svenske nettet forbundet med eksport ut av Nord	-Norge.	 	
Økt kraftforbruk fra nettet betyr økt kraftpris og omfordeling fra forbrukere til pr	odusenter. 	
Denne virkningen er imidlertid liten på lang sikt. 	 	
5.3	 K	onseptene realiserer mål og 	rammer	 	
Vi går over til å vurdere utredningens alternativanalyse opp mot de krav OED (2013) 
stiller til konseptvalgutredninger.	 	
Utredningens samfunnsmål og effektm	ål er, jf. kapittel 	3, 	
�x 	Å legge til rette for næringsutvikling som krever økt krafttilgang, som kraft fra land 
til petroleumsvirksomhet og industrivirksomhet. 	 	
�x 	Det	 skal være mulig å realisere 320 MW økt forbruk i vest (og) 250 MW økt 	
forbruk i øst. Forbruket kan enten være forsynt med kraft fra nettet eller med 
annen, lokal energiforsyning.	 	
Vi mener det er klart at konseptene bidrar til å realisere disse målene. Kon	septene er 	
også i tråd med relevante rammer for nettutbygging.	 	
5.4	 Den samfunnsøkonomiske analysen er stort sett god	 	
Alternativanalysen av konseptene kan sees på som en realøkonomisk vurdering av 
hvorvidt eventuelle kraftbehov fra nye petroleumsinstallasjoner	 bør 	dekkes med 	
gasskraft, eller med kraft transportert på alternative måter gjennom kraftnettet.	 Etter 	
hvert i utredningen kommer også spørsmålet om delelektrifisering opp. 	Delelektrifisering 	
kan like gjerne betraktes som en beregning av det maksimale for	bruket fra 	
petroleumssektoren som kan forsynes. 	En rekke faktorer påvirker disse vurderingene, 	
blant annet investerings	- og driftskostnader ved nettinvesteringer, merkostnader ved 	
egenforsyning sammenlignet med kjøp av kraft i kraftmarkedet og miljøvirknin	ger 	
forbundet med nye ledninger	. I dette avsnittet besvarer vi OEDs ønske om å vurdere om 	
den samfunnsøkonomiske analysen er god, med vurdering av prissatte og ikke	-prissatte 	
virkninger, i tråd med gjeldende metode og teori.	 Kort oppsummert	 mener vi at den	 	
samfunnsøkonomiske analysen er god, selv om vi har noen merknader	. 	
5.4.1	 	Investeringskostnader	 	
Estimeringen av investeringskostnadene er dokumentert i et eget notat 
(Investeringskostnader underlagsnotat oppdatert juni). I notatet dokumenteres 	prosess, 	
metodikk	 og forutsetninger 	som ligger til grunn for investeringskostnadene som er brukt 	
i KVU	-en	. Notatet følges av et regneark. Investeringskostnadene med de viktigste 	
forutsetningene er presentert i KVU	-ens	 kapittel 13.3.

Kvalitetssikring av 	Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
34	 	 	Vista Analyse	 	
Som en del av kvalitetssikringen har vi	 vurdert: 	 	
�x 	Metodevalg med begrunnelse 	 	
�x 	Forutsetninger 	– begrunnelse og grunnlag (underlagsnotat)	 	
�x 	Inputdata med kildehenvisning og begrunnelse (underlagsnotat)	 	
�x 	Usikkerhetsspenn og beregning av forventningsverdier (underlagsnotat)	 	
�x 	Konsistens på tvers av 	konseptene og innenfor konseptene (underlagsnotat)	 	
�x 	Samsvar mellom notat og KVU 	 	
 
Det er også gjort enkelte etterberegninger basert på tilsendte regneark der blant annet 
forutsetninger og inngangsdata som er gjengitt i underlagsnotatet er sporet i regnearke	t. 	
Estimeringen av investeringskostnadene er gjort gjennom en 	"top	-down" estimering 	
bygd opp av antagelser om mengde og enhetspriser.	 Estimeringen følger kravene i	 	
Finansdepartementets veileder 	(Finansdepartementet, 2008)	 og	 AAC	EI (Association for 	
the Advancement of	 Cost Engineering International	). Statnett benytter estimat	klasse 5 i 	
tidligfasen. Dette er i tråd med internasjonale standarder for kostnads	estimering i 	
tidligfasen. 	Estimeringsprosessen er standardisert og 	er 	beskrevet i Statnetts 	
prosjektveiviser	. Prosjektveiviser og gjeldende retningslinjer er så langt vi kan bedømme 	
fulgt, og analysene er også godt dokumentert og etterprøvbare. 	 	
Kostnadsestimatet er beregnet fra et basisestimat med et forventet tillegg som f	ølger av 	
en usikkerhetsanalyse. I	 KVU oppgis forventede investeringskostnader i faste priser 	
(2015	-kroner) og diskonterte forventede investeringskostnader. Det er benyttet en 	
diskonteringsrente på sju prosent. Valg av diskonteringsrente er godt begrunnet o	g 	
forankret i retningslinjer fra OED. 	Et viktig hensyn er at egenforsyning er et alternativ i 	
privat sektor til nettinvestering i regi av Statnett. 	Det er gjort følsomhetsanalyser med 	
andre diskonteringsrenter. Blant annet er 	det gjort en analyse der 	
petro	leumsinstallasjonenes kontantstrøm er diskontert med sju prosent og 	Statnetts 	
kontantstrøm 	er 	diskontert med fire prosent reelt før skatt (se omtale under kapittel 	5.4	). 	
Forventningsverdiene er brukt i den samfunnsøkonomiske analysen. Dette er i tråd med 
etablert praksis og krav til samfunnsøkonomiske analyser.	 	
Figur 	5.1 er he	ntet fra underlagsnotatet og viser hvordan forventningsverdien er 	
fremkommet.

Kvalitetssikring av Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
Vista Analyse 	 	 	35	 	
Figur 	5.1 Estimeringsmodell for investeringskostnader	 	
 	
Kilde: 	Statnett (Underlagsnotat til KVU, side 10)	 	
I KVU	-en	 er det lagt ti	l grunn at konseptene skal være et minimum av det som er 	
nødvendig for å møte angitte behov. Basisestimatene er basert på erfaringstall og 
inneholder således noe realisert usikkerhet. Dette er det tatt hensyn til i beregningen av 
forventningsverdier. Basis	estimatene bygger på følgende forutsetninger: 	 	
�x 	Standard teknologi	 (både ledning og stasjon)	 	
�x 	Luftledning skal legges til grunn med mindre kabel er eneste løsning	 	
�x 	Tverrsnitt skal være duplex (om ikke kapasitetsmessige hensyn og andre 
ledninger i området gir	 behov for triplex)	 	
�x 	Antall km ledning skal være det antall som antas å være billigst mulig og 
gjennomførbar	t basert på kartstudie	 	
�x 	I basis 	er det lagt til	 grunn nye stasjoner når konseptet 	krever det. 	Dersom 	
innføring av 420 kV i et område medfører at det b	ygges et 420 kV anlegg i 	
tilknytning til eksisterende stasjon	, velges ombygging av stasjon. 	 	
 
Enhetsprisene er basert på erfaringstall	.. Enhetsprisene er delt i	 tre kategorier (lett, 	
middels og vanskelig), som hver har ulike 	verdier	. Valg av kategori er do	kumentert og 	
begrunnet. Elementer som påvirker valg av kategori er blant annet 	islaster (kg/m), andel 	
forankringsmaster, andel jord	- 	og fjellfundamenter og tilgjengelig	het	 	til vei.	 	
Ledningslengde er en viktig kostnadsdriver. Ledningslengde er lagt inn i ba	sisestimatet, 	
og det er lagt til grunn det 	løsningsvalget som 	antas å være	 rimeligst mulig basert på 	
kartstudie. 	Med dette menes den	 kombinasjon av antall km og terrengtype som gir antatt 	
lavest kostnader.	 	
Forventningsverdiene er basisestimater justert fo	r usikkerhet. 	Det er angitt og begrunnet 	
en pessimistisk og optimistisk verdi for hvert kostnadselement. Det er benyttet et 
utfallstre for å beregne forventningsverdier og usikkerhetsspenn. 	 	
Forventede 	udiskonterte 	investeringskostnader slik de oppgis i un	derlagsnotatet er 	
gjengitt i 	Tabell 	5.3.

Kvalitetssikring av 	Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
36	 	 	Vista Analyse	 	
Tabell 	5.3 Forventede investeringskostnader for konseptene, 1000 kroner (2015	-kroner) 	 	
2015	-mill.kr	 	Konsept 1	 	Konsept 2	 	
 	Sum	 	Ledning	 	Stasjon	 	Sum	 	Ledning	 	Stasjon	 	Fingrid 
ledning	 	
Fingrid 
stasjon	 	
Basisestimat	 	6550	 	4790	 	1760	 	5890	 	2690	 	1700	 	1225	 	275	 	
Forventnings	-	
verdi	 	
6850	 	4850	 	2000	 	6070	 	2740	 	1830	 	1225	 	275	 	
Optimistisk	 	5550	 	3840	 	1710	 	3540	 	2090	 	1450	 	0 	0 	
Pessimistisk	 	9480	 	7250	 	2240	 	8920	 	4260	 	2160	 	2200	 	300	 	
Andel av 
estimat 
valutaekspo	-	
nert (euro):	 	
 
20%	 	
 	 	 
40%	 	
 	 	 	 	
Kilde: 	Statnett (Underlagsnotat kostnader 	tabell	 8) 	
Investeringskostnadene som oppgis i tabell 18 i KVU	-en	 er tilnærmet de samme som i 	
tabellen over. Konsept 1 i KVU	-en	 oppgis med en forventet kostnad på 6860 millioner 	
kroner i K1 og 6080 millioner kroner i K2. Dette gir et ubetydelig avvik som kan tilskrives 
avrundinger. I KVU	-en	 oppgis investeringskostnadene	 å være 800 millioner kroner 	
lavere i K2 enn i K1. Dette er samme differanse som følger av verdiene i tabellen over. 
Forskjellen i nåverdi er på 600 millioner kroner. 	 	
I KVU	-en	 oppgis det at den delen av konseptene som er lik 	i begge konseptene	, strekket 	
fra Hammerfest via Skaidi og Varangerbotn til forbruksområdet i Øst	-Finnmark, 	er 	på 	
omlag 350 km og 	har 	5 stasjoner. Forventet total kostnad for dette strekket er ifølge 	
KVU	-en	 	ca. 	3,7 mrd.kr. 	Våre etterberegninger 	gir 	de samme forventede 	
investeringskostna	dene fordelt på ledning, stasjon og ledning/stasjon, med de samme 	
neddiskonterte forventede investeringskostnadene som er oppgitt i KVU	-en	. 	
Investeringskostnadene er oppgitt i 	Tabell 	5.4. 	
Tabell 	5.4 Forventede Investeringskostnader ledning, og stasjon. Nåverdi nett	. 	
 	Konsept 1	 	Konsept 2	 	
 	Su
m 	
Lednin	
g 	
Stasjo	
n 	
Su
m 	
Lednin	
g 	
Stasjo	
n 	
Lednin	
g 	
Finland	 	
Stasjo	
n 	
Finland	 	
Forventede	 	
Investeringskostnad 
(mrd 2015	-kroner)	 	
6,9	 	4,9	 	2,0	 	6,1	 	2,8	 	1,8	 	1,2	 	0,3	 	
Forventede 
investeringskostnade
r diskontert (2015	-	
kroner) 	 	
5,3	 	 	 	4,7	 	 	 	 	 	
Kilde: 	Statnett (KVU og underlagsnotat til KVU)	 	
I underlagsnotatet for kostnadsestimeringen vises det til 	gjennomførte rimelighets	-	
vurderinger av basisestimatene som er brukt som utgangspunkt for 
kostnadsestimeringen. Disse vurderingene konkluderer med at kostnadene per km er 
lave. Hvorvidt disse vurderingene har fått betydning for usikkerhetsspenne	t rundt 	
kos	tnadsestimatene er uklart. 	Etter vårt skjønn er	 det en styrke for KVU	-arbeidet at det

Kvalitetssikring av Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
Vista Analyse 	 	 	37	 	
gjøres rimelighetsvurderinger og at disse baseres på erfarings	tall fra tilsvarende 	
områder. Det hadde styrket KVU	-en	 ytterligere om rimelighetsvurderingene hadde vært 	
trukket inn i diskusjonene om og beregningene av estimatusikkerhet. 	 	
Det er gjennomført usikkerhetsanalyser 	av investeringskostnadene. Disse omtales i 	
kapittel 	5.4	. 	
5.4.2	 	Reinvesteringer	 	
Estimering av reinvesteringskostnadene er basert på en tilnærming der 	det er antatt at 	
kostnadene for reinvesteringer er tre mill. kroner per km. Det er redegjort for 
foruts	etningene bak kostnadsanslaget (enhetskostnader basert 	på 132 kV dup	lex 	
stålmast, middels vanskelighetsgrad, korrigert estimat for nybygg). Det er ikke 
gjennomført usikkerhetsanalyser for reinvesteringskostnadene. Estimatklasse 5 er 
benyttet. Vi vurderer k	ostnadsestimatene som tilstrekkelig 	presise 	i på dette nivået. 	 	
Sparte reinvesteringskostnader er estimert ved å diskontere reinvesteringskostnaden fra 
tidspunktet 	komponenter	 når forve	ntede	 levetid til referanseåret for analysen. I 	
medfølgende regneark er	 beregningsgrunnlaget for og innfasing av reinvesteringer 	
dokumentert. Det er tatt hensyn til at det i K1 og K2 kan spares reinvesteringskostnader 
i dagens 132 kV	-ledninger når disse når sin levetid. Eksisterende stasjoner vil fortsatt 	
være nødvendig i K1 	og K2. Reinvesteringsbehovet i eksisterende stasjoner påvirkes 	
dermed i liten grad av konseptene. 	 	
Totalt er det beregnet sparte reinvesteringer i K1 på 180 millioner kroner og 450 millioner 
kroner i K2. Begge verdiene er neddiskonterte verdier 	med 	samme diskonteringsrenten 	
som er brukt i de øvrige beregningene. 	 	
I beregningene av reinvesteringskostnader er ikke reinvesteringskostnader i Finland 
inkludert. Det vises til at Fingrid har oppgitt at eksisterende ledning til Norge 
sannsynligvis må reinves	teres omkring 2050. Vi savner en begrunnelse for hvorfor 	
reinvesteringskostnader i Finland ikke vil belastes 	norsk side når selve investeringen 	
belastes prosjektet. For øvrig finner vi reinvesteringskostnadene godt begrunnet og 
dokumentert, og har ingen øv	rige merknader til disse estimatene. 	 	
5.4.3	 	Driftskostnadene 	 	
Drifts	- og vedlikeholdskostnadene er estimert	 basert på 	antall	 kilometer ny ledning og 	
hvor mange stasjoner som blir bygget. Det er tatt hensyn til at størrelsen på stasjoner 
har betydning for drifts	- og vedlikeholdskostnadene. Drifts	- og vedlikeholdskostnadene 	
inkluderer kun kostnader i Norge. Siden K1 har lengre ledning på norsk side enn K2, er 
de beregnede drifts	- og vedlikeholdskostnadene i K1 høyere enn i K2. Drifts	- og 	
vedlikeholdskostnadene utgj	ør en liten del av de samlede kostnadene. Vi støtter derfor 	
at det er brukt en noe mer sjablongmessig tilnærming for å beregne drifts	- og 	
vedlikeholdskostnadene. Det ville likevel styrket KVU	-en	 om det var gitt noe mer 	
utdypende begrunnelse for grunnlaget 	for å anta at Norge ikke vil bli belastet for noen 	
drift	s- og vedlikeholdskostnader på f	insk side. Vi har ingen øvrige merknader til de 	
fremlagte beregningene av drifts	- og vedlikeholdskostnader.

Kvalitetssikring av 	Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
38	 	 	Vista Analyse	 	
Tabell 	5.5 Drifts	- og vedlikeholdskostnader 	 	
Drift og vedlikeholdskostnader (2015	-	
kroner)	 	
K0	 	K1	 	K2	 	
Drifts	- og vedlikeholdskostnader MNOK 	
per år	 	
0 	-25	 	-20	 	
Drifts	- og vedlikeholdskostnader 	
diskontert (nåverdi) 	 	
0 	-240	 	-190	 	
Kilde: 	Statnett (	KVU	-ens tabell 20	) 	
5.4.4	 	(Mer	-)kostnader	 ved egenforsyning	 	
Merkostnaden forbundet med egenforsyning i Konsept er basert på forskjellen mellom 
kostnaden ved egenproduksjon av gasskraft og innkjøp av kraft fra kraftmarkedet. 	En 	
rekke forhold er med på å bestemme merkostnaden ved e	genforsyningen, spesielt 	
investeringskostnadene for gasskraftverk og prisen på gass, 	CO	2-utslipp	 og kraft. Det er 	
vanskelig å forutse nivået på disse kostnadene og prisene når egenforsyning kan være 
aktuelt (fra 2030). Utgangspunktet for forutsetningene i 	alternativanalysen og Statnetts 	
markedsscenarier generelt, er forventede langsiktige likevektspriser. Nedenfor følger en 
nærmere vurdering av metode og forutsetninger knyttet til investeringskostnadene for 
gasskraftverk og priser på gass, 	CO	2-utslipp	 og kr	aft. Vi har enkelte merknader, men 	
disse er av ikke vesentlig karakter, og vi mener at beregningene av merkostnadene ved 
egenforsyning er i tråd med gjeldende metode og teori for vurdering av prissatte 
virkninger. 	 	
Kostnadsberegningene	 for gasskraft 	legger	 til grunn	 to gasskraftverk på 200	-250 MW 	
hver.	 Analysen forutsetter 10 MNOK/MW i investeringskostnader for gasskraft, basert 	
på de observerte investeringskostnadene for gasskraftverkene på Melkøya og Mongstad 
(11,5 MNOK/MW og 10,6 MNOK/MW). Det virker som	 kostnadsanslagene for Melkøya 	
og Mongstad er justert for generell prisvekst fra hhv. 2002 og 2003, men dette kommer 
ikke klart frem (av tabell 1, kapitel 20.2). Anslagene er vesentlig høyere enn 
investeringskostnader for vanlige gasskraftverk i Europa (6,	5-7 MNOK/MW), men 	
differansen kan ifølge KVU	-en	 blant annet forklares med at gasskraftverkene som 	
forsyner petroleumsinstallasjoner består av flere små turbiner for å unngå bortfall av hele 
kraftforsyningen ved vedlikehold eller tekniske feil. Det forutset	tes 	også	 25 prosent 	
høyere installert effekt enn faktisk behov. Vi har ikke kommet over informasjon som tilsier 
at andre investeringskostnader burde legges til grunn for gasskraft	 rettet mot 	
petroleumsinstallasjoner	. 	
KVU	-en	 tar utgangspunkt i at petroleums	aktørene betaler for CO	2-utslipp fra gasskraft 	
gjennom kjøp av kvoter i EUs kvotesystem	, som antas forlenget etter 2020 i tråd med 	
gjeldende planer	. Vi er prinsipielt enige i at Statnett 	bør	 legge til grunn prisene for 	
utslippskvoter i EUs kvotemarked. Norsk gasskraft er underlagt EUs kvotemarked i dag, 
og det er sannsynlig at dette også vil gjelde i fremtiden. Dermed er prisen på 
utslippskvoter i EUs kvotemarked den relevante alternativkostn	aden	, og en refleksjon av 	
den marginale kostnaden 	for 	utslippsreduksjoner innenfor kvotemarkedet. 	Ved å legge 	
til grunn kvotepris sikres dessuten konsistens mellom forutsetningene for 	behandling av 	
CO	2-utslipp	 isolert sett	, og i kraftmarkedet. 	 	 	
I basi	sforutsetningene forutsetter Statnett 20	-25 €/tCO	2 per tonn CO	2 og at kraftprisene 	
i Norge stiger til 45 EUR/MWh og 40 EUR/MWh for hhv. forbruk og uregulert produksjon

Kvalitetssikring av Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
Vista Analyse 	 	 	39	 	
i 2030. Statnett antar at kraftprisene vil ligge omtrent på nivå med de langsiktige 
gren	sekostnadene for landbasert vindkraft i Norden. I tillegg forutsettes det at 	
kraftprisene er 0,6 EUR/MWh lavere i Nord	-Norge pga. kraftoverskudd. Det ser ut til at 	
det ikke er fullstendig samsvar mellom tekst og figur 40 om kraftpriser 	– KVU	-en	 hevder 	
at «	Basisprisen tilsvarer høyeste del av utfallsrommet frem til 2030», men av figuren ser 	
det ut til at basisprisen går mot midten av utfallsrommet etter 2020. Dessuten er de 
forutsatte basisprisene på CO	2-kvoter	 kun nevnt i sammendraget og burde strengt tatt 	
vært vist i alternativanalysen, metodekapit	telet eller et vedlegg. 	 	
I likhet med Statnett registrerer vi at basisforutsetningene for prisen på kraft, gass og 
CO	2 ligger over fremtidsprisene vi observerer i forwardmarkedene. Av den grunn er 	det 	
betryggende 	at usikkerhetsanalysen inkluderer beregninger for et lavprisscenario (til 	
tross for at enden av forwardkurvene priser kraft og CO	2-kvoter enda lavere enn 	
lavprisscenariet). 	 	
5.4.5	 	Avbruddskostnader	 	
Vi har ingen vesentlige merknader til metoden for å beregne avb	ruddskostnader. 	
Avbruddskostnadene inkluderer kun konsekvenser av avbrudd som skjer ved en 
enkeltfeil alene, men dette er 	etter vårt skjønn greit	 da det er meget sjelden at flere feil 	
inntreffer	, Det 	kan 	dessuten 	være 	komplisert å beregne sannsynlighet og 	konsekvens 	
av 	korrelerte, 	samtidige feil. De forutsatte feilratene er basert på Statnetts statistikk for 	
forbigående og varige feil på 	220, 300 og 420 kV	-nettet	. Beregnet andel av tiden med 	
flyt over N	-1 kapasitet er basert på historisk flyt, justert for f	orventede fremtidige 	
endringer. Historisk flyt inkluderer observasjoner frem til 01.09.2015, 	men det er uklart 	
hva som er første dag med observasjoner. Kostnaden ved avbrudd tar utgangspunkt i 
kostnadsfunksjoner for forbruk fra industri 	og 	gassprosessering	. 	
5.4.6	 	Vindkraft i Øst	-Finmark	 	
KVU	-en	 antar at økt overføringskapasitet medfører 112,5 MW vindkraft med 495 GWh 	
årlig produksjon i Øst	-Finnmark i Konsept 1 og Konsept 2. Den prissatte 	
samfunnsøkonomiske lønnsomheten av vindkraften er marginalt positiv 	– 80 mill. kr. i 	
Konsept 1 og 90 mill. kr	. i Konsept 2, det vil si tilsvarende eller så vidt i overkant av den 	
utløste eiendomsskatten. Den lave lønnsomheten skyldes at kraftprisen antas å ligge 
rundt de langsiktige marginalkostnadene for vindkraft fra 2030. Vi har ikke grunnlag for 
å overprøve S	tatnetts prisprognoser, 	og 	konstaterer at KVU	-en	 er konsistent i 	
behandlingen av vindkraft i de forutsatte	 prisprognosene og beregningen av 	
lønnsomheten av vindkraft i Konsept 1 og Konsept 2. Konsesjonsgitt vindkraft 
representerer opsjoner som kraftproduse	ntene kun vil benytte ved forventninger om 	
positiv lønnsomhet av prosjektene. Dermed b	ør	 mulighetene for realisering av vindkraft 	
i Øst	-Finnmark i Konsept 1 og 2 innebære en positiv samfunnsøkonomisk verdi, forutsatt 	
at inntektene fra eiendomsskatt er høye	re enn eventuelt andre samfunnsøkonomiske 	
kostnader (f.eks. nettkostnader og miljøvirkninger). 	 	
5.4.7	 	Ikke	-verdsatte miljøvirkninger	 	
Miljøvirkningene er behandlet som ikke	-prissatte virkninger. Dette gjøres med 	
utgangspunkt i metoden fra Statens vegvesens Hån	dbok V712 og DFØs veileder for 	
samfunnsøkonomiske analyser. Relativt utfyllende vurderinger presenteres i kapitel 13 
og vedlegg 17, og metoden forklares nærmere i kapitel 20. Vi har imidlertid noen 
merknader.

Kvalitetssikring av 	Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
40	 	 	Vista Analyse	 	
Det er noe inkonsistens i presentasjonen av mi	ljøvirkningene 	- I tabell 16 i kapitel 13 er 	
miljøvirkningene av Konsept 1 vurdert til middels/stor negativ, mens tabell 26 og tilknyttet 
tekst vurderer miljøvirkningene av Konsept 1 til stor/middels negativ. Ifølge tabell 16 
presenteres det her ikke	-priss	atte virkninger av naturinngrep i Norge og disse er vurdert 	
til stor negativ i Konsept 2. Samtidig fremgår det av teksten at stor negativ virkning 
tilsvarer konsekvensen av naturinngrep i Konsept 2 når også virkningene på finsk side 
er inkludert.	 	
Det ser 	ut til at de samlede 	miljøvirkningene 	av konseptene er vurdert som mindre 	
negative enn miljøvirkningene forbundet med en av konseptenes delstrekninger. Skaidi	-	
Varangerbotn er vurdert til å ha stor negativ miljøvirkning. Denne delstrekningen inngår 
i både K	onsept 1 og Konsept 2. Likevel er de samlede miljøvirkningene i Norge vurdert 	
til stor/middels negativ i Konsept 1 og middels/stor negativ i Konsept 2. Det er mulig at 
mindre negative miljøvirkninger av konseptene samlet kan forsvares med sanering av 
eksi	sterende ledninger, men det er uklart om dette er årsaken. 	Normalt bør 	
miljøvirkningene av et prosjekt 	reflektere 	summen av miljøvirkningen av delene. 	 	
Konsept 1 og Konsept 2 gjør det mulig å realisere mer vindkraft. Likevel er 
miljøvirkningene av mer vind	kraft ikke inkludert som en ikke	-prissatt virkning. 	
Miljøvirkningene av vindkraft er riktignok omtalt som relativt små tidligere i 
alternativanalysen. Likevel mener vi at eventuelle miljøvirkninger av vindkraft ideelt sett 
også burde inkluderes når nytten 	av vindkraft tas med i nytte	-kostnadsanalysen. 	 	
5.5	 Usikkerhetsanalyse	n er tilstrekkelig	 	
I dette avsnittet vurderer vi, i tråd med OEDs veileder, om usikkerhetsanalysen på en 
tilstrekkelig måte belyser usikkerheten i det prosjektutløsende behovet og andre fakt	orer 	
som har betydning for alternativvurderingen.	 Usikkerhetsanalysen er relativt omfattende 	
og vi mener den gir en tilfredsstillende analyse av alternativvurderingens robusthet.	 	
5.5.1	 	Investeringskostnadene	 	
Det er gjennomført usikkerhetsanalyser for å 	avdekke m	uligheter og risiko, samt 	
usikkerhet i de beregnede investeringskostnadene. 	Figur 	5.1 på 	side 	35	 viser	 vi 	
basisestimat (grunnkalkyle pluss uspesifisert) og forventet tillegg som følger av 
usikkerhet knyttet til basisestimatet. Usikkerheten kan trekke i begge retninger, slik at 
forventnin	gsverdien kan bli både høyere og lavere enn basisestimatet	. I og med 	at 	
basisestimatet er basert på erfaringstall er noe usikkerhet og også uspesifiserte 
kostnader realisert	. 	Vi finner usikkerhetsspenne	ne	 godt begrunnet. Forventede 	
investeringskostnader avviker i liten grad fra basisestimatene (4 	prosent 	påslag i K1 og 	
3 prosent 	påslag i K2). Vi finner det rimelig at basisestimat som	 bygger på erfaringstall 	
er ganske	 forventningsrette. 	Det understrekes i KVU	-en	 at utfallsrommet og usikkerheten 	
i investeringskostnadene likevel er stor. 	 	
Et viktig poeng i usikkerhetsanalysen er at det er sett bort fra usikkerhet knyttet til 
løsningsvalg	 som innebærer scope	-endringer. Når det da også er lagt til grunn at billigste 	
løsningsvalg (billigst mulig basert på kartskisser)	 velges	, kan det stilles spørsmål ved om 	
sannsynligheten for kostnadsøkninger begrunnet i behov for å justere løsningsvalget e	r 	
større enn sannsynligheten for at det er mulig å endre løsningsvalget slik at kostnadene 
blir lavere. Begrunnelsen for å låse løsningsvalget til billigst mulig basert på kartskisser 
er at eventuelle senere endringer i løsningsvalg også må kunne begrunnes	 med en 	
nyt	teside som forsvarer kostnadene for at løsningsvalget skal endres. Så lenge dette

Kvalitetssikring av Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
Vista Analyse 	 	 	41	 	
kravet følges opp i det videre arbeidet, er dette en hensiktsmessig avgrensning. 	Hvis det 	
ikke følges opp, risikerer prosjektet kostnadsøkninger og kostnadssprekk.	 	
Viktige usikkerhetsfaktorer som er vurdert og som begrunner usikkerhetsspennet er: 	 	
�x 	Byggetid (kan 	påvirkes	) 	
�x 	Differansen mellom K1 og K2 hensyntatt at det er flere løsningsvalg innenfor 
hvert konsept	 	
�x 	Usikkerhet i forutsatt vanskelighetsgrad ved terreng, m	v 	
�x 	Mulighet for sanering av 220 kV i K2 (betydning for Varangerbotn stasjon)	 	
�x 	Valutapriser og råvarepriser	 	
�x 	Kostnadene i Finland 	 	
�x 	Myndighetsbehandling (men det forutsettes at kostnadsøkninger som følge av 
andre valg, hensyn, og behov forsvares med en tilsvare	nde nytte). 	 	
Tabell 	5.4 viser at ytterpunktene i K1 og K2 kan påvirke rangeringen basert 	på 	
investeringskostnader dersom tilfellet med høye kostnader i	 Finland kombineres med 	
lave kostnader i Norge. I grunnlagsnotatet for kostnadsestimatene for investerings	-	
kostnadene vises det til gjennomførte usikkerhetssimuleringer med verktøyet @	Risk. 	
Resultatene viser at det er større sannsynlighet for at K1 blir dy	rere enn at K2 blir dyrere. 	
Simuleringene gir noe høyere forventningsverdier for K1 enn det som er beregnet, og 
usikkerhetsspennet oppgis å være større for K1, men mindre for K2. Vi har ikke sett 
inngangsdataene for disse beregningene, men observerer at si	muleringene støtter 	
konklusjonen og rangeringen av konseptene basert på investeringskostnader, men at 
det er usikkerheter som kan påvirke rangeringen. 	 	
Som nevnt foran er det gjort rimelighetsvurderinger som tyder på at kostnadene per km 
er lave. Så vidt v	i oppfatter rimelighetsvurderingene gjelder dette begge konseptene, og 	
har således ikke betydning for rangeringen. Derimot observerer vi at kostnadene på finsk 
side også vurderes som lave, uten at det er tydelig hvordan denne vurderingen er 
hensyntatt i us	ikkerhetsanalysen. 	 	
5.5.2	 	Diverse	 usikkerhetsdrivere	 	
KVU	-ens usikkerhetsanalyse 	har form av virkningsberegninger der netto prissatt nytte 	
beregnes under ulike	 forutsetninger. Det er ikke gjort en usikkerhetsanalyse ved hjelp av 	
@Risk eller lignende simuleringsverktøy. I stedet illustrerer usikkerhetsanalysen 
konsekvensene av 	alternative	 fremtidsbilder: Høye priser (på kraft, gass og CO	2), lave 	
priser (på kraft,	 gass og CO	2), 4 	prosent 	diskontering, 	4 prosent 	diskontering av Statnetts 	
kontantstrøm, 	CO	2-prising basert på EU ETS og CO	2-avgift, CO	2-priser i tråd med 	
togradersbanen, gasskraft med CCS, kort varighet på kraftforbruket fra 
petroleumsinstallasjonene, inn	estengt gass, lite varmebehov på 	
petroleumsinstallasjonene, stort varmebehov på petroleumsinstallasjonene, systemvern 
som kobler ut alt forbruk, delelektrifisering, lavere forbruk, høyere forbruk, høyere forbruk 
og mer vindkraft, lavere investeringskostnad	er for nett i Finland, høyere 	
investeringskostnader for nett i Finland, lavere investeringskostnader for nett i Norge, 
høyere investeringskostnader for nett i Norge. 	 	
Det er gjort usikkerhetsanalyse	 basert på alle disse fremtidsbildene, 	båd	e forutsatt 	nye 	
petroleumsinstallasjoner i Vest	- og Øst	-Finnmark (scenario 3), eller en av delene 	
(scenario 2 og scenario 4). Det kan være noe forvirrende at usikkerhetsanalysen er gjort 
i både kapitel 14 og 15, altså for flere scenarier. Likevel gir alle 	beregningene oversikt

Kvalitetssikring av 	Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
42	 	 	Vista Analyse	 	
over de prissatte virkningene for et meget stort utfallsrom. 	Vi noen ikke	-vesentlige 	
merknader:	 	
�x 	Det er ikke gjort noen analyse av endringer i investeringskostnader for 
gasskraftverk, bortsett fra delelektrifisering.	 	
�x 	Delelektrifiseri	ng øker	 verdien av Konsept betraktelig og konseptet kommer 	
best ut hvis dette er mulig. Det er imidlertid noe uklart hva beregningene for 
delelektrifisering innebærer. 	Vi er for eksempel usikre på om 	beregningene	 	
forutsetter	 at petroleums	installasjonene	 benytter kraft fra sentralnettet så lenge 	
forbruket i nettet ikke overstiger N	-0, eller 	om 	gasskraftverkene	 dimensjoneres	 	
slik at petroleumsinstallasjonene normalt forsynes med gasskraft, bortsett fra ved 
vedlikehol	d og utfall av gasskraftverket.	 En enkle	re og greiere tolkning, etter vårt 	
syn er at beregningen av delelektrifisering viser hvor stort petroleumsrelatert 
forbruk nettet kan betjene under hensyn til avbruddskostnader og andre faktorer. 	 	
Konsekvenser av endringer i nivået på kraftforbruket har no	rmalt en asymmetrisk 	
virkning på de forventede avbruddskostnadene 	– høyere kraftforbruk gir sterkere 	
oppgang i de forventede avbruddskostnadene enn nedgangen i de forventede 
avbruddskostnadene ved tilsvarende reduksjon i kraftforbruket. Det er tilfredsstil	lende at 	
KVU	-ens vurdering av trinnvis nettutvikling tar innover seg denne asymmetrien gjennom 	
usikkerhetsanalyse av avbruddskostnader i scenario 2,3 og 4.	 	
Senere i alternativanalysen gjøres det dessuten omfattende usikkerhetsanalyse av 
alternative priser 	for gass, 	CO	2 og kraft. Argumentasjonen er overbevisende og 	
usikkerhetsanalysen er nyttig i vurderingen av nytte	-kostnadsanalysen robusthet.	 	
5.6	 Verdien av ny	 informasjon 	er godt vurdert	 	
KVU	-en gjør en omfattende vurdering av hvordan økt informasjonstilgang kan påvirke 	
rangering og anbefalinger. Kapitel 15 viser at informasjon om hvor nye 
petroleumsinstallasjoner opprettes 	kan 	gjør	e det optimalt å bygge ut kun deler av 	
konseptene.	 Det er imidl	ertid ikke vurdert hvo	rdan dette kan gjøres i praksis, og en 	
tolkning er som nevnt over at beregningene viser hvor mye forbruk som kan og bør 
knyttes til.	 	
Del V, inkludert kapitel 17, konkluderer med at nettopp stor usikkerhet knyttet til 	
utviklingen i pet	roleumsnæringen i Finnmark gjør at Statnett ikke finner grunnlag for å 	
gå videre med ett av konseptene med den informasjonen som de har i dag. Anbefalingen 
er av den grunn å jobbe videre med begge nettkonsepter og avvente beslutningen om 
konsept til Statne	tt vet mer om behovet. Estimerte ledetider tilsier at Statnett kan vente 	
med å bygge til 	man	 vet om det kommer behov for mer kapasitet. Statnett forutsetter at 	
videre myndighetsbehandling går via NVE gjennom konsesjonsbehandling.	 	
Anbefalingen er etter vårt	 syn grei, men 	det kunne vært tydeligere hva man skal vente 	
på og hvilken valgsituasjon man er i når mer informasjon foreligger. Vi gjør et forsøk på 
å tydeliggjøre i neste kapittel. 	 	
5.7	 Fordeling	seffekter er tilfredsstillende vurdert	 	
Vi finner KVU	-en	s disku	sjon av fordelingseffekter tilfredsstillende.

Kvalitetssikring av Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
Vista Analyse 	 	 	43	 	
6.	 Vurdering og anbefaling	 	
I henhold til OEDs veileder skal kvalitetssikrer veie de ulike konseptene mot hverandre 
og anbefale hvilke(t) konsept Statnett bør gå videre med. 	 	
Alternativanalysen i KVU	-en	 	vier forho	ldsvis stor plass til å vurdere den 	
samfunnsøkonomiske lønnsomheten av konsept 0, 1 og 2 i en situasjon med 
petroleumsrelatert forbruk både i øst og vest. 	Men dette er etter vår vurdering ikke den 	
mest relevante beslutningssituasjonen. 	Det er flere grunner	 til det. 	 	
Petroleumsrelatert forbruk har lang ledetid. Ifølge utredningen sier aktørene i 
petroleumsindustrien at ledetiden er ti år eller lenger. I alle prosjekter i Barentshavet har 
den 	hittil 	vært adskillig lenger. Goliat hadde for eksempel en ledetid 	på 16 år. 	
Investeringer i kraftnett har som regel kortere ledetid enn ti år. Det er derfor ikke 
nødvendig å forplikte seg til det ene eller det annet konsept nå. Man kan vente til det 
foreligger mer informasjon. 	 	
Videre, og like viktig, så er det ikke sann	synlig at scenario 3 plutselig åpenbarer seg. Det 	
kan selvsagt ikke utelukkes at det gjøres store gassfunn på kort tid, og i så fall må 
Statnett ta hensyn til det. Men det er etter vår vurdering mer sannsynlig at det tar noen 
år før det er funnet gass i et	 så stort omfang at gassprosessering på land lønner seg. I 	
kjølvannet av de eventuelle første funnene vil det bli en diskusjon om egnede 
omlastnings	- og ilandføringsalternativer. Dersom det gjøres funn av både olje og gass, 	
kan det bli en diskusjon av hvor	vidt oljen bør utvinnes først og gassen brukes som 	
trykkstøtte, slik man gjør på Goliat. Over tid og dersom mengden av gassfunn øker, kan 
gassprosessering på land bli mest aktuelt, først ett anlegg, og senere kanskje et til. 
Parallelt vil det gå en diskusj	on av hvorvidt slike prosesseringsanlegg skal elektrifiseres 	
fra nettet, og hvorvidt petroleumsfeltene i seg selv skal elektrifiseres. Vi holder det som 
sannsynlig at en utvikling fra situasjonen uten petroleumsforbruk til scenario 2 eller 4 og 
eventuelt t	il 3, vil ta flere år. Det endelige behovsbildet vil neppe være identisk med noen 	
av scenariene.	 	
I mellomtiden må de regionale nettselskapene i samråd med Statnett ta stilling til hvordan 
man skal møte behovet fra forbruk med kort ledetid. Hva skal gjøres 	med 	
forbruksutviklingen rundt Hammerfest, og hvilke tiltak skal settes inn for å møte 
utfordringer i forbruk og vindkraftproduksjon i Øst	-Finnmark? 	 	
Den samfunnsøkonomisk optimale nettutbyggingen i Finnmark er stiavhengig	 	
Siden valget ikke står mellom full	e konsepter, er det nødvendig å vurdere delstrekninger. 	
Konseptene utredningen har etablert, består av delstrekninger som kan bygges ut i trinn, 
se 	Tabel	l 6.1. 	
Tabel	l 6.1 	Delstrekninger i konsept 1 og 2	 	
Delstrekk	 	Konsept 1	 	Konsept 2	 	
Balsfjord	-Skaidi 2	 	X 	 	
Skaidi	-Hammerfest	 	X 	X 	
Skaidi	-Varangerbotn	 	X 	X 	
Varangerbotn	-Varangerhalvøya	 	X 	X

Kvalitetssikring av 	Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
44	 	 	Vista Analyse	 	
Varangerbotn	-Finskegrensen	 	 	X 	
Finsk delstrekning Pirttikoski	- Utsjoki	 	 	X 	
Kilde: 	Statnett (KVU)	 	
 
Flere av delstrekningene er felles, uten at det er det avgjørende. Vi ønsker å betone 
enda sterkere enn utredningen gjør at den optimale nettutbyggingen i Finnmark 	skjer 	
trinnvis og 	er 	karakterisert ved at de senere trinnene avhenger av hva man gjør i de 	
første. Samfunnsøkonomer har et begrep for dette, stiavhengighet. De optimale 
beslutningene er stiavhengige.	 	
Stiavhengigheten er illustrert i 	Figur 	6.1. Vi står i dag til venstre i figuren. De nærmeste 	
årene blir det enten funnet gass tilstrekkelig for ett	-to gassprosesseringsanlegg, eller det 	
blir ikke funnet tilstrekkelig gass. Dersom det blir funne	t gass til et	-to 	
gassprosesseringsanlegg, velger vi venstre sti («opp») i figuren. Analysene viser at det 
samfunnsøkonomisk optimale langs denne stien er å bygge en 420 kV 
sentralnettsledning mellom Skaidi	-Hammerfest dersom det kommer 	tilstrekkelig 	gass i 	
vest. Dersom det kommer gass i øst ser egenforsyning ut til å være det optimale. 
Alternativet er trolig å bygge en ledning fra Finland. Slik vi leser utredningen, kan disse 
tiltakene også dekke opp situasjonen med gass både i øst og vest. Først ved ytterli	gere 	
økt forbruk er det reelt behov for ledningen gjennom Finnmark, Skaidi	-Varangerbotten. 	
Dette er markert ved at vi eventuelt tar til venstre på stien for andre gang. 	 	
 
Figur 	6.1 	Stiavhengig utbygging av kra	ftnettet i Finnmark	 	
 	
Dersom det ikke blir funnet gass til et	-to gassprosesseringsanlegg de nærmeste årene, 	
velger vi høyre sti («ned») fra utgangspunktet. Det vil da bli nødvendig med mindre tiltak 
rundt Hammerfest og Kirkenes for å avhjelpe forsyningssituasjonen disse stedene	, og få 	
inn vindkraft. Dersom det så blir funnet gass, viser utredningen at såkalt delelektrifisering 
kan være optimalt. Det utredningen kaller delelektrifisering består i å beregne hvor mye 	
 	
 	
gass	 	
Ikke 	gass	 	
Ikke ytterligere 
forbruk	 	
Ikke 	gass	 	
gass	 	
Ytterligere 
forbruk	 	
Skaidi	-Hammerfest 	
(420)	, og 	
egenforsyning i øst	 	
Finlandsledning, 	mindre tiltak, 	
Skaidi	-Varangerbotten 	osv	 	
Vente å se	 	
Mindre tiltak 
Hammerfest, Kirkenes	 	
Vente å se	 	
«Delelektrifisering»	 	
Tidslinje

Kvalitetssikring av Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
Vista Analyse 	 	 	45	 	
forbruk som kan kobles på uten sentralnettstiltak. I vest viser d	et seg å være over 220 	
MW. I øst er det ca 110 MW. Dersom disse kapasitetene vurderes å være utilstrekkelige, 
må det vurderes å supplere med egenforsyning eller bygge sentralnett (ikke tegnet opp 
i figuren). 	 	
Det er verdt å peke på at sentralnettsledning n	ummer to mellom Balsfjord og Skaidi, 	
Balsfjord	-Skaidi 2, ikke synes å være samfunnsøkonomisk lønnsom under noen 	
omstendighet.	 	
 
Vår	e anbefalinger i kortform	 	
Vi støtter den viktigste 	anbefalingen	 i utredningen Kraftsystemet i Finnmark 	– Analyse 	
av behov og 	tiltak etter 2020: 	Det er ikke behov for å foreta seg noe nå 	for å forberede 	
en større kraftutbygging som skal møte et mulig behov fra petroleumsindustrien	. De 	
videre analyser tyder på	 	
�x 	At forbruk med kort ledetid kan håndteres med mindre tiltak	 	
�x 	At slike mi	ndre tiltak også kan legge til rette for betydelig elektrifisering av 	
gassprosesseringsanlegg og eventuelt av petroleumsfelt, rundt 220 MW i vest 
og 110 MW i øst.	 	
�x 	At det skal mye til før det blir aktuelt å bygge Balsfjord	-Skaidi 2	 	
�x 	At det neppe er samfunnsø	konomisk lønnsomt å helelektrifisere et eventuelt 	
gassprosesseringsanlegg i Øst	-Finnmark. Dermed er det verken tilstrekkelig 	
behov for en ledning fra Finland eller for ledningen Skaidi	-Varangerbotn på 	
tvers av Finnmark.	 	
�x 	Vi står da igjen med Skaidi	-Hammerfe	st (420 kV) som den mest aktuelle 	
sentralnettsinvesteringen. Den er aktuell dersom man har behov for enda større 
kapasitet til Hammerfest enn det mindre tiltak gir. 	 	
�x 	Dersom man ønsker å helelektrifisere et gassprosesseringsanlegg i Øst	-	
Finnmark, er en 	ledning fra Finland og en ledning fra Skaidi gjennom Finnmark 	
to aktuelle alternativer. Slik det ser ut i dag er ledningen fra Skaidi dyrest og har 
størst miljøulemper i Norge, slik at en ledning fra Finland bør prioriteres hvis 
man ønsker fullelektrifiser	ing i øst. En beslutning om dette ligger trolig et stykke 	
frem i tid.

Kvalitetssikring av 	Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
46	 	 	Vista Analyse	 	
Referanser	 	
Finansdepartementet. (2008). 	Kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og 	
kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ. Kostnadsestimering.	 	
Finans	departementet, versjon 1.0 datert 11.3.2008.	 	
Melding til Stortinget 14 (2011	-2012). (u.d.). 	Vi bygger Norge 	- om utbygging av 	
stømnettet (Nettmeldingen).	 	
Melding til Stortinget 25 (2015	-16). (u.d.). 	Kraft til endring 	- energipolitikken mot 2030.	 	
Olje	- og 	energidepartementet.	 	
OED. (2013). 	Veileder: Konseptvalgutredning og ekstern kvalitetssikring av store 	
kraftledningssaker.	 Olje	- og Energidepartementet.

Kvalitetssikring av Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
Vista Analyse 	 	 	47	 	
Vedlegg 1: Endringer i KVU	-en i løpet av 	
kvalitetssikringen 	 	
Vi viser til følgende sitat fra OEDs veileder 	Konseptvalgutredning og ekstern 	
kvalitetssikring av store kraftledningssaker	: 	
«Nettselskapet skal få mulighet til å gjøre endringer i sin KVU etter innspill fra 
kvalitetssikrer underveis og før rapporten overle	veres departementet. I den endelige 	
kvalitetssikringsrapporten skal det fremgå hvilke eventuelle endringer nettselskapet 
har gjort i sin KVU.» 	 	
Dette vedlegget redegjør for endringer som er gjort. Endringene er skjedd i flere steg og vi 
beskriver stegene h	ver for seg. Tabell V.1 minner om saksgangen i kvalitetssikringen og er 	
nyttig for å forstå redegjørelsen.	 	
Tabell V.	1 	Tidslinje for aktiviteter i forbindelse med KS av KVU Nord	 	 	
Aktivitet	 	Dato	 	
Avrop undertegnet	 	25. september 	2015	 	
Oppstartsmøte	 	2. oktober 2015	 	
Første utkast til KVU Del I	-III 	16. november 2015	 	
Notat 1 fra Vista	 	5. desember 2016	 	
Andre utkast til KVU Del I	-III 	5. februar 2016	 	
Notat 2 fra Vista	 	26. februar 2016	 	
Første utkast til full KVU	 	18. mars 2016	 	
Notat 	3 fra Vista	 	18. april 2016	 	
Temamøter	 	22. april, 3. mai, 	4. mai 2016	 	
Andre utkast til full KVU	 	3. juni 2016	 	
Notat 4 fra Vista	 	17. juni 2016	 	
Nesten full KVU ferdig	 	24. juni 2016	 	
Full KVU ferdig 	 	7. juli 2916	 	
 
Fra første til andre utkast til KVU del 	I-III (november 2015 	– februar 2016)	 	
Første utkast til KVU del I	-III forelå 16. november 2015. Notat 1 ble oversendt 5. 	
desember. Andre utkast til KVU del I	-III forelå 5. februar 2016.	 	
I Notat 1 ga vi følgende hovedkommentar:	 	
«Dokumentet bekrefter at det e	r gjort mye godt arbeid i denne konseptvalgutredningen. 	
Enkelte avsnitt er prisverdig klare, for eksempel betoningen av samfunnsøkonomisk 
lønnsomhet i del II. Som helhet synes vi likevel det kan være 	vanskelig å få tak i hvilket 	
behov som eksisterer i nord	 og hvilke problemer nettutbygging kan være med å 	
løse	.»

Kvalitetssikring av 	Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
48	 	 	Vista Analyse	 	
Vi hadde også en del andre kommentarer av forholdsvis vesentlig karakter. Blant annet 
kritiserte vi det ene effektmålet man opererte med på det tidspunkt, og vi hadde 
innvendinger mot interessentanal	ysen, omtalen av miljø	- og areal, og mulighetskapitlet. 	
Hovedkommentaren ble fulgt av utvalgte eksempler på hva vi mente. Vi hadde også 
mindre (marg)kommentarer. 	 	
Statnett utarbeidet følgende oversikt over endringer mellom første og andre utkast:	 	
«Endringe	ne vi har gjort er en kombinasjon av at vi har fulgt opp kommentarer fra Vista 	
på førsteutkastet, men også et resultat av at vi har jobbet videre med KVUen og arbeid 
med alternativanalysen, som har ført til nye erkjennelser og ny kunnskap. 	 	
Behovsanalyse	 	
Kapittel 1 Statnett er i gang med viktige nettforsterkninger	 	
Tydeliggjør hva som er dagens situasjon og nullalternativet og hvilke utbygginger 
som leder til nullalternativet. 	 	
Kapittel 2 Tilstanden i sentralnettet i Finnmark i 2020	 	
Endrer kapittelet til å 	handle om generell tilstand i nettet i nullalternativet. 	
Inkluderer beskrivelse av leveringspåliteligheten (1.2) og reinvesteringsbehov 
(1.3, tidligere kapittel 7).	 	
Endrer til kapasitet figurene etter innspill om at det var forvirrende for Vista 	 	
Kapitel 3	 Utfallsrommet for regional forbruksvekst er stort	 	
Vi har jobbet med å spisse budskapet og tatt bort mindre relevant informasjon. Vi 
har flyttet en del av innholdet til vedlegg/slettet noe av det som stod i lys av 
kommentaren om at kapittelet var (for) ord	rikt. 	 	
Vi har løftet poenget med ledetider og sammenheng mellom beslutninger om 
elektrifisering og tiltak i nettet i lys av kommentar fra Vista. 	 	
Vi har her fulgt opp Vistas innspill om å strukturere fremstilling av usikkerheten 
rundt om, når hvor. 	 	
Kapitt	el 4 Det er stort potensial for vindkraft i Finnmark	 	
Ettersom vi har jobbet videre med både bedriftsøkonomiske og 
samfunnsøkonomiske vurderinger har vi nå skrevet om hele kapittelet slik at det 
er mer konkret og mindre "svevende".	 	
Kapittel 5 	 
Vi har flytte	t innholdet inn dette kapittelet inn i kap 3 og 4. 	 	
Kapittel 6 	– nå 5 Interessentene har ulike behov	 	
Her har vi etter innspill fra Vista lagt inn en fyldigere omtale av interessentene, 
samt miljøhensyn.	 	
Kapittel 7 	– nå 6 	 	
Prosjektutløsende behov. I forrig	e versjon pekte vi på forbruk generelt som 	
prosjektutløsende behov, med vindkraft som tilleggsgevinst. Nå peker vi på større 
vekst fra petroleumsforbruk som prosjektutløsende behov for de store 
konseptene. Vi vil fortsatt vurdere tiltak for å bedre leverin	gspåliteligheten til 	
forbruksvekst i fravær av stor petroleum og tiltak for å realisere den innesperrede 
vindkraften i Øst	-Finnmark.

Kvalitetssikring av Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
Vista Analyse 	 	 	49	 	
Mål og rammer	 	
Kapittel 7 	- Samfunnsmål og effektmål	 	
I lys av at vi peker på at det er petroleum som er prosjektutløsende b	ehov har vi 	
endret samfunnsmål, fra 	Sikker tilgang på strøm	 til å 	Legge til rette for 	
næringsutvikling som krever økt krafttilgang, som kraft fra land til 
petroleumsvirksomhet og industrivirksomhet	 	
Vi har slettet det som tidligere var effektmål 1, og har skrevet om effektmålet slik 
at det nå er mer konkret. 	 	
Kapittel 8 	– Rammene begrenser mulighetsrommet	 	
Her har vi tatt bor en del rammer som vi ikke bruker aktivt i vurderingen av ulike 	
tiltak. 	 	
Mulig	hetsstudie	 	
I mulighetsstudien har vi skrevet om for å gjøre det tydeligere hvilke konsepter vi har 
vurdert, hvilke vi har parkert og hvilke vi tar med videre. En av kommentarene fra Vista 
var at det ikke var tydelig hvilke konsepter/tiltak vi har parkert o	g ikke. Dette har vi derfor 	
jobbet med å tydeliggjøre. 	 	
En av kommentarene fra Vista til forrige versjon gikk på hvorvidt vi bygget bro mellom 
behovsanalysen og mulighetsstudien. For å få en god sammenheng mellom de to delene 
har vi derfor endret strukture	n og skrevet to kapitler om tiltak; ett som tar for seg konsepter 	
for å møte stor vekst fra petroleum og ett som tar for seg tiltak som kan bedre 
leveringspåliteligheten for forbruk, i fravær av petroleumsvekst, og tiltak for å realisere 
vindkraft i Øst	-Finnmark. 	 	
De fleste av tiltakene vi vurderer for å møte behov som ikke er stor petroleum er ikke er 
tilstrekkelige for å møte stor petroleumsvekst. Derimot er noen av tiltakene som er en del 
av de større nettkonseptene, eller som faller bort i disse. Dette 	vil vi diskutere i 	
alternativanalysen og føringer for neste fase. 	 	
Andre endringer i mulighetsstudien:	 	
- 	Vi har gått bort fra det tidligere omtalte trinn 1	 	
- 	Vi har gjort ytterligere analyser av Adamselv kraftverk i samspill med prisområde 
i Øst	-Finnmark og 	økt vindkraftproduksjon, som vi presenterer i mulighetsstudien	 	
- 	Vi har fulgt oppfordringen om å vise en tabell som oppsummerer sammenhengen 
mellom konseptene og scenariene. 	 	
- 	Konseptene er etablert ut i fra tiltak som øker kapasiteten på Finnmarkssnittet. 
Vi har derfor inkludert kapasitetsøkning mellom Norge og Russland som et 	
konsept. 	 	
Vedrørende kommentar om å presentere trinnvis fremrykking er dette noe vi vil 
presentere i alternativanalysen/føringer for neste fase.»	 	
 
Fra andre utkast til KVU del I	-III ti	l første utkast til full KVU (februar 	– mars 2016)	 	
Andre utkast til KVU forelå 5. februar 2016. Notat 2 ble oversendt 26. februar. Første 
utkast til full KVU forelå 18. mars 2016.	 	
I Notat 2 oppsummerte vi vårt inntrykk av det reviderte del I	-III på følgend	e måte:	 	
«Etter vår vurdering er det per i dag ingen mangler i KVU del I	-III som er så vesentlige at 	
de tyder på at dokumentet underkjennes. Den reviderte KVU del I	-III viser at våre

Kvalitetssikring av 	Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
50	 	 	Vista Analyse	 	
merknader i Notat 1 er grundig vurdert og i det vesentlige tatt hensyn til	. Dette støttes av 	
forklaringen i dokumentet Endringer i revidert versjon del 1.»	 	
Deretter fulgte noen margkommentarer. 	 	
I utkast til full KVU av 18. mars, som inkluderte andre revisjon av del I	-III, var de viktigste 	
margkommentarene tatt hensyn til. Det v	ar også gjort endringer i mulighetskapitlet i 	
retning av å betone fleksibilitet og trinnvis utbygging. 	 	
Fra første utkast til full KVU til andre utkast til full KVU (mars 	– juni 2016)	 	
Første utkast av full KVU forelå 18. mars 2016. Notat 3 ble oversendt 1	8. april. 	
Temamøter ble avholdt 22. april, 3. mai og 4. mai. Andre utkast til full KVU forelå 3. juni. 	 	
I Notat 3 oppsummerte vi vårt inntrykk av utkast til full KVU på følgende måte:	 	
«Det er liten tvil om at behovssituasjonen i nord er kompleks og KVU	-tea	met har gjort et 	
stort arbeid for å analysere den komplekse situasjonen på ulike måter. KVU	-utkastet gir 	
inntrykk av at man begynner å se mønstre og sammenhenger slik at det kan presenteres 
en god analyse av Statnetts strategi i forhold til behovssituasjon	en. Analysen er i ferd 	
med å få form, men utkastet gir inntrykk av at den ennå ikke har satt seg helt. Etter vår 
vurdering vil utkastet tjene på å klargjøre konseptene og de valgsituasjonene man står 
overfor.	» 	
Notatet pekte på at det er lite trolig man fin	ner stor petroleum etter kort tid. Spørsmålet 	
er hva Statnett gjør da? Vil man starte med det som kalles mindre tiltak? Hvor står man 
i det øyeblikket det blir gjort drivverdige funn? Og videre: hvis det gjøres funn, men stor 
petroleum avsløres litt etter 	litt, hvordan ser beslutningssituasjonen da ut? Kapitler i 	
utkast til KVU pekte i retning av delkonsepter som vil besluttes forholdvis sikkert dersom 
det for eksempel oppdages drivverdige forekomster i øst, mens andre delkonsepter er 
langt mer marginale og	 kanskje aldri trenger å bygges ut. Vi hadde også en del 	
margkommentarer, blant annet om den kalkulasjonsprisen på CO2 man brukte i utkastet. 	 	
Statnett utarbeidet følgende oversikt over endringer mellom første og andre utkast til full 
KVU. De største endri	ngene ble gjort i alternativanalysen:	 	
Sammendrag	 	
Endret i tråd med nye funn fra alternativanalysen	 	
Behovsanalyse	 	
- 	Kap 2	 
o 	2.4 Lagt til en setning om forutsetninger om nordisk kraftsystem	 	
- 	Kap 3	 
o 	Tatt med beskrivelse av N	-0 kapasitet 	 	
o 	3.1 Har endret N	-0 grense i	 Øst	-Finnmark og N	-1 i Finnmark ved utfall 	
av Balsfjord	-Skaidi. Dette er fordi vi har antatt for høy importkapasitet fra 	
Finland i nullalternativet; uten noen form for reaktiv kompensering 
redusres denne fra 160 MW til 110 MW	 	
o 	3.3 forklare maks overskudd i 	Øst	-Finnmark	 	
- 	Kap 4	 
o 	4.1 Forklarer at vi fokuserer på stedbunden forbruk	 	
o 	4.2 Oppdatert beskrivelsen av 23. konsesjonsrunde 	– letelisenser er 	
tildelt	 	
o 	4.2 Oppdatert delkapittelet: Lave priser på olje (..)	 	
o 	4.4 Oppdatert tekst. Utdyper hvorfor ikke petroleumssce	nariene er mulig 	
å forsyne med nullalternativets nett, at heller ikke vindkraft kan endre på

Kvalitetssikring av Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
Vista Analyse 	 	 	51	 	
dette og at vi tror at egenforsyning er resultatet av petroleumsscenariene 
i nullalternativet. 	 	
- 	Kap 5 	 	
o 	Omstrukturert argumentasjonen	 	
Mål og rammer	 	
- 	Kap 8	 
o 	8.2 Juster	t effektmålet: justert ned forbruket vi legger til rette for i vest 	
med 30 MW, for å være i tråd med scenario 3, og lagt til en setning for å 
unngå at egenforsyning får lav måloppnåelse.	 	
Mulighetsstudie	 	
- 	Ingress: 	 	
o 	Omformulert og lagt til en begrunnelse for 	at konseptene i 	
utgangspunktet er konstruert for å gi N	-1 kapasitet	 	
- 	Kap 10	 	
o 	Løftet overskriftene som omhandler konseptene ett nivå opp	 	
o 	Endret på strukturen av beskrivelsen av konsept 3	 	
- 	Kap 11	 	
o 	Lagt til noen setninger/avsnitt	 	
- 	Kap 12	 	
o 	12.3 nytt delkapittel som 	legger opp pasning til K0* i usikkerhetsanalysen	 	
Alternativanalyse	 	
Vi har generelt gjort store endringer i alternativanalysen, både kap. 13, 14, 15. I 
hovedtrekk har vi:	 	
- 	Endret forutsetning om CO2	-pris i basis	 	
- 	Utvidet usikkerhetsanalysen med flere case	 	
- 	Ink	ludert K0* (hva hvis Statnett har gjort tiltak i nettet før det blir aktuelt å starte 	
på de store konseptene	 	
- 	Miljøvurderinger er oppdatert og utvidet	 	
Konklusjon og videre arbeid	 	
- 	Oppdatert i tråd med endringer i alternativanalysen	 	
Bakgrunn og metode	 	
- 	Metodek	apittel for miljøvurderinger er oppdatert	 	
Vedlegg	 	
Vedlegg 9 Avbruddskostnader 	 	
Vedlegget er slettet. Vedlegget er erstattet av metode for å beregne 
avbruddskostander (kapittel 20.4). 	 	
Vedlegg om estimerte reinvesteringstidspunkt og 	-kostnader er slettet, d	a relevant 	
informasjon er oppgitt i løpende tekst	 	
Vedlegg 11 Konsept 4: Kraftutveksling med Russland er skrevet om	 	
Lagt til vedlegg 17 Valg av spenningsnivå i Øst	-Finnmark	 	
Lagt til vedlegg 19 Miljøvurderinger av delstrekninger i K1 og K2	 	
Lagt til Vedlegg 2	0 Beskrivelse av ikke	-omtalte case i usikkerhetsanalysen

Kvalitetssikring av 	Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
52	 	 	Vista Analyse	 	
 
Fra andre utkast til full KVU til 	nesten ferdig	 KVU (juni 2016)	 	
Andre utkast til full KVU forelå 3. juni 2016. Notat 4 ble oversendt 17. juni. Ferdig KVU 
forelå 24. juni 2016.	 	
I Notat 4 oppsummerte 	vi vårt inntrykk av andre utkast til full KVU på følgende måte:	 	
I tidligere notater har vi påpekt momenter vi har anbefalt Statnett å arbeide videre med 
for slik å sikre et enda bedre beslutningsgrunnlag for nettinvesteringer i Finnmark. 
Samtidig har vi un	derstreket at tidligere versjoner av KVU har hatt mange kvaliteter både 	
i form og innhold. Statnett har etter vår vurdering arbeidet samvittighetsfullt og nøyaktig 
med de momentene vi har pekt på, og også med momenter Statnett har initiert selv. KVU 
Nord f	remstår nå som et grundig produkt som gir et godt grunnlag for den videre 	
beslutningsprosessen.	 	
Vi hadde noen margkommentarer. Den største var vårt ønske om å få utarbeidet et 
scenario der etterspørsel fra petroleumssektoren ble utledet på grunnlag av en 
forutsetning om syv prosent rente, og Statnetts kontantstrøm ble neddiskontert med fire 
prosent.	 	
Ferdig KVU ble utarbeidet under gjensidig forståelse mellom Statnett og Vista om at 
forord mangler, og at noen ingresser og figurtekster i metodekapitlene og ve	dlegg skulle 	
gjennomgås. Det inneholdt også kommentarer i teksten som viste hvor det var gjort 
endringer på grunnlag av vårt Notat 4 og Statnetts arbeid siden andre utkast til full KVU. 
Dokumentet hadde fått nytt og endelig navn.	 	
 
Fra nesten ferdig KVU til	 ferdig KVU	 	
Iterasjon mellom vår rapport og KVU førte til at et par trykkfeil i KVU ble fjernet. 
Informasjon om Statnetts styrebeslutning om investering Balsfjord	-Skillemoen ble tatt 	
inn.

Kvalitetssikring av Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
Vista Analyse 	 	 	53

Kvalitetssikring av 	Kraftsystemet i Finnmark 	– analyse av behov og tiltak etter 2020	 	
54	 	 	Vista Analyse	 	
 	
Vista Analyse AS	 	
Vista 	Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på 	 	
økonomisk forskning, utredning, evaluering og rådgivning. Vi utfører oppdrag	 	
med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder 	 	
omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.	 	
 
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring	 	
 inn	ennfor konsulentvirksom	het. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med 	 	
selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i sin 	 	
helhet eiet av medarbeiderne.	 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzersgate 4	 	
0257	 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analy	se.no