Kulturmiljøforvaltning og planprosesser

Anlegget for ålefangst på Kyllingstad. Foto: Line Murphy, Nye Veier Klokkebegerspisser Bue Ålgård. Foto: Anja Mansrud, Arkeologisk museum, UiS Registreringer ved Søyland sommeren 2019; Foto: Nye Veier Prøveprosjektet arkeologi på nye veier. Foto: Nye Veier

Rapport 2023/14

Ingeborg Rasmussen, Sidsel Sverdrup, Jens Furuholmen og Stine Mari Godeseth

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Evaluering Samferdsel
År	2023
Rapportnummer	14
Forfatter(e)	Ingeborg Rasmussen Sidsel Sverdrup Jens Furuholmen Stine Mari Godeseth
Last ned	file_download (2.0 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2023/24	 | Nye Veier	 	 	
 	
 	
 	
Kultur	miljø	forvaltning og planprosesser	 	
Følgeevaluering av 	et 	prøveprosjekt med en alternativ 	
forvaltningspraksis	 	
Ingeborg Rasmussen, 	Jens Furuholmen, Stine Mari 	Godeseth og	 Sidsel Sverdrup

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 
Vista 	Analyse	 | 2023/24	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
Rapportnummer 	 	20	23/24	 	
Forfattere	 	Ingeborg Rasmussen, Jens Furuholmen, Stine Mari Godeseth og Sidsel Sverdrup	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-635	-3 	
Prosjektnummer	 	19	-SSV	-01	 	
Prosjektleder	 	Ingeborg Rasmussen	 	
Kvalitetssikrer	 	Haakon Vennemo	 	
Oppdragsgiver	 	Nye Veier 	 	
Dato for ferdigstilling	 	12	. juni	 2023	 	
Kilde forsidefoto	 	Anlegget for 	ålefangst på Kyllingstad	. Foto: 	Line Murphy, Nye Veier	 	
Klokkebegerspisser Bue Ålgård	. Foto: 	Anja Mansrud, Arkeologisk museum, UiS	 	
Registreringer ved Søyland sommeren 2019	; Foto	: Nye Veier	 	
Prøveprosjektet arkeologi på nye veier	. Foto: Nye Veier	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig 	 	
Nøkkelord	 	Evaluering, samferdsel	, planprosesser	 	
 
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, 
evaluering, rådgivning og 	forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og 	
integritet. Våre sentrale temaområder er klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og 
velferd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor 
konsulentvirksomhet. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og 
ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 
Vista 	Analyse	 | 2023/24	 	3 	
 
Forord 	 	
Vista Analyse har på oppdrag fra 	Nye Veier gjennomført en følgeevaluering av 	prøveprosjektet	 	
«Arkeologi på 	nye veier	». Prøveprosjektet innebærer at 	dispensasjon	 til inngrep i automatisk fredete 	
kulturminner 	gis	 etter § 8 første ledd i kulturminnelove	n. Dette innebærer at de	 arkeologiske	 	
arbeidene i forbindelse med et veiprosjekt kan gjennomføres 	og ferdigstilles før de	t foreligger et 	
reguleringsvedtak. Prøveprosjektet tester også ut nye samarbeidsformer. 	Evalueringen var en 	
forutsetning fra Riksantikvaren da de aksepterte prøveprosjektet	. 	
Prøveprosjektet startet i februar 2019	, mens evalueringen startet i august 2019. 	I 2022 besluttet Nye 	
Veier og Riksantikvaren å avvikle prøveprosjektet gjennom en styrt avvikling.	 Evaluering 	er ferd	igstilt 	
i juni 2023. 	 	
Vi takker 	medlemmene i arbeidsgrupper, styringsgruppen	, råd og andre 	som	 har brukt tid 	på	 å svare 	
på spørsmål 	og 	som velvillig har delt 	kunnskap og erfaringer med oss. 	Det 	har vært utvist	 	
engasjement og 	en 	grundighet som	 utvilsomt har vært både nyttig og nødvendig for	 å få etablert et 	
best mulig 	evalueringsgrunnla	g. 	
En stor takk til 	representantene fra 	oppdragsgiver; Jon Terje Ek	eland	 (Nye Veier	) og 	Jostein 	
Gundersen	 (Riksantikvaren	) for konstruktive innspill og et godt samarbeid. Sist, men ikke minst, 	takk 	
til 	Frans	-Arne H. Stylegar	 for gode 	arbeidsøkter og 	faglig veiledning	 om	 alt som handler om 	
kulturmiljøforvaltning, kulturminner, arkeologi	 og annen kunnskap som har vært nødvendig	 for å 	
kunne sette fakta, innspill og vurderinger	 i en faglig kontekst. 	 	
En tidligere versjon av denne rapporten har v	ært på en kommentarrunde 	hos involverte aktører. 	
Merknader til den empiriske delen (evalueringsgrunnlag	et) er 	i all hovedsak hensyntatt	 etter avsjekk 	
mot 	formelle dokumenter	, resultater fra spørreundersøkelsen 	mv. Selve evalueringen med 	
vurderinger og 	anbefalinger 	er våre egne og følger av evalueringens mandat	, gjennomførte analyser 	
og 	evalueringsgrunnlaget	. 	
Oslo 	12	.juni 2023 	 	
Ingeborg Rasmussen	 	
Prosjektleder/partner	 	
Vista Analyse AS

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 
Vista 	Analyse	 | 2023/24	 	4 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og anbefaling	 ................................	................................	................................	.........	 6 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	...........................	 10	 	
1.1	 	Mål og innhold i prøveprosjektet	 	10	 	
1.2	 	Evalueringens formål og mandat	 	12	 	
1.3	 	Hvilke prosjekt og oppgaver omfattes?	 	12	 	
1.4	 	Organisering av rapporten	 	13	 	
2 	Evalueringsdesign	 ................................	................................	................................	...............	 14	 	
2.1	 	Følgeevaluering og sammenlikning	 	14	 	
3 	Bakgrunn og vurderinger før oppstart av 	prøveprosjektet	................................	................	 17	 	
3.1	 	Planlegging av en ny vei innenfor gjeldende praksis	 	17	 	
3.2	 	Hva er problemet? Hvorfor et forsøksprosjekt?	 	19	 	
3.3	 	Forsinker arkeologi? Riksantikvarens innspill og merknader	 	20	 	
3.4	 	Øvrige merknader fra Riksantikvaren	 	22	 	
3.5	 	Oppsummering	 	25	 	
4 	Organisering, planer og endringer	 ................................	................................	.....................	 27	 	
4.1	 	Organisering av prøveprosjektet	 	27	 	
4.2	 	Kulturminnearbeidets faser	 	30	 	
4.3	 	Forutsetninger og rammebetingelser for prøveprosjektet	 	31	 	
4.4	 	Oppsummering	 	34	 	
5 	Oppstartsfasen og frem til 	november 2019	 ................................	................................	.......	 35	 	
5.1	 	Oppstart, forankring og informasjon 	– mulige forbedringspunkter	 	35	 	
5.2	 	Bekymring over at kulturminner som ikke blir berørt av veiutbyggingen undersøkes 
og graves ut	 	36	 	
5.3	 	Organisering, forutsetninger for fremdrift	 	37	 	
5.4	 	Samarbeidet mellom involverte aktører	 	38	 	
5.5	 	Hvilken innflytelse kan bruk av ny teknologi ha?	 	39	 	
5.6	 	Konklusjon og anbefalinger etter første fase	 	39	 	
6 	Arbeids	- og styringsgruppens erfaringer frem til januar 2021	 ................................	..........	 40	 	
6.1	 	Gjennomgående positive til nye samarbeidsformer	 	40	 	
6.2	 	Ulike synspunkter på utgravinger før vedtatt reguleringsplan	 	41	 	
6.3	 	Tids	- og ressursbruk	 	41	 	
6.4	 	Hensynet til vern og inngrepsfrie metoder	 	43	 	
6.5	 	Styrker og svakheter: Oppsummering fra spørreundersøkelsen	 	43	 	
7 	Møteobservasjoner og intervjuer	 ................................	................................	......................	 45	 	
7.1	 	Tids	- og ressursbruk	 	45	 	
7.2	 	Samarbeid og rollefordeling	 	47	 	
7.3	 	Inngrepsfrie metoder: på hvilken måte og i hvilket omfang?	 	49	 	
7.4	 	Oppsummering	 	50	 	
8 	Erfaringer ved bruk av inngrepsfrie metoder	 ................................	................................	....	 51

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 
Vista 	Analyse	 | 2023/24	 	5 	
 	
8.1	 	Selvkjørende båt og undervannsdrone	 	51	 	
8.2	 	Georadar	 	52	 	
8.3	 	Magnetometer	 	53	 	
8.4	 	Multispektral drone	 	53	 	
8.5	 	Oppsummering	 	53	 	
9 	Arkeologi og konsekvensutredninger 	– et tillegg i prøveprosjektet	 ................................	.. 55	 	
9.1	 	Utgangspunktet: Kulturmiljø er bare delvis en reell del av beslutningsgrunnlaget i 
tidligfase	 	55	 	
9.2	 	Overflateregistrering i en bred korridor ga bedre oversikt over nyere tids 
kulturminner	 	56	 	
9.3	 	Vår vurdering	 	56	 	
10	 Avsluttende intervjuer i 2023	 ................................	................................	.............................	 57	 	
10.1	 Intervjuene bekrefter tidligere funn i evalueringen	 	57	 	
11	 Samlet evaluering	 ................................	................................	................................	...............	 61	 	
11.1	 En tidligere 	gjennomføring av arkeologiske arbeider bør være et mulig alternativ	 61	 	
11.2	 Evaluering av samarbeidsmodell og samarbeidet i prosjektet	 	63	 	
11.3	 Utviklingstiltak i prøveprosjekt	 	65	 	
11.4	 Læringspunkter	 	67	 	
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	.......	 72	 	
A 	Resultat fra spørreundersøkelse gjennomført i desember 2020/januar 2021	 	73	 	
B 	Kartutsnitt E39 Bue	–Ålgård	 	85	 	 
Figurer	 	
Figur 1.1	 	Kartutsnitt over strekningene som inngår i prøveprosjektet	 ...........................	 13	 	
Figur 2.1	 	Opplegg for evalueringen	 ................................	................................	.................	 15	 	
Figur 3.1	 	Planfasene i et veiprosjekt ved tradisjonell gjennomføring. Statens vegvesen	 17	 	
Figur 3.2	 	Planfasene i et veiprosjekt i Nye Veier	 ................................	.............................	 19	 	
Figur 4.1 	 	 Styrings	- og arbeidsgrupper fra februar 2019 til desember 2021	 ...................	 28	 	
Figur 8.1	 	Georadar montert på terrengkjøretøy	 ................................	.............................	 52

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	6 	
 
Sammendrag og anbefaling	 	
I denne rapporten 	oppsummeres	 hovedpunktene fra følgeevalueringen av prøveprosjektet 	arkeologi	 	
på 	nye 	veier	. Formålet med prøveprosjektet har vært å teste konsekvensene av en endring i 	
forvaltningspraksis som gjør det mulig å gjennomføre og ferdigstille de arkeologiske arbeidene i et 
veiprosjekt før endelig reguleringsplan er vedtatt. Hensikten med å flytte de ar	keologiske	 arbeidene 	
tidligere i planprosessen er å gi muligheter til å starte anleggsarbeidet for hele strekningen så raskt 
som mulig etter at reguleringsplanene er vedtatt	. Dette gir Nye Veier større mulighet til å optimalisere 	
anleggsdriften i prosjektene. Mer effektiv anleggsdrift kan bety lavere kostnader og/eller tidligere 
ferdigstilling av prosjektene.	 	
En ferdigstilling av de arkeologiske arbeidene før 	endelig reguleringsplan er vedtatt	 gir 	en risiko for 	
at det 	graves ut 	kulturminner som senere viser 	seg å ikke bli 	berørt av 	veiprosjektet. Dette er i tilfelle 	
et tap	 sett opp mot	 kulturminneloven	s formål om vern av kulturminner og kulturmiljøe	r. Evalueringen 	
viser at risikoen for at det graves 	ut 	kulturminner som ellers ikke ville blitt berørt, ikke kan elimineres. 	
På den andre siden gir registeringer i en bredere korridor 	en mer helhetlig kunnskap om et område. 	
Dette har en verdi i seg sel	v samtidig som det gir 	et mer helhetlig grunnlag for senere utgravinger. 	 	
Risikoen for unødvendig 	utgravinger 	krever	 at en alternativ forvaltningspraksis inkluderer de 	
risikoreduserende og kvalitetsfremmende elementene som følger av organiseringen og 
samarbeidsformene 	som 	er prøvd ut	 i prøveprosjektet. Med denne forutsetningen på plass	, anbefaler 	
vi at det åpnes for at forvaltningspraksisen som er testet i prøveprosjektet etableres som en alternativ 
praksis. De direkte merkostnadene som følger en alternativ 	forvaltningspraksis,	 faller på tiltakshaver. 	
Dette gir en in	sentivriktig 	kostnadsplassering, som også vil bidra til at muligheten for en alternativ 	
praksis kun vil brukes der det er gevinster å hente. 	 	
Med	 utgraving før reguleringsplanvedtak 	kan også	 omfanget og kostnader for registreringer og 	
utgravinger bli større enn de ville ha vært dersom vanlig forvaltningspraksis var fulgt. 
Samarbeidsformen	e som er testet	, er også isolert sett kostnadsdrivende. 	I og med 	at 	kostnadene ved 	
forvaltningspraksisen som er testet faller på tiltakshaver, må det forventes at tiltakshaver vurderer 
gjennomføringskostnadene mot nytten	. Der nytten ved en 	alternativ forvaltningspraksis ikke 	er stor 	
nok til å forsvare kostnadene, vil neppe en tiltakshaver velge 	en gjennomføring etter mønster fra 	
prøveprosjektet. 	 	
Manglende sammenheng mellom 	dagens forvaltningspraksis og Nye Veier	-modellen	 	
Det utløsende behovet for en annen forvaltningspraksis er manglende sammenheng mellom krav og 
praksis som følger av kulturminneloven § 8, og Nye Veiers gjennomføringsmodell, oppgaver og 
mandat nedfelt i avtale mellom Nye Veier og Samferdselsdepartementet. 	 	
Etter	 dagens forvaltningspraksis 	kan 	arkeologiske undersøkelser	 og utgravinger 	i større prosjekter 	
først gjennomføres etter en reguleringsplan er vedtatt	. Det er mulig 	med anleggsstart 	i prosjektet 	
før de arkeologiske 	utgravi	ngene er gjennomført	, men 	ikke	 i de områdene der 	det	 det skal 	
gjennomføres	 arkeologiske 	utgravi	nger. 	 	
For å kunne starte anleggsarbeidere tidligere 	på hele strekningen 	ønsker 	Nye Ve	ier	 at 	forholdet til 	
automatisk fredete kulturminner avklares fullstendig (dvs. registrering, dispensasjon og 	utgravi	ng) i 	
løpet av planprosessen	 og før vedtatt reg	uleringsplan	. Dette	 gir Nye Veier større mulighet til å

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	7 	
 
optimalisere 	anleggsdriften	 i prosjektene. 	Mer effektiv anleggsdrift kan bety lavere kostnader 	
og/eller 	tidligere 	ferdigstilling av prosjekte	ne	. 	
Prøveprosjektet inkluderer utprøving av nye samarbeidsformer	 	
Prøveprosjektet 	inkluderer 	en ny samarbeidsform der 	fylkeskommunene og museene i fellesskap 	
planlegge	r og gjennomføre	r hele registrerings	- og utgravingsprosjektet som ett prosjekt. Dette	 er i 	
motsetning til dagens praksis der fylkeskommunens registrering og museenes utgraving gjøres 
sekvensielt.	 Prosjektet inkluderer også et samarbeid mellom institusjoner med ansvar for 	
kulturminner på land og i vann, der de sammen planlegger og gjennomfører registrering og 
utgraving. 	I Rogaland har en fått gjennomført både registreringer og utgravinger, mens i Agder har 	
en kun gjennomført 	registreringer	 før veiprosjektet ble utsatt og prøveprosjektet ble besluttet 	
avviklet	 	
Evalueringen	 viser at samarbeidet mellom «land og vann» vurderes som nyskapende og som en 	
styrke for arkeologifaget. Samarbeidet mellom tiltakshaver og kulturmiljøforvaltningen i tidligfasen 
og gjennom alle fasene	 vurderes som en styrke. Et samarbeid mellom fylkeskommunen og 	
forvaltningsmus	eene der registreringer og utgravinger planlegges og gjennomføres som ett 	
fellesprosjekt, gir en bedre erfaringsoverføring mellom 	registre	ring og utgraving enn det som er 	
tilfelle innenfor dagens praksis. Det er riktignok ulike synsp	unkter på om utgravinger bør kunne 	
gjøres før reguleringsplanene er vedtatt, men det er enighet om 	at kunnskapsdeling og at det gjøres 	
faglige vurderinger i et større fagfellesskap enn det som ellers er vanlig	, har en positiv verdi	. 	
Virkningene 	for kulturminneforvaltningen 	trekker i 	begge retninger	 	
Det er ikke grunnlag for å kunne konkludere med at 	prøveprosjektet	 har gitt verken bedre eller 	
dårligere kulturminneforvaltning enn det som er tilfelle i en ordinær gjennomføring. Et tettere 
samarbeid mellom ulike kulturfag trekker i retning av at kvaliteten kan være styrket	. Registrering	 og 	
undersøkelser	 i et større landskapsrom 	gir	 mer helhetlig kunnskap om området som undersøkes. Det 	
trekkes også frem at en får et mer helhetlig grunnlag for å planlegge senere utgravinger, og at det 
kan være gevinster i u	tgravingsdelen ved at å se registrering og utgraving i sammenheng	. Ulempen 	
er at	 utgraving 	før endelig 	tras	é er fastlagt gir en risiko for noe mer utgraving enn det som er tilfelle 	
innenfor dagens lovverk. 	I Rogaland er det gravet ut noen lokaliteter som viser seg å ikke bli berørt 	
av veiprosjektet. 	 	
Et tettere samarbeid 	mellom kultur	miljøforvaltningen og 	tiltakshaver 	i tidlig fase	, kombinert med 	
registreringer i en bredere korridor,	 legger til rette for 	at 	hensynet til kulturminne	r kan få en større 	
betydning for 	utarbeidelse av endelig utbyggingsløsning. 	Vi har ikke grunnlag for å kunne konkludere 	
med hvorvidt det har vært en realitet i dette prosjektet, men flere har pekt på at 	kunnskap om 	
arkeologiske	 funn i et bredere områder i en tidlig fase, 	vil gjøre det	 enklere å 	ta hensyn til 	
arkeologiske funn 	med stor verdi i 	den endelige veiutformingen. 	 	
Forsink	et 	korridorvalg og 	kommunedelplan har hemmet prøveprosjektet 	 	
Da prøveprosjektet startet var det en forvent	ning om at det kort tid etter ville foreligge 	en beslutning 	
om korridorvalg 	og	 kommuneplan for 	de aktuelle områdene. 	Det forelå et vedtak om 	statlig plan 	for 	
arealdelen i kommuneplanen	 som 	skulle gi grunnlag for de arkeologiske arbeidene. 	Prøveprosjektet 	
startet 	i februar 2019	, mens 	korridorvalget i Rogaland 	kom i mars	 2021	, og 	planvedtaket først kom i 	
juni 2021. 	Forsinkelsene har naturlig nok bidratt til 	å øke kostnadene 	ved	 prøveprosjektet. I tillegg

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	8 	
 
har forlengelsen av prosjektperioden gjort at 	organisering	en	 der fylkeskommunen og forvaltnings	-	
museene planlegger og gjennomfører 	registre	ringer og utgravinger som ett felles prosjekt	, blitt noe 	
svekket. Dette er også pekt på av 	prosjekt	deltagerne	, der flere gir uttrykk for at gevinstpotensialet 	
ved denne organiseringen 	trolig er større enn det som er oppnådd i prøveprosjektet. En viktig 	
lærdom fra 	prøve	prosjektet er dermed at det bør foreligge 	beslutninger om valg av korridor og en 	
større forutsigbarhet m	ht. kommuneplanvedtak 	før oppstart 	av et tilsvarende prosjekt. 	Dersom 	
planlegging	 og gjennomføring av registrering og utgraving skal 	kunne gjøres som ett felles prosjekt, 	
reduseres gevinsten 	av organiseringen dersom det likevel blir en sekvensiell prosess med et stort 	
tidsopphold fra registrering til utgraving. 	 	
Erfaringen trekker også i retning av 	at 	statlig plan ikke nødvendigvis gir en raskere planprosess enn 	
en ordinær prosess med kommunene.	 	
Vellykket formidling fra prosjektet	 	
Organiseringen og gjennomføringen av formidlingsarbeidet	, der en formidlingskoordinator ble 	
ansatt	 av Nye Veier, vurderes som vellykket. Organiseringen har sikret et koordinert og felles 	
formidlingsarbeid på tvers av fylkeskommunene og de deltagende fagmiljøene. 	Noen av 	
prosjektdeltakerne har pekt på at det ble noe større avstand til 	formidlingen ved at det ble 	
gjennomført av en koordinator, fremfor av institusjonene selv.	 Enkelte har stilt spørsmål ved om 	
ansettelse av en formidlingskoordinator med ansvar 	for felles formidling har gjort at museene har 	
blitt litt vel mye tilbakelent i sitt formidlingsarbeid. Andre viser til at fagmiljøene har fått merarbeid 
ved at de har måtte bistå koordinatoren og tilrettelegge fag	kunnskap for formidling	, men at det 	
likevel har vært positivt 	med felles formidling der det også informeres fra registreringsarbeidet. 	 	
 
På tross av enkelte svakheter er det en stor grad av samstemthet om 	at 	løsningen med 	en felles 	
formidlingskoordinator har vært vellykket. 	 	
Feltregistringer av kulturminner fra nyere tid 	 	
I sesongen 2021 fikk prosjektet anledning til å prøve ut kulturhistoriske registreringer av 
kulturminner fra nyere tid i Lyngdal og Kvinesdal kommuner. 	 	
Innenfor korridoren var det på forhånd kjent 25 kulturminnelokaliteter fra nyere tid. Registreringen 
som ble utført parallelt med KU	-arbeidet, økte tallet til godt over 100, dvs. en firedobling. Det er ikke 	
hjemmel for å belaste en tiltakshaver for feltreg	istreringer av nyere kulturminner. Det er derfor ikke 	
praksis for å gjøre denne type feltregistreringer. 	 	
En firedobling av funnene etter feltarbeid tilsier at dagens praksis ikke er tilstrekkelig til å ivareta 
formålet i kulturminneloven og våre internasjonale forpliktelser til å også ivareta kulturmiljøer og 
kulturminner fra nyere tid. Vi anbefaler at result	atet 	fra dette delprosjektet 	følges opp med formål 	
om å vurdere om det bør hjemles en forpliktelse til å finansiere også denne type feltarbeid	. 	
En alternativ forvaltningspraksis bør være en fast mulighet	 	
Basert på 	erfaringene fra prøveprosjektet 	mener vi at nytten av en mulig 	tidligere realisering av 	
prosjektet	, som følge av tidligere anleggsstart	, kombinert med mulige kvalitetsgevinster, tilsier at det 	
er grunnlag for å anbefale 	at en forvaltningspraksis 	tilsvarende den som er testet i prøveprosjektet 	
blir en	 fast mulighet.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	9 	
 
Risikoen for at det graves ut i områder som ikke berøres av utbyggingsprosjektet	, kan ikke elimineres. 	
Organiseringen som ble valgt i prøveprosjektet	, bidrar til å styrke de faglige vurderingene og 	
kulturminneforvaltningens innflytelse på utbyggingsløsningene som velges. 	Organiseringen sikrer 	
også at det gjøres grundige 	faglige 	vurderinger undervei	s som reduserer risikoen for unødvendige 	
utgravinger	. Evalueringen viser 	videre	 at det er 	gevinster å hente ved å gjennomføre 	registre	ringer 	
og utgravinger som ett felles samarbeidsprosjekt	, fremfor i en sekvensiell prosess med overførin	ger 	
me	llom fagmiljøer. 	For å sikre 	at 	en gjennomføring etter en alternativ forvaltningspraksis 	ivaretar 	
formålet med kulturminneloven, bør det kreves at disse elementene er på plass. 	 	
Direkte gjennomførings	- og prosessuelle kostnader dekkes av tiltakshaver. Det er også tiltakshaver 	
som 	vurderer mulighetene og gevinster ved 	en gjennomføringsmodell der anleggsarbeidene starter 	
umiddelbart etter en reguleringsplan er vedtatt. 	Tiltakshaver vil neppe velge en gjennomføring som 	
gir økte kostnader i tidlig fase, dersom det ikke veies opp med gevinster 	i senere faser. 	Risikoen for	 	
at forvaltningspraksisen som er testet brukes 	der den ikke gir forventede nettogevinster, vurderes 	
derfor som svært 	begrenset. 	 	
Status på prøveprosjektet 	– forsinkelser og utsettelser av veiutbyggingen 	 	
Prøveprosjektet 	har vært	 vesentlig forsinket	 og er besluttet avviklet. Gjennomføringen av selve 	
veiprosjektet 	har	, som følge av eksterne faktorer	, blitt utsatt på ubestemt tid	. En gjennomføring av 	
de 	arkeologiske arbeidene etter etablert forvaltningspraksis ville derfor neppe hatt noen vesentlig 	
innvirkning på oppstart av anleggsarbeidene. 	 	
På tross av at prøveprosjektet ikke gikk som planlagt, har det gitt kunnskap og erfaringer som etter 
våre vurderinger er tilstrekkelige til at det kan åpnes for 	modellen som er testet i prøveprosjektet. 	
Erfaringene viser at 	modellene gir 	positive effekter 	på formål som 	reguleres av kulturminneloven 	
som følge av 	at undersøkelser og registreringer i et 	større lanskapsområde øker 	
kunnskapsgrunnlaget. 	Registreringer og 	undersøkelser tidligere i planprosessen 	kan 	potensielt øke 	
hensynet til kul	turminner ved ende	lig trasé	- og løsningsvalg	. Samarbeidsformene som er 	testet ut 	
vurderes som positive. Det er særlig pekt på at samarbeidet mellom «vann» og «land» i de 
arkeologiske arbeidene 	er 	positivt for kunnskapsdeling og utvikling. 	Samarbeidet mellom 	
fylkeskommunen og forvaltningsmuseene 	der registreringer og utgravinger gjøres som ett felles 	
prosjekt framfor sekvensiel	t, vurderes som pos	itivt	 fra deltagernes side	. Dette på tross av at eksterne 	
faktorer som ga forsinkelser gjorde at 	gevinstene i følge 	flere av 	deltage	rne, ikke fullt ut ble realisert. 	 	
Utelukkende positiv	t for veiformålet 	– ikke entydige virkninger for kulturminneområdet 	 	
Nytten 	av å kunne optimalisere 	anleggsfasen, og å ha muligheten til å starte utbyggingen 	
umiddelbart etter reguleringsplanen er vedtatt, er utelukkende 	positiv	 for veiprosjektet	. På 	
kulturminneområdet er 	det ikke entydig, og også ulike synspunkter mht. om 	risikoen for 	
unødvendige utgravinger veies opp a	v økt kunnskap om et 	større område	, bedre kunnskapsdeling 	
mv. 	 	
Merko	stnadene (budsjettkostnadene) dekkes som nevnt av tiltakshaver. 	Det må legges til grunn at 	
tiltakshaver opptrer rasjonelt og kun bruker modellen der det er gevinster for 	utbyggingsprosjektet 	
og/eller de formålene som begrunner en utbygging.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	10	 	
 	
1	 	Innledning	 	
Nye Veier vil forenkle, fornye og forbedre planlegging og utbygging av viktige veistrekninger i Norge. 
Som et ledd i dette arbeidet søkte Nye Veier, i brev datert 31.05.2018, Riksantikvaren om å få 
gjennomføre et prøveprosjekt der dispensasjon fra kulturmi	nneloven i medhold av kulturminneloven 	
§ 8 fjerde ledd, kunne gjøres gjeldende for arealformålene 	Samferdselsanlegg og teknisk 	
infrastruktur	 på kommune(del	-)plannivå.	 	
Riksantikvaren avklarte prosjektet med Klima	- og miljødepartementet, og departementet anbefalte 	
at det ble satt i gang et prøveprosjekt. 	Forutsetningen for prøveprosjektet var at det ble gjennomført 	
innen forsvarlige faglige og rettslige rammer, og at det ikke medførte økte kostnader for 
kulturminneforvaltningen. Det ble også vektlagt at det burde være utviklingsarbeid/ metodeutvikling 
inne	nfor prosjektets rammer.	 Departementet mente at dispensasjon fra kulturminneloven i 	
prøveprosjektet skulle gis etter kulturminneloven § 8 første ledd	 (se 	Tekstboks 	1.1 for gjengivelse av 	
hele § 8)	, dvs. ved enkeltvedtak, og ikke gjennom vedtatt arealplan	. Dette innebærer en endring i 	
forvaltningspraksis	 sammenlignet med dagens 	situasjon	. 	
Nye Veiers overordne	de	 gjennomføringsplan	 legger opp til at 	anleggsarbeidet 	skal starte 	så raskt 	
som mulig etter at reguleringsplanene 	er vedtatt	, fortrinnsvis uten opphold. Dette skiller Nye Veiers 	
prosjektgjennomføring fra en mer tradisjonell prosjektgjennomføring der det vanligvis er et opphold 
i tid fra vedtatt reguleringsplan foreligger og til anleggsarbeidet starter opp. 	I tradisjonell 	
prosjektgjennomføring gjennomføres 	vanligvis 	arbeider knyttet til kulturminneloven i tidsvinduet 	
mellom reguleringspl	an og 	anleggsstart. 	Ved å flytte arbeider knyttet til kulturminneloven tidligere 	
fram i planprosessen, vil	 Nye Veier kunne starte 	anleggsarbeidet	 for hele strekningen 	tidligere	 enn i 	
dag	. Dette vil i så tilfelle kunne ha kunne ha positive samfunnsøkonomiske gevinster gjennom en 	
tidligere nytterealisering	 i prosjektene	 enn det som er mulig innenfor dagens forvaltningspraksis. 	Ved 	
at hele strekningen er klar	, kan både	 både anleggsarbeidene og selve 	veiutbyggingen	 optimaliseres 	
innenfor en helhetlig planleggin	g. Dette krever at både detaljplanlegging, grunnerverv og andre 	
aktiviteter som normalt gjøres etter 	det foreligger en vedtatt reguleringsplan også gjøres tidligere i 	
prosessen. 	Denne evalueringen er avgrenset til å 	arkeologi	 og omhandler ikke øvrige aktiviteter må 	
gjøres tidligere og i parallell for at 	anleggsarbeidene skal kunne starte på hele strekningen ved 	
vedtatt reguleringsplan. 	 	
Ved godkjenning av prøveprosjektet ba Riksantikvaren om at en ekstern konsulent skulle følge 
prosjektet fra start til slutt for å kunne evaluere prosjektet etter prosjektslutt. 	 	
Vista Analyse har fulgt prosjektet gjennom en følgeevaluering. Denne rapporten 	er evalueringens 	
sluttrapport	. Prøveprosjektet startet opp i februar 2019	. I 202	3 besluttet Riksantikvaren og Nye Veier 	
å avslutte prøveprosjektet gjennom en styrt avvikling. 	Arbeidet med evalueringen ble påbegynt i 	
august 2019	 og avsluttet i 	mai 	2023	. 	
1.1	 	Må	l og innhold	 i prøveprosjektet	 	
Fra prosjektplanen datert 	20.03.2019 framgår det at målet med prosjektet er å teste en alternativ 	
forvaltningspraksis som innebærer 	(Nye Veier, 2019a)	:

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	11	 	
 
• 	Nye	 samarbeidsformer mellom fylkeskommune, forvaltningsmuseum og tiltakshaver ved 	
planlegging og gjennomføring av et stort samferdselstiltak. 	 	
• 	Gjennomføre arkeologiske registreringer (oppfyllelse av undersøkelsesplikten kulturminneloven 
§ 9) på kommune(del	-)plannivå	. 	
• 	Behand	le 	dispensasjoner etter kulturminneloven § 8 første ledd, og eventuelt 	
kulturminneloven § 14 andre ledd 	(sjøfunn) 	før kommunalt reguleringsplanvedtak.	 	
• 	Gjennomfør	e arkeologiske utgravinger før reguleringsplanvedtak, samt byggestart på hele 	
strekningen umiddelbart etter reguleringsplanvedtak.	 	
• 	Teste	 inngrepsfrie geofysiske metoder i 	større	 skala, for å vurdere om det kan bidra til å 	
redusere behovet for maskinell sjakting ved registrering.	 Det	te karakteriseres som et delmål	 	
ved prosjektet	. 	
I samarbeidsformen som testes ut skal fylkeskommunene og museene i fellesskap planlegge og 
gjennomføre hele registrerings	- og utgravingsprosjektet som ett prosjekt. Dette i motsetning til 	
dagens praksis der fylkeskommunens registrering og museenes utgravin	g gjøres sekvensielt. Når 	
museene er med i registreringsarbeidet og dermed er medvirkende i innhentingen av grunndata for 
senere prosjektering og planlegging av utgravingene, er målsetningen at faseovergang	en	 fra 	
registrering til utgraving	 skal bli enklere	 og fortrinnsvis også fungere bedre enn i 	en tradisjonell 	
gjennomføringsmodell. 	 	
I revidert prosjektplan 	datert 3.desember 2021 er punktene 	over presisert	, blant annet er 	
formuleringen 	i det 	fjerde 	kulepunktet	 endret til 	gjennomføring av arkeologiske 	utgravinger i 	
tidligfase før vedtatt reguleringsplan	. I tillegg er det tatt inn punkter som 	presiserer at det skal være 	
et tydelig fokus	 på kulturmiljø og bruk av landskapet i et langtidsperspektiv, jf. Europarådets 	
landskapskonvensjon (2004)	. I denne konvensjonen	 legge	s det 	stor vekt på det 	gjensidige	 forholdet 	
mellom natur og kultur	. Det framgår videre at det skal gis større oppmerksomhet rundt arkeologiske 	
kulturminner fra nyere tid (etter 1537), jf. Europeisk konvensjon om vern av den arkeologiske 
kulturarv (1992)	. Konvensjonen 	forutsetter at den arkeologiske kulturarven skal ivaretas som kilde 	
til Europas felles hukommelse og være et u	tgangspunkt for historiske og vitenskapelige studier	. 	
Konvensjonen	 forplikter Norge til å ta hensyn til arkeologiske kulturminner uavhengig av alder.	 	
Det er vedtatt en egen formidlingsstrategi	 for prøveprosjektet	, der det vektlegges	 at det	 skal være 	
en bred og aktiv kulturhistorisk formidling av de arkeologiske undersøkelsene, og resultatene 
underveis og ved avslutning.	 Det er vanlig med 	formidling i de aller fleste utgravingsprosjekter	. Det 	
nye i prøveprosjektet er at det 	er lagt inn mye formidling 	knyttet til registreringer, ikke bare 	
utgravinger.	 Organiseringen 	med en formidlingskoordinator 	tilknyttet	 tiltakshaver som koordinerer 	
formidlingsarbeidet p	å tvers av 	involverte museer og fylkeskommuner	, er heller 	ikke vanlig praksis. 	 	
Tekstboks 	1.1 	Lov om kulturminner: § 8. Tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner.	 	
Vil noen sette i gang tiltak som kan virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som 	
er nevnt i § 3 første ledd, må vedkommende tidligst mulig før tiltaket planlegges iverksatt melde fra 
til vedkommende myndighet eller nærmeste politimyndighet.	 Vedkommende myndighet avgjør 	
snarest mulig om og i tilfelle på hvilken måte tiltaket kan iverksettes. Avgjørelsen kan påklages til 
departementet innen 6 uker fra underretning om vedtaket er kommet fram til adressaten.	 	
Viser det seg først mens arbeidet er i gang at det kan virke inn på et automatisk fredet kulturminne 	
på en måte som nevnt i § 3 første ledd, skal melding etter første ledd sendes med det samme og 
arbeidet stanses i den utstrekning det kan berøre kulturminn	et. Vedkommende myndighet avgjør

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	12	 	
 
snarest mulig 	– og senest innen 3 uker fra det tidspunkt melding er kommet fram til vedkommende 	
myndighet 	– om arbeidet kan fortsette og vilkårene for det. Fristen kan forlenges av departementet 	
når særlige grunner tilsier det. Første ledd, siste punktum f	år tilsvarende anvendelse.	 	
Bygg, anlegg m.v. som er oppført eller påbegynt i strid med paragrafen her, kan departementet 	
kreve fjernet eller rettet innen en nærmere fastsatt frist.	 	
Tillatelse i medhold av første ledd skal ikke innhentes for bygge	- og anleggstiltak som er i samsvar 	
med reguleringsplan som er vedtatt etter denne lovs ikrafttreden. Tilsvarende gjelder for områder 
som i kommuneplanens arealdel er utlagt til bebyggelse og	 anlegg, og der vedkommende myndighet 	
etter loven her har sagt seg enig i arealbruken.	 	
Kilde: 	Lovdata	 	
1.2	 	Evalueringens formål og mandat	 	
Formålet 	med evalueringen er 	(Nye Veier, 2019a)	: 	
• 	Peke på viktige erfaringer	 og læringspunkter fra samarbeidet	 	
• 	Tilrettelegge for erfaringsoverføring	 fra prosjektet	 	
• 	Sikre at resultatene er dokumentert på en tilfredsstillende måte	 	
• 	Sikre at faglige hensyn er ivaretatt	 	
Prøveprosjektet gjennomføres på en måte som potensielt kan erstatte dagens forvaltningspraksis av 
arkeologiske utgravinger i sammenheng med utbyggingen av samferdselsprosjekter	. Evalueringen 	
skal vurdere om det kan være aktuelt å etablere en ny standardisert forvaltningspraksis for 
arkeologisk	e utgravinger 	(Nye Veier, 2019c)	. 	
I evalueringen har vi lagt vekt på 	erfaringer 	knyttet til hvordan arbeidsprosessene i prosjektet har 	
vært, hvordan samarbeidet i prosjektet har vært, måloppnåelse og positive og negative erfaringer 
med en alternativ arbeidsmåte	. Videre har vi vurdert tilsiktede og utilsiktede virkninger av 	
forvaltningspraksi	sen	 som testet i prøveprosjektet. 	Dette gir 	til sammen	 et evalueringsgrunnlag for 	
å kunne vurdere om forvaltningspraksisen 	i prøveprosjektet	 kan fungere som en standardisert 	
forvaltningspraksis i	 tillegg	 til dagens praksis	. 	
1.3	 	Hvilke prosjekt og oppgaver omfattes? 	 	
I prøveprosjektet inngår p	lanlegging og utbygging av ny E39 på strekningen mellom Røyskår i Lyngdal 	
kommune og Ålgård i Gjesdal kommune	. Dette inkluderer nødvendige kryssløsninger, tilkomstveier, 	
anleggs	- og riggområder, massetak, overvannshåndtering, utslipp o.l. som følger av prosjektet, 	
herunder også alle områder som omfattes av reguleringsplaner for veiprosjektet som ikke er direkte 
kny	ttet til selve veiprosjektet. 	 	
Ved oppstart var 	prøveprosjektet delt i to delprosjekter; strekningen Ålgård	–Ualand	 og Ualand	–	
Lyngdal vest. 	Utbyggingsprosjektet ble sener	e delt i fi	re delprosjekter og består nå av	 følgende 	
strekninger 	(Nye Veier, 2021)	: 	
• 	Strekningen Lyngdal vest (Røyskår)	–Moi (Lyngdal, Kvinesdal og Flekkefjord kommuner i Agder 	
og Lund kommune i Rogaland)

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	13	 	
 
• 	Strekningen Moi	–Årrestad (Lund og Eigersund kommuner i Rogaland)	 	
• 	Strekningen Årrestad	–Bue (Eigersund og Bjerkreim kommuner i Rogaland)	 	
• 	Strekningen Bue	–Ålgård (Bjerkreim og Gjesdal kommuner i Rogaland).	 	
Figur	 1.1 	Kartutsnitt over strekningene som inngår i prøveprosjektet 	 	
 	
Kilde: Nye Veier	 	
1.4	 	Organisering av 	rapporten	 	
Vi starter med å presentere evalueringsmodellen 	vi har brukt i arbeidet. Deretter går vi gjennom 	
bakgrunnen	 for prosjektet og vurderinger som ble gitt før prosjektet startet opp. Kapitlet viser hva 	
som ønskes oppnådd og hvilke 	risikofaktorer	 som ble vurdert før oppstart. 	Det redegjør også for 	
dagens gjennomføringsmodell	. Kapitlet	 gir dermed 	et sammenligningsgrunnlag for prøveprosjektet. 	
Deretter går vi gjennom organiseringen av prosjektet med planer, endringer og forutsetninger. I 
kapitlene 	5-8 går vi gjenn	om erfaringer som er høstet underveis, mens vi i kapittel 9 gir en kort 	
gjennomgang av et utviklingstiltak som kom i tillegg til de planlagte aktivitetene i prosjektet. 	I kapittel 	
10	 refererer vi hovedfunnene fra en oppsummerende intervjurunde gjennomført 	i mars	-april 2023. 	 	
I kapittel 	11	 oppsummerer vi funn og gir våre anbefalinger.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	14	 	
 	
2	 	Evalueringsdesign	 	
Prøveprosjektet startet opp i februar 2019, mens arbeidet med evalueringen ble påbegynt i august 
2019.	 I 2023	 besluttet Nye Veier og Riksantikvaren å avvikle prøveprosjektet gjennom en styrt 	
avvikling. 	I arbeidet med evalueringen har prøveprosjektet vært 	fulgt	 gjennom ulike metodiske 	
tilnærmeringer 	for å kunne gi et empirisk grunnlag for å kunne 	svare ut evalueringens mandat (jf. 	
avsnitt 	1.2	). 	
I dette kapitlet redegjør vi kort for 	hvordan evalueringen er lagt opp	 på et overordnet nivå. 	Vi har 	
også valgt å 	legge e	valueringsdesignet 	til grunn for presentasjon av funn og delanalys	er som 	
presenteres i de påfølgende kapitlene	. 	
2.1	 	Følgeevaluering og sammenlikning	 	
I tråd med bestillingen fra Nye Veier skulle Vista Analyse gjennomføre en følgeforskning. En slik 
evalueringsform betyr at man følger tiltaket (det vil si prøveprosjektet) fra det blir iverksatt, 
underveis i den prosessen det pågår, og til det er avsluttet	. Dette inne	bærer at 	tiltaket 	ikke bare skal 	
analyseres på 	ett	 tidspunkt, men	 som en løpende pro	sess. Når en slik prosess pågår kan 	
oppdragsgiver få innspill til forhold som bør endres, justeres eller fortsettes med. Ved avslutning av 
prosessen munner eva	lueringen ut i en vurdering av og svar på de overordnede spørsmålene som 	
ble stilt ved tiltaksstart, slik det gjøres i foreliggende rapport.	 	
Sammenlikning er sentralt i evalueringsstudier 	(Sverdrup, 2002)	, og kan utføres på forskjellige måter 	
og med forskjellig forskningsmessig fokus, avhengig av hva som studeres og hvordan det er mulig å 
etablere en 	sammenlikning	 for det som skal måles, og som man søker å utvikle. For å kunne studere 	
endring 	har vi 	tatt utgangspunkt i etablert praksis innenfor 	de	n arkeologiske kultur	miljøforvaltningen	 	
og sammenlignet med 	erfaringe	r og 	resultate	r fra prøveprosjektet. 	I sammenligningen	 forsøker vi å 	
fange opp alle virkninger, både tilsiktede og utilsiktede. 	I tillegg har 	vi konkretisert et målbilde, det 	
vil si en konkretisering av 	hva som	 ønskes oppnådd 	gjennom endringene prøveprosjektet 	
representerer. 	En sammenlikning mot et målbilde gir et grunnlag for å kunne 	vurdere i hvilken grad 	
forvaltningspraksisen 	møter de	 utfordringene som 	utløste prosjektet på en hensiktsmessig måte	, 	
hensyntatt eventuelle negative virkninger og merkostnader sammenlignet med dagens praksis. 	 	
Evalueringsopplegget	 	
I arbeidet med evalueringen 	har vi benyttet	 elementer fra OECDs modell for evaluering, kombinert 	
med retningslinjer fra offentlige veiledere og egne faglige bidrag (OECD, 2019; Finansdepartementet, 
2005; DFØ, 2007; Sverdrup, 2002 & 2014). Modellen deler områdene for evaluering i fire, som vist i 
Figur	 2.1. Det er: (1) 	Bakgrunn, utfordringer og utforming	; (2) prosesser og aktiviteter; (3) 	resultater 	
observert underveis	; og (4) måling av samfunnseffekter.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	15	 	
 
Figur	 2.1 	Opplegg for evalueringen	 	
 	
Kilde: Vista 	Analyse	 	
Hva ønskes oppnådd? Bakgrunn, utfordringer og utforming	 	
Den første delen danner sammenligningsgrunnlage	t. Dagens praksis 	er det viktigste 	
sammenligningsgrunnlaget for å vurdere 	virkningene i form av resultater fra prosjektet. 	
Utfordringene som søkes løst 	og målsettingene for prøveprosjektet, 	slik de er formulert i tilgjengelige 	
dokumenter, danner 	også 	et viktig utgangspunkt i denne studien.	 Gjennom målene tydeliggjøres	 hva 	
som ønskes	 oppnådd	, og hvordan man søker å 	realisere 	de	. Aktørenes 	vurderinger før oppstart er 	
viktig	e for å identifisere eventuelle 	utilsiktede virkninger av lovendringen som testes	. Potensielle 	
negative, eller uønskede utiksiktede virkninger	, kan også defineres som risikofaktorer	 som 	må følges 	
spesielt gjennom 	evalueringen	. Kapittel 	3 gir innhold	 til den først delen av evalueringen.	 Innenfor en 	
evalueringsfaglig kontekst er det i denne 	delen forsøkets programteori presenteres. 	 	
Organisering, planlagte aktiviteter og forutsetninger 	 	
Den andre delen 	(kapittel 	4) handler om organisering, prosesser og planlagte aktiviteter	, der vi også 	
går gjennom 	sentrale forutsetninger for at prosjektet skal kunne gjennomføres som planlagt. 	Vi 	
redegjør også for forutsetninger som er endret etter prøveprosjektet startet, 	og gir en overordnet 	
vurdering av konsekvensene 	endringene har hatt for prøveprosjektet. 	 	
Erfaringer, resultater og vurderinger 	underveis	 	
Den tredje delen handler om erfaringer som er gjort 	underveis i prøveprosjektet	, der 	det i første 	
rekke er prosjektdeltagerne og de løpende aktivitetene 	i prosjektet som danner datagrunnlaget. 	
Erfaringene er hentet inn gjennom deltagende observasjoner i arbeidsgruppemøter, intervjuer, en 
spørreundersøkelse	 og løpende observasjoner 	av ytre betingelser, 	oppnådde 	resultater og rapporter 	
fra prosjektet. 	Vi har valgt å rapportere denne delen gjennom tre kapitler	, kapittel 	5 til 	7 som retter 	
seg mot ulike faser og problemstillinger i prøveprosjektet. Bruk av inngrepsfrie metoder 	er viet et 	
eget kapittel	 (8). I en følgeevaluering er det de samme overordnede problemstillingene som gjelder 	
for hele 	perioden. Kapitlene under denne delen er derfor i noen grad overlappende som følge av 	at 	
samme vurderinger er gitt på ulike tidspunkt og gjennom ulike undersøkelser.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	16	 	
 
Samfunnseffekter 	– samlet evaluering av nytte (gevinster) og kostnader (ulemper)	 	
Den siste delen av evalueringen retter seg mot samfunnseffekter	. Her vurderes 	nytte	 og kostnader 	
ved 	forvaltningspraksisen som testes, 	og i hvilken grad og hvordan en endret forvaltningspraksis vil 	
kunne påvirke formålet 	bak kulturminneloven.	 I tillegg vurderes virkninger av 	samarbeidsformene 	
som prøves ut og bruk av inngrepsfrie metoder.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	17	 	
 	
3	 	Bakgrunn og 	vurderinger før 	
oppstart av prøveprosjektet	 	
I dette kapitlet går vi gjennom 	bakgrunnen for prosjektet og hvilke problemer eller utfordringer som 	
begrunner 	behovet for 	å 	teste en 	forvaltningspraksis 	som gjør det mulig å ferdigstille 	både 	
undersøkelser og utgravinger 	som 	omfattes av lov om kulturminner § 8 (jf. 	Tekstboks 	1.1) i tidlig fase 	
og før vedtatt	 reguleringsplan	. Vi redegjør for hva som ønskes oppnådd 	med endringen	, og 	mulige 	
utfordringer, eller såkalte utilsiktede virkninger som kan følge med 	forvaltningspraksisen	 som testes.	 	
Gjennomgangen er i all hovedsak basert på en dokumentgjennomgang der forarbeider, søknad	 og 	
søknadsbehandlingen danner det viktigste grunnlaget. 	 	
Kapitlet starter med en gjennomgang 	av hvordan planleggingen av en ny vei gjøres innenfor dagens 	
forvaltningspraksis	. Deretter går vi gjennom hvilke problemer og utfordringer 	gjeldende praksis 	
skaper innenfor Nye Veiers gjennomføringsmodell	, før vi 	ser nærmere på Riksantikvarens 	
vurderinger av p	røveprosjektet	. Dagens praksis gir 	sammenligningsgrunnlaget for evalueringen, 	
mens Riksantikvarens innspill identifiserer mulig utilsiktede virkninger og risikofaktorer som følg	e av 	
endringene som testes. 	Mulige util	siktede negative virkninger følges 	opp i de videre delene av 	
evalueringen. 	 	
Vi avslutter med 	en 	oppsummering der vi konkluderer med 	at det utløsende behovet for en 	
lovendring er manglende sammenhengen mellom 	krav og praksis som følger av kulturminneloven §	 	
8 og 	Nye Veiers oppgaver og mandat nedfelt i avtale mellom Nye Veier og Samferdsels	-	
departementet. 	 	
3.1	 	Planlegging av en ny vei	 innenfor gjeldende praksis 	 	
Et stort utbyggingsprosjekt må gjennom flere 	faser	 med planlegging, som vist i 	Figur	 3.1. 	
Utbyggingsprosjekter består av de tre hovedfasene planprogram, kommunedelplan og 
reguleringsplan. I tillegg 	kommer det en 	fase 	med 	grunnerverv etter	 vedtatt regul	eringsplan	 (Statens 	
Vegvesen, 2019a)	. 	
Figur	 3.1 	Planfasene i et veiprosjekt	 ved 	tradisjonell gjennomføring	. Statens vegvesen	 	
 	
Kilde: Statens vegvesen	 	
Planprogrammet 	er første steg i planleggingen av en stor vei. Statens vegvesen eller Nye Veier 	
utarbeider forslag til planprogram, men det er politikerne i de berørte kommunene som til slutt 
fastsetter programmet 	(Statens Vegvesen, 2019a)	. 	
I planprogrammet blir det stilt krav til hva som skal utredes på senere planstadier. Utredningene 
sammenfattes i en 	konsekvensutredning	 (KU)	. Konsekvensutredningen blir utarbeidet en gang i løpet 	
Plan	-program	
Kommune	-	delplan og konsekvens	-	utredning	
Reguleringsplan	Grunnerverv

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	18	 	
 
av planprosessen, som regel i forbindelse med enten kommunedelplanen eller reguleringsplanen 
(Statens vegvesen, 2019b)	. KU	-forskriften 	regulerer hva som skal utredes i en konsekvensutredning. 	
§21 i 	KU	-forskriften 	angir 	hvilke 	faktorer	 som skal 	identifiseres og beskrives. Kulturminner og 	
kul	turmiljø	 (begrenset til kulturminner som 	allerede	 er kjent/registrert)	 er blant faktorene som 	
omhandles av paragrafen, i tillegg til en rekke andre 	forhold 	som kan bli påvirket med konsekvenser 	
for miljø og samfunn. 	Beskrivelsen skal omfatte positive, negative, direkte, indirekte, midlertidige, 	
varige, kortsiktige og langsiktige virkninger.	 	
Alle kommuner har en 	kommuneplan	 som grunnlag for virksomheten i kommunen. Det kan 	
utarbeides kommunedelplan for bestemte områder eller temaer 	(Statens vegvesen, 2019c)	. 	
Planlegging av større veiprosjekter er et tema som normalt behandles gjennom en kommunedelplan, 
som da blir andre steg i planleggingen av en stor veiutbygging. Etter avtale med berørt kommune, 
utarbeider Statens vegvesen eller Nye Veier forslag til kommune	delplan. Men det er politikerne i den 	
berørte kommunen som til slutt vedtar planen. Kommunedelplanen inneholder overordnede 
prinsipper for den framtidige veiutbyggingen. Valg av endelig trasé, plasseringer av kryss, 
veistandard, bruk og vern av arealer n	ær veien og byggegrenser er sentrale avklaringer som tas i en 	
kommunedelplan.	 	
Reguleringsplanen 	er tredje og siste steg i planleggingen av en stor veiutbygging 	(Statens vegvesen, 	
2019d)	. Det er en detaljering av det som er vedtatt i kommunedelplanen.	 Under utarbeidelsen av 	
reguleringsplanen 	må fylkeskommunen utføre arkeologiske registreringe	r i området som blir berørt 	
av 	reguleringsplanen	. Statens vegvesen eller Nye Veier utarbeider forslag til reguleringsplan, men 	
det er politikerne i den berørte kommunen som til slutt vedtar planen. Reguleringsplanen sier hvilket 
areal Statens vegvesen eller Nye Veier trenger til den 	frem	tidige veien og hvordan arealene inntil 	
veien er tenkt brukt.	 	
Statens vegvesen eller Nye Veier må skaffe seg rettigheter til de arealene som blir beslaglagt i 
forbindelse med bygging eller utvidelse av en vei, denne prosessen kalles 	grunnerverv 	(Statens 	
vegvesen, 2019e)	. Grunnervervet blir gjort på bakgrunn av vedtatt reguleringsplan.	 Arkeologiske	 	
undersøkelser/u	tgravinger gjøres innenfor dagens praksis etter 	en reguleringsplan er 	vedtatt, dvs	. i 	
samme fase som det arbeides med grunnerverv. 	 	
I en tradisjonell gjennomføringsmodell etter statens prosjektmodell vil forprosjektfasen normalt 
omfatte kommunedelplan og reguleringsplan 	(Finansdepartementet, 2019)	. Investeringsbeslutning 	
og 	endelig godkjenning av prosjektet 	fattes av Stortinget etter 	ekstern kvalitetssikring av 	
styringsdokument og kostnadsestimat (KS2)	. Frem	 til 2019 	var det et krav at både reguleringsplan og 	
siste eksterne kvalitetssikring (KS2)	, måtte være	 gjennomført før 	Stortinget kunne behandle 	og gi en 	
endelig godkjenning 	av prosjektet	. Detaljprosjektering, 	anskaffelser, 	grunnerverv og arkeologiske 	
undersøkelser	 har tradisjonelt vært 	gjennomført 	etter	 Stortingets godkjenning	, noe som har gitt et	 	
tids	vindu	 fra vedtatt reguleringsplan foreligger til anleggsarbeidet kunne starte opp. 	Se 	Vista Analyse 	
(2015)	 for en 	nærmere	 oversikt over sammenhengen 	mellom beslutningsprosessene i statens 	
prosjektmodell og 	planprosessene som følger av plan	- og bygningsloven.	 	
I 2019 ble det gitt en åpning for at 	Statens vegvesen kunn	e gis klarsignal til et prosjekt før 	
reguleringsplan var vedtatt. 	Det ble i første omgang 	åpnet for en prøveordning der to mulige 	
modeller skulle testes ut. 	Endringen gir muligheter for tidligere involvering av entr	eprenør	 og 	en 	
raskere gjennomføring av vedtatte prosjekter	. Vi har ikke innsikt i erfaringer som er gjort 	etter denne 	
endringen. Når vi i denne rapporten refererer til «tradisjonell gjennomføring» mener vi 	etablert 	
praksis før 	endringen i 	2019.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	19	 	
 	
3.2	 	H	va er problemet	? Hv	orfor et forsøksprosjekt? 	 	
Nye Veier	s oppgave 	er 	å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde 	veie	r og sikre	 gjennomføring av den 	
samlede porteføljen 	som overføres til selskapet raskere og mer kostnadseffektivt enn om disse 	
oppgavene hadde blitt løst på tradisjonell måte 	(Samferdselsdepartementet og Nye Veier, 2015)	. 	
Dette krever at selskapet må utfordre 	det etablerte ved å ta i bruk nye løsninger og prosjektmetoder.	 	
Nye Veier overtar ansvaret for prosjektene etter gjennomført konseptvalgutredning og KS1, og skal 
dermed ikke gjennom en ekstern andre kvalitetssikring (KS2). Nye Veier har dermed klarsignal for at 
prosjektet skal gjennomføres 	idet prosjektene overføres til Nye Veier	, og er ikke avhengig av å vente 	
på 	en	 beslutning i Stortinget etter KS2	 for å kunne starte 	prosjektet	. 	
Nye Veier er underlagt det samme lovverket som 	Statens vegvesen, men 	har en større frihetsgrad i 	
planleggingen	 enn Statens vegvesen tradisjonelt har hatt	 som følge av andre beslu	tningsprosesser, 	
organisering og 	selskapets mandat	. Nye Veier	 har også 	valgt 	en litt annen modell for planfasen ved 	
at flere oppgaver gjennomføres parallelt	. Planfasene i Nye Veiers gjennomføringsmodell er vist i 	
følgende figur: 	 	
Figur	 3.2 	Planfasene i et veiprosjekt	 i Nye Veier	 	
 	
Kilde: Nye Veier	 	
 
De ulike planfasene kan gjøres uten opphold	 mellom fasene, 	der flere aktiviteter 	også 	kan 	gå 	
parallelt. 	På strekningen E39 	Lyngdal	-Ålgård har det vært gjennomført to runder med 	planprogram, 	
men det er ikke gitt at 	det alltid skal være en runde med planprogram 2. 	 	
Gjennomføringsmodelle	n legger opp til at anleggsarbeidet skal kunne starte opp så raskt som mulig, 	
fortrinnsvis uten opphold i tid fra en reguleringsplan er vedtatt til anleggsarbeidet kan starte. 	 	
Utfordringen 	innenfor dagens regelverk 	er at 	arkeologiske undersøkelser/	utgravi	nger først kan 	
gjennomføres i etterkant av vedtatt reguleringsplan, og ikke som en del av plan	prosessen eller med 	
hjemmel i overordnet plan (kommune	-/kommunedelplan). 	Dette følger av kulturminneloven fra 	
1978 	der det ble innført et prinsipp	 om 	at forholdet til automatisk fredete kulturminner 	må	 avklares 	
under arbeidet med reguleringsplan (§ 8 	fjerde ledd	, jf	. Tekstboks 	1.1). Det 	frem	går av 	loven at det 	
er forslag om reguleringsplan som utløser undersøkelsesplikt og mulighet til å få kartlagt ikke	-kjente 	
automatisk fredete kulturminner. Tiltak som er i samsvar med reguleringsplan vedtatt etter 
kulturminnelovens ikrafttredelse 15. feb. 1979, kan normalt gj	ennomføres.	 	
Ved lovendring 21.4 1989 nr. 17 ble det samme prinsippet gjort gjeldende for bebyggelsesplaner og 
for områder som i kommuneplanens arealdel er utlagt til byggeområder, og der vedkommende 
myndighet har sagt seg enig i arealbruken. Bestemmelsen ble innført s	om en 	
hensiktsmessighetsregel for tilfeller der kommunen ønsker en fullstendig avklaring av mulige 
konflikter allerede på kommuneplanstadiet. Kulturminneloven åpner 	med andre ord 	for at 	
nødvendige avklaringer kan gjøres på overordnet plannivå, men begrense	r muligheten til 	
arealformålet bygg og anlegg. 	Tolkningen er at 	dette 	ikke gjelder for 	formålet samferdselsanlegg og 	
Planprogram	Kommunedelpan	Planprogram 2	/ 	konsekvens	-	utredning	
Reguleringsplan og 	
konsekvens	-	
utredning	
Grunnerverv

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	20	 	
 
teknisk 	infrastruktur	. Det kan da hevdes at det er knyttet ulike rettsvirkninger til de nevnte formålene 	
etter kulturminneloven § 8 	fjerde ledd	. 	
Som et ledd i 	arbeidet med	 å forenkle, fornye og forbedre planlegging og utbygging av viktige 	
veistrekninger i Norge, ønske	t Nye Veier et prøveprosjekt der muligheten for dispensasjon fra 	
lovbestemmelsene om automatisk fredning på kommune(del	-)plannivå gjøres gjeldende også for 	
formålet 	samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur.	 I praksis innebærer 	dispensasjonen at det 	åpnes 	
for at 	arkeologiske 	registre	ringer og 	undersøkelser/	utgravinger 	gjøres tidligere i planprosessen	, før 	
reguleringsplanen 	vedtas	. 	
Nye Veier søkte om dispensjonen fra 	kulturminneloven § 8 fjerde ledd. 	I søknadsbehandlingen ble 	
det i stedet valgt en løsning 	der 	nødvendige arkeologiske utgravinger i prosjektet 	som hovedregel 	
skulle gjennomføres etter disp	ensasjonsbehandling, jf. Kulturminneloven § 8 første ledd og 	
kulturminneloven §	 14 andre ledd 	(Nye Veier, 2021)	. Dette er en annen løsning enn 	den Nye Veier 	
opprinnelige søkte om. Det er valgte løsning som naturlig nok er gjenstand for følgeevalueringen. 	 	
3.2.1	 	Prosjektutløsende behov	 	
I søknaden	 til Riksantikvaren 	peker Nye Veier på 	at de oppfatter at det er en 	manglende 	
sammenheng mellom 	Nye Veiers gjennomføringsmodell og krav som følger av avtalen mellom Nye 	
Veier og Samferdsdepartementet og den faktiske rettssituasjon og forvaltningspraksis. 	For å kunne 	
oppfylle selskapets målsettinger om 	en 	raskere og 	mer kostnadseffektiv gjennomføring 	av 	
utbyggingsprosjekter enn en tradisjonell gjennomføring	 gir muligheter til	, argumenterer Nye Veier 	
for 	nødvendigheten av å flytte arkeologiske 	under	søkelser (	utgravi	nger) tidligere i planprosessen.	 	
Manglende sam	menheng mellom krav og forvaltningspraksis som følger av kulturminneloven 	§ 8, og 	
krav som følger av avtalen mellom Nye Veier 	og Samferdselsdepartementet	, er der	med det 	
bakenforliggende problemet som begrunner 	prøveprosjektet.	 	
3.3	 	Forsinker 	arkeologi	? Riksant	ikvarens innspill	 og merknader	 	
I sin vurdering av søknaden fra Nye Veier 	viser 	Riksantikvaren 	til at de i den løpende 	saksbehandling 	
for dispensasjonssaker av større vei	anlegg	 	ikke 	har mottatt	 	henvendelser fra 	
vei	sektoren/vei	myndigheten om at kultur	miljø	forvaltningen er et forsinkende ledd i for	bindelse med 	
vei	utbygging.	 	
Riksantikvaren peker på andre 	forhold 	som 	etter deres erfaringer bidrar til forsinkelser: 	 	
• 	Manglende	 tilg	ang til arealer som omfattes av planene. 	Dette forsinker	 både gjennomføring	en	 	
av registreringer og 	utgravi	nger. 	Manglende tilgang til arealer	 skyldes at tiltakshaver ikke har 	
sikret tilgang til arealene gjennom nødvendige avtaler eller ekspropriasjon	 i forkant	. 	
• 	Endringer av tiltakene fra tiltakshavers side (endring av hovedtras	é som følge av manglende 	
grunnundersøkelser i forkant, tilførselsveier, deponiområder osv.).	 som gjør at Riksantikvaren 	
må fatte 	nye 	vedtak etter 	kulturminneloven	 §§ 8 og 10	, etter at reguleringsplaner er vedtatt og 	
underveis i utbyggingen	. 	
Riksantikvaren 	vurderer samarbeidet mellom 	kulturmiljøforvaltningen og veimyndighetene som 	
godt	 og refererer blant annet til en spørreundersøkelse 	blant 	planleggere i Statens vegvesen og 	
saksbehandlere i kulturmiljøforvaltningen fra 2009 der dette bekreftes.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	21	 	
 	
3.3.1	 	Vår vurdering	: Manglende samsvar mellom 	gjelden	de lov og 	-forvaltning og 	
avtalene mellom Samferdselsdepartementet og Nye Veier	 	
Regjeringens formål	 med opprettelsen av Nye Veier var å oppnå en 	mer helhetlig utbygging og større 	
kostnadseffektivitet for 	prioriterte veistrekninger	. Raskere utbygging enn 	det 	som var praksis da 	
selskapet ble opprettet står sentralt i begrunnelsen 	bak etableringen av Nye Veier	. 	
 	Gjennom mer helhetlig, sammenhengende og rasjonell utbygging og mer langsiktig og 	
forutsigbar finansiering, legger regjeringen opp til at utbyggingsselskapet 	raskere bygger ut 	
hovedvegnettet	 som binder landet sammen og knytter hovedvegnettet i Norge effektivt til 	
hovedvegnettet i utlandet.	 	
(Meld. St. 25 (2014	-2015) På rett veg , s. 6)	 	
Lang 	planleggings	- og utbyggingstid 	i en tradisjonell gjennomføring 	kan i stor grad tilskrives etablerte 	
beslutningsprosesser og regelverk	, samt 	manglende forutsigbarhet o	m finansiering 	og når endelig 	
beslutning om gjennomføring fattes 	(Vista Analyse, 2015)	. Opprettelsen av Nye Veier	 med tilhørende 	
overføring av en portefølje og en 	forutsigbar 	finansieringsramme, 	gir 	muligheter	 for 	en 	
gjennomføringsmodell der 	mer kan gjøres i parallel	l og med 	kortere tid mellom ulike faser. 	Nye 	
Veiers gjennomføringsmodell legger opp 	til å utnytte dette handlingsrommet for å kunne realisere 	
en rask 	og kostnadseffektiv 	utbygging 	av prioriterte prosjekter.	 	
Gjennomføringsmodellen legger opp til at 	anleggsarbeidene skal kunne starte så snart 	en 	
reguleringsplan er vedtatt	. Det er etter dagens forvaltningspraksis mulig med anleggsstart 	
umiddelbart etter reguleringsplan og før de arkeologiske utgravingene er gjennomført, men 	ikke	 i de 	
områdene der det det skal gjennomføres arkeologiske utgravinger.	 Nye Veier ønsker at 	forholdet til 	
automatisk fredete kulturminner avklares fullstendig (dvs. registrering, dispensasjon og 	utgravi	ng) i 	
løpet av planprosessen	 og før ve	dtatt reguleringsplan. Dette gir Nye Veier større mulighet til å 	
optimalisere anleggsdriften i prosjektene. Mer effektiv anleggsdrift kan bety lavere kostnader 
og/eller tidligere ferdigstilling av prosjektene. 	 	
Vi merker oss at Nye Veier i 	forarbeidene viser til et godt samarbeid med de ulike aktørene i 	
kulturm	iljø	forvaltningen, og at Nye Veier har gitt uttrykk for at 	kulturminneforvaltningen 	strekker 	
seg langt for å tilpasse seg og imøtekomme 	Nye Veiers behov	 og 	frem	drift i prosjektene	. Nye Veiers 	
erfaringer sammenfaller dermed med Riksantikvarens 	og Statens vegvesens erfaringer 	om at 	
samarbeidet mellom veisektoren og 	kulturmiljøforvaltningen	 er konstruktivt og godt. Det er dermed 	
ikke kulturm	iljø	forvaltningens arbeid	, arbeidsprosesser eller samarbeid med veiutbygger som ligger 	
bak ønsket om å flytte arbeidet med 	arkeologiske registreringer og utgravinger tidligere i	 	
planprosessen. 	Det er 	også 	presisert at det er 	eksisterende lover og 	forvaltningspraksis	 som fører til 	
utsatt anleggsstart	 i Nye Veiers gjennomføringsmodell	, ikke manglende effektivitet hos den enkelte 	
forvaltningsinstitusjon. 	 	
Riksantikvarens merknader 	om at kulturminneforvaltningen ikke forsinker veiutbyggingen i en 	
tradisjonell gjennomføringsmodell	, er 	på denne bakgrunn	 i begrenset grad relevant. 	I en tradisjonell 	
gjennomføringsplan 	etter 	statens prosjektmodell gjennomføres normalt KS2 (kvalitetssikring av 	
styringsdokument og kostnadsanslag) etter vedtatt reguleringsplan. Investeringsbeslutningen og 
dermed vedtak om igangsetting fattes etter KS2. Arbeidet med grunnerverv og kontrakt med 
ent	reprenør starter etter investeringsbes	lutningen er fattet, og kan også erfaringsmessig ta tid.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	22	 	
 
Dette gir e	t tids	vindu	 for arkeologiske undersøkelser, 	registre	ringer og eventuelt utgravinger	, uten 	
at dette arbeidet nødvendigvis påvirker 	når anleggsarbeidene kan starte opp	. 	
I Nye Veiers gjennomføringsmodell er 	det lagt opp til at kontrakt med entreprenør og grunnerverv 	
skal kunne 	gjøres tidligere 	i prosessen 	der dette vurderes som hensiktsmessig. 	I denne modellen vil	 	
arkeologiske undersøkelser 	kunne medføre en senere oppstart av anleggsarbeidet	, fordi 	de 	
arkeologiske arbeidene 	etter dagens regelverk først kan starte når reguleringsplanen er vedtatt. 	 	
Punktet om at manglende 	tilgang til arealer 	forsinker	 arbeidet med registrering og 	utgraving	 er 	
derimot	 en 	mer	 relevant påpeking. 	For at 	den ønskede endringen i Kulturminneloven skal 	kunne 	
bidra til tidligere anleggsstart, krever det at Nye Veier sikrer nødvendig tilgang til 	de aktuelle arealene 	
tidligere, 	slik 	at de som skal gjennomføre de arkeologiske arbeidene får best mulig rammebetingelser. 	
Feltarbeid er 	ofte sesongarbeid	. I større prosjekter må de som skal har ansvaret for 	feltarbeidet som 	
hovedregel leie inn eksterne ressurser til dette arbeidet. 	Forutsigbarhet og tilgang til arealene som 	
skal undersøkes	, er 	derfor 	viktig 	for 	frem	drift og effektivitet i arbeidet. 	 	
Hvorvidt r	isikoen for endringer etter reguleringsplanen er 	vedtatt og underveis i utbyggingen 	som 	
krever nye 	vedtak etter 	kulturminneloven	 §§ 8 og 10	, er større eller	 mindre i Nye Veiers 	
gjennomføringsmodell enn i en tradisjonell gjennomføringsmodell	, har vi ikke grunnlag for å kunne 	
vurdere	. Endringer underveis i utbyggingen 	eller etter reguleringsplan er vedtatt	, gir uansett en risiko 	
for forsinkelser	 utover det som eventuelt følger av behovet for nye vedtak etter kulturminneloven. 	
Om en faseforskyvning a	v arbeidet med kulturminneforvaltningen 	påvirke	r risikoen for 	nye vedtak 	
senere i prosessen, vil være et tem	a som vil søkes belyst gjennom evalueringen. 	Det vil uansett kreve 	
et større empirisk grunnlag der flere prosjekter gjennomført og etter 	Nye Veieres 	
gjennomføringsmodell og en tradisjonell gjennomføringsmodell 	inngår	 for å kunne 	vurdere hvilken 	
modell som gir størst sannsynlighet for endringer med behov for nye vedtak etter kulturminneloven 
underveis i utbyggingsfasen.	 	
3.4	 	Øvrige merknader 	fra 	Riksantikvaren	 	
Riksantikvaren 	tar 	opp flere forhold 	med relevans for prøveprosjektets utforming og 	mulig utilsiktede 	
virkninger	 av forvaltningspraksisens som 	ønskes prøvd	. Vi går gjennom innspillene	 med en kort 	
drøfting og redegjørelse for hvordan innspillet er 	ivaretatt	. 	
3.4.1	 	Prøveprosjektet fraviker 	prinsippene om samordning 	og 	avklaring av 	
konflikter mellom arealbruk og miljøinteresser i forbindelse med en 
planprosess	 	
Prøveprosjektet innebærer at	 kulturminnetemaet 	tas ut fra 	de øvrige temaene 	som 	omhandles	 i KU	-	
forskriften	 §21. 	Ifølge	 Riksantikvaren fravikes da 	prinsippene om samordning 	og 	avklaring av 	
konflikter mellom arealbruk og miljøinteresser i forbindelse med en planprosess	, jf. bestemmelsene 	
i kulturminneloven og plan	- og bygningsloven	. Innspillet støttes av 	en 	referanse til et brev 	fra 	Klima	- 	
og miljødepartementet	 (KLD)	 til Byrådet i Oslo kommune datert 2.5.2016 	der 	det skrives	: Det som 	
blir avdekket i forbindelse med arkeologiske undersøkelsene skal være beslutningsrelevant 
informasjon. For kulturminneforvaltningen er det derfor helt avgjørende at forholdet til automatisk 
fredete kulturminner avklares samtidig med andre interesse	r, som for eksempel naturvern og jordvern, 	
i forbindelse med områderegulering. Dette støtter opp under målet o	m tidlig avklaring og

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	23	 	
 
forutsigbarhet i planprosessen. I henhold til kulturminnelovens bestemmelse skjer dispensasjon fra 
automatisk	 fredning gjennom det kommunale planvedtaket, jf. kml. § 8 fjerde ledd. Dette gjelder både 	
områderegulering og detaljregulering	. 	
Riksantikvaren	s vurdering var 	at 	et prøveprosjekt 	derfor	 også 	burde 	omfatte øvrige miljøtema som 	
skal vurderes i arealplansammenheng, jf. KLDs brev sitert over. 	 	
Kommentar:	 Innspillet ble ikke tatt til følge ved utformingen av prøveprosjektet. 	I evalueringen følger 	
vi opp 	mulige konsekvenser av 	at 	kulturminnetemaet 	tas ut og utredes for seg på et tidligere 	
tidspunkt enn de øvrige 	miljøtemaene som skal behandles i arealsammenheng. 	I tråd med innspillet 	
fra departementet	, legger vi	 vekt på 	at 	det som blir avdekket i forbindelse med arkeologiske 	
undersøkelser skal være beslutningsrelevant 	informasjon. 	Vår forståelse av beslutningsrelevant	 	
informasjon	 er at det som	 avdekkes 	inngår i beslutningsgrunnlaget på en 	må	te som gjør at det	 bli	r 	
vurdert og veid i sammenheng med øvrige hensyn, herunder mi	ljø og øvrige fagområder som skal 	
behandles i konsekvensutredningen. 	 	
Riksantikvaren peker 	videre	 på at e	n endring av 	kulturminneloven	 § 8 	fjerde ledd	 til også å omfatte 	
arealformål § 11	-7, 2, 	vil kunne bli et spørsmål om hvorvidt det også skal gjelde for de øvrige 	
arealformålene i 	plan og bygningsloven	. Hvilke konsekvenser endringen som testes i 	prøveprosjektet 	
eventuelt vil ha for de øvrige 	arealformålene	, og om endringen også bør gjelde for flere områder, 	
ligger utenfor denne evalueringens mandat å belyse. 	 	
3.4.2	 	En registrering 	på kommunedelplannivå omfatter større arealer 	og kan kreve 	
mer ressurser	 	
En registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med planlegging av større veianlegg 
på kommuneplannivå vil omfatte store arealer. Dette vil også gjelde arealer som senere ikke vil bli 
berørt av utbyggingen eller være aktuelle i forbindelse	 med utarbeidelse av reguleringsplan. 	
Riksantikvaren peker på at b	redden på veitraseene på kommuneplannivå kan være 2	–400 meter. I 	
tillegg vil det i noen tilfeller foreligge flere alternativer. 	Det pekes på at o	ppfyllelse av 	
undersøkelsesplikten på kommun	eplannivå vil innebære betydelig mere arbeid for kulturminne	-	
forvaltningen enn på 	reguleringsplannivå, noe som igjen vil kreve større ressurser enn i dag, både 	
økonomiske og personellmessig.	 	
Kommentar:	 Det er satt som premiss 	for prøveprosjektet 	at 	kulturmiljøforvaltningen	 ikke skal 	
påføres merkostnader ved prøveprosjektet. Prosjektet finansieres av Nye Veier. 	 	
Nye Veier er tiltakshaver ved gjennomføring av veianlegget og 	er 	derfor ansvarlig for å finansiere 	
arkeologiske registreringer og 	utgravi	nger i tråd med kulturminneloven §§ 8, 9, 10 og evt. § 14. 	
Finansiering av publisering inngår 	også 	i tiltakshavers ansvar.	 	
Da prosjektet legger til grunn registrering av en bredere korridor enn ved normal forvaltningspraksis, 
stor grad av metodeutvikling og utgraving før reguleringsplanvedtak, er det sannsynlig at omfanget 
og kostnader for registreringer og utgravinger kan vis	e seg å bli større enn de ville ha vært dersom 	
ordinær forvaltningspraksis var fulgt. 	Det vil trolig også være behov for mer innsats	personell fra 	
tiltakshavers side sammenlignet ved normal forvaltningspraksis	. Det 	frem	går av prosjektplanen at 	
det er avklar	t at 	Nye Veier skal dekke merkostnadene som følger av dette.	 Det er også presisert at 	
utgifter til de arkeologiske forvaltningsmuseene, fylkeskommune	ne	 og Riksantikvaren vil bli dekket i 	
tråd med behov for deltakelse i møter, planlegging, registrering og utgraving.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	24	 	
 	
3.4.3	 	Tilgang til arealer og 	mulige konflikter med 	grunneiere 	 	
Riksantikvaren 	peker	 også 	på 	at en 	utfordring	 ved å oppfylle undersøkelsesplikten i kulturminneloven 	
§ 9 på kommuneplannivå er behov for tidlig avklaring knyttet til tilgang til arealer og tilpasninger i 
forhold til jordbruksinteresser. 	Det presiseres at 	Nye Veier 	må 	være forberedt på å stille med 	
nødvendige økonomiske ressurser til gjennomføring av omfattende arkeologiske undersøkelser og 
sørge for tilgang for kultur	miljø	forvaltningen til arealene slik at disse kan få utført sine registreringer 	
uten forsinkelser og på barmark. 	 	
Kommentar:	 Tilstrekkelig økonomiske ressurser og rammebetingelser som gjør det mulig for 	
kultur	miljø	forvaltningen å gjennomføre 	oppgavene og forvalte sitt ans	var på kulturminneområdet, 	
er 	en forutsetning	 for prøveprosjektet. 	Dette er en forutsetning som følges opp som en del av 	
evaluering. 	Det samme gjelder tilgang til arealer. 	 	
3.4.4	 	Inngrepsfrie metoder	 	
Riksantikvaren peker 	på at i	nngrepsfrie metoder, som flyfotografering, lidar, geofysikk mm. ikke 	
alene 	kan 	oppfylle k	ulturminneloven	 § 9. 	Riksantikvaren vurderer at a	ndre og mer tradisjonelle 	
arkeologiske metoder som krever at det gjøres inngrep i marken, f.eks. maskinell sjakting og 
prøvestikking, normalt 	må	 gjennomføres	, og mener at Nye Veier må garantere 	for at nødvendige 	
arkeologiske metoder kan gjennomføres på de arealer der kulturminneforvaltningen mener det er 
relevant.	 	
Kommentar:	 Fra prosjektplanen 	frem	går det at 	inngrepsfrie metoder 	skal testes	 i stor skala	, for å 	
vurdere om det kan bidra til å redusere behovet for maskinell sjakting ved 	registrering.	 Dette er 	
fremmet som et delmål ved prosjektet. 	Det er rimelig å legge til grunn at det 	er 	resultatet av 	
utprøvingen 	som 	vil være førende for om, og i hvilken grad, inngrepsfrie metoder 	erstatter bruk av 	
mer tradisjonelle metoder.	 Hvordan denne delen av 	prøveprosjektet gjennomføres, er et tema for 	
evalueringen. 	 	
3.4.5	 	Risiko for at 	det 	gjennomføres utgravinger som ikke berøres av utbyggingen	 	
Riksantikvaren viser til at 	utgravi	nger som gjennomføres på bakgrunn av dispensasjonsvedtak fattet 	
på kommuneplannivå, vil kunne føre til at det gjennomføres utgravinger av kulturminner som det 
senere viser seg at ikke vil bli berørt av utbyggingen, da en reguleringsplan for et samferdselsa	nlegg 	
normalt omfatter mindre arealer enn hva som er avsatt på kommuneplannivå. 	Dette vurderes i 	
tilfelle som uheldig. 	 	
Kommentar:	 Problemstillingen følges opp gjennom evalueringen.	 Risikoen det pekes på er reell, og 	
det må 	også forventes at 	enkelte kulturminner 	som 	havner utenfor utbyggingsområdet graves ut. 	
Spørsmålet er i hvor stor grad dette skjer, og hvilke tiltak som gjøres for å minimere risikoen for 
unødvendige utgravinger. 	Utgravinger av kulturminner som ikke berøres av utbyggingsprosjektet vil 	
være en kostnad, eller en negativ og 	utilsiktet	 virkning av forvaltningspraksisen som pr	øves ut. 	
Kostnadene må vurderes mot eventuelle 	nyttevirkninger	 av endret forvaltningspraksis.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	25	 	
 	
3.4.6	 	Ressursbruk og 	formål med 	kulturminneloven	 	
Riksantikvaren peker på at utgravinger av 	kulturminner på kommuneplannivå vil bli dyrere og mer 	
omfattende enn nødvendig,	 og legge beslag på begrensete ressurser. 	Det etterlyses også en 	
vurdering av i hvilken grad en slik praksis vil være i strid med nasjonal politikk på området og i strid 
med kulturminnelovens formål. 	 	
Kommentar: 	Noe av formålet med 	prøveprosjekt	 er å teste nye løsninger, herunder praksisendringer 	
og 	begrensede forsøk som kan danne grunnlaget for eventuelle lovendringer. 	Lovens formål	 er en 	
viktig del av evalueringsgrunnlaget for 	å vurdere konsekvensene av en eventuell lovendring	. 	
Kulturminnelovens formål er: 	 	
 Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår 	
kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø	- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt 	
ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemater	iale og som varig grunnlag for 	
nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Når det 
etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne 
lovs formål.	 	
Kulturminneloven § 1 Lovens formål (Lovdata)	 	
I en vurdering av ressursbruk er det konsekvensene for den samlede ressursbruken som er relevant 
å vurdere. Dersom økt ressursbruk i tidligfase kan gi innsparinger i senere faser, og/eller endringen 
utløser samfunnsøkonomiske gevinster som forsvarer økt re	ssursbruk	 i planfasen	, kan en endring 	
som isolert sett gir økt ressursbruk likevel være samfunnsøkonomisk lønnsom. Evalueringen gir ikke 
en full samfunnsøkonomisk analyse av forsøket, men identifiserer mekanismer og virkninger med 
betydning for den samfunn	søkonomiske lønnsomheten	 av 	en endring av forvaltningspraksis	 ved at 	
det gis dispensasjon fra kulturminneloven § 8	 første	 ledd	, slik at arkeologiske undersøkelser kan 	
ferdigstilles før reguleringsplan	. 	
3.5	 	Oppsummering 	 	
Gjennomgangen av forarbeidene 	til prøveprosjektet viser at prosjektet er utløst av manglende 	
sammenheng mellom krav og forvaltningspraksis som følger av kulturminneloven §	 8 og krav som 	
følger av avtalen mellom Nye Veier og Samferdselsdepartementet. 	 	
Prøveprosjektet innebærer 	at det gis 	dispensjon 	til inngrep i automatisk fredete kulturminner	 etter	 	
kulturminneloven 	§ 8	 første	 led	d. 	Dette gjør at 	de arkeologiske arbeidene kan være ferdige innen 	
reguleringsplanen er ferdig behandlet og vedtatt	. Ved at de 	arkeologiske	 arbeidene, inkludert 	
utgravinger er ferdigstilt, kan Nye Veier i større grad enn i dag planlegge for en helhetlig 
gjennomføring der 	anleggsarbeidet og veiutbyggingen optimaliseres mht til tid og kostnad. 	I dagens 	
praksis kan deler av veiarbeidet starte når reguleringsplanen foreligger, men dersom det 	er funn som 	
krever dispensasjon og utgraving må anleggsstart i disse områdene vente til utgravingene er ferdig. 	 	
Tidligere erfaringer og undersøkelser som viser at 	kultur	miljø	forvaltningen ikke forsinker fremdriften 	
i veiprosjekter er bare delvis relevant. Erfaringene 	er gjort under en	 annen gjennomførings	modell og 	
beslutningsprosess	, som gir	 et tids	vindu	 fra vedtatt reguleringsplan foreligger til anleggsarbeidet kan 	
starte opp. 	Dette gir også muligheter for å gjennomføre arkeologiske undersøkelser etter 	
reguleringsplanen foreligger uten at fremdriften påvirkes. 	I Nye Veiers gjennomføringsplan, og krav

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	26	 	
 
som er stilt om 	en raskere gjennomføring, 	vil 	undersøkelser og utgravinger s	om gjøres etter vedtatt 	
reguleringsplan kunne 	utsette oppstart og/eller begrense mulighetene til en 	helhetlig	 planlegging 	
der anleggsarbeidet og utbyggingsprosjektet optimaliseres	. Det er ikke grunnlag for å anta at 	
kulturminneforvaltningen kan	 gjennomføre arbeidet med registreringer og undersøkelser raskere 	
enn de gjør	 i dag. 	Dersom 	anleggsarbeidene	 skal kunne 	starte 	tidligere enn det som er mulig i en 	
tradisjonell gjennomføringsmodell	, må derfor	 de arkeologiske arbeidene flyttes tidligere i prosessen.	 	
En raskere gjennomføring av veiprosjekter 	i henhold til avtalen mellom Nye Veier og 	
Samferdselsdepartementet	, krever 	en mer komprimert plan	- og 	utbyg	gingsfase enn det som følger 	
av 	en 	mer 	tradisjonell gjennomføring. 	Dispensasjon 	etter 	kulturminneloven § 8 første ledd	 legger til 	
rette 	for en 	raskere 	anleggsstart	 for hele strekningen	 enn det som ellers ville vært mulig. 	 	
I tillegg testes nye samarbeidsformer der 	fylkeskommunen og museene i fellesskap 	planlegger og 	
gjennomfører hele 	registre	rings	- og utgravingsprosjektet 	som ett prosjekt	, og i tett samarbeid med 	
tiltakshaver/utbygger	. Hypotesen er at 	dette vil gi en mer effektiv faseovergang fra 	
fylkeskommunens registrering til museenes 	undersøkelser/utgravinger	. Samhandling 	mellom 	
fagmiljøene i museene og fylkeskommunen vil også kunne 	bidra til en bedre kunnskapsflyt og 	
kompetansebygging i de respektive fagmiljøene (jf. kapittel 	4.1.2	 for en nærmere beskrivelse av 	
organiseringen)	. 	
Prøveprosjektet benyttes også til å teste ut om inngrepsfrie metoder kan 	bidra til å redusere behovet 	
for mer tradisjonelle metoder, som eksempelvis maskinell sjakting.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	27	 	
 	
4	 	Organisering	, 	planer og endringer	 	
I dette kapitlet trekker vi kort opp hvordan prøveprosjektet er utformet og organisert	. Kapitlet 	
inneholder også et avsnitt om hvilke forutsetninger prøveprosjektet hviler på. Dette er forhold som 
samlet er viktig å få 	frem	 fordi de danner utgangspunkt for evalueringen og for de overordnede og 	
helhetlige slutninger som trekkes. 	 	
Målet med prosjektet er å teste en alternativ forvaltningspraksis. Hva dette innebærer er først 
konkretisert i prosjektplanen datert 28.03.2019 	(Nye Veier, 2019a)	, og senere spesifisert med flere 	
punkter i revidert prosjektplan datert 3.desember 2021 	(Nye Veier, 2021)	. Målet med prosjektet har 	
ligget fast 	i hele prosjektperioden, men endrede forutsetninger i ytre betingelser har 	ført til 	
forsinkelser som også har påvirket betingelsene for 	arb	eidet med å gjennomføre registrering og 	
utgraving 	som et felles prosjekt	. De ytre betingelsene som har forsinket prøveprosjektet har også 	
forsinket 	det øvrige arbeidet med 	de aktuelle strekningene	 	
4.1	 	O	rganisering	 av prøveprosjektet	 	
I prøveprosjektet 	ble	 det 	er lagt	 opp til 	et 	tett samarbeid mellom tiltakshaver og 	
kultur	miljø	forvaltningen. 	Ved oppstart av prosjektet ble det 	opprettet en styringsgruppe og 	to 	
arbeidsgrupper	 med deltagere fra de fleste involverte institusjoner	 (Nye Veier, 2019a)	. 	
Styringsgruppen sk	ulle ta overordnede beslutninger 	for	 prøveprosjektet knyttet til økonomi, 	
prosjektinnhold og fremdrift. Arbeidsgruppen	e skulle sikre den daglige driften av 	prøve	prosjektet. 	
Det var 	i utgangspunktet 	separate arbeidsgrupper for Rogaland og Agder. 	Representanter	 fra alle de 	
involverte institusjonene 	var representert	 i en av	 gruppene, og enkelte medlemmer ha	dde	 	
representasjon i 	flere	 grupper	 (se 	Figur	 4.1). 	
Det 	ble	 lagt opp til 	en 	tett dialog mellom de tre gruppene. 	I utgangspunktet møttes begge 	
arbeidsgruppen	e hver fjortende dag	 mens	 styringsgruppen 	skulle 	møtes en gang i kvartalet, 	
eventuelt oftere ved behov. 	Som en del av følgeevalueringen ble det utarbeidet en delrapport fra 	
evalueringens første periode	 (Vista Analyse, 2020)	. Hovedfunnene 	fra 	delevalueringen gjengis i 	
kapittel 	5. 	Det 	frem	går 	fra 	delevalueringen at arbeidsgruppen 	fungerte godt, men at 	
styringsgruppens rolle og oppgaver ble 	oppfattet som uklar av enkelte deltagere.	 Hvordan gruppene 	
fungerte var også et 	tema for spørreundersøkelsen som ble gjennomført i desember 2020/januar 	
2021	 (se vedlegg 	A). Der 	bekreftes resultatene fra første fase, 	samtidig som det pekes på 	et ønske 	
om et tettere samarbeid på tvers av fylkene. 	 	
Ved slutten av 2021 ble det gjort endringer i arbeidsgruppemøtene slik at det ble ett fellesmøte i 
måneden hvor både Rogaland og Agder deltok. Hensikten var dels å sikre bedre informasjon mellom 
gruppene, og dels å spare møtetid.	 Endringen er en følge av erfaringene som ble gjort underveis, og 	
som er dokumentert i den første delevalueringen 	og som også kommer 	frem	 fra evalueringens andre 	
fase. 	Styringsgruppen ble gjort om til et rådgivende organ med en tydeligere beskrivelse av rolle og 	
ansvar (jf. avsnitt 	4.1.1	).

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	28	 	
 
Figur	 4.1 	 Styrings	- og arbeidsgrupper	 fra 	februar 2019 til desember 2021	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
4.1.1	 	Rolle	- og ansvarsdeling fra desember 2021	 	
Med bakgrunn i erfaringene som ble gjort underveis i prosjektet	, ble 	organiseringen noe endret i 	
forbindelse med utarbeidelse av revidert prosjektplan datert 3.desmeber 2021	 (Nye Veier, 2021)	: 	
• 	Riksantikvaren og Nye Veier 	ble gitt	 en tydeligere rolle som prosjekteiere	 	
• 	Det ble opprettet et rådgivende organ som erstattet styringsgruppen	 	
• 	Det ble etablert 	én felles 	arbeidsgruppe	 for Rogaland og Agder 	frem	for en per fylke	 	
Endringene samsvarer med innspill og vurderinger fra evalueringen av første fase av prosjektet der	 	
en klargjøring av rollene i arbeids	- og styringsgruppen 	ble anbefalt	 (Vista Analyse, 2020)	. 	
Rolle	- og ansvarsdelingen etter revisjonen i desember 2021 er vist i følgende tabell.	 Roller og ansvar 	
som følger av aktørenes 	myndighetsansvar gitt gjennom lov, har naturlig nok ligget fast gjennom 	
hele perioden. 	Endringen fra oppstart handler i all hovedsak om en tydeliggjøring av 	
prosjekt	eierrollen 	og Nye Veiers ansvar i 	prøveprosjektet	. 	
Tabell 	4.1 	Rolle	- og ansvarsfordeling i prøveprosjektet 	 	
Aktør	 	Rolle og ansvar	 	
Riksantikvaren og Nye Veier 	 	Prosjekteiere	. Eiermøte avholdes etter behov	 	
Nye Veier 	 	Initiativtaker, tiltakshaver og økonomisk ansvarlig 
for prøveprosjektet.	 	
Riksantikvaren 	 	Rette myndighet til å fatte vedtak om kostnader 
etter kulturminneloven § 10.	 	
Styringsgruppe	
Nye Veier
Riksantikvaren	
Rogaland fylkeskommune
Agder fylkeskommune	
Arkeologisk museum Stavanger
Kulturhistorisk museum Oslo
Norsk Maritimt museum
Stavanger maritime museum	
Arbeidsgruppe Rogaland 	
Nye Veier
Riksantikvaren	
Rogaland fylkeskommune
Arkelogisk museum Stavanger
Stavanger maritime museum	
Arbeidsgruppe Agder	
Nye Veier
Riksantikvaren	
Agder fylkeskommune	
Kulturhistorisk museum Oslo
Norsk Maritimt museum

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	29	 	
 
Aktør	 	Rolle og ansvar	 	
Råd. Samtlige deltagende institusjoner 	 	Én representant fra hver av institusjonene som 
deltar i prosjektet. Rådet sammenkalles ved 
behov, og drøfter problemstillinger av prinsipiell 
betydning og saker med relevans på tvers av 
fylkesgrensen Rogaland/Agder.	 	
Prosjektdeltagere fra 	Rogaland fylkeskommune, 	
Arkeologisk museum (UiS), Stavanger maritime 
museum, Agder fylkeskommune, Kulturhistorisk 
museum (KHM) og Norsk Maritimt Museum 	 	
Arbeidsgruppe med ansvar for drive 
arbeidsprosessene 	og gjennomføre oppgavene	 	
Rogaland fylkeskommune 	 	Rette myndighet til å gjennomføre arkeologiske 
registreringer jfr. kulturminneloven § 9 i Rogaland, 
og til å fatte dispensasjonsvedtak jf. 
kulturminneloven §§ 8 og 14.	 	
Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger 	 	Rette myndighet til å gjennomføre 	utgravi	nger av 	
arkeologiske kulturminner i Rogaland.	 	
Stavanger maritime museum	 	Rette myndighet til å gjennomføre arkeologiske 
registreringer jfr. kulturminneloven § 9 og 
utgravi	nger under vann i Rogaland.	 	
Agder fylkeskommune 	 	Rette myndighet i forhold til å gjennomføre 
arkeologiske registreringer jfr. kulturminneloven § 
9 i Agder, og til å fatte dispensasjonsvedtak, jf. 
kulturminneloven §§ 8 og 14.	 	
Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo 	 	Rette myndighet til å gjennomføre 	utgravi	nger av 	
arkeologiske kulturminner i Agder.	 	
Norsk Maritimt Museum 	 	Rette	 myndighet til å gjennomføre arkeologiske 	
registreringer jfr. kulturminneloven § 9 og 
utgravi	nger under vann i Agder.	 	
Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger og 
Norsk institutt for kulturminneforskning 	 	
Skal gjennomføre geofysiske undersøkelser 
innenfor prosjektet på 	engasjement.	 	
4.1.2	 	Planlegging	 og gjennomføring 	av registering	s- og 	utgravingsprosjektet	 som 	
ett prosjekt	 	
I prøveprosjektet skal fylkeskommunene	, landsdelsmuseene og de maritime museene 	i fellesskap 	
planlegge og gjennomføre hele registrerings	- og utgravingsprosjektet som 	ett	 prosjekt. Da er 	
museene med i registreringsarbeidet	, og medvirker i innhentingen av grunndata for senere 	
prosjektering og planlegging av utgravingene. 	 	
Som vist i foregående kapittel er målet	 med denne organiseringen å bidra til å	 bedre faseovergangen 	
fra registrering til utgraving. Organiseringen skal så langt det er mulig også bidra til at museene 
kommer med faglige innspill både før og under registreringsundersøkelsene, slik at disse kan 
gjennomføres mest mulig effektivt, og med	 et så godt resultat	 som mulig	. Hensikten med dette er at

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	30	 	
 
når 	prøve	prosjektet nærmer seg utgravingsfasen vil museene i større grad enn med dagens praksis 	
raskt være i stand til å foreta faglig godt begrunnede prioriteringer, slik at ny vitenskapelig kunnskap 
blir sikret gjennom utgraving.	 	
I prøveprosjektet jobber institusjoner med ansvar for kulturminner på land og i vann sammen om å 
planlegge og gjennomføre registrering og utgraving. 	Det er helt nytt at et prosjekt som dette 	
integrerer de marinarkeologiske forvaltningsmuseene på denne måten. 	Samarbeidet	 muliggjør et 	
nytt og større fokus på sammenhengene mellom kulturminner og 	-miljøer på land og i vann og 	
vassdrag	. Dette vurderes som særlig relevant i Agder der det har vært 	betydelig	 oppmerksomhet 	
rundt myr og arkeologisk sett problematiske overgangssoner mellom sjø og land	. 	
Hvordan samarbeidet mellom 	fylkeskommunene	, landsdelsmuseene og de maritime museene har 	
fungert, samt vurderinger av om det er hensiktsmessig å gjennomføre registreringer og utgravinger 
som et felles prosjekt der 	registrerings	- og utgravingsprosjektet	 planlegges i fellesskap, kommer vi 	
tilbake til i kapittel 	5 til 	7, samt i kapittel 	0 der vi gir en samlet evaluering av prøveprosjektet. 	 	
4.2	 	Kulturminnearbeidets faser 	 	
Arbeidet etter kulturminneloven er delt inn i følgende faser: 	 	
1. Registrering, oppfyllelse av kulturminneloven § 9	 	
2. Dispensasjonsbehandling	 	
3. Utgravi	ng	 	
Fasene er beskrevet i prosjektplanen 	(Nye Veier, 2021)	. Under gir vi en kort oppsummering av 	
innholdet i de 	tre 	fasene. 	 	
Registrering, oppfyllelse av kulturminneloven § 9	 	
Fra beskrivelsen 	frem	går det at det legges opp til 	fleksibilitet når det gjelder metode for 	
potensialvurderinger	 og arkeologiske registreringer.	 I tråd med ambisjonene om å prøve ut ny 	
forvaltningspraksis i prosjektet, legges det opp til å gjennomføre arkeologiske registreringer i tidlig 
fase på delstrekninger av ny E39, også som ledd i en konsekvensutredning. 	 	
Det presiseres at første del av registreringsarbeidet skal foregå med minst mulig inngrep (geofysiske 
metoder, visuell overflateregistrering og prøvestikking) for å unngå unødige inngrep i kulturminner, 
natur og eiendom. Inngrepsfrie registreringsmetoder s	kal også brukes til å begrense behovet for 	
maskinell sjakting.	 	
Det 	ble satt	 som en forutsetning for fremdriften i prøveprosjektet at Askeladden	, Riksantikvaren sin 	
offisielle database over alle fredete kulturminner og kulturmiljø i Norge	 , oppdateres fortløpende, og 	
at Nye Veiers kartinnsynsløsning 	skulle 	brukes aktivt av prosjektdeltagerne.	 	
Dispensasjonsbehandling	 	
Prøveprosjektet 	innebærer 	at det 	kan 	gis	 dispensasjon	 til inngrep i automatisk fredete kulturminner	 	
etter	 kulturminneloven § 8 første ledd. Nye Veier som tiltakshaver vil søke om dispensasjon for alle

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	31	 	
 
automatisk fredete kulturminner som ny E39 kommer i konflikt med. Søknad sendes de respektive 
fylkeskommuner. 	 	
Utgravi	ng 	 	
Nødvendige arkeologiske utgravinger i prosjektet skal som hovedregel gjennomføres etter 
dispensasjonsbehandling, jf. kulturminneloven § 8 første ledd og kulturminneloven § 14 andre ledd. 
I tråd med ansvarsforskriften skal Riksantikvaren fatte vedtak om kos	tnadsomfang for de 	
arkeologiske 	utgravi	ngene. 	 	
I tråd med føringer fra Klima	- og miljødepartementet 	er det lagt opp til at 	metodeutvikling i 	
utgravi	ngsfasen av prosjektet 	skal 	vektlegges.	 	
4.2.1	 	Planlagt f	ormidling	 og publisering 	 	
Det er utarbeidet en egen formidlingsstrategi og 	ansatt e	n egen formidlingskoordinator innenfor 	
prosjektet. Strategien gir overordnede føringer for formidlingen av den arkeologiske aktiviteten og 
de faglige resultatene av og erfaringene med prosjektet 	– før, under og etter feltarbeidet. 	 	
Formidling er en integrert og viktig del av prosjektet.	 	
Det er også utarbeidet en publiseringsplan. 	 	
4.3	 	Forutsetninger 	og rammebetingelser for 	prøveprosjektet	 	
Prøveprosjektet hviler på en rekke forutsetninger 	for å kunne realiseres i henhold til den opprinnelige 	
planen	. Forutsetningene er av ulik karakter og kompleksitet. Dels består de av overordnede, 	
strukturelle rammebetingelser og befinner seg på samfunns	-, fylkes	- og kommunalt nivå, og dels er 	
de av mer organisasjonsorientert og individorientert karakter, og befinn	er seg henholdsvis på 	
institusjonsnivå, og på aktør	- eller individnivå. Alle forutsetningene må samvirke for at 	
prøveprosjektet skal nå de ønskede	 målene.	 	
Overordnede, strukturelle rammebetingelser utgjøres av relevant lovverk, herunder	 	
kulturminneloven,	 plan	- og bygningsloven, samt krav til kommunedelplan og reguleringsplan. 	
Forutsetningene som er av organisasjonsorientert karakter utgjøres av samtlige involverte 
institusjoner som omfattes av prøveprosjektet	. Forutsetningene som er av individorientert karakter 	
utgjøres av representantene for de involverte institusjonene. Deres oppgaver er blant annet knyttet 
til samhandling seg imellom slik at prøveprosjekte	t driftes 	frem	over.	 	
Dette innebærer at både staten, fylkeskommunen, kommunene, de involverte institusjonene	 og 	
tiltakshaver, samt alle representantene fra de involverte institusjonene	, utgjør kompleksiteten som 	
må samvirke og samhandle i prosessen for å gjennomføre prøveprosjektet.	 	
4.3.1	 	Forsinket 	statlig 	kommunedelplan endret forutsetningene og ga forsinkelser	 	
Plan	- og bygningslovens § 11 krever at alle kommuner skal ha en 	samlet kommuneplan som omfatter 	
samfunnsdel med handlingsdel og arealdel.	 I tillegg kan det utarbeides kommunedelplaner for

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	32	 	
 
bestemte områder eller temaer. 	Planlegging av større 	veip	rosjekter er et tema som normalt 	
behandles gjennom en kommunedelplan	. Opprinnelig ønsket Nye Veier at p	røveprosjektet 	skulle 	
baseres på	 dispensjon 	fra kulturminneloven 	skal kunne gjøres for arealformålene 	på 	
kommu	ne(del	-)plannivå i stedet for 	på reguleringsplannivå. 	Som nevnt foran, ble det valgt en annen 	
løsning	. 	
Da prøveprosjektet startet opp var det forventninger om at 	det skulle foreligge godkjente 	
kommuneplaner	 relativt raskt etter oppstart av prøveprosjektet. Denne forventningen var blant 	
annet begrunnet 	i at s	trekningen E39 Lyngdal Vest	–Sand	nes 	skulle 	gjennomføres som statlig plan. 	
Begrunnelsen for dette valget 	var	 i første rekke knyttet til hensynet til rask gjennomføring og at 	
prosjektet	 berører mange kommuner og to fylkeskommuner	 (se 	Tekstboks 	4.1. for en 	nærmere 	
beskrivelse av vilkår for og formål med 	statlig plan for arealdelen i en kommuneplan). 	 	
Ved oppstart av prøveprosjektet ble det	 derfor	 lagt til grunn at arbeidet med statlig 	
plan/kommunedelplan skulle gå raskt, og at trasévalg for strekningen skulle avklares tidlig i 
prøveprosjektet. Prøveprosjektet startet opp i februar 2019. Planlagt byggestart for strekningen 
Ålgård	–Ualand (Rogaland) 	var opprinnelig satt til 3.	 kvartal 2021. 	 	
Vedtak	 om	 den statlige planen 	og endelig valg av korridor ble 	betydelig 	utsatt. Planen ble først 	
vedtatt 25.06.21.	 Forutsetningene for prøveprosjektet ble dermed endret som følge 	av 	at 	
kommunedelplanen 	som skulle ligge til grunn for de arkeologiske arbeidene	 ble utsatt	. Det var også 	
stor usikkerhet om hvilken trasé 	som 	ville bli valgt	, noe som også gjorde planleggingsarbeidet 	
krevende	. Som en følge av endrede forutsetninger ble det også nødvendig å utarbeide en revidert 	
prosjektplan for prøveprosjektet med en tidsforskyvning av arbeidet i forhold til den opprinnelige 
planen	 (Nye Veier, 2021)	. 	
Revidert antatt fremdrift for arbeidene på de ulike strekningene er som følger:	 	
Tabell 	4.2 	Revidert fremdriftsplan	 per 2021	 (Nye Veier, 2021)	 	
Strekning	 	Regulerings	-	
planarbeid	 	
Ferdig 
registrert	 	
Ferdig 
utgravd*	 	
Rapportering	 	Publisering	 	
Røyskår 	– Moi	 	2021 	- 2023	 	2023	 	2024	 	2025	 	2026	 	
Moi 	– Årrestad	 	2024 	- 2026	 	2022	 	2024/5	 	2025/6	 	2026	 	
Årrestad 	– Bue	 	2022 	- 2023	 	2022/3	 	2023/4	 	2024/5	 	2026	 	
Bue 	– Ålgård	 	2020 	- 2022	 	2022	 	2022	 	2023	 	2026	 	
* tar utgangspunkt i årstall for antatt anleggsstart	 	
I den reviderte prosjektplanen 	var 	det fremdeles lagt opp til at registrering og utgraving gjøres som 	
ett prosjekt, parallelt med reguleringsplanarbeidet. 	Som følge av utsettelsene er også dette arbeidet 	
trukket ut i tid, med mulige konsekvenser for	 hvor sammenhengende registreringsarbeidet og 	
utgravi	nger kan gjøres. 	 	
I mai 2022 besluttet Nye Veier at 	E39 Bue	–Ålgård utsettes inntil videre	, som følge av betydelig 	
kostnadsvekst	 og usikkerhet k	nyttet til den videre utviklingen på både råvarepriser og kapasiteten 	
hos 	Nye Veiers	 leverandører	 (Nye Veier, 2022)	. 	
I starten av 2023 	besluttet 	Riksantikvaren og Nye Veier å avslutte prøveprosjektet Arkeologi på nye 	
veier gjennom en styrt avvikling.	 I planen for styrt avvikling legges det opp til 	fullføring av 	
arkeologiske registreringer i hele traseen.	 Hensikten 	skal	 være at prøveprosjektet avsluttes med en 	
trasé og korridor som er ferdig arkeologisk registrert, tilsvarende vanlige «§ 9	-registreringer»	.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	33	 	
 
Dersom 	planene om utbygging av ny E39 mellom Lyngdal og Ålgård senere realiseres skal konflikten 	
med arkeologiske kulturminner dermed være kartlagt, og det skal kunne søkes om dispensasjon for 
inngrep i berørte arkeologiske kulturminner uten ytterligere arkeologi	ske registreringer hvis den 	
samme korridoren tas i bruk.	 Utsettelsen av ny E39 fører dermed til at det blir 	et 	opphold mellom 	
registrering	 og 	eventuelle senere utgravingsarbeider. 	 	
Tekstboks 	4.1 Statlig reguleringsplan og arealdel av kommuneplan	 	
Plan	- og bygningsloven åpner for at staten kan utarbeide statlig reguleringsplan og arealdel av 	
kommuneplan når viktige statlige eller regionale utbyggings	-, anleggs	- eller vernetiltak gjør det 	
nødvendig, eller når andre samfunnsmessige hensyn tilsier det 	(PBL §6	–4). 	 	
Regjeringen Solberg hadde et uttalt mål om å øke bruken av statlig plan for store samferdselsprosjekt. 
For å identifisere prosjekter kan være aktuelle for bruk av statlig plan, har Kommunal	- og 	
moderniseringsdepartementet i samarbeid med Samferdselsdeparte	mentet utarbeidet følgende 	
kriterier (Kommunal	- og moderniseringsdepartementet, 2019):	 	
• 	Det er viktig med rask gjennomføring av planprosessen	 	
• 	Det er større prosjekt som berører to eller flere kommuner, og der det er stor uenighet mellom 
kommunene i valg av løsning	 	
• 	Det er store konflikter mellom lokale, regionale og nasjonale interesser	 	
• 	Det er et ønske fra lokale myndigheter at planen behandles som statlig plan	 	
• 	Når det er store konflikter mellom statlige myndigheter	 	
4.3.2	 	Organisa	sjonsnivå	 	
På organisasjonsnivå er tiltakshaver og utbygger sentrale, og har ansvar for en rekke viktige 
oppgaver. Tiltakshavers ansvar er blant annet å sørge for grunnerverv. 	Utgrav	ing kan først skje når 	
tiltakshaver ønsker å realisere tiltak etter planen. 	 	
Det viktigste ved prøveprosjektet er å høste erfaring 	fra 	dispensasjonen fra kulturminneloven 	der 	
regist	rering	/undersøkelser	 og utgraving gjøres som ett prosjekt på kommuneplannivå	, frem	for å	 	
vente med undersøkelser og utgraving 	til etter vedtatt reguleringsplan. 	Om muligheten til å starte 	
anleggsarbeidet umiddelbart og uten opphold etter vedtatt reguleringspla	n i prøveprosjektet 	
benyttes	, er i utgangspunktet mindre interessant	 for vurderingen av en eventuell 	endring i 	
regelverket som gjør det mulig 	å gjennomføre de arkeologiske arbeidene før reguleringsplanen er 	
vedtatt	. 	
Hvis man skal oppnå byggestart like etter 	at 	reguleringsplan	en foreligger	, krever det at tiltakshaver	 	
både har sørget for grunnerverv og kontrakt med entreprenør, og er klar til å bygge. 	Innenfor Nye 	
Veiers porteføljestyring og 	krav til å prioritere etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet, vil 	muligheten 	
til tidligere oppstart av anleggsarbeidene uansett ha en verdi. 	 	
Fylkeskom	muner og museer	 	
På organisasjonsnivå er også fylkeskommuner og museer sentrale. 	I prøveprosjektet legges det opp 	
til at fylkeskommunen	, landsdelsmuseer og maritime museer skal kunne	 jobbe fortløpende sammen 	
med arkeologiske undersøkelser. Hvor fortløpende arbeidet kan skje	, avhenger av om det blir gjort 	
funn, om funnene er i konflikt med byggeprosjektet, hvor omfattende en utgraving kan bli, når det

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	34	 	
 
blir søkt om dispensasjon, når det er rom for utgraving i timeplanen til institusjonene, om tidsfrister 
blir nådd før vinteren, og om man kan bruke eksisterende ressu	rser eller må ta inn nye ressurser.	 	
For at fylkeskommunene og museene skal ha forutsigbarhet må det være en avtale om finansiering 
med tiltakshaver tidlig i god tid før feltsesongen. Dette er nødvendig for å sikre rekruttering av 
arkeologer. 	 	
Prøveprosjektet b	erører to fylkeskommuner; Rogaland og Agder. 	Fylkeskommunen har forvaltnings	- 	
og tjenesteproduserende oppgaver innen 	eget fylke	 og er underlagt politisk styring, med fylkestinget 	
som øverste organ	. Forvaltningsansvaret og organiseringen av fylkeskommunene 	setter 	også 	
rammer for hvilke oppgaver, kostnader og ansvar fylkeskommunene kan 	påta seg i prøveprosjektet 	
utover det som følger av etablert praksis og gjeldende lovverk. 	 	
4.3.3	 	Eksterne	 rammebetingelser 	og hendelser: korona og konjunktursvingninger 	 	
Prøveprosjektet gjennomføres parallelt 	med 	og som en del av den øvrige planleggingen av 	
utbyggingsprosjektet 	E39 mellom Kristiansand i Agder til Ålgård i Rogaland.	 Utbyggingsprosjektet	, og 	
dermed også 	prøveprosjekte	t, må forholde seg til 	overordnede beslutninger	, 	eksterne 	
rammebetingelser	 og hendelser med betydning for gjennomføringen	. I perioden prøveprosjektet har 	
pågått er det 	særlig to hendelser 	som det er relevant å ta hensyn til i evalueringen: 	 	
1. Koron	pan	demien 	med tilhørende tiltak fra mars 2020	. Tiltakene ble gradvis lettet opp, men 	
preget 	også 2021 med periodevise restriksjoner	. 	
2. Krigen i Ukraina	, en stram energi	situasjon	, prisvekst og innstramninger i 2022. 	 	
Markeds	ituasjonen 	på innsatsfaktorsiden 	har gitt 	høyere priser, og større svingninger enn det som 	
har vært 	vanlig de siste årene. Et høyt prispress 	i økonomien har også ført til innstramninger 	med 	
mulige konsekvenser for Nye Veier. 	 	
4.4	 	Oppsummering	 	
Regional kulturmiljøforvaltning fikk en foreløpig orientering om prosjektet 23.01.2019 av Nye Veier 
og Riksantikvaren. Prøveprosjektet startet opp i februar 2019, og skulle i utgangspunktet gjelde til E	-	
39 strekningen Ålgård 	– Lyngdal vest var ferdigstilt 	og prosjektet var evaluert 	(Nye Veier, 2019a)	. 	
Underveis i gjennomføring ble enkelte sentrale forutsetninger for prosjektet endret, bl.a. gjennom 
at vedtaket av 	statlig 	kommunedelplan for ny E39 Lyngdal vest	–Sandnes og endelig valg av korridor 	
ble utsatt. Planen ble først vedtatt 25.06.21. Fremdriften i prosjektet er derfor endret. I henhold til 
revidert prosjektplan legges det opp til at de ulike delstrekningen	e i prosjektet er ferdig registrert i 	
2023 og ferdig utgravd i 2024/	202	5. Det er da tatt utgangspunkt i årstall for antatt anleggsstart 	(Nye 	
Veier, 2021)	. 	
Forsinkelsene gir en lengre prosjektperiode for prøveprosjektet	. Kostnadene ved selve 	
prøveprosjektet vil 	nødvendigvis påvirkes av forlengelsen. Samtidig endres rammebetingelsene for 	
gjennomføring av registrering og undersøkelser som ett prosjekt ved at pr	øveprosjektet trekkes ut i 	
tid.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	35	 	
 	
5	 	Oppstart	sfasen og 	frem	 til 	
november 2019	 	
Dette kapitlet omhandler denne første fase i prøveprosjektet 	– fra oppstarten i februar 2019, frem 	
til november 2019. Da krysset prosjektet grensen fra Rogaland til Agder.	 	
Vi trekker opp hovedresultatene fra fase én i pilotprosjektet og i følgeevalueringen. Resultatene er 
basert på dokumenter om forvaltningssystemet for arkeologi, samt en gjennomgang av 
prosjektbeskrivelsen og avtaler mellom partene i prosjektet. Spørsmålene	 som var i fokus var hvilke 	
erfaringer som hadde 	frem	kommet i denne første fasen, samt hvilke gevinster de deltakende 	
aktørene mente man hadde oppnådd, og videre deltakernes vurderinger av arbeidsprosessene og 
hvordan samarbeidet fungerte.	 Erfaringene er d	okumentert i en egen delrapport	 (Vista Analyse, 	
2020)	. Vi konsentrer derfor gjennomgangen i denne rapporten om funn som er relevante for 	
sluttevalueringen.	 	
5.1	 	Oppstart	, forankring 	og informasjon 	– mulige forbedringspunkter	 	
I møte i Stavanger den 23.01.2019 ble regional kulturmiljøforvaltning foreløpig orientert om 
prosjektet av Nye veier og 	Riksantikvaren.	 Et n	otat fra Riksantikvaren om prøveprosjektet 	ble 	
deretter 	sendt for innspill til fylkeskommunene og museene. Innspill og forslag til endringer ble 	
gjennomgått på 	et 	samarbeidsmøte 27. mars 2019, med Riksantikvaren, Nye Veier og institusjonene. 	
Riksantikvaren gikk gjennom notatet med møtedeltagerne og la frem tekst/formuleringer som de 
ønsket endret, flyttet eller strøket.	 Hensikten med dette arbeidet var å informere og forankre 	
prøveprosjektet blant deltagerne, og å 	gi 	de deltagende insti	tusjonene muligheter til å komme med 	
innspill 	i oppstartsfasen	. 	
Intervjuene 	som ble gjennomført i denne fasen 	trekker i retning av at det	te arbeidet gikk for fort, og 	
at informasjon	- og forankringsarbeidet kunne vært bedre. D	et er en 	rådende oppfatning blant 	
informantene 	at prosjektet 	ble	 startet 	opp 	uten at de arkeologiske institusjonene 	ble	 tilstrekkelig 	
hørt, og at de ha	dde 	fått for lite tid til å planlegge for prosjektet. Flere intervjuobjekter	 beskrev	 at de 	
fikk prosjektet i fanget.	 Det va	r derfor vanskelig for institusjonene å tilpasse seg kravene som f	ulgte 	
med d	eltagelse i	 prosjektet. D	et 	var	 særlig utfordringer knyttet til	 krav 	om 	økt kapasitet	 som på ulikt 	
vis 	ble	 trukket 	frem	 i intervjuene	. Det 	ble vist til	 at det 	er vanlig med økt kapasitet ved arkeologiske 	
undersøkelser, men 	at man 	som regel har bedre tid til å planlegge enn hva tilfelle 	var	 for 	oppstarten 	
av	 prøveprosjektet	 i Rogaland	. 	
På tross av noe misnøye med selve oppstarten	, ga intervjuobjektene	 uttrykk for at de 	hadde	 full 	
forståelse for sin roll	e i styringskjeden, og 	bekreftet at de hadde et	 ønske om å gjennomføre 	
prosjektet etter beste evne.	 	
Formål og bakgrunn for prosjektet kunne vært bedre kommunisert	 	
Intervjuene fra denne første fasen viser at flere av deltagerne 	hadde en 	oppfatning av	 at bakgrunnen 	
for prøveprosjektet 	var	 at arkeolog	i forsinker utbygging av veier	. Denne oppfattelsen preget flere av

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	36	 	
 
intervjuene	 til tross for at 	dette verken oppgis som bakgrunn i	 prosjektplanen eller 	i andre 	
saksdokumenter. 	Blant de som ga uttrykk for denne oppfattelsen	, er det flere som 	understreker at 	
de ikke opplever at de 	arkeologiske	 arbeidene forsinker	. Det gis uttrykk for at	 de 	arkeologiske	 	
fagmiljøene også strekker seg lang	t for å møte tiltakshavers behov for 	frem	drif	t. Blant informantene 	
ble 	det også	 pekt på	 grunnerverv og planprosesser som årsaker til at utbyggingssaker tar lang tid	. 	
Enkelte pekte på at 	arkeologi 	tar	 unødvendig lang tid på grunn av 	den eksisterende 	organiseringen 	
av kulturminneforvaltningen	. 	
På spørsmål om 	hensiktsmessigheten av en 	organisering 	der fylkeskommunen og museene 	
samarbeider om registreringer og utgravinger	, var svarene noe mer sprikende. 	Noen 	argumenterte 	
med at samarbeidet muligens kunne gi effektivitets	gevinster, men at begrunnelsen på dette området 	
burde være hensynet til kvalitet 	– ikke effektivitet forstått som at de involverte skal arbeide raskere.	 	
Det er en sammenheng mellom denne vurderingen og oppfattelsen at 	prosjektet var begrunnet i at 	
de arkeologiske arbeidene forsinker	 veiutbyggingen. 	 	
Andre 	ga uttrykk for 	vurderinger i retning av at 	en organisering der fylkeskommunene og museene 	
samarbeider om registreringer og utgravinger muligens kan gi effektivitetsgevinster, 	og da først og 	
fremst som følge av 	mindre dobbeltarbeid og færre endringer 	mellom 	registre	ringsfasen og 	de 	
påfølgende utgravingene.	 Kvalitetsforbedringer nevnes også blant denne gruppen	. Disse 	
informantene 	var ikke så opptatt av 	bakgrunnen for prosjektet. 	 	
Blant informantene 	var	 det også flere som g	a uttrykk for 	en forståelse for behovet for 	at veiprosjekt 	
gjennomføres raskere. Redusert 	ulykkesrisiko, nytte for trafikantene, og bedre forbindelser i 	
arbeidsmarkedsregionen 	nevnes som 	viktige gevinster som kan forsvare en forskyvning av arbeidet 	
med arkeologi 	sånn at anleggsarbeidet kan starte tidligere	. 	
5.1.1	 	Vår vurdering og anbefaling 	 	
En 	bedre forankrings	- og involveringsprosess blant berørte aktører ville 	gitt 	de involverte aktørene	 	
bedre ti	d til å planlegge sine aktiviteter og 	til å 	sikre tilstrekkelig kapasitet til å følge prosjektet	. 	
Vi oppfatter også at det ved oppstart av prosjektet 	ikke var tydelig nok kommunisert at det var 	
eksisterende lover og retningslinjer som 	var identifisert som et forsinkelseselement for raskere 	
utbygging av veiprosjekter	, ikke manglende effektivitet hos den enkelte forvaltningsinstitusjon. 	Med 	
bedre informasjon og noe mer tid i oppstartsprosessen, kunne trolig misforståelser og bekymringer 
om 	mulige forventninger om at forvaltningsinstitusjonene og 	enkeltindivider	 i prosjekte	t skulle 	
arbeide mer effektivt el	ler raskere vært unngått. 	 	
5.2	 	Bekymring over at kulturminner som ikke blir berørt av 
veiutbyggingen undersøkes	 og graves ut	 	
Basert på informasjon fra intervjuer, er den største 	risikoen	 ved prosjektet at kulturminner som 	
senere viser seg å ikke bli berørt av veiutbyggingen	, blir undersøkt	 og graves ut	. 	
Alle 	lokalitetene diskuter	es i arbeids	gruppen	. Alle parter har anledning til å komme med innspill, og 	
det legges vekt på	 at det ikke skal undersøkes mer enn nødvendig. 	Intervjuene fra den første fasen 	
bekrefter at dette blir gjort, og også at alle 	opplevde	 å bli hørt i vurderingene	 fra start	. Hvorvidt det

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	37	 	
 
på dette tidspunkt var undersøkt for mye, 	kunne ikke vurderes i den første fasen i og med at det 	
fremdeles var usikkerhet om hvor veien skulle gå	. 	
Flere tr	akk	 frem	 bruk av fargekoder som Nye Veier bruker etter 	at de arkeologiske registreringene 	
er gjennomført	. Nye Veier har brukt fargekoder i kart for å markere sannsynligheten for at registrerte 	
kulturminner blir berørt av utbyggingen. Tre farger markerer sannsynligheten som lav, middels eller 
høy. Det	te ble i tidligfasen vurdert som	 et vellykket tiltak, som 	gjorde	 det lettere for arkeologene å 	
prioritere hvor de sk	ulle	 grave.	 Det ble også vurdert som risikoreduserende med tanke på å 	
gjennomføre unødv	endige undersøkelser og utgravinger	. 	
Vår vurdering	 	
Bekymringen for at det graves ut for	 mye,	 er den samme bekymringen som Riksantikvaren ga uttrykk 	
for i vurderingen av søknaden (jf. kapittel 	3.4	). Det at bekymringen deles av deltagerne i 	
arbeidsgruppen, vurderer vi som en styrke, og også som et risikoreduserende element med tanke på 
at det undersøkes og graves ut for mye. 	Dersom Nye Veiers 	vurderinger av sannsynligheten for at 	
registrerte kulturminner blir berørt av utbyggingen er riktig, vil 	utgravinger av kulturminner med 	
lavest sannsynlighet for å bli berørt kunne utsettes. 	Etter hvert	 som det øvrige planarbeidet går 	
frem	over, vil dette også kunne bety at de minst sannsynlige områdene spares. 	 	
5.3	 	Organisering	, forutsetninger for fremdrift	 	
I intervjuene ble det spurt om o	rganisering, hvordan planene ble fulgt og om fremdrift	en i prosjektet. 	
Der 	prosessene ikke gikk som planlagt ble 	det 	spurt om forklaringer, og hvordan eventuelle endringer 	
i ulike forutsetninger påvirket prøveprosjektet. 	 	
Møtearena anses som nødvendig	 	
Arbeidsgruppen	e og styringsgruppen 	ble vurdert som 	viktige redskaper, og særlig arbeidsgruppene 	
ble	 beskrevet som svært nyttig	e. I intervjuene ble m	øtene 	i arbeidsgruppene 	fremhevet som	 	
avgjørende for å få flyt i det øvrige arbeidet. 	 	
Arbeidsprosessene 	i første fase som planlagt og forventet	 	
Det overordnede synet 	i første fase av prosjektet var	 at prosessen g	ikk	 etter planen i den grad man 	
kunne	 forvente. 	Det 	ble pekt	 på at p	rosjekter i denne skalaen vil endre seg over tid, og 	at 	det må 	
håndtere	s. Den viktigste uforutsette hendelsen så langt i prosjektet 	var	 at kommunedelplanen for 	
Bjerkreim og Eigersund 	var	 forsinket som følge av usikkerhet knyttet til vedtak av korridor i Rogaland, 	
R1 eller R2.	 	
Det løpende arbeide	t ble 	i hovedsak 	gjort 	gjennom arbeidsgruppen som 	i denne fasen hadde 	møter 	
hver 14. dag. Det 	var en	 bred enighet om at de prosesser som 	var 	initier	t var	 gode, og at 	
arbeidsgruppen	 funger	te godt	 fra oppstart	.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	38	 	
 
Delt syn på rollefordelingen mellom arbeids	- og styringsgruppen	 	
De fleste 	ga uttrykk for at	 rollefordelingen mellom arbeids	- og styringsgruppen 	var	 hensiktsmessig 	
og velfungerende	 i den første fasen av prosjektet	. 	
Samtidig 	ble det også gitt uttrykk for	 at prosjektets organisering ikke funger	te optimalt, at 	
styringsgruppen ikke 	var	 særlig styrende, og at så godt som alt arbeidet 	foregikk	 i arbeidsgruppen. 	
Flere 	stilte spørsmål om styringsgruppens mandat og hvilken styringsrett de faktisk hadde	. 	
Forsinkede kommunedelplaner 	ble frem	hevet	 som	 det største problemet	 	
Den viktigste	 uforutsette hendelsen 	i prøveprosjektet 	i den første fasen 	var	 at kommunedelplan	en 	
for Bjerkreim og Eigersund 	var	 forsinket som følge av usikkerhet knyttet til vedtak av korridor i 	
Rogaland, R1 eller R2. 	Forsinkelsene	 viste seg allerede i første fase	 og skapte	 usikkerhet for 	
frem	driften	. Arbeidet måtte utsettes	 i de to kommunene til	 korridor	 ble	 valgt	. Dette skap	te 	
bekymringer for at 	forsinkelsen	 ville føre til mye arbeid mot slutten av prosjektet. 	I intervjuene 	ble	 	
det 	gitt 	uttrykk for at p	roblemet 	ble	 konstruktivt håndtert i arbeidsgruppen	. Dette er også gjentatt 	
og bekreftet	 senere underveis i prosjektet.	 	
5.4	 	Samarbeidet	 mellom involverte aktører	 	
Samarbeid mellom aktørene er sentralt for gjennomføringen av prøveprosjektet. Dette er også noe 
som understrekes i intervjuene. Den 	rådende oppfatningen 	i den første fasen var	 at 	samarbeidet 	
hadde vært	 positivt og godt.	 Dette er også bekreftet i de senere fasene. 	 	
Positivt med samarbeid i kulturminneforvaltningen	 	
Den rådende oppfatningen blant aktørene 	i oppstartsfasen var at	 det 	var	 positivt med mer samarbeid 	
mellom lands	delsmuseene og fylkeskommunene fordi 	det	te kun	ne virke effektiviserende, føre til 	
kunnskapsdeling mellom institusjonene, og styrke det arkeologiske fagmiljøet. Det	te vil igjen øke 	
kvaliteten på arbeidet som blir gjennomført. 	De	n største effektiviseringsgevinsten	 kommer som følge 	
informantene 	av at man forkorter tiden mellom registrering og 	utgraving av kulturminner.	 Det ble	 	
gitt uttrykk for at dette kanskje var vel så mye kvalitetsfremmende som effektivitetsfremmende. 	 	
Delt i synet om konsolidering av oppgaver i kulturminneforvaltningen	 	
Dispensasjonsmyndigheten ble overført fra 	Riksantikvaren til fylkeskommunen fra 1.1.2020. 	I første 	
fase av prosjektet var 	det flere av prosjektdeltagerne som var opptatt av denne endringen, og som 	
ga uttrykk for at dette i seg selv kunne 	gi et insentiv til å gjennomføre flere utgravinger enn nødvendig. 	
Når 	fylkeskommunen og landsdelsmuseene 	skulle	 gjennomføre registreringer og utgravinger 	
sammen, 	ble det gitt uttrykk for at dette ville kunne forsterke insentivene til å grave ut for mye. 	
Bekymringen ble reis	t i flere sammenhenger i 	oppstartsfasen	, men på dette tidspunkt var det ingen 	
som ga uttrykk for at 	det hadde vært noe problem i praksis så langt. A	lle avgjørelser tas i felleskap 	
der ulike hensyn veies opp mot hverandre.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	39	 	
 	
5.5	 	Hvilken innflytelse kan bruk av ny teknologi ha?	 	
Den rådende oppfatningen 	blant de vi 	intervj	uet 	i første fase 	av prosjektet var 	at georadar kan være 	
et nyttig supplement til tradisjonelle metoder, men 	med ulike synspunkter på om inngrepsfrie 	
metoder 	kan være	 et 	fullverdig substitutt	 og erstatte bruk av mer tradisjonelle metoder	. Det ble sagt 	
at g	eoradar gir bedre data, men 	de aller fleste synte	s å mene at dette 	er data som 	bør	 komme i 	
tillegg	 til, ikke i stedet for dagens arkeologiske metoder. 	Enkelte 	ga imidlertid uttrykk for at poenget 	
med georad	ar og andre inngrepsfrie metoder 	var å	 erstatte mer tradisjonelle metoder i en del 	
tilfelle	r, og 	at 	inngrepsfrie metoder i mange tilfeller kan gi vel så mye kunnskap som 	bruk av mer 	
tradisjonelle metoder	. 	
Enkelte 	ga	 uttrykk for at Nye Veier ha	dde	 presset på for at inngrepsfrie metoder skulle brukes i stedet 	
for mer tradisjonelle 	metoder. 	De som hadde denne erfaringen oppfattet inngrepsfrie	 metoder	 som 	
et tiltak for å spare penger	 fra Nye Veiers side, og ikke som et tiltak for å 	øke kvaliteten på arbeidet. 	 	
5.6	 	Konklusjon og a	nbefalinger	 etter første fase	 	
På bakgrunn av erfaringene som 	ble	 trukket opp i evalueringen	s første fase, 	konkluderte vi med at 	
samarbeidet i prosjektet fungerte godt, og vi anbefalte at arbeidet ble videreført etter det samme 
mønsteret, men med noen små justeringer. 	 	
Det var for tidlig å vurdere hvorvidt prosjektet ville føre til at det ble gravd ut for mye. 	Derimot må 	
det vurderes som positivt og også risikoreduserende at 	flere i arbeidsgruppen uttrykte en bekymring 	
for at det skulle graves ut for mye. 	Dette tilsier at hensynet til vern 	har oppmerksomhet i de løpende 	
vurderingene som arbeidsgru	ppen gjør. 	 	
Nye Veier har markert hvor i planområdet det er liten, middels og stor sannsynlighet for at registrerte 
kulturminner blir berørt. Tiltaket 	ble vurdert som	 vellykket, fordi det viser arkeologene hvilke 	
områder de sk	ulle	 prioritere. Det 	fremme	r fremdriften 	i prosjektet, og reduserer risikoen for at det 	
blir undersøkt kulturminner som i ettertid viser seg å ikke bli berørt av veiutbyggingen. Det siste er 
som nevnt over 	en 	av 	de største 	risikoene	 ved prosjektet, og er derfor spesielt viktig å forhindre. 	 	
Det ble også gitt et varsel 	om at forsinkelsene som følge av 	at utsatt trasevalg og kommunedelplan, 	
kunne føre til forsinkelser for hele prøveprosjektet og/eller en opphopning med mye arbeid 	i siste 	
fase av prosjektet. 	 	
Den mest konkrete endringen som ble anbefalt, var å klargjøre rollene til arbeids	- og styringsgruppen. 	
Basert på erfaringene fra den første fasen var det et særlig et behov for å 	tydeliggjøres hvilke 	
beslutninger som 	skulle 	tas av Nye Veier og Riksantikvaren som prosjekteiere, og hvilken 	
beslutningsmyndighet styringsgruppen 	skulle ha	. Hvis styringsgruppen i praksis ikke ha	dde	 	
beslutningsmyndighet, 	var anbefalingen at oppgavene ble klargjort og at gruppen også fikk en 	
benevnelse som refl	ekterte rollen og ans	varet. 	 	
Som det 	frem	går av kapittel 	4.1.2	 ble roller og ansvar tydeliggjort i revidert prosjektplan fra 	
desember 2021	. Arbeidet er også forskjøvet som følge av 	at kommunedelplanen ble ytterligere 	
forsinket, samt 	endringer i andre eksterne faktorer med betydning for fremdriften i prosjektet (jf. 	
kapittel 	4.3	).

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	40	 	
 	
6	 	Arbeids	- og styringsgruppens 	
e	rfaringer 	frem	 til 	januar 2021	 	
For å hente inn 	erfaringer og vurderinger 	fra det andre året	 i prøveprosjektet ble det gjennomført 	
en 	digital spørreundersøkelse for medlemmene i arbeids	- 	og styringsgruppene. 	
Spørreundersøkelsen inkluderer både Rogaland og Agder	. Respondentene fra Agder ha	dde	 som 	
følge av at de	 kom inn 	i prøveprosjektet 	senere enn Rogaland, kortere erfaring	 og var også tidligere 	
i arbeidsprosessen enn Rogaland 	da	 spørreundersøkelsen ble gjennomført	. Resultatene fra 	
undersøkelsen er gjengitt i	 sin helhet i vedlegg	 A. 	
På tidspunktet da undersøkelsen ble gjennomført var 	fremdeles ikke kommunedelplanen for 	
Rogaland på plass	. Koro	na	pan	demien med nedsteng	ingen 	i mars 2020, 	med påfølgende tiltak 	
gjennom 2020	 påvirket også prøveprosjektet	. Hvordan koronasituasjonen ble håndtert utdypes i 	
neste kapittel. 	I dette kapitlet oppsummerer vi hovedfunnene fra spørreundersøkelsen der vi 	har 	
konsentrert oss om 	deltagernes vurderinger 	med særlig relevans for evalueringens 	hovedspørsmål. 	 	
6.1	 	Gjennomgående positive til 	nye samarbeidsformer	 	
Resultatene viser at	 representantene fra de deltakende institusjonene var positive til 	
prøveprosjektet på det tidspunkt spørreundersøkelsen ble gjennomført. Dette gjelder både for 
arbeidsgruppemedlemmer i Rogaland og i Agder. 	 	
Når det gjelder samarbeid og rollefordeling	, viser spørreundersøkelsen 	gjennomgående at	 	
samarbeidet i arbeidsgruppene 	ble vurdert som	 utmerket. 	Enkelte pekte på 	et 	behov for mer 	
samarbeid på tvers av fylkene	 og 	en større grad av utveksling 	mellom de respektive 	
fylkeskommunene	. De maritime museene 	ble trukket 	frem	 av flere	 som et godt eksempel på 	et 	tett 	
og konstruktivt 	samarbeid mellom fylk	ene	. På	 de øvrige områdene 	gis det uttrykk for at det 	i 	
begrenset grad hadde vært noe	 samarbeid på tvers av fylkesgrensen. 	 	
Flertallet 	vurderte det som	 hensiktsmessig 	med 	et 	samarbeid mellom	 fylkeskommunene og 	
museene 	om 	registre	ringer og utgravinger	. Flere har 	utdypet svaret 	på dette spørsmålet med en 	
presisering av at 	vurderingene er basert på registreringsfasen, siden man på daværende tidspunkt 	
ikke hadde begynt med utgraving. Det 	gis også uttrykk for	 at samarbeid om registrering og utgraving 	
er et godt alternativ i store prosjekter, men at det neppe er 	like 	hensiktsmessig i små prosjekter. 	
Videre ble det pekt på at denne formen for samarbeid gir 	en 	bedre erfaringsoverføring mellom 	
registrering og utgraving enn dagens forvaltning. Det 	frem	holdes dessuten at det er mange 	fagli	ge 	
fordeler, men 	likevel en del 	praktiske utfordringer	 ved at fylkeskommunen og museene i fellesskap 	
planlegger og gjennomfører registreringer	 og utgravinger i et 	felles prosjekt	. Det 	vises blant annet til 	
at 	organiseringen	 innebærer mer logistikk og mer administrati	vt arbeid. 	 	
Et annet positivt forhold som trekkes 	frem	 er at de som 	registrerer på land og i vann 	får muligheter 	
til å diskutere funn der ulike funn sees i sammenheng, og hvor funn som ligger i grenseland mellom 
land og vann blir diskutert og vurdert fra flere ståsteder	. Institusjone	ne	 sitter på litt	 ulik kunnskap	. 	
Med den valgte organiseringen der 	registre	ringen 	og utgravingene 	gjøres i fellesskap, får de 	ulike 	
fagmiljøene 	delt kunnskap som ellers ikke flyter så lett.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	41	 	
 
De som	 uttrykker skepsis til 	samarbeidsformen,	 begrunner dette i ressursbruk og at det er for tidlig 	
å vurdere 	resultatet av at registrering og utgraving gjøres som ett fellesprosjekt. 	Det pekes også på 	
at det ikke er samarbeidet 	mellom institusjonene og det at 	registre	ringen og utgraving gjøres som 	
ett felles prosjekt som kan gi tidligere byggestart, men 	at det er flyttingen av disse aktivitetene 	
tidligere i planprosessen som gir 	tidligere byggestart. 	 	
6.2	 	Ulike synspunkter	 på utgravinger	 før vedtatt reguleringsplan	 	
Det er uenighet om hvorvidt 	det er hensiktsmessig å gjennomføre registreringer, behandle 	
dispensasjoner og gjennomføre utgravinger før kommunalt reguleringsplanvedtak	. Det er en positiv 	
holdning til tidlig registrering, men det er større variasjon i vurderingene av tidlig utgraving. Blant 
dem som synes det er uhensiktsmessig	, peker flere på en bekymring om at det blir gravd ut flere 	
kulturminner enn nødvendig. 	Det er også en stor andel av respondentene som ikke	 ønske	t å ta stilling 	
til 	spørsmålet om hensikt	smessigheten av å gjennomføre regist	reringer, behandle dispens	asjoner og 	
gjennomføre utgravinger før reguleringsvedtak. 	Disse respondentene ønsket å vente 	til utgravingene 	
var gjennomført før de ville ta stilling til dette spørsmålet. 	 	
Seks av femten mener det er 	lite	 eller 	svært lite	 hensiktsmessig	 med utgravinger før 	det foreligger 	
en vedtatt reguleringsplan	. De fleste utdyper dette med at de er bekymret for at det blir gravd ut 	
flere kulturminner enn nødvendig. Flere vektlegger at det er utgravinger som er problemet, ikke 
registrering. Det pekes også på at det økonomiske og kulturminnemessige tapet potensiel	t er stort	 	
dersom det 	gjøres utgravinger om områder som senere viser seg å ikke ble berørt av utbyggingen	. 	
Flere av kommentarene p	eker 	også 	på at man mister muligheten til å se alle samfunnshensyn opp 	
mot hverandre, noe som sies å være hensikten med Plan	- og bygningsloven og kommunal regulering. 	
På den andre siden er det pekt på at registrering på et tidligere tidspunkt kan gi Nye Veier bedre 
kunnskap om lokaliteter og kulturminner tidligere i planfase	, og at Nye Veier kan ta mer hensyn til 	
denne kunnskapen i detaljplanleggingen. 	Det hevdes at dette vil kunne styrke h	ensynet til 	
kulturminne	r. 	
Når det gjelder hensynet til vern synes de fleste det 	var	 vanskelig å vurdere hvorvidt dette bl	e 	
ivaretatt i prøveprosjektet sammenlignet med tidligere praksis, når man ennå ikke hadde gjort 
utgravinger. 	 	
6.3	 	Tids	- og ressursbruk	 	
Det ble stilt spørsmål om 	tidsbruk og nytte av møtene i arbeidsgruppen og styringsgruppen. 	 	
De aller fleste svarte at de anser møtene i arbeidsgruppen som nyttige og nødvendige for 	frem	driften 	
av prøveprosjektet 	i stor grad 	eller 	i svært stor grad	. Det gis også uttrykk for at 	møtene er viktigst for 	
kulturminneforvaltningen	, og at møtene først og fremst finner sted for å dele informasjon. 	Møtene 	
vurderes ikke som en arena for de dype faglige diskusjonene. Det kan se ut som flere kunne ønsket 
en større vektlegging av fag	, men da uten at det tar mer møtetid. 	 	
Det kommer også 	frem	 at møtene vurderes som for mange og for lange. For de maritime museene 	
er det mindre undersøkelser i felt enn for museene på land, og de får derfor spesielt mye møter i 
forhold til hvor involverte de er i prøveprosjektet.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	42	 	
 
Møtene måtte flyttes til Teams på grunn av koronasituasjonen, noe 	som 	flere 	vurder	te som positivt. 	
Andre ønske	t fysiske møter igjen så snart situasjonen g	jorde	 dette mulig. På spørsmål om innspill til 	
endringer er 	det 	tidsbruk og en større grad av relevans for deltagerne som 	hyppigst forekommer. 	 	
Når det gjelder styringsgruppen 	var	 det færre som men	te at den 	var	 nyttig og nødvendig for 	
frem	driften i prøveprosjektet. Om lag halvparten 	mente	 at styringsgruppen 	var	 nyttig. 	I 	
kommentarene 	frem	kommer det at det er nødvendig 	med	 en styringsgruppe, og at det er 	viktig at 	
institusjonene har eierskap til 	prøve	prosjektet	, samt	 at det 	finnes	 en styringsgruppe 	hvor man kan 	
drøfte overordnete	 problemer.	 Andre pek	te på at 	styringsgruppen ha	dde	 hatt få saker til behandling 	
som har vært avgjørende for prosjektet. 	Det 	sies 	også 	at det 	er arbeidsgruppene som gjør at 	
prøve	prosjektene går fremover, men 	at 	dette nok ikke 	ville 	skjedd uten at personene i 	
styringsgrupp	en	 var involvert og engasjert.	 Det fremmes også forslag om både å endre navn på 	
styringsgrupp	en	 og	 redusere antall medlemmer, samt å dele møtene inn i to deler, en til informasjon 	
og en annen til å behandle forberedte saker.	 	
Det gis også en del 	innspill til endringer for styringsgruppen. Blant annet foreslås det å 	endre navn	et 	
til noe som samsvarer med mandatet og 	at møte	agenda	en	 tilpasses 	mandatet.	 	
På spørsmål om 	institusjonenes tidsbruk sammenlignet med tidligere prosjekter av samme omfang, 	
er svarene sprikende. 	De fleste mener imidlertid at det brukes noe mer eller vesentlig mer tid. 	Ikke 	
alle har vært med 	i 	prosjekter av tilsvarende størrelse, og har derfor ikke noe 	
sammenlikningsgrunnlag. 	Møtene 	oppleves som nevnt over som tidskrevende, men nødvendige. 	
Samtidig spares det tid når registreringer og utgravinger skjer samtidig og Nye Veier kan gjøre 
administrasjonsoppgaver i én omgang i stedet for to	. Det opplyses også at det går mer tid på 	
administrativt arbeid, men ikke i felt.	 	
Det pekes også på at det er mer feltarbeid: «	Dersom man 	sammenligner med 	
registreringer/	utgravi	nger på reguleringsplannivå medgår det vesentlig mer tid da planarealet er 	
mye større på kommunedelplannivå.	» På den andre siden vises det til at man sparer tid og ressurser 	
ellers i prøveprosjektet. Man kan for eksempel «ta 	mer overordnede vurderinger når en tar større 	
områder i betraktning	», eller at det forhåpentligvis vil medgå noe mindre tid fremover fordi de som 	
behandler søknader om dispensasjon allerede vil være kjent med saken og det er enighet om at 
saken sku	lle behandles i utgangspunktet. Det sies også at det ikke er mange prosjekter av tilsvarende 	
størrelse å sammenligne med, men at det virker som tidsbruken er lavere enn ved tradisjonell 
forvaltning. 	 	
På spørsmål om det vurderes som sannsynlig at 	prøveprosjektet fører til at man oppnår tidligere 	
byggestart enn man ellers ville gjort på de aktuelle strekningene er svarene spriken	de. Det er likevel 	
flere som vurderer det som sannsynlig enn som usannsynlig. Det som nevnes oftest er at man er 
kommet langt i planleggingsarbeidet, slik at utgraving skjer på riktig grunnlag. Da er det 
tidsbesparende at man gjør utgravinger før vedtak på r	eguleringsplan. Normalt ville man trengt minst 	
en sesong til utgraving mel	lom reguleringsplan og byggestart. Mange 	viser til at	 det er andre faktorer 	
som hindrer tidlig utbygging som prøveprosjektet ikke kan påvirke	. Det sies da at det ikke vil ha noen 	
betydning for anleggsstart at 	de arkeologiske arbeidene er ferdige ett eller to år før de ellers ville 	
vært. 	 	
En av respondentene peker på	 forutsetninger som må ligge til grunn	, og 	mener at alt av arkeologiske 	
undersøkelser kan gjøres fortløpende	, men 	at 	det er avhengig av: «	om det	 blir gjort funn, om de er i 	
konflikt, hvor omfattende en utgraving kan bli, når det er søkt om dispensasjon, når utgraving kan bli

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	43	 	
 
satt 	inn i timeplanen, om man kan bruke eksisterende ressurser eller ta inn nye ressurser/eventuelt 	
kan planlegge inn utgravinger mm.	» Når arbeidene starter tidligere i planprosessen, vil de uansett 	
bli ferdig tidligere 	– alt annet likt. 	 	
6.4	 	Hensynet til vern og inngrepsfrie metoder 	 	
De fleste synes det er vanskelig å vurdere om hensynet til vern blir 	ivaretatt	 i prøveprosjektet 	
sammenliknet med tidligere praksis.	 	
Flere påpeker at det er en risiko for å grave ut områder som ikke blir regulert, men 	at 	det var for 	
tidlig å 	vurdere	. I Agder hadde man ikke gitt noen dispensasjoner da spørreundersøkelsen ble 	
gjennomført. I Rogaland hadde man blitt enige 	om 	en løsning ved et ålefangstanlegg, men det ble 	
ikke gitt utdypende kommenterer om dette forholdet. I kommentarene er ålefangstanlegget det 
eneste som nevnes som et eksempel på en dispensjon som det var diskusjon og uenighet om. 	 	
På spørsmål om inngrepsfrie metoder vurderer de fleste det slik at de inngrepsfrie metodene i 
prøveprosjektet kan redusere behovet for maskinell sjakting. Likevel er synspunktene delt på dette 
punktet, og det er om lag en tredjedel som gir uttrykk for at d	e i svært liten grad vurderer at 	
inngrepsfrie metoder kan redusere behovet for maskinell sjakting. 	 	
I de utdypende kommentarene kommer det 	frem	 synspunkter som peker på at inngrepsfrie metoder 	
ikke har ført til gode resultater	, og dermed ikke 	hadde 	redusert behovet for sjakting. 	 	
I kommentarene fremkommer det også at flere mener inngrepsfrie metoder i vann reduserer 
behovet for inngrep (dykking).	 	
6.5	 	Styrker og svakheter: 	Oppsummering fra spørreundersøkelsen	 	
Tre forhold 	frem	heves når det gjelder vurdering av styrkene ved prøveprosjektet: (1) samarbeid, (2) 	
tett kontakt mellom institusjonene, og (3) bedret kjennskap til og forståelse for hverandres oppgaver. 
Samarbeid og nye arbeidsformer har flere dimensjoner som hver for seg	 og samlet vurderes som en 	
styrke. Samarbeid mellom fylkeskommunen og museene om registrering og utgraving vurderes som 
en styrke ved prøveprosjektet	, som på grunn av forsinkelsene ikke har fått testet mulighetene i 	
samarbeidet fullt ut. Sa	marbeidet mellom «land og vann» omtales som nyskapende og som en styrke 	
for arkeologifaget	. S	amarbeidet mellom tiltakshaver og 	kulturmiljøforvaltningen	 i tidligfasen og 	
gjennom alle fasene vurderes som en styrke	. 	
Flere 	pekte også på	 at man har lykkes med en felles og godt gjennomført formidling av 	
prøveprosjektet.	 	
Når det gjelder vurderinger av de største svakhetene ved prøveprosjektet fremheves særlig 
usikkerheten og forsinkelsene som følge av forsinket kommuneplan. Det registreres en fortsatt 
bekymring for at det kan graves ut for mye, samtidig som 	det 	også vises til gode faglige diskusjoner 	
og vurderinger underveis. Det pekes på som en mulig svakhet at arkeologi tas ut fra de øvrige 
temaene som behandles 	KU	-forskriften §	 21, men det konkretiseres ikke hvilke negative virkninger 	
denne endringen eventuelt har.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	44	 	
 
Det er også noen som 	etterspør flere møter på tvers av fylkeskommunene. Dette ble diskutert i 	
styringsgruppemøtet i desember 2020, men pr. januar 2021 var det ikke besluttet å avholde slike 
møter. I desember 2021 ble arbeidsgruppene slått sammen.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	45	 	
 	
7	 	Møteobservasjoner og intervjuer	 	
Vi har fulgt arbeidsgruppemøtene fra Rogaland og Agder 	fra april 2020 og	 til januar 2022	. Vi har 	
deltatt i møtene i en passiv, ikke	-deltakende observatørrolle	. 	
Møtene har funnet sted hver 14. dag for hvert av de to stedene. Både arbeidsgruppemøtene og 
observasjonene av dem er gjennomført på Teams. I den aktuelle perioden har vi også gjennomført 
intervjuer med noen utvalgte prosjektdeltakere.	 Møtene hadde en fast struktur, med en agenda som 	
ble fulgt gjennom hele perioden. Fokus var på 	frem	drift, HMS, 	grunnerverv,	 økonomi og formidling. 	
På slutten av 2021 ble det også lagt inn et punkt om erfaringsdeling.	 	
I dette kapitlet peker vi på forhold som 	frem	kom gjennom diskusjoner i arbeidsgruppemøtene, og 	
som har betydning for måloppnåelsen i prøveprosjektet, og for 	vår	 vurdering	 av prøveprosjektet som 	
modell for en forvaltningspraksis for arkeologiske utgravinger.	 	
De forholdene og erfaringene som særlig er i søkelyset, og som også reflekteres i problemstillingene 
fra forrige kapittel,	 er:	 	
• 	Tids	- og ressursbruk	 	
• 	Arbeidsprosesser	 	
• 	Samarbeid og rollefordeling	 	
• 	Innflytelse av ny teknologi (se også kapittel 	8) 	
Disse forholdene har sammenheng med hverandre ettersom samtlige utgjør viktige forutsetninger 
for 	frem	driften i prøveprosjektet. 	I 2022 har observasjonene vært avgrenset til statusmøter og 	
vurderinger av ytre betingelser som har endret forutsetningene for prøveprosjektet. 	 	
7.1	 	Tids	- og ressursbruk	 	
Tids	- og ressursbruk har vist seg å være svært viktige 	parametere	 i prøveprosjektet. Det tok lang tid 	
å få en godkjent kommunedelplan. Dette skapte treghet i 	frem	driften. I den anledning ble det, særlig 	
på nyåret 2021, diskutert en rekke ganger hvordan og om man skulle bemanne med feltarkeologer, 
og om det eventuelt var mulig å låne ut, eller benytte arbeidskraft på tvers av fylkene. Hensikten var 
å forsøke å finne	 tids	- og kostnadseffektive løsninger mens man ventet på kommunedelplanen. 	 	
7.1.1	 	Bemanning av feltarkeologer til 2021	-sesongen: noen dilemmaer	 	
Regjeringen besluttet i mars 2021 hvor korridoren for E39 gjennom Agder og Rogaland skulle gå 
(Regjeringen, 2021)	. Da var det gått 	to år siden oppstart av prøveprosjektet. 	 	
Frem til denne beslutningen forelå var det uklart hvor mye bemanning man trengte av arkeologer 
for 	feltsesongen	 2021. Dette bidro til å skape noen dilemmaer 	i forbindelse med	 frem	drift av 	
prøveprosjektet. Siden man ventet på kommunedelplanen, var det nødvendig å utsette 
rekrutteringen av feltarkeologer til feltsesongen. Vedtaket ble utsatt mange ganger. Samtidig var det 
slik at jo lengre man vente	t på vedtaket, desto vanskeligere ville det bli å få tak i den kompetansen 	
man treng	te til feltsesongen. Påsken 	2021 ble nevnt som en siste frist for å bemanne stillinger til 	
sommersesongen.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	46	 	
 
Nye Veier var avventende med å forplikte seg til å finansiere stillinger for feltarkeologer så lenge 
kommunedelplanen ikke 	var	 klar. 	Nye Veier	 ønsket ikke å bemanne stillinger det ikke 	var	 behov for. 	
Dette skapte imidlertid en risiko for at det ikke ville være mulig å få tak i den nødvendige 
kompetansen, noe som igjen kunne føre til forsinkelser for prøveprosjektet. Nye Veier måtte derfor 
avveie: (1) muligheten for å ha forpliktet seg til f	inansieringen av stillinger for feltarkeologer uten at 	
kommunedelpla	nen var klar; mot (2) muligheten for ikke å få tak i feltarkeologene når 	
kommunedelplanen faktisk ble klar og feltarbeidet kunne settes i gang.	 	
Dersom det første tilfellet inntraff kunne man ikke gjør	e utgravinger av kulturminner, men det ville 	
likevel være mulig å registrere gjenværende deler av strekningen. Det inkluder	te å registrere både 	
R1 og R2 i Rogaland. Dette alternativet innebar imidlertid registrering av kulturminner som ikke ville 
kommet til å bli berørt. Fordelen ville likevel være at man da ville være klar til å gjøre utgravinger når 
kommunedelplanen var klar.	 	
7.1.2	 	Bemanning på tvers av fylker	 	
I arbeidsgruppemøtene ble det i påvente av kommunedelplanen foreslått at arkeologer fra Agder 
kunne jobbe i Rogaland og omvendt. Forslaget om bemanning på tvers av fylkene kom som følge av 
at kommunedelplanen var forsinket og at man sto i fare for å ha for	 lite å gjøre i ett av fylkene. Med 	
bemanning på tvers av fylkene kunne muligheten åpnes for å allokere personell der det var behov 
for det. Dette kunne også føre til en ønsket erfaringsutveksling mellom fylkene. En slik bemanning 
på tvers av fylker reiste	 imidlertid noen prinsipielt viktige spørsmål. Det ene var hvem som skulle ha 	
personalansvar for utlånt personell. Det andre var hvor det utlånte personellet skulle bo. Dessuten 
ville en slik utlåning kunne vise seg å være uheldig hvis et fylke lånte ut a	nsatte til det andre og 	
kommunedelplanen bl	e klar like etter. Da ville det skape nye utfordringer.	 	
Det ble 	frem	holdt som positivt i arbeidsgruppene at arkeologer k	unne	 jobbe på tvers av fylkene. 	
Likevel kom man ikke 	frem	 til en konkret løsning på hvordan dette k	unne	 løses administrativt, selv 	
om fylkene var i kontakt med hverandre 	angående ressursbruk/bemanning for 2021	. 	
Etter at R1 ble vedtat	t, falt den aktuelle problemstillingen med bemanning på tvers av fylkene bort.	 	
Vår vurdering 	 	
De	 to forholdene	 bemanning av feltarkeologer og bemanning på tvers av fylker illustrerer hvordan 	
strukturelle rammebetingelser, og i dette tilfellet kommunedelplanen, legger føringer både på 
løpende 	frem	drift og beslutninger av prøveprosjektet. Det illustrere	r også strukturelle utfordringer 	
mht	. å kunne bruke tilgjengelig fagkompetanse best mulig for hele den gjeldende strekningen, 	
uavhengig av fylkesgrenser. 	Når disse rammebetingelsene kombineres med at feltarbeid er 	
sesongarbeid og i stor grad baseres 	på innleide sesongar	beidere, blir forsinkelser og usikkerhet om 	
fremdrift som følge av ytre betingelser prosjektet ikke kan påvirke	, krevende. 	 	
Utfordringene man måtte forholde seg til i denne perioden ble forsøkt løst ved hjelp av noen grep 
som hadde til hensikt å redusere forsinkelsen mest mulig. 	Regjeringens beslutning om 	korridorvalg 	
kom 	på plass i mars 2021	 (Samferdselsdepartementet, 2021)	, slik at man slapp å gå videre inn i 	
diskusjonene vedrørende	 bemanning og bemanning på tvers av fylker. 	Vedtak av 	statlig	 	
kommunedelplan for E39 Lyngdal 	Vest	- Sandes kom først i juni 2021 	(Vedtak av statlig 	
kommunedelplan for E39 Lyngdal Vest 	- Sandnes, 2021)	.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	47	 	
 
Et viktig poeng i denne sammenheng som 	Riksantikvaren har pekt på	, er at 	det ikke hadde vært mulig 	
å gjennomføre 	utgravinger før kommune(del)planen endelig ble vedtatt sommeren 2021	, dersom 	
prosjektet hadde vært gjennomført etter Nye Veiers opprinnelige søknad	. Når prøveprosjektet endte 	
opp med en annen løsning	, ble det også mulig å 	gjennomføre utgravinger før 	kommunedelplanen 	
var vedtatt. 	 	
På tross av at	 utformingen av prøveprosjektet gjorde det mulig å 	gi dispensasjoner før 	
kommuneplanen forelå	, har	 forsinkelsen 	mht	. valg av korridor 	hatt negative konsekvenser for 	
frem	drift, og dermed også for påløpte kostnader.	 	
7.2	 	Samarbeid og rollefordeling	 	
Samarbeidet og rollefordelingen mellom de involverte institusjoner og deres representanter er også 
viktige forutsetninger for 	frem	drift og måloppnåelse i prøveprosjektet. Et godt samarbeid på 	
individnivå bidrar til at gjennomføringen skjer på en mest mulig optimal måte. 	 	
I dette avsnittet trekker vi derfor 	frem	 flere viktige forhold som har 	frem	kommet gjennom 	
møteobservasjonene. Det ene er at samarbeidet mellom de involverte har preg av å være 
konsensuspreget, og at den usikkerheten vi kunne spore i prøveprosjektets første fase ikke er til 
stede etter at møtene og samarbeidet fant en form, og del	takerne ble kjent med hverandre. Det 	
andre dreier seg om diskusjoner og løsningsforslag og søknad om dispensasjon for et 
ålefangstanlegg. Videre har arbeidsgruppene hatt flere disku	sjoner i tilknytning til bruk av georadar. 	 	
Bruk av inngrepsfrie metoder er et eget punkt i evalueringens mandat og redegjøres for både i avsnitt 
4.4 og i kapitel 6. I tillegg er det slik at 	korona	-situasjonen har gitt noen utfordringer som man var 	
nødt til å forholde seg til og finne løsninger på. Også dette beskrives her.	 	
7.2.1	 	Godt samarbeid	 	
Samarbeidet blant representantene i arbeidsgruppene 	frem	står som godt og i hovedsak som 	
konsensuspreget, selv om det noen ganger er uenigheter. Disse oppstår gjerne når 	det oppstår	 	
motstridende 	faglige 	vurderinger. Dette har vært tilfelle i forbindelse med ålefangst	-anlegget, og når 	
Nye Veier har ønsket å drive prøveprosjektet hurtig fremover. Det synes også å være tilfelle med 
bruk av georadar (se under).	 	
Gode diskusjoner og god dialog	 	
Arbeidsgruppene har muligheten til å diskutere seg 	frem	 til enighet om hvordan man skal behandle 	
kulturminner som kan bli berørt av veien. Dette gir flere fordeler. For det første fjerner det noe av 
behovet for saksbehandling, som kan være tidkrevende. For det andre gjør det at man får benyttet 
kompetansen til	 ulike institusjoner i en diskusjon om hvilke prioriteringer man skal gjøre.	 	
Deltakerne i arbeidsgruppene har hatt god dialog om når det er best å registrere og grave ut i 
forbindelse med vinteren 2020/2021. Nye Veier 	har vært	 opptatt av at det ikke blir forsinkelser, og 	
har ytret ønske om 	å grave ut tidlig 	der 	det er mulig. Gjennom diskusjon i møter 	kom arbeidsgruppen 	
frem	 til at utgraving 	ville	 gå utover ressursene til registrering. Derfor ble det valgt å registrere før 	
vinteren 2020/2021, og dispensasjonsbehandle det de fant i løpet av vinteren, og grave ut etter

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	48	 	
 
vinteren. Dette er et eksempel på at samarbeid i grupper kan føre til at man kommer frem til en 
velfungerende løsning	 som også sikrer 	frem	drift og en hensiktsmessig bruk av tilgjengelige ressurser. 	 	
Et annet eksempel på velfungerende samarbeid var da Agder fylkeskommune sendte en liste med 
registrerte kulturminner til Nye Veier for vurdering av mulig konflikt. Nye Veier kunne da markere 
med tall hva sannsynligheten ville være for at de 	ville søke	 om dispensasjon. Markerte veiområder 	
kan bli brukt i fremtiden, men siden veilinjen var såpass umoden ventet man med å søke 
dispensasjon.	 Dette reduserte naturlig nok også risikoen for å grave ut på andre steder enn der veien 	
til slutt kommer. 	 	
På denne måten har arbeidsgruppene fungert som et virkemiddel til å nå målene, og de har fungert 
godt fordi representanter fra de ulike institusjonen har deltatt. Det har gjennomgående vært et 
opplegg og en dagsorden som innebærer at alle skal bli hørt, og	 at alle har anledning til å gi uttrykk 	
for synspunkter og vurderinger. 	 	
Fra noe motstand til positivitet og velvilje 	 	
Vi registrerte at det i prøveprosjektets første fase var noe usikkerhet og en liten motstand å spore 	
blant 	enkelte	 deltakere i arbeidsgruppen når det gjaldt hensikten med prøveprosjektet. I løpet av 	
den tiden som gikk fra fase 1 til fase 2, kunne vi ikke lenger registrere dette. 	Det 	frem	står som 	at det 	
er 	tydeligere for alle at prosjektet handler om å 	teste ut en lovendring som gjør det mulig å 	gjøre det 	
arkeologiske arbeidet tidligere	 i prosessen	, og ikke om 	effektivitet i kulturminneforvaltningen. 	 	
Samarbeidet 	frem	står som godt, og deltakerne har vist positivitet og velvillighet for å bidra til dette. 	
Spesielt gjelder dette mellom museene og fylkeskommunene som har vært vant til å jobbe hver for 
seg, men som har vært svært tilpasningsdyktige. Vi har også registrert at det har vært et nært og tett 
samarbeid med tiltakshaver. 	Godt samarbeid mellom representantene fra de deltakende 	
institusjonene er viktig ettersom det er på dette nivået prøveprosjektet til daglig ble drevet 	frem	over.	 	
Et godt samarbeid krever riktignok mye møtetid. Ved inngangen til 2022 gikk man over til fellesmøter 
en gang i måneden. Så langt som 	vi fulgte dette, så fungerte det godt.	 	
Løsningsorientering i 	forbindelse med	 uventet 	korona	-utfordring	 	
Fra mars 2020 oppsto situasjonen med 	korona og påfølgende restriksjoner i Norge. Dette skapte 	
utfordringer for prøveprosjektet, og 	preget også det meste 	av 2021.	 Det ble da brukt mye tid i 	
arbeidsgruppene på å finne løsninger på hvordan man skulle håndtere situasjonen. Diskusjonene 
dreide seg om alt fra overnatting, til antall personer i biler, smittevern i feltarbeidet, hvordan 
opprettholde avstand, organisering,	 mv. 	 	
Arbeidet ble preget av dette, men ble likevel ikke forsinket i nevneverdig grad. En viktig grunn til 
dette var at det allerede var etablert en struktur med arbeidsgrupper, og med møter på Teams. Dette 
ga en arena for å løse alle de uventede og uforutsette 	utfordringene som oppsto som følge av 	korona, 	
og kan betegnes som en såkalt utilsiktet positiv konsekvens av det virkemid	de	let arbeidsgruppene 	
er. Ikke bare gir de en arena for samarbeid og 	frem	drift, men de er også en arena som har vist seg 	
svært nyttig f	or å finne løsninger og orientere hverandre når utilsiktede og uventede forhold dukker 	
opp. I dette tilfellet eksisterte 	korona	-utfordringene i mer enn halvparten av tiden prøveprosjektet

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	49	 	
 
har pågått. 	Vår 	vurdering er at man håndterte situasjonen på en produktiv og konstruktiv måte 	
gjennom et løsningsorientert samarbeid i de etablere gruppene.	 	
7.2.2	 	Formidling	 	
Hovedregelen er at tiltakshaver kun kan belastes kostnader til formidling knyttet til selve utgravingen 
i felt, og ikke registreringsfasen.	 Et formidlingsbudsjett på maksimalt fire prosent av lønnsutgifter i 	
feltarbeid er det vanlige. 	Det nye i	 prøveprosjektet er	 at det	 er lagt inn formidling 	knyttet til 	
registreringer, ikke bare utgravinger.	 Det er tiltakshaver som dekker dette.	 	
Da prøveprosjektet beveget seg fra Rogaland til Agder i begynnelsen av 2020 ble det bestemt at det 
skulle skje felles formidling av 	prøveprosjektet. Derfor ble det utarbeidet en formidlingsstrategi, og 	
det ble ansatt en formidlingskoordinator	 av Nye Veier. Dette kan ha gjort det enklere å jobbe sømløst 	
på tvers av fylkene enn i et tilfelle der formidlingen skulle vært knyttet til ett av fylkene.	 	
I formidlingsstrategien understrekes det at f	ormidling er en integrert og viktig del av 	prøve	prosjektet. 	
Det dreier seg både om å nå bredt ut, faglig og populært, med små og store resultater av den 
arkeologiske aktiviteten i prosjektet, for å vise én side av planleggingen og utbyggingen av et så stort 
og omfattende infrastrukturprosjekt som E39 re	presenterer. Formidling er videre en del av 	
arkeologiens samfunnsoppdrag, og en avgjørende aktivitet for å legitimere og forklare at samfunnets 
midler brukes til å	 forvalte vår felles historie.	 	
Innbyggere og lokalbefolkning er den primære målgruppen for formidlingen underveis i prosjektet, 
det være seg skoler, barnehager, historielag eller lokale museer. Generelt historieinteresserte i og 
utenfor regionen og fagkolleger nasjonalt og internasjonal	t er også viktige målgrupper.	 	
Formidlingskoordinat	oren igangsatte et aktivt opplegg for informasjon og formidling gjennom en 	
rekke løpende arrangementer og involvering av målgruppene, og 	prøveprosjektet har fått sin egen 	
Facebook	-side hvor det jevnlig legges ut filmer om kulturminner og arkeologi. 	 	
Både arbeidsgruppene og styrings	gruppen	 har gitt uttrykk for at de er svært fornøyde med 	
formidlingen av prøveprosjektet, og den fremstår som 	vellykket	. Dette er også 	vår	 vurdering	. Vi vil	 	
også peke på at selve formidlingsstrategien er tydelig, og at den er fulgt opp av 
formidlingskoordinator på en god måte. Det er nytt at man driver formidling både på tvers av fylker 
og institusjoner	. På dette punktet har prøveprosjektet	 lykkes godt med samarbeid på tvers av 	
fylkene.	 	
7.3	 	Inngrepsfrie metoder	: på hvilken måte og 	i hvilket omfang?	 	
Bruk av	 inngrepsfrie metoder, særlig	 georadar	, og omfanget	 av disse	 har vært en diskusjon som har 	
vært på dagsorden lenge, og som fortsatt står der. Diskusjonene 	dreier seg om geofysikk skal 	
betraktes som en registreringsmetode 	som kan stå alene og erstatte tradisjonelle metoder, 	eller kun 	
være et supplement til tradisjonelle registreringsmetoder	. 	
Spørsmålet om bruk av georadar og forholdet mellom dette og vanlig sjakting har vært tatt opp i 
begge arbeidsgruppene, og hvilken konsekvens georadar har eller bør få for sjaktingsstrategien. Er 
det for eksempel slik 	at georadar 	og 	sjakting	 gir samme kunnskap	, eller supplerer de to metodene 	
hverandre 	slik	 at kunnskapsgrunnlaget blir bedre ved å bruke begge metodene?

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	50	 	
 
Det er pekt på at den ene formen gir oversikt og at den andre gir tydeligere indikasjoner på hvor 	det 	
er behov for sjakting	. Likevel er det ikke nød	vendig	vis slik på små, oversiktlige områder. Det vil derfor 	
kunne være ønskelig og nødvendig å bruke georadar 	for å vurdere om det skal gjøres	 sjakting eller 	
ikke. Det er mange forskjellige faktorer som avgjør bruk av det ene, det andre, eller begge.	 	
I diskusjonene om bruk av georadar er det også fremhevet 	at 	GPR	-resultatene bør være klare før 	
man skal inn 	og	 sjakte, og at det er et tidsrom til dette mens grunneieres samtykke innhentes. 	
Samtidig er det blitt understreket at det er nødvendig å kontakte grunneiere først ved bruk av GPR, 
og at det optimale er å få samtykke med en gang til både GPR og sjakting. 	 	
Prøveprosjektet og diskusjonene i arbeidsgruppen om bruk av geofysikk, samt resultatene av 
arbeidet som er gjort på dette området, har bidratt med kunnskapsoppbygging og læring. 	Det var 	
også et delmål for prøveprosjektet. 	I kapittel 8 	redegjør vi nærmere for de erfaringene som er gjort 	
på dette området. 	 	
7.4	 	Oppsummering	 	
I dette kapitlet 	frem	heves noen forhold som er basert på møteobservasjon i arbeidsgruppemøtene 	
og supplerende intervjuer. De forholdene vi har trukket 	frem	 har betydning for måloppnåelsen for 	
prøveprosjektet og for vurderingen av prøveprosjektet som modell for en forvaltningspraksis for 
arkeologiske utgravinger. De er dels på strukturnivå, dels på organisasjonsnivå og dels på individnivå.	 	
På strukturnivå har den forsinkete kommunedelplanen gitt det største problemet prøveprosjektet 
har støtt på. Forsinkelsen førte til tregere 	frem	drift enn planlagt. Ringvirkningen fra denne 	
forsinkelsen har vist seg på organisasjonsnivå på flere måter. Man har for eksempel ventet med å gi 
klarsignal for bemanning av feltarkeologer for sesongen 2021. Dette har igjen ført til usikkerhet for 
museene o	g fylkeskommunene. Dermed har man søkt etter løsninger på individnivå, og det ble blant 	
annet foreslått at arkeo	loger kunne jobbe på tvers av fylkene. Dette ville løse noe, men samtidig ville 	
en slik løsning medføre flere administrative utfordringer. Før man imidlertid kom så langt at forslaget 
ble realisert, ble 	trasévalg 	vedtatt i mars 2021.	 	
På individnivå kan det registreres at prøveprosjektet er preget av godt samarbeid mellom 
representantene fra de deltakende institusjonene, spesielt mellom museene og fylkeskommunene 
som fra før er vant til å jobbe hver for seg, men som har vært svært tilpa	sningsdyktige. 	 	
Godt samarbeid registreres også på den måten at representantene i arbeidsgruppene har vært svært 
løsningsorienterte når det gjelder hvordan 	korona	-situasjonen skulle håndteres. De etablerte 	
gruppene har fungert som en god arena for å løse de utilsiktede og uventede utfordringer som 
oppsto. 	 	
Formidlingsstrategien og formidlingen fra prøveprosjektet anses som vellykket.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	51	 	
 	
8	 	Erfaringer ved bruk av 
inngrepsfrie metoder	 	
Et delmål i prøveprosjektet 	er å teste bruk av inngrepsfrie geofysiske metoder i stor skala for å 	
vurdere om det kan bidra til å redusere behovet for maskinell sjakting ved registreringen. I 
prosjektbeskrivelsen sies det at man skal unngå unødvendig inngrep i kulturminner, natur og 
eiendom i første del av registreringen. Det skal skje ved bruk av geofysiske metoder, visuell 
overflateregist	rering og prøvestikking i områdene hvor det er egnet.	 	
I dette kapitlet beskriver vi noen av erfaringene ved bruk av inngrepsfri teknologi i prøveprosjektet 
Vi er spesielt opptatt av om metodene kan redusere behovet for maskinell sjakting. Erfaringene er 
hentet fra samtaler og utveksling av e	-post med involverte arkeologer fra fylkeskommunene, de 	
arkeologiske museene og de maritime museene i Agder og Rogaland.	 	
Vi observerer at det er ulike synspunkter på hvorvidt inngrepsfrie metoder skal være et tillegg til 
tradisjonelle metoder, eller om de skal kunne erstatt	e behovet for sjakting og andre tradisjonelle 	
metoder der 	inngrepsfrie metoder fungerer. 	Formålet	 med 	prøveprosjektets punkt om å teste 	
geofysiske metoder i stor skala 	kan tolkes som 	at 	hensikten er å finne områder og tilfeller der 	
inngrepsfrie metoder kan erstatte bruk av mer tradisjonelle metoder	 i prøveprosjektet	. Punktet kan 	
også tolkes som at bruk av inngrepsfrie metoder i stor skala skal gi	 mer kunnskap som på sikt skal 	
kunne bidra til at inngrepsfrie metoder 	i en del tilfeller skal kunne erstatte mer t	radisjonelle metoder. 	 	
Vi oppfatter at læring og kunnskapsoppbygging har vært 	hovedmålet med dette delprosjektet i 	
prøveprosjektet. 	 	
8.1	 	Selvkjørende 	båt	 og undervannsdrone 	 	
Stavanger maritime museum har testet en selvkjørende båt som kartlegger bunnen i vann og innsjøer, 
samt	 en undervannsdrone/ fjernstyrt undervannsfarkost (ROV 	– remotely operated vehicle) utstyrt 	
med kamera.	 	
Museet 	har brukt	 tilsvarende utstyr tidligere, men i mindre omfang enn i prøveprosjektet. Utstyret 	
sparer arkeologene for tid og ressurser fordi de ikke trenger å dykke for å undersøke anomalier. Noen 
ganger er det imidlertid for dårlig sikt til å få gode nok bilder. Det 	er også store problemer med 	
posisjonering når dybden øker over 30 meter. 	 	
Norsk maritimt museum har i forbindelse med prøveprosjektet kjøpt en ny fjernstyrt 
undervannsfarkost (ROV), som er finansiert av museet og Nye Veier sammen. ROV’en kan ta 
fotografier og bruker sonar. Det er i tillegg bestilt en robot	-arm som kan hente mat	erialer til prøver. 	
ROV’en er spesielt nyttig på dybder under 30 meter hvor arkeologene ikke kan dykke. I tillegg er det 
effektivt at dronen kan brukes av to personer, fremfor et dykkerlag på fire til fem personer. Det 
bedrer også HMS	-forholdene for arkeol	ogene når de slipper å dykke. Den nye ROV’en til Norsk 	
maritimt museum har blant annet blitt brukt til å lokalisere og fotografere et båtvrak, og har gitt 
gode data.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	52	 	
 
Det er planlagt å bruke utstyret i undersøkelsen av den neste delen av traseen, i tillegg skal den også 
brukes i andre prosjekter. Norsk maritimt museum har også benyttet utstyr de hadde fra før til å 
gjøre sonarundersøkelser. Dette er vanlig praksis for N	orsk maritimt museum.	 	
8.2	 	Georadar	 	
Georadar sender radarsignaler 	ut av en antenne 	som	 reflekteres fra materialene i grunnen	 (Statens 	
vegvesen, 2018)	. På den måten kan man kartlegge grunnen uten fysiske inngrep. Utstyret blir gjerne 	
montert på et terrengkjøretøy som kjører over området som undersøkes.	 	
NIKU har gjort de geofysiske undersøkelsene i Agder, og Arkeologisk museum har gjort det samme i 
Rogaland. Resultatene har deretter blitt brukt av fylkeskommunene i felt.	 	
Georadar har vært den mest brukte inngrepsfrie teknologien i	 prosjektet	. Det er også den mest 	
veletablerte teknologien som omtales i denne rapporten. I Agder er erfaringene så langt at 
undersøkelsene i begrenset grad har gitt resultater. Det betyr ikke at det er en dårlig metode, men 
det har ikke gitt gode utslag i dette pros	jektet. Det har uansett en faglig verdi å utføre arbeidet, men 	
det 	har 	ikke nødvendigvis vært effektiviserende. Erfaringene fra prosjektet bekrefter tidligere 	
erfaringer og kunnskap på 	feltet om at det må vurderes grundig på forhånd om et område er egnet 	
for georadar. 	 	
I Rogaland 	er erfaringene sammenlignbare med dem fra Agder. Også her var det vanskelig å lese 	
dataene på bakgrunn av grunnforholdene. Ved de rette grunnforholdene kan imidlertid resultatene 
bli bedre. Man har foretatt sjakting der georadar viste anomalier, men det fø	rte ikke til funn. Dermed 	
har man vært nødt til å sjakte på vanlig måte. 	 	
Alt i alt har ikke georadar ført til redusert bruk av maskinell sjakting i prosjektet. Det blir for tiden 
gjennomført et arbeid for å se om det var analysen av dataene som gjorde at man ikke fikk nytte av 
resultatene. 	 	
Etter det vi har erfart og fått informasjon om, har georadar vært lite brukt til arkeologiske arbeider i 
både 	Rogaland 	og Agder tidligere, selv om det er gjort enkelte undersøkelser gjennom flere år.	 Det 	
betyr at 	erfaringsgrunnlaget i de to fylkene er tynt	, og både diskusjonene og resultatene må forstås 	
på denne bakgrunnen	. 	
Figur	 8.1 	Georadar montert på terreng	kjøretøy	 	
 	
Foto: Lars Gustavsen. Lisens: 	CC BY	-SA 4.0	.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	53	 	
 	
8.3	 	Magnetometer	 	
Et magnetometer er i likhet med georadar en geofysisk undersøkelsesmetode. Det	 måler ørsmå 	
variasjoner 	i magnetismen i bakken	 (Forskning.no, 2014)	. For eksempel kan steiner og bålrester 	ha 	
annen magnetisme enn den omliggende jorda	. Ved å måle systematisk over et område, vil man 	
kunne lage et kart over 	variasjon i magnetisme, og derigjennom oppdage mønstre som har bakgrunn 	
i menneskelig aktivitet	. 	
Det er gjort undersøkelser med magnetometer i Agder, men på grunn av store forekomster av stein 
i grunnen blir det for mye støy i dataene til at man kan dra nytte av det. Det er et problem i hele 
Skandinavia. 	 	
I Rogaland skulle man egentlig bruke magnetometer, men på grunn av 	koronapandemien 	var det 	
ikke mulig å få hentet den nødvendige kompetansen fra Tyskland som planlagt.	 	
8.4	 	Multispektral drone	 	
Man har benyttet en multispektral drone i Agder først og fremst for å prøve ut teknologien. Dronen 
registrerer lys som ikke er synlig for det blotte øyet. På den måten kan man observere mønstre i 
overflaten som stammer fra tidligere menneskelig aktivitet.	 	
Heller ikke i dette tilfellet har man fått gode resultater. Manuell ettergang av områdene som er blitt 
undersøkt av dronen har ikke ført til funn av kulturminner. Fordelen med den multispektrale dronen 
er at den er kostnadseffektiv. Man kan hurtig undersøk	e et stort område, og man trenger derfor ikke 	
vært restriktiv med bruken 	av 	dronen.	 Uten resultater kan	 vi ikke konkludere om dette er 	en god 	
metode for påvising av arkeologiske kulturminner i prosjektet.	 	
8.5	 	Oppsummering	 	
Poenget med inngrepsfrie metoder kan både være å erstatte og å komplementere mer tradisjonelle 
metoder som krever ulike former for inngrep. Vi registrerer at det er ulike forståelser av om 
inngrepsfrie metoder skulle brukes 	i stedet for	 mer tradisjonelle metoder i prøveprosjektet, om 	
prøveprosjektet kun skulle gi et 	bedre kunnskapsgrunnlag	, eller om formålet med 	
kunnskapsutviklingen var å 	erstatte noe bruk av tradisjonelle metoder på lengre sikt	. 	
Stavanger maritime museum var i utgangspunktet avventende til å ta i bruk ny teknologi 
prøveprosjektet, men fikk på plass en selvkjørende katamaran i 2021. Det har også blitt brukt 
fjernstyrte undervannsfarkoster med kamera. Dette utstyret er brukt tidlige	re, og erstatter dykking 	
i en del tilfeller. 	 	
Norsk maritimt museum har i forbindelse med prøveprosjektet kjøpt en ny fjernstyrt 
undervannsfarkost (ROV). Denne kan ta fotografier og bruker sonar. Det er i tillegg anskaffet en 
robot	-arm som kan hente materialer til prøver. ROV’en er spesielt nyttig på 	dybder under 30 meter, 	
hvor arkeologer ikke kan dykke, og den har så langt gitt gode data. Norsk maritimt museum har også 
benyttet fjernstyrt undervannsfarkost de hadde fra før til å gjøre sonarundersøkelser.	 	
Georadar har vært den mest brukte inngrepsfrie metoden på land i prøveprosjektet, men både i 
Agder og Rogaland har det vært vanskelig å lese resultatene fra undersøkelsene.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	54	 	
 
Det er gjort undersøkelser med magnetometer i Agder, men på grunn av store forekomster av 
magnetisk stein i grunnen blir det for mye støy i dataene til at man kan dra nytte av det. I Rogaland 
skulle man egentlig bruke magnetometer tidligere, men på grunn 	av koronapandemien ble det ikke 	
mulig å få hentet den nødvendige kompetansen fra Tyskland som planlagt.	 	
Man har benyttet en multispektral drone i Agder først og fremst for å prøve ut teknologien. Heller 
ikke i dette tilfellet har man fått gode resultater i den forstand at tradisjonelle metoder er erstattet. 
Dronen er kostnadseffektiv, så man kan hurtig under	søke et stort område, men så langt synes det 	
som droner kommer i tillegg til, og ikke i stedet for, andre metoder. I et prøveprosjekt der 
kunnskapsoppbygging og erfaring er sentralt, kan begge deler forsvares. 	 	
Det var en premiss for prøveprosjektet at det skulle inkludere utvikling. Selv om georadar er brukt i 
både Agder og Rogaland i begrenset grad tidligere, har prøveprosjektet bidratt til læring og 
kunnskapsoppbygging i begge fylkene.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	55	 	
 	
9	 	Arkeologi og 
konsekvensutredninger 	–	 et 	
tillegg i prøveprosjektet	 	
Noe av hensikten med prøveprosjekt er læring og utvikling, der det også må være tilstrekkelig 
fleksibilitet til endringer 	innenfor	 prøveprosjektets formål og manda	t. Det var også en premiss for 	
prøveprosjektet at det 	skulle 	inkludere	 utv	iklingsarbeid 	innenfor prosjektets rammer. 	 	
I dette kapitlet redegjøres det 	for 	en mulighet som dukket opp underveis, og som var mulig å teste 	
ut som følge av organisasjons	- og beslutningsstrukturen i prøveprosjektet. 	Tillegget handler om 	
tidligere registrering og undersøkelser av 	nyere tids 	kulturmi	nner	 (kulturminnelokaliteter fra etter 	
1537)	. 	
9.1	 	Utgangspunktet: 	Kulturmiljø er bare 	delvis en reell del av 	
beslutningsgrunnlaget 	i tidligfase	 	
Arkeologiske registreringer kan i plansammenheng gjennomføres i to faser: i) registreringene gjøres 
etter at det er meldt oppstart av et reguleringsplanarbeid, ii) registreringer (og til dels påfølgende 
utgravi	nger) gjøres med grunnlag i en vedtatt kommunedelplan.	 Den første varianten (i) er mest 	
vanlig, mens variant (ii) er mer uvanlig. 	 	
I tidligfase, 	ved	 konseptvalgutredning (	KVU	) og særlig	 konsekvensutredning	 (KU	), inngår også 	
kulturmiljøer	 (område	r der fle	re kulturminne	r inngår i en større sammenheng	) som et tema.	 I KU	-	
sammenheng er kulturmiljø et tema som svært ofte skal utredes, og alltid i større veiprosjekter. 	I 	
motsetning til flere andre miljøfag er det ikke praksis for å gjøre feltregistreringer som en del av KU	-	
arbeidet	. Det er ikke hjemmel for å belaste en tiltakshaver for slike registreringer	 ifb. KU	-arb	eidet	. 	
Tiltakshaver velger dermed vanligvis bort dette	, men kan velge å gjøre det 	hvis betalingsviljen er der. 	 	
Når felt	registreringer velges bort må k	onsekvensutredninger 	av 	fagtemaet 	kulturmiljø 	derfor basere 	
seg på kjent kunnskap 	– dvs. kulturminner	 som allerede er registrert. Og siden 	registrering	sstat	us er 	
høyst varierende 	og 	avhengig av geografi, avstand til tettbygde strøk osv., er resultatet helt generelt 	
at kulturminner 	fra etter 1537 	bare delvis er en reell del av beslutningsgrunnlaget når en veikorridor 	
bestemmes eller nye bolig	-/hyttefelt planlegges.	 	Dette er en kjent utfordring for 	
kulturmiljøforvaltning	en. 	 	
Kulturmiljøforvaltningen	 kommer også ofte sent på banen sammenlignet med andre myndigheter. 	
Etter hvert som fokus har endret seg fra enkelte kulturminner til helhetlige kulturmiljøer, er dette 
misforholdet blitt enda tydeligere. I en reguleringsplan kan man ofte sørge for at enke	ltminner 	
(gravhauger, 	steinalderboplasser og	 viktige bygninger) blir tatt vare på, men det er svært vanskelig å 	
ta vare på hele kulturmiljøer, som av og til kan omfatte større områder enn det samlede 
planområdet.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	56	 	
 
Det vanlige er at 	arkeologiske registreringer gjøres i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. 	I 	
motsetning til det som gjelder 	arkeologiske (automatisk fredete) kulturminner	 (eldre enn år 1537)	, 	
er de	t her 	ikke hjemmel i lov eller forskrift for å pålegge tiltakshaver utgiftene ved kulturhistoriske 	
registreringer	 som 	ikke	 er i kategorien automatisk fredede kulturminner	. Norge har forpliktet seg 	
internasjonalt til å ta vare på kulturmiljøer. 	Gode 	registre	ringer vil i mange tilfeller være forutsetning 	
for å 	kunne påvise og avgrense kulturmiljøer på et faglig grunnlag.	 	
Innenfor Arkeologi på nye veier har disse problemstillingene vært diskutert i en viss grad. 	I den 	
reviderte p	rosjektbeskrivelsen 	fra desember 2021	 legge	s det	 opp til at en skal ha fokus på helheter 	
og kulturminner fra ulik tid	 (Nye Veier, 2021)	. 	
9.2	 	Overflateregistrering i en bred korridor	 ga bedre oversikt over 	
nyere	 tids	 kulturminner	 	
I sesongen 2021 fikk prosjektet anledning til å prøve ut kulturhistoriske registreringer 	av 	
kulturminner som 	ikke	 var i kategorien automatisk fredede	 (dvs. kulturminner 	fra tiden etter 1537)	 i 	
Lyngdal og Kvinesdal	 kommuner	 gjennom et tilleggsforsøk	. En hel del arkeologer var allerede knyttet 	
til prosjektet ved sesongstart. Men endelig korridor for ny E39 over Kvinesheia var i spill, og det ble 
et spørsmål om hva arkeologene da skulle gjøre. Løsningen ble at man parallelt med 	KU	-arbeidet	 	
gjorde overflateregi	streringer i en 	svært 	bred korridor.	 	
Det umiddelbare resultatet var at man fikk langt bedre oversikt over den reelle 
kulturminnebestanden 	fra etter 	1537 	på Kvinesheia enn det man hadde i utgangspunktet.	 Innenfor 	
korridoren var det på forhånd kjent 25 kulturminnelokaliteter	 fra etter 1537	. Registreringen som ble 	
utført parallelt med KU	-arbeidet, økte tallet til godt over 100	, dvs. en firedobling	. 	
Dette økte kvaliteten på KUen for dette fagtemaet betraktelig. 	Resultatene fra registreringen ble 	
fortløpende delt med konsulenten som stod for konsekvensutredningen.	 	
9.3	 	Vår vurdering 	 	
En firedobling av 	funnene etter feltarbeid tilsier at det	 er grunn til å anta at 	denne type	n 	
registreringer kan fremskaffe bedre kunnskap	, som kan bidra til at hensynet til kulturminner	 fra 	
nyere tid	 kan få større innvirkning på valg av korridor enn det som er tilfelle 	med 	dagens praksis.	 Vi 	
har imidlertid ikke grunnlag til å kunne konkludere m	ed	 om dette har vært tilfelle i 	prøveprosjektet. 	 	
Med utgangspunkt i Norges forpliktelser til å også ta vare på kulturmiljøer	 og kulturminner fra nyere 	
tid	, frem	står det som hensiktsmessig å gjennomføre registreringer	 av disse	 tidlig	 i planprosessen. 	
Dersom det åpnes for at 	arkeologiske 	arbeide	r skal kunne gjennomføres 	før reguleringsplanen er 	
vedtatt, er det naturlig å også vurdere om 	registreringer 	av 	ku	lturminner fra nyere	 tid	 skal gjøres 	
parallelt	 med 	registreringen 	med 	automatisk fredete	 kulturminner	, og som en del av KU	-arbeidet	. 	
Det er	 ikke hjemmel i lov eller forskrift for å pålegge tiltakshaver utgiftene ved registrering	sarbeid 	i 	
felt 	knyttet til kulturminner fra nyere tid	. Dersom en tidligere registrering etter mønster fra det som 	
er 	beskrevet i dette kapitlet 	øker tiltakshavers kostnader, må 	det avkla	res hvordan disse kostnadene 	
skal 	håndteres	. En slik endring vil trolig falle inn under utredningsinstruksen 	der det konkretiseres 	
hvilke utredninger som må gjøres før en eventuell 	kan gjøres forskrifts	endring	er på dette området	 	
me	d økonomiske konsekvenser for tiltakshaver	.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	57	 	
 	
10	 	Avsluttende intervjuer	 i 2023	 	
I forbindelse med 	avviklingen	 av prøveprosjektet	 ble det gjennom	ført 	intervjuer med de deltakende 	
institusjonen	e i mars og april 2023	. Hensikten med intervjuene var å få en s	amlet	, avsluttende	 	
tilbakemelding fra institusjonene 	om deres erfaringer fra prøveprosjektet	. 	
10.1	 	Intervjuene 	bekrefter tidligere 	funn i evalueringen	 	
Intervjuene bekreftet funnene 	fra evalueringens tidligere faser	. 	
Samarbeid 	mellom institusjonene 	gir faglige gevinster	 	
Flere trekker frem at 	økt grad av 	samarbeid	 har vært positivt og gitt faglige gevinster	, ved at man 	
utvekslet erfaringer og lærte av hverandre.	 Dette gjelder både internt i fylket (mellom 	
fylkeskommunen og museene, og mellom museene på land og vann), og på tvers av fylkesgrenser. 
Noen trekker frem at samarbeidet mellom Rogalandsiden og Agdersiden kunne vært enda tettere, 
men at samarbeidet ble begrenset 	av 	at 	man var på ulike stadier i planprosessen og at tidspresset 	
var større i Rogaland. 	 	
Flere av intervjuobjektene fra museene opplevde at de kom tettere 	på og ble tidligere involvert	, og 	
at de fikk mye ut av å delta i registreringene	. Noen trakk også frem at 	samarbeid både 	i 	
planlegging	sfasen	 og i felt	 er effektiviserende	, da man 	kan avklare problemstillinger løpende.	 	
Samarbeidet har også ført til at man har fått 	kunnskap på områder man i utgangspunktet hadde lite 	
kunnskap om. 	 	
Et av intervjuobjektene ga uttrykk for at	 det 	for Rogalands del var	 geografisk nærhet og at man hadde 	
et etablert samarbeid fra før	. Dette fremmes som en 	viktig forutsetning for	 godt	 samarbeid i 	
prøveprosjektet	, og at det derfor ikke er gitt at denne modellen vil fungere	 godt	 i andre deler av 	
landet	. 	
Flere 	ga	 uttrykk for at det var mange møter, særlig i arbeidsgruppen, som tok mye tid i starten, men 	
som	 bedre	t seg etter hvert som man gikk over til Teams	 og kunne gjennomføre møtene digitalt	. Noen 	
opplevde også at 	deler av agendaen på	 arbeids	gruppe	møtene 	bare 	var	 relevante for enkelte av 	
deltakerne.	 Andre opplevde 	at det var positivt med mye og detaljert informasjon i 	
arbeidsgruppemøtene. 	Enkelte har gitt uttrykk for at det i arbeidsgruppen ble gitt lite informasjon 	
om planprosessen, og at man derfor 	måtte gå til andre kilder for å få informasjonen man trengte. 	
Ellers er det trukket frem at dialogen i arbeidsgruppen var god. 	 	
Noen intervjuobjekter 	har trukket frem at 	styringsgruppen fungerte godt i starten når man jobbet 	
intensivt	, men at styringsgruppen fungerte dårligere etter hvert når man fikk færre møter og	 gikk 	
over til å bli et råd, med endret prosjektbeskrivelse	 og endret møtestruktur. 	Man opplevde da at 	
styringen ble mindre tydelig fra prosjekteier (Nye Veier og Riksantikvaren) sin side	.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	58	 	
 
God dialog med tiltakshaver	 	
Dialogen 	og samarbeidet 	med Nye Veier 	oppleves hovedsakelig som	 god	t og konstruktivt. 	Enkelte 	
opplevde at endringer i prosjektledelsen underveis gikk ut over kontinuiteten. 	Noen fremheve	t at 	
ansettelsen av	 en egen arkeolog i Nye Veier 	som fulgte prøveprosjektet 	var positivt	. Arkeologen 	
hadde erfaring fra både forvaltningen og 	konsulentbransjen, og fungerte som et bindeledd mellom 	
Nye Veier	 og institusjonene som gjorde diskusjoner enklere. 	 	
Enkelte trekker frem at 	dialogen mellom	 prosjektlede	lsen hos Nye Veier	 og de som prosjekterte 	
veilinja kunne vært tette	re, og viser blant annet til at 	Rogaland fylkeskommune fremmet 	
administrativ innsigelse til reguleringsplanen for E39 Bue	–Ålgård da den ble lagt ut på høring	 fordi 	
forholdet til automatisk fredete kulturminner 	ikke var avklart innenfor planområdet	. 	
Brede r	egistreringe	r vurderes som	 positiv	t, men 	skep	sis til utgraving	 i bred	 korridor	 	
Alle er positive til registreringer i en bredere korridor	. Det fremheves at dette 	gir økt kunnskap, og 	
at en ved å registrere i 	et større landskapsrom 	får mer helhetlig kunnskap om området som 	
undersøkes. Det trekkes også frem at 	en får et mer helhetlig grunnlag for å planlegge	 senere	 	
utgravinger	, og at det kan være gevinster 	i utgravingsdelen ved at 	å se 	registrering 	og utgraving i 	
sammenheng. 	Videre nevnes det at registreringer i en bred korridor gir økt fleksibilitet til å justere 	
traseen senere	, da man 	ikke må stoppe opp for å gjennomføre nye registreringer ved eventuelle 	
endringer	. 	
I Agder har man kun gjennomført registreringer. En har dermed ikke fått testet ut om en får gevinster 
i utgravningsdelen ved at 	registrering og utgraving 	ses 	i sammenheng	. 	
Når det gjelder utgraving i en bred korridor før det er vedtatt 	før reguleringsplanvedtak 	er flere 	
skeptiske på grunn av risikoen for 	unødvendige utgravinger.	 Noen fremhever at dagens 	
forvaltningspraksis er velfungerende	, og at en uansett ikke kan vurdere om forvaltningspraksis bør 	
endres fordi prøveprosjektet ikke er gjennomført etter planen. 	 	
Det 	nevnes i intervjuene at det	 i Rogaland ble gravd ut 	4 lokaliteter 	langs 	E39 Bue	–Ålgård	 som 	det 	
viste seg at ikke ville bli berørt likevel	, se 	tekstboks 10.1. 	 	
 
Tekstboks 	10	.1 	Utgravinger langs E39 Bue	–Ålgård	 	
For	 de strekningene	 som omfattes av prøveprosjektet er det hittil ferdigstilt reguleringsplan for E39 Bue	–	
Ålgård. 	Ved å sammenligne utgravningene som er gjort med vedtatt trasé, 	får vi et bilde av 	omfanget av 	
kulturminner som er 	utgravd/	fjernet, men som helt eller delvis kunne vært bevart 	dersom man 	fulgte	 en 	
ordinær forvaltningspraksis	, der man 	registrer	er og grav	er ut i en smalere korridor	 etter vedtatt 	
kommunedelplan	. Det understrekes at dette er en mindre del av prøveprosjektet, og 	at omfanget 	av 	
unødvendige utgravninger 	ikke er representativt for prøveprosjektet som helhet. 	 	
 
Via Rogaland fylkeskommune og Riksantikvaren har vi fått tilsendt kartutsnitt fra Askeladden	 som viser 	
plandata og kulturminner. Rogaland fylkeskommune 	vurderer at følgende kulturminner er utgravd/frigitt, men 	
likevel ikke ser ut til å bli berørt	 helt eller delvis	: 	
1. 	Måganeset	 1-4/Gjesdal: 	Fire	 steinalder	lokaliteter 	ved vannkanten (	lokalitet 	260569, 260568, 260567 og 	
264210)	. 	
2. 	Haral	and 1/Gjesdal: 	Bosetning	-aktivitetsområde	 bestående av 	31 	funn	 med flere dateringer 	(lokalitet 	
263177)

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	59	 	
 
3. 	Haraland 	3/Gjesdal: Bosetning	-aktivitetsområde bestående av 	101	 funn 	fra jernalder	 (lokalitet	 265544	) 	
4. 	Opsal 2/Gjesdal: Bosetning	-aktivitetsområd	e bestående av 	38 	funn med flere dateringer	 (lokalitet 	
265561)	 	
 
Kartutsnitt av lokalitetene fremgår av 	vedlegg 	B. 	
Kilde: 	Riksantikvaren	, Rogaland fylkeskommune	, Kulturminnesøk	 	
Forsinket trasévalg i Rogaland skapte 	uforutsigbarhet	 	
Det ble gitt uttrykk for at forsinket trasévalg i Rogaland skapte uforutsigbarhet og førte til at 
gevinstene ved å se registrering og utgraving i sammenheng forsvant. Noen påpekte at 
prøveprosjektet for Rogalands del (der man fikk gjennomført utgravinger) 	ligner mer og mer på vanlig 	
praksis, 	som følge av at det ble	 opphold mellom registrering og utgraving. For noen har beslutningen 	
om avviklingen av prøveprosjektet og utsettelse av selve veiprosjektet gitt økonomiske utfordringer, 
fordi man oppbemannet med 	arkeologer i faste stillinger til å gjennomføre planlagte arkeologiske 	
utgravinger. Noen påpekte at det er blitt tydeligere for dem at det er andre forhold enn arkeologi 
som forsinker prosjektene.	 	
En a	lternativ forvaltningsmodell 	gir merkostnader	 	
Flere	 tar opp at kostnadene ved	 å gjennomføre 	registrering og utgravinger etter modellen i 	
prøveprosjektet 	trolig er	 høyere enn ved en ordinær forvaltningspraksis	 fordi man	 registrerer og 	
graver ut i en bredere korridor, 	og fordi 	institusjonene må bruke mer ressurser på å følge opp 	
prosjektene: for eksempel gjennom egne prosjektledere	 og deltakelse i	 møter i styringsgrupper og 	
arbeidsgrupper. 	 Enkelte mener at f	ølgeevalueringen burde sett nærmere på 	kostnadene ved 	
prøveprosjektet. 	 	
Flere peker på at de har	 opplevd det som krevende at 	finansieringen av institusjonenes utgifter har 	
vært ettårig, og at neste års budsjett først 	er 	blitt avklart mot slutten av inneværende år. 	Manglende 	
forutsigbarhet øker risikoen	 for å miste kunnskap og kompetanse i prosjektet. 	 	
Vellykket formidling	 	
Det gi	s uttrykk for at formidlingen har 	fungert godt, og at det er positivt at det 	ble brukt tid og midler	 	
på formidling. 	Enkelte	 synes det ble en 	distanse mellom 	fagpersonene og formidlingen når dette ble 	
gjort sentralt av en person	 ansatt av tiltakshaver	, fremfor at museene gjorde det selv. 	Andre	 	
opplevde det også som 	utfordrende at formidleren ikke var arkeolog, og 	at de brukte mye tid og 	
ressurser på å gi formidleren fagkunnskap.	 Enkelte trakk frem at 	det tok tid å bygge en ny	 	
«følgerskare» som følge av at man etablerte en egen, felles Facebook	-kanal 	for 	formidlingen av 	
prosjektet. Det er også nevnt at 	det mangler en plan for videre formidling i prosjektet når 	
prøveprosjektet avvikles og det ikke lenger er en felles formidlingskoordinator	, og at man er mer 	
sårbar for endringer og mangel på kontinuitet når formidlingen var sentralisert og utført av en person. 	 	
Det vises til at museene har et formidlingsansvar og at d	ette også vanligvis 	er en oppgave som følger 	
med 	utgravinger som gjøres i denne type prosjekter. 	Enkelte har gitt uttrykk for at museene kan ha 	
blitt for tilbakelent 	og ikke tatt et tilstrekkelig eierskap til formidlingsarbeid. Når formidlingsarbeidet

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	60	 	
 
ble gjennomført som et prosjekt, vil det 	ifølge	 disse informantene 	kunne glippe med tanke på 	
kontinuitet og oppfølg	ingen videre fram i tid.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	61	 	
 	
11	 	Samlet evaluering	 	
I dette kapitlet gir vi en samlet evaluering av prøveprosjektet med tilhørende anbefalinger. I den 
samlede evalueringen har vi lagt vekt å vurdere måloppnåelse mot risikofaktorer og 	mulige negative 	
virkninger som ble identifisert før oppstart, og 	utilsiktede virkninger som er observert underveis i 	
gjennomføringen. 	 	
Vi starter med 	anbefalingen 	der vi veier nytte	- og kostnader ved 	å åpne for at en alternativ 	
forvaltningspraksis etter mønster 	fra	 prøveprosjektet	. Deretter oppsummerer vi de viktigste funnene 	
fra 	evalueringen av samarbeidsformene som er testet ut i prøveprosjektet. 	Det var en premiss for 	
prøveprosjektet at det s	kulle inkludere utviklingstiltak. 	Dette evalueres for seg	. Avslutningsvis 	
oppsummerer vi konkrete læringspunkter som er avdekket underveis i evalueringsprosessen. 	 	
11.1	 	En tidligere gjennomføring av arkeologiske arbeider bør være et 
mulig alternativ	 	
Basert på 	erfaringene og funnene i evalueringen 	anbefaler	 vi at det åpnes for at de arkeologiske 	
arbeidene	 i veiprosjekter	 kan gjennomføres tidligere i planprosessen enn det 	det som følger av 	
etablert praksis	. 	Dette innebærer at 	registreringer og 	utgravinger kan 	ferdigstilles	 innen 	
reguleringsplanen 	er 	vedtatt	. 	
Nye Veier søkte opprinnelig om 	at dispensasjon 	fra kulturminneloven kunne gis med bakgrunn i 	
vedtatt kommune(del	)plan til andre arealformål enn det loven åpner for i dag	 (en endring av 	
kulturminneloven § 8 fjerde ledd	). Det ble i stedet valg	t en løsning der	 det ble gjort unntak fra 	
etablert praksis ved at	 dispensasjon fra kulturminneloven	 ble gitt etter 	enkeltvedta	k 	
(kulturminneloven § 8 første ledd).	 Evalueringen 	viser at 	modellen som er testet ut der det ble gitt 	
dispensasjon	 etter	 §8 første ledd er	 tilstrekkelig til å 	kunne	 ivareta de behovene som følger av Nye 	
Veiers 	mandat	. En 	dispensasjon etter 	§ 8 fjerde ledd	 som Nye Veier opprinnelig søkte om, 	vill	e i 	
prøve	prosjektet gitt en senere 	dispensjonsbehandling som følge 	av at vedtatt kommunedelplan kom 	
mye senere enn forventet. 	 	
Gevinste	r ved 	tidlig anleggsstart og optimalisering av anleggsprosessen 	 	
Vår begrunnelse for anbefalingen er at gevinstene ved å kunne 	starte anleggsarbeidet	 på hele 	
strekningen	 umiddelbart 	etter reguleringsplanen er vedtatt, 	i mange tilfeller 	er større enn 	ulempene	. 	
En sentral forutsetning for dette er imidlertid 	at de øvrige elementene i prøveprosjektet	, der de 	
kulturfaglige miljøene og 	etatene har innflytelse og samarbeider med tiltakshaver,	 også 	følger med i 	
en alternativ gjennomføringspraksis	. 	
Tidligere anleggsstart 	på 	hele 	strekningen 	kan bety	 at veien kan åpnes tidligere	, noe som betyr en 	
tidligere nytterealisering.	 Trafikantnytte og sparte liv	 er 	som regel hovedelementene i nyttedelen av 	
et veiprosjekt. 	Når hele strekningen er klarert	 for anleggsstart	, legges det 	også 	til rette for en 	
helhetlig gjennomføring 	med vekt på å optimalisere anleggsarbeidet	. 	
Opsjonen 	– eller muligheten til å starte anleggsarbeidet direkte etter et reguleringsvedtak foreligger, 	
gir etter våre vurderinger også en verdi, selv om muligheten ikke benyttes. Dette følger av Nye Veiers

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	62	 	
 
mandat der de skal fase inn prosjektene etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Ved å ha flere 
byggeklare 	strekninger	, øker fleksibiliteten til å kunne optimalisere samfunnsøkonomisk lønnsomhet 	
i porteføljestyringen	 og innfasingen av denne	. 	
Risiko for at kulturminner graves ut unødvendig er den største ulempen 	 	
Ulempene med å ferdigstille de arkeologiske arbeidene før det foreligger en vedtatt reguleringsplan, 
er 	i første rekke 	risikoen for at det graves ut for mye. 	Risikoen 	ble	 pekt på av Riksantikvaren	 før 	
oppstart av prosjektet	, og 	er også tatt opp av deltagere i arbeidsgruppene gjennom hele 	
evalueringen. 	Med en høy bevissthet blant de involverte fagmiljøene, vil 	etter våre vurderinger 	
risikoen for unødvendige inngrep reduseres. 	Erfaringene viser at det 	gjøres	 grundig faglige 	
vurderinger	 i arbeidsgruppene der m	useene og fylkeskommunen 	er premissgivere for 	de faglige 	
vurderingene	 av vern	/ikke vern	. Samarbeidet med tiltakshaver på dette punktet vurderes som 	
positivt og konstruktiv	. Spesielt nevnes det merkingen av områder etter sannsynlighet for hvor 	
utbyggingen ville komme.	 	
Risikoen for at det gjøres inngrep i områder som senere viser seg å ikke bli berørt av selve 
utbyggingsprosjektet, vil 	uansett være der. 	Erfaringene viser at det gjort utgravinger i Rogaland som 	
ikke berøres av veiutbyggingen og som	 derfor kunne vært unngått. 	 	
Registeringer i en bredere korridor vurderes utelukkende som positivt	 	
Når de arkeologiske arbeidene skal gjøres og ferdigstilles før endelig 	vedtatt	 reguleringsplan 	
foreligger, må 	arbeidene nødvendigvis dekke et større område enn i et tilfelle der utgravinger først 	
gjennomføres etter reguleringsplanen er vedtatt 	og 	endelig 	trasé er fastlagt i detalj. 	Samtlige	 av våre 	
informanter er 	positive til registreringer i en bredere korridor. Det fremheves at dette gir økt 	
kunnskap, og at en ved å registrere i et større landskapsrom får mer helhetlig kunnskap om området 
som undersøkes. 	Det trekkes også frem at en får et mer helhetlig grunnlag for å planlegge senere 	
utgravinger, og at det kan være gevinster i utgravingsdelen ved at å se registrering og utgraving i 
sammenheng. Videre nevnes det at registreringer i en bred korridor gir økt 	fleksibilitet til å justere 	
traseen senere, da man ikke må stoppe opp for å gjennomføre nye registreringer ved eventuelle 
endringer	. 	
Områdene som er omfattet av prøveprosjektet var i utgangspunktet lite undersøkt. 	En bred 	
registrering	, anslagsvis 	tre 	ganger så omfattende som ved en tradisjonell gjennomføringsmodell,	 	
vurderes derfor som særlig verdifullt i disse områd	ene. 	 	
Avveiingen mellom risiko for unødvendige utgravinger og 	mer kunnskap er ikke entydig	 	
Det er enighet om at det utelukkende er positivt, og at det tilfører verdi at det gjøres registeringer 
og undersøkelser i en bred korridor	. Derimot er det	 ulike synspunkter på om denne verdien kan 	
forsvare tapet som følger med 	risikoen for 	at det graves ut kulturminner som viser seg å ikke bli 	
berørt. Hvor stor risikoen er for at verdifulle funn vil graves ut unødvendig	, avhenger	 av om det blir 	
gjort funn, 	type funn	, hvor omfattende en utgraving kan bli, når det 	søkes	 om dispensasjon	 og 	når 	
utgraving kan bl	i satt inn i timeplanen	 i forhold til arbeidet med å fastsette en endelig trasé.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	63	 	
 
Det er pekt på at ved å registrere tidligere og i et bredere område, vil særlig verdifulle funn trolig 
«spares» lengst mulig for å unngå unødvendige utgravinger samtidig som det også kan påvirke hvor 
veien 	til slutt	 legges. 	Prøveprosjektet gir ikke svar på om 	mer helhetlig kunnskap fra 	en bredere 	
korridor tidligere i prosessen	, vil ha større påvirkning på trasévalg enn 	det som er tilfelle innenfor 	
dagens forvaltningspraksis. Dette vil trolig avhenge av hvilke funn som gjøres	, og 	andre stedspesifikke 	
egenska	per 	i det aktuelle området. 	Vi finner	 en stor grad av 	enighet om at 	mer kunnskap tidlig i 	
prosessen 	øker	 mulighetene	 for å ta hensyn til viktige kulturminner ved endelig trasévalg	, men det 	
pekes samtidig på at	 kulturmiljøsiden ikke 	gis	 noen 	større 	formell 	innflytelse over trasévalg. 	Flere 	
peker på at det uansett innflytelse ved større funn og mer kunnskap, så må det påregnes at 	noe 	
graves ut unødvendig når utgravingene skal 	ferdigstilles før 	reguleringsplanen 	er vedtatt og endelig 	
trasévalg er gjort. Erfaringene fra Rogaland bekrefter dette (jf. 	Tekstboks 	10	.1). På den andre siden 	
pekes det på at det både i Roga	land og Agder er gjort undersøkelser og registeringer i	 områder det 	
var lite kunnskap om, og at den brede registreringen 	har	 tilført verdifull kunnskap. 	 	
I et arkeologisk perspektiv ville trolig kombinasjonen med tidlige undersøkelser og registreringer i 	en 	
bredere korridor	, kombinert med 	utgravinger etter vedtatt 	reguleringsplan	, vært å foretrekke. 	Dette 	
alternativet 	er 	verken vurdert eller tatt opp med informantene	. En slik 	løsningen ville påført 	
tiltakshaver økte kostnader	 uten nytte for selve utbyggingsformålet, 	og i praksis innebære en 	
overføring fra veimyndighetene til å kulturmiljø	forvaltningen. 	 	
Modellen i prøveprosjektet 	øker kostnadene, men 	kostnadsfordelingen er insentivrett 	 	
Det er pekt på at 	registre	ring og 	utgravi	ng på kommunedelplan vil kunne 	øke kostnadene som følge 	
av at det må gjøres 	registre	ringer i en bredere korridor. 	Organiseringen som et samarbeidsprosjekt 	
mellom tiltakshaver, fylkeskommunen(e) og museene krever også økte ressurser.	 I og med at 	
kostnadene uansett må bæres av tiltakshaver, må det 	kunne 	forutsettes at tiltakshaver vurdere 	
kostnader og nytte i sammenheng når det velges gjennomføringsmodell. 	Der kostnadene ved å 	
gjennomføre de arkeologiske arbeidene før 	reguleringsplanen er vedtatt er høyere enn 	gevinstene	, 	
må det forventes at tiltakshaver velger en tradisjonell gjennomføringsmodell. 	 	
Åpning for en forvaltningspraksis 	etter mønster	 av forsøksprosjektet	 	
Vår anbefaling om å åpne for at forvaltningspraksisen som er testet skal være en varig mulighet, 
forutsetter at arbeidet organiseres som et samarbeidsprosjekt mellom tiltakshaver, 
fylkeskommunen(e) og museene. Dette mener vi er nødvendig for å sikre at det	 gjøres grundige 	
avveiinger som ivaretar formålet med kulturminneloven på en god måte. Erfaringene viser at 
samarbeidet vurderes som positivt og kan styrke formål som kulturminneloven regulerer.	 	
11.2	 	Evaluering av samarbeidsmodell og samarbeidet i prosjektet 	 	
Prøveprosjektet inkluderer flere nye former for samarbeid: 	 	
• 	Nye samarbeidsformer mellom fylkeskommune og forvaltningsmuseum ved planlegging og 
gjennomføring av et stort samferdselstiltak	 	
• 	Nye samarbeidsformer mellom kulturmiljøforvaltningen og tiltakshaver ved planlegging og 
gjennomføring av et stort samferdselstiltak

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	64	 	
 
Vi mener at de to punktene må sees i sammenheng	, samtidig som resultatet fra hvert av punktene 	
også kan vurderes for seg. 	 	
Evalueringen	 viser at s	amarbeidet mellom «land og vann» 	vurderes 	som nyskapende og som en 	
styrke for arkeologifaget	. Samarbeidet mellom tiltakshaver og 	kulturmiljøforvaltningen	 i tidligfasen 	
og gjennom alle fasene	, vurderes som en styrke som også vil kunne 	bidra til	 at arkeologiske hensyn 	
får større betydning i valg av trasé og løsning. 	Et samarbeid mellom fylkeskommunen og 	
forvaltningsmus	eene 	der registreringer og utgravinger planlegges og gjennomføres som ett 	
fellesprosjekt, 	gir en	 bedre erfaringsoverføring mellom 	registre	ring og utgraving enn det som er 	
tilfelle innenfor dagens praksis. 	Det er 	riktignok ulike synspunkter på om utgravinger bør kunne 	
gjøres før 	vedtatt 	reguleringsplan, men det 	er enighet om verdien av kunnskapsdeling og 	at det 	
gjøres faglige vurderinger i et større fagfellesskap enn det som ellers er vanlig. 	 	
Kostnadene ved samarbeidet er mer logistikk	, møtevirksomhet	 og koordinering	. 	
Deltagerne har litt ulike vurderinger om hvorvidt økte kostnader som følge av 	mer samarbeid i 	
tidligfasen vil kunne spares inn i senere faser. Vi har ikke grunnlag for å kunne vurdere dette, men 
anbefaler at dette spørsmålet følges opp videre. 	Som nevnt over, 	mener vi at samarbeidspunktene 	
bør være en forutsetning for 	at de arkeologiske arbeidene skal kunne gjennomføres før 	
reguleringsplanen er vedtatt. 	 	
Det organisatoriske samarbeidet har fungert 	godt	 	
Representantene for de deltakende 	institusjonene	 har gjennomgående vurdert	 samarbeidet og 	
rol	lefordelingen i prøveprosjektet 	som	 godt, og at det dessuten synes å ha blitt stadig bedre ettersom 	
deltakerne gradvis 	ble	 bedre kjent med hverandre, og med en ny måte å jobbe på. 	 	
I den første fasen av prosjektet ble det pekt på at 	roller og ansvar ikke var tilstrekkelig tydeliggjort. I 	
revidert prosjektplan fra desember 2021 	ble	 roller og ansvar tydeliggjort. Dette 	vurderes som en 	
vellykket justering	, selv om enkelte av informantene har pekt på at 	roller og ansvar kunne vært enda 	
tydeligere	. Arbeidsgruppene ble også slått sammen til en felles arbeidsgruppe for begge fylkene. 	 	
Møtene 	er tidkrevende 	 	
Når det gjelder vurdering av tids	- og ressursbruk	 for de deltakende institusjonene	 i prøveprosjektet 	
og sammenlikning av dette	 med tidli	gere prosjekter av samme omfang, så er det en 	gjennomgående 	
vurdering	 at arbeidsgruppemøtene 	er viktige, men at de 	tar for mye tid	. Det påpekes også at disse 	
møtene 	bare er relevante for enkelte av deltakerne. 	Samtidig er disse møtene viktige forutsetninger 	
for å drive prosjektet 	frem	over og for å sikre samhandling og informasjonsutveksling mellom 	
deltakerne.	 	
For å spare tid og gjøre møtene mer målrette	de 	anbefaler vi at de	n administrative delen tas ut av 	
samarbeidsmøtene	 dersom 	modellen skal videreføres	. Administrative hensyn bør kunne 	møtes 	
gjennom andre tiltak. Møtene i arbeidsgruppen kan da rettes mot fag og vurderinger knyttet til det 
arkeologiske arbeidet.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	65	 	
 
Utfordringer som følge av forsinket 	statlig 	kommunedelplan	 	
Forsinkelsene som følge av stadig utsettelser av endelig tras	évalg og kommunedelplanvedtak har 	
skapt utfordringer og usikkerhet. 	En viktig lærdom fra prøveprosjektet er dermed at det bør foreligge 	
beslutninger om valg av korridor og en større forutsigbarhet mht. kommuneplanvedtak før oppstart 
av et tilsvarende prosjekt	. Statlig plan er et tiltak som begrunnes i et mål om raskere 	frem	drift enn 	
ved ordinær kommunal behandling. I dette prosjektet har bruk av statlig plan neppe bidratt til 
raskere beslutninger 	og planvedtak, kanskje snarere tvert imot. Erfaringene fra 	prøve	prosjektet 	
trekker likevel i retning av at den forvaltningsmessig	e endringe	n som prøveprosjektet innebærer, gir 	
en større fleksibilitet som også 	gjør det mulig med en raskere igangsetting av 	anleggsarbeidene	 der 	
de øvrige premissene er på plass	. 	
11.3	 	Utviklingstiltak 	i prøveprosjekt	 	
Vi oppsummerer her 	resultatene 	fra konkrete utviklingstiltak som 	inngår i prøveprosjektet, men som 	
er uavhengig av forvaltningspraksisen som er testet i prøveprosjektet. 	 	
11.3.1	 	Inngrepsfrie metoder 	har gitt læring	 og kunnskap	 	
Stavanger maritime museum har testet en selvkjørende 	båt 	som kartlegger havbunnen. Det har også 	
blitt brukt en undervannsdrone	/ fjernstyrt undervannsfarkost (ROV 	– remotely operated vehicle) 	
utstyrt med kamera. 	Museet har 	brukt tilsvarende utstyr tidligere	, men i mindre omfang enn i 	
prøveprosjektet. 	Utstyret 	sparer arkeologene for tid og ressurser fordi de ikke trenger å dykke for å 	
undersøke anomalier.	 	
Norsk maritimt museum har i forbindelse med prøveprosjektet kjøpt en	 ny fjernstyrt 	
undervannsfarkost (ROV), som er finansiert av	 museet og Nye Veier. 	ROV’en 	kan ta fotografier og 	
bruker sonar. 	ROV’en 	er spesielt nyttig på dybder under 30 meter hvor arkeologene ikke kan dykke. 	
I tillegg er det effektivt at dronen kan brukes av to personer, fremfor et dykkerlag på fire til fem 
personer. Det bedrer også HMS	-forholdene for arkeologene når de slipper å dykk	e. Prøveprosjektet 	
har dermed bidratt til utvikling og o	gså brukt teknologi som har spart ressurser 	i denne delen av 	
arbeidet. 	 	
Bruk av georadar var i liten grad testet	 testet ut i stor skala i de to fylkene	. Det 	har vært en pågående	 	
diskusjon om hvorvidt inngrepsfrie 	geofysiske 	metoder kan erstatte maskinell sjakting	 på land	. 	
Geofysiske 	inngrepsfrie metoder 	har i liten grad 	gitt resultater som 	har redusert	 maskinell sjakting	 i 	
vesentlig grad	 	i 	prøveprosjektet. Prøveprosjektet har likevel bidratt til læring og 	
kunnskapsoppbygging i begge fylkene som 	kan øke relevansen og nytten av georader i fylkene 	
framover	. 	
11.3.2	 	Arkeologi og konsekvensutredninger 	 	
I tidligfase, med 	konseptvalgutredning (	KVU	) og særlig 	konsekvensutredning (	KU	), inngår også 	
kulturmiljø som et tema. I KU	-sammenheng er kulturmiljø et tema som svært ofte skal utredes, og 	
alltid i større veiprosjekter. I motsetning til flere andre miljøfag, er det ikke hjemmel for 	å belaste en 	
tiltakshaver for slike registreringer	 ifb. KU	-arbeidet	. Det er heller ikke	 praksis for å gjøre 	
feltregistreringer som en del av KU	-arbeidet	.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	66	 	
 
Konsekvensutredninger 	av kulturmiljø	 må derfor basere seg på kjent kunnskap 	– dvs. kulturminner 	
som allerede er registrert. Og siden 	registrerings	status	 er høyst varierende 	og 	avhengig av geografi, 	
avstand til tettbygde strøk osv., er resultatet helt generelt at kulturminner 	fra tiden etter 1537 	bare 	
delvis er en reell del av beslutningsgrunnlaget når en veikorridor bestemmes eller nye bolig	-	
/hyttefelt planlegges.	 	
I sesongen 2021 fikk prosjektet anledning til å prøve ut registreringer 	av kulturminner	 som ikke var i 	
kategorien automatisk fredede 	(dvs. kulturminner fra tiden etter 1537) 	uten 	vern 	i Lyngdal og 	
Kvinesdal kommuner. 	Parallelt med	 KU	-arbeidet 	ble det gjort	 overflateregistreringer i en svært bred 	
korridor.	 Innenfor korridoren var det på forhånd kjent 25 kulturminnelokaliteter	 fra 	etter 1537	. 	
Registreringen som ble utført parallelt med KU	-arbeidet, økte tallet til godt over 100, dvs. en 	
firedobling.	 	
En firedobling av funnene etter feltarbeid tilsier at	 det er 	grunn til å anta at denne type 	
overflate	registreringer kan fremskaffe bedre kunnskap	, som kan bidra til at hensynet til kulturminner 	
fra nyere tid kan få 	en 	større innvirkning på valg av korridor enn det som er tilfelle innenfor dagens 	
praksis. 	Vi har imidlertid ikke grunnlag til å kunne konkludere med om dette har vært tilfelle i 	
prøveprosjektet.	 	
Med utgangspunkt i Norges forpliktelser til å også ta vare på kulturmiljøer og kulturminner fra nyere 
tid, 	frem	står det som hensiktsmessig å 	gjennomføre 	registreringer 	av disse tidlig i planprosessen	. 	
Dersom det åpnes for at arkeologiske 	arbeider 	skal kunne gjennomføres før reguleringsplanen er 	
vedtatt, er det naturlig å også vurdere om registreringer 	av 	kulturmiljøer	 fra nyere tid	 skal gjøres 	
parallelt	 med registreringer av 	automatisk fredete kulturminner	. 	
Det er ikke hjemmel i lov eller forskrift for å pålegge tiltakshaver utgiftene ved registreringsarbeid 
knyttet til kulturminner fra nyere tid. Dersom 	dette	 øker tiltakshavers kostnader, må 	det avklares 	
hvordan disse kostnadene skal håndteres	. Kostnader og nytte bør utredes nærmere for å vurdere 	
om 	denne type 	felt	registre	ringer også bør hjemles i lov. 	 	
11.3.3	 	Felles formidling	sstrategi på 	tvers av fylkene har vært vellykket	 	
Da prøveprosjektet beveget seg fra Rogaland til Agder i begynnelsen av 2020 ble det bestemt at det 
skulle skje felles formidling av prøveprosjektet. Derfor ble det utarbeidet en formidlingsstrategi, og 
det ble ansatt en formidlingskoordinator	 av Nye Veier. Dette kan ha gjort det enklere å jobbe sømløst 	
på tvers av fylkene enn i et tilfelle der formidlingen skulle vært knyttet til ett av fylkene.	 	
Formidling er en del av arkeologiens samfunnsoppdrag, og en avgjørende aktivitet for å legitimere 
og forklare at samfunnets midler brukes til å forvalte vår felles historie.	 	
Både arbeidsgruppene og styrings	gruppen	 har gitt uttrykk for at de er svært fornøyde med 	
formidlingen av prøveprosjektet	. 	
Felles	 formidling på tvers av fylker og institusjoner	 er 	en ny måte å organisere formidlingsarbeidet 	
på	. Med de forvaltningsmessige utfordringene med å dele på arbeidskraft og ressurs	er på tvers av 	
fylkeskommunene	 som er observert i prosjektet	, 	frem	står det som en suksessfaktor 	at 	
formidlingskoordinatoren ble direkte 	tilknyttet 	Nye Veier	 med kontorplass hos Nye Veier	. 	
Etter vår vurdering oppveier gevinstene ved en felles formidler ulempene ved at museene måtte 
bruke noe tid og ressurser på å 	levere	 fagkunnskap til formidleren.	 Enkelte har riktignok pekt på at

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	67	 	
 
museene kanskje ble litt vel tilbakelente og 	lite involvert i formidlingsarbeidet. Dette kan gi 	
utfordringer 	med tanke på videre oppfølging av arbeidet som er lagt ned. 	Vi vurderer denne mulige 	
utfordringen som begrenset. 	Museene	 har et formidlingsansvar	 og det må derfor legges til grunn at 	
de følger 	opp funn og resultater fra de arkeologiske arbeidene i prøveprosjektet framover. 	 	
11.4	 	Læringspunkter	 	
Vi oppsummerer det vi anser som de viktigste læringspunktene fra prosjektet. 	 	
Hurtig oppstart gir problemer	 	
Det 	var en	 rådende oppfatning	 blant intervjuobjektene	 at prosjektet 	i Rogaland 	startet 	for raskt 	uten 	
at 	de arkeologiske institusjonene	 var	 tilstrekkelig hørt, og at de ha	dde	 fått for lite	n tid til å planlegge 	
for prosjektet.	 	
Det er tydelig fra intervjuene at prøveprosjektet kom brått på deltagerne	. Ved oppstart i Agder ett 	
år senere, 	registrerte vi ikke	 de samme utfordringene. Læringspunktet er dermed å gi 	involverte 	
fag	miljøer	 noe bedre tid til planlegging før oppstart. 	 	
Misforståelser om bakgrunn 	og formål	 	
Mange av aktørene 	ga uttrykk for at de trodde at	 bakgrunnen for prøveprosjektet 	var	 en oppfattelse 	
av 	at arkeologi forsinker utbygging av veier. 	Dette på tross av at det aldri omtales slik i prosjektplanen 	
eller andre saksdokumenter. 	I første del av evalueringen ga flere 	uttrykk for at a	rkeologi 	ikke 	
oppleves	 som forsinkende. 	Denne misforståelsen kunne vært unngått med en bedre kommunikasjon 	
før prosjektet startet opp og i første fase av prosjektet. 	Etter den første fasen av prosjektet 	er 	
misforståelsen min	dre dominerende, 	med en større forståelse for at prosjektet handler 	om å flytte 	
de arkeologiske arbeidene tidligere	 i planfasen 	– ikke at de arkeologiske arbeidene skal gjennomføres 	
mer effektivt. 	 	
Det samme gjelder 	utprøving av nye samarbeidsformer. Også her var 	det ved oppstart av prosjektet 	
en oppfattelse av 	at 	prøveprosjektet skulle løse samarbeidsutfordringer eller 	øke effektiviteten i 	
arbeidsprosessene. Flere har derfor 	pekt på at begrunnelsen for å teste ut nye samarbeidsformer 	
burde være kvalitet, ikke effektivitet. 	Fra forarbeidene framgår det at 	kvalitet og utvikling hele tiden 	
har vært en premiss for forsøksprosjektet	, og da særlig for å teste ut nye samarbeidsformer. 	
Tilbakemeldingene fra 	første del av prosjektet tyder på at dette ikke var godt nok formidlet. 	Utover 	
i prosjektperioden er	 disse misforståelsene blitt mindre tydelige	. 	
Det 	burde vært tydeligere komm	unisert at også andre prosesser som grunnerverv og 	
detaljplanlegging skulle flyttes	 slik at 	anleggsarbeidene skulle kunne starte direkte etter vedtatt 	
reguleringsplan. 	 	
Forsinkede kommunedelplaner 	gir utsettelser	 	
Den viktigste uforutsette hendelsen i prosjektet 	er at kommunedelplanen for Bjerkreim og Eigersund 	
ble	 forsinket som følge av usikkerhet knyttet til vedtak av korridor i Rogaland, R1 eller R2. Det 	skapte	 	
usikkerhet for prøveprosjektet. 	Arbeidet 	måtte utsettes, og det skapte også mye usikkerhet i

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	68	 	
 
planleggingen	. Samtidig er det kun positive tilbakemeldinger på hvordan problemet har blitt 	
håndtert i arbeidsgruppen.	 Vi mener også at problemet 	med utsettelsene ble	 håndtert på en god 	
måte.	 For å unngå denne type problemer 	bør 	det 	foreligge beslutninger om valg av korridor og en 	
større forutsigbarhet mht. kommuneplanvedtak før oppstart av et tilsvarende prosjekt	. 	
Forutsigbarhet er viktig for 	kulturmiljøforvaltningen 	 	
Forutsigbarhet og muligheter	 til å planlegge er viktig for både fylkeskommune og museer. 	Det skal 	
allokeres ressurser til arbeidet og ofte vil det være behov for å hyre inn ekstraressurser til feltarbeid	 	
eller annet arbeid	. For at kulturminnemiljøene skal kunne arbeide mest mulig effektivt uten at det 	
det går ut over annet arbeid, kreves det at både finansiering og 	annet planarbeid er langsiktig og 	
forutsigbart. 	 	
Prøveprosjektet var planlagt for å 	kunne gi en høy grad av sikker finansiering og forutsigbarhet, men 	
ytre forhold, og da i særdeleshet usikkerheten og 	forsinkelsen i forbindelse med kommunedelplanen 	
for Bjerkreim og Eigersund	, endret på forutsetningen. 	Med en ko	ronaepid	emi, kraftig prisvekst 	
forårsaket av krig i Europa	 og endrede makroøkonomiske betingelser, 	fikk både fylkeskommunene 	
og museene mer krevende betingelser enn planlagt. 	De to fylkeskommunene og museene	 har likevel 	
klart å følge opp prosjektet	, vist fleksibilitet og velvilje i g	jennomføringen av prøveprosjektet. 	 	
Samarbeidet på tvers av fylkene kan bedres	 	
Det er bred enighet om at s	amarbeidet innenfor hver arbeidsgruppe 	fungerte godt. 	Arbeidsgruppene 	
ble etter hvert slått sammen. 	Løsningen med en felles arbeidsgruppe på tvers av fylkene 	bidro til	 	
bedre 	informasjons	- og kunnskapsflyt på tvers av fylkeskommunene. 	 	
Vi oppfatter at viljen til samarbeid på tvers av fylkeskommunene absolutt har vært til stede. 
Forvaltningsmessige og administrative rammebetingelser synes likevel å ha begrenset 
handlingsrommet. 	De forvaltningsmessige begrensningene ble særlig synlige 	mens man ventet på 	
kommunedelplanen	 for Rogaland. Det ble da vurdert å flytte på eller 	låne ut ressurser mellom fylkene. 	
Vi oppfatter at begge arbeidsgruppene var positive 	til dette, men at det ble administrativt vanskelig. 	
Da 	trasévalget 	kom på plass, falt be	hovet for å bruke ressursene på tvers av fylkeskommunene bort. 	 	
I og med at det er tiltakshaver, i denne sammenheng Nye Veier, som 	finansierer 	arbeidet med 	
registre	ringer og utgravinger, ville det også vært rimelig at tiltakshaver burde kunne disponere 	
ressursene som finansieres på tvers av fylkeskommunene. 	Samtidig er det viktig at 	kulturmiljø	-	
forvaltningen står for de faglige prioriteringene. 	De ulike miljøene er også avhengig av forutsigbarhet 	
i planleggingen og bruk av egne ressurser samt anskaffelse av eksterne ressuser til eksempelvis 
feltarbeid. 	 	
Vi observerer at det har fungert godt med en formidlingskoordinator som har vært direkte ansatt av 
Nye Veier og som har arbeidet på tvers av de to fylkeskommunene og 	forvaltningsmuseene. Dette 	
frem	står som hensiktsmessig 	og løser noen av utfordringene som følger med forvaltningsmessige 	
begrensninger. Det er likevel neppe hensiktsmessig at tiltakshaver tar ansvaret for 	feltarkeologer, 	
eller kjøper fri fagpersoner i kulturforvaltningen	 for å arbeide mer sømløst mellom fylker og 	
inst	itusjoner. Felles arbeidsgr	upper slik det 	etter hvert ble	 praktisert i prøveprosjektet 	frem	står som 	
den mest hensiktsmessig løsning.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	69

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	70	 	
 
Referanser	 	
Finansdepartementet. (2019). 	Rundskriv R	-108/19:Statens prosjektmodell 	- Krav til utredning, 	
planlegging og kvalitetssikring av store investeringsprosjekter i staten.	 	
Forskning.no. (2014). 	Arkeologer uten spade	. Hentet fra https://forskning.no/arkeologi	-geofag	-	
ntnu/arkeologer	-uten	-spade/566022	 	
Kommunal	- og moderniseringsdepartementet. (2019, 12 13). 	Statlige arealplaner	. Hentet fra 	
Regjeringen.no: https://www.regjeringen.no/no/tema/plan	-bygg	-og	-eiendom/plan	--og	-	
bygningsloven/plan/statlige	-planoppgaver/statlige	-arealplaner/id664275/	 	
Lovdata. (1979, 02 15). 	Lov om kulturminner [kulturminneloven]	. Hentet fra 	
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1978	-06	-09	-50?q=kulturminneloven	 	
Nye Veier. (2019a). 	Prosjektbeskrivelse 	– Prøveprosjekt: Dispensasjon for automatisk fredete 	
arkeologiske kulturminner ved utarbeidelse av kommune(del)plan. E39 Lyngdal vest 	- Ålgård.	 Nye 	
Veier, versjon datert 28.03.2019.	 	
Nye Veier. (2019b, Desember 2). 	Arkeologi på Nye Veier	. Hentet Februar 15, 2023 fra 	
https://www.nyeveier.no/prosjekter/e39/e39	-lyngdal	-vest	-algard/arkeologi	-pa	-nye	-veier/	 	
Nye Veier. (	2019c	). Minikonkurranse: Evaluering av prøveprosjekt "arkeologi i planfasen".	 	
Nye Veier. (2021). 	Akrelogi på nye veier: Nasjonalt prøveprosjekt 	knyttet til tidligfsr	-avklaringer av 	
kulturmiljøinteresser i forbindelse med planarbeid for ny E39 Røykskår 	- Ålgård.	 Nye Veier: Revidert 	
prosjektbeskrivelse, 3. desmeber 2021.	 	
Nye Veier. (2022). 	Fem konkurranser fra Nye Veier	. Hentet Februar 21, 2023 fra 	
https://www.nyeveier.no/nyheter/nyheter/fem	-konkurranser	-fra	-nye	-veier/	 	
Regjeringen. (2021). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen	-har	-besluttet	-	
hvor	-e39	-gjennom	-agder	-og	-rogaland	-skal	-ga/id2839052/	 	
Riksantikvaren. (2018). 	Vedrørende søknad om prøveprosjekt med kulturminneforvaltningen knyttet 	
ti l planlegging og utbygging av samferdselsanlegg innenfor Nye veiers portefølje.	 Brev fra 	
Riksantikvaren til Nye Veier, datert 28.10.2018.	 	
Riksantikvaren. (2019). 	Prøveprosjekt om arkeologi gir raskere veiåpning	. Hentet fra 	
https://tinyurl.com/r89ltss	 	
Samferdselsdepartementet . (2015). 	Meld. St. 25 (2014	-2015) På rett veg .	 	
Samferdselsdepartementet. (2021, 3 17). 	Samferdselsdepartementet.	 Hentet fra Regjeringen har 	
besluttet hvor E39 gjennom Agder og Rogaland skal gå: 
https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen	-solberg/aktuelt	-regjeringen	-	
solberg/kmd/pressemeldinger/2021/regjeringen	-har	-besluttet	-hvor	-e39	-gjennom	-agder	-og	-	
rogal	and	-skal	-ga/id2839052/	 	
Samferdselsdepartementet og Nye Veier. (2015, 12 22). 	Rammeavtale mellom den norske stat ved 	
Samferdselsdepartementet og Nye Veier AS.	 Hentet fra

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	71	 	
 
https://www.regjeringen.no/contentassets/c748525e2bd04069875f4ccb99ac5628/rammeavtale	-	
med	-nye	-veier	-as-signert.pdf	 	
Statens vegvesen. (2018). 	Georadar	. Hentet fra 	
https://www.vegvesen.no/fag/teknologi/vegteknologi/Tilstandsregistrering	-pa	-veg/Georadar	 	
Statens Vegvesen. (2019a). 	Planprogram	. Hentet fra https://tinyurl.com/wmjhjgp	 	
Statens vegvesen. (2019b). 	Kommunedelplan	. Hentet fra https://tinyurl.com/w2t7yfw	 	
Statens vegvesen. (2019c). 	Kommunedelplan	. Hentet fra 	
https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/Om+vegprosjekter/Planprosess/Kommunedelplan.	 	
Statens vegvesen. (2019d). 	Reguleringsplan	. Hentet fra https://tinyurl.com/wn92kvy	 	
Statens vegvesen. (2019e). 	Grunnerverv	. Hentet fra 	
https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/Om+vegprosjekter/Planprosess/Grunnerverv	 	
Sverdrup, S. (2002). 	Evaluering 	– Faser, design og gjennomføring.	 Fagbokforlaget.	 	
Vedtak av statlig kommunedelplan for E39 Lyngdal Vest 	- Sandnes.	 (2021, 06 25). Hentet fra 	
Kommunal og distriktsdepartementet: https://www.regjeringen.no/no/tema/plan	-bygg	-og	-	
eiendom/plan_bygningsloven/planlegging/innsigelsessaker/eldre_innsigelsessaker/2021/vedtak	-	
av	-statlig	-kommunedelplan	-for	-e39	-lyngdal	-vest	-sandnes	/id2864147/	 	
Vista Analyse. (2015). 	Raskere planlegging 	– hvordan komme raskere til m	ål? Vista Analyse, rapport 	
2016/10 av Ingeborg Rasmussen, Vivian Dyb og Tor Homleid.	 	
Vista Analyse. (2020). 	Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier. Status i første fase.	 	
Vista Analyse rapport 2020/16. Av Sidsel Sverdrup, Ingeborg Rasmussen og Jens Furuholmen.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	72	 	
 
Vedlegg

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	73	 	
 	
A	 	Resultat fra spørreundersøkelse 
gjennomført i	 desember 	
2020/januar 2021	 	
I dette vedlegg	et dokumenteres resultatene fra spørreundersøkelsen som kapittel 	6 bygger på. 	
Hele undersøkelsen inngår i det empiriske grunnlaget for evalueringens vurderinger og 
anbefalinger. 	 	
A.1	 	Utvalg og gjennomføring	 	
Spørreundersøkelsen inkluderer både Rogaland og Agder. Respondentene fra Agder hadde som 
følge av at de kom inn senere enn Rogaland, kortere erfaring og var også tidligere i 
arbeidsprosessen enn Rogaland da spørreundersøkelsen ble gjennomført. 	 	
Av de 23 medlemmene i arbeids	- og styringsgruppene som mottok undersøkelsen fikk vi 19 svar. 	
Av de fire som ikke svarte var det én som kun hadde vikariert i et par møter. Minst en person fra 
alle de deltagende institusjonene besvarte undersøkelsen.	 	
Den ble også tilgjengeliggjort for feltarkeologer etter tilbakemelding om at noen av dem også 
ønsket å delta. Spørreundersøkelsen ble sendt ut 14. desember 2020, med frist 23. desember 
samme år. Fristen ble deretter utvidet til 8. januar 2021 for dem som i	kke svarte i første omgang. 	
Spørreundersøkelsen var digital og kunne besvares på PC, mobil eller nettbrett. Den inneholdt 21 
spørsmål om status og utvikling i prøveprosjektet.	 	
A.2	 	Om spørreskjemaet 	 	
Spørreskjemaet består av en kombinasjon av spørsmål med åpne og lukkede svaralternativer. Vi 
anvender en gradert 	holdningsskala hvor svar skal avmerkes på en skala fra 1 	– 5, hvor 1 betyr i 	
svært liten grad og 5 betyr i svært stor grad. I tillegg anvendes også andre former for lukkede 
svaralternativer. På den fleste spørsmålene blir informantene også oppfordret til å	 gi utdypende 	
informasjon i åpne tekstfelt. Avslutningsvis er det noen få spørsmål som kun ber om tekstlige 
vurderinger.	 	
Spørreundersøkelsen ble gjennomført i tillegg til intervjuer, deltagende observasjoner i 
arbeidsgruppemøter og annen informasjonsinnhenting som redegjøres for i de neste kapitlene. 	 	
Spørreskjemaet besto av fem temaer:	 	
1. Innledende spørsmål	 	
1. Samarbeid og rollefordeling	 	
2. Tids	- og ressursbruk	 	
3. Hensynet til vern og inngrepsfrie metoder	 	
4. Overordnede vurderinger

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	74	 	
 
Presentasjonen i det følgende følger den samme tematiske inndelingen som spørreskjemaet er 
basert på. Den er også strukturert slik fordi den følger rekkefølgen på problemstillingene som ble 
presentert i kapittel 2.	 	
Resultatene presenteres i figurer som stolpediagrammer og inneholder opplysninger om antall 
(N) som har gitt de ulike svarene. Dessuten presenteres også synspunkter og utdypende 
betraktninger som ble gitt i tilknytning til de ulike spørsmålene. Deltakerne 	i undersøkelsen ble 	
lovet anonymitet. Det innebærer at presentasjon av de aktuelle synspunktene er utformet på en 
slik måte at de ikke skal kunne tilbakeføres til den enkelte respondent.	 	
I de tilfeller der det er forskjeller i svarene fra deltagerne i arbeidsgruppene i Rogaland og Agder 
blir svarene fra hver arbeidsgruppe presentert side om side. Fem av respondentene deltar begge 
arbeidsgrupper. 	 	
A.3	 	Innledende spørsmål	 	
Figur A. 	1 	I hvilken grad er institusjonen du representerer positiv til prøveprosjektet nå?	 	
Noter: 	Svar avmerkes på en skala fra 1	–5 der 1 	
betyr i svært liten grad og 5 betyr i svært stor 
grad.	 	
Av 	Figur A. 	1 ser vi at representantene fra 	
de deltakende institusjonene i stor grad 
var positive til prøveprosjektet da 
undersøkelsen ble gjennomført. Det er 
tilnærmet ingen forskjell i svarene fra 
arbeidsgruppemedlemmer i Rogaland og 
Agder. N	esten alle svarer	 i stor eller 	
svært stor grad, når de blir spurt om 
institusjonen de representerer er 
positive til prøveprosjektet.	 	
Noen av respondentene har utdypet svaret sitt i tekstfeltet. Det som fremheves hyppigst er et 
positivt syn på samarbeidet mellom institusjonene. Enkelte trekker også frem og roser 
formidlingen av arkeologi som blir gjort.	 	
Det gis også uttrykk for en viss skepsis til prøveprosjektet som sådan, og at det er utfordringer 
ved planlegging selv om samarbeidet internt i arbeidsgruppen går bra. 	 	
0	2	4	6	8	10	12	
1
2
3
4
5	
Antall svar

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	75	 	
 
Figur A. 	2 	I hvilken grad mener du at 	frem	driften i prøveprosjektet er i tråd med 	
planene som forelå ved oppstart?	 	
Noter: 	Svar avmerkes på en skala fra 1	–5 der 1 	
betyr i svært liten grad og 5 betyr i svært stor 
grad.	 Omtrent fem respondenter deltar i begge 	
arbeidsgrupper.	 	
Respondentene er delt i synet på om 
fremgangen i prøveprosjektet har vært i 
tråd med planene som forelå ved 
oppstart (se 	Figur A. 	2). Svarene fordeler 	
seg jevnt over de ulike svaralternativene, 
men kun én person mener det har vært 
svært stor grad av samsvar.	 	
Flere respondenter fra arbeids	gruppen	 i 	
Agder mente at det i stor eller svært stor 	
grad var samsvar mellom fremdriften og planer enn respondentene fra arbeids	gruppen	 i 	
Rogaland. 	 	
I de utdypende svarene bemerkes det konsekvent at det er forsinkelser i prøveprosjektet på 
grunn av avventende vedtak på kommunedelplaner og den medfølgende usikkerheten om hvor 
veien skal ligge som har gitt forsinkelser. Det har ført til at en del vedtak 	om dispensasjon for 	
inngrep i automatisk fredete kulturminner og eventuelle utgravinger ble satt på vent. Spesielt 
deltagerne fra Rogaland har kommentert på dette. Det er også rimelig at det er deltagerne fra 
Rogaland som har kommentert på usikkerheten om 	kommunedelplan i og med strekningen det 	
var størst usikkerhet om ligger i Rogaland. Det pekes også på at fasen mellom 	registre	ring og 	
utgraving er blitt lengre enn først tenkt som følge av forsinkelser med kommunedelplanene. 	 	
Det gis også noen innspill til hva man kan gjøre som følge av utsettelsen. Blant dem er et forslag 
om revidert fremdriftsplan. Et annet forslag gikk på at 	topografien 	tilsier 	at 	korridoren	 er nødt til 	
å komme på et gitt sted, og 	at man da burde	 kunne 	gi klarsignal til å 	starte utgravingene	. 	
A.4	 	Samarbeid og rollefordeling	 	
Figur A. 	3 	Hvordan vurderer du at samarbeidet fungerer mellom de involverte 
deltakerne i prøveprosjektet?	 	
Noter: 	Svar avmerkes på en skala fra 1	–5 der 1 	
betyr svært dårlig og 5 betyr svært godt.	 	
Det er utelukkende positive svar. 
Samtlige har svart at samarbeidet 
fungerer 	godt	 eller 	svært godt	 mellom de 	
involverte deltakerne i prøveprosjektet.	 	
Blant de utdypende kommentarene 
svarer noen at det har tatt tid å venne seg 
til samarbeidsformen, men at det var 
kommet på plass og fungerte godt da 	
spørreundersøkelsen ble gjennomført.	 	
0	2	4	6	8	10	12	
1
2
3
4
5	
Antall svar	
0	1	2	3	4	5	6	
1
2
3
4
5	
Antall svar	
Agder	Rogaland

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	76	 	
 
Enkelte peker på at selv om det er et godt samarbeid internt i arbeidsgruppene, er det behov for 
mer samarbeid på tvers av fylkene. De maritime museene trekkes frem som et godt eksempel på 
tett samarbeid mellom fylker. 	 	
Figur A. 	4 	I hvilken grad synes du det er hensiktsmessig at fylkeskommunen og 
museene i felleskap planlegger og gjennomfører registrering og utgraving? 	 	
Noter: 	Svar avmerkes på en skala fra 1	–5 der 1 	
betyr svært lite hensiktsmessig og 5 betyr svært 
hensiktsmessig.	 	
Som figuren viser mener flertallet at det i 
svært stor eller stor grad er 
hensiktsmessig at fylkeskommunen og 
museene planlegger og gjennomfører 
registrering og utgraving sammen. 	 	
Flere har påpekt i kommentarene sine at 
vurderingene er basert på 
registreringsfasen, siden man på 	
daværende tidspunkt ikke hadde begynt med utgraving. Det er også noen som mener at 
samarbeid om registrering og utgraving er et godt alternativ i store prosjekter, men at det neppe 
er hensiktsmessig i små prosjekter. Videre ble det pekt på av flere at denn	e formen for samarbeid 	
gir bedre erfaringsoverføring mellom registrering og utgraving enn dagens forvaltning. Det 
frem	holdes dessuten at det er mange 	faglige	 fordeler, men 	likevel en del 	praktiske utfordringer	 	
ved at fylkeskommunen og museene i fellesskap planlegger og gjennomfører registreringer	. Det 	
vises blant annet til at det 	innebærer mer logistikk og mer administrati	vt arbeid. Et annet positivt 	
forhold som trekkes 	frem	 er at de som 	registrerer på land og i vann 	får muligheter til å diskutere 	
funn der ulike funn sees i sammenheng, og hvor funn som ligger i grenseland mellom land og 
vann blir diskutert og vurdert fra flere ståsteder	. Institusjone	ne	 kan ha ulik kunnskap	. Med den 	
valgte organiseringen der 	registre	ringen gjøres i fellesskap, får de også delt kunnskap som ellers 	
ikke flyter så lett. 	 	
Figur A. 	5 	I prøveprosjektet gjennomfører fylkeskommunen og museene registreringer 
og utgravinger i fellesskap.	 Hva er din vurdering av om dette fører til	 at man 	
blir	 ferdig med registrering og utgraving tidligere eller senere enn før?	 	
På spørsmål om samarbeidet mellom 
fylkeskommunen og museene kan føre til 
tidligere ferdigstilling, svarer halvparten 
at de ikke vet. Kun seks respondenter 
vurderer det slik at man blir tidligere 
ferdig med dette arbeidet gjennom 
prøveprosjektet.	 	
I de utdypende kommentarene 
frem	kommer det at arbeidet kan gjøres 	
på et tidligere stadium, men ikke på 	
grunn av samarbeidet mellom institusjonene. De mener det avgjørende med hensyn på målet om 
tidligere byggestart, er at man i prøveprosjektet gjør registrering og utgraving før 
reguleringsplanen er klar. 	 	
0	2	4	6	8	
1
2
3
4
5	
Antall svar
0	2	4	6	8	10	
Vet ikke	
Tidligere enn før	
Omtrent samme som før	
Senere enn før	
Antall svar

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	77	 	
 
Kommentarene til de som svarer at de ikke vet om man blir ferdig før, viser til at det er blitt mange 
utsettelser i prøveprosjektet. Det vises til kommunedelplanen. Derfor er det for tidlig å ha noen 
mening om man blir ferdig med registreringer og utgravin	ger tidligere eller senere enn før. 	
Generelt mener de ferdigstilling til syvende og sist er avhengig av når tiltakshaver er klar. 	 	
De som mener man blir ferdig tidligere enn før	, begrunner dette med at man nå foretar 	
registrering og utgraving før reguleringsplan, og at det ikke skyldes samarbeidet som sådan. Det 
pekes også forsinkelsene som følge av manglende kommunedelplan har gjort at tiden fra 
registrering til utgraving trekkes	 ut i tid, og at noe av gevinsten med samarbeidet reduseres fordi 	
det likevel ender opp med opphold mellom fasene og kanskje også bytte av ressurspersoner 
underveis. 	 	
Figur A. 	6 	I hvilken grad mener du det er hensiktsmessig å gjennomføre registreringer, 
behandle dispensasjoner og gjennomføre utgravinger før kommunalt 
reguleringsplanvedtak?	 	
Noter: 	Svar avmerkes på en skala fra 1	–5 der 1 	
betyr svært lite hensiktsmessig og 5 betyr svært 
hensiktsmessig.	 	
Som figuren viser, er det en viss variasjon 
i vurderingene som gjøres når det gjelder 
i hvilken grad det vurderes som 
hensiktsmessig å gjennomføre 
registreringer, behandle dispensasjoner 
og gjennomføre utgravinger før 
kommunalt reguleringsplanvedtak.	 	
Seks av femten mener dette er 	lite	 eller 	
svært lite	 hensiktsmessig. De fleste utdyper dette med at de er bekymret for at det blir gravd ut 	
flere kulturminner enn nødvendig. Flere vektlegger at det er utgravinger som er problemet, ikke 
registrering. Det pekes også på at det økonomiske og kulturminnemesssige	 tapet potensielt er 	
stort. Flere av kommentarene peker på at man mister muligheten til å se alle samfunnshensyn 
opp mot hverandre, noe som sies å være hensikten med Plan	- og bygningsloven og kommunal 	
regu	lering. På den andre siden er det pekt på at registrering på et tidligere tidspunkt kan gi Nye 	
Veier bedre kunnskap om lokaliteter og kulturminner tidligere i planfase og også at Nye Veier kan 
ta mer hensyn til denne kunnskapen i detaljplanleggingen. 	 	
Blant de som har besvart holdningsskalaen ved hjelp av kode 3, er det noen som gir uttrykk for at 
registreringer gjerne kan bli gjort så tidlig som mulig, men at de er mer skeptiske til utgravinger. 
Det sies også at det er viktig å se hvordan diskusjonen o	m utgraving utarter seg før man kommer 	
med en vurdering, og at det er viktig å ikke forhaste seg når det gjelder faglige problemstillinger.	 	
Kun fire respondentene mener	 det er	 hensiktsmessig	 eller 	svært hensiktsmessig 	å gjennomføre 	
registreringer,	 	behandle dispensasjoner og gjennomføre utgravinger før kommunalt 	
reguleringsplanvedtak. Kommentarene peker på at det er 	hensiktsmessig at utgravinger 	
bestemmes i samråd med enten pågående eller vedtatt reguleringsplan, slik som i Bue	–Ålgård. 	
Det sies også at det er lurt at man har ventet med å søke om dispensasjon for Lund og Flekkefjord 
frem til planarbeidet på strekningen	e er påbegynt. Samtidig påpekes det at når utgravinger er 	
ferdige før reguleringsplanen er vedtatt, kan åpningen av veien skje tidligere, og dermed gi økt 
trafikantnytte og sikkerhet.	 	
0	1	2	3	4	5	6	
1
2
3
4
5	
Antall svar

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	78	 	
 
De som ikke har besvart dette spørsmålet 	begrunnet dette	 med at de ikke vet eller at de synes 	
det var for tidlig å gi en vurdering. 	 	
A.5	 	Tids	- og ressursbruk	 	
Figur A. 	7 	I hvilken grad vurderer du at møtene i arbeidsgruppen er nødvendige og 
nyttige for 	frem	driften av prøveprosjekte	t? 	
Noter: 	Svar avmerkes på en skala fra 1	–5 der 1 	
betyr 	i svært liten grad	 og 5 betyr 	i svært stor 	
grad	. 	
De aller fleste har svar	t at de anser 	
møtene i arbeidsgruppen som nyttige og 
nødvendige for 	frem	driften av 	
prøveprosjektet 	i stor grad 	eller 	i svært 	
stor grad	. 	
I utdypende kommentarer begrunnes 
dette særlig med at møtene er 	viktige og 	
nyttige møteplasser der en får avklart 	
ting underveis og i fellesskap	. Flere mener s	amarbeid utenom møtene er viktigst for 	
kulturminneforvaltningen	, og at møtene først og fremst finner sted 	for å dele informasjon. Det 	
vises også til at møtene ikke er arena for dype faglige diskusjoner, selv om det likevel finner sted 
nyttige meningsutvekslinger.	 	
Det kommer også 	frem	 at møtene vurderes som for mange og for lange. For de maritime 	
museene er det mindre undersøkelser i felt enn for museene på land, og de får derfor spesielt 
mye møter i forhold til hvor involverte de er i prøveprosjektet.	 	
Er det noen forhold ved arbeidsgruppen du gjerne skulle ha endret?	 	
7 av 19 har kommentarer til arbeidsgruppemøtene. Et gjennomgående synspunkt er at 
arbeidsgruppemøtene tar for mye tid, og at de av og til bare er relevante for enkelte av 
deltakerne. Én mener at arbeidsgruppene ikke må bli for store, og at det er de rette 	folkene som 	
er med. Flere er glade for at møtene nå er på Teams, og ønsker at denne møteformen skal 
videreføres etter pandemien. Samtidig er det andre som ser frem til å møtes fysisk.	 	
Det er også noen som etterspør flere møter på tvers av fylkeskommunene. Dette ble diskutert i 
styringsgruppemøtet i desember 2020, men pr. januar 2021 var det ikke besluttet å avholde slike 
møter. I desember 2021 ble arbeidsgruppene slått sammen.	 	
0	5	10	15	
1
2
3
4
5	
Antall svar

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	79	 	
 
Figur A. 	8 	I hvilken grad vurderer du at styringsgruppen er nødvendig og nyttig for 
frem	driften av prøveprosjektet?	 	
Noter: 	Svar avmerkes på en skala fra 1	–5 der 1 	
betyr 	i svært liten grad	 og 5 betyr 	i svært stor 	
grad	. 	
Halvparten mener styringsgruppen i stor 
grad eller i svært stor grad er nødvendig 
og nyttig for 	frem	driften i 	
prøveprosjektet. Det er færre enn ved 
tilsvarende spørsmål om 
arbeids	gruppen	. 	
I kommentarene 	frem	kommer det at det 	
er nødvendig for et slikt prøveprosjekt å 	
ha en styringsgruppe, og at det er 	viktig at institusjonene har eierskap til 	prøve	prosjektet	, samt	 	
at det 	finnes	 en styringsgruppe 	hvor man kan drøfte overordnete	 problemer.	 	
Om lag 1/3 av respondentene har krysset av for kode 3 på vurderingsskalaen. Det foreligger få 
utdypende tilleggskommentarer fra denne gruppen, men det påpekes blant annet at 
styringsgruppen har hatt få saker til behandling som har vært avgjørende for prosj	ektet. 	Det 	
nevnes at styrings	gruppen	 har hatt få saker frem til sommeren, og at den i stedet har vært et sted 	
for å dele informasjon og tidvis gi arbeidsgruppene oppgaver. 	Det 	sies at det 	er arbeidsgruppene 	
som gjør at 	prøve	prosjektene går fremover, men 	at 	dette nok ikke 	ville 	skjedd uten at personene 	
i styrings	gruppen	 var involvert og engasjert.	 Det fremmes også forslag om både å endre navn på 	
styrings	gruppen	 og	 redusere antall medlemmer, samt å dele møtene inn i to deler, en til 	
informasjon og en annen til å behandle forberedte saker.	 	
Er det noen forhold ved styrings	gruppen	 du gjerne skulle ha endret?	 	
I tillegg til de utdypende kommentarene fremkommer det også ytterligere konkrete forslag til 
endringer for styrings	gruppen	. Det foreslås hyppigere møter så man kan være tettere på 	
fremdriften. Det foreslåes også å: (1) redusere antall deltakere slik at hver deltaker representerer 
sin institusjon; (2) få hver institusjon til å informere om status for feltarbeid for å gi eiersk	ap blant 	
ledelsen; (3) gjennomgå beskrivelsen av styrings	gruppen	 på nytt for å se stadfeste hva formålet 	
for 	gruppen	 egentlig er. Er d	et for eksempel informasjon eller vedtak av saker; (4) endret navn til 	
noe som samsvarer med mandatet og hatt en agenda passer mandatet.	 	
0	2	4	6	8	
1
2
3
4
5	
Antall svar

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	80	 	
 
Figur A. 	9 	Hvordan vurderer du at tids	- og ressursbruken for din institusjon er i 	
prøveprosjektet sammenliknet med tidligere prosjekter av samme omfang?
 	 	
Som figuren viser vurderer 
flertallet av respondentene at det 
medgår 	noe mer	 eller vesentlig 	
mer tid og ressursbruk i 
prøveprosjektet for deres 
institusjon sammenliknet med 
tidligere prosjekter av samme 
omfang.	 	
Mange sier at de ikke har vært 
med i lignende prosjekter og at de 	
derfor ikke vet; eller at det medgår mer tid enn vanlig, men dette er fordi det er 	et prøveprosjekt	, 	
og derfor er praksis annerledes.	 	
Flere sier at møtene fører til mer tidsbruk, en av dem så mye som 50 prosent mer tid. Normalt 
blir arbeidet «bestilt og betalt» og institusjonene styrer seg selv i stor grad. Samtidig sparer det 
tid når registreringer og utgravinger skjer samtidig og Nye V	eier kan gjøre 	
administrasjonsoppgaver i én omgang i stedet for to. Det opplyses også at det går mer tid på 
administrativt arbeid, men ikke i felt.	 	
Fire respondenter sier 	det medgår omtrent like mye tid. En av dem sier han ikke har grunnlag for 	
å svare.	 	
To av respondentene sier det medgår noe mindre tid. En av dem sier det er fordi representanten 
har vært involvert i andre oppgaver og derfor har hatt mindre tid til prøveprosjektet.	 	
Figur A. 	10	 	Hvordan vurderer du at tids	- og ressursbruken er i prøveprosjektet som 	
helhet sammenliknet med tidligere prosjekter av samme 	omfang?	 	
Flertallet svarer at det medgår 	noe 	
mer	 eller 	vesentlig mer tid 	i 	
prøveprosjektet som helhet 
sammenliknet med tidligere 
prosjekter av samme omfang. 	 	
På samme måte som i forrige 
spørsmål (se	 Figur A. 	9) er det 	
noen som mener det går mer tid til 
administrativt arbeid.	 	
Kommentarene peker på at tids	- 	
og ressursbruken vurderes som høyere enn vanlig av flere grunner: «	Flere prosjektledere 	
samtidig, mer koordinering direkte, mer støtte fra tiltakshaver, høyere møteaktivitet i ulike fora.	» 	
Det pekes også på at det er mer feltarbeid: «	Dersom man sammenligner med 	
registreringer/	utgravi	nger på reguleringsplannivå medgår det vesentlig mer tid da planarealet er 	
mye større på kommunedelplannivå.	» 	
0	1	2	3	4	5	6	7	
Det medgår vesentlig mer tid	
Det medgår noe mer tid	
Det medgår omtrent like mye tid	
Det medgår noe mindre tid	
Det medgår vesentlig mindre tid	
Antall svar	
0	1	2	3	4	5	6	7	
Det medgår vesentlig mer tid	
Det medgår noe mer tid	
Det medgår omtrent like mye tid	
Det medgår noe mindre tid	
Det medgår vesentlig mindre tid	
Antall svar

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	81	 	
 
Samtidig pekes det på at man sparer tid og ressurser ellers i prøveprosjektet. Man kan for 
eksempel «ta 	mer overordnede vurderinger når en tar større områder i betraktning	», eller at det 	
forhåpentligvis vil medgå noe mindre tid fremover fordi de som behandler søknader om 
dispensasjon allerede vil være kjent med saken og det er enighet om at saken skulle behandles i 
utgangspunktet. Det sies også at det ikke er mange prosjekt	er av tilsvarende størrelse å 	
sammenligne med, men at det virker som tidsbruken er la	vere enn ved tradisjonell forvaltning. 	 	
Figur A. 	11	 	I hvilken grad mener du det er sannsynlig at prøveprosjektet fører til at man 
oppnår tidligere byggestart enn man ellers ville gjort på de aktuelle 
strekningene?	 	
Noter: 	Svar avmerkes på en skala fra 1	–5 der 1 	
betyr svært lite	 sannsynlig og 5 betyr svært 	
sannsynlig.	 	
Som figuren viser er det uenighet blant 
respondentene om prøveprosjektet fører 
til tidligere byggestart enn man 	ellers	 ville 	
oppnådd på de aktuelle strekningene. 
Likevel er det er flere som synes det er 
sannsynlig enn usannsynlig. 	 	
De som mener prøveprosjektet, vil føre til 	
tidlig	 byggestart peker på mange forutsetninger som først må ligge til grunn.	 	
Det som nevnes oftest er at man er kommet langt i planleggingsarbeidet, slik at utgraving skjer 
på riktig grunnlag. Da er det tidsbesparende at man gjør utgravinger før vedtak på 
reguleringsplan. Normalt ville man trengt minst en sesong til utgraving mello	m reguleringsplan 	
og byggestart. Det er riktignok under forutsetning om at man er klare til å bygge ut og at for 
eksempel finansiering og avtale med entreprenør er gjort. Som en respondent sier: «	Vår erfaring 	
er ikke at byggestart venter på arkeologene, de	t er arkeologene som venter på 	tiltakshaver	.» 	
Mange deler holdningen om at det er andre faktorer som hindrer tidlig utbygging som 
prøveprosjektet ikke kan påvirke	. Det kan være planprosesser, tiltakshaver eller grunnerverv.	 	
En annen som er opptatt av forutsetninger som må ligge til grunn mener at alt av arkeologiske 
undersøkelser kan gjøres fortløpende	, men det er avhengig av: «	om det	 blir gjort funn, om de er 	
i konflikt, hvor omfattende en utgraving kan bli, når det er søkt om dispensasjon, når utgraving 
kan bli satt 	inn i timeplanen, om man kan bruke eksisterende ressurser eller ta inn nye 	
ressurser/eventuelt kan planlegge inn utgravinger mm.	» 	
0	2	4	6	8	
1
2
3
4
5	
Antall svar

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	82	 	
 	
A.6	 	Hensynet til vern og inngrepsfrie metoder	 	
Figur A. 	12	 	Hvordan vurderer du at hensynet til vern blir ivaretatt i 	prøveprosjektet 	
sammenlignet med tidligere praksis?	 
Noter: 	Svar avmerkes på en skala fra 1	–5 der 1 	
betyr svært dårlig og 5 betyr svært godt.	 	
De fleste synes det er vanskelig å vurdere 
om hensynet til vern blir 	ivaretatt	 i 	
prøveprosjektet sammenliknet med 
tidligere praksis da spørreundersøkelsen 
ble gjennomført.	 	
Flere påpeker at det er en risiko for å 
grave ut områder som ikke blir regulert, 
men det er for tidlig å si. I Agder hadde 	
man ikke gitt noen dispensasjoner da spørreundersøkelsen ble gjennomført. I Rogaland hadde 
man blitt enige en 	løsning ved	 et ålefangstanlegg, men det ble ikke gitt utdypende kommenterer 	
om dette forholdet. I kommentarene er ålefangstanlegget det eneste som nevnes som et 
eksempel på en dispensjon som det var diskusjon og uenighet om. 	 	
Figur A. 	13	 	I hvilken grad vurderer du at inngrepsfrie metoder brukt i prøveprosjektet 
kan redusere behovet for maskinell sjakting?	 	
Noter: 	Svar avmerkes på en skala fra 1	–5 der 1 	
betyr i svært liten grad og 5 betyr i svært stor 
grad.	 	
Figuren viser at de fleste vurderer det slik 
at de inngrepsfrie metodene i 
prøveprosjektet kan redusere behovet 
for maskinell sjakting. Likevel er 
synspunktene delt på dette punktet, og 
det er om lag en tredjedel som gir uttrykk 
for at de i svært liten gra	d vurderer at 	
inngrepsfrie metoder kan redusere 	
behovet for maskinell sjakting. 	 	
I de utdypende kommentarene kommer det 	frem	 synspunkter som peker på at inngrepsfrie 	
metoder ikke har ført til gode resultater og dermed ikke redusert behovet for sjakting. En sier at 
«det kan	 potensielt redusere behovet for maskinell sjakting, men har ikke gjort det så langt.	» En 	
annen uttaler at «det er brukt	 i mindre grad en	n forutsatt/forventet og det har så langt ikke gitt 	
resultater som har gjort at inngrep er unngått på bakgrunn av GPR	». 	
I kommentarene fremkommer det også at flere mener inngrepsfrie metoder i vann reduserer 
behovet for inngrep (dykking).	 	
0	2	4	6	8	
1
2
3
4
5	
0	2	4	6	8	
1
2
3
4
5

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	83	 	
 
Figur A. 	14	 	Hvilke typer teknologi vurderer du at kan redusere behovet for 	maskinell 	
sjakting?	 	
Noter: Det er mulig å avgi flere svar.	 	
Figuren viser at de fleste mener georadar 
kan redusere behovet for maskinell 
sjakting, men at det ikke har gjort det så 
langt i prøveprosjektet.	 	
En av respondentene oppsummerer det 
på denne 	måten: «	Georadar kan, hvis 	
forholdene ligger til rette, bidra til å 
redusere behovet for sjakting. I dette 
prosjektet har nok ikke forholdene 	
(undergrunn/geologi/terreng/klima) vært ideelle, og verdien har vært liten.	» 	
Inngrepsfrie metoder under vann reduserer behovet for dykking.	 	
A.7	 	Overordnede vurderinger av styrker og svakheter	 	
Avslutningsvis i spørreundersøkelsen ble det stilt spørsmål om hvilke vurderinger informantene 
hadde 	gjort seg om de største styrkene og de største svakheter ved prøveprosjektet. I det 	
følgende presenteres disse vurderingene. 	 	
Basert på erfaringene så langt: Hva er etter din vurdering de største styrkene ved 
prøveprosjektet?	 	
Tre forhold 	frem	heves når det gjelder vurdering av styrkene ved prøveprosjektet. Disse 	
forholdene er samarbeid, tett kontakt mellom institusjonene, samt bedret kjennskap til og 
forståelse for hverandres oppgaver. 	 	
Flest respondenter vurderer at 	samarbeidet	 mellom institusjonene og Nye veier er den største 	
styrken ved prøveprosjektet, men også tett dialog mellom fylkeskommune, Nye Veier og 
museene	 løftes 	frem	. 	
Følgende kommentar illustrerer dette på en god måte, samtidig som betydningen av arbeidet 
som blir gjort i arbeidsgruppene blir understreket:	 	
«Den største styrken er det utrolig gode samarbeidet og 	stå	-på viljen i arbeidsgruppene. 	
Alle parter er positive og drar i samme retning. Det er høyt under taket, og god stemning, 
til tross for tidvis faglig uenighet. Styrken er at arbeidsgruppene får ting til å skje, og 
arkeologene	 (både deltakere i møtene og ute i felt) gjør det de kan for å utføre arbeidene.»	 	
Det vurderes også som en styrke med tidlig involvering av arkeologi og	 tett kontakt mellom 	
tiltakshaver og fylket/museet tidlig i prosessen. 	Denne 	uttalelsen	 illustrerer dette:	 	
«Jeg tror det bidrar til mer effektiv bruk av arkeologiressurser enn normalt, på et tidlig 
tidspunkt.»	 	
0	5	10	15	
Vet ikke	
Selvkjørende katamaran	
Multispektral drone	
Magnetometer	
Georadar

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	84	 	
 
Det tredje forholdet, nemlig bedret kjennskap til hverandres arbeidsoppgaver, nevnes også av 
flere, illustrert ved følgende uttalelse:	 	
«Man får bedre kjennskap og forståelse for ansvarsoppgavene til partene i prosjektet, og 
til konkret samarbeid med institusjonene på tvers.» 	 	
Også betydningen av faglig utveksling blir understreket, samt muligheten til å undersøke større 
sammenhengende områder og forstå studieområdet i større sammenheng.	 	
Basert på erfaringene så langt: Hva er etter din vurdering de største svakhetene ved 
prøveprosjektet?	 	
Når det gjelder vurderinger av de største svakhetene ved prøveprosjektet fremheves særlig 
usikkerheten og forsinkelsene 	på tidspunktet da undersøkelsen ble gjennomført	. 	
Denne usikkerheten har oppstått på grunn av manglende planvedtak, og kommer til uttrykk i flere 
av svarene. Følgende uttalelser illustrerer dette:	 	
«Usikkerhetene og forsinkelsene knyttet til planvedtak og korridorvalg, og hvilke 
konsekvenser det får for vurderinger og for bevaring av kulturminner»	 	
og	 	
«..at vi ikke har mulighet til å planlegge, og at de kulturminnefaglige vurderingene dermed 
blir svakere.»	 	
Flere pek	te på at forsinkelsene før	te til at de kulturminnefaglige vurderingene 	ble	 svakere og at 	
man ikke får den sømløse overgangen mellom registrering og utgraving som først var tenkt. Noe 
av gevinsten ved å gjøre registrering og utgraving i felleskap 	ble	 dermed borte, og mulighetene 	
som ligger i denne arbeidsformen 	ble	 dermed heller ikke fullt ut testet. 	 	
Det pekes også på høy administrativ tidsbruk og at prøveprosjektet kan lede til unødvendig 
utgraving. Dessuten pekes det på at det vurderes å være en betydelig økt tidsbruk for partene.	 	
Hva synes du samlet sett man har oppnådd i prøveprosjektet hittil?	 	
Avslutningsvis ble det også stilt spørsmål om hva respondentene synes man samlet sett ha	dde	 	
oppnådd i prøveprosjektet 	på dette tidspunktet	. 	
Igjen trekker de fleste 	frem	 tettere samarbeid mellom institusjonene og tiltakshaver, og at det er 	
en fordel med systematisk utprøving av en ny måte å jobbe på. Verdien av å prøve ut nye måter 
å jobbe på, både forvaltningsmessig og teknologisk i felt er positivt, ifølge kommentarene	. Alt 	
dette er forhold som bidrar til å gi bedre innsikt i hverandres arbeidsoppgaver.	 	
Flere 	var	 også opptatt av at felles formidling av arkeologiske metoder og funn. 	De pekes også på 	
at de	 arkeologiske funnene ha	dde	 gitt verdifull kunnskap i et lite utforsket område mellom kyst 	
og fjell.

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	85	 	
 	
B	 	Kartutsnitt E39 Bue	–	Ålgård 	 	
Figur 	B.1 	Måganeset 1	-4/Gjesdal (lokalitet 260569, 260568, 260567 og 264210)	 	
 	
Kilde: Rogaland fylkeskommune

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	86	 	
 
Figur 	B.2 	Haraland 1/Gjesdal (lokalitet 263177)	 	
 	
Kilde: Rogaland fylkeskommune

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	87	 	
 
Figur 	B.3 	Haraland 3/Gjesdal (lokalitet 265544 )	 	
 	
Kilde: R	iksantikvaren

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	88	 	
 
Figur 	B.4 	Opsal 2/Gjesdal (lokalitet 265561)	 	
 	
Kilde: Rogaland fylkeskommune

Kulturmiljøforvaltning og planprosesser	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/24	 	89	 	
 
 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no