Insentivordningers muligheter og begrensinger

Rapport 2018/20

Mari Brekke Holden, Ingeborg Rasmussen og Tyra Ekhaugen

Insentivordningers muligheter og begrensinger

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Velferd Samfunnsøkonomisk analyse
År	2018
Rapportnummer	20
Forfatter(e)	Mari Brekke Holden Ingeborg Rasmussen Tyra Ekhaugen
Last ned	file_download (1.4 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2018/20	 | Kunns	kapsdepartementet	 	
 	
 	
 	
Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
En kunnskapsoppsummering 	som belyser	 mulige effekter av belønninger og 	
sanksjoner 	ifm.	 kvalifisering til arbeidslivet blant nyankomne innvandr	ere 	 	
Mari Brekke Holden, Ingeborg Rasmussen og Tyra Ekhaugen

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
Vista Analyse	 | 2018/20	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
Rapportnummer	 	2018/20	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-373	-4 	
Forfattere	 	Mari Brekke Holden, Ingeborg Rasmussen og Tyra Ekhaugen	 	
Prosjektleder	 	Ingeborg Rasmussen	 	
Kvalitetssikrer	 	Ste	inar Strøm	 	
Oppdragsgiver	 	Kunnskapsdepartementet (Justis	- og beredskaps	departementet)	 	
Dato for ferdigstilling	 	4.juli 2018	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Insentiver, sanksjoner, 	motivasjon, intervensjoner, adferdsforskning, effekt-	
studier, 	nyankomne 	innvandrere	, asylsøkere, flyktninger	, norskopplæring, in-	
troduksjonsprogram	 	
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk forskning, utredning, eva-
luering og rådgivning. Vi utfører oppdrag med høy faglig	 kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale 	
temaområder omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. 
Ved behov ben	ytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. 	
Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
Vista Analyse	 | 2018/20	 	3 	
 
Foror	d	 	
Denne utredningen er gjennomført på oppdrag fra 	Integreringsavdelingen i Kunnskapsdepartementet. Avde-	
lin	gen ble flyttet fra Justisdepartementet til Kunnskapsdepartementet underveis i utredningsoppdraget. 	 	
Ansvarlig kontakt hos oppdragsgiver har vært 	Lars Engh Førde. 	Prosjektet har vært fulgt av en referansegruppe 	
som også har gitt gode innspill og kommentare	r til et tidligere rapportutkast. Vi takker for et konstruktivt og 	
hyggelig samarbeid. 	 	
Fra Vista Analyse har Mari Brekke Holden, Tyra Ekhaugen og undertegnede arbeidet med utredningen, med 
førstnevnte som hovedforfatter og undertegnede som prosjektleder. 	Steinar Strøm har vært prosjektets kva-	
litetssikrer og også gitt nyttig bidrag underveis i prosjektet. 	 	
4.juni 2018	 	
Ingeborg Rasmussen	 	
Prosjektleder/partner	 	
Vista Analyse AS

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
Vista Analyse	 | 2018/20	 	4 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	....................	 7 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	.........	 16	 	
1.1	 	Insentiver kan	 vurderes flere steder i integreringskjeden	 	16	 	
1.2	 	Mandat og avgrensning	 	16 	
1.3	 	Organisering av rapporten	 	17	 	
2 	Teori om insentiver	 ................................	................................	................................	...........................	 19	 	
2.1	 	Hva mener vi med en insentivordning?	 	19	 	
2.2	 	Hvorfor vil myn	dighetene påvirke adferden?	 	21	 	
2.3	 	Hvordan kan insentivordninger påvirke adferden?	 	22	 	
2.4	 	Utilsiktede konsekvenser	 	30	 	
2.5	 	Sanksjoner og belønninger har ulike konsekvenser	 	32	 	
3 	Varianter av insentivordninger	 ................................	................................	................................	.........	 35	 	
3.1	 	Hva skal til for at insentiver kan sies å ha positiv effekt?	 	35	 	
3.2	 	Økonomisk sanksjonering av ugyldig fravær	 	36	 	
3.3	 	Bonus for bestått norskprøve	 	43	 	
3.4	 	Erfaringer med insentiver i utvalgte mottak	 	50	 	
4 	Fra teori til praksis	 ................................	................................	................................	............................	 53	 	
4.1	 	Penger eller andre former for insentiver?	 	53	 	
4.2	 	Hva bør insentivet knyttes opp mot?	 	55	 	
4.3	 	Eksempler på hvordan å utnytte lærdom fra adferdsforskning	 	57	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................	 67	 	
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 72	 	
A 	Empiri 	– relevante konklusjoner	 	72	 	 
Figurer	 	
Figur 2.1:	 	Insentivordninger kan innrettes mot innsats eller resultater og konsekvensen	e kan 	
være i form av belønning eller sanksjoner	 ................................	...............................	 20	 	
Figur 2.2:	 	Fire mulige responser på innføring av en insentivordning	 ................................	.......	 21	 	
Figur 2.	3: 	Insentivordningen innebærer at netto nytte av å delta øker 	– og her blir netto positiv.	
 ................................	................................	................................	................................	. 24	 	
Figur 2.4:	 	Hyperbolsk diskontering 	– legger for stor vekt på i dag og for liten på fremtiden	 .. 26	 	
Figur 3.1:	 	Økonomiske insentivordninger kan motivere og veilede, men også demotivere eller 
stresse	 ................................	................................	................................	.....................	 39	 	
Figur 3.2:	 	Kvalifiseringsløpet 	som en resultatkjede, med bonusordning	 ................................	. 47	 	
Figur 3.3:	 	Motivasjonen svekkes dersom personen ikke tror kursdeltakelse gir resultater	 .....	 49	 	
Figur 4.1:	 	Utfordringer og løsninger 	– insentivordninger kan være en del av løsningen	 .........	 58	 	
Figur 4.2:	 	Økonomiske insentivordninger kan motivere og veilede, men også demotivere eller 
stresse	 ................................	................................	................................	.....................	 61	 	
Figur 4.3 	 	Bilde fra kampanje; «snikeskjeling»	 ................................	................................	.........	 63

Insentivordningers mulig	heter og begrensinger	 	
 
Vista Analyse	 | 2018/20	 	5 	
 
Tabeller	 	
Tabell 2.1:	 	Konsekvenser av hhv. belønnin	gsordninger og sanksjoner for gruppen som omfattes	
 ................................	................................	................................	................................	. 33	 	 
Bokser	 	
Tekstboks 1.1:	 	Informasjon om ordningene	 ................................	................................	....................	 18	 	
Tekstboks 3.1:	 	Bakgrunnsinformasjon om situasjonen for beboerne i mottak	 ...............................	 37	 	
Tekstboks A.1:	 	Eksempler på lovende funn fra den empiriske forskningen på intervensjoner	........	 77	 	
Tekstboks A.2:	 	Forsøk med intervensjon for jobbsøkere i Storbritannia	 ................................	.........	 78

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	7 	
 
 
Sammendrag	 og konklusjoner	 	
I denne rapporten forklarer vi hvordan insentiver fungerer o	g hvorfor de kan ha utilsiktede konsekven-	
ser. Vi anvender denne kunnskapen på to problemstillinger; økonomiske sanksjoner for fravær fra 
norskkurs for asylsøkere og flyktninger	, og bonus for å bestå norskprøver. 	Økonomiske sanksjoner 	
anbefales ikke p	ga. ri	sikoen for utilsiktede konsekvenser	. Bonus for bestått språkkurs er testet i Sve-	
rige, med begrenset effekt. Vi anbefaler heller 	andre	 belønningsordninger knytte	t til flere delmål nært 	
i tid, fordi dette 	er en måte å veilede innsatsen på	 som kan 	treffe fler	e i målgruppen	. Slike ordninger 	
kan antakelig lettere implementeres på lokalt nivå	 – gjerne som et forsøk	, slik at	 effekten av tiltaket 	
kan evalueres. 	Dermed	 kan vellykkede forsøk spres. 	 	
Sterkere økonomiske insentiver er ikke riktig 	virkemiddel	 	
Vil flere 	kvalifisere seg til 	arbeidslivet raskere om 	fravær	 fra norskkurs 	sanksjoneres	? Kan	 flyktninger 	
lokkes med bonus for bestått norskprøve	? For at økonomiske insentiver skal 	påvirke adferden, må 	
personen 	ha kapasitet til å ta inn over seg insentivet og mulighe	t til å respondere på det. 	Rammebe-	
tingelsene rundt personen er viktig for om fremtidsønsker blir til handling. 	De b	egrunnelsene	 som 	
gis	 for 	fravær og 	motivasjonssvikt 	blant nyankomne innvandrere	, indikerer at 	gruppen 	ikke 	mangl	er 	
et ønske	 om	 å arbeide for 	å lære norsk og få seg en jobb	. Mange 	opplever	 derim	ot at 	praktiske 	
hindringer og bekymringer 	gjør det vanskelig	 å prioritere 	dette målet	. Økonomiske sanksjoner	 kan 	
ha	 utilsiktede konsekvenser	 for flere i gruppen	, blant annet ved å fremprovosere 	ytterliger	e stress 	– 	
som ytterligere reduserer	 læringsevnen og deres evne til å håndtere hverdagen. 	 	
Bonus for bestått språkkurs er 	forsøkt	 i Sverige, med begrenset effekt. Vi anbefaler	 heller	 at man på 	
lokalt nivå 	lager forsøksordninger der man tester	 ut andre	 belø	nningsordninger knytte	t til flere del-	
mål nært i tid	. Dette kan være mer stimulerende	, treffe flere i målgruppen og er i tillegg 	en	 måte å 	
veilede innsatsen på.

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	8 	
 
 	
Figur 	S1:	 	Utfordringer og 	løsninger 	– insentivordninger kan 	være en del av løsningen	 	
 	
Ins	entiver 	kan påvirke	 i utilsiktet	 retning	 pga. indirekte psykologiske effekter	 	
Et i	nsentiv er noe som motiverer	 mennesker til å handle. 	En belønning for å møte opp på 	norsk	kurs 	
eller en sanksjon 	for manglende oppmøte 	gjør det mer attraktivt å 	delta på kurse	t, isolert sett. 	Figur	 	
S2 	illustrerer 	hvordan belønningen kan være det som tipper beslutningen i favør av å dra	 på kurset.	 	
Figur	 S2	: 	Insentivordningen innebærer at netto nytte av å delta øker 	– og her blir netto positiv.	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Hensikte	n med å innføre et insentiv er å stimulere 	til mer ønsket adferd	, eksempelvis	 ved at 	folk som 	
ellers ikke ville deltatt	 på norskkurs velger å gjøre det	, og	 at folk	 velger å delta oftere.	 Men s	om	 	
illustrert i	 Figur 	S3	, er dette	 bare én 	av 	flere	 responser	 ma	n kan få i en gruppe når et insentiv innføres	. 	
–Styrk motivasjon ved å gi følelse av fremgang og relevans
–Fokus på fremtidsnytte for de ressurssterke og hverdagsnytte 
for de med lengre vei til kvalifisering	
Den langsiktige motivasjonen for 
«å lære norsk og få seg jobb»	-	
prosjektet kan svikte hvis man 
ikke har noe konkret å arbeide 
mot og ikke opplever fremgang.	
–Reduser praktiske hindringer som barnepass eller transport
–Sørg for at det lages en plan for hvordan å prioritere «å lære 
norsk»	-prosjektet	
Intensjon blir ofte ikke til 	
handling dersom man mangler en 
plan for hvordan å løse praktiske 	
hindringer.	
–Hold momentum oppe gjennom motiverende virkemidler
–Det bør være lett å gjøre fornuftig innsats 	--> veiled innsatsen	
Å yte målrettet innsats over tid 
kan være krevende, fordi andre 	
ting krever fokus og pga. 
manglende selvdisiplin.	
Argumenter 	mot	
å delta på kurs	
Argumenter 	for	
å delta på kurs

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	9 	
 
 
Generelt kan man dele responsen i	 fire ulike grupper	: i) Noen stimuleres til å delta pga. 	insentivet	, ii) 	
noen 	ville uansett	 delt	att	 ful	lt ut	 på norskkurs	, selv uten 	insentiv	ordningen	, iii) 	noen 	lar seg 	ikke 	
påvirke	 av 	insentivordningen	 til å delta	 og	 iv)	 noen 	blir mindre motivert til å delta og lære	 når 	
insentivet innføres.	1 	
Grunnen til at insentivet kan ha utilsiktede konsekvenser er 	at 	innføringen av insentivet	 kan ha indi-	
rekte psykologiske effekter ved å e	ndre personers oppfatning av situasjonen. Og d	isse indirekte psy-	
kologiske effektene kan gå i begge retninger; en bonus knyttet til en aktivitet sender	 et signal om hva 	
som er ønsket adferd, men insentivet kan også tolkes som informasjon om hvor attraktiv a	ktiviteten 	
er i utgangspunktet. Sanksjoner kan oppfattes som 	en naturlig del av en ordning med 	goder og krav, 	
men 	det kan også oppfattes som 	et negativt signal om myndighetenes holdning til gruppen som 	
omfattes av ordningen. Avhengig av hvordan insentivord	ningen presenteres og operasjonaliseres, 	
kan den enten undergrave eller støtte opp under andre typer motivasjon.	 	
Figur 	S3	: 	Fire mulige responser på innføring av en insentivordning	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Suksesskriterier	 for insentivordninger	 	
For at 	det 	skal være hensiktsmessig å innføre et insentiv må følgende kriterier være på plass:	 	
1. Ordningen m	å kunne påvirke deler av gruppen positivt	 (dvs. stimulere til ønsket adferd).	 	
2. Ordningen m	å oppfattes 	som 	akseptabel for gruppen som omfattes og omverdenen.	 	
3. Konse	kvensene 	av ordningen 	må være akseptable også for personene som 	av ulike årsaker 	ikke 	
responderer positivt på insentivordningen.	 	
Siste	 punkt kan innebære at grupper som ikke påvirkes positivt av insentivordningen må kunne 	skjer-	
mes	 fra negative konsekvense	r av å ikke tilfredsstille kravene i ordningen	. Dersom dette er vanskelig 	
å operasjonalisere, begrenser det hvilken type insentivordninger man bør ha, og hvor sterke de bør 
være.	 	
 	 	 	
1 Denne kontraintuitive reaksjonen utdypes nærmere i avsnitt 2.4	. 	
Påvirket 
motsatt 
retning (iv)	
Påvirket i 
ønsket 
retning (i)	
Upåvirket, 
ikke ønsket 
adferd (iii)	
Upåvirket, 
allerede 
ønsket 
adferd (ii)

Insentiv	ordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	10	 	
 
 
Økonomisk sanksjonering av fravær fra norskkurs	 	
Det tar	 tid å høste gevinsten	 av innsatsen man legger inn for å lære språk og kvalifisere seg for ar-	
beidslivet.	 Med	 gevinsten så langt frem i tid kan det være 	vanskeligere å holde motivasjonen oppe 	
og	 yte innsats hver dag	. Hensikten med	 å sanksjon	ere fravær fra norskkurs	 vil være å på	virke innstil-	
lingen til beboerne i mottak ved å signalisere at det forventes at man møter opp på kurs hver gang 
og presist. Det finnes eksempler på at fraværet 	påvirkes av været	, som indikerer at fravær tidvis kan 	
ha noe med innstilling å gjøre. 	 	
Nyankomne	 innvandrere er	 imidlertid 	en sammensatt gruppe, med ulike forutsetninger for å delta 	
og få utbytte av norskkurs og med ulik	e forventet mulighet på arbeidsmarkedet. 	Ikke alle	 asylsøkere	 	
kan eller burde tvinges til å dra på norskkurs, pga. deres helsesituas	jon eller andre forpliktelser. 	Tid-	
ligere studier finner at de fleste beboere i mottak er motivert for å dra på norskkurs og at de viktigste 
årsakene til fravær 	trolig er	 deltakernes helsesituasjon eller uavklarte livssituasjon, manglende til-	
gang til barnep	ass og mangelfull forståelse av ordningene. 	 	
Mange av beboerne i mottak opplever den økonomiske situasjonen som vanskelig, i tillegg til at 
mange har andre bekymringer som krever hjernekapasitet og reduserer evnen til å lære og håndtere 
hverdagen. 	Særlig ø	konomiske sanksjoner, men også andre insentivordninger, kan 	medføre	 ytterli-	
gere 	stress og bekymringer. 	Det vil være bedre å 	hjelpe p	ersoner med omsorgsforpliktelser eller 	
helseproblemer til å finne måter å håndtere situasjonen på en	n å utsette dem for	 ster	ke insentiver. 	 	
Jf. suksesskriteriene 	er en 	forutsetning for ordningens legitimitet 	og hensiktsmessighet 	at man klarer 	
å skille mellom gyldig og ugyldig fravær, og ikke sanksjonere de som bør skjermes. 	Hvis kurset er lite 	
egnet for 	den 	enkelt deltaker	, så 	personen 	får lite	 utbytte av kurset, 	fremstår også oppmøte	krav og 	
sanksjonering av fravær 	mindre rim	elig. Dersom kravene i en insentivordning oppfattes som urime-	
lige eller for detaljerte, kan ordningen føles urettferdig og frustrerende 	– manglende autonomi	 kan 	
virke demotiverende. 	 	
I rapporten argumenterer vi for at det er få asylsøkere man	 kan 	forvente	 å påvirke positivt ved å 	
sanksjonere, 	det vil være	 kostnadskrevende å gjøre tilstrekkelige individuelle vurderinger og 	dersom 	
det ikke gjøres grundig nok	, er det 	stor 	risiko for kontraproduktive effekter	. Økonomisk sanksjonering 	
virker 	dermed 	ikke som et effektivt tiltak knyttet til norskopplæring for asylsøkere. 	 	
Vi har laget en resultatkjede b	asert på innsikt fra tidligere rapporter om årsaker til fravær fr	a norsk-	
kurs blant asylsøkere og flyktninger	, og 	om 	motivasjonssvikt blant deltakere på introduksjonspro-	
gram	. Den	 illustrerer hvilke underliggende faktorer insentivordninger er egnet til å påvirke	, samt 	
hvilke 	utfordringer 	insentiver ikke er effektive	 virke	midler	 overfor	 (Figur 	S4	).2 	
 
 	 	 	
2 Modellen er nærmere forklart i avsnitt 3.2.1. Stjernene indikerer hvilke faktorer insentivordninger er egnet til å påvirke, 
mens de røde delingstegnene markerer utfordringer insentiver ikke er effektive virkemidler overfor.

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018	/20	 	11	 	
 
 	
Figur 	S4	: 	Økonomiske insentivordninger kan motivere og veilede, men også demotivere eller stresse	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Bonus for 	å bestå norskprøve	n som k	reves for 	å få 	statsborgerskap	 	
Hensikten me	d en bonus 	for å bestå norskprøven er at det skal bli mer attraktivt å arbeide frem mot 	
prøven.	 Kriteriene for å kvalifisere seg til en bonus kan også presenteres slik at det signaliserer noen 	
klare forventinger om hva man kan og bør få til, som kan påvirke innstilli	ngen gruppen som omfattes. 	 	
De fleste 	har	 imidlertid	 allerede sterke insentiver til å 	opparbeide seg gode norskkunnskaper og do-	
kumentere disse gjennom 	norskprøven, 	både økonomiske insentiver i form av bedre muligheter på 	
arbeidsmarkedet	 og insentiv	et som l	igger i mul	igheten 	til å kunne få permanent opphold	. Å knytte 	
bonus til samme prøve 	som det allerede stilles krav om	, innebærer	 at insentivet	 ikke 	sender noe nytt 	
signal 	– pga. 	statsborgerskapskravet 	vet man	 allerede at denne prøven er et mål.	 	
En bonus	 kny	tte	t til resultatet av 	en 	stor prøve langt frem i tid, 	trenger ikke	 stimulerer til målrettet 	
innsats	. Det tar	 lang tid å arbeide seg opp på et nivå der man er klar for å ta norskprøven 	– og denne 	
utsettelsen demper bonusens stimulerende kraft. 	I tillegg ka	n det være vanskelig å vite hvordan man 	
skal arbeide seg frem til prøven, selv om man er motivert; og det krever gode teknikker eller vaner 
for å standhaftig arbeide mot mål langt unna. 	 	
For at bonusen i seg selv skal stimulere til mer innsats	, må	 personen	 opplever at bonusen er innenfor 	
rekkevidde, men at 	hun/han	 må strekke seg litt. 	Et svensk forsøk 	– det eneste 	effektstudie som har 	
studert insentivordninger overfor fl	yktninger 	– fant at en bonus for å fullføre språkkurs innen en viss 	
frist antakelig stim	ulerte til raskere progresjon for 	enkelte av de som ble omfattet av ordningen	, men 	
hadde ingen effekt 	de fleste steder	. Forskerne fant 	ingen effekt blant 	de med 	lav	 sannsynlighet for å 	
fullføre kurset	 innen fristen	. Forsøke	t viser 	blant annet 	at det er 	van	skelig å innrette ordningen så 	
den motiverer 	deltakere på 	alle nivåer	 til målrettet innsats	.

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	12	 	
 
 
Figur 	S4	 illustrere at dersom personen ikke har tro på at han/hun vil klare å oppnå resultatene som 	
kreves for å kvalifisere seg	 til bonusen, har bonusen ingen mo	tiverende kraft. Figuren viser også at 	
manglende fremtidstro kan være en årsak til svak motivasjon for å delta på kurs og yte innsats. 	 	
I stedet for bonus knyttet til 	norskprøven som kreves for å få permanent oppholdstillatelse og stats-	
borgerskap, bør lære	re, programrådgivere	, mottak mv. heller vurdere 	ikke	-monetære insentiver	 	
knyttes til fornuftige aktiviteter nært i tid	. Som figuren under illustrerer kan det	 være et viktig bidrag 	
til motivasjonen for personer	 med 	liten	 langsiktig motivasjon og fremtidstro	. Slike insentiver kan 	
dessuten være en nyttig veiledning av innsatsen.	 	
 	
Figur 	S4	: 	Motivasjonen svekkes dersom personen ikke tror kursdeltakelse gir resultater	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Forslag til hvordan å utforme en insentivordning	 	
Fra po	litisk hold har det vært stor interesse for bruk av insentivordninger overfor beboere i mottak 	
og deltakere 	på norskopplæring og 	på introduksjonsprogrammet	. Det er ikke mange norske mottak 	
som benytter seg av insentiver overfor sine beboere	 – kun ett motta	k vi vet om	 bruker insentiver i 	
streng forstand	, altså at belønningen betinges på 	beboernes adferd. Der 	mottar alle 	uten ugyldig 	
fravær 	et gavekort 	med jevne mellomrom. Dessuten 	gjøres m	ottakerne av gavekortene stas på gjen-	
nom en seremoni	. I tillegg 	risike	rer beboerne å miste plassen på integreringsmottaket dersom de 	
har høyt fravær over tid. 	Ordningen 	ser ut til å 	ha positiv innvirkning på fraværet og 	gir	 dessuten	 et 	
bedre informasjonsgrunnlag, 	gjennom den grundige fraværsregistreringen og rutinene for til	bake-	
meldinger underveis. 	 	
Adferdsforskning 	på mange områder har vist at det er 	et stort potensial	 for å påvirke folks adferd i 	
positiv retning gjennom små 	intervensjoner	 – se boksen	e under for tips til 	hva man kan forsøke å få 	
ut av insentivordningen	. Side	n virkninger av 	insentiver	 er kontekstavhengig 	– pga. 	utilsiktede 	psyko-	
logiske effekter	 – anbefaler	 vi at ordninger innføres som lokale forsøksordninger som evalueres.

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	13	 	
 
 	
 
Utnytte 	lærdom fra adferdspsykologien	 	
Insentivordninger kan med fordel brukes som en 	anledning til å 	 	
• 	signalisere forventinger 	– opplevelsen at andre tror du kan strekke deg og nå 	et mål	 er veldig motiverende	 	
• 	la folk «starte på nytt» med bedre vaner (som de kan beholde når ordningen er over)	 	
• 	gjør det lett å ta «riktige» valg, blant annet v	ed å hjelpe med å løse praktiske hindringer	 	
• 	skape konkrete delmål 	– gjerne spennende/inspirerende 	– med økende vanskelighetsgrad (tenk spill!)	 	
• 	gi folk mestringsfølelse, opplevelse av fremgang og tro på at de kan nå lenger	 	
• 	føle samarbeid og opplevelse av et	 større mål enn en selv	 	
• 	anerkjenne folks innsats	 	
• 	skape et høydepunkt/en minneverdig opplevelse/et inspirerende øyeblikk	 	
Å få inkorporert en eller flere av disse elementene kan være vel så 	viktig 	for at insentivordningen skal motivere til 	
ønsket handling, s	om belønningen eller sanksjonen i seg selv. Denne innsikten er relevant for valg av formen for 	
insentiv, hvordan målene bør settes, hva de skal være og hvordan progresjon måles underveis, om insentivet skal 
knyttes til individuelle eller kollektive prestas	joner, hvordan ordningen bør introduseres, begynnes og avsluttes mv. 	 	
 	 
Råd for tradisjonelle insentivordninger	 	
Insentiver ser ut til å ha best sjanse til å motivere til endret adferd dersom insentivordningen:	 	
• 	er enkel og forståelig	 	
• 	knyttes til utfall p	ersonen kan kontrollere	 	
• 	underbygger og forsterker ønsker individene allerede har	 	
• 	er nært nok i tid til å være innenfor personens oppmerksomhet	 	
+ Rammebetingelsene rundt personen er gode med tanke på boforhold, psykisk helse, økonomiske bekymringer, 
praktis	k løsninger for barnepass og transport mv.	 	
Insentiver fungerer mindre godt dersom:	 	
• 	koblingen mellom innsatsen til personen og det insentiverte utfallet er svak/oppfattes som usikker av personen	 	
• 	innføringen av insentivet oppfattes som et negativt signal om 	aktiviteten eller gruppen som omfattes av ord-	
ningen, som kan undergrave følelsen av autonomi, sosial eller indre motivasjon, skape mistillit mv.	 	
• 	andre forhold gjør personen lite mottakelig for å ta inn over seg	 insentivordninger,	 og handle basert på	 dem.

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	14	 	
 
 	
Figur 	S5	: 	Funn fra adferdsforskningen	, samt våre 	anbefalinger og tips	 	
 
 
 	
•Forskere finner ulik effekt av relativt like forsøk 	-detaljer i gjennomføring har 	
betydning for effekten. Kultur kan påvirke resultatet. 	
Effekten av insentiver avhenger 	
av 	konteksten	
•Insentivperioden kan stimulere til langvarig gode vaner og/eller gi så viktig 
fremgang i perioden at personen får et varig fortrinn. Belønning for å lese bøker 
har hevet elevers akademiske prestasjoner flere år etter insentivordningen var 
avsluttet.	
Korte intervensjoner kan gi 	
varige effekter	
•Lav betaling for frivillig arbeid kan oppleves som at innsatsen kun verdsettes lik 
betalingen 	-en symbolsk belønning kan derimot styrke motivasjonen gjennom 	
positiv oppmerksomhet.	
Insentiver kan forsterke sosial 
og indre motivasjon 	-men kan 	
også undergrave	
•Bonus har lite stimulerende effekt på de som ikke tror de klarer å kvalifisere seg 
til bonusen, eller som ikke vet hvordan de skal arbeide målrettet for å få det til.	
Bonus må være innenfor 
rekkevidde for å ha effekt	
•En viktig grunn til at noen mennesker ikke yter tilstrekkelig innsats til å nå sine 
langsiktige mål, er at de vektlegger nær fremtid uproporsjonalt høyt. Insentiver 
bør derfor knyttes til hendelser nært i tid, og belønning bør mottas innenfor 
tidshorisonten personen vektlegger. 	
Belønning bør være nært i tid 	
til aktiviteten	
•Innsats er mer kontrollerbart enn resultater. Hva med å gi belønning for 
påmelding til norskkurs, oppmøte på spesielle dager, generelt høyt oppmøte, å 
ha gjort hjemmelekser (oppgaver på nettet) eller liknende	?	
Knytt insentiv til innsats eller 	
oppmøte, ikke resultatet	
•Sanksjoner kan forverre situasjonen; det er vanskelig å skille mellom gyldig og 
ugyldig fravær og høy risiko for å fremprovosere økonomiske bekymringer blant 
nyankomne innvandrere.	
Bruk belønning overfor denne 	
gruppen; sanksjoner er 	
risikabelt	
•Noen hindringer er det bedre at myndighetene fjerner enn å betale for at folk 
skal håndtere dem selv; dersom manglende barnepass og transport hindrer 
deltakelse på kurs, kan myndightene hjelpe.	
Reduser praktiske hindringer og 	
gjør det lett å yte innsats	
•Assosiasjon til penger kan gjøre at folk tenker markedsmessig, på bekostning av 
annen motivasjon som samhold/moral. Diplomer og troféer har vist seg ved flere 
anledninger å motivere mer enn penger	. 	
Belønning trenger ikke være 
penger 	-symbolsk belønning 	
kan ha større påvirkning	
•Penger gitt med en klar intensjon, men uten betingelser, kan påvirke bruken av 
midlene. Unngå kostnad ved kontroll, problematiske avgrensinger i hva som er 
gyldig/ikke gyldig fravær, samt risikoen for å fremprovosere stress. 	
Ikke nødvendig å betinge på 	
faktisk oppmøte	
•Viktigere enn mer ytre motivasjon er det at kursdeltakerne opplever fremgang og 
mestringsfølelse. Det finnes mange vellykkede intervensjoner som man kan lære 
av, eksempelvis hvordan fasilitetere god planlegging av innsatsen for å nå målet. 	
Diskuter fremtidsmål og 	
fasiliter planlegging. Fokus på 
mestringsfølelse og relevans.

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	15

Insentivordningers muligheter og begrens	inger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	16	 	
 
 	
1	 	Innledning	 	
Det fremgår av St. Meld 30 (2015	-2016) 	Fra mottak til arbeidsliv 	– en effektiv integreringspolitikk	 at 	
regjeringen ønsker å benytte 	økonomiske insentiver og/eller 	bonusordninger for beboere i mottak 	i 	
forbindelse med 	kvalifisering	 til det norske arbeidslivet	. 	
Justis	- og beredskapsdepartement ved 	Integreringsavdelingen	 ønsket et mer systematisk kunnskaps-	
grunnlag 	i forbindelse med videre bruk av denne type virkemidle	r.3 Fra oppdragsbeskrivelsen fram-	
går det at departementet er særlig interessert i 	kunnskap om 	hvordan slike insentivordninger	 virker	. 	
Hensikten med denne rapporten er å gi en kunnskapsoppsummering 	av hva adferdsforskningen kan 	
si oss om potensiale insenti	vordninger har for å stimulere nyankomne innvandrere til raskere inte-	
grering og kvalifisering til arbeid.	 St. Meld 30 (2015	-2016) peker i første rekke på beboere	 i mottak. 	
Problemstillingen er midlertid vel så relevant for 	innvandrere som deltar i introduk	sjonsprogrammet. 	
Disse har nemlig økonomiske ytelser og bolig knyttet opp mot deltakelse i programmet. Målgruppen 
for 	denne	 ordningen er innvandrere med fluktbakgrunn, dvs. flyktninger og 	deres 	familiegjenforente.	 	
1.1	 	Insentiver kan 	vurderes 	flere	 steder i 	int	egreringsk	jeden	 	
Det er flere kvalifiseringsordninger rettet mot nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn der sank-
sjonering av ugyldig fravær kan være aktuelt, blant annet norskopplæring for asylsøkere i mottak 
(over 	10	 000 deltakere i 2016, men kun 2 	300 i 	2017), opplæring i norsk og samfunnskunnskap (om 	
lag 40	 000 deltakere) og introduksjonsprogrammet (20	-30	 000 deltakere).	4 Deltakernes situasjon, 	
kravene som stilles fra myndighetenes side og innretningen av ordningen er forskjellig i de ulike ord-
ningene. I	 utredningen ser vi på om øvrig krav og rammebetingelser kan ha betydning for hvordan 	
en sanksjonsordning kan forventes å fungere. 	 	
For deltakere på introduksjonsprogrammet er det allerede en økonomisk sanksjonsordning for ugyl-
dig fravær; «lønnen» de får f	or å delta i programmet avkortes time for time og stanses dersom kom-	
munen vurderer at fraværet er for omfattende. 	For personer	 med rett og plikt til opplæring i norsk 	
og samfunnskunnskap 	er 	gjennomføring av de obligatoriske timene 	i utgangspunktet 	en forut	setning 	
for å få permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap	; fravær fra de obligatoriske timene må tas 	
igjen	, og dersom vedkommende har ugyldig fravær på over 10 pst., må personen selv betale for 	
timene. For asylsøkere er derimot norskkurs per i dag f	rivillig. Noen opplæringssenter skiller likevel 	
mellom gyldig og ugyldig fravær og kaster ut deltakere fra kurset ved gjentatt ugyldig fravær. 	Se 	
Tekstboks 	1.1	 for en nærmere beskrivelse av ordningene	. 	
1.2	 	Mandat og avgrensning	 	
I henhold til mandatet skal k	un	nskapsoppsummeringen ta for seg insentivordninger rettet mot bru-	
keren eller mottakeren av aktuelle tjenester	. Det vises videre til at kunnskap 	om hvordan belønning 	
 	 	 	
3 Underveis i oppdraget ble 	avdelingen flyttet til Kunnskapsdepartementet, men dette har ikke hatt betydning for denne 	
utredningen.	 	
4 Årsrapport IMDi 2017

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	17	 	
 
 
og sanksjoner fungerer overfor andre grupper, 	trolig har	 stor overføringsverdi til flyktning	er og inn-	
vandrere. Rene effektstudier 	vurderes å	 være av særlig stor interesse	. Vi har kun funnet 	én effekt-	
studie på integreringsfeltet der 	økonomiske insentiver er studert. Det finnes imidlertid en rekke ef-	
fektstudier fra andre områder med overføringsverd	i for integreringsfeltet. Se vedlegg A for en over-	
sikt over funn fra relevant litteratur. 	 	
Kunnskapsoppsummeringen skal gi grunnlag for å kunne besvare følgende spørsmål: 	 	
• 	Kan bruk av belønning og sanksjoner vise til en dokumentert positiv effekt på tjenes	temottaker 	
med hensyn til tilegnelse av språk og/eller kvalifisering til arbeidslivet? 	 	
• 	Hvilke forutsetninger må være til stede dersom tiltaket kan forventes å ha tiltenkt effekt?	 	
• 	Hvilke faktorer kan forventes å påvirke effekten tiltaket?	 	
• 	Hvilke utilsikte	de virkninger kan aktuelle insentivordninger ha? 	 	
• 	Hvordan opplever de involverte partene nytten av å benytte slike insentiver?	 	
• 	Kunnskapshull 	– på hvilke områder er det behov for mer forskning?	 	
Det overordnede målet med integreringspolitikken er rask integr	ering, herunder at innvandrerne 	
lærer seg norsk, og at så mange som mulig kvalifiserer seg til arbeidslivet. Vi har først og fremst rettet 
eksemplene inn mot situasjonen for voksne innvandrere i 	mottak	 og	 deltakere i introduksjonspro-	
grammet. 	 	
1.3	 	Organisering 	av rapporten 	 	
Rapporten 	starter med en gjennomgang av relevant teori der vi har forsøkt å relatere teorien til 	
problemstillinger med relevans for integreringsfeltet. Vi går gjennom 	teorier bak mekanismene som 	
gjør at insentivordninger fungere i 	noen	 tilfel	ler	, men også hvorfor de kan ha utilsiktede konsekven-	
ser	 i andre tilfeller	. I kapittel 3 ser vi på ulike varianter av insentivordninge	r. Vi drøfter spørsmål om 	
hva som skal til for at insentiver kan sies å ha en positiv effekt, og presenterer tre suksesskr	iterier 	
som brukes videre for å vurdere ulike ordninger. 	Avslutningsvis i kapittel 4 går 	vi fra teori til praksis 	
der vi 	gir helt konkrete eksempler på mulige tiltak som kan testes, og som er forankret i teori og 	
erfaringer 	hentet fra empirisk forskning.

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	18	 	
 
 	
Tekst	boks	 1.1: 	Informasjon om ordningene 	 	
Introduksjonsloven omfatter to ordninger: introduksjonsordningen og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for 
nyankomne innvandrere. Loven regulerer innvandrer	es rettigheter og plikter til å delta i kvalifiseringstiltak etter de 	
har fått oppholdstillatelse.	 	
Nyankomne flyktninger og familiegjenforente mellom 18 og 55 år kan ha rett og plikt til å delta i 	introduksjonspro-	
gram	 dersom de har behov for grunnleggende 	kvalifisering. Det er et toårig heltidsprogram som	, i tillegg til opplæ-	
ring i norsk og samfunnskunnskap	, inneholder tiltak som skal forberede for yrkesdeltakelse eller videre opplæring. 	
Det skal utarbeides en individuell plan for hver deltaker i samråd med	 personen på bakgrunn av en kartlegging av 	
vedkommendes opplæringsbehov.	 Deltakerne får en stønad på 2G i året mens programmet pågår. Ved omfattende 	
fravær kan kommunen stanse programmet midlertidig eller permanent og da opphører stønaden. Videre skal ytel-
sen avkortes time for time ved ugyldig fravær, dvs. «fravær som ikke skyldes sykdom eller andre tvingende velferds-
grunner, og som det ikke er gitt tillatelse til»	.5 Dersom det foreligger viktige velferdsgrunner som langvarig syk-	
dom, fødsel, adopsjon og mid	lertidig arbeid, kan kommune innvilge permisjon. Over 70 pst. av deltakere er 	
mellom 18 og 35 år	.6 	
Nyankomne flyktninger og familiegjenforente	 omfattes av lovens bestemmelse om rett og plikt	 til 	opplæring i norsk 	
og samfunnskunnskap	. Tilbud om opplæring s	kal gis så snart som mulig etter vedtak om opphold og senest innen 	
tre måneder etter bosetting i kommunen.	 «Rett» innebærer at opplæringen er gratis, men retten faller bort dersom 	
opplæringen ikke er gjennomført innen tre år. Etter det må personen betale s	elv. «Plikt» betyr at deltakeren må 	
gjennomføre de obligatoriske 550 timene norskopplæring og 50 timer samfunnskunnskap, samt bestå avsluttende 
prøver for senere å kunne få permanent opphold eller statsborgerskap. Ved ugyldig fravær utover 10 pst. av det 
totale timeantallet på 600 timer, kan kommunen vedta stans av opplæringen. For deltakere med rett og plikt skal 
alt fravær tas igjen og ugyldig fravær utover 10 pst. må personen selv betale for. I 2017 fikk 5 pst. av deltakerne 
innvilget fritak fra opplærin	gsplikten pga. enten helsemessige eller andre tungtveiende årsaker eller fordi de kunne 	
dokumentere tilstrekkelige norskkunnskaper.	7 For personer i introduksjonsprogrammet, 	inngår 	opplæring	en	 i norsk	 	
og samfunnskunnskap i	 programmet.	 	
Før oppholdstillatelse	 er innvilget finnes det 	et kvalifiserende tilbud for personer med fluktbakgrunn i Norge	; no	rsk-	
opplæring for asylsøkere i mottak	 er et frivillig tilbud mens asylantene venter på vedtak på asylsøknaden sin. Mens 	
det er usikkert om man får oppholdstillatelse	, er naturlig nok den forventede nytten av å lære norsk også usikker, 	
som isolert sett kan dempe motivasjonen. På den annen side kan norskkurs kanskje være en grei aktivitet, i en 
situasjon der passivitet er en utfordring for mange. 	Basert på intervjuer me	d nyankomne innvandrere, ansatte i 	
mottak og i opplæringssentre er i	nntrykket 	generelt 	at beboerne i mottak er motivert for å delta på norskopplæ-	
ring.	8 Andelen asylsøkere som deltar i norskopplæring i mottak har økt de siste årene; nesten 60 pst. deltok i 	2016, 	
mot overkant av 30 pst. i 2015.	9 Litt over halvparten av opplæringssentrene oppgir at fraværet er mellom 10‐25 	
pst., mens en tredjedel oppgir at fraværet er mindre enn 10 pst.	10 Siden norskopplæring for asylsøkere per i dag er 	
frivillig kan vi ikke sk	ille mellom gyldig og ugyldig fravær. 	Tilbudet er på inntil 175 timer norskopplæring, men svært 	
få asylsøkere gjennomfører alle timene	, som antas å skyldes	 at de 	får behandlet asylsøknaden sin før timene er 	
brukt opp.	11 I 2015 var det gjennomsnittlige antal	let tildelte norsktimer ukentlig på under 9 timer per uke.	12 	
 
 	 	 	
5 Introduksjonsloven	 	6 Årsrapport 	IMDi	 2017	 	7 Årsrapport 	IMDi	 2017	 	8 (Drangsland, K. A., Dahle, M., &	 Karlsen, M., 2016)	 	9 Årsrapport IMDi 2016	 	10 (Drangsland, K. A., Dahle, M., & Karlsen, M., 2016)	 	11 (Drangsland, K. A., Dahle, M., & Karlsen, M., 2016)	 	12 Årsrapport	 IMDi 2016

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	19	 	
 
 	
2	 	Teori	 om insentiver	 	
Hva er insentivordninger? Hvordan og hvorfor fungerer de? Kan de ha utilsiktede effekter? Når er 
det hensiktsmessig med slike ordninger og når fungerer de ikke så godt? Det e	r slike spørsmål vi vil 	
drøfter 	i d	enne rapporten.	 	
I dette kapittelet g	år vi igjennom teorie	r bak mekanismene som gjør at insentivordninger fungere i 	
en rekke 	tilfeller	, men også hvorfor de kan ha utilsiktede konsekvenser.	 	
Vi veksler mellom å	 omtale	 insent	ivordninger generelt	 og eksemplifisere ut ifra	 integreringskonteks-	
ten	, jf. at 	oppdraget	s hoved	fokus	 er voksne nyankomne innvandrere	 med fluktbakgrunn	 som mål-	
gruppe	. 	
2.1	 	Hva mener vi med en insentivordning?	 	
En insentivordning er et system med belønninger eller	 sanksjoner (insentiver) knyttet til et spesifisert 	
utfall. Belønningen kan gis basert på enten innsats (eksempelvis deltakelse på norskkurs eller søke 
jobb) eller resultater (eksempelvis å bestå en norskprøve eller få en jobb). Tilsvarende kan man sank-
sjo	nere avvik fra ønsket adferd	 eller resultat	. 	
Hensikten er å påvirke noens adferd så de gjør mer eller mindre av noe, ev. 	for å 	oppnå eller unngå 	
noe. 	Insentivordninger kan benyttes både 	i tilfeller der 	vedkommende	 får egen nytte av adferden	 i 	
tillegg til b	elønningen	, og	 når 	aktiviteten ikke har noen egen verdi for personen utover belønningen 	
han/hun får eller sanksjon	 personen unngår. 	Med egenverdi menes 	for eksempel at personen får en 	
høyere betalt jobb fordi han/hun har lært seg norsk.	 	
Ofte tenker vi umid	delbart på monetære belønninger/sanksjoner, men insentiver kan også være 	
opparbeidelse eller tap av rettigheter, materielle goder, deltakelse i aktiviteter mv. Videre kan insen-
tivene være signifikante i størrelse eller symbolske. 	 	
En insentivordning kan fo	r eksempel være 	å gi et gavekort til alle som har møtt opp 	på 	over 90 pst. 	
av 	norsk	timene i	 løpet av	 den siste måneden	. Hvis personen setter pris på gavekortet, øker dette 	
personens nytte av å delta. Dersom det gis bøter for manglende oppmøte, økes kostnad	en av fravær. 	
I begge tilfeller øker netto 	nytte	 (nytte minus kostnad) av å delta på kort sikt, slik at det blir mer 	
gunstig for personen å delta. 	 	
Den langsiktige nytten av å delta (eksempelvis høyere forventet lønn) burde også være en motivasjon, 
men det	 er ikke en del av insentivordningen	. D	enne nytten endres ikke av ordningen. 	Et mindre ge-	
nerøst velferdssystem ville 	for eksempel 	gjort det relativt mer lønnsomt å kvalifisere seg til arbeid. 	
Offentlige grep som øk	er sannsynlighet for at personen får en jo	bb	, vil også 	styrke innvandrernes 	
insentiver. Disse grepene er ikke insentivordninger, men myndighetene må være bevisste på disse 
underliggende strukturelle insentivene når insentivordninger vurderes. Det er mye informasjons-
verdi i å 	studere	 hvordan folk r	esponderer på de underliggende insentivene 	når myndighetene skal 	
vurdere om	 (og hva slags) 	ytterligere insentiver 	som 	kan være et effektivt tiltak	.

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	20	 	
 
 	
Figur 	2.1: 	Insentivordninger kan innrettes mot innsats elle	r resultater og konsekvensene kan være i form av 	
belønning eller sanksjoner	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
2.1.1	 	Fire mulige responser på en insentivordning	 	
Insentiver virker gjennom to kanaler: den direkte effekten og en indirekte psykologisk effekt	. Den 	
direkte eff	ekten gjør at 	netto nytten	 av aktiviteten øker. 	Den indirekte psykologiske effekten gjør at 	
oppfatningen av 	aktiviteten eller situasjonen kan endres. 	Den direkte 	effekten påvirker oss i en en-	
tydig retning, mens den indirekte psykologiske effekten 	kan 	enten	 forsterke eller undergrave 	den 	
direkte 	effekten	, og gjøre at insentivordninger kan 	slå ut både i feil og riktig retning.	 	
I teorien kan insentivordninger føre til at personer responderer på fire ulike måter:	 	
i. 	lar seg påvirke av insentivordningen til å oppf	øre seg i tråd med ønsket adferd, 	 	
ii. oppfører seg i tråd med ønsket adferd uavhengig av insentivet,	 	
iii. oppfører seg ikke i tråd med ønsket adferd på tross av insentiv	, og 	 	
iv. påvirkes negativt av insentivordningen	 til å 	gjør	e det motsatte	 av ønsket adferd.	 	
Respons	 i) er den 	intenderte	 effekten av insentivordningen. 	I avsnitt 	2.3	 vil vi beskrive mekanismene 	
bak hvorfor insentivordninger kan fungere. 	 	
Det er imidlertid viktig å være klar over risikoen for at folk responder	er motsatt	 (iv)	. Teoretiske be-	
grunnelser for slike reaksjoner vil vi også komme inn på i avsnitt 	2.4	. 	
Det vil nesten alltid være personer som ikke responderer på insentivet, enten fordi de allerede opp-
føre seg i tråd med den ø	nskede adferden	 (ii)	 eller ikke lar seg påvirke	 (iii)	. Vi vil også 	komme med	 	
noen betraktninger rundt deres opplevelse av insentivordningen.	 	
 
 
 	
Belønning 
for innsats	
Sanksjon 	
for 	
manglende 
innsats	
Belønning 
for resultat	
Sanksjon 	
for 	
manglende 
resultat

Ins	entivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	21	 	
 
 	
Figur 	2.2: 	Fire mulige responser på innføring av en 	insentiv	ordni	ng	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Hva er egentlig 	«ønsket adferd	»? 	
Ønsket adferd	 er å oppføre seg slik at man kvalifiserer seg til bonusen eller unngår sanksjonen. 	La 	
oss si at målet er 	at flere skal bestå norskkurs. Dersom det innføres en insentivordning knyt	tet til å	 	
møte opp	 på norskkurs, så vil 	«ønsket adferd	» være at personen m	øter opp. 	For at bonusordningen 	
skal bidra til å nå målet om at flere består norskkurs, kreves det ikke bare at bonusen stimulerer til 
ønsket adferd; det er også en forutsetning at ø	kt oppmøte faktisk bidrar til bedre norskresultater. 	 	
Det kan imidlertid stilles spørsmål ved premisset om at å betale folk for å møte opp på kurs kan bidra 
til at flere lærer mer. Noe fravær skyldes at enkelte i målgruppen opplever at de ikke har utbytte 	av 	
det tilbudet som gis. Det ikke er åpenbart at de som er lokket med penger for å møte opp vil få 
utbytte av kurset	 – eller ha den innstillingen som kreves for å få det	. Læringsmiljøet kan endres når 	
en sentral motivasjonsfaktor for deler av klassen er å 	motta bonusen, ikke å få et faglig utbytte av 	
timen. Man risikerer at læringsutbytte til de andre i klassen reduseres. 	 	
2.2	 	Hvorfor vil myndighetene påvirke adferden?	 	
Et naturlig spørsmål er hvorfor myndighetene 	vil innføre insentivordninger for å 	stimulere vo	ksne 	
nyankomne innvandrere til å yte 	større	 innsats for å kvalifisere seg til arbeidslivet og 	til 	generel	l del-	
takelse	 i det norske samfunnet. 	I utgangspunktet antar vi at voksne nyankomne innvandrere selv får 	
nytte av å delta på 	kvalifiserings	tiltak	 som sk	al bidra til å lære dem norsk, kvalifisere dem for arbeids-	
livet og deltakelse i det norske samfunnet	 generelt. 	Burde ikke 	de 	forvente	de	 fremtidig	e gevinste	ne	 	
gi tilstrekkelig indre motivasjon til at insentivordninger er overflødige? 	Hvorfor kan insentivord	ninger 	
rettet mot å stimulere til ytterligere innsats 	for å lære språk / kvalifisere til arbeid være samfunns-	
økonomisk lønnsomt?	 	
Adferdsforskning	 fra flere fag	disipliner	13 har gjennom utallige empiriske studier vist at mennesker 	
ofte ikke oppfører seg nytte	maksimerende/optimalt. Vi gjør mange systematiske feil pga. en rekke 	
 	 	 	13 Herunder psykologi,	 nevrovitenskap, adferdsøkonomi, sosiologi mv.	 	
 	
Påvirket 
motsatt 
retning (iv)	
Påvirket i 
ønsket 
retning (i)	
Upåvirket, 
ikke ønsket 
adferd (iii)	
Upåvirket, 
allerede 
ønsket 
adferd (ii)

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	22	 	
 
 
«adferdsbarrierer» eller «fallgruver».	14 Disse funnene innebærer at 	det er 	et 	potensiale 	for å påvirke 	
folks adferd i «riktig retning», siden folk ofte ikke oppfører seg optimalt av seg se	lv, verken 	med tanke 	
på personens egen nytte, 	eller med tanke på	 samfunnets	 nytte	. 	
Fra et	 samfunnsøkonomisk 	perspektiv 	kan det være hensiktsmessig	 for myndighetene å 	innføre in-	
sentivordninger eller andre intervensjoner	 fordi	: 	
• 	Samfunnets nytte	 av at indivi	det kvalifiserer 	seg kan være	 større enn individets nytte	. 	
– 	Staten bærer deler av individets kostnader 	av ikke å kunne delta	. Velferdsstatens sikkerhets-	
nett gjør at 	individet skjermes fra noen av ulempene ved	 ikke	 å kvalifisere seg til arbeid	, at 	
det 	treng	s tolk e.l. i møtet med det offentlige	 mv.	 	
– 	Positive r	ingvirkninger	. Det er mange fordeler 	med et samfunn der borgerne mestrer språ-	
ket	, blant annet at det rent praktisk er	 behov for færre tilpassinger 	i det offentlige 	
(tolk/skriftlige dokumenter osv	.), men o	gså med tanke på folks mulighet til å delta i demo-	
kratiet og i tillitsskapende samhandling med resten av befolkningen.	 	
• 	Individet handler 	ofte 	suboptimalt	, dvs. 	investerer mindre i kvalifisering enn personen ville hatt 	
glede av	. Dette kan skyldes	: 	
– 	Hyper	bo	lsk 	diskont	ering	. Individet 	legger for lite vekt på fremtidig nytte opp mot umiddel-	
bare kostnader og gleder	. 	
– 	Undervurde	rer nytten	 av å yte	 innsats og	/eller	 overvurder	er kostnaden	, for eksempel pga. 	
mangelfull informasjon	 eller manglende 	selvtillit	, fremtid	stro e	ller liknende.	 	
– 	Tunnelsyn	. Tidspress, pengeproblemer eller liknende kan gjøre at pe	rsonen ikke klarer å ta 	
inn over seg hele bildet	, men tenker kortsiktig	. 	
– 	Helseproblemer	, psykiske lidelser	, søvnmangel	, ensomhet	 mv	. kan	 redusere evnen til å 	
planlegge 	og handle fremtidsrettet.	 	
– 	Kulturelle og individuelle h	oldninger	. Egne og andres forventinger om hva personen kan 	
mestre og bør prioritere kan påvirke veivalg og innsats. Eksempelvis holdninger knyttet til 
kjønnsroller. 	 	
– 	Handler i tråd med gamle vaner. Kans	kje u	sikke	r på hva som er fornuftig innsats og mål	. 	
Det er grunn til å tro at et godt opplegg fra myndighetenes side som 	klarer å 	motvirke 	noen av disse 	
adferdsbarrierene	, kan	 gjøre at flere yter optimal innsats	 for å kvalifisere seg til arbeidsmarkedet	, 	
samt	 deltakelse i 	det norske samfunnet generelt. Merk at vi her bevisst ikke skriver «insentivordning», 	
men bruker det løsere begrepet «et godt opplegg», som altså favner mer enn bare insentivordninger	. 	
Se nærmere omtale av dette i vedlegg. 	 	
2.3	 	Hvordan	 kan ins	entivordninger påvirke adferden?	 	
Vi har systemat	isert	 mekanismene insentivordninger	 fungerer gjennom	. Det	 er noen glidende over-	
ganger mellom punktene	, men inndelingen 	gir likevel	 en 	nyttig måte å 	systematisere kunnskap om 	
insentiver	 på. 	 	
 	 	 	
14 I litteraturen brukes blant annet begrepene «behavioral barriers» eller «fallacies».

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	23	 	
 
 
Insentivordninger 	kan stimulere til endret adferd	 gjennom følgende mekanismer:	 	
1. Økt	 netto nytte	: En belønning (sanksjon) e	ndrer nytten	 (kostnaden	) slik at	 det blir mer lønn-	
somt å yte innsats. 	For rasjonelle aktører med fullstendig informasjon vil adferden kun endres 	
dersom n	etto 	nytte	 endres fra negativ til positiv. 	Dette er den direkte effekten.	 	
2. Økt kortsiktig nytte:	 En belønning/sanksjon nært i tid innebærer at den kortsiktige netto nytten 	
øker. 	Selv hvis insentivet er svært lite sammenliknet med den fremtidige forventede g	evinsten, 	
kan insentivet ha påvirkning; 	mennesker vektlegger	 ofte	 nåtiden uproporsjonalt høyt og tilleg-	
ger langsiktige gevinster for liten vekt	. Å dele opp et langsiktig mål, som å lære norsk, i flere 	
konkrete delmål	 (milepæler)	, kan være motiverende. 	Vi 	kan 	dele	 tendensen	 til å handle kortsik-	
tig	 i tre underkategorier:	 	
a. Manglende motivasjon pga. l	iten fremtidstro	. Dersom personen undervurderer den fremti-	
dige nytten av å kvalifisere seg til arbeid eller har liten tro på at langsiktige gevinster vil opp-
nås (fo	r eksempel pga. manglende selvtillit	 eller mangelfull informasjon	), kan insentiver 	
nært i tid gi motivasjon til likevel å yte innsats for å kvalifisere seg til en bonus/unngå en 
sanksjon	. Igjen er det den direkte effekten som er den dominerende motivatoren	 i dette 	
tilfellet, mens 	for 	de påfølgende punktene 	(b og c) spiller 	psykologiske effekter	 inn	. 	
b. Ubevisst	 de langsiktige konsekvensene av alle små beslutninger i hverdagen	. Selv forsiktige 	
insentiver nært i tid kan motivere til å ta andre beslutninger på ko	rt sikt 	hvis	 personen kun 	
tar inn over seg kortsiktig netto nytte	, og handler basert på dette	. Det kan være tilfellet hvis 	
individet	 ikke er bevisst på hva som skal til for å lære norsk 	og	 konsekvensene av ikke å 	
møte opp på kurs, øve mv.	 Oppstart av målep	erioden til en insentivordning kan gi opplevel-	
sen av en ny start og motivere til å begynne med en god vane. 	(Henger sammen med	 punkt	 	
c.,	 samt 	3 og 4.)	 	
c. Manglende 	selv	disiplin	. Det er menneskelig å	 falle for fristelsen til å 	utsette ting om man 	
kan, priorite	re ting som 	ev. skal 	skje 	nå	, fremfor viktigere ting som bør prioriteres én gang, 	
men 	som 	kan utsettes. Insentiver nært i 	tid innebærer at konsekvensene synliggjøres og 	
fremskyndes, og kan på den måten være lettere for personen å hensynta i sine beslut-
ning	er.	 (Henger sammen med 	punkt	 b., samt	 3 og 	4) 	
3. Signalisere forventinger	/flytte fokus	: Insentiver knytter seg til	, og utløses av,	 en aktivitet eller et 	
resultat	, og sender således et 	signal om hva som er ønsket adferd	. Innføring av en insentivord-	
ning kan ska	pe flere ulike psykologiske effekter	, både i tråd med og på tvers av intensjonen	. 	
Ordningen kan brukes som en anledning til å skape entusiasme for et mål og anerkjenne folks 
innsats når målet er nådd. 	Når insentivordninge	r fungerer etter hensikten, respond	erer folk på 	
den ekstra oppmerksomheten 	(og 	øk	e netto nytten	) knyttet til aktiviteten/resultatet med å øke 	
sin tilbøyelighet til å handle i tråd med den ønskede adferden.	 Men i	nsentiv	er kan også	 sende 	
signaler som 	fremprovoserer den motsatte adferden	 (iv i	 Figur 	2.2), noe vi kommer tilbake til i 	
slutten av dette kapittelet	. 	
4. Veilede innsatsen	 --> forbedrede resultater	: Et insentiv knyttet til en type innsats	/prøveresulta-	
ter	 kan 	føre til bedre 	resultater på lang sikt	 gjennom å 	styr	e persons innsats. 	Dette siste punk-	
tet 	glir inn i flere av de ovennevnte punktene, men vi setter det likevel opp som et eget punkt 	
for å 	poengter	e at insentivordninger kan ha en veiledende funksjon	; hvis folk ikke vet hva de 	
bør gjøre for å oppnå et mål el	ler hvordan de bør prioritere tiden sin mellom flere mål, så kan 	
insentiver knyttet til fornuftige aktiviteter/resultater stimulere folk i en fornuftig retning.	 Mid-	
lertidige insentiver kan ha varige effekter blant annet ved at personen danner gode vaner me	ns 	
insentivet er tilstede, som senere beholdes.

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	24	 	
 
 
La oss ta for oss det teoretiske argumentet bak hver av disse mekanismene én 	for én. I tillegg sup-	
plerer vi teoriene med 	resultater fra empirisk forskning på folks adferd som underbygger den teore-	
tiske begrun	nelsen for mekanismene.	 	
2.3.1	 	Økt netto nytte	 	
Ifølge standard økonomisk teori 	kan	 insentivordninger 	påvirke 	adferd gjennom å endre aktørenes 	
oppfatning av nytten og/eller kostnaden av en handling. En belønning (sanksjon) kan påvirke adfer-
den til en rasjonell akt	ør som har fullstendig informasjon om de forventede kostnadene og gevins-	
tene av beslutningen, ved å øke nytten av aktiviteten (kostnaden av å la være å delta) så mye at 
personen finner det lønnsomt å delta. Dersom personen tenker at netto nytten av å delta	 på kurset 	
er 50 kroner netto negativt, vil en belønning på 51 kroner per oppmøte gjøre at det blir netto lønn-
somt å delta likevel. Selvsagt 	kan det være	 langt mellom hver gang man møter en person som har 	
regnet ut 	netto nytten	 av ulike handlinger før de t	ar en beslutning, men dersom en insentivordning 	
skal påvirke en rasjonell aktør med fullstendig informasjon, er dette mekanismen bak.	 Figuren under 	
illustrerer beslutningen til den rasjonelle aktøren med fullstendig informasjon om alle fremtidige for-
deler 	og ulemper ved beslutningen	, og hvordan en belønning akkurat tipper skalaen i favør av å delta 	
på kurset.	 	
Figur 	2.3: 	Insentivordningen innebærer at 	netto nytte	 av å delta øker 	– og her blir netto positiv.	 
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Kostnaden av å delta er eksempelvis at man må avbryte det man driver med 	(herunder	 orke å stå 	
opp	 om morgenen)	; andre aktiviteter som sammenfaller i tid må forsakes	; muligens må man finne 	
en barnevakt og trosse været for å komme seg t	il opplæringsstedet. Kanskje 	har man	 også utgifter 	
knyttet til transport. I tillegg kan det oppleves som en kostnad at det er skummelt å delta på kurs 
eller at man blir sliten av å konsentrere seg	; kanskje man ikke føler mestring eller at det er frustre-	
ren	de fordi man føler at kurset ikke gir utbytte. Det er lett å se for seg at kostnaden av å delta på et 	
Argumenter 	mot	
å delta på kurs	
Argumenter 	for	
å delta på kurs

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	25	 	
 
 
kvalifiserings	tiltak	 er høyere enn nytten på kort sikt, med mindre kurset i seg selv er veldig gøy, men 	
på lengre sikt vil kanskje kurset gi bedre jobbmul	igheter. Med fullstendig informasjon vet aktører 	
hvilke gevinster kurset kan forventes å gi, og kan hensynta dette i sin beslutning om å delta på kurset.	 	
Svake insentiver kan være nok	 	
De	rsom persone	r faktisk oppfører seg som en rasjonell aktør med fullsten	dig informasjon, må 	myn-	
dighetenes argument for å innføre insentivordninger 	være at samfunns nytte av at persone	n deltar 	
på kvalifiserings	tiltak	 er større enn individets egen nytte. Det	 kan være tilfellet	, jf. 	punktlisten i	 avsnitt 	
2.2	. Imidlertid er det grunn til å tro at insentivordninger 	i mange tilfeller 	først og fremst 	kan være 	
samfunnsøkonomisk lønnsomme fordi	 folk 	ikke	 oppfører seg optimalt i dag	 – ikke 	pga. 	avvik mellom 	
personens og samfunnets nytte. 	Det f	innes flere eksempler på at små insentiver påvirker adferden 	
til personer	 som	 skulle hatt høy positiv netto nytte av adferden allerede før insentivet	, ifølge stan-	
dard 	økonomisk teori	. Det	te er interessant blant annet fordi det åpner mulighetene for andre t	yper 	
tiltak enn sterke insentiver, nemlig tiltak som i liten grad endrer nytten eller kostnaden, men bare 
oppfatningen av situasjonen. Denne typen intervensjoner kan være billigere enn insentivordninger, 
i hvert fall billigere enn å betale noen rasjonelle 	aktører med fullstendig informasjon for å delta på 	
noe de selv har regnet at det ikke er verdt å delta på.	 	
2.3.2	 	Kort sikt viktigst	 	
En omfattende forskningslitteratur har gjentatte ganger dokumentert at personer i diverse situasjo-
ner 	er 	tidsin	konsistente i sine 	beslutninger	 og tar valg som avviker fra hva standard økonomisk teori 	
definerer som rasjonelt	.15 Et eksempel er at nåtid/nær fremtid typisk vektlegges uproporsjonalt høyt 	
sammenliknet med fremtidige utfall 	(såkalt hyper	bolsk 	diskon	tering).	16 Mangelfull infor	masjon om 	
fremtidige konsekvenser kan selvsagt også føre til at folk ikke opptrer i tråd med deres langsiktige 
interesser.	 	
Figur 	2.4 (under)	 skal illustrere samme situasjon 	som 	Figur 	2.3 (ovenfor),	 bortsett fra at fremtidige 	
konsekvenser her er tillagt liten vekt. I begge 	tilfeller 	opplever	 personen	 netto	 nytten	 av å delta som 	
negativ uten belønningen	, m	en i 	Figur 	2.4 (under)	 fremstå	r alt nært i tid	 – inkl. belønningen 	– upro-	
porsjonalt viktig	. Selv dersom insentivet er en dråpe i havet sammenliknet med den faktiske nytten 	
av å kvalifisere seg, kan en belønning nært i tid likevel oppleves som avgjørende for at det skal være 
lønnsomt å 	delta på kurset	. Å dele opp et langsiktig 	- og kanskje diffust 	- mål, som å lære norsk, i flere 	
konkrete	 – og gjerne litt spennende 	– delmål	, som øker i vanskelighetsgrad	, kan være et effektivt 	
motiverende verktøy	. Initiativtakere	, blant annet inspirert av	 spilldesign, 	har 	med suksess 	utnyttet 	
dette	 på områder som	 trening,	 læring av alt fra instrument til sport til realfag	, i bedrifter, for å be-	
kjempe fobier mv. 	 	
 	 	 	15 (Stanovich, 2012)	 	16 (Kable, J. W. & Glimcher, P. W., 2010)

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	26	 	
 
 	
Figur 	2.4: 	Hyper	bolsk 	diskontering 	– legger f	or stor vekt på i dag og for liten på fremtiden	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Det kan være mange årsaker til at folk opptrer kortsiktig. Vi har som nevnt over valgt å dele denne	 	
tendensen i tre underkategorier: liten fremtidstro, ubevissthet og manglende selvd	isiplin. I det føl-	
gende vil vi gå nærme inn på disse tre grunnene.	 	
2.3.2.1	 	Manglende motivasjon pga. liten fremtidstro	 	
Fremtidige utfall vil alltid være usikre. Beslutningen om å delta på norskkurs avhenger 	blant annet 	
av om man har tro på at kurset vil gi nytte o	g hvor mye man vektlegger en usikker fremtidig gevinst 	
sammenliknet med nåtiden. Feilaktig informasjon om nytten av å delta på kurset med tanke på frem-
tidige jobbmuligheter, kan føre til at rasjonelle aktører tar feil valg. Videre er det ikke 	uvanlig	 å leg	ge 	
mindre vekt på usikre gevinster enn sikre	; det 	er 	naturlig 	hvis	 man er risikoavers. 	 	
Hvis 	en person er 	umotivert for 	et 	kurs og 	oppfører seg 	som 	om	 fremtidige gevinster tillegges liten 	
vekt	, kan 	det	 skyldes at personen	: 	
• 	ikke tror 	hun/han vil	 lære noe 	 	
• 	ikke tror 	hun/han 	vil få fremtidig gevinst av å lære noe	 (liten tro på jobbmuligheter	 f.eks.	) 	
• 	er redd for at det vil skje andre ting som gjør innsatsen irrelevant	 (usikkerhet rundt oppholdstil-	
latelse for seg og sin familie, sykdomshistorikk, forventninger	 om å være hjemmeværende e.l.)	 	
 
➔	 Dette skaper en 	oppfatning av at det ikke 	gir fremtidig gevinst å dra på norskkurs og derfor ikke 	
er 	netto nyttig.	 	
Et i	nsentiv kan være det som gjør 	det verdt å delta	, hvis	 personen ikke har tro på fremtidig gevinst	. 	
For	 at en sanksjon eller en belønning skal fungere	 i denne situasjonen,	 må insentivet være kraftig 	
nok til å gjøre at personen opplever aktiviteten som netto nyttig. Imidlertid er det ikke sikkert at det 	
Argumenter 	mot	
å delta på kurs	
Argumenter 	for	å 	
delta på kurs

Insentivordningers muligheter og be	grensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	27	 	
 
 
er så mye som skal til	; dersom	 personen 	tror n	ytten av 	selve kurset 	er 	veldig l	iten	, så 	trenger heller 	
ikke 	kostanden som har gjort at personen ikke deltok 	være	 så 	høy	. 	
Uten å korrigere personens oppfatning av den forventede gevinsten av å delta på kvalifiserings	tiltak	, 	
kan netto nytten bli positiv ved å redu	sere kostnaden eller øke nytten av å delta i dag, eller øke 	
kostnaden av å la være. 	Om personen vil få noe ut av kurset dersom eneste motivasjon til å møte 	
opp er en insentivordning, er 	imidlertid 	usikkert.	 Et alternativ eller supplement til en insentivord	ning 	
vil være å påvirke virkelighetsoppfatningen til personen: Dersom aktøren 	overbevises om at det er 	
en	 forvente	t gevinst av å delta på kurset	, eller oppfatter fremtiden 	for øvrig 	som mindre usikker, vil 	
netto nytten av å delta øke.	 	
2.3.2.2	 	Ubevisst de langsikti	ge konsekvensene av alle små beslutninger i hverdagen	 	
Så langt har vi 	beskrevet hvordan insentivet kan påvirket adferden gjennom den direkte effekten;	 vi 	
har omtalt beslutningsprosessen til 	rasjonelle aktører, med eller uten fullstendig informasjon	, som 	
de	ltar på norskkurs dersom det gir positiv forventet netto nytte	. I praksis er mennesker ikke så be-	
visste på fremtidige konsekvenser av alt vi gjør. 	Det er ikke uvanlig å ha et mål som man føler seg 	
motivert for, og 	likevel ikke følge	r opp med 	tilstrekkelig 	handling 	når det kommer til stykket	. Det kan 	
skyldes at	 man ikke er bevisst 	hva som skal til	 for å nå målet	, og følgelig	 i praksis 	ubevisst nedpriori-	
terer	 målet ved å gjøre feil som å:	 	
• 	la seg 	fange av hverdagens krav	 og prioritere ting som ev. skal skje 	nå	, fremfor å fokusere på 	
målet	 	
• 	stadig 	utsette 	ubehagelig 	innsats	 til morgendagen	 	
➔	 Problemet er i så fall ikke en manglende motivasjon 	til 	å dra 	på norskkurs 	generelt, men det kan 	
være en manglende motivasjon til å dra 	hver gang	. Uten	 en klar intensjon om å	 dra hver gang	, gjør	 	
hun/han kanskje ikke de	 nødvendige forberedelse	ne som skal til for å få kommet seg av sted og lar 	
seg 	lett	ere 	påvirke til ikke å dra 	hvis været er dårlig eller andre aktiviteter frister	. 	
På samme måten som mange lager nyttårsforsetter	 eller begynner nye treningsregimer ved semes-	
terstart eller et månedsskifte, kan oppstart av måleperioden til en insentivordning gi opplevelsen av 
en ny start og være et inspirerende tidspunkt å begynne med en god vane.	 	
Et i	nsentiv kan 	endre oppfatningen a	v hva som skal prioriteres i hverdagen	, når målrettet innsats 	ube-	
visst	 nedprioriteres.	 Oppstart av måleperioden kan inspirere til å ta steget og begynne «det nye livet».	 	
En feltstudie	 i India	 fant at folk i gjennomsnitt sparte mer av lønnen når utbetalinge	n ble delt i to 	
konvolutter	, enn når alt ble gitt i en konvolutt.	17 Videre økte sparingen ytterligere i gruppen der	 et 	
bilde av barna deres	 var utenpå den ene konvolutten. 	Det 	ble ikke introdusert noen	 nye sparemulig-	
heter eller ny informasjon	. Å spare for å	 forbedre deres barns fremtid var allerede noe de ønsket å 	
gjøre, men	 påminnelsen gj	orde	 at 	personene i større grad fulgte opp dette ønsket med handling	. 	
Dette illustrerer at små intervensjoner kan styrke folks evne til å handle i tråd med egne mål. 	 	
 	 	 	
17 (Soman, D. & Cheema, A., 2011)

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	28	 	
 
 	
2.3.2.3	 	Mang	lende selvdisiplin	 	
At mål ikke følges opp med handling kan også skyldes at personen faller for fristelsen til å utsette 
innsats eller handle kontraproduktivt, 	tross bedre viten	. Kanskje personen har tro på at det er lurt å 	
dra på kurset, men i sekundet bes	lutningen om å stå opp om morgenen skal tas, likevel ikke klarer å 	
vektlegge dette tilstrekkelig. Senere kan 	hun/han	 til og med angre seg. Det kan også være at perso-	
nen er våken for lenge om natten og derfor ikke klarer å stå opp. 	 	
Selvdisiplinproblemet er	 et selvstendig problem fra utfordringer som	 fravær av motivasjon eller 	
manglende 	intensjon om å dra på kurset	. Her er problemet	 manglende gjennomføring. 	I det virkelige 	
livet ser vi at folk i	 mange ulike sammenhenger velger å binde seg til masten for å hi	ndre at hun/han 	
kan følge sine egne impulser på bekostning av fremtidige mål. Det er en klar indikasjon på at mange 
selv oppfatter den 	impulsive 	adferden 	sin 	som lite ønskelig.	 	
Forskere har funnet at s	tudenter som 	ved starten av semesteret kunne velge egn	e frister for	 innle-	
veringe	ne	, valgte å 	spre fristene utover og gj	orde	 det bedre enn de som ha	dde	 én 	frist	 for al	le opp-	
gavene ved 	slutten av semesteret. 	En tredje gruppe	 studenter	, som f	ikk	 fristen	e satt av	 andre	 – enda 	
mer jevnt	 spred	t utover	 enn studenten	e selv hadde valgt	 – gjorde	 det enda bedre 	enn de som v	algte 	
fristene selv.	18 	
Et i	nsentiv kan 	forsterke de kortsiktige konsekvensene av en beslutning, når det er 	fristende	 å nedprio-	
ritere målrettet innsats.	 	
For at en sanksjon eller en belønning skal funger	e, må insentivet havn	e innenfor personens fokus	; 	
det må være nært nok i tid 	– eller 	kraftig nok 	– til at personen klarer å ta det inn over seg	. Dette er 	
et viktig poeng i utformingen av insentivordninger, 	i og med at	 grunnen til at myndighetene ønsker 	
å på	virke adferden 	i utgangspunktet 	ofte er	 at 	persone	n ikke ta	r inn over seg den langsiktige nytten 	
av kurset.	 	
Om dårlig oppmøte på norskkurs skyldes manglende bevissthet om hva som skal til for å nå frem-
tidsmålene eller problemer med å gjennomføre i tråd med	 intensjonen, kan ha betydning for hvor-	
dan en insentivordning vil fungere, samt hvilke andre tiltak som kan være effektive for å påvirke 
adferden. Hvis intensjonen	 allerede	 er tilstede, men gjennomførin	gen	 svikter i siste liten, må et ev. 	
insentiv være kra	ftig og/eller svært nært i tid for å ha påvirkningskraft.	 Et sterkt insentiv kan påvirke 	
personens motivasjon til å lage en strategi for å overkomme egne impulsutfordringer. 	Forskning på 	
typiske impulskontrollutfordringer som å slutte å røyke eller overspi	se, tyder 	imidlertid 	på at	 hjelp til 	
å lage gode strategier for å endre holdninger og vaner er mer effektive tiltak enn monetære insenti-
ver, som i liten grad ser ut til å 	ha varige adferdseffekter	.19 	
2.3.3	 	Signal	isere forventinger	/flytte 	fokus	 	
Vår 	oppfatning av	 hvor attraktive ulike aktiviteter er	, avhenger av 	kontekst	en	. Diverse studier har 	
eksempelvis funnet at 	lite sannsynlige utfall tillegges (for) stor vekt når de fremheves og (for) liten 	
vekt 	når dette ikke gjøres	. Reaksjoner avhenger 	av 	individets situasj	onsforståelse og 	følelsesmessig	e 	
 	 	 	
18 (Ariely, D. & Wertenbroch, K., Procrastination, deadlines, and performance: self	-control by precommitment, 2002)	 	
19 (Gneezy, Meier, S., & Rey	-Biel, P., When and Why Incentives (Don't) Work to Modify Behavior, 2011)

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	29	 	
 
 
tilstand,	20 og dessuten av persone	ns oppfatning av sosial identitet.	21 Man har også funnet at 	små 	
endringer i utfall får uproporsjonal liten innvirkning sammenliknet med større endringer og at frem-
tidig 	tap 	i mange tilfelle	r vektlegge	s mer enn fremtidig 	gevinst	.22 Forskere har også funnet at 	svært 	
mange valgalternativer øker sannsynligheten for at personer tar enkle valg	 – som å velge det fore-	
slåtte alternativet eller det første på listen	 – eller unnlater å ta en beslutning.	23 	
Disse reaksjonsmønstrene	 indikerer at 	insentivordninger ikke nødvendigvis 	trenger å tippe netto nyt-	
ten fra negativ til positiv	 for å	 påvirke adferden	 (den direkte effekten) 	– indirekte psykologiske effek-	
ter kan være 	vel så 	virkningsfulle	. 	
Signal: Insentive	r s	ignal	isere	r forventinger	 om hva som er ønsket adferd, og kan slik 	påvirke folks 	syn	 	
på	 hva 	som er 	attraktivt, 	nyttig	, oppnåelig	, sosialt akseptert mv.	 	
Et insentiv kan endre vår oppfatning av om 	aktiviteten	 er gøy	 eller	 nyttig	 for egen del, men også om 	
den er	 sosialt verdsatt	/akseptert	 mv. Ofte vil vi mennesker forsøke å handle i tråd med sosiale nor-	
mer	 og leve opp til andres forventinger	. Våre ambisjoner og preferanser kan påvirkes av holdningene 	
i omgangskretsen. Å skape en kultur for at folk møter opp 	på norskkurs kan derfor være selvforster-	
kende. 	Det er imidlertid ikke sikkert at en insentivordning er den mest kostnadseffektive metoden 	
for å oppnå dette. Empirisk forskning ser ut til å indikere at elever og studenter i større grad lar seg 
motivere til 	å ta høyere utdanning av intervensjoner som vektlegger sosiale aspekter (mange andre 	
skal, det er gøy osv.) enn 	ved å 	vektlegg	e økonomiske gevinster.	24 	
Innføring av en insentivordning kan også påvirke hva man tror om 	myndighetenes holdninger til grup-	
pen so	m omfattes av ordningen	. Skapes det en oppfatning av at myndighetene har høye krav og 	
forventninger fordi de har tiltro til gruppen, kan det virke positivt	 på deres vilje til å yte innsats	. Hvis 	
det oppfat	tes som	 at gruppen mistenkeliggjøres	, ikke evner å 	hjelpe seg selv og må fratas autonomi 	
eller liknende	, kan det 	få negative konsekvenser	. 	 	
Fokus	: Insentivordninger setter noen aktiviteter/resultater på 	dagsorden	, og kan slik påvirke hva folk 	
tar inn over seg av informasjon og retter sin innsats mot	. 	
Vi har begrenset tid og hjernekapasitet til å sette oss like godt inn i alle problemstillinger. Når en 
insentivordning innføres, settes aktiviteten eller resultatet den knyttes til på dagsorden	, både når 	
ordningen introduseres og når den følges opp	. Hvis i	nsentivet skal knyttes til oppmøtet, krever det 	
at man begynner å føre fravær	 og sent oppmøte	 mer pliktoppfyllende, som i seg selv kan påvirke 	
folks holdninger til hva som er akseptabel adferd	, hvor sosialt ubehagelig det er å komme for sent 	
mv.	, u	avhengig	 av om belønningen er et stort pengebeløp eller en symbolsk premie	. 	
Insentivo	rdninge	r kan brukes som en anledning til å skape entusiasme for et mål og anerkjenne folks 	
innsats når målet er nåd	d. Dette kan være motiverende 	milepæler	.25 	
 	 	 	
20 (Rick, S. & Loewenstein, G., 2008)	 	21 (Benjamin, Choi, J. J., & Strickland, A. J., 2010)	 	22 (Fred	erick, Loewenstein, G., & O'Donoghue, T., 2002)	 	23 (Chernev, Böckenholt, U. , & Goodman, J., 2015)	; (Iyengar & Kamenica, E., 2010)	 	24 (Gandy, K., King, K, Hurle, P. S., Bust	in, C., & Glazebrook, K., 2016)	 	25 (Health & Health, D., 2017)

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	30	 	
 
 	
2.3.4	 	Veilede	 innsatsen	 	
I den populære boken «Thinking fast and slow» beskriver	 Daniel Kahneman	 hvordan vi ofte ikke 	vur-	
derer kost	-nytte i	 det hele tatt, men lener oss på tommelfingerregler eller innarbeidede vaner.	 Vi lar 	
oss ofte påvirke av hva som omtales som «vanlig» eller pres	enteres som standardvalget (default 	
option). Videre fortsetter vi gjerne i samme mønster når vi har vendt oss til å en viss døgnrytme, 
studieteknikk, arbeidsmengde, stressrespons mv., enten det er fornuftig eller ikke. 	 	
Dersom insentivordninger knyttes til	 strategisk fornuftige aktiviteter eller delmå	l, som stimulerer per-	
sonen til 	å yte hensiktsmessig innsats	 for å nå hovedmålet, kan 	ordningen ha en verdifull veiledende 	
funksjon. 	 	
Som nevnt over kan oppstart av en måleperiode fungere som 	en dytt	 i retning a	v å endelig begynne 	
en god vane. 	Midlertidige insentiver kan ha varige effekter blant annet ved at personen danner gode 	
vaner mens insentivet er tilstede, som senere beholdes. Denne effekten er eksempelvis dokumentert 
i feltstudier der personer betales hvi	s hun/han drar på treningssenter minst 8 ganger 	– mange fort-	
setter å dra etter belønningen er utbetalt.	26 	
Denne 	veiledings	mekanismen skiller seg fra de ovennevnte ved at	 den endrer hva som er «naturlig 	
adferd», mens mekanismene vi har forklart over har vær	t økt	 netto 	nytte	 innenfor tidshorisonten 	
personen tar innover seg 	og	 at oppfatningen av netto nytten endres av konteksten.	 	
Et insentiv knyttet til oppmøte på kurs eller 	å gjennomføre et visst antall oppgaver i uka, kan være 	
både veiledende og et signal. 	Bonus knyttet til å	 få en høy karakter på en eksamen	, veiled	er ikke 	
personen til 	hvordan	 å arbeide for å nå dette målet. De	rsom målet er å lære seg norsk og bestå en 	
norskprøve, så vil en veiledende insentivordning være å gi belønning eller sanksjon for ad	ferd som 	
myndighetene vet er fornuftig for å nå målet om å bestå norskprøven. 	 	
Forskning 	tyder på	 at 	spesielt 	svakere elever	 ikke responderer så positivt på bonus knyttet til resul-	
tater 	– noen studier har funnet negative effekter.	27 Bonus knyttet til 	oppmøt	e og innsats	 virker mer 	
lovende. 	Hypotesen i forskningen er at svakere elever kanskje ikke vet hvordan man best skal nå 	
resultatene og derfor blir handlingslammet	 eller retter innsatsen sin i en lite produktiv retning.	 Der-	
imot har man eksempelvis funnet at	 en belønningsordning knyttet til å lese bøker på barneskolen 	
har hatt positiv effekt på akademiske prestasjoner også året etter insentivet. Belønning for oppmøte, 
god oppførsel, ha på skoleuniformen og levere inn hjemmeleksene hadde også positiv virkning 	på 	
eleve	rs lese	- og matteferdigheter, også etter insentivet var avviklet.	28 	
2.4	 	U	tilsiktede konsekvenser	 	
Det finnes flere 	studier der	 insentiv	er har hatt	 utilsiktede konsekvenser: 	innføring av bot for forsinket 	
henting av barn i 	israelske 	barnehage	r førte til a	t flere kom for sent	29, en stor andel	 av blodgiver	ne i 	
et italiensk studie	 svarte at de ville slutte å gi blod dersom pengebelønning innføres (rabattkupong 	
 	 	 	
26 (Charness, G. & Gneezy, U., 2009)	 	27 (Leuven, E., Oosterbeek, H., & van der Klaauw, B., 2010)	 	28 (Fryer Jr., 2011)	 	29 (Gneezy & Rustichini, A., A Fine is a Price, 2000)

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	31	 	
 
 
fikk imidlertid ikke samme negative respons)	30, studenter som fikk kun en liten betaling for å svare 	
riktig på IQ	-spørsmål presterte betydelig dårligere enn både de som ikke fikk betaling og de som fikk 	
betalt betydelig mer	31. Andre eksperimenter har funnet at høy betaling for rutineoppgaver økte 	
prestasjonen, mens høy betaling for krevende oppgaver virket 	prestasjonshemmende	32.Videre er 	
følgende resultat gjentatt i en rekke eksperimenter: D	eltakere som har fått betaling for å løse opp-	
gaver i første runde er mindre interessert i å løse oppgaver gratis i runde to enn deltakerne som ikke 
fikk betaling i noen av	 rundene	33. 	
Her er noen begrunnelser for hvorfor insentiver kan 	gi uønskede utslag	: 	
1. Fremprovoserer s	tress	: Tanken på s	anksjone	n eller belønningen kan 	stjele hjernekapasitet bort 	
fra oppgaven. Dette kan utarte seg på ulike måter:	 	
a. Sterke insentiver	 knyttet t	il en prøve	 kan gjøre folk	 så 	nervøse	 at de mister fokuset som kre-	
ves for å	 løse krevende	, ikke rutinepregede,	 oppgaver	, jf. ovennevnte funn.	 	
b. Sanksjonsordninger kan 	fremprovosere økonomiske bekymringer	, som kan redusere folks 	
evne til å løse oppgaver, fo	kusere på å lære, planlegge hverdagen mv.	 Både 	eksperimenter 	
og feltstudier har 	funnet	 at påminnelser om økonomiske bekymringer 	kan 	ha betydelig ne-	
gativ effekt på folks prestasjoner på kognitive tester.	 Ifølge en studie var 	påminnelsen om 	
økonomiske bekymr	inger før en kognitiv test like	 negativt for prestasjonen som om perso-	
nen ikke hadde sovet hele natten.	34 	
2. Prising av en handling 	sender et signal:	 Flere av eksemplene i avsnittet over kan forklares ut ifra 	
at innføringen av et insentiv endrer hvordan folk o	ppfatter situasjonen, blant annet ved 	at 	mar-	
kedstankegang 	tar over når	 pengeinsentiver introdusere	s. 	
a. Betale seg fri	 fra sosiale normer	. En bot/sanksjon knyttet til 	en handling kan, stikk i strid 	
med intensjonen, gjøre at f	olk ikke lenger føler seg moralsk	 forpliktet til å hensynta sosiale 	
normer 	– man betaler jo tross alt for det	, jf. barnehageforsøket.	 	
b. Aktiviteten oppfattes som mindre attraktiv	 i seg selv	. Betaling for en aktivitet kan tolkes som 	
et signal på at dette er en aktivitet man ikke ville gjort 	gratis	.35 Oppgaven	 kan fremstå	 	
mindre 	morsom 	og	 egennyttig	 enn 	dersom	 f.eks. 	personen	 blir spurt 	om	 å betal	e for å få 	
lov til å gjøre aktiviteten.	 Denne mekanismen	 kan forklare ovennevnte funn om at viljen til å 	
løse oppgaver var mindre blant de	ltakerne	 som	 tidligere fikk betalt enn de som aldr	i fikk 	
betalt. 	 	
c. Heller heder og takk 	for innsatsen 	enn 	(litt) 	penger. 	Frivillig innsats	, veldedighetsarbeid	 eller 	
ekstrainnsats på jobb for å hjelpe sjefen eller kollegaene	 kan 	både gi en god selvfølelse og 	
være 	attra	ktivt som 	signal på at man er et godt menneske	. Dersom man får betalt for opp-	
gaven	, undergrave	s signaleffekten	 og følgelig den ev. motivasjonen som lå i dette.	36 Videre 	
kan betalingen oppfattes som samfunnets verdsetting av innsatsen man har gjort, og hvis 
betalingen er lav kan det være demotiverende	 (i motsetning til en takk og eventuelt en 	
ikke	-monetær symbolsk belønning)	. Herav den kjente konklusjonen «pay enough or don’t 	
pay at all».	 	
 	 	 	
30 (Lacetera, N. & Macis, M., 2010)	 	31 (Gneezy, U. & Rustichini, A., 2000)	 	32 (Ariely, D., Gnezzy, U., Loewenstein, G., & Mazar, N., 2009)	 	33 (Deci, E., Koestner, R., & Ryan, R., 1999)	 	34 (Mani, A., Mullainathan, S., Shafir, E., & Zhao, J., 2013)	 	35 (Radel, R., Sarrazin, P., Legrain, P., & Wild, T. C., 2010)	 	36 (Kamenica, 2012)

Insentivordningers 	muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	32	 	
 
 
3. Opplevelse av urettferdighet	: Operasjonaliseringen av insentivordninge	n kan fremstå urettfer-	
dig dersom enkelte av de som rammes opplever å ha liten mulighet til å tilpasse seg insentivet 
og konsekvensene av å la være oppleves som for store.	 Eksempelvis kan 	det være uheldig både 	
for oppslutningen om ordningen, stemningen i gr	uppen og individet det gjelder	 dersom 	gyldig 	
fravær pga. sykdom sanksjoneres	 fordi 	det er praktisk vanskelig å skille mellom	 gyldig og ugyl-	
dig fravær.	 	
4. Signal om 	manglende tillit	: Autonomi og opplevelse av at andre har tro på og tillitt til en	, er posi-	
tiv	t for læring og produktivitet, mens opplevelse av mistillit, manglende tilhørighet, overstyring 	
mv. har vist seg ødeleggende.	37 Både utformingen og fremstillingen av 	tiltak	 kan påvirke oppfat-	
ningen av 	dem	, og følgelig virkningen	.38 	
5. For mye informasjon	 gjør a	t folk tar enkle valg	, i stedet for 	å ta innover seg informasjonen og ta 	
gjennomtenkte valg.	 Mange og kompliserte regler kan 	gjør at folk ikke klarer å ta inn over seg 	
hvordan en insentivordning 	vil 	slå ut, og derfor ikke lar seg påvirke	 i ønsket retning	. 	
6. Lar seg p	åvirke 	– men 	var det fornuftig?	 Insentiver kan også påvirke folk bort fra optimal adferd, 	
dersom de som utformet ordningen mangler informasjon om 	netto nytten	 av den insentiverte 	
aktiviteten	, opp mot 	netto nytten av 	alternative aktiviteter	, for 	personene som omfattes av 	
ordningen. 	Hvis en type ferdighet	 eller aktivitet	 premieres, mens en annen ikke gjør det, kan 	
folk fokusere for mye på 	det insentiverte alternativet, det være seg norsk vs. matte, jobbsøking 	
vs. grunnleggende opplæring, arbeid vs.	 barneoppdragelse mv. 	Kanskje det 	for eksempel 	er rik-	
tig å passe barna 	eller hente gratis mat 	i stedet for å dra på et 	norsk	kurs	 man får lite utbytte av	, 	
fordi	 opplegget ikke er godt nok eller personen 	har store 	konsent	rasjonsproblemer	. Hvis bonu-	
sen er høy	 nok kan man risikere at folk er villig til å velge et 	«for lett	» spor eller feil innhold i in-	
troduksjonsprogrammet, hvis dette øker sannsynligheten for å kvalifisere	 seg for	 bonusen.	 	
2.5	 	Sanksjoner og belønninger har ulike konsekvenser	 	
En sanksjon kan	 være tr	ekk i en økonomisk ytelse eller tilbaketrekking av et gode, eksempelvis tilgang 	
på et kurs, busskort, barnepasstjenester, nettbrett mv. Risikoen for å miste noe 	– penger, goder eller 	
rettigheter	 – kan være en sterk motivator til å handle i tråd med ønsket 	adferd	, men samtidig er 	
risikoen for utilsiktede konsekvenser i de fleste tilfeller større enn ved bonusordninger.	 Hvis sanksjo-	
nen oppfattes som 	en avgift man	 kan betale, og deretter med god samvittighet fortsette med den 	
uønskede aktiviteten, risikerer ma	n at omfanget av den uønskede aktiviteten øker, ikke minker,	 når 	
sanksjonsordningen innføres. 	Kravene i 	en sanksjons	ordning	 kan lettere	 oppfattes som	 urettferdig, 	
et signal om mistro og/eller	 demotiverende detaljstyring som svekker 	opplevelsen av autonomi,	 og 	
slik undergrave indre motivasjon. Det sentrale her er ikke den faktiske rimeligheten av ordningen, 
men oppfatningen av den, noe man må være spesielt bevisst på når 	språk	- og kulturforståelse	 kan 	
skape misforståelser.	 Videre er det	 først og fremst sanks	jonsordninger som kan fremprovosere øko-	
nomiske bekymringer.	 	
En 	fundamental 	måte sanksjoner skiller seg fra belønningsordninger	, er konsekvensene for de som 	
ikke handler i tråd med ønsket adferd. 	Tabell 	2.1 illustrerer dette. Det m	å vurdere	s om konsekven-	
sene av ordningen er akseptable for alle, både de som lar seg påvirke i ønsket retning og de som, av 
 	 	 	
37 (Dweck, C., Walton, G., & Cohen, G., 2014)	 	38 (Yeager, D., Dahl, R.	, & Dweck, C., Why Interventions to Influence Adolescent Behavior Often Fail but Could Succeed, 	
2018)

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	33	 	
 
 
ulike årsaker, ikke gjør det. Dersom det er vanskelig å skjerme individer som påvirkes negativt av 
sanksjonsordningen, er det et arg	ument for forsiktige, heller enn sterke insentiver. 	 	
Ved vurdering av om en sanksjonsordning skal innføres bør følgende grunnleggende spørsmål stilles: 	 	
• 	Hvordan vil sanksjonsordning	en	 oppfattes? Hvilke signaler sendes?	 Høye krav eller mistro?	 	
• 	Er det noen v	i ikke forventer å kunne påvirke? Er det akseptabelt å sanksjonere dem? Hvis ikke, 	
er det praktisk mulig å skille ut denne gruppen som bør skånes, eller er det gråsoner?	 	
I Tabell 	2.1 har vi oppsummert 	mulig 	konsekv	enser av hh	v. belønningsordninger og sanksjoner for 	
gruppen som omfattes av en insentivordning. 	 	
Tabell 	2.1: 	Konsekvenser av hhv	. belønningsordninger og sanksjoner for gruppen som omfattes	 	
Respons 	 	Belønning	 	Sanksjon	 	Kommentar	 	
Påvirket i 
ønsket ret-
ning (i) 	 	
Belønnes	 	
 	
Unngår sanksjon	 	
 	
Dette er hensikten med insentivet. Denne ef-
fekten må veie opp for de andre virkningene. 
Størrelsen på denne gruppen, opp mot de 
andre tre er derfor relevant for hvilket tiltak 
ma	n bør velge, herunder sterke eller forsik-	
tige insentiver.	 	
Upåvirket, 
allerede 
ønsket ad-
ferd (ii) 	 	
Belønnes 	 	
(«unødvendig» 
eller med posi-
tive 	 	
ringvirkninger	?) 	
 	
Ingen sanksjon	 	
 	
Belønningen til denne gruppen koster, uten å 
påvirke adferden. Må vurdere om ti	ltaket er 	
lønnsomt. Symbolske belønninger eller aktivi-
teter som gir positive ringvirkninger, kan 
være aktuelle selv om en stor del av gruppen 
tilhører denne kategorien (ii).	 	
Upåvirket, 
ikke ønsket 
adferd (iii) 	 	
Ingen belønning	 	
 	
Sanksjoneres 
(problematisk 	 	
eller aksepta-
belt	?) 	
 	
Sanksjonen er en belastning for de som ram-
mes. Må vurdere om den er hensiktsmessig. 
Sanksjoner er særlig problematisk dersom 
det er vanskelig å skjerme individene sanksjo-
neringsordningen er kontraproduktiv for.	 	
Påvirket 
motsatt 
retni	ng (iv)	 	
Får ikke beløn-
ning 	og adferd 	
forverret	 	
 	
Sanksjoneres 	og 	
adferd forverret	 	
 	
Negativ konsekvens. Skyldes antakelig at 
fremstillingen eller operasjonaliseringen av 
ordningen har sendt negative signaler.	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Risikoen for at en belønnin	gsordning fremprovoserer kontraproduktivt stress eller sende	r negative 	
signaler er mindre enn for sanksjonsordninger, men også effekten av belønningsordninger er av-
hengig av gruppens situasjonsforståelse og hvordan utformingen, fremstillingen og håndheving	en av 	
ordningen treffer gruppen. 	 	
En belønning kan	 oppfattes som en betaling eller en premie/positiv oppmerksomhet. Lykkes man i å 	
fremstille belønningen som en premie, kan insentivet forsterke indre motiva	sjon. Premien blir et 	
symbol på at innsatsen anerk	jennes.	 Avhengig av situasjonen kan man risikere 	å undergrave sosial 	
og indre motivasjon dersom belønningen oppfattes som en betaling. 	Det er imidlertid ikke	 automa-	
tikk i at betaling undergraver indre motivasjon 	– det finnes mange fornøyde arbeidstakere so	m kan 	
vitne om det. 	Forsøk der elever får betalt for å lese bøker, møte opp til timen, god oppførsel mv. 	
indikerer at det er mulig 	å stimulere	 til varig bedre vaner gjennom midlertidige 	insentivordninger.

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	34	 	
 
 
Det er ikke tilstrekkelig å møte opp på kurs for å	 lære noe, man må være konsentrert når man er der. 	
Læringsmiljøet påvirkes av hvor motiverte medstudentene er. Hvis fravær sanksjoneres kraftig eller 
det gis høy bonus for å møte opp, kan det gjøre at umotiverte personer møter opp og ødelegger 
læringsutbyt	te for de andre. Det kan også svekke læringsmotivasjonen til de som uansett ville møtt 	
opp, ved å endre oppfatningen av situasjonen; møte opp er den viktige delen av jobben 	– du får godt 	
betalt for det 	– om du så konsentrerer deg og lærer noe eller ikke, h	ar mindre å si 	– du har i hvert 	
fall fått penger for det. Hvis man derimot møter opp et sted av egen fri vilje, kanskje mens man vet 
at man kunne gjort noe annet gøy eller hjulpet noen, så må man i hvert fall få læringsutbytte mens 
man er der for å forsvar	e at man dro.	 	
Hvis det er mange som allerede handler i tråd med ønsket adferd, vil høy bonus være en dyr ordning. 
Ofte er sanksjoner direkte reduserte offentlige utgifter, men sanksjonsordninger kan likevel være en 
utgift for det offentlige, hvis kostnad a	v å implementere og følge opp ordningen er høyere enn be-	
sparelsene knyttet til ytelsen. Om sanksjonsordninger er billigere eller dyrere enn belønningsord-
ninger avhenger følgelig både av størrelsen på sanksjonen/belønningen, hvor mange som kvalifiserer 
til 	bonus/sanksjon og utgiftene knyttet til annonsering og oppfølging av ordningen, som kan være 	
ulik avhengig av ordningens utforming.

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	35	 	
 
 	
3	 	Varianter av	 insentivordning	er	 	
Med 	utgangspunkt i teorien gjennomgått i 	kapitte	l 2 vil vi i de	tte kapitlet drøfte spørsmål knyttet til 	
implementering av ulike former for sanksjonsordning for ugyldig fravær og bonusordning for bestått 
norskprøve	. Vi holder oss på et generelt nivå, men forsøker likevel å være konkrete nok til at det 	i 	
tilstrekkelig 	grad er 	tatt 	hensyn til	 relevante nyanseforskjeller som kan påvirke konklusjonen om det 	
er en god idé å innføre en insentivordning. 	Hensikten med gjennomgangen er både å imøtekomme	 	
kunnskapsbehovet knyttet til å vurdere konkrete forslag, 	og å	 gi 	en	 økt fors	tåelse for nettopp hva 	
som kan ha betydning 	for	 hvordan man kan tenke rundt 	en insentivordning	. 	
Gjennomgangen bygger på teori presentert i kapittel 	2, supplert med resultater fra konkrete studier 	
med relevans for problemstilli	ngene	 (se vedlegg)	. Vi 	har 	også 	hentet inn vurderinger og erfaringer 	
fra to mottak	, men vi har ikke gjennomført noen form for feltstudie eller evaluering av mottakenes 	
virkemiddelbruk. 	Dagens ordninger med tilbud, rettigheter og plikter for asylsøkere i mo	ttak og ny-	
ankomne flyktninger og familie	gjen	forente er beskrevet i 	Tekstboks 	1.1.	 Fra kapittel 2 vet vi at både 	
egenskaper med individene selv og omgivelsene 	påvirker effekten av insentiver. Vi har derfor funnet 	
det hensiktsmessig å gi noe bakgrunnsinforma	sjon om situasjonene for beboere i mottak (Tekstboks 	
3.1). 	 	
Kapitlet starter med en drøfting av hva som skal til for at insentiver kan sies å ha en positiv effekt	 der 	
vi presenterer tre suksesskriterier som brukes videre. Deretter går vi gjennom ulike inse	ntivordninger 	
der vi for 	hver av 	insentiv	ordningene 	besvarer 	spørsmålene:	 	
• 	Hvilke forutsetninger må være til stedet for at tiltaket kan forventes å ha tiltenkt effekt?	 	
• 	Hvilke faktorer kan forventes å påvirke effekten av tiltaket?	 	
• 	Hvilke utilsiktede virkning	er kan tiltaket ha?	 	
3.1	 	Hva skal til for at insentiver 	kan sies å ha positiv effekt? 	 	
Det er liten tvil om at insentiver kan påvirke adferd. Om en økonomisk sanksjon eller bonusordning 
er et 	godt	 tiltak, og det mest effektive tiltaket, er en annen sak. Sterke 	økonomiske insentiver vil ha 	
effekt, men 	kan 	potensielt koste mer enn det smaker 	– både i form av kostnadene av å gjennomføre 	
tiltaket, men også de negative effektene av insentivordningen.	 	
For at man skal kunne si at en insentivordning har hatt positiv eff	ekt, må den ha positiv innvirkning 	
på en substansiell del av gruppen som omfattes av ordningen og ev. negative konsekvenser må være 
akseptable. Spørsmålet er altså todelt: Hva skal til for å påvirke? Og hva skal til for at ikke negative 
konsekvenser oversk	ygger de ønskede effektene?	 	
For å vurdere insentiver og sanksjoner i de ulike ordningene har vi utviklet følgende overordnede 
suksesskriterier: 	 	
3.1.1	 	Overordnede s	uksesskriterier:	 	
1. Ordningen m	å kunne påvirke deler av gruppen positivt	 (dvs. stimulere til ønsket a	dferd).	 	
2. Ordningen m	å oppfattes 	som 	akseptabel for gruppen som omfattes og omverdenen.

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	36	 	
 
 
3. Konsekvensene 	av ordningen 	må være akseptable også for personene som 	av ulike årsaker 	ikke 	
responderer positivt på insentivordningen.	 	
Siste punkt 	kan innebære at grupper	 som ikke påvirkes positivt av insentivordningen må kunne 	skjer-	
mes	 fra negative konsekvenser av å ikke tilfredsstille kravene i ordningen	. Dersom det	te er vanskelig 	
å operasjonalisere, begrenser det hvilken type insentivordninger man bør ha	, og hvor sterke	 de bør 	
være	. 	
3.2	 	Økonomisk sanksjonering av ugyldig fravær	 	
Det er flere kvalifiseringsordninger rettet mot nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn der sank-
sjonering av ugyldig fravær kan være aktuelt, blant annet norskopplæring for asylsøkere i mottak, 
opplær	ing i norsk og samfunnskunnskap for personer med oppholdstillatelse og introduksjonspro-	
grammet. Deltakernes situasjon, kravene som stilles fra myndighetenes side og innretningen av ord-
ningen er forskjellig i de ulike ordningene. Det har betydning for hvord	an en sanksjonsordning kan 	
forventes å fungere. 	 	
For deltakere på introduksjonsprogrammet er det allerede en økonomisk sanksjonsordning for ugyl-
dig fravær; «lønnen» de får for å delta i programmet avkortes time for time og stanses dersom kom-
munen vurderer 	at fraværet er for omfattende. Nyankomne flyktninger med rett og plikt til opplæ-	
ring i norsk og samfunnskunnskap som ikke deltar i introduksjonsprogrammet, får ikke stønad for å 
gjennomføre opplæringen, men timene er gratis og gjennomføring av de obligator	iske timene en 	
forutsetning for å få permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap. Fravær fra de obligatoriske 
timene må tas igjen og dersom vedkommende har ugyldig fravær på over 10 pst., må personen selv 
betale for timene. For asylsøkere er derimot no	rskkurs per i dag frivillig. Noen opplæringssenter skil-	
ler likevel mellom gyldig og ugyldig fravær og kaster ut deltakere fra kurset ved gjentatt ugyldig fra-
vær.	39 De tre ordningene og bakgrunnsinformasjon om beboerne i mottak er beskrevet i hhv	. Teks	t-	
boks	 1.1	 og 	3.1.	 	
I det følgende vil vi drøfte økonomisk sanksjonering av fravær for deltakere i hhv. introduksjonspro-
grammet og norskopplæring for asylsøkere i mottak ved å ta for oss de tre 	suksesskriterie	ne omtalt 	
over. Vi vil også presentere en modell som il	lustrerer hvilke bakenforliggende faktorer for innsats 	
insentivordninger er henholdsvis velegnet og lite egnet til å påvirke.	 	
 
 	 	 	
39 (Drangsland, K. A., Dahle, M., & Karlsen, M., 2016)

Ins	entivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	37	 	
 
 	
Tekst	boks	 3.1: 	Bakgrunnsinformasjon om situasjonen for beboerne i mottak 	 	
An	tall personer i mottak og sammensetningen av gruppen varierer over tid. Det er overvekt av unge enslige menn i mot-	
takene, men andelen asylanter som tilhører en barnefamilie har økt fra i overkant av 20 pst. av alle som søkte beskyttelse 
i løpet av 2014 til	 over 40 pst. i 2016.	40 Per januar 2018 bodde det under 5 000 personer i norske mottak, hvorav to tredeler 	
er voksne og 13 pst. er barn under 6 år. 	 	
Beboerne er i ulike stadier i asylprosessen: Noen venter på behandling av asylsøknaden, mens andre har fått 	oppholdstil-	
latelse og venter på bosetting. I desember 2016 bodde det nesten 13	 500 i norske mottak. Om lag 4	 000 av disse beboerne 	
ventet på bosetting, knappe 4	 500 hadde asylsøknad til behandling, i underkant av 2	 000 ventet på klagebehandling av 	
avslag, 	mens 2	 000 hadde utreiseplikt etter avslag og ytterligere 900 hadde fått oppholdstillatelse, men skulle ikke boset-	
tes.	41 	
I gjennomsnitt bodde flyktninger 20 måneder i mottak i tidsperioden 2005	–2015, og i knappe 7 av disse månedene ventet 	
de på å bli bosatt	 i en norsk kommune.	42 Det er imidlertid stor variasjon; 60 pst. ble bosatt innen et halvt år etter vedtak 	
om oppholdstillatelse, mens 5 pst. var ikke bosatt innen halvannet år. 	 	
Det er frivillig 	for asylsøkere å bo i mottak mens de venter på behandling av 	asylsøknaden sin. Beboerne får en fast øko-	
nomisk ytelse som skal gå til mat og klær (på i underkant av 2	 500 kroner i måneden for enslige). På mottaket har de ulike 	
plikter og aktivitetstilbud. Det er stor variasjon i mottakstilbudet når det gjelder eksemp	elvis trangboddhet, støy og den 	
generelle kvaliteten på botilbudet, samt hvor sentralisert man bor, som har betydning for hvor enkelt det er å legge til 
rette for felles aktiviteter og for mottakspersonalet å få en god oversikt over beboerne og eventuelle 	behov de måtte ha 	
for særskilt oppfølging. I sentraliserte mottak har beboerne som oftest et eget rom til rådighet, men deler kjøkken og 
oppholdsrom, noen ganger også bad, med de andre beboerne. I desentraliserte mottak bor asylsøkerne og flyktningene i 
leiligheter eller hus som er plassert rundt om i kommunen.	 	
I tillegg til norskopplæring, skal alle mottak ha et aktivitetstilbud til beboerne, der beboerne har hovedansvaret. Omfanget 
av og kvaliteten på tilbudet varierer imidlertid sterkt. Aktivitetstilbude	t er i stor grad knyttet til sport, turer og hobbyer. 	
FAFO påpeker i en rapport fra 2017 at dagens mottakssystem særlig mangler aktiviteter som er rettet mot kompetanse-
heving og kvalifisering.	43 	
Det er gjentatte ganger dokumenter at de fleste beboerne opple	ver livet i mottaket som belastende, blant annet fordi 	
fremtiden er uforutsigbar, både med tanke om, og ev. når, personen selv får opphold, blir bosatt, får jobb mv., men også 
som følge av usikkerheten rundt muligheten for gjenforening med ev. familiemedle	mmer i andre land. I tillegg opplever 	
mange at de er i en vanskelig økonomisk situasjon, har liten kontroll og styring over egen hverdag og at de mangler me-
ningsfulle oppgaver i hverdagen og et sosialt nettverk. Helsetilstanden blant beboerne er dårligere 	enn i befolkningen for 	
øvrig, og det er utfordringer med at både fysiske problemer, som nedsatt syn eller hørsel, og psykiske problemer i for liten 
grad blir oppdaget og fulgt opp mens personen bor i mottak.	 	
Intervjuer med asylsøkere og innvandrere viser a	t motivasjonen deres varierer over tid. Lang ventetid i mottak kan føre til 	
helseplager, passivisering og demotivering. FAFO	 (2017)	 finner imidlertid indikasjon på at ventetid i mottak også kan ha 	
positive konsekvenser ved at personen tilegnet seg norsk	- og samfunnskunnskaper, og opparbeidet seg sosiale nettverk, 	
som fremmer deres mulighet til å finne arbeid, eller ta utdanning. Når FAFO studerer kun de yngste flyktningene, som var 
mellom 16 og 20 år ved ankomst til Norge, finner de imidlertid signifikant l	avere overgang til arbeid og utdanning for de 	
som har vært lenge i mottak. 	 	
 	 	 	
40 https://www.udi.no/statistikk	-og-analyse/arsrapporter/tall	-og-fakta	-2016/faktaskriv	-2016/hvor	-mange	-sokte	-om	-be-	
skyttelse/	 	41 https://www.udi.no/statistikk	-og-analyse/statistikk/beboere	-i-asylmottak	-etter	-statsborgerskap	-og-status	-i-soknad	-	
2016/	 	42 (Weiss, N., Djuve, A. B., Hameli	nk, W., & Zhang, H., 2017)	 	43 (Weiss, N., Djuve, A. B., Hamelink, W., & Zhang, H., 2017)

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	38	 	
 
 	
3.2.1	 	Sanksjonsordningen	 må kunne påvirke deler av gruppen positivt	 	
Tre grunnleggende spørsmål: Hvor mange er det som lar seg påvirke av sanksjonen og ikke ville del-
tatt uten? Hvorfor d	eltar d	isse	 ikke i utgangspunktet	? Er det positivt å påvirke dem til å møte opp 	
på kurset? 	 	
Gjennomgående er det ikke mye ugyldig fravær	 verken blant deltakerne i introduksjonsprammet 	
eller norskopplæringen for asylsøkere.	 Om lag to tredjedeler av deltaker	ne i introduksjonsprogram-	
met har intet ugyldig fravær og under 10 pst. har over 10 pst. ugyldig fravær.	44 Når det gjelder asyl-	
søkerne oppgir litt over halvparten av opplæringssentrene at det totale fraværet er mellom 10	-25 	
pst., mens en tredel oppgir mindre	 enn 10 pst. fravær på sine kurs	; Der det er omfattende fravær	 	
ser 	det 	ut til å 	være knyttet 	til enkeltpersoner eller enkeltsituasjoner.	45 	
Uten å gjennomføre et randomisert kontrollert eksperiment vet vi ikke hvor stort fraværet ville vært 
i introduksjonsp	rogrammet 	uten	 økonomiske sanksjoner eller i norskopplæringen for asylsøkere hvis 	
økonomiske sanksjoner ble 	innført	. 	
Inntrykke fra 	tidligere studier som har gjennomført 	intervjuer med deltakerne selv, samt ansatte i 	
opplæringssentrene, mottakene og introd	uksjonsprogramrådgiverne	, er	 at nyankomne innvandrere 	
generelt er motivert for å lære norsk og delta på norskkurs	, både i mottak og ifm. introduksjonspro-	
grammet	.46 Så hvorfor er det noen som ikke deltar? 	 	
Deltakernes helsesituasjon, deltakernes uavklarte li	vssituasjon, manglende tilgang til barnepass og 	
mangelfull forståelse av ordningene fremheves av asylmottak og opplæringssentre 	som 	de fire vik-	
tigste årsakene til manglende 	deltakelse i norskopplæring blant personer i mottak.	47 	
Det er sentralt for å kunne 	stimulere til deltakelse og læring at personene man forsøker å påvirke har 	
praktisk anledning til å delta og er friske og konsentrerte nok til å ta inn over seg sanksjonsordningen, 
samt lære noe når de først møter opp. 	Med 	de ovennevnte	 begrunnelsene for f	ravær virker poten-	
sialet for å stimulere til økt deltakelse gjennom økonomiske sanksjoner begrenset	, og det er en risiko 	
for utilsiktede effekter	. Denne oppfatningen deler vi med Uni Research (jf. sitatet under) som i sin 	
rapport «norskopplæring for person	er i asylmottak» kartla de ovennevnte årsakene til fravær.	 	
«Basert på funnene i denne studien mener vi økonomiske sanksjoner vil være problematisk under 
nåværende rammer. For det første peker funnene på at faktorer knyttet til helse og livssituasjon er 
vik	tig for å forstå denne kategorien deltakeres deltakelse. Dette inkluderer også praktisk tilretteleg-	
ging som barnepass og økonomiske ytelser. I tillegg kommer fysiske og psykiske helseutfordringer og 
hvorvidt tilbudet tilrettelegges tilstrekkelig for dette.	 Dette inkluderer språklærere og lederes kompe-	
tanse i å identifisere slike utfordringer, tilgjengelige ressurser og tilstrekkelig samarbeid med andre 
aktører.» (Uni Research, 2016)	48 	
En annen årsak til fravær blant 	deltakerne i norskopplæringen 	er at 	noen 	ikke 	opplever undervis-	
ningen som aktuell eller nyttig. 	Deltakere	 med høy utdanning 	ønsker typisk	 rask progresjon og opp-	
levelse av at man kan nyttiggjøre seg den kompetansen man har fra før. For deltakere med lite ut-
dannelse kan det være behov for å bygge op	p mestringsfølelse. 	Hvis kurset ikke er tilrettelagt 	
 	 	 	
44 (Weiss, N., Djuve, A. B., Hamelink, W., & Zhang, H., 2017)	 	45 (Drangsland, K. A.	, Dahle, M., & Karlsen, M., 2016)	 	46 (Drangsland, K. A., Dahle, M., & Karlsen, M., 2016)	; (Djuve, A. B., Kavli, H. C, Sterri, E., & Bråten, B., 2017)	 	47 (Drangsland, K. A.	, Dahle, M., & Karlsen, M., 2016)	 	48 (Drangsland, K. A., Dahle, M., & Karlsen, M., 2016)	 (s. 149)

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	39	 	
 
 
personens evner og ambisjoner	, kan 	oppmøtekrav og sanksjonering	 skape mye 	uheldig 	frustrasjon	. 	
Og	 hvis det stemmer at 	lærings	utbyttet er lite	, er det	 dessuten	 lite poeng å tvinge 	dem til å møte.	 	
Hvilke 	faktorer har betydning?	 	
For å 	illustrere	 hvordan en sanksjonsordning kan påvirke asylsøkere og flyktninger har vi laget en 	
figur med en resultatkjede som illustrerer hvilke faktorer som har betydning for om motivasjon til å 
lære norsk gir resultater.	 De fi	re stegene i kjeden er som følger: E	t ønske (motivasjon) kan føre til at 	
man lager en plan (intensjon), som forhåpentligvis følges opp med en handling (aksjon) som gir de 
ønskede resultatene. Skjematisk har vi satt opp at hvert 	steg	 i resultatkjeden avheng	er av tre fakto-	
rer. 	 	
Figur 	3.1: 	Økonomiske 	insentivordninger kan motivere og veilede, men også demotivere eller stresse	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Stjernene i figuren	 skal illustrere hvilke faktor	er insentivordninger er egnet til å påvirke: I) Dersom 	
personen opplever nytten av å yte innsats som for liten uten insentivet, kan en bonus styrke motiva-
sjonen ved å 	øke den kortsiktige nytten	 av den insentiverte aktiviteten. II) Kravene som stilles for å	 	
unngå sanksjon eller kriteriene for å kvalifisere til bonus 	signaliserer forventninger som kan påvirke 	
innstillingen til hva som kreves	, eksempelvis at man skal møte opp til kurset presist og hver gang, 	
uavhengig av værforhold. III) Videre kan insentivord	ninger som knytte	r seg til hensiktsmessige akti-	
viteter eller resultater 	veilede innsatsen	 ved å påvirke oppfatningen av hva man bør gjøre, og slik 	
bidra til at motivasjon og intensjon følges opp med målrettet handling. For eksempel kan 	det 	å gi 	
bonus knytt	et til en viss aktivitet styre personen mot å gjøre nettopp denne typen oppgaver. Dersom 	
dette er en effektiv vei til målet, og ikke noe personen ville gjort av seg selv, kan insentivet øke sjan-
sene for å oppnå resultatene man ønsker. 	 	
De røde delingstegne	ne	 på tre av faktorene i 	Figur 	3.1 skal markere situasjoner der 	sanksjons	- og 	
insentiv	ordninger kan være kontraproduktive. 	 	
• 	Sanksjonsordninger kan fremprovosere stress og økonomiske bekymringer, særlig hos folk som 
av helsemessi	ge årsaker eller pga. andre forpliktelser vanskelig kan tilfredsstille kravene. Det	te 	
kan være ødeleggende for evnene til å lære og å ta gode beslutninger. Det faktum at 	mange

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	40	 	
 
 	
asylsøkere opplever at de er i en vanskelig økonomiske situasjonen, øker risikoe	n for at sanksjo-	
nering er kontraproduktivt for deler av gruppen. 	 	
• 	Enkelte personer bør kanskje ikke møte opp på norskkurs, det være seg av 	helseårsaker eller 	
fordi a	ndre aktiviteter bør prioriteres	. Hvis 	sanksjonsordningen gjør at også de som ville hatt 	
be	dre nytte av å gjøre noe annet enn å delta på kurs, presses til å møte opp er det uheldig. Det 	
er viktig å kunne identifisere personer som heller bør ha hvile eller helsehjelp enn kurs, samt å 
sørge for at personer med omsorgsoppgaver har en akseptabel bar	nepassordning slik at de kan 	
delta på kurs og gjøre lekser. 	 	
• 	Enkelte er ikke mottakelige for å la seg påvirke av insentivordninger. 	Økonomiske insentivord-	
ninger er ikke så effektive tiltak hvis fravær ikke skyldes manglende motivasjon eller intensjon 
som s	ådan, men derimot at personen ikke klarer å 	overkomme praktiske hindringer og	 utford-	
rende omstendigheter	 eller	 bekjempe selvdisiplinsutfordringer. 	Hvis personen 	ikke forstår ord-	
ningen, 	er i en helsesituasjon som gjør at hun/han ikke tar inn over seg 	sanksj	ons	ordningen	 el-	
ler er forhindret fra å delta på kurset pga. manglende barnepass, 	vil ikke 	sanksjonen	 påvirke ad-	
ferden. 	En sanksjonsordning vil da bare forvanske personens økonomiske situasjon, uten at 	
man har reell forhåpning om å stimulere til deltakelse.	 	
• 	Hvis personen opplever at myndighetene stiller aktivitetskrav som ikke hensyntar deres andre 
forpliktelser i livet eller meningsløse krav som viser liten respekt for deres tid, kan det skape 
misnøye. Opplevelsen av å fratas autonomi undergraver følelse a	v mening, mestring og tillit, 	
som er viktig for læring. 	Dette punktet diskuteres nærmere under suksesskriteriet nr. 2.	 	
• 	Hvis personen opplever at det er usikkert om man klarer å oppnå resultatene som kreves for å 
motta insentivet pga. ytre forhold, kan inse	ntivordningen oppleves som urettferdig i stedet for 	
å motivere til innsats. 	Dette kan være relevant å tenke på knyttet til bonusordninger for bestått 	
norskprøve.	 	
• 	Svært sterke insentiver knyttet til resultater det er vanskelig å oppnå, kan gjøre folk mindre	 	
produktive fordi de blir stresset. 	Dette kan være relevant å tenke på knyttet til bonusordninger 	
for bestått norskprøve.	 	
Andre ting er viktigere i mottak 	– risiko for utilsiktede virkninger	 	
Oppsummert indikerer modellen over og de kartlagte fraværsårsaken	e at man ikke kan forvente å 	
påvirke en særlig stor andel av fraværet blant asylsøkere og flyktninger i mottak, uten å legge bedre 
til rette for deltakelse gjennom blant annet bedre ordninger for barnepass og transport. 	Videre er 	
det risiko for at sanksjon	ering av fravær vil fremprovosere negativt stress og være uheldig for per-	
soner med reelle, men kanskje diffuse, helseutfordringer. 	 	
Fraværsoppfølging	 i introduksjonsprogrammet	 	
Når det gjelder introduksjonsordningen er d	et rimelig å anta at regelverket	 om a	t fravær skal sank-	
sjoneres, har betydning for oppmøtet,	 om ikke annet fordi det innebærer et fokus på fravær blant 	
deltakere, lærere og programrådgivere. Det signaliserer forventinger og gjør at fravær får umiddel-
bare konsekvenser, ikke bare går ut over fo	rventet fremtidig nytte fordi personen risikerer å lære 	
mindre norsk og svekke sjansene sine på arbeidsmarkedet. Det er derimot umulig å si noe sikkert 
om hvor stor påvirkning den økonomiske sanksjonen har i seg selv, sammenliknet med en ordning 
der konsek	vensene er samtale i stedet for trekk i ytelsen. 	Det er imidlertid interessant at 	selv med

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	41	 	
 
 
en	 regel om sanksjonering time for time for ugyldig fravær	, oppgir om lag 40 	pst. av 	programrådgi-	
verne at de ikke får systematisk beskjed om ugyldig fravær blant «si	ne» deltakere	, som er en forut-	
setning for å kunne sanksjonere. Videre oppgir 	85	 pst.	 av programrådgiverne og 6	0 pst.	 av lærerne 	
at de ofte eller av og til er i tvil om det er riktig å iverksette økonomiske sanksjoner overfor delta-
kere som har ugyldig fravæ	r.49 Vi vil komme tilbake til hvordan dette kan ha betydning for legitimi-	
teten til ordningen.	 	
3.2.2	 	Sanksjonso	rdningen må oppfattes som 	akseptabel	 	
Sanksjoner kan undergrave eller forsterke annen motivasjon, avhengig av hvordan ordningen opp-
fattes. Oppfattes sanks	jonen 	som en 	rimelig konsekvens	 av manglende oppfølging av et krav, kan 	
sanksjonsordningen dra nytte av motivasjonen de fleste mennesker allerede har til å tilfredsstille 
omverdenens krav og følge 	sosiale normer	. Dersom kravene oppfattes som overdreven det	aljstyring 	
som svekker opplevelsen av 	autonomi	, kan det undergrave indre motivasjon. Avhengig av rimelighe-	
ten av kravene risikerer man videre at ordningen oppfattes som 	urettferdig	 eller som et 	signal om 	
mistro	 til gruppen som omfattes av ordningen. Det se	ntrale her er ikke den faktiske rimeligheten av 	
ordningen, men oppfatningen av den, noe man må være spesielt bevisst på når 	språk	- og kulturfor-	
ståelse	 kan skape misforståelser.	 	
Sanksjoner i introduksjonsprogrammet 	er	 akseptab	elt	, men regelverket må utøves	 likt 	 	
Så lenge	 introduksjons	stønaden oppfattes som en lønn for deltakelse	 på introduksjonsprogrammet	, 	
vil trekk i 	stønaden	 ved ugyldig fravær 	for de fleste ikke fremstå som grunnleggende	 urettferdig.	 	
Både	 blant deltakere i introduksjonsprogrammet og progr	amrådgiverne 	viser det seg at koblingen 	
mellom deltakelse og økonomisk støtte av de fleste 	oppleves	 som rimelig, så lenge regelverket er 	
klart og utøves likt.	50 Ifølge en FAFO	-rapport fra 2001 erfar	er deltakerne imidlertid at det utvises et 	
visst skjønn, so	m kan oppleves som ulik behandling av ellers like tilfeller og derfor urettferdig.	51 	
Tidligere omtalte	 funn om at det varierer om programrådgiverne får systematisk beskjed om ugyldig 	
fravær, samt at de av og til er i tvil om fraværet skal sanksjoneres, und	erbygger deltakernes erfa-	
ringer med at det er noe utilsiktet variasjon i sanksjoneringspraksis. Tilbøyeligheten til å sanksjonere 
ser	 blant annet 	ut til å påvirkes av 	leder	nivåets	 holdning	er og den ansattes 	programrådgivers 	ar-	
beidsmengde	.52 Programrådgivern	e sanksjonerer uavhengig av 	egen	 holdning til sanksjon som virke-	
middel, men 	er 	mindre tilbøyelige til å sanksjonere fravær dersom de mener kvaliteten på program-	
innholdet er dårlig.	53 	
Siden introduksjonsprogrammet skal følge en individuell plan og utarbeide	s i samråd med deltakeren, 	
ligger det i utgangspunktet til rette for å kunne forankre aktivitetene i programmet, slik at planen 
ikke oppleves som overdreven detaljstyring og sanksjonering av ugyldig fravær fra denne felles pla-
nen da bør oppfattes som rimel	ig. I praksis ser det ut til at noen deltakere er glad for tett oppfølging	, 	
andre føler seg overkjørt, mens	 andre igjen opplever å få fullt gjennomslag for egne ønsker.	54 	
 	 	 	
49 (Djuve, A. B., Kavli, H. C, Sterri, E., & Bråten, B., 2017)	 	50 (Djuve, 	A. B., Kavli, H. C, Sterri, E., & Bråten, B., 2017)	 	51 (Djuve, A. B., Kavli, H. C., Lund, M., & Østberg, T., 2001)	 	52 (Djuve, A. B., Kavli, H. C, Sterri, E., & Bråten, B., 2017)	 	53 (Djuve, A. B., Kavli, H. C, Sterri, E., & Bråten, B., 2017)	 	54 (Djuve, A. B., Kavli, H. C, Sterri, E., & Bråten, B., 2017)

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	42	 	
 
 
Oppsummert så ligger det til rette for at sanksjonering i introduksjonsprogrammet kan	 oppfattes 	
som akseptabelt, og det ser i det store også ut til å være oppfat	ningen. Men legitimiteten til ord-	
ningen avhenger blant annet av at regelverket utøves likt	, herunder at man klarer å skille mellom 	
gyldig og ugyldig fravær på en god måte.	 Og f	or å	 forsterke indre motivasjon, i stedet for å svekke 	
den, er forankring av aktivitetene i programmet og brukermedvirkning viktig. 	 	
Vanskeligere å skape aksept for sanksjoner blant asylsøkere	 	
Hva så med en sanksjonsordning knyttet til norskopplæring blant asy	lsøkere 	– vil det oppfattes som 	
akseptabelt? 	Forholdene ligger ikke like godt til rette som i introduksjonsordningen. 	For det første 	
er det 	lettere å	 argumentere for rimeligheten av å	 kreve 	deltakelse på norskkurs 	etter	 det er avklart 	
at flyktningene 	får o	pphold i Norge	, da nytten av å lære norsk i stor grad er betinget 	av at personen 	
får opphold	. Kvaliteten på kurset og utbytte av å delta på kurs vil antakelig også være mer varierende 	
for asylsøkere i mottak enn senere i introduksjonsprogrammet, i og med a	t individuell tilrettelegging 	
og nivåinndeling ofte ikke 	gjøres	 i særlig grad	 i begynnelsen. 	For det andre er handlingsrommet til å 	
sanksjonere mindre	, i og med at asylsøkere i mottak kun får en beskjeden ytelse	, og mange opplever 	
den økonomiske situasjone	n som vanskelig.	55 For det tredje avhenger legitimiteten av sanksjonsord-	
ninger av 	at det oppleves som en 	rettferdig 	vurdering av hva som er gyldig og ugyldig fravær, 	både 	
overfor	 hvert individ og mellom individe	r. Neste avsnitt 	utdyper dette.	 	
3.2.3	 	Konsekvensene 	av ordningen må være akseptable også for personene som 	
av ulike årsaker ikke responderer positivt på insentivordningen 	 	
Kriteriene i en insentivordning gjelder alle i gruppen som omfattes av ordningen, uavhengig av hvor 
hensiktsmessig tiltaket er i hver en	keltes situasjon. Det er følgelig lettere å designe gode insentivord-	
ninger for homogene grupper. Heterogene grupper taler for forsiktige insentiver eller grundig vurde-
ring av muligheten for individuelle tilpassinger. 	 	
Det fremgår av drøftingene over at 	det	 er en forutsetning for sanksjonsordninger	 å kunne skille mel-	
lom gyldig fravær som ikke bør sanksjoneres og ugyldig fravær som det er akseptabelt å sanksjonere, 
da ordningen ellers vil oppfattes som urettferdig. 	Både når det gjelder asylsøkere og deltakere	 på 	
introduksjonsprogrammet	, kan	 det	 være vanskelig å skille mellom gyldig og ugyldig fravær og å iden-	
tifisere individer som bør skjermes fra oppmøtekrav og trussel om sanksjonering. 	Uten å kunne skåne 	
visse typer tilfeller	, risikerer 	man 	at sanksjonsordni	ngen f	orverrer situasjonen til de som 	opplever at 	
ordningen fremprovoserer stress og/eller 	ikke makter å møte opp, og derfor får en dårligere økono-	
misk situasjon	. 	
Når det gjelder introduksjonsordningen skal det uansett utarbeides individuell plan. I praksi	s finner 	
man at det er varierende i hvilken grad dette gjøres, blant annet fordi det er ressurskrevende. Det 
samme gjelder fraværshåndteringen. En sanksjonsordning reduserer ikke behovet for individuell 
oppfølging og god fraværshåndtering	 – ei heller hvor 	ressurskrevende disse elementene er 	– heller 	
motsatt	; disse elementene er en forutsetning for at en sanksjonsordning skal kunne fungere godt	. 	
Og jo sterkere økonomisk sanksjon, jo viktigere er de; 	konsekvensene av å håndheve for strengt ram-	
mer hardere 	og	 utilsikte	t variasjon i håndteringen blir 	mer urettferdig	. 	
 	 	 	
55 (Drangsland, K. A., Dahle, M., & Karlsen, M., 2016)

Insentivordningers muligheter og be	grensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	43	 	
 
 
Introduksjonsprogrammet og den 	innebygde 	sanksjonsordningen	 fungerer	 altså 	ikke nøyaktig som 	
forskriften tilsier	: Det er stor variasjon i opplevd brukermedvirkning	 og	 i hvilken grad det lages en 	
ind	ividuell plan	; mange 	har 	i praksis 	ikke 	et fulltidsprogram slik regelverket tilsier, blant annet fordi 	
det vil være for mye for enkelte	; det 	er 	usikkerhet 	rundt, 	og variasjon i	, rapportering og sanksjonering 	
av fravær	. Hvis noen deltakere 	sanksjoneres for 	fravær fra et fulltidsprogram der 	utforming av indi-	
viduell plan og bruker	medvirkning 	er nedprioritert	, samtidig som andre har lite fravær fordi man har 	
nedskalert innholdet i programmet som en del av en individuell tilpasning, kan det 	oppleves som en 	
urett	ferdig forskjellsbehandling.	 	
I og med at det kan være attraktivt for mange å motta introduksjonsstønaden så lenge man kan, 
samtidig som enkelte kan være lite motivert til å delta i alle aktivitetene i programmet, er det fornuf-
tig å fortsette å betinge yte	lsen på at deltakeren følger programmet, men 	det er	 en fordel om man 	
fikk til 	likere 	utøvelse av regelverket. 	 	
Individuelle vurderinger 	av asylsøkeres situasjon 	er vanskelig og ressurskrevende	 	
Hvis det skulle innføres en sanksjonsordning knyttet til norsko	pplæring for asylsøkere	, vil det være	 	
ressurskrevende å gjøre individuelle vurderinger av om 	noen asylsøkere	 bør skjermes fra oppmøte-	
krav generelt og om konkrete fraværstilfeller skal sanksjoneres. A	ntakelig har verken opplærings-	
sentrene eller mottakene ko	mpetansen som skal til for å vurdere om manglende oppmøte 	blant 	
asylsøkerne 	skyldes psykiske problemer, som må anses som en legitim fraværsgrunn, eller kun per-	
sonens innstilling til kurset,	 i alle tvilstilfellene man må forvente i en gruppe med asylsøkere.	 Sitatet 	
fra Uni Research sin rapport underbygger dette:	 	
«Det bør her påpekes at en tendens blant flyktninger til å hemmeligholde eller ikke ville vedkjenne 
seg psykiske problemer fremheves i mye av forskningen. Dette inkluderer psykiske problemer som 
depr	esjon, angstsymptomer, somatisering og tilpassningsforstyrrelser som påvirker individets sosi-	
ale funksjonsnivå og yteevne (Skaaland 2010; Varvin 2014). 	 	
Det påpekes også at traumatisering kan forveksles med «giddeløshet». Hvorvidt sanksjoner anses 
som egne	t tiltak handler slik om hvorvidt fravær anses som «skulk» eller «giddesløshet», eller om 	
utfordringene med for eksempel å stå opp om morgenen settes i sammenheng med personens hel-
setilstand. Her vil det også være gråsoner og personens opplevelse av uhelse	 vil ikke alltid falle in-	
nenfor medisinske diagnoser.	» 	
Med tanke på hvor få man kan håpe på påvirke positivt ved å sanksjonere, hvor kostnadskrevende 
det vil være å gjøre tilstrekkelige individuelle vurderinger og risikoen for kontraproduktive effekter 
der	som disse vurderingene ikke er gode nok, virker det ikke som et effektivt tiltak å innføre en	 øko-	
nomisk	 sanksjonsordning 	knyttet til norskopplæring for asylsøkere. 	 	
3.3	 	Bonus for bestått norskprøve	 	
Det er mulig å se for seg flere varianter av bonusordninger kn	yttet til prøveresultater. Det er en 	
forutsetning for å få statsborgerskap at innvandreren 	kan dokumentere et visst nivå av ferdigheter i 	
norsk muntlig, eksempelvis ved å bestå en nivå A2	-norskprøve eller et høyere nivå. Det stilles også 	
krav om å bestå en	ten prøve i samfunnskunnskap på norsk eller statsborgerskapsprøven. 	Dersom 	
myndighetene skulle innføre en bonusordning for voksne nyankomne innvandrere med fluktbak-
grunn 	og deres familiegjenforente	, er det nærliggende å tenke seg at bonusen utløses av å be	stå en

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	44	 	
 
 
av disse prøvene. Man kan imidlertid også se for seg at en bonus knyttes til mindre prøver underveis 
i introduksjonsprogrammet	, norskopplæringen for asylsøkere 	eller	 for «rett og plikt»	-innvandrerne. 	
Det er dessuten mulig å innføre bonusordninger på	 helt lokale initiativ i ett mottak eller en undervis-	
ningsgruppe. 	Kapittel 4 gir noen råd om hvordan dette kan gjøres.	 	
Danmark og Sverige har	 forsøkt seg med 	forskjellige 	varianter av bonusordninger knyttet til at 	flykt-	
ninger	 består språkkurs.	 Den 	danske o	rdningen er ikke evaluert. S	venske	ne 	innført	e derimot ord-	
ningen	 som 	et forsøk i enkelte kommuner	, som har muliggjort at 	effekten av ordningen er 	studert 	
empirisk	, som første og foreløpig eneste 	effektstudie av insentivordninger knyttet til opplæring av 	
inn	vandrere.	56 	
I Danmark	 innførte myndighetene en bonusordning for bestått danskkurs ifm. at det ble innført bo-	
tidskrav for 	kontanthjelp	 i 2015	. Som ers	tatning for bortfallet av kontant	hjelp for flyktninger med 	
under 7 års botid, kan 	nyankomne flyktninger med	 beho	v for økonomisk hjelp	 motta integrasjons-	
ytelse	. Satsene er vesentlig lavere enn de for kontanthjelp	, men 	det ble samtidig introdusert en 	mu-	
lighet for en språkbonus på 1	 500 	DKK	 ekstra	 integrasjonsytelse	 i måneden ved bestått danskprøve 	
nivå 2. 	Fra 1. j	uli 2018 endres ordningen slik at 	den løpende 	språkbonusen erstattes av en engangs-	
utbetaling på 6	 000 DKK	. Det tar som regel	 mer enn	 to år å bestå danskprøve nivå 2 og ifølge organi-	
sasjonen Refugees.dk er 	det ikke mulig for alle å komme seg forbi dansk niv	å 1.	57 	
I Sverige 	ble femti kommuner spurt om å være med i et 	pilotprosjekt	 med en bonusordning	. Forsøket 	
ble	 gjennomført i 2009	-2010. E	t utvalg av kommunene som ønsket å delta 	i forsøket fikk lov til å 	
utbetale bonus til flyktninger og familiegjenforente i 	sin kommune som	 deltok i den svenske versjo-	
nen av introduksjonsprogrammet og som	 bestod 	ett av fire språkkurs	 ila. 15 måneder etter ankomst 	
til landet og innen 12 måneder etter kursstart.	 Jo vanskeligere nivå på kurset, jo høyere var bonusen, 	
fra 6	 000 SEK	 for nivå 1B til 12	 000 SEK for nivå 3D. 	Deltakerne i programmet kan følge ett av tre 	
spor, avhengig av deres utdanningsbakgrunn og lærings	kapasitet. For hvert av sporene var det andre 	
kurs i kursrekken som måtte bestås for å utløse bonus. Deretter var det	 i teorien mulig å få ny bonus 	
for hvert ekstra kurs personen rakk å fullføre innen fristen,	 men summen kunne ikke overstige 12	 000 	
SEK. 	Sett opp mot historiske prestasjoner var tidsfristene ganske stramme; gjennomsnittlig tidsbruk 	
var over ett år for det 	letteste kurset.	 	
Ved å sammenlikne bonus	-kommunene med kontroll	-kommunene, som ønsket å delta, men ikke ble 	
valgt ut til å utbetale bonus, har noen	 svenske forskere	 funnet at bonusordningen 	kan	 ha hatt en 	
midlertidig 	positiv effekt på antall beståtte kurs 	i Stockholm	, men i øvrige bonus	-kommuner fant de 	
ingen effekt. 	Den estimerte effekten var at 	3 pst.	 flere i Stockholm bestod ett bonus	-kurs innen fris-	
ten som følge av ordningen.	 Forskerne er	 varsomme 	i sine 	konklu	sjoner,	 blant annet fordi det var få 	
kommun	er i forsøke	t, effekten var midlertidig 	og kun ble funnet ett sted	. Deres hypotese er imidler-	
tid at sannsynligheten for å klare å fullføre et bonuskurs innen fristen var større noen steder og blant 
noen grupper, og at dette hadde betydning for bonusordning	ens påvirkningskraft	; bonusen stimu-	
lerte deler av deltakerne til raskere fremgang	, men 	hadde	 ikke	 noen	 påvirkning 	der sannsynligheten 	
for å fullføre bonus	-kurset innen fristen var lav. 	I Stockholm, der man fant den positive effekten,	 var 	
det vanligere med 	rask kursstart, som gjorde det mer sannsynlig at deltakerne ville rekke å bestå 	
 	 	 	
56 (Åslund & Engdahl, M., 2018)	 	57 http://refugees.dk/fakta/integration	-job	-uddannelse/integrationsydelse/

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	45	 	
 
 
kurset innen fristen på 15 måneder etter ankomst. Videre var effekten av bonusen størst for de vans-
keligste kursene, 	der gjennomsnittlig tidsbruk på kurset var under 20 uker, a	ltså godt under fristen 	
på 12 måneder fra kursstart	. For de lettere kursene var 	gjennomsnittlig tidsbruk 	om lag ett å	r. Like 	
over 1	 000 bonuser ble utbetalt; over halvparten av dem for kurs på det høyeste nivået.	 	
3.3.1	 	Vil bonus for bestått norskprøve stimulere	 til bedre norskprestasjoner?	 	
Isolert sett vil det å innføre e	n bonus for	 å bestå norskprøve	n som kreves for å kunne få permanent 	
opphold	 gjøre det mer attraktivt å 	arbeide for å bestå	 prøven	, men allerede før bonusen 	burde 	de 	
fleste være motiverte av en r	ekke andre årsaker	. 	
Størrelsen på bonusen har betydning for hvor stor påvirkning bonusen har i seg selv, men andre 
forhold rundt utforming og implementering av ordningen kan være vel så viktig for effekten av ord-
ningen totalt sett. 	Et viktig poeng er at 	bonusen bare 	øker 	den forventede nytten av å 	forberede seg 	
til prøven	 for de som forventer å 	bestå	. Videre 	tar 	det 	lang tid å arbeide seg opp på et nivå der man 	
er klar for å ta norskprøven	 – og denne 	utsettelsen demper	 bonusens stimulerende kraft. 	I tilleg	g 	
kan 	det 	være vanskelig å vite hvordan man skal arbeide seg frem til prøven, selv om man er motivert; 	
og det	 krever gode teknikker eller vaner for å standhaftig arbeide mot mål langt unna. 	 	
Hvor mye mer motivasjon kreves?	 På hvilken måte kan bonusen bidra	? 	
Historiene om	 nyankomne innvandreres 	motivasjon	, omtalt i	 tidligere 	refererte rapporter	, basert på 	
intervjuer med deltakere i introduksjonsprogrammet og opplæringssteder	, indikerer ikke at det er 	
mangel	 på ønske om å lære norsk og delta på kurs. 	Videre e	r insentiv	ene	 til å bestå	 prøvene	 i ut-	
gangspunktet sterke	 – det er 	uklart hvor mye mer ytre motivasjon som trengs	 for å bestå 	disse 	prø-	
ven	e. Å forsøke å stimulere til mer innsats gjennom at bonusen skal øke 	personens økonomiske ge-	
vinst 	– altså 	gjennom 	den 	direkte effekten omtalt i teorikapittelet	 – virker ikke plausibelt som et 	
kostnadseffektivt tiltak	. Det vil være dyrt fordi bonusen må være ganske høyt for å virke gjennom 	
denne mekanismen	, og	 den må videre	 utbetales til en god del som uansett ville tatt p	røven. 	 	
En bonus 	knyttet til 	disse prøvene 	sender 	heller 	ikke noe ytterligere signal 	– kravet knyttet til stats-	
borgerskap må regnes som et svært tydelig krav. 	Forsørgelseskravet for familiegjenforening gir også 	
et tydelig signal om at arbeidstilknytning fo	rventes, og dette inntektskravet gir sterke insentiver for 	
de som berøres.	58 	
Men	 hvis man setter en frist for 	når	 norsk	prøven	 skal bestås for å motta bonus	, kan det påvirke 	
deltakernes oppfatning av 	hvor lang tid det burde ta	. Det svenske forsøket indikerer	 at dette kan 	
stimulere til raskere progresjon for enkelte	, men at	 en 	tidsfrist	 også 	kan ha 	den 	baksiden at det 	
skremmer folk bort fra å tro bonusen er innen rekkevidde.	 	
Hvis bonus 	i stedet 	knytte	s til delprøver, kan dette være motiverende milepæler	 og	 vei	lede innsat-	
sen	. En bonus knyttet til prøvene som kreves for å få statsborgerskap	, vil 	ikke fylle disse funksjonene	; 	
det har ingen veiledende funksjon å knytte bonusen og kravet til samme prøve	 – man vet at dette er 	
et mål	. For å veilede må 	belønning knytte	s til	 delmål	 – enten aktiviteter eller prøver på veien til større 	
 	 	 	
58 Viser til rapporten «Family Migration an	d Integration 	- A Literature Review» fra Nordlandsforskning (NF	-rapport 4/2018) 	
om de positive og negative effektene av et slikt krav.

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	46	 	
 
 
mål	. Bonus	 knyttet til 	prøven som kreves for å få statsborgerskap,	 vil dessuten	 først mottas 	langt 	
frem i tid, så den motiverende kraften blir svak også av den grunn. 	 	
Bonusen må oppleves so	m oppnåelig 	for å 	virke effektivt	 	
Antakelig hadde	 bonusen de innførte	 i Sverige	 noe	 effekt, men	 kun de stedene og blant de deltakerne 	
som hadde høy sannsynlighet for å kvalifisere seg til bonus. 	 	
Om man skal klare å stimulere både de med sterke og svake fo	rkunnskaper, må alle 	oppleve at kva-	
lifiseringskravene er innenfor rekkevidde	. Som illustrert i modellen på s. 	39	 er det flere faktorer som 	
påvirker om motivasjon blir til intensjon, handling og til slutt resultater. Fremtidstr	o var en av dem; 	
uten tro på å kunne motta bonusen blir den ikke motiverende, og i verste fall frustrerende. 	 	
Det er vanskelig å innrette bonusordningen slik at den motiverer flyktninger med helt ulike forutset-
ninger for å lære norsk. I Danmark er det slik	 at ikke alle vil klare å motta bonus og samtidig slik at 	
kun de som mottar sosialhjelp får. Sistnevnte gjør at man redusere hvor dyr ordningen blir. Først-
nevnte kan være demotiverende for en del 	– hvis de ikke tror de klarer å få bonusen. I Sverige hadde 	
man tidsfrist på å kvalifisere seg til bonusen 	– det reduserer kostnaden av ordningen, men kan også 	
risikere å være demotiverende fordi folk ikke gidder forsøke hvis de tror de ikke rekker det. 	 	
I tillegg 	ble det i	 Sverige	 stilt ulike krav ut ifra	 hvilket 	spor	 (dvs. vanskelighetsgrad)	 deltakeren 	fulgte	. 	
Hvis kravet skal være lavere for noen grupper enn andre, må man	 enten	 ha et svært godt system for 	
å dele i grupper eller så kan ikke fordelen ved å velge et «for lett» spor være særlig stor. Hvis sann-
synligh	eten for å få en bonus er mye større hvis man er med på et for lett spor, så bør bonusen være 	
så liten at det ikke er mange som vil velge dette for lette sporet bare for å få bonusen.	 	
De med høyest sannsynlighet for å utløse bonus påvirkes 	i størst grad 	av	 insentivet	 	
Tidligere studier finner 	at ulik landbakgrunn, alder, kjønn, spor/utdanningsnivå har betydning for 	
sannsynligheten for å bestå en norskprøve. 	Blant deltagerne med rett og plikt til opplæring, og som 	
startet i norskopplæring i årene 2007 til og 	med 2011, er 	det 	store forskjeller mellom ulike deltaker-	
grupper i tilbøyeligheten til å bestå 	norsk	prøve	 2 skriftlig eller høyere innen utgangen av 2016	;59 	
unge har langt høyere sannsynlighet for å bestå prøven enn eldre, kvinner består i større grad enn 
me	nn, og spor 2	- og 3	-deltakere består i langt større grad enn spor 1	-deltakere. I tillegg er det store 	
forskjeller mellom ulike landgrupper. 	 	
Om lag 20	 pst.	 av deltakerne i norskopplæringen er innplassert på det laveste nivået 	– spor 1. Dette 	
tilsier at de 	har lite eller ingen skolegang. Hovedtyngden av deltakere befinner seg på spor 2, der 	
deltakerne har en del skolegang, mens 	i overkant av 10	 pst.	 følger opplæringen på spor 3 for delta-	
kere med god allmennutdanning.	60 	
Samtidig som d	e med svakeste forkunnskap	er 	i mindre grad 	består norskprøven	 enn de 	med utdan-	
ning fra før	, indikerer det svenske studiet at 	en 	bonus f	ørst og fremst	 stimulere	r de med 	best for-	
kunnskaper	. Bonusen 	stimulerer altså i minst grad 	gruppen 	man kanskje helst ønsker å påvirke	. 	
 	 	 	59 (Djuve, A. B., Kavli, H. C, Sterri, E., & Bråten, B., 2017)	 	60 Årsrapport IMDi 2017. Det f	remgår at ca. en tredel av deltakerne var plassert på ukjent spor.

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	47	 	
 
 
Kan 	man få t	il at deltakere fra alle spor opplever å ha sjans til å kvalifisere seg	, og samtidig at 	bonus-	
ordningen faktisk gjør at innsatsen øker	 fordi de må strekke seg	? Hvis det er for lett å kvalifisere til 	
bonus	, er det få som simuleres og ordningen 	vil dessuten k	oste mye	. Dersom det skal innføres en 	
bonusordning på sentralt nivå b	lir det derfor et spørsmål	 om det	 er 	best å 	ha en nivådifferensiert 	
bonus med relativt kort frist, som i Sverige, eller samme 	høye 	krav	 til alle	 og	 en raus frist	. I begge 	
tilfeller vil an	takelig ordningen best treffe 	de mest ressurssterke. 	Relevante spørsmål å ta stilling til 	
er 	derfor blant annet	 om 	det 	er 	urettferdig om folk med liten utdanningsbakgrunn ikke har sjans til 	
å kvalifisere seg til bonus	 og hvem det 	er viktigst å stimulere	 til økt innsats	? I kapittel 4 vil vi foreslå 	
bedre måter å treffe 	de med 	lengre vei til kvalifisering 	enn gjennom en bonus knyttet til norskprø-	
vene.	 	
3.3.2	 	Bonusmodell 	– sentralt at man treffer på 	tidsdimensjon og forventinger 	 	
For å illustrere 	hvordan	 en bonusord	ning kan øke motivasjonen	, har vi laget en ny resultatkjede	 (se 	
Figur 	3.2). Med de	nne	 modellen	 kan vi 	illustrere 	hvordan motivasjonen 	til å yte innsats 	svekkes 	hvis	 	
person	en	 ikke vektlegger fremtidige ut	fall. For at en bonusordnin	g skal være motiverende 	er 	det 	
avgjørende at insentivet faller innenfor tidshorisonten individet forholder seg til. 	 	
Den nederste raden av bokser illustrerer nytten personen kan oppleve knyttet til hvert steg i resul-
tatkjeden (som i seg selv bør gi motivas	jon), mens den øverste raden er bonuser myndighetene kan 	
innføre for å øke netto nytten, og slik styrke motivasjonen.	 	
Figur 	3.2: 	Kvalifiseringsløpet som en resultatkjede, med bonusordning	 	
 	
 	
Kilde:	 	Vista Ana	lyse	 	
 
Motivasjonskilder (før insentivordningen):	 	
• 	Muligheten for å få en jobb forventes å være motiverende for personen; deltakelse i arbeidsli-
vet gir lønnsinntekter og rettigheter knyttet til status som arbeidstaker, og innebærer typisk

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	48	 	
 
 	
andre positive kon	sekvenser som opplevelse av en meningsfylt hverdag, tilgang til et nettverk 	
mv. 	 	
• 	Å lære norsk forventes også å være et mål i seg selv for den nyankomne innvandreren; i tillegg 
til å øke sannsynligheten for å få en attraktiv jobb, er det hensiktsmessig å ku	nne språket i dag-	
liglivet. Hvis personen har mye kontakt med det norske samfunnet vil antakelig norskkunnska-
per oppfattes som viktigere, og gjøre personen mer motivert for å lære.	 	
• 	Om norskkurset kun er et middel for å lære norsk og få en jobb, eller opplev	es som en givende 	
aktivitet i hverdagen, avhenger blant annet av innvandrerens opplevelse av kurset, i tillegg til 
personens livssituasjon for øvrig.	 	
Hvilken rolle kan en økonomisk insentivordning spille?	 	
Myndighetene	 kan	 øke nytten av å oppnå et av stegen	e i resultatkjeden ved å utbetale en bonus for 	
henholdsvis oppmøte på norskkurs, oppnådde resultater eller, hypotetisk, dog antakelig lite aktuel	t 	
i praksis, for å få en jobb. Alternativt kan myndighetene øke kostnaden av ikke å oppnå et av stegene 
i resul	tatkjeden ved å innføre en sanksjon om personen hhv. ikke møter opp til norskkurset, ikke 	
består en norskprøve eller ikke får en jobb.	 	
Konsekvenser av manglende fremtidstro	 	
Hva skjer dersom den nyankomne innvandreren oppfatter muligheten for å skaffe seg e	n jobb som 	
liten? 	I vår modell 	svekker	 dette	 motivasjonen, men	 personen har	 fremdeles to kilder til motivasjon 	
til å delta på norskkurs, nemlig opplevelsen av kurset og nytten i dagliglivet av å kunne norsk.	 En 	
bonus knyttet til oppmøte	 eller resultater	 vil styrke motivasjonen ytterligere	. En bonus knyttet til å 	
få en jobb 	vil derimot ikke ha noen effekt for denne personen	 som ikke tror han kan kvalifisere til en 	
slik bonus. 	 	
Hva om	 den nyankomne innvandreren har inntrykk av at det er svak sammenheng mellom	 deltakelse 	
på norskkurs	 og at personen	 oppnår de ønskede resultatene 	– enten det er å mestre noe på et visst 	
nivå eller formelt å bestå et kurs/få dokumentasjon på en kompe	tanse?	 Dette svekke motivasjonen 	
til å delta på kurs 	– uansett om 	oppfatning	en 	er riktig eller feil	. Figur 	3.3 illustrerer scenariet der 	
innvandreren ikke tror kursdeltakelse gir resultater.

Insentivordningers muligheter og begrensing	er 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	49	 	
 
 
Figur 	3.3: 	Motivasjonen svekkes dersom personen ikke tror kursdeltakelse	 gir resultater	 	
 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
 
Uten tro på at kursdeltakse gir resultater 	kan 	ikke personen 	lokkes til å delta på kurs ved hjelp av en 	
bonus knyttet til resultater. Hvis personene klarer å oppnå resultater uten å gå på kurs, kan riktignok 
bonu	s for resultater likevel stimulere til innsats. 	 	
Generelt er det sentrale at i	nsentivet må være 	innenfor	 personens	 rekkevidde	 og fokus	 for	 å ha på-	
virkningskraft. Det innebærer at insentivet må være nært nok i tid til at personen legger tilstrekkelig 
vekt p	å insentivet til å la seg påvirke	, samt at øvrige rammebetingelser ligger til rette for at personen 	
kan ta innover seg insentivet og respondere på det	. Videre må personen oppfatte det som mulig 	å 	
kvalifisere seg til insentivet. Dersom personen ikke vet hvo	rdan han/hun skal arbeide for å nå insen-	
tivet eller opplever at risikoen for ikke å klare å kvalifisere seg er for stor, vil ikke insentivet stimulere 
til ønsket adferd.	 	
Hva med bonus for oppmøte?	 	
En insentivordning knyttet til oppmøte kan i denne situasj	onen ha stor betydning for personens mo-	
tivasjon 	– potensielt er dette eneste grunnen til å møte opp, dersom troen på både å lære og få jobb 	
er 	fraværende. Adferdsforskningen gir støtte for at insentivordninger knyttet til oppmøte og innsats 	
kan være nyttig	e virkemidler for å bygge bro over opplevde kortsiktige kostnader av å delta og yte 	
innsats, når personen ikke motiveres tilstrekkelig av den fremtidige nytten innsatsen vil gi i seg selv.	 	
Hvis kursdeltakelse ikke er beste vei til resultater, hva betyr de	t for insentivordninger knyttet til del-	
takelse, og ikke knyttet til resultater? Hvis det er noe annet/mer enn resultater myndighetene ønsker 
å oppnå med at personen deltar på kurset, kan det likevel være ønskelig fra myndighetenes ståsted 
å stimulere til o	ppmøte. Det er imidlertid viktig å være bevisst på at krav om oppmøte til aktiviteter 	
som oppleves meningsløse	, kan provosere og være kontraproduktivt. FAFO har dokumentert at de	t

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	50	 	
 
 
er en 	reell problemstilling at 	de 	obligatoriske aktivitetene 	for noen	 deltak	ere i introduksjonsprogram 	
og 	kvalifiseringsprogram	 oppleves meningsløs	e.61 Spørsmålet om insentiver	 bør knyttes til innsats 	
eller resultater kommer vi 	tilbake til i 	avsnitt 4.	2. 	
Alternativt til å innføre 	bonus for oppmøte for å kompensere	 for manglende 	mot	ivasjon	 og fremtids-	
tro	, kan myndighetene rette innsatsen mot å endre personens oppfatning av mulighetene på ar-	
beidsmarkedet. Hvis jobbmulighetene eller gevinsten av å få en jobb er bedre enn personen selv tror, 
bør myndighetene vurdere tiltak som styrker p	ersonens oppfatning av egne muligheter på arbeids-	
markedet. 	 	
3.4	 	Erfaringer med insentiver i utvalgte mottak	 	
3.4.1	 	Intervjuer med to mottak	 	
Det er ikke mange norske mottak som benytter seg av insentiver overfor sine beboere. Vi har interv-
juet to mottak i forbindelse 	med dette prosjektet, men kun ett av dem viste seg å benytte insentiver 	
i ordets rette forstand. Dette illustrerer det bildet 	som gis i Rambøll (2017)	62: Ved	 første øyekast kan 	
det se ut til at insentiver er forholdsvis utbredt, men i realiteten er det gjer	ne snakk om goder som 	
blir gitt til 	alle 	beboere 	– eller grupper av beboere 	– uavhengig av beboernes a	dferd eller resultater. 	
Selv når vi avgrenset utvalget av mottak til 	de som i Rambøll (2017) så ut til å b	ruke insentiver i ordets 	
rette forstand, var det	te altså riktig bare for det ene. Likevel får vi relevant informasjon også fra det 	
andre mottaket, både fordi mottaket består både av et integreringsmottak og et ordinært mottak 
der tilbudet er svært forskjellig, og ved at ledelsen ved integreringsmottaket	 bevisst 	ikke 	har valgt å 	
innføre insentivordninger.	 	
Intervjuene ble gjennomført per telefon i februar 2018. Informantene ble stilt spørsmål om følgende:	 	
• 	Hvilke insentiver og sanksjoner de har tatt i bruk	 	
• 	Hvordan ordningene er brukt: Hvilke beboere, hvor m	ange og over hvor lang tid	 	
• 	Hensikten med de ulike ordningene	 	
• 	Om ordningene fungerer etter hensikten	 	
• 	Om ordningene har utilsiktede effekter	 	
• 	Hva de kunne gjort for at ordningene skulle fungert enda bedre	 	
• 	I hvilken grad dette mottakets erfaringer er overførba	re til andre mottak	 	
• 	Hva de ser som årsakene til at noen 	ikke 	møter opp til, og gjør en innsats på, opplæringen	 	
3.4.2	 	Gavekort og seremoni ved null fravær 	– utskriving av mottaket ved høyt fra-	
vær	 	
Det ene mottaket gir et gavekort på 500 kroner på det lokale kjøpes	enteret til personer uten 	ugyldig 	
fravær i kvalifiseringsprogrammet ved mottaket. Gavekortet deles ut etter hver fullført modul, dvs. 
om lag hver tredje uke. Mottakerne av gavekortene gjøres stas på gjennom en seremoni, der hver 
 	 	 	61 (Friberg & Elgvin, O., 2014)	 	62 (Strømnes, K., Roksvaag, K., Honerud, J., & Gram, I., 2017)

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	51	 	
 
 
av mottakerne ropes fram fo	r en større forsamling av beboere og andre. Seremoniene arrangeres i 	
forbindelse med tilstelninger som juleavslutning mv. Ordningen omfatter alle deltakerne i kvalifise-
ringsprogrammet og har vært i bruk fra integreringsmottaket startet opp høsten 2016. 	 	
Or	dningen inneholder også et sanksjonselement ved at beboerne risikerer å miste plassen på inte-	
greringsmottaket dersom de har høyt fravær over tid. Deltakerne følges opp aktivt underveis i pro-
grammet	; ved ugyldig fravær kalles de inn til en samtale, ved mer 	enn 10 pst. fravær mottar de et 	
varselbrev og må møte innen tre dager 	– og hvis ikke de møter, skrives de ut av integreringsmottaket. 	
Antallet som skrives ut var høyt på begynnelsen av 2017, men er kraftig redusert underveis. 	 	
Formålet med ordningen er å 	motivere og få flere beboere til å forstå viktigheten av tilstedeværelse 	
i programmet. Samtidig skal ordningen bidra til at mottaket viser bosettingskommunene at beboerne 
har fått den opplæringen mottaket har sagt at de skal gi. Ordningen skal dermed både 	påvirke be-	
boernes a	dferd og fungere som et informasjonsgrunnlag overfor kommunene. 	 	
Ordningen anses å oppfylle sitt formål godt i dag. Vår informant legger særlig vekt på kombinasjonen 
av gavekort og seremoni: Bare gavekort 	– eller bare seremoni 	– ville ne	ppe gitt samme resultater. 	
Gavekort anses også som bedre enn penger, ved at det ikke på samme måte ses i sammenheng med 
de andre pengene beboerne mottar. Sanksjons	elementet ses som en naturlig del av ordningen.	 	
Vår informant ser som en viktig positiv side 	ved ordningen at den gir et bedre informasjonsgrunnlag, 	
både gjennom den grundige fraværsregistreringen og rutinene for tilbakemeldinger underveis. In-
formasjon om gavekort og sanksjoner videreformidles til de kommunene som senere skal bosette 
beboerne, sli	k at de får mer informasjon om hva de har å gå ut fra i den videre opplæringen. Vår 	
informant ser ingen negative sider ved ordningen, og heller ingen sider som kan forbedres vesentlig. 	 	
Derimot etterlyser vår informant en bedre siling av beboerne inn i int	egreringsmottaket	; de bebo-	
erne som er godt forberedt på hva som venter dem i integreringsmottaket før de søker, er gjennom-
gående svært motivert for opplæringen. Omvendt kan det være vanskelig å motivere de deltakerne 
som har bodd lenge i mottak uten å vite	 om de får bli i landet. Motivasjonen har også en tendens til 	
å synke når beboerne får vite hvilken kommune de skal bosettes i	; da vendes oppmerksomheten 	
over mot bosettingen og det som venter etterpå, og bort fra opplæringen i mottaket. Dette fallet i 
mot	ivasjon kan ifølge vår informant reduseres hvis det raskt fastsettes en dato for når bosettingen 	
skal skje, og det etableres kontakt mellom beboeren og bosettingskommunen i perioden før dette, 
med informasjonsbrosjyre om kommunen, dialog om mulige arbeidsp	lasser mv. 	 	
3.4.3	 	Goder forbeholdt beboere i integreringsmottak 	– men skeptisk til insentiver	 	
I det andre mottaket er det ingen insentivordninger knyttet til deltakelse i kvalifiseringsprogrammet. 
Mottaket er likevel interessant fordi det består både av et inte	greringsmottak og et ordinært mottak 	
– og der beboerne i hvert fall i prinsippet kan flyttes fra det ene til det andre. Siden innholdet i inte-
greringsmottaket er vesentlig bedre enn i det ordinære mottaket, kan det oppleves som et insentiv 
å få muligheten 	til å bo der. I teorien kan en også se de godene som er forbeholdt beboerne i inte-	
greringsmottaket som insentiver 	– både i positiv og negativ forstand. I praksis har det likevel ikke 	
vært så mange flyttinger knyttet til disse «insentivene» at vi kan si hvo	rdan de virker basert på dette 	
mottaket.

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	52	 	
 
 
Det er minst tre eksempler på goder som er forbeholdt beboerne i integreringsmottaket: Enerom, 
busskort og iPad: 	 	
• 	Enerom trekkes frem som et viktig gode for beboerne. Det faktum at integreringsmottaket er 
en brakk	erigg av tre, mens det ordinære mottaket er en murbygning, gjør at det er en sanksjon 	
knyttet til røyking: Røyking inne gir overflytting fra enerom (integreringsmottaket) til tremanns-
rom (det ordinære mottaket). 	 	
• 	Busskort gis til alle beboere ved integrer	ingsmottaket fra første dag, fordi det er helt avgjø-	
rende for at de skal kunne komme seg til opplæringen. Siden busskortet gjelder døgnet rundt, 
innebærer det også at de får langt større bevegelsesfrihet enn beboerne i det ordinære motta-
ket. 	 	
• 	Også iPad gis	 til alle beboere ved integreringsmottaket, fordi den brukes i opplæringen. De har 	
dermed bedre digital tilgang enn beboerne ved det ordinære mottaket. 	 	
Vår informant er skeptisk til å innføre insentiver knyttet til deltakelse i opplæring	; det kan være 	
man	ge årsaker til manglende deltakelse som ikke vil bli adressert gjennom insentiver, samtidig som 	
det finnes mange andre måter enn insentiver å øke deltakelsen på. Ett eksempel er nyankomne flykt-
ninger som fortsatt er i en fluktsituasjon og må få stille basa	le behov som søvn og mat før de kan 	
forventes å møte regelmessig på skolen. Det kan også være kulturelle forskjeller knyttet til hvordan 
man forholder seg til tidspunkter for oppmøte som kan ta tid å lære. Beboere med høyere utdanning 
mv. fra før kan opple	ve opplæringen som demotiverende og nedverdigende, ved at ting gjentas og 	
deler av innholdet oppleves som lite målrettet. Det kan også være vanskelig å holde motivasjonen 
oppe hos de som blir boende lenge i mottaket.	 	
Særlig er vår informant skeptisk til in	sentiver av økonomisk art	; det kan gi et uheldig bilde av livet i 	
Norge dersom det å gjøre det som simpelthen er forventet, utløser belønninger fra det offentlige. 
Belønningen bør dermed knyttes til noe ekstraordinært	 – men hva skulle det være? Kulturelt k	an det 	
også gi ubehagelige konnotasjoner at «den hvite mann» gir penger når beboerne gjør noe bra.	 	
Det som ifølge vår informant antakelig ville fungere godt for å øke deltakelsen og innsatsen i pro-
grammet, er hyppigere prøver, mer differensiert og målrette	t opplæring, diplomer og andre motiva-	
sjonsfaktorer, og raskere bosetting.

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	53	 	
 
 	
4	 	Fra teori til praksis	 	
Siden insentivordninger er så sensitive til kontekst, er det umulig å trekke bastante konklusjoner om 
hva som vil fungere. Samtidig har man kommet ganske la	ngt i å identifisere sammenhenger og funnet 	
intervensjoner som fungerer i en del settinger	 og	 er overførbare	 til vår problemstilling. 	For å komme 	
videre i kunnskapsutviklingen tenker vi	 at et fornuftig spor vil være forsøk på lokalt nivå, forankret i 	
forsk	ning, som evalueres og deretter spres hvis de viser seg å fungere. 	 	
Hensikten med dette kapi	ttelet er å gi informasjon til de som 	ønsker å utforme og implementere	 	
intervensjoner	. Dette	 kan være alt 	fra 	lærer	e, ledere og rektorer,	 til kommunepolitikere 	og	 politikere 	
og embetsverk på sentralt nivå.	 	
Vi vil innledningsvis ta for oss fordeler og ulemper med økonomiske insentiver opp mot andre typer 
insentiver. Deretter drøfter vi alternative innretninger med tanke på om insentivet knyttes til innsats 
eller resul	tater, kollektive eller individuelle ordninger mv. 	 	
Til sist i kapittelet 	peker vi på 	måter	 insentivordninger kan brukes som et rammeverk der man trekker 	
på f	lere 	innsikter fra 	adferdsforskningen 	og vi 	kommer med eksempler på tiltak man kan forsøke.	 En 	
ins	entivordning er mer enn de 100 kronene personen kan få hvis han gjør A. 	Det er 	et stort potensial	 	
for	 å påvirke folk gjennom små subtile endringer i 	kontekst	. 	
 Insentiver virker gjennom to kanaler: den direkte effekten og en indirekte psykologisk effek	t. 	
Suksess eller fiasko avhenger av å kunne utnytte de psykologiske effektene til sin fordel. 	 	
 	
4.1	 	Penger eller andre former for insentiver?	 	
Det er kanskje naturlig å tenke at insentivet må være noe personen gjerne vil ha og at jo sterkere 
personen ønsker bel	ønningen, jo bedre fungerer insentivet. Imidlertid kan ulike typer insentiver 	
sende forskjellige signal, som farger personens oppfatning av situasjonen og hans/hennes ønske om 
å handle i tråd med intensjonen i ordningen.	 Valg av insentiv kan derfor 	ha	 stor	 betydning for om	 	
adferden påvirkes	, og i så fall hvordan	. Bruk av pisk eller gulrot kan også sende vidt forskjellige sig-	
naler, i tillegg til å ha direkte betydning for personene som enten handler eller ikke handler i tråd 
med intensjonen.	 	
• 	Monetære insenti	ver	 	
– 	En fordel med penger som insentiv er at de aller fleste verdsetter penger og er villige til å 
gjøre en rekke oppgaver mot betaling. Å motta en pengepremie eller å unngå en økono-
misk sanksjon har verdi for folk.	 	
– 	Imidlertid kan monetære insentiver 	fremp	rovosere en markedstankegang som undergraver 	
annen motivasjon	: En sanksjon kan oppleves som en tillatelse til å kjøpe seg fri fra å følge 	
sosiale normer og en belønning kan tolkes som at aktiviteten ikke er attraktiv i seg selv eller 
undergrave motivasjone	n som lå i å gjøre frivillig arbeid for andre. 	 	
– 	Den kjente konklusjon	en 	«pay enough or don’t pay at all» 	indikerer at monetære beløn-	
ninger kan være en dyr måte å påvirke adferden på. Hvis personen allerede bør ha

Insentivordningers mulighet	er og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	54	 	
 
 	
motivasjon til å handle i tråd med ønsket a	dferd, kan det være mer kostnadseffektivt med 	
andre tiltak som forventningsvis bedre støtter opp under og forsterker denne motivasjo-
nen.	 	
• 	Materiel	le gode	r 	
– 	Til forskjell fra økonomiske insentiver, kan materielle insentiver, målrettes mot å redusere 
praktiske	 hindringer. Avhengig av hva som er grunnen til manglende handling, kan det være 	
en effektiv måte å øke sannsynligheten for at motivasjon blir til intensjon og aksjon. Materi-
elle goder kan også, som økonomiske insentiver, fungere gjennom å øke den kortsikt	ige 	
nytten av å yte innsats.	 	
– 	Materielle insentiver kan være enten i) av symbolsk karakter, ii) et gode av en viss verdi 
som personen setter pris på, eller iii) noe som gjør det lettere å handle i tråd med ønsket 
adferd. Symbolske insentiver forklares under	. Hensikten med materielle insentiver av verdi, 	
i stedet for penger, vil være at det er mindre risiko for å undergrave annen motivasjon når 
belønning gis i form av goder/gaver i stedet for penger. 	 	
– 	Funksjonelle goder som redusere praktiske hindringer for d	en ønskede adferden, eksem-	
pelvis busskort eller barnepass, vil ofte være mer målrettet og virkningsfullt enn å gi penger 
som personen selv kan velge å bruke på å 	håndtere	 hindringene. 	 	
• 	Symbolsk	e insentiver	 	
– 	Som vi har sett kan manglende handling og manglend	e resultater skyldes at personen ikke 	
er så bevisst på konsekvensen av alle små beslutninger eller ikke vet hva han/hun bør gjøre 
for å yte målrettet innsats. Hvis personen i utgangspunktet er motivert for målet, kan selv 
symbolske insentiver være tilstrek	kelig	e til å påvirke adferden i ønsket retning. 	 	
– 	Diplomer eller oppmerksomhetsgaver kan være kostnadseffektive motivatorer; 	ordningen 	
er billig og risikoen for å undergrave annen motivasjon er liten. 	 	
– 	Siden konsekvensene for personene som ikke kvalifiser	er seg for insentivene er små, kan 	
slike forsiktige insentiver være lettere å innføre i en situasjon der det er vanskelig å skille ut 
individer som av helsemessige årsaker eller liknende burde skjermes mot sterke insenti-
ver/sanksjoner. 	 	
• 	Aktiviteter	 	
– 	Aktivit	eter som belønning kan å styrke motivasjonen ved å øke den kortsiktige nytten av å 	
yte innsats og/eller endre personens innstilling og veilede innsatsen ved å signalisere hva 
som er fornuftig adferd. 	 	
– 	Sosiale aktiviteter kan være en verdsatt og billig prem	ie, som kan gi positive ringvirkninger, 	
eksempelvis i form av bedre (lærings)miljø.	 	
– 	Målrettede arbeids	-/læringsrelevante aktivitet, som å besøke en bedrift personen/gruppen 	
er nysgjerrige på, kan gi positive ringvirkninger gjennom at motivasjonen til å til	egne seg 	
visse egenskaper styrkes av impulsene besøket ga. 	 	
• 	Rettigheter	 	
– 	Rettigheter som betinges på en viss adferd	, vil øke den kortsiktige nytten av å handle i tråd 	
med disse kravene. Det sender også et tydelig signal om forventet adferd.	 	
– 	Det må vurdere	s om konsekvensene av ordningen er akseptable for alle, både de som lar 	
seg påvirke og de som av ulike årsaker ikke gjør det. Særlig å fratas rettigheter kan oppleves 
som et sterkt insentiv, men antakelig er det også en større risiko for at uheldig fremstil	ling

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	55	 	
 
 	
av ordningen kan oppleves som et signal om manglende tillit og svekke følelsen av auto-
nomi. Videre får uheldig håndheving større konsekvenser for personene som rammes og 
kan derfor oppleves mer urettferdig enn mer forsiktige insentiver.	 	
4.2	 	Hva bør insent	ivet knyttes opp mot? 	 	
Det er flere beslutninger som må tas idet en insentivordning skal utformes, blant annet i) om insen-
tivet skal knyttes opp mot, og utløses av, aktiviteter eller resultater, ii) om det skal være flere delmål 
eller ett endelig mål og ii	i) om ordningen skal være individuell eller kollektiv. Til en viss grad er disse 	
beslutningene fristilt fra alternativene presentert over, med ulike former for insentiver, men noen 
typer insentiver vil eksempelvis være bedre egnet enn andre ifm. kollektive	 ordninger.	 	
Noen relevante spørsmål:	 	
• 	Hva ønsker vi å oppnå? Er det innsatsmål eller resultatmål som best fanger opp målene myn-
dighetene har? Har oppmøtekrav noen ønskede effekter i seg selv eller er hensikten kun gode 
prøveresultater? 	 	
• 	Hva er årsaken til a	t vi trenger å innføre insentiver for å stimulere til å nå målet? Er det motiva-	
sjonen, intensjonen, handlingskraften eller resultatene det skorter på?	 	
• 	Hvilken innretning er det som best setter riktig innsats på dagsorden og sørger for at bevissthe-
ten oppre	ttholdes? 	 	
• 	Sitter 	myndighetene	 med nok informasjon til å knytte insentivet til fornuftige delmål/	aktiviteter	? 	
Eller er individene selv bedre egnet til å vurdere hva som er fornuftig innsats for å nå målet?	 	
• 	Hvor viktig er autonomi for motivasjonen	 til grupp	en man ønsker å påvirke	? Oppleves aktivitets-	
krav og delmål som unødvendig detaljstyring og inngripen i 	deres	 liv?	 	
• 	Oppleves 	prøve	resultate	r som usikre og utenfor personens kontroll? Vil denne usikkerheten 	
være demotiverende	 dersom insentivet knyttes til res	ultatene	? 	
• 	Kan kollektive ordninger være ekstra motiverende ved å utnytte motivasjonen som ligger i sam-
arbeid og kollektive mål? Kan kollektive belønninger skape positive ringvirkninger? 	 	
 
Spørsmålene over viser at mange faktorer påvirker hva insentivet bø	r utløses av. På generelt grunn-	
lag kan alle varianter fungere, men om hver enkelt vil fungere i en gitt situasjon avhenger av hva som 
er problemet. Det er sentralt å forstå om individene man ønsker å påvirke mangler økonomiske in-
sentiver 	innenfor tidshoris	onten personen bryr seg om	 (jf. 	Figur 	3.2 i avsnitt 	3.3.2	) eller om mang-	
lende handling skyldes at de ikke har en klar nok plan, fokus på målet, gode nok rammebetingelser, 
deres 	helsesituasjon mv. (	jf. 	Figur 	3.1 i avsnitt 	3.2.1	). Hva	 som er fornuftig avhenger dessuten av om 	
den som designer insentivordningen har kunnskap nok til å kunne sette fornuftige aktivitetskrav og 
delmål, potensielt for en svært heterogen gruppe. 	 	
Innsats vs. resultater	. Persone	n må 	forvente å 	kvalifisere seg til	 bonus	en	 for at	 insentivet	 skal	 å øke 	
netto nytte	n av å yte innsats. Det kan være et argument for at insentivet bør knyttes til individuelle 	
handlinger, som å møte opp	 eller	 gjøre lekser	. Dersom personen opplever at det er nær	 sammen-	
heng mellom innsatsen hun/han legger inn og 	om personen	 bestå	r en prøve, kan 	insentiver knyttet 	
til 	enkle prøver nært i tid også 	fungere godt	. Vanskelige prestasjonskrav vil i mindre grad øke perso-	
nens forventede netto nytte	, og kan virke demotivere	nde.

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	56	 	
 
 
Selv bonusordninger knyttet til usikre prøveresultater kan imidlertid fungere som et signal om for-
ventninger og sette et mål på dagsorden. Som vi har vært inne på tidligere, kan insentivordninger 
brukes som en anledning til å sette i gang bedre vaner	, ha en belønningsseremoni folk kan se frem 	
til der innsats anerkjennes osv. 	 	
Delmål vs. 	langsiktige	 mål	. Uavhengig av om insentivet knyttes til resultater eller oppmøte/innsats, 	
kan man ha mange eller få stoppunkter der det gis belønning/sanksjoneres. En 	fordel med mål nært 	
i tid er at folk tenker kortsiktig; 	vi motiveres lettere til å starte nye vaner ved oppstart av en ny måle-	
periode og jobber ekstra hardt inn mot innspurten av en måleperiode/rett før en prøve. Risikoen for 
ikke å klare å kvalifisere seg	 til bonusen vil dessuten oppfattes som mindre	 når perioden er kort	. En 	
annen fordel er at man ved å spesifisere aktivitetskrav eller sette delmål	, kan veilede innsatsen.	 	
En fordel med å knytte insentivet til ett langsiktig mål er at dette målet blir tydel	igere og viktigere; 	
det blir et klarere signal om hva som er det endelige målet. Hvis folk vet hvordan de skal komme seg 
dit og målet er fornuftig plukket ut, så kan insentivordninger som knyttes til et slikt langsiktig mål 
være ryddigere. Det kan også vær	e lettere for myndighetene å plukke ut ett langsiktig mål, som å 	
bestå ett kurs, enn aktivitetskrav og delmål, som krever mer detaljkunnskap. Imidlertid kan det være 
at å plukke ut ett mål ikke er den beste måten å støtte opp under alle målene myndighetene	 har, 	
eksempelvis dersom et delmål er å introdusere norsk kultur, ikke bare oppnå gode prøveresultater.	 	
Individuelle 	vs. 	kollektive 	krav og belønninger. 	I noen situasjoner er det aktuelt med kollektive ord-	
ninger, dvs. at insentivet utløses av at gruppen so	m helhet har klart å kvalifisere seg og at enten alle 	
eller ingen mottar belønningen. Kravet kan være alt fra at én i gruppen klarer noe, til at alle har klart 
det, eller et sted imellom. Kollektive ordninger kan bidra til mer samarbeid og fellesskapsfølel	se, 	
både mens man forsøker å nå et felles mål og idet man sammen mottar belønningen. Selv dersom 
oppgavene gjøres alene, kan det være motiverende at andre er avhengig av innsatsen din. 	 	
Det er imidlertid lettere for et individ å kontrollere egen innsats en	n resten av gruppens. Følelsen av 	
liten sammenheng mellom egen innsats og å kvalifisere til insentivet, kan undergrave ordningens 
motiverende kraft	. Det kan også	 oppleves som urettferdig dersom konsekvensene av at andre ikke 	
gjør sin del er veldig negative	 for individene som gjør 	sin del	. 	
Betingelser og skjønnsvurdering.	 Jo sterkere insentivene er, jo større konsekvense	r er det	 for perso-	
nen	 om han/hun	 kvalifiserer til belønningen/unngår sanksjonen	 eller ikke. Behovet for å kunne gjøre 	
individuelle vurderin	ger og skjerme enkelte fra konsekvensene, for å sikre rettferdig og hensiktsmes-	
sig behandling av hvert individ, kan bli større. Samtidig blir det også viktigere med tydelige regler 
som sikrer rettferdig behandling mellom individer, for ikke å undergrave ti	lliten til systemet. Det er i 	
teorien mulig å lage detaljerte 	regler 	som 	tar hensyn til at det er enkelte typer situasjoner/personer 	
som	 bør 	skjermes fra konsekvensene av insentivordningen	, eller ikke burde telles med i kollektive 	
ordninger.	 I praksis er d	et imidlertid mer lovende å satse på forsiktige insentiver med enkle regler	. 	
Det er 	lettere og billigere å lage	, og stort potensiale for effekt	, dersom man forstår hvor skoen trykker 	
og klarer å spille på lag med de psykologiske effektene. 	 	
Et eksempel kan	 være å gi busskort til alle som melder seg på norskkurs eller møter opp første kurs-	
gang, med en tydelig beskjed om at dette er et busskort som gis for at man skal kunne komme seg 
til kurset. Denne typen «merkede» overføringer har vist seg å fungere godt i	 diverse settinger.	63 En 	
mer komplisert ordning ville vært å 	frata busskortet dersom personen ikke møtte opp til kurs et visst 	
 	 	 	
63 Se vedlegg for utdyping og henvisnin	g til forskning.

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	57	 	
 
 
antall ganger. Det krever imidlertid en god operasjonalisering av gyldig og ugyldig fravær, og kan 
dessuten være 	kontraproduktivt	 dersom man har forhåpninger om at personen vil komme tilbake til 	
kurset hvis busskortet beholdes eller dersom det også kan være verdifullt at personen bruker buss-
kortet til å komme seg andre steder, selv om personen ikke drar på norskkurs.	 	
Et annet eksemp	el kan være at gruppen skal få gjøre noe utenom det vanlige dersom eksempelvis 	
ingen kom for sent eller var borte fra kurs første uka, alle møtte opp en dag det var skikkelig dårlig 
vær, alle hadde gjennomført en elektronisk test som hjemmelekse, holdt en 	presentasjon eller be-	
stod en gloseprøve. Hensikten er å skape entusiasme og at folk hjelper og heier på hverandre. Trolig 
kan læreren bruker skjønn, og i noen tilfeller velge å belønne gruppen selv om bare 	nesten 	alle 	klarte 	
det, uten å undergrave ordninge	n. 	 	 
Råd for tradisjonelle insentivordninger	 	
Insentiver ser ut til å ha best sjanse til å motivere til endret adferd dersom insentivordningen:	 	
• 	er enkel og forståelig	 	
• 	knyttes til utfall personen kan kontrollere	 	
• 	underbygger og forsterker ønsker individene a	llerede har	 	
• 	er nært nok i tid til å være innenfor personens oppmerksomhet	 	
+ Rammebetingelsene rundt personen er gode med tanke på boforhold, psykisk helse, økonomiske bekymringer, 
praktisk løsninger for barnepass og transport mv.	 	
Insentiver fungerer mindre	 godt dersom:	 	
• 	koblingen mellom innsatsen til personen og det insentiverte utfallet er svak/oppfattes som usikker av personen	 	
• 	innføringen av insentivet oppfattes som et negativt signal om aktiviteten eller gruppen som omfattes av ord-
ningen, som kan undergra	ve følelsen av autonomi, sosial eller indre motivasjon, skape mistillit mv.	 	
• 	andre forhold gjør personen lite mottakelig for å ta inn over seg insentivordninger, og handle basert på dem.	 	
4.3	 	Eksempler på hvordan å u	tnytte lærdom fra adferdsforskning	 	
Hvordan ut	nytte adferdsforskning til å lage en motiverende insentivordning? Ordningens utforming 	
avhenger av hva vi ønsker å oppnå og 	hva 	som hindrer det fra å skje uten 	offentlige grep	. 	
Det siste vi gjør i denne rapporten er illustrere hvordan insentivordninger kan	 rettes inn mot 	et par 	
vanlige utfordringer.	 Vi bygger diskusjonen på funn fra tidligere studier av 	introduksjonsordningen, 	
norskopplæringen, flyktningers motivasjon mv	. og benytter modellen presentert i avsnitt 3.1 for å 	
systematisere drøftingen. 	 	
Hva øns	ker vi å oppnå?	 	
Overordnet definerer vi målet som å lære norsk. Viktige steg på veien for å lære språket er å i) dra 
på norskkurs, ii) gjøre lekser/øve, iii) prate med nordmenn. 	To ytterpunkte	r er enten å knytte en 	
insentivordning til at folk gjør hver av 	disse tingene eller knyttet insentivet kun til resultatet. 	 	
Hva e	r problemet som gjør at vi trenger å gripe inn/stimulere	?

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	58	 	
 
 
Siden nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn er en sammensatt gruppe, vil det være mange 
ulike utfordringer man kan velge å ta tak i	 og rette ordningen inn mot	. S	amtidig må man passe på at 	
man er var for hvordan ordningen fungerer overfor de med andre typer utfordringer, som ordningen 
ikke er tilpasset. 	I det følgende tar vi tak i de tre problemstillingene gjengitt i 	Figur 	4.1 	
 	
Figur 	4.1: 	Utfordringer og løsninger 	– insentivordninger kan være en del av løsningen	 	
 	 	
4.3.1	 	Motivasjon	 	
Utfordring:	 Den langsiktige motivasjonen for 	«å lære norsk og få seg jobb»	-prosjektet 	kan svikte 	
hvis man ikke har noe konkret å 	arbeide 	mot og ikke opplever fremgang.	 	
Løsning:	 Styrke motivasjon ved å gi følelse av fremgang og relevans.	 	
Hvordan kan man bruke rammeverket en insentivordning gir til å styrke motivasjon?	 	
En insentivordning kan 	gi anledning til å ha en aktiv dialog rundt langsiktige mål og inspirerende 	
milepæler. I stedet for at belønningen skal 	være	 motivasjonen, kan 	mo	tivasjonen	 styrkes ved å:	 	
• 	påvirke oppfatningen av hvor nyttig kurset er i hverdagen ved å lage delmål som belys	er dette, 	
eksempelvis å fylle ut et relevant offentlig skjema, gjennomføre et kjøp på norsk mv. Å samar-
beide om å løse oppgaver kan også være en måte å motivere til økt innsats.	 	
• 	oppleve mestring og fremgang ved at et diffust mål som å lære norsk brytes ned	 til konkrete 	
milepæler. Fremtidstroen, så vel som trivselen, kan bli styrket. 	 	
• 	ha en dialog om hva som er det endelige målet for personen (forsørge familien, bidra til sam-
funnet gjennom sitt arbeid, selvrealisering mv.), hva som følgelig er fornuftige lær	ings	- og kvali-	
fiseringsmål og hvordan å håndtere kvalifiseringsmål opp mot andre forpliktelser. 	 	
 	
–Styrk motivasjon ved å gi følelse av fremgang og relevans
–Fokus på fremtidsnytte for de ressurssterke og hverdagsnytte 
for de med lengre vei til kvalifisering	
Den langsiktige motivasjonen for 
«å lære norsk og få seg jobb»	-	
prosjektet kan svikte hvis man 
ikke har noe konkret å arbeide 
mot og ikke opplever fremgang.	
–Reduser praktiske hindringer som barnepass eller transport
–Sørg for at det lages en plan for hvordan å prioritere «å lære 
norsk»	-prosjektet	
Intensjon blir ofte ikke til 	
handling dersom man mangler en 
plan for hvordan å løse praktiske 	
hindringer.	
–Hold momentum oppe gjennom motiverende virkemidler
–Det bør være lett å gjøre fornuftig innsats 	--> veiled innsatsen	
Å yte målrettet innsats over tid 
kan være krevende, fordi andre 	
ting krever fokus og pga. 
manglende selvdisiplin.

Insentivord	ningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	59	 	
 
 
Gjennomgående ser inntrykket ut til å være at nyankomne innvandrere er motiverte til å lære norsk 
og ønsker å få en jobb. Men samtidig er flyktninger en samme	nsatt gruppe, med svært ulike forut-	
setninger for å lære seg norsk og kvalifisere seg til arbeidslivet. 	 	
Ressurssterke	 personer	 som opplever at motivasjonen svikter	 	
Noen har utdannelse fra før, og kommer til Norge med et håp om raskt å lære seg norsk og få 	en 	
jobb knyttet til utdannelsen de tar med seg. 	I utgangspunktet er motivasjonen på topp 	– det er ikke 	
behov for å sukre pillen for å få dem til å ville lære norsk og kvalifisere seg for arbeidslivet. Imidlertid 
ser	 man	 at motivasjonen 	kan bli kraftig demp	et 	av møte med 	virkeligheten: 	mange 	høyt utdannede 	
må igjennom en prosess med å justere forventingene sine fordi de ikke får godkjent utdannelsen sin 	
og følgelig ikke brukt kompetansen sin direkte i en ny jobb. 	For mange kan det være en tung prosess 	
som ta	r tid.	 	
Overfor 	høyt utdannede/	ressurssterke	 flyktninger	 som 	opplever 	sviktende tro på det langsiktige må-	
let	, er det ikke åpenbart at man har mye å hente på å bruke insentivordninger for å styrke motiva-	
sjonen.	64 Håpet er jo at denne gruppen ganske raskt skal	 kunne 	høste fruktene av 	å ha lært norsk 	
godt nok til 	å klare seg i dagliglivet og i arbeidslivet	. Det viktigste overfor denne gruppen 	må være å 	
hjelpe dem til å finne ut 	hvilke muligheter de har	, og slik 	stryke fremtidstroen	 (jf. 	Figur 	3.3). 	
Denne p	rosessen med	 å justere forventingene 	til i hvilken grad 	man 	kan	 benytte sin tidligere utdan-	
nelse direkte, 	kan lettes 	hvis innvandrerne 	ser at de 	får alternative relevante muligheter i arbeidsli-	
vet.	65 Arbeidsretting av introduksjonsprog	rammet, dvs. ordinært arbeid som en del av introduksjons-	
programmet	, ser ut til 	å virke positivt	 for deltakere 	i introduksjonsprogrammet generelt	. En grunn til 	
dette kan nettopp være at 	fremtidsmålet om å få en jobb virker nærmere	. 	
Brukermedvirkningen i in	troduksjonsprogrammet ser også ut til å være viktig. Alle deltakere i intro-	
duksjonsprogrammet skal ha en individuell plan, men det krever ressurser og studier har funnet at 
arbeidet med individuell plan ser ut til å bli nedprioritert. Basert på vår gjennom	gang av adferds-	
forskningen virker denne nedprioriteringen uheldig. 	 	
Overfor studenter med foreldre uten høyere utdanning har amerikanske forskere funnet at å a	ner-	
kjenne at situasjonen er annerledes for de som har et mindre nettverk, og snakke eksplisitt om	 hvor 	
de kan finne råd og støtte for å bøte på dette, har positiv effekt på skoleprestasjoner, deltakelse og 
helse.	66 Samtidig er det en fordel å normalisere utfordringene de nyankomne innvandrerne står 	
overfor for å øke følelsen av tilhørighet, og unngå fø	lelse av mislykkethet og utenforskap; budskapet 	
at alle 	– både nordmenn og innvandrere 	– kan slite med de samme små og store utfordringene 	– få 	
en relevant jobb, omstille seg dersom de ikke har kompetansen arbeidsmarkedet etterspør, fylle ut 
kompliserte of	fentlige dokumenter, få hverdagen til å gå opp mv. 	– kan styrke følelsen av tilhørighet 	
og fellesskap, som igjen virker positivt på prestasjoner og tilfredshet.	67 	
 	 	 	
64 Hvis problemet også er manglende selvdisiplin, praktiske hindringer mv. så kan selvsagt også denne gruppen ha glede av 
insentivordninger rettet mot disse utfordringene. 	 	65 (Djuve, A. B., Kavli, H. C, Sterri, E.	, & Bråten, B., 2017)	 	66 (Standford University, Department of Psychology) Standford SPARQ gir en oversikt over en rekke vellykkede intervensjo-
ner	. Vi viser derfor gjentatte ganger til nettsiden for 	korte	 og greie	 oppsummeringe	r av diverse relevante tiltak	. 	
https://sparq.stanford.edu/solutions/acknowledging	-social	-class	-helps	-first	-gen	-students	-excel 	 	67 https://sparq.stanford.edu/solutions/when	-students	-feel	-they	-belong	-they	-thrive

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	60	 	
 
 
Hvis veien til 	arbeidsmarkeds	kvalifisering	 er lenger	 … 	
Overfor nyankomne innvandrere med svært	 liten utdannelse er 	veien til å lære norsk og kvalifisere 	
seg til arbeidsmarkedet lenger	, og	 for en del er 	den forventede fremtidige lønnsgevinsten av å yte 	
maksimal innsats 	rett og slett 	liten	; det er lite sannsynlig at de får en godt betalt jobb og 	velf	erds-	
staten 	begrenser	 den økonomiske nedsiderisikoen.	 Like fullt 	er det mange fordeler med å mestre 	
språket og å 	ha en tilknytning til arbeidslivet	, og oppfatningen er at flertallet 	ønsker å 	yte innsats	 	
for 	å oppnå 	dette.	 	
Lite skolegang innebærer typisk at	 man ikke har tidligere opparbeidet studieteknikk og selvtillit 	
knyttet til læringssituasjonen. Mange er usikre på hva de kan mestre og hva de bør ha som ambi-
sjoner. 	Med lav 	selvtillit knyttet til læring kan man bli raskt demotivert av motgangen. Hva som k	re-	
ves for å bygge opp motivasjonen og selvtilliten på en ny arena, for de med liten eller ingen utdan-
ning og/eller som ikke har ambisjoner om arbeid på egne vegne, er svært forskjellig fra hvordan 
ressurssterke innvandrere 	best 	motiveres. 	 	
Med mer usikker 	fremtidig nytte, kan det være viktigere overfor denne gruppen å	 knytte motivasjo-	
nen nærmere opp til nytten i hverdagen	, jf.	 modellen presentert i avsnittet 	3.3.2	. Dette kan for ek-	
sempel gjøres innenfor rammene av en insentivordning 	ved at oppgavene kursdel	takerne 	bes om å 	
løse er nært knyttet opp til hverdagsutfordringer som å fylle ut 	offentlige skjemaer, handle i butikk, 	
vokabular som kan benyttes på en praksisplass mv. 	Det går også an at belønningen for godt oppmøte 	
eller god innsats er 	relevante utflukt	er.	 	
Når man skal s	tyrke noens motivasjon er 	det mest effektivt 	å bygge videre på 	det	 som er viktig for 	
den 	man ønsker å påvirke.	68 Hvis motivasjonen for å 	yte innsats 	eksempelvis er 	selvstendighet eller	 	
familiens beste, så spill opp under dette både i måten	 man formulerer seg på og i hvordan insentiv-	
ordninger inn	rettes.	 	
At norskkurset og innholdet i introduksjonsprogrammet er på riktig progresjonsnivå er 	viktig	 for å 	
skape mestringsfølelse. 	Det 	innebærer også å ta hensyn til 	om personen har mange andre beky	m-	
ringer, knyttet til økonomi, helse, 	familiemedlemmer i andre land mv. som begrenser deres læ-	
ringskapasitet.	 Videre kan 	visse typer elementer av programmet, 	eksempelvis arbeidspraksis	, opp-	
leves som særlig 	skummelt og krevende. 	Å finne ut hva personen 	har k	apasitet til og hva som gir 	
best ut	bytte og mestringsfølelse gitt denne begrensingen, er nyttig informasjon for å la	ge et moti-	
verende program. 	For personer med små ambisjoner på egne vegne	 når det kommer til kvalifise-	
ring til arbeidslivet	, kan	 dessuten	 mål	rettede intervensjoner som søker å endre deres oppfatning av 	
seg selv og «sånne som seg selv» være virkningsfullt	 for å styrke den langsiktige motivasjonen	.69 	
Å bli sett og hørt, oppleve at andre har tiltro og forventinger til deg og bli anerkjent for sin i	nnsats 	
er viktig motivasjon for alle mennesker. Å ha noe konkret å jobbe mot og se frem til og å oppleve 
minneverdige øyeblikk kan skape engasjement. Insentivordninger kan utnytte disse faktorene, men 
i stor grad er det de lokale kreftene som implementerer	 og gjennomfører ordningen som må sørge 	
for disse detaljene	 	
 	 	 	
68 https://sparq.stanford.edu/solutions/use	-good	-feelings	-improve	-hygiene	 	69 https://sparq.stanford.edu/solutions/raise	-grades	-mapping	-your	-future	-self

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	61	 	
 
 	
Figur 	4.2: 	Økonomiske insentivordninger kan motivere og veilede, men også demotivere eller stresse	 	
 	 	
4.3.2	 	Intensjon 	 	
Utfordring	: Intensjon blir ofte i	kke til handling dersom man mangler en plan for hvordan å løse prak-	
tiske hindringer	. 	
Løsning 1:	 Lette veien ved å redusere praktiske hindringer	 som 	manglende 	barnepass og transport	. 	
Løsning 2:	 Sørge for at	 det lages en plan for hvordan å prioritere	 «å lære	 norsk»	-prosjektet	. 	
 
Hvordan kan man bruke rammeverket en insentivordning gir til å styrke 	intensjonen	? 	
For å lette veien fra motivasjon til 	intensjon	, og	 samtidig	 unngå utilsiktede konsekvenser	, kan insen-	
tivordningen innrettes slik at:	 	
• 	reduserte praktiske	 hindringer for kursdeltakelse 	er belønningen, i stedet for å love en beløn-	
ning for oppmøtet som er så høy at personen selv blir motivert nok til å finne en løsning. Hvis 
det er 	praktiske hindringer	 som er den viktigste årsaken til fravær, så vil sterke no	k tradisjonelle 	
insentiver antakelig ha en effekt, men det kan være mer kostnadseffektiv å gjøre det lettere å 
overkomme de praktiske hindringene. 	 	
• 	det forsøksvis kommer tydelig frem hvilken innsats som er forventet av personer som bor i 
Norge og mottar t	jenester som norskkurs eller introduksjonsprogram, men samtidig like tydelig 	
få frem en positiv grunnholdning om at omverdenen har tillit til dem, tror på deres evner til å 
lære og til å bidra positivt mv.	 	
• 	det gir et pusterom for de som ikke har kapasitet 	til å fokusere på læring i en periode, eksem-	
pelvis pga. fysiske eller psykiske helseplager. I stedet for å bruke sterke insentiver for å påvirke 
så mange som mulig, kan man ifm. å følge opp aktivitetskrav i forsiktige insentivordninger	, 	
identifisere person	er som ikke lar seg påvirke og så i dialog søke å forstå hvorfor. Det er mer 	
sannsynlig å påvirke personer med psykiske problemer i en positiv retning gjennom dialog og 
terapi enn sterke ytre insentiver.

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	62	 	
 
 
Tilby b	arnepass og	/eller	 transport	støtte betinget p	å kurspåmelding	 og 	godt nok	 oppmøte	 	
Manglende	 barnepass	 og transportutgifter	 har vist seg å være	 blant	 årsakene 	til at asylsøkere ikke 	
møter opp på norskkurs	. Det er forståelig at 	manglende barnepass	 føre til fravær	. Vider	e er det bare 	
å ta inn over seg at	 det	 ser ut til å påvirke oppmøte på norskkurs hvis 	man selv må betale for transport 	
til opplæringsstedet	 fordi	 det er under 6 km fra mottaket	. Å tilby	 barnepass og dekke transporten	 til 	
alle koster penger 	for myndighetene, men	 dersom myndighetene er innst	ilt på å 	bruke ressurser på 	
å øke oppmøte på norskkurs for beboere i mottak	, er det trolig mer 	kostnadseffektivt å fjerne disse 	
hindrene enn å 	innføre en insentivordning for oppmøte mens disse hindrene består.	 En 	lovende 	
hybridløsning kan være å 	betinge ti	lbud om barnepass og transport på påmelding til norskkurs	, med 	
en tydelig formidling av at det forventes oppmøte.	 Derett	er kan det for eksempel gjøres en månedlig 	
skjønnsvurdering av om oppmøtet har vært 	godt nok til at personen får barnepass og/eller tran	s-	
port	støtte kommende måned også. 	 	
Hvordan 	stimulere til at	 «å lære norsk»	-prosjektet får prioritet?	 	
Som vi har vært inne på tidligere i rapporten kan det å følge med på fravær og sent oppmøte ha flere 
positive effekter: Det sender et signal om hva som er f	orventet og konsekvenser kobles til oppfør-	
selen, samtidig som tettere oppfølging gjør at læreren/programrådgiveren raskere fanger opp om 
noen sliter med å håndtere hverdagen. Hvis årsaken til fravær er at andre gjøremål eller forpliktelser 
kolliderer med k	urset, finn ut hvorfor de andre a	kti	vite	tene blir prioritert; skyldes det at personen 	
mener han/hun får lite utbytte av kurset eller er det at den andre oppgaven reelt er viktigere? På 
samme måte som ved å tilby barnepass mens kurset pågår, vurder om man k	an avlaste personen så 	
vedkommende får prioritert kurset og lekser uten å skjøtte sine andre forpliktelser. 	 	
Selv om vi over argumenterte 	for 	at det 	kan være kostnadseffektivt å redusere hindringer direkte, i 	
stedet for å 	betale folk for å løse dem 	selv, s	å er det	te i praksis kun 	en mulig løsning når det er et 	
forhåndsdefinert hinder myndigheten 	relativt effektivt kan fjerne.	 I hovedsak må 	hver og en	 hånd-	
tere, planlegge rundt og overkomme 	de fleste 	utfordringer	 i hverdagen	 selv.	 Noen ganger er 	det 	
viktigste	 hinderet nettopp manglende planlegging og feil innstilling; 	personen har et ønske om å 	
oppnå noe, men prioriterer ikke å yte innsats for å nå dette	 og lar andre ting eller fritid komme i 	
veien.	 Væravhengig oppmøte på norskkurs for asylsøkere indikerer eks	empelvis at det er et potensial 	
for å påvirke innstillingen til deltakerne.	 	
Myndighetene kan 	stimulere til bedre planlegging og 	at 	konkrete s	teg 	for å 	lære norsk prioriteres 	
høyere	 i hverdagen	. Kravene i en insentivordning kan være en måte å formidle hva m	an mener del-	
takerne bør få til. Samtidig kan det være behov for å kombinere insentivordningen med metoder for 
å forankre målet og hjelpe folk med å lage en plan som gjør at de kan nå dette. Eksempelvis kan det 
være virkningsfullt å sette av tid ila. kurset	 til at hver enkelt skriver ned hva de skal gjøre av hjemme-	
lekser og konkret når, med hjelp fra læreren eller programrådgiveren hvis de har behov for det	.70 	
Øve på konkrete strategier for hvordan å handtere press og fristelser har vist seg å være nyttig.	71 Det 	
har overføringsverdi til både personer i mottak som kan synes det er vanskelig å legge seg tidlig nok, 
dra på kurs selv hvis det er dårlig vær, øve på norsk når noen andre foreslår andre aktiviteter mv. Det 
kan være nyttig for alle i hverdagslivet.	 	
 	 	 	
70 https://sparq.stanford.edu/solutions/plan	-succeed	 	71 https://sparq.stanford.edu/solutions/say	-no-smoking	-saying	-yes	-planning

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	63	 	
 
 
De f	leste ønsker å følge sosiale normer og gjøre det som er forventet. 	Å vise til statistikk på at mange 	
tar de riktige valgene, har vist seg å stimulere folk til å gjøre det samme 	– særlig når de er i tvil om 	
hva som er normalt.	72 Et annet 	grep for å stimulere	 til ønsket adferd 	– som blant annet 	er kjent fra 	
skilt på bussen 	– er å definere «skulkeren»	 eller «	unnasluntreren»	 som noe man 	ikke vil være	; å lage 	
slike 	identiteter	 folk ikke ønsker å assosiere seg med	 kan gjøre at folk 	forsøker å unngå de «stemp-	
lede» 	handlingene	.73 Det er imidlertid viktig å være	 bevisst	 på at 	hvis folk opplever at de har fått 	et 	
slikt	 stempel, kan det 	gjøre folk resignerte	. Karakteristikkene bør 	kun brukes om	 fremtidige valg 	– du 	
kan velge å være en sånn person	. Å sørge for at 	folk sel	v tror 	– og opplever at andre tror 	– at 	ved-	
kommende	 kan endre seg til det bedre 	har vist seg å 	kunne ha stor positiv innvirkning.	74 	
Hvordan konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger formidles har spe	sielt stor betydning for personer 	
som er skeptiske til syste	met og føler seg som en minoritet. 	Å eksplisitt	 formidle at 	tilbakemelding-	
ene skyldes 	at læreren har høye 	krav, men også høye 	forventinger til personen	 og tiltro 	til at han/hun 	
kan nå dem	, har vist seg å være f	ormuleringer som fungerer godt for disse grupp	ene.75 	
Figur 	4.3 	Bilde fra kampanje; «snikeskjeling»	 	
 	
Kilde: Kreativt forum: 	https://kreativtforum.no/artikler/nyheter/20	09/02/trekker	-snikekampanje	 	
Folk påvirkes raskt av sine nærmeste og hermer etter dem, slik at adferd sprer seg og effekter for-
sterkes.	76 Forskere har 	funnet	 at det kan være 	virkningsfullt	 å påvirke 	folk gjennom en gruppedisku-	
sjon der gruppen sammen opplev	er å ha kommet frem til 	beslutningen om hvordan de vil oppføre 	
seg 	og at folk frivillig forplikter seg til 	dette.	77 	
 	 	 	
72 https://sparq.stanford.edu/solutions/simple	-message	-saves	-water	 	73 https://sparq.stanford.edu/solutions/dont	-just	-vote	-be-voter	 	74 https://sparq.stanford.edu/solutions/belief	-change	-reduces	-bullying	 	75 https://sparq.stanford.edu	/solutions/wise	-critiques	-help	-students	-succeed	 	76 https://sparq.stanford.edu/solutions/facebook	-mobilizes	-masses	 	77 https://sparq.stanford.edu/solutions/make	-change	-start	-crowd

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	64	 	
 
 
Å bli bedt om å tenke på ganger hvor man ikke gjorde som man mener er riktig, og deretter skrive 
om hva som er riktig, kan ha positiv effekt	 på folks handlinger fordi folk blir konfrontert med 	at 	– og 	
får reflektert rundt	 hvorfor	 – de ikke handler i tråd med sine prinsipper eller mål.	78 	
4.3.3	 	Stadig yte målrettet innsats 	 	
Utfordring:	 Å yte målrettet innsats over tid kan være krevende, fordi andre t	ing krever 	fokus og pga. 	
manglende selvdisiplin	. 	
Løsning 1:	 Holde momentum oppe gjennom 	motiverende 	virkemidler	. 	
Løsning 2: 	Veiled innsatsen 	– det bør være lett å gjøre fornuftig	 innsats	. 	
 
Selv med motivasjon og intensjon på plass, kan det svikte dersom ma	n ikke har en god nok plan for 	
hvordan å 	stadig yte målrettet innsats	, også i møte med personlige og ytre barrierer. Både 	i forbin-	
delse med	 utformingen og oppfølgingen av insentivordningen kan man forsøke å hjelpe folk med å 	
overkomme disse barrierene, eks	empelvis ved å:	 	
• 	bruke diverse triks for å danne gode vaner, så selvdisiplin ikke trenger å bli et stort problem. 
Det kan blant annet være å ha en konkurranse første uka med en forlokkende premie til grup-
pen dersom ingen kommer for sent eller er borte til n	oen av timene	. Etter konkurransen kan 	
man si at det fortsatt er et krav om å møte opp, og at man vil telle fravær og ha dialog med de 
som ikke møter. Kanskje man lager en avtale om at hvis alle møter opp på kommende dager 
med skikkelig dårlig vær, skal gru	ppen få dra på en utflukt.	 	
• 	sørge for at insentivordningen inneholder strategisk fornuftige aktivitetskrav og/eller delmål 
som kan veilede innsatsen. For å øke sannsynligheten for at disse kravene og delmålene er me-
ningsfylte og inspirerende kan de godt dan	nes i samråd mellom lærer og student ved at man 	
setter av tid i timen til å lage en plan for hva som bør gjøres for å nå noen langsiktige mål. Det 
trenger ikke knyttes belønninger eller sanksjoner til dem, men innsatsen som ligger i å oppnå 
delmålene bør a	nerkjennes 	– gjerne med en markering. 	 	
• 	sette av tid i timen så hver enkelt person kan identifisere hindringer som kan oppstå og lage en 
plan for hvordan å overkomme dem. Det kan eksempelvis være en konkret plan for hvordan og 
når man skal få tid til å gjør	e hjemmelekser (særlig hvis man har omsorgsansvar), hvordan man 	
håndterer det hvis barnepassplanen ryker eller det er dårlig vær når man skal på kurs, hvilke 
vaner man bør danne så man ikke er for trøtt på kurset til å lære noe mv.	 	
Holde momentum oppe	 	
Frav	ær fra norskopplæringen 	er ødeleggende for progresjonen	 både for personen som mister un-	
dervisning, men også for	 klassen 	ved å føre til mange repetisjoner 	som	 forstyrrer kontinuiteten. 	Tid-	
ligere studier har 	dessuten 	vist at 	fraværet er større der asylsøkern	e tilbys 	få timer norskopplæring i 	
uka	.79 For lav intensitet i programmet 	gjør	 fremgang 	treg 	og 	deltakerne 	bygger ikke vaner om å delta 	
 	 	 	
78 https://sparq.stanford.edu/solutions/ revealing	-hypocrisy	-boosts	-water	-conservation;	 	
https://sparq.stanford.edu/solutions/pointing	-out	-hypocrisy	-can	-spur	-social	-change	 	79 (Drangsland, K. A., Dahle, M., & Karlsen, M., 2016)

Insentivordningers muligheter og begrensing	er 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	65	 	
 
 
og arbeide.	 Det er gevinster å hente ved å holde momentum oppe.	 En annen indikasjon på dette er 	
at 	de	t ser ut til å være 	uheldig for overgang til arbeid ikke	 å få heldagsprogram i introduksjonspro-	
grammet.	80 	
Både	 myndighetene og lærere 	kan	 utnytte at mange nyankomne innvandrere vil være 	motiverte i 	
begynnelsen, 	ved å	 passe på at 	alle	 som har kapasitet til det, kommer 	i gang me	d en gang og får 	et 	
positivt 	momentum. 	Det er tyngre å bygge motivasjonen igjen hvis den har sviktet 	pga. opplevelse 	
av manglende	 fremgang.	 	
Innføring av en insentivordning kan fungere som et motiverende startpunkt	 og 	kan bidra til å 	holde 	
intensiteten opp	e i korte	re perioder	. Dette kan få 	varig 	positive 	effekter dersom gode vaner dannes. 	
Det er også mulig å gjenta kortere 	perioder med insentivordninger ila. norskopplæringen eller intro-	
duksjonsprogrammet	. 	
For eksempel	 kan 	læreren	 ha en konkurranse første u	ka med en forlokkende premie til gruppen 	
dersom ingen kommer for sent eller er borte til noen av timene	. I en slik konkurranse kan man 	ut-	
nytte at	: i) det er lettere å begynne en god vane ved «startpunkter», ii) folk motiveres sterkere av 	
relativt korte kon	kurranser og premier nært i tid, iii) kollektiv ordning kan bidra til at folk passer litt 	
på hverandre og føler et større ansvar for å gjøre sin del, iv) premien til gruppe kan være et høyde-
punkt som skaper trivsel og økt mottakelighet for læring, v) hvis 	å møte opp, og kanskje passe på at 	
andre også drar, blir en vane, kan det ha varige effekter etter konkurransen er over. 	 	
Veiled innsatsen 	– det bør være lett å gjøre fornuftig	 innsats	 	
Som vi har vært inne på har innvandrerne ulike forutsetninger for 	effek	tivt å lære seg norsk	; personer 	
uten en god studieteknikk er me	r prisgitt læreren	s pedagogiske evner og oppfølging	; videre vil	 per-	
soner med mange andre utfordringer i livet som stjeler hjernekapasitet 	kunne få til en del hvis ting 	
blir lagt til rette for d	em, men deres	 kapasitet til å orientere seg, innhente informasjon, tenke igjen-	
nom hva som er mest hensiktsmessig på lengre sikt	, er svekket.	 	
For å 	lære seg norsk raskt er det viktig å være eksponert for språket,	81 ikke bare på kurs noen timer 	
i uka, men o	gså 	ved å repetere på fritiden 	og gjerne snakke med nordmenn og andre som er flinke i 	
norsk. 	En 	belønnings	ordning 	kan gjerne 	knytte seg til nyttige 	aktiviteter	, for eksempel 	hjemmelekser 	
knyttet til noen av de di	gitale læringsressurse	ne	 som voksne kan bruk	e for å lære norsk.	82 Hvis man 	
vet at 20 minutter	s innsats på en	 bestemt	 lærings	nettside	 hver dag	, for å gjøre noen konkrete opp-	
gaver	, både	 er nyttig for å lære norsk og teller med i en bonusordning	, er det typisk lettere å finne 	
tiden til å gjøre dette	, sammenliknet med om	 man hadde en vag plan om at man burde gjøre 	noe	. 	
Siden 	kontakt med norsktalende er så viktig for språkutviklingen, og 	det erfaringsmessig ikke er så 	
lett for mange 	nyankomne innvandrere	 å få norske venner	, kan det 	være verdt å se om 	man k	an øke 	
denne kontakten gjennom insentivordninger	. Kunne klassen	 for eksempel	 hatt en konkurranse om å 	
få med seg 	så mange	 norsktalende 	de klarte	 på 	en fotballturnering	, med	 en liten belønning til de 	
som klarte å rekruttere noen	? Forhåpentligvis 	vil alle 	ku	nne få utbytte av 	anledning til å prate	 med 	
de som kom	. Man kan også tenke på om 	en 	belønnin	gsutflukt	 knyttet til 	oppnådde mål for 	klassen 	
 	 	 	
80 (Djuve, A. B., Kavli, H. C, Sterri, E., & Bråten, B., 2017)	 	81 (Dörnyei, Z., 2003	) 	82 En oversikt over digitale ressurser og godkjente tilbydere av nettbasert opplæring ligger på Vox' nettside.

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	66	 	
 
 
kunne 	utformes på en slik måte at det 	var en	 anledning 	til å stifte noen kontakter	 enten sosialt eller 	
arbeidsrelater	t. 	
 	 
Utnytte 	lærdom fra adferdspsykologien	 	
Insentivordninger kan med fordel brukes som en anledning til å 	 	
• 	signalisere forventinger 	– opplevelsen at andre tror du kan strekke deg og nå et mål er veldig motiverende	 	
• 	la folk «starte på nytt» med bedre van	er (som de kan beholde når ordningen er over)	 	
• 	gjør det lett å ta «riktige» valg, blant annet ved å hjelpe med å løse praktiske hindringer	 	
• 	skape konkrete delmål 	– gjerne spennende/inspirerende 	– med økende vanskelighetsgrad (tenk spill!)	 	
• 	gi folk mestringsfø	lelse, opplevelse av fremgang og tro på at de kan nå lenger	 	
• 	føle samarbeid og opplevelse av et større mål enn en selv	 	
• 	anerkjenne folks innsats	 	
• 	skape et høydepunkt/en minneverdig opplevelse/et inspirerende øyeblikk	 	
Å få inkorporert en eller flere av disse e	lementene kan være vel så viktig for at insentivordningen skal motivere til 	
ønsket handling, som belønningen eller sanksjonen i seg selv. Denne innsikten er relevant for valg av formen for 
insentiv, hvordan målene bør settes, hva de skal være og hvordan pr	ogresjon måles underveis, om insentivet skal 	
knyttes til individuelle eller kollektive prestasjoner, hvordan ordningen bør introduseres, begynnes og avsluttes mv.

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	67	 	
 
 
Referanser	 	
Angrist, J., & Lavy, V. (2009). 	The Effects of High Stakes H	igh School Achievement Awards: Evidence 	
from a Ran	-domized Trial. 	American Economic Review, 99	(4), ss. 301	–331.	 	
Ariely, D., & Wertenbroch, K. (2002). Procrastination, deadlines, and performance: self	-control by 	
precommitment. 	Psy	-chological Science, 13	(3),	 ss. 219	-24.	 	
Ariely, D., Gnezzy, U., Loewenstein, G., & Mazar, N. (2009). Large Stakes and Big Mistakes. 	Review of 	
Economic Studies, 76	(2), ss. 451	-469.	 	
Beer, M., Cannon, M., Baron, J., Dailey, P., Gerhart, B., Heneman III, H., . . . Locke, E. (2004). Prom	ise 	
and peril in implementing pay‐for‐performance. 	Human Resource Management, 43	(1), ss. 3	-	
48.	 	
Benhassine, N., Devoto, F., Duflo, E., Dupas, P., & Pouliquen, V. (2015). Turning a Shove into a Nudge? 	
A “Labeled Cash Transfer” for Education. 	American Economi	c Journal: Economic Policy, 7	(3), 	
ss. 86	-125.	 	
Benjamin, D. J., Choi, J. J., & Strickland, A. J. (2010). Social Identity and Preferences. 	American 	
Economic Review, 100	(4), ss. 1913	-1928.	 	
Blackwell, L., Trzesniewski, K., & Dweck, C. (2007). Implicit Theories	 of Intelligence Predict 	
Achievement Across an Adolescent Transition: A Longitudinal Study and an Intervention. 
Child Development, 78	(1), ss. 246	-263.	 	
Boykin, A., Lilja, A., & Tyler, K. (2004). The influence of communal vs. individual learning context on 	
the academic performance in social studies of African American 4th and 5th grade children. 
Learning Environments Research, 7	(3), ss. 227	-244.	 	
Carr, P., & Walton, G. (2014). Cues of working together fuel intrinsic motivation. 	Journal of 	
Experimental Social P	sychology, 53	, ss. 169	–184.	 	
Chan, C. K., & Bowpitt, G. (2005). 	Human Dignity and Welfare Systems.	 Bristol: Policy Press.	 	
Charness, G., & Gneezy, U. (2009). Incentive to Exercise. 	Econometrica, 77	(3), ss. 909	-931.	 	
Chernev, A., Böckenholt, U. , & Goodman, J.	 (2015). Choice overload: A conceptual review and meta	-	
analysis. 	Journal of Consumer Psychology, 25	(2), ss. 333	-358.	 	
Cohen, G., & Sherman, D. (2014). The Psychology of Change: Self	-Affirmation and Social 	
Psychological Intervention. 	Annual Review of Psychol	ogy, 65	, ss. 333	-371.	 	
Cohen, G., Garcia, J., Purdie	-Vaughns, V., Apfel, N., & Brzustoski, P. (2009). Recursive Processes in 	
Self	-Affirmation: Intervening to Close the Minority Achievement Gap. 	Science, 324	(5925), ss. 	
400	-403.	 	
Dahl, E., & Lima, I. (2016). K	rav om å stå opp om morra'n: Virker det? 	Arbeid og velferd	(3), 115	-130.

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	68	 	
 
 
Deci, E., Koestner, R., & Ryan, R. (1999). A Meta	-Analytic Review of Experiments Examining the 	
Effects of Extrinsic Rewards on Intrinsic Motivation. 	Psychological Bulletin, 125	(6), ss.	 627	-	
668.	 	
Destin, M., & Oyserman, D. (2010). Incentivizing education: Seeing schoolwork as an investment, not 	
a chore. 	Journal of Experimental Social Psychology, 46	, ss. 846	-849.	 	
Djuve, A. B., Kavli, H. C, Sterri, E., & Bråten, B. (2017). 	Introduksjonsprog	ram og norskopplæring: Hva 	
virker 	- for hvem?	 Fafo 2017:31.	 	
Djuve, A. B., Kavli, H. C., Lund, M., & Østberg, T. (2001). 	Fra sosialhjelp til lønnet kvalifisering. 	
Resultater fra forsøk med heldags introduksjonsprogram for flyktninger.	 Oslo: Fafo	-rapport 	
364	. 	
Drangsland, K. A., Dahle, M., & Karlsen, M. (2016). 	Norskopplæring for personer i asylmottak.	 Uni 	
Research 2016:2.	 	
Dweck, C., Walton, G., & Cohen, G. (2014). 	Academic Tenacity: Mindsets and Skills That Promote 	
Long	-Term Learning.	 Bill & Melinda Gates Fou	ndation 2017.	 	
Dörnyei, Z. (2003). Attitudes, Orientations, and Motivations in Language Learning: Advances in 	
Theory, Research, and Applications. 	Language Learning. A Journal of Research in Language 	
Studies, 53	(S1), ss. 3	-32.	 	
Frederick, S., Loewenstein, G.,	 & O'Donoghue, T. (2002). 	Time Discounting and Time Preference: A 	
Critical Review. 	Journal of Economic Literature, 40	(2), ss. 351	-401.	 	
Friberg, J., & Elgvin, O. (2014). 	Når aktivitet blir ydmykelse. En studie av møtet mellom somaliske 	
innvandrere og NAV.	 Fafo	-rapport 2014:43.	 	
Fryer Jr., R. (2011). Financial incentives and student achievements: evidence for randomized trials. 	
Quarterly Journal of Economics, 126	(4), ss. 1755	-1798.	 	
Gandy, K., King, K, Hurle, P. S., Bustin, C., & Glazebrook, K. (2016). 	Poverty 	and decision	-making. How 	
behavioural science can improve.	 The Behavioural Insight Team.	 	
Gneezy, U., & Rustichini, A. (2000). A Fine is a Price. 	The Journal of Legal Studies, 29	(1), ss. 1	-17.	 	
Gneezy, U., & Rustichini, A. (2000). Pay enough or don't pay at a	ll. The Quarterly Journal of Economics, 	
115	(3), ss. 791	-810.	 	
Gneezy, U., Meier, S., & Rey	-Biel, P. (2011). When and Why Incentives (Don't) Work to Modify 	
Behavior. 	Journal of Economic Persperctives, 25	(4), ss. 191	-210.	 	
Good, C., Aronson, J., & Inzlicht, M.	 (2003). Improving adolescents’ standardized test performance: 	
An intervention to reduce the effect of stereotype threat. 	Journal of Applied Developmental 	
Psychology, 24	, ss. 645	-662.	 	
Hauane, M. , & Brekke, K. A. (2018). 	Kan økonomiske bekymringer påvirke 	kognitiv ytelse? 	
Samfunnsøkonomen, 32	(1).	 	
Health, C., & Health, D. (2017). 	The Power of Moments: Why Certain Experiences Have Extraordinary 	
Impact.	 Simon & Schuster, Inc.

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	69	 	
 
 
Hulleman, C., Godes, O., Hendricks, B., & Harackiewicz, J. (2010). Enhancing Interest	 and 	
Performance With a Utility Value Intervention. 	Journal of Educational Psychology, 102	(4), ss. 	
880	-895.	 	
Iyengar, S., & Kamenica, E. (2010). Choice proliferation, simplicity seeking, and asset allocation. 	
Journal of Public Economics, 94	(7/8), ss. 530	-53	9. 	
Jackson, K. (2010). A little now for a lot later: A look at Texas Advanced Placement Incentive Program. 	
Journal of Human Resources, 45	(3), ss. 591	-639.	 	
Jamieson, J., Mendes, W., Blackstock, E., & Schmader, T. (2010). Turning the knots in your stomach 	
into bows: Re	-appraising arousal improves performance on the GRE. 	Journal of Experimental 	
Social Psychology, 46	(1), ss. 208	-212.	 	
Kable, J. W., & Glimcher, P. W. (2010). An "As Soon As Possible" Effect in Human Intertemporal 	
Decision Making: Behavioral Eviden	ce and Neural Mechanisms. 	Journal of Neurophysiology, 	
103	(5), ss. 2513	-2531.	 	
Kamenica, E. (2012). Behavioral Economics and Psychology of Incentives. 	Annual Review of 	
Economics, 4	(1), ss. 427	-452.	 	
Kremer, M., Miguel, E., & Thornton, R. (2009). Incentives to	 learn. 	Review of Economics and Statistics, 	
91	(3), ss. 437	-456.	 	
Lacetera, N., & Macis, M. (2010). Do all material incentives for pro	-social activities backfire? The 	
response to cash and non	-cash incentives for blood donations. 	Journal of Economic 	
Psycholog	y, 31	(4), ss. 738	-748.	 	
Lavecchia, A., Liu, H., & Oreopoulos, P. (2015). 	Behavioral Economics of Education: Progress and 	
Possibilities.	 The institute for the Study of Labor (IZA) Discussion Paper No. 8853.	 	
Lazear, E. (2000). Performance Pay and Productivity	. American Economic Review, 90	(5), ss. 1346	-	
1361.	 	
Leuven, E., Oosterbeek, H., & van der Klaauw, B. (2010). The Effect of Financial Rewards on Students’ 	
Achievement: Evidence from a Randomized Experiment. 	Journal of the European Economic 	
Association, 8	(6), 	ss. 1243	-1265.	 	
Levitt, S., List, J., Nickermann, S., & Sadoff, S. (2016). The Behavioralist Goes to School: Leveraging 	
Behavioral Economics to Improve Educational Performance. 	American Economic Journal: 	
Economic Policy, 8	(4), ss. 183	-219.	 	
Madrian, B. (2014	). Applying Insights from Behavioral Economics to Policy Design. 	Annual Review of 	
Economics, 6	(1), ss. 663	-688.	 	
Mani, A., Mullainathan, S., Shafir, E., & Zhao, J. (2013). Poverty Impedes Cognitive Function. 	Science, 	
341	(6149), ss. 976	-980.	 	
McGonigal, K. (2	015). 	The Upside of Stress: Why stress is good for you, and how to get good at is.	 	
Avery.

Ins	entivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	70	 	
 
 
Morisano, D., Hirsh, J., Peterson, J., Pihl, R., & Shore, B. (2010). Setting, elaborating, and reflecting 	
on personal goals improves academic performance. 	Journal of 	Applied Psychology, 95	(2), ss. 	
255	-264.	 	
Mueller, C., & Dweck, C. (1998). Intelligence praise can undermine motivation and performance. 	
Journal of Personality and Social Psychology, 75	, ss. 33	-52.	 	
National Audit Office. (2016). 	Benefit sanctions.	 Department	 for Work & Pensions.	 	
OECDp. (2012). 	Languages in a Global World: Learning for Better Cultural Understanding.	 OECD 	
Publishing.	 	
Purdie	-Vaughns, V., Cohen, G., Garcia, J., Summer, R., Cook, J., & Apfel, N. (2009, september 23.). 
Improving Minority Academic P	erformance: How a Values	-Affirmation Intervention Works. 	
ID Number: 15774	. Teacher College Record. Hentet fra www.tcrecord.org	 	
Radel, R., Sarrazin, P., Legrain, P., & Wild, T. C. (2010). Social contagion of motivation between 	
teacher and student: Analyzing	 underlying processes. 	Journal of Educational Psychology, 	
102	(3), ss. 577	-587.	 	
Rick, S., & Loewenstein, G. (2008). The Role of Emotion of Economic Behavior. I M. Lewis m.fl. (Eds.), 	
Handbook of Emotions	 (ss. 138	-156). New York: Guilford Publications.	 	
Roths	tein, B., & Stolle, D. (2008). The State and Social Capital: An Institutional Theory of Generalized 	
Trust. 	Comparative Politics, 40	(4), ss. 441	-459.	 	
Soman, D., & Cheema, A. (2011). Earmarking and Partitioning: Increasing Saving by Low	-Income 	
Households. 	Journal of Marketing Research, 48	(Special Issue 2011), ss. S14	-S22.	 	
Springer, M., Rosenquist, B., & Swain, W. (2015). Monetary and Nonmonetary Student Incentives for 	
Tutoring Services: A Randomized Controlled Trial. 	Journal of Research on Educational 	
Effecti	veness, 8	, ss. 453	–474.	 	
Standford University, Department of Psychology. (u.d.). 	Standford SPARQ: Social Psychologial 	
Answers to Real	-world Questions. 	Solutions	. Hentet april 17, 2018 fra 	
https://sparq.stanford.edu/solutions	 	
Stanovich, K. E. (2012). 	Judgmen	t and decision making in adolescence: Separating intelligence from 	
rationality. I V. F. Reyna, S. B. Chapman, M. R. Dougherty, & J. Confrey (Eds.), 	The adolescent 	
brain: Learning, reasoning, and decision making	 (ss. 337	-378). Washington, D.C.: American 	
Psy	cological Association.	 	
Strømnes, K., Roksvaag, K., Honerud, J., & Gram, I. (2017). 	Evaluering av integreringsmottak.	 Rambøll 	
(delrapport).	 	
Walton, G., & Cohen, G. (2011). A Brief Social	-Belonging Intervention Improves Academic and Health. 	
Science, 331	, ss.	 1447	-1451.	 	
Weiss, N., Djuve, A. B., Hamelink, W., & Zhang, H. (2017). 	Opphold i asylmottak. Konsekvenser for 	
levekår og integrering.	 Fafo	-rapport 2017:07.

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	71	 	
 
 
Yeager, D., Dahl, R., & Dweck, C. (2018). Why Interventions to Influence Adolescent Behavior Often 	
Fail but Could Succeed. 	Perspectives on Psychological Science, 13	(1), ss. 101	-122.	 	
Yeager, D., Paunesku, D., Walton, G., & Dweck, C. (2013). How Can We Instill Productive Mindsets at 	
Scale? A Review of the Evidence and an Initial R&D Agenda. 	A White Paper p	repared for the 	
White House meeting on Excellence in Education: The Importance of Academic Mindsets 
(DRAFT).	 	
Yeager, D., Purdie	-Vaughns, V., Garcia, J., Apfel, N., Brzustoski, P., Master, A., . . . Cohen, G. (2014). 	
Breaking the Cycle of Mistrust: Wise In	terventions to Provide Critical Feedback Across the 	
Racial Divide. 	Journal of Experimental Psychology, 143	(2), ss. 804	-824.	 	
Åslund, O., & Engdahl, M. (2018). The value of earning for learning: Performance bonuses in 	
immigrant language training. 	Economics o	f Education Review, 62	, ss. 192	-204.

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	72	 	
 
 
Vedlegg	 	
 	
A	 	Empiri 	–	 relevante konklusjoner 	 	
I dette kapittelet presenterer vi konklusjoner fra empirisk forskning på sanksjoner og aktivitetskrav 
rettet mot trygdeytere, prestasjonslønn for arbeidstakere og	 belønning	sordninger rettet mot elever 	
og studenter. Videre trekker vi frem andre relevante funn, herunder fra empirisk forskning på effek-
ten av alternative intervensjoner. 	 	
Til sist omtales et svensk forsøk med prestasjonsbonus til nyankomne innvandrere. Dette er 	foreløpig 	
det eneste publiserte 	effektstudiet av insentivordninger rettet mot asylsøkere og/eller flyktninger 	
med tanke på kvalifisering til arbeidslivet. 	 	
A.1	 	Insentivordninger 	 	
Insentiver har påvirkningskraft, men en stor og voksende empirisk forskningslitt	eratur indikerer at 	
effekten avhenger av hvordan ordningen utformes (eksempelvis monetære og ikke	-monetære in-	
sentiver) og interaksjonen med sosial og indre motivasjon, som kan være situasjonsspesifikk.	 	
Forskningen på insentivordninger som skal stimulerer t	il akademiske resultater har fokusert på ele-	
ver og studenter. Det finnes lite forskning på voksenopplæring generelt. Sanksjonering av manglende 
oppmøte eller innsats ifm. velferdsytelser som arbeidsledighetstrygd og sosialhjelp er det derimot 
gjort flere e	mpiriske studier av.	 	
En sentral konklusjon er at effekten av insentivordninger og intervensjoner ser ut til å være 	sensitiv 	
til konteksten	. Følgelig vil konsekvensene av utprøvde intervensjoner eller insentiver i en ny kontekst, 	
rettet mot en ny målgruppe 	eller med moderate variasjoner i måten ordningen er formidlet på, være 	
usikre. National Audit Office	83 og The Behavio	ural Insight Team	84 i Storbritannia understreker begge 	
usikkerheten i å anta at eksempelvis studier rettet mot amerikanske borgere vil ha sam	me virkning 	
på briter og begge anbefaler myndighetene å teste ut intervensjoner på den faktiske målgruppen og 
evaluere effekten av dem. 	 	
A.1.1	 	Sanksjoner	, aktivitetskrav	 og prestasjonslønn	 	
Det er ikke uvanlig med noen krav og sanksjoner i tilknytning til ulike v	elferdsytelser, eksempelvis 	
obligatoriske møter for sykepengemottakere, aktivitetskrav for sosialhjelpsmottakere, jobbsøkekrav 
for mottakere av arbeidsledighetstrygd mv. Virkningen av slike krav og sanksjoner er et stort og vok-
sende forskningsfelt. Faglitt	eraturen peker blant annet på at behovsprøving av ytelser kan oppfattes 	
 	 	 	
83 (National Audit Office, 2016)	 	84 (Gandy, K., King, K, Hurle, P. S., Bustin, C., & Glaz	ebrook, K., 2016)

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	73	 	
 
 
som et signal om mistillit	85 og at aktivitetskrav kan oppleves som uakseptabel overstyring av perso-	
nens autonomi dersom kravet oppleves lite meningsfullt.	86 Noen norske kommuner har fått	 færre 	
sosialhjelpsmottakere etter å ha innført aktivitetskrav og sanksjoner, mens andre ikke har sett 
samme effekten. 	Dette tyder på at hvordan vilkårene praktiseres er avgjørende for hvilke effekter 	
man kan forvente	.87 Ifølge en FAFO	-rapport er	 det mange 	somaliske 	mottakere	 som opplever aktivi-	
tetene de blir pålagt som meningsløse og lite relevante for å få jobb.	88 Den kulturelle bakgrunnen og 	
holdningene til mottakerne kan ha betydning for hvordan ordningene oppfattes, og følgelig hvordan 
de fungerer. 	 	
Nati	onal Audit Office laget i 2016 en oppsummering av den internasjonale forskningen på effekten 	
av sanksjoner for arbeidsledige som ikke oppfyller kravene	; det er bred empirisk støtte for at sann-	
synligheten for å finne arbeid øker på kort sikt, men det kan se	 ut til at det er fare for negative kon-	
sekvenser for en del på lengre sikt fordi 	de 	tar dårligere betalte og midlertidige jobber.	 	
At sanksjoner har vist seg å kunne redusere antall sosialhjelpsmottakere, samt få jobbsøkere raskere 
tilbake til jobb viser at	 insentivordninger kan påvirke folks adferd. Dette sier oss imidlertid ingenting 	
om potensialet for å stimulere til 	læring	 gjennom insentivordninger. 	 	
Forskning på prestasjonslønn/akkordlønn har funnet eksempler på at det kan øke produktiviteten til 
de ans	atte	,89 men også mange eksempler på at innføring av prestasjonslønn ikke fungerte etter hen-	
sikten og ble avviklet igjen	 – det skapte mindre positiv motivasjon og kostet mer enn bedriftene 	
hadde forventet	.90 	
A.1.2	 	Belønnings	ordninger rettet mot elever/studenter kny	ttet til læring	 	
Studier på effekten av belønningsordninger for å forbedre elevers/studenters karakterer eller inn-
sats/oppmøte har gitt blandede resultater, hovedsakelig et sted mellom moderat positiv effekt og 
ingen effekt.	91 Fra forskningen som er blitt gj	ort, har eksperter på adferdsforskning trukket følgende 	
konklusjoner: 	 	
• 	Effekten av insentiver ser ut til å være 	sensitiv til konteksten	.92 Insentiver fungerer på noen ele-	
ver/studenter, men ikke på alle, og i noen situasjoner, men ikke i alle. Ulike studier 	finner blant 	
annet at tidspunktet for belønningen, om aktiviteten er rutinepreget eller utfordrende, perso-
nens alder, kjønn eller akademiske nivå	 mv. har betydning, men også individuelle trekk som 	
personens tro på egne muligheter til å forbedre seg og lære	. 	
• 	Insentivordninger fungerer rimelig godt for å 	redusere fravær og frafall	 (og øke oppmøte og på-	
melding), men har 	blandede resultater på innsats og akademiske prestasjoner	 (og virker forelø-	
pig ikke kostnadseffektive).	93 	
 	 	 	
85 (Rothstein, B. & Stolle, D., 2008)	 	86 (Chan & Bowpitt, G., 2005)	 	87 (Dahl & Lima, I., 2016)	 	88 (Friberg & Elgvin, O., 2014)	 	89 (Lazear, 2000)	 	90 (Beer, M., et al., 2004)	 	91 (Lavecchia, Liu, H., & Oreopoulos, P., 2015)	 	92 (Kremer, Miguel, E., & Thornton, R., 2009)	 	93 (Gneezy, Meier, S., & Rey	-Biel, P., When and Why Incentives (Don't) Work to Modify Behavior, 2011)

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	74	 	
 
 
• 	Selv når man ser på effekten av in	sentiver på akademiske prestasjoner, ikke oppmøtestatistik-	
ken, så virker det mer lovende med insentivordninger som knyttes til 	innsats	 (f.eks. god oppfør-	
sel, gjøre oppgaver eller lese bøker	94) eller oppmøte	 enn insentiver knyttet direkte til de opp-	
nådde 	prø	veresultatene	.95 Enkelte studier tilsier at akademisk sterke studenter responderer po-	
sitivt også på belønning for resultater, mens det er potensielt destruktivt for svake studenter.	96 	
• 	Det er mer sannsynlig å påvirke adferden om belønningen eller sanksjonen 	er 	nært i tid	 til akti-	
viteten. Sammen insentiv har vist seg å ha effekt rett etter aktiviteten, men ingen effekt når be-
lønningen utsettes en måned.	97 	
• 	Ikke	-monetær belønning	, som diplom eller trofé, har i flere feltstudier større påvirkning enn 	
pengepremie	r.98 Enkelte studier tilsier at dette spesielt gjelder yngre elever.	99 Lotteri 	har også 	
vist seg å motivere bedre enn penger i ulike sammenhenger.	100	 	
• 	Selv om forskning på andre tilfeller har funnet 	større effekt når insentiver fremstilles som	 tap	 	
(sanksjon) i 	stedet for 	gevinst	 (belønning), gjorde dette ingen forskjell på 	elevenes reaksjon	 da 	
begge alternativene 	ble testet i et felteksperiment	.101	 	
• 	De fleste studier undersøker kun de kortsiktige virkningene, men en rekke studier har funnet at 
effektene er varige	 også år etter insentivet er fjernet.	 102	 Det kan tyde på at perioden med in-	
sentivet potensielt kan stimulere til langvarig gode vaner og/eller læring som ga personen et 
varig fortrinn. 	 	
• 	Tidligere var en sentral bekymring at belønningsordninger i skolen (ytre 	motivasjon) ødelegger 	
for indre motivasjon, siden denne effekten er funnet i eksperimenter og feltsituasjoner på 
andre områder. Forskningslitteraturen gir enda ikke et entydig svar, men indikerer at redusert 
indre motivasjon	 ikke et vanlig problem for inse	ntiver knyttet til læring, i og med at effektene i 	
få tilfeller har vært negative og flere studier har funnet at de positive effektene på gruppen 
som mottok insentivet varer etter den ytre motivasjonen (insentivet) er fjernet.	 	
• 	Folk lar seg påvirke av 	«mer	kelappene»	 en overføring har, selv dersom det ikke er streng opp-	
følging og sanksjonering dersom aktiviteten ikke gjennomføres i tråd med intensjonen. Å gi 
penger knyttet til et formål (delta på kurs), uten å strengt betinge overføringen på at personen 
gjen	nomfører aktiviteten (altså forskuddsbelønning for intendert deltakelse, ikke i etterkant for 	
faktisk deltakelse, og heller ikke tilbakebetaling ved manglende oppfølging), kan være kostnads-
effektivt.	103	 	
 	 	 	
94 (Fryer Jr., 2011)	 	95 (Lavecchia, Liu, H., & Oreopoulos, P., 2015)	 	96 (Leuven, E., Oosterbeek, H., & van der Klaauw, B., 2010)	 	97 (Levitt, S., List, J., Nickermann, S., & Sadoff, S., 2016)	 	98 (Springer, M., Rosenquist, B., & Swain, W., 2015)	 	99 (Levitt, S., List, J., Nickermann, S., & Sadoff, S., 2016)	 	100 (Madrian, B., 2014)	 	101 (Levitt, S., List, J., Nickermann, S., & Sadoff, S., 2016)	 	102 (Jackson, 2010)	; (Levitt, S., List, J., Nickermann, S., & Sadoff, S., 2016)	; (Angrist & Lavy, V., 2009)	; (Leuven, E., Oosterbeek, 	
H., & van der Klaauw, B., 2010)	 	103 (Benhassine, N., Devoto, F., Duflo, E., Dupas, P., & Pouliquen, V., 2015)

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	75	 	
 
 	
A.2	 	Andre tiltak for motivasjon og læring	 	
Det er forsket m	ye på hvordan man kan stimulere til økt motivasjon og bedre resultater blant elever 	
og studenter. I tillegg har man identifisert en rekke rammebetingelse som påvirker folks kognitive 
evner og i hvilken grad folk responderer på ny informasjon og insentiver.	 	
A.2.1	 	Intervensjoner (som alternativ eller supplement)	 	
Det er en stadig voksende interesse for intervensjoner som forsøker å påvirke studenters tanke-
mønster og slik forbedre deres prestasjoner.	104	 Resultatene fra empiriske studier ser ut til å indikere 	
at denne t	ypen intervensjoner har potensialet til å være mer kostnadseffektive enn tradisjonelle in-	
sentivordninger. Forsøk har vist at selv korte engangsintervensjoner (foredrag med en påfølgende 
skriveoppgave) 	kan h	a positiv effekt også år senere.	105	 Men tilsvarende 	som for insentivordninger, 	
har tiltakseffekten vist seg å være sensitiv til kontekst og måten ordningen er implementert på. Man 
har kommet ganske langt i å identifisere de psykologiske mekanismene som intervensjonene kan 
utnytte, men det er fremdeles mye s	om gjenstår når det kommer til kunnskap om hvordan vellyk-	
kede intervensjoner kan innføres i stor skala.	106	 	
Her er noen av de viktigste psykologiske mekanismene man har identifisert,	107	 og eksempler på vel-	
lykkede intervensjoner som utnytter disse til å forbedre	 akademiske prestasjoner:	 	
• 	Lære at intelligens og evner ikke er konstante, men kan utvikles («growth mindset»)	 	
– 	Elever som ble rost for innsats, ble mindre demotivert av for krevende oppgaver og arbei-
det hardere med nye oppgaver, enn elever som ble rost for 	evner/intelligens.	108	 	
– 	Kurs der elevene lærte at hjernen kan trenes som en muskel, førte til bedre mattekarakte-
rer sammenliknet med gruppen som ble kurset i studieteknikker.	109	 Såkalte «growth mind-	
set»	-intervensjoner formidlet over internett har vist seg å red	usere frafall i like stor grad 	
som effekten av å tilby stipend på 3 500 USD.	110	 	
– 	Høye krav og konstruktiv kritikk fra læreren 	virker motiverende og prestasjonsfremmende. 	
Den enkle beskjeden «Jeg gir deg disse kommentarene på innleveringen fordi jeg har høye 
krav og vet du kan nå dem» førte til at dobbelt så mange av elevene valgte å forbedre opp-
gaven og levere den inn på nytt, sammenliknet med kontrollgruppen.	111	 	
• 	Styrke opplevelsen av tilhørighet på skolen 	 	
– 	Å høre tidligere studenter fortelle at mange føler se	g usikre og alene i begynnelsen av stu-	
dietiden, men at det blir bedre etter hvert, hadde positiv effekt på minoritetselevers karak-
terer og selvrapporterte helse, også tre år senere.	112	 For å forsterke beskjeden de hørte, 	
 	 	 	
104 (Standford University, Department of Psychology)	. Standford SPARQ gir en oversikt over en rekke vellykkede interven-	
sjone	r på sine nettsider: https://sparq.stanford.edu/solutions	 	105 (Walton, G. & Cohen, G., 2011)	; (Cohen & Sherman, D., 2014)	 	106 (Yeager, Paunesku, D., Walton, G., & Dweck, C., 20	13)	 	107 (Dweck, C., Walton, G., & Cohen, G., 2014)	 	108 (Mueller, C. & Dweck, C., 1998)	 	109 (Blackwell, L., Trzesniewski, K., & Dweck, C., 2007)	; (Good, C., Aronson, J., & Inzlicht, M., 2003)	 	110 (Yeager, Paunesku, D., Walton, G., & Dweck, C., 2013)	 	111 (Yeager, D., et al., 2014)	 	112 (Walton, G. & Cohen, G., 2011)

Insentivordningers muligheter og be	grensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	76	 	
 
 	
skrev studentene en tekst der de refl	ektere over hvordan egne erfaringer stemte med hva 	
de nettopp hadde lært. 	 	
– 	Skriveoppgaver der elevene skal reflektere rundt egne verdier har vist seg å ha spesielt po-
sitiv effekt på minoritetselever som møter negative stereotypier, gjennom å styrke deres 
selvtillit og følelse av tilhørighet.	113	 Å skrive om egne verdier er visstnok en av de mest ef-	
fektive psykologiske intervensjonene som er studert.	114	 	
• 	Refleksjon rundt hvordan pensumet er relevant for studentenes eget liv og samfunnet	 	
– 	Både motivasjon og prestasj	oner økte blant elevene som selv måtte komme opp med grun-	
ner til at skolearbeidet var relevant, og skrive om det.	115	 Å støtte opp om individers egen 	
motivasjon og unngå formuleringer som svekker opplevelsen av autonomi, ser ut til å være 
sentralt for hvordan	 intervensjoner eller lærernes kommentarer i hverdagen mottas.	116	 	
– 	Å fremstille oppgaver som et samarbeid og at mål knyttes til fellesskapets beste, ikke bare 
egen nytte, gjorde at studentene arbeidet lenger med oppgaven, var mer fornøyde og pres-
terte bedre.	117	 Kulturelle forskjeller ser ut til å gjøre at kollektive mål er spesielt viktig som 	
motivator blant noen grupper.	118	 	
– 	Åtte ganger så mange elever valgte å 	gjøre «extra	-credit»	-oppgaver	 etter å ha blitt opp-	
fordret til å tenke på karrieremål som krever høy utd	anning, sammenliknet med gruppen 	
som skulle tenke på andre typer karrierer, som skuespiller eller idrettsutøver.	119	 	
• 	Hjelp til å sette seg mål, planlegge rundt hindringer og lære selvkontrollstrategier	 	
– 	Skriftliggjøre og konkretisere mål og planer har vist se	g å ha langvarig effekt på prestasjo-	
ner. En målsettingsintervensjon som har gitt positive resultater gikk ut på at studenter be-
svarte et elektronisk spørreskjema der de måtte (1) beskrive sin «drømmefremtid», (2) 
sette konkrete mål, (3) rangere målene, (4)	 motivere målene, (5) lage delmål og planer for 	
hvordan målene skal nås,	 (6) identifisere potensielle hindringer og strategier for å over-	
komme dem, (7) bestemme hvordan fremgang skal måles og, til slutt, (8) vurdere i hvilken 
grad personen følte seg forpli	ktet til å nå hvert mål.	120	 	
– 	En positiv holdning til stress er positivt for prestasjonsevne og livskvalitet.	121	 Elever som ble 	
forklart at kroppens stressreaksjon er prestasjonsfremmende fordi det gir energi og kon-
sentrasjon, gjorde det bedre enn kontrollgruppe	n på prøven like etterpå og enda bedre på 	
GRE	-prøven et par måned senere.	122	 	
For å gjengi effektene 	tidligere studier har funnet mest mulig korrekt har vi i	 Tekstboks	 A.1 valgt å 	
sitere	 en 	engelskspråklig 	artikkel der forfatterne har gjennomgått og systemati	sert en stor mengde 	
empiriske studier på utdanningsfeltet og trukket frem eksempler på intervensjoner med lovende re-
sultater. 	 	
 	 	 	113 (Cohen, G., Garcia, J., Purdie	-Vaughns, V., Apfel, N., & Brzustoski, P., 2009)	; (Purdie	-Vaughns, et al., 2009)	 	114 (McGonigal, 2015)	 	115 (Hulleman, C	., Godes, O., Hendricks, B., & Harackiewicz, J., 2010)	 	116 (Deci, E., Koestner, R., & Ryan, R., 1999)	; (Radel, R., Sarrazin, P., Legrain, P., & Wild, T. C., 2010)	 	117 (Carr 	& Walton, G., 2014)	 	118 (Boykin, A., Lilja, A., & Tyler, K., 2004)	 	119 (Destin & Oyserman, D., 2010)	 	120 (Morisano, Hirsh, J., Peterson, J., Pihl, R., & Shore, B., 2010)	 	121 (McGonigal, 2015)	 	122 (Jamieson, Mendes, W., Blackstock, E., & Schmader, T., 2010)

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	77	 	
 
 
 	
Tekst	boks	 A.1: 	Eksempler på lovende funn fra den empiriske forskningen på intervensjoner 	 	
Sitat fra artikkelen 	“Behavioral Economics of Educat	ion: Progress and Possibilities” (	Lavecchia	 m.fl.,	 2015):	 	
“This review presents some very promising examples: 	 	
1. An online goal	-setting exercise raised semester grades by 0.7 standard deviations; 	 	
2. setting up 	a college fund of $8,000 for disadvantaged Grade 9 students increased college graduation rates 	
by 8 percentage points; 	 	
3. text messaging college	-bound students preparation advice in their summer after high school increased en-	
rollment by 3 percentage points; 	 	
4. help for 10 minutes completing the college financial aid application increased enrollment by 8 percentage 
points; 	 	
5. informing parents through email of middle school children's absences and missed assignments raised GPA 
by 0.2 standard deviations; 	 	
6. mandator	y college class attendance increased final exam scores by 0.6 standard deviations; 	 	
7. asking Grade 7 students to write about which value was most important to them and why increase end of 
semester GPA by 0.25 points; 	 	
8. and teaching middle school students inte	lligence is not fixed and that through effort, intellectual ability can 	
improve increased grades by 0.6 standard deviations.	” 	
 	
A.2.2	 	Rammebetingelse som påvirker folks kognitive evner	 og beslutningsevne	 	
Basert på deres god oversikt over forskningslitteraturen h	ar 	The Behavioural Insight Team 	(BIT) valgt 	
å trekke frem 	følg	ende faktorer som (typisk rammer lavinntektspersoner og) reduserer folks kogni-	
tive overskudd	123	: 	
• 	Boforhold	, eksempelvis bråkete områder som ødelegger søvnrytmen. 	 	
• 	Følelsesmessig kontekst, 	eksempel	vis følelse av mislykkethet knyttet til å være arbeidsledig, lav 	
statu	s i samfunnet mv. 	 	
• 	Mange tøffe beslutninger i hverdagen	 dersom	 tid og/eller penger er en reelt knapp ressurs man 	
kjenner på hver dag, og ikke får til å gå opp. 	 	
➔	 Denne typen påkjennin	ger har vist seg å redusere folks kognitive evner og deres evne til å ta 	
beslutninger. Det kan videre forklare hvorfor lavinntektspersoner, som oftere opplever denne typen 
hindringer, i mindre grad ser ut til å respondere på insentivordninger, eksempelvis 	skattesubsidier.	 	
Tilsynelatende 	små barrierer	 har vist seg å ha overraskende stor betydning for folks adferd.	 Eksem-	
pelvis kan lange og komplisere søknadsskjemaer skremme folk fra å søke 	universiteter eller behovs-	
prøvde støtteordninger. Det er derfor grunn 	til å tro at å redusere friksjonskostnader og gjøre det 	
enkelt for folk å ta gode beslutninger, kan være et effektivt grep for å påvirke personer som befinner 
seg i situasjoner som gjør at de har lite kognitivt overskudd.	 	
 	 	 	
123 (Gandy, K., King, K, Hurle, P. S., Bustin, C., & Glazebrook, K., 2016)

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	78	 	
 
 
Videre har forskere funnet at på	minnelse om 	økonomiske bekymringer	 kan svekke prestasjonene på 	
kognitive evnetester; 	noen studier har funnet effekter på størrelse med å ikke ha sovet en hel natt.	124	 	
Sanksjonsordninger risikerer å fremprovosere slike bekymringer, som i så fall vil være kont	raproduk-	
tivt fordi det stjeler hjernekapasitet bort fra den læringen som skal skje. 	 	
 
Tekst	boks	 A.2: 	Forsøk med intervensjon for jobbsøkere i Storbritannia	 	
The Behavioural Insight Team 	(BIT)	, en organisasjon deleid av det	 britiske kabinettkontoret, har gjennomført et ran-	
domisert kontrollert studie på effekten av en pakke intervensjoner overfor i overkant av 100	 000 jobbsøkere med 	
arbeidsledighetstrygd i Storbritannia. Etter 13 uker var 3 pst. flere i arbeid i tiltaksgruppe	n enn i kontrollgruppen. 	
Effekten var statistisk signifikant. Intervensjonene gjennomført på tiltaksgruppen var som følger: i) Jobbsøkerne ble 
oppfordret av de ansatte på arbeidskontoret til å søke dobbelt så mange jobber som jobbsøkeren selv foreslo. ii) 
Jobbsøkerne ble bedt om å skrive ned de nøyaktige tidspunktene de ville sette seg ned for å søke på jobb den neste 
uka og hvor mange jobber de skulle søke på. iii) De fikk utdelt en sjekkliste med aktiviteter som ville bedre deres 
mulighet til å skaffe seg	 en jobb, eksempelvis «jeg har oppdatert CVen», «jeg har skrevet en søknad», «jeg har un-	
dersøkt kollektivtilbudet». 	 	
Det 	kan være	 overraskende hvordan små tiltak kan ha relativ stor betydning. Man ser at minimumskrav, eksempel	vis	 	
krav til antall søknader	 arbeidsledige må sende per	 uk	e for å motta arbeidsledighetstrygd, ofte blir et maksimum, 	
med mindre personen nudges til å tenke på et høyere tall. Forskning har gjentatte ganger vist at folk lettere følger 
opp en oppgave hvis de har forpliktet seg til et ti	dspunkt, til og med om det er bare overfor seg selv. Å krysse av hver 	
aktivitet på en liste forventes å gi en følelse av fremgang slik at de lettere holdt fokus på målet. 	 	
 	 	 	
124 (Hauane, M. & Brekke, K. A., 2018)	; (Mani, A., Mullainathan, S., Shafir, E., & Zhao, J., 2013)

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	79

Insentivordningers muligheter og begrensinger	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/20	 	80	 	
 
 
 	
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzersgate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
www.	vista	-analyse.no