Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte

Rapport 2016/54

Kristin Magnussen, Karin Ibenholt, Sveinung Krokann Berg, Herdis Hølleland og Knut Fageraas

Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Samfunnsøkonomisk analyseMiljøVelferdKultur og kreative næringer
År	2016
Rapportnummer	54
Forfatter(e)	Kristin Magnussen Karin Ibenholt Sveinung Krokann Berg Herdis Hølleland Knut Fageraas
Last ned	file_download (2 MB)
Les i nettleser	find_in_page

l	 	
RAPPORT	 	
2016/54	 	
 	
Indikatorer for kulturarvens 	
samfunnsnytte	 
 	
Kristin Magnussen, Sveinung Krokann Berg, Karin Ibenholt, Herdis 	
Hølleland, Knut Fageraas 	 	
VISTA ANALYSE AS
 	
På oppdrag for Riksantikvaren

Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	 	
 	
Dokumentdetaljer	 	 	
Vista Analyse AS	 	Rapport nummer 	201	6/54	 	
Rapporttittel 	 	Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-311	-6 	
Forfatter	 	Kristin Magnussen, Sveinung	 Krokann Berg, Karin 	
Ibenholt, 	Herdis Hølleland, Knut Fag	eraas 	 	
Dato for ferdigstilling 	 	12.12.2016	 	
Prosjektleder	 	Kristin Magnussen	 	
Kvalitetssikrer	 	Ståle Navrud	 	
Oppdragsgiver	 	Riksantikvaren	 	
Tilgjengelighet	 	Åpen	 	
Publisert 	 	www.vista	-analyse.no	 	
Nøkkelord	 	Kulturarv	 	
Samfunnsnytte	 	
Indikatorer

Indikatorer for kulturarvens sam	funnsnytte	 	
Vista Analyse 	 	 	1 	
Forord	 	
Formålet med rapporten er å utvikle indikatorer som kan brukes for å måle kulturarvens 
samfunnsnytte.	 	
Prosjektet er gjennomført i et samarbeid mellom Vista Analyse og NIKU. Fra Vista Analyse 
har Kristin Magnussen vært prosjektleder, Ståle Navrud kvalitets	sikrer og Karin Ibenholt 	
prosjektmedarbeider. Fra NIKU har Sveinung Krokan	n Berg, Herdis H	ølleland og Knut 	
Fageraas deltatt. 	 	
Vi har samlet informasjon fra kulturmiljøene Gamlebyen i Fredrikstad og Skudeneshavn på 
Karmøy og har i den forbindelse vært i kon	takt med en rekke hyggelige og hjelpsomme 	
mennesker i kommuner, fylkeskommuner og andre virksomheter. Takk for deres bidrag! 	 	
Rapporten er utarbeidet på oppdrag for Riksantikvaren. Hos Riksantikvaren har Christin 
Krohn vært kontaktperson. Vi har hatt møter	 og mottatt gode og nyttige innspill og 	
kommentarer fra 	en rekke personer hos Riksantikvaren. Vi takker vår oppdragsgiver for et 	
interessant prosjekt og et godt samarbeid.	 	
 
 
Kristin Magnussen	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Indikatorer for kulturarvens sam	funnsnytte	 	
Vista Analyse 	 	 	3 	
Innhold	 	
Forord	 ................................	................................	................................	................................	....	 1 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	............................	 5 	
1. 	Innledning	 og bakgrunn	 ................................	................................	...............................	 8 	
1.1	 	Formål, begrep og p	roblemstilling	er ................................	................................	.....	 8 	
1.2	 	Rapportens oppbygging	 ................................	................................	........................	 8 	
2. 	Kulturarvens	 samfunnsnytte	 ................................	................................	......................	 10	 	
2.1	 	Hva menes med 	kulturarvens 	samfunnsnytte	 ................................	....................	 10	 	
2.2	 	Ulike typer samfunnsnytte	 ................................	................................	..................	 10	 	
2.3	 	Kort over	sikt over 	økonomiske verdsettings	metoder	 ................................	.........	 11	 	
2.4	 	Tidligere analyser av kultur	arvens	 samfunnsnytte	 ................................	.............	 14	 	
2.5	 	Oppsummering	 ................................	................................	................................	... 19	 	
3. 	Utvikling av indikatorer	 ................................	................................	...............................	 20	 	
3.1	 	Hva skal indikatorene 	måle	 ................................	................................	.................	 20	 	
3.2	 	Hva kjennetegner en god indikator	 ................................	................................	.....	 20	 	
3.3	 	Erfaringer med indikatorer knyttet til kultur	arvens samfunnsnytte	 .....................	 21	 	
3.4	 	Mulige indikatorer for kult	urarvens samfunnsnytte	 ................................	.............	 26	 	
3.5	 	Indikatorer	 for uttesting i casestudier	 ................................	................................	.. 27	 	
4. 	Uttesting av indikatore	r ................................	................................	..............................	 29	 	
4.1	 	Informasjonsi	nnhenting	 for testing av indikatorer	 ................................	...............	 29	 	
4.2	 	Gamle Fredrikstad	 ................................	................................	..............................	 30	 	
4.3	 	Skudeneshavn	 ................................	................................	................................	....	 37	 	
5. 	Forslag til indikatorer, hva måler de og hvordan påvirkes bevaringsviljen	 .........	 45	 	
5.1	 	Forslag til indikatorer	 for å måle kulturarvens samfunnsnytte	 ............................	 45	 	
5.2	 	Måling	 over tid	 ................................	................................	................................	.....	 51	 	
5.3	 	Hvilke aspekter ved kulturarvens samfunnsnytte måle	s ................................	....	 52	 	
5.4	 	Påvirke	s muligheten for, og viljen til, å ta vare	 på og bruke kulturarven	 ............	 53	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	...........................	 56	 	
Vedlegg 1	. Mulige indikatorer	 ................................	................................	...........................	 59

Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	 	
4 	 	Vista Analyse	 	
Vedlegg 2. 	Offentlig statistikk	 ................................	................................	...........................	 61	 	
Vedlegg 3. Virksomheter registrert på bef	aring i Gamlebyen	 ................................	.......	 67	 	
Vedlegg 4. Informanter	 ................................	................................	................................	......	 70	 	
Vedlegg 5	. Næringskoder som bør vurderes	 ................................	................................	. 71	 	
 
 
Tabe	ller: 	 	
Tabell 2.1	 	Klassifisering av metoder for økonomisk verdsetting av miljøgoder	 ...............	 12	 	
Tabell 2.2	 	Innbyggeres og næringdrivendes svar på betydningen av ulike faktorer ved 	
valg av lokalisering i Halland	 ................................	................................	................................	 19	 	
Tabell 3.1	 	Utvalgte kriterier og indikatorer i Bærekraftig Reisemål	 ................................	.. 25	 	
Tabell 3.2	 	Indikatorer	 som 	ble 	teste	t i case	studie	ne	 ................................	........................	 28	 	
Tabell 4.1	 	Uttesting av indikatorer i Gam	lebyen i Fredrikstad	 ................................	.........	 32	 	
Tabell 4.2	 	Overnatting i 2015, fordelt på nasjonalitet.	 ................................	......................	 36	 	
Tabell 4.3	 	Antall virksomheter fordelt på ulike næringer, i Gamlebyen*. Informasjon 	
innhentet ved telling på byva	ndring oktober 2016. Kilde: Egen befaring.	 ...........................	 36	 	
Tabell 4.4	 	Testing av indikatorer i Skudeneshavn. Med unntak av tilsagn fra Norsk 	
kulturminnefond er tallene fra 2015.	 ................................	................................	.....................	 39	 	
Tabell 4.5	 	Næringslivet i Sk	udneshavn, tall i 1	 000 kroner, 2015	 ................................	....	 43

Indikatorer for kulturarvens sam	funnsnytte	 	
Vista Analyse 	 	 	5 	
Sammendrag og konklusjoner 	 	
Formålet er å anbefale indikatorer	 for å måle kulturarvens samfunnsnytte	 	
Formålet med dette forprosjektet er å anbefale metoder og indikatorer som kan br	ukes for å 	
måle kulturarvens samfunnsnytte.	 	
Kulturarv slik det er definert i Kulturminneloven inkluderer alle spor etter menneskelig 
virksomhet; kulturminner og 	–miljøer, gjenstander, tradisjonsb	åren kunnskap, mytologi, 	
sagn og tradisjon. Indikatorene er 	imidlertid rettet mot konkrete kulturminner og 	
kulturmiljøer. For enkelhets skyld bruker vi begrepet 	«kulturmiljø	» når det dreier seg om de 	
spesifikke stedene ettersom indikatorene er rettet mot miljøer mer enn enkeltstående 
kulturminner.	 	
Forprosjektet har	 hovedfokus på den økonomiske samfunnsnytten og effekten for 	
næringsutvikling, turisme, arbeidsplasser og attraktivitet, men det synliggjør også at 
opplevelsesverdier, identitetsverdier, kunnskapsverdier, symbolverdier 	mv.	 inngår i en 	
vurdering av den saml	ede samfunnsnytten.	 	
Indikatorene er testet i Gamlebyen i Fredrikstad og Skudeneshavn på Karmøy	 	
De to kulturmiljøene som er valgt for uttesting er Gamlebyen i Fredrikstad kommune og 
Skudeneshavn i Karmøy kommune. Disse er valgt ut i samråd med Riksantikvare	n. 	
Forslag til indikatorer 	 	
Basert på et bredt utvalg av mulige indikatorer, kriterier for hva som kjennetegner en god 
indikator og uttesting av mulige indikatorer i kulturmiljøene Gamlebyen og Skudeneshavn, 
har vi kommet fram til et knippe indikatorer som	 kan bidra til å gjøre (deler av) kulturarvens 	
samfunnsnytte målbar. For å sikre at vi får med viktige aspekter ved kulturmiljøets 
samfunnsnytte, har vi vurdert indikatorer for de viktigste aktørgruppene: besøkende, 
næringslivet og innbyggere.	 	
Indikatorer 	for måling av samfunnsnytte for besøkende	 	
�x 	En indikator som er 	totalt antall besøkende	 til kulturmiljøet.	 	
�x 	En indikator som er 	antall deltagere på alle aktiviteter i/ved kulturmiljøet	. Med 	
aktiviteter menes alt fra byvandringer og museumsbesøk til forestil	linger og 	
festivaler, der man ikke skiller mellom aktiviteter som er direkte eller mer indirekte 
knyttet til kulturmiljøet.	 	
�x 	En indikator som er 	omsetning	en (dvs. salgsinntekter)	 for	 alle aktiviteter i/ved 	
kulturmiljøet	, alternativt omsetning for noen utval	gte aktiviteter som har konkret 	
tilknytning til kulturmiljøet. Dette kan eventuelt være det som er kalt en 
utviklingsindikator. 	 	
Indikatorer	 for måling av 	samfunnsnytte for næringslivet	 	
�x 	En indikator som er 	omsetning i utvalgte næringer	 i et nærmere avgrens	et område 	
(avgjøres for hvert kulturmiljø, og gjøres likt ved eventuelt senere måling av 
indikatorene)	 	
�x 	En indikator som er 	telling av virksomheter,	 fordelt på ulike næringer, innenfor 	
kulturmiljø	-området (avgrenses på kart)	 	
�x 	Eventuelt: En indikator som er 	totalt 	antall overnattinger eller andel 	utenlandske	 	
overnattinger av totalt antall overnattinger 	 	
�x 	Eventuelt: Næringslivets bruk av kulturmiljøet i deres virksomhet	 	(ved 	
spørreundersøkelse)

Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	 	
6 	 	Vista Analyse	 	
Indikator	er for måling av samfunnsnytte for innbyggerne	 	
�x 	En indikator	 som viser antall foreninger og/eller medlemmer i kulturmiljørelaterte 	
foreninger i kommunen	 	
�x 	Eventuelt	: En indikator som fanger opp innbyggernes syn på kulturmiljøets 	
samfunnsnytte	, med fokus på stedlig identitet og stolthet, kunnskap og forhold til 	
stedet	s kulturarvsverdier/vernestatus, bosetningshistorie, bruk av kulturmiljøet	 (ved 	
spørreundersøkelse)	. 	
Indikatorer 	er 	valgt med tanke på gjentatte målinger	 	
De indikatorene vi har foreslått, 	er 	vurdert og valgt ut med tanke på at de skal kunne måle 	
utvikling 	over tid og kunne brukes i et miljøovervåkingsprogram.	 	
Det er av denne grunn valgt ut relativt få indikatorer. Det er lagt vekt på at de skal bygge på 
informasjon som er lett tilgjengelig og 	som 	fortrinnsvis k	an samles inn på samme måte med 	
jevne mellomrom	. 	
Hvor ofte bør indikatorene måles	 	
Det er ikke noe fasitsvar på hvor ofte indikatorene bør måles. Det vil være avhengig av 
hvordan resultatene skal brukes og hvilke ressurser som er til rådighet. Avhengig av 
ressurssituasjonen kan man stå overfor et valg 	om hvor mange kulturmiljøer som skal 	
overvåkes ved hjelp av hvor mange indikatorer, og hvor ofte målingen	e skal gjentas. Det vil 	
være ulikt ressursbehov for å samle inn grunnlaget til å utarbeide de ulike indikatorene, og 
man kan derfor tenke seg at noen i	ndikatorer måles sjeldnere enn andre. Ytterligere et valg 	
man må ta, er hvorvidt man skal gjengi tall for 	enkelt år	, eller for perioden	 fra siste 	måling	. 	
Antall og type kulturmiljøer i et miljøovervåkingsprogram	 	
Et miljøovervåkningsprogram bør inkludere ku	lturmiljøer med geografisk og kulturhistorisk 	
spredning. Vi foreslår at et miljøovervåkningsprogram inkluderer ett eller flere av følgende 
typer kulturmiljøer: 	 	
�x 	Kulturmiljøer i med utgangspunkt i kysthistorie 	 	
�x 	Kulturmiljøer med utgangspunkt i storbyhistori	e 	
�x 	Kulturmiljøer med utgangspunkt i industrihistorie	 	
Videre bør det være minst ett kulturmiljø i hver av landsdelene i Norge: Østlandet, 
Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nord	-Norge, for å sikre et nasjonalt perspektiv. 	 	
I en første fase er det naturlig å	 starte med kulturmiljøer som ansees som nasjonalt viktige. 	
Kulturmiljøer som er fredet etter Kulturminneloven, landskapsvernområder med kultur	-	
historiske verdier vernet etter Naturmangfoldsloven og kulturlandskap definert ut fra 
Verdens	arvkonvensjonen ka	n være et godt utgangspunkt for å velge ut de første 	
områdene. Samlet sett sikrer en da både geografisk og kulturhistorisk spredning. Samtidig 
vil en ha mulighet til å overvåke kulturmiljøer/landskap som har en geografisk område	-	
avgrensning. Med utgangspun	kt i kriteriene ovenfor vil et minste antall kulturmiljøer for et 	
miljø	overvåkingsprogram være fem kulturmiljøer dersom en skal sikre at hele landet 	
dekkes, og at det velges ut minst ett case for hver kulturmiljøtype. Erfaringene som gjøres 
for nasjonalt 	viktige kulturmiljøer kan eventuelt utvides i et andregenerasjons miljø	over	-	
våknings	program hvor en også inkluderer regionalt og lokalt viktige kulturmiljøer.	 	
Kulturarvens totale samfunnsnytte består av bruks	- og ikkebruksverdier for ulike 	
aktører	 	
Et kul	turmiljøs totale samfunnsnytte består av både bruks	- og ikke	-bruksverdier, og ulike 	
økonomiske verdsettingsmetoder er egnet til å måle ulike deler av denne totale samfunns	-	
økonomiske nytten. 	Dersom	 man ønsker å inkludere det som kalles ikke	-bruksverdier, e	r

Indikatorer for kulturarvens sam	funnsnytte	 	
Vista Analyse 	 	 	7 	
det bare metoder som bygger på oppgitte preferanser som kan benyttes, det vil si metoder 
for betinget verdsetting eller valgeksperimenter	, hvor man spør ulike aktører om deres 	
verdsetting	. 	Samfunnsnytten tilfaller 	ulike aktører	, som besøkende, næringsliv	 og 	
innbyggere	. 	
Indikatorene måler bruksverdier for ulike lokale og regionale aktører	 	
Det 	er bruksverdier knyttet til aktører som holder til i eller ved kulturmiljøet vi måler ved de 	
utvalgte indikatorene; det vil si nytte i form av bruksverdier for besøk	ende, næringsliv og 	
innbyggere. Det kan være overlapp i nytte som måles for de ulike aktørene, for eksempel 
næringsliv og besøkende. Dette er ikke noe problem ved bruk av indikatorene, men dersom 
man skal beregne total samfunnsøkonomisk nytte av et tiltak,	 må man passe på at det ikke 	
blir dobbelttelling.	 	
Påvirke	s muligheten for, og viljen til, å ta vare på og bruke kultur	arven	 	
Samfunnsnytte	n vi som	 individer	 og samfunn	 får fra et kulturmiljø	, omfatter alle goder og 	
tjenester fra kulturmiljøet.	 Det omfatter både økonomiske verdier som inntekt og 	
sysselsetting og kul	turelle og sosiale verdier som vanligvis ikke uttrykkes i fo	rm av 	
økonomiske verdier.	 Det 	omfatter også både 	bruks	- og ikkebruksverdier.	 Kulturmiljøer 	kan 	
ha nytte for samfunnet lokalt, regionalt og/eller nasjonalt.	 Kulturarvens samfunnsnytte har 	
altså mange aspekter	, og ma	nge	 av disse aspektene er 	vanske	lige å måle	. 	
Det 	å ta vare på kulturarve	n har 	også en kostnadsside, både for enkeltpersoner og for 	
samfunnet. 	Disse 	ekstra	kostnadene er ofte relativt enkle å beregne	, mens nytten av 	
bevaring er vanskeligere å anslå. 	Det 	er derfor viktig å få fram mål	 for denne 	
samfunnsnytten. 	Det 	å få bedre mål på nytten for ulike aktører, som innbyggere, 	
næringsdrivende, kommunen og samfunnet som helhet må ant	as å	 føre til 	økt 	vilje	 til å ta 	
vare på og bruke kulturarven	 fordi man da kan se at det gir en nytteverdi og ikke bare 	
kostnader	. Indikatorene 	vi har foreslått, vil bare gi mål på deler av samfunnsnytten.	 De vil 	
blant anne	t ikke gi mål på samfunnets ikke	-bruksverdier.	 Disse 	verdiene antas å være 	
størst for nasjonalt	 viktige kulturmiljøer som mange mennesker ønsker å bevare selv om de 	
ikke opplever de	m selv.	 	
For 	lokal	t og regiona	lt viktige kulturmiljøer er antagelig bruksverdiene viktigst, og en større 	
del av disse fanges opp ved de i	ndikatorene vi 	har foreslått.	 Ved 	å knytte indikatorene til 	
verdier for ulike lokale og regionale aktører, er hensikten at disse aktørene skal se 	at det 	
«lønner seg	» for dem å ta	 vare på kulturmiljøet.	 Og selv om 	man	 kan argumentere for at 	
nytteverdiene er tilstede også om de ikke måles, er det rimelig å anta at det å måle 	og 	
synliggjøre 	verdie	r gir økt bevissthet	 om	 verdiene.	 Siden 	økonomiske verdier er vikt	ige for 	
mange 	– og 	fordi kostnadene oftest måles i kroner, er det også rimelig å anta at det å få 	
mål på samfunnsnytten av kulturarv uttrykt i kron	er, vil være viktig for synliggjøring og 	
bevisstgjøring og dermed bidra positivt	 til vilje og evne til å ta vare på og bruke kul	turarven.	 	
Noen 	ekse	mpler kan illustrere hvordan målbare i	ndikatorer kan bidra til beviss	tjøring.	 	
Ved å knytte indikatorene til ulike aktørers nytte, synliggjøres at alle disse gruppene 
potensielt har nytte av kulturmiljøet	, også økonomisk	. Loka	lt og regionalt er det kanskje 	
viktigst 	å vise 	at det lokale næringslivet og innbyggerne har nytte av 	å ta vare på 	
kulturmiljøet. Hvis man får fram sammenhengen mellom kulturmiljøet og næringslivets 
omsetning, viser det at ivaretagelse av dette kulturmiljøet bidrar positivt t	il verdiskapingen 	
lokalt. Økt verdiskaping i næringslivet gir normalt økte skatteinntekter til kommune og stat. 
De fleste kommuner ønsker å få besøkende til kommunen fordi det betyr virksomhet i 
hoteller, spisesteder, gallerier, butikker og andre virksomhe	ter. Hvis man kan vise at 	
kulturmiljøet har betydning for næringsvirksomheten i området, kan det derfor bidra til økt 
interesse og mulighet lokalt til å ivareta kulturmiljøet	, både blant 	innbyggere, 	
næringsdrivende og hos lokale myndigheter	.

Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	 	
8 	 	Vista Analyse	 	
1.	 Innledning	 og bakgrunn	 	
En viktig b	egrunnelse for å ta vare på kultur	arve	n er at de	n har en verdi for nåværende og 	
kommende generasjoner. 	For å illustrere kulturarvens betydning 	for	 samfunnet	, er det	 viktig 	
å må	le 	hvilken samfunnsnytte de	n har	. På sikt kan slik kunnskap føre	 til 	styrket vern av 	
kultur	arven	 fordi man ser at den 	bidrar til velferden i samfu	nn	et. 	
1.1	 Formål	, begrep 	og p	roblemstilling	er	 	
Formålet med dette 	for	prosjektet	, som er gjennomført for Riksantikvaren,	 er å 	anbefale	 	
metoder og indikatorer som kan brukes for å måle kulturarvens samfunnsnytte.	 	
Kulturarv slik 	det er	 definert i Kulturminneloven	 inkluderer	 alle spor etter menneskelig	 	
virksomhet;	 kulturminner og 	–miljøer, gjenstander, tradisjonsb	åren kunnskap, mytologi, 	
sagn og tradisjon. Indikatorene er imidlertid rettet mot konkrete kulturminner og 
kulturmiljøer. For	 enkelhets skyld bruke	r vi begrepet kulturmiljø når 	det dreier seg om de	 	
spesifikke stede	ne	 ettersom indikatorene	 er rettet mot miljøer	 mer	 enn enkeltstående 	
kulturminner.	 	
Med verdier mener vi i rapporten både økonomiske	, sosiale, 	kulturelle og 	miljømessig	e 	
verdier ved kultur	miljøer	 mens vi 	skriver økonomiske verdier eller prissatte verdier når 	det 	
kun 	refereres 	til 	den typen verdier. 	 	
For å oppfylle formålet, inkluderer 	for	prosjektet følgende problemstillinger, som 	er vurder	t 	
for 	to utvalgte kulturmiljøer	: 	
�x 	Vurdere 	hvilke aspekter	, med hovedvekt på økonomiske aspekter,	 ved kulturarvens 	
samfunnsnytte det er relevant eller mulig å måle med bruk av kvantitative og 
kvalitative målemetoder	. 	
�x 	Foreslå 	indikatorer, variabler og metoder, herunder mulige datakilder	 for å måle 	
samfunnsnytte	, samt vurdere kausalitet, representativitet og datakvalitet	. 	
�x 	Vurdere 	hvordan 	kultur	arvens	 presumtive samfunnsnytteverdi påvirker muligheten 	
for, og viljen til, å ta vare på og bruke 	kultur	arven	. 	
�x 	Vurdere 	hvordan endring og utvikli	ng av samfunnsnytteeffekter og bevaring av 	
kulturminner i utvalgte kulturmiljøer kan måles over tid med henblikk på etablering 
av 	et 	miljøovervåkningsprosjekt	. 	
De to 	kulturmi	ljøene	 som er valgt 	for uttesting 	er Gamlebyen i Fredrikstad kommune og 	
Skudenesha	vn i Karmøy kommune. Disse 	er valgt ut i samråd med Riksantikvaren.	 	
Forprosjektet ha	r hovedfokus på den økonomiske samfunnsnytte	n og effekt	en	 for 	
næringsutvikling, turisme, arbeidsplasser og attraktivitet, men 	det	 synliggjør	 også	 at 	
opplevelsesverdier, ide	ntitetsverdier, kunnskapsverdier, symbolverdier 	mv.	 inngår i en	 	
vurdering av den samlede	 samfunnsnytten.	 	
1.2	 Rapportens oppbygging	 	
Rapporten 	starter 	i kapittel 2 	med 	en kort metodisk gjennomgang av ulike elementer 	som 	
kan inngå 	i vurderingen av 	kulturarvens sa	mfunnsnytte, 	forskjellige 	metoder for å måle de 	
ulike elementene, og noen eksempler på 	tidligere analyser av 	kulturarvens 	samfunnsnytte	. 	
I kapittel 3 gis en vurdering av hva som kjennetegner en god indikator og eksempler fra 
litteraturen på indikatorer 	so	m 	brukes for å 	måle k	ulturarvens samfunnsnytte.

Indikatorer for kulturarvens sam	funnsnytte	 	
Vista Analyse 	 	 	9 	
Basert på 	denne 	gjennomgangen, samt en vurdering av tilgjengelig 	norsk 	statistikk og 	
an	dre	 grunnlagsdata	, avsluttes kapittel 3 med en	 liste over mulige	 indikatorer	. I kapittel 4	 	
testes aktuelle	 indikatore	r på	 de 	to utvalgte kult	urmiljøe	ne	. Erfaringene fra disse 	
eksemplene	 benyttes til 	å foreslå et sett med indikatorer	 i kapittel 5.

Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	 	
10	 	 	Vista Analyse	 	
2.	 Kulturarvens	 samfunnsnytte	 	
I kapitlet gir vi en kort omtale av hva som menes med 	kulturarvens	 samfunnsnytte og	 ulike 	
metoder f	or å måle	 samfunnsnytte	, samt eksempler på studier som har benyttet noen av 	
disse metodene	. Gjennomgangen 	danner	 grunnlag for å utvikle indikatorer 	og vurdere 	
hvilke elementer av samfunnsnytten som kan måles ved ulike indikatorer.	 	
2.1	 Hva menes med 	kulturarven	s 	samfunnsnytte	 	
Samfunnsnytte er et begrep som omfatter all nytte	, vi 	som individer og samfunnet	 totalt sett 	
får fra 	ulike goder og tjenester, inkludert goder 	som natur og kultur	arv	. Dette omfatter 	båd	e 	
økonomiske verdier som inntekt og sysselsetting	, og 	kulturelle og sosiale 	verdier 	som 	
vanligvis	 ikke uttrykkes	 i form av	 økonomiske verdier. 	 	
Når det gjelder 	kulturarv	, er de direkte økonomiske verdiene 	i stor grad	 knyttet til t	ilreisende	 	
som besøker 	et 	sted	. Tilreisende	 gir inntekter 	direkte, 	for eksempel	 i form av billettinntekter 	
til det aktuelle kultur	miljøet	, og indirekte,	 til lokalsamfunnet 	der	 de	 tilreisende 	vil etterspørre 	
andre produkter og tjenester	, som overnatting	, restau	rantbesøk	 og	 souvenirer	. Man kan 	
også tenke seg at det å bo i eller nær 	et 	ku	lturmiljø	 kan 	gi 	utsla	g i økte 	eiendomspriser	. 	
Kultur	miljøet	 kan også 	ha betydning for	 lokal identitet, og dermed være med på å påvirke 	
hvor folk bosetter seg og hvor næringsutvikling skjer. Dette er en form for kulturelle og 
sosiale verdier som på sikt ka	n gi økonomiske verdier	 fordi det gir grobunn for ny 	
virksomhet	. 	
Det 	er tenkelig at 	enkelte 	kulturmiljøers vernestatus	 kan 	ha betydning for samfunnsnytten, 	
og omvendt at samfunnsnytten 	kan 	ha betydning for hvilket vern et 	kulturmiljø har	. Det er 	
bare noen	 få kulturminne	r som er vernet etter kulturminneloven. Fredning etter 	
kulturminneloven	 skj	er på nasjonalt nivå, d	et 	vil si for 	kulturminner og 	-miljøer som ha	r 	
nasjonal betydning. Øvrige kulturminner vern	es	 gjennom p	lan	- og bygningsloven. 	
Reguleringe	r ett	er plan	- og bygnin	gsloven gjøres på regional	t og lokal	t nivå	, og omfatter 	
miljøer og minner som har regional og/eller lokal betydning	. I tillegg foreligger kommunale 	
anbefalinger	, som 	for eksempel Byantikvarens gule liste	, for kulturminner som tilskrives 	
lokal verneverdi. 	 	
2.2	 Ulike typer samfunnsnytte	 	
Kulturmiljøer kan ha nytte for samfunnet lokalt, regionalt og/eller nasjonalt. I en samfunns	-	
økonomisk analyse er det virkninger for samfunnet/nasjonen Norge som helhet man søker 
å identifisere og måle. Andre vir	kninger kan være viktig	e lokalt eller region	alt	, men	 ikke gi 	
utslag i 	det 	samfunnsøkonomiske regnskap	et. 	Det	te gjelder dersom økt verdiskaping 	
knyttet til et kulturmiljø reduserer verdi	skaping 	på 	et annet sted	, for eksempel dersom økt 	
verdiskaping i Notod	den 	som følge av 	verdensarvs	tatusen	 fører til nedgang i 	
verdiskaping	en	 på kulturarvstedet	 Røros	. Størrelsen på slike fortrengningseffekter 	er 	
imidlertid svært vanskelig	e å beregne	 (DFØ	, 201	4), og vi 	ser derfor i	 dette 	for	prosjektet på 	
indikatorer for lokal	 og regional verdiskapning som et utrykk for 	potensiell	 samfunnsnytte	, 	
uten at vi vurderer om de positive virkningene som måles på ett sted, fører til fortrengning 
et annet sted	. Økningen i	 netto samfunnsnytte 	kan først beregnes når 	ma	n har anslag for 	
even	tuelle fo	rtrengningseffekter	, og det ligger utenfor rammen av dette prosjektet.	 	
I utgangspunktet legger vi til grunn at det er ønskelig å måle «mest mulig» av kulturarvens 
samfunnsnytte. Dette kalles den totale samfunnsøkonomiske verdi (samfunnsnytte); må	lt 	
som summen av produsentoverskudd og konsumentoverskudd.	 Diss	e samfunns	-

Indikatorer for kulturarvens sam	funnsnytte	 	
Vista Analyse 	 	 	11	 	
økonomiske verdiene kan deles 	inn 	i bruksverdier og ikke	-bruksverdier, som defineres på 	
følgende måte: 	 	
�x 	Bruksverdier:	 De verdier de besøkende opplever når de besøker kulturmiljøet. 	
Noen av disse verdiene «legges igjen» i form av eventuelle inngangsbilletter, 
utgifter til reise og opphold osv. og gir opphav til 	omsetning (dvs. salgsinntekter) for 	
virksomhete	ne som leverer tjenestene. 	Fratrukket utgifter blir dette nettoinntekt, 	
som omt	ales som	 produsentoverskudd i økonomisk terminologi	. De besøkende kan 	
imidlertid 	også ha et såkalt konsumentoverskudd, som er deres nettonytte av å 	
oppleve kulturmi	ljøet	. Konsumentoverskuddet fremgår ikke av billettinntekter etc., 	
men 	kan	 	beregnes ved nærm	ere undersøkelser av de besøkende	s 	
betalingsvillighet 	utover 	det de i dag betaler for å besøke kulturmiljøet.	 	
Konsumentoverskuddet omfatter også bruksverdien til dem som bor i eller ved 
kulturmiljøet, som blant annet kan reflekteres i eiendomsverdiene. 	Bru	ksverdier kan 	
også omfatte verdier som kunnskapsutvikling ved vedlikehold av kulturminner.	 	
�x 	Ikke	-bruksverdier	; Verdien av å bevare kulturmi	ljøet	 uavhengig av egen bruk, ut fra 	
et ønske om å bevare dets eksistens	 for dagens 	og 	for	 fremtidige generasjoner	, 	
og	så kalt ek	sistens	- og bevaringsverdier. Slike verdier kan oppleves av mange flere 	
enn dem som faktisk oppsøker kulturmi	ljøet	. For 	et kulturmi	ljø	 med lokal verdi som 	
det finnes mange lignende av, vil de som har slike 	opplevelses	verdier	, kalt «berørt 	
befolkn	ing» i verdsettingslitteraturen	, være begrenset. For kulturmi	ljøer	 av nasjonal 	
verdi	, som Bryggen i Bergen, eller Nidarosdomen	, kan hele Norges befolkning 	
anses som 	den 	berørt	e befolkning	en	. For å beregne slike verdier, må det 	
gjennomføres egnede målretted	e spørreundersøkelser	 av 	representative utvalg av 	
den aktuelle, berørte befolkning.	 	
I praksis er det krevende å måle ikke	-bruksverdier, noe som blir klart når vi i neste avsnitt 	
vurderer metoder for å verdsette kulturarvens samfunnsnytte. 	 	
Som nevnt kan de	t være like viktig å måle 	og/eller beregne 	relevante 	lokale og regionale 	
virkninger	, også om disse ikke nødvendigvis gir en netto nytte for samfunnet som helhet. 	 	
Aktuelle 	virkninger omfatter	: 	
�x 	Lokal	- og regionaløkonomiske virkninger	: 	Direkte	, det vil si	 kn	yttet til selve 	
kultur	miljø	et, og indirekte	, det vil si 	knyttet til overnatting, handel etc. i området, 	
som følge av besøk 	til kulturmi	ljøet	. 	Eksempler er	 indikatorer som måler 	
verdiskaping	 i form av 	omsetning, sysselsetting mv.	 	
�x 	Verdier for 	berørte aktører	: Innbyggere	, eller	 eventuelt spesielt utvalgte grupper av 	
innbyggere, som ungdom, næringsliv, turister osv. 	Eksempler	 er indikatorer som 	
teller turister, innflyttere osv., eller som undersøker kulturmi	ljøets	 betydning for 	
innbyggerne, næringslivet og even	tuelt andre grupper. 	 	
�x 	Virkninger for m	obilitet og bosettingsmønstre	: Effekt 	av	 vernestatus/verditilskrivelse 	
på til	- og fraflytting sammenliknet med områder som ikke er tilskrevet 	
kulturminneverdi.	 	Eksempler er	 	indikatorer som tilflytting og fraflytting, 	
næringsetableringer osv. 	 	
�x 	Virkninger på e	iendomspriser	: 	Effekt	 	av 	kulturmiljøet	 	på prisutvikling i 	
eiendomsmarkedet	. Eksempler er	 indikatorer som 	viser 	forskjeller i eiendomspriser, 	
likningsverdier, leiepriser osv.	 	
2.3	 Kort oversikt over 	økonomiske 	verdsettin	gs	metoder 	 	
Indikatorene	 som skal utvikles i 	for	prosjektet, 	har til hensikt å si noe om samfunnsnytten av 	
kulturarven. Som omtalt over	, kommer en del 	av denne samfunnsnytten	 til uttrykk 	gjennom 	
priser	 og hva vi faktisk betaler for å oppleve et kulturmiljø. 	Men en stor del av 	
samfunnsnytten gjenspeiles ikke, 	eller 	i hvert fall 	ikke 	direkte, i 	lett observerbare

Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	 	
12	 	 	Vista Analyse	 	
markedspriser. 	Det er 	imidlertid 	utviklet flere metoder for 	økonomisk 	verdsetting av goder 	
og tjenester som ikke har markedspriser. Disse bygger på vel	ferdsøkonomiens prinsipper. 	
Vi går ikke nærmere inn på det teoretiske grunn	laget her, men 	slike beskrivelser finnes for 	
eksempel	 i NOU 	(2013	), eller standardreferanser som Champ m.fl.	 (2003	) og Freeman m.fl.	 	
(2014	). Metodene er i tråd med myndighetenes re	tningslinjer for samfunns	økonomiske 	
analyser (DFØ 2014; Finansdepartementet, 2014)	. Det vil si at 	den økonomiske 	verdien av 	
goder vurderes ut fra folks preferanser	 (konsumentsuverenitet)	, uttrykt som deres 	
betalingsvillighet	. Med andre ord betyr det deres	 vilje til å oppgi andre goder som gir dem 	
nytte	, målt i inntekt	, for å oppnå en kulturmiljøforbedring eller 	sikre at kulturmiljøet ikke går 	
tapt	. Ulike 	økonomiske 	verdsettingsmetoder forsøker å anslå betalingsvilligheten på 	ulike 	
måter	. En enkel oversikt 	over metoder er vist i tabell 2.1. Den viser at 	de økonomiske 	
verdsettingsmetodene ofte kategoriseres langs to akser ut fra om de innhenter priser 
direkte eller indirekte og 	hvorvidt prisinnhentingen	 bygger på folks avslørte eller oppgitte 	
preferanser.	 Som	 det fremgår av tabell 2.1,	 gir 	dette 	fire grupper av 	økonomiske 	
verdsettingsmetoder	. 	
Ved bruk av direkte metoder kan man utlede folks verdsetting av godet	 direkte gjennom 	
observerbare markedspriser eller ved å spørre folk direkte om deres betalingsvillig	het	. 	
Eksempler på slike metoder er betinget verdsetting	, også	 kalt 	betalings	villighets	-	
undersøkelser	, og metoder som direkte 	beregner	 kostnader ved å erstatte godet eller 	
tjenesten som går tapt. Ved bruk av indirekte metoder kan ikke 	den økonomiske 	verdie	n 	
utledes direkte, men finnes ved å estimere verdien av goder som har sammenheng med 
det godet man er interessert i. Eksempler er 	hedonisk prissetting	 (også kalt	 	
eiendomsprismetoden,	), valgeksperimenter, transport	kostnadsmetoden, og kostnader ved 	
forebygg	ende tiltak.	 	
En annen kategorisering deler metodene i dem som bygger på 	henholdsvis 	avslørte og 	
oppgitte	 preferanser	. Metoder som bygger på a	vslørte preferanser	 utleder 	økonomiske 	
verdier ut fra folks faktiske valg	 (Revealed Preference	-metoder). Blant meto	dene som 	
bygger på avslørte preferanser er eiendomsprismetoden og reisekostnadsmetoden	. 	
Oppgitte preferanser utleder verdier ut fra 	hva folk sier at de vil betale	 (Stated Preference	-	
metoder)	. Det innebærer	 at folk selv oppgir sin betalingsvillighet 	direkte	 i betinget 	
verdsettings	-undersøkelser eller 	indirekte i 	valgeksperimenter.	 	
 
Tabell 	2.1 	Klassifisering av metoder for 	økonomisk 	verdsetting av miljøgoder	 	
 	Indirekte	 	Direkte	 	
Avslørte preferanser	 	
(Revealed Pre	ferences 	- 	
RP)	 	
Transportkostnadsmetoden 	 	
(Travel Cost Method 	- TCM)	 	
Hedonisk prissetting 
(Eiendomsprismetoden)	 	
(Hedonic Price Method 	- 	
HPM) 	 	
Kostnader ved forebyggende 
tiltak 	(Avoidance Costs 	- AC)	 	
Markedspriser	 	
Kostnader ved å erstatte 
tapte tjenester	 	
(Re	placement Costs 	-RC)	 	
 	
Oppgitte preferanser 	 	
(Stated Preferences 	- SP)	 	
Valgeksperimenter	 	
(Choice Experiments 	- CE)	 	
Betinget Verdsetting	 	
(Contingent Valuation	 – CV; 	
også kalt 
«Betalingsvillighets	-	
undersøkelser»)

Indikatorer for kulturarvens sam	funnsnytte	 	
Vista Analyse 	 	 	13	 	
Ved valg av metode må man ofte vurdere u	like hensyn mot hverandre. Figur 2	.1 viser noe	n 	
av de prinsipielle og praktiske avveiningene som må gjøres. Det er ulik grad av usikkerhet 
beheftet med ulike metode	r, og begrensinger med hensyn til hvorvidt metodene dekker 	
både bruks og ikke	-bruks	verdier.	 	
I tillegg til ulik grad av usikkerhet og 	ulik 	dekning av total 	samfunns	økonomisk verdi, er det 	
også spesielle styrker og svakheter ved de enkelte metodene. Hovedinnvendingen mot 
metoder som bruker spørreundersøkelser	, som betinget verdsettingsmetoden,	 er at de er 	
hypotetiske og at folk kan oppgi for høy betalingsvillighet	 fordi de vet at de ikke skal betale	. 	
Det er også slik at 	befolkningens	 preferanser for kultur	arv	 kan være komplekse. Det betyr 	
ikke nødvendigvis at 	preferansene	 er irrasjonell	e, men 	snar	ere 	er sammensatte	. Det 	
foregå	r mye arbeid internasjonalt for å forstå 	befolkningens	 preferanser bedre, 	se 	for 	
eksempel Lindhjem m.fl. (2014) for en oversikt over diskusjonen og foreslåtte teoretiske og 
metodiske løsninger.	 	
 	
 	
 
Figur 	2.1 	Ulike verdsettingsmetoder, og sammenheng mellom hvilken del av total 	
samfunns	økonomisk verdi de kan fange opp og hvilken sikkerhet de gir i anslagene.	 	
Kilde: Magnussen m.fl. (2010)	 	
Metoder som baserer seg på 	befolkningens	 fakt	iske 	atferd har tradisjonelt vært sett på som 	
mer troverdige	 enn metoder som bygger på befolkningens oppgitte preferanser	, fordi de 	
baserer seg på 	observerbar	 atferd i markede	t. Dette bildet er nok i ferd med å nyanseres 	
noe, da det er blitt klart etter fl	ere tiår med forskning at mange av disse metodene også har 	
sine svakheter. For eksempel er de svært sensitive for ulike antagelser en gjør i 
økonometrisk modellering og beregning av verdiene (Champ m.fl., 2003). Samtidig har 
metodene som baserer seg på opp	gitte preferanser, blitt videreutviklet og forbedret de 	
senere år, noe som har bidratt til økt aksept (Kling m.fl., 2012).

Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	 	
14	 	 	Vista Analyse	 	
Ved å bruke enkelte indirekte 	metod	er, som hedonisk prising, kan man muligens oppnå 	
noe høyere sikkerhet i anslagene enn ved bruk av	 betinget verdsetting. Samtidig må man 	
da akseptere at metoden bare kan måle bruksverdier	 og ikke er egnet dersom det ikke er et 	
tilstrekkelig antall eiendomsomsetninger innen en viss periode eller dersom 	man mangler	 	
data om viktige attributter	 ved de omsa	tte boligene som er nødvendig for å isolere effekten 	
av kulturmiljø på boligprisen. 	 	
I tillegg til disse såkalte primære 	økonomiske 	verdsettingsmetodene, har man 	
nytteoverførings	-metoder (såkalt 	benefit 	eller	 value transfer	). Disse benytter eksisterende	 	
økonomiske 	verdsettingsstudier i en ny sammen	heng der det er behov for anslag på 	
vel	ferdsendringer	. 	Nytteoverføringsmetodene er mye bruk	t 	i praktiske 	
samfunnsøkonomiske analyser fordi det ofte ikke er tid eller ressurser til å gjennom	føre nye 	
spesialtil	passede 	økonomiske 	verdsettingsstudier for en bestemt bevaring e.l. Det er derfor 	
også stor interesse og en relativt stor litteratur som diskuterer nytteoverføringsmetoder og 
presisjonen i ulike metoder, se for eksempel Navrud & Ready (2007), Lindhjem & Na	vrud 	
(2008) og Johnston m.fl. (2015). I tillegg til usikkerheten i de opprinnelige 	økonomiske 	verd	-	
settings	anslagene får en ved bruk av verdioverføringsmetoder usikkerheten i selve 	
overføringen. Likevel vil presisjonen i mange tilfeller kunne være god nok	, avhengig av 	
beslutningskontekst.	 	
Implisitt verdsetting	 benyttes også	 i en del tilfeller. Med 	implisitt verdsetting	 menes at man 	
ut fra tidligere 	politiske 	beslutninger, kan utlede hvilken 	økonomisk 	verdi samfunnet har satt 	
på e	t viss	t kultur	miljø	. Dette 	er en	 måte å synliggjøre folks preferanser som representert 	
ved deres folkevalgte politikere og 	deres 	beslutninger på vegne av befolkningen	, snarere 	
enn en egen økonomisk verdsettingsmetode	. I siste NOU om samfunnsøkonomiske 	
analyser (NOU 2012:13) er metod	en nevnt som en 	relevant tilnærming.	 	
2.4	 Tidligere analyser av kultur	arvens	 samfunnsnytte	 	
Ulike aspekter ved s	amfunnsnytten av kultur	arven	 i Norge 	har vært gjenstand for 	flere	 	
utredninger de siste 10	–15 årene, se for eksempel Econ (2003), Ibenholt m.fl. (2009)	, 	
Bowitz og Ibenholt (2009), Rambøll (2012), 	Myrvoll m.fl. (2013) og Riksantikvaren (2015). 	
Det 	finnes likevel ingen	 omforent metode for hvordan 	kulturarvens nytte for samfunnet	 skal 	
defineres og beregnes.	 Nedenfor presenterer vi kort 	et utvalg av	 senere 	tids 	analyse	r om 	
dette temaet	 som er gj	ennomført	 i Norge, Norden og EU. Gjennomgangen 	er ment å gi et 	
innblikk i en del av 	den 	foreliggende litteratur, men det ligger utenfor dette oppdragets 	
rammer å gi	 en 	fullstendig	 oversikt over litteraturen på området	. 	
2.4.1	 Oppsummering av verdiskapingsprogrammet for kulturminner	 	
I perioden 	2006	-2010 gjennomførte Riksantikvaren et verdiskapingsprogram hvor i alt 41 	
kulturmiljøer 	inngikk	 og der	 forskjellige prosjekter og tiltak	 ble 	gjennomført	 for å øke bruken 	
av den lokale k	ulturarven. I 2012 fikk Rambøll i oppdrag å dokumentere den økonomiske 	
verdiskapingen disse prosjektene hadde bidratt til (Rambøll, 2012)	. 	
I Rambølls (2012) 	utredning 	er det 	lagt til grunn en forståelse av økonomisk verdiskaping 	
der kulturminner blir betra	ktet som en økonomisk	, sosial, 	kulturell og 	miljømessig ressurs. 	I 	
dette inngår	: 	
 	
�x 	Bruk 	av kulturminner som kan gi en økonomisk avkastning som kommer 	
kulturminnene, eierne og/ eller brukerne til gode	. 	
�x 	Inntekte	r som	 kan komme fra alle typer bruk 	– næringsvi	rksomhet, inklusiv 	
reiselivsaktiviteter, boliger	 og	 fritidsboliger (både til ege	n bruk og utleie), 	
allmennyttige formål og offentlig bruk	.

Indikatorer for kulturarvens sam	funnsnytte	 	
Vista Analyse 	 	 	15	 	
�x 	Økonomisk 	verdiskaping som knytter seg til selve istandsett	elsen eller	 utviklingen 	
av kulturminner og kulturmiljøer 	for bruk 	– fra profesjonell eiendomsutvikling for 	
salg	 og	 utleie til dugnadsinnsats for fellesgoder i samfunnet	. 	
�x 	Verdiskaping 	som skjer i kulturminnerelaterte næringer, som for eksempel 	
håndverk, nisjeprodukter og spesialvarer	. 	
Rambøll	 trekker fram følge	nde f	orhold som fremmer økonomisk verdiskaping:	 	
�x 	Konkurransefordeler knyttet til reiseliv og betalingsvil	lighet 	for unike opplevelser	. 	
�x 	Nettverk som knytter aktører og flere kulturminner sammen øker kundegrunnlag og 
volum	. 	
�x 	Forretningsplan og markedsanalyse (	branding)	. 	
�x 	Skjøtsel og vedlikehold av kulturminnet	. 	
�x 	Samordning av virkemiddelapparatet	, ettersom 	motstridende krav fra offentlige 	
aktører 	gir utfordringer.	 	
Dokumentasjon og analyse av økonomisk verdiskaping 	er i Rambøll (2012) 	gjort ut fra	 	
følgende virknin	ger	: 	
�x 	Direkte effekter	: antall virksomheter og arbeidsplasser utviklet med grunnlag i 	
kulturminner, lønnsomhet	 og	 bærekraftighet i virksomhetene, verdi i form av egen 	
bolig/fritidsbolig/eiendom	 og	 inntekter fra utleie av	 slik eiendom	, andre inntekter, 	
etc. 	 	
�x 	Indirekte effekter	: omfang av leveranser av varer og tjenester, vekst i berørte 	
næringer, omfang av turisme i områdene, forbruk for turister, oppstart av andre 
virksomheter tilknyttet Verdiskapingsprogrammet, økt tilflytting	 og 	etablering av 	
andre virksom	heter. 	 	
Rambøll (2012) 	beregner ikke noen samlet verdiskaping av prosjektene i 	
Verdiskapingsprogrammet, men peker på 	flere	 forhold som bidrar til økt verdiskaping og 	
hvordan dette kan utnyttes på en best mulig måte. 	Det utvikles eller benyttes ikke 	
indikat	orer for å måle verdiskaping i rapporten, men det 	anbefales	 å utvikle indikatorer for å 	
følge utviklingen i verdiskaping over tid	. D	isse forslagene kommer vi tilbake til i kapittel 3. 	 	
2.4.2	 Verdien av bygningsarven i Danmark	 	
Realdania (2015) 	beskriver	 en unders	økelse, 	som ble 	gjennomført av Incentive og Dansk 	
Bygningsarv AS for	 å kartlegge hva bygningsarven skaper av verdi	. De stilte to 	
hovedspørsmål	: 	
1. Hva betaler folk for bevaringsverdige boliger?	 	
2. Hvor stor betydning har bygningsarven for å tiltrekke turister ti	l Ribe	, og hva betyr 	
det for økonomi og antall arbeidsplasser lokalt?	 	
Realdania (2015) skiller mellom det de kaller	 umiddelbar verdi og avledet verdi	 av 	
bygningsarven	. Umiddelbar verdi av bygningsarven er knyttet til identitet og stolthet, som 	
bla	nt annet	 er byg	d på kulturhistorie, arkitektonisk verdi, miljømessig verdi og or	iginalitet.	 	
Den avlede	de verdien oppstår når den umiddelbare verdien 	«smitter 	over	» på et annet 	
område	, som for eksempel når økt turisme medfører større omsetning hos den lokale 	
handels	standen. 	I v	erdikartet	 som benyttes i Realdania (2015)	, gjengitt i 	figur 	2.2, vise	s 	
elementer som tilskrives 	umiddelbar verdi 	i røde bokser og 	elementer som har 	avledet verdi 	
i brune bokser. Pilene 	i figuren 	viser sentrale sammenhenger	 mellom 	den 	umiddelba	re og 	
avledede verdien	, og 	av 	kolonneoverskriftene 	fremgår 	hv	ilke aktører 	verdien tilfaller.

Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	 	
16	 	 	Vista Analyse	 
 	
Figur 	2.2 	Verdikart, med umiddelbare og avledede verdier av kulturarven	 	
Kilde: Realdania	 (2015).	 	
Betalingsvil	ligh	et for bevaringsverdige boliger	 	
Den 	ene	 undersøkelsen 	beskrevet 	i Realdania (2015)	, er landsdekkende og omfatter alle 	
bevaringsverdige hus i Danmark	. Den tar utgangspunkt i	 hvilken salgspris som 	ble	 	
oppnådd 	for bevaringsverdi	ge hus i Danmark 	sammenlignet m	ed 	salgsprisen for 	ikke	-	
bevaringsverdige hus i samme kommune	, målt som pris i kroner per kvadratmeter	. All 	
bolig	omsetning	 i Danmark siden 1992 er med i 	datasettet	 som 	dekker over en million 	
transaksjoner 	for	 leiligheter og eneboliger. Av 350	 000 registrert	e bygninger 	som e	r 	
tilskrevet 	verneverdi	 i den danske SAVE	-registreringen	 (Survey of Architectural Values in 	
the 	Environment) er	 litt over halv	parten	 omsatt i perioden	 fra 	1992	 fram til 	
analysetidspunktet	. Eiendomsprismetoden	 er en avslørt preferanse	-metod	e (se tabell 2.1)	 	
som bygger	 på folks 	adferd i	 boligmarkedet	 hvor en antar at kulturmiljø	 er 	én av mange 	
faktorer som folk er villig	e til å betale for når de 	kjøper	 bolig. Utfordringen er å ha detaljerte 	
bestemmer boligprisen, slik at man kan isolere den e	ffekten	 kulturmiljøet har på 	husprisen	. 	
Det vil si	 hva folk er villige til å betale ekstra for en bol	ig som ligger i et kulturmiljø, 	korrigert 	
for alle andre 	faktorer som	 påvirker boligp	risen	. Realdania (2015) 	konkluderte med	 at 	
salgsprisen per kvadratmete	r for ene	boliger 	med høy bevaringsverdi 	var	 30	 prosent	 høyere 	
enn gjennomsnitt	sprisen for 	øvrige 	boliger	 i samme kommune	, mens 	salgsprisen for 	
leiligheter med høy bevaringsverdi var 18 prosent høyere	. Analysen 	bygger på en forenklet 	
eiendomsprismetode	, der	 forfatterne	 mener 	at de har 	tatt 	hensyn til at attraktiv beliggenhet 	
ikke er det som slår ut på 	forskjeller i 	boligprisen	, og at 	denne prisforskjellen kan tilskrives	 	
bygningenes 	kulturhistorisk	e verdi	 alene	. Det er imidlertid vanskelig å se av Realdania 	
(2015) om man faktisk har hatt slik informasjon om alle boligene, og om man har korrigert 
for de øvrige faktorer som påvirker boligprisene.	 	
Verdien av t	urisme	 og e	iendommer	 i Ribe	 	
I en anne	n undersøkelse gjengitt i Realdania (2015) ble b	ygningsarven	 i Ribe	 anslått 	å 	
være utløsende faktor for	 2/3 av turistene som besøker 	byen. Studien er basert på tall fra 	
VisitDanmark og 	et 	gjennomsnitt 	for 	perioden 2010	-13. 	Basert på 162	 000 turist	-	
overnattinger spores 108	 000 bookinger til Ribes unike bygningsarv. 	Basert p	å at hver 	
turist i g	jennomsnitt bruker 389 	danske 	kroner i døgnet	, ble det så be	regnet 	en 	ekstra årlig 	
31	1.3 	VA	LU	E MAP	 M	ED NØGLETAL	
Beboere	Turister	Erhverv	Kom	m	une	
Ejendomspriser	Ejendomsskat	
(grundskyld)	
Umiddelbar 	
værdi	
Flere turister	Selskabsskat	Omsætning 	
Jobs	
Flere i 	
byrummet	
Umiddelbar 	
værdi	
Indkomstskat	
Ejendomspriser	Dækningsbidrag 	
(skat)	
Umiddelbar 	
værdi	
Bosætning	
Socialsammen-	
hængskraft	
Tryghed	Sparede 	
overførsler	
Ingen danske erfaringer.	
Vi undersøger i afsnit 2.	
Kommunerne tager mellem	
22,5 og 27,8% i indkomstskat.	
Der skabes 1,45 fuldtidsstillinger for hver	
1 mio. kr. brugt af turister.	
Turister bruger i gennemsnit	
464 kr. pr. døgn.	
Herregårde: 10-25% højere priser.	
(Bud fra undersøgelse).	
Op til 500 kr. ekstra pr. m2.	
(Bud fra undersøgelse).	
På baggrund af litteraturgennemgangen opsummerer vi her de vurderinger af bygningsarvens værdi, der 	
stammer fra danske studier.

Indikatorer for kulturarvens sam	funnsnytte	 	
Vista Analyse 	 	 	17	 	
omsetning 	knyttet 	til bygningsarven 	på 	92 millioner danske kroner	, 136 	arbeidsplasser	 	
lokalt og 14 mill	ioner	 danske kroner	 i skatteinntekter 	til kommunen	, se figur 	2.3	. Vi kommer 	
tilbake til denne undersøkelsen i kapittel 3, da den kan gi innspill til utviklingen av 
indikatorer for samfunnsnytten.	 	
 	
 	
Figur 	2.3 	Verdiskaping fra kulturarven i Ribe	 	
Kilde: Realdan	ia (2015)	 	
2.4.3	 Europeisk kulturarv	 	
Cultural he	ritage counts for Europe (CHCfE) har hatt som mål å hente inn og analysere 	
tilgjengelig forskning og casestudier 	om	 kulturarvens økonomiske, kulturelle, sosiale og 	
miljømessige 	verdier	. Hensikten er	 å vurdere i hvil	ken grad kulturarv er en 	viktig	 ressurs for 	
et bærekraftig Europa	 (CHCfE, 2015)	. 	
En viktig konklusjon i Cultural Heritage 	Counts 	for Eu	ropes arbeid, er at alle de tilgjengelige 	
metodene hver for seg gir begrenset innsikt i kulturarvens økonomiske effekter	 og må 	
brukes sammen med flere metoder for å få belyst flere sider av kulturarvens verdier. 
Generelt anbefale	r de derfor	 triangulering mellom ulike typer kvalitative og kvantitative 	
metoder for å få fram ulike sider ved kulturarvens samfunnsnytte. 	Cultur	al Heri	tage Counts 	
for Europe gir eksempler på studier som benytter ulike metoder. Vi vil ikke gå inn på disse 
her, men nevner kort noen litteraturreferanser de har trukket fram.	 CHCfE 	nevne	r flere 	
case	studier som fokuserer på forholdet 	mellom betalingsvil	lighet, eiendomspriser og 	
kulturarv (Ahlfeldt & Meanning	, 2010; Ahlfeldt 	m.fl	., 2012, Lazark 	m.fl	., 2011, Mourato 	m.fl.,	 	
2002; Powe & Willis	, 1996; Ruijgrok	, 2006 og	 Sanz 	m.fl.,	 2003). Studiene er enten basert 	
på 	eiendoms	prismetoden (	hedonisk	 prisset	ting)	 eller	 betinget verdsettingsmetode	n. Disse 	
metodene 	er benyttet til å	 undersøk	e hvorvidt endret vernestatus 	har p	åvirke	t 	
prisutviklingen 	for	 enkeltbygg og boliger i området rundt historiske monumenter	. CHCfE 	
påpeker at det er gjennomført for få studier i Eu	ropa til å trekke noen endelig konklusjon 	
med hensyn til om kulturmiljø gir økt verdi for eiendommer i og nær kulturmiljøet, men gir

Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	 	
18	 	 	Vista Analyse	 	
noen eksempler på studier som antyder 	en 	slik sammenheng	, blant annet 	Ahlfeldt & 	
Meanning 	(2010	), Ru	ijgrok 	(2006	) og More	 m.fl. (2011	) 	
Studier med fokus på 	besøksstatistikk og betalingsvil	lighet	 blant besøkende til 	
kulturarvssteder	 	
CHCfE trekker også fram studier som er rettet direkte 	mot	 enkeltkulturminner eller 	
historiske bygg hvor 	inntekter fra 	inngangs	billetter	 og antall 	besøkende telles og hvor en 	
bruker 	spørreundersøkelser med uttrykte preferanse	-metoder	 for å måle over tid hva folk er 	
villig	e til å betale for å besøke museer e	ller andre kulturmiljøer	. 	
Studier 	av	 avkastning på investering (return on investment)	 	
Her trek	ke	r CHCfE	 fram studier som ser på forholdet mellom vedlikeholdskost	nader, 	
billettinntekter og indirekte faktorer som sysselsetting og overnattingsdøgn for å 	beregne	 	
hvor 	høye	 skatteinntekter et kultur	miljø	 kan bidra til. 	 	
2.4.4	 Verdifulle 	bygninger 	i Halland	 	
Kul	turmiljö Halland i samarbeid 	med Länsstyrelsen i Halland	1 har gjennomført en analyse 	
av	 40	 000 	boliger	transaksjoner	 i perioden 2005	-12	, hvorav 10	 000 	ble	 vurdert	 til å ha 	
kulturhistorisk verdi	 (Kulturmiljø Halland, 2016)	. Verdien ble	 klassifisert på følgen	e måte: 	
Klasse A: nasjonal interesse (5	 prosent av boligene med kulturhistorisk verdi	), 	Klasse 	B: 	
høy regional verdi (33	 prosent	) og 	klasse 	C: lokal og miljømessig verdi (62	 prosent	). 	
Forfatterne konklu	derer med 	at folk betal	te mer for bygninger med kultur	historiske 	
kvaliteter.	 	
Som del av samme prosjekt, ble det gjennomført e	n spørre	undersøkelse 	blant personer 	
som bo	dde	 eller dr	ev	 virksomhet i bygg med kulturhistorisk verdi	, med spørsmål	 om 	
hvordan de vurderer de kulturhistoriske verdiene i sine bygninger. 	1000 av de 3200 som 	
fikk tilsendt spørreskjemaet svarte, det vil si at svarprosenten var ca. 30.	 	
Sentrale s	pørsmål som ble stilt	, med 	prosent	 av respondentene som oppga ulike 	
svaralternativ	 i parentes	: 	
�x 	Anser du de kulturhistoriske verdiene i bygningen å væ	re en belastning (7	 prosent	) 	
eller et gode (86	 prosent	). 	
�x 	Anser du at det er viktig å bevare de kulturhistoriske karaktertrekkene i egen 
bygning (86	 prosent	), i nærmiljøet (89	 prosent	) på stedet (91	 prosent	). 	
�x 	Hvis du hadde mulighet, ville du betalt mer for 	å leie/eie en bygning med bevarte 	
karaktertrekk enn en som var mye forandret, ja (63	 prosent	) nei (33	 prosent	). 	
�x 	Hvor mye mer ville du betalt: 10	 prosent	 mer (21	 prosent	), 20	 prosent	 mer (39	 	
prosent	), 30	 prosent	 mer (14	 prosent	), 40	 prosent	 mer (3	 prosent	), 50	 prosent	 mer 	
(11	 prosent	). 	
Undersøkelsen	 viser 	at bygninger med kulturhistorisk verdi i 	gjennom	snitt ha	dde	 7 prosent	 	
høyere forventet markedsverdi enn øvrig bebyggelse (Klasse A: +10	 prosent, 	Klasse B: + 	
11	 prosent	, klasse C: +6	 prosent	), se også tabel	l 2.	2. 	Oppsummering av spørre	-	
undersøkelsen tyder på at kulturhistoriske verdier 	oppfattes 	som et pluss, 	at det er viktig å 	
bevare kulturhistoriske karaktertrekk	, og 	mange	 er villige til å betale mer for en bygning der 	
disse 	trekkene 	er bevart. 	Det fremgår	 	ikke om det her ble gjennomført en 	
 	 	 	
1 http://www.kulturmiljohalland.se/vaumlrdefulla	-byggnader.html

Indikatorer for kulturarvens sam	funnsnytte	 	
Vista Analyse 	 	 	19	 	
eiendoms	prisstudie, der man korrigerte for ulike karakteristika ved eiendommene, eller om 	
dette var en forenklet analyse.	 	
Tabell 	2.2 	Innbyggeres og 	næringsdrivendes	 svar på	 betydningen av ulike faktorer 	
ved valg av lokalisering	 i Halland 	 	
Faktor	 	Svaralternativ	 	Innbygger	e 	Næringsdrivende	 	
Kommunalskatt	 	Ingen betydning	 	58%	 	5%	 	
Stor betydning	 	2%	 	4%	 	
Pris/leie	 	Ingen betydning	 	17%	 	23%	 	
Stor betydning	 	15%	 	20%	 	
Nærhet til natur	 	Ingen betydning	 	13%	 	42%	 	
Stor betydning	 	27%	 	19%	 	
Nærhet til kunder	 	Ingen betydning	 	 	37%	 	
Stor betydning	 	 	21%	 	
Bygningens 
kulturhistoriske 
verdi	 	
Ingen betydning	 	25%	 	23%	 	
Stor betydning	 	21%	 	29%	 	
Kilde: 	 http://www.kulturmiljohalland.se/uploads/1/3/2/1/1321	5477/vrdefulla_byggnader.pdf	 	
2.5	 Oppsummering	 	
Som gjennomgangen 	i kapitlet	 viser finnes det 	flere metoder og tilnærminger som kan 	
benyttes for å b	eregne samfunnsnytten av kulturar	ven	. Ulike metoder har sine styrker og 	
svakheter	, og er egnet til å verdsette uli	ke deler av kulturarvens samfunnsnytte. 	Det er 	
gjennomført 	relat	ivt få	 studier av kulturarvens samfunnsnytte i Europa, 	og d	e fleste	 	
studiene 	tar sikte på å vurdere 	verdien 	av kulturmiljøer	 og ikke på å utvikle indikatorer for å 	
måle 	samfunnsnytten	. 	
Arbeide	t med å utvikle metoder for å verdsette kulturminner og empirisk utpr	øving av disse 	
gir 	likevel	 verdifull kunnskap til utviklingen av 	indikatorer	, og 	bidrar til å 	klargjøre den totale	 	
samfunnsøkonomiske verdien	 av kulturmiljøer og hvilke deler av denne som	 kan måles ved	 	
ulike tilnærminger	 og indikatorer	.

Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	 	
20	 	 	Vista Analyse	 	
3.	 Utvik	ling av	 indikatorer	 	
I kapitlet drøfter vi 	hva indikatore	r for kulturarvens samfunnsnytte 	ideelt sett 	skal måle, hva 	
som kjennetegner e	n god indikator	, og hvilke kriterier som bør legges til grunn når 	man 	
utformer en indikator. Videre ser vi kort på tidligere erfaringer med å utvikle indikatorer for 
kulturarvens samfunnsnytte, før vi drøfter mer i detalj mulige indikatorer. Kapitlet avsluttes 
med e	n liste over potensielle	 indikatorer til uttesting 	i Gam	lebyen og Skudeneshavn	. 	
3.1	 Hva skal indikatorene 	måle	 	
Som gjennomgangen i kapittel 2 viser	, kan kultur	arven	 ha nytte for samfunnet lokalt, 	
regionalt og/eller nasjonalt. I et samfunns	økonomisk perspektiv er 	vi opptatt av virkninger 	
for samfunnet	, det vil si 	nasjonen Norge som helhet. Men i tillegg er det virkninger som kan 	
være viktige lokalt og/eller regionalt, som ikke gir seg utslag i det samfunnsøkonomiske 
regnskapet. 	 	
Når en skal utvikle indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	, er det relevant å ta me	d 	
både 	lokale, regionale og nasjonale virkninger. En slik bred tilnærming gir de beste 	
forutsetningene for å vise hvordan kultur	arvens	 samfunnsnytte kan bidra til å bevare og 	
bruke kultur	arven	. Indikatorene skal også kunne brukes til å måle	 endring og utvi	kling av 	
sam	funns	nytte i utvalgte kulturmiljøer 	over tid	. Sistnevnte er spesielt relevant for de 	
indikatore	ne	 som skal inngå i	 et eventuelt 	miljø	over	våknings	prosjekt	. 	
For å utvikle, vurdere og teste indikatorer som skal fange opp ulike aspekter ved 
samfunnsnytten av kulturarven, 	vil 	vi 	ta utgangspunkt i 	nytten for 	ulike aktører som kan 	
antas å ha samfunnsnytte av kulturarven. Indikatorene bør søke å inkludere:	 	
�x 	Verdier	 for de besøkende	 	
�x 	Verdier for næringslivet	 	
�x 	Verdier for innbygger	ne 	
�x 	Ikke	-bruksverdie	r for dem som ikke besøker området	 	
Ettersom de ulike typene indikatorer er av 	ulik	 karakter	, er det behov for indikatorer som 	
måles i forskjellige enheter	: 	
�x 	Kroner	; for eksempel 	for å måle 	direkte og indirekte verdiskaping, bruks og ikke	-	
bruksverdi	er, osv.	 	
�x 	Kvantifiserte fysiske enheter	; for eksempel 	for å måle eller telle 	antall besøkende, 	
tilreisende, sysselsatte osv.	 	
�x 	Kvalitative	; for eksempel 	for å måle	 kulturmi	ljøets	 betydning for innbyggernes 	
tilhørighet, betydning for tilflytting 	osv.	 	
3.2	 Hva kjennetegner e	n god indikator	 	
En indikator er et	 nøkkeltall	 som e	r innrettet slik at høye	, eller	 alternativt lave	, verdier 	
signaliserer 	god 	eller dårlig kvalitet eller effektivitet. 	Forenklet sies det ofte at man bør 	
utvikle indikatorer som er SMARTE, det vil si Spesifi	kke (veldefinerte og entydige), 	
Målbare, Aksepterte, Realistiske, Tidsbestemte, og Enkle. 	 	
Følgende kriterier er nyttige ved vurdering av 	hvorvidt et nøkkeltall kan 	fungere som	 	
indikator	 (basert på Socialstyrelsen, 2014	): 	
1. Indikatoren skal angi retning, d	et vil si at høye eller lave verdier er et uttrykk for 	god	 	
eller dårlig kvalitet og/eller effektivitet.

Indikatorer for kulturarvens sam	funnsnytte	 	
Vista Analyse 	 	 	21	 	
2. Indikatoren skal være relevant og speile en eller flere dimensjoner av kvalitet 
og/eller effektivitet.	 	
3. Indikatoren skal v	ære	 treffsikker, d	et vil si	 at d	en måler det den skal belyse og at 	
den måles på en pålitelig måte 	og slik at	 data 	samles inn 	på likartet måte hver	 	
gang	. 	
4. Indikatoren skal være akseptert og bygge på 	etablert 	kunnskap, 	for eksempel	 i form 	
av	 retningslinjer, dokumentert erfaring, 	offentlig s	tatistikk, 	eller kunnskap innhentet 	
fra den/de det berører. Dette 	for å	 sikre at 	indikatoren	 er etterprøvbar	. 	
5. Indikatoren skal være mulig å påvirke slik at en aktør i det aktuelle området 	kan 	
påvirke indikatorens utfall, for eksempel 	ved 	at godt vedlikehol	d og utnyttelse av et 	
kulturmi	ljø	 gir 	seg 	utslag i indikatoren.	 	
6. Indikatoren skal v	ære	 målbar og skal kunne måles med tilgjengelig og kontinuerlig 	
innsamle	de	 data.	 	
Gjennom 	å utform	e indikatorer o	g vurdere om de oppfyller	 kriterie	ne	 som er	 listet ovenfor, 	
er det mulig å kvalitetssikre utviklingen av indikatorer. 	Dersom man ønsker å utvikle 	nye 	
indikatorer 	senere, 	bør 	også	 disse	 utformes 	i tråd med kriteriene.	 	
Indikatorer sammenlignet med andre	 nøkkeltall	 	
Indikatorer skiller seg fra andre typer av nøkkeltall 	ved	 de krav eller kriterier som stilles til 	
en indikator. 	Nøkkeltall har som oftest ikke en oppgitt retning, men kan likevel være viktige 	
å følge opp og m	åle	 over tid. Befolkningsstruktur og geografiske forutsetninger er eksempel 	
på 	nøkkeltall	 man kan	 følg	e med på. Felles	 for denne type	n nøkkeltall	 er at de vanskelig lar 	
seg påvirke av aktørene. De kan imidlertid brukes for å 	gi ytterlig	ere f	orklaring til en 	
indikator. 	 	
Et nøkkeltall skal være relevant (	jf. 	kriteri	um	 2 i listen over	), 	treffsikker 	(kriteri	um	 3) og 	
målbar	t (kriteri	um	 6), men trenger ikke å oppfylle de øvrige 3 kriteriene (retning, akseptert 	
og påvirkbar)	. 	
En indikator som er ønskelig	 å inkludere	, men som det foreløpig ikke er mulig å måle, for 	
eksempel grunnet manglende data, kan klassifiseres	 som en utviklingsindikator	. Det vil si at 	
den	 oppfyller kriterie	ne	 1-5, men ikke 6.	 	
Ytterligere k	riterier for å velge indikatorer	 	
Utover de generelle kriterie	ne	 for 	gode 	indikatorer	 nevnt over	, er 	det ytterligere tre	 kriterier 	
som bør vurderes ved valg av	 indikatorer som skal 	synliggjøre 	kultur	arvens	 samfunnsnytte:	 	
7. Data	tilfang	: det skal være	 forholdsvis enkelt å få tak 	i eller 	samle inn nødvendige 	
data	. 	
8. Ressursinnsats v	ersus	 hyppighet: ressursinnsatsen for å samle inn og bearbeide 	
data må ses i sammenheng 	med hvor 	hyppig	 data skal samles inn. Jo mindre 	
hyppig	, des	to 	større ressursinnsats kan forsvares	. 	
9. Kompleksitet: 	det er viktig at indikatoren ikke er for kompleks, for å sikre at den er 	
enkel å beregne	 og ikke minst enkel å forstå.	 	
3.3	 Erfaringer med indikator	er knyttet til kultur	arvens 	
samfunnsnytte	 	
Så langt vi har 	kunnet bringe på det rene,	 er det ikke utviklet 	omforente 	indikatorer som 	
måler kulturarvens samfunnsnytte, 	selv om	 flere av de studie	ne	 som måler samfunnsnytten	 	
(jf. Kapittel 2),	 kan gi inspirasjon	 til utvikling av indikatorer. 	Det 	finnes 	også 	andre” 	
indikatorsystemer	” som kan gi inspirasjon	. Det	 gjelder spesielt indikatorer som brukes i

Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	 	
22	 	 	Vista Analyse	 	
forskjellige typer av sertifiserings	- eller merkeordninger for reiselivet, som ofte har til hensikt 	
å måle reisel	ivets bidrag til lokal eller regional utvikling.	 	
3.3.1	 Kultur	arv	relaterte indikatorer	 	
Reald	ania	: Analysen av Ribe	 	
I rapporten for Realdania 	(2015) 	som ble omtalt i kapittel 2, 	ble	 det gjennomført	 en analyse 	
i Ribe	 som er r	elevant 	for 	utvikling av indikatorer.	 	
For å beregne nytten av kulturmiljøet i Ribe	, ble følgende 	indikatorer knyttet til 	virkninger 	av 	
turisme:	 	
�x 	antall turister	 	
�x 	gjennomsnittlig forbruk i kroner p	er turist p	er døgn	 	
�x 	omsetning	 	
�x 	sysselsetting	 	
�x 	kommunale inntekter	 	
I tillegg ble følgende i	ndikatorer kny	ttet til effekter på eiendom	 benyttet:	 	
�x 	bosetting/	inntektsnivå	 	
�x 	eiendomspriser	 	
�x 	eiendomsskatt	 	
Rambøll: Indikatorer og effektnivå:	 	
Ram	bøll 	(2012) 	anbefaler	 i sin vurdering av effektene av verdiskapingsprogrammet for 	
kulturminner (jf. omtale i kapittel 2)	 indik	atorer for å følge utviklingen over tid	. Disse 	er 	
knyttet opp mot et program eller tiltak som iverksettes, og hvor man måler effekten før og 
etter tiltak:	 	
�x 	Bruk før og etter gjennomført innsats (investering, tilrettelegging, kobling mot 
andre)	 	
�x 	Finansiering 	og utløsende effekt (egenandel, eksterne, hva uten?)	 	
�x 	Verdiøkning etter tiltak (takst før	 og 	etter)	 	
�x 	Næringsetablering (nye virksomheter, utvidelser, økt omsetning, antall besøk)	 	
�x 	Profesjonalisering av næringsetablering (forretningsplaner, markedsanalyse, 
mer	kevare)	 	
�x 	Nettverk (hvor mange 	nettverk 	og hvor mange deltakere	 i hvert nettverk	) 	
�x 	Innkjøp av tjenester og materialer	 	
�x 	Kompetansehevingstiltak (utdannelsestilbud og ferdig utdannede)	 	
Andre i	ndikatorer 	Rambøll (2012) mener man bør vurdere er	: 	
�x 	Besøkendes forbruk	 	
�x 	Betydning for samfunnsutvikling	 	
Figur 3.1 g	jeng	ir Rambølls (2012) 	illustrasjon av mulige indikatorer, 	der	 det blir en svakere 	
effekt av den opprinnelige investeringen utover i sirkelen. Kausaliteten mellom kulturminnet 
og verdiskapingen blir lavere jo len	ger fra midten man kommer.	 Det er verdt å merke seg at 	
disse indikatorene særlig tar sikte på å måle virkninger av konkrete tiltak, ofte i form av 
investeringer, i et kulturmiljø.

Indikatorer for kulturarvens sam	funnsnytte	 	
Vista Analyse 	 	 	23	 	
 	
Figur 	3.1 	Mulige indikatore	r for å måle kulturarvens verdiskaping	 	 	
Kilde: Rambøll (2012)	 	
Cultural Heritage Counts for Europe	 	
Cultural 	Heritage 	Counts 	for 	Europe	 trekker 	fram flere 	faktorer	 som 	kan fungere som 	
ind	ikat	orer	: 	
�x 	Nyetableringer	: Antall nye bedrifter, kulturelle tiltak som 	festivaler og frivillige lag og 	
foreninger som etableres i byer. Tilsvarende kan vekst i deltagelse i allerede 
etablerte festivaler/lag og foreninger måles.	 	
�x 	Befolkningsvekst:	 Vekst i innbyggertall. 	 	
�x 	Økt bruk av kulturarv som læringsarena:	 Vekst i antall ti	lbud til skoler ved museer	 	
eller 	andre kultur	miljøer	 og økt antall studieprogrammer. 	 	
World Heritage and Sustainable Tourism Programme	 	
UNESCO World Heritage and Sustainable Tourism Programme har til hensikt å sikre 
utvikling av bærekraftig reiseliv på reis	emål som har verdensarv	status	. Programmet	 er 	
basert på dialog og sam	arbeid med berørte aktører med integrert planlegging for reiseliv og 	
forvaltning av kultur	- og naturarven.	 	
Deres f	orslag til indikatorer inkluderer:	 	
�x 	Gjennomsnittlig lønn i reiselivet 	 	
�x 	Livskvaliteten i vertskommunen	 	
�x 	Andel unge som får opplæring i reiselivsnæringen	 	
�x 	Antall lokale innbyggere som driver forretning	 	
�x 	Antall besøkende	 	
�x 	Inntekter fra besøkende	 	
3.3.2	 Andre indikatorer	 	
Det finnes mange indikatorer som er utviklet for 	andre	 formål	 enn kultu	rarvens 	
samfunnsnytte	, og	 som kan gi inspirasjon til utvikling av indikatorer for kultur	arven	. Dette

Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	 	
24	 	 	Vista Analyse	 	
gjelder ulike typer 	merke	- og sertifiserings	ordninger for reiseliv	 og spesielt de som gjelder 	
for en destinasjon eller et 	reisemål	, og 	som bl	ant annet	 mål	er inntekter. 	 	
Bærekraftig Reisemål	 er en merkeordning for et reisemål (eller destinasjon) som viser at 	
reisemålet arbeider for en bærekraftig utv	ikling. Bærekraft tolkes her i bred forstand og 	
inkluderer miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. 	Det bet	yr at 	reisemålet utvikles i en 	
retning som sikrer at både de miljømessige og menneskelige ressursene ivaretas, og at det 
utvikles næringsvirksomheter som er lønnsomme over tid	. Merkeordningen forvaltes av 	
Innovasjon Norge	, og i dag er det 16 reisemål som 	deltar, hvorav 8 har blitt tildelt merket	. 	
I alt 44 kriterier og 108 indikatorer inngå	r i merkeordningen, fordelt på fem	 temaområder: 	 	
A. forankring og implementering politisk, 	 	
B. forankring og implementering på reisemålet, 	 	
C.	 bevaring av natur, kultur og miljø,	 	
D.	 styrking av sosiale verdier 	 	
E. styrking av økonomisk levedyktighet. 	 	
 	
Kriteriene er forankret i UNWTOs forståelse av et bærekraftig reiseliv og er videre i tråd 
med EUs agenda for tiltak for et bærekraftig reiseliv og tilpasset Global Sustainable 
Tourism 	Council	s (GSTC) globale kriterier for et bærekraftig reiseliv	, se Vista Analyse 	
(2016).	 	
Blant 	de 8 	norske 	reisemål	ene	 som har fått merket	, finner 	vi Røros, Vega, Lærdal, Setesdal 	
og Inderøy, d	et vil si	 steder med verdensarvstatus eller hvor kulturarven har	 en svært viktig 	
rolle i reiselivet.	 	
Indikatorer 	fra dette programmet, 	som er relevante for kultur	arvens samfunnsnytte, 	er 	
sammenstilt i tabell	 3.1	. Data samles inn direkte fra deltakende bedrifter og andre aktører, 	
og gjennom gjesteundersøkelser.

Indikatorer for kulturarvens sam	funnsnytte	 	
Vista Analyse 	 	 	25	 	
Tabell 	3.1 	Utvalgte kriterier og indikatorer i Bærekraftig Reisemål	 	
Kriteri	er 	Indikatorer	 	
C1	-1: 	Det skal finnes en oversikt over 	
materiell	- og immateriell kultur og 	
kulturarv; steder, objekter eller 
tradisjoner av k	ulturell interesse, og 	
som kan være en ressurs for 
reiselivet	 	
Destinasjonsledelsen har definert hva som er av både kulturell	- 	
og kulturhistorisk interesse	 	
Destinasjonsledelsen har oversikt over sårbare 
kulturminneverdier som må skjermes mot slitasje	 	
C1	-2: Det skal finnes en plan for 	
formidling og aktiv bruk av materiell	- 	
og immateriell kultur og kulturarv; 
steder, objekter eller tradisjoner av 
kulturell interesse 	 	
Bidrar planen til reiselivets bruk og bevari	ng av destinasjonens 	
kulturarv	 	
Bidrar planen til 	reiselivets formidl	ing av destinasjonens kulturarv	 	
Andel av de 10 største arrangementer som er basert på aktiv 
bruk av steder, objekter 	eller tradisjoner av kulturell interesse	 	
D6	-1: Destinasjonsledelsen skal ta 	
initiativ til og legge til rette for at 
sel	skapet selv og destinasjonens 	
reiselivsbedrifter bidrar til utvikling i 
lokalsamfunnet	 	
Andel ansatte i turistnæringen i forhold til totalt a	ntall ansatte på 	
destinasjonen	 	
Antall l	ærlingplasser / utplasseringer	 	
Andel av reiselivsbedrifter som er involvert i	 destinasjonsledelse, 	
relevante utvalg og pros	jekter	 	
Antall tiltak som involverer og engasjerer fr	ivillige lag og 	
organisasjoner	 	
D8	-1 Destinasjonsledelsen skal, 	
eventuelt i samarbeid med 
kommunen, gjennomføre 
gjesteundersøkelser i viktige 
kundesegmenter minimum hvert 2. år	 	
Andel gjester som:	 	
�x 	er fornøyd med oppholdet	 	
�x 	er misfornøyd med oppholdet	 	
�x 	har registrert at destinasjonen har iverksa	tt viktige miljøtiltak 	
som energiøkonomis	ering, kildesortering med mer	 	
�x 	har mottatt informasjon fra destina	sjonen/bedriftene om 	
bærekraft	 	
�x 	har gjennomført	 gjenkjøp innen 5 år	 	
�x 	opplever god	 lokalkunnskap på destinasjonen	 	
Fremstår	 destinasjonen som bærekraftig	 	
Antall iverksatte tiltak for å styrke gjesteopplevelsen på 
destinasjonen, og som bygger på kunnskap fra 
gjesteundersøkelsen.	 	
E9	-2 Omsetning og økonomisk 	
verdiskaping på destinasjonen	 	
Hvor stor økonomisk ver	diskaping genererer reiselivet	 	
Årlig omsetning fra alle reiselivsbedri	fter delt på antall 	
gjestedøgn	 	
Akkumulert resultat for destinasjonsledelsens kommersielle 
eiere/medlemmer for	rige regn	skapsår skal være positiv	 	
E9	-3 Ringvirkninger 	på 	
destinasjonen skal overvåkes	 	
Økonomiske ringvirkninger av reiselivet	 (direkte og indirekte 	
konsum)	 	
Kvalitative ringvirkninger (infrastruktur og serviceti	lbud)	 	
Andel innbyggere som er positive til r	eiselivssatsingen	 	
E9	-5 Utvikling i 	gjestestrukturen 	
skal overvåkes	 	
Antall 	kommersielle gjestedøgn per år	 	
Gjennomsnittl	ig antall gjestedøgn per måned	 	
Fordeling a	v gjestedøgn per år per marked	 	
Andel varme	 senger i	 forhold til	 antall innbyggere	 	
Gjestedøgn 	årlig i	 forhold til	 antall innbyggere

Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	 	
26	 	 	Vista Analyse	 	
3.4	 Mulige 	indikatorer	 for kulturarvens samfunnsnytte	 	
3.4.1	 Bredt utgangspunkt	 	
Basert på gjennomgangen 	tidligere	 i rapporten, startet vi med en relativt lang liste av 	
mulige indikatorer for de ulike aktørgruppene 	vi identifise	rte i avsnitt 3.1. Vi ønsket ikke å 	
utelukke interessante indikatorer, og en viktig del av oppgaven var å vurdere tilgang til 
nødvendige informasjon for å kunne benytte ulike indikatorer. Vi startet 	med følgende 	
mulige 	indikatorer:	 	
Verdier for besøkende	: 	
- 	Antall besøkende	 	
- 	Antall på byvandringer	 	
- 	Antall besøkende og/eller inntekter til 	byvandringer, 	museer, turistbyråer o.l.	 	
- 	Antall festivaler og andre aktiviteter knyttet til kulturarvstedet; antall besøkende, 
eventuelt omsetning/inntekter	 	
 
Verdier for nærings	livet	 	
- 	Hotellbesøk/overnattingsdøgn 	– antall og omsetning	 	
- 	Antall 	serveringssteder mv. 	og	 deres 	omsetning	 	
- 	Antall nyetableringer	 	
- 	An	tall 	virksomheter 	og omsetning i 	kultur	miljø	relatert næringsvirksomhet	 og/eller 	
næringsvirksomhet generelt	 	
Verdier for innbygger	ne og lokalsamfunn	 	
- 	Flytting 	inn og ut	 	
- 	Eiendomspris/leiepris	 	
- 	Antall direkte sysselsatte i kulturarvsektoren (offentlig sektor)	 	
- 	Lokalt engasjement i form av antall foreninger 	og/eller antall 	medlemmer	 	
- 	Driftsutgifter og investeringskostnader, fredede områder	, plansaker, tilskudd	 	
 
Ikke	-bruksverdier	 	
- 	Betalingsvillighet blant ikke	-brukere 	 	
- 	Utdanningstilbud	 	
- 	Undervisningsopplegg 	 	
Vedl	egg 1	 (tabell V.1.1) 	oppsummerer disse 	mulige 	indikatorene	, begrunnelsen for å 	
undersøke dem	 og vår vurdering av 	hvilken nytteverdi 	de kan ha	. I tabellen fremgår også 	
hvilken metode og/eller statistikk som kan brukes for å innhente grunnlaget for 
indikatorene	, og i hvilken grad det finnes relativt enkelt tilgjengelige data for disse 	
indikatorene	. For en mer detaljert beskrivelse av 	muli	g relevant 	tilgjengelig 	offentlig 	
statistikk viser vi til vedlegg 	2. 	
3.4.2	 Vurdering av første oversikt over mulige indikatorer	 	
Indikatorene 	listet i avsnitt 3.4.1 og 	gjengitt i 	vedlegg 	1 er 	vurdert 	ut fra	 kriteriene for gode 	
indikatorer	 i delkapittel 3.2	. Flere	 av disse mulige 	indikatore	ne	 fal	t ut fordi de ikke oppfyller 	
kriteriene	. Etter 	denne innledende 	gjennomgangen, står	 vi igjen med	 et mer begrenset 	
utvalg	 indikatorer	 som vi 	har 	teste	t ut i 	henholdsvis Gamlebyen i Fredrikstad og 	
Skud	eneshavn. 	 	
Samfunnsnytte	 i form av ikke	-bruksverdier for en større befolkning 	er 	tatt	 ut av den 	
opprinnelige listen, fordi det vil være relativt ressurskrevende å samle inn informasjon om 
slike verdier, da det må gjennomføres egne verdsettingsundersøkelser som bruker betinget 
ver	dsetting eller valgeksperimenter, og fordi resultater fra slike anal	yser trolig ikke er så 	
godt egnet for bruk som indikator. Derimot vil slike undersøkelser være svært interessante

Indikatorer for kulturarvens sam	funnsnytte	 	
Vista Analyse 	 	 	27 	
for å	 anslå samfunnsnytten av utvalgte kulturminner eller 	-miljøer til bru	k i samfunns	-	
økonomiske analyser o.l.	 	
Vi har også tatt ut flytting, fordi tilgjengelige tall i liten grad kan antas å ha sammenheng 
med kulturmiljøet. Det 	er så mange faktorer som påvirker ut	- og innflytting til et område 	
eller kommune at det er vanskelig 	å se sammenheng med 	kulturmiljøer i	 området. 	 	
3.5	 Indikatorer	 for uttesting i casestudier	 	
I tabell 3.	2 beskriver vi de indikatorene	 som anses aktuelle 	etter 	vår 	første vurdering, og 	
som 	er 	teste	t i de to 	case	-studie	ne	, Gamlebyen i Fredrikstad og Skudeneshavn	. Vi holdt 	
det litt åpent før uttesting i casene hvilken informasjon vi ville få tilgang til, og 	casestudiene 	
er 	derfor 	også brukt til å 	teste ut mulighet	ene	 for å få informasjon/data om ulike indikator	er. 	
I kapittel 4 diskuterer vi uttestingen i casestudie	ne.

Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	 	
28	 	 	Vista Analyse	 	
Tabell 	3.2 	Indikatorer	 som 	ble 	teste	t i case	studie	ne	 	
AKTØR	 	
Indikator	 	
 
Kommentar	/utdyping	 	
 
Metode	/Kilde	 	
BESØKENDE (T	URISTER, AKTIVITETER	) 	
Antall aktiviteter/tilbud som er 
knyttet til kulturarven	 	
Sier n	oe om bruken av kulturmiljøet. 	Erstatter” antall	 på byvandringer” 	og” antall	 festivaler og 	
andre aktiviteter”, da det er mer relevant å se alle aktiviteter under et	t. 	
Hvis mulig skille mellom aktiviteter som er direkte relatert til kulturmiljøet og andre 	aktiviteter.	 	
Kan kompletteres med inntekt/omsetning hvis mulig å finne	 	
Lokale tellinger	 	
Besøkende og inntekter til 
museer, turistbyrå o.l.	 	
Lokale tellinger	 	
Hotellbesøk/	-overnattingsdøgn	 	Kan fås på kommunenivå for Fredrikstad, men bare på fylkesnivå for 	Skudeneshavn	/Karmøy	 	Statistikknett.no, Lokale tellinger	 	
VERDISKAPING I NÆRINGSLIVET	 	
Overnatting	, S	ervering 	 	
Annen kulturrelatert 
virksomhet	 	
Øvrig virksomhet	 	
Antall virksomheter, arbeidsplasser (sysselsetting/lønnskostnader), omsetning, verdiskaping	 	
Nyeta	bleringer kun over tid (måle antall km	-relaterte virksomheter)	 	
Vil kun omfatte virksomheter som er regnskapspliktige og som har hovedkontor i aktuell 
kommune 	 	
Proff 	 	
Små næringsaktører	 	Kartlegge antall og type virksomhet i det aktuelle miljøet og som kan 	ha noen tilknytting til 	
kulturmiljøet (håndverk, kunst o.lign.)	 	
Befaring/telling lokalt	 (kun for 	
Gamlebyen)	 	
INNBYGGERE	 	
Hos innbyggerne	: 	
 Holdninger/identitet	 	
 Lag og foreninger	 	
Holdninger til og bruken av kulturminner blant folk som bor i kommunen. 	 	Spø	rreundersøkelse (gjennomføres 	
ikke)	 	
Medlemstall	 	
I næringslivet	 	Holdninger til og bruken av kulturminner i næringslivet i kommunen (markedsføring, besøk mv)	 	Spørreundersøkelse (gjennomføres 
ikke)	 	
IKKE	-BRUKSVERDIER OG LOKAL INTERESSE	 	
Tilskudd	 	Kan si noe o	m (politisk) prioritering	 samt være et uttrykk for lokalt engasjement	 	Norsk kulturarv, Kulturrådet, 
Kulturminnefondet	, RA	, FK/kommunen

Indikatorer for kulturarvens sam	funnsnytte	 	
Vista Analyse 	 	 	29	 	
4.	 Uttesting av indikatore	r 	
De mulige indikatorene vi 	har 	kom	met	 fram til i kapittel 3, er testet i 	Gamlebyen og 	
Skudenes	havn. 	Stede	ne	 har ulik vernehistorie og er 	forskjellige	 på flere måter, blant annet 	
er både kulturmiljøe	ne	 og kommunene av ulik størrelse	. Med uttesting kun i to områder, er 	
det 	imidlertid 	ikke gitt at erfaringene vi har høstet, er overførbare til 	andre	 ku	lturmiljø	. Det 	
må vurderes i det videre arbeidet om	, og i hvilken grad	, disse indikatorene er overførbare.	 	
Før uttesting i casestudiene var det klart at mye av den relevante informasjonen måtte 
innhentes lokalt ved kontakt med lokale aktører. Vi har derfo	r gjennom	 case	studie	ne 	
sjekket ut hvilken informasjon som var tilgjengelig lokalt og vært litt åpne i 
spørsmålstillingen for å få med både monetær, 	annen 	kvantitativ og kvalitativ informasjon.	 	
Vi har også benyttet de to casene til å test ut litt ulike indi	katorer eller gått i ulike dybder i 	
uttestingen.	 	
4.1	 Informasjonsi	nnhenting	 for testing av indikatorer	 	
Informasjonsin	nhenting for t	esting av indikatorer har i stor grad 	skjedd enten i form av 	
offentlig 	tilgjengelig statistikk (fra Proff, 	SSB, 	reiselivsstatisti	kk osv.) eller fra	 skriftlige 	
spørsmål og intervjuer	 med ansatte i ulike 	aktuelle 	virksomheter	 som kommune	ne	, 	
turistkontor	er og museer	. Informasjonsinnhentingen skjedde i perioden september	-oktober 	
2016. De fleste informantene har svart utfyllende på våre 	spørsmål. I Fredrikstad fikk vi 	i 	
stor grad	 	nødvendig informasjon per e	-post	 	fra henholdsvis turistkontor	et2, 	
Østfoldmuseene	, Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune	. I Karmøy 	ble flere 	
aktører kontaktet 	for å fremskaffe nødvendig informasjon 	i period	en 30. september til 6. 	
november	. S	e vedlegg 	4 for liste over kontaktede aktører og spørsmålene som ble stilt.	 	
Begge steder ble det innhentet informasjon om antall besøkende, antall og type aktiviteter, 
antall deltagere og om mulig, billettinntekter, ved d	e ulike aktivitetene. Det ble samlet inn 	
informasjon om antall overnattingssteder og serveringssteder, samt omsetning i ulike 
næringer. Videre ble det samlet inn informasjon om lokalt engasjement i form av antall og 
type lag og foreninger, og hvis tilgjeng	elig, antall medlemmer i de ulike foreningene. Det ble 	
også samlet inn informasjon om antall undervisningsopplegg rettet mot skolen, med 
utgangspunkt i kulturmiljøet. 	Tilskudd fra ulike kilder som Norsk kulturminnefond, Norsk 	
kulturarv, Kulturrådet og tils	kudd til 	fredede	 og verneverdige bygg gjennom fylket ble også 	
innhentet i begge byene. 	 	
I Gamlebyen så vi i tillegg spesielt på anvendeligheten av overnattingsstatistikk for hoteller 
og campingplasser for å vurdere om den var godt egnet til bruk som (en de	l av en) 	
indikator. Vi testet dessuten en egenutviklet metodikk for kartlegging av virksomheter 
innenfor det avgrensede kulturmiljøet, som et alternativ eller supplement til	 økonomisk 	
informasjon som finnes om ulike virksomheter i 	Brønnøysundregisteret	 (En	hetsregisteret). 	
For Skudeneshavn undersøke vi spesielt anvendeligheten av Brønnøysundregisteret til 
utforming av indikatorer. 	 	
 	 	 	
2 	VisitFredrikstadogHvaler.com

Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	 	
30	 	 	Vista Analyse	 	
4.2	 Gamle Fredrikstad	 	
4.2.1	 Festningsbyen Gamle	 Fredrikstad	 	
Gamlebyen	 er den eldste delen av 	Fredrikstad	, beliggende	 ved 	Glomma	s utløp i 	havet	. 	
Byen	 ble grunnlagt	 12. september	 1567	, da	 Kong 	Frederik II	 signerte byfundasjonsbrevet	. 	
Fredrikstad ble 	dermed 	den første norske by	en	 som ble grunnlagt etter 	middelalderen	 og 	
den første kongen tillot ble oppkalt etter 	ham	 selv.	 	
Etter at Norge mistet Bohusl	än med Bohus festning i 1658 	fikk	 byen strategisk interesse for 	
landets forsvar	, 	og den ble omsluttet av forsvarsverk etter planer av 	
generalkvartermester	en	, oberst Willem Choucheron. Disse ble approbert av Fredrik III i 	
1663. Kongsten fort 	ble 	anlagt	 like	 utenfor festningsbyen	 i løpet av 1680	-årene, 	og i tillegg 	
ble 	fort	et på Isegran	 på den andre siden av	 Glomma og Cicignon på vestbredden av elva	 	
etablert	. Festningen ble nedlagt som aktivt militært anlegg i 1903.	 I 2002 ble Fredrikstad 	
kommandantskap nedla	gt og Forsvarsbygg ved Nasjonale festningsverk tok over ansvar	et 	
for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling.	3 I perioden 1990	–1994 ble festningsverkene 	
strammet opp og restaurert etter planer godkjent av Riksantikvaren.	 	
Festningen ble listeført som a	dministrativt fredet på 1930	–tallet, og i 2008 ble den fredet 	
etter §22 i kulturminneloven. 	Fredningen omfatter 	festnings	anlegget med bygninger og 	
fortifikatoriske anlegg i Forsvarets eie. I alt 	er 	58 enkeltobjekter	 fredet, og dette 	omfatter 	
bygninger, bas	tioner, vanngrav, porter, festningsmurer, voller, plasser, veier, grøntanlegg 	
osv. Anlegget og avgrensing av fredningen er vist 	i figur 4.1	. 	
Gamlebyen	 (som helhet)	 er regulert 	til spesialområde bevaring, dvs. en kommunal bevaring 	
hjemlet i plan	- 	og bygning	sloven og 	vedtatt 	i 1998	. 	Formålsbestemmelsen	 	i 	
reguleringsplanen sier at ”	Hensikten	 med reguleringsplanen og 	-bestemmelsene er 	å 	
verne, bevare og eksponere dette arkitektoniske og kulturhistorisk særegne by	- og 	
festningsområde	. Det er vesentlig at 	området	 skal være en levende bydel i Fredrikstad, 	
men en videreutvikling 	må̊ baseres 	på̊ det historiske fundament og innenfor rammen av 	
antikvariske hensyn	.” (Fredrikstad kommune, 2011).	4 	
Festningsstrukturen har vært lite endret, og derfor fremstår Fredrikstad festning med 
Gamlebyen som en av de mest intakte festningsbyer i Nord	-Europa. 	Gamleby	en regnes 	
også som Norges første 	renessanseby	, med 	kvartaler	 avgrenset av gater anlagt i et 	
rege	lmessig mønster. 	 	
Gamlebyen er et eksempel på et klart avgrenset kulturmiljø som også er en del av en 
større by. Dette gjør Gamlebyen velegnet både som case, og som et kulturmiljø som kan 
overvåkes for å se om ”bystatusen” har betydning for utvikling av sa	mfunnsnytten over tid.	 	
Gamlebyen er et eksempel på et klart avgrenset kulturmiljø som er en del av en større by. 
Fredrikstad har mer enn 70	 000 innbyggere og er Norges sjette største by. 	 	
 
 
 	 	 	
3 	http://www.forsvarsbygg.no/festningene/Verneplaner/La	ndsverneplan	-for	-	
Forsvaret/Ostlandet/Fredrikstad	-festning/	 	4 	Kommunedelplan for Fredrikstad byområde 2011	-2023. Egengodkjent av bystyret 16.06.2011

Indikatorer for kulturarvens sam	funnsnytte	 	
Vista Analyse 	 	 	31	 	
 	
Figur 	4.1 	Kart ov	er Gamlebyen med fredningsstatus	 	
Kilde: Lovdata	 	
4.2.2	 Uttesting av indikatorer	 	
Vi har testet ut de indikatorene 	fra 	kapittel 	3, og nevnt i delkapittel 4.1.	 i Gamlebyen. 	I 	
tillegg til å innhente	 informasjon fra 	informanter (jf. 4.1)	, gjennomført	e vi en 	egen befa	ring	 	
for registrering av 	private og offentlige 	næringsvirksomheter	, 	samt benyttet 	offentlig	 	
tilgjengelig statistikk. 	Informasjon	en	 samlet inn	 fra lokale aktører	 er 	oppsummert	 i tabell 4.1	. 	
Dernest vurderes an	vendeligheten av hotellstatistikk	, som ble vurde	rt spesielt for	 	
Fredrikstad	, og til slutt gjengis resu	ltater og vurdering av anvendelighet av b	efaring	en	 med 	
opptelling av næringsvirksomheter	 i Gamlebyen	.

Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	 	
32	 	 	Vista Analyse	 	
Tabell 	4.1 	Uttesting av i	ndikatorer	 i Gamlebyen i 	Fredrikstad	 	
Indikator	 	Antall	 	Type aktivitet	 	Antall deltakere	/eller 	annen informasjon	 	Datakilde	 	
TURISTER, AKTIVITETER	 	
Antall besøkende 	pr. år 	i 	
Gamlebyen totalt	 	
 	 	600.000	 	VisitFredrikstadHvaler 
(anslag, håper på telling 
fra 2017)	 	
Antall aktiviteter/tilbu	d som er 	
knyttet til kulturarven	 	
 	
3 	- 	Museet i Tøihuset, Gamlebyen	 	
- 	Byvandringer	 	
- 	Guidede byvandringer 	 	
- 	Skattejakt for barn	 	
 
 	
Østfoldmuseene	 	
 
 
 	
Antall besøkende og deltagere 
pr. år for alle aktiviteter og tilbud 
som er knyttet til kulturarven	 	
 	Antall er inklu	dert i tall for guiding	 	
 	
Antall besøkende (2015): 4373 	 	
hittil i 2016: 5200 pga økt oppmerksomhet 
grunnet innspilling	 av TV	 –programmet Anno*	 	
2015: 	8620 	personer var 	med guiding fra 	
turistkontor	 	
2016 (per oktober): 	13000	 personer var med på 	
guiding fra tur	istkontor	 	
VisitFredrikstadHvaler	 	
Årlig billettinntekter fra muséer	 	 	 	Inngangsbillett: 	60	/20	 kr 	per voksen	/barn	 for 	
Mus	eet i Tøihuset	. 	
 	
Antall festivaler og andre 
aktiviteter på stedet	 per år	 	
8 
 	
Festivaler	 	 	VisitFredrikstadHvaler	 	
Antall deltagere per år	 på 	
festivaler og andre 	aktivitet	 på 	
stedet	 	
 	 	Ca. 50	 000 (2015)	 	 	
Antall overnattingssteder	 	
 
 
 	
1 	Ett hotell i selve Gamlebyen	 	
En c	ampingplass rett utenfor	 	
Flere hotell i Fredri	kstad sentrum (en fergetur 	
unna)	 	
 	VisitFredrikstadHvaler	 	
VisitFredrikstadHvaler	s anslag 	
for antall overnattinger (20% av 
alle besøkende)	 	
 	
 	Anslag for antall overnattinger total (20% av 
besøkende)	 	
Mai	-des 2015: 910	 	
Jan	-okt 	 2016: 1656	 	
120 000	 overnattinger	 	
VisitFredrikstadHvaler

Indikatorer for kulturarvens sam	funnsnytte	 	
Vista Analyse 	 	 	33	 	
Antall persondøgn overnatting 
per år	 	
 	Hele Fredrikstad	 kommune, se nedenfor	 	 	Statistikknett.no	 	
VERDISKAPING I NÆRINGSLIVET	 	
Overnatting, Servering 	 	
Annen kulturrelatert virksomhet	 	
Øvrig virksomhet	 	
 	 	 	Ikke gjennomført for 
Gamlebyen	 	
Små næringsaktører	 	 	Se nedenfor	 	 	Befaring/telling lokalt	 	
LOKALT ENGASJEMENT	 	
Antall lokale lag/foreninger 
direkte tilknyttet stedets kulturarv	 	
3 	- Foreningen Gamle Fredrikstad	 	
- Kong Frederiks Tambourafdeling	 	
- Museets Venner	 	
Totalt antall medlemmer: Ikke kjent	 	VisitFredrikstadHvaler, 
nettsøk	 	
Antall lag og foreninger tilknyttet 
Gamlebyen generelt	 	
5 	- Fredrikstad Fekteklubb	 	
- Fredrikstad Husflidslag	 	
- Gamlebyen Rotary	 	
- Gamlebyen Gårdeierforening	 	
- Gamlebyen Handelsforening	 	
 - Ølgårdens Venner	 	
-Gamlebyen Geit og Fjærkreavlsla	g 	
Totalt antall medlemmer i Gamlebyen: ikke kjent	 	VisitF	redrikstadHvaler, 	
nettsøk	 	
Antall undervisningsopplegg 
rettet mot grunnskolen og 
videregående skole	 	
1 	Den	 Kulturell	e skolesekk	en	 som går til alle 	
elever i 5. klasse i Fredrikstad hvert år.	 	
ca. 42 klasser = 901 elever	 	
Totalt antall deltagere: ca. 900	 	
Østfol	dmuseet	 	
TILSKUDD	 	
Antall tilsagn fra Norsk 
kulturminnefond	 	
 	 	Totalt tilsagn 2004	-2016: 	 	
887200	 kr 	
 	
Tildelingskart	 	
Antall aksjoner fra Norsk 
kulturarv	 	
3 	 	Ukjent	 antall deltagere	, finnes kun på 	
kommune	nivå	. 	
Totalsum for aksjonene:	 28500	 kr 	
Norsk Kulturarv	 	
Antall tildelinger fra 	Kulturrådet	-	
ordningene: 	 	
1 	 
 	
 
 	
Kulturrådet

Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	 	
34	 	 	Vista Analyse	 	
*Så langt i år. Turistkontoret oppgir at 2016 har vært spesielt fordi TV	-program kalt ANNO ble spilt inn i Gamlebyen (og Isegran) og vist på NRK, noe som førte	 	
til spesielt mange besøkende	. 	
 
Prosjektstøtte kulturvern	 	
Faglitterær støtte kulturvern	 	
Driftstilskudd	 	
Museumsprogrammer	 	
Sikringsmidler til museene	 	
 
 	
 
75	 000 	kr til faglitterær 	støtte	 for kulturvern	 	
Tilskudd til fredede og 
verneverdige bygg gjennom 
fylke	t

Indikatorer for kulturarvens sam	funnsnytte	 	
Vista Analyse 	 	 	35	 	
Overnattings	statistikk for 	Fredrikstad	 	
I 2015 var det totalt ca. 185	 000 overnattinger i Fredrikstad kommune, og av disse var ca. 	
80	 000 campingovernattinger (44 prosent av totalt antall overnattinger). Figur 4.2. viser 	
utv	iklingen i antatt overnattinger fra år 2000 fram til år 2015. Nordmenn stod for 84 prosent 	
av alle overnattinger i 2015, som det fremgår av tabell 4.2. Sv	ensker topper listen over 	
utlendinger som overnatter i byen, med 5 prosent av antall overnattinger.	 	
Denne 	overnattings	statistikken er 	lett	 	tilgjengelig, men omfatter alle hotell	- 	og 	
campingovernattinger i Fredrik	stad kommune, og det er ikke skilt ut hvor stor andel av 	
disse som kan knyttes til kulturmiljøet i Gamlebyen. Som vi så i tabell 4.1, er det bare	 ett 	
hotell i selve Gamlebyen.	 Overnattingsstatistikk kan være interessant, men den lar seg 	
ikke bryte ned på ulike enheter eller områder i kommunen. Slik sett er informasjon fra 
Enhetsregisteret derfor mer egnet fordi man der eventuelt kan skille ut geog	rafiske områder 	
av kommunen som er, eller ikke er, relevant å ta med i statistikken. Dersom det er grunn til 
å tro at 	kulturmiljøet er viktigste årsak til hotellovernattinger i hele kommunene, kan det 	
være en interessant indikator. Dersom 	enkeltgrupper, so	m utlendingers, besøk har spesiell 	
tilknytning til kulturmiljøet og/eller dersom det er et mål å trekke utenlandske besøkende til 
kulturmiljøet og kommunen, k	an antall utenlandske overnattinger, eller andel utenlandske 	
av totalt antall overnattinger være e	n aktuell indikator.	 	
 	
Figur 	4.2 	Antall overnattinger på hotell og campingplasser i Fredrikstad kommune i 	
perioden 2000 	– 2015.	 	
Kilde: Statistikknett (SSB)	 	
0	
20000
40000
60000
80000
100000
120000	
Hotell	Camping

Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	 	
36	 	 	Vista Analyse	 	
Tabell 	4.2 	Ov	ernatting i 2015, fordelt på 	nasjonalitet	. 	
 	Hotell	 	Camping	 	Totalt	 	
 	Antall	 	Prosent	 	Antall	 	Prosent	 	Antall	 	Andel campere, 
% 	
I alt	 	103 436	 	 	80 833	 	 	184 269	 	44 %	 	
Nordmenn	 	86 973	 	84 %	 	76 972	 	95 %	 	163 945	 	47 %	 	
Utlendinger	 	16 463	 	16 %	 	3 861	 	5 %	 	20 32	4 	19 %	 	
Sverige	 	4 710	 	5 %	 	675	 	1 %	 	5 385	 	13 %	 	
Tyskland	 	1 935	 	2 %	 	1 044	 	1 %	 	2 979	 	35 %	 	
Danmark	 	1 694	 	2 %	 	273	 	0 %	 	1 967	 	14 %	 	
Europa ellers	 	5 825	 	6 %	 	1 837	 	2 %	 	7 662	 	24 %	 	
Kina	 	1 359	 	1 %	 	0 	0 %	 	1 359	 	0 %	 	
USA	 	356	 	0 %	 	7 	0 %	 	363	 	2 %	 	
Øvrige	 	584	 	1 %	 	25 	0 %	 	609	 	4 %	 	
Kilde: Statistikknett (SSB)	 	
Befaring med telling av virksomheter i Gamlebyen	 	
Vi 	har 	gjennomført en enkel telling av alle virksomheter i Gamlebyen, ved å gå rundt i byen 	
og notere 	navn på	 virksomhete	ne	, og fordele disse på ulike virksomhetstyper	. Vi la	 særlig 	
vekt på å 	identifisere	 virksomheter som kan knyttes direkte eller indirekte til Gamlebyen 	
som kulturmiljø	, se tabell 4.3.	 Den fullstendige listen over virksomheter er gjengitt i vedlegg 	
3. 
Erfaringen	 er 	at dette 	er 	en ganske enkel og ikke så tidkre	vende aktivitet som 	gir 	god 	
oversikt over type og antall virksomheter. Hvis man skal innføre dette som en metode for 	å 	
bruk	e næringstype/bruk	 som	 indikator, bør teknikken raffineres noe, for eksempel ved å 	
kartfeste alle virksomhetene, slik at det blir enk	lere å gjenta tellingen noen år senere. Det 	
bør også utarbeides kriterier for hvordan man kategori	sere	r ulike virksomheter, dersom en 	
skal bruke 	noe 	annet enn totalt antall virksomheter i indikatoren.	 	
Tabell 	4.3 	Antall virksomheter fordelt på ulike næringer, i Gamlebyen	*. Informasjon 	
innhentet ved telling på byvandring oktober 2016.	 Kilde: Egen befaring. 	 	
Type virksomhet	 	Antall	 	
Offentlig virksomhet	 	8 	
Butikker	 	17	 	
Gallerier etc.	 	14	 	
Kreative næringer	 	8 	
Serve	ring, overnatting, selskapslokaler mm.	 	21	 	
Servicenæringer	 	20	 	
Foreninger, annet, ukjent	 	17	 	
Totalt	 	105	 	
*Det ble i denne tellingen ikke lagt vekt på å få med alle virksomhetene. Det viktigste var å teste metoden. 
Det er antagelig noen flere virksomheter e	nn det antallet som fremkommer her.

Indikatorer for kulturarvens sam	funnsnytte	 	
Vista Analyse 	 	 	37	 	
4.3	 Skudeneshavn	 	
4.3.1	 Ladestedet Skudeneshavn	 	
Skudeneshavn	 ligger på Skudeneset på sørspissen av Karmøy i Rogaland fylke. 	Silde	- og 	
hummerfiske har vært avgjørende for Skudeneshavns eksistens og oppblomstring	. Byen 	
ble	 stor grad	 byg	d ut i perioden 1840	-70 i en blomstrings	tid 	for sildefisket 	da	 det til tider var 	
over 20	 000 personer involvert i fisket. 	Bebyggelsen fra denne perioden er kjernen i 	
området som i dag utgjør gamle Skudeneshavn og som ble regulert til spesialområde 
beva	ring etter plan	- og bygningsloven i 1976. Verneområdet utgjør ca. 50 	dekar	 og 	
omfatter 130 bygninger	, hvorav 97 er bolighus	, se figur 4.3	. 	
Skudeneshavn	 fikk på ny bystatus i 1996	 og 	har 	i dag 	cirka	 3400 innbyggere.	 	
 	
Figur 	4.3 	Gamle Skudeneshavn og området som er regulert til bevaring 	 	
Kilde: 	Karmøy kommune 	(2008). 	
 
Hovedtyngden av den vernede bebyggelsen	 ligger på 	den smal	e stripe	n land mellom	 sjøen 	
og Havnafjellet	 med bolighusene lang	s hovedgaten Søragadå og	 med 	sjøhusene skulder 	
ved skulder med gavlene	 mot sjøen	. Vernebestemmelsene gjelder eksteriør, og d	e aller 	
fleste husene	 har opp gjennom årene gjennomgått	 store innvendige forandringer og 	
oppgraderinger	 til moderne bostandard.	 På grunn av sin etter hvert 	store seilskipsflåte	 fikk 	
byen kulturelle impulser fra mange	 verdenshjørner. Men det var motene og stilartene	 i 	
Europa som dominerte bybildet, og	 da særlig Empirestilen som på den tiden var	 utbredt. 	
Gamle	 Skudeneshavn blir derfor ofte kalt ”den hvite	 empir	ebyen”.	 	
Skudeneshavn fremstår i dag som et av de	 aller best bevarte tettstedene i Norge	 og ble på 	
1990	-tallet kåret til Norges best bevarte småby. D	e siste årene er det 	imidlertid 	gitt 	en del	 	
dispensasjoner	 fra 	reguleringsbest	emmelsene som ble revidert i 1	999 og som har medført 	
nybygg som bryter med den opprinnelige målestokken, samt griper inn i forholdet mellom 
sjø og land ved at havnelinjen er privatisert. F	lere av de gamle husene i	 sentrumsområdet

Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	 	
38	 	 	Vista Analyse	 	
er revet til	 fordel for nye byggeprosjekter.	 Formålet me	d den pågående fredningen av 	
Skudeneshavn kulturmiljø er å sikre både bygningsmiljøet og de funksjonelle og visuelle 
sammenhengene slik at den helhetlige opplevelsen av Skudeneshavn blir ivaretatt. 
Fredningen omfatter Havn/Indre Havn og det nye sentrum som	 ble bygget på 1900	-tallet 	
samt parken øst for området langs Sørågadå som ble regulert til bevaring i 1976.	 	
Skudeneshavn har en lang vernehistorie og kan slik sett være velegnet for 
miljøovervåkning over tid i kombinasjon med andre kulturmiljøer med en ann	en 	
vernestatus	, eller sett opp mot lignende trehusmiljøer som ikke har vernestatus. 	 	
4.3.2	 Utt	esting av indikatorer	 	
Tabell 4.	5 oppsummerer innsamlingen av informasjon fra 	lokale aktører i 	Skudeneshavn	. Vi 	
går deretter nærmere 	inn på hvilken informasjon som finn	es om næringslivet i 	
Skudeneshavn 	i Enhetsregisteret 	og hvor anvendelig de	nn	e 	informasjonen 	er 	med tanke 	
på å utvikle	 indikatorer.

Indikatorer for kulturarvens sam	funnsnytte	 	
Vista Analyse 	 	 	39	 	
Tabell 	4.4 	Testing av indikatore	r i Skudeneshavn. Med unntak av tilsagn fr	a Norsk k	ulturminnefond er tallene fra 2015.	 	
Indikator	 	Antall	 	Type aktivitet	 	Antall deltakere	/ eller annen informasjon	 	Datakilde	 	
TILBUD TIL BESØKENDE	 	
Antall aktiviteter/tilbud som 
er knyttet til kulturarven	 	
3 	1 Museet i Mælandsgården	 	
Åpen i sommersesonge	n, ellers bare etter avtale. 	
Koster 50 per voksen og 20 for barn.	 	
2 Guidede byvandringer gjennomføres i Skudeneshavn 	 	
Byvandringene støttes av kommunen, men 
gjennomføres av museet/historielag. Koster 100 per 
pers. Barn under 12 gratis.	 	
3 Selvguiding med k	ulturhistorisk vandringskart 	 	
Finnes i digital og trykt utgave	 	
1 +2 Antall besøkende (2015): 	 	
4732 (hvorav 250 deltok på byvandring) 	 	
 
 
 	
Karmøy kommune	 	
Antall festivaler og andre 
aktiviteter på stedet	 	
5 	Festivaler	 	
1 Skudenes matfestival 	 	
Etablert 2013 	 	
2 Skudeneshavn internasjonale litteratur	- og 	
kulturfestival (SLIK) 	 	
Etablert 2010 	 	
3 Latterfestival 	 	
Etablert 2011 	 	
4 Sommergospel 	 	
Etablert 1988 	 	
5 Skudefestivalen	 	
Etablert 1994	 	
1 2015: 600	 	
Enkeltbillett 50, klippekort 150	-300	 	
 
2 2015: 3400	 	
Snittpris per ar	rangement 200	 	
3 2015: 800	 	
Snittpris 250	 	
4 Ikke kjent 	 	
Festivalpass 400 Dagspass 175	-250	 	
5 ca. 35	 000	 	
Festivalpass: 900	 	
Estimert antall deltagere på festivalene: ca. 40	 000	 	
Reiseliv, Karmøy 
kommune, 
festivalenes nettsider	 	
Besøkende og inntekter til 
museer,	 turistbyrå o.l.	 	
 	 	 	 	
Antall overnattingssteder	 	7 	Ingen hoteller, kun private tilbud:	 	
Solbakken feriehytte	 	
«Gudborg	-huset»	 	
Haugens feriehus	 	
Ukjent hvor mange som overnatter	 	
Snittpriser	 på ca. 1000	-1300 per natt	 	
 	
Booking.com

Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	 	
40	 	 	Vista Analyse	 	
Vikeholmen Fyr	 	
Skudenes Camping	 	
Reinertsenhuset	 	
Norneshuset Overnatting	 	
NÆRINGSLIV	 	
Overnatting, Servering 	 	
Annen kulturrelatert 
virksomhet	 	
Øvrig virksomhet	 	
 	Se egen omtale nedenfor	 	 	 	
LOKALT ENGASJEMENT	 	
Antall lokale lag/foreninger 
direkte tilknyttet stedets 
kulturarv	 	
2 	1 Skudenes hi	storielag 	 	
Driver museet i Mælandsgården	 	
2 Foreningen Gamle Skudenenshavn (etablert 1968)	 	
 
 	
1 Ikke kjent	 	
 
2 Alle grunneiere	 avgrenset (vernesone?) sonen er 	
medlemmer, men betaler ikke kontingent + 30 
støttemedlemmer og 3 bedriftsmedlemmer (med 
bedrifter 	innen sonen) som betaler kontingent	 	
 
Totalt antall medlemmer: Ikke kjent	 	
Lag/forening	 	
Antall lag og foreninger 
tilknyttet kulturarv generelt	 	
3 	1 DIS	-Haugaland 	 	
2 Fortidsminneforeningen Haugalandet	 	
3 Sør	-Karmøy husflidlag (etl. 1986)	 	
1: ca. 240 totalt, hvo	rav 4 i Skudeneshavn.	 	
2: 333 medlemmer, hvor 5 i Skudeneshavn.	 	
3: 110	 	
Totalt antall medlemmer i Skudeneshavn: ca. 120	 	
Lag/forening	 	
Antall 
undervisningsopplegg rettet 
mot grunnskolen og 
videregående skole	 	
2 	1 DKS	- produksjon om Gamle Skudeneshavn/Museet i 	
Mælandsgården 	 	
Produksjon som går til alle elever i 5. klasse på 
Karmøy hvert åra. 	 	
2 Living history	 	
Elever ved Vågen læringssenter i samarbeid med 
profesjonelle skuespillere 'tok over' kulturarvformidlinga 
i Mælandsgården. Støtte av Kulturskrinet	 	
1: ca. 6	00 	 	
 
 
 
2: Ukjent	 	
 
 
Totalt antall deltagere: ca. 600+	 	
 	
Kulturskrinet, Karmøy 
kommune

Indikatorer for kulturarvens sam	funnsnytte	 	
Vista Analyse 	 	 	41	 	
TILSKUDD	 	
Antall tilsagn fra Norsk 
kulturminnefond	 	
3 	1 Vikholmen fyr i 2004	 	
2 Bytunet i 2010	 	
3 Badehuset i Gamle Skudeneshavn i 2016, kurs for 
håndverkere	 	
 	
1 150	 000 kr	 	
2 220	 000 kr	 	
3 40	 000 kr	 	
 
Totalsum tilsagn 2004	-2016: 410	 000	 kr 	
Tildelingskart	 	
Antall aksjoner fra Norsk 
kulturarv	 	
3 	Ukjent, finnes kun på kommunenivå 	 	 	Norsk Kulturarv	 	
Kulturrådet, ordningene: 	 	
Prosjektstøtte kulturvern	 	
Faglitterær støtte kulturvern	 	
Driftstilskudd	 	
Museumsprogrammer	 	
Sikringsmidler til museene	 	
0 	Ingen tildelinger innenfor noen av ordningene	 	0 	Kulturrådet	 	
Tilskudd til fredede og 
verneverdige bygg 
gjennom fylket	 	
7 	Brannsikring (3	 tils	kudd	) 	
Tilskudd fredede bygg i privat eie (FRIP)	 	
-ordinært (2015 og 2016)	 	
-ekstraordinært (2015)	 	
-forhåndstilsagn (2016)	 	
350	 000	kr/287 500	kr/200 000	kr 	
 
1 500	 000	 kr+ 1	 775	 000	 kr 	
500	 000	 kr 	
400	 000	 kr 	
Totalt 2014	-2016: 2	 351	 500	 kr 	
Rogaland 
Fylkeskommune

Indikatorer for kulturarvens sam	funnsnytte	 	
Vista Analyse 	 	 	43	 	
Tilgjengelig informasjon om n	æringslivet i S	kud	eneshavn	 	
I Skudeneshavn så vi spesielt på anvendeligheten av virksomhetsinformasjon fra 
Brønnøysundregisteret	 som gjøres tilgjengelig via Proff. 	For å få data for bedriftene i 	
Skud	eneshavn 	har vi hentet	 tall fra Proff for alle bedrifter med postnummeradresse 4280	 	
Karmøy	. Dette 	viser at det er 	717 	virksomheter registrert på dette postnummeret. Registeret 	
omfatter alle virksomheter med 	organisasjonsnummer, 	det vil si at antallet o	gså 	inkluderer 	
foreninger o.l	.). A	v disse 	717 virksomhetene 	er det 135 som har regnskapsdata for 2015. Av 	
diss	e 	igjen 	er det 	seks 	bedrifter med konsernregnskap eller driftsinntekter over 1 m	illia	rd 	
kroner, dvs. at regnskapsdata omfatter hele konsernene og ikke bare virksomheten i 
Skud	eneshavn	. D	ette gjelder for eksempel Coop og Kiwi. Vi står da igjen med 129 	
virksomheter, og data for disse oppsummeres i tabell 4.	6. 	
Tabell 	4.5 	Næringslivet i 	Skudeneshavn	, tall i 	1 000 kr	oner	, 2015	 	
NACE	 	Næring	 	Drifts	-	
inntekt	 	
Lønns	-	
kostnad	 	
Drifts	-	
resultat	 	
Antall 
bedrifter	 	
Omsetning 
per 	
virksomhet	 	
An	tall 	
an	satte	1 	
0 	Ikke oppgitt	 	 181	 181 	 	 32	 114 	 	 121	 971 	 	 2 	 90	 591 	 	 46 	 	
03 	Fiske	 	 82	 748 	 	 18	 937 	 	 23	 477 	 	 6 	 13	 791 	 	 27 	 	
05	-08 	Bergverksdrift 
og utvinning	 	
 12	 644 	 	 4 023 	 	 405 	 	 1 	 12	 644 	 	 6 	
10	-11 	Produksjon av 
mat	 	
 231	 290 	 	 18	 550 	 	 9 041 	 	 3 	 77	 097 	 	 27 	 	
20	-33 	Annen industri	 	 238	 463 	 	 1 978 	 	 200	 090 	 	 4 	 59	 616 	 	 3 	
40	-43 	Bygg og anlegg	 	 299	 297 	 	 87	 336 	 	 25	 989 	 	 17 	 	 17	 606 	 	12	5 	
45	-47 	Handel	 	 116	 427 	 	 23	 471 	 	 1 593 	 	 16 	 	 7 277 	 	 34 	 	
49	-53 	Transport	 	 589	 011 	 	 262	 041 	 	 73	 574 	 	 12 	 	 49	 084 	 	 374 	 	
55	-56 	Hotell & 
restaurant	 	
 13	 462 	 	 4 301 	 	 950 	 	 5 	 2 692 	 	 6 	
58	-79 	Tjenester	 	 484	 012 	 	 233	 083 	 	 115	 988 	 	 54 	 	 8 963 	 	 333 	 	
85	-99 	Omsorg mv	 	 26	 707 	 	 17	 133 	 	 1 968 	 	 9 	 2 967 	 	 24 	 	
TOTALT	 	 2 275	 242 	 	 702	 967 	 	 575	 046 	 	 129 	 	 31	 121 	 	 1 004 	 	
1 Beregnet gjennom å dele lønnskostnaden med 700.000 som gjennomsnittlig kostnad pr. årsverk (basert 
på tall fra SSB for 2012)	 	
De fleste av virksomhetene 	som inngår i tabellen over, 	er ikke tilknyttet kulturmiljøet i 	
Skud	eneshavn	, og de 	har heller	 ikke	 hele sin virksomhet	 lokalisert	 i Skudeneshavn	. Det er 	
cirka 40 av virksomhetene som har adresse i eller helt i nærheten av området 	som er 	
regulert til bevaring. Flere av disse har virksomhet som ikke har 	tilknytning til 	kulturmiljøet,	 	
for eksempel it	-tjenester,	 mens det	 samtidig kan være virksom	heter utenfor 	det geografiske 	
området 	der virksomhetene 	er avhengig av kulturmiljøet. Sistn	evnte gjelder for eks	empel 	
Skudeneshavn Camping. 	Opplysningene i Brønnøysundregisteret alene gir	 dermed	 ikke 	
tilstrekkelig informasjon til å avgjøre hvilke bedrifter som bør være med og hvilke som ikke 
bør være med	 i en indikator for 	kulturmiljøets betydni	ng for 	næringsvirksomheten i 	
Skudeneshavn. For å gjøre det,	 må man 	gå nærmere inn i grunnlagsdataene	. Det lar seg 	
gjøre hvis man 	går gjennom virksomhetene, kartfester hvor de befinner seg og 	undersøker	 	
eventuelle	 hjemmesider eller tar direkte kontakt med v	irksomhetene	 for å klargjøre der det er 	
tvil om det er sammenheng mellom kulturmiljø og virksomhetens aktivitet	.

Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	 	
44	 	 	Vista Analyse	 	
Uttesting av eiendomspriser som indikator	 	
I Skudeneshavn testet vi spesielt tilgang til e	eiendomspriser	 for å vurdere det som	 indikator	. 	
Vi vu	rderte denne indikatoren 	med utgangspunkt i	 omsetning av eiendommer langs 	
Sørågadå	 innenfor bevaringsområdet	 i Skudeneshavn. Fra InfoLand kan det hentes ut 	
informasjon om dato for siste transaksjon, pris, kjøper	, samt opplysninger om eiendommen. 	
De 21 e	ien	dommene som er omsatt 	siden 2000 	er av ulik karakter, og for at opplysninger 	
om eiendomspris skal kunne 	be	nyttes som indikator	, vil det	 treng	es informasjon om hvordan 	
hver enkelt eiendom har utviklet seg prismessig over tid eller et referanseområde som vis	er 	
prisutviklingen i det vernede området opp mot et sammenlignbart område uten verne	status	. 	
Det lave antall eiendomstransaksjoner innenfor ett kulturmiljø, gjør at det å bruke 
eiendomspris som indikator, vanskelig lar seg gjennomføre for et område separat	. Derimot 	
vil det være interessant å benytte eiendomsprismetoden til eventuelt å kunne si noe om 
prisutvikling på verneverdige bygninger og/eller kulturmiljøer i et større geografisk område, 
som en landsdel eller på landsbasis. 	Det k	unne	 være aktuelt å int	egrere i et	 	
miljøovervåkingsgprogam som en	 del av et indikatorsett som testes 	for et større område	. For 	
å bruke eiendomspris som indikator på samfunnsnytte vil det være nødvendig med en 
analyse av hvilke forhold som påvirker eiendomspris og hvordan den kul	turhistoriske 	
effekten kan isoleres. Videre vil det for de aller fleste kulturmiljøer som det kan være aktuelt 
å bruke indikatorene for	, være et svært begrenset datamateriell, dvs. få transaksjoner.	 	
Omfanget av kartlegging og muligheten for å isolere effek	ten av kulturhistorisk verdi gjør at 	
eiendomspris ikke anbefales som indikator i denne omgang.	 	
Som alternativ til eiendomspris kan ligningsverdi eller forsikringsverdi benyttes for å avdekke 
en endring i eiendomsverdi over tid, og kan dermed være en aktuel	l indikator.	 Vi har ikke fått 	
testet disse mulige indikatorene for disse casestudiene, men de kan eventuelt vurderes på 
sikt.	 Fordelen er at ligningsverdi og forsikringsverdi finnes for alle eiendommer, ikke bare de 	
som omsettes, slik at man har flere obse	rvasjoner for 	hvert geografisk område	,

Indikatorer for kulturarvens sam	funnsnytte	 	
Vista Analyse 	 	 	45	 	
5.	 Forslag til indikatorer, hva måler de og hvordan 
påvirkes bevaringsviljen	 	
I dette kapitlet diskutere	r vi	 de fire problemstillingene som ble reist innledningsvis (jf. kapittel 	
1.1.). Vi starter med det som er 	hovedinnholdet i rapporten, nemlig en diskusjon av og 	
forslag til indikatorer for å måle kulturarvens samfunnsnytte (5.1). Dernest d	røfter	 vi hvordan 	
indikatorene kan passe inn i et miljøovervåkingssystem for å vurdere endring og utvikling 
over tid (5.2.).	 Vi 	beskriv	er så hvilke aspekter ved kulturarvens samfunnsnytte det er 	
relevant og mulig å måle (5.3.)	 	Avslutningsvis 	drøfter vi 	hvordan kulturarvens 	
samfunnsnytte	, og måling av nytten, kan påvirke muligheten for og viljen til å ta vare på og 	
bruke kultura	rven (5.4.). 	 	
5.1	 Forsl	ag til	 	indikatorer	 	for å måle kulturarvens 	
samfunnsnytte	 	
Problemstilling: 	Foreslå indikatorer, variabler og metoder, herunder mulige datakilder 	
for å måle samfunnsnytte, samt vurdere kausalitet, representativitet og datakvalitet 	 	
Vi har	 forslag til 	et knippe indikatorer som kan 	bidra til å gjøre	 deler av 	kulturarvens 	
samfunnsnytte	 målbar	. For å sikre at vi får med viktige aspekter ved kulturmiljøets 	
samfunnsnytte, har vi vurdert indikatorer for de viktigste aktørgruppene: besøkende, 
næri	ngslivet og innbyggere.	 	
I det følgende 	foreslår 	vi mulige indikatorer for hver aktørgruppe, 	blant annet 	med bakgrunn i 	
erfaringene fra casene i Gamlebyen og Skudeneshavn	. 	
Samfunnsnytte	 for besøkende	 	
Vi foreslår følgende indikatorer for 	måling av 	samfunnsny	tten for besøkende:	 	
�x 	Totalt antall besøkende	 til kulturmiljøet.	 	
�x 	Antall deltagere på alle aktiviteter i/ved kulturmiljøet	. Med aktiviteter menes alt fra 	
byvandringer	 og museumsbesøk	 til forestillinger	 og	 festivaler, der man ikke skiller 	
mellom aktiviteter so	m er direkte eller mer indirekte knyttet til kulturmiljøet.	 	
�x 	Omsetning	en for	 alle aktiviteter i/ved kulturmiljøet	, alternativt omsetning for noen 	
utvalgte aktiviteter som har konkret tilknytning til kulturmiljøet. Dette kan eventuelt 
være det som er kalt en	 utviklingsindikator. 	 	
Totalt antall besøkende	 	
Verdier for de besøkende er en viktig del av samfunnsnytten, og bør være med blant 
indikatorene. Casestudiene viste at 	nøyaktig 	antall besøkende til et kulturmiljø ikke 	alltid	 er 	
kjent	. I Gamlebyen gjøres det 	for eksempel 	anslag	 for antall besøkende mens det 	
gjennomføres tellinger	 i Skudeneshavn.	 	
Antall aktiviteter og/eller antall deltagere på aktiviteter	 	
Oversikt over antall aktiviteter og antall deltakere på aktivitetene	 var lett tilgjengelig i 	
casestudiene	. Det er grunn til å tro at slik informasjon vil være tilgjengelig for mange 	
kulturmiljøer, selv om man ikke kan vente å få nøyaktig 	antall	 deltagere på alle aktiviteter.	 	
Antall aktiviteter er enda enklere å få oversikt over	, men	 er en mindre treffsikker ind	ikator 	
fordi samfunnsnytten 	i stor grad 	har sammenheng med hvor mange som 	har nytte av å 	
delta.

Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	 	
46	 	 	Vista Analyse	 	
Omsetning for alle eller utvalgte aktiviteter	 	
Det er ønskelig å inkludere et mål for hvor stor	 nytten	 er for delta	kerne	. I en 	
samfunnsøkonomisk tilnærming betyr	 det å måle deltakernes betalings	villighet. For 	
museumsbesøk, byvandringer og festivaler betales 	det 	inngangspenger	. For slike aktiviteter 	
kan	 man beregne 	omsetningen	. Noen	 aktiviteter 	kan	 være gratis, 	og	 både antall delta	kere 	
og billettinntekter og/	eller 	annen 	omsetning, 	vil derfor være	 interessant	e indikator	er. Det 	er 	
egentlig er verdiskap	ning	, det vil si omsetning minus kostnader til innsatsfaktorer	, vi er ute 	
etter å måle som uttrykk for samfunnsøkonomisk nytte, 	men	 omsetning 	er 	lettere	 å beregne 	
eller anslå	, for eksempel	 ut fra kjennskap til antall deltakere og billettpriser. Omsetning er 	
derfor en aktuell indikator. 	 	
I casestudiene var d	et 	enklere å få oversikt over antall aktiviteter og deltakere enn 	
billettinntekter	. O	versikt over antall 	aktiviteter og delta	kere 	fikk vi fra	 turistkontore	ne	. Man må	 	
i større grad 	henvende seg til	 arrangøren av 	de ulike aktivitetene for å få oversikt over 	
økonomiske størrelser. I casestudiene fikk v	i derfor ikke oversikt over total omsetning knyttet 	
til de ulike aktivitetene, men dette vil være mulig for de fleste aktiviteter dersom man 	kan	 	
bruke noe mer tid og ressurser enn vi hadde 	for	 uttesting i dette prosjektet. Omsetning	en	 	
knyttet til aktivitet	ene kan 	eventuelt	 være det som 	ble 	ka	lt en utviklingsindikator 	i delkapittel 	
3.2	. Det vil si at man 	ikke nødvendigvis rapporterer økonomiske størrelser	 fra 	oppstart av et 	
eventuelt miljøovervåkingsprogram	, men at det 	arbeides	 med	 et opplegg for å gjøre det 	på 	
sikt	. 	
Det k	an 	også 	være 	aktuelt	 å plukke	r ut 	visse	 aktiviteter, fortrinnsvis med nær tilknytning til 	
kulturmiljøet, som man rapporterer 	omsetning	 for.	 	
Ved valg av indikatorer vurderte vi 	kausaliteten, altså hvor god sammenheng 	det er mellom 	
endringer i kulturmiljøet og 	endringer i	 indikatoren. Vi 	har 	hovedsakelig 	foreslått	 indikatorer 	
som inkluderer alle aktiviteter og besøkende til kulturmiljøet, men vi 	har 	også vurdert å 	
inkludere 	kun 	de aktivitetene som helt klart kan sies å ha s	ammenheng med selve 	
kulturmiljøet. Det kan være vanskelig å trekke en klar grense mellom aktiviteter som har 
direkte sammenheng med stedet som kulturmiljø og aktiviteter som ikke har det	. Mange 	
aktiviteter kan sies å være etablert i/ved kulturmiljøet netto	pp fordi kulturmiljøet trekker til 	
seg mange besøkende, og 	slike	 virkninger 	ønsker 	vi 	å inkludere. På den annen side kan det 	
være forhold som ikke har med kulturmiljøet å gjøre, som påvirker 	aktivitete	ne	, og 	dermed 	
vil påvirke	 indikatorene	. Vi 	komme	r tilbake til denne problemstillingen i delkapittel 5.2. 	 	
Vi foreslå	r at indikatorene rapporteres på en slik måte at ikke bare selve indikatoren i form 	
av ett tall, som antall deltagere på alle aktiviteter	, rapporteres	; men også 	antall og 	hvilke 	
aktiviteter, 	og 	antall 	deltagere på hver aktivitet	 og eventuelt	 omsetning	. 	
Samfunnsnytte for næring	slivet	 	
Vi foreslår to indikatorer	, og	 to som kan supplere disse,	 for 	måling av 	samfunnsnytten for 	
næringslivet:	 	
�x 	Omsetning i utvalgte næringer	 i et nærmere avgrenset området (avgjøres for hvert 	
kulturmiljø, og gjøres likt ved eventuelt 	senere måling av indikatorene)	 	
�x 	Telling av virksomheter,	 fordelt på ulike næringer, innenfor kulturmiljø	-området 	
(avgrenses på kart)	 	
�x 	Eventuelt: 	Antall overnattinger eller andel 	utenlandske	 overnattinger av totalt anta	ll 	
overnattinger 	 	
�x 	Eventuelt: Næringslivets bruk av kulturmiljøet i deres virksomhet	 	
Det er ønskelig med 	en eller flere 	indikator	er som viser hvor viktig kulturmiljøet er for 	
næringslivet	. Vi ønsker en indikator som 	måler	 kulturmiljøets betydnin	g for virksomheter 	
både i/ved selve kulturmiljøet og i et omland rundt	 for alle	 næringer som påvirkes. 	Ingen av

Indikatorer for kulturarvens sam	funnsnytte	 	
Vista Analyse 	 	 	47	 	
indikatorene	 vi har vurdert	, og testet ut, er perfekte for dette formålet. Vi foreslår derfor to 	
indikatorer	, og eventuelt ytterligere to,	 som t	il sammen kan gi et bilde av kulturmiljøets 	
betydning for næringslivet. 	 	
Omsetning i relevante næringer	 	
Den første 	indikatoren vi foreslår 	bygger på informasjon som 	bedrifter rapporterer inn til	 	
Brønnøysund	-registeret	 (Enhetsregisteret).	 Noe av denne 	informasjon	en kan hentes ut 	
gratis for enkeltvirksomheter (opp til 10 per 	gang), men det er også mulig å kjøpe større 	
datasett fra Proff Forvalt.	 Informasjonen 	kan innhentes for et ønsket geografisk område 	(for 	
eksempel 	en 	kommune eller 	et 	postnummer) 	og for ulike næringer.	 Mindre virksomheter 	
(enkeltmannsforetak) 	behøver 	ikke	 levere regnskap til Brønnøysund, slik at økonomiske 	
størrelser ikke er tilgjengelig for disse. 	Virksom	heter som har hovedkontor et annet sted vil 	
heller ikke fremkomme i 	statistikken	, 	fordi	 all økonomisk informasjon registreres på 	
hovedkontoret	. Dette gjelder for eksempel 	de lokale 	butikkene	 til 	dagligvarekjede	ne	. Derimot 	
fremgår alle virksomheter 	og firmanavn 	i oversikt	en	 over antall virksomheter	 på et sted	. 	
En oversikt over total omsetning i utvalgte næringer i et bestemt geografisk område kan 
eventuelt suppleres med en oversikt over antall nyetableringer	, og omsetning	en	 i de 	
nyetablerte	 virksomhetene	, for tydelig	ere	 å få fram endringer over tid. 	 	
Hvilket geografisk område som 	er «riktig	» 	å inkludere i oversikten,	 avhenge	r av 	om	 	
kulturmiljøet preger de aktuelle næringene i hele kommunen eller i et mer avgrenset 
geografisk område. Ved	 etablering av et måleprogram som skal gjentas, bør man 	tydelig 	
definere både	 geografisk område og næringer, slik at samme avgrensing gjøres når 	
målingene gjentas etter et visst antall år.	 	
Et alternativ	 for å få anslag 	for	 omsetning innen turistnæringen i et kulturmiljø,	 kan være å 	
bruke 	anslag for antall b	esøkende og andelen av disse som overnatter, sammen med 	
standardsatser	 for hvor mye én besøkende som enten overnatter eller er på dagsbesøk 	
«legger 	igjen» (	dvs. bidrar til omsetningen). Dette kan være gode anslag i og for	 seg, men 	
hvis man skal gjenta innhenting av informasjon til indikatorene 	etter et visst antall år, er det 	
fare for at de skjønnsmessige vurderingene fra turistkontoret ikke er konsistente. De som 
skal måle indikatorene vil da ha liten mulighet til å kont	rollere for en slik eventuell 	
inkonsistens.	 	
Vi mener derfor at det beste er å bygge på tilgjengelig statistikk og faktiske tellinger i størst 
mulig grad	. 	
Telling av virksomheter ved befaring	 	
Eksperimentet i Gamlebyen, Fredrikstad, med å gå rundt i området 	og telle opp antall 	
offentlig og private 	virksomheter innen ulike næringer	, i selve kulturmiljøet, var enkelt og ga 	
mye informasjon. Bruk av denne indikatoren kan derfor utfylle indikatoren som bygger på 
data fra 	Enhetsregisteret/Proff	. Som påpekt i kapittel 4.1, kan metoden en	kelt raffineres ved 	
å kartfeste virksomhetene. Det vil lette muligheten for gjentagelse etter en viss periode. Med 
en slik telling kan man få med alle virksomheter, enten de er store eller små, 
enkeltmannsforetak eller aksjeselskap	. K	artlegging av firmanav	n og utseende forteller	 	
samtidig	 hva slags virksomhet det er. 	Man får 	imidlertid 	ikke oversikt over antall sysselsa	tte 	
eller omsetning	 på denne måten. En mulighet k	an være å kombinere slik registrering i 	
terrenget med bruk av Proff	-data for virksomhetene f	or å få oversikt over økonomiske tall for 	
virksomhetene i/ved selve kulturmiljøet	. Det	 vil imidlertid ha	 de samme begrensningene med 	
hensyn til hva slags firmaer som avgir økonomisk informasjon	, som beskrevet ovenfor	. 	
Dersom opptelling av antall virksom	heter i/ved det 	gitte kulturmiljøet	 skal gjentas som del av 	
et miljøovervåkingsprogram, må kulturmiljøets geografiske område avgrenses slik at ikke 
grensene endres fra en telling til neste. I noen tilfeller er det nokså opplagt hvordan man skal

Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	 	
48	 	 	Vista Analyse	 	
avgrense kultu	rmiljøet geografisk, som i Gamlebyen i Fredrikstad, der 	festningsvollene	 	
danner en naturlig grense. Andre ganger kan det kreve mer skjønnsmessige vurderinger, 
men det viktigste er at dette gjøres likt fra gang til gang dersom målingen gjentas for å se en 
eventuell utvikling. Dette 	kan 	gjøres enkelt når virksomhetene likevel skal kartfestes.	 	
Telling og kartfesting av virksomheter i/ved kulturmiljøet, gir også muligheter for å telle 
nyetableringer og nedleggelser fra periode til periode, 	inne	n de ulike næringer man 	
rapporterer 	for	. Man kan også tenke seg å benytte dette utvalget av virksomheter for 	
eventuelle spørreundersøkelser til næringslivet (se mer om slike mulige 
spørreundersøkelser nedenfor).	 	
Ant	all overnattinger og/eller andel utenlandske overnattinger	 	
Dersom det er grunn til å tro at kulturmiljøet er viktig(ste) årsak til hotellovernattinger i hele 
kommunene, kan det være en interessant indikator. Dersom enkeltgrupper, som 
utlendingers, besøk ha	r spesiell tilknytning til kulturmiljøet og/eller dersom det er et mål å 	
trekke utenlandske besøkende til kulturmiljøet og kommunen, kan antall utenlandske 
overnattinger, eller andel utenlandske av totalt antall overnattinger være en aktuell indikator.	 	
Med kjennskap til antall tilreisende fra ulike land og steder, kan man også tenke seg å 
utvikle dette til å regne 	ut de 	reisekostna	dene	 de har for å komme til kulturmiljøet, 	et uttrykk 	
for deres betalingsvillighet.	 Hotellstatistikken som foreligger	, gir ikke detaljert nok 	
informasjon til å gjøre reisekostnadsberegninger (jf.	 kapittel 2)	. For kulturmilj	øer som 	
tiltrekker seg mange tilreisende	, kan undersøkelser blant tilreisende benyttes til å beregn	e 	
deres reisekostnader, 	noe 	som vil være et uttrykk for hvilken verdi det minst har for dem å 	
besøke	 kulturmiljøet.	 Slike 	undersøkelser foreslås ikke som grunnlag for indikatorer, men 	
gjennomføring av noen slike reisekostnadsundersøkelser for utvalgt	e kulturmiljøer, vil gi 	
innblikk i samfunnsnytten av kulturmiljøer.	 	
Nær	ingslivets bruk av kulturmiljøet i sin virksomhet	 	
Det kan være aktuelt å utvikle en indi	kator som sier noe om hvorvidt bedriftene aktivt bruker 	
kultur	miljøet i egen virksomhet	. I forskningsp	rosjektet om verdiskaping i Røros (Ibenholt m.fl. 	
2008) 	ble det g	jennomført en kvalitativ spørreundersøkelse blant i alt 40 virksomheter på 	
Røros	 for å undersøke 	deres	 forhold til lokale kulturminner. Denne spørreundersøkelsen 	
kompletterte regnskapstall for bedrifter 	i Enhets	registret	. Spørreundersøkelsen omfattet i 	
prinsippet alt næringsliv i Røros: handel, overnatting (hoteller, camping, fjellhytter og 
gårdsturisme), produksjonsbedrifter, kunst og håndverk, turistrelaterte aktiviteter, servering 
og håndverkere som jobber med antikvar	iske bygninger. 	 	
I spørreundersøkelsen ble følgende tema	er kartlagt:	 	
�x 	Andel av salget som rettet seg mot 	ulike	 markeder: lokalt og regionalt, øvrige 	
Norge/norske turister, hytteeiere og utlandet /utenlandske turister. 	 	
�x 	Bruken av lokale rå	- og innsatsva	rer.	 	
�x 	Hvorfor bedriften er lokalisert på Røros.	 	
�x 	Fordeler og ulemper med å være lokalisert på Røros. 	 	
�x 	Bruke	n av Røros i intern verdiskaping og til ekstern markedsføring, 	 	
�x 	Anslag 	for	 Røros imageverdi for egen virksomhet. 	 	
Det kan være aktuelt å gjennomføre lig	nende undersøkelser blant 	alle eller et utvalg 	
bedrifter	 i, og i nærheten av	, det kulturmiljøet 	det lages indikatorer for. Spørre	undersøkelsen 	
kan kompletteres med økonomiske data, og da spesielt for enkelt	manns	foretak	 som	 det 	ikke 	
finnes 	offentlig tilgjengelige regnskapsdata	 for	.

Indikatorer for kulturarvens sam	funnsnytte	 	
Vista Analyse 	 	 	49	 	
Samfunnsnytte for innbyggerne	 	
Vi foreslår	 følgende indikator for 	måling av 	samfunnsnytten for innbyggerne:	 	
�x 	Antall foreninger og/eller medlemmer i kulturmiljørelaterte foreninger 	i kommunen	 	
�x 	Eventuelt	: Innbyggernes syn på kulturmiljøets samfunnsnytte	, med fokus på stedlig 	
identitet og stolthet, kunnskap og forhold til stedets kulturarvsverdier/vernestatus, 	 	
innbyggeres bosetningshistorie, bruk av kulturmiljøet	 (ved spørreundersøkelse 	til 	
kommunens innbyggere	). 	
Antall kulturmiljørelaterte foreninger og/eller medlemmer i disse	 	
Innbyggernes nytte av å bo/i ved et kulturmiljø er presumptivt en viktig del av 
samfunn	snytten til et kulturmiljø, men det har vist seg vanskelig å finne gode indikatorer for 	
innbyggernes samfunnsnytte ved kun å bruke foreliggende statistikk eller tellinger. Vi 
foreslår en indikator som viser oversikt over antall kulturmiljørelaterte forenin	ger og	 eventuelt	 	
medlemmer i disse. Denne indikatoren må antas å ha god sammenheng med kulturmiljøet, 
og erfaringene fra casestudiene tyder på at dette er informasjon som er lett å få tilgang 	til 	fra 	
foreningenes nettsider eller ved telefon til 	foreningene	. Ul	empen med indikatoren er at den 	
må antas kun å måle en liten del av alle innbyggernes samfunnsnytte. 	 	
Eiendomspriser og flytting anbefales ikke som indikatorer	 	
Vi har	 vurdert å bruke eiendomspriser som indikator, men fant i casestudiene at det er en 	
omfatt	ende jobb å innhente informasjon på en god nok måte til å bruke det som indikator. 	
En rekke kulturmiljøer vil dessuten ha så få omsatte boliger i/ved kulturmiljøet at metoden 
ikke 	vil gi pålitelige svar	. Man 	kunne	 tenke seg å bruke ligningsverdi eller 	skattetakst på 	
boliger i/ved kulturmiljøet, sammenlignet med tilsvarende verdi på boliger i øvrig del av 
kommunen. Dette kan være interessant som en metode som kan testes ut for å få et 
inntrykk av kulturmiljøets samfunnsnytte, men 	det må da korrigeres for	 andre forskjeller 	
mellom boligene gjennom omfattende statistiske analyser, og den 	anbefales ikke som 	
indikator, iallfall ikke i denne omgang. 	 	
Vi har også vurdert til	- og fraflytning til kulturmiljøet som indikator, men anbefaler ikke å 	
inkludere dette ta	llet som indikator, fordi talle	t ikke gir noen informasjon om 	hvorfor	 folk 	
flytter og dermed ikke sier noe om verdien beboere tillegger kulturmiljøet. Videre er det 
statistiske grunnlaget for til	- og fraflytning til kulturmiljøet begrenset dersom grensen f	or 	
kulturmiljøet ikke tilfeldigvis stemmer med de grunnkretsene Statistisk sentralbyrå opererer 
med. Når det gjelder til	- og fraflytting til kommunen kulturmiljøet ligger i, vil det for de fleste 	
kommuner være en rekke forhold som har betydning, for eksemp	el arbeidsmuligheter, 	
boligpriser, reiseavstand til andre viktige arbeidsmarkeder osv. Det er derfor en svak 
sammenheng mellom kulturmiljø og til	- og fraflytting i mange områder	. Det kan muligens 	
finnes kulturmiljøer der slike sammenhenger er tydelige,	 og da kan man eventuelt vurdere å 	
benytte en indikator om til	- og fraflytting for disse. I de fleste tilfeller mener vi at dersom en 	
ønsker å bruke til	- og fraflytning som en indikator, bør informasjon samles inn som del av en 	
spørreundersøkelse blant 	inn	flyttere/	utflyttere der man også kan spørre om årsaker til 	
flytting. 	 	
Innbyggernes syn på kulturmiljøets betydning (spørreundersøkelse)	 	
Det er vesentlig for 	vurdering av 	samfunnsnytten av kulturarven å inkludere verdier for 	
innbyggerne, og den beste måten å innhente slik informasjon på, er gjennom egne 
spørreundersøke	lser til dem som bor i eller ved kulturmiljøet, og i 	kommunen	 som helhet. 	 	
I forskningsp	rosjektet om verdiskaping i Røros (Ibenholt m.fl. 2008) ble det gjennomført to 	
spørreundersøkelser som hadde til hensikt å avdekke verdien av kulturmiljøet og hvordan 
ikke	-monetære verdier påvirker 	identiteten	 og flyttebeslutninger. For å belyse hvorvidt 	
kulturmiljøet hadde hatt betydning for nye innbyggere	, og for ungdommer som kan vurdere å

Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	 	
50	 	 	Vista Analyse	 	
flytte ut av regionen	, ble det gjennomført to spørreundersøkelser i 2007. Den f	ørste var rettet 	
mot personer som flyttet inn til Røros i perioden 2003	-2006, se Becken 	m.fl. 	(2008a) for en 	
beskrivelse av denne undersøkelsen. Den andre undersøkelsen var rettet mot elever på 
videregående skole, og her ble det gjennomført 	én undersøkelse	 på Røros og 	én på Nord	-	
Østerdal (Tynset) videregående skole	, se Becken 	m.fl. 	(2008b) for en beskrivelse av de to 	
undersøkelsene blant ungdommene. I disse spørreundersøkelsene ble nye innbyggere spurt 
om hvorfor de hadde flyttet til Røros og hvilken betydni	ng kulturmiljøet hadde for 	
beslutningen. Undersøkelsen blant elever på videregående omfattet blant annet	 spørsmål 	
om hvilken identitet	 de knyttet til Røros. Mange av spørsmålene var i form av påstander som 	
man skulle si seg enig eller uenig i, som regel på	 en 5	-delt (Likert) skala (for eksempel helt 	
enig, ganske enig, verken enig eller uenig, ganske uenig, og helt uenig). 	 	
Innenfor forskningsp	rosjektet Friluftsliv i endring	 (FRIEND, 2004	-2008)	 ble det gjennomført 	
et par spørreundersøkelser om bruken og verd	ien av kulturminner i forbindelse med 	
friluftsaktiviteter. For eksempel ble det gjennomført en undersøkelse blant barn hvor de bl.a. 
skulle svare på hvilke aktiviteter de hadde bedrevet den siste uken, for eksempel vært på tur 
til en gammel bygning nær der	 jeg bor, og en undersøkelse til voksne om tiltak for å gjøre et 	
grøntområde mer tilgjengelig, herunder skilting om kulturminner (Berg 	& Omland, 2008).	 	
I Arboga, Sverige, er det gjennomført en spørreundersøkelse blant innbyggerne for å 
avdekke deres 	vurder	ing	 og bruk av bymiljøet, herunder stedlige kulturminner (Olson 	& 	
Berglund, 2012). Spørsmål som inngikk i denne undersøkelsen var bl.a. motiv for å flytte til 
Arboga, hvor man bor i byen og hvor man helst vil bo, 	fritidsaktiviteter	 og deltakelse i 	byens 	
mi	ddelalderdager	 i tillegg til sosioøkonomiske faktorer.	 	
Hvis man skal gjennomføre 	en 	spørreundersøkelse til befolkningen	, bør den rettes til 	hele 	
befolkingen i kommunen	. Spørreskjema	et må utformes	 slik at det kan skilles mellom 	
forskjellige aldersgrupper og 	hvor man bor i kommunen, slik som	 det	 ble gjort i 	
undersøkelsen i Arboga. 	Spørsmålene 	bør 	være enkle	. Et eksempel: I	nnbyggere angir på en 	
skala fra 1	 til10 I hvilken grad kulturmiljøet bidrar til stedlig identitet og stolthet over 	
hjemstedet	, og i hvor sto	r utstrekning man benytter seg av kulturmiljøet. 	Med innhenting av 	
litt tilleggsinformasjon fra hver respondent, gir dette også mulighet til å skille mellom ulike 
grupper	; for eksempel ulike aldersgrupper, kjønn, hovedbeskje	ftigelse (	for eksempel	 	
yrkesakti	v/pensjonist/studerende	) og 	postnummer	, samt fange opp informasjon om 	
inn	flyt	ting ved å måle folks botid i eller ved det gitte kulturmiljøet.	 	
Dersom en gjennomfører en spørreundersøkelse	, vil det også være mulig å inkludere 	
spørsmål om folks betalingsvillig	het. Det ville øke kunnskapen om samfunnsnytten vesentlig 	
hvis man gjør det for noen av kulturmiljøene. Metoden for betinget verdsetting er relativt 
ressurskrevende så en slik øvelse bør gjøres 	kun 	for et utvalg av kulturmiljøer i noen av 	
måleperiodene. 	 	
Utfordringer knyttet til denne type spørreskjema er utformingen av spørsmålene (hva svarer 
folk faktisk på) og at en 	må begrense	 antall spørsmål for å få akseptabel svartid og dermed 	
høyere svarprosent 	og 	et 	representativ	t utvalg av 	den aktuelle 	befolknin	gen	. 	
Eventuel	l samfunnsnytte for andre	 	
I uttesting	en	 inkluderte 	vi 	noen indikatorer knyttet til kunnskap i skolen, samt tildeling av 	
midler fra Kulturminnefond osv. Vurderingen etter uttesting, er imidlertid at disse 
indikatorene ikke gir så mye informas	jon om kulturarvens samfunnsnytte, og vi foreslår 	
derfor 	at disse	 indikatorene	 ikke	 tas med videre.	 	
Vi foreslår heller ikke 	å inkludere indikatorer for tilskudd eller søknader om tilskudd. Slike 	
søknader kan muligens sees som et uttrykk for 	befolkningens	 interesse for å ivareta

Indikatorer for kulturarvens sam	funnsnytte	 	
Vista Analyse 	 	 	51	 	
kulturmiljøet, men sammenhengen mellom søknader	/tildelte midler og samfunnsnytten av 	
kulturmiljøet, antas å være begrenset.	 	
Som vi har diskutert tidligere i rapporten, foreslår vi heller ikke indikatorer som kan måle 
ikke	-bruksverdie	r av kulturmiljøet, det vil si verdier som ikke har sammenheng med bruk. 	 	
5.2	 M	ål	ing	 over tid 	 	
Problemstilling: 	Vurdere hvordan endring og utvikling av samfunnsnytteeffekter og 	
bevaring av kulturminner i utvalgte kulturmiljøer kan måles over tid med henblikk 	på 	
etablering av 	et miljøovervåkningsprosjekt	 	
Indikatorer valgt med tanke på gjentatte målinger	 	
Det er ønskelig at de indikatorene som foreslås skal kunne brukes til å måle ulike 
kulturmiljøers utvikling over tid. Som det fremgår av delkapittel 5.1, er de 	indikatorene vi har 	
foreslått	, vurdert og valgt ut med tanke på at de skal kunne måle utvikling over tid og kunne 	
brukes i et miljøovervåkingsprogram.	 	
Det er av denne grunn valgt ut relativt få indikatorer	. Det er lagt vekt på at de skal bygge på 	
informasj	on	en	 som er lett tilgjengelig	 og 	som 	fortrinnsvis 	kan samles inn på samme måte 	
med jevne mellomrom, slik som tilfellet er for det meste av offentlig statistikk fra Statistisk 
sentralbyrå	 (SSB)	. Det er derfor lagt vekt på at indikatorene helst skal være base	rt på 	
statistikk som samles inn med jevne mellomrom.	 	
For indikatorene som ikke bygger på offentlig tilgjengelig statistikk, er det lagt vekt på at 
grunnlaget kan innhentes på en måte som kan gjentas. For indikatoren som teller antall 
virksomheter innenfor 	kulturmiljøet, legges det opp til at det lages et fast opplegg for hvilket 	
geografisk område som skal inkluderes og at virksomhetene kartfestes	. 	Denne 	
fremgangsmåten	 sikre	r at datagrunnlaget er	 etterprøvbart, 	kan sjekke 	at 	man har fått med 	
alle, og	 at man har grunnla	g for å se om samme eller en annen virksomhet er der ved neste 	
telling.	 	
Også for tall fra 	Enhetsregisteret	, er det viktig at man velger og dokumenterer hvilket 	
geografisk område som omfattes, hvilke næringer og næringstyper, hvilke virksomheter som 
eventue	lt lukes ut osv., slik at man kan gjøre tellingen på samme måte 	i neste runde.	 	
Hvor ofte bør indikatorene måles	 	
Det er ikke noe fasitsvar på hvor ofte indikatorene bør måles. Det vil være avhengig av 
hvordan resultatene skal brukes	 og	 hvilke ressurser so	m er til 	rådighet	. Avhen	gig av 	
ressurssituasjonen kan man stå overfor et valg om hvor mange kulturmiljøer som skal 
overvåkes ved hjelp av hvor mange indikatorer	, og hvor ofte målingen skal gjentas. Det vil 	
være ulikt ressursbehov for å samle inn grunnlag	et til å utarbeide de ulike indikatorene, og 	
man kan	 derfor tenke seg at noen indikatorer måles sjeldnere enn andre.	 Ytterligere et valg 	
man må ta, er hvorvidt man skal gjengi tall for 	et enkelt år	, eller for perioden.	 	
Dersom man gjentar måling	en	 av indikato	rene	 for eksempel hvert femte år, kan man oppgi 	
tallene for 	2017, 2022, osv., eller for perioden 2018	-2022 når man rapporterer i 2022. Det å 	
rapportere for 	enkelt	år krever mindre datafangst fordi man ikke trenger å samle informasjon 	
for mello	mliggende år. Dette vil gi «øyeblikksbilder». Ulempen er at indikatorens størrelse 	
kan være utsatt for tilfeldige hendelser dette året, for eksempel at det var mye regn under en 
festival. En periode	-indikator vil utjevne slike tilfeldige variasjoner, men v	ære mer 	
arbeidskrevende og sannsynligvis gi et mer «utjevnet» bilde av utviklingen. Vi 	foreslår	 at 	
man for de indikatorene vi har foreslått 	oppgir indikatorer for	 enkelt	år, men det bør 	i 	
prinsippet 	vurderes for hver indikator hva som gir mest mening for å måle det man ønsker.

Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	 	
52	 	 	Vista Analyse	 	
Dersom data som samles inn skal brukes aktivt i forvaltningen av kulturmiljøene	, er det en 	
fordel at innsamlingens «øyeblikksbilde» er brukbar gjennom hele perioden. Intervallene 
mellom datainnsamlingen bør derfor ikke være mer enn fem år. Datainnsamling og 
rapportering for indikatorer for 2017 vil først foreligge i 2018 og vil fungere som basis for en 
periode som strekker seg fram til 2022	, med ny rapportering klar i 2023. Strekker en 	
intervallene over enda lengre tid, som for eksempel 10 år, vil data fortsat	t kunne si noe om 	
utvikling over tid, men vil i sluttfasen av perioden i langt mindre grad reflektere et 
virkelighetsbilde som kan brukes i beslutningssammenheng.	 	
Antall og type kulturmiljøer i et miljøovervåkingsprogram	 	
Et miljøovervåkningsprogram bør ink	ludere kulturmiljøer med geografisk og kulturhistorisk 	
spredning. Vi foreslår at et miljøovervåkningsprogram inkluderer et	t eller flere av følgende 	
typer kulturmiljøer: 	 	
�x 	Kulturmiljøer 	med 	utgangspunkt	 i kysthistorie 	 	
�x 	Kulturmiljøer med utgangspunkt i stor	byhistorie	 	
�x 	Kulturmiljøer med utgangspunkt i industrihistorie	 	
Videre bør det være minst et	t kulturmiljø i hver av landsdelene i Norge: Østlandet, 	
Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nord	-Norge	, for å sikre et nasjonalt perspektiv. 	 	
I en første fase er det n	aturlig å starte med kulturmiljøer som ansees som nasjonalt viktige. 	
Kulturmiljøer som er fredet etter Kulturminneloven, landskapsvernområder med 
kulturhistoriske verdier vernet etter Naturmangfold	loven og kulturlandskap definert ut fra 	
Verdensarvkonvensj	onen kan være et godt utgangspunkt for å velge ut de første områdene. 	
Samlet sett sikrer en da både geografisk og kulturhistorisk spredning. Samtidig vil en ha 
mulighet til å overvåke kulturmiljøe	r/-landskap	 som har 	en 	geografisk område	avgrensning. 	
Med utg	angspunkt i kriteriene ove	nfor	 	vil et minste antall kulturmiljøer for et 	
miljøovervåkingsprogram være fem kulturmiljøer dersom en skal sikre at hele landet dekkes, 
og at det velges ut minst e	tt case for hver kulturmiljøtype. Erfaringene som gjøres for 	
nasj	onalt viktige kulturmiljøer kan eventuelt utvides	 i et andregenerasjons miljø	over	-	
våknings	program hvor en også inkluderer regionalt og lokalt viktige kulturmiljøer. 	 	
5.3	 H	vilke aspekter ved kulturarvens samfunnsnytte måle	s 	
Problemstilling: 	Vurdere hvilke as	pekter, med hovedvekt på økonomiske 	aspekter, 	
ved	 kulturarvens 	samfunnsnytte det	 er relevant eller mulig å måle med bruk av 	
kvantitative og kvalitative målemetoder 	 	
Kulturarvens totale samfunnsnytte består av bruks	- og ikkebruksverdier for ulike 	
aktører	 	
I kapittel 2 beskrev vi at et kulturmiljøs totale samfunnsnytte består av både bruks	- og ikke	-	
bruksverdier, og at ulike økonomiske verdsettingsmetoder er egnet til å måle ulike deler av 
denne totale samfunnsøkonomiske nytten. For eksempel pekte vi på at ders	om man ønsker 	
å inkludere det som kalles ikke	-bruksverdier, er det bare metoder som bygger på oppgitte 	
preferanser som kan benyttes, det vil si 	metoder for 	betinget verdsetting eller 	
valgeksperimenter. Vi beskrev også at samfunnsnytten tilfaller en rekke u	like aktører (for 	
utførlig beskrivelse, se kapittel 2). 	 	
Vi diskuterte også at ulike metoder kan gi informasjon om ulike deler av den samfunns	-	
økonomiske nytten for ulike aktører, og at for å få det totale bildet, må man benytte flere 
metoder i kombinasjon	.

Indikatorer for kulturarvens sam	funnsnytte	 	
Vista Analyse 	 	 	53	 	
I denne rapporten har vi hovedfokus på å 	finne 	indikatorer 	som kan 	måle	 deler av	 	
samfunnsnytte	n uten at alle aspekter nødvendigvis er ivaretatt	, og 	det er lagt vekt på at 	
indikatore	ne	 skal 	måles	 for et 	visst 	antall kulturmiljøer og gjentas med visse mellomrom. Vi 	
har derfor valgt	 bort en del 	arbeids	- og ressurskrevende 	metoder for å måle samfunnsnytten	. 	
Disse metodene anses 	ikke så godt egnet 	å bruke for å samle data til	 indikatorer	 fordi det vil 	
kreve såpass mye ressurser	, men 	kunne	 gi 	svært 	interessant informasjon om ulike 	
kultu	rmiljøers totale samfunnsnytte. Vi har derfor ikke inkludert metoder som kan måle ikke	-	
bruksverdier, 	så som 	betinget verdsetting eller valgeksperimenter. Det ville imidlertid være 	
svært	 interessant å få gjennomført en eller flere slike studier av utvalgte	 kulturmiljøer. Ved 	
god utvelgelse av kulturmiljøer 	kan 	disse verdiene 	ha stor overføringsverdi i vurderingen	 av 	
andre kulturmiljøer.	 	
Vi har heller ikke anbefalt at man benytter eiendomsprismetoden i noen form ved utvikling av 
indikatorer. Dette er begrunn	et dels i at slike metoder er tid	- og ressurskrevende, men også 	
at de ikke vil være egnet for mange aktuelle kulturmiljøer fordi det er for få omsatte boliger 
(eller boliger totalt i området) til å få gode nok tall. Dette forsterkes dersom undersøkelsen 
sk	al gjentas for eksempel hvert femte år	. S	kulle man da se på omsatte boliger siste 5	-	
årsperiode, 	ville det antagelig	 bli svært få objekter å studere i 	de fleste	 kulturmiljøer	. Det vil 	
imidlertid være svært interessant å få gjennomført eiendomsprisstudier for 	en lengre 	
tidspe	riode og for 	større områder, eller landet som 	helhet	, for å få et anslag 	over hvordan	 	
kulturmiljøer	 kan 	påvirke eiendomsverdi	. 	
I et samfunnsøkonomisk perspektiv er vi interessert i den netto samfunnsøkonomiske nytten 
et kulturmiljø bidrar til 	– altså økt v	erdiskaping i landet som helhet. Det betyr at man både 	
må 	undersøke	 verdiskaping i det kulturmiljøet man ser på, for eksempel Gamlebyen, og 	
eventuelt nedgang i andre kulturmiljøer, for å beregne netto samfunnsnytte som følger av 
den økte verdiskapingen i G	amlebyen. Dette er imidlertid komplisert i praksis, og ved 	
utarbeidelse av indikatorer for enkelte kulturmiljøer, 	har vi i s	tedet valgt å måle omsetning	 	
lokalt	. 	
Indikatorene måler bruksverdier for ulike lokale og regionale aktører	 	
Det 	er 	bruksverdier 	for ulike	 aktører som holder t	il i eller ved kulturmiljøet vi måler ved de 	
utvalgte indikatorene	; det vil si nytte 	i form av bruksverdier 	for besøkende, næringsliv og 	
innbyggere. Det kan være overlapp i nytte som måles for de ulike aktørene, for eksempel 
næringsliv og besøkende. Dette 	er ikke noe problem ved bruk av indikatorene, men dersom 	
man skal beregne total samfunnsøkonomisk nytte av et tiltak, må man passe på at det ikke 
blir dobbelttelling.	 	
5.4	 Påvirke	s muligheten for, og viljen til, å ta vare på og bruke 	
kultur	arven	 	
Problemstilling	: 	Vurdere hvordan kulturarvens presumtive samfunnsnytteverdi 	
påvirker muligheten for, og viljen til, å ta vare på og bruke kulturarven 	 	
I kapittel 2 beskrev vi at 	samfunnsnytte	n vi som	 individer	 og samfunn	 får fra et kulturmiljø	, 	
omfatter alle goder og tjenester fra kulturmiljøet.	 Det omfatter både økonomiske verdier som 	
inntekt og sysselsetting og kul	turelle og sosiale verdier som vanligvis ikke uttrykkes i fo	rm av 	
økonomiske verdier.	 	
De 	direkte økonomiske verdiene av et kulturmiljø er i stor grad knyttet til tilreisende som 	
besøker et sted.	 Tilreisende gir inntekter direkte, for eksempel i form a	v billettinnketer til det 	
aktuelle kulturmiljøet, og indirekte til lokalsamfunnet der de 	etterspør	 andre produ	kter og 	
tjenester, som overnatting, restaurantbesøk og souvenirer.	 Man 	ka	n også tenke seg at det å 	
bo i eller nær et kulturmiljø kan gi utslag i økte eiendomspriser.	 Kulturmiljøet 	kan også ha

Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	 	
54	 	 	Vista Analyse	 	
betydning for lokal identitet	 og dermed væ	re med på å påvirke hvor folk bosetter seg,	 og 	
hvor næringsutvikling skjer.	 Dette 	er en form for kulturelle og sosiale verdier som på sikt kan 	
gi økonomiske verdier fordi det gir grobunn for ny virksomhet.	 	
Det 	er tenkelig at enkelte kulturmiljøers vernestatus kan ha betydning for samfunnsnytten, 	
og omvendt at samfunnsnytten kan ha betyd	ning for hvilket vern et kulturmiljø har.	 Det 	er 	
bare noen få kulturminner som er vernet etter kulturminneloven.	 Fredning 	etter 	
kulturmin	neloven skjer på nasjonalt nivå, det vil si for kulturminner og 	-miljøer som har 	
nasjonal betydning.	 Øvrige 	kulturminner og 	-miljøer vernes gjennom pla	n- og bygningsloven. 	
Reguleringer 	etter plan	- og bygningsloven gjøres på regionalt og lokalt nivå, og omfatter 	
miljøer og minner s	om har regional og/eller lokal betydnin	g. I tillegg foreligger kommunale 	
anbefalinger, som for eksempel Byantikvarens 	gule	 liste, for kulturminner som tilskrives lokal 	
vern	everdi.	 	
Kulturmiljøer 	kan ha nytte for samfunnet lokalt, regionalt og/eller nasjonalt.	 I en 	
samfunnsøkonomisk analyse er det virkninger for samfunnet	 Norge som helhet man søker å 	
identifisere og måle.	 Andre 	virkninger kan være viktige lokalt og regionalt, men ikke 	gi 	seg 	
utslag i det samfunnsøkonomiske regnskapet.	 Dette 	gjelder dersom økt aktivitet i et 	
kulturmiljø fører til tilsvarende reduksjon	 i et annet.	 Slike 	såkalte fortrengnin	gseffekter er 	
vanskelige å måle, og vi har ikke vurdert slike virkninger her.	 	
I utgangspunktet ønsker man å måle 	«mest mulig	» av kulturarvens samfunnsnytte.	 Dette 	
kalles den totale samfunnsøkonomiske verdi (også kalt samfun	nsnytte) målt som summen 	
av produsentoverskudd og konsumentover	skudd.	 Disse 	samfunnsøkonomiske verdie	ne	 	
omfatter både bruks	- og ikke	-bruksverdier. 	Med 	bruksverdier menes de verdier de 	
besøkende opplever når de besøker kutlurmil	jøet.	 Noen av 	disse verdiene 	«legges igjen	» i 	
form av inngangsbilletter, kost	nader til reise og opphold, osv.	 og gir opphav til omsetning i 	
virksomheter i og ved kulturmiljøet.	 	Med 	ikke	-bruksverdier menes verdien av å bevare 	
kulturmiljøet uavhengig av egen	 bruk av miljøet	, ut fra et ønske om å bevare det for dagens 	
og fremtidige generasjoner	. 	
Kulturarvens samfunnsnytte har altså mange aspekter	, og ma	nge	 av disse aspektene er 	
vanske	lige å måle	. 	
Det 	å ta vare på kulturarve	n har 	også en kostnadsside, både for enkeltpersoner og for 	
samfunnet. 	Det 	kan koste	 ekstra å vedlikeholde og restaurere bygninger i et kulturmiljø	 både 	
for beboere og næringsliv, og det legges restriksjoner på hvordan enkeltbygninger og miljøet 
som sådan kan utnyttes. 	Det 	å ta vare på fellesområder kan 	medføre 	ekstra	kostnader	 for 	
kommunen og andre	 på grunn av	 trange gater, spesielle gatedekker, grøntområder osv.	 Ikke 	
minst kan bevaring av kulturmiljøer medføre kostn	ader 	ved	 at det legges restriksjoner på 	
nybygg som k	unne gitt	 økt utnytte	lsesgrad og mer tidsmessige lokaler.	 	
Disse 	ekstra	kostnadene er ofte relativt enkle å beregne	, mens nytten av bevaring er 	
vanskeligere å anslå. 	Det 	er derfor viktig å få fram mål	 for denne samfunnsnytten. 	Det 	å få 	
bedre mål på nytten for ulike aktører, som innbyggere, næringsdrivende, kommunen og 
samfunnet som helhet må ant	as å	 føre til 	økt 	vilje	 til å ta vare på og bruke kulturarven	 fordi 	
man da kan se at det gir en nytteverdi og ikke bare kostnader	. Indikatorene 	vi har foreslått, 	
vil bare gi mål på deler av samfunnsnytten.	 De 	vil blant anne	t ikke gi mål på samfunnets 	
ikke	-bruksverdier.	 Disse 	verdiene antas å være størst for nasjonalt	 viktige kulturmiljøer som 	
mange mennesker ønsker å bevare selv om de ikke opplever de	m selv.	 	
For 	lokal	t og regiona	lt viktige kulturmiljøer er antagelig bruksverdiene viktigst, og en større 	
del av disse fanges opp ved de i	ndikatorene vi 	har foreslått.	 Ved 	å knytte indikatorene til 	
verdier for ulike lokale og regionale aktører, er hensikten at disse aktørene skal se 	at det 	
«lønner seg	» for dem å ta	 vare på kulturmiljøet.	 Og 	selv om 	man	 kan argumentere for at 	
nytteverdiene er tilstede også om de ikke måles, er det rimelig å anta at det å måle 	og

Indikatorer for kulturarvens sam	funnsnytte	 	
Vista Analyse 	 	 	55	 	
synliggjøre 	verdie	r gir økt bevissthet	 om	 verdiene.	 Siden 	økonomiske verdier er vikt	ige for 	
mange 	– og 	fordi kostnadene oftest måles i kroner, er det også rimelig å anta at det å få mål 	
på samfunnsnytten av kulturarv uttrykt i kron	er, vil være viktig for synliggjøring og 	
bevisstgjøring og dermed bidra positivt	 til vilje og evne til å ta vare på og bruke kul	turarven.	 	
Noen 	ekse	mpler kan illustrere hvordan målbare i	ndikatorer kan bidra til beviss	tjøring.	 	
Ved å knytte indikatorene til ulike aktørers nytte, synliggjøres at alle disse gruppene 
potensielt har nytte av kulturmiljøet	, også økonomisk	. Loka	lt og regionalt er det kanskje 	
viktigst 	å vise 	at det lokale næringslivet og innbyggerne har nytte av 	å ta vare på 	
kulturmiljøet. Hvis man får fram sammenhengen mellom kulturmiljøet og næringslivets 
omsetning, viser det at ivaretagelse av dette kulturmiljøet bidrar positivt t	il verdiskapingen 	
lokalt. Økt verdiskaping i næringslivet gir normalt økte skatteinntekter til kommune og stat. 
De fleste kommuner ønsker å få besøkende til kommunen fordi det betyr virksomhet i 
hoteller, spisesteder, gallerier, butikker og andre virksomhe	ter. Hvis man kan vise at 	
kulturmiljøet har betydning for næringsvirksomheten i området, kan det derfor bidra til økt 
interesse og mulighet lokalt til å ivareta kulturmiljøet	, både blant 	innbyggere, 	
næringsdrivende og hos lokale myndigheter	. 	
Ifølge utredningsinstruks	en	 (Kommunal	- og moderniseringsdepartementet, 2016	) o	g 	
rundskriv fra Finansdepart	ementet (2014) skal offentlige tiltak utredes med tanke på positive 	
og negative virkninger, og for større tiltak skal det gjennomføres samfunnsøkonomiske 
analyser. For samfunnsøkonomiske analyser som gjelder eller har betydning 	for kultur	-	
miljøer, er det derfor avgjørende å ha kjennskap til det berørte kulturmiljøets samfunnsnytte 
hvis man skal kunne fatte 	riktige 	beslutninger der kulturmiljøets verdi tas hensyn til.	 	
Indikatorene som er foreslått, vil ikke gi oversikt over den totale samfunnsøkonomiske 
verdien av å ta vare på kulturmiljøer, og	 det 	kan	 derfor være aktuelt å gjennomføre andre 	
undersøkelser 	og analyser 	i tillegg som kan dekke flere aspekter ved kulturarv	ens 	
samfunns	nytte	.

Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	 	
56	 	 	Vista Analyse	 	
Referanser 	 	
Ahlfeldt	, G. M., Holman, N. & Wendland, N., 2012. 	An assessment of the effects of 	
conservation 	areas on value. London: English Heritage.	 	
Ahlfeldt	, G. M. & Maenning, W., 2010. 	Substitutability and complementarity of u	rban 	
amenities: external effects of built heritage in Berlin. 	Real Estate Economics	, 38(2), pp. 285	-	
323.	 	
Becken, L.	-E., E. Bowitz og K. Ibenholt (2008a): Turistundersøkelsen på Røros. 	
Arbeidsnotat 2008	-002. Econ Pöyry.	 	
Becken, L.	-E., E. Bowitz og K. Ibenho	lt (2008b): Ungdom og stedsidentitet i og rundt 	Røros. 	
Arbeidsnotat 2008	-003. Econ Pöyry.	 	
Bowitz, E. og K. Ibenholt (2009) 	Economic impacts form cultural heritage 	- research and 	
perspectives	 Journal of Cultural Heritage	, 10 (1), 1	-8. 	
Champ, P. m. fl. (2003	): A Primer on Nonmarket Valuation	. Springer. 	 	
CHCfE 2015. Cultural Heritage Counts for Europe. 	Full report. Tilgjengelig fra: 	
www.encatc.org/culturalheritagecountsforeurope	 (lest 20.09	.2016).	 	
DFØ 2014: Veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Direktoratet for Økonomistyring 
(DFØ). 	http://dfo.no/styring/Publikasjoner	-og	-rappor	ter/Veiledere/Veileder	-i-	
samfunnsokonomiske	-analyser/	 	
Econ (2003): Kulturminner og næringsutvikling 	– eksemplene Møllebyen i Moss, Levanger, 	
Inderøy og Stiklestad. 	Econ Rapport 2003	-121.	 	
Finansdepartementet (2014): Rundskriv R	-109/2014. Prinsipper og krav	 ved utarbeidelse av 	
samfunnsøkonomiske analyser mv. 30. april 2014	 	
Freeman, A. M. m. fl. 	(2014): 	The measurement of environmental and resource values: 	
Theory and methods	. Washington, DC: Resources for the Future.	 	
Ibenholt, K., E. Bowitz og L	-E. 	Becken (20	09): Verdiskaping og kulturminner. 	Econ 	
Forskningsrapport 2009	-057. 	 	
Johnston, J. Rolfe, R. Rosenberger and R. Brouwer (eds.) 2015 : 	Benefit Transfer of 	
Environmental and Resource Values: A Handbook for Researchers and Practitioners	. 	
Springer Science+Busin	ess Media, Dordrecht, The Netherlands	. 	
Kling, C., D. J. Phaneuf og J. Zhao (2012): From Exxon to PB: Has some number become 
better than no number? 	Journal of Economic Perspectives	 26(4), 3	–26.	 	
Berg	. S.K.	 & A. 	Omland	 (2008)	:Bynært friluftsliv	- kulturminner 	som motivasjonsfaktor for 	
nærmiljøaktivitet? 	UTMARK 	– tiddskrift for utmarksforskning, 2/2008.	 	
Kulturmiljö Halland (2016) Värdefulla byggnader. 	Kulturhistoriska kvaliteter värderas högt. 	
Tilgjengelig fra: 
http://www.kulturmiljohalland.se/uploads/1/3/2/1/13215477/vrdefulla_byggnader.pdf	 	(lest 	
20.09.2016).

Indikatorer for kulturarvens sam	funnsnytte	 	
Vista Analyse 	 	 	57	 	
Karmøy kommune 2008 Kulturminneplan for Karmøy 2008	-2012. Tilgjengelig fra: 	
http://www.karmoy.kommune.no/no/tema/kultur	-idrett	-og	-	
fritid/kultur/KulturminneplanPDF12.pdf	 (lest 20.09.2016). 	 	
Lazrak	, F. et al., 2011. The market value of listed heritage: an u	rban economic application of 	
spatial hedonic pricing. Amsterdam: Faculty of Economics and Business Administration, 
Vrije Universiteit.	 	
Lindhjem, H. and S. Navrud (2008): How Reliable are Meta	-Analyses for International 	
Benefit Transfer? 	Ecological Economic	s, 66(2	-3); 425	-435.	 	
Lindhjem, H., K. Magnussen og S. Navrud (2014): Verdsetting av velferdstap ved oljeutslipp 
fra skip 	– Fra storm til smulere farvann (?) 	Samfunnsøkonomen	 6: 25	-39. 	 	
Magnussen, K. og S. Navrud 2009: Samfunnsøkonomi og kulturhistoriske ei	endommer i 	
Statsbygg. 	Rapport til Statsbygg 08.12.09. Sweco	-Rapport 	2009	-143671	-0. 106 s.	 	
Magnussen, K., L. Lillehammer, L.K. Helland og O.M. Gausen (2010): 	Marine 	
økosystemtjenester i Barentshavet 	- Lofoten: Beskrivelse, vurdering og verdsetting.	 Rapport 	
144531	-01. Sweco Norge.	 	
Mourato	, S., Kontoleon, A. & Danchev, A., 	(2002	). Preserving cultural heritage in transition 	
economies: a contingent valuation study of Bulgarian monasteries. In: Navrud, S. & Ready, 
R. C., 	(eds	) (2002).	 Valuing cultural heritage. A	pplying environmental valuation techniques 	
to historic buildings, monuments and artifacts	. Cheltenham: Edward Elgar, pp. 68	-86. 	
Myrvoll, E., T. Magnussen, T. Johansen, B. Dale, A. Thuestad og S. Barlindhaug (2013): 
Kulturminner og verdiskaping i Nord	-Norge	. NIKU Rapport 66.	 	
Navrud, S and R. Ready (eds.) 2007: 	Environmental Value Transfer: Issues and Methods	. 	
Springer, Dordrect, The Netherlands. 	 	
NOU 2012	: Samfunnsøkonomiske analyser. NOU 2012:	16.	 	
NOU 2013	: Naturens goder 	– om verdier av økosystemtjenester. 	NOU 2013:10.	 	
Olson	. K. & E. 	Berglund 	(2012)	: Medborgare, kulturmiljö och planering. 	Ett kvantitativt 	
angreppssätt på medborgardeltagande. FoU	-publikation, Riksantikvarieämbetet.	 	
Polytec 2015 Omdømme og besøksattraktivitet for småsteder i Haugesundsregionen	. En 	
evaluering av besøksattraktivitet for Skudenes, Nedstrand, Utsira, Rørvær og Bokn med 
Haugesund	- og Stavangerregionen som målgruppe. 	Rapport 11921	-R001. Politec, 	
Haugesund. 	 	
Powe	, N. A. & Willis, K. G., 1996. Benefits received by visitors to heritage 	sites: a case study 	
of Warkorth Castle. 	Leisure Studies	, 15(4), pp. 259	-275.	 	
Rambøll (2012): Utredning om økonomisk verdiskaping basert på kulturminner og 
kulturmiljøer.	 	
Realdania (2015): Værdien av bygningsarven 	 	
https://issuu.com/realdania.dk/docs/vrdien_af_bygningsarv_incentive_3_m	 	
Riksantikvaren (2015): Kulturarvens samfunnsnytte 	– verdiskapingsarbeidet 2012	-2015. 	 	
Ruijgrok	, E. C. M., 2006. 	The three economic values 	of cultural heritage: a case study in the 	
Netherlands. 	Journal of Cultural Heritage	, 7(3), pp. 206	-213.

Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	 	
58	 	 	Vista Analyse	 	
Sanz	, J. A., Herrero, L. C. & Beda, A. M., 2003. 	Contingent valuation and semiparametric 	
methods: a case study of the National Museum of Sculptre in Val	ladolid, Spain. 	Journal of 	
Cultural Economics	, 27(3	-4), pp. 241	-257.	 	
Socialstyrelsen (2014): H	andbok för utveckling av indikatorer. 	www.socialstyrelsen.se	 	
UNESCO 2016 Sustainable tourism toolkit. Tilgjengelig elektronisk: 
http://whc.unesco.org/sustainabletourismtoolkit/guides/guide	-10	-monitoring	-success	-	
sustainable	-tourism	 (lest 15.10.2016)

Indikatorer for kulturarvens sam	funnsnytte	 	
Vista Analyse 	 	 	59	 	
Vedlegg 1	. Mulige indikatorer	 	
Tabell 	V.1.1.	 	Mul	ige indikatorer, metode og datatilfang	 	
Indikator	 	Begrunnelse	 	Vurdering	 	Datakilde	 	
Flytting (inn/ut)	 	Sier noe om et områdes attraktivitet 	 	Det er neppe aktuelt med netto tilflytting i de aktuelle områdene. 
Kan ikke antas at 	kulturmiljøer	 påvirker flyttebesl	utninger til 	
kommunen	 	
SSB: til/fra kommune fra 
innland, utland, fylker, 
kommuner 	 	
Eiendomspris/	 	
Leiepris	 	
Avdekker en reell prioritering, dvs. 
betalingsvilligheten for å bo i eller i 
nærheten av et kulturminne/	-miljø.	 	
Utfordring at det sannsynligvis er få 	transaksjoner i det aktuelle 	
området, og at det er mange andre faktorer som påvirker prisen.	 	
Det finnes data for alle eiendomshandler siden 1993. Gir oversikt 
over mange forhold ved boligen (omsetningspris, boareal, antall 
rom etc.), men ikke kulturarv/fre	dningsstatus	, og m	å i tilfelle 	
kobles med 	database over hvor 	fredede bygninger befinner seg	 	
 	
Eiendomsregistre, 
InfoLand, 	 	
 
 	
Antall på byvandringer o.l.	 	
Kartlegger interessefelt hos 
besøkende	 	
 
 	
Kan være utfordrende å avgrense denne indikatoren: hva telle	r 	
som en byvandring, og hva med andre typer av aktiviteter	 	
Lokale tellinger 	 	
 
 	
Antall besøkende og inntekter til 
museer, turistbyrå o.l.	 	
Gir et bilde av betalingsvilligheten hos besøkende. Avhenger av 
at antall besøkende registreres, hvilket ikke nødve	ndigvis er 	
tilfelle med besøkende til turistbyråer og andre steder hvor det 
ikke betales entréavgift 	 	
Antall festivaler og andre 
aktiviteter knyttet til 
kulturarvstedet; antall besøkende, 
evt omsetning/inntekter	 	
Kan være vanskelig å avgrense hva som er 	knyttet direkte til 	
kulturminnet/	-miljøet: er det kulturmiljøet i seg selv som gjør at 	
området velges som lokalisering for aktiviteten eller er det et 
hensiktsmessig sted av helt andre grunner	 	
Hotellbesøk/	-overnattingsdøgn	 	Grunnlag for å beregne økonomis	k 	
verdi	 	
Statistikk finnes kun på kommunenivå, og for mange kommuner 
må denne statistikken kjøpes. 	 	
For flere steder vil kommunale tall være for grove	 	
SSB, Statstikknett (som 
bygger på SSB	-tall)	 	
Lokale tellinger

Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	 	
60	 	 	Vista Analyse	 	
Indikator	 	Begrunnelse	 	Vurdering	 	Datakilde	 	
Næringsliv (i hovedsak privat)	 	
Antall, omset	ning	 og 	
sysselsetting	: hoteller, 	
serveringssteder mm.	 	
Antall nyetableringer	 	
Annen kulturrelatert virksomhet	 	
Kan vise antall virksomheter som er 
knyttet (direkte eller indirekte) til 
kulturmiljøet, og hva dette genererer 
av arbeidsplasser og verdiskaping. 
Kan også vurdere 
salgbarhet/branding, 	 	
I prinsippet gode indikator	er som kan brukes til å gi et bilde av 	
verdiskapingen.	 	
Begrensning i tilgjengelig data er at det kun er virksomheter som 
leverer regnskap til Brønnøysund som har økonomiske data i 
Proff, dvs	. at man ikke får data om enkeltmannsforetak. SSB gir 	
bare ut statistikk hvis det er minst 3 rapporterende enheter.	 	
SSB. Omsetning på 
kommunenivå 	 	
Proff/Brønnøysund: 
økonomiske forhold 	 	
Lokale tellinger/	-spørre	-	
undersøkelser	 	
Antall direkte sysselsatte i 
kulturarvsektoren 
(fylker/kommuner/museer etc.) 	 	
Sier noe om politisk prioritering av 
kulturminnevern på regional og 
kommunal nivå	 	
Antall ansatte trenger ikke å ha noen kopling til det aktuelle 
kulturminnet/	-miljøet. 	 	
Lokale tellinger	 	
KOSTRA: Sysselsetting 
på kommunenivå for 
kultursektor	 	
Betalingsvillighet	 	Kan måle holdninger til kulturminner og 
hva befolkningen (lokalt, regionalt, 
nasjonalt; avhengig av verneverdi) 	 er 	
villige	 til å betale for 	 en plan som vil 	
bevare, eventuelt endre, det aktuelle 
kulturm	iljøet/kulturminnet	 	
Betalingsvillighrtsundersøkelse (Betinget verdsetting) kan 
gjennomføres som internettundersøkelse (eventuelt supplert med 
personlig interj	\vju). Kan være del av en bredere undersøkelse av 	
betydning	en	 kulturmiljøet/	kulturminnet har for i	dentitet, lokalt 	
engasjement mv.	 	
Høykvalitets spørreundersøkelser er ressurskrevende å utvikle, 
men gir det beste og mest direkte bildet av folks preferanser	 	
Egen spørreundersøkelse 
eller del av en bredere 
undersøkelse	 	
Utdanningstilbud/	 	
studentvekst	 	
Kartl	egger grunnlaget for sysselsetting 	
og interesse for feltet blant unge	 	
Svak, eller ingen, kopling til det aktuelle kulturminnet/	-miljøet	 	Tall fra 
universiteter/høgskoler	 	
Undervisnings	opplegg rettet mot 	
grunnskolen	 	
Kartlegger i hvilken grad kulturarv 
bruke	s som ressurs i undervisning 	 	
Det aktuelle kulturminnet/	-miljøet er ofte gjenstand for aktivitet i 	
DKS	, gjerne på et spesifikt klassetrinn og antallet som deltar er 	
derfor stabilt. 	 	
Tall fra museer og fylker 
(DKS), Kulturrådet 	 	
Lokalt engasjement	 	Antall f	rivillige, lokale lag/ foreninger 	
o.l. knyttet til kulturarv	 	
Gir en indikasjon på lokalt engasjement	 	Lokale undersøkelser/	 	
spørreskjema	 	
Kulturminne	forvaltningen	 	
Antall sysselsatte 	 	
Driftsutgifter og 
investeringskostnader	 	
Fredede områder	 	
Plansaker	 	
Tilskud	d 	
Sier noe om politisk/samfunnsmessig 
prioritet	 	
Det vil mest sannsynlig være en svak kopling til det aktuelle 
kulturminnet. Tallene fra KOSTRA gjelder for hele kommunen, og 
kan ikke splittes opp på det enkelte kulturminnet/	-miljøet 	 	
Tilskudd sier ikke noe 	om verdiskaping, kan heller brukes som 	
motargument	 	
KOSTRA: nøkkeltall på 
kommunenivå	 	
Riksantikvaren	 	
Kulturminnefondet	 	
Kulturrådet	 	
FK/kommunen

Indikatorer for kulturarvens sam	funnsnytte	 	
Vista Analyse 	 	 	61	 	
Vedlegg 2.	 Offentlig statistikk	 	
En gjennomgang av hva som finnes av offentlig tilgjengelig statistikk, enten gra	tis eller som 	
kan kjøpes.	 	
SSB	 	
SSB har en stor mengde kommunefordelt statistikk, blant annet gjennom kommunenes 
egen rapportering til KOSTRA. Videre finnes en del data på grunnkretsnivå. Alle av 
sistnevnte unntatt Folkemengde etter grunnkrets (tabell 04317)	 er basert på Folke	- og 	
boligtellingen, hvor den siste ble gjennomført i 2011 	– for disse statistikkene finnes det 	
derfor kun data for 2001 og 2011. 	 	
Grunnkretsnivå:	 	
Tabell: 	04317: Folkemengde, etter grunnkrets	 (1999	-2016)	 	
Tabell: 	04362: Folkemengde, etter kjønn og alder (2001	-2011)	 	
Tabell: 	10184: Bebodde boliger, etter bygningstype (2011)	 	
Tabell: 	10185: Bebodde boliger, etter husets byggeår (2011)	 (1920 eller før, 1921	-1960, 	
1961 eller seinere, Uoppgitt)	 	
Tabell: 	03534: Folkemengde etter husholdningstype (2001	-2011)	 	
Tabell: 	03536: Husholdninger, etter type (2001	-2011)	 	
Tabell: 	10179: Privathusholdninger, etter eierstatus (2011)	 	
Tabell: 	10181:	 Privathusholdninger, etter antall biler som disponeres (2011)	 	
Tabell: 	04363: Privathusholdninger, etter størrelse (2001	-2011)	 	
Tabell: 	10182: Personer 15 år og ov	er, etter bosted, aktivitetsstatus og kjønn (2011)	 	
(sysselsatt, arbeidsledig, pensjonist, under utdanning, annet)	 	
Tabell: 	10183: Sysselsatte 15	-74 år, etter bosted og næring (SN2007) (2011)	 (kun 5 	
næringskate	gorier: A Jordbruk, skogbruk og fiske, B	-F Sekundærnæringer, G	-N 	
Tjenesteyting, O	-U Offentlig tjeneste, undervisning, helse og annen tjenesteyting, 00 	
Uoppgitt)	 	
Det som kan være interessant for oss er Folkemengde, Bebodde boliger etter husets 
byggeår og Sy	sselsatte (eventuelt aktivitetsstatus). Men grunnet veldig sjelden oppdatering 	
av statistikken så er det nok mindre aktuelt å bruke tall fra Folke	- og boligtellingen. 	 	
Kommunenivå	 	
Sysselsetting	 	
Tabell: 07979	: Sysselsatte per 4. kvartal, etter bosted, arbei	dssted, næring (8 grupper, 	
SN2007: 01	-03 Jordbruk, skogbruk og fiske, 05	-43 Sekundærnæringer, 45	-52 	Varehandel, 	
hotell og restaurant, samferdsel, finanstjenester, forretningsmessig tjeneste, eiendom, 84 
Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring, 	85 Undervisning, 86	-88 Helse og 	
sosialtjenester, 90	-99 Personlig tjenesteyting, 00 Uoppgitt	) og sektor (Statlig forvalting,	 	
Fylkeskommunal forvaltning, Kommunal forvaltning og Privat sektor og offentlige foretak).

Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	 	
62	 	 	Vista Analyse	 	
Tabell: 06419	: Sysselsetting i kommunene 	– grunnlagsdata. KOSTRA	-data, avtalte årsverk 	
og antall sysselsatte i forskjellige sektorer, herunder kultur	 	
Mobilitet/flytting 	 	
Tabell: 09588	: Alle flyttinger til/fra hele landet, fylker og kommuner (K): Innflytting, utflytting, 	
nettoinnflytting, fordelt 	på flytt innenlands og inn	- og utvandring, nettoinnflytting per 1000 	
middelfolkemengde)	 	
Boliger	 	
Tabell: 06518	: Boliger, etter byggeår og antall rom (K). Mer detaljert inndeling av byggeår 	
enn fra FBT: 1900 og tidligere, 1901	-1920, 1921	-1940, 1941	-1945, 194	6-1960, 1961	-1970, 	
1971	-1980, 1981	-1990, 1991	-2000, 2001	-2010, 2011 og etter, ukjent)	 	
Kultur	 	
Tabell: 04692	: K. Kultur 	- grunnlagsdata (K)	 	 	
Inneholder bl.a. nettodriftsutgifter til muséer, ellers lite som er relevant	 	
Fysisk planlegging/Kulturminner	 	 	
Tabell:	 10146	: J. Kommune del 2. Plansak, byggesak, oppmåling, kulturminner, natur og 	
nærmiljø 	- grunnlagsdata (K)	 	
Antall eiendommer, areal, brutto og netto driftsutgifter og 	–inntekter til funksjon 365 	
Kulturminnevern, Planforankring kulturminner og kulturmiljø	 (ja/nei)	 	
Tabell: 10519	: J. Kommune del 3. Plansak, byggesak, oppmåling, kulturminner, natur og 	
nærmiljø 	- grunnlagsdata (K)	 	
Antall søknader i områder med bevaringsstatus innvilget i samsvar med plan, antall utf	ørte 	
tilsyn med fokus på kulturminner og kul	turmiljøer, Utarbeidet oversikt over verneverdige 	
kulturminner/kulturmiljøer (ja/nei), Har kommunen innvilget rivetillatelse/en	dring	 	av 	
verneverdige bygg (ja/nei), Hvor mange verneverdige bygg er blitt revet i løpet av	 året, 	
Finnes gjeldende plan med fokus	 på Kulturminner/kulturmiljøer (ja/nei), Antall innsigelser til 	
kommune(del)plan fra Fylkesmannen/Riksantikvaren m.fl. og etter årsak (plankrav, 
miljøvern, næringsforhold, andre hensyn), Antall innsigelser til reguleringsplan fra 
Fylkesmannen/Riksantikvare	n m.fl. og etter årsak.	 	
Tabell: 04690	: J. Kommune del 1. Plansak, byggesak, oppmåling, kulturminner, natur og 	
nærmiljø 	- grunnlagsdata (K)	 	
Totalt antall regulering	splaner som omfatter areal til kulturminner/kulturmiljø, Antall 	
regulerings	-/bebyggelsesplan	 som omfatter spesialområde bevaring av kulturminner (PBL	-	
85 §26.6), Tilgang i antall reguleringsplaner som omfatter areal for vern av kulturminner, 
Antall reguleringsplaner med omregulering av areal FRA kulturmiljø/kulturminner, Areal 
vedtatt regulert til	 vern av kulturmiljø, kulturminne (PBL	-85 §25.6), Totalt areal regulert til 	
vern av kulturmiljø eller kulturminne, Areal vedtatt regulert TIL vern av 
kulturmiljø/kulturminne siste år (dekar), Areal omregulert fra vern av kulturmiljø eller 
kulturminner (dek	ar), Antall mottatte dispensasjonssøknader i områder med 	
bevaringsstatus i regulering	splan, Antall dispensasjonssøknader avslått, Antall 	
dispensasjonssøknader innvilget, Antall søknader om tiltak etter PBL som gjaldt 
verneverdige bygg behandlet i alt, for 	ikke	-fredede bygninger fra før 1850, bygninger fredet 	
etter KML §15, Antall saker der kommunen har bevilget penger til kulturminner/	-miljøer, 	
Kommunen har knyttet til seg egen kulturminnefaglig kompetanse, Vedtak i medhold av 
forsk	rift til PBL §31	-4 om pål	egg om utbedring av bevaringsverdige bygg, Utarbeidet 	
oversikt over verneverdige kulturminner/	-miljøer, Har kommunen innvilget 	
rivetillatelse/endring av verneverdige byggverk?, Hvor mange verneverdige byggverk her 
blitt revet i løpet av året, 	 	
Tabell: 1083	3: J14. Kulturminneforvaltning 	- nøkkeltall (K)	 	 	
Netto driftsutgifter til kulturminnevern per innbygger, Brutto investeringsutgifter til

Indikatorer for kulturarvens sam	funnsnytte	 	
Vista Analyse 	 	 	63	 	
kulturminnevern per innbygger, Brutto driftsutgifter til kulturminnevern per innbygger, Antall 
søknader om tiltak for f	redete bygg og ikke	-fredete bygninger oppført før 1850 mottatt	 	
Tabell: 08182	: Freda områder etter kulturminneloven (K)	 	 	
Freda areal (km2), Antall freda områder (freda kulturmiljø, arkeologiske kulturminner, 
sikringssoner, freda bygg, teknisk industrielt mi	nne, områdefredning. Tall for 2009	-2013	 	
Freda områder etter kulturminneloven, etter region, verneområde, tid og 
statistikkvariabel, 2013, Fredrikstad	 	
 	Freda areal (km²)	 	Antall freda områder	 	
Freda kulturmiljø	 	0 	0 	
Arkeologiske kulturminner	 	1,51	 	729	 	
Sikrin	gssoner	 	1,74	 	710	 	
Freda bygg	 	0,02	 	49	 	
Teknisk industrielt minne	 	0 	21	 	
Områdefredning	 	0 	9 	
Fredede kulturminner er beregnet etter vernestatus: Forskriftsfredet (FOR), Automatisk fredet 
(AUT), Vedtaksfredet (VED), Fjernet (FJE).	 	 	
Bygg er i tillegg fredet et	ter Bygningsfredingslova av 1920 (BFL) og Forminnelova av 1951 	
(FML). Kategoriene innen kulturminner har fra og med 2012 blitt utvidet fra 4 til 6 grunnet 
omlegging av Askeladden til Nye Askeladden, antall og areal er derfor ikke sammenligningsbar 
med tidl	igere statistikk. Noen områder er spredt over flere fylker/kommuner. Summen av 	
antallet i fylkene/kommunene er derfor høyere enn totalantallet.	 	
 
Omsetning i varehandelen	 	 	
Tabell: 05361	: Omsetning per innbygger i detaljhandel (kr) (K)	. 1. Halvår (T3) og hel	e året 	
(T6)	 	 	
Kommunetall 	med detaljering på fem	-siffernivå for næringene (gruppe 46 og 47) kan 	
kjøpes.	 	
Overnatting og servering	 	 	
Tabell: 08401	: Alle overnattingsbedrifter. Overnattingar, etter gjestene sitt bustadland (F)	 	
Tabell: 09374	: Alle overnattingsbe	drifter. Overnattingar, etter overnattingsmåte og gjestene 	
sitt bustadland	 	
Tabell: 08030	: Overnattings	- og serveringsvirksomhet. Hovedtall, etter næring (SN2007) (2 	
og 3 siffer Nace). Bedrifter (F)	 	
Annet Næringsliv	 	 	
Tabell: 07359	: Rolleinnehavere i personl	ig eide foretak. Nyetableringer, etter kjønn, næring 	
(SN2007	, 89 næringer	), organisasjonsform og antall ansatte (K	) 	
Tabell: 07091	: Virksomheter, etter næring (SN2007	, 89 næringer	) og antall ansatte (K)	 	
Tabell: 08228	: Foretak, omsetning og sysselsatte unnta	tt offentlig forvaltning, etter næring 	
(SN2007), organisasjonsform og antall sysselsatte (F	YLKESNIVÅ	) 	
Disse dataene kan eventuelt bestilles på kommunenivå. Begrensningen er bl.a. at det e	tter 	
Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må være m	inst 3 enheter innen det 	
området det leveres statistikk for. Det samme gjelder hvis en bedrift alene står for over 90 
prosent av summen, eller to bedrifter til sammen står for over 95 prosent.

Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	 	
64	 	 	Vista Analyse	 	
Fra SSB kan man bestille mikrodata for virksomheter, tilgjengel	ige variabler fremgår av 	
tabellen nedenfor (data finnes fra 1993). 	 	
Løpenummer juridisk enhet (foretak)	 	
Årgang	 	
Foretakstype	 	
Næring, NACE (SN2007)	 	
Bygninger og anlegg, bokførte verdier	 	
Bygninger og anlegg, løpende pris	 	
Anskaffelser av bygninger og anl	egg	 	
Salg av bygninger og anlegg	 	
Reduksjonsrate for bygninger og anlegg	 	
Andre varige driftsmidler, bokførte verdier	 	
Andre varige driftsmidler, løpende pris	 	
Anskaffelser av andre varige driftsmidler	 	
Salg av andre varige driftsmidler	 	
Reduksjonsrate for	 andre varige driftsmidler	 	
Prisindeks på nyinversteringer i bygninger og anlegg	 	
Prisindeks på nyinversteringer i andre varige driftsmidler	 	
Prisindeks på nyinvesteringer i varige driftsmidler	 	
Sysselsatte i foretaket, fra industristatistikken	 	
Driftsinnt	ekter	 	
Driftskostnader	 	
Produktvareinnsats	 	
Lønnskostnader	 	
Ordinære avskrivninger på varige driftsmidler og 	immaterielle	 eiendeler	 	
Nedskrivninger på varige driftsmidler og 	immaterielle	 eiendeler	 	
Leiekostnader for bygninger	 	
Leiekostnader for andre varig	e driftsmidler	 	
Driftsresultat	 	
Bearbeidingsverdi til faktorpriser	 	
Timeverk	 	
Sysselsettingsandel for industribedriftene i foretaket	 	
 
Virksomhets	- og foretaksregisteret (VoF) 	 	
VoF er Statistisk sentralbyrås register over alle foretak og virksomheter i off	entlig og privat 	
sektor i Norge. VoF kan utlevere grunndata om enkeltenheter til etablering og vedlikehold 
av egne registre og til forsknings	- og planleggingsformål. Grunndata	 beskriver 	bla.. 	hvor 	
virksomheten holder til (post	- og forretningsadresse, grunn	krets og koordinater), hva den 	
gjør (næringskode) og hvor mange ansatte den har. 	Foruten omsetning ser det ikke ut til at 	
VoF inneholder økonomiske tall. 	 	
Museer	 	
På nettsiden finnes det kun tall på fylkesnivå, har sendt forespørsel om muligheten for å 
kjøp	e kommunetall (besøk, antall sysselsatte, inntekter og utgifter).

Indikatorer for kulturarvens sam	funnsnytte	 	
Vista Analyse 	 	 	65	 	
PROFF/Brønnøysund	 	
Uten kostnad kan følgende data hentes ut pr. bedrift (det er mulig å søke på bransje, 
kommune, postnummer) 2006	-2015. Maks 10 bedrifter kan hentes ut gratis samtidig. Søk 	
på 1630, dvs. postnummer for Gamle Fredrikstad, gav 529 treff, men ikke alle med 
postnummer 1630 (men alle i Fredrikstad kommune). 	 	
RESULTATREGNSKAP	 	Snitt	 	Bedrift 1	 	Bedrift 2	 	
Konsernregnskap	 	 	Ja 	Nei	 	
Valutakode	 	 	NOK	 	NOK	 	
Sum driftsinntekter*	 	670	 689	 	1 295	 700	 	45	 678	 	
Lønnskostnader*	 	367	 355	 	711	 611	 	23	 098	 	
Sum driftskostnader*	 	634	 538	 	1 220	 593	 	48	 483	 	
Driftsresultat*	 	36	 151	 	75	 107	 	-2 805	 	
Netto finans*	 	-71 	-6 	-135	 	
Ordinært resultat før skattekostnad*	 	36	 081	 	75	 101	 	-2 940	 	
BALANSEREGNSKAP	 	Snitt	 	Bedrift 1	 	Bedrift 2	 	
Sum omløpsmidler*	 	202	 574	 	389	 225	 	15	 922	 	
Sum gjeld*	 	405	 751	 	796	 494	 	15	 008	 	
Sum egenkapital og gjeld	 	793	 530	 	1 568	 265	 	18	 795	 	
ØVRIG INFORMASJON	 	Snitt	 	Bedrift 1	 	Bedrift 2	 	
Ansatte*	 	 	 	 	
Lederlønn	 	677	 	599	 	755	 	
LØNNSOMHETSANALYSE	 	Snitt	 	Bedrift 1	 	Be	drift 2	 	
Lønnsomhet (Totalkap. rentabilitet i %)	 	-4,1	 	6,3	 	-14,6	 	
Resultat av driften i %	 	-0,2	 	5,8	 	-6,1	 	
Bruttofortjeneste i %	 	79 	75 	83 	
Egenkapital rentabilitet før skatt i %	 	-46 	10 	-102	 	
Egenkapital rentabilitet etter skatt i %	 	-33 	10 	-75 	
Omsetning/ansat	t (hele 1000)	 	 	 	 	
LIKVIDITETSANALYSE	 	Snitt	 	Bedrift 1	 	Bedrift 2	 	
Likviditetsgrad I	 	1,62	 	1,60	 	1,63	 	
Likviditetsgrad II	 	1,55	 	1,57	 	1,52	 	
SOLIDITETSANALYSE	 	
Egenkapitalandel i %	 	
Gjeldsgrad	 	2,5	 	1,0	 	4,0	 	
 
Statistikknett	 	
Reiselivsstatistikk for større kommuner og	 regioner	, bygger på statistikk fra SSB	 	
Kulturrådet	 	
Kulturrådet har bl.a. statistikk over museumsbesøk. Denne statistikken omfatter museum 
med minst et fast årsverk i 2014. Museumsstatistikken gir informasjon om 
museumsinstitusjonene, besøk og tilgjengelig	het, formidling og utstillinger, forsk	ning og 	
samarbeid, forvalt	ning av bygninger og samlinger. Tallmaterialet omfattet 	i 2014 i alt 119

Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	 	
66	 	 	Vista Analyse	 	
muse	er. Av disse fikk 73 mus	eer	 driftstilskott fra Kultur	departementet. Øvrige 46 museer er 	
bl.a. kommunale museer, un	iversitetsmuseer og museer under andre departement. 	Dette 	
kan 	imidlertid	 bli	 for lite detaljert for vårt formål	 ved at 	det kun er store museer som 	
omfattes, og ikke små bygdemuseer mv	. Kulturrådet har også oversikt over tildelinger 	
gjennom flere 	museums	- og kulturvernrelaterte programmer. Statistikken for tildelinger bør 	
sees over en 	lengre periode dersom de	n skal brukes. 	 	
Eiendomsdata	 	
Fra Infoland kan man bestille/kjøpe svært detaljerte data om hver eiendom i Norge. Data 
kan enten bestilles som et engangsk	jøp, alternativt kan man abonnere på eiendomsdata. 	
Basisabonnement, hvor man kan søke informasjon om enkelte eiendommer koster 	ca.	 	
5000 kr/år, mens muligheten for å eksportere større mengde data koster fra 6.500 kr for et 
fylke (også 1.500 kr for hvert eks	tra fylke, maks 	ca.	 15.000 kr).	 	
Et engangskjøp av data for alle eiendommer i Sandnes og Stavanger tidligere i år (se liste i 
vedlegg) kostet 20.000 kr	 	
Kjøp av data fra Ambita Infoland	 	
�x 	Omsetning (salg / kjøp) med bl.a. kjøpesum, omsetningstype omsatte eiend	ommer 	
/ borettsandeler, kjøpere og selgere.	 	
�x 	Adresse for omsatte eiendommer / boliger og borettandeler	 	
�x 	Bolig og bygningsinformasjon for omsatte eiendommer og borettsandeler.	 	
 
Eiendom:	 Full historikk (alle kjøp og salg) fra 1993 (hele grunnboken var da etabl	ert 	
elektronisk for eiendom). Alle bygninger og boliger er registrert. For bygninger bygget før 
1982 kan arealer og antalls	opp	lysninger mangle (utfyllingsgrad 72% før 1983 og 98% etter 	
1982). Alle adresser er registrert.	 	
Borettsandeler:	 Full historikk (a	lle kjøp og salg) fra 2007 (hele grunnboken var da etablert 	
elektronisk for borett). Alle bygninger og boliger er registrert. For bygninger bygget før 1982 
kan arealer og antallsopplysninger mangle (utfyllingsgrad 72% før 1983 og 98% etter 
1982). Alle adre	sser er registrert.

Indikatorer for kulturarvens sam	funnsnytte	 	
Vista Analyse 	 	 	67	 	
Vedlegg 	3. Virksomheter registrert på befaring i 	
Gamlebyen	 	
Antall	 	Navn	 	Type virksomhet	 	
Offentlige virksomheter	 	
1 	Nasjonale festningsverk. Fredrikstad 
Festning	 	
Vedlikeholdsavdeling	 	
2 	Virksomhet Idrett	 	Fredrikstad kommune	 	
3 	Fredrik	stad museum	 	Tøihuset	 	
4 	VisitFredrikstadHvaler	 	Turistkontor	 	
5 	Fredrikstad kommunes bystyresal	 	 	
6 	Gamlebyen musikkskole	 	 	
7 	Post i butikk	 	 	
8 	Østsiden kirke	 	 	
Butikker	 	
1 	Rosalena	 	Klær og pynt (hjem og interiør)	 	
2 	Libris	 	Bokhandel	 	
3 	Kong Frederiks damer	 	Dameklesbutikk	 	
4 	Therese M	 	Dameklesbutikk	 	
5 	Gamlebyen elektriske	 	Lamper mm.	 	
6 	Agnes C Grønt Gress	 	Dameklær og tilbehør	 	
7 	Tones Antikk	 	Bruktbutikk (serviser mm.)	 	
8 	Blå Himmel og	 	Dameklær og alternativbøker mm.	 	
9 	Hygge og Lykke	 	Interiør og gaver	 	
10 	Kortevaren	 	Alt	-mulig	-butikk	 	
11 	Gøtt og Retro	 	Leker og gaver	 	
12 	Bruktbutikk	 	Brukte bøker mm.	 	
13 	Østsiden delikatesse	 	Åpner igjen 15.11.2016	 	
14 	Marked	 	Smykker, second hand, urter og krydder, ting&tang	 	
15 	Souvenirbutikk	 	(ved Fredrikstad museum)	 	
16 	Gulati	ng ølutsalg	 	Salg og brygging av øl, cider mm.	 	
17 	Gamlebyen frukt og tobakk	 	 	
Gallerier etc.	 	
1 	Ageher Galleri	 	Kunstgalleri (glass, skulptur, smykker)	 	
2 	Galleri Mimosa	 	Møbler og interiør	 	
3 	Galleri B5	 	Kunstgalleri og verksted (bilder, skulptur)	 	
4 	Galleri	 Biedele og Vedvik	 	Kunstgalleri og verksted (bilder, skulptur)	 	
5 	Grunnmurede Galleri	 	Kunstgalleri (bilder, skulptur)	 	
6 	Steinhuset galleri	 	Kunstgalleri (smykker mm.)	 	
7 	Bakeribygningen Atelier	 	Kunstgalleri og atelier (maleri)	 	
8 	Galleri Gunne	 	Glasskunst	 	
9 	Bastion kunst	- og håndverkssenter	 	 	
10 	PLUS	-skolen	 	Design	- og håndverksskolen PLUS (gullsmed, skomaker 	
mm.)	 	
11 	Glassblåserhytta	 	Glasskunst med glassblåsing	 	
12 	Atelier Gyllensten & Stahl	 	Maleri og malekurs	 	
13 	Gallery Sand	 	 	
14 	Galleri Stallen	 	 	
Kreativ	e næringer	 	
1 	Fotografene i Gamlebyen	 	Fotografer	 	
2 	Qulthus kultursenter	 	Verksted og butikk	 	
3 	Bureau Geist	 	Design og illustrasjon	 	
4 	Page Black	 	Design bureau	 	
5 	Dunkejongården	 	Div virksomheter (sjekk bilde av skilt)	 	
6 	Studium Actor	 	Teatersal og administr	asjon	 	
7 	Kunst med puls	 	Tatovering	 	
8 	Bakgårdsfilm	 	Kino

Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	 	
68	 	 	Vista Analyse	 	
 	
Servering, overnatting, selskapslokaler mm.	 	
1 	Jernbanekafe	 	Liten kafe i tilknytning til Modelljernbanesenteret	 	
2 	Bombardersalen	 	Selskapslokale	 	
3 	Tøihussalen	 	Konferanse	- og selskapslokaler	 	
4 	Kost	ymeloftet	 	 	
5 	Gamlebyen kulturhus	 	Kafé med scene	 	
6 	Lille Frederik kafe	 	Kafe	 	
7 	Tøihussalen konferanse	- og selksapslokaler	 	 	
8 	Magenta kafe	 	Kafe med bildeutstilling og musikkunderholdning	 	
9 	Grunnmurede	 	Selskapslokaler	 	
10 	Peppes Pizza	 	Pizzarestaurant	 	
11 	Tamburen restaurant	 	 	
12 	Mormors kafe	 	 	
13 	Gamlebyen hotell	 	 	
14 	Gamlebyen konditori	 	 	
15 	Majoren restaurant	 	 	
16 	Majorstuen/Majorhaven	 	Kro/restaurant	 	
17 	Bare Grønt	 	Kafe/restaurant	 	
18 	Restaurant Mulvadgården	 	Restaurant	 	
19 	Haven uterestaurant	 	Balaklava G	amle Fredrikstad	 	
20 	Plusgården kafe	 	 	
21 	Gamlebyen cafe og catering	 	 	
Servicenæringer	 	
1 	Nordens Lys i Artillerigården	 	Behandlings	- og kurssenter	 	
2 	Advokatene i Væktergården	 	Advokater	 	
3 	Tannlegene i Væktergården	 	Tannleger	 	
4 	Lindis frisør	 	Frisørsalong	 	
5 	Modelljernbanesenter	 	Stor modelljernbaneutstilling	 	
6 	Explore Travel AS	 	Reisebyrå	 	
7 	Psykolog J. Bergland	 	Ingeniørgården	 	
8 	Blide Folk	 	Reklamebyrå	 	
9 	Tell reklamebyrå	 	Reklamebyrå	 	
10 	Dr. Frank Leo	-Eriksen	 	 	
11 	NRK Østfold	 	Distriktskontor for NRK	 	
12 	Læge	ne i Gamlebyen 	 	Leger + osteopat (?)	 	
13 	Hvalfangermuseet	 	Museum	 	
14 	Annes begravelsesbyrå	 	 	
15 	Møbeltapetserer	 	 	
16 	Eker bygg	 	Hus og eiendom	 	
17 	Gaia Textil	 	Skredder/systue	 	
18 	Meter Arkitektur	 	 	
19 	Skiltverksted	 	 	
20 	Akupunkturklinikk	 	 	
Foreninger, annet	, ukjent	 	
1 	Frimurerlogen	 	 	
2 	Gamlebyen Rotaryklubb	 	 	
3 	DNT 	 	Den norske turistforening, lokalavdeling	 	
4 	Fredrikstad Husflidlag	 	 	
5 	Fredrikstad yogasenter	 	 	
6 	Menighetssenter Betania	 	 	
7 	Østfoldavisen	 	 	
8 	Frontkom	 	Ukjent type virksomhet	 	
9 	X 	 	
10 	Søgns sto	ppested	 	Ukjent type virksomhet	 	
11 	Praxis	 	Ukjent type virksomhet	 	
12 	Åhlen og Bakke AS	 	Ukjent type virksomhet	 	
13 	På T	ide 	Ukjent type virksomhet	 	
14 	Artillerigården	 	Ukjent virksomhet, ser ut som bl.a. klesengros	 	
15 	Balaklava?	 	Uklart om det er i virksomhet	 nå

Indikatorer for kulturarvens sam	funnsnytte	 	
Vista Analyse 	 	 	69	 	
16 	X (ved siden av Gulating)	 	Regnskapsvirksomhet?	 	
17 	Serverings/selskapslokale Raadhusgaten	 	 	
Oppsummert	 	
Typer virksomhet	 	Antall	 	
Offentlig virksomhet	 	8 	
Butikker	 	17 	
Gallerier etc.	 	14 	
Kreative næringer	 	8 	
Servering, overnatting, selskapslokaler mm.	 	21 	
Servicenæringer	 	20 	
Foreninger, annet, ukjent	 	17 	
Totalt	 	105

Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	 	
70	 	 	Vista Analyse	 	
Vedlegg 4. Informanter	 	
Informanter kontaktet i 	perioden 	30	. september	 - 6. november. 	 	
Informanter har blitt spurt om:	 	
�x 	Antall medlemmer i lokale foreninger og lag 	bosatt i Skudeneshavn 	
(Fo	rtidsminneforeningen, DIS Haugalandet, Foreningen Gamle 	Skudeneshavn	) 	
�x 	Antall kulturarvsproduksjoner og antall deltagere og klassetrinn som har deltatt 
i kulturarvsproduksjoner gjennom Den kulturelle skolesekken (Kulturtanke	n, 	
Kulturskrinet, Fredrikstad kom	mune)	 	
�x 	Oversikt over 	nye tilskudd til fredede/	vernede	 	bygg/anlegg i 	
Skudeneshavn/Fredrikstad gitt i 2015 med ev. tidsserie over de siste fem år	ene	 	
(Østfold og Rogaland fylkeskommuner)	 	
�x 	Antall tildelte prosjekter og støttebeløp i Norsk kulturarvs aksjoner (No	rsk 	
kulturarv)	 	
�x 	Totalt antall besøkende, besøkende til museer, festivaler, 	guidede	 turer, 	
overnattingskapasitet, antall som overnatter under festivaler	 og om mulig 	
inntekter fra aktivite	tene	 	(Karmøy kommune, reiseliv	; 	
VisitFredrikstadHvaler.com, Østfoldmuse	ene	) 	
 
Vi har vært i kontakt med og fått informasjon fra følgende organisasjoner/	-	
virksomheter:	 	
Østfold fylkeskommune	 	
Fortidsminneforeningen	 	
Rogaland fylkeskommune	 	
DIS	-Haugaland	 	
Kulturtanken	 	
Stiftelsen Norsk Kulturarv 	 	
Foreningen Gamle Skudeneshavn	 	
Karmøy k	ommune 	 	
Visitfredrikstadoghvaler.com	 	
Østfoldmuseene

Indikatorer for kulturarvens sam	funnsnytte	 	
Vista Analyse 	 	 	71	 	
Vedlegg 5	. Næringskoder som bør vurderes 	 	
Tabellen lister alle SN2007	-koder	, næringer som ikke bør være med er merket med 	grått	, 	
næringer som det bør gjøres en 	vurdering	 for både per 	kultur	miljø og enke	ltvirksomhet er 	
merket med 	lysegrått	, mens næringer hvor alle virksomheter	 bør være med 	ikke er merket.	 	
Kode	 	Navn	 	Sektor	 	Inkl. 	 Kommentar	 	
01	-03 	Jordbruk, skogbruk og 
fiske	 	
Primær	 	NEI	 	 	
05	-09 	Bergverksdrift, råolje og 
naturgass	 	
Primær	 	NEI	 	 	
10 	Produksjon a	v 	
næringsmidler	 	
Industri	 	? 	Produksjon av lokalmat kan 
være relevant	 	
11 	Produksjon av 
drikkevarer	 	
Industri	 	? 	Produksjon av lokalmat kan 
være relevant	 	
12 	Tobakksindustri	 	Industri	 	NEI	 	 	
13	-15 	Tekstil	-, beklednings	- og 	
lærvareindustri	 	
Industri	 	? 	Kan inklude	re tradisjonelle 	
håndverk	 	
16 	Trelast og trevareindustri	 	Industri / Bygg og 
anlegg	 	
? 	Kan inkludere tradisjonelt 
håndverk	 	
17.110	-	
17.230, 
17.290	 	
Produksjon av papir og 
papirvarer	 	
Industri	 	NEI	 	 	
17.240	 	Produksjon av tapeter	 	Industri	 	? 	Kan inkludere tradisjon	elt 	
håndverk	 	
18 	Trykking og reproduksjon 
av innspilte opptak	 	
Industri (kultur)	 	NEI	 	 	
19 	Oljeraffinering	 	Industri	 	NEI	 	 	
20 	Kjemisk industri	 	Industri	 	? 	Kan inkludere tradisjonelt 
håndverk (malingsproduksjon)	 	
21 	Farmasøytisk industri	 	Industri	 	NEI	 	 	
22 	Produ	ksjon av gummi og 	
plastprodukter	 	
Industri	 	NEI	 	 	
23 	Produksjon av andre 
ikke	-metallholdige 	
mineralprodukter	 	
Industri / Bygg og 
anlegg	 	
? 	Kan inkludere tradisjonelt 
håndverk	 	
24	-30 	Produksjon av metaller, 
metallvarer, maskiner, 
verftsindustri	 	
Industri	 	NEI	 	 	
31-32 	Produksjon av møbler og 
annen industriproduksjon	 	
Industri	 	? 	Kan inkludere tradisjonelt 
håndverk	 	
33 	Reparasjon og 
installasjon av maskiner 
og utstyr	 	
Industri	 	NEI	 	 	
35	-39 	El, gass og VAR	 	El, gass og VAR	 	NEI	 	 	
41	-43 	Bygg og anlegg	 	Bygg og anlegg	 	? 	Kan 	inkludere tradisjonelt 	
byggeskikk 	 	
45 	Handel med og 
reparasjon av 
motorvogner	 	
Handel	 	NEI

Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	 	
72	 	 	Vista Analyse	 	
Kode	 	Navn	 	Sektor	 	Inkl. 	 Kommentar	 	
46 	Agentur og engroshandel	 	Handel	 	? 	Noe kan være tilknyttet 
kulturmiljøet o/e reiseliv	 	
47 	Detaljhandel	 	Handel	 	JA	 	Enkelte bør ev. vurderes å tas 
ut, for eksempel 47	.410	-47.430 	
handel med datamaskiner mv. 
og 47.911	-47.919 	
Postordre/netthandel	 	
49.1	-	
49.4	 	
Landtransport	 	Transport	 	? 	Vurdere hva som kan knyttes 
opp mot reiseliv	 	
49.5	 	Rørtransport	 	Transport	 	NEI	 	 	
50	-51 	Sjø	- og lufttransport	 	Transport	 	? 	Vurdere hva som kan k	nyttes 	
opp mot reiseliv	 	
52 	Lagring og andre 
tjenester tilknyttet 
transport	 	
Transport	 	? 	Vurdere hva som kan knyttes 
opp mot reiseliv	 	
53 	Post og 
distribusjonsvirksomhet	 	
Transport	 	NEI	 	 	
55	-56 	Overnatting og servering	 	Reiseliv	 	JA	 	 	
58 	Forlagsvirksomhet	 	Infor	masjon og 	
kommunikasjon / kultur	 	
NEI	 	 	
59	-60 	Film	-, video	- og 	
musikkproduksjon	 	
Informasjon og 
kommunikasjon / kultur	 	
? 	Noe kan være tilknyttet 
kulturmiljøet	 	
61	-63 	Telekommunikasjon	 	Informasjon og 
kommunikasjon / kultur	 	
NEI	 	 	
64	-66 	Finansierings	- og 	
forsik	ringsvirksomhet	 	
Finans	 	NEI	 	 	
68 	Omsetning og drift av fast 
eiendom	 	
Eiendom	 	? 	Noe kan være tilknyttet reiseliv	 	
69	-70 	Juridisk og 
regnskapsmessig 
tjenesteyting	 	
Faglig, vitenskapelig og 
teknisk tjenesteyting	 	
NEI	 	 	
71 	Arkitektvirksomhet og 
teknisk 
konsulentvi	rksomhet	 	
Faglig, vitenskapelig og 
teknisk tjenesteyting	 	
? 	Noe kan være tilknyttet 
kulturmiljøet	 	
72	-75 	Annen faglig og teknisk 
tjenesteyting	 	
Faglig, vitenskapelig og 
teknisk tjenesteyting	 	
NEI	 	 	
77 	Utleie	- og 	
leasingvirksomhet	 	
Forretningsmessig 
tjenesteyting	 	
? 	Noe kan være tilknyttet reiseliv	 	
78 	Arbeidskraftstjenester	 	Forretningsmessig 
tjenesteyting	 	
NEI	 	 	
79 	Reisebyrå mv	 	Forretningsmessig 
tjenesteyting	 	
JA	 	 	
80 	Vakttjenester mv	 	Forretningsmessig 
tjenesteyting	 	
NEI	 	 	
81 	Tjenester 	tilknyttet 	
eiendomsdrift	 	
Forretningsmessig 
tjenesteyting 	 	
? 	Noe kan være tilknyttet 
kulturmiljøet o/e reiseliv	 	
82 	Andre tjenester	 	Forretningsmessig 
tjenesteyting	 	
NEI	 	 	
84	-89 	Offentlig adm., 
undervisning, helse	- og 	
omsorg	 	
Offentlig sektor	 	NEI

Indikatorer for kulturarvens sam	funnsnytte	 	
Vista Analyse 	 	 	73	 	
Kode	 	Navn	 	Sektor	 	Inkl. 	 Kommentar	 	
90	-96 	Kultu	r, underholdning og 	
annen tjenesteyting	 	
 	? 	Noe kan være tilknyttet 
kulturmiljøet o/e reiseliv	 	
97 	Lønnet arbeid i private 
husholdninger	 	
 	NEI	 	 	
99 	Internasjonale 
organisasjoner og 
organer	 	
 	NEI

Indikatorer for kulturarvens samfunnsnytte	 	
74	 	 	Vista Analyse	 	
 	
Vista Analyse AS	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig an	alyseselskap med hovedvekt på 	 	
økonomisk forskning, utredning, evaluering og rådgivning. Vi utfører oppdrag	 	
med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder 	 	
omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og	 velferd.	 	
 
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring	 	
 inn	ennfor konsulentvirksomhet. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med 	 	
selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i sin 	 	
helhet eiet av	 medarbeiderne.	 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzersgate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analy	se.no