Havbunnsmineraler: Lønnsomhetsvurdering av mineralvirksomhet på havbunnen

Rapport 2023/40

Åsmund Sunde Valseth, Dag Morten Dalen og Jonas Jønsberg Lie

Havbunnsmineraler: Lønnsomhetsvurdering av mineralvirksomhet på havbunnen

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Samfunnsøkonomisk analyse Klima og det grønne skiftet Kraft og energi
År	2023
Rapportnummer	40
Forfatter(e)	Åsmund Sunde Valseth Dag Morten Dalen Jonas Jønsberg Lie
Last ned	file_download (1.1 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2023/40 | For Oljedirektoratet 
 	
 	
 	
Havbunnsmineraler	 	
Lønnsomhetsvurdering av mineralvirksomhet på havbunnen	 	
Åsmund Sunde Valseth, 	Dag Morten Dalen	 og	 Jonas Jønsberg Lie	 	 	
13

Havbunnsmineraler	 	
 
Vista Analyse	 | 2023/40	 	 1 	
 
Dokumentdetaljer 
Tittel Havbunnsmineraler 
Rapportnummer 2023/40 
Forfattere Åsmund Sunde Valseth, Dag Morten Dalen og Jonas Jønsberg Lie 
ISBN 978-82-8126 -651 -3 
Prosjektnummer 23-DMD -02 
Prosjektleder Åsmund Sunde Valseth 
Kvalitetssikrer Steinar Strøm 
Oppdragsgiver Oljedirektoratet 
Dato for ferdigstilling 13. november 2023 
Forsidefoto Gjennomskåret sulfidprøve fra ODs tokt på Mohnsryggen i Norskehavet i 2020. 
Foto: Øystein Leiknes Nag, Oljedirektoratet. 
Tilgjengelighet 	Avventer 	
Nøkkelord Kraft og energi, Klima og det grønne skiftet, Samfunnsøkonomisk analyse 
 
 
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse 
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning 
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er 
klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018. 
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved be-
hov benytter vi et velutviklet nettve rk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i 
sin helhet eiet av medarbeiderne.

Havbunnsmineraler	 	
 
Vista Analyse	 | 2023/40	 	 2 	
 
Forord 
Vi har på oppdrag fra Oljedirektoratet analysert sentrale momenter i lønnsomhetsvurdering av mineralvirksomhet 
på havbunnen . Prosjektet har vært gjennom ført i perioden juni -oktober 202 3. Espen Andreas Hauge har vært opp-
dragsgivers kontaktperson. Vi takker for gode innspill og diskusjoner på fagseminar med oppdragsgiver. Prosjektet 
har vært gjennomført av Åsmund Sunde Valseth, Dag Morten Dalen og Jonas Jønsberg Lie. Steinar Strøm har vært 
kvalitetssikrer. 
13. november 2023 
Åsmund Sunde Valseth 
Partner 
Vista Analyse AS

Havbunnsmineraler	 	
 
Vista Analyse	 | 2023/40	 	 3 	
 
Innhold 
Sammendrag og konklusjoner	 ...................................................................................................................................... 	4 	
1 Innledning ............................................................................................................................................................. 	7 	
1.1 Utvinning av havbunnsmineraler i Norge 	7 	
1.2 Mandat for arbeidet 	8 	
1.3 Rapportens disposisjon 	9 	
2 Vurderinger ut fra vanlig rammeverk for samfunnsøkonomisk analyse ............................................................ 	10	 	
2.1 Hver periode kan vurderes for seg dersom investeringskostnade ne er ubetydelige 	10	 	
2.2 Hvis lønnsomheten i de første periodene er høy, er det ikke nødvendig å beregne nåverdi over 
levetiden 	
11	 	
2.3 Hvis nåverdiberegning ikke er nødvendig, trenger en ikke kalkulasjonsrente og prisanslag langt fram 
i tid 	
12	 	
2.4 Negative virkninger for natur og mi ljø kan gjøre nåverdiberegning nødvendig 	12	 	
2.5 Utvinning kan også ha positive virkninger gjennom teknologiutvikling, som bør hensyntas 	13	 	
3 Vurderinger ut fra ressursøkonomi .................................................................................................................... 	15	 	
3.1 Utgangspunktet er at utvinningen må fordeles over tid slik at marginal nettoinntekt er den samme 	15	 	
3.2 I noen tilfeller vil det være optimalt å utvinne alt i én periode, selv med stigende marg inalkostnad 	16	 	
3.3 Ved konstant marginalkostnad vil det være optimalt å utvinne alt i den period en der nettoinntekten 
er størst 	
16	 	
3.4 Læringseffekter 	17	 	
3.5 Dersom ressursen ikke er knapp, kan utvinning i hver periode vurderes for seg 	17	 	
4 Realopsjoner ....................................................................................................................................................... 	19	 	
4.1 Stilisert eksempel på hvordan realopsjoner bør hensyntas, når usikkerhet om miljøkonsekvenser 
reduseres over tid 	
19	 	
4.2 I praksis innebærer realopsjoner ofte at det skal mer til for å tillate utvinning nå 	20	 	
Referanser	 .................................................................................................................................................................. 	22	 	 
Figurer	 	
Figur 1.1	 	Kart som viser området som omfattes av åpnin gsprosessen ........................................................... 	8 	 Fant ing en oppføring er i i nnhold sforteg ne ls en.	 	
Tekstb	okser 	
Tekstboks 1.1	 	Hva er havbunnsmineraler? .............................................................................................................. 	7

Havbunnsmineraler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/40	 	4 	
 
Sammendrag og konklusjoner 
På oppdrag fra Oljedirektoratet har Vista Analyse vurdert hvordan lønnsomheten av mineralvirk-
somhet på havbunnen bør vurderes. Vi peker på noen tilfeller der det ikke er nødvendig å gjøre 
en full nåverdiberegning over hele tiltakets levetid. Men i mange tilfeller må nåverdi beregnes 
og veies opp mot kostnader ved naturinngrep. Samtidig kan det også være positive eksterne virk-
ninger , knyttet til teknologiutvikling og læring. Uansett taler ressursøkonomi for å vurdere priser 
og kostnader på ulike tidspunkt, slik at produksjonen kan fordeles over tid slik at verdien blir 
størst mulig. Realops joner bør hensyntas i lønnsomhetsvurderingen, for eksempel gjennom et 
utsettelsesalternativ. Blant annet vil det i en del tilfeller ha verdi å utsette beslutningen dersom 
usikkerhet reduseres over tid, for eksempel om kostnadene v ed naturinngrep. 
Utvinning av havbunnsmineraler er en ny næring i Norge , som på den ene siden kan gi mineraler 
som er verdifulle for nullutslippsløsninger og på den andre siden kan innebære betydelige natur-
inngrep. Oljedirektoratet, som 1. januar 2024 bytter navn til Sokkeldirektoratet, har fått en viktig 
rolle i forvaltningen av denne næringen. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet er en viktig del av myn-
dighetenes vurdering av hvorvidt det skal gis tillatelser eller ikke. Utgangspunktet for dette opp-
draget er spør smål om hvorvidt det er særegne forhold som gjør seg gjeldende ved lønnsomhets-
vurderinger av mineralvirksomhet på havbunnen. 
Vi har vurdert disse problemstillingene ut fra etablert praksis for samfunnsøkonomisk analyse, 
ressursøkonomi og realopsjonsteori. 
Naturinngrep gjør at nåverdi ofte må beregnes også i tilfeller der 
bedriftsøkonomisk lønnsomhet kan vurderes uten nåverdi 
For investeringsprosjekter beregner man vanligvis en nåverdi av inntekter gjennom tiltakets leve-
tid, som veies opp mot investeringsko stnaden. 
Med tanke på havbunnsmineraler kan det imidlertid være tilfeller der investeringskostnadene er 
små og har liten betydning for om drift er lønnsomt. For eksempel kan det være at produksjons-
utstyret kan gjenbrukes andre steder og kanskje leies. Lønn somheten kan da vurderes for hver 
periode seg, for eksempel for hvert år en vurderer å gi tillatelse for. I praksis står man da overfor 
en serie med driftsbeslutninger i stedet for en investeringsbeslutning. 
Et annet tilfelle der det ikke er nødvendig å be regne nåverdi over hele levetiden, er dersom inn-
tektene de første årene er tilstrekkelig høye til å dekke investeringskostnaden. Det er da ikke 
nødvendig å regne videre på inntekter i senere år . Dette kan for eksempel være tilfelle dersom 
det utvinnes et m ineral som har svært høy verdi de aller nærmeste årene. 
Det kan forenkle myndighetenes vurderinger dersom man ikke trenger å beregne nåverdi. For det 
første slipper man å vurdere hva som er riktig kalkulasjonsrente. Rammeverket for samfunnsøko-
nomiske analy ser er uklart på hvilken kalkulasjonsrente som skal brukes når staten regulerer pri-
vate . Som en konsekvens av dette brukes i dag kalkulasjonsrenter på 7 og 6 pst. for henholdsvis 
petroleum og kraft , uten at dette har noe klart grunnlag i Finansdepartemente ts rundskriv om 
prinsipper for samfunnsøkonomiske analyser. For det andre slipper man å anslå priser og kostna-
der langt fram i tid.

Havbunnsmineraler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/40	 	5 	
 
Kostnadene ved naturinngrep kan imidlertid tale for at n�verdi m� beregnes for � vurdere den 
samfunns�konomiske l�nnsomheten , ogs� i tilfellene beskrevet ovenfor. Dersom naturinngre-
pene skjer idet utvinning starter vil de i praksis inneb�re en slags samfunnsmessig investerings-
kostnad. Da m� n�verdi over levetiden, eller i hvert fall et tilstrekkelig antall �r, beregnes og veies 
opp mot kostnaden ved naturinngrepene. 
Vi peker samtidig p� at utvinning av havbunnsmineraler i noen tilfeller kan ha positive eksterne 
virkninger, gjennom teknologiutvikling og l�ring. I praksis vil disse positive virkningene bidra til � 
motvirke de negative virkningene gjennom naturinngrep. 
Ressursøkonomi tilsier uansett at en må vurdere priser og kost-
nader på ulike tidspunkt samt kalkulasjonsrenten 
En grunnleggende innsikt fra ressursøkonomi er at utnyttelsen av en begrenset ressurs må forde-
les over tid slik at ressursen på marginen har samme verdi på hvert tidspunkt. I mange tilfeller vil 
utvinningskostnaden stige dess mer enn forsøker å utvinne samtidig, for eksempel fordi det fysisk 
er vanskelig å komme til med mer produksjonsutstyr. Da vil utvinningskostnadene bli lavere og 
nettoverdien av utvinning høyere ved å fordele utvinningen mer over tid. 
I noen tilfeller kan det likevel være optimalt å utv inne alt i løpet av noen få år. Slik vil det være 
hvis (marginal) nettoinntekt fra utvinning er størst i en bestemt periode selv når hele volumet 
utvinnes i denne perioden. Det vil da være en såkalt hjørneløsning. Med tanke på havbunnsmine-
raler kan et slik t tilfelle oppstå dersom det forventes å være bruk for bestemte mineraler til bat-
teriproduksjon i en viss periode, før en deretter forventer at teknologiutviklingen gjør at en be-
gynner å produsere batterier på andre måter. 
Uansett innebærer innsikter fra r essursøkonomi at priser og kostnader gjennom levetiden må 
vurderes, og at det må tas stilling til kalkulasjonsrenten. Dette vil også gjelde i tilfellene beskrevet 
ove nfor , der investeringskostnaden er ubetydelig eller dekkes inn i løpet av de første drifts årene. 
Realopsjonen ved å vente tilsier at utvinning i en del tilfeller bør 
utsettes, blant annet ved usikkerhet om naturinngrep 
Hvis man ikke gir tillatelse til utvinning av havbunnsmineraler nå, kan ressursene i stedet utvinnes 
på et senere tidspunkt. Muligheten for å utvinne ressursene senere utgjør en realopsjon. Denne 
opsjonen bortfaller hvis man utvinner ressursene nå. Forventet verdi av opsjonen bør derfor hen-
syntas i lønnsomhetsvurderingen, for eksempel gjennom et utsettelsesalternativ. 
Vi skiller m ellom to ulike forhold som har betydning for verdien av å vente med å tillate utvinning. 
For det første kan forventede priser og kostnader endre seg, slik at verdien av utvinning kan være 
både høyere og lavere i framtiden. Som beskrevet ovenfor ut fra inns ikter fra ressursøkonomi må 
en ta hensyn til dette når en vurderer når utvinning skal skje. For det andre kan usikkerheten om 
sentrale størrelser, for eksempel kostnaden om naturinngrep, blir mindre. 
Dersom usikkerheten om miljøkonsekvenser reduseres over tid, vil det ofte tale for å vente med 
å tillate utvinning. Slik vil det være i tilfeller der en ville valgt å ikke tillate utvinning dersom en 
visste at miljøkonsekvensene ville være tilstrekkelig mye høyere enn forventet. Ved å utsette

Havbunnsmineraler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/40	 	6 	
 
beslutningen kan man da la v�re � tillate utvinning dersom milj�konsekvensene faktisk er s� 
store, noe som har en samfunnsmessig verdi. 
Noe av grunnen til at usikkerheten reduseres over tid kan v�re at det gjennomf�res andre utvin-
ningsprosjekter som gir ny kunnskap. Som omtalt ovenfor er dette et eksempel p� at utvinning i 
noen tilfeller kan ha positive eksterne virkninger. Dersom myndighetene st�r overfor flere poten-
sielle prosjekter med varierende grad av l�nnsomhet, hensyntatt b�de forventede milj�konse-
kvenser og eventuelle positive eksterne virkninger, vil hensynet til realopsjoner typisk inneb�re 
at de svakeste av disse prosjektene utsettes.

Havbunnsm	ineraler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/40	 	7 	
 	
1 Innledning 	
På oppdrag fra Oljedirektoratet har Vista Analyse vurdert sentrale momenter i lønnsomhetsvur-
dering av mineral virksomhet på havbunnen. Vi beskriver her i innledningen først kort bakgrunnen 
for at dette er et aktuelt spørsmål. Der etter redegjør vi for mandatet før vi til slutt beskriver hvor-
dan rapporten er bygget opp. 	
1.1 Utvinning av havbunnsmineraler i Norge 	
Det forventes høyere etterspørsel etter metaller i lys av befolkningsvekst, velstandsøkning og økt 
utnyttelse av fornybare energikilder (International Energy Agency, 2021). Mineraler er en forut-
setning for omstillingen fra et fossilt energisystem til et fornybart energisystem (Nærings - og 
fiskeridepartementet, 2023) . Elektrifisering krever ulike metall er, mineraler og sjeldne jordarter 
som benyttes i blant annet elektronikk og batteriteknologi (Olje - og energidepartementet, 2022) . 
Tilgangen til kritiske mineraler er avgjørende for å bygge ut fornybar kraft og industri, samtidig 
har tilgang en blitt mer krevende og kritiske mineraler er blitt strategisk viktigere sikkerhetspolitisk 
(Nærings - og fiskeridepartementet, 2023) . 
Havbunnsmineraler forvaltes etter havbunnsmi neralloven og det kan ikke drives kommersiell mi-
neralvirksomhet i områder som ikke er åpnet for slik aktivitet (Olje- og energidepartementet, 
2022) . I tillegg til tekniske utfordringer med store havdyp, står mange land overfor utfordringer 
med tanke på rettigheter i internasjonale havvann. Når det gjelder Norge ligger disse ressursene 
innenfor Norges kontinentalsokkel, som pr definisjon er havbunnsområdene som ligger under 
norsk råderett både innenfor og utenfor norsk økonomisk sone . I lys av Oljedirektoratets kartleg-
ging vet vi at det finnes sulfidavsetninger og ferromanganskorper i de dypere delene av norsk 
kontinentalsokkel på spredningsryggen mellom Norge og Grønland (Olje - og 
energidepartementet, 2022 ). 
Olje - og energidepartementet la i juni 2023 fram en stortingsmelding om åpning av et område for 
mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen. Denne ligger til behandling i Stortinget ( per oktober 
2023). Neste steg etter eventuell åpning av området er t ildeling av undersøkelses - og/eller utvin-
ningstillatelser . 
Tekstboks 	1 .1 Hva er havbunnsmineraler? 	
Det er som oftest tre typer 	mineralforekomster på havbunnen som er relevante 	for utvinning: 	
polymetalliske sulfider, manganskorper og manganknoller (også kalt m angannoduler ). Disse 	er 	
dannet av konsentriske lag av jern og manganhydroksider rundt en kjerne.	 P olymetalliske 	sulfider	 	
inneholder flere metaller	 mens manganskorper og man	ganknoller inneholder flere mineraler som 	
omtales som «batterivennlige	». Sulfid forekomstene bygger seg opp skorsteinsli gn ende struktur e	r 	
som med u	jevne mellomrom kollaps er og dann er kjegleli gn ende eller haugli gnende avsetning e	r 	
av mineral. 	Slike sulfidfore komster inneholder primært kobber, sink, kobolt og gull . F	erromang-	
anskorpene	 blir dann et ved at opplø ste metallsambinding er som fin nes naturl ig i sjøvan n	, bygger 	
opp skorpe	r direkte på undersjøiske fjellformasjon er. Dette er e n langs om, naturl ig 	prosess, og 	
det t	ar om lag e n million år å danne e t centimetertjuk t lag (skorper). Disse 	er rike på jern, mangan 	
og kobolt. 	Manganknoller ligger på havbunnssedimentet og kan ofte plukkes direkte. 	Det er

Havbunnsmineraler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/40	 	8 	
 
imidlertid ingen kjente forekomster av manganknoller 	i norske farvann	. P� norsk sokkel er det	 	
hovedsakelig sulfider og manganskorper 	som kan utvinnes. 	
Kilder: 	Olje- og energidepartementet (2022) og Nærings - og fiskeridepartementet (2023). 	
Figur 1. 1 viser området der betingelsene ifølge Oljedirektoratet er til stede for forekomster av 
polymetalliske sulfider og manganskorper. Området er ca. 592 500 km2 stort og omfatter områ-
der med 100– 4 000 meters havdyp. Det er generelt dypere enn 1 500 meter, men med enkelte 
grunnere områder rundt Jan Mayen. (Olje - og energidepartementet, 2022) 	
Figur 1.	1 Kart som viser området som omfattes av åpningsprosessen 	
 	
Kilde:	 Oljedirektoratet 
1.2 Mandat for arbeidet 	
Oppdraget har hatt følge nde mandat: 	
Den økonomiske verdien av et prosjekt kan anslås ved bruk av ulike lønnsomhetsmål, som 
igjen vurderes opp mot beslutningskriterier. Nåverdien av et prosjekt består av summen av 
alle fremtidige kontantstrømmer. Det samfunnsøkonomiske beslutningskriteriet er at 
nåverdien skal maksimeres. Maksimering av nåverdi er derfor det avgjørende kriteriet for 
alle ODs lønnsomhetsvurderinger. 
Havbunnsmineraler er et nytt ansvarsområde for OD. Ved en åpning for mineralutvinning, 
kan OD bli eksponert for, og spurt om å vurdere, selskapers økonomiske perspektiver og 
planer for mineralvirksomhet. OD har begrenset kunnskap om mineralutvinning på land. 
Noen forskjeller fra petroleumsvirksomhet kan imidlertid være lavere økonomisk margin,

Havbunnsmineraler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/40	 	9 	
 	
metallgehalt som varierer uten en tydelig trend, at prosesseringsleddet har st�rre betydning 
og polymetallisk malm hvor enkeltmetaller b�de kan styrke og svekke l�nnsomheten. 
Enkelte selskap innen mineralutvinning har uttrykt at utvinning per tidsenhet er et viktigere 
investerings -/beslutningskriterium enn n�verdi. En forutsetning for dette resonnementet 
kan v�re at produksjonsutstyret kan gjenbrukes p� andre forekom ster, men dette er ikke 
helt avklart. 
Andre, mer generiske argumenter for fokus p� l�nnsomhet per �r fremfor samlet 
l�nnsomhet kan bl.a. v�re h�yt avkastningskrav, usikkerhet om fremtidig kontantstr�m eller 
h�ye driftskostnader og lave investeringskostnad er relativt sett. For � istandsette OD til 
vurdering av mineralutvinning til havs, �nsker vi ekstern bistand til et prosjekt rundt to 
sp�rsm�l: 
- Hva er de viktigste l�nnsomhetsm�lene for mineralutvinning som kan ha relevans for 
selskapers vurdering av ut forskning og utvinning av havbunnsmineraler? 
- Hvilke forutsetninger kan medf�re at maksimering av utvinning per tidsenhet blir 
samfunns�konomisk optimalt? 	
1.3 Rapportens disposisjon 	
Vi begynner i kapittel 2 med å vurdere om det er spesielle forhold ved lønnsomhetsvurderinger 
av mineralvirksomhet på havbunnen, ut fra et vanlig rammeverk for samfunnsøkonomisk analyse . 
I delkapittel 2.1 peker vi på at hver tidsperiode, for eksempel hvert driftsår, kan vurderes for seg 
hvis investeringskostnadene er ubetydelige . Videre peker vi i delkapittel 2.2 på at ved høy lønn-
somhet i de første periodene kan det være tilstrekkelig å vurdere lønnsomheten i disse periodene. 
I delkapittel 2.3 diskuterer vi hvilke fordeler det har for myndighetene å ikke trenge å beregne 
nåverdi, før vi i delkapittel 2.4 peker på at negative virkninger for natur og miljø kan gjøre at det 
likevel er nødvendig for myndighetene å beregne nåverdi i sin lønnsomhetsvurdering, selv om det 
ikke er nødvendig for de private aktørene å gjøre det. Til slutt peker vi i delkapittel 2.5 på at ut-
vinning også kan ha positive (eksterne) virkninger gjennom teknologiutvikling o.l., som bør hen-
syntas i den samfunnsøkonomiske analysen. 
 
I kapittel 3 går vi videre til å vurdere lønnsomhetsv urderinger av havbunnsmineraler ut fra grunn-
leggende ressursøkonomi . Vi begynner i delkapittel 3.1 med tilfellet der utvinningskostnaden sti-
ger i utvunnet mengde i hver periode, og det ikke er såkalt hjørneløsning. Deretter ser vi i delka-
pittel 3.2 på tilfellet med hjørneløsning og i delkapittel 3.3 på tilfellet med konstant marginalkost-
nad. Ti l slutt beskriver vi i delkapittel 3.4 tilfellet der ressursene i praksis ikke er begrensede likevel. 
Avslutningsvis ser vi i kapittel 4 på realopsjoner , gjennom et stilisert eksempel i delkapittel 4.1 før 
vi diskuterer hva dette innebærer i praksis i delkapittel 4.2.

Havbunnsmineraler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/40	 	10	 	
 	
2 Vurderinger ut fra vanlig ram-
meverk for samfunnsøkonomisk 
analyse 	
I dette kapittelet vurderer vi om det er særskilte forhold som gjør seg gjeldende når man skal 
vurdere lønnsomheten til utvinning av havbunnsmineraler , utenom problemstillinger knyttet til 
ressursøkonomi .	
1 
Et hovedspørsmål er om lønnsomheten bør vurderes på andre måter enn ved å beregne nåver-
dien av et prosjekts kontantstrømmer. 
I delkapittel 2.1 peker vi på at hver tidsperiode, for eksempel hvert driftsår, kan vurderes for seg 
hvis investeringskostnadene er ubetydelige. Videre peker vi i delkapittel 2 .2 på at ved høy lønn-
somhet i de første periodene kan det være tilstrekkelig å vurdere lønnsomheten i disse periodene. 
I delkapittel 2 .3 diskuterer vi hvilke fordeler det har for myndighetene å ikke trenge å beregne 
nåverdi , før vi i delkapittel 2.4 peker på at negative virkninger for natur og miljø kan gjøre at det 
likevel er nødvendig for myndighetene å beregne nåverdi i sin lønnsomhetsvurdering, selv om det 
ikke er nødvendig for de private aktørene å g jøre det. Til slutt peker vi i delkapittel 2.5 på at ut-
vinning også kan ha positive (eksterne) virkninger gjennom teknologiutvikling o.l., som bør hen-
syntas i den s amfunnsøkonomiske analysen. 	
2.1 Hver periode kan vurderes for seg dersom investeringskostna-
dene er ubetydelige 	
I en samfunnsøkonomisk analyse av et investeringsprosjekt vurderes typisk netto nyttevirkninger 
gjennom levetiden opp mot en investeringskostnad. 
For at et prosjekt skal være lønnsomt må nåverdien av netto inntekt være større enn (eller like 
stor som) investeringskostnad en. Det betyr at følgende betingelse må være oppfylt, der investe-
ringskostnad er ������������ , levetid ������������, kalkulasjonsrente ������������ og netto inntekt i hver periode ������������	
������������: 
( 1 + ������������)	
−
1	������������1+ ⋯ +(
1 + ������������)	−
������������	������������������������≥ ������������ 
Anta som et eksempel at utvinning hvert år gir en bruttoinntekt på 50 mill. kroner, mens det 
koster 30 mill. kroner å drive utvinningen. Det betyr at nettoinntekten, e ller dekningsbidraget, 
hvert år er 20 mill. kroner. Hvis utvinningen pågår i 10 år og kalkulasjonsrenten er 7 pst. blir nå-
verdien 140 mill. kroner. Dette må så vurderes opp mot investeringskostnaden. Hvis denne er 
100 mill. kroner er prosjektet lønnsomt, m ens det er ulønnsomt dersom investeringskostnaden 
er 200 mill. kroner. For at prosjektet skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt må det i tillegg 
være tilstrekkelig lønnsomt til å oppveie for naturinngrepene. 	
 	
1 Concept -rapport nr. 48 (2016) om investeringsprosjekter og miljøkonsekvenser gir en svært god oversikt over sentrale 
metoder og problemstillinger knyttet til samfunnsøkonomiske analyser og miljø.

Havbunnsmineraler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/40	 	11	 	
 
Hvis investeringskostnaden derimot er null, er det ikke behov for � se periodene i sammenheng. 
I praksis best�r problemet n� av ������������ lønnsomhetsvurderinger, der utvinning i periode ������������ er lønnsomt 
hvis følgende betingelse er oppfylt: 
������������	
������������≥0 
Med eksempelet overfor er spørsmålet i den samfunnsøkonomiske analysen om nettoinntekten 
på 20 mill. kroner er stor nok til å oppveie for naturinngrepene, for det eller de årene myndighe-
tene vurderer å gi tillatelse for. Merk imidlertid at vi da implisitt har forutsatt at naturi nngrepene 
følger driften løpende og i praksis arter seg som samfunnsmessige driftskostnader. Hvis naturinn-
grepene i stedet arter seg som en samfunnsmessig investeringskostnad stiller det seg annerledes, 
noe vi diskuterer nærmere i delkapittel 2.4 nedenfor. 
Med tanke på utvinning av havbunnsmineraler kan det være tilfelle at investeringskostnaden er 
null eller ubetydelig dersom produksjonsutstyret også kan brukes and re steder. Selskapene kan 
da innrette seg på ulike måter. Hvis et selskap leier utstyret vil leieprisen gjenspeile kostnaden 
ved å bruke utstyret i det aktuelle prosjektet. Hvis selskapet eier utstyret vil alternativet være å 
bruke det i et annet prosjekt, eller å selge det. I begge tilfeller må det da beregnes en pris som 
gjenspeiler alternativkostnaden. 
Merk også bruken av «større enn eller lik» i uttrykket ovenfor. Et prosjekt som går i null, er også 
et lønnsomt prosjekt. Avkastningen er da lik alternativavkastningen, gitt ved kalkulasjonsrenten. 	
2.2 Hvis lønnsomheten i de første periodene er høy, er det ikke nød-
vendig å beregne nåverdi over levetiden 	
Hvis lønnsomheten i den første eller de første periodene er tilstrekkelig høy til å dekke investe-
ringskostnad, vil det heller ikke være nødvendig å beregne nåverdi over hele levetiden. Hvis første 
periode eller de første periodene er lønnsomme, kan de følgende periodene vurderes for seg som 
beskrevet i delkapittel 2 .1. 
Anta som et eksempel at et prosjekt har en investeringskostnad på 200 mill. kroner, men at man 
allerede etter fem år har netto inntekter på 300 mill. kroner i nåverdi. Det er da ikke nødvendig å 
beregne inntektene gjennom resten av levetiden for å vurdere om prosjektet er lønnsomt eller 
ikke. I den samfunnsøkonomiske lønnsomhetsanalysen må imidlertid inntektene være tilstrekke-
lig store til å også dekke kostnadene ved naturinngrepene, noe vi også berører i delkapittel 2.4. 
For eksempel kan det være at man vet om mineralforekomster som man med stor sannsynlig het 
kan utvinne i de første periodene, mens det er langt mer usikkert hva man kan utvinne i senere 
perioder. Forventet inntekt i de senere periodene vil da være lav. Det vil hovedsakelig være den 
høye inntekten tidlig i levetiden som bidrar til prosjektets lønnsomhet , og hvis denne er tilstrek-
kelig til å dekke investeringene er det ikke nødvendig å ta beregne de mer usikre senere inntek-
tene.

Havbunnsmineraler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/40	 	12	 	
 	
2.3 Hvis nåverdiberegning ikke er nødvendig, trenger en ikke kalkula-
sjonsrente og prisanslag langt fram i tid 	
Vi har i delkapitlene ovenfor pekt på noen tilfeller der det ikke er nødvendig å beregne nåverdi, i 
hvert fall ikke over hele levetiden. Vi peker her på hvordan det kan forenkle myndighetenes vur-
deringer dersom det ikke er nødvendig å beregne nåverdi : 
• Myndighetene slipper å vurdere hvilken kalkulasjonsrente som skal benyttes. Finansdepar-
tementets rundskriv om samfunnsøkonomiske analyser er det uklart hvilken kalkulasjons-
rente som skal benyttes når staten regulerer private. For petroleum benyttes i dag en rente 
på 7 pst. og for kraftproduksjon 6 pst. Det ville trolig være rimelig å benytte en rente i 
samme størrelsesorden for utvinning av havbunnsmineral er, men dette er et spørsmål som 
vi ikke har vurdert nærmere i dette prosjektet . 
• Myndighetene slipper anslå priser og andre elementer i lønnsomhetsberegningen langt 
fram i tid. Dersom investeringskostnadene er ubetydelige, som beskrevet i delkapittel 2 .1, 
kan tillatelser gis for ko rt tid slik at lønnsomhetsvurderinger gjøres tett opp til den aktuelle 
driftsperioden. Dersom inntektene fra de første årene er høye og tilstrekkelige til å dekke 
investeringskostnader og kostnader ved naturinngrep, vi l det ikke være nødvendig å vurdere 
lønnsomhet i senere år. 	
2.4 Negative virkninger for natur og miljø kan gjøre nåverdibereg-
ning nødvendig 	
Selv om nåverdiberegning ikke skulle være nødvendig for å vurdere den bedriftsøkonomiske lønn-
somheten, av grunner omtalt i delkapitlene over, kan det likevel være nødvendig å beregne nå-
verdier som en del av den samfunnsøkonomiske analysen. Vi har ove nfor i delkapitlene 2.1 og 2.2 
nevnt muligheten for at utvinning innebærer naturinngrep som arter seg som en investerings-
kostnad. 
Flere advarer mot naturinngrep kn yttet til mineralvirksomhet på havbunnen . Blant annet skriver 
Miljødirektoratet i sin høringsuttalelse til forslag til program for konsekvensutredningen at mine-
ralvirksomhet på havbunnen vil ha betydelige irreversible konsekvenser for det marine miljøet . 
H vis investeringskostnaden arter seg som en investeringskostnad, ved at skaden skjer idet utvin-
ning begynner, kan dette innebære at lønnsomheten må vurderes over flere år og i en del tilfeller 
hele levetiden. 
I tilfellet beskrevet i delkapittel 2.1, der inv esteringskostnaden er null eller ubetydelig, kan man 
nå likevel ikke vurdere lønnsomheten for ett eller et fåtall år for seg. I stedet må det beregnes en 
nåverdi av inntekter over levetiden, eller et tilstrekkelig antall år, som må veies opp mot kostna-
den ved naturinngrep. 
I tilfellet beskrevet i delkapittel 2.2 , der inntektene fra de første årene er tilstrekkelig for å dekke 
investeringskostnaden, vil det alt annet likt være nødvendig å beregne inntektene for flere år for 
å være sikker på at det er tilstrekkelig lønnsomhet til å oppveie også for kostnaden ved naturinng-
rep.

Havbunnsmineraler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/40	 	13	 	
 
Dette betyr alts� at n�verdi i st�rre grad m� beregnes dersom kostnaden ved naturinngrep arter 
seg som en investeringskostnad ved � oppst� idet utvinning begynner. 
Samtidig trekker de fleste h�ringsuttalelsene frem at det det foreligger mangelfull informasjon 
om hvor store de negative milj�effektene faktisk er, som ogs� anerkjennes i departementets vur-
dering. Selv om de negative virkninger p� milj�et kan v�re betydelig, kan dette hensyntas ved et 
s�kalt f�re -var -prinsipp. I praksis inneb�rer det en skrittvis tiln�rming , b�de for � unng� eventu-
elle store irreversible konsekvenser og for � skaffe seg et bedre kunnskapsgrunnlag for senere 
beslutninger om opptrapping i nye omr�der . 
Departementet konkluderer med at vi allerede n� har nok kunnskap til � konkludere med at det 
er hensiktsmessig � beskytte de aktive hydrotermale strukturene. Videre sl�s det fast at en utvin-
ningsplan kun vil bli godkjent hvis det kan godtgj�res at utvinning kan gjennomf�res slik at det 
ikke medf�rer vesentlige negative virkninger for naturmangfoldet knyttet til de aktive struktu-
rene . 
Hva som f�lger av et slik krav , avhenger kritisk av hva som ansees � v�re vesentlige negative 
virkninger. Her en to mulige tolkninger: 
• Alt. I. Da vil den negative virkningen ansees som vesentlig (og stoppe utvinning) dersom det 
samfunnsøkonomiske overskuddet blir negativt dersom vi tar med en prissatt miljøkostna d. 
• Alt. II. Den negative miljøvirkningen lar seg ikke tallfeste, men den vurderes skjønnsmessig å 
være (langt) større det det direkte økonomiske overskuddet som forventes av utvinningen. 
• Alt. III. Det stilles krav til ivaretakelse av økosystemet , og hvis disse ikke kan trygges, vil ut-
vinning ikke tillates – uavhengig av det økonomiske tapet ved ikke å utvinne mineralene. 
Som vi kommer tilbake til senere (realopsjoner) kan et slik skrittvis føre -var -prinsipp være sam-
funnsøkonomisk optimalt, se lv om det skulle føre til at en lønnsom utvinning skyves ut i tid. 	
2.5 Utvinning kan også ha positive virkninger gjennom teknologiut-
vikling, som bør hensyntas 	
Til slutt vil vi nevne at mineralutvinning og så kan ha positive eksterne virkninger, for eksempel 
gjennom utvikling eller utprøving av ny teknologi . Vi har ikke vurdert nærmere om det vil være 
tilfelle, men det kan tenkes at utvikling og utprøving av nye produksjonsmetoder kan ha slike 
virkninger. I en del tilfeller vil en del av kunnskapen som opparbeides tilfalle andre aktører, som 
den som har søkt om tillatelse ikke tar hensyn til. Aktøren vil da ha for svake insentiver til å gjen-
nomføre prosjektet. 
I mange sammenhenger kan slike positive eksterne virkninger begrunne subsidier fra myndighe-
tene. Dersom negative eksterne virkningene er større enn de positive , vil det imidlertid være til-
strekkelig å hensynta de positive eksterne virkingene ved å la de delvis motvirke de negative i den 
samfunnsøkonomiske analysen. Merk imidlertid at dersom aktøren mottar offentlig støtte til tek-
nologiutvikling o.l. vil virkningen allerede være internalisert. Man må da unngå dobbelttelling. 
I den samfunnsøkonomiske analysen må det vurderes hvor store de positive eksterne vi rkningene 
er. Det kan innebære å vurdere i hvilken grad det benyttes ny teknologi og i hvilken grad ny kunn-
skap vil tilfalle andre aktører. Det kan også være positive eksterne virkninger knyttet til å prøve å 
utvinne mineraler under andre forhold enn hva s om er gjort tidligere, for eksempel på større dyp.

Havbunnsmineraler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/40	 	14	 	
 
Myndighetene m� i denne sammenhengen ta stilling til i hvilken grad man skal vektlegge positive 
eksterne virkninger for akt�rer i andre land. V�rt inntrykk er at slike virkninger i stor grad vektleg-
ges n�r man utm�ler st�tte til teknologiutvikling.

Havbunnsmineraler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/40	 	15	 	
 	
3 Vurderinger ut fra ressursøko-
nomi 	
I dette kapittelet vurderer vi kort hvilken betydning det har for lønnsomhetsvurderingene at hav-
bunnsmineraler er en begrenset ressurs. 
Vi begynner i delkapittel 3.1med tilfellet der utvinningskostnaden stiger i utvunnet mengde i hver 
periode, og det ikke er såkalt hjørneløsning. Deretter ser vi i delkapittel 3.2 på tilfellet med hjør-
neløsning og i delkapittel 3.3 på tilfellet med konstant marginalkostnad. Til slutt beskriver vi i 
delkapittel 3.4 tilfellet der r essursene i praksis ikke er begrensede likevel. 	
3.1 Utgangspunktet er at utvinningen må for deles over tid slik at 
marginal nettoinntekt er den samme 	
En grunnleggende innsikt fra ressursøkonomi er at utnyttelsen av en begrenset ressurs må forde-
les over tid slik at ressursen på marginen har samme verdi på hvert tidspunkt. Hvis det er mulig å 
øke verdien ved å flytte utnyttelsen fra et tidspunkt til et annet, er ikke ressursen optimalt utnyt-
tet. 
Dette ka n vises stilisert gjennom en enkel modell der en ressurs ������������ kan utvides i periode 1 eller 
periode 2, med henholdsvis ������������	
1 og ������������	2 som utvunnet mengde i hver periode. Utvinningskostnaden 
i hver periode er gitt ved kostnadsfunksjonene ������������	
1(
������������	1) og ������������	2(
������������	2), og i h ver periode er det sti-
gende marginalkostnad. La videre prisene i hver periode være gitt ved ������������	
1 og ������������	2. Vi antar indre 
løsning , mens vi i senere delkapitler vurderer ulike tilfeller med hjørneløsning. 
For å finne optimal utvinningsprofil må vi løse følgende problem: 
max	
������������1, ������������2������������1������������1− ������������	1(
������������	1) + (
1 + ������������)	−
1	[
������������2������������2− ������������	2(
������������	2)]
 ������������������������

Havbunnsmineraler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/40	 	16	 	
 
som begrenser hvor mye av ressursen som det er mulig � utvinne, ikke det at selve ressursen er 
begrenset. I praksis blir imidlertid problemet ganske likt. I hver periode m� det tas hensyn til at 
�kt utvinning medf�rer �kte utvinningskostnader ogs� i andre perioder. 	
3.2 I noen t ilfeller vil det være optimalt å utvinne alt i én periode , 
selv med stigende marginalkostnad 	
Det kan være tilfelle at marginal nettoinntekt er størst i en bestemt periode selv hvis hele volumet 
utvinnes i denne perioden. Da har vi en hjørneløsning, der det optimale er å utvinne alt i denne 
perioden. I vårt to -periodeeksempel vil følgende være tilfelle: 
������������	
1− ������������	1′(
������������ )
> (
1 + ������������)	−
1	[
������������2− ������������	2′(
0) ]
 
Dersom nettoinntekten er klart større i en periode, eller i noen perioder, kan det altså være opti-
malt å produsere alt på dette tidspunktet. For å komme fram til denne konklusjonen trenger man 
imidlertid å vite noe om lønnsomheten i de andre periodene. I praksis vil man altså uansett måtte 
vurdere lønnsomheten i flere perioder. 
Med tanke på havbunnsmineraler kan et slikt tilfelle oppstå dersom det forventes å være bruk for 
bestemte mineraler til batteriproduksjon i en viss periode, før en deretter forventer at teknologi-
utviklingen gjør at en begynner å produsere batterier på andre måter. Men implisitt i denne vur-
deringen er det altså en vurdering av lønnsomhet også lenger fram i tid. 	
3.3 Ved k onstant marginalkostnad vil det være optimal t å utvinne alt 
i den perioden der nettoinntekten er størst 	
Hvis marginal utvinningskostnad er konstant , gitt ved ������������	1′(
������������	1) = ������������	2′(
������������	2) = ������������′, vil også netto inntek-
ten fra hver utvunnet enhet (marginal nettoinntekt) være konstant, og det vil vær e optimalt å 
utvinne hele forekomsten i den perioden der marginal nettoinntekt er størst , f.eks. i periode 1 
dersom: 
������������	
1−������������′ > (
1 + ������������)	−
1	[
������������2− ������������′]
 
 
Dette kan kanskje være tilfelle ved svært små forekomster. Men for større forekomster virker det 
mer rimelig at utvi nningskostnaden på et eller annet tidspunkt begynner å stige. For eksempel at 
den er konstant inntil et visst volum, og så blir svært høyt – fordi det fysisk er van skelig å bruke 
mer produksjonsutstyr samtidig. 
Dersom produksjonskostnaden er konstant innti l et visst punkt i hver periode, og deretter svært 
høy, vil det være optimalt å «fylle opp» produksjonen i perioden der nettoinntekten er høyest 
først, deretter perioden der nettoinntekten er nest høyest, og så videre til hele ressursen er ut-
nyttet. 
En kan ikke da se på hver periode isolert, fordi en risikerer å utvinne ressursene p å et tidspunkt 
der lønnsomheten er lavere enn den ville ha vært ved å utvinne på et annet tidspunkt. Selv om 
det ved ubetydelige investeringskostnader, som beskrevet i delkapi ttel 2.1 , ikke er nødvendig å

Havbunnsmineraler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/40	 	17	 	
 
beregne n�verdi av l�nnsomheten over hele levetiden, vil det i praksis v�re n�dvendig � beregne 
alle de n�dvendige elementene i en n�verdiberegning, for � kunne vurdere verdien av utvinning 
i ulike perioder opp mot hverandre. 	
3.4 Læringseffekter 	
I den forenklede modellen er kostnad ene i periode 1 og 2 eksogen e i den forstand at sammen-
hengen mellom utvinningsnivå og kostnader ligger fast. Man kan imidlertid se for seg at teknolo-
gien utvikles gjennom utvinningsaktivitet . Selskapene som får utvinnings tillatelser vil bruke erfa-
ringer fra den første utvinningsfasen til å oppdatere teknologien, både for å realisere effektivise-
ringsmuligheter og redusere risikoen for miljøkostnader. 
Dette kan påvirke optimal tidsprofil på utvinningen, mellom periode 1 og 2 i den enkle modellen. 
Hvordan slike læringseffekter påvirker tidsprofilen, avhenger imidlertid hva som utløse r lærings-
effekte ne. En mulighet er at utvinningsskala i seg selv har en forventet positiv effektiviseringsef-
fek t. Da avhenger ikke kostnadene i periode 2 bare av volume t i periode 2, men også av volumet 
i periode 1. 
Vi kan illustrere dette enkelt med ved å anta at utvinning i periode 2 har en fast kostnad som er 
uavhengig av volumet i periode 2, men som gjennom læringseffekter er lavere desto høyere ak-
tivitetsni vået i periode 1 var. Denne sammenhengen fange s opp av ������������(
������������	
1), der ������������ ′(
������������	1) < 0. Totale 
kostnader i periode 2 kan vi da uttrykke slik: 
������������	
2= ������������(
������������	1) + ������������	2(
������������	2), 
der ������������	
2(
������������	2) er variable kostnadene som før. Nå vil optimal utvinningsprofil bestemmes av føl-
gende maksimeringsproblem 
max
������������1, ������������2������������1������������1− ������������	1(
������������	1) + (
1 + ������������)	−
1	[
������������2������������2− ������������(
������������	1) − ������������	2(
������������	2)]
 ������������������������

Havbunnsmineraler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/40	 	18	 	
 
har da ikke betydning for hvor mye som kan utvinnes i den andre. I slike tilfeller gjelder ikke inn-
siktene fra ressurs�konomi beskrevet ovenfor. Hvorvidt det skal beregnes n�verdi eller ikke kan 
da vurderes ut fra momentene beskrevet i �vrige kapitler.

Havbunnsmineraler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/40	 	19	 	
 	
4 Realopsjoner 	
Hvis man ikke gir tillatelse til utvinning av havbunnsmineraler nå, kan ressursene i stedet utvinnes 
på et senere tidspunkt. Muligheten for å utvinne ressursene senere utgjør en realopsjon . Denne 
opsjonen bortfaller hvis man utvinner ressursene nå. Verdien av opsjonen bør derfor hensynta s i 
lønnsomhetsvurderingen , for eksempel gjennom et utsettelsesalternativ . 
Vi kan skille mellom to ulike forhold som er relevante for å vurdere verdien av å vente med å 
tillate utvinning av havbunnsmineraler: 
• Forventede p riser og kostnader kan endre seg: V erdien av mineralene og kostnaden ved å 
utvinne dem kan endre seg, slik at nettoverdien av utvinning kan være både høyere og la-
vere i framtiden. For de størrelsene som inngår i den bedriftsøkonomiske lønnsomheten er 
dette forhold som bedriften selv vil ta innover seg, såfremt tillatelsen gis for tilstrekkelig 
lang tid. Men også størrelser som bare inngår i det samfunnsøkonomiske regnestykket kan 
endres. For eksempel kan forventet kostnad ved naturinngrep være lavere i framtiden, der-
som man forventer at det utvikles mer skånsomme utvinningsmetoder. 
• Usikkerheten om sentrale størrelser kan bli mindre: Beslutninger om å gi tillatelser og starte 
utvinning tas under usikkerhet. Både inntekter og kostnader, herunder kostnader ved natur-
inngrep, vil ofte kunne bli l avere eller høyere en forventet. I noen tilfeller vil det være slik at 
en ikke ønsker å gjennomføre prosjektet, dersom inntektene blir tilstrekkelig lave eller kost-
nadene tilstrekkelig høye. Dersom usikkerheten reduseres over tid vil en ved å utsette be-
slu tningen få avklart om inntektene/kostnadene blir lave/høye . Da kan en velge å ikke igang-
sette prosjektet i slike tilfeller, der det ikke er lønnsomt. Det har da en verdi å unngå tapet i 
slike situasjoner. På den annen side har det en kostnad at utvinningen blir utsatt, i scena-
rioet der det viser seg at inntekter og kostnader blir slik at utvinning er lønnsomt. 
De vurderingene man må gjøre med tanke på det første forholdet, av hvor dan inntekter og kost-
nader forventes å utvikle seg over tid, er de samme som man gjør i vurderinger ut fra ressursøko-
nomi. Vi viser derfor til kapittel 3 for en be skrivelse av hvordan denne verdien av utsette beslut-
ningen hensyntas. 
Videre viser vi i delkapittel 4.1 gjennom et stilisert eksempel hvordan det andre tilfellet, der usik-
kerheten reduseres over tid, bør hensyntas. Til slutt diskuterer vi i delkapittel 4.2 hva dette i prak-
sis har å si for lønnsomhetsvurderinger av mineralvir ksomhet på havbunnen. 	
4.1 Stilisert eksempel på hvordan realopsjoner bør hensyntas, når 
usikkerhet om miljøkonsekvenser reduseres over tid 	
Vi tar utgangspunkt i en situasjon der det er usikkerhet om miljøkonsekvensene av utvinning, og 
der denne usikkerheten blir mindre over tid . En mulig grunn til at usikkerheten blir mindre er at 
man gjør seg erfaringer gjennom andre prosjekter , i Norge og/eller andre land. 
Anta at utvinn ing gir netto inntekter ������������, men samtidig medfører naturinngrep som har en lav kost-
nad , ������������	
������������, med sannsynlighet ������������ og en høy kostnad , ������������	ℎ, med sannsynlighet 1− ������������. Anta videre at 
prosjektet er lønnsomt gitt forventet kostnad ved naturinngrep, dvs. at ������������> ������������������������	
������������+ (
1 − ������������)
������������	ℎ.

Havbunnsmineraler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/40	 	20	 	
 
Samtidig antar vi at prosjektet ikke ville v�rt l�nnsomt hvis en visste sikkert at kostnaden ved 
naturinngrep var h�y , dvs. at ������������< ������������	
ℎ. 
Anta nå at utvinning kan skje enten i periode 1 eller i periode 2, og at en i periode 2 vet sikkert 
hva kostnaden ved naturinngrep er . 
Verdien av utvinning i periode 1 er da gitt ved følgende: 
������������
1= ������������− ������������������������	������������− (
1 − ������������)
������������	ℎ 
Hvis prosjektet gjennomføres i periode 2 er verdien gitt ved følgende, fordi prosjektet ikke gjen-
nomføres dersom skaden er høy : 
������������	
2=������������

Havbunnsmineraler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/40	 	21	 	
 
Dersom myndighetene st�r overfor flere potensielle prosjekter med varierende grad av l�nnsom-
het, hensyntatt b�de forventede milj�konsekvenser og eventuelle positive eksterne virkninger, 
vil hensynet til realopsjoner typisk inneb�re at de svakeste av disse prosjektene utsettes. 
Ny informasjon om de usikre faktorene kan ha stor verdi, og ofte vil utvinningsaktivite t i selg selv 
v�re viktig for � kunne oppdatere usikkerhetsbildet. Det taler for en skrittvis tiln�rming, med 
oppstart selv om realopsjonen har stor verdi. Ut -vinningstillatelsene p� kort sikt b�r da gjelde for 
sm� volum og innrettes slik at l�ringseffekte ne forventes � v�re gode.

Havbunnsmineraler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/40	 	22	 	
 
Referanser 
AkvaplanNIVA/IKM Acona. (2022). Virkninger for naturforhold, miljø og annen næringsvirksomhet 
relatert til konsekvensutredning for åpning av norsk sokkel for 
havbunnsmineralvirksomhet. 	
 	
Concept-NTNU Investeringsprosjekter og miljøkonsekvenser En antologi med bidrag fra 16 
forskere . Kåre P. Hagen og Gro Holst Volden (red.) . Rapport nr. 48 
International Energy Agency. (2021). This World Energy Outlook special report on The Role of 
Critical Minerals in Clean Energy Transitions. 
Nærings - og fiskeridepartementet. (2023). Norges mineralstrategi. 
Olje - og energidepartementet. (2022). Konsekvensutredning etter havbunnsmineralloven. 
Høringsdokument. 
Olje - og energidepartementet. (2023). Mineralverksemd på norsk kontinentalsokkel – opning av 
areal og strategi for forvaltning av ressursane. Meld. St. 25 (2022 –2023). 
World Bank Group. (2020). Minerals for Climate Action: The Mineral Intensity of the Clea n Energy 
Transition.

Havbunnsm	ineraler	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/40	 	23	 	
 
 	
 
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no 	
vista	-analyse.no