Handels-og næringsanalyse Hamar

Rapport 2020/19

Hanne Toftdahl og Eli Grønn

Handels-og næringsanalyse Hamar

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Lokal- og regionalanalyseService og handel
År	2020
Rapportnummer	19
Forfatter(e)	Hanne Toftdahl Eli Grønn
Last ned	file_download (29.4 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2020/19	 	|	 	Hamar kommune

Handels	-	 	og nærings	analyse Hamar
Sentrumsutvikling, handel, næringsliv og byliv
Hanne Toftdahl og Eli Grønn

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	2

Dokumentdetaljer
Tittel	 	Handels	-	 	og næringsa	nalyse Hamar
Rapportnummer	 	2020/19
ISBN	 	978	-	82	-	8126	-	475	-	5
Forfattere	 	Hanne Toftdahl og Eli Grønn
Prosjektleder	 	Hanne Toftdahl
Oppdragsgiver	 	Hamar kommune
Dato for ferdigstilling	 	23.juni 2020
Kilde forsidefoto	 	Hanne Toftdahl
Nøkkelord	 	Handel, byliv og arealplan

Om Vista Analyse
Vista Analyse AS 	ble etablert i 2000 og 	er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk
utredning, evaluering	, 	rådgivning	 	og forskning	. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og
integritet. Våre sentrale temaområder er klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.
Vista Analyse er vinner av Evaluerings	prisen 2018.
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor 	rådgivende virksomhe-
ter	. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjo-
nalt. Selskapet er i sin helhet eiet 	av medarbeiderne.	 	For mer info 	http://vista	-	analyse.no
Om 	Dyrvik Arkitekter
Dyrvik Arkitekter	 	ble etablert i 1998 og har siden den gang hatt som målsetting å være en ledende bedrift
innen arkitektur og fysisk utformi	ng av omgivelsene. Kontoret har bred erfaring fra ulike typer planprosesser
og byggeprogrammer. Kontorets styrke ligger i skjæringspunktet mellom plan og bygg, hvor vi har utviklet en
spesiell kompetanse når det gjelder å se og registrere stedlige kvalitet	er, avdekke og analysere strukturer og
komme med ny forståelse av situasjonen.
Dyrvik Arkitekter	 	er sertifisert som miljøfyrtårn, har svært høy kompetanse på miljøledelse og prosjektering.
Dyrvik Arkitekter	 	har i dag 44 ansatte hvorav 41 arkitekter. For mer info	: 	http://www.dyrvik.no/

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	3

Foror	d
Vista Analyse har i samarbeid med Dyrvik Arkitekter 	gjennomført en analyse av 	lokalisering av 	handel og næ-
ringsliv for Hamar kommune. Det overordnete målet har vært å levere et faktaunderlag til ny sentrumsplan.
Det er spesifikt bedt om konkrete innspill o	g forslag. Disse står for forfatternes egen regning.

Analysen er basert på nær dialog og informasjonsutveksling med oppdragsgiver, Hamar kommune	.	 	Hamar
Sentrum AS 	og sentrumskoordinatoren 	har deltatt med innspill 	i arbeidsgruppe og andre aktører i Hamar
sentrum har deltatt med innspill gjennom workshop.

Analysen er gjennomført av Hanne Toftdahl, partner i Vista Analyse og Eli Grønn, partner i Dyrvik Arkitekter.

Dato 	2	3	.06.20

Hanne Toftdahl
Partner
Vista Analyse AS

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	4

Ordliste
NACE	-	koder	 	Statistisk Sentralbyrå leverer statistikk 	inndelt i 	bransjer	, varekategorier mv.	 etter så-
kalte NACE	-	koder.
Plasskrevende handel	 	Plasskrevende handel er et begrep som er benyttet i 	statlige og regionale 	retningslin-
jer for etablering av varehandel	.	 Som rege	l omfatter definisjonen trelast, motorkjøre-
tøy, landbruksmaskiner, planteskoler. 	Noen fylker har også inkludert møbler og hvite-
varer.
Arealkrevende konsepter	 	Begrepet arealkrevende 	handel/	konsepter brukes 	i denne analysen 	som en utvidet
variant av plasskr	evende handel og innbefatter også varehus med bredt vareutvalg
og småvarer, men som selges i store butikkenheter, normalt med mer enn 1	 0	00 m
2

forretningsflate.
Big	-	Boxes (BB)	 	Big	-	boxes er varehandel i enkeltstående fabrikkliknende bygg lokalisert i sentr	ums
randsone, gjerne langs viktige transportårer. BB retter seg mot store kundeomland
og har ofte bredt vareutvalg.
Detaljhandel	 	Detaljhandel er varer som selges i butikker etter bransje	.
Utvalgsvarer	 	Utvalgsvarer 	er en	 betegnelse på varer som klær, sko,	 ur, optikk, gaver mv som er va-
rer som er lette å bære med deg hjem	.
KP	 	Kommuneplan
PE	-	selskaper	 	Private Equity	-	 selskaper. 	Fondseied i	nvesteringsselskap	 som kjøper opp 	 butikker el-
ler kjeder der det knyttes	 forventning om økt omsetning og fortjeneste.
KPI	 	Konsumprisindeks 	–	 SSBs beregninger på inflasjon. Prisstigningen varierer mellom va-
reslag, noe som gir en indikasjon over hvilke bransjer som går bra og hvilke som ikke
går bra. Vi prisjusterer etter KPI 2	018.
Bysentrum 	 	Bysentrum er i denne rapporten definert slik det er definert i kommuneplanen og
nedtegnet med b	run 	farge (sentrumssone)	 i arealplan	.
Smultringby	 	Vista Analyse bruker 	betegnelse	n «smultringby»	 på byer der kontorarbeidsplasser er
lokalisert 	i en randsone 	utenfor sentrumskjernen. Et begrep som opprinnelig ble defi-
nert av Vista Analyse	 i forbindelse med et analyseunderlag for regional plan for areal
og transport for Oslo/Akershus.
Convenience	 	Var	ehandelsaktørene bruker ofte formuleringen «convenience» når de vil for	klare
hvordan de	 tilrettelegg	er	 for kunder. 	Det siktes	 til god tilgjengelighet for kunden, mu-
ligheter for å gjennomføre en effektiv handel, bredt og variert tilbud 	av varer og tje-
nester	 og 	et stort 	tilbud samlet på ett sted. At det verken snør eller regner på han-
delsstedet kan også ligge i begrepet slik det brukes.
Strøksgater	 	Strøksgater brukes som betegnelse på gater	 i byrom der første etasje har publikums-
rettet virksomhet.
Hamar BA	-	region	 	Hamarregionen (lokalt definert) består av kommunene Hamar, Stange og Løten,
mens Hamar BA	-	region (sentralt definert) også består av Ringsaker. En BA	-	region om-
fatter et sammenhengende bolig	-	 og arbeidsmarked og utgjør samtidig en handelsre-
gi	on
CBD	 	CBD betyr Central Business District og er benyttet i denne rapporten som et begrep
som beskriver det området der bank, finans, advokat og forretningsmessig tjeneste-
yting er samlokalisert.
SWOT	 	SWOT er benyttet som redskap for å sammenstille og so	rtere resultater av analysene.
Mens styrker (S) og svakheter (W) brukes for å sammenstille faktorer som kan påvir-
kes internt (variable), er muligheter (O) og trusler (T) eksterne faktorer som ikke di-
rekte kan påvirkes men som må vurderes som rammebetingels	er (faste)

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	5

Innhold
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	....................	 9
1	 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	.........	 11
1.1	 	Bakgrunn	 	11
1.2	 	Visjon og mål	 	11
1.3	 	Kompleks problemstilling	 	12
1.4	 	Styringsgruppe	 	13
1.5	 	Om kapitlene og strukturen	 	13
2	 	Arbeidsopplegg	 ................................	................................	................................	................................	.	 14
2.1	 	Et kunnskapsunderlag	 	14
2.2	 	Gjennomføring og analyse	 	14
2.3	 	Dialog, prosess og arbei	d i felt	 	15
2.4	 	Dokumentanalyser	 	15
2.5	 	Statistiske analyser (kap.5)	 	16
2.6	 	Kvalitative analyser	 	17
2.7	 	Anbefalinger (kap.8)	 	18
2.8	 	Styringsmodeller (kap.9)	 	18
3	 	Oppsummert fra planer og strategier	 ................................	................................	..............................	 19
3.1	 	Statlige føringer for handel	 	19
3.2	 	Regional føring	 	19
3.3	 	Kommun	eplan	 	20
3.4	 	Byromsplanen	 	21
3.5	 	Strategisk næringsplan	 	24
3.6	 	Planprogram KDP Hamar sentrum	 	25
4	 	Trender og utviklingstrekk	 ................................	................................	................................	................	 27
4.1	 	Veksten i forbruk av varer har stoppet helt opp	 	27
4.2	 	Ny teknologi endrer handelen	 	28
4.3	 	Arealprisene blir stadig viktigere	 	30
4.4	 	Vinnere og tapere i varehandelen	 	31
4.5	 	Analyse av utviklingstrekk i norske byer	 	34
4.6	 	Vi forve	nter endringer fremover	 	35
4.7	 	Handelen ut av sentrum	 	36
4.8	 	Sentrumseksterne handelsklynger	 	37
4.9	 	Tilgjengelighet	 	37
4.10	 	Næringslivet liker seg best der de kan være samlet	 	42
5	 	Fakta om Hamar	 ................................	................................	................................	...............................	 44
5.1	 	En høy andel kunnskapsarbeidsplasser	 	44
5.2	 	Utvikling i sysselsetting og omsetning av varer og tjenester i Hamar sentrum	 	47
6	 	Funn fra andre utredninger	 ................................	................................	................................	..............	 56
6.1	 	Innledning	 	56
6.2	 	Hamar Sentrum 	-	 	markedsprospekt	 	56
6.3	 	Gårdeierforeningen 	–	 	kartlegging samarbeid	 	56

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	6

6.4	 	Scenarioer for byutvikling	 	57
6.5	 	Fortetting i Hamar	 	59
6.6	 	Stedsanalyse	 	59
6.7	 	Byliv og	 	byrom	 	60
6.8	 	Handelsanalyse Mjøsbyen	 	61
6.9	 	Tilgjengelige tomter for større utbygginger	 	62
6.10	 	Science Park Hamar 	–	 	en mulighetsstudie	 	62
7	 	Handel og næringsliv i Hamar dag	 ................................	................................	................................	....	 64
7.1	 	Innledning	 	64
7.2	 	Dugnad med innspill	 	64
7.3	 	Byens form	 	65
7.4	 	Byens innhold	 	66
7.5	 	Attraksjoner og målpunkt	 	68
7.6	 	Det urbane hjertet	 	69
7.7	 	Byer i bevegelse	 	71
7.8	 	Handel og servering	 	72
7.9	 	Ku	nnskapsarbeidsplassene 	–	 	todelt struktur	 	73
7.10	 	Næringsparker 	–	 	arealkrevende handel i randsonen	 	74
7.11	 	Infrastruktur/forbindelser	 	75
7.12	 	Fortetting med boliger i sentrum	 	75
7.13	 	Kvalitet og funksjonalitet	 	76
7.14	 	Hamars utfordringer fremover	 	76
8	 	A	nbefalinger	 ................................	................................	................................	................................	.....	 79
8.1	 	Innledning	 	79
8.2	 	Differensiering og konsentrasjon av innhold	 	79
8.3	 	Produktiv by	 	81
8.4	 	Anbefalinger for arealmessige hovedprinsipper	 	81
9	 	Styringsmodeller	 ................................	................................	................................	...............................	 94
9.1	 	Innledning	 	94
9.2	 	Lover, planer og statlige retningslinjer	 	94
9.3	 	Offentlig 	–	 	privat samarbeid	 	96
9.4	 	Hamar	 	97
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	..............	 100

Figurer
Figur 1	-	1	 	Temaene o	g Hamar skal sees i sammenheng	 	................................	...........................	 11
Figur 1	-	2	 	Visjon i ordsky fra Anti	 ................................	................................	...............................	 12
Figur 1	-	3	 	Analysens delområder	 ................................	................................	...............................	 13
Figur 2	-	1	 	 	Analysens bestanddeler	 ................................	................................	............................	 15
Figur 3	-	1	 	Funksjon og fa	sader. Registrering 2013.	 ................................	................................	...	 22
Figur 3	-	2	 	Oppsummering med strategier. Byromsplanen	 ................................	........................	 23
Figur 3	-	3	 	Sentrale akser og tverrforbindelser i byromsplanen	 ................................	.................	 23
Figur 3	-	4	 	Innovasjonsaktivitet slik det er skissert i strategisk næringsplan	 .............................	 24
Figur 4	-	1	 	Prosentvis endring i omsetning for et lite utvalg varer. 2002 til 2018. Prisjustert
etter KPI.	 ................................	................................	................................	.....................	 27
Fig	ur 4	-	2	 	Vare	-	 	og tjenestekonsumet. 2000	-	2019.	 ................................	................................	...	 28

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	7

Figur 4	-	3	 	Andel av kjeder med nettbutikk. Etter bransje.	 ................................	........................	 29
Figur 4	-	4	 	Vekstrater antall fysiske butikker og nettbutikker	 ................................	....................	 29
Figur 4	-	5	 	Vekstvinnere i kategorien bredt vareutvalg. 2013	-	2017. Gjennomsnittl	ig årlig
vekstrate (vannrett akse) og driftsmargin. Ikke prisjustert.	 ................................	......	 30
Figur 4	-	6	 	Vekstvinnere og tapere blant bransjer i kjedeorgan	isert faghandel 2013	-	2017.
Gjennomsnittlig årlig vekstrate (vannrett akse) og driftsmargin. Ikke prisjustert.	 ...	 31
Figur 4	-	7	 	Felles big	-	boxes i Lillehammer for Jula, Jysk, Bohus og Europris, og fra Moss med
store sammenhengende bygningsmessige konstruksjoner for ulik plasskrevende
virksomhet.	 ................................	................................	................................	.................	 37
Figur 4	-	8 	 	Endrede handelsmønster gir lengre reiser for varetransport	 ................................	...	 38
Figur 4	-	9	 	Full service og eksternt lager.	 ................................	................................	....................	 39
Figur 4	-	10	 	Full 	service og internt lager	 	................................	................................	.......................	 39
Figur 4	-	11	 	Økt grad av self	-	service i butikkene.	 ................................	................................	..........	 39
Figur 4	-	12	 	Netthandel med pic	-	up	-	points	 	................................	................................	..................	 40
Figur 4	-	13	 	Netthandel med full hjemtransport	 	................................	................................	..........	 40
Figur 4	-	14	 	Varen er utstilt i bysentrum og leveres hjem til kunden.	 ................................	..........	 40
Figur 4	-	15	 	Framtidig organisering av varer og transport	 ................................	............................	 41
Figur 4	-	16	 	Schenker er en av Oslos varetransportinnovatører.	 ................................	.................	 42
Figur 5	-	1	 	Arbeidsplasser etter arealbrukskategorier av totalt antall arbeidsplasser. 2018.	 	...	 44
Figur 5	-	2	 	Andel kunnskapsbedrifter (utenom offen	tlige virksomheter). Hamar, Lillehammer,
Gjøvik, Land, 2008	-	2018.	 ................................	................................	...........................	 45
Figur 5	-	3	 	Andel sysselsatte i offentlig forvaltning, foretak og 	administrasjon. Hamar,
Lillehammer, Gjøvik, Land, 2008	-	2018.	 ................................	................................	.....	 45
Figur 5	-	4	 	Andel sysselsatte i ressursbasert produksjon (landbruk, mi	neralutvinning mv).
Hamar, Lillehammer, Gjøvik, Land, 2008	-	2018.	 ................................	........................	 46
Figur 5	-	5	 	Andel sysselsatte i flyttbar produksjon. Hamar, Lilleh	ammer, Gjøvik, Land, 2008	-
2018.	 ................................	................................	................................	...........................	 46
Figur 5	-	6	 	Definert sentrumssone Hamar	 ................................	................................	..................	 47
Figur 5	-	7	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Hamar BA	-	region og landet. Kroner per
innbygger i kommunen. 2008	-	2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ............................	 49
Figur 5	-	8	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger i
kommunen. 2008	-	2018. Prisjustert (2018). Hamar	 ................................	..................	 49
Figur 5	-	9	 	Omsetning av dagligvarer i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger i kommunen.
2008	-	2018. Prisjustert (2018). Hamar, Li	llehammer og Gjøvik	 ................................	.	 50
Figur 5	-	10	 	Kjøpesenteromsetning i Hamar BA	-	region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25
mrd. kroner. Inkl. mva. 2017. IKEA Ringsaker er inkludert.	 	................................	.....	 50
Figur 5	-	11	 	Omsetning målt per innbygger av serveringstjenester i norske byers bysentrum.
2018. Rangert per innbygger.	 ................................	................................	....................	 51
Figur 5	-	12	 	Omsetning av utvalgsvarer og serveringstjenester i bysentrum, norske byer. 2018.
Rangert per innbygger.	 ................................	................................	..............................	 51
Figur 5	-	13	 	Utv	ikling i sysselsetting i forretninger som selger utvalgsvarer. 2008	-	2018. Hamar,
Lillehammer og Gjøvik	 ................................	................................	................................	 53
Figur 5	-	14	 	Utvikling i sys	selsetting i service og tjenesteyting. 2008	-	2018. Hamar, Lillehammer
og Gjøvik	 ................................	................................	................................	.....................	 53
Figur 5	-	15	 	Utvikling i sysselsetting i forretninger som selger dagligvarer. 2008	-	2018. Hamar,
Lillehammer og Gjøvik	 ................................	................................	................................	 54
Figur 5	-	16	 	Utvikling i sysselsetting i forretninger som selger plasskrevende varer. 2008	-	2018.
Hamar, Lillehammer og Gjøvik	 ................................	................................	...................	 54
Figur 6	-	1	 	Fire s	cenarioer	 ................................	................................	................................	............	 57

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	8

Figur 6	-	2	 	Tilgjengelighet til sentrum for bosatte innenfor 10 minutter	 ................................	...	 58
Figur 6	-	3	 	Antall ansatte per dekar	 ................................	................................	.............................	 58
Figur 6	-	4	 	Oversikt over attraksjoner og aktiviteter i dagens by	 ................................	...............	 59
Figur 6	-	5	 	Byrom og destinasjoner	 ................................	................................	.............................	 60
Figur 6	-	6	 	Kunnskapsakse Hamar	 ................................	................................	...............................	 62
Figur 6	-	7	 	Illustrasjonsplan Science Parc Hamar	 ................................	................................	........	 63
Figur 7	-	1	 	Handelsområder, aktivitetsområder og sirkulasjon. Utdrag fra gruppearbeid.	 .......	 65
Figur 7	-	2	 	Ingeniør Røyems plan fra 1848	 ................................	................................	..................	 66
Figur 7	-	3	 	Retningene i Hamars kvartalsstruktur	 ................................	................................	.......	 66
Figur 7	-	4	 	Hovedtyngden av ulik virksomhet i sentrumssonen	 ................................	.................	 67
Figur 7	-	5	 	Dagens hovedinnhold i de forskjellige områdene	 ................................	.....................	 68
Figur 7	-	6	 	Avstand til attraksjoner og målpunkt fra Østre Torg	 ................................	.................	 69
Figur 7	-	7	 	Hvor ligger byens «hjerte» og hvor er det mest attraktivt «stjerner»? Utdrag fra
dugnaden	 	................................	................................	................................	...................	 70
Figur 7	-	8	 	Områder med potensial for transformasjon og utbygging; Tjuvholmen,
Godsområdet, Disenstranda, arealer langs Vangsveien og Midtstranda.	 ................	 71
Figur 7	-	9	 	Handelsakse og serveringsakse i sentrum i dag. Servering langs Strandgata og
handel langs Torggata, Vangsvegen og CC. Serveringsklynge i grønt,
handel/ser	vice/tjenesteyting i orange.	 ................................	................................	......	 72
Figur 7	-	10	 	Kunnskapsarbeidsplasser etter romlig fordeling.	 	Privat; blå. Offentlig; mørk blå.	 ...	 74
Figur 7	-	11	 	Eksempler på bygg som ikke tilfredsstiller krav til kvalitet i gateplan i et CBD	-
om	råde	 ................................	................................	................................	.......................	 76
Figur 8	-	1	 	Overordnete retningslinjer i anbefalingene	 ................................	..............................	 79
Figur 8	-	2	 	Anbefalt funksjonsdeling i sentrum med prioriterte kjerneområder (differensiering
og konsentrasjon).	 ................................	................................	................................	......	 80
Figur 8	-	3	 	Kontorarbeidsplasser i sentrum, eksisterende klynger styrkes og ny utvikling ved
stasjonen kompletterer. Triangelparken er hjertet i CBD	-	området.	 	........................	 82
Figur 8	-	4	 	Kunnskapsaksen slik den er skissert av Dyrvik Arkitekter. Fra Høyskolen til
Tjuvholmen	 ................................	................................	................................	.................	 83
Figur 8	-	5 	 	Anbefaling konsentrasjon av innovasjonsbedrifter og studenter	 .............................	 83
Figur 8	-	6	 	Eksempler på mulige lokaliseringer av Norsk Tipping eller andre større kontorbygg
 ................................	................................	................................	................................	....	 84
Figur 8	-	7	 	Prioritert kjern	eområde for handel. Østre Torg som «hjertet» for handel, og viktig
lenke mellom Torggata og CC Stadion er markert.	 ................................	...................	 85
Figur 8	-	8	 	Områder med plasskrevende handel som har potensial for utvikling.	 .....................	 86
Figur 8	-	9	 	Prioritert kjerneområde for kultur og opplevelser, med	 	Stortorget som «hjerte».	 .	 87
Figur 8	-	10	 	Strategi for boligutbygging i sentrum; tett på og rundt sentrumskjernen.	 ..............	 88
Figur 8	-	11	 	Utviklingsområder for handel og annen næringsvirksomhet	 ................................	...	 89
Figur 8	-	12	 	Fra anbudskonferansen Østre Torg	 ................................	................................	...........	 90
Figur 8	-	13	 	Diagram som viser Østre Torg sin posisjon som manglende lenke mellom viktige
målpunkt i Hamar	 ................................	................................	................................	.......	 90
Figur 8	-	14	 	De fleste bygg har et potensial for fornying	 ................................	..............................	 92
Figur 8	-	15	 	Mills mathus se	tt fra innsiden. Aktivt innhold fyller første etasje.	 ...........................	 92
Figur 9	-	1	 	Tre sentrale tema i samarbeidsprosjekter i norske bysentre	 ................................	...	 97

Tabeller
Tabell 5	-	1	 	Fakta om Hamar. 2018 og utvikling fra 2008 til 2018.	 ................................	..............	 48

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	9

Sammendrag	 	og konklusjoner
I denne analysen har vi dokumentert at	 	Hamar kommune har arbeidet målrettet for økt byliv, økt
bruk av byen, oppgradering av utomhusareal og etablering av 	attraktive byrom 	for	 kultur og opphold.
Samtidig 	viser	 	analysen	 	at 	det sterke fokuset på liv i gateplan har bidratt til at de	n produktive byen
ikke 	er viet	 	tilstrekkelig oppmerksomhet. Økt interesse for å bygge boliger i sentrum kan bidra til å
fortrenge finans, advokat og fo	rretningsmessig tjenesteyting ut av sentrumskjernen. 	Arealpris og for-
tjeneste for boliger	 er høyere enn for kontorer. En slik mulig utvikling vil svekke sentrum. Næringslivet
er kjerne og katalysator i urban vekst, 	og krever økt oppmerksomhet. Det gjelder 	profilen på forret-
ningsbygg og inngangspartier	 samt tilrettelagt utear	e	al for business	-	miljøet. Innholdet i strøksgatene
er underlagt samme utvikling som i andre norske byer der omsetning av varer går ned mens omset-
ningen av tjenester øker. Et positivt trekk i denne utviklingen er at Hamar står sterkt rustet med en
høy omsetn	ing per innbygger innen servering og tjenester i sentrum. Disse næringene representerer
i dag 	nær 400 flere sysselsatte enn varehandelen i sentrum og de er i sterk vekst.

Byene	 	vil 	møte 	ulike	 	utfordringer i årene som kommer. Eiendomsprisene styrer utvikl	ing	 	i arealbruk
og bidrar til økt interesse for boligbygging i sentrum på bekostning av kontorer. 	Kontorer gir flere
mennesker per arealenhet og dermed bedre kundegrunnlag for butikkdrift enn boliger	, men bolig-
bygging gir bedre fortjeneste	. 	Varehandelen e	r i sterk endring 	og mange bransjer taper i konkurranse
mot netthandel, mens andre merker utfordringene med overetablering	. Like fullt gjelder prinsippet
om at der det er folk blir det kommersiell aktivitet. Selv om nordmenn handler mindre klær og bruker
m	er penger på opplevelser, så handles det fortsatt varer. Dersom varer skal selges i sentrum så må
det være 	et tilstrekkelig kundegrunnlag	 	der. 	Hamar har et sterkt fortrinn med høyskole i sentrum.
Dette 	kan	 	utnyttes og videreutvikles. Varehandelen utenfor s	entrum har vært i vekst. 	Men i	 	dag	 	er
det også stagnasjon 	i varehandelen i de arealkrevende konseptene.
Bygulvet i sentrum behøver oppgradering og dette er i all hovedsak gårdeiernes ansvar, selv om noe
også hviler på leietakerne, både offentlige og priva	te.

Analysen	 konkluderer med at en tydeligere differensiert strategi med sterkere konsentrasjon av like-
artet virksomhet i definerte områder kan styrke næringslivet. 	Anbefalingen	e	 	følger 	videreutvikling
langs fire	 	prioriterte akser hvorav en for handel	 	og	 	service	, en for forretningsmessig tjenesteyting,
en for 	kompetanse og 	innovasjon og en for kultur og uteliv.
i.	 	Sentrumskjernens profil for forretningsmessig tjenesteyting bør styrkes. 	Kunnskapsar-
beidsplassene har lang tradisjon i kvadraturen og bør opprettholdes der. Bygningene 	bør
opprustes mot gateplan. Triangelparken bør utformes som 	en park rettet mot 	business-
s	egmentet	.
ii.	 	Kunnskapsaksen.	 	Aksen fra høyskole til stasjon 	bør styrkes med innhold som	 	kunnskap,
innovasjon, 	tilbud for 	studenter, 	start	-	ups	 	mv. Grønnegata har potensial for 	rimelige
kontorer som etterspørres av 	nyetabler	te selskaper.
iii.	 	Strøksgatehandelen 	bør	 	konsentreres	 	til ett tydelig definert område i Torggata. Østre
Torg 	er egnet som 	møteplass og markedsplass. CC Stadion inneholder mye detaljhandel
og forbindelsen mellom senteret og Torggata 	bør	 	styrkes.
iv.	 	Strandgata, Strandgateparken og Stortorget 	videreutvikles for kultur og opplevelser
v.	 	Vangsvegen 	videreutvikles med arealkrevende hande	l. Aksen mot Midtstranda opprett-
holdes med handel. Differensierte volum 	–	 	mellomstore til store.
vi.	 	Stasjonsområdet utvikles med kontor nær stasjon, og boliger fra 400 m fra stasjon og
utover
vii.	 	Disenstranda holdes av til store fremtidige etableringer.

Ha	ndels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	10

Med diss	e prioriterte aksene følger ulike kjerne	områder	 	som bør ha ulik profil og innhold tilpasset
profilen. Disse kjernene er Stortorget med en kultur	-	 	og arrangementsprofil, Østre Torg med en
handel	 	&	 	hygge	-	profil for hele familien og Triangelparken med en busi	ness	-	profil.
Nye store forretningsbygg bør lokaliseres i sentrum og det bør åpnes for et tilstrekkelig antall eta-
sjer som gjør nybygg realiserbart.
Boliger 	etableres i all hovedsak i sentrumskjernens randsone slik at kontorbedrifter ikke presses ut
av se	ntrum på sikt.
Eksisterende bygningsmasse kan som regel transformeres og det er nødvendig å gi bygulvet et løft.
Slike løft bør skje som konsekvens av dialog i offentlig	-	privat samarbeid der det avtales kompensa-
sjonsordninger og muligheter for byrdefordel	ingsprinsipper. Alt kan ikke løses gjennom plan	-	 	og
bygningsloven.

Anbefalt funksjonsdeling i sentrum med prioriterte kjerneområder (differensiering og konsentrasjon).

De ulike 	delområdene har ulik	t næringsinnhold 	og hvert sitt torg med 	næringsprofil

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	11

1	 	Innledning
1.1	 	Bakgrunn
Hamar kommune 	gjennomfører	 et grundig analysearbeid med medvirkning som underlag for ny sen-
trumsplan. 	I dette arbeidet inngår denne analysen av 	handel 	og	 	næring 	relatert til 	utvikling mot et
aktivt	 	byliv.
Diskusjonen om hvor Innlandets sykehus og jernbanestasjonen skal ligge inngår ikke i denne analy-
sen. Det legges til grunn at jernbanestasjonen blir værende der den er i mange år ennå. Nytt sykehus
vil også være et stykke fre	m i tid.

Dialog om sentrums utvikling og strategier for utvikling av Hamar fram mot 2032 må baseres på et
kunnskapsgrunnlag om hva slags betydningen handel og næring har for sentrum i dag og hvordan
dette kan bli i framtida. I kunnskapsgrunnlaget for sent	rumsplanen vil temaet handel og næring være
et av de sentrale fagområdene.

Planprogrammet til sentrumsplanen trekker opp fire hovedtema: kvaliteter i sentrumskjernen, for-
tetting og bokvalitet, utvikling av områdene rundt sentrum, samt miljøvennlig ferds	el. Disse 	temaene
er slått sammen i 	denne rapporten	, med størst faglig fokus på 	det som er tilknyttet handel	 og næring.

Rapporten	 	skal synliggjøre	 	funksjonsfordelingen i ulike kvartaler/delområder i sentrum, inklusive
funksjoner i randsonen. Det	 	forvent	es	 	konkrete råd for videre utvikling av Hamar sentrum og hvor-
dan man anbefaler å styrke grunnlaget for handel, 	næring og ulike	 	opplevelser	.

Figur 	1	-	1	 	Temaene og Hamar skal sees i sammenheng

Kilde 	Dyrvik Arkitekter
1.2	 	Visjon og mål
Hamars visjon er å utvikle byen til 	«	Innlandets urbane hjerte	»	. 	«	Hamar skal være hovedpulsen i re-
gionen 	–	 	en bærekraftig mjøsby som satser på å utvikle mennesker og næringsliv	.»

Et av fem hovedmål som er relevant for denne 	analysen er: «	I 2030 er Hamar en kunnskapsby med
landsledende utdanningstilbud, rikt næringsliv og stor innovasjonskraft	».

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	12

Hamar 	kommune arbeider målrettet med	 	å utvikle gode urbane kvaliteter og har over tid nedlagt
mye arbeid for å nå målet.
Hva 	er inn	holdet i et	 	urbant hjerte?
Visjonen «Urbant Hjerte» som ligger til grunn for Hamars arealpolitikk, har mange elementer, og er
konkretisert av blant andre 	Reklamebyrået 	Anti i figuren under. 	Næringsliv, arbeidsplasser, kunn-
skap, teknologi, vekst og byutvikling er elementer som er rel	evante når vi i dette arbeidet setter
søkelyset på handel og næring i Hamar.

Figur 	1	-	2	 	Visjon i ordsky fra Anti

Kilde Anti
1.3	 	Kompleks 	problemstilling
Problemstillingen er kompleks fordi det er mange enkelttema som skal sees i sammenheng, eller
belyses fra ulike vinkler. Det kan være nødvendig å gjøre prioriteringer som er positivt for noe/noen,
mens det er en ulempe for andre. Delområder skal defineres,	 	temaområder differensieres og det er
nødvendig med konsentrasjon for å oppnå urban kvalitet og et godt næringsgrunnlag. Rapporten
belyser byutvikling fra handelens og næringslivets ståsted. Det behøver ikke sammenfalle med andre
temaområders analyse og a	nbefalinger. Denne rapporten er derfor et underlag for 	administrasjo-
nens	 	anbefali	n	ger og 	politiske beslutninger.

Delområdene som omfattes av denne analysen er 	som vist i illustrasjonen under	:

Handels	-	 	og næringsanaly	se Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	13

Figur 	1	-	3	 	Analy	sens delområder

Kilde 	Dyrvik Arkitekter
Utfordringene med uavklart lokalisering av sykehus og jernbanestasjon bidrar til at viktige faktorer
som et stort antall kompetansearbeidsplasser (sykehuset) og tilgang til arbeidskraft gjennom god
infrastruktur, r	eduserer muligheten for helhetstenkning i planleggingen.
1.4	 	Styringsgruppe
Prosjektet er tilrettelagt med bred forankring i kommunen gjennom en styringsgruppe bestående
av representanter fra 	areal	plan, næring, byutvikling 	i tillegg til fra 	 	Hamar Sentrum	 	og Sentrumsko-
ordinatoren.
1.5	 	Om kapitlene og strukturen
Rapporten har tre hoved	deler:
Del 1;	 	I	nnledning, problemstilling, 	metode og planmessige rammer	 	(kapittel 1	-	3)
Innledningsvis presenteres arbeidsopplegg og metoder (kapittel 2), deretter oppsummeres rele-
vante hovedtrekk fra statlige føringer og lokale 	plan	er	 	(kapittel 3).

Del 2;	 	Generelle trender og utviklingstrekk 	–	 	et overblikk fra nasjonalt nivå (kapittel 4)
T	render og utviklingstrekk i næringslivets lokaliseringsmønster, handlevaner og arealbruk basert på
sekundærkilder 	er oppsummert i kapittel 4.

Del 3;	 	Analyser	;	 	Dokumentanalyse, kvantitativ analyse, kvalitativ analyse og virkemidler (kapittel 5	-
9)
Analysen	 	om Hamar begynner med den	 	kvantitative analysen 	(kapittel 5)	. 	Funn og resultater fra tid-
ligere analyse 	med relevans for denne rapportens mandat er oppsummert	 	i kapittel 6. I k	apittel 7
omfatter den kvalitative analysen. I kapittel 8 kommer anbefalinger	, m	ens vi i kapittel 9 har noen
eksempler på styringsmodeller.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	14

2	 	Arbeidsopplegg
2.1	 	Et kunnskapsunderlag
Målet med analysen er å gi et kunnskapsunderlag 	til	 	sentrumsplanen. Arealbruk for næringsliv og
varehandel er sentralt i analysearbeidet.

Rapporten skal gi samlet 	oversikt	 	om handel og næring i dag og i framtida 	og være en 	«frem-
adskuende fagrapport med vurderinger til bruk i programmeringen av sentrum og	 	sentrums omgi-
velser. Målet er å styrke grunnlag for handel, opplevelse og kultur og dermed byliv generelt.» 	Føl-
gende problemstillinger skal svares ut:
•	 	Bokvalitet og fortetting i sentrumskjernen (sett i relasjon til handel/næring/tjenes-
teyting)
•	 	Funksjonsf	ordeling i ulike kvartaler/delområder. Kartfestes.
•	 	Funksjoner i randsonen/overgangssonen, som Vangsvegen, Midtstranda, Disen-
stranda (spesielt fokus på næring/handel/tjenester). 	Utviklingen i randsonen er
svært viktig.
•	 	Kan det avledes/programmeres nærings	akser inn mot sentrum som kan bidra til
bedre synergier med sentrum og bedre interaksjon? 	Akser som skal vurderes; 	sen-
trum og sykehus, universitet/høyskole, handelsområder	, CC mv.
•	 	Grunnlaget skal benyttes i utarbeidelse av sentrumsplanen med arealplankart.
•	 	Grunnlag for mer konkrete bestemmelser (kan være funksjonsinnhold og krav til
1.etg) med gode eksempler/illustrasjoner for å formidle dette.
•	 	Sentrumsutvikling 	–	 	råd for videre utvikling av Hamar sentrum
•	 	Konkrete råd for 	å styrke grunnlaget for handel,	 	opplevelse og kultur og dermed
byliv generel	t.
2.2	 	G	jennomføring og analyse
Med bakgrunn i 	problemstillingens komplekse karakter er det benyttet triangulering som metode,
som innebærer bruk av flere ulike metoder 	for å belyse	 	problemstillingen fra flere sider.	 	I figuren
under er analysens bestanddeler.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	15

Figur 	2	-	1	 	 Analysens bestanddeler

Kilde 	Dyrvik Arkitekter

I det f	ølgende 	presenteres de ulike 	metoder 	som 	benyttes i analysen:
2.3	 	D	ialog	,	 	prosess	 	og arbeid i felt
Work	-	shop
Det er gjennomført en h	alv 	dags 	dialogmøte	 	i Hamar med et bredt utvalg representanter fra næ-
ringslivet i Hamar sentrum. På grunn av korona	-	restriksjoner har det ikke vært mulig å gjennomføre
enkelte dialogmøter i sluttfasen av p	rosjektet.
Prosess og dialog
Gjennom hele prosjektfasen har det vært gjennomført møter med oppdragsgiver, dels i fysiske møter
og dels via telefonmøter.
Befaringer
Det er gjennomført flere befaringer i Hamar, herunder også befaring med guiding.
Presentasj	oner for politikere
Det er gjennomført flere presentasjoner i politiske fora og tilbakemeldinger fra politikere har vært
en viktig rettesnor i arbeidet.
2.4	 	Dokumentanalyser
Ettersom det et gjennomført en rekke utredninger tidligere, er hoved essensen i diss	e utredningene
kortfattet referert og relevante resulter er benyttet som underlag og innspill i analysen. Det er et
omfattende faglig underlag som ligger til grunn. Vi trekker opp hvorvidt resultater og anbefalinger
fra andre rapporter er relevante eller e	ventuelt i konflikt med mulige strategier for næringsvekst. I

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	16

tillegg til faglige utredninger er det også vedtatte planer og strategier som er referert. 	Trendanalyser
inngår som del av dokumentanalysene.
Trendanalyser	 	(kap	.	4)
I tillegg til lokalt 	rettede analyser og lokaler planer og strategier trekker vi opp utviklingstrekk og
trender som er registrert andre steder det er naturlig å sammenlikne seg med. I tillegg er relevant
forskning og utredninger fra inn	-	 og utland med relevans for problemstill	ingene være benyttet i som
underlag i analysen.
2.5	 	Statistiske analyser	 	(kap	.	5)
Presentasjon av relevant statistikk 	fra 	ulike	 statistiske databaser og verktøy 	benyttes for å dokumen-
tere	 	´	interessante utviklingstrekk som 	e	r	 	relevante å dra inn i analysen. 	Vi ser spesielt på 	tidsserie-
data tilbake til 2008 for varehandel og næringsliv. Flere av databasene knyttes opp mot arealbruk og
beliggenhet. Det gjør dem relevante i area	lplansammenheng.
Database over omsetningsstatistikk i varehandel (VistaVare)
Sammenstilt	 omsetning i varehandelen (SSBs varehandelsstatistikk) for årene 2000	-	201	8	 etter bran-
sje og varekategori på fylkesnivå, kommunenivå, totalt og per innbygger. I verktø	yet er det lagt inn
prisjustering, forbruksjustering (etter regionale variasjoner i SSBs forbruksstatistikk) og prognoser for
vekst 	fem	 år frem i tid. Verktøyet gir dokumentasjon på regional variasjon i handelslekkasje og import
av kjøpekraft og er godt eg	net som empirisk dokumentasjon på sentralitetsnivå, regionale variasjo-
ner, regional interaksjon og regional attraktivitet. Hovedinndelingen 	som	 ofte benytter	s 	bygger på ni
hovedkategorier varer, men er detaljert helt ned på et femsifret NACE	-	nivå. 	Prisjust	ert etter KPI.
Andhøys kjøpesenterregister
Tidsseriedata av omsetning i	 	kjøpesentre fra Andhøys kjøpesenterregister. Utfordringen med kjø-
pesenterstatistikken er at den er oppgitt inkl. mva. 	Det er gjort	 	beregning	er 	for å trekke fra merver-
diavgiften. 	Tidsse	riedata fra 2008 til 2018.
Klynge og næringskategoriseringsverktøy (OsAker).
OsAker 	er utviklet av Vista Analyse og	 	viser sysselsetting med en kategorisering av næringslivet som
avklarer regionale variasjoner i arealbruk og lokaliseringspreferanser. Nærin	gsliv og bransjer er gitt
etter SSBs standard for næringsgruppering (NACE	-	koder), mens det geografiske nivået er grunnkret-
ser (geografisk nivå under kommune). Verktøyet skiller ut kompetansearbeidsplasser og produk-
sjons	-	 	bedrifter samt arealkrevende virkso	mhet og publikumsintensiv virksomhet. Verktøyet er be-
nyttet til å undersøke hvordan politiske føringer påvirker arealbruk slik som sykehus, universitet eller
hovedflyplass. Verktøyet utgjør også kartlegging av næringsklynger/samlokaliseringstendenser.
Ver	ktøyet inneholder tidsserier som viser utvikling over tid.	 	Tidsseriedata fra 2008	-	2018.
Kommune	-	attraktivitetsbarometer (Komstat)
Vista Analyse har gjennom flere år levert Kommune	-	NM til NHO med grunnlag i Kostra	-	databasen til
SSB. Dette er 16 indikatorer	 	for perioden 2008	-	2013 innen pendling, arbeidsmarked, kommunal til-
rettelegging for næringsutvikling, demografi og kompetanse mv. Databasen er videreutviklet for re-
gional sammenlikning og utvikling og er tilgjengelig på kommune, region og fylkesnivå.	 	Vi ha	r tidsse-
riedata fra 2008	-	2018.
S	entrum	-	periferi	-	barometer	 	(SP)
Denne databasen er utviklet i forbindelse med et oppdrag for Kommunal	-	 	og moderniseringsdepar-
tementet. Den viser tidsseriedata for utvikling av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum i 36

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	17

norske byer. 	Hamar	 	er en av de byene vi har utredet og analysert spesielt. Tidsseriedata fra 2008	-
2018.
2.6	 	Kvalitativ	e analyser
Valg	 	av 	analyse	variable
Kommunens mål er urban vekst. Det har vært gjennomført mange analyser om Hamar som vurderer
liv og vitalit	et i sentrum. Men hvordan utvikles næringslivet og varehandelen spesielt? Dels bygger vi
analysen på dokumenter og empiriske studier gjennomført av andre (sekundærdata), dels på statis-
tiske fakta og dels på kvalitative analyser. For å strukturere den kvali	tative analysen har vi valgt et
sett faktorer som analysen bygges opp mot.
Følgende 	anal	y	sevariable 	–	 og begrunnelse for valget av dem 	–	 er 	b	r	u	k	t	 for den kvalitative analysen:
Romlig struktur og romlig flyt
Den romlige strukturen ligger på to 	nivåer; den bygningsmessige strukturen og fordeling av ulikt inn-
hold i et område. Begge deler er viktig for handel i byen	.	 	Sirkulasjon av mennesker skaper grunnlag
for kommersiell virksomhet. Folk og kunder må sirkulere i området for at det skal gjennomfør	es kjøp
og salg. Det er enklere å drive butikk dersom det allerede er sirkulasjon av folk i området for andre
formål (arbeid, bolig, opplevelse) enn dersom folk bor og jobber andre steder og må reise inn i byen
ens ærend for å handle. Det kan også være kr	itisk dersom folk beveger ser i en annen gate enn der
en virksomhet drives. Mye kundestrømmer skaper godt grunnlag for handel og service. 	Der mennes-
ker møtes oppstår friksjon og det igjen trekker flere mennesker inn i området. Det gir flere kunder
og bidra	r til 	et attraktivt handelsområde.
Stedegne	 	fortrinn
Stedegne fortrinn er viktig ved næringsetableringer. Slike fortrinn kan være tilgjengelighet, områdes
rennommé, spesielle dragere som trekker kunder, hyggelig atmosfære mv.
U	tfordringer
Områder som ikk	e oppnår ønsket omsetning eller riktige leietakere kan inneha utfordringer som en-
ten kan løses eller som ikke er like løsbare. På samme måte som et områdes fortrinn skal synliggjøres,
bør også utfordringene konkretiseres. Markedsmessige utfordringer, fysis	ke utfordringer og stedlig
næringsprofil er eksempler på utfordringer.
B	yform, b	ygningsmasse	, 	bygningsstruktur	 	og egnethet
Bygningsmassens kvalitet og egnethet har noe betydning for hvor vellykket bygget eller kvartalet er
for næringsvirksomhet.
Akser og knutepunkt
Knutepunkt og akser kan brukes til å lede mennesker og virksomheter inn og ut av ulike områder.
Sentrale akser og knutepunkt konkretiseres.
Næringsklynger som katalysator
Både mennesker og virksomheter trekkes mot områder der det er ann	en likeartet virksomhet. Finnes
det næringsklynger? Er de lokalisert i områder der det gir synergier? Kunne det med fordel vært
utviklet nye og sterkere klynger? Dette er problemstillinger som løftes i analysen.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	18

Sentrumsanalyser og byutvikling	 	(kap	.	7)
I 	sentrumsanalysen	 gjøres en kvalitativ 	drøfting	 med utgangspunkt i de seks valgte variablene vi pre-
senterte foran. 	Hensikten	 	er å presentere	 	et analytisk kart av sentrum og randsonen slik den opple-
ves i dag. Dette vil vi kombinere med de kvantitative analys	ene 	og dokumentanalysene 	som beskre-
vet over. Slik oppstår det interessante krysninger av fagfeltene som gjør det mulig for oss å foreslå
retninger og grep for sentrum. En tverrfaglig tilnærming er helt nødvendig for å sikre at handelsana-
lysen er realistisk	, forankret i de romlige forholdene i Hamar, samtidig som den er kreativ og fram-
tidsrettet.

Vi oppsummerer resultatene i styrker og svakheter	 som kan påvirkes gjennom planprosessen	. Videre
også om 	utfordringer og muligheter som eksterne og ikke påvirkba	re faktorer	, som for eksempel
beslutninger om sykehus og jernbane.	 	Vi følger strukturen i en 	SWOT	 	men 	oppsettet følger tema og
ikke 	inndelingen i styrker, svakheter, muligheter og trusler 	eksplisitt	 	som i en SWOT.
2.7	 	A	nbefalinger 	(k	ap	.	8	)
Anbefalingene presenteres med utstrakt bruk av figurer og kartpresentasjoner.
2.8	 	Styringsmodeller 	(kap	.	9	)
Det ligger ikke i mandatet til denne analysen å presentere 	styringsmodeller, men fordi ikke alle an-
befalingene lar seg løse ved bruk av plan	-	 	og bygning	sloven, har vi presentert resultater fra en ana-
lyse OsloMet nylig publiserte på oppdrag fra Kommunal	-	 	og moderniseringsdepartementet.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	19

3	 	Oppsummert fra planer og
stra	te	gier
I dette kapitlet har vi referert planer og strategier som er relevant 	underlag for denne analysen.
Oppsummering av tema og innhold som er relevant for denne analysen er gjort i form av ballpunk-
ter avslutningsvis.
3.1	 	Statlige føringer for handel
Fram til 2018 ble etablering av varehandel styrt etter rikspolitiske retningslinjer
Staten har hatt bestemmelser for etablering av handel og kjøpesentre siden 1999	 	Først gjennom
rikspolitisk retningslinje (RPR) fra 1999 til 2008	 	(Miljøverndepartementet, 1999)	. Derette	r	 	gjennom
rikspolitisk bestemmelse (RPB)	 	(Miljøverndepartementet (senere KMD), 2008)	 	fram til 2018 og nå
gjennom en mer generell statlig planretningslinje for areal og transport. 	(Kommunal	-	 	og
moderniseringsdepartementet , 2018)	.

Når etabl	ering og lokalisering av varehandel generelt og kjøpesentre spesielt nå skal ivaretas av fø-
ringer for bolig, areal og transport innebærer det at 	utviklingen skal vurderes ut fra	 en 	helhetlig plan.
RPR fra 1999 hadde blant annet definert fire vareslag som u	nntak fra bestemmelsene, mens RPB fra
2008 hadde fjernet disse vareslagene i unntaksbestemmelsen fordi det erfaringsvis hadde vist seg
vanskelig å definere hvilken bransje den økende andelen nye forretningskonsepter skulle defineres
som	. Enkelte fylker har	 likevel opprettholdt differensiering etter vareslag, mens andre, for eksempel
Grenland, har valgt å styre etter butikkenes arealstørrelse. 	(Lovdata, 2015)
3.2	 	Regional føring
Fylkesdelplan for samordnet miljø	-	, areal	-	 	og transportutvikling (SMAT) i Hamarregionen 2009	-	2030
legger regionale føringer for lokalisering av handel og næring. 	(Hedmark fylke, 2009)	. I planen ligger
følgende føringer	 	med rel	evans for handel og næring.
•	 	Eksisterende næringsarealer skal utnyttes mer effektivt ved at arealene får en høyere utnyt-
telse enn i dag. Det gjelder 	særlig 	næringsområder med tilfredsstillende kollektivtilb	ud.
•	 	Næringsområder skal gi differensiert bruk, hvor	 	aktivitetene som tillates lokalisert avhenger
av næringsområdets lokalisering i forhold til eksisterende by	-	og tettstedssentra.
•	 	Lokalisering av næringsvirksomheter skal i hovedsak skje i og i tilknytning til eksisterende
tettstedsdannelser.
•	 	Målet om redus	ert transportarbeid skal være sentral premiss ved beslutninger om lokalise-
ring av ulike typer virksomhet.
•	 	All handelsvirksomhet innenfor 3	 	000m
2
 	tillates etablert i eksisterende tettsteder så langt
virksomheten er dimensjonert for å dekke tettsteders behov	.
•	 	Etablering eller utvidelse av kjøpesentre med et samlet bruksareal på mer enn 3	 	000m
2
 	til-
lates kun innenfor plankart sentrumssone i byene. Sentrumssonene skal avgrenses ved rul-
lering av kommuneplanens arealdel.
•	 	Kjøpesentre utenfor sentrumssonen tillates	 	ikke utvidet.
•	 	Etablering av plasskrevende virksomhet tillates på utpekte områder. Plasskrevende varer er
følgende; motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast og byggevarer, møbler og hvitevarer
samt varer fra hagesentre.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	20

•	 	Dagligvarer 	bør søkes lokalisert 	i eksisterende hoved	-	og lokalsentre, slik at befolkningen kan
nå tilbudene til fots, med sykkel eller kollektivt.
•	 	Kjøpesentra med stort innslag av dagligvareomsetning bør det bare åpnes for lokalisering
av i eller i nær tilknytning til eksisterende tettste	der.
3.3	 	Kommuneplan
Hamar kommunes kommuneplan 	–	 	samfunnsdel 	-	 	fram til 2030 har nedfelt en langsiktig arealstra-
tegi. 	(Hamar kommune, 2018)	. Kommunens visjon 	i samfunnsdelen bygger på at Hamar skal bli 	«Inn-
landets urbane hjerte». I det ligger en visjon om at Hamar skal være hovedpulsen i regionen med
mål om å utvikle mennesker og næringsliv. Som hovedmål ligger at Hamar i 2030 skal være en kunn-
skapsby med lands	ledende utdanningstilbud, et rikt næringsliv og stor innovasjonskraft	. 	De fem ho-
vedmålene er:

1.	 	I 2030 er Hamar den viktigste byen i og for Innlandet.
2.	 	I 2030 er Hamar en kunnskapsby med landsledende utdanningstilbud, rikt næringsliv og
stor innovasjonskraf	t.
3.	 	I 2030 er Hamar en bærekraftig kommune, hvor det er lett å leve miljøvennlig.
4.	 	I 2030 er Hamar en av landets beste kommuner for barn og ungdom.
5.	 	I 2030 er Hamar en trygg og inkluderende kommune med rom for alle.

Blant delmålene som er satt opp i kom	muneplanene er følgende relevante for næringsanalysen:
•	 	Hamar kommune skal være blant landets 10 mest attraktive kommuner å flytte til for bar-
nefamilier og virksomheter.
•	 	Hamar sentrum skal oppfattes som et spennende og attraktivt sted å bo og drive handel	 	i.
•	 	Hamar skal utvikle knutepunkt ved jernbanen med næringsbygg, offentlige formål og boli-
ger.
•	 	Hamar skal forsterke sin identitet, basert på historie og geografisk beliggenhet, og skal
oppleves som en moderne kommune.
•	 	Hamar skal være et sterkt regionse	nter, med funksjoner som f.eks. sykehus og universitet.
•	 	Hamar skal ha utdanning på universitets	-	 	og høyskolenivå.
•	 	Hamar skal ha tre nasjonale kompetansesentre på områdene VR/spill, bioøkonomi og
praksisrettet utdanningsforskning.
•	 	Hamar skal ha et allsi	dig arbeidsmarked med vekst i antall arbeidsplasser.
•	 	Hamar kommune skal være en organisasjon som tilegner seg ny kunnskap, utnytter ny
teknologi og er dyktig til intern samhandling og samarbeid.
•	 	Hamar sentrum skal være en 5	-	minutters by, hvor store deler a	v befolkningen kan sykle og
gå til de stedene de har behov for å oppholde seg til hverdags.

Dette er sterke ambisjoner som krever en innsats på flere områder, herunder også riktig arealstrate-
gier. Innlandet har 	ikke en spesifikk by som peker seg ut som s	tørre enn de andre	. I stedet er det tre
byer som konkurrerer om de samme virksomhetene. Debatten om lokalisering av sykehus er et ek-
sempel på det. Hamar peker seg imidlertid ut med flest antall arbeidsplasser, det høyeste utdan-
ningsnivået og det største ha	ndelssenteret.
I planen pekes det på at det blir viktig å utvikle klynger innen de kompetanseområdene der Hamar
har miljø og fortrinn. 	Noen utdrag fra kommuneplanens samfunnsdel med relevans for næringsliv:

I planen 	ligger 	målene	 	som skal styrke	 	Hamar sentrum med opprusting av fellesareal.
Blant 	prinsippene i areal	strategien	 	i	 	kommuneplanen ligger 	blant annet 	disse	 	føringene	:
•	 	Fortetting i og nær	t	 	sentrum, ved knutepunkter og langs kollektivaksene
•	 	Sørge for varierte og blandete funksjoner i sentrum

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	21

•	 	Boligutbygging som frigjør eneboliger i sentrums randsone
•	 	Nettverk av inkluderende og varierte byrom og møteplasser
•	 	Historisk identitet og kontakt med M	jøsa
•	 	Tilgang på ulike typer næringsareal for kompetansemiljøer og bedrifter
•	 	Bruk av ABC prinsippet
•	 	Tilrettelegging av arbeidsplasser tett på fremtidig jernbanestasjon
•	 	Utvikling av Campus Hamar
•	 	Rammer for næri	n	gsetablering i sentrum

Ø	 	Kommuneplanens samfunn	sdel legger vekt på at Hamar skal utvikles med kunnskapsarbeids-
plasser og byen skal ha varierte byrom og møteplasser.
3.4	 	Byromsplanen
Byromsplanen er retningsgivende for planlegging i sentrum. 	(Gehl Architects, 2013)	. I denne strate-
gien ligger en strategisk endring fra å være 	byen ved jernbanen	 til å være 	byen ved Mjøsa	. 	Gehl Archi-
tects gjennomførte en registrering av funksjon og fasader i 2013. (	Figur 	3	-	1	). Oversikten viser at det
er et stort mangfold av 	funksjon langs bygulvet og stor spredning i hele kvadraturen. Men det er en
viss 	strukturell 	funksjonsdeling	. 	Mens kultur er lokalisert vestover er servering konsen	trert langs
Strandgata og Torggata. Ko	n	torene er konsentrert i Østbyen nær jernbanestasjon og Tingretten,
mens offentlig sektor ligger nordøstover langs Vangsvegen.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	22

Figur 	3	-	1	 	Funksjon og fasader. 	Registrering 2013.

Kilde Gehl Architects
Den gamle kvartalsstrukturen opprettholdes men med hovedakse fra Stortorget til stasjonsområdet
og videre ut til Tjuvholmen. Østre Torg og Stortorget er definert som hovedplasser, mens Tri	an	gel-
parken er definert s	om sekundært byrom. Planen legger også opp til rekreasjonsakse langs Mjøsa.
Boliger står svært sentralt i byromsplanen. Det er lagt opp til boligutbygging ved Tjuvholmen (rekrea-
tivt boligmiljø ved Mjøsa), fra Tjuvholmen til Espern og med en grønn og rekre	ativ sjøfront ved Ko-
igen.
Næringsliv er i liten grad omtalt i planen utover handel i første etasje. Parkeringsstrategiene legger
også opp til høy andel syklende og gående. Transport i forbindelse med næringsaktivitet synes i be-
grenset grad å være berørt. 	Et interessant element i planen er at byens plasser bør understøtte plas-
sens karakter og rolle i byens byromshierarki.
Planen er i stor grad rettet mot byliv, boliger og møteplasser. Den er i 	mindre	 	grad rettet mot etab-
lering av næringsklynger og grunnlag 	for næringsvekst.

Handels	-	 	og 	næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	23

Figur 	3	-	2	 	Oppsummering med strategier. Byromsplanen

Kilde Gehl Architects

Figur 	3	-	3	 	Sentrale akser og tverrforbindelser i byromsplanen

Kil	de Gehl Architects

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	24

Ø	 	B	yromsplanen 	har sterkt fokus	 	på boligutbygging i sentrum	.	 	N	æringsliv 	-	 	utenom handel og
service 	-	 	synes 	i mindre grad å være tematisert
Ø	 	B	yroms	strategien	 	anbefale	r	 	at 	byens plasser 	bør 	understøtte plassens karakter og rolle.
3.5	 	Strategisk næringsplan
Strategisk næringsplan for Hamar, vedtatt i 2018 bygger på bred medvirkning fra næringslivsorgani-
sasjoner, klyngeorganisasjoner og næringsaktører. Aktiv medvirkning i arealplanleggingen er viktig.
(Hamar kommun	e, 2018b)	. Et sentralt mål er å arbeide mot å bli den ledende bio	-	regionen i Norge.
Her er kommunens rolle å tilrettelegge for videre utvikling, nødvendige arealer og et sterkere klynge-
samarbeid. 	Begreper som næringsklynger, innovasjon og offentlig	-	pr	ivat samarbeid er sentrale ele-
menter i planen.

Figur 	3	-	4	 	Innovasjonsaktivitet slik det er skissert i strategisk næringsplan

Kilde Hamar kommune

Relasjons	bygging 	–	 	blant annet mot Oslo 	–	 	innovasjonskompetanse og bransjespesifikke klynger er
pekt på som særlig viktig. 	Hamar er medlem av Samarbeidsalliansen Osloregionen. Plandokumentet
refererer stortingsmeldingen om bærekraftige byer og sterke distrikter hvo	r den økende nyetable-
ringsraten i Hamarregionen spesielt innen bioteknologi, spill og VR (virtual reality) nevnes særskilt.
Men samtidig pekes det i strategisk næring	s	plan på at virksomhetene i regionen trenger økt innova-
sjonskompetanse og relasjonsbygging	 	for å oppnå ytterligere vekst.
Mulighetsrommene utover de 	næringer 	som er nevnt 	over 	knytter seg til bærekraftig industri, reise-
liv og innovasjonsarena for fornyelse av offentlig sektor.
Strategisk næringsplan peker på innovasjon og kompetanse som grunnmur for samfunns	-	 	og næ-
ringsutvikling i Hamar. 	Samarbeid med høgskolen nevnes spesifikt.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	25

Ø	 	L	okale og regionale nettverk og klynger	 	skal videreutvikles.
Ø	 	Sentrum har behov for revitalisering 	i form av et større mangfold av butikker og tjenesteleve-
randører i sentrumsgatene
Ø	 	Fortetting i sentrum der 	det 	legge	s	 til rette for kombinasjonsbygg med forretninger, tjenestetil-
bud og boliger
Ø	 	Øke utviklings	-	 og innovasjonstakten i næringslivet for å gjøre	 det ytterligere konkurransedyktig
gjennom å tilrettelegge infrastruktur og møtepunkter, koble klyngemiljøer, utdanningsløp og
FOU virksomhet.
Ø	 	Utnytte mulighetene for vekst og utvikling i privat og offentlig sektor i kjølvannet av ny infra-
struktur i region	en.
Ø	 	Hedmark Kunnskapspark er kompetansemiljø som i næringsplanen er pekt som viktig 	grunnmur
i næringsvekst og nyetablering
Ø	 	Gr	ü	nderhuset skal bli et tiltrekningspunkt for å trekke nye etablerere til regionen
3.6	 	Planprogram KDP Hamar sentrum
Planprogrammet for ny kommunedelplan for Hamar sentrum, som er underlag for denne analysen,
har som formål å styrke sentrum i tråd med føringene i kommuneplanen. 	(Hamar kommune, 2019)	.
Gjeldende sentrumsplan er fra 1995 og ny k	ommuneplan setter den gamle planen under press. Pla-
nområdet samsvarer med byplanen fra 1848. Utviklingen etter 1995 har bidratt til eksterne nærings-
parker samtidig som innbyggerne ønsker en urban livsstil og et leve	n	de bysentrum. Som følge av
visjonen «inn	landets urbane hjerte» har kommunen investert og oppgradert byrom og bygget kul-
turhus i sentrum. Målet er også flere boliger i sentrum. De fire temaene i mandatet til sentrumspla-
nen er:
o	 	Kvaliteter i sentrumskjernen
o	 	Hvordan bo i sentrum 	–	 	og hvordan få bygd	 	flere boliger
o	 	Programmering og styrking av bystrukturen 	–	 	ved utvikling i områdene rundt sentrum
o	 	Et sentrum tilrettelagt for miljøvennlig ferdsel
Utfordringene ligger i kombinasjoner av næringsvirksomhet, boliger, tjenesteyting og kulturvirksom-
het. Målet 	er	 	økt byliv i sentrum, høy 	bygningsmessig	 	tetthet og gode offentlige rom.
Følgende	 	problemstillinger nevnes 	spesielt i	 	forbindelse med planens geografiske avgrensning:

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	26

Næringsliv
Planleggingen skal ta utgangspunkt i målene i næringsplanen om et sterkt 	sentrum med rikt mang-
fold av kompetansebedrifter, handelsvirksomhet og urbane tilbud. Mat, drikke og kultur skal stå
sentralt i bybildet.
Planen skal også se hvordan fortetting i sentrumskjernen med bolig, næring, utdanning, handel og
kulturtilbud.
Areal	formål i kvartalene fra 1995	-	planen utfordres og skal vurderes 	slik at rammene blir mer åpne.

Ø	 	Planprogrammet er mindre 	grad 	tydelig på mål knyttet til arbeidsplasser, omsetning og næ-
ringsliv i sentrum

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	27

4	 	Trender og utviklingstrekk
I dette kapitlet 	presenteres	 	nasjonale og internasjonale 	utviklingstrekk som påvirker utviklingen i
næringslivet og i 	varehandelen 	spesielt. Vi har valgt å presentere disse trendene og utviklingstrek-
kene før vi går inn i analysen 	om Hamar fordi det er et r	elevant bakteppe for forståelsen av utford-
ringer og muligheter.
Mye av det som skjer i markedet	 	får konsekvenser for det urbane livet og den urbane kvaliteten.
Oppsummeringer som er relevant for analysen av Hamar er listet opp i ballpunkter underveis.
4.1	 	Vek	sten i f	orbruk av varer har stoppet helt opp
Veksten i forbruk av varer har stagnert. Etter en periode fra 2002 til 2008 der norske forbrukere
handlet stadig flere varer og der nye produkter 	jevnlig 	kom inn i markedet	, stoppet oljekrisen i 2008
forbruksvek	sten. Etter noen år der forbruket av varer avtok og folk var mer nøkterne, stabiliserte
markedet seg fra rund	t	 	2013. Deretter har husholdningenes forbruk av varer ligget stabilt.
Samtidig som forbruket av varer stabiliserte seg, endret husholdningene sine 	forbruksvaner med en
overgang fra kjøp av varer til kjøp av tjenester (	Figur 	4	-	2	). Dette trendskiftet har hatt direkte følger
for bysentrum og bybildet. 	Mens butikkene har hatt utfordringer, har serveringssteder, kaffebarer
og møteplasser myldret av folk.

Figur 	4	-	1	 	Prosentvis endring i omsetning for et lite utvalg varer. 2002 til 2018. Prisjustert etter
KPI.

Kilde SSB/Vista Analyse

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	28

Figur 	4	-	2	 	Vare	-	 og tjenestekonsumet. 	2000	-	2019.

Kilde SSB

Ø	 	Når omsetninger av varer går ned vil det få direkte konsekvenser på varehandelen i sentrum.
Ø	 	Når forbruket av 	tjenester øker vil det få positive konsekvenser for de bysentrene som har g	o	de
møteplasser og tilbud innen servering og kultur.
4.2	 	Ny teknologi	 	endrer handelen
Globalisering og ny teknologi har påvirket varehandel de siste årene. Med internasjonalisering bli	r
tilbudet større, prisene følger internasjonalt nivå, kundene blir mer kresne og de endrer samtidig sitt
forbruksmønster og handleadferd.

Kundene er blitt mer internasjonale og nettet brukes mer flittig, og en økende andel av handelen fra
utlandet skjer 	via internett, både fra nasjonale og utenlandske leverandører. Samtidig reiser folk mer
og de handler også når de er i utlandet. Ifølge Virke
1
 	øker netthandel mot utlandet mest, selv om
den fortsatt utgjør en liten andel av total omsetning. Fra 2011 til 	2017 økte netthandelen med ut-
landet med 281 prosent, mens netthandelen i Norge økte med 101 prosent. Fysisk butikkhandel i
utlandet økte med 62 prosent og fysisk butikkhandel i Norge økte med 17 prosent. Dette er tall hen-
tet fra Virke, som ikke prisjustere	r tallene (noe Vista Analyse praktiserer). Det er viktig å være opp-
merksom på at omsetningen i netthandel i utgangspunktet er lav, slik at litt vekst gir store prosent-
vise utslag. Klær er en av bransjene som møter denne internasjonale nettkonkurransen.
Ny	 teknologi har også bidratt til at film og musikk ikke lenger selges i butikk, at reisebyråer ikke lenger
er å finne i gateplan og at kundene i økende grad må betjene seg selv i butikkene.

1	 Virke opererer med kroneverdier som ikke er prisjustert. Det gir høyere prosentverdier enn i rapporten forøvrig.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	29

Ø	 	Forårsaket av alle de teknologiske endringene er det særlig 	bysentrum som blir negativt påvirket
av utviklingen gjennom bortfall av tilbud som tradisjonelt har hatt plass i gateplan i bybildet.
Dette er utfordrende fordi handel har hatt en så sentral plass i bystrategier.

Figurene under, som er hentet fra Virkes 	handelsrapport, viser hvilke bransjer som i dag har tilbud i
netthandel og neste figur viser hvordan vekstraten for netthandel utvikler seg. 	(Virke, 2019)	. Det har
vist seg at de forretninger som har preget bybildet har hatt en	 	tydelig overgang til netthandel. Det
gjelder ikke bare tilbud som i dag streames, som film, bøker og musikk, men også varer som er enkle
å sende per post, som klær, elektronikk, kjøkkenutstyr, bøker, kosmetikk mv.

Figur 	4	-	3	 	Andel av kjeder med nettbutikk. Etter bransje.

Kilde Virke analyse
Figur 	4	-	4	 	Vekstrater antall fysiske butikker og nettbutikker

Kilde Virke analyse

Ø	 	Netthandelen øker raskest for de 	varene som tradisjonelt har vært solgt i sentrum.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	30

4.3	 	Arealprisene blir stadig viktigere
Samtidig som 	forbruket endres	, påvirkes prisene. Leieprisene til leverandørene er lavere i et lager-
bygg i utkanten enn i strøksgater i sentrum. Kunden får mer for pengene	, men handelsnæringen 	i
sentrum 	tjener mindre. Dette ser vi også ved at prisene på 	flere 	utvalgsvarer ikke har fulgt inflasjons-
takten. Med stadig mindre marginer for kjedene, vil utslag på areal/leiekostnader slå ut. Husleien er
høyest i sentrum og handels	næringen som presses på pris, trekker ut av sentrum til rimeligere lokaler
sentrumseksternt. Økt tilbud med lave priser fra utlandet påvirker sentrum direkte og indirekte. 	Kon-
sekvensene av dette er at de nye forretningskonseptene som er lokalisert i billig	e bygg på billige
tomter utenfor sentrum har hatt gode økonomiske resultater. 	Figur 	4	-	5	 	og 	Figur 	4	-	6	.

Figur 	4	-	5	 	Vekstvinnere i kategorien bredt vareutvalg. 2013	-	2017. 	Gjennomsnittlig	 årlig vekst-
rate (vannrett akse) og driftsmargin. Ikke prisjustert.

Kilde Virke analyse

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	31

Figur 	4	-	6	 	Vekstvinnere og tapere blant bransjer i kjedeorgan	is	ert faghandel 2013	-	2017. 	Gjen-
nomsnittlig	 årlig vekstrate (vannrett akse) og driftsmargin. Ikke prisjustert.

Kilde Virke anal	yse

Sentrum i de store byene eller i byer med stort kundeunderlag kan ha forretninger i sentrum med
en omsetning som ikke forsvarer leiekostnadene. I stedet defineres de som brandstores/concept	-
stores hvor utgiftene føres på markedsføringsbudsjettet.

Ø	 	Konkur	ransen på pris og økt bruk av digital handel påvirker store og små byer ulikt. Desto større
kundegrunnlag et bysentrum har (trekker) desto større potensial for å lykkes som handelssted.
4.4	 	Vinnere og tapere i varehandelen
Mange nedleggelser og omstruktureri	nger siste to år
Det har vært stor usikkerhet i markedet de siste par årene, og helt frem til dags dato skjer det end-
ringer. Det kom en rekke konkurser og røde tall både i Norge og utlandet gjennom 2018	 	og 2019	,
som Til Bords, PM, Enklere Liv, Rafens, Hans	en& Dysvik og Spaceworld. Ute forsvant merkevarer som
Mulberry, Tommy Hilfinger, Ralph Lauren for å nevne noen. Så ble tallene røde for blant andre MX	-
sport	 	(nå gått inn i Intersport)	, Jernia, Nille, G	-	Sport og Kid interiør. Nordli/Libris melder i mai 2019
at de skal legge ned 30 butikker i inneværende år og Sport 1 har lagt ned i Oslo sentrum	,	 	på grunn
av for høy husleie.
Kjøpesentrene omstrukturerer innholdet fra varer til tjenester og opplevelser. Helsesenter, bibliotek,
kino, bowling, bespisning er no	en av tilbudene vi kommer til å se mer av i kjøpesentrene i året som
kommer. I tillegg øker andelen arealkrevende varehandelskonsepter i kjøpesentrene.	 	(Kilde; Dagens
Næringsliv 20.08.18)	 	m fl.

Ø	 	Markedet 	er stadig mer krevende og 	kontinuerlige krav til justering og tilpasning bidrar til at
reguleringsbestemmelser kan fungere som tvangstrøyer. Det kan bli behov for reguleringsbe-
stemmelser som fanger opp markedsendringer over tid. Evt at det gjennomføres markedsvur-
deringer hvert femt	e år for mulige justeringer

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	32

Private Equity selskaper
I årene med sterk vekst i varehandelen har investeringsviljen vært stor og antall oppkjøp fra PE	-	fonds
(Private Equity Fonds) har vært økonomisk interessant. 	Eksempler finnes innen kjøkken og utstyr,
el	ektro, kosmetikk m fl. 	Mange av disse oppkjøpene har vært basert på 	forventet 	vekst i omsetningen
–	 	ikke minst fordi oppkjøp	ene	 	er finansiert med lån. Da veksten uteble gikk det nettopp utover de
forretningene som er eid av PE	-	fonds som har utfordringer. 	Dagens Næringsliv skriver at 2019 var
året de den ene butikkjeden gikk over ende etter den andre. «PE	-	selskaper har i flere år jaktet vekst-
muligheter innen varehandel. Nå er de blant dem som har merket handelsnedturen hardest» (Da-
gens Næringsliv 30.12.19).	 	Avisen skriver videre «Knallhard konkurranse fra nye utenland	sk	e kjeder
og nettbutikker, proppfulle klesskap, overflod og forbrukerskam er blant faktorene som har bidratt
til nedturen. Ikke bare risikerer PE	-	selskapene betydelige tap. De risikerer også å 	bli sittende innelåst
i kjedene utover den vanlige eierhorisonten på fem til syv år.» I dagens marked bør kjedene ha eiere
med lenger horisont enn tre til syv år.	 	(Dagens Næringsliv, 2019)

Ø	 	At 	PE	-	selskapene sliter kan være en 	måte å justere markedet etter år med overetableringer.
Men det kan også bidra til monopolisering som det kan være grunn til å være oppmerksom på
Konsolidering
Det pågår en sterk konsolidering i varehandelen der noen vinner og andre taper. Det har antagel	ig
vært en overetablering 	som følge av oppgangstider 	som bidrar til både oppkjøp og konkurser. Mens
noen forsvinner ut av markedet, styrke	r	 	andre	 	sin posisjon	.
Veksten fortsetter innen elektronikk og bredt vareutvalg i 2018, og samtidig er det vekst i 	varer som
knyttes til oppussing av hus og hytter. I tillegg har det vært en vekst innen ur, optikk, apotek (som
også har kosmetikk i vareutvalget)	. 	Sportsbransjen profiterer også på bransjeglidning og har hentet
inn konfeksjon, elektronikk, dyrefór i tille	gg til tilbud av tjenester (reparasjoner, kurs, arrangement
mv). Flere 	supplerer med	 	nettbutikker og nettsalg	. Vi registrerer at bransjegrenser vannes ut og at
det på den ene siden spisses mot nisjer og på den andre siden utvannes med bredt sortiment	.

Ø	 	Øk	ende 	andel nisjebutikker og flere tilbydere av bredt utvalg
Økende andel av kombinasjoner; butikk, nettbutikk og kombinasjoner av varer, tjenester og
opplevelser
Markedsvinnere
Motstykket til disse negative trendene er de svenske kjedene Biltema, Clas Ohl	son, Jula og Rusta.
Disse er sammen med Europris markedsvinnerne. Ifølge Dagens Næringsliv (august 2018) omsatte
Biltema for 4 m	rd.	, Claes Ohlson for over 3 m	r	d	.	, Jula for 2mrd og Europris for 5,5 mrd	.	 i 2017. Rusta
er i sterk vekst og øker sin posisjon i 	det norske markedet etter å ha bygget opp en god struktur etter
30 år i bransjen. Rusta er nå blitt en drager som trekker andre aktører mot samme lokalisering. Rusta
søker lokaler på rundt 2	 	000 kvadratmeter utenfor bysentrum, men har også hatt suksess med	 	loka-
lisering inne i kjøpesentre, som er en erfaring fra Norge som er tatt med til Sverige. Alle disse er
arealkrevende handelskonsepter med stor mix av store og små varer som selges til markedsvennlige
priser.	 	Utfordringen er at det er bevegelse i omsetni	ngen hos mange av de store handelsenhetene,
og endringene skjer raskt. Dette gjør det vanskelig å lage prognoser. Men desto viktigere blir det å
avdekke hvordan de planlegger for årene som kommer.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	33

Bransjeglidning og utfordrende bransjedefinisjoner
I tillegg til forretninger registrert under kategorien for 	bredt vareutvalg, 	sorterer forretninger i litt
større format under kategorien 	bredt utvalg av jernvarer, fargevarer, byggevarer 	mv. Her finner vi
for eksempel Biltema, Jula, Coop Byggmix i tillegg 	til Maxbo, Gausdal landhandel m fl. 	Rent statistisk
er det utfordrende at de store handelsenhetene er definert under ulike bransjekoder. Det gir oss
begrenset mulighet til å følge utviklingen etter konsepter. Mens omsetningen i Biltema ligger under
bransje	koden byggevarer sammen med Gausdal landhandel, er Bilxtra sortert under bilrekvisita. Det
gjør det utfordrende å avlede utvikling i omsetning i ulike bransjer/konsepter. En 	økende grad små-
varer	 	tilbys	 	i disse forretningene. Det har gitt en sterk bransjeg	lidning	 	og enda mer utfordrende å
lese utvikling i statistikk. Vi må derfor på et lavere nivå for å hente ut informasjon.

Ø	 	Redusert 	oversikt over de enkelte bransjene reduserer muligheten for å styre med planmessige
virkemidler	.
Forretningene som har hatt unntak fra kjøpesenterbestemmelsen kan ha hatt et fortrinn
med sin sentrumseksterne lokalisering.
Mange av de	 	nye konseptene	 	er arealkrevende og har en omsetning pr kvadratmeter som 	ofte er
betydelig lavere enn	 	omsetningen i et 	kjøpesenter. 	Det krever rimelig bygningsmasse. Og den ligger
utenfor sentrum på rimeligere tomter.
De bransjene som inngår i unntak fra kjøpesenterbestemmelsene har gjennom flere tiår hatt tilgang
til billige tomter hvor de har etablert seg i billige bygg.	 	Det kan ha gitt 	dem	 	markedsmessige 	fortrinn
som de andre ikke har, og de har de siste årene utviklet et stort tilbud innen småvarer som har bidratt
til bransjeglidning. På den måten presser de prisene på varer ned	 og dermed tilspisses konkurransen	.
Samti	dig har de klart å overleve det økende prispresset internasjonalt av samme grunn.

Ø	 	Tilgang til salg fra billige tomter har gitt økt konkurransekraft mot nettaktørene
Greta Thunberg	-	effekten
Matskam, klesskam, flyskam og mye annen skam har slått sterkt inn i markedet i løpet av 2019 og
mindre omsetning enn forventet i julehandelen i 2019 tilskrives blant annet Thunberg	-	effekten. Det
er vanskelig å forutse hvordan dette slår ut fremover, men de	lingsøkonomi, opplevelsesøkonomi og
gjenbruk har i økende grad blitt populært. Restriksjoner på bilbruk slår også ut på bruk av kollektive
transportmidler.

Ø	 	Økt fokus på miljø, med redusert forbruk og redusert tilgjengelighet med privatbil i bysentrum
er i ferd med å endre handlevaner og handleatferd.
En trend mot stadig flere 	big	-	boxes (BB)
Siste tiåret har det vært en særlig stor vekst innen de nye arealkr	evende handelskonseptene som
lokaliserer seg i sentrums randsone. Tilskuddet er positivt for forbrukerne som da oppnår gunstige
priser og mange varer på ett sted. At forretningene også er enkelt tilgjengelig med privatbil for fami-
lier med knapphet på tid o	ppleves positivt for kunden med høy grad av «convenience». Noen av
hovedtrekkene er oppsummert som følger:
o	 	Det har vært en sterk BB	-	trend med betydelig arealkonsum rundt byene
o	 	Kommuner langs hovedveinettet har vært vinnerne
o	 	De to siste årene har også diss	e konseptene redusert omsetning

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	34

o	 	Det ser ut til å være en konsolidering på gang
o	 	Flere reduserer antall og størrelse
o	 	Europris og Biltema som har vært vinnere reduserer veksttakten
o	 	Claes Ohlson og Rusta har gått inn i sentre
o	 	Jula har god vekst men ikke optim	al lokalisering
o	 	Søstrene Grene reduserer antallet butikker
4.5	 	Analyse av u	tviklingstrekk i norske byer
Vista Analyse gjennomførte i 2019 en analyse av 36 norske byer for Kommunal	-	 	og moderniserings-
departementet	 	(Vista Analyse, 2019)	. Resultatene dokumenterte at omsetningen av varer i bysen-
trum har falt i perioden fra 2008 til 2018, samtidig som omsetningen av tjenester innen servering
økte. Bysentrum er i denne analysen definert slik kommunene har definert sentrum i sine arealplan	er
(brun sone). 	Samlet for alle bysentrene 	var det	 	en nedgang i omsetningen av utvalgsvarer på 19
prosent perioden 2008 til 2018. (Prisjusterte tall). 	Samtidig økte o	msetning av tjenesteyting 	mange
av bysentrene	. Samlet for alle bysentrene har det vært en 	økning i omsetning av tjenester på 29
prosent i perioden 2008 til 2018.
Men det er variasjoner mellom byene. Vi fant at bykommuner med 	store omland 	–	 der omlandskom-
munene har 	et 	begrenset tilbud av varer og tjenester 	–	 	har import av kjøpekraft og fungerer	 	som
sterkere handelssentre.	 	I kommuner med stor geografisk utstrekning og dermed også lavere andel
import av kjøpekraft er utviklingen ikke like tydelig. 	Byer med store kjøpesentre i sentrum har opp-
rettholdt varehandel i sentrum i større grad enn byer med	 de største kjøpesentrene utenfor sentrum.
Men også eksterne kjøpesentre rettes mer mot tjenester og opplevelser.

Vista har også dokumentert endringer i kjøpesentrene. I en analyse for Rogaland fylkeskommune der
det ble gjennomført 20 intervjuer med kjøp	esenteraktører og store handelsaktører dokumenterte
at det skjer store endringer også inne i kjøpesentrene. Også her går omsetningen av varer ned, mens
omsetning av tjenester øker. 	(Vista Analyse, 2020)	.

De to analysene har avledet noen hypoteser som kan være relevante i en sentrumsplan for Hamar.
Disse er:

o	 	Byer med 	begrenset 	kundeomland synes å ha større utfordringer.
o	 	Bysentra som er kommet sent i gang med transformasjonsprosesser fra industri synes å h	a
størst utfordringer.
o	 	Omsetning av tjenesteyting synes å øke mest i byer med attraktive byrom, sjøfront, høy byg-
ningsmessig kvalitet og høy andel turister og/eller studenter.
o	 	Byer som har arbeidet målrettet mot å øke sentrums attraktivitet ser ut til å ha	 	lykkes. En
vesentlig forutsetning er imidlertid 	tilgang til 	et tilstrekkelig kundegrunnlag	. (F eks. turister
og studenter)
Til tross for at	 	omsetningen i varehandelen 	går ned i sentrum 	kompenseres 	dette ikke nødvendigvis
av en vekst utenfor sentrum verken	 	for utvalgsvarer eller for plasskrevende varer. Det er først og
fremst omsetningen av utvalgsvarer som viser nedgang, uansett om denne foregår i eller utenfor
sentrum. Dette merkes i bysentrum fordi det er salg av utvalgsvarer som er best egnet for sentru	ms-
handel. 	De mest populære varene som handles over nett er utvalgsvarer som tradisjonelt er solgt i
sentrum.	 	Vekst i tilbudet av service og tjenester er positivt for urban aktivitet fordi folk trekker mot
bysentrum for bespisning og opplevelser. Men det er	 viktig å være oppmerksom på at kjøpesentrene
også arbeider med slik innholdsendring.
Det er fortsatt vekst i plasskrevende varer og dagligvarer utenfor sentrum. 	Den plasskrevende han-
delen 	har økt	 i omfang og er mindre egnet å lokalisere i sentrum fordi fo	rretningskonseptene krever
store areal	 	og i liten grad vender seg ut mot gateplan. 	De arealkrevende konseptene som har bredt

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	35

vareutvalg erstatter handel med utvalgsvarer i de sentrumseksterne sentrene. 	I tillegg er pris en vik-
tig faktor i de plasskrevende 	konseptene 	som selger prisgunstige varer.
Videre gir resultatene indikasjoner på at byer uten konkurrerende handelssteder innenfor aksepta-
bel reiseavstand har en høyere omsetning enn byer med tilsvarende konkurranse.
Store kjøpesentre slår sterkt ut på s	tatistikken. De store kjøpesentrene trekker langt flere kunder
enn de små sentrene.

Analysene viser at det	 	er flere likhetstrekk mellom byene, både i utviklingen av handel og tjeneste-
yting. Omsetningen av varer er høyere i de bysentrene som har kjøpesentr	e i sentrum. Kjøpesentre
er ofte svært attraktive med mange tilbud under ett tak, innendørs smågatestruktur og attraktive
kjedebutikker i tillegg til spisesteder. Resultatene indikerer at	 	etterspørsel etter 	tjenesteyting	 	følger
et mønster der bye	r	 	med 	attr	aktiv 	kaifront	 	(ofte transformert fra industri)	, sjønær beliggenhet og
mange tilreisende turister 	har hatt	 	større vekst enn 	byer som ikke har utviklet tilsvarende kvalitet	.
Tilsvarende kan resultatene tyde på at bysentrums 	egnethet for småbutikker 	er viktig for omsetning
i varehandelen. 	Bysentre med attraktive uterom, funksjonell bygningsstruktur, romlig kvalitet og
byrom egnet for opphold synes å ha høyere omsetning enn bysentre som mangler disse kvalitetene.

Oppsummert gir rapporten dokumentasjo	n på at handel som planmessig virkemiddel for økt vitalitet
i bysentrum ikke har samme tyngde som tidligere. Det må nye virkemidler til. Et tema som burde
utredes er hvor stor betydning kontorarbeidsplasser har for byens vitalitet og for lokalisering av ha	n-
del. Høy omsetning rundt kollektive knutepunkt kan være en indikasjon på arbeidsplassers betydning
for handelstilbud.
Utvikling i kjøpesentre
I analysen for Rogaland fylkeskommune har vi oppsummert noen hovedresultater av intervjuunder-
søkelsen som ble 	gjennomført der. Informantene er kilder.
o	 	Norge	 	har flest 	kjøpesentre	 	per 	c	apita i verden 	–	 	det 	blir neppe flere	 	kjøpesentre.
o	 	Det handler om å være nummer 1 	–	 	være best	.
o	 	Mens kjedene tidligere henvendte seg til en kjøpesenteraktør og ba om 	50 butikker	, er 	talle	t
nå nede i totalt 5.
o	 	HM, Cubus m fl går ned fra 	en arealstørrelse på 	900/1200 til 500/800 kvm
o	 	Eksempel på uttalelser som viser hvilke utfordringer handelsaktørene har i 2020 belyses
gjennom følgende informantuttalelser: 	«Vi selger unna daukjøtt» 	–	 	«	V	i driver med omsøm»
o	 	Kjøpesentrene	 	blir mer et møtested. 	Flere	 	funksjoner	 	blandes og innhold	 	konvertere	s	 	mot
helse, kontor og bolig.	 	Det arbeides med å utvikle innhold og senter	 	mot livsløpsarena der
folk bor, handler, opplever og jobber 	–	 	faktoren 	tid er 	sentral.
o	 	Reguleringsbestemmelsene er de største utfordringene fordi markedet er i så stor endring.
En reguleringsbestemmelse fra 2015 kunne være grei da mens den i dag er helt utdatert.
o	 	Flere aktører 	vil 	gjerne ha store 	forretnings	formater inn i 	kjøpesent	rene men det er	 vanskelig
å få plass til dem	. Flere ønsker	 samlokalisering og innlemming av BB 	–	 og peker på at	 «stand
alone» konsepter	 	er 	utdatert og 	skaper 	mye	 	trafikk	.
o	 	PE	-	fondene har hatt mange konkurser i utvalgsvarer i forventning på vekst. 	Det er derfor
behov for konsolidering og markedstilpasning.
4.6	 	Vi forventer	 	endringer fremover
Befolkningens s	ammensetning påvirker også næringsstrukturen. I Norge, som de andre OECD	-
landene, er det særlig aldringen 	som påvirker	 næringslivet 	–	 både ved at eldre etterspør andre varer

Handels	-	 	og næringsana	lyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	36

og tjenester enn yngre og ved at færre sysselsatte per innbygger tvinger fram arbe	idssparende ef-
fektiviseringer der hvor det er mulig.
Virkningene av demografiske endringer skjer imidlertid over et mye lengre tidsrom enn hva som føl-
ger av globaliseringen og IKT	-	revolusjonen. Andelen eldre (70 år eller mer) øker fra knapt 11 prosent
av 	befolkningen i 2014 til 19 prosent i 2060, ifølge mellomalternativet til SSBs befolkningsframskri-
vinger.

(SSB,2014)	.	 	De demo	grafiske endringene alene tilsier at stadig flere mennesker vil arbeide
innenfor helse	-	 	og omsorgsyrkene, enten de er organisert i 	offentlig eller privat sektor. Veksten i
helse	-	 og omsorgssektoren må også sees på bakgrunn av at vi, ettersom samfunnet blir rikere, ønsker
å bruke mer ressurser på slike tjenester.
I tillegg til at vi blir eldre, har den demografiske utviklingen også ves	entlig betydning for tilbudet av
arbeidskraft. Selv om befolkningen vokser, vokser ikke arbeidsstyrken i samme takt, både fordi stadig
flere går ut av arbeidsstyrken som følge av pensjonering og som følge av 	flere 	uføretrygd	ede	. Ho-
vedårsaken til at befolkn	ingen vokser 	har 	primært 	vært 	innvandring.

Slike endringer kan være:
•	 	Vekst i husholdningsrettet tjenesteyting
•	 	Desto tettere vi bor, desto høyere etterspørsel	 	etter tjenester
•	 	Ikke nødvendigvis butikkdød, men andre former for butikk
•	 	Grab and go 	–	 	altså ikk	e innom kassa
•	 	Show	-	rooms 	–	 	vi ser, men de bringer
•	 	Pick	-	up points i boligområdene og levering på døra
•	 	Flere megastores og bigboxes med bredt utvalg 	–	 	billige varer
•	 	Flere kombinasjoner
•	 	alt på ett sted
•	 	varer og tjenester i kombinasjon
•	 	En stor utvikling ved	 	togstasjonene (både handel og arbeidsplasser)
•	 	Flere reiser kollektivt

Ø	 	For Innlandet vil det kunne bety en vekst innen helserelaterte tjenester både offentlig, men
også i regi av private aktører. Dette er næringer som med fordel kan 	lokaliseres i bysentra for å
legge til rette for arbeidsplasser der.
4.7	 	Handelen ut av sentrum
Etter å ha analysert omsetningen 	i de 36 største norske byene er konklusjonen at omsetning i vare-
handel går ned i bysentrum mens omsetning av tjenester øker for d	e fleste byene. Dette gir både
muligheter og utfordringer i planlegging av bysentrum og utvikling av urbanitet. Handel har hatt en
sentral rolle langs bygulvet og gir liv i gateplan. Samtidig som det fungerer godt med både boliger og
kontorer. Servering gi	r matlukt og ofte bråk/lyd i sene kveldstimer og har vist seg å fungere dårligere
sammen med boliger. Samlokalisering i tematiske klynger kan være en tematikk som er interessant
å trekke opp.
Tjene	s	teyting er også mye mer enn servering. Helserelatert virk	somhet er i vekst, herunder pleie,
trening osv. Med en sykehuslokalisering i Hamar sentrum/sentralt, kan det komme synergier innen
helserelatert virksomhet som ofte vil lokalisere seg nær sykehuset.
En viktig 	innfallsvinkel 	mot ny plan 	vil være å ikke ale	ne rette fokus mot det fysiske i sentrum men
også rundt innholdet og planlegging for nytt innhold.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	37

4.8	 	S	entrumseksterne	 	handels	klynge	r
Det økende prispresset 	sammen med byspredningen 	har bidratt	 	til oppblomstringen av handelstil-
bud utenfor sentrumskjernen. Først var det kjøpesentrene som ble lokalisert her, men senere har
forretninger med bredt vareutvalg trukket ut av sentrum. Flere av konseptene er svenske, der loka-
liseringspolitikken har vært 	annerledes. Men den betydelige bransjeglidningen har gjort det vans-
kelig å få rammebetingelsene («kjøpesenterstoppen») til å dekke opp den utflytende lokaliserings-
trenden. Kommuner har utvidet sentrumssonen, fylkene har valgt ulik definisjon av plasskreven	de
varer og myndighetene har endret politikken. Dette har gitt store ansamlinger av big	-	boxes i bysen-
trums randsone. 	Figur 	4	-	7	 	illustrerer hvordan byggene kan samloka	liseres med felles parkering og
felles adkomst.
Figur 	4	-	7	 	Felles big	-	boxes i Lillehammer for Jula, Jysk, Bohus og Europris, og fra Moss med
store sammenhengende bygningsmessige konstruksjoner for ulik plasskre	vende
virksomhet.

Kilde Vista Analyse
Lav omsetning per kvadratmeter i big	-	boxene
Vista 	Analyse har gjennomført en arealbruksanalyse for prosjektsamarbeidet Mjøsbyen der vi er-
farte at omsetningen i big	-	boxene var betydelig lavere per 	kvadratmeter enn i kjøpesentre og
strøksgate	r	. Når bygningsmassen er stor, blir altså omsetningen per kvm lavere, anslagsvis 50 pro-
sent av omsetning per kvm i kjøpesentrene. I attraktive bysentrum og mellomstore kjøpesentre lig-
ger omsetningen på et snitt r	undt NOK 40	 	000 per kvadratmeter, mens den i big	-	boxene ligger på
mellom 15 og 20	 	000 per kvadratmeter. 	(Vista Analyse, 2018c)	.
4.9	 	Tilgjengelighet
Miljøvennlig ferdsel for personer er en del av de transportmessige utfordringene.	 	I	nnpendling fra et
stort omkringliggende omland er en utfordring, men også varetransport internt i sentrum må vurde-
res i lys av vekst i tjenesteyting.

Netthandelen øker og økte med 7,8 prosent i 2019. Foreløpig er andelen liten i forhold til butikkhan-
del, men det er forventet at situasjonen med 	Covi	-	19 	har forsterket netthandelen betraktelig.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	38

Nye hand	le	mønstre fører med seg nye utfordringer. 	Mer	 	nettha	ndel 	øker 	etterspørselen etter vare-
transport hjem 	(Ørvig & Eidhammer, 2019)	. Til sammen bidrar det til økte utfordringer ved 	The last
mile	. Begrepet beskriver den siste delen av en vares reise hjem til kunden, som anses som spe	sielt
kostbar å gjennomføre.
Figuren under viser hvordan endrede handelsmønstre fører til lengre reiser for logistikkoperatører.
Etter hvert som kundene etterspør varer på hentepunkt eller levert hjem, øker det kravene til logis-
tikk og transport.

Figuren	 	under	 	viser hvordan endrede handelsmønstre	, med økt bruk av internett 	fører til 	nye frakt-
mønstre der hand	le	reisen som kunden har gjort fram til nå over tid kan erstattes av godstransport.
Vurderinger av denne endringen vil ha relevans for utvikling av han	del i sentrum og den er også
indirekte en forklaringsfaktor på hvorfor store deler av varehandelen flytter ut av sentrum slik vi ser
langs sentrums randsone i Hamar med overgang til Ringsaker. Ringsaker har mye disponibelt areal
tilgjengelig fra E6 som har	 	gitt kommunen 	en sterk posisjon	 	innen varehandel (IKEA, Rudshøgda og
etter hvert også Åker E6	.

Figur 	4	-	8	 	 	Endrede handelsmønster gir lengre reiser for varetransport

Kilde: Statens vegvesen
Handel i endrin	g gir nytt arealbruksmønster
I 	Figur 	4	-	9	 	viser vi en skisse med tradisjonell arealbruk	 	i forbindelse med varehandel	. Lageret er lo-
kalisert eksternt og	 varene fraktes til butikkene fra lager med varebil. Kunden forflytter seg fra bosted
til butikk med bil, syklende eller kollektivt og frakter varene hjem. Norgesgruppen med Asko er ek-
sempler på dette.
I 	Figur 	4	-	10	 	viser vi en skisse som illustrerer mange av dagens big	-	boxes. Her er butikk og lager i ett
og samme bygg. IKEA er eksempel på dette.
I 	Figur 	4	-	11	 	viser vi en skisse der varene i er lokalisert som i et lager og kunden scanner varene selv.
Kunden frakter dem hjem selv. Flere forretninger har begynt med dette i Norge (IKEA, dagligvarefor-
re	tninger m fl).
Som vi ser av figurene, vil alle disse konseptene generere mye transport og mye trafikk.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	39

Figur 	4	-	9	 	Full service og eksternt lager	.

Kilde: 	Dyrvik Arkitekter	 /Vista Analyse
Figur 	4	-	10	 	Full service og internt lager

Kilde: 	Dyrvik Arkitekter	 /Vista Analyse
Figur 	4	-	11	 	Økt grad av 	self	-	service i butikkene.
Kilde: 	Dyrvik Arkitekter	 /Vista Analyse
I 	Figur 	4	-	12	 	har vi skissert et konsept der kunden handler via nettet, varen distribueres av selger til
et pic	-	up	-	punkt 	–	 evt et postkontor 	-	 der kunden henter varen og frakter hjem selv. I dette alternat	i-
vet er transportomfanget redusert betraktelig. Slike pic	-	up	-	points vil normalt være lokalisert 	nært
bosted	.
I 	Figur 	4	-	13	 	har vi skissert en situasjon 	der kunden bestiller varen på nett og varen distribueres rett
hjem til forbruker. En slik situasjon vil kreve høy befolkningstetthet for å være lønnsom og miljøs-
mart.
I 	Figur 	4	-	14	 har vi skissert et alternativ der varen er utstilt i bysentrum i et show	-	room, kunden hand-
ler varen her eller over nett og varen transporteres hjem til kunden. Slike show	-	rooms finner vi i byer
i Norge, men i enda større omfa	ng i utlandet.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	40

Figur 	4	-	12	 	Netthandel med pic	-	up	-	points

Kilde: 	Dyrvik Arkitekter	 /Vista Analyse
Figur 	4	-	13	 	Netthandel med full hjemtransport

Kilde: 	Dyrvik Arkitekter	 /Vista Analyse
Figur 	4	-	14	 	Varen er utstilt 	i bysentrum og leveres hjem til kunden.

Kilde: 	Dyrvik Arkitekter	 /Vista Analyse
I 	Figur 	4	-	15	 har vi illustrert hvordan arealbehovet kan endre seg med ny arealmessig organisering av
varer og nytt distribusjonssystem av varer mellom lager og forbruker.
Vi kan forvente at transport og logistikk blir de store utfo	rdringene for tilbyderleddet i årene som
kommer. Amazon har gått foran og har effektivisert distribusjonsleddet betraktelig. Vi kan forvente
at det kritiske leddet vil være å finne den optimale lokalisering av lagerfunksjonen. Det vil være krav
om rask hje	mleveranse, slik at de optimalt lokaliserte punktene vil bli kritisk viktig for leverandørene.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	41

Figur 	4	-	15	 	Framtidig organisering av varer og transport

Kilde: 	Dyrvik Arkitekter	 /Vista Analyse
Grønn 	omlasting
Det pågår flere forskningsprosjekter der alternative transportformer i sentrumskjerner utredes blant
annet med for eksempel ity	-	hubs for grønn omlasting.
Statens vegvesen 	arbeider med tematikk rundt mobilitet gjennom 	FoU	-	programmet 	Bylogistikk	.
Flere forsøksprogram er under evaluering og nye former for vareleveranser pågår. Muligheter knyt-
tet til lastesykler, elektrisk 	kjøretøy og evaluering av en City Hub (bylogistikkdepot med omlasting fra
større til mindre kjøretøy) inngår i progr	ammet	.

Flere transportører tester nå i stedet ut varelagre i sentrum. Det kan løse utfordringer knyttet til 	The
last mile; 	den siste transportetappen til 	kundens	 	dør	. Store volum kan transporteres til sentrumsla-
geret, for deretter å transporteres til buti	kker og hjem. Transport fra lageret kan gjøres av mindre
miljøvennlige kjøretøy og man kan kutte antall kjørte kilometer og C02	-	utslipp.
Mobilitetsløsninger er en sentral bestanddel i ethvert byutviklingsprosjekt. Utviklingen skjer rasende
fort. Gårsdagens	 	løsninger lever side om side med nye, som for eksempel mikromobilitet, samtidig
som vi vet vi at morgendagens løsninger ikke lar vente på seg. Dette gjelder både for privatpersoner,
men også for bedrifter.

I mange europeiske byer har logistikkoperatører	 	etablert seg i utkanten av byene 	(Ørvig &
Eidhammer, 2019)	. Her har de tilgang på billige arealer for varer som skal transporteres til butikker i
mer sentrale strøk. Det er imidlertid tilpasset et distribusjonsmønster med enke	l tilgang til urbane
områder. Elektriske lastesykler er et eksempel på nye transportformer.
I dag er hentepunkter i stor grad håndtert ved post i butikk, men det er tegn til at kapasiteten er i
ferd med å nå sin grense. Aktører på nett har uttalt at man næ	rmer seg smertegrensen for hva post
i butikk kan håndtere, og blant annet Zalando ser etter nye løsninger for å håndtere den økende
mengder pakker 	(Shifter, 2019)	. Bedriften prøver for tiden en ordning med 50 private hentepunkt	er.
Løsningen går ut på at privatpersoner tar imot pakker fra Postnord, og fungerer som hente	-	 	og re-
turpunkt for folk i nærheten.

En annen aktør som prøver nye løsninger er Posten, som har 15 prosent vekst i pakkeleveringer årlig
(Frifagbevegelse, 2019)	. 	I Sandvika er mer enn 60 prosent av volumet hentet ut av postkontoret og
overført til kjøpesenteret.	 	Pilotprosjektet er et samarbeid mellom Sandvika Storsenter og Posten,
hvor det er mulig å hente pakker, prøve	, og	 	returnere p	å samme sted 	(ehandel.com, 2018)	.	 	Det

Handels	-	 	og næringsana	lyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	42

samme konseptet prøves nå ut i Ski. Der 	planlegger man å overføre 38 prosent av volumet ved Ski
postkontor til et hentepunkt	 	med prøverom og kundeservice	 	på Ski Storsenter	 	(Ehandel.no, 2019)	.

Ø	 	Hentepunkt bør inngå i arealplan fordi det generer	er	 transport og fordi transport må samordnes

Det har vært stor usikkerhet knyttet til hjemtransport av varen og ikke minst av omfanget av retur.
Kostnadene med hjemtransport legges i dag på leverandøren, men det er et tidsspørsmål når det vil
måtte legges på kunden. Transport og ikke minst hentepunkt	 	bør vurderes nærmere i byplanlegging
i årene som kommer. Hentepunkt utenom post	-	i	-	butikk er gjerne ved bensinstasjoner, ladestasjoner
og kollektive knutepunkt. Schenker benytter i 	d	ag varesykler i en rekke europeiske byer.
(	www.dbschenker.com

Ø	 	Etablering av lokale hentepunkt blir stadig mer viktig og kan danne et element i utvikling av en
møteplass. 	Det kan også ligge i gateplan i strøksgater.
Ø	 	Nye transportformer med f eks transportsyk	ler, selvkjørende biler mv kan bli fremtidens varet-
ransport. Det blir i så fall nødvendig å tilrettelegge for et effektivt gatesystem mellom bolighu-
sene som er egnet for slik transport.

Figur 	4	-	16	 	Schenker e	r en av Oslos varetransportinnovatører.

Kilde Nettavisen.no
Én slik vareterminal finnes på Filipstadkaia i Oslo 	(Ørvig & Eidhammer, 2019)	. Den heter Oslo City
Hub og opereres av DB Schenker. Terminalen blir brukt som 	mellomstasjon for last fra store kjøretøy
til mindre elektriske kjøretøy. Prosjektet ble realisert gjennom en konkurranse om løsninger for å
utnytte arealer i Oslo havn. DB Schenker ønsker at 80 prosent av transporten de gjør innenfor ring 3
i Oslo skal væ	re utslippsfri, og de ser på Oslo City Hub som et pilotprosjekt som kan overføres til
andre byer.

Ø	 	Etableringer av slike city	-	hubs kan bli aktuelt i mange byer i årene som kommer.
4.10	 	Næringslivet liker seg best der de kan være samlet
Michael Storper 	(Storper, 2013)	 påviser at den økende globaliseringen gjør at regional utvikling 	blant
annet 	avhenger av at regionale aktører 	løfter	 	stedes attraktivitet	 	som boligmarked eller

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	43

arbeidsmarked	. Alle aktører må 	videreutvikle	 	egne styrkepunkter	 	og bidra med innovasjon innenfor
rammene av de tunge samfunnsmessige drivkreftene som omgir dem.

Michael Porters «	Compet	i	tive Advantage of Nations»	 	var en viktig inspirasjonskilde for mange byre-
gioners arbeid med å styrke næringsliv og	 bedriftsetableringer. 	(Porter, 1990)	 Porter 	trakk opp 	ideen
om at bedrifters lokaliseringsvalg ikke bare er avhengige av ressurser, lønnskostnader og makroøko-
nomiske rammebetingelser, men vel så mye samhandlingen i geografiske	 	næringsklynger.
Enrico Moretti dokumenterte at det i regioner med sterke kunnskapsklynger ikke bare tiltrakk seg
arbeidskraft med utdannelse, men at veksten også var 	størst i	 	husholdnings	-	 	og næringsrettet tje-
nesteyting i disse regionene. 	(Moretti, 2013)	.	 	Empiriske studier viser at økning i utdannet arbeids-
kraft i ett område øker produkti	viteten i omliggende områder, og at effekten er sterkere jo nærmere
en kommer området der kompetansehevingen skjer. 	(Rice, 2006)	 Med økt sentralisering vil det alltid
være et element av kamp om knappe ressurser, og en effekt kan være at byene henter arbeidskraft,
kompetanse og kapital i regionen rundt.
Alle disse forskerne har dokumentert faktorer som	 	har hatt stor	 	påvirkning på politikkutformingen 	i
mange land og forklarer også hvorfor den urbane veksten skjer raskt.

Ø	 	All virksomhet søker samlokalisering og etablerer seg i nærheten av likeartet virksomhet. Det
gjelder også handel og service. Det er derfor 	viktig å tenke at i utviklingen av en kommersiell
attraksjon, skal tilbudet være en del av ett helhetlig tilbud.
Ø	 	Det er også viktig å vurdere potensialet rundt kunnskapsarbeidsplasser ettersom det er i disse
områdene veksten er størst
Ø	 	Økonomisk teori 	stemmer over ens med Hamars strategier om samlokalisering i klynger.
Arbeidsplasser presses ut av byen	 	–	 	«Smultringbyer»
Med økt utbygging av boliger i sentrum vil eiendomsprisene kunne øke. Det er i dag god fortjeneste
på boliger i sentrum. Dette kan pre	sse kontorene ut i sentrums randsone, noe vi ser tydelig i Oslo
der blant annet offentlig sektor trekkes ut mor Ring 3, mens kontorlokalene i sentrum blir dyre og
huser finans og de største konsulentfirmaene. Analyser Vista har gjennomført for blant annet 	Ba-
neNor har dokumentert denne trenden.	 	(Vista Analyse, 2018)
En slik utvikling presser også kontorarbeidsplassene ut i randsonen av byene, noe Vista Analyse har
dokumentert i rapporten, 	Næringsutvikling i Osloregionen, vekstmuligheter i alternative utbyggings-
mønstre	, som var underlag for ny areal	-	 	og transportplan f	or Oslo/Akershus. 	(Vista Analyse , 2013)	.
En av konklusjonene i denne analysen var at kontorarbeidsplassene i økende grad ble presset ut i
byenes randsone i 	det 	vi da omtalte som «smultringbyer».
Analysen 	V	ista 	gjennomførte vi	ste 	at for mange av byene rundt Oslo lå rundt to tredeler av kontor-
arbeidsplassene utenfor en avstand av 300 meter fra det kollektive knutepunktet. Det var flere årsa-
ker til dette. Fleksibilitet og pris var viktige faktorer. Resultatene viste også at bedri	ftene ønsket å
være samlokalisert med andre likeartete næringer. De store selskapene ønsket for eksempel ikke å
være i bygg i kombinasjon med boliger.

Ø	 	Hamar har god konsentrasjon av arbeidsplasser i sentrum, men universitet, sykehus og deler
av offentli	g sektor ligger i ytre sone av sentrum.
Ø	 	Hamar er ingen typisk «smultringby» i dag, men det er viktig å unngå at den blir det

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	44

5	 	Fakta om Hamar
I dette kapitlet viser vi noen hovedtrekk i utviklingen i Hamars næringsliv	 	fram	 	til i dag	 	med kvanti-
tative data fra ulike statistiske kilder. Resultatene gir et underlag for å avdekke komparative for-
trinn og utfordringer. Resultatene gir også indikasjoner på næringsklynger.
5.1	 	En høy andel kunnskapsarbeidsplasser
I	 statistikkdatabasen Osaker (se	 kapittel 	2.2	 for detaljer) er næringslivet delt inn i	 ulike bransjer etter
hvilken arealbruk de har. Mens 	kontor	-	 og kunnskapsbedrifter	 har lave arealbehov og har en	 arealef-
fektiv drift, vil det vi har definert som 	flyttbar produksjon	 	være	 	industri og produksjon 	som 	er sårbar
i forhold til arealpriser. Dette er virksomheter som normalt 	lokaliserer	 	seg i sentrums randsone og
ofte også langs hovedveinett eller jernbane 	for å	 	ha kortest mulig avstand til transportårene. Denne
inndelingen tilsvarer ABC	-	prinsippet. Arealkrevende handel og service søker arealer i byenes rand-
sone (B), mens kundeintensiv handel med fordel kan lokaliseres i bysentrum etter A i ABC prinsippet.
V	i har skilt ut offentlig virksomhet fordi disse (unntatt sykehus) er underlagt statlige planretningslin-
jer om lokalisering nær kollektive knutepunkt.

Vi har sammenholdt variasjoner i andeler med nabokommuner og de andre Mjøsbyene. Lillehammer
og Hamar har begge en høy andel offentlige arbeidsplasser, men Hamar har en større andel kontor	-
og kunnskapsarbeidsplasser enn de øvrige Mjøsbyene. Ringsaker har d	en høyeste andelen flyttbar
produksjon, noe som bekrefter at denne type virksomhet lokaliserer seg langs hovedveinettet og i
byenes randsone. Stange og Løten har den høyeste andelen ressursbasert produksjon (landbruk)
som er virksomhet som er lokalisert næ	r ressurs/råvare (f eks landbruk, mineraler, grus samt flyplass
og havn). Hamar har en lav andel flyttbar produksjon og arealkrevende handel sammenliknet med
andre kommuner i Mjøsregionen. 	Figur 	5	-	1	.	 	Det er nær 20	 	000 arbeidsplasser i Hamar.

Figur 	5	-	1	 	Arbeidsplasser etter arealbrukskategorier av totalt antall arbeidsplasser. 2018.

Kilde Vista 	Analyse/SSB

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/	19	 	45

Utvikling i sysselsettingen
I de fire neste figurene har vi hentet ut tall som viser utvikling andeler av total sysselsetting fra
2008 til 2018 for kunnskapsbedrifter, offentlig administrasjon, ressursbasert produksjon og flyttbar
produksjon.
Hamar har hatt den høyeste andelen kunnskapsarbeidsplasser	 	av de tre Mjøsbyene. Andelen har
holdt seg stabil gjennom hele perioden, med noe økning de siste årene. Dette er et sterkt kompara-
tivt fortrinn for Hamar. Andelen sysselsatte i offentlig forvaltnin	g og virksomhet er lavere enn Lille-
hammer, men over landssnittet.

Figur 	5	-	2	 	Andel kunnskapsbedrifter	 (utenom offentlige virksomheter)	. Hamar, Lillehammer,
Gjøvik, Land, 2008	-	2018.

Kilde Vista Analyse/SSB
F	igur 	5	-	3	 	Andel sysselsatte i offentlig 	forvaltning, foretak og 	administrasjon	. Hamar, Lilleham-
mer, Gjøvik, Land, 2008	-	2018.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	46

Kilde Vista Analyse/SSB
Andelen sysselsatte i landbruk og annen naturbasert virksom	het er høyest av byene rundt Mjøsa og
er et sterkt komparativt fortrinn i en periode der grønne ressurser verdsettes stadig høyere. Hamar
har en lav andel sysselsatte i flyttbar produksjon (virksomheter som er sårbare ift arealpriser). Det
er naturlig med 	nabokommuner med store arealreserver.

Figur 	5	-	4	 	Andel	 sysselsatte i ressursbasert produksjon (landbruk, mineralutvinning mv)	. Ha-
mar, Lillehammer, Gjøvik, Land, 2008	-	2018.

Kilde Vista Analyse/SSB
Figur 	5	-	5	 	Andel	 sysselsatte i flyttbar produksjon	. Hamar, Lillehammer, Gjøvik, Land, 2008	-
2018.

Kilde Vista Analyse/SSB

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	47

Ø	 	Hamar har det beste utgangspunktet i Mjøsregionen for å utvikle 	kunnskapsarbeidsplasser.
Kompetanse i privat og offentlig virksomhet er et komparativt fortrinn for Hamar.
Ø	 	Flyttbar produksjon og arealkrevende handel er det utfordrende å tilrettelegge areal for etter-
som Ringsaker har tatt en så sterk posisjon for denne t	ype næringsliv. En mulighet er å øke
arealutnyttelsen av områder for slik virksomhet slik at det blir mulig å effektivisere transport-
arbeidet. Transportarbeid vil være en kritisk faktor fram i tid.
5.2	 	Utvikling i sysselsetting og omsetning av varer	 	og tjenes	ter i Hamar
sentrum
Definisjon av sentrum
Utvikling i omsetning og sysselsetting i og utenfor sentrumskjernen i norske byer henter vi fra 	Vista
Analyses 	statistikkdatabase SP	-	barometer. (Se kapittel 	2.2	 	for detaljer)
Sentrumssonens avgrensing tilsvarer det området som er definert som sentrum i kommunens areal-
plan.

Figur 	5	-	6	 	Definert 	sentrumssone Hamar

Kilde: OpenStreetMap QGIS
Utvikling i omsetning i og utenfor sentrum
Tabellene under viser noen hovedtall i utvikling i handel i Hamar kommune i og utenfor sentrum.
Omsetningen i varehandel målt per innbygger er 43 prosent over snittet for landet. Omsetningen for
alle varer i hele kommunen har ligget stabilt fra 2008 (prisjusterte tall). 	O	msetningen av utvalgsvarer
har økt med 	50 prosent fra 2012 til 2018 i bysentrum,	 	mens det har vært en økning på 38 prosent i
omsetning av tjenester (servering, restaurant og kafe). Kjøpesentrene i Hamar har tatt ut vekst i pe-
rioden.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	48

Tabell 	5	-	1	 	Fakta om Hamar. 2018 og utvikling fra 2008 	til 2018.
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	30 930
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	3 852
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	27 665
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	–	 kommunen)	 	14 429
Arbeidsplasser (lønnstakere etter 	arbeidssted)	 	19 519
Omsetning i varehandel*	) –	 totalt i kommunen (eks mva.)	 	3,545 mrd.
Omsetning i varehandel*	) –	 per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	114 625
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	143
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	1/+3
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008	-	2018/2012	-	2018	 	+50/+52
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008	-	2018/2012	-	2018	 	+58/+38
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	2,220 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-	2018	 	+23
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Handelsmessig har 	Hamar en sterk 	konkurrent i Ringsaker	, særlig når det gjelder arealkrevende va-
rehandel	. Ringsaker har flere handelsbygg etablert lett tilgjengelig fra E6 med IKEA på Nydal og COOP
Obs på Rudshøgda som de største	,	 og kommunen	 har hatt en sterk omsetningsvekst de senere år	ene.
Med 	et 	handelstilbud langs E6	 	trekker Ringsaker kunder fra et stort regionalt omland i tillegg til for-
bipasserende 	hytteturister som skal på helgeturer til hytter i Ringsakerfjellet og Gudbrandsdalen.

Hamar møter også handelsmessige konkurranse fra 	de øvrige Mjøsbyene. Hamar er imidlertid et
viktig arbeidsmarked og har en innpendling 	som gir en 	import av kjøpekraft	 på 14,6 prosent (landsnitt
lik 100). 	En kunne ha forventet et snitt som lå 	enda 	høyere 	for en	 	kommune med stor gjennom-
strømming 	av hytteturister, men det ser ikke ut til å være tilfelle. Se 	Figur 	5	-	7	.

Utvikling i omsetning av varer og tjenester 	i og utenfor sentrumskjernen har vist store variasjoner
over tid. 	Figur 	5	-	8	. Sentrumsomsetningen for utvalgsvarer har gått betydelig opp etter at CC Ham	ar
ble etablert (2014). CC Hamar ligger nær opp til det funksjonelle sentrum i Hamar. Det har bidratt til
økt konkurranse, og de andre sentrumseksterne sentrene har hatt nedgang i omsetning. 	Dagligvarer
handles i all hovedsak utenfor sentrum, i boligområde	ne eller på vei hjem fra jobb. Hamar har hatt
en betydelig oppblomstring av serveringssteder som følge av store investeringer i sentrums torg og
møteplasser	 	og i Strandgata.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	49

Figur 	5	-	7	 	Omsetning i varehandel	en i kommuner i Hamar BA	-	region og landet. Kroner per inn-
bygger	 i kommunen	. 2008	-	2018.	 Prisjustert (2018). Eks mva.

Kilde SSB/Vista Analyse
Figur 	5	-	8	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor 	sentrum. Kroner per innbygger	 i
kommunen	. 2008	-	2018. Prisjustert (2018). Hamar

Kilde SSB/Vista Analyse AS

Omsetning av dagligvarer skjer i all hovedsak utenfor sentrum, nær boligen.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	50

Figur 	5	-	9	 	Omsetning 	av dagligvarer i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger i kommunen.
2008	-	2018. Prisjustert (2018). Hamar, Lillehammer og Gjøvik

Figur 	5	-	10	 	Kjøpesenteromsetning i Hamar BA	-	region. Sentre eller 	grupper av sentre over 0,25
mrd. kroner. Inkl. mva. 2017. IKEA Ringsaker er inkludert.
2

Kilde: SSB, NIBR, Araplan, Vista Analys
Målt per innbygger har Hamar den tredje høyeste omsetningen av varer og tjenester i sentrums-
kjernen av alle bysentra i Norge	 	(unntatt Oslo) og byen ligger på tiende plass for omsetning av

2	 Hamar BA	-	region inkluderer Ringsaker i tillegg til det mer lokalt brukte regionbegrepet Hamarregionen.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	51

serveringstjenester. De byene som scorer høyest har en betydelig tilflyt av turister som bidrar til
høyere omsetning. (	Figur 	5	-	11	 	og 	Figur 	5	-	12	).

Figur 	5	-	11	 	Omsetning målt per innbygger av 	serveringstjenester i norske byers bysentrum.
2018. Rangert per innbygger.

Kilde SSB/Vista Analyse
Figur 	5	-	12	 	Omsetning av utvalgsvarer og serveringstjenester i bysentrum, norske byer. 2018.
Rangert per innb	ygger.

Kilde SSB/Vista Analyse

Handels	-	 	o	g næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	52

Ø	 	Hamar har hatt en vekst i omsetning i salg av utvalgsvarer i sentrum som følge av etableringen
av CC Hamar
Ø	 	Omsetningen har gått tilsvarende ned utenfor sentrum og etableringen har dermed trukket
omsetningen tilbake til 	sentrum.
Ø	 	Omsetning av dagligvarer og plasskrevende varer 	skjer i all hovedsak utenfor sentrum
Ø	 	Omsetning av service og tjenester (primært servering) har hatt en sterk økning i sentrum.
Hamar tar ut vekst i antall sysselsatte i handel og service i sentrum
S	tatistikk gir underlag for gode beslutninger. I dette avsnittet 	sammenlikner vi utviklingen i Hamar
med utviklingen i Gjøvik og Lillehammer. I disse figurene ser vi på utviklingen i sysselsettingen i og
utenfor sentrum.

Mens 	Hamar hatt en økning 	i antall 	sysselsatte i forretninger som selger 	utvalgsvarer	, har 	Lilleham-
mer og Gjøvik har hatt en nedgang. 	Det skyldes etableringen av CC Hamar. Det er positivt med ar-
beidsplasser i sentrum, selv om det kan være krevende 	for sentrumshandelen 	med et 	stort nytt 	kjø-
p	esenter	 	tett på sentrumskjernen	.

Serveringsbransjen	 	(som utgjør hovedandelen i statistikk over service og tjenesteyting) 	er arbeidsin-
tensiv 	og nettopp disse næringene har hatt en stor vekst i Hamar sentrum, med langt høyere 	syssel-
settingstall enn de andre to Mjøsbyene (	 	Figur 	5	-	14	).

Dagligvare	forretninger	 	sysselsetter primært folk utenfor sentrumssonen og antallet sysselsatte hol-
des rela	tivt stabilt.

I forretninger som selger plasskrevende varer er antall sysselsatte beskjedent i forhold til butikker
med utvalgsvarer og servering. Rundt 275 er totalt sysselsatt i disse forretningene, mot nærmere
2	 	000 i de to andre kategoriene.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	53

Figur 	5	-	13	 	Utvikling i sysselsetting i forretninger som selger utvalgsvarer. 2008	-	2018. Hamar,
Lillehammer og Gjøvik

Kilde SSB/Vista Analyse AS

Figur 	5	-	14	 	Utvikling i sysselsetting i 	service 	og tjenesteyting	.	 2008	-	2018. Hamar, Lillehammer
og Gjøvik

Kilde SSB/Vista Analyse AS

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	54

Figur 	5	-	15	 	Utvikling i sysselsetting i forretninger som	 selger 	dagligvarer	. 2008	-	2018. Hamar, Lil-
lehammer og Gjøvik

Kilde SSB/Vista Analyse AS

Figur 	5	-	16	 	Utvikling i sysselsetting i forretninger som selger 	plasskrevende varer	. 2008	-	2018.
Hamar, 	Lillehammer og Gjøvik

Kilde SSB/Vista Analyse AS

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	55

Ø	 	Både antall sysselsatte i varehandelen og i serveringsbransjen har hatt en sterk vekst i Hamar
sentrum. Langt høyere enn i de to andre Mjøsbyene. Veksten i antall sysselsatte i varehande-
len skyldes etabl	eringen av CC Hamar, mens økningen i antall sysselsatte i serveringsbransjen
må tilskrives systematisk arbeid med å øke attraktiviteten i Hamar sentrum
Ø	 	Antall sysselsatte i forretninger som selger plasskrevende varer er beskjedent i forhold til de
som sel	ger utvalgsvarer og er ansatt i service og serveringsnæringene. Mens nærmere 2	 	000
er sysselsatt i service/servering og butikker med utvalgsvarer, er det kun 250 sysselsatt i de
plasskrevende forretningene. 	Utviklingen i service	-	 	og serveringsnæringene er 	svært viktig for
å skape liv i sentrum. Det trekker også arbeidstakere inn i sentrum.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	56

6	 	Funn fra a	ndre utredninger
6.1	 	Innledning
Det er de senere år gjennomført 	ulike 	kartlegginger	, utredninger	 	og analyser	 	på oppdrag for Hamar
kommune, Ban	eN	O	R	 og Mjøsregionen	 m fl.	 I dette kapitlet 	er de	 utredningene 	med analyser som er
relevant for denne rapporten k	ortfattet referert. 	Disse analysene gir et godt underlag for å beskrive
den romlige strukturen	, 	den romlige flyten	, næringsklynger, akser, knutepun	kt, fortrinn og utford-
ringer.
Avslutningsvis er det satt opp noen 	kommentarer og spørsmål 	som har relevans for denne analysen
og som drøftes videre i 	neste kapittel.
6.2	 	Hamar Sentrum 	-	 	markedspros	pekt
I utredningen 	Markedsprospekt	 	er det gjort en gjennomgang av nøkkeltall for Hamar 	S	entrum
(Hamar Sentrum AS, 2018)	. Hamar storbyområde har 	ca.	 	90	 	000 innbyggere 	ifølge	 	rapporten og Ha-
mar Campus har 3	 	100 studenter. I underkant av 10	 	000 mennesker pendler 	daglig inn til Hamar
kommune, mens rundt 5	 	000 pendler ut. 65 prosent kjører bil inn til sentrum. Kulturhuset har
600	 	000 besøkende hvert år. Hamarregionen har større innflytting enn 	Lillehammer og Gjøvik	. Ha-
mar alene har en befolkningsvekst på 1 prosent	, 	mot Lillehammer på 0,5 prosent. Hamar Sentrum
AS 	arbeider etter 	de samme målene som er nedfelt i kommuneplanen men søker også å skape sam-
handling mellom utbyggere, gårdeiere og næringsdriven	d	e og videreutvik	l	e kunnskapsbyen med
sterke fagmiljøer. Sentrale 	næringer i Hamar er handel, spill og IKT, tjenesteyting, økonomi og finans
og bioteknologi.
Rapporten oppsummerer med følgende utviklingstiltak	 	for Hamar Sentrum	:

Ø	 	Se på muligheter for 	å utvide med 	300 til 1	 	000 boliger i innfill/onfill	 	i sentrumskjernen	.
Ø	 	Kartlegge tomme lokaler og arbeide aktivt med rekruttering av rett aktør i rett lokale
Ø	 	Skape aktivitet og engasjement
Ø	 	Bylabs rolle er å være fasilitator
Ø	 	Mål for felles sentrumssatsing gjennom aktivt samarbeid mellom gårdeiere og næringsdri-
vende

Ø	 	Innfill er en viktig strategi i bysentre i utvikling. Flere boliger i sentrum kan gi mer aktivitet i
sentrum, men det kan fortrenge kontorareal dersom utviklingen styres alene av markedet.
Ø	 	Rett aktør på rett plass er en viktig strategi, men rapporten gir 	ingen føringer for hvilken type
handel som skal være hvor.
6.3	 	Gårdeierforeningen	 	–	 	kartlegging samarbeid
Gårdeierforeningen har gjennomført en 	karlegging av potensialet for bedre samarbeid i sentrum
(Gårdeierforeningen, 2018)	.
Hovedfunnene i 	kartleggingen 	er at det er tre hovedgrupperinger som må samarbeid	e	 og samhandle
for å få til et godt arbeid i Hamar sentrum	. Utfordringene i de tre gruppene er som følger:

Ø	 	Det er e	t bredt spekter av gårdeier	e 	i sentrum og disse 	har ulike interesser og ulike tidsper-
spektiver
Ø	 	L	eietakerbildet	 	består av mange ulike aktører	 	med ulike behov

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	57

Ø	 	Bybildet preges også av en f	ragmentert og stor offentlig sektor med ulike 	sektoroppgaver.

Oppsummert ønskes en felles strategi og plan for tomme lokaler i sentrum. Videre ønskes at funk-
sjonen 	som 	vindu	ene ut mot gateplan har må	 	beskyttes og alle vinduer langs bygulvet må sees som
identitetsarealer. Dette bør reguleres. Videre bør det etableres 	en god parkeringsplan. 	En problem-
stilling 	i kartleggingen 	er hvordan det er mulig å etablere komplementaritet til CC i sentrum.

Ø	 	Gårdeiersamarbeid er viktig og et veldig bra tiltak. Utfordringene i alle bysentre med en lang
historie er et mangfold av akt	ører med ulik tidshorisont og økonomisk bæreevne. Det etterly-
ses spesielle reguleringsbestemmelser som styringsverktøy.
Ø	 	Parkering er nevnt spesielt og er en indikasjon på at gårdeiere og drivere i sentrum er opptatt
av tilgjengelighet med bil. Det henger s	ammen med at store deler av kundegrunnlaget er bo-
satt utenfor sentrum. Deres handlemønster styres av «convenience» og 	barrierer knyttet til
tilgjengelighet kan slå negativt ut.
6.4	 	Scenarioer for byutvikling
Asplan Viak har gjennomført en analyse av	 	Scenarioe	r for byutvikling	 	(Asplan Viak, 2019)	. Scenario-
metodikk bygge	r	 	på et valgt sett med drivere for utvikling. 	 	I denne analysen 	er befolkningsvekst og
lokal aktivitet 	valgt 	som drivkrefter. 	Det har gitt fire alternative fremtidsbilder (scenario). 	Se 	Figur
6	-	1	. Ett av 	scenarioene	 	er kalt	 	Innlandets motor.	 	For å realisere 	et slikt fremtidsbilde	 	er	 	befolkning	s-
vekst og boligbygging	 	lagt til grunn.	 	Det beskrives et scenario der arbeidsplassene er fordelt over
større områder enn i	 	dag og det forventes en sterk vekst i sentrums randsone.

Figur 	6	-	1	 	Fire scenarioer

Kilde Asplan Viak

Som underlagsmateriale til rapporten har Asplan 	Viak 	gjort avstandsanalyser	 og registrering av antall
arbeidsplasser i Hamar. Begge de to registreringene viser at sentrum har en viktig geografisk belig-
genhet 	i forhold til hvor befolkningen er bosatt. 	 	Figur 	6	-	2	. 	Samtidig viser registreringene at det
største antallet arbeidsplasser ligger i kvadraturen og langs Vang	s	vegen. 	Det er også registrert	 	et
betydelig antall arbeidsplasser utenfor sentrum.	 	Figur 	6	-	3	.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	58

Figur 	6	-	2	 	Tilgjengelighet til sentrum for bosatte innenfor 10 minutter

Kilde Asplan Viak
Figur 	6	-	3	 	Antall ansatte per dekar

Kilde Asplan Viak

Ø	 	Rapporten dokumenterer at aksen Triangelparken	-	 	Østre Torg er de mest sentrale områder i
sentrum målt ut fra befolkningens bosteder.
Ø	 	En forventet spredning av arbeidsplasser i randsonen er viktig å 	forholde seg til når det skal
lages en ny sentrumsplan.	 	Er det en ønsket eller uønsket utvikling?

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	59

6.5	 	Fortetting i Hamar
Det ble utarbeidet en fortettingsplan for Hamar kommune i forbindelse med kommuneplanrevisjon
i 2017. 	(Asplan Via	k, 2017.)	 Den høyeste tettheten ble registrert rundt Vestre Torg. Det ble bemerket
at Hamar har dårligere tilgang til rekreasjonsområder og nærturterreng enn de fleste norske byer,
men at byen har en høy andel blokkbebyggelse i forhold til de fleste n	orske byer. 	Rapporten doku-
menterer at den laveste andelen unge finner man i kvartalsstrukturen i Vestbyen og Østbyen.
Mulige fortrinn ligger i et potensial for å utvide og utvikle i kvartalsstrukturen. 	Det anbefales å om-
regulere større områder i stedet fo	r 	stykkevis	 	fortetting. Det anbefales også utvikling mot boliger i
kvartalsstrukturen og det anbefales å holde nye prosjekter innenfor 4	-	6 etasjer. Parkering under bak-
ken.

Ø	 	Anbefalingene 	om flere boliger i sentrum, slik denne rapporten konkluderer, 	bygge	r opp un-
der 	den strategien som brukes i mange byer	. Utfordringen er at det kan fortrenge 	kontorar-
beidsplasser. I tillegg kan det bidra til færre folk i sentrum og dårligere grunnlag for butikkdrift.
Boliger gir færre personer per arealenhet enn kontorer.
Ø	 	A	nbefalingen om en maks bygningshøyde på 4	-	6 etasjer gir også grunn til diskusjon. Det be-
grenser potensialet for urban utvikling. Byens visjon er «Innlandets urbane hjerte».

6.6	 	Stedsanalyse
AltArkitektur har gjennomført en stedsanalyse på oppdrag for 	BaneNor har	 	som vedlegg til fagrap-
port om andre samfunnsmessige virkninger av dobbeltspor gjennom Hamar 	(BaneNor, 2019)	.	 	Et av
resultatene er et kart over viktige fu	nksjoner i sentrum. 	Figur 	6	-	4	.

Figur 	6	-	4	 	Oversikt over 	attraksjoner og aktiviteter	 i dagens by

Kilde 	BaneNord	/AltArki	tekt

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	60

Ø	 	Registreringen viser at det er 	overraskende 	få publikumsrettede funksjoner i selve sentrums-
kjernen. 	Det er imidlertid svært mange arbeidsplasser i sentrumskjernen.
Ø	 	Betyr disse registreringene at det er et «tomrom» i kjernen hva angår 	publikumsrettet virk-
somhet?
6.7	 	Byliv og byrom
GehlArchitects har gjennomført flere analyser for Hamar kommune	. I tillegg til byromsplanen fra
2013, som er 	en vedtatt plan 	(se kapittel 	3.4	), har Gehl også gjennomført 	en bylivsanalyse som un-
derlag til vurdering av lokalisering av jernbanestasjon. 	(Gehl Architects, 2016)	.	 I denne rapporten 	har
Gehl gjort en 	vurdering av konsekv	enser ved ulik stasjonsplassering på oppdrag fra kommunen	. 	Se
Figur 	6	-	5	 	og 	Figur 	6	-	4	. 	Forfatterne konkluderer med at det er viktig å etablere akser mellom de ulike
funksjonene. Det nevnes særlig at det blir viktig å styrke synergier mellom sentrum og Mjøsa samt 	å
utnytte potensialet med stasjon som anke	r	punkt.

Figur 	6	-	5	 	Byrom og destinasjoner

Kilde Gehl Architects	 (2016)

Ø	 	Resultatene i de 	to analysene 	til Gehl og Alt 	har flere likehetstrekk. Det ser ut til å mangle de-
stinasjoner i kjernen av sentrum.

Gehl Architects har også gjennomført en evaluering av byliv 	i	 	Hamar med utvikling fra 2012 til 2019.
(Gehl Architects, 2020)	. Resultatet vi	set at det i perioden har skjedd en økning i antall opphold i
sentrum, at folk bruker nye byrom og at det er flere barn og unge i sentrum i 2019 enn i 2012. Videre
viser evalueringen at det er begrenset opphold om kveldene og at kafelivet ikke er like akti	vt. Motsatt
har Hamar et svært levende sentrum i helgene. Forfatterne forklarer endringene med at en rekke
byromsprosjekter har endret sentrum markant, at oppgradering av Strandgata har redusert barrie-
ren mot Mjøsa og at det er flere tilbud til barn i sent	rum i 2019 enn i 2012.
Det pekes også på at Vangsvegen er en svak bylivsforbindelse (i 2016).

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	61

Ø	 	Gehl dokumenterer at sentrum trekker barn og unge, særlig i helgene. Fortsatt begrenset akti-
vitet om kveldene. 	Samtidig nevnes ikke kontorarbeidsplasser og næringsliv som strategi mot
fremtid. Kan dette ha en sammenheng? Er det for stor	t	 	fokus på lek, hygg	e og opphold, og for
lite fokus på næringsliv og kommersiell aktivitet? 	Næringslivet 	bruker også sentrum, men på en
annen måte.
Ø	 	Har Gehl glemt å tilrettelegge for næringslivets bruk av sentrum? Asplan dokumenterte (	Figur
6	-	3	) at den høyeste tettheten av arbeidsplasser ligger i sentrumskjernen.
Ø	 	Gehl peker på at ulike møteplasser har ulike roller, og gaterommet vil være toneangivende for
identiteten. I hvilket område har	 	de avdekket en identitet til næringslivet?

6.8	 	Handelsanalyse Mjøsbyen
Vista Analyse gjennomførte i 2019 en handelsanalyse for Mjøsbyen	, en felles betegnelse for alle
byene i Mjøsregionen. 	(Vista Analyse, 2019b)	. Rapporten gi	r en oversikt over varehandel i og uten-
for sentrum av alle byene i Mjøsregionen.

Byene i Mjøsregionen har ført en relativt ulik arealpolitikk for lokalisering av varehandel. Alle bykom-
munene har hatt en betydelig framvekst av plass	-	 	og arealkrevende hand	elskonsepter som er lokali-
sert dels i egne avlastningsområder og dels spredt over større områder i byenes randsone. Handels-
næringen, som er presset hardt på pris, lokaliserer seg i sentrums randsone, ofte i rimelige bygg på
rimelige tomter. Det er det ster	ke presset på pris og kundenes krav til tilgjengelighet og utvalg som
har bidratt til eksterne etableringer av varehus. Oppblomstringen av de nye konseptene kan også
være forårsaket av at de arealkrevende konseptene som har vært unntatt krav om lokaliserin	g i sen-
trum, har fått en økende andel småvarer. Det har gitt dem et fortrinn. Samtidig vurderes de store
byggene (big	-	boxes) å være uegnet i kompakte by	-	 	og sentrumsområder, fordi de har lukket fasade
mot gateplan. Mens de rikspolitiske/statlige føringene 	om etablering av handel hadde spesifikke va-
reslag som utgangspunkt, har den sterke bransjeglidningen gjort det vanskelig å håndheve retnings-
linjer knyttet til vareslag. I de sentrumseksterne handelsområdene i Lillehammer, Hamar, Elverum,
Gjøvik og Ringsake	r er det et mangfold av handelsbygg med ulikt innhold, mens det i de mindre
kommunenes tettsteder har vært mindre pågang av tilsvarende box	-	etablering. Det henger sammen
med at kundegrunnlaget der er for lite. Handelsbyene i Mjøsregionen konkurrerer mot hv	erandre og
konkurransen mellom byene synes å tilspisses. Motstykket kunne være at de var komplementære,
men det er i liten grad tilfelle. Et viktig marked for alle er gjennomreisende og hytteturister. Derfor
er pågangen stor langs E6. Med ny E6 gjennom Mjø	sbyen vil kryssene bli særlig attraktive.
Med stadig bedre handelstilbud i og rundt de største byene, skjer det samtidig en forvitring i de
mindre kommunenes sentrumsområder. Handelslekkasjen ut av kommunen øker og der det fra før
er et begrenset tilbud bl	ir det enda vanskeligere å opprettholde et variert handelstilbud. Årsaken er
at kundegrunnlaget er for lite til at aktører finner det interessant å etablere seg i mindre kommuner	.

Ø	 	Analysen om Mjøsbyene 	dokumenterer utfordringene med at 	varehandelen flyttes ut av sen-
trum og etablerer seg i økende grad i store bygg som gir prisgunstige varer til forbrukerne.
Dette skjer særlig i byene som derved før økt tilbud og trekker kunder fra mindre nabokom-
muner.
Ø	 	De forretningskonseptene som har vært	 	unntatt kjøpesenterstoppen, har økt sitt salg av små-
varer som tidligere ble solgt av faghandelen i sentrum. Dette har gitt de sentrumseksterne et
komparativt fortrinn fordi de kan selge billigere varer.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	62

6.9	 	Tilgjengelige tomter for større utbygginger
Hamar 	kommune har flere områder med potensial for utbygging av store virksomheter, som for
eksempel sykehus. Det er viktig at potensialet for 	etablering av store virksomheter opprettholdes
og at tomtene ikke tas i bruk for andre og mindre formål. VSO Consulting 	og Pir II har gjennomført
en mulighetsstudie om lokalisering av sykehus for Hamar kommune. 	(Pi II og VSO Consulting,
2018)	. Analysen vurderte to alternative lokaliseringer; en ved stasjonen og en ved Vikingskipet (Di-
senstranda)	.

Ø	 	Disenstranda har et potensial for 	utbygging for store statlige eller private virksomheter.
6.10	 	Science Park Hamar 	–	 	en mulighetsstudie

Dyrvik Arkitekter	 	laget i 2019 en mulighetsstudie for en Science Park i Hamar. Oppdragsgiver var
Hamar kommune. Mulighetsstudien kartla hvilke innovasjonsmiljøer som allerede finnes i Hamar
sentrum og foreslo en videreutvikling og utbygging i sentrum	,	 	mellom Høyskolen og s	tasjonen.

Hovedideen var at dersom man kunne få innovasjonen inn i bymiljøet, ville det i kombinasjon med
eksisterende byfunksjoner	 	skape økt byliv	. 	Dette vil	 	gjøre Hamar til en mer attraktiv by, som igjen vil
tiltrekke seg mer kompetanse, som igjen 	styr	ker 	innovasjon.

Fremtidsrettet byutvikling og innovasjonsklyngen (Hamar Science Park) skal til sammen utvikle Ha-
mar til en attraktiv innovasjonsby i vekst.
Illustrasjonen under viser hvor det er mulig å bygge nye arealer oppe ved høyskolen og nede ved
st	asjonen, som 	ville 	være sterke poler i innovasjonsbyen. De lysebrune byggene og de lysende gatene
representerer en ide om at tomme og uegnede lokaler i kvadraturen kan benyttes til start	-	ups og
mindre sterke aktører, som	 	drar nytte av	 	å være i nærheten av de st	ore	 	aktørene.

Figur 	6	-	6	 	Kunnskapsakse Hamar

Kilde 	Dyrvik Arkitekter

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	63

Figur 	6	-	7	 	Illustrasjonsplan Science Parc Hamar

Kilde 	Dyrvik Arkitekter

Ø	 	En kunnskapsklynge med potensial for kunnskapsakse mot jernbanestasjon via sentrum har
stor verdi
Ø

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	64

7	 	Handel og næringsliv i	 	Hamar	 	dag
7.1	 	Innledning
I dette kapitlet redegjøres for dagens situasjon 	for handel og næring	.	 	Hamars styrker og svakheter
drøftes i lys av 	utfordringe	r. 	Analysen følger de samme valgte variable som beskrevet foran	 i kapitlet
om metode	; romlig struktur og flyt, byform, bygningsma	sse, bygningsstruktur og egnethet, akser og
knutepunkt, næringsklynger og komparative fortrinn samt markedsmessige utfordringer. 	Kommen-
tar i ballpunkt med relevans for anbefalingene i neste kapittel avslutningsvis etter delkapitlene.
7.2	 	Dugnad med 	innspill
Seks aktive grupper bestående av representanter for gårdeiere, strøksgatehandel, 	service og tjenes-
teyting, innovatører, kjøpesenter og 	administrasjon	 	jobbet aktivt med å gi tilbakemeldinger p	å	 	føl-
gende problemstillinger:
•	 	Er varehandelen i ferd med	 å glippe taket i sentrum og erstattes av servering og uteliv?
•	 	Hva er de tre største utfordringene og de tre viktigste mulighetene for handel i Hamar sentrum?
•	 	Hvor er det mest folk i sirkulasjon gjennom døgnet i sentrum? (Bruk kart)
•	 	Hamar vil være en urban	 by 	–	 hvor mener dere den moderne byen ligger	? Hvor ligger byens
«hjerte»? (Bli enige og bruk kart)
•	 	Hvor er det mest attraktivt 	–	 hvis du skal sende et insta	gram	-	bilde til venner som kommer på besøk,
hva velger du da? (Bruk kart og sett en stjerne per pers	on i gruppa)
•	 	Hvor mener der strøksgatehandelen i Hamar bør ligge 	–	 prioriter. (Bruk kart)
•	 	Hvilke andre funksjoner kan komplettere handelen?

Resultate	r 	fra gruppearbeidet 	viste at 	deltakerne ga gode begrunnelser for at det 	er mange flotte
steder i Hamar	: På oppgaven der gruppene skulle bestemme hvor byens «hjerte» ligger, var det	 ulike
oppfatninger	. Gruppene skulle også redegjøre for hvor det er mest	 	attraktivt (stjerner). ( 	Figur 	7	-	7	).
Hjertene ble plassert på de ulike torgene og stjernene ble av flere av gruppene plassert i parkområdet
langs Mjøsa.

Uenigheten fortsatte når gruppene skulle tegne ned	 	hvor de viktigste han	delsområdene i sentrum
er lokalisert	. Her var det 	enighet om både akser og handelsknutepunkt. Tilsvarende også om opp-
holdsrom og hvilke byrom som brukes på hvilke tidspunkt. (	Figur 	7	-	1	). Resultatene fra dugnaden har
vært et godt underlag for å avdekke 	tyngdepunkt, konsentrasjon av tilbud, viktige gater og byrom 	i
Hamar sentrum.

Handels	-	 	og næringsa	nalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	65

Figur 	7	-	1	 	Handelsområder, aktiv	itetsområder og sirkulasjon.	 Utdrag fra gruppearbeid.

Kilde Vista Analyse
7.3	 	By	ens form
H	amar sentrum er bygget etter ingeniør Røyems byplan tegnet i 1848. Kvartalstrukturen følger Mjø-
sas form, og knekker slik at gatene i det fallende terrenget treffer mjøs	kanten ortogonalt. Dette er
vakkert løst, med utsikt til Mjøsa fra gater og torg, gode kvartalstørrelser og «knekte» hjørner. Det
er flere godt proporsjonerte byrom i sentrum og bygg av høy kvalitet. Samtidig er det potensiale for
oppgradering. Noen gatest	rekk oppleves som baksider uten liv og deler av bygningsmassen er inn-
advendt	 	eller forfaller	.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	66

Gatebredden i kvartastrukturen har en bredde på ca. 10	-	12 meter. De gatene som har biltrafikk har
fortau for gående og syklende som er ca. 2	-	3 meter brede.

I de fleste bykjerner vil det oppstå et hierarki mellom gatene og byrommene. Ikke alle kan være like
godt befolket, eller tilrettelagt for alle mobilitetsgrupper. Bolig kan være en måte og gi kvalitet og
rolig liv til en gate, mens handel, tjenesteyting og	 	kultur kan gi aktivt byliv til andre områder.

Figur 	7	-	2	 	Ingeniør Røyems plan fra
1848

Kilde 	Hamar kommune
Figur 	7	-	3	 	Retningene i Hamars kvar-
talsstruktur

Kilde 	Dyrvik Arkitekter

Ø	 	Kvartalsstrukturens styrke er at den er fleksibel, men det kan også føre til 	spredning av funk-
sjoner som med fordel bør være samlokaliserte.
Ø	 	Alle gater vil ha en 	funksjon,	 	men noen kan få	 	rollen som bakside for å håndtere for eksempel
biltrafikk.
7.4	 	Byens 	innhold
Den 	innholdsmessige 	strukturen i Hamar sentrum er til en viss grad di	fferensiert og ganske tydelig,
men 	med 	tegn til forvitring 	der	 	noe av 	innho	l	det	 	står i fare for å pulveriseres. 	Hovedbildet fremgår
av figuren under.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	67

Figur 	7	-	4	 	Hovedtyngden av ulik virksomhet	 i sentrumssonen

Kilde 	Dyrvik Arkitekter

Kulturtilbudet	 	er konsentrert rundt Stortorget og med en serveringsakse i Strandgata og parkområ-
der langs Mjøsa gir dette en sammenhengende helhet.
Kunnskapsklyngen	 	ligger ved universitet og sykehus sammen med innovasjonsenheter i ytre sone
av sentrumskjernen. Denne kl	yngen er viktig, og står i fare for å svekkes ved flytting av sykehuset.
Kompetanse/k	ontorarbeidsplasser	 	(CBD) 	ligger i kvartalsstrukturen blant annet mellom Torggata og
Strandgata, men også andre steder. 	Norsk Tipping ligger utenfor sentrumskjernen.
Offe	ntlig forvaltning	 	er samlokalisert i ytre sone av sentrumskjernen, men både kunnskapsklyngen
og den offentlige klyngen støtter opp om sentrum.
Varehandelen	 	i sentrum har en tydelig todelt struktur med Torggata som strøksgate og CC som kjø-
pesenter i ytre s	one av sentrumskjernen. 	Service og tjenesteyting inngår også her.

Annen arealkrevende næring er lokalisert langs Mjøsa fra stasjonen via Vikingskipet til E6. I tillegg
til spredt lokalisering langs Vangsvegen.

Den plasskrevende varehandelen er primært lo	kalisert på aksen langs Vangsvegen til E6. I tillegg er
mange handelsenheter som trekker kunder fra Hamar lokalisert i Ringsaker.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	202	0/19	 	68

Figur 	7	-	5	 	Dagens hovedinnhold i de forskjellige områdene

Kilde Dyr	vik Arkitekter

Ø	 	Hamar har i dag en svært verdifull funksjonsdeling der ulike delområder har ulik profil.
Ø	 	Utfordringen er at viktig virksomhet ligger i ytre sentrumssone og at avstandene kan bli for
store
7.5	 	Attraksjoner og målpunkt
Hamar har flere viktige målpunkt i eller tett på sentrumskjernen.

Illustrasjonen under viser 	noen av de viktigste	 	attraksjonene og avstandssirkler mellom disse. Fra
vest til øst, med klokken, vises kulturhuset	, 	høyskole og sykehus, CC Stadion og rådhuset	 	og lengst
øst	; 	togstasjonen. Fra dagens stasjon til kulturhuset er det 600 	–	 	700m gangavstand. Fra stasjonen
til CC Stadion er det ca. 500 meters gangavstand. Avstandene i seg selv, mellom målpunktene, er
akseptable gangavstander. Det som er særskilt for 	Hamar er at 	de 	viktig	ste	 at	t	raksjonene	 ligger 	med
en avstand på 3 	–	 	400m	, dersom man tar utgangspunkt i Østre Torg som midtpunktet	, mens det i
midtpunktet ikke ligger en viktig attraksjon.

Ø	 	Store avstander mellom målpunkt begrenser potensialet for 	kompakt struktur
Ø	 	Det er utfordrende for en by av Hamars størrelse å fylle et utspent «lerret» på 700 x 700m
med utadrettete funksjoner og byliv. Denne situasjonen er her kalt «tomrommet».

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	69

Figur 	7	-	6	 	Avstand til attraksjoner og målpunkt fra Østre Torg

Kilde Dyrvik Arkitekter
7.6	 	Det urbane hjertet
I work	-	shop´en som ble gjennomført med næringsaktørene ble deltakerne utfordret på å definere
hvor 	byens urbane hjerte 	ligger. 	Deltakerne var ikke omforent om hvor selve sentrumskjernen ligger.
Resultatene var tredelt og det var i all hovedsak tre torg deltakerne rettet seg mot; Østre Torg, Tri-
angelparken og Stortorget (	Feil! Fant ikke referansekilden.	). Med referanse til Gehl Architects og
AltArkitekter (	Figur 	6	-	4	 	og 	Figur 	6	-	5	) ligger det få attraksjoner eller publikumsrettet tilbud utover
handel ved to av disse punktene. Vår påstand er at sentrumskjernen rundt Østre Torg og Triangel-
parken mangler in	nhold.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	70

Figur 	7	-	7	 	Hvor ligger byens «hjerte» og hvor er det mest attraktivt «stjerner»? Utdrag fra dug-
naden

Kilde Vista Analyse

Ø	 	Sentrumskjernen 	–	 	slik den er definert av næringsaktørene 	–	 	har få funksjone	r unntatt vare-
handel
Ø	 	Definisjon av sentrums kjerne bør avklares og defineres tydeligere

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	71

7.7	 	Byer i bevegelse
Hamar har jobbet aktivt for å skape liv i sentrum i de siste årene. Nytt kulturhus med 	oppgradert
S	tortorg og ByLab på hjørnet med triangelparken er eksempler på dette. Høyskolen ligger sentralt,
det samme gjør sykehuset. Det er også flere kompetansemiljøe	r i sentrum, både i den transformerte
Melkefabrikken og Hedmark Kunnskapspark, men også i mer 	gründervennlige	 	fasiliteter som Midt-
byen Park. Flere av kvartalene har et betydelig antall kvadratmeter med transformasjonspotensiale
(Telenorgården, Fuglseth	-	tom	ta med fler). Hamar har flere sterke eiendomsutvikleres som kjenner
byen godt og som har ambisjoner på byens vegne. Det er blant annet planer om en mathall sentralt,
nær fiskebutikken.

Flere områder 	nært sentrum	 	har potensial	 	for byutvikling	 	gjennom 	næringsaktivitet og fortet-
ting/innfill/transformasjon	. Med mål om å styrke sentrum i	 	f	orhold til	 	næring blir det viktig å ikke
spre disse funksjonene ytterligere.

I figuren under har vi sammenfattet de områdene som har potensial for transformasjon og hvo	r det
foreligger konkrete planer, mulighetsstudier eller andre vurderinger for transformasjon

Figur 	7	-	8	 	Områder med potensial for transformasjon og utbygging; Tjuvholmen, Godsområ-
det, Disenstranda, arealer la	ngs Vangsveien og Midtstranda.

Kilde Dyrvik Arkitekter

Framtidig utbygging rundt stasjonen, på Tjuvholmen	, 	Godsområdet 	og Espern 	er både en mulighet
og en trussel. Områdene nærmest stasjonen 	har i planer vært pekt ut som 	kompetansearbeidsplas-
ser	, men d	et er kompetansearbeidsplasser spredt rundt i og utenfor sentrum i dag.

-	 	ligger sentralt i sentrum og innhold på denne tomta kan være kritisk for sentrum fordi den ligger
ved innfartsåren til kvadraturen og sentrumskjernen.

Sykehusområdet	 	er i dag en k	unnskapsklynge sammen med høyskolen. Området ligger tett på sen-
trumskjernen og representerer en styrke for byen.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	72

Transformasjon av sentrumskvartaler	 	pågår, og det er stor interesse for utbygging av boliger i kvad-
raturen. Det er høy betalingsvillighet for 	boliger i dette området, noe som stimulerer gårdeiere til å
bygge boliger. Med erfaring fra andre byer kan det resultere i at arbeidsplassene trekker ut av byen
(«smultringby»).

Nytt sykehus og eventuell flytting av Norsk Tipping er store 	prosjekter som kan styrke sentrum der-
som de lokaliseres sentrumsnært, Motsatt kan det øke grad av «smultringby».
Definisjon av sentrums kjerne bør avklares og defineres tydeligere	.

Ø	 	Områder med stort potensial for transformasjon og etablering av store vir	ksomheter er til-
gjengelig i sentrums randsone	. Dette er en svært verdifull ressurs
Ø	 	Utviklingen bærer preg av at funksjonsinndeling/	-	innhold splittes opp
Ø	 	Utviklingen i sentrum der et økende antall boliger legges inn i sentrumskjernen som i dag her
et stort 	tilfang av arbeidsplasser innen finans, advokat og 	rådgivende virksomheter	 	gradvis er-
stattes med boliger som kan presse kunnskapsarbeidsplassene ut av sentrumskjernen
Ø	 	Kunnskapsklyngen ved sykehus/høyskole er en stor styrke for sentrum, men kan med fordel b	li
mer synlig	.
7.8	 	Handel og servering
Sentrumskjernen mangler 	større publikumsrettede virksomheter. 	Vi finner	 	strøksgater med små-
skala varehandel og servering i området	, men 	ikke offentlige og private institusjoner.
Utfordringen	 er at 	området mangler en 	tydelig profil. Innholdet flyter ut	, enkelte bygårder har lukket
fasade mot gateplan og bygningenes egnethet og kvalitet er i forvitring	. Strøksgatehandelen ligger
langs Torggata fra Stortorget til jernbanestasjonen. Handelstilbudet er 	o	gså 	stedvis i forvitring langs
denne aksen.
Figur 	7	-	9	 	Handelsakse og serveringsakse i sentrum	 i dag	. Servering langs Strandgata og handel
langs Torggata, 	Vangsvegen	 og CC.	 Serveringsklynge i grønt, handel/ser	vice/tjenes-
teyting i orange.

Kilde 	Dyrvik Arkitekter

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	73

Ø	 	Men	s	 	omsetningen øker i kjøpesenteret, er det utfordrende å opprettholde strøksgatehandel i
Torggata
Ø	 	Med en hovedtrend mot 	nedgang i 	strøksgatehandel på generell basis 	vil det være utford-
rende å vid	ereutvikle 	handelstilbudet i Torggata	 	i årene som kommer	.
Ø	 	Det viktigste grunnlaget for handel i sentrum er sirkulasjon av folk. Et mål kan derfor være å
styrke sirkulasjonsakser med mål om økt gjennomstrømning i strøksgatene.

Serveringsaksen ligger langs Strandgata og med ettermiddagssol og eksponering mot Mjøsa er dette
er velegnet område for serverings	klynge	. 	Bylivstellingene	 dokumenterte imidlertid at det 	er begren-
set aktivitet på kveldstid i Hamar sentrum. Man har altså lyk	kes med å trekke familier inn i sentrum
i helgene, men ikke i å utvikle et aktivt kveldsliv i sentrum.

Ø	 	Serveringstilbudet er relativt samlokalisert i Strandgata som har et potensial for å styrkes yt-
terligere.
Ø	 	Det er ingen ren klyngetendens i området og 	Strandgate	parken er i liten grad inkludert i serve-
ringstilbudene.
Ø	 	Kan det utvikles en bedre samhørighet m	ellom park og servering?
7.9	 	Kunnskapsarbeidsplassene 	–	 	todelt struktur
Sentrumskjernen	 er byens kjerneområde for kunnskapsbedrifter innen finans, jus og 	rådgivende virk-
somheter	. 	I internasjonal litteratur er slike områder omtalt som CBD (Central Business Di	strict). 	Om-
rådet har lange tradisjoner som kjerne for økonomisk aktivitet. Det gir området en profil som i litte-
ratur om urbanitet ofte defineres som Central Business District (CBD). Det er her kjernen for økono-
misk aktivitet ligger. 	Denne virksomheten	 	er	 	svært	 	lite synlig	 	i Hamar sentrum. Og med økt antall
boliger i sentrum kan den stå i fare for å forsvinne ut av kvadraturen. Et mulig lokaliseringsalternativ
på sikt kan være stasjonsområdet når det transformeres.

Antall ansatte per dekar er høyest i sent	rum (j.fr 	Figur 	6	-	3	). 	E	rfaringe	r fra andre byer har vist	 	at når
nye kontormiljøer etableres skjer dette ofte i sentrums randsone	 eller tett ved kollekt	ive knutepunkt.
Når b	ank	,	 	finans 	og advokatbransjen 	er lokalisert i all hovedsak også lokalisert i sentrum, 	er dette et
stort komparativt fortrinn for Hamar. 	På aksen	 	langs Vang	s	vegen ligger store offentlige virksomhe-
ter, som Tinghus, Rådhus, 	Vegvesenet	 	og	 	fylkesadministrasjon.
Hamar kommune bidrar positivt med å trekke	 	offentlig sektor inn i sentrum
Lokalisering av kulturhus og rådhus i Hamar sentrum er viktige byplangrep. Attraktive parkrom og
tilgang til Mjøsa er tilsvarende positivt. Høyskolen 	(kanskje snart universitet), dagens sykehus og fyl-
keskommunale arbeidsplasser har også relativ sentral lokalisering. Alt dette styrker urbaniteten. Vi
ser ofte at offentlige virksomheter er lokalisert i sentrums randsone i andre byer (se f eks lokalisering
av fylkesmann og vegvesen nord for Lillehammer sentrum), ofte begrunnet i rimelige areal/leiepriser.
Hamars aktive innsats for å bruke sentrum til andre formål enn handel er et godt utgangspunkt for
urban utvikling. Siste tilskudd i samme retning er forsl	ag til sentrumsnær tomt for nytt sykehus Inn-
landet. Arbeidsplasser i sentrum er svært viktig, ikke minst for å trekke tilreisende arbeidskraft via
kollektive transportmidler, men også fordi samlokalisering av kloke hoder er bevist empirisk at bidrar
til øk	t vekst.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	74

Figur 	7	-	10	 	Kunnskapsarbeidsplasse	r	 etter romlig fordeling.	 Privat; blå. Offentlig; mørk blå.

Kilde 	Dyrvik Arkitekter

Ø	 	Et viktig komparativt fortrinn for Hamar er at bank	-	, finans	-	 	og advokatbransje	n er godt etab-
lert i kvadraturen. En utfordring er at området mangler 	det visuelle preget som slike bransjer
verdsetter.
Ø	 	En annen utfordring er at gårdeiere i dag har god fortjeneste på å bygge boliger i sentrum.
Disse fortrenger kontorarbeidsplassene og 	splitter opp den forretningsmessige profilen i sen-
trumskjernen. Næringslivet ønsker å være lokalisert i rene næringsmiljøer og ikke i bygg med
blandet formål.
Ø	 	Mens varehandel i strøksgatene er i forvitring, vil den samme forvitringen prege hele bygulvet.
Det er svært negativt for finans	-	 	og advokatbransjen 	at inngangspartiet er i forvitring. Dette er
virksomheter 	som normalt lokaliserer 	områder	 	med høy standard
Ø	 	Et mulig scenario er at disse flytter nærmere stasjonen når BaneNors transformasjonsarbeid
begyn	ner der	 	dersom planstrategien i kommuneplanen følges opp med kunnskapsarbeidsplas-
ser til stasjonsområdet.
7.10	 	Næringsparker 	–	 	arealkrevende handel	 	i randsonen
Det er flere	 	sentrumseksterne	 	næringsparker og handelsparker i Hamar. De største 	handelsparkene
ligger	 	langs	 	Midtstranda	 	og 	Disenstranda	. 	M	idt	stranda	 	preget av eldre 	og	 	til dels utdatert bygnings-
masse	 	og 	fremstår som modent for restrukturering og videreutvikling.	. Begge områder har 	en	 	areal-
ekstensiv struktur	 og kunne med fordel hatt en høyere arealutnyttelse	. Det positive ved 	M	idt	stranda
er samlokalisering av likeartet virksomhet innen handel og tjenesteyting i ett felles område. Utford-
ringene er 	liten samordning av parkeringsareal, 	felles inngangsparti og publikumsrettet virksomhet.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	75

Midtstranda fremstår som porten til Hamar sør	-	 	og østfra, og er det eneste næringsområdet med
handel som Hamar besitter med beliggenhet helt inntil E6. Beliggenheten ved Åkersvika og ved krys-
ningspunktet	 	E6/RV25 gjør området til Innlandets indrefilet dersom man bedømmer beliggenheten
etter ÅDT. Området ble utviklet på 60	-	70 tallet og har i økende grad blitt konvertert fra industri til
handel og service. I dag er hovedtyngden big	-	box samt bil/verksteder i 	tillegg til tjenester. Området
eies av 15	-	20 ulike aktører	.	 	Midtstranda er i dag sammen med Meieriparken og Diesenstranda ho-
vedområdene for big	-	box, verksteder og små	-	industri sentrumsnært i Hamar.

Randsonen tar imot virksomhet som presses ut av sentrum.	 	Varehandelen, særlig handel i big	-	box	-
formater er lokalisert i sentrums randsone, blant annet langs Mjøsbredden og langs E6. Store han-
delsformater egner seg dårlig i et kompakt sentrum, men så lenge kundene etterspør lavprisvarer vil
varehandelen lokalise	res i områder med lav tomtepris. Styring av handel har vært forsøkt gjennom
bruk av definisjoner av vareslag (rikspolitiske bestemmelser), men med betydelig bransjeglidning har
det blitt vanskelig å styre. Tilsvarende presses næringslivet ut mot randsonen 	med økning i lokalleie
i sentrum. Det gjelder både offentlig og privat sektor.

Innholdet i 	områdene rundt sentrum og hvordan sirkulasjonen mellom sentrum og randsonen fung-
erer er sentralt for hvor	 	attraktiv	t	 	sentrum vil være. Den nylige oppgraderingen av	 	innfartsgata,
Vangsvegen	, viser at Hamar 	kommune 	har sett dette.
Plasskrevende handel ut av sentrum 	–	 	svært arealkrevende
Foran i dette kapitlet viste vi til resultatene fra Vistas analyse for KMD. Vista har også gjennomført
en analyse for Mjøsbyen der vi	 kartla hvor den plasskrevende varehandelen var lokalisert i hele Mjøs-
regionen og hvilken omsetning den representerte. 	(Vista Analyse, 2019b)	. 	Ofte glemmer man at om-
setningen i big	-	boxene normalt et betydelig lavere enn i butik	kene i kjøpesentrene. Det kan se verre
ut enn det faktisk er. Men et annet spørsmål er om de skal «få lov» til å bygges så	 arealkrevende som
de er i dag. Effektivisering er på gang i mange byer.

Ø	 	Samlokalisering i næringsparker er viktig og	 	Hamar har en slik på Midtstranda
Ø	 	Ulempen er at den er lite effektivt utnyttet, lite samordnet mht publikumsrettet og ikke publi-
kumsrettet virksomhet, noe som gjør den lite praktisk og lite tidstilpasset
7.11	 	Infrastruktur/	f	orbindelser
For ethvert bysentrum 	er	 infrastrukturelle tiltak viktig for funksjonaliteten. Estetiske og hyggelig tiltak
som torg, park og lekeplasser 	er 	også viktig, men infastrukturelle tiltak 	legger et viktig underlag og
fundament for øvrig byutvikling. I Hamar er 	b	eslutning	en om 	stasjonsplassering, oppgradering av
Vangsvegen	 fra CC Stadion	 til Østre Torg og Strandgata prosjekter som lar vente på seg. Dette skaper
uforutsigbare rammer for nye etableringer og investeringer.
7.12	 	Fortetting med	 	boliger i sentrum
Fortetting	 i og rundt sentrum med boliger med bokvalitet er viktig for å nå effekter om arbeidsplasser
innen husholdningsrettet tjenesteyting, som er næringer i vekst, og for å skape gode oppvekstsvilkår.
Utfordringen er at sentrale leiligheter ofte kjøpes opp av gr	upper som er på vei ut av arbeidslivet
(60+). Det er også eksempler på at det åpner for konflikter mellom eldre beboere og uteliv med
natteliv og matlukt. Det er derfor viktig å planlegge med elementer av differensiering.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	76

7.13	 	Kvalitet og funksjonalitet
Sentrum	 har mange gode og attraktive byrom, men 	sentrumskjernen mangler visuell standard	. Stor-
torget er 	tilrettelagt for 	kultur og idrett	 og fungerer bra for formålet	. Østre Torg er bytorget med lek
og opphold. Strand	gate	parken har samme funksjon. Triangelparken 	ligger i kjernen for kontorar-
beidsplasser innen finans, jus og bank, men har ingen spesifikk funksjon i dag.

Store deler av bygulvet har lav kvalitet. I det følgende gir vi noen eksempler. Mens CC har attraktive
«strøksgater» er det flere utfordringer i b	ysentrum.

Figur 	7	-	11	 	Eksempler på bygg som ikke tilfredsstiller krav til kvalitet i gateplan	 i et CBD	-	område

Kilde Vista Analyse

Ø	 	Bygulvet i sentrum har mange steder begrenset kvalitet og stimulerer verken 	til 	kunnskapsmil-
jøer eller	 	strøksgatehandel
Ø	 	Innhold og kvalitet langs bygulvet er sentralt for å lykkes med 	å utvikle en urban kjerne	 	og til-
trekke seg kunnskapsarbeidsplasser som finans, bank, advokat og rådgivende virksomhet.
(CBD)
7.14	 	Hamars 	utfordringer	 	fremover
Dersom utviklingen fortsetter slik den har pågått til nå, men med de trender og utviklingstrekk som
er på vei inn i markedet, 	vil Hamar kunne stå overfor følgende utfordringer:

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	77

1.	 	Eiendomsprisene styrer utviklingen. Vi har sett at offentlig sektor (både stat og kommune)
trekker ut av sentrumskjernen og etablerer virksomhet på rimeligere tomter/lokaler i sen-
trums randsone. For øyebl	ikket er boligprisene høyere enn pris på næringsareal. Det skaper
en forskyvning i markedet. Transformasjonsområder i sentrum må reguleres innenfor en
økonomisk bæreevne. Desto tettere og høyere, desto mer lønnsomt å transformere. 	Dersom
reguleringsbestemm	elsene setter rammer på et antall etasjer som er kritisk ift lønnsomhet,
vil det eneste alternativet være å bygge boliger (på bekostning av kontorer). Arealpriser sty-
rer også varehandelen. De bransjene som har fått etablere seg utenfor sentrum på rimelige
tomter i rimelige bygg, har hatt et komparativt fortrinn og kunnet tilby rimeligere varer enn
de som har hatt dyre butikklokaler i sentrum. Jernvareforretninger, interiør og farge er ut-
fordret av byggevarehus. Dyrebutikker som har solgt dyrefór har blitt u	tfordret at hages-
entre som nå også selger fór. Eksemplene er mange. 	Prispresset øker.

2.	 	Boligmarkedet er sterkt, prisene høye og eldre mennesker vil ut av egne hus og inn i mo-
derne leiligheter i sentrum. Dette kan 	bidra til transformasjon 	fra	 	kontorlokaler til boliger	 	i
bysentrum	. 	Når det skjer 	gir 	det 	færre mennesker per kvadratmeter. Erfari	ngsvis er boligene
dyre og kjøperne ligger i hovedsak i kategorien 60+. Disse trenger ikke bo ved kollektive knu-
tepunkt (har sluttet å jobbe) og vil i begrenset grad bidra til liv i gateplan på kveldene. Det
kan også oppstå konflikt mellom uteliv (nattebrå	k) og servering (matlukt) slik flere byer har
erfart.

3.	 	En fortsatt nedgang i omsetning i butikkhandel med utvalgsvarer vil redusere antall butikker
i strøksgatene. Det vil resultere i en forvitring i gateplan og flere lokaler uten utadrettet virk-
somhet. I 	verste fall kan de gi mer gråpapir og flere gardiner i første etasje. Det vil være
kritisk for Torggata. Dersom det ikke 	resulterer 	i 	ny kreativitet og nytt innhold i langs strøks-
gatene

4.	 	Tidligere henvendte	 norske byer seg mot sjø og kyst, 	før de 	snudde by	en ryggen til vannveien
og rettet seg i stedet mot transportårer på land. 	Næringslivet var årsaken. 	De senere årene
har imidlertid byene igjen vendt seg mot vann, sjø, kyst og elver. Vi viste i kapittel 5 til hvilke
byer som har hatt den sterkeste veksten 	innen tjenesteytende næringer i sentrum. Trond-
heim, Tromsø, Haugesund og Tønsberg har alle gjennomført betydelige transformasjoner og
tilrettelagt for attraktive byområder mot elver, sund og kyst. Hamar har Mjøsa som fortrinn
og har utnyttet de samme forde	lene som disse andre byene. 	Det er lagt svært stor vekt på
opplevelser og liv i sentrum. Dette er positivt. 	Men d	ersom det ikke samtidig tas tilsvarende
hensyn til 	næringslivet som en drivkraft i sentrum kan byen miste det fortrinnet Hamar har
med nærings	liv med finans, advokat og forretningsmessig tjenesteyting i sentrum. Kunn-
skapsarbeidsplassene er på vei inn i bysentrum igjen i de store byene. I Hamar er den der i
dag. Innlandets urbane hjerte kan miste sin forretningsmessige profil.

5.	 	 	I Europa er det s	tasjonsbyene som vokser. Jernbanen er fremtidens transportmiddel og de
byene som har jernbanestasjon i sentrum vil ha et fortrinn i årene som kommer. Arbeidsrei-
ser vil i fremtiden foregå med tog som vil bli det raskeste transportmiddelet fra by til by. For
Hamars del vil det gi et større arbeidsmarked og bedre samhandling med omkringliggende
byer, også Oslo. En videre utvikling rundt jernbanestasjonen blir derfor svært viktig. Men
samtidig må det gjøres konkrete valg mht hvilken virksomhet som skal ligge ko	llektivnært.
Dersom markedet får bestemme kan det bli en konsentrasjon av boliger og 	kunnskapsbe-
drifter. Boliger for 60+ bør ikke ligge stasjonsnært. Her bør de yrkesaktive bo og arbeide. Det
er også en fare for at forretningsmessig tjenesteyting flytter u	t av kvadraturen og inn på
stasjonsområdet. I så fall vil byens kjerne forflytte seg. Det er et valg som må tas.

Handels	-	 	og næringsanalyse Ham	ar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	78

6.	 	Det knytter seg en utfordring til at varehandelen flytter ut av bysentrum og etablerer seg i
big	-	boxes i sentrums randsone. På grunn av prispr	ess presses varehandelen over på nett-
handel (som selges fra billige bygg på billige tomter) og til butikker med bredt vareutvalg.
Det er ikke mulig å stoppe en slik utvikling. Det knytter seg en utfordring til at disse forret-
ningene sprer seg over store om	råder og bidrar til økt bilbruk og dårligere tilgjengelighet for
kundene.

7.	 	Økning i netthandelen krever tilrettelegging av hentepunkt for varer. Slike punkt kan styres
men dersom myndighetene ikke tar disse punktene inn i sine arealplaner, kan de bidra ti	l økt
spredning av handelen.

8.	 	Med økt press på bykjernen for service, kultur og boliger kan arbeidsplassene presses ut i
sentrums randsone og bidra til «smultringbyer». Så lenge de fleste bor utenfor sentrum, vil
det være praktisk for mange bedrifter, men	 	den bidrar i sin tur til å trekke folk ut av byen.
Det gir igjen dårligere grunnlag for handel og servering.

9.	 	Hamar har flere næringsklynger i dag. Men de er utydelig og ikke presisert og definert areal-
messig. Det åpner for forvitring og forflytting. Frem	tidens byer vokser med kunnskap. Kunn-
skap vokser mest der den er samlokalisert. Gode rammebetingelser for næringslivet er kritisk
for økonomisk vekst.

10.	 	Avstander er viktig. Desto mer kompakt desto bedre. En akse på 400 meter er av TØI satt
som en akseptab	el gangakse for folk som skal på jobb eller som skal forflytte seg etter jobb.
Mange akser i Hamar er lenger enn dette. Knapphet på tid blir stadig mer viktig. Me	d	 	bilfrie
byer øker behovet for å bygge byen kompakt	. Samtidig er opplevd avstand et viktig mo	ment.
Den opplevde avstanden mellom detaljhandelen på CC Stadion og i Torggata er i dag lang	,
noe som gjør at de to områdene ikke oppleves som sammenhengende deler i sentrum.

11.	 	Kvalitet og egnethet er svært viktig for byvekst. Det er svært positivt at Hamar	 	kommune
over tid har forskjønnet byen. Men gårdeierne har ikke fulgt etter. Nedtrukke	d	e gardiner,
overbygg og rufsete inngangspartier preger byggene både rundt Østre Torg og Triangelpar-
ken, men også langs Torrgata og Strandgata. Dette kan bidra til ytterl	igere utflytting av næ-
ringslivet. Bygulvet i Hamar har stort forbedringspotensial og henger etter i utviklingen. Det
er også en utfordring at flere av byggene i sentrum er av en slik karakter at det er nødvendig
med betydelige investeringer for å løfte fas	aden mot gateplan. Det er utfordrende.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	79

8	 	A	nbefalinger
8.1	 	Innledning
Anbefalingene i dette kapitlet er knyttet direkte opp mot 	kommunens 	mål	 	for næringsliv	:

«	I 2030 er Hamar en kunnskapsby med landsledende utdanningstilbud, rikt næringsliv og stor 	inno-
vasjonskraft	».

Prinsipper for anbefalingene ligger i å prioritere, konsentrere og differensiere.

Figur 	8	-	1	 	Overordnete retningslinjer i anbefalingene

Gjennom å prioritere vil man velge mellom ulike a	lternativer. Det er bedre å prioritere og oppnå
resultater enn å spre og svekke muligheter for å nå mål som er satt. Gjennom å konsentrere næ-
ringsvirksomheten i klynger og områder vet vi at grunnlaget for vekst er større. Gjennom å diffe-
rensiere kan man r	endyrke mot ulike målgrupper og ulike markedssegmenter. Dermed har man
større mulighet for å 	utvikle stedegen profil og tydelige budskap.
8.2	 	Differensiering	 	og konsentrasjon	 	av innhold
Tydeligere differensiering	 	og 	konsentrasjon av 	næringsprofil på ulike delområder 	anbefales.	 	Som de
innledende kapitlene viser har sentrumsformålene som handel og tjenesteyting mye å tjene på sam-
lokalisering. D	a	 	oppstår synergier mellom de forskjellige aktørene i form av kundeflyt, attraksjons-
kraft 	og ø	kt synlighet	. 	Vi anbefaler	 	derfor	 	at 	de ulike	 	delområder gis en hovedprofil som tydeliggjør
innhold, kvalitet og funksjon.	 	Dagens funksjonsdeling er utgangspunktet og det anbefales at denne
strammes opp og defineres som strategisk mål.

1.	 	CBD.	 	K	unnskapsarbe	idsplassene 	har lang tradisjon i kvadraturen og bør 	opprettholdes
der	. Områdets profil som forretningsmessig tjenesteyting	 	bør	 	styrkes	. Bygningene opp-
rustes mot gateplan.	 	Triangelparken bør utformes som et businessområde.
2.	 	Kunnskapsaksen.	 	Aksen fra høyskol	e til stasjon knyttes opp mot kunnskap, innovasjon,
studenter, nyetableringer mv. 	Grønnegata har potensial for nyetableringer 	–	 	rimelige
kontorer.
3.	 	Strøksgatehandel	en 	konsentreres til ett tydelig definert område i Torggata. Østre Torg
møteplass og markedspl	ass	. CC Stadion inneholder mye detaljhandel og forbindelsen
mellom senteret og Torggata må styrkes.
4.	 	Strandgata, Strandgateparken og Stortorget 	videreutvikles for kultur og opplevelser

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	80

5.	 	Vangsvegen 	videreutvikles med arealkrevende handel. Aksen mot Midtstrand	a opprett-
holdes med handel. Differensierte volum 	–	 	mellomstore til store.
6.	 	Stasjonsområdet 	utvikles med kontor nær stasjon, og boliger fra 400 m fra stasjon og
utover
7.	 	Disenstranda holdes av til store fremtidige etableringer.

Figuren under viser 	hovedtrekkene i anbefalingene.	 	Prioriterte kjerneområder er valgt som strategi
fordi samlokalisering skaper styrke og synergier mellom aktørene. Det er viktig å påpeke at «prioritert
kjerneområde» ikke betyr at det ikke kan lokaliseres tilsvarende funksjon	er og formål også andre
steder i sentrum, men at konsentrasjonen av funksjonen bør være her.

Figur 	8	-	2	 	Anbefalt 	funksjonsdeling	 i sentrum 	med 	prioriterte kjerneområder (	differensiering
og 	konsentrasjon	)	.

Kilde Dy	r	vik Arkitekter
F	em	 	prioriterte akser
Det er mange akser	/gater	 	i kvadraturen og det anbefales å prioritere 	ulike akser for ulike formål.

Torggata fra Triangelparken til stasjonen bør	 gis prioritet til bank, finans, advokat, 	rå	dgivende 	tjenes-
ter	 	og andre kontorbedrifter med kunnskapsarbeidsplasser	. 	På den måten opprettholdes CBD	-
profilen området har i dag. Området	 	kan gjerne suppleres med 	offentlige kontorarbeidsplasser.	 	Tri-
angelparken 	kan bli 	møteplass for business.

Langs Vang	svegen ligger en rekke offentlige etater og virksomheter. 	Dette er kunnskapsarbeidsplas-
ser som	 	styrker CBD	-	profilen.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	81

Strøksgatehandel følger samme akse, men her blir Østre Torg møteplassen.	 	Langs denne aksen sup-
pleres handel med tjenesteyting.

Innovasjons	-	 	og kunnskapsaksen går fra høyskoleområdet til stasjonen med to hovedløp; ett gjen-
nom businessaksen og ett gjennom Grønnegata for nyetablerere og småbedrifter.

Langs Strandgata fra Stortorget til stasjonen ligger en naturlig kultur	-	 og fritids	akse med tilbud innen
kultur og servering i tillegg til lek og opphold i park og strand langs Mjøsa.
8.3	 	Pr	o	duktiv by
De siste tiårene har hygge, opplevelser og estetisk opprusting av bysentra våre	, i tillegg til økt bygging
av boliger i sentrum,	 vært et virke	middel for å	 forsøke å	 nå målet om økt byliv	 i sentrum	 og et levende
handelsmiljø.

A	rbeidsplasser i sentrum skaper byliv, og det	 	har	 	til dels har vært glemt i jakten på det hyggelige
sentrum. Arealintensive arbeidsplasser	 	gir plass til mange mennesker per kvadratmeter, og de som
jobber sentralt bruker sentrum til handel og hygge. Det handler om å få mennesker til å benytte
sentrum, ik	ke bare til hygge og fritid, men fordi de har behov for det.

Det er avgjørende at planarbeidet for Hamar sentrum nå tar begge tankene med seg; det skal være
hyggelig, spennende og attraktiv i sentrum, men det skal også være en produktiv by med mange
arbei	dsplasser!
8.4	 	Anbefalinger for arealmessige hovedprinsipper
Større 	søkelys	 	på 	næringslivet i sentrum	 	–	 	Triangelparken sentral
Innlandets motor er i dag i Hamar og 	denne må	 	styrkes fram i tid. 	Ingen av analysene som er	 	gjen-
nomført 	tidligere har sett 	verdien av	 	næringslivet som katalysator for urbanitet	.

Katalysator for	 	næringsliv 	og næringsvekst ligger i	 	kunnskapsarbeidsplassene	. 	I mange små og mel-
lomstore byer trekker disse virksomhetene ut av sentrumskjernen og etablerer seg i nye nærings-
klynger i randsonen	. Det svekker sentrum som motor. 	Erfaringsvis vil kontorarbeidsplassene kunne
forsvinne når det etableres boliger i sentrum. Det skal være rom for begge deler, men 	sdet blir viktig
å ikke la 	boliger 	gå 	på bekostning av kontorer. Det bør derfor defineres k	onkrete kvartaler der kon-
torer prioriteres.

Kontorarbeidsplasser innen finans, bank, 	advokat og	 konsulent bør gis prioritet langs aksen Torggata
fra Triangelparken til stasjonen. Triangelparken bør gis et uttrykk som stemmer overens med kunn-
skapsarbeidsplasser. NAV	-	bygget og Nordeabygge	t	 	er eksempler på forretningsbygg som bør	 	opp-
graderes mot gatepl	an.	 	Det samme gjelder for mange av byggene langs Torggata. Det ser ut til at
handel er gitt visuell og funksjonell prioritet i gateplan, mens inngangspartier til kontorbedriftene i
andre etasje og oppover er lite synlig.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	82

Figur 	8	-	3	 	Kontorarbeidsplasser i sentrum	, eksisterende klynger styrkes og ny utvikling ved sta-
sjonen kompletterer.	 Triangelparken er hjertet i CBD	-	området.

Kilde 	Dyrvik Arkitekter
Hamar sentrum bør utvikle et definert område for kompetanse/b	usiness/kontormiljø. Ideen om å
blande bolig og næring fungerer dårligere enn rene kunnskapsklynger. Definer et område 	for forret-
ningsmessig tjenesteyting, bank og finans	. Området kan med fordel også huse servering. 	Her kan det
eksempelvis tilbys:
o	 	God kaf	fe og enkel morgenmat (baguette og vafler) fra kl 7
o	 	Lunsjtilbud 	–	 	salater og baguetter 	–	 	spise der eller ta med opp på kontoret
o	 	Kjapp mat for jobbing utover kvelden.
o	 	Renseri, kopiering, frisør kan også være i dette området
o	 	Alle kantiner skal ned i gateplan
o	 	Alle resepsjoner skal synes fra utsiden 	–	 	være attraktive, ryddige og fungere mot gateplan
o	 	Tri	an	gelparken 	kan	 tilrettelegges for sitteplasser (greit med dress og drakt) nedover bakken.
Rader med hyller/trapper. Mye 	blomster,	 	men gode sitteplasser der man 	kan ta en pust i
bakken/kaffe og baguette etter lange møter i retten 	–	 	lese litt dokumenter i sola osv.
Kunnskapsaksen	 	en sentral brikke
Kunnskapsaksen er en sentral brikke 	i et	 	mål om å få et aktivt næringsliv inn i sentrum.	 	Kunnskaps-
aksen 	vi foreslår 	går fra høyskoleområdet til stasjonen og med et kontormiljø innen bank og finans
langs Torggata, start	-	ups i rimelige lokaler langs Grønnegata, kultur rundt Stortorget og servering
langs Strand	g	ata kan dette bli en riktig strategi.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	83

Viktig å ivareta bygningsmasse med rimelige lokaler til innovatører, grundere, start	-	ups 	mv	 	slik Ha-
mar kommune allerede har gjort i	 	områdene nær høyskoleparken.
Studenter gir liv i sentrum
Som en 	konsekvens av å holde kunnskap, utdanning, innovasjon og gründervirksomhet i sentrums-
kjernen, får man også studentene inn som en del av bylivet. Studentboliger kan med fordel ligge
langs kunnskapsaksen.

Figur 	8	-	4	 	Kunnskapsaksen slik den er skissert av 	Dyrvik Arkitekter	. Fra Høyskolen til Tjuvhol-
men

Kilde 	Dyrvik Arkitekter
Figur 	8	-	5	 	Anbefaling konsentrasjon av innovasjonsbedrifter og studenter

Kilde 	Dyrvik	 Ark	itekter
Stasjonen må inngå i den urbane kjernen
BaneNor Eiendom har som strategi å utvikle arealene som frigjøres ved stasjonsområdene til flere
reisende. Som regel vil det være kontorarbeidsplasser. Transformasjonsområdene nærmest

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	84

stasjonen har stort pot	ensial for utvikling for kunnskapsarbeidsplasser fra Espern til Tjuvholmen og
bør innlemmes som sentral del av sentrum.
Det forutsettes at bygulvet gis høy prioritet og at hele aksen oppgraderes.
Stasjonsområdet bør ha begrenset tilbud av handel i første 	etasje. I stedet bør resepsjon, kantine og
møterom vurderes lagt til første etasje med mål om unn	 	å unn	gå gardiner og lukket fasade.
Ledig areal for nye	 	kunnskapsbygg 	i sentrum
Nye kontorbygg og kunnskapsbygg som kommer til Hamar eller som relokaliseres bør etableres
sentralt i sentrum. Eksempler på mulige lokaliseringer av Norsk Tipping, dersom de skulle ønske å
flytte, er vist i skissen under.

Figur 	8	-	6	 	Eksempler på mulige lokaliseringer av Norsk Tipping eller andre større kontorbygg

Kilde 	Dyrvik	 Arkitekter
Sterk prioritering av 	akser for 	strøksgate	handel
Strøksgatehandelen	 	har store utfordringer og slit	er ofte med for høye husleiekostnader i sentrums-
kjernen. Det er derfor viktig å oppfordre gårdeiere til å ikke ta for høye leiepriser i første etasje.
Samtidig må strøksgatehandelen konsentreres inn mot ett tydelig definert og kompakt område.
Strøksgateha	ndelen er på vei ut av bybildet og det er blir viktig å ivareta en svært høy bygningsmessig
kvalitet i gågata. Det må rettes særlig oppmerksomhet til strekningen fra Triangelparken til Vangsve-
gen. Her har gårdeiere og leietakere allerede gjort gode jobber.	 	Det bør stilles svært strenge krav til
fasade. Fjern overbygg. Store vindusflater uten frost	et	 glass og gardiner. Bistand til vi	n	dusutstillinger.
Strekningen fra Triangelparken til Kulturtorget kan transformeres mer mot tilrettelegging for boliger
og hver	dagsliv. Lek i gata. Trær og blomster. I denne gata skal det være rom for andre aktører, rari-
teter, innovatører osv. Vurder lenger åpningstider. Suppler med tjenester.
Vangsvegen

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	85

CC har utviklet et attraktivt handelsmiljø i sentrum som har bidratt til å op	prettholde handel i sen-
trum. Kvaliteten innvendig og utvendig er høy og antagelig noe av grunnen til suksess.
Mye av dagens handel og tjenesteyting i Hamar skjer på CC Stadion. For å styrke Torggata som han-
delsgate blir det viktig å tydeliggjøre forbindel	sen mot CC langs Vangsvegen. Dette kan i første rekke
gjøres gjennom den planlagte, fysiske, oppgraderingen av Vangsvegen, men arealplanarbeidet bør
også ha klare retningslinjer for hvilke formål og kvalitetskrav som stilles til første etasje. Langs dette
strekket ligger også Fughlseth	-	tomta, som kan bli en nøkkelbrikke i å korte ned opplevd avstand mel-
lom de to handelsområdene. Første etasje i nytt bygg på tomta bør kunne tilrettelegges for store
arealkrevende handelstilbud. Men det bør stilles krav om uts	tillinger i vinduene. Det kan være kjøk-
kenleverandør, elektro, interiør og møbler el. l.	 Det er viktig at Fugleseth tomta har åpne fasader mot
gateplan slik at Vangsvegen videreutvikles som en handelsakse. Det bør også vurderes å utvide for-
tauet på Vangsve	gens vestside slik at forbindelsen mellom CC Stadion og Østre Torg blir raus og
tydelig.

Figur 	8	-	7	 	Prioritert kjerneområde	 for handel. 	Østre Torg som «hjertet» for handel, og viktig
lenke mellom 	Torggata og CC Stadion er markert.

Kilde 	Dyrvik	 Arkitekter
Prioriterte områder for plasskrevende handel og big	-	boxes
Varehandel er uensartet og bør derfor lokaliseres i ulike delområder. Men bil, verksted og motorkjø-
retøy med fordel kan lokaliseres uten	for sentrum bør forretninger som besøkes oftere lokaliseres
det folk ferdes.

Ringsaker 	har en sterk posisjon innen segmentene plass	-	 	og arealkrevende handel. Ringsaker har
store arealreserver med god tilgjengelighet fra E6. Dette styrker deres fortrinn i	 denne type varehan-
del,

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	86

Midtstranda 	har en sterk posisjon innen plass	-	 	og arealkrevende handel og service i Hamar. Likear-
tede virksomheter er samlokalisert og representer e	t	 	viktig nærings	område for arealkrevende virk-
somhet	 	i Hamar. Det meste av handelsti	lbudene er av sjeldenkjøpskarakter, men kan også fungere
som handelssted for de som daglig reiser inn til Hamar på arbeid. Tilbudet på Midtstranda kan også
trekke gjennomreisende. Svakhetene er en relativt dårlig arealutnyttelse, til del utdaterte og lite
funksjonelle bygg og mangelfull logistikk i tillegg til at hvert bygg har sin parkeringsplass. Det svekker
området som handelssted. Området bør ikke huse forretninger med en størrelse på under en gitt
grense. Denne kan for eksempel være 1	 	000kvm.

Disenstranda	. 	Vår anbefaling	 	er å avsette 	området til fremtidig virksomhet i påvente av sykehuslo-
kalisering og jernbane. Handel bør ikke etableres i dette området.

Vangs	vegen 	er en naturlig handelsakse. De 	vestre	 	deler mellom CC 	Stadion 	og Torggata egner 	seg
for gående og syklende, mens de østre deler egner seg for ulike typer arealkrevende handel. 	Her er
det fortettingspotensial på både sør og nordsiden av vegen med god tilgjengelighet.	 	Eksempler på
forretninger som kan egne seg i dette området er forretn	inger med arealstørrelse over 500 kvadrat-
meter og oppover. Show	-	rooms for møbler, elektro 	og interiør er eksempler.

I tillegg til disse bør både 	Maxi Storsenter	 og 	Storhamarsenteret 	kunne ha tilbud innen plasskrevende
handel. Dette gjelder særlig 	dersom mindre butikker legges ned.

Figur 	8	-	8	 	Områder med plasskrevende handel som har potensial for utvikling.

Kilde 	Dyrvik	 Arkitekter
Kultur og opplevelse
Tilbud innen kultur og opplevelse vil normalt til	bys mange steder i en by, men det er likevel viktig å
avsette et prioritert område for uteliv og kultur. Ofte kan arrangementer og servering gi både lyd
og lukt som for eksempel ikke alltid lar seg kombinere med boliger. På samme måte som for annet
nærings	liv fungerer også servering best der det er mange tilbud samlet. Dette gjelder særlig tilbud
som benyttes om kvelden. På dagtid vil enkeltstående kafeer og serveringssteder fungere om de

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	87

ligger spredt. Vår anbefaling er å styrke og videreutvikle kultur	-	 	og	 	serveringstilbudet i tilknytning til
Stortorget, Strandgata og Strandgateparken.

Figur 	8	-	9	 	Prioritert kjerneområde for kultur og opplevelser, med Stortorget som «hjerte».

Kilde 	Dyrvik	 	Arkitekter
Boliger i	 	sentrum
Boliger i sentrum har lenge vært svaret på forvitring og tomme bygater. 	Det er etter vår oppfatning
ikke svaret. Det bør bygges boliger 	tett på og rundt	 	sentrumskjernen, men ikke i selve kjerneområ-
det. I sentrumskjernen bør man kun tillate 	en svæ	rt begrenset andel	 	boliger, fordi boligene fort-
renger kontorarbeidsplasser og annen sysselsetting som skaper mest folk i gatene. Boligene tett på,
rundt, sentrumskjernen må ha gode gang og sykkelforbindelser inn til Torggata, Strandgata og de
tre sentrale 	torgene i sentrum.

God eksempler på en slik lokalisering av boliger er byhusene	 	på CC Stadion	 	og det planlagte 	Anke	r-
hagen. 	Tjuvholmen, Godsområdet og Espern er kommende utviklingsområder egnet for bolig som
samtidig kan bidra med mennesker og liv inn til	 	sentrum.

Leilighetene som tillates bygget i sentrum bør gi økonomiske motytelse for å styrke bygulvet	, fasa-
der og stedlig attraktivitet

Dagligvarer handles oftest nært bosted, og ofte på vei mellom arbeidssted og bolig. De fleste be-
nytter bil når de handler dagligvarer. 	For å unngå unødvendig transportarbeid bør derfor dagligva-
reforretninger ligge nær boligområdene.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	88

Figur 	8	-	10	 	Strategi for boligutbygging i sentrum	; tett på	 og	 rundt sentrumskjernen.

Kilde 	Dyrvik Arkitekter
Utviklingsområder
Illustrasjonene under viser de største transformasjo	n	sområdene i Hamar Sentrum. Det er fortet-
tingsmuli	gheter langs Vangsveien og på Midtstranda og transformasjonsområder på Godsområdet
og Espern.

Disenstranda bør i første omgang ikke utvikles eller transformeres, så fremt det ikke kommer større
og samfunnskritiske funksjoner hit, så som ny togstasjon ell	er nytt sykehus.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	89

Figur 	8	-	11	 	Utviklingsområder for handel og annen næringsvirksomhet

Kilde 	Dyrvik Arkitekter
Differensiert strategi for plasser, parker og torg
Vi foreslår at torgene tilrettelegges for ulik bruk og ulike brukergrupper.

Stortorget	 	har en sterk posisjon som kulturens møteplass, som festplass, kulturtorg og arrange-
menter og ivaretar denne rollen svært godt. Videreføres.

Østre Torg	 	–	 	den manglende	 	brikken i møte mellom Vangsvegen og Torggata. Torgets størrelse og
lokalisering er god, men mangler styrke til å fungere som et naturlig møtepunkt mellom viktige at-
traksjoner. En fysisk oppgradering av torget er planlagt	 (skulle stått ferd	ig våren 2019)	. 	Opprustingen
har blitt utsatt. Denne handelsanalysen viser at oppgraderingen av Østre Torg er svært viktig for
handelen i sentrum. Det blir også	 viktig å stille krav til innhold i første etasjene som omkranser torget.
Kanskje bør man også s	e på muligheten av å transformere de små paviljongbygningene på torget slik
at de henvender seg mot begge sider.	 	Østre Torg bør utvikles som møteplass og markedsplass for
handel og service	 	slik det er planlagt.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	90

Figur 	8	-	12	 	Fra anbudskonferansen Østre Torg

Kilde Hamar kommune

Figur 	8	-	13	 	Diagram som viser Østre Torg sin posisjon som manglende lenke mellom viktige mål-
punkt i Hamar

Kilde Dyrvik Arkitekter

Triangel	parken	 	–	 	er et torg med potensial til å gis en finansprofil. Parken kan være et pusterom i en
travel arbeidsdag, et sted å spise matpakke eller hente ut take	-	away fra kaffebaren ved Bylab. Lunsj-
retter og enkle retter som mellommåltid er alltid populært i 	områder der arbeidstakerne sitter på

Handels	-	 	og 	næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	91

jobb utover ettermiddag og kveld. De tre byggene rundt Triangelparken må oppgraderes betydelig
langs bygulvet. Det kan være et bedre inngangsparti, planter og belysning innvendig, resepsjon el l.

Jernbanetorge	t funger	er godt i dag og er en hyggelig velkomst til de som kommer til byen som gjester
eller for de som venter på toget når de skal reise. Videreføres som i dag.

Strandgateparken	 	fungerer utmerket i dag for lek, fritid, trening og opphold. 	Det er plass til flere
mindre bygg for servering langs Strandgata, som kan komplettere allerede eksisterende klynge. For
øvrig v	idereføres som i dag.
Differensiert strategi for gatene
Vi foreslår å vurdere ulikt innhold i hovedgatene. Torggata fra Triangelparken til stasjon so	m viktig
gate for handel og kontor, Strandgata fra Stortorget til stasjon som viktig gate for servering, opple-
velse og rekreasjon og Grønnegata som et potensial for start ups og rimeligere kontorlokaler. Det er
viktig å ha kontorlokaler i et område med høy	 	standard og kvalitet, samtidig som mindre firma med
lavere betalingsevne gjerne søker inn mot områder med ønsket næringsprofil.

Handel styrkes i Torggata fra Triangelparken til Østre torg og forbindelsen mellom Østre Torg og CC
må som sagt styrkes. Slik 	blir Østre Torg møtepunktet mellom handel i kjøpesenteret og handel i
Torggata. Dette omtales ytterligere under punkt (G).

For å utnytte det økonomiske potensialet som ligger i å bygge boliger i de to øverste etasjene, kan
det supplere hovedinnholdet. Til	gang til å ta ut høy verdi gjennom boligutbygging med utsikt over
Mjøsa, bør kompenseres i krav om oppgradering langs bygulvet.

Gatestrekket må ha et innhold i første etasje som gir utadrettet virksomhet, med god kvalitet.
T	ransformasjon	 	av bygg	 	–	 	gi 	bygulvet et løft
De fleste bygg	 	har et potensial	.	 	Ombruk og transformasjon er en trend i tiden. 	Det er beliggenheten
som er viktigst. 	Hjørnene er særlig viktig. 	I Hamar sentrum i dag er det flere bygg som ikke har et
godt møte med bakkeplan (gaten). De kan	 	være dårlig vedlikeholdt, innadvendte, eller ha overheng
som gjør det lite inviterende å gå inn.

I dette avsnittet løfter vi frem alternativer framgangsmåter for at byggene skal få et bedre møte med
gaten og slik bidra til å heve kvaliteten i bygatene i	 	Hamar.

I eksemplene under fra Mills mathus på Gr	ü	nerløkka i Oslo har en gammel fabrikk og tilstøtende
kontorbygg blitt transformert. Før	-	bildene er til venstre og etter	-	bildene til høyre. Første etasje er
markert med rød strek slik at det skal være enkel	t å sammenligne før og etter.

Første etasje har tradisjonelt vært forbeholdt butikker. Når butikkene uteblir er det viktig å gjøre
andre grep som kan bidra til et attraktivt bygulv.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	92

Figur 	8	-	14	 	De fleste byg	g har et potensial for fornying

Figur 	8	-	15	 	Mills mathus sett fra innsiden. Aktivt innhold fyller første etasje.

Noen tips 	 	for bygg i sentrum
1.	 	Byggenes møte med gata 	bør gis høy prioritet
2.	 	Hjørnenes innhold	 	er viktig for å trekke folk inn i gata
3.	 	Fjern overheng og arkader 	–	 	før glass helt ut i gata

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	93

4.	 	Det bør være krav om i	nnhold i alle vinduer mot torgene.
5.	 	Definer hvert enkelt torg	 	og gi dem ulik profil	 	–	 	gi det en etikett; leisure, business, 	lek, be-
spisning, kveld/dag osv
6.	 	Fyll alle tomme vinduer og flater med innhold. Det kan være enkelt. Off bygg kan gjerne gi
utstillingsvinduer til en barnehage, skole osv 	–	 	showroom for prosjekter.
7.	 	Alle kantiner og resepsjoner ned på gateplan 	–	 	synlig fra 	utsiden
8.	 	Ingen frosta vinduer og gardiner.
9.	 	Lys i produksjonslokaler hele døgnet
10.	 	Tematiske klynger 	–	 	ulike områder ulikt innhold

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	94

9	 	Styringsmodeller
9.1	 	Innledning
Hensikten med dette kapitlet er å gi innspill på ulike måter å nå ulike delmål på. Plan	-	 og bygni	ngslo-
ven er et viktig redskap i arealplanarbeidet, men ikke tilstrekkelig for å ta tak i flere av de utfordring-
ene som er skissert i denne analysen. Her presenterer vi noen eksempler på muligheter.
9.2	 	Lover, planer og statlige retningslinjer
Plan	-	 	og bygnings	loven er 	et verktøy for helhetlig samfunnsplanlegging og arealplanlegging, og skal
blant annet legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, herunder handel	. Den er langt på vei
et godt 	virkemiddel til å styre lokalisering av handel og næring. De s	tatlige planretningslinjene for
bolig	-	, 	areal	-	 	og transport	planlegging	 	gir klare føringer for utvikling av bystruktur som derigjennom
påvirker rammebetingelsene for handelsnæringen. I tillegg til disse virkemidlene legger regionale
planer føringer for are	albruk. 	 	Rikspolitisk bestemmelse (RPB) for etablering av kjøpesentre varte
frem til 2018 og la sterke føringer for varehandelen.
Utfordringene har imidlertid vært et stort antall dispensasjonssøknader og en sterk bransjeglidning i
perioden da RPB var gje	ldende. Hvorvidt RPB, særlig med unntaksbestemmelser for et lite utvalg
plasskrevende varer 	har vært medvirkende til bransjeglidningen er uvisst, men med økt prispress i
varehandelen har utfordringene med lokalisering bidratt til mange utfordringer for nær	ing og politi-
kere.

Innenfor disse rammene er det 	avledet ulike modeller for lokalisering av handel. To eksempler er
hentet fra Grenland og Asker.
«Grenlandsmodellen»
Flere fylker har brukt NACE	-	koder og/eller minimum/maksimum bruksareal i sine planbestemm	elser.
I stedet for å beskrive et vareslag som for eksempel byggevarer har fylket/kommune brukt NACE	-
koden til SSB som for denne varekategorien er 47.529. Dersom trelast er inkludert gjelder NACE	-
kode 47.524. På den måten unngår man en diskusjon om hvorvid	t gjeldene tiltak faktisk er en bygge-
varer eller noe annet. Det pågår en bransjeglidning der de plasskrevende virksomhetene har stadig
større andeler av sine vareutvalg innen småvarer/utvalgsvarer og motsatt: at butikker med utvalgs-
varer selger en økende a	ndel store varer. Det gjør planarbeidet vanskeligere.

Det knytter seg ulike modeller til dette der noen benytter vareslag (og tolker enkeltvise butikker etter
vareslag), noen benytter NACE	-	koder uten tolkning og andre benytter bruksarealstørrelse (med el	ler
uten vareslag/NACE	-	kode).

I Grenland er det benyttet minimum bruksareal for det ene og andre vareslaget og maksimum bruks-
areal for andre vareslag. På denne måten kan en gjennom interkommunalt samarbeid bli enige om
en fordeling av handelstilbudet i d	e ulike nærings	-	/handelsfeltene.

Grenlandsmodellen er et eksempel på hvordan en kommune/region kan effektuere rammebetingel-
ser som gir en mer direkte effekt. Grenlandsmodellen omfatter planbestemmelser og retningslinjer
for handel og tjenesteyting gjelden	de for Skien, Porsgrunn, Siljan og Bamble kommuner. Grenlands	-
modellen er nedfelt i lovdata og har dermed juridisk virkning.
(	https://lovdata.no/dokument/OV/forskrift/2014	-	06	-	17	-	1961	). Som hovedprinsipp omfatter

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	95

planbestemmelsene handel etter volum og ikke etter vareslag. For ett område er minste tillatte
bruksareal 1 500 m
2
, for et annet er minste tillatte bruksareal 3	 	000 m
2
 	og for andre områder er
minste tillatte enhetsstørrel	se 1	 	000 m
2
. Prinsippene skiller seg fra andre regionale planer ved å ikke
differensiere på vareslag men på bruksareal. I tillegg gjelder ulike bestemmelser for avstand til kol-
lektivtransport.

Erfaringsvis kan en oppsummere med at det er ulik 	praksis i ulike fylker både hva angår modell og
hva omfattes av begrepet	 ”plasskrevende varer”. Plasskrevende varer har ulike innhold i ulike fylker.
I Akershus og Rogaland er eksempelvis ikke møbler med i definisjonen.
Askermodellen
Asker kommune tok ti	dlig opp muligheten for å begrense utflytting av handel utenfor by	-	 	og lokal-
sentrum ved å bruke parkeringsrestriksjoner. På denne måten skulle forretninger med høy besøks-
frekvens tvinges inn til områder med høyere parkeringsdekning. Modellen er benyttet på	 	Billing-
stadsletta som er et handelsområde for bolig, interiør, flis, sanitær mv.
Utfordringer og muligheter rundt styring av varehandelen gjennom planmes-
sige virkemidler 	–	 	arealkrevende handel.
Planleggerne står overfor mange utfordringer i valget mellom 	ulike strategier. En strategi med plan-
messige rammebetingelser er en medisin som skal virke enten preventivt eller styrkende. Men der-
som diagnosen er feil, vil medisinen ikke virke. Årsaken til at både Grenlandsmodellen og Asker	-	mo-
dellen kom opp, ligger i 	utfordringene med etablering av plasskrevende handel utenfor bysentrum.

Big	-	boxene har ulik lokaliseringsstrategi
Mens R	usta og Claes Olsson har valgt en lokalisering inne i kjøpesentrene og er tilfreds med en slik
strategi, har Biltema valgt en lokaliser	ing med store bygg godt synlig fra hovedfartsårene slik at kon-
septet samtidig er godt eksponert mot nye kunder. Flere møbelvarehus vurderer i dag nye konsepter
og reduksjon i antall enheter. IKEA har stoppet sin etableringsstrategi i påvente av nye mulige 	kon-
septer med mer netthandel. IKEA tester også ut ulike sentrumsalternativer. I motsetning til Biltema
så har andre aktører valgt samlokalisering i felles bygningsstrukturer og felles parkering. Dette gir en
mer effektiv arealutnyttelse.
I en strategi for 	lokalisering av big	-	boxes uten krav til vareslag, vil de ulike utviklingsstrategiene kunne
påvirkes ulikt av rammebetingelsene som settes av de regionale myndighetene.

Big	-	boxene har lav arealeffektivitet
Big	-	boxene har 	som regel er relativt lav omsetning	 	per kvadratmeter. De beslaglegger mye areal,
men har lavere økonomisk lønnsomhet. Omsetningen ligger i snitt på om lag NOK 60 mill. kroner per
enhet per år. Likevel har de ofte høy betalingsvillighet for en god tomt. Der noen ønsker å ha en unik
beliggenh	et for å ha et konkurransefortrinn overfor andre, søker andre samlokalisering med komp-
lementære tilbud.

I en strategi der areal er en knapp ressurs, bør big	-	boxes ikke tillates etablert som enkeltstående
bygninger, men samlokaliseres i en bygningsmasse s	om både er fleksibel og arealeffektiv. En kan
tenke seg en bygningsstruktur der det er enkelt å flytte vegger eller utvide/innskrenke virksomheter
over tid.

Økt netthandel gir økt behov for lager og nye logistikkutfordringer	 	–	 	the last mile
I en strategi 	som ivaretar et mulig utvikling	s	-	scenario med økt netthandel, kan etablering av pick	-	up	-
punkter der kunden kan hente varen bli et element i strategien. Samlokalisering av mange

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	96

forretninger slik at det blir enkelt å tilrettelegge for tilbringertjenester t	il kunder blir et annet element
i strategien.

Utviklingen går svært raskt og endringer inntrer før planperioden er over
Vi har i denne analysen sett hvor fort trendene snur og hvor raskt handelsaktørene tilpasser seg nye
rammebetingelser. Det er derfor 	grunn til å forvente at nye lokaliseringsbestemmelser fort kan gå ut
på dato.
9.3	 	Offentlig 	–	 	privat samarbeid
Offentlig og privat samarbeid 	er en annen måte å styre arealbruken på og slikt samarbeid 	kan foregå
på mange måter. 	Sentrale aktører vil være	 	sentru	msforeninger, næringsforeninger, gårdeiersamar-
beid. OsloMet/NIBR har nylig levert en rapport om erfaringer fra slikt samarbeid. 	(OsloMet/NIBR,
2019)	 	på oppdrag fra Kommunal	-	 	og moderniseringsdepartementet.	 	I det følgende oppsu	mmeres
resultater fra denne analysen.
Analysen er gjennomført som en kvalitativ studie av offentlig	-	privat samarbeid i 14 byer og tettste-
der; Arendal, Asker, Drammen, Fredrikstad, Moss, Narvik, Skien, Stavanger, Trondheim, Tønsberg,
Tøyen/Oslo, Ulsteinvik 	og Voss. I tillegg er Rendalen med fordi de jobber med en BID	-	ordning på
reiseliv/bygdeutvikling som er overførbar til byer. BID (Business Improvement District)	 	er et system
som har vært benyttet i et økende antall byer på flere kontinenter der utfordringe	n med manglende
ansvar, engasjement og frivillig innsats en løst i en definert samarbeidsmodell. BID er et offentlig	-
privat samarbeidsfellesskap der eiendoms	-	 og virksomhetseiere aktivt velger å gå sammen om felles
innsats og felles bidrag for å utvikle et	 avgrenset næringsområde. Ofte har samarbeidet oppstått som
følge av at handel og næringsutvikling og andre aktiviteter i byen har stagnert.	 	(Regjeringen.no,
2014)	. I kjølvannet av BID	-	ordningen som ble introdusert i Norge i 2014 har det vært 	mange varianter
av privat	-	offentlig samarbeid for å styre sentrumsutvikling i ønsket retning.

Analysen viser at de	 	fleste av kommunene som har et aktivt offentlig privat samarbeid samarbeider
om:
•	 	Handel, service og servering
•	 	Kontorarbeidsplasser
•	 	Kulturliv og opplevelser
•	 	Fysisk byutvikling og renovering
•	 	Boliger og bosetting
•	 	Tilgjengelighet og transport

Det 	har vist se	g å være	 	viktig at målene har en forankring i plan og at de er i tråd med mål og strate-
gier slik at det inngår i en helhet med felles målsetting	. Videre er det viktig 	at det gis forutsigbarhet
og at det er gjensidige forpliktelser i arbeidet. 	Det er også v	iktig at det er et tverrsektorielt samarbeid
internt i kommunen slik at det styres mot felles mål.

Utfordringene knytter seg til:
•	 	Ulike kulturer 	–	 	tenkemåter, virkelighetsbetraktninger
•	 	Ulikt handlingsrom 	–	 	råderett og virkemidler
•	 	Beslutningsstrukturer 	–	 	p	rivate versus politiske
•	 	Tidsvinduer 	–	 	fra plan til gjennomføring (kommunen må forstå at tid er penger)
•	 	Agendaer 	–	 	spesifikke versus helhetlige

Erfaringene i prosjektene 	som er evaluert i analysen til NIBR/OsloMet er	 	at det har vært viktig å for-
malisere sa	marbeidet. 	Slik formalisering	 	kan v	ariere.	.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	97

•	 	Partnerskap med varig fast samarbeid
o	 	Samarbeid gjennom sentrumsforening som aksjeselskap
o	 	Samarbeid mellom kommune og næringsforening
•	 	Forpliktende partnerskap rundt flerårige prosjekter
o	 	Handelsnæring, eiendom, annen næring, kommune
o	 	Delprosjektet med egne styrer (omdømmeprosjekt, bylivsprogram, næringsvekst-
program m fl
•	 	Handlingsprogram for 3	-	årig satsinger
•	 	Samarbeid om utbygging og forvaltning av bygninger og byrom
o	 	Sak til sak prosjekt
o	 	Utb	yggingsavtaler
o	 	Tillitsbasert
Analysen til NIBR viser at det er mange ulike måter og organisere samarbeidet på men at det kreves
en bred forankring, et reelt tidsvindu og betydelig lagånd for å få det til. Økonomiske insentiver er
viktig gjensidig forplikte	lse er sentralt.

Oppsummert er det tre tema som har vært sentrale i casebyene:

Figur 	9	-	1	 	Tre sentrale tema i samarbeidsprosjekter i norske bysentre

Kilde NIBR/OsloMet

Gårdeierne er for lite representert
E	rfaringene viser at gårdeierne ofte er for lite representert og at politisk forankring og delaktighet er
viktig. I tillegg må det stilles krav til at alle 	aktører må bidra. Det bør ligge økonomiske insentiver hos
alle og en tydelig vilje i alle ledd	.
9.4	 	Hamar
Noen problemstillinger
Hamar har flere pågående prosesser gående, dels er de planstyrt og dels er de markedsstyrt. Det
planstyrte er 	blant annet Strandgateparken, stupetårnet, kulturhuset, torgene, gågata osv. Alt sam-
men med mål om økt byliv og urbanitet. De markedsstyrte faktorene knytter seg som regel til øko-
nomi.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	98

Byrdefordeling
Næringsaktører styrer etter best mulig økonomi. I 2020 	er det mest lønnsomt å bygge boliger i sen-
trum. Desto færre etasjer som legges inn i reguleringsbestemmelsene, desto mer utfordrende øko-
nomisk	 	vil prosjektet være	. Å rive gammel bygningsmasse i sentrum og så kun få sette opp for ek-
sempel et bygg på fire et	asjer, er sjelden bærekraftig. Desto færre etasjer, desto mer sannsynlig er
det at det bygges boliger. For å hente ut lønnsomhet av kontorbygg, må det åpnes for flere etasjer.
For gårdeiere er det i dag god lønnsomhet i å bygge boliger i de øverste etasjene (med utsikt mot
Mjøsa). 	Det kan være en god ide å bygge ut boliger i toppetasjene, så sant noe av verdiskapningen
kommer byen til gode. Gjennom byrdefordeling kan for eksempe	l noe av inntjeningen på å få regu-
lert til boliger i de øverste etasjene kompenseres ved at utbygger ruster opp langs bygulvet. Slike
avtaler må skje gjennom et offentlig	-	privat samarbeid.
Regulering etter blanda formål
Når kvartaler i sentrum reguleres ti	l kontorer, så bør det vurderes om det ligger tilstrekkelig lønn-
somhet i utbyggingsmulighetene til at kontorbygget fremstår tilstrekkelig attraktivt. 	Det kan være
antall etasjer som er utslagsgivende. Det kan vurderes om kvartaler som reguleres kun til kon	tor skal
kunne ha flere etasjer enn andre kvartaler.

Utbyggere ønsker å bygge boliger. Gode priser i de øverste etasjene kompenserer for lavhusleie i
første etasje. Lav husleie i første etasje bidrar ofte til at gårdeier ikke bidrar med fasadeutbedring
l	angs bygulvet. Reguleringsbestemmelsen «blanda formål» er mye brukt i bys	entrum	. 	Erfaringsvis
har det vist seg at næringslivet, og særlig finans, advokat og forretningsmessig tjenesteyting, ikke
ønsker å være lokalisert i bygg med boliger. Det gir ikke sam	me energi å komme på jobb kl 7 og møte
en i oppgangen som plukker opp avisen i slåbrokk. De ønsker å være i et område med næringsprofil
(CBD). Det har også vist seg at barnefamilier som ønsker å bo urbant, søker grøntområder rundt
boligen der det er andre 	barn. Da er det en annen bygningsstruktur enn der finansmiljøet holder til.
Både boligområder og næringsområder utvikles best i klynger med likeartet virksomhet.

Ø	 	Slike problemstillinger bør drøftes og diskuteres i dialog mellom offentlig og privat sektor
T	re	-	, og to	partssamarbeidet i Hamar sentrum
Hamar er allerede godt i gang med et offentlig	-	privat samarbeid. Hamar er ikke en av casekommu-
nene til Nibr/OsloMet, men	 	har flere års erfaring med offentlig og privat samarbeid.

Tre	-	partssamarbeidet er et sama	rbeid mellom Hamar Sentrum AS (handelsstand), Hamar Gårdeier-
forening og Hamar kommune. Resultatet av dette samarbeidet er finansiering av en sentrumskoor-
dinator	 (ansatt i Hamar Sentrum AS)	. Stillingen gikk opprinnelig over to år, men 	er 	forlenget til 2021.
Hovedoppgaven til sentrumskoordinatoren 	er 	å tilrettelegge for markedsføring, aktiviteter og opp-
levelser i Hamar sentrum. Mye av arbeidet består i	 å initiere 	dialog mellom partene, diskusjoner med
mål om å komme til enighet 	og resultater som nye leietaker	e i lokaler som blir tomme, salg av by-
gårder til aktører som vil utvikle i tillegg til arrangementer og generell opprusting mv. 	Hvorvidt tre-
partssamarbeidet fortsetter er uavklart.

T	o	-	partssamarbeidet 	kom som et resultat av dialog og prosess mellom parten	e i tre	-	partssamarbei-
det. I dette samarbeidet er det kun Hamar Gårdeierforening og Hamar kommune som er parter, men
med sentrumskoordinatoren som sekretær. Hamar kommune er 	blant annet 	representert med kom-
munaldirektøre	n og næringssjefen. Gårdeierforeninge	n har ingen representanter fra eiersiden, men
med ansatte for to større aktører i Hamar.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	99

Samarbeidet har ført til en sterkere bevissthet og et økt engasjement for å løfte utviklingen i felles
retning, tilførsel av nye etablerere, kontaktnett og bylivskonsepter. 	Sentrale aktører i arbeidet hev-
der at et	 	tett privat offentlig forpliktende samarbe	id er avgjørende for god utvikling.	 	Arbeidet pågår
og fungerer bra.

Et samarbeid mellom offentlig sektor og sentrale aktører for utbygging og næring i Hamar er svært
viktig for gjensidig 	forståelse og for 	å legge opp gode rammebetingelser	. Erfaringene fra	 	NIBRs rap-
port konkluderte med flere utfordringer som ikke kan løses på annen måte enn med god dialog:

•	 	Ulike kulturer 	–	 	tenkemåter, virkelighetsbetraktninger
•	 	Ulikt handlingsrom 	–	 	råderett og virkemidler
•	 	Beslutningsstrukturer 	–	 	private versus politiske
•	 	Tid	svinduer 	–	 	fra plan til gjennomføring (kommunen må forstå at tid er penger)
•	 	Agendaer 	–	 	spesifikke versus helhetlige

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	100

Referanser
Asplan Viak. (2017.). 	Fortetting i Hamar.
Asplan Viak. (2019). 	Hamar 2074. Scenarioer for byutvikling.
BaneNor. (2019). 	Kommunedelplan med konsekvesnutredning for dobveltspor gjennom Hamar.
Dagens Næringsliv. (2019). 	PE	-	fondene er blant taperne i handelsnedturen. 30.12.19.
ehandel.com. (2018). 	Nytt konsept på Sandvika Storsenter 	-	 	pakkeutlevering og prøve	rom i ett	.
Hentet fra https://no.ehandel.com/artikler/nytt	-	konsept	-	pa	-	sandvika	-	storsenter	-
pakkeutlevering	-	og	-	proverom	-	i	-	ett/451847
Ehandel.no. (2019). 	Ski Storsenter lanserer ny tjeneste for netthandel	. Hentet fra
https://no.ehandel.com/artikler/ski	-	storse	nter	-	lanserer	-	ny	-	tjeneste	-	for	-
netthandel/477572
Frifagbevegelse. (2019). 	Posten vil etablere flere alternativer for utlevering av pakker og brev.
Tillitsvalgte frykter at flere postjobber forsvinner.
Gårdeierforeningen. (2018). 	Forstudie. Hamar sentrum.
Gehl Architects. (2013). 	Hamar byromsplan.
Gehl Architects. 	(2016). 	Hamar bylivs	-	 	og byutviklingsanalyse.
Gehl Architects. 	(2020). 	Bylivet i Hamar 2012 & 2018.
Gehl Architects. 	(2020). 	Hamar stedsanalyse og mobilitetsstrategi.
Hagen mfl. (2017). 	Bilfrie sentrumsløsninger i tre nordiske byer.
Hamar kommune. (2018). 	Kommuneplan 2018	-	2030. Samfunnsdel med langsiktig arealstrategi.
Hamar kommune. (2018). 	Kommuneplan Hamar. Samfunnsdel. 2018	-	2030.
Hamar kommune. (2018b). 	Strategis	k næringsplan for Hamar 2018	-	2025.
Hamar kommune. (2019). 	Planprogram kommunedelplan 2020	-	2032.Hamar sentrum.
Hamar Sentrum AS. (2018). 	Markedsprospekt 	-	 	Hamar sentrum.
Hedmark fylke. (2009). 	Fylkesdelplan for samordnet miljø	-	, areal	-	 	og transportplanle	gging.
Hamarregionen 2009	-	2030.
Illeris, S. (2002). 	Smitter byenes vækst? Større og mindre byers påvirkning av regional økonomisk
utvikling.
Kommunal	-	 	og moderniseringsdepartementet . (2018). 	Statlig planretningslinjer for samordnet
bolig	-	, areal	-	 	og tra	nsportplanlegging.
Krugman, P. R. (1997). 	Developmetn, Geography and Economic Theory	 	(MIT press. utg.).
Lovdata. (2015). 	Planbestemmelser og retningslinjer for handel og tjenesteyting, Skien, Porsgrunn,
Bamle og Siljan kommuner.
Miljøverndepartementet. (1999). 	Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre.
Miljlverndepartementet (senere KMD). (2008). 	Rikspolitisk bestemmelse for etablering av
kjøpesentre.
Moretti, E. (2013). 	The New Geography of Jobs.
OsloMet/NIBR. (2019). 	Sammen om	 	sentrum 	-	 	en eksempelsamling om ulike offentlig 	-	 	private
samarbeidsmodeller for styrking av norske bysentrum.
Pi II og VSO Consulting. (2018). 	Lokalisering sykehus Innlandet Hamar.
Porter, M. (1990). 	Competitive Advantage of Nations.
Regjeringen.no. (	2014). 	BID	-	aktuell utfordring. Styrket nærigsfellesskap.
Rice, V. a. (2006). 	Spatial dererminants of productivilty. Analysis for the regions of Great Britain.
Shifter. (2019). 	Post i butikk	-	kapasiteten sprenges: Nå vil Zalando sende pakkene dine til 	naboen.
Storper, M. (2013). 	Keys to the City.
Virke. (2019). 	Handelsrapporten 20018/2019.
Vista Analyse . (2013). 	Næringsutviklling i Osloregionen 	-	 	vekstmuligheter i alternative
utbyggingsmønstre.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	101

Vista Analyse. (2013). 	Næringsutviklig i Osloregionen 	-	 	vekstmuligheter i alternative
utbyggingsmønstre.
Vista Analyse. (2018). 	Arealbruksanalyse 	-	 	marked for nye kontorarbeidsplasser.
Vista Analyse. (2018c). 	Mjøsbyen 	-	 	Sentrumshandelens posisjon ift sentrumsekstern handel.
Vista Analyse. (2019). 	Omsetning	sutvikling i varehandel og tjenesteyting i 36 norske byer i perioden
2008 til 2018.
Vista Analyse. (2019b). 	Mjøsbyen 	-	 	Sentrumshandelens posisjon i forhold til sentrumsekstern
handel.
Vista Analyse. (2020). 	Rammeverk for store handelseneheter. Rogaland.
Ørvig, T., & Eidhammer, O. (2019). 	Evaluation of Oslo City Hub.	 	Transportøkonomisk institutt.

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	102

Merk inndelingsskiftet under er neste partallsside 	–	 	dette sikrer at rapportsiden kommer riktig 	–
fjernes inndelingsskiftet må du passe på at 	baksiden er på partallsside manuelt

Handels	-	 	og næringsanalyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	103

Handels	-	 	og næringsana	lyse Hamar

Vista Analyse	 	|	 	2020/19	 	104

Vista Analyse AS
Meltzersgate 4
0257 Oslo

post@vista	-	analyse.no
www.	vista	-	analyse.no