Evaluering av soning med fotlenke

Rapport 2016/2

Ingeborg Rasmussen, Haakon Vennemo, Sidsel Sverdrup og Oscar Haavardsholm

Evaluering av soning med fotlenke

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Samfunnsøkonomisk analyseEvalueringVelferd
År	2016
Rapportnummer	2
Forfatter(e)	Ingeborg Rasmussen Haakon Vennemo Sidsel Sverdrup Oscar Haavardsholm
Last ned	file_download (2.8 MB)
Les i nettleser	find_in_page

RAPPORT	 	
2016/02

Evaluering av soning med
fotlenke
 	Ingeborg Rasmussen, Haakon Vennemo, Sidsel
Sverdrup og Oscar Haavardsholm
VISTA ANALYSE AS

Evaluering av soning med fotlenke

Dokumentdetaljer
Vista Analyse AS	 	Rapport nummer 	2016/	02
Rapporttittel 	 	Evaluering av soning med fotlenke
ISBN	 	978	-82	-8126	-259	-1
Forfatter	 	Ingeborg Rasmussen, Haakon Vennemo, Sidsel
Sverdrup og Oscar Haavardsholm
Dato for ferdigstilling 	 	04.08.2016
Prosjektleder	 	Ingeborg Rasmussen
Kvalitetssikrer	 	Steinar Strøm
Oppdragsgiver	 	Justis	- og beredskapsdepartementet
Tilgjengelighet	 	Offentlig
Publisert 	 	www.vista	-analyse.no
Nøkkelord	 	Evaluering, soning, tilbakefall, soning med elektronisk
kontroll, straffedømt, kriminalomsorg

Forsidebildet 	er levert av Kriminalomsorgsdirektoratet

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	1
Forord
Denne 	evalueringen omhandler straffegjennomføring med elektronisk kontroll (EK), og er
gjennomført på oppdrag fra Justis	- og beredskapsdepartementet. Bakgrunnen for evalueringen
er regjeringsplattformens ønske om å evaluere ordningen med elektronisk kontroll «fo	r å sikre en
mer treffsikker bruk av ordningen». Evalueringen inkluderer en samfunnsøkonomisk analyse i
form av en nytte	-kostnadsanalyse der soning med elektronisk kontroll sammenliknes med soning
i fengsel.
Evalueringen er gjennomført i perioden 1.august	 til 31.desember 2015. Evalueringen bygger på
registerdata fra Kriminalomsorgen, intervjuer med sonende og p	årørende, deltagende
observasjoner, samt resultater fra tidligere gjennomførte evalueringer og forskningslitteratur.
Vi takker alle de pålenkede og	 pårørende som har stilt opp til intervju. En stor takk til
Kriminalomsorgsdirektoratet for å tilrettelegge data og bistå med nyttig kunnskap og ko	mpetanse.
En spesiell takk til EK	-kontorene vi har besøkt, og en ekstra stor takk til teamene som har hatt
os	s som passasjerer på lange bilturer med mange besøk der vi har fått anledning til å intervjue
både sonende og pårørende. Dette har foruten 	å gi innsikt i hvordan soning med elektronisk
kontroll gjennomføres	, også vært svært lærerikt og hyggelig.
Evaluerin	gen er gjennomført uten noen form for bindinger fra oppdragsgiver. 	Eventuelle	 feil og
mangler 	er Vista Analyses ansvar.
Evalueringsgruppen har bestått av 	Ingeborg Rasmussen	, Haakon Vennemo, Sidsel Sverdrup	 og
Oscar Haavardsholm . Steinar Strøm har vært k	valitetssikrer.
I denne versjonen av dokumentet 	er det lagt til et vedlegg som korrigerer en feil i utregningen av
kostnader per domfelt med elektronisk kontroll og fengsel	. Regnefeilen gav et lite utslag i
omfanget, men ikke i retning av effekten og påvir	ker ikke konklusjonen eller de øvrige delene av
rapporten.	 Denne	 versjonen erstatter utgave av 9	. mars	 2016	.

Oslo 	4. august	 2016
Ingeborg Rasmussen
Prosjektleder

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	3
Innhold
Forord	 ................................	................................	................................	................................	...........	 1
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	... 9
1. 	Innledning	 ................................	................................	................................	...........................	 15
1.1	 	Bakgrunnen for undersøkelsen	 ................................	................................	.................	 15
1.2	 	Problemstillinger	 ................................	................................	................................	.......	 16
1.3	 	Datagrunnlag og usikkerhet	 ................................	................................	......................	 16
1.4	 	Organisering av rapporten	 ................................	................................	........................	 17
2. 	Regelverk og retningslinjer om formål, målgruppe og forutsetninger for 	og krav til
elektronisk straffegjennomføring	 ................................	................................	............................	 19
2.1	 	Straffegjennomføringsloven §16 og retningslinjer for straffegjennomføring med
elektronisk kontroll (EK)	 ................................	................................	................................	.......	 19
2.1.1	 	Formål	 ................................	................................	................................	....................	 19
2.1.2	 	Målgruppe	 ................................	................................	................................	..............	 20
2.1.3	 	Forutsetninger	 ................................	................................	................................	........	 20
2.1.4	 	Krav til domfelte	................................	................................	................................	......	 21
3. 	Straffegjennomføring med EK: hva viser forskning?	 ................................	....................	 22
3.1	 	Straffegjennomføring med EK i Norge	 ................................	................................	......	 22
3.1.1	 	Erfaringer fra prøveperioden	 ................................	................................	..................	 22
3.1.2	 	Organisasjon	 ................................	................................	................................	..........	 23
3.1.3	 	Ressurser	 ................................	................................	................................	...............	 23
3.1.4	 	Teknologi	 ................................	................................	................................	................	 24
3.1.5	 	Økt kvalitet?	................................	................................	................................	............	 24
3.1.6	 	Sosioøkonomiske kjennetegn	 ................................	................................	................	 24
3.1.7	 	Sysselsetting	 ................................	................................	................................	..........	 24
3.1.8	 	Informasjonskanaler	 ................................	................................	...............................	 24
3.1.9	 	Fordeling av lovbruddskategorier og vurdering av treff i målgruppen	....................	 25
3.2	 	Tilbakefall 	– fel	les nordisk definisjon	 ................................	................................	........	 25
3.2.1	 	Tilbakefall avhenger av hvordan det måles	 ................................	...........................	 25
3.2.2	 	Målinger av tilbakefall fra straff gjennomført med elektronisk kontroll I Norge	 ......	 26
3.3	 	Bruk og omfang av EK i de andre nordiske landene	 ................................	................	 28
3.3.1	 	Evaluering av virkninger på tilbakefall av soning med elektronisk kontroll	 ............	 29
3.4	 	Straffegjennomføring med EK i land utenfor Norden	................................	................	 29
3.5	 	Nytte	-kostnadsundersøkelser	 ................................	................................	...................	 31

Evaluering av soning med fotlenke
4 	 	Vista Analyse
4. 	Soning med elektronisk kontroll 	– utviklingen i tall	 ................................	.......................	 33
4.1	 	Fra prøveprosjekt i 2008 til landsdekkende ordning i 2014	 ................................	......	 33
4.2	 	Søknader, iverksatte soninger	 og brudd	 ................................	................................	... 35
4.3	 	Soningskapasitet og gjennomførte soning	 ................................	................................	 38
4.3.1	 	Hvor høy kan kapasitetsutnyttelsen i elektronisk kontroll bli?	 ................................	 41
4.4	 	Tilbakefall	 ................................	................................	................................	..................	 42
4.4.1	 	Beregnet tilbakefall for helgjennomførere	 ................................	..............................	 43
4.5	 	Oppsummering 	– hva ta	llene viser	 ................................	................................	...........	 44
5. 	Pålenkedes og pårørendes erfaringer	 ................................	................................	.............	 45
5.1	 	Opplegg og utvalg	 ................................	................................	................................	.....	 45
5.2	 	Erfaringer fra domfelte med EK	 ................................	................................	................	 47
5.2.1	 	Pålenkede om fordeler med ordningen	 ................................	................................	.. 47
5.2.2	 	Pålenkede om ulemper med ordningen	 ................................	................................	. 50
5.2.3	 	Pålenkede om søkegrunnlag	 ................................	................................	..................	 51
5.2.4	 	Pålenkede om informasjon om ordningen	 ................................	..............................	 51
5.3	 	Pårørendes erfaringer	 ................................	................................	...............................	 52
5.3.1	 	Pårørende om fordeler med ordningen	 ................................	................................	.. 52
5.3.2	 	Pårørende om ulemper med ordningen	 ................................	................................	. 53
5.3.3	 	Pårørende om søknadsprosess og søknadsgrunnlag	 ................................	...........	 53
5.3.4	 	Samtykke og muligheten til å trekke samtykket underveis	 ................................	....	 53
5.3.5	 	Kjennskap til ordningen	 ................................	................................	..........................	 53
5.4	 	Pålenkede og pårørende om mulig forbedringspunkter	................................	............	 53
5.5	 	Oppsummerende diskusjon og vurdering	 ................................	................................	. 54
6. 	Elektronisk kontroll sett førstelinjens side	 ................................	................................	.....	 57
6.1	 	Treffes målgruppen?	 ................................	................................	................................	. 58
6.1.1	 	Søknadsmassen, søknadsgrunnlag og kjennskap til EK	 ................................	.......	 58
6.2	 	Virker soning med elektronisk kon	troll på kapasitet og tilbakefall?	 ..........................	 61
7. 	Målevaluering	 ................................	................................	................................	.....................	 63
7.1	 	I hvilken grad treffes målgruppene av ordningen med straffegjennomføring med
elektronisk kontroll?	 ................................	................................	................................	.............	 63
7.1.1	 	Målgruppen for helgjennomførere treffes	 ................................	...............................	 63
7.2	 	I hvilken grad oppfyller ordningen målsetning	ene om lavere tilbakefall og større
straffegjennomføringskapasitet?	 ................................	................................	..........................	 64
7.2.1	 	Arbeid, utdanning og trolig arbeidstrening betyr noe	 ................................	.............	 65
7.3	 	Hvordan oppleves ordningen med elektronisk kontroll som
straffegjennomføringsmetode for pårørende (og for ofre for kriminalitet)?	 ..........................	 65

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	5
8. 	Nytte	-kostnadsanalyse: Gevinster og kostnader ved fotlenkesoning	 .........................	 68
8.1	 	Nullalternativ og tiltaksalternativ	 ................................	................................	...............	 68
8.2	 	Virkninger av tiltakene	 ................................	................................	..............................	 68
8.2.1	 	Vi definerer ni hovedvirkninger på nyttesiden	 ................................	........................	 68
8.2.2	 	«Samfunnet som helhet» er den viktigs	te mottageren av nyttevirkninger	 .............	 70
8.3	 	Kvantifiserte og verdsatte virkninger	................................	................................	.........	 71
8.3.1	 	Kvantifisere eller verdsette?	 ................................	................................	...................	 71
8.3.2	 	Vi regner effekt per domfelt og tar hensyn til kapasitetsutnyttelse	 ........................	 71
8.4	 	Risiko for tilbakefall	 ................................	................................	................................	... 72
8.4.1	 	Omtale	 ................................	................................	................................	....................	 72
8.4.2	 	Omfang og betydning	 ................................	................................	.............................	 73
8.5	 	Pårørende har nytte av elektronisk kontroll og retningslinjene skjermer ofre	...........	 73
8.5.1	 	Omtale	 ................................	................................	................................	....................	 73
8.5.2	 	Omfang og betydning	 ................................	................................	.............................	 74
8.6	 	Tydelig virkning på arbeid og inntekt	 ................................	................................	........	 76
8.6.1	 	Omtale	 ................................	................................	................................	....................	 76
8.6.2	 	Verdsetting	 ................................	................................	................................	.............	 77
8.7	 	Positiv virkning på frivillig sektor	 ................................	................................	...............	 78
8.7.1	 	Omtale	 ................................	................................	................................	....................	 78
8.7.2	 	Omfang og betydning	 ................................	................................	.............................	 78
8.8	 	Ubetydelig virkning på skolegang	 ................................	................................	.............	 79
8.8.1	 	Omtale	 ................................	................................	................................	....................	 79
8.8.2	 	Omfang og betydning	 ................................	................................	.............................	 80
8.9	 	Elektronisk kontroll har en viss effekt på soningsavvikling	 ................................	.......	 80
8.9.1	 	Omtale	 ................................	................................	................................	....................	 80
8.9.2	 	Omfang og betydning	 ................................	................................	.............................	 80
8.10	 	Virkninger for den domfelte	 ................................	................................	.......................	 81
8.10.1	 	Omtale	 ................................	................................	................................	....................	 81
8.10.2	 	Omfang og betydning	 ................................	................................	.............................	 81
8.11	 	Elektronisk kontroll er billigere enn fengsel	 ................................	..............................	 82
8.11.1	 	Kostnad ved elektronisk kontroll	 ................................	................................	............	 82
8.11.2	 	Kostnad ved fengselsopphold unde	r lav sikkerhet	................................	.................	 83
8.11.3	 	Innsparing ved elektronisk kontroll	 ................................	................................	.........	 83
8.11.4	 	Innsparing dersom kapasitetsutnyttelsen på fotlenke er 90 prosent	......................	 84
8.12	 	Skattefinansieri	ngskostnader	 ................................	................................	....................	 85
8.13	 	Elektronisk kontroll er samfunnsøkonomisk lønnsomt	 ................................	.............	 86
8.13.1	 	Analyseperioden er ett år	 ................................	................................	.......................	 87
8.13.2	 	Samfunnsøkonomisk lønnsomhet er god	 ................................	..............................	 87

Evaluering av soning med fotlenke
6 	 	Vista Analyse
8.14	 	Mange usikre momenter, men virkningenes fortegn er robust	 ................................	. 88
8.15	 	Fordelingsvirkningene er j	evnt over gode	 ................................	................................	. 90
8.16	 	Så langt er elektronisk kontroll et godt tiltak	 ................................	.............................	 91
9. 	Potensialet for å utvide og utvikle ordningen	 ................................	................................	. 93
9.1	 	Potensialet for å utvide ordningen og kapasiteten	 ................................	....................	 93
9.2	 	Andre tiltak for å utvikle ordningen 	med elektronisk kontroll	 ................................	....	 97
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.. 99
Vedlegg A: Oppdragsgivers 	spesifikasjon av oppdraget	 ................................	...................	 101
Vedlegg B: Korrigering av feil i utregning av kostnad per domfelt med elektronisk
kontroll og fengsel	 ................................	................................	................................	..................	 104

Tabeller:
Tabell 3.1 Oversikt over EK	-ordningen i de nordiske landene	 ................................	....................	 29
Tabell 4.1 Innføring av elektronisk kontroll i de ulike fylkene	 ................................	......................	 33
Tabell 4.2 Antall lenker per region i 2014 og 2015	 ................................	................................	......	 33
Tabell 4.3 Oversikt over søknader, innvilge	lser, iverksatt og brudd, 2008	-2015. Kilde:
Kriminalomsorgens statistikk	 ................................	................................	................................	.......	 35
Tabell 4.4 Tilbakefall helgjennomførere (usikre beregninger)	 ................................	.....................	 43
Tabell 5.1 Kjennetegn ved pålenkede i utvalget; hvilke egenskaper er representert?	 ...............	 47
Tabel	l 8.1	 	Mottagere av virkninger. Brukereffekt og samfunnseffekt	 ................................	.....	 70
Tabell 8.2	 	Kvantifiserte og verdsatte effekter	 ................................	................................	.........	 71
Tabell 8.3	 	Konsekvensmatrise tilbakefallsrisiko. Helgjennomførere og delgjennomførere	 ....	 73
Tabell 8.	4 	Konsekvensmatrise Pårørendes nytte. Helgjennomførere og delgjennomførere	 . 75
Tabell 8.5	 	Konsekvensmatrise Ofres nytte. Helgjennomførere	 ................................	..............	 75
Tabell 8.6	 	Konsekvensmatrise Ofres nytte. Delgjennomførere	 ................................	..............	 75
Tabell 8.7	 	Konsekvensmatrise 	Alminnelig rettsfølelse	 ................................	...........................	 75
Tabell 8.8	 	Lønnsinntekt blant innsatte med elektronisk kontroll og kontrollgruppa i fengsel.
Før, under og etter soning.	 ................................	................................	................................	..........	 77
Tabell 8.9	 	Konsekvensmatrise Verdiskaping fra ubetalt arbeid. Helgjennomførere og
delgjennomførere	 ................................	................................	................................	........................	 79
Tabell 8.10	 	Konsekvensmatrise Utd	anning. Helgjennomførere og delgjennomførere	 ............	 80
Tabell 8.11	 	Konsekvensmatrise Effekt på soningsavvikling	 ................................	.....................	 81
Tabell 8.12	 	Konsekvensmatrise Innsattes nytte. Helgjennomførere og delgjennomførere	 .....	 81
Tabell 8.13	 	Kostnad per domfelt 	helgjennomfører ved elektronisk kontroll og fengsel.
Kapasitetsutnyttelse som i 2013	 ................................	................................	................................	.. 84
Tabell 8.14	 	Kostnad per domfelt delgjennomfører ved elektronisk kontroll og	 fengsel.
Kapasitetsutnyttelse som i 2013	 ................................	................................	................................	.. 84
Tabell 8.15	 	Kostnad per domfelt helgjennomfører ved elektronisk kontroll og fengsel.
Kapasitetsutnyttelse ved fotlenk	e 90 prosent	 ................................	................................	..............	 84

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	7
Tabell 8.16	 	Kostnad per domfelt delgjennomfører ved elektronisk kontroll og fengsel.
Kapasitetsutnyttelse ved fotlenke 90 prosent	................................	................................	..............	 85
Tabell 8.17	 	Innsparing i offentlig finansieringsbehov og innspart skattefinansieringskostnad
per lenke/fengselsplass. Helgjennomføring	 ................................	................................	................	 86
Tabell 8.18	 	Innsparing i offentlig finansieringsbehov og innspart skattefinansieringskostnad
per lenke/fengselsplass. Delgjennomføring	 ................................	................................	................	 86
Tabell 8.19	 	Årlig samfunnsøkonomisk lønnsomhet per domfelt med helgjennomføring og
delgjennomføring. Forutsatt 90 prosent kapasitetsutnyttelse ved fotlenke. 1000 kr.	 .................	 88
Tabell 8.20	 	Virkningen på verdsatt nytte helgjennomførere av 71 og 90 prosent
kapasitetsutnyttelse innen elektronisk kontroll 1000 kr.	 ................................	..............................	 89
Tabell 8.21	 	Virkningen på verdsatt nytte delgjennomførere av 71 og 90 prosent
kapasitetsutnyttelse innen elektronisk kontroll 1000 kr.	 ................................	..............................	 90
Tabell 9.1	 	Elektronisk kontroll og Anstalt i forhold til straffens lengde. Løslatelser 2013	 ......	 93
Tabell 9.2	 	Elektronisk kont	roll som prosent av alle fengslinger sett i forhold til
kriminalitetskategori	 ................................	................................	................................	.....................	 94
Figurer:
Figur 3.1 Andelen av løslatte forbrytere som har 	begått minst en ny forbrytelse, etter tid fra
løslatelse og type tilbakefall. Prosent og måneder. (Figur hentet fra Andersen og Skardhamar,
2013, side 27)	 ................................	................................	................................	..............................	 26
Figur	 4.1 Antall pålenkede (hel og del) 2008	-2014, og antall lenker	 ................................	..........	 34
Figur 4.2 	Kilde: Kriminalomsorgens årsstatistikk, 2014	 ................................	..............................	 34
Figur 4.3 Søknader mottatt, innvilget og iverksatt per region 2014. Kilde: Kriminalomsorgens
statistikk	 ................................	................................	................................	................................	.......	 36
Figur 4.4 Andelen søknader innvilget og iverksatt per region, 2014. Kilde: Kriminalomsorgens
statistikk 2014	 ................................	................................	................................	..............................	 37
Figur 4.5 Helgjennomførere fordelt på lovbruddskate	gori , 2011	-2014.	 ................................	.....	 38
Figur 4.6 Soningsdøgn i fengsel og med elektronisk kontroll, 2006 	- 2014	 ................................	 39
Figur 4.7 Kapasitetsutnyttelse på elektronisk kontroll 2013 (prosent)	 ................................	........	 39
Figur 4.8 Beleggsprosent elektronisk kontroll, uke 1	-46, 2015	.Kilde: KDI ukeoversikt	 ..............	 40
Figur 4.9 Belegg elektronisk kontroll målt på fredager, uke 1	-44 i 2015. (Kilde: KDI ukeoversikt)
 ................................	................................	................................	................................	.....................	 40
Figur 4.10 Ukeoversikt belegg elektronisk kontroll regionfordelt, uke 1	-46, 2015. Kilde: KDI	 ....	 41
Figur 	4.11 Aldersfordeling utvalg EK	-helgjennomførere (alle), og fengsel	 ................................	. 42
Figur 8.1	 	Sysselsatte per måned før og etter påbegynt straffegjennomføring i 2009.
Elektronis	k kontroll og fengsel	 ................................	................................	................................	....	 76
Figur 8.2	 	Personer under utdanning per måned før og etter påbegynt straffegjennomføring i
2009. Med elektronisk kontroll og sammenlikning	sgruppe. Prosent	 ................................	...........	 79

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	9
Sammendrag og konklusjoner
Soning med elektronisk kontroll ser ut til å treffe målgruppen. Soningen	 gir 	trening som virker på
kjente suksesskriterier for å øke sannsynligheten for arbeidslivstilknytning, og som også
reduserer sannsynligheten for tilbakefall. Enkelte ofre vil ha ulempe av tiltaket, men elektronisk
kontroll innvilges vanligvis ikke hvis det er	 til sjenanse for ofre. 	Pårørende, de 	domfelte	 selv og
samfunnet via frigjorte ressurser	, har nytte av tiltaket. 	Vår samlede vurdering er derfor at
elektronisk kontroll 	for dagens målgruppe 	er 	et 	samfunnsøkonomisk lønnsom	t tiltak 	når en
sammenlikner med so	ning i 	fengsel. 	Det gjelder både helgjennomførere og delgjennomførere. 	På
bakgrunn av analysens resultater er det naturlig å vurdere å utvide ordningen.
Straffegjennomføring med elektronisk kontroll 	ved kortere gjenstående fengselsopphold
Straffegjennomfør	ing med elektronisk kontroll ble innført som en prøveordning i 2008 i seks fylker,
og med en kapasitet tilsvarende 130 fengselsplasser. Senere har ordningen gradvis blitt utvidet
til nye fylker, og fra mai 2014 ble den landsdekkende med en total kapasitet 	tilsvarende 342
fengselsplasser. Formålet med ordningen er økt kvalitet i straffegjennomføringen, gjennom å gi
domfelte mulighet til å ivareta sine sosiale og økonomiske forpliktelser, og dermed bidra til å
redusere tilbakefall til ny kriminalitet. I tille	gg skal ordningen bidra til å øke	 straffe	gjennomførings	-
kapasite	ten i kriminalomsorgen.
Ordningen er regulert gjennom straffegjennomføringsloven §16, forskrift til loven og
Kriminalomsorgsdirektoratets retningslinjer for ordningen. Den som er dømt til in	ntil fire måneders
ubetinget fengselsstraff (helgjennomføring) eller har fire måneder igjen til forventet løslatelse
(delgjennomføring), kan søke om straffegjennomføring med elektronisk kontroll.
I 2014 hadde man 2731 domfelte som sonet med elektronisk	 kon	troll. 	Per utgangen av uke 46 i
2015 hadde kriminalomsorgen 335 pålenkede, hvorav 58 del	gjennomførere og	 277 hel	-
gjennomførere. Dette tilsvarer en kapasitets	utnyttelse på 98	 pst	, og var på daværende tidspunkt
rekord i antall samtidig pålenkede	. Med økt k	apasitetsutnyttelse vil antallet pålenkede i 2015 øke
sammenliknet med 2014.
Straffe	gjennom	føring med elektronisk kontroll øker straffegjennomføringskapasiteten
I og med det kun er personer som er dømt
til 	fengselsstraff som får anledning til å
sone med fotlenke	, har innføringen av
straffegjennomføring med elektronisk
kontroll bidratt til å øke straffe	gjennom	-
føringsføringskapasiteten for straffe	dømte
med u	betinget fengsels	stra	ff. 	Kapasitets	-
utnyttelsen i 2015 	nærmer seg	 samme nivå
som kapasitetsutnyttelsen i fengsel. En
lenke	 tilsvarer da en fengselsplass	 i
kapasitet	. 342 fotlenker 	øker	 fengsels	-
kapasiteten 	like mye	.

Fengsels	kapasiteten var på 4123 	plasser per 1. januar 2016. Fotlenkekapasiteten gir et tillegg på
8,3 prosent til dette	 gitt samme kapasitetsutnyttelse	. Se også figur S 1, som viser tillegget gitt av
elektronisk kontroll målt gjennom soningsdøgn. 	Med en lavere kapasitetsutnyttelse på ele	ktronisk
kontroll, f.eks 85 pst. kontra 95 pst, bidrar elektronisk kontroll med et tillegg på 7,4 pst.
Figur S 	1: Soningsdøgn i fengsel og med
elektronisk kontroll 	(EK)
1 000 000
1 050 000
1 100 000
1 150 000
1 200 000
1 250 000
1 300 000
1 350 000
1 400 000
1 450 000
1 500 000
2008 	2009 	2010 	201	1 	2012 	2013 	2014
EK
I fengse	l

Evaluering av soning med fotlenke
10	 	 	Vista Analyse
Dersom fotlenkesoning reduserer risikoen for tilbakefall, som det er indikasjoner på, vil den reelle
økningen være marginalt større.	 Dersom justissektore	n har et gitt budsjett til soningsavvikling,
kan økning i antall fotlenker og systemet rundt dette gå på bekostning av antallet fengselsplasser
slik at de to ikke kan legges sammen. Den reelle økningen blir i tilfelle mindre. Dette kan være
situasjonen på 	lengre sikt.
Målgruppene for soning med elektronisk kontroll treffes
Målgruppene som er definert i forskriften til 	§16 og som følger av formålet beskrevet i 	forskriften
treffes i stor grad	 når det gjelder	 helgjennomførere.	 Målgruppen for helgjennomføring
gjennomgås under, men er enkelt fortalt personer som er domfelt til under fire måneders straff	,
og der straffegjennomføring med elektronisk kontroll ikke er til sjenanse for ofre eller samfunnet,
samtidig som familie og pårørende har nytte av det. Førstega	ngsdom, ordnet arbeid og ung alder
teller også positivt. 	Få av kriteriene er absolutte.
Opprinnelig var 	målgruppen sterkt konsentrert om 	unge førstegangsdømte. Det er en l	av andel
unge førstegangsdømte	 på elektronisk kontroll i dag, men det 	skyldes at få 	unge dømmes til
ubetinget fengselsstraff. Blant de unge som får en ubetinge	t fengselsstraff som første dom, finner
vi en relativt stor andel som er dømt for vold. 	Dette diskvalifiserer enkelte unge førstegangsdømte
fra fotlenkesoning.	 Figur 	S 2 viser alder	s- og kjønnsfordeling på de som var pålenket i 2014.
Det er få alvorlige brudd på vilkårene for elektronisk kontroll, 	noe 	som understøtter at de som
soner	, virkelig 	er i målgrupp	en	. Våre undersøkelser tyder 	videre 	på	 at informasjon om
mulighetene til å so	ne med elektronisk kontroll	 med få unntak når fram til domfelte med en straff
på inntil 4 måneder	. Det er således få eller ingen i målgruppen som glipper unna fordi de ikke får
vite om tilbudet. Enkelte søker imidlertid for sent og havner da i kategorien d	elgjennomfører selv
om deres fengselsstraff er kortere enn fire måneder.
Delgjennomførere er en mer sammensatt gruppe mht alder, straffehistorie, straffebrudd og
domslengde	, faktorer som er relatert til målgruppe	. Målgrupp	en	 for delgjennomførere er 	dessut	en
mindre klart definert. 	Et viktig kriterium er at elektronisk kontroll bidrar til positiv utvikling. Ellers
gjelder de samme kriteriene som for helgjennomførere i tilpasset grad. 	Basert på undersø	kelsene
i denne 	evalueringen konkluderer vi med en stor gr	ad av treff i målgruppen 	for delgjennomførere
slik vi oppfatter formålet med forskriften	. Det skal likevel bemerkes at kriteriene for målgruppen
synes å være utvidet og myket opp noe underveis.

Figur S	 2: Antall pålenkede i 	løpet av 2014 fordelt på aldersgrupper og kjønn
Soning med elektronisk kontroll ivaretar og øker velferden til pårørende
For å få innvilget soning med elektronisk kontroll gjøres det egnethetsvurderinger,
ektefeller/samboere og barn over 18 år må samtykke 	etter 	at 	de er informert om hva soning med
elektronisk kontroll innebærer. I søknadsvurderingen tas det også hensyn til allmenn rettsfølelse,
0
100
200
300
400
500
600
18-2	0 	21-2	4 	25-2	9 	30-3	9 	40-4	9 	50-5	9 	60+
Antall pålenkede
Kvi	nner 	Me	nn

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	11
og hvorvidt det er ofre som i nærheten som kan risikere å møte den pålenkede under soning.
Pårørende til de som få	r innvilget soning med elektronisk kontroll	, gir uttrykk for at de er positive
til å ha den pålenkede hjemme.	 De pårørende, for eksempel barn og partner, kan holde løpende
kontakt med den innsatte. Det gir nytte til barn og partner i form av alminnelig økt	 livskvalitet ved
samvær, mindre stigmatisering fordi soning kan holdes skjult, lavere arbeidsbelastning med felles
barn og gamle foreldre osv for partnere og e	ks	-partnere, 	og 	økt økonomisk trygghet for bolig mv
for pårørende fordi den innsatte har inntekt	.
Ofre for kriminalit	et vil kunne oppleve en ulempe. I og med 	at ofre skjermes gjennom
egnethetsvurderingen og 	de fleste lovbruddene helgjennomførerne 	soner for er uten direkte ofre,
vurderer vi ulempen for ofre som begrenset	. Likevel er den negativ. 	 Vi 	har ikke funnet
interessegrupper eller organisasjoner som har 	gjort konkrete vurderinger eller har formelle
uttalelser om konsekvenser for ofrene ved soning med elektronisk kontroll. Stine Sofies Stiftelse
er på et generelt grunnlag opptatt av at fornærmed	e og ofre skal bli hensyntatt i alvorlige
straffesaker. Dette gjelder også for straffegjennomføringen 	i fengsel 	og særlig 	ved utslusing og
tilbakeføring	 til samfunnet der alvorlig kriminalitet er begått. Det vises til at Kriminalomsorgen
fortsatt har et fo	rbedringspotensial på dette området. Hvo	rvidt soning med elektronisk kontroll i
sluttfasen av lange dommer er mer eller mindre belastende for ofre enn andre alternative
utslusningsalternativer som benyttes, tas det ikke stilling til.
Positiv men usikker v	irkning på tilbakefall
Soning med elektronisk kontroll gir lavere tilbakefall for en del grupper, men ikke nødvendigvis
alle. En andel av de som soner med elektronisk kontr	oll er en selektert gruppe som i
utgangspunktet har lav sannsynlighet for 	tilbakefall. For denne gruppen har soningsformen
beg	renset eller ingen betydning	. For andre grupper finner vi 	– med en stor grad av usikkerhet 	–
opp mot 	en halvering av sannsynligheten for tilbakefall sammenliknet med en kontrollgruppe som
soner i fengsel.	 Usikkerhet knyttet til avgrensning av kontrollgrupper, mangler i dataene	, og at
gruppene som sammenliknes blir små dersom de skal gjøres likest mulig, gjør beregningene av
tilbakefall usikre.	 Det er i aldersgruppen under 30 år vi finner grupper med lovbru	ddskategorier,
straffehistorie og sosioøkonomiske kjennetegn med størst virkning på tilbakefall. Mao finner vi
størst virkning i grupper der sannsynligheten for tilbakefall i utgangspunktet er størst.
Soning med elektronisk kontroll er samfunnsøkonomisk l	ønnsomt
Vi har gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av soning med elektronisk kontroll
sammenliknet med soning i fengsel. 	Den viser at e	lektronisk kontroll for henholdsvis
helgjennomførere og delgjennomførere fremstår som samfunnsøkonomisk lønnsomme t	iltak i
forhold til fengsel. Det er usikkerhet rundt styrken i enkeltelementer, men vi vurderer konklusjonen
som robust. Vi har vurdert fordelingsvirkningene av elektronisk kontroll, og finner at pårørende,
de innsatte selv og samfunnet via frigjorte ressu	rser har nytte av tiltaket. Enkelte ofre vi ha ulempe
av tiltaket, men vi vurderer 	som nevnt 	denne virkningen som liten. Det kan også være en liten
negativ virkning på alminnelig rettsfølelse. 	Videre er det	 forskjeller innad blant straffedømte	 som
en skal 	være oppmerksom på.
Resultatene fra den samfunnsøkonomiske ana	lysen er oppsummert i Tabell 	S1	.
Delgjennomføring fremstår som noe mer lønnsomt enn helgjennomføring. Det skyldes ikke at
delgjennomføring har bedre effekt, men rett og slett at delgjennomfører	e i gjennomsnitt sitter
lenger på fotlenke	. K	ostnadsinnsparingen, som er tilnærmet fast per dag	, blir da i gjennomsnitt
større for delgjennomførere.

Evaluering av soning med fotlenke
12	 	 	Vista Analyse
Tabell 	S 	1: Årlig samfunnsøkonomisk lønnsomhet per domfelt med helgjennomføring	 og
delgjennomføring. Forutsatt 90 prosent kapasitetsutnyttelse ved fotlenke. 1000 kr.
Virkning	 	Helgjennomføring	 	Delgjennomføring
Verdsatte nytte	- og
kostnadsvirkninger

Økt arbeidsmarkedsdeltagelse	 	35 	35
Innsparte kostnader per plass ift
fengsel
29 	54
Innsparte
skattefinanseringskostnader
9 	14
SUM Verdsatt nytte	 	73 	103
Ikke verdsatte nytte og
kostnadsvirkninger
++	 	(+)
Risiko for tilbakefall	 	++	 	++
Pårørendes nytte	 	+++	 	+++
Ofres nytte	 	0 	-
Alminnelig rettsfølelse	 	- 	-
Domfeltes skolegang	 	0 	0
Bidrag i form av ubetalt arbeid	 	++	 	++
Domfeltes nytte (utenom tilbakefall,
arbeid)
++	 	++
Effekt på avvikling av soning og
varetekt
++	 	++
Helhetlig vurdering	 	Samfunnsøkonomisk
lønnsomt tilsvarende mer
enn 73	 000 kroner per
helgjennomfører
Samfunnsøkonomisk
lønnsomt tilsvarende mer
enn 103	 000 kroner per
delgjennomfører

Oppmykede kriterier kan gi mange flere plasser, oppmyket lengde gir en del flere plasser
Dersom man lemper 	på maksimumskravet til straffens/soningens lengde, men beholder k	riteriene
for egnethetsvurderingene, kan man skape en del ny kapasitet. I dag er effektiv fotlenketid for
helgjennomførere maks tre måneder, mens den er fire måneder for delgjennomførere. Vi
beregner at dersom makslengden økes til 	seks måneders effektiv an	stalttid/soningstid	 for begge
grupper, så kan kapasiteten øke med	 45	-50 plasser.	 Det forutsetter selvsagt nødvendige
bevilgninger.

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	13
Å øke makslengden 	er etter vårt skjønn ganske sikkert et samfunnsøkonomisk lønnsomt tiltak.
Regelverket vil sørge for at mi	nuspostene i det samfunnsøkonomiske regnestykket holdes i sjakk,
og det som da gjenstår er innsparte kostnader i soningsavviklingen sammen med de positive
effektene for tilbakefallsrisiko, inntekt, familie osv.
Dersom man myker opp egnethetsvurderingene o	g tolkningen av reglene for å tillate elektronisk
kontroll, kan man også skape ny kapasitet. Hvor mye 	ny kapasitet kommer 	selvsagt an på hvor
mye reglene oppmykes. Som en illustrasjon viser vi at dersom innvilgelsesprosenten øker fra 50
pst.	 til 60	 pst.	 samtidig som søknadsmengden øker 10	 pst.	, kan det skaffes 100	-120 nye plasser.
Plassene forutsetter nødvendige bevilgninger. 	Dersom oppmykningen skjer med fornuft er vår
vurdering at også dette vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	15
1.	 Innledning
1.1	 	Bakgrunnen for undersøkelsen
I 2008 kom Stortingsmelding nr. 37 (2007 	- 2008) Straff som virker 	- mindre kriminalitet 	- tryggere
samfunn. Den la føringene for hva kriminalomsorgen skulle jobbe med og legge vekt på.
Prioriterte områder var reduksjon av soningskø, tilbakeføring til samfunnet og godt samarbeid
mellom kriminalomsorgen og samarbeidende etater.	 Det understrekes at straffegjennomføring
ute i samfunnet er mer effektivt for rehabilitering enn fengsel. Derfor 	gir dette på lang sikt den
beste samfunnsbeskyttelsen, og det framholdes at straff som gjennomføres i frihet er
forebyggende for ny kriminalitet, og dermed vil gi et bedre samfunn for alle. Meldingen peker også
på at overgangen fra fengsel til frihet er le	ttere jo mindre forskjellen til livet utenfor fengselet er.
Normalitetsprinsippet skal derfor være et bærende prinsipp for straffegjennomføringspolitikken.
Som ledd i dette, og som ledd i tilbakeføring til samfunnet var den såkalte tilbakeførings	garantien
sentral.	 Garantien skulle sikre tilbud om bolig, utdanning/opplæring, arbeid, sosiale tjenester,
helse	- og rus	behandling, økonomisk rådgivning og nettverk for de som har gjennomført straff, og
bidra til å sikre at de som skal tilbakeføres får de 	tilbudene de har krav på. I forbindelse med dette
arbeidet ble det bevilget midler til 25 tilbakeførings	koordinatorer. Oppgavene deres var å
samordne kriminalomsorgens egen innsats med samarbeidende etater slik at tilbakeføringen til
samfunnet skulle gå s	å smidig som mulig med ett forsterket løp for hver innsatt og domfelt. De
skal 	etablere samarbeidsavtaler med og rutinebeskrivelser overfor kommuner, fylkes	kommuner,
helseforetak og ideelle organisasjoner. Ordningen med tilbake	førings	koordinatorene ble 	evaluert
i 2013 	(Sverdrup, 2013)	.
I Stortingsmelding 	nr. 37 (2007 	- 2008) 	ble det også anbefalt at ubetinget fengselsstraff skal
gjennom	føres gjennom gradvis overgang fra fengsel til full frihet, og med et mål om at ingen 	skal
gjennomføre straff under strengere sikkerhetsnivå enn nødvendig. I dette inngår blant annet økt
bruk av straffegjennomføring 	i samfunnet, både i form av alternative straffereaksjoner, som
samfunnsstraff, Narkotikaprogram med domstolskontroll og progra	m mot ruspåvirket kjøring.
Dessuten inngår alternative gjennomføringsformer for ubetinget fengselsstraff, som straffe	-
gjennomføring i behandlingsinstitusjon og hjemmesoning med og uten elektronisk kontroll.
Straffegjennomføring med elektronisk kontroll er	 straffegjennomføring i samfunnet, og skal legge
til rette for at domfelte får mulighet til å ivareta sine sosiale og økonomiske forpliktelser under
straffe	gjennomføringen.
Elektronisk kontroll ble etablert som et prøveprosjekt i 2008, i utgangspunktet m	ed et tilbud i noen
fylker. I 2009 hadde man en kapasitet på 130 plasser, og 784 domfelte sonet på denne måten.
Antallet har gradvis økt, og i 2014 hadde man 2731 domfelte som sonet med elektronisk fotlenke
(Prop. 1 S (2015	-20	16))	. Økningen skyldtes at ordningen har blitt utvidet og i 2014 ble gjort
landsdekkende. Kapasiteten økte til 342 plasser i 2014, med samme antall plasser i 2015. Per
utgangen av uke 46 i 2015 hadde kriminalomsorgen 335 pålenkede, hvorav 58 delgjenno	mførere
og 277 helgjennomførere. Dette tilsvarer en kapasitets	utnyttelse på 98%, og var på daværende
tidspunkt rekord i antall samtidig pålenkede.
Soning 	med elektronisk kontroll 	er et tiltak for å øke kvaliteten i straffegjennomføringen, gjennom
å gi d	omfelte mulighet til å ivareta sine sosiale og økonomiske forpliktelser under
straffegjennomføringen og dermed bidra til å redusere tilbakefall til ny kriminalitet, og bidra til å
sikre en god tilbakeføring til samfunnet.

Evaluering av soning med fotlenke
16	 	 	Vista Analyse
Evaluering av soning med fotlenke
Foreliggende e	valuering omhandler straffegjennom	føring med elektronisk kontroll, 	og er
gjennomført på oppdrag fra Justis	- og beredskapsdepartementet. Straffegjennomføring med
elektronisk kontroll har både en rettslig side knyttet til straffen som sådan og	 til gjennomføringen
av den, med implikasjoner dette har for både den domfelte og for domfeltes omgivelser, med vekt
på familie og arbeidsliv. Den har i tillegg en samfunnsøkonomisk side knyttet til hva det koster
samfunnet å administrere, kontrollere og f	ølge opp ordningen både overfor domfelte, familie og
arbeidsliv, sammenliknet hva det koster å ha en regulær straffegjennomføring i fengsel. Sist	, men
ikke minst kan valg av straffegjennomføringsform ha betydning for sannsynligheten for tilbakefall
etter s	oning. Alle disse forholdene er gjenstand for analyse i foreliggende arbeid.
Bakgrunnen for 	arbeidet 	er regjeringsplattformens ønske om å evaluere ordningen med
elektronisk kontroll «	for å sikre en mer treffsikker bruk av ordningen	». Evalueringen inkludere	r en
samfunnsøkonomisk analyse i form av en nytte	-kostnadsanalyse der 	kostnader og virkninger av
soning med elektronisk kontroll sammenliknes med soning med i fengsel.
1.2	 	Problemstillinger	1
Problemstillingene som skal besvares har referanse til en rekke av de forhold som forskriften og
retningslinjene trekker opp.
De reiser spørsmål om måloppnåelse på flere områder; både i relasjon til de straffedømte som
gruppe, i relasjon til virkinger av 	ordningen med hensyn til tilbakefall og straffe	gjennomførings	-
kapasitet, i relasjon til pårørende til straffedømte	 og i relasjon til samfunnet som helhet	.
Overordnet disse temaene er spørsmålet om grad av måloppnåelse og om endringer som kan
gjøres for e	ventuelt å øke graden av måloppnåelse.
Dessuten skal det gjennomføres en nytte	-kostnadsanalyse hvor siktemålet er å beregne de
samfunnsøkonomiske 	virkningene	 av elektronisk fotlenke opp mot de samfunnsøkonomiske
virkningene	 av soning i fengsel.
På bakgrun	n av dette reises følgende problemstillinger:
�x 	I hvilken grad treffes målgruppene 	for	 ordningen med straffegjennomføring med
elektronisk kontroll?
�x 	I hvilken grad oppfyller ordningen målsetningene om lavere tilbakefall og større straffe	-
gjennomføringskapasi	tet?
�x 	Er det eventuelt behov for å gjøre endringer for å sikre bedre måloppnåelse?
�x 	Hvordan oppleves ordningen med elektronisk kontroll som straffegjennomførings	–
metode for pårørende (og for ofre for kriminalitet)?
�x 	Hva er de samfunnsøkonomiske virkningen 	av soning med elektronisk kontroll
sammenliknet med soning i fengsel?
1.3	 	Datagrunnlag og usikkerhet
Datagrunnlaget for de statistiske analysene i evalueringen er hentet fra kriminalomsorgens
database KOMPIS	-KIF og fra kriminalomsorgens database KOMPIS	-KIA. 	Disse kildene har
supplert kriminalomsorgens årlige statistikkutgaver.
KOMPIS	-KIF er et styringsredskaps	- og saksbehandlingssystem for friomsorgen, herunder
behandling av 	søknader om soning med elektronisk kontroll	 og gjennomføring av 	soningen	. Vi
har fåt	t uttrekk fra KOMPIS	-KIF fra 	soning med elektronisk kontroll	 ble innført i 2008 og fram til
og med utgangen av august 2015. Disse dataene dekker dermed alle som har søkt 	om soning

1 Mandatet for utredningen er gjengitt i vedlegg	 til rapporten	.

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	17
med elektronisk kontroll	, gjennomført 	soning	, er blitt pålenket og 	som 	har a	vbrutt 	soning med
elektronisk kontroll	 fra ordningen ble innført og fram t.o.m august 2015.
Vi har også fått uttrekk fra KOMPIS	-KIA som dekker straffegjennomføringer i fengsel over en
lengre periode enn 	perioden hvor elektronisk kontroll har vært tilgjeng	elig	. Systemet leverer
meldinger om innsettelser og løslatelser i fengslene. KOMPIS	-KIA kan utveksle data med
friomsorgen (KOMPIS KIF) for personer som overføres dit.
KOMPIS	-KIA og KOMPIS	-KIF forvaltes av et eksternt selskap; Proventus. Datauttrekkene som
er brukt i våre analyser er levert fra Proventus i samarbeid med Kriminalomsorgen.
I tillegg til datauttrekk fra de to nevnte databasene har vi også ukeoversikter fra Kriminal	omsorgen
som blant annet viser antall pålenkede hel	- og delgjennomførere hver 	fredag i 2015 fram t.o.m
uke 46. Videre har vi andre kilder, deriblant statistikker fra Kriminalomsorgen,
(Kriminalomsorgens årsstatistikk for årene 2008	-2014)	, St.prp.1 for perioden og tidligere
evalueringer og analyse	r basert på det samme datamaterialet 	som våre analyser er basert på	.
Ulike kilder og tidspunkt for resultatuttak gir noe avvikende resultater
De ulike kildene gir noe avvikende resultater. Dette skyldes etter det vi har fått oppgitt at tallene i
KOMPIS kan endre seg noe underveis, blant ann	et som følge av etterføringer og korreksjoner.
Dette innebærer at tall fra Kriminalomsorgens årsstatistikk fra f.eks 2013 kan avvike noe fra
tallene som i dag er ført for 2013 i KOMPIS. Avvik mellom tall fra ulike kilder basert på KOMPIS
skyldes dermed i 	all hovedsak at uttrekkene kan være gjort på ulike tidspunkt og at selve
databasen kan være endret underveis. Avvikene har ikke noen vesentlig betydning for analysene
eller konklusjonene, men de eksakte tallene for antall 	pålenkede	 fordelt på år og regione	r kan
variere noe. Vi vurderer feilmarginen	 til å ligge innenfor et akseptabelt nivå for denne
evalueringens problemstillinger. 	I tilbakefallanalysen har vi delvis basert oss på funn fra tidligere
gjennomført analyser og delvis på egne 	analyser basert på 	data i KOMPIS. Mangelfull føring av
blant annet soningsstart, løslatelsesdato og domslengde gjør at det har vært nødvendig å
avgrense analysen til utvalg der disse variablene er registrert med verdi. Virkning på tilbakefall er
analysert gjennom å sammenlik	ne med kontrollgrupper som har sonet i fengsel. Grunnlaget for å
konstruere kontrollgrupper er begrenset, 	blant annet som følge av datasettet har få variable
knyttet til de domfelte, og fordi det er mange hull i føringen av variable som utdanningsnivå og
arbeidslivstilknytning mv. 	Beregningene som gjøres er derfor, i likhet med tidligere beregninger
av virkninger på tilbakefall, usikre. Følsomhetsanalyser viser likevel at retningen på de beregnede
virkningene er robust, selv om nivået på tilbakefallstallene	 er usikre.
I evalueringen er det også hentet inn informasjon gjennom kvalitative	 intervjuer av pålenkede og
pårørende	. Alle data er anonymisert og undersøkelsene er lagt opp slik at det ikke er mulig å
koble informasjon fra de kvalitative undersøkelsene 	til datauttrekkene fra Kriminalomsorgens
databaser.
Det er gitt konsesjon fra Datatilsynet til å behandle personopplysninger. Konsesjonen er gitt under
forutsetninger av at behandlingen foretas i henhold til søknaden om konsesjon, og de
bestemmelser som f	ølger av personopplysningsloven med forskrifter. 	Dette overholdes i
evalueringen.
1.4	 	Organisering av rapporten
Rapporten starter med en gjennomgang av de viktigste momentene som trekkes opp i
retningslinjene og forskriften som omhandler straffegjennomføring m	ed elektronisk kontroll.
Gjennomgangen viser hva som er formålet med denne straffegjennomføringsformen, hvem som
er målgruppe og hvilke forutsetninger og krav som stilles til gjennomføring. Dette er sentrale

Evaluering av soning med fotlenke
18	 	 	Vista Analyse
forhold som legger viktige føringer både i anal	ysen av oppnådde målsettinger, så vel som i den
samfunnsøkonomiske nytte	-kostnadsundersøkelsen.
Deretter presenteres et kapittel 	som 	redegjør for litteraturen på feltet og hva forskningen viser,
samt relevante erfaringer 	med relevans for problemstillingene	. De påfølgende kapitlene
presenterer evalueringens resultater i tilknytning til problemstillingene om målgrupper og mål	-
oppnåelse. 	Kapittel 	4 går gjennom utviklingen i tall, før kapittel 	5 og 	6 oppsummerer resultatene
fra intervjuer med pålenkede og pårørende og informasjon innhentet i utvalgte 	EK	-kontorer. I
kapittel 	7 sees resultatene fra delundersøkelsene presentert i det foregående kapitlene i
sammenhe	ng gjennom en målevaluering. 	Videre 	(kapittel 	8) kommer et kapitt	el som inneholder
nytte	-kostnads	analysen	. Og avslutningsvis	, i kapittel 9,	 gis noen anbefalinger i tilknytning til
videreføring av ordningen.

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	19
2.	 	Regelverk og retningslinjer om formål, målgruppe
og forutsetninger for og krav til elektronisk
straffegjennomføri	ng
Bakgrunnen for straffegjennomføring med elektronisk kontroll finner man i beskrevet i en rekke
dokumenter. Sentralt er Stortingsmelding nr. 37 (2007 	- 2008) 	Straff som virker 	- mindre
kriminalitet 	- tryggere samfunn. 	Her poengteres det at virksomheten i	 kriminalomsorgen skal
bygges på fem pilarer: det som lovgiver har sagt er formålet med straffen, et humanistisk
menneskesyn, prinsippet om rettssikkerhet og likebehandling, prinsippet om at domfelte har gjort
opp for seg når straffen er sonet, og normalit	etsprinsippet. Det framholdes at både i utforming av
regelverk og i praktisk arbeid skal kriminalomsorgen tilstrebe at målene ikke bare eksisterer på
papiret, men 	skal 	prege straffegjennomføringen i praksis. Både samfunns	trygghet og
rehabilitering er sent	ralt.
2.1	 	Straffegjennomføringsloven §16 og retningslinjer for
straffegjennomføring med 	elektronisk kontroll (	EK	)
I Lov om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven), som trådte i kraft i 2002, heter
det i § 16, 	Gjennomføring av straff utenfor fengsel, 	blant annet	 at «dersom det 	er hensiktsmessig
for å sikre en fortsatt særlig positiv utvikling og motvirke ny kriminalitet, kan kriminalomsorgen
overføre domfelte til gjennomføring av straffen utenfor fengsel med sær	lige vilkår når halvdelen
av straffetiden er gjennomført. Kriminalomsorgen skal alltid vurdere om vilkårene for å overføre
domfelte under 18 år til gjennomføring av straffen utenfor fengsel er oppfylt når halvdelen av
straffetiden er gjennomført. Overførin	g skal ikke besluttes dersom formålet med straffen eller
hensynet til en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring taler mot det.
Dersom den idømte ubetingede fengselsstraffen eller resterende tid frem til forventet løslatelse
er inntil 4 måneder, og det e	r hensiktsmessig for å sikre en positiv utvikling og motvirke ny
kriminalitet, kan straffen gjennomføres utenfor fengsel når det settes vilkår om at domfelte skal
være undergitt elektronisk kontroll. Kriminalomsorgen skal alltid vurdere om domfelte under 1	8 år
oppfyller vilkårene for å gjennomføre straffen utenfor fengsel med elektronisk kontroll. For
domfelte under 18 år gjelder ikke vilkåret om at den idømte fengselsstraff eller resterende tid frem
til forventet løslatelse er inntil 4 måneder. Kriminal	om	sorgen kan gi forskrift med utfyllende
bestemmelser om bruk av elektronisk kontroll. Første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.
Det er en forutsetning for gjennomføring av straff utenfor fengsel at domfelte skal ha fast bopel
og være sysselsatt i form	 av arbeid, opplæring eller andre tiltak. Domfelte skal dessuten unnlate
å bruke rusmidler, bedøvelsesmidler, hormonpreparater eller andre kjemiske stoffer som ikke er
lovlig foreskrevet.»
Bestemmelsene i denne paragrafen er tydeliggjort i retningslinjer f	or straffegjennomføring med
elektronisk kontroll fastsatt av kriminalomsorgens sentrale forvaltning 4. mars 2009 med hjemmel
i forskrift til lov om straffegjennomføring av 22. februar 2007 § 8	-1. De er revidert av Kriminal	-
omsorgsdirektoratet 8. oktober 20	13.
Noen av de sentrale punktene drøftes noe mer inngående i det følgende. De punktene som
vektlegges er av særlig relevans for foreliggende arbeid.
2.1.1	 	Formål
Formålet med elektronisk straffegjennomføring er formulert i forskriftens § 7	-1. Der heter det at
det er en gjennomføringsform med sikte på å fremme domfeltes mulighet til å kunne ivareta sine

Evaluering av soning med fotlenke
20	 	 	Vista Analyse
sosiale og økonomiske forpliktelser under straffegjennomføring og bidra til å sikre at den domfelte
får en positiv utvikling, samt å redusere faren for ny krimina	litet.
2.1.2	 	Målgruppe
I forskriftens § 7	-2 er målgruppe for ordningen beskrevet. Det framgår blant annet at ordningen
gjelder for domfelte som under hele straffegjennomføringen er bosatt i et av de fylker der tilbud
om elektronisk kontroll er etablert. Gjennom	føring av deler av straffen med 	elektronisk kontroll
skal i utgangspunktet gjelde domfelte som forventer prøveløslatelse ved 2/3 tid eller senere.
Straffegjennomføringen skal gjelde for domfelte som er idømt inntil fire måneder ubetinget
fengselsstraff (he	lgjennomføring), eller har inntil fire måneder igjen til forventet prøveløslatelse
(delgjennomføring).
Det understrekes at helgjennomføring er særlig egnet for unge lovbrytere og førstegangs	sonere,
for å unngå eventuelle negative konsekvenser av et 	fengselsopphold. Delgjennomføring kan
være egnet for å sikre en positiv utvikling, som at domfelte kan arbeide og ha kontakt med familie.
Noen domfelte kan ikke få straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Dette gjelder for	varings	-
dømte og bøtesonere	.
Domfelte som er idømt kombinert samfunnsstraff og ubetinget fengselsstraff kan gjennomføre
den ubetingede fengselsstraffen med elektronisk kontroll.
Denne typen straffegjennomføring kan også innvilges for flere dommer samtidig, så lenge den
samlede leng	den på den ubetingede fengselsstraffen ikke overstiger fire måneder.
For domfelte under 18 år gjelder det egne regler. Vilkåret om at den idømte ubetingede
fengselsstraffen eller resterende tid fram til forventet løslatelse ikke skal overstige fire måneder	,
gjelder ikke. Fastsettelse skjer etter individuelle vurderinger.
2.1.3	 	Forutsetninger
Forskriftens § 7	-3 trekker opp forutsetninger for straffegjennomføring med elektronisk kontroll.
Det understrekes at domfelte må godta de krav og vilkår som kriminalomsorgen 	fastsetter ved
straffe	gjennomføringen.
Et slikt grunnleggende krav er at domfelte må ha tilgang til 	egnet bolig	 med innlagt elektrisitet og
mulighet for egnet telefonforbindelse. Domfelte må være villig til å motta besøk av
kriminalomsorgen eller de krim	inalomsorgen bemyndiger. Ved vurderingen av om en bolig er
egnet for straffegjennomføringen skal det være avgjørende om kriminalomsorgen kan foreta
effektiv kontroll av domfelte i boligen. Hvis domfelte deler kjøkken, bad eller toalett med andre
som ikke k	an regnes som samboende, skal boligen i utgangspunktet ikke anses som egnet.
Boligen må dessuten være av fast karakter, og ikke flyttbar som for eksempel en campingvogn
eller en husbåt.
Det er også en forutsetning at alle samboende over 18 år 	samtykker	 til at domfelte innvilges
denne typen straffegjennomføring. I tilfeller der det aktuelle lovbruddet er begått i eget hjem eller
mot medlemmer av husstanden, eller det dreier seg om volds	- eller seksualforbrytelser, skal
domfelte som hovedregel ikke innvilges 	straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Det
samme gjelder dersom domfelte er dømt for volds	- eller seksualforbrytelser mot en person som
domfelte bodde eller fortsatt bor sammen med.
Samtykke fra samboende over 18 år skal innhentes etter en obligato	risk samtale mellom
kriminalomsorgen og samboende, for å sikre at informasjonen er forstått og at samtykket er reelt.
Samboende kan trekke tilbake sitt samtykke på ethvert tidspunkt før eller under
straffegjennomføringen.

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	21
Dersom domfelte har barn, skal det	 i vurderingen av om straffegjennomføringen med elektronisk
kontroll kan innvilges, tas hensyn til om denne typen straffegjennomføring vil være til barnets
beste, og skal ikke innvilges dersom den antas å ha negativ innvirkning på samboende barn.
I denne d	elen av forskriften trekkes det også opp en rekke utilrådelighetsvurderinger, hvor både
typen lovbrudd, og alvorlighetsgrad, hvem den er begått mot og den allmenne rettsoppfatning,
samt straffehistorikk skal hensyntas.
2.1.4	 	Krav til domfelte
I forskriftens § 7	-4 sies det at domfelte plikter å følge gjennomføringsplanen som er utarbeidet av
kriminalomsorgen. Et vesentlig krav er at domfelte skal være sysselsatt under
straffegjennomføringen, og at domfelte kan kontrolleres på en tilfredsstillende måte. Sysselsetti	ng
utenfor Norge er ikke tillatt.
Det er videre et krav om at domfelte skal møte for kriminalomsorgen eller annen offentlig
myndighet, person eller organisasjon som kriminalomsorgen anviser minimum to ganger pr uke.
Dessuten er det et krav om at domfelte f	orplikter seg til å være rusfri under hele straffegjennom	-
føringen.
Domfelte skal være hjemme og må ikke forlate boligen utenom de innvilgede opphold, og har ikke
anledning til å benytte eventuell hage.
Det skal utarbeides en gjennomføringsplan og et akti	vitetsskjema som viser fastsatte opphold
utenfor hjemmet. Slike opphold skal ha tidsangivelse og formål, herunder reisetider til og fra
aktiviteter.
Sysselsettingen har et viktig formål knyttet til at domfelte skal kunne ivareta sine økonomiske
forpliktels	er. Et annet viktig formål med sysselsettingen er at domfelte gis mulighet til å ivareta
sine sosiale forpliktelser og oppholde seg utenfor hjemmet. Det er derfor ikke et krav at
sysselsettingen må være lønnet.
Med sysselsetting menes både arbeid, opplærin	g eller andre tiltak som holder domfelte i en
hensiktsmessig aktivitet. Andre typer sysselsetting kan være frivillig arbeid for en organisasjon
eller aktivitet som godkjennes som en samfunnsnyttig tjeneste. Arbeid i egen virksomhet, eller
som selvstendig n	æringsdrivende kan godtas som sysselsetting. Det samme gjelder omsorg for
egne barn eller pleie	trengende slektninger.
Domfelte skal være sysselsatt i minst 20 timer og maksimalt 45 timer pr uke. For domfelte som
er pensjonister, sykemeldte eller har nedsa	tt funksjonsevne kan det gis anledning til sysselsetting
i mindre enn 20 timer.

Evaluering av soning med fotlenke
22	 	 	Vista Analyse
3.	 Straffe	gjennomføring med EK: hva viser forskning?
Sverige og England var først ute 	i Europa 	med å teste ut bruk av elektronisk kontroll som en del
av straffe	gjennomføringen. De første forsøkene strekker seg tilbake til tidlig i 1990	- årene. Etter
hvert har flere europeiske land som Nederland, Danmark, Skottland,	 Frankrike, Sveits, Tyskland,
Italia, Belgia, Portugal og Spania kommet til. Elektronisk	 kontroll er	 også i bruk i blant annet
Canada og USA.
Det foreligger en del kunnskap om elektronisk kontroll som straffegjennomføringsmetode, både i
form av tallmessige oversikter og i form av ulike forskningsrapporter. I dette kapitlet blir relevant
litteratur prese	ntert, både fra Norge, fra øvrige nordiske land samt fra land utenfor Norden.
Kapitlet inneholder også et avsnitt om nytte	-kostnadsanalyser og vurderinger av lønnsomhet av
straffegjennomføring med EK sammenliknet med soning i fengsel.
3.1	 	Straffegjennomføring 	med EK i Norge
Sentrale studier av straffegjennomføring med elektronisk fotlenke i Norge er gjennomført av
Rokkan 	(2012 a)	 og Skardhamar 	(2013)	.
Rokkan har evaluert prøveprosjektet 	for straffegjennomføring med elektronisk kontroll fra
oppstarten i 2008 til 2010, og har rapportert resultater og analyser i flere rapporter. Arbeidene
om	handler blant annet organisasjon, ressurser, kompetanse, samt teknologi, i tillegg til
beskrivelser a	v hvem som gjennomfører straff med elektronisk kontroll.
Skardhamar	 (2013)	 har gjennomført en kvantitativ analyse av personer som gjennomfører straff
med elektronisk kontroll i Norge	. Undersøkelsen er foretatt på data 	til og med 2011, men er	 likevel
fortsatt relevant for spørsmålet om elektronisk kontroll treffer sin målgruppe.	 Datamaterialet
består av snaut 2800 gjennomføringer med elektronisk kontroll, ca 30	 prosent av det totale
antallet per i dag.	 Skardhamar diskute	rer også tilbakefall og finner lavere tilbakefall blant gruppen
på elektronisk kontroll enn blant kontrollgruppen med soning i fengsel.
Det	 påpekes at	 straffe	gjennomføring med elektronisk kontroll er en helt ny måte å jobbe på i
kriminalomsorgen. Ordning	en fordrer nye strukturer, nye systemer, nye måter å samarbeide på
mellom enheter i	 kriminalomsorgen og mellom kriminal	omsorgen og nye samarbeidspartnere
(Rokkan, Evalueringsrapport 1: Hvem gjennomfører straff med elektronisk 	kontroll?, 2012 a)	.
Sentrale mål med ordningen skulle være å hindre kødannelse, øke kvaliteten i soningen, og bidra
til lavere tilbakefall. Resultatene peker på suksess i forhold til disse målene.
3.1.1	 	Erfaringer fra prøveperioden
I følge Rokkan var målse	ttingen for prøveperioden å etablere en kapasitet tilsvarende 130
fengsels	plasser. Ved oppstart ble det fordelt 20 sett med fotlenk	er til hver av de seks prosjekt	-
enhetene. I Oslo og Rogaland ble antall fotlenker utvidet fra 2010 til 30 lenker for å unngå	 kø i
avviklingen. I prosjektperioden var på det meste om lag 100 domfelte pålenket samtidig.	 I
gjennomsnitt har det vært 70,2 domfelte pålenket i prosjektperioden under ett.
Et viktig spørsmål var hvem som fikk straffegjennomføring med 	elektronisk kontro	ll i de seks
prøvefylkene og fordelingen på lovbruddskategorier, kjønn og alder i fylkene. For
lovbruddskategorier var fokus på hvordan brudd på vegtrafikkloven (ruspåvirket kjøring og fart),
økonomisk kriminalitet og narkotikakriminalitet forklarte 80	–90 	pst.	 av alle lovbrudd i 	elektronisk
kontroll	, men også at disse var fordelt ulikt i prøvefylkene, noe som hang sammen med forskjeller
i aldersgrupper. 	Med utgangspunkt i domfeltes hovedlovbrudd var søkelyset på
sammensetningen av domfelte i 	elektronisk kon	troll	 sammenlignet med kriminalitetsbildet og
sammensetting av straffedømte i andre former for straffegjennom	føring. Rokkan peker på at

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	23
voldskriminalitet ofte omfatter yngre domfelte og førstegangsdømte, og at det synes å ha skjedd
en oppmykning i vurderi	ng av domfelte med voldslovbrudd som søker 	elektronisk kontroll
gjennom perioden, særlig for de yngste.
Rokkan 	(2012) viser at det i prøveperioden var færre gjennomføringer enn planlagt, og at det i
perioden 2008	-2010 ikke lyktes elektronisk kontroll i å e	tablere det planlagte antall
gjennomføringer. Organisering og regelverk pekes på som årsaker til dette: Hver region i
Kriminalomsorgen hadde samme måltall og samme antall fotlenker til disposisjon. Kun to av
regionene kom 	opp i maksimum antall pålenkede.
Et lavt antall domfelte gjennom året avslører en annen utfordring for elektronisk kontroll; at
ordningen er avhengig av et visst volum domfelte for å oppnå ønsket fleksibilitet. Det er først når
antall domfelte i gjennomsnitt overstiger 20	–25 at man får ti	lbake en fleksibilitet ved å kunne
pålenke en ny gjennomføring med en kostnad som kan sammenlignes med fengsel. I dette,
uttaler Rokkan, ligger det et dilemma i forhold til den modellen og målgruppen som er valgt.
3.1.2	 	Organisasjon
Når det gjaldt studier av org	anisasjon påpeker Rokkan at fokus var på forskjeller mellom fylker
som innførte 	soning med elektronisk kontroll	, med hverandre og i forhold til fylker som ikke var
med på prøveprosjektet, samt på hvilke lov	brudd som domfelte gjennomførte straff for og hvo	rdan
disse fordelte seg i forhold til kjønn og alder. Også forskjeller i organisering var sentralt, i
prøvefylkene, forhold mellom prøve	prosjektet og friomsorgen for øvrig, samarbeid med fengsler
og samhandlingen med regionene. Det pekes på at prosjektet 	medførte at man fikk en ny kultur
inn på friomsorgs	kontorene. Denne var knyttet til teamorganisering, døgnkontinuerlig ansvar for
gjennomføring av straff, kontroll	besøk, urinprøver og utåndingsprøver, egnethetsvurderinger og
høyere krav til samarbeid med	 regionadministrasjonen om saksbehandling ved inntak osv.
3.1.3	 	Ressurser
Med hensyn til ressurser laget Rokkan (2012 a:122) et estimat	 for kostnader i gjennomføring av
straffegjennomføring med elektronisk kontroll i de ulike fylkene. Estimatet viste store fors	kjeller i
kostnad per gjennomført døgn med 	elektronisk kontroll	 avhengig av antall domfelte.
Grensekostnaden er imidlertid lav. Dette gjør det hensiktsmessig å øke antall deltagere i
prosjektet.	 Totale kostnader inkludert felleskostnader til kontrollsentra	l og infrastruktur fordelt på
antall domfelte er i 2009 beregnet til kr. 2.146,	- pr døgn pr 	elektronisk kontroll	 -gjennomfører.
Dersom 	kun 	kostnader i enheten inkluderes, er kostnaden pr gjennomføring beregnet til kr.
1553,67 pr døgn i første driftsår. Kostnader for Oslo alene er på samme måte beregnet til 672,30
pr døgn. Rokkan påpeker at selv om hoveddelen av kostnadene er lønnskostnader, v	il trolig
kostnadene i prosjektet reduseres ved ordinær drift. Disponering av ledige personalressurser til
andre oppgaver i friomsorgen må også inkluderes. Dette vil gi en lavere kostnad pr
straffegjennomføring i 	elektronisk kontroll	.
I Rokkan (2012 a) drø	ftes hvordan	 ansatte fikk brukt sin utdannelse og tidligere erfaring i sitt
arbeid 	med	 elektronisk kontroll	, basert på en kartlegging av medarbeidernes utdanning og
bakgrunn og undersøker om tilsatte i 	elektronisk kontroll	 opplever å få brukt sin utdanning	 og
jobberfaring i arbeidet.	 Arbeidshverdagen i 	elektronisk kontroll	 er preget av mye planlegging og
logistikk og har et praktisk fokus	, og resultatene peker på at mange med sosialfaglig bakgrunn i
mindre grad opplever at de får brukt sin kompetanse i jobb	en med 	elektronisk kontroll	. Det samme
gjelder tilsatte med høyere akademisk utdannelse. Ansatte med fengselsfaglig utdanning er mer
fornøyd med hvordan de får brukt sin kompetanse i 	elektronisk kontroll	.

Evaluering av soning med fotlenke
24	 	 	Vista Analyse
3.1.4	 	Teknologi
Også muligheter og utfordringer i forbind	else med bruk av teknologi drøftes (Rokkan 2012 a:123).
Teknologiske spørsmål er viktige fordi de både omhandler kontroll, men er også med å strukturere
hverdagen til domfelte gjennom aktivitetsskjema. 	Daglig registreres rundt 150 alarmmeldinger i
elektron	isk kontroll	, og om lag 60 	pst.	 av disse er alarmer med høy eller middels viktighet, og
utløses fordi domfelte har forlatt boligen eller kommet tilbake på et annet tidspunkt enn avtalt i
avtale	skjema. Samspillet mellom gjennomføringsplanen (aktivitetsskje	ma), teknologi og
kontroller ivaretar samlet sikkerheten i ordningen. Færre enn fem prosent har brutt vilkårene og
blitt overført fengsel i prosjektperioden, hovedsakelig grunnet rusmidler og i liten grad etter brudd
på andre vilkår. Rokkan framholder dett	e som et tegn på en suksess for ordningen.
På bakgrunn av disse undersøkelsene anbefaler Rokkan en utvidelse av prosjektet og for videre
utvikling av tilbudet om straffegjennomføring med elektronisk kontroll.
3.1.5	 	Økt kvalitet?
Når det gjelder spørsmålet om ø	kt kvalitet i straffegjennomføringen 	tolker Rokkan (2012a) det
som indikator på suksess at mange	 av de som er i målgruppen har søkt om straffe	gjennom	føring
med 	elektronisk kontroll	, og at de aller fleste av de som har	 fått fotlenke har gjennomført.
3.1.6	 	Sosio	økonomiske kjennetegn
Skardhamar 	 (2013)	 har også sammenliknet sosioøkonomiske kjennetegn på de som gjennom	-
fører straff med 	elektronisk kontroll	 med øvrige innsatte i fengsel. Det viser seg at de
gjennomgående er bedre stilt enn øvrige straffede i fengsel. De har høyere utdanningsnivå,
høyere andel i arbeid før straffegjennom	føring, lavere andel som mottar økonomisk sosialhjelp
og de har høyere y	rkesinntekt. Helgjennomførerne er noe bedre stilt enn delgjennomførerne. Det
påpekes imidlertid at de som gjennomfører straff med 	elektronisk kontroll	 likevel ikke er en
spesielt privilegert gruppe, for eksempel var bare om lag halvparten i jobb før påbegy	nt
straffegjennomføring med 	elektronisk kontroll	.
3.1.7	 	Sysselsetting
Skardhamar (2013) beskriver også endringer i helgjennomfører	enes sysselsetting før og etter
straffegjennomføring, og sammenligner med en konstruert sammenligningsgruppe som gjennom	-
fører en kort straff i fengsel. Det skjer svært liten eller ingen endring i sysselsetting i forbindelse
med straffegjennomføringen med 	elektronisk kontroll	. Det pekes på at et av målene med
elektronisk kontroll	 er å hindre at folk mister kontakten med arbe	idslivet, og i lys av dette blir
resultatene tolket som at den målsettingen nås. På den annen side er det liten forskjell i utfall for
de som gjennomfører straff med 	elektronisk kontroll	 og i fengsel, men de som sonet i fengsel har
en midlertidig nedgang i	 syssel	setting. Tilsvarende viser seg med hensyn til økonomisk
sosialhjelp; det er liten endring i andelen økonomisk sosialhjelpsmottakere i 	elektronisk kontroll	-
gruppen, mens de som gjennomførte straff i fengsel har noe økning i mottak av sosialhjelp ret	t
etter soning. Skardhamar konkluderer med at de som gjennomfører straff med 	elektronisk kontroll
ikke får det vesentlig vanskeligere på arbeidsmarkedet i forbindelse med straffegjennomføring,
og at det er mulig at 	elektronisk kontroll	 har en inntil en mod	erat positiv effekt sammenlignet med
en konstruert sammenligningsgruppe.
3.1.8	 	Informasjonskanaler
Rokkan (2012) redegjør for hvilke 	informasjonskanaler som	 er brukt for å informere om tilbudet,
og det undersøkes hvordan målgruppen er blitt	 kjent med tilbudet. 	Resultatene viser at andelen
søknader på grunnlag av	 informasjonsbrev sendt til målgruppen for heltidssoning, ligger mellom
77 og 81	 pst.	 for perioden 2008	-2010. Dette tyder på en god treff i denne målgruppen i	 perioden.
Av de som søkte om elektronisk kont	roll fikk 56 	pst.	 innvilget	 søknaden. Det er noen fylkesvise

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	25
variasjoner i andelen søkere og innvilgede søknader.	 Det framgår også at avslag kan ankes, men
at det var en liten andel (45 av 341 saker)	 som fikk medhold.
Vurderingen av søkerne skjer i to ins	tanser; først blir søknaden	 vurdert i forhold til målgruppen
for tiltaket før den deretter sendes til vurdering av	 Friomsorgen for egnethetsvurdering før endelig
avgjørelse.	 Delgjennomførere utgjør 12 prosent av alle som gjennomførte straff med elektronisk
kontroll i perioden. Det store flertall, 88 prosent, er altså helgjennomførere.
3.1.9	 	Fordeling av lovbruddskategorier	 og vurdering av treff i målgruppen
Rokkan (2012) har i sitt arbeid også en grundig gjennomgang av fordeling av lovbrudds	kategorier
for hel	- og delgjennomførere. Også her er det til dels store variasjoner mellom fylkene.
Det forhold at mange søker etter å ha fått informasjonsbrev om det, og få ankesaker	 tas til følge,
kan tyde på at ordningen treffer målgruppen bra. Det påpekes på	 den annen si	de at de fleste
helgjennomførere i denne undersøkelsen er midt i livet, 30	–50 år, men 	at 	det også 	er 	flere unge.
2 av 10 er tidligere dømt for samme eller annen type	 lovbrudd. Delgjennomførere er i gjennomsnitt
litt eldre enn helgjennomførere. Dette er	 fun	n direkte er rettet mot spørsmålet om målgruppa
treffes og som ikke nødvendigvis	 støtter at det er god treffsikkerhet. Datamaterialet i
undersøkelsen besto av snaut 1700	 gjennomførte soninger med fotlenke, mot nærmere 9500
som er gjennomført nå. Når	 en 	også tar i betraktning at disse dataene omfatter de første par
årene ordningen virket,	 er det ikke klart at tallene er representative for den senere tid.
3.2	 	Tilbakefall 	– felles nordisk definisjon
Tilbakefall kan måles på flere ulike måter. Mandatet for denn	e evalueringen sier at tilbakefall skal
beregnes med utgangspunkt i den felles nordiske definisjonen. 	Den felles nordiske definisjonen
er presentert slik:
«I den fællesnordiske recidivstatistik anvendes en opfølgningsperiode på to år
gældende fra løsladels	estidspunktet fra fængsel eller ved tilsynets etablering
(påbegyndt frivård). Den maksimale individuelle opfølgningsperiode er altså to år….Et
andet væsentligt recidivkriterium for den nordiske recidivstatistik er, at det er
domsafsigelsen, der er afgørend	e for recidiv og ikke gerningsdatoen for ny kriminalitet.
Det vil altså sige, at der er tale om recidiv, når der foreligger en ubetinget dom, der
medfører fængselsstraf eller en tilsynsdom, i de tilfælde, hvor dommen relaterer sig til
en begået kriminalite	t indenfor den to	-årige opfølgningsperiode.» (Graunbøl m.fl
(2010)	).
Definisjonen sier med andre ord at tilbakefall skal måles fra soningen starter og til ny ubetinget
dom foreligger for elektronisk kontroll (soner und	er friomsorgen) og fra løslatelse til ny dom for
fengselssonere. Tilbakefall defineres i begge tilfeller som inntil 2 år mellom målepunktene.
3.2.1	 	Tilbakefall	 avhenger av hvordan det måles
Andersen og Skardhamar 	(2015)	 har 	skrevet om hvordan størrelsen på tilbakefall avhenger av
hvordan man definerer og måler tilbakefall. 	De nordiske landene blir	 ofte sett på som
eksepsjonelle med tanke på at vi har 	en 	moderat straffepolitikk 	samtidig som vi har lite kriminalitet
og lavt til	bakefall. I artikkelen undersøker forfatterne hvordan og hvor mye tilbakefallstall i Norge
er påvirket av hvordan, hvem og hvor lenge tilbakefall er målt. De finner at samlet nasjonalt
tilbakefall kan variere fra alt fra 9	 pst.	 til 53	 pst	. Avhengig av hvor	dan man definerer tilbakefall kan
man dermed bekrefte eller avkrefte den Nordiske 	«eksepsjonalismen	» i denne 	sammenheng	.
Andersen og Skardhamar 	(2013)	 viser at det ikke finnes ett ”riktig” eller ”reelt” tall på tilbakefall,
og at hva man finner i stor grad vil påvirkes av valg knyttet til data og framgangsmåte	. Basert på

Evaluering av soning med fotlenke
26	 	 	Vista Analyse
en gjennomgang av foreliggende forskning viser forfatterne at det samlet sett er mi	nst fem ulike
faktorer som fører til variasjon i resultater fra tilbakefallstudier. Disse knytter seg til:
�x 	Hvordan utvalget av lovbrytere settes sammen
�x 	Hvordan tilbakefall defineres
�x 	Hvor lang oppfølgingsperioden er
�x 	Den kulturelle konteksten for studien
�x 	Og kontroll for ulike personlige egenskaper ved lovbryterne
Andersen og Skardhamar 	(2013)	 ser på tilbakefall for tre utvalg; andelen av 	siktede forbrytere
som 	har begått minst en forbrytelse etter tid fra første siktels	e og type tilbakefall. Andelen 	dømte
forbrytere	 som har begått minst en forbrytelse etter tid fra første siktelse og type tilbakefall og
tilslutt 	andelen løslatte forbrytere	 som har begått minst en forbrytelse etter tid fra første siktelse
og type tilbakef	all. Det siste utvalget er sammenliknbart med den felles nordiske definisjon for
løslatte fra fengsel med en oppfølgingsperiode på to år	 (se 	Figur 	3.1).
Figur 	3.1 Andelen av løslatte forbrytere som har begått minst en ny forbrytelse, etter tid fra løslatelse
og type tilbakefall. Prosent og måneder. (Figur hentet fra Andersen og Skardhamar, 2013, side 27)

Andersen og Ska	rdhamar 	(2013)	 finner at andelen som blir siktet, dømt og fengslet på ny, er
høyest i gruppen av forbrytere som ble løslatt fra fengsel. Forskjellen er i følge forfatterne spesiell
tydelig når tilbakefall måles som ny fengselsstraff. 	Figur 	3.1 viser at hele 20 pst. i dette utvalget
begikk en forbrytelse som brakte dem tilbake i fengsel 	i løpet av det første året etter løslatelse.
Etter to år er denne andelen økt til 25 pst. (rød kurv	e). Andelen med ny dom i løpet av det første
året er på 25 pst., med en økning til nær 34 pst. etter to år (gul kurve). 	Tilbakefallet øker naturlig
nok med oppfølgingstiden, men økningen avtar etter det første året.
I lys av 	Andersen og Skardhamar 	(2013)	 kan man trekke frem ulike styrker og svakheter 	ved 	å
måle tilbakefall etter den felles nordiske definisjonen	. Det kan hevdes at 2 år er for liten tid til 	å
fange opp tilbakefall, spesielt siden det kan ta lang ti	d fra et lovbrudd er begått til det blir en
rettskraftig dom. Videre kan det være en utfordring at tilbakefall fra fengsel defineres som tiden
fra domfelte 	slipper ut	 fra fengsel til det blir ny rettskraftig dom, mens personer som soner 	med
elektronisk kon	troll	 måles 	fra 	soning 	starter	 til ny domfellelse	, noe som gjør sammenligning
mellom de to gruppene vanskelig.
3.2.2	 	Målinger av tilbakefall fra straff gjennomført med elektronisk kontroll	 I Norge
I Skardhamar (2013) er ikke tilbakefallsrisiko hovedtemaet, men han har en kortfattet diskusjon
av spørsmålet mot slutten av sin rapport. Han regner på følgende definisjon av tilbakefallsrisiko:

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	27
«nytt fengselsopphold innen 1.1. 2012 etter avsluttet straffe	gjennomføring i løpet av 2009».
Definisjonen likner, men er ikke lik med den felles nordiske definisjonen som anvendes i vår
rapport. Skardhammar ser på helgjennomførere i 2009 med norsk personnummer. Han finner en
tilbakefallsrisiko blant disse på 2,2 pro	sent. Sammenlikningsgruppa bestående av individer som
presumptivt kunne hatt elektronisk 	kontroll, er 6,9 prosent. For denne evalueringens
problemstillinger er det særlig forskjellen mellom gruppen med elektronisk kontroll og
kontrollgruppen som er interes	sant.
Rokkan 	(2012 b)	 har også undersøkt tilbakefall for domfelte som gjennomførte straff med
elektronisk kontroll	 i 2008 og 2009. Målingen viser et differensiert bilde som ikke alltid samsvarer
med tilsvarende målinge	r i andre undersøkelser.
Rokkan (2012b:5) peker på at det er en utfordring å måle progresjon og legge til rette for en
utvikling under straffegjennomføring med 	elektronisk kontroll	, dels på grunn av den korte lengden
på straffen, og dels på at de fleste d	omfelte ikke har individuelt tilrettelagte tiltak ut over hva som
følger av straffen. For eksempel er det slik at 	det var for få delgjennomførende fra prøveperioden
til at det er gjort en egen måling av tilbakefall for denne gruppen. Antall domfelte fra pr	øveperioden
er også for få til at det kunne kontrolleres for bakgrunnsfaktorer for elektronisk kontroll
sammenliknet med gjennomføring i fengsel. 	Samtidig framholder Rokkan (2012b:6) at straffe	-
gjennom	føringsformen i seg selv er et tiltak som er individue	lt tilrettelagt i forhold til hjem og
sysselsetning, fordi tiltaket er strukturerende for hva slags handlingsrom den domfelte tillates å
ha, i forhold til familie, venner og arbeidsplass. Det kan i seg selv gi muligheter for endring, men
dette er opp til d	en domfelte selv.
I Rokkans studie (2012 b: 16 	– 17) er det målt for tilbakefall til ny dom til straff som skal
gjennomføres i kriminal	omsorgen, enten i fengsel eller i friomsorg. Det pekes på at måling av
siktelser trolig ville gitt et annet resultat. T	o målinger av tilbakefall 2 år etter endt straffe	-
gjennomføring er gjennomført, i 2008 og 2009. De omfatter 99 domfelte som gjennom	førte straff
med 	elektronisk kontroll	 i 2008 og 801 domfelte i 2009. Gjennomsnittet har et tilbakefall til ny
ubetinget dom 	på 	10 	pst	, litt lavere for 2008 og litt høyere for 2009.
Måling av tilbakefall for domfelte i 2008, to år etter straffegjennomføring med 	elektronisk kontroll	,
ble gjennom	ført i 2011. Hovedfunnene fra Rokkans måling var at 26 domfelte hadde tidligere dom
før referansedommen i 2008. Av disse var ni domfelte tidligere dømt for narkotikakriminalitet, seks
for ruspåvirket kjøring.10 domfelte hadde nye dommer etter referansedommen. Måling av
tilbakefall for 2009 ble gjennomført i mars 2012. Den omfattet 801 domf	elte som gjennomførte
straff i 2009. 29 domfelte ble overført til fengsel i perioden. Gjennomsnittsalder ved iverksettelse
var 36,4 år, i et aldersspenn fra 18 	– 77 år. Gjennomsnittslengde for dom var 31 dager.
159 domfelte hadde tidligere dom som var reg	istrert i kriminalomsorgens fagsystem. Dommen er
følgelig nyere enn 10 år. Dette utgjør nær 20 	pst.	 av dem som gjennomførte straff med 	elektronisk
kontroll	 i 2009. 84 domfelte har ny dom som er idømt etter den dommen som ble gjennomført
med EK i 2009. Dett	e utgjør 10,5 	pst.	 av utvalget. Av de 84 som ble dømt på nytt hadde 37
domfelte tidligere dom. 47 av dem som gjentok kriminalitet etter 	soning med elektronisk kontroll
hadde ikke dom før referanse	dommen. De fleste som gjentok kriminalitet begikk annen typ	e
kriminalitet enn i referanse	dommen. Av de som ikke gjentar samme type kriminalitet som i forrige
dom, dømmes flest for narkotikakriminalitet og vold. Alder for de som gjentok kriminalitet var i
gjennomsnitt 34,4 år, altså to år yngre enn gjennom	snittet	 for hele utvalget.

Evaluering av soning med fotlenke
28	 	 	Vista Analyse
3.3	 	Bruk og omfang av EK i de andre nordiske landene	1
Sverige har benyttet elektronisk overvåking i kriminalomsorgen siden 1991 under betegnelsen
IOV (Intensivovervåking med elektronisk kontroll) eller «fotboja». De første årene var systeme	t
etablert for fullbyrdelse av korte dommer fra start til slutt, men fra 2001 har det vært en ordning
med elektronisk overvåking mot slutten av soningen, såkalt «IOV	-utslusing». De som soner
dommer på mellom atten måneder og to år kan her søke om elektroni	sk fotlenke de siste fire
måneder før prøveløslatelse, mens domfelte som har lengre dommer enn to år, kan søke om opp
til seks måneder. Sverige var tidligst ute med elektronisk kontroll, og var fram til juli 2005 det
eneste av de nordiske landene som anven	dte denne straffegjennomføringsformen. Danmark
startet med ordningen i juli 2005.
Målgruppen i Sverige var i utgangspunktet domfelte som var dømt til maksimum tre måneders
fengselsstraff. I 2005 ble målgruppen utvidet, og innbefattet dommer på inntil seks	 måneder.
Domfelte i Sverige får tilbud om å delta i ulike programmer eller andre behandlingsformer. Siden
2007 er det gitt tillatelse til å få maksimum seks måneder rett før løslatelse i den hensikt å støtte
re-integrering til samfunnet. I Sverige hadde m	an i 2009 3849 domfelte som sonet med
elektronisk kontroll, og i 2013 var antallet domfelte 2553.
Målgruppen i Danmark var i utgangspunktet fyllekjørere og personer som hadde kjørt bil uten
førerkort. Fra våren 2006 ble målgruppen utvidet til å omfatte dom	felte under 25 år som hadde
fengselsstraffer opp til tre måneder. Dette ble utvidet ytterligere i juli 2010 til å omfatte domfelte
med dommer opp til 	seks	 måneder. I Danmark har soning med elektronisk kontroll hatt en jevn
økning fra 2009, hvor ordningen o	mfattet 1694 domfelte, og til 2013, hvor ordningen omfattet
2512 domfelte.
Domfelte i Sverige og Danmark måtte også ha bolig, arbeid eller annen form for sysselsetting,
samt samtykke fra pårørende samboere, som minimumskrav. Dommen innebar også i disse
lan	dene at det ikke er tillatt å forlate boligene annet enn på spesifiserte tidspunkter og for
spesifiserte grunner, samt at det ikke er tillatt å benytte noen form for rusmidler. Elektronisk utstyr
anvendes for å sjekke om det foreligger brudd på disse restr	iksjonene.
I Finland ble ordningen introdusert i oktober 2006 for domfelte som hadde inntil seks måneder
igjen å sone.
På Island ble ordningen introdusert i 2011. Dersom en fengselsstraff er 12 måneder, kan domfelte
sone ferdig utenfor fengsel med elektro	nisk overvåking i 30 dager. Dersom fengselsstraffen er
lenger enn 12 måneder, kan domfelte få 2,5 dag med elektronisk soning for hver måned som går
utover de 12 månedene, men totalt sett ikke mer enn 240 dager. Ordningen ble ikke igangsatt før
i februar 20	12, og da hadde man 32 domfelte til denne typen soning. I 2013 var det 26 domfelte.
I følgende tabell har vi oppsummert innhold, omfang og kjennetegn med EK i de nordiske landene.
Som det framgår av oversikten er det mange likhetstrekk mellom landene, men	 også noen viktige
forskjeller.

1 Det vises til Ragnar Kristoffersen (2014). 	Correctional Statistics of Denmark, Finland, Iceland, Norway
and Sweden 2009 	- 2013. 	Kriminalomsorgen (Correctional Service of 	Norway Staff Academy). 1/2014	.

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	29
Tabell 	3.1 Oversikt over EK	-ordningen i de nordiske landene
 	Norge	 	Sverige	 	Danmark	 	Island	 	Finland
EK startet	 	2008	 	1991	 	1.juli 2005	 	2011	 	Oktober 2006
Målgruppe	 	Unge lovbrytere
og førstegangs	-
sonere.
Opprinnelig for
korte dommer
(maks 3 mnd),
men fra 2001
også for
utslusing
Utgangspunktet
fyllekjørere og
kjøring uten
førerkort , utvidet
i 2006 til
domfelte under
25 år med
fengselsstraff
opp til 3 mnd
(utvidet til	 5 mnd
i 2010)
Personer som
sitter i fengsel
kan sone siste
del av straffen
sin på EK
Domfelte med
inntil 6 mnd
igjen å sone
Maksimumslengde
på EK
4 mnd	 	Dommer mellom
18 og	 24 mnd
kan søke fire
måneder,
domfelte med
dommer over to
år kan søke
inntil sek	s
måneder.
6 mnd	 	1-8 mnd
avhengig av
lengde på
fengselsstraff.
6 mnd
Antall pålenkede i
2014 (2013)
1889 i 2013	 	2553 i 2013	 	2512 i 2013	 	26 i 2013	 	227 i 2013

3.3.1	 	Evaluering 	av virkninger på tilbakefall av soning med elektronisk kontroll
En evaluering av 	delgjennomføring i Sverige viser positive funn i forhold til de som avslutter en
lengre straff i fengsel. Studien omfattet 260 delgjennomførere i IÔV Utsluss sammenlignet med
en kontrollgruppe. Det var særlig de eldre og de som var tidligere straffet som h	adde et lavere
tilbakefall til fengsel (Marklund, F & Holmberg, S	, (2009)	.
Unge domfelte i Danmark har et lavere tilbakefall enn man skulle forvente etter innføring av
elektronisk kontroll. En effektundersøkelse viser et lavere tilbakefall for unge under 25 år som
gjennomførte straff med fotlenke i forhold til de som gjennomførte	 straff i fengsel 	(Jørgensen,
2011)	. Andersen og Andersen 	(2014)	 finner at elektronisk kontroll er gunstig for unge lovbryteres
arbeidsmarkedstilknytning. I forhold til fengsel reduserer de	t tiden som arbeidsløs med mellom
15 og 30 dager. Derimot er det ingen sporbar virkning for eldre lovbrytere. Andersen og Andersen
bruker data før og etter to utvidelser av ordningen i Danmark for å analysere dette.
3.4	 	Straffegjennomføring med EK i land uten	for Norden
Sammenlikning i erfaringer med andre land har en viss, men likevel begrenset overføringsverdi
til norske forhold, fordi det både er kulturelle og prosessuelle ulikheter mellom landene som
praktiserer denne soningsformen.	 Internasjonalt finnes de	t en rikholdig litteratur i forbindelse med
straffegjennomføring med EK. Resultatene er imidlertid ikke entydige.	 Ofte har forskningen vært
basert på små utvalg, og det har vært vanskelig å etablere sammenlikningsgrupper. I tillegg har

Evaluering av soning med fotlenke
30	 	 	Vista Analyse
ofte studiene vært u	tført rundt straffedømte som hadde lav risiko for tilbakefall, uavhengig av
soningsform. Dette har bidratt til at man ikke med sikkerhet kan fastslå om det er soningsformen
som sådan eller karakteristika ved de straffedømte som har bidratt til tilbakefalls	raten.
Nellis (2014) har utarbeidet en omfattende oversikt over utviklingen av 	soning med elektronisk
kontroll	 i Europa, hva slags type lovovertredelser som kan sones på denne måten, hvor lang
periode soningen kan omfatte, mv. Det er en god del variasjon	 landene imellom. For eksempel
synes 3	-4 måneders soningslengde å være normen, men den kan strekke seg mye lenger.
Perioder med full 24 timers lockdown er ikke uvanlig, men tallene er usikre. Antall lovbrytere på
elektronisk kontroll	 er gjennom	gående fort	satt relativt lav. Det er ingenting som tyder på
elektronisk kontroll	 vil kunne overta for andre former for tilsyn, men her kreves videre forskning.
Kostnadene pr dag varierer, også her er det imidlertid mye usikkerhet med hensyn til beregninger.
Elektron	isk 	kontroll	 kan, ifølge Development Services Group (2015) føre til lavere
tilbakefallsprosent for både voksne og unge avhengig av lovovertredelse. Tilgjengelig evidens
indikerer at elektronisk 	kontroll	 verken er klart mer eller klart mindre effektiv enn s	vært nøye
veiledning og overvåking av 	innsatte	. Men det påpekes at både husarrest og 	elektronisk kontroll
har to klare fordeler fremfor fengsling. For voksne, sies det at straffeformen reduserer det
offentliges skatter fordi man forsøker å re	-integrere lov	overtrederen i samfunn og arbeidsliv, og
for ungdom ved at de kan fortsette sin skolegang. Dessuten bidrar det til å redusere både
menneskelige og økonomiske kostnader forbundet med fengsling.
Graham og McIvor (2015) har gjennomført et review over 	forholdene i Skottland og inter	nasjonalt
når det gjelder elektronisk overvåking. De fastslår at soningsformen er betydelig rimeligere enn
straffegjennomføring i fengsel (Grahan og IcIvor 2015:6). De framholder videre at det finnes støtte
for at tilbakefal	lsraten er høyere for de som har lengre perioder med monitorering, blant unge
straffedømte og blant de med mer omfattende kriminalitets historikk. De påpeker også at man
ikke har signifikante empiriske holdepunkter som gir støtte til at GPS	-monitorering av	 overgripere
bidrar positivt til	 reintegrering, og at i de tilfeller der dette skjer er overvåkingen kombinert med
andre tiltak, som veiledning og ulike former for støtte. Samtidig er sammenlikning mellom land
her vanskelig, i Norge tilbys 	eksempelvis 	ikke	 denne straffegjennomføringen til seksuelle
overgripere.
Graham og McIvor (2015) peker på at et betydelig antall av de store empiriske studiene fra de
siste femten årene, særlig fra Nord	-Amerika og UK, konkluderer med at nytten av 	elektronisk
kontroll	 med 	hensyn til å redusere tilbakefall etter avslutting av straffeperioden er beskjeden eller
minimal sammenliknet med annen soningsform. De peker imidlertid også på at forskning fra andre
land, særlig Skandinavia og noen land i Europa, viser litt andre resulta	ter, og indikerer større grad
av positiv virkning. Forfatterne understreker at 	soning med 	elektronisk kontroll	 er mer effektiv
dersom den blir benyttet i kombinasjon med andre tiltak.
Til tross for at elektronisk straffegjennomføring lenge har vært et alte	rnativ i flere land, har man
ikke gode estimater på om dette gir et kostnadseffektivt alternativ til fengsling eller for vellykket
rehabilitering og re	-integrering av lovbrytere i samfunnet (Bottos, 2007). Beregninger har
dessuten ofte vært heftet med meto	diske svakheter. U	ndersøkelser har også pekt på at det er
forskjeller i tilbakefall avhengig av innholdet i EK (Bonta, W allace	-Capretta & Rooney, 2000).
Renzema og Mayo	-Wilson (2005) har gjennomført en meta	-analyse som fokuserte tilbakefall og
om 	elektroni	sk kontroll	 påvirker kriminell atferd i moderat til høyrisikogrupper. Alle tilgjengelige
tilbakefall	sstudier som inkluderte minst en sammenligningsgruppe mellom den første utredningen
i 1986 og 2002 ble vurdert. De konkluderte med at anvendelser av straff	egjennomføring med
elektronisk kontroll for å redusere kriminalitet ikke støttes av eksisterende data. De hevder at det
vil være nødvendig med kontrollerte studier for å trekke sterkere konklusjoner om effekten av
denne straffegjennomføringsformen.

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	31
Wösne	r og Schwedler (2012) har undersøkt forholdene i Tyskland når det gjelder soning med
elektronisk fotlenke, særlig med vekt på de psykologiske og psykososiale effektene elektronisk
overvåking kan ha. De fant at de fleste lovbrytere som kvalifiserte for denn	e soningsformen var å
betrakte som lav	-risiko med hensyn til tilbakefall, uavhengig av om de fikk slik soningsform, fordi
de fleste hadde et relativt høyt psykologisk funksjonsnivå og var god tilpasset i samfunnet.
Gruppen med 	elektronisk kontroll	 var ikke	 representativ for gruppen innsatte. For eksempel var
andelen med trafikk	forseelser høy, mens i sammensettingen av innsatte i fengslene er det mange
volds	- og overgreps	dømte. De som sonet med 	elektronisk kontroll	 hadde gjennomgående høyere
utdannelsesniv	å enn andre innsatte. Også denne studien rapporteres å ha begrensninger, blant
annet fordi utvalgs	størrelsen var liten.
Di Telli og 	Schargrodsky (2013) har undersøkt tilbakefall for to grupper, nemlig for soning I fengsel
og soning med elektronisk overvåk	ing. 	 De fant at tilbakefallsfrekvensen for tidligere innsatte i
fengsel er 22	 pst.	, mens det for de med elektronisk overvåking er 13	 pst.	 (40	 pst.	 lavere). Denne
forskningen er utført i Argentina, og forholdene kan ikke overføres til norsk sammenheng uten
videre. 	Soning med elektronisk kontroll	-programmet er forbeholdt noen få lovbrytere, eller
innvilges på grunn av dårlige fengselsforhold, eller andre spesielle forhold. Også dette bidrar til å
gjøre sammenlikning mellom ulike lands erfaringer noe komplise	rt.
3.5	 	Nytte	-kostnadsundersøkelser
Et viktig spørsmål I forbindelse med straffegjennomføring med elektronisk kontroll er om dette er
en samfunnsmessig lønnsom soningsform sammenliknet med straffegjennomføring i fengsel. Det
finnes noe litteratur og noen esti	mater rundt dette.
Yeh	 (2010)	 undersøker nytte og kostnad av å bruke elektronisk kontroll overfor domfelte ute på
prøve (parolees and probationers). Hans hovedpoeng er at elektronisk kontroll holder den
innsatte hjemme s	lik at han eller hun ikke så lett begår ny kriminalitet i prøveperioden. Ved hjelp
av et nasjonalt datasett i USA for innsatte ute på prøve fra delstatsfengsler (state prisons) kommer
han frem til at elektronisk kontroll kan avverge nesten 800 000 tilfelle	r av ny kriminalitet hvert år.
Den samfunnsøkonomiske gevinsten av dette beregner han til henimot 500 milliarder dollar, som
han finner er nesten 13 ganger så mye som kostnadene ved elektronisk kontroll. Yeh (2010)
konkluderer derfor at elektronisk kontrol	l er samfunnsøkonomisk lønnsomt sammenliknet med å
slippe innsatte ut på prøve.
Roman, LIberman, Taxy, & Downey	 (2012)	 diskuterer også prøveløslatelse i forhold til
(prøveløslatelse med) elektronisk kontroll. I likhet med	 Yeh er drivkraften i deres undersøkelse at
domfelte hindres i å begå ny kriminalitet. De legger vekt på at denne formen for tilbakefallsrisiko
er stokastisk, men basert på en gjennomgang av litteraturen, kommer de frem til at elektronisk
kontroll har 84 p	rosent sannsynlighet for å fjerne minst én arrest per år i et sample på 800
domfelte. Dette gir besparelser i politi og rettsvesen, og samfunnsøkonomiske besparelser på
grunn av færre ofre. Disse fordelene må veies mot kostnaden ved elektronisk kontroll, s	om her
beregnes til mellom 460 og 1070 dollar per deltager per år, med forventet verdi 750 dollar. Roman
m.fl. konkluderer at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt med 80 prosent sannsynlighet.
Forventet gevinst er 4600 dollar per deltager og år.
Lavery	 (2014)	 er et to siders «issue brief» som drøfter et program kalt Results First i den
amerikanske delstaten Vermont. Results first prøver ut elektronisk kontroll istedenfor fengsel og
som en form for forsterket rettlednin	g (enhanced supervision). Målgruppa for tiltaket er ikke godt
definert i notatet, men det ser ut til å gjelde lavrisikoinnsatte på county	-nivå. Lavery finner at
elektronisk kontroll er et samfunnsøkonomiske lønnsomt tiltak. Særlig viktig er at det spares
fengselskostnader, dernest at tilbakefallsrisikoen går ned.

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	33
4.	 Soning med elektronisk kontroll	 – utviklingen i tall
I dette kapitlet går vi kort gjennom utviklingen i soning med elektronisk kontroll i tall.
Gjennomgangen bygger på Kriminalomsorgens årsstatistikk. 	Disse statistikkheftene gir en
grundig 	oversikt over gjennomførte soninger (i og utenfor samfunnet), sonings	køer, kapasitet mv.
Gjennomgangen i dette kapitlet har som formål å vise hovedtrekkene i tallgrunnlaget som inngår
i evalueringsgrunnlaget for denne evalueringen. 	I tillegg bygger evalueringen på tallanalyser av
saksregisterdata (KOMPIS) og detaljerte data	 og delanalyser	. Der det er relevant er fremstillingen
i dette kapitlet supplert 	med analyser basert på KOMPIS (	se 	1.3	 for en nærmere beskrivelse av
datakilder og u	sikkerhet i datagrunnlaget).
4.1	 	Fra prøveprosjekt i 2008 til landsdekkende ordning i 2014
Straffegjennomføring med elektronisk kontroll ble etablert som et prøveprosjekt 1.	 september
2008. Prøveprosjektet startet med følgende fylker	: Oslo, Vestfold, Hedmark,	 Rogaland, Sogn og
Fjordane og Troms. Bakgrunnen for valg av prøvefylker	 var et ønske om et demografisk og
geografisk	 mangfold for å sikre en god erfaringsbredde i prøveperioden.
I 2011 ble ordningen utvidet til fylkene Hordaland, Aust	-Agder, Vest	-Agder o	g Akershus, og i 2012
til 	Hedmark/	Oppland. Den totale kapasiteten 	per utgangen av 2012 var da på	 221 plasser i til
sammen 11 fylker.
Ordningen ble gjort landsdekkende fra 1.mai 2014. 	Tabell 	4.1 viser den fylkesvise innfasingen av
soning med elektronisk kontroll.
Tabell 	4.1 Innfør	ing	 av elektronisk kontroll i de ulike fylkene

I 2009 var det til sammen 130 fotlenker tilgjengelig. Antall lenker har økt gjennom prøveperioden,
både som følge av at ordningen er etablert i flere fylker, og som følge av økt kapasitet i enkelte
fylker. I 2014 var antall lenker økt til 	342	, med samme an	tall i 2015 (jf grå linje i 	Figur 	4.1). 	Antall
pålenkede har økt fra 99 personer i 2008 til 2731 i 2014 (Kriminalomsorgens årsstatistikk 2014).
De aller fleste (rundt	 90 pst) er helgjennomførere. 	Andelen helgjennomførere varierer fra 86 pst.
til 90 	pst. i perioden 2009 til 2014.
Fordelingen av antall lenker mellom regionene i 2015 er vist i 	Tabell 	4.2.
Tabell 	4.2 Antall lenker per region i 2014 og 2015
Region	 	Nord	 	Sør	 	Sørvest	 	Vest	 	Øst
 Antall
Lenker
78	 	49	 	51	 	57	 	107

Innførelse�av�EK
September,
2008	2009-10
Oktober,
2011
Oktober,
2012	Mai,�2013	2014
Vestfold,�Oslo,�Hedmark,�Rogaland,�Troms�og�Sogn�og�Fjordane	økt�kapasitet
Hordaland,�Aust-Agder,�Vest-Agder�og�Akershus�	økt�kapasitet
Oppland	økt�kapasitet
Nordland	økt�kapasitet
Finnmark,�Nord-�og�Sørtrøndelag,�Møre�og�Romsdal,�Telemark�og�Østfold

Evaluering av soning med fotlenke
34	 	 	Vista Analyse
 Figur 	4.1 Antall pålenkede (hel og del) 2008	-2014, og antall lenker

Alders	- og kjønnsfordeling for helgjennomførere i 2014 er vist i 	Figur 	4.2. Kvinneandelen for hele
utvalget helgjennomførere i 2014 	var	 på 15 pst. Høyest kvinneandel finner vi i aldersgruppen 	40	-
49 år (22 pst.), mens den laveste kvinneandelen i 2014 var i aldersgrup	pen 21	-24 år der
kvinneandelen var på 8 pst. Kvinneandelen blant innsa	tte i fengsler var i 2014 på 5 	pst.
Kvinneandelen blant nyinnsatte kvinner i 2014 med dom var på 9 pst. Også for de øvrige årene
finner vi en høyere kvinneandel blant 	domfelte på elektro	nisk kontroll	 (helgjennomførere) enn
blant nyinnsettelser i fengsel.
Fordelingen mellom hel	- og delgjennomførere varierer på tvers av regionene. Region Sør hadde
den høyeste andelen delgjennomførere i 2014 med 11 pst., mens region Øst hadde den laveste
an	delen delgjennomførere med 7 pst. 	Andelene er da målt med utgangspunkt i antallet som soner
med fotlenke i løpet av året. 	Ser vi på fordelingen mellom hel	- og delgjennomførere blant de som
til 	en hver tid er til soning	, ligger andelen delgjennomførere i gj	ennomsnitt på 17 pst. for landet
sett under ett. I og med 	at 	delgjennomførere i gjennomsnitt soner lenger enn helgjennomførere
blir andelen delgjennomførere som til en hver tid soner	 med fotlenke, større enn andelen
delgjennomførere som soner i løpet av et	 år.
Av helgjennomførere som sonet med fotlenke i 2014 var 40 pst. under 30 år. Kun 8 pst. var under
20 år.
Figur 	4.2 Antall pålenkede i 2014 fordelt på aldersgrupper og kjønn.

Kilde: Kriminalomsorgens 	årsstatistikk, 2014
0
50
100
150
200
250
300
350
0
500
1 000
1 500
2 000
2 500
3 000
2008 	2009 	2010 	201	1 	2012 	2013 	2014
Kapasitet (antall lenker)
Antall pålenkede
EK 	del
EK 	hel
An	tall lenke	r
0
100
200
300
400
500
600
18-2	0 	21-2	4 	25-2	9 	30-3	9 	40-4	9 	50-5	9 	60+
Antall pålenkede
Kvi	nner 	Me	nn

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	35
4.2	 	Søknader, iverksatte soninger og brudd
Evalueringen skal svare på hvorvidt målgruppen for elektronisk kontroll nås. I tillegg til å
undersøke 	hvem som soner med elektronisk kontroll er det også relevant å vurdere størrelsen på
søkermassen, hvor stor andel av søknadene som innvilges	 soning med elektronisk kontroll	, samt
hvor mange av disse som iverksettes. Hvor mange som bryter vilkårene for elektronisk kontroll
slik at de må overføres til fengsel gir også noe relevant informasjo	n i vurderingen av om
målgruppen nås. 	En stor andel med så alvorlige brudd på vilkårene at de tilbakeføres til fengsel,
kan være en indikasjon på dårlig treff i målgruppen. En stor andel brudd med overføring til fengsel
vil også redusere de forventede virk	ningene av soning med elektronisk kontroll. Dersom det ikke
observeres noen brudd på vilkårene kan dette være et tegn på at straffedømte som soner med
elektronisk kontroll utgjør en svært selektert gruppe, og at målgruppen dermed er snevret inn til
en grup	pe utvalgte som uansett straffegjennomføring ville klart seg, og også hatt en høy
sannsynlighet for en vellykket tilbakeføring til samfunnet etter soning 	med	 en fengselsstraff. Den
forventede nytten av soningsformen vil i dette tilfelle være lavere 	enn i e	t tilfelle der målgruppen
favner bredere og også inkluderer personer med en lavere forventningsverdi med hensyn til å
lykkes med en tilbakeføring til normalsamfunnet og arbeidslivet etter soning.
Det første hele året forsøket med elektronisk soning var i 	drift (2009) kom det inn totalt 1537
søknader om straffegjennomføring med elektronisk kontroll hvorav 846 	(55 pst.) 	ble innvilget	 og
787 saker ble iverksatt (51 pst.). 	Av disse ble 27 domfelte (4 pst,) overført til fengsel etter brudd
på reglene for gjenno	mføring. 	I 2014 	var antall søknader økt til 4 462, hvorav 2 731 ble iverksatt.
Andelen avbrudd ligg	er stabilt rundt 5 pst.
Tabell 	4.3 Oversikt over søknader, innvilgelser, iverksatt og brudd, 2008	-2015. Kild	e:
Kriminalomsorgens statistikk
 	 	2008	 	2009	 	2010	 	2011	 	2012	 	2013	 	2014
Hel	 	Søknader mottatt	 	413	 	1 389	 	1 296	 	1 744	 	2 360	 	3 123	 	4 461
 	Søknader innvilget	 	136	 	770	 	817	 	958	 	1 324	 	1 877	 	2 632
 	EK iverksatt, hel	 	96 	710	 	897	 	920	 	1 312	 	1 681	 	2 461
Del	 	Søknader 	mottatt	 	40 	148	 	209	 	178	 	408	 	517	 	688
 	Søknader innvilget	 	5 	76 	90 	132	 	178	 	220	 	288
 	EK iverksatt, del	 	4 	80 	104	 	144	 	175	 	208	 	270
Alle	 	Søknader mottatt	 	453	 	1 537	 	1 505	 	1 922	 	2 768	 	3 640	 	5 149
 	Søknader innvilget	 	141	 	846	 	907	 	1 080	 	1 502	 	2 097	 	2 920
 	EK 	iverksatt	 	100	 	790	 	1 001	 	1 064	 	1 487	 	1 889	 	2 731
 	Avbrudd	 	5 	27 	47 	66 	81 	98 	130
 	Fulført	 	63 	750	 	874	 	992	 	1 402	 	1 751	 	2 527
 	Antall avsluttede EK	 	68 	777	 	1 001	 	1 058	 	1 483	 	1 689	 	2 657
 	Prosent avbrudd av iverksatt	 	5 %	 	3 %	 	5 %	 	6 %	 	5 %	 	5 %	 	5 %

Evaluering av soning med fotlenke
36	 	 	Vista Analyse
En drøy halvpart av søknadene kommer til iverksettelse. Med unntak av oppstartsåret og 2010
der hele 67 pst. av søknadene ble iverksatt, ligger andelen 	iverksettelser på 	mellom 52 og 55 pst.
av søknadsmassen 	på landsbasis. Vi ser noe større variasjoner mel	lom de ulike regionene	 enn
vi ser mellom årene mht andelen innvilgede og iverksatte søknader	. Figur 	4.3 viser 	antall
søknader fordelt på regionene i 2014, mens 	Figur 	4.4 viser andelen innvilgede og iverksatte
søknader per region.
Figur 	4.3 Søknader mottatt, innvilget og iverksatt per 	region 2014. Kilde: Kriminalomsorgens
statistikk

Region Sør skiller seg ut som den eneste med en høyere andel innvilgede søknader fra
delgjennomførere enn for helgjennomførere. Region Sør er også de som har den laveste andelen
innvilgede søknader fra hel	gjennomførere. 	Region Sør har den høyeste andelen
delgjennomførere av samtlige regioner. Delgjennomførere har i gjennomsnitt en lengre soning
enn helgjennomførere. 	Det betyr at en delgjennomfører i gjennomsnitt beslaglegger mer
lenkekapasitet enn en gjennomsnittlig helgjennomførere. Hvorvidt kapasitet og
kapasitetsutnyttelse kan forklare variasjoner i innvilgede søknader er likevel usikkert.
Kriminalitetsbildet og kj	ennetegn ved søknadsmassen er en forklaringsvariabel bak observerte
variasjoner mellom regionene. Hvorvidt systematiske variasjoner i skjønn og kapasitet i forhold til
størrelsen på målgruppen også spiller inn, gir ikke dataene et tilstrekkelig grunnlag ti	l å kunne
vurdere.
Region Sør ansees som den regionen som har kommet lengst med hensyn til samarbeid med
fengsler for å få innsatte over på elektronisk kontroll. En høy innvilgelse av søknadene fra
delgjennomførere kan dermed være et resultat av forarbeid	et som gjøres i fengslene i	 samarbeid
med friomsorgens EK	-gruppe.
0
200
400
600
800
1 000
1 200
1 400
1 600
Sø	kn	ader
mo	ttatt
Sø	kn	ader
innvilget
EK 	ive	rksa	tt,
hel
Sø	kn	ader
mo	ttatt
Sø	kn	ader
innvilget
EK 	ive	rksa	tt,
del
Hel 	Del
Øst 	Sø	r 	Sø	rve	st 	Vest 	Nord

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	37
Figur 	4.4 Andelen søknader innvilget og iverksatt per region, 2014. Kilde: 	Kriminalomsorgens
statistikk 2014

Lovbrudd	 bak søknad og soning med elektronisk kontroll
Promillekjøring og andre brudd på veitrafikkloven er de dominerende lovbruddene i
søknadsmassen, så vel som i innvilgede søknader blant helgjennomførerne. 	Bedrageri og
utroskap og ø	konomisk kriminalitet er ogs	å godt representert blant helgjennomførerne.
Økonomisk kriminalitet er særlig høyt representert i aldersgruppen 30	-40 år. For de yngste
aldersgruppene er det vold, narkotika og vinning som dominerer dommene, men også denne
gruppen har noe veitrafikk. Hvord	an lovbruddene fordeler seg varierer med andre ord etter alder,	-
og vi ser at det også varierer mellom regionene. Disse variasjonene kan forklares med
demografiske, geografiske og sosiale variable, og trolig også med prioriteringer og arbeidsmåter
i politi	et, og det samlede kriminalitetsbildet i regionen.
Figur 	3.1 viser helgjennomførere fordelt på lovkategorier. Kategorien motorvognkjøring i ruset
tilstand inkluderer 	promille og flere samtidig brudd på vegtrafikkloven. Det kan ligge flere lovbrudd
bak en dom, og det kan også være flere dommer (deldommer) bak en soning. I figuren er det i
utgangspunktet lovbruddet med lengst strafferamme som er lagt til grunn for fr	emst	illingen.
Antallet som vises i figuren	 avviker noe (2	-3 pst.) fra antall pålenkede helgjennomførere i
perioden. Lovbruddskategori mangler også for en del observasjoner. Figuren gir på tross av disse
manglende et 	rimelig godt bilde over hvordan helgjennomfø	rere fordeler på mellom ulike
lovbruddskategorier.
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
Sø	kn	ader innvilget 	EK 	ive	rksa	tt, hel 	Sø	kn	ader innvilget 	EK 	ive	rksa	tt, del
Øst
Sø	r
Sø	rve	st
Vest
Nord

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	39
Figur 	4.6 Soningsdøgn i fengsel og med elektronisk kontroll, 2006 	- 2014

Kapasitetsutnyttelsen på 	elektronisk kontroll	 ligger an til å ende rundt 90 pst. for 2015. En
gjennomgang av de historiske tallene viser at kapasitetsutnyttelsen er lav 	ved oppstarten av
ordningen, men at den deretter øker år for år. Dette gjelder generelt for samtlige fylker etter hvert
som soning med elektronisk kontroll er innført. 	Figur 	4.7 illustrerer et ”underveisbilde” fra
kapasitetsutnyttelsen i regionene i 2013.
Figur 	4.7 Kapasitetsutnyttelse på elektronisk kontroll 2013 (prosent)

Kilde: 	Kriminalomsorgens årsmelding 201	3
KDIs ukeoversikt 	over	 antall pålenkede fredagen i hver uke viser at den samlede
kapasitetsutnyttelsen i 2015 	ligger rundt 85 pst.,	 ved utgangen av uke 46,	 med et belegg på over
90 pst. mot slutten av året	 (se 	Figur 	4.8). 	Elektronisk kontroll nærmer seg dermed
kapasitetsutnyttelsen i fengsel.
1 000 000
1 050 000
1 100 000
1 150 000
1 200 000
1 250 000
1 300 000
1 350 000
1 400 000
1 450 000
1 500 000
2008 	2009 	2010 	201	1 	2012 	2013 	2014
EK
I fengse	l

Evaluering av soning med fotlenke
40	 	 	Vista Analyse
Figur 	4.8 Beleggsprosent elektronisk kontroll, uke 1	-46, 2015.Kilde: KDI ukeovers	ikt

Region Sør og region Sør	-Vest har i denne perioden en kapasitetsutnyttelse på 96 pst., mens
region Nord har den laveste gjennomsnittlige kapasitetsutnyttelsen på 75 pst. Region Øst som er
den desiderte største EK	-regionen målt i kapasitet og total produksj	on (jf 	Figur 	4.10	) ligger på en
gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse på 85 pst. 	Regionene med høy kapasitetsutnyttelse har flere
perioder der de ligger over 100 pst. i	 kapasitetsnyttelse.
Utviklingen målt i antall pålenkede på fredag	er i 2015 viser en svak vekst i andelen 	og antall
delgjennomførere. 	Ved utgangen av uke 46 var det 335 pålenkede, hvorav 58 var
delgjennomførere og 277 var helgjennomførere. Dette var på d	aværende tidspunkt rekord i antall
samtidige pålenkede. 	Figur 	4.9 viser antall del	- og helgjennomførere registrert hver fredag i 2015
(uke 1 t.o.m uke 44).
Figur 	4.9 Belegg elektronisk kontroll målt på fredager, uke 1	-44 i 2015	. (Kilde: KDI ukeoversikt)

0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
11	0 %
120 %
1 	2 	3 	4 	5 	6 	7 	8 	9 	10 	11	 12 	13 	14 	15 	16 	17 	18 	19 	20 	21 	22 	23 	24 	25 	26 	27 	28 	29 	30 	31 	32 	33 	34 	35 	36 	37 	38 	39 	40 	41 	42 	43 	44 	45 	46
Be	leggsp	ro	se	nt totalt
0
50
100
150
200
250
300
350
1 	3 	5 	7 	9
11
13
15
17
19
21
23
25
27
29
31
33
35
37
39
41
43
Antall pålenkede
Uke nr, 1- 44, 2015
Hel
Del

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	41
Figuren viser en stabil produksjon 	på 	opp mot 300 samtidig på	lenkede fram til midten av juni.
Belegget faller i midten av juni 	med et ytterligere fall i juli. Fra midten av august tar produksjonen
seg opp igjen. Nedgangen i sommermånedene gis flere forklaringer; ferieavvikling, lavere
produksjon av straffedømte som er aktuelle for EK og dermed også 	færre søkere, samt noen
tilfeldige variasjoner.
Den relative variasjonen over året innenfor hver region er større enn for den samlede
produksjonen (se 	Figur 	4.10	).
Figur 	4.10 Ukeoversikt bel	egg elektronisk kontroll region	fordelt, uke 1	-46, 2015. Kilde: KDI

4.3.1	 	Hvor høy kan kapasitetsutnyttelsen i elektroni	sk kontroll bli?
Vi observerer at EK	-kontorene med høyest kapasitetsnyttelse har perioder der de ligger med en
kapasitetsnyttelse som overstiger 100 pst. Dette krever etter det vi har fått opplyst at kontorene
har noen ekstra lenker 	(reservelenker) som de 	kan bruke, gitt at de ellers holder bemanningen
og ressursbruken innenfor angitte rammer. Sammenliknet med fengsel har elektronisk kontroll
kortere dommer og dermed også en høyere omløpshastighet. Med mange kortere straffedommer,
er det også mer krevende å	 fylle kapasiteten til en hver tid slik at den går opp. I tillegg har
elektronisk kontroll en utfordring ved brudd som fengsler ikke har i samme grad. Vi har vist at
rundt 5 pst. av soningene med elektronisk kontroll gir brudd som fører den straffedømte ov	er til
fengsel. 	Det tar tid å varsle og å kalle inn til soning. En lenke som frigjøres som følge av brudd vil
derfor ikke nødvendigvis kunne fylles opp umiddelbart.
I og med soning med elektronisk kontroll gjennomføres i hjemmene, krever soningsformen mye
logistikk og bilkjøring i forbindelse med på	- og avlenking og kontroller. 	Geografi og store
avstander kan bidra til å begrense fleksibiliteten mht å fylle ledige lenker, særlig i tilfeller der
lenkene blir ledig tidligere enn planlagt.
Delgjennomførere s	itter gjennomgående lengre enn helgjennomførerne med fotlenke. Dette kan
gi et positivt bidrag mht kapasitetsnyttelse. På den andre siden er det mindre fleksibilitet mht nå
en delgjennomfører kan pålenkes,	- noe som begrenser fleksibiliteten.
Elektronisk k	ontroll er også mer sårbar for endringer i produksjonen av straffedømte i og med de
henter fra et betydelig smalere utvalg enn fengslene. Dette gjør også at det er større
sannsynlighet for at det kan komme perioder med lav etterspørsel fra innvilgede EK	-so	nere.
0
20
40
60
80
100
120
1 	3 	5 	7 	9 	11	 	13 	15 	17 	19 	21 	23 	25 	27 	29 	31 	33 	35 	37 	39 	41 	43 	45
Nord
Sø	r
Sø	rve	st
Vest
øst

Evaluering av soning med fotlenke
42	 	 	Vista Analyse
Med de spesielle rammebetingelsene mht kapasitetsutnyttelse som elektronisk kontroll har, vil en
høy gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse (over 90 pst.) kreve fleksibilitet slik at det 	i perioder 	er
mulig å	 overstige	 100 pst. kapasitetsnyttelse, dvs	 ta i bruk reservelenker i perioder der logistikken
for øvrig tilsier at det er effektivt med flere pålenkede for en kortere eller lengre periode.
Geografiske betingelser og antall av	- og pålenkinger synes å være vel så dimensjonerende for
ressursbruken so	m det totale antall pålenkede et kontor til en hver tid har	. Uten at det åpnes for
overkapasitet vurderer vi 90 pst. gjennomsnittlig kapasitetsnyttelse som et ambisiøst mål. Med
muligheter til å ha perioder med overkapasitet, kan elektronisk kontroll oppnå	 samme
kapasitetsnyttelse som fengsler (95 pst.).
4.4	 	Tilbakefall
I kapittel 3.2 refererte vi studier som omhandlet tilbakefall. Grovt sett kan vi si	 at 	omlag	 10 	pst.	 er
gjeninnsatt etter ett år, 	i underkant av 20 pst.	 etter to år, om lag 25 	pst.	 og nærmere 	30 pst.	 etter
fire år. 	Tidligere studier som har vurdert tilbakefall blant de som soner med elektronisk kontroll
viser til dels sprikende resultater. Rokkan finner et tilbakefall på rundt 10 pst. for ek	-sonere i 2008
og 2009 (hel og delgjennomførere), mens	 Skardhammer 	finner 	(2013) at norske statsborgere på
elektronisk kontroll har en tilbakefallssannsynlighet på 2,2 pst. 	målt som tilbakefall til nytt
fengselsopphold innen 1.1 2012 for de som avsluttet straffegjennomføring i 2009. Skardhamar
finner at kontr	ollgruppen med soning i fengsel har et tilbakefall på 6.9 pst. Mao finner Skardhamar
at soning med elektronisk kontroll reduserer sannsynligheten for tilbakefall med nesten 70 pst.
for gruppen norske statsborgere.
Vi har tatt utgangspunkt i den felles nor	diske definisjonen og sammenliknet tilbakefall for
helgjennomførere med fengselssonere med dommer på 60 dager og kortere. Vi har gjort utvalg
der føring av soningstart er den første betingelsen for utvalget. 	For helgjennomførere får vi med
alle som er ført	 inn i KOMPIS, men vi har noe avvik sammenliknet med Kriminalomsorgens
årsstatistikk. Avviket er på det meste på 2 pst., noe som i praksis betyr at vi har inntil 2 pst. flere
i vårt utvalg enn registrerte pålenkede i 	Kriminalomsorgens statistikk.
Vi har f	år både fengsel og soning med elektronisk kontroll målt fra soning start til ny dom (ikke
rettskraftig dom 	– måling mot rettskraftig dom ville gitt noen dager/uker lenger tid og dermed også
økt sannsynligheten for tilbakefall). 	Vi har med andre ord ikke br	ukt den felles nordisk definisjonen
for fengselssonere i og med vi har målt fra innsettelse til ny dom framfor løslatelse til ny dom. I
og med utvalget kun består av personer som har sonet kortere dommer enn 60 dager, har denne
feilen begrenset virkning. 	Figur 	4.11	 viser aldersfordelingen i de to utvalgene fordelt på år. Det er
noen variasjoner mellom årene og utvalgene der elektronisk kontroll i 2008 har den mest
avvik	ende alderssammensetning. 	Viktigere enn alder, er at utvalgene også varierer noe mht
sammensetning av hovedlovbrudd. Også her varierer det mellom årene innenfor hver enkelt
soningsform, og mellom de to hovedutvalgene.
Figur 	4.11 Aldersfordeling utvalg EK	-helgjennomførere (alle), og fengsel

0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
2008 	2009 	2010 	201	1 	2012
Ek	-sonere aldersfordeleing utvalg
ove	r60
50-60
40-50
30-40
25-30
20-25
15-20
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
2008 	2009 	2010 	201	1 	2012
Fengselssonere, alderfordeling utvalg
ove	r60
50-60
40-50
30-40
25-30
20-25
15-20

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	43
4.4.1	 	Beregnet tilbakefall for helgjennomførere
Vi har beregnet tilbakefall for helgjennomførere fra soning start og til ny dom (ikke rettskraftig).
Dommer i samme år som sonin	gen er gjennomført er inkludert dersom dommen har falt etter
løslatelse. I mange tilfeller vil dette kunne være dommer for lovbrudd som er begått før soning.
Vi viser til kapittel 	3.2.1	 der redegjøres for usikkerheten i denne type målinger. Dette gjelder også
våre beregninger. Usikkerheten kommer som følge av mangler i grunnlagsdata, og manglende
kunnskap om hvorvidt en dom er knyttet til et lovbrudd som er gjort før eller etter soning.
Beregningene avviker til dels fra Rokkan sine beregninger av tilbakefall for 2009, 	og avviker i
motsatt retning mot Skardhamar (2013).
Tabell 	4.4 Tilbakefall helgjennomførere (usikre beregninger)
Helgjennomf	ørere	 	2008	 	2009	 	2010	 	2011	 	2012
Alle helgjennomførere (KD( stat)
N utvalg 	 	95	 	712	 	910	 	943	 	1339
Antall tilbakefall til ny dom <730d	 	10	 	54	 	74	 	62	 	80
Prosent tilbakefall 	 	10,5 %	 	7,6 %	 	8,1 %	 	6,6 %	 	6,0 %

Målt mot kontrollutvalget finner vi at soning med elektronisk kontroll har et lavere tilbakefall som
ligger mellom 1 og 5 prosentpoeng avhengig av hvordan kontrollutvalget settes sammen mht
lovbruddskategorier og alder.
Vi har også gjort tilbakefallsanaly	ser av ulike delutvalg. I likhet med tidligere analyser finner vi at
antall lovbrudd, hyppigheten på lovbrudd, alvorlighetsgrad og lovbruddskategorie henger
sammen med tilbakefallsrate 	– i tillegg til alder og utdanning/arbeidslivstilknytning.
Analysene a	v delutvalg viser at det for enkelte grupper (høyt utdannet, i arbeid, få lovbrudd, lite
alvorlige lovbrudd	, har et svært lavt tilbakefall og at det ikke er forskjell mellom fotlenke	- og
fengselssonere.
For aldersgruppen 25 	– 30 år 	(og dels også opp til 	35 år) for gruppen med flere registrerte
lovbrudd, gjerne narkodom (bruk og omsetning), vinningsforbrytelse gjerne i kombinasjon med
brudd på veitrafikkloven (ruspårvirket kjøring) finner vi størst tilbakefall. Dette gjelder særlig for
gruppen som er regis	trert som arbeidssøkere, sosialhjelpmottakere, uføretrygded. Lav eller ikke
fullført utdanning er også et kjennetegn for gruppen med høyest tilbakefall. Vi har gjort flere
beregninger på ulike delutvalg innenfor disse variablene. Datasettet inneholder mang	e hull, for
eksempel er ikke utdanning og sysselsetting ført inn systematisk.
For enkelte av disse utvalgene finner vi et tilbakefall innen to år på over 25 pst. for fengselssonere.
Tilsvarende grupper på EK kan ha et tilbakefall på om lag halvparten. Det	 er behov for mer
omfattende beregninger der flere utvalg testes mot hverandre enn det denne utredningen har gitt
rom for. Det vil også være hensiktsmessig å koble soningsdataene mot andre registre
(strafferegisteret og arbeidsregisteret).
Basert på Skard	hamar (2013) og våre egne beregninger, konkluderer vi med at soning med
elektronisk kontroll har en virkning på sannsynligheten for tilbakefall	, men at virkningen variere
stort mellom ulike grupper. Utfra foreliggende data kan det synes som lavutdannede un	der 35 år
utenfor arbeidslivet har størst effekt av soning med elektronisk kontroll med tanke på tilbakefall.
Usikkerheten i beregningene understrekes. Utvalgene der det skilles på utdanningsnivå, alder og
sysselsetting blir relativt små som følge av mangl	ende føringer på disse variablene i sakregisteret.
Ulike variables forklaringsstyrke blir derfor usikker.

Evaluering av soning med fotlenke
44	 	 	Vista Analyse
4.5	 	Oppsummering 	– hva tallene viser
Gjennomgang av tall og analyser av tilgjengelige data trekker i retning av at målgruppen 	– og da
særlig for helgjenn	omførere 	– treffes. Få omgjøring ved anker, få avbrudd og en stor
søknadsmasse der om lag halvparten av søkerne får avslag, gir støtte for en konklusjon om god
treff i målgruppen.
For delgjennomførere er målgruppen noe mer diffus, 	og vi ser også alvorlige	 lovbrudd og lange
dommer bak en del delgjennomførere. Dataene sier imidlertid lite om hvorvidt delgjennomførerne
kan nyttegjøre seg soningsformen.
Tallene viser at soning med elektronisk kontroll gir et netto bidrag til fengselskapasiteten.
Analysene vis	er også at soning med elektronisk kontroll tendere til å ha en positiv virkning på
tilbakefall og da særlig for grupper som i utgangspunktet har høy sannsynlighet for tilbakefall. På
lang sikt vil dette bidra til å bedre kapasiteten i straffesystemet.

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	45
5.	 Pålenkedes	 og pårørendes erfaringer
Vi har gjennomført intervjuer med sonende og pårørende for å undersøke deres erfaringer med
soningsformen, og deres vurderinger av kontrollregimet de er underlagt for å sikre ivaretakelse
av soningens rammer for kontroll. De sonende ble også spurt om hvordan de ble kjent med
ordningen og hvorfor de søkte om soning med EK. Ved å få vurderinger av fordeler og ulemper
med EK fra de som er i soning, får vi viktig kvalitativ informasjon om forhol	d som kan ha betydning
for tilbakefall. Informasjon om hvorfor og på hvilket grunnlag EK ble søkt, gir kvalitativ informasjon
mht om motivene som oppgis for å søke EK er i tråd med formålet med denne
straffegjennomføringsformen.
Intervjuene med pårørende 	gir viktig informasjon om hvordan pårørende opplever å dele bolig
med en som er under soning med elektronisk kontroll. I intervjuene med pårørende er det lagt
vekt på spørsmål rettet mot å vurdere hvorvidt de var tilstrekkelig informert om hva soningen
inn	ebar i forkant, om de opplever at samtykke var frivillig og om de opplever at samtykke kan
trekkes underveis dersom soningen av ulike årsaker skulle oppleves som belastende.
I dette kapitlet presenteres resultater fra intervjuer som er gjennomført med pål	enkede og
pårørende, i den hensikt å få innblikk i deres erfaringer med straffegjennomføringsformen.
5.1	 	Opplegg og utvalg
Intervjuer med de to gruppene, sonede og pårørende, ble gjennomført på bakgrunn av en
kvalitativt, samtalepreget intervjuguide med åpne s	varmuligheter. Intervjuguidene inneholdt
spørsmål om hvilke fordeler og hvilke ulemper ordningen har hatt for den enkelte, og hvilke
erfaringer man har hatt med ordningen i straffegjennomføringen. Dessuten ble det stilt spørsmål
om hvorfor man søkte om å f	å denne straffegjennomføringsformen, og hvordan man fikk tak i
informasjon om den. Det ble også spurt om informantene var hel	-gjennomførere eller del	-
gjennomførere. De samme spørsmålene ble stilt til begge informantgrupper. I tillegg ble
pårørende spurt om	 sine egen situasjon i forhold til straffegjennomføringsformen.
Det ble ikke registrert noen form for personidentifiserbare opplysninger utover at kjønn ble
registrert og for noen også alder. Samtlige hadde i forkant fått en samtykkeerklæring om at de
var 	kjent med innholdet i prosjektet, at de var informert om at det var frivillig å delta, at de ikke
trengte svare på alle spørsmål hvis de ikke hadde lyst til det, og at de kunne trekke seg fra
undersøkelsen hvis de likevel ikke ønsket å delta.
Sonende som 	deltok i undersøkelsen ble forespurt av Kriminalomsorgen. Utvalget var basert på
pålenkede i soning i de utvalgte regionene innenfor aktuelle tidspunkt for intervjuer	1. De sonende
måtte selv spørre om og få samtykke fra eventuelle pårørende om deres deltak	else.
Informasjonen fra intervjuene ble registrert som notater som ble tatt underveis i intervjuene. Det
ble ikke gjort lyd	- eller bildeopptak. I noen intervjuer var det to forskere tilstede, i andre var det
kun en. Dette hadde først og fremst en praktisk	 begrunnelse.	 Intervjuene på hjemmebesøk ble
gjennomført med personer fra kriminalomsorgen til stede. Disse holdt seg diskret i bakgrunnen
og der boforholdene gav muligheter for det, plasserte de seg også på avstand. Det ble tatt
utåndingstester før interv	juene startet. I de tilfeller der det var behov for å ta opp problemstillinger
fra kriminalomsorgen eller den pålenkedes side, ble dette gjort før intervjuet startet.

1 Det er foretatt intervjuer i tre 	EK	-kontorer	. Av hensyn til de sonendes og pårørendes krav på anonymitet
har vi valgt å ikke oppgi hvilke regioner intervjuene er gjennomført i. Vi har heller ikke oppgitt når intervjuene
er gjennomført utover å opplyse om at samtlige intervjuer er gjennomført	 i andre halvår i 2015.

Evaluering av soning med fotlenke
46	 	 	Vista Analyse
Deltakere i denne delen av undersøkelsen er hentet fra tre av Kriminalomsorgens regioner.
Deltagerne dekker byer med ulike størrelser og spredtbebygde områder, hvorav enkelte også bor
relativt langt fra 	EK	-kontoret de sortere under. Et fåtall av informante	ne ble intervjuet i
Kriminalomsorgens lokaler, mens de fleste er intervjuet i forbindelse med ordinær kontroll. Hvert
intervju tok mellom 15 og 30 minutter. Samtlige intervjuer ble foretatt i løpet av andre halvår 2015.
Intervjuene med pårørende er dels gj	ort samtidig med intervjuet med den sonende, og dels uten
at den sonende var til stede i samme rom. Det bemerkes at det ikke er noen systematisk
forskjeller på svar gitt uten den sonende tilstede og informasjon som ble gitt med den sonende
tilstede.
Til sammen ble det foretatt intervjuer med 22 pålenkede og med 9 pårørende som delte bolig
med en pålenket. Utvalget dekker både menn og kvinner. Yngste informant er 23 år, mens eldste
pålenkede som er intervjuet hadde passert 50 år. Noen av informantene h	adde nokså nylig startet
soningen med elektronisk fotlenke, andre hadde kort tid igjen av soningen. De fleste var
helgjennomførere, men det var også noen delgjennomførere. Noen var førstegangsdømte, mens
andre hadde tidligere dommer og erfaring fra fengsel	sstraff og/eller samfunnsstraff.
Soningslengden varierte, fra 21 dager og opp til fulle fire måneder fram til løslatelse ved 2/3 tid.
Noen hadde ektefelle eller samboer, andre var enslige. Noen hadde småbarn, enkelte av disse
var enslige forsørgere, mens a	ndre var gift.
Utvalget dekker en stor variasjon i sosioøkonomiske kjennetegn og strafferettslig historie. I 	Tabell
5.1 har vi oppsummert variasjonen i utvalget gjen	nom å vise hvilke egenskaper i kategoriene:
utdanning/arbeid, straffetettslig historie, familieforhold, boligforhold og rushistorie de pålenkede i
utvalget dekker. Merk at hver celle viser en egenskap plassert etter kategori per kolonne.
Cellenes linjeplas	sering er tilfeldig, dvs at en celle kan kombineres med egenskaper fra samtlige
linjer. 	Opplysningene i tabellen er basert på informasjon informantene selv har gitt, og er ikke en
del av det formelle intervjuet som samtlige har svart på.
Oversikten viser 	spennvidden blant de som soner med fotlenke og bekrefter at utvalget
informanter i stor grad er dekkende for egenskaper vi finner i statistikken over fotlenkesonere.
Utvalget er ikke ment å være representativt for ulike kategorier straffedømte. Derimot var	 vi
opptatt av å få et utvalg som i størst mulig grad dekket egenskaper ved de som soner med
fotlenke, hel	- og delgjennomførere, kvinner og menn, ulike alderskategorier, samt fra ulike
regioner. Intervjuene viser en stor grad av sammenfallende vurderinger 	fra 	pålenkede	.
Vurderingene 	samstemmer 	også 	med 	funn fra 	tidligere evalueringer 	(Rokkan, Evalueringsrapport
1: Hvem gjennomfører straff med elektronisk kontroll?, 2012 a)	.
Utvalget pårørende er betydelig mindre, og det er o	gså en risiko for at dette utvalget i større grad
har en skjevselektering i den forstand at pårørende som er positive til ordningen er mer tilbøyelige
til å stille opp til intervju enn de som eventuelt opplever ordningen som en belastning. Denne
mulige fei	lkilden er det tatt hensyn til i evalueringen 	av 	hvordan pårørende opplever ordningen.

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	47
Tabell 	5.1 Kjennetegn ved pålenkede i utvalget; hvilke egenskaper er representert?
Utdanning/ arbeid	 	Strafferettslig
historie
Familieforhold	 	Boligforhold	 	Rus	-
historie
I fast arbeid
/selvstendig
næringsdrivende
Førstegangs	dømt	 	Enslig	 	Egen bolig, høy
standard, svært høyt
prisområde
LAR	-
program
Uføretrygdet	 	Fengselsstraff fra
tidligere dom
Samboer/gift u/barn	 	Egen bolig (enebolig
eller leilighet),
gjennomsnittlig
bostandard
Perioder
med rus	-
misbruk
Arbeidsledig/
arbeidssøker
Samfunnsstraff
fra tidligere dom
Eneforsørger (barn)	 	Leid bolig (ulike
størrelser/standarder)
Ingen
rus	-
historie
Student 	 	Samfunns	- og
fengselsstraff fra
tidligere dom
Delt omsorg for barn (barn i
husstanden under soning)
Sentralt i stor eller
middelsstor by

Droppet ut av skole	 	Betinget dom fra
tidligere forhold
Samboer/gift med barn i
husstanden
Forstad
Perioder med arbeid,
men aldri hatt fast
arbeid over en lengre
periode
Straffedømt flere
ganger tidligere
 	Landlig / grisgrendt
med avstand til butikk
og service

5.2	 	Erfaringer fra 	domfelte 	med EK
5.2.1	 	 Pålenkede om fordeler med ordningen
Det er en klar tendens at fordelene ved ordningen ansees å være vesentlig større enn ulempene.
De fordelene som framheves kan i hovedsak knyttes til seks forhold. Det ene dreier seg om
forholdet til familien, til ektefelle eller samboer, og til barna. Det 	andre dreier seg om forholdet til
jobben, til økonomi og mulighet til å opprettholde en inntekt. Det tredje dreier seg om
helsemessige forhold, både fysiske og psykiske. 	Det fjerde forholdet dreier seg om stigmatisering,
og det femte om struktur i hverdage	n.
De	t sjette forholdet dreier som kontaktnett og hvem man møter i fengsel. Flere blant
delgjennomførerne viser til at det er vanskelig å unngå å komme i kontakt med personer de ikke
ønsker å ha kontakt med i fengsel. Blant helgjennomførere med tidligere 	fengselserfaring vises
det også til at soning med fotlenke er bra fordi man da kan være i andre miljøer, man omgås
mennesker som er i arbeid, og man blir dermed mindre utsatt for å lokkes inn i ting man ikke
ønsker. Flere blant de som oppgir at de aldri t	idligere har vært straffedømt opplever det som et
stort pluss at de slipper å forholde seg til kriminelle og andre	 «fengselspersoner	».
Forholdet til pårørende
Når det gjelder forholdet til ektefelle eller samboer pekes det fra de 	domfeltes 	side på at soni	ng i
hjemmet med EK gir en mindre belastning på ekteskapet eller forholdet enn det et
fengselsopphold ville gjort. Man er til stede i hjemmesituasjonen, og man er i arbeid. Det fordres
en struktur i dagliglivet som kan oppleves uvant for flere, men likevel	 som nyttig eller lærerik. Man
er til stede for sin ektefelle/samboer/kjæreste i hverdagen, og kan foruten å være der i rollen som
partner, også avlaste med praktiske oppgaver som fullt og helt ville falt på den andre parten ved
et fengselsopphold.
Flere 	understreker at det økonomiske bidraget som ville falt bort ved et fengselsopphold ville vært
kritisk mht å kunne oppfylle økonomiske forpliktelser knyttet til hus og hjem, og at pårørende da
ville fått en enda større straff enn belastningen de påføres ved	 en straffedom med EK	-soning.

Evaluering av soning med fotlenke
48	 	 	Vista Analyse
Enkelte mener at fravær fra arbeidet ville satt hjemmet 	på 	 spill med en tilhørende risiko for at
partneren (og øvrige familiemedlemmer) hadde måtte flytte til en billigere bolig. Blant
informantene er det også flere som mener	 at en fengselsstraff ville ført til oppsigelse av
arbeidsforholdet, og at dette i særlig grad ville ha rammet pårørende.
En informant mener at familien aldri har slappet så av som når vedkommende er på fotlenke;
familien slipper å bekymre seg over en utg	lidende livsførsel, de slipper å bekymre seg over hvem
vedkommende møter i fengsel og hvilke nye problemer denne type kontakter kan skape. De	t
bemerkes at denne informanten	 hadde erfaring med både samfunnsstraff og soning i fengsel fra
tidligere forhold, o	g selv hevdet at samfunnsstraff lett lot seg kombinere med rus og en
uregelmessig livsstil, mens siste fengselsopphold gav bekjentskaper som ble fremholdt som en
bakenforliggende årsak til ny dom og soning med fotlenke. Med 	fotlenke	 var det i følge den
samme informanten ikke rom for å rote, man måtte leve ”streit” og under ruskontroll, noe som
særlig lettet familiens bekymringer. Flere av informantene 	som oppgir at de har en	 rushistorie
understreket at pårørende	, og da særlig foreldr	e, satt	e stor pris på ruskontrollen og gledet seg
over hjelpen som ble gitt for å holde den pålenkede nyktern og i arbeid.
Når det gjelder forholdet til barna pekes det på at nærvær i hjemmet innebærer en mulighet til å
følge opp barna, og være der for d	em i dagliglivet. Et fravær i fengsel ville umuliggjort dette, og
belastningene på både mor og barn ville blitt vesentlig større. I særlig grad framholdes ordningen
som en fordel i de tilfeller der de 	domfelte 	er enslige, og har barneomsorg fordelt mellom 	barnas
mor og seg selv. Det er også lettere å fortelle barn om at man har en form for husarrest, enn å
fortelle at far sitte	r i fengsel. På langt nær alle av våre informanter hadde informert barna i
hjemmet om at de sonet med 	fotlenke	. I gruppen som ikke h	adde informert husstandens barn,
ble det pekt på som en fordel for barna at 	de 	ble skånet fra å vite om dommen, og at det hadde
vært betydelig vanskeligere å skjule et langvarig fravær fra hjemmet for å sone i fengsel. De som
hadde informert barna la vekt 	på viktigheten av åpenhet mot barna, og at barna skulle forstå
bakgrunnen for begrensningene i hverdagen som følger med en fotlenkesoning.
Forholdet til arbeidsplassen
Forholdet til arbeidsplassen er	 sentralt	, og betydningen av å ha inntekt, kunne betjene	 lån, ha
kontroll på økonomien, klare å holde på leilighet eller hus, understrekes gjennomgående som
svært viktig. Også dette er forhold som sammenliknes med soning i fengsel som ville hatt som
konsekvens at man ville slitt på inntektssiden, at man kanskje	 ble nødt til å bruke oppsparte midler
for å betjene lån, eller at man ville måtte låne penger av familie for å klare å beholde boligen. I
verste fall ville man miste boligen sin ved et langt fengselsopphold.
Blant informantene var det også personer som h	adde tatt permisjon	 eller ferie	 fra egen jobb fordi
de ikke ønsket å informere arbeidsgiver om forholdet bak dommen og soningen. Disse arbeidet
da i stedet i sysselsetningstiltak innenfor frivillig sektor der kriminalomsorgen hadde skaffet
arbeidet. Dette 	gav kontakt med arbeidsmarkedet, og det ble pekt på at det gav en følelse av å
gjøre opp for seg ved at man faktisk bidro med sin kompetanse og arbeidsinnsats på viktige
områder i samfunnet. Inntektstapet var imidlertid det samme som det ville vært med son	ing i
fengsel, men verdien for samfunnet ble vurdert som større enn det de hadde kunne gitt tilbake i
et fengsel. Informantene som hadde valgt å ta permisjon	/ferie	 og frivillig arbeid for å unngå å
informere sin arbeidsgiver er i kategorien høyinntektsgrup	pe med høy kompetanse/utdannelse.
En stor andel av informantene var sysselsatt innenfor tiltak i frivillige sektor, eller annen syssel	-
setting som 	EK	-kontoret	 hadde skaffet. Disse personene var enten uføretrygdede, arbeids	ledige,
eller i et arbeid de had	de permisjon	/ferie	 fra fordi de ikke ønsket å informere sin arbeidsgiver om
dommen og straffegjennomføring.
Blant informantene finner vi også personer der 	EK	-kontoret	 formidlet arbeid som i utgangs	punktet
var tenkt å være midlertidig mens vedkommende var 	under soning, men der det i løpet av
soningsperioden er gitt tilbud om fast arbeid etter endt soning. I disse tilfellene vises det til at

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	49
soning med elektronisk kontroll	 har gitt struktur og en arbeidsdisiplin de ikke tidligere har hatt	, og
det ble gitt ut	rykk for optimisme mht muligheter til fast arbeid.
Flere viste til at perioden i arbeid ville resultere i en positiv referanse som kunne gjøre det enklere
å skaffe seg ordinært arbeid etter soningen var fullført. Det ble også vist til at arbeidet som var
skaffet, enten det var i frivillig sektor eller ordinært arbeid, hadde gitt et nytt nettverk som de ellers
ikke ville kommet i kontakt med. Som en informant sa: 	etter denne soningen vil jeg ha med meg
en attest som forteller at jeg kan jobbe, et telefonnum	mer til en arbeidsgiver som vil snakke godt
om meg, jeg har lært å leve strukturert og gå på jobb selv de dagene jeg egentlig ikke har lyst, og
jeg har klart å få til noe jeg ikke har klart tidligere	. Blant informantene som oppgir at de har avbrutt
skolega	ng, og/eller aldri har vært i et skikkelig langvarig arbeidsforhold, gir samtlige, riktignok i
ulike former, uttrykk for at soning med 	fotlenke	 har gitt en form for arbeidstrening og motivasjon
for å komme seg over i et mer strukturert liv som de tidligere	 ikke har hatt. Enkelte gir imidlertid
uttrykk for bekymring mht hvor lenge de vil klare seg etter lenka kuttes, og hvorvidt de vil klare å
følge opp et frivillig sysselsetningstiltak eller komme seg i ordinært arbeid etter soningen er
avsluttet.
De alle	r fleste som hadde fått arbeid formidlet via 	EK	-kontoret	 gav uttrykk for at de var fornøyd
med det arbeidet de hadde fått. En informant gav imidlertid uttrykk for misnøye med tilbudt arbeid,
og hadde i stedet skaffet seg annet arbeid på egenhånd.
Særlig b	lant delgjennomførere med ulike type helseproblemer ble det gitt uttrykk for et noe
anstrengt forhold til arbeidskravene. Det ble vist til hjemmesoning under 	§ 16.1 der det ikke ble
stilt 	tilsvarende 	krav, til soning i overgangsbolig og 	andre soningsformer	 mot slutten av en
straffedom der man både hadde mer frihet, lettere tilgang til permisjoner og mindre krav 	til å følge
et krevende program. 	Blant disse informantene hadde enkelte søkt	 overgang til 	§ 16.1, blant
annet for å slippe arbeidskravene som følger	 med fotlenkesoning.
Den helsemessige situasjonen
Fordeler knyttet til helsemessige sider understrekes også. Her pekes det igjen på sammenlikning
med soning i fengsel, som del	-gjennomførerne 	og en del helgjennomførere 	har erfaring med.
Dette er en soningsform som for mange kan virke nedbrytende psykisk, og som kan gi
belastninger man kan slite med lenge, spesielt for de som sliter med angst og nerver. Opphold i
fengsel vil gjøre dette verre, sies det. Det argumenteres o	gså for 	at det er større sannsynlighet
for å bli en gjenganger hvis man må sone hele straffen i fengsel. Da kan man få en soningsskade
som gjør at veien tilbake til kriminalitet blir kort. Blant informantene med tidligere fengselserfaring
var det flere som	 pekte på at soning med 	elektronisk kontroll	 ”normaliserer”, og at den stramme
strukturen i hverdagen som følge med 	fotlenka	 kunne være slitsom, men likevel bra for helsa.
Blant pålenkede med en rushistorie ble det også vist til helseeffekten ved å være nykter i en
såpass lang sammenhengende periode som soning med 	elektronisk kontroll	 krevde. Det hevdes
at det er enkel tilgang på rusmidler i fengsel, at sannsynligheten for å	 bli oppdaget er liten, og at
det egentlig ikke er noen sanksjoner ved å ruse seg i fengsel 	– ”man sitter jo uansett i fengsel	”.
Ruser man seg med fotlenke så havner man i fengsel, og man mister alle de fordelene som
oppleves ved å sone med fotlenke kontra	 fengsel.
Stigmatisering
Det pekes også på at soning i fengsel kan virke stigmatiserende. Det samme gjelder ikke for
soning med elektronisk fotlenke, hevdes det. Dette er enda en klar fordel med fotlenkesoning.
Det vises dessuten til at det er lettere å h	olde slik soning skjult for omverdenen, for eksempel
trenger ikke naboer vite om det i det hele tatt. Det framholdes også at det vises stor fleksibilitet
fra kriminalomsorgen, og at de er svært diskrete når de kommer på de uanmeldte besøkene for
kontroll i	 hjemmet. Det hevdes at det også er enklere å skåne barn fra stigmatiseringen som følger
med ”pappa i fengsel”. Med fotlenke kan barn følges til aktiviteter og heies på i idrettskonkurranser
uten at noen trenger vite at pappaen til en kamerat er kriminell.

Evaluering av soning med fotlenke
50	 	 	Vista Analyse
Tilgangen til telefon, epost og internett er begrenset i fengsel. Det er derfor vanskelig å forklare
venner og arbeidskolleger hvorfor man ikke er tilgjengelig når man sitter i fengsel. Med fotlenke
må 	man riktignok finne på unnskyldninger for hvorfor ma	n må være	 inne	, men man er tilgjengelig,
kan 	ta 	i mot besøk hjemme, snakke i telefon, svare på eposter, og dermed også enklere skjule at
man soner en dom.
Strukturering av gjøremål
Enkelte peker på at det svært strukturerende ved soningsformen gir en ramm	e rundt hverdagen
som de tidligere ikke hadde. Man er nødt til å komme seg opp om morgenen, man er nødt til å
planlegge inn	- og ut	-tider, man må organisere seg på en måte som for mange er uvant, og som
kan se ut til å gi en viss form for læring. Samtidig e	r den strukturerte måten denne soningen
medfører noe som også kan oppleves som en ulempe i noen sammenhenger. To av informantene
med fengselserfaring gav uttrykk for at det er ”lett” å sitte i fengsel, alt er ordnet og det er hele
tiden noen som tar tak om	 du ikke gidder selv. EK var i følge de samme informantene, svært
krevende, man måtte ta ansvar for sine egne gjøremål, man måtte forplikte seg, og man fikk
advarsel hvis man ringte for å si at man var syk hvis man bare ikke hadde orket å stå opp.
Flere v	iser til at soning med fotlenke er svært klokkestyrt. Hvorvidt dette oppleves som
utfordrende eller frihetsberøvende varierer. Noen oppgir at de også ellers har en strukturert
hverdag, med fast arbeidstid, gjerne med timeregistrering, mens andre oppgir at 	de egentlig aldri
har forholdt seg til faste forpliktende tidspunkter. I den siste gruppen er det en overvekt av
personer som selv oppgir at de har, eller har hatt rusproblemer, og/eller aldri har vært i et
langvarig arbeidsforhold, og/eller at de har drop	pet ut av skolen blant annet som følge av høyt
fravær.
5.2.2	 	Pålenkede om ulemper med ordningen
Ulempene som ble trukket fram var av en noe annen kategori enn fordelene, og pekte dels på at
ordningen kunne oppleves som litt for lite fleksibel, med noe firkantet	e rutiner. Det ble også nevnt
at den gjerne kunne vært litt mindre «fengselsaktig». De aller fleste understreket likevel at
fordelene sammenliknet med fengsel var langt større enn ulempene, og at de også erkjente at
det måtte være noen opplevde ulemper med	 en straffegjennomføring.
Stramme tidsmarginer
Særlig ble tiden man har til rådighet rundt å forlate og ankomme hjemmet nevnt som en ulempe.
Da har man fem minutter til disposisjon, og om man har glemt noe inne og kom på det etter at
man var gått ut, så v	ille det utløse alarmen.
I noen sammenhenger, for eksempel ved levering av barn i barnehage kunne dette være
problematisk, for det kunne være lett å glemme en utebukse inne i huset, og da ble det et problem.
Samtidig ble det framholdt at denne restriksjon	en medførte at det ble helt nødvendig å være
strukturert og lage seg rutiner slik at alt var på plass når man skulle forlate huset. Og slike rutiner
kunne på den annen side neppe kalles en ulempe.
Det ble også pekt på at fem timers egentid/fritid i uka er	 lite når man skal følge opp barn til trening
osv. og ønsker å være ute med dem i helgen.
Ulempene slår med andre ord inn i enkelte av dagliglivets gjøremål, og særlig der hvor de får
negative følger i forhold til familiemedlemmer, enten det er ektefelle/	samboer eller barn. Enkelte
pålenkede i grisgrendte områder uten sertifikat var avhengige av hjelp fra venner eller andre
familiemedlemmer for å rekke å handle mat og andre praktiske gjøremål innenfor de ukentlige
fem timene med permisjon.

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	51
Ikke straffende	 nok?
En viss engstelse for at ordningen kan bortfalle finner man også i en bekymring om at «noen» i
samfunnet kanskje ikke synes det er nok straff å sone med elektronisk fotlenke.
Enkelte viser til at de tidligere har hatt dom med samfunnsstraff og viser	 til at 	denne straffeformen
er veldig løs og uforpliktende, mens fotlenkesoning oppleves som like straffende som fengsel.
Andre viser til at fotlenkesoning oppleves som mer straffende enn fengsel, blant annet sies det at
det er mye vanskeligere å få permis	jon fra soning med fotlenke enn fra soning i fengsel, og at
permisjon fra fengsel gir full frihet til hva som helst, mens man med fotlenke føler seg kontrollert
hele tiden. En av informantene sier at han ville valgt fengsel i stedet for fotlenke hvis han h	adde
visst hva det innebar, men at han likevel fullfører på fotlenke av hensyn til familien. 	En annen
mener at kravene 	under soning med elektronisk kontroll	 gjør 	det 	mye tøffere å gjennomføre
soning med 	fotlenke	 enn soning i fengsel, 	og 	sier at hun flere g	anger har vurdert å gi opp for å
komme tilbake til fengsel for å slappe av.
Flere viser til at det er en misforståelse ute i samfunnet mht at soning med fotlenke er enkelt, og
mener denne soningsformen ha	r fått mye 	feilaktig omtale	 der soningen fremheves	 ”lett” 	uten at
det sammenliknes	 med andre straffeformer som samfunnsstraff, hjemmesoning under §16.1,
overgangsbolig, frigang, prøveløslatelse 	osv.
Få ulemper
Likevel er den dominerende meningen at det ikke er noen ulemper med ordningen, 	- i lys av det
so	m er det reelle sammenlikningsgrunnlaget, nemlig soning i fengsel. Ved soning i fengsel ville
alle fordelene ordningen gir bortfalle, og det ville bygge seg opp problemer både i forhold til jobb,
bolig, ektefelle/samboer og barn.
5.2.3	 	Pålenk	ede om søkegrunnlag
Informantene ble også stilt spørsmål om hvorfor de søkte om soning med elektronisk fotlenke.
Gjennomgående var reaksjonen på dette spørsmålet at det var helt opplagt, i lys av de fordelene
man skjønte at ordningen ville innebære i en soningsperiode. Forde	lene blir ansett som vesentlig
større enn tilsvarende soning i fengsel.
Hensynet til samboer/ektefelle og barn nevnes av flere. Hensynet til arbeidsgiver og økonomiske
forpliktelser er også et søkergrunnlag som trekkes fram av flere. Noen legger også vekt 	på at de
ikke ønsker å være i fengsel fordi de ikke ønsker å omgås kriminelle, og fordi de oppfatter det
som svært stigmatiserende å ha sittet i fengsel. Andre viser til tidligere erfaring fra fengsel og
vurderer det som skadelig og frustrerende å sitte i 	fengsel; ”	det skjer ikke en dritt	” og ”	man møter
bare folk som drar en inn i trøbbel	”. Muligheten til å få hjelp til å finne et slags arbeid og være i
arbeid nevnes også som en begrunnelse for å søke 	elektronisk kontroll	. I fengsel har man ingen
kontakt med arbeidslivet, mens flere oppfatter at man gjennom en søknad om 	fotlenke	 også får
hjelp til å finne seg arbeid.
5.2.4	 	Pålenkede om informasjon om ordningen
Informantene hadde fått vite om ordningen via litt ulike kanaler	.
En sentral informasjonsformidler er advokaten. En annen sentral informasjonskilde er ulike typer
informasjonsmateriell, som brosjyrer, eller brev i posten. Det vises også til avisoppslag, særlig
rundt kjente personers soning med fotlenke. Det vises til at 	soning med fotlenke er allment kjent
i samfunnet og derfor også er ”	det første man tenker på	” når	 man får en dom.
Informasjon er også formidlet sammen med dommen, som et vedlegg til denne.
Delgjennomførere opplyser om noen informasjonskanaler; for eksempe	l ved selv å lese og sette
seg inn i relevant lovverk og dokumenter om straffegjennomføring. Det er nevnt at det ikke gis

Evaluering av soning med fotlenke
52	 	 	Vista Analyse
god nok informasjon om denne muligheten for innsatte i fengsel som soner d	ommer som gir
anledning til del	gjennomføring med elektronisk	 fotlenke. Andre viser til at de har fått svært god
informasjon i fengselet og at de også har fått hjelp til søknadsprosessen og til å skaffe arbeid
sånn at de kunne gjennomføre soning med fotlenke.
Blant delgjennomførerne er det flere som gir uttrykk for	 uklarhet mht kriterier for å få sone siste
del av straffegjennomføringen med 	elektronisk kontroll	. Det vises til en vanlig 	oppfatning	 i fengsler
om at 	elektronisk kontroll	 er en slags belønning for god oppførsel, men at kriteriene var utydelige.
Blant del	gjennomførerne er det flere som gir uttrykk for at de ikke var kjent med at
søknadsbehandling og endelig avgjørelse om 	elektronisk kontroll	 ligger i friomsorgen. 	I følge en
delgjennomfører skaper det uro og dårlig stemning i fengsel når det oppleves at noe	n plukkes ut
til fotlenke, uten at kriteriene 	for 	oppførsel er kjent.
På spørsmål om informasjonen som ble gitt om soning med fotlenke var tilstrekkelig, oppgir de
aller fleste at de opplevde at de var godt informert. Noen hadde satt seg grundig inn i reg	elverk
og lest ”all” informasjon, mens andre hadde forholdt seg til muntlig informasjon gitt i møter med
kriminalomsorgen, samtaler med advokat mv.

5.3	 	Pårørendes erfaringer
5.3.1	 	Pårørende om fordeler med ordningen
De pårørende oppgir gjennomgående de samme fordel	ene som de pålenkede. En samboer til en
delgjennomførere forteller at hun er redd for å bo alene og derfor bodde hos venner mens
samboeren satt i fengsel. Med samboeren hjemme med fotlenke er ikke dette en problemstilling.
Flere viser til at det er avlaste	nde i hverdagen å ha samboer/ektefelle hjemme, noe som særlig
understrekes i tilfeller der det er barn i husstanden. Videre vises det til at soning i fengsel ville
krevd reisetid og mye organisering for å få til å besøke den sonende et par ganger i uken. P	å
oppfølgende spørsmål om de ville besøkt sin ektefelle/samboer i fengsel, bekreftes det at dette
ville blitt prioritert i en travel hverdag for å støtte sin samboer/ektefelle i en vanskelig situasjon.
Flere viser til at det gir mindre bekymring å ha part	neren hjemme. Med soning i fengsel er det
flere som sier at de ville vært bekymret for hvem partneren hadde rundt seg, og 	hvorvidt partneren
hadde det bra. 	Partnere til delgjennomførere viser også til at det er begrensede muligheter til å
snakke sammen ove	r telefon, chat eller ha kontakt per email med den andre parten i fengsel.
Dette gir et savn, samtidig som det er en kime til bekymring både med hensyn til hva partneren
kan finne på i fengsel, og i forhold til hvorvidt partneren har det bra.
Det vises ti	l at soning med EK gir muligheter til å være sammen, men at det innimellom oppleves
som sårt å gå ut for å gjøre noe hyggelig, eller andre praktiske ting som de pleier å gjøre sammen
(f.eks handle), når partneren må være hjemme. 	Det understrekes at dette l	ikevel er mye mer
ønskelig enn å ha partneren i fengsel.
De fleste opplever at soningen gir mindre ulemper enn de hadde fryktet. Kriminalomsorgens folk
er diskre og opptrer profesjonelt, og er på ingen måter påtrengende. 	Samtlige oppgi	r at det ble
gitt	 go	d informasjon om hva soning i hjemmet innebar, og at de derfor visste godt hva de gikk til.
Ingen har 	oppleve	lse av 	at hjemmet er gjort om til et fengsel eller en 	straffe	institusjon. Det
oppleves ikke som frihetsberøvende eller belastende for ektefelle/sam	boer å bo sammen med en
som 	son	er 	med 	elektronisk kontroll 	– som en sier; ” 	det er da ikke hjemmet som begrenser
friheten, men fotlenka. Når fotlenka er borte, så er frihetsberøvelsen for den som 	er pålenka også
borte. Hjemmet er det samme som det var før 	– under soning, og vil også være det samme
etterpå	”.

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	53
5.3.2	 	Pårørende om ulemper med ordningen
Få timer fritid og et stramt tidsskjema oppgis som den største opplevde ulempen. Dette påvirker
de som bor sammen med en pålenket i den forstand at aktiviteter de ønsker å gjøre sammen med
den pålenkede må passes inn i et stramt tidsskjema. Sammenliknet me	d soning i fengsel
oppleves det likevel som et stort pluss at det gis noe fritid per uke som de selv kan disponere så
lenge det er lagt inn i programmet.
Det vises til at oppmøte på kriminalomsorgens kontor kan by på praktiske problemer dersom den
pålenke	de ikke har sertifikat og kan kjøre selv. Da må samboer/ektefelle kjøre, det samme gjelder
om den pålenkede skal til lege/fysioterapeut. Det sies at kollektivtilbudet er for dårlig til at
tidsrammene er tilstrekkelig for enkelte gjøremål, og at det derfor 	faller noen transportoppdrag på
samboer/ektefelle. Ulempen oppleves 	imidlertid 	som liten, og mindre enn ulempen ved å ha
partneren i fengsel 	– noe som ville medført enda mer kjøring for å besøke.
5.3.3	 	Pårørende om søknadsprosess og søknadsgrunnlag
Samtlige pår	ørende oppgir at de var aktivt med i søknadsprosessen. Det er også flere som oppgir
at det var de selv som tok initiativ til å søke om fotlenkesoning, og som hadde stått på og holdt
motet oppe under søknadsprosessen. Flere opplevde tiden fra dommen falt og	 det ble søkt om
fotlenkesoning og til avgjørelse om fotlenke ble fattet, og 	til 	soningen startet som 	lang 	– og at
ventetiden var en mye større belastning enn selve soningen.
5.3.4	 	Samtykke og muligheten til å trekke samtykket underveis
Samtlige 	pårørende 	opple	ver at de stod fritt til å samtykke, og at de hadde muligheter til å la være
å samtykke dersom de ikke hadde ønsket å ha sin partner med fotlenke i hjemmet. Blant de
pårørende er det noen med erfaring fra delgjennomføring og/eller tidligere straffedommer m	ed
fengselsstraff. Med soning hjemme er partneren der, og de kan dele et felleskap. Dette er langt
å fortrekke framfor å være alene, eventuelt alene med barna. 	Man har valgt hverandre og ønsker
å være sammen,	- da er lange adskillelser som andre fastsetter 	tungt.
De	t sies også at retten til å trekke samtykket underveis oppleves som reell. Som en sier ville dette
være det samme som å avslutte forholdet, fordi da ville det vel neppe heller være aktuelt å bo
samm	en etter soningen var avsluttet.
5.3.5	 	Kjennskap til 	ordningen
De pårørende oppgir samme kilder for kjennskap til ordningen som de	 domfelte 	. Flere
understreker at fotlenkesoning er allment kjent, og at det særlig har vært i vinden i forbindelse
med enkelte kjendisers soning med fotlenke. Dette har ført til mye oppslag om ordningen i
pressen, og også gitt kunnskap om fotlenkesoning.
Ellers op	pgis Kriminalomsorgens nettsider som en kilde, der det gis god og grundig informasjon.
Advokater har vært behjelpelige i søknadsprosessen. Det vises også til informasjon som fulgte
med domspapirene.
5.4	 	Pålen	kede og pårørende om mulig forbedringspunkter
Delgj	ennomførere med pårørende viser til at det er et forbedringspotensial mht å informere om
hvem som kan gå over på fotlenkesoning fra en fengselsstraff, samt hva vilkårene for å få
fotlenkesoning de siste fire månedene (eller eventuelt mindre) egentlig er. V	ilkårene oppleves av
flere som vilkårlige og forvirrende, noe som derfor har skapt en stor usikkerhet mht om det var
noe poeng å søke, og hva vedkommende eventuelt selv kunne gjøre for å få anledning til å sone
siste del av straffen med EK.

Evaluering av soning med fotlenke
54	 	 	Vista Analyse
En informant (	delgjennomfører) viser til at andre former for utslusing fra fengsel er mindre
krevende for den straffedømte og at man derfor naturligvis vil forsøke å få andre ordninger enn
elektronisk kontroll	 først. Ønsker man at flere fra fengsel skal gjennom den arbe	idstreningen som
elektronisk kontroll	 egentlig oppfattes som, så må det 	i følge denne informanten 	strammes inn på
alle de andre ordningene som tilbys	.
Flere stiller spørsmål ved om det er hensiktsmessig at samtlige som soner 	med fotlenke
underlegges det s	amme kontrollregimet. Det vises for eksempel til at enkelte kan bo med stor
avstand fra enheten som skal gjennomføre hjemmekontroller og kontroller på arbeidsplassen.
For personer som eksempelvis soner for en trafikkforseelse, som fortsetter i sitt ordinær	e arbeid,
har omsorg for barn, aldri har utløst en alarm som følge av avvik fra fastsatt tidsskjema, og som
også har et arbeid med timeregistrering hos arbeidsgiver, oppleves det som unødvendig at
samfunnet skal bruke 	like mye 	ressurser på oppfølging	 som f	or andre	. I følge personene selv skal
de ikke ”føres tilbake til samfunnet” i og med at de er i samfunnet som ordinære arbeidstakere,
familieforsørgere, barne	idrettstrenere, mv. De gjennomfører en straff som følge av et lovbrudd,
straffen og dommen opplev	es som preventiv, og de følger det programmet med den
frihetsbe	røvelsen som følger med straffegjennomføringen	. De 	understreker	 at de ikke har noe i
mot alkotest og kontroll, men stiller spørsmål ved om ikke samfunnet kunne fått mer igjen for
ressursbruken dersom kontrollene og oppfølgingen hadd	e vært mer risikobasert	, mer	 målrettet
mot de som trenger mer oppfølging for å klare hv	erdagen, eller trenger hjelp til å komme tilbake
til normalsamfunnet etter en dom.
Tiden fra endelig dom har falt og til det er avklart at man får sone med 	elektronisk kontroll
oppleves av flere som unødvendig lang. Tiden fra dom har falt og til soningen 	starter oppleves av
flere som en tilleggsstraff. Et mulig forbedringspunkt blir da raskere saksbehandling og
iverksetting av straffegjennomføringen.
5.5	 	Oppsummerende diskusjon og vurdering
Basert på de kvalitative intervjuene og utvalget som er intervjuet di	skuterer vi hvorvidt målgruppen
er nådd. 	Utvalget 	av tilfeldige 	informanter bekrefter at 	fotlenke	-soning 	dekker	 en bred og variert
gruppe mht sosioøkonomiske variable	.
Med utgangspunkt i formålet med EK (forskriftens § 7	-1) representerer deler av utvalget
førstegangssonende	 som er gitt mulighet til å kunne ivareta sine sosiale og økonomiske
forpliktelser under straffe	gjennomføringen. Flere i utvalget understreker nettopp at straffeformen
har gitt muligheter til å være i arbeid, og gjennom dette også gitt 	muligheter til å kunne ivareta
sine økonomiske forpliktelser for seg selv og familien, og forpliktelser i forhold til arbeidsgiver som
høyst sannsynlig ville hatt ulemper ved et lengre fravær som følge av soning i fengsel. Flere har
omsorg for barn, enkelt	e er også aleneforsørgere. Fotlenkesoning har dermed gitt muligheter 	til
å ivareta sosiale forpliktelser og omsorgen for barn. Inkludert i dette ligger oppfølging av barns
skolearbeid og 	fritidsaktiviteter. 	De som oppgir at de er førstegangsdømte, og som i
utgangspunktet var i arbeid og/eller i en familiesituasjon, vurderer selv faren for ny kriminalitet
som nær null, uavhengig av straffegjennomføringsform. De gir uttrykk for at de er takknemlige for
at de slipper å sitte i fengsel, men gir også uttrykk for	 at de mener de ville vært lite utsatte for
påvirkning fra kriminelle medfanger ved en fengselsstraff. De mener at dommen i seg selv er
preventiv, og at det ikke er fare for gjentagelse. 	Det er også førstegangsdømte uten barn eller
samboer/ektefelle som gj	ennom 	soning med elektronisk kontroll	 er gitt muligheter til å være i
arbeid eller følge studiene som planlagt. I det siste tilfellet vises det til at soning i fengsel kunne
ført til tap av et semester, noe som i praksis kunne gitt en forsinkelse på et år 	fordi fagene bygger
på hverandre og det ikke gis undervisning i alt hvert semester. Blant de som er i arbeid hevdes
det at et fengselsopphold 	kunne	 ført til oppsigelse, eller i det minste at vedkommende måtte være
den første som måtte gå ved nedskalering s	om følge av lavkonjunktur i bransjen vedkommende

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	55
arbeider i. Et fengselsopphold ville da gitt et uforklart ”hull” i CVen 	– noe som igjen kan redusere
mulighetene for å komme i arbeid igjen.
Utvalget inkludere også straffedømte helgjennomførere med tidlige	re dommer, hvorav flere har
gjennomført samfunnsstraff og/eller 	fengselsstraff tidligere. Blant denne gruppen er det flere som
viser til at fotlenke gir en beskyttelse mot innflytelse fra kriminelle og således bidrar til å redusere
faren for ny kriminalite	t.
En relativt stor andel av informantene 	opplyste 	at de har en rushistorie, de har levd ustrukturert
uten at de noen gang har vært i et lengre arbeidsforhold, de har droppet ut av skolen, spilt PC	-
spill hele natta i perioder, sovet 	om	 dagen, festet	 ofte og hardt	, eller på andre måter hatt en
livsførsel som i liten grad er forenelig med studier eller varige arbeidsforhold. 	Noen har vært i
kontakt med politi og rettsapparatet tidligere, mens andre er på sin første soning. 	Samtlige 	i denne
kategorien 	opplyser 	at 	elektronisk kontroll	 har gitt trening i å leve strukturert, stå opp om
morgenen, forplikte seg og møte til arbeid til avtalt tid over en lengre periode.
Utvalget treffer målgruppen og formålet med 	elektronisk kontroll
Oppsummert 	for 	utvalg	et he	lgjennomførere	 finner vi følgende;
�x 	unge lovbrytere (unge er da definert som under 25 år)
�x 	førstegangssonere der hensynet til domfeltes mulighet til å fortsette skole og arbeid
synes å være tillagt vekt.
�x 	førstegangssonere 	i arbeid der det er gitt mulighet	er til å ivareta økonomiske og sosiale
forpliktelser (inkludert omsorgsoppgaver for barn)
�x 	tidligere unge domfelte med erfaring fra ulike straffegjennomføringsformer med løs
eller t	ilfeldig arbeidslivstilknytnin	g, 	og som selv oppgir at de lett 	sklir ut	 i livsførsel 	og
derfor har fått en dårlig posisjon på arbeidsmarkedet	.
Mens de tre første punktene er 	sammenfallende med målgruppen som i forskriftens § 7	-2
beskrives som særlig egnet for helgjennomføring, synes 	den 	mer sammensatte gruppen i siste
kulepunkt	 å være begrunnet i ordningens formål beskrevet i forskriften § 7	-1 der det blant annet
står; 	Straffegjennomføring med elektronisk kontroll skal være hensiktsmessig for å sikre den
domfelte en positiv utvikling og motvirke ny kriminalitet.
Delgjennomførerne i utvalget er få og lite ensartet	, og omfatter 	 både folk som er i 	arbeid og som
har familie, 	samt 	gjengangere med flere dommer bak seg, og som av helsemessige eller andre
årsaker sliter med å fylle kravene som følger med en 	fotlenke	-soni	ng.
Påvirker kjente suksesskriterier for arbeidslivstilknytning
Blant pålenkede som selv oppgir at de har hatt problemer med å holde på en jobb over tid, som
har droppet ut av skole, eller som aldri har vært i ordinært lønnet arbeid over en lengre period	e
(f.eks 	1 år) er det betegnede at samtlige legger vekt på treningen kravene til struktur i hverdagen
har gitt. 	Flere oppgir selv at de har lært og blitt trent i en struktur de mener at de vil kunne fortsette
i etter soning, og 	at 	de ved hjelp av EK	-soning	en har fått kontakt med arbeidslivet som vil gjøre
det enklere å både skaffe og holde på en jobb etter soningen er avsluttet. 	Imidlertid er det 	også
personer som er bekymret for hvordan det vil gå når lenka kuttes 	– og som gir 	uttrykk for at de
tror de vil	 trenge tett oppfølging og hjelp etter soning.	 Utvalget er likevel for lite til at det gir
grunnlag for å kunne generalisere mht hvorvidt soning med elektronisk kontroll gir en effektiv
arbeidstrening.
Betydning av nettverk og redusert sannsynlighet for 	soningsskader
Soning med EK gir for en del straffedømte muligheter til å etablere nye nettverk i arbeidslivet, og
de beskyttes samtidig mot eventuell negative innflytelse fra andre som soner i fengsel. Fra
intervjuene ser vi at det særlig er personer 	– men	n og kvinner 	– i aldersgruppen 20 år til 35 år,

Evaluering av soning med fotlenke
56	 	 	Vista Analyse
med tidligere kontakt med politi og rettsapparatet, og som har en svak tilknytning til arbeidslivet,
som 	selv oppgir at de er utsatt for påvirkning fra andre i fengsel, som mener de ville vært utsatt
for soni	ngsskader ved et fengselsopphold 	– samtidig som det også sies at det er enkelt å sone i
fengsel.
For personer som i utgangspunktet var i arbeid, er denne virkningen mindre relevant. Denne
gruppen opplever heller ikke strukturen i EK	-soningen som spesielt krevende å forholde seg til,
og oppfatter dermed ikke at det gir noen spesiell trening de har beho	v for. De gir likevel uttrykk
for at de setter pris på at de slipper å forholde seg til en fengselsbefolkning.
Endringer for å sikre bedre måloppnåelse
Basert på intervjuene er det grunn til å anta at en raskere saksbehandling og korter	e tid fra dom
har 	falt til straffegjennomføringen starter	, vil kunne sikre en 	bedre	 måloppnåelse. Dette gjelder
kanskje særlig 	domfelte 	hvor 	fotlenke	-soning gjennom arbeidstrening og strukturtrening kan ha
en effekt på tilbakefall. 	Man ønsker f.eks ikke å starte et nytt arbeidsforhold med å søke permisjon
for å gå i fengsel 	– derfor drøyer man 	– og opprettholder en livsførsel med risiko for nye lovbrudd.
For 	domfelte 	som er godt etablert i arbeidslivet med familie mv, oppleves vente	tiden som
belastende	. Dette gjelder også for 	de pårørende	.
Kriteriene og hva som skal til for at en delgjennomfører skal få EK	, samt hvilke andre tilbud som
reelt sett gis mot slutten av en straffegjennomføring i fengsel, 	synes ifølge domfelte å være 	ukl	are.
En større tydelighet mht om det er oppførsel under soning i fengsel, dommen, hvorvidt man har
sosiale forpliktelser, helse eller hva som vektlegges, kan 	derfor trolig 	gi bedre treff i målgruppen
delgjennomførere. Intervjuene har 	vist 	at det er ulike o	ppfattelser mht hva som er kriteriene	.
Synspunkter og meninger blant straffedø	mte i fengsel mht hva som er den ”letteste og mest
bekvemme” veien ut av fengsel	 varierer også.
Pårørende opplever begrenset med ulemper sammenliknet med fengselsstraff
Intervju	ene med pårørende bekrefter at belastningene ved å dele hjem med en pålenket som
gjennomfører en straffedom oppleves som begrenset sammenliknet med soning i fengsel. Det
understrekes at informantene har gitt samtykke 	til slik soning 	og gjort en vurdering i	 forkant av
soningen. Vi har ikke snakket med pårørende som har trukket samtykke underveis, eller der det
av andre årsaker 	har oppstått problemer mellom den pålenkede og de han/hun bor sammen med.

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	57
6.	 Elektronisk kontroll	 sett 	førstelinjens side
I dette kap	itlet presenteres resultatene fra intervjuene, gruppeintervjuene og
informasjonsinnhentingen som er gjennomført med fagpersoner som arbeider med elektronisk
kontroll. Dette suppleres med observasjoner gjort i koordineringsmøter og på kontrollrunder
sammen 	med de operative teamene.
Det operative ansvaret for gjennomføringen av EK	-soning er lagt til kriminalomsorgens
friomsorgskontorer. Friomsorgskontorene har ansvaret for gjennomføringen av all straff utenfor
fengsel. 	Fra 1.11.2015 er det 	15 friomsorgskont	or, hvor Agderfylkene er ett, Troms/Finnmark er
ett, Hedmark/Oppland er ett og Trøndelagsfylkene er ett.	 De øvrige kontorene følger
fylkesgrensene. For gruppene som arbeider med elektronisk kontroll 	-EK	-gruppe	ne	- er grensene
annerledes, og det er 11 EK	-grupper totalt.
Søknad om soning med 	elektronisk kontroll	 sendes til ett av kriminalomsorgens	 fem
regionskontorer, der fylket vedkommende søker bor i bestemmer hvilken region søkeren tilhører.
EK	-soning skal i utgan	gspunktet sones i hjemfylke til den straffedømte, men det kan i spesielle
tilfeller gjøres unntak.
Det lokale friomsorgskontoret treffer vedtak
Det er det lokale friomsorgskontor som treffer vedtak om innvilgelse eller avslag på søknad om
straffegjennomfø	ring med elektronisk kontroll. Dersom det ved søknad om delgjennomføring er
uenighet mellom friomsorgskontoret og fengslet med hensyn til om søknaden bør innvilges, skal
søknaden avgjøres av regionalt nivå. Når domfelte er idømt fengselsstraff på mer enn t	i år fattes
vedtaket av regionalt nivå. Lokalt nivå er imidlertid gitt myndighet til å avslå søknader i saker hvor
domfelte er idømt mer enn 10 år fengselsstraff, jf. forskriften § 2	-1.
Enkeltvedtak kan påklages til nærmeste overordnet organ innen 7 dager	 etter at domfelte har
mottatt vedtaket. Friomsorgskontorets enkeltvedtak under straffegjennomføringen, herunder
endring av vilkår, reaksjon på brudd, overføring til fengsel, straffavbrudd, løslatelse mv. kan
påklages til regionalt nivå. 	Vedtak kan også om	gjøres dersom 	de nødvendige forutsetninger for
straffegjennomføring med elektronisk kontroll endres eller bortfaller før vedtaket iverksettes	.
Kapittel 	4 gir en ov	ersikt over søknader, avslag og hvem som søker og gjennomfører 	fotlenke	-
soning fordelt på fylkene og regionene. 	Som det framgår av oversikten 	er 	det noen variasjoner
mellom fylkene. Deler av variasjonene skyldes at 	elektronisk kontroll	 er innført på ulike 	tidspunkt.
Geografiske variasjoner, variasjoner i kriminalitetsbildet og andre demokratiske variable forklarer
andre forskjeller. Det ligger utenfor denne evalueringens mandat å vurdere hvordan 	de 	EK	-
kontorene 	arbeider. Vi har derfor ikke innhentet informa	sjon om arbeidsmåter og ressursbruk i
hvert enkelt friomsorgskontor. Derimot har vi brukt tre 	kontorer med EK	-grupper	 som
utgangspunkt for innhenting av informasjon og kvalitative faglige vurderinger av temaområder og
arbeidsprosesser som gir grunnlag for 	informasjon og kunnskap om denne evalueringens
problemstillinger, dvs: i hvilken grad målgruppen treffes, i hvilken grad 	målsettingen med
ordningen oppnås, i hvilken grad målsetningen om lavere tilbakefall oppnås, samt vurderinger av
hvordan pårørende påvi	rkes. 	Videre har mulige endringer for å sikre bedre måloppnåelse vært et
tema også for denne delundersøkelsen.
Intervjuer og deltagende observasjoner
Vi har gjennomført intervjuer 	og deltagende observasjoner i tre forskjellige kontorer/områder. Det
er gje	nnomført intervjuer/gruppeintervjuer med representanter fra ledelse	n, saksbehandlere som
behandler	 søknadene og gjør vedtak, samt 	med representanter 	fra de operative teamene som
arbeider direkte med de straffedømte og deres pårørende til daglig. Dette inkl	uderer også
egnethetsvurderinger, på	- og avlenking, kontroller og annen oppfølging av de pålenkede. Videre

Evaluering av soning med fotlenke
58	 	 	Vista Analyse
er det gjort deltagende observasjoner i form av	 ”observatørstatus” på kontrollbesøk sammen med
til sammen fire team på tilfeldige kontrollrunder (fra	 kl 1700 til 2200) på tilfeldig valgte dager. Dette
er kombinert med intervjuer av pålenkede og pårørende 	(se kap. 	5). Deltagende observasjoner
inkluderer også 	teammøter/koordineringsmøter for EK	-gruppen i to av kontorene.
Kriminalomsorgen og Justisdepartementet (oppdragsgiver) er kjent med hvilke kontorer som er
besøkt. Av hensyn til pålenkede og pårørende som har stilt opp til intervju offentliggjøre	s ikke
hvil	ke kontorer som er besøkt. Hensikten med intervjuene og observasjonene 	va	r å få faglige
vurderinge	r av hvordan 	fotlenke	-soningen virker, hvorvidt målgruppen treffes og potensielle
forbedringer for å sikre en høyere måloppnåelse. På tross av noen forskjelle	r mellom de besøkte
kontorene mht geografisk og befolkningsmessig dekningsområde, når EK ble innført, og særskilte
stedspesifikke utfordringer, finner vi ingen systematiske forskjeller i vurderingene som gjøres for
temaer som er relevant for denne evalueri	ngens problemstillinger. Variasjoner mellom fylkene
drøftes dessuten i kapittel 	4. Det tilfører dermed ikke analysen noe å oppgi	 hvilke kontorer som
er besøkt, hen	synet til de pålenkedes anonymitet er derfor prioritert.
6.1	 	Treffes målgruppen?
For at målgruppen med EK skal treffes kreves det at aktuelle personer i målgruppene kjenner til
ordning, at ordningen oppfattes attraktiv nok til at kandidater i målgruppen søke	r, og at
egnethetsvurderingene og søknadsbehandlingen fungerer slik at målgruppen innvilges EK, og at
de også gjennomfører soningen med EK. For å belyse disse spørsmålene sett 	fra 	førstelinjens
ståsted 	presenteres 	resultatene fra undersøkelsene i 	EK	-konto	rene	 i følgende 	 fire 	temaer:
�x 	Vurderinger av søknadsmassen	, søknadsgrunnlag og	 informasjon om 	og kjennskap til
EK
�x 	Egnethetsvurderinger og vedtak; på hvilket grunnlag fattes det vedtak
�x 	Gjennomføring 	av soning 	og årsaker til brudd
�x 	Mulige endringer for å sikre at målgruppen treffes
6.1.1	 	Søknadsmassen, søknadsgrunnlag og kjennskap til EK
Det er i hovedsak fagpersoner med erfaring fra søknadsbehandling og egnethetsvurderinger som
har uttalt 	seg 	om erfaringer som sorterer under dette delt	emaet. 	De intervjuede er i all hovedsak
innenfor følgende faggrupper; jurister, fengselsfag, sosialfag, politi, kriminologi og	/eller	 merkantile
fag, hvorav flere har tilleggsutdannelse innen eksempelvis psykologi etc, eller har formell
utdannelse og/eller 	erfaringsbakgrunn fra flere	 av de nevnte	 fagområde	ne	.
Når det gjelder kjennskap til 	soning med elektronisk kontroll	 og informasjon til straffedømte	, vises
det til at de som har en dom på mindre enn 4 mnd får 	tilsendt en 	invitasjon til å søke.
Kriminalomso	rgen når 	imidlertid 	ikke absolutt alle	 gjennom denne kanalen	. En del flytter, har en
uavklart bostedsadresse eller er utilgjengelige av andre årsaker. Noen har også bevisst valgt å
oppholde seg på ukjent adresse. 	Der Kriminalomsorgen ikke får tak i de domfelte i den forstand
at de responderer på henvendelser, må politiet hente inn domfelte til soning. Disse må da sone
en tredjedel av straffen i fengsel før de kan gå over på 	elektronisk kontroll	. Det sies at denne
gruppen er svært liten, og at de aller fleste med dom under 4 mnd 	nås gjennom utsendelse av
invitasjonen til å søke om 	elektronisk kontroll	.
Det pekes på at det er 	relativt 	få unge som dømmes til ubetinget fengsel, og at domfelte under
23 år ofte har en 	eller annen form for voldsutøvelse i dommen. 	En søknadsbehandler viser til at
det	 er 	slående 	ved søknadene fra unge er 	at det er 	mye uprovosert vold og fylleslagsmål, og at
det 	til tider er påfallende 	mange 	unge søkerne i denne kategorien	. Vold skal etter fo	rskriften ikke
innvilges 	soning med elektronisk kontroll	, men for unge førstegangsdømte i utdanning er det
gyldige unntaks	grunner. Hvorvidt unge med en voldsdom etter fylleslagsmål eller 	unge som f.eks
er dømt til uaktsom bildrap for ikke å ha overholdt v	ikeplikt ved påkjøring, eller unge med andre

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	59
alvorlige brudd på veitrafikkloven med alvorlige skadede ofre, 	er i målgruppen	, oppleves 	til dels
som	 uklart. Antall søkere i disse kategoriene sies 	uansett 	å ha økt. Dersom flere unge
straffedømte skal sone med	 elektronisk kontroll	 i stedet for fengsel, vil det 	i følge våre informanter
innebære at en større andel fra denne kategorien lovbrudd	 må	 innvilges 	elektronisk kontroll	.
Utsagnet stemmer med det vi finner i dataene om lovbruddskategorier for unge som i dag	 ikke
soner med elektronisk kontroll.
Få unge på 	elektronisk kontroll	 skyldes 	med andre ord	 at det generelt er få unge som dømmes til
ubetinget fengsel	 – og at det er en relativt stor andel med en eller annen form for voldsdom
(inkludert bildrap) blant de	 unge søkerne	.
For andre domskategorier vises det til at de aller de 	aller yngste nesten ikke 	er 	representert.	 Det
tar litt tid i systemet å få sin første ubetingede dom. For unge lovbrytere prøves mange andre
straffetiltak før det gis en dom med ubetinge	t fengsel. Det understrekes at 	elektronisk kontroll	 kun
er et alternativ til fengsel, ikke en erstatning eller alternativ til andre staffeformer som eksempelvis
samfunnstraff	. I følge en av informantene må unge slå hardt for	 å få en ubetinget fengselsesdom
– slår de så hardt, så kan de også ha slått seg ut av målgruppen for 	elektronisk kontroll	. Dømmes
de for noe annet enn vold, så får de en annen straff en fengselsstraff.
Ellers vises det til at en stor andel av søkerne (og domfelte dømt til inntil 4 mnd fengsel) er i
kategoriene ruspåvirket kjøring (bil eller båt), andre brudd på veitrafikkloven (fart eller andre
forseelser 	med og uten personskader	), bedrageri og økonomisk	 utroskap. 	Flere nevner bedrageri
mot NAV (trygdemisbruk etc) og at flere av kvinnene på 	elektronisk kontroll	 er i denne kategorien.
Det er også en stor andel rusdommer, ofte der brukere er dømt for å være i besittelse av, eller
omsette mindre kvanta narko	tiske stoffer eller dopingpreparater.
Blant søkerne er det også en stor andel som ligger langt utenfor målgruppen og som derfor ikke
fyller kriteriene for 	elektronisk kontroll	 	Her nevnes sedelighetsforbrytelse, grove
narkotikadommer, narkotikaplantasjer e	ller utsalg fra eget hjem og vold i nære relasjoner.
Det vises til at en stor andel av søkerne ikke er i ordinært arbeid eller i studier. De kan være
uføretrygdede, arbeidsledige/arbeidssøk	ere, uten fast arbeid (men arbeid i perioder),
sesongarbeidere et	c. Det kan også være ukependlere blant søkerne. 	Det synes å være 	noe ulik
praksis mht hvor mye arbeid de enkelte 	EK	-kontorene	 legger i å skaffe arbeid til 	potensielle EK	-
sonere. 	Noen strekker seg langt og bruker mye tid på å skaffes søkerne egnet arbeid, m	ens andre
i større grad ser ut til å formidle kontakt med et utvalg frivillige organisasjoner hvor den
straffedømte selv kan søke arbeid. Der man strekker seg langt for å hjelpe den straffedømte i
arbeid opplyses det om at man i perioder bruker mye ressurs	er på å 	opparbeide nettverk og
kontakter med potensielle arbeidsgivere.
Ideelle stiftelser og organisasjoner 	tar imot en stor andel 	av søkerne som ikke er i arbeid eller
studier	. Videre vises det til samarbeid med kommuner, og enkelte arbeidsgivere i priv	at sektor.
Det anslås at om lag halvparten av søkerne ikke er i ordinært arbeid før soningen begynner.
Antall EK	-søknader viser en økning over tid fra ordningen startet opp og fram til i dag. Dette tas
som et tegn på at ordningen stadig blir mer kjent og 	at 	soning med elektronisk kontroll	 oppfattes
som en attraktiv soningsform 	– og da spesielt for helgjennomførere.
Når det gjelder delgjennomførerne vises det til erfaringer fra samarbeid med fengslene. Der man
har etablert god kontakt og holder en regelmes	sig dialog kombinert med aktiv informasjon i
fengslene, kommer det også søknader. Flere påpeker at delgjennomføring med elektronisk
kontroll må markedsføres og gjøres bedre kjent i fengslene dersom antallet i denne kategorien
skal økes. Lykkes man me	d dial	ogen med fengslene, så kommer også søknadene. Flere viser til
at kriteriene for hvem som kvalifiserer for delgjennomføring kan være uklare, og at det derfor kan

Evaluering av soning med fotlenke
60	 	 	Vista Analyse
være potensielle delgjennomførere som ikke søker fordi de oppfatter at de ligger utenfor
målgru	ppen. Soning med elektronisk kontroll kan også oppfattes som konkurrerende til andre
utslusingsalternativer som overgangsbolig eller andre lavsikkerhetssoningssteder der det antas
at det gis mye frihet uten at man er pålagt tilsvarende kontrollregime og kr	av som følger med en
EK	-soning.
Egenhetsvurdering og vedtak; på hvilket grunnlag fattes det vedtak?
Det gjøres	 en grundig egnethetsvurdering av søkerne. Pårørende som deler bolig med den
domfelte	, og hensyn til barn	, sies gjennomgående å få stor oppmerks	omhet. Det gjøres også
vurderinger av hvorvidt ofre potensielt kan bli berørt 	– i form av å møte domfelte 	– under soningen.
Hensynet til allmenn rettsfølelse i samfunnet for øvrig tillegges også vekt i vurderingene. Det vil
si at dommer der det er grunn ti	l å anta at det vil stride mot en allmenn rettsfølelse i samfunnet å
la vedkommende sone med elektronisk kontroll i hjemmet, i utgangspunktet vil få avslag på
søknaden. Denne type dommer har som regel også andre sider som gjør at de uansett ville fått
avsl	ag.
Flere viser til at kvinner ser ut til å kunne ha særlig nytte av soning med elektronisk kontroll. Dette
begrunnes med at kvinner i fengsel er en liten gruppe, og at soningsforholdene i fengsel i mange
tilfeller kan være vanskelige for kvinner. Det vis	es til at mange av kvinnene som søker EK (og
også blant de som er i fengsel) er i en dårlig forfatning psykisk og/eller fysisk. EK fremheves
derfor som et godt soningsalternativ for en gruppe sårbare kvinner, og for kvinner i svangerskap
eller med omsorgsa	nsvar for små barn. På spørsmål om kvinner favoriseres i søknadene
sammenliknet med menn, understrekes det at det tilstrebes en lik søknadsbehandling uavhengig
av kjønn. Det at kvinneandelen 	er høyere 	på elektronisk kontroll (helgjennomførere) enn i fengse	l
(jf kap. 4)	, forklares med at en relativt større andel kvinner har dommer som kvalifiserer for
elektronisk kontroll.
Vedtakene fattes på grunnlaget av gjelden	de retningslinjer. Det vises til at det er en del
skjønnsmessige spørsmål, og at saker i gråson	en er mer krevende å behandle enn de klare
sakene. Eksempler på gråsonesaker som oppfattes som vanskelige er brudd på veitrafikkloven
med fatale konsekvenser som bildrap, voldsdommer av typen fylleslagsmål i taxi	-kø der offeret
ikke er alvorlig skadet, og 	saker med eksempelvis gjentatte brudd på veitrafikkloven. Det gis
uttrykk for et at det er behov for mer samordning på tvers av regionene for å sikre en mest mulig
lik praksis på tvers av regionene. Avgjørelsene kan ankes, noe som langt på vei sikrer søker	ne
at avslag gis på riktig grunnlag. 	Dataene viser at ankesaker kun unntaksvis fører til omgjøring av
vedtak.
Få brudd tas som et tegn på at man neppe innvilger for mange søknader. Flere stiller imidlertid
spørsmål ved om man i egnethetsvurderingene legger lista for høyt, dvs om andelen som bryter
vilkårene egentlig er for lav.
Gjennomføring av soning og å	rsaker 	til brudd
Alkoholbruk eller bruk av narkotiske stoffer synes å være den hyppigste årsaken til brudd. Videre
vises det til at enkeltsaker der den pålenkede har flere brudd på tidsskjemaet eller kontroller viser
at de ikke er i arbeid når de har oppgitt at d	e skal være i arbeid. Dette siste sies å særlig gjelde
selvstendige næringsdrivende som er sin egen arbeidsgiver. Denne gruppen er liten, men kan
være utfordrende å kontrollere. 	På en av kontrollrundene som inngår i de deltagende
observasjonene ble en i de	nne kategorien avdekket. Vedkommende hadde oppgitt en adresse
og tidspunkt for arbeid. Kontrollen avdekket at vedkommende var på oppgitt adresse, men at det
ikke ble utført arbeid i tråd med det som var oppgitt.
Brudd som følge av handlinger mot samboer e	ller andre familiemedlemmer, eller som følge av at
samboer/ektefelle trekker samtykke, hører til sjeldenheten. Det er eksempler der forhold ryker

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	61
under soning slik at den pålenkede (eller samboer/ektefelle) må flytte til en annen bolig, men dette
gir ikke 	overføring til fengsel.
Mulige endringer for å sikre at målgruppen treffes
I m	ålgruppen helgjennomførere treffes 	så å si alle. For å treffe alle	, som også inkluderer del	-
gjennomførere,	 kreves det en bedre oppdatering av folkeregisteret slik at informasjonen helt
sikkert når fram til alle i målgruppen. Advokater og dommere kan også få mer kunnskap om
soning med elektronisk kontroll og informere den domfelte om muligheten. Generelt vises 	det til
at det etter hvert er mye kunnskap om ordningen og at informasjonen stort sett når fram til aktuelle
sonere. 	For gruppen d	elgjennomførere vises det til at et bedre og tettere samarbeid med
fengslene, og klarerer retningslinjer om hvem som er målgru	ppen, samt tydeligere	 kriterier for
delgjennomføring vil kunne sikre at flere i denne målgruppen treffes.
6.2	 	Virker soning med elektronisk kontroll 	på kapasitet og tilbakefall	?
En stor andel av de som soner med elektronisk kontroll antas å ville ha beholdt j	obben og hatt et
tilbakefall nær null uavhengig av soningsform. Velfungerende arbeidstakere og familieforsørgere
ville uansett klart seg. For denne gruppen vurderes de vesentligste konsekvensene å komme
arbeidsgiver, familien og familie	- så vel som samfunn	søkonomien til gode.
For 	 gruppen helgjennomførere i aldersgruppen under 35 år med svak arbeidslivstilknytning,
gjerne kombinert med ruserfaring og/eller avbrutt utdanning, synes det å være	 en bred enighet
om at EK gir en arbeidstrening som for mange kan 	ha svært stor effekt mht å lykkes med å endre
livsførsel. Mange får nye nettverk, og viser at de kan følge opp et arbeid. For mange kan også en
lengre periode under stram ruskontroll, kombinert med krav til struktur i hverdagen, være en
nødvendig betingels	e for å unngå å havne tilbake i miljøer 	som 	med stor sannsynlighet kan føre
til ny kriminalitet. Det vises til konkrete eksempler der 	EK	-kontoret	 har formidlet kontakt med
arbeidsgiver for å gjennomføre soning, og hvor vedkommende har fortsatt etter soning	en var
avsluttet. For å lykkes med denne gruppen må de	t i følge flere av våre informanter brukes
ressurser i 	EK	-gruppen	 på å skaffe og følge opp arbeidsgivere, samt å følge opp både
arbeidsgiver og den pålenkede slik at arbeidssituasjonen fungerer best mul	ig. 	Det vises videre til
at det er krevende å finne egnet arbeid til alle, og det stilles spørsmål ved om det egentlig er NAV
eller 	EK	-kontorets 	ansvar.
Det synes også å være en bred enighet om at enkelte, og da kanskje særlig unge og unge voksne,
er sårb	are for soningsskader og kontakt med krimi	ne	lle nettverk ved soning i fengsel. Soner man
en kort dom for besittelse og bruk av narkotika vil man med en fengselsstraff kunne være et
potensielt bytte for større kriminelle nettverk. Ved å holde denne gruppen 	utenfor fengsel, kan
man redusere risikoen for at de kommer i kontakt med tyngre miljøer.
Forholdene for k	vinn	elige domfelte 	 nevnes av flere. Kvinner har ofte dårlige soningsforhold i
fengsel, og kan få en bedre og mer tilrettelagt soning med elektronisk	 kontroll.	 For
delgjennomførerne vises det til at soning med elektronisk kontroll er en av flere
utslu	sningsalternativer. 	Flere peker på at det er behov for en opprydning i regelverk og praksis
innenfor ulike utslu	sningsalternativer, men at EK har et innho	ld som øker bredden i tilgjengelige
utslu	sningsalternativer og derfor også styrker kriminalomsorgens muligheter til å lykkes i arbeidet
med å tilbakeføre straffedømte til normalsamfunnet.

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	63
7.	 Målevaluering
I dette kapitlet beha	ndles følgende 	tre	 hovedspørsmål:
�x 	I hvilken grad treffes målgruppene av ordningen med straffegjennomføring med
elektronisk kontroll?
�x 	I hvilken grad oppfyller ordningen målsetningene om lavere tilbakefall og større straffe	-
gjennomføringskapasitet?
�x 	Hvordan oppleves ordningen med elektronisk kontroll som
straffegjennomføringsmetode for pårørende (og for ofre for kriminalitet)?
Mandatets spørsmålet om hvorvidt det er	 behov for å gjøre endringer for å sikre bedre
måloppnåelse	 behandles i kapitel 9, ett	er den samfunnsøkonomiske analysen.
Hver problemstilling 	i kulepunktene 	behandles for seg med utgangspunkt i en samlet vurdering
av delundersøkelsene i kapittel 3	-6. Dette betyr at vi baserer evaluering	en	s svar på eksisterende
faglitteratur, tidligere gj	ennomførte evalueringer	, tilgjengelig statistikk og egne undersøkelser	.
Resultatene fra dette kapitlet danner grunnlaget for den samfunnsøkonomiske analysen som
presenteres i kapittel 	8.
Resultatene fra samtlige 	delundersøkelser 	peker 	i samme retning. Konklusjonene vurderes
dermed som robuste og entydige. 	Av den grunn holdes kapitlet 	i en oppsummerende form.
7.1	 	I hvilken grad treffes målgruppene av ordningen med
stra	ffegjennomføring med elektronisk kontroll?
Vi skiller mellom målgruppene for hel	- og delgjennomførere.
7.1.1	 	Målgruppen for helgjennomførere treffes
Når det gjelder helgjennomførere viser gjennomgangen at den opprinnelige målgruppen som
framkommer i forarbeiden	e til loven og som også fremmes i formålet med ordningen; 	unge
straffedømte	, representerer en liten andel av 	de som soner med elektronisk kontroll. 	Dette
skyldes at det generelt er få unge som dømmes til fengselsstraff. Av de som dømmes til ubetinget
fengs	el blant de yngste, er det en relativt stor andel som har en voldsdom som gjør at de utelukkes
fra målgruppen. Vi observerer imidlertid at det gjøres skjønnsvurderinger av innholdet i dommen
og at særlig unge førstegangsdømte med en voldsdom 	av og til 	innv	ilges soning med 	elektronisk
kontroll.
Det kan hevdes at målgruppen er utvidet i forholdet til målgruppen som er definert i forskriften (jf
kap. 	2). Dersom vi ser hen til formålet med ordningen slik dette er	 formulert i forskriften, fyller
imidlertid de som er innvilget soning med elektronisk kontroll i stor grad formålet. 	Etter våre
vu	rderinger krever 	formålet 	som beskrives i forskriftens § 7	-1 en 	mer 	romslig definisjon av
målgruppene 	enn det som følger av en snever tolkning av	 § 7	-2. 	I en evaluering av hvorvidt et
tiltak virker	, er det formålet med tiltaket som er det førende for det ordningen skal måles opp mot.
På denne bakgrunn konkluderer vi med at målgruppen	 for helgjennomførere 	treffes	.
Konklusjonen støttes av den statistiske analysen som viser antall søkere, og andelen in	nvilgede
og iverksatte søknader. Informasjon i saksregisteret om søkere med avslag/innvilgelser støtter
opp under informasjon gitt av søknadsbehandlere mht hvilke hensyn som er vektlagt ved
søknadsbehandlingen. Det er også svært få ankesaker der utfallet a	v søknadsbehandlingen
gjøres om. En bruddandel på 	under 	5 pst viser at de som innvilges elektronisk kontroll 	er velegnet

Evaluering av soning med fotlenke
64	 	 	Vista Analyse
for å gjennomføre denne soningsformen. Dette trekker også i retning av 	en konklusjon om 	at
målgruppen treffes.
Målgruppen delgjennomfø	rere er mer heterogen, men treffes i hovedsak
Delgjennomførerne utgjør kun 10 pst. av de som soner med elektronisk kontroll	 i løpet av e	tt år
(men 17 pst. av de som til enhver tid soner med fotlenke. Forskjellen skyldes at delgjennomførere
i gjennomsnitt 	er pålenket lengre enn helgjennomførere). 	Denne gruppen framstår også som
betydelig mer heterogen innenfor ulike domskategorier enn helgjennomførere. Informasjonen i
datagrunnlaget er mangelfull, men utfra foreliggende informasjon kan det se ut til at gru	ppen har
en større andel uføre og arbeidsledige enn i gruppen helgjennomførere. Det er også flere med
mange dommer og fengselsopphold bak seg. I tillegg dekker denne gruppen et videre spekter
med straffebrudd og domskategorier.
På tross av disse forskjell	ene konkluderer vi med at en stor andel av delgjennomførerne må antas
å kunne ha nytte dette utslusningsalternativet. Strukturen, arbeidstreningen, oppfølgingen og
daglig konta	kt med ektefelle og barn gir for mange en mer målrettet tilbakeføring enn andre
utslusningsalternativer. 	Intervjuundersøkelsen og datagrunnlaget (KOMPIS) tyder på at det blant
delgjennomførerne også er personer som i utgangspunktet synes å ligge et stykke unna en
snever definisjon av målgruppen. Dette gjelder i første rekke uføre, per	soner med helseplager
som gjør det vanskelig å følge et program med minimum 20 timers arbeidsinnsats, og
gjengangere med mange dommer og fengselsopphold bak seg.
I hht mandatet for denne evalueringen skal soning med elektronisk kontroll sammenliknes med
soning i fengsel. For delgjennomførerne vil andre utslu	sningsalternativer være et mer relevant
sammenlikningsgrunnlaget. 	På bakgrunn av de 	undersøkelsene som er gjennomført er det
grunnlag for å anta at flere enn det som er tilfelle i dag vil kunne nyttigg	jøre seg tilbudet som
følger med elektronisk kontroll.
Det at tiltaket treffer målgruppen er også en nødvendig (men ikke tilstrekkelig) forutsetning for at
målsetningene med ordningen kan realiseres.
7.2	 	I hvilken grad oppfyller ordningen målsetningene om la	vere
tilbakefall og større straffe	gjennomføringskapasitet?
Elektronisk kontroll virker på straffegjennomføringskapasiteten gjennom følgende to effekter:
1) Soning med elektronisk kontroll dekker 	7 pst. av soningsdøgnene til domfelte som er
dømt til ubetinge	t fengsel.
2) Gitt at soning med elektronisk kontroll redusere	r sannsynligheten for tilbakefall vil dette
ha en langsiktig effekt på etterspørselen etter soningsdøgn med fengselsdom
Gjennomgangen i kapittel 	4 	bekrefter at elektronisk kontroll øker straffe	gjennom	-
føringskapasiteten.	 Kapasitetsutnyttelsen viser en vekst, og ser i 2015 ut til å kunne nærme seg
kapasitetsutnyttelsen for fengselsplasser. Det innebærer at straffegjennomføringskapasit	eten for
fengselsdommer i praksis består av antallet fengselsplasser pluss antallet tilgje	ngelig lenker.
I likhet med Skardhammar og Rokkan finner også vi at soning med elektronisk kontroll 	reduserer
sannsynligheten for tilbakefall blant helgjennomførere. Våre analyser viser imidlertid at
frafallsprosent er svært følsom for valg av kontrollgru	ppe. Soning med elektronisk kontroll retter
seg i utgangspunktet mot en målgruppe med lavere sannsynlighet for tilbakefall enn
gjennomsnittsinnsatte i fengsler. Alder, tidligere straffehistorie, lovbrudd, kjønn og straffelengde
har betydning for sannsynlig	heten for tilbakefall 	– uavhengig av om det sones i fengsel eller med
fotlenke. I tillegg har arbeidslivstilknytning også en betydning for sannsynligheten for tilbakefall.

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	65
Innenfor enkelte kategorier har kontrollgruppen såpass lav sannsynlighet for tilbake	fall at det med
et relativt begrenset utvalg 	av 	tilsvarende EK	-sonere, ikke er mulig å avdekke signifikante
forskjeller. Innenfor andre grupper finner vi systematiske forskjeller på sannsynligheten for
tilbakefall mel	lom EK	-sonere og fengsels	sonere. 	Dette 	gjelder gruppen med fullført videregående
utdanning eller høyere, som er i arbeid, har sivilstatus gift/samboer og som er i aldersgruppen 30
år og oppover. I denne gruppen finner vi ingen virkning på tilbakefall.
I gruppen under 3	5 år med ett eller flere 	kjennetegn:
�x 	Tidligere straffedømt
�x 	Narkodom (bruk eller omsetning)
�x 	Flere lovbrudd/dommer
Våre analyser viser tilbakefall for EK på 	6 pst. til 	10	,5 pst. avhengig av utvalgene	 og hvilke år vi
ser på	. For tilsvarende kontrollgrupper finner vi et tilbakefall	 på 	7,5	 pst. til 	15	 pst. 	Vi gir med dette
utgangspunkt et konservativt anslag på 2	-3 prosentpoeng differanse mellom soning med EK og
soning i fengsel.	 Dersom vi bryter utvalgene ned i delutvalg finner vi kategorier der det ikke er
noen signifikantforskjell	 mellom ek	-sonere og fengselssonere, og utvalg der ek	-sonere har halvert
andelen tilbakefall sammenliknet med fengselssonere. Vi finner med andre ord størst potensiell
effekt i utvalg med størst sannsynlighet for tilbakefall.
7.2.1	 	Arbeid, utdanning og trolig 	arbeidstrening betyr noe
Dataene	 underbygger 	andre studier som viser at straffedømte med ubetinget fengselsstraff	 i
hovedtrekk er	 en gruppe med lav utdanning og liten tilknytning til arbeidsmarkedet. 	Soning med
elektronisk kontroll og det programmet som fø	lger med straffeformen ser for mange i denne
kategorien ut til å gi en viktig arbeidstrening med muligheter for tilknytning til arbeidslivet.
Skardhamar og Telle (2009) viser 	at 	sannsynligheten for 	gjeninnsettelse er lavere for personer
som hadde jobb på 	løslatelsestidspunktet eller fikk jobb noe senere. Dette kan bety at arbeid
reduserer tilbakefallet, men det kan også skyldes at det er de som uansett ville klart
tilbakeføringen som får seg jobb.	 Det finnes lite kunnskap om arbeidstrening av den type som
gjennomføres for de EK	-kontorene finner arbeid til virker på arbeidslivstilknytning og tilbakefall.
Basert på våre undersøkelser mener vi det er grunnlag for en hypotese om at det er en til dels
betydelig sammenheng, og at adekvat arbeidstrening under det 	kontrollregimet som følger med
soning med elektronisk kontroll, har en positiv virkning på arbeidslivstilknytning og gjennom dette
også på risikoen for tilbakefall. Vi ser behov for mer kunnskap på dette området.
7.3	 	Hvordan oppleves ordningen med elektronisk	 kontroll som
straffegjennomføringsmetode for pårørende (og for ofre for
kriminalitet)?
Våre undersøkelser finner kun positive virkninger for pårørende som soner sammen med en
fotlenkesoner når sammenlikningen er fengsel.
Når det gjelder 	spørsmålet om hvordan 	ofre for kriminalitet 	(fornærmede) 	opplever ordningen, 	har
vi et svakere grunnlag 	for å kunne konkludere	. Undersøkelsen i EK	-kontorene bekrefter at det
ved egnethetsvurdering og søknads	behandlingen tas hensyn til ofre	 og fornærmede	 i hver enkelt
sak. Kriteriene for å sone med elektronisk kontroll er også sånn at ofre 	skal 	beskyttes. 	Tilgjengelig
dokumentasjon og informasjon som er hentet inn i evalueringen tyder på at dette er tilfelle.
Vi har ikke hatt noen undersøkelser rettet mot ofre (fornærmede) i saker der den straffedømte
har fått innvilget å sone hele dommen med elektronisk kontroll. 	 For å få en indikasjon på hvordan

Evaluering av soning med fotlenke
66	 	 	Vista Analyse
ofre opplever denne straffegjennomføringen har vi kontaktet 	Per	sonskadeforbundet 	(LTN	)5. LTN
er en organisasjon for alle som har fått livet endret på grunn av skade	. Organisasjonen ble stiftet
i 1984 under navnet Landsforeningen for trafikkskadde i Norge av familier som hadde fått livet
forandret på grunn av trafikkul	ykker.	 I og med brudd på veitrafikkloven, kjøring i ruspåvirket
tilstand og promille er de dominerende straffebruddene blant helgjennomførere, er det også
rimelig å anta at den største offergruppen er i denne	 kategorien. LTN ble derfor anse	tt som en
releva	nt interesseorganisasjon for 	ofre for en del 	av 	de lovbruddskategoriene som kan få innvilget
soning med elektronisk kontroll. 	LTN 	opplyser at de 	ikke 	har 	noen saker, eller 	har 	hatt noen
formell behandling av straffegjennomføring med elektronisk kontroll, o	g således heller ikke 	har
noen offisielle standpunkt på 	spørsmålet	. Organisasjonen er på et generelt grunnlag opptatt av
tiltak som virker i den forstand at forbrytelser som kan føre til personskader ikke gjentas, f.eks at
promilledømte ikke kjører med pro	mille etter straffegjennomføringen.
Vi har også kontaktet Stine Sofies Stiftelse	6 for å få vurderinger fra offer (fornærmedes) side.
Stine Sofies Stiftelse understreker at deres målgruppe i første rekke er fornærmede og ofre i
alvorlig straffesaker som i 	utgangspunktet har betydelig lengre strafferammer enn 4 måneder som
er grensen for helgjennomførere. Dersom kriteriene følges, og det i egnethetsvurderingene
legges 	vekt på hensynet til fornærmede	 før soning med elektronisk kontroll innvilges
(helgjennomfø	rere)	, gis det uttrykk for at det kan være positivt at straffedømte gjør nytte for seg
gjennom frivillig eller lønnet arbeid. 	Stiftelsen mener likevel at i saker som omhandler vold eller
overgrep mot barn bør ikke helgjennomføring ved elektronisk kontroll 	brukes. 	For
delgjennomførere kan saken stille seg noe annerledes. På et generelt grunnlag pekes det fra
Stine Sofies Stiftelses side på at Kriminalomsorgen er for dårlige til å ivareta hensynet til
fornærmede og ofre i straffegjennomføringen av alvorlige d	ommer, og at dette særlig gjelder
måten utslusingen fra fengsel gjennomføres på. Det vises til flere tilfeller der det er gitt
permisjoner med risiko for at fornærmede kan møte den straffedømte uten at 	fornærmede	 er
varslet på forhånd om permisjonen	 og at 	permisjonene tillates i fornærmedes nærområde.	. Det
pekes riktignok på at det har vært noe bedring de siste årene, men at det fremdeles er et
forbedringspotensial. Hvorvidt utslusning med fotlenke for delgjennomførere gir en større
belastning for fornærmed	e enn andre utslusningsalternativer disse personene ellers ville fått, 	tas
det ikke stilling til	. Det understrekes at det viktigste i vurdereringen er hvordan he	nsynet til
fornærmede ivaretas, og at dette hensynet vektlegges både når fotlenke innvilges som	 siste del
av soningen og i andre måter å sluse ut straffedømte fra fengsel.
Vi har ikke funnet interesseorganisasjoner eller grupper som med utgangspunkt i ofre for
kriminaliteten 	har utarbeidet politikk eller offisielle standpunkt, eller gjort konkrete	 vurderinger av
hvorvidt ofre og pårørende i tilstrekkelig grad ivaretas ved straffegjennomføring med elektronisk
kontroll	. Synspunkter vi har hentet inn trekker i retning av at det	 med brudd på veitrafikkloven	,
eller andre lovbrudd med mildere staffer (u	nder 4 mnd)	 er vel så vesentlig at den straffedømte
ikke 	gjentar lovbrudd 	etter straff, 	som	 måten straffen gjennomføres på	 så lenge hensynet til
fornærmede er ivaretatt. 	Så lenge Kriminalomsorgens egnethetsvurderinger gjøres i tråd med
retningslinjene er d	et 	etter våre vurderinger 	rimelig å anta at belastningen for ofre og fornærmede
er begrenset for helgjennomførere.
Når det gjelder delgjennomførere er bildet mer sammensatt. 	Det er 	likevel 	vanskelig å se 	at 	det
kan være noen systematiske forskjeller mht 	fornærmede og ofre ved 	utslusning via elektronisk
kontroll sammenliknet med andre utslusningsalternativer som også ofte vil innebære ferdsel

5 Tidligere 	Landsforeningen for Trafikkskadde i Norge (LTN) Bakgrunnen for navneskiftet er at foreningen
ikke bare jobber med trafikkskadde, men alle skadde	 	6 Stine Sofies stiftelse arbeider blant annet med 	ivareta voldsutsatte 	barnet og deres pårørende	 og å
påvirke myndighetene for å styrke rettssikkerheten	 for fornærmede og ofre i alvorlige straffesaker

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	67
utenfor fengselet. 	Dersom sammenlikningen er fengsel uten noen form for frigang, permisjoner
eller andre aktivitete	r ute i samfunnet, vil soning med elektronisk kontroll kunne være belastende
for ofre og fornærmede dersom de risikerer å møte den straffedømte i nærmiljøet. Jo mer alvorlig
den fornærmede er rammet, jo 	mer belastende må det forventes å være for fornærmede	 å møte
gjerningsmannen mens vedkommende gjennomfører en straffedom	. Vissheten om at en
gjerningsmann er ute av fengselet før dommen er ferdig sonet, kan også oppleves som
belastende i tilfeller der ofre er alvorlig rammet (drap, vold, skader med konsekven	ser for liv og
helse, etc). 	Dersom Kriminalomsorgen gjør grundige egnethetsvurderinger 	i tråd med
retningslinjene, skal hensynet til både pårørende, ofre 	og allmenn rettsoppfatning ivaretas. 	Vi
konkluderer likevel med at delgjennomførere kan ha ofre som vi	l kunne bli negativt berørt av at
fotlenke innvilges i siste del av soningen.

Evaluering av soning med fotlenke
68	 	 	Vista Analyse
8.	 Nytte	-kostnadsanalyse: Gevinster og kostnader ved
fotlenkesoning
Dette kapitlet presenterer den samfunnsøkonomiske analysen av elektronisk kontroll med
fotlenke. Den samfunnsøko	nomiske analysen bygger på resultatene fra kapittel 	7 som igjen
bygger på de foregående kapitlene, men tilpasser dem til nytteeffekter som dels verdsettes og
dels 	evalueres som en ikke	-verdsatt virkning.
8.1	 	Nullalternativ og tiltaksalternativ
Vi ønsker å presisere hvilke alternativer vi ser på. Med soning med elektronisk kontroll tenker vi
på helgjennomførere og delgjennomførere som soner etter dagens regler. Formelt s	ett er
helgjennomføring og delgjennomføring to tiltaksalternativer i den samfunnsøkonomiske analysen.
Det slås fast i utredningens mandat at nullalternativet til elektronisk kontroll er soning i fengsel.
Etter samtale med kriminalomsorgen har vi bestemt a	t nullalternativet er soning i fengsel med 	lav
sikkerhet	. Grunnen er at de som gjennomfører fotlenkesoning har begått kriminalitet av en slik
karakter at de alternativt ville sonet under lav sikkerhet. Delgjennomførere kan ha sonet på høy
sikkerhet tidlige	re i soningsforløpet, men på slutten av soningen er alternativet å sone med lav
sikkerhet. Enkelte vil likevel ha andre alternativer mot slutten av soningen, som hjemmesoning
etter 	§6 første ledd i Straffegjennomføringsloven, eller soning i overgangsbolig. Alternativer
utenom fengsel ser vi ikke på.
Fengsler med lav sikkerhet 	har 	et lavere sikkerhetsopplegg og koster mindre å drive enn fengsler
med høy sikkerhet. Dette er den viktigs	te praktiske implikasjonen av å velge fengsel med lav
sikkerhet som nullalternativ.
Våre alternativer blir således:
�x 	Nullalternativ: Fengsel med lav sikkerhet
�x 	Tiltaksalternativ 1: Helgjennomføring med elektronisk kontroll
�x 	Tiltaksalternativ 2: Delgjennomfør	ing med elektronisk kontroll
De to tiltaksalternativene er ikke gjensidig utelukkende. Samfunnet kan ved å investere i lenker
mv. gjerne prioritere helgjennomføring og delgjennomføring samtidig.
8.2	 	Virkninger av tiltakene
8.2.1	 	Vi definerer ni hovedvirkninger på ny	ttesiden
Vi identifiserer nå virkningene av tiltakene helgjennomføring og delgjennomføring uten å gjøre
forsøk på å tallfeste størrelsen av virkningene.
1. Den kanskje viktigste nyttevirkningen av tiltaket, som også fremheves i utredningens
mandat, er virkni	ngen på 	risiko for tilbakefall	 til ny kriminalitet. Håpet er at fotlenkesoning
skal redusere risikoen for tilbakefall, som fører til færre nye lovbrudd og sparer samfunnet
konsekvensene av nye lovbrudd. Fotlenkesoning øker risikoen for lovbrudd under sonin	g.
Denne effekten hører også med her.
2. En annen viktig nyttevirkning er 	virkningen for de pårørende	. Som påvist i kapittel 	4 finnes
det i fengselsbefolkningen alene	fedre (og mødre), samboende og gifte, foreldre til felles
barn osv der soning med fotlenke forventes å være mindre belastende for pårørende
inklusive barn. I dette ligger dels at den personlige kontakten mellom sonende og
pårørende er bedre, men også at mu	ligheten for å beholde bolig er bedre når den
sonende har jobb og kan betale renter og avdrag. Dette er til fordel for pårørende, f.eks.

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	69
barn og partner. Det er også ganske mange 	pårørende	 som fremhever at elektronisk
kontroll hjelper den sonende til et st	rukturert liv med vanlig døgnrytme osv.
3. Som en trede viktig nyttevirkning har vi 	virkning for ofre	. Ofre ser i alminnelighet ikke
positivt på at den innsatte soner med fotlenke, men retningslinjene for slik soning sier at
fotlenke ikke skal tilbys dersom 	det er risiko for at sonende og offeret kan møte hverandre
i nærmiljøet. Blant 	hel	gjennomførerne er majoriteten dessuten dømt for forhold uten
konkrete ofre.
4. I tillegg til virkningene for spesifikke grupper, vil vi legge til 	virkning for den alminnelige
rettsfølelsen	. Begrepet uttrykker vanlige samfunnsborgeres oppfatning av elektronisk
kontroll som straffegjennomføringsform.
5. En 	femte	 nyttevirkning dreier seg om at 	den sonende har jobb eller annen
arbeidstilknytning i 	og etter 	soningsperioden	, som ikke bare 	er gunstig for den innsatte
med familie	, men som også kan være gunstig for arbeidsgiver, som blant annet slipper å
lære opp vikarer, og for det offentlige i form av reduserte trygdeutbetalinger. Et ordnet
arbeidsforhold kan dessuten bidra t	il å forhindre ny kriminalitet.
6. En 	sjette	 virkning er knyttet til at straffedømte som ikke har vanlig jobb, kan utføre 	ulønnet
arbeid	 i frivillige organisasjoner.
7. En 	syvende	 nyttevirkning gjelder 	skolegang	, der elektronisk kontroll kan gjøre det lettere
å følge vanlig skoleprogresjon.
8. En 	åttende	 nyttevirkning gjelder 	avvikling av soning og varetekt	 i kriminalomsorgen.
Norge sliter med å holde soningskøene nede. Lange soningskøer er en ulempe for alle
involverte. De domfelte må vente på å få gjort opp for 	seg, soning kan 	måtte 	skje langt
fra hjemsted, soning og varetekt kan skje under ufordelaktige betingelser, det kan bli mye
kjøring og tidsbruk for å frakte 	innsatte på 	varetekt, osv. Økt kapasitet i kriminalomsorgen
kan bidra til bedre avvikling av soning	 og varetekt, som er en nyttevirkning.
9. En 	niende	 nyttevirkning gjelder 	de domfelte	 selv. Domfelte legger vekt på at
fotlenkesoning gir enklere soningsforhold, som gjør det lettere for dem å holde kontakt
med barn og familie, beholde boligen, opprettholde jobb, skolegang, språkopplæring,
opplæring i å holde tida, osv. De domfeltes nytte 	kan ikke ignoreres i en nytte	-
kostnadsanalyse, selv om det er et spørsmål hvordan den skal vektes.
I evalueringen, jf. kapittel 	7 har vi drøftet om elektronisk kon	troll «treffer målgruppa», dvs tilbys
de som i henhold til Stortingets intensjon og vedtatte retningslinjer har krav på soning med
elektronisk kontroll. 	Vi konkluderte med at målgruppa i stor grad treffes	.
I forhold til nyttevirkning 1	-9 kan 	spørsmålet om	 å treffe målgruppa tolkes som at Stortinget legger
vekt på velferden til visse typer domfelte (for eksempel unge) (nyttevirkning 	9), og/eller at
Stortinget har formeninger om hvilke målgrupper av innsatte som mer enn andre vil utløse
nyttevirkningene 1	-8. Siden vi har egne vurderinger og undersøkelser som vurderer
nyttevirkningene 1	-8, kan vi konsentrere oss om 	å treffe målgruppa i forhold til 	nyttevirkning 	9.
Siden vi 	finner at 	ordningen treffer målgruppa, 	tilsier	 det 	at 	nyttevirkningen for de domfelte
(nyttevirkning 9) 	bør tillegges vekt i nytte	-kostnadsanalysen.
I evalueringen har vi drøftet virkning av fotlenkesoning på kriminalomsorgens totale
straffegjennomføringskapasitet (nyttevirkning 	8). I nytte	-kostnadsanalysen må dette punktet ses
sammen med nu	llalternativet. I og med at nullalternativet er fengselssoning, noe som betinger at
det finnes soningskapasitet, kan punktet om kapasitet i Kriminalomsorgen dekke de forholdene
vi har nevnt under nyttevirkning 	8, som ventetid før soning, soning utenfor pol	itidistrikt/nærmiljø,
soning under ufordelaktige betingelser mv., og andre problemer for innsatte, 	pårørende	 og
ansatte i forbindelse med soningsavvikling.
De identifiserte nyttevirkningene av elektronisk kontroll må veies mot kostnaden av elektronisk
kon	troll 	sammenliknet med alternativet 	ubetinget fengsel med lav sikkerhet. Formelt sett er
kostnaden et tiende moment i analysen som kompletterer de 	ni identifiserte nytteelementene.
Dessuten tar vi hensyn til at virkningene på offentlige budsjetter må dekke	s inn, som har

Evaluering av soning med fotlenke
70	 	 	Vista Analyse
virkninger for samfunnsøkonomisk effektivitet. Denne skattefinansieringskostnaden som den
kalles, er en virkning nummer 11.
8.2.2	 	«Samfunnet som helhet» er den viktigste mottageren av nyttevirkninger
I tråd med vanlig praksis for norske nytte	-kos	tnadsanalyser identifiserer vi hvem som mottar nytte	-
og kostnadsvirkningene (	Tabe	ll 8.1) og skiller i den forbindelse mellom samfunnseffekter og
brukereffekter.
Tabe	ll 8.1 	Mottagere av virkninger. Brukereffekt og samfunnseffekt
Virkning	 	Nærmere spesifikasjon av
virkning	. Elektronisk kontroll
sammenliknet med soning i
fengsel ved lav sikkerhet
Hvem mottar virkning
Risiko for tilbakefall	 	Lavere risiko for ny kriminalitet,
jf kriminalitetens kostnader
Samfunnet	. Den 	straffedømte.
Pårørende	.
Virkning for pårørende 	 	Høyere nytte for pårørende	 	Pårørende (brukereffekt i
evaluerings	-språkbruk)
Virkning for ofre	 	Samme e	ller lavere nytte for
ofre	 ved elektronisk kontroll
Brukereffekt
Virkning på den alminnelige
rettsfølelsen
Trolig s	amme eller lavere nytte
ved elektronisk kontroll
Samfunnseffekt
Lønnet arbeid 	 	Lønnet arbeid og inntekt i
soningstiden og etterpå
Brukereffekter ift den domfelte
(som får inntekt), pårørende
(som han deler inntekten med),
arbeidsgiver. Samfunnseffekt ift
samfunnet som får skatteinntekt
Ulønnet arbeid	 	Ulønnet arbeid i soningstiden og
eventuelt etterpå
Brukereffekt for den domfelte
(som får arbeidsfelleskap), og
den frivillige organisasjonen.
Samfunnseffekt for samfunnet
som får nytte av
arbeidsinnsatsen
Utdanning	 	Høyere studietilknytning og
bedre progresjon
Brukereffekt for den innsatte.
Med tiden samfunnseffekt når
utdannelsen komm	er til nytte.
Mulig effekt på tilbakefallsrisiko
Virkning for den domfelte	 	Høyere nytte for den domfelte	 	Brukereffekt
Virkning for avvikling av soning
og varetekt
Høyere nytte for
varetektsinnsatte og domfelte
(andre enn den
fotlenkesonende), pårørende,
politi og rettsvesen
Brukereffekt ift den
varetektsinnsatte, domfelte og
pårørende (som får nytte av
bedre soningsforhold).
Brukereffekt ift politi og
rettsvesen. Samfunnseffekt ift
samfunnet som får
effektivitetsgevinst.
Kostnader	 	Kostnader ved fotlenkes	oning i
forhold til kostnader i
nullalternativet
Samfunnseffekt
Skattefinansieringskostnader	 	Effektivitetsvirkninger av å
dekke inn virkningene på
offentlig budsjett
Samfunnseffekt
 Kilde: Vista Analyse

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	71
8.3	 	 Kvantifiserte og verdsatte virkninger
8.3.1	 	Kvantifisere eller verdsette?
Vi går over til å kvantifisere og verdsette virkningene vi har identifisert over. 	Med kvantifisering
mener vi kvantitativ fysisk indikator. Med verdsetting mener vi å verdsette i penger. Strengt tatt
er det også en form for kv	antifisering. Hvis verken kvantifisering eller verdsetting er mulig, må
effekten behandles kvalitativt.
Det er 	langt fra alle virkninger vi kan kvantifisere og verdsette (	Tabell 	8.2). Risiko for tilbakefall
kan kvantifiseres, dvs karakteriseres ved en kvantitativ indikator, men ikke verdsettes. Virkninger
for pårørende, ofre og domfelte kan verken kvantifiseres eller ver	dsettes.

Tabell 	8.2 	Kvantifiserte og verdsatte effekter
Virkning	 	Kvantifisere?	 	Verdsette?
Risiko for tilbakefall	 	Ja, redusert sannsynlighet for
tilbakefall
Nei
Virkning for pårørende	 	Nei	 	Nei
Virkning for 	ofre	 	Nei	 	Nei
Virkning på alminnelig rettsfølelse	 	Nei	 	Nei
Arbeid	 	Nei	 	Ja, økt inntekt for den domfelte
på elektronisk kontroll
Utdanning	 	Nei	 	Nei
Offentlige trygdeytelser	 	Nei	 	Nei
Virkning for den domfelte	 	Nei	 	Nei
Virkning for gjennomføring av
varetekt 	og straff
Nei	 	Nei
Kostnader	 	Nei	 	Ja
Skattefinansieringskostnad	 	Nei	 	Ja
 Kilde: Vista Analyse
Virkninger som ikke kvantifiseres eller verdsettes, skal likevel vurderes ved hjelp av systematisk
pluss/minusbetraktning, som vi demonstrerer nedenfor. Redusert tilbakefallsrisiko er en
kvantitativ størrelse som vurderes ved hjelp av pluss/minusbetraktnin	g. Det er ikke vanlig å
kvantifisere kostnader 	fysisk	, dvs man går rett på verdsetting. Det samme er her praktisk for
kategorien arbeid.
8.3.2	 	Vi regner effekt per 	domfelt	 og tar hensyn til kapasitetsutnyttelse
Når nytte og kostnad beregnes kan det være et spørsmål hva som er enheten. I denne
utredningen regner vi nytte og kostnad per 	domfelt	 som e	nhet. 	Analyseåret 	er 2013. Vi antar dette
året å være representativt også for de kommende fem	-ti år. På lengre sikt m	å man regne med
forskyvninger mellom nytte og kostnad som gjør at beregningene vi har gjort, ikke er
representative.
Nytte	- og kostnadsvirkninger per 	domfelt	 sammenliknes altså med nullalternativet fengsel med
lav sikkerhet. Her må vi være litt forsiktige	. Saken er at i 2013 var kapasitetsutnyttelsen på
fotlenke 71 prosent, mens den i fengsel var 96,5 prosent i 2013. Det betyr at dersom man tok alle
de som ble pålenket i løpet av 2013 og overførte til fengsel, ville de gjort unna sine soningsdøgn

Evaluering av soning med fotlenke
72	 	 	Vista Analyse
på mindre	 enn et år. 	Forskjellen i kapasitetsutnyttelse vil påvirke våre beregninger av
kostnadsforskjellen mellom fengsel og fotlenke.
Kapasitetsutnyttelsen på fotlenke er på vei oppover. I 2015 antas den å bli om lag 90 prosent. Vi
finner 	det 	derfor relevant å 	bruke dette tallet for	 kapasitetsutnyttelse	 på fotlenke	. Det tilsvarer
nytte og kostnad i en situasjon der kapasitetsutnyttelsen 	på fotlenke er som den trolig blir i 2015,
noe som kan være mer representativt for de kommende år enn å insistere på 2013 sin
ka	pasitetsutnyttelse.
Fra et metodisk synspunkt kan det innvendes at dersom man endrer på én parameter som gjaldt
i 2013, kan man like gjerne endre på andre. Praktisk sett kan vi imidlertid ikke se at det er andre
parametere i beregningene som har tilsvarend	e karakter.
Om lag fem prosent av soningstilfellene med elektronisk kontroll fører til brudd og tilbakeføring til
fengsel. Selv om det blant disse kan være domfelte som har glede av elektronisk kontroll, gjelder
effektene om diskuteres her, ikke for domfe	lte som tilbakeføres til fengsel.
Vi vurderer helgjennomføring og delgjennomføring hver for seg.
8.4	 	Risiko for tilbakefall
8.4.1	 	Omtale
Gjennomgangen i kapittel 	7 tyder på at elektronisk kontroll reduserer risikoen for tilbakefall blant
domfelte i Norge. Reduksjonen er begrenset til grupper som har nevneverdig risiko for tilbakefall.
Vi finner trolig f	lest slike blant delgjennomførerne, som (med unntak for de som har søkt for sent)
har de lengste dommene og hardest kriminalitet bak seg.
Blant helgjennomførerne som får elektronisk kontroll, finner vi enkeltindivider og grupper med
svært lav risiko for t	ilbakefall enten de soner i fengsel eller i form av elektronisk kontroll. For disse
individene og gruppene gir ikke elektronisk kontroll særlig ekstraeffekt på tilbakefallsrisiko.	 Men
vi finner også helgjennomførere som har vært straffedømt tidligere	, som 	står utenfor arbeidslivet
og/eller som ikke har fullført videregående skole og har en til dels høy risiko for tilbakefall.
Sannsynligheten for tilbakefall for denne gruppen kan potensielt påvirkes gjennom soning med
elektronisk kontroll framfor fengsel.
Vi understreker for ordens skyld at det ikke nødvendigvis er elektronisk kontroll i seg selv, men
hele opplegget med husarrest, sysselsetting, strukturert timeplan, rusfrihet og oppfølging som ser
ut til å ha effekt.
Effekten på tilbakefallsrisiko kan oppst	å direkte som en konsekvens av straffegjennomføringens
art, 	for eksempel når en førstegangssoner holdes unna kriminelle nettverk som finnes i fengsel.
Effekten kan også oppstå indirekte 	gjennom 	jobb og sysselsetting	, mulighet til å beholde	 eller
opparbeide	 seg inntekt, hjelp til å komme inn i et strukturert og rusfritt liv, osv. Verken vår
evaluering eller den litteraturen vi har sett, skiller mellom direkte og indirekte virkning.
Den norske og internasjonale litteraturen finner gjennomgående at elektronisk	 kontroll 	korrelerer
positivt med faktorer som reduserer tilbakefallsrisiko (indirekte faktorer) og negativt med
tilbakefallsrisiko, altså at risikoen reduseres. 	Internasjonale media har vært opptatt av at
elektronisk kontroll kan gjøre det mulig å begå kr	iminalitet 	under soning	.7 Våre beregninger av

7 	http://www.manchestereveningnews.co.uk/news/local	-news/criminal	-removed	-tag	-before	-
horrific	-1062894

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	73
tilbakefallsrisiko inkluderer kriminalitet begått 	under soning	, men dette er et forsvinnende lite
problem	 i Norge	.
8.4.2	 	Omfang og betydning
Den forventede nytten av lavere tilbakefallsrisiko, per domfelt, er lik end	ring i sannsynlighet per
domfelt multiplisert med 	kostnaden per kriminalitetstilfelle. I kapittel 	7 kom vi altså fram til 	soning
med elektronisk kontroll reduserer	 sannsynligheten for tilbakefall med i gjennomsnitt 1	-3 pst, men
at virkningene kan være betydelig større for enkelte delgrupper (og null for andre). 	Det er ikke
mulig å beregne effekt på delgjennomførere, men i mangel av annen informasjon vil vi anta at
denne effekten også gjelder for delgjennomførerne.
Kostnaden per kriminalitetstilfelle består i kostnad for politi, rettsvesen og kriminalomsorg;
kostnad for ofre, kostnad for pårørende, kostnad for øvrige samfunnsborgere (trygghet mm). Det
er 	gjort forsøk på å beregne kriminalitetens 	kostnader 	(Bakke, 2011)	, men vi synes ikke dette er
så velegnet når vi ikke vet hvilken type kriminalitet som forhindres av lavere tilbakefall.
Kriminalitetens kostnader domineres fort	 av drap og grov vold, men gitt utvalget av individer på
fotlenke er det neppe tilbakefall til slike forbrytelser vi i første rekke snakker om.
Som et tankeeksperiment kan vi anta at kostnaden per forbrytelse avverget av 	lavere tilbakefall
er 1 million kr	oner. Med en reduksjon i risiko 	på 2 prosent	 blir forventet nytte per domfelt 20	 000
kroner.
Alt i alt setter vi omfang til middels og betydning til middels positiv, som ifølge konsekvensmatrisen
gir ++ som konsekvens.

Tabell 	8.3 	Konsekvensmatrise tilbakefallsrisiko. Helgjennomførere og delgjennomførere
 	Omfang	 	Betydning	 	Konsekvens
Vurdering	 	Middels	 	Middels pluss	 	++
Kilde: Vista Analyse
8.5	 	Pårørende har nytte av elektronisk kontroll og retningslinjene
skjermer ofre
8.5.1	 	Omtale
Gjennomgangen i kapittel 	5 viser at 	pårørende	 til innsatte med EK gjennomgående har positive
erfaringer. De pårørendes erfaringer er knyttet til følgende momenter:
�x 	De pårørende, for eksempel barn og partner, kan holde løpende kontakt med den
innsatte. Det gir nytte til barn og partner i form av i) al	minnelig økt livskvalitet ved samvær,
ii) mindre stigmatisering fordi soning kan holdes skjult, iii) lavere arbeidsbelastning med
felles barn og gamle foreldre osv for partnere og e	ks	-partnere, iv) økt økonomisk trygghet
for bolig mv for pårørende fordi de	n innsatte har inntekt.
�x 	De pårørende har nytte av at den innsatte med (psykiske) helseproblemer får
helsemessig fordel av å sone med fotlenke
�x 	De pårørende har nytte av at innsatte med fotlenke trenes i å leve et strukturert liv,
populært sagt «stå opp om m	orran».
Pårørende vil normalt også ha fordel av at innsatte ledes over i en kriminalitetsfri tilværelse, men
dette punktet er dekket under nytten av lavere tilbakefall.

Evaluering av soning med fotlenke
74	 	 	Vista Analyse
Retningslinjene for soning med fotlenke har lagt inn kriterier som tilsier at slik soning innvilges
dersom pårørende har nytte av det. Samboende skal gi skriftlig samtykke. Når det gjelder barn,
sier retningslinjene at

«Hvis domfelte har barn skal det ve	d vurderingen av om straffegjennomføring med elektronisk
kontroll kan innvilges, tas hensyn til om denne type straffegjennomføring vil være til barnets beste.
Dette gjelder også i tilfeller hvor det straffbare forholdets karakter tilsier at søknaden i
utga	ngspunktet ikke skal innvilges. Straffegjennomføring med elektronisk kontroll skal ikke
innvilges dersom straffegjennomføringen antas å ville ha en negativ innvirkning på samboende
barn. Kriminalomsorgen skal så langt det er mulig forsikre seg om at samboe	nde barn ikke kan
komme til å lide overlast som følge av at straffegjennomføringen skjer i hjemmet.»

Barn har dessuten uttalerett, og det skal legges stor vekt på hva barn over 12 år mener om saken.
På denne måten bidrar retningslinjene til at utvalget a	v innsatte som får elektronisk kontroll, er
preget av positiv nytte for pårørende.

Forskrift og retningslinjer for soning med elektronisk kontroll legger betydelig vekt på å skjerme
ofre	. Forskriftens 	§ 7-3 sier at

«i de tilfeller der det aktuelle lovb	ruddet er begått i eget hjem eller mot medlemmer av husstanden,
eller det dreier seg om volds	- eller seksualforbrytelser, skal domfelte som hovedregel ikke innvilges
straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Dersom domfelte er dømt for volds	- eller
seksualforbrytelse mot en person som domfelte bodde eller fortsatt bor sammen med, skal
straffegjennomføring med elektronisk kontroll ikke innvilges.»

Vår gjennomgang i kapittel 	4 tilsier at innsatte med elektronisk kontroll i liten grad er dømt for vold
eller seksualforbrytelser. Særlig gjelder det helgjennomførere. Det sies også i retningslinjene at
«Det skal særlig tas hensyn til fornærmede og pårørende, for ekse	mpel dersom noen av	 disse
bor i domfeltes nabolag.	»

Disse forholdsreglene bidrar til at det i mange saker der elektronisk kontroll innvilges ikke finnes
konkret 	offer. I saker der det finnes offer, skal ikke elektronisk kontroll innvilges dersom offer og
gjerningsperson deler nabolag, og absolutt ikke om de deler hjem.
Under denne overskriften diskuterer vi også den alminnelige rettsfølelsen. Samfunnets
medlemmer kan ha forskjellig holdning til elektronisk kontroll som straffegjennomføringsform.
Mange vil 	være nøytrale. Noen vil legge vekt på mulige positive virkninger på tilbakefallsrisiko
osv. Men en større eller mindre gruppe er negative til elektronisk kontroll som
straffegjennomføring fordi de oppfatter at ubetinget straff skal medføre innesperring, og	 de mener
at elektronisk kontroll ikke er tilstrekkelig innesperring.
Vi har ikke tall, men vil legge til grunn at en gjennomsnittlig effekt over samfunnsmedlemmene er
negativ.
8.5.2	 	Omfang og betydning
Vi vurderer konsekvens for pårørende og ofre hver for seg	, ved hjelp av parametere for omfang
og betydning	. Omfang betyr om mange berøres. Betydning er for den enkelte. Konsekvens er på
en måte produktet av omfang og betydning. Dette er standard metodikk for vurdering av
kvalitative virkninger i samfunnsøkonomis	k analyse, jf. f.eks. DFØ (2014).
De fleste domfelte har familie og pårørende. Omfanget er her «stort», se 	Tabell 	8.4. Betydningen
er gjennomgående positiv, men det er	 ikke alle som har høy grad av kontakt med sine pårørende.
For eksempel kan en del utenlandske innsatte tenkes å ha familie og pårørende langt borte. For
andre pårørende, for eksempel barn av enslige forsørgere, vil elektronisk kontroll ha svært høy
betydn	ing. Som et gjennomsnitt setter vi betydningen til «middels».

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	75
Vi kan ikke se at det er forskjell i pårørendes nytte av helgjennomføring sammenliknet med
delgjennomføring.
I tråd med vanlige kriterier, se f.eks. DFØ (2014), blir da konsekvens vurdert til 	+++.
Tabell 	8.4 	Konsekvensmatrise Pårørendes nytte. Helgjennomførere og delgjennomførere
 	Omfang	 	Betydning	 	Konsekvens
Vurdering	 	Stor	 	Middels pluss	 	+++
Kilde: Vista Analyse
I mange tilfeller der elektronisk	 kontroll innvilges i forbindelse med helgjennomføring, finnes det
ikke spesifikke ofre. Omfanget vurderes som «lite». Delgjennomførere har lengre dommer med
større innslag av voldskriminalitet og trafikkvold mv	. Vi vurderer her omfanget som «middels».
Of	re vil gjennomgående ha negativ nytte av at gjerningspersoner soner med elektronisk kontroll,
men som vi har sett, skjermes ofre fra gjerningspersoner i eget nabolag osv, slik at risikoen for å
støte på gjerningspersonen på gaten, er liten. Uansett kan ofr	e og gjerningsperson møtes etter
soning, som er forholdsvis kort tid etterpå. Alt i alt vurderer vi betydningen å være «liten».
I tråd med vanlige kriterier blir da konsekvens vurdert til for helgjennomføring og 	minus (	–) for
delgjennomføring.
Tabell 	8.5 	Konsekvensmatrise Ofres nytte. Helgjennomførere
 	Omfang	 	Betydning	 	Konsekvens
Vurdering	 	Lite	 	Lite negativ	 	0
Kilde: Vista Analyse
Tabell 	8.6 	Konsekvensmatrise Ofres nytte. Delgjennomførere
 	Omfang	 	Betydning	 	Konsekvens
Vurdering	 	Middels	 	Lite negativ	 	-
Kilde: Vista Analyse

For alminnelig rettsfølelse er omfanget stort. Betydningen settes til lite negativ. Konsekvens
settes også til lite negativ.

Tabell 	8.7 	Konsekvensmatrise Alminnelig rettsfølelse
 	Omfang	 	Betydning	 	Konsekven	s
Vurdering	 	Stort	 	Lite negativ	 	-
Kilde: Vista Analyse

Evaluering av soning med fotlenke
76	 	 	Vista Analyse
8.6	 	Tydelig virkning på arbeid og inntekt
8.6.1	 	Omtale
Den viktigste kilden til kunnskap om arbeid og arbeidsinntekt blant innsatte med elektronisk
kontroll er Skardhamar (2013). Skardhamar følger 2009	-kohorten av norske (norsk
personnummer) helgjennomførere i to år før straffegjennomføring og to år etter. Se 	også omtalen
i kapittel 	3. Han undersøker blant annet arbeidsmarkedsdeltagelse, arbeidsmarkedstiltak og
utdanning.
Gjennomgående finner Skarhamar små effekter av elektronisk kontroll 	når man sammenlikner
med en representativ kontrollgruppe	. Figur 	8.1 er klippet fra Skardhamars rapp	ort og illustrerer
dette.
Figur 	8.1 	Sysselsatte per måned før og etter påbegynt straffegjennomføring i 2009.
Elektronisk kontroll og fengsel

Kilde Skardhamar (2013).
Den heltrukne grønne linjen er sysselse	ttingsandel for innsatte med elektronisk kontroll. De blå
og røde linjene gjelder innsatte i sammenlikningsgruppa. De stiplede linjene angir konfidens	-
intervall. Det er en liten forskjell på om lag 5 prosentpoeng i sysselsettingsandel rundt tidspunktet
for	 soning, men den forsvinner etter hvert.
Figuren viser også at sysselsettingsandelen for alle innsatte med dom mindre enn fire måneder,
er langt lavere. Men det kan ikke tas til inntekt for at elektronisk kontroll «virker».
Selv om innsatte i fengsel er sy	sselsatt, er det klart at de ikke opptjener inntekt så lenge soningen
varer. I tillegg har de ifølge Skardhamars tall altså en dipp i sysselsettingsandel. For å få et

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	77
inntrykk av effekten av begge disse faktorene, kan man studere inntektstall. 	Tabell 	8.8 gjør dette.
Kilden er igjen Skardhamar (2013).
Tabell 	8.8 	Lønnsinntekt blant innsatte med elektronisk kontroll og kontr	ollgruppa i fengsel	.
Før, under og etter soning.
 	2007	 	2008	 	2009	 	2010	 	2011
Elektronisk kontroll	 	208226	 	232129	 	223034	 	220556	 	246482
Fengsel	 	195304	 	220991	 	190757	 	201107	 	225400
Differanse (avrundet)	 	13 000	 	11 000	 	32 000 	 	19 000	 	21 000
Kilde: Skardhamar 	(2013)	. Soningsår = 2009.
Vi ser at lønnsinntekten gjennomgående er høyere blant innsatte med elektronisk kontroll. I 2009,
som er soningsåret, gjør imidlertid differansen et hopp, fra 11000 til 32000. Det skyldes
sannsynligvis den kombinerte effekten av f	engselsoppholdet og lavere sysselsettingsgrad. 	Vi ser
også at 	inntekten blant de fengslede synker 14 prosent mellom 2008 og 2009, mens den stiger i
alle år ellers.
I 2010, året etter soning, er forskjellen mellom elektronisk kontroll og fengsel fortsatt b	etydelig
større enn før soning. Ingen av gruppene har gjenvunnet inntekten fra 2008, og de fengslede aller
minst. Det kan skyldes lavere sysselsettingsgrad for de tidligere fengslede. Tolkningen
kompliseres noe av tallene for 2011, som viser like stor fors	kjell som i 2010 selv om
sysselsettingsgradene nå nærmer seg hv	erandre. Kan soningsomstendigheten	e ha betydning for
hvor godt betalt jobb man får etter soning? Det blir spekulasjon.
Skardhamar 	undersøker også 	deltagelse på arbeidsmarkedstiltak blant innsatte på elektronisk
kontroll sammenliknet med fengsel. Her er det ingen forskjell.
8.6.2	 	Verdsetting
I Tabell 	8.8 er forskjel	len i inntekt mellom norske helgjennomførere på elektronisk kontroll og
sammenlikningsgruppa ca 	32	000 kroner det året soningen finner sted 	og 11	-12000 årene før, et
utslag på 20000. 	De to årene etter soning er forskjellen ca 7000 kroner større hvert år	 enn	 før
soning	. I hvert fall det første året etter soning er det rimelig å tilskrive dette soningssituasjonen,
siden ingen av gruppene har gjenvunnet inntektsnivået fra før soning, og aller minst de fengslede.
To år etter soning (i 2011) henger litt av dette 	igjen, jf. sysselsettingsandelene, men det kommer
også andre elementer til som forklarer forskjellen det året. Vi antar at samlet økning i lønnsinntekt
som kan tilskrives elektronisk kontroll er 20000+7000+3000 = 30000 kroner.
Tallene i 	Tabell 	8.8 gjelder altså gjennomsnittlig lønnsinntekt. Det relevante i en
samfunnsøkonomisk analyse er å beregne bidraget til samfunnets verdiskaping. Det er selvsagt
umulig å beregne 	bidraget til samfunnets verdiskaping i detalj, men vanlig rutine i
samfunnsøkonomisk analyse er å anslå bidraget ved hjelp av anslag for lønn pluss
arbeidsgiveravgift og sosiale utgifter til sykdom osv, som til sammen er lik arbeidsgivers
lønnskostnad. Tan	ken er at dersom ikke verdiskapingen forsvarer lønnskostnaden, er ikke
arbeidsplassen levedyktig over tid.
Arbeidsgiveravgiften er 14,1 prosent i de fleste av landets fylker. Sykdom og fravær kan komme
opp i ti prosent i enkelte yrkesgrupper. På usikkert g	runnlag antar vi snaue fem prosentpoeng og
et samlet påslag på lønnsdifferansen på 5000 kroner.
Alt i alt tilskriver vi elektronisk kontroll en 	forskjell på 35000 kroner	 per innsatt helgjennomfører,
fordelt over de tre årene det er snakk om. Vi ser ingen 	grunn til å diskontere dette beløpet siden
tidsperioden er kort og beløpet uansett er usikkert. Det har vært noe lønnsvekst mellom perioden

Evaluering av soning med fotlenke
78	 	 	Vista Analyse
2009	-2011 på den ene siden og 2013, som er vårt 	analyseår	, på den andre siden, men det lar vi
også inngå i den gener	elle usikkerheten rundt tallene. Det kan være forskjell mellom norske og
utenlandske helgjennomførere, men det har vi ingen konkret informasjon om. Vi lar tallene
representere så vel utenlandske som norske helgjennomførere. 	På samme måte kan det være
forsk	jell mellom domfelte sortert etter andre kjennetegn, som vi heller ikke tar hensyn til.
Likeså kan det være forskjell mellom helgjennomførere, som vi har tall for, og delgjennomførere
som vi ikke har tall for. 	En delgjennomfører sitter i fengsel i periode	n før han overføres til
elektronisk kontroll og har ikke inntekt mens han sitter i fengsel. Kanskje er det vanskeligere å
skaffe seg, eller gå tilbake til inntektsgivende arbeid for en delgjennomfører enn helgjennomfører.
Kanskje er delgjennomførere i stør	re grad av en type med lav arbeidsmarkedstilknytning. På den
annen side sitter i gjennomsnitt lenger med lenke og har av den grunn mulighet til å tjene mer i
forhold til fengsel. Det finnes imidlertid ikke statistikk for delgjennomførernes situasjon. 	På
us	ikkert grunnlag velger vi å anta at effekten i arbeidsmarkedet er den samme for hver
delgjennomfører som for hver helgjennomfører.	 Her må det legges til at dersom vi hadde redusert
arbeidsmarkedseffekten for delgjennomførere, burde vi økt effekten knyttet 	til frivillig arbeid siden
den som soner med elektronisk kontroll skal utføre en arbeidsaktivitet.
Det kan diskuteres om verdiskapingen fra helgjennomførere og delgjennomførere 	fullt og helt
representerer et netto bidrag til samfunnets verdiskaping. Kan 	det tenkes at disse domfelte 	i noen
grad 	tar jobb fra andre? Våre intervjuer og inntrykk for øvrig tyd	er imidlertid på at de domfelte
som regel fyller ledige hull i arbeidslivet.	 Ofte står jobben og venter på dem mens de er i fengsel,
for eksempel. Det er 	en realitet at mange domfelte tilhører marginaliserte grupper hvis deltagelse
på arbeidsmarkedet ikke påvirker arbeidsdeltagelse for andre. Vi antar derfor at 	35	 000 per
domfelt 	representerer ekstra arbeid og et netto bidrag til samfunnets verdiskaping.
8.7	 	Po	sitiv virkning på frivillig sektor
8.7.1	 	Omtale
I forrige avsnitt anslo vi økningen i inntekt per domfelt på elektronisk kontroll til 35	 000 kroner.
Dette er et gjennomsnittstall	 som dekker både de som har jobb og de som ikke har jobb.
Dersom den pålenkede ikke	 har be	talt jobb, skal han eller hun 	gå på skole eller utføre frivillig
arbeid eller liknende. Alle skal gjøre 	noe	 i minst 20 timer per uke. I neste avsnitt vurderer vi om
elektronisk kontroll påvirker skoletilknytning, og finner at virkningen på skoletilk	nytning og
skolegang er liten. Da er det desto større grunn til å tro at elektronisk kontroll tilfører arbeidskraft
til frivillig sektor, altså frivillige organisasjoner mv der den pålenkede ikke får betalt, men likevel
utfører arbeid av samfunnsmessig ver	di. Dette arbeidet kommer i tillegg til det betalte arbeidet.
8.7.2	 	Omfang og betydning
Vi har få holdepunkter for å anslå omfanget av frivillig arbeid. Fra studien til Skardhamar (2013)
vet vi at andelen med elektronisk kontroll som er i betalt arbeid, er lave	re enn i arbeidsstyrken
totalt sett. I følge Skardhamars tall opp til 2012 er noe under halvparten av de pålenkede å regne
som arbeidstakere. Omfanget av frivillig arbeid under soning er derfor trolig betydelig, kanskje så
mye som halvparten av de pålenked	e. Omfanget kan være noe større for delgje	nnomførere enn
helgjennomførere	 dersom delgjennomførere har vanskeligere for å skaffe seg jobb, men i forrige
avsnitt regnet vi med samme inntektsøkning for begge gruppene, og det er da ikke rimelig å anta
større o	mfang av frivillig arbeid for delgjennomførerne. Alt i alt setter vi omfanget til «middels»	 for
begge gruppene	.

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	79
Betydningen av det frivillige arbeidet kan nok variere. Enkelte yter en verdi som er helt
sammenliknbar med vanlig verdiskaping i markedet. And	re kan yte en noe mindre verdi. Noen
frivillige organisasjoner kan tenkes å gi plass til en sonende på elektronisk kontroll for å yte
vedkommende en håndstrekning, selv om han ikke produserer så mye. Vi setter betydningen til
«middels positiv». Samlet får 	vi da konsekvensen ++.
Tabell 	8.9 	Konsekvensmatrise Verdiskaping fra ubetalt arbeid. Helgjennomførere og
delgjennomførere
 	Omfang	 	Betydning	 	Konsekvens
Vurdering	 	Middels	 	Middels positiv	 	++
Kilde: Vista 	Analyse
8.8	 	Ubetydelig virkning på skolegang
8.8.1	 	Omtale
Drøyt 15 prosent av de sonende er i utdanning. I Skardhamars data, som er det beste vi har, er
det ikke mulig å se forskjell i andel som er under utdanning, jf 	Figur 	8.2.
Figur 	8.2 	Personer under utdanning per måned før og etter påbegynt straffegjennomføring i
2009. Med elektronisk kontroll og sammenlikningsgruppe. Prosen	t

Kilde: Skardhamar (2013)

Skardhamar kommenterer at utdanningen kan bli forsinket hvis man er i fengsel, 	noe som også
er blitt nevnt av våre informanter, 	men det	te fanger ikke dataene opp.

Evaluering av soning med fotlenke
80	 	 	Vista Analyse
8.8.2	 	Omfang og betydning
Det er altså drøyt 15 prosent av de domfelte som er under utdanning. Det er en forholdsvis liten
andel. Omfang settes til «lite». Det er ikke mulig å spore at elektronisk kontroll har noen betydning
for utdanningen. Det kan 	tenkes 	at fengslede forsinkes me	d inntil 	et semester	 i sitt
utdanningsforløp, men dette finnes det ikke data for. Betydningen settes til «liten». Dette gjelder
både helgjennomførere og delgjennomførere. Konsekvensen settes til ubetydelig, 0.
Tabell 	8.10 	Konsekvensmatrise Utdanning. Helgjennomførere og delgjennomførere
 	Omfang	 	Betydning	 	Konsekvens
Vurdering	 	Lite	 	Liten positiv	 	0
 Kilde: Vista Analyse
8.9	 	Elektronisk kontroll har en viss effekt på soningsavvikling
8.9.1	 	Omtale
Kapittel 	6 og 7	 har diskutert virkninger av elektronisk kontroll for gjennomføring av varetekt og
straff. Konklusjonen der er at ordningen med elektronisk kontroll har økt kapasiteten og redusert
soningskøene.
I den samfunnsøkonomiske analysen er det likevel viktig å te	nke gjennom dette spørsmålet 	i
forhold til relevante alternativer	. Et relevant alternativ kunne vært å øke fengselskapasiteten
istedenfor fotlenke og elektronisk kontroll. Det ville også bidratt til å redusere soningskøene og
avvikle soningen. I avsnitt 	8.1	 slo vi fast at nullalternativet i den samfunnsøkonomiske analysen
er soning i fengsel på lav sikkerhet. Altså ser vi for oss at dersom ikke soning med elektronis	k
kontroll var blitt utviklet, ville samfunnet bygget ut så mange flere fengselsplasser med lav
sikkerhet at kapasiteten ville blitt den samme.
I den samfunnsøkonomiske analysen skal det altså sammenliknes to alternativer med lik
kapasitet, det faktiske al	ternativet med fotlenkesoning, mot et hypotetisk nullalternativ. Siden
kapasiteten er den samme, må vi gå ut fra at den primære virkningen på soningsavviklingen er
null. Det er følgevirkningene, sekundærvirkningene, som må vurderes.
Følgevirkningene på so	ningsavvikling kan være knyttet til følgende forhold:
�x 	Kapasitetsutnyttelsen med fotlenke er økende, men fortsatt lavere enn for
fengselssoning. Dette er et moment vi tar inn på kostnadssiden, jf drøftingen i 	avsnitt
8.11	.
�x 	Elektronisk kontroll kan tenkes å avhjelpe ventetid før soning, soning utenfor eget distrikt
og nærmiljø, soning under ufordelaktige betingelser, følgevirkninger for varetekt.
�x 	Elekt	ronisk kontroll kan ha en gunstig effekt på fremtidig soningskø dersom den
reduserer tilbakefall
�x 	Elektronisk kontroll kan tenkes å påvirke domsavsigelser, med konsekvenser for
kapasitetsavviklingen.
8.9.2	 	Omfang og betydning
Omfanget omfatter hele fengselskapasi	teten og er «stort». Betydningen er knyttet til
følgevirkninger og vurderes alt i alt å være «	middels positiv	». Samlet gir dette konsekvensen +	+.

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	81
Tabell 	8.11 	Konsekvensmatrise Effekt på soningsavvikling
 	Omfang	 	Betydning	 	Konsekvens
Vurdering	 	Stort	 	Middels	 positiv	 	++
 Kilde: Vista Analyse
8.10	 Virkninger for den domfelte
8.10.1	 Omtale
Våre intervjuer indikerer at de domfelte har nytte av ordningen med elektronisk kontroll. Deres
nytte er knyttet til de samme 	momentene vi nevnte over for pårørende:
�x 	Kontakt mellom innsatte og pårørende, med følgeeffekter i form av i) alminnelig økt
livskvalitet ved samvær, ii) nytte av at de pårørendes nytte øker
�x 	Innsatte med (psykiske) helseproblemer får helsemessig fordel av 	å sone med fotlenke
�x 	Innsatte med fotlenke trenes i å leve et strukturert liv, populært sagt «stå opp om morran».
�x 	For delgjennomførere er fotlenkesoning en del av programmet for rehabilitering til normalt
liv i frihet
I tillegg kommer at
�x 	Den private inntekt	en som realiseres som følge av elektronisk kontroll, tilfaller den som
soner (og deres pårørende). Dette er en fordelingseffekt i og med at verdiskapingen er
nevnt som et eget moment tidligere.
Domfelte overføres til fotlenke etter søknad. Det er derfor a	ll grunn til å tro at ordningen selekterer
innsatte som har nytte av elektronisk kontroll. Selv om noen kan gjøre feil valg og angre seg,
mener vi det er klart at innsatte med elektronisk kontroll har betydelig nytte av ordningen.
Spørsmålet er så hvilken	 vekt samfunnet skal legge på dette. Etter vår vurdering henger det
sammen med spørsmålet om målgruppa for ordningen er den gruppa som faktisk gjør bruk av
ordningen. Dette spørsmålet er drøftet i kapittel 	7 og konklusjonen er at målgruppa faktisk treffes.
Det er derfor grunn til å legge vekt på at de innsatte har nytte av ordningen.
8.10.2	 Omfang og betydning
Omfanget er her alle innsatte med elektronisk kontroll, altså i	kke bare en andel av dem som i
tilfellet utdanning. Omfanget settes til «stort». Alle domfelte vi har intervjuet, gir inntrykk av at
ordningen er gunstig for dem og de har nytte av den, og alle har søkt om å få sone med elektronisk
kontroll. Det er ingen f	orskjell mellom hel	- og delgjennomførere. De domfelte tilhører i hovedsak
målgruppa for ordningen. Det er likevel snakk om domfelte, og samfunnet kan etter vår vurdering
ikke legge samme vekt på de domfeltes velferd som om det var alminnelige frie personer	.
Betydningen settes til «middels» for hel	- og delgjennomførere. Karakteren for betydning relaterer
seg til nyttestrømmer som ikke telles opp under andre overskrifter, og spesielt er inntekt utelatt
her siden det er beregnet over. Konsekvensen settes i trå	d med DFØ (2014) til ++.
Tabell 	8.12 	Konsekvensmatrise Innsattes nytte. Helgjennomførere og delgjennomførere
 	Omfang	 	Betydning	 	Konsekvens
Vurdering	 	Stort	 	Middels positiv	 	++
 Kilde: Vista Analyse

Evaluering av soning med fotlenke
82	 	 	Vista Analyse
8.11	 Elektronisk kontroll er billigere enn fengsel
Vi går over til å studere kostnaden ved elektronisk kontroll sammenliknet med fengsel med lav
sikkerhet. Vi har i utgangspunktet tall for kostnaden per lenke og per fengselsplass i et år. For å
komme derfra til	 kostnaden per domfelt helgjennomfører og delgjennomfører, må vi beregne hvor
mange hel og delgjennomførere som løper gjennom en lenke i løpet av et år. Dessuten kan vi ta
hensyn til at elektronisk kontroll og fengsel har ulik kapasitetsutnyttelse, slik at	 de samme
personene i gjennomsnitt ville brukt mindre enn et år på å passere gjennom et fengsel.
Diskusjonen i dette delkapitlet gjennomgår beregningene vi må gjennom for å anslå
kostnadsbesparelse per domfelt hel	- og delgjennomfører.
8.11.1	 Kostnad ved elektro	nisk kontroll
Kostnaden per lenke
Ifølge upublisert statistikk vi har mottatt fra Kriminalomsorgsdirektoratet, var kostnaden per lenke
325	 000 kroner	 i 2013. Lønnskostnader utgjør det aller meste av dette, om lag 235	 000 kroner.
Forskjellen mellom regionen	e ser ut til å avspeile geografiske avstander mv. Tre av regionene
har ikke ført husleieutgifter. En region har ført reise/diett og IKT	-utgifter i mindre grad enn de
andre.
Selv om noen utgifter på denne måten kan være uteglemt, er det ikke snakk om vesent	lige beløp
i den store sammenhengen. Visse utgifter kan dessuten være inkludert selv om det ikke er strengt
nødvendig (det er ofte samkjøringsgevinster i forbindelse med kontroller mv).
I 2013 var det 	71 prosent kapasitetsutnyttelse på fotlenke for landet	 som helhet. I utgangspunktet
tror vi at bemanning og andre utgiftsposter var satt opp for nærmere 100 prosent
kapasitetsutnyttelse, men det kan selvsagt være at noen utgifter forsvinner når
kapasitetsutnyttelsen synker.
Alt i alt velger vi å bruke tallet	 325	 000 kroner som anslag for kostnaden per domfelt på elektronisk
kontroll i løpet av et år	. I sensitivitetsberegningene i et senere avsnitt ser vi på effekten av økte
kostnader.
Antall pålenkede
Delgjennomførere sitter nesten dobbelt så lenge pålenket 	som helgjennomførerne, nærmere
bestemt 55 mot 30 dager ifølge tall fra KOMPIS	-KIA.	8 En lenke kan altså ta unna flere
helgjennomførere enn delgjennomførere i løpet av et år.
Kapasitetsutnyttelsen i 2013 var	 altså 	71 prosent, slik at en lenke i gjennomsnitt	 ble utnyttet 259
dager. En lenke tok dermed unna 259/30 = 8,6 helgjennomførere på et år, og 259/55 = 4,7
delgjennomførere.
Kostnad per helgjennomfører og delgjennomfører
Kostnad per helgjennomfører ved elektronisk kontroll kan nå beregnes til 325000/8,6 = 38	 000
kroner, jf 	Tabell 	8.13	. Kostnad per delgjennomfører ved el	ektronisk kontroll kan beregnes til
325000/4,7 = 69	 000 kroner, jf 	Tabell 	8.14	. Forskjellen skyldes altså at delgjennomførere sitter
lenger pålenket.

8 Dette skyldes blant a	nnet at en helgjennomfører nesten alltid slipper ut etter 2/3 soning, mens
en delgjennomfører kan overføres til elektronisk kontroll når det faktisk er fire måneder igjen.

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	83
8.11.2	 Kostnad ved feng	selsopphold under lav sikkerhet
Kostnaden per fengselsplass
I følge upubliserte tall vi har mottatt fra Kriminalomsorgsdirektoratet, var kostnaden ved en
fengselsplass på lav sikkerhet i gjennomsnitt 620	 000 kroner i 2013.
Vi har sammenholdt anslaget på 6	20	 000 med tall publisert i Holmbugt (2011). Holmbugt viser at
gjennomsnittlig kostnad for åpne fengsler i 2010 var ca 585	 000 kroner. Under hensyn til
alminnelig pris	- og lønnsøkning 2010	-2013 stemmer de to anslagene bra.
Ifølge Holmbugt varierer årskost	naden mye mellom åpne fengsler, fra 411	 000 (Sandeid) til
772	 000 (Sandefjord). Det illustrerer at norske fengsler har forskjellige driftsforhold, jf. også Vista
Analyse (2013) sin analyse av fengselskostnader.
Fengsler med høy sikkerhet har høyere gjenno	msnittlig årskostnad enn fengsler med lav
sikkerhet, men det er altså fengslene med lav sikkerhet som er relevante i vår sammenheng.
Vi bruker 620	 000 kroner som anslag på årskostnaden per fengselsplass.
Korrigert kostnad under hensyn til ulik kapasitetsu	tnyttelse
Vi ønsker å beregne kostnaden per domfelt og vet at hhv 8,6 og 4,7 hel	- og delgjennomførere
opptar en lenke på et år. Vi kan imidlertid ikke dele 	fengselskostnaden på disse tallene, fordi
fengsler har høyere kapasitetsutnyttelse enn fotlenke. I 2	013 var kapasitetsutnyttelsen i fengsel
96,5 prosent, mens den altså var 71 prosent ved fotlenke. Sagt på en annen måte ville de 8,6
(4,7) domfelte på fotlenke opptatt fengselsplass i mindre enn et år dersom forholdene ellers var
de samme.
Det er mulig å k	orrigere både teller og nevner for å ta hensyn til dette. Vi synes det er mest intuitivt
å korrigere telleren, det vil si at vi justerer fengselskostnaden for å ta hensyn til ulik
kapasitetsutnyttelse.
Korrigert kostnad per fengselsplass er 620000x0,71/0,9	65 = 455	 000 kroner.
Kostnad per helgjennomfører og delgjennomfører dersom de satt i fengsel
Dersom de satt i fengsel, ville kostnad per helgjennomfører beløpe seg til 455000/8,6 = 53	 000
kroner, jf 	Tabell 	8.13	. Kostnad per delgjennomfører ville beløpt seg til 455000/4,7 = 97	 000 kroner,
jf Tabell 	8.14	. Tallet er større for delgjen	nomførere ettersom de ville sittet lenger i fengsel dersom
de ikke fikk elektronisk kontroll.
8.11.3	 Innsparing ved elektronisk kontroll
Med forutsetningene det er redegjort for ovenfor, er innsparing per helgjennomfører 15	 000
kroner. Per delgjennomfører er inn	sparingen 28	 000 kroner.

Evaluering av soning med fotlenke
84	 	 	Vista Analyse
Tabell 	8.13 	Kostnad per domfelt helgjennomfører ved elektronisk kontroll og fengsel.
Kapasitetsutnyttelse som i 2013
Kategori	 	Kostnad
Kostnad per domfelt med elektronisk kontroll	 	38 000 kroner
Kostnad per domfelt i fengsel med lav
sikkerhet	, korrigert for kapasitetsutnyttelse
53	 000 kroner
Differanse i favør elektronisk kontroll (	-). 	- 15 000 kroner
Kilde: KDI og Vista Analyse. Tall for 2013.
Tabell 	8.14 	Kostnad per domfelt 	delgjennomfører 	ved elektronisk kontroll og fengsel.
Kapasitetsutnyttelse som i 2013
Kategori	 	Kostnad
Kostnad per domfelt med elektronisk kontroll	 	69	 000 kroner
Kostnad per domfelt i fengsel med lav
sikkerhet	, korrigert for kapasitetsutnyttelse
97	 000 kroner
Differanse i favør elektronisk kontroll (	-). 	- 28 000 kroner
Kilde: KDI og Vista Analyse. Tall for 2013.
8.11.4	 Innsparing dersom kapasitetsutnyttelsen på fotlenke er 90 prosent
Kapasitetsutnyttelsen på 	fotlenke er på vei oppover. I 2015 kan den nå 90 prosent. Vi har
beregnet innsparingen ved fotlenke dersom kapasitetsutnyttelsen er 90 prosent og
omstendighetene eller er de samme. Innsparingen blir nå større siden fotlenkene kan utnyttes
bedre. Beregnings	teknisk er virkningen plassert på fengselskostnaden	.
Tabell 	8.15 	Kostnad per domfelt helgjennomfører ved elektronisk kontroll og fengsel.
Kapasitetsutnyttelse ved fotlenke 90 prosent	9
Kategori	 	Kostnad
Kost	nad per domfelt med elektronisk kontroll	 	38	 000 kroner
Kostnad per domfelt i fengsel med lav
sikkerhet, korrigert for kapasitetsutnyttelse
67	 000 kroner
Differanse i favør elektronisk kontroll (	-)
dersom kapasitetsutnyttelse 90 prosent	.
- 29	 000 kroner
Kilde: KDI og Vista Analyse. Tall for 2013.

9 Tabellen inneholder feil. Korrigert utregning finnes i Vedlegg B.

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	85
Tabell 	8.16 	Kostnad per domfelt delgjennomfører ved elektronisk kontroll og fengsel.
Kapasitetsutnyttelse ved fotlenke 90 prosent	10
Kategori	 	Kostnad
Kostnad per 	domfelt med elektronisk kontroll	 	69	 000 kroner
Kostnad per domfelt i fengsel med lav
sikkerhet, korrigert for kapasitetsutnyttelse
123	 000 kroner
Differanse i favør elektronisk kontroll (	-)
dersom kapasitetsutnyttelse 90 prosent	.
- 54	 000 kroner
Kilde:	 KDI og Vista Analyse. Tall for 2013.

8.12	 Skattefinansieringskostnader
Et offentlig tiltak som koster penger, fører til at det offentlige før eller siden må øke skattetrykket
eller redusere andre offentlige utgifter. Vi antar at disse alternativene er like g	ode eller like dårlige,
og kan derfor se nærmere på alternativet skattetrykket øker.
Dersom skattetrykket øker må privat sektor overføre penger til offentlig sektor. Det 	definerer
inndek	ningen 	av kostnaden ved tiltaket og 	er 	en fordelingseffekt. Men i till	egg fører økt skattetrykk
erfaringsmessig til skattemotiverte disposisjoner. Slike disposisjoner bidrar til å gjøre økonomien
mindre effektiv, som er kostnaden ved skattefinansiering.
Det er vanskelig å anslå hva kostnaden av skattefinansiering er, men på 	bakgrunn av norske og
internasjonale forskningsresultater har Finansdepartementet (2014) sagt at kostnaden i Norge
kan beregnes til 20% prosent av netto offentlig finansieringsbehov knyttet til tiltaket.
Vi anvender Finansdepartementets sats. Det gjenstår	 da å finne netto offentlig finansieringsbehov
knyttet til vårt tiltak.
Netto offentlig finansieringsbehov er i vårt tilfelle negativt, elektronisk kontroll er et tiltak offentlig
sektor tjener på. Det betyr at tiltaket bidrar til å redusere mengden av sk	attemotiverte
disposisjoner og gjør samfunnsøkonomien mer effektiv. Vi har identifisert to årsaker til lavere
offentlig finansieringsbehov. Netto finansieringsbehov er negativt fordi
�x 	Elektronisk kontroll er billigere i investering og drift enn fengsel
�x 	Elek	tronisk kontroll øker mengden utført arbeid i forhold til fengsel
Skardhamar (2013) finner 	ingen eller 	ubetydelig 	effekt av fotlenke på sosialhjelp og trygdeytelser.
Det er ikke grunnlag for	 å regne med innsparing her, og heller ikke regne på bidrag fra tr	ygd og
sosialhjelp til samfunnsøkonomisk effektivitet.
Effekten av at elektronisk kontroll er billigere, er beregnet foran og gjengitt i 	Tabell 	8.17	 og 	Tabell
8.18	. Hele kostnadsinnsparingen tilfaller det offentlige. Effekten av mengden utført arbeid gir en
merverdi som må deles mellom det offentlige og privat sektor. Fra avsnitt 	8.6	 har vi at de som
sitter på elektronisk kontroll i større grad har arbeid og inntekt, og økningen i inntekt er beregnet
til 35	 000 kroner per domfelt i 2013.

10 Tabellen 	inneholder feil. Korrigert utregning finnes i Vedlegg B.

Evaluering av soning med fotlenke
86	 	 	Vista Analyse
Av dette ekstra arbeidet	 som blir utført skal det betales inntektsskatt og arbeidsgiveravgift, og når
inntekten brukes (før eller siden) skal det betales moms. Marginalskatten på arbeid varierer med
inntekt og som Skardhamars tall også viste, ligger inntekten i den aktuelle grupp	a forholdsvis lavt.
På den annen side kan det nevnes at marginalskatten inkludert arbeidsgiveravgift på
medianinntekten i Norge (altså ikke gjennomsnittsinntekten) ligger på 43 prosent i 2015. Når vi
også tar hensyn til momsen, kan vi trygt regne at 50 pro	sent av den opptjente inntekten går tilbake
til det offentlige. Per domfelt er da den avrundede offentlige andelen 18	 000 kroner. Dette er lagt
inn i beregningene, jf 	Tabell 	8.17	 og	 Tabell 	8.18	.
Tabell 	8.17 	Innsparing i offentlig finansieringsbehov og innspart skattefinansieringskostn	ad
per lenke/fengselsplass. Helgjennomføring
Kategori	 	Beløp
Lavere kostnad per lenke enn per fengselsplass 	 	15	 000 kroner
Inntekt fra moms, inntektsskatt og
arbeidsgiveravgift av økt mengde utført arbeid
18	 000 kroner
Innspart 	skattefinansieringskostnad, 20 prosent av
beløpene over. Avrundet
- 7 000 	kroner
Kilde: Vista Analyse. Tall for 2013.

Tabell 	8.18 	Innsparing i offentlig finansieringsbehov og innspart 	skattefinansieringskostnad
per lenke/fengselsplass. Delgjennomføring
Kategori	 	Beløp
Lavere kostnad per lenke enn per fengselsplass 	 	28	 000 kroner
Inntekt fra moms, inntektsskatt og
arbeidsgiveravgift av økt mengde utført arbeid
18	 000 kroner
Innspart 	skattefinansieringskostnad, 20 prosent av
beløpene over. Avrundet
- 9 000 kroner
Kilde: Vista Analyse. Tall for 2013.
Innsparte skattefinansieringskostnader beløper seg til 	7 000 kroner	 per 	helgjennomfører og
9 000 kroner	 per 	delgjennomførere.
Disse tallene gjelder 	faktisk kapasitetsutnyttelse 2013. Dersom kapasitetsutnyttelsen er 	90
prosent, øker skattefinansieringsgevinsten for helgjennomførere fra 7	000	 til 	9 000 kroner	. For
delgjennomførere øker gevinsten fra 9	000	 til 	14	 000 kroner	.11
8.13	 Elektro	nisk kontroll er 	samfunnsøkonomisk lønnsomt
Vi fastlegger nå analyseperiode og vurderer samfunnsøkonomisk lønnsomhet på bakgrunn av
verdsatte og ikke verdsatte virkninger.

11 Setningen inneholder feil. Korrigert utregning finnes i Vedlegg B.

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	87
8.13.1	 Analyseperioden er ett år
I samfunnsøkonomiske analyser av en investering er det 	vanlig å fastlegge en analyseperiode
som så godt som mulig dekker levetiden til investeringen. Tiltaket fotlenke har imidlertid ingen
investeringsperiode, og levetiden på tiltaket er ikke klart definert. Derfor finner vi det mest riktig å
bruke en analysep	eriode på ett år. Vi trekker her sammen de nytte	- og kostnadsvirkningene vi
har funnet for 2013, og som vi mener er representative for de kommende årene.	 Spesielt velger
vi å anta 90 kapasitetsutnyttelse for fotlenke, som er tallet man ser ut til å ende på	 i 2015.
8.13.2	 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet er god
Tabell 	8.19	 angir forventet samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved helgjennomføring og
delgjennomføring. 	Vi v	il understreke at tallene er avhengig av at man klarer å holde 90 prosent
kapasitetsutnyttelse ved fotlenke. 	Forskjellen mellom helgjennomføring og delgjennomføring
skyldes at delgjennomførerne i gjennomsnitt sitter nesten dobbelt så lenge med fotlenke, 55	 mot
30 dager. 	Innsparingen i forhold til fengsel er tilnærmet konstant per dag. Lenger tid med fotlenke
betyr da større innsparing. Det er ellers ingen sporbare ekstra nyttevirkninger av
delgjennomføring.

Evaluering av soning med fotlenke
88	 	 	Vista Analyse
Tabell 	8.19 	Årlig samfunnsøkonomisk lønnsomhet 	per domfelt med h	elgjennomføring og
delgjennomføring. 	 Forutsatt 90 prosent kapasitetsutnyttelse ved fotlenke. 	1000 kr.	12
Virkning	 	Helgjennomføring	 	Delgjennomføring
Verdsatte nytte	- og
kostnadsvirkninger

Økt	 arbeidsmarkedsdeltagelse	 	35 	35
Innsparte kostnader per plass ift
fengsel
29 	54
Innsparte
skattefinanseringskostnader
9 	14
SUM Verdsatt nytte	 	73 	103
Ikke verdsatte nytte og
kostnadsvirkninger
++	 	(+)
Risiko for tilbakefall	 	++	 	++
Pårørendes nytte	 	+++	 	+++
Ofres nytte	 	0 	-
Alminnelig rettsfølelse	 	- 	-
Domfeltes skolegang	 	0 	0
Bidrag i form av ubetalt arbeid	 	++	 	++
Domfeltes nytte (utenom tilbakefall,
arbeid)
++	 	++
Effekt på avvikling av soning og
varetekt
++	 	++
Helhetlig vurdering	 	Samfunnsøkonomisk
lønnsomt tilsvarende mer
enn 73	 000 kroner per
helgjennomfører
Samfunnsøkonomisk
lønnsomt tilsvarende mer
enn 103	 000 kroner per
delgjennomfører
Kilde: Vista Analyse
8.14	 Mange usikre momenter, men virkningenes fortegn er robust
Diskusjonen over har antydet ma	nge viktige momenter i analysen. Det er ulik grad av usikkerhet
rundt momentene:

12 Tabellen inneholder feil. Korrigert utregning finnes i Vedlegg B.

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	89
�x 	Det er et robust resultat at elektronisk kontroll reduserer tilbakefallsrisiko, men hvor mye
tilbakefallsrisikoen reduseres, er usikkert.
�x 	Det er robust resultat at elektronisk	 kontroll øker pårørendes nytte
�x 	Det er usikkert	 på om, og i hvilken grad elektronisk kontroll reduserer nytten for ofre. I
utgangspunktet skulle en tro at ofres nytte går ned, men regelverket legger opp til å
skjerme ofre ved å forbeholde elektronisk kontr	oll til de som ikke antas å møte ofre. I
mange tilfelle har ikke lovbruddene konkrete ofre.
�x 	Det er robust at ordningen treffer målgruppa og at de innsatte man vil nå, får høyere nytte
ved hjelp av ordningen.
�x 	Det er robust at ordningen er gunstig for krimin	alomsorgens samlede
kapasitetsutnyttelse, men denne virkningen er ikke spesielt stor. Det henger sammen
med at analysen sammenlikner elektronisk kontroll med soning i fengsel.
�x 	Det er et robust resultat at elektronisk kontroll øker mengden utført arbeid i s	amfunnet
både av betalt og ubetalt/frivillig karakter.
�x 	Det er et robust resultat at elektronisk kontroll er billigere per plass (lenke vs
fengselsplass). Så lenge kapasitetsutnyttelsen er dårligere for elektronisk kontroll, kan
det argumenteres for at et 	år med lenke kostnadsmessig tilsvarer mindre enn et års
fengselsplass. Selv om vi tar hensyn til det, er det robust at elektronisk kontroll er bill	igere.
Alt i alt er det gjennomgående at elektronisk kontroll har virkninger med klart positivt fortegn, dvs
gir en gevinst for samfunnet i forhold til lavsikringsfengsel. 	Hvor mye	 positivt kan være vanskelig
å anslå.
En viktig faktor bakom de beregnede virkningene er kapasitetsutnyttelsen. Med høyere
kapasitetsutnyttelse på elektronisk kontroll vil flere kunne 	komme gjennom per tidsenhet, og
arbeidsmarkedsvirkningene vil bli større. Den effektive kostnadsinnsparingen vil også bli større.
Tabell 	8.20	 og 	Tabell 	8.21	 illustrerer virkningen på verdsatt nytte og kostnad for helgjennomførere
av å gå fra 	90	 prosent kapasitetsutnyttelse som i 201	5, til 	71	 prosent kapasitetsutnyttelse	, som
var tallet for 2013.
Tabell 	8.20 	Virkningen på verdsatt nytte 	helgjennomførere 	av 	71	 	og 90 	prosent
kapasitetsutnyttelse innen elektronisk kontroll 1000 kr.	13
Virkning	 	71 prosent	 	90 prosent	 	Tillegg ved 	å gå
fra 71 til 90
Verdsatte nytte	- og
kostnadsvirkninger

Arbeidsmarkedsdeltagelse	 	35 	35 	0
Innsparte kostnader per plass ift
fengsel	, hel
15 	29 	14
Innsparte
skattefinanseringskostnader
7 	9 	2
SUM Verdsatt nytte	 	57 	73 	26
Kilde: Vista Analyse

13 Tabellen inneholder feil. Korrigert utregning finnes i Vedle	gg B.

Evaluering av soning med fotlenke
90	 	 	Vista Analyse
Tabell 	8.21 	Virkningen på verdsatt nytte delgjennomførere av 71 og 90 prosent
kapasitetsutnyttelse innen elektronisk kontroll 1000 kr.	14
Virkning	 	71 prosent	 	90 prosent	 	Tillegg ved å gå
fra 71 til 90
Verdsatte 	nytte	- og
kostnadsvirkninger

Arbeidsmarkedsdeltagelse	 	35 	35 	0
Innsparte kostnader per plass ift
fengsel	, hel
28 	54 	26
Innsparte
skattefinanseringskostnader
9 	14 	5
SUM Verdsatt nytte	 	72 	10	3 	31
Kilde: Vista Analyse
8.15	 Fordelingsvirkninge	ne er jevnt over	 gode

Over har vi sett at elektronisk kontroll gir nytte til
�x 	Pårørende
�x 	Domfelte
�x 	Samfunnet som helhet
Pårørende	 får nytte av kontakt med 	domfelte	, av trygghet for hus og hjem (via inntekt for å betale
lån osv), av deling av omsorgsoppgaver, av dempet stigmatisering, av bedre helse for (noen)
domfelte	, og av at 	domfelte 	trenes i å leve et strukturert liv med lavere tilbakefallsrisiko.
Domfelte 	på el	ektronisk kontroll får nytte av de samme momentene som 	pårørende	. I tillegg har
vi sett at 	domfelte 	får økt inntekt, som ikke bare er nyttig i forhold til huslån osv, men også som
kilde til alminnelig konsum. I kanskje større grad enn 	pårørende	 tar 	domfelt	e del i nytten av
redusert tilbakefall.
Selv om 	domfelte	 jevnt over får nytte av tiltaket, er det forskjell i denne nytten. Elektronisk kontroll
innebærer at man soner i sitt eget hjem, og det er stor forskjellen på standarden på eget hjem.
Enkelte sonend	e på elektronisk kontroll har en villa til rådighet	. Andre soner i kummerlige, små
leiligheter som deles med andre. 	I begge grupper har 	de	 domfelte 	søkt om elektronisk kontroll og
har nytte av ordningen i forhold til fengsel, men de	n som har villa, har det	 jo adskillig lettere i det
daglige enn den som deler en kummerlig leilighet. I fengsel har derimot alle det likt med hensyn
til fysiske forhold. Slik skaper elektronisk kontroll forskjell 	i soningsforholdene 	innad i gruppa av
de 	domfelte	.
Samfunnet som he	lhet	 får nytte av arbeidet som tiltaket utløser hos de domfelte. Her tenker vi
særlig på arbeidsgiverne, men også kolleger, kunder osv. Samfunnet som helhet får nytte av
kostnadsbesparelsene ved tiltaket, og av høyere samfunnsøkonomisk effektivitet
(skatte	finansieringskostnader). Samfunnet som helhet får også nytte av de domfeltes utbetalte
arbeid i frivillige organisasjoner, og av tiltakets virkning for kapasiteten i straffegjennomføringen.

14 Tabellen inneholder feil. Korrigert utregning finnes i Vedlegg B.

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	91
På den annen side tilsier alminnelig rettsfølelse at ubetinget str	affegjennomføring skal medføre
innesperring. Enkelte vil nok spørre om soning med fotlenke innebærer tilstrekkelig grad av
innesperring. Det er ikke alle som vil tenke slik, men få vil mene at fotlenke innebærer for streng
avvikling av ubetinget straff. Me	d enkelte samfunnsmedlemmer av den formening at
fotlenkesoning er for snilt og ingen med motsatt synspunkt, blir gjennomsnittet negativt.
Over har vi også argumentert for at elektronisk kontroll gir nyttetap til enkelte ofre. Vi har
argumentert for at nyt	tetapet trolig ikke er betydelig når man tar hensyn til forbrytelsenes karakter
(omfang) og kriminalomsorgens innsats for å skjerme ofre (betydning). Men det er likevel snakk
om en negativ virkning. Denne negative virkningen for ofre, som man også kan finn	e igjen hos
enkelte samfunnsmedlemmer som	 identifiserer seg med ofre, er 	den viktigste negative
fordelingseffekten vi kan finne. Dette er en uheldig virkning også fra samfunnet synspunkt, som
selvsagt legger stor vekt på ofres nytte. 	Virkningen for ofre gå	r av og til sammen med den
alminnelige rettsfølelsen.
Vi vil også gjenta at forskjellen i nyttegevinst mellom	 domfelte	, knyttet til boforhold osv, skaper en
fordelingseffekt innad i gruppen 	domfelte 	med elektronisk kontroll som må betegnes som uheldig
fra	 samfunnets synspunkt.
Alt i alt 	fremstår likevel 	nytten for samfunnet som helhet som 	positiv	 i regnestykket. Den kan
brukes til samfunnets beste inkludert fremme av rettferdig fordeling.
8.16	 Så langt er elektronisk kontroll et godt tiltak
I avsnittene over	 har vi funnet at elektronisk kontroll for henholdsvis helgjennomførere og
delgjennomførere fremstår som samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak i forhold til fengsel. Det er
usikkerhet rundt styrken i enkeltelementer, men likevel 	er 	konklusjonen robust. Vi har	 vurdert
fordelingsvirkningene av elektronisk kontroll, og finner at 	pårørende	, de 	domfelte 	selv og
samfunnet via frigjorte ressurser har nytte av tiltaket. Enkelte ofre vi ha ulempe av tiltaket, men vi
vurderer denne virkningen som liten. 	Det kan også vær	e en liten negativ virkning på alminnelig
rettsfølelse. 	Det er også forskjeller innad i gruppa 	domfelte 	som en skal være oppmerksom på.
Alt i alt har elektronisk kontroll 	en 	forholdsvis 	nøytral fordelingsvirkning.
Vi konkluderer på bakgrunn av den samfunn	søkonomiske analysen at en bør fortsette med
elektronisk kontroll. Det er noen holdepunkter for at 	delgjennomføring er enda gunstigere enn
helgjennomføring, men vi vil alt i alt ikke skille mellom de to.
Vi har identifisert noen momenter som er viktige fo	r å sikre nytten av elektronisk kontroll og gjøre
tiltaket effektivt og robust for fremtiden:
�x 	Kapasitetsutnyttelsen må opp på nivå med det en ø	nsker for fengsel (90 prosent).
Kostnadene er dimensjonert for høy kapasitetsutnyttelse og de gunstige effektene 	av
elektronisk kontroll er større desto flere man får gjennom i løpet av et år. Vi forutsetter
da selvsagt at det finnes egnede kandidater, som til nå ikke har vært et problem.	 I
skrivende stund ser det ut til at man oppnår 90 prosent i 2015, og dette bør 	bli varig.
�x 	For å sikre reduksjon i tilbakefallsrisiko er det nødvendig å hele tiden jobbe med forhold
som bidrar til lavere risiko. Flere slike forhold har i den samfunnsøkonomiske analysen
dukket opp som egne nytteelementer: Nytten av betalt arbeid og me	ningsfylt frivillig
arbeid, nytten av faste rutiner og bidrag til et strukturert liv, nytten av å unngå
stigmatisering etter lovbrudd, nytten av godt samvær med familie, osv.
�x 	En betydelig del av den verdsatte samfunnsøkonomiske nytten av elektronisk kontro	ll
består av bidraget til samfunnets produksjon i form av lønnet arbeid. Det er viktig at
arbeid	stilknytning og lønnet arbeid prioriteres. Kriminalomsorgen hjelper i noen grad til
å skaffe lønnet arbeid, selv om vi erfarer at det er forskjell mellom kontor	ene.
Kriminalomsorgen over hele landet bør prioritere dette, og kan trolig med fordel
samarbeide med NAV om den praktiske gjennomføringen.

Evaluering av soning med fotlenke
92	 	 	Vista Analyse
På	 bakgrunn av analysens resultater er det naturlig å vurdere å utvide ordningen. I så fall er
tiltakene nevnt her, verdt å ta med seg videre.

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	93
9.	 Potensialet for å utvide og utvikle ordningen
I dette kapitlet går vi nærmere inn på 	hvilket potensiale for å utvi	de kapasiteten målt i
fengselsplasser som følger av en utvidelse	 av ordningen med elektronisk kontroll	. Dette er
naturlig både i lys av den positive effekten ordningen ser ut til å ha, og fordi det er en del av
utredningens mandat	. Til slutt i kapitlet pek	er vi på tiltak som kan bidra til å utvikle ordningen på
andre måter.
9.1	 	Potensialet for å utvide ordningen og kapasiteten
Bakgrunn for å vurdere potensialet	 for å øke kapasiteten
For å vurdere potensiale er det 	nyttig å starte med en oversikt over 	elektronisk kontr	oll målt i
forhold til straffens faktiske lengde (	anstalttid/	soningstid	) og kriminalitetens art. Tallene gjelder
løslatelser i 2013, det siste året det finnes tall for i SSB.	15 I 2013 var ennå ikke elektronisk kontroll
innført i hele landet	, kapasiteten der den var innført var lavere	 enn nå	, og kapasitetsutnyttelsen
dårligere. Det vil være individer i materialet som ikke har sonet med elektronisk kontroll enda de
kvalifiserer til det. Likevel gir tallene en indikasjon på omfang og potensiale	 for elektronisk kontroll.
Tabell 	9.1 indikerer elektronisk kontroll og opphold i anstalt i forhold til 	soningstid	.
Tabell 	9.1 	Elektronisk kontroll og Anstalt i forhold til straffens lengde. Løslatelser 2013
Soningstid	 	I alt	 	Anstalt	 	Elektronisk kontroll	 	Elektronisk kontroll i
prosent av alle
0-29 dager	 	3370	 	2370	 	1000	 	30 %
30	-59 dager	 	1958	 	1555	 	403	 	21%
60	-89 dager	 	881	 	701	 	180	 	20%
3-5 måneder	 	992	 	897	 	95	 	10%
6-11 måneder	 	648	 	611	 	37	 	6%
1-2 år	 	420	 	409	 	11	 	3%
3-4 år	 	45	 	45	 	0 	0%
5-6 år	 	21	 	20	 	1 	5%
7-8 år	 	9 	9 	0 	0%
9-10 år	 	5 	5 	0 	0%
11 år eller lengre	 	2 	2 	0 	0%
Samlet	 	8351	 	6624	 	1727	 	21%
Kilde SSB og Vista Analyse
Tabellen viser at for helt korte 	ubetingede dommer, inntil 30 dager, var elektronisk kontroll
forholdsvis vanlig i 2013 og utgjorde 30% av utvalget. Andelen som går på elektronisk kontroll
faller deretter forholdsvis jevnt med straffens lengde. De lengre d	ommene utover 	tre	 måneder	s
soningstid	 gjelder naturligvis delgjennomførere.
Tabellen slår også fast at langt 	de fleste har en 	soningstid	 lavere enn seks måneder.

15 Statistikkens hovedside er 	http://www.ssb.no/sosiale	-forhold	-og	-
kriminalitet/statistikker/f	engsling	. .

Evaluering av soning med fotlenke
94	 	 	Vista Analyse
SSB	s tall kan også brukes til å gi 	informasjon om 	andelen	 kriminalitet av ulike typer	 som son	es
med elektronisk kontroll. Tall for dette er gjengitt i 	Tabell 	9.2. Igjen er det løslatelser i 2013 som
utgjør datamaterialet.
Tabell 	9.2 	Elektronisk kontroll som prosent av alle fengslinger sett i forhold til
kriminalitetskategori
Økonomisk
kriminalitet
Annen
vinning
Vold	 	Seksualkriminalitet	 	Narkotika	 	Trafikk	 	Annen
45 %	 	13 %	 	12 %	 	5 %	 	13 %	 	41 %	 	12 %
Kilde SSB og Vista	 Analyse. Kategorien Annen inkluderer skadeverk, miljø og arbeidsmiljø.
Her ser vi at en stor andel av økonomisk kriminalitet og trafikk sones i form av elektronisk kontroll.
Begge disse lå rundt 40	-45 prosent i 2013. 	Langt de fleste trafikktilfellene med elektronisk kontroll
er promilledommer. 	Neste gruppe er 	annen vinning	, vold	 og 	annen	 (inklusive skadeverk, miljø og
arbeidsmiljø	), der 12	-13 prosent av ferdigsonede i 2013 hadde sonet med elektronisk kontroll.
Sist er 	seksualforbrytelser, der 5 prosent sonet med elektronisk kontroll. Tallene gjelder hel og
delgjennomføring.
Rent matematisk sier tallene at det særlig er potensiale for økt bruk av elektr	onisk kontroll innenfor
de kriminalitetstypene der andelen er lav.
Det er også interessant å vurdere potensialet knyttet til kombinasjoner av straffens lengde og
kriminalitetstype. Et eksempel der det ikke er potensiale kan illustrere. I kategorien trafikk faller
antallet på elektronisk kontroll fra 133 med 	soningstid	 mell	om en og to måneder, til 7 med
soningstid	 mellom to og tre måneder. Men det skyldes at totalantallet synker nesten like
dramatisk. Det betyr ikke at potensialet for flere på fotlenke er stort.
De kriminalitetstypene der andelen på fotlenke synker når stra	ffens lengde går over tre måneder
samtidig som det er en del straffedømte i gruppen, er 	annen 	vinning, vold og narkotika	. I gruppen
annen 	vinning 	går 	for eksempel andelen på fotlenke ned fra 21 prosent inntil tre måneder, til 2
prosent 6 til 11 	måneder. 	Tilsvarende for vold og narkotika. Kategorien seksualkriminalitet har lite
elektronisk kontroll, trolig på grunn av regelverket, men det er såpass få saker/løslatelser i 2013
at potensialet ikke er stort selv om en skulle ønske å lempe på regelverket.
Utvi	d strafferammen for helgjennomføring slik at den reelt sett blir fire måneder
Skal ordningen utvides, er et første steg 	å øke strafferammen for helgjennomføring til seks
måneder, slik at 	reell gjennomføringstid	 blir fire måneder under hensyn til to	-tredjed	elsreglen. Det
er som kjent vanlig å slippe ut etter to tredjedeler av straffen er sonet. For domfelte på fotlenke,
som velges ut blant annet på grunnlag av god oppførsel, vil vi tro at så å si alle slipper ut etter to
tredjedeler.
To	-tredjedelsregelen be	tyr at en helgjennomfører som er dømt til fire måneders fengsel, i praksis
aldri vil sone mer 	enn 	2,5	-3 måneder. En delgjennomfører vil derimot ofte sone fulle fire måneder
siden han 	kan overføres til fotlenke 	fire måneder før han faktisk skal slippe ut.	 Tallene 	i kapittel 	8
bekrefter dette: Delgjennomførere sitter i gjennomsnitt leng	er pålenket enn helgjennomførere.
Misforholdet mellom helgjennomførere og delgjenno	mførere kan enkelt 	rettes opp ved å øke
strafferammen for helgjennomføring til seks måneder. Den reelle 	gjennomføringstiden 	for
helgjennomførere blir da fire måneder.
Dersom strafferammen for helgjennomførere øker til seks måneder, vil mer alvorlig krimina	litet
enn tidligere kunne omfattes av ordningen. Vi kan likevel ikke se at det er et problem så lenge
kriminelle	 som ikke tilfredsstiller kriteriene	, siles ut i søknadsprosessen.

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	95
Som 	Tabell 	9.1 viser, er det langt færre med 	soningstid over tre måneder 	enn 	under tre måneder.
Det	 dreier seg om anslagvis 400 personer med tre måneder, 300 med fire måneder og 200 med
fem måneder. Noen av disse 	soner allerede	 med fotlenke, og	 må da 	være	 delgjennomførere.
Tabell 	9.1 forteller at andelen på elektronisk kontroll er 20 prosent inntil tre måneder	 og 	10 prosent
tre til 	fem måneder	. Vi antar at 	en utvidet ramme kan øke andelen til 20 prosent for de som 	faktisk
soner 	tre og 	fire måneder. I tillegg kan noen delgjennomførere tenkes å sone lenger med
elektronisk kontroll. Gruppa 	som soner tre og fire måneder 	utgjør anslagsvis 700 personer, og ti
pros	ent av dette er 70 personer. Med en gjennomsnittlig soningstid på 3	-4 måneder blant disse,
kommer vi fram til at
Å utvide strafferammen for helgjennomførere slik at 	reell gjennomføringstid	 er fire måneder, kan
anslås å 	øke kapasiteten med	 20	-25	 fengselspl	asser.	16
Dette er ikke et 	meget 	stort potensiale. Det kan likevel være verdt å ta med seg	 når argumentene
ellers peker i retning av å gjøre denne utvidelsen	. Samfunnet og de sonende selv vil etter vår
vurdering fint tåle helgjennomføring i fire måneder.
Utvid 	soningsrammen	 til seks	 måneder
Fire måneders faktisk soningstid er ikke spesielt radikalt i forhold til hva våre naboland praktiserer.
I Sverige kan domfelte som har lengre dommer enn to år, søke om opptil seks måneder. I Finland
er også grensen seks 	måneder. På Island e	r det mulig med hele åtte måneder. 	I Norge har
straffegjennomføringsformer som likner elektronisk fotlenke, lengre tidsrammer. (Vi beskriver det
under).
På denne bakgrunn kan et neste steg være å utvide ordningen til å gjelde faktisk so	ning inntil
seks måneder, fordelt med inntil ni måneders idømt straff for helgjennomførere og seks måneders
gjenværende straff for delgjennomførere.
Et slikt tiltak vil gi flere søknader og det vil gå med mer tid for saksbehandlerne som vurderer
søknadene.	 En høyere andel enn i dag vil antagelig få avslag siden lengre straff trolig øker
sannsynligheten for at den domfeltes kriminalitet ikke tilfredsstiller kravene. Men mange vil også
få tilslag og lov til å sone med elektronisk kontroll. Tallene for kostnad	 knyttet til elektronisk kontroll
tar høyde for ressursene avsatt til jurist osv for å behandle søknader, og selv om kostnaden per
marginalt tilfelle er noe høyere enn gjennomsnittet, bør det likevel med godt monn være
samfunnsøkonomisk lønnsomt	 for samfun	net å gjennomføre straff med elektronisk kontroll.
Det er vanskelig å beregne effekten på fengselskapasitet av å øke til seks måneder siden vi nå
både må ta hensyn til at det blir flere helgjennomførere og til at delgjennomførere kan sitte lenger
enn fire 	måneder	. Vi gjør likevel et forsøk og beregner da effekten i forhold til forrige tiltak (som
altså var fire måneder effektivt). Når det gjelder helgjennomførere vil det dreie seg om de som
sitter fem og seks måneder. Vi har 	i avsnittene over 	anslått 200 	personer som sitter fem måneder	.
Tabell 	9.1 viser at i alt 648 personer ble løslatt i 2013 etter 6	-11 måneder på anstalt	. Vi antar 150
personer med soning seks måned	er (som gir 500 igjen til de øvrige fem måneder). 	Til sammen
er det snakk om 350 personer. For disse antar vi en effekt på ti prosentpoeng, dvs 3	5 personer	,
og en 	gjennomsnittlig soningstid på 5,5 måneder.
I 2013 ble det løslatt i alt 49 personer som gjenn	omførte elektronisk kontroll i forbindelse med
soningstid	 på seks måneder eller mer, og dette må være delgjennomførere. I tillegg var det 95 i
kategorien 3	-5 måneder. Vi antar 11 av disse hadde fem måneder. Til sammen er det snakk om

16 70x3/12 = 17,5 fengselsplasser dersom tre måneders soning. 70x4/12 = 23,3 dersom fire måneders
soning. I tillegg kan en få 	noe lenger soning på elektronisk kontroll blant delgjennomførere som gjøres om
til helgjennomførere, slik at 20	-25 plasser er vårt anslag.

Evaluering av soning med fotlenke
96	 	 	Vista Analyse
60 personer (49+11). V	i antar at alle disse vil legge to måneder til sin soning med elektronisk
kontroll dersom det blir anledning til det, i alt 	120	 måneder, 	ti år, eller 	ti fengselsplass	er.
Til sammen for helgjennomførere og delgjennomførere kommer vi frem til at	:
Å utvide ra	mmen for elektronisk kontroll slik at den reelt sett er seks måneder for hel	- og
delgjennomførere kan øke kapasiteten med 	rundt 25	-28	 fengselsplasser.	17
I forhold til dagens situasjon kan de to tiltakene som er skissert her, øke fengselskapasiteten med
rund	t 4	5-50	 fengsels	plasser. Etter vår vurdering vil 	dette være samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Fjerning av soningsrammen
Når en først er begynt å tenke på at 	risikoen ved å øke 	soningsrammen 	er liten for	di de som er
uegnet for elektronisk kontroll kan lukes ut i	 søknadsprosessen, oppstår spørsmålet om hvorfor
man overhode trenger en soningsramme. Kan ikke kriminalitetens art og øvrige forhold utenom
straffelengde som i dag bestemmer egnethet, være de eneste kriteriene? Hvorfor skal en 	domfelt
som ellers tilfredss	tiller kriteriene 	holdes utenfor elektronisk kontroll bare fordi hans straffelengde
ligger noe over en nokså tilfeldig grense?
Eventuelt kan straffens lengde inngå som et relativt kriterium som vurderes sammen med andre
kriterier	, men 	ikke er absolutt som i dag. I så fall vil en domfelt kunne få elektronisk kontroll dersom
sterke grunner taler for det, selv om straffen er relativt lang. Jo lenger straffen er, desto sterkere
må slike andre grunner være, men det kan jo tenkes situasjoner 	der slike grunner er så sterke at
de trumfer en dom på flere år.
Kapasitetsmessig tror vi 	det vil dreie seg om såpass få ekstra personer utover seks måneders
soningstid at effekten på straffegjennomføringskapasiteten er lav.
Effekten av å myke opp 	kriteriene
En viktig grunn til det ikke gir 	enda 	større effekt å tillate økt lengde, er at 	kriteriene for å få innvilget
elektronisk kontroll er såpass strenge. Grovt sett skal elektronisk kontroll tillates der det ikke er til
sjenanse for andre (ofre, sto	rsamfunn) og der det finnes pårørende og familie som har 	nytte	 av
det. 	Førstegangssoning og ung alder er andre pluss. 	I tillegg er det krav til bolig og til
sysselsetting, og strafferammen (hel) og soningstiden (del) skal 	altså 	vær	e under fire måneder.
Ove	r har vi inngående drøftet effekten av å lempe på strafferammen/soningstiden. Krav til bolig
og sysselsetting er det etter vårt skjønn liten grunn til å lempe på. Man står da igjen med
muligheten for å tolke krav til å unngå sjenanse/skape 	nytte	 på en mer 	liberal måte. Disse kravene
tolkes allerede noe mer liberalt for delgjennomførere enn helgjennomførere for å kunne møte
målet om at 25 prosent skal være delgjennomførere. 	Det er et faktum at det mye skjønn i
tolkningen av regelverket.
En mer liberal tolkni	ng kan gi flere søknader fordi flere antar seg valgbare, 	og/	eller høyere grad
av innvilgelse. Det mest sannsynlige er vel begge deler. Vi antar her for enkelhets skyld at en
mer liberal tolkning gir seg utslag i 10 prosent høyere innvilgelsesprosent og 10 	prosent flere

17 (35x5/12)+10=24,6. Dette er tilfellet hvis alle soner fem måneder. (35x6/12)+10=27,5. Det er tilfellet hvis
alle so	ner seks måneder.

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	97
søknader. Til sammen gir det en økning i antall domfelte med elektronisk kontroll som beløper
seg til 30 prosent.	18 Vi kommer frem til at
Å liberalisere tolkningen av kriteriene for elektronisk 	kontroll 	som skissert over, herunder ti
prosentpo	eng høyere innvilgningsrate, kan øke kapasiteten med 	10	0-120	 plasser.
Dette regnestykket, som de andre i kapitlet, forutsetter selvsagt at kapasiteten for elektronisk
kontroll bygges ut.
Dersom man myker opp kriteriene vil minuspostene i det samfunnsøkono	miske regnestykket bli
noe mer fremtredende. Flere voldsdømte inklusive uaktsom vold vil få tilbud om elektronisk
kontroll, slik at ulempen for ofre og for alminnelig rettsfølelse kan bli noe større. Så lenge
oppmykningen skjer med fornuft er det likevel v	år vurdering at de positive elementene i
regnestykket vil dominere, og tiltaket vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt
Oppmykede kriterier kan gi mange flere plasser, oppmyket lengde gir en del flere plasser
Økt lengde opp til seks måneders effektiv anstaltti	d/soningstid antas å kunne gi 45	-50 flere
plasser. Dette er etter vårt skjønn ganske sikkert et samfunnsøkonomisk lønnsomt tiltak.
Regelverket vil sørge for at minuspostene i det samfunnsøkonomiske regnestykket holdes i sjakk,
og det som da gjenstår er inn	sparte kostnader i soningsavviklingen sammen med de positive
effektene for tilbakefallsrisiko, inntekt, familie osv.
Oppmyking av reglene har potensialet for å gi mange flere nye plasser enn dette, men det
kommer selvsagt an på hvor mye reglene oppmykes. S	om en illustrasjon viser vi at dersom
innvilgelsesprosenten øker fra 50	 pst.	 til 60	 pst.	, kan det skaffes 100	-120 nye plasser. Dersom
oppmykningen skjer med fornuft er vår vurdering at også dette vil være samfunnsøkonomisk
lønnsomt.
9.2	 	Andre tiltak for å utv	ikle ordningen med elektronisk kontroll
Rydd opp i utslusingsalternativene
I denne utredningen har vi sammenliknet straffegjennomføring med elektronisk kontroll med
soning på anstalt med lav sikkerhet. For helgjennomførere er det	te greit, men for
delgjennomførere er det såpass mange andre utslusingsalternativer at soning på anstalt med lav
sikkerhet ikke vil være sammenlikningsgrunnlaget for alle, og ikke 	alle de relevante fire måneder.
Vårt grunnleggende synspunkt er at elektronisk	 kontroll gir kriminalomsorgen et ekstra
virkemiddel i 	utslusingen	 av 	domfelte	 til samfunnet, og som sådan er 	elektronisk kontroll 	av det
gode. Vi har likevel 	i løpet av evalueringen blitt oppmerksom på at det innbyrdes forholdet mellom
utslusingalternativ	ene ikke alltid er rasjonelt, og dessuten er 	tilbudene	 vanskelig	e å sammenlikne
for 	en del 	domfelte. Ikke alle domfelte er like ressurssterke.
For eksempel oppleves 	hjemmesoning	 etter paragraf 16 første ledd i straffegjennomføringsloven
som mindre belaste	nde enn soning etter paragraf 16 andre ledd. Paragraf 16 andre ledd er
elektronisk kontroll. Paragraf 16 første ledd har ikke krav om elektronisk kontroll. Første ledd kan
gis når halvdelen av straffen er sonet og det er «	hensiktsmessig for å sikre en fort	satt særlig
positiv utvikling og motvirke ny kriminalitet	». Særlig positiv utvikling kan tolkes som at den

18 Følgende forutsetninger er brukt: I dag innvilges om lag 50 av 100 søknader. Dersom dette tallet heves
til 60 av 100 vil altså 60 innvilges, mot i dag 50. 	Det er 10 ekstra. 	I tillegg antas 10 flere søknader per 100.
6 av disse 	innvilges. Total	t får vi 10+6 = 16 nye tilfeller av elektronisk kontroll. Sett i forhold til de 50 som
opprinnelig ble innvilget, blir dette en økning på 32 prosent.	 Det er 342 plasser i dag. 30	-32 prosent økning
tilsvarer dermed 100	-110 plasser.

Evaluering av soning med fotlenke
98	 	 	Vista Analyse
sonende ved tidspunktet for overføring til soning utenfor hjemmet er en «mønsterfange», 	men at
han ikke var det til å begynne med.	 Soning med fotlenk	e gis i større grad til fanger som har vært
mønsterfanger hele tiden. Dermed gir man uvilkårlig en belønning til den fangen som var
«vanskelig	» til å begynne med.
Et naturlig forslag her, er at soning etter første ledd også foregår med fotlenke. Da vil en	 i praksis
samtidig fjerne firemånedersregelen for elektronisk kontroll siden soning etter første ledd kan gis
når halve straffen er sonet.
Overgangsbolig er et annet alternativ utenfor normalt fengsel. Ifølge loven skal kriminalomsorgen
vurdere om domfelt	e kan settes direkte inn i overgangsbolig dersom det er idømt fengselsstraff
på inntil ett år og ellers når «en del» av straffen er gjennomført	, dersom det er hensiktsmessig for
å fremme en positiv utvikling. Overgangsbolig gir ikke den samme plikt til sys	selsetting som
soning med fotlenke. Noen synes det er en fordel. Igjen er rangeringen i forhold til elektronisk
kontroll noe uklar.
Bruk risikobasert overvåking og oppfølging
Soning med elektronisk kontroll er basert på at kriminalomsorgen kommer på jevnli	ge uanmeldte
kontroller. Det er et greit prinsipp, men spørsmålet er om det er nødvendig med like mange
kontroller overfor alle domfelte. Ansatte i kriminalomsorgen forteller at det er større risiko for brudd
for enkelte domfelte enn for andre. Dette er og	så vårt uavhengige inntrykk. Det kan være en del
å tjene for kriminalomsorgen i form av sparte ressurser og mer effektiv tjenesteutøvelse dersom
overvåking og kontroll i større grad gjøres risikobasert. Det	 vil i praksis si at en domfelt med høy
risiko for	 brudd og uregelmessig adferd	 overvåkes oftere enn en som 	man	 er enige om ikke 	har
slik risiko ved seg. 	Selvsagt skal ikke kontroll av 	lavrisikopersoner	 opphøre, men man kan tillate
seg å gjøre det litt sjeldnere som gjennomsnitt betraktet. Den som ikke er	 i risikogruppen er
uansett bare interessert i å gjennomføre sin straffeperiode uten anmerkninger så han ikke får
flere problemer senere.
Moderne teknologi vil etter all sannsynlighet redusere behovet for en del manuelle kontroller over
tid, men det er en 	annen sak.

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	99
Referanser
Andersen og Skardhamar (2015) Pick a number: Mapping recivism measures and their
consequences.	 Crime and delinquency	, 0011128715570629
Andersen, L., & Andersen, S. (2014). Effect of elektronic monitoring on social welfare
dependence. 	Criminology & Public Policy	 , 13	, ss. 349	-379.
Andersen, S., & Skardhamar, T. (2013). 	Å måle gjentatt kriminalitet 	- hvem, hva og når?
Samfunnsspeielt 	3/2013.
Andersen, S., & Skardhamar, T. (2015). 	Iick a number: Mapping revism measures and their
concequences.	 Crime ande delinsquency.
Bakke, J. (2011). 	Kriminalitetetens kostnader.	 Politihøgskolen.
Bonta, J., Wallace	-Capretta, S., & Rooney, J. (2000a). 	Ca	n electronic monitoring make a
difference? An evaluation of three Canadian programs. 	Crime and Delinquency, 46,	 61	-75.
Bottos, S (2007). An overview of electronic monitoring in corrections: the issues and
implications. Research Brand, Correctional Service Canada.
Development Services Group (2015). 	Home Confinement and Electronic Monitoring	. Survey	-
notat.
DFØ. (2014). 	Vei	lder i samfunnsøkonomiske analyser.	 Direktoratet for økonomistyring.
Di Tella, R. og E. Schargrodsky (2013): 	Criminal Recidivism after Prison and Electronic
Monitoring.	 NBER Working Paper No. 15602. Issued in December 2009
Finansdepartementet. (2005). 	Veil	eder til gjennomføring av evalueringer.
Graham G. og G. McIvor (2015). 	Scottish and international review of the uses of electronic
monitoring.	 Scottish Centre for Crime and Justice Research. Report no. 8 2015.
Graunbøl, H., & B. Kielstrup, M.	-L. M. (2010)	. Retur: en nordisk undersøkelse af recidiv blant
krenter i kriminalforsorgen.	 Oslo: Kriminalomsorgens utdanningssenter.
Holmbugt, S. B. (2011). 	Effektivitetsanalyse av norske fengsler: en ikke	-parametrisk studie av
fengslene i 2009 og 2010 ved hjelp av 	Data Envelopment Analysis (DEA).	 Masteroppgave,
Universitet i Tromsø.
Jørgensen, T. (2011). 	Avsoning i hjemmet. En effektevaluering av fodlænkeordningen. .
København. Justisministeriets Forskningskontor.
Justis	- og beredskapsdepartementet. (Prop. 1 S (2015	-2016)). 	Proposisjon til Stortinget (forslag
til Stortinget). 	For budsjettåret 2016.
Lavery, N. (2014, June 5). Electronic monitoring: Preliminary Analysis of Monetary Benefits and
Costs. 	Issue Brief	 .
Marklund, F, & Holmberg, S. (2009). Effects of Early 	Relase From Prision Using Electrononc
Tagging in Sweden. 	Journal of Experimental Criminology 5(1), 41	-61	 .
Nellis, M. (2014). Survey of electronic monitoring (EM) in Europe: analysis of questionnaires
2013. European Committee on Crime problems (PC	-CP) 2013	, 13.

Evaluering av soning med fotlenke
100	 	 	Vista Analyse
Renzema, M., & Mayo	-Wilson, E. (2005). Can elektronic monitoring reduce crime for moderate
to high	-risk offenders? 	Journal of Experimental Criminology	. 06/2005; 1(2):215	-237
Rokkan T. og B. Johnsen (2012). WG3, phase 1: Report on Norway. 	Norwegian 	Correctional
Service Staff Academy.
Rokkan, T. (2012 a). 	Evalueringsrapport 1: Hvem gjennomfører straff med elektronisk kontroll?
KRUS rapport 2/2012.
Rokkan, T	. (2012 a). 	Straffegjennomføring med elektronisk kontroll: Evalueringsrapport 1; Hvem
gjennomfører straff med elektronisk kontroll?	 Rapport 2/2012. KRUS
Rokkan, T	. (2012 b) Straffegjennomføring med elektronisk kontroll: Evalueringsrapport 2: Hva
er innhold i straffegjennomføring med elektronisk kontroll? 	Rapport 3/2012. KRUS
Roman, J. K., LIberman, A. M., Taxy, S., & Downey, M. (2012). The costs a	nd benefits of
electronic monitoring for Washington, D.C. The Urban Institute.
Skarðhamar, T. (2013). 	Straffegjennomføring med elektronisk kontroll i	 Norge	. Konsekvenser
for straffedes sysselsetting. Rapport 14/2013. Oslo: Statistisk sentralbyrå.
Skarðhamar, T. Og Kjetil Telle (2009). 	Livet etter soning 	– hindrer arbeid tilbakefall?
Samfunnsspeilet 4/2009
Sverdrup, S. (2013). 	Evaluering av tilbakeføringskoordinatene: analyse av
implementeringsprosessen.	 Diakonhjemmet Høgskole, Rapport 2013/8.
Sver	drup, S. (2013). 	Følgeforskning som en nyere tendens i norsk evaluering; Hva er det og
hvordan kan det gjennomføres? I: Evaluering, tradisjoner, praksis mangfold .	 Bergen:
Fagbokforlaget 2013, s 134	-147.
Sverdrup, S. (2014). 	Evaluering,: Tilnærminger, 	modeller og eksempler.	 Oslo: Gyldendal
Akademisk.
Wösner, G., & Schwedler, A. (2012). 	What do we gain from early relase prepartion under
elektronic monitoring?	 68th Annual Meeting of the American Society of Criminology, November
2012.
Yeh, S. S. (2010). Co	st-benefit analysis of reducing crime through electronic monitoring of
parolees and probationers. 	Journal of Criminal Justice	 , 38	, ss. 1090	-1096.

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	101
Vedlegg	 A	: Oppdragsgivers spesifikasjon av oppdraget
Bakgrunn og formål med evalueringen:
Straffegjennomføring med elektronisk kontroll ble innført som en prøveordning i
2008 i seks fylker, og med en kapasitet tilsvarende 130 fengselsplasser. Senere har
ordningen gradvis blitt utvidet til nye fylker, og fra mai 2014 ble den landsdekkende
med en	 total kapasitet tilsvarende 342 fengselsplasser. Formålet med ordningen er
økt 	kvalitet i straffegjennomføringen, gjennom å gi domfelte mulighet til å ivareta
sine sosiale og økonomiske forpliktelser, og dermed bidra til å redusere tilbakefall til
ny krim	inalitet. I tillegg skal ordningen bidra til å øke straffegjennomføringskapasiteten
i kriminalomsorgen.

Ordningen er regulert gjennom straffegjennomføringsloven §16, forskrift til loven og
Kriminalomsorgsdirektoratets retningslinjer for ordningen. Den som	 er dømt til inntil
fire måneders ubetinget fengselsstraff (helgjennomføring) eller har fire måneder
igjen til forventet løslatelse (delgjennomføring), kan søke om straffegjennomføring
med elektronisk kontroll. I perioden september 2008 til februar 2015 sø	kte 17000
domfelte om å få sone fengselsstraffen med elektronisk fotlenke. Nærmere 9500
hadde fram til februar i år gjennomført straffen på denne måten.
Ordningen med elektronisk kontroll har blitt evaluert av Kriminalomsorgens
utdanningssenter

(KRUS). Fo	r å kvalitetssikre driften i de to første årene 2008	-2010	19 leverte
KRUS fem delrapporter med et organisasjonsmessig fokus. I 2012 leverte
KRUS to hovedevalueringer om brukerperspektivet; om hvem som gjennomførte
straff med elektronisk kontroll	20 og om 	innholdet i gjennomføringsformen	21. Det er
gjennomført to målinger av tilbakefall som det er redegjort for i hovedevalueringene.
Dette gjelder tilbakefall etter to år for domfelte som gjennomførte straff i henholdsvis
2008 og 2009.

Statistisk sentralbyrå (	SSB) publiserte i april 2013 en rapport om straffegjennomføring
med elektronisk kontroll og konsekvenser for straffedes sysselsetting.
Regjeringen ønsker en ny evaluering av straffegjennomføring med elektronisk kontroll
etter at ordningen ble landsdekkende	 i 2014. Det er nedfelt i regjeringsplattformen
at ordningen med straffegjennomføring med elektronisk kontroll skal evalueres
«...for å sikre en mer treffsikker bruk av ordningen». Evalueringen skal utføres av en
uavhengig forskningsinstitusjon.
Nærmere om	 oppdraget:
Formålet med evalueringen er å vurdere om ordningen treffer målgruppene, og om
det er grunnlag for å gjøre endringer. Evalueringen skal også belyse om ordningen
oppfyller de målsetningene som opprinnelig var tenkt, og om det er behov for å 	gjøre

19 Intern	 prosessevaluering av straffegjennomføring med elektronisk kontroll. 2009	-2011. Kriminalomsorgens utdanningssenter	 	KRUS. Permanent lenke: 	http://hdl.handle.net/11250/160686	 	20 Straffegjennomføring med elektronisk kontroll: Evalueringsrapport 1; Hvem gjennom	fører straff med elektronisk kontroll?	 	2012. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS. Permanent lenke: 	http://hdl.handle.net/11250/160604	 	21 Straffegjennomføring med elektronisk kontroll: Evalueringsrapport 2: Hva er innhold i straffegjennomføring med elekt	ronisk	 	kontroll? Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS. Permanent lenke: 	http://hdl.handle.net/11250/160609

Evaluering av soning med fotlenke
102	 	 	Vista Analyse
endringer for å sikre bedre måloppnåelse. Evalueringen skal også inneholde en
vurdering av hvilke konsekvenser elektronisk kontroll som
straffegjennomføringsmetode har for ofre og pårørende.

Oppdraget har således tre hoveddeler:

For det første skal	 det gjøres en vurdering av hvorvidt ordningen treffer målgruppene
som er spesielt framhevet i Ot. prp.nr.31 (2006	-2007). Her framgår det at «…
straffegjennomføring med elektronisk kontroll (kan) være et godt tilbud til spesielt unge
lovbrytere og førstega	ngssonere blant annet for å motvirke mulige skadelige virkninger
av et fengselsopphold». «Delgjennomføring antas særlig egnet for å sikre en positiv
utvikling og god tilbakeføring til samfunnet, og dermed redusere risiko for tilbakefall.»

For det andre sk	al det vurderes hvorvidt målsetningene med ordningen oppnås. Det skal
belyses hvilken effekt ordningen har på 	tilbakefall	 og på 	kriminalomsorgens totale
straffegjennomføringskapasitet	. Den felles nordiske definisjonen av tilbakefall skal
legges til grunn. 	Den er brukt i flere tidligere studier, blant annet den nordiske Retur	-
undersøkelsen	22 (2010) og KRUS sin undersøkelse av ordningen fra 2012.

I Retur	-undersøkelsen defineres tilbakefall som ny rettskraftig dom som skal
gjennomføres i kriminalomsorgen, der	 minst én gjerningsdato i den nye dommen
forekommer etter løslatelse eller etter iverksatt friomsorgsdom. Observasjonsperioden
er her 2 år etter løslatelse, eller etter iverksatt dom i friomsorgen.

Oppdragstakeren skal vurdere hvilken effekt straffegjennomføring med elektronisk
kontroll har på tilbakefall til ny kriminalitet, sammenlignet med en kontrollgruppe som
soner tilsvarende straff i fengsel. Det er viktig at kontrollgruppen i størst mulig gra	d
ligner gruppen som gjennomfører elektronisk kontroll når det gjelder kjente og viktige
risikofaktorer for tilbakefall, slik som alder, kjønn, lovbruddskategori og tidligere
domfellelse/straffegjennomføring. Det skal også gjøre en vurdering av hvilke fakt	orer
som kan forklare tilbakefallstallene.

Det vises blant annet til Meld. St. 12 (2014	-2015) Utviklingsplan for kapasitet i
kriminalomsorgen for beskrivelse av Kriminalomsorgens totale
straffegjennomføringskapasitet.

For det tredje skal evalueringen in	neholde en vurdering av hvilke konsekvenser
elektronisk kontroll som straffegjennomføringsmetode har for ofre og pårørende. Med
pårørende menes pårørende til ofre for kriminaliteten som er begått og pårørende til den
som gjennomfører straffen.

Det skal gj	ennomføres en kostnad	-nytte	-analyse. Straffegjennomføring med elektronisk
kontroll skal sammenlignes med straffegjennomføring i fengsel, herunder fengsel med
høyt og lavere sikkerhetsnivå. Videre må de samfunnsøkonomiske følgene av denne
straffegjennomføri	ngsformen holdes opp mot de samfunnsøkonomiske konsekvensene
av soning i fengsel.

22 Retur: en nordisk undersøgelse af recidiv blant klienter i kriminalforsorgen. 2010. Kriminalomsorgens utdanningssenter	 	KRUS. Perm. lenke: 	http:/	/hdl.handle.net/11250/160673

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	103
Det må gjøres en vurdering av i hvilken grad dagens kapasitet tilsvarende 342
fengselsplasser utnyttes fullt ut, og om det finnes et uutnyttet potensial for å øke
kapasitetsu	tnyttelsen. Det skal også gjøres en vurdering av potensiale for å utvide
kapasiteten, målt i fengselsplasser, som følge av mulige utvidelser av ordningen:
Innenfor gjeldende regelverk og ved endringer av regelverket.

Studien må skille klart mellom de to g	ruppene helgjennomføring og delgjennomføring.

Kriminalomsorgen ved Kriminalomsorgsdirektoratet kan bistå med innhenting av
relevante data fra kriminalomsorgens systemer.

Prosjektets mål
Hovedmålet for dette prosjektet er:
�x 	Belyse hvilken effekt ordningen 	har på målsettingen som var satt
�x 	Belyse hvordan denne straffegjennomføringsformen oppleves for ofre for
kriminalitet og pårørende til den domfelte.

Metodikk

Oppdraget har flere deler, som vil kunne løses ved bruk av forskjellig metoder. Noen
deler	 vil 	kunne løses ved studier av statistikk og datamateriale, og sammenligning av
relevante	 grupper. Oppdragstaker har ansvar for innhenting av data, men
kriminalomsorgen vil kunne	 bistå eller legge til rett for innhenting av datamateriale fra
kriminalomsorgen s	ine egne fagsystemer.

Når det gjelder kostnad	-nytte	-analysen og offer	- og pårørendeperspektivet, så vil dette
kunneløses på forskjellige måter, og valg av metode/forskningsdesign er en viktig del av
oppdraget.

Evaluering av soning med fotlenke
104	 	 	Vista Analyse
Vedlegg B: Korrigering av feil i utregning 	av kostnad
per domfelt med elektronisk kontroll og fengsel
Det ble gjort en feil i utregningen av kostnad per domfelt for hhv elektronisk kontroll og fengsel
ved justering av kapasitetsutnyttelse på elektronisk fotlenke fra 71% til 90%. I rapporten ble
utg	iftene per domfelt i fengsel justert opp, mens det egentlig skulle ha vært kostnaden per domfelt
med elektronisk kontroll som skulle vært justert ned.
Regnefeilen gav et lite utslag i omfanget, men ikke i retning av effekten og påvirker ikke
konklusjonen 	eller de øvrige delene av rapporten.
Under følger de påvirkede 	tabellene med riktig utregning.

Tabell 	8.15 	Kostnad per domfelt helgjennomfører ved elektronisk kontroll og fengsel.
Kapasitetsutnyttelse ved fotlenke 90 prosent
Kategori	 	Kostnad
Kostnad per domfelt med elektronisk kontroll	 	30	 000 kroner
Kostnad per domfelt i fengsel med lav
sikkerhet, korrigert for kapasitetsutnyttelse
53	 000 kroner
Differanse i favør elektronisk kontroll (	-)
dersom kapasitetsutnyttelse 90 prosent.
- 23	 000 kroner
Kilde: KDI og Vista Analyse. Tall for 2013.

Tabell 	8.16 	Kostnad per domfelt delgjennomfører ved elektronisk kontroll og fengsel.
Kapasitetsutnyttelse ve	d fotlenke 90 prosent
Kategori	 	Kostnad
Kostnad per domfelt med elektronisk kontroll	 	54	 000 kroner
Kostnad per domfelt i fengsel med lav
sikkerhet, korrigert for kapasitetsutnyttelse
96	 000 kroner
Differanse i favør elektronisk kontroll (	-)
dersom kapasitetsutnyttelse 90 prosent.
- 42	 000 kroner
Kilde: KDI og Vista Analyse. Tall for 2013.

Avsnitt på side 86	:
«Disse tallene gjelder faktisk kapasitetsutnyttelse 2013. Dersom kapasitetsutnyttelsen e	r 90
prosent, øker skattefinansieringsgevinsten for helgjennomførere fra 7000 til 	8 000 kroner	. For
delgjennomførere øker gevinsten fra 9000 til 	12	 000 kroner	.»

Evaluering av soning med fotlenke
Vista Analyse 	 	 	105

Tabell 	8.19 	Årlig samfunnsøkonomisk lønnsomhet per domfelt med helgjennomføring og
delgjennomføring. Forutsatt 90 prosent kapasitetsutnyttelse ved fotlenke. 1000 kr.
Virkning	 	Helgjennomføring	 	Delgjennomføring
Verdsatte nytte	- 	og
kostnadsvirkninger

Økt 	arbeidsmarkedsdeltagelse	 	35 	35
Innsparte kostnader per plass ift
fengsel
23 	42
Innsparte
skattefinanseringskostnader
8 	12
SUM Verdsatt nytte	 	66 	89
Ikke verdsatte nytte og
kostnadsvirkninger
++	 	(+)
Risiko for tilbakefall	 	++	 	++
Pårørendes nytte	 	+++	 	+++
Ofres nytte	 	0 	-
Alminnelig rettsfølelse	 	- 	-
Domfeltes skolegang	 	0 	0
Bidrag i form av ubetalt arbeid	 	++	 	++
Domfeltes nytte (utenom tilbakefall,
arbeid)
++	 	++
Effekt på avvikling av soning og
varetekt
++	 	++
Helhetlig vurdering	 	Samfunnsøkonomisk
lønnsomt tilsvarende mer
enn 66	 000 kroner per
helgjennomfører
Samfunnsøkonomisk
lønnsomt tilsvarende mer
enn 89	 000 kroner per
delgjennomfører
Kilde: Vista Analyse

Evaluering av soning med fotlenke
106	 	 	Vista Analyse
Tabell 	8.20 	Virkningen på verdsatt nytte helgjennomførere av 71 og 90 prosent
kapasitets	utnyttelse innen elektronisk kontroll 1000 kr.
Virkning	 	71 prosent	 	90 prosent	 	Tillegg ved å gå
fra 71 til 90
Verdsatte nytte	- 	og
kostnadsvirkninger

Arbeidsmarkedsdeltagelse	 	35 	35 	0
Innsparte kostnader per plass ift
fengsel	, hel
15 	23 	8
Innsparte
skattefinanseringskostnader
7 	8 	1
SUM Verdsatt nytte	 	57 	66 	9
Kilde: Vista Analyse

Tabell 	8.21 	Virkningen på verdsatt nytte delgjennomførere av 71 og 90 prosent
kapasitetsutnyttelse innen elektronisk kontroll 1000 kr.
Virkning	 	71 prosent	 	90 prosent	 	Tillegg ved å gå
fra 71 til 90
Verdsatte nytte	- 	og
kostnadsvirkninger

Arbeidsmarkedsdeltagelse	 	35 	35 	0
Innsparte kostnader per plass ift
fengsel	, hel
28 	42 	14
Innsparte
skattefinanseringskostnader
9 	12 	3
SUM Verdsatt nytte	 	72 	89 	17
Kilde: Vista 	Analyse