Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk

Rapport 2017/1

John Magne Skjelvik, Annegrete Bruvoll og Anne Maren Erlandsen

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Evaluering Landbruk og næringsmiddelindustri Lokal- og regional utvikling
År	2017
Rapportnummer	1
Forfatter(e)	John Magne Skjelvik Annegrete Bruvoll Anne Maren Erlandsen
Last ned	file_download (1.6 MB)
Les i nettleser	find_in_page

RAPPORT	 	
2017/01

Evaluering av satsingen på
foregangsfylker for utvikling av
økologisk landbruk
 	John Magne Skjelvik, Annegrete Bruvoll og Anne Maren Erlandsen
VISTA ANALYSE AS

Landbruksdirektoratet

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk

Dokumentdetaljer
Vista Analyse AS	 	Rapport nummer 	2017/01
Rapporttittel 	 	Evaluering av satsingen på foregangsfylker for
utvikling av økologisk landbruk
ISBN	 	978	-82	-8126	-316	-1
Forfatter	 	John Magne Skjelvik, Annegrete Bruvoll og 	Anne
Maren Erlandsen
Dato for ferdigstilling 	 	23.01.2017
Prosjektleder	 	John Magne Skjelvik
Kvalitetssikrer	 	Kristin Magnussen
Oppdragsgiver	 	Landbruksdirektoratet
Tilgjengelighet	 	Offentlig
Publisert 	 	www.vista	-analyse.no
Nøkkelord	 	Evalueri	ng, økologisk landbruk, offentlig
virkemiddelbruk

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	1
Forord
Vista Analyse har på oppdrag for Landbruksdirektoratet gjennomført en evaluering av
satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk. Evalueringen er
gjennomført i periode	n oktober 2016 	– januar 2017.
Evalueringen er gjennomført av John Magne Skjelvik, Annegrete Bruvoll og Anne
Maren Erlandsen. Kvalitetssikrer har vært Kristin Magnussen. Kontaktperson hos
oppdragsgiver har vært Turid Vollmo.
Vi har i arbeidet gjennomført	 en rekke intervjuer av personer som har hatt befatning
med foregangsfylke	-arbeidet. Uten deres imøtekommenhet ville evalueringen ikke vært
mulig, en stor takk til alle som har bidratt!

23.	 januar 2017
John Magne Skjelvik
Prosjektleder
Vista Analyse AS

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	3
Innhold
Forord	 ................................	................................	................................	.........................	 1
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	..................	 5
1. 	Innledning	 ................................	................................	................................	............	 9
1.1	 	Bakgrunn	 ................................	................................	................................	.....	 9
1.2	 	1.2 	Mandat og fremgangsmåte	 ................................	................................	....	 9
1.3	 	Rapportens innhold	 ................................	................................	.....................	11
2. 	Virkemidler og status for 	økologisk landbruk	 ................................	..................	13
2.1	 	Økologisk vs. konvensjonelt landbruk	 ................................	.........................	13
2.2	 	Målene for økologisk landbruk	 ................................	................................	....	14
2.3	 	Utviklingen i produksjon og salg av økologisk mat	 ................................	......	15
2.4	 	Utviklingen i tilskudd og andre virkemidler	 ................................	..................	20
2.5	 	Hovedresultater fra tidligere evalueringer	 ................................	....................	23
3. 	Satsingen på foregangsfylker (FF)	 ................................	................................	....	25
3.1	 	Opprettelsen av FF hadde 	basis i en handlingsplan	 ................................	....	25
3.2	 	LMD bad fylkesmannens landbruksavdelinger om en skisse til FF	 ..............	25
3.3	 	Statens landbruksforvaltning 	(SLF) 	behandlet skissene	 og søknadene	.......	26
3.4	 	For	sterking av satsingen på FF	 ................................	................................	...27
3.5	 	FF fikk 	mer enn 	doblet bevilgningen fra 2013 til 2014	 ................................	.27
4. 	Levende matjord	 ................................	................................	................................	.29
4.1	 	Søknaden, mål og planer	 ................................	................................	............	29
4.2	 	Aktiviteter og gjennomføring	 ................................	................................	.......	30
4.3	 	Våre funn og vurderinger	 ................................	................................	............	32
5. 	Mel	k og storfekjøtt	 ................................	................................	..............................	36
5.1	 	Søknaden, mål og planer	 ................................	................................	............	36
5.2	 	Aktiviteter og gjennomføring	 ................................	................................	.......	37
5.3	 	Våre funn og vurderinger	 ................................	................................	............	39
6. 	Grønnsaker	 ................................	................................	................................	.........	43
6.1	 	Søknaden, mål og planer	 ................................	................................	............	43
6.2	 	Aktiviteter og gjennomføring	 ................................	................................	.......	44
6.3	 	Vå	re funn og vurderinger	 ................................	................................	............	47

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
4 	 	Vista Analyse
7. 	Frukt og bær	 ................................	................................	................................	.......	 51
7.1	 	Søknaden, mål og planer	 ................................	................................	...........	 51
7.2	 	Aktiviteter og gjennomføring	 ................................	................................	.......	 52
7.3	 	Våre funn og vurderinger	 ................................	................................	............	 54
8. 	Forbruk i s	torhusholdning (ØQ)	 ................................	................................	.......	 57
8.1	 	Søknaden, mål og planer	 ................................	................................	...........	 57
8.2	 	Aktiviteter og gjennomføring	 ................................	................................	.......	 58
8.3	 	Våre funn og vurderinger	 ................................	................................	............	 60
9. 	Korn	 ................................	................................	................................	....................	 63
9.1	 	Søknaden, mål og planer	 ................................	................................	...........	 63
9.2	 	Aktiviteter og gjennomføring	 ................................	................................	.......	 63
9.3	 	Våre funn og vurderinger	 ................................	................................	............	 64
10.	 Samlet vurdering og anbefalin	ger	 ................................	................................	....	 67
10.1	 Noen felles funn og refleksjoner	 ................................	................................	. 67
10.2	 De fleste av FF	-ene har bidratt til måloppnåelse	 ................................	........	 70
10.3	 Administrasjon og oppfølging har fungert bra	 ................................	.............	 73
10.4	 Noen foregangsfylker bør videreføres	 ................................	........................	 75
Referanser	 ................................	................................	................................	................	 80
Vedlegg 1: Personer vi har snakket med	 ................................	................................	 81
Vedlegg 2: Intervjuguide prosjektansvarlige o.l.	 ................................	....................	 83
Vedlegg 3: Intervjuguide	 samarbeidspartnere	 ................................	.......................	 86
Vedlegg 4: Intervjuguide b	rukere (produsenter, v	idereforedlere, grossister	) ......	 89

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	5
Sammendrag og konklusjoner
Satsingen på foregangsfylker (FF) for utvikling av økologisk landbruk har bidratt	 til
kompetanseoppbygging, formidling av kunnskap og koordinering av aktiviteter både
blant aktører i produksjons	-, videreforedlings	- 	og konsumentleddet og i
rådgiverapparatet. Vi foreslår å videreføre FF Levende matjord	 og	 de markedsrettede
delene av	 FF G	rønnsaker og FF Frukt og bær etter 2017. FF Melk og storfekjøtt, FF
Storhusholdning og FF Korn foreslås ikke videreført, ettersom det ikke er samme
behov for disse 	framover	.
Bakgrunn
I 2010 ble noen fylker oppnevnt som foregangsfylker 	(FF) 	innenfor økolog	isk landbruk.
Disse har et særlig ansvar for å bidra til at det politiske målet om at 15 prosent av
norsk matproduksjon og 	–forbruk i 2020 er økologisk. Foregangsfylkene har siden
starten arbeidet innenfor	 jord og jordkultur, heretter kalt	 FF Levende matjo	rd
(Buskerud), 	FF S	torhusholdning (Oslo, Akershus og Østfold), 	FF F	rukt og bær
(Hordaland, Sogn og Fjordane), 	FF G	rønnsaker (Vestfold) 	FF M	elk og fra 2015 også
kjøtt (Nord	-Trøndelag og Sør	-Trøndelag) og 	FF K	orn fra 2014 (Oppland). Fra 2014 ble
alle foregan	gsfylkene gitt et utvidet nasjonalt ansvar, og tilskuddet til satsingen ble 	mer
enn 	doblet	 fra ca. 6 til ca. 14 mill.kr/år	.
Oppdraget	 og gjennomføringen
Partene i Jordbruksoppgjøret 2016 	bad 	om at det gjennomføres en evaluering av 	FF	-
satsingen	, og 	Vista An	alyse 	har fått	 i oppdrag av Landbruksdirektoratet (Ldir) å
gjennomføre evalueringen	. Evalueringen skal	 1) gi en beskrivelse av FFs aktiviteter, 2)
evaluere mål, gjennomføring og erfaringer, 3) evaluere resultatene av satsingen og 4)
gi anbefalinger om endr	inger for økt måloppnåelse	.
Det har vært sentralt å vurdere 	bl.a. 	om FF driver med de riktige aktivitetene for å
redusere/bygge ned de 	identifiserte flaskehalsene	 i de ulike delene 	av verdikjeden for
økologisk landbruk	, og hvilke effekter dette har hatt på det 	overordnede 15	-
prosentmålet og ulike delmål de enkelte FF har hatt. Evalueringen er basert på en
gjennomgang av skriftlig materiale og intervjuer med i størrelsesorden 50 berørte
aktører.
FF	-satsingen har bidratt til måloppnåelse
FFs aktiviteter 	er 	bare 	en av en rekke ulike faktorer	 som påvirker oppnåelsen	 av 15	-
prosentmålet for økologisk produksjon og forbruk	. Det er derfor nærmest umulig å
vurdere om eller i hvilken grad aktivitetene i FF har bidratt til den overordnede
måloppnåelsen.
I all hovedsak h	ar FF hatt en god forståelse av hva som er de viktigste flaskehalsene
for å øke produksjon og/eller forbruk av økologiske produkter. 	Ut fra dette	 har man
gjennomført fornuftige aktiviteter for å redusere disse. På produksjonssida har dette i
stor grad drei	et seg om 	å redusere 	ulike dyrkingstekniske utfordringer knyttet til de
ulike produksjonene, 	gjennom 	praktiske forsøk	, kurs, markdager o.l. 	Mye av dette er
generelle utfordringer som er felles for de fleste produksjonene, knyttet til gjødsling,
ve	kstskifte	, ugrasbekjempelse osv	. På markedssida har m	ange	 av aktivitetene 	vært
rettet mot	 småskala, lokal videreforedlin	g, salg og markedsføring og	 forbruk 	av
økologiske produkter 	i storhusholdninger.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
6 	 	Vista Analyse
På noen områder har det vært spesielle utfordringer som har gj	ort det vanskelig å
rekruttere nye produsenter, f.eks. innenfor FF Melk hvor manglende merpris for nye
økologiske produsenter i Sør	-Norge har gjort nyrekruttering nærmest umulig. 	FF	-
aktivitetene kan imidlertid ha bidratt til å holde på de produsentene en h	ar, og til at en
større andel av matforbruket er økologisk enn det ellers ville vært. 	Omfanget av
effektene er imidlertid	 vanskelig å vurdere, 	siden	 en del aktiviteter ville vært rettet mot
produsentene og forbrukerne også uten FF.
Bidragene har kommet gje	nnom kompetanseoppbygging, formidling av
kunnskap og koordinering av aktiviteter
FFs bidrag til økt økologisk produksjon og forbruk har i første rekke kommet gjennom
kompetanseoppbygging på ulike plan, formidling av kunnskap til interesserte aktører
og koo	rdinering av ulike aktiviteter 	mellom 	aktører og 	på 	tvers av sektorer. Dette 	er blitt
formidlet til interesserte aktører 	gjennom en rekke kanaler. Videre har man bidratt til å
koordinere aktiviteter som rådgivning overfor enkeltbedrifter, kurs foredrag,	 praktiske
forsøk	 o.l. som drives av til dels mange ulike aktører. FF har således bidratt til mer
effektiv formidlingsvirksomhet, og i noen grad skapt nye arenaer for utveksling av
erfaringer og framvisning av gode eksempler	. Vår oppfatning er at man i al	l hovedsak
har funnet den riktige balansen mellom rådgivning overfor enkeltbedrifter	,
kompetansespredning og forskning	. Svært mange av aktivitetene har kommet
rådgivningsapparatet til gode, og det er kanskje denne kompetanseoppbyggingen som
er den viktigs	te effekten av FF.
Også tatt tak i spesielle utfordringer på enkeltområder
FF har også tatt tak i spesielle utfordringer innenfor noen av sektorene. De viktigste har
antakelig vært at prosjektlederne i både FF Grønnsaker og FF Frukt og bær har fått i
stan	d en dialog mellom de ulike leddene i verdikjeden. Dette har bl.a. gitt utslag i bedre
kommunikasjon mellom produsenter, grossister og matvarekjedene om økologiske
varers plass innenfor salg og markedsføring og bedre produksjonsplanlegging. De har
foreslåt	t å opprette en egen stilling som markedskoordinator, noe som av ulike grunner
foreløpig ikke er opprettet.
Ikke alle FF har ivaretatt sin nasjonale rolle godt nok
FFs utvidede, nasjonale rolle fra 2014 har nok vært lettest å gjennomføre for FF
Grønnsake	r og FF Frukt og bær, hvor produsentene er konsentrert i relativt få regioner.
FF Levende matjord 	har	 antakelig vært de	t FF som hele tiden har hatt mest omfattende
aktivitet	er rundt om i landet	. FF 	Melk	/storfe	kjøtt	 og i noen grad FF Korn 	har enten ikke
forsøkt tilstrekkelig o	g/eller ikke fått til den nasjonale rollen. Dette kan være en
indikasjon på at en nasjonal rolle kan være krevende for et fylkesmannsembete, og at
det i alle fall ikke bør være aktuelt å tillegge en slik rolle til fylkesmannsembete	ne	 på
permanent basis.
Oppfølging	en	 fra Ldir	 og intern styring av FF	-ene har fungert godt
Ldir har mottatt årlige rapporter 	fra FF 	om	 aktivitetene, hvor bl.a. avvik i forhold til
aktivitetsplanene skal forklares. 	Ldir har gitt ti	lbakemeldinger på rapporteringen	 både
skriftlig og g	jennom møter	. I år	lige bevilgningsbrev er det også gitt enkelte føringer 	på
hva tilskuddene skal	 benyttes til. Det har også vært	 avholdt årlige samlinger mellom
prosjektlederne i alle FF og Ldir hvor ulike felles tema er diskutert. 	 Vår vurdering er at
rap	porteringskravene 	og oppfølgingen for øvrig 	er på et hensiktsmessig nivå	, og 	at det
er viktig å stille krav til tilskuddsmottakere om hva midlene skal benyttes til	. Enkelte
savner politisk markedsføring av 15 prosentmålet fra Landbruks	- og matdepartementet	,
og mener det ville gjort arbeidet i FF langt lettere.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	7
Det er vårt inntrykk at den interne styringen av FF	-ene i all hovedsak har fungert godt.
Modellen med 	FF	 har 	hovedsakelig 	fungert	 bra, 	men	 noen 	FF er blitt 	overflødige
Vår evaluering viser a	t satsingen på FF har fungert bra, og at den har generert mye
nyttig kunnskap. I den tiden satsingen har pågått har mye endret seg ved at
rådgiverapparatet har fått mer/ny kompetanse, utviklet sine samarbeidsrelasjoner og
nye institusjoner har kommet til.
Samtidig opplever vi at behovet for kunnskap om økologiske produksjonsmetoder,
videreforedling og bruk er minst like stort som tidligere. Det er signalisert et klart ønske
om å få fram gode rollemodeller blant de økologiske produsentene som kan vise
hvordan en kan lykkes med økologisk produksjon. Videre er det et behov for en mer
omfattende rådgivning av enkeltprodusenter som vurderer å gå over til økologisk.
Endelig er det uttrykt ønske om mer forskning innenfor økologisk produksjon.
FFs hovedoppgav	e bør etter vår vurdering ligge 	mellom rådgivning overfor
enkel	tbedrifter og for	skning, dvs. 	innenfor kompetansespredning som kan komme alle
produsenter til gode. På denne bakgrunn er det naturlig å vurdere hvordan man på
best mulig måte kan ivareta og videreutvikle kunnskapen som er bygd opp gjennom
FF	-arbeidet, og	 bringe den ut til 	de aktørene	 som kan nyttiggjøre seg den.
Utgangspunktet er	 at FF er et tidsbegrenset prosjekt som før eller siden skal avsluttes	,
og at noen av	 FF	-ene 	allerede har overført ansvar for kompetansespredning til andre
aktører.
Aktivitetene 	rundt FF Levende matjord bør videreføres
Aktivitetene	 som har vært gjennomført under denne satsingen omfatter grunnlaget for
all økologisk produksjon, og er derfor viktig å videreføre. 	Rådgivningsapparatet 	og
enkelte FoU	-miljøer 	har bygd opp kompetanse i	nnenfor ulike deler av satsingen. Mye
av kompetansen ligger	 imidlertid	 i dag hos nøkkelpersoner hos Fylkesmannen, og det
er viktig at denne kompetansen kan forankres og videreføres av andre. En videreføring
av FF Levende matjord bør ha som hovedmål å bidra	 til dette.
FF Melk og storfekjøtt 	bør ikke 	videreføres
FF har gjort en stor innsats for å spre kunnskap og koordinere aktiviteter på
rådgiversida i Trøndelag. 	NLR og Tine har 	gjennomført det meste av de
produsentrettede tiltakene innenfor FF, og 	samar	beider godt	. De bør kunne videreføre
rådgivningen 	og kursvirksomheten 	overfor produsentene 	også i andre deler av landet
uten bistand fra FF	. På videreforedlingssida har FF satset på småskala foredling	, noe
som	 bør kunne videreføre	s uten å gå veien via FF	.
(Deler av	) aktivitetene innenfor FF Grønnsaker bør videreføres
Prosjektlederen hos Fylkesmannen 	i Vestfold 	har gjort en stor innsats for å løse opp
flaskehalser i verdikjeden, og på mange måter ivaretatt rollen til den 	foreslåtte
markedskoordinatoren	. Vi tror det kan være hensiktsmessig å sikre gjennomføringen
av disse aktivitetene også i en periode framover. 	NLR har byg	d opp betydelig
kompetanse og erfaring innenfor rådgivning	, kurs osv.	 på produksjonssida, og 	bør
kunne	 videreføre disse 	aktiviteten	e uten FF.
(Deler av	) aktivitetene innenfor FF Frukt og bær bør videreføres
Også	 prosjektlederen hos Fylkesmannen i Hordaland har gjort en stor innsats for å
løse opp flaskehalser i verdikjeden	 og på mange måter opptrådt som en
markedskoordinator	. Vi foreslår	 at 	også 	disse aktivitetene innenfor FF Frukt og bær

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
8 	 	Vista Analyse
videreføres. 	NLR har byg	d opp betydelig kompetanse og erfaring innenfor rådgivning	,
kurs osv.	 på produksjonssida, og 	bør kunne	 videreføre disse 	aktivitetene uten FF.
FF Storhusholdning (ØQ) 	bør ikke 	videreføres
ØQ har spilt en viktig rolle i bl.a. å utarbeide 	rådgiv	ningsmateriell for storhusholdninger
og koordinere aktivitetene på dette området. Mange aktører har deltatt og deltar
innenfor rådgivning, kursing mv. av	 storhusholdninger. 	DebioInfo har fått 	delegert fra
ØQ 	ansvar for 	kurs og 	rådgiv	ning av storhusholdninger	 nasjonalt	, og aktivitetene videre
bør styres og videreutvikles gjennom dem.	 Det synes	 derfor ikke lenger å være samme
behov for ØQ, og finansiering til DebioInfo kan mest hensiktsmessig gå direkte fra Ldir
og ikke via Fylkesmannen.
FF Korn 	bør ikke 	videreføres
FF Korn har 	ikke kommet i gang med så mange aktiviteter, men noe	 er gjort innenfor
ulike driftsforsøk. Disse bør kunne samordnes med og videreføres av FF Levende
matjord. 	Pga. stor etterspørsel 	etter	 økolog	isk korn 	synes 	det 	ikke 	å være 	behov for
spesielle tiltak på markedssida.	 Det er fortsatt en 	stor utfordring å få konvensjonelle
kornprodusenter til å produsere økologisk, til tross for tilsynelatende god lønnsomhet.
Mer omfattende rådgivning overfor enkeltprodusenter fra NLR og møllene sin side kan
muligens få flere produsenter til å gå over til 	økologisk produksjon. Framvisning av
gode eksempler på produsenter som har konvertert til økologisk produksjon, slik FF
Korn i dag samarbeider med ØKOLØFT om	, er et viktig tiltak som sistnevnte bør kunne
utvikle videre.
Behov for arena(er) for erfarings/	informasjonsutveksling og
kompetanseoverføring	 - ØKOLØFT 	kan 	spille en rolle	 her
En viktig funksjon som FF har hatt er å være en samlingsarena for utveksling av
erfaringer, arrangering av ulike typer kurs, gårdsbesøk osv. En del slike aktiviteter vil
NLR, 	DebioInfo og andre kunne arrangere. En 	annen	 arena kan være Landbrukets
ØKOLØFT. 	Dette er et samarbeid	 mellom ulike sentrale aktører innenfor landbruket
som arrangerer bl.a. fagmøter. Prosjektet har pekt ut 30 inspirasjonsbønder som
representerer ulike øko	logiske produksjoner. Framvisning av de gode eksemplene er
blitt viktig også for mange FF, og det bør vurderes hvordan ØKOLØFT kan utvikles
videre for i større grad å ivareta noen av funksjonene som FF har hatt.
Vil kunne være behov for (ekstra) finansie	ring av aktiviteter som ikke videreføres
i FF
Det vil sannsynligvis være behov for fortsatt finansiering over jordbruksavtalen av
aktiviteter knyttet til 	rådgiv	ning, kurs, ulike typer infotiltak osv. som ikke videreføres
gjennom FF, men som overlates til a	ktører som i dag driver med dette på oppdrag for
FF. Det er forholdsvis lav betalingsvilje/evne blant kursdeltakerne o.l., noe som kan
være en indikasjon på at nytten/behovet for aktivitetene ikke er stor nok i forhold til
kostnadene. Det kan være vanskeli	g å finne alternative finansieringskilder lokalt, selv
om ulike tilskuddsordninger beregnet på lokal næringsutvikling kan benyttes i noen
tilfeller.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	9
1.	 Innledning
1.1	 Bakgrunn
I 2010 ble noen fylker oppnevnt som foregangsfylker 	(FF) 	innenfor økologisk landbru	k.
Disse har et særlig ansvar for å bidra til at det politiske målet om at 15 prosent av
norsk matproduksjon og 	–forbruk i 2020 er økologisk	 	(«15 prosentmålet»)	.
Foregangsfylkene har siden starten arbeidet innenfor jord	- og jordkultur	, heretter kalt
«Leven	de matjord»	 (Buskerud), storhusholdning	, også kalt ØQ	 (Oslo, Akershus og
Østfold), frukt og bær (Hordaland, Sogn og Fjordane), grønnsaker (Vestfold)	, melk og
fra 2015 også kjøtt (Nord	-Trøndelag og Sør	-Trøndelag) og korn fra 2014 (Oppland).
For andre prosje	ktperiode	 (2014	 – 2017)	 er alle foregangsfylkene gitt et utvidet
nasjonalt ansvar, og tilskuddet til satsingen 	er økt fra ca. 6 millioner kroner til ca. 14
millioner kroner per år	.
Partene i Jordbruksoppgjøret 2016 	bad	 om at det gjennomføres en evaluering 	av
satsingen innenfor rammen av foregangsfylkene, jfr. St.prp. 133S (2015	-2016) hvor det
bl.a. sies at:
«Evalueringen bør gi en sammenstilling av resultater og erfaringer fra de ulike
satsingsområdene og vurdere satsingens mål og resultater, både for hver	t område og
for satsingen som helhet. En viktig del av evalueringen vil være å gi anbefalinger om
innretning av tiltak og prioriteringer for fremtidige utviklingstiltak på de aktuelle
satsingsområdene og anbefalinger om hvordan kompetansen som er bygget op	p i
foregangsfylkene kan videreføres etter prosjektperiodens utløp.»
Landbruksdirektoratet fikk i oppdrag å bestille og følge opp evalueringen.
1.2	 1.2 	Mandat og fremgangsmåte
Vista Analyse fikk i september 2016 i oppdrag av Landbruksdirektoratet (Ldir) å
ev	aluere satsingen på 	FF	 innenfor økologisk landbruk for perioden 2010 og fram til i
dag. Evalueringen skal gi en sammenstilling og vurdering av mål, erfaringer og
resultater, både for hvert satsingsområde og for satsingen som helhet. En del av
oppdraget er 	også å anbefale hva som bør videreføres av satsingsområder og tiltak og
hvordan disse bør følges opp etter planperiodens utløp. Oppdragsgiver har videre
konkretisert oppdraget i form av noen problemstillinger og spørsmål som ønskes
besvart gjennom evalueri	ngen.	 Ldirs oppdragsbeskrivelse og Vistas spesifikasjon av
oppdraget utgjør mandatet for evalueringen.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
10	 	 	Vista Analyse
Figur 	1.1 Oversikt over oppgave	r og metode	 i evalueringen

Kilde: Vista Analyse
Oppgave 1 Beskrivelse a	v foregangsfylkenes aktiviteter 	har bestått i å gjennomgå
søknaden, mål og aktivitetsplaner, og vurdere hvilke aktiviteter som er gjennomført i
forhold til planene.
Oppgave 2 Evaluering av mål, gjennomføring og erfaringer, 	har tatt sikte på å besvare
bl.a. 	følgende spørsmål:
 	Er det en g	od sammenheng mellom mål, strategier, tiltak og ressurser i de
enkelte prosjektene og hele satsingen?
 	Har fylkenes nasjonale rolle fungert hensiktsmessig?
 	Er satsingen hensiktsmessig fulgt opp av 	Landbruks	- og matdeparteme	ntet
(LMD	) og 	Ldir?
 	Er de enkelte prosjektene hensiktsmessig fulgt opp	 av styringsguppe,
prosjektledelse og samarbeidspartere	?
 	Er prosjektenes rolle/oppgaver tydelige og avgrenset mot andre aktører?
 	Er det r	iktig balan	se mellom FoU og rådgivning/generell	 info?
 	Er det s	atset nok på å spre kunnskap til de riktige aktørene, og har
infoarbeidet vært utformet på en god måte?
 	Er foregangsfylke	-modellen	, forankret hos fylkesmannen,	 egnet til å nå
målene?
Oppgave 3 Evaluering av resultater, 	har fokusert på følge	nde problemstillinger	:
 	Evaluere målene på to nivåer	:
o 	Direkte bidrag til oppfyllelse av 15	 prosent	målet
o 	Oppfyllelse av delmål knyttet til kunnskap, reduksjon a	v barrierer,
samarbeidsformer m	v.
 	Se om det er mulig å finne påvirkning på produksjon, forbruk, ka	nskje særlig
på lokalt nivå
 	Vurdere virkninger på:
o 	Grad av reduksjon av barrierer
o 	Dannelse av nettverk, nye eller kobling mot eksisterende
o 	Spredning av info	rmasjon	 til nye/eksisterende aktører
o 	Rådgiv	ning av enkeltaktører eller grupper
o 	Generering av ny kunn	skap gjennom utprøving og forsøk

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	11
 	Hvilken nytte har aktører i eget fylke, andre fylker og nasjonalt hatt av
informasjon og formidling fra det enkelte prosjekt	?
Oppgave 4 Anbefalinger om endringer for økt måloppnåelse	, har tatt	 sikte på å
besvare bl.a. følge	nde spørsmål:
 	Hva bør videreføres av tiltak, kompetanse og samarbeid innenfor de ulike
satsingsområdene?
 	Bør noen satsingsområder eller typer tiltak prioriteres?
 	Er det nye satsingsområder eller typer tiltak som bør prioriteres?
 	Hvordan kan anbefalte sats	ingsområder og tiltak videreføres?
 	Bør det gjøres endringer i organiseringen av satsingen?
Vi har lagt opp arbeidet som en «klassisk» evaluering av 	resultater/effekter	 av et
virkemiddel, med sikte på å vurdere om virkemidlet har de effektene 	en ønsker	 og
bidrar til å nå de målene en har satt. Det har vært sentralt å vurdere om 	FF	 driver med
de riktige aktivitetene for å redusere/bygge ned de 	identifiserte flaskehalsene	 i
verdikjeden innen for 	de ulike delene av økologisk landbruksproduksjon, og hvilke
effek	ter dette har hatt på det overor	dnede 15 	prosentmålet. Dette leder til forslag til
hvilke aktiviteter man bør 	videreføre	, vurderinger av måten man arbeider på	 og
organisering av aktivitetene	. Evalueringen går ikke inn på 	effektiviteten i forvaltningen
av a	ktivitetene i foregangsfylkene og den øvrige landbruksforvaltningen, men ser bl.a.
på hvordan Ldir har fulgt opp satsingen.
Sentralt i evalueringen står spørsmålet om 	addisjonalitet	, dvs. om aktivitetene ville blitt
gjennomført og/eller om en ville hatt s	amme grad av måloppnåelse uten satsingen på
foregangsfylkene eller ved en annen innretning av satsingen osv. Dette er ofte svært
vanskelig å vurdere, ettersom en ikke vet hva som ville skjedd uten satsingen. Det kan
f.eks. tenkes at måloppnåelsen ville vær	t like god eller bedre dersom midlene var blitt
brukt på en annen måte, eller at noen aktiviteter som bidrar til måloppnåelsen helt eller
delvis ville ha blitt gjennomført også uten satsingen på 	FF	. 	Vi har til tross for
vanskelighetene forsøkt å se for oss	 hvordan utvikling uten FF	-satsingen ville vært.
FFs	 	innsats	 retter seg mot ulike 	produsenter	 og/eller ulike deler av verdikjeden, og
driver med til dels svært ulike aktiviteter. I tillegg til 15	-prosentmålet har 	det vært viktig
å evaluere måloppnåelsen	 for ulike	 delmål som 	de forskjellige FF har satt seg	.
Vårt arbeidsopplegg har vært å starte med en gjennomgang av skriftlig materiale som
beskriver mål, aktiviteter osv. for hvert enkelt foregangsfylke. Deretter har vi
gjennomført intervjuer med berørte 	aktører med utgangspunkt i en felles mal for en
intervjuguide. T	otalt	 har vi snakket med i underkant av 50	 personer	. Dette dreier seg
om prosjektledere og andre personer hos Fylkesmannen, samarbeidspartnere og
brukere (produsenter, videreforedlere og storh	usholdninger) samt representanter for
noen organisasjoner og myndigheter med kjennskap til og erfaring med FF	-ene. I
størrelsesorden 5	-9 respondenter per FF er intervjuet, se vedlagte oversikt over
intervjuede personer. 	På dette grunnlaget har vi foretatt 	en samlet vurdering av mål,
gjennomføring, erfaringer og resultater, og 	gitt	 anbefalinger om hvordan 	satsingen
innen de ulike temaområdene 	eventuelt kan endres for å få økt måloppnåelse.
1.3	 Rapportens innhold
Rapporten er delt inn i 10 kapitler, samt v	edlegg. Kapittel 2 gir en kort beskrivelse av
forskjellene mellom konvensjonelt og økologisk landbruk, en oversikt over utviklingen i
produksjon og forbruk av økologiske landbruksvarer i perioden 2010 	– 2015, samt

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
12	 	 	Vista Analyse
utviklingen i virkemiddelbruken overfor øk	ologisk landbruk i perioden. Kapitlet
presenterer også noen konklusjoner fra Vista Analyses evaluering fra 2012 av
virkemiddelbruken innen økologisk landbruk. I kapittel 3 gis en kort oversikt over
satsingen på foregangsfylker. Kapitlene 4 	– 9 gir en beskr	ivelse av mål, planer og
aktiviteter, samt våre funn og vurderinger for henholdsvis FF Levende matjord, FF Melk
og storfekjøtt, FF Grønnsaker, FF Frukt og bær, FF Storhusholdning (også kalt ØQ) og
FF Korn. I kapittel 10 presenteres vår samlede vurdering og	 anbefaling. En oversikt
over hvem vi har intervjuet finnes i Vedlegg 1. I vedleggene 2	-4 gjengis intervjuguidene
vi har benyttet for henholdsvis prosjektansvarlige mv., samarbeidspartnere og
brukere/målgrupper for aktivitetene.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	13
2.	 Virkemidler og status for 	økologisk landbruk
En rekke offentlige virkemidler og andre tiltak er rettet inn mot å øke produksjon og
forbruk av økologiske matvarer. Nedenfor følger en oversikt over hva som skiller
økologisk fra konvensjonelt landbruk, og hvordan utviklingen i produks	jon, salg og
virkemiddelbruk overfor økologiske matvarer har utviklet seg	 i perioden 2010 	- 2015	. Vi
gjengir også noen hovedkonklusjoner fra vår evaluering fra 2012 av den offentlige
virkemiddelbruken overfor økologisk landbruk.
2.1	 Økologisk vs. konvensjone	lt landbruk
I økologisk produksjon er det en målsetting å drive på en mest mulig bærekraftig måte.
Viktige prinsipper er resirkulering av næringsstoffer og minst mulig bruk av eksterne
innsatsfaktorer. En annen viktig målsetning for driftsformen er å ska	pe et driftsmiljø
som i størst mulig grad ivaretar husdyrenes behov for utfoldelse og naturlige adferd
(LMD, 2012).
Økologisk matproduksjon bidrar med kompetanse om agronomiske metoder som gir
positive effekter på miljøet, bl.a. gjennom å redusere bruken a	v ikke	-fornybare
ressurser og ved bruk av alternativer til kjemisk plantevern. Driftsformen bidrar også
positivt til å ivareta biologisk mangfold	, for eksempel jordorganismer som meitemark,
biller og sopp (LMD, 2012).
Gjennom et allsidig driftsopplegg med 	bruk av naturlige	, fornybare ressurser som
husdyrgjødsel, belgvekster og fôrvekster, bidrar økologisk landbruk til at jordas
fruktbarhet opprettholdes og på lang sikt forbedres. 	Til forskjell fra	 konvensjonelt
landbruk er det 	ikke 	tillatt 	å nytte	 kunstgjød	sel og det satt klare begrensninger 	på bruk
av	 fôr importert til gården. Bruk av syntetiske plantevernmidler er også strengt regulert
og svært begrenset da det er få stoffer som er tillatt å bruke 	(LMD, 2012)	.
Dessuten er det forbud mot bruk av genmodifis	erte organismer (GMO) og produkter
avledet fra slike organismer. Husdyrene spiller en viktig rolle i økologisk landbruk, og
utgjør en integrert del av virksomheten på mange gårdsbruk med økologisk landbruks	-
produksjon. Husdyrene skal bidra til at det skape	s likevekt i produksjons	systemet
gjennom å dekke plantenes behov for næringsstoffer og øke mengden av organisk
materiale i jorda. Husdyrgjødsel er en viktig ressurs for økologisk drift, og vekstskifte
med kløverrik eng er gunstig for jord	as fruktbarhet. V	idere bidrar husdyr i utmark til å
holde ved like et kulturlandskap som fremmer biologisk mangfold (LMD, 2012).
Omstilling fra konvensjonell til økologisk produksjon innebærer normalt en del
tilpasninger, og krever gjerne en karenstid på 2	-3 år. 	En må 	samm	enligne
totaløkonomien på det enkelte bruket før og etter overgang til økologisk produksjon, for
å få et bilde av	 lønnsomheten og bøndenes insentiver til å endre produksjonen. Ved en
omlegging til økologisk produksjon er det ulike faktorer som i større ell	er mindre grad
vil bidra til henholdsvis å øke eller redusere lønnsomheten	 (LMD, 2012)	.
Denne gjennomgangen indikerer at en viktig flaskehals for å gå over fra konvensjonell
til økologisk landbruksproduksjon vil være å opprettholde produksjonen mest mulig
uten bruk av kunstgjødsel, men ved å bruke husdyrgjødsel (hvis det er tilgjengelig),
vekselbruk og/eller bruk av ulike nitrogenfikserende planter (grønngjødsling), kompost
osv. Avlingsnedgang som følge av overgang til økologisk produksjon kan kompenseres
ved økt areal, og mangel på tilleggsjord kan dermed også være en flaskehals. Videre
vil en flaskehals kunne være å klare å bekjempe ugras uten syntetiske

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
14	 	 	Vista Analyse
plantevernmidler, ved bruk av ulike mekaniske og andre metoder osv. Disse kan være
ukjente for konvens	jonelle produsenter og arbeidskrevende, noe som kan være viktige
flaskehalser. Ellers kan forholdene på det enkelte bruket, særlig jordas egnethet for
økologisk produksjon, være en flaskehals noen steder. Manglende merpris for de
økologiske produktene for 	bl.a. å dekke merkostnader i produksjonen kan også være
en flaskehals. Små, kanskje uregelmessige produksjonsvolum, høye
distribusjonskostnader	, manglende produksjonsplanlegging i verdikjeden	 osv. kan
være viktige flaskehalser for å få omsatt økologiske pr	odukter som økologiske. På
forbrukssida kan en utfordring for storhusholdninger være å kunne benytte økologiske
råvarer på en slik måte at en holder seg innenfor eksisterende budsjetter. Vi kommer
tilbake til disse 	og andre 	flaskehalse	r i omtalene av de en	kelte foregangsfylkene.
2.2	 Målene for økologisk landbruk
I Stortingsmelding nr. 19 (1999	–2000), Om norsk landbruk og matproduksjon, ble det
nedfelt en målsetting om at 10	 prosent	 av det totale jordbruksarealet skulle være
omlagt til økologisk drift i 	2010, forutsatt at det var grunnlag for dette i markedet. I
september 2009 fastsatte regjeringen Stoltenberg i sin regjeringsplattform en ny
målsetting om at 15 	prosent	 av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i
2020.
I LMD (2009) presiseres 	det at 	målet om at 	15 prosent av matproduksjonen skal være
økologisk innebærer at det skal drives økologisk produksjon på 15 prosent av det
samlede norske jordbruksarealet	, og at 15 prosent av det samlede husdyrholdet skal
være økologisk. Alle fylker må st	rekke seg etter målsettingen innen produksjon og
forbruk, men de fylker som har de beste forutsetninge	ne	 må være foregangsfylker slik
at målsettingen om 15 prosent økologisk matproduksjon kan nås på landsbasis.
I følge LMD (2009) inngår både norske og im	porterte matvarer i m	ålsett	ingen om 15
prosent	 forbruk av økologiske matvarer	, ettersom 	det ikke er mulig å skille på norsk og
import i salgsstatistikken	. Det skal legges vekt på økt forbruk 	av	 norske varer for de
produkter det er forutsetning for å produs	ere i Norge. 15 	prosent	 av matforbruket måles
som andel av	 mat og 	drikkevarer som finnes både som konvensjonelle og økologiske,
og 	målt i kroner 	omsetning.
Det ble i desember 2016 lagt fram en ny Stortingsmelding om landbrukspolitikken, jfr.
LMD (2016). I 	meldingen heter det bl.a. at «Regjeringen legger til grunn at utviklingen
innen økologisk produksjon og forbruk skal være etterspørselsdrevet som for andre
jordbruksvarer, og mener derfor at det ikke lenger bør være et konkret tallfestet mål for
økologisk 	produksjon og forbruk. Regjeringen ser det ikke som en offentlig oppgave å
legge føringer for hva forbrukere skal spise gjennom å sette et mål for økologisk
forbruk, og mener det må være den enkelte forbrukers valg. Den sterke veksten i
omsetning som har v	ært de siste årene gir muligheter for jordbrukere som ønsker å
produsere økologisk, og det gir grunnlag for økt økologisk produksjon i Norge. Dette
kan skje selv uten et offentlig bestemt mål for økologisk produksjon.» 	I følge LMD
(2016) vil Regjeringen im	idlertid utarbeide en strategi for økologisk jordbruk i
samarbeid med relevante aktører.	 Per januar 2017 ligger meldingen fortsatt til
behandling I Stortinget.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	15
2.3	 Utviklingen i produksjon og salg av økologisk mat
2.3.1	 Økologisk areal og 	økologisk hus	dyr	produksjon	 har gått noe ned siden
2010
Figur 	2.1 viser at antall økologiske driftsenheter har gått jevnt nedover siden 2010, og
var nesten 25 prosent lavere i 2015 	enn	 i 2010. Antall driftsenheter hadde en topp i
2009.
Figur 	2.1 Utviklingen i antall økologiske driftsenheter totalt.

Kilde: Debio
Mellom 2000 og 2015 økte det totale godkjente økologiske arealet (e	ksklusive	 areal i
karens	, dvs. areal under omlegging fra konvensjonel	l til økologisk drift	) med 145
prosent. Arealet økte fram til 2012, men har deretter falt 	slik at det i 2015 var ca. 11,5
prosent lavere enn i 2012. Karensarealet økte fra 2000 til 2009, og det 	har 	deretter falt.
Figur 	2.2 Utviklingen i økologisk areal s	om	 andel av totalt jordbruksareal. Prosent.

Kilde: SLF (2012), SLF (2014), Ldir (2016)
0
500
1000
1500
2000
2500
3000
2010	2011	2012	2013	2014	2015

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
16	 	 	Vista Analyse
Figur 	2.2 viser at 	andelen 	totalt økologisk 	jord	bruksareal (ekskl	usiv	 karensare	al) 	økte
fram til 2011 da det 	utgjorde 	fem	 prosent av totalt jordbruksareal, og at det deretter har
falt til 4,5 prosent i 2015. Dersom en inkluderer areal i karens var andelen på sitt
høyeste i 2010 med 5,7 prosent, og den har deretter falt til 4,9 prosen	t i 2015.
Figur 	2.3 viser at arealene	 for 	økologisk produksjon av 	eng, beite og fôrvekster 	og	 korn
er redusert	 siden 2010 etter en liten oppgang i 2011 og 2012. 	Figur 	2.6 viser at
andelene de økologiske arealene for fôrvekster og korn 	utgjør	 av det tilsvarende
totalarealet har hatt samme utvikling.
Figur 	2.3 Utviklingen i økologiske arealer for eng, beite, fôr og korn. Dekar.

Kilde: 	Ldir
Figur 	2.4 viser at arealene for økologisk produksjon av poteter gikk ned med hele 44
prosent mellom 2010 og 2014, for så å øke med 13 prosent fra 2014 til 2015. Arealene
for økologisk produksjon av grønnsaker g	ikk ned med 	8 prosent mellom 2010 og 2013,
og	 hadde en beskjeden økning	 mellom 2013 og 2015. Arealene for økologisk
produksjon av frukt og bær økte med 35 prosent fra 2010 til 2012, og har deretter ligget
relativt stabilt.
Figur 	2.5 viser at disse arealene 	som 	andel av totalt 	produksjons	areal har ligget mer
stabilt, og at de i 2015 var på omtrent samme nivå som i 2010	 med unntak for frukt og
bær hvor andelen har økt noe	.
0
50000
100000
150000
200000
250000
300000
350000
400000
450000
2010	2011	2012	2013	2014	2015
Eng, beite og
fôrarealer
Korn og oljevekster

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	17
Figur 	2.4 Utvikling i økologiske arealer for produksjon av poteter, grønnsaker, frukt og
bær. Dekar.

Kilde: Ldir

Figur 	2.5 Utvikling i andel økologisk areal av totalt areal	 for ulike vekster	. Prosen	t.

Kilde: SLF (2012), SLF (2014), Ldir (2016)
Fra 	Figur 	2.6 ser vi at tallet på økologisk sau og storfe har ligget relativt stabilt i
perioden 2010	-2015, mens antall økologisk gris gikk ned med hele 52 prosent i 	samme
periode.
0
500
1000
1500
2000
2500
3000
2010	2011	2012	2013	2014	2015
Poteter
Grønnsaker
Frukt og bær
0
1
2
3
4
5
6
7
2010	2011	2012	2013	2014	2015
Eng, beite og fôr
Korn og oljevekster
Grønnsaker
Poteter
Frukt og bær

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
18	 	 	Vista Analyse
Figur 	2.6 Utvikling i antall økologisk storfe, gris og sau.

Kilde: SLF (2012), SLF (2014), Ldir (2016)
Figur 	2.7 viser at andelen økologisk storfe ha	r økt litt fra 2010 til 201	5, at den har gått
litt ned for	 gris og ligget stabilt for sau.
Figur 	2.7 Utviklingen i andelen økologiske dyr av totalt antall dyr. Prosent.

Kilde: SLF (2012), SLF (2014), Ldir	 (2016)
2.3.2	 Produksjonen av økologiske varer har variert
Tabell 	2.1 viser at den økologiske produksjonen 	målt i kvanta 	av viktige matvarer har
variert siden 2010, men at den for de fleste produkter var høyere i 2015 en	n i 2010.
Variasjonen i kornproduksjonen fra år til år skyldes nok i stor grad variasjoner i vær og
vekstforhold	, men tallene gjenspeiler også nedgangen i økologisk kornareal fra 2010 til
2015 (	Figur 	2.3). Produksj	onen av økologisk melk viser en topp i 2013, og deretter en
nedgang. Dette samsvarer med utviklingen i økologisk fôrareal, jfr. 	Figur 	2.3.
0
10000
20000
30000
40000
50000
60000
2010	2011	2012	2013	2014	2015
Storfe
Gris
Sau
0
0,5
1
1,5
2
2,5
3
3,5
4
4,5
5
2010	2011	2012	2013	2014	2015
Storfe
Gris
Sau

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	19
Produksjonen av økologisk kjøtt har 	variert, men var i 2015 høyere enn i	 20	10	.
Produksjonen av fjørfe og egg har variert betydelig.
For grønnsaker, poteter	, frukt og bær har vi ikke tilsvarende tall for utviklingen i den
økologiske produksjonen	, med	 det f	innes statistikk 	i tonn 	for utvalgte norskproduserte
grønns	aker og frukt so	m blir omsatt i konsummarkedet	.
Tabell 	2.1 Utviklingen i økologisk produksjon.
 	2010	 	2011	 	2012	 	2013	 	2014	 	2015
Korn (tonn)	 	12658	 	8860	 	11713	 	8493	 	10938	 	9295
Melk (mill.	 liter)	 	46,5	 	50,5	 	53,9	 	54,5	 	52	 	51
Kjøt	t (tonn)	 	2077	 	2029	 	1983	 	2164	 	2231	 	2278
Fjørfe	 (tonn)	 	204	 	226	 	162	 	213	 	185	 	165
Egg (tonn)	 	2414	 	2249	 	2047	 	2239	 	2825	 	3160
Kilde: SLF (2012), SLF (2014), Ldir (2016)
Figur 	2.8 viser at andelen økologiske råvarer vide	resolgt fra mottaks	-/foredlingsledd
som økologisk var høyere i 2015 enn i 2010 for melk, kjøtt, fjørfe og egg. For fjørfe har
andelen gått fra vel 40 prosent i 2010 til 100 prosent i 2015, for egg har andelen gått
fra vel 50 prosent til over 80 prosent.
Figur 	2.8 Utviklingen i andelen økologiske råvarer videresolgt fra mottak	s-/foredlingsledd
som økologisk merket vare. Prosent	 av produsert mengde	.

*Videresalg fra Tine Råvare til videre bearbeiding
Kilde: SL	F (2012), SLF (2014), Ldir (2016)
2.3.3	 Omsetningen av økologiske varer har økt betydelig
Figur 	2.9 viser at salget av økologiske kornprodukter og bakervarer, grønnsaker,
poteter samt frukt, bær og nøtter har økt svært m	ye fra 2010 til 2015. Veksten i kroner
0
20
40
60
80
100
120
2010	2011	2012	2013	2014	2015
Melk*
Kjøtt
Fjørfe
Egg

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
20	 	 	Vista Analyse
har vært sterkest for grønnsaker og poteter, med en økning på nesten 200 prosent	.
Frukt, bær og nøtter har imidlertid hatt sterkest prosentvis vekst, nesten 400 prosent.
Dette er omsetning mål	t i løpende priser, men s	iden 	konsum	prisstigningen bare har
vært på 8,5 prosent i perioden	, viser tallene at volumveksten har vært betydelig. Vi har
imidlertid ikke tall for hvor mye av omsetningen som er norsk produksjon. 	Tall fra Ldir
viser at omsetningen av økologiske matvarer 	gjennom dagligvarehandelen økte med
nesten 22 prosent i 1. halvår 2016 sammenliknet med samme periode i 2015.
Økningen skyldes både økt mengde og høyere pris.
Figur 	2.9 Omsetningen av noen økologiske varer	 i dagligvarehandelen og andre
salgskanaler. Mill.kr.

Kilde: SLF (2012), SLF (2014), Ldir (2016)
2.4	 Utviklingen	 i tilskudd og andre virkemidler
2.4.1	 Produksjonstilskudd
Produsenter som driver økologisk kan få ekstra tilskudd for den økologiske
produksjonen utove	r de produksjonstilskuddene konvensjonell produksjon får. De
ekstra produksjonstilskuddene man kan få for økologisk produksjon er
omleggingstilskudd (ikke 	for	 arealer omlagt etter 2013), arealtilskudd for økologiske
arealer og tilskudd til økologisk husdyr	produksjon. Det er ulike satser for ulike husdyr
og arealer. Tilskuddene skal bidra til økonomisk forutsigbarhet og sikre tilsvarende
økonomisk utkomme i økologisk produksjon som ved øvrig landbruksdrift (Ldir, 2016).
0
100
200
300
400
500
600
2010	2011	2012	2013	2014	2015
Kornprodukter og
bakervarer
Grønnsaker og poteter
Frukt, bær og nøtter

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	21
Tabell 2.2 Tilskuddssatser for 	økologi	ske	 arealtilskudd. Kr/dekar (daa).
 	2010	 	2011	 	2012	 	2013	 	2014	 	2015**	 	2016**
Omleggingstilskudd
(ikke innmarksbeite)*
250	 	250	 	250	 	250	 	250	 	250	 	250
Eng og innmarksbeite	 	75	 	50	 	25	 	25	 	25	 	25	 	25
Grønngjødsel	 	500	 	500	 	500	 	500	 	500	 	500	 	500
Korn***	 	300	 	400	 	400	 	300	 	300	 	300	 	300
Poteter	 	500	 	500	 	500	 	500	 	500	 	500	 	500
Grønnsaker, frukt	 & bær	 	1000	 	1000	 	1000	 	1000	 	1000	 	1000	 	1275
*Omleggingstilskuddet ble fra 2007 endret fra et engangsbeløp på 750 kr/daa til 250 kr/daa per år
under omlegging. De fleste kulturer har 2 års om	leggingstid, frukt og bær har 3 år.
**Gjelder kun arealer omlagt i 2013 eller tidligere. Arealer omlagt fra 2014 og senere får ikke
økologisk tilskudd første året, men får i stedet vanlig økologisk arealtilskudd fra 2. året i karens
***Korn hadde i åren	e 2011	-2012 et ekstra tilskudd på 100 kr/daa for å stimulere kornprodusenter
til omlegging til økologisk
Kilde: SLF (2012), SLF (2014), Ldir (2016)

Tabell 2.2 viser at tilskuddet til økologisk eng og utmarksbeite ble betydelig redusert fra
2010	 til 2012 mens de øvrige arealtilskuddene har ligget ganske stabile (bortsett fra
omleggingstilskuddet). Arealtilskuddet til økologisk produksjon av grønnsaker, frukt og
bær økte med 275 kr/daa fra 2015 til 2016.
I tabell 2.3 vises noen satser for tilsk	udd til økologisk husdyrproduksjon som er
relevante for produksjonstypene i 	vår evaluering	. Vi ser at alle satsene økte i perioden
2010 	– 2012, og igjen fra 2014 til 2015 hvor det ble gjort en forenkling i satsstrukturen
slik at hele landet får samme satse	r for samme type dyr.
Tabell 2.3 Tilskuddssatser for økologisk husdyrproduksjon. Kr/dyr.
 	2010	 	2011	 	2012	 	2013	 	2014	 	2015	 	2016
Sone*	 	1-4/5	-7 	1-4/5	-7 	1-4/5	-7 	1-4/5	-7 	1-4/5	-7 	Hele
landet
Hele
landet
Melkeku	 	1550/1802	 	2000/2252	 	2400/2702	 	2400/2701	 	2400/270	2 	2800	 	2800
Ammeku	 	995/1370	 	1265/1640	 	1518/1968	 	1518/1968	 	1518/1968	 	2000	 	2000
Andre
storfe
300/435	 	335/470	 	402/564	 	402/564	 	402/564	 	600	 	600

* Geografiske soner som fast	settes i Jordbruksavtalen
Kilde: SLF (2012), SLF (2014), Ldir (2016)
Innr	etningen av tilskuddene har endret seg med tiden. Tidligere utgjorde
omleggingstilskuddet mesteparten av tilskuddet for økologisk produksjon. I 2007 ble
det	te endret for at det skulle bli	 mer lønnsomt å drive økologisk produksjon over tid. I
2011 ble tilsk	uddssatsen for eng og beitearealer (eng og innmarksbeite) justert ned	, og
de ledige midlene ble overført 	til høyere tilskudd til husdyr. I 2012 ble tilskuddet for eng
og beitearealer ytterligere nedjustert, og satsene for husdyr økt (Ldir, 2016).

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
22	 	 	Vista Analyse
Denne dre	iningen av tilskudd fra areal til dyr skulle bidra til at flere la om til økologisk
husdyrhold, med mulighet for mer økologisk kjøtt i markedet. I 2013 ble det i
jordbruksoppgjøret bestemt at omleggingstilskuddet skulle avvikles for foretak som
startet oml	egging i 2014. Disse foretakene får i stedet økologisk arealtilskudd fra 2.
karensår. I 2014 ble tilskuddssatsene for økologisk husdyrhold forenklet slik at satsene
ikke lenger var avhengig av hvor i landet produksjonen befant seg. Dette ble gjort som
ledd	 i en større omlegging med mål om å forenkle støttestrukturen i landbruket (Ldir,
2016).
Figur 2.10 viser at utbetalingen av de økologiske produksjonstilskuddene økte frem til
2011, men fra 2012 til 2014 var det en årlig nedgang. I 2015 var det en liten øk	ning i
utbetalingene igjen. Mens utbetalingene for økologisk areal gikk litt ned i 2015, gikk
utbetalingene for økologiske husdyr opp	, noe som er i tråd med den ovennevnte
satsomleggingen	.

Figur 2.10. Utbetalinger for de ulike tilskuddsordningene for økol	ogisk landbruk i
perioden 2006	-2015. Mill.kr.

Kilde: Ldir (2016)
2.4.2	 Tilskudd til u	tviklingstiltak innen økologisk landbruk 	– FF finansieres med
midler fra denne ordningen
I tillegg til de ovennevnte tilskuddene forvalter Ldir tilskuddsordningen «Utviklings	tiltak
innen økologisk landbruk». Størrelsen på ordningen 	fastsettes	 	i de årlige
jordbruks	oppgjørene	. Fra 2014 ble rammen redusert 	betydelig 	fordi midler til regionale
hand	lingsplaner I fylkene ble overført til BU	-ordningen samt 	at NLR sine 	tidligere
øreme	rkede midler 	(ca. 5 mill.kr. årlig) til tiltak innen økologisk landbruk ble innlemmet i
NLR	 sin 	ordinær	e tildeling	. Selv om midlene ikke lenger ble øremerket, fikk både
Fylkesmannen og NLR føring om å satse videre på tiltak innen økologisk landbruk
innen	for sine tildelinger.
Tilskuddet til FF øremerkes av rammen for utviklingstiltak. Tildelingen besluttes i årlig
dialogmøte med avtalepartene i jordbruket i etterkant av jordbruksoppgjøret. Øvrige
midler innenfor rammen forvaltes av Ldir og lyses ut til an	dre prosjekter.	 Midlene går til

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	23
tiltak langs hele verdikjeden, og skal bidra til å styrke privat og offentlig forbruk,
primærproduksjon, foredling og distribusjon.
Da satsingen på FF ble forsterket fra 2014, ble det samtidig i utlysningen forutsatt at
pro	sjekter som ville arbeide 	med tiltak innenfor 	FFs	 satsingsområder	 på forhånd skulle
avklare mulig samarbeid og	 arbeidsdeling	 med det relevante FF	. Siden 2014 har flere
søknader innen flere av FFs temaområder, blitt underlagt FFs forvaltning.
Tabell 	2.4 Å	rlige bevilgninger til utviklingstiltak innen økologisk landbruk. Mill.kr.	,
løpende priser
År	 	2010	 	2011	 	2012	 	2013	 	2014	 	2015	 	2016
Beløp	 	43	 	44	 	44	 	44	 	32	 	30	 	30
Kilde: Vista Analyse (2012), SLF (2014), Ldir (2016)
2.4.3	 Andre 	tilskudd
Det gis også tilskudd til en del orga	nisasjoner som har særskilt ansvar innenfor
økologisk	 produksjon og forbruk. Dette omfatter NLR (rådgivning overfor produsenter),
Matmerk (generisk markedsføring),	 Oikos (grunnstøtte), Debio (tilsyn), NORSØK
(grunnstøtte). Under bedriftsretta investeringst	ilskudd gis det muligheter for høyere
tilskuddsandel innen økologisk fruktproduksjon.
NLR mottar over jordbruksoppgjøret en samlet bevilgning til sine aktiviteter, hvor det
blant annet gis føringer om satsing innen økologisk landbruk. NLR avsetter blant an	net
midler til tiltakene gratis førsteråd, rådgivingsavtaler og grupperåd som har til hensikt å
stimulere økologisk produksjon.
Andre virkemidler gjelder både for økologisk og konvensjonell produksjon. Dette
omfatter bl.a. regionale utrednings	- og tilrette	leggingstiltak, der de fleste fylker har
øremerket en andel av midlene til økologisk utviklingsarbeid, forskningsmidler, klima	-
og miljøprogram (ikke egne føringer for økologisk produksjon).
2.4.4	 Debios merkeordning
En virksomhet kan synliggjøre og markedsføre	 sin satsing på øk	ologisk mat ved hjelp
av Debios 	«valørmerker»	 som kan oppnås i de tre valørene bronse, sølv og gull,
gradert etter prosentandel av økologisk mat. For å få bronsemerket må minst 15
prosent av maten være økologisk, mens andelen er henholdsv	is 50 og 90 prosent for
sølvmerket og gullmerket. Valørmer	ker har eksistert i Norge siden 	2013, inspirert av en
tilsvarende ordning i Danmark.
2.5	 Hovedresultater fra 	tidligere	 evaluering	er
Vista Analyse og Damvads evaluering fra 2012
Vista Analyse og Damvad N	orge evaluerte i 2012 alle tilskuddene som skal bidra til å
øke produksjon og forbruk av økologisk mat (Vista Analyse, 2012). Evalueringen
konstaterte at 	lønnsomheten i økologisk produksjon 	var	 relativt	 god, og at	 manglende
merpris på melk og en del andre 	produkter og mangel på husdyrgjødsel for økologisk
kornproduksjon 	var	 viktige hindre for økt pro	duksjon av økologiske produkter.
Evalueringen foreslo ingen større endringer i produksjonstilskuddene.
Det ble pekt på at e	tterspørselen etter økologisk mat må 	styrkes for å redusere gapet
mellom produksjon og forbruk. 	Evalueringen foreslo derfor at u	tviklingstilskuddene i

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
24	 	 	Vista Analyse
større grad 	burde 	rettes inn mot generisk markedsføring mot 	forbrukere	, og	 at
forvaltningen av 	de regionale handlingsplanmidlene	 burde 	sentral	iseres. Med større
prosjekter som går over lenger tid kan det 	i følge evalueringen 	stilles strengere krav til
resultater.
Under evalueringen 	av foregangsfylkene 	konkluderte Vista Analyse (2012) med at
aktivitetene her burde	 kunne bidra til en kunnskapsutve	ksling på tvers av regioner og til
å koordinere aktiviteter og nettverk både nasjonalt og internasjonalt innen et bestemt
fagfelt	. Det ble vist til at a	rbeidet i regi av foregangsfylkene 	ble	 trukket frem på en
positiv måte i flere av intervju	ene, og at mye	 tyde	t på at det 	var	 et behov for at noen
fylker 	burde gå	 foran på utvalgte områder. Selv i regioner med høy produksjon eller
forbruk av økologisk mat 	var	 aktørbildet i mange tilfeller begrenset	, og det k	unne	 i følge
evalueringen 	være behov for å spesialis	ere seg på noen områder.	 Det at
fylkesmennene utarbeidet	 sine handlingsplaner i samarbeid	 med andre fylkesmenn,
indikerte	 også 	at det 	var	 behov for å utveksle erfaringer på tvers av fylkesgrensene.
Evalueringen viste også til at foregangsfylkene hadde	 noe	 ulik innretning	, og at
aktivitetene i noen tilfeller 	til dels 	samsvar	te med andre prosjekter som mot	tok	 støtte fra
utviklingstilskuddene. 	Det ble anbefalt at	 SLF	 følger opp og 	vurdere	r frem	tidig arbeid i
regi av 	foregangsfylkene særskilt for hvert enkelt 	av dem 	med hensyn	 til om de har
utviklet metoder 	og arbeidsformer som møter	 spesielle markedsbehov	, og 	hvordan
dette samsvarer med 	andre 	prosjekter som mottar støtte.
Slik som foregangsfylke	-arbeidet 	ble utført	 på evalueringstidspunktet	, syn	tes	 det 	i følge
evalueringen 	lite hensiktsmessig at foregangsfylke	-statusen og relaterte aktiviteter 	ble
flyttet	 mellom ulike regioner slik det	 i utgangspunktet var tenkt	. Det tar tid og ressurser
å utvikle prosjektmodeller, og å 	bygge opp nettverk og kunnskap. Det 	er så	ledes heller
fordelaktig om	 de eksisterende 	foregangsfylkene 	deler av	 sine erfaringer med resten
av landet	 (Vista Analyse, 2012)	.
Riksrevisjonens undersøkelse fra 2015	-2016
Riksrevisjonen presenterte i 2016 en undersøkelse av myndighetenes arbeid for å nå
målene for økologisk landbruk (Riksrevisjonen, 2016). Om satsingen på FF viser
rapporten til at Ldir peker på at fylkesmannsembetene kan vise til gode resultater. For
eksempel er det registrert økt produksjon av frukt, bær og melk. I tillegg fungerer de
store kontaktnettene i FF som en kunnskapsbank, og fordelene med å kjenne de ulike
leddene i verdikjeden trekkes fram i denne sammenhengen.
Riksrevisjonen (2016) viser også til resultatene fra en spørreundersøkelse de har rettet
til fylkesmannsembetene, hv	or åtte embeter svarer at de i stor grad mener satsingen
på FF har fungert som et virkemiddel for å stimulere til økt produksjon og forbruk, åtte
embeter svarer at dette i noen grad har skjedd og ett embete svarer at det i liten grad
har skjedd.
Det vises	 også til et intervju med Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som understreker
at det har tatt tid og ressurser og vært et nybrottsarbeid å utvikle FF	-modellen.
Fylkesmannen mener det tar lang tid å bygge opp kompetanse og en organisasjon
som fungerer godt, o	g at en først på lang sikt vil se effekten av denne satsingen på
målene for økologisk landbruk.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	25
3.	 Satsingen på foregangsfylker (FF)
I dette kapitlet gis en oversikt over hvordan FF	-ene ble etablert.
3.1	 Opprettelsen av FF hadde basis i en handlingsplan
Landbru	ks	- og matdepartementet (LMD) presenterte i januar 2009	 en handlingsplan
med følgende strategier 	for å nå 15 	prosentmålet for økologisk produksjon og forbruk
(LMD	, 2009)	. Planen inneholdt en rekke strategier, delstrategier og tiltak, og et av
tiltakene 	ang	ir opprettelsen av foregangsfylker. LMD (2009) angir følgende kriterier for
å bli foregangsfylke:
 	Styrket s	ats	ing på økologisk mat i næringsutvikling,
 	Styrket satsning på økologisk produksjon i 	Bygdeutviklingsmidlene (BU	-
midlene	)
 	Egne strategier for å øke 	økologisk produksjon og forbruk
 	Ambisjoner om å øke eget offentlig økologisk forbruk
 	Dokumentere framgang i økologisk produksjon
 	Ha kommuner med i økoløftet
 	Definere økologiske satsningsområder	, f.eks. melk, kjøtt, korn eller frukt og
grønt
 	Vektlegge 	rådgi	vning og bygging av faglige nettverk
 	Ha fastlagte 	samarbeids	strategier for å løse næringsforsyning der det er
nødvendig, f.eks. ved hjelp av nyetablering av økologiske melkebruk, innføring
av ammeku eller bruk av alternativ tillatt næringsforsyning.
LMD (2	009) viste også til at foregangsfylkene prioriteres ved tildeling av
utviklingsmidlene og vil få de fylkesvise midlene styrket.
3.2	 LMD bad fylkesmannens landbruksavdelinger om en
skisse til FF
I brev av 4. februar 2009 til Fylkesmannens landbruksavdelinger b	ad LMD fylkene
innen 15. mars om å sende inn en skisse for hvordan fylket skal få foregangsstatus.
Etter skissene var mottatt skulle LMD invitere noen utvalgte fylker til videre dialog om
foregangsstatus, noe som skulle resultere i en fullstendig søknad in	nen 1. juni 2009.
LMD så for seg at fylkene, enten enkeltfylker eller flere fylker i samarbeid, skulle ta tak i
det som var av positiv utvikling innen økologisk produksjon og forbruk i deres område,
og lage en skisse for hvordan denne utviklingen kunne fo	rsterkes. Det sentrale var at
fylkene selv skulle vurdere innen hva slags økologisk produksjon og forbruk de kunne
ta en mer aktiv rolle og hvordan fylket/fylkene best kunne posisjonere seg innen
områder de selv vurderte å ha best forutsetninger for.
Bre	vet understreker at foregangsstatusen skulle henge høyt. 	De som kunne vise til
best evne og realistiske tiltaksplaner innen økologisk produksjon og forbruk, ville kunne
få foregangsstatus.
Skissen skulle i tillegg til å svare på kriteriene som skissert i	 handlingsplanen,
inneholde en milepælsplan med begrunnede målsetninger for egen økologisk
produksjon og forbruk fram til 2015, samt synliggjøre finansieringsbehov og
egenfinansiering. Skissen burde i følge brevet også inneholde en oversikt over ulike

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
26	 	 	Vista Analyse
regi	onale aktører og en arbeidsfordeling/rolleavklaring mellom dem. Det ble forutsatt at
utarbeidelsen av skissen skulle skje i nær dialog med de relevante regionale aktører.
Det var opp til fylkene selv om det var ønskelig med et samarbeid på tvers av
fylkesg	renser, men dette skulle begrunnes ut fra ønsket måloppnåelse.
Brevet fra LMD understreket at kravet om at alle fylker skulle ha handlingsplan for
regional utvikling av økologisk landbruk skulle bestå. Det skulle også fortsatt være
mulig for alle fylker å 	søke om tilskudd til oppfølging av tiltak i de regionale
handlingsplanene, men en omfordeling kunne forventes, jf. handlingsplanens veivalg 2.
Prosjekter med en geografisk tilhørighet til et foregangsfylke ville bli prioritert av
utviklingsmidlene til økol	ogisk produksjon og forbruk. Det skulle også bli vurdert om
fylker med foregangsstatus i større grad kunne prioriteres innenfor rammen av andre
virkemidler.
3.3	 Statens landbruksforvaltning 	(SLF) 	behandlet skissene	 og
søknadene
SLF mottok i alt 12 skisser h	vor 18 fylker som ønsket å bli FF stod bak. Skissene ble
gjennomgått av LMD og SLF, og i brev av 24. april 2009 ble følgende i	nvitert	 til å
utarbeide fullstendig søknad for 2010:
 	Østfold og Oslo og Akershus 	ble	 invitert	 til å utarbeide søknad om å bli
fore	gangsfylke for økt forbruk av økologisk mat.
 	Buskerud 	ble	 inviter	t til å utarbeide søknad om å bli foregangsfylke innen
jordkunnskap/jordkultur.
 	Vestfold 	ble	 inviter	t til å utarbeide søknad om å bli foregangsfylke for økologisk
grønnsaksproduksjon. Sama	rbeid med gross	ister og produsentorganisajoner
(f.eks.Bama, 	Gartnerhallen, Coop, Norgrønt, Ica og Norgesgrønt) 	skulle
vektlegges.
 	Hordaland og Sogn og Fjordane 	ble	 inviter	t til å utarbeide søknad om å bli
foregangsfylke 	for økologisk frukt	- og bærproduk	sjon. Det 	skulle	 utarbeides
tydelig 	avsetning	sstrategier, 	herunder distribusjon til barneha	ger	 og 	skoler.
 	Sør	-Trøndelag og Nord	-Trøndelag 	ble	 inviter	t til å utarbeide søknad om å bli
foregangsfylker for økologisk melk. Som følge av dette 	skulle	 det også 	bli økt
satsing på utvikling av kjøttproduksjon og kornproduksjon.

Alle 	søknaden	e skulle	 omfatte strategier for hvordan kunnskap k	unne	 overføres til
andre regioner, samt til forsøks	- og 	rådgiv	ningsvirksomhet.	 Det ble også understreket
at prosjektleder sk	ulle være ansatt hos fylkesmannen, og 	fylkesmannen skulle ha
administrativt	 ansvar for aktivitetene 	bl.a. for å sikre at LMD/SLF hadde	 én ansvarlig
part å forholde seg til når det gjelder rapportering og 	kontaktfunksjon	.
I brev av 22. juni 2009 til LMD p	resenterte SLF sin innstilling til departementet om
søknadene for å bli FF. SLF anbefalte at i alt 6 mill.kr skulle benyttes i 2010 som
tilskudd til FF, mens samlet søknadssum lå på ca. 9,5 mill.kr. Egenandelene varierte
fra «svært liten» til nærmere 50 pr	osent. SLF godkjente søknadene med noen
merknader. De ovennevnte FF	-ene ble lansert på en tilstelning på Røros 29. august
2009 av statsråd Lars Peder Brekk.
I utgangspunktet var det tenkt at fylkene skulle konkurrere om å være foregangsfylker,
og at ansva	ret skulle rullere. Det viste seg å være lite hensiktsmessig, ettersom
hovedressursen er knyttet til kompetansepersoner og 	rådgiv	ningssystemer mm, og 	alle
FF	-ene	 fortsatte som foregangsfylke gjennom hele perioden fra 2010.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	27
I 2013 innhentet SLF nye innspil	l fra FF	-ene, hvor en forsterkning av deres nasjonale
ansvar fra 2014 stod sentralt. FF	-ene ble bedt om å lage en mål	-, strategi	- og
tiltaksplan for perioden 2014	-2017. Alle FF besvarte dette, og ønsket å være med
videre i en ny periode.
3.4	 Forsterking av sa	tsingen på FF
Med utgangspunkt	 blant annet i Vista Analyse og Damvad sin evaluering av
utviklingstiltakene i 2012, ble det bestemt i jordbruksoppgjøret 2013 at satsingen på FF
skulle forsterkes med økt økonomisk ramme, samt at FF skulle få et økt nasjonalt
ansvar.
Ldir gjennomførte høsten 2013 en prosess hvor alle fylkene ble invitert til å komme
med begrunnede innspill om behovet for evt. nye FF	-satsingsområder. Fylker som
kunne tenke seg å være prosjektansvarlig for disse skulle gi tilbakemelding om dett	e.
Samtidig ble det også avklart at det var et ønske om videreføring for alle de fem
igangsatte FF	-ene innen de etablerte temaområdene. I dialogen om videreføring og
forsterking av satsingen	 fra 2014	 sto 	nasjonalt ansvar sentralt. Dette innebar
forventning	er om samarbeid knyttet til utveksling av kompetanse, erfaringer og
kunnskap, og samarbeid med øvrige fylker og FF der det var aktuelt. Deltakelse i
styringsgruppe og/eller referansegruppe skulle sikre bred involvering og god
overføringsverdi. Tiltak for å	 informere relevante målgrupper om resultater og
erfaringer ble vektlagt.
Som følge av dette ble FF Korn opprettet fra 2014 med Fylkesmannen i Oppland som
prosjektansvarlig. Knyttet til målet om økt produksjon og rekruttering av nye økologiske
kornprodusen	ter, var det særlig utfordringer innen næringsforsyning (jf. manglende
tilgang på husdyrgjødsel i store deler av kornområdene) som ble ansett som et viktig
temaområde for kornsatsingen.
I prosessen kom det også innspill om satsing på kjøtt, jf. utfordring	er knyttet til lav
anvendelsesgrad i markedet. Ingen fylker ønsket å ta selvstendig prosjektlederansvar
for et eget FF for kjøtt, men det ble avklart at FF melk skulle igangsette planarbeid for
implementering av satsing på storfekjøtt.
3.5	 FF fikk 	mer enn 	dobl	et bevilgningen fra 2013 til 2014
FF fikk de fire første årene ca. 6 mill.kr./år i bevilgning over jordbruksavtalen. I 2014
økte årlig bevilgning til ca. 14 mill.kr., og beløp på samme nivå er bevilget for 2016. I
2015 var det en økning til 15 mill.kr., no	e som bl.a. skyldtes en ekstrabevilgning for å
følge opp prosjekter som søkte nasjonale utviklingstilskudd.
I perioden 2010	-2013 utgjorde bevilgningene til FF ca. 15 prosent av midlene til
utviklingstiltak for økologisk landbruk over jordbruksavtalen, jf	r. tabell 2.4. Fra 2013 til
2014 økte denne andelen til 43 prosent, noe som skyldtes at bevilgningen til FF økte
fra 6,5 til 13,7 mill.kr., samtidig som bevilgningene til utviklingstiltak falt fra 44 til 32
mill.kr. FFs andel av bevilgningene til utvikling	stiltak har ligget rundt 45 prosent i 2015
og 	2016.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
28	 	 	Vista Analyse
Figur 3.1 Utviklingen i bevilgning til og fordeling på de enkelte FF. Millioner kroner.

Kilde: Landbruksdirektoratet
Figur 3.1 viser at de årlige bevilgningene ble fordelt forholdsvis jevnt mellom de	 ulike
FF	-ene i perioden 2010	-2013. Fra 2014 økte FF Storhusholdning og FF Frukt og bær
sine bevilgninger med henholdsvis 132 og 138 prosent, mens FF Grønnsakers
bevilgning økte med 92 prosent. Lavest økning hadde FF Melk med 21 prosent. FF
Storhusholdning	 har etter 2014 hatt den desidert største andelen av totalbevilgningen
med 28 prosent. Egenandelene kan ha variert betydelig mellom FF	-ene, slik at disse
tallene ikke nødvendigvis reflekterer forskjeller i aktivitetsnivået. Ettersom
egenandelene i mange ti	lfeller omfatter egeninnsats av personell hos fylkesmannen og
samarbeidspartnere er det vanskelig å få fram sikre tall for disse. I enkelte år har noen
av FF	-ene fått 	ekstrabevilgninger for å følge opp prosjekter som søkte nasjonale
utviklingstilskudd.
1,5	 	1,4	 	1,4	 	1,64	 	3,8	 	3,5	 	3,7	 	1,5	 	1,4	 	1,4	 	1,4
1,7	 	1,8	 	2,4
1,1	 	1,1	 	1,1	 	1,05
2,5	 	3,1	 	2,5
1,2	 	1,2	 	1,2	 	1,2
1,8	 	2,7	 	2,0
0,7	 	1,3	 	1,3	 	1,2
2,3
2,1	 	1,8
1,6
1,9	 	1,2
0
2
4
6
8
10
12
14
16
2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016
Forbruk (storhusholdning)	Melk	Frukt og bær
Levende matjord	Grønnsaker	Korn

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	29
4.	 Lev	ende matjord
4.1	 Søknaden, mål og planer
I brev av 30.11.2009 til daværende Statens landbruksforvaltning (SLF) sendte
Fylkesmannen i Buskerud endelig søknad om å bli foregangsfylke for Levende matjord.
Det ble i søknaden vist til a	t Fylkesmannen gjennom mange år hadde bygget opp
kompetanse på dette temaet	. Fylkesmannen ønsket gjennom å bli foregangsfylke å
bruke den opparbeidede kompetansen til å løfte både den teoretiske og praktiske
kunnskapen 	om 	jordkunnskap/jordkultur	, og formid	le dette til både 	produsenter	 og
rådgiv	ere i og utenfor Buskerud	 ved bl.a. å samarbeide med flere ulike aktører.
Hovedfokus skulle være på utprøving og utvikling av praktiske metoder for
energitilførsel og gjenskaping av et levende jordsmonn med et rikt bi	ologisk mangfold.
Utgangspunktet er dyrka jord som har vært ensidig brukt til ulike åkervekster i en
årrekke uten vesentlig tilførsel av annet organisk materiale enn det som de dyrka
vekstene har etterlatt seg i form av rotmasse og den plantemasse som har 	blitt igjen 	i
jorda etter høsting.
Prosjektet skulle baseres på følgende fem hovedpilarer	 (delmål)	:
1. Bidra til at de som allerede har lagt om til økologisk produksjon skal lykkes
enda bedre og få økt produksjon på sine arealer.
2. Bidra til at de som er i sta	rtfasen 	av	 å legge om til økologisk drift i så stor grad
som mulig raskere kan lykkes og slippe for stor nedgang i produksjonen.
3. Bidra til å overføre praktiske metoder i økologisk jordkultur til konvensjonelt
jordbruk 	for	 å redusere behovet for innsatsmidl	er som mineralgjødsel og
plantevernmidler.
4. Bidra til praktiske metoder som gir økt biomasse i jord (mikroliv og planterøtter).
5. Strategier for overføring av erfaringer og kunnskap både til 	rådgiv	ere og
produsenter	 regionalt og nasjonalt.

Det pekes i s	øknaden på at den største utfordringen ved å legge om fra konvensjonell
til økologisk drift er å legge om tankegangen, ettersom mange er skolert i
konvensjonell drift. Den største utfordringen har ifølge søknaden vært at man ikke har
hatt noen kortsiktig r	esept for å bøte på næringsmangel, ugrasproblematikk og
strukturskader på jorda. I stedet må man tenke langsiktig og planlegge før problemene
oppstår. Fellesnevneren for å løse de fleste utfordringene er å skape en jord med god
struktur og mangfoldig biolo	gisk aktivitet som evner å gi kulturplantene riktig mengde
og kombinasjon av næringsstoffer til riktig tid. Søknaden understreker at prosjektet vil
ha betydning både for konvensjonelt og økologisk landbruk.

Følgende aktiviteter skulle gjennomføres:

1. Unde	rsøke tilstanden i jorda og utprøve/utvikle biologisk jordanalyse for å
bedømme jordas biologiske tilstand og hvordan den kan restitueres.
2. Utprøve en blanding av plantearter (såkalt «pionerblanding») som har en særlig
evne til å gjennomveve «død jord» og g	jøre den levende
3. Utprøve og utvikle komposter tilpasset den enkelte kulturplantegruppe.
4. Utprøving av rester fra biogassanlegg 	(biorest) 	som en ressurs i økologisk drift.

Hovedmålet for 2. prosjektperiode 	(2014	-2017) 	har vært å bidra til vedvarende sun	n og
økende matproduksjon på økologiske arealer gjennom å stimulere og gjenoppbygge

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
30	 	 	Vista Analyse
det biologiske mangfoldet og humuslaget i matjorda	, samt formidle resultatene til
relevante miljøer.
Prosjektet har vært ledet av en prosjektleder ansatt hos Fylkesmannen	 i Buskerud, og
med en styringsgruppe bestående av landbruksdirektøren og andre fra Fylkesmannens
stab, samt en arbeids	-/rådgivningsgruppe med representanter for
samarbeidspartnerne, og fra 2014 også med representanter fra andre aktører innenfor
økologisk 	landbruk. Styringsgruppa har hatt jevnlige møter, men 	arbeidsgruppa	 har
ikke vært samlet hvert år.
Foregangsfylket har fått følgende bevilgninger over jordbruksavtalen til aktivitetene:
Tabell 	4.1 Årlige be	vilgninger over jordbruksavtalen til FF Levende Matjord. Mill.kr.
År 	2010	 	2011	 	2012	 	2013	 	2014	 	2015	 	2016
Beløp	 	1,2	 	1,2	 	1,2	 	1,2	 	1,8	 	2,65	 	1,95
Kilde: Årlige tildelingsbrev
I tillegg kommer egeninnsats fra Fylkesmannen på i størrelsesorden ett årsverk, og
be	tydelig egeninnsats fra samarbeidspartnerne	 (se nedenfor)	. Man har også fått
tilskudd fra 	BU	-midler	 på i størrelsesorden 100.000 kr noen år.
4.2	 Aktiviteter og gjennomføring
Det har vært mange aktiviteter
Det har vært økende aktivitet i FF Levende 	matj	ord gjennom prosjektperioden. Man
startet i 2010 med besøk av dr. Elaine Ingham fra Australia, som hold	t kurs i biologisk
bedømmelse av jord. Deretter har det vært gjennomført en rekke kurs i jord og
jordbiologi for 	rådgiv	ere og 	produsenter	, basert på kunnsk	apene fra Ingham og andre.
Kursene har bl.a. omfattet enkle metoder (spadeprøver) for å undersøke tilstanden i
jorda visuelt	 med bl.a. mikroskop.
Tilbud om jordanalyse og mikrobiologiske tester gjennom Vital Analyse 	(se nedenfor)
har etter hvert blitt en 	viktig del av satsingen. 	De	 har også bidratt med analyser 	for
utvikling av gode komposter. Ut i andre periode har man i samarbeid med ulike
partnere utviklet en egen kurspakke for 	rådgiv	ere og brukere. Kurspakken tilbys nå til
fylkesmenn og NLR over hele l	andet.
Utprøving av såkalt aerob kompostkultur	 (AKKU),	 dvs. prosess med oksygentilførsel,
startet tidlig, og har pågått og blitt videreutviklet gjennom hele prosjektperioden. Dette
har skjedd i regi av Lindum 	AS	 (se nedenfor) 	og utprøvingsfelt hos noen 	produsenter	. I
forlengelsen av dette er det også satt i gang en rekke prosjekter for å utvikle gode
komposter som kan brukes i jordbruket. Disse består dels av 	husdyr	gjødsel, matavfall,
planterester osv. og mikro	-organismer, og påføres utarmet jord for å få	 bedre livet	 i
den	. Også andre typer komposter som rankekompostering og markkompostering er
blitt 	forbedret	. Det har gjennom hele perioden vært holdt kurs og samlinger om
kompostering for 	rådgiv	ere og 	produsenter	, hvor utveksling av erfaringer har stått
se	ntralt. Dette har bl.a. omfattet utvikling og demonstrasjoner av metoder, utstyr osv.
for kompostering og bruk av komposten. Etter hvert har flere jordbrukere tatt i bruk

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	31
kompostering, og det er rapportert om gode effekter av komposten	1. Det er etablert
flere kompostgrupper 	blant	 interesserte 	produsenter	, og det er satt i gang flere ulike
komposteringsforsøk for bruk av kompost i produksjon av ulike typer
jordbruksproduk	sjoner	.
Utvikling av den såkalte «pionerblandingen», som er vekster til bruk i såkalt
grønngjødsling til erstatning for kunstgjødsel og naturgjødsel, har vært et viktig resultat
fra aktivitetene. Denne er blitt utprøvd med godt resultat	, og er nå en frøblanding som
omsettes	.
Foregangsfylket gjennomførte i forbindelse med FNs Jordår i 2015 	en rekke
informasjonsaktiviteter, og fikk en ekstrabevilgning til dette.
FF har samarbeidet med en rekke aktører
Det har vært samarbeid med de fleste andre FF om ulike aktiviteter. I starten var det
samarbeid med FF Frukt og bær i utprøving av komposter,	 og etter hvert har liknende
forsøk og samarbeid vært gjennomført med de andre FF	-ene, inkludert 	FF
Storhusholdning.
De institusjonene FF Levende matj	ord har samarbeidet tettest med er stiftelsen Vital
Analyse, Lindum AS, NIBIO (	NORSØK	 fra 2016) og Evje Gå	rd. Vital Analyse er
Nordens eneste biologiske analyselaboratorium, og har vært brukt til utføring av
biologiske analyser, oppfølging av gårdskomposteringsforsøk og 	–nettverk, samt
utprøving av ulike organiske gjødselkilder m.m. Vital Analyse har også vært	 involvert i
forsøksdesign. Lindum AS, som er et kommersielt selskap 100 prosent eid av
Drammen kommune, har vært en viktig partner i utprøvingen av ulike typer kompost og
bruken av denne i forskjellige 	produksjoner. NORSØK	, som inntil 2016 var en del av
NIBIO, men som 	fra 	2016 igjen er en egen stiftelse 	og et nasjonalt senter for tverrfaglig
forsk	ning og kunnskapsformidling for å utvikle økologisk landbruk, har bidratt med
faglig kompetanse. Sammen med 	Evje Gård i Sigdal, som har stått for en rekke forsøk,
har disse institusjonene utgjort kjernegruppa i prosjektet.
Det har også vært et omfattende samarbeid med NLR siden starten. Samarbeidet har
hatt form av opplæring av rådgivere i NLR, og ved at FF i samarbeid med NLR har
holdt kurs for 	produsenter i	 jordbearbeiding og bruk av kompost mv. Det har også vært
samarbeid med NLR om gjennomføring av ulike typer jord	- og kompostforsøk.
Det har gjennom hele prosjektperioden også vært samarbeid med NIBIO	 (tidligere
Bioforsk)	, Buskerud landbruksselskap og 	NORSØ	K. Samarbeidet har omfattet
utprøving av ulike typer jordbearbeiding, bruk av kompost o.l., samt noe
kursvirksomhet.
En rekke lokale faglag og jordbrukere (både konvensjonelle og økologiske) har deltatt i
forsøksvirksomheten, og noen har også vært vertsk	ap for kurs og holdt forelesninger.
Dette er aktiviteter som i stor grad har foregått på Østlandet, men det har også vært
samarbeid med f.eks. fruktdyrkere på Vestlandet.

1 Buskerud foregangsfylke Levende Matjord 2010	-2013. Samme	ndrag av resultater og
utfordringer fremover.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
32	 	 	Vista Analyse
Formidlingen har skjedd gjennom ulike kanaler
Foruten gjennom kurs og ulike typer fa	glige samlinger har formidling og
kunnskapsoverføring bestått i en rekke artikler i tidsskriftet Økologisk Landbruk og
andre tidsskrift	er, aviser, innslag på radioen, foredrag for en rekke typer lag og
organisasjoner, deltakelse på stands, markdager, festi	valer o.l.. Videre er det laget
små videosnutter som er lagt ut på 	bl.a. 	YouTube som demonstrerer ulike
jordbearbeidingsteknikker o.l. Det er også utarbeidet 	ulike 	faktaark om livet i jorda,
mikro	-organismer, kompost osv. Levende Matjord har også opprettet	 en egen
Facebook	-side som i dag har flere tusen følgere.
Det har vært rapportert om godt besøk på kurs og foredrag, og stor interesse blant
produsenter 	(både konvensjonelle og økologiske) og 	rådgiv	ere. Formidlingen har
pågått over hele landet siden star	ten. Det er planer om å skrive en bok for å summere
opp erfaringer og funn fra prosjektet.
4.3	 Våre funn og vurderinger
FF har hatt klare mål og strategier for arbeidet, som er gjennomført i tråd med
planene
Målene fra første periode, nemlig utprøving og utvi	kling av praktiske metoder for
energitilførsel og gjenskaping av et levende jordsmonn med et rikt biologisk mangfold,
kan i all hovedsak sies å være videreført også i andre periode. FF har hele tiden holdt
fast på å gjennomføre ulike forsøk og formidle res	ultatene til 	interesserte	, dette har
vært en rød tråd gjennom begge periodene. Hovedsamarbeidspartnerne har vært de
samme, og noen nye partnere er kommet til. Oppgavene som har vært skissert i de
årlige planene er i all hovedsak gjennomført som planlagt, r	iktignok med noen mindre
forskyvninger i tid.
FF har tatt sitt nasjonale ansvar alvorlig
Helt siden starten har FF hatt fokus på hele landet gjennom sine ulike aktiviteter. Selv
om viktige samarbeidspartnere holder til i Buskerud, har formidlingsaktivitet	ene
omfattet produsenter og rådgivere i hele landet. Forsøk og utprøving av nye løsninger
mv. er også 	etter hvert 	gjennomført en rekke steder i landet.
FF har bidratt til økt kunnskap om jord og jordbearbeiding i 	næringen
Det er også før FF blitt	 arbeidet med jord	- og jordbearbeiding	, samt bruk av kompost
innenfor landbruket. Aktivitetene i FF har gått ut på å samle eksisterende kunnskap om
jord, jordbearbeiding og bruk av kompost fra Norge og utlandet, videreutvikle kunnskap
og metoder for norske	 forhold og spre denne til interesserte jordbrukere, rådgivere og
andre. Utviklingen av den såkalte «Jordlappen», som er en enkel 	rådgiv	er i
prøvetaking av jord og vurdering av denne, er et eksempel på aktiviteter generert av
FF.
FF har i stor grad lykkes	 med å utvikle og spre denne kunnskapen. Det er i dag langt
flere som er opptatt av disse spørsmålene enn da prosjektet startet i 2010. Dette
gjelder både blant produsenter (båd	e konvensjonelle og økologiske) og	 rådgivere.
Dette er kunnskap som sannsynligv	is ikke ville blitt utviklet og spredd uten FFs ulike
aktiviteter.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	33
Deltakerne i de ulike aktivitetene er svært fornøyde, og kunnskapen kan ha
bidratt til høyere avlinger
Aktivitetene som er gjennomført i FF Levende matjord	, får nesten utelukkende pos	itive
tilbakemeldinger fra alle vi har vært i kontakt med. Tilbakemeldingene til arrangørene
på kurs, foredrag og andre aktiviteter er også overveiende positive. Målgruppene, som
har vært rådgivere og jordbrukere, synes tilnærmingen har vært spennende og g	itt dem
et nytt perspektiv på driften som har vært viktig for å kunne drive effektivt økologisk
landbruk. Når man ikke kan bruke kunstgjødsel blir det viktig å benytte andre
gjødslingsformer som bl.a. grønngjødsling og kompost, og FF har bidratt til utprøv	ing
av dette og at metodene tas i bruk. Også kunnskap om jordstruktur og behandling av
jorda er viktige egenskaper for den som skal drive 	jordbruk	, og aktivitetene i prosjektet
har bidratt til dette. 	Mye tyder	 på at de som har tatt i bruk denne kunnskapen 	har
oppnådd høyere avlinger.
Formidlingen av kunnskap fra prosjektet ser ut til å ha nådd målgruppene
Resultatene er blitt formidlet gjennom ulike kanaler. Den aller viktigste
formidlingsaktiviteten har vært gjennomføring av kurs, markdager, fagdager og
liknende arrangementer hvor både jordbrukere og rådgivere har deltatt.
Prosjektlederen har vært ansvarlig for mange av kursene, men andre aktører som NLR
har etter hvert tatt opp 	temaet	 og gjennomfører aktiviteter på egen hånd. Det er blitt
utarbeidet kur	sopplegg for markdagene som alle FF og andre interesserte kan benytte.
I følge de ansvarlige gir brukerne svært gode tilbakemeldinger på arrangementene.
Øvrige formidlingsaktiviteter har vært et 	stort	 antall foredrag, artikler i ulike tidsskrift,
som f.e	ks. Økologisk Landbruk, lokalaviser o.l. Kompetansen er også spredt til de
andre FF	-ene gjennom et utstrakt samarbeid. Dette viser at en har benyttet mange
kanaler for å nå aktører som kan ha nytte av kunnskapen som er generert gjennom de
ulike aktiviteten	e i prosjektet. De ansvarlige i FF Levende 	mat	jord mener 	selv de 	kunne
vært flinkere til å «trykke på» for å 	få 	inn stoff om prosjektet i flere tidsskrift	er. Det er
lagt vekt på å bruke enkelt	jordbrukere	 og miljøer som viser interesse for
problemstillingen	 og vil stå for utprøving og demonstrasjoner.
FF har vært flinke til å hente inspirasjon og kunnskap fra utlandet
Helt fra starten har man i prosjektet vært opptatt av å lære av andre land på områdene
jordanalyse og jordbearbeiding, gjødsling og bruk av 	kompost. Dette har man fortsatt
med gjennom bl.a. å invitere kursholdere fra utlandet til Norge, og i noen grad gjennom
studieturer til utlandet med deltakelse av norske aktører.
Resultatene fra prosjektet har imidlertid også blitt lagt merke til internas	jonalt. Dette
gjelder bl.a. aktivitetene til Vital Analyse (se nedenfor), og resultatene av forsøk med
såkalt vermi	-kompostering (meitemark	-kompostering) ved Lindum AS.
FF har bidratt til å bygge opp Vital Analyse
Vital Analyse er en stiftelse som ble	 opprettet i 2000	, og 	som analyserer jordprøver,
gjennomfører mikroskopanalyser, kjemiske 	og biologiske 	analyser for jordbrukere og
andre. De ble trukket inn i FF Levende 	mat	jord fra starten, og FF har de senere årene
vært den desidert viktigste kunden. Vi	tal Analyse bidrar med analyser mv. for ulike
typer utprøvinger/forsøksarealer, kurs osv. Stiftelsen har avansert laboratorieutstyr og
har knyttet til seg personer med høy faglig kompetanse på feltet, og skal 	i følge flere
informanter 	være det fremste milj	øet i Norden på	 biologiske	 jordanalyser.
Vital Analyse har etablert et laboratorium på Bygdøy Kongsgård, som er blitt et viktig
samlingssted hvor det bl.a. holdes ulike typer kurs. Laboratoriet er sammen med den

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
34	 	 	Vista Analyse
økologiske produksjonen på gården blitt et 	sentralt «jordmiljø» og en viktig ressurs for
FF.
FF har bidratt til å bygge bro mellom konvensjonell og økologisk produksjon
Det har vært stor interesse blant konvensjonelle jordbrukere for å lære fra de ulike
aktivitetene i	 FF Levende 	mat	jord. 	Antakelig er det flere konvensjonelle enn økologiske
brukere som har deltatt på de ulike arrangementene. En rekke av de sistnevnte har på
eget initiativ satt i gang forsøk med ulike jordbearbeidingsteknikker, bruk av kompost	,
frøblandinger	 osv.
Mange i de	t konvensjonelle jordbruksmiljøet ser fortsatt på økologisk produksjon med
betydelig skepsis, og det er 	i varierende grad	 tradisjon for samarbeid på tvers av
skillelinjene. FF har bidratt til å bygge ned noen av skepsis	en mot økologisk
produksjon, og	 til a	t en rekke konvensjonelle jordbrukere benytter teknikker og metoder
fra FF Levende 	mat	jord. Dette kan på lengre sikt gjøre det lettere for en del
produsenter 	å gå over til 	økologisk	 produksjon.
Prosjektlederen har vært den drivende kraften i arbeidet
Prosjektleder Øystein Haugerud har siden starten i 2010 vært den drivende kraften i
prosjektet, og med sitt engasjement bidratt til å generere mye aktivitet som en rekke
aktører har tatt opp og videreført gjennom forsøk og ulike andre aktiviteter. Han har
gjennom hele prosjektperioden holdt en rekke foredrag, deltatt på kurs, markdager osv.
over hele landet for å spre kunnskapene. Uten dette engasjementet er det tvilsomt om
man gjennom prosjektet ville	 oppnådd de samme resultatene.
Det har vært en utfordr	ing å få FoU	-miljøene interesserte i temaene
I følge flere av våre informanter er arbeidet i FF Levende matjord 	svært interessant	, og
man synes det er rart at ikke 	de tradisjonelle forskningsmiljøene	 tar tak i dette. Mer og
bedre kunnskap om jord	- og jords	truktur, gjødsling og kompost vil kunne komme både
konvensjonelle og økologiske produsenter til gode, og bl.a. gi gode avlinger med
mindre bruk av kunstgjødsel.
FF har hatt møter og kontakt med forskningsmiljøet på NMBU, og d	et kan etter hvert
spores en ø	kende interesse fra 	dette	 på disse temaene, men den «tradisjonelle»
barrieren mellom konvensjonell og økologisk produksjon ser ut til å sperre for et større
engasjement.
Samarbeidspartnerne har bygd seg opp på temaet, men usikkert hvor avhengige
de er av FF framover
Samarbeidspartnerne Vital Analyse, Lindum AS, 	NORSØK	, NLR og andre har over tid
byg	d opp betydelig kompetanse 	om 	jord	- og jordstruktur, gjødsling og kompost bl.a.
gjennom FF Levende 	mat	jord. 	NORSØK	 har hatt kompetanse på dette feltet 	i mange
år, og Vital Analyse er nærmere omtalt ovenfor. Lindum AS har bygget seg opp på
dette gjennom samarbeidet, noe som har åpnet et helt nytt marked for avfallsprodukter
i landbruket og 	bidratt til 	at bedriften er blitt en del av et internasjonalt fagn	ettverk. NLR
har også bygget opp betydelig kompetanse gjennom FF, og gjennomfører i dag en
rekke kompost	- og jordstrukturprosjekter på oppdrag for FF.
Noen av disse aktørene vil kunne tilby kurs og gjennomføre forsøk o.l. i egen regi
dersom støtten fra FF	 skulle falle bort. Det er imidlertid etter hva vi har forstått
begrenset betalingsvillighet	/evne	 for slike aktiviteter hos brukerne, slik at det nok vil
være nødvendig med ekstern støtte for å gjennomføre aktivitetene.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	35
Vital Analyse vil være spesielt uts	att, og vil sannsynligvis være den som har størst
behov for alternativ 	finansiering	 dersom støtten fra FF faller bort	 dersom aktivitetene
ønskes videreført	. Stiftelsen har ingen grunnbevilgning, og 	kan ha	 begrensede
muligheter for å skaffe alternative kund	er. Det er derfor sannsynlig at kompetansen i
Vital Analyse vil kunne forvitre	 uten finansiering av aktivitetene.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
36	 	 	Vista Analyse
5.	 Mel	k og storfekjøtt
5.1	 Søknaden, mål og planer
Bakgrunn for søknaden
I brev av 21.12.2009 oversendte Fylkesmannen i Sør	-Trøndelag på vegne av seg	 selv
og Fylkesmannen i Nord	-Trøndelag en revidert prosjektplan for prosjektet
«Foregangsregion for økologisk melkeproduksjon». Planen viser til at det er gode
forutsetninger for å drive økologisk landbruk i Trøndelag. Fylkene har sterke fagmiljø	er
med en	gasjerte 	produsenter	, noe som er viktig ved omlegging til økologisk produksjon
(fylkene hadde 28 prosent av de økologiske kyrne i Norge). Det finnes store arealer
med god kulturjord, noe som gir høye avlinger av korn, gras og potet. I tillegg har
fylkene a	llsidig arealbruk med grovfôr	- og kornproduksjon (30 prosent av økologisk
kornproduksjon i Norge) side om side, noe som gjør at en har vekstskiftemuligheter,
tilgang 	til husdyrgjødsel og korn til kraftfôr. 	FF	-satsingen passer også ifølge 	søknaden
godt til 	tidligere satsinger på økologisk produksjon i fylkene. Man mente	 at en	 status
som foregangsregion for økologisk melkeproduksjon også 	ville 	stimulere til økt satsing
på utvikling av kjøtt	- og kornproduksjon.
Mål og planer
Prosjektplanen setter som mål å op	pnå en andel på 	åtte	 prosent økologisk
melkeproduksjon (målt i antall melkekyr) i trøndelagsfylkene innen 2015, opp fra ca. 4
prosent i 2008. (Senere er målet økt til 17 prosent økologiske melkekyr). Det settes
også et mål om at 15 og 20 prosent av jordbru	ksarealet i Trøndelag skal drives
økologisk i henholdsvis 2015 og 2020. I 2008 var vel 6 prosent av arealet i fylkene
økologisk drevet.
Planen formulerer tre strategier for å nå målene:
 	Strategi 1: Støtte de etablerte produksjonsmiljøene.
 	Strategi 2: Iva	reta økofyrtårn i de etablerte produsentmiljøene for å få en økt
produksjon. På sikt etablere nye "økofyrtårn" i kommuner med liten økoaktivitet,
men med stort potensial for produksjon.
 	Strategi 3: Være pådriver overfor aktørene innen foredling og forbruk 	av
økologisk melk
Planen viser til følgende aktører som vil være sentrale å trekke på i prosjektet:
 	Tine Midt	-Norge, som har egne rådgivere for økologisk melkeproduksjon.
 	NLR, som bl.a. har ansvaret for gratis økologisk førsteråd til produsenter som
ønsker	 å legge om til økologisk produksjon
 	Økomiljøet i Røros	-regionen, bl.a. Rørosmeieriet som tapper en stor del av den
økologiske melka i regionen
 	Ressurssenteret for småskala mat ved Mære landbruksskole, som fokuserer
på økologisk mat
 	Trøndersk Matfestival, 	som arrangeres i Trondheim hvert år, og hvor bl.a.
økologisk mat blir profilert
 	Nortura og Felleskjøpet Agri
Ambisjonen for 	prosjektet	 var å etablere nettverksgrupper med disse aktørene og
produsentene, for å samordne og bygge opp felles kunnskap og utveks	le erfaringer.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	37
FF M	elk fikk fra 2015 også ansvaret for økologisk storfekjøtt. 	Målsettingen for dette
arbeidet har vært å gjennomføre ulike aktiviteter for å øke fokus og bevissthet	 om	 bruk
av økologisk kjøtt, 	hovedsakelig 	gjennom å arbeide med de små ak	tørene i bransjen.
Videre overtok FF fra 2016 finansieringsansvaret for prosjektet «Økologisk melk i
Rørosområdet», som er et prosjekt i regi av Tine rettet mot å dekke Rø	rosmeieriets
økende behov for økologisk melk. Dette 	ble	 finansiert av 	Ldir med en til	leggsbevilgning
til FF	.
Prosjektet har hatt en styringsgruppe bestående av representanter for
fylkesmannsembetene, Tine, NLR, Rørosmeieriet, Bondelaget og Bonde	- 	og
småbrukarlaget. Videre har man hatt en arbeidsgruppe med representanter fra noen av
de ovennevnte institusjonene. F	ylkesmannen i Sør	-Trøndelag har	 vært formell
prosjekteier, mens F	ylkesmannen i Nord	-Trøndelag har hatt prosjektlederjobben.
Prosjektleder gikk 	fra jobb hos F	ylkesmannen til jobb i NLR, men har fortsatt som
prosjektleder.
Foregangsfylket har fått følgende bevilgninger over jordbruksavtalen til aktivitetene:
Tabell 	5.1 Årlige bevilgninger over jordbruksavtalen til FF Melk og storfekjøtt. Mill	ioner
kroner	.
År 	2010	 	2011	 	2012	 	2013	 	2014	 	2015	 	2016
Beløp	 	1,5	 	 1,4	 	 1,4	 	 1,4	 	 1,7	 	 1,8	 	 2,4
Kilde: 	Årlige tildelingsbrev
I tillegg har det vært bevilget BU	-midler og andre midler/egeninnsats fra
fylkesmannsembetene i Nord	- og Sør	-Trøndelag med samlet sett et betydelig omfang,
enkelte å	r på nivå med bevilgningen 	fra Landbruksdirektoratet	. Tine, NLR og andre 	har
også bidratt med egeninnsats.
5.2	 Aktiviteter og gjennomføring
Aktivitetsplanen ble endret
Den opprinnelige prosjektplanen skisserer følgende aktiviteter (kalt tiltak i plan	en):
 	Individuell rådgivning innen omlegging av arealer på melkeproduksjonsbruk (i
regi av NLR)	: Øke kapasiteten for rådgivning og oppfølging innen jord	- og
plantekultur på bruk som har meldt seg inn i Debio. Det var stor etterspørsel
etter gratis førsteråd	, og man manglet bl.a. kapasitet til oppsøken	de virksomhet
for nye innmeldte,	 brukere som melder seg ut og for å få potensielle bruk til å
gå over til økologisk produksjon. Samarbeid mellom korn	- 	og
grovfôrprodusenter, erfaringsinnhenting, rådgivning og ko	ntakt med Debio
angående regelverket, kompetansehevingstiltak for rådgivere osv. var også en
del av denne aktiviteten, som var tenkt å være den mest omfattende av
aktiviteten.
 	Individuell rådgivning 	om 	økologisk melkeproduksjon (i regi av Tine): 	Øke
rådgiv	ningskapasiteten hos Tine, for bl.a. å drive individuell rådgivning,
grupperådgivning og gjennomføre ulike samarbeidstiltak med NLR innenfor en
del av aktivitetene i ovennevnte kulepunkt.
 	Møtevirksomhet rettet mot jordbrukere, med særlig vekt på grupperåd.	 Skulle
samle 	jord	brukerne i grupper sammen med Tine og NLR i tillegg til den
individuelle rådgivningen, for i å ta opp felles problemstillinger.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
38	 	 	Vista Analyse
 	Utvikling av kompetanse om økologisk landbruksproduksjon, med spesiell vekt
på melk, kjøtt og korn på under	visningssida ved naturbruksskolene i fylkene.
 	Tiltak innen foredling, markedsføring og omsetning: 	Bl.a. aktivt pådriverarbeid
overfor Tine og Rørosmeieriet innen foredling
 	Forsøk	- og utviklingsarbeid: 	På fire bruk i fylket dokumentere økonomi,
avlingsniv	å, gjødsling og f	ôringsstrategi
 	Kunnskapsoverføring i Trøndelag og til andre regioner.
Ettersom Tine fra 2011 vedtok stopp i inntaket av nye produsenter av økomelk i Sør	-
Norge ble hovedmålsettingen i prosjektet endret til å ta vare på og styrke de som
hadde lagt om til økologisk produksjon	, inkludert	 de som var under omlegging og
allerede 	hadde en avtale med Tine om merpris. Det ble i 2010 gjennomført en
omfattende kartlegging med spørreskjema og besøk hos alle de 108 brukene i
Trøndelag som drev økolog	isk, med sikte på å skaffe nødvendig grunnlag for revidert
aktivitetsliste. De reviderte aktivitetene ble konsentrert om følgende 5
delprosjekter/aktivitetsområder:
1. Produsentrettede aktiviteter	: Individuell rådgivning og grupperådgivning,
markdager, utprøv	ing i forsøksfelt.
2. Utviklingstiltak	: Utvalg av eksempelbruk for erfaringsutveksling etc.
3. Naturbruksskoler	: Kursing og kompetanseheving hos ansatte på de 8
skolene med naturbrukslinje i Trøndelag
4. Omsetning og marked	: I samarbeid med bl.a. Tine og Rørosmei	eriet
utvikle markedsrettede tiltak og tiltak mot videreforedling, bl.a. inn mot
storhusholdninger.
5. Samhandling og framdrift	: Møte i styringsgruppe og arbeidsgruppe.
Som følge av endringen ble en del midler de første årene stående ubrukt og overført til
årene etter	. Da Tine i 2014 igjen åpnet for avtaler om å ta imot økologisk melk i
Trøndelag og 	Røros	-regionen	, og etter hvert også har åpnet opp for nye produsenter
andre steder	, er mer av aktivitetene dreid mot å rekruttere nye produsenter.
Den reviderte	 aktivitetsplanen er i hovedsak videreført i andre prosjektperiode ved at
den fokuserer på å styrke kompetansen i primærproduksjonen, øke kompetansen og
samarbeidet internt i rådgivingen til Tine og NLR både i regionen og ellers i landet, øke
markedsandele	n 	for	 økologisk forbruk og øke tilgangen 	til økologisk melk ved
Rørosmeieriet. FF Melk overtok fra 2014 ansvaret for 	tiltak overfor 	lokal foredling av
økologisk melk, i samarbeid med Mære landbruksskole. Det økte, nasjonale ansvaret
fra andre periode er el	lers fulgt opp ved at man har invitert med produsenter og
rådgivere fra NLR og Tine fra hele landet til kurs, studieturer o.l., og økt aktivitetene
knyttet til formidling gjennom artikler o.l. Det har også vært noe samarbeid med andre
(foregangs)fylker.
En rekke aktiviteter er gjennomført
Mye av rådgivningsvirksomheten 	rettet 	mot produsentene har vært å forbedre og øke
grovfôropptaket, og optimalisere grovfôrproduksjonen 	med hensyn	 	til
melkeproduksjonen. I denne forbindelse har en samordning av 	rådgiv	nin	gen mellom
Tine og NLR vært vik	tig. Dette har resultert i en felles rådgivningspakke for
melkeprodusenter 	som ser på hel	heten i produksjon av fôr og melk.
Det er lagt ut forsøksfelt for bruk av ulike grasfrøblandinger, gjødsling osv. Det har
også vært 	fokusert mye på tiltak for å følge opp produsenter som har fått
nedklassifisert kvaliteten på økomelka.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	39
Studieturer har vært arrangert til bl.a. utvalgte eksempelbruk, Rørsomeieriet og
forskjellige g	årdsysterier. Det har 	også 	vært arrangert flere studietu	rer til København
Madhus med deltakelse fra bl.a. naturbruksskolene, storhusholdninger, kokker,
kommuner, Tine	 og	 NLR. Andre studieturer til utlandet, bl.a. til Sver	ige,	 har også vært
arrangert. 	Det har i tillegg vært	 arrangert markdager for demonstrasjon 	av økologisk
grovfôrproduksjon.
Økouka ble startet i 2011 som et samarbeid mellom foregangsfylket og en rekke
instanser	, og skal være	 et årlig arrangement. 	FF	 har også i mange år deltatt på
Trøndersk matfestival.
Matnavet på Mære har drevet en rekke a	ktiviteter i regi av FF i form av kurs,
bedriftsbesøk og nettverksbygging innenfor småskala slakting, ysting, kjøttforedling
osv. Dette har vært både for konvensjonelle og økologiske produsenter som vil starte
opp 	med økologisk foredling 	på egen hånd eller	 i samarbeid med andre. Det er også
arrangert kurs innenfor salg og markedsføring.
Det er gjennomført kurs i foredling av økologisk kjøtt i samarbeid med Røroskjøtt/Urfe,
Naturkjøtt, Nortura og Meråker kjøtt som er lokale videreforedlere av økologisk kjø	tt.
En del av dette er gjennomført i regi av arrangementet «Mat på Mære». Det har også
vært aktiviteter rettet mot å få eksisterende, konvensjonelle aktører til å starte med
videreforedling av økologisk kjøtt, bl.a. gjennom besøksordningen. Det er hentet 	inn
kokker og andre ressursp	ersoner utenfra, bl.a. fra Tyskland. Aktiviteter har vært
gjennomført på Trøndersk matfestival. Det har også vært arrangert nettverksmøter
med produsenter og videreforedlere, samt ulike demonstrasjonsaktiviteter for å øke
intere	ssen og etterspørselen etter økologisk kjøtt.
Formidling gjennom samlinger og artikler
De viktigste arenaene for formidling har vært ulike samlinger som markdager, kurs og
studieturer. Det har også vært skrevet en del artikler i ulike fagtidsskrifter (Øk	ologisk
landbruk, Buskap, Norsk Landbruk)	, samt andre fagti	dsskrift rettet mot forbrukerne	. Det
ble i 2015 arrangert en nasjonalt økomelk	-konferanse. E	-postmeldinger til produsenter
og andre med resultater fra prosjekter og annen kunnskap har også vært ben	yttet.
5.3	 Våre funn og vurderinger
FF har hatt ambisiøse mål for aktivitetene, men hovedmålene er ikke nådd
I starten skisserte FF svært ambisiøse mål mht. andelen økologisk produksjon i
Trøndelag, både i form av andel dyr og arealer. Målene er i noen grad	 blitt skjerpet
over tid. Statistikken viser at målene langt	 fra er nådd. De første årene økte antall dyr
og størrelsen på arealene	 innenfor økologisk produksjon noe. Det økologiske arealet
som andel av totalt jordbruksareal i Trøndelag 	(som har vært målse	ttingen) 	økte fra ca.
7,5 prosent i 2010 t	il knap	t 8,5 prosent i 2013, og antall økologiske melkekyr økte fra
ca. 3100 til vel 3700 (SLF, 2011, 2014). Dels skyldes dette sannsynligvis at
produsenter som var i karens og hadde avtale om merpris gikk over til	 å produsere
økologisk, og at eksisterende økologiske produsenter økte sitt areal og antall dyr noe.
Økologisk areal og antall dyr var imidlertid tilbake på 2010	-nivå igjen i 2015 (Ldir,
2016).
Bortfall av merpris i 2011 oppgis av våre informanter som 	hovedårsaken til at
produksjonen etter hvert sluttet å vokse og viste tegn til reduksjon. En kan således ikke
forvente at aktivitetene i foregangsfylket skulle bidra i særlig grad til å øke
produksjonen. Det er en rekke faktorer knyttet til økonomi, agron	omi, kompetanse osv.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
40	 	 	Vista Analyse
som til sammen vil bestemme utviklingen av produksjonen av økologiske produkter, jfr.
Vista Analyse (2012). Aktiviteter innenfor kompetanseoppbygging, informasjon osv.
som FF har bidratt med vil således uansett være en av mange faktore	r som kan bidra
til økt produksjon	. Det er svært usikkert om en ville kunne påvise noen klar
sammenheng mellom aktivitetene i FF og produksjonsnivået også om merprisen ikke
hadde falt bort. Aktivitetene i FF kan imidlertid ha bidratt til å hindre ytterlige	re nedgang
i økologisk melkeproduksjon, som har vært en 	viktig 	del av strategien bak FF.
Hovedfokus har vært regionalt
Målene for aktivitetene i FF har siden 2010 vært knyttet til produksjonen i
trøndela	gsfylkene, og det aller meste av aktivite	tene har vært rettet inn mot aktører i
disse fylkene. Dette har vært naturlig ettersom man i utgangspunktet hadde betydelige
økologiske miljøer her, knyttet bl.a. til Rørosmeieriet som 	foredler kun økologisk melk
og	 melkeprodukter	. En viktig del av oppgave	ne til FF har vært å sikre leveranser til
dette meieriet. Dette synes etter vår vurdering å ha vært en fornuftig strategi, gitt
målene en hadde fra starten om økt produksjon i fylkene. Det er rasjonelt 	både med
tanke på 	logistikk og kompetanse å bygge opp 	og vedlikeholde slike økologiske
miljøer, og FF har spilt en rolle her.
I andre periode er det blitt litt mer nasjonalt fokus, bl.a. gjennom noen aktiviteter i Nord	-
Norge og Midt	-Norge, den nasjonale økomelk	-konferansen i 2015 og ved at man er
blitt fli	nkere til å invitere med produsenter fra hele landet på kurs og andre samlinger.
Dette kan sies å være en noe snever oppfølging av pålegget om å ta et nasjonalt
ansvar	. Etter vår	 oppfatning 	er det 	usikkert om dette har hatt noe å si for produksjon
og vide	reforedling i andre deler av landet. Ettersom Tine i både første og andre
prosjektperiode har tilbudt merpris og tatt inn nye produsenter i Nord	-Norge kunne FF
ha fulgt opp dette i sine aktiviteter dersom man hadde hatt et nasjonalt mål	 for sine
aktivitete	r. Mangelen på nasjonalt fokus er slik vi ser det en viktig svakhet ved FF Melk
sin virksomhet.
FF har bidratt til mer omfattende og bedre oppfølging av den enkelte produsent,
og til økt kompetanse og samarbeid i rådgiverapparatet
Fra starten var det et 	mål å bidra til å gi produsentene bedre oppfølging gjennom mer
omfattende rådgivning ut over det gratis førsteråd 	i regi av NLR 	tilbyr, og aktivitetene
skulle rettes både mot eksisterende og nye økologiske produsenter. De første årene
ble aktivitetene mest	 rettet mot eksisterende produsenter, men de siste par årene er
aktivitetene dreiet mot å rekruttere nye produsenter.
FF har i all hovedsak vært en tilrettelegger og bidratt med finansiering slik at NLR og
Tine har kunnet tilby mer rådgivning 	og oppfølgin	g til redusert pris/	gratis enn man
ellers ville ha kunnet. Gjennom de ulike aktivitetene har også rådgivningsapparatets
kompetanse 	om	 økologisk produksjon blitt styrket. Dette engasjementet har også
bidratt til bedre koordinering og samarbeid mellom Tines 	og NLR sitt rådgiverapparat.
Disse konkurrerer på mange måter i det samme «rådgivningsmarkedet», og samarbeid
og bedre koordinering kan ha gitt bedre utnyttelse av de samlede
rådgivningsressursene. Ettersom kundene betaler lite eller ingenting av kostnaden	e vil
konkurranse 	sannsynligvis 	ha lite å si for prisen og kvaliteten på rådgivningsproduktet.
Det er overfor oss blitt hevdet at man ikke har det samme gode samarbeidet mellom
Tine og NLR andre steder i landet, f.eks. i Nord	-Norge, noe som indikerer at FF	s
aktiviteter har hatt effekt på dette punktet.
En kan spørre seg om det er naturlig eller fornuftig at FF benytter midler til å subsidiere
rådgivning og oppfølging av enkeltprodusenter. En viktig begrunnelse for FF 	er at det

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	41
skal bidra til kompetanseoppb	ygging, erfaringsutveksling, kurs o.l. som kan komme alle
aktører til gode. Dette bør etter vår oppfatning være hovedinnretningen til FF. Slik
situasjonen har vært i markedet 	for melkeproduksjon 	har man imidlertid vurdert det slik
at det har vært et betyde	lig udekket behov for individuell rådgivning og oppfølging av
enkeltprodusenter, både eksisterende og nye, og derfor synes denne prioriteringen å
ha vært fornuftig.	 Oppfø	lging av enkeltaktører er relativt kostbart, og finansieringen fra
FF har derfor bidra	tt til økt aktivitet på dette området, og kanskje til at en har beholdt
noen økoprodusenter og/eller rekruttert nye.
FFs aktiviteter har også bidratt til å øke kompetansen om økologisk produksjon blant
rådgiverne til Tine og NLR. Rådgiverapparatet 	ser også ut til å ha blitt mer positive til
økologisk produksjon mer generelt, noe som bl.a. kan ha ført til at produsentene får
bedre rådgivning. Det er blitt hevdet at inntaksstoppen av nye produsenter kan ha ført
til at man fikk mer ro til å bygge opp k	ompetansen i rådgivingsapparatet, og bedre
anledning til å ta seg av de eksisterende produsentene.
Kurs og erfaringsutveksling med betydelig innslag fra utlandet
En viktig del av FFs aktiviteter har også vært å bidra med finansiering til kurs,
ma	rkdager, studieturer o.l. hvor alle i utgangspunktet kan delta. Disse ulike aktivitetene
har vært rettet både mot produsenter og videreforedlere, men også mot
rådgiverapparatet (jfr. ovenfor). Disse aktivitetene har vært gjennomført av aktører som
Tine, NL	R, Matnavene, 	NORSØK	 osv. I mange av aktivitetene har en kunnet trekke inn
topp kvalifiserte foredragsholdere bl.a. fra utlandet, noe som har vært viktig for
interessen. Disse aktivitetene har gjennomgående fått svært positive tilbakemeldinger
fra deltaker	ne. Det er fremdeles en betydelig mangel på grunnkompetanse om
økologisk produksjon og foredling som det er viktig å overkomme. Det blir hevdet at
disse aktivitetene ikke ville ha kommet i stand uten FFs initiativ.
Aktivitetene 	er 	i stor grad basert på akt	ørenes ønsker og behov
FF har vært opptatt av å få innspill fra de ulike aktørene og lytte til deres behov. Dette
begynte med undersøkelsen blant alle de økologiske produsentene, som var opptatt av
økt avling og avdrått. Spørsmål rundt gjødsling, vekselbr	uk med ulike vekster osv. har
derfor vært en viktig del av oppgavene i rådgivingen overfor produsentene. Dette er
fremdeles viktige spørsmål, ettersom mangel på areal i dag framstår som et av de
viktigste hindre for å gå over til økologisk produksjon. Hjel	p til å øke produksjon på
eksisterende areal er derfor viktig.
Markedsaktivitetene rettet mot småskala salg og foredling 	– antakelig fornuftig
selv om det ikke er volumfremmende
I starten var det ikke så mye fokus mot markedet, dette startet med Økou	ka og pålegg
fra SLF om å være mer markedsrettet. Markedsaktivitetene har dreiet seg om lokale
markedstiltak for økt omsetning av økologiske varer knyttet til bl.a. Trøndersk
matfestival og Bondens marked, men det har også vært aktiviteter rettet mot kokke	r,
kantiner og andre storhusholdninger, bl.a. i samarbeid med ØQ og 	NORSØK	. Det har
også vært en god del kurs o.l. i regi av bl.a. matnavene rettet mot produsenter og
andre mindre, lokale aktører som vil satse på videreforedling, bl.a. slakting, ysting,
kjøttforedling osv. De fleste av disse selger direkte til konsumenter lokalt. Man har
også forsøkt å bidra til bygge opp lokale produsenter til å bli større aktører med (lokale)
merkevarer, men 	har 	så langt ikke lykkes.
Noe av aktivitetene har vært delfinan	siert av Lokalmatprogrammet, som bl.a. tilbyr en
gratis besøksordning for både konvensjonelle og økologiske produsenter. Aktørene
ville imidlertid ikke satset så mye på økologisk uten 	(tilleggs)	finansieringen fra FF.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
42	 	 	Vista Analyse
Satsingen på småskala markedsføring og	 produksjon har vært bevisst fra FFs side,
ettersom man har sett at det er her man kan ha noe å bidra med. Hverken Tines
markedsføringsapparat eller produktutviklere har således vært involvert i aktivitetene,
selv om noen fra organisasjonen har deltatt på 	enkelte kurs. Nortura har heller ikke
vært særlig inne i aktivitetene. 	Tine og Nortura er store, nasjonale aktører med et
profesjonelt produksjons	- og markedsføringsapparat som neppe har noe behov for
bistand fra FF. 	Satsingen på småskala aktører synes 	der	for 	fornuftig	, gitt at FF melk og
storfekjøtt skal satse på markedsrettede tiltak. Ut fra at en har hatt relativt høye
volummål for produksjon og forbruk kan en slik satsing synes mindre opplagt	, og det
kan stilles spørsmålstegn ved om det er fornuftig å d	rive med aktiviteter rettet mot
småskala produsenter og videreforedlere. En del av den økologiske produksjonen kan
knyttes opp mot lokale markeder, og disse kan være viktige salgskanaler i de tilfellene
der produktene ikke får innpass hos 	de store mat	kjede	ne. Slik sett kan småskala
foredling også bidra til større volum.
Greie grenser i forhold til andre FF og andre aktører
FF ser ut til å ha hatt et godt samarbeid med de ulike hovedsamarbeidspartnerne. Av
foregangsfylkene har det vært mest samarb	eid med ØQ og FF Levende matjord.
Satsingen på 	rådgiv	ning mot storhusholdninger har vært drevet i lengre tid i regi av
bl.a. 	NORSØK	, og samarbeidet har vært godt. Det er nå en avklart arbeidsdeling
mellom de ul	ike aktørene som jobber mot storhusholdninger	 i regionen	.
De ansvarlige hos fyl	kesmannsembetene får ros for å være samarbeidsorienterte og
høre på innspill fra andre aktører. Samarbeidet internt i styrings	- og arbeidsgruppen
har vært godt, selv om en ikke har hatt møter så ofte.
Ville vært mindr	e aktivitet uten FF
Aktørene vi har snakket med gir uttrykk for at finansieringen fra FF har ført til at de kan
jobbe (mer) med økologisk produksjon, videreforedling og forbruk enn de ellers ville ha
gjort. De fleste gir uttrykk for at de nok ville ha arbe	idet med økologiske spørsmål også
uten finansiering fra FF, men i mindre omfang. Det ville sannsynligvis vært færre eller
ingen kurs, studieturer o.l. uten FF. FF har vært viktig ved å tilby en arena for
erfaringsutveksling og samarbeid, som antakelig ikke	 ville vært der hvis ikke FF hadde
tatt initiativ til dette.
Tine går nå aktivt ut etter flere økologiske melkeprodusenter
Det oppleves nå en økt etterspørsel etter økologiske produkter, bl.a. som følge av økt
satsing på økologiske varer hos dagligvarekje	dene	, særlig Rema 1000	. Tine går nå
derfor mer aktivt ut for å rekruttere nye melkeprodusenter	, og har åpnet opp for nye
leveringsavtaler med melkeprodusenter i områder nasjonalt hvor det i dag hentes øko	-
melk. Fra 2017 mottar TINE støtte over utviklingsmi	dlene for sin 	rådgiv	ning av nye
produsenter av økologisk melk,	 og 	NLR og 	bistår 	i dette rekrutteringsarbeidet	.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	43
6.	 Grønnsaker
6.1	 Søknaden, mål og planer
Bakgrunn for søknaden
Fylkesmannen i Vestfold søkte i 2009 om å bli tildelt status som foregangsfylke for
økologisk grønnsaksproduksjon (heretter omtalt som FF Grønnsaker). I søknaden viste
Fylkesmannen til at Vestfold har gode produksjonsforhold, et aktivt produsentmiljø, en
god rådgivingstjeneste, 	flere grossister og foredlingsbedrifter	, samt at Vestfold al	lerede
sto for en stor del av landets økologiske grønnsaksproduksjon (35 prosent i 2009).
Søknaden omfattet også nærområdet utenfor fylket; Lier, Rygge og Grenland
(Vikenregionen), ettersom mange av fortrinnene for økologisk grønnsaksproduksjon
også gjelde	r i disse områdene. Fylkesmannen ville legge vekt på samarbeid med
Hedmark og Oppland. Søknaden la opp til å bygge videre på 	det nasjonale prosjektet
Økogrønt 2010	, som Vestfold initierte i 2007 for 	å skaffe erfaring og kompetanse om
produksjon av økologis	ke grønnsaker og formidle denne til aktuelle
grønnsaksprodusentmiljøer.
Søknaden og aktivitetene
Første prosjektperiode
Hovedmålet for første prosjektperiode var å oppnå økologisk kvalitetsproduksjon på 15
prosent av grønnsaksarealet i Vestfold, Buskerud	, Telemark og Østfold innen 2015.
Prosjektet var delt inn i to delprosjekter:
Delprosjekt 1 	– Økologisk grønnsaksproduksjon	:
 	Produsere maksimalt av de økologiske grønnsakene som kan produseres	 og
selges	 i Norge	 med god kvalitet (sesongavhengig)
 	10 gratis 	førsteråd	sbesøk (GFR) og 5 rådgivingsavtaler i året
FF Grønnsaker utarbeidet følgende strategier for å nå delmålene til Delprosjekt 1:
Rådgivning og informasjon direkte til produsentmiljøet, nettverks	- 	og
kompetanseutvikling i rådgiverapparatet, nettverks	- 	og kompetanseutvikling i
produsentmiljøet og innspill til det økologiske regelverket.
Delprosjekt 2 	– Helkjede økologiske grønnsaker	:
 	God kunnskap, kommunikasjon og samarbeidsvilje i hele kjeden
 	Dobling av salget i butikk av norskproduserte økologiske 	grønnsaker innen
2012
 	Betydelig bruk av økologiske grønnsaker i storhusholdninger (HoReCa 	—
Hotell, Restaurant, Catering)
 	Fremtidsrettet foregangsmiljø mht. trender for å få "nye" produkter ut til
forbruker
Det ble opprettet to prosjektlederstillinger til 	de to delprosjektene.
Prosjektlederstillingen til Delprosjekt 1 ble tildelt en økologisk rådgiver i NLR Østafjells,
som tidligere hadde vært prosjektleder for Økogrønt 2010. Prosjektlederstillingen til
Delprosjekt 2 ble fylt av prosjektansvarlig hos Fylkes	mannen.
Andre prosjektperiode

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
44	 	 	Vista Analyse
I andre prosjektperiode var hovedmålet å oppnå ø	kologisk kvalitetsproduksjon på 15
prosent	 av grønnsaks	- og potetarealet innen 2020.	 Foregangsfylket ville også følge
produktene gjennom verdikjedene ut til forbruker.	 Prosjekt	et hadde fire delmål for
andre prosjektperiode;
1. Produksjon: 	Øke produksjonen og arealeffektiviteten.	 Dette innebar t	iltak hos
produsenter og overføringsverdi til 	det konvensjonelle landbruket, samt
informasjon til øvrige landbruksrådgivingsenheter.
2. Marked:	 Øke salget av økopotet	- og grønnsaker.
3. Markedskoordinator:	 Samarbeide med foregangsfylke frukt og bær om
opprettelse av en markedskoordinator	-stilling.
4. Erfaringskonferanse:	 Samarbeide med foregangsfylke frukt og bær om en
erfaringskonferanse i 2014 og 201	7.
For andre prosjektperiode ble også poteter på friland samt grønnsaker og urter i
veksthus inkludert i satsingen. Denne endringen innebar en omorganisering av
prosjektledelsen, der en rådgiver på grønnsaker i veksthus ble tatt inn i
prosjektledelsen for 	Delprosjekt 1.
Fra 2015 ønsket foregangsfylket i større grad å vektlegge mobilisering, nettverk og
forpliktende samarbeid innen økologisk grønnsaksproduksjon enn det som var
forespeilet i prosjektplanen. Bakgrunnen for det endrede fokuset var at FF Grønnsa	ker
ikke hadde oppnådd de ønskede resultatene for arealutvikling av økologisk
grønnsaksproduksjon. Endringen innebar blant annet mindre støtte fra FF Grønnsaker
til direkte rådgiving til produsentene, noe FF Grønnsaker oppfattet burde videreføres
av NLR. P	rosjektet ble heller ikke lenger delt inn i delprosjekter med egne
prosjektledere, slik at rådgiverne fra NLR ikke lenger var del av prosjektledelsen.
FF Grønnsaker er organisert med et prosjektstyre og en referansegruppe.
Prosjektstyret kvalitetssikrer ø	konomi, framdrift og måloppnåelse i prosjektet og møtes
to ganger i året. Referansegruppen (som også fungerer som arbeidsgruppe) diskuterer
faglige tema og møtes etter behov.
Foregangsfylket har fått følgende bevilgninger over jordbruksavtalen til aktivit	etene:
Tabell 4.1. Årlige bevilgninger over jordbruksavtalen til FF Grønnsaker. Millioner kroner.
År 	2010	 	2011	 	2012	 	2013	 	2014	 	2015	 	2016
Beløp	 	0,7	 	1,3	 	1,3	 	1,2	 	2,3	 	2,1	 	1,8
Kilde: Årlige tildelingsbrev

I tillegg kommer noe egeninnsats fra Fylkesmannen og 	markedsaktører, samt midler
fra referansegruppen og samarbeidsfylker. FF Grønnsaker har også noen år fått
tilskudd fra Bygdeutviklingsmidler (BU	-midler).
6.2	 Aktiviteter og gjennomføring
Aktiviteter	 rettet mot produsentmiljø og marked
Arbeidet til FF Gr	ønnsaker har gjennom hele prosjektperioden vært todelt med fokus
på både produksjons	- og markedssiden av økologisk grønnsaksproduksjon.
Arbeidet på 	produksjonssiden	 har hovedsakelig gått ut på å 	gi råd	 og formidle
kunnskap til både økologiske og konvensjo	nelle jordbrukere, blant annet gjennom

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	45
gårdsbesøk, markdager og kurs. Formidlingen har vært knyttet til tiltak mot ugras og
skadegjørere, ulike sorters egenskaper, gjødsling og andre agronomiske
problemstillinger. Senere i prosjektperioden er det gitt ekst	ra fokus til å få til
fungerende vekstskifter. FF Grønnsaker har også foretatt utprøvinger av
produksjonsmetoder (for eksempel «falske såbed», dvs. tiltak for å få ugraset til å spire
før man sår) og nye typer jord. FF har også samarbeidet med Bioforsk	1 om	 ulike
problemstillinger.
Det er også arbeidet med formidling til produsenter om markedets forventninger og
krav til produkter og økt fokus på produksjon av kulturer som er aktuelle for
dagligvaremarkedet. Prosjektleder har vært tilgjengelig for alle rådgi	vere i NLR som 	gir
råd til	 produsenter som er interessert i omlegging.
I tillegg til arbeid rettet mot produsenter har FF Grønnsaker arbeidet for å heve
kunnskapsnivået om økologisk dyrking i rådgivingsapparatet, blant annet gjennom kurs
og foredrag. Det h	ar også vært fokus på utveksling av kompetanse mellom
produsenter og produsentmiljøer i inn	- og utland. Det er også arrangert en rekke
fagturer, ofte i samarbeid med NLR, både i inn	- og utland.
FF Grønnsaker har i tillegg arbeidet med regelverket for økolo	gisk landbruk, hvor de
har vurdert konsekvenser av mulige regelverksendringer og gitt innspill til
myndighetene. FF har også bidratt i en rapport om konsekvenser og mulige
løsningsforslag av nytt regelverk for parallelldyrking, dvs. der både konvensjonell 	og
økologisk dyrking foregår på samme bruk. Prosjektleder har også deltatt i en
arbeidsgruppe i Ldir som til jordbruksoppgjøret i 2016 utarbeidet en rapport om
«Muligheter og flaskehalser i produksjon og marked for økologisk frukt, bær og
grønnsaker».	2
Markedsarbeidet	 har gått ut på å løse produsentenes praktiske utfordringer med å få
produktene ut til markedet. Prosjektleder har arbeidet for å løse flaskehalser i
verdikjeden gjennom løpende kontakt med produsenter, grossister og sluttledd. FF
Grønnsaker 	har siden 2010 arbeidet for å få på plass helkjedeavtaler	3 mellom leddene
i verdikjeden, og i 2010 ble det opprettet en helkjedeavtale om ferdig oppkuttede
økologiske grønnsaker. Det er gjennomført aktiviteter for å fremme økologiske
produkter i butikkene,	 blant annet gjennom opplæring av grøntansvarlige og
demonstrasjoner av økologiske varer.
FF Grønnsaker har samarbeidet med FF ØQ og DebioInfo for å legge til rette for
forbruk	 av økologiske grønnsaker i offentlige storhusholdninger. Siden 2011 har FF
Grø	nnsaker vært i kontakt med Sykehuset i Vestfold (SiV) om innføring av økologisk
mat. A	lle kokte poteter som leveres fra produksjonskjøkkenet til SiV er nå økologiske.
Prosjektleder har blant annet bidratt til nettverksbygging mellom aktuelle aktører, å

1 Bioforsk ble 1. ju	li 2015 slått sammen med Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning
(NILF) og Norsk Institutt for skog og landskap til Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO).	 	2 Se Landbruksdirektoratet (2016)	 	3 Helkjedeavtaler innebærer at alle ledd i verdikjeden fr	a primærprodusent til omsetningsledd
inngår forpliktende avtaler seg imellom om produksjon og omsetning av bestemte kvanta
økologiske produkter.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
46	 	 	Vista Analyse
eta	blere møteplasser, og å løse utfordringer knyttet til regelverket for offentlige
innkjøp.	1
FF 	Grønnsaker 	har også arbeidet for å 	bedre mulighetene for økt innkjøp av økologisk
mat i kantiner, barnehager, sykehjem m.m. gjennom offentlige innkjøpsavtaler, b	lant
annet ved å holde møter i brukerutvalg og møter med innkjøpssjefer. 	FF Grønnsaker
valgte å fokusere mindre på økologisk mat i storkjøkken etter at FF ØQ fikk nasjonalt
ansvar. 	For å identifisere alternative salgskanaler har FF samarbeidet med NMBU om
prosjektet 	«Alternative 	salgskanaler for økologiske grønnsaker og poteter». Rapporten
ble publisert i 2016.
Forslag om opprettelse av markedskoordinatorstilling
FF Grønnsaker og FF Frukt og bær fremmet tidlig i prosjektperioden forslag om at det
burde opp	rettes en markedskoordinatorstilling. 	Målsettingen med stillingen skulle
være å koordinere og stimulere satsingen på økologisk frukt, bær og grønnsaker i
Norge.	 	Personen skulle være et bindeledd mellom produsenter,
produsentorganisasjoner, grossister og ma	rkedsaktører. Det var imidlertid
vanskelig å finne en god forankring og organisering av en slik stilling.
Landbruksdirektoratet (daværende SLF) vurderte i 2013 å etablere en
markedskoordinator, men da foregangsfylkene fikk nasjonalt ansvar fra 2014 tok
FF 	Grønnsaker og FF Frukt og bær over ansvaret for å opprette
markedskoordinatorstillingen.
Per i dag er det ennå ikke opprettet en slik stilling. FF Grønnsaker og FF Frukt og
bær har hatt samtaler med ulike aktører for å få innspill til hvor stillingen kan
forankres og hvordan den skal organiseres, uten å finne løsninger på dette. Det ble
i 2014 ført samtaler med Grøntprodusentenes samarbeidsråd (GPS) om
muligheten for å forankre markedsarbeid innen økologisk frukt og grønt i deres
organisasjon. Tilbakemeldi	ngen fra GPS var at de kun tar på seg oppdrag knyttet til
initiativ fra produsentorganisasjoner eller en sammenslutning av produsenter. FF
Frukt og Bær og FF Grønnsaker har derfor arbeidet for å få produsenter til å ta
initiativ til markedsarbeid innen øko	logisk frukt og grønt i GPS. I
Landbruksdirektoratet (2016)	 ble det fremmet forslag om at GPS kan ha en mer
sentral rolle for å styrke 	markedskommunikasjonen i verdikjeden for øko	logisk (og
dermed fylle markedskoordinatorrollen)	. Denne anbefalingen er ette	r hva vi forstår ikke
fulgt opp av GPS.
En annen grunn til at det har vært utfordrende å opprette en markedskoordinatorstilling
er ifølge FF Grønnsaker og FF Frukt og bær at det har vært vanskelig å «selge» inn en
prosjektstilling når det er uvisst hvor l	angt frem i tid den vil finansieres. Siden stillingen
ikke er blitt opprettet har pr	osjektlederne for FF Grønnsaker og FF Frukt og bær i
praksis tatt på seg noen av oppgavene som var tiltenkt en slik markedskoordinator.
FF Frukt og bær valgte ved utgangen	 av 2014 å utsette arbeidet med å etablere en
markedskoordinator fordi de ønsket å fokusere hovedinnsatsen på å sikre økt

1 Artikkel på FF ØQs nettside; Moro å prøve noe nytt. Økologisk mat på Sykehuset i Vestfold.
http://prosjekt.fylkesmannen.no/OQ/Nyheter/	--Moro	-a-prove	-noe	-nytt	-Okologisk	-mat	-pa	-
Sykehuset	-i-Vestfold	-/

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	47
produksjonsvolum. Prosjektledelsen har likevel arbeidet med markedsoppgaver som
var tiltenkt markedskoordinatoren.
Prosjektleder for 	FF Grønnsaker har også fra 2014 tatt på seg noen av oppgavene
som var tiltenkt markedskoordinatoren og arbeidet for å bidra til kommunikasjon,
kunnskapsoverføring, forståelse mellom partene og utarbeidelse av avtaler. FF
Grønnsaker bidro til at det i 2014 	ble arrangert et møte mellom Gartnerhallen,
økoprodusenter og andre sentrale aktører i verdikjeden. Dette var det første møtet
mellom Gartnerhallen og deres økoprodusenter. Partene ble blant annet enige om å ha
mer og bedre kommunikasjon i forbindelse med 	produksjonsplanlegging. Gartnerhallen
har siden gjennomført årlige møter med de økologiske grøntprodusentene og gitt
signaler om at de ønsker flere økoprodusenter.
FF har samarbeidet med en rekke aktører
FF Grønnsaker har samarbeidet med de fleste andre f	oregangsfylkene, og har i særlig
grad samarbeidet tett med FF Frukt og bær og FF ØQ på markedssiden. Det har også
vært noe samarbeid med FF Korn (om utfordringer med vekstskifte) og FF Levende
matjord. FF Grønnsaker har samarbeidet med aktører på tvers av 	fylkesgrensene
gjennom hele prosjektperioden, også før fylket fikk nasjonalt ansvar i 2014.
På produksjonssiden er NLR den viktigste samarbeidspartneren til FF Grønnsaker. Det
gjelder hovedsakelig NLR Østafjells, men også andre NLR	-enheter har vært inv	olvert
(for eksempel NLR Veksthus, tidligere Veksthusringen). Foregangsfylket har også sett
til utlandet og har vært i kontakt med landbruksrådgivingen i Sverige og Danmark, samt
utenlandske økoprodusenter og forskningsinstitusjoner.
Både på markedssiden o	g produksjonssiden har FF Grønnsaker samarbeidet med en
rekke aktører i Norge, både interessegrupper (Oikos, Naturvernforbundet), Bioforsk,
produsentorganisasjoner (Gartnerhallen, Vestfold Bondelag m.fl.), økoprodusenter og
markedsaktører (Bama, Norgesgrup	pen, Coop m.fl.).
Formidlingen har skjedd gjennom ulike kanaler
Resultater, fagstoff og annen informasjon er delt via ulike kanaler; i foredrag, ved
studieturer, markdager, på nettsider (NLRs nettsider, felles nettside for
foregangsfylkene, m.m.), mailgru	pper, og formidling gjennom artikler i fagblad. I 2016
er det lagt ekstra vekt på å sammenstille informasjon som kan videreformidles, og det
er laget kurspresentasjoner og dyrkningsveiledere.
6.3	 Våre funn og vurderinger
FF har arbeidet målrettet for å nå måle	ne, men hovedmålene er ikke nådd
Hovedmålet til FF om å oppnå ø	kologisk kvalitetsproduksjon på 15 	prosent	 av
grønns	aks	- og potetarealet innen 2020 er ambisiøst, og per dags dato er det
økologiske arealet betydelig lavere. Andelen økologisk grønnsaksareal a	v totalt
grønnsaksareal har gått litt ned fra 2010 til 2015; fra 3,7 prosent til 3,6 prosent. De
økologiske arealene for grønnsaksproduksjon i dekar har likevel økt i samme periode;
fra 2328 dekar til 2600 dekar. Andelen økologisk potetareal av totalt pote	tareal har blitt

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
48	 	 	Vista Analyse
redusert i større grad; fra 1,2 prosent i 2010 til 0,9 prosent i 2015. Potetarealet i dekar
er redusert fra 1653 dekar i 2010 til 1036 dekar i 2015.	1
Arbeidet med å øke økologisk produksjon er langsiktig, og det kan ta lang tid før
resul	tater realiseres. Videre er det svært vanskelig og i noen tilfeller umulig å måle
prosjektets direkte bidrag til oppfyllelse av 15 prosentmålet. Areal er heller ikke
ensbetydende med mengde produsert eller omsatt. For eksempel økte omsetningen av
norskprod	userte økologiske poteter i tonn i følge NIBIO (2016) med 14,2 prosent fra
2013 til 2014 (81 tonn), samtidig som antall dekar brukt til økologisk potetproduksjon
gikk ned med 16,9 prosent (187 dekar) i samme periode. Det er også variasjon i
utviklingen for	 ulike produksjoner. For eksempel økte produksjonsarealet for
økologiske gulrøtter med 66 prosent fra 2013 til 2014, mens arealet for løk ble redusert
med 75 prosent over samme periode (Landbruksdirektoratet, 2016).
Selv om produksjonen ikke er økt i tråd 	med prosjektets målsettinger, har FF arbeidet
målrettet for å løse flaskehalser både innen produksjon og marked og oppnådd
resultater på flere områder. I andre prosjektperiode ble det satt et delmål om å
arrangere erfaringskonferanser i 2014 og 2017 i sama	rbeid med FF Frukt og bær. På
grunn av budsjettendringer etter tildelingen av midler ble det ikke holdt noen
erfaringskonferanse i 2014.
Det har vært hensiktsmessig å forankre produksjonsarbeidet i NLR
For å redusere flaskehalser på produksjonssiden har F	F bevilget midler til NLR og
finansiert en rådgiver som er spesialisert innen økologisk grønnsaksproduksjon til å
være prosjektleder for delprosjekt 1 om produksjon.	2 Hovedoppgaven har bestått i å gi
råd og informasjon direkte til produsentmiljøet. Samarb	eidet mellom NLR og FF har
vært vellykket, og både produsenter og rådgivere har vært fornøyde med aktivitetene
gjennomført av NLR i regi av FF. Det har vært hensiktsmessig å forankre prosjektet i
fagmiljøet til NLR ettersom de har god kompetanse på området	 og tett kontakt med
produsentmiljøet.
FF har bidratt til økt økologisk kompetanse	 og økt samarbeid	 i NLR
FF har bidratt til økt kompetanse om økologisk grønnsaksproduksjon i
rådgiverapparatet. Prosjektet har også bidratt til bedre samarbeid mellom rådgiv	ere i
ulike NLR	-enheter, for eksempel ved at FF har arrangert felles markdager, fagturer og
fagmøter.
Det er likevel kun et fåtall av rådgivere i NLR som er spesialiserte innen økologisk
(grønnsaks)produksjon. Dermed er økologisk kunnskapsformidling og 	rådgiv	ning
avhengig av noen få nøkkelpersoner. For å gjøre ordningen mindre sårbar, kan det
være en fordel å sørge for at det er flere rådgivere med god kompetanse innen
økologisk produksjon.
FF har bidratt til at utfordringer i større grad diskuteres i fe	llesskap
Gjennom FF	-satsingen har NLR i tillegg til egenfinansiert rådgiving av
enkeltvirksomheter kunnet arrangere markdager, kurs, fagturer og andre

1 Kilder til arealstatistikken er 	SLF (201	2), SLF (2014), Ldir (2016)	 	2 Fra 2014 ble en rådgiver for grønnsaker veksthus også satt som prosjektleder for delprosjekt
1.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	49
arrangementer hvor faglige utfordringer i produksjonen diskuteres i fellesskap. FF	-
satsingen har på den m	åten bidratt til økt informasjonsdeling og samarbeid.
FF har bidratt til økt kompetanse hos både 	økologiske og konvensjonelle
produsenter
Gjennom forsøk og utprøvinger av metoder har FF opparbeidet god kunnskap som er
formidlet til produsenter, for eksemp	el om ulike jordtyper, gjødsel og falske såbed.
Interessen for dette har også økt gjennom prosjektperioden.
FF har fokusert på å formidle kunnskap både til konvensjonelle og økologiske
produsenter, og konvensjonelle produsenter har deltatt på markdager, fa	gturer og
andre arrangementer i regi av FF. Noen konvensjonelle dyrkere har hatt nytte av
kunnskap/informasjon fra disse arrangementene og tatt i bruk økologiske
dyrkningsmetoder. I 2011 var for eksempel to ugrasroboter i drift hos konvensjonelle
dyrkere i	 prosjektets kjerneområde. Det har vært særlig interesse fra konvensjonelle
produsenter som ønsker å redusere bruken av kjemisk plantevern. Arbeidet til
foregangsfylket har sannsynligvis bidratt til å bedre samarbeidsmiljøet mellom
økologiske og konvensjon	elle produsenter.
FF har hatt nasjonalt fokus	 gjennom hele prosjektperioden
FF har fra starten av rettet aktivitetene mot områder i Norge der det finnes økologisk
grønnsaksproduksjon, som Vestfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Nord	-Trøndelag
og Østfold, og 	i så måte hatt et nasjonalt fokus. Prosjektleder for delprosjekt 1
(produksjon) har holdt kurs og foredrag rundt om i landet. Det har også vært naturlig at
markedsarbeidet har hatt et nasjonalt fokus ettersom flere aktører i verdikjeden er
nasjonale.
FF h	ar vært flinke til å hente inspirasjon og kunnskap fra utlandet
Foregangsfylket har hentet mye inspirasjon og kunnskap fra utlandet. FF har hatt
kontakt med landbruksrådgivingen i Sverige og Danmark, samt utenlandske
økoprodusenter og forskningsinstitusjon	er. FF har også hatt positive erfaringer med å
arrangere fagturer i Skandinavia og Europa.
FF har bidratt til nettverksbygging
FF har bidratt til at økologiske produsenter i større grad samles i nettverk. Blant annet
ble det opprettet en nasjonal dyrkergru	ppe for økologisk gulrot som følge av en fagtur
til Sveits i 2014 i regi av FF. I 2016 er det dannet et nettverk for økologisk
veksthusproduksjon i samarbeid med NLR Veksthus, hvor det sendes ut nyhetsbrev til
rådgivere i Norge, Sverige og Danmark. Det er 	også etablert en økofrokost hvor et
uformelt nettverk av økodyrkere og markedsaktører møtes for å diskutere ulike tema,
som for eksempel logistikk og distribusjon fra økologiske grønnsaksdyrkere til lokale
kolonialbutikker.
Greit at ikke markedskoordinato	r-stilling ble opprettet, men det er fremdeles
behov 	for markedskoordinering
I begynnelsen av prosjektperioden var markedsarbeidet i stor grad fokusert på 	å legge
til rette for forbruk	 av økologiske grønnsaker i offentlige storhusholdninger. Senere i
pros	jektperioden er behovet for koordinert markedskommunikasjon og
produksjonsplanlegging vektlagt i større grad.
I andre prosjektperiode satte FF Grønnsaker et delmål om å opprette en
markedskoordinatorstilling i samråd med FF Frukt og bær. Som forklart tidl	igere i dette
kapittelet er denne stillingen ikke blitt opprettet, hovedsakelig fordi det har vært

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
50	 	 	Vista Analyse
vanskelig å finne en løsning på hvor stillingen skal forankres. Etter vår mening må et
ønske om en slik stilling må være godt forankret i bransjen, og man må	 være enige om
hvor den bør plasseres, oppgaver osv. for at den skal kunne fungere optimalt. Det er
vanskelig for myndighetene å opprette en slik stilling (som har vært forslaget fra FF)
når ikke dette er et klart uttrykt ønske fra bransjen.
I Landbruksdi	rektoratet (2016) pekes det på et behov for mer samarbeid og
kommunikasjon i verdikjeden slik at tilbud og etterspørsel blir koordinert. Etablering av
en mer tydelig og definert markedskoordineringsfunksjon trekkes frem som eksempel
på et tiltak som kan bi	dra konstruktivt. Det vil etter vår vurdering være viktig å følge opp
dette framover, og vi kommer tilbake til dette i våre anbefalinger i kapittel 10.
Behov for økt kunnskap og formidling
Kunnskap om økologisk grønnsaks	- og potetproduksjon er i stadig utv	ikling. I samtaler
med informanter har noen uttrykt at dagens forskning ikke møter behovet i økologisk
landbruk, samt at det er behov for tettere kontakt mellom forskningsmiljøer og
produsenter. Samtidig har andre uttrykt at det ikke er et stort behov for 	økt kunnskap
om dyrkningstekniske utfordringer. Det virker uansett som det er enighet om at det
fortsatt er behov for formidling av kunnskap om økologisk produksjon til produsenter.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	51
7.	 Frukt og bær
7.1	 Søknaden, mål og planer
Bakgrunn for søknaden
Fylkesmannen i 	Hordaland og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane sendte 3. juni 2009
en felles søknad til SLF om å bli tildelt status som foregangsfylke for økologisk frukt	- og
bærproduksjon. I søknaden vises det til at Vestlandet i lange tider har vært
hovedområde for produk	sjon av frukt i Norge, med produksjon særlig konsentrert langs
Hardangerfjorden, Sognefjorden og i Nordfjord, og at bærdyrking også har stor tyngde i
fylkene. 	Sogn og Fjordane og Hordaland har også stor industri på konserves. 	Siden
frukt og bær er nært bes	lektede fagfelt og stort sett blir dyrket i de samme områdene,
var det naturlig å samle satsingen for økologisk frukt og bær. Søknaden pekte også på
at forsknings	- og rådgivingstjenestene i de aktuelle områdene allerede hadde god
erfaring og kompetanse om 	økologisk frukt og bær. I tillegg hadde begge fylkene hatt
stor prosjektaktivitet innen økologisk frukt	- og bærproduksjon.
Søknaden og aktivitetene
Første prosjektperiode
Foregangsfylket satte som hovedmål for første prosjektperiode å bidra til å øke
produksjon og forbruk av norsk økologisk frukt og bær i Norge, med følgende delmål:
1. Produksjon:	 Få flere til å produsere økologisk frukt og bær i Norge.
2. Kunnskap og nettverk:	 Få oversikt, samle og formidle videre tilgjengelig
kunnskap og erfaring opparbeide	t gjennom tidligere og eksisterende prosjekter.
3. Distribusjon, produktutvikling og salg:	 Videreutvikle eksisterende kanaler for
omset	ning og salg.
Andre prosjektperiode
For andre prosjektperiode var hovedmålet at FF Frukt og bær skulle ‘bidra til å øke
produksjon og forbruk av norsk økologisk frukt i Norge til 15 prosent innen 2020’. FF
satte et konkret mål om at 10 prosent av den norske økologiske frukt	- og
bærproduksjonen skal være økologisk godkjent i 2017 og at minst 15 prosent av
forbruket av økologis	k frukt og bær skal komme fra norsk produksjon i norsk sesong i
2017 (bær: juni	-august, frukt: august	-november).
Foregangsfylket satte fem delmål for perioden:
1. Effektiv og sikker omset	ning av all norskprodusert økologisk frukt og bær som
økologisk vare med	 merpris.	 Målsetting: 	100 prosent av all økologisk frukt og
bær som er økologisk produsert, blir omsatt i markedet, til minst 20 prosent
merpris for produsenten.
2. Øke avling og kvalitet på frukt og bær til konsum. 	Målsetting: Økologisk areal
per 2020: 6600 	daa som er 15	 prosent 	av samla frukt	- og bærareal i Norge i
2012.
3. Etablere informasjonsstrukturer som sikrer god informasjonsflyt om økologisk
frukt	- og bærproduksjon til forbrukere, støtteapparat og produsenter.	 Målsetting:
Etablere struktur	er for in	form	asjon og kunnskap om økologi	sk frukt og bær som
kan eksistere uten FF	 i 2018.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
52	 	 	Vista Analyse
4. Definere flaskehalser i produksjon og forvaltning som må løses på nasjonalt
nivå og sette i verk tiltak	. Målsetting: Norsk økologisk frukt	 -og bærproduksjon
skal væ	re statistisk 	dokumenterbart. Norsk produksjon skal h	a samme
produksjonsvilkår som de	 andre nordiske land	ene	.
5. Utvikle salgskanaler for økologisk frukt	- og grønt, råvarer og produkt, til
lokalmatmarkeder og abonnementsordninger	. Målsetting: Sørge	 for at
økologiske r	åvar	er av frukt og bær, som ikk	e kan omset	tes i
dagli	gvarehandel	en, blir omsatt og foredlet	 som økologiske varer.
FF ansatte i 2014 en ny prosjektmedarbeider i 100 prosent stilling som skulle drive
informasjons	- og motiveringsarbeid overfor produsentene. Bakg	runnen for dette var at
FF trengte ekstra kapasitet for å formidle erfaringer fra de fire første prosjektårene til
produsentene. Den nye medarbeideren skulle også drive frem nye utviklings	- og
forskningsprosjekter (FoU	-prosjekter) knyttet til utfordringer 	i produksjonen (kvalitet og
volum).
FF	 er organisert med en styri	ngsgruppe som er sammensatt av representanter fra hele
verdikjeden. Landbruksdirektøren hos Fylkesmannen i Hordaland er styreleder.
Prosjektleder er ansatt hos Fylkesmannen i Hordaland. Styr	ingsgruppen møtes 4	-5
ganger i året og fungerer som et vurderingsorgan for prosjektsøknader og tildelinger av
midler. FF har også en referansegruppe, men denne har sjelden vært innkalt.
Aktivitetene har i stor grad vært organisert gjennom eksterne delpros	jekter, som får
tilskudd etter søknad. FF jobbet for å stimulere til prosjekter, blant annet ved å
oppfordre produsenter eller andre aktører til å sende prosjektsøknader eller ved å være
med på utformingen av prosjekter. Prosjektet har ikke hatt en rådgive	nde rolle, men
fungert som et koordinerende organ.
Foregangsfylket har fått følgende bevilgninger over jordbruksavtalen til aktivitetene:
Tabell 4.1. Årlige bevilgninger over jordbruksavtalen til FF Frukt og bær. Mill	ioner	 kroner	.
År 	2010	 	2011	 	2012	 	2013	 	2014	 	2015	 	2016
Beløp	 	1,1	 	1,1	 	1,1	 	1,1 	2,5	 	3,1	 	2,5
Kilde: Årlige 	tilskuddsbrev
7.2	 Aktiviteter og gjennomføring
Det har vært mange aktiviteter
FF Frukt og bær har arbeidet for å løse flaskehalser både på produksjonssiden og på
markedssiden. Generelt har flest aktiviteter vært rettet mot øk	t produksjon og forbruk
av økologisk frukt 	– spesielt på markedssiden, ettersom produksjonen og omsetningen
av økologiske bær er svært liten.
Prosjektledelsen	 i FF	 har hatt en pådriverrol	le og hovedsakelig jobbet gjennom andre
for å fremme produksjon av ø	kologisk frukt og bær. De	t er jobbet for å stimulere til
prosjekter, blant annet ved å oppfordre produsenter eller andre aktører til å sende
prosjektsøknader eller ved å være med på utformingen av prosjekter. 	Prosjektene har
gjerne vært FoU	-prosjekter med 	mål om å øke kunnskapen om dyrkningstekniske
utfordringer. For eksempel har Bioforsk (nå NIBIO) fått støtte til utføring av forsøk på
næringsforsyning og ugraskontroll, og utprøving av mineralolje og olje mot
rognebærmøll. Noen prosjekter har også blitt ut	formet for å kartlegge hvor mye som
produseres, og andre forhold relatert til økologisk frukt	- og bærproduksjon.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	53
FF har også vært med på å støtte flere langsiktige prosjekter, herunder et treårig
kompostprosjekt gjennom Njøs Næringsutvikling	, hvor FF Leve	nde 	matjord var
involvert, samt et treårig FoU	-prosjekt gjennomført av NIBIO om hvordan arbeidstid og
økonomi utvikler seg i både konvensjonelle og økologiske tettplantinger av epler og
plommer.
Andre aktiviteter FF har arrangert/bidratt til å arrangere e	r demonstrasjoner av utstyr
(for eksempel av ugrashåndteringsmaskiner), hagevandringer, praktiske og teoretiske
kurs både til rådgivere og produsenter, informasjonsmøter og ulike fagturer i inn	- og
utland for konvensjonelle og økologiske produsenter, rådgi	vere og medlemmer av
styringsgruppen.
FF har gitt innspill til regelverk og aktivt forsøkt å løse flaskehalser på dette området.
For eksempel har FF hatt kontakt med Mattilsynet, NLR og Bioforsk for felles utveksling
av råd og kunnskap for å løse flaskeha	lser innen godkjenning av nye plantevernmidler.
Prosjektleder har også deltatt i en arbeidsgruppe i Ldir som til jordbruksoppgjøret i
2016 utarbeidet en rapport om «Muligheter og flaskehalser i produksjon og marked for
økologisk frukt, bær og grønnsaker».	1
Store deler av produksjonen av økologisk frukt og bær finner ikke veien til forbrukerne
som økologiske varer. For eksempel ble kun 36 prosent av den økologiske
plommeavlingen i Hardanger i 2013 solgt som økologisk. Dette skyldes blant annet at
dagligvar	ehandelen har krav til størrelse og innpakning som gjør at ikke alle produkter
kan omsettes som økologiske. FF har derfor hatt samtaler med markedsaktører om
utvikling av produkter/emballasje for å kunne selge flere størrelser av epler.
Storhusholdninger 	er en alternativ kanal for salg av økologisk frukt i størrelser som er
‘ukurante’ for dagligvarehandelen. FF har i samarbeid med andre aktører vært pådriver
for økt bruk av økologisk frukt i storhusholdninger, blant annet i Haukeland sykehus.
FF har arbeid	et for bedre produksjonsplanlegging og at det blir etablert gode
kommunikasjonslinjer fra produsent til grossist. I 2015 fikk FF etablert et konkret
samarbeid med Bama, hvor Bama tallfester hvor mye de ønsker å ta imot av frukt og
bær fra norsk produksjon.	 FF har også hatt kontakt med fruktlagre for å diskutere
muligheter for samordning av levering av økologisk frukt for å få jevn tilgang i
sesongen. FF har etablert et system for prognosesetting av økologisk fruktproduksjon,
gjennom å bruke eksisterende reg	istreringssystemer for fruktproduksjonene i
fruktlagrenes Klient	-program.
FF har også gjort en innsats for å synliggjøre økologiske produkter for forbrukere
gjennom forbrukerrettede arrangementer som matfester og festivaler, og gjennom
butikkdemonstrasjon	er.
Som 	nærmere forklart	 i kapittel 6, uttrykte FF Grønnsaker og FF Frukt og bær tidlig i
prosjektperioden at det var behov for å opprette en markedskoordinatorstilling	, men
stillingen er ikke blitt opprettet. P	rosjektlederne for FF Frukt og bær og FF Grøn	nsaker
har i praksis tatt på seg noen av oppgavene som var tiltenkt en slik
markedskoordinator	.

1 Se Landbruksdirektoratet (2016).

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
54	 	 	Vista Analyse
FF har samarbeidet med en rekke aktører
FF Frukt og bær har samarbeidet med de fleste andre foregangsfylkene, og har i
særlig grad samarbeidet tett med FF Grønn	saker og FF ØQ på markedssiden. På
produksjonssiden har FF Frukt og bær samarbeidet med FF Levende matjord om
kompostering og med FF Korn om utfordringer med vekstskifte.
FF har samarbeidet med svært mange aktører, herunder kompetanseinstitusjoner
(NLR, N	jøs Næringsutvikling, NIBIO m.fl.), varemottak (Sognefrukt, Hardanger
fjordfrukt m.fl.), markedsaktører og produsentorganisasjoner (Bama, BaRe, COOP,
Gartnerhallen m.fl.).
Formidlingen har skjedd gjennom ulike kanaler
FF har lagt ned mye arbeid i å gjøre i	nformasjon om økologisk frukt	- og bærproduksjon
lett tilgjengelig. FF startet i 2010 en blogg om økologisk frukt og bærproduksjon etter
tilbakemeldinger om at produsenter hadde hatt vanskeligheter med å finne fram til slik
informasjon, og har senere oppret	tet en Facebook	-side med samme formål. I 2013
ferdigstilte FF en kommunikasjonsplan etter en workshop med deltakere fra frukt	- og
bærmiljøet. Kommunikasjonsplanen ble oppdatert i 2014, og spredd til
samarbeidspartnerne.
Resultater, fagstoff og annen inform	asjon er delt via ulike kanaler; i foredrag, ved
studieturer, hagevandringer og demonstrasjoner, på internett (Facebook	-side, NLRs
nettsider, felles nettside for foregangsfylkene m.m.), nyhetsbrev, instruksjonsfilmer,
dyrkningsmanualer og artikler i Norsk 	frukt og bær.
7.3	 Våre funn og vurderinger
Det økologiske arealet har økt, men er fremdeles langt lavere enn målsettingen
(delmål 2)
FF har som hovedmål å bidra til å øke produksjonen og forbruket av norsk økologisk
frukt og bær i Norge til 15 prosent innen 	2020. For å nå hovedmålet har FF et delmål 2
om at økologisk frukt	- og bærareal skal være 6600 daa innen 2020 (15 prosent av
samlet frukt	- og bærareal per 2012).
Produksjonsarealet for økologisk frukt og bær har økt siden FF	-satsingen startet, men
er frem	deles langt lavere enn målsettingen. Fra 2010 til 2015 økte arealet fra 1809 daa
til 2379 daa. Andelen økologisk frukt	- og bærareal av totalt frukt	- og bærareal har økt
fra 4,3 prosent i 2010 til 5,4 prosent i 2015. Arbeidet med å øke økologisk produksjon
er langsiktig, og det kan ta lang tid før resultater realiseres. Dette gjelder særlig frukt	-
og bærproduksjon, som har en lang etableringsfase med 3 års karenstid. Generelt er
det svært vanskelig å måle prosjektets direkte bidrag til å oppnå økt økologisk
produksjonsareal eller 	-volum. Merk også at arealstatistikken ikke nødvendigvis gir det
beste bildet på hva som faktisk blir produsert. Dersom det produseres best mulig på
arealene, kan selve produksjonen øke selv om arealet går tilbake. De årlige
variasjo	nene i produksjonen pga. skiftende vær og klima er også store.
Største utfordring er økt produksjon
Det er flaskehalser både i produksjon og marked som hindrer at 15	-prosentmålet nås
for økologisk frukt og bær, men det er på produksjonssiden utfordringen 	er størst; det
blir ikke produsert tilstrekkelig volum til å dekke etterspørselen i markedet.
Respondenter har blant annet uttrykt at det er behov for mer informasjon om
dyrkningstekniske utfordringer (f.eks. hva som skal til for å få stabile avlinger) og

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	55
økonomisk lønnsomhet. FF har som tidligere nevnt gjennomført flere prosjekter på
disse områdene, men det er behov for å opparbeide ytterligere kunnskap på
produksjonssiden.
FF har oppnådd resultater på markedssiden, men det er f	remdeles 	utfordringer
(delmå	l 1)
Selv om hovedutfordringen har vært å øke produsert volum av økologisk frukt og bær,
finnes det også flaskehalser på markedssiden. For eksempel rapporterer FF at
markedssituasjonen er ustabil, og at det er viktig med tydelige signaler fra markedet
om v	ilje til å satse sammen med produsentene, for at produsenter skal være villige til å
legge om. Ifølge respondenter vi har snakket med har FF gjort en god jobb for å løse
flaskehalser i markedet, og har bidratt til at økologiske varer i større grad blir pri	oritert
av ulike aktører i verdikjeden.
FF har i delmål 1 for andre prosjektperiode en målsetting om at 100 prosent av all
norsk frukt og bær som blir økologisk produsert til konsum, skal bli omsatt på markedet
til minst 20 prosent merpris for produsenten	. Det er en utfordring å få omsatt all
økologisk frukt og bær som økologisk, blant annet fordi dagligvarekjedene har
spesifikke krav til produktstørrelse o.l. FF har trolig bidratt til å øke andelen som
omsettes som økologisk gjennom sitt samarbeid med fru	ktlagre og markedsaktører om
innpakningsløsninger og arbeidet for å finne alternative salgskanaler (som
storhusholdninger m.fl.). Likevel er FF fremdeles et godt stykke unna å nå delmålet om
at all økologisk frukt og bær skal omsettes som økologisk. For ek	sempel ble 47,5
prosent av økologiske epler og 77,4 prosent av økologiske plommer som kom inn på
fruktlager omsatt som økologisk i 2014.	1 Når det gjelder merpris for produsenten har
FF i samarbeid med Gartnerhallen fått Bama med på å sikre en merpris på 20	-25
prosent over konvensjonell pris i 2015. FF anslår at dette gir en reell merpris for
produsentene på 17	-20 prosent.
Som beskrevet tidligere i dette kapitlet, og også i kapittel 6, har FF Frukt og bær og FF
Grønnsaker samarbeidet om å få opprettet en ma	rkedskoordinatorstilling uten å lykkes
med dette. Det er sannsynligvis fremdeles behov for noe markedskoordinering for
økologisk frukt og bær 	– av grunnene nevnt over. Riktignok er det antakelig noe mindre
behov for en markedskoordinator for økologisk fruk	t enn for økologiske grønnsaker.
Dette fordi produksjonsplanlegging og kommunikasjon mellom aktører i verdikjeden for
å balansere tilbud og etterspørsel fremstår som en større utfordring for grønnsaker enn
for frukt og bær. Ifølge NIBIO (2016) er det tydel	igere for økologisk frukt og bær enn for
økologiske grønnsaker at lavt produksjonsnivå er en hovedutfordring for å øke
omsetningen av norske, økologiske varer.
FF har bidratt til	 økt kunnskap og	 bedre informasjonsflyt	 (delmål 3 og delmål 4)
Gjennom fors	kningsprosjekter, utprøving av metoder og kurs har FF bidratt til at
produsenter (både konvensjonelle og økologiske) og rådgivingsapparatet har
opparbeidet økt kunnskap om økologisk frukt	- og bærproduksjon. Som nevnt tidligere i
dette kapitlet har FF gjort	 en stor innsats for å formidle kunnskap om økologisk frukt	-
og bærproduksjon, og bidratt til at informasjon er lettere tilgjengelig. FF har fokusert på
å formidle kunnskap både til konvensjonelle og økologiske produsenter, og
konvensjonelle produsenter ha	r deltatt på hagevandringer, fagturer og andre

1 Årsrapport 2014 FF Frukt og bær.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
56	 	 	Vista Analyse
arrangementer i regi av FF. Arbeidet til foregangsfylket har sannsynligvis bidratt til å
redusere skillet mellom økologiske og konvensjonelle produsenter.
FF har også vært pådriver til å bedre statistikkgrunnl	aget for å kunne måle resultater
innen arbeidet for økt økologisk produksjon og forbruk, og bidratt til at en i dag har
bedre oversikt over norsk økologisk produksjon av frukt og bær. De har brukt
fruktlagrenes database, Fruktklienten	1, til å utarbeide ove	rsikt over
areal/produksjon/plantinger av økologisk eple og plomme som finnes, og for å
utarbeide sikrere prognoser for den økologiske frukt	- og bærproduksjon.
FF har hatt en helhetlig tilnærming til aktiviteter
Respondenter har uttrykt at FF har bidratt 	til at arbeidet med økologisk frukt og bær nå
er mer samlet og at aktiviteter ses i sammenheng. Styringsgruppen har fungert som et
vurderingsorgan for søknader og tildelinger og møtes 4	-5 ganger i året. Noen
respondenter har meldt at denne organisasjonsfor	men har fungert særdeles godt og at
det har vært nødvendig at forskningsprosjekter/aktiviteter behandles i et organ med
balansert kompetanse og et helhetlig bilde av hele verdikjeden. FF rapporterer også at
styringsgruppen har vært nødvendig for å kunne fo	rankre arbeidet sammen med andre
organisasjoner.
Samtidig melder andre at det kunne vært en fordel om NLR og/eller
forskningsinstitusjoner fikk større frihet til å disponere midler eller søke om midler der
de ser at skoen trykker. Det er vanskelig for oss	 å vurdere i hvilken grad dette har vært
et problem, men momentene kan uansett være verdt å ta med seg videre i vurderingen
av en eventuell videreføring av FF.
FF har 	tatt nasjonalt ansvar siden starten
FF jobbet helt siden starten i praksis med hele la	ndet ettersom frukt	- og bærdyrkerne
er konsentrert i forholdsvis få områder på Vest	-, Sør	- og Østlandet. Selv om mye av
aktivitetene i første periode var knyttet til produsentene på Vestlandet, ble det
gjennomført en rekke aktiviteter som kom alle produsen	tene til gode. I andre
prosjektperiode (2014	-2017), da det nasjonale ansvaret ble understreket, ble det
lettere å jobbe med grossister og for felles løsninger i verdikjeden. Dette ble knyttet
opp mot felles løsninger spesielt rettet mot 	fruktlagrene innenf	or 	prognoser	,
produsentplanlegging, prissetting av økologisk frukt osv.
FF har bidratt til 	nettver	ksbygging og samarbeid
FF har bidratt til at økologiske produsenter i større grad samles i nettverk. Blant annet
har FF bidratt til etablering av en ny d	yrkningsgruppe for økologiske
plommeprodusenter i indre Hardanger. FF har også tatt initiativ til en planteverngruppe
med NIBIO og NLR. FF har fra 2014 gjort en ekstra innsats for å få aktørene som
arbeider med økologisk frukt til å samarbeide. Det ble avh	oldt strategimøter i de ulike
fruktdistriktene med produsenter, fruktlagre og nøkkelaktører innen rådgiving, forskning
og forvaltning. Møtene resulterte i at en definerte tre prioriterte områder for videre
arbeid. Ett av disse er å etablere produsentklynge	r rundt en ‘foregangsprodusent’. I
ettertid har det blitt arrangert flere aktiviteter for å bidra til en slik klyngesatsing,
herunder økocafeer i hvert fruktdistrikt og studieturer.

1 Et registreringsverktøy for planting, produksjon og sorte	ring av frukt brukt på fruktlagre.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	57
8.	 Forbruk i s	torhusholdning (ØQ)
8.1	 Søknaden, mål og planer
Bakgrunn for søknad	en
Fylkesmannen i Østfold søkte i 2009 på vegne av fylkene Østfold, Oslo og Akershus
(ØOA)	1 om å bli foregangsfylker innen «Økt forbruk av økologisk mat» (også kalt ØQ).
I søknaden ble det vist til at økologisk landbruk hadde vært prioritert i
bygdeutvik	lingsmidlene og at de tre fylkene hadde arbeidet med økologiske
handlingsplaner og satsinger. Det var allerede etablert såkalte økoløft	-kommuner, som
arbeidet for økt bruk av økologisk mat i kommunenes virksomheter. Programmet ville
samarbeide med Oikos, s	om allerede hadde arbeidet med økologisk mat på festivaler.
NORSØK, som hadde arbeidet med økologisk mat i storhusholdninger siden 2002, var
også med og bidro til søknaden. Nofima drev også med aktiviteter knyttet opp mot
videreforedling og storhusholdnin	ger, det samme gjorde en rekke mindre, lokale
aktører.
Det hadde vært en sterk økning i andelen økologisk areal og jordbruksareal under
omlegging til økologisk drift i fylkene, og søkerne framholdt det store potensialet for
forbruk av økologisk mat ved at	 nærmere 30 prosent av befolkningen i Norge bor i
fylkene. Storhusholdninger, ikke minst innenfor offentlig sektor, var potensielle kilder til
å øke det økologiske forbruket
Mål og planer
I søknaden satte ØOA som mål at 15 prosent av all mat som forbrukes	 i offentlig
virksomhet i fylkene skal være økologisk innen 2015. For økologisk mat i storkjøkken
gjaldt måloppnåelse innen 2020. Søkerne ønsket å satse spesielt på de yngre
forbrukerne, som har lettere for å endre forbruks	- og tankemønster, i tillegg til 	områder
som ble ansett å ha størst mulighet for å øke omsetningsvolumet. I alt ble det søkt om
midler til sju delprosjekter:
 	Økologisk mat i storhusholdninger
 	Økologiske besøksgårder, «Bondens økologi»
 	Økologisk mat i barnehagene
 	Økologiske matskoler med 	4H
 	Økologiske abonnementsordninger
 	Økologisk mat på idrettsarrangementer
 	Sesongmat og økologisk sesongkalender
I tildelingsbrevet ba SLF om at ØOA prioriterte noen av delprosjektene og knyttet dem
sterkere opp til aktiviteter som gjennomføres av andre. I 	tillegg måtte samarbeidet med
Nofima Mat, KjøkkenØkologi og Oikos styrkes.

1 Fylkesmannens landbruksavdeling	 i Oslo, Akershus og Østfold: «Økt forbruk av økologisk mat
i Østfold, Oslo og Akershus», rapport, med følgebrev av 4. juni 2009.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
58	 	 	Vista Analyse
Tabell 	8.1 Årlige bevilgninger over jordbruksavtalen til 	foregangsfylket innen økologisk
forbruk	. Mill	ioner 	kroner	.
År 	2010	 	2011	 	201	2 	2013	 	2014	 	2015	 	2016
Beløp	 	1,5	 	1,4	 	1,4	 	1,5	 	3,8	 	3,5	 	3,7
Kilde: Årlige bevilgningsbrev fra SLF/Ldir
8.2	 Aktiviteter og gjennomføring
I utgangspunktet skulle prosjektet omhandle alt forbruk av økologisk mat. Prosjektet
startet bredt opp med de seks første av d	e sju ovennevnte delprosjektene. Arbeidet i
2010 var konsentrert om å lage strategi, design og materiell til bruk i markedsføring, og
å komme i dialog med relevante aktører og sikre relasjonsbygging og nettverk.
Gjennom arbeidet i 2010 og 2011 viste det se	g at seks delprosjekter og like mange
prosjektledere var vanskelig og ressurskrevende å administrere. Oppslutningen om
aktivitetene var også synkende for de fleste av aktivitetene i delprosjektene. Satsingen
ble derfor konsentrert om økologisk mat i storhu	sholdninger og økologiske
besøksgårder, mens de fem siste ble faset ut eller lagt inn under paraplyen
storhusholdninger.
Hovedsatsing	en ble på 	storhusholdninger
Fra 2012 sto man i praksis igjen med storhusholdninger som satsingsområde.
Formålet med økolog	isk mat i storhusholdninger 	var 	fra starten 	i 2010 	å øke bruken av
økologisk mat i storhusholdninger i ØOA. 	Prosjektet skulle også stimulere til bedre
tilgang til og differensiert pris på økologisk mat. E	rfaringe	r skulle deles med 	andre
storhusholdninger i	 regionen og i andre deler av landet. Resultater skulle måles ved at
andelen økologisk mat i storhusholdningene jevnlig ble registrert, og at kvalitative
intervju med ansatte ved kjøkkenene skulle gjennomføres for å fange opp erfaringer.
Arbeidet med rekru	ttering av storhusholdninger startet i 2010 med 	rådgiv	ere,
kursmateriell, oppfølgings	- og omleggingsplan og informasjonsmateriell. Det ble tidlig
knyttet kontakter til Danmark og Sverige for å lære av internasjonale prosjekter, med
studietur til København.
I 2011 ble det arbeidet for økt samarbeid mellom delprosjektene, men i praksis ble
arbeidet dreiet over mot koplinger mellom pilotkjøkkenene i storhusholdningene og
gårdsbesøk. Det ble jobbet med fire pilotkjøkken (tre kantiner og sykehuset i Moss),
kurs,	 gårdsbesøk og studieturer. Prosjektleder deltok på flere økologisamlinger
nasjonalt og hentet inn erfaringsgrunnlag fra Danmark og Sverige.
Nofima fikk koordinerende 	rådgiv	ningsrolle i 2012
I 2012 gikk NORSØK ut av samarbeidet med ØQ som etter hvert tok 	over en del av
aktivitetene med kurs og 	rådgiv	ning, og forsterket staben internt. Dette var dels i
konkurranse med andre aktører, som Oikos (storhusholdninger) og NORSØK
(barnehager, sykehusmat).
SLF tildelte Nofima den koordinerende rollen for utarbeiding	 av opplegg for opplæring
og 	rådgiv	ning for storhusholdninger fra 2012, og Nofima og ØQ samarbeidet om
kursprogram	. SLF la opp til at Nofimas arbeid bygde videre på modulene utarbeidet av
ØQ, og la til grunn et tett samarbeid mellom ØQ, Nofima og Difi (hån	dtering av kjøp av
økologiske varer innenfor reglementet for offentlig innkjøp) for å sikre et enhetlig
opplegg for ulike typer virksomheter.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	59
I tildelingsbrevet for 2012 ble det lagt vekt på at ØQ skulle ha sitt arbeid innenfor egen
region, og opp mot kom	muner og statlige virksomheter for å nå både private og
offentlige storkjøkken. Gjennom 2012 sto ØQs ansatte for mesteparten av 	rådgiv	ning,
kurs og aktiviteter for kjøkkenansatte. 5 kjøkken ble hjulpet med å sette opp
handlingsplaner i tillegg til at andre	 kjøkken ble veiledet, det ble gjennomført
studieturer med deltakere fra rundt 35 storkjøkken, kurs og seimarer med rundt 380
deltakere over hele landet, og et titalls virksomheter med fra ett til 300 kjøkken ble fulgt
opp. ØQ fortsatte deltakelsen i nasjo	nale økologisamlinger og kompetanseutveksling
med Danmark og Sverige. Aktivitetene omfattet nettverkssamlinger for storkjøkken,
kjøkkensjefer, fylkeskommuner, universitet og sykehjem. ØQ understreket i sin
årsrapport for 2012 viktigheten av tilbud om indiv	iduell oppfølging, blant annet om
anskaffelse av råvarer, menyplanlegging og endringsprosessen ved økologisk
omlegging. Samarbeidet med Difi ble avsluttet i 2012.
ØQ 	ble gitt 	det koordinerende ansvaret i 201	4
I tildelingsbrevet for 2014 vektla SLF videre 	samarbeid og erfaringsoverføring til
Nofimas nasjonale satsing på storhusholdninger. For å styrke foregangsfylkenes
ansvar ble det koordinerende ansvaret for storhusholdninger flyttet fra Nofima til ØQ i
forbindelse med jordbruksoppgjøret i 2013. Nofima sk	ulle fortsatt ha ansvar for fagkurs,
kompetansehevende nettverk og produkttilgang, og kjøp av tjenester fra Nofima var
spesifisert i ØQs budsjett for 2014.
I 2013 ble 10 kjøkken hjulpet med å sette opp handlingsplaner, 19 storhusholdninger
ble veiledet, d	et ble holdt kurs for 22 hoteller, 23 kjøkken var representert på
studieturer	, 9 kjøkken på opprinnelsesturer, og det ble holdt foredrag og opplæring for
nesten 250 deltakere. ØQ fikk en tilleggsbevilgning til et samarbeidsprosjekt med
Choice Hotels om økt	 forbruk av økologisk mat i hotellrestauranter, der ØQ og Nofima
skulle bidra med 	rådgiv	ningsaktiviteter.
Økt vektlegging av nasjonalt ansvar
I strategiplanen 	for	 2014	-2017 la ØQ opp til et permanent nasjonalt 	rådgiv	ningstilbud til
storkjøkken basert på m	at- og miljø	rådgiv	ere	. I tildelingsbrevet for 2014 	ble det lagt
vekt på ØQs nasjonale ansvar som koordinator for kompetanseutveksling og
rådgiv	ning i de andre foregangsfylkene. 	Videre 	ble det lagt føringer på samarbeid med
Nofima for å dra nytte av deres k	ompetanse.
ØQ	s mål om å 	gi råd til	 60 storhusholdninger som hadde mål om minst 15 prosent
økologisk mat i 2014 ble nådd	, det ble arbeidet 	med å 	videreføre sykehusnettverket fra
et 	tidligere 	samarbeidsprosjekt med Nofima og Oikos	 og	 ØQ innledet et samarbeid
med NMBU. 	Videre ble 	Matprisen, som er en pris for 	å 	hedre de som er med på å øke
forbruket og produksjon av økologisk mat	, utdelt for første gang i 2014.
Fra 2015 har DebioInfo hatt koordineringsansvaret på oppdrag fra ØQ
I mars 2015	 ble ansvaret for 	koordinering av den operative 	rådgiv	ningst	jenesten for
storhusholdninger overført til DebioInfo	. Debio hadde gjennom sin kontrollvirksomhet
ressurser over hele landet, og de hadde oversikt over storhusholdninger gjennom sin
godkjenningsordning. Debios rolle	r som sertifiseringsorgan og 	rådgiv	ning/informasjon
ble skilt ved etableringen av DebioInfo i 2015. Som følge av overføringen av den
nasjonale oppfølgingen til DebioInfo ble 5	-6 stillinger som drev med 	rådgiv	ning av
storkjøkken, kurs og annet opplysningsar	beid hos fylkesmannen	 lagt ned.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
60	 	 	Vista Analyse
ØQ kjøper tjenester fra DebioInfo om koordinering av mat	- og miljø	rådgiv	ning. Ldir
vektlegger at ØQ gjennom 	rådgiv	ningstjenesten viderefører samarbeidet med Nofima
om gjennomføring av kurs.
Kommunikasjon og media
ØQs netts	ide ble åpnet i 2011. I 2012 utviklet ØQ kursmoduler til bruk i kurs og
formidling gjennom nettsidene, noe som var tidsbesparende og sikret enhetlig
kommunikasjon. Nettsiden ble videre utviklet og det ble opprettet en Facebook	-side. I
2013 ble nettsiden me	r levende, med blant annet 44 artikler og aktiviteten og antallet
følgere på Facebook økte stadig. Det ble lansert en ny og mer brukervennlig nettside
med abonnementsfunksjon og antallet følgere på Facebook ble mer enn doblet i 2014.
Antallet medieinnslag 	var langt høyere enn målet, noe som blant annet hang sammen
med nyhetsdekning av Matprisen. Denne økningen fortsatte i 2015.
8.3	 Våre funn og vurderinger
Vanskelig å måle effektene av ØQ
Respondenter mener at myndighetene gjennom etableringen av ØQ har tat	t et viktig
initiativ og lagt forholdene til rette for økt forbruk av økologisk mat, men at det er
vanskelig å si hvilken betydning prosjektet isolert sett har hatt for utviklingen.
Resultatene framkommer først og fremst som spredning av kunnskap og
kompet	ansebygging. Det er imidlertid vanskelig å måle kvantitative resultater i form av
hvor langt en er fra målet om 15 prosent andel økologisk forbruk. Ved spissingen av
prosjektet mot storhusholdninger i 2012 la ØQ selv opp til at resultater skulle måles
med 	registreringer av andel økologisk mat i storhusholdningene og kvalitative intervju
med ansatte ved kjøkkenene. Ingen av disse rapporteringene er fulgt opp.
ØQ har satt andre delmål underveis, for eksempel knyttet til antall veiledede
storkjøkken i løpet av	 et år. De rapporterte resultatene er typisk fokusert på antall kurs
og deltakende 	personer, som ikke sier noe direkte om ordningens betydning for
enkeltbedrifter	. Kvantitative målinger har heller ikke vært del av prosjektplaner eller
oppdrag.
En annen pot	ensiell måte å måle effektene av ØQs virksomhet kan være å 	se på
utviklingen i antall serveringsbedrifter som har fått Debio sitt godkjenningsmerke.
Debios oversikter viser at antallet serveringssteder med serveringsmerke	 gull, sølv
eller bronse 	økte fra 	127	 til 225 bedrifter	 over perioden fra 201	3 (da ordningen ble
innført)	 til 2015	 (Ldir, 	2014, 	2015)	. Det er imidlertid ingen direkte sammenheng mellom
ØQ sin virksomhet og antall bedrifter som blir godkjent, slik at tallene i beste fall kan
være en 	mulig 	indikasjon på effektene av ØQs arbeid.
Det er også gjennomført noen spørreundersøkelser som indikerer nytten deltakere har
hatt av ØQs	 kurs. 	I 2013 ble alle deltakere på studieturer invitert 	til en
spørreundersøkelse (66 respondenter, svarprosent 62). 98 	prosent 	opp	ga at de var
tilfredse eller svært tilfredse med studieturene, 	87 prosent hadde fått mer kunnskap om
økologisk landbruk	 og	 70 prosent oppga at de hadde tatt i bruk noen eller mange
økologiske produkter i virksomhetene etter turen.	 Også i 2014 bl	e det gjennomført flere
studieturer og oppfølgende spørreundersøkelser med positive tilbakemeldinger fra
deltakerne, der resultatene tilsa at de langt fleste hadde 	tatt i bruk flere økologiske
produkter etter 	kurs	ene holdt av ØQ	.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	61
Fornuftig konsent	rasjon av 	delprosjekter og 	målgrupper
I utgangspunktet skulle prosjektet omhandle alt forbruk av økologisk mat, med sju
delprosjekter. Det viste seg raskt at dette var lite effektivt, ved at det var vanskelig å
rekruttere aktører innenfor alle områdene. I 	2012 ble satsingen konsentrert om
økologisk mat i storhusholdninger, noe som ga en mer effektiv og fokusert satsing som
samtidig omfattet de største forbrukergruppene. Dette var etter vår vurdering en
fornuftig konsentrasjon av virksomheten. Prosjektet har	 bidratt til kompetanseheving
men det er fremdeles stor etterspørsel etter kurs o.l.
ØQ har bidratt til å bygge opp kompetanse, erfaring og kunnskap om økologisk mat
innenfor storhusholdninger i ØOA og nasjonalt, og til en organisering av
rådgiv	ningstjenes	tene som er et viktig grunnlag for den nasjonale spredningen av
kompetanse.
I det lange løp vil prosjektet være vellykket om nettverket er selvgående og utvikler seg
uten hjelp slik at prosjektet kan avsluttes. Det synes imidlertid fortsatt å være behov f	or
tilgang til 	rådgiv	ning til 	bedrifter om det nasjonale 15	-prosentmålet skal nås innen
2020. O	ffentlige aktører mangler kompetanse om innkjøpsregelverket ved innkjøp av
økologisk mat. Dette framkommer under samtaler vi har hatt, og understrekes også av
Ri	ksrevisjonen (2016),	 som viser til at 15 av 18 fylkesmannsembeter mener dette er en
barriere for å nå målene om økologisk landbruk.
Kunnskapsmangel som b	arriere
Det er ulike syn på hva som er barrierene for vekst i forbruk av økologisk mat. Flere
infor	manter viser til mangel på motivasjon og kunnskap, og peker på behov for
kunnskapsbaserte fakta og kurs for både vanlige forbrukere og storhusholdninger. Det
vises til manglende kunnskaper om offentlige anskaffelser, hvem som gjør hva i
prosessen fra kjøp 	til forbruk, og det blir etterspurt kurs om dette. Det er viktig at
kunnskap blir formidlet, og at forbrukere blir lært til å lage mat fra bunnen slik at man
bl.a. kan drive storhusholdninger med økologisk mat innenfor samme budsjettrammer
som med konvensj	onell mat. Disse tilbakemeldingene støtter opp under behovet for
videre satsing på 	rådgiv	ning, kurs og informasjon om økologisk mat.
ØQ hadde først regionalt ansvar, fikk nasjonalt koordineringsansvar i 2014
Gjennomgangen ovenfor viser at det i utgangspunk	tet var mange aktører som drev
med 	rådgiv	ning overfor storhusholdninger, og at det har vært flere runder med
fordeling av nasjonalt ansvar for koordinering og satsing på disse aktivitetene. Selv om
ØQ var opprettet som FF, ble det nasjonale ansvaret for ko	ordinering av
rådgiv	ningstiltak innen storhusholdning først gitt Nofima, siden ØQ var regionalt
innrettet frem til 2014. Da FF fikk nasjonalt ansvar i 2014, overtok ØQ det nasjonale
ansvaret for koordineringen, etter avklaringsmøter hvor Ldir, ØQ og Nofima	 deltok.
Etter føringer fra Ldir, har ØQ etter en prosess, lagt den operative
rådgiv	ningsoppgaven til Debio Info fra 2015.
Mange «	rådgiv	ningskokker» 	- men ansvarsforholdene ser nå ut til å være avklart
Riksrevisjonen (2016) viser til at Nofima opplyser at	 det har vært uklart hva rollen som
nasjonal koordinator skulle føre med seg. På tross av at Nofima flere ganger tok opp
spørsmålet med daværende SLF, har de aldri fått en formell avklaring. Riksrevisjonen
(2016) viser til at Nofima mener at satsingen fra 	norske myndigheter på økologisk
forbruk i storhusholdninger har vært usystematisk og fordelt på mange aktører med
uklare ansvarslinjer, og at dette har ført til mangel på resultater. Nofima har imidlertid
ifølge Riksrevisjonen (2016) hatt et nært samarbeid	 med ØQ helt siden 2010.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
62	 	 	Vista Analyse
Alle disse rundene gir etter vår vurdering inntrykk av en litt uryddig og dårlig planlagt
prosess som på mange måter må ha vært krevende for ØQs virksomhet. Resultatene
av ØQs aktiviteter må sees i lys av dette.
Vi er enige i at	 noen bør ha et nasjonalt koordineringsansvar for 	rådgiv	ning av
storhusholdninger o.l. Med så mange aktører som har operert på dette markedet vil det
være behov for en koordinering, bl.a. for å sikre en felles tilnærming til brukerne og
kanskje også fordel	en oppgavene regionalt. DebioInfo har innrettet en modell med
mat	- og miljø	rådgiv	ere som bor geografisk spredt, og som arbeider med 	rådgiv	ning av
ulike typer storhusholdninger i hele landet.
Koordineringsansvaret for kurs og 	rådgiv	ning er nå plassert hos 	DebioInfo, og
ansvarsfordelingen mellom dem, Nofima, ØQ og andre ser ut til å være avklart. De aller
fleste av våre respondenter mener dette er en god løsning. Ettersom ØQ er et prosjekt
som før eller siden skal avsluttes, og det ikke er naturlig at et fyl	kesmannsembete har
et permanent nasjonalt ansvar, er det naturlig at ansvaret legges til en organisasjon
som i utgangspunktet kan ta det nasjonale ansvaret. Ansvaret er dessuten lagt til en
etat som er interessert i å ha det og å bygge seg opp innenfor bl.	a. 	rådgiv	ning av
storhusholdninger.
Det offentlige kan stille egne krav om forbruk av økologisk mat
Ifølge Riksrevisjonen (2016) er det ikke utarbeidet offentlige retningslinjer for å øke
forbruket av økologisk mat, og da heller ikke om målsettingen om 	15 prosent økologisk
mat innen 2020. I stedet er det opp til hver enkelt virksomhet å velge mellom økologisk
og konvensjonell mat. Ifølge Landbruks	- og matdepartementet (LMD) har det vært
vanskelig å få gjennomført større satsinger på økologisk mat som kre	ver involvering av
flere departementer (Riksrevisjonen, 2016) og balansering av økonomi og flere
interesser.
Informanter påpeker at offentlig sektor kan være en stabil og sterk drivkraft for økt
forbruk. 	Kommunene har stort handlingsrom for å fremme økolog	isk mat gjennom
skoler og institusjoner. 	Kantiner på sykehus, kommunale barnehager og andre
offentlige arbeidsplasser og institusjoner er store aktører. 	Generelt etterlyses
forankring i ledelsen i bedriftene om innkjøp av økologisk mat. Det pekes av mange 	på
at staten f.eks. kan stille krav om en viss andel økologisk mat i alle sine kantiner, noe
som ville innebære en stor økning i etterspørselen og skritt mot målsettingen på 15
prosent økologisk matforbruk.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	63
9.	 Korn
9.1	 Søknaden, mål og planer
Fylkesmannen i Oppla	nd ble tildelt ansvaret for det nyopprettede foregangsfylket for
korn fra og med 2014, med Hedmark som samarbeidende fylke. Begrunnelsen fra SLF
for å gi oppdraget til Oppland var at dett	e fylket ga den mest positive tilbakemeldingen
på utlysingen, og at m	an allerede hadde gjennomført systematiske forsøk om
næringstilførsel og vekstskifte mv. Man ønsket også å få en «ny giv» i
økologisatsingen i Innlandet, selv om det ikke er noe stort kornareal i Oppland i forhold
til bl.a. Østfold, Akershus og trøndelagsf	ylkene.
Prosjektet	 hadde følgende hovedmål og delmål:
Hovedmål: Bidra til at målet om 15 prosent økologisk kornareal kan nås i 2020 i
Oppland/Innlandet/Norge, bidra til gode avlinger av bra kvalitet på økologiske
kornarealer	 og bidra til et godt økonomis	k resultat i økologisk kornproduksjon.
1. Delmål 1: Kartlegge årsakene til at ikke flere konvensjonelle kornprodusenter
legger om til økologisk produksjon
2. Delmål 2: Motivere til økologisk kornproduksjon ved å øke kompetansen om
produksjonen på ulike typer ga	rdsbruk
3. Delmål 3: Motivere til økologisk kornproduksjon ved å legge til rette for gode
løsninger hos de andre aktørene i verdikjeden.
4. Delmål 4: Motivere til økologisk kornproduksjon ved å øke kompetansen hos
landbrukets fagorganisasjoner, kommunal, fylkes	kommunal og statlig
forvaltning, NLR, videregående skoler naturbruk og andre kompetansegivende
aktører i landbruket.
5. Delmål 5: Legge til rette for økt leveranse/omsetning av økologisk korn både
hos etablerte og nye produsenter.
Det var planlagt en rekke 	ulike tiltak under h	vert delmål. SLF understreket i
tilskudds	brevet	 for 2014	 at man i det første prosjektåret burde bruke tid og ressurser til
å samle erfaringer som kan brukes til videre innretning av prosjektet, herunder å bygge
på eksisterende kunnskap 	og skaffe oversikt over hva som er gjort på kornområdet
nasjonalt.
Prosjektet ble etablert med en fast ansatt prosjektleder fra 1.4.2014 hos Fylkesmannen
i O	ppland og med en styringsgruppe som har møttes 3	-4 ganger per år og en
referansegruppe som har møt	tes en gang per år.
Tabell 9.1 	Årlige bevilgninger over jordbruksavtalen til FF Korn. Mill.kr.
År 	2014	 	2015	 	2016
Beløp	 	 1,6	 	 1,9	 	 1,2
Kilde: 	Årlige til	skudds	brev
I alt nesten 1,2 mill.kr. ble overført fra 2015 til 2016.
9.2	 Aktiviteter og gjen	nomføring
FF Korn startet sin virksomhet med å få gjennomført en spørreundersøkelse
(utvalgsundersøkelse) blant konvensjonelle og økologiske kornprodusenter om hva

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
64	 	 	Vista Analyse
som er de viktigste barrierene for 	å 	legge om til økologisk kornproduksjon, når dette
fremst	år som mer lønnsomt enn konvensjonell produksjon. Videre ble det gjennomført
samtaler/intervjuer med NLR	-rådgivere med korn som arbeidsfelt. Resultatene fra
undersøkelsen forelå i 2015, og viser at tilgang til husdyrgjødsel eller annen gjødsel
som sikrer n	æringstilgang, høyere pris på økologisk korn, stabile rammevilkår og bedre
teknologi for ugraskontroll kan bidra til å øke interessen for økologisk kornproduksjon.
Det konkluderes med at det likevel ikke er sikkert at slike tiltak vil kunne motivere
konven	sjonelle produsenter til å legge om dersom de har fått et negativt inntrykk av
økologisk produksjon.
I 2014 arbeidet FF for å få NILF til å ta inn 3	-5 økologiske korngårder i sine
driftsgranskninger. Dette er ikke blitt gjennomført ettersom NILF/NIBIO ik	ke har funnet
tilstrekkelig mang	e representative kornbruk for å	 lage en driftsanalyse på økologisk
korn. I samarbeid med Bioforsk og NLR ble det 	i 2014 	lagt ut 3 forsøksfelt med ulik
type og mengde gjødsel på to ulike sorter bygg. Vital Analyse 	har bistått	 med
jordprøver. FF bidro med midler på Økokornets dag, arrangerte fagdag om «Jord og
korn» og frokostmøte i regi av Debio. Videre ble det s	krevet diverse fag	artikler og man
deltok på stands.
I 2015 etablerte FF samarbeidsrelasjoner med en rekke 	virksomhet	er, og satt	e i gang
tiltak der fordelene med økologisk kornproduksjon løftes fram i konvensjonelle
produksjonsmiljøer, og det ble avholdt møter med ulike aktører i hele verdikjeden. Det
ble gjennomført studieturer til Finland og Estland, hvor tema var økol	ogisk
kornproduksjon med og uten husdyrgjødsel. Det ble arrangert fagdag for
kornproduksjon i samarbeid med NLR Romerike. Arbeidet med forsøks	- og
utprøvingsfelt som ble igangsatt i 2014 fortsatte i 2015 og er videreført inn i 2016. FF
Korn har også oppret	tet en egen Facebookside, og laget en film om økologisk
kornproduksjon.
I 2016 rapporteres det per 1.8 om at arbeidet med forsøks	- og utprøvingsfelt er
videreført og utvidet, dette foregår i samarbeid med NIBIO, NLR, FF Levende 	mat	jord
og Vital Analyse. De	t er også igangsatt samarbeid med FF Grønnsaker om hvordan en
kan få til vekstskiftesamarbeid, og det er arrangert studietur til Finland. Samarbeid med
Landbrukets ØKOLØFT om bl.a. å bruke deres inspirasjonsbønder som
foregangsbønder er også innledet	, og e	r økende	. Det er også gjennomført et
mesterskap i økologisk kornproduksjon (	økologisk byggmesterskap	) i samarbeid med
NIBIO, NLR og Norsk Landbruk, som skal være årlig. FF Korn har hatt dialog med
noen møller om leveringsvilkår og mulighetene til å bedre t	ilbudet til produsenter.
Gjennom hele prosjekt	perioden er det skrevet fagartikler o.l. i ulike medi	er.
9.3	 Våre funn og vurderinger
Ambisiøse mål som ligger langt utenfor FF Korn å nå
Målene for FF Korn er som en ser ovenfor svært ambisiøse, og det er i u	tgangspunktet
svært krevende for FF Korn i avgjørende grad å bidra til å nå målene. Barrierene for
økt økologisk produksjon er knyttet til 	bl.a. 	god agronomi med bruk av vekstskifter,
husdyrgjødsel, grønngjødslingstiltak og gode tekniske tiltak for å bekje	mpe ugras. Man
må være en dyktig jordbruker for å lykkes og ha jord som egner seg til økologisk
kornproduksjon. Videre kan det være en rekke barrierer knyttet til at korn	dyrking ofte
foregår ve	d siden av andre jobber, 	og	 økologisk 	korn	produksjon krever mer	 arbeid på
bestemte tider 	noe som kan være krevende når man har andre jobber 	(Vista Analyse,
2012). Utfordringer i forhold til leveransetidspunkt for kornet hos møllene, små/spredte

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	65
kvanta som gir høye transportkostnader osv. kan også være viktige i noen t	ilfeller.
Dette er forhold som FF Korn kan bidra til å overkomme, men som er krevende	.
Få aktiviteter er satt i verk 	– og noen er ikke målrettede
Selv om en tar høyde for at FF Korn startet opp først i 2014 er det så langt satt i gang
relativt 	få aktivi	teter. Det er vårt inntrykk at FF har slitt med å finne sin form og plass,
men	 en må forvente noe prøving og feiling i starten.
Man har brukt mye tid i starten på å skaffe seg oversikt over bl.a. barrierer for økt
økologisk kornproduksjon	 (delmål 1)	. Selv	 om det kan synes som en god id	é å
gjennomføre en spørreundersøkelse slik FF har gjort, har den etter vår oppfatning gitt
lite ny kunnskap som ikke var kjent fra før. Det ser da heller ikke ut til at konklusjonene
fra undersøkelsen har gitt større klarhet 	i hvilke aktiviteter FF bør sette i verk for å bidra
til økt produksjon	, selv om en planlagt aktivitet er droppet som følge av konklusjonene i
rapporten	.
De forsøks	- og utprøvingsfeltene som er igangsatt 	(delmål 2) 	framstår som viktige for
økologiske kor	nprodusenter	. Slike	 aktiviteter 	var imidlertid allerede igangsatt	 av FF
Levende 	mat	jord	 i Sigdal	. En del av informasjonstiltakene, bl.a. gjennom ØKOLØFT,
kan imidlertid være relevante for økologiske kornprodusenter.
Det har noen steder i landet vært flask	ehalser i mottaket av økologisk korn hos
møllene, bl.a. ved at man bare har kunnet levere dette kornet til begrensede tider
(delmål 3). Mange produsenter ønsker seg også høyere merpris. Dette har vært tatt
opp av FF, som har hatt en god dialog med mottaken	e. De opplever imidlertid at det er
vanskelig å påvirke mottakene. 	Det er 	imidlertid 	tegn til at møllene nå i langt større
grad tar tak i dette og aktivt går ut og forsøker å rekruttere nye brukere til å produsere
økologisk. Det meldes om at det i 2016 er 	i ferd med å skje mye på dette feltet. FF
Korn har i noen grad forsøkt å påvirke møllene, men har opplevd at dette er vanskelig
og kanskje heller ikke nødvendig for å få økt produksjon.
Det er satt i gang en rekke kurs, studieturer og andre informasjonstil	tak som bidrar til å
oppfylle delmål 4 og/eller delmål 5. Det økologiske byggmesterskapet bidrar også til
disse delmålene, det samme gjelder aktiviteter knyttet til å få fram inspirasjonsbønder
under ØKOLØFT. Alle regionale enheter i NLR har nå sin egen rå	dgiver for økologisk
korn, noe som er positivt for mulighetene for videre rekruttering av nye økologiske
produsenter.
Aktivitetene rettet mot urkorn og sjeldne kornsorter som FF 	Korn 	har 	fått overført	 fra
Ldir 	framstår ikke som målrettede mht	. å øke volum	et av økologisk kornproduksjon	,
selv om det muligens kan sies å bidra til delmål 5	. Disse aktivitetene kan være
ønskelige av andre hensyn, men framstår som lite interessante for møllene som tvert
om vil ha færre økologiske kornsorter å forholde seg til for	 å unngå logistikkutfordringer
og økte kostnader.
FF Korn har hatt hovedfokus i Oppland og nærområdene, men har 	forsøkt å ivareta	 det
nasjonale ansvaret gjennom å invitere produsenter, rådgivere og andre fra hele landet
med på sine arrangementer, som også	 	har vært arrangert utenfor fylket.
Informasjonsaktivitetene i ulike medier dekker også hele landet, og samarbeidet
mellom NLR, Oikos osv. har også nasjonalt fokus. Noen av de igangsatte
forsøksfeltene er også i andre fylker.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
66	 	 	Vista Analyse
Hvor hensiktsmessig 	er det å ha et eget FF for korn?
Til FF Korn	s forsvar skal det imidlertid sies at det ikke uten videre er lett å se for seg
hvilke aktiviteter som bør igangsettes 	for å bidra til å oppfylle målene, og 	som ikke
allerede er igangsatt av andre. I denne samme	nheng er det overfor oss blitt stilt
spørsmålstegn ved hensiktsmessigheten av å ha et eget FF for korn. Mye av de
dyrkingstekniske utfordringene behandles i andre FF, kanskje særlig i FF Levende
matjord. Bl.a. er FF Levende matjord sitt forsøksfelt i Sigda	l rettet inn mot
kornproduksjon, og økologisk korndyrking kunne således med fordel vært ivaretatt av
dette og evt. andre FF. Det er viktig å få til overgang til økologisk kornproduksjon der
hvor en har muligheter til vekstskifte og tilgang til husdyrgjødse	l.
Hensynet til markedet tilsier etter vår vurdering heller ikke noe eget FF for korn.
Etterspørselen etter økologisk korn er 	stor	, og dekkes i dag i stor grad gjennom import.
Møllene ser i økende grad at det er her et marked som bør kunne dekkes av nors	k
produksjon.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	67
10.	 	Samlet vurdering og anbefalinger
I dette kapitlet presenteres noen felles funn relatert til de ulike FF	-ene og våre svar på
de ulike spørsmålene i evalueringsoppdraget, 	inkludert våre forsla	g til hva som bør
videreføres av FF	-satsingene.
10.1	 Noen felles funn og refleksjoner
Fordel at satsingen har vært langsiktig 	– (for) mye prøving og feiling i starten
Til forskjell fra mange andre 	utviklings	prosjekter finansiert av utviklingsmidlene for
øko	logisk landbruk har satsingen på foregangsfylker vært relativt langsiktig. Det var i
starten	 lagt opp til en fireårig periode for satsingen, selv om det i utgangspunktet ikke
var (eller er) noen garanti for årlige bevilgninger ettersom fordelingen av
utvik	lingsmidlene skjer gjennom de årlige jordbruksforhandlingene. Denne
usikkerheten fra år til år 	kan ha	 vært krevende å leve med for noen	 FF	, men
gjenspeiler en reell usikkerhet som det er vanskelig å fjerne seg helt fra og som ikke
ser ut til å ha påvirket 	aktivitetene i det enkelte FF.
Som nevnt var det i starten tenkt at 	de enkelte 	fylkene skulle kunne miste statusen som
FF underveis til fordel for andre fylker, ved at det nærmest skulle legges opp til årlige
vurderinger av innsatsen til hvert enkelt FF. 	Dersom man ikke levde opp til
forventningene skulle et annet fylke kunne ta over. Dette ble etter hva vi kan se ikke
forsøkt fulgt opp i praksis. Vi tror dette var en fornuftig vurdering. Det tar tid å bygge
opp en slik satsing som det her er snakk om, og 	kortsiktige mangler eller svakheter i
oppfølgingen burde ikke føre til at man mistet FF	-statusen. Det er viktig å huske på at
ingen satt med fasiten 	på hvordan målene kunne nås og hva det kunne være naturlig
for FF å bidra med	, og en måtte forvente at det 	ville ta tid før det enkelte FF fant sin
form og kom i gang med de riktige aktivitetene.
Det har vært mye prøving og feiling i starten for 	nesten alle 	FF. 	Flere som har vært
med på satsingen fra starten	 av 	sier at de	t sett i ettertid burde vært tydeligere 	og mer
fokusert på de målrettede aktivitetene i starten, slik at 	en	 raskere kunne kommet i gang
med de aktivitetene det viste seg at en skulle drive med. Dette er lett å si i e	ttertid, og
vi finner ikke grunn til 	å kritisere FF	-ene for å ha brukt tid på å 	definere aktiviteter og 	at
det ble 	en viss grad av prøving og feiling. 	Henvendelsen om opprettel	se av
foregangsfylker fra LMD i 2009 	(og ved opprettelsen av FF Korn i 2013) 	var generell og
svært åpen mht. hvilke tema og aktiviteter man kunne søke om, og de	t var opp til
fylkene selv å definere dette i sine søknader. Dette var etter vår vurdering en god
tilnærming, og det ville være 	feil	 om sentrale myndigheter skulle 	gripe inn med
omfattende	 råd eller detaljstyre aktivitetene	 i en oppbyggingsfase	.
For	del med en nøytral, offentlig aktør med stor tillit
Fordelen med at satsingen har ligget hos fylkesmannen understrekes av omtrent alle
respondentene. Dette er en etat som oppfattes som nøytral blant de ulike aktørene
innenfor jordbruket, og som har som ag	enda å bidra til å nå vedtatte politiske mål.
Etat	en	 nyter stor tillit generelt, og satsingen 	har derfor	 vært godt forankret. Det er ikke
lett å se 	alternativer for denne forankringen som ville gitt tilsvarende legitimitet	.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
68	 	 	Vista Analyse
Noen uklare/overlappende ans	varsforhold mellom institusjoner 	– men dette er
blitt bedre
Særlig i starten var det en del uklare ansvarsforhold og overlapp i oppgaver, både
mellom FF	-ene og i forhold til andre etater. Dette var særlig tilfelle for FF
Storhusholdning, hvor en rekke aktø	rer hadde drevet med 	rådgiv	ning o.l. over flere år.
Men også 	på	 de andre områdene var det i noen grad overlapp mellom aktivitetene	,
f.eks. mellom forsøksaktivitetene innenfor FF Levende matjord og tilsvarende
aktiviteter innenfor andre FF. 	Dette har gått s	eg til etter hvert, ved at
ansvarsfordelingene mellom aktørene har blitt klarere.
Stort sett ok balanse mellom 	rådgivning	 	rettet 	mot enkeltbedrifter	,
kompetansespredning og forskning
En viktig oppgave for FF bør 	etter vår oppfatning 	være å bidra til	 kompetansespredning
gjennom	 kompetanseoppbygging	 i form av ulike forsøk	, erfaringsutveksling, kurs og
nettverksbygging o.l. som kan komme alle aktører til gode. Finansiering av rådgiving
overfor enkeltbedrifter bør i utgangspunktet gå direkte til 	dem som ha	r ansvaret for
dette, det samme gjelder finansiering av rene forskningsprosjekter. FF	-satsingen bør
således slik vi ser det ligge et sted mellom rådgivning til enkeltbedrifter og rene
forskningsaktiviteter.
Det er 	vårt inntrykk at FF har fått gjennomført	 aktiviteter som både har bygget opp ny
kunnskap og har formidlet eksisterende kunnskap til aktuelle brukere. De FoU	-pregede
aktivitetene har 	bestå	tt av	 praktisk	e forsøk	, gjerne utført hos eller i tilknytning til
jordbrukere eller videreforedlere, noe som har gjo	rt at veien til å ta i bruk metodene og
resulta	tene har vært kort. Vi har også	 et inntrykk av at det er lagt stor vekt på formidling
av resultatene fra de ulike forsøkene. 	Dette er klart innenfor det som bør være
hovedfokus for FF.
En 	god 	del av midlen	e som er kanalisert gjennom FF har 	imidler	tid 	også 	gått til
rådgivning av enkeltbedr	ifter, både innenfor produksjon, 	videreforedling	 og forbruk	. Det
kan i utgangspunktet stilles spørsmålstegn ved om dette er riktig bruk av FFs midler.
Dels har dette vært gjort for å vinne	 erfaring for å utvikle 	rådgiv	ningsmodeller (FF
Storhusholdning), og dels for å få en mer koordinert/bedre 	og til 	dels mer omfattende
rådgiv	ning av enkeltbedrifter (FF Melk, FF Grønnsaker og FF Frukt og bær). 	Selv om
dette kan sies å være på siden av hva midlene bør brukes til, har 	vi ikke alvorlige
innvendinger mot en slik fleksibel bruk. Det viktigste må være å 	oppnå 	mest	/best	 mulig
resultater 	av	 innsatsen	 i det enkelte tilfelle.
På lengre sikt bør imidlertid det ovennevnte skillet mellom bruk av midler til rådgivning
overfor enkeltbed	rifter, kompetansespredning og 	grunn	forskning forsøkes opprettholdt.
Midler gjennom FF bør forbeholdes aktiviteter mellom rådgivning til enkeltbedrifter og
grunn	forskning. Flere respondenter etterlyser for øvrig ø	kt satsing på mer langsiktige,
vitenskapelige	 forskni	ngsprosjekter innenfor økologiske produksjonsmetoder o.l.
Positivt at man har hentet impulser fra utlandet
Alle FF har gått til utlandet for å hente inspirasjon og kunnskap på sine fagfelt, både
innenfor ulike typer produksjon, vider	eforedling, salg, 	mark	edsføring 	og forbruk av
økologiske matvarer	. Man har hovedsakelig 	gått	 til våre naboland, men også så langt
som til Australia for å hente kunnskap på spesielle områder. Utvekslingen har omfattet
så vel studieturer til utlandet som å hente utenlandske ekspe	rter til Norge for å holde
foredrag og kurs. Det er etter vår vurdering svært positivt at man har benyttet erfaringer
fra utlandet i så stor grad som man fak	tisk har gjort. En kan i mange land ha kommet

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	69
lengre i å bygge opp kunnskap om økologiske produksjo	nsmetoder	, videreforedling 	og
forbruk	 som 	kan overføres 	til norske aktører.
Ildsjeler med stort engasjement har drevet mange av FF	-ene
Driften av mange av FF	-ene har vært preget av ildsjeler som har hatt et stort
engasjement 	for økologisk landbruk 	og 	gode	 kunnskaper om ulike temaer innenfor de
områdene som man har arbeidet med. Disse har hatt en operativ rolle, og har vært
direkte engasjert i ulike aktiviteter på egen hånd 	og	 i samarbeid med andre aktører.
Andre har i større grad vært tilretteleggere, og s	ørget for at andre aktører har
gjennomført de aktivitetene e	n har ønsket å få utført.
Grunnen til at mange FF har oppnådd 	gode 	resultater er i stor grad ildsjelenes rolle og
engasjement. Uten disse ville man framstått 	mer 	som saksbehandler	e for 	søknader om
stø	tte til ulike aktiviteter	 enn man faktisk har vært	. Det er imidlertid viktig å finne riktig
balanse mellom å gjennomføre aktiviteter i egen regi og å engasjere andre aktører 	til å
gjennomføre	 kurs o.l.. 	Det er i utgangspunktet ikke en	 oppgave for personer 	ansatt hos
fylkesmannen nærmest på heltid å drive kurs og 	rådgiv	ningsaktiviteter	. Dette må
imidlertid vurderes i det enkelte tilfelle, og ut fra at dette er tidsavgrensede
prosjektaktiviteter. FF Levende matjord er et eksempel på at en har gått svært langt	 i
denne retningen	, fordi en har stått overfor et nytt område hvor få eller ingen aktører har
vært engasjert, mens en i FF Storhusholdning har måttet skalere ned aktivi	tetene
gjennomført direkte hos f	ylkesmannen 	da det ble gitt føringer fra Ldir om at ØQ m	åtte
finne en aktør å samarbeide med som kunne ta ansvar for å utøve den praktiske
rådgiv	ningen av storkjøkken.	 FF	-ene har således tilpasset seg ulike forhold og vært
drevet på svært forskjellig måter. Et viktig suksesskriterium	 vil være om en klarer	 å
ove	rføre	 egen kunnskap og engasjem	ent til	 andre	, som med riktig rolle og mulighet for
langsiktig oppfølging	 kan overta rollen	. Som vi har sett har 	FF	-ene	 i noe 	ulik grad klart
dette	, noe vi kommer tilbake til i vå	re anbefalinger.
Ikke alle FF har ivaretatt sin nasjonale rolle godt nok
Den første utlysingen fra LMD om å få 	FF	-status hadde et regionalt fokus	, man skulle
ta utgangspunkt i økologisk produksjon og forbruk i fylket/regionen, men de fylkene
som ble 	invitert til	 å sende konkrete søknader ble bedt om å utarbeide strategier for
formidling og kunnskapsoverføring ut over egen region. Meningen var at de	nne
kunnskapen skulle deles med andre i etterkant av prosjektet (SLF, 2009). I andre
periode (2014	-2017) ble det understreket at FF skulle ha en styrket nasjonal rolle.
Mens noen FF allerede i den første perioden la opp til et nasjonalt fokus på sine
akti	viteter i form av kursvirksomhet, foredrag, markdager osv. rundt om i landet, har
andre i begge periodene hovedsakelig hatt et regionalt fokus. Det har 	kanskje	 vært
enklest	 for FF Grønnsaker og FF Frukt og bær å ha et nasjonalt fokus, ettersom
produksjonen	 i all hovedsak er konsentrert i relativt få regioner. FF Levende matjord
har	 antakelig vært de	t FF som hele tiden har hatt mest omfattende aktivitet	er rundt om
i landet	. Innenfor storhusholdninger var	 det før 2010 aktivitet flere steder i landet
innenfor 	kurs og 	rådgiv	ning	. FF Storhusholdning skulle i perioden 2010 	- 2013 bare
drive regionalt, men har fra 2014 også hatt noen aktiviteter utenom sin region	.
En nasjonal rolle kan være 	krevende	 for et fylkesmannsembete
Fylkesmannsembetene er naturlig nok	 innrettet mot å gjennomføre oppgaver innenfor
sitt eget fylke. Det er dette området man kjenner, og det er her man har sitt nettverk og
kontakter. At prosjektansvarlige hos en fylkesmann skal arbeide med aktører i andre
fylker vil i utgangspunktet være kr	evende, og antakelig mer krevende jo lengre unna
man kommer sitt hjemfylke. 	En fordel med regional forankring i et fylke med større

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
70	 	 	Vista Analyse
økologisk produksjon enn andre 	kan være	 at de har nærhet til 	produsentmiljø (klynger)
og 	kompetansemiljø	 å bygge på.
Hvor k	revende dette er avhenger i stor grad av hva slags oppgaver det er snakk om,
og hvem som skal gjennomføre dem. Generelle oppgaver knyttet til
informasjonsvirksomhet overfor spesielle aktører i hele landet vil neppe være særlig
krevende, heller ikke å arran	gere kurs for disse rundt om i landet. Å finne fram til
spesielle produsenter som kan tenkes å være villige/motiverte til å konvertere til
økologisk produksjon kan være vanskeligere, det samme gjelder å finne eksisterende
produsenter eller andre som trenge	r rådgiv	ning. Men ved hjelp av folk fra det lokale
fylkesmannsembetet og aktører som driver med kurs og 	rådgiv	ning bør det være mulig
for et fylkesmannsembete å ta et nasjonalt prosjektansvar av den typen FF er bedt om.
Vi konstaterer at fire av FF	-ene i 	betydelig grad har spilt en nasjonal rolle uten for store
vanskeligheter, og at de har gjennomført oppgavene dels i egen regi og dels i
samarbeid med andre (lokale) aktører. 	FF	 Melk (og i noen grad FF Korn)	 har enten
ikke forsøkt tilstrekkelig og/eller ikke fått til den nasjo	nale rollen i tilstrekkelig grad.
Dette kan være en indikasjon på at en nasjonal rolle kan være krevende for et
fylkesmannsembete, og at det i alle fall ikke bør være aktuelt å tillegge en slik rolle til et
embete på permanent basis.
Bidratt til økt en	gasjement og aktivitet for økologisk i fylkesmannsembetene
Våre respondenter peker på at 	det i utgangspunktet var aktiviteter knyttet til økologisk
landbruk i alle fylkesmannsembetene som fikk FF	-status	. D	enne statusen 	har 	bidratt til
økt kompetanse, inter	esse og engasjement hos Fylkesmannens landbruksavdeling	 i
FF	-fylkene	. Dette gjelder særlig der hvor ett fylke har hatt ene/hovedansvaret. I de
fleste fylkene har prosjektleder vært ansatt hos Fylkesmannen og hatt fast kontorplass
der, noe som har bidratt t	il kompetanseoppbyggingen og å bygge et miljø rundt
prosjektleder	.
Vi har ikke intervjuet noen representanter for 	fylkene	 som ikke har hatt FF	-status	, og
vet således ikke hvilken nytte disse har hatt av aktivitetene. Vi konstaterer imidlertid at
det har vært en god del kontakt 	og samarbeid mellom representanter fra FF og fylker
uten FF	-status. Det er også betydelig engasjement for økologisk produksjon og forbruk
i mange av fylkene uten FF	-status, og det kan være grunn til å tro at samarbeidet med
FF 	har	 bidratt til dette.
10.2	 De fleste av FF	-ene har bidratt til måloppnåelse
(For) ambisiøse mål har antakelig ikke 	vært	 negativt for omfang og valg av
aktiviteter
Omtrent alle FF har hatt som hovedmål å bidra til å nå nasjonale eller regionale mål for
i størrelsesorden 15	-20 prosen	t andel produksjon og forbruk av økologiske produkter.
Dette er svært ambisiøse mål, gitt at FFs aktiviteter bare er en av en rekke ulike
faktorer (herunder offentlige virkemidler) som påvirker måloppnåelsen. Det er derfor
nærmest umulig å vurdere om eller	 i hvilken grad aktivitetene i FF har bidratt til den
overordnede måloppnåelsen. Slik sett kunne en ha ønsket seg noen mål som er
mindre ambisiøse, og som kanskje lettere kan relateres til aktivitetene i FF. De fleste
FF har imidlertid også hatt delmål og	/eller	 strategier som det er noe lettere å vurdere
aktivitetene opp mot.
Fokus mot et ambisiøst, tallfestet volummål som man er langt fra å nå kan føre til at en
prioriterer aktiviteter som kan gi store økninger i produksjons	- og/eller forbruksvolum,

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	71
f.ek	s. gjennom å satse på å få opp volumet av økologisk melk. Dette kan tenkes å
være i motsetning til hva en ville valgt dersom målet i stedet var å bidra til å øke
produksjon og/eller forbruk, evt. med et lavere tallfestet mål, hvor en kanskje ville satse
me	r på småskala videreforedling.
Vi kan ikke se at ambisiøse mål eller delmål som man har vært langt unna å nå	, har
vært negativt	 for innretningen og utformingen av aktivitetene. Det har vært naturlig å
forankre aktivitetene i hovedmålet, delmålene og st	rategiene som er lagt, og det
viktigste er å vurdere aktivitetene o	pp	 mot disse	 og hva det har vært mulig for FF å
bidra med i forhold til måloppnåelse	. Vi kommer litt tilbake til dette nedenfor.
FF har hatt riktig forståelse av flaskehalser og 	gje	nnomført	 de riktige 	aktivitetene
for å redusere dem
I all hovedsak har FF hatt en god forståelse av hva som er de viktigste flaskehalsene
for å øke produksjon og/eller forbruk av økologiske produkter. Denne forståelsen er
dels basert på 	prosjektdeltagernes	 egne erfaringer, undersøkelser, samtaler med
berørte aktører osv., og er relativt godt fundert. I noen tilfe	ller har det tatt (unødig) lang
tid å få på plass dette grunnlaget, men når det først er på plass har det vært et godt
grunnlag for å utforme aktiv	iteter for å redusere flaskehalsene.
På grunnlag av en god forståelse av flaskehalsene har man gjennomført fornuftige
aktiviteter for å redusere disse. Aktivitetene er også i stor grad utformet ut fra hva man
faktisk eller realistisk kan påvirke gjennom a	ktiviteter i FF. På produksjonssida har
dette som nevnt i stor grad dreiet seg om 	å redusere 	ulike dyrkingstekniske
utfordringer knyttet til de ulike produksjonene, Mye av dette er for øvrig generelle
utfordringer som er felles for de fleste produksjonene,	 knyttet til gjødsling, vekstskifte,
ugrasbekjempelse osv. og behandles bl.a. i FF Levende matjord. På markedssida har
mye av aktivitetene gått på småskala, lokal videreforedling, salg og markedsføring
samt	 forbruk i storhusholdninger. Relativt få	 aktivite	ter har gått inn mot de store
aktørene innenfor videreforedling	, salg og markedsføring	, bortsett fra i FF Grønnsaker	,
FF Frukt og bær	 og i 	noen grad i 	FF Korn	. Det har vært vanskelig å komme inn hos de
store nasjonale aktørene Tine og Nortura, selv om de også har de	ltatt på noen kurs
innenfor videreforedling.
Svært vanskelig å vurdere i hvilken grad aktivitetene har gitt høyere økologisk
produksjon og/eller forbruk
Som tidligere indikert er det vanskelig	, for ikke å si umulig	, å vurdere i hvilken grad
aktivit	etene innenfor FF har bidrat	t til høyere produksjon og/eller forbruk av økologiske
produkter, e	ttersom det er så mange andre fa	ktorer som påvirker dette og som vi ikke
har kunnet analysere nærmere. Man kunne kanskje se satsingen i forhold til f.eks. hvor
mange nye produsenter man har klart å rekruttere i perioden, men også dette er
påvirket av mange andre faktorer som sannsynligvis er viktigere enn aktivitetene i FF.
Det har f.eks. i flere år vært tilnærmet full stopp i inntaket av nye økologiske
melkeprodu	senter i Sør	-Norge, noe som utvilsomt skyldes bortfallet av merpris. Man
har 	heller ikke rekruttert nye økologiske grønnsaksprodusenter	, noe som kan skyldes
flere forhold. Noen peker f.eks. på at dette skyldes mangel på tilleggsareal 	for
vekstskifte 	og til	gang 	til 	husdyrgjødsel.	 	Interessen for økologisk mat	 	i
storhusholdninger faller sammen med nasjonale og internasjonale trender som er
vanskelige å skille fra FF	-enes aktiviteter.
FF	-aktivitetene kan imidlertid ha bidratt til å holde på de produsentene en 	har, og til at
en større andel av matforbruket er økologisk enn det ellers ville vært. Dette er også

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
72	 	 	Vista Analyse
vanskelig å vurdere, 	siden	 en del aktiviteter ville vært rettet mot disse produsentene og
forbrukerne også uten FF.
Bidragene har kommet gjennom kom	petanseoppbygging, formidling av
kunnskap og koordinering av aktiviteter
FFs bidrag til økt økologisk produksjon og forbruk har i første rekke kommet gjennom
kompetanseoppbygging på ulike plan, formidling av kunnskap til interesserte aktører
og koordinerin	g av ulike aktiviteter på tvers av aktører og sektorer. Dels har man på
egen hånd framskaffet ny kunnskap gjennom ulike forsøksvirksomheter, men også i
betydelig grad hentet fram eksisterende kunnskap 	og erfaring 	bl.a. fra utlandet. Dette
har så blitt form	idlet til interesserte aktører 	gjennom en rekke kanaler. Videre har man
bidratt til å koordinere aktiviteter som rådgivning overfor enkeltbedrifter, kurs	, foredrag,
praktiske forsøk	 o.l. som drives av til dels mange ulike aktører. FF har således bidratt til
mer effektiv formidlingsvirksomhet, og i noen grad skapt nye arenaer for utveksling av
erfaringer og framvisning av gode eksempler.
Har bygget opp kompetansen i rådgivningsapparatet
Selv om aktivitetene innenfor FF primært er rettet mot aktører i prod	uksjons	-,
videreforedlings	- og konsumentleddet, har svært mange av aktivitetene også kommet
rådgivningsapparatet til gode. Enkelte aktiviteter har vært spesielt rettet inn mot
kompetanseoppbygging i rådgivningsapparatet. Det er særlig NLR som har nytt godt
av dette, og institusjonen er i dag 	bedre rustet til å gi råd om økologisk produksjon enn
de var før FF ble etablert. NLR har f.eks. egne økorådgivere 	i hver region. Men som
vår gjennomgang av de ulike FF	-ene viser er det også mange andr	e samarbeidende
institusjoner som har fått økt kompetanse som følge av deltakelse i aktiviteter eller
samarbeide med FF. Også videreforedlere og andre markedsaktører som f.eks. Tine
har fått økt økologisk kompetanse som følge av FF. Når det kommer til styk	ket er
kanskje kompetanseoppbygginge	n i alle disse institusjonene e	t av de viktigste
resultatene	 av FF	-satsingen	.
Også tatt tak i spesielle utfordringer på enkeltområder
FF har også tatt tak i spesielle utfordringer innenfor noen av sektorene. Det viktigste
har antak	elig vært at prosjektlederne i både FF Grønnsaker og FF Frukt og bær har tatt
en slags markedskoordineringsrolle, og fått i stand en dialog mellom de ulike leddene i
verdikjeden om økologisk produksjon. Dette har bl.a. gitt seg utslag i bedre
kommunikasjon	 mellom produsenter, grossister og matvarekjedene om økologiske
varers plass innenfor salg og markedsføring av grønnsaker, frukt og 	bær	, og bedre
produksjonsplanlegging.
Ønske om statistikk som skiller mellom omsetningstall for norske og importerte
øko	logiske produkter
Det finnes i dag god statistikk for økologiske arealer, dyr og i noen grad for faktisk
produksjon av ulike økologiske produkter i Norge gjennom bl.a. Debios statistikk 	og
Ldirs statistikk basert på søknader om produksjonstilskudd. 	Men det	 er 	lite eller ingen
informasjon tilgjengelig	 for hvor mye av norsk produksjon som omsettes som økologisk
i norsk dagligvarehandel og storkjøkken. Flere 	aktører	 mener dette gjør det vanskelig å
vurdere mål og måloppfyllelse, og har gjort det vanskelig 	å vurdere effektene av tiltak.
Det er ikke vanskelig å være enig i at det er ø	ns	kelig med bedre statistikk for salg av
forbruk av 	norske 	økologiske produkter	 når en skal vurdere om en har nådd	 et bestemt
produksjons	- og forbruksmål	. Forbedringer av statistikken må gjør	es sentralt.
Tolltariffer gjør det vanskelig å skille omsetningen av norske og utenlandske

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	73
økologiske produkter. Forslag om å innføre skille i tolltariffen er vurdert av Ldir	, som
har konkludert med at det	te er lite aktuelt å gjennomføre	 da denne bygger på	 et
internasjonalt system. Forslag om forbedring av statistikken er uansett noe som bør
vurderes nærmere.
10.3	 Administrasjon og oppfølging har fungert bra
Hensiktsmessig løpende oppfølging fra Ldir
Ldir har mottatt årlige rapporter om	 aktivitetene i FF. 	Det er utar	beidet et eget skjema,
hvor det bl.a. skal rapporteres om måloppnåelse for produksjon og forbruk, omfang og
antall deltakere på ulike aktiviteter, resultater som er oppnådd for delmål osv. og 	om
sammenheng	en	 med aktivitetsplanene som ble etabler	t for første og andre periode av
prosjektet. Eventuelle avvik skal forklares. 	Årsrapporter er sendt til Ldir årlig, og de
siste årene 	er det også innsendt korte 	halvårs	rapporter per 1.	 august	. I etterkant er det
sendt brev til FF som godkjenner rapportene 	med eventuelle merknader og
presiseringer.	 Ldir har hatt møter 	ved behov 	med 	de ulike FF	 for å diskutere 	videre
planer og eventuelle særskilte forhold knyttet til hvert enkelt FF	. I år	lige bevilgningsbrev
er det også gitt enkelte føringer 	for	 hva tilskudde	ne skal	 benyttes til. Det har også vært
avholdt årlige samlinger mellom prosjektlederne i alle FF og Ldir hvor ulike felles
tema	er 	er diskutert. Rapporteringen benyttes i forbindelse med de årlige
jordbruksforhandlingene. Ldir har også bedt ulike FF om inn	spill til konkrete saker og
pro	blemstillinger som berører deres ansvarsområder, bl.a. om søknader om tilskudd til
prosjekter	 og deltagelse i arbeidsgrupper	.
De fleste FF synes rapporteringskravene har vært greie, og synes ikke bruken av
skjemaene etc. ha	r vært spesielt tidkrevende. Det er forståelse for at Ldir stiller disse
kravene, og noen mener at det også bidrar til å skjerpe arbeidet i FF slik at det blir mer
målrettet. De synes også at det er positivt at Ldir tar dem med på råd, og mener også
at det	 har vært lett å spørre Ldir om konkrete råd underveis. 	Etter at FF fikk en
nasjonal rolle har også f	inansiering 	og forvaltning 	av en rekke enkeltprosjekter blitt
kanalisert via FF selv om søknaden først har kommet til Ldir. Det er positivt at man har
fors	økt å samle (finansieringen av) de fleste aktivitetene hos FF, selv om det kan ha
skapt forvirring hos noen søkere.
Vår vurdering er at rapporteringskravene er på et hensiktsmessig nivå. Vi mener at det
er viktig å stille krav til tilskuddsmottakere om	 hva midlene skal benyttes til	. Det er
positivt 	at FF bes om å vurdere konkret måloppnåelse/nytte av aktivitetene	, og at det er
utviklet indikatorer for dette selv om virkningene på produksjon og forbruk kan være
svært vanskelig å måle/vurdere.
Noen s	avnet mer veiledning i starten 	– synes de fikk (for) stor frihet
Noen av FF	-ene har gitt uttrykk for at det var krevende å vurdere hva og hvilke
aktiviteter man burde sette i gang med i starten. Det var som nevnt en god del prøving
og feiling før man fant 	fram til hensiktsmessige aktiviteter, og noen savnet litt mer
veiledning fra Ldir og eventuelt Landbruks	- og matdepartementet (LMD) i denne fasen.
Det er for så vidt forståelig at noen syntes denne prosessen var krevende og at man
kunne ønske seg mer veil	edning. Det er imidlertid viktig å huske på at dette var et nytt
felt, og ingen satt med noen fasit mht. hvilke aktiviteter som burde gjennomføres, og
hvordan arbeidet burde legges opp. Det var tvert om et poeng i utlysingene at fylkene
skulle stå fritt ti	l å foreslå ting de mente burde gjøres innenfor et område de mente å ha
spesielle kvalifikasjoner, noe vi mener er en positiv tilnærming som stimulerer til kreativ

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
74	 	 	Vista Analyse
tenking. Når det i tillegg ble gitt rom for prøving og feiling ser vi ikke grunn til å kriti	sere
Ldir på dette punktet.
Engasjement fra LMD er savnet
Enkelte mener at departementet burde vært mer engasjert, ikke som administrator,
men med uttrykte politiske signaler for å «heie fram» målet om å øke økologisk
produksjon og forbruk. Etterso	m man i mange år har hatt et konkret, politisk mål burde
politikerne markedsført dette i langt større grad enn hva som faktisk har vært gjort. Med
en større, synlig politisk støtte for målet ville det etter noens mening vært langt lettere å
arbeide for å n	å målet gjennom bl.a. FF.
Mangel på	 	felles 	kommunikasjonsstrategi	 	neppe avgjørende for
informasjonsflyten
SLF/Ldir har siden starten hatt omtale av FF på sine nettsider, som etter hvert er blitt
utviklet en egen fane som informerer om FFs aktivitete	r under Ldirs hjemmeside	1. En
felles informasjonsstrategi og andre felles aktiviteter for å informere om
foregangsfylkenes virksomhet og resultater fra FFs ulike aktiviteter har vært etterlyst av
fylkene nesten siden starten.
Det er usikkert i hvilken g	rad det har vært behov for en felles informasjonsstrategi.
Foregangsfylkene henvender seg til dels til svært ulike aktører, og det er ikke sikkert at
felles informasjonsstrategi er den beste tilnærmingen til å spre informasjon om
aktiviteter og resultater 	til potensielle brukere. Informasjonen krever derfor mer
målrettede tiltak, og vi ser at FF	-ene etter hvert har satset på dette gjennom ulike
kanaler. Man har basert seg på «tradisjonelle» medier som dags	- og fagpresse både
på papir og nett, informasjonsbr	ev på epost, og etter hvert er Facebook og liknende
sosiale medier brukt mer og mer. Dette er målrettet informasjon mot aktører som antas
å ha nytte av de enkelte av FFs aktiviteter.
Styringen innad i FF	-ene har fungert godt
Det er vårt klare inntrykk at	 den interne styringen av FF	-ene i all hovedsak har fungert
godt. Styringsgruppene, som hovedsakelig består av representanter for de berørte
fylkene og hovedsamarbeidspartnerne, i noen tilfeller også næringsorganisasjonene,
har stort sett hatt møter en gan	g i kvartalet, noen også hyppigere eller sjeldnere i
perioder. Det rapporteres at disse har fungert bra, og gitt nyttige innspill til
prosjektleder.
Arbeidsgruppene, som ofte har bestått av andre representanter for
hovedsamarbeidspartnerne enn de som sitt	er i styringsgruppa, 	nærings	-
organisasjonene osv.	, har hatt møter ca. en gang i året, i noen tilfeller sjeldnere.
Erfaringene med og nytten av denne gruppa er nok noe mer blandet, og ikke alle føler
at disse gruppene har fungert optimalt. I tillegg til sje	ldne møter skyldes dette at man
ikke har blitt invitert til reelle diskusjoner om veivalg etc.

1 http://prosjekt.fylkesmannen.no/Okologiske	-foregangsfylker/

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	75
Samarbeidet mellom FF	-ene har vært bra, men kunne kanskje vært mer
omfattende
I utgangspunk	tet var det overlapp mellom noe	n av 	FF	-ene	s ak	tiviteter. På noen
områder var det også andre aktører som drev med aktiviteter som overlappet helt eller
delvis med det FF skulle drive med. Dette har vært særlig omfattende innenfor FF
Storhusholdning sitt område, hvor en rekke aktører både før og etter 2	010 har drevet
med 	rådgiv	ning, noe av dette i ulike deler av landet. Alt dette krevde koordinering og
samarbeid mellom aktørene for å få en mest mulig effektiv utnyttelse av de samlede
ressursene, noe man etter hvert har fått til.
I andre periode, da FF	-ene ble pålagt et (større) nasjonalt ansvar, ble det viktigere for
FF	-ene å koordinere sine ulike aktiviteter. Vårt inntrykk er imidlertid at FF	-ene etter
beste evne har forsøkt å samarbeide og koordinere sine aktiviteter der det har vært
hensiktsmessig.
Et nytt, nasjonalt kunnskapssentrum?
Gjennom våre intervjuer kom det opp forslag om å etablere et nasjonalt
kunnskapssentrum, et «mathus», som fysisk kan romme både 	rådgiv	ningstjenesten og
kokkefaglig kunnskap. På denne måten kan en knytte sammen tverrfagli	g kompetanse,
både helsefaglig og matfaglig. Dette kan bygge videre på norske og internasjonale
nettverk og erfaringer, og samle allerede eksisterende kompetanse innenfor en sentral
enhet. Det er vanskelig for oss å vurdere behovet for et slikt kunnskapsse	ntrum, men
det er en idé som myndighetene kan ta med seg videre i planleggingen og utviklingen
av det nasjonale 	rådgiv	ningsapparatet for økologisk forbruk.
Ut over dette er det ikke kommet fram andre f	orslag til nye satsinger, borts	ett fra at
mange har un	derstreket behovet for mer forskning på økologiske produksjonsmetoder
o.l.
10.4	 Noen foregangsfylker bør videreføres
Modellen med foregangsfylker har 	hovedsakelig 	fungert	 bra, men noen FF er blitt
overflødige
Gjennomgangen ovenfor viser klart at satsingen 	på FF har fungert bra, og at den har
generert mye nyttig kunnskap og bygget	 opp kompetanse bl.a. i rådgiv	nings	apparatet.
Samtidig har FF	-ene bidratt til økt omfang av rådgivning overfor enkeltbedrifter, og
vært en viktig arena for utveksling av kompetanse og 	erfaringer. Satsingen har pågått i
snart åtte år, noe som er 	relativt	 lenge for et prosjekt finansiert av utviklingsmidlene for
økologisk landbruk. I denne tiden har mye endret seg ved at rådgiverapparatet har fått
mer/ny kunnskap, utviklet sine samarbeidsrel	asjoner, og nye institusjoner har kommet
til.
Samtidig opplever vi at behovet for kunnskap om økologiske produksjonsmetoder,
videreforedling og bruk er minst like stort som tidligere. Det er signalisert et klart ønske
om å få fram gode rollemodeller blant	 de økologiske produsentene som kan vise
hvordan en kan lykkes med økologisk produksjon. Videre er det et behov for en mer
omfattende rådgivning av enkeltprodusenter som vurderer å gå over til økologisk.
Endelig er det uttrykt ønske om mer 	(grunn)	forskning innenf	or økologisk produksjon.
FFs hovedoppgav	e bør etter vår vurdering ligge	 innenfor kompetansespredning som
kan komme alle produsenter til gode. På denne bakgrunn er det naturlig å vurdere
hvordan man på best mulig måte kan ivareta og videreutvikle kunnskap	en som er bygd
opp gjennom FF	-arbeidet, og bringe den ut til produsenter, 	rådgivere, 	forbrukere og

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
76	 	 	Vista Analyse
andre som kan nyttiggjøre seg den. En bør i denne sammenhengen også ha i tankene
at FF er ment å være et tidsbegrenset prosjekt som før eller siden 	skal	 avsl	uttes. I
denne forbindelse må det tas i betraktning hvilke FF som allerede har overført ansvar
for kompetansespredning til andre aktører, eller hvordan dette best kan skje i årene
framover for å sikre langsiktig gevinst av satsingen.
Det er tegn til en ny	 giv for økologisk jordbruk, bl.a. ved at Tine igjen tilbyr merpris for
nye økologiske melkeprodusenter i Sør	-Norge, Rema 1000 satser stort på salg av
økologiske varer, og noen av møllene satser på å få inn økt mengde økologisk korn.
Alle disse forholden	e bør etter vår oppfatning føre til en del endringer i satsingen når
andre 	prosjekt	periode utløper 	ved utgangen av	 2017.
Aktivitetene rundt FF Levende matjord bør videreføres
Aktivitetene som har vært gjennomført under denne satsingen omfatter grunnl	aget for
all økologisk produksjon, og er viktig for alle produsenter, både konvensjonelle og
økologiske. Det er derfor 	ønskelig	 å videreføre disse aktivitetene, og sørge for at
videreutvikling og spredning av kompetansen kan ivaretas på lengre sikt.
Som n	evnt i kapittel 4 er det usikkert i hvilken grad de tradisjonelle
grunn	forskningsmiljøene er interesserte i å ta tak i disse aktivitetene. Vi ser imidlertid at
rådgivningsapparatet 	og en del FoU	-miljøer 	har fattet interesse for temaene, og har
bygget opp kompet	anse innenfor dyrkingsteknikker, vekstskifte, ugrasbekjempelse,
bruk av kompost osv. Mye av kompetansen ligger i dag hos Fylkesmannen i Buskerud,
og det er viktig at denne kompetansen kan forankres i et rådgivnings/FoU	-miljø før FF	-
satsingen legges ned.
En rekke aktører som NLR, NORSØK, Vital Analyse osv. kan være aktuelle kandidater
til å ta over arven. En videreføring av FF Levende matjord bør ha som hovedmål å
bidra til en slik overføring.
FF Melk og storfekjøtt 	bør ikke 	videreføres
FF har gjort en 	stor innsats for å spre kunnskap og koordinere aktiviteter på
rådgiversida i Trøndelag. 	NLR og Tine har 	som følge av FF bygget opp betydelig
kompetanse innenfor økologisk produksjon av melk, og driver i dag 	stor aktivitet
innenfor rådgivning 	overfor produs	enter i Trøndelags	-regionen, avholder kurs,
markdager o.l.	 Som følge av FF	 samarbeider 	disse 	godt i Trøndelag	, bedre enn andre
steder i landet.	 De bør kunne videreføre rådgivningen 	og kursvirksomheten 	overfor
produsentene uten bistand fra 	eller finansierin	g via 	FF	, og videreutvikle samarbeidet
også i andre deler av landet	. Ettersom FF Melk hittil ikke har ivaretatt den nasjonale
rollen på en tilfredsstillende måte	, framstår det som lite en eventuell videreføring av FF
vil kunne bidra med for å styrke et sama	rbeid på nasjonalt plan. 	Dersom myndighetene
ønsker økt omfang av direkte rådgivning overfor enkeltprodusenter, kursvirksomhet
osv. bør de finansiere de aktuelle aktørene direkte etter søknad.
På videreforedlingssida har FF satset på småskala foredling gj	ennom matnavene,
hovedsakelig matnavet på Mære. Dette 	arbeidet går	 bra, og 	matnavene bør	 kunne
videreføre de økologiske aktivitetene evt. med noe ekstrabevilgning 	i den grad det er
behov for 	å opprettholde 	innsats	en	 på dette området.
(Deler av	) aktivit	etene innenfor FF Grønnsaker bør videreføres
Prosjektlederen hos Fylkesmannen i Vestfold har gjort en stor innsats gjennom sine
kontakter med produsenter, grossister og 	detaljister	 for å løse opp flaskehalser i
verdikjeden. Disse aktivitetene har på mange 	måter ivaretatt rollen til den foreslåtte

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	77
markedskoordinatoren, og vi tror det kan være hensiktsmessig å sikre
gjennomføringen av disse aktivitetene også i en periode framover til behovet for
markedskoordinering eventuelt er blitt mindre eller rollen er fo	rankret et annet sted.
NLR har bygget opp betydelig kompetanse og erfaring innenfor rådgivning	, kurs osv.
på produksjonssida, og nøkkelpersoner der 	har kompetanse til å	 videreføre disse
aktivitetene uten FF. Delfinansieringen av dette som i dag går via F	F kan evt. bevilges
direkte fra Ldir eller fortsatt gå via FF dersom satsingen videreføres.
(Deler av	) aktivitetene innenfor FF Frukt og bær bør videreføres
Situasjonen innenfor FF Frukt og bær er på mange måter lik situasjonen i FF
Grønnsaker, og pros	jektlederen hos Fylkesmannen i Hordaland har gjort en stor
innsats gjennom sine kontakter med produsenter, grossister og 	detaljister	 for å løse
opp flaskehalser i verdikjeden. Også her har disse aktivitetene på mange måter
ivaretatt rollen til den foreslåt	te markedskoordinatoren, men vi tror behovet for videre
innsats på dette feltet er noe mindre enn innenfor grønnsaker. Ut fra en samlet
vurdering foreslår vi likevel at FF Frukt og bær videreføres i en periode	 framover til
behovet for markedskoordinering e	ventuelt er blitt mindre eller rollen er forankret et
annet sted.
NLR har bygget opp betydelig kompetanse og erfaring innenfor rådgivning på
produksjonssida, og nøkkelpersoner der 	har kompetanse til å	 videreføre disse
aktivitetene	 uten FF	. Delfinansieri	ngen av dette som i dag går via FF kan evt. bevilges
direkte fra Ldir eller fortsatt gå via FF dersom satsingen videreføres.
FF Storhusholdning (ØQ) 	bør ikke 	videreføres
ØQ har spilt en viktig rolle i bl.a. å utarbeide 	rådgiv	ningsmateriell for storhus	holdninger
og koordinere aktivitetene på dette området. Mange aktører har deltatt og deltar
innenfor rådgivning, kursing mv. av storhusholdninger. ØQ er i dag en viktig
finansieringskilde for disse aktivitetene. 	DebioInfo har fått 	delegert fra ØQ	 ansvar fo	r
kurs og 	rådgiv	ning av storhusholdninger	 nasjonalt	, og aktivitetene videre bør styres og
videreutvikles gjennom dem.	 Det synes derfor ikke lenger å være samme behov for
ØQ, og finansiering 	av	 DebioInfo kan mest hensiktsmessig gå direkte fra Ldir og ikke
via Fylkesmannen.
FF Korn 	bør ikke 	videreføres
FF Korn har som nevnt ikke kommet i gang med så mange aktiviteter, men noe er gjort
innenfor ulike driftsforsøk. Disse bør kunne samordnes med og videreføres av FF
Levende matjord.
Etterspørselen etter 	økologisk korn har i mange år vært stor, og det synes i	kke 	å være
behov for spesielle tiltak på markedssida.	 Det er imidlertid fortsatt en stor utfordring å
få konvensjonelle kornprodusenter til å produsere økologisk, til tross for tilsynelatende
god lønns	omhet. Mer omfattende rådgivning overfor enkeltprodusenter fra NLR sin
side ut over det en får gjennom ordningen Gratis førsteråd kan muligens få flere
produsenter til å gå over til økologisk produksjon. 	Møllene driver også noe rådgivning,
og 	økt rådgivnin	gsaktivitet fra NLR sin side bør koordineres med dette	. Framvisning av
gode eksempler på produsenter som har konvertert til økologisk produksjon, slik FF
Korn i dag samarbeider med ØKOLØFT om (se nedenfor), er et viktig tiltak som
sistnevnte bør kunne utvi	kle videre.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
78	 	 	Vista Analyse
Regional videreføring bør administreres av fylkesmannsembetene
I Innst. 377 S 2015	-2016 fra Kommunal	- og forvaltningskomiteen til 	Meld. St. 22
(2015	–2016) 	Nye folkevalgte regioner 	– rolle, struktur og oppgaver	, mener et flertall i
komiteen, 	medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
at en del av tilskuddsordningene som i dag ligger hos Fylkesmannen bør kunne
overføres til regionalt folkevalgt nivå, blant annet midlene til foregangsfylke for
økologisk jordbruk.
Etter vår oppfatning er det ikke noe som tilsier at administreringen av prosjektmidler til
FF bør overføres til et nytt regionalt organ eller til dagens fylkeskommune. Ettersom de
statlige forvaltningsoppgavene knyttet til jordbrukspolitikken fortsatt vil	 ligge hos
fylkesmannen, bør forvaltningen av FF ligge samme sted. Et nytt regionalt organ eller
fylkeskommunen vil således i utgangspunktet ikke ha noen jordbruksfaglig
kompetanse, denne må i så fall bygges opp for å kunne ivareta oppgaven på en god
måte 	og ikke bare blir et organ som forvalter tilskuddsmidler. Dette synes lite rasjonelt
ettersom man allerede har fylkesmannens jordbrukskompetanse å støtte seg til.
Behov for arena(er) for erfarings/informasjonsutveksling og
kompetanseoverføring	 - ØKOLØFT 	kan 	spille en rolle	 her
En viktig funksjon som FF har hatt og som i stor grad kan bli borte dersom FF ikke
videreføres er å være en samlingsarena for utveksling av erfaringer, arrangering av
ulike typer kurs, gårdsbesøk osv. Det er viktig å vise fram de god	e eksemplene som
har lykkes i omleggingen, særlig i lokalmiljøet. En del slike aktiviteter vil NLR, DebioInfo
og andre kunne arrangere, men det kan i tillegg til slik eventuell oppfølging være
ønskelig med noen andre arenaer som tar seg av dette.
En slik 	arena kan være Landbrukets ØKOLØFT. 	Dette er et samarbeid	 mellom Norges
Bondelag, Norsk Bonde	- 	og Småbrukarlag, Debio, DebioInfo, Økologiske
foregangsfylker, Norsk Landbruksrådgiving og Oikos 	– Økologisk Norge.	 Formålet	 med
prosjektet, som startet i 2016 o	g har fått tilsagn om tilskudd fra Ldir for 2016 og 2017,
er å bidra til økt produksjonen av økologiske landbruksprodukter i Norge. 	I tillegg til de
nevnte samarbeidspartnerne	 deltar TINE BA, Nortura, Gartnerhallen, Felleskjøpet,
Norsk institutt for bioøko	nomi (NIBIO), Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK),
Matmerk, Mattilsynet, Biologisk Dynamisk Forening, Bondens marked og Norges
Bygdeungdomslag i en nasjonal ressursgruppe.
Prosjektet arrangerer bl.a. inspirasjonsmøter, og har pekt ut 30 inspirasj	onsbønder for
ulike produkter på en rekke steder. Framvisning av de gode eksemplene er blitt viktig
også for mange FF, og ØKOLØFTs aktiviteter bør kunne ivareta de ulike behovene for
arenaer for erfaringsutveksling	 dersom dette prosjektet videreføres ut ov	er 2017	. Det
bør vurderes hvordan tilbudet kan utvikles videre for i større grad å ivareta disse
funksjonene som FF har hatt.
Vil kunne være behov for (ekstra) finansiering av aktiviteter som ikke videreføres
i FF
Som nevnt ovenfor 	vil det være noen	 aktiviteter knyttet til kurs, ulike typer infotiltak osv.
som ikke videreføres gjennom FF, men som overlates til (andre) aktører som i dag
driver med dette på oppdrag for FF og som finansieres av dem. Dette omfatter ulike
aktiviteter i regi av NLR, DebioInf	o og andre aktører.
Dersom noen av disse aktivitetene ønskes videreført	, vil det sannsynligvis være behov
for fortsatt finansiering av dem med midler over jordbruksavtalen. Det er forholdsvis lav
betalingsvilje/evne blant aktørene innenfor dette segmentet	, slik at økt brukerbetaling i

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	79
liten grad framstår som en alternativ finansieringskilde. Lav betalingsvilje/evne blant
brukerne kan imidlertid også indikere at nytten/behovet for tilbudet ikke er stor nok i
forhold til kostnadene. Det kan være vanskelig å 	finne alternative finansieringskilder
lokalt, selv om ulike BU	-midler og andre tilskuddsordninger beregnet på lokal
næringsutvikling nok kan benyttes i noen tilfeller. Dette bør vurderes grundig i
forbindelse med en omlegging av dagens FF	-ordning, slik at 	ikke aktiviteter som
ønskes videreført faller bort pga. manglende finansiering.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
80	 	 	Vista Analyse
Referanser
Landbruksdirektoratet (2016):	 Muligheter og flaskehalser i produksjon og marked for
økologisk frukt, bær og grønnsaker	 – utredning til partene i jordbruksoppgjøret	 2016.
Rapport nr. 10/2016
LMD (2009	): Økonomisk, agronomisk økologisk! 	Handlingsplan for å nå målet om 15
pst. økologisk produksjon og forbruk i 2020. Landbruks	- og matdepartementet 2009.
LMD (2012): 	Landbruks	- og matpolitikken. Velkommen til bords. Meld	. St. 9 (2011	–
2012), 	Landbruks	- og matdepartementet
LMD (2016): 	Endring og utvikling	. En fremtidsrettet jordbruksproduksjon. Meld. St. 11
(2016	-2017), Landbruks	- og matdepartementet.
NIBIO (2016): Flaskehalser og muligheter i verdikjeden for økologisk fru	kt, bær og
grønnsaker, vol. 2, nr.	 36, 2016.
Riksrevisjonen (2016): Riksrevisjonens undersøking av arbeidet til styresmaktene for å
nå måla om økologisk landbruk. Dokument 3:7 (2015	-2016).
SLF (2009): Innstilling av søknader om å bli foregangsfylke innen 	økologisk 	produksjon
og fo	rbruk. Brev av 22.6.2009 fra Statens landbruksforvaltning til Landbruks	- og
matdepartementet.
SLF (2012): Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2011.
Rapport nr. 13/2012, Statens landbruksforvaltning.
SLF (2014): Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2013.
Rapport nr. 08/2014, Statens landbruksforvaltning.
Ldir (2016): Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2015.
Rapport nr. 12/2016, Landbruksdirekt	oratet.
Vista Analyse (2012): 	Evaluering av tilskudd som skal bidra til økt produksjon og
forbruk av økologisk mat. Rapport 2012/36	.

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	81
Vedlegg 	1: Personer vi har snakket med
Navn	 	Arbeidssted, stilling
Regine Andersen	 	Oikos, daglig leder
Aina Bartmann	 	Oiko	s, prosjektleder Landbrukets Økoløft
Kjersti Berge	 	Norsk landbruksrådgivning, prosjektleder
Ole Petter Bernhus	 	Debio, daglig leder
Elizabeth Brockfield	 	Fylkesmannen i Oslo og Akershus, prosjektleder FF
Storhusholdning
Kari Bysveen	 	Norsk landbruksrådgiv	ning, økologisk rådgiver	 gr.saker og
korn
Øyvind Dagestad	 	Bama Storkjøkken, daglig leder avd. Bergen
Liv Hatleli Gilpin	 	Njøs Næringsutvikling, prosjektleiar
Rune Granås	 	Norsk landbruksrådgivning, økologisk rådgiver	 melk
Gerd Guren	 	Norsk landbruksrådg	ivning, fagkoordinator grønnsaker
Knut Haga	 	Økologisk melkeprodusent
Jens Terje Hammervoll	 	Sognefrukt, daglig leder
Øystein Haugerud	 	Fylkesmannen i Buskerud, prosjektleder FF Levende matjord
Eva Hedegart	 	Norsk landbruksrådgivning, prosjektleder FF Mel	k
Kari Mette Holm	 	Fylkesmannen i Vestfold, prosjektleder FF Grønnsaker
Thomas Holz	 	Norsk landbruksrådgivning, rådgiver økologisk
grønnsakdyrking
Bjørn Huso	 	Landbruksdirektoratet, seksjonssjef
Morten Ingvaldsen	 	Fylkesmannen i Oslo og Akershus, landbruks	direktør
Torunn Riise Jackson	 	Fylkesmannen i Oppland, prosjektleder FF Korn
Gunnhild Jaastad	 	NIBIO Ullensvang, stasjonsleder
Annbjørg Kristoffersen	 	NIBIO, forsker
Hans Kjærås	 	Ramme Gård, grønnsaksgartner
Isabell Lien	 	Nofima, sekretariatsleder
Frøydis	 Lindèn	 	Fylkesmannen i Hordaland, prosjektleder FF Frukt og bær
Bjørge Madsen	 	Skjærgårdsgartneriet, grønnsakprodusent
Magnhild Melandsø	 	Fylkesmannen i Sør	-Trøndelag, Ass. landbruksdirektør

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
82	 	 	Vista Analyse
Elin Moen	 	Felleskjøpet, fagsjef økologisk korn
Sigrid Mogan	 	Nor	sk landbruksrådgivning, fagkoordinator frukt og bær
Emil Mohr	 	DebioInfo, daglig leder
Rita Natvig	 	Matnavet Mære, prosjektleder
Anders Næss	 	Fylkesmannen i Buskerud, prosjektsekretær
Ragnhild Næverlid	 	Landbruksdirektoratet, seniorrådgiver
Kristian Ormse	t 	Vital Analyse og Debio
Chris Pettersen	 	Bama Dagligvare
Reidun Pommereche	 	NORSØK	, forsker
Erik Rosnes	 	Rosnes Gårdsdrift AS, styreleder
Kirsti Margrete Rønning	 	Landbruksdirektoratet, rådgiver
Trine Samuelsen 	 	Tine Midt, økologisk rådgiver
Olav Sandlu	nd	 	Fylkesmannen i Vestfold, landbruksdirektør
Marit Skjelstad	 	Tine Medlem, spesialrådgiver
Liv Solemdal	 	NORSØK	, rådgiver
Ivar Stokkan	 	Fylkesmannen i Sør	-Trøndelag,	 fylkesagronom
Ketil Stoknes	 	Lindum AS, prosjektleder
Kenneth Thomassen	 	Steinerskolen M	oss, skolegartner
Turid Haga Vange	 	Økologisk melkeprodusent
Helge Vittersø	 	Landbruksdirektoratet, rådgiver
Turid Vollmo	 	Landbruksdirektoratet, prosjektleder
Åse Vaag	 	Fylkesmannen i Hordaland, landbruksdirektør
Per Anton Aas	 	Økologisk svin	- og kornpro	dusent

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	83
Vedlegg	 2: Intervjuguide	 prosjektansvarlige o.l.
Mål, strategier og 	overordnede 	flaskehalser
1. Hvilke delmål er satt for aktivitetene under satsingen, og hva var bakgrunnen
for dette?
2. Hvordan ble resultatmålene fastsatt? Hvem var involvert i søknad	- og
planprosess?
3. Hva er de viktigste flaskehalsene for økt produksjon og forbruk av norske
økologiske varer på det området dere har ansvaret for slik dere ser det?
4. I hvilken grad har de identifiserte flaskehalsene hatt betydning for fastsettelse
av målene	 og utformingen av tiltakene?
5. Hvilke(n) strategi(er) valgt for å oppfylle målene, og hvordan gjenspeiler dette
seg i valg av tiltak?
6. Hva har endret seg fra første (2010 	– 2014) til andre programperiode (2014 	–
2017), og hvilke konkrete konsekvenser har de	t hatt for prosjektet?
Enkelttiltak	/aktiviteter
1. Hvordan har prosessen med valg av aktiviteter vært? Hvem har deltatt, grad av
brukermedvirkning osv.?
2. Hvem har vært målgruppa for aktivitetene?
3. I hvilken grad har tilgang på lokal kompetanse, samarbeidspart	nere etc. i fylket
vært avgjørende for valg av aktiviteter? Ev. hvem har vært de viktigste
samarbeidspartnerne, hvem har bidratt mest?
4. I hvilken grad har tilgang på ressurser (finansiering og kompetente folk) vært
avgjørende for valg av og gjennomføring av	 aktiviteter?
5. Gjennomgang av de enkelte aktivitetene innenfor foregangsfylket for å få fram
faktagrunnlag:
- 	Målgruppe(r)
- 	Organisering
- 	Styring fra fylket
- 	Brukermedvirkning
- 	Egeninnsats fra bl.a. samarbeidspartnere
- 	Målepunkter i forhold til å vurdere i hvilk	en grad man når målsettingene
Gjennomføring, 	erfaringer	 og resultater
1. Hva mener dere er de viktigste resultatene fra aktivitetene?
- 	Målbare resultater på produksjon/omsetning lokalt eller i større område?
- 	Flere nye produsenter eller mindre frafall av produ	senter e.l.?
- 	Økt interesse/kunnskap for økologisk produksjon, foredling, omsetning
og/eller forbruk, hvordan merkes dette i såfall?
- 	Økt kunnskap om økologiske produkter, produksjonsformer,
videreforedlingsteknikker osv.?
- 	Mulige resultater på lang sikt?
2. Hva	 har vært utløsende faktorer for å oppnå resultater?
- 	Dannelse av nettverk, nye eller kobling mot eksisterende?

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
84	 	 	Vista Analyse
- 	Rådgiv	ning av enkeltaktører eller grupper av aktører (produsenter,
foredlere/salgsledd, innkjøpere osv.)?
- 	Generering av ny kunnskap gjennom utprø	ving og forsøk med nye metoder
o.l.?
- 	Annet?
3. Hvem har hatt nytte av resultatene?
- 	Målgruppene?
- 	Andre aktører?
- 	Lokale, regionale og/eller nasjonale aktører?
4. Hva er gjort for å spre kunnskapen/resultatene fra aktivitetene til aktører som
kan ha nytte av dem?
- 	Hva har dere spesielt gjort for å nå målgruppene og respondere på deres
behov/ønsker?
- 	Hvilke kanaler har dere valgt for å spre budskapet, og hvorfor?
- 	Mener dere at dere har nådd de riktige aktørene?
- 	Kunne 	rådgiv	ningen, infoaktivitetene, kursene, studietur	ene etc. være
utformet/gjennomført på en annen måte for å nå flere/andre aktører, og
dermed oppnå bedre måloppnåelse?
5. Hvor fornøyd mener/tror dere målgruppene/deltakerne er med aktivitetene? Har
dere gjort noen undersøkelser e.l. for å få tilbakemelding på	 dette?
6. Hvordan vurderer dere innsatsen til samarbeidspartnerne?
- 	Samarbeidsevne
- 	Faglig kompetanse
- 	Evne til å dele/spre kunnskap, 	gi råd til	 osv. I hvilken grad har de bidratt til å
spre resultater/kunnskap fra FF?
7. Har det vært spesielle utfordringer/flaske	halser for å oppnå resultater fra de
enkelte aktivitetene?
8. Er det noe dere ville gjort annerledes i gjennomføringen av aktivitetene?
- 	Riktig balanse mellom FoU	-pregede aktiviteter og aktiviteter innenfor
praktisk rådgivning overfor enkeltaktører og generell	 informasjon?
- 	Hatt med andre/flere samarbeidspartnerne?
- 	For mye lokalt fokus, for lite nasjonalt?
- 	Annet?
9. Ville noen av aktivitetene blitt gjennomført uten foregangsfylkesatsingen, evt.
med en annen innretning/fokus?
10.	 Ville en oppnådd (noen av) de samme res	ultatene uten satsingen?
Oppfølging fra 	ansvarlige, samarbeidsforhold m.v.
1. Hvordan har departement/direktorat fulgt opp satsingen generelt?
- 	Har målene og føringene vært klare?
- 	Har man fått for mye/for liten oppfølging?
- 	Har det vært greit å spørre LMD/L	dir. om råd underveis?
- 	Har LMD/Ldir. spurt FF om råd underveis?
2. Hvordan 	har arbeidsdelingen mellom prosjektledelsen, arbeidsgruppe og
styringsgruppe vært, og hvordan har samarbeidet fungert	? Har organiseringen
vært hensiktsmessig?

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	85
3. På hvilken måte har FF v	ært viktig for fylkesmannen? Hvordan er satsingen
integrert i det øvrige arbeidet til fylkesmannen innenfor landbruksområdet?
4. Har de enkelte aktivitetenes rolle og oppgaver vært tydelige og avgrenset mot
andre aktører som har tilgrensende oppgaver innenfor	 eller utenfor
satsingsområdene (f.eks. rådgivere, spesielt NLR)?
- 	Hvilke andre aktører driver med helt eller delvis de samme oppgavene som
aktivitetene har gjennomført (f.eks. rådgivning av enkeltprodusenter,
rådgiv	ning av grupper/kurs, feltforsøk, marked	srettede tiltak, info	-aktiviteter,
nettverksaktiviteter o.l.)
- 	Har dere opplevd overlapp i aktiviteter og/eller ansvar?
5. Har man klart å samarbeide på en god måte innenfor de enkelte FF	-
aktivitetene? Hvis nei, hvorfor ikke?
6. Hvordan har samarbeidet vært i fo	rhold til «likeartede» aktiviteter i regi av
andre?
7. Har det vært samarbeid med andre foregangsfylker, evt. om hva og hvorfor?
Hvis nei, hvorfor ikke?
8. Hvordan har kravet fra 2014 om forsterking av FF sitt nasjonale ansvar påvirket
arbeidet?
- 	Endringer i orga	niseringen?
- 	Endringer i typer aktiviteter?
- 	Samarbeidspartnere?
9. Har det vært krevende å arbeide nasjonalt?
Videre arbeid
1. Hvilke av aktivitetene bør eventuelt videreføres ut over 2017?
2. Hvis man skal videreføre aktivitetene, hvilke endringer bør eventuelt gjø	res og
hvem bør ha ansvaret for å videreføre aktivitetene?
- 	Innretning og mål
- 	Samarbeidspartnere, organisering og forankring: bør f.eks. videre
satsing skje i regi av fylkesmannen?
- 	Type aktiviteter. Er det noen aktiviteter som bør vektlegges mer enn
andre?
- 	Annet?
3. Hvordan kan man ta vare på kompetansen/kunnskapen dersom aktivitetene
legges ned?
4. Er det andre aktiviteter dere ønsker å gjennomføre innenfor satsingen som man
ikke har fått gjennomført hittil?
5. Har dere ideer om/forslag til aktiviteter på helt andre	 områder som bør
gjennomføres?

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
86	 	 	Vista Analyse
Vedlegg 3	: Intervjuguide	 samarbeidspartnere
Bakgrunn, motivasjon og	 overordnede 	flaskehalser	 osv. for økologisk
7. Litt om virksomheten, hvor lenge man har drevet med økologisk virksomhet
osv.
8. Hva er de største utfordringene	/flaskehalsene man står overfor for å gå inn i
eller øke den økologiske delen av virksomheten?
9. Hvordan kom du/dere i kontakt med foregangsfylke (FF) 	-satsingen?
10.	 Har tiltak i regi av FF vært relevante og hatt betydning for de
utfordringene/flaskehalsene de	re ser som viktige?
11.	 Hvilke andre aktiviteter/tiltak knyttet til økologisk landbruk 	enn FF	-ordningen 	har
dere vært involvert i?
Nærmere om aktivitetene dere har deltatt i
1. Hva slags aktiviteter har dere vært involvert i innenfor FF	-satsingen?
2. Hva har vært	 motivasjon for å delta/hvorfor har din virksomhet deltatt i
aktiviteter i regi av FF?
3. Hvor mange/i hvor stor grad har ulike representanter for din virksomhet deltatt
på aktiviteter i regi av FF?
4. Hvordan har arbeidet i/med aktivitetene dere har deltatt i f	oregått?
- 	Ansvarlige
- 	Målgruppe(r)
- 	Organisering
- 	Styring
- 	Brukermedvirkning
- 	Samarbeidspartnere
- 	Egeninnsats
- 	Målepunkter	/milepæler	 i forhold til å vurdere i hvilken grad man når
målsettingene
Gjennomføring, 	erfaringer	 og resultater
11.	 Hva mener du/dere er de vikt	igste resultatene fra aktivitetene?
- 	Målbare resultater på produksjon/omsetning?
- 	Økt interesse/kunnskap for økologisk produksjon, foredling, omsetning
og/eller forbruk, hvordan merkes dette i så fall?
- 	Økt kunnskap om økologiske produkter, produksjonsformer,
videreforedlingsteknikker osv.?
- 	Mulige resultater på lang sikt?
12.	 Hva har vært utløsende faktorer for å oppnå resultater innenfor FF	-aktivitetene?
- 	Dannelse av nettverk, nye eller kobling mot eksisterende?
- 	Rådgiv	ning av enkeltaktører eller grupper av aktører	 (produsenter,
foredlere/salgsledd, innkjøpere osv.)?
- 	Generering av ny kunnskap gjennom utprøving og forsøk med nye metoder
o.l.?
- 	Annet?

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	87
13.	 Hva mener dere er gjort fra FF	-satsingen sin side for å spre
kunnskapen/resultatene fra aktivitetene til andre aktører 	som kan ha nytte av
dem?
- 	Hva er spesielt gjort for å nå målgruppene og respondere på deres
behov/ønsker?
- 	Hvilke kanaler er valgt for å spre budskapet, og hvorfor?
- 	Mener du/dere at en har nådd de riktige aktørene?
- 	Kunne 	rådgiv	ningen, infoaktivitetene, kur	sene, studieturene etc. være
utformet/gjennomført på en annen måte for å nå flere/andre aktører, og
dermed oppnå bedre måloppnåelse?
14.	 Hva er ditt inntrykk av i hvilken grad deltakerne er fornøyd med og har hatt nytte
av aktivitetene?
15.	 Har deltakelsen i FF	-ak	tivitetene hatt noen betydning for hva dere jobber med
og evt. hvordan?
- 	Har dere gjort noe spesielt for å spre kunnskap/resultater internt, og evt.
også til andre aktører lokalt eller nasjonalt?
16.	 Har det vært spesielle utfordringer/flaskehalser for å oppnå 	resultater fra de
enkelte aktivitetene?
17.	 Er det noe FF	-ene eller dere selv burde gjort annerledes i gjennomføringen av
aktivitetene?
18.	 Ville dere eller noen andre helt eller delvis ha gjennomført noen av aktivitetene
uten FF	-satsingen, evt. med en annen innre	tning/fokus?
19.	 Ville dere eller andre oppnådd (noen av) de samme resultatene uten
satsingen?
Oppfølging fra 	ansvarlige, samarbeidsforhold m.v.
10.	 Hvordan er de enkelte aktivitetene blitt fulgt opp	 av de ansvarlige hos
fylkesmannen	?
- 	Har man fått for mye/for l	iten oppfølging?
- 	Har det vært greit å spørre om råd underveis	, og evt. komme med innspill til
endringer/forbedringer	?
- 	Er dere tatt med på råd om valg/utforming av aktiviteter etc.?
11.	 Har de enkelte aktivitetene vært tydelige og avgrenset mot andre aktører so	m
har tilgrensende oppgaver innenfor eller utenfor satsingsområdene?
- 	Hvilke andre aktører driver med helt eller delvis de samme oppgavene som
aktivitetene har gjennomført (f.eks. rådgivning av enkeltprodusenter,
rådgiv	ning av grupper/kurs, feltforsøk, mar	kedsrettede tiltak, info	-aktiviteter,
nettverksaktiviteter o.l.)
- 	Er det ditt inntrykk at det er overlapp i aktiviteter og/eller ansvar mellom FF	-
satsingen og andre aktiviteter?
12.	 Har deltakerne klart å samarbeide på en god måte innenfor de enkelte
aktivitet	ene? Hvis nei, hvorfor ikke?
Videre arbeid
6. Hvilke av aktivitetene bør eventuelt videreføres ut over 2017?
7. Hvis man skal videreføre aktivitetene, hvilke endringer bør eventuelt gjøres og
hvem bør ha ansvaret for å videreføre aktivitetene?

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
88	 	 	Vista Analyse
- 	Innretning og mål
- 	Samarbeidspartnere, organisering og forankring
- 	Type aktiviteter. Er det noen aktiviteter som bør vektlegges mer enn
andre?
- 	Annet
8. Er det andre aktiviteter dere ønsker at FF	-satsingen bør tilby innenfor dagens
satsingsområde som man så langt ikke har tilbudt	?
9. Har dere ideer om/forslag til aktiviteter på helt andre områder enn dagens
satsingsområde som foregangsfylket eller andre bør gjennomføre?

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	89
Vedlegg 4	: 	Intervjuguide b	rukere (produsenter,
videreforedlere, grossister, osv.)
Bakgrunn, motivasjon og	 ove	rordnede 	flaskehalser	 osv. for økologisk
12.	 Litt om virksomheten, hvor lenge man evt. har drevet med økologisk virksomhet
osv.
13.	 Hva er din/deres motivasjon for økologisk virksomhet?
14.	 Hva er de største utfordringene/flaskehalsene dere står/har stått overfor for	 å
gå inn i eller øke den økologiske delen av virksomheten?
15.	 Når hørte du første gang om foregangsfylke (FF) 	-satsingen?
16.	 Hvordan kom du/dere i kontakt med prosjektet?
17.	 Har utfordringene dere har stått/står overfor endret seg siden 2010?
18.	 Hvilke andre aktivi	teter/tiltak knyttet til økologisk landbruk 	enn FF	-ordningen 	har
dere vært involvert i?
Nærmere om aktivitetene dere har deltatt i
5. Hva slags aktiviteter har dere vært involvert i innenfor FF	-satsingen
- 	Deltatt på kurs
- 	Fått personlig 	rådgiv	ning
- 	Deltatt i n	ettverk
- 	Deltatt på studietur
- 	Bidratt på kurs, nettverk e.l.
- 	Annet
6. Hva har vært motivasjon for å delta/hvorfor har din virksomhet deltatt i
aktiviteter i regi av FF?
7. Hvor mange/i hvor stor grad har ulike representanter for din virksomhet deltatt
på aktivit	eter i regi av FF?
8. Hvordan har arbeidet i/med aktivitetene dere har deltatt i foregått?
- 	Målgruppe(r)
- 	Organisering
- 	Styring
- 	Brukermedvirkning
- 	Samarbeidspartnere
- 	Egeninnsats
- 	Målepunkter	/milepæler	 i forhold til å vurdere i hvilken grad man når
målsettingene
Gjennomføring, 	erfaringer	 og resultater
20.	 I hvilken grad er dere fornøyd med deltakelsen i aktiviteten(e)?
21.	 Hva mener du/dere er de viktigste resultatene fra aktivitetene?
- 	Målbare resultater på produksjon/omsetning?
- 	Økt interesse/kunnskap for økologisk produk	sjon, foredling, omsetning
og/eller forbruk, hvordan har/vil dette i så fall slått ut hos dere?
- 	Økt kunnskap om økologiske produkter, produksjonsformer,
videreforedlingsteknikker osv.?

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
90	 	 	Vista Analyse
- 	I hvilken grad har deltakelsen i aktivitetene under FF	-ordningen endret
måten dere jobber på i det daglige?
- 	Mulige resultater på lang sikt?
22.	 Hva har vært utløsende faktorer for å oppnå resultater innenfor FF	-aktivitetene?
- 	Dannelse av nettverk, nye eller kobling mot eksisterende?
- 	Rådgivning	?
- 	Generering av ny kunnskap gjennom u	tprøving og forsøk med nye metoder
o.l.?
- 	Annet?
23.	 Hva mener dere er gjort fra FF	-satsingen sin side for å spre
kunnskapen/resultatene fra aktivitetene til andre aktører som kan ha nytte av
dem?
24.	 Kunne 	rådgiv	ningen, infoaktivitetene, kursene, studieturene etc.	 være
utformet/gjennomført på en annen måte for å nå flere/andre aktører, og dermed
oppnå bedre måloppnåelse?
25.	 Hva er ditt inntrykk av hvordan andre aktører er fornøyd med og har hatt nytte
av aktivitetene?
26.	 Har dere selv gjort noe spesielt for å spre kunnsk	ap/resultater internt, og evt.
også til andre aktører lokalt eller nasjonalt?
27.	 Har det vært spesielle utfordringer/flaskehalser for å oppnå resultater fra
aktivitetene?
28.	 Er det noe dere selv ville gjort annerledes i gjennomføringen av aktivitetene?
29.	 Er det no	e FF	-ene burde gjort annerledes i gjennomføringen av aktivitetene?
30.	 Ville dere helt eller delvis ha gjennomført noen av aktivitetene uten FF	-
satsingen, evt. med en annen innretning/fokus?
31.	 Ville dere oppnådd (noen av) de samme resultatene uten satsingen?
Op	pfølging fra 	ansvarlige, samarbeidsforhold m.v.
13.	 Hvordan er de enkelte aktivitetene blitt fulgt opp	 av de ansvarlige	?
- 	Har man fått for mye/for liten oppfølging?
- 	Har det vært greit å spørre om råd underveis	, og evt. komme med innspill til
endringer/forbedr	inger	?
14.	 Har de enkelte aktivitetenes rolle og oppgaver vært tydelige og avgrenset mot
andre aktører som har tilgrensende oppgaver innenfor eller utenfor
satsingsområdene (f.eks. rådgivere, spesielt NLR)?
- 	Hvilke andre aktører driver med helt eller delvis de	 samme oppgavene som
aktivitetene har gjennomført (f.eks. rådgivning av enkeltprodusenter,
rådgiv	ning av grupper/kurs, feltforsøk, markedsrettede tiltak, info	-aktiviteter,
nettverksaktiviteter o.l.)
- 	Er det ditt inntrykk at det er overlapp i aktiviteter og/	eller ansvar mellom FF	-
satsingen og andre aktiviteter?
15.	 Har deltakerne klart å samarbeide på en god måte innenfor de enkelte
aktivitetene? Hvis nei, hvorfor ikke?
Videre arbeid
10.	 Hvilke av aktivitetene innenfor FF	-satsingen bør eventuelt videreføres ut over
2017?

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av	 økologisk landbruk
Vista Analyse 	 	 	91
11.	 Hvis man skal videreføre aktivitetene, hvilke endringer bør eventuelt gjøres og
hvem bør ha ansvaret for å videreføre aktivitetene?
- 	Innretning og mål
- 	Samarbeidspartnere, organisering og forankring
- 	Type aktiviteter. Er det noen aktiviteter som bør vek	tlegges mer enn
andre?
- 	Annet
12.	 Er det andre aktiviteter dere ønsker at FF	-satsingen bør tilby innenfor dagens
satsingsområde som man så langt ikke har tilbudt?
Har dere ideer om/forslag til aktiviteter på helt andre områder enn dagens
satsingsområde som fore	gangsfylket eller andre bør gjennomføre?

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
92	 	 	Vista Analyse

Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk
94	 	 	Vista Analyse

Vista Analyse AS
Vista 	Analyse	 AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på
økonomisk forskning, utredning, evaluering og rådgivning. Vi utfører oppdrag
med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder
omfatter klima, energi, samferdsel, nærin	gsutvikling, byutvikling og velferd.

Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring
 inn	ennfor konsulentvirksomhet. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med
selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskap	et er i sin
helhet eiet av medarbeiderne.
Vista Analyse AS
Meltzersgate 4
0257	 Oslo

post@vista	-analyse.no
vista	-analy	se.no