Energi, klima og omstilling

Rapport 2008/

Ingeborg Rasmussen

Energi, klima og omstilling

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	n/a
År	2008
Forfatter(e)	Ingeborg Rasmussen
Last ned	file_download (601.0 kB)
Les i nettleser	find_in_page

Energi, klima og omstilling 	
Innspill til en målrettet energipolitikk 	
 
 	
Ingeborg Rasmussen og Nicolai Heldal 
Vista Analyse 3. juni 2008 	
 
 På oppdrag fra

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
2

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
3
Forord 
Vista Analyse har på oppdrag fra Tekna utarbeidet e n rapport om energi, klima og omstilling. 
Rapporten er utarbeidet i samarbeid med Tekna, der Tekna har bidratt med innspill til 
problemstillingene. Rapporten er basert på litterat urstudier og overordnede analyser. 
Rammene for oppdraget har ikke tillatt grundige cas estudier eller dyptpløyende analyser, 
men gir en oversikt over samfunnsøkonomiske perspek tiver og sammenhenger som er 
relevante for problemstillingene. 
Rapporten er utarbeidet av Nicolai Heldal og Ingebo rg Rasmussen. Professor Steinar Strøm 
har fungert som dialogpartner og kvalitetssikrer av rapporten, og også deltatt i utformingen 
av anbefalingene basert på rapporten. 
Foreløpige resultater er lagt fram for Teknas miljø panel og styret. Resultatene er også drøftet 
med en ressursgruppe i Tekna. Vi benytter anlednin gen til å takke for innspill og et 
konstruktivt samarbeid. 
Alle feil og mangler står for forfatternes regning. Konklusjonene i rapporten er også 
forfatternes, og er fattet uten bindinger fra oppdr agsgiver. 
 
Vista Analyse AS 
3. juni 2008 
Ingeborg Rasmussen og Nicolai Heldal

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
4
Innhold 
Forord ............................................. ...................................................................................... 3	 	
Sammendrag......................................... ................................................................................ 5	 	
1 	Innledning ......................................... ............................................................................... 7	 	
1.1	 	Bakgrunn ........................................... ....................................................................... 7	 	
1.2	 	Problemstillinger .................................. ..................................................................... 7	 	
2 	Mål ................................................ .................................................................................. 9	 	
2.1	 	Endrede mål og rammebetingelser i energipolitikken . ............................................... 9	 	
2.2	 	Energi-, klima- og næringsmål på 2000-tallet ...........................................................11	 	
2.3	 	Nærings- og klimamål ............................... ...............................................................14	 	
2.4	 	Målkonflikter og sammenfall........................ .............................................................15	 	
2.5	 	Behov for harmonisering og prioritering ............ .......................................................18	 	
3 	Virkemidler ........................................ .............................................................................20	 	
3.1	 	Dagens virkemiddelbruk er ikke effektiv ............ .......................................................20	 	
3.2	 	Mål og virkemidler må henge sammen ................. ...................................................21	 	
3.3	 	Bruk markedet ...................................... ...................................................................22	 	
3.4	 	Forutsigbarhet og timing ........................... ...............................................................22	 	
4 	Omstilling gir store muligheter .................... ....................................................................24	 	
4.1	 	Omstilling er nødvendig ............................ ...............................................................24	 	
4.2	 	Høyere energipriser gir ikke omfattende utflagging . .................................................26	 	
4.3	 	Stort potensial..........................................................................................................30	 	
4.4	 	Forutsetninger for å lykkes........................ ...............................................................36	 	
5 	Konklusjoner....................................... ............................................................................38	 	
Vedlegg: Eksempler ................................. ............................................................................40	 	
Oppsummering ....................................... ..........................................................................40	 	
AF Energi&Miljøteknikk............................. ........................................................................41	 	
EM Systemer ........................................ ............................................................................42	 	
Elkem Solar ........................................ ..............................................................................43	 	
Renewable Energy Corporation (REC) ................. ............................................................44	 	
Vestas Castings Kristiansand (Windcast Grup/Kristia nsand Jernstøperi) .........................45	 	
Aker Clean Carbon ...........................................................................................................46	 	
StatoilHydro ....................................... ...............................................................................47	 	
Point Carbon ....................................... .............................................................................48	 	
KanEnergi.......................................... ...............................................................................49	 	
Litteratur ......................................... ......................................................................................51

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
5
Sammendrag 
Mange og 
motstridende mål Dagens norske energi-, klima- og næringspolitikk by
gger på 
mange og delvis motstridende mål. Målene er utforme t over 
tid, hovedsakelig gjennom prosesser med fokus på et t av 
politikkområdene. 
Klimamål bør være 
styrende Klima er det uten sammenligning viktigste problemom
rådet 
og også det området med de mest ambisiøse politiske 
målene. Klimamålene kan bare nås dersom mål på andr e 
områder tilpasses. Klimamålene bør derfor være styr ende for 
energi- og næringspolitikken i den forstand at alle landets 
forbrukere av energi, fra husholdninger til kraftkr evende 
industribedrifter, bli stilt overfor de samme marke dspriser på 
kraft og karbonutslipp. 
Energi- og næringsmål 
må justeres Mål og virkemidler som er i konflikt md klimamål el
ler krav 
om en effektiv ressursbruk må justeres. Særvilkår f or 
kraftkrevende industri er i konflikt med både klima mål og mål 
om effektiv energiutnyttelse. Det kan også være i k onflikt 
med næringspolitiske mål om nyskapning, og understø tter 
ikke et mål om å gjøre Norge til et miljøpolitisk 
foregangsland. 
Fokuser på 
overordnede mål De overordnede klimamålene er ambisiøse. For at de 
skal 
nås må det være fleksibilitet og ikke fokus på for mange 
delmål. 
Unngå 
teknologispesifikke 
mål Teknologispesifikke mål bør unngås. Ressursene bør 
rettes 
mot de områdene som gir mest fornybar energiproduks jon 
og/eller energireduksjoner per krone dersom målet o m bedret 
energibalanse opprettholdes. Teknologispesifikke må l om 
vindkraft, CO2-lagring, bioenergi etc øker risikoen for 
innelåsning og høyere kostnader enn en fleksibel st rategi. Jo 
høyere de fremtidige energiprisene forventes å bli, desto 
større er sjansen for at ny teknologi blir utviklet – til rett tid og 
i rette former. 
Energi, klima og 
verdiskapning Norge har muligheter til å forene en kostnadseffekt
iv 
energipolitikk som sikrer en effektiv utnyttelse av våre 
energiressurser, med en effektiv klimapolitikk. Nor ge har et 
mål om å være et foregangsland i energi og klimapol itikken. 
Norge kan være et foregangsland gjennom å sende tyd elige 
signaler fra myndighetene om at subsidier av energi bruk og 
forurensninger ikke er noe vi driver med. Tydelige og 
langsiktige signaler kan stimulere til nyskapning, frigjøre 
ressurser og bidra til økt verdiskaping. 
Bruk markedet Det er bred internasjonal konsensus om kostnadene v ed 
omstilling til et klimavennlig samfunn reduseres me d 
fleksibiliteten med hensyn til hvor, av hvem og hvo rdan 
klimareduksjoner gjennomføres. En slik fleksibilite t kan bare 
oppnås gjennom en utstrakt bruk av markedsmessige 
virkemidler, som avgifter og omsettelige kvoter. 
 Før nivået på avgifter og kvoter sikrer en riktig p rising av

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
6
klimautslipp, må kvoter og avgifter suppleres med a
ndre 
virkemidler. Viktigst her er reguleringer, støtte t il miljøvennlig 
energi og FoU. Støtteordningene kan imidlertid bar e 
forsvares som midlertidige nestbeste ordninger mens 
energiprisene beveges i riktig retning. Signalene o m at 
støtteordningene er midlertidige og energi- og karb onprisene 
stigende må være tydelige. Investeringsstøtte til k onkrete 
prosjekter bør gradvis bygges ned, og tilhørende ap parat 
avvikles. 
Understøtt omstilling Økt bruk av avgifter og kvoter tvinger frem omstill inger innen 
enkeltbedrifter og næringer. Slike omstillinger er en del av 
den løpende omstillingen av næringslivet til endrin ger i 
omgivelsene, og et av de viktigste bidragene tiløko nomisk 
vekst. Myndighetenes virkemidler bør bidra til å un derstøtte 
omstillingen, ikke bremse den. 
Frigjør ressurser Omstilling og nyskapning krever tilgang på arbeidsk raft og 
andre ressurser. Ressurser bør frigjøres fra virkso mheter 
som vil ha problemer med å overleve i en situasjon med 
høyere energi- og karbonpriser. En viss nedbygging av 
eksisterende industri er derfor ønskelig for samfun net som 
helhet. 
FoU Omstilling til et klimavennlig næringsliv krever en sterk 
satsing på forskning og utvikling. Næringslivets sa tsing på 
forskning og utvikling knyttet til klimavennlige lø sninger, må 
suppleres med en betydelig satsing på offentlig fin ansiert 
FoU. 
Stort potensial Markedet for klimavennlig teknologi og produksjon v okser 
sterkt, og norsk næringsliv har gode forutsetninger for å 
utvikle sterke markedsposisjoner. 
Eksemplene på norske bedrifter som har utnyttet mul ighetene 
er allerede mange. Nye bedrifter, som REC og PointC arbon, 
er etablert og har oppnådd sterke posisjoner i sine respektive 
markeder. Store etablerte bedrifter som StatoilHyd ro, Yara 
og Det norske Veritas utnytter markedsmuligheter i delmarker 
der de kan trekke på sin kjernekompetanse. En under skog av 
små og mellomstore bedrifter utnytter forretningsmu ligheter 
innen energieffektivisering, klimavennlig energi og /eller 
relaterte tjenester. 
Politikken avgjør 
realisering Potensialet for ytterligere vekst på disse områdene
 er stort. 
Norsk næringsliv har teknologiske og kompetansemess ige 
forutsetninger for å utnytte mulighetene. En politi kk som 
tillater frigjøring av ressurser, stimulerer nye ma rkeder 
gjennom ”riktig” prising av energi og bidrar til øk t FoU-satsing, 
er avgjørende for hvor stor del av potensialet som realiseres.

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
7
1 Innledning 
1.1 Bakgrunn 
Sentralt 
politikkområde Energipolitikken er et av de mest sentrale politikk
områdene 
nasjonalt og internasjonalt. Rammebetingelsene for 
produksjon, distribusjon og bruk av energi påvirker muligheter 
for å oppnå prioriterte samfunnsmål på flere område r, blant 
annet klima, næringsliv og statsfinanser. 
Risiko for fragmentert 
virkemiddelbruk Sammenvevningen med andre politikkområder innebærer
 at 
energipolitikken debatteres og utformes løpende, og så når 
energipolitikken i bredere forstand ikke er på dags orden. Dette 
gjelder blant annet i klimadebatten og i den pågåen de 
diskusjonen rundt vilkår for kraftkrevende industri . 
 Den tette koblingen til andre sektorer gir en risik o for at 
virkemiddelbruken over tid utformes uten tilstrekke lig hensyn 
til at virkemidlene samlet understøtter hovedmålene for 
energipolitikken. 
Innspill fra Tekna Etter Teknas vurdering er det behov for en vurderin g av 
virkemiddelbruken ut fra to hovedmål for energipoli tikken: 
•  Effektivitet 
•  Klimavennlighet 
 Tekna ønsker med denne rapporten å gi et innspill t il en slik 
vurdering. Rapporten er utarbeidet av Vista Analyse AS, i 
samarbeid med Tekna. 
Fokus på muligheter Debatten omkring endringer i virkemiddelbruken har lett for å 
konsentreres om problemene knyttet til næringsliv s om 
påvirkes negativt av omstillingene. Tekna ønsker me d denne 
rapporten å bidra til at fokus i større grad rettes mot 
mulighetene som ligger i å effektivisere og klimati lpasse 
energibruken. 
 
1.2 Problemstillinger 
Målavklaring Energipolitikken i Norge påvirkes av et sett av mål og delmål. 
Noen av disse understøtter hverandre, mens andre er i 
konflikt. I kapittel 2 påpekes behovet for en klarg jøring, 
harmonisering og prioritering av målene knyttet til 
energiforsyningen. 
Virkemidler Virkemiddelbruken i energipolitikken er utformet gr advis over 
flere tiår, sterkt påvirket av interesseorganisasjo ner og 
forventninger om velgerreaksjoner. Utfordringen bli r å utforme 
et konsistent sett av virkemidler som tydelig under støtter 
målene for energipolitikken. Dette gjelder både 
sammensetningen av ulike typer virkemidler (karbonp rising, 
optimalisering av energisystemer, grønne sertifikat er, 
lovgivning mv) og doseringen av dem. Virkemiddelbr uken er

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
8
omtalt i kapittel 3. 
Potensial for nye 
arbeidsplasser En energipolitikk med basert på effektivitet og kli
mavennlighet 
vil gi svakere lønnsomhet og omstillingsbehov for 
energiintensiv industri. Isolert sett kan dette i n oen grad bidra 
til nedlegging av arbeidsplasser. Samtidig vil omst illingen 
frigjøre ressurser og gi nye forretningsmuligheter og 
arbeidsplasser. Omstillingsbehov og potensialet for nye 
arbeidsplasser er omtalt i kapittel 4.

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
9
2 Mål 
2.1 Endrede mål og rammebetingelser i energipolitik ken 
Gjenoppbygging, 
industriutvikling og 
valutainntekter Rammebetingelsene for kraftforsyningen til industri
en og 
generelt har vært gjennom vesentlige endringer i lø pet av de 
siste 30 årene. I gjenoppbyggingen etter andre verd enskrig 
ble storskala vannkraftutbygging til industrielle f ormål prioritert. 
Utvikling av kraftkrevende industri som aluminiumsi ndustri, 
jern- og stålproduksjon, gruveindustri, kjemisk ind ustri og 
treforedling var et nasjonalt satsningsområde. 
Den sterkeste vekstperioden for den kraftintensive industrien 
var i årene fra 1950 til 1973. Industriutvikling og 
valutainntekter var viktige politiske mål, og rimel ig vannkraft 
var regnet som et av de fremste fortrinn landet had de for å 
fremme industriutvikling. 
Forsyningsplikt og 
industrikontrakter Statskraftverkene forsynte industrien med elektrisi
tet gjennom 
langsiktige kraftkontrakter til Stortingsbestemte p riser. E-
verkene hadde forsyningsplikt innenfor sine 
konsesjonsområder. Private kraftprodusenter produse rte i stor 
grad kraft til egen kraftintensiv industri. 
Overkapasitet og 
sløsing Naturlige variasjoner som følger med vannkraftressu
rser ble 
dempet med utbygging av ny kapasitet. Dette gav 
overkapasitet i overskuddsår, med utslipp av vann p å siden av 
turbinene som konsekvens. 
Miljø- og 
verneinteresser setter 
grenser Miljø- og verneinteresser har fra tidlig på 1900 ta
llet satt 
begrensninger for vassdragsutbyggingen. Jotunheimen ble 
skrinlagt på grunn av protester på 1920-tallet. Fra slutten av 
1960-tallet ble det aksjonert mot en rekke større u tbygginger. 
Størst offentlig oppmerksomhet fikk Alta-aksjonen f ra 1979-
1981. 
Miljøhensyn og 
samfunnsøkonomi – 
felles kritikk Parallelt med kritikken fra miljøvernere fikk også 
samfunnsøkonomiske vurderinger større oppmerksomhet
 
utover 80-tallet. Det ble pekt på at systemet med p olitiske 
vurderinger av fremtidig forbruk framfor en vurderi ng av 
kraftpriser og lønnsomhet, kunne føre til at forbru kerne ble 
belastet med høyere priser enn nødvendig når lite l ønnsomme 
prosjekter ble bygget ut. Det ble også pekt på at u tbygging av 
overkapasitet førte til sløsing, både med energires surser og 
investeringsmidler. Lave priser og overkapasitet ku nne 
dessuten øke etterspørselen etter energi utover det som 
kunne leveres innenfor akseptable økonomiske og 
miljømessige rammer. 
Effektiv energibruk Bekymringene og kritikken mot energiforvaltningen f ørte til at 
det på 80-tallet ble arbeidet med en ny energilov. Formålet 
med arbeidet var å endre energipolitikken for å bruke den som 
et mer	
 effektivt virkemiddel for å oppnå samfunnsøkonomisk 
best mulig utnyttelse av energiressursene.

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
10
Energiloven av 1990 
Effektiv 
ressursutnyttelse 
Energiloven trådte i kraft 1. januar 1991. Et av må
lene med 
energiloven var å utnytte alle ressursene i energis ektoren mer 
effektivt ved å legge forholdene til rette for konk urranse. 
Dermed kan kundene kjøpe elektrisitet fra den lever andøren 
de vil, uavhengig av den geografisk kraftforsyninge n. 
Organiseringen ble endret fra forpliktelser på e-ve rkene til å 
dekke opp forbruksveksten innenfor gitte konsesjons områder 
til en markedsorganisering der prisene skulle balan sere 
tilgang og anvendelse. 
Kraft - en vare som 
kan omsettes Etter energiloven trådte i kraft har kraftmarkedet 
gjennomgått 
betydelige endringer. Kraftutvekslingen i det nordi ske 
kraftmarkedet har lagt grunnlag for en mer effektiv utnyttelse 
av de samlede nordiske ressursene. Kabelforbindelse r til 
Europa knytter det norske og nordiske kraftmarkedet nærmere 
sammen med kraftsystemene på kontinentet. Dette har gjort at 
kraft i dag, i motsetning til i gjenreisningen ette r krigen, er blitt 
en vare som kan omsettes og eksporteres, nesten på linje 
med andre varer og tjenester. 
Industrikraftkontrakter 
under avvikling Avvikling av industrikraftkontraktene er en viktig 
del av 
energireformen. I løpet av perioden 2008-2011 går 
industrikraftkontraktene ut. Det er bred enighet om at tiden har 
gått fra myndighetsbestemte kraftkontrakter med pri ser under 
markedsnivå. En forlengelse av kontraktene vil dess uten være 
i strid med EØS-avtalen og EUs konkurranseregler fo r 
statsstøtte. 
Redusert utbygging, 
og slutt på 
overkapasitet utover 
90-tallet Lave prisforventninger og usikkerhet om offentlige 
rammevilkår har bremset investeringene i ny 
produksjonskapasitet gjennom 1990-årene. Samtidig 
fortsatte 
veksten i etterspørsel etter energi. 
Følgende figur viser utviklingen i innenlands energ iforbruk fra 
1990 til 2005. 
 
 	
Kilde: SSB 	
Kyotoavtalen og 
kraftbalanse En gryende bekymring for den fremtidige 
produksjonskapasiteten bredte seg utover 90-tallet.
 Samtidig 
kom klimaspørsmålet stadig mer i fokus. Dette danne t 
bakgrunnen for nedsettelse av et bredt sammensatt

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
11
energiutvalg som fikk i mandat å vurdere Norges kra
ft- og 
energibalanse, samt vurdere omlegginger i energisys temet i 
en mer bærekraftig retning. Resultatet fra utvalget s arbeid 
presenteres i NOU 1998:11 Energi- og kraftbalansen mot 
2020 . I denne utredningen behandles den framtidige 
kraftbalansen og det skisseres ulike scenarier for 
energiforbruket og strategier for å møte dette. 
St.meld nr.29 (1998-99)	
 	
 Våren 1999 la den første Bondevik-regjeringen fram 
en 
stortingsmelding om energipolitikken. Kyotoprotokol len var 
akkurat forhandlet ferdig og preger meldingen. 
- energipolitikken skal 
underbygge 
miljøpolitikken I meldingen fastslås det at 
energipolitikken skal underbygge 
en ambisiøs miljøpolitikk. Videre sies at miljømålene vil 
bestemme produksjonsmulighetene, og at det er nødve ndig å 
føre en aktiv politikk for å begrense energiforbruk et. 
I følge meldingen skal energipolitikken også bygge opp under 
de overordnede målene om: 
• effektivitet og verdiskaping, 
•  sikker energiforsyning, 
•  og målet om å sikre stabil næringsvirksomhet i 
lokalsamfunn med kraftintensiv industri. 
Energimål ved 
inngangen til nytt 
årtusen Ved inngangen til et nytt årtusen ble følgende mål 
for 
omlegging av energiforbruk og produksjon fastsatt: 
•  å begrense energiforbruket vesentlig mer enn om 
utviklingen overlates til seg selv 
•  å bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig basert på 
nye fornybare energikilder, varmepumper og 
spillvarme innen år 2010 
•  å bygge vindkraftanlegg som årlig produserer 3 TWh 
innen år 2010 
Meldingen fastslår at det er viktig å sørge for at kostnadene i 
kraftsystemet er synlige for forbrukere og produsen ter. Det 
sies også at omlegging av energiforbruk og -produks jon må 
bygge på det eksisterende energisystemets funksjons måte. 
 
 
2.2 Energi-, klima- og næringsmål på 2000-tallet 
 Energiloven og forholdet mellom et markedsbasert 
energisystem og et politisk styrt energiregime har vært på 
dagsorden med større eller mindre styrke fra energi loven ble 
vedtatt. Forsyningssikkerhet, pris, og den kraftkre vende 
industriens vilkår og rolle i verdiskapningen er 
tilbakevendende temaer. Godt tilsig gjennom 90 tall et, lave 
energipriser, og et stykke fram til avviklingen av 
industrikraftkontraktene, dempet debatten utover 90 -tallet. På 
slutten av 90-tallet ble det også inngått flere kon trakter på 
kommersielle vilkår mellom kraftselskaper og indust ribedrifter.

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
12
Vinteren 2002/2003 
”tørrår” 
Vinteren 2002/2003 oppstod det en periode med en an
strengt 
kraftsituasjon. Dette blåste liv i debatten om ener giloven og 
vilkårene for den kraftkrevende industrien. 
Fra den kraftintensive industrien ble det pekt på a t situasjonen 
viste stor usikkerhet om kraftleveranser, systemsik kerhet og 
de framtidige kraftprisene i Norge. I følge disse a ktørene vil 
grunnlaget for investeringer og vekst i denne delen av 
industrien svekkes dersom kraftprisene ikke kan opp rettholdes 
på et nivå der bedriftene fortsatt er konkurransedy ktige, 
globalt sett. Investeringene i kraftkrevende indust ri og 
treforedling er langsiktige (20-40 år). Dette kreve r langsiktighet 
i rammevilkårene og forutsigbarhet knyttet til kraf ttilgang og 
pris. 
Erfaringene fra vinteren 2002/2003 gjennomgås i St. meld.nr. 
18 (2003-2004). I meldingen pekes det på at et velf ungerende 
kraftmarked bidro til at Norge kom gjennom perioden med 
høye priser uten svikt i kraftforsyningen som nødve ndiggjorde 
rasjonering. 
Mål for Regjeringen å 
sikre tilstrekkelig 
elektrisitet til 
akseptable priser Samtidig sies det at prisene på strøm ble uakseptab
elt høye, 
og det derfor nødvendig med en økt innsats for en m er robust 
kraftforsyning. 
Fra meldingen framkommer det at det er et mål for 
Regjeringen å sikre at det er tilstrekkelig elektri sitet i markedet 
til akseptable priser. Dette innebærer at hensynet til 
forsyningssikkerheten må vektlegges sterkere enn ti dligere. 
Sterkere satsning på 
miljøvennlig 
energiomlegging For å få en sikker energiforsyning vil Regjeringen 
satse 
sterkere på en miljøvennlig energiomlegging. Det pe kes på at 
høyere elektrisitetspriser enn det som har vært van lig vil støtte 
opp under en slik omlegging av energibruk og -produ ksjon. 
Dillammet mellom hva som er akseptable priser og hø ye nok 
priser til å utløse energiomlegging og ny produksjo n vies 
imidlertid lite oppmerksomhet. 
Et politisk mål om en 
fortsatt sterk 
kraftforedlende 
industri i Norge Fra Olje- og energi departementets nettsider framgå
r det at 
det er et mål å fortsatt ha en sterk kraftforedlend e industri i 
Norge. For å sikre dette er det i følge departement et tre 
forhold som er viktige: ¨ 
• Kraftpriser 
•  Gode generelle rammevilkår 
•  og langsiktighet i rammevilkårene 
Fra en 8-punkts liste over tiltak for å nå målet om en fortsatt 
sterk kraftforedlende industri i Norge, er følgende delmål 
hentet: 
• Vårt mål er at Norge skal bedre kraftbalansen 
betydelig, og dette er absolutt viktigst for å sikr e 
levedyktig kraftindustri i Norge. Den varslede sats ingen 
på mer - og gjerne fornybar - energiproduksjon er d et 
viktigste grepet for å sikre kraftforedlende indust ri i 
Norge. 
•  Søke å påvirke EU, slik at det kan skapes

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
13
handlingsrom for nye tiltak for kraftforedlende ind
ustri 
generelt i EU. 
•  Videreutvikle støtteordningene for energieffektivis ering. 
Regjeringen vil vurdere å videreutvikle de eksister ende 
energieffektiviseringsprogrammene rettet inn mot bl ant 
annet kraftforedlende industri. Målet er å stimuler e til 
miljøinvesteringer som går lenger enn de krav som i 
dag stilles etter miljølovgivningen. Støtteordninge ne vil 
følge Enova-modellen og dermed sikte mot mest mulig 
utbytte i produsert eller spart energi per invester t 
støttekrone. Målet er å bidra til realisering av pr osjekter 
som ellers ikke ville blitt utløst. 
•  Kraftforedlende industri har lav nettleie, blant an net 
fordi bedriftene ofte tar ut kraft direkte fra sent ralnettet 
eller regionalnettet og ofte er gunstig lokalisert i 
nærheten av kraftproduksjonen. Med bakgrunn i dette 
vurdere om nettleien for den kraftforedlende indust rien 
kan reduseres ytterligere. 
•  Målrettet støtte til små og mellomstore bedrifter. Det 
kan i dag gis støtte på 200 000 euro over tre år ut en at 
det kommer i strid med EØS-regelverket. Innenfor 
disse rammene vil Regjeringen se på mulighetene for 
en ordning med målrettet støtte til små og mellomst ore 
bedrifter innenfor kraftforedlende industri. 
Offentlig eierskap og 
hjemfall Offentlig eierskap i energisektoren er også et gjel
dende 
politisk mål. Endringer i hjemfallsreglene skal sik re dette. 
Oppsummering – 
gjeldende mål i 
energipolitikken Målsettingene i dagens energipolitikk kan oppsummer
es som 
følger: 
• Effektiv ressursbruk – Energiressursene skal utnyttes 
mest mulig samfunnsøkonomisk lønnsomt 
•  Miljø og klima – Energibruk og -produksjon skal 
foregå innenfor rammene som settes av miljø- og 
klimapolitikken 
•  Forsyningssikkerhet – økt kraftproduksjon til 
”akseptable priser” – er et selvstendig mål. 
•  Produksjonsmål knyttet til vindkraft, bioenergi og 
effektivisering 
•  Markedet og prisene skal gi riktige signaler til 
forbrukere og produsenter 
•  Konkurransedyktige og forutsigbare rammer for 
kraftkrevende industri – sikre stabil 
næringsvirksomhet i lokalsamfunn med kraftintensiv 
industri 
•  Offentlig eierskap over energiressursene 
 
Dilemmaer Målene i energipolitikken, sammen med rammebetingel sene 
som blant annet sette gjennom EØS-avtalene, skaper en 
rekke dilemmaer. Utbygging av ny lønnsom kraftprodu ksjon 
krever eksempelvis historisk høye energipriser. Pri sene kan 
være høyere enn det som vil bli vurdert som ”aksept able”

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
14
priser, og også høyere enn det den kraftforedlende 
industrien 
oppfatter som akseptabelt. EØS-reglementet hindrer 
subsidierte priser til kraftkrevende industri. Deri mot er det 
ingen ting som hindrer den kraftkrevende industrien å inngå 
langsiktige kommersielle kontrakter med energilever andører, 
og derigjennom sikre seg stabile, forutsigbare ramm evilkår. 
 
2.3 Nærings- og klimamål 
Næringspolitiske mål Målet om en fortsatt sterk kraftkrevende industri i Norge er 
hentet fra Energipolitikken. Regjeringens mål for d en generelle 
næringspolitikken er at Norge skal bli en av de led ende, 
innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i 
verden innenfor de områder der vi har fortrinn. Nor ge skal 
være et godt land å drive næringsvirksomhet i (	
www.nhd.dep.no	). 
 
I Soria Moria erklæringen står det at strategiske n asjonale 
satsinger skal bygge opp under målet om å skape en 
bærekraftig utvikling, gjøre Norge til et miljøpoli tisk 
foregangsland og skape arbeidsplasser i hele landet . 
Regjeringen vil også ha fokus på tjenestenæringenes 
betydning for næringsutviklingen. 
Dersom målet med næringspolitikken er å tilretteleg ge for en 
fortsatt utvikling og verdiskapning på lang sikt, k an et rimelig 
mål for næringspolitikken være å bidra til at samfu nnets 
ressurser finner sin beste alternative anvendelse. Dette betyr i 
praksis å bidra til utvikling og ny lønnsom næring til erstatning 
for næringer som mister konkurransekraft . Spesielt i en 
situasjon der det er knapphet på arbeidskraft, bør det være et 
vesentlig poeng for næringspolitikken å bidra til a t 
arbeidskraften, så vel som øvrige ressurser, gis be st mulig 
anvendelse med tanke på dagens og fremtidens 
verdiskapning. Politiske mål om å sikre, eller beva re, næringer 
som over tid ikke er konkurransedyktig gitt at de m å bære sine 
kostnader (inkludert miljøkostnader), er ikke i trå d med 
kravene til en bærekraftig næringsutvikling. 
Klimamål Alle partiene på Stortinget, med unntak av Fremskri ttspartiet 
inngikk i januar 2008 en avtale om klimapolitikken fremover 
(klimaforliket). I klimaforliket fremheves blant an net følgende 
mål: 
•  Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også 
andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge 
sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske ut slipp 
innen 2030. 
•  Utslippsforpliktelsen i Kyoto-avtalen skal overoppf ylles 
med 10%. 
•  Norge skal være en pådriver for en ambisiøs interna sjonal 
klimaavtale, med utgangspunkt i en global 
temperaturøkning under 2 grader Celsius. 
•  To tredjedeler av Norges totale utslippsreduksjoner skal 
tas nasjonalt

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
15
• 
Det er et langsiktig mål at Norge skal være et 
lavutslippssamfunn 
 
 For øvrig vises det i klimaforliket til St. meld. n r. 34 (2006-
2007) Norsk klimapolitikk (klimameldingen). I klima meldingen 
settes det som mål at Norge skal redusere klimautsl ippene 
med 30% fra 1990-nivået innen 2020. Denne reduksjon en 
omfatter summen av utslippsreduksjoner innenlands o g 
gjennom kvotekjøp og andre internasjonale mekanisme r. 
 
2.4 Målkonflikter og sammenfall 
Energiloven 
tilrettelegger for miljø- 
og klimapolitikken Intensjonene bak energiloven om en mer effektiv utn
yttelse av 
energiressursene og energilovens utforming, sammenf aller i 
stor grad med miljø- og klimamål. Energiloven legge r til rette 
for at prisene kan brukes slik at ”forurenseren bet aler”, og de 
riktige signalene sendes til forbrukere og produsen ter. 
Dette underbygges av resultatene fra evalueringer s om har 
sett på ulike sider av energiloven. Disse evaluerin gene 
konkluderer med at: 
Evaluering av 
energiloven • 
Energiloven gir et bedre rammeverk for 
samfunnsmessig rasjonelle investeringer enn 
realistiske alternativer 
•  Markedsbasert prissetting gir et godt grunnlag for å 
vurdere lønnsomhet i investeringsprosjekter 
•  Energiloven har ført til at fleksibiliteten i marke det har 
økt – også når det gjelder forbruk og utveksling – og 
det øker verdien av norske kraftressurser 
•  Energiloven gir et godt utgangspunkt for å fange op p 
miljøkostnader og nettkostnader knyttet til 
produksjonsanlegg – og til å utvikle markedsbaserte 
virkemidler i forhold til fornybar kraft og utslipp av CO2 
(ECON Pöyry og SWECO Grøner, November 2007) 
Statistiske analyser av utviklingen viser at Energi loven har 
bidratt til: 
• Redusert vekst i energietterspørselen 
•  Økt bidrag fra varmepumper, bioenergi og fjernvarme 
•  Sannsynligvis økt fleksibilitet i etterspørselen 
(SINTEF Energiforskning, November 2007) 
En evaluering av energilovens bidrag til effektivis ering viser at; 	
 	
• Energiintensiteten går ned i Norge 
o Energieffektiviseringen har ikke vært mindre i 
Norge enn i sammenlignbare land 
o Konkurransen i sluttbrukermarkedet er 
tilfredsstillende

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
16
o 
Sluttbrukerpriser endres i takt med 
engrosprisen på kraft 
o Stort sett høyere prisrespons i Norge 
sammenlignet med andre nordiske land 
o Det finnes potensial for ytterlige effektivisering 
hvor noe kan utløses med effektive virkemidler 
•  Energiloven bidrar godt til energieffektivisering 
o Effektiv energibruk i sluttbrukerleddet 
innebærer at forbrukerne foretar de riktige 
avveiningene mellom forbruk og sparing, og 
mellom forbruk og investeringer 
o Effektiv energibruk forutsetter at forbrukerne 
stilles overfor priser som reflekterer alle 
samfunnsøkonomiske kostnader 
o Energiloven gir et godt grunnlag for at 
prissignalene fra engrosmarkedet skal nå frem 
til sluttbrukerne 
•  God konkurranse mellom kraftleverandørene 
•  Norske forbrukere responderer raskt på prisendringe r 
(ECON Pöyry, november 2007) 
Konflikt mellom 
effektiv energipolitikk 
og politiske ”prismål” Målet om økt energiproduksjon til ”akseptable prise
r” vil 
komme i konflikt med en målsetting om utbygging av lønnsom 
energiproduksjon (gitt internaliserte miljø/klimako stnader). 
Dersom prisene skal holdes lavere enn det markedet 
genererer, eller det er politisk ønskelig med høyer e 
produksjon enn det som er markedsmessig lønnsomt, k reves 
det subsidier eller andre type tiltak. Dette er ikk e forenlig med 
kravene om en effektiv ressursutnyttelse. Jo høyere de 
fremtidige energiprisene forventes å bli, desto stø rre er 
sjansen for at ny teknologi blir utviklet- til rett tid og i rette 
former. Målet om ”akseptable priser” kan også være i konflikt 
med prinsippet om at ”forurenseren skal betale” og en 
internalisering av klima- og miljøkostnadene ved 
energiproduksjon. 
Klima, effektivitet og 
mål om å bevare 
industri Subsidiering av forurensende industri som ikke klar
er å bære 
sine energikostnader eller miljø/klimakostnader er i konflikt 
med miljø- og klimamål. Dersom målet om å opprettho lde en 
sterk kraftforedlende industri krever subsidier ell er fritak for 
miljøkrav/avgifter, eller lavere energipriser enn d et som kan 
oppnås gjennom markedsbaserte langsiktige kontrakte r, er 
dette ikke i tråd med kravene til en bærekraftig 
næringsutvikling. Det vil heller ikke gi industrien de riktige 
signalene mht til energibruk og effektivisering. 
 En videre gjennomgang av klima- nærings- og energip olitikken 
viser en rekke områder med både sammenfall og konfl ikt. 
Under har vi oppsummert noen områder hvor det er

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
17
sammenfall eller konflikt mellom klima og næringspo
litikken og 
klima og energipolitikken. 
 Sammenfall Konflikt 
Klima/næring 
Næringsutvikling bærekraftig 
næringsliv Lønnsomhet energiintensiv 
industri 
Klima/energi 
Energifleksibilitet 
Energieffektivisering Selvforsyning 
Lave priser 
Energi/næring 
Lønnsomhet energiintensiv 
industri Næringsutvikling bærekraftig 
næringsliv 
Næringsutvikling i distriktene 
 
Målkonflikter 
Det er vanskelig å se hvordan det kan tilrettelegge s for en 
bærekraftig næringsutvikling som kan sikre verdiska pningen 
på lang sikt uten at følgende målkonflikter håndter es: 
•  Effektiv energibruk/konkurransedyktighet kraftkreve nde 
industri 
•  Lave priser/utslippskutt 
•  Lave priser/utbygging av alternativ energi 
Effektivitet / konkur- 
ranseevne En effektiv utnyttelse av energiressursene slik det
 legges opp 
til gjennom energiloven, krever at energiprisen kla reres i 
markedet. Dersom deler av den kraftkrevende industr ien ikke 
opprettholder konkurransekraften med langsiktige 
energikontrakter på kommersielle vilkår, er det van skelig å se 
begrunnelsen for å opprettholde denne delen av indu strien. 
Det bør heller være et mål å bidra til en anvendels e av 
arbeidskraften, så vel som energiressursene, som si krer en 
størst mulig verdiskapning på både kort og lang sik t. 
Politikerne bør sørge for gode rammebetingelser for nærings- 
og industriutvikling og akseptere strukturendringer og 
forskyvninger i næringssammensetningen. 
Lave 
priser/utslippskutt Lave priser på energi som følge av fritak for klima
utslipp eller 
andre miljøkostnader er ikke forenelig med kravene om en 
kostnadseffektiv miljø- og klimapolitikk. Manglende prising av 
klimakostnader og energi kan gi feil investeringssi gnaler og 
binde opp ressurser i lite bærekraftig investeringe r. 
Lave priser/alternativ 
energi Dersom lave eller akseptable energipriser oppnås gj
ennom 
subsidier av energiproduksjon, eller prisene på and re måter 
holdes lavere enn markedsprisen, vil dette kunne br emse 
andre investeringer og teknologiutvikling i ny forn ybar 
energiproduksjon som kunne vært lønnsom med riktig priser. 
Distriktsutbygging/ 
utslippskutt Arbeidskraften i distriktene, også på steder med 
hjørnestensbedrifter, har en alternativ anvendelse.
 
Arbeidskraften bør ikke bindes opp til virksomheter som mister 
konkurransekraft dersom de må bære sine miljø- og

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
18
energikostader. Kapittel 4 viser eksempler på 
omstillingspotensialet og omstillingskompetansen i 
norsk 
økonomi. Ved å utnytte omstillingskompetansen som e r 
opparbeidet i Norge, kombinert med arbeidskraftens 
kompetanse, ligger det et stort potensial for en vi dereutvikling 
av verdiskapningen i distriktene. 
 
2.5 Behov for harmonisering og prioritering 
Klimamål styrende Klima er det uten sammenligning det viktigste 
problemområdet og også det området med de mest 
ambisiøse politiske målene. Klimamålene kan bare nå s 
dersom mål på andre områder tilpasses. Klimamålene bør 
derfor være styrende for energi- og næringspolitikk en i 
den forstand at alle landets forbrukere av energi, fra 
husholdninger til kraftkrevende industribedrifter, bli stilt 
overfor de samme markedspriser på kraft og 
karbonutslipp. 
Dersom alle forbrukere av energi stilles overfor de samme 
energi- og karbonpriser vil energi bli brukt på en slik måte 
at det ikke er mulig å gi energibruken en bedre og mer 
lønnsom anvendelse gjennom omdisponering av 
energiforbruket. I kraftmarkedet vil dette først o g fremst 
bety at de kraftkrevende industribedrifter som i da g nyter 
fordeler av politisk bestemte priser, vil oppleve e n kraftig 
prisøkning på kraft. Like karbonpriser vil bety at et gitt mål 
om totalt utslipp av CO2 blir oppnådd med minst mul ig 
bruk av ressurser, menneskelige såvel som 
naturressurser. Like karbonpriser vil først og frem st bety 
at kraftkrevende industribedrifter, samt olje og 
gassprodusenter, får økte kostnader. Dette vil stim ulere 
industrien til energieffektivisering og teknologiut vikling for 
å redusere klimautslippene. 
Energi- og næringsmål 
må justeres Mål som kan være i konflikt med klimamål må nås med
 
virkemidler som ikke gir målkonflikt. Særvilkår for 
forurensende industri er i konflikt med klimamål, s å vel 
som energimål. Det kan også være i konflikt med 
næringspolitiske mål om nyskapning, og mål om å gjø re 
Norge til et miljøpolitisk foregangsland. 
Der det ikke er mulig å utforme virkemidler som ikk e 
kommer i konflikt med klimamålene, må målene i ener gi- 
og næringspolitikken justeres. 
Fokuser på overordnede 
mål De overordnede klimamålene er ambisiøse. For at de 
skal 
nås må det være fleksibilitet og ikke fokus på for mange 
delmål. 
Unngå 
teknologispesifikke mål Teknologispesifikke mål bør unngås. Ressursene bør 
rettes mot de områdene som gir mest fornybar 
energiproduksjon og/eller energireduksjoner per kro
ne 
dersom målet om bedret energibalanse opprettholdes. 
Teknologispesifikke mål om vindkraft, CO2-lagring, 
bioenergi etc øker risikoen for innelåsning og høye re

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
19
kostnader enn en fleksibel strategi. 
Målsettingen om en effektiv ressursutnyttelse og å 
stimulere til innovasjon og nyskapning har et rasjo
nale 
basert på velferdsutvikling og fremtidig verdiskapn ing. Et 
selvstendig politisk mål om å opprettholde en spesi ell type 
næring – kraftforedlende industri – er vanskeligere å 
begrunne. Et mål om økt kraftproduksjon kan begrunn es i 
målet om å sikre kraftkrevende konkurransekraften t il 
kraftkrevende industri og målet om ”akseptable 
energipriser”. Konsekvensene av disse målene vil i 
mange tilfeller komme i direkte konflikt med målene om 
en effektiv ressursutnyttelse og klimamålene. 
Energi, klima og 
verdiskapning Norge har muligheter til å forene en kostnadseffekt
iv 
energipolitikk som sikrer en effektiv utnyttelse av våre 
energiressurser, med en effektiv klimapolitikk. 
Norge har et mål om å være et foregangsland i energ i og 
klimapolitikken. Norge kan være et foregangsland 
gjennom å sende tydelige signaler fra myndighetene om 
at subsidier av energibruk og forurensninger ikke e r noe vi 
driver med. Tydelige og langsiktige signaler kan st imulere 
til nyskapning, frigjøre ressurser og bidra til økt 
verdiskaping.

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
20
3 Virkemidler 
3.1 Dagens virkemiddelbruk er ikke effektiv 
Virkemidler De viktigste virkemidlene i klimapolitikken er avgi fter og 
handel med klimakvoter. Innenfor energipolitikken e r 
energiloven et sentralt virkemiddel, mens Enova er det 
viktigste verktøyet innenfor energisparing og produ ksjon av ny 
fornybar energi. Energimerking og reguleringer, gje nnom blant 
annet plan og bygningsloven, bygningsstandarder og 
spesifikke energikrav er andre virkemidler som har betydning 
innenfor energipolitikken. 
Grønne sertifikater er et virkemiddel som har vært vurdert, 
men som foreløpig er forkastet. Fra fagøkonomers ho ld 
(Golombek og Hoel (2005)) argumenteres det for at d irekte 
tilskudd vi være like effektivt som en ordning med grønne 
sertifikater. Andre har pekt på behov for grønne se rtifikater 
som en nest-beste ordning i en virkelighet der ener gipolitikken 
er langt fra optimal, og hvor grønne sertifikater k an bøte på 
noen av manglene. 
 Markedsaktørene foretrekker grønne sertifikater for di 
støtteregimet gjennom Enova preges av kø av prosjek ter, 
mangel på midler, tilfeldig saksbehandling og 
underfinansiering av merkostnaden med vindkraft. Gr ønn 
sertifikatordning oppfattes som et mer forutsigbart 
markedssystem som markedsaktørene lettere kan lære seg å 
tilpasse seg og som reduserer investeringsrisikoen for 
vindkraftprodusenter og andre produsenter av grønn kraft. 
Merkostnadene for ny fornybar energi veltes over i prisen til 
forbrukerne og delvis til kraftprodusenter som ikke faller inn 
under ordningen (Hervik og Brein). 
Uthulet 
virkemiddelbruk med 
uklare virkninger Debatten om grønne sertifikater er illustrerende fo
r 
virkemiddelbruken i energi- og klimapolitikken. Båd e de 
enkelte virkemidlene og sammensetningen av den saml ede 
virkemiddelpakken er uthulet, og langt fra vedtatte prinsipper 
om kostnadseffektivitet, styringseffektivitet og fo rurenseren 
betaler. Utformingen av de fleste virkemidlene ligg er også 
langt fra de teoretiske anbefalingen som ligger til grunn for de 
enkelte virkemidlene. For en del av virkemidlene er målene 
uklare. Debatten preges derfor ofte av en diskusjon om idealer 
og optimale løsninger på et avgrenset målområde mot en 
politikk rettet mot å forbedre en situasjon gitt da gens 
virkemiddelbruk i energi- og klimapolitikken der di verse 
næringsbehov skal ivaretas samtidig. 
Sterkt preget av 
interessegrupper Utformingen av klimakvoter, både i Norge og EU, er 
sterkt 
preget av interessergrupper. Dette har resultert i at flere 
næringer med store klimautslipp er holdt utenfor 
kvotesystemet eller er tildelt romslige gratiskvote r. Debatten 
om industrikraftkontrakter og diskusjonen om vilkår ene for 
kraftkrevende industri, viser at energipolitikken e r preget av

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
21
interessergrupper. 
Positive virkemidler 
politisk enklest Dersom energi- og klimapolitikken hadde vært basert
 på 
energiloven, internalisering av miljø- og klimakons ekvenser, et 
klimakvotesystem uten unntak, og oppfylt generelle krav til 
kostnads- og styringseffektivtet, ville det ikke væ rt behov for 
ulike typer støtte til miljøvernnlig energi. Eksist ensen av og 
populariteten til denne typen støtteordninger er et symptom på 
den politiske risikoen ved å gjennomføre en konsist ent energi- 
og klimapolitikk. Når en slik politikk gir upopulær e 
konsekvenser eller rammer sterke interessenter, kan det være 
politisk enklere å ty til såkalte positive virkemid ler. Den 
politiske konsensusen om å styrke Enova er et eksem pel på 
dette. 
Økt støtte til Enova I 2002 disponerte Enova rundt 440 millioner kroner. I 2008 er 
dette økt til nærmere 2 milliarder kroner. Det er v arslet at det 
skal inngås en ny og langsiktig avtale med Enova, h vor det 
skal settes langsiktige og mer ambisiøse mål. 
Økt støtte til Enova har til hensikt å bidra til ti ltak som gir 
høyere energieffektivitet og/eller utbygging av mil jøvennlig 
energi. I følge Enovas resultatrapport har de for p erioden 2001 
til 2007 bidratt med støtte som er kontraktfestet t il å spare eller 
produsere hele 10,1 TWh. Hvor mye av resultatet som ville 
blitt realisert uavhengig av støtten fra Enova med litt høyere 
energipriser er usikkert. Erfaringene så langt vise r dessuten at 
det kan forventes noe frafall i de kontraktsfestede kontraktene. 	
 	
Ikke kostnadseffektivt 
Dersom de nye målene kvantifiseres og rettes mot sp esifikke 
teknologier, vil det imidlertid være vanskelig å op pnå 
kostnadseffektivitet på tvers av programmene. Det e r også en 
risiko for at en investeringsstøtte til enkelte tek nologier kan 
fortrenge andre teknologier og/eller skape såkalte 
innelukningssituasjoner. 
 
3.2 Mål og virkemidler må henge sammen 
Harmonisering og 
prioritering av mål 
første skritt Svakhetene ved dagens virkemiddelbruk henger sammen
 
med målkonfliktene som ble skissert i foregående ka pittel. 
Dagens sammensetning av virkemidler reflekterer bla nt annet 
målene om økt kraftproduksjon, ”akseptable” energip riser og 
konkurransedyktige rammevilkår for kraftkrevende in dustri. En 
harmonisering og prioritering av målene, som anbefa lt i 
foregående kapittel vil, være et første skritt på v eien mot en 
mer konsistent og effektiv virkemiddelbruk. 
Tydeligere 
sammenheng Neste skritt er en tydeligere sammenheng mellom de 
prioriterte målene og virkemiddelbruken. Dette gjel
der både 
sammensetningen av virkemidlene og doseringen av de m. 
Dette er en vanskelig utfordring både faglig, pedag ogisk og 
politisk. Innføring, videreutvikling og oppretthold else av en 
målrettet og konsistent virkemiddelbruk krever at f ormålet med 
de ulike tiltakene kommuniseres godt. Samtidig må d et 
politiske flertallet over tid være villig til å ta den politiske 
risikoen ved å gjennomføre en politikk med sterkt v arierende

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
22
popularitet. 
3.3 Bruk markedet 
Mikroplanet styres av 
markedssignaler 
Klimamålene er fastsatt på makroplan, med målsatte 
utslippsreduksjoner for det enkelte land. Oppnåelse
 av målene 
er i stor grad avhengig av tiltak på mikroplan, bla nt bedrifter og 
forbrukere. Hvilke tiltak som gjennomføres på mikro plan 
avhenger av hvilke markedssignaler aktørene gis. Pr iser som 
reflekterer klimakostnader er det uten sammenlignin g mest 
effektive virkemiddelet for å påvirke næringsliv og forbrukere 
til klimavennlig adferd. 
Unngå 
eksternalisering av 
klimakostnader Situasjonen i dag er den at de som påfører samfunne
t 
klimakostnader bare belastes for deler av dem. Hvor stor 
andel som belastes varierer mellom sektorer og prod ukter. 
Skattesystemer og regnskapsstandarder tillater derm ed at 
klimakostnader eksternaliseres. Aktørene vil over t id bare 
tilpasse seg klimakostnadene i den grad de internal iseres. 
Karbonprising er 
avgjørende Internalisering innebærer prising av karbon gjennom
 kvoter 
og/eller avgifter. En effektiv klimapolitikk krever samme 
karbonpris for alle. En lik karbonpris gir den enke lte aktør 
fleksibilitet på hvordan, hvor og når reduksjoner g jennomføres. 
Dette gir også insentiver til å utvikle teknologisk e løsninger 
som kan bidra til kostnadseffektive klimareduksjone r. 
Supplerende 
virkemidler midlertidig	
 
Riktig karbonprising overflødiggjør (i prinsippet) andre 
virkemidler. I dag er den internasjonale kvoteprise n for lav til å 
gi målsatte reduksjoner i klimagassutslippene. Samt idig er 
flere sektorer unntatt for kvoter eller avgifter. I en slik situasjon 
kan det være hensiktsmessig med supplerende virkemi dler 
som grønne sertifikater, investeringsstøtte til kli mavennlig 
energi og reguleringer. Denne typen virkemidler har bieffekter 
(støtte til fornybar energi bidrar for eksempel til lavere 
energipriser) og er mindre kostnadseffektive enn ri krig prising 
av karbon. Etter hvert som karbonprisen nærmer seg nivået 
som reflekterer de reelle klimakostnadene, bør de 
supplerende virkemidlene nedbygges. 
 	
3.4 Forutsigbarhet og timing 
Lang tidshorisont Omlegging bygger i stor grad på tiltak med lang tid shorisont. 
Dette gjelder både tiltak som krever investeringer i anlegg eller 
utstyr, som i energiintensiv industri, og der det m å bygges opp 
kompetanse (som i bygg- og anleggsbransjen). Proble mer 
oppstår når tidshorisonten for tiltakene er lenger enn 
tidshorisonten for de kjente rammebetingelsene. 
Bygger på 
forventninger Den lange tidshorisonten gjør at det ikke bare er d
agens 
rammebetingelser, men like mye forventninger om fre mtidige 
rammebetingelser som bestemmer investeringsbeslutni ngene. 
Dette stiller krav til forutsigbarhet, som redusere r den politiske 
risikoen ved investeringer i klimavennlige tiltak.

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
23
Forutsigbarheten øker i den grad målene er klare og
 
kommuniserte. Mål og virkemidler må være klare, kon sistente 
og godt kommuniserte. 
Timing Både Stern-rapporten og OECD Environmental Outlook to 
2030 konkluderer med at utsettelse av handling gir vesentlig 
høyere kostnader ved omstilling til et klimavennlig samfunn. 
Rask handling er derfor avgjørende for å unngå stor e 
kostnader og gjennomføringsproblemer senere. Dette gjelder 
særlig tiltak knyttet til infrastruktur med lang ti dshorisont, som 
bygninger, transport og energi. 
Noen typer utslippsreduserende tiltak, for eksempel mange 
energieffektiviseringstiltak, gir så store kostnads besparelser 
eller andre gevinster at kostnaden for tiltakene so m klimatiltak 
er negative. Disse ”lavthengende fruktene” bør så l angt som 
mulig høstes tidlig.

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
24
4 Omstilling gir store muligheter 
4.1 Omstilling er nødvendig 
Karbonprising en 
realitet Karbonprising er allerede en realitet i deler av ve
rden. I 
enkelte land, som Norge, ble CO2-avgifter innført p å 1990-
tallet. Kyoto-avtalen la grunnlaget for bruk av kvo ter, som i 
dag handles innenfor det europeiske kvotehandlesyst emet 
(ETS). Kvoter handles også innenfor regionale og l okale 
kvotesystemer på andre kontinenter. 
Det er derfor ikke lenger usikkerhet knyttet til hvorvidt 
karbonprising blir et viktig virkemiddel i klimapol itikken. 
Usikkerheten er knyttet til nivået på karbonprisen, utformingen 
av prissystemet og hvordan ulike deler av verden og sektorer 
vil inkluderes. 
Prisen vil øke Dagens karbonprising er preget av at store deler av verden 
ikke har kvoteplikt, at flere sektorer er unntatt o g at omfanget 
av tildelte kvoter ble satt for høyt i forhold til reelle utslipp. 
Dette resulterer i at karbonprisingen bare gjelder en begrenset 
del av de aktivitetene som genererer utslipp, og at prisen er 
lavere enn det som må til for å generere tilstrekke lige 
utslippsreduksjoner. 
Kunnskapen om disse svakhetene vil påvirke utformin gen av 
en sannsynlig etterfølger av Kyoto-avtalen. Frykten for 
negative konsekvenser for næringslivet vil dessuten reduseres 
i den grad større deler av verdensøkonomien er inte grert i 
avtalen. Dette vil øke aksepten for klimatiltak gen erelt og 
karbonprising generelt. Det er derfor grunn til å forvente en 
vesentlig høyere karbonpris enn i dag. Ambisjonene i 
klimaforliket kan dessuten fremtvinge nasjonale kvo te- eller 
avgiftstiltak ut over det som følger av en ny inter nasjonal 
avtale. 
Næringslivet må tåle 
karbonprising Disse forventningene innebærer at fremtidens næring
sliv må 
tåle høyere karbonpriser. Bedrifter og næringer som ikke kan 
bære kostnadene ved egne klimautslipp vil ikke over leve på 
lang sikt. Med økende innslag av forpliktende inter nasjonale 
avtaler og nasjonale mål vil mulighetene til å forh andle seg til 
unntak fra prinsippet om at forurenser betaler, bli vesentlig 
mindre. 
Omstilling nødvendig Høyere karbonpriser endrer kostnadsbildet i nærings livet 
generelt og i energiintensive bedrifter spesielt. D ette tvinger 
frem omstillinger innen enkeltbedrifter og næringer , og vil gi 
tyngdepunktforskyvninger mellom bransjer. For enkel tbedrifter 
vil omstillingene variere fra mindre omlegginger av 
produksjonen via endringer i produktspekteret til n edlegging. 
Næringer vil bygges ned og erstattes av aktivitet s om er bedre 
tilpasset endringene i rammebetingelsene. Slike oms tillinger 
representerer ikke noe dramatisk nytt, men er en de l av den 
løpende omstillingen av næringslivet til endringer i 
omgivelsene.

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
25
Tilpasser seg allerede 
Forståelsen av behovet for omstillinger er i ferd m ed å feste 
seg i næringslivet. I en undersøkelse på oppdrag fr a 
ukebrevet Miljøverndepartementet og Mandag Morgen	
1 i april 
2008 svarer 82% av de spurte bedriftene at det er l itt, nokså 
eller meget viktig å ta hensyn til klimautfordringe n i 
forretningsstrategien. 76% tror klimaspørsmål blir mer viktig 
for sin bedrift fremover, og 30% har utarbeidet ell er utarbeider 
en klimastrategi. 
Samarbeid Næringslivets tilpasning til klimautfordringene vis er seg ogå på 
en rekke initiativ og samarbeidstiltak på ulike niv åer. Ett 
eksempel er samarbeidet mellom 13 norske selskaper for å 
redusere klimautslippene gjennom partnerskapet 
KlimaGevinst . Partnerskapet skal arbeide for at norsk 
næringsliv kan spille en større rolle nasjonalt og internasjonalt 
i arbeidet med å utvikle lavutslippssamfunnet. 
Deltakerne i partnerskapet, som samlet representere r en 
omsetning på cirka 450 milliarder kroner, er Det No rske 
Veritas, DnB NOR, Elkem, Grieg Gruppen, Hydro, 
NorgesGruppen, Scatec, Statkraft, Telenor, TrygVest a, 
Veidekke, Veolia Miljø og Yara. 
 Et annet eksempel er Nordic Climate Cluster , som ”skal bygge 
kraftfulle nettverk for utvikling av effektive og klimavennlige 
energiløsninger og medvirke til at det skapes komme rsielle 
prosjekter”. Deltakere her er blant annet Aker Solu tions, 
Hafslund, Hydro, Norske Skog, Saab, Volvo, SCA og 
StatoilHydro er deltakere. 
 Et eksempel på samarbeid på tvers av ulike typer 
instituasjoner er Oslo Renewable Energy and Environment 
Cluster (OREEC). OREEC er en klynge av bedrifter, 
utdanningsinstitusjoner, forskningsinstitusjoner og offentlige 
virksomheter i hovedstadsregionen (triangelet Hamar , Halden, 
Grenland) som arbeider innenfor fornybar energi og miljø. 
 Næringsorganisasjoner nasjonalt og internasjonalt h ar også 
etablert ulike prosjekter og organer rettet mot 
klimautfordringene. NHO etablerte høsten 2007 Næringslivets 
klimaplanel , med toppledere fra større norske bedrifter og 
representanter fra NHO og Tekna. Internasjonalt har 200 
større selskaper dannet The World Business Council for 
Sustainable Development (WBCSD), som har som formål å 
være katalysator for omstillinger i retning bærekra ftig utvikling.	
 	
 
 	
 	
1 Undersøkelse av norkse bedrifters klimaarbeid. Zapera Receptor Norway AS. På oppdrag fra 
ukebrevet Mandag Morgen og Miljøverndepartementet. Mars 2008.

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
26
4.2 Høyere energipriser gir ikke omfattende utflagg ing 
Samlede kostnader 
små Det er gjennomført en rekke analyser av de økonomis
ke 
konsekvensene av omstilling til et klimavennlig sam funn. Den 
mest kjente av disse er den såkalte Stern-rapporten	
2 fra 2006. 
I inneværende år har OECD offentliggjort beregninge r av de 
makroøkonomiske konsekvensene av tiltak for omfatte nde 
utslippsreduksjoner i sitt OECD Environmental Outlo ok 2008. 
Gjennomførte makroøkonomiske analyser er oppsummert i 
Hoel, Grorud og Rasmussen (2007)	
3 
 Det er betydelige variasjoner i resultatene fra de ulike 
undersøkelsene. Usikkerhetene knyttet til denne typ en 
analysere er også stor. Samlet gir analysene likeve l grunnlag 
for et felles sett av konklusjoner: 
 • De samlede kostnadene ved en omlegging er moderate. 
Stern-rapporten konkluderer med at en stabilisering av 
utslippene på 550 ppm CO	
2-ekvivalenter vil gi en 
reduksjon i globalt BNP på i størrelsesorden en pro sent i 
2050. OECD estimerer konsekvensene av en tilpasning til 
450 ppm CO	
2-ekvivalenter til 2,5 prosent av globalt BNP i 
2050	4. 
•  Kostnadene øker jo lenger man venter med omfattende 
tiltak 
•  Kostnadene øker jo mindre fleksibel man er med hens yn til 
hvor, når og hvordan utslippsreduksjonene skal 
gjennomføres. 
Klimalekkasje? Selv om de fleste analysene indikerer håndterbare k ostnader 
på makronivå, er det i store deler av næringslivet og offentlig 
opinion bekymring for at høyere energipriser vil fø re til 
omfattende flytting av industri til områder med lav ere energi- 
og karbonpriser. 
En såkalt ”klimalekkasje” fryktes ikke bare å gi di rekte flytting 
av arbeidsplasser. En mer gradvis omlokalisering gj ennom 
investeringsfrys på industriaktivitet hjemme er ogs å en fryktet 
konsekvens av høyere energipriser enn i konkurrentl and. 
European Trade Union Conference (ETUC) har gjennomf ørt 
analyser som estimerer tapet av arbeidsplasser i st ålindustrien 
i EU til mellom 50 000 og 350 000 som følge av klim atiltak. 
Antall arbeidsplasser i tradisjonell energiforsynin g anslås å 
reduseres med 20%. Tilsvarende anslås arbeidsplasse r i 
godstrafikk på vei og i bilindustrien redusert med henholdsvis 
50% og 60% i forhold til referansebanen. 
 I Norge er frykten for nedbygging av arbeidsplasser ved økte 
energipriser særlig knyttet til kraftintensive næri nger som 
 	
 	
2 Nicholas Stern: Stern Review on the cconomics of c limate change. HM Treasury 2006 
3 Michael Hoel, Christian Grorud og Ingeborg Rasmuss en: Makroøkonomiske analyser innen 
miljøområdet. TemaNord 2007:557. Nordisk Ministerrå d 2007. 
4 OECD Environmental Outlook to 2030.

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
27
metallindustri, treforedling og kjemisk industri. M
ange av 
bedriftene i disse næringene er hjørnesteinsbedrift er i sine 
lokalsamfunn. 
Liten del av 
kostnadsbildet For de lokalsamfunnene og enkeltpersonene som ramme
s av 
denne (mulige) nedbyggingen er konsekvensene store. Det er 
imidlertid lite sannsynlig at en stor andel av næri ngslivet eller 
et stort antall lokalsamfunn vil stå overfor brå om stillinger av 
denne typen. For størstedelen av næringslivet utgjø r 
energikostnadene og eventuelle karbonkostnader en l iten del 
av de samlede kostnadene. I de fleste industriland står 
energikostnadene for næringslivet som helhet for mi ndre enn 
5% av totalkostnadene. 
 Variasjonene mellom bransjer er stor. For næringsli vet totalt 
sett var samlede energikostnader pr. årsverk i 2005 i 
underkant av 18 000 kr, mens det for energiproduksj on og 
kraftkrevende industri var mer enn det tidobbelte. For 
tjenestesektoren, som står for 70% av sysselsetting en, 
utgjorde energikostnadene i overkant av 3 000 kr pr . pr 
årsverk. 
 
 Figur 4.1: Energikostnader pr. årsverk 
 Den lave andelen energi- og utslippskostnader gjør at en 
realistisk økning i energikostnadene vil ha begrens et 
betydning for lønnsomhet og konkurransedyktighet fo r 
mesteparten av næringslivet. For majoriteten av bed rifter vil 
omstillingene dermed begrense seg til endringer i p roduksjon, 
logistikk og produktspekter. Unntaket er energiinte nsive 
sektorer som treforedling, metallindustri og kjemis ke råvarer, 
som samlet står for i størrelsesorden 2 prosent av samlet 
sysselsetting i Norge	
5. 
Lavere kostnader enn 
forventet Økt pris på innsatsfaktorer, som energi, gir erfari
ngsmessig 
mindre utslag på det samlede kostnadsbildet enn for ventet. 
Dette har sammenheng med bedriftenes tilpasning til det 
endrede kostnadsbildet. Økte priser på energi vil b idra til at at 
 	
 	
5 Statistisk Sentralbyrå: Lønn og sysselsetting ette r næring. 2007 K4. 	
0
50000
100000
150000
200000
250000
300000	
E
ner gipro
duksjon	
Kraftkre ven de	I
ndus t
ri total	T j
en e
st
er	
Energikostnader pr. årsverk (kr, 2005)

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
28
bedrifter søker å erstatte deler av energiforbruket
 med andre 
innsatsfaktorer, og ta i bruk mindre energiintensiv t 
produksjonsutstyr. Dette forsterkes over tid, etter hvert som de 
høyere energiprisene stimulerer til utvikling av ny 
energibesparende teknologi. 
 Dette er blant annet den entydige erfaringen både f ra 
oljeprissjokkene på 1970-tallet og fra den sterke p risøkningen 
de siste årene. Oljeprisøkningen på 1970-tallet før te til en 
sterk reduksjon i energiintensiteten i industriprod uksjonen, og 
dermed til langt mindre konsekvenser for bedriftene s samlede 
kostnader enn hva oljeprisøkningen isolert sett sku lle tilsi. 
Erfaringen fra prisøkningen på olje de siste årene viser også 
at sårbarheten for økninger i energiprisene er lav for de fleste 
bedrifter og for samfunnet totalt sett. I følge ber egninger i 
Stern-rapporten tilsvarer for øvrig realprisøkninge n på olje fra 
2003-2006 innføring av en CO	
2-pris på over 700 kr pr. tonn. 
 Netto kostnader og andre ulemper ved økte energipri ser 
reduseres også av positive bieffekter av energieffe ktivisering. 
For eksempel bidrar noen tiltak for energieffektivi sering i 
bygninger til redusert støy. Kontrollteknologi intr odusert for å 
redusere energiforbruket kan i andre sammenhenger b idra til 
redusert feilfrekvens og økt volum i produksjonen. 
Lite mobile bedrifter Risikoen for omfattende utflagging begrenses også a v at 
mange av de energiintensive næringene er lite mobil e. Dette 
gjelder blant annet sementindustrien. Andre energii ntensive 
næringer, som aluminium, papir og gjødsel, er mer m obile på 
lang sikt. På kort sikt begrenses imidlertid mobili teten av den 
lange tidshorisonten på investeringene i disse næri ngene. 
Økte energikostnader vil derfor bare medføre utflyt ting til 
andre land i den grad det forventes varige forskjeller i 
energikostnadene i Norge og andre land der det er a ktuelt å 
etablere seg. 
Forventninger bremser 
utflagging Utviklingen de senere årene har økt sannsynligheten
 for at det 
blir en ny internasjonal klimaavtale, at den vil om fatte flere 
land og at den vil inneholde høyere krav til 
utslippsreduksjoner. Forventninger om nye internasj onale og 
regionale klimaavtaler innebærer at kostnadsforskje ller relatert 
til ulikheter i karbonprising i økende grad vil ant as å være 
midlertidige. Kostnadsforskjellenes betydning for l okalisering 
reduseres tilsvarende. Unntaket vil være bedrifter som 
vurderer utflytting til utviklingsland som ikke for ventes å stilles 
overfor utslippskrav i en ny klimaavtale. 
Kompetanse betyr mer 
enn energikostnader Oppsummert betyr energikostnadenes lave andel av de
 fleste 
bedriftenes samlede kostnader, den lave mobiliteten for deler 
av den energiintensive industrien og forventninger om mindre 
internasjonale forskjeller i karbonprisene at en ev entuell 
økning i energiprisene i liten grad vil medføre utf lytting av 
arbeidsplasser fra Norge. Lokaliseringen av bedrift er 
bestemmes i langt større grad av andre faktorer, me d nærhet

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
29
til markeder og tilgang på kompetanse som de viktig
ste	
6. 
Noe nedbygging er 
ønskelig Selv om økte energipriser ikke forventes å gi omfat
tende 
utflytting av arbeidsplasser, vil det kunne skje en 
omlokalisering og nedbygging innenfor deler av den 
energiintensive industrien. En slik nedbygging vil ikke 
innebære en dramatisk og brå endring av næringsstru kturen, 
men være en forlengelse av utviklingen de siste tiå rene. 
Økonomisk vekst bygger på en gradvis omstilling til 
virksomhet med høyere produktivitet og lønnsomhet. 
Omstilling og nyskapning krever tilgang på arbeidsk raft og 
andre ressurser. En viss nedbygging av eksisterende industri 
er derfor ønskelig for samfunnet som helhet. 
Sosiale konsekvenser 
må håndteres Selv om ”kreativ destruksjon	
7” gjennom nedbygging og 
omstilling er ønskelig for samfunnet som helhet, ka n det 
innebære krevende omstillinger for de ansatte og 
lokalsamfunn som blir direkte berørt. Håndtering av disse 
omstillingsproblemene er en forutsetning for vellyk ket 
omstilling og nyskapning. Den nordiske modellen med et godt 
sosialt sikkerhetsnett og et relativt fleksibelt ar beidsmarked 
(flexicurity	
8) er et viktig bidrag til å understøtte omstilling og 
nyskapning i norsk næringsliv. 
Stor omstillingsevne Næringslivets og lokalsamfunnenes evne til å håndte re slik 
omstillinger er sterkt undervurdert	
9. Bare de seneste tre-fire 
årene er det flere eksempler på at nedlagt energiin tensiv 
industrivirksomhet raskt har blitt erstattet av ny virksomhet. Ett 
eksempel er nedleggingen av treforedlingsbedriften Union i 
Skien. Bortfallet av arbeidsplasser i Union er blit t mer enn 
kompensert av etablering av ny virksomhet og vekst i 
eksisterende bedrifter lokalt og i regionen som hel het. 
 Tilsvarende erfaringer er gjort blant annet i Årdal og 
Glomfjord. I Glomfjord var det på 1990-tallet 500 a nsatte ved 
Hydro Agri Glomfjord. Ved det tidligere industriomr ådet til 
Hydro, som i dag bærer navnet Glomfjord Industripar k, er det i 
dag i overkant av 600 ansatte fordelt på et mangfol d av 
bedrifter (blant annet REC). 	
 
 	 	
6 Et relativt ferskt eksempel på dette er Eramets kj øp av Tinfos AS i april 2008. I følge ad.direktør Odd 
Husmo i Eramet Norge var satsingen i Norge begrunne t i summen av erfaring, godt oppgraderte verk 
og høyraffinerte produkter. Referert i artikkel i D agens Næringsliv 16. april 2008. 
7 Begrepet ble introdusert av den østerrikske økonom en Josef Schumpeter tidlig på 1900-tallet 
Schumpeter 
8 Nærmere omtalt blant annet i Rasmussen 2007. Rappo rt under Kunnskapsdugnaden om den norske 
modellen. 
9 Næringslivets og lokalsamfunns omstillingsevne ved økte energipriser er blant annet analysert i Nils-
Henrik M. von der Fehrs og Trond Hjørungsdals rappo rt ”Regionale virkninger av økte 
elektrisitetspriser til kraftkrevende industri” , F risch-senteret 1999.

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
30
4.3 Stort potensial 
Stort marked Tilpasningen til et lavutslippssamfunn gir et stort og økende 
marked for klimavennlig teknologi og produksjon. OE CD har 
anslått et samlet marked på 6000 mrd kr bare innen energi- og 
miljøteknologi. Dette generer i sin tur et stort be hov for 
arbeidskraft. Jochem og Madlener (2003)	
10 refererer til en 
rekke undersøkelser som indikerer at den økte 
sysselsettingen knyttet til tilpasning til økte ene rgipriser 
overstiger reduksjonen i sysselsetting i energiinte nsive 
næringer. 
I UNEP (2007) vises eksempler på sysselsettingsmuli gheter 
fra flere land og regioner. I Europa som helhet ans lås en 
økning i energieffektiviteten på 20% å øke sysselse ttingen 
med en million årsverk. I Tyskland forventes flere ansatte 
innen miljøteknologi enn i bilindustrien før 2020. En 
undersøkelse basert på innspill fra bransjeorganisa sjonene ga 
I Sverige et anslag på 168 000 nye årsverk knyttet til omstilling 
til høyere energi- og karbonpriser. Dersom dette om regnes 
proporsjonalt med folketallet, indikerer det for No rge i 
størrelsesorden 80 000 nye årsverk. Dette er mer en n fire 
ganger sysselsettingen i kraftkrevende industri i d ag. 
 Det er stor usikkerhet både knyttet til de svenske anslagene 
og omregningen til norske forhold, men anslagene in dikerer at 
det er klart mer sannsynlig med sysselsettingsvekst enn 
-nedgang ved omstilling til høyere energi- og karbo npriser. 
 Drivkreftene bak utviklingen av nye markeder er i f ørste rekke 
forventninger om en ny internasjonal klimaavtale me d 
tilhørende endringer i relasjonene mellom miljøbeve gelse, 
næringsliv og fagorganisasjoner. Relasjonene mellom disse 
aktørene knyttet til klima og miljø har gradvis end ret seg fra 
konflikt og ulik problemforståelse til samarbeid om løsninger. 
Gode forutsetninger Norsk næringsliv har gode forutsetninger for å bidr a til 
løsninger og høste fruktene av de voksende markeden e 
knyttet til energi- og miljøteknologi. Norske bedri fter har 
teknologikompetanse som anvendes eller kan anvendes i 
utviklingen av klimavennlige teknologi, ved siden a v generelt 
god tilgang på høyt kvalifisert arbeidskraft
11 og kapital. 
Tro på egne 
muligheter Norsk næringsliv uttrykker tro på egne muligheter i
 dette 
markedet. I nevnte undersøkelse fra ukebrevet Manda g 
Morgen svarte 90% av bedriftene at de tror at ”næri ngslivet i 
Norden har spesielt gode forutsetninger til å bli l edende på 
klimavennlige løsninger og teknologi for verdensmar kedet”. 
30% av bedriftene har utarbeidet eller utarbeider e n 
klimastrategi. 
 	
 	
10 Eberhard Jochem og Reinhard Madlener: The forgotte n Benefits of Climate Change Mitigation: 
Innovation, Technological Leapfrogging, Employment and Sustainable Development. OECD 2003. 
11 Utvikling og anvendelse av klimavennlige løsninger krever generelt høyere tilgang på høyt utdannet 
arbeidskraft, ref. blant annet ETUC 2007.

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
31
Mange muligheter 
Behovet for nye produkter og tjenester har i første rekke 
sammenheng med at karbonprising og høyere energipri ser 
forskyver fokuset fra økt arbeidseffektivitet til ø kt energi- og 
karboneffektivitet. Dette genererer et bredt spekte r av 
forretningsmuligheter, blant annet knyttet til: 
•  Energieffektivisering 
•  Klimavennlig energi 
•  Karbonhåndtering 
•  Tjenester 
Etterspørselen etter produkter og tjenester på diss e områdene 
forsterkes av at mange klimainvesteringer øker prod uktiviteten 
og legger grunnlaget for styrket konkurranseevne e tter hvert 
som klimakravene skjerpes og får økt utbredelse 
internasjonalt. En eventuell resirkulasjon av avgif tsinntektene 
gjennom skatteletter (grønn skattepolitikk) eller s timulanse av 
klimatiltak vil også bidra til økt etterspørsel på disse 
områdene. 
Energieffektivisering Fokus på energieffektivisering vil gi behov for pro duktutvikling 
og anvendelse av nye løsninger både innen bygningsb ransjen 
og industrien. Innen byggebransjen gjelder dette i første rekke 
løsninger knyttet til	
12: 
•  Bygningsteknologi/arkitektur (varmeisolasjon, 
glass/vindusteknologi, solavskjerming, varmelagring , 
integrerte solcellesystemer, nullutslippshus) 
•  Oppvarming, kjøling og ventilasjon (varmepumpesyste mer, 
varmegjenvinning, kjølesystemer, styringssystemer, 
inneklima) 
•  El.spesifikt energibehov (energieffektivt utstyr, s tyring og 
visualisering) 
•  Byggeprosess (integrert energiprosjektering i 
byggeprosess, driftskontroll systemer) 
•  Forbruker/sluttbruker (toveiskommunikasjon, holdnin ger) 
 Flere av de største eiendomsselskapene og byggherre ne i 
Norge samarbeider om energieffektive løsninger gjen nom 
Grønn Byggallianse. Her deltar større private 
eiendomsselskaper som Storebrand Eiendom, Avantor o g 
Linstow sammen med blant annet OBOS, Forsvarsbygg, Oslo 
kommune og Bærum kommune. 
 Energieffektivisering innenfor industrien er i første rekke 
knyttet til: 
•  Utnyttelse av prosessvarme 
•  Energieffektivisering av prosesser/anlegg 
 	
 	
12 Eksemplene er primært hentet fra delrapport ”Energ ibruk” i Energi21, som er en FOU-strategi for 
energisektoren, utarbeidet av en strategigruppe og innsatsgruppe nedsatt av Olje- og 
energidepartementet.

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
32
• 
Energiøkonomisk prosessering 
•  Redusert energibruk i transportkjeden 
•  Utvikling av produkter som erstatter energikrevende 
virksomhet. 
De fleste større energiintensive bedriftene har ste rkt fokus på 
energieffektivisering innenfor egen produksjon. For noen leder 
dette også til kommersialisering av løsninger. Et e ksempel på 
dette er Yara, som har kommersialisert sin rensetek nologi for 
lystgass. 
Et eksempel på bedrifter som utvikler produkter som reduserer 
karbonintensiv virksomhet er Tandberg. Videokonfera nser 
benyttes i økende grad som alternativ til flyreiser . En eventuell 
innlemmelse av luftfart i en ny internasjonal klima avtale vil 
forsterke denne utviklingen. Et annet eksempel er H ydro, der 
aluminium i noen sammenhenger gir lavere utslipp en n 
alternative materialer blant annet innenfor transpo rt, 
byggesystemer og emballasje. 
 Energieffektivisering er en vesentlig mer arbeidsin tensiv 
virksomhet enn energiforsyning og energiintensiv in dustri. 
ETUC har anslått at energi effektivisering av bygni nger vil øke 
sysselsettingen i bygningsindustrien med 10%	
13. 
 
Klimavennlig energi Selv om man lykkes med å nå ambisiøse mål for 
energieffektivisering, vil forbruket av energi forb li på et høyt 
nivå. En vesentlig reduksjon i klimautslippene er d erfor 
avhengig av en omfattende satsing på klimavennlig energi	
14. 
 
Dette reflekteres allerede i noen grad i satsingen innenfor 
energisektoren. I 2007 nådde investeringer i fornyb ar energi 
på verdensbasis 100 milliarder dollar, som utgjør 1 8% av nye 
investeringer i kraftsektoren	
15. Investeringene er fortsatt i stor 
grad drevet av offentlige stimuleringstiltak og den økende 
oppmerksomheten omkring klima. Økende omfang av 
investeringsfond med alternativ energi som fokusomr åde og 
mer likvide og globale markeder bidrar også positiv t. 
Investormiljøet oppfatter dette som en langsiktig t rend, og ikke 
som et forbigående fenomen. 
EU har satt som mål å øke andelene fornybbar energi fra 6% i 
dag til 12% i 2010 og 20% i 2020. I dag er det 150 000 ansatte 
innen fornybar energi i EU. ETUC forventer en vekst i 
sysselsettingen knyttet til fornybar energi på 50% fram til 
2030. 
 	
 	
13 ETUC: Climate Change and Employment. Impact on emp loyment in the European Union-25 of 
climate change and CO2 emission reduction measures by 2030. 2007. 
14 Med klimavennlig energi menes her energi uten eller med meget lave klimautslipp. I første rekke 
gjelder dette det som i andre sammenhenger benevnes fornybar energi, som vannkraft, vindkraft, 
solenergi og bioenergi. Atomenergi er også en klima vennlig energiform, men omtales ikke nærmere 
her. 
15 Ref. UNEP 2007

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
33
 
Satsingen vil skape store forretningsmuligheter båd e knyttet til 
elektrisitet, varme/kjøling og drivstoff. Innen elektrisitet er tre 
områder særlig aktuelle for norsk næringsliv: 
•  Vannkraft 
•  Vindkraft (på land og til havs) 
•  Solenergi 
 
Selv om størstedelen av de aktuelle vannressursene er 
utbygd, kan de utnyttes ytterligere både ved ny utb ygging av 
mindre kraftverk og gjennom opprustning og utvidels e av 
eksisterende anlegg. Norsk kompetanse på vannkraft vil også 
finne anvendelse ved vannkraftutbygginger internasj onalt. 
 
 Norge har også naturlige forutsetninger for utbyggi ng av 
vindkraft på land og til havs. Vindforholdene gir i solert sett et 
potensial for å produsere 14.000 terrawattimer, til svarende 
fem gang Europas kraftbehov. Det er tildelt en rekk e 
konsesjoner for vindkraft på land , og den industrielle 
interessen er voksende. Norske selskaper engasjerer seg 
også internasjonalt. Blant annet skal Statkraft byg ge 
vindkraftverk for 19 mrd.kr i Sverige. Hvor stor de l av 
potensialet innen vidkraft på land som realiseres, er avhengig 
av i hvilken grad man lykkes med å redusere driftsk ostadene 
og håndtere miljøkonsekvensene	
16. 
 
 Vindkraft til havs har et stort potensial både nasjonalt og 
internasjonalt. I Storbritannia har Greenpeace ansl ått at 
havmøller vil gi opp mot 76 000 arbeidsplasser inne n 2020, 
med hovedtyngden på bygging og installasjon. Norsk industri 
har her konkurransefortrinn i den brede kompetansen knyttet 
til olje, gass, maritim virksomhet for øvrig og kra ftproduksjon. 
Eksempler på selskaper som arbeider med utvikling a v 
havmøller er Sway (med blant annet StatoilHydro og Lyse 
Energi på eiersiden), Statoil Hydro (gjennom satsin gen 
(Hywind), NLI og Chapdrive (som utvikler hydraulisk e 
girløsninger for vindkraftindustrien). Utfordringen e er i første 
rekke knyttet til teknologiutvikling og kraftoverfø ring til land. 
 
 Solenergi vil representere et sterkt økende marked 
internasjonalt. Norske bedrifter har allerede etabl ert sterke 
posisjoner i innenfor ulike deler av verdikjeden in nenfor 
solcelleindustrien, med REC, Elkem Solar, NorSun og Hydro 
som de mest profilerte aktørene. Utviklingen av den norske 
solcelleindustrien er basert på kompetanse, energit ilgang og 
produksjonsfasiliteter fra kraftkrevende industri, kombinert 
med markedutvikling gjennom offentlige stimuli i Ja pan og 
Tyskland. REC og Elkem Solar er nærmere omtalt i eg ne 
faktabokser. 
 	
 	
16 Miljø- og arealkonflikter knyttet til vindkraftutb ygging er blant annet omtalt i Arild Herviks og Las se 
Bræins rapport ”Et samfunnsøkonomisk perspektiv på vindkraft. Vindkraftutbygging og arealkonflikter”, 
Møreforskning 2006.

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
34
 
Innen varme og kjøling åpner det seg nye og større markeder 
knyttet til brensel, varme- og kjøleproduksjon og d istribusjon. 
Viktige delmarkeder er i første rekke: 
•  Avfall 
•  Bioenergi 
•  Geotermisk energi 
•  Solvarme 
•  Varmepumper 
•  Fjernvarme/fjernkjøling 
 
 På dette området er det utfordringer knyttet til al le deler av 
verdikjeden, fra råvare til marked. De viktigste a ktørene er 
energiselskapene, blant annet Hafslund, Akershus En ergi, 
Agder Energi, BKK, Trondheim Energiverk, Lyse Energ i og 
Bærum Fjernvarme. 
 Et eksempel på en aktør som engasjerer seg både inn en kraft 
og varme er NLI. Med basis hovedsakelig i kompetans e 
knyttet til olje- og gassvirksomheten satser selska pet på 
markeder innen blant annet vannkraft, vindkraft og bioenergi. 
Karbonhåndtering Energieffektivisering og klimavennlig energi vil bi dra til lavere 
utslipp. Behovet for å håndtere resterende utslipp generer et 
stort marked knyttet til karbonfangst og -lagring . I Norge har 
det vært størst oppmerksomhet knyttet til håndterin g av 
karbonutslippene fra gasskraftverk, men internasjon alt er 
markedet størst for fangst og lagring av utslipp fr a 
kullkraftverk. De viktigste norske aktørene i dag e r 
StatoilHydro, Gassnova og Aker Clean Carbon. 
Tjenester Utvikling av klimavennlig teknologi, produkter og p roduksjon 
må understøttes av et bredt spekter av tjenester. D et mest 
åpenbare behovet for tjenester er knyttet til forskning. De 
mange uløste utfordringene knyttet til utvikling av ny teknologi, 
organisasjonsendringer og omstillinger i ulike dele r av 
samfunnet vil kreve omfattende satsing på forskning og 
utvikling. 
 Norske forskningsmiljøer har etablert sterke posisj onen innen 
ulike deler av klimaforskningen. Hvert tredje 
klimaforskningsprosjekt i EUs 7. rammeprogram, har norsk 
deltakelse. Suksessraten for norske forskningsmiljø er som 
søkte EU-finansiering er 12 prosent høyere enn EU-s nittet	
17. 
 Et annet tjenesteområde som vil finne nye markeder ved 
omstilling til et klimavennlig samfunn, er finansielle tjenester. 
Handel med kvoter har allerede lagt grunnlaget for omfattende 
virksomhet innen utvikling av markedsplasser/børser , megling 
og rådgivning. Markedet vil øke sterkt i kjølvannet av en 
eventuelt ny internasjonal klimaavtale. Investering er i ny 
teknologi, etableringer av nye selskaper, oppkjøp o g fusjoner 
vil også gi et voksende marked for finansielle tjen ester. 
 	
 	
17 Aftenposten 21. april 2008.

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
35
 
Norske selskaper har vært tidlig ute på deler av di sse 
markedene, blant annet med bakgrunn i den lange nor ske 
erfaringen med et liberalisert kraftmarked. NordPoo l etablerte 
tidlig en markedsplass for handel med klimakvoter. 
PointCarbon er eksempel på et selskap som har etabl ert en 
solid posisjon innen handel med klimakvoter og rådg ivning 
innen klimahandel. Pont Carbon er nærmere omtalt i egen 
faktaboks. 
 Kvotehandel med tilhørende mekanismer som CDM (Clea n 
Development Mechanism) genererer også behov for and re 
typer tjenester. Ett tjenesteområde er kontroll av prosjekter 
innenfor CDM, der Det Norske Veritas (DNV) har etab lert en 
ledende posisjon med basis i sin kjernekompetanse p å 
kontroll og sertifisering. 
 Eksempler på prukter, tjenester og aktører på de ul ike 
områdene er oppsummert i tabell 4.1. 
 
Hovedområde Typer behov/produkter/tjenester Norske aktører idag 
(eksempler) 
Energieffektivisering • Bygninger 
o Bygningsteknologi/arkitektur 
o Oppvarming, kjøling og ventilasjon 
o Elektrisk utstyr 
o Byggeprosess 
o Sluttbrukereffektivitet 
•  Industri 
o Utnyttelse av prosessvarme 
o Energieffektivisering av 
prosesser/anlegg 
o Energiøkonomisk prosessering 
o Redusert energibruk i transportkjeden Store deler av 
bygningsbransjen 
Yara 
Klimavennlig energi 
energi 
• 
Elektrisitet 
o Vannkraft 
o Vindkraft til lands 
o Vindkraft til havs 
 o Solenergi 
o Atomkraft 
•  Varme og kjøling 
o Avfall 
o Bioenergi 
o Geotermisk energi 
o Solvarme 
o Varmepumper 
o Fjernvarme/fjernkjøling 
•  Drivstoff 
o Annen generasjon biodrivstoff 
Statkraft 
Statkraft, StatoilHydro, Lyse 
Energi, NLI 
REC, Elkem Solar, Hydro, 
NorSun 
Hafslund 
Agder Energi 
Karbonhåndtering 
• Fangst 
•  Lagring Aker Clean Carbon 
StatoilHydro, Gassnova 
Tjenester 
• FoU 
•  Finansielle tjenester 
•  Kontroll SINTEF, Cicero, NTNU 
PointCarbon, NordPool 
Det Norske Veritas 
Tabell 4.1: Produkter, tjenester og aktører

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
36
4.4 Forutsetninger for å lykkes 
Forutsetninger Eksemplene ovenfor illustrerer at norsk næringsliv allerede har 
etablert betydelig virksomhet knyttet til de voksen de markedene 
for klimavennlige produkter og tjenester. I hvilken grad norske 
bedrifter vil lykkes på disse markedene fremover, e r avhengig av 
flere forhold. De viktigste forutsetningene for vel lykket omstilling 
for norsk næringsliv er knyttet til: 
•  Rammer som skaper marked 
•  FoU 
•  Frigjorte ressurser 
•  Høyt kvalifisert arbeidskraft 
Rammer som skaper 
marked Markedet for klimavennlige produkter skapes ofte gj
ennom 
avgifter, støtteordninger og reguleringer. I den gr ad norske 
bedrifter står overfor reguleringer og avgifter på et tidligere 
tidspunkt enn viktige konkurrentland, vil norsk nær ingsliv også 
kunne dra nytte av tidlig tilpasning til krevende 
rammebetingelser. Graden av en slik ”first mover ad vantage” 
avhenger av hvilke rammebetingelser som settes i år ene 
fremover. 
FoU Forskning er et typisk eksempel på virksomhet der g evinsten for 
samfunnet gjennom overføringseffekter er større enn for de 
enkelte bedriftene. En ensidig satsing på forskning i privat regi vil 
derfor gi et for lavt nivå på forskningen i forhold til hva som er 
samfunnsøkonomisk lønnsomt. Selv om næringslivet sa tser på 
forskning og utvikling knyttet til klimavennlige lø sninger, kreves 
det derfor også en betydelig satsing på offentlig f inansiert FoU. 
Etableringen av Energi21	
18 er et eksempel på erkjennelsen av 
dette. 
Frigjorte ressurser Satsing på nyskaping forutsetter tilgang på ressurs er. I den grad 
arbeidskraft, fysiske anlegg og kapital bindes i ek sisterende 
virksomhet, svekkes grunnlaget for satsing på nye p rodukter og 
tjenester. Konkret bør ressurser frigjøres fra virk somheter som vil 
ha problemer med å overleve i en situasjon med høye re energi- 
og karbonpriser. Både REC og Elkem Solar er eksempl er på en 
vellykket bruk av arbeidskraft og anlegg fra virkso mhet som ikke 
kan bære høye energipriser. 
Høyt kvalifisert 
arbeidskraft Produkter og tjenester for et mer klimavennlig samf
unn er mer 
arbeidsintensive enn den energiintensive virksomhet en de 
erstatter. Samtidig krever utviklingen av nye produ kter og 
tjenester anvendelse av avansert teknologi og tilga ng på høyt 
kvalifisert arbeidskraft. Et høyt utdanningsnivå bl ir et viktig 
konkurransefortrinn i disse markedene. 
 Forutsetninger for vellykket omstilling i de ulike delene av 
verdikjeden er oppsummert i figur 4.2. 
 	
 	
18 Energi21 er et samarbeid mellom offentlige myndigh eter, forskningsorganer og næringsliv om en 
felles strategi for forskning og utvikling på energ isektoren. Samarbeidet ble etablert i 2007 etter in itiativ 
fra Olje- og energidepartementet.

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
37
 
Frigjøring av ressurser Avgifter 
 FoU Reguleringer 
Høyt kvalifisert arbeidskraft 
Innsatsfaktorer Produktutvikling Produksjon Marke d 
 
Figur 4.2: Forutsetninger i ulike deler av verdikje den 
 
Ikke plukk vinnere Som omtalt ovenfor har offentlige myndigheter en nø kkelrolle i 
utvikling av rammebetingelser og satsing på forskni ng knyttet 
til utvikling av klimavennlige produkter, prosesser og tjenester. 
Hvilke konkrete teknologier og løsninger som skal u tvikles, 
produseres og kommersialiseres bør imidlertid beslu ttes av 
bedriftene ut fra deres kjennskap til egen kompetan se og 
markedets behov. Erfaringer med offentlige myndighe ters 
forsøk på å velge teknologi og ”plukke vinnere” er dårlige. 
Ledetråden for det offentliges engasjement bør være 
tydelighet på mål, ambisjoner og overordnede 
satsingsområder på den ene siden og fleksibilitet p å hva, hvor 
og hvordan på den andre.

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
38
5 Konklusjoner 
Klimavennlighet og 
effektivitet Dagens norske energi-, klima- og næringspolitikk by
gger på 
mange og delvis motstridende mål. Målene er utforme t over 
tid, hovedsakelig gjennom prosesser med fokus på et t av 
politikkområdene. 
 En fremtidsrettet energi-, klima- og næringspolitik k bør i større 
grad bygge på et fåtall prioriterte målsettinger, m ed hovedvekt 
på klimavennlighet og effektivitet. Dersom klimaven nlighet og 
effektivitet skal gis høyeste prioritet, bør andre mål knyttet til 
energi- og næringspolitikken underordnes dette. 
Sammenheng mellom 
mål og virkemidler Dagens virkemiddelbruk er gjennomgående begrunnet i
 
målene, men sammensetning og dosering av virkemidle r er 
sterkt preget av påvirkning fra interessegrupper. U tfordringen 
fremover blir å styrke sammenhengen mellom priorite rte mål 
og virkemidler. Her er det nødvendig med mer kunnsk ap om 
hvordan ulike virkemidler i ulik dosering bidrar ti l å nå de 
prioriterte målene. Like viktig er viljen til å bru ke denne 
kunnskapen, også når endringer i virkemiddelbruken utfordrer 
sterke interessegrupper. 
Bruk markedet Det er bred internasjonal konsensus om kostnadene v ed 
omstilling til et klimavennlig samfunn reduseres me d 
fleksibiliteten med hensyn til hvor, av hvem og hvo rdan 
klimareduksjoner gjennomføres. En slik fleksibilite t kan bare 
oppnås gjennom en utstrakt bruk av markedsmessige 
virkemidler, som avgifter og omsettelige kvoter. 
 Før nivået på avgifter og kvoter sikrer en riktig p rising av 
klimautslipp, må kvoter og avgifter suppleres med a ndre 
virkemidler. Viktigst her er reguleringer, støtte t il miljøvennlig 
energi og FoU. 
Understøtt omstilling Økt bruk av avgifter og kvoter tvinger frem omstill inger innen 
enkeltbedrifter og næringer. Slike omstillinger er en del av den 
løpende omstillingen av næringslivet til endringer i 
omgivelsene, og et av de viktigste bidragene tiløko nomisk 
vekst. Myndighetenes virkemidler bør bidra til å un derstøtte 
omstillingen, ikke bremse den. 
Frigjør ressurser Omstilling og nyskapning krever tilgang på arbeidsk raft og 
andre ressurser. Ressurser bør frigjøres fra virkso mheter som 
vil ha problemer med å overleve i en situasjon med høyere 
energi- og karbonpriser. En viss nedbygging av eksi sterende 
industri er derfor ønskelig for samfunnet som helhe t. 
FoU Omstilling til et klimavennlig næringsliv krever en sterk satsing 
på forskning og utvikling. Næringslivets satsing på forskning 
og utvikling knyttet til klimavennlige løsninger, m å suppleres 
med en betydelig satsing på offentlig finansiert Fo U. 
Stort potensial Markedet for klimavennlig teknologi og produksjon v okser 
sterkt, og norsk næringsliv har gode forutsetninger for å utvikle 
sterke markedsposisjoner.

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
39
Eksemplene på norske bedrifter som har utnyttet mul
ighetene 
er allerede mange. Nye bedrifter, som REC og PointC arbon, 
er etablert og har oppnådd sterke posisjoner i sine respektive 
markeder. Store etablerte bedrifter som StatoilHyd ro, Yara og 
Det norske Veritas utnytter markedsmuligheter i del marker der 
de kan trekke på sin kjernekompetanse. En underskog av små 
og mellomstore bedrifter utnytter forretningsmuligh eter innen 
energieffektivisering, klimavennlig energi og/eller relaterte 
tjenester. 
Politikken avgjør 
realisering Potensialet for ytterligere vekst på disse områdene
 er stort. 
Norsk næringsliv har teknologiske og kompetansemess ige 
forutsetninger for å utnytte mulighetene. En politi kk som tillater 
frigjøring av ressurser, stimulerer nye markeder gj ennom 
”riktig” prising av energi og bidrar til økt FoU-sa tsing, er 
avgjørende for hvor stor del av potensialet som rea liseres.

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
40
Vedlegg: Eksempler 
Oppsummering 
 
Eksempler I kapittel 4 er potensialet for næringsvirksomhet k nyttet til 
klimavennlig teknologi og produksjon beskrevet. I d ette 
vedlegget gis en kort stikkordsmessig beskrivelse a v noen 
selskaper som allerede har etablert sterke posisjon er på de 
ulike markedene som utvikler seg. 
Lite utvalg Tilfanget av norske selskaper som har betydelig vir ksomhet 
innen ulike varianter av klimatilpasning er stort. I dette 
vedlegget har vi begrenset oss til et lite utvalg p å ti selskaper, 
slik at størstedelen av klimasatsingen i norsk næri ngsliv ikke 
er inkludert. Utvalget innebærer ingen vurdering av hvilke 
selskaper som er viktigst eller har størst potensia l fremover. 
Hovedområder Vi har valgt ut selskaper som representerer de ulik e 
hovedområdene som er beskrevet i kapittel 4: 
•  Energieffektivisering 
•  Klimavennlig energi 
•  Karbonhåndtering 
•  Tjenester 
For hvert av disse områdene har vi 2-3 eksempler på 
selskaper som har etablert betydelig virksomhet. 
Store og små 
selskaper Vi har også lagt vekt å å beskrive selsaper av ulik
 størrelse og 
med ulik grad av spesialisering. Tilpasning til et klimavennlig 
samfunn skaper forretningsmuligheter både for store (som Det 
norske Veritas) og små (som KanEnergi) selskaper. F or noen 
virksomheter (som StatoilHydro) vil dette bare utgj øre en del 
av en mer omfattende virksomhet, mens andre vil ha hele 
virksomheten rettet mot klimavennlige produkter (so m REC). 
 Eksemplene er oppsummert i tabellen nedenfor. 
 
Energieffektivisering	
 	Klimavennlig energi Karbonhåndtering Tjenester 	
AF Energi 
EMsystemer Elkem Solar 
REC 
Vestas/Windcast/Kristiansand 
Jernstøperi Aker Clean Carbon 
StatoilHydro 
Point Carbon 
DNV 
KanEnergi

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
41
AF Energi&Miljøteknikk 
 
Nøkkelinformasjon 
• Etablert gjennom oppkjøp av Energi&Miljøteknikk og 
Holst&Brå 
•  Ca. 60 ansatte 
•  Hovedkontor i Oslo 
•  Lokalisert i Oslo, Trondheim, Asker og Skien 
•  Har intensjonsavtale om kjøp av Aeron AS, med 43 
ansatte og en omsetning på 200 mill.kr 
 
Tjenester • ENØK-analyser 
•  ENØK-prosjekter 
•  Driftsoptimalisering og energiovervåkning 
•  Mulighetsvurderinger for fornybar energi 
•  Driftsavtale for energisentraler 
•  Energioppfølgingssystemer 
 
Markeder/kunder • Eiendomsselskaper 
•  Kommuner 
•  Fjernvarmeselskaper 
•  Infrastrukturselskaper 
 
Konkurransefortrinn • Kompetanse og erfaring innen: 
o Energioptimalisering 
o Fornybar energi 
o Bygg- og anleggsvirksomhet 
•  Risikoavlastning 
 
Avgjørende 
rammebetingelser • 
Byggeforskrifter 
•  Energipriser 
•  Avgifter 
•  Støtteordninger 
•  Internasjonale klimaavtaler

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
42
EM Systemer 
 
Nøkkelinformasjon 
• Etablert i 1992 
•  43 ansatte 
•  Omsetning 52 mill 
•  Hovedkontor i Bergen 
•  Lokalisert i Bergen, Oslo og Trondheim 
 
Produkter • Kontroll- og styringsteknologi for byggautomatiseri ng 
o Overliggende systemer 
o Hovedsentraler 
o Undersentraler 
o Kontrollpanel 
o Tilbehør 
o Givere/følere 
 
Markeder • Næringsbygg 
•  Industrianlegg 
•  Energiverk 
•  Offentlige bygg 
•  Hoteller 
•  Idrettsanlegg 
 
Konkurransefortrinn • Kompetanse innen kontroll og styringsteknologi 
 
Avgjørende 
rammebetingelser • 
Byggeforskrifter 
•  Energipriser 
•  Avgifter 
•  Støtteordninger 
•  Internasjonale klimaavtaler

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
43
Elkem Solar 
 
Nøkkelinformasjon 
• Investerer 2,7 mrd.kr i nytt anlegg ved Elkem Fiska a i 
Kristiansand. Produksjonsstart i andre halvår 2008. 
•  Vil bli 140-150 ansatte 
 
Produkter • Silisiummetall med Solar Grade renhet 
 
Markeder • Produsenter av solceller 
 
Konkurransefortrinn • Kostnadseffektiv metallurgisk prosessteknologi 
•  Høyt kvalifisert arbeidskraft 
 
Avgjørende 
rammebetingelser • 
Nasjonale reguleringer og støtteordninger 
•  Internasjonale klimaavtaler 
•  Energipriser 
•  Tilgang på kompetent arbeidskraft og 
produksjonsanlegg

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
44
Renewable Energy Corporation (REC) 
 
Nøkkelinformasjon 
• Etablert i 2000 av aksjeeiere i Scanwafer, Fornybar 
Energi og Solenergi 
•  1 800 ansatte 
•  Omsetning 6,6 mrd. kr (2007) 
•  Hovedkontor i Oslo 
•  Produksjonsanlegg i Glomfjord, Herøya, Glava 
(Sverige), Moses Lake (USA), Butte (USA) og Sør- 
Afrika 
 
Produkter • Silan 
•  Solar Grade silisium 
•  Wafere 
•  Solceller 
 
Markeder • Solenergimarkedet i 
o Europa (primært Tyskland) 
o Asia (primært Japan) 
o USA 
 
Konkurransefortrinn • Materialteknologisk kompetanse 
•  Høyt kvalifisert arbeidskraft 
•  Kostnadseffektive produksjonsanlegg 
•  Tilstedeværelse i flere deler av verdikjeden 
 
Avgjørende 
rammebetingelser • 
Nasjonale reguleringer og støtteordninger 
•  Internasjonale klimaavtaler 
•  Energipriser 
•  Tilgang på kompetent arbeidskraft og 
produksjonsanlegg

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
45
Vestas Castings Kristiansand (Windcast Grup/Kristia nsand 
Jernstøperi) 
 
Nøkkelinformasjon • Etablert i 1946, som Kristanssand Jernstøperi 
•  Kjøpte opp flere europeiske jernstøperier og 
spesialiserte seg på leveranser til vindkraftindust rien. 
•  200 ansatte 
•  Omsetning 215 mill.kr (2004) 
•  Produksjonsanlegg i Kristiansand 
•  Datterselskap av den danskbaserte turbinpodusenten 
danskbaserte Vestas 
Produkter 
• Store, støpte stålkomponenter til blant annet nav i 
dansk vindturbinindustri. 
Markeder • Vindkraftanlegg 
 
Konkurransefortrinn • Kompetanse innen materialteknologi 
•  Anlegg for omforming av skrapjern til anvendbare 
stålkomponenter 
 
Avgjørende 
rammebetingelser • 
Støtteordninger for vindkraft 
•  Grønne sertifikater 
•  Strømpriser 
•  Internasjonale klimaavtaler

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
46
Aker Clean Carbon 
 
Nøkkelinformasjon 
• Etablert i 2007 
•  Datterselskap av Aker ASA og Aker Solutions ASA 
(tidligere Aker Kværner ASA) 
•  Første investering (karbonfangsanlegg) på 875 mill. kr 
•  Hovedkontor i Norge 
 
Produkter • Teknologi for karbonfangst 
•  Totalleveranser av anlegg for karbonfangst 
•  På kort sikt: Karbonfangstsenter 
 
Markeder • Industrianlegg og kraftstasjoner som henter energi fra 
fossilt brensel 
•  På kort sikt: Gasskraftanlegget på Kårstø 
 
Konkurransefortrinn • Kompetanse (primært hentet fra Aker Solutions) inne n: 	 	
o Prosessteknologi 
o Byggemetoder 
o Gjernnomføringsmodeller 
o Kommersiell organisering og styring 
 	
Avgjørende 
rammebetingelser • 
Internasjonale klimaavtaler 
•  Nasjonale reguleringer og avgifter

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
47
StatoilHydro 
 
Utvikling 
• Startet med karbonfangst og –lagring på Sleipner-fe ltet 
(i funksjon fra 1996) 
•  Nå engasjert i fire kommersielle storskalaprosjekte r 
med CO2-fangst og -lagring med forskjellig grad av 
modenhet 
•  Bidrar aktivt med rådgivning til EU, nasjonale 
regjeringer og internasjonale organisasjoner 
•  Skal bygge verdens første fullskala vindkraftanlegg 
(investering 400 MNOK) 
 
Produkter (blant annet) • Karbonfangst (før og etter forbrenning) 
•  Karbonlagring 
•  Biodrivstoff 
 
Markeder • Egen olje- og gassproduksjon, p.t. 
o Sleipner-området i Nordsjøen 
o Snøhvit LNG-produksjon i Nord-Norge 
o In Salah i Algerie 
o CO2-anlegg på Mongstad-raffineriet 
•  Andre olje- og gasselskaper 
 
Konkurransefortrinn • Kompetanse innen geologi og prosessteknologi 
•  Erfaring fra olje- og gassreservoarer og prosessanl egg 
for olje og gass 
 
Avgjørende 
rammebetingelser • 
Internasjonale klimaavtaler 
•  Nasjonale reguleringer og avgifter

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
48
Point Carbon 
 
Nøkkelinformasjon 
• Etablert i 2000 
•  170 ansatte 
•  Omsetning 84 mill (2006) 
•  Hovedkontor i Norge 
•  Lokalisert i Kiev, London, Malmø, Tokyo and 
Washington D.C. 
 
Produkter • Nyhetstjeneste om karbonmarkedet 
•  Markedsanalyser 
•  Rådgivning 
•  Verktøy for analyser og handel 
•  Konferanser 
 
Markeder • Energiselskaper 
•  Finansinstitusjoner 
•  Offentlige myndigheter 
•  Organisasjoner 
•  Totalt 15 000 kunder i 150 land 
 
Konkurransefortrinn • Kompetanse innen: 
o Klimapolitikk 
o Matematisk og økonomisk modellering 
o Prognosemetodikk 
o Risikostyring 
o Markedsrapportering 
•  Erfaring fra tilsvarende tjenester innen energimark edet 
 
Avgjørende 
rammebetingelser • 
Internasjonale klimaavtaler

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
49
KanEnergi 
 
Nøkkelinformasjon 
• Etablert i 1993 
•  20 ansatte (hvorav 10 i søsterselskapet Kan Energi 
AB) 
•  Hovedkontor i Oslo 
•  Lokalisert i Oslo, Gøteborg, Stockholm og Skara (Ka n 
Energi AB) 
 
Produkter • Rådgivning i skjæringsfeltet mellom energi, miljø, 
teknologi og økonomi 
o Utredning og prosjektering av energisystemer 
o Strategi og analyser 
o Forretningsutvikling 
o Informasjon 
 
Markeder • Offentlige myndigheter 
•  Energiselskaper 
•  Eiendomsselskaper 
•  Entreprenørselskaper 
•  Organisasjoner 
•  Nasjonalt og internasjonalt 
Konkurransefortrinn 
• Flerfaglighet 
•  Oversikt over ny teknologi på markedet 
•  Erfaring fra prosjektledelse for både store og små 
prosjekter 
•  Medarbeidere med lang erfaring fra 
entreprenørvirksomhet, rådgivning, forskning og 
offentlig forvaltning 
Avgjørende 
rammebetingelser • 
Nasjonale rammebetingelser knyttet til energi og mi ljø 
•  Internasjonale klimaavtaler

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
50
Det Norske Veritas (DNV) 
 
Nøkkelinformasjon 
• Selskapet 
o Etablert i 1864 
o Stor aktør innen risikohåndtering internasjonalt 
o 8000 ansatte 
o Omsetning på 7,2 mrd.kr (2006) 
o Hovedkontor i Bærum 
o 300 kontorer i 100 land 
•  Klimarelatert 
o Akkreditert til å validere CDM-prosjekter i 2004 
o Ca. 500 prosjekter validert pr. i dag 
 
Tjenester (blant annet) • Generelt 
o Sertifisering 
o Klassifisering 
o Konsulenttjenester 
o Risikostyring 
o m.v. 
•  Klimarelatert: Validering av CDM-prosjekter 
o Validering og verifisering av 
klimagassreduksjoner fra prosjekter i 
utviklingsland 
 
Markeder • Offentlige myndigheter 
•  Næringsliv 
•  Industrialiserte land 
•  Utviklingsland 
 
Konkurransefortrinn • Teknologikompetanse 
•  Kompetanse på sertifisering 
•  Global tilstedeværelse 
 
Avgjørende 
rammebetingelser • 
Internasjonale klimaavtaler

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
51
Litteratur 
 
Ellerman, D and Buckner B. Over-allocation or Abatement? A preliminary analyse is 
of the EU ETS Based on the 2005–06 Emissions Data. 
2008. Environmental and Resource Economics. DOI: 
10.1007/s10640-008-9191-2. 
European Trade Union Confederation 
(ETUC) Climate Change and Employment. Impact on 
employment in the European Union-25 of climate 
change and CO2 emission reduction measures by 
2030
. 2007. 
von der Fehr, Nils-Henrik M. og 
Hjørungdal, Trond Regionale virkninger av økte elektrisitetspriser ti
l 
kraftkrevende industri. Rapport 3/1999. Frisch-senteret 
1999. 
Hervik, Arild og Bræin, Lasse Et samfunnsøkonomisk perspektiv på vindkraft. 
Vindkraftutbygging og arealkonflikter. Rapport 0601. 
Møreforskning 2006. 
Hoel, Michael, Grorud, Christian og 
Rasmussen, Ingeborg Makroøkonomiske analyser innen miljøområdet.
 
TemaNord 2007:557. Nordisk Ministerråd, København 
2007. 
Jochem, Eberhard and Madlener, 
Reinhard The Forgotten Benefits of Climate Change Mitigation
: 
Innovation, Technological Leapfrogging, Employment 
and Sustainable Develpment . OECD 2003. 
IDA Jobskapelse gennem globalisering. Erfaringer og 
scenarier for erhvervslivet i Danmark. IDA/Dansk 
Metal/Håndværksrådet april 2005. 
Lavutslippsutvalget Et klimavennlig Norge. NOU 2006:18. 
McKinsey&Company Reducing U.S. Greenhouse Gas Emissions: How Much 
at What Cost?. U.S. Greenhouse Gas Abatement 
Mapping Initiative. Executive Report. December 2007. 
Miljøverndepartementet St.meld. nr 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk 
NOU 2004:26 Hjemfall 
NOU 2005:4 Industrien mot 2020 – kunnskap i fokus 
OECD OECD Environmental Outlook to 2030. OECD 2008. 
Rasmussen, Ingeborg Hvordan stimulere til øko-effektive innovasjoner 
gjennom en politikk for bærekraftig produksjon og 
forbruk? Noen samfunnsøkonomiske betraktninger. 
Rapport nr 8/05 CondEcol/ProSus 2005. 
Rasmussen, Ingeborg, Knudsen, 
Jørgen og Ruud, Audun Politisk styring og lønnsomhet. En analyse av 
rammebetingelser for energiomlegging i bygge- og 
eiendomssektoren i Norge.
 SUM Rapport nr. 12. SUM-
ProSus 2006. 
Stern, Nicholas Stern review on he economics of climate change . HM 
treasury 2006.

Energi, klima og omstilling 03.06.2008 
Vista Analyse AS 
52
Stortinget 
Avtale om klimameldingen (Klimaforliket). 2008 
Syndex Climate change and employment. Case of the United 
Kingdom. Syndex 2007. 
UNEP Global Trends In Sustainable Energy Investment 2007 . 
Analysis of Trends and Issues in the Financing of 
Renewable Energy and Energy Efficiency in OECD 
and Developing Countries. United Nations 
Environment Programme (UNEP) 2008. 
UNEP Green Jobs: Can the Transition to Environmental 
Sustainability Spur New Kinds and Higher Levels of 
Employment? Draft report 2007. 
Zapera Receptor Norway AS Undersøkelse av norske bedrifters klimaarbeid . På 
oppdrag fra ukebrevet Mandag Morgen og 
Miljøverndepartementet. Mars 2008.