Ekstra arbeidsgiveravgift: Virkninger for næringer og norsk økonomi

Rapport 2024/24

Andreas Stranden Hoel-Holt, Jonas Jønsberg Lie, Åsmund Sunde Valseth og Haakon Vennemo

Ekstra arbeidsgiveravgift: Virkninger for næringer og norsk økonomi

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Samfunnsøkonomisk analyse Skatter og offentlig økonomi
År	2024
Rapportnummer	24
Forfatter(e)	Andreas Stranden Hoel-Holt Jonas Jønsberg Lie Åsmund Sunde Valseth Haakon Vennemo
Last ned	file_download (2.1 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2024/24	 | For 	NHO med flere	 	
 	
 	
 	
Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
Virkninger for næringer og norsk økonomi	 	
Andreas Hoel	-Holt	, Jonas 	Jønsberg 	Lie, Åsmund Sunde Valseth og H	aakon Vennemo

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 
Vista Analyse	 | 2024/24	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
Rapportnummer 	 	2024/24	 	
Forfattere	 	Andreas Hoel	-Holt, Jonas Jønsberg Lie, Åsmund Sunde Valseth og Haakon Vennemo	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-686	-5 	
Prosjektnummer	 	24	-ASV	-01	 	
Prosjektleder	e 	Åsmund Sunde Valseth	 og 	Haakon Vennemo	 	
Oppdragsgiver	 	Abelia, Akademikerne, Finansforbundet, Econa, Finans Norge, IKT Norge, Negotia, Nito, 
NHO, Rif, Spekter, Tekna og Virke	 	
Dato for ferdigstilling	 	15. september 2024	 	
Kilde forsidefoto	 	Jørn Eriksson, 	CC BY 2.0	, via Wikimedia Commons	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Skatter og offentlig økonomi	, Samfunnsøkonomisk analyse	 	
 
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning 
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er 
klima, energi, samferdsel, 	næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved be-
hov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i 
sin helhet eiet av medarbeiderne.

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 
Vista Analyse	 | 2024/24	 	3 	
 
Forord 	 	
På oppdrag fra 	Abelia, 	Akademikerne, Finansforbundet, Econa, Finans Norge, IKT Norge, Negotia, Nito, NHO, Rif, 	
Spekter, Tekna og Virke	 har Vista Analyse vurdert virkningene av den ekstra arbeidsgiveravgiften som ble innført i 	
2023. 	Da vi begynte arbeidet med rapporten var det 	svært usikkert hvor lenge den ville bli værende	, og mange av 	
NHOs medlemsbedrifter fryktet at den ville bli værende lenge	. Underveis i arbeidet har det blitt avklart at avgiften 	
vil bli fjernet fra 1. januar 2025	, to år etter at den ble innført. 	Men selv om 	den	 nå fjernes er det fare 	for at 	innføringen 	
av den ekstra arbeidsgiveravgiften	, uten forvarsel og med svært lite utredning,	 har fått varige virkninger. Dette er	 	
noe vi diskuterer nærmere i vår rapport.	 	
Vi vil takke oppdragsgiverne for et faglig interessant o	ppdrag om et viktig spørsmål, og vår kontaktperson 	Victoria	 	
Sparrman og flere andre for gode 	faglige innspill underveis i arbeidet.	 	
Denne utgaven erstatter 	utgave av 12. september, som hadde trykkfeil.	 	
Oslo, 	15. september	 2024	 	
Åsmund Sunde Valseth	 og Haakon Vennemo	 	
Partner	e 	
Vista Analyse AS

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 
Vista Analyse	 | 2024/24	 	4 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	................................	......	 6 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	...........................	 12	 	
1.1	 	Næringene som rammes av den ekstra arbeidsgiveravgiften	 	12	 	
1.2	 	Rapportens disposisjon	 	16	 	
2 	Vurderinger ut fra økonomisk teori og empiri	 ................................	................................	................................	....	 17	 	
2.1	 	Analyse ut fra økonomisk teori	 	17	 	
2.2	 	Empirisk forskning om 	virkninger av arbeidsgiveravgift	 	24	 	
3 	Modellanalyse av virkningene av ekstra arbeidsgiveravgift	 ................................	................................	...............	 27	 	
3.1	 	NOREG 2 er en modell av norsk økonomi	 	27	 	
3.2	 	Aktører, atferd og markeder i NOREG 2	 	28	 	
3.3	 	Regional inndeling og handel	 	29	 	
3.4	 	Viktige drivere bak resultatene i modellen	 	30	 	
3.5	 	Implementering av ekstra arbeidsgiveravgift i NOREG 2	 	30	 	
3.6	 	Resultater fra modellanalysen	 	32	 	
4 	Virkninger gjennom økt usikkerhet og uforutsigbarhet	 ................................	................................	.....................	 40	 	
4.1	 	Ekstra arbeidsgiveravgift tilsvarer betydelig økt trinnskatt	 	40	 	
4.2	 	Konsekvensene av økt arbeidsgiveravgift var i liten grad utredet	 	42	 	
4.3	 	Det har ikke vært vanlig å bruke midlertidige skatteendringer for å saldere budsjettet eller til 
konjunkturpolitikk	 	43	 	
4.4	 	Innføring, videreføring og treg fjerning skaper forventning om økt arbeidsgiveravgift i framtiden	 	43	 	
4.5	 	Den ekstra arbeidsgiveravgiften har trolig bidratt til generell usikkerhet om skattesystemet i Norge	 	45	 	
4.6	 	Det bør settes strek for bruk av midlertidige skatteendringer til å saldere budsjettet og drive 
konjunkturpolitikk	 	45	 	
5 	Referanser	 ................................	................................	................................	................................	...........................	 46	 	
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	................................	.......	 47	 	
A 	Sensitivitetsanalyse	 	48	 	
B 	Samsvar mellom næringer i rapporten	 	53	 	 
Figurer	 	
Figur S.1	 	Økte arbeidskraftkostnader i de ulike hovednæringene, uttrykt ved utgifter til økt 
arbeidsgiveravgift delt på antall arbeidstakere i hver næring, 2024	-kroner	 ................................	.....	 7 	
Figur S.2	 	Bruk av arbeidskraft etter næring og hvorvidt arbeidstakerne rammes av ekstra 
arbeidsgiveravgift, i 2030. Endring i millioner kroner mot referansebanen i NOREG 2.	 ...................	 9 	
Figur S.3	 	Forventet varighet av den økte arbeidsgiveravgiften, per februar 2024	 ................................	........	 10	 	
Figur 1.1	 	Hovednæringene med flest jobber som berøres av ekstra arbeidsgiveravgift, antall jobber	 .........	 13	 	
Figur 1.2	 	Ekstra utgifter til arbeidsgiveravgift, mill. 2024	-kroner	 ................................	................................	.. 13	 	
Figur 1.3	 	Hovednæringene med høyest andel jobber som berøres av ekstra arbeidsgiveravgift	 ..................	 14	 	
Figur 1.4	 	Økte arbeidskraftkostnader i de ulike hovednæringene, uttrykt ved utgifter til økt 
arbeidsgiveravgift delt på totalt antall sysselsatte i hver næring, 2024	-kroner	 ..............................	 15	 	
Figur 1.5	 	Undernæringene som blir mest berørt av ekstra arbeidsgiveravgift, i antall jobber	 ......................	 15	 	
Figur 2.1	 	Bedriftene om virkninger av økt arbeidsgiveravgift på lønnsvekst	 ................................	.................	 19

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 
Vista Analyse	 | 2024/24	 	5 	
 
Figur 2.2	 	Virkning av økt avgift i konkurranseutsatt sektor	 ................................	................................	...........	 20	 	
Figur 2.3	 	Bedriftene om vridning fra mennesker til maskiner og teknologi	 ................................	...................	 22	 	
Figur 2.4	 	Betydning av lønn under marginalproduktivitet	 ................................	................................	.............	 26	 	
Figur 3.1	 	CES	-produksjonsteknologien for produksjon av vare i. σ viser substitusjonselastisiteter 	
mellom ulike innsatsfaktorer	 ................................	................................	................................	..........	 29	 	
Figur 3.2	 	Gjennomsnittlig reallønn etter lønnsnivå over og under terskel, i 2030. Endring i prosent 
sammenliknet med referansebanen i NOREG 2 samme år.	 ................................	............................	 33	 	
Figur 3.3	 	Bruk av arbeidskraft etter næring og hvorvidt arbeidstakerne rammes av ekstra 
arbeidsgiveravgift, i 2030. Endring i millioner kroner mot referansebanen i NOREG 2.	 .................	 34	 	
Figur 3.4	 	Kapitalintensitet (kapital per årsverk) etter næring, i 2030. Endring i prosent sammenliknet 
med referansebanen i NOREG 2.	 ................................	................................	................................	....	 35	 	
Figur 3.5	 	Produksjonskostnader etter næring, i 2030. Endring i prosent sammenliknet med 
referansebanen i NOREG 2.	 ................................	................................	................................	............	 36	 	
Figur 3.6	 	Bruttoproduksjon etter næring, i 2030. Endring i millioner kroner mot referansebanen i 
NOREG2.	 ................................	................................	................................	................................	.........	 37	 	
Figur 3.7	 	Egenproduksjon etter næring, i 2030. Relativ endring i prosent sammenliknet med 
referansebanen i NOREG 2.	 ................................	................................	................................	............	 38	 	
Figur 3.8	 	Importandeler i de private næringene, i 2030. Endring i prosent.	 ................................	..................	 39	 	
Figur 4.1	 	Trinnskatt med trinn som tilsvarer ekstra arbeidsgiveravgift, prosent	 ................................	...........	 41	 	
Figur 4.2	 	Marginalskatt med og uten ekstra arbeidsgiveravgift, prosent	 ................................	......................	 41	 	
Figur 4.3	 	Forventet varighet av den økte arbeidsgiveravgiften, per september 2023	 ................................	... 44	 	
Figur 4.4	 	Forventet varighet av den økte arbeidsgiveravgiften, per februar 2024	 ................................	........	 44	 	
Figur A.1	 	Gjennomsnittlig reallønn etter lønnsnivå, for hovedscenario og sensitivitetsscenario. 
Endring i prosent sammenliknet med referansebanen i NOREG2.	 ................................	.................	 49	 	
Figur A.2	 	Bruk av arbeidskraft etter næring og hvorvidt arbeidstakerne rammes av ekstra 
arbeidsgiveravgift, i 2030. Endring i millioner kroner mot referansebanen i NOREG2.	 ..................	 49	 	
Figur A.3	 	Kapitalintensitet (kapital per årsverk) etter næring, for hovedscenario og 
sensitivitetsscenario. Endring i prosent sammenliknet med referansebanen i NOREG2.	 ...............	 50	 	
Figur A.4	 	Produsentpriser etter næring, for hovedscenario og sensitivitetsscenario. Endring i prosent 
sammenliknet med referansebanen i NOREG2.	 ................................	................................	.............	 51	 	
Figur A.5	 	Bruttoproduksjon etter næring, for hovedscenario og sensitivitetsscenario. Endring i 
millioner kroner mot referansebanen i NOREG2.	 ................................	................................	...........	 51	 	
Figur A.6	 	Egenproduksjon etter næring, for hovedscenario og sensitivitetsscenario. Relativ endring i 
prosent sammenliknet med referansebanen i NOREG2.	 ................................	................................	 52	 	 
Tabeller	 	
Tabell 3.1	 	Årslønn etter utdanningsnivå, beregnet for 2024.	 ................................	................................	.........	 31	 	 
Bokser	 	
Boks 2.1	 	Stilisert drøfting av virkninger av ekstra arbeidsgiveravgift	 ................................	............................	 18	 	
Boks 2.2	 	Vridning i bruk av innsatsfaktorer som følge av ekstra 	arbeidsgiveravgift	 ................................	......	 21	 	
Boks 4.1	 	Beregning av marginalskatt	 ................................	................................	................................	............	 42

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	6 	
 
Sammendrag og konklusjoner 	 	
På oppdrag fra NHO og 	en rekke andre organisasjoner har Vista Analyse vurdert virkningene av 	
de	n ekstra arbeidsgiveravgiften på høye inntekter. Avgiften ble innført i 2023 og skal fjernes i 	
2025. 	Den rammer i stor grad næringer som bruker arbeidskraft med høy kompetanse. 	Den kan 	
føre til at lønnsomme prosjekter blir ulønnsomme	, til at arbeidskraft i for stor grad erstattes med 	
teknologi og til 	uønsket vridning til arbeidskraft med lavere kompetanse. 	En modellbasert ana-	
lyse 	bekrefter disse resonnementene, men peker særlig på 	offentlig sektors unntak fra avgiften 	
som et problem. 	 	
Den plutselige innføringen av avgiften, nærmest uten utredning, kan ha bidratt til generell usik-
kerhet om skattesystemet i No	rge. Det bør settes strek for bruk av midlertidige skatteendringer 	
til å saldere budsjettet og drive konjunkturpolitikk.	 	
Den	 ekstra arbeidsgiveravgift	en på høye inntekter ble	 varslet	 innført i 2023 og så videreført i 2024. 	
Avgiften er på 5 prosent av inntekt 	over et innslagspunkt, som i 2024 ligger på 850	 000 kroner.	 	
Avgiften skulle være midlertidig, men det var lenge usikkert hvor lenge den ville vare. 	Regjeringen 	
har nå varslet at avgiften fjernes fra 1. januar 2025.	 	
På 	oppdrag 	fra 	Abelia, Akademikerne, Finansforbundet, Econa, Finans Norge, IKT Norge, Negotia, 	
Nito, NHO, Rif, Spekter, Tekna og Virke	 har Vista Analyse vurdert virkningene av den ekstra ar-	
beidsgiveravgiften for norsk økonomi	. Vurderingen bygger på økonomisk teori, empirisk forskning	 	
og en analyse i 	den makroøkonomiske modellen NOREG 2.	 	
Sentrale problemstillinger er hvordan avgiften påvirker 	bedriftenes lønnsomhet og deres bruk av 	
arbeidskraft med høy kompetanse, og hvilke 	konsekvenser det har på lengre sikt at en slik avgift 	
innføres plutselig og med lite utredning.	 	
Rammer 	næringer som bruker arbeidskraft med høy kompetanse	 	
Den ekstra arbeidsgiveravgiften 	rammer særlig næringer som i stor grad benytter arbeidskraft 	
med høy kompetanse, fordi disse 	typisk har et høyere lønnsnivå. Vi har vurdert hvordan ulike 	
næringer ram	mes ut fra statistikk utarbeidet av SSB for partiet Høyre, som er gjort tilgjengelig for 	
oss av NHO.	 	
Flest 	arbeidstakere	 rammes innenfor hovednæringen 	Teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift	, 	
som blant annet omfatter arkitekter, jus	- og regnskapstjenester og forskning	- og utviklingsarbeid. 	
Men det er også et stort antall 	arbeidstakere	 som berøres i 	flere	 andre næringer, som 	Industri	 og 	
Informasjon og kommunikasjon	. 	
Utgiftene til arbeidsgiveravgift øker mest innenfor 	Bergverksdrift og utvinning	, som i all hovedsak 	
består av petroleumsnæringen.	 	
Det er også 	Bergverksdrift og utvinning 	som har den største 	andelen	 arbeidstakere	 som berøres	, 	
med en høy andel 	arbeidstakere	 med inntekt over innslagspunktet. Men 	Finansiering og forsikring	 	
og 	Informasjon og kommunikasjon	 er også næringer med en høy andel arbeidstakere som ram-	
mes	.

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	7 	
 
Figur S.1	 viser hvor mye næringenes utgifter til arbeidsgiveravgift øker, delt på antall 	arbeidsta-	
kere	 i næringen. Dette gir uttrykk for hvor stor den relative økningen i arbeidskraftkostnader er i 	
hver næring. Vi ser at kostnadene øker særlig innenfor 	Bergverksdrift og utvinning	 og 	Finansiering 	
og forsikring.	 	
Figur 	S.1 	Økte arbeidskraftkostnader i de ulike hovednæringene, uttrykt ved utgifter til 
økt arbeidsgiveravgift delt på antall 	arbeidstakere	 i hver næring, 2024	-kroner	 
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på data fra NHO utarbeidet av SSB for ekstra utgifter til AGA og antall 	sysselsatte	 i de 	
ulike hovednæringene fra SSB tabell 	07984 for 4. kvartal 2023	. For de 10 mest berørte hovednæringene	. 	 
Kan gjøre lønnsomme prosjekter ulønnsomme og bidra til 
mindre bruk av 	arbeidskraft med høy kompetanse	 	
Den ekstra arbeidsgiveravgiften er en vridende skatt som	 gjør at bedriftene står overfor en 	høyere 	
kostnad ved bruk av arbeidskraft med høy kompetanse. Ut fra grunnleggende økonomisk teori 
har	 en ekstra arbeidsgiveravgift på høye inntekter	 en rekke virkninger som innebærer mindre 	
effektiv bruk	 av samfunnets ressurser:	 	
• 	Lønnsomme prosjekter og virksomheter blir ulønnsomme	: Høyere kostnader som følge av 	
den ekstra arbeidsgiveravgiften kan i noen tilfeller kan gjøre at prosjekter og bedrifter blir 
ulønnsomme, selv om de egentlig er lønnsomme og skaper verdi for samfunnet.	 Dette vil 	
særlig gjelde bedrifter som konkurrerer internasjonalt, der prisnivået ikke vil ha blitt påvirket 
av økt arbeidsgiveravgift.	 	
• 	Entreprenørenes insentiver svekkes:	 Gründer	e og entreprenører tar stor risiko, der en stor 	
sannsynlighet for å mislykkes motsvares av en høy oppside dersom det går godt. 	En ekstra 	
arbeidsgiveravgift reduserer denne oppsiden for alle lønnsmottagere. 	 	
• 	Arbeidsoppgaver flyttes til utlandet	: For noen bedrifter er det aktuelt å flytte arbeidsoppga-	
ver til utlandet, enten ved at bedriften selv har virksomhet i utlandet eller gjennom å kjøpe 
tjenester fra bedrifter i utlandet.	 Hvis ekstra arbeidsgiveravgift fører til at oppgaver flyttes til 	
utlandet i større grad enn de burde, innebærer dette et samfunnsøkonomisk tap.	 Disse ar-	
beidsoppgavene kan gjøres bedre og/eller billigere i Norge.	 	
• 	Arbeidstakere erstattes av maskiner og teknologi	: Som oftest vil det være en viss kombina-	
sjon av arbeidskraft og maskiner 	som er best. 	Den	 ekstra arbeidsgiveravgift kan føre til at 	
 -	 5 000	 10 000	 15 000	 20 000	 25 000	
 45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner	
 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet
 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring	
 49-53 Transport og lagring	
 10-33 Industri	
 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon	
 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift	
 58-63 Informasjon og kommunikasjon	
 64-66 Finansiering og forsikring
 05-09 Bergverksdrift og utvinning

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	8 	
 	
bedrifter i for stor grad 	erstatter 	mennesker med maskiner. Det betyr at oppgaver som 	
kunne bli løst bedre, og/eller til en lavere kostnad, av mennesker, i stedet løses av maskiner.	 	
• 	Arbeidstakere med høy kompetanse erstattes av lavere kompetanse	: Den ekstra avgiften vil 	
gjøre det mer aktuelt for noen bedrifter å erstatte høykompetent arbeidskraft med arbei-
dere med lavere kompetanse. 	Hvis dette skiftet fra høy til lavere kompetanse skjer på grunn 	
av 	den	 ekstra avgiften	, innebærer det et samfunnsøkonomisk tap.	 	
• 	Insentivene til å skaffe seg høy kompetanse svekkes	: Over tid kan lavere etterspørsel etter 	
arbeidskraft med høy kompetanse svekke 	insentivene til 	å opparbeide seg slik kompetanse, 	
gjennom å ta utdanning eller å jobbe aktivt for å øke kompetansen sin gjennom arbeidslivet.	 	
• 	Det offentlige velger egenproduksjon på områder der private er bedre og/eller rimeligere	: 	
Offentlig sektor blir kompensert for ekstra arbeidsgiveravgift, men 	ikke 	for at varer og tje-	
nester kjøpt fra private blir dyrere som følge av avgiften. 	Det fører til at det i en del tilfeller 	
blir rimeligere for det offentlige å utføre oppgaver selv, når oppgavene kunne blitt utført like 
bra eller bedre 	– eller rimeligere 	– av private.	 	
• 	Insentivene til skattemotiverte tilpasninger blir sterkere	: Fordi den ekstra avgiften gjelder 	
lønn fra hver enkelt arbeidsgiver, får arbeidsgiverne insentiv til å dele opp jobber i deltids-
stilling. Avgiften kan også føre til inntektsskifting fra arbeids	- til eierinntekt og andre former 	
for skattemotiverte tilpasnin	ger.	 	
Over tid kan en del bedrifter motvirke økte kostnader som følge av ekstra arbeidsgiveravgift gjen-
nom å redusere lønnsveksten og/eller øke prisene. 	Det gjelder særlig bedrifter 	i bransjer der kon-	
kurransen er begrenset	 eller 	der bedriftene man konkurrerer mot, også opplever kostnadsøkning. 	
Bedrifter som er i hard konkurranse på et internasjonalt marked har liten mulighet til å øke pri-
sene. 	 	
Empirisk forskning	 tilsier 	lavere generell lønnsvekst og at 	det går 	
dårligere for bedrifter som rammes hardt	 av avgiften	 	
Saez m.fl. 	(2019)	 og Ku m.fl. 	(2020)	 er to forskningsartikler som ser på endringer i arbeidsgiverav-	
giften i henholdsvis Sverige og Norge. De ser riktignok på andre endringer i avgiften	 enn 	økning 	
for høye inntekter. Saez m.fl. (2019) studerer	 en reduksjon for unge 	arbeidstakere 	og 	Ku m.fl. 	
(2020) studerer 	en 	økning	 for arbeidstakere i visse geografiske områder. Men likhet i institusjo-	
nelle forhold som organiseringsgrad og sammenpresset lønnsstruktur gjør at de likevel er svært 
relevant	e for å drøfte virkningene av den ekstra arbeidsgiveravgif	ten i Norge	. 	
Saez m.fl. finner ingen virkning på lønn for 	de unge 	arbeidstakerne som omfattes av reduksjonen, 	
sammenlignet med lignende arbeidstakere som ikke omfattes.	 Sysselsettingen av unge arbeids-	
takere øker, fordi 	bedriftene	 står overfor 	lavere arbeidskraft	skostnader. Bedrifter med en høy 	
andel unge arbeidstakere vokser etter reduksjonen i arbeidsgiveravgiften. Virkningene er større 
for bedrifter som sannsynligvis har vanskeligere tilgang på kapital. Selv om lønnen til unge ar-
beidstakere ikke stiger spesielt,	 stige	r lønningene generelt i bedrifter som får redusert sine kost-	
nader mye når avgiften reduseres. Forfatterne peker på deling av overskudd mellom arbeidsgi-
vere	- og arbeidstakere som en mulig forklaring.	 	
Ku m.fl. finner at økninger i arbeidsgiveravgiften bare delvis ble veltet over i lavere lønn. I tråd 
med dette finner de en signifikant reduksjon i lokal sysselsetting, som hovedsakelig er knyttet til

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	9 	
 
at arbeidstakere blir arbeidsløse eller forlater arbeidsstyrken	. Forfatterne peker på høy organisa-	
sjonsgrad og sentraliserte lønnsforhandlingsordninger som årsaker til at lønnen i begrenset grad 
faller. 	 	
Funnene fra 	disse for	skningsartiklene 	har interessante implikasjoner for virkningene av økt ar-	
beidsgiveravgift på høye inntekter i Norge, hvis de samme mekanismene gjør seg gjeldende for 
arbeidstakere med høy kompetanse og høy inntekt. 	Lønn(svekst) for arbeidstakere med høy kom-	
petanse 	vil 	reduseres lite eller ingenting, sammenlignet med lønn til andre ansatte, dersom hen-	
synet til lønnslikhet slår inn på samme måte.	 Bedrifter som rammes hardt av avgiftsøkningen vil 	
vokse mindre eller krympe i etterkant av øk	ningen. De vil sysselsette færre, investere mindre, få 	
lavere inntekter og få mindre overskudd. Til slutt kan man forvente 	generelt	 lavere lønnsvekst i 	
bedrifter som rammes hardt.	 	
Modellanalyse	n bekrefter 	teoriargumentene	 	
Vi har testet og tallfestet teoriargumentene i en kvantitativ analyse med den anvendte generelle 
likevektsmodellen NOREG 2. 	I korte trekk er dette en modell	 med de egenskapene økonomer 	
vanligvis legger til grunn når 	virkninger av skatter, avgifter og reguleringer beskrives. 	Modellen 	
knytter aktørene i økonomien sammen gjennom kryssløpet, faktormarkedene og budsjettbeting-
elsene. Prisene er fleksible og 	sørger for at ressursene utnyttes full ut.	 	
Figur S.	2 	Bruk av arbeidskraft etter næring og hvorvidt arbeidstakerne rammes av ekstra arbeidsgi-
veravgift, i 2030. Endring i millioner kroner mot referansebanen i NOREG 2.	 	
 	
Kilde:	 	Vista 	Analyse	 	
Den 	kvantitative analysen gjenskaper de kvalitative resonnementene fra modellanalysen. Men 	
den viktigste innsikten fra analysen er kanskje at ekstra arbeidsgiveravgift som unntar offentlig 
sektor, betyr at økonomiens ressurser vris fra privat og over til offen	tlig sektor. Offentlig sektor 	
vinner, privat sektor taper. Kompensasjonen for ekstra arbeidsgiveravgift i offentlig sektor fung-
erer på samme måte som et subsidium av høytlønnet arbeidskraft i sektoren. «Subsidiet» fører 
til at offentlig sektor bruker m	er høytlønnet arbeidskraft og privat sektor bruker mindre	, som 	
Figur S.2 viser	. Offentlig sektors kostnader går ned, kostnadene i privat sektor går opp. Offentlig 	
sektor øker sin egenproduksjon på bekostning av innkjøp fra privat sektor. Utslagene er ikke pro-
sentvis store, men de er betydelige sammenliknet med økningen i arbeidsgive	ravgift. 	 	
-2 000
-1 500
-1 000
-500	
0	
500
1 000
1 500
2 000
2 500
3 000
3 500
MNOK	
Over terskel
Under terskel

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	10	 	
 
VI har ikke lagt merke til at andre tidligere har påpekt denne «subsidieringen» av offentlig sektor 
som en viktig virkning av ekstra arbeidsgiveravgift. 	 	
Har bidratt til usikkerhet om skattesystemet i Norge	 	
Innføringen av den ekstra arbeidsgiveravgiften har trolig bidratt til 	usikkerhet og 	en forventning 	
om at en slik avgift kan bli innført igjen i framtiden. 	Usikkerhet er negativt for mange beslutninger 	
i næringslivet, for eksempel om igangsetting av nye prosjekter og om å starte nye bedrifter. 
Mange bedrifter vil 	legge til grunn 	høyere forventet	 arbeidsgiveravgift 	for	 arbeidskraft med høy 	
kompetanse og høy inntekt.	 Gr	ündere 	vil tenke det samme. 	 	
Det at den ekstra arbeidsgiveravgiften har bidratt til slike forventninger understrekes av NHOs 
medlemsundersøkelser fra 2023 og 2024. 	I september 2023 hadde 	det 	etablert seg en tydelig 	
forventning om at den ekstra 	avgiften	 ville bli værende lenge	, og b	are 13 prosent av bedriftene 	
trodde den ville bli avviklet etter 2023. 	På tross av at medlemsundersøkelsen fra 2024 ble gjen-	
nomført etter at finansministeren hadde uttalt at avgiften ville bli fjernet i 2025, var det som 	Figur 	
S.3 viser fortsatt en betydelig andel som forventet at den ville bli værende lenge. Nesten én fem-	
tedel av bedriftene forventet at den ville bli værende lengre enn til 2030.	 	
Figur S.	3 	Forventet varighet av den økte arbeidsgiveravgiften, per februar 2024	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på NHOs 	medlemsundersøkelse (februar 2024). Spørsmålet som ble stilt var «	Fra og 	
med 1. januar 2023 ble det innført en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for inntekter over 750 000 
kroner. I 2024 er avgiften videreført for inntekter over 850 000 kroner.	 Hvor lenge tror du at den ekstra 	
arbeidsgiveravgiften vil vare?	». N = 3197	 	
Den ekstra arbeidsgiveravgiften har trolig også bidratt til mer generell usikkerhet om det norske 
skattesystemet. Høyprisbidraget på strøm er et annet eksempel på at regjeringen med lite utred-
ning og uten varsel har innført en skatt 	som	 det er sterke faglige argumenter mot.	 	
Innføringen av ekstra arbeidsgiveravgift strider mot uttalte mål for hva som er viktig i skattepoli-
tikken. Ved behandlingen av stortingsmeldingen om bedriftsbeskatning uttalte en samlet finans-
komité at «skattereglene bør være mest mulig stabile og forutsig	bare»	 (Finanskomiteen, 2016)	. 	
I skatteproposisjonen for 2024 skriver regjeringen at «Norge må ha gode generelle skatte	- og 	
avgiftsregler for å beholde og tiltrekke seg næringsvirksomhet og kapital» og at «et stabilt og 
forutsigbart regelverk betyr også mye for de samlede rammebetingel	sene for 	
22%	19%	20%	22%	26%	32%	
27%	23%	28%	25%	33%	35%	
17%	18%	18%	17%	
17%	12%	
34%	39%	34%	36%	25%	21%	
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %	
Total	Opp til 9	10-19	20-49	50-99	100 eller
flere	
Årsverk	
Andel som oppgir	
Vet ikke
Lengre enn 2030
2025 til 2029
Ut 2024

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	11	 	
 
næringsvirksomhet», og det vises til at Hurdalsplattformen legger vekt på å føre en forutsigbar 
og ansvarlig skattepolitikk overfor næringslivet	 (Finansdepartementet, 2023a)	. 	
Hvis bedrifter vurderer rammevilkårene i Norge som mindre stabile og forutsigbare, kan det bidra 
til at lønnsom næringsvirksomhet etableres i andre land eller ikke etableres i det hele tatt.	 	
Bør settes strek for bruk av midlertidige skatteendringer til å sal-
dere budsjettet og drive konjunkturpolitikk	 	
I Norge er det svært uvanlig å bruke midlertidige skatteendringer til å 	saldere budsjettet eller 	
styre presset i økonomien.	 Vi har et 	finanspolitisk rammeverk 	som	 legger godt til rette for å hånd-	
tere skiftende økonomiske tider.	 	
Den ekstra arbeidsgiveravgiften har fått kritikk fra Finansdepartementets rådgivende utvalg for 
finanspolitiske analyser, som i sin siste uttalelse	 konkluderer med at den «ekstra arbeidsgiverav-	
giften på høyere lønninger bør fjernes snarest»	 (Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser, 	
2024)	. Utvalget poengterer at	: 	
Økt arbeidsgiveravgift betyr økt effektiv marginalskatt på arbeid. På lang sikt har den høyeste 
effektive marginalskatten på arbeid økt fra 53,9 til 55,8 pst. hvis dagens nivå blir stående. 
Dette kan ha negative effekter på sysselsetting. At myndighetene v	iser seg villige til å benytte 	
seg av midlertidige skatter med usikker horisont skaper dessuten økt usikkerhet rundt 
fremtidig skattesystem. Dette trekker i retning av lavere investeringer i norsk næringsliv.	 	
Regjeringen har etter dette varslet at den ekstra arbeidsgiveravgiften vil bli fjernet fra 1. januar 
2025. Det er imidlertid ingenting som tyder på at regjeringen mener at avgiften ikke burde vært 
innført i første omgang, eller at lignende midlertidige ska	tte	- og avgiftsendringer ikke vil bli gjen-	
nomført i framtiden.	 	
Vista Analyses faglige vurdering er 	at det bør settes strek 	over	 bruk av midlertidige skatte-	
endringer til å saldere statsbudsjettet og drive konjunkturpolitikk. Aktørene i norsk økonomi skal 
kunne legge til grunn stabile og forutsigbare rammevilkår, og at eventuelle endringer er	 utredet 	
og	 faglig godt begrunnet.	 Hvert tilfelle av midlertidige skatteendringer bidrar til å erodere 	uttalte 	
mål om stabilitet i skattepolitikken og skaper 	utrygghet om økonomien vår.

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	12	 	
 	
1	 	Innledning	 	
Høsten 2022 la regjeringen fram et overraskende forslag om ekstra arbeidsgiveravgift 	på høye 	
inntekter. 	Den ekstra avgiften ble innført i 2023 og 	så videreført i 202	4. Avgiften	 er på 5 prosent 	
av inntekt over 	et innslagspunkt	. Innslagspunktet ble økt i 2024, fra 750	 000 til 850	 000 kroner. 	
Dette 	var	 imidlertid bare 60	 000 kroner ut over det som følger av lønnsveksten forventet av Fi-	
nansdepartementet.	 	
På oppdrag fra 	Abelia, Akademikerne, Finansforbundet, Econa, Finans Norge, IKT Norge, Negotia, 	
Nito, 	NHO	, Rif, Spekter, Tekna og Virke	 har Vista Analyse utarbeidet en rapport om konsekvenser 	
av den ekstra arbeidsgiveravgiften for norsk økonomi. Vi har vurdert virkningene ut fra 	grunnleg-	
gende økonomisk teori, empirisk forskning 	og ved hjelp av den økonomiske modellen NOREG 2.	 	
Regjeringen 	har 	nå varslet at avgiften vil fjernes fra 1. januar 2025	. Likevel er det grunn til å tro at 	
bruken av en midlertidig skatt for å saldere budsjettet 	og for å drive konjunkturpolitikk 	kan ha fått 	
varige konsekvenser gjennom forventninger om høyere arbeidsgiveravgift også i framtiden, og 
økt usikkerhet 	om 	rammevilkårene i Norge mer generelt.	 Slike virkninger har også vært tema for 	
vår analyse.	 	
Videre i innledningen beskriver vi kort hvilke næringer som rammes mest av den ekstra arbeids-
giveravgiften, før vi	 gir en oversikt over rapportens disposisjon	. 	
1.1	 	Næringene som rammes av den ekstra arbeidsgiveravgiften	 	
Økt arbeidsgiveravgift rammer særlig næringer som i stor grad benytter arbeidskraft med høy 
kompetanse, fordi disse typisk har et høyere lønnsnivå. På oppdrag fra partiet Høyre har SSB ut-
arbeidet statistikk for hvordan næringene rammes, på bakgrunn av regi	sterdata som ikke er of-	
fentlig tilgjengelig. 	Statistikken	 er tilgjengeliggjort for oss av NHO og sammenstilt med offentlig 	
tilgjengelig	e tall	 fra SSB for å beskrive hvordan ulike næringer rammes. SSB tar utgangspunkt i 	
2022	-data, men 	vi har prisjustert 	tal	lene	 til 2024 og benyttet 850	 000 kroner som innslagspunkt.	 	
Absolutte mål på hvordan næringene rammes:	 Antall jobber og økte utgifter	 	
Figur 	1.1 viser i hvilke næringer det er flest jobber som berøres av den økte arbeidsgiveravgiften, 	
ut fra SSBs inndeling i hovednæringer	1. Hovednæringen med flest jobber som berøres, 	Teknisk 	
tjenesteyting og eiendomsdrift	, er bredere enn hva man kan få inntrykk av ut fra navnet. Her 	
inngår blant annet arkitekter, jus	- og regnskapstjenester og forskning	- og utviklingsarbeid, som 	
alle er undernæringer der et betydelig antall jobber berøres. Videre ser vi at antallet som berø	res 	
er høyt også i en rekke andre næringer, blant annet 	Industri	 og 	Informasjon og kommunikasjon.	 	
 	
1 For en forklaring av hvordan næringene i dette kapittelet samsvarer med næringene i modellkjøringen 	som gjøres 	
senere i rapporten, se Vedlegg 	Feil! Fant ikke referansekilden.	.

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	13	 	
 
Figur 	1.1 	Hovedn	æringe	ne med flest jobber som 	berør	es av ekstra	 arbeidsgiveravgift	, an-	
tall jobber	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på data fra NHO utarbeidet av SSB.	 	
Noen av næringene 	i denne tabellen 	inkluderer mange jobber i offentlig sektor	. Disse kompense-	
res imidlertid 	for den økte arbeidsgiveravgiften.	 Dette omtales nærmere i delkapit	lene	 2.1	 og 	
3.6.4	. 	
Figur 	1.2 viser 	hvor mye utgiftene til arbeidsgiveravgift samlet øker i de 10 næringene der utgif-	
tene øker mest. Utgiftene øker mest innenfor 	Bergverksdrift og utvinning	, som i all hovedsak be-	
står av petroleumsnæringen, som dermed er den næringen som også bidrar med mest av inntek-
tene fra den ekstra arbeidsgiveravgiften. Vi ser imidlertid at den brede næringen 	Teknisk tjenes-	
teyting og eiendomsdrift	, nærmere beskrevet 	over	, også her kommer høyt.	 	
Figur 	1.2 	Ekstra utgifter til arbeidsgiveravgift	, mill. 2024	-kroner	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på data fra NHO utarbeidet av SSB	. Figuren omfatter hovednæringene (10) med de 	
høyeste ekstra utgiftene til arbeidsgiveravgift i millioner kroner. 	 	
 	
 -	 10 000	 20 000	 30 000	 40 000	 50 000	 60 000	 70 000	
 64-66 Finansiering og forsikring	
 49-53 Transport og lagring	
 86-88 Helse- og sosialtjenester	
 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet	
 45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner	
 05-09 Bergverksdrift og utvinning	
 58-63 Informasjon og kommunikasjon	
 10-33 Industri	
 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring	
 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift	
525 	
635 
669 
686 
756 	
902 
925 
1 000 	
1 349 	
1 507 	
0	500	1 000	1 500	2 000	
 49-53 Transport og lagring	
 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring
 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet	
 86-88 Helse- og sosialtjenester
 64-66 Finansiering og forsikring	
 10-33 Industri	
 45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner	
 58-63 Informasjon og kommunikasjon	
 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift	
 05-09 Bergverksdrift og utvinning

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	14	 	
 
Relative mål på hvordan 	de	 rammes:	 Andel jobber og økte utgifter per sysselsatt	 	
Figur 	1.3 gir uttrykk for en annen side ved hvor hardt den 	ekstra	 arbeidsgiveravgiften rammer 	
hver næring, gjennom andelen jobber som berøres. Mens figurene ovenfor ga absolutte mål på 
hvordan næringene rammes, gir denne figuren et relativt mål på hvordan næringene rammes. 
Igjen er petroleumsnæringen på topp, men det er	 verdt å merke seg at 	Finansiering og forsikring 	
og 	Informasjon og kommunikasjon 	her markerer seg som næringer der en høy andel av jobbene 	
berøres. 	Finansiering og forsikring	 omfatter blant annet bank	- og forsikringsvirksomhet og tjenes-	
ter tilknyttet disse.	 	
Figur 	1.3 	Hovedn	æringe	ne med høyest andel jobber som 	berør	es av ekstra 	arbeids-	
giveravgift	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på data fra NHO utarbeidet av SSB	. Figuren omfatter hovednæringene (10) med 	
størst andel jobber som berøres av 	ekstra 	arbeidsgiveravgift. Antall jobber i hovednæringen er basert på SSB Tabell 	
11654 for 2022.	 	
For å kunne beskrive fullt ut hvor hardt de ulike næringene rammes av 	ekstra	 arbeidsgiveravgift, 	
må vi ta hensyn til både hvor mye utgiftene øker og hvor stor næringen er. 	 	
Figur 	1.4 viser hvor mye næringenes utgifter til arbeidsgiveravgift øker, delt på antall sysselsatte 	
i næringen. Dette gir uttrykk for hvor stor den relative økningen i arbeidskraftkostnader er i hver 
næring. Vi ser at kostnadene øker særlig innenfor 	Bergverksdrift og utvinning	 og 	Finansiering og 	
forsikring. 	 	
12%	
17%
18%	
23%	
31%
34%
35%	
43%	
49%	
77%	
0%	10%	20%	30%	40%	50%	60%	70%	80%	90%	
 45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner	
 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet	
 49-53 Transport og lagring	
 10-33 Industri	
 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon
 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring	
 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift	
 58-63 Informasjon og kommunikasjon	
 64-66 Finansiering og forsikring
 05-09 Bergverksdrift og utvinning

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	15	 	
 
Figur 	1.4 	Økte arbeidskraftkostnader i de ulike hovednæringene, uttrykt ved utgifter til 
økt 	arbeidsgiveravgift	 delt på totalt antall sysselsatte i hver næring, 2024	-kro-	
ner	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på data fra NHO utarbeidet av SSB for ekstra utgifter til AGA og antall 	sysselsatte	 i de 	
ulike hovednæringene fra SSB tabell 	07984 for 4. kvartal 2023	. For de 10 mest berørte hovednæringene	. 	 
Undernæringene som blir mest berørt av ekstra arbeidsgiveravgift	 	
I Figur 	1.5 har vi 	plukket ut de undernæringene der flest jobber berøres av økt arbeidsgiveravgift, 	
på tvers av hovednæringene. De oransje delene av søylene er antall jobber som berøres, mens 
de turkise delene er antall som ikke berøres	, slik at hver søyle samlet gir antall jobber i næringen. 	
I tillegg er søylene påført hvilken andel av jobbene i næringen som dette tilsvarer. Vi ser her at 
mange jobber berøres innenfor IKT og arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet, som 
er typis	ke k	unnskaps	intensive næringer.	 	
Figur 	1.5 	Undernæringene 	som blir 	mest 	berørt av ekstra arbeidsgiverav	gift, i antall 	
jobber	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på data utarbeidet av SSB på bakgrunn av registerdata. Kun inkludert næringene som 
blir mest berørt i antall jobber hvor minst 25 % av jobbene i næringen berøres av ekstra arbeidsgiveravgift.	 	
 	
 -	 5 000	 10 000	 15 000	 20 000	 25 000	
 45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner	
 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet
 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring	
 49-53 Transport og lagring	
 10-33 Industri	
 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon	
 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift	
 58-63 Informasjon og kommunikasjon	
 64-66 Finansiering og forsikring
 05-09 Bergverksdrift og utvinning	
26 %
28 %
25 %
28 %
39 %
25 %
37 %	
52 %
85 %
36 %
37 %	
74 %
72 %
75 %
72 %
61 %
75 %
63 %	
48 %
15 %	
64 %
63 %	
 -	 20 000	 40 000	 60 000	 80 000	 100 000	
 Produksjon andre transportmidler (30)	
 Forskning og utviklingsarbeid (72)	
 Sjøfart (50)	
 Anleggsvirksomhet (42)	
 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning (35)	
 Juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting (69)	
 Finansieringsvirksomhet (64)	
 Tjenester tilknyttet bergverksdrift og utvinning (09)	
 Utvinning av råolje og naturgass (06)	
 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet (71)	
 Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi (62)
Antall jobber berørt av ekstra AGA	Antall jobber ikke berørt av ekstra AGA

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	16	 	
 	
1.2	 	Rapportens disposisjon	 	
Resten av r	apporten 	er organisert slik:	 	
• 	I kapittel 2 	vurderer vi først	 virkingene av den ekstra arbeidsgiveravgiften ut fra grunnleg-	
gende økonomisk teori	, supplert med noen resultater fra NHOs medlemsundersøkelse. 	Der-	
etter drøfter vi virkningene i lys av empirisk forskning på endringer i arbeidsgiveravgift i 
Norge og Sverige.	 	
• 	I kapittel 	3 beskriver	 vi den 	makroøkonomiske	 modellen NOREG 2	 og presenterer resulta-	
tene fra modellanalysen av virkninger av den ekstra arbeidsgiveravgiften.	 	
• 	I kapittel 	4 drøfter vi 	hvilke virkninger den ekstra arbeidsgiveravgiften vil ha gjennom økt 	
uforutsigbarhet og usikkerhet, både om arbeidsgiveravgiften og om skattesystemet i Norge 
mer generelt. Her kommer vi også med våre anbefalinger.

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	17	 	
 	
2	 	V	urderinger ut fra økonomisk 	
teori og empiri	 	
Dette kapittelet beskriver virkningene av den ekstra ar	beidsgiveravgiften ut fra ulike innfallsvink-	
ler. Vi begynner i delkapittel 	2.1	 med å beskrive hvilke virkninger man vil forvente ut fra grunn-	
leg	gende økonomisk teori, supplert med noen resultater fra NHOs medlemsundersøkelse. Deret-	
ter 	drøfter vi virkningene i lys av resultater fra fersk empirisk forskning på endringer i arbeidsgi-	
veravgift i Norge og Sverige.	 	
2.1	 	Analyse ut fra økonomisk teori	 	
Skatter og avgifter bidrar til å finansiere velferdsordninger og til omfordeling. Samtidig medfører 
mange skatter kostnader for norsk økonomi, fordi de gjør at vi bruker samfunnets ressurser 
mindre effektivt. Skatter må derfor fastsettes ut fra en avveinin	g mellom effektivitets	- og forde-	
lingshensyn, og en avveining mellom kostnader ved skattlegging og verdien av offentlige tjenes-
ter.	 	
Med utgangspunkt i grunnleggende økonomisk teori	2 beskriver vi i denne delen virkningene av 	
økt arbeidsgiveravgift, knyttet til at:	 	
• 	Lønnsveksten dempes og prisene stiger 	 	
• 	Lønnsomme prosjekter og virksomheter blir ulønnsomme	 	
• 	Arbeidsoppgaver flyttes til utlandet	 	
• 	Arbeidstakere erstattes av maskiner og teknologi	 	
• 	Arbeidstakere med høy kompetanse erstattes av lavere kompetanse	 	
• 	Insentivene til å skaffe seg høy kompetanse svekkes	 	
• 	Det offentlige velger egenproduksjon på områder der private er bedre og/eller rimeligere	 	
• 	Insentivene til skattemotiverte tilpasninger blir sterkere	 	
Noen av disse virkningene gjelder først og fremst på lengre sikt. Men det er fare for at flere av de 
langsiktige virkningene gjelder selv om den ekstra avgiften avvikles	 fra 1. januar 2025	, fordi inn-	
føringen o	g videreføringen har skapt en forventning om at 	arbeidsgiver	avgiften kan bli økt igjen i 	
framtiden. Bedriftene må derfor i sine beslutninger ta høyde for at avgiften med en viss sannsyn-
lighet kan bli økt. Forventet arbeidsgiveravgift vil da være høyere enn den formelle satsen. Vi 
diskuterer dette nærme	re i 	kapittel	 4 nedenfor.	 	
Før vi går videre til de konkrete virkningene viser vi i	 Boks 2.1	 mer generelt hvordan 	arbeidsgiver-	
avgift	 dels veltes over i lavere lønn og dels i høyere priser, og fører til et samfunnsøkonomisk tap.	 	
 	
2 Norske oversikter er 	Strøm og Vislie 	(2008)	, Vislie	, Christiansen, Holtsmark og Strøm 	(2021)	. Internasjonale overisker 	
er blant annet	 Varian 	(1992)	 og Varian 	(2019)	.

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	18	 	
 
Boks 	2.1 	Stilisert drøfting av virkninger av 	ekstra	 arbeidsgiveravgift	 	
I figurene nedenfor har vi illustrert virkningene av 	økt arbeidsgiveravgift	 i arbeidsmarkedet (venstre) 	
og i et varemarked (høyre). 	For enkelhets skyld er økningen framstilt som innføring av en arbeidsgi-	
veravgift med sats 	������. F	igurene viser sammen hvordan 	arbeidsgiveravgiften	 dels veltes over i lavere 	
lønn og dels i høyere priser, og fører til et samfunnsøkonomisk tap. Det er virkningene i de to første 
kulepunktene nevnt overfor som illustreres i disse figurene, at lønnsveksten dempes og prisene stiger 
og a	t lønnsomme prosjekter og virksomheter blir ulønnsomme.	 	
 	
I arbeidsmarkedet fører 	økt 	arbeidsgiveravgift 	til at det 	etterspørres	 mindre arbeidskraft. I figuren til 	
venstre er dette illustrert ved at 	etterspørselskurven	, som angir hvor mye arbeidskraft som 	etterspør-	
res 	ved ulike lønnsnivåer, skifter 	(roterer)	 nedover 	fra 	������0 til 	������1 når det innføres 	arbeidsgiveravgift med 	
sats	 ������. Endringen gjenspeiler at 	selv om 	arbeidsgiver	 samlet	 er 	villig til å betale like mye som før, 	er 	
det mindre igjen til arbeidstaker når 	betalingen også skal dekke arbeidsgiveravgift	. Bruken av arbeids-	
kraft går ned. 	Fallet dempes imidlertid av at lønnen faller fra 	�0 til 	�1 når 	bruken av	 arbeidskraft går 	
ned.	 Til syvende og sist øker arbeidsgivers kostnad fra 	�0 til (1−	������)�1. 	
Kort oppsummert slår arbeidsgiveravgiften	 ut i høyere lønnsutgifter for arbeidsgiver og lavere lønn til 	
arbeidstaker. Fordi arbeidskraften er blitt dyrere for arbeidsgiver og fordi arbeidstaker sitter igjen med 
mindre av lønnen, går mengden arbeidskraft som benyttes ned.	 	
Det samfunnsøkonomiske tapet i arbeidsmarkedet er gitt ved trekanten som tegnes opp av forskjellen 
mellom verdien av det arbeidskraften 	som ikke lenger benyttes (	������0−	������1) kunne ha produsert, og hva 	
dette ville ha kostet arbeidstakerne i form av tapt fritid. Denne 	trekanten 	er farget grå i figuren.	 	
I markedet for varer og tjenester, altså markedet for det som produseres ved hjelp av arbeidskraften, 
vil økt skatt på arbeid føre til økte kostnader for bedriftene. I figuren til høyre er dette illustrert ved at 
tilbudskurven, som angir hvor mye bedriften	 vil produsere ved ulike priser, skifter oppover fra 	������0 til 	
������1. Høyere kostnader for bedriftene slår ut i høyere pris, 	�1 i stedet for 	�0. Samtidig vil forbrukerne 	
kjøpe mindre når prisene stiger, slik at produsert mengde faller fra 	�0 til 	�1. 	
Det samfunnsøkonomiske tapet i varemarkedet er gitt ved trekanten mellom verdien av det en ville 
ha produsert uten skatten, og hva det egentlig koster bedriften å produsere dette. Trekanten er farget 
grå i figuren.	 	
Hvordan betalingen av arbeidsgiveravgiften fordeles mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, avhenter 
av elastisitetene til 	etterspørsel og tilbud av arbeidskraft. Mer elastisk etterspørsel	 (flatere kurve) in-	
nebærer at 	lønnen faller mer	. Da bæres mer av avgiften av arbeidstaker. Motsatt 	innebærer mer elas-	
tisk tilbud at lønnen faller mindre	, slik at mer av avgiften bæres av arbeidsgiver. Hvem som bærer 	
avgiften	, er et empirisk spørsmål som diskuteres nærmere i kapittel 	2.2	.

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	19	 	
 
Videre i denne delen beskriver vi de uønskede tilpasningene som den ekstra arbeidsgiveravgiften 
fører til, med vekt på hvilken kostnad avgiften har for samfunnet.	 	
Lønnsveksten dempes og prisene stiger mer	 	
Over tid kan en del bedrifter motvirke økte kostnader 	som følge av ekstra arbeidsgiveravgift 	gjen-	
nom å redusere lønnsveksten 	og/	eller øke prisene.	 	
I figuren for arbeidsmarkedet i Boks 2.1 ble økt arbeidsgiveravgift illustrert gjennom et negativt 
skift i etterspørselskurven, fordi bedriftene 	etterspør mindre arbeidskraft når arbeidskraften er 	
blitt mer kostbar. Figuranalysen viste at 	den økte kostnaden for arbeidsgiver delvis ble veltet over 	
på arbeidstaker, 	ved at 	lønn til arbeidstaker ble redusert fra 	�0 til 	�1. Arbeidsgiver betaler 	�������1 i 	
avgift for én enhet arbeidskraft, men sammenlignet med situasjonen før avgiften har 	arbeidsgi-	
vers 	kostnad	 bare	 økt med 	(1+	������)�1−	�0<	�������1. Resten, 	 �0−	�1, bæres av arbeidstaker 	
gjennom lavere lønn.	 	
Figur 	2.1 fra	, NHOs medlemsundersøkelse	 fra 2023,	 viser at det er en betydelig andel av bedrif-	
tene som mener at økt arbeidsgiveravgift vil påvirke lønnsnivået. 	 	
Figur 	2.1 	Bedriftene om virkninger av økt arbeidsgiveravgift på lønnsvekst	 
 	
Kilde:	 	NHOs 	medlemsundersøkelse, september 2023	 	
I figuren for 	markedet for varer og tjenester	 i Boks 2.1 ble 	virkningen av 	økt arbeidsgiveravgift 	på 	
prisene 	illustrert gjennom et negativt skift	 (oppover)	 i tilbuds	kurven, fordi bedriftene 	tilbyr	 	
mindre når 	kostnadene	 er 	høyere	. De økte kostnadene veltes imidlertid delvis over i høyere va-	
repris	, fordi forbrukerne er villige til å betale mer for 	varene når 	det finnes mindre av dem. I 	
figuren 	i Boks 2.1 så	 vi hvordan prisen øker fra 	�0 til 	�1. 	
Ut fra grunnleggende økonomisk teori vil	 i hvilken grad bedrifter kan velte økte kostnader over i 	
høyere priser avhenge av om de tilhører skjermet sektor og først og fremst konkurrerer mot andre 
bedrifter som også rammes av økt arbeidsgiveravgift, eller om de tilhører 	konkurranseutsatt sek-	
tor og konkurrerer mot bedrifter i andre land som ikke har opplevd en slik kostnadsøkning.

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	20	 	
 
Bedrifter i skjermet sektor kan delvis motvirke kostnadsøkningen ved å velte noe av kostnadene 
over i høyere priser på varene og tjenestene de produserer. De høye prisene vil imidlertid føre til 
at forbrukerne kjøper mindre. Bedrifter i skjermet sektor som	 i praksis konkurrerer mot offentlig 	
egenproduksjon vil i mindre grad ha mulighet til å velte kostnadene over i høyere priser, fordi 
offentlig sektor på grunn av kompensasjonen ikke opplever en tilsvarende kostnadsøkning.	 	
Bedrifter i konkurranseutsatt sektor har i liten grad mulighet til å velte økte kostnader over i høy-
ere priser, fordi de da ville blitt utkonkurrert av bedrifter i andre land som ikke har opplevd en 
tilsvarende kostnadsøkning. 	 	
Dette er vist i 	Figur 	2.2. Figuren tar utgangspunkt i 	figuren for varemarkedet fra Boks 2.1	, men 	
med en rød etterspørselskurve 	������� for	 konkurranseutsatt sektor	. Etterspørselen i konkurranseut-	
satt sektor	 er 	gitt av verdensmarkedsprisen 	�. Når avgiften øke	r og 	tilbudskurven	 skifter oppover 	
fra 	������0 til 	������1, må produksjonen	 i konkur-	
ranseutsatt sektor	 reduseres helt til	 ver-	
densmarkedsprisen 	� dekker	 kostnader 	
medregnet avgift. 	Produksjonen reduse-	
res da mer enn i skjermet sektor der 	beta-	
lingsviljen	 øker	 etter hvert som forbruket 	
går ned, i figuren representert med etter-
spørselskurven 	������� og variabler med fot-	
skrift 	������. 	
Det er verdt å merke seg at konkurranse-
utsatt sektor er mer enn industrien. 
Mange av bedriftene i næringene som 
rammes hardt av økt arbeidsgiveravgift 
konkurrerer i internasjonale markeder, 
blant annet bedrifter innenfor informa-
sjonsteknologi og arkitekter	. 	
Lønnsomme 	prosjekter og bedrifter	 blir ulønnsomme	 	
Høyere kostnader som følge av den ekstra arbeidsgiveravgiften kan i noen tilfeller kan gjøre at 
prosjekter og bedrifter blir ulønnsomme, selv om de egentlig er lønnsomme og skaper verdi for 
samfunnet.	 Dette innebærer et samfunnsøkonomisk tap. I Boks 2.1 er dette illustrert med 	de 	
gråskraverte trekantene som representerer dødvektstap. For 	produksjonen 	�0−	�1 som faller 	
bort på grunn av avgiften er nytten (betalingsviljen) høyere enn produksjonskostnaden.	 	
Dette vil særlig gjelde bedrifter som konkurrerer internasjonalt, der prisnivået ikke vil ha blitt på-
virket av økt arbeidsgiveravgift. 	I Figur 	2.2 ovenfor	 viste vi hvordan produksjonen reduseres mer 	
som følge av økt avgift, når det ikke er mulig å velte økte kostnader over i økt pris.	. 	
For eksempel vil et arkitektkontor som konkurrerer med selskaper fra andre land om oppdrag, i 
mange tilfeller ha begrenset mulighet for å gå opp i pris uten å risikere å tape oppdrag. Dette kan 
bety at det norske arkitektkontoret lar være å delta i en del 	konkurranser som en ville ha vært 	
med i hvis det ikke hadde vært for økt arbeidsgiveravgift, fordi en ikke kan forvente å vinne med 
en pris som forsvarer kostnadene.	 	
Figur 	2.2 	Virkning av økt avgift i konkur-
ranseutsatt sektor	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	21	 	
 
Arbeidsoppgaver flyttes til utlandet	 	
For en del bedrifter er det aktuelt å flytte arbeidsoppgaver til utlandet, enten ved at bedriften 
selv har virksomhet i utlandet eller gjennom å kjøpe tjenester fra bedrifter i utlandet. 	 	
Det er ikke slik at flytting av arbeidsoppgaver til utlandet generelt medfører et samfunnsøkono-
misk tap. I 	en del tilfeller kan arbeidsoppgaver gjøres rimeligere og/eller bedre 	i andre land.	 	
Men ekstra 	arbeidsgiveravgift vil føre til at bedriftene flytter arbeidsoppgaver til utlandet 	i større 	
grad 	enn de 	burde	, fordi det 	koster relativt mer enn før å utføre arbeidsoppgavene i Norge.	 Når 	
arbeidsoppgaver flyttes til utlandet fordi skatt på arbeid er høyere 	i Norge 	enn i andre land, inne-	
bærer det et samfunnsøkonomisk tap.	 Dette 	vil være	 arbeidsoppgaver som kan gjøres rimeligere 	
og/eller bedre i Norge.	 	
Bruk av programmerere i andre land er et eksempel på utflytting av arbeidsoppgaver som i Norge 
ville blitt utført av høykompetent arbeidskraft som gjerne rammes av den ekstra arbeidsgiverav-
giften.	 Et annet eksempel er bruk av 	grafisk design i utlandet, eller 	arkitektkontorer 	som i forrige 	
eksempel. 	Dersom det er den ekstra arbeidsgiveravgiften som fører til at arbeidsoppgaver som 	
utføres av disse yrkesgruppene flyttes til utlandet, er det uheldig for samfunnet.	 	
Arbeidstakere erstattes av maskiner og teknologi	 	
Bedrifter bruker både 	arbeidskraft	 og ulike former for maskiner og teknologi for å lage varene og 	
tjenestene som de tilbyr. 	Vi kaller det innsatsfaktorer. 	Som oftest vil det være en viss kombinasjon 	
av 	innsatsfaktorer 	som er best, som avhenger både av hvilken verdi de ulike innsatsfaktorene 	
tilfører	 produksjonen og hva de koster.	 	
Fordi den ekstra arbeidsgiveravgiften gjør 	arbeidskraft	 dyrere sammenlignet med maskiner, vil 	
noen	 bedrifter erstatte 	arbeidskraft	 med maskiner i større grad enn hva som er samfunnsøkono-	
misk optimalt. Det betyr at oppgaver som kunne bli løst bedre, og/eller til en lavere kostnad, av 
mennesker, i stedet løses av maskiner.	 Vi viser dette mer form	elt i Boks 2.2, gjennom en enkel 	
modell.	 	
Boks 	2.2 	Vridning i bruk av innsatsfaktorer som følge av ekstra arbe	idsgiveravgift	 	
Vi viser her hvordan den ekstra arbeidsgiveravgiften påvirker sammensetningen av innsatsfakto-
rer i en enkel modell. 	Anta at en vare 	� produseres ved hjelp av arbeidskraft 	������ og kapital 	������, som 	
koster henholdsvis 	� og 	�. Produksjonen er gitt ved 	�=	������(������,������). Varen selges til pris 	�. Produ-	
senten bestemmer produksjonen gjennom å løse følgende maksimeringsproblem:	 	
max�,�	 �������	(������,������)−	�������	−	�������	 	
Dette gir to førsteordensbetingelser:	 	
��������′=	� 	
��������′=	� 	
Egentlig løser produsenten to problemer. Det første er hvor mye som skal brukes av hver innsats-
faktor for å produsere en gitt mengde av varen til lavest mulig kostnad. Det andre er hvor mye av 
varen som skal produseres, gitt at innsatsfaktorene kombineres 	på optimal måte. Vi kan

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	22	 	
 
kombinere de to førsteordensbetingelsene for å finne en betingelse for 	optimal sammensetning	 	
av arbeidskraft og kapital:	 	
�
�������′=	�
�������′ 	
Betingelsen sier at kostnaden	 sammenliknet med produktivitet 	ved å produsere én enhet til av 	
varen ved bruk av arbeidskraft, skal være den samme 	som 	kostnaden 	sammenliknet med produk-	
tivitet 	ved å produsere én enhet til ved bruk av kapital.	 	
Når det innføres en avgift 	������ på bruk av arbeidskraft vil denne betingelsen i stedet se slik ut:	 	
(1+	������)�	
�������′	=	�
�������′>	�
�������′ 	
Bedriften tilpasser seg igjen slik at kostnaden ved å bruke arbeidskraft er den samme som ved å 
bruke kapital, når bedriften står overfor en høyere kostnad ved bruk av arbeidskraft. Men vi ser 
at den reelle kostnaden ved å bruke arbeidskraft, 	������
�������′, nå er mindre enn kostnaden ved å bruke 	
kapital, 	�
�������′. Det betyr at bedriften bruker for mye kapital	 i forhold til arbeidskraft.	 Den kunne pro-	
dusert det samme til en lavere kostnad for samfunnet ved å erstatte kapital med arbeidskraft.	 	
At dette er en reell problemstilling framgår også av NHOs medlemsundersøkelse fra 2023, der 12 
prosent av medlemsbedriftene oppgir at de har erstattet eller vil erstatte arbeidere med tekno-
logi eller maskiner som følge av 	den økte arbeidsgiveravgiften. Resultatene er vist i	 Figur 	2.3 der 	
det også framgår at det særlig er i finanssektoren dette er aktuelt. 	 	
Figur 	2.3 	Bedriftene om vridning fra mennesker til maskiner og teknologi	 
 	
Kilde:	 	NHOs medlemsundersøkelse, september 2023	 	
Et eksempel er rådgivning	 innen ulike sektorer	, for eksempel finans og forsikring, eiendomsmeg-	
ling, juridiske spørsmål, helse. 	I tråd med den teknologiske utviklingen kan man se for seg at en 	
del rådgivning kan erstattes av KI og andre automatiserte løsninger. Økt arbeidsgiveravgift kan 
føre til at man går for langt i den retningen, ved å gå bort fra rådgivning fra mennesker i sit	uasjo-	
ner der dette egentlig ville vært bedre.

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	23	 	
 
Arbeidstakere med høy kompetanse erstattes med lavere kompetanse	 	
Den ekstra arbeidsgiveravgiften vil gjøre det mer aktuelt for noen bedrifter å erstatte 	høykompe-	
tent arbeidskraft med arbeidere med lavere kompetanse. For eksempel kan arbeidstakere med 
høy kompetanse, på grunn av utdanning og/eller erfaring, i noen tilfeller erstattes med et større 
antall arbeidstakere som ikke har fullt så høy kompetanse.	 Prinsipielt er situasjonen den samme 	
som vi forklarte i 	Boks 	2.2. 	
Når 	dette skiftet fra høy til lavere kompetanse skjer på grunn av økt skatt på høykompetent ar-	
beidskraft, innebærer det et samfunnsøkonomisk tap.	 	
Et eksempel er i industrien eller innenfor anleggsvirksomhet, der bruk av høykompetent arbeids-
kraft kan gjøre det mulig å bruke avanserte produksjonsmetoder og høyteknologisk utstyr. Her 
kan den ekstra arbeidsgiveravgiften føre til at man i for stor grad b	ruker arbeidskraftintensive 	
metoder som ikke stiller samme krav til kompetanse.	 	
Insentivene til å skaffe seg høy kompetanse svekkes	 	
Som beskrevet ovenfor kan en konsekvens av den ekstra arbeidsgiveravgiften være at bedriftene 
i mindre grad etterspør arbeidskraft med høy kompetanse, fordi (i) prosjekter og bedrifter som 
krever høy kompetanse blir ulønnsomme, (ii) høykompetent arbeidskra	ft erstattes maskiner og 	
teknologi og (iii) høykompetent arbeidskraft erstattes med lavere kompetanse.	 	
Dersom det etableres en forventning om at det over tid vil være høyere arbeidsgiveravgift på 
høye inntekter, vil dette ha langsiktige virkninger. Redusert etterspørsel etter arbeidskraft med 
høy kompetanse vil bidra til å svekke insentivene til å opparbeid	e seg slik kompetanse, gjennom 	
å ta utdanning eller å jobbe aktivt for å øke kompetansen sin gjennom arbeidslivet. Dette vil bidra 
til en arbeidsstyrke med lavere kompetanse og produktivitet enn den ellers ville ha hatt.	 	
Det offentlige velger egenproduksjon på områder der private er bedre og/eller rimeli-
gere	 	
Offentlig sektor blir kompensert for økt arbeidsgiveravgift. Vår forståelse er at kompensasjonen 
er knyttet til faktiske utgifter til ekstra arbeidsgiveravgift. Offentlig sektor blir imidlertid ikke kom-
pensert for at varer og tjenester kjøpt fra private bl	ir dyrere som følge av økt arbeidsgiveravgift.	 	
Det fører til at det i en del tilfeller blir rimeligere for det offentlige å utføre oppgaver selv, når 
oppgavene egentlig kunne blitt utført like bra eller bedre 	– eller rimeligere 	– av private tilbydere.	 	
Denne forskjellsbehandlingen strider mot intensjonen bak en annen viktig reform i offentlig sek-
tor, nettoføring av merverdiavgift. Som følge av denne reformen blir offentlig sektor kompensert 
for utgifter til merverdiavgift når de kjøper tjenester fra priv	ate, slik at disse kostnadsmessig er 	
likere egenproduksjon, som ikke har merverdiavgift.	 Formålet med reformen er omtalt slik av 	
Finansdepartementet i rundskriv R	-116	 (Finansdepartementet, 2022b)	: 	
Store deler av offentlig sektor er utenfor merverdiavgiftsloven, og har derfor ikke 
fradragsrett for merverdiavgift på anskaffelser til bruk i virksomheten. Når statlige 
virksomheter kjøper tjenester fra private må det betales merverdiavgift, men hvis 
virk	somheten benytter egne ansatte til å utføre samme tjeneste, betales det ikke 	
merverdiavgift. Dette kan motivere til egenproduksjon av enkelte tjenester og være til hinder

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	24	 	
 	
for effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. Nettoføringsordningen skal bidra til å 
nøytralisere denne effekten og bidra til mer effektiv ressursbruk ved at merverdiavgiften ikke 
er til hinder for at billigste alternativ velges.	 	
Den ekstra arbeidsgiveravgiften for privat sektor drar altså i motsatt retning	, ved å gjøreegenpro-	
duksjon mer gunstig.	 	
Insentivene til skattemotiverte tilpasninger blir sterkere	 	
Ordningen med ekstra arbeidsgiveravgift gjelder for lønn fra hver enkelt arbeidsgiver. Hvis en 
arbeidstaker som tjener 900	 000 kroner i året, i stedet skaffer seg to halvtidsjobber med 450	 000 	
kroner i årslønn, vil det ikke lenger være ekstra arbeidsgiveravgift knyttet til denne arbeidstake-
ren. På samme måte har arbeidsgiverne insentiv til å dele opp jobbene i deltidsstillinger. 	Dette er 	
en skattemotivert tilpasning som har skadelige virkninger i 	økonomien på sikt. Det 	kan for eksem-	
pel være a	dministrasjonsk	ostnader knyttet til hver enkelt stilling. 	 	
Den ekstra arbeidsgiveravgiften kan også føre til inntektsskifting fra arbeids	- til eierinntekt og 	
andre former for skattemotiverte tilpasninger. Det har vært et viktig hensyn i norsk skattepolitikk 
å begrense insentivene til slike tilpasninger, blant anne	t gjennom liten forskjell mellom skatt på 	
arbeids	- og eierinntekt.	 	
Sterkere insentiver til skattemotiverte tilpasninger fører til lavere skatteinntekter og innebærer 
at private aktører bruker ressurser på å tilpasse seg skattereglene i stedet for å skape verdier for 
samfunnet. I tillegg vil typisk myndighetene måtte bruke	 større ressurser på kontroll.	 	
2.2	 	Empirisk 	forskning	 om 	virkninger av 	arbeidsgiveravgift	 	
I dette kapittelet 	vurderer vi den ekstra arbeidsgiveravgiften i lys av 	Saez	 m.fl.	 (2019)	 og 	Ku	 m.fl.	 	
(2020)	, to 	forsknings	artikler	 som ser på endringer i arbeidsgiveravgiften i 	henholdsvis Sverige og 	
Norge	. Artiklene ser på andre endringer i avgiften	 enn ekstraavgift på høye inntekter. 	Saez m.fl. 	
(2019) ser på	 en reduksjon for unge og 	Ku m.fl. (2020) ser på 	en økning for arbeidstakere i visse	 	
geografiske	 områder	. Men likhet i institusjonelle forhold som organiseringsgrad og sammenpres-	
set lønnsstruktur gjør at de likevel er svært relevante for 	endringen som vi diskuterer.	 	
Redusert arbeidsgiveravgift for unge 	påvirket ikke lønnen for unge spesielt, men 	førte til generell 	
vekst og høyere lønn i bedriftene som ble mye påvirket	 	
Saez m.fl. 	(2019)	 tar utgangspunkt i	 reduksjon	er i arbeidsgiveravgiften for unge arbeidstakere i 	
Sverige	, gjennomført	 i 2007 og 2009	. 	
Forfatterne finner 	ingen virkning på 	lønn	3 for arbeidstakerne som 	omfattes av reduksjonen, sam-	
menlignet med 	lignende arbeidstakere som ikke omfattes.	 De påpeker at dette er	 i strid med hva 	
en skulle forvente ut fra 	etablert forståelse	 av hvordan et skattekutt fordeles mellom arbeidsta-	
ker	- og arbeidsgiversiden: Det er vanlig å legge til grunn at 	etterspørsel	en etter arbeidskraft	 er 	
mye	 mer 	elastisk 	enn	 tilbud	et, noe som 	innebærer at skatte	endringer	 i hovedsak	 tilfaller arbeids-	
takerne.	 Forskerne skriver følgende:	 	
 	
3 Med lønn mener vi	 her	 lønn 	uten arbeidsgiveravgift, mens vi med arbeidskraftkostnad mener lønn inkludert arbeids-	
giveravgift.

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	25	 	
 	
We reject the canonical prediction that market wages	 absorb the tax cut. Instead, we 	
document a perfect pass	-through to labor costs:	 average wages 	(measured as monthly full	-	
time	-equivalent salaries for all workers)	 are smoothly increasing in age across birth cohorts, 	
with no discontinuity whatsoever at the age cutoff where the payroll tax cut applies and in 
years after the reform	 is in place.	 Correspondingly, we show that, after the reform, a sharp, 	
policy	-induced	 age discontinuity in labor costs per worker (defined as wage earnings plus 	
payroll	 taxes) emerges at the eligibility threshold age after the reform.	 	
Hensynet til å begrense	 bedriftsinterne	 lønnsforskjeller	, blant annet som føl	ge av at lønn forhand-	
les av fagforeninger, 	pekes på som	 en	 mulig forklaring	 på hvorfor 	lønnen ikke påvirkes. 	Ut fra et 	
slikt likhetshensyn vil unge arbeidstakere i utgangspunktet ha høyere lønn enn 	produktiviteten 	
deres skulle tilsi. 	Dette fører til at bedriftene 	ansetter for få unge arbeidstakere. 	Når bedriftene 	
på grunn av reduksjonen i arbeidsgiveravgiften får lavere arbeidskraftkostnader for unge arbeids-
takere, ansetter de flere. Fordi lønnen	 utgangspunktet	 var høyere enn det 	arbeidstakerne	 måtte 	
ha for å være villige til å jobbe, 	forblir den uendret	. 	
Forskerne finner at s	ysselsettingen av unge arbeidstakere øker 	i kjølvannet av reduksjonen, fordi 	
arbeidsgiverne som beskrevet ovenfor står overfor lavere arbeidskraftkostnader.	 	
Bedrifter som på grunn av 	en høy andel	 unge arbeidstakere får redusert sine utgifter mye, vokser 	
i etterkant 	av reduksjonen i arbeidsgiveravgiften. De sysselsetter flere, investerer mer i kapital, 	
har høyere inntekter og får høyere overskudd.	 Virkningene er større for bedrifter som 	ut fra alder, 	
størrelse og andre faktorer sannsynligvis har 	vanskeligere tilgang på kapital (er kredittbeskran-	
ket).	 	
Selv	 om	 lønnen til unge arbeidstakere ikke stiger spesielt, stiger løn	ningene generelt i bedrifter 	
som 	får redusert sine kostnader relativt mye når avgiften reduseres for unge arbeidstakere. 	
Lønnsøkningen tilsvarer knapt 80 prosent av disse bedriftenes inntekter fra avgiftsreduksjonen. 	 	
Lønnen stiger prosentvis mer for lavtlønte enn for høytlønte.	 Forfatterne peker på 	deling av over-	
skudd mellom arbeidsgivere	- og arbeidstakere som en mulig forklaring.	 	
Økt avgift ble bare delvis veltet over i høyere lønn da 	den differensierte arbeidsgiveravgiften ble 	
endret	 	
Ku m.fl. 	(2020)	 vurderer virkningene av endringer i systemet med differensiert arbeidsgiveravgift 	
i Norge, gjennomført i perioden fra 2004 til 2006 som følge av pålegg fra ESA (EFTA Surveillance 
Authority). 	 	
De finner at økninger i avgiften bare delvis ble veltet over i lavere lønn	. I tråd med dette finner de 	
en signifikant reduksjon i lokal sysselsetting, som hovedsakelig er knyttet til at arbeidstakere blir 
arbeidsløse eller forlater arbeidsstyrken 	– ikke flytting til andre deler av landet. 	 	
Forfatterne peker på høy organisasjonsgrad og sentraliserte lønnsforhandlinger som årsaker til at 
lønnen i begrenset grad faller.	 	
Vi vil legge til at Moum og Schreiner (2023)	4 i omtalen av 	Ku m.fl. 	(2020)	 og	 arbeidsnotatet Ku 	
m.fl.	 (2023)	 skriver	 at forskerne fant at sysselsettingen	 ikke økte igjen etter at skatteøkningen ble 	
reversert	 og 	nedleggelse av produksjon og vridning mot mer kapitalintensiv produksjon som år-	
saker til at sysselsettingen forble lav.	 	
 	
4 Moum, K. og Schreiner, R. (2023). Et budsjett for balanse både på kort og lang sikt? 	Samfunnsøkonomen	 nr. 5. 5	-9.

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	26	 	
 
Implikasjoner for virkningene av økt arbeidsgiveravgift på 	arbeidstakere med høy kompetanse	 	
Funnene fra Saez m.fl. 	(2019)	 og Ku m.fl. 	(2020)	 har interessante implikasjoner for virkningene av 	
økt arbeidsgiveravgift på høye inntekter i Norge	, hvis 	de samme mekanismene gjør seg gjeldende 	
for arbeidstakere med høy kompetanse og høy inntekt.	 I praksis handler dette om 	hvordan vår 	
sammenpressede lønnsstruktur påvirker virkningene av den ekstra arbeidsgiveravgiften.	 	
For det første vil 	lønn	(svekst) for	 arbeidstakere med høy kompetanse 	reduseres	 lite eller ingen-	
ting, sammenlignet med lønn til andre ansatte, dersom 	hensynet til lønnslikhet slår inn på samme 	
måte. Det vil være tilfelle dersom arbeidskraft med høy kompetanse i 	utgangspunktet mottar en 	
lavere lønn enn produktiviteten skulle tilsi, slik det vil være med en sammenpresset lønnsstruktur.	 	
Ut fra en tradisjonell forståelse, som illustrert i figuren for arbeidsmarkedet i	 Boks 2.1	, skulle 	økt 	
arbeidsgiveravgift delv	is veltes over i redusert lønn 	– og i stor grad dersom arbeidstilbudet er mer 	
elastisk enn etterspørselen, slik Saez m.fl. 	(2019)	 peker på at er vanlig å anta.	 Men dersom lønnen 	
allerede er lavere enn verdien av det som produseres, skjer ikke det.	 	
Det betyr at 	arbeidsgiverne står overfor mye av økningen i arbeidskraftkostnader, noe som f	ører 	
til at bruken av arbeidstakere med høy kompetanse går ned.	 	
Vi har illustrert dette i 	Figur 	2.4 der lønnen er satt til 	�̅, som er mindre enn likevektslønnen 	�∗. 	
Tilbudt/benyttet mengde arbeidskraft 	������ følger av	 krysset mellom tilbudskurven og lønnslinja. 	Fi-	
guren 	er tegnet 	slik at når	 det innføres en arbeidsgiveravgift 	������, er samlet arbeidskraftkostnad 	
fortsatt mindre enn hva arbeidsgiverne er villige til å betale, representert ved etterspørselskur-
ven. 	Bruken av arbeidskraft endres derfor ikke.	 	
Videre vil bedrifter som rammes hardt av av-
giftsøkningen, 	vokse mindre eller krympe i et-	
terkant av økningen	. De vil sysselsette færre, 	
investere mindre, få lavere inntekter og få 
mindre	 overskudd. På samme måte 	som i Sve-	
rige synes det rimelig at virkningen er større 
for bedrifter som har vanskeligere tilgang på 
kapital.	 Vår vurdering er at dette er en virkning 	
som har mindre å si på lang sikt. Men for den 
midlertidige økningen i arbeidsgiveravgiften er 
virkningen høyst relevant.	 	
Ut fra Saez m.fl. 	(2019)	 må man 	forvente 	gene-	
relt	 lavere lønnsvekst i 	bedrifter som rammes 	
hardt	, selv om lønnsveksten til de som rammes av den ekstra arbeidsgiveravgiften ikke påvirkes 	
spesielt	. Funn fra NHOs medlemsundersøkelse presentert i 	Figur 	2.1 tilsier at dette kan være til-	
felle. Figuren viser at det er en betydelig andel av bedriftene som svarer at den ekstra arbeidsgi-
veravgiften vil påvirke lønnsveksten for alle ansatte.	 	
Figur 	2.4 	Betydning av lønn under 
marginalproduktivitet	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	27	 	
 	
3	 	Modellanalyse av virkningene av 
ekstra arbeidsgiveravgift	 	
I kapittel 	2 viste vi at e	kstra arbeidsgiveravgift gir opphav til en bølge av virkninger gjennom øko-	
nomien. 	Virkninge	ne starter 	i arbeidsmarkedet og 	videre	 til 	markedene for 	en rekke varer og tje-	
nester. En økonomisk modell som NOREG 2 gjør det mulig å 	tallfeste virkningene	. 	
I dette kapittelet presenterer vi modellanalysen av virkningene av ekstra arbeidsgiveravgift som 
er gjennomført i NOREG 2. Vi begynner med en overordnet beskrivelse av modellen i delkapittel	 	
3.1	, før vi 	i 3.2	, 3.3	 og 	3.4	 beskriver egenskaper ved modellen 	som er viktige 	for resultatene	. I 	
delkapittel 	3.5	 beskriver vi hvordan vi har modellert den ekstra arbeidsgiveravgiften. Til slutt pre-	
senterer vi i delkapittel 	3.6	 selve modellresultatene.	 	
3.1	 	NOREG 2	 er en modell av norsk økonomi	5 	
I all korthet er NOREG 2 en modell med de egenskapene økonomer vanligvis legger til grunn når 
virkninger av skatter, avgifter og reguleringer beskrives. 	 	
NOREG	 2 (Norwegian Regional General Equilibrium Modelling System) er e	n generell likevekts-	
modell med en geografisk dimensjon som er 	utviklet 	for å 	analyser	e den 	økonomiske 	utviklingen 	
på mellomlang og lang sikt.	 Modellen er velegnet for å 	studere 	virkninger av nasjonale og regio-	
nale tiltak og virkemidler, og de nasjonale og 	regionale	 implikasjonene av 	dem. 	 	
NOREG 2 knytter aktørene i den norske økonomien sammen gjennom kryssløpet, faktormarke-
dene og budsjettbetingelsene. Som en ‘spatial computable general equilibrium’	-modell (SCGE	-	
modell) tar den innover seg at produksjon og konsum kan foregå på ulike steder 	i landet, og kost-	
naden ved transporten er en del av varekostnaden. Ettersom det løpende legges til nye egenska-
per og moduler, kommer nye versjoner av modellen. I denne analysen bruker vi modellversjonen 
NOREG 2.2.	 	
Modellen er dynamisk rekursiv, som betyr at d	e enkelte årene er knyttet sammen via hushold-	
ningenes sparebeslutninger og bedriftenes investeringsbeslutninger.	 Det er full ressursutnyttelse, 	
med andre ord ingen arbeidsledighet eller andre ledige ressurser. 	Nasjonal tilgang	 på arbeidskraft 	
er eksogent gitt i hvert år	, og bestemmer sammen med kapitalbasen og produktivitet økonomiens 	
størrelse til enhver tid. 	Prisene på 	innsatsfaktorer og produkter 	sørger	 for likevekt i vare	- og fak-	
tormarkedene.	 	
Datagrunnlaget til modellen er kryssløpstabeller	 fra 	nasjonalregnskapet	, fordelt på modellens re-	
gioner	.6 Handelen mellom regionene i basisåret beregnes ved	 bruk 	av matriser for regionale va-	
restrømmer og transportkostnader hentet fra Nasjonal Godsmodell (NGM).	7 	
 	
5 Fremstillingen i dette og de neste avsnittene bygger på Rosnes m.fl. (2023).	 	
6 https://www.ssb.no/en/nasjonalregnskap	-og-konjunkturer/metoder	-og-dokumentasjon/supply	-and	-use	-and	-input	-	
output	-tables	 	
7 NGM	 beregner 	transportkostnader for 	godstransport innenfor en rekke produktkategorier mellom alle norske kom-	
muner.

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	28	 	
 	
3.1.1	 	NOREG	 2 	sammenlignet med andre makroøkonomiske modeller	 	
NOREG	 2 har egenskaper som andre makroøkonomiske modeller som benyttes i Norge	, mangler. 	
Modellene som benyttes av Finansdepartementet er alle nasjonale, uten regional inndeling. 	Re-	
gionale modeller 	(ringvirkningsmodeller mm.) 	tar ikke	 tilstrekkelig	 hensyn	 til 	likevekten i økono-	
mien. NOREG	 2 kombinerer det generelle likevektsperspektivet med det regionale perspektivet i 	
ett konsistent rammeverk. Modellen fyller dermed et hittil udekket behov for analyser som hen-
syntar hvordan tiltak og virkemidler påvirker r	essursallokeringen nasjonalt og i landets regioner. 	
Riktig utnyttet er modellen et verktøy for strukturpolitiske virkemidler og tilbudssidepolitikk som 
kan sidestilles med kjente verktøy for konjunkturregulering og etterspørselspolitikk. 	 	
Finansdepartementet benytter KVARTS til framskrivninger og politikkanalyser på kort og mellom-
lang sikt. KVARTS brukes også av SSB til konjunkturanalyser. I tillegg er 	NORA (NORwegian fiscal 	
policy Analysis model) en makroøkonomisk modell som kan brukes til å analysere hvordan finans-
politikken påvirker sentrale makroøkonomiske størrelser på mellomlang sikt.	 DEMEC brukes for å 	
studere langsiktige sammenhenger mellom demografi, makroøkonomisk utvikling og offentlige 
finanser. De langsiktige anslagene i Perspek	tivmeldingen er basert på DEMEC. DEMEC har imid-	
lertid ganske få næringer. SNOW er en generell likevektsmodell av samme type som NOREG	 2, 	
men er først og fremst tilpasset for å analysere klimaspørsmål 	(Rosnes, Bye, & Fæhn, 2019)	. Ingen 	
av disse modellene har regional inndeling. 	 	
3.2	 	Aktører, atferd og markeder i NOREG 2	8 	
NOREG 2 framstiller økonomien	 ved hjelp av 	representative husholdninger, bedrifter og offentlig 	
sektor. 	 	
Husholdninger er modellert som 	én 	representativ husholdning i hver region	. Husholdningene til-	
byr arbeidskraft til bedriftene og mottar lønn	 lik med verdien av sin grenseproduktivitet	. Hushold-	
ningene 	og det offentlige 	eier realkapitalen, som de leier ut mot renteinntekter.	9 Husholdninge-	
nes inntekt 	består derfor av netto l	ønnsinntekt og kapitalinntekt	 (etter skatt)	, og overføringer 	fra 	
myndighetene	 i form av barnetrygd, alderstrygd med videre	. Husholdningene maksimerer nytte 	
gitt sitt tilgjengelige budsjett.	 Det er antatt en Stone	-Geary nyttefunksjon, som gir 	husholdning-	
ene	 i hver region 	et lineært utgiftssystem (LES). 	 	
I hver region er det profittmaksimerende bedrifter som representerer hver sin næring. Hver be-
drift i hver region produserer én vare. Produksjonsteknologiene har konstant skalautbytte, og er 
modellert som constant elasticity of substitution (CES)	-«trær» der	 kapital (K), ulike typer arbeids-	
kraft (L), energi (E) og ulike innsatsvarer (M) (til sammen KLEM) er substituerbare (	Figur 	3.1). 	
I modellkjøringene som kommer senere presenteres resultater for to typer arbeidskraft. Model-
len som sådan 	fordeler	 imidlertid a	rbeidskraften 	i fire kategorier etter 	utdanningsnivå: ufag-	
lærte	/lav utdanning (grunnskole og 	videregående skole utenom fagutdanning), faglærte med fag-	
utdanning (yrkesfaglige retninger i videregående skole), lavere grads universitets	- og høyskoleut-	
danning (bachelor og tilsvarende), og høyere grads universitets	- og høyskoleutdanning (over 	
bachelor).	 Utdanningsnivåene er gitt eksogent. 	 	
 	
8 En mer detaljert omtale av modellen finnes i Hansen, Johansen og Rosnes (2024).	 	
9 Utenlandsk eierskap og norsk eierskap i utlandet ser vi bort fra i modellen. Overføringer til og fra utlandet og sparing 
i utlandet er imidlertid tatt hensyn til.

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	29	 	
 
Det er separate substitusjonselastisiteter for hver næring. Substitusjonselastisitetene er basert 
på internasjonal forskningslitteratur. Vi bruker særlig estimatene fra Koesler og Schymura (2015), 
som benytter i hovedsak samme KLEM	-struktur og lignende nær	ingsinndeling som i NOREG 2. 	
Elastisitetene i Koesler og Schymura (2015) er estimert basert på World Input	-Output Database 	
(WIOD), som inneholder data for 40 land (inkl. 27 EU	-land). Det pågår et arbeid med å beregne 	
elastisitetene på norske data og tilpas	set NOREG 2.	 	
Figur 	3.1 	CES	-produksjonsteknologien for 	produksjon av 	vare i. σ viser substitusjons-	
elastisiteter mellom ulike innsatsfaktorer	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Kapitalen er låst til en næring på kort sikt, men flyttbar på lengre sikt. Det innebærer at størrelsen 
på næringene er endogen og stiavhengig. Arbeidskraft kan flytte mellom næringene. I denne ana-
lysen har vi sett bort fra muligheten til å flytte mellom re	gioner. 	 	
Offentlig sektor	 er modellert som én nasjonal aktør som mottar alle skatteinntektene og betaler 	
ut subsidier til bedrifter og overføringer til husholdninger. Offentlig sektor	s etterspør	sel etter va-	
rer og tjenester er eksogen. 	Det betyr at det offentlige budsjettoverskuddet ikke er eksogent,	 	
med andre ord er det endogent. 	 	
3.3	 	Regional inndeling og handel	 	
NOREG 2 	antar at den norske økonomien er summen av regionenes økonomi. Hver region er slik 	
sett å sammenlikne med et «land» preget av fri bevegelse av 	varer og tjenester til og fra «utlan-	
det».	10 Den regionale inndelingen i modellen er fleksibel: den minste enheten er kommuner, 	som 	
kan aggregeres til større enheter 	etter behov, 	f.eks. 	til 	fylker,	 økonomiske soner eller landsdeler. 	
Det er også mulig å 	kombinere inndelingen, f.eks. 	analysere 	ett fylke inndelt i kommuner, mens 	
resten av landet er inndelt i fylker.	 I modellanvendelsen her er den regionale enheten fylke, men 	
vi presenterer kun nasjonale resultater. 	 	
Økonomien er liten og åpen, med omfattende handel med utlandet og mellom regionene. I en 
liten åpen økonomi er verdensmarkedsprisene eksogent gitt. Utenrikshandelen er modellert ved 	
 	
10 Noen lesere kan spørre seg hvor det blir av handelsbalansen til et slikt «land». Den vil være summen av individuelle 
budsjettbetingelser og vil derfor ikke løpe løpsk.

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	30	 	
 
den såkalte Armington	-forutsetningen, som antar at importerte og hjemmeproduserte varer er 	
imperfekte substitutter. Handelen mellom regioner i Norge er modellert på samme måte, men 
verdiene for elastisitetene er forskjellige ved at det er langt lettere å s	ubstituere mellom innen-	
landskproduserte varer fra ulike steder i Norge enn med varer fra utlandet. 	Det er 	også 	enklere å 	
handle 	med 	eller transportere enkelte varer og tjenester enn andre, noe som gjenspeiles i 	han-	
dels	elastisitete	ne	. Det 	er lavere 	handelse	lastisitet for 	tradisjonelt offentlige tjenester enn for va-	
rer, 	som 	betyr 	at 	slike 	tjenester 	forbrukes 	i større grad i 	samme 	region	 som	 de produseres.	 	
3.4	 	Viktige drivere bak resultatene	 i modelle	n 	
Styrken med en generell likevektsmodell er at «alt henger sammen med alt», akkurat som i den 
faktiske økonomien. Men en viktig driver bak ekstra arbeidsgiveravgift vil typisk være hvordan 
tiltaket påvirker arbeidsmarkedet. 	Virksomhetenes appetitt på å ha ansatte med høy lønn når 	
avgiften øker, er viktig. Appetitten varierer mellom næringer, slik at næringsstrukturen også er 
viktig. Tilpasningen i arbeidsmarkedet skaper utslaget på relative lønninger, siden lønnsdannelsen 
ligg	er i «markedskrysset»	, slik vi b	eskrev i kapittel 	2 og 	Boks 	2.1. Utslaget på relative lønninger 	gir 	
i neste omgang virkning på bedriftenes gjennomsnittlige kostnader, og dermed deres kostnads-
dekkende priser. Dette igjen påvirker etterspørselen etter varer og tjenester fra hver næring. 
Samtidig må vi huske at ressursene kapital og arbeidskraft i modellen 	er fullt utnyttet også etter 	
ekstra arbeidsgiveravgift. Prisen på kapital vil endre seg, og prisene på ulike typer arbeidskraft, 
inntil dette er oppfylt. Endelig vil det allmenne prisnivået i modellen innstille seg slik at økonomi-
ens konkurranseevne verken	 forbedres eller forverres: driftsbalansen med utlandet skal være 	
uendret. 	 	
3.5	 	Implementering av ekstra arbeidsgiveravgift i NOREG 2	 	
I dette delkapittelet forklarer vi 	hvilken varighet vi legger til grunn for avgiften, og	 hvordan den 	
ekstra arbeidsgiveravgiften er fordelt på modellens kategorier 	av lønnsmottagere.	 	
3.5.1	 	Analyseår og avgiftens varighet	 	
I modellanalysen legger vi til grunn at ekstra arbeidsgiveravgift er et vedvarende tiltak til 2030. 
Dermed kan modellanalysen leses som et scenario for økonomiske konsekvenser dersom 	den 	
ekstra arbeidsgiveravgift	en	 blir innført permanent	 eller aktørene tror den blir permanent.	 	
Vi diskuterer effekter i året 2030, som er langt nok frem i tid til at bedriftene får tilpasset seg en 
virkelighet med ekstra arbeidsgiveravgift. 	 	
Vi legger til grunn at innslagspunktet for avgiften forblir 850	 000 2024	-kroner. Modellanalysen 	
legger til grunn økonomisk vekst som i regjeringens perspektivmelding 2021. Det innebærer real-
lønnsvekst, slik at flere løftes over 850	 000 kroner i 2030 enn nå.	 Modellen inneholder 	ikke 	infla-	
sjon. 	Hadde den hatt inflasjon, ville 	innslagspunktet øk	t med prisveksten. 	Man kunne også tenkt 	
seg at 	innslagspunktet ble justert med 	reallønnsveksten	, eller helt andre 	scenarioer (innslags-	
punktet øker mer enn reallønnsveks	t, mindre enn 	prisvekst	). Å la innslagspunktet øke med 	pris-	
veksten, dvs. de	t er konstant i 2024	-kroner, er et	 valg blant flere	.

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	31	 	
 	
3.5.2	 	Hvilke satser er brukt i modellen, og hvorfor	 	
Satsen for ekstra arbeidsgiveravgift er 5 prosent og gjelder altså lønnskostnader over 850	 000 	
kroner. 	Arbeidsgiveravgiften	 i NOREG 2 inngår 	imidlertid 	som andel av 	full 	årslønn	 per arbeidsta-	
ker. 	Derfor vil bedriftene i modellen måtte forholde seg til avgiften som en proporsjonal økning 	
av deres samlede lønnskostnader. Dette er en realistisk antagelse når bedriftene ansetter heltids-
ansatte. Hver ny ansatt kommer da inn med full årslønn, hvorav det 	betales ekstra arbeidsgiver-	
avgift over innslagspunktet. Det 	er den proporsjonale, eller gjennomsnittlige økningen i lønns-	
kostnader etter ekstra arbeidsgiveravgift som da betyr noe. 	 	
Vi tilpasser satsene som brukes i modellen for å ta høyde for at avgiftsgrunnlaget i realiteten ikke 
er samlede lønnskostnader, men kun den delen av lønnskostnadene som er over terskelen.	 	
Vi bruker tre faktorer for å bestemme satsene som brukes i modellen. 	 	
Den ene faktoren fester det totale nivået, ved at provenyvirkningen i modellen skal tilsvare regje-
ringens beregnede provenyvirkninger av ekstra arbeidsgiveravgift. 	For budsjettåret 2024 er netto 	
provenyvirkning beregnet til 7,2 mrd. kroner 	(Finansdepartementet, 2023b)	. Vi kalibrerer satsen 	
brukt i modellen slik at den totale provenyvirkningen i modellen i 2025 tilsvarer den beregnede 
for 2024. 	 	
Den andre faktoren sikrer at forskjellene mellom privat og offentlig sektor ivaretas. Arbeidsgivere 
i offentlig sektor er i praksis unntatt fra ekstra arbeidsgiveravgift, fordi de kompenseres for avgif-
ten over statsbudsjettet. Derfor setter vi satsen til 0	 prosent for offentlig sektor i modellen.	 	
Den tredje faktoren skal bidra til å oversette den marginale kvaliteten ved avgiften til modellens 
gjennomsnittlige beregninger. Her utnytter vi at noen typer arbeidskraft i privat sektor i mindre 
grad vil rammes av ekstra arbeidsgiveravgift, fordi få har 	lønninger som overstiger innslagspunk-	
tet. 	Tabell 	3.1 viser hvordan lønninger varierer med utdanningsnivå. Få av den lavest utdannede 	
arbeidskraften vil være avgiftspliktige, mens avgiften vil ramme en større andel av den høyest 
utdannede arbeidskraften 	– nær halvparten av de med høyest utdanning vil være ov	er terskelen.	 	
Tabell 	3.1 	Årslønn etter utdanningsnivå, beregnet for 2024.	 	
Utdanning (NUS	-nivå)	 	Nedre kvartil	 	Median	 	Gjennomsnitt	 	Øvre kvartil	 	
Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 
(nivå 0, 9)	 	457 115	 	521 624	 	590 803	 	630 190	 	
Grunnskole 	 	
(nivå 1	-2) 	424 040	 	504 581	 	529 956	 	601 029	 	
Videregående skole 	 	
(nivå 3	-5) 	521 245	 	609 613	 	665 916	 	741 534	 	
Universitets	- og høgskoleutdanning, 	 	
1-4 år (nivå 6)	 	598 504	 	688 134	 	758 450	 	821 822	 	
Universitets	- og høgskoleutdanning, 	
over 4 år (nivå 7	-8) 	694 951	 	837 981	 	951 471	 	1 084 402	 	
Kilde: Vista Analyse, basert på SSB tabell 12407 for 2023, omgjort til årslønn og økt tilsvarende lønnsrammen for 2024 	
på 5,2 %. Beløp over terskel for ekstra arbeidsgiveravgift i 2024 indikert i blå og fet skrift. Beløp nær ters-
kel indikert i blått.

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	32	 	
 
De fire typene arbeidskraft brukt i NOREG 2 tilsvarer mer eller mindre de fem utdanningsnivåene 
i Tabell 	3.111, og vi utnytter nettopp denne sammenhengen mellom utdanningsnivå og lønn for å 	
operasjonalisere avgiftens marginale virkning på modellens gjennomsnittsstørrelser. Vi setter av-
giften til de tre gruppene i tabellen (som tilsvarer to grupper i modellen) med 	lavest utdanning til 	
0 prosent. I realiteten vil det finnes noen arbeidstakere i disse gruppene med lønninger over ters-
kelverdien, så dette er en forenkling. For de to gruppene med høyest utdanning vil betraktelig 
flere rammes av avgiften. Omtrent tre gang	er flere i den høyest utdannede gruppen rammes, 	
sammenliknet med den nest høyeste gruppen. Derfor setter vi satsene slik at satsen for den høy-
est utdannede gruppen er tre ganger så stor som for den nest høyeste	. 	
Når vi anvender alle tre faktorene samtidig, gir dette satsene: 	 	
• 	3 prosent og 1 prosent for høyest og nest høyest utdannede i privat sektor, 	 	
• 	0 prosent for lavere utdannede i privat sektor og 	 	
• 	0 prosent for alle i offentlig sektor.	 	
Forutsetningene vi har gjort	, innebærer en sats på t	re prosent for de med høyest utdannelse	, 	
som kan s	ynes noe skarpt	. På den annen side 	tar vi ikke med noen virkninger for gruppen med 	
utdanning til og med videregående skole. 	 	
I presentasjonen av resultatene s	lår vi sammen de fire gruppene beskrevet i forrige kapittel til to 	
hovedgrupper med vektede gjennomsnitt, selv om den underliggende kjøringen av modellen bru-
ker fire grupper. Videre beskriver vi de to aggregerte gruppene som «høytlønte» og «lavtlønte», 
ads	kilt av hvorvidt de er over eller under terskelen for ekstra arbeidsgiveravgift.	 I presentasjonen 	
av resultatene 	bruker vi seks aggregerte næringer. Disse er sammenslåinger av de 24 underlig-	
gende modellnæringene, som igjen 	er aggregert opp fra A64 i nasjonalregnskapet. Se Vedlegg 	B 	
for detaljer.	 	
3.6	 	Resultater fra mode	llanalysen	 	
I dette delkapittelet presenterer vi resultatene fra analysen i den økonomiske modellen NOREG 
2. Vi begynner med å beskrive virkningene for arbeidsmarkedet i	 3.6.1	. Deretter går vi videre til 	
kapitalmarkedet i 	3.6.2	 og markeder for varer og tjenester i 	3.6.3	. I 3.6.4	 presenterer vi 	virkninger 	
på det offentliges valg mellom tjenestekjøp og egenproduksjon. Videre beskriver vi virkninger for 
norsk konkurranseevne i 	3.6.5	. Til slutt trekker vi noen 	konklusjoner	 fra modellanalysen i 	3.6.6	. 	
3.6.1	 	Virkninger i arbeidsmarkedet	 	
I denne delen viser vi først hvilke virkninger modellen predikerer for lønningene. Deretter ser vi 
på hvordan etterspørselen etter høytlønnet og lavlønnet arbeidskraft endrer seg i ulike næringer 
i økonomien.	 	
 	
11 Uoppgitt, ikke fullført og grunnskole er slått sammen i modellen (NUS	-nivåene 0,1,2 og 9).

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	33	 	
 
Utslag på lønningene 	 	
Figur 	3.2 viser modellert endring i gjennomsnittlig reallønn for arbeidstakere under og over ters-	
kelen for den ekstra arbeidsgiveravgiften. Det er her viktig å ha in mente at modellen legger til 
grunn at arbeidskraftkostnaden er lik verdien av marginal arbeidsprodu	ktivitet. Det ville også 	
være konsistent med modellresultatene om modellen la til grunn at forskjellen	e mellom lønn og 	
arbeidsproduktivitet var konstant over tid for ulike grupper. Hvis de er konstante vil forskjellene 
strykes når man opererer på endringsform.	 	
Et annet forhold som spiller inn, er i hvor stor grad bedriftene kan substituere kostbar arbeidskraft 
med mindre kostbar.	 Modellen legger til grunn at 	det er forholdsvis enkelt, med en CES	-	
substitusjonselastisitet m	ellom ulike typer arbeidskraft på 1,5. 	I vedlegget viser vi en situasjon der 	
bedriftene i liten grad kan substituere, men i større grad må ta arbeidskraftens sammensetning 
som en pakke. Da vil man vente at lønningene i større grad går i takt når ekstra arbeidsgiveravgift 
innføres, i tråd med re	sonnementer rundt den «nordiske modellen».	 	
 	
Figur 	3.2 	Gjennomsnittlig reallønn etter lønnsnivå over og under terskel, i 2030. Endring i prosent 
sammenliknet med referansebanen i NOREG 2	 samme år	. 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Prediksjonen fra teorien er at lønn til høytlønte går ned som følge av ekstra arbeidsgiveravgift. Vi 
ser 	i Figur 	3.2 at modellresultatene gir nettopp dette. Lønn for høytlønte går ned med en drøy 	
prosent. Det noe mindre enn lønnsreduksjonen som motsvarer økt arbeidsgiveravgift for gitt ar-
beidskraftkostnad, 	som 	er 1,8 prosent	. Forskjellen her skyldes at det allmenne lønnsnivået er et 	
gjennomsnitt av lønn i offentlig og privat sektor. Offentlig sektor blir jo kompensert for ekstra 
arbeidsgiveravgift. Det bidrar til at etterspørselen fra offentlig sektor holdes oppe og det all-
men	ne lønnsnivået for høytlønte går noe mindre ned enn det ellers ville gjort. 	 	
Lønn til arbeidstakere med lavere lønn går opp dersom bedriftene svarer på den ekstra arbeids-
giveravgiften på høye inntekter med å skifte etterspørsel over mot lavtlønte. Modellresultatene 
tyder på at lønn til de lavere lønte er så å si uendret, men forteg	net går i retning av høyere lønn. 	
Som omtalt nedenfor vrir offentlig sektor sin etterspørsel fra lavt	- til høytlønte, mens privat sektor 	
vrir sin etterspørsel motsatt vei, og disse virkningene drar lønnen til de lavtlønte i hver sin retning.	 	
-1,2 %
-1,0 %
-0,8 %
-0,6 %
-0,4 %
-0,2 %
0,0 %
0,2 %	
Under terskel	Over terskel	Gjennomsnitt	
Endring i %

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	34	 	
 
Utslag på etterspørselen etter ulike typer arbeidskraft	 	
Bedriftene svarer på økte arbeidskraftkostnader ved å etterspørre mindre arbeidskraft, mens de 
svarer på lavere arbeidskraftkostnader ved å etterspørre mer arbeidskraft. 	Figur 	3.3 viser end-	
ringer i etterspørsel etter arbeidskraft, etter næring og utdannelsesnivå. 	 	
Endringen for offentlig sektor er slående: For offentlig sektor blir det rimeligere å ansette høyt-
lønte, siden lønningene faller for denne gruppen og offentlig sektor kompenseres for ekstra ar-
beidsgiveravgift. Offentlig sektor vrir derfor sin etterspørsel 	fra lavt	- til høytlønte.	 	
De private næringene ansetter færre høytlønte	 (lønn over terskel)	, siden deres kostnad ved å 	
bruke høytlønte har økt. Utslaget er sterkest i kategorien kunnskapsintensive tjenester, som jo 
har relativt mange høytlønte	, jf delkapittel 	1.1	. Samtidig ansettes det flere lavtlønte 	(lønn under 	
terskel) 	i det private, ettersom etterspørselen vris fra høyt	- til lavtlønte 	– i tråd med vår analyse 	
ut fra grunnleggende økonomisk teori. 	 	
 	
Figur 	3.3 	Bruk av arbeidskraft etter næring og hvorvidt arbeidstakerne rammes av ekstra arbeidsgi-
veravgift, i 2030. Endring i millioner kroner mot referansebanen i NOREG 2.	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
3.6.2	 	Virkninger i kapitalmarkedet og på sammensetning i faktormarkedet	 	
I analysen ut fra økonomisk teori i delkapittel 	2.1	 beskrev vi hvordan bedriftene vil tilpasse seg 	
ved å erstatte arbeidskraft med høy kompetanse med teknologi, maskiner og andre former for 
kapital. Vi presenterte også resultater fra NHOs medlemsundersøkelse	r som tilsier at mange be-	
drifter vurderer slike tilpasninger.	 	
Figur 	3.4 viser modellresultater for kapitalbruk i ulike næringer og bekrefter det teorien tilsier og 	
bedriftene rapporterer om. I offentlig sektor, der lønnskostnadene går ned, ser vi en tendens til 
mindre bruk av kapital i forhold til bruk av arbeidskraft. Offent	lig sektor substituerer seg altså bort 	
fra kapital, i retning av arbeidskraft. Fra forrige 	delkapittel 	vet vi at det er høytlønnet arbeidskraft 	
de substituerer seg i retning av. Eksempler kan være økt innslag av sykepleiere istedenfor vel-
ferdsteknologi, eller saksbehandlere fremfor chatte	-roboter. 	Det er viktig å huske at dette er en 	
-2 000
-1 500
-1 000
-500	
0	
500
1 000
1 500
2 000
2 500
3 000
3 500
MNOK	
Over terskel
Under terskel

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	35	 	
 
utvikling sammenliknet med referansebanen. Referansebanen tilsier gradvis mer kapital i forhold 
til arbeidskraft, altså gradvis mer velferdsteknologi, gradvis flere chatte	-roboter. 	Me	n ekstra ar-	
beidsgiveravgift 	motiverer	 offentlig sektor til å la denne utviklingen gå noe saktere	. Vi snakker 	
ikke om en massiv 	endring	, utslaget er ikke veldig stort, og dette er noe som vil skje her og der i 	
økonomien. I forhold til økningen i arbeidsgiveravgift så er 	endringen	 likevel betydelig. 	 	
I de private sektorene er arbeidskraft blitt dyrere. Det fører til at disse sektorene substituerer seg 
bort fra arbeidskraft, over mot kapital, akkurat som NHOs medlemsundersøkelse indikerte. Vi ser 
et noe større utslag i kunnskapsintensive næringer enn i 	andre, også i tråd med NHOs data. Det 	
skyldes at det er relativt mange høytlønte i kunnskapsintensive næringer. Insentivet til å spare på 
arbeidskraften ved hjelp av KI og mekanisering er derfor større der. Også industrien og energisek-
toren har en høyere o	vergang til kapital enn gjennomsnittet. 	 	
 	
Figur 	3.4 	Kapitalintensitet (kapital per årsverk) etter næring, i 2030. Endring i prosent sammenlik-
net med referansebanen i NOREG 2.	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
3.6.3	 	Virkninger i 	markeder 	for varer og tjenester	 	
Vi starter denne delen med å vise hvordan kostnadene i bedriftene øker, og dermed prisene. 
Deretter viser vi hva som skjer med kvantum, altså produksjonen i næringene. 	 	
Utslag på kostnader og priser 	 	
Ekstra arbeidsgiveravgift fører til at produksjonskostnadene går ned i offentlig sektor (	Figur 	3.5), 	
fordi lønn til høytlønte i modellen går ned samtidig som offentlig sektorer kompenseres for av-
giftsøkningen. 	Offentlig sektor 	etterspør riktignok flere høytlønte, men 	samlet sett går offentlige 	
utgifter ned. 	Nedgangen på 0,4 prosent er forholdsvis betydelig sammenliknet med utslaget i ar-	
beidsgiveravgift som er opphavet til det hele. 	 	
I alle private sektorer går produksjonskostnadene og dermed prisene opp, siden private må betale 
ekstra arbeidsgiveravgift. Det er ingen påfallende forskjeller mellom de private sektorene. Man 	
-0,4 %
-0,3 %
-0,2 %
-0,1 %
0,0 %
0,1 %
0,2 %
0,3 %

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	36	 	
 
kunne tenkt at skjermede næringer som Bygg og anlegg og Næringsmidler og 	Transport økte pri-	
sene mer enn konkurranseutsatte næringer som Industri og energi, fordi de skjermede møter en 
fallende etterspørselskurve, mens konkurranseutsatte næringer møter en som er nesten flat. 
Men slik virker ikke NOREG 2. I NOREG 2 er konkurranseu	tsatt sektor lønnsledende. Når løn-	
ningene er satt der, så følger lønningene i skjermet sektor. Kostnads	- og prisøkningen på innsats-	
faktorene i skjermet sektor blir derfor ikke noe kr	aftigere enn i konkurranseutsatt. Forskjeller i 	
prisøkning mellom sektorer har opphav i at sektorene bruker innsatsfaktorer i ulike forhold. Kunn-
skapsintensive tjenester opplever størst kostnads	- og prisøkning fordi denne sektoren har flest 	
høytlønte.	 	
Samtidig er det tilfelle at prisene går opp i «frontfagene», de største eksportnæringene i Norge. 
Høyere priser i disse næringene fører til tap av eksportandeler. Man kunne tenkt at modellen ikke 
tillot det, men modellen har et inflasjonsmål sammen med en 	flytende valutakurs. Dette er akku-	
rat som norsk økonomi styres, bortsett fra at inflasjonsmålet i modellen er satt lik null. En annen 
forskjell er at beregnede («imputerte») priser på offentlig konsum inngår i modellens inflasjons-
mål. I praksis sørger lave	re priser ut av offentlig sektor for at modellen kan tillate litt høyere priser 	
i privat sektor. Samtidig justerer valutakursen for at norske priser på konkurranseutsatte varer nå 
har steget sammenliknet med utlandet. Vi får med andre ord en depresiering a	v valutaen, som 	
redder eksportandelene (og importandelene) og driftsbalansen.	 	
 	
Figur 	3.5 	Produksjonskostnader etter næring, i 2030. Endring i prosent sammenliknet med referan-
sebanen i NOREG 2.	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Utslag på produksjon	 	
Ut fra modellanalysen er 	det kunnskapsintensive tjenester som taper mest produksjon 	(Figur 	3.6). 	
Etter å ha sett utslaget på produksjonskostnader og priser så er det å vente at kunnskapsintensive 
næringer skal få den største nedgangen i produksjon. De kunnskapsintensive næringene har som 
sagt mange høytlønte. Likevel er det overraskende at utslaget	 er såpass mye sterkere enn for 	
andre næringer. Forklaringen kan ligge i at etterspørselen etter sektorens produkter viser seg å 
være priselastisk, slik at når man klatrer oppover etterspørselskurven, så faller det bort mye 	
-0,5 %
-0,4 %
-0,3 %
-0,2 %
-0,1 %
0,0 %
0,1 %
0,2 %
0,3 %

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	37	 	
 
etterspørsel.	 Dette er en endring som forårsakes av økte priser på sektorens produkter. Men det 	
kan også være at 	produksjonen til gitte priser går ned	. Kunnskapsintensive næringer leverer i stor 	
grad til andre næringer og mindre til eksport eller forbruk. Endret etterspørsel må derfor følge av 
virkninger gjennom kryssløpet. Konkurransen med import kan også spille en rolle, noe vi kommer 
tilbake til.	 Alt dette kan gi endringer i etterspørselen til gitte priser. I slike tilfeller	 får 	etterspør-	
selskurven 	et sk	ift. 	
Den store vinneren når det gjelder produksjon er offentlig sektor. Offentlig produksjon er det som 
foregår i helse og omsorg, skole, militære, offentlig administrasjon. Etterspørselen etter disse go-
dene er styrt eksogent i modellen og reagerer ikke på pris	. Det må være noe annet som skjer, 	
men hva? Neste avsnitt gir svaret. 	 	
 	
Figur 	3.6 	Bruttoproduksjon etter næring, i 2030. Endring i millioner kroner mot referansebanen i 
NOREG2.	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
 	
3.6.4	 	Virkninger på offentlig egenproduksjon	 	
Offentlig sektor blir altså 	kompensert for økt arbeidsgiveravgift. Offentlig sektor blir imidlertid 	
ikke kompensert for at varer og tjenester kjøpt fra private blir dyrere som følge av økt arbeidsgi-
veravgift. Det fører til at det i en del tilfeller blir rimeligere for det offentlige 	å utføre oppgaver 	
selv, når oppgavene egentlig kunne blitt utført like bra eller bedre 	– eller rimeligere 	– av private 	
tilbydere.	 	
Interessant nok ser vi klare utslag til økt egenproduksjon i offentlig sektor (	Figur 	3.7). Modellen 	
skiller ikke mellom de ulike innkjøpte innsatsvarene, slik at kunnskapsintensive tjenester inngår i 
fast forhold til for eksempel kantinetjenester, men som vi tidligere har sett, går alle priser opp i 
privat sektor. Når kostnadene samtidig går 	ned i offentlig sektor, får vi dette utslaget. Det er den 	
økte egenproduksjonen som forklarer at offentlig bruttoproduksjon øker i 	Figur 	3.6. 	
-2 500
-2 000
-1 500
-1 000
-500	
0	
500
1 000
MNOK

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	38	 	
 
Man kan spørre seg hva 	dette medfører for det offentlige budsjettet. Offentlige inntekter øker av 	
ekstra arbeidsgiveravgift. 	I tillegg skjer det 	endringer i andre skatte og avgiftsinntekter som følge 	
av end	ringene i økonomien. 	Kostnade	ne 	i offentlig sektor 	går alt i alt ned	. Summen av alt dette 	
er at det offentlige budsjettoverskuddet øker, men ikke så 	mye som 	inntekten fra ekstra arbeids-	
giveravgift skulle tilsi.	 	
 	
Figur 	3.7 	Egenproduksjon etter næring, i 2030. Relativ endring i prosent sammenliknet med refe-
ransebanen i NOREG 2.	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
3.6.5	 	Virkninger på norsk konkurranseevne mot utlandet	 	
I avsnitt 	2.1	 pekte vi på at ekstra arbeidsgiveravgift kan lede bedrifter til å kjøpe inn tjenester fra 	
utlandet istedenfor å gjennomføre dem selv. Kunnskapsintensive næringer vil være særlig utsatt, 
fordi disse næringene opplever de største kostnadsøkningene, og fordi	 det i et moderne samfunn 	
er enkelt å kjøpe inn for eksempel programmeringstjenester, designtjenester og konsulenttjenes-
ter fra utlandet istedenfor å produsere dem selv. 	 	
En måte å måle dette på, er gjennom næringenes importandel. Importandelen forteller hvor stor 
andel av tilbudet fra en næring (produksjon pluss import) som stammer fra import. Når import-
andelen går opp så har tilbudet skiftet fra nasjonal produksjon til im	port. 	Figur 	3.8 viser at utslaget 	
i modellen er akkurat som en skulle vente: Importandelen går opp i alle sektorer (siden de blir 
dyrere), men den går særlig opp innen kunnskapsintensive tjenester. 	Utslaget i denne næringen 	
er 0,6 prosent, som ikke er så mye i seg selv, men betydelig sammenliknet med størrelsen på den 
ekstra arbeidsgiveravgiften. 	 	
 	
-0,1 %
0,0 %
0,1 %
0,2 %
0,3 %
0,4 %
0,5 %
0,6 %

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	39	 	
 	
Figur 	3.8 	Importandel	er i de private 	næringene	, i 2030. 	Endring i prosent.	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse. Merknad: Modellen tillater ikke	 import til offentlig sektor. Vi kan derfor ikke vise økt innslag av offentlig 	
kjøp fra utlandet istedenfor fra norske leverandører, men dette vil også være en 	virkning.	 	
3.6.6	 	Hovedkonklusjoner fra modellanalysen	 	
Den viktigste konklusjonen fra modellanalysen er kanskje at ekstra arbeidsgiveravgift som unntar 
offentlig sektor, 	betyr at økonomiens ressurser vris fra privat og over til offentlig sektor. 	Offentlig 	
sektor vinner, privat sektor taper. 	Kompensasjonen for ekstra arbeidsgiveravgift i offentlig sektor 	
fungerer på samme måte som et subsidium av høytlønnet arbeidskraft i sektoren. 	«Subsidiet» 	
fører til at offentlig sektor bruker mer høytlønnet arbeidskraft og 	privat sektor bruker mindre. 	
Offen	tlig sektors kostn	ader går ned, kostnadene i privat sektor går opp. Offentlig sektor øker sin	 	
egenproduksjon	 på bekostning av innkjøp fra privat sektor. 	Utslagene er ikke prosentvis store, 	
men de er betydelige sammenliknet med økningen i 	arbeidsgiveravgift.	 	
VI har ikke lagt merke til at andre tidligere har påpekt 	denne «	subsidieringen» av offentlig sektor	 	
som en viktig virkning av ekstra arbeidsgiveravgift	. 	
Hele privat sektor rammes, men 	modellanalysen viser at det 	er 	de 	kunnskapsintensive	 tjenestene	 	
som rammes hardest av ekstra arbeidsgiveravgift. 	Det	 er i tråd 	med 	forventningene 	i NHOs med-	
lemsbarometer	 og er knyttet til at 	de kunnskapsintensive næringene sysselsetter relativt mange 	
med lønn over terskelverdien. 	Disse næringene reduserer ifølge modellanalysen sin bruk av slik 	
arbeidskraft, men produksjonskostnadene går likevel mer opp 	i disse næringene enn i resten av 	
privat sektor. 	Det fører til at kunnskapsintensive 	næringer reduserer si	n produksjon mer enn 	
andre næringer. Både lavere etterspørsel fra offentlig sektor, og lavere konkurranseevne mot ut-
landet spiller inn her. 	 	
Resultatet blir svekkede 	kunnskapsintensive næringer med dårligere konkurranseevne enn nød-	
vendig. 	Dette er uheldig fordi disse næringene er noen av våre mest produktive og fordi de 	er 	
«soloppgangsnæringer» i økonomien. Våre naboland 	har fostret kunnskapsintensive tjenester 	
som Spotify og Skype	, mens 	talentene	 i Norge 	blant annet 	har gått til oljeindustrien. 	Mange vil 	
være enige i at dette er en utvikling som må snus og at det bør legges til rette for	 de kunnskaps-	
intensive næringene. Den ekstra arbeidsgivera	vgiften er slik sett et skritt i gal retning.	 	
0,0 %
0,1 %
0,2 %
0,3 %
0,4 %
0,5 %
0,6 %
0,7 %

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	40	 	
 	
4	 	Virkninger gjennom økt usikker-
het og 	uforutsigbarhet	 	
Den ekstra arbeidsgiveravgiften	 på høye inntekter ble innført	 uten forvarsel	 i 2023 og videreført 	
i 2024. 	Da den ble innført ble den omtalt som et 	«situasjonstilpasset tiltak som skal bidra til inn-	
dekning av ekstra ordinært store utgifter	» (Finansdepartementet, 2022a)	. Lenge var det uklart 	
hvor lenge avgiften ville bli værende.	 	
Selv om regjeringen nå har varslet at den ekstra arbeidsgiveravgiften fjerne	s fra 1. januar 2025, 	
er det grunn til å tro at 	innføringen av avgiften	 – og måten det ble gjort på 	– har bidratt til å svekke 	
inntrykket av Norge som et land med forutsigbare rammevilkår.	 I dette kapittelet drøfter vi nær-	
mere slike virkninger av den ekstra arbeidsgiveravgiften.	 	
Vi begynner i delkapittel 	4.1	 med å illustrere omfanget av den ekstra arbeidsgiveravgiften 	ved å 	
sammenligne den med trinnskatten. Deretter problematiserer vi i 	4.2	 at avgiften 	ble innført etter 	
svært lite utredning. I 	4.3	 påpeker vi at det ikke har vært vanlig å bruke slike midlertidige skatte-	
endringer for å saldere budsjettene eller drive konjunkturpolitikk i Norge. 	Så forklarer vi i 	4.4	 	
hvorfor mange bedrifter vil legge til grunn en forventning om høyere arbeidsgiveravgift 	også 	i 	
framtiden	, før vi i 	0 mer generelt beskriver	 hvordan den ekstra arbeidsgiveravgiften kan ha bidratt 	
til generell usikkerhet om skattesystemet i Norge. Til slutt anbefaler vi i 	4.6	 at det settes en strek 	
for bruk av slike midlertidige skatteendringer for å saldere budsjettene og drive konjunkturpoli-
tikk.	 	
4.1	 	Ekstra arbeidsgiveravgift tilsvarer betydelig økt trinnskatt	 	
For å illustrere omfanget av den ekstra arbeidsgiveravgiften har vi sammenlignet den med trinns-
katten. Selv om økt arbeidsgiveravgift i første omgang treffer arbeidsgiverne, vil den over tid i 
stor grad virke på samme måte som annen skatt på arbeid.	 	
I det norske skattesystemet øker skatt som andel av inntekt gjennom trinnskatten, som kommer 
i tillegg til skatt på alminnelig inntekt og trygdeavgift. Trinnskatten starter med 1,7 prosent ved 
inntekt på drøyt 200	 000 kroner (trinn 1) og øker til 4,0 prosent ved knapt 300	 000 kroner (trinn 	
2), før den hopper kraftig til 13,6 prosent ved 670	 000 kroner (trinn 3). Deretter øker den mer 	
forsiktig igjen, til 16,6 prosent ved knapt 940	 000 kroner (trinn 4) og 17,6 prosent ved 1	 350	 000 	
kroner (trinn 5). 	 	
Den ekstra arbeidsgiveravgiften kan i praksis sammenlignes med et ekstra trinn i trinnskatten, der 
skattesatsen øker betydelig. Vi har illustrert dette i 	Figur 	4.1, der vi har beregnet hvilket nivå et 	
slikt ekstra trinn i trinnskatten måtte vært på for å tilsvare den ekstra arbeidsgiveravgiften. Når 
den ekstra arbeidsgiveravgiften slår inn ved 850	 000 kroner	, hopper trinnskatten fra 13,6 til 16,0 	
prosent. Beregningen er nærmere forklart i 	Boks 	4.1 nedenfor.

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	41	 	
 
Figur 	4.1 	Trinnskatt med trinn som tilsvarer ekstra arbeidsgiveravgift, prosent 	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse.	 	
Figur 	4.2 viser marginalskatt for arbeidstakere som betaler trinnskatt på ulike trinn, igjen med et 	
ekstra trinn der den ekstra arbeidsgiveravgiften slår inn ved 850	 000 kroner. Merk at marginal-	
skatt i denne figuren er beregnet inkludert arbeidsgiveravgift, på samme måte som når Skatte-
etaten beregner maksimal effektiv skattesats inkludert arbeidsgiveravgift.	12 Sprangene mellom 	
trinnene i figuren kan derfor ikke sammenlignes direkte med sprangene i 	Figur 	4.1 over.	 	
Figur 	4.2 	Marginalskatt med og uten ekstra arbeidsgiveravgift, prosent 	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse.	 	
 	
 	
12 https://www.skatteetaten.no/satser/maksimale	-effektive	-marginale	-skattesatser/	 	
1,7	
4,0	
13,6	13,6	
16,6	17,6	
1,7	
4,0	
13,6	
16,0	
19,0	20,0	
0%
5%
10%
15%
20%
25%	
Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Trinn Ekstra AGA	Trinn 4	Trinn 5	
 kr 208 051	 kr 292 851	 kr 670 001	 kr 850 001	 kr 937 901	 kr 1 350 001	
 kr 292 850	 kr 670 000	 kr 850 000	 kr 937 900	 kr 1 350 000	
Trinnskatt	Trinnskatt inkl. ekstra AGA	
40,0	42,0	
50,4	50,4	53,0	53,9	
40,0	42,0	
50,4	52,5	55,0	55,8	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%	
Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Trinn Ekstra AGA	Trinn 4	Trinn 5	
 kr 208 051	 kr 292 851	 kr 670 001	 kr 850 001	 kr 937 901	 kr 1 350 001	
 kr 292 850	 kr 670 000	 kr 850 000	 kr 937 900	 kr 1 350 000	
Marginalskatt uten ekstra AGA	Marginalskatt med ekstra AGA

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	42	 	
 
Boks 	4.1 	Beregning av marginalskatt	 	
Marginalskatt er skatten man betaler på den siste kronen man tjener. Det er vanlig å beregne 
marginalskatt på to ulike måter, uten og med arbeidsgiveravgift. Det er marginalskatt 	med	 ar-	
beidsgiveravgift som uttrykker samlet andel som går til staten av arbeidsgiverens lønnskostnader.	 	
Marginalskatt uten arbeidsgiveravgift 	er den skatten arbeidstaker betaler av den siste kronen 	
man tjener. Den 	er 	gitt ved	 summen av skatt på alminnelig inntekt, trygdeavgift og trinnskatt. 	
Marginalskatten kan også uttrykkes som arbeidstakers skattebetaling, gitt ved samlet skattesats 
multiplisert med inntekt, delt på inntekt. Formelt kan marginalskatten 	������� uttrykkes slik, der 	� er 	
(marginal	)inntekt og 	���������	, ���������������������	 og 	����������������	 hhv. skatt på alminnelig inntekt, trygdeavgift og 	
trinnskatt:	 	
�������	=	(���������	+	���������������������	+	����������������	)�	
�	=	���������	+	���������������������	+	����������������	 	
Marginalskatt med arbeidsgiveravgift finnes ved å også ta med arbeidsgivers utgifter til arbeids-
giveravgift, men samtidig beregne skattebetalingene som andel av arbeidsgivers samlede lønns-
utgifter, dvs. inkl. arbeidsgiveravgift. Formelt kan marginalskatt 	�������,���	 med arbeidsgiveravgift 	
uttrykkes slik, der 	���������	 er arbeidsgiveravgiften	 og	 ������� er samlet marginalskatt uten arbeidsgiver-	
avgift	: 	
�������,���	=	���������	�	+	��������	
(1+	���������	)�	=	���������	+	�������	
1+	���������	 	
 
Det hypotetiske trinnet i trinnskatten som tilsvarer den ekstra arbeidsgiveravgiften er beregnet 
ved å løse forrige ligning for 	����������������	, og sette 	�������,���	 lik verdi beregnet for marginalskatt med eks-	
tra arbeidsgiveravgift ved inntekt mellom 850	 000 og nedre grense for trinn 4, 937	 901 koner:	 	
����������������	=	(1+	���������	)�������,���	−	���������	−	���������	−	���������������������	 	
4.2	 	Konsekvensene av økt arbeidsgiveravgift var i liten grad utredet	 	
Virkningene av den ekstra arbeidsgiveravgiften for bedrifter, arbeidstakere og norsk økonomi ge-
nerelt er i svært liten grad omtalt i skatteproposisjonen for 2023, der avgiftsøkningen ble foreslått	 	
(Finansdepartementet, 2022a)	. Vurderingene er enda kortere i skatteproposisjonen for 2024, der 	
avgiften ble foreslått videreført	 (Finansdepartementet, 2023a)	. 	
Arbeidsgiveravgiften er i liten grad en skatt der det kan argumenteres for at endringer må skje 
plutselig, på grunn av faren for uønskede skattemotiverte tilpasninger. Eksempler på skatter der 
det kan være betydelig fare for slik tilpasning er utbytteskatt	, formueskatt og arveavgift. 	 	
Uansett bør skatteendringer være tilstrekkelig utredet, enten de varsles lenge på forhånd eller 
ikke. Ifølge utredningsinstruksen skal en utredning være så omfattende og grundig som nødven-
dig, basert på «om tiltaket reiser viktige prinsipielle spørsmål, hv	or vesentlige tiltakets virkninger 	
forventes å bli og den tiden som står til rådighet». Økt arbeidsgiveravgift var forventet å gi et 
proveny på 7,7 mrd. kroner påløpt da den ble foreslått i 2023, og er helt klart et tiltak som har 
svært vesentlige virkning	er. Det kan vanskelig argumenteres for at det var lite tid til rådighet 	– 	
bruk av en midlertidig skatt for å saldere budsjettet skiller seg vesentlig fra for eksempel bevilg-
ninger knyttet til krig og konflikt der det er forståelig at store beslutninger noe	n ganger må tas 	
fort.

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	43	 	
 	
4.3	 	Det har ikke vært vanlig å bruke midlertidige skatteendringer for 
å saldere budsjettet	 eller	 til konjunkturpolitikk	 	
Vi er ikke kjent med at midlertidige skatteendringer av denne typen er brukt for å saldere bud-
sjettet 	de siste 20 årene	, bortsett fra høyprisbidraget på strøm, som vi omtaler nedenfor.	 	
Det finanspolitiske rammeverket i Norge legger godt til rette for å håndtere 	skiftende 	økonomiske 	
tider. For det første lar vi ikke det at inntektene fra mange skatter er lavere i dårlige tider, påvirke 
størrelsen på budsjettet. Dette skjer ved at oljepengebruken beregnes ut fra et 	strukturelt	 under-	
skudd, der en tar utgangspunkt i hva skatteinntektene ville vært i et normalår. For det andre åp-
ner handlingsregelen for å bruke mer penger i 	noen perioder	, mot å bruke mindre penger i andre. 	
Mens den første meka	nismen sørger for at pengebruken ikke blir medsyklisk, åpner den andre 	
for at den kan være motsyklisk	 – eller for økt pengebruk av andre grunner i enkelte perioder	. 	
Bruken av midlertidige skatteendringer for å saldere budsjettet burde i seg selv vært drøftet og 
begrunnet skikkelig i proposisjonen, ut over at den ekstra arbeidsgiveravgiften er «	et 	situasjons-	
tilpasset 	tiltak som skal bidra til inndekning av ekstraordinært store utgifter	 i statsbudsjettet for 	
2023	» (Finansdepartementet, 2022a)	. Videre ser Finansdepartementet ut til 	mene at	 mindre 	
press i økonomien 	er en 	positiv 	virkning av den ekstra avgiften	 (Finansdepartementet, 2022a)	: 	
Det er høy temperatur i arbeidsmarkedet, og antall ledige stillinger er på et rekordhøyt nivå. 
I den grad ekstra arbeidsgiveravgift demper etterspørselen etter arbeidskraft, kan det bidra 
til å dempe presset arbeidsmarkedet.	 	
Vi er ikke kjent med at midlertidige skatteendringer er blitt brukt som verktøy for å styre presset 
i økonomien	.13 I den grad dette har vært et hensyn i vurderingen av å innføre den ekstra avgiften, 	
burde	 det ha vært problematisert	 i proposisjonen.	 	
4.4	 	Innføring, videreføring og treg fjerning skaper forventning om 
økt arbeidsgiveravgift i framtiden	 	
Som nevnt i 	kapittel 	2.1	 har innføringen av den ekstra arbeidsgiveravgiften trolig bidratt til en 	
forventning om at avgiften kan bli 	innført igjen	 i framtiden, selv om 	regjeringen nå har varslet at 	
den 	fjernes 	fra 1. januar	 2025. Muligheten for høyere arbeidsgiveravgift gjør at mange vil legge 	
til grunn at arbeidsgiveravgiften i forventning vil være høyere for arbeidskraft med høy kompe-
tanse og høy inntekt, og usikkerheten medfører risiko. Dette er faktorer som har betydning	 for 	
mange beslutninger i næringslivet, for eksempel bedrifters beslutninger om igangsetting av nye 
prosjekter og potensielle gründeres beslutninger om å starte nye b	edrifter. 	 	
Det at den ekstra arbeidsgiveravgiften har bidratt til slike forventninger understrekes av NHOs 
medlemsundersøkelse	r fra 2023 og 2024.	 	
Undersøkelsen	 fra september 2023 viser at det hadde etablert seg en tydelig forventning om at 	
den ekstra arbeidsgiveravgiften ville bli værende lenge. Bare 13 prosent av bedriftene trodde den 
ville bli avviklet etter 2023. Drøyt halvparten av bedriftene trodde den vill	e bli værende i mer enn 	
ett år, og nesten én av fem bedrifter trodde at avgiften ville bli værende lenger enn fem år. Re-
sultatene fra undersøkelsen framgår av 	Figur 	4.3. 	
 	
13 Et unntak kunne være konjunkturavgiften som ble innført 	i «Plaza	-forliket» i 2001, noen uker senere trukket tilbake.

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	44	 	
 
Figur 	4.3 	Forventet varighet	 av den økte arbeidsgiveravgiften, per september 2023	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på 	NHOs medlemsundersøkelse 	(september 2023	). Spørsmålet som ble stilt var «Fra 	
og med 1. januar 2023 skal det betales ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for inntekter som overstiger 
750	 000 kroner. Hvor lenge tror dere denne økte arbeidsgiveravgiften vil vare?».	 	
På tross av at 	medlems	undersøkelsen fra 2024 	ble gjennomført etter at finansministeren hadde 	
uttalt at avgiften ville bli fjernet	 i 2025, 	var det fortsatt en	 betydelig andel av bedriftene som 	
forventet at den ville bli værende lenge	, se 	Figur 	4.4. Bare 	22 pst. av bedriftene forventet at den 	
ville bli fjernet ved årsskiftet	 til 2025	. Nesten én femtedel av bedriftene forventet at den ville bli 	
værende lengre enn til 2030	. 	
Figur 	4.4 	Forventet varighet av den økte arbeidsgiveravgiften, per februar 2024	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på NHOs medlemsundersøkelse (februar 2024). 	Spørsmålet som ble stilt var «	Fra og 	
med 1. januar 2023 ble det innført en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for inntekter over 750 000 
kroner. I 2024 er avgiften videreført for inntekter over 850 000 kroner.	 Hvor lenge tror du at den ekstra 	
arbeidsgiveravgiften vil vare?	». N = 3197	 	
 	
13%	12%	13%	15%	14%	16%	
35%	30%	36%	39%	43%	41%	
18%	
18%	
18%	17%	17%	20%	
33%	40%	33%	30%	26%	23%	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
Total	Opp til 9	10-19	20-49	50-99	100 eller
flere	
Årsverk	
Andel som oppgir	
Vet ikke
Lenger enn 5 år
1 til 5 år
Bare i 2023	
22%	19%	20%	22%	26%	32%	
27%	23%	28%	25%	
33%	
35%	
17%	18%	18%	17%	
17%	12%	
34%	39%	34%	36%	25%	21%	
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %	
Total	Opp til 9	10-19	20-49	50-99	100 eller
flere	
Årsverk	
Andel som oppgir	
Vet ikke
Lengre enn 2030
2025 til 2029
Ut 2024

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	45	 	
 	
4.5	 	Den ekstra arbeidsgiveravgiften har 	trolig 	bidratt til generell usik-	
kerhet om skattesystemet i Norge	 	
Den ekstra arbeidsgiveravgiften har trolig også bidratt til mer generell usikkerhet om det norske 
skattesystemet. Høyprisbidraget på strøm er et annet eksempel på at regjeringen med lite utred-
ning og uten varsel har innført en skatt 	som	 det er sterke faglige argumenter mot. F	ør innføring 	
av nye og endring av eksisterende grunnrenteskatter har det vært et betydelig sterkere faglig 
grunnlag, men det har likevel vært elementer i forslagene som har vært svakt begrunnet og flere 
av disse har regjeringen senere m	åttet gjøre om på.	 	
Plutselig innføring av ekstra arbeidsgiveravgift for å saldere budsjettet strider mot uttalte mål for 
hva som er viktig i skattepolitikken. 	Ved behandlingen av stortingsmeldingen om bedriftsbeskat-	
ning uttalte en samlet finanskomité at «skattereglene bør være mest mulig stabile og forutsig-
bare»	 (Finanskomiteen, 2016)	. I skatteproposisjonen for 2024 	skriver regjeringen	 at «Norge må 	
ha gode generelle skatte	- og avgiftsregler for å beholde og tiltrekke seg næringsvirksomhet og 	
kapital» og at «et stabilt og forutsigbart regelverk betyr også mye for de samlede rammebeting-
elsene for næringsvirksomhet»	, og det vises til at Hurdalsplattformen legger vekt på å føre en 	
forutsigbar	 og ansvarlig skattepolitikk overfor næringslivet	 (Finansdepartementet, 2023a)	. 	
Hvis bedrifter vurderer rammevilkårene i Norge som mindre stabile og forutsigbare, kan det bidra 
til at lønnsom næringsvirksomhet etableres i andre land eller ikke etableres i det hele tatt.	 	
4.6	 	Det 	bør	 settes strek for bruk av midlertidige skatteendringer til å 	
saldere budsjettet	 og drive konjunkturpolitikk	 	
Den ekstra arbeidsgiveravgiften har fått kritikk fra Finansdepartementets rådgivende utvalg for 
finanspolitiske analyser, som i sin siste uttalelse	 skriver følgende og konkluderer med at den «eks-	
tra arbeidsgiveravgiften på høyere lønninger bør fjernes snarest»	 (Rådgivende utvalg for 	
finanspolitiske analyser, 2024)	: 	
Økt arbeidsgiveravgift betyr økt effektiv marginalskatt på arbeid. På lang sikt har den høyeste 
effektive marginalskatten på arbeid økt fra 53,9 til 55,8 pst. hvis dagens nivå blir stående. 
Dette kan ha negative effekter på sysselsetting. At myndighetene v	iser seg villige til å benytte 	
seg av midlertidige skatter med usikker horisont skaper dessuten økt usikkerhet rundt 
fremtidig skattesystem. Dette trekker i retning av lavere investeringer i norsk næringsliv.	 	
Regjeringen har	 etter dette	 varslet at den ekstra arbeidsgiveravgiften vil bli fjernet fra 1. januar 	
2025. 	Det er imidlertid ingenting som tyder på at 	regjeringen mener at avgiften ikke burde vært 	
innført i første omgang, eller at lignende midlertidige skatte	- og avgiftsendringer 	ikke vil bli gjen-	
nomført i framtiden. 	 	
Vi mener at det bør settes strek over bruk av midlertidige skatteendringer til å saldere statsbud-
sjettet og drive konjunkturpolitikk. Aktørene i norsk økonomi skal kunne legge til grunn stabile og 
forutsigbare rammevilkår, og at eventuelle endringer er utr	edet og faglig godt begrunnet. Hvert 	
tilfelle av midlertidige skatteendringer bidrar til å erodere uttalte mål om stabilitet i skattepolitik-
ken og skaper utrygghet om økonomien vår.

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	46	 	
 	
5	 	Referanser	 	
Finansdepartementet. (2015). 	Meld. St. 4 (2015	-2016) Bedre skatt 	- En skattereform for omstilling og vekst	. 	
Hentet fra Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.	-st.-4-	
20152016/id2456324/	 	
Finansdepartementet. (2022a). 	Prop. 1 LS (2022	–2023) Skatter og avgifter for budsjettåret 2023	. Hentet 	
fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.	-1-ls-20222023/id2931482/	 	
Finansdepartementet. (2022b). 	Rundskriv R	-116 	- Nettoføringsordning for budsjettering og regnskapsføring 	
av merverdiavgift i statsforvaltningen	. Hentet fra 	
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fin/vedlegg/okstyring/rundskriv/faste/r_116_2
022.pdf	 	
Finansdepartementet. (2023a). 	Prop. 1 LS (2023	–2024) Skatter og avgifter for budsjettåret 2024	. Hentet 	
fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.	-1-ls-20232024/id2998665/	 	
Finansdepartementet. (2023b). 	Statsbudsjettet 2024: Provenyvirkninger av vedtatte skatte	- og 	
avgiftsendringer for 2024	. Hentet fra Regjeringen.no: 	
https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2024/statsbudsjettet	-2024	-skatter	-og-	
avgifter/statsbudsjettet	-2024	-provenyvirkninger	-av-skatte	-og-avgiftsopplegget	-for	-	
2024/id2997158/	 	
Finanskomiteen. (2016). 	Innst. 273 S (2015	–2016) Innstilling fra finanskomiteen om en skattereform for 	
omstilling og vekst	. Hentet fra https://www.stortinget.no/no/Saker	-og-	
publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2015	-2016/inns	-201516	-273/?lvl=0	 	
Ku, H., Schönberg, U., & Schreiner, R. C. (2020). 	Do place	-based tax incentives create jobs? 	Journal of Public 	
Economics, 191	. 	
Ku, H., Schönberg, U., & Schreiner, R. C. (2023). Taxing Labor: Firm R&D, Automation and the Labour Share. 	
Working paper.	 	
Rosnes, O., Bye, B., & Fæhn, T. (2019). 	SNOW	-modellen for Norge. Dokumentasjon av 	
framskrivningsmodellen for norsk økonomi og utslipp.	 Statistisk sentralbyrå. Hentet fra 	
https://ssb.brage.unit.no/ssb	-xmlui/handle/11250/2582477	 	
Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser. (2024). 	Uttalelse 2024.	 	Hentet fra 	
https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi	-og-	
budsjett/norsk_okonomi/finansdepartementets	-radgivende	-utvalg	-	
f/id654149/?expand=factbox2899486	 	
Saez, E., Benjamin, S., & Seim, D. (2019). Payroll taxes, firm behavior, and rent sharing: Evidence from a 	
young workers' tax cut in Sweden. 	American Economic Review, 109	(5), ss. 1717	-1763.	 	
Strøm, S., & Vislie, J. (2008). 	Økonomisk atferd, beslutninger og likevekt.	 Universitetsforlaget.	 	
Varian, H. R. (1992). 	Microeconomic Analysis.	 Viva W. W. Norton & Company.	 	
Varian, H. R. (2019). 	Intermediate Microeconomics with Calculus: A Modern Approach.	 Ww Norton & Co.	 	
Vislie, J., Christiansen, V., Holtsmark, K., & Strøm, S. (2021). 	Effektivitet, fordeling og økonomisk politikk.	 	
Universitetsforlaget .

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	47	 	
 
Vedlegg

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	48	 	
 	
A	 	Sensitivitetsanalyse	 	
Substitusjonselastisiteten er en viktig parameter	 i modellanalysen	, men 	må forutsettes av fors-	
kerne. 	Vi har valgt 1	,5 mellom ulike typer arbeidskraft	 basert på data fra 	RHOMOLO v3	. De	nne 	
metaanalysen 	fra 2020 anslår mellom 0	,6 og 0	,9 for USA 	
(https://ideas.repec.org/p/pra/mprapa/102598.html	). Vi gjør en sensitivitet der 	������������ fra 	Figur 	3.1 	
er 0,75	. Vi kjører en ny referansebane i sensitivitetsanalysen.	 	
Vår hypotese om virkningen av lav 	substitusjonselastisitet 	er følgende: Lav substitutsjonselastisi-	
tet 	innebærer at innsatsfaktorene ikke er særlig sub	stituerbare 	– en stor endring i relative priser 	
medfører en liten endring i relativ bruk av faktorene. Dermed vil ikke bedriftene kunne substitu-
ere seg vekk fra avgiften i like stor grad som ved en høy substitusjonselastisitet. Dette gjør at 
virkningen i ar	beidsmarkedet blir noe mildere. Men vi forventer at virkningene i produktmarkedet 	
blir desto større, fordi bedriftene må dekke inn økte lønnskostnader de ikke får s	ubstituert seg 	
vekk fra. 	 	
Ytterpunktet er limitasjonslov, null substitusjon. Da 	kommer 	arbeidskraften til bedriftene som en 	
pakke. 	Økt pris på en del av pakken 	gjør at pakken som 	helhet blir dyrere. 	Private b	edrifte	r vil 	
trolig	 bruke mindre arbeidskraft som helhet, men i så fall også endre bruke mindre av alle typer 	
arbeidskraft. 	Det o	ffentlige vil ved limitasjonslov bruke mer arbeidskraft som helhet. Utslaget på 	
lavtløntes lønn vil avhenge av 	om det er effekten bort fra privat sektor eller 	effekten inn mot 	
offentlig sektor som	 er s	terkest 	hvis 	lønningene	 ikke endres. 	Hvis det er effekten 	inn mot offentlig 	
sektor som er sterkest får vi overskuddsetterspørsel etter arbeidskraft til gitt lønn og lønnen til 
lavtlønte går opp for å klarere. 	 	
En hypotese om det norske arbeidsmarkedet er at 	det oppstår en merverdi av samarbeid mellom 	
ulike arbeidstakere i en bedrift, som øker lønnsevnen for a	lle. Produksjonsteoretisk krever dette 	
at grenseproduktiviteten av e	n type arbeidskraft stiger når bedriften setter til en annen type ar-	
beidskraft. I 	en CES	-funksjon krever 	dette	 at substitusjonselastisiteten er 	større enn én	. Når vi 	
setter ned elastisiteten fra 1,5 til 0,75 så 	skifter vi forutsetning om 	grenseproduktiviteten	: Ved 	
nivået 1,5 vil grenseprodukt	iviteten av en faktor øke når det tilsettes mer av en annen faktor. Ved 	
nivået 0,75 vil grenseproduktiviteten falle når det tilsettes mer av en annen faktor. Dette har også 
betydning for tolkningen av resultatene. 	 	
A.1	 	Arbeidsmarkedet	 	
Høye lønninger faller mindre når 	substitusjon er vanskeligere	 (Figur A.1)	. Lave lønninger stiger 	
enda mindre	 enn i hovedanalysen.	 Det går imidlertid ikke så langt at 	lave lønninger 	faller. 	Det er 	
litt overraskende at lønn	sutslagene er lavere i tallverdi enn i hovedanalysen. Man ville tenkt at 	
analysen både ville gitt l	avere kvantumsutslag og høyere lønnsutslag. 	Det allmenne lønnsnivået 	
spiller en rolle i å 	møte driftsbalans	ekravet	, men ville i tilfelle trukket	 lønnsutslagene i samme 	
retning (mer ned/mindre opp eller omvendt). 	Vårt beste fo	rslag er at 	endringene i relative løn-	
ninger, sammenliknet med hovedscenarioet, skyldes næringsvridninger i økonomien som 	bidrar 	
til redusert etterspørsel etter høytlønte 	i privat sektor 	til gitt lønn.

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	49	 	
 
Figur 	A.1 	Gjennomsnittlig reallønn etter lønnsnivå, for hovedscenario og sensitivitets-
scenario. Endring i prosent sammenliknet med referansebanen i NOREG2.	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Som ventet 	er utslaget på kvantum	 mindre når 	substitusjonselastisiteten er lavere (Figur A.2).	 	
 
Figur 	A.2 	Bruk av arbeidskraft etter næring og 	hvorvidt arbeidstakerne rammes av eks-	
tra arbeidsgiveravgift	, i 2030	. Endring i 	millioner kroner mot referansebanen i 	
NOREG2.	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
 
 
-1,2 %
-1,0 %
-0,8 %
-0,6 %
-0,4 %
-0,2 %
0,0 %
0,2 %	
Under terskel	Over terskel	Gjennomsnitt	
Hovedscenario
Sensitivitet	
-2 000
-1 500
-1 000
-500	
0	
500
1 000
1 500
2 000
2 500
3 000
3 500
MNOK	
Under terskel	Over terskel	Under terskel (sens.)	Over terskel (sens.)

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	50	 	
 	
A.2	 	Faktormarkedet	 	
Siden utslaget på lønn er mindre	, er det å vente at kapitalintensiteten reagerer mindre når sub-	
stitusjonselastiteten er lavere. Figur A.3 bekrefter det.	 	
 
Figur 	A.3 	Kapitalintensitet (kapital per årsverk) etter næring, for hovedscenario og sen-
sitivitetsscenario. Endring i prosent sammenliknet med referansebanen i 
NOREG2.	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
 
 	
A.3	 	Produktmarkedet	 	
Utslaget på 	lønn er lavere enn i hovedkjøringe	n, men muligheten for å substituere seg bort fra 	
det som er blitt dyrere har på den annen side blitt vanskeligere. 	Når substitusjonselastisteten 	
knyttet til en faktor går under én i en CES	-funksjon,	 synker etterspørselen mindre enn en prosent 	
når prisen går opp en prosent. Det innebærer at lønnssummen går opp. 	Dermed får vi to effekter 	
(lavere lønnsutslag, men lavere substitusjonselastisitet) som virker i hver sin retning sammenlik-
net med hovedkjøringen. Figur A.4	 viser at 	de to effektene tenderer til å utlikne hverandre for de 	
fleste næringenes vedkommende. 	 	
-0,4 %
-0,3 %
-0,2 %
-0,1 %
0,0 %
0,1 %
0,2 %
0,3 %	
Hovedscenario
Sensitivitet

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	51	 	
 
Figur 	A.4 	Produsentpriser etter næring, for hovedscenario og sensitivitetsscenario. 
Endring i prosent 	sammenliknet med referansebanen i NOREG2.	 	
 	
 
Når prisutslaget er gitt i 	Figur A.4, følger kvantumsutslaget på produksjon i Figur 	A.5. Interessant 	
her er at kunnskapsintensive næringer går noe mer ned i produksjon 	selv om prisutslaget er om-	
trent det samme. Dette må skyldes annenordenseffekter i økonomien. 	 	
Figur 	A.5 	Bruttoproduksjon etter næring, for hovedscenario og sensitivitetsscenario. 
Endring i millioner kroner mot referansebanen i NOREG2.	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
-0,5 %
-0,4 %
-0,3 %
-0,2 %
-0,1 %
0,0 %
0,1 %
0,2 %
0,3 %	
Hovedscenario
Sensitivitet	
-3 000
-2 500
-2 000
-1 500
-1 000
-500	
0	
500
1 000
MNOK	
Hovedscenario
Sensitivitet

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	52	 	
 	
A.4	 	Offentlig 	egenproduksjon	 	
Det er små endringer i offentlige egenproduksjon sammenliknet med hovedscenarioet, men 	for-	
tegnet på endringen er som man kunne vente (Figur A.6).	 	
Figur 	A.6 	Egenproduksjon etter næring, for hovedscenario og sensitivitetsscenario. Re-
lativ endring i prosent sammenliknet med referansebanen i NOREG2.	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
A.5	 	Konklusjoner fra sensitivitetsanalysen	 	
En 	halvering av substitusjonselastis	iteten	 fra 1,5 til 0,75 	prosent 	innebærer en ganske stor e	nd-	
ring 	i arbeidsmarkedets funksjonsmåte. Det blir langt vanskeligere for bedriftene å støte ut ar-	
beidskraft som er blitt dyrere, fordi den nå er nødvendig 	i produksjonsteknologien. Etterspørsels-	
kurvene etter arbeidskraft blir brattere. Substitusjonen blir svakere og innebærer at lønns-
summen 	for 	en type arbeidskraft 	går opp når 	lønn	en til den typen går opp. 	Grenseproduktiviteten 	
av en faktor faller når det tilsettes	 mer av en annen faktor og det vil ikke være gevinster av sam-	
arbei	d på tvers av kompetanser. 	På denne bakgrunn skulle man vente at 	en halvering av substi-	
tusjonselastisiteten ga 	betyd	elige 	endringer i 	utslagene. 	 	
Men det er ikke det vi finner. Utslaget på lønn er om lag som før, heller litt lavere. Utslaget på 
arbeidskraftetterspørselen per sektor 	blir mindre, som ventet, men dette ser ikke ut til å ha nev-	
neverdige reperkusjoner utover i økonomien. Vi konkluderer at våre modellresultater er forholds-
vis robuste overfor en 	halvering av substitusjonselastisiteten.	 	
 	
-0,6 %
-0,5 %
-0,4 %
-0,3 %
-0,2 %
-0,1 %
0,0 %
0,1 %	
Hovedscenario
Sensitivitet

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	53	 	
 	
B	 	Samsvar mellom næringer i rap-
porten	 	
I kapittel 3.6 gjør vi en modellanalyse av hvordan de ulike næringene rammes	 Vi bruker seks ag-	
gregerte næringer	 i presentasjonen av resultatene. Disse er sammenslåinger av de 24 underlig-	
gende næringene i modellen	: 	
• 	Bygg og anlegg	: Bygg	- og boligtjenester; Bygg og anlegg	 	
• 	Handel og reise: 	Varehandel; Reiseliv	 	
• 	Industri og energi	: Petroleumsnæringen; Kjemisk industri og raffinerier; Teknisk industri; 	
Kraftkrevende industri; Annen industri; Elektrisitet; Vann og avløp	 	
• 	Kunnskapsintensive tjenester	: Finans; Kunnskapsintensive tjenester; Andre tjenester	 	
• 	Næringsmidler og transport	: Næringsmiddelindustri; Landbruk; Havbruk og fiske; Lufttrans-	
port; Landtransport; Sjøfart; Transporttjenester	 	
• 	Offentlig sektor	: Offentlig administrasjon og forsvar; Helse og omsorg; Undervisning	 	
Videre presenterer vi i 	del	kapittel 	3.6	 hvilke næringer som rammest hardest av avgiften. 	Disse 	
samsvarer med modellnæringene på følgende måte:	 	
• 	Næringene (68	-75) Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift, (58	-63) Informasjon og kommuni-	
kasjon, (64	-66) Finansiering og forsikring inngår i «Kunnskapsintensive tjenester». 	 	
• 	Næringene (10	-33) Industri	, (05	-09) Bergverksdrift og utvinning 	og 	(35	-39) Elektrisitet, vann 	
og renovasjon	 inngår i «Industri og energi». 	 	
• 	Næringene (84) Off.adm., forsvar, sosialforsikring og (86	-88) Helse og sosialtjenester inngår i 	
«Offentlig 	administrasjon	». 	 	
• 	Næringene (45	-47) Varehandel, reparasjon av motorvogner inngår i «Handel og reise». 	 	
• 	Næringene (41	-43) Bygge	- og anleggsvirksomhet inngår i «Bygg og anlegg».	 	
• 	Næringene (49	-53) Transport og lagring inngår i «Næringsmidler og transport».

Ekstra arbeidsgiveravgift	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/24	 	54	 	
 
 	
 
 
 
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no