Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt

Rapport 2024/6

Ingeborg Rasmussen, Siri Bråten Øye, Sidsel Sverdrup og Haakon Riekeles

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Velferd
År	2024
Rapportnummer	6
Forfatter(e)	Ingeborg Rasmussen Siri Bråten Øye Sidsel Sverdrup Haakon Riekeles
Last ned	file_download (1.2 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport	 2024/06	 | For Justis	- og beredskapsdepartementet	 	 	
 	
 	
 	
Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke:	 En 	
kunnskapsoversikt	 	
 
 
 
Ingeborg Rasmussen, 	Siri Bråten Øye, Sidsel Sverdrup og Haakon 	Riekeles

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 
Vista Analyse	 | 2024/06	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke:	 Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En 	
kunnskapsoversikt	 	
Rapportnummer 	 	2024/06	 	
Forfattere	 	Ingeborg Rasmussen, Siri Bråten Øye, Sidsel Sverdrup og Haakon 	Riekeles	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-668	-1 	
Prosjektnummer	 	23-INR	-50	 	
Prosjektleder	 	Ingeborg Rasmussen	 	
Kvalitetssikrer	 	Haakon Vennemo	 	
Oppdragsgiver	 	Justis	- og beredskapsdepartementet 	 	
Dato for ferdigstilling	 	12.februar 2024	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Velferd, Justis	sektoren, kunnskapsoversikt	 	
 
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning 
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er 
klima, energi, samferdsel, 	næringsutvikling, byutvikling og velferd. 	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved 
behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og 	internasjonalt. Selskapet er 	
i sin helhet eiet av medarbeiderne.	 	
Vista Analyse kjenner justissektoren godt	 fra 	tidligere utredninger, analyser og evalueringer. Vi evaluerte blant annet 	
innføringen av	 straffegjennomføring med elektronisk kontroll (EK)	 fram til 2015 	(Vista Analyse, 2016)	. Bakgrunnen 	
for evalueringen 	var	 et ønske om 	å evaluere ordningen med elektronisk kontroll «for 	å sikre en mer treffsikker bruk 	
av ordningen». Evalueringen inkluderer en samfunnsøkonomisk analyse i form av en nytte	-kostnadsanalyse der 	
soning med elektronisk kontroll sammenliknes med sonin	g i fengsel.	 Ordningen er senere utvidet.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 
Vista Analyse	 | 2024/06	 	3 	
 
Forord 	 	
På oppdrag fra 	Justis	- og beredskapsdepartementet 	har vi 	gjennomført en systematisk kunnskapsoversikt over 	
eksisterende forskning om straffegjennomføring med elektronisk kontroll (EK). 	 	
Oppdraget er gjennomført i perioden juni 2023 til februar 2024. 	 	
Prosjektgruppen har bestått av 	Ingeborg Rasmussen, Siri Bråten Øye, Sidsel Sverdrup og Haakon 	Riekeles	. Haakon 	
Vennemo har vært prosjek	tets kvalitetssikrer. 	 	
Audun 	Solli 	har vært oppdragsgivers kontaktperson	. I løpet av prosjektperioden har vi hatt en god di	alog med 	
oppdragsgiver i form av statusmøter og innspill til 	tidligere rapportutkast. Vi takker for alle gode innspill og 	
kommentarer, med en spesiell takk til 	Kari Bjella 	Unneberg 	for grundige og gode 	innspill. 	 	
Oslo	, 12	.februar 2024	 	
Prosjektleder	 	
Ingeborg Rasmussen	 	
Partner	 	
Vista Analyse AS

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 
Vista Analyse	 | 2024/06	 	4 	
 
Ordliste 	 	
Delgjennomføring	 	Siste del av en fengselsstraff (ubetinget dom) gjennomføres med EK. Brukes også som begrep der 
deler av en varetektsfengsling gjennomføres med EK i stedet for fengsel. 	 	
EK 	Soning med elektronisk kontroll. Norge brukes fotlenke, men det er også eksempler på bruk av 
håndlenke 	 	
GPS	-teknologi	 	GPS er et satellittbasert radionavigasjonssystem	. EK med GPS	 gjør det mulig å spore den som 	
bærer enheten. Kommunikasjonen mellom GPS	-enheten og støttesystemene bruker normalt 	
mobilnettet.	 Teknologien gjør det mulig å spore hvor den pålenkede til en hver tid er. 	 	
Helgjennomføring	 	Med helgjennomføring menes at hele straffen gjennomføres med EK. 	 	
Konfidensintervall	 	Viser et intervall rundt 	utfallet (effektstørrelsen)	. Ved 5 pst. signifikansnivå vil konfidensintervallet 	
med 95 pst. sannsynlighet inneholde den sanne effekten. Konfidensintervallet sier noe om hvor 
stor usikkerhet det er knyttet til estimatet.	 	
Oppholdspåbud	 	Brukes som fellesbetegnelse for hjemmesoning, portforbud eller andre begreper der den 
straffedømte pålegges å oppholde seg på et bestemt sted 	til bestemte tidspunkt	 	
Portforbud	 	Tilsvarer o	ppholdspåbud	 der den straffedømte ikke tillates å gå utenfor et definert oppholdssted, 	
eksempelvis eget hjem. 	 	
RF/	RFID	-teknologi 	 	Elektronisk teknologi basert på radiofrekvens. 	Denne teknologien viser om den domfelte befinner 	
seg innenfor et gitt område eller ikke. RF	-teknologien gir informasjon om domfelte er innenfor 	
det aktuelle området til rett tid, ikke om domfeltes geografiske posisjon dersom vedkommende 
beveger seg utenfor	 dette området.	 	
Signifikans	 	Dersom et estimat omtales som signifikant, kan vi med relativt stor sikkerhet fastslå at EK har en effekt 
på utfallsvariabelen studien ser på. 	 	
Signifikansnivå	 	Hvorvidt et estimat er signifikant, avhenger av hvilket nivå vi vurderer signifikans på. Det er 
konvensjonelt innen forskningslitteraturen å anvende et 5 pst. signifikansnivå.	 	
Spuriøs 	 	En sammenheng 	(effekt) 	som framstår som e	n årsak	–virkning	-sammenheng	, men ikke er det. Ved 	
en spuriøs sammenheng er det en bakenforliggende variabel som er årsaken til 	utfallet. 	 	
Se tekstramme 	3.1 for ytterligere forklaringer av statistiske begreper og forklaringer av figurer som brukes i 	
presentas	jon og sammenligning av resultater på tvers av ulike studier.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 
Vista Analyse	 | 2024/06	 	5 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	................................	......	 7 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	...........................	 12	 	
1.1	 	Mandat og problemstillinger	 	13	 	
1.2	 	Fremgangsmåte og metode	 	14	 	
1.3	 	Organisering av rapporten	 	17	 	
2 	EK som straffegjennomføring	 ................................	................................	................................	.............................	 19	 	
2.1	 	Kort om straffegjennomføring med EK i Norge og Norden	 	19	 	
2.2	 	Ulik bruk, vilkår og gjennomføring i resten av Europa og verden	 	22	 	
2.3	 	Hvem får sone med EK 	– målgruppen for EK varierer	 	23	 	
2.4	 	Definisjoner på tilbakefall	 	23	 	
2.5	 	Flere mulige måter å måle på og mange faktorer som påvirker	 	24	 	
2.6	 	Innholdet i alternativene til soning med EK	 	24	 	
3 	Tilbakefall til ny kriminalitet	 ................................	................................	................................	...............................	 26	 	
3.1	 	Beskrivelse av datamaterialet	 	26	 	
3.2	 	Hva viste studiene?	 	40	 	
3.3	 	Konklusjon	 	51	 	
4 	Effekter på andre utfall	 ................................	................................	................................	................................	.......	 54	 	
4.1	 	Effekt av EK for sysselsetting, arbeidsliv og trygd	 	54	 	
4.2	 	Effekten av EK for helse	 	59	 	
4.3	 	Effekten av EK for familieliv og sosiale relasjoner	 	65	 	
5 	Faktorer og mekanismer	 ................................	................................	................................	................................	.....	 75	 	
5.1	 	Beskrivelse av datamaterialet	 	75	 	
5.2	 	Hvilke resultater viste artiklene?	 	82	 	
5.3	 	Konklusjon	 	97	 	
6 	Samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 ................................	................................	................................	....................	 100	 	
6.1	 	Beskrivelse av datamaterialet	 	100	 	
6.2	 	Hvilke resultater viste artiklene?	 	103	 	
6.3	 	Konklusjon	 	106	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................................	 108	 	
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	................................	.....	 112	 	
A 	Søkestrategi og siling	 	113	 	 
Figurer	 	
Figur 3.1	 	Estimerte effektstørrelser for studier som rapporter oddsforhold	 ................................	................	 39	 	
Figur 3.2	 	Estimerte effektstørrelser for studier som rapporterer hasard	-ratio	 ................................	.............	 39	 	
Figur 3.3	 	Estimerte effektstørrelser for studier som rapporterer regresjonskoeffisienter	 ...........................	 40	 	
Figur 3.4	 	Koeffisienter blant studier som bruker fengselsstraff som kontrollgruppe	 ................................	....	 42	 	
Figur 3.5	 	Oddsforhold for studier som bruker fengselsstraff som kontrollgruppe	 ................................	........	 42	 	
Figur 3.6	 	Effekt av prøveløslatelse med EK sammenlignet med prøveløslatelse uten EK, oddsforhold	 ........	 43

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 
Vista Analyse	 | 2024/06	 	6 	
 
Figur 5.1 	 	Effekten av EK på tilbakefall for helgjennomførere, regresjonskoeffisient	 ................................	....	 87	 	
Figur 5.2	 	Effekt av EK på tilbakefall for helgjennomførere, oddsforhold	 ................................	......................	 87	 	 
Tabeller	 	
Tabell 3.1 	 	Oppsummering av forskningslitteraturen om effekten av EK på 	tilbakefall	 ................................	... 29	 	
Tabell 4.1	 	Oppsummering av effekten av EK på sysselsetting, arbeidsliv og trygd	 ................................	.........	 55	 	
Tabell 4.2	 	Oppsummering av effekten av EK på helse	 ................................	................................	....................	 60	 	
Tabell 4.3	 	Oppsummering av effekten av EK på familieliv og sosiale relasjoner	 ................................	.............	 66	 	
Tabell 5.1	 	Oversikt over mekanismer og faktorer trukket frem i litteraturen	 ................................	.................	 75	 	
Tabell 6.1	 	Kostnader og nytte ved EK	................................	................................	................................	............	 101

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	7 	
 
Sammendrag og konklusjoner 	 	
Denne rapporten oppsummerer resultatene fra en systematisk gjennomgang av 
forskningslitteratur om soning med elektronisk kontroll	 (EK)	. Vi finner at bruk	, vilkår og målgrupper 	
for EK 	i straffegjennomføringen varierer på tvers av land. Dette har	 betydning for hvilke utfall og 	
effekter 	som avdekkes. Studier fra Norden framstår som mest relevante for Norge. 	Disse studiene 	
finner gjennomgående en reduksjon i tilbakefall 	til kriminalitet 	ved soning med EK sammenlignet 	
med 	soning i 	fengsel. 	Litteraturgjennomgange	n viser at land som er ulike de nordiske landene, 	
finner større 	reduksjon	 for tilbakefall. 	Forskjellen kan forklares med at land som har mest fokus på 	
straff,	 har en lavere prioritering 	av 	rehabilitering i gjennomføring	en	 av fengselsstraff	, og dermed 	
oppnår større effekt av soning med EK utenfor fengsel	. Litteraturen gir 	videre 	en bred 	støtte for at 	
arbeid under EK er viktig for at EK skal ha ønsket effekt. Det er også bred enighet om at 
rehabiliterende elementer ved EK som ruskontroll, oppbygging av sosial kapital og å lære seg å 
strukturere hverdagen, er av stor betydelig for å oppnå ø	nsket effekt av EK.	 Studier som har 	
vurdert samfunnsøkonomisk lønnsomhet finner at soning med EK, er samfun	nsøkonomisk 	
lønnsomt	 sammenlignet med fengsel	. Dette følger av at kostnadene ved bruk av EK er lavere enn 	
kostnadene ved soning i fengsel og at effektene	, og dermed nyttesiden	, er null eller positiv	 i 	
litteraturen 	vi har vurdert. 	 	
Studier fra Norden, og også noen andre land, viser positive effekter	 av	 for arbeidslivstilknytning	 	
sammenlignet med 	fengsel	, utdanning og redusert trygdeavhengighet. 	De fleste Nordiske studier 	
som 	undersøker effekten av EK på tilbakefall ser på helgjennomføring med EK.	 En ser på 	
delgjennomføring. 	Når det gjelder utfall for helse og sosiale variable, konkluderer vi med at dette 	
er et lite utforsket felt 	med store 	kunnskapshull	. 	
Forskningslitteratur fra perioden 2008 til 202	3 	
Kunnskapsoppsummering 	bygger på en 	tilsvarende litteraturgjennomgang gjennomført 	
beskrevet i 	Belur et al. (2020), men 	vi har 	oppdatert med nyere analyser 	og har også et noe 	
bredere perspektiv	 i vår gjennomgang. 	Vår k	unnskapsgjennomgang er basert på en systematisk 	
litteraturgjennomgang av forskningslitteratur om straffegjennomføring med elektroniske kontroll 
(EK) publisert i perioden 2008 til 202	3. Vi har rettet søket mot litteratur der 	effekten av E	K, 	
primært som alternativ til fengsel, både ved gjennomføring av hele straffen og deler av str	affen	, 	
er undersøkt. Vi har også inkludert studier der EK er brukt under	 varetekt, permisjon og 	
prøveløslatelse	. Dette har gitt oss litt ulike studier der 	hovedskille 	mellom studiene som er 	
inkludert 	går mellom studier som sammenligner hel	- eller delgjennomføring med EK opp mot 	
straffegjennomføring i fengsel på den ene siden	, 	og de som sammenligninger 	
straffegjennomføring i samfunnet (delgjennomføring, samfunnsstraff, permisjon, prøveløslatelse 
mv.) med EK opp mot tilsvarende straffegjennomføring i samfunne	t uten EK. Den første gruppen 	
sammenligninger bruken av EK med 	en mer restriktiv soningsform	 og kontroll (fengsel), mens den 	
siste gruppen sammenligner bruken av EK 	med en mindre restriktiv soningsform og kontroll	. 	
Med ulike målgrupper inkludert, vil også kontrollgruppene for EK være forskjellige. 
Kontrollgruppene kan i deles inn 	i følgende	 grupper: personer som sonet i fengsel, personer dømt 	
til samfunnsstraff	 (community service),	 prøveløslatte uten EK	 og	 varetektsfengsling	. Funnene som 	
rapporteres må sees i lys av disse forskjellene.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	8 	
 
Målgruppe, vilkår for å kunne sone med EK (domslengde, lovbruddskategori, alder, mv), og hvem 
som kvalifiserer til denne soningsformen, er heller ikke sammenfallende på tvers av land. 
Resultatene må derfor tolkes med en 	viss varsomhet med tanke på generalisering. Selv om funn 	
er statistisk signifikante	, betyr ikke det at alle straffedømte, uavhengig av dom og andre 	
egenskaper, vil kunne realisere de samme effektene. 	Vi anser s	tudier fra Sverige og Danmark som 	
mest relevante for Norge. Det er også fra disse landene vi finner de fleste kvantitative 
effektstudier av tilbakefall og for andre utfallsvariable. Dette støtter at disse studiene	, sammen 	
med en studie fra Norge,	 tillegges størst vekt. 	 	
Funn med god dekning i forskningslitteraturen	 	
Effekt på tilbakefall og andre utfallsvariabler	 	
Det er god dekning i forskningslitteraturen for at EK bidrar til å redusere tilbakefall til ny 
kriminalitet.	 Studiene som undersøker effekten av EK på tilbakefall ser p	å EK som hel	- og 	
delgjennomføring (altså som alternativ til fengselsstraff), 	EK under prøveløslatelse, EK 	
sammenlignet med 	samfunns	straff (community service)	 og bruk av EK før 	rettsak	. Med unntak av 	
helgjennomføring med EK sammenlignet med samfunnsstraff	, som bare ble undersøkt i en studie, 	
finner	 flere studier	 som anvender de øvrige kontroll	gruppene	 at EK bidrar til en reduksjon i 	
tilbakefall	. Litteraturgjennomgangen gir dermed grunnlag for å konkludere med at EK	 bidrar til en 	
reduksjon i tilbakefall 	når 	EK 	brukes som hel	- eller delgjennomføring av fengselsstraff, som vilkår 	
for prøveløslatelse og	 som delgjennomføring av varetekt. 	Det er likevel viktig å understreke at 	
studiene om effekten av EK på tilbakefall	, hovedsakelig finner en reduksjon i tilbakefall på kort 	
sikt.	 Dermed 	virker EK til å ha en midlertidig 	og utsettende effekt 	heller enn varig reduksjon i 	
tilbakefall.	 	
Ingen av studiene 	som vurderes å holde tilstrekkelig kvalitet estimerer en økning i tilbakefall ved 	
bruk av EK.	 Dermed finner vi mindre sprik i 	resultatene enn Belur et al. (2020). 	 	
Dele	n av forskningslitteraturen som studerer en bestemt type lovbrytere 	gir grunnlag for å 	
konkludere med at EK kan være effektivt fo	r seksualforbrytere	. Alle studiene er gjennomført i USA 	
eller Australia	 med GPS	-teknologi	, og 	estimerer effekten av EK på tilbakefall på kort sikt. Det er 	
dermed ikke 	direkte sammenlignbart med hvordan EK brukes i Norge i dag.	 To studier finner også 	
at EK 	under prøveløslatelse eller før rettsak 	for personer hhv. dømt 	eller mistenkt for familievold 	
hadde reduksjon i tilbakefall	. Det er gjort for få studier 	om	 personer dømt for eller mistenkt for 	
familievold til å konkludere, men 	forskningen som foreligger tyder på at det kan være effektivt 	
for denne typen lovbrytere.	 	
Samtlige studier fra 	Skandinavia peker på positive sammenhenger mellom EK	 og 	
arbeidsmarkedsutfall	 og utdanning	. Flere av studiene viser 	blant annet 	til reduksjon i 	
trygdeavhengighet, økning i ansettelse og økt inntekt, samt økt fullføring av skolegang. Det er 
derfor grunn til å understreke at studiene fra land det er naturlig å sammenlikne Norge med viser 
til positive erfaringer og positive resultater	 når man studerer effekter på domfelte som soner med 	
EK og sammenlikner med domfelte som soner i fengsel. 	Dermed mener vi det er 	grunnlag for å 	
konkludere med at EK bidrar til bedrede arbeidsmarkeds	- og utdanningsutfall 	i en norsk setting, 	
til tross for at d	et er ulikheter mellom studien fra USA og 	Norden	. En studie	 fra USA	 (Florida	) peker

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	9 	
 
på negative sammenhenger, men den studerer bruk av EK under prøveløslatelse, sammenliknet 
med prøveløslatelse uten EK	 (Bales, et al., 2010)	. 	
Mekanismer 	 	
Basert på litteraturgjennomgangen kan vi trekke frem mekanismer eller faktorer som fremstår 
viktig for at EK skal bidra til bedrede utfall. Flere studier påpeker at arbeid som en obligatorisk del 
av EK	-programmet er viktig	 for å oppnå bedrede utfall	. Dette er viktig både for personer med svak 	
og sterk arbeidsmarkedstilknytning før domfellelsen. 	Videre bidrar 	kra	vet til arbeid til 	å danne en 	
struktur i hverdagen til domfelte, som 	også påpekes som en viktig faktor for at EK skal ha 	ønsket 	
effekt	. 	
Det er også bred enighet om at rehabiliterende elementer ved EK, som ruskontroll	 og	 oppbygging 	
av prososial kapital er av stor betydelig for å oppnå 	ønsket	 effekt av EK. 	Flere studier peker på at 	
EK kan bidra til en positiv endring i domfeltes sosiale kapital ved at anti	-sosial kapital reduseres 	
og pro	-sosial kapital økes. Videre kan EK sammenlignet med soning i fengsel bidra 	til 	bedre 	
integrering i samfunnet for domfelte. 	 	
En studie finner også at EK	 bidrar til 	en sterkere	 redu	ksjon i	 tilbakefall for domfelte som mottok 	
kontrollbesøk av en ansatt i kriminalomsorgen	 underveis i EK	-soningen	. Dette gir 	sammen med 	
de ovennevnte mekanismene 	støtte for at	 det 	er 	innholdet i EK	-programmet, og ikke 	
nødvendigvis 	fotlenken i seg selv	, som bidr	ar til at EK har ønsket effekt. 	 	
Videre peker flere studier på at EK høyner terskelen og innsatsen som kreves for å begå ny 
kriminalitet	 mens man 	har fotlenke, fordi 	sannsynligheten for at ny kriminalitet eller brudd på 	
vilkår lettere kan oppdages.	 For seksualforbrytere og personer dømt for familievold	, opprettes 	
det gjerne eksklusjonssoner hvor 	domfelte	 ikke får 	bevege seg, noe som også kan redusere 	
muligheten 	for å begå ny kriminalitet	. 	
Når det kommer til type teknologi, fremstår det som om GPS er noe mer effektivt enn RFID i å 
redusere tilbakefall. 	Kun en av studiene 	hvor det fremkom at de 	undersøkte effekten av EK med 	
RFID	-teknologi fant en reduksjon i tilbakefall	 (Andersen & Telle, 2019)	. Til gjengjeld er dette en 	
norsk studie av høy kvalitet	. Til tross for at GPS kan være mer effektivt, er det altså ikke slik at EK 	
med RFID	-teknologi ikke 	er effektivt i å redusere tilbakefall.	 Bruk av GPS er også et mer 	
inngripende tiltak enn bruk av RFID	-teknologi. 	 	
Samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 	
Basert på forskningslitteraturen 	fremgår det	 at EK 	er 	et samfunnsøkonomisk lønnsomt alternativ 	
til fengsel	 (Vista Analyse, 2016; Williams & Weatherburn, 2019)	, gitt betingelsene for soning med 	
EK 	i de omtalte studiene. 	Det er 	relativt få studier om samfunnsøkonomisk lønnsomhet, særlig 	
når de 	deles inn etter kontrollgruppe. 	Der økonomi er vurdert finner vi at 	EK gjennomgående 	
koster 	mindre enn soning i fengsel, og derfor med lik eller bedre effekt på aktulle utfallsvariable	, 	
også er samfunnsøkonomisk lønnsomt. 	 	
Kunnskapsgrunnlaget er derimot for svakt til å konkludere om hvorvidt 	EK er samfunnsøkonomisk 	
lønnsomt sammenli	gnet med 	varetektsfengsling, samfunnsstraff uten EK og 	prøveløslatelse uten 	
EK.	 Dette vil avhenge av 	hva det reelle alternativet er, og hvilke effekter som oppnås.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	10	 	
 
Områder hvor forskningslitteraturen spriker	 	
Effekten på familieliv og 	sosiale relasjoner	 	
Ettersom kun en studie undersøker effekten av 	helgjennomføring med 	EK 	på	 tilbakefall 	
sammenlignet med samfunnsstraff (community service), 	konkluderer vi med at det er 	
kunnskapshull 	innen 	litteratur	en	 som	 ser på tilbakefall og	 anvender denne	 kontrollgruppen.	 Vi 	
har også gjennomgått litteratur som undersøker effekten av EK på familieliv.	 Studiene fra 	
Skandinavia 	finner	 positive konsekvenser 	av at	 foreldre soner med EK istedenfor i fengsel 	for 	
eksempel 	ved at det øker sannsynligheten for at barnet fullfører ob	ligatorisk skolegang, at det 	
øker barnets disponible inntekt senere i livet	, og at 	barnets hverdag	 i liten grad påvirkes av 	
soningen. 	Studier gjort utenfor Norden påpeker at	 EK 	kan 	være positivt for familielivet fordi den 	
domfelte er mer hjemme, og bidrar i hjemmet, mens for andre bidrar EK til konflikter fordi 
partneren må ta seg av flere daglige gjøremål. 	 	
Sosiale relasjoner kan 	påvirkes	 positivt	 av 	EK	-soning	 ved at 	domfelte	 kan få en følelse av 	
deltakelse i sosiale nettverk (Shoham, 2016), men også dette kan være avhengig av om personen 
det gjelder for eksempel føler skam og isolasjon. Den straffedømte kan oppleve å være i isolasjon 
fra samfunnet på grunn av begrensningene p	å bevegelse og de potensielle negative sosiale 	
konsekvensene av å bære en fotlenke. Likevel kan det oppleves som mindre isolerende å 	sone 	
hjemme med EK	, enn 	å sone i fengsel.	 	
Faktorer og mekanismer	 	
Når det kommer til hvorvidt 	EK er mest effektivt for 	unge eller eldre lovbrytere, 	eller for 	
lovbrytere uten 	eller med	 tidligere dom bak seg, 	sammenfaller ikke forskningslitteraturen. 	Dette 	
gjelder også 	skille	t mellom personer med lav og høy utdanning. 	Også resultatene fra de Nordiske 	
studiene spriker på 	disse	 område	ne	. På bakgrunn av dette 	er ikke kunnskapsgrunnlaget godt elle	r 	
entydig nok til at litteraturgjennomgangen gir grunnlag for å konkludere om disse faktorene. 	 	
Det er heller ikke enighet i forskningslitteraturen om hvorvidt EK er mest effektivt for personer 
som deltok i EK	-program over lengre eller kortere tid. Ingen Nordiske studier så på dette skillet. 	
Dermed fremstår dette som en faktor som det med fordel kun	ne vært mer forskning på.	 	
Områder med 	kunnskapshull i	 forskningslitteraturen	 	
Som nevnt kan vi ikke basert på litteraturgjennomgangen 	konkludere med at EK bidrar til en 	
reduksjon i tilbakefall på lang sikt. Dette skyldes delvis at flere studier kun estimerer effekten av 
EK på tilbakefall	 etter	 1-3 å	r. Forskningslitteraturen kunne dermed blitt styrket ytterligere innen 	
effekten på tilbakefall ved å undersøke 	lengre tidshorisonter. 	I tillegg er det rom for å bedre 	
kunnskapen om 	hvilke typer	 lovbrytere EK kan være særlig effektivt for. 	 	
Vi anser forskningslitteraturen som mangelfull innen effektene av EK på helse	utfall. 	Dette gjelder 	
særlig	 fysisk og somatisk helse. Til tross for at noe forskning vi har gjennomgått vurderer 	effektene 	
av EK for psykisk helse, anses også 	denne litteraturen som mangelfull	, og ingen av 	studiene	 er 	
gjennomført i de Nordiske landene. 	På bakgrunn funnene fra litteraturgjennomgangen

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	11	 	
 
konkluderer vi med det er kunnskapshull i forskningslitteraturen når det gjelder alle effekter av 
EK på alle helserelaterte problemstillinger, herunder rus.	 	
Litteraturgjennomgangen viser at det 	studier der a	llmennpreventive 	effekt	er av EK	 er vurdert er 	
nær fraværende	. 	
Vi har ikke funnet noen studier som sammenligner utfall mellom hel	- og delgjennomførere. 	
Dermed er det vanskelig å si noe om hvorvidt hel	- eller delgjennomføring er mest effektivt i å 	
redusere tilbakefall	, og dette presenteres derfor som et område hvor forskningslitteraturen med 	
fordel kan styrkes	.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	12	 	
 	
1	 	Innledning	 	
Straffegjennomføring med elektronisk kontroll 	(EK) 	ble etablert som en prøveordning i Norge fra 	
1. august 2008. Hensikten var å redusere soningskøen, og å etablere flere 
straffegjennomføringsformer og muligheter for progresjon i straffegjennomføringen.	 Ordningen 	
ble senere gjort permanent og er nå en etablert 	gjennomføringsform for ubetinget fengselsstraff. 	
I dag gjennomføres nesten halvparten av 	alle ubetingede 	fengselsstraffer 	med 	EK	. 	
I Norge er 	EK aktuelt dersom idømt straff, eller den resterende tiden frem til forventet løslatelse, 	
er inntil seks måneder.	 I Norge innvilges ikke EK for seksuallovbrudd, alvorlig eller gjentatte 	
voldslovbrudd eller der vold er begått mot barn eller noen man bor eller bodde sammen med. 
Domfelte som skal gjennomføre opp til seks måneder ubetinget fengselsstraff, eller har seks 
måneder igjen til prøveløslating, kan søke kriminalomsorgen om å gjennomføre straff med 
elektronisk kontroll.	 Det er med andre ord k	riminalomsorgen som vurderer og eventuelt innvilger 	
EK	 i Norge	. Tilsvarende ordninger finner vi i de øvrige nordiske landene, Sverige, Danmark og 	
Island	, dvs. at beslutningskompetansen ligger 	hos kriminalomsorgen. Finland skiller seg noe ut fra 	
de øvrige landene i Norden ved at 	helgjennomføring, dvs. at hele straffen gjennomføres med EK	, 	
idømmes av retten. Delgjennomføring besluttes derimot 	av kriminalomsorgen. 	I land utenfor 	
Norden kan det være noe ulik praksis mht. om det 	er domstolene som fastsetter hvorvidt 	
straffegjennomføringen skal gjennomføres med 	EK, fengsel el	ler eventuelt andre soningsformer. 	 	
Vilkår	 	og formål 	for stra	ffegjennomføring med EK 	i Norge 	er 	spesifisert i 	
straffegjennomføringsloven § 16 a og 	forskrift om straffegjennomføring 	kap.	 7. 	 	
Vista Analyse 	(2016)	 evaluerte effekter av bruk EK 	fra	m til 2016. Som en 	del av evalueringen ble 	
det også gj	ennomført en samfunnsøkonomisk analyse. 	Resultatene fra evalueringen vis	te at 	
tilbakefallsprosenten for domfelte med elektronisk kontroll 	lå på om lag	 1-5 prosentpoeng under 	
tilsvarende andel for 	straffegjennomføring 	i fengsel	. Vi fant også at EK særlig så ut til å ha en 	
positiv effekt for grupper med relativt høy risiko	 for tilbakefall	, herunder grupper med lav 	
utdannelse, svak tilknytning til arbeidslivet, ung alder og flere registrerte lovbrudd, sammenlignet 
med fengsel.	 I sluttrapporten understreke	t vi at	 resultatene avhenger av	 hvordan kontrollutvalget 	
settes sammen mht. lovbruddskategorier og alder	, og at svakheter 	i datagrunnlaget gjør at 	
konklusj	onene må tolkes med varsomhet. 	 Det kan også være seleksjonseffekter, dvs. at 	gruppen	 	
som fikk mulighet til å sone med EK i utgangspunktet 	hadde en sterkere tilknytning til arbeidslivet 	
og også lavere tilbøyelighet til tilbakefall. 	Straffegjennomføring med EK 	ble vurdert som 	
samfunnsøkonomisk lønnsomt sammenlignet med soning i fengsel for de aktuelle målgruppene.	 	
Andersen & Telle	 (2016)	 bekrefter 	funnene med lavere tilbakefall for 	de som soner med EK 	
sammenlignet med 	fengsel	ssoning	, men understreker at resultatene må tolkes med varsomhet. 	 	
I tillegg til norske studier	 finnes 	det 	en omfattende forskningslitteratur om EK som 	
straffegjennomføring. 	Den internasjonale forskningen dekker	 	flere systematiske 	
litteraturgjennomganger som vurderer om elektronisk kontroll gir lavere tilbakefallsrater 
(Whitfield, 2001; Renzema & Mayo	-Wilson, 2005; Belur et al, 2020). Litteraturgjennomgangene 	
finner i noen tilfeller 	und	ergrupper av studier der man kan finne signifikante effekter, noe som 	
vises av Belur et al. (2020) i studier som ser på Europa. 	Studien	 indikerer at 	EK	 kan	 ha positive 	
effekter for visse 	lovbrudd	sgrupper	 	(som seksuallovbrudd), på visse tidspunkter i 	
strafferettsprosessen (etter rett	ssaken i stedet for fengsel), og kanskje i kombinasjon med andre

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	13	 	
 
tilknyttede betingelser (som geografiske begrensninger) og terapeutiske komponenter	 utenfor 	
Europa. 	 	
På tross av mye kunnskap på feltet, er det fremdeles mye man ikke vet	. 	
Justis	- og beredskapsdepartementet 	ønsket	 derfor 	å styrke kunnskapsgrunnlaget om E	K for å 	
kunne vurdere ev. endringer i norsk praksis. 	Denne rapporten gir en strukturert 	
kunnskapsoversikt over effekten av bruk av ulike type elektronisk overvåkning i andre land	. 	
Formålet med 	kunnskapsgjenn	omgangen har vært 	å gi en oversikt over forskning om effekten av 	
ulike typer elektronisk kontroll (	EK	) som alternativ til fengsel og under prøveløslatelse. 	I tråd med 	
oppdragsbeskrivelsen 	har vi særlig søkt etter studier s	om	 bruker eksperimentelle eller kvasi	-	
eksperimentelle metoder. 	Vi har også forsøkt å 	kartlegge kunnskap om effekten av regimet rundt 	
EK 	og innholdet i straffegjennomføringen med EK for derigjennom å bidra med kunnskap	 om 	
mekanismer og faktorer som eventuelt kan forklare ulike effekter eller 	null	-effekter. 	 	
1.1	 	Mandat og problemstillinger 	 	
Kunnskapsgjennomgangen er utarbeidet på oppdrag fra Justis	- og beredskapsdepartementet. 	
Formålet med undersøkelsen er å få en strukturert og oppdatert oversikt over hva vi vet og ikke 
vet. 	Det 	har vært et krav 	at oversikten skal være b	asert på anerkjente prosedyrer og metoder for 	
systematiske kunnskapsoversikter eller metastudier	. Det framgår av oppdragsbeskrivelsen at 	
studiene 	som skal inngå i oversikten 	skal ha undersøkt effekten av E	K primært som alternativ til 	
fengsel, både ved gjennomføring av hele str	affen og ved deler av straffen som 	en 	måte å gradvis 	
tilbakeføre straffedømte tilbake til samfunnet på, men også under varetekt, permisjon og 
prøveløslatelse. 	Sist, men ikke minst, ble det stilt krav om at metoden 	skulle	 være eksplisitt, 	
transparent, standardisert, oppdaterbar og 	replis	erbar.	 	
Kunnskapsoversikten skulle inkludere 	studier som 	har 	undersøkt	 følgende problemstillinger	: 	
1. Hva er effekten av E	K for tilbakefall til ny kriminalitet? Denne problemstillingen sk	ulle fange 	
opp de individualpreventive og allmennpreventive virkningene av E	K for ulike typer 	
lovbrudd, og om og eventuelt hvordan E	K virker avskrekkende og forbedrende 	
sammenlignet med andre straffegjennomføringsformer. 	 	
2. Hva er effekten av E	K for andre relevante utfallsvariabler, slik som sysselsetting, helse og 	
utdanning? 	 	
3. Hvilke faktorer eller mekanismer påvirker effektene av E	K? I oppdragsbeskrivelsen pekes det 	
på 	gjennomføringstid og domslengde, om hele eller bare deler av straffen er på E	K, hvilken 	
type teknologi som er anvendt i overvåkningen, tilgang til velferdstjenester, grad av 
oppfølging eller kontroll av den domfelte	 som mulige faktorer	. Det vises også til a	ndre 	
forhold 	som 	kan være relevante	, som om	 EK er ilagt av domstol eller etter søknad fra den 	
domfelte, hvordan E	K er implementert i praksis og hvilke forutsetn	inger som må være på 	
plass for at E	K kan fungere etter hensikten. 	 	
4. Er E	K samfunnsøkonomisk lønnsomt, sammenlignet med andre 	
straffegjennomføringsformer? 	 	
Undersøkelsen	s mandat og problemstillinger har dannet grunnlaget for søkestrategien som er 	
brukt for å 	identifisere 	relevant litteratur, 	og også vært førende for 	ekskluderings	- og 	
inkluderingskriteriene som er brukt for 	å fastsett	e det endelige utvalget for kunnskapsoversikten.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	14	 	
 
Litteratursøket er avgrenset til litteratur 	om straffegjennomføring med elektronisk kontroll fra og 	
med 2008. 	Vi har med andre 	ord 	avgrenset utvalget til studier som er publisert i løpet av de 	siste 	
15 årene, fra og med 20	08 til og med 2022. 	 	
1.2	 	Fremgangsmåte og metode	 	
Systematiske 	kunnskapsoversikter eller 	-oppsummeringer (	review	) er en metodisk tilnærming 	
som anvendes 	i den hensikt å syntetisere og oppsummere kunnskapsstatus på et beste	mt 	
område, eller i forhold til bestemte forskningsspørsmål. 	 Slike kunnskapsoppsummeringer 	
identifiserer, oppsummerer og vurderer dermed foreliggende, relevant forskning. Dette gjøres 
ved bruk av systematiske prosedyrer for litteratursøk, samt utvalg og vurdering av relevante 
studier, slik at det er mulig å utarbeid	e en syntese av tilgjen	gelig, aktuell forskning. I arbeidet med 	
å skaffe oversikt over et forskningsfelt får man på bakgrunn av systematiske litteratursøk et 
grundig bilde av hva som er gjort av forskning som belyser de aktuelle spørsmålene, hvordan 
forskningen er utført, og hva	 den viser.	 	
Ulike former for systematiske kunnskapsoppsummeringer	 	
Det finnes ulike former for kunnskapsoppsummeringer, og i forskningslitteraturen finner man 
begreper som	 kunnskaps	- og li	tteraturoversikter, 	systematiske reviews, 	rapid reviews, og 	
metaanalyser	. Samtlige forholder seg til eksisterende forskningslitteratur, og man gjør i prinsippet 	
det samme enten man utarbeider den ene eller andre formen, ved at man 	på bakgrunn av 	
aktuelle forskningsspørsmål lager en grundig oversikt over tilgjengelig forskningslitteratur av 
allerede gjennomførte undersøkelser og studier på	 et bestemt område. Forskjellen mellom de 	
ulike formene for oversikter dreier seg først og fremst om graden av systematisering og 
spesialisering.	 I artikkelen 	Meeting the review family: exploring review types and associated 	
information retrieval requirements 	(Sutton, Clowes, Preston, & Booth, 2019)	 identifiseres 	hele 48 	
ulike typer 	kunnskapsoversikter, som de fordeler på syv familier.	 	
Kunnskaps	oversikter kan ta utgangspunkt i 	brede 	spørsmål om for	 eksempel hva forskningen 	
viser. Men jo mer definerte og avgrenset spørsmålene er, og jo strengere man definerer 
inklusjons	- og eksklusjonskriterier, desto mer spesialiserte vil resultatene av søkene være. Hvilke 	
inklusjons	- og eksklusjonskriterier som anv	endes for utvelgelse av relevante artikler	, er dermed 	
sentrale for hva slags datafangst man får.	 	
Når man skal utarbeide kunnskapsoversikter, eller systematiske kunnskapsoversikter, er følgelig 
grad av spesialisering avgjørende i utvalg av arbeider som inkluderes. 	Dette har først og fremt 	
sammenheng med det langt mer systematiserte og spesialiserte arbeidet i etterkant av søket, 
knyttet til mer detaljerte problemstillinger. Da er man gjerne opptatt av hva forskningen viser 
med hensyn til effekt av et (eller flere) t	iltak overfor en bestemt målgruppe når det gjelder et 	
bestemt tiltak. Et eksempel på et s	likt spørsmål er hva forskning dokumenterer om virkninger av 	
elektronisk kontroll organisert på en spesifikk måte, overfor en bestemt, definert gruppe innsatte, 
eller hvordan denne typen straffegjennomføring påvirker sysselsetting, helse og utdanning, elle	r 	
hvordan den påvirker den allmenne rettsfølelsen	, slik problemstillingene i foreliggende arbeid er 	
trukket opp. 	Det eller de spørsmålene man reiser styrer litteratursøkene. Når litteraturen deretter 	
foreligger, vurderer man graden av evidens ved hjelp av 	en på forhånd fastlagt, og vitenskapelig 	
basert systematikk.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	15	 	
 
Strenge krav til 	metaanalyse 	 	
Hvis det	 eksisterer et stort nok antall av studier som tilfredsstiller de oppsatte kravene, kan 	
resultatene fra disse studiene sammenfattes ved hjelp av en metaanalyse. 	Dette vet man 	
imidlertid ikke før litteratursøkene er gjennomført. Metaanalyser 	går enda lenger i grad av 	
spesialisering 	enn hva en systematisk kunnskapsoppsummering gjør, 	ved å benytte statistiske 	
metoder for å vurdere grad av effekt, eller grad av sikkerhet i konklusjonene som omhandler 
effekt. En slik analyse er opptatt av hvordan forskni	ngsfunn kan oppsummeres for at meningsfulle 	
slutninger kan trekkes om dagens viten om et forskningsproblem. Selve begrepet er en 
fellesbetegnelse på en rekke teknikker som anvendes for å kvantifisere og slå sammen resultater 
fra mange enkeltstudier, og er 	en ytterligere spesialisert form for kvantitativ analyse som 	
innebærer å gjennomføre statistiske analyser av resultater fra flere separate undersøkelser som 
man har samlet gjennom systematiske reviews. Resultatene fra de ulike studiene vektes, 
kombineres o	g sammenliknes for om mulig å identifisere sammenfall, eller eventuelt avvik. 	
Slutninger trekkes altså på bakgrunn av resultater av statistiske analyser fra mange ulike studier. 
På denne måten er en metaanalyse en vitenskapelig observasjonsstudie som i seg	 selv krever 	
planlegging og strategi for gjennomføring. 	 	
Mengden litteratur man finner og som omhandler den eller de aktuelle problemstillingene 	er 	
dermed avgjørende for hva slags type studie det er akt	uelt å gjennomføre. Dette vet man vanligvis 	
ikke før man	 er godt inne i arbeidet og 	kan vurdere	 antall studier som tilfredsstiller de oppsatte 	
kravene, samt holdbarheten av dem. I forlengel	sen av dette innebærer det at man	 på forhånd 	
vanligvis ikke kan bestemme hva slags analyser som skal 	benyttes på litteraturen før man 	har 	
samlet den inn. Dersom den tilfredsstill	er kravene til omfang og relevans, så vil det kunne være 	
aktuelt å gjennomføre de mer avanserte formene for analyse	 dersom 	prosjektramm	en tillater 	
det. 	 	
Vår tilnærming: S	ystematiske reviews	 med enkeltelementer 	hentet fra metaanalyser	 	
I dette prosjektet bes det om å oppsummere 	og framskaffe oversikt over 	kunnskap innen et bredt 	
spekter av temaer knyttet til elektronisk kontroll, men temaene er delt inn i klart definerte 
problemstillinger (	jf. avsnitt 	1.1	). 	Vi 	har 	benytt	et en fremgangsmåte som 	innebærer	 	
gjennomføring av systematiske reviews for hver av p	roblemstillingene	. For enkelte av 	
problemstillingene benytter vi statistiske sammenligninger som 	kan inngå i en metaanalyse 	der 	
resultatene fra 	flere analyser 	kan 	sammenstilles og sammenlignes etter statistiske funn. 	Vi har 	
også presentert 	statiske	 data 	fra enkeltstudier	 på en form som gjør resultatene 	dirkete	 	
sammenlignbare med 	de statistiske resultatene fra 	Belur, et al.	 (2020)	 på enkelte områder	. Dette 	
gjelder 	særlig 	kap.	 3 og 	5. På denne måten 	identifiserer vi sammenfall og avvik 	på tvers av studier 	
der samme statistiske metode og mål er brukt	. Vi 	gjør	 imidlertid ikke egne statistiske analyser 	på 	
bakgrunn av funnene	. Vi bruker 	m.a.o. ikke 	en kvantitativ dataanalyse for 	å estimere 	
effektiviteten av EK totalt sett og for relevante undergrupper slik det gjøres i 	Belur, et al.	 (2020)	. 	
Dette ville 	etter vår vurdering 	krevd flere 	studier der resultatene kan sammenstilles på samme 	
form. 	Derimot gir vi en vurdering av studienes statiske utsagnskraft og relevans, gitt kunnskap om 	
størrelse på utvalg, valg av kontrollgruppe mv.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	16	 	
 	
1.2.1	 	Gjennomføring og dokumentasjon	 	
Gjennomføringen av dette prosjektet benytter anerkjente metoder for utarbeiding av 
kunnskapsoversikter, slik det detaljert er beskrevet i Belur et al (2020). Den nøyaktige 
framgangsmåten er redegjort for i vedlegget bak i rapporten.	 Vi har lagt vekt på at vår 	
kunnskapsgjennom skal kunne fungere som en forlengelse av Belur et al (2020	), der vi samtidig 	
har hensyntatt problemstillingene for vår kunnskapsgjennomgang	 (jf. kap. 	1.1	). 	
Kunnskapsgjennomgangen består av følgende trinn: 	 	
i. 	Fastsettelse av søkestrategi og 	valg av databaser og søkestrenger	. Vi benyttet 	
nettverktøyet EPPI	-Reviewer Web	 og søkte i 7 databaser (se Vedlegg punkt A2)	 	
ii. Følgende søkestrenger ble benyttet: 	 	
• Electronic monitoring of offenders (avgrenset til publikasjon fra og med 2008	, 2004 for 	
ERIC grunnet begrensninger i søkemotoren).	 	
• Elektronisk kontroll	 	
• Offenders recidivism OR health OR cost OR benefit OR employment OR education 
"Electronic monitoring"	 (kun brukt 	i Google Scholar)	 	
iii. Totalt ble 1588 artikler lastet opp i EPPI	-reviewer Web	 etter første 	søk	. Vi gikk 	
deretter gjennom 	kildelistene i 	kunnskapsoversikter og 	metaanalyser som ble funnet 	
gjennom litteratursøket	 og fant 	ytterligere 11 artikler	. Vi stod da igjen med	 1599	 	
artikler	 etter første søk. 	 	
iv. I første siling ble alle 	treff klassifisert basert på tittel og abstract etter 	fastsatte	 	
eksklusjonskriterier	 (Se vedlegg 	punkt A3	). Merk at vårt søk er avgrenset til perioden 	
2008 til 2023	. Basert på 	ekskluderingskriteriene ble 	1392 	ekskludert og vi stod igjen 	
med 207 artikler til fulltekstgjennomgang. 	 	
v. Første fulltekstgjennomgang ble 	artiklene lest mer inngående for å avgjøre relevans 	
for utredningens 	fire problemstillinger. 	Se beskrivelse i Vedlegg, punkt 	A4. 	Etter 	
denne gjennomgang stod vi igjen med 	24	 artikler studerte effekten av EK på 	
tilbakefall til ny kriminalitet (problemstilling 1), 	16	 artikler estimerte effekten av EK 	
på andre utfallsvariabler (problemstilling 2), 	17 artikler diskuterte hvilke faktorer og 	
mekanismer som påvirker effekten av EK (problemstilling 3) og seks artikler var kost	-	
nytte	 analyse av EK (problemstilling 4). 	Flere av artiklene dekket mer enn en 	
problemstilling. 	 	
vi. Behandling av studier med overlappende eller like data	. Der 	samme studie forelå 	
både som w	orking	 paper og 	punlisert i et tidskrift, ble working paper eksludert	 (se 	
Vedlegg punkt A5). 	 	
vii.	 Vurdering av kvalitet og relevans 	– i siste gjennomgang ble studiene vurdert etter 	
fastsatte kriterier for kvalitet og relevans. 	Merk at vi har ekskludert studier som 	kan 	
ha	 god metodisk og forskningsmessig kvalitet 	dersom 	den statistiske styrken 	
vurderes som svak 	på grunn av lavt antall observasjoner i 	en statistisk undersøkelse. 	
Lav statistisk styrke gir en risiko for å finne spuriøse effekter	, derfor	 er 	denne type 	
studier ekskludert	. Sjekklisten er dokumenter 	i Vedlegget, avsnitt A.6.	 	
viii.	 Artiklene som stod igjen etter trinnet 	inngår i sluttresultatet og 	ble underlagt en 	
grundigere analyse. Resultatene 	presenteres i 	rapporten. 	 	
I kapittel 	3.1.4	 utdyper vi hvordan kriteriet kvalitet og relevans er brukt i utsilingen av studier som 	
ser på effekter for tilbakefall. Samme tilnærming er brukt på de øvrige temaene.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	17	 	
 	
1.2.2	 	Videreføring og utvidelse sammenlignet med 	Belur et al. (2020)	 	
Den nyeste studien som inngår i Belur et al. (2020) er fra 2015	. Vi har hatt en litt bredere 	
søkestrategi	, og en 	kortere	 tidsperiode	. Vi har	 inkludert perioden 2015 til 2023 som ikke er dekket 	
av Belur et al.	 	
Belur	 et al. (2020)	 identifiserte totalt 4742 studier	. Etter silingsprosessen 	gikk 	18 studier inn i 	
metaanalysen som så på effekt for tilbakefall mens 16 studier ble brukt til å vurdere mekani	smene 	
EK virker gjennom. 	Av de 18 studiene som 	ble vurdert som 	egne	t for å 	kunne 	inngå i 	
metaanalysen, 	ble	 kun to 	vurdert	 av høyeste metodisk kvalitet med en randomisert, 	
eksperimentelt forskningsdesign, og tre av studiene 	ble	 vurdert å ha lav kvalitet. Kun to av 	
studiene er fra Europa, som er det som er mest relevant for å ha overføringsverdi til Norge.	 Ved 	
å gå litt bredere i søkekriteriene	, inkludere perioden 2015 til 2023, og også inkludere grå	litteratur, 	
har 	vi flere studier fra 	Europa og Norden spesielt, men 	utvalget er 	ikke 	spesialisert nok til 	statisk 	
metaanalyse. 	 	
1.3	 	Organisering av rapporten	 	
Vi starter med en kort introduksjon av hva straffegjennomføring med EK 	i Norge og Norden 	
innebærer, og noen særtrekk med Norden sammenlignet med andre land. Vi ser også kort på 
mulige definisjoner av tilbakefall og måleproblemer 	som utfordrer direkte sammenligninger på 	
tvers av land. 	 	
Deretter har vi 	valgt å presentere resultatene fra 	kunnskapsoversikten med ett kapittel per 	
problemstilling. Det har 	som nevnt over	 vært gjort søk med 	utsilingskriterier for hvert 	
kapittel	/problemstilling	. Dette har resultert i at noe	n artikler inngår i det empiriske grunnlaget 	i 	
flere kapitler	. 	
Som det vil framgå av de empiriske kapitlene (kap 	3-6), er datamengden, altså antall artikler eller 	
publikasjoner, noe ulik for de forskjellige utfallene som omhandles i hvert enkelt kapittel. Det har 
medført at presentasjonsform i de ulike kapitlene varierer noe. I kapittel 	3 behandles spørsmålet 	
om hvilken effekt bruk av EK har på tilbakefall. I dette kapitlet inngår en rekke effektstudier basert 
på kvantitative metoder. Dette gir grunnlag for en presentasjonsform av resultatene i form av 
tabeller og statistiske oversikter. 	Resultatene fra dette kapitlet er det som ligger nærmest en 	
metaanalyse og som 	med noen tillegg kan gi grunnlag for en statistisk metaanalyse. 	 	
Kapittel 	4 tar opp tre ulike forhold nemlig effekter av EK på sysselsetting, arbeidsliv og trygd o.l., 	
effekter på helse, samt effekter på familieliv og sosiale relasjoner. For hvert av de tre områdene 
har vi funnet et relativt lite antall relevante studier, og meto	debruk i studiene varierer, utvalgene 	
er ofte små, og studiene er utført både ved hjelp av kvantitative og kvalitative metoder. 
Presentasjonsformen 	bærer preg av dette 	der vi i stør	re grad har måtte basere oss på å 	referere 	
funn fra enkeltartikler 	å tematiske 	oppsummeringer der samme metoder og kontrollgrupper er 	
brukt. 	 	
I kapittel 	5 ser vi nærmere på 	studier som 	ser på ulike undergrupper, eksempelvis 	unge kontra 	
eldre, bruk av ulike teknologier, hel	- og delgjennomførere	, for å se hvilke faktorer og mekanismer 	
som er særlig relevant for å forklare effekten av EK på tilbakefall. Vi 	går gjennom	 mulige faktorer 	
og mekanismer, og diskutere hvordan disse kan påvirke effekten av EK på utfallsvariabler 
gjennomgått i Kapittel 4 og 5, basert på funn fra litteraturen.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	18	 	
 
I kapittel 	6 foretar vi en vurdering av den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av EK basert på 	
forskningslitteraturen.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	19	 	
 	
2	 	EK som straffegjennomføring	 	
Bruk av EK varierer en del på tvers av land. De nordiske landene har flere likhetstrekk i sine 
straffesystemer, i tillegg til at den kulturelle konteksten i de nordiske landene er mer 
sammenfallende enn med andre land. 	Slike forhold er viktige å hensynta når effekter av EK på de 	
ulike utfallene vurderes. 	Videre 	må en sammenligning mellom studier fra ulike land ta hensyn til 	
hvilke begrensninger de enkelte land har for bruk av 	EK. 	Det varierer på tvers av land hvilke 	
lovbruddsgrupper	, domslengder	, målgrupper	 og straffereaksjoner	 EK kan brukes	 for.	 	
Hva som er alternativet 	til soning med EK varierer også. Dette har betydning 	for 	hva som vil være 	
en relevant kontrollgruppe, og om EK 	innebærer mer eller mindre restriksjoner enn alter	nativet. 	 	
Kapitlet 	går også kort gjennom sentrale definisjoner og 	forhold som kan ha betydning for 	
tilbakefall	. 	
2.1	 	Kort om	 straffegjennomføring 	med EK 	i Norge	 og Norden	 	
Formålet med s	traffegjennomføring med elektronisk kontroll 	var 	som nevnt innledningsvis 	å 	
redusere 	soningskøen, og å etablere flere straffegjennomføringsformer og muligheter for 	
progresjon i straffegjennomføringen	. Etter at soningskøen ble avviklet	, har ikke økt kapasitet vært 	
et tema	, og 	det 	var heller ikke en begrunnelse for 	lovendringen i 2020. I og med 	nær halvparten 	
av 	alle ubetingede fengselsstraffer 	gjennomføres 	med EK	 i Norge	, har 	likevel bruk av EK i 	
straffegjennomføringen av ubetinget 	fengselsstraff en vesentlig betydning for 	hvor mye 	
fengselskapasitet som kreves for 	å 	sikre	 tilstrekkelig kapas	itet	 i straffegjennomføringen	. 	
Betydningen	 for den samlede straffegjennomføringskapasiteten og kostnader knyttet til dette, vil 	
derfor fortsatt være relevant i en planleggingssammenheng, selv om 	kapasitet ikke er et hensyn 	
som vektlegges i vurderingen av EK. 	 	
Ved å gi domfelte muligheter til å ivareta sine sosiale og økonomiske forpliktelser under 
straffegjennomføringen	, 	og å tilrettelegge for	 	en hensiktsmessig progresjon 	i 	
straffegjennomføringen, 	er det et mål å redusere faren	 for ny kriminalitet	. 	
Fra 	2020	 har 	gjennomføringstiden, eller den maksimale tiden 	en domfelt kan sone med fotlenke, 	
vært 	6 måneder. 	Det er også åpnet for at 	domfe	lte 	som er varig 	soningsudyktige	 kan u	nndras 	
noen av begrensningene i regelverket sånn at de kan gjennomføre 	straffen med elektronisk 	
kontroll	 (straffeprosessloven §	 16	 a). Ved samme lovendring ble det innført unntak fra adgangen 	
til å gjennomføre straff med EK for lovbruddskategoriene 	er omtalt ovenfor (seksuallovbrudd og 	
gitte voldslovbrudd). 	Begrunnelsen 	for endringen 	fremgår av forarbeidene, og da særlig Prop. 132 	
L (2018	–2019).	 	
Straffegj	ennomføring med EK i Norge innebærer at den domfelte 	får en 	fotlenke rundt ankelen. 	
Hovedregelen er at det skal benyttes utstyr med rad	iofrekvensbasert teknologi (RF)	. Ved hj	elp av 	
denne teknologien kan kriminalomsorgen kontrollere om den domfelte overholder vilkåret om 
opphold i 	eget hjem til avtalt tid. I tillegg kan 	kriminalomsorgen oppsøke eller kontakte 	
arbeidssted eller 	utdanningssted for å kontrollere om den straffedømte oppholder seg og 	
gjennomfører avtalte 	aktiviteter. 	Det legges en plan f	or den straffedømte som angir når og hvor 	
den straffedømte skal 	befinne	 seg utenom de 	tidspunktene som skal tilbringes i egen bolig.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	20	 	
 
Ved lovendringen i 2020 ble det åpnet for å bruke 	utstyr med sporingsteknologi (GPS	 ofte supplert 	
med 	GSM for posisjonering	) dersom RF ikke vurderes som tilstrekkelig for å ivareta 	en 	
sikkerhetsmessig forsvarlig straffegjennomføring.	 Lovbruddskategori	, hensyn til offer og 	
fornærmede	, eller der brudd på vil	kår	 kan få alvorlige konsekvenser, kan begrunne 	bruk av 	
GPS/	GSM	-teknologi. 	Sporingsteknologi brukes utelukkende for å kontrollere om domfelte bryter 	
vilkår ilagt etter 	straffegjennomføringsloven §	 16 tredje ledd bokstav d og e, som er vilkår om 	
oppholdsrestriksjoner (se straffegjennomføringsforskriften §	 7-5 fjerde ledd). 	Det er også	 et 	vilkår 	
at RF	-teknologi ikke er tilstrekkelig for å kontrollere at vilkårene for straffegjennomføring med EK 	
overholdes (forskriften §	 7-5 tredje ledd).	 At det er ilagt slike vilkår er derfor en forutsetning for 	
bruk av sporingsteknologi etter gjeldende rett	. 	
Eksempelvis kan det være et vilkår at den straffedømte ikke skal ha samkvem med enkelte 
personer	, eller ikke skal bevege seg i definerte områder. 	Det er regler for når kriminalomsorgen 	
kan aktivere sporingsfunksjonen. 	 Ved denne lovendringen ble det også åpnet for bruk av 	
videosamtale, fjernalkoholtesting og kontroll av bi	ometri.	 	
2.1.1	 	Omfattende	 kontroll fra krim	inalomsorgen	 	
Det er etablert et omfattende 	kontrollsystem so	m skal gjenspeile 	at 	straffegjennomføring med 	
EK er en fullbyrding av 	ubetinget fengselsstraff. 	Kontroll	regiment skal være så omfattende at 	
brudd på vilkår og 	uregelmessigheter skal fanges opp. Det gjennomføres både regelmessige og 	
uregelmessige kontroller	 alle dager i uken, og i prinsippet på alle tider av døgnet. 	 	
Det er et totalforbud mot 	inntak av rusmidler i enhver form som ikke er lovlig foreskrevet, samt 	
bruk av alkohol	. Ved kontrollbesøk hjemme eller på arbeidsplassen, anmeldte og uanmeldte, må 	
den straffedømte 	kunne avgi 	urin	- og utåndings	prøver. Det samme gjelder for obligatoriske	 	
oppmøter for kriminalomsorgen. 	Brudd på vilkår eller oppsatt plan, vil kunne føre til umiddelbar 	
innsettelse i fengsel.	 	
Det opprettes en gjennomføringsplan 	etter	 at den 	domfelte er innvilget straffegjennomføring 	
med EK, men før 	gjennomføringsformen 	iverksettes	. Arbeid, skole eller annen aktivisering skal 	
inngå i gjennomføringsplanen. Et viktig hensyn i	 straffegjennomføring med EK er nettopp at den 	
domfelte skal opprettholde arbeid, skole eller andre forpliktelser under straffegjennomføringen. 
Hovedregelen er at 	den domfelte skal være 	aktivisert i e	t på forhånd avtalt antall timer 	(20 til 45 	
timer) 	per uke	. Gjennomføringsplanen og kriminalomsorgens oppfølging 	skal bidra til struktur og 	
forutsigbarhet	. Hjelp til struktur 	i hverdagen og 	kriminalomsorgens oppføl	ging utover ren 	
kontrollvirksomhet er, i tillegg til krav om aktivi	sering, arbeidsdeltagelse eller utdanning, en 	
sentral del av selve straffegjennomføringen. 	 	
2.1.2	 	Hel	- og delgjennomførere 	 	
Det skilles mellom hel	- og delgjennomfør	ing. Med helgjennomføring menes at den straffedømte 	
gjennomfører hele straffen med EK. 	Med delgjennomføring	 starter den straffedømte med soning 	
i fengsel, men kan overføres 	til soning med EK 	på siste del av soningen, men innenfor en ramme 	
på maksimalt 6 måneder. 	 	
I begge tilfeller er det kriminalomsorgen som beslutter om soningen skal gjennomføres i fengsel 
eller med EK.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	21	 	
 
For helgjennomførere vil alternativet være soning 	i fengsel	. For delgjennomførere 	vil det 	også 	
kunne være andre 	alternative	 gjennomføringer 	for	 siste 	del av 	so	ningen enn 	EK	. Dette var blant 	
annet et tema 	i Vista Analyse 	(2016)	, der flere av informantene under soning ga uttrykk for at 	
fotlenke på siste del av straffen (delgjennomfører	) var 	mer inngripende og mindre attraktivt enn 	
en del andre alternativer. 	 	
Formålet med å overføre 	fra fengsel til soning med elektronisk kontroll i siste del av 	
straffegjennomføringen	 (delgjennomføring), 	er blant annet å 	bidra til en hensiktsmessig 	
progresjon, sikre en positiv utvikling og gi en gradvis overgang til et liv i frihet.	 	
Prøveløslatelse 	kan innvilges av Kriminalomsorgen 	når 	den straffedømte	, medregnet mulig 	
varetektsopphold, har gjennomført to tredjedeler av straffen og minst 60 dager.	 Prøveløslatelse 	
er en del av straffen, og perioden med prøvetid og eventuelle vilkår skal være en integrert del av 
straffegjennomføringen.	 Ved delgjennomføring skal kriminalomsorgen ta foreløpig stilling til 	
tidspunkt for mulig løslatelse før søknad om straffegjennomføring med elektronisk kontroll kan 
vurderes. Dersom prøveløslatelse etter ut	holdt 2/3	-tid ikke anses som tilr	ådelig p	å det aktuelle 	
tidspunkt, skal delgjennomføring med elektronisk kontroll vurderes som alternativ til videre 
straffegjennomføring i fengsel	. Løslatelse ved halv tid etter straffegjennomføringsloven § 42 	
tredje ledd omfattes normalt ikke, da denne bestemmelsen er ment 	å ivareta andre hensyn enn 	
utslusing fra fengsel	1. 	
Delgjennomføring er dermed et mer restriktivt 	alternativ enn prøveløslatelse uten EK.	 	
Samfunnsstraff er et 	annet 	alternativ til fengselsstraff og en reaksjon som gjennomføres i frihet. 	
Det er kriminalomsorgen som har ansvar for gjennomføringen av straff utenfor fengsel.	 	
Samfunnsstraff 	består av et antall timer som skal 	gjennomføres innenfor en gitt 	
gjennomføringstid, og det er doms	tolen som bestemmer både timetall og gjennomføringstid. 	
Med en samfunnsstraff følger den en rekke vilkår som den domfelte må følge, men 	i Norge er 	
ikke fotlenke (EK) en del av den samfunnsstraff. Litteraturgjennomgangen viser at enkelte land 
også bruker EK som ved samfunnsstraff, noe som i tilfelle innebærer en tettere kontroll med den 
straffedømte. 	 	
2.1.3	 	Soning med EK i Norden er basert på de samme 	grunnelementene	 	
I likhet med Norge har også de øvrige landene i 	Norden en tett og personlig oppfølging av den 	
straffedømte under soning. 	Oppfølgingen, vilkårene og kravene som inngår som 	en del av 	
soningen omtales ofte som «den skandinaviske modellen». 	 	
Et kjennetegn er at soning med EK skal være en straffegjennomføringsform, ikke en egen 
straffereaksjon. Dette skiller 	Skandinavia 	fra flere andre land. 	Delgjennomføring, der første del av 	
straffen gjennomføres i fengsel og siste del med fotlenke, brukes også i de øvrige 	nordiske 	
landene. I 	Sverige 	omtales delgjennomføring gjerne som 	«utökad frigång» 	og kan 	innvilges når 	
minimum halvparten av straffen er gjennomført. 	Det samme gjelder for Danmark	, der 	
helgjennomføring ble innført i 2005, mens mulighetene til	 delgjennomføring først ble 	innført i 	
2013. 	 	
 	
1 Retningsliner for strafegjennomføringsliven, revidert 	30.04.2021 	
https://img3.custompublish.com/getfile.php/4846440.823.nbputka7iplqsk/§§+16+a+	-	
+Elektronisk+kontroll.pdf?return=kriminalomsorgen.custompublish.com

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	22	 	
 
Finland 	startet i motsatt retning og 	innførte elektronisk kontroll i 2006, først og fremst som et 	
utslusingstiltak fra fengslene. 	Helgjennomføring besluttes 	i Finland 	av domstol	ene	. 	
2.2	 	Ulik bruk, vilkår og 	gjennomføring 	i resten av Europa og verden	 	
I store 	deler av Europa	, og også resten av verden, brukes 	EK 	som en selvstendig straffereaksjon 	
som idømmes av domst	olen. 	Teknologien benyttes i hele straffekjeden, men det er variasjoner 	
på tvers av land mht	. hvilken de	l av straffegjennomføringen EK 	brukes, eller brukes mest. 	Flere 	
land benytter blant annet EK 	i stedet for varetektsfengsling	, men det kan også benyttes 	i siste 	
fase mot løslatelse, eller 	i kombinasjon med 	eksempelvis rusavvenningsprogrammer eller andre 	
reaksjoner som idømmes av domstolene. 	 	
Målgruppen for hhv. hel	- og delgjennomførere kan være forskjellig, sånn som det er i Norge, men 	
det ser ikke ut til å gjelde generelt. Det er heller ikke alle studier som oppgir om 
eksperimentgruppen kun består av helgjennomførere, delgjennomførere eller e	n kombinasjon av 	
disse gruppen	e. I flere land benyttes EK i kombinasjon med prøveløslatelse	, noe som kan tilsvare 	
delgjennomføring i det norske systemet. 	Det kan likevel være noen forskjeller mht. vilkår og 	hva 	
som er alternativet. 	Prøveløslatelse med EK vil i en del land være et alternativ til prøveløslatelse 	
uten EK. 	 	
I Norge kan d	elgjennomføring være et alternativ når prøveløslatelse (uten EK) ikke anses 	
sikkerhetsmessig forsvarlig. Adgangen til delgjennomføring er imidlertid videre enn det. Vilkårene, 
og bakgrunnen, for delgjennomføring er også andre enn ved prøveløslatelse. Delgj	ennomføring 	
kan blant annet starte tidligere (når en tredel av straffen er gjennomført) enn prøveløslatelse (når 
to tredeler av straffen er gjennomført). Av forarbeidene følger det at delgjennomføring først og 
fremst er et alternativ til vider	e straffegjennomføring i fengsel.	 	
Enkelte land benytter såkalt «stand	-alone»	-soning	, med bare teknisk overvåkning uten andre 	
former for oppfølging. 	Denne soningsformen skiller seg kraftig fra den skandinaviske modellen 	
der 	det både gis oppfølging	, hjelp til struktur i hverdagen og hvor sosial deltagelse i	 form av 	
arbeidsdeltagelse eller utdanning utenfor hjemmet inngår i gjennomføringen. 	 	
2.2.1	 	EK 	kan brukes til å gjøre soningsformen mer eller mindre restriktiv	 	
I sammenligninger av resultater på tvers av ulike studier,	 er det viktig å være oppmerksom på 	hva 	
som ville vært den alternative straffegjennomføringen. 	I Norden brukes soning med fotlenke som 	
et alternativ til soning i fengsel	, der enten hele straffen (helgjennomførere) eller deler av straffen 	
(delgjennomførere) 	gjennomføres med elektronisk kontroll i stedet for fengsel. 	Ved brudd på 	
vilkårene 	kan det straffedømte måtte fullføre soningen i fengsel. 	EK 	innebærer således	 en	 mindre 	
restriktiv og inngripende 	kontroll	 enn 	ved 	soning i fengsel. 	 	
I en del land brukes EK også til 	å gjøre kontrollen 	strengere	. Vi finner eksempler der EK brukes i 	
kombinasjon med 	samfunnsstraff, permisjoner og prøveløslatelse. Alternativet i disse tilfellene 	
ville vært den samme 	straffegjennomføringen,	 me	n da uten den ekstra kontrollen som fotlenke 	
(EK) medfører. 	Bruk av EK i kombinasjon med disse soningsformene gir da 	en mer restriktiv 	og 	
inngripende 	kontroll	 enn 	for de som gjennomfører de samme straffereaksjonene uten EK. 	
Kontrollgruppen i studier som har sett på denne type bruk av EK 	hentes da fra 	straffedømte som

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	23	 	
 
har 	sonet med mildere restriksjoner og mindre kontroll enn 	eksperimentgruppen som har hatt 	
EK som et ekstra element i soningen. 	 	
2.3	 	Hvem får sone med EK 	– målgruppen for EK varierer	 	
Hvilke lovbruddskategorier som gir muligheter for 	– eller ikke muligheter for	 – 	
straffegjennomføring med EK, varierer også på tvers av land. 	Brudd på veitrafikkloven, bedrag	eri 	
og narkotika kan sies å være «vanlige» lovbruddskategorier for bruk av EK. 	Hvorvidt EK kan brukes 	
ved 	seksualforbrytelser, vold i nære relasjoner 	eller annen vold, varierer på tvers av land. 	 	
De vanligste lovbruddskategoriene for bruk av elektronisk kontroll er gjerne veitrafikk, bedrageri 
og narkotika. Enkelte typer lovbrudd kan være unntatt, typisk seksualforbrytelser og kriminalitet 
begått i eget hjem	 i noen land, mens andre	 kan ha en relativt sett hyppig bruk av EK i disse 	
lovbruddskategoriene	, eksempelvis ved prøveløslatelse	. Det er også eksempler på land	 der 	
langvarig, nær livstid, 	pålenking med EK kan idømmes, USA er et eksempel på denne type bruk, 	 	
I Norge skal ikke EK innvilges for domfelte som er dømt for seksu	allovbrudd eller for alvor	lig eller 	
gjentatt volds	lovbrudd	, eller vold begått mot barn eller noen man 	bor eller har bodd sammen 	
med. 	Dette absolutte unntaket ble innført i 2020	. 	Før lovendringen måtte imidlertid 	
kriminalomsorgen (som nå) foreta en skjønnsmessig vurdering av tilrådelighet, som innebar at 
mye av den samme gruppen som nå er utestengt fra EK på grunn av lovbruddskategori likevel 
ikke fikk gjennomføre straffen med EK.	 Disse restrik	sjonene gjelder ikke for alle land	, og heller 	
ikke for alle landene vi har hentet studier fra. 	 	
I kontrollen benytter mange land RF	ID-teknologi i kombinasjon med GPS	. 	
2.4	 	Definisjoner på tilbakefall	 	
Når vi skal vurdere effekt for tilbakefall, 	kreves det en definisjon av tilbakefall for å kunne 	
sammenligne ulike studier. 	Som det vil framgå av kunnskapsgjennomgangen er det ikke etablert 	
en felles internasjonal definisjon av tilbakefall. 	 	
Tilbakefallsratene varierer også med alder	, lovbruddskategori og en rekke andre forhold som 	
gjøre sammenligninger krevende. Når dette	 kombineres med ulik oppfølging 	og også ulike 	
alternative straffegjennomføringer som sammenligningsgrunnlag, 	vil direkte sammenligninger 	på 	
tvers av land kunne bli misvisende. Vi har hensyntatt dette med å forsøke å ty	deliggjøre hva 	
straffegjennomføring med EK er sammenlignet med, og hvordan tilbakefall er definert i ulike 
studier	. 	
Eksempelvis operer Kriminalomsorgen (KDI) og SSB med ulike definisjoner. SSB rapporterer 
tilbakefallsstatistikk for siktede, som viser at tilbakefallet til ny siktelse. KDI definerer tilbakefall 
som første gjerningsdato etter løslatelsen som medfører ny do	m som skal gjennomføres i 	
kriminalomsorgen, uavhengig av gjennomføringsform som følger av den nye dommen. SSB 
inkluderer alle reaksjoner, uansett hvilke som følger siktelsen i sine beregninger. KDI inkluderer 
kun tilbakefall til ny dom som gjennomføres i k	riminalomsorgen.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	24	 	
 	
2.4.1	 	Tilbakefall 	– felles nordisk definisjon	 brukt i evaluering fra 	2016	 	
I evaluering av 	soning med elektroniske kontroll fra 2016 (Vista Analyse, 2016) tok vi 	
utgangspunkt i 	en felles nordisk definisjon for tilbakefall	. Den felles nordiske definisjonen er 	
presentert slik: 	 	
«I den fællesnordiske recidivstatistik anvendes en opfølgningsperiode på to år gældende 
fra løsladelsestidspunktet fra fængsel eller ved tilsynets etablering (påbegyndt frivård). 
Den maksimale individuelle opfølgningsperiode er altså to år….Et andet væsentligt 
recidivkriterium for den nordiske recidivstatistik er, at det er domsafsigelsen, der er 
afgørende for recidiv og ikke gerningsdatoen for ny kriminalitet. Det vil altså sige, 	at der 	
er tale om recidiv, når der foreligger en ubetinget dom, der medfører 	fængselsstraf eller 	
en tilsynsdom, i de tilfælde, hvor dommen relaterer sig til en begået kriminalitet indenfor 
den to	-årige opfølgningsperiode.	» (Graunbøl m.fl (2010)). 	 	
Definisjonen sier med andre ord at tilbakefall skal måles fra soningen starter og til ny ubetinget 
dom foreligger for elektronisk kontroll (soner under friomsorgen) og fra løslatelse til ny 	ubetinget 	
dom for fengselssonere. Tilbakefall defineres i begge tilfeller som inntil 2 år mellom 
målepunktene. 	Der det har vært mulig og relevant har vi forsøkt å sammenligne studier med 	
utgangspunkt i denne definisjonen. 	 	
2.5	 	Flere mulig	e måter å måle på 	og mange faktorer som påvirker	 	
Andersen og Skardhamar (2013) viser at det ikke finnes ett 	«riktig	» eller 	«reelt	» tall på tilbakefall	 	
til ny kriminalitet	, og at hva man finner i stor grad vil påvirkes av valg knyttet til data og 	
framgangsmåte. Basert på en gjennomgang av foreliggende forskning 	på daværende tidspunkt 	
viser forfatterne at det samlet sett er minst fem ulike faktorer som fører til variasjon i resultater 
fra tilbakefallstudier. Disse knytter seg til: 	 	
• 	Hvordan utvalget av lovbrytere settes sammen	 	
• 	Hvordan tilbakefall defineres	 	
• 	Hvor lang oppfølgingsperioden er	 	
• 	Den kulturelle konteksten for studien	 	
• 	Og kontroll for ulike personlige egenskaper ved lovbryterne 	 	
Hvordan tilbakefall er definert og måles 	derfor vesentlig og er også blant 	faktore	n vi har vært 	
spesielt oppmerksomme på i kunnskapsgjennomgangen. 	 	
2.6	 	Innhold	et i	 alternativene til soning med EK 	 	
I tillegg til at størrelsen på tilbakefall 	avhenger av hvordan man definerer og måler tilbakefall	, vil 	
også 	tilbakefall	 i sammenligningsgrunnlaget 	kunne påvirke hvor stor effekt som kan oppnås	. 	
Forskjellen mellom soning i fengsel og soning med fotlenke	, avhenger 	innholdet i 	
soningsformene. Vektleggingen av rehabilitering med tanke på tilbakeføringer varierer på tvers 
av land. En fengselsstraff vil derfor kunne være mer eller mindre destruktiv med tanke på 
tilbakeføring	. Dess 	mindre fokus det er på rehabilitering ved	 fengselsstraff, jo større potensi	al 	
antas det at soning utenfor fen	gsel kan ha med tanke på tilbakeføring til samfunnet.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	25	 	
 
De nordiske landene blir ofte sett på som eksepsjonelle med tanke på at vi har en moderat 
straffepolitikk samtidig som vi har lite kriminalitet og lavt tilbakefall. Dette kan ha betydning for 
effektpotensiale på flere utfallsvariable når effekten av soning	 med EK i Norden skal 	
sammenlignes med effekter av soning med EK i land med helt andre kriminalitetsbilder og politikk 
på 	straffegjennomførings	området. F	engselssystemet	 i land som Norge 	og resten av 	Norden	, 	
fokuserer på rehabilitering og forbereder innsatt	e på livet 	etter fullført soning	. Dette gjøres delvis 	
ved å investere i utdanning og opplæringsprogrammer, men også gjennom bruk av åpne fengsler, 
bruk av	 lavsikkerhetsordninger, der besøk 	av familien 	og permisjoner 	inngår som en naturlig del 	
av straffegjennomføringen	. Det	 flere 	alternativer måter å sikre progresjon 	i straffegjennomføring 	
der	 tilbakeføring 	til samfunnet	 er målet	. I land der 	som 	legger større vekt på straff, utover 	
frihetsber	øvelse, 	er den rehabiliterende effekten naturlig nok mindre. 	 	
En nylig publisert 	studie fra Norge	 som har studert 	effekter 	for tilbakefall og 	arbeidslivstilknytning	 	
av straffegjennomføring i fengsel	, bekrefter dette. Den 	finner at fengselsstraff 	i Norge virker 	
avskrekkende 	for videre kriminell adferd, og at tilbakefallsprosenten 	er lavere 	for straffedømte 	
som soner i fengsel sammenlignet med andre straffegjennomføringer	. Et interessant funn fra 	
denne studien er at nedgangen i stor grad drives av 	individer som ikke jobbe	t før fengsling; disse 	
individene øker deltakelse	n i sysselsettingsprogrammer og øker fremtidig sysselsetting og inntekt. 	
For straffedømte som var i arbeid	 før soning	, er effekten motsatt ved at de 	opplever varige 	
negative effekter på 	arbeidslivstil	knytning	. Funnene viser at tid brukt i fengsel med fokus på 	
rehabilitering kan være forebyggende for en stor del av den kriminelle befolkningen	 (Bhuller, 	
Dahl, Løken, & Mogstad, 2020)	. Soning med EK 	i Norge og Norden, har som nevnt over, 	et sterkt 	
fokus	 på 	forebygging, arbeidsdeltagelse eller studier	. EK 	treffer trolig de som er i arbeid bedre, 	
noe som tilsier at 	straffedømte med en arbeidslivstilknytning bør kunne nyttiggjøre seg EK 	
sammenlignet med en fengselsstraff.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	26	 	
 	
3	 	T	ilbakefall til ny kriminalitet	 	
I dette kapittelet ser vi nærmere på hva 	tidligere forskning sier om effekten av soning med EK på 	
tilbakefall. 	Dette spørsmå	let inneholder to temaer, og omhandler	 effekten på tilbakefall for den 	
straffede selv (individualpreventive virkninger), og 	på 	den generelle avskrekkende effekten 	
(allmennpreventive virkninger). 	Det er imidlertid lite 	empirisk forskning på 	allmennpreventive 	
virkninger, og 	dette kapittelet omhandler derfor i hovedsak individualpreventive virkninger.	 	
3.1	 	Beskrivelse av datamaterialet	 	
Etter 	silingen	 (jf. vedlegg) 	satt vi igjen med 	18	 artikler som 	undersøkte effekten av 	EK på tilbakefall 	
til ny kriminalitet.	2 16	 studier foretar kvantitative analyser, mens to studier anvender kvalitative 	
metoder. Blant de kvantitative studiene brukes blant annet randomiserte kontrollerte 
eksperimenter, forskjeller	-i-forskjeller, regresjons diskontinuitetsdesign, logistisk regresjo	n, 	
instrumentelle variabler, PSM (Propensity score matching), probit	-regres	jon	 og chi	-squared 	
tester	. Under går vi kort gjennom metoder og statistiske begreper som er brukt i artiklene vi har 	
gått gjennom. 	I Tekstramme 3.1 	gir vi en samlet oversikt over s	tatiske begreper 	med forklaringer 	
som vi i senere kapitler	 bruker 	i presentasjon av resultater og sammenligninger av funn fra 	
litteraturen. 	 	
3.1.1	 	Kort om metodene og 	statistiske begreper som brukes i analysene	 	
De kvantitative studiene rapporterer 	effekter på tilbakefall	 på 	ulike måter, som ikke 	nødvendigvis 	
lar seg sammenligne direkte. 	Den vanligste formen 	for rapportering er odds	-ratio (OR), 	som er 	
forholdet mellom oddsen for tilbakefall	 til kriminal	itet	 for de som soner med fotlenke	, o	g oddsen 	
for tilbakefall i en sammenlignbar gruppe. 	Et mye brukt mål som ikke er sammenlignbart 	uten 	
mer informasjon	, er hasard	-ratio (HR). 	Det måler	 forholdet 	i antall tilbakefall 	over en periode 	
mellom de to gruppene. 	Mens odds er binære størrelser, enten 	er det tilbakefall i løpet av 	
studieperioden eller ikke,	 så 	tar ha	sard hensyn til at 	det kan være mer enn et	t tilbakefall per 	
person.	 OR og HR har til felle	s at 	tallene har 	en lignende tolkning: dersom tallet er 1, så 	har	 EK 	
ingen effekt på tilbakefall 	til kriminalitet	. Dersom tallet er <1	 (mindre enn 	en)	, så betyr det at 	EK 	
er forbundet med lavere tilbakefall, mens >1 	(større enn en) 	innebærer 	høyere tilbakefall. 	Utover 	
det kan man ikke sammenligne 	effektstørrelsen direkte mellom de ulike målene på tilbakefall	, dvs. 	
at en OR på 0,8 er 	ikke 	sammenlignbart med en HR på 0,8	 fordi man måler ulike ting.	 Derfor er 	
det ikke meningsfullt å aggregere resultater på tvers av studier der de bruker ulike mål, og ikke 
oppgir tilstrekkelig annen informasjon til at de kan konverteres til et felles m	ål.	 	
OR og HR er 	standard metoder å rapportere 	utfall på, som har en klar tolkning. Det finnes 	
imidlertid studier som rapporterer funn på andre m	åter, der 	størrelsene på 	effektene ikke har en 	
tilsvarende 	åpenbar tolkning. Det kan for eksempel være 	ulike typer 	regresjonsresultater	. 	
Selv der det er s	nakk om samme måte å kvantifisere effekten på tilbakefall, er ikke nødvendigvis 	
effektene i to ulike studier sammenlignbare	, fordi man kan ha mer eller mindre strenge 	
 	
2 I tillegg er det fem studier som er tidligere publiserte versjoner av disse 21	, som	 blant annet	 inneholder	 relevante	 	
tilleggsanalyser	. Hvordan disse er behandlet er nærmere beskrevet i 	Vedlegg 	A5.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	27	 	
 
definisjoner på tilbakefall. For det første kan man se på tilbakefall etter kortere og lengre tid	. For 	
det andre	 kan man 	definere tilbakefall 	ulikt, for eksempel om man er siktet for en ny forbrytelse 	
eller om man er dømt for en ny forbrytelse	 (se kap.	 3.2.5	 og 	kap. 	2.4	 for nærmere omtale)	. Det 	
er naturlig at 	man med en lenger analyseperiode, og en mer ekspansiv definisjon, vil finne mer 	
tilbakefall. 	 	
Med	 målene OR og HR ser man 	som nevnt 	på	 forholdstallet 	for to ulike grupper	, og det er derfor 	
ikke åpenbart 	hvordan disse målene blir påvirket av 	en mer eller mindre ekspansiv definisjon	 av 	
tilbakefall	, eller om de blir særlig 	påvirket overhode	, men det	te vet vi lite om. 	 	
3.1.2	 	Ulike kontrollgrupper	 og 	variasjon i straffegjennomføring på tvers av land 	 	
Et annet sentralt skille mellom studiene vi ser på, er 	hvilken kontroll	gruppe	 studien bruker. 	
Studier med ulike kontrollgrupper vil heller ikke være direkte sammenlignbare, ettersom man 
sammenligner med ulike grupper. 	For å gi en korrekt fremstilling av forskningsresultatene er det 	
dermed viktig å være bevisst på kontrollgruppen i den enkelte studie. Studiene vi har inkludert i 
kunnskapsoversikten kan hovedsakelig deles inn etter tre ulike kontrollgrupper; 	 	
• 	soning i fengsel, 	 	
• 	prøveløslatelse uten EK	 (deler av straffen gjennomføres i samfunnet	 uten	 EK	), 	
• 	samfunnsstraff	 uten EK	 (hele 	straffen gjennomføres i samfunne	t uten EK	). 	
Som nevnt i 	kap.	 2.2	 vil soning med EK innebære mildere restriksjoner enn fengselsstraff	, mens 	
bruk av EK ved prøveløslatelse eller 	samfunnsstraff er mer inngripende og innebærer strengere 	
restriksjoner enn tilsvarende straffegjennomføring uten EK. Dette er relevante faktorer å ta 
hensyn til i tolkning av resultatene. 	 	
Delgjennomføring der første del av en ubetinget dom sones i fengsel, og siste del sones med EK i 
samfunnet, kan som nevnt i 	kap.	 2, ha litt ulike kontrollgrupper. Dette fordi EK brukes som en del 	
av progresjonen i straffegjennomføringen, der alternativet til EK i siste del av 
straffegjennomføringen ikke alltid vil være soning i et lukket fengsel. 	Det er derfor ikke alltid 	
entydig hvorvidt delgjennomføring innebærer 	mer eller mindre restriksjoner i siste del av 	
soningen 	enn alternativet ville vært. 	Hva alter	nativet til delgjennomføring er, og	 hva som er brukt 	
som kontrollgruppe er derfor relevant for tolkning av resultatene for denne gruppen. 	I kap. 	
5.2.2.1	 vil vi se nærmere på hvorvidt det er en forskjell mellom hel	- og delgjennomføring i hvor 	
effektivt EK er i å redusere tilbakefall	. 	
Det 	er 	også 	viktig	 å vurdere	 hvilket land studien hentet data fra, ettersom 	bruken av EK varierer 	
på tvers av land	, i tillegg til at den kulturelle 	konteksten 	rundt studien i stor grad kan være 	
avgjørende for 	resultatenes relevans for Norge. 	For denne problemstillingen har vi funnet studier 	
fra Norge, Sverige, Danmark, 	Tyskland, Sveits, 	Storbritannia	, Frankrike, Australia, USA, Argentina 	
og Sør	-Korea. 	Det er også stor grad av variasjon i valg av metode. 	 	
I det følgende vil vi 	foreta en 	vurdering av kvalitet og 	relevans av	 de enkelte studiene, samt 	dele 	
inn litteraturen 	etter kontrollgruppe, definisjon av tilbakefall og hvilket land studien er 	
gjennomført i.	 Uten å dele inn i disse skillene	, viser 	16 av de 	kvantitative studiene vi har sett på 	
redusert tilbakefall for hele 	utvalget	, 1 finner redusert tilbakefall for deler av 	utvalget	 og to finner 	
økt tilbakefall. 	Fire	 studier finner ingen effekt innenfor 5 prosent signifikans.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	28	 	
 	
3.1.3	 	Stati	stiske begreper og fremstilling av resultater	 	
I gjennomgangen av litteraturen har det vært nødvendig å bruke en del statistiske begreper for å 
kunne referere metoder og resultater tilstrekkelig presist. For å gi en oversikt over 	effekter og 	
resultatenes robusthet, har vi også utarbeidet figurer 	der vi sammenligner studier som er 	
gjennomført etter samme metode med samme målene. I tekstrammen under forklarer vi de mest 
sentrale begrepene. 	 	
Tekstramme 	3.1 Statistiske begreper og forklaring av figurer	 	
Effektmål:	 Ulike metoder for å estimere effektstørrelser vil kunne gi resultater som ulike mål med ulike tolkninger.	 	
Effektstørrelse:	 Studienes estimat på hvor stor endring EK medfører i ulike utfallsvariabler. Vises som en fylt firkant i 	
figurene.	 	
Signifikans:	 Dersom et estimat omtales som signifikant, kan vi med relativt stor sikkerhet fastslå at EK har en effekt på 	
utfallsvariabelen studien ser på. Når resultater ikke er signifikante, kan vi ikke hevde at EK medfører noen endring i 
utfallsvariabelen.	 	
Signifikansnivå:	 Hvorvidt et estimat er signifikant, avhenger av hvilket nivå vi vurderer signifikans på. Det er konvensjonelt 	
innen forskningslitteraturen å anvende et 5 pst. signifikansnivå. Derfor har vi valgt å vurdere litteraturen opp mot dette 
signifikansnivået. Der	som et estimat er signifikant på et 5 pst. nivå, kan en konkludere med at EK medfører en endring i 	
utfallsvariabelen, og at det kun er 5 pst. sannsynlighet for at konklusjonen er feil.	 	
Konfidensintervall:	 Viser et intervall rundt effektstørrelsen. Ved 5 pst. signifikansnivå vil konfidensintervallet med 95 pst. 	
sannsynlighet inneholde den sanne effekten. Konfidensintervallet sier noe om hvor stor usikkerhet det er knyttet til 
estimatet. Til større konfidens	intervallet er, til større usikkerhet er det rundt den faktiske effektstørrelsen. I figurene 	
vises konfidensintervallene både som en linje som strekker seg forbi den estimerte effektstørrelsen (fylte firkanter). Det 
er da 95 pst. sannsyn	lighet for at den sanne effekten av EK på utfallsvariabelen av interesse ligger innenfor denne 	
streken. Dersom konfindensintervallet strekker seg over den loddrette linjen i figurene, vil det si at en ikke med 95 pst. 
sannsynlighet kan utelukke en null	-eff	ekt. I slike tilfeller vil en konkludere med at studien ikke har funnet noen signifikant 	
endring i utfallsvariabler ved bruk av EK.	 	
Estimate [95pst. CI]:	 Dette begrepet brukes i figurene, og gir estimert effektstørrelse, og konfidensintervallet til 	
estimatet. I klammeparentes vises nedre og øvre grense for 95 pst. konfidensintervall. Det vil si at den sanne effekten 
ligger innenfor dette intervallet med 95	 pst. sannsynlighet. 	 	
RFID	-gruppe:	 En studiegruppe som utelukkende består av personer på EK med RFID	-teknologi.	 	
pst.	 Forkortelse for prosent.	 	
RCT	: Forkortelse for randomisert kontrollert eksperiment. Dette anses som gullstandarden innen statistisk metode, 	
ettersom man ved randomisering 	kan finne den kausale effekten av treatment. 	Dette forutsetter imidlertid at antall 	
observasjoner 	er tilstrekkelig for å oppnå en akseptabel statistisk styrke	, og at 	eventuelt frafall	 fra studien 	kontrolleres 	
for på en god måte, slik at det ikke oppstår 	systematisk skjevhet i utvalget.	 	
IV:	 Forkortelse for 	instrumentelle variabler	, som er en metode innen statistikk. 	Brukes til å estimere effekt blant annet 	
når en RCT ikke er gjennomførbar. 	Gjennomført på en god måte	 kan	 studier som benytter 	IV-estimater oppnå svært høy 	
kvalitet.	 	
Logistisk regresjon:	 Form for regresjonsanalyse hvor den avhengige variabelen (altså 	variabelen man er ute etter å finne 	
effekten 	på) er en binær variabel som tar en av verdiene 1 og 0. 	Fra	 regresjonskoeffisienten kan man enkelt regne ut 	
oddsforholdet.	 	
DiD:	 Engelsk forkortelse for 	forskjeller	-i-forskjeller	. Metode	 innen statistikk hvor forskjellen mellom eksperiment	- og 	
kontrollgruppen 	måles før og etter en cutoff som settes til et tidspunkt hvor det har vært en 	brå 	endring	. 	
Eksperimentgruppen 	er gruppen som 	eksponeres for	 endringen, mens det ikke skjer noen endring for kontrollgruppen. 	
Ved å sammenligne 	forskjellen mellom gruppene før og etter cutoffen (og kontrollere for eventuelle 	andre endringer 	
som skjedde på samme tidspunkt) 	kan man	 estimere effekten av endringen. 	 	
RDD:	 Engelsk forkortelse for reression discontinuity design.	 	
PSM:	 Engelsk forkortelse for pro	pensity score 	matching. Metoden innebærer at man for eksempel basert på personlige 	
karakteristikke	r matcher to og to individer slik at de	 er så like som mulig	 i tilgjengelige karakteristikker	 utenom 	hvorvidt 	
de 	er i EK	- eller kontrollgruppen	. På denne måten	 minimeres seleksjonsskjevheten	. Brukes gjerne med andre metoder. 	 	
Følgende tabell gir en oversikt over 	samtlige studier som inngår i ut	valget av artikler som har sett 	
på effekt	 av EK på tilbakefall	. Forfatterne kan også har brukt andre metoder 	og vurdert flere 	
problemstillinger enn det som framkommer i tabellen.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	29	 	
 
Tabell 	3.1 	Oppsummering av forskningslitteraturen om effekten av EK på tilbakefall	 	
Studie	 	Land	 	Metode	 	Eksperimentgruppe	 	Kontrollgruppe	 	Resultat	 	95	pst.	 	
Konfidensintervall	 	
Aliu (2015)*	 	USA	 	Intervju med 10 
pensjonerte	 	
parole officers.	 	
Seksualforbrytere 
med høy 
tilbakefallsrisiko på 
prøveløslatelse med 
EK.	 	
Seksualforbrytere med 
høy 	tilbakefallsrisiko på 	
prøveløslatelse uten EK.	 	
8/10 av interv	juobjektene mener 	EK reduserer 	
tilbakefall.	 	
NA	 	
Andersen & 
Telle (2019)	 	
Norge	 	IV (working paper 	
bruker også DiD)	. 	
Helgjennomførere. 
Personer som 
mottok en ubetinget 
dom og sonet med 
EK i 	maksimalt fire 	
måneder.	 	
De som sonet i fengsel	. 	
Personer som mottok en 
ubetinget dom og sonet i 
fengsel i maksimalt fire 
måneder.	 	
Tilbakefallsraten faller med 5,0 og 5,5 prosentpoeng 
etter hhv. 1 og 2 år. Tilsvarer reduksjon på hhv. 16	pst.	 	
og 14	pst	. Ingen signifikant effekt etter 3 år.	 	
 
Tilbakefallsintensitet:	 Hyppigheten av tilbakefall 	
estimeres å falle 	det første å	ret. Estimerer at det i snitt 	
begås 0,318 færre lovbrudd per 	domfelt etter ett år. 	
Ingen signifikant effekt etter 	2 og 3 år.	 	
 
Ingen signifikant effekt av EK på 	alvorlighetsgrad av 	
kriminalitet.	 	
Tilbakefallsrate:	 	
1 år: [	-0,097; 	-0,003]	 	
2 år: [	-0,11	0; -0,008]	 	
 
Tilbakefallsintensitet:	 	
1 år: 	[-0,571; 	-0,065	] 	
Avdija	 & Lee	 	
(2014)*	 	
USA	 	Logistisk regresjon	 	Personer som soner 
mellom 12 og 331 
dager 	med EK og 	
som fullfører 
programmet.	 	
De som ikke fullførte 
soningen med EK. Det 
drøftes ikke hva som skjer 
med de som dropper ut av 
programmet. Stor mulig 
feilkilde.	 	
De som fullfører EK	-soningen, har dobbelt så stor 	
sannsynlighet for tilbakefall innen 1 år.	 	
[1,026; 3,897]	 	
Bales et al. 
(2010)	 	
USA	 	PSM	 	Prøveløslatte med 
EK som 	FDOC	 	
klassifisert	e som 	
medium	- eller 	
høyrisiko	lovbrytere.	 	
Prøveløslatte uten EK	 	
som FDOC klassifiserte 
som medium	- eller 	
høyrisikolovbrytere.	 	
EK medfører en reduksjon i 	rømming	 og 	tilbakeføring 	
til fengsel som følge av brudd på	 vilkår for 	
prøveløslatelse	 på mellom 31.3	pst.	 og 31.5	pst	. 	
EK reduserte ha	sarden	 (risikoen)	 av 	tilbakeføring til 	
fengsel som følge av brudd på vilkår for prøveløslatelse	 	
med 29.5	pst	. 	
NA

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	30	 	
 	
Studie	 	Land	 	Metode	 	Eksperimentgruppe	 	Kontrollgruppe	 	Resultat	 	95	pst.	 	
Konfidensintervall	 	
EK reduserte ha	sarden	 (risikoen)	 for 	rømming	 med 	
mellom 32.7	pst.	 og 33.2	pst	. 	
Boiteux & 
Teperski 
(2023)	 	
Australia	 	
 	
Multivariat 
probitregresjon 	 	
Personer dømt 	for 	
familievold som ble 
prøveløslatt med EK.	 	
Alle 	hadde på 	
tidspunktet 
prøveløslatelsen	 	
startet	 ADVO 	med 	
kontaktforbud	 og 	
målt geografiske 
restriksjoner og en 
voksen 	hovedperson 	
(over 18 år) 	som har 	
behov for 
beskyttelse (PINOP)	, 	
historikk med 
utøvelse av 
familievold	. 	
Personer dømt for 
familievold som ble 
prøveløslatt 	uten EK.	 Alle 	
hadde på tidspunktet 
prøveløslatelsen 	startet 	
ADVO med kontaktforbud 
og målt geografiske 
restriksjoner og en voksen 
hovedperson (over 18 år) 
som har behov for 
beskyttelse (PINOP), 
historikk med utøvelse av 
familievold.	 	
Tilbakefall til hvilken som helst type kriminalitet 
reduseres med 7,1 prosentpoeng, som tilsvarer 9,6	pst	. 	
Tilbakefall til familievold reduseres med 10,5 
prosentpoeng, som tilsvarer 32,9%.	 	
Sannsynligheten for å bryte besøksforbud reduseres 
med 8,7 prosentpoeng, som tilsvarer 19,4%.	 	
Ingen signifikant endring i sannsynligheten for ny 
varetektsfengsling.	 	
[-0,138; 	-0,005]	 	
 
[-0,168; 	-0,042]	 	
 
[--0,170; 	-0,005]	 	
Byrnes & Van 
Vleet (2009)	* 	
USA	 	Sjekker 	om 	
forskjeller mellom 
grupper er 
signifikant.	 	
Personer som deltok 
i EK	-programmet i 	 	
Mangler kontrollgruppe	. 	45,8 pst. av personene i EK	-gruppen gjorde ikke 	
tilbakefall til ny kriminalitet. 	Gjennomsnittlig antall 	
siktelser	 over en ettårsperiode 	gikk ned med 2,6 	
siktelser. Forskjellen mellom antall siktelser før og etter 
EK-programmet var statistisk signifikant.	 	
NA	 	
Cho (2016)	 	Sør	-	
Korea	 	
Logistisk regresjon	 	Hel	- og 	
delgjennomførere	 	
dømt for 
seksuallovbrudd	. 	
De som ikke brukte 
fotlenke, og som ble 
registrert i 
seksualforbryterregisteret. 	
OR: 0,341. Blant de som soner med EK, begår 66% 
færre ny kriminalitet sammenlignet med 
kontrollgruppen. 	 	
[0,214; 0,544]

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	31	 	
 	
Studie	 	Land	 	Metode	 	Eksperimentgruppe	 	Kontrollgruppe	 	Resultat	 	95	pst.	 	
Konfidensintervall	 	
Gruppen inneholdt både 
personer som hadde 
sonet i fengsel først, og 
personer som ikke hadde 
sonet i fengsel.	 	
Di Tella & 
Schargrodsky 
(2013)	 	
Argentina	 	IV 	De som tilbrakte den 
siste tiden under 
varetekt i samfunnet 
med EK.	 Ingen i 	
utvalget nådde 
rettsak, brukte alle 
klagemuligheter og 
mottok en endelig 
dom.	 	
De som 	fullførte	 	
varetektsfengslingen i 
varetektsfengsel	 (frem til 	
aktor avgjør saken eller 
når maksimal potensiell 
straffelengde)	. Ingen i 	
utvalget 	nådde 	rettsak, 	
brukte alle 
klagemuligheter og 
mottok en endelig dom.	 	
EK reduserer tilbakefall til ny kriminalitet med mellom 
11 til 16 prosentpoeng. Tilsvarer en nedgang i 
tilbakefall på omtrent 48%.	 	
Konfidensintervall for 
det laveste av 
estimatene (	-0,11):	 	
[-0,162; 	-0,058	] 	
Erez, Ibarra, 
Bales & Gur	 	
(2012)	 	
USA	 	Logistisk regresjon	 	Ulik 
eksperimentgruppe 
for ulike resultater. 
Fokuserer her på 
resultantene	 hvor 	
eksperimentgruppen 
brukte RFID.	 Alle 	
eksperimentgrupper 
består av 	personer 	
dømt for familievold.	 	
Ulik kontrollgruppe for 
ulike resultater. Fokuserer 
her på resultatene hvor 
kontrollgruppen var de 
som ikke brukte noen 
form for EK.	 Alle 	
kontrollgrupper består av 
personer dømt for 
familievold.	 	
Studien 	tar i bruk svært mange definisjoner av EK. De 	
som gjengis her er 	resultatene som finnes når EK 	med 	
RFID	-teknol	ogi sammenlignes med personer uten EK.	 	
Midtvesten:	 Finner at RFID	-gruppen har 88	,1 pst. 	
lavere sannsynlighet for tilbakefall målt som ny 
arrestasjon på kort sikt enn gruppen uten EK.	 Finner 	
ingen signifikant effekt på lang sikt.	 	
Sør	 (omtalt som Soth	 i studien	): Ingen signifikante 	
effekter. Studien finner altså ikke at RFID for 
familievoldsutøvere 	medfører noen endring i 	
tilbakefall.	 	
Vest	 (omtalt som Soth i studien):	: Hadde ingen 	RFID	-	
gruppe.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	32	 	
 	
Studie	 	Land	 	Metode	 	Eksperimentgruppe	 	Kontrollgruppe	 	Resultat	 	95	pst.	 	
Konfidensintervall	 	
Gies et al. 
(2013)	 	
USA	 	Regresjonsanalyse.	 	Høyrisiko	 	
seksualforbrytere 
prøveløslatt med EK.	 	
Seksualforbrytere 
prøveløslatt uten EK.	 PSM 	
foretatt f	or å 	matche 	
individer i kontrollgruppen 
med 	individer i 	
eksperimentgruppen 
basert på personlige 
karakteristikker 	for å 	
minimere 
seleksjonsskjevhet. 	 	
EK-gruppen hadde 18 pst. lavere sannsynlighet for 	
tilbakefall til ny kriminalitet 	sammenlignet med de på 	
tradisjonell prøveløslatelse.	 	
[0,7	0; 0,95	] 	
Gies et al. 
(2016)	 	
USA	 	PSM	 	Gjeng	forbrytere 	
prøveløslatte med 
EK.	 	
Gjengforbrytere 
prøveløslatte uten EK.	 	
PSM foretatt for å matche 
individer i kontrollgruppen 
med individer i 
eksperimentgruppen 
basert på personlige 
karakteristikker for å 
minimere 
seleksjonsskjevhet. 	 	
GPS	-gruppen har 55.1% lavere sannsynlighet for å bli 	
arrestert enn kontrollgruppen.	 	
EK-gruppen har 58.7% lavere sannsynlighet for å bli 	
dømt til ny dom enn kontrollgruppen.	 	
[0.277	; 0.621]	 	
 
[0.143	; 0.682]	 	
Gleicher et 
al. (2020)	 	
USA	 	PSM	 og Chi	-	
squared anal	yser	 	
Prøveløslatte med 
EK. 	
Prøveløslatte uten EK.	 	Ingen signifikant	 endring i tilbakefall målt som ny 	
arrestasjon eller som ny dom.	 	
NA	 	
Gonzalez et 
al. (2020)	* 	
USA	 	Logistisk regresjon	 	Kvinner d	ømt til å 	
gjennomføre 
«community	-based, 	
residential 
treatment», med EK.	 	
Kvinner d	ømt til å 	
gjennomføre 
«community	-based, 	
residential treatment», 
uten EK.	 	
EK 	er 	assosiert med 3.13 ganger høyere risiko for å bli 	
fengslet igjen sammenlignet med kvinner som ikke 
brukte EK. 	 	
[1,18	; 8,24]	 	
Grenet, 
Grönqvist & 	
Sverige	 	DiD	 	Helgjennomførere.	 	
Dømt til 	opptil tre 	
måneder.	 	
Lovbrytere dømt til 
mellom fire og tolv 
måneder i fengsel	, som 	
Dømt 	for	 ny kriminalitet:	 	
EK reduserer dommer for ny kriminalitet med 1.3%	-	
poeng. 	Kun s	ignifikant på 10% nivå. 	Tilsvarer 	2.1%	. 	
 
[-0.027	; 0.001]

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	33	 	
 	
Studie	 	Land	 	Metode	 	Eksperimentgruppe	 	Kontrollgruppe	 	Resultat	 	95	pst.	 	
Konfidensintervall	 	
Niknami 
(2023)	 	
gjennomførte straffen i 
fengsel	. 	
 
Arrestert for ny kriminalitet:	 	
EK reduserer arrestasjon for ny kriminalitet med 2.7%	-	
poeng.	 Tilsvarer 4.4%	. 	
 
 
[-0.041	; -0.013]	 	
Henneguelle, 
Monnery & 
Kensey 
(2017)	 	
Frankrike	 	IV 	Helgjennomførere	. 	De som sonet i 	fengsel.	 	Estimerer en reduksjon i sannsynligheten for tilbakefall 
på 5.71	-7.11	 prosent	poeng (9	-11%) etter 5 år.	 	
[-0.124	; 0.01	0] 	
[-0.138	; -0.004]	 	
Hucklesby 
(2008)	* 	
England 
& Wales	 	
Intervju	 	Helgjennomførere	 	Fremkommer ikke	 	2/3 av 	intervjuobjektene hevdet at portforbud	 som del 	
av 	EK-programmet	 reduserte sannsynligheten for at de 	
ville begå ny kriminalitet, 	fordi	 de ville unngå fengsel 	
eller nytt portforbud	 med EK	. Studien peker på at 	
portforbud 	med EK 	kan være et effektivt virkemiddel 	
for å støtte de som allerede har et ønske om å slutte 
med kriminalitet	. 	
 
1/3 mente EK ikke hadde noen effekt på deres 
sannsynlighet for tilbakefall.	 	
NA	 	
Jørgensen 
(2011)	 	
Danmark	 	Logistisk regresjon	 	Helgjennomførere. 
Alle som var dømt til 
maks tre måneders 
fengsel for 
trafikkovertredelser 
eller lovbrytere 
dømt for annen 
kriminalitet som var 
under 25 år på 
gjerningstidspunktet, 
og mottok 
informasjonsskriv 
om muligheten til å 	
De som ble dømt til maks 
tre måneders 
fengselsstraff før EK ble 
innført, og som enten er 
trafikkovertredere, eller 
personer dømt for annen 
kriminalitet som var under 
25 år på 
gjerningstidspunktet. 	 	
Finner ingen signifikant endring for hele 	utvalget	, men 	
finner at EK bidrar til å redusere tilbakefall til ny 
kriminalitet for unge lovbrytere (under 25 år på 
gjerningsti	dspunktet).	 Resultatene for hele utvalget 	
viser en signifikant reduksjon i tilbakefall ved 
helgjennomføring med EK 	på 10% sign	ifikansnivå.	 	
 
Generelt tilbakefall toårsperiode etter løslatelse:	 	
I toårsperioden etter løslatelse er det 15% færre unge 
som sonet med EK som begår ny kriminalitet enn det 
er i kontrollgruppen.	 	
 
Alvorlighetsgrad på tilbakefall (målt ved ny ubetinget 	
 
 
 
 
 
 
 
[0.752	; 0.958]

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	34	 	
 	
Studie	 	Land	 	Metode	 	Eksperimentgruppe	 	Kontrollgruppe	 	Resultat	 	95	pst.	 	
Konfidensintervall	 	
søke om å 
gjennomføre 
straffen med EK. 	 	
fengselsstraff):	 	
Blant	 unge som soner med EK er det ca	. 24% færre 	
som tilbakefaller til ny alvorlig kriminalitet	. 	
 
Hyppighet tilbakefall:	 	
44% færre av unge som soner med EK har høy 
tilbakefallsfrekvens sammenlignet med 
kontrollgruppen	 (3 eller flere nye lovbrudd defineres 	
som høy frekvens)	. 	
[0.603	; 0.947]	 	
 
 
 
[0.435	; 0.724]	 	
Killias, 
Gillieron, 
Kissling & 
Villettaz 
(2010)	 	
Sveits	 	RCT	 	Helgjennomførere	 	
dømt til 	maksimalt 	
tre måneder som 
gjennomførte 
straffen med EK	. 	
Samfunnsstraff	 uten EK	. 	
Personer dømt til 
maksimalt tre måneder.	 	
Ikke signifikant forskjell i tilbakefall mellom EK	-gruppen 	
og kontrollgruppen	 på 5% signifikansnivå	, selv om 	
kontrollgruppen tenderte til å ha høyere tilbakefall.	 	
[0,37	1; 1,19	4] 	
Marie (2009)	 	England 
& Wales	 	
RDD	 	Delgjennomførere.	 	De som oppfyller kravene 
for tidlig løslatelse, men 
som må fullføre straffen i 
fengsel.	 	
4.9%	-6.3% reduksjon i tilbakefall etter ett 	år. Modell	en 	
med flest kontrollvariabler estimerer	 en	 reduksjon på 	
6.3%. 	 	
 
3.4%	-4.7% nedgang i tilbakefall etter 	to år. Modell	en	 	
med flest kontrollvariabler estimerer 	en 	reduksjon på 	
4.7%.	 	
1 år:	 	
[-0.1	00;	 -0.026]	 	
 
2 år:	 	
[-0.084	; -0.01	0] 	
Marklund & 
Holmberg 
(2009)	 	
Sverige	 	PSM og «between	-	
group	-differences	” 	
Del	gjennomfør	ere	. 	Historisk kontrollgruppe. 
De fleste fullfører straffen 
i fengsel. Svakhet med 
kontrollgruppen er at 
deler av den	 ble løslatt 	i 	
den tidlige fasen av 
innføringen av 
delgjennomføring. 
Dermed	 kan	 individer i 	
kontrollgruppen	 ha hatt 	
Etter 3 år: 	 	
26% av de som sonet med EK og 38% av 
kontrollgruppen hadde begått ny kriminalitet. 
Signifikant between	-groups difference, (p	-verdi <0.01). 	 	
14% av de som sonet med EK og 26% av 
kontrollgruppen hadde blitt dømt til ny fengsels	- og 	
prøveløslatelse	ssanksjon. (p	-verdi < 0.01)	 	
13% av de som sonet med EK og 21% av 
kontrollgruppen dømt til ny fengselsstraff. (p	-verdi < 	
0.01).	 	
NA

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	35	 	
 
*Studier merket med stjerne er 	ekskludert	 etter vurdering av relevans og kvalitet 	 	
Studie	 	Land	 	Metode	 	Eksperimentgruppe	 	Kontrollgruppe	 	Resultat	 	95	pst.	 	
Konfidensintervall	 	
mulighet til å søke om 
delgjennomføring	. Det er 	
derfor mulig at 
kontrollgruppen 
inkluderer individer som 
ikke ville kvalifisert til 
delgjennomføring, og at 
disse individene ikke er 
sammenlignbare med EK	-	
gruppen	. 	
Meuer & 
Woessener 
(2018)	* 	
Tyskland	 	RCT	 	Delgjennomførere.	 	De som fullførte dommen 
i fengsel.	 	
Finner ingen signifikant effekt av EK på 
tilbakefallsrisiko.	 Det er verdt å nevne at studien hadde 	
svært	 få observasjoner	, og at resultatene dermed har 	
svak statistisk styrke.	 	
 	
Omori & 
Turner	 	
USA	 	“Between group 
difference”	 	
Høy	-risiko 	
seksualforbrytere 
prøveløslatt med EK.	 	
Høy	-risiko 	
seksualforbrytere 
prøveløslatt 	uten EK.	 	
Prøveløslatte med EK hadde 	48,2% lavere 	
sannsynlighet for å gjøre tilbakefall til ny kriminalitet 
sammenlignet med prøveløslatte uten EK.	 	
[0,27	6; 0,975]	 	
Turner, 
Chamberlain, 
Jannetta & 
Hess (2015)	 	
USA	 	Logistisk regresjon	 	Prøveløslatte 
seksualforbrytere 
med høy 
tilbakefallsrisiko med 
EK.	 	
Prøveløslatte 
seksualforbrytere med 
høy tilbakefallsrisiko uten 
EK.	 	
Ny kriminalitet:	 	
OR: 0.315. 68.5% færre i 	EK-gruppen begår ny 	
kriminalitet.	 	
 
Gjenfengsling (ente	n for brudd på vilkår for 	
prøveløslatelse eller for ny kriminalitet):	 	
OR: 0.721. Ikke signifikant.	 	
 
[0,129	; 0,774]	 	
 
 
 
[0,318	; 1,636]	 	
Williams & 
Weatherburn 
(2019)	 	
Australia	 	IV 	Helgjennomførere	 	
dømt til maksimalt 
18 måneder	. 	
De som soner i fengsel	 og 	
som er dømt til maksimalt 
18 måneder.	 	
Resultat foretrukken modell (fullt sett av 
kontrollvariabler inkludert):	 	
EK reduserer sannsynligheten for tilbakefall innen 2 år 
etter løslatelse med 16%	-poeng 	sammenlignet med 	
fengsel. Tilsvarer en reduksjon på 28%.	 	
 
 
[-0,297	; -0,023]

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	36

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	37	 	
 	
3.1.4	 	Studienes kvalitet	, relevans	 og 	metode	 	
Vi har vurdert 	fem	 studier til å være av høy kvalitet	 og relevans	, hvorav alle er kvantitative studier	. 	
Disse studiene har brukt 	ulike 	former for naturlige eksperimenter	, har tydelig definerte 	
kontrollgrupper	 og	 kontrollerer for eventuell seleksjonsskjevhet på en svært god måte	. De	 har 	
tilstrekkelig data til å oppnå høy statistisk styrke og presenterer 	resultatene på en troverdig måte 	
med robusthetstester og 	presenterer all relevant informasjon. 	Studiene vi har vurdert til å holde 	
høy kvalitet 	med 	stor rele	vans, 	er Andersen & Telle 	(2019)	, Grenet,	 Grönqvist, & Niknami	 (2024)	, 	
Heneguelle, Monnery & 	Kensey	 (2016)	 og Williams 	& Weatherburn 	(2019)	. Studiene er fra 	
henholdsvis Norge, Sverige, Frankrike og Australia	, og samtlige bruker personer som sonet i 	
fengsel som kontrollgruppe	. Di Tella & Schargrodsky 	(2013)	, som er 	en argentinsk studie,	 er også 	
vurdert med høy kvalitet, men skiller seg fra de 	øvrige ved 	at EK 	er brukt som alternativ til 	
varetektsfengsling. Felles for alle de nevnte studiene er at EK innebærer en mindre restriktiv	 	
soningsform enn kontrollgruppen. 	 	
Videre har 	elleve	 studier blitt vurdert til middels kvalitet	 og relevans	3. Det er 	flere gode studier 	
som produserer troverdige resultater i denne kategorien	. Likevel 	er det	 faktorer som gjør at de 	
ikke anses å være studier av aller høyeste kvalitet.	 For eksempel kan det være begrensninger i 	
dataene som gjør konklusjonene mindre sikre, på tross av 	god forskningsmessig metode.	 Studiene 	
trekkes dermed for relevans. 	 	
En	 av studiene	, Cho 	(2016)	, vurderes til å være av lav 	kvalitet	. Dette	 skyldes 	at studien ikke 	
kontrolle	rer for seleksjonsskjevhet i avgjørelsen om hvem som får sone med EK. 	Studien forklarer 	
ikke 	kriterie	ne	 for soning med EK i Sør	-Korea	, og resultatene	 presenteres ikke i tilstrekkelig grad 	
på en troverdig måte	. Videre	 mangler 	studien 	robusthetstester for å 	styrke resultatene	. Ettersom 	
studie	n vurderes å ha lav kvalitet	 vil 	dens	 resultater ikke tillegges 	stor	 vekt i analysen 	
sammenlignet med studier av 	høy eller middels kvalitet.	 	
Videre har vi vurdert seks studier til å være av 	så lav kvalitet 	og relevans 	at de er ekskludert fra 	
analysen	 i dette kapittelet	. Dette	 for å unngå at	 potensielt uriktige	 resultater påvirker	 	
konklusjonene i analysen. 	Flere av studiene har	 svært lite datagrunnlag	, som gjør 	at man 	på tross 	
av god metode	 ikke kan skille mellom en stor negativ effekt og en stor positiv effekt	. Videre er	 	
stor seleksjonsskjevhet	 og	 mangel på kontrollgruppe	 et problem for 	enkelte av studiene	. Studiene 	
vi har ekskludert basert på 	vurdering av kvalitet og relevans	 er Aliu	 (2015)	, Avdija	 & Lee	 (2014)	, 	
Byrnes & 	Van Vleet	 (2009)	, Gonzalez, Johansson	-Love, Edmonds, & 	Jetelina	 (2020)	, Hucklesby	 	
(2008)	 og	 Meuer & Woess	ener	 (2018)	. Disse er markert med en stjerne i 	Tabell 	3.1. Andersen & 	
Telle	 (2019)	 nevner sistnevnte som en av tre gode studier. Vi støtter vurdering av at studien 	
holder høy metodisk kvalitet, men har utelatt den på grunn av 	få observasjoner og dermed 	lav 	
statistisk styrke til tross for at 	studien	 er en 	randomisert kontrollert studie (RTC)	. 	
Noen av disse 	studiene 	er inkludert under andre problemstillinger	. For eksempel vurderes 	
Gonzalez, Johansson	-Love, Edmonds, & Jetelina	 (2020)	 å ha for lav kvalitet på analysen som gjøres 	
for effekten av EK for tilbakefall, men 	vurderes til å ha tilstrekkelig kvalitet på analysen av 	
 	
3 Bales 	(2010)	, Boiteux & Teperski 	(2023)	, Erez, Ibarra, Bales & Gur 	(2012)	, Gies et al. 	(2013)	, Gies, Gainey & Healy 	
(2016)	, Gleicher, Otto, Green, & Watkins	 (2020)	 Killias, Gillieron, Kissling & Villettaz 	(2010)	, Marie 	(2009)	, Marklund 	
& Holmberg 	(2009)	, Omori & Turner 	(2012)	 og 	Turner, Chamberlain, Jannetta, & Hess	 (2015)	.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	38	 	
 
helseutfall til å inkluderes i analysen av effekten av EK på andre utfallsvariabler	 som omtales i kap	. 	
5. 	
3.1.5	 	Mål på effekt	 varierer	 	
I det følgende vil vi se på rapporterte 	effektstørrelser for u	like typer effektmål. 	For alle artiklene 	
rapportere	s funnet for 	forfatternes 	foretrukne modellspesifikasjon eller 	definisjonen av 	
tilbakefall forfatterne er mest interesserte i. I tilfeller hvor dette ikke 	kommer frem	, rapporterer 	
vi resultatene 	for 	den 	definisjonen av tilbakefall som ligner mest på den nordiske	 definisjonen (jf. 	
kap.	 2.4	). 	
Figur 	3.1 viser en oversikt over de estimerte effektstørrelsene 	funnet i studier 	som rapporterer 	
funnene som oddsforhold.	 Fem av 	syv	 finner at 	EK signifikant reduserer 	sann	synligheten for 	
tilbakefall	. En av studiene, 	Killias, Gilli	éron	, Kissling & Villettaz	 (2010)	, estimerer et oddsforhold	 < 	
1, men estimatet er ikke signifikant på et 5	 pst.	 nivå, som 	vist ved at 	konfidensintervallet strekker 	
seg forbi 	den vertikale linjen i figuren.	 Dermed kan de ikke slå fast at EK medfører en signifikant 	
reduksjon i sannsynligheten for tilbakefall sammenlignet med samfunnsstraff	 uten EK	 	
(community service), som benyttes som kontrollgruppe i denne studien	 fra Sveits	. 	
En annen studie som også rapporterer oddsforholdet, er Erez et al. 	(2012)	. Studien ser på effekten 	
av EK	 i perioden før rettsak for personer mistenkt for familievold 	i tre regioner i USA: Sør, 	
Midtvesten og Vest. 	Ettersom studien ikke rapporterer standardfeilene for regresjonen, er det 	
ikke mulig å regne ut 	konfidensintervallet	. Studien vises derfor ikke i 	Figur 	3.1. Det fremgår likevel 	
fra artikkelen at studien ikke finner en signifikant endring i tilbakefall ved bruk av EK	 med RFID	-	
teknologi 	i Sø	r, målt 	ett	 år etter løslatelse fra EK	. I Vest	 fantes ingen RFID	-gruppe. 	For 	Midtvesten	 	
finner studien 	at 	RFID	-gruppen har 	88,1	 pst. lavere sannsynlighet for 	tilbakefall	 målt som ny 	
arrestasjon	 sammenlignet med 	prøveløslatte uten EK.	 Blant studiene som finner signifikante 	
effekter, varierer de estimerte effektstørrelsene fra at	 EK reduserer 	sannsynligheten for 	
tilbakefall med 	15 pst. til 	88 pst. sammenlignet med kontrollgruppen. 	 	
I alle figurer vises konfidensintervaller	 gitt ved	 2,5 til 97,5 	percentil	ene	, slik at det er 2,5 pst. 	
sannsynlighet 	for at 	den faktiske effektstørrelsen er 	hhv. 	lavere 	eller høyere 	en	n den nedre 	
grensen 	og	 den øvre grensen.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	39	 	
 
Figur 	3.1 	Estimerte effektstørrelser for studier som rapporter	 oddsforhold	4 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på oppgitte effektstørrelser	 og standardfeil	 i artiklene.	 	
Gies et al. 	(2016)	, finner at personer prøveløslatt med EK har 59 pst. lavere sannsynlighet for 	
tilbakefall til ny kriminalitet sammenlignet med personer på 	tradisjonell prøveløslatelse uten EK	 i 	
USA 	(jf. 	Figur 	3.2). Bales et al. 	(2010)	, som også er fra USA, 	oppgir 	også 	resultatene si	ne som 	
hasard	-ratio. Studien oppgir imidlertid ikke standardfeil for regresjonene bak 	hasard	-ratioene, og 	
det er dermed ikke mulig å finne konfidensintervallene. 	Resultatene oppgis å være signifikante 	
på	 et 5 pst. signifikansnivå.	 Studien ser på 	effekten av EK på 	rømming eller 	avslutning av 	
prøveløslatelse, og finner en 	signifikant reduksjon i dette ved bruk av EK sammenlignet med 	
tradisjonell prøveløslatelse.	 	
Figur 	3.2 	Estimerte effektstørrelser for studier som 	rapporterer ha	sard	-ratio	5 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på oppgitte effektstørrelser	 og standardfeil	 i artiklene.	 	
Figur 	3.3 viser 	estimatene for studiene som rapporterer ulike former for 	regresjonskoeffisienter. 	
Alle studiene estimerer en reduksjon i 	tilbakefall som følge av EK	 for	 minst et av målene de bruker 	
på tilbakefall	. Blant studiene som også finner ikke	-signifikante resultater 	for hovedspesifikasjonen 	
er Grenet, Grönqv	ist	 & 	Niknami 	(2023)	. Mens de estimerer en signifikant reduksjon i tilbakefall 	
målt ved ny arrestasjon, er ikke 	resultatene signifikante når	 tilbakefall defineres som 	ny dom. 	
 	
4 Resultatene vist i figuren viser de mest interessante resultatene. Dermed er ikke signifikante resultater i figuren 
ensbetydende med at studien utelukkende finner signifikante resultater for effekten av EK på tilbakefall.	 	
5 Resultatene vist i figuren viser de mest interessante resultatene. Dermed er ikke signifikante resultater i figuren 
ensbetydende med at studien utelukkende finner signifikante resultater for effekten av EK på tilbakefall.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	40	 	
 
Disse resultatene	 oppnådde kun signifikans på 10	 pst	. I kap. 	3.2.5	 vil 	artiklene som viste til 	
resultater for ulike definisjoner av tilbakefall gås gjennom i 	større detalj, for å få frem 	flere av	 	
resultatene. 	 	
Figur 	3.3 	Estimerte effektstørrelser for studier som rapporterer 
regresjonskoeffisienter	6 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på oppgitte effektstørrelser	 og standardfeil	 oppgitt	 i artiklene.	 	
3.2	 	Hva viste studiene	? 	
Vi har vist at et flertall av studier estimerer en reduksjon i tilbakefall ved bruk av EK. 	Ettersom d	et 	
er noe variasjon i kontrollgrupper blant studiene	, er det nyttig å dele inn studiene etter 	
kontrollgrupp	e. Som nevnt kan valg av kontrollgruppe påvirke den estimerte effekten av EK på 	
tilbakefall, ettersom effekten gjerne avhenger av hvilken gruppe man sammenligner EK	-gruppen 	
med. I hovedsak kan artiklene deles inn i 	tre	 grupper basert på valg av kontrollgruppe	; EK 	
sammenlignet med fengselsstraff, EK sammenlignet med samfun	nsstraff	 uten EK, 	og EK 	
sammenlignet med 	prøveløslatelse uten EK	. I dette 	avsnittet	 ser vi på effektstørrelser 	for 	studier 	
innenfor	 disse kategoriene	. 	
Fire studier om effekten av EK på tilbakefall er gjennomført i de nordiske landene. 	Disse studiene 	
er Andersen & Telle (2019), Grenet, 	Grönqvist, & Niknami	 (2023)	, Marklund & Holmberg 	(2009	) 	
og Jørgensen (2011). 	Blant disse ser alle utenom 	Marklund & Holmberg (2009) 	(som ser på 	
delgjennomføring med EK	 i Sverige	) på EK som helgjennomføring 	som alternativ til soning i 	
fengsel. 	Til tross for at studie	ne	 ikke 	nødvendigvis 	ser utelukkende på en gruppe lovbrytere	, 	
utelukkes automatisk flere typer lovbrytere ved	 at helgjennomføring kun er tilgjengelig for 	
personer som har begått mindre alvorlig kriminalitet. 	De tre førstnevnte 	finner en signifikant 	
reduksjon i tilbakefall ved bruk av EK sammenlignet med soning i fengsel	 for minst en definisjon 	
av tilbakefall	, mens 	Jørgensen (2011)	, som ser på helgjennomføring for personer under 25 år 	og	 	
personer dømt for 	trafikkovertredelser	 (alle aldersgrupper)	 i Danmark,	 ikke finner noen 	
signifikant endring i tilbakefall for hele u	tvalget	. Dermot finner han en red	uksjon i tilbakefall for 	
lovbrytere under 25 år. 	Det er verdt å merke seg at ingen av disse finner en varig re	duksjon, men 	
 	
6 Resultatene vist i figuren viser de mest interessante resultatene. Dermed er ikke signifikante resultater i figuren 
ensbetydende med at studien utelukkende finner signifikante resultater for effekten av EK på tilbakefall.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	41	 	
 
heller en 	midlertidig reduksjon i tilbakefall. Dette kan tyde på at EK har en utsettende heller enn 	
en 	forebyggende effekt på tilbakefall til ny kriminalitet	 i de nordiske landene	. Disse studiene må 	
anses å ha størst relevans for Norge, ettersom 	alle 	de nordiske landene 	har 	fokus på rehabilitering 	
i kriminalomsorgen	, slik at alternativet med soning i 	fengsel gjennomføres under relativt like 	
forhold	. Det er også verdt å nevne at ingen av studiene fra de nordiske landene finner at EK bidrar 	
til å øke tilbakefall til ny kriminalitet.	 Ifølge Marklund & Holmberg (2009) kan 	det utelukkes at EK	 	
som delgjennomføring	 bidrar til en økning i tilbakefall. 	 	
Som nevnt ble Andersen & Telle 	(2019)	, Grenet,	 Grönqvist, & Niknami	 (2023)	, Heneguelle, 	
Monnery & Kensey 	(2016)	 og Williams & Weatherburn 	(2019)	 vurdert til å holde høy kvalitet	. Alle 	
disse studiene finner at 	helgjennomføring med 	EK bidrar til å redusere 	tilbakefall til ny kriminalitet 	
for minst en definisjon av tilbakefall.	 Ingen av studiene finner 	at EK bidrar til å øke tilbakefall for 	
noen definisjoner av tilbakefall.	 Vi vil senere i kapittelet se på hvordan 	resultater fra studiene 	
avhenger av blant annet hvordan tilbakefall defineres. 	Di Tella & Schargrodsky 	(2013)	 vurderes 	
også å holde høy kvalitet, og dette er studien som estimerer den største reduksjonen i tilbakefall. 
Studien ser på effekten av 	delgjennomføring med EK som alternativ til varetektsfengsling, og 	er 	
dermed ikke direkte sammenlignbart med straffegjennomføring, noe som svekker studiens 
relevans.	 Det er 	også 	viktig å nevne i denne sammenheng at studien er gjennomført i Argentina 	
hvor soningsforholdene er svært tøffe sammenlignet med Norge, samt at det er vesentlige 
forskjeller i det norske og argentinsk	e rettssystemet. 	 	
3.2.1	 	EK sammenlignet med fengselsstraff	 (helt eller delvis	) 	
Syv	 av studiene estimerer effekten av EK på tilbakefall sammenlignet med soning i fengsel	7. Fem	 	
av disse 	finner en reduksjon i tilbakefall ved bruk av EK	 for minst en 	definisjon av tilbakefall. Det 	
er viktig å merke seg at 	flere av studiene ser på ulike definisjoner av tilbakefall målt på ulike 	
tidspunkter 	etter 	løslatelse. Dermed 	sier ikke dette noe om hvorvidt 	EK bidrar til å 	forebygge 	
tilbakefall totalt, men hvorvidt 	studien 	finner en signifikant endring i tilbakefall 	for en gitt 	
definisj	on	. Senere i kapittelet vil vi se nærmere på 	hvorvidt EK bidrar til å 	forebygge tilbakefall, 	
eller om det hovedsakelig har en utsettende effekt	. 	
Figur 	3.4 viser 	effektstørr	elsene 	for studiene som rapporterte resultatene sine som 	
regresjonskoeffisienter.	 Det er stor variasjon i studienes resultater.	 Mens Grenet, Grön	qvist & 	
Niknami	 (2023)	, som er en studie av høy 	kvalitet,	 ikke finner noen signifikant endring i tilbakefall	 	
fra EK som helgjennomføring	 når tilbakefall defineres som ny dom	, estimerer 	Williams & 	
Weatherburn 	(2019)	 en reduksjon i tilbakefall på 28 pst.	 målt to år etter 	løslatelse 	(tilbakefall 	
definert som case before courts)	 i Australia	. Det er verdt å nevne at Grenet, Grönqvist og Niknami 	
estimerer en reduksjon i tilbakefall på 2,7 pst. når tilbakefall måles som ny fengselsstraff i stedet 
for ny dom. 	 Ingen av disse to studiene ser på en bestemt lovbrudds	type	, men 	ser utelukkende 	
på korte 	ubetingede dommer, og utelukker dermed en rekke typer alvorlige lovbrudd. 	 	
 	
7 (Andersen & Telle, 2019; Grenet, Grönqvist, & Niknami, 2023; Marklund & Holmberg, 2009; Williams & Weatherburn, 
2019; Henneguelle, Monnery, & Kensey, 2016; Marie, 2009; Jørgensen, 2011)

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	42	 	
 
Figur 	3.4 	Koeffisienter	 blant studier som bruker fengselsstraff som kontrollgruppe	8 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på oppgitte effektstørrelser 	og standardfeil 	i artiklene.	 	
Figur 	3.5 viser estimatene og konfidensintervallene til studiene 	som bruker fengselsstraff som 	
kontrollgruppe og 	som rapporterte funnene sine som oddsforhold	, eller størrelser som kunne 	
konverteres til oddsforhold	. Blant disse estimerte den ene, Marklund & Holmberg 	(2009)	, en 	
signifikant reduksjon i tilbakefall	 for de som gjennomfører deler av straffen med EK	, 	
sammenlignet med de som fullførte straffen i fengsel	 i Sverige	. Jørgensen	 (2011)	 ser på 	
helgjennomføring med EK 	sammenlignet med straffegjennomføring i fengsel	 i Danmark	, og	 finner 	
ingen endring i tilbakefall for hele 	utvalget	, men finner en signifikant nedgang i tilbakefall for 	
personer under 25 år. I 	Kap.	 6 om mekanismer og faktorer som påvirker effekten av EK på 	
tilbakefall	, vil vi se nærmere på resultater for ulike 	undergrupper	, for å identifisere faktorer som	 	
bidrar 	til å gjøre EK effektivt	. Sett under ett, 	tyder studiene på at 	bruk	 av EK som alternativ til 	
fengsel	 for hele eller 	deler av straffen kan 	bidra til å redusere 	tilbakefall til ny kriminalitet	, og at 	
EK i alle fall ikke medfører økt tilbakefall	. 	
Figur 	3.5 	Oddsforhold 	for 	studier som bruker fengselsstraff som kontrollgruppe	9 	
 	
 	
8 Resultatene vist i figuren viser de mest interessante resultatene. Dermed er ikke signifikante resultater i figuren 
ensbetydende med at studien utelukkende finner signifikante resultater for effekten av EK på tilbakefall.	 	
9 Resultatene vist i figuren viser de mest interessante resultatene. Dermed er ikke signifikante resultater i figuren 
ensbetydende med at studien utelukkende finner signifikante resultater for effekten av EK på tilbakefall.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	43	 	
 
Kilde:	 	Vista Analyse	 basert på oppgitte effektstørrelser 	og standardfeil 	i artiklene.	 	
3.2.2	 	EK 	som helgjennomføring 	sammenlignet med samfunnsstraff	 uten EK	 	
Kun en	 studie	, Killias, Gilliéron, Kissling, & Villettaz	 (2010)	 , ser på effekten av EK som 	
helgjennomføring 	på tilbakefall og 	sammenligner 	helgjennomføring med	 samfunnsstraff	 	
(community service)	 uten EK	. Studien	, som er fra Sveits,	 finner ingen	 signifikant effekt	 av EK på	 	
tilbakefall. Det er likevel verdt å 	merke seg 	at 	estimatet har et o	dd	sforhold under 1, og 	er 	
signifikan	t under 1	 på 10	 pst. signifikansnivå. Om ikke annet, kan dette tyde på at 	videre	 forsk	ning	 	
på 	hvorvidt	 EK bidrar til å redusere 	tilbakefall	 sammenlignet med 	samfunnss	traff	 uten EK 	kan	 gi 	
interessante resultater	. 	
3.2.3	 	Prøveløslatelse med 	EK sammenlignet 	med 	prøveløslatelse	 uten EK	 	
Seks	 studier 	sammenligner prøveløslatte med EK med 	prøveløslatte uten EK.	 Blant disse ble 	fem	 	
gjennomført i USA, og en i Australia. 	Tre	 studerer 	effekten av EK på	 tilbakefall for 	høy	-risiko 	
seksualforbrytere	 (i USA kan denne gruppen inkludere personer som må være på EK resten av 	
livet	), en 	ser på effekten av EK 	for gjengmedlemmer dømt for kriminalitet, 	en	 studerer effekten 	
av EK 	for 	personer 	dømt for familievold, 	og	 to ser på effekten 	av EK	 for	 generelle lovbrytere.	 	
Dermed studerer flere av disse studiene 	situasjoner hvor EK ikke er i bruk i Norge i dag. 	 	
Blant studiene	 som	 sammenlikner prøveløslatelse	, og 	rapporterer 	resultatene sine som 	
oddsforhold, 	estimerer samtlige 	en signifikant reduksjon i tilbakefall	 (jf. 	Figur 	3.6). Boiteux & 	
Tepers	ki 	(2023)	 estimerer 	at 	personer 	i Australia 	prøveløslatt med EK 	har 29 pst. lavere 	
sannsynlighet for tilbakefall 	enn prøveløslatte uten EK, mens Turner et al. 	(2015)	 estimerer at 	EK	-	
gruppen har 68 pst. lavere sannsynlighet for tilbakefall til ny kriminalitet sammenlignet med 
kontrollgruppen	 i USA	. Gleic	her, Otto, Green & Watkins	 (2020)	, som 	også 	er en studie fra USA	, 	
oppga resultatene sine som 	Chi	-squared tester. De fant ingen signifikante forskjeller mellom EK	-	
gruppen og	 de som var prøveløslatt uten EK 	verken 	når det kom til 	ny arrestasjon 	med	 korte eller 	
lan	ge fengselsstraffer, eller for ny dom for forbrytelser eller forseelser	. 	
Figur 	3.6 	Effekt	 av 	prøveløslatelse med 	EK sammenlignet med 	prøveløslatelse uten EK, 	
oddsforhold	10 	
 	
 	
10 Resultatene vist i figuren 	viser de mest interessante resultatene. Dermed 	er ikke signifikante resultater i figuren 	
ensbetydende med at studien	 utelukkende	 finner signifikante resultater for 	effekten av EK på tilbakefall.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	44	 	
 
Kilde:	 	Vista Analyse basert på oppgitte effektstørrelser og standardfeil i artiklene.	 	
Resultatet vist for 	Omori & Turner (2012) 	er det utregnede 	oddsforholdet basert på 	antall 	
personer i hhv. eksperiment	- og kontrollgruppen som 	gjorde tilbakefall	 til ny kriminalitet. Studien	, 	
som er fra USA,	 omtaler selv 	forskjellen mellom gruppene som 	at den går mot å være signifikant. 	
Som vist i figuren 	antyder det 	utregnede 	oddsforholdet med tilhørende konfi	densintervall	 at EK	-	
gruppen 	har lavere sannsynlighet for tilbakefall til ny kriminalitet enn kontrollgruppen	. Også Belu	r 	
et al. (2020) finner at det utregnede oddsforholdet er signifikant.	 	
Studien som rapporterer resultatet som HR, 	Gie	s, Gainey & Healy	 (2016)	, finner 	som nevnt	 at EK 	
bidrar til å redusere sannsynligheten for tilbakefall	 (jf. 	Figur 	3.2). Som nevnt rapporterer også	 	
Bales et al. 	(2010)	 resultatene sine som hasard	-ratio. Studien 	finner 	en signifikant reduksjon i 	
rømming og 	avbrytning	 av prøveløslatelse	 ved bruk av EK sammenlignet med tradisjonell 	
prøveløslatelse	 i USA	. Totalt gir studiene 	et inntrykk av at bruk av EK i forbindelse med 	
prøveløslatelse kan 	bidra positivt til 	å redusere	 tilbakefall	, og at det neppe bidrar til økt tilbakefall	. 	
Som nevnt undersøker Gies et al. (	2016	), Turner et al. (	2015	) og Omori & Turner (2012) effekten 	
av EK 	i forbindelse med prøveløslatelse	 av seksualforbrytere	. Alle finner at EK bidrar til en 	
reduksjon i tilbakefall	 i USA	. Også Cho (	2016	) finner at EK	 bidrar til å redusere tilbakefall for 	
seksuallovbrytere	 i Sør	-Korea	. Studien	 bruker	 seksualforbrytere 	som ikke brukte fotlenke, og som 	
ble registrert i seksualforbryterregisteret	 som kontrollgruppe	. Gruppen inneholdt både personer 	
som hadde sonet i fengsel først, og personer som ikke hadde sonet i fengsel	. Dermed finner vi 	
støtte 	for 	at EK	 som vilkår under prøveløslatelse	 er effektivt for å redusere tilbakefall 	for 	
seksualforbrytere. 	Det er viktig å nevne i denne sammenheng at studiene ikke se	r på tilbakefall 	
på lang sikt. 	Alle	 de amerikanske studiene	 bruker en 	ettårig studieperiode	, og måler dermed 	
tilbakefall 	det første året	 etter prøveløslatelsen begynte	. Dermed er det 	uklart hvorvidt reduksjon 	
i tilbakefall er en varig eller midlertidig effekt.	 Ettersom EK i USA og Sør	-Korea brukes på en 	annen 	
måte enn i Norge, og en seksualforbryter i USA i 	det mest ekstreme fall kan måtte bruke EK livet 	
ut, 	er det også viktig å ta høyde for at bruk av EK som vilkår for prøveløslatelse i Norge 	hvor 	
domfelte	 trolig ville vært på EK for en kortere periode, ikke nødvendigvis vil gi samme resu	ltater. 	
Grunnen til dette er at det er rimelig å anta at EK er spesielt effektivt i å hindre 	ny kriminalitet i 	
perioden 	domfelte er på EK, ettersom sannsynligheten for å bli 	oppdaget er større, samt at 	
portforbudet og eksklusjonssonene som 	domfelte 	må forholde seg til reduserer sannsynligheten 	
for at vedkommende havner i en situasjon hvor ny kriminalitet er mulig	. 	
Flertallet av studiene 	gjennomgått i dette delk	apittelet 	ser på EK som vilkår for prøveløslatelse 	
for 	middels	- til høyrisiko domfelte, ofte seksualforbrytere og familievoldsutøvere. I enkelte 	
tilfeller kan EK	, for eksempel i USA	, brukes på livstid for personer som har 	forgrepet seg på barn 	
under 12 år 	(Bales, et al., 2010)	. Selv om ingen av studiene utelukkende ser på personer dømt til 	
EK for livstid, 	kan 	utvalgene	 i noen av studiene inkludere slike tilfeller, og alle studiene 	
gjennomgått her ser utelukkende på 	domfelte med middels eller høy risiko for tilbakefall. 	EK brukt 	
som beskrevet i dette delkapittelet, skiller seg 	dermed 	betydelig fra anvendelsen i Norge, slik at 	
relevansen er mer begrenset.	 	
3.2.4	 	EK før 	rettssak 	 	
To studier ser på	 bruk av	 EK	 før rettsak. 	Dermed skiller de seg fra de andre studiene ved at de ikke 	
omhandler EK som straffegjennomføring.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	45	 	
 
Erez, Ibarra, Bales & Gur 	(2012)	 som studerer effekten av EK på tilbakefall for personer 	mistenkt	 	
for familievold 	i USA 	rapporterte resultatene som oddsforhold. Det fremkommer likevel at 	
resultatene for Sør ikke var signifikante for noen definisjoner av tilbakefall, som vil si at studien 
ikke fant noen endring i tilbakefall ved bruk av EK i denne regionen. I Midtvesten hadd	e RFID	-	
gruppen 88,1 pst. lavere sannsynlighet for tilbakefall på kort sikt enn gruppen som ikke var på EK. 
Kort sikt defineres som perioden før rettsak. 	I Vest hadde GP	S-gruppen 40,2 pst. lavere 	
sannsynlighet for ny arrestasjon enn gruppen uten EK	 på lang sikt, som defineres som ett år 	etter	 	
løslatelse fra fengsel for de som ble dømt 	og ett år etter 	saken ble henlagt for de som ikke ble 	
dømt	. 	
Di Tella & Schargrodsky 	(2013)	 finner den største reduksjonen blant forskningslitteraturen vi har 	
gjennomgått for effekten av EK på tilbakefall	, uavhengig av kontrollgruppe med en estimert 	
reduksjon i tilbakefall på 40 pst. Ettersom denne studien ser på EK som alternativ til 
varetektsfengsling, kan den ikke sammenlignes direkte med studier som ser på effekten av EK 
som alternativ til soning i feng	sel. Dette, og at studien er gjennomført i Argentina hvor 	
soningsforholdene er svært tøffe sammenlignet med Norge, svekker studiens relevans. 	Med 	
andre ord bør ikke størrelsen på effekten estimert i denne studien tillegges for mye vekt isolert 
sett, selv om studien er av høy kvalitet. 	 	
3.2.5	 	Definisjonen av tilbakefall varierer	 	
Som nevnt i 	kap.	 2, kan valg av definisjon på tilbakefall gjøre store utslag 	for	 den estimerte 	
effekten av EK 	på	 tilbakefall til ny kriminalitet. Derfor 	ser vi nærmere på hvorvidt	 studier 	som 	
anvender 	flere	 definisjoner av tilbakefall 	får forskjellige konklusjoner basert på valg av 	definisjon	, 	
og	 eventuelle 	forskjell	er i effektstørrelse	r. Særlig	 fokuserer vi på 	studier som ser på effekten av 	
EK for flere tidshorisonter, 	som 	har resultater for både ny 	dom	, ny fengselsstraff	 og/eller ny 	
arrestasjon	, og som ser på effekten av EK for samme type kriminalitet som lovbryterne 	tidligere 	
er dømt for	 vs. annen type kriminalitet.	 	
Tilbakefall på kort og lang sikt	 – en varig endring?	 	
Det er forskjell i hvor	 lang tidsperiode fra soning	 til ny kriminalitet som anvendes	 i studiene	. 	
Dermed er det interessant å 	undersøke 	hvorvidt studier som anvender 	flere	 tidshorisont	er for 	
tilbakefall finner ulik effekt av EK på tilbakefall	 for ulike tidshorisonter	. Dersom studier som bruker 	
et kort tidsrom for tilbakefall estimerer klart større 	reduksjoner i tilbakefall enn studier som 	
anvender lengre tidshorisonter, kan det tyde på at EK har en utsettende effekt	 på tilbakefall 	
fremfor en 	preventiv	 effekt.	 Det mest lønnsomme for samfunnet vil være 	at EK bidrar til å 	
forhindre, snarere enn å utsette	 ny 	kriminalitet. 	 	
Seks	 studier ser på	 effekten av EK på tilbakefall for flere tidshorisonter.	 Fem	 av disse 	bruker 	
personer som sone	t i fengsel som kontrollgruppe. 	Andersen & Telle 	(2019)	 estimerer effekten 	av 	
helgjennomføring med EK 	på	 tilbakefall	sraten	 (definert som ny siktelse)	 i Norge	 etter 	ett, to og 	
tre 	år. 	Mens de finner signifikante effekter etter et	t og to år, finner de ingen signifikant reduksjon 	
i tilbakefall etter tre år. 	Det er også verdt å nevne at 	studien undersøker effekten av to alternative 	
mål på til	bakefall; tilbakefallsfrekvens	 (antall nye lovbrudd)	 og 	alvorlighetsgrad på 	tilbakefall	 	
(dømt til ny ubetinget fengselsstraff)	. Blant	 disse to definisjonene, oppnås kun signifikante 	
resultater for 	tilbakefallsfrekvens ett år etter 	at soningen med EK startet (reduksjon i fre	kvens på

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	46	 	
 
0,3)	. Dette kan tyde på at EK kan være effektivt i å redusere generell tilbakefallsrate	 og 	
tilbakefallsfrekvens på kort sikt	, men at 	EK	 ikke 	endrer	 alvorlighetsgrad	en	 på ny kriminalitet, e	ller 	
tilbakefalls	rate og frekvens på lengre sikt	. Dette kan tyde på at EK bidrar til å utsette ny 	
kriminalitet for EK	-gruppen	 i Norge	, heller enn å redusere tilbakefall sammenlignet med personer 	
som sonet i fengsel	 på lang sikt	. 	
Williams	 & Weatherburn 	(2019)	 ser på effekten av EK	 som helgjennomføring	 på tilbakefall	 målt 	
som 	«ny sak for retten»,	 hvert år fra ett til ti år etter 	at 	lovbryteren slapp ut i samfunnet	 i Australia	. 	
Studien finner en signifikant reduksjon i tilbakefall ved bruk av EK etter	 to år	. E	tter 	ett,	 fire og fem	 	
år er resultatene kun signifikante	 ved 10 pst. signifikansnivå	. Dette tyder på at EK bidrar til en 	
reduksjon i tilbakefall på	 kort	 og	 mellomlang sikt. For en lengre tidshorisont finner studien 	ingen	 	
signifikant 	endring	 i tilbakefall	, se	lv på et 10 pst. signifikansnivå	. 	
Henneguelle, Monne	ry & Kensey 	(2016)	 ser på effekten av EK	 som 	helgjennomføring	 på tilbakefall 	
målt som ny dom 	fra	 tre	 måneder 	til fem år etter	 at EK	-soningen startet	 i Frankrike	. Resultatene 	
viser en signifikant nedgang 	etter både et	t, to	, tre, fire og fem år	, men finner ingen endring etter 	
verken	 tre	 eller seks måneder.	 Dette funnet trekker i 	retning av at EK kan ha en varig effekt på 	
tilbakefall i Frankrike.	 Blant	 de som 	hadde tilbakefall	, er	 alvorlighetsgraden på ny kriminalitet 	
signifikant lavere	 og lengden 	på nye fengselsstraffer 	kortere	 målt 	etter fem år. Disse målene ble 	
ikke estimert for kortere tidshorisonter. 	 	
Videre ser 	Marie 	(2009)	 på effekten av EK 	som delgjennomføring 	på	 ny arrestasjon	. Studien finner 	
en signifikant reduksjon i tilbakefall både et	t og to år etter 	løslatelse fra EK.	 Dermed tyder studien 	
fra England og Wales på at 	EK har positive 	virkninger på tilbakefall på kort sikt. Ettersom studien 	
ikke estimerer effekten for flere tidshorisonter, er det ikke mulig å si noe om langtidseffekten for 
tilbakefal	l. 	
Marklund & Holmberg 	(2009)	, som er en studie fra Sverige	 som ser på delgjennomføring med EK	, 	
finner på sin side 	kun en signifikant reduksjon i tilbakefall for EK	-gruppen sa	mmenlignet med 	de 	
som gjennomførte hele straffen i fengsel 	to år etter 	løs	latelse fra fengsel	 (tilbakefall måles som 	
ny dom)	. De finner ingen signifikant endring etter hhv. et og tre år. 	En naturlig forklaring på 	
mangelen av signifikans det 	første året, er at både EK	- og kontrollgruppe	n fikk oppfølging av 	
kriminalomsorgen 	i perioden etter løslatelse fra fengsel	, o	g var	 underlagt 	vilkår 	det første året 	
etter løslatelse fra fengsel 	som de måtte forholde seg til. Dette kan ha	 hevet terskelen 	for	 ny	 	
kriminalitet for begge gruppene det første året etter løslatelse fra 	fengsel.	 At EK ikke 	reduserer	 	
tilbakefall	 etter tre år kan derimot 	tyde på at EK ikke har en varig effekt på tilbakefall, 	men	 heller 	
bidrar til å utsette ny kriminalitet. 	 	
Studien 	benytter en historisk kontrollgruppe, altså personer som ville oppfylt kriteriene for tidlig 	
løslatelse med 	EK	 dersom det var tilgjengelig på tidspunktet de sonet	 (før delgjennomføring med 	
EK ble tilgjengelig)	. Studien 	bruker både begreper som	 delgjennomføring (back	-door EM), 	
prøveløs	latelse, 	tidlig løslatelse fra fengsel osv. Det er dermed noe uklart nøyaktig hva 	
kontrollgruppen er og 	hva alternativet til EK 	ville vært	. Studien påpeker at 	de fleste i 	
kontrollgruppen 	fullførte de siste månedene i fe	ngsel 	før delgjennomføring med EK ble et 	
tilgjengelig alternativ	. Personene i kontrollgruppen ble forberedt på løslatelse 	ved å for eksempel 	
overføres til en åpen institusjon hvor de fikk 48 timer 	permisjon fra 	fengselet	 annenhver uke	 eller	 	
jobbe utenfor fengselet på dagtid.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	47	 	
 
Ere	z, Ibarra, Bales & Gur	 (2012)	 finner ingen signifikant endring i tilbakefall	 målt som ny 	
arrestasjon	 ved bruk av	 EK før rettsak 	på 	verken	 kort eller lang sikt	 i Sør	. For Midtvesten finner 	
studien derimot at EK	-gruppen har 	88,1 pst. lavere sannsynlighet for tilbakefall på kort sikt enn 	
prøveløslatte uten EK. 	Det er derimot ingen effekt på tilbakefall på lang sikt i 	Midtvesten. 	I Vest 	
fantes	 det	 ingen RFID	-gruppe, og for GPS	-gruppen var det ikke mulig å estimere korttidseffekten. 	
For Vest ble det likevel funnet at GPS	-gruppen hadde 	40,2 pst. 	lavere sannsynlighet for ny 	
arrestasjon 	på lang sikt 	enn gruppen uten EK.	 	
Flere studier finner altså en reduksjon i tilbakefall etter 	rundt 1	-2 år	. Det er 	likevel 	tydelig at 	
flertallet av studiene ikke finner noen signifikant reduksjon i tilbakefall på	 mellomlang	 og 	lang sikt. 	
Unntaket er Henneguelle	, Monnery & Kensey	 (2016)	 som	 finner en signifikant reduksjon i 	
tilbakefall etter fem år	 i Frankrike	. Tot	alt sett kan dette tyde på at EK 	utsetter kriminalitet i større 	
grad enn det 	forebygger ny kriminalitet. 	Dette kan tale for 	et behov for å rette oppmerksomhet 	
mot 	tiltak	 for å lykkes med å 	redusere tilbakefall på lang sikt. 	Likevel	 gir studiene 	hold for å si at 	
EK ikke bidrar til å øke 	tilbakefall	 på 	verken	 kort eller lang sikt. 	 	
Ny dom	, ny arrestasjon eller 	ny ubetinget	 fengselsstraff	 – mindre alvorlig kriminalitet?	 	
Hvorvidt man måler tilbakefall 	som ny domfellelse	, ny arrestasjon	 eller ny 	fengselsstraff	 vil også 	
kunne påvirke resultatene fra analysen. 	Ny kriminalitet hvor man dømmes til en ny 	fengselsstraff	 	
vil gjerne være 	mer alvorlig enn enkelte av lovbruddene som 	kan	 falle inn under 	den bredere 	
kategorien ny domfellelse.	 Videre vil tilbakefall målt som ny arrestasjon fange opp mistenkte 	
lovbrudd	, hvor det ennå ikke foreligger en dom	. Dermed er det interessant å se 	om studier som 	
bruker hver av disse definisjonene på tilbakefall 	finner sammenfallende resultater. 	 	
Marklund 	& Holmberg	 (2009)	 undersøker effekten av EK 	som delgjennomføring 	på tilbakefall for 	
fem ulike tilbakefallsdefinisjoner	 i Sverige	; ny dom, ny fengselsstraff, antall nye dommer, antall 	
nye fengselsstraffer og	 tid til ny dom. 	EK	-gruppen 	består av personer som 	fullfører 	siste del	 av sin 	
fengselsstraff ute i samfunnet med EK, mens kontrollgruppen fullfører 	hele 	dommen i fengsel. 	
Studien finner 	en signifikant reduksjon i tilbakefall	 både	 målt som ny dom	 og	 ny fengselsstraff	. 	
For begge målene var 	andelen i EK	-gruppen 	som hadde tilbakefall 	12	 prosent	poeng lavere enn 	
for kontrollgruppen	. Andelen	 i begge gruppene som 	hadde	 tilbakefall	, var	 lavere når tilbakefall 	
mål	tes som ny fengselsstraff	 enn når det mål	tes som ny dom	. Dette 	kan tyde på at EK 	har en 	
større effekt i å redusere alvorlig kriminalitet enn i å redusere mindre alvorlig kriminalitet.	 Blant 	
gruppen	 som	 faktisk	 begikk nye lovbrudd og 	fikk en ny dom	, fant studien ingen forskjeller mellom 	
EK	- og	 kontrollgruppen 	i antall nye dommer og 	antall	 nye fengselsstraffer. 	Det 	var	 heller ikke en 	
signifikant forskjell 	i mediantiden til første nye dom.	 Til tross for at studien ikke finner signifikante 	
effekter for alle definisjoner av tilbakefall, 	slår forfatterne fast at 	resultatene	 er 	sikre nok til å 	
kunne avvise at EK bidrar til en økning i tilbakefall i Sverige. 	 	
Gies et al. (2016)	 ser på	 effekten av prøveløslatelse med EK 	sammenlignet med prøveløslatelse 	
uten EK 	i USA 	for	 fire fo	rskjellige definisjoner 	av tilbakefall	; brudd på	 vilkår for	 prø	veløslatelse, 	ny 	
arrestasjon	, ny dom 	og ny varetektsfengsling. 	Studien finner en signifikant reduksjon 	for 	EK	-	
gruppen 	i tilbakefall målt som ny	 arrestasjon	 og ny dom	, men finner 	ingen effekt for	 de øvrige 	
definisjonene 	på	 tilbakefall.	 Studien finner at 	prøveløslatte uten EK 	hadde over dobbelt så stor 	
sannsy	nlighet 	for å få en ny dom (HR=	2,42	) og for å få ny 	arrestasjon	 (HR=2,22)	 sammenlignet 	
med 	EK	-gruppen.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	48	 	
 
Gleicher	, Otto, Green & Watkins	 (2020)	 ser 	også 	på	 prøveløslatelse med EK sammenlignet med 	
prøveløslatelse uten EK	 i USA	. Studien bruker flere definisjoner av tilbakefall. De mest relevante 	
å trekke frem her er	 tilbakefall 	målt	 som 	arrestasjon for 	forbrytelse	, arrestasjon	 for 	forseelse, 	
dom for forbrytelse	 og	 dom for forseelse	. Studien finner ingen signifikant endring i tilbakefall for 	
noen av disse målene ved bruk av EK.	 	
Grenet, Grönqvist & Nik	nami	 (2023)	 er en studie 	av høy kvalitet 	fra Sverige som ser på	 effekten 	
av 	helgjennomføring	 med 	EK på tilbakefall	, sammenlignet med fengsel	. Tilbakefall måles både 	
som ny dom og som ny arrestasjon	 tre år etter 	domfellelse	n. 	For den foretrukne 	
modellspesifikasjonen som inneholder flest kontrollvariabler, 	finner 	studien 	kun signifikante 	
resultater	 på 5 pst. nivå	 når 	tilbakefall defineres som ny 	arrestasjon	. For	 denne 	definisjonen 	
estimeres en 	nedgang i tilbakefall	 på 	4,4	 pst.	 ved bruk av EK som alternativ til fengselsstraff. 	
Estim	atet	 for tilbakefall målt som ny dom er signifikant på et 10 pst. signifikansnivå	 (2,1 pst. 	
reduksjon i 	tilbakefall)	. Det er 	derfor 	for mye usikkerhet knyttet til 	estimatene til at vi anser det 	
som 	signifikant i denne gjennomgangen	, men det tyder likevel 	på en tendens til at	 EK	-gruppen 	
har lavere tilbakefall også 	mål	t som ny dom	. 	
Jørgensen 	(2011)	 er en studie fra Danmark som 	ser på effekten av	 helgjennomføring med	 EK for 	
tilbakefall 	i tilfeller hvor EK 	brukes som alternativ til fengsel (	helgjennomføring	). Studien 	bruker 	
tre definisjoner på tilbakefall	; ny 	fellende rettsavgjørelse	, ny	 ubeting	et 	dom («ubetinget 	
frihedsstraf»)	 og anta	ll kriminelle forhold. Alle m	åles to år etter 	løslatelse 	fra henholdsvis	 fengsel 	
og 	EK. 	Studien finner 	ingen	 signifikante effekter	 på et 5 pst. signifikansnivå	 når de ser på effekter 	
for hele 	utvalget	, til tross for at det er en tendens til at EK	-gruppen har lavere tilbakefallsrisiko	. 	
For 	delutvalgsanalyser 	hvor 	utvalget	 deles inn i unge og eldre lovbrytere, finner studien derimot 	
signifikante reduksjoner i tilbakefall for lovbrytere under 25 år for alle d	efinisjonene av tilbakefall	. 	
Nærmere omtale av 	delutva	lgsanalyser	 kommer i 	kap.	 5.2	. 	
Henneguelle, Monnery & Kensey 	(2016)	, som er en fransk studie av høy kvalitet,	 ser på sin side 	
på hvorvidt helgjennomføring med EK 	bidrar til å redusere forventet fengselstid blant de som gjør 	
tilbakefall til ny kriminalitet. 	Studien finner at blant de som gjør tilbakefall, reduseres den 	
forventede fengselstiden med	 ni måneder	 over oppfølgingsperioden på to år	, som tilsvarer	 	
nesten 50 pst.	 Dette tyder på at EK som helgjennomføring bidrar til å	 redusere alvorlighetsgraden 	
på ny kriminalitet i Frankrike. 	 	
Gjennomgangen viser at 	valg av definisjon 	 av tilbakefall 	har en betydning for resultatene i 	
studiene.	 Til tross for at 	flere	 av studiene finner signifikante reduksjoner 	både for nye 	
domfellels	er, nye fengselss	traffer	 og/eller ny arrestasjon	, kan det virke som 	om 	EK har en	 noe	 	
større effekt i å redusere 	tilbakefall til 	mer alvorlig kriminalitet	. Grunnen til dette er at 	det er 	flere 	
studier	 som	 finner en reduksjon i nye fengselsstraffer	 og ny arrestasjon 	enn i nye domfellelser	. I 	
tilfeller hvor det estimeres signifikante reduksjoner for begge definisjonene, er tendensen at nye 
fengselsstraffer reduseres mest. 	Resultatene til Ander	sen & Telle 	(2019)	 strider mot dette, 	
ettersom de finner en reduksjon i 	tilbakefallsrate (andel siktet for ny kriminalitet) og 	
tilbakefallsfrekvens (antall nye lovbrudd), men ikke for alvorlighetsgraden 	på tilbakefallet (ny 	
ubetinget fengselsstraff). 	Ingen studier finner at EK øker tilbakefall 	verken	 målt som ny dom eller 	
som ny fengselsstraff. Samlet sett gir studiene et bilde av at EK ikke øker tilbakefall uansett om 
det måles som ny dom	, ny arrestasjon	 eller ny fengselsstraff.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	49	 	
 
Lik effekt av EK på tilbakefall for alle typer kriminalitet?	 	
Det er heller ikke åpenbart om en eventuell endring i tilbakefall ved bruk av EK vil forekomme for 
samme type kriminalitet som lovbryterne i utgangspunktet sonet for eller for andre typer 
kriminalitet. Tre studier ser på effekten av EK for ulike typer krim	inalitet. 	 	
Boiteux & Teperski 	(2023)	 er en studie fra Australia som ser på 	prøveløslatelse med 	EK som 	
alternativ til prøveløslatelse uten EK 	for personer dømt for familievold. Studien ser på effekten av 	
EK på 	nye beviste 	generelle lovbrudd, nytt 	bevist 	familievoldslovbrudd, 	bevist 	brudd på 	
besøksforbud og ny varetektsfengsling	 (inkluderer både personer som ble dømt og 	
varetektsfengslede)	. Studien finner en signifikant reduksjon for alle målene på tilbakefall utenom 	
ny varetektsfengsling. Reduksjonen er størst for nye familievoldlovbrudd, hvor	 EK	-gruppen har 	
10,5 	prosentpoeng	 lavere sannsynlighet for tilbakefall sammenlignet med kontrollgruppen. For 	
generelle lovbrudd og besøksforbud, har EK	-gruppen hhv. 7,1 	prosentpoeng	 og 8,7 	prosentpoeng	 	
lavere sannsynlighet for tilbakefall enn kontrollgruppen.	 	
Gies et al. (2013)	 studerer effekten av	 prøveløslatelse med	 EK som alternativ til 	tradisjonell 	
prøveløslatelse	 uten EK	 for høyrisiko gjengmedlemmer i USA. Studien undersøker hvorvidt EK kan 	
være effektivt i å redusere 	risikoen for 	tilbakefall	 til ny kriminalitet	 generelt	, for ny 	
voldskriminalitet og ny varetektsfengsling målt to år etter løslatelse fra fengsel. Studien finner en 
signifikant reduksjon i sannsynligheten for at 	EK	-gruppen begår ny kriminalitet (OR=0,842), og en 	
enda lavere sannsynlighet for at	 EK	-gruppen begår ny voldskriminalitet sammenlignet med 	
kontrollgruppen (OR=0,675). Studien peker også på at 	EK	-gruppen har høyere sannsynlighet for 	
å bli tatt for brudd på vilkårene for prøveløslatelse, og forklarer dette med at brudd på 
prøveløslatelse lettere oppdages når den prøveløslatte overvåkes med 	EK	 og at 	EK	-gruppen 	
gjerne har strengere vilkår enn kontrollgruppen.	 Det er verdt å nevne at denne	 studien studerer 	
en situasjon som ikke er spesielt sammenlignbare med Norge, og dermed har begrenset rele	vans.	 	
Likevel kan dette være relevant dersom	 det i fremtiden 	skulle 	vurderes å innføre EK ved 	
prøveløslatelse. 	 	
Turner et al. 	(2015)	 ser på hvorvidt	 prøveløslatelse med	 EK som alternativ til prøveløslatelse 	uten 	
EK 	kan bidra til en endring i tilbakefall for høyrisiko seksualforbrytere i USA et	t år etter løslatelse 	
fra fengsel. Studien finner en signifikant reduksjon i generelt tilbakefall til ny kriminalitet. Studien 
finner derimot ingen signifikant forskjell mellom 	EK	- og kontrollgruppen 	i narkotikakriminalitet, 	
seksualforbrytelser, overfallskriminalitet, annen type kriminalitet eller i å 	føre seg opp i registeret 	
over 	seksualforbryte	re. 	
For Midtvesten estimerer Erez, Ibarra, Bales & Gur (2012) kun en signifikant reduksjon i 
sannsynligheten for tilbakefall til familievold på lang sikt, som i denne studien defineres som ett 
år etter løslatelse fra EK. Kontrollgruppen var 	personer mistenkt for familievold	 som ikke ble 	
plassert på EK	 før rettsak eller som hadde EK med RFID	-teknologi	. Studien estimerer at 	
gjennomføring 	av EK 	med 	GPS	 innebærer 30,8 pst. lavere sannsynlighet for tilbakefall innenfor 	
familievold. For generelt tilbakefall blir det 	ikke funnet noen signifikant endring. Som nevnt 	
studerer denne studien effekten av EK på tilbakefall for personer 	mistenkt	 for familievold. Dette 	
tyder dermed på at EK er mer effektivt i å redusere tilbakefall til samme type kriminalitet for 
familievoldsutøvere i Midtvesten enn å redusere generelt tilbakefall.	 	
To studier ser på effekten av EK på tilbakefall for personer dømt	 eller mistenkt	 for familievold 	
(Boiteux & Teperski, 2023; Erez, Ibarra, Bales, & Gur, 2012)	. Mens Boiteux & Teperski (2023) fant

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	50	 	
 
at EK 	i Australia 	reduserer tilbakefall både for generell kriminalitet og tilbakefall innen familievold, 	
finner Erez, Ibarra, Bales & Gur (2012) støtte for at EK kan bidra til å redusere tilbakefall til ny 
kriminalitet i Midtvesten og Vest	 i USA	. Resultatene var ikke signifikante for Sør. Dermed finner 	
forskningslitteraturen noe støtte for at EK for personer dømt for familievold kan bidra til å 
redusere tilbakefall til ny kriminalitet. 	 	
Mens Boiteux & Teperski 	(2023)	 og Erez, Ibarra, Bales & Gur 	(2012)	 finner en større reduksjon i 	
den typen kriminalitet (voldsforbrytelser) som lovbryterne i utgangspunktet var dømt for, finner 
Turner et al. 	(2015)	 kun en signifikant reduksjon i generell kriminalitet. Det er dermed vanskelig 	
å trekke konklusjoner om hvorvidt EK bidrar til størst reduksjon for den typen kriminalitet 
lovbryterne sonet med EK for, eller for annen type kriminalitet. Dette er et område h	vor det 	
foreligger svært begrensede mengder forskning, og hvor ny forskning kunne gitt viktig innsikt.	 	
3.2.6	 	Variasjon mellom land 	 	
Det kan tenkes at EK kan ha ulik effekt på tilbakefall på tvers av land med svært ulike 
straffesystemer, tilbakefallsrate	 og	 bruk av EK	. Derfor kan det være hensiktsmessig å se på 	
resultatene	 etter hvilket land den er gjennomført i.	 Ettersom de nordiske landene ha	r flere 	
likhetstrekk i sine straffesystemer og bruk av EK	, blir nordiske studier sett under ett.	 	
Blant studiene som ser på effekten av EK på tilbakefall, er 	fire	 gjennomført i et av de nordiske 	
landene	11. Tre av	 disse finner en signifikant reduksjon i tilbakefall 	ved bruk av EK sammenlignet 	
med soning i fengsel. 	Resultatene varierer fra ingen effekt 	(Jørgensen, 2011)	 til en 14	 pst.	 	
reduksjon i tilbakefall 	(Andersen & Telle, 2019)	. 	Begge disse studiene ser på EK som 	
helgjennomføring sammenlignet med soning i fengsel. 	Blant studiene gjennomført i Norden, er 	
det kun en	 (Marklund & Holmberg, 2009)	 som ser på EK som delgjennomføring	 sammenlignet 	
med de som fullfører hele straffen i fengsel	 i Sverige	. So	m nevnt, finner denne studien gunstige 	
utfall ved bruk av EK som alternativ til fengsel. 	Det er 	naturlig at studier utført i Norden er mest 	
relevante for hvordan effekten av EK er i Norge. Til tross for dette, 	er det interessant å se på 	
resultatene for studier utenfor Norden	, hvor EK i noen tilfeller brukes på andre områder enn 	i 	
Norge. Dersom 	studier hvor EK brukes på en annen måte 	enn i Norge 	estimer	er 	reduksjon i 	
tilbakefall, kan det være interessant å vurdere om bruken av EK kan 	utvides i Norge.	 	
Tre	 studier ble gjennomført i Europa utenom Norden. 	Disse er fr	a Frankrike	 (Henneguelle, 	
Monnery, & Kensey, 2016)	, Sveits	 (Killias, Gilliéron, Kissling, & 	Villettaz, 2010)	, og England og 	
Wales	 (Marie, 2009)	. Mens de to første ser på EK som helgjennomføring	 sammenlignet med 	hhv. 	
soning i fengsel	 og	 samfunn	sstraff 	uten 	EK (community service)	, ser sistnevnte på EK som 	
delgjennomføring	, sammenlignet med de som fullførte straffen i fengsel	. Blant disse viste	 studien 	
fra Frankrike og studien fra England og Wales	 en signifikant reduksjon i tilbakefall	. Disse brukte 	
personer som sonet i fengsel som kontrollgruppe	. Studien fra Sveits	 fant ingen effekt av EK på 	
tilbakefall	 ved helgjennomføring 	sammenlignet med samfunns	straff uten EK. 	Resultatene varierer 	
fra at EK ikke har noen effekt på tilbakefall til at EK reduserer tilbakefall med 	18,1 pst. 	 	
 	
11 Studier fra Norden:	 (Andersen & Telle, 2019)	, (Grenet, Grönqvist, & Niknami, 2023)	, (Jørgensen, 2011)	 og 	
(Marklund & Holmberg, 2009)	.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	51	 	
 
Videre ble h	ele åtte	 av studiene 	om effekten av EK på tilbakefall gjennomført i 	USA og Australia	12. 	
Blant disse 	ser en studie på	 EK som helgjennomføring	 sammenlignet	 med 	personer som soner i 	
fengsel som kontrollgruppe	 (Australia)	, mens resten sammenligner	 prøveløslatelse med EK	 med 	
prøveløslatelse uten EK. 	Resultatene fra disse studiene va	rierer fra at EK ikke har noen effekt på 	
tilbakefall, til at tilbakefall reduseres med 	28 pst.	 Det er viktig å presisere at de fleste av disse 	
studiene ikke er direkte relevant eller sammenlignbart med måten EK brukes på i Norge i dag. 
Flere av studiene ser på EK som alt	ernativ til tradisjonell prøveløslatelse uten EK, 	og lovbryterne 	
som studeres er gjerne middels	- til høyrisiko seksualforbrytere eller familievoldsutøvere	. Som 	
nevnt tidligere kan 	utvalgene	 i enkelte av studiene inkludere personer som må bruke EK på livstid, 	
og personer som må bruke EK hele prøveløslatelsen. 	 	
Videre 	er 	Di Tella & Schargrodsky 	(2013)	 og Cho	 (2016)	 henholdsvis 	fra 	Argentina og Sør	-Korea	, 	
og kan dermed ha begrenset relevans for Norge	. Studien som finner den største 	reduksjonen i 	
tilbakefall ved bruk av EK, er fra Argentina, 	og 	ser på delgjennomføring av varete	ktsfengsling med 	
EK 	og bruker personer som 	er varetektsfengslet helt frem til 	domfellelse 	som kontrollgruppe. 	Det 	
er viktig å 	hensynta at	 Argentina skiller seg skarpt fra Norge	, både når det gjelder 	
straffegjennomføring, generelle 	kriminalitetsnivåer	, lover og kultur. 	Studien fra Sør	-Korea 	
estimerer også en 	signifikant reduksjon 	i tilbakefall 	ved bruk av EK	 for personer dømt for 	
seksuallovbrudd	, og skiller ikke mellom hel	- og delgjennomførere	. Cho 	(2016)	 estimerer 	at 	
personer som sonet med EK hadde 70 pst. lavere sannsynlighet for tilbakefall enn 
kontrollgruppen, mens Di Tella & Sch	argrodsky	 (2013)	 estimerer at 	varetekt med 	EK reduserer 	
tilbakefall med hele 	40 pst	. i Argentina	. 	
De nordiske studiene har ikke estimert like kraftige reduksjoner i tilbakefall som studiene fra 
andre deler av verden.	 Det	te 	kan reflektere 	Nordens sterke fokus på rehabilitering i 	
kriminalomsorgen	. Dersom 	rehabilitering 	sikres	 i større grad	 for fengsel	ssonere 	i Norden enn 	
andre steder i verden,	 vil en vente	 mindre	 forskjelle	r i tilbakefall	 mellom	 eksperiment	- og 	
kontrollgruppen	. 	
3.3	 	Konklusjon	 	
Mange av studiene estimerer en reduksjon i tilbakefall ved bruk av EK. 	 Det er dermed noe 	
dekning for individpreventive virkninger av EK i forskningslitteraturen. 	Vi har ikke funnet forskning 	
som vurderer allmennpreventive virkninger av EK	 direkte	. Til tross for dette, peker 	både 	Andersen 	
& Telle	 (2019)	 og Di Tella & Schargrodsky 	(2013)	 på at EK kan bidra til en økning i mindre alvorlig 	
kriminalitet blant personer som ikke selv har 	vært	 på	 EK. Grunnen til dette er at EK kan fremstå 	
som en mindre alvorlig og innskrenkende straffesanksjon, og	 dermed ha en lavere 	
allmennpreventiv effekt. 	Litteraturgjennomgangen viser også at 	det i større grad estimeres 	
reduksjon i 	ny arrestasjon enn i ny dom, som til dels kan støtte opp under denne 	teorien. 	
Forskning på dette områder fremstår 	likevel 	som svært mangelfull, og ny forskning kan gi viktig 	
innsik	t. 	
 	
12 Studier fra USA og Au	stralia: 	(Bales, et al., 2010)	, (Boiteux & Teperski, 2023)	, (Erez, Ibarra, Bales, & Gur, 2012)	, (Gies 	
S. V., et al., 2013)	, (Gies, Gainey, & Healy, 2016)	, (Gleicher, Otto, Green, & Watkins, 2020)	, (Omori & Turner, 2012)	, 	
(Turner, Chamberlain, Jannetta, & Hess, 2015)	 og 	(Williams & Weatherburn, 2019)	.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	52	 	
 
Resultatene	 for de individualp	reventive virkningene av EK	 varierer basert på	 eksperiment	- og	 	
kontrollgruppe. 	Blant de	 syv	 studie	ne	 hvor EK sammenlignes med soning i fengsel	, altså en mer 	
restriktiv 	kontroll	, slår 	seks	 studier 	fast 	at EK reduserer tilbakefall	. 	
EK kan også sammenlignes med mindre restriktive 	kontrollformer	, som samfunnsstraff uten EK 	
og prøveløslatelse uten EK. 	Den	 eneste studien som bruker samfunnsstraff 	med EK 	som 	
kontrollgruppe	, finner	 ingen effekt av EK	 på tilbakefall til ny kriminalitet	. Blant s	tudiene som ser 	
på prøveløs	latelse med EK sammenlignet med tradisjonell prøveløslatelse uten EK, finner 	
flertallet 	at EK som vilkår til prøveløslatelse bidrar til å redusere tilbakefall til ny kriminalitet.	 	
Basert på forskningslitteraturen finnes det dermed støtte for at EK kan bidra til å redusere 
tilbakefall både når EK sammenlignes med mer og mindre 	intensive kontrollformer	. Det er 	
naturlig nok 	stø	rst 	grad av sikkerhet 	rundt	 studiene som sammenlikner 	EK 	med fen	gsel	 og 	
prøveløslatelse uten EK	. Det er særlig to årsaker til dette. For det første	 finnes et større antall 	
artikler som benytter fengselsstraff 	eller prøveløslatelse uten EK	 som kontrollgruppe.	 For det 	
andre estimerer 	alle studiene som finner en effekt 	sammenlignet med disse kontrollgruppene	 en 	
reduksjon i tilbakefall ved soning med EK. At disse 	konkludere	r med en signifikant nedgang i 	
tilbakefall	 ved soning med EK, 	øker troverdigheten til konklusjonen. 	 	
De fleste studiene gjennomgått i dette kapittelet begrenser ikke utvalget til en spesifikk 	gruppe 	
basert på type lovbrudd. Likevel 	ser 	fire	 studier utelukkende på seksualforbrytere	 (Cho, 2016; 	
Gies, Gainey, & Healy, 2016; Omori & Turner, 2012; Turner, Chamberlain, Jannetta, & Hess, 2015)	. 	
Disse finner at EK bidrar til å redusere tilbakefall til ny kriminalitet. Dermed 	finner 	
forskningslitteraturen støtte for at EK kan bidra til å 	redusere tilbakefall blant seksualforbrytere.	 	
Det blir også funnet noe støtte for at 	EK kan bidra til å redusere tilbakefall blant personer dømt	 	
eller mistenkt	 for familievold	 (Boiteux & Teperski, 2023; Erez, Ibarra, Bales, & Gur, 2012)	. Boiteux 	
& Teperski (2023) fant at EK også bidrar til en reduksjon i tilbakefall innen familievold	 i Australia	. 	
Videre ser flere studier på effekten av EK som helgjennomføring på tilbakefall sammenlignet med 
soning i fengsel. 	Her er det også verdt å nevne at alle studiene som vurderes å være	 relevante og	 	
av høy kvalitet 	ser på EK som helgjennomføring sammenlignet med soning i fengsel. Disse 	
studiene utelukker automatisk en rekke typer alvorlig	e lovbrudd som ikke kan vurderes for 	
helgjennomføring med EK. 	Ettersom flertallet av disse studiene finner en reduksjon i tilbakefall 	
for minst en 	definisjon av tilbakefall	, kan det tyde på at EK	 bidrar til å redusere tilbakefall blant 	
lovbrytere som kvalifiserer for helgjennomføring med EK.	 Basert på studiene vi har gjennomgått 	
er det ikke grunnlag for å si noe om effekten av EK for spesi	fikke typer lovbrytere med unntak av 	
seksualforbrytere og personer dømt for familievold.	 	
Når det kommer til om EK har en varig effekt på tilbakefall	, sammenfaller ikke resultatene fra de 	
ulike studiene. 	De fleste av studiene som finner en signifikant effekt av EK på 	tilbakefall	, finner 	
kun 	en 	reduksjon 	i tilbakefall 	ett til tre år etter 	at 	soning med EK begynte. Det er langt færre 	
studier som finner 	at EK reduserer tilbakefall på lengre sikt. Unntake	t er Henneguelle,	 Monne	ry 	
& Ken	sey	 (2016)	 som	 finner en reduksjon i EK etter fem år	 i Frankrike	. Også	 Williams & 	
Weatherburn 	(2019)	 finner 	en reduksjon i tilbakefall etter 	fem	 år 	i Australia, 	dersom man 	
aksepterer et 10 pst. signifikans	nivå. Begge 	disse studiene ser på EK som helgjennomføring	. Det 	
virker 	dermed	 som om EK i større grad har en utsettende effekt på ny kriminalitet fremfor en 	
avvergende effekt	, spesielt for EK som delgjennomføring	 ettersom ingen studier som ser på EK 	
som delgjennomføring av straff 	finner en varig effekt	. Ettersom 	to av studiene finner en mer 	
langvarig effekt på tilbakefall, kunne videre forskning om hvorvidt EK har en varig eller midlertidig

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	53	 	
 
effekt på tilbakefall	 vært nyttig. 	Dette kan	 også	 tale for et behov for å rette oppmerksomhet mot 	
tiltak for å lykkes med å redusere tilbakefall på lang sikt.	 	
Også når man	 sammenligner resultater som	 ser på tilbakefall målt som ny dom	, ny arrestasjon 	og 	
ny fengselsstraff 	er det	 flere studier som finner signifikante reduksjoner i tilbakefall for 	alle 	
definisjonene. Inntrykket fra forskningslitteraturen er likevel at 	EK er enda mer effektivt 	i å 	
redusere mer alvorlige former for kriminalitet	 enn 	i å redusere mildere former for kriminalitet. 	
Det er likevel av betydning at den norske studien 	(Andersen & Telle, 2019)	 ikke finner noen 	
endring i alvorlighetsgraden av ny kriminalitet. 	Det skal også nevnes at 	to av studiene ikke finner 	
noen signifikant effekt for noen av disse 	målene for hele 	utvalget	 (Jørgensen, 2011; Gleicher, 	
Otto, Green, & Watkins, 2020)	. En av disse finner imidlertid at EK reduserer tilbakefall for 	unge 	
lovbrytere. 	 	
Ettersom 	ingen av studiene vi har gjennomgått i dette kapittelet finner at EK bidrar til en økning 	
i tilbakefall, kan en med relativt stor grad av sikkerhet fastslå at EK ikke	 bidrar til en økning i 	
tilbakefall til ny kriminalitet	.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	54	 	
 	
4	 	E	ffekter	 på andre utfall	 	
Kapitlet gir en oversikt over hva som er kunnskapsstatus når det gjelder effekter av EK for 
sysselsetting, 	arbeidsliv	, trygd	eavhengighet	, utdanning	, helse, familieliv og sosiale relasjoner. 	 	
Vi har funnet et begrenset antall studier som fokuserer på disse forholdene. Felles er at et fåtall 
av studiene er opptatt av samtlige forhold (eller utfall), og 	flere	 studier retter søkelyset mot kun 	
ett forhold. 	Vi går gjennom funnene under hver	 utfallskategori	, men det gis ingen statistiske 	
oversikter over ulike typer effekter slik det er gjort i 	kap.	 3 ettersom de fleste artiklene ikke gir 	
grunnlag for dette.	 	
4.1	 	Effekt	 av EK for 	sysselsetting, 	arbeidsliv	 og trygd	 	
Spørsmålet som reises i dette avsnittet er hva forskning viser når det gjelder hvilke effekter bruk 
av EK har f	or 	sysselsetting, 	arbeidsliv og trygd	eavhengighet	, og eventuelle andre nærliggende 	
forhold	, slik som for eksempel utdanning	. Effekter for helse og familie behandles i avsnitt 	4.2	 og 	
4.3	 	
4.1.1	 	Kort b	eskrivelse av datamaterialet	 	
Vi har inkludert 6 studier av relevans for 	effekter av EK på 	sysselsetting, 	arbeidsliv, 	trygd	e-	
avhengighet og utdanning	 (Andersen & Andersen (2012); Andersen & Andersen (2014); Bales	 et 	
al.	 (2010); Grenet	, Grönqvist & Niknami	 (2023); Larsen (2016); 	Vanhaelemeesch	 & Beken	 (2013)	). 	
Det er en viss 	variasjon mellom studiene, både med hensyn til hvor de er utført, utvalg som inngår, 	
samt hva slags metoder som er anvendt. 	De er med andre ord ikke direkte sammenlignbare.	 Bales 	
et al. 	(2010) ser på 	bruk av EK ved prøveløslatelse, kontrollgruppen 	er 	prøveløslatelse uten EK	 i 	
USA	. De øvrige studiene ser på bruk av EK som alternativ til fengsel. 	 	
Fire studier er utført i Skandinavia, hvorav tre i Danmark og 	én i Sverige	. Disse s	tudiene 	omhandler 	
både 	trygdeavhengighet	, arbeidsforhold	, sysselsetting	 og utdanning. 	En av studiene	, som 	er 	
utført i Belgia	, tar opp 	flere av disse	 forhold	ene	, mens	 en 	som er utført i 	USA	 omhandler 	kun 	
arbeidsforhold. 	Studien fra USA omhandler prøveløslatelse med og uten EK 	og 	skiller seg dermed 	
fra 	de øvrige studiene	. 	
Metodeanvendelse varierer	 i studiene	, og spenner fra intervjuer, 	og naturlig eksperiment, 	til 	ulike 	
kvantitative analyseteknikker	. Tabellen under illustrerer hvordan studiene fordeler seg på de ulike 	
variablene, samt gir en kort beskrivelse av effektstørrelse/resultat.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	55	 	
 
Tabell 	4.1 	Oppsummering av effekten av EK på sysselsetting, arbeidsliv og trygd	 	
Studie	 	Land	 	Metode	 	Eksperimentgruppe	 	Kontrollgruppe	 	Resultat	 	95% 
Konfidens	-	
intervall	 	
Andersen & 
Andersen (2012)	 	
Danmark	 	DiD	 basert 	
på 
registerdata	 	
Helgjennomførere.	 	Historisk 
kontrollgruppe. De 
som ville sonet 
med EK dersom 
det var tilgjengelig 
på 
soningstidspunktet. 	 
Så på effekten for trygde 
– og sosialhjelp etter to 
EK-reformer. Etter reform 	
2 estimeres en signifikant 
reduksjon i 
trygdeavhengighet på 4,5 
til 5,7 	prosentpoeng	 	
første år etter soning. 
Etter reform 	2 ble det 	
estimert en reduksjon på 
4,3	- 6,9 	prosentpoeng	 	
tilsvarer en reduksjon på 
ca. 25 dager.	 	
Reform 2: 	 	
[-0,076; 	-	
0,014] 	 	
[-0,094; 	-	
0,020] 	 	
 
Reform 3:	 	
[-0,076; 	-	
0,010] 	 	
[-0,114; 	-	
0,024]	 	
Andersen & 
Andersen (2014)	 	
Danmark	 	DiD 	basert 	
på 
registerdata	 	
Helgjennomførere.	 	Historisk 
kontrollgruppe. De 
som ble dømt før 
reformen, hvor 
fengsling var 
eneste alternativet.	 	
EK-innføring reduserer 	
trygdeavhengighet for 
unge 	som oppfyller 	
kriteriene for EK 	med 3,8 	
til 7,2 prosentpoeng (ITT). 
Tilsvarer en reduksjon på 
14-26 dager, og en 	
besparelse på DKK 19 000 
per lovbryter. 	 Gruppen 	
som faktisk sonet med EK, 
hadde en enda større 
reduksjon i 
trygdeavhengighet. For 
denne gruppen ble 
trygdeavhengigheten 
redusert med ytterligere 
15-30 dager.	 	
Ingen	 signifikant effekt 	
for eldre lovbrytere. 	 	
Unge 
lovbrytere:	 	
[-0,073; 	-	
0,003]	 	
[-0,133; 	-	
0,011]	 	
Bales et al. 
(2010)	 	
USA	 	Intervju	 	Prøveløslatte med 
EK.	 	
Prøveløslatte 	uten	 	
EK. 	
EK påvirker muligheten til 
å skaffe og 	beholde 	
arbeid negativt. Studien 
finner også en negativ 
effekt for lovbryternes 
tilpasning til samfunnet. 
EK-gruppen kan inkludere 	
personer som har EK over 
lang tid.	 	
NA

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	56	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på de opplistede artiklene.	 	
 	
4.1.2	 	Beskrivelse av	 studi	ene relatert til sysselsetting, arbeidsliv og trygd	 	
I det følgende presenteres hver enkelt av de seks studien	e noe mer inngående. De forholdene 	
som vektlegges	, er hvilke spørsmål og problemstillinger som har vært i søkelyset, og hva slags 	
resultater som framkommer, spesielt med hensyn til effekter på de aktuelle utfallene. 	 	
 
Reduksjon i offentlig stønad og 	arbeids	markeds	forbedring etter soning?	 	
Andersen & Andersen (2012)	 undersøker effekten av EK på trygde	-/sosialhjelp (public 	
dependency rates) etter ferdig 	sonet straff	 i Danmark	. De er opptatt av om	 helgjennomføring 	
med EK har effekt på og forbedrer de domfeltes forhold til arbeidsmarkedet etter løslatelse, 	
Studie	 	Land	 	Metode	 	Eksperimentgruppe	 	Kontrollgruppe	 	Resultat	 	95% 
Konfidens	-	
intervall	 	
Grenet, 
Grönqvist & 
Niknami (2023)	 	
Sverige 	 	DiD	 	Helgjennomførere.	 	Lovbrytere dømt 	til 	
4-12 måneder i 
fengsel	, som sonet 	
straffen i fengsel	. 	
EK øker sannsynligheten 
for 
arbeidsmar	kedsdeltagelse 	
etter løslatelse	 med 3,4 	
prosentpoeng, som 
tilsvarer 12,7	 pst.	. 	
EK øker lovbryterens 
disponible inntekt med 
SKK 6958, tilsvarer økning 
på 6,7	 pst	. 	
EK øker lovbryterens 
årlige inntekt med SKK 
13326, som tilsvarer en 
økning på 22,4	 pst	. 	
Ansettelse:	 	
[0,024; 
0,044]	 	
 
Disponibel 
inntekt:	 	
[4951; 
8965] SKK	 	
 
Årlig 
inntekt:	 	
[10844; 
15807] 
SKK	 	
 	
Larsen (2016)	 	Danmark	 	IV 	Helgjennomførere	 	Historisk 
kontrollgruppe: 
Personer dømt 
mellom 21 april 
2003 og 20 april 
2006. Sonet i 
fengsel.	 	
Sammenlignet med 
soning i fengsel, øker EK 
sannsynligheten for 
fullføring av videregående 
skole for lovbrytere 
mellom 18 og 25 år med 
11%	-poeng innen 	
halvannet år, og 18%	-	
poeng innen tre år etter 
løslatelse.	 	
1,5 år:	 	
[0,020; 
0,024] 	 	
 
3 år:	 	
[0,080; 
0,272]	 	
Vanhaelemeesch	 	
& Beken	 (2013)	 	
Belgia	 	Intervju	 	Hel- og 	
delgjennomførere.	 	
Flere av 
intervjuobjektene 
hadde tidligere 
sonet i fengsel.	 	
Muligheten til å jobbe 
under soning med EK 
anses som en fordel for 
mange av 
intervjuobjektene. Likevel 
påpekes det at fotlenken 
kan gjøre det 
vanskeligere å få jobb. 	 	
NA

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	57	 	
 
sammenlignet med de som sonet i fengsel	. Til grunn for studien ligger administrative data 	
(registerdata) 	fra Danmarks Statistik som inkluderer informasjon om alle danske lovbrytere som 	
har sonet sin straff med EK i stedet for i fengsel. Dette muliggjør en sammenlikning av denne 
gruppen med en kontrollgruppe med lovbrytere dømt til fengsel, og slik at kontroll	gruppen er 	
identisk med EK	-gruppen på alle observerte og uobserverte egenskaper. 	 	
Resultatene 	viser klart at straffegjennomfø	ringsform har stor betydning	 for deltagelse i 	
arbeidslivet 	etter løslatelse, 	og dermed også for 	behovet for 	offentlig 	stønader	. H	elgjennomføring 	
med EK reduserer avhengighet av offentlig stønad (trygde	-/sosialhjelp) betydelig etter løslatelsen, 	
sammenlignet med son	ing	 i fengsel. Den statistiske beregningen av denne effekten 	fram	kommer 	
ved å bruke to forskjellige tilnærminger, såkalt forskjell	-i-forskjell (DiD	13)-estimater og DiD	-	
matching. Den gjennomsnittlige effekten estimeres ved å sammenligne forskjeller mellom EK	-	
gruppen og kontrollgruppen på utfallsvariabler etter løslatelse, og vurdere forskjeller mellom 
utfallene for hver av de to gruppene. 	Andersen & Andersen (2014) bruker samme	 tilnærming 	der 	
det skilles mellom unge og eldre lovbrytere. 	Resultatene viste 	også 	at EK 	sammenliknet med 	
fengsel 	har 	gunstig effekt 	på trygdebruk, i hvert fall for yngre lovb	rytere, mens det ikke 	hadde	 	
tilsvarende effekt for eldre lovbrytere. For unge lovbrytere viste resultatene mellom 3,8 og 7,2 
prosentpoeng	 reduksjon i trygdeavhengighet. Dette tilsvarer mellom 14	-26 dager, og sparer det 	
offentlige for DKK 19 000 per lovbryter. For eldre lovbrytere var det ingen signifikant effekt av 
soning med EK på trygde	avhengighet etter løslatelse. Estimatene var mellom 	-0,5 og 1	,0 	prosent	-	
poeng.	 	
Konklusjonen på begge disse studiene var entydig	 på	 at 	helgjennomføring 	med	 EK 	fører til 	
signifikant 	lavere	 trygdeavhengighet og 	bruk av 	sosiale stønader	 enn ved soning i fengsel	, særlig 	
blant yngre domfelte.	 	
Soning med EK og forbedring av arbeidsmarkedsresultater	 	
Grenet	, Grönqvist & Niknami	 (2023)	, ser er en studie av høy kvalitet,	 sammenligner	 utfallet av 	
lovbrytere kvalifisert til helgjennomføring med EK med lovbrytere 	som gjennomførte straffen i 	
fengsel, og som var	 dømt til mellom fire og tolv måneders fengsel, før og etter innføringen av 	
helgjennomføring. Denne studien er av ny dato, og 	den er utført i Sverige	. Da EK ble introdusert i 	
Sverige i 1997 fikk lovbrytere som var dømt til inntil 3 måneders fengsel muligheten til å unngå 
fengsel og isteden benytte EK. Studien er kvantitativ, og ved hjelp av statistiske analyser og 
sammenlikninger av lovbrytere som gjenno	mførte fengselsstraff og de gjennomførte soning med 	
EK	 beregnes estimater for mulige forskjeller mellom de to gruppene. 	 	
Studiens hovedfunn er at helgjennomføring med EK både reduserer tilbakefall til kriminalitet 	(jf. 	
avsnitt 	3.2.1	) og forbedrer lovbryteres arbeidsmarkedsresultater. Sannsynligheten for å bli ansatt 	
innen tre år etter domfellelse økte med 12,7 prosent for EK	-sonere, og gjennomsnittlig inntjening 	
økte med 22,5 prosent. Disse forbedringene skjedde ikke bare det første år	et, men forble store 	
også i de to påfølgende årene. Dette 	indikerer	 at det kan være langvarige 	gunstige effekter av 	
helgjennomføring med EK	. Hovedårsaken til disse resultatene ser ut til å være at lovbrytere får 	
anledning til å opprettholde regelmessig arbeid	. 	
 	
13 Av engelsk: Difference	-in-difference

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	58	 	
 
EK og unge lovbryteres utdanningsresultater	 	
Det er foretatt en studie 	i Danmark	 med m	ålsettingen	 å utforske effekten av 	helgjennomføring 	
med 	EK på unge lovbryteres utdanningsresultater	, sammenlignet med de som sonet i fengsel	 	
(Larsen, 2016)	. 	
I Danmark 	ble ordningen reformert 	i 2006, og 	ga fra da	 mulighet for 	soning med EK	 for alle 	
lovbrytere under 25 år med en maksim	al fengselsstraff på 3 måneder.	 Den opprinnelige reformen 	
fra 2005 inkluderte kun	 lovbrytere med 	brudd mot veitrafikkloven 	med en ubetinget dom på inntil 	
tre måneder fengsel. 	Studien er avgrenset til unge under 25 år	. Studien er kvantitativ og 	
inkluderte	 en historisk kontrollgruppe	. EK	-reformen utgjør et naturlig eksperiment der unge 	
lovbrytere med korttids fengselsstraff får ulike typer sanksjoner før og etter reformen. Det er også 
mulig å sammenligne 	skoleprestasjoner	 mellom flere grupper, nemlig	 lovbrytere dømt 21. april 	
2006 til 21. april 2009 	(tre år etter innføringen av helgjennomføring med EK) 	og den historiske 	
kontrollgruppe, nemlig lovbrytere dømt 21. april 2003 til 20. april 2006	 (tre år før innføringen)	. 	
De em	piriske analysene er basert på e	t omfattende longitudinel	t datasett (n = 1013) konstruert 	
fra flere offisielle administrative registre og inkluderer et høyt antall kovariater.	 	
Sammenliknet med fengsling	, viser resultatene at 	helgjennomføring	 med	 EK øker 	
gjennomføringsgraden i videregående opplæring med 11 	prosent	-poeng innen 1,5 år, og med 18 	
prosent	-poeng 3 år etter løslatelse	, sammenlignet med de som gjennomfører straffen i fengsel	. 	
Prøveløslatelse med og uten EK og effekt på sysselsetting	 	
I USA er det gjennomført en studie som ser på 	effekten av EK ved prøveløslatelse med hensyn til 	
rømning, brudd på prøvetid og begåelse av nye forbrytelser, identifisere og dokumentere 
innvirkningen EK har på lovbryteres personlige forhold, familier, samt på sysselsetting og 
tilbakeføring til samfunnet	 (Bales	 et al.	, 2010)	. Det ble benyttet både kvalitative og kvantitative 	
metoder. Datakildene besto av administrative data over en seksårsperiode fra Florida 
Department of Corrections (FDOC), som inkluderte 503	4 middels	- og høyrisiko lovbrytere på 	
prøveløslatelse med EK og 266	 991 lovbrytere på prøveløslatelse uten EK. De kvalitative dataene 	
besto av ansikt	-til-ansikt	-intervjuer med 105 lovbrytere, 36 tilsynsoffiserer og 20 administratorer 	
fra Florida. Studien sammenligner prøveløslatelse med og uten EK. Den kvantitative analyse	n viste 	
blant annet at 	de som ble prøveløslatt med EK hadde færre brudd på vilkårene enn de som ble 	
prøveløslatt uten EK	, men effekten ble redusert for voldelig lovbryter	e. 	 	
Analyse av de kvalitative dataene indikerte at EK har negative konsekvenser for lovbryteres 
arbeids	muligheter og deres tilpasning i samfunnet	. Færre tilsynsbrudd ser	 ikke ut til å ha bidratt 	
til økt mulighet for	 å skaffe seg og beholde arbeid	. 	
Domfeltes erfaringer med EK på arbeidsliv, helse og sosiale relasjoner 	 	
Vanhaelemeesch	 & Beken	 (2013) 	har sett på	 hvilke erfaringer domfelte har med EK	 i Belgia	, både 	
når det gjelder arbeidsliv, helse og sosiale relasjoner. Den 	er følgelig omtalt flere steder i dette 	
kapitlet. Studien er fra Belgia	. Utvalget som inngikk i undersøkelsen	, besto av 27 domfelte 	
person	er s	om fikk sone 	hele 	eller dele	r av 	straffen 	med EK	 istedenfor fengsel	. De fleste av dem 	
var menn, og de var i alderen 23	-52 år. 	Lovbruddene respondentene var dømt for varierte bredt 	
og inkluderte trafikkforseelser, narkotikaforbrytelser, vold og drap.	 Dataene ble samlet inn ved

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	59	 	
 
hjelp av intervju.	 Antall i	nformanter 	er begrenset, og konklusjonene som trekkes g	ir informasjon 	
om 	deres	 erfaringer og vurderinger, men 	effekt	resultaten	e er vanskelig å generalisere	. Systemet 	
som anvendes i Belgia er fleksibelt med hensyn til arbeid og 	arbeidstidspunkter, og det er 	
anledning til å arbeide både skift og overtid, og nesten halvparten (dvs. n=12) opplyste at de var 
i arbeid.	 	
Mange av informantene hadde tidligere vært fengslet for annen kriminalitet, og de sammenliknet 
opplevelsen av EK 	med alternativet, nemlig fengselsstraff. På denne måten fungerte de som en 	
slags kontrollgruppe. EK ble erfart som en mer fleksibel soningsform, både i forhold til muligheten 
for å jobbe, og på øvrige utfall.	 De fleste respondentene	 med RK	 understreket at muligheten de 	
hadde til å gå på arbeid eller få opplæring var en viktig	. Noen mente imidlertid at fotlenken kunne 	
gjøre det 	vanskelig	 å få jobb, og 	at 	de forsøk	te derfor 	å skjule lenken for andre	. Det siste poenget 	
synes å være relatert til en sammenligning 	med 	et tilfelle der 	søkte arbeid uten ´	 fotlenke	. 	
Som vist i 	kap.	 2 er arbeidsdeltagelse, utdanning eller andre organiserte aktiviteter en del av 	
vilkårene og innholdet i soning med EK i Norge. 	Studien kan dermed langt på vei sies å gi støtte til 	
at innholdet i straffegjennomføring med EK slik det gjennomføres i Norge, har	 flere positive 	
effekter. 	 	
4.1.3	 	Konklusjon 	– EK har 	god effekt 	på arbeid, utdanning og trygdeavhengighet	 	
Resultater fra 	studier fra Norden og som	 det er naturlig å sammenlikne Norge med viser til 	
positive erfaringer og positive resultater når man studerer effekter på domfelte som soner med 
EK og sammenlikner med domfelte som soner i fengsel	. Resultatene viser	 at sonere med EK har 	
bedre 	resultater 	i forhold til 	arbeidsmarkedstilknytning, trygdeavhengighet og utdanning (ev. 	
nullresultat for enkelte 	grupper)	 når det sammenlignes med soning i fengsel	. Det samme gjelder 	
for reduksjon 	i trygdeavhengighet, 	samt 	økning i ansettelse og økt inntekt, 	og 	økt	 grad av	 	
fullføring av skolegang. 	 	
Studien fra USA/Florida studerer bruk av EK under prøveløslatelse, sammenliknet med 
prøveløslatelse uten EK	. Studien finner en 	negativ effekt	 av EK og domfeltes 	muligheter på 	
arbeidsmarkedet sammenlignet med 	prøveløslatelse uten EK.	 	
4.2	 	Effekten av EK for helse	 	
I dette avsnittet rettes søkelyset mot studier som er opptatt av effekter EK kan ha på helse, 
herunder somatisk/fysisk helse, psykisk helse, samt forhold relatert til rus og 
rusmiddelproblematikk som 	ofte 	er 	nært knyttet til problemer med psykisk he	lse.	 	
4.2.1	 	Kort b	eskrivelse av data	materialet	 	
Vi har funnet 5 studier av relevans for helse og helsemessige forhold (	Boone, Kooij & Rap (2016); 	
Gonzalez (2020); Haverkamp	 og Woessner	 (2016); Hucklesby (2008), Vanhaelemeesch	 & Beken	 	
(2013	)). 	 Samtli	ge er 	publisert i løpet av de siste 10	 år. 	
Det er relativt stor variasjon mellom 	studiene, både med hensyn til hvor de er utført	, utvalg	 som 	
inngår, samt	 hva slags metoder som er anvendt. 	 En av dem er utført i USA, nemlig Gonzales

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	60	 	
 
(2020), mens de øvrige er utført i ulike europeiske land, nemlig Nederland, Tyskland, 
England/Wales, samt Belgia.	 Ingen er fra de nordiske land.	 Metodeanvendelse spenner fra 	
observasjoner, 	intervjuer, semi	-strukturerte intervju til logistisk regresjon og 	randomisert 	
kontrollert studie (RTC)	. 	
Tabellen under illustrerer hvordan 	studiene	 fordeler seg på de ulike variablene, samt gir en kort 	
beskrivelse av effektstørrelse/resultat.	 	
Tabell 	4.2 	Oppsummering av effekten av EK på 	helse	 	
Studie	 	Land	 	Metode	 	Eksperimentgruppe	 	Kontrollgruppe	 	Resultat	 	95% 
Konfidensintervall	 	
Boone, Kooij & 
Rap (2016)	 	
Nederland	 	Intervju	 	Fremstår som om 
både hel	- og 	
delgjennomførere 
intervjues.	 	
Soning i fengsel.	 	Den 
psykologiske 
effekten av 
soning med 
fotlenke kan 
ligne effekten 
av å sitte i 
fengsel.	 	
NA	 	
Gonzalez (2020)	 	USA	 	Logistisk 
regresjon	 	
Dømt til å 
gjennomføre 
«community	-based, 	
residential 
treatment», med 
EK.	 	
Dømt 	til å 	
gjennomføre 
«community	-	
based, residential 
treatment», uten 
EK.	 	
Sannsynligheten 
for 
selvrapportert 
narkotikabruk 
var 70% lavere 
(OR: 0,3) for 
kvinner med EK 
enn for kvinner 
uten EK.	 	
[0,13; 0,71]	 	
Haverkamp & 
Woessener 
(2016)	 	
Tyskland	 	RCT	 	Delgjennomførere.	 	De som fortsatte 
soningen i 
fengsel.	 	
Personer som 
sonet med EK, 
opplevde 
signifikant 
redusert 
emosjonell 
ustabilitet.	 	
Kontrollgruppen 
opplevde 
redusert sosial 
støtte og 	økt 	
emosjonell 
ustabilitet.	 	
NA

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	61	 	
 	
Studie	 	Land	 	Metode	 	Eksperimentgruppe	 	Kontrollgruppe	 	Resultat	 	95% 
Konfidensintervall	 	
Hucklesby 
(2008)	 	
England 
og Wales	 	
Semi	-	
strukturerte 
intervjuer	 	
Helgjennomførere	 	Fremkommer 
ikke.	 	
Narkotikabruk 
gikk ned for	 et 	
betydelig antall 
personer som 
sonet med 
fotlenke. Noen 
sluttet helt med 
narkotika, andre 
byttet fra mer 
skadelige 
narkotiske 
stoffer til 
cannabis. 
Cannabisbruk 
var ikke påvirket 
av 	oppholds	-	
påbud	. 	
Effekten på 
alkoholmisbruk 
var uklar,	 noen 	
økte inntaket, 
mens andre 
reduserte 
inntaket.	 	
NA	 	
Vanhaelemeesch	 	
& Beken	 (2013	) 	
Belgia	 	Intervju	 	Hel- og 	
delgjennomførere.	 	
Flere 	av 	
intervjuobjektene 
hadde tidligere 
vært fengslet	 	
tidligere	. 	
Respondenter 
påpekte	 at de 	
opplevde å 
være i en dårlig 
psykisk tilstand 
under soningen 
(med EK), og at 
de opplevde 
stress grunnet 
strenge 
tidsskjemaer. 
Noen opplever 
også skam ved 
at andre kan se 
fotlenken.	 	
NA	 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på de opplistede 	artiklene.	 	
 	
4.2.2	 	Beskrivelse av 	studi	ene	 relatert til helse	 	
I dette avsnittet presenteres hver enkelt studie noe mer inngående. De forholdene som 
vektlegges er hvilke spørsmål og problemstillinger som har vært i søkelyset, og hva 	slags resultater 	
som framkommer, og med vekt på mulige effektmål.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	62	 	
 
Psykologiske effekter og a	tferdsendringer	 	
Boone et al (2016) retter søkelyset mot psykologiske effekter og atferdsendringer ved bruk av EK, 
og gjennomførte en studie i Nederland da 	bruk av 	EK 	fortsatt 	var 	preget av en t	reg start, og 	ennå 	
ikke 	var 	akseptert som et alternativ for fengselsstraff i soningsfasen. EK b	le i stedet brukt 	som et 	
verktøy for å føre tilsyn med kravene lagt til ulike betingede dommer	. Fokuset i studien	 var å 	
kartlegge og utforske praksisen med elektronisk overvåking, og til dette ble det benyttet 
kvalitative forskningsmetoder	, herunder 	observasjoner i orga	nisasjoner som va	r involvert i 	
gjennom	føringen av elektronisk overvåking	, samt 	intervju av 36 informanter. Denne studien er 	
forholdsvis liten, 	og 	resultatene fra den 	er ikke 	generaliserbare. Det foreligger heller ikke noen 	
klare effektmål. Studien er likevel inkludert her fordi den ved hjelp av kvalitativ metode gir 
kunnskap om hvordan bruk av EK kan oppleves. 	 	
Resultater indikerer at elektronisk overvåking har en psykologisk effekt på deltakerne, som kan 
sammenlignes med å sitte i fengslet. I fengsel blir folk konstant overvåket, og livet deres 
bestemmes av reglene og strukturen som finnes der. Bruk av EK kan gi	 sonere en tilsvarende 	
følelse fordi de	 har et begrensende oppholdspåbud, og er gjennomgående under overvåking. 	
Studien peker på at dette kan være psykisk vanskelig for enkelte. Noen opplyste derfor at de 
hadde foretrukket fengselssoning fordi reglene der 	kan oppleves klarere, og det fordres mindre 	
grad av selvdisiplin. Dette var for øvrig et resultat vi også fant i vår evaluering fra 2016 der enkelte 
fra den kvalitative delen av undersøkelsen ga uttrykk for at soning med EK var mer krevende enn 
soning i 	fengsel (Vista Analyse, 2016). 	Resultatene fra Nederland indikerer imidlertid at når 	
deltakerne overholder reglene	. er det lettere å oppnå atferdsmessige endring ved bruk av EK. 	 	
 
Etterlevelse og gjennomføring av rusbehandling	 	
Gonzales et al	 (2020) 	reiste	 spørsmål om i hvilken grad EK har effekt for å øke andelen som 	
etterlever og gjennomfører rusbehandling, og som et resultat reduserer ny arrestasjon og 
narkotikamisbruk blant kvinnelige lovbrytere. Det pekes på at det finnes lite forskning om denne 
typen 	effekter, og spesielt som 	omfatter kvinnelige innsatte. 	Utvalget 	i studien	 omfattet 114 	
innsatte kvinner 	over 18 år	 som var henvist til rusmiddelbehandling med EK i perioden 2016	-2018, 	
og et kontrollutvalg på 102 personer som besto av kvinner som har begåt	t ulike typer forbrytelser	 	
og hadde rusproblemer	. Begge gruppene var altså dømt til lokalbasert behandling i bosted	, men 	
den ene gruppe hadde EK, mens den andre ikke hadde tilsvarende kontroll. 	For å bli inkludert i 	
utvalget	 måtte deltakerne blant annet være registrert i «Specialty Courts» som er målrettede 	
programmer som jobber med spesifikke typer lovbrytere eller lovbrudd. Deltakerne var dømt til 
å fullføre mellom 45 og 60 dager med lokalbasert behandling i bosted. 	 	
Studien var kvantitativ, og ulike mål ble anvendt og analysert ved hjelp av logistiske 
regresjonsmodeller. Allerede tittelen på artikkelen peker på studiens hovedresultat: at bruk av EK 
under rusmiddelbehandling er assosiert med økte arrestasjoner blant kv	inner i «Specialty Courts». 	
Totalt sett var bruk av EK assosiert 	med	 3,13 	ganger 	større 	sjanse 	for re	-arrestasjon, også etter at 	
det var korrigert for kjente risikofaktorer	, dvs	. forhold som kan fremkalle eller føre til forbrytelser, 	
var hensyntatt. 	En for	klaring på dette kan være at brudd på vilk	år ble oppdaget på grunn av EK.	 	
Resultatene antyder også at bruk av EK var positivt assosiert med fullføring av 
behandlingsopplegg, altså at kvinnene som var underlagt EK hadde større sannsynlighet til å

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	63	 	
 
fullføre behandlingen de mottok. Det pekes på at EK kan ha en viss, men begrenset, nytte i 
arbeidet med å redusere stoffbruk. 	 	
Rehabilitering eller kontroll? 	 	
Haverkamp og Woessner (2016) 	ser blant annet på om 	EK har en rehabiliterende effekt eller om 	
det kun handler om kontroll. 	Det ble 	gjennomført en RCT	-studie	 av et pilotprosjekt om b	ruk av 	
EK med 	GPS	 løslatelsesforberedelsene	 i Tyskland	, det vil si at siste del av straffen ble gjennomført 	
med EK	. Det 	ble 	benytt	et spørreskjema, og t	otalt 94 personer deltok i pilotstudien. 	Av disse hadde 	
45 personer 	EK med	 GPS, mens 49 personer var i kontrollgruppe uten noen form for elektronisk 	
overvåking. 	 	
Resultatene viste, i sammenligningen mellom de to gruppene, at bruk av EK kun ga et lite utslag 
på variabelen økt nivå av emosjonell stabilitet. Det var ingen forskjell på bedret følelse av 
utilstrekkelighet, oppfattet sosial støtte, selvoppfatninger, føle	lse av kontroll, eller impulsivitet 	
mellom eksperi	mentgruppen og kontrollgruppen.	 Videre fant studien at EK er et virkemiddel for 	
kontroll snarere enn et rehabiliterende verktøy. Selv om det faktisk kan være en kort fase hvor 
lovbrytere med EK er mindre tilbøyelige til å forbryte seg på nytt enn lovbrytere som 	løslatelse 	
under ande vilkår	, framholdes det at det ikke er noen empirisk støtte for antakelse om at EK på 	
egen hånd kan redusere gjentakelse av nye lovbrudd etter at enheten er fjernet. Forskerne 
framhever at dette er et viktig funn, spesielt i relasjon til seksuallovbrudd ettersom 	de fleste 	
seksuallovbrudd skjer i lovbryternes sosiale nærhet. Det er her viktig å minne om at 
undersøkelsen er gjennomført i Tyskland, med reg	ler og vilkår som gjelder der. 	 	
Studien antyder at bruk av EK, ikke hadde noen vesentlige helsemessige gevinster. EK har, i denne 
studien, heller ikke noen rehabiliterende effekt. Samtidig er også dette en forholdsvis liten studie, 
med totalt kun 95 deltakere fordelt på to grupper. Studie	n ser også på bruk av EK 	som 	
kontrollvirkemiddel og innføring av strengere restriksjoner enn 	andre alternativer utenfor fengsel	 	
uten disse restriksjonene. 	 	
Oppholdspåbud og rusmiddelbruk 	 	
Hucklesby (2008) 	har studert	 hvilke virkninger 	helgjennomføring med	 EK, og med særlig fokus på 	
bruk av 	oppholdspåbud	, kan ha på en rekke ulike forhold, herunder rusmiddelbruk	 i England og 	
Wales	. Oppholdspåbud	 innebærer i denne sammenheng at den straffedømte er nødt til å 	
oppholde seg på bestemte adre	sser 	(eksempelvis i eget hjem) 	på spesifiserte tidspunkt. I studien 	
var også sosiale relasjoner i fokus, og dette o	mtales 	for seg	. Utvalget i studien var voksne som var 	
blitt idømt 	helgjennomføring	 med 	EK og 	oppholdspåbud.	 Utvalget besto av 82 personer, og det 	
ble anvendt semi	-strukturerte intervjuer.	 Det framkommer ikke om studien har noen 	
kontrollgruppe	. 	
Resultatene i studien viste at narkotikabruk gikk ned for et betydelig antall personer som sonet 
med fotlenke. Noen sluttet helt med narkotika, andre byttet fra mer skadelige narkotiske stoffer 
til cannabis. Cannabisbruk var ikke påvirket av 	oppholdspåbud	 med 	EK. Effekten på 	
alkoholmisbruk var uklar	: noen økte inntaket, mens andre reduserte inntaket.	 	
Forskerne peker på at r	esultatene fra studien 	har 	konsekvenser på to ulike måter for lovbryternes 	
sosiale relasjoner og sosiale kapital, med andre ord til deres sosiale forbindelser og sosiale

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	64	 	
 
nettverk. På den ene siden reduseres lovbryternes koblinger med situasjoner, mennesker, steder 
og nettverk som kan ha sammenheng med og forbindelser til fornærmende. På den andre siden 
blir de oppmuntret og oppfordret til å koble seg til eller gjenoppta ko	ntakt med familie og arbeid. 	
Forskerne bak studien peker også på at b	estemme	lser om oppholdspåbud med EK	 også 	kan 	ha 	
negative effekter, spesielt i forhold til sysselsetting, familiebånd og ansvar.	 Studien konkluderer 	
likevel med at oppholdspåbud med EK har	 potensial til å være positivt for lovbryteren	s 	
rusmiddelbruk	. Samtidig poengterer forfatterne at resultatene fra studien ikke kan generaliseres. 	
Dette skyldes at utvalget som var inkludert i undersøkelsen ikke er representativt for alle 
lovbrytere som er underlagt oppholdspåbud. De som var inkludert kom i hovedsak 	fra store byer, 	
de var i hovedsak menn, og kvinner er sterkt underrepresentert. 	 	
Domfeltes erfaringer med EK 	 	
En studie	 fra Belgia	, reiser spørsmål om 	hvilke erfaringer domfelte har med EK	 (Vanhaelemeesch 	
& Beken	, 2013)	. Utvalget besto av 27 domfelte personer. 	De fleste	 var menn, og de var i alderen 	
23	-52 år. Dataene ble samlet inn ved hjelp av intervju.	 Både hel	- og delgjennomførere inngikk.	 	
Det var ingen kontrollgruppe, men flere av de som ble intervjuet hadde tidligere sonet i fengsel.	 	
Resultatene pekte på at bruk av EK kan bidra til en positiv myndiggjøring (empowerment) av 
lovbrytere. Slik empowerment kan øke sjansene deres for å leve et kriminalitet	sfritt liv, noe som 	
betyr 	at 	elektronisk overvåking kan betraktes som et viktig skritt fremover for lovbrytere 	med 	
tanke på	 å gjenvinne 	kontroll	 over eget liv. 	 	
Funnene viste likevel at EK ikke nødvendigvis kan anses som et «mykere» alternativ til 	fengsling. 	
Noen av de domfelte pekte på at de opplevde å være i en dårlig psykisk tilstand under soningen 
med EK, og at de opplevde stress grunnet strenge tidsskjemaer. Noen opplevde også skam ved at 
andre kunne se fotlenken. Mange av de domfelte hadde ti	dligere vært fengslet og sammenlignet 	
opplevelsen av EK med alternativet til ny fengselsstraff. D	iss	e ga uttrykk for at de satte pris på 	
den relative friheten de fikk ved bruk av EK.	 	
De domfeltes erfaringer angående nære relasjoner varierte. Noen mente de	tte	 ble styrket fordi 	
EK gjorde det mulig å	 bruke mer tid sammen med partneren, 	og 	fordi de hadde muligheten til å 	
gjenoppbygge relasjoner sammenlignet med en fengselsstraff. Men det ble også sagt at EK bidro 
til å skape stress og spenninger i parforholdet. 	 	
Denne 	kvalitative 	studien viser til 	at 	mange 	domfelte hadde	 positive erfaringer 	med EK, herunder	 	
også positive helsemessige effekter, uten at det kan konkluderes med 	dette.	 Antall informanter 	
er begrenset, og konklusjonene som trekkes gir informasjon om informantenes erfaringer og 
vurderinger, men de kan ikke generaliseres.	 	
4.2.3	 	Konklusjon	 – manglende	 kunnskap om effekter for helse	 	
Innledningsvis trakk vi opp tre forhold som kan være i fokus når man studerer helse, nemlig 
fysisk/somatisk helse, psykisk helse og rusmiddelrelaterte forhold. På bakgrunn av de inkluderte 
studiene, og forutsatt at de er representative for kunnskapsstatus 	på feltet, 	konkluderer vi med	 	
at effekter av EK på fysisk/somatisk helse er lite studert. 	 	
Fem studier som omhandler ulike 	helsemessige 	aspekter	, er inkludert	. Gitt den store mengden 	
litteratur som 	vi har	 gjennomgått	 (se vedlegg)	, og gitt de 	få 	studiene som ble inkludert, så er en

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	65	 	
 
konklusjon at problemstillinger knyttet til effekter av EK på helseproblematikk 	er mangelfull	 i 	
forskningslitteraturen. 	 	
Når det gjelder effekter av EK på psykisk helse og rusmiddelprob	lematikk finnes det 	studier, men 	
heller ikke på disse områdene 	har vi funnet	 mye forskning. Den forskningen som finnes, og 	den 	
forskningen 	som er redegjort for her, er sparsom, den er til dels sprikende både i opplegg og 	
design, og den består av små utvalg som ikke er representative	. Dermed 	er heller ikke resultatene 	
fra studiene generaliserbare. 	Dette innebærer at de konklusjonene som trekkes på bakgrunn av 	
hver enkelt studie kun gjelder for den enkelte studie, og kan ikke si noe definitivt om effekter av 
EK på de aktuelle utfallene.	 	
Vi har ikke funnet studier om effekt av EK på helse fra noen av de nordiske landene. Ulike lands 
kulturer og praksiser kan gi ulike utfall på forskningsdesign, og følgelig også på resulta	ter og 	
slutninger som trekkes. 	Når dette er sagt, så peker de inkluderte studiene på noen viktige forhold, 	
nemlig at domfelte som bruker EK har en tendens til reduksjon i narkotikabruk, og noen domfelte 
synes å kunne vise til en noe bedret psykisk helse. Studiene kan derimot ikke si noe	 om dette er 	
midlertidige eller varige	 endringer. 	 	
4.3	 	Effekten av EK for 	familieliv og sosiale relasjoner	 	
Bruken av	 elektronisk	 fotlenke kan ha konsekvenser for familieliv og sosiale relasjoner, både i 	
positiv og negativ retning. 	Konsekvenser kan omfatte forhold til både partner/ektefelle, barn, 	
men også øvrig familie og venner.	 	
De artiklene vi presenterer 	i det følgende	 viser til relevant og viktig forskning når det gjelder 	
effekter av EK på familieliv og sosiale relasjoner.	 	
4.3.1	 	Kort beskrivelse av datamaterialet	 	
Vi har inkludert 9 artikler som omhandler effekter ved bruk av EK på 	familieliv og sosiale relasjoner	 	
(Bales	 et al.	 (2010); Deuchar (2011); Grenet	, Grönqvist & Niknami	 (2023); Hucklesby (2008); Killias 	
et al (2010); Jørgensen (2010); Shoham (2016); 	Vanhaelemeesch	 & Beken	 (2013)	; Winter	 et al.	 	
(2021	). To	 av studiene er fra Skandinavia (Grenet	, Grönqvist & Niknami	, 2023	; Jørgensen 201	0). 	
De øvrige fordeler seg på noen andre land i Europa, samt USA og Australia.	 Vista Analyse sin 	
evaluering fra 2016 er også relevant 	for denne problemstillingen	 (Vista Analyse, 2016)	, men er 	
ikke en fagfellevurdert studie. 	 	
Metoder og opplegg som er anvendt i de forskjellige studiene varierer fra intervju, til semi	-	
strukturerte intervju, og til kvantitative teknikker.	 	
Tabellen under illustrerer hvordan studiene fordeler seg på de ulike variablene, samt gir en kort 
beskrivelse av effektstørrelse/resultat.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	66	 	
 
Tabell 	4.3 	Oppsummering av effekten av EK på familieliv og sosiale relasjoner	 	
Studie	 	Land	 	Metode	 	Eksperimentgruppe	 	Kontrollgruppe	 	Resultat	 	95% 
Konfidensintervall	 	
Bales et al. 
(2010)	 	
USA	 	Intervju	 	Prøveløslatte med 
EK.	 	
Prøveløslatte 	uten	 	
EK	 	
Studien finner	 at EK 	
har en negativ 
konsekvens	 for den 	
pålenkedes relasjon 
til ektefelle og barn.	 	
NA	 	
Deuchar (2011)	 	Skottland	 	Semi	-	
strukturerte 
intervjuer	 	
Fremkommer ikke	 	
om det er hel	- 	
eller 
delgjennomførere, 
men alle 
intervjuobjektene 
er 
gjengmedlemmer 
mellom 16 og	 21 år	. 	
Fremkommer ikke.	 	For sårbare unge 
menn har 	EK 	
begrenset potensial 
for å redusere 
antisosial kapital. 	I 	
tilfellene hvor EK 
hadde en positiv 
effekt på oppførsel 
var EK støttet av 
mekanismer som 
bidrar til 
rehabilitering og 
omsorg, og hvor det 
ble skapt muligheter 
for å bygge sosial 
støtte. Resultatene 
tyder på at bruk av 
oppholdspåbud med 
EK isolert sett ik	ke 	
bidrar til å bygge 
prososial kapital.	 	
NA	 	
Grenet, 
Grönqvist & 
Niknami (2023)	 	
Sverige	 	DiD	 	Helgjennomførere.	 	Lovbrytere dømt 
til 4	-12 måneder i 	
fengsel	, og 	
gjennomførte 
straffen i fengsel	. 	
At forelder soner med 
EK øker 
sannsynligheten for 
at barnet 	fullfører 	
obligatorisk 
skolegang som 16	-	
åring med 2,9%	- 	
poeng. Signifikant på 
10% nivå.	 	
Øker barnets 
disponible inntekt 
som 25	-åring med 	
SKK9537.9 (6.2%).	 	
[-0,004; 0,062]	 	
 
 
 
[2152; 16922]	 	
 	
Hucklesby 
(2008)	 	
England 
og Wales	 	
Semi	-	
strukturerte 
intervjuer	 	
Helgjennomførere.	 	Fremkommer ikke.	 	Oppholdspåbud	 med 	
EK 	virker 	nyttig 	for å 	
redusere pålenkedes 
antisosiale kapital. 
Mer variabel effekt 
på prososial kapital: 
for noen forsterket 
oppholdspåbud	 og EK 	
prososial kapital ved 
at pålenkede brukte 
mer tid med familie	 	
eller	 begynne å 	
jobbe. For andre kan 	
NA

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	67	 	
 	
Studie	 	Land	 	Metode	 	Eksperimentgruppe	 	Kontrollgruppe	 	Resultat	 	95% 
Konfidensintervall	 	
oppholdspåbud	 	
forstyrre prososial 
kapital, særlig i 
forhold til jobb 
ettersom 
oppholdsp	åbudet	 kan 	
vanskeliggjøre 
oppfølging av 
jobbforpliktelser. 
Forhold kan tynges av 
oppholdspåbud	 med 	
EK. 	
Jørgensen 
(2011)	 	
Danmark	 	Intervju	 	Helgjennomførere.	 	Soning i fengsel.	 	De fleste er åpne 
overfor partner, 
venner, familie, barn 
og kollegaer om 
soningen. Noen 
unnlater dette i frykt 
for konsekvenser, 
særlig for arbeidsliv. 
Noen ønsker ikke å 
informere barna sine 
grunnet usikkerhet til 
hvordan de vil tolke 
det. Blant de som er 
åpne om soningen, 
får ca. 70 pst. positive 
reaksjoner. Ingen får 
negative reaksjoner 
fra sine barn. 1	-5 pst. 	
(n=89	-199) opplever 	
negative reaksjoner 
fra partner, familie,	 	
venner eller 
kollegaer. Ca. 25% 
sier EK vanskeliggjør å 
opprettholde vanlig 
kontakt med familie 
og venner. For noen 
er EK positivt for 
familielivet fordi 
lovbryteren er mer 
hjemme, og bidrar i 
hjemmet. For andre 
bidrar EK til konflikter 
fordi partneren ta	r 	
seg av flere daglige 
gjøremål.	 	
NA	 	
Killias et al. 
(2010)	 	
Sveits	 	RCT	 	Helgjenn	omfør	ere	. 	Samfunnsstraff 
uten EK.	 	
Estimerer at 
helgjennomfør	ing 	
med EK øker 
sannsynligheten for å 
bli gift, OR: 1,75. 
Signifikant på 10% 	
[0,893; 3,430]

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	68	 	
 	
Studie	 	Land	 	Metode	 	Eksperimentgruppe	 	Kontrollgruppe	 	Resultat	 	95% 
Konfidensintervall	 	
nivå. Peker på at de 
som soner med EK 
har noe bedre 
familieintegrasjon 
enn de som soner 
samfunnsstraff uten 
EK. 	 	
Shoham (2016)	 	Israel	 	Intervju	 	Delgjennomførere. 	 	Ingen 
kontrollgruppe.	 	
De fleste 
intervjuobjektene 
uttrykte positive 
framtids	forventninger	 	
og følelse av 
deltagelse i bredere 
sosiale nettverk. 
Egenskapene	 ved det 	
israelske EK	-	
programmet 
(tvungen terapi	 og 	
rehabiliterende 
komponenter	) 	
reduserer	 følelsen av 	
fremmedgjøring.	 	
NA	 	
Vanhaelemeesch	 	
& Beken	 (2013)	 	
Belgia	 	Intervju	 	Hel- og 	
delgjennomførere.	 	
Mange av 
intervjuobjektene 
hadde tidligere 
vært fengslet	. 	
Studien peker på at 
EK bidrar til mer tid 
med familie og 
venner. På den ene 
siden kan dette bidra 
til å gjenoppbygge 
eller styrke forhold. 
På den andre siden 
kan EK tære på 
forhold. En 
respondent påpeker 
viktigheten av å 
unngå nye kontakter i 
fengsel	. 	
NA	 	
Vanhaelemeesch 	 	
(2014)	 	
Belgia	 	Intervju	 	Familiemedlemmer 
til både hel	- og 	
delgjennomførere.	 	
Mange av 
intervjuobjektene 
hadde tidligere 
opplevd at 
familiemedlemmet 
var	 fengslet	. 	
Omtrent 1/3 av 
familie	medlemmene	 	
som ble intervjuet 
følte at de også ble 
straffet ved at 
familiemedlemmet 
sonet med EK.	 	
Majoriteten av 
intervjuobjektene 
oppga at de var mer 
hjemme enn tidligere. 	 	
Om lag halvparten 
følte de i mindre grad 
var spontane. 	 	
Flere 
familiemedlemmer 
opplevde stress og 	
NA

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	69	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på de opplistede artiklene.	 	
4.3.2	 	Beskrivelse av 	studi	ene relatert til familieliv og sosiale relasjoner	 	
EK: familieliv og sosiale relasjoner 	 	
Flere studier er opptatt av hvordan bruk av EK påvirker familieliv og sosiale relasjoner.	 De to fra 	
Skandinavia presenteres først i dette avsnittet.	 Disse vurderes å være mest relevante for Norge 	
og har også 	høy kvalitet. 	 	
Jørgensen, 201	0 er primært 	opptatt av 	å vurdere om domfelte helgjennom	førere med EK har 	
lavere risiko for å begå ny kriminalitet enn domfelte som soner i fengsel	 i Danmark	. Denne delen 	
av arbeidet er omtalt i 	kap.	 3. I tillegg er hensikten å undersøke hvilke belastninger og fordeler 	
soning hjemme innebærer, for å få et mer inngående bilde av hvordan denne soningsformen 
oppleves. Denne delen omtales her, og for 	å studere dette, er det gjennomført	 en kvalitativ 	
intervju	undersøkelse blant EK	-sonere som soner	 hjemme, samt med et utvalg fra personalet i 	
Studie	 	Land	 	Metode	 	Eksperimentgruppe	 	Kontrollgruppe	 	Resultat	 	95% 
Konfidensintervall	 	
frykt for at noe skulle 
gå galt og hvorvidt 
man kunne rekke 
ulike gjøremål 
sammen med det 
pålenkede 
familiemedlemmet i 
hverdagen. 	 	
Familiemedlemmene 
til pålenkede 
opplevde ofte 
endringer i sine 
sosiale liv. Kontakt 
med familie endret 
seg ikke, men det var 
i noen tilfeller 
redusert kontakt med 
venner. 	 	
Noen 
familiemedlemmer 
følte de fikk en rolle 
som assistent og 
kontrollør av 
pålenkede, som 
kunne være 
belastende.	 	
Winter et al. 
(2021)	 	
Australia	 	Semi	-	
strukturerte 
intervjuer	 	
Ser på EK i 
familievoldssaker	 	
hvor 	også offeret 	
bruker EK	, og hvor 	
EK er 	et vilkår 	
knyttet til 
besøksforbud	. 	
Fremkommer ikke.	 	Studien finner støtte 
for at EK i 
familievoldssaker 
øker sikkerheten til 
kvinner og barn 	utsatt	 	
for familievold.	 	
NA

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	70	 	
 
kriminalomsorgen. Fokus er på soneres hverdag under soning, herunder deres 	opplevelse av de 	
vilkår og den kontroll som er knyttet til denne soningsformen, samt deres sosiale liv under soning. 
Det er gjennomført 14 intervjuer med	 sonere	 i Danmark i perioden 2010 til 2011.	 	
Resultatene viser at det særlig er muligheten til å arbeide og ta utdannelse, men også å være 
hjemme med familien som anses som fordeler ved EK. For noen innebærer det at disse 
forholdene følges bedre opp. Sonere med barn ser det som en stor fordel at barn	as hverdag stort 	
sett ikke påvirkes av soningen. Noen opplever det som positivt at de under soning tvinges til å 
søke nye måte å bruke fritiden på. For noen er dessuten EK positivt for familielivet fordi den 
domfelte er mer hjemme, og bidrar i hjemmet. For	 andre bidrar EK til konflikter fordi partneren 	
må ta seg av flere dag	lige gjøremål utenfor hjemmet. 	Resultatene fra denne kvalitative delen av 	
denne 	studien bør sees i sammenheng med resultatene fra den kvantitative delen (jf. kap. 4), men 	
det er uansett slik at de kvalitative intervjuene peker i litt forskjellige retninger med hensyn til 
hvilke fordeler og ulemper EK	-sonere opplever i sine sosiale rel	asjoner. 	 	
Også Grenet	, Grönqvist & Niknami	 (2023	/24	), er opptatt av hvilken effekt EK har på sosiale 	
relasjoner. 	Denne	 undersøkelse	n er for øvrig også omtalt i avsnitt 5.1.2, om forhold som har 	
sammenheng med arbeidsmarkedstilknytning. Studien var imidlertid bredt anlagt, og rettet også 
søkelyset på effekter av EK på sosiale relasjoner og familieliv. Denne studien er kvantitativ, og ve	d 	
hjelp av statistiske analyser ble det gjort sammenlikninger av lovbrytere som sonet i fengsel med 
lovbrytere som sonet med EK. Resultater viser at når foreldre soner med EK i stedet for i fengsel 
øker sannsynligheten for at barnet i familien fullfører ob	ligatorisk skolegang som 16	-åring med 	
2,9 pst.	-poeng. Funnet er signifikant på 10 pst. nivå.	 Videre framkommer det at når foreldre soner 	
med EK så øker barnets disponible inntekt som 25	-åring med SKK 9537.9 (6,2 pst. evaluert mot 	
gjennomsnittet). Funnet er signifikant på 5 pst nivå. Det er ikke signifikante resultater for andre 
utfallsvariabler, m	en resultatene viser totalt sett et mønster som tyder på forbedrede utfall for 	
barnet, og resultatene er presise nok til å utelukke negative effekter på disse utfa	llsvariablene. 	
Det er ingen signifikante effekter for den andre forelderen til pålenkedes barn. Denne studien 
viser med andre ord til positive effekter for barn i familier der en av foreldrene soner med fotlenke 
sammenliknet med soning i fengsel. 	 	
Studien til Bales	 et al.	 (2010)	 retter søkelyset mot flere forhold, herunder familieliv og sosiale 	
relasjoner.	 Studien er 	også omtalt i avsnitt 4.1.2,	 og sammenlignet prøveløslatelse med og uten 	
EK og domfeltes forhold i tilknytning til arbeidsliv og syssel	setting	 i USA	. Det ble benyttet både 	
kvalitative og kv	antitative metoder for å belyse disse forholdene	 (se 4.1.2). Det er den kvalitative 	
delen av undersøkelsen som i særlig grad fokuserer på familieliv og sosiale relasjoner, og på 
spørsmålet om i hvilke	n grad EK påvirker lovbryteres forhold til deres ektefeller eller partnere. 	
Den kvalitative delen av studien var forholdsvis liten, men hadde likevel så stort omfa	ng at 	
resultatene er relevante. 	På intervjutidspunktet var 23 pst. av lovbryterne gift, 39 pst. var i et 	
forhold, 25 pst. var enslige, og 13 pst. hadde blitt separert eller skilt. Av de som var gift eller i et 
forhold beskrev bare 14 pst. av de domfelte ektefelle eller partner som hjelps	omme, støttende 	
eller forståelsesfulle om EK. Nesten halvpart	en, 43 pst., mente at EK er en ulempe og en 	
belastning som påvirker forholdet deres negativt. Av domfelte som hadde barn mente 37 pst. at 
det ikke betydde noe, mens 32 pst. sa at EK skaper avstand og påvirker relasjonen til barna 
negativt. 	 	
Også Hucklesby (2008) er opptatt av de 	om hvilke effekter helgjennomføring med EK har på 	
sosiale relasjoner	 med familie og venner	, samt	 om EK kan re	dusere anti	-sosial kapital, og	 påvirke 	
positivt 	arbeidsliv	 i England og Wales	. Sosial kapital refererer her til sosiale 	relasjoner,

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	71	 	
 
tilknytninger og nettverk.	 Hucklesby	s undersøkelse har et bredt fokus, og den er også omtalt i 	
avsnitt 4.2.2	, med fokus på hvilke effekter 	helgjennomføring med EK 	har på arbeidsliv. 	Utvalget i 	
studien 	besto av 82 	voksne som var blitt idømt helgjennomføring m	ed EK og oppholdspåbud. D	et 	
ble anvendt semi	-strukturerte intervjuer.	 Det framkommer ikke om studien har noen 	
kontrollgruppe	. 	
Resultatene viser	 at oppholdspåbud med EK synes å være 	nyttig for å redusere	 de straffedømtes 	
antisosiale kapital. Samtidig har EK mer variabel effekt på pro	-sosial kapital på den måten at for 	
noen straffedømte ble deres pro	-sosiale kapital forsterket ved at de pålenkede brukte mer tid 	
med familie, og de begynte å jobbe eller var 	i ferd med å bli klare til å jobbe. For andre kan derimot 	
oppholdspåbud og bruk av EK påvirke prososial kapital negativt, særlig i forhold til jobb ettersom 
oppholdspåbud kan vansk	eliggjøre oppfølging av jobbforpliktelser. Tilsvarende kan de pålenkedes 	
forhold tynges av oppholdspåbud, og vanskeliggjøre både familiebånd og ansvar. Vi minner her 
om at den norske ordningen krever deltagelse i arbeid, utdanning eller andre tilrettelagte	 	
aktiviteter utenfor hjemmet. Selv om det da er oppholdspåbud i deler av døgnet, er resultatene 
fra denne studien ikke særlig relevante for Norge. 	 Artikkelen konkluderer med at bruk av EK og 	
oppholdspåbud har potensiale til å 	spille en positiv rolle. Men 	resultatene er ikke entydige, og 	
peker i litt ulike r	etninger ettersom bruk av EK og oppholdspåbud	 gir både positive og negative 	
effekter for de straffedømte. 	Portforbud slik som det er redegjort for	 i denne studien er heller 	
ikke relevant for Norge. 	 	
Vanhaelemeesch & 	Bekken	 (2013) 	retter også søkelyset på 	effekter av EK på sosiale relasjoner og 	
familieforhold. Resultater fra denne studien	, som er	 en	 bredt anlagt	 belgisk studie	, er også 	
presentert tidligere i avsnitt 4.2.2	 vedrørende forhold i arbeidssammenheng	. Utvalget besto av 	
27 domfelte personer, og både hel	- og delgjennomførere er intervjuet. De fleste av dem 	var menn, 	
og de var i alderen 23	-52 år. I studien inngikk en variant av kontrollgruppe på den måten at mange 	
av intervjuobjektene tidligere hadde vært fengslet, og de kunne sammenligne opplevelsen av å 
sone med EK med alternativet som var fengselsstraff. D	ette er interessant og relevant, men likevel 	
kan man ikke trekke dette for langt ettersom studien uansett hadde et lite utvalg, og resultatene 
kan ikke generaliseres, men de gir likevel et bilde	 av noen pålenkedes erfaringer. 	Resultater fra 	
studien peker p	å at EK bidrar til at den pålenkede får mer tid med familie og venner. Dette kan 	
være både positivt og negativt. På den ene siden kan dette nemlig bidra til å gjenoppbygge eller 
styrke parforholdet, og eventuelt andre relasjoner. På den andre siden kan EK 	som innebærer 	
hjemmesoning tære på forholdet til nære personer. En respondent påpekte betydningen ved 
hjemmesoning som fører til at den dømte unngår å knytte nye kontakter i fengsel. Dette ansees 
som en fordel fordi slik kontakt kan bidra til tilbakefa	ll t	il kriminalitet.	 	
Oppholdspåbud og sosiale belastninger	 	
Spørsmål om oppholdspåbud 	og elektronisk kontroll kan ha innvirkning på og føre til sosiale 	
belastninger, på sosial støtte og sosial kapital slik det oppleves av straffedømte unge menn og 
deres familier	 er studert av Deuchar (2011).	 	
Undersøkelsen er en empirisk studie av 20 unge menn fra sosialt utsatte områder vest i Skottland. 
De unge mennene hadde tidligere deltatt i gjengvold, og fikk sone med EK. 	Det fremgår ikke av 	
studien om det var hel	- eller delgjennomføring. 	Det ble anvendt semi	-strukturerte intervjuer, og 	
undersøkelsen er kvalitativ.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	72	 	
 
Funnene peker på at 	EK 	har 	begrenset potensial for å redusere antisosial kapital	 for sårbare unge 	
menn. 	I de færreste tilfellene brukte unge lovbrytere muligheten til 	å endre adferd 	slik at ny 	
kriminalitet unngås.	 I de tilfellene EK hadde en positiv effekt på oppførsel var EK supplert med 	
mekanismer som bidrar til rehabilitering og omsorg, og hvor det ble skapt muligheter for å bygge 
sosial støtte. Resultatene tyder på at bruk av oppholdspåbud med EK isolert sett i	kke bidrar til å 	
bygge sosial kapital.	 	
Studien er begrenset til et lite utvalg domfelte og deres familier. Utvalget er såpass lite at det ikke 
er mulig å trekke noen generaliserbare konklusjoner. Samtidig peker funnene på forhold som det 
kan være grunn til å studere 	nærmere, i en større kontekst. 	 	
EK og familieliv 	 	
Killias et al (2010)	 har studert	 hva som fungerte best av 	helgjennomføring av straffen med 	EK eller 	
samfunnstjeneste (community service	) uten EK	 i Sveits	. Studien	 var en 	randomisert kontrollert 	
studie (	RCT	). T	otalt 237 personer som var dømt til disse to straffegjennomføringsformene ble 	
trukket ut fra en database (IRS database). For begge gruppene var responsraten 55	 pst.	, slik at 	
totalt 119 pe	rsoner deltok i undersøkelsen. 	Disse mottok et spørreskjema som blant annet 	
inneholdt spørsmål 	om 	selvrapportert kriminalitet, nye kontakter med politiet og nye 	lovbrudd. 	
Den berørte også familiære relasjoner, men uten at dette var en omfattende del av 
undersøkelsen.	 	
Estimater viser 	at soning med EK øker sannsynligheten for å bli gift, OR: 1,75	, sammenlignet med 	
samfunnstjeneste uten EK. 	Resultatet er s	ignifikant på 10	 pst.	 nivå. 	Resultatene peker også på 	at 	
de som soner med EK har noe bedre familieintegrasjon enn de som soner samfunnsstraff uten 
EK	, og at de har bedre økonomiske forhold.	 	
Domfelte på prøveløslatelse og EK 	 	
Det er utført en studie i Israel om 	oppfatninger av EK	-programmet blant domfelte som var på 	
prøveløslatelse, samt deres veiledere	 (Shoham, 2016)	. Studien omhandlet delgjennomførere, 	
men mangler kontrollgruppe.	 	
Det ble benyttet to former for datainnsamling. Den ene var intervju basert på spørreskjemaer 
med 34 lukkede spørsmål med svaralternativer på en fem	-delt skala til alle som deltok i EK	-	
programmet i 2010. 75 spørreskjemaer ble inkludert i denne delen av unde	rsøkelsen. Den andre 	
formen for datainnsamling var kvalitative semi	-strukturerte intervjuer 	med 	12 personer	, hvorav 	
8 var ansatte i Prisoner Rehabilitation Authority, og 4 Parole Board medlemmer.	 	
EK	-programmet i Israel har sterkt fokus på yrke, terapi og rehabiliterende elementer, samt 	
utvikling av et godt forhold til terapeut. Sammenliknet med alternativet fortsatt varetekt, peker 
studien på at dette ser ut til å ha ført til at de fleste innsatte 	som er på prøveløslatelse 	med EK 	gir 	
uttrykk for et høyt nivå av positive forventninger til fremtiden og en følelse av partnerskap og av 
deltagelse i bredere sosiale nettverk i kretsene rundt dem. 	 	
Resultatene indikerer også at det israelske EK	-programmet bidrar til at følelsen av 	
fremmedgjøring	 blir redusert hos de 	domfelte	.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	73	 	
 
Veiledere	, som inngikk i den kvalitative delen av studien,	 ga imidlertid uttrykk for et høyt nivå av 	
tvetydighet over programmets mål og operasjonelle protokoller. 	Mens programveilederne 	la vekt 	
på betydningen av rehabiliterings	- 	og terapeutiske elementer ved EK, viste 	
prøveløslatelsesstyremedlemmer blandede reaksjoner mot programmet.	 	
Studien har ingen kontrollgruppe, og av den grunn presiserer forskerne at man ikke 	kan 	trekke 	
slutninger om at de positive funnene kun er resultat av soning med EK og programmet det 
foreskriver. 	 	
Imidlertid kan denne typen studier være viktige både for å forstå innsattes personlige erfaringer, 
og for at ansatte vil være bedre i stand til å tilpasse behandlingsopplegg til innsattes spesifikke 
behov. 	 	
EK og sikkerhet for voldsutsatte familiemedlemmer	 	
Winter 	et al 	(2021)	 retter søkelyset mot bruk av EK hos kriminelle som har begått familievold, og 	
reiser spørsmål om bruk av EK hos voldelige straffedømte gir økt sikkerhet for familiemedlemmer 
som har vært utsatt for vold. 	Studien er fra Australia. Det ble anvendt	 både kvalitative og 	
kvantitative data. De kvantitative dataene ble hentet fra Family Violence Units (FVUs), og de 
kvalitative dataene besto blant annet av lydopptak fra rettssaker fra Coroner’s Court, samt av 
semi	-strukturerte intervju av 40 stak	eholders fra politi, forsvarsdepartement og Victim Support 	
Services. I tillegg ble det utført 35 semi	-strukturerte intervju med ulike ansatte.	 	
Studien finne	r støtte for at bruk av EK hos en voldelig straffedømt gir økt sikkerhet for kvinner og 	
barn utsatt for familievold. Studien viser også at bruk av EK fører til økt ansvarlighet hos 
gjerningsmenn. Dette ble oppnådd på kort sikt, men det synes å være behov fo	r ytterligere støtte 	
for at en s	lik endring også skal vedvare. 	 EK kan være nyttig for å sikre at lovbrytere ikke kan 	
komme nær nok til å forårsake fysisk skade på familiemedlemmer. De fleste voldssaker som 
kommer til det strafferettslige systemet involver	er 	hoved	sakelig fysisk vold.	 Samtidig pekes det 	
på at familievold ikke er begrenset til fysisk vold. 	Psykisk vold er vanskeligere å kontrollere, utført 	
for eksempel via mobiltelefoner eller annen teknologi, og EK hindrer ikke nødvendigvis 
volds	menn i å utøve psykisk skade. 	Denne undersøkelsen er en nyttig evaluering av soning og 	
soningsforhold som gjelder i Australia. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på forskjellene 
i vilkår for bruk av EK i Australia og norske forhold. I norsk sammenheng får ik	ke voldskriminelle 	
etter dagens regler 	innvilget soning med fotlenke	. Dermed kan ikke resultatene fra denne studien 	
sammenliknes direkte med 	nåværende 	norske forhold. 	 	
4.3.3	 	Konklusjon	 	
I dette avsnittet har vi presentert resultater fra 9 	studier	 som 	på ulike vis 	omhandler 	spørsmål om	 	
effekter av EK på familieliv og sosiale relasjoner. 	To	 av studiene er utført i Skandinav	ia (Jørgensen, 	
201	1; Grenet	, Grönqvist & Niknami	, 2023). De øvrige er dels fra andre europeiske land, fra USA 	
og Australia.	 	
Flere av	 studiene benytter kvalitative metoder i form av intervjuer og semi	-strukturerte 	
intervjuer, og de har i all hovedsak forholdsvis små utvalg som innebærer at resultatene ikke er 
generaliserbare. Det er imidlertid viktig å understreke at dette er de studien	e vi fant gjennom det 	
omfattende litteratursøket vi har utført, og som kan indikere at forskningslitteraturen er

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	74	 	
 
mangelfull når det gjelder 	å studere	 eff	ekter 	av EK på familieliv og sosiale relasjoner. De er 	
inkludert i kunnskapsoversikten fordi de inneholder resultater og indikatorer på hva slags typer 
effekter EK kan ha 	på	 familieliv og sosiale relasjoner. Av den grunn er de ansett som relevante, til 	
tross for at de fleste av dem ikke inneholder generaliserbare resultater. 	 	
Studiene fra Skandinavia peker på at det kan ha positive konsekvenser at foreldre soner med EK 
framfor at de soner i fengsel. Når foreldre soner med EK øker sannsynligheten for at barnet 
fullfører obligatorisk skolegang, samt at det øker barnets disponible	 inntekt senere i livet (Grenet	, 	
Grönqvist & Niknami	, 2023). Jørgensen (201	1) finner at EK	-sonere 	i Danmark 	med barn ser det 	
som en stor fordel at barnas hverdag stort sett ikke påvirkes av soningen. Dessuten kan EK være 
positivt for familielivet fordi den	 domfelte er mer hjemme, og bidrar i hjemmet, mens for andre 	
bidrar EK til konflikter fordi partneren må ta seg av flere daglige gjøremål utenfor hjemmet. 	 	
Soning med EK i stedet for fengselsstraff kan også gi relasjonelle utfordringer ved at forholdet til 
familie og venner kan bli påvirket av stigmatiseringen og konsekvensene av den kriminelle 
handlingen som førte til bruk av lenken. Sosiale relasjoner kan t	enkes å bli positivt påvirket av 	
soning med fotlenke ved at den pålenkede kan få en følelse av deltakelse i sosiale nettverk 
(Shoham, 2016), men også dette kan være avhengig av om personen det gjelder for eksempel 
føler skam og isolasjon. Den straffedømte 	kan oppleve å være i isolasjon fra samfunnet på grunn 	
av begrensningene på bevegelse og de potensielle negative sosiale konsekvensene av å bære en 
fotlenke. Likevel kan det oppleves som mindre isolerende å bruke fotlenke og sone hele straffen 
med EK hjemme	, enn det kan gjøre ved å sone hele dommen i fengsel.	 	
Soning med EK 	kan 	på den ene siden kan bidra til å styrke og gjenopprette et forhold hvis 	
alternativet var straffegjennomføring i fengsel. EK i kombinasjon med prøveløslatelse er strengere 
og mer inngripende enn 	prøveløslatelse uten EK. Motsatt, er soning med EK som alternativ til 	
soning i fengsel, mindre inngripende	 (Vanhaelemeesch & Beken	, 2013)	. De to situasjonen er 	
derfor ikke sammenlignbare. 	 	
EK 	kan ha	 negativ konsekvens for den pålenkedes ektefelle og barn hvis alternativ sonings	form er 	
prøveløslatelse uten EK	 (Bales	 et al.	, 2010).	 	
Forskningen peker med andre ord i ulike retninger, og til ulike erfaringer. På bakgrunn av de 
inkluderte studiene er det dermed vanskelig å fastslå om eller i hvilken grad soning med EK er 
positivt eller negativt for familieliv og sosiale relasjoner. Svare	ne på dette kommer dels an på i 	
hvilket land og under hvilke vilkår soningen utføres, dels kommer de an på hva slags 
forskningsopplegg som er benyttet i studiene, og dels hva slags kontrollgrupper som anvendes, 
og ikke minst hvilke forhold som sammenliknes	. Det er likevel verdt å merke seg at de to 	
randomiserte og kvantifiserte studiene som er mest sammenlignbare med Norge, gir positive 
resultater på hhv barns inntekt og på sannsynlighet for giftermål.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	75	 	
 	
5	 	F	aktorer 	og	 mekani	smer	 	
Flere forhold er i søkelyset i dette kapitlet hvor spørsmålet er hvilke andre faktorer eller 
mekanismer enn de som er behandlet i de forutgående kapitlene som kan påvirke effektene av 
EK. Vi vil se på hel	- vs. delgjennomføring, type teknologi, domslengde, 	domfeltes alder og tidligere 	
lovbrudd, type forbrytelse og tilbakefallsrisiko, arbeidsmarkedstilknytning og rehabiliterende 
elementer ved EK. 	 	
5.1	 	Beskrivelse av datamaterialet	 	
17 studier inngår i dette kapittelet, hvorav enkelte analyserer undergrupper og undersøker 
heterogeniteten i resultatene for å vurdere om noen grupper lovbrytere kan ha større effekt av 
EK enn andre. I det følgende vil vi gå gjennom ulike faktorer og mekan	ismer som kan bidra til 	
effekten av EK på tilbakefall. I 	Tabell 	5.1 starter vi med å gi en oversikt over hvilke faktorer og 	
mekanismer som påvirker effektene av EK som trekkes frem i de ulike artiklene. Flere av disse 
artiklene har blitt presentert i de foregående kapitlene. For estimerte effektstørrelser, se 	kap.	 3 	
og 4. Senere i dette kapittelet vil vi diskutere disse i større detalj, og forsøke å trekke noen 
hovedlinjer basert på forskningslitteraturen. 	 	
Tabell 	5.1 	Oversikt over mekanismer og faktorer trukket frem i litteraturen	 	
Studie	 	Land	 	Metode	 	Eksperimentgrupp
e 	
Kontrollgruppe	 	Resultat	 	Mekanisme	 	
Andersen & 
Telle (2019)	 	
Norge	 	IV 	Helgjennomførere.	 	Soning i fengsel.	 	Alder:	 kun signifikant 	
reduksjon i 
tilbakefallsraten for eldre 
lovbrytere, 25 år eller 
eldre, ved gjennomføring 
av hele straffen med EK.	 	
Tidligere dom: 	Finner 	
signifikant reduksjon i 
tilbakefall for de som ikke 
hadde tidligere dom. 	 	
Arbeid før domfellelse: 
Finner en signifikant 
reduksjon i tilbakefall for 
personer som hadde jobb 
før domfellelsen. Ingen 
endring for de som ikke 
hadde arbeid.	 	
Endringsmek
anisme.	 	
 
 
 
 
Beskyttelses
mekanisme.	 	
 
 
 
Arbeidsmeka
nisme

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	76	 	
 	
Studie	 	Land	 	Metode	 	Eksperimentgrupp
e 	
Kontrollgruppe	 	Resultat	 	Mekanisme	 	
Vista 
Analyse 
(2016)	 	
Norge	 	DiD	 	Hel	- og 	
delgjennomførere.	 	
Ingen eksplisitt 
kontrollgruppe.	 	
Alder: 	Gjennomføring av 	
hele straffen med EK er 
særlig effektivt i å 
redusere tilbakefall for 
unge personer under 35 
år.	 	
Utdannelse: 	EK er særlig 	
effektivt i å redusere 
tilbakefall for personer 
med lav 	utdannelse.	 	
Arbeid før domfellelse: 
EK er mest effektiv i å 
redusere tilbakefall for 
de med lav 
arbeidsmarkedstilknytni
ng. 	 	
Struktur: 	EK bidrar til 	
læring av hverdagslige 
ferdigheter som er 
direkte overførbare til 
tiden etter soning. Må 
for eksempel lære seg å 
strukturere hverdagen.	 	
Beskyttelses
mekanisme.	 	
 
 
 
Ferdighetsm
ekanisme.	 	
 
 
 
 
 
 
 
Ferdighetsm
ekanisme.	 	
Andersen & 
Andersen 
(2014)	 	
Danmark	 	DiD	 	Helgjennomførere.	 	Historisk 
kontrollgruppe. 
De som ble 
dømt før 
reformen, hvor 
fengsling var 
eneste 
alternativet.	 	
Alder:	 Gjennomføring av 	
hele straffen med EK har 
kun signifikant effekt for 
unge under 25 år.	 	
Beskyttelses
mekanisme.	 	
Jørgensen 
(2011)	 	
Danmark	 	Logistisk 
regresjon	 	
Helgjennomførere.	 	Personer idømt 
fengselsstraff på 
opptil 3 
måneder for 
trafikkovertrede
lser, og 
lovbrytere som 
ikke hadde fylt 
25 år.	 	
Alder: 	Finner kun 	
reduksjon i tilbakefall for 
unge lovbrytere under 
25 år. Ingen endring i 
tilbakefall for eldre 
domfelte.	 	
Beskyttelses
mekanisme.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	77	 	
 	
Studie	 	Land	 	Metode	 	Eksperimentgrupp
e 	
Kontrollgruppe	 	Resultat	 	Mekanisme	 	
Grenet, 
Grönqvist & 
Niknami 
(2023)	 	
Sverige	 	DiD	 	Helgjennomførere.	 	Personer dømt 
til 4 til 12 
måneder 
fengsel, og 
gjennomførte 
straffen i 
fengsel.	 	
Alder: 	Finner størst 	
reduksjon i tilbakefall og 
størst bedring i 
arbeidsmarkedsutfall for 
unge personer under 30 
år. Finner også bedrede 
utfall for 	eldre 	
lovbrytere, men mindre 
endring enn for unge.	 	
Tidligere domfellelse: 
Personer som ikke har 
tidligere dom bak seg 
opplever større 
reduksjon i tilbakefall 
ved økt tilgang på EK	14. 	
Type lovbrudd: 	Finner 	
kun en reduksjon i ikke	-	
ervervet kriminalitet 
(som vold og kjøring i 
ruspåvirket tilstand). 
Ingen endring i ervervet 
kriminalitet. Motsier 
antakelsen om at EK 
forhindrer lovbrytere i å 
bygge antisosial kapital.	 	
Utdanningsnivå: 	Finner 	
sterkt forbedrede utfall 
både for de med høy og 
lav utdannelse. 
Effektene er gunstigst 
for høyt utdannede.	 	
Arbeid før domfellelse: 
Fant gunstigere utfall for 
de som i utgangspunktet 
hadde jobb enn for de 
som ikke hadde det (selv 
om begge grupper dro 
nytte 	av EK). 	 	
Beskyttelses
mekanisme.	 	
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Arbeidsmeka
nisme.	 	
 	
14 Studien ser på effekten av oppskalering av EK	-ordningen i Sverige i 1997 som medførte økt tilgang på EK. Studien 	
bruker forskjeller	-i-forskjeller (DiD) for å sammenligne personer som ville oppfylt kravene for EK	-soning før og etter 	
oppskaleringen.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	78	 	
 	
Studie	 	Land	 	Metode	 	Eksperimentgrupp
e 	
Kontrollgruppe	 	Resultat	 	Mekanisme	 	
Marklund & 
Holmberg 
(2009)	 	
Sverige	 	«Between	-	
group	-	
differences
» 	
Delgjennomførere.	 	Personer som 
fullfører siste 
del av straffen i 
fengsel.	 	
Alder:	 delgjennomføring 	
med EK er mest effektivt 
for eldre lovbrytere, 37 
år eller eldre. Hevder 
eldre er mer 
mottagelige for støtten 
EK-programmet 	
innebærer.	 	
Tidligere domfellelse:	 	
delgjennomføring med 
EK mest effektivt for de 
med en til to tidligere 
dommer bak seg.	 	
Type lovbrudd: 	Størst 	
reduksjon i tilbakefall 
mellom EK	- og 	
kontrollgruppen for 
personer med lav	- og 	
middels 
tilbakefallsrisiko. Nesten 
ingen forskjell mellom 
gruppene blant de med 
høy tilbakefallsrisiko.	 	
Endringsmek
anisme. 	 	
Villmann	 	
(2016)	 	
Finland	 	Intervju, 
svært få 
intervjuobj
ekter	 	
Delgjennomførere.	 	Ingen 
kontrollgruppe.	 	
Arbeid: 	For noen bidro 	
arbeid under 
delgjennomføring med 
EK til opparbeiding av 
prososial kapital og en 
mulighet til å knytte seg 
til arbeidsmarkedet. For 
andre, opplevdes det 
som om de ikke fikk 
«ordentlig» arbeid, og at 
arbeid under EK ble et 
hinder for å opparb	eide 	
prososial kapital og 
integrere seg i 
samfunnet.	 	
Ruskontroll: 	EK kan ha 	
stort potensiale i å 
rehabilitere 
rusmisbrukere, som kan 
bidra til redusert 
tilbakefall. Et 
intervjuobjekt hevdet at 
EK endret livet hans 
fordi han lyktes i å bli 
rusfri.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	79	 	
 	
Studie	 	Land	 	Metode	 	Eksperimentgrupp
e 	
Kontrollgruppe	 	Resultat	 	Mekanisme	 	
Heneguelle	, 	
Monnery & 
Kensey 
(2016)	 	
Frankrike	 	IV 	Helgjennomførere.	 	Soning i fengsel.	 	Alder: 	Finner ingen 	
forskjell mellom unge og 
eldre lovbrytere i 
effektiviteten av 
helgjennomføring med 
EK til å redusere 
tilbakefall. Finner likevel 
at personer med barn 
opplever særlig stor 
effekt av EK. 	 	
Tidligere domfellelse: 
Finner større effekt av 
EK for personer som 
tidligere har sonet straff 
i fengsel enn for 
førstegangslovbrytere.	 	
Arbeid: 	De som var nødt 	
til å arbeide som del av 
EK-programmet 	
opplevde en større 
reduksjon i tilbakefall 
enn de som ikke måtte 
jobbe som del av EK. 	 	
Oppfølging: 	De som 	
mottok mi	nst ett besøk 	
av 
kriminalomsorgsbetjent 
i løpet av EK	-soningen 	
hadde større reduksjon i 
tilbakefall en de som 
ikke fikk besøk.	 	
Endringsmek
anisme.	 	
Hucklesby 
(2008)	 	
England	 	
og Wales	 	
Intervju	 	Helgjennomførere.	 	Fremkommer 
ikke.	 	
Sosial kapital: 	EK kan 	
bidra med å skape 
avstand fra kriminelle 
nettverk og miljøer ved 
å redusere domfeltes 
rusinntak og sørger for 
at de holder seg hjemme 
på angitte tidspunkter 
hvor sannsynligheten for 
eksponering for 
kriminalitet er særlig 
stor. På denne måten 
bidrar 	EK til å redusere 	
domfeltes anti	-sosiale 	
kapital.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	80	 	
 	
Studie	 	Land	 	Metode	 	Eksperimentgrupp
e 	
Kontrollgruppe	 	Resultat	 	Mekanisme	 	
Deuchar 
(2011)	 	
Skottland	 	Intervju	 	Fremkommer ikke om 
det er hel	- 	
eller delgjennomførere, 
men alle 
intervjuobjektene er 
gjengmedlemmer 
mellom 16 og 21 år	. 	
Fremkommer 
ikke.	 	
Sosial kapital: 	EK var kun 	
effektivt i å redusere 
antisosial kapital i 
tilfeller hvor EK var 
supplementert med 
rehabiliterende innhold 
og muligheter til å bygge 
prososial kapital.	 	
 	
Williams & 
Weatherbur
n (2011)	 	
Australia	 	IV 	Helgjennomførere.	 	Soning i fengsel.	 	Alder: 	Finner at 	
helgjennomføring med 
EK er mest effektivt i å 
redusere tilbakefall for 
unge lovbrytere under 
30 år. Finner ingen 
effekt for eldre 
lovbrytere. 	 	
Beskyttelses
mekanisme.	 	
Erez, Ibarra, 
Bales & Gur 
(2012)	 	
USA	 	Intervjuer	 	Personer mistenkt for 
familievold som er på 
EK før rettsak.	 	
Personer 
mistenkt for 
familievold som 
ikke er på EK før 
rettsak.	 	
EK kan bidra til struktur i 
hverdagen.	 	
 	
Payne, May 
& Wood 
(2014)	 	
USA	 	
 	
OLS og 
ANOVA	 	
Personer som sitter i 
fengsel som tidligere 
har sonet med EK.	 	
Personer som 
sitter i fengsel 
som ikke 
tidligere har 
sonet med EK.	 	
Alder: 	Eldre lovbrytere 	
anser EK som en 
strengere straff enn 
unge lovbrytere. Kan 
forklares med at eldre er 
lei straff og har bygget 
tettere bånd til 
samfunnet, og at 
prososiale normer 
styrkes med alderen.	 	
Endringsmek
anisme.	 	
Barton & 
Roy (2008)	 	
USA	 	Chi	-	
squared 
analyser	 	
NB! Lav 
statistisk 
styrke.	 	
Både hel	- og 	
delgjennomføring og 
prøveløslatte med EK 
som er dømt for 
kjøring i ruspåvirket 
tilstand.	 	
Ser på 
forskjeller i utfall 
for 	EK-sonere 	
med ulike 
personlige 
karakteristikker.	 	
Tidligere domfellelse: 
Personer med tidligere 
domfellelse hadde 
høyere sannsynlighet for 
å ikke fullføre EK	-	
programmet.	 	
Type lovbrudd: 	Personer 	
som hadde begått 
alvorlige 
ruskjøringskriminalitet 
hadde større 
sannsynlighet for å ikke 
fullføre EK	-programmet 	
enn personer som 
hadde begått mindre 
alvorlig kriminalitet av 
denne typen.	 	
Beskyttelses
mekanisme.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	81	 	
 	
Studie	 	Land	 	Metode	 	Eksperimentgrupp
e 	
Kontrollgruppe	 	Resultat	 	Mekanisme	 	
Roy (2011)	 	USA	 	Logistisk 
regresjon.	 	
Lav 
statistisk 
styrke.	 	
Både hel	- og 	
delgjennomføring, 
samt prøveløslatte 
med EK.	 	
Ser på 
forskjeller i utfall 
for EK	-sonere 	
dømt for kjøring 
i ruspåvirket 
tilstand med 
ulike personlige 
karakteristikker.	 	
Alder: 	Unge personer 	
under 35 år med EK har 
nesten 21 ganger større 
sannsynlighet for 
tilbakefall enn eldre 
lovbrytere med EK. 
Personer som ikke er gift 
og soner med EK har 
omtrent dobbelt så stor 
sannsynlighet for 
tilbakefall sammenlignet 
med de som er gift og 
soner med EK.	 	
Tidligere domfellelse	: 	
Personer som tidligere 
er dømt for kjøring i 
ruspåvirket tilstand, har 
6 ganger større 
sannsynlighet for 
tilbakefall til ny 
kriminalitet enn 
personer som ikke har 
vært dømt for dette.	 	
Endringsmek
anisme.	 	
 
 
 
 
 
 
 
 
Beskyttelses
mekanisme.	 	
Hwang & 
Simpson 
(2021)	 	
Australia	 	Intervju	 	Prøveløslatte med EK.	 	Fremkommer 
ikke.	 	
Utdanning: 	Trolig en 	
viktig faktor for effekten 
av EK ettersom personer 
med høyere utdannelse 
kan ha bedre 
forutsetninger for å 
forstå innholdet og 
reglene i EK	-	
programmet.	 	
 	
Wodahl, 
Ogle, 
Kadleck & 
Gerow 
(2009)	 	
USA	 	Spørreund
ersøkelse 
og 
regresjon	 	
Respondentene er 
lovbrytere under EK. 
Fremstår som om det 
er prøveløslatte. 	 	
Fremkommer 
ikke.	 	
Utdanning: 	Personer 	
som ikke har fullført 
høyere utdanning anser 
EK som en strengere 
straff enn de med 
høyere utdanning.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	82	 	
 	
Studie	 	Land	 	Metode	 	Eksperimentgrupp
e 	
Kontrollgruppe	 	Resultat	 	Mekanisme	 	
Cho (2016)	 	Sør	-	
Korea	 	
Logistisk 
regresjon	 	
Både hel	- og 	
delgjennomførere 
dømt for 
seksuallovbrudd.	 	
De som ble 
registrert som 
seksualforbryter
e, men som ikke 
måtte bruke EK. 
Gruppen 
inkluderer både 
personer som 
tidligere var 
fengslet og 
personer som 
slapp 
fengselsstraff.	 	
Type lovbrudd: 	Personer 	
i EK	-gruppen dømt for 	
seksuelle overgrep har 
4,6 ganger høyere 
sannsynlighet for 
tilbakefall til nye 
seksuallovbrudd enn 
personer sømt for 
voldtekt. Til eldre offeret 
er, desto større er 
sannsynligheten for at 
lovbryteren begår nye 
seksuallovbrudd	. 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på de opplistede artiklene.	 	
5.2	 	Hvilke resultater viste artiklene	? 	
5.2.1	 	Hvordan påvirker innholdet i EK	-programmet effektene av EK?	 	
5.2.1.1	 	Hverdagsstruktur og arbeid er viktig for 	effekten av EK	 	
I kap.	 2.1	 gikk vi gjennom kravene til EK i Norge og Norden. Som nevnt er personer som soner 	
med EK pålagt en produktiv aktivitet, som for eksempel kan være arbeid eller utdanning. Nå vil vi 
se på hvorvidt krav til arbeid, opplæring eller annen sysselsetting under E	K bidrar til å oppnå 	
ønsket effekt av EK. 	De	 fleste studiene 	vurderer hva som 	kan påvirke effekten av EK 	ser på 	
betydningen av arbeid. 	Kravet til arbeid inngår i dette. 	Seks studier påpeker at EK kan bidra til å 	
skape stabilitet og struktur i hverdagen. Ved å forholde seg til tidsskjemaer blir den domfelte nødt 
til å danne nye rutiner som kan virke positivt for den enkelte. Vi vil nå gå gjennom funnene i disse 
studiene.	 	
Andersen & Telle 	(2019)	, som er en studie fra Norge med høy kvalitet,	 foreslår en mulig 	
ferdighetsmekanisme, som går ut på at EK inneholder elementer som fordrer at domfelte må 
lære seg ferdigheter som er direkte overførbare til livet etter løslatelse. De peker på at en slik 
mekanisme gjerne synliggjøres ved kraftigere redu	ksjoner i tilbakefall blant de som i 	
utgangspunktet hadde svak arbeidsmarkedstilknytning før domfellelsen. På den andre siden vil 
en finne støtte for en arbeidsmekanisme dersom personer som hadde arbeid før dom	fellelsen 	
opplever en sterkere reduksjon i tilbakefall, eller en sterkere økning i for eksempel 
arbeidsmarkedsutfall som følge av EK	-soningen, enn de som var arbeidsledige. Denne 	
forventningen kommer av at de som allerede stod i arbeid, vil ha mer å tape p	å fengselsstraff 	
fordi de har jobb og tilknytning til arbeidsmarkedet. 	 	
Studien ser på EK som helgjennomføring og finner en signifikant reduksjon i tilbakefallsrate etter 
ett og to år for helgjennomførere som hadde arbeid før domfellelsen, men finner ingen signifikant

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	83	 	
 
effekt for de som ikke hadde arbeid før domfellelsen. Dermed finner studien støtte for en 
arbeidsmekanisme. Det er verdt å merke seg at forskjellen i endring i tilbakefall mellom gruppene 
ikke er statistisk signifikant, til tross for at det er funnet en si	gnifikant reduksjon for gruppen som 	
hadde arbeid før dommen. 	 	
Grenet, Grönqvist & Niknami 	(2023)	, s	om er en studie av høy kvalitet	 ser på helgjennomføring 	
med EK 	i Sverige, 	og fant gunstigere utfall ved helgjennomføring med EK for personer som i 	
utgangspunktet hadde jobb enn for de som ikke hadde det. Dermed finner også denne studien 
støtte for en arbeidsmekanisme. Til tross for at de med sterk arbeidsmarkedstilknytning hadde	 	
aller best utfall fra EK	-reformen, var reformen også assosiert med bedrede utfall for de med svak 	
arbeidsmarkedstilknytning, sammenlignet med de som sonet straffen i fengsel. 	Det	te kan tyde på 	
at 	etablering av, eller opprettholdelse av 	arbeidsmarkedstilknytning er 	viktig for å oppnå redusert 	
tilbakefall og bedrede arbeidsmarkedsutfall. At også personer som i utgangspunktet ikke hadde 
jobb oppnår en sterk bedring i arbeidsmarkedsutfall, kan tyde på at kravet til å være i arbeid 
gjennom EK	-soningen, og derigjennom mul	igheten til å tilknytte seg arbeidsmarkedet	, er svært 	
viktig for at EK skal bidra til rehabilitering. Dermed er det	 innholdet i EK, og ikke 	selve 	
soningsformen som bidra	r til å oppnå de ønskede effektene. 	 	
Som nevnt, finner Vista Analyse 	(2016)	 at helgjennomføring med EK trolig bidrar til størst 	
reduksjon i tilbakefall for unge personer under 35 år med lav utdannelse og lav tilknytning til 
arbeidsmarkedet. Rapporten påpeker at det kan være usikkerhet knyttet til disse estimatene 
ettersom utvalge	ne ble små for enkelte undergrupper	 og mangler i datagrunnlaget 	mht 	
registreringer	. Likevel 	indikerer resultatene	 at det norske kravet om å være i arbeid under EK	-	
soningen kan ha positive effekter for personer med særlig svak arbeidsmarkedstilknytning. Det	te 	
kan bidra til økt integrering i samfunnet og derigjennom redusere tilbakefall. 	Resultatene fra 	
evalueringen 	foreligger kun som en rapport, og er ikke tatt videre til en forskningsartikkel for 	
fagfellevurdering. 	 	
Kravet om jobb krever også i stor grad at domfelte strukturerer hverdagen sin for å overholde 
strenge tidsskjemaer. Som en del av	 evalueringen	 foretok Vista Analyse 	(2016)	 intervjuer med 	
personer som sonet med EK. Flere respondenter fremhever at soningsformen krever 
strukturering av hverdagen for å forholde seg til tidspunkter fastsatt i EK	-programmet. En er nødt 	
til å stå opp på morgenen for å komme seg på jobb, og en komm	er ikke unna med unnskyldninger. 	
Mens noen EK	-sonere er vant med å være i arbeid og ha struktur på hverdagen, er dette for andre 	
noe nytt. Gjennom kvalitative undersøkelser fant studien at det for enkelte kan oppleves som mer 
krevende å sone med EK enn i f	engsel, ettersom en tvinges til å ta ansvar for seg selv. På denne 	
måten kan EK for mange innebære vesentlig læring av hverdagslige ferdigheter, som kan hjelpe 
domfelte med å strukturere hverdagen og ha en vanlig døgnrytme. 	 	
Dette støttes til dels også av Henneguelle, Monnery & Kensey 	(2016)	 som fant at de som soner 	
lengre på EK og fikk minst ett besøk av en ansatt i kriminalomsorgen hadde større reduksjon i 
tilbakefall enn de som sonet kortere med EK og ikke fikk slikt besøk.	 Studien (	som ser på 	
helgjennomføring med EK i Frankrike	) finner at EK bidrar til en større reduksjon i tilbakefall i 	
tilfeller hvor domfelte må jobbe som en del av EK	-soningen. Dette kan tyde på at det å være i 	
arbeid og få styrket arbeidsmarkedstilknyttingen kan bidra til redusert tilbakefall. 	Resultatene 	
støtter dermed	 opp under en hypotese	 om at 	arbeidsdeltagelse eller tilsvarende trening er en	 	
viktig del av EK som bidrar til å oppnå ønsket effekt. I tillegg finner studien at EK	-sonere som ble 	
besøkt av en kriminalomsorgsbetjent minst en gang gjennom soningen, hadde større reduksjon i

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	84	 	
 
tilbakefall enn de som ikke mottok besøk. Basert på disse resultatene fremstår det som om arbeid 
under EK 	og oppfølging under soning 	bidrar til bedrede utfall for den domfelte.	 	
Villman 	(2022)	 foretar en kvalitativ analyse av EK som delgjennomføring i Finland. I Finland brukes 	
EK blant annet som delgjennomføring for inntil seks måneder av straffen. EK	-programmet 	
inkluderer daglige telefonsamtaler med veileder eller uannonserte hjemmebesøk, hvor	 det blant 	
annet testes for rus. I tillegg er domfelte nødt til å forholde seg til tidsskjemaer, og gjøre en daglig 
produktiv aktivitet, som for eksempel kan være arbeid eller studier. Studien finner at de fleste 
intervjuobjektene anså delgjennomføring med	 EK som en mulig endringsmekanisme ved at det 	
hjalp dem med å forberede seg til løslatelse fra fengsel og at det lettet overgangen fra fengsel til 
samfunnet. I tillegg bidro det til integrering i samfunnet, som fasiliterte bygging av prososial 
kapital. Det	 fremheves blant annet hvordan den pålagte produktive aktiviteten bidro til 	
integrering i samfunnet og skapte tilknytning til arbeidsmarkedet som den domfelte ville hatt 
vansker med å opparbeide på egen hånd. For andre respondenter opplevdes ikke den påkre	vde 	
aktiviteten som rehabiliterende eller integrerende. Årsaker til dette var at de ikke fikk «ordentlig» 
arbeid på en vanlig arbeidsplass, og at arbeidet de måtte gjøre var kjedelig og meningsløst, ofte 
på såkalte rehabiliterende arbeidsplasser. For mange	 opplevdes dette som et hinder for 	
integrering og opparbeiding av prososial kapital. Dermed fremstår det viktig at arbeidet som 
gjennomføres under EK er vanlig/ordentlig arbeid som kan bidra til integrering i samfunnet. Noen 
fikk også trang økonomi fordi d	e ikke hadde ordentlig arbeid under EK	-soningen. Det er verdt å 	
nevne at dette er en studie med få intervjuobjekter, noe som vanskeliggjør generalisering til hele 
EK	-populasjonen og andre land. Likevel illustrerer funnene hvordan EK	-programmet for 	
enkeltin	divider kan bidra til positive eller negative effekter. 	 	
Erez, Ibarra, Bales & Gur (2012) 	ser på bruk av EK 	i påvente av rettsak for personer 	mistenkt for 	
familievold 	i USA og 	påpeker også at EK kan bidra til å gi struktur i live	t for personer som ikke 	
nødvendigvis er vant med å ha 	struktur i hverdagen.	 Videre påpeker studien at 	EK i påvente av 	
rettsak	, kan bidra til 	at mistenkte klarer å se for seg et liv uten offeret. Studien	 understreker også 	
at GPS kan gi offeret fred fra 	kontaktforsøk, som igjen kan 	bidra til å gi offeret styrke til å 	bidra i 	
saken mot mistenkte	. 	
Basert på gjennomgangen i dette delkapittelet, kan vi konkludere med at arbeid som del av EK er 
viktig for utfallene fra programmet. Vi finner støtte for at både de med sterk og svak 
arbeidsmarkedstilknytning kan oppleve betydelig bedrede utfall ved deltak	else i EK	-programmet. 	
For førstnevnte gir EK en mulighet til å opprettholde arbeidsmarkedstilknytningen. For de med 
svak arbeidsmarkedstilknytning gir EK muligheten til å etablere kontakt med arbeidsmarkedet, 
som kan bygges videre på etter soning. Dermed v	irker kravet til arbeid å bidra til svært gunstige 	
effekter av EK	-programmet	, både for personer som	 var i arbeid før 	soningen og for personer som 	
ikke var i arbeid før soningen	. Dette støttes av Henneguelle, Monnery & Kensey 	(2016)	, som 	
finner at EK bidrar til en større reduksjon i tilbakefall for personer som måtte jobbe som del av 
EK	-programmet	 i Frankrike	. 	
5.2.1.2	 	Kontroll 	og oppfølging 	av pålenkede	 er trolig viktig for effekten av EK	 	
Henneguelle, Monnery & Kensey 	(2016)	 som ser på helgjennomføring med EK i Frankrike, finner 	
at EK	-sonere som ble besøkt av en kriminalomsorgsbetjent minst en gang gjennom soningen, 	
hadde større reduksjon i tilbakefall enn de som ikke mottok besøk. Dermed virker også 
rutinemessige besøk/kontr	oll til å være en viktig del av innholdet i EK som bidrar til ønsket effekt.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	85	 	
 
Forfatterne hevder at dette kan tyde på at rehabilitering er viktig for å redusere tilbakefall. Basert 
på disse resultatene fremstår det som om arbeid og oppfølging under EK bidrar til bedrede utfall 
for den domfelte.	 Til tross for at det	 er lite forskning som har gjort sub	-sample	-analyser på 	
hvorvidt det er en signifikant forskjell mellom 	personer som 	mottok kontrollbesøk av 	
kriminalomsorgen	 og de som ikke gjorde det, er Henneguelle, Monnery & Kensey (2016) en studie 	
av høy kvalit	et. Dermed er funnet verdt	 å merke seg.	 	
5.2.1.3	 	EK kan bidra til en bedring av s	osial kapital	 og	 styrke	 tilknytning til samfunnet	 	
Fem	 studier finner at EK kan bidra til en bedring i sosial kapital fordi antisosial kapital reduseres 	
og	/eller	 at domfelte får mer tid med famili	en. Videre påpekes det i forskningslitteraturen at EK 	
kan bidra til at domfelte blir mer integrert i samfunnet.	 Vi ser nå nærmere på	 funnene i disse fem 	
studiene.	 	
Som nevnt peker Deuchar 	(2011)	 på at EK for unge gjengmedlemmer i Skottland kun var effektivt 	
i å redusere antisosial kapital i tilfeller hvor det ble fulgt av mekanismer som bidrar til 
rehabilitering og omsorg, samt at det ble skapt muligheter til å bygge prososial kapital. Studien 
tyder på at bruk av oppholdspåbud og EK for denne gruppen isolert sett ikke vil medføre en 
reduksjon i antisosial kapital. Dermed tyder studien på at det er innholdet i EK i større grad enn 
fotlenken og portforbudet som står for de ønskede effektene av EK.	 	
Hucklesby 	(2008)	 diskuterer at EK som helgjennomføring kan hjelpe domfelte i England	 og Wales	 	
med å bryte sine kriminelle vaner, samt å skape avstand til kriminelle nettverk. Dette hevdes å 
oppnås ved at EK reduserer domfeltes rusinntak, hindrer kontakt med kriminelle nettverk, og 
sørger for at de holder seg hjemme på angitte tidspunkter hvor sanns	ynligheten for eksponering 	
for kriminalitet er særlig stor. På denne måten bidrar EK til å redusere domfeltes anti	-sosiale 	
kapital.	 	
Villman 	(2022)	 finner at delgjennomføring med EK kan ha stort potensiale i rehabilitering av 	
rusmisbrukere i Finland, og knytter dette opp mot endringsmekanismen. En respondent oppga at 
avrusning som del av EK bidro til en stor endring i livet hans, og at han lyktes i å	 bli rusfri. Denne 	
formen for støtte bidrar trolig til rehabilitering og integrering i samfunnet, og et rusfritt liv kan 
trolig bidra til redusert tilbakefall for rusmisbrukere.	 	
Haverkamp & Woessener 	(2016)	 bruker RCT for å undersøke om delgjennomføring med EK kan 	
bidra til bedrede helseutfall sammenlignet med fengsel blant domfelte i Tyskland. Resultatene fra 
studien, som ble fremstilt i 	kap.	 4.2	, støtter ikke 	hypotesen	 om at EK skal ha en styrkende effekt 	
på selvkontroll, selv i perioden domfelte soner med EK. Studien presiserer likevel at EK kan ha 
vært positivt for domfeltes integrering i samfunnet ved at domfelte returnerer til samfunnet og 
kan gjenoppta arbeid på e	t tidligere tidspunkt.	 	
Vanhaelemeesch	 & Beken 	(2013)	, som intervjuer både hel	- og delgjennomførere i Belgia, finner 	
at EK bidrar til domfeltes autonomi ved at en beholder kontroll over eget liv. I tillegg har personer 
som soner med EK muligheten til å opprettholde sosiale relasjoner. Dette er faktorer som k	an 	
støtte domfelte i å utvikle et godt liv. Ved å legge til rette for at domfelte får jobbe mot det hen 
opplever som viktig i livet, kan EK bidra til å redusere tilbakefall. En individualisert tilnærming til 
EK påpekes også som viktig for å oppnå integreri	ng og reduksjon i tilbakefall.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	86	 	
 
Det er tydelig at 	endring i sosial kapital og 	ruskontroll trekkes frem som en viktig faktor som kan 	
ha betydning for effektene av EK	, ettersom dette kan redusere domfeltes rusbruk og i enkelte 	
tilfeller hjelpe domfelte til å bli rusfri. Dermed fremstår ruskontrollen som en del av EK som en 
potensielt viktig bidragsyter for å oppnå positive effekter av EK. Videre trekkes viktigheten av 	en 	
reduksjon i anti	-sosial kapital og en økning i prososial kapital frem som svært viktig for å sikre 	
integrering i samfunne	t og forhåpentligvis isolere domfelte fra kriminelle miljøer og nettverk. 	
Også EKs krav til struktur i hverdagen og ansvarliggjøring er viktige læringselementer som kan 
hjelpe domfelte i hverdagen etter soning. 	 	
5.2.1.4	 	EK 	hever terskelen for ny kriminalitet	 sammenlignet med prøveløslatelse uten EK	 	
Flere studier av seksualforbrytere og familievoldsutøvere i USA og Australia peker på at EK (GPS) 
hever terskelen for å begå ny kriminalitet sammenlignet med 	prøveløslatelse	 i samfunnet uten 	
EK. For denne typen kriminelle opprettes eksklusjonssoner, hvor lovbryteren ikke kan oppholde 
seg. Dette vil typisk være nærområdet til offeret eller områder hvor barn typisk oppholder seg 
som barnehager, skoler og lekeplasser. På denne m	åten skal GPS gjøre det vesentlig vanskeligere 	
for lovbrytere å begå ny kriminalite	t ved at det blir vanskeligere å finne ofre. 	 	
Noen av studiene som ser på effekten av EK sammenlignet med prøveløslatelse uten EK hevder 
at EK hever terskelen for å begå ny kriminalitet underveis i soningen 	(Gies S. V., et al., 2013; 	
Turner, Chamberlain, Jannetta, & Hess, 2015; Erez, Ibarra, Bales, & Gur, 2012; Bales, et al., 2010)	. 	
Dette fordi det er lettere å oppdage når EK	-gruppen bryter vilkårene, og til dels også at denne 	
gruppen har strengere vilkår for prøveløslatelse. Dette viser hvordan EK gjør det vanskelig å begå 
ny kriminalitet under prøveløslatelsen, slik at ny kriminal	itet krever langt større innsats fra den 	
prøveløslattes side. Dermed kan det tenkes at GPS med eksklusjonssoner som vilkår for 
prøveløslatelsen for seksuallovbrytere og personer dømt for familievold kan være særlig effektivt 
i å redusere kriminalitet av de	nne arten	, i alle fall	 underveis i prøveløslatelsen. 	 	
5.2.2	 	Faktorer	 og mekanismer 	 	
5.2.2.1	 	Hel	- eller delgjennomføring	 – ikke tilstrekkelig kunnskap 	om forskjellen mellom hel	- og 	
delgjennomføring.	 	
Hvorvidt studien ser på effekten av EK på tilbakefall for hel	- eller delgjennomførere er en viktig 	
dimensjon i vurderingen av resultatene. Noen potensielle fordeler ved EK som kan påvirke 
effekten på tilbakefall, som for eksempel å unngå økt antisosial kap	ital fra fengsel, vil gjelde 	i 	
mindre grad 	for delgjennomførere. 	Denne effekten vil 	per hypotese 	være størst ved 	
helgjennomføring, hvor den domfelte skjermes totalt fra potensielt skadelige effekter fra fengsel. 
Ved delgjennomføring kan EK bidra til å redu	sere de skadelige effektene ved at fengselsoppholdet 	
kortes ned. 	En fordel med EK som delgjennomføring, kan være at 	den gjør overgangen fra fengsel 	
til samfunnet lettere, ettersom man får tett oppfølging	. I så fall, kan delgjennomføring være et 	
godt utslusningsalternativ. 	 	
Vi har ikke funnet noen studier 	som sammenligner utfall mellom hel	- og delgjennomførere. 	
Dermed er det vanskelig å si noe om hvorvidt hel	- eller delgjennomføring 	er mest effektivt i å 	
redusere tilbakefall. 	Likevel er det mulig å undersøke 	om hel	- og delgjennomføring hver for seg 	
har en effekt på tilbakefall, uten å sammenligne 	de to gjennomføringsformene direkte. 	Dersom

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	87	 	
 
det	 utelukkende er	 litteraturen for	 en av gjennomføringsformene 	som 	finner	 signifikante	 effekt	er 	
av EK på utfallsvariabler, 	vil en kunne fastslå at det er forskjell i effektivitet mellom disse	, gitt at 	
det foreligger nok studier for hver av dem	. Studier 	som ikke skiller mellom hel	- og 	
delgjennomførere,	 blir ikke inkludert i dette del	kapittelet	. 	
Figur 	5.1 og 	Figur 	5.2 viser resultatene fra studier som ser på helgjennomføring 	og måler effekten	 	
av EK på tilbakefall	 i hhv.	 regresjonskoeffisienter og	 oddsforhold. 	Blant de seks artiklene som ser 	
på effekten av EK som helgjennomføring	 på tilbakefall	, er det tre som finner	 en signifikant 	
reduksjon i tilbakefall 	ved bruk av EK. De øvrige 	tre 	finner ingen endring i tilbakefall for hele 	
utvalget	 for hovedspesifikasjonen. Det er verdt å nevne at to av disse likevel finner en signifikant 	
reduksjon 	i tilbakefall 	for 	hhv. unge personer under 25 år 	(Jørgensen, 2011)	 og 	for tilbakefall målt 	
som ny arrestasjon i stedet for ny dom 	(Grenet, Grönqvist, & Niknami, 2023)	. Dermed virker EK 	
som helgjennomføring ti	l å bidra med redusert tilbakefall, i det minste for noen definisjoner 	av 	
tilbakefall	, og for bestemte grupper lovbrytere. 	Merk	 at estimatene i figuren oppgis som endring 	
i prosentpoeng	. 	
Figur 	5.1 	Effekten av EK på tilbakefall for 	helgjennomførere	, regresjonskoeffisient	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på oppgitte effektstørrelser 	(i prosentpoeng) 	og standardfeil i artiklene.	 	
 
Figur 	5.2 	Effekt av EK på 	tilbakefall for helgjennomførere, oddsforhold	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på oppgitte effektstørrelser	 og standardfeil i artiklene.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	88	 	
 
Marklund & Holmberg 	(2009)	, Marie 	(2009)	 og Di Tella & Schargrodsky 	(2013)	 ser på effekten av 	
EK som 	delgjennomføring på tilbakefall til ny kriminalitet. 	Det er	 igjen	 viktig å	 understreke at Di 	
Tella & Schargrodsky (2013) 	ser på delgjennomføring av varetekt, som ikke er å regne som 	
straffegjennomføring. 	Dette, samt at studien er gjennomført i Argentina som skiller seg skarpt fra 	
Norge både i 	forholdene i fengsel og rettsgang svekker studiens relevans for den norske settingen	. 	
Utvalget i studien ink	luderer utelukkende 	varetektsfengslede	 som 	blir løslatt før rettsaken starter, 	
ente	n fordi de 	vedtar/aksepterer en 	dom tilsvarende tid de allerede har sonet	 eller	 fordi de har 	
vært 	varetektsfengslet	 tilsvarende lengden av den maksimale potensielle s	traffen 	for 	lovbruddet 	
de er mistenkt for.	 Dermed blir ingen i EK	-gruppen	 i studien	 fengslet som følge av 	domfellelse	, 	
ettersom ingen 	får en rettsak	. Dermed kan delgjennomføring av varetektsfengslingen	 i denne 	
studien	 trolig ha 	likhetstrekk 	med delgjennomføring av fengselsstraff	, slik at studien i de	t minste 	
kan brukes for å styrke kunnskap	sgrunnlaget om fortegnet på en eventuell effekt	 av 	EK på	 	
tilbakefall	. Alle	 disse studiene finner at EK 	bidrar til en signifikant reduksjon i tilbakefall. 	Dette kan 	
tyde på at EK kan 	gjøre overgangen fra fengsel til samfunnet 	enklere for 	pålenkede	, og	/eller	 at en 	
nedkorting av tid	en	 i fengsel kan ha gunstige effekter for 	pålenkede	 ved at man utsettes for 	
potensielt skadelige effekter fra fengsel over en kortere tidsperiode	. 	
En annen gruppe studier ser på EK som alternativ til ordinær prøveløslatelse. 	Disse tilfellene kan 	
dermed skille seg noe fra delgjennomføring, ettersom 	EK	 gjerne	 innføres for å	 kunne ha bedre 	
kontroll over prøveløslatte 	med	 høy risiko for tilbakefall. Litteraturen som 	sammenligner EK med 	
tradisjonell prøveløslatelse ser gjerne på	 en bestemt gruppe	 domfelte	, dømt for alvorlige forhold 	
som seksualforbrytelser, familievold 	og gjengmedlemmer. 	Denne litteraturen vil 	dermed 	
sammenfalle med gjennomgangen i 	kap.	 3.1.5	 hvor vi tok for oss effekten av EK på tilbakefall 	
sammenlignet med 	prøveløslatelse uten EK.	 Denne litteraturen 	gir inntrykk av at EK ved 	
prøveløslatelse bidrar til en reduksjon i tilbakefall	, og at 	innføring av EK som vilkår for 	
prøveløslatelse (enten på forhånd eller underveis) i alle fall ikke øker 	tilbakefall til ny kriminalitet	. 	
Igjen presiseres det at denne bruken 	av EK 	ikke er sammenlignbar med EK i Norge	, ettersom 	
studiene gjerne ser på 	prøveløslatelse med EK for seksuallovbrytere og familievoldsutøvere, 	
sammenligne	t med prøveløslatte uten EK. 	EK	-gruppen kan inneholde personer som bruker EK 	
over svært lang tid. 	 	
Til tross for at vi ikke har funnet litte	ratur som sammenligner effekten av EK som hel	- og 	
delgjennomføring, undersøker to studier 	fra USA hvorvidt det er forskjell 	i sannsynligheten for å 	
fullføre EK	-programmet 	mellom personer 	med	 hel	gjennomføring, 	delgjen	nomføring og	 EK som 	
vilkår for prøveløslatelse.	 Barton & Roy 	(2008)	, en studie fra USA,	 finner at 	to av tre 	
helgjennomførere	, som er dømt for 	kjøring i ruspåvirket tilstand,	 ikke fullfører EK	-programmet. 	
Det er bare en 	delgjennomfører	 i utvalget	, og også denne personen mislyktes i å fullføre EK	-	
programmet. Best resultater hadde gruppen som ble pålagt EK underveis i prøveløslatelse	n. Det 	
er viktig å nevne at datamaterialet i denne studien er 	svært begrenset, og at en ikke bør legge for 	
stor vekt på disse resultatene alene. 	Roy 	(2011)	 gjør en lignende analyse 	fra USA 	med et noe 	
større	 datasett	 (men fremdeles lite, og dermed lav statistisk styrke)	, og finner	 også	 at 	personer 	
som 	fikk EK som en tilleggsbetingelse underveis i 	prøveløslatelsen 	hadde nesten dobbelt så stor 	
sannsynlighet for å 	fullføre EK	-programmet enn de som 	hadde EK som alternativ til fengsel (både 	
hel	- og delgjennomføring).	 	
Basert på dette og gjennomgangen i 	kap.	 4, er det grunnlag for å si at 	verken	 hel	- eller 	
delgjennomføring bidrar til å øke tilbakefall.	 Det er likevel vanskelig å 	fastslå hvilket av 	
alternativene som er mest effektivt i å 	oppnå de ønskede utfallene	 fra EK	, ettersom det kun er to

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	89	 	
 
studier som 	ser på effekter av EK som delgjennomføring, og resultatene for 	helgjennomføring 	
sammenfaller ikke	. Forskning	 på hvorvidt hel	- eller delgjennomføring 	er mest effektivt kan 	
dermed gi interessant innsikt.	 	
5.2.2.2	 	Type teknologi	 – GPS 	trolig 	mer effektivt enn RFID i å redusere tilbakefall for 	
seksual	forbrytere og personer dømt for familievold. 	 	
Det er særlig to teknologier for stedskontroll under soning med EK som vurderes i 
forskningslitteraturen	: RFID og GPS. 	Mens RFID	, gjør det mulig å se om den kontrollerte er i 	
nærheten av kontrollenheten	, og utløser en alarm dersom den kontrollerte beveger seg bort fra 	
kontrollenhe	ten, kan en med GPS overvåke den domfeltes bevegelser, samt opprette 	
eksklusjonssoner hvor den domfelte ikke kan 	oppholde seg. 	Dermed 	begrenses	 RFID	s funksjon til 	
å overvåke hvorvidt domfelte overholder 	oppholdspåbudet	, mens GPS ka	n 	brukes til å sette 	
begrensninger for hvor domfelte kan bevege seg utenfor huset, samt følge med på hvor personen 
oppholder seg. 	To studier 	sammenligner effektiviteten til GPS og RFID i å redusere tilbakefall	15. 	
Bales et al. 	(2010)	 studerer effekte	r av 	prøveløslatelse med EK sammenlignet med prøveløslatelse 	
uten EK 	i USA, 	og	 finner at GPS er me	r effektivt enn RFID i å redusere tilbakefall, og peker på at 	
dette er konsistent med tidligere litteratur om EK. Det påpekes også at PSM ikke ble gjennomført 
separat for disse gruppene, slik at vek	tene 	ikke nødvendigvis blir riktige eller presise nok for	 disse 	
estimatene. 	 I observasjonsstudier	 er ikke individer tilfeldig valgt inn i eksperiment	- eller 	
kontrollgruppen slik som i et randomisert	 kontrollert eksperiment	. Dermed kan 	det være at 	
eksperimentgruppen 	har andre karakteristikker som påvirker både utfall og 	at de blir plassert i 	
eksperimentgruppen, som her innebærer at de får EK. 	Tanken bak PSM er at man likevel kan 	
balansere 	karakteristikkene mellom eksperiment	- og kontrollgruppen	. På denne måten 	brukes 	
PSM for å forsøke å etterligne en randomisert kontrollert studie, som anses som gullstandarden 
innenfor forskning. 	Når PSM ikke ble gjennomført separat for gruppene, er det mulig at 	vektene 	
som brukes i beregningen av resultatene 	ikke er riktige, ettersom vektene er regnet ut basert på 	
hele utvalget. Når man s	er på GPS	- og RFID	-gruppene hver for seg ser man derimot 	på delutvalg. 	
Dette kan 	gjøre at estimatene 	er basert på uriktige vekter, som igjen kan slå ut i at resultatene 	
ikke blir riktige.	 Studien påpeker likevel at 	resultatet står i samsvar med tidligere forskning.	 	
Erez	, Ibarra, Bales & Gur 	(2012)	 ser også på 	bruk av 	EK	 før rettsak og 	gjør analyser 	av effekten av 	
GPS på tilbakefall med RFID som kontrollgruppe. På denne måten blir effektiviteten til de to 
teknologiene sammenlignet, slik at man kan 	undersøke	 hvorvidt det er forskjell mellom 	
teknologiene i å redusere tilbakefall. Studien finner at 	EK	-gruppen 	med GPS 	i Midtvesten 	i USA	 på 	
kort sikt har 66 pst. lavere sannsynlighet enn RFID	-gruppen i å bli dømt på nytt. På lang sikt ble 	
det derimot ikke funnet noen signifikant forskjell mellom gruppene. I Sør ble det ikke funnet noen 
signifikant forskjell i 	effektivitet 	verken	 på kort eller lang sikt. Denne analysen ble ikke utført for 	
Vest, ettersom	 ingen i	 denne regionen ikke 	hadde	 RFID.	 	
Ettersom det er svært begrenset litteratur hvor effektiviteten til de to teknologiene 
sammenlignes direkte, kan det være interessant å 	se hvorvidt studier som undersøker EK hvor 	
RFID anvendes 	finner større eller mindre effekter enn studier hvor GPS anvendes. 	Når en 	
sammenligner disse resultatene er det viktig å være varsom i tolkningen av resultatene	, ettersom 	
ulike studier kan se på ulike typer lovbrytere, anvende ulik kontrollgruppe og være utført i ulike 	
 	
15 (Bales, et al., 2010)	 og 	(Erez, Ibarra, Bales, & Gur, 2012)	.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	90	 	
 
land med store kontekstuelle forskjeller.	 Ikke alle studier skriver hvilken EK	-teknologi som 	
benyttes i 	sitt 	utvalg	, og enkelte studier skiller ikke mellom GPS og RFID i sine undersøkelser av 	
utfallene av EK	. Disse studiene vil ikke inkluderes i dette delkapittelet.	 	
Tre studier oppgir å se på effekten av RFID på tilbakefall	16. Blant disse finner kun en, Andersen & 	
Telle 	(2019)	 som ser på helgjennomføring	, at EK reduserer tilbakefall. 	Denne studien er fra Norge 	
og er av høy kvalitet, noe som gjør funnet 	svært relevant. 	De to andre finner ingen effekt av E	K 	
på tilbakefall til ny kriminalitet	, men disse ser	 henholdsvis på helgjennomføring med EK 	
sammenlignet med samfunnsstraff 	uten EK 	og prøveløslatelse med EK sammenlignet med 	
tradisjonell prøveløslatelse uten EK	. 	
Syv studier 	ser på effekten av 	GPS på tilbakefall	17.Seks	 av disse 	finner en reduksjon i tilbakefall 	
ved bruk av EK	. En av disse ser på del	vis 	gjennomføring	 av varetekt med EK i Argentina	, 	
sammenlignet med varetekt i fengsel	, mens fem ser på 	prøveløslatelse med EK sammenlignet 	
med prøveløslatelse uten EK. 	Grenet, Grönqvist og Niknami	 (2023)	, som ser på 	helgjennomføring 	
med EK 	i Sverige 	sammenlignet med fengselsstraff	, finner	 kun	 en reduksjon i tilbakefall for en 	
alternativ definisjon av tilbakefall	 (re-arrest som defineres som at en person etter 	
etterforskningen anses som e	n sannsynlig gjerningsperson	). Basert på dette kan en med større 	
grad av sikkerhet 	si at GPS er 	mer 	effektivt 	for	 å redusere tilbakefall enn at RFID er det. 	Dermed 	
kan dette støtte opp under studiene som 	sammenlignet effektiviteten til GPS og RFID	, og fant at 	
førstnevnte er mest effektiv. 	Likevel veier det tungt at 	studien fra Norge av høy kvalitet finner en 	
signifikant reduksjon 	tilbakefall ved 	bruk av 	EK med	 RFID. 	Dermed kan vi ikke avskrive RFIDs 	
effektivitet	. I lys av 	resultatene fra dette delkapittelet 	kan en 	likevel 	ikke avskrive	 at 	tilbakefall 	
kunne vært ytterligere redusert ved bruk av GPS	 for enkelte lovbruddsgrupper	. 	
Blant de 	to studiene som gjør analyser på begge teknologiene	, finner begge at 	GPS	 er mer 	
effektivt enn RFID i å redusere tilbakefall	 i enkelte tilfeller, og de finner ikke at RFID er mer 	
effektivt enn 	GPS i noen tilfeller	 (Bales, et al., 2010; Erez, Ibarra, Bales, & Gur, 2012)	. Det er verdt 	
å nevne at disse ser på	 hhv.	 EK for seksualforbrytere 	og 	personer 	mistenkt	 for familievold	 i USA	, 	
og at GPS i	 denne sammenhengen har noen klare 	fordeler sammenlignet med RFID	 ved at man 	
kan opprette eksklusjonssoner 	i områder hvor det er mye barn, samt nærområdet til offeret. 	Vi 	
har dermed ikke grunnlag for å 	med sikkerhet 	si hvilken teknologi som er mest effektiv i mer 	
generelle tilfeller. 	 	
5.2.2.3	 	Lengde på EK	-soningen	 – Ikke tilstrekkelig kunnskap om hvorvidt 	gjennomføringstid er 	
viktig for effekten av EK.	 	
Tre studier undersøker om 	lengden på EK	-soningen 	har betydning for effekter av EK	. Studien av 	
høyest kvalitet finner at 	effektene fra 	helgjennomføring med EK	 er større for personer som sonet	 	
lengre dommer med EK enn blant de som sonet kortere dommer med EK	. De andre studiene fant 	
ingen forskjell	 i effektene av EK	 mellom gruppene som hadde ulik 	tid 	med EK.	 Vi vil nå gå 	nærmere 	
inn på resultatene fra hver av disse studiene.	 	
Henneguelle, Monnery & Kensey 	(2016)	, som er en studie fra Frankrike av høy kvalitet,	 finner at 	
EK som helgjennomføring er mer effektivt i å redusere tilbakefall for personer som sonet lengre 	
 	
16 (Andersen & Telle, 2019)	, (Gleicher, Otto, Green, & Watkins, 2020)	 og 	(Killias, Gilliéron, Kissling, & Villettaz, 2010)	. 	
17 (Boiteux & Teperski, 2023)	, (Di Tella & Schargrodsky, 2013)	, (Grenet, Grönqvist, & Niknami, 2023)	, (Gies S. V., et al., 	
2013)	, (Gies, Gainey, & Healy, 2016)	, (Omori & Turner, 2012)	 og 	(Turner, Chamberlain, Jannetta, & Hess, 2015)	.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	91	 	
 
dommer med EK enn de som sonet kortere dommer med EK. Det kan tenkes at de som har sonet 
lenger under EK har hatt lengre tid til å bygge nye rutiner og vaner, slik at det muligens er enklere 
å beholde disse positive livsendringene. Det er likevel viktig å 	hensynta at det er mange faktorer 	
som påvirker effekten av EK, og at lengden på EK	-soningen i seg selv ikke avgjør effekten på 	
tilbakefall. Likevel kan det tyde på at lengre tid på EK, kan være heldig for å oppnå ønskede 
effekter. 	 	
Erez, Ibarra, Bales & Gur 	(2012)	 ser på 	bruk av 	EK 	før rettsak 	for personer mistenkt for familievold 	
og gjorde 	blant annet analyser av effekten av lengden på EK	-soningen på tilbakefall både på kort 	
og lang sikt. Studien ser på personer dømt for familievold, for tre områder i USA: Midtvesten, Vest 
og Sør. Studien finner ingen effekt av 	tid	 på EK på tilbakefall til ny kriminalitet 	verken	 på kort eller 	
lang sikt for noen av områdene som undersøkes. 	 	
Barton & Roy 	(2008)	 ser på EK både som hel	- og delgjennomføring og som vilkår for 	
prøveløslatelse	 i USA 	for personer 	som er dømt for kjøring i ruspåvirket tilstand	. Studien	 finner 	
ingen forskjell mello	m de som sonet under 180 dager	 med EK, og de som sonet over et lengre 	
tidsrom	, når det kommer til	 sannsynligheten for å 	avbryte EK	-programmet	. Det påpekes at det 	
var svært få som sonet med EK over 180 dager	, og at 	mangelen på signifikans kan skyldes at lite 	
data medførte for liten variasjon mellom gruppene. Studien 	påpeker også 	at 	blant 	de som sonet 	
med EK i under 180 dager 	fullførte 85 pst. EK	-programmet. For gruppen som sonet mer enn 180 	
dager 	var det derimot kun 23 pst. som fullførte soningen med EK	, men forskjellen mellom 	
gruppene var altså ikke signifikant	. Mangelen på signifikans gjør dette til en observasjon som 	
kunne vært interessant å se nærmere på med 	et større 	datasett. 	 	
Det er tydelig at det er svært lite litteratur om hvordan 	tiden 	på	 EK	 påvirker effekter av EK, og 	
resultatene som foreligger i litteraturen 	spriker	. Dermed er dette et	 område hvor litteraturen 	
med fordel kan forsterkes for å øke kunnskapsgrunnlaget 	om hvorvidt 	gjennomføringstid 	er viktig 	
for å oppnå ønskede effekter av EK. 	Studien av høyest kvalitet 	(Henneguelle, Monnery, & Kensey, 	
2016)	, finner 	at EK som helgjennomføring er mer effektivt i å redusere tilbakefall for personer 	
som sonet lengre dommer med EK enn de som sonet kortere dommer med EK	 i Frankrike	. 	
5.2.2.4	 	Endrings	- eller 	beskyttelsesmekanisme?	 	
Det er flere studier som peker på viktigheten av å unngå å bygge antisosial kapital, samt verdien 
av å opprette tilknytning til arbeidsmarked og andre former for prososial kapital. Denne 
litteraturen fokuserer gjerne på viktigheten av å bli skånet fra skad	elige effekter fra fengsel	, enten 	
helt eller delvis	. En slik 	beskyttelses	mekanisme vil trolig være spesielt sterk blant unge lovbrytere 	
og førstegangslovbrytere. En annen mekanisme som kan ha betydning for effekten av EK på 
utfallsvariabler	 er den såkalte 	endrings	mekanismen. 	Denne mekanismen handler om at EK blir en 	
ny sjanse for å gjøre en endring i livet, og at personen er på et sted i livet hvor hen er ekstra 
mottakelig for endringene og det rehabiliterende innholdet EK legger opp til 	(Andersen & Telle, 	
2019)	. Dersom en slik mekanisme er gjeldende, vil en kunne forvente å se en større forbedring i 	
utfall fra EK blant eldre lovbrytere, og blant lovbrytere 	med	 tidligere dommer bak seg. I dette 	
delkapittelet vil vi gå gjennom 	studier som 	ser på undergrupper	 for domfeltes alder og 	tidligere 	
domfellelse	, for å undersøke hvilken støtte som finnes i forskningslitteraturen for	 beskyttelses	- 	
og 	endrings	mekanismen.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	92	 	
 
Domfeltes alder	 – Uklart hvilken betydning alder har for effekten av EK.	 	
Den mest vanlige analysen 	for undergrupper (sub	-samp	el) er å dele inn 	utvalget	 etter 	domfeltes 	
alder og se om det er forskjeller 	i effekten av EK på tilbakefall 	eller andre utfallsvariabler 	for ulike 	
aldersgrupper. 	Elleve	 studier foretar 	analyser på undergruppenivå	 hvor de deler inn 	utvalget	 i 	
unge og eldre lovbrytere. 	Fem	 av disse finner at EK er mest effektivt for unge lovbrytere, mens 	
seks	 finner at eldre lovbrytere får størst effekt av EK. 	Det varierer 	hvilken cutoff 	(alder) 	som brukes 	
for å skille mellom unge og eldre lovbrytere	, som potensielt kan bidra til sprikende funn i 	
forskningslitteraturen	. 	
Jørgensen	 (2011)	 ser på helgjennomføring og	 definerer 	unge lovbrytere som personer under 25 	
år og	 finner at 	helgjennomføring med 	EK bidrar til å 	redusere tilbakefall for unge lovbrytere, men 	
finner ingen endring 	verken	 for eldre eller for hele 	utvalget	. De	tte tyder på at 	helgjennomføring 	
med 	EK 	er mest effektivt for å forebygge ny kriminalitet 	blant unge lovbrytere i Danmark.	 	
Williams & Weatherburn 	(2019) finner	 i likhet med 	Jørgensen 	(2011)	 at helgjennomføring med 	
EK er mest effektivt i å redusere tilbakefall for unge lovbrytere. I denne studien fra Australia er 
unge definert som personer under 30 år. For unge bidrar EK til en reduksjon i tilbakefall på 43 pst. 
to år etter at soningen med EK	 starter. Studien finner også en signifikant reduksjon blant unge på 	
10 pst. nivå etter ett, syv og åtte år. Dersom disse resultatene kunne blitt bekreftet av studie med 
større datasett, hvor resultatene hadde oppnådd høyere signifikans, kan det tyde på en	 mulig 	
varig effekt av EK på tilbakefall for unge domfelte. For eldre lovbrytere, som er 30 år eller eldre, 
finner ikke studien signifikante resultater for noen av tidshorisontene, selv på et 10 pst. 
signifikansnivå.	 	
Grenet, Grönqvist & Niknami (2023) finner	 også	 en større reduksjon i tilbakefall og 	
arbeidsmarkedsutfall for unge lovbrytere under 30 år som gjennomfører hele straffen med EK i 
Sverige. Når tilbakefall defineres som ny dom finner studien kun en reduksjon for unge lovbrytere. 
Dersom man i stedet define	rer tilbakefall som ny arrestasjon, finner studien en reduksjon i 	
tilbakefall både for unge og eldre forbrytere, men nedgangen i tilbakefall er størst for unge 
domfelte. Videre finner studien en større økning i	 andelen som får arbeid blant unge domfelte 	
enn blant eldre. I tillegg bidrar EK til høyere økning både i inntekt og disponibel inntekt for unge 
lovbrytere. Det estimeres forbedrede arbeidsmarkedsutfall både for unge og for eldre lovbrytere, 
men at forbed	ringen er størst blant de unge. 	 	
Andersen & Andersen 	(2014)	 ser på effekten av EK på trygdeavhengighet etter soning for 	
helgjennomførere i Danmark. Denne studien finner at EK medfører en reduksjon i 
trygdeavhengighet for personer under 25 år. For domfelte som er 25 år eller eldre, finner studien 
derimot ingen endr	ing i trygdeavhengighet fra soning med EK. De slår likevel fast at EK ikke bidrar 	
til forverrede utfall for eldre lovbrytere. Dette 	indikerer	 at unge lovbrytere er mer sårbare for de 	
negative virkningene ved å sone i fengsel, til tross for at eldre lovbryt	ere kanskje har mer å tape 	
på fengsling. Dermed finner studien støtte for beskyttelsesmekanismen. Forfatterne peker også 
på at det er interessant at eldre lovbryteres utfall ikke påvirkes av soningsform. Ettersom EK er et 
langt billigere alternativ til fen	gsel, kan det være samfunnsøkonomisk lønnsomt å bruke EK som 	
alternativ til fengsel også for denne gruppen. 	 	
Andersen & Telle 	(2019)	 ser på helgjennomføring med EK og 	finner 	på sin side	 at 	gjennomføring 	
av hele straffen med 	EK kun bidrar til å redusere tilbakefallsfrekvensen 	(antall lovbrudd) 	blant 	
unge lovbrytere	 i Norge	, mens 	tilbakefallsraten 	(hvorvidt lovbrudd blir begått) 	forblir uendret.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	93	 	
 
Dermed sier resultatene	 at andelen unge som begår ny kriminalitet ikke endres ved bruk av EK 	
som 	alternativ til fengsel, men at de som 	gjør tilbakefall i snitt begår færre nye lovbrudd enn de 	
som soner i fengsel. 	Studien	 finner derimot en reduksjon i tilbakefallsraten 	etter to år for personer 	
som er 25 år eller eldre. Studien 	påpeker at dette 	støtte	r opp under	 endrings	mekanismen som	 	
kan fungere som en katalysator for å ønske større endringer i livet	, vekk fra kriminalitet. 	Studien 	
finner også at EK redusere	r alvorlighetsgrad	sraten	 av ny kriminalitet med	 om lag	 35 pst.	 relativt 	
til kontrollgruppen.	 Alvorlighetsgradsraten av kriminalitet er 	målt som 	ny dom som medfører ny 	
ubetinget 	fengselsstraff.	 Det er altså færre i EK	-gruppen som dømmes til ny ubetinget 	
fengselsstraff enn det er i kontrollgruppen	. Vista Analyse (2016) 	fant i motsetning til Andersen & 	
Telle 	(2019)	 unge 	opplevde en særlig stor reduksjon i tilbakefall	 ved helgjennomføring 	
sammenlignet med fengsel i Norge. Relevant i denne sammenheng er at Vista Analyse definerer 
unge som under 35 år mens 	Andersen & Telle ser på 	domfelte under 25 år. 	 	
Marklund & Holmberg	 (2009)	 ser på delgjennomføring i Sverige og	 definerer unge lovbrytere som 	
personer under 37 år. 	I likhet med Andersen & Telle	 (2019) 	finner denne studien at EK er mes	t 	
effektivt i å redusere tilbakefall blant eldre lovbrytere, spesielt for de som 	har en til to tidligere 	
dommer bak seg. Studien påpeker at dette kan forklares ved at eldre lovbrytere er mer 
mottakelige for støtten EK	-programmet innebærer, og støtter dermed endringsmekanismen.	 	
Henneguelle, Monnery & Kensey 	(2016)	 definerer unge 	lovbrytere som personer under 30	 år, 	
men 	finner ingen forskjell i effekten av 	helgjennomføring med 	EK på tilbakefall mellom unge og 	
eldre lovbrytere	 i Frankrike	. Studien finner imidlertid at EK er særlig effektivt for personer som 	
har barn	. Dette er trolig en gruppe som i likhet med eldre lovbrytere trolig er på et sted i livet 	
hvor ønsket om en endring vekk fra kriminalitet er særlig stort. 	kan en si at studien finner delvis 	
støtte 	for	 endringsmekanismen	. 	
Payne	, May & 	Wood 	(2014)	 finner at	 fengslede anser EK som en mindre streng straff enn fengsel.	 	
Studien er fra USA. 	Eldre fengslede	 som tidligere hadde soner med EK 	anser EK som en strengere 	
straff enn yngre 	fengslede	 som tidligere hadde sonet med EK	. Dette måles ved at eldre fengslede 	
oppgir å være villig til å sone færre dager under EK	 enn 	unge fengslede (under 25 år)	 for å unngå 	
ett år 	i fengsel. 	Mens eldre fengslede som 	tidligere hadde sonet med EK i snitt oppga at de var 	
villige til å sone 	16,43 måneder med EK for å unngå ett år 	i fengsel, var yngre fengslede	 som 	
tidligere hadde 	sonet med EK i snitt villige til å sone 26,	86 måneder med EK for å slippe ett år i 	
fen	gsel. 	 Studien	 peker på at dette kan skyldes at 	eldre lovbrytere	 er lei av å gjennomføre straff	, 	
og	 knytter dette opp mot	 endrings	mekanismen	, v	ed at eldre lovbrytere gjerne har 	bygget opp 	
sterkere bånd	 til samfunnet og at prososiale normer forsterkes med alderen. 	 	
Roy (2011) finner at unge personer under 35 år 	 som sonet hele eller deler av straffen med EK, 	
eller som hadde EK som vilkår for prøveløslatelse, 	har nesten 21 ganger større sannsynlighet for 	
tilbakefall sammenlignet med personer som er 35 år eller eldre og som også sonet med EK. I 
tillegg finner studien at personer som ikke er gift har nesten dobbelt så stor sannsynlighet for 
tilbakefall, og 60 pst	. lavere sannsynlighet for å fullføre EK	-programmet, sammenlignet med de 	
som er gift. Det kan tenkes at person	er som er gift også er i en livssituasjon hvor motivasjonen 	
for endring er særlig stor. Ettersom studien viser at eldre lovbrytere har langt lavere sannsynlighet 
for tilbakefall enn yngre lovbrytere, gir denne studien støtte til 	endrings	mekanismen.	 	
Studiene sammenfaller ikke n	år det kommer til 	hvorvidt 	domfeltes alder 	påvirker effekten av EK 	
på tilbakefall	. Heller ikke	 de nordiske studiene eller	 studiene som 	vurderes å holde høy kvalitet er 	
samstemte i hvorvidt EK er mest effektivt 	i å endre utfall for unge eller eldre lovbrytere. 	Det er

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	94	 	
 
sentralt å påpeke at 	definisjonen for unge og eldre lovbrytere også varierer mellom studiene. 	
Ettersom de ulike studiene ser på ulike grupper lovbrytere og anvender ulike definisjoner av unge 
lovbrytere, er 	resultatene heller ikke direkte sammenlignbare. 	Det fremstår derfor uklart hvorvidt 	
EK er mest effektivt for å redusere unge eller eldre lovbrytere.	 Blant studiene som finner at EK 	
bidrar til mer 	gunstige utfall for unge enn for eldre lovbrytere	, og dermed finner stø	tte for en 	
beskyttelsesmekanisme,	 finner vi Andersen & Andersen	 (2014)	, Jørgensen 	(2011)	, Grenet, 	
Grönqvist & Niknami 	(2023)	, Vista Analyse 	(2016)	 og Williams & Weatherburn 	(2019)	. Studiene 	
som finner gunstigere effekter blant eldre lovbrytere, og dermed finner støtte for en 
endrings	mekanisme, er	 Andersen & Telle (2019)	 Henneguelle, Monnery & Kensey 	(2016)	, 	
Marklund & Holmberg	 (2009)	, Roy 	(2011)	 og Payne, May	 & Wood 	(2014)	. 	
Tidligere	 lovbrudd	 – Uklart hvilken rolle 	tidligere lovbrudd har for effekten av EK	 	
Som nevnt vil s	tudier	 som finner en større effekt av EK på utfallsvariabler for personer uten 	
tidligere dommer	, finne stø	tte for en beskyttelsesmekanisme ved EK. Skulle EK derimot være mer 	
effektivt for personer som har en eller flere dommer bak seg fra t	idligere, vil 	endring	smekanisme	n 	
være gjeldende.	 	
Andersen & Telle 	(2019)	, som er vurdert til å være en norsk studie av høy kvalitet,	 ser på EK som 	
helgjennomføring, og 	finner kun en signifikant reduksjon i tilbakefall for personer som ikke hadde 	
tidligere dommer bak seg	. 	Dermed finner denne studien kun delvis stø	tte for 	
beskyttelsesmekanisme	n fra å unngå psykisk skade fra fengsel fra isolasjon, tap av human kapital, 	
stigmatisering og oppbygging av antisosial kapital.	 Samtidig så vi under gjennomgangen av 	
domfeltes alder, at studien 	finner en reduksjon i t	ilbakefallsraten 	for el	dre lovbrytere, noe som 	
støttet opp under endringsmekanismen.	 	
Grenet, Grönqvist & Niknami 	(2023)	, som også er en studie av høy kvalitet,	 ser på EK som 	
helgjennomføring	 i Sverige	, og 	finner at personer som ikke har noen tidligere dom bak seg	, får 	
den største reduksjonen i tilbakefall	 ved økt tilgang til EK.	 Til tross for dette 	finner 	de 	også at økt 	
tilgang til EK bidrar til å redusere tilbakefall for 	tidligere domfelte	, om enn i mindre grad enn for 	
personer uten tidligere 	dom bak seg	. Ifølge studien	 tyder 	dette 	på at EK også kan 	være	 fordelaktig	 	
også for 	kriminelle med lengre historikk. 	Videre finner studien kun en signifi	kant reduksjon i 	
tilbakefall for 	personer dømt for vold eller kjøring i ruspåvirket tilstand. 	For eiendoms	- og 	
narkotikakriminalitet er det mindre effekter og es	timatene er sjeldnere signifikante. 	 	
Roy 	(2011)	 finner også at personer 	i USA 	som soner hele eller deler av straffen med EK, eller som 	
har EK som vilkår for prøveløslatelse, og som tidligere har blitt dømt for kjøring i ruspåvirket 
tilstand har over seks ganger så stor sannsynlighet for å gjøre tilbakefall til ny kriminalitet 
sammen	lignet med de som ikke hadde slik dom bak seg. I tillegg finner studien at personer uten 	
tidligere dom for annen form for alkohol	- eller narkotikakriminalitet, og personer som ikke 	
tidligere hadde sonet i fengsel, hadde hhv. 	4,3 og 3 ganger høyere sannsynlighet for å fullføre EK	-	
programmet sammenlignet med de som hadde en slik dom. Dette kan støtte opp under 
beskyttelsesmekanismen, ved at de som ikke har tidligere dommer bak seg helt eller delvis 
skjermes fra potensielt skadel	ige effekter fra fengsel. Denne studien gir dermed støtte for 	
endringsmekanismen på den ene siden	 	(best effekt for eldre lovbrytere)	 	og 	
beskyttelsesmekanismen på den andre siden.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	95	 	
 
Videre fant Barton & Roy 	(2008)	 at personer 	i USA 	som hadde tidligere dommer bak seg, hadde 	
høyere sannsynlighet for å ikke gjennomføre EK	-programmet enn de som ikke hadde andre 	
dommer bak seg. Studien ser både på hel	- og delgjennomførere, samt personer som har EK som 	
vilkår for prøveløslatelse 	som er dømt for kjøring i ruspåvirket tilstand	. Dette funnet gir dermed 	
støtte til beskyttelsesmekanismen, ettersom EK gav bedre resultater for personer som sonet sin 
første dom under EK. Det er verdt å nevne at studien ikke har sett etter signifikante forskjeller 
mellom gruppene. 	 	
Marklund & Holmberg 	(2009)	 finner 	derimot at 	delgjennomføring med 	EK bidrar til en større 	
reduksjon i tilbakefall for personer	 i Sverige	 som har blitt dømt for et	t til to tidligere lovbrudd enn 	
for de som har flere lovbrudd bak seg	, eller som ikke hadde noen tidligere dommer	. Studien 	
påpeker at en mulig tolkning er 	at dette kun reflekterer at personer uten tidligere dommer bak 	
seg i utgangspunktet har betydelig lavere tilbakefallsrisiko, slik at analyser ikke fanger opp 
forskjeller mellom EK	-gruppen og 	kontrollgruppen, og at de med flere dommer bak seg har så 	
store problemer 	at effekten fra EK ikke er stor nok til å kunne utgjøre en forskjell for denne 	
gruppen	. 	
Henneguelle	, Monnery & Kensey 	(2016)	, som er en studie av høy kvalitet,	 ser på 	
helgjennomføring med EK 	i Frankrike, 	og 	finner 	også 	en 	større effekt for d	e som tidligere hadde 	
sonet i fengsel	 enn 	for 	de som ikke tidligere hadde sonet i fengsel	. Dette kan	 ifølge studien	 tyde 	
på at 	helgjennomføring med 	EK er mest effektivt 	dersom	 perso	ne	r føler de gis en ny sjanse med 	
EK, samt at de vet at ny fengselsstraff trolig er konsekvensen dersom de skulle begå ny kriminalitet. 
Studien hevder også at 	bruk av 	EK for personer som ikke ha	r sonet i fengsel tidligere, kan skape 	
en følelse av unngått straff, og at dette kan redusere effektiviteten av EK på tilbakefall.	 Videre 	
påpeker studien at resultatene samlet sett	 kan tyde på at 	fengsel og EK kan 	komplementere 	
hverandre og 	i kombinasjon	 bidra til 	avskrekking 	ved at EK er mest effektivt 	når risikoen for	 å 	
måtte sone i fengsel 	oppleves	 som reell	. 	
Basert på gjennomgangen i dette kapittelet, 	finner vi 	at litteraturen ikke er samstemt	 i hvilken 	
rolle 	alder	 og 	hvorvidt domfelte har tidligere 	domme	r bak seg	 har	 for effekten av EK	. Hvilken av 	
disse som er viktigst e	r vanskelig å fastslå ettersom det ikke er sammenfall mellom studiene	, og 	
det 	vil trolig variere ut fra kontekst	. Det er heller ikke samsvar i resultater fra de nordiske landene	 	
(Andersen & Telle, 2019; Grenet, Grönqvist, & Niknami, 2023; Marklund & Holmberg, 2009)	, og 	
studiene 	som anses å være av høy kvalitet kommer også frem til ulike konklusjoner angående 	
hvordan alder og tidligere 	dommer påvirker effekten av EK	 (Andersen & Telle, 2016; Grenet, 	
Grönqvist, & Niknami, 2023; Henneguelle, Monnery, & Kensey, 2016)	. 	
5.2.2.5	 	Type forbryte	lse	 og tilbakefallsrisiko	 – Behov for mer kunnskap om 	type kriminalitet	 	
En 	annen faktor som kan være interessant å vurdere	, er hvorvidt det er forskjeller i 	effektene av 	
EK blant 	lovbrytere dømt for ulike typer kriminalitet.	 Grenet, Grönqvist & Niknami 	(2023)	 ser på 	
EK som helgjennomføring 	i Sverige, 	og 	finner kun en 	reduksjon i tilbakefall for ikke	-lært	 	
kriminalitet	 for de som gjennomførte hele straffen med EK, sammenlignet med de som sonet i 	
fengsel	. Dette inkluderer for eksempel vold og kjøring i ruspåvirket tilstand. For 	lært	 kriminalitet, 	
som blant annet kan inkludere eiendoms	- og narkotikakriminalitet	, finner de derimot ingen 	
signifikant endring. 	Studien påpeker at dette	 motsier antakelsen om at EK 	som helgjennomføring 	
forhindrer lovbrytere i å 	bygge antis	osial kapital slik som i fengsel.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	96	 	
 
Det kan også tenkes at tilbakefallsrisiko 	ved soning i fengsel 	er en faktor som 	har betydning for 	
effektene av EK. 	Marklund & Holmberg 	(2009)	, som ser på delgjennomføring med EK i Sverige,	 	
deler inn 	utvalget	 i tre grupper basert på 	tilbakefallsrisiko	: lav, middels og høy	. For EK	-gruppen 	
var 	den gjennomsnittlige 	tilbake	fallsrisikoen relativt lav for	 alle gruppene, hhv. 7 pst., 13 pst. og 	
28 pst.	 De største forskjellene mellom EK	- og kontrollgruppen i 	andelen som fikk ny dom	, ble 	
funnet for	 gruppene med lav og middels tilbakefallsrisiko. 	For disse gruppene hadde 	
kontrollgruppen som ikke slapp ut tidlig	 fra fengsel med EK	, omtrent dobbelt så stor 	
tilbakefallsrisiko som 	gruppen som gjennomførte siste del av straffen med 	EK. For 	personer med 	
høy tilbakefallsrisiko var det derimot 	svært små forskjeller mellom EK	- og kontrollgruppen, og	 	
forskjellen mellom g	ruppene var ikke signifikant.	 	
Barton & Roy 	(2008)	, som ser på EK for helgjennomførere, delgjennomførere og prøveløslatte 	i 	
USA, 	som er dømt for kjøring i ruspåvirket tilstand	, viste at personer som hadde begått alvorlige 	
tilfeller av kjøring i ruspåvirket tilstand (forbrytelse) hadde større sannsynlighet for å ikke fullføre 
EK	-programmet enn de som hadde begått mindre alvorlig ruskjøring (forseelse). Det understrekes 	
igjen at 	denne studien trolig har lav statistisk styrke grunnet få observasjoner, og at resultatene 	
ikke bør tillegges for mye vekt alene. 	 	
I studien til 	Cho 	(2016)	 inngår både hel	- og delgjennomførere som er dømt for seksuallovbrudd i 	
eksperimentgruppen. Studien	, som er fra Sør	-Korea,	 finner at det er f	orskjell i sannsynligheten 	
for tilbakefall basert på hvilken type seksuallovbrudd den domfelte har begått, samt offerets 
alder. Studien fremhever for eksempel at personer i EK	-gruppen dømt for seksuelle overgrep har 	
4,6 ganger høyere sannsynlighet for å be	gå nye seksuallovbrudd sammenlignet med personer i 	
EK	-gruppen dømt for voldtekt. I tillegg fremkommer det at jo eld	re offeret er, desto større 	
sannsynlighet er det for at seksualforbryteren begår nye seksuallovbrudd. Hvorvidt dette skyldes 
at EK er mer effektivt for en av gruppene, eller om gruppene i utgangspunktet har ulik risiko for 
tilbakefall, fremkommer ikke. I 	Kap.	 3.1.4	 ble denne studien ble vurdert til å være av lav kvalitet. 	 	
Dette delkapittelet har vist at type kriminalitet 	trolig 	kan påvirke	 effektene av EK. 	Ettersom de 	
ulike studiene 	ser på ulike typer lovbrytere, 	er ikke studiene direkte sammenlignbare. 	I kap.	 3, så 	
vi at det er noe dekning i forskningslitteraturen for å si at EK er effektivt som vilkår under 
prøveløslatelse. Utenom dette er forskningsgrunnlaget for tynt til å kunne konkludere om hvilke 
typer lovbrytere EK er mest effektivt for.	 	
5.2.2.6	 	Utdanning	snivå	 	
Fire 	studier undersøker hvorvidt domfeltes utdanningsnivå har betydning for 	effektene av EK	. En 	
av studiene 	fra Sverige 	finner at EK er effektivt i å redusere tilbakefall både for de med høy og lav 	
utdanning, 	en norsk studie finner at EK er mest effektivt for personer med lav utdannelse	, mens 	
to studier 	utenfor Norden 	hhv. 	peker	 på at personer med høy utdannelse kan ha bedre forståelse 	
av vilkårene for EK og at personer 	uten	 høyere utdannelse anser EK som en strengere straff enn 	
personer med 	høyere	 utdanning. Vi vil nå presentere resultatene	 om utdanning	 fra disse 	
studiene. 	 	
Grenet, Grönqvist & Niknami 	(2023)	, som 	er en studie av høy kvalitet fra Sverige, 	ser på 	
helgjennom	føring med EK,	 og 	finner 	sterkt forbedrede arbeidsmarkedsutfall og redusert 	
tilbakefall både for høyt og lavt utdannede lovbrytere. Utfallene estimeres å være 	gunstigst for 	
høyt utdannede.	 Siden det blir funnet	 sterkt bedrede utfall for både de med høy og lav utdanning,

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	97	 	
 
kan det 	likevel 	tyde på at utdanningsnivå ikke er 	avgjørende	 for at EK skal bidra til bedrede utfall 	
sammenlignet med fengsel	, men at høyt utdannede potensielt kan 	oppnå en enda sterkere 	
bedring 	i utfall	 enn lavere utdannede	. 	
Som nevnt, finner Vista Analyse 	(2016)	 at helgjennomføring med EK 	i Norge 	trolig bidrar til størst 	
reduksjon i tilbakefall for personer under 35 år med lav utdannelse og lav tilknytning til 
arbeidsmarkedet. Rapporten	, som ikke er fagfellevurdert,	 påpeker at det kan være usikkerhet 	
knyttet til disse estimatene ettersom utvalgene ble små for enkelte undergrupper. 	 	
Hwang & Simpson 	(2021)	 ser på prøveløslatte med EK 	i Australia 	og 	påpeker at utdanningsnivå 	
kan være en viktig faktor 	for 	hvor effektivt EK er og	 for 	overholdelse av vilkår for	 prøveløslatelse 	
med EK	, ettersom personer med høyere utdannelse 	ifølge studien 	kan ha bedre evne til å sette 	
seg inn i og forstå reglene og vilkårene de må forholde seg til under EK	-soningen. 	Det vil være 	
naturlig å forvente at personer med lav forståelse av EK	-programmet også vil ha 	større 	
sannsynlighet for å 	bryte	 reglene for soning med EK	. 	
Wodahl	, Ogle, Kadleck & Ger	ow	 (2009)	 fra USA 	fant at personer som 	ikke har fullført 	høyere 	
utdanning anser EK	 som 	en strengere straff enn personer med høyere utdanning. 	Det påpekes at 	
årsaken til dette kan være at personer med høyere utdannelse også gjerne har sterkere 
arbeidsmarkedstilknytning, og dermed føler de har mer å tape 	på	 et 	fengsel	sopphold	. Videre kan 	
det tenkes at denne gruppen mennesker i større grad 	anerkjenner og setter pris på de 	
rehabiliterende effektene ved EK, og dermed er mer mottagelige for disse. 	 	
Basert på disse studiene virker det som om utdannings	nivå kan ha betydning for effekten av EK. 	
Det er likevel viktig å understreke at det er begrenset 	litteratur angående dette aspektet ved EK, 	
at funnene 	spriker 	og at 	studiene 	studerer EK fra ulike vinkler. 	Dermed	 skal en være forsiktig med 	
å trekke for sterke konklusjoner basert på den gjennomgåtte litteraturen	 når det kommer til	 	
betydningen av utdanning for effektene av EK	. Grenet, Grönqvist & Niknami 	(2023)	 som er en 	
studie av høy kvalitet 	fra Sverige, og dermed må anses som den mest 	relevante	 av artiklene i dette 	
del	kapittelet	 fant som nevnt at EK er effektivt både for personer med høy og lav utdanning	, noe 	
som kan tyde på at utd	anningsnivå ikke er avgjørende for effekten av EK. 	Likevel	 kan	 funnene fra 	
Hwang & 	Simpson (2021)	 understreke viktigheten av at personer 	som skal sone med EK får god 	
informasjon om ordningen og vilkårene for 	EK	-soningen	, slik at 	forståelse	 av 	programmer og 	
dermed overholdelse av vilkår for EK ikke avhenger av en pers	ons utdanningsnivå	 eller evne til å 	
på egenhånd sette seg inn i 	vilkårene for EK	. 	
5.3	 	Konklusjon	 	
Basert på gjennomgangen i dette kapittelet 	kan en konkludere med at det i stor grad er innholdet 	
i EK	-programmet, og ikke bare 	fotlenken	 i seg selv som kan bidra til bedrede utfall sammenlignet 	
med 	andre former for straffegjennomføring. 	Videre finner forskningslitteraturen støtte for at EK 	
bidrar til bedrede utfall både for de som hadde sterk og svak arbeidsmarkedstilknytning før 
domfellelsen. Det er ikke enighet i forskningslitteraturen om hvilken av disse gruppene som drar 
størst nytte 	av EK. Likevel vil 	kravet til arbeid potensielt bidra 	betydelig	 til bedrede utfall for begge 	
gruppene. For de med svak arbeidsmarkedstilknytning, kan EK være en viktig mulighet for å skaffe 
arbeid og derigjennom bygge prososial kapital, mens det vil hjelpe personer som allerede har 
arbeid til å beholde jobben og arbei	dsmarkedstilknytningen. Dermed fremstår kravet til arbeid 	
viktig for å fremme ønskede effekter av EK. Dette støttes 	blant annet 	av Henneguelle, Monnery

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	98	 	
 
& Kensey 	(2016)	, Andersen & Telle (2019) og Grenet, Grönqvist & Niknami (202	4), som finner at 	
EK bidrar til en større reduksjon i tilbakefall for personer som måtte jobbe som del av 	EK	-	
programmet i Frankrike. EKs krav til struktur i hverdagen og ansvarliggjøring fremheves også som 
viktige læringselementer som kan hjelpe domfelte i hverdagen etter soning.	 	
En viktig konklusjon fra dette kapittelet er dermed at arbeid som del av EK	-programmet er et 	
viktig element som bidrar til bedrede utfall, både fordi kravet til arbeid kan bidra til å skape en 
hverdagsstruktur for domfelte, og fordi domfelte som har sterk 	arbeidsmarkedstilknytning får 	
opprettholde denne, mens de med svak arbeidsm	arkedstilknytning får muligheten til å opprette 	
en tilknytning til arbeidsmarkedet. 	 	
Når det kommer til det rehabiliterende potensialet til EK, er det tydelig at flere studier trekker 
frem ruskontroll som en viktig faktor som kan påvirke effekter av EK. Videre trekkes viktigheten 
av en reduksjon i anti	-sosial kapital og en økning i prososi	al kapital frem som svært viktig for å 	
sikre integrering i samfunnet og forhåpentligvis isolere domfelte fra kriminelle miljøer og 
nettverk. 	 	
Ingen studier sammenligner effektiviteten av EK gjennomført som 	hhv. 	hel	- og delgjennomføring. 	
Basert på litteraturgjennomgangen kan en likevel slå fast at 	ingen av disse 	
gjennomføringsformene bidrar til en økning i tilbakefall. Når det gjelder 	type teknologi, fremstår 	
det som om GPS er mer effektivt enn RFID 	i å bedre utfall blant seksualforbrytere og personer 	
dømt for familievold	 på prøveløslatelse	. 	Videre finner kun 	en av tre studier hvor	 	
eksperimentgruppen bruker	 RFID	-teknologi	, en reduksjon i tilbakefa	ll, mens seks av syv 	
konkluderer med det samme når GPS	-teknologi	 anvendes. 	 Dette kan bygge opp under at GPS	-	
teknologi er mer effektivt enn 	RFID	-teknologi. Studien som finner en reduksjon 	i tilbakefall	 fra	 EK 	
ved bruk av RFID	-teknologi, er den norske, nemlig Andersen & Telle 	(2019)	. 	
Det er svært lite litteratur om hvordan 	gjennomføringstiden med	 EK	 påvirker effekter av EK, og 	
resultatene i litteraturen sammenfaller ikke. Likevel er det verdt å trekke frem at Heneguelle	, 	
Monnery	 & Kensey	 (2016)	 finner en sterkere effekt av EK på tilbakefall for personer som har 	sonet 	
en lengre periode med EK	 i Frankrike	, sammenlignet med de som har sonet en kortere periode 	
med EK	. Denne studien anses å være av høy kvalitet, noe som gjør	 dette 	til 	et 	interessant funn.	 	
Ettersom annen litteratur 	ikke finner noen effekt av 	lengden av EK	-soningen	, er det likevel 	
usikkerhet knyttet til dette funnet. Dermed 	kan 	det være interessant å utvide forskningen på 	
dette området	. 	
To mulige mekanismer 	som foreslås i forskningslitteraturen er 	en beskyttelsesmekanisme og 	
endrings	mekanisme. 	Dersom en beskyttelsesmekanisme er viktig for effekten av EK på utfall, vil 	
en vente at det er unge lovbrytere, samt lovbrytere uten noen tidligere dom bak seg som opplever 
størst forbedring i utfall ved bruk av EK. 	Dersom 	endrings	mekanismen 	er av betydning, vil man 	
derimot vente at det er eldre lovbrytere, samt lovbrytere med dommer 	bak seg som opplever 	
den største effekten av EK. 	Det er 	uoverensste	mmelser i forskningslitteraturen om hvorvidt unge 	
eller eldre lovbrytere 	drar størst nytte av soning med EK. 	Mens deler av litteraturen finner støtte 	
for at beskyttelsesmekanismen 	er viktig for effektene av EK, 	indikerer	 andre 	studier at 	
endrings	mekanismen er av betydning.	 	
Gjennomgangen viser at det ikke er bred enighet om 	hvilke faktorer som er viktig for å oppnå 	
ønskede effekter av EK og 	hvilke grupper som i størst grad kan oppnå bedrede utfall. 	Det viktigste

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	99	 	
 
å ta med seg fra dette kapittelet er 	likevel 	at det ikke er EK	/oppholdspåbud 	i seg selv, men 	
innholdet i programmet som er relevant for å oppnå de ønskede effektene av EK.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	100	 	
 	
6	 	Samfunnsøkonomisk 
lønnsomhet	 	
Det fjerde spørsmålet som reises 	i dette arbeidet 	er hva som er kunnskapsst	atus 	for 	i hvilken grad 	
EK er samfunnsmessig lønnsomt sammenliknet med andre straffegjennomføringsformer.	 I det 	
følgende vil vi gå gjennom artikler 	der samfunnsøkonomisk lønnsomhet er vurdert	. I tillegg vil vi 	
se på	 hva artiklene som 	oppgir 	kostnaden ved EK og alternativet til EK. Dersom EK er billigere enn 	
alternativet, og i tillegg bidrar til redusert tilbakefall	 eller har andre effekter som gir nytte for 	
samfunnet	, kan vi konklude	re med at EK er samfunnsøkonomisk lønnsomt.	 	
6.1	 	Beskrivelse av datamaterialet	 	
Finansdepartementet har fastsatt prinsipper og retningslinjer for samfunnsøkonomiske av 
statlige tiltak i et eget rundskriv 	(Finansdepartementet , 2021)	. I rundskrivet skilles det mellom 	
nytte	-kostnadsanalyser der både nytte og kostnadssiden verdsettes, 	
kostnadseffektivitetsanalyser der kostnadene fastsettes, men hvor det ikke vurderes som 
nødvendig å verdsette nyttesiden for å rangere tiltakene, og kostn	adsvirkningsanalyser der 	
kostnadene beregnes og nyttevirkningene beskrives uten at de vurderes etter en felles skala. I 
den internasjonale litteraturen som gjerne kategoriseres som Cost	-Benefit tilsvarer en nytte	-	
kostnadsanalyse. Vi finner eksempler der de	 samfunnsøkonomiske kostnadene er beregnet 	
(social cost) der kostnadene er vurdert mot effekter uten at disse er prissatt. Enkelte avgrenser 
kostnadene til kostnader eller besvarelser offentlige budsjetter, der også effekter for 
skatteinntekter er inkluder	t. Skatt og sosiale stønader er overføringer, der kun er 	
vridningseffekten målt i skattefinansieringskostnaden skal inkluderes i en samfunnsøkonomisk 
vurdering. 	I ut	silingen har vi valgt å se litt bredt 	på begrepet samfunnsøkonomisk lønnsomhet, 	
dvs at vi har inkludert studier som 	har sett på økonomiske konsekvenser selv om 	konsekvensene 	
ikke er tatt videre til en fullstendig nytte	-kostnadsanalyse. 	 	
Kun 	sju	 studier foretar samfunnsøkonomiske analyser av 	lønnsomheten 	ved	 EK	18. Vista Analyse 	
(2016)	 vurderte den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av	 båd	e hel	- og 	del	gjennomføring med 	
EK sammenlignet med fengselsstraff i Norge. 	Yeh 	(2010)	 og Roman, Liberman, Taxy & Downey 	
(2012)	 gjennomfører	 nytte	-kostnads	-analyser fra USA hvor 	prøveløslatelse med 	EK sammenlignes 	
med 	vanlig prøveløslatelse uten EK. 	I tillegg gjennomfører 	Di Tella & 	Schargrodsky 	(2013)	 en 	
analyse av velferdseffekt	er ved 	delgjennomføring	 av varetekt 	med EK	 sammenlignet med 	
varetekts	fengsel	 i Argentina	. Williams & Weatherburn foretar hovedsakelig en analyse av 	
effekten av EK på tilbakefall i Australia. Studien har likevel satt av en liten del til en enkel 
samfunnsøkonomisk analyse	 (nytte	-kostnadsanalyse) 	av 	helgjennomføring med 	EK sammenlignet 	
med soning i fengsel.	 	
Grenet, Grönqvist, & Niknami	 (2024)	 viser som nevnt tidliger at EK	 ikke bare reduserer tilbakefall, 	
men også øker arbeidsstyrken. I tillegg forbedrer E	K utdannelsesnivået og tidlige inntekter i livet 	
 	
18 (Yeh, 2010)	, (Vista Analyse, 2016)	, (Di Tella & Schargrodsky, 2013)	, (Williams & Weatherburn, 2019)	, (Yang, 2017)	, 	
(Grenet, Grönqvist, & Niknami, The effects of electronic monitoring on offenders and their families, 2024)	 og 	
(Roman, Liberman, Taxy, & Downey, 2012)

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	101	 	
 
til barna hvis foreldre ble eksponert for reformen. 	Mekanismene bak dette tilskrives	 lovbryteres 	
mulighet til å opprettholde 	tilknytning til arbeidsmarkedet 	og 	lavere	 barriere	r for både å finne en 	
jobb og bytte arbeidsgivere. 	Den samfunnsøkonomiske nytten av dette er beregnet til å være	 	
cirka s	ju ganger større enn de økonomiske besparelsene forbundet med reduserte 	
fengselsutgifter	. Dette 	impliserer at velferdsgevinstene fra E	K kan være mye større 	enn tidligere 	
studier har vist	. 	
Yang 	(2017)	 viser hvordan anvendelse av et 	samfunnsøkonomisk 	rammeverk kan bidra til å 	
konstruere et bedre kausjonssystem i USA. Dette er litt på siden av det vi gjennomgår i denne 
analysen, ettersom vi 	i Norge	 bruker 	kausjon i 	svært liten grad	. Likevel valgte vi å inkludere denne 	
studien ettersom litteraturen 	om samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved bruk av	 EK var svært 	
begrenset, og vi anser studien 	som	 relevan	t for Norge 	ettersom	 EK	 er 	vedtatt innført	 som et 	
alternativ til varetekt	 i Norge	 (ordningen har foreløpig ikke	 trådt i kraft	). I tillegg kvantifiserer 	
studien enkelte 	nyttevirkninger	 og kostnader som kan være av interesse.	 Ytterligere ni	 studier går 	
gjennom 	enkelte kostnader ved EK sammenlignet med alternativet, eller 	nytte ved for eksempel 	
redusert trygdeavhengighet eller økte lønnsutsikter	 for lovbryteren	 ved bruk av EK.	 Disse vil 	
gjennomgås på et mer overordnet plan ved å 	kommentere hovedtrekkene i litteraturen. 	 	
Tabell 	6.1 	Kostnader og nytte ved EK	 	
Studie	 	Land	 	Kostnad EK 
(teknologi)	 	
Kostnad EK 
sammenlignet med 
alternativ	 	
Nytte	 	
Alladina (2011)	 	USA (Alaska)	 	$5	-$25 (GPS)	 	Fengsel: $50. Fengsel er 
minst dobbelt så dyrt 
som EK per lovbryter 
per dag.	 	
Fremkommer ikke.	 	
Bales et al. 
(2010)	 	
USA	 	$8,97 (Aktiv GPS)	 	
$4,25 	(Passiv GPS)	 	
$2,34 (RFID)	 	
Bemanningskostnad:	 	
$11,13 (Aktiv GPS)	 	
$23,66 (Passiv GPS)	 	
$8,60 (RFID)	 	
Fengsel: $55,09. Aktiv 
GPS er seks ganger 
billigere enn fengsel per 
domfelt.	 	
Redusert rømming fra EK og avslutning 
av EK	-soning grunnet brudd på vilkår. 	
Kontrollgruppe: prøveløslatte uten EK.	 	
Di Tella & 
Schargrodsky 
(2013)	 	
Argentina	 	$10 (GPS)	 	Varetektsfengsel: $34 
per dag per innsatt. EK 
er ca. tre ganger 
billigere enn 
varetektsfengsel.	 	
Kostnad ved å ikke 
forhindre tilbakefall for 
de som rømmer fra EK: 
$5 436.	 	
Finansielle besparelser: $15 840.	 	
Redusert fremtidig offergjøring: 	 	
$8 056.	 	
 
Total nytte: 	 	
$15 840 + $8 056 	- $5 436 = $18 460	 	
Nytte fordelt over 4,66 år.	 	
Årlig: $18	 460/4,66 = $3 961	 	
Erez et al. 
(2012)	 	
USA	 	$11,18 (Aktiv GPS)	 	
$ 6,84 (Aktiv GPS)	 	
Fremkommer ikke.	 	Redusert tilbakefall for to av de 
geografiske områdene som undersøkes.	 	
Gies et al. 
(2013)	 	
USA 	 	$35,96 (GPS)	 	Prøveløslatelse uten EK: 
$27,45 per domfelt per 
dag. Prøveløslatelse 
uten EK er mer 
kostnadseffektivt enn 
prøveløslatelse med EK.	 	
Prøveløslatelse med EK er mer effektivt 
i å redusere tilbakefall. Ved å bruke i 
underkant av $1 per lovbryter per dag 
på EK reduseres tilbakefall med 1 pst. 
sammenlignet med prøveløslatelse 
uten EK.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	102	 	
 	
 	
19 Angir tallene som antar 90 pst. kapasitetsutnyttelse. 	 	
Studie	 	Land	 	Kostnad EK 
(teknologi)	 	
Kostnad EK 
sammenlignet med 
alternativ	 	
Nytte	 	
Grenet, 
Grönqvist & 
Niknami 
(202	4) 	
Sverige	 	Fremkommer ikke.	 	Fremkommer ikke.	 	Personer som soner hele straffen med 
EK 	i stedet for i fengsel tjener mellom 	
USD 70	 000 og 	103 000 mer enn de 	
som sonet i fengsel målt i netto nåverdi 
for lønnen resten av arbeidslivet. Dette 
fører igjen til økte skatteinntekter. 
Estimatene er seks til ni ganger større 
enn de direkte finansielle besparelsene 
fra redusert fengselsbemanning.	 	
Jørgensen 
(2011)	 	
Danmark	 	DKK 546 (RFID)	 	Fengsel: DKK 1103. 
Fengsling er dobbelt så 
dyrt per lovbryter per 
døgn sammenlignet 
med EK.	 	
Redusert tilbakefall for lovbrytere 
under 25 år. 	 	
Sparer DKK 557 per døgn per lovbryter 
på å bruke EK som alternativ til fengsel.	 	
Omori & 
Turner (2012)	 	
USA	 	$600	-$950 per 	
måned. (GPS)	 	
Prøveløslatelse med EK 
er mellom 2,4 og 2,8 
ganger dyrere enn 
prøveløslatelse uten EK 
per domfelt per måned. 	 
EK reduserer noen former for 
kriminalitet. 	 	
Otero (2009)	 	Spania	 	€4,2	 	Fengsel: 	€52,51. EK er 	
12 ganger billigere enn 
soning i fengsel per 
domfelt per dag. 	 	
Fremkommer ikke.	 	
Roman et al. 
(2012)	 	
USA 
(Washington 
D.C.)	 	
$8 (GPS)	 	Fremkommer ikke.	 	EK bidrar til sparte kostnader for 
statlige ($920) og lokale instanser 
($580) per EK	-deltaker.	 	
Redusert offergjøring. Bidrar til 
samfunnsøkonomisk nytte på $3 800 
per EK	-deltaker.	 	
Gjennomsnittlig netto	-nytte per 	
person: $4 600.	 	
Vista Analyse 
(2016)	19 	
Norge	 	Helgjennomføring:	 	
NOK 38	 000 	per 	
straffegjennomføring 
(g,snitt)	 	
Delgjennomføring:	 	
NOK 69	 000 	 per 	
straffegjennomføring 
(g,snitt)	 	
Alternativ kostnad for 
helgjennomførere ved 
fengselsstraff med lav 
sikkerhet korrigert for 
kapasitetsutnyttelse:	 	
NOK 67	 000 per 	
domfelt per år. 	 	
Alternativ kostnad for 
delgjennomførere ved 
fengsel med lav 
sikkerhet korrigert for 
kapasitetsutnyttelse: 
NOK 123	 000 per 	
domfelt per år.	 	
For både hel	- og 	
delgjennomføring er 
fengsel nesten dobbelt 
så dyrt som EK per 	
Helgjennomføring:	 	
Finner samfunnsøkonomisk 
lønnsomhet per år tilsvarende over 
NOK 73 000 per person. Besparelsene 
ved at EK er billigere enn fengsel 
(67	 000	-38	 000 = 29	 000) inngår i 	
denne summen.	 	
 
Delgjennomføring:	 	
Finner samfunnsøkonomisk 
lønnsomhet per år tilsvarende over 
NOK 103 000 per person. Besparelsene 
ved at EK er billigere enn fengsel 
(123	 000	-69 000 = 54	 000) inngår i 	
denne summen.	 	
Forskjellen mellom hel og 
delgjennomførere er i all hovedsak

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	103	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på de 	opplistede artiklene.	 	
6.2	 	Hv	ilke resultater viste artiklene	? 	 	
Vista Analyse 	(2016)	 foretok en 	nytte	-kostnads 	analyse av 	straffegjennomføring med 	EK i Norge. 	
Tre elementer inngår i verdsatt nytte: økt arbeidsmarkedsdeltagelse, besparelser 	fra	 	
prisdifferanse	n mellom EK og fengselsplasser, og innsparte skattefinansieringskostnader. 	
Rapporten finner at økt arbeidsmarkedsdeltagelse bidrar til en samfunnsøkonomisk lønnsomhet 
på NOK 35	 000 per lovbryter per år	, både	 for	 hel	- og delgjennomføring. Differansen i pris mellom 	
EK og soning i fengsel sparer samfunnet årlig for NOK 29	 000 per helgjenno	mfører og NOK 54	 000 	
per delgjennomfører. Videre 	tilsvarer	 de innsparte skattefinansieringskostnadene en årlig 	
 	
20 Passiv GPS	 laster ned informasjon om pålenkedes bevegelser et par ganger i døgnet, 	mens aktiv GPS gir kontinuerlig 	
informasjon om vedkommendes 	lokasjon.	 	
Studie	 	Land	 	Kostnad EK 
(teknologi)	 	
Kostnad EK 
sammenlignet med 
alternativ	 	
Nytte	 	
domfelt.	 	
Det er større 
besparelser for 
delgjennomførere enn 
for helgjennomførere 
fordi delgjennomførere 
ofte soner med EK 
lenger.	 	
lengden 	den domfelte 	soner med EK. 	
For delgjennomførere er det forutsatt 
at alternativet er fortsatt soning i 
fengsel. 	 	
Williams & 
Weatherburn 
(2019)	 	
Australia	 	$47 pr. dag (GPS)	 	Fengsel: $182. GPS er 
nesten fire ganger 
billigere enn fengsel per 
domfelt per dag.	 	
Finansielle besparelser: $25 200.	 	
Rettssaker unngått: $449.	 	
Ubetingede straffer unngått: $3 603.	 	
Total besparelse per pers: $29	 252.	 	
Yang (2017)	 	USA	 	Aktiv GPS:	 	
$2,77 	- $ 9,04 per 	
dag	 	
Passiv GPS:	20 	
$2,47 	- $ 3,03 per 	
dag	 	
Varetektsfengsel: $20 
per dag. 
Varetektsfengsling er 
mellom dobbelt så dyrt 
og ti ganger så dyrt som 
EK som alternativ til 
varetektsfengsling per 
domfelt per dag. 	 	
 	
EK er et kostnadseffektivt alternativ til 
varetektsfengsling. 	 	
EK reduserer sannsynligheten for 
feilaktig domfellelse.	 	
Mistenkte kan beholde arbeid i 
perioden for varetekt. 	 	
Unngår å bygge antisosial kapital, noe 
som på sikt kan redusere tilbakefall.	 	
Samfu	nnsøkonomisk lønnsomhet ved 	
EK som alternativ til varetektsfengsling 
avhenger av den enkeltes 
tilbakefallsrisiko.	 	
Yeh (2010)	 	USA	 	$8 	per domfelte	 	
(Aktiv GPS)	 	
$4 	 per domfelte	 	
(Passiv GPS)	 	
Bemanning:	 	
$11,13 	 per domfelte	 	
(Aktiv GPS)	 	
Totalt:	 	
$19,13 	 per domfelte	 	
(Aktiv GPS)	 	
Fremkommer ikke.	 	Kost	-nytte	-rate: 12,7. For hver dollar 	
som brukes på EK 	sparer samfunnet 	
$12,7 per prøveløslatt.	 	
Kan unngå 781	 383 lovbrudd hvert år.	 	
Verdien av nedgangen verdsettes til 
$481,1 milliarder.	 	
Samfunnsøkonomisk lønnsomt 
sammenlignet med prøveløslatelse 
uten EK.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	104	 	
 
samfunnsøkonomisk besparelse på NOK 9	 000 per helgjennomførere og NOK 14	 000 per 	
delgjennomfører. Totalt 	gir	 dette en årlig samfunnsøkonomisk nytte på NOK 73	 000 per 	
helgjennomfører og NOK 103	 000 per delgjennomfører. 	 	
Det er ikke alle samfunnsøkonomiske kostnader eller 	nyttevirkninger	 som kan tallfestes.	 	
Reduksjon i tilbakefall, økt nytte for pårørende, bidrag fra ubetalt arbeid	 og	 økt nytte for 	den 	
domfelte	, er eksempler på	 dette. Til tross for at 	ikke 	alle 	nyttvirkninger	 og kostnade	r kan tallfestes, 	
ble det 	i Vista Analyse (2016) 	slått fast at 	såkalte ikke	-prissatte virkninger	 bidro til 	
samfunnsøkonomisk lønnsomhet.	 Det ble ikke funnet noen kostnads	- eller nytteeffekt for 	
domfeltes skolegang for 	verken	 hel	- eller delgj	ennomførere	, eller for ofrenes nytte for 	
helgjennomførere. Rapporten viser at EK bidrar negativt til alminnelig rettsfølelse for både hel	- 	
og delgjennomførere, samt for ofrenes nytte for delgjennomførere. Disse faktorene bidrar 
negativt til samfunnsøkonomisk lønnsomhe	t, men effekten vurderes som betydelige svakere enn 	
ikke prissatt nytte	. Totalt sett viser rapporten likevel at EK er samfunnsøkonomisk lønnsomt	 	
sammenlignet med fengsel	. 	
Grenet, Grönqvist, & Niknami (2024) 	finner at 	økt arbeidslivstilknytning og positive virkninger 	og 	
langsiktige positive virkninger for barna til EK	-sonere	 gir en samfunnsøkonomisk nytte som er seks 	
til ni ganger større enn de finansielle besparelsene ved straffegjennomføring i fengse. Dette gir 
store samfunnsøkonomiske gevinster og en netto nytte som er betydelig større enn det tidligere 
studier har funnet. 	Samtidig gir studien støtte for de samme mekanismene og nyttevirkningene 	
som ble beregnet i Vista Ana	lyse (2016)	. 	
Williams & Weatherburn 	(2019)	 påpeker at fengsel er omtrent fire ganger dyrere per døgn enn 	
straffegjennomføring med EK i Australia. Dermed er EK et kostnadseffektivt alternativ til fengsel. 
Videre finner studien at bruk av EK vil medføre finansielle besparelser fra prisdifferansen me	llom 	
EK og fengsel på $25	 200 per domfelt. I 	kap.	 4 så vi også at studien estimerer en signifikant 	
reduksjon i tilbakefall ved bruk av EK, noe som bidrar til nytte for samfunnet. Som følge av dette 
vil samfunnet spare $449 per domfelt i unngåtte nye retts	saker, og $3	 603 per domfelt i unngåtte 	
nye ubetingede straffer. Totalt gir dette en samfunnsøkonomisk nytte på $29	 252 per domfelt.	 	
Roman, Liberman, Taxy & Downey 	(2012)	 utarbeider	 en prognose på hvor kostnadseffektivt 	og 	
samfunnsøkonomisk lønnsom 	prøveløslatelse med EK 	kan være 	som alternativ til prøveløslatelse 	
uten EK	.21 Rapporten påpeker at 	nytte	-kostnads	-analyser ofte 	bare gir gjennomsnittlige nytte	- og 	
kostnads	resultater, uten å vurdere usikkerhet og 	statistisk signifikans. Forfatterne mener det er 	
et behov for å ta høyde for disse faktorene i 	kost	-nytte	-analyserer 	innenfor 	kriminalomsorg, 	
ettersom positive utfall ofte 	er drevet av noen få programdeltagere som oppnår svært gode 	
resultate	r. Til f	ærre deltagere det er i programmet, til større er sannsynligheten for dette. 	
Konsekvensen av dette er at 	det er en sannsynlighet for at 	et program ikke ville vært 	
samfunnsøkonomisk lønnsomt, til tross for at den forventede	 gjennomsnittlige 	lønnsomheten er 	
positiv. 	Derfor estimerer 	rapporten	 forventet 	samfunnsøkonomisk lønnsomhet for	 ulike 	
programstørrelser, 	samt hvor stor sannsynlighet det er for at programmet er lønnsomt gitt 	
størrelsen	. Rapporten	 estimerer at 	prøveløslatelse med 	EK 	reduserer nye arrestasjoner med 24 	
pst. sammenlignet med prøveløslate	lse	 uten EK. Videre finner studien at 	et 	EK	-program med 800 	
deltakere	 med 80 pst.	 sannsynlighet 	har en positiv nettonytte 	ved at de samlede besparelsene 	
 	
21 Rapporten gir ingen analyse av	 et EK-program som på daværende tidspunkt var i 	bruk i Washington D.C., men lager 	
en prognose på 	hvorvidt det er en sannsynlighetsovervekt for at 	ordningen ville vært samfunnsøkonomisk lønnsom 	
for ulik	t antall deltagere i programmet.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	105	 	
 
for statlige og 	lokale instanser (hhv. $920 og $580 per deltaker) og sosial nytte ($3	 800 per EK	-	
deltaker) overstiger kostnaden ved å implementere EK	-programmet i Washington D.C. De regner 	
den gjennomsnittlige netto	-nytten av EK til å være $4	 600 per 	deltaker	. En slik type analyse kan 	
dessuten være nyttig og relevant	 å gjennomføre	 i en eventuell vurdering om hvorvidt bruken av 	
EK i Norge skal utvides	, for å kunne vurdere 	hvorvidt det er en sannsynlighetsovervekt for at 	
ordningen ville vært samfunnsøkonomisk lønnsom	. 	
Yeh 	(2010)	 foretar en kost	-nytte	-analyse av EK 	i USA 	ved å se på hvor mye samfunnet ventes å 	
spare gjennom reduksjon i ny kriminalitet forbundet med	 prøveløslatelse med	 EK 	som alternativ 	
til 	prøveløslatelse uten EK. Studien finner at EK kan være svært effektivt i å forebygge kriminalitet 	
og at de sosiale fordelene kan være 	svært store	. Dette gjelder særlig i tilfeller hvor EK innføres 	
tidlig, slik at man kan avverge at lovbryteren blir en vanelovbryter. Kost	-nytte	-raten regnes til å 	
være 12,7, som vil si at for hver	 dollar som brukes på EK, spares samfunnet for $12,7. 	Dermed 	
finner analysen at EK er et samfunnsøkonomisk 	lønnsomt 	alternativ til 	prøveløslatelse uten EK.	 	
Som en del av analysen foretar Di Tella & 	Schargrodsky 	(2013)	 en kvantifisering av 	
velferdseffekter ved delgjennomføring av varetektsfengsling med EK som alternativ til 
varetektsfengsel	 i Argentina	. Studien finner en samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved EK på hele 	
$18 460 per person fordelt over 4,66 år, som tilsvarer en årlig samfunnsøkonomisk lønnsomhet 
per pålenkede på $3	 961 (jf. 	Tabell 	6.1). Denne besparelsen brytes ned i tre elementer: finansielle 	
besparelser, samfunnsøkonomisk nytte fra redusert fremtidig offergjøring og kostnaden ved å 
ikke forhindre tilbakefall for de som rømmer fra EK	-soningen. I Argentina er varetekt med EK 	
rundt tre 	ganger billigere enn varetektsfengsel. Den finansielle besparelsen er regnet ut fra 	
prisdifferanse og gjennomsnittlig tid på EK, og tallfestes til $15 840 per person. Videre medfører 
reduksjonen i fremtidig offergjøring en samfunnsøkonomisk nytte satt til 	$8 056. Disse to 	
elementene inngår på nyttesiden. Kostnaden ved at man ikke får forhindret tilbakefall blant de 
som rømmer fra EK trekkes fra nytten, og koster samfunnet $5	 436. Studien har med andre ord 	
utelatt de som rømmer fra nyttesiden. En tilsvarende	 avgrensning for Norge ville vært å ikke 	
inkludere nytte for de som av ulike årsaker tilbakeføres til fengsel. Kostnadene for perioden de 
var under EK	-soning vil likevel kunne inngå i beregningene av gjennomsnittskostnadene for denne 	
soningsformen. 	 	
Som nevnt er Yang 	(2017)	 litt på siden av de	t vi skal gå gjennom i denne analysen	, ettersom den 	
ser på hvordan et 	kost	-nytte verktøy kan brukes 	for å konstruere et bedre system for kausjon	 i 	
USA	. Det argumenteres for at 	varetektsgjennomføring med 	EK kan bidra til å redusere både 	
private kostnader båret av mistenkte og 	kostnader for samfunnet	, sammenlignet med 	
varetektsfengsling	. I USA er 	varetektsfengsling	 omtrent tre til fem ganger 	dyrere enn EK, og 	
kostnadene ved EK forventes å falle ytterligere 	etter hvert som teknologien vider	eutvikles og 	
forbedres	. Dermed er EK et svært kostnadseffektivt alternativ til varetektsfengsling. 	I tillegg 	
hevdes det at EK som alternativ til varetekt kan redusere sjansen for at	 uskyldige	 mistenkte 	finner 	
seg skyldig, noe som reduserer sannsynligheten for 	å dømme og fengsle uskyldige. 	EK reduserer 	
også private kostnader	 ved at mistenkte kan fortsette å arbeide eller lete etter arbeid 	i 	
varetektsperioden. Det pekes også på E	Ks potensiale i å redusere kriminalitet ved 	at personer 	
potensielt 	unngår å bygge	 antisosial kapital i fengsel. 	 	
Studien argumenterer 	videre 	for at 	en bør	 vurdere nytte og kostnader for hver domfelt i 	
avgjørelsen 	om	 EK som alternativ til	 varetektsfengsling	. Det	te henger blant annet sammen med 	
forskjeller i 	tilbakefallsrisiko	, noe som eksemplifiseres med at det mest lønnsomme fra et 	
samfunnsø	konomisk perspektiv kan være å løslate lav	-risiko	-personer uten vilkår, løslate

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	106	 	
 
medium	-risiko	-personer med EK, mens høy	-risiko	-personer varetektsfengsles	. På denne måten 	
kan en sikre at varetekt ikke utelukkende er basert på 	sikkerhetshensyn for samfunnet, men også 	
hensyntar kostnader både privat for den domfelte, og samfunnet som helhet. 	 	
Tabell 	6.1 gir en oversikt over kostnader ved EK sammenlignet med alternativet til EK i de ulike 	
studiene	, også 	fra	 studiene som ikke kan klassifiseres som 	nytte	-kostnads	-analyser	. Ikke 	
overraskende er EK et vesentlig billigere alternativ enn fengsel. Ettersom EK også har andre 
positive effekter for samfunnet, som redusert tilbakefall på kort sikt, 	øk	t inntekt	 for domfelte	, 	
reduser	t trygdeavhengighet	 for 	domfelte 	osv., 	er EK et samfunnsøkonomisk lønnsomt alternativ 	
til fengsel. Dette sammenfaller med Vista Analyse	 (2016)	, Di Tella & 	Schargrodsky 	(2013)	 og 	
Williams & Weatherburn 	(2019)	, som 	vi gjennomgikk over.	 	
Sammenlignet med tradisjonell prøveløslatelse uten EK	, er 	prøveløslatelse med 	EK derimot 	ikke 	
et kostnadseffektivt	 alternativ	, ettersom det er dyrere per person	. Også blant disse artiklene har 	
flere studier funnet en reduksjon i tilbakefall ved bruk av EK. En kan dermed ikke fastslå med like 
stor sikkerhet at prøveløslatelse med EK er et samfunnsøkonomisk lønnsomt alternativ til 
prøveløslatelse uten EK. Gies, Gai	ney & Healy 	(2016)	 påpeker at ved å bruke $1 per lovbryter per 	
dag, vil en kunne redusere tilbakefall med 1 pst. Dette 	indikerer 	at 	når	 EK er alternativ til 	
prøveløslatelse uten EK, 	kreves	 en investering for å redusere kriminalitet	, fordi det er dyrere å 	
bruke EK under 	prøveløslatelse enn å følge dem opp uten elektronisk kontroll	. Hvorvidt dette er 	
samfunnsøkonomisk lønnsomt avhenger av hvorvidt totalnytten for samfunnet ved unngått 
kriminalitet overstiger totalkostnaden 	forbundet med	 å hindre tilbakefall. 	Ettersom både Yeh 	
(2010)	 og Roman, Liberman, Taxy	 & Downey	 (2012)	 finner at 	prøveløslatelse med 	EK er et 	
samfunnsøkonomisk lønnsomt alternativ til prøveløslatelse uten EK, 	kan en likevel si med en viss 	
sikkerhet at EK er samfunnsøkonomisk lønnsomt også i denne anvendelsen.	 	
Ettersom vi kun har en studie	, nemlig Killias,	 Gillié	ron, Kissling & Villettaz	 (2010)	, som anvender 	
samfunnsstraff	 uten EK (community service)	 som kontrollgruppe, har vi ikke grunnlag for å si noe 	
om hvorvidt bruken av 	helgjennomføring med 	EK er samfunnsøkonomisk lønnsomt 	
sammenlignet med dette alternativet. 	 	
Gjennomgangene i 	Kap.	 3 og 	4 viser at EK har flere positive effekter. Som nevnt ville en varig 	
reduksjon i tilbakefall fra EK vært mest lønnsomt for samfunnet. Basert på litteraturgrunnlaget er 
det ikke grunnlag for å konkludere med at EK medfører en varig reduksjon i tilbakefall til	 ny 	
kriminalitet. EK ser derimot ut til å redusere tilbakefall på kort sikt, noe som også gir lønnsomhet 
for samfunnet, om så mindre enn varig reduksjon. Videre har vi sett at EK bidrar til bedre 
arbeidsmarkedsutfall	, samt lavere trygdeavhengighet. Dette er faktorer som isolert sett er 	
lønnsom	me	 for samfunnet, og som inngår på nyttesiden i en samfunnsøkonomisk analyse (jf. 	
Tabell 	6.1). 	
6.3	 	Konklusjon	 	
De t	re studiene som foretar en 	samfunnsøkonomisk analyse	 av 	de 	samfunnsøkonomiske	 	
kostnadene av EK sammenlignet med fengsel	, finner at 	straffegjennomføring med 	EK er 	
samfunnsøkonomisk lønnsomt	 sammenlignet med fengsel 	 (Vista Analyse, 2016; 	Grenet	, 	
Grönqvist, & Niknami	,2024	 og 	 Williams & Weatherburn, 2019)	.På samme måte viser studiene at 	
prøveløslatelse med EK er samfunnsøkonomisk lønnsomt sammenlignet med	 prøveløslatelse 	
uten EK	 (Roman, Liberman, Taxy, & Downey, 2012; Yeh, 2010)	. Tabell 	6.1 viser at EK er et billigere

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	107	 	
 
alternativ til fengsel. 	Videre har litteraturgjennomgangen vist at EK bidrar til en rekke positive 	
effekter som samfunnet kan dra nytte av	, som reduksjon i tilbakefall på kort sikt, 	reduksjon i 	
trygdeavhengighet og økt inntekt for lovbrytere	, som igjen øker skattegrunnlaget. 	Hvor høy 	
lønnsomheten er, avhenger av effekten av EK. 	 	
Basert på forskningslitteraturen kan	 EK hevdes å være et 	samfunnsøkonomisk lønnsomt	 	
alternativ til	 fengsel	, forutsatt at effekten av soningsform er null eller positiv	. Sammenlignet med 	
tradisjonelle former for prøveløslatelse uten EK, 	gir 	prøveløslatelse med EK høyere kostnader	. EK 	
bidrar likevel til nytte for samfunnet	 ved 	å potensielt	 redusere tilbakefall til ny kriminalitet. 	
Studiene fra	 Yeh 	(2010)	 og 	Roman, Liberman, Taxy, & Downey	 (2012)	 viser at EK er 	
samfunnsøkonomisk lønnsomt sammenlignet med 	prøveløslatelse uten EK, ved at det sparer 	
samfunnet for 	store kostnader 	gjennom	 å redusere tilbakefall. 	Dermed 	finner vi noe støtte for at	 	
EK er et samfunnsøkonomisk lønnsomt alternativ også til prøveløslatelse uten EK, til tross for 
kostnadene øker	. Det er verdt å nevne at 	denne bruken av EK skiller seg skarpt fra Norge, 	
ettersom 	EK i USA kan brukes 	på livstid for eksempel for seksualforbrytere	. 	
Studien til Yang 	(2017)	 rette	t søkelyset mot 	hvordan et 	samfunnsøkonmisk	 rammeverk kan 	
brukes for å 	lage et bedre system for kausjon og	 andre	 alternativer til varetektsfengsling	 i USA	. 	
Funnene	 viser hvordan 	EK som alternativ til varetekt	 kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt for 	
enkelte grupper	, basert på tilbakefallsrisiko. 	Derfor foreslår studien en individuell vurdering av 	
hvorvidt EK er et samfunnsøkonomisk 	lønnsomt alternativ til varetektsfengsling. 	Di Tella & 	
Schargrodsky (2013) 	finner at delgjennomføring av varetektsfengsling med EK i Argentina er 	
samfunnsøkonomisk lønnsomt.	 	
Oppsummert kan vi si at soning med EK gjennomgående koster mindre enn soning i fengsel. 	Der 	
alternativet til EK er andre 	former for soning uten forfengsel, prøveløslatelse 	eller annet, 	kommer 	
gjerne EK som et tillegg til øvrige betingelser. Dette vil 	isolert sett øke 	kostnadene 	 og derfor være 	
avhengig av positive effekter for å være et samfunnsøkonomisk lønnsomt alternativ. 	Studiene vi 	
har vurdert har 	i de fleste tilfeller positiv eller null effekt utfallsvariablene som er vurdert. I tilfeller 	
der soning m	ed EK gir negative utfall på effektmål eller for for samfunnet, 	må det gjøres egne 	
vurderinger 	der alle kostnader og virkninger inngår før det kan konkluderes.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	108	 	
 
Referanser	 	
Aliu, P. (2015). 	Public Safety Impact of Electronic Monitoring of Texas High	-Risk Offenders.	 	
Alladina, N. (2011). THE USE OF ELECTRONIC MONITORING IN THE ALASKA CRIMINAL JUSTICE 	
SYSTEM: A PRACTICAL YET INCOMPLETE ALTERNATIVE TO INCARCERATION. ss. 125	-160.	 	
Andersen, L. H., & Andersen, S. H. (2014). Effect of Electronic Monitoring on Social Welfare 	
Dependence. 	Criminology & Public Policy	, ss. 349	-379.	 	
Andersen, L., & Andersen, S. (2012). 	Losing the stigma of 	incarceration: Does serving a sentence 	
with electronic monitoring causally improve post	-release labor market outcomes?	 The 	
Rockwool Foundation Research Unit and University Press of Southern Denmark. Study 
Paper No. 40.	 	
Andersen, S. N., & Telle, K. (2019). Better in than out? The effect on recidivism of replacing 	
incarceration with electronic monitoring in Norway. 	European Journal of Criminology	, ss. 	
55	-76.	 	
Andersen, S., & Telle, K. (2016). 	Electronic monitoring and recidivism Quasi	-experimental evidence 	
from Norway.	 Statistisk sentralbyrå. Discussion Papers. No. 844.	 	
Avdija, A. S., & Lee, J. (2014). Does Electronic Monitoring Home Detention Program Work? 	
Evaluating Program Suitability Based on Offenders' Post	-Program Recidivism Status. 	
Justice Policy Journal	. 	
Bales, W., Mann, K., Blomberg, T., Gaes, G., Barrick, K., & Dhungana, K. (2010). 	A Quantitative and 	
Qualitative Assessment of Electronic Monitoring.	 	
Barton, S. M., & Roy, S. (2008). Convicted Drunk Drivers in an Electronic Monitoring Program: A 	
Preliminary Study. 	International Journal of Criminal Justice Sciences	, ss. 28	-43.	 	
Belur, J., Thornton, A., Tompson, L., Manning, M., Sidebottom, A., & Bowers, K. (2020). A 	
systematic review of the effectiveness of the electronic monitoring of offenders. 	Journal 	
of Criminal Justice	. 	
Bhuller, M., Dahl, G., Løken, K., & Mogstad, M. (2020). 	Incarceration, Recidivism, and Employment .	 	
Journal of Political Economy, 2020, vol. 128, no. 4] © 2020 by The University of Chicago. .	 	
Boiteux, S., & Teperski, A. (2023). 	An evaluation of the NSW Domestic Violence Electronic 	
Monitoring program.	 Sydney: NSW Bureau of Crime Statistics and Research.	 	
Byrnes, E. I., & Van Vleet, R. (2009). 	ALTERNATIVE INCARCERATION FOR JUVENILE OFFENDERS: 	
THE ELECTRONIC MONITORING AND DETENTIONAL ALTERNATIVES FOR RESPONSIBLE 
TEENS PROGRAMS IN UTAH.	 	
Cho, Y. (2016). The Study on the Key Factors of Recidivism Rates of Sex Offenders under Electronic 	
Monitoring Program. ss. 139	-165.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	109	 	
 
Deuchar, R. (2011). The impact of curfews and electronic monitoring on the social strains, support 	
and capital experienced by youth gang members and offenders in the west of Scotland. 
Criminology & Criminal Justice	, ss. 113	-128.	 	
Di Tella, R., & Schargrodsky, E. (2013, Feburary). Criminal Recidivism after Prison and Electronic 	
Monitoring. 	Journal of Political Economy	, ss. 28	-73.	 	
Erez, E., Ibarra, P. R., Bales, W. D., & Gur, O. M. (2012). 	GPS Monitoring Technologies and Domestic 	
Violence: An Evaluation Study.	 NCJRS.	 	
Finansdepartementet . (2021). 	Rundskriv R	-109. Prinsipper og krav ved utarbeidelse av 	
samfunnsøkonomiske analyser.	 	
Gies, S. V., Gainey, R., Cohen, M. I., Healy, E., Yeide, M., Bekelman, A., & Bobnis, A. (2013). 	
Monitoring High	-Risk Gang Offenders with GPS Technology: An Evaluation of the 	
California Supervision Program Final Report.	 Washington D.C.: U.S. Department of Justice.	 	
Gies, S. V., Gainey, R., Cohen, M. I., Healy, E., Yeide, M., Bekelman, A., & Bobnis, A. (2013). 	
Monitoring High	-Risk Gang Offenders with GPS Technology: An Evaluation of the 	
California Supervision Program Final Report.	 Washington D.C.: U.S. Department of Justice.	 	
Gies, S., Gainey, R., & Healy, E. (2016). Monitoring high	-risk sex offenders with GPS. 	Criminal 	
Justice Studies	, ss. 1	-20.	 	
Gleicher, L., Otto, H. D., Green, E., & Watkins, W. (2020). 	An Exploratory Study of the Discretionary 	
Use of Electronic Monitoring for Individuals Upon Release to Mandatory Supervised 
Release (MSR) in Illinois.	 Illinois Criminal Justice Information Authority.	 	
Gonzalez, J. R., Johansson	-Love, J., Edmonds, L., & Jetelina, K. (2020). Electronic monitoring 	
devices during substance use trearment are associated with increased arrests among 
women in specialty courts. 	The American Journal of Drug and Alcohol Abuse	, ss. 1	-10.	 	
Grenet, J., Grönqvist, H., & Niknami, S. (2023). The Effects of Electronic Monitoring on Offenders 	
and their Families.	 	
Grenet, J., Grönqvist, H., & Niknami, S. (2024). The effects of electronic monitoring on offenders 	
and their families. 	Journal of Public Economics . Volume 230, February 2024, 105051	. 	
Haverkamp, R., & Woessener, G. (2016, Juni 5). The Emergence and Use of GPS Electronic 	
Minitoring in Germany: Current Trends and Findings. 	Journal of Technology in Human 	
Services	, ss. 117	-138.	 	
Henneguelle, A., Monnery, B., & Kensey, A. (2016). Better at Home than in Prison? The Effects of 	
Electronic Monitoring on Recidivism in France. 	Journal of Law and Economics	, ss. 629	-	
667.	 	
Hucklesby, A. (2008). Vehicles of desistance? 	Criminology & Criminal Justice	, ss. 51	-71.	 	
Hwang, Y. I., & Simpson, P. L. (2021). Participant experiences of a post	-release program for 	
domestic violence in New South Wales, Australia. 	Journal of Criminology	, ss. 1	-19.	 	
Jørgensen, T. T. (2011). 	AFSONING I HJEMMET: En effektevaluering af fodlænkeordningen.	 	
Justitsministeriets Forskningskontor.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	110	 	
 
Killias, M., Gilliéron, G., Kissling, I., & Villettaz, P. (2010, August 05). Community Service Versus 	
Electronic Monitoring 	- What Works Better?: Results of a Randomized Trial. 	The British 	
Journal of Criminology	, ss. 1155	-1170. doi:https://doi.org/10.1093/bjc/azq050	 	
Lapham, S. C., Baca, J. C., Lapidus, J., & McMillan, G. P. (2007). Randomized sanctions to reduce 	
re-offense among repeat impaired	-driving offenders. 	Addiction	, ss. 1618	-1625.	 	
Larsen, B. (2016). 	Educational Outcomes After Serving with Electronic Monitoring: Results from a 	
Natural Experiment.	 J Quant Criminol (2017) 33:157	–178.	 	
Marie, O. (2009). The Best Ones Come Out First! Early Release from Prison and Recidivism. A 	
Regression Discontinuity Approach.	 	
Marklund, F., & Holmberg, S. (2009). Effects of early release from prison using electronic tagging 	
in Sweden. 	Journal of Experimental Criminology	, ss. 41	-61.	 	
Meuer, K., & Woessner, G. (2018). Does electronic monitoring as a means of release preparation 	
reduce subsequent recidivism? A randomized controlled trial in Germany. 	European 	
Journal of Criminology 	, ss. 1	-22.	 	
Omori, M. K., & Turner, S. F. (2012). Assessing the Cost of Electronically Monitoring High	-Risk Sex 	
Offenders. 	Crime & Delinquency	, ss. 873	-894.	 	
Otero, P. (2009). Electronic monitoring, an alternative way of preventing aggression and helping 	
social rehabilitation. 	Journal of Organisational Transformation & Social Change	, ss. 133	-	
152.	 	
Payne, B. K., May, D. C., & Wood, P. B. (2014). The ‘pains’ of electronic monitoring: a slap on the 	
wrist or just as bad as prison? 	Criminal Justice Studies: A Critical Journal of Crime, Law 	
and Society	, ss. 133	-148.	 	
Renzema, M., & Mayo	-Wilson, E. (2005). Can EM reduce crime for moderate to high risk offenders? 	
Journal of Experimental Criminology	, ss. 215	-237.	 	
Roman, J. K., Liberman, A. M., Taxy, S., & Downey, P. M. (2012). 	The Costs and Benefits of 	
Electronic Monitoring for Washington D.C.	 Washington D.C.: The Urban Institute.	 	
Roy, S. (2011). Convicted Drunk Drivers and Electronically Monitored Home Detention Program: 	
A Three	-Year Study on Exit Status and Subsequent Recidivism. 	Criminology & Social 	
Integration	, ss. 1	-10.	 	
SSB. (2013). 	Straffegjennomføring med elektronisk kontroll i Norge. Konsekvenser for straffedes 	
sysselsetting.	 	
Sutton, A., Clowes, M., Preston, L., & Booth, A. (2019). Meeting the review family: exploring 	
review types and associated information retrieval requirements. 	Health Information and 	
Libarries Journal	, ss. 202	-222.	 	
Sverdrup, S. (2014). 	Evalueringer. Tilnærminger, modeller og eksempler.	 Oslo: Gyldendal 	
Akademisk.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	111	 	
 
Turner, S., Chamberlain, A. W., Jannetta, J., & Hess, J. (2015). Does GPS Improve Recidivism 	
among High Risk Sex Offenders? Outcomes for California's GPS Pilot for High Risk Sex 
Offender Parolees. 	Victims & Offenders 	, ss. 1	-28.	 	
Vanhaelemeesch, D. (2014). Experiencing electronic monitoring. 	Criminal Justice Matters, Volume 	
95, 2014 	- Issue 1	. 	
Vanhaelemeesch, D., & Beken, T. V. (2013). Punishment at home: Offender¨s experiences with 	
electronic monitoring. 	European Journal of Criminology	, ss. 273	-287.	 	
Villman, E. (2022). Early release from prison with electronic monitoring: Hook for or hinderance 	
of change? 	Criminology & Criminal Justice	, ss. 1	-20.	 	
Vista Analyse. (2016). 	Evaluering av soning med fotlenke.	 	
Whitfield, D. (2001). The Magic Bracelet: technology and offender supervision. 	Waterside press	. 	
Williams, J., & Weatherburn, D. (2019). Can Electronic Monitoring Reduce 	Reoffending?	 	
Wodahl, E. J., Ogle, R., Kadleck, C., & Gerow, K. (2009). Offender Perceptions of Gradual Sanctions. 	
Crime & Delinquency	, ss. 1185	-1210.	 	
Yang, C. S. (2017). Toward an Optimal Bail System. 	New York University Law Review	, ss. 1399	-	
1493.	 	
Yeh, S. S. (2010). Cost	-benefit analysis of reducing crime through electronic monitoring of 	
parolees and probationers. 	Journal of Criminal Justice	, ss. 1090	-1096.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	112	 	
 
Vedlegg

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	113	 	
 	
A	 	Søkestrategi og siling	 	
A.1	 	Verktøy brukt	 	
Første siling ble 	gjennomført i nettverktøyet EPPI	-Reviewer Web.	 I fulltekstgjennomgangen 	
benyttet vi oss av Excel for å lage en oversikt over hvilke artikler som ble inkludert basert på 
fulltekstgjennomgangen, hvilken metode studien benyttet og hvilken av de fire 
problemstillingene artikkelen var relevant for. 	 	
A.2	 	Databaser og søkestrenger	 	
Vi har søkt etter artikler i følgende databaser:	 	
• 	Google Scholar, 	 	
• 	Ideas.Repec, 	 	
• 	ASSIA (Applied Social Sciences Index and Abstracts), 	 	
• 	NCJRS (National Criminal Justice Reference Service), 	 	
• 	ERIC (Education Resources Information Centre)	, 	
• 	Sociological Abstract	 og	 	
• 	Idunn.	 	
 
Søkestrenger:	 	
• 	Electronic monitoring of offenders (avgrenset til publikasjon fra og med 2008	, 2004 for ERIC 	
grunnet begrensninger i søkemotoren).	 	
• 	Elektronisk kontroll	 	
• 	Offenders 	recidivism OR health OR cost OR benefit OR employment OR education 	
"Electronic monitoring"	 (kun brukt I Google Scholar)	 	
 
Totalt ble 1588 artikler lastet o	pp i EPPI	-reviewer Web. I tillegg til å søke etter litteratur i 	
databaser, gikk vi gjennom kildelistene til kunnskapsoversikter og metaanalyser som ble funnet 
gjennom litteratursøket. Artikler som ikke var funnet gjennom litteratursøket ble lastet opp og 
inkludert i vurderingene gjort i første siling. 11 artikler ble funnet på denne måten. Dermed 
startet vi med 1599 artikler i første siling. Artiklene som ikke ble ekskludert er deretter forsøkt 
funnet og lastet opp. De er la	stet opp som pdf i Eppi	-reviewer og på Sharepoint.	 	
A.3	 	Første siling basert på tittel og abstract	 	
I første siling ble alle treff klassifisert basert på tittel og abstract etter følgende 
eksklusjonskriterier:	 	
• 	Ikke om straff: artikler der det refereres til andre former for elektronisk kontroll. Eksempler 
er fiskeriforvaltning, diverse ingeniørproblemer etc.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	114	 	
 
• 	Ikke om elektronisk kontroll: artikler som (utelukkende) ser på andre former for 
straffereaksjoner. Et veldig vanlig eksempel er artikler om registrering av seksualforbrytere i 
USA i offentlige registre	 	
• 	Andre former for elektronisk kontroll (ikke GPS/RFID eller lignende): det typiske 	eksempelet 	
er kontinuerlig alkoholmåling eller andre former for ruskontroll	 	
• 	Ikke om domfelte: typisk artikler som ser på varetekt eller bruk av EK for kontroll over 
asylsøkere	 	
• 	Ikke empirisk: artikler som det tydelig fremkommer at ikke er empiriske undersøkelser av 
effekter. Det er her flere typiske kategorier, bl.a. juridiske artikler om lovgivning, teoretiske 
artikler innen kriminologi eller sosiologi, bokanmeldelser, artikler 	som kun beskriver bruken 	
av EK i et land eller jurisdiksjon uten å se på effekter, konferanserapporter m.m.	 	
• 	Ikke skrevet i perioden 2008	-2023.	 	
Basert på eksklusjonskriteriene ble 1392 artikler ekskludert i første siling. Dermed ble 207 artikler 
tatt med videre til fulltekstgjennomgangen. 	 	
A.4	 	Fulltekstgjennomgang	 	
Hver av de 	207	 artiklene ble lest mer inngående enn i første siling for å avgjøre hvorvidt de var 	
relevante for en av de fire problemstillingene. I denne fasen var det sentrale eksklusjonskriteriet 
at artikkelen ikke inneholdt kvantitative eller kvalitative empiriske fu	nn som var av interesse for 	
en av de fire problemstillingene vi skulle belyse. Ved tvilstilfeller rundt hvorvidt en artikkel skulle 
inkluderes ble artikkelen vurdert av en ny person. Terskelen for tvil ble satt lavt i denne runden. 
Dette fo	r å unngå å ekskludere relevante artikler eller inkludere for mange artikler. Underveis i 	
silingen ble det angitt hvilken eller hvilke problemstillinger hver av de inkluderte artiklene var 
relevante for. 	24	 artikler studerte effekten av EK på tilbakefall til ny kriminalitet (problemstilling 	
1), 	16	 artikler estimerte effekten av EK på andre utfallsvariabler (problemstilling 2), 	17 artikler 	
diskuterte hvilke faktorer og mekanismer som påvirker effekten av EK (problemstilling 3) og seks 
artikler var kost	-nytt	e analyse av EK (problemstilling 4). 	 	
Etter fulltekstgjennomgangen var 48	 artikler inkludert, 	15	1 artikler ekskludert og 	7 ikke funnet i 	
andre siling. For en artikkel manglet fulltekstversjon. 	 	
A.5	 	Behandling av studier med overlappende eller like data	 	
Det er vanlig at forskning først publiseres i form av et «working paper» og deretter blir publisert 
i et tidsskrift. Der disse to i all hovedsak er like, blir den første publikasjonen silt ut i første siling 
eller i fulltekstgjennomgangen. 	 	
Det finnes imidlertid eksempler der to studier ikke er like nok til å bli regnet som duplikater, men 
likevel ikke kan anses som uavhengige. Det gjelder der samme forskere har publisert to studier 
om samme tema, basert på de samme dataene, men der det gjøre	s ulike empiriske analyser i hver 	
av studiene. Det kan for eksempel være en studie som er en lenger rapport, der deler av 
rapporten senere har blitt en kortere artikkel i et tidsskrift. I denne forskningsgjennomgangen har 
vi ikke begrenset oss til fagfelle	vurderte artikler i tidsskrift. Rapporter og annen grålitteratur er 	
med. Type publikasjon kan dermed ikke brukes til å avgjøre hva som skal inkluderes. Å ha med

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	115	 	
 
begge studiene vil da gi en dobbelttelling av funn, og gi inntrykk av at det er mer forskning bak 
konklusjonene som presenteres enn det virkelig er. Samtidig kan begge studiene inneholde 
relevant informasjon. 	 	
Vår tilnærming i møte med slike par med studier har vært å i hovedsak basere våre analyser på 
den sist publiserte studien. Samtidig ser vi også på funnene i den tidligere studien for å vurdere 
robustheten til konklusjonene til den sist publiserte studien. 	I en situasjon der for eksempel den 	
sist publiserte studien bruker en empirisk metode, mens den tidligere studien i tillegg bruker en 
annen metode, mener vi det er relevant å se på om det som er utelatt i den siste studien 
underbygger eller motsier funnene	 i den siste studien.	 	
A.6	 	Sjekkliste for vurdering av kva	litet 	og relevans 	på studier	 	
1. Har studien en 	tydelig definert	 ko	ntrollgruppe, metode og forskningsdesign? Er 	
forskningsdesignet egnet til å kunne besvare spørsmålet? Fremstår studien som et troverdig 
forskningsarbeid alt i alt. Hvis nei, så vurderes studien å ha meget lav kvalitet.	 	
2. Håndterer studien mulige seleksjonseffekter på en god måte? Vurdert på en skala fra 1	-3. 	
a. I en RCT, fremstår randomiseringen korrekt gjennomført, og er kontrollgruppe og 
treatmentgruppe sammenlignbare? Er det lavt frafall i studien, og er det tatt hensyn til 
på en god måte? Hvis RCT er riktig gjennomført gir det automatisk en score på 3.	 	
b. I andre kvantitative studier: har man en troverdig identifikasjonsstrategi? Kontrollerer 
man for relevante kontrollvariabler? Her gis det kun 3 for forskningsdesign av aller 
høyest kvalitet, som et svært troverdig naturlig eksperiment eller lignende. 	 	
3. Studiestørrelse: har studien tilstrekkelig statistisk styrke til å identifisere effekter? Hvis nei 
(det vil si så lavt antall observasjoner at typiske effektstørrelser i litteraturen aldri kan være 
signifikante og det er umulig å skille mellom en stor nega	tiv og en stor positiv effekt. Mueer 	
& Woessner 2018 er et eksempel på det), så vurderes studien automatisk å være av meget 
lav kvalitet. Vurdert på en skala fra 1	-3 basert på statistisk styrke. 	 	
4. Presenteres funnene på en troverdig måte, med all relevant informasjon? Testes det for 
robusthet, og er funnene robuste på tvers av modellspesifikasjoner? Vurdert på en skala fra 
1-3. 	
Studier som vurderes å ha meget lav kvalitet utelukkes fra analysene. Det ble deretter laget en 
gjennomsnittsscore for de tre numeriske kriteriene.

Effekter ved bruk av elektronisk fotlenke: En kunnskapsoversikt	 	
 	
Vista Analyse	 | 2024/06	 	 	116	 	
 
 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
Haakon Riekeles
CreationDate
2024-02-13T11:15:08+00:00
ModDate
2024-02-13T11:15:08+00:00
Pages
116