Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging

Rapport 2019/13

Magnus Aagaard Skeie, Lars Thorvaldsen og Haakon Vennemo

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Kraft og energi Samfunnsøkonomisk analyse Statistikk og empirisk analyse
År	2019
Rapportnummer	13
Forfatter(e)	Magnus Aagaard Skeie Lars Thorvaldsen Haakon Vennemo
Last ned	file_download (940.5 kB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2019/13	 | For Statnett	 	
 	
 	
 	
Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En 
kartlegging	 	
Delprosjekt	 2 i FOU	-prosjektet 	Mot en bedre forståelse av kostnad og ulempe 	
av strømbrudd	 	
Magnus Aagaard Skeie, Lars 	Thorvaldsen og Haakon Vennemo

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
Vista Analyse	 | 2019/13	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Analytisk arbeid med kostnad og ulempe ved strømbrudd i 	Norge: En kartleg-	
ging	 	
Rapportnummer	 	2019/13	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-409	-0 	
Forfattere	 	Magnus Aagaard Skeie, 	Lars Thorvaldsen og Haakon Vennemo	 	
Prosjektleder	 	Haakon Vennemo	 	
Kvalitetssikrer	 	John Magne Skjelvik	 	
Oppdragsgiver	 	Statnett SF	 	
Dato for ferdigstilling	 	6. juni 2019	 	
Kilde forsidefoto	 	Norges Geotekniske Institutt	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Strømbrudd, KILE, betalingsvillighet	 	
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering	, råd-	
givning	 og forskning	. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, 	uavhengighet og integritet. Våre sentrale te-	
maområder omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. 
Ved behov benytter vi et	 velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. 	
Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
Vista Analyse	 | 2019/13	 	3 	
 
Foror	d	 	
Denne rapporten er en leveranse fra forskningsprosjektet 	Mot en bedre forståelse av kostnad og ulempe ved 	
strømbrudd	, som Vista Analyse gjennomfører for Statnett. Rolf Korneliussen har vært kontaktperson hos Stat-	
nett. Vi takker ham og andre ressurspersoner i Statnett for mange givende diskusjoner om problemstillingene.	 	
 
6. juni	 2019	 	
Haakon Vennemo	 	
Partner	 	
Vista Analyse 	AS

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
Vista Analyse	 | 2019/13	 	4 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	....................	 7 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	.........	 11	 	
1.1	 	Hovedpunkter i V	ista Analyse (2018)	 	11	 	
2 	Tilgrensende arbeid med avbrudd og beredskap	 ................................	................................	.............	 15	 	
2.1	 	Kapitteldisposisjon og metode	 	15	 	
2.2	 	Oppsummert: 	direktoratene jobber i mindre grad med kost/nytte	-analyse knyttet til 	
strømbrudd	 	15	 	
2.3	 	Mange lover, forskrifter og ansvarlige insti	tusjoner	 	17	 	
2.4	 	Intervjuer med NVE, DSB og Fylkesmenn	 	17	 	
2.5	 	Forskning og utredninger fra SUM, DSB, OsloMet og Sintef	 	20	 	
2.6	 	Kritisk infrastr	uktur og uakseptable hendelser er sentrale begreper	 	22	 	
3 	Kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur i KILE	-ordningen	 ................................	.......................	 27	 	
3.1	 	Vi konsentrerer oss om handel&tjenester og offentlig virksomhet	 	27	 	
3.2	 	Oppsummert om infrastrukturkostnader i handel&tjenester og offentlig virksomhet	 	28	 	
3.3	 	Kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur er prinsipielt dekket i populasjonene for 
undersøkelsene	 	29	 	
3.4	 	Avbruddskostnader for berørte tredjeparter er kun kvalitativt vurdert	 	31	 	
3.5	 	Flere urimelig trekk ved a	vbruddskostnadene for handel&private tjenester og offentlig 	
virksomhet	 	32	 	
3.6	 	De samfunnsøkonomiske avbruddskostnadene for kritiske 	samfunnsfunksjoner og 	
infrastruktur er meget dårlig representert i dagens KILE	-satser	 	33	 	
4 	Videre arbeid	 ................................	................................	................................	................................	....	 35	 	
4.1	 	De samfunnsøkonomiske avbruddskostnadene er undervurdert i dagens KILE	-satser	 	35	 	
4.2	 	Kritisk infrastruktur er fellesnevneren	 	35	 	
4.3	 	Et s	kritt videre på veien med verdsetting av husholdningers avbruddskostnader ved samtidig 	
bortfall i kritisk infrastruktur	 	36	 	
4.4	 	Forstudie og hovedstudie	 	37	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................	 39	 	
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 41	 	
A 	Informasjon fra 2010	-und	ersøkelsen	 	42	 	
B 	Semistrukturert intervjumal	 	59	 	 
Figurer	 	
Figur 2.1:	 	Bow tie	-modellen	 ................................	................................	................................	....	 19	 	
Figur 2.2	 	DSBs kritiske samfunnsfunksjoner utledet fra befolkningens og samfunnets 
grunnleggende behov	 ................................	................................	..............................	 24	 	
Figur 2.2	 	Akseptkriterier Fylkesmannen i Hordaland	 ................................	..............................	 25	 	
Figur A.1	 	Kvalitat	iv vurdering av konsekvenser for kritiske samfunnsfunksjoner og 	
infrastruktur ved avbrudd av ulik varighet	 ................................	...............................	 43

Analytisk arbei	d med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
Vista Analyse	 | 2019/13	 	5 	
 
Figur A.2	 	Estimerte samfun	nsøkonomiske kostnader ved seks timers avbrudd som rammer 	
vannforsyningen (Trondheim), jernbanen (Oslotunnelen) og et sykehus (St. Olavs)
 ................................	................................	................................	................................	. 44	 	 
Tabeller	 	
Tabell 1.1	 	Hva ulike beslutningsregler sier om tiltak og ikke	-tiltak mot strømbrudd	 ...............	 14	 	
Tabell 2.1	 	Kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner i NOU (2006: 6)	......................	 23	 	
Tabell 3.1	 	Oppsummering av innvendinger mot 20	10	-undersøkelsen for kundegruppene 	
handel&private tjenester, og offentlig virksomhet	 ................................	..................	 29	 	
Tabell 3.2	 	Kritiske 	samfunnsfunksjoner i DSB (2016) som er dekket i populasjonen for 	
kundegruppen handel&private tjenester	 ................................	................................	 30	 	
Tabell 3.3	 	Kritiske samfunnsfu	nksjoner i DSB (2016) som er dekket i populasjonen for 	
kundegruppen offentlig virksomhet	 ................................	................................	........	 30	 	
Tabell A.1	 	Metodiske tilnærminger og datakil	der i estimeringen av samfunnsøkonomiske 	
kostnader ved avbrudd som rammer vannforsyning, jernbane og sykehus	 ............	 45	 	
Tabell A.2	 	Sammenligning	 av kostnadsanslag (DW) og betalingsvillighet (WTP) knyttet til 	
avbruddet i hovedscenariet*. Beløp i kroner, uvektet	 ................................	.............	 53	 	
Tabell A.3	 	Defin	ert populasjon for kundegruppene handel&private tjenester, samt offentlige 	
tjenester, gitt ved næringsområde og NACE	-kode	 ................................	..................	 55	 	
Tabell A.4	 	Fordeling av virksomheter på strataene i bruttoutvalget	 ................................	........	 56	 	
Tabell A.5	 	Beskrivende statistikk for nettoutvalget i kundegruppen	e handel&private tjenester, 	
samt offentlige tjenester	 ................................	................................	.........................	 57	 	
Tabell A.6	 	Oversikt over innholdet i spørreundersøkelsene til kundegruppene ha	ndel&private 	
tjenester og offentlig virksomhet	 ................................	................................	............	 57	 	 
Tekstrammer	 	
Tekstramme A.1	 Om dekningen av de 	samfunnsøkonomiske kostnadene ved avbrudd i kritisk 	
infrastruktur i dagens KILE	-ordning	 ................................	................................	.........	 46

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	7 	
 
 
Sammendrag	 og konklusjoner	 	
Vi studererer hvordan ulike myndigheter prioriterer arbeid mot alvorl	ige strømbrudd, og hvilke prin-	
sipper som ligger til grunn	 for deres arbeid	. Myndigheter som DSB og NVE regner 	strømbrudd 	i kritisk 	
infrastruktur 	som uakseptabelt	. Kritisk infrastruktur kan for eksempel være transportnettet og IKT	-	
tjenester. 	Selv om strømbrudd i kritisk infrastruktur på denne måten antas å gi stor ulempe, v	iser vi 	
at publiserte anslag for ulempen ved strømbrudd 	i praksis ignorerer	 risikoen for at infrastruktur kan 	
rammes	. Vi a	nbefaler en undersøkelse for å 	få 	bedre kunnskap om 	ulempen ved strømbrudd i 	infra-	
struktur. 	Det vil 	bidra til en kunnskapsbasert oppfatning om	 hvor store ressurser som bør brukes på 	
å forhindre strømbrudd. 	 	
Samfunnet bruker store ressurser på 	å begrense	 sannsynligheten for alvorlige strømbrudd, selv der 	
sannsynligheten for strømbrudd er lav. 	Statnett, andre nettselskaper, NVE, DSB	, fylkesmanns	embe-	
tene 	og kommunene 	er de viktigste involverte. 	På overordnet nivå er NVE ansvarlig for det operative 	
ansvaret for kraftforsyningsberedskapen, mens Statnett har systemansvar for drift og utvikling av 
det sentrale overføringsnettet for kraft. DSB har ansv	ar for bygg og drift av anlegg og tilsyn knyttet 	
til 	anleggene	, og kommunene plikter å kartlegge uønskede hendelser. Fylkesmannsembetene skal 	
jevnlig analysere 	og 	sørge for nødvendige tiltak mot risiko og sårbarhet i fylkeskommunene. 	 	
Det 	er 	mulig å teste tiltakene som gjennomføres mot nytte	n gitt 	i form av redusert sannsynlighet for 	
strømbrudd multiplisert med betalingsviljen for å få strømmen tilbake. I den grad d	ette gjøres, er 	
opplevelsen ofte at nytten er lavere enn kostnaden. Tilsynelatende er ikke 	befolkningen	 – samfun-	
nets medlemmer 	– villige til å betale det det koster å gjennomføre de tiltakene som ulike samfunns-	
organer vil gjennomføre på 	samfunnsmedlemmenes	 vegne. Dette er 	et 	paradoks i forbyggings	- og 	
sikkerhetsarbeidet. 	 	
Spørsmålet er enkelt sagt da om 	samfunnsorganene med ansvar for sikkerhet er 	mer forsiktige enn 	
befolkningen	, eller om	 anslagene for nytte av å få tilbake strømmen	 undervurderer hvor vikti	g strøm 	
er når man også tar hensyn til at strøm kan slå ut 	annen infrastruktur. 	I denne bredt anlagte studien 	
drøfter vi 	dette spørsmålet. 	 	
I første del undersøker vi om myndighetsorganer med ansvar for sikkerhet og risikohåndtering knyt-
tet til strømbrudd,	 anlegger et nytte	-kostnadsperspektiv der risikoreduksjon ses i forhold til kostna-	
der. Dette leder oss til en diskusjon av 	strømbrudd som årsak til uakseptable hendelser 	i kritisk infra-	
struktur 	– forstått som 	infrastruktur der 	avbrudd	 truer	 befolkningens g	runnleggende behov og 	sam-	
funnets sikkerhet.	 I andre del undersøker vi om foreliggende anslag for betalingsvillighet ved strøm-	
brudd inkluderer virkninger gjennom kritisk infrastruktur	. I tredje del legger vi fram forslag til en 	
undersøkelse som kan gi mer o	g bedre kunnskap om hvordan husholdningene vurderer strømbrudd 	
som også rammer kritisk infrastruktur.	 	
Eksisterende estimater for betalingsvilje inkluderer ikke 	effekter gjennom kritisk 	infra-	
struktur	 	
En småbarnsfamilie som møter et større 	strømbrudd på dagtid	 om vinteren, vil stå overfor flere ut-	
fordringer: Kanskje kommer det beskjed om 	å hente barn i barnehagen, som må 	stenge fordi inne-	
temperaturen 	synker. Samtidig sendes et annet barn hjem fra skolen, som 	stenger av samme grunn.

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av s	trømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	8 	
 
 
Offentlig	 transport 	har sluttet å gå fordi vitale sikkerhetssystemer ikke fungerer	. Snart forsvinner 	
også mobildekningen. 	Som en følgeeffekt av at strømmen går slutter u	like former for kritisk infra-	
struktur å fungere, og dette 	kommer i tillegg til	 husholdningenes 	direkte 	ulempe av	 strømbrudd	. Den 	
direkte effekten for en husholdning av et strømbrudd om dagen kan være beskjeden fordi mange er 
på jobb, men den indirekte effekten gjennom 	virkninger	 på 	kritisk infrastruktur kan være 	desto større. 	 	
Effekter for husholdnin	ger av strømbrudd via virkninger på kritisk infrastruktur er ikke inkludert i	 	
undersøkelsene som leder frem til estimert betalingsvillighet blant husholdninger (for eksempel 
Vista Analyse, 2017). 	I kapitlene som følger,	 drøfter vi inngående om de samme eff	ektene likevel 	
skulle være inkludert fra tjenesteleverandørsiden	. De	t er verdt å undersøke om de	nne muligheten 	
eksisterer, idet 	«handel&tjenester» og «offentlig virksomhet», to 	viktige 	kategorier sluttbrukere av 	
strøm	, kan sies å levere 	infrastruktur	tjenes	ter 	husholdningene er avhengige av under et strømbrudd. 	
Kanskje er husholdningenes tap av nytte 	dersom tjenestenes svikter, henført til tjenestene? 	 	
Vår under	søkelse av studiene som leder frem til estimater for samfunnsmessige kostnader av strøm-	
brudd som rammer handel&tjenester	, og offentlig virksomhet, tyder imidlertid på at virkningene for 	
husholdninger når kritisk infrastruktur svikter, i praksis ikke er ink	ludert. 	Studiene åpner for at virk-	
ningene er inkludert i prinsippet, men 	metoden for å fange opp virkningene 	er for 	upresis	 til å gi 	
nyttig informsjon. I handel og tjenester er	 for eksempel	 den beregnede 	virkningen negativ	, noe som 	
strider fundamentalt mot	 bildet vi tegnet ovenfor	. 	
Ved å ta utgangspunkt i husholdningenes situasjon	 kan det være mulig å få bedre og mer presise 	
anslag for kostnaden av strømbrudd gjennom tap av kritisk infrastruktur. Dette vil være kostnader 
som ikke inntreffer hver gang, men f	or omfattende strømbrudd og kanskje særlig i urbane områder. 	
I framtiden vil de kunne legges til eksisterende estimater for kostnaden av strømbrudd der det er 
relevant.	 	
Samfunnsorganene med ansvar for sikkerhet i strømforsyningen 	legger i liten grad nytte	-	
kostnadsbetraktninger til grunn	 	
Et viktig dokument 	for sikkerhetsarbeidet i forbindelse med strømforsyning er 	«Forskrift om fore-	
byggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen	» (Beredskapsforskriften	). Beredskapsforskrif-	
ten slår fast at 	virksomhetene s	kal 	gjøre risikovurderinger, som minimum skal oppdateres årlig. Det 	
skal utarbeides et beredskapsplanverk basert på risikovurderingene. 	På denne bakgrunn settes det 	
krav til standard for sikring av anlegg, transportberedskap 	og andre 	elementer	, definert ve	d begreper 	
som tilstrekkelig, 	nødvendig o	g liknende	. Resonnnementet 	går 	altså fra risikovurdering til 	tiltak. 	Så 	
vidt vi kan se, er det ingenting i forskriften som inviterer til å vurdere 	tiltakene	 i lys av kostnader (selv 	
om det heller ikke er noe som 	for	melt 	hindrer virksomhetene i å	 tolke begreper som nødvendig og 	
tilstrekkelig i lys av kostnader). 	 	
Det er NVE og Kraftforsyningens Beredskapsorganisasjon	 som har hovedansvaret for å følge opp Be-	
redskapsforskriften. 	I intervju med oss understreket NVEs representanter at ingen avbrudd ansees 	
som akseptable, samtidig som det ble erkjent at 100 prosent forsyningssikkerhet er 	urealistisk. Vi-	
dere ble det pekt på	 at NVE har myndighet til å tallfeste hva som eventuelt skulle vært et uaksepta-	
belt avbruddsscenario, men denne muligheten har ikke blitt tatt i bruk. Dette skyldes hovedsaklig 
ulikhet blant strømkundene i deres sårbarhet, økonomiske tap og ulemper knyttet	 til avbrudd, som 	
gjør det vanskelig og lite hensiktsmessig å sette et nasjonalt krav til forsyningssikkerhet som passer 
alle kundegrupper og kunder. 	Henvisningen til 	ulikheten blant kundene	 kan tolkes som at nytte og

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	9 	
 
 
kostnad er forskjellig 	for ulike kunde	grupper	, og at nettopp dette gjør	 at 	skillet	 mellom 	et 	akseptabelt 	
og uakseptabelt 	strømbrudd 	må 	være fleksibel	t. 	
Justis	- og beredskapsdepartementet (JD) har det overordnede ansvaret for samordning av samfunns-	
sikkerhet og beredskap i sivil sektor. Dette an	svaret inkluderer å definere hvilke samfunnsfunksjoner 	
som er kritiske. Den seneste vurderingen av kritiske samfunnsfunksjoner ble gjort av DSB på oppdrag 
fra JD, i dokumentet 	«Samfunnets kritiske funksjoner 	– hvil	ken funksjonsevne må samfunnet opp-	
retthold	e til enhver tid?	» (DSB, 2016b)	. Dette	 dokumentet 	gir innhold til 	begrepet 	kritisk infrastruk-	
tur. 	
Dokumentet inndeler samfunnets kritiske funksjoner i 	tre kategorier; 	«styringsevne og suverenitet	», 	
«befolkningens 	sikkerhet	», og 	«samfunnets funksjonalitet	». Betingelsene for at en funksjon skal in-	
kluderes, er at et avbrudd vil true dekningen av befolkningens grunnleggende behov og at bered-
skapsressursene blir utfordret. Kraftforsyning er 	lagt til kategorien «	samfunne	ts funksjonalitet	». Rap-	
porten definerer imidlertid ikke funksjonsevnene kvantitativt, slik at man kan utlede konkrete uak-
septable, scenariobaserte hendelser fra av typen «100.000 mennesker uten EKOM	-tjenester	1 i 24 	
timer grunnet strømbrudd er uakseptabelt.	» 	
DSB bygger i liten grad sine vurderinger på nytte	-kostnadsvurderinger. 	Institusjonen anser det ikke 	
som sin oppgave å gå inn 	på spesifikke tiltak eller håndtering av spesifikke situasjoner. Det samme 	
gjelder	 eventuell veiing av ulike scenarioer opp mot h	verandre; dette blir oppfattet som en politisk 	
prioritering	. Tenkningen omkring kritiske samfunnsfunksjoner 	strekker seg imidlertid tilbake til Infra-	
strukturutvalget fra 2006	. Utvalget definerte enkelte samfunnsfunksjoner som «kritisk infrastruktur» 	
og avb	ruddshendelser som setter infrastruktur ut av spill, ble regnet som «uakseptabelt». Tenk-	
ningen fra infrastrukturutvalget 	er siden blitt revidert og videreutviklet under skiftende regjeringer. 	
Det er ingen som så langt har utfordret tenkningen i særlig grad	. Etter vår vurdering 	er det 	politisk 	
konsensus om at visse former for infrastruktur er kritisk, og at 	hendelser som rammer denne infra-	
strukturen er uakseptable. 	«Uakseptable	» skal nok likevel ikke bety at ethvert tiltak mot hendelsen 	
kan forsvares, uanset	t hvor stor kostnad og uansett hvor liten effekt	. Men begrepet må tolkes slik at 	
tiltak som etter forholdene er forholdsvis kostbare, kan aksepteres.	 	
Det t	rengs mer kunnskap	 om 	hva det betyr å miste kritisk infrastruktur når strømmen går 	 	
Spørsmålet i denne rapporten er 	som sagt 	om samfunnsorganene med ansvar for sikkerhet er 	for 	
opptatt av sikkerhet i forhold til nytten	, eller om anslagene for nytte av å få tilbake strømmen, un-	
dervurderer hvor viktig strøm er når man også tar hensyn til at	 strøm kan slå ut annen infrastruktur.	 	
Vår konklusjon er at det kan hende samfunnsorganene er for 	opptatt av sikkerhet	 og at det i begren-	
set grad ligger i deres mandat å vurdere risiko	 opp mot kostnader. På den annen side finner vi hol-	
depunkter for at ansl	agene for nytte av å få tilbake strømmen, undervurderer hvor viktig strøm er 	
gjennom virkningen på kritisk infrastruktur. 	 	
Slik sett blir svaret litt av begge dele	r: I noen grad er samfunnsaktørene mer forsiktige enn det 	sam-	
funnsmedlemmene de skal beskytte	, er interessert i. Men mye tyder på den annen side på at beta-	
lingsvilligheten er høyere enn 	det som hittil har vært målt	. 	
 	 	 	
1 Elektroniske kommunikasjonstjenester

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	10	 	
 
 
Dette er mye av grunnen til at vi foreslår en ny undersøkelse som kan gi oss bedre kunnskap om hva 
det betyr for 	husholdningene	, og gjerne næringslivet i tillegg, å 	miste	 den kritiske, strømbaserte 	
infrastrukturen i en situasjon der 	strømmen går. 	Dette kan bidra til å gi samfunnet en 	kunnskapsba-	
sert oppfatning om hvilke situasjoner som virkelig er uakseptable og krev	er tiltak 	nesten 	uansett pris	.

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartle	gging	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	11	 	
 
 	
1	 	Innledning	 	
På oppdrag fra Statnett gjennomfører Vista Analyse FoU	-prosjektet 	Mot en bedre forståelse av kost-	
nad og ulempe av strømbrudd. 	Prosjektet består av tre delprosjekter:	 	
• 	Delprosjekt 1: Alternative måter å regne 	KILE	-kostnaden på	 	
• 	Delprosjekt 2: Verdien av sikker strømforsyning	 	
– 	2.1: Forarbeid og metodevalg	 	
• 	Delprosjekt 3: Justering av kontantstrømmen over tid	 	
Arbeidet i delprosjekt 2.1 består av to hovedoppgaver som er dokumentert i hver sin rapport, begge 
med formå	l om å undersøke om det skal gjøres endringer i vektleggingen av alminnelig forsyning 	
generelt og husholdninger spesielt. Den første hovedoppgaven er en vurdering av hva som er å anse 
som HILP	-hendelser (High Impact Low Probability) i kraftsystemet fra et 	samfunnsperspektiv, og er 	
beskrevet i 	Vista Analyse (2018)	. Den andre hovedoppgaven består av flere deloppgaver:	 	
• 	Kartlegging av tidligere og pågående norsk og internasjonalt forskningsarbeid, samt norsk be-
redskapsarbeid, med relevans for 	strømbrudd	 	
• 	Konkret vurdere om det er noen situasjoner samfunnet ikke er villige til å akseptere med tanke 
på manglende strømforsyning	 	
• 	Forberedende arbeid for verdsetting, herunder gjennomgang av metodisk tilnærming i arbeidet 
som ligger til grunn for gjeld	ende KILE	-satser for relevante kundegrupper, innhenting av kunn-	
skap for avbruddsscenarier og vurdering av behov for mer informasjon om konsekvenser av av-
brudd, tiltak for å unngå avbrudd med videre. 	 	
Resultatene av arbeidet med den andre hovedoppgaven i de	lprosjekt 2.1 er dokumentert i denne 	
rapporten. I kapittel 2 presenteres resultatene av kartleggingsarbeidet	. I kapittel 	3 gjennomgår vi 	
arbeidet som ligger til grunn for dagens KILE	-satser for relevante kundegrupper 	(SINTEF & Pöyry, 	
2012a)	, samt et arbeid med avbruddskostnader for kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruk-	
tur 	(SINTEF & Pöyry, 2012b)	. I kapittel 	4 foreslår vi mulige tilnærminger til operasjonalisering av av-	
bruddskostnadene for	 kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur til praktisk bruk i lønnsomhets-	
analyser for nettutbygging, herunder innhenting av kunnskap for avbruddsscenarier og vurdering av 
behov for mer informasjon om konsekvenser av avbrudd med videre. 	 	
Formålet med v	år gjennomgang og analyse av SINTEF og Pöyrys arbeid har ikke vært å peke på svak-	
heter ved deres metodiske opplegg og gjennomføring, men å få utredet grunnlaget for videre verd-
settingsstudier. Vi har stor forståelse for de antakelser og forenklinger som må	 gjøres i et omfattende 	
arbeid som det de har gjennomført, innenfor gitte tids	- og ressursbeskrankninger. 	 	
1.1	 	Hovedpunkter i Vista Analyse (2018)	 	
For å samle all informasjon på ett sted kan det være nyttig å 	gjengi hovedpunktene i Vista Analyse 	
(2018), som 	gir en 	prinsipiell samfunnsøkonomisk analyse av 	High I	mpact 	Low 	Probability (HILP)	-	
hendelser i kraftsektoren. 	Nedenfor gjengir vi sammendrag og konklusjoner i Vista Analyse (2018).

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	12	 	
 
 
Skal HILP	-hendelser i kraftsystemet behandles annerledes enn andre hendelser	? 	
Et eksempel 	på en HILP	-hendelse 	fra kraftsektoren kan være 	at 	en million mennesker mister strøm-	
men i et døgn.	 Det er svært lite sannsynlig at en million mennesker mister strømmen i et døgn, slik 	
at risikoen gitt ved sannsynlighet gange konsekvens er mode	rat. Men dersom det skjer, er konse-	
kvensen betydelig: Industriproduksjon stopper opp, kjøpesentre må lukke, internett slukkes hvis det 
ikke finnes nødaggregat, barn må holdes hjemme fra uoppvarmede barnehager og skolebygg, inn-
brudd og kriminalitet kan øke,	 og i enkelte tilfeller vil liv og helse bli truet. Hvis en million mennesker 	
mister strømmen i et døgn, vil saken ventelig toppe nyhetssendingene i flere dager. 	 	
Spørsmålet vi stiller i 	Vista Analyse (2018)	, er om alvoret i et strømbrudd av denne størrels	en er så 	
stort at samfunnet bør bruke mer ressurser på å forhindre det enn man normalt vil gjøre. Vi antar da 
at man normalt bør gjennomføre tiltak dersom forventet gevinst (sannsynlighet gange konsekvens) 
er større enn forventet kostnad.	 	
Hvis vi kan anslå	 sannsynligheten for alvorlige strømbrudd skal de fleste HILP	-hendelser i 	
kraftsystemet behandles som normale hendelser 	 	
For å besvare dette spørsmålet, viser det seg viktig å ta stilling til hva man kan anta eller vite om 
sannsynligheten for alvorlige s	trømbrudd før og etter tiltak. I tillegg må spørsmålet ses i relasjon til 	
Statnetts mål. Statnetts vedtekter sier at 	Foretaket skal ha ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjo-	
nell drift og utvikling av transmisjonsnettet	, og prinsippet om å styre etter samfunnsøkonomisk lønn-	
somhet er senest slått fast bla. i Meld St. 25 2015	-16 Kraft til endring. Det må altså anlegges et sam-	
funnsøkonomisk perspektiv der målsettingen er å gjøre Norges velferd størst mulig. 	 	
Dersom Statnett 	kjenner 	sannsynligheten før og etter tiltak, basert på erfaringstall eller liknende, bør 	
foretaket normalt ikke gjennomføre tiltak som koster mer enn forventet gevinst. Et strømbrudd som 
rammer en million mennesker er en meget alvorlig hendelse for sentraln	ettet. Men for realistiske 	
pengeverdier kan ikke tapet man lider ved et slikt strømbrudd kalles katastrofalt sett i relasjon til 
nasjonalinntekten i landet som helhet. 	Derfor kommer det ikke inn tilleggsmomenter som 	skulle tilsi 	
noe annet enn at kostnad må	 ses opp mot forventet gevinst.	 	
Samme konklusjon gjelder for 	amdre store 	strømbrudd, for eksempel at to millioner mennesker mis-	
ter strømmen i et døgn, eller en million i to døgn, eller 100	 000 i ti døgn, og kombinasjoner av dette. 	
Likevel kan det tenkes en	da større strømbrudd som virkelig har katastrofal nasjonaløkonomisk kon-	
sekvens. Dersom det finnes tiltak som kan redusere sannsynligheten for slike strømbrudd tilstrekke-
lig, noe som innebærer at sannsynligheten må være av en viss størrelse før tiltak, vil 	det være riktig 	
å gjennomføre slike tiltak selv om kostnaden er større enn forventet gevinst. 	 	
Disse konklusjonene holder selv om vi ikke vet sannsynlighetene, bare vi tør å anslå dem. 	 	
Til resonnementet kan det innvendes at dersom det skulle skje at et st	rømbrudd rammer en million 	
mennesker i et døgn eller mer, så kan konsekvensene for Statnett og foretakets ledelse bli store. 
Risikoen for Statnett bør likevel ikke påvirke beslutningene med mindre de forteller at konsekven-
sene for nasjonen er større enn ma	n før har trodd. Det følger av Statnetts mandat om å bidra til 	
samfunnsøkonomisk rasjonell drift av transmisjonsnettet. Skulle det likevel være slik at målet er å 
bidra til størst mulig og sikrest mulig inntekt for Statnett isolert sett, så er det rasjonel	t å investere 	
til dels langt utover forventet gevinst for å unngå HILP	-hendelser i kraftsystemet.

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	13	 	
 
 
Hvis vi ikke kan anslå sannsynligheten for alvorlige strømbrudd så kommer andre beslut-
ningskriterier i betraktning	 	
Dersom vi ikke kan eller tør å anslå sannsynligheten for strømbrudd før og etter tiltak, kommer det 
andre beslutningsregler i betraktning. Det er naturlig, siden det i den situasjonen ikke er mulig å 
sammenlikne forventet nytte med forventet kostnad. Forme	lt sett har ikke størrelsen på konsekven-	
sen noe å si for dette, å gå over til en annen beslutningsregel er kun knyttet til om man kjenner eller 
vil anslå sannsynlighetene. Men i praktiske situasjoner kan det hende man er mer forsiktig med å 
anslå sannsynli	gheter dersom konsekvensen er stor. 	 	
Ulike beslutningsregler er knyttet til hva man tør anta om sannsynligheter og konsekvenser, for ek-
sempel hvorvidt man tør anta at de befinner seg innenfor et kjent intervall eller ikke. Et par av be-
slutningsreglene, bla	nt annet den kjente maxmin	-regelen, taler i favør av at man ikke skal foreta seg 	
noe mot et stort (eller lite) strømbrudd under noen omstendighet! Dette er urimelig, og gjør regelen 
i praksis uegnet for denne problemstillingen. Et annet kriterium, minmax	-regret, innebærer at man 	
skal foreta tiltak under svært vide betingelser, og er heller ikke veldig egnet. Beslutningsregler der 
det antas noe om sannsynlighetene uten at de punktestimeres, kan gi ulike utfall avhengig av hva 
som antas. 	 	
Deler av faglitterat	uren om beslutningsregler under ukjente sannsynligheter og konsekvenser bruker 	
avansert matematikk og er ikke umiddelbart tilgjengelig for alle. Vi bruker en hel del plass i 	Vista 	
Analyse (2018)	 på å gå gjennom hva ulike beslutningsregler betyr for tiltak 	mot en HILP	-hendelse i 	
kraftsystemet. Resultatene er gjengitt 	Tabell 	1.1.

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	14	 	
 
 
Tabell 	1.1 	Hva ulike beslutningsregler sier om t	iltak og ikke	-tiltak mot strømbrudd	 	
Beslutningsregel	 	Regel	 	Kommentar	 	
Forventet gevinst	 	Tiltak dersom forventet ge-
vinst (pT) større enn kost-
nad (k)	 	
Standard nytte	-kostnadsanalyse	 	
Forventet nytte, objektive 
sannsynligheter og nasjonal-
inntekt som 	referanse	 	
I praksis tiltak dersom pT>k	 	Formelt 	forventet nytte av tiltaket 	
er positivt	, men med nasjonalinn-	
tekt som referanse blir dette 
svært nær pT>k	 	
Forventet nytte, objektive 
sannsynligheter og Statnetts 
portefølje som referanse	 	
Tiltak selv om pT<k. 	 	Størrelsen på den akseptable kost-
naden k avhenger av restrisiko og 
størrelsen på risikoaversjon 	 	
Forventet nytte, subjektive 
sannsynligheter	 	
Som objektive sannsynlig-
heter	 	
Gjelder uavhengig av hvordan sub-
jektive sannsynligheter dannes	 	
Maxmin	-regelen	 	Ikke tiltak	 	Gjelder uansett så lenge restsann-
synlighet for strømbrudd er større 
enn null	 	
α-maxmin regelen	 	Ikke tiltak	 	Gjelder uansett så lenge restsann-
synligheten større enn null	 	
Minmax	-regret	 	Tiltak	 	Gjelder dersom k < T/2, som 	vil 	
være oppfylt 	i praksis for de hen-	
delsene vi er interessert i	 	
Maxmin forventet nytte	 	Som objektive sannsynlig-
heter, men med mest pes-
simistiske anslag på sann-
synligheter	 	
Størrelsen på den akseptable kost-
naden k bestemt av det mest pes-
simistiske anslag for strømbrudd	 	
α-maxmin forventet nytte	 	Ubestemt	 	Avhenger av vekter som gis til 
mest optimistiske og mest pessi-
mistiske anslag på sannsynligheter	 	
Φ-forventet nytte	 	Tiltak selv om pT<k	 	Gjelder for konkav 	Φ.	 Størrelsen 	
på den akseptable kostnaden k be-
stemt av egenskaper til 	Φ 	
Forsiktighetsprinsippet	 	Tiltak selv om pT<k	 	Ingen ytterligere anvisninger 	 	
Ufullstendig beslutningsregel	 	Ubestemt	 	Gir entydig anbefaling for noen 
verdier av k	 	
Kilde:	 	Vista Analyse. No	te: T = tapet hvis et strømbrudd inntreffer. p = sannsynlighetsreduksjon som følge av tiltak, k 	
= kostnad av tiltak. pT blir da forventet gevinst av tiltaket

Analytisk arbeid med ko	stnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	15	 	
 
 
 	
2	 	Tilgrensende arbeid med avbrudd 
og beredskap	 	
2.1	 	Kapitteldisposisjon og metode	 	
I dette kapittelet kartlegger vi tilgrensende arbeid med strømbrudd som gjøres av viktige aktøre	r på 	
feltet. 	I utgangspunktet ønsket vi 	å få 	vurdert hvorvidt aktørene la 	kost/nytte	-analyse	 til grunn for si	tt 	
arbeid. Det viste 	seg raskt at aktørene 	i liten grad	 la slik analyse til grunn, slik at spørsmålet ble utvidet. 	
Vi rapporterer her 	hvordan og i hvilken grad 	aktørene forholder seg til risiko og nytte/kostnad	-vurderinger 	
av bruken av knappe ressurser	 i sitt arbeid	. Dette arbeidet inkluderer en undersøkelse av hvordan aktø-	
rene definerer og tenker rundt 	kritisk infrastruktur	 og uakseptable hendelser	. 	
Informasjonsinnhentingen for dette kapittelet er gjort ved dokumentanalyse og kvalitative intervjuer. 
Intervjuer 	med 	Norges vassdrags	- og energidirektorat	 (NVE)	, Direktoratet for samfunnssikk	erhet og be-	
redskap (DSB), og OsloMet	 ble utført i organisasjonenes lokaler	, mens intervjuer	 med fylkesmennenes 	
beredskapsavdelinger ble gjort over telefon. Alle intervjuer har tatt u	tgangspunkt i en semistrukturert 	
intervjumal som følger som vedlegg 	B til slutt i rapporten. I de fleste tilfeller har vi latt aktørene selv 	
bestemme representanter på	 intervjuene. For intervjuene med NVE og DSB var personellet fra avde-	
lingene beredskap og tilsyn. Fra Fylkesmannen var det naturlig å snakke med beredskapssjef eller lik-
nende. 	 	
Kapittelet er strukturert som følger. I delkapittel 2.2 oppsummeres funnene fra	 arbeidet. Delkapittel 2.3 	
redegjør kort for sentrale lover og forskrifter som er styrende for aktørenes arbeid på feltet. Påfølgende 
delkapittel, 2.4, oppsummerer og utdyper resultatene fra hvert enkelt intervju, mens 2.5 består av en 
gjennomgang av rele	vante for	skning	sprosjekter 	og utredninger 	på feltet. I delkapittel 2.6 ser vi nærmere 	
kritisk infrastruktur og uakseptable avbruddshendelser.	 	
2.2	 	Oppsummer	t: direktoratene jobber i mindre grad med kost/nytte	-	
analyse knyttet til strømbrudd	 	
Det operasjonelle ans	varet 	med avbrudd og beredskap mot strømbrudd 	er fordelt mellom flere direk-	
torater og viktige regionale aktører for strømforsyningen. Hovedansvaret ved ekstraordinære hendelser 
ligger hos NVE og Kraftforsyningens Beredskapsorganisasjon (KBO)	2, med Forskrif	t om forebyggende 	
sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (Beredskapsforskriften) som styrende dokument. 	 	
 	 	 	
2 KBO består av NVE og de virksomhetene som står for kraftforsyningen. KBO er opprettet for kraftforsyning under krise og 
krig.

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	16	 	
 
 
 
Et gjennomgående trekk for regelverkene på området er at de i hovedsak inneholder 	funksjonskrav 	
knyttet til beredskap og mot strømbrudd, heller enn	 tekniske	 krav. Med dette menes at regelverket 	
stiller krav til hva som skal leveres av de ansvarlige aktørene, og ikke hvordan de skal gjøre dette.	3 Der-	
med står ansvarlige aktører for strømleveranse og viktig infrastruktur i utgangspunktet 	ganske 	fritt til å 	
bestemme hvordan kravene skal oppfylles	. 	
Utformingen av relevante lovtekster og forskrifter har videre betydning for hvordan de forvaltende or-
ganene jobber opp mot de viktige aktørene på feltet. Når kravene først er satt i relevante lover og 	for-	
skrifter, bruker direktoratene store ressurser på å følge 	dem 	opp. Eksempler på aktiviteter knyttet til 	
disse oppgavene er tilsyn med virksomhetene, oppfølging av regelverk og å legge føringer på risiko	- og 	
sårbarhetsanalysene som gjennomføres. 	 	
Samtidi	g innebærer disse forutsetningene at direktoratene i mindre grad jobber med kost/nytte	-analyse 	
knyttet til strømbrudd. DSBs dokumen	t «Fremgangsmåte for utarbeidelse av Nasjonal	t Risikobilde 	
(NRB)» er et eksempel på dette	 (DSB, 2015)	. Veiledningen inneholder en del informasjon om metodisk 	
arbeid med sannsynlighet, risiko og konsekvenser. Samtidig legger dokumentet føringer for valg av sce-
nario som ikke legger opp til å vekte risiko, sannsynlighet og tiltak i lys av knappe ressurs	er.	 Et annet 	
eksempel er den nevnte beredskapsforskriften, som pålegger virksomhetene å 	ha beredskapsplanverk 	
bygget på risikovurderinger (§2	-4). Risikovurderinger	 skal som et minimum oppdateres årlig (§2	-3). Også 	
her legges vekten på risiko i seg selv, ut	en samtidig søkelys på effektivitet	 og kostnader, totalt eller per 	
tiltak. 	 	
Intervjuene med DSB og NVE understøtter vårt inntrykk fra dokumentene på dette punktet. Represen-
tantene oppga at deres arbeid til en viss grad er skjermet fra typiske samfunnsøkon	omiske nytte/kost	-	
analyser av typen ‘hvilke tiltak skal prioriteres, gitt knappe ressurser’. 	 	
Med utgangspunkt i Infrastrukturutvalget 	(NOU 	(2006: 6)	) er det definert enkelte samfunnsfunksjoner 	
som «kritisk infrastruktur	», og avbruddsh	endelser	 som setter 	kritisk infrastruktur ut av spill, regnes som 	
«uakseptable»	. Dette kan forstås slik at samfunnet vurderer hendelser som rammer kritisk infrastuktur 	
til å ha særlig høy kostnad	, inntil det punkt hvor kostnaden ved et 	hvilket	 som	 helst tiltak 	kan aksepteres.	 	
Infrastrukturutvalget omtales nærmere i avsnitt 	2.6.1	. DSB har utarbeidet 	oppdaterte 	dokumente	r, ikke 	
minst dokumentet 	Samfu	nnets kritiske funksjoner 	- Hvilken funksjonsevne må samfunnet opprettholde 	
til enhver tid?	 (DSB, 2016b). 	Elektrisk kraft regnes her som en del av samfunnets kritiske infrastruktur	, 	
se nærmere i avsnitt 	2.6.2	. Det foreligger også en 	veileder for FylkesROS	 (DSB, 2016a)	. I dette dokumen-	
tet	 er begreper som risikoevaluering og terskelverdier diskutert, noe som har blitt fulgt opp av noen 	
fylkesmenn, men ikke alle. 	I det	 utvalget fylkesmenn vi har sett nærmere på (n=5) finner vi at bare én 	
bruker et rammeverk for å definere hendelser som uakse	ptable.	 Flere intervjuobjekter uttaler at det 	
ikke er hensiktsmessig å	 bestemme på sentralt nivå hva som regnes som uakseptabelt, siden det	te vil 	
avhenge av lokale forhold.	 	
 	 	 	
3 Et par eksempler kan være klargjørende: Fra §4	-5 Transport: «KBO	-enheter skal ha en tilstrekkelig transportberedskap for å 	
hån	dtere ekstraordinære situasjoner, og evne til rask gjenoppretting av funksjon.» §5	-1 Sikringsplikt: «Virksomheter plikter 	
å sikre anlegg, system eller annet som er eller kan bli av vesentlig betydning for virksomhetens ledelse, drift eller gjenopp-
retting i	 ekstraordinære situasjoner mot uønskede hendelser og handlinger, herunder adgang for uvedkommende(…)Det 	
er den enkelte virksomhets ansvar å planlegge, gjennomføre og vedlikeholde sikringstiltak etter anleggets eller systemets 
type, oppbygging og funksjon.	»

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	17	 	
 
 
 	
2.3	 	Mange lover, forskrifter og ansvarlige institusjoner	 	
Sikker strømforsyning til hus	holdninger	, bedrifter og annen infrastruktur er nedfelt i Energiloven av 	
1990. Det er Olje	- og energidepartementet som har det overordnede ansvaret for kraftforsyningen i 	
Norge, men det operative ansvaret for kraftforsyningsberedskapen er delegert til Norg	es 	vassdrags	- og 	
energidirektorat (NVE). Rammene for dette arbeidet er beskrevet i Forskrift om forebyggende sikkerhet 
og beredskap i energiforsyningen (	Beredskapsforskriften	). Forskriften omhandler og utdyper energifor-	
syning i ekstraordinære situasjoner o	g retter seg mot enhetene i Kraftforsyningens Beredskapsorgani-	
sasjon (KBO). KBO ledes av NVE og består av de 	virksomhetene 	som står for kraftforsyningen, inndelt i 	
14 distrikter. 	 	
Bygging og drift av anlegg knyttet til produksjon og overføring av elektrisk	 energi reguleres gjennom 	
Forskrift om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (	Ener-	
gilovforskriften	). 	
Sikring av elektriske anlegg og tilsyn med dette er behandlet i El	-tilsynsloven, som forvaltes av DSB, og 	
Forskri	ft om elektriske forsyningsanlegg. Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet regulerer ansvar 	
og plikter for utøvelsen av systemansvaret	, og forvaltes av NVE. 	 Lov om kommunal beredskapsplikt 	
omhandler kommunale beredskaplikter og plikten til å utarbeide	 risiko	- og sårbarhetsanalyser (ROS)	, og 	
forvaltes av DSB.	 Fylkesmannens ansvar innen beredskap er nedfelt i «instruks 	for fylkesmannens og 	
Sysselmannen på Svalbards arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering». 	 	
Alle lover og forskrifter nevnt ovenfor berører flere statlige virksomheter. På overordnet nivå er NVE 
ansvarlig for det operative ansvaret for kra	ftforsyningsberedskapen, mens Statnett har systemansvar 	
for drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft. 	DSB har ansvar for bygg	, drift av anlegg 	
og tilsyn knyttet til dette, og 	kommunene plikter å kartlegge uønskede hendelser	. 	
2.4	 	Intervjue	r med NVE, DSB og Fylkesmenn	 	
2.4.1	 	NVE	 	
NVE har som nev	nt i 	avsnitt 	Feil! Fant ikke referansekilden.	 et sentralt ansvar for strømtilførsel i krisesi-	
tuasjoner. På bakgrunn av dette jobbes det blant annet m	ed vedlikehold og utvikling av regelverket på 	
området, tilsyn av virksomheter, spørreundersøkelser, opp	følging av virksomhetenes øving og evalue-	
ringer av beredskap og drift av en døgnkontinuerlig beredskapsvaktordning som skal ta seg av informa-
sjonsflyten 	ved krisesituasjoner. Det foretas også sektorvise 	risiko	- og sårbarhetsanalyser (ROS), men 	
fordi	 disse inneholder sensitiv informasjon er de ikke tilgjengelige for offentligheten. 	 	
Av modeller som brukes i arbeidet med bortfall av strøm, ble det vist til F	ASIT	-systemet. Dette systemet 	
brukes for å registrere feil og avbrudd i kraftsystemet, og alle nettselskapene plikter gjennom dette 
systemet å rapportere blant annet årssak, varighet og hvilke sluttbrukere som ble påvirket. NVE følger 
med på datamaterialet	 fra dette systemet og vurderer i etterkant om nye tiltak bør settes inn i arbeidet 	
mot strø	mbrudd.

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrud	d i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	18	 	
 
 
 
I utgangspun	ktet var holdningen hos NVE at alle avbrudd er uakseptable. Samtidig erkjente represen-	
tantene at det ikke er realistisk å garantere 100 prosent	 forsyning over tid. I intervjuet ble det videre 	
klart at avveininger knyttet til effektiv bruk av knappe ressurser blant annet analyser	es i konsesjonspro-	
sessene. Der regnes det på sannsynligheter av strømbortfall og kostnadene ved dette, satt opp mot 
innt	ekter. I tillegg ble det pekt på Bere	dskapsforskriftens kapittel 5	, som klassifiserer anlegg etter be-	
tydning for energiforsyningen. Til hver klasse følger det med ulike sikringstiltak basert på hvor viktige 
anleggene er	, med strengeste krav til klasse 3	, som leverer strøm til flere husstander enn de to andre 	
klassene. Denne inndelingen innbærer på denne måten en prioritering av ressurser. 	 	
2.4.2	 	DSB	 	
Representantene fra DSB påpekte at direktoratet forvalter EL	-tilsynsloven	, og at det ikke foreligger et 	
formelt 	ansvar knyttet 	til beredskap mot bortfall av strøm. DSB skal imidlertid ha tilsyn med departe-	
mentenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap	, og organisasjonen er derfor ikke frakoblet be-	
redskapsspørsmål og konsekvenser for samfunnet ved bortfall av str	øm. Det ble oppgitt at direktoratet 	
hvert år utfører om lag 500	-900 tilsyn med elektriske anlegg tilknyttet boliger og virksomheter. Designet 	
for disse tilsynene gjennomgås hvert år og tilpasses trender i samfunnet. I denne prosessen er alvorlige 
strømbrud	d et viktig element. En del av DSBs arbeid er å ha oversikt over sårbarheten i samfunnet, og 	
DSB er derfor opptatt av å jobbe med bevisstgjøring	 og påvirkning på husholdningsnivå. Det er imidlertid 	
virksomhetens ansvar å ha god egenberedskap	, og det er NVE	s ansvar å sikre forsyning i en krisesitua-	
sjon.	 	
For spørsmål om modellbruk og sannsynlighetsberegninger ble det vist til DSBs rapport om 	fremgangs-	
måte for utarbeidelse av Nasjonal	t Risikobilde	 (DSB, 2015)	. I dokumentet vises de	t til den såkalte «Bow 	
tie»	-modellen for gjennomføring av risikoanalyser, der både sannsynlighet og konsekvenser er viktige 	
spørsmål.

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	19	 	
 
 
 
Figur 	2.1: 	Bow tie	-modellen	 	
 	
Kilde: 	(DSB, 2015)	 	
Vurderingen av sannsynlighet baseres på fem kategorier som går fra «svært lav sannsynlighet» til «svært 
høy sannsynlighet». Kategoriene er også beskrevet med en angitt frekvens for hendelsen. Eksempelvis 
er «	svært lav sannsynlighet» definert med en frekvens «sjeldnere enn 1 gang i løpet av 10	 000 år» mens 	
«svært høy sannsynlighet» er definert som «minst 1 gang eller oftere i løpet av 10 år».	 	
I DSB	 (2015)	 beskrives i tillegg s	amfunnsverdier som skal beskyttes, og hvordan konsekvensene av hen-	
dels	en skal inngå i risikoanalysen. I delkapittel 4.3 i dokumentet er avgrensningen av scenarier som skal 	
være med i 	nasjonalt risikobilde	 videre utdypet	. Blant annet skal det være «ikke dag	ligdagse ulykker, 	
men heller	 ikke de mest ekstreme hendelsene(...)» og de skal true de definerte samfunnsverdiene. I 	
denne delen av metodebeskrivelsen er det ingen videre grad av refleksjon rundt prioriteringer av 
knappe ressurser til kriseberedskap og sce	narioer. Denne tematikken ble berørt i intervjuet der det gikk 	
fram at DSB ikke anser det som sin oppgave å gå inn på spesifikke tiltak eller håndtering av spesifikke 
situasjoner. Det samme gjaldt eventuell veiing av ulike scenarioer opp mot hverandre; det	te blir opp-	
fattet som en politisk prioritering. 	 	
2.4.3	 	Fylkesmennene	 	
Instruksen som regulerer fylkesmannens ansvar knyttet til samfunnsikkerhet og beredskap stiller tyde-
lige krav til fylkesmannen. 	Fylkesmannen 	skal 	ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylkene	 gjennom

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	20	 	
 
 
 
utarbeidelse av risiko	- og sårbarhetsanalyser. Disse analysene skal utarbeides minst hvert fjerde år, og 	
følges opp med oppfølgingsplaner for perioden som oppdateres årlig.	 	
I forbindelse med arbeidet 	med 	denne rapporten har vi utført telefonintervj	uer med beredskapsledere 	
hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Hordaland, Rogaland, Aust	- og Vest	-Agder og Nordland. I tillegg 	
har vi sett nærmere på disse fylkenes siste tilgjengelige risiko	- og sårbarhetsanalyse. De fleste fylkes-	
mennene, inkludert de i vå	rt utvalg, publiserer en såkalt FylkesROS hvert fjerde år, i tråd med kravene 	
i Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. Analysene består som regel av gjennomganger av både 
viktige sektorer generelt og konkrete scenarier. Metodisk bygger de fleste rappor	tene på 	DSBs veileder	 	
for FylkesROS 	(DSB, 2016a)	. Denne veilederen er igjen inspirert av metodikken i	 DSB	 (2015)	, som er 	
omtalt i 	avsnitt	 2.4.2	. Alle Fylkesmennene vi har vært i kontakt med opplyser at brudd i strømforsy-	
ning	en	 er en problematikk som ofte analyseres, gjerne som del av et større scenario, for eksempel eks-	
tremvær. 	 	
I till	egg til FylkesROS har Fylkesmannen en viktig rolle i KBO	, og noen Fylkesmenn har deltatt i forsk-	
ningsprosjekter som inkluderer strømbruddproblematikk. Dette arbeidet er utdypet i 	avsnitt	 2.5	. 	
2.5	 	Forskning	 og utredninger	 fra SUM, DSB, OsloMet og Sintef	 	
Norske husholdningers håndtering av strømbrudd	 	
Sent	er for utvikling og miljø (SUM) ved Ui	O 	
SUM har i årene 2017	-2019 forsket på norske husholdningers håndtering av strømbrudd	. Prosjektet er 	
finansiert av forskningssenteret CREE. 	I studien ble 	17 husholdinger som har opplevd lange strømbrudd 	
(mer enn 24 timer) identifiser	t. Ved hjelp av kvalitative intervjuer kartla forskerne hvordan disse hus-	
holdningene håndterte strømbruddene. 	Forskerne fant at husholdningene hadde klart seg ganske bra 	
under avbruddene. Interv	juobjektene var mer opptatt av de praktiske konsekvensene enn 	finansielle	, 	
og de direkte kostnadene ble derfor ansett som underordnet. Videre fant forskningen at husholdning-
ene som hadde opplevd slike lange avbrudd følte seg nedprioritert av kraftselskapene.	 	
EU	-prosjekt om sårbarhet for strømbrudd i kritiske samfunns	funksjoner	 	
DSB og kommunene Oslo, Bergen og Stavanger	 	
I januar 2018 begynte DSB og de tre kommunene et forskningsprosjekt om sårbarhet for strømbrudd i 
kritiske samfunnsfunksjoner. Prosjektet pågår fortsatt og skal etter planen avsluttes i desember 2019. 	I 	
prosjektet skal hver av byene analysere sårbarheten for strømbrudd innen en krititsk samfunnsfunksjon. 
I Bergen analyseres helsetjenesten, i Oslo redningstjenesten og i Stavanger EKOM	-tjenester. Sluttrapp-	
orten 	vil beskrive de viktigste sårbarhetene innen 	hvert område og identifisere risikoreduserende tiltak. 	 	
Elsikkerhetsprosjektet	 	
DSB

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	21	 	
 
 
 
I 2016 ga Justis	- og beredskapsdepartementet gjennom tildeling	sbrev DSB	 i oppgave	 å gjennomgå elsik-	
kerhetsområdet med hensyn på å innføre et mer risikobasert tilsyn og å utr	ede en modell for godkjen-	
ning av utenlandske fagarbeidere. 	På bakgrunn av dette utførte DSBs elsikkerhetsavdeling en utredning 	
som blant annet så på strukturen 	i dagens elsikkerhetsarbeid som berøres av el	-tilsynslove	n, synliggjø-	
ring av utfordringer på els	ikkehetsområdet og 	identifiser	te forbedringspunkter i elsikkerhetsarbeidet. 	 	
Homerisk 	– Risk management strategies	 	
Oslomet	 	
Prosjektet, som pågikk fra 2014 til 2018, s	å nærmere på hvordan husholdninger og offentlige institusjo-	
ner forbereder seg på avbrudd i elektrisitet og IKT	. Konkret 	ble det 	undersøk	t hvilke planer som forelig-	
ger og hvordan dette følges opp i praksis. Prosjektet 	kartla også forskjeller mellom hva husho	ldningene 	
gjorde ved enkelte krisesituasjoner og de planene som var lagt for slike hendelser fra myndighetenes 
side. 	Prosjektet ledet til flere rapporter og en rekke forskningsartikler. En av rapportene er omtalt ne-	
denfor.	 	
Beredskap for IKT og 	-elektrisiti	etsbrudd i nordiske hushold	 	
SIFO ved 	Oslomet	 	
I 2016 utførte forskerne en spørreundersøkelse på nett	 om beredskap for strømbrudd og IKT	-brudd i 	
nordiske husholdninger. 	Respondentene i undersøkelsen 	var	 norske, svenske og islanske husholdnigner. 	
Resultatet fra undersøkelsen viser at husholdnignene i alle tre land mener det er lav sannsynlighet for 
at krise innen strøm eller IKT vil inntreffe. 	Få av respondentene har egen beredskapsplan og få har erfa-	
ring med å leve uten strøm over en lengre period	e. 	Mange føler seg også dårlig forberedt til å takle et 	
lengre strømbrudd.	 	
HILP 	– analyse av ekstraordinære hendelser i kraftsystemet	 	
Sintef	 	
Prosjektet	, som varer fra 2016 til 2019, 	analyserer ekstraordinære hendelser i kraftsystemet	. Ambisjo-	
nen er å	 ident	ifisere bakenforliggende 	årsaker	, beregne konsekvenser og analysere hvordan usikkerhe-	
ter skal håndteres. 	Prosjektet bruker hendelser fra det nordiske kraftsysetmet for å anvende metodene 	
som utvikles. 	Til nå er det blant annet publisert et kvalitativt ramm	everk for analyse av HILP	-hendelser	 	
(Sperstad og Kiel, 2018)	. Rammeverket 	bruker bow	-tie modellen til å 	definere, splitte opp og avgrense 	
beslutningsproblemer relatert til HILP	-hendelser	. Tanken er å hjelpe	 analytikere til å utvikle kvantitative 	
metoder, o	g analysere ulike typer usikkerheter.

Ana	lytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	22	 	
 
 
 	
2.6	 	Kritisk infrastruktur og u	akseptable 	hendelser	 er sentrale begreper	 	
Begrepet «kritisk infrastruktur» brukes for å omtale de objekter eller systemer som er essensielle for 
opprettholdelsen av vitale samfunnsfunksjoner,	 etter EU	-kommisjonens definisjon.	4 Det betyr at hen-	
delser som setter kritisk infrastruktur ut av spill, kan regnes som uakseptable. En naturlig implikasjon er 
at for hendel	ser rettet mot kritisk infrastruktur, settes 	nytte	-kostnadsvurderinger ut av spill (nytten er 	
større en kostnad, uansett kostnad). Det er interessant for vårt formål å forstå hvordan det er blitt tenkt 
når kritisk infrastruktur/uakseptable hendelser er blitt definert, og hvordan arbeidet med kritisk 	infra-	
struktur forvaltes.	 	
2.6.1	 	Infrastrukturutvalget 	definerte kritisk infrastruktur	 	
I norsk sammenheng har 	Infrastrukturutvalget	 utarbeidet følgende definisjon på kritisk infrastruktur 	 	
(NOU 	(2006: 6)	): 	
 	Kritisk infrastruk	tur er de anlegg og systemer som er helt nødvendige for å opprettholde 	
samfunnets kritiske funksjoner som igjen dekker samfunnets grunnleggende behov og befolkningens 
trygghetsfølelse. 	 	
Definisjonen 	av kritisk infrastruktur 	opererer med to begreper; «kriti	sk infrastruktur» og «samfunnets 	
kritiske funksjoner». I sin vurdering av kritisk infrastruktur tar utvalget først utgangspunkt i samfunnets 
grunnleggende behov	5 og utleder så hvilke samfunnsfunksjoner som må til for å dekke disse behovene. 	
Disse omtales s	om kritiske samfunnsfunksjoner. Til slutt vurderes hvilken infrastruktur som må være på 	
plass for at disse skal fungere. 	Tabell 	2.1 viser utvalgets avgrensning av kritisk infrastruktur og kritiske 	
samfunnsfunksjoner.	 	
 	 	 	
4 https://ec.europa.eu/home	-affairs/what	-we	-do/policies/crisis	-and	-terrorism/critical	-infrastructure_en	 	
5 Som gitt av psykologen Abraham Maslows behovspyramide. De grunnleggende behovene som kritisk infrastruktur og sam-
funnets kritiske funksjoner kan ten	kes å dekke er 	trygghet	 og 	fysiske behov	 (NOU 2006: 6).

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	23	 	
 
 
 
Tabell 	2.1 	Kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner i NOU (2006: 6)	 	
Kritisk infrastruktur	 	Kritiske samfunnsfun	ksjoner	 	
Elektrisk kraft	 	Bank og finans	 	
Elektronisk kommunikasjon (EKOM)	 	Matforsyning	 	
Vann og avløp	 	Helse	-, sosial	- og trygdetjenester	 	
Transport	 	Politi	 	
Olje og gass	 	Nød	- og redningstjeneste	 	
Satelittbasert infrastruktur	 	Kriseledelse	 	
 	Storting og 	Regjering	 	
 	Domstolene	 	
 	Forsvar	 	
 	Miljøovervåkning 	 	
 	Renovasjon	 	
Kilde:	 	NOU (2006: 6)	 	
2.6.2	 	DSB vedlikeholder oversikt over funksjoner som er kritiske for samfunnssikker-
heten	 	
Justis	- og beredskapsdepartementet (JD) har det overordnede ansvaret for 	samordning av samfunns-	
sikkerhet og beredskap i sivil sektor. Dette ansvaret inkluderer å definere hvilke samfunnsfunksjoner 
som er kritiske.	 6 Den seneste vurderingen av kritiske samfunnsfunksjoner ble gjort av DSB i 2016 på 	
oppdrag fra JD 	(DSB, 2016b)	. Funksjonene som er identifisert er inndelt i tre kategorier; 	styringsevne og 	
suverenitet	, befolkningens sikkerhet	 og 	samfunnets funksjonalitet	, jf	. Figur 	2.2. Betingelsene for at en 	
funksjon skal inkluderes, er at et avbrudd vil true dekningen av befolkningens grunnleggende behov og 
at beredskapsressursene blir utfordret. Kraftforsyning er lagt til kategorien 	samfunnets funksjonalitet	. 	
Rappor	ten definerer imidlertid ikke funksjonsevnene kvantitativt, slik at man kan utlede konkrete uak-	
septable, scenariobaserte hendelser fra av typen «100.000 mennesker uten EKOM	-tjenester	7 i 24 timer 	
grunnet strømbrudd er uakseptabelt.»	 	
Figur 	2.2 nedenfor viser en overordnet gjengivelse av DSBs oversikt over kritiske samfunnsfunksjoner 	
utledet fra befolkningens og samfunnets grunnleggende behov. På første nivå finnes de tre grunnleg-
gende behovene 	styringsevne og suverenitet, befolkningens sikkerhe	t og 	samfunnets funksjonalitet	, og 	
på andre nivå tilordnes behovene 	kritiske samfunnsfunksjoner	. Disse beskrives ved hjelp av 	kapabiliteter	 	
(capabilities), på et tredje nivå som ikke er synlig i 	Figur 	2.2, med tilhørende definert 	kritisk funksjons-	
evne	. Begrepet kapabilitet er mye brukt i internasjonalt samfunnssikkerhetsarbeid, og angir hva sam-	
funnet må planlegge for å opprettholde «nesten uansett hva som skjer» 	(DSB, 2016b)	. 	
 	 	 	6 Ansvaret omfatter å 	«utarbeide og vedlikeholde oversikt over hvilke funksjoner som i et tverrsektorielt perspektiv er kritiske 	
for samfunnssikkerheten»	 jf Instruks for departmentenes arbeid med 	samfunnssikkerhet og	 beredskap mv., kgl.res. 15. juni 	
2012, kap. IV	. 	
7 Elektroniske kommunikasjonstjenester

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	24	 	
 
 
 
Figur 	2.2 	DSBs kritiske samfunnsfunksjoner utledet fra befolkningens og samfunnets grunnleg-
gende behov 	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse/DSB	 (2016b)	 	
2.6.3	 	Kritisk infrastruktur og uakseptable hendelser 	i planlegging i NVE og hos	 fylkes-	
mennene	 	
NVEs vurdering	 	
Representantene fra NVE trakk i intervjuet fram Beredskapsforskriften som et viktig premiss innenfor 
tematikken uakseptable avbrudd. I forskriftens andre kapittel heter det at de som omfattes av forskrif-
ten, ved strømbrudd skal gjenopprette full forsyning 	«uten ugrunnet opphold». Strømbrudd skal altså i 	
utgangspunktet utbedres omgående, med mindre det er grunner til at slikt arbeid ikke kan foregå, ek-
sempelvis ekstremvær. NVEs representanter understreket videre i intervjuet at ingen avbrudd ansees 
som aksep	table, samtidig som det ble erkjent at 100 prosent forsyningssikkerhet ikke er realistisk. Vi-	
dere ble det pekt på at NVE har myndighet til å tallfeste hva som eventuelt skulle vært et uakseptabelt 
avbruddsscenario, men denne muligheten har ikke blitt tatt 	i bruk. Dette skyldes hovedsaklig ulikheten 	
blant strømkundene i deres sårbarhet, økonomiske tap og ulemper knyttet til avbrudd, som gjør det 
vanskelig og lite hensiktsmessig å sette et nasjonalt krav til forsyningssikkerhet som passer alle kunde-
grupper og	 kunder.

Analytisk arbeid med kostnad og	 ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	25	 	
 
 
 
Fylkesm	ennenes arbeid	 	
Når det gjelder Fylkesmannen er det noe ulik praksis for vurdering av uakseptable hendelser mellom 
fylkene i vårt utvalg. I DSBs veileder for FylkesROS	 er det tatt med et avsnitt om risikoevaluering som 	
legger opp til en samf	unnøkonomisk analyse knyttet til de ulike utfordringene som identifise	res: 	
 Risikoevaluering betyr en bedømmelse av om risikoen er akseptabel eller ikke ved at analyseresul-	
tatene vurderes opp mot noen fastsatte mål, kriterier, grenseverdier eller likne	nde. Det er svært utford-	
rende å definere slike klare grenser på samfunnsnivå (...) En alternativ måte å evaluere risiko, er å drøfte 
nivået for sannsynligheten og konsekvens av hendelsen, og så vurdere om risikoen er slik at den må 
tåles av samfunnet, elle	r om det er nødvendig å gjøre noe med den. Bak slike konklusjoner ligger det 	
synlige argumenter som man kan være enige eller uenige i.	 	
DSB 	(2016a)	 – Veileder for FylkesROS 	 	
I den siste FylkesROS	-en for Oslo og Akershus 	(Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 2016)	 er ikke denne 	
typen risikoevaluering nevnt i særlig grad. I Rogaland ble det for FylkesROS 2018	-2021	 (Fylkesmannen i 	
Rogaland, 2018)	 konkludert med at «Ingen a	v risikoområda eller scenarioa blir vurdert av Fylkesmannen 	
å ha ein uakseptabel risiko», uten at det framgår av rapporten hva som eventuelt skal til for å vurderes 
som en uakseptabel risiko	 eller	 hvordan en eventuell terskelverdi er definer	t, med videre	. Fylkesmannen 	
i Nordland skriver i sin siste ROS	-analyse	 (Fylkesmannen i Nordland , 2015)	 at de velger ikke	 å definere 	
grenseverdier for hva som er akseptabelt ettersom dette er en vanskelig øvelse. I rapporten nevnes det 
også at tiltakene som blir foreslått i rapporten har blitt gjennomgått i en kost	-nytte	-analyse, uten at 	
ytterligere detaljer fra dette arbeidet	 er med i teksten. Fylkesmannen i Hordaland er den eneste i ut-	
valget som går dypere inn i begrepet uakseptabel risiko	 (Fylkesmannen i Hordaland, 2015)	. I forbindelse 	
med FylkesROS	-arbeidet har fylket utarbeidet en metodikk me	d akseptkriterier som består av tre nivåer. 	 	
Figur 	2.3 	Akseptkriterier Fylkesmannen i Hordaland	 	
 	
Kilde:	 	Fylkesmannen i Hordaland 	(2015)	 	
Dette systemet brukes i rapporten til å fargekode alvorlighetsgraden av hendelser basert på hvordan de 
vurderes 	med tanke 	på sannsynlighet og konsekvenser	. Begge 	vurderes på 	en skala fra 	én til fem,	 der 	
fem er høyest. For hendelser med relativt lav konsekv	ens (nivå to) må det være høyeste sannsynlighet

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	26	 	
 
 
 
(nivå 5) for at hendelsen skal ansees som uakseptabel. Etter hvert som konsekvensnivået økes, senkes 
terskelen for sannsynlighet for at hendelsen skal regnes som uakseptabel.	 	
I sin veiledning for 	FylkesROS 	(DSB, 2016a)	 fremsetter DSB kriterier for å velge ut hendelser som skal bli 	
gjenstand for nærmere analyse i FylkesROS	-en. Ett av disse kriteriene er at «hendelsen truer den ordi-	
nære produksjonen av offentlige tjenester som befolkningen er avhengig av.» Videre kreves det at man 
i arbeidet med ROS	-analysen kartlegger aktuelle 	kritiske samfunnsfunksjoner	, som er 	«de oppgave	ne 	
samfunnet skal ivareta for å sørge for befolkningens sikkerhet og trygghet». Det fremholdes som viktig 
at ROS	-analysen også inneholder 	«sårbarhetsvurderinger av kritiske samfunnsfunksjoner, da det er ved 	
svikt i slike systemer at Fylkesmannens samordnin	gsrolle er vesentlig	 for å redusere konsekvensene av 	
hendelsen». 	I påfølgende kapittel ser vi nærmere på hvorfor kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruk-	
tur er viktige og sentrale begreper med tanke på forsynings	sikkerhet og avbruddskostnader.

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	27	 	
 
 
 	
3	 	Kritiske s	amfunnsfunksjoner og 	
infrastruktur i KILE	-ordningen	 	
I dette kapit	tel	et griper vi fatt i 	temaene kritisk infrastruktur og uakseptable hendelser, som ble intro-	
dusert i forrige kapittel. Vi 	er interessert i hvorvidt den samfunnsmessige kostnaden ved brudd i k	ritisk 	
infrastruktur som følge av strømbrudd kommer til uttrykk i 	estimatene bak gjeldende KILE	-satser	. Der-	
som den er inkludert på en tilfredsstillende måte, k	an vi med større sikkerhet si at de fulle samfunns-	
messige kostnadene er inkludert i KILE	-satsene.	 Men dersom de ikke er tilfredsstillende inkludert, kan 	
det være grunn til 	å legge til et infrastrukturelement 	i samfunnsøkonomiske analyser 	der det er relevant. 	
På sikt er det i dette tilfellet også aktuelt 	å supplere eksisterende 	KILE	-satser	. 	
Det vi kall	er i	nfrastrukturkostnaden	 er 	en følgevirkning som øker belastningen og kostnaden sammen-	
liknet med 	den direkte kostnaden i husholdninger og næringsliv. For eksempel kan 	den opplevde 	kost-	
naden 	og ulempen 	for en småbarnshusholdning	 i en by mangedobles dersom skole og barnehage må 	
stenge og man må hente barn samtidig som kollektivtrafikken står og mobilnettet faller ut. 	Tidligere 	
arbeid i Vista Analyse (for eksempel Vista Analyse, 2017) viser at 	KILE	-satsene for husholdninger ikke 	
inkluderer	 effekten av infrastruktur. I 	dette 	kapittelet diskuterer vi 	tilsvarende estimater for handel&tje-	
nester, og offentlig virksomhet, 	utført av SINTEF og Pöyry i den såkalte 	2010	-undersøkelsen, 	ut fra en 	
tanke om at en del 	av infrastrukturkostnaden kan	 tenkes å vise seg der. 	Konklusjonen er at infrastruk-	
turkostnader 	som er relevant for disse sektorene er inkludert i prinsippet, men 	at 	i praksis ikke er det. 	
Gjennomgangen gjør det også klart at SINTEF opprinnelig anbefalte at komp	lekse infrastruktursyste	mer 	
skilles ut som egen kundegruppe. Dette ble imidlertid for komplisert å gjennomføre innenfor rammen 
av 	2010	-undersøkelsen. 	 	
Av fremstillingsmessige hensyn er den detaljerte gjennomgangen av 	2010	-undersøkelsen lagt i vedlegg	 	
A. Avsnitt 	3.1	 begrunner hvorfor vi konsentrerer diskusjonen om sektorene handel&tjenester	 og offent-	
lig virksomhet. Avsnitt 	3.2	 oppsummerer vår vurdering av 	kritisk infrastruktur sin plass i nåværende KILE	-	
satse	r. Avsnitt 	3.3	 til 	3.6	 begrunner vurderingen. 	 	
3.1	 	Vi konsentrerer oss om 	handel&tjenester	 og 	offentlig virksomhet	 	
Forskrift om øk	onomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer	8 lister 	
seks samfunnssektorer med kostnader ved strømbrudd: 	Jordbruk, industri, industri med eldrevne pro-	
sesser, husholdninger, 	handel og tjenester, og offentlig virksomhet. Et	 interessant spørsmål er om noen 	
av disse KILE	-satsene bærer i seg indirekte kostnade	r knyttet til 	avbruddshendelser i infrastruktur. 	Vi vet 	
fra tidligere arbeid (for eksempel Vista Analyse, 2017) at KILE	-satsene for husholdninger ikke gjør det. 	 	
Av de øvr	ige fem sektorene vil vi konsentrere drø	ftingen om handel&tjenester og offentlig 	virksomhet. 	
Det er to grunner til dette:	 	
 	 	 	
8 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999	-03-11-302/

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norg	e: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	28	 	
 
 
 
• Den ene grunnen er den prinsipielle, at infrastrukturkostnader i større grad 	er relevant for han-	
del&tjenester og offentlig virksomhet enn for industri og jordbruk.	 Infrastrukturkostnaden i han-	
del&tjen	ester og offentlig virksomet er i noen grad den samme so	m beskrevet for husholdninger, 	
men nå sett fra den andre siden: 	Når husholdninger og næringsliv kommer i vanskeligheter, henfø-	
rer vi kostnaden til 	leverandøren av barnehagetjenesten, t	-banetjenesten, polititjenesten…	. 	
• Den andre grunnen er den praktiske, a	t 2010	-undersøkelsen har gjort forsøk på å fange opp 	infra-	
strukturkostnader i handel&tjenester og offentlig virksomhet. 	Det er da naturlig at vi ettergår dette.	 	
Det er nyttig å være klar over at 	SINTEF 	(2010)	 anbefalte 	at komplekse infrastruktursystemer ble skilt ut 	
som egen kundegruppe i beregning av avbruddskostnader. Dette fordi a	vbrudd for infrastruktur 	typisk 	
gir	 små bedriftsøkonomiske kostnader for infrastruktureier, men høye samfunnsøkonomiske kostnader 	
i form av 	brukernes	 tap av 	tjenester. 	I 2010	-undersøkelsen var det ni 	delprosjekter, hvor	av ett 	handlet 	
om 	kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner 	(SINTEF & Pöyry, 2012b)	. Man kom imidlertid 	
aldri lenger enn til å sette opp n	oen typetilfeller («case	-studier»). I vedlegg	et avsnitt	 A.1	 gjennomgår vi 	
i detalj 	resultatet fra typet	ilfellene og fremgangsmåten i 	SINTEF & Pöyry (2012	b). 	
3.2	 	Oppsummert om infrastrukturkostnader i handel&tjenester og of-
fentlig virksomhet	 	
I vedlegg	et avsnitt	 A.2	 gjennomgår 	vi SINTEF & Pöyry (2012c) sitt arbeid for å estimere 	avbruddskostna-	
der innen handel&tjenester og offentlig virksomhet. Siktemålet er å 	unders	øke om og i hvilken grad 	de 	
estimerte avbruddskostnadene tar hensyn til de 	indirekte infrastrukturkostnadene vi er interessert i her. 	
I det foreliggende	 avsnittet oppsummerer vi funnene fra vår gjennomgang. I de påfølgende avsnittene 	
begrunner vi	 i kortfor	m våre viktigste funn.	 	
Basert på våre 	merknader til a	rbeidet som ligger til grunn for dagens KILE	-satser, og som er punktvis 	
oppsummert i 	Tabell 	3.1 nedenfor, 	mener v	i at dagens satser for handel&tjenester og offentlig virksom-	
het	 ikke gir tilfredsstillende anslag for infrastrukturkostnader. 	I handel&tjenester er infrastrukturkost-	
nadene beregnet å være 	negative	. For offentlig virksomhet er de ved hjelp av meget enkle beregninger 	
antatt å være 33 prosent av kostnaden for virksomheten selv. Dagens anslag har 	meget 	begrenset in-	
formasjonsverdi. 	Det er dermed et gap i dagens kostnadsstruktur som ikke er relevant for 	alle strøm-	
brudd, men som vil være relevant for strømbrudd av lengre varighet og omfang, 	og 	særlig i urbane 	
områder. 	 	
I det følgende oppsummeres funnene i 	gjennomgangen av det tidligere arbeidet i form av tre spørsmål:	 	
• 	Hvilke kritiske samfunnsfunksjoner	 og infrastruktur i henhold til DSBs oversikt 	(DSB, 2016	b) er re-	
presentert i populasjon og utvalg i 	2010	-undersøkelsen for handel&tjenester og offentlig virksom-	
het	? 	
• 	I hvilken grad legger spørreskjemaet opp til kostnadsanslag som 	i praksis 	reflekterer avbr	uddskost-	
nader for berørte tredjeparter? 	 	
• 	Virker de estimerte KILE	-satsene (for kundegruppene handel&private tjenester og offentlig virk-	
somhet) rimelige i lys av 	økonomisk 	og statistisk 	teori?

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	29	 	
 
 
 
Hvert av de tre punktene svares ut hver for seg i det følgende. 	Tabell 	3.1 gir først en oppsummering av 	
de viktigste innvendingene mot 2010	-undersøkelsen sett i lys a	v de tre punktene over. 	 	
Tabell 	3.1 	Oppsummering av innvendinger mot 2010	-undersøkelsen for kundegruppene han-	
del&private tjenester, og offentlig virksomhet	 	
Element	 	Kommentar	 	
Utvalg	 	• 	Små utvalg (185 og 268 	respondenter)	 	
• 	Tungvin	t stratifisering, som skaper behov for vekting av utvalget med 	
usikre vekter. Relativt grovinndelte strata langs bransjedimensjonen 
for dette formål	 	
Spørreskjemaer	 	• 	Lange spørreskjemaer 	(72 og 59 spørsmål)	 	
• 	Tilbakemeldinger fra mange re	spondenter om vanskeligheter med å 	
gi et 	kostnadsanslag	 	
• 	Ingen mekanisme som kan avsløre 	protestmotiver i kostnadsanslag 	
eller betalingsvillighet	 	
• 	Partiell behandling av avbruddskostnader. Åpner ikke for anslag på 
synergistiske kostnader ved avbrudd i flere 	virksomheter/tjenester 	
samtidig	, som vil være aktuelt for mange av virksomhetene i de to 	
kundegruppene	 	
Resultater	 	• 	Store forskjeller 	i oppgitt kostnadsanslag og betalingsvillighet. For of-	
fentlig virksomhet er 	betalingsvillighet	 i gjennomsnitt åtte ganger 	
høyere enn 	kostnadene	. For handel&tjenester er betalingsvillighet 	la-	
vere	 enn kostnadsanslag. 	 	
Tredjepartskostnader	 	• 	Kun k	valitativ vurd	ering av tredjepartskostnader	, basert på subjektiv 	
og begrenset innsikt hos den enkelte respondent. Kostnadene over-
settes så til kvantitative størrelser basert på skjønnsmessige forutset-
ninger 	 	
Kilde:	 	Vista Analyse/SINTEF & Pöyry (2012a)	 	
I resten av dette delkapittelet utdypes elementene som i sum leder til vår konklusjon om at dagens KILE	-	
satser 	ikke inkluderer infrastrukturkostnader på en tilfredsstillende måte	. 	
3.3	 	Kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur er prinsipielt dekket i 
populas	jonene for undersøkelsene	 	
Befolkningens og samfunnets grunnleggende behov er i DSB (2016) sortert under de tre hovedgruppene 
styringsevne og suverenitet, befolkningens sikkerhet 	og 	samfunnets funksjonalitet	, jamfør 	Figur 	2.2 i ka-	
pittel 	2.6.2	. Under disse tre ligger 14 konkrete samfunnsfunksjoner, som i større eller mindre grad 	be-	
nytter infrastruktur i sin funksjonsutøvelse. Et interessant spørsmål er om avbruddsskostnadene knyttet 
til disse samfunnsfunksjonene er dekket av dagens KILE	-satser. For å vurdere dette, kan vi sammenligne

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	30	 	
 
 
 
Figur 	2.2 med den definerte populasjonen for kundegruppene handel&private tjenester, samt offentlig 	
virksomhet ifølge SINTEF & Pöyry (2012c). 	 	
Den definerte populasjonen for kundegruppen handel&private tjenester	 dekker følgende samfunns-	
funksjoner i DSB (2016), som vist med uthevet skrift i 	Tabell 	3.2. Tilsvarende oversikt for offentlig virk-	
somhet er gitt i 	Tabell 	3.3. 	
Tabell 	3.2 	Kritiske samfunnsfunksjoner i DSB (2016) som er dekket i populasjonen for kundegrup-
pen handel&private tjenester 	 	
Samfunnets funksjonalitet	 	Befolkningens sikkerhet	 	Styringsevne og suverenitet	 	
Forsyningssikkerhet	* 	Lov og orden	 	Styring og kriseledelse 	 	
Vann og avløp 	 	Helse og omsorg	 	Forsvar	 	
Finansielle tjenester	 	Redningstjenester	 	 	
Kraftforsyning	 	IKT	-sikkerhet	 	 	
Elektroniske kommunikasjons-
tjenester	 	
Natur og miljø	 	 	
Transport 	 	 	 	
Satellittbaserte tjenester	 	 	 	
Note: Tabellen gir uttømmende oversikt over samfunnsfunksjoner i DSB (2016), med utheving av dem som er dekket. 	 	
* Detaljhandel mat	- og drikkevarer, samt drivstoff. Produksjon av disse sorterer under næringsområdet Industri. 	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Tabell 	3.3 	Kritiske samfunnsfunksjoner i DSB (2016) som er dekket i populasjonen for kundegrup-
pen offentlig virksomhet 	 	
Samfunnets funksjonalitet	 	Befolkningens sikkerhet	 	Styringsevne og suverenitet	 	
Forsyningssikkerhet	 	Lov og orden	 	Styring og kriseledelse 	 	
Vann og avløp 	 	Helse og omsorg	 	Forsvar	 	
Finansielle tjenester	 	Redningstjenester	 	 	
Kraftforsyning	 	IKT	-sikkerhet	* 	 	
Elektroniske kommunikasjons-
tjenester	 	
Natur og miljø	* 	 	
Transport 	 	 	 	
Satellittbaserte tjenester	 	 	 	
Note: Tabellen gir uttømmende oversikt over samfunnsfunksjoner i DSB (2016), med utheving av dem som er dekket.	 	
* Er ikke nevnt eksplisitt i aktuelt næringshovedområde (O), men må antas at faller inn under 84.11 Generell offentlig admini-
strasjon og 84.12 Offentlig administrasjon tilknyttet helsestell, sosial virksomhet, undervisning, kirke, kultur og 	miljøvern	. 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Gjennomgangen viser at vi kan regne alle kritiske samfunnsfunksjoner i henhold til DSBs oversikt som 
dekket av populasjonen for de to kundegruppene, med unntak av kraftforsyning. Dette ligger i sakens 
natur, da selve utgangspunktet for un	dersøkelsene og KILE	-ordningen ligger her. For 	IKT	-sikkerhet 	(sikre

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019	/13	 	31	 	
 
 
 
registre, arkiver, mv., personvern og hendelseshåndtering i IKT	-systemer	) og 	Natur og miljø	 (forurens-	
ningsberedskap, meteorologiske tjenester og overvåking av skred	- og flomfare) antar vi 	at dette dekkes 	
i hvert fall delvis i næringshovedområdet for offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger 
underlagt offentlig forvaltning. Forøvrig er person	- og godstransport med jernbane, sykehustjenester 	
og vann	- og avløpshåndtering eksklude	rt fra populasjon og utvalg da disse er dekket av casestudiene i 	
SINTEF & Pöyry (2012b). Det betyr samtidig at disse samfunnsfunksjonene per definisjon ikke er reflek-
tert i dagens KILE	-satser. Selv om alle næringshovedområdene i prinsippet er representert,	 er altså en-	
kelte næringer innenfor disse utelukket fra utvalget.	 	
Rapporten dokumenterer ikke fordelingen av respondenter på strataene i 	nettoutvalget	, men vi legger 	
til grunn at det finnes respondenter fra alle 21 strata der. Videre er stratifiseringen gjort på 	næringsho-	
ved	område	, som er et relativt grovinndelt nivå. Dette gir ingen garanti for at næringshoved	grupper	, og 	
videre de enkelte næringsgruppe	r, er representert i nettoutvalget ved den tilfeldige trekningen som er 	
gjennomført. 	Det betyr at flere næringer 	kan 	være utelukket fra utvalget.	 	
Statistisk sett ville det for øvrig 	vært en fordel for særlig offentlig virksomhet med en stratifisering på 	
me	r fininndelt nivå enn næringshovedområde for å sikre representasjon av de ulike samfunnsfunksjo-	
nene i utvalget, og slik at variansen i avbruddskostnadene i prinsippet ville blitt mindre. Dette ville økt 
presisjonen i estimatene, men ikke endret forventning	en. 	 	
3.4	 	Avbruddskostnader for berørte tredjeparter er kun kvalitativt vurdert	 	
For handel&private tjenester belyses kostnader både for andre bedrifter i næringskjeden og for slutt-
brukere (kunder). Respondenten bes om å kvalitativt vurdere omfanget av slike k	ostnader med svaral-	
ternativene store/ganske store/moderate/små/vet ikke. På bakgrunn av svarene benytter SINTEF & 
Pöyry (2012a) en faktor for å beregne de totale samfunnsøkonomiske avbruddskostnadene, som forøv-
rig er konstant over avbruddsvarighetene. Fakt	oren fremkommer på følgende måte: 27 prosent av be-	
driftene innen handel&private tjenester svarer at avbruddet medfører økonomiske ringvirkninger for 
bedriftens kunder. Man antar at ringvirkningen har vesentlig betydning for den samfunnsøkonomiske 
kostnaden	 dersom ringvirkningene er «store» eller «ganske store», som er oppgitt av 33 prosent av 	
bedriftene. Til slutt forutsettes at «store» eller «ganske store» økonomiske ringvirkninger tilsvarer 50 
prosent av anslaget for egen bedrifts avbruddskostnader. Samle	t utgjør dette omtrent 4,4 prosent av 	
avbruddskostnadene. Imidlertid korrigeres dette for antatte gevinster hos andre bedrifter uten avbrudd, 
som kan få økt salg når avbruddsrammede bedrifter må stoppe sitt eget salg. Med lignende framgangs-
måte som beskrev	et over, basert på egne spørsmål for dette temaet, beregnes gevinstene til 5,1 prosent 	
av avbruddskostnadene. Man kommer derfor fram til at de samfunnsøkonomiske avbruddskostnadene 
for kundegruppen handel&private tjenester er 0,7 prosent 	lavere	 enn de bedr	iftsøkonomiske kostna-	
dene. 	 	
For offentlig virksomhet legges det til grunn at det ved avbrudd ikke finnes gevinster for andre offentlige 
virksomheter uten avbrudd, som virker rimelig. Kostnader for berørte tredjeparter anslås ved å anta at 
ulempene for bru	kerne som ikke mottar en offentlig tjeneste som planlagt, verdsettes lik kostnaden for 	
overtidstimer i den offentlige virksomheten, selv om det i mange tilfeller ikke benyttes overtid for å 
levere tjenester som uteblir ved avbrudd. Denne 	kostnaden forutset	tes å være 175 prosent av ordinær

Analytisk a	rbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	32	 	
 
 
 
timelønn i	 offentlig virksomhet (overtidstillegg, arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader) basert på gjen-	
nomsnittlig månedslønnfor næringshovedområdene E, O, P og Q.	9 Kostnader for berørte tredjeparter 	
er derfor gitt ved 	Kh,s = h * wn * 1,25 * 1,5, hvor 	h er antall tapte arbeidstimer og 	wn er gjennomsnittlig 	
timelønn for næringsområde 	n.10 Størrelsen på 	h er anslått av virksomheten selv	 i spørreskjemaet.	 To-	
tale samfunnsøkonomiske avbruddskostnader er så gitt ved 	Ktotal,s	 = Kh,s + Ka, hvor 	Ka er kostnadsanslaget 	
for egen virksomhet. Man finner at de samfunnsøkonomiske avbruddskostnadene for offentlig virksom-
het er 33 prosent høyere enn de bedriftsøkonomiske avbruddskostnadene. 	 	
Det er de samfunnsøkonomiske kostnadene, som beskrevet over, som	 utgjør grunnlaget for gjeldende 	
KILE	-satser for de to kundegruppene. I den forstand vil kostnadene for berørte tredjeparter prinsipielt 	
være reflektert i satsene. Selv om det er knyttet usikkerhet til kostnadene for berørte tredjeparter, all 
den tid de er	 basert på subjektive vurderinger hos den enkelte respondent, er det grunn til å tro at 	
estimatene undervurderer disse kostnadene. Dette fordi det først og fremst er vanskelig for en respon-
dent å forestille seg kostnader som påløper for andre parter lenger	 ut i konsekvenskjeden for avbruddet. 	
Det er eksempelvis slik at dersom en barnehage opplever avbrudd gjennom en arbeidsdag, og barna må 
hentes hjem, vil det utgjøre et visst tap av arbeidstimer for et visst antall barnehageansatte. Om vi legger 
til grunn 	at det finnes tre barn per ansatt i barnehagen, vil tre foreldre per barnehageansatt tape sin 	
arbeidstid i tillegg. Et annet eksempel er tredjeparts kostnader ved avbrudd i EKOM	-tjenester, hvor flere 	
tusen mobilabonnenter kan miste sine tjenester ved et la	ngvarig avbrudd. Hvorvidt slike kostnader er 	
reflektert i KILE	-satsene avhenger først av hvorvidt respondenter fra disse næringsgruppene er repre-	
sentert i nettoutvalget, dernest i hvilken grad deres svar reflekterer slike kostnader. Foreliggende doku-
mentas	jon tyder på at infrastrukturkostnadne er dårlig dekket i dag. 	 	
3.5	 	Flere urimelig trekk ved avbruddskostnadene for handel&private tje-
nester og offentlig virksomhet 	 	
For 	handel&private tjenester	 er forholdet mellom kostnadene (	direct worth	, DW) ved ulike avbr	udds-	
kjennetegn som forventet. Oppgitt betalingsvillighet (	willingness to pay	, WTP) utgjør i gjennomsnitt kun 	
to tredjedeler av gjennomsnittlig kostnadsanslag, uten at det finnes åpenbare rasjonelle forklaringer for 
dette. Dette 	gjelder 	spesielt fordi flere	 titalls respondenter som har oppgitt kostnadsanslag over null 	
oppgir null i betalingsvillighet. 	Implikasjonen av dette er at man ønsker avbruddskostnadene velkom-	
men uten vilje til å beskytte seg mot disse, eller at det er noe med spørsmålsformuleringen el	ler kon-	
teksten i spørreskjemaet som utløser misforståelser eller protestsvar. I alle tilfeller viser det at anslagene 
er sårbare for metodevalg	. Det forhold at DW er klart høyere enn WTP, inngir ikke tillit til tallene. 	 	
For offentlige virksomhet er varia	sjonen i avbruddskostnadene med de ulike avbruddskjennetegnene 	
som forventet, med ett unntak hva gjelder avbruddstidspunkt, hvor kostnadene er høyere om natten 
(kl. 02) enn på kvelden (kl. 18). Dette har hverken 	SINTEF & Pöyry (2012a) eller vi en god forkl	aring på. 	 	
 	 	 	
9 Fra SSBs gjenomsnittlige månedslønn for heltidsansatte. 	 	
10 Uttrykket for tredjepartskostnader er direkte gjengitt fra SINTEF og Pöyry 	(2012a)	, men harmoniserer i	kke med forklaringen 	
som er oppgitt. For å harmonisere med forklaringen burde det vært 	Kh,s = h * wn * (1+(0,25+0,5)).

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	33	 	
 
 
 
Gjennomsnittlig betalingsvillighet er for offentlige virksomheter åtte ganger større enn gjennomsnittlig 
kostnadsanslag	11, selv med en betydelig høyere andel nullsvar for betalingsvillighet enn for kostnadsan-	
slaget (44 prosent versus 24 prosent)	. Det kan være flere årsaker til at gjennomsnittlig oppgitt betalings-	
villighet overstiger gjennomsnittlig kostnadsanslag i offentlig virksomhet. For det første er det grunn til 
å tro at avbruddskostnadene for berørte tredjeparter er betydelig større enn de	 bedriftsøkonomiske 	
kostnadene i form av tapte arbeidstimer og utlegg for offentlig sektor, jamfør 	Figur 	A.2 i vedlegg	 A. I 	
hvilken grad disse kostnadene faktisk inngår i vurderingen 	til den enkelte respondent er usikkert, men 	
det virker rimelig at gjennomsnittlig betalingsvillighet overstiger gjennomsnittlig kostnadsanslag for 
denne kundegruppen. For det andre ligger det i spørsmålsformuleringen at det er 	samfunnet, 	i motset-	
ning til	 bedriften/virksomheten selv, 	som skal betale for reserveforsyningen man her verdsetter. Selv om 	
formuleringen medfører riktighet i de 	offentlige virksomheters tilfelle, inviterer den til strategisk re-	
spons og overvurdering, da det eksempelvis ikke finnes en påminnelse til respondenten om at samfun-
nets ressurser er knappe og må prioriteres mellom mange gode formål. En slik effekt kan i se	g selv bidra 	
til høyere oppgitt betalingsvillighet dersom alternativkostnadene ved samfunnets pengebruk på enkelte 
formål ikke belyses.	 	
3.6	 	De samfunnsøkonomiske avbruddskostnadene for kritiske samfunns-
funksjoner og infrastruktur er 	meget dårlig representert	 i dagens 	
KILE	-satser	 	
De samfunnsøkonomiske avbruddskostnadene knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur 
består av avbruddskostnader både for bedrifter og for berørte tredjeparter. De 	bedriftsøkonomiske 	av-	
bruddskostnadene er etter vårt syn i h	ovedsak dekket på prinsipielt nivå av kundegruppene handel&pri-	
vate tjenester og offentlig virksomhet, gjennom de definerte populasjonene for undersøkelsene. Vi me-
ner likevel at estimatene er beheftet med større usikkerhet enn nødvendig som følge av måten s	tratifi-	
seringen av utvalget er gjennomført på. Den valgte framgangsmåten skaper behov for å tilordne vekter 
for å rette opp i utvalgsskjevheter som ikke ville vært tilstede ved bruk av den mest vanlige måten å 
utføre stratifisert utvalgstrekning på (propor	tionate stratified random sampling). Dessuten er stratifise-	
ringen gjennomført på et relativt overordnet nivå med hensyn til virksomhet. Hvorvidt viktige nærings-
grupper	12 faktisk er representert i nettoutvalgene for de to kundegruppene er det ikke grunnlag f	or å 	
vurdere i dokumentasjonen av arbeidet. Dette vil ikke ha praktisk betydning for presisjonen i estimatene 
med mindre de bedriftsøkonomiske avbruddskostnadene (målt i kroner per kilowatt) varierer mye over 
næringsgrupper	 i hvert næringshovedområde for e	t gitt avbruddsscenario. For kundegruppen handel 	
og tjenester og offentlig virksomhet er det grunn til å tro at variasjon i bedriftsøkonomiske avbrudds-
kostnader som skyldes 	type bedrift	 er begrenset. 	 	
Kostnader for berørte tredjeparter ved avbrudd i kritis	ke samfunnsfunksjoner og infrastruktur 	er etter 	
vårt syn meget dårlig representert	 i estimatene	 og dermed i KILE	-satsene	. For det første er det usikkert 	
 	 	 	
11 Verdien av tapte arbeidstimer og eventuelle 	andre	 direkte kostnader	 	
12 På fire	-siffer	-nivå i SSBs standard for næringsgruppering (SN2007).

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	34	 	
 
 
 
hvorvidt respondenter som representerer virksomheter som ved avbrudd påfører de største kostna-
dene på t	redjeparter er representert i nettoutvalget (eksempelvis mobiltelefonileverandører). For det 	
andre er kostnadene beregnet basert på en subjektiv vurdering (kvalitativt) fra respondenter med be-
grenset innsikt i omfang og typer av kostnader for berørte tredj	eparter, og dessuten begrenset oppad 	
til 50 prosent av virksomhetens egne, bedriftsøkonomiske avbruddkostnader i beregningen i rapporten. 
Som det fremgår av 	Figur 	A.2 er de bedriftsøkonomiske kostnadene ved avbrudd i kritiske samfunns-	
funksjoner og infrastruktur typisk små sammenlignet med kostnadene for berørte tredjeparter, som 
casestudiene 	i vedlegg 	A.1	 vis	er, og en slik beregningsmåte vil derfor betydelig undervurdere kostna-	
dene for berørte tredjeparter. For det tredje er avbruddskostnadene behandlet partielt for hver sam-
funnsfunksjon/infrastruktur i den forstand at respondenten 	ledes til å vurdere kostnadene for egen virk-	
somhet og berørte tredjeparter ved avbrudd kun i egen virksomhet. I virkeligheten vil et avbrudd kunne 
ramme flere kritiske samfunnsfunksjoner samtidig, og avbruddskostnadene kan øke mer enn proporsjo-
nalt dersom 	både strømforsyningen til virksomheten og EKOM	-tjenester faller bort samtidig ved et 	
lengre avbrudd. 	 	
De samfunnsøkonomiske avbruddskostnadene knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur 
kommer derfor ikke til syne	 dagens KILE	-satser for handel&private tjenester og offentlig virksomhet. 	
Kostnadene som er nevnt i avsnittet over bæres i stor gra	d av husholdninger, og burde i større grad 	
synliggjøres og anvendes i analysegrunnlag for nettutbygging og 	-forbedring. 	Dette er et viktig argument 	
for å gå videre med nye undersøkelser av temaet.

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe 	av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	35	 	
 
 
 	
4	 	Videre arbeid	 	
4.1	 	De 	samfunnsøkonomiske avbruddskostnadene er undervurdert i da-	
gens KILE	-satser	 	
I forrige kapittel	 har vi gjennomgått 	arbeidet som ligger til grunn for gjeldende KILE	-satser, utført av 	
SINTEF og Pöyry i perioden 2009	-2012. 	I gjennomgangen så vi	 spesielt på de t	o kundegruppene med 	
antatt største tredjepartskostnader ved avbrudd; handel & private tjenester og offentlig virksomhet, for 
å vurdere i hvilken grad gjeldende KILE	-satser reflekterer de fulle samfunnsøkonomiske avbruddskost-	
nadene. Vi 	fant	 at spørreskjemae	ne som er benyttet i datainnsamlingen i lite tilfredsstillende grad fanger 	
opp de fulle samfunnsøkonomiske kostnadene. 	 	
Dette blir i størst grad synlig f	or handel & private tjenester	. I spørreskjemaet	 belyses kostnader både for 	
egen bedrift, 	andre bedrifte	r i næring	en	 og for sluttbrukere (kunder). 	For egen bedrift bes responden-	
tene angi utgifter og tapte inntekter, som til sammen former anslag for bedriftsøkonomiske kostnader. 
Respondenten bes 	også 	om å kvalitativ	t vurder	e omfanget av kostnader	 for andre ak	tører,	 med svaral-	
ternativene store/ganske store/moderate/små/vet ikke. På bakgrunn av svarene benytter SINTEF	 og	 	
Pöyry 	(2012a)	 en faktor for å beregne de totale samfunnsøkonomiske avbruddskostnadene, som forøv-	
rig 	er konstant over avbruddsvarighetene. Imidlertid korrigeres dette for antatte gevinster hos andre 	
bedrifter uten avbrudd, som kan få økt salg når avbruddsrammede bedrifter må stoppe sitt eget salg. 
Med forutsetningene som ligger til grunn får man det noe u	nderlige resultatet at de samfunnsøkono-	
miske avbruddskostnadene for kundegruppen handel & private tjenester er 	0,7 prosent lavere	 enn de 	
bedriftsøkonomiske kostnadene.	 Dette kan neppe være tilfelle om man eksempelvis tar med ulempes-	
kostnadene for husholdni	ngene som vanligvis benytter de avbruddsrammede butikkene og tjeneste-	
yterne. 	 	
4.2	 	Kritisk infrastruktur er fellesnevneren	 	
Kundegruppene handel & tjenester og offentlig virksomhet inkluderer virksomheter som kan betegnes 
som kritiske for samfunnets funksjonsev	ne. Som vist 	tidligere i rapporten 	kalles disse for 	kritiske sam-	
funnsfunksjoner	. Disse samfunnsfunksjonene er videre avhengig av noen typer 	kritisk infrastruktur	 for å 	
kunne opprettholde sin funksjonsevne. Eksempler på slik infrastruktur er kraftnettet, vann	- og avløps-	
systemet, EKOM	-infrastruktur og transportsystemet. Elektrisk kraft er, i tillegg til selv å være kritisk infra-	
struktur, en betingelse for funksjonse	vnen i nær sagt all annen kritisk infrastruktur og samfunnsfunksjo-	
ner. Når et strømbrudd rammer kritisk infrastruktur og videre 	rammer andre kritiske samfunnsfunksjo-	
ner vil avbruddskostnadene typisk bestå av en stor andel tredjepartskostnader. Denne tredje	parten er 	
brukerne av samfunnsfunksjonene 	– som oftest husholdninger. 	 	
På denne bakgrunn anbefales kritisk infrastruktur som egen kundegruppe i KILE	-ordningen 	(SINTEF, 	
2010)	. Metodiske vanskeligheter med å etablere KILE	-satse	r for en slik kundegruppe gjorde at SINTEF 	
og Pöyry i sitt arbeid kun utførte en case	-studie av avbruddskostnader i tre utvalgte sektorer 	(SINTEF og

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	36	 	
 
 
 
Pöyry, 2012b)	. Vi mener det er både ønskelig og mulig å komme et skritt 	videre på veien i kvantifise-	
ringen av de fulle samfunnsøkonomiske avbruddskostnadene knyttet til avbrudd i kritisk infrastruktur. 
Spesielt vil det være nyttig å kvantifisere de kostnader som påløper når strømbrudd rammer et større 
og/eller urbant område/by	, som vil kunne medføre samtidig bortfall i flere typer kritisk infrastruktur. 	
Det geografiske/urbane avbruddsomfangets betydning for avbruddskostnadene er kun i begrenset grad 
behandlet i SINTEF og Pöyrys arbeid i 2009	-2012. De benytter teoretiske vurderi	nger og regneeksemp-	
ler, og finner at effekten er størst i handel & private tjenester, hvor kunder av avbruddsrammede butik-
ker må reise lenger for å kunne gjøre sine innkjøp. Etter vårt syn er dette en partiell behandling, og 
mangler det synergistiske kostn	adselementet som oppstår når det både er strømbrudd i butikken og 	
man eksempelvis er avskåret fra informasjon grunnet bortfall av EKOM	-tjenester. 	I oppfølgingen av ar-	
beidet vi har gått gjennom, 	er det viktig å utforske	 og anslå størrelsesorden på dette syn	ergistiske kost-	
nadselementet. 	 	
4.3	 	Et skritt videre på veien med verdsetting av husholdningers av-
bruddskostnader ved samtidig bortfall i kritisk infrastruktur	 	
For å komme videre i kvantifiseringen av avbruddskostnader knyttet til avbrudd i kritisk infrastruktu	r, 	
mener vi det er hensiktsmessig å fokusere på strømbrudd i husholdningen 	samtidig	 med bortfall i annen 	
kritisk infrastruktur/samfunnsfunksjon i samme geografiske område. En skissering av et opplegg for 
verdsetting er gitt i korte kulepunkter nedenfor.	 	
• 	Fo	rprosjekt med diskusjon av ulike innfallsvinkler til å anslå den synergistiske kostnaden når ulike 	
samfunnsfunksjoner i et område, herunder infrastruktur, mister strøm samtidig. En mulig vei vi-
dere etter dette kan være	: 	
• 	Web	-basert spørreundersøkelse (i u	tgangspunktet betinget verdsetting) i landsrepresentativt ut-	
valg av husholdninger og eventuelt virksomheter (avhengig av forstudien), med kvalitativ datainn-
henting i forberedende arbeid. Dette vil kunne bestå av dybdeintervjuer med fagpersoner for å 
kartle	gge konsekvenser av bortfall, samt gode vinklinger i spørreskjemaet, og tester av spørreskje-	
maet underveis i fokusgrupper og i én	-til-én	-intervjuer. 	 	
• 	Også test av ulike former for scenario	-tilnærming, og kartlegging av betinget verdsetting sammen-	
liknet med	 rene kostnader («direct worth»)	 	
• 	Knytte verdsetting til strømbrudd i husholdningen og i tillegg til samtidig bortfall av to eller tre 
samfunnsfunksjoner, eventuelt knipper av samfunnsfunksjoner. Dette bør gjøres sekvensielt, hvor 
første sekvens er strømbru	dd kun i husholdningen, deretter i husholdningen og én (knippe) sam-	
funnsfunksjon, deretter i husholdningen og to (knipper) samfunnsfunksjoner osv.	 	
• 	Det er naturlig å relatere de sekvensielle bortfallene til strømbruddets geografiske omfang i et ur-
bant områd	e. Dette kan presenteres visuelt i kartillustrasjoner. 	 	
• 	Foreløpig forslag til bortfall, i økende omfang: (Dagligvare)butikker i området (lokal matforsyning 
mv), deretter vann	- og avløpssystemet, og til slutt EKOM	-tjenester. Stengte barnehager og skoler 	
og 	innstilt offentlig transport er andre samfunnsfunksjoner man kan ta med. Med utgangspunkt i 	
virksomheter er ikke alle disse aktuelle. Institusjoner med reserveforsyning tas ikke med. Det blir

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	37	 	
 
 
 	
viktig å «male bilder» av konsekvensene av bortfall i spørreskje	maet 	– både tekstlig og visuelt. 	
Også viktig å ikke være for ambisiøs i detaljeringen av hva en inkluderer. 	 	
• 	Bruke 24 timers avbrudd som eneste avbruddsvarighet i spørreundersøkelsen, for å begrense an-
tall verdsettingsspørsmål. En slik avbruddsvarighet ka	n de fleste forestille seg, og den er lang nok 	
til at man får bortfall i alle de foreslåtte samfunnsfunksjonene over (eksempelvis har basestasjoner 
for mobiltelefonsignaler typisk maksimal reservestrømskapasitet på åtte timer). 	 	
• 	I et slikt design kan man 	finne et anslag på synergistisk kostnad ved forholdstallet for oppgitt beta-	
lingsvillighet med strømbrudd kun i husholdningen/virksomheten og hver av sekvensene med 
bortfall.	 	
 
Vi mener dette vil være en hensiktsmessig tilnærming av flere grunner:	 	
• 	Nær sagt a	lle har et forhold til dagligvarebutikker, bruken av vann og avløp i husholdningen og 	
bruk av EKOM	-tjenester. Det samme med offentlig transport, og sosial infrastruktur. Det skaper et 	
godt utgangspunkt for betalingsvillighetsspørsmålene. Tilsvarende må en 	med utgangspunkt i virk-	
somheter identifisere gjenkjennelige samfunnsfunksjoner.	 	
• 	Husholdningene i SUM/CREEs kvalitative 	forskningsarbeid (omtalt tidligere i rapporten) 	forteller at 	
bortfall av EKOM	-tjenester og vannforsyning er de to største utfordringene v	ed strømbrudd. For 	
landlige husholdninger med brønn og elektrisk vannpumpe, og andre husholdninger hvor vannver-
ket benytter pumper, stopper vannforsyningen opp ved strømbrudd. I alle tilfeller vil rensing av 
avløpsvann stoppe opp ved et strømbrudd i rensea	nlegget. Undersøkelsen fra Lærdal foretatt av 	
OsloMets Homerisk	-prosjekt peker på det samme. 	 	
• 	EKOM	-tjenester trekkes fram av SINTEF og Pöyry	 (2012c)	 som ett av tre eksempler der de sam-	
funnsøkonomiske avbruddskostnadene i liten grad fanges opp av spørreundersøkelsene som dan-
ner grunnlaget for nåværende KILE	-satser. 	 	
• 	På bakgrunn av et slikt arbeid kan Statnett	 få konkrete faktorpåslag som kan brukes med gjeldende 	
KILE	-satser for husholdninger, til analyser av utbyggingsprosjekter som styrker forsyningssikkerhe-	
ten i områder med én eller flere av samfunnsfunksjonene vi har behandlet	, og generalisert til til-	
svaren	de situasjoner	. 	
4.4	 	Forstudie og hovedstudie	 	
Gitt kompleksiteten og de forskningsmessige utfordringene knyttet til å tallfeste synergistiske kostnader 
av avbrudd i et område, 	anbefaler vi et oppfølgingsarbeid	 i to ledd:	 	
• 	Forstudie	 	
• 	Hovedstudie	 	
I forstudien 	bør 	man 	utforske ulike tilnærminger for å anslå synergistiske kostnader ved avbrudd. Mu-	
lighetsrommet 	for dette bør	 utforske blant annet 	 	
– 	Kun husholdninger, eller også bedrifter i relasjon til infrastr	uktur?	 	
– 	CV eller discrete choice knyttet til scenarier?

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En ka	rtlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	38	 	
 
 
 	
– 	Hvord	an visualisere scenarier? 	 	
– 	Betalingsvillighet og/eller direkte utgifter?	 	
– 	Hvilke lærdommer fra individbaserte nærstudier som de utført på OsloMet og SUM/CREE?	 	
– 	Er synergistiske kostnader først og fremst mulig å anslå i et urbant område, eller også ruralt?	 	
– 	Bør vi knytte et scenario til et konkret sted, for eksempel Oslo eller Bergen eller Stavanger?	 	
Forstudien 	bør	 konkludere med hvilken tilnærming som synes 	mest lovende.	 	
 
I hovedstudien	 bør man	 gjennomføre undersøkelsen med den tilnærmingen 	som er	 valgt. Et m	ulig 	
opplegg for dette er gitt i 	avsnitt	 4.3	.

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	39	 	
 
 
 
Referanser	 	
DSB. (2011). 	Nasjonal sårbarhets	- og beredskapsrapport.	 Tønsberg: Direktoratet for 	
samfunnssikkerhet og beredskap.	 	
DSB. (2015). 	Fremgangsmåte for utarbeidelse av Nasjonalt Risikobilde (NRB).	 Tønsberg: Direktoratet 	
for samfunnssikkerhet og beredskap.	 	
DSB. (2016a). 	Veileder for FylkesROS 	- versjon 2.	 Tønsberg: D	irektoratet for samfunnssikkerhet og 	
beredskap.	 	
DSB. (2016b). 	Samfunnets kritiske funksjoner 	- Hvilken funksjonsevne må samfunnet opprettholde til 	
enhver tid?	 Tønsberg: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.	 	
Fylkesmannen i Hordaland. (2015). 	Fylk	esROS Hordaland 2015 	- Risiko	- og sårbarheitsanalyse for 	
Hordaland fylke.	 Bergen: Fylkesmannen i Hordaland.	 	
Fylkesmannen i Nordland . (2015). 	FylkesROS for Nordland 	- Risiko	- og sårbarhetsanalyse for Nordland.	 	
Bodø: Fylkesmannen i Nordland .	 	
Fylkesmannen i	 Oslo og Akershus. (2016). 	FylkesROS Oslo og Akershus 2016 	- Risiko	- og 	
sårbarhetsanalyse for Oslo og Akershus.	 Oslo: Fylkesmannen i Oslo og Akershus .	 	
Fylkesmannen i Rogaland. (2018). 	FylkesROS for Rogaland.	 Stavanger: Fylkesmannen i Rogaland.	 	
Jernbanever	ket. (2011). 	Metodehåndbok JD 205 	- Samfunnsøkonomiske analyser for jernbanen, 	
versjon 3.0.	 Oslo: Jernbaneverket.	 	
Justis	- og politidepartementet. (2008). 	St.meld. nr. 22 (2007	-2008) Samfunnssikkerhet 	- Samvirke og 	
samordning.	 Oslo: Justis	- og politideparte	mentet.	 	
Krosnick, J. A. (1991). Response Strategies for Coping with the Cognitive Demands og Attitude Measu-	
res in Surveys. 	Applied Cognitive Psychology, 5	(3), ss. 213	-216.	 	
Krosnick, J. A., Holbrook, A. L., Berent, M. K., Carson, R. T., Hanemann, W. M., Kop	p, R. J., . . . Conaway, 	
M. (2002). The Impact on "No Opinion" Response Options on Data Quality: Non	-Attitude 	
Reduction or an Invitation to Satisfice? 	Public Opinion Quarterly, 66	(3), ss. 371	-403.	 	
NOU. (2006: 6). 	Når sikkerheten er viktigst 	- Beskyttelse a	v landets kritiske infrastrukturer og kritiske 	
samfunnsfunksjoner.	 Oslo: Justis	- og politidepartementet.	 	
NOU. (2012: 9). 	Energiutredningen 	- verdiskaping forsyningssikkerhet og miljø.	 Oslo: Olje	- og 	
energidepartementet.	 	
SINTEF & Pöyry. (2012a). 	Samfunnsøko	nomiske kostnader ved avbrudd og spenningsforstyrrelser 	- 	
Private bedrifter og offentlige tjenester.	 Oslo: Energi Norge AS.

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	40	 	
 
 
 
SINTEF & Pöyry. (2012b). 	Samfunnsøkonomiske kostnader ved avbrudd og spenningsforstyrrelser 	- 	
kritisk infrastruktur.	 Oslo: Energi Norge AS.	 	
SINTEF & Pöyry. (2012c). 	Samfunnsøkonomiske kostnader ved avbrudd og spenningsforstyrrelser 	- 	
Implikasjoner for regulering.	 Oslo: Energi Norge AS.	 	
SINTEF & Pöyry. (2012d). 	Samfunnsøkonomiske kostnader ved avbrudd og spenningsforstyr	relser 	- 	
Drivkrefter bak endring.	 Oslo: Energi Norge AS.	 	
SINTEF. (2003a). 	Sluttbrukeres kostnader forbundet med avbrudd og spenningsforstyrrelser. Del 1 av 3: 	
Spørreundersøkelse 	- Metodeunderlag.	 Trondheim: SINTEF Energi AS.	 	
SINTEF. (2003b). 	Sluttbrukeres 	kostnader forbundet med avbrudd og spenningsforstyrrelser. Del 2 av 3: 	
Spørreundersøkelse 	- Resultater.	 Trondheim: SINTEF Energi AS.	 	
SINTEF. (2004). 	Sluttbrukeres kostnader forbundet med avbrudd og spenningsforstyrrelser. Del 3 av 3: 	
Spørreundersøkelse 	- Utfyllende analyser.	 Trondheim: SINTEF Energi AS.	 	
SINTEF. 	(2010). 	Study on Estimation of Costs due to Electricity Interruptions and Voltage Disturbances.	 	
Trondheim: SINTEF Energi AS.	 	
Vista Analyse. (2017). 	Nye KILE	-funksjoner for husholdninger.	 VA	-rapport 2	017/32, Sofie Skjeflo, Kristin 	
Magnussen, Ståle Navrud, Berit Tennbak og Haakon Vennemo.	 	
Vista Analyse. (2018). 	Økonomisk analyse av HILP	-hendelser. 	VA	-rapport 2018/31, Michael Hoel og 	
Haakon Vennemo.

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	41	 	
 
 
 
Vedleg	g

Analytisk arbeid me	d kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	42	 	
 
 
 	
A	 	Informasjon fra 	2010	-undersøkel-	
sen	 	
A.1	 	Samfunnsøkonomiske kostnader ved strømbrudd i utvalgte kritiske 
samfunnsfunksjoner og infrastruktur	 (SINTEF og Pöyry (2012b))	 	
SINTEF 	(2010)	 anbefaler at komplekse infrastruktursystemer skilles ut som egen kundegruppe i bereg-	
ning av avbruddskostnader. Dette fordi a	vbrudd for infrastruktur 	typisk gir	 små bedriftsøkonomiske 	
kostnader for infrastruktureier, men høye samfunnsøkonomiske kostnader i	 form av 	brukernes	 tap av 	
tjenester. Omtrent på samme tid foregikk et omfattende arbeid med estimering av nye KILE	-satser, i 	
totalt ni delprosjekter, hvor et av dem omhandlet kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner 
(SINTEF & Pöyry, 2012b)	. Det ble gjort en kvalitativ vurdering av samfunnsmessige konsekvenser ved 	
avbrudd av ulike varigheter for 19 kritiske infrastruktursystemer og samfunnsfunksjoner, samt en kvan-
titativ estimering av samfunnsøkonomiske kostnader ved a	vbrudd som rammer jernbanen i Oslo, vann	- 	
og avløpssystemet i Trondheim og et stort sykehus (St. Olavs Hospital, Trondheim), på bakgrunn av case	-	
studier. 	Figur 	A.1 vis	er hvilke kritiske infrastruktursystemer og samfunnsfunksjoner som ble behandlet, 	
samt tilhørende kvalitative konsekvensvurdering. 	Figur 	A.2 viser estimatene for de s	amfunnsøkono-	
miske kostnadene i case	-studiene.

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	43	 	
 
 
 
Figur 	A.1 	Kvalitativ vurdering av konsekvenser for kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur 
ved avbrudd av ulik varighet	 	
 	
Kilde:	 	(SINTEF & Pöyry, 2012b)

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	44	 	
 
 
 
Figur 	A.2 	Estimerte samfunnsøkonomiske kostnader ved seks timers avbrudd som rammer vann-
forsyningen (Trondheim), jernbanen (Oslotunnelen) og et sykehus (St. Olavs)	 	
 	
Kilde:	 	(SINTEF & Pöyry, 2012b)	 	
SINTEF & Pöyry (2012a) har basert sin definisjon av kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur på tre 
dokumenter; NOU (2006: 6), St.mld.nr. 22 (2007	-2008) Samfunnssikkerhet	 	(Justis	- 	og 	
politidepartementet, 2008)	 og Nasjonal sårbarhets	- og beredskapsrapport 	(DSB, 2011)	. I SINTEF & Pöyry 	
(2012a) defineres kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur basert på KIKS	-modellen presentert i 	
(DSB, 2011)	 og dels «øvrige modeller». SINTEF & Pöyry fokuserer på funksjoner og infrastruktur som er 	
avhengige av elektrisitet, og har utelatt de hvor det antas at strømbrudd ikke medfører særlige konse-
kvenser for samfunnet. Dette gjelder f	ørst og fremst nasjonal sikkerhet, herunder Forsvaret, i tillegg til 	
kulturminner og lignende. 	 	
Av 	Figur 	A.1 ser vi at et avbrudd med varighet én time kun medfører sm	å konsekvenser for alle infra-	
struktursystemer og samfunnsfunksjoner. Unntaket er pleie og omsorg, blant annet fordi livsopphold-
ende teknisk utstyr umiddelbart vil slutte å fungere. Det er her snakk om sykehjem og andre institusjo-
ner med pleietrengende pasi	enter, hvor dekningen med reservekraft fra aggregater vanligvis er dårli-	
gere enn i et sykehus. Pasienter som stelles hjemme og er avhengig av utstyr, er særlig sårbare. Et av-
brudd med varighet 24 timer vil medføre middels store eller store konsekvenser for	 alle infrastruktur-	
systemer og samfunnsfunksjoner, med unntak for drivstofforsyningen. Bensinpumpen er imidlertid av-
hengig av strøm for å kunne pumpe opp og fylle drivstoff i et kjøretøy, så vurderingen er betinget på at 
avbruddets geografiske omfang er be	grenset, slik at drivstoff kan fylles andre steder i nærheten av av-	
bruddsrammede bensinstasjoner. 	 	
Av 	Figur 	A.2 ser vi at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved et seks timers avbrudd som rammer 	
vannforsyningen i Trondheim, jernbanen i Oslo og sykehuset St. Olavs Hospital i Trondheim er estimert 
til henh	oldsvis 1,1 millioner kroner, 2,8 millioner kroner og 1,8 millioner kroner. Tallene inkluderer både 	
bedriftsøkonomiske kostnader for infrastruktureier og kostnader for berørte tredjeparter (både bedrif-
ter og husholdninger, der det er relevant), og kostnade	r for tredjepart er klart størst i alle de tre casene. 	
De metodiske tilnærmingene og datakildene som er brukt i SINTEF og Pöyry (2012a) er gjengitt i hoved-
trekk i 	Tabell 	A.1.

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strøm	brudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	45	 	
 
 
 
Tabell 	A.1 	Metodiske tilnærminger og datakilder i estimeringen av samfunnsøkonomiske kostna-
der ved avbrudd som rammer vannforsyning, jernbane og sykehus	 	
Kostnader/Case	 	Bedriftsøkonomiske 	 	
kostnader (for 	 	
infrastruktur	eier)	 	
Kostnader for	 	
andre (husholdninger 	 	
og bedrifter	 	
Vannforsyning	 	• 	Tapt arbeidstid og merar-
beid (lønnskostnader), samt 
drivstoffkostnader for ag-
gregat	, korrigert for inn-	
sparte strømkostnader 
(dekningsbidrag)	 	
 	 	
• 	Data fra SSB på hushold-
ningenes vannforbruk og li-
terprisen for vann i butik-
ken. 	 	
• 	Betalingsvillighet for vann i 
bedrifter, gitt som en andel 
av oppgitte avbruddskost-
nader i spørreskjemaene 
brukt i estimeringen av nye 
KILE	-satser, basert på to til-	
leggsspørsm	ål om viktighe-	
ten av vannforsyning fo	r be-	
driften/virksomheten 	 	
Jernbane	 	• 	Kostnadstall fra NSB på al-
ternativ transport, bespis-
ning, hotell mv. 	 	
• 	Data og statistikk fra NSBs 
systemer, og verdien av for-
sinkelsestid for gods	- og 	
persontransport fra Meto-
dehåndbok JD 205 
(Jernbaneverket, 2011)	 	
Sykehus	 	• 	Tapt arbeidstid og merar-
beid (lønnskostnader), samt 
drivstoffkostnader for	 ag-	
gregat	, korrigert for inn-	
sparte strømkostnader 
(dekningsbidrag)	 	
 	
• 	Forverret helsetilstand 
grunnet utsatte behand-
linger og konsultasjoner (pa-
sientulemper) verdsettes 
med verdien av tapt ar-
beidstid for ansatte på syke-
huset (proxy for pasient-
ulemper)	 	
• 	Reisetid og reisekostnader 
som tapes grunnet avlys-
ning av poliklinisk konsulta-
sjon	 	
Kilde:	 	Vista Analyse/SINTEF & Pöyry (2012a)

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	46	 	
 
 
 
Det er ikke foretatt egne verdsettingsstudier i dette arbeidet, og beløpene representerer grove kost-
nadsanslag basert på tilgjen	gelig datagrunnlag. Kostnadsanslagene er grove da man har gjort forenk-	
linger og anslag knyttet til forutsetningene, fordi nødvendig datamateriale i flere tilfeller ikke er tilgjeng-
elig eller at det er for krevende å verdsette konsekvensene direkte innenfor	 delprosjektets rammer. 	 	
Implikasjonene for regulering drøftes i en egen rapport fra det siste av de ni delprosjektene 	(SINTEF & 	
Pöyry, 2012c)	. Deres konklusjon for kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur blir at 	resultate	ne er 	
for casespesifikke til at de kan overføres til alle sluttkunder av kritisk	 infrastruktur eller samfunnsfunk-	
sjon	 og at det derfor 	ikke finnes grunnlag for å skille ut infrastruktur som egen kundegruppe i KILE	-	
ordningen	. Rapportens utsagn om dekningen 	av de samfunnsøkonomiske kostnadene ved avbrudd i kri-	
tisk infrastruktur i KILE	-satsene for andre kundegrupper er gjengitt i 	Tekstramme 	A.1. Hovedpåstanden 	
er at KILE	-satsen for private og offentlige tjenester i noen grad inkluderer infrastrukturkostnaden. I neste 	
avsnitt går vi kritisk gjennom denne påstanden. 	 	
Tekstramme 	A.1 Om dekningen av de samfunnsøkono	miske kostnadene ved avbrudd i kritisk infrastruk-	
tur i dagens KILE	-ordning 	 	
I spørreundersøkelsen rettet mot handel/private tjenester og offentlige tjenester skal i prinsippet alle 
typer kritiske infrastrukturer og samfunnsfunksjoner være representert.	 Un	ntak er bedrifter innenfor 	
transport og sykehus, som ikke var med i populasjonen for	 disse undersøkelsene,	 da disse 	
virksomhetstypene var omfattet av casestudiene for	 infrastruktur.	 Når det	 gjelder offentlige	 tjenester 	
som sykehus, sykehjem og andre person	rettede	 tjenester, anser vi at å	 basere anslagene	 på tapte 	
timeverk er en akseptabel, men	 selvsagt svært usikker, tallfestingsmetode.	 Denne typen infrastruktur 	
anser vi således	 rimelig godt dekket i anslagene for offentlige tjenester og	 handel/private tjen	ester.	 Men 	
for flere av øvrige infrastrukturer der elektrisitet driver utstyr som gir direkte tjenester til alle brukere som 
er tilkoblet, eksempelvis ekomtjenester (internett, mobiltelefoni og fasttelefoni), vannverk, avløp, vil 
svarene fra spørreundersøk	elsen i liten grad fange opp kostnadene for samfunnet i den grad avbrudd i 	
elektrisitetsforsyningen fører til at tilgangen til disse infrastrukturene/funksjonene hindres. 	Grunnen er 	
(selvsagt) at konsekvensen for	 brukerne/kundene er langt større enn verdie	n av de tapte 	
salgsinntektene (i den grad det	 er slike	 tap) for virksomheten.	 	
Kilde:	 	SINTEF og Pöyry (2012c)	 	
Løsningen som foreslås er direkte regulering av de aktuelle virksomhetene for å sikre kontinuerlig drift 
for kritiske 	samfunnsfunksjoner og infrastruktur, heller enn å bruke kostnadssatser i KILE	-ordningen. 	
Om avbrudd eksempelvis skulle medføre stopp i leveranser av elektroniske kommunikasjonstjenester 
(ekom	-tjenester) foreslås direkte reguleringer av krav til reservekapa	sitet på basestasjoner i mobilnettet, 	
eller å gi økonomiske insentiver for operatørene av mobilnettet på lik linje med nettoperatørene i kraft-
systemet, der «ikke	-leverte mobilsamtaler» tilordnes satser for samfunnsøkonomiske kostnader. Videre 	
fremholdes de	t at krav til reservekapasitet ville medført en reduksjon i de samfunnsøkonomiske kost-	
nadene som følger av et avbrudd i elektrisitetsforsyningen til basestasjonene, og derfor gjøre det mindre 
viktig å skille ut kritisk infrastruktur som egen kundegruppe 	(SINTEF & Pöyry, 2012c)	. Post	- og teletilsynet 	
har i ettertid fastsatt minstekrav til reservestrømskapasitet i mobilnettet.	13 	
 	 	 	
13	 https://www.nkom.no/teknisk/sikkerhet	-og-beredskap/ekomsikkerhet/tilbyders	-sikkerhets	-og-beredskapsplikter/_atta-	
chment/13634?_ts=152ca99b531

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	47	 	
 
 
 	
A.2	 	Gjennomgang av grunnlaget for KILE	-satsene for kundegruppene 	
handel&private tjenester, og offentlig virk	somhet	 	
SINTEF og Pöyry (2012c) konkluderer altså at 	resultatene fra deres undersøkelser av avbruddskostnader 	
i infrastruktur er for casespesifikke til at de kan overføres til alle sluttkunder av kritisk infrastruktur eller 
samfunnsfunksjon. Derfor 	finnes d	et 	per i dag, 	ikke grunnlag for å skille ut infrastruktur som egen kun-	
degruppe i KILE	-ordningen.	 Videre hevder Sintef og Pöyry (2012c) at 	i prinsippet	 skal alle typer kritiske 	
samfunnsfunksjoner og infrastruktur være dekket av deres spørreundersøkelse ret	tet mot offentlige og 	
private tjenester, men kostnadene for brukerne (berørte tredjeparter) fanges i liten grad opp i svarene 
fra spørreskjemaene. 	 	
I det følgende vil vi gå gjennom Sintef og Pöyrys undersøkelse rettet mot offentlige og private tjenester, 
for på selvstendig grunnlag å vurdere i hvilken grad kostnadene fanger opp og inkluderer kostnader 
knyttet til infrastruktur. Vi gjør dette i tre steg	 	
1. Vi vurderer om, og hvilke, kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur i henhold til DSBs oversikt 
(DSB, 	2016) som er representert i populasjon og utvalg i spørreundersøkelsene.	 	
2. Dersom slike er representert i spørreundersøkelsens nettoutvalg (de som faktisk har svart) vil av-
bruddskostnader knyttet til vedkommende funksjoner og infrastruktur prinsipielt være 	dekket av 	
KILE	-satsene for den gitte kundegruppen. Det må da vurderes i hvilken grad spørsmålene i spørre-	
skjemaet legger opp til kostnadsanslag som reflekterer avbruddskostnader for brukere av funksjo-
nene eller infrastrukturen (berørte tredjeparter), utove	r de rent bedriftsøkonomiske kostnadene i 	
form av tapte arbeidstimer eller salg, og eventuelle andre direkte kostnader.	 	
3. Dersom avbruddskostnader for andre, som i hovedsak vil bestå av husholdninger og i noen tilfeller 
andre bedrifter, kan antas å være helt	 eller delvis reflektert i kostnadsanslagene respondentene 	
har oppgitt i spørreskjemaene, må det vurderes om de estimerte KILE	-satsene virker rimelige i lys 	
av økonomisk teori og estimatene fra forrige runde i perioden 2001	-2004, som vi heretter kaller 	
200	2-undersøkelsen.	14 	
En slik gjennomgang gir et nødvendig kunnskapsgrunnlag for et videre arbeid med verdsetting av av-
bruddskostnader knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur. 	 	
A.2.1	 	Oppsummering av	 vedlegget	 	
I dette avsnittet gjennomgår vi estime	ringsmetoder, spørreskjema og statistisk og økonomisk represen-	
tatitivitet i undersøkelsene utført av SINTEF	 & Pöyry. I vår gjennomgang har vi har spesielt sett på de to 	
kundegruppene med antatt største tredjepartskostnader ved avbrudd; handel & private tje	nester og 	
offentlig virksomhet, for å vurdere i hvilken grad gjeldende KILE	-satser reflekterer de fulle samfunns-	
økonomiske avbruddskostnadene. 	Kundegruppene handel & tjenester og offentlig virksomhet inklude-	
rer virksomheter som kan betegnes som kritiske fo	r samfunnets funksjonsevne. Som vist tidligere kalles 	
 	 	 	
14 Arbeidet er dokumentert i tre rapporter; S	INTEF 	(2003a)	, (2003b)	 og (2004)	 .

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartleggin	g 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	48	 	
 
 
 
disse for 	kritiske samfunnsfunksjoner	. Disse samfunnsfunksjonene er videre avhengig av noen typer 	kri-	
tisk infrastruktur	 for å kunne opprettholde sin funksjonsevne. Eksempler på slik infrastruktur er kra	ft-	
nettet, vann	- og avløpssystemet, EKOM	15-infrastruktur og transportsystemet. Elektrisk kraft er, i tillegg 	
til selv å være kritisk infrastruktur, en betingelse for funksjonsevnen i nær sagt all annen kritisk infra-
struktur og samfunnsfunksjoner. 	 	
I praksis 	er det særlig handel & tjenester og offentlig virksomhet som rammes av infrastruktursammen-	
brudd. Infrastruktursammenbrudd fører til at kundene ikke når fram til tjenestene. Dette gir en ekstra-
kostnad av avbrudd som man ikke finner i for eksempel industri. 	Derfor konsentrerer vi gjennomgangen 	
om handel & tjenester, og offentlig virksomhet.	 	
Vår gjennomgang av spørsmålsskjemaene viser at for både handel&private tjenester og offentlige tje-
nester er kostnadsanslagene for berørte tredjeparter basert på kvalitativ	 analyse heller enn kvantitativ 	
analyse. Dette betyr at kostnader for berørte tredjeparter ikke er kvantifisert, og derfor heller ikke re-
flektert i gjeldende KILE	-satser. 	 	
Videre er ikke utvalget til spørreundersøkelsen trukket proposjonalt med stratum, me	n i stedet korrigert 	
med vekter for populasjon og en vekt for effektuttak. Dette er etter vårt syn en fremgangsmåte som 
svekker statistisk representativitet sammenliknet med en tilfeldig trekning, proporsjonalt med popula-
sjonen. 	 	
Resultatene fra undersøkelsene viser at betalingsvilligheten innen handel&private tjenester for reser-
veforsyning er betydelig mindre enn de kostnadsanslagene respondentene også har oppgitt. Det er en 
rekke respondenter som har avgitt positive svar for esti	merte kostnader, men null i betalingsvillighet, 	
noe som er vanskelig å forklare. For offentlig virksomhet er det motsatt: betalingsvilligheten er flere 
ganger større enn den estimerte kostnaden.	 	
A.2.2	 	Estimeringsmetoden er Direct Worth	 	
For å verdsette avbruddsko	stnadene for handel&private tjenester har man benyttet kostnadsanslag (	Di-	
rect Worth	, forkortet 	DW	). Metoden innebærer at respondenten (bedriften) oppgir de kostnader som 	
vil påløpe knyttet til hypotetiske avbruddsscenarier som presenteres i et spørreskjema	. Både direkte 	
kostnader som følge av skade på utstyr, tap/ødeleggelse av varelager og lignende, samt indirekte kost-
nader som tapt salg og lønnskostnader til arbeidere som ikke kan utføre sine oppgaver under avbruddet, 
kan i prinsippet inkluderes med DW	-me	toden. I tillegg benyttes betalingsvillighet for å unngå avbruddet 	
(Willingness to Pay	, forkortet 	WTP	) i form av ett oppfølgingsspørsmål til basisscenariet i undersøkelsen 	
(nærmere beskrevet under). 	Dette for å vurdere virkningen av metodevalg på avbruddsk	ostnadene. 	I 	
2002	-undersøkelsen (	SINTEF, 2003a; b; 2004) ble det benyttet en kombinasjon av kostnadsanslag og 	
betalingsvillighet (	Willingness to Pay	, forkortet 	WTP	) og de endelige estimatene ble gitt som det aritme-	
tiske (uvektede) gjennomsnittet av DW	- og 	WTP	-estimatene. Imidlertid	 var WTP estimatene betydelig 	
lavere enn DW estimatene for alle kundegrupper, noe som i utgangspunktet er underlig, og strider mot 
grunnleggende økonomisk teori. 	 	
 	 	 	
15 Elektronisk kommunikasjon. Dette inkluderer informasjons	- og kommunikasjonskanaler som mobiltelefon (tale, teks	tmel-	
dinger og mobildata), internett, faks, fasttelefon osv.

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	49	 	
 
 
 
For offentlig virksomhet er DW mindre egnet som verdsettingsmetode,	 da slik virksomhet ikke har salgs-	
inntekter som kan tapes som for en bedrift, eller produksjonsutstyr og innsatsfaktorer som i nevnever-
dig grad skades ved avbrudd. Det er derfor benyttet en metode som benevnes 	Indirekte DW	, hvor antall 	
tapte arbeidstimer u	nder avbruddet og eventuelle ekstrakostnader avbruddet medfører utgjør anslaget 	
for avbruddskostnaden. 	 	
A.2.3	 	Spørreskjemaene er omfattende	 	
Det er laget egne spørreskjemaer for hver av de to kundegruppene handel&private tjenester og offentlig 
virksomhet, for å øke relevansen for den enkelte gruppe. Begge skjemaene består av fire deler, samt to 
tilleggsspørsmål om betydningen av avbrudd i vannf	orsyningen, til bruk i analysen av avbruddskostna-	
der for kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur. En oversikt over de ulike delene er 	gitt i Vedlegg 	
A.4	. 	
Spørresk	jemaene er relativt omfattende. De inneholder totalt 72 og 59 spørsmål for henholdsvis han-	
del&private tjenester og offentlig virksomhet (inkludert et åpent spørsmål om generelle synspunkter til 
undersøkelsen). Mål på responstiden er ikke dokumentert, men f	aren for respondenttretthet er stor 	
når spørreskjemet blir så omfattende som dette. Noen vil avbryte underveis, og vil dermed ikke inngå i 
datagrunnlaget. Andre vil kunne bruke strategier for å komme seg raskt gjennom hele eller deler av 
skjemaet, på engel	sk omtalt som «satisificing» 	(Krosnick, 1991)	. I stedet for å tenke grundig gjennom 	
spørsmålets implikasjoner og nøye vurdere tilhørende svaralternativer vil respondenten (under anta-
kelse om satisificing) kun gjøre det som e	r tilstrekkelig for å avgi et akseptabelt svar. Lange spørreunder-	
søkelser er identifisert som risikofaktor for slike strategier 	(Krosnick, et al., 2002)	. Ifølge 	SINTEF & Pöyry 	
(2012a) fikk man mange tilbakemeldinger om at 	respondentene fant det vanskelig å svare på mange av 	
spørsmålene, og at mange synes det var vanskelig å gi et kostnadsanslag for hypotetiske situasjoner de 
aldri selv hadde vært i. Imidlertid lig	ger spørsmålene om konsekvenser ved strømbrudd (som vi er opp-	
tatt av her) i del B, og det er grunn til å tro at respondenttrettheten på dette stadiet var begrenset. Om, 
og hvordan, respondenttretthet har gjort seg gjeldende for svarene avgitt i del C og D 	om spenningsfor-	
styrrelser og rasjonering er usikkert, men dette er uansett ikke gjenstand for nærmere vurdering her. 	 	
Kostnadsanslagene i spørreskjemaet for handel&private tjenester	 	
Når det gjelder selve kostnadsanslaget for strømbruddene er det lagt opp n	oe ulikt i spørreskjemaene 	
for handel&private tjenester, og offentlig virksomhet. For handel&private tjenester blir respondenten 
først bedt om å angi hvilke typer kostnader som vil påløpe ved et avbrudd i en liste med fem alternativer 
og samlekategorien «a	ndre kostnader eller ulemper». For hver av disse avgis svaret ja/nei/vet ikke. Der-	
etter blir respondenten bedt om å anslå totalkostnaden i kroner for bedriften ved avbruddet som er gitt 
i «scenario 1», som er hovedscenariet	16. Dette er et åpent spørsmål, hv	or respondenten etter beste 	
evne skal anslå totalkostnaden. Det foregående spørsmålet om ulike typer kostnader forbundet med 
avbrudd tjener her som en hjelp for respondenten med sitt anslag, men et slikt kostnadsanslag vil i de 
fleste tilfeller være kreven	de å avgi nøyaktig. 	 	
 	 	 	
16 Fire timers avbrudd, en hverdag om vinteren (des	-feb), fra kl. 10, uvarslet.

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	50	 	
 
 
 
Ringvirkningene av bedriftens avbrudd behandles så 	kvalitativt. 	Først kommer et ja/nei/vet ikke	-spørs-	
mål om bedriftens strømbrudd vil ha økonomiske ringvirkninger hos kunder. Hvis svaret er «ja» skal 
disse ringvirkningene vurderes kval	itativt med svaralternativene «små», «moderate», «ganske store», 	
«store» og «vet ikke». Dette betyr at kostnader for berørte tredjeparter ikke er kvantifisert, og derfor 
heller ikke reflektert i gjeldende KILE	-satser. 	 	
Som nevnt 	i kapittel 	A.2.2	 er det lagt inn et betalingsvillighetsspørsmål for å vurdere effekten av meto-	
devalg på oppgitt avbruddskostnad. Dette spørsmålet er lagt rett etter vurdering	en av økonomiske ring-	
virkninger, og forutsetter at det er mulig å kjøpe en reserveforsyning som vil dekke hele bedriftens 
strømforbruk under strømbruddet i hovedscenariet, som betales med et engangsbeløp dersom den be-
nyttes. Det spørres så om hvor mye bedr	iften er villig til å betale for reserveforsyningen i de fire timene 	
avbruddet varer, og dermed slippe kostnadene og konsekvensene som strømbruddet i hovedscenariet 
ellers ville ført med seg. I henhold til grunnleggende økonomisk teori vil en rasjonell akt	ørs betalingsvil-	
lighet for en slik reserveforsyning tilsvare totalverdien av kostnadene og ulempene strømbruddet ellers 
ville ført med seg. Dette fordi det allerede er gitt at strømbruddet 	vil 	inntreffe, og man har valget mellom 	
å bære totalkostnaden ved a	vbruddet eller å kjøpe seg fri fra dem gjennom en reserveforsyning med 	
strøm	. 	
Etter dette presenteres respondenten for totalt tolv varianter av hovedscenariet hvor man har variert 
avbruddsvarigheten, klokkeslettet, ukedagen og årstiden, i tillegg til forhå	ndsvarsling i hovedscenariet, 	
som danner grunnlaget for korreksjonsfaktorene i KILE	-funksjonen. I hver variant stilles det først spørs-	
mål om hvorvidt kostnadene vil være ulike fra hovedscenariet. Hvis svaret er «ja» blir respondenten 
bedt om å anslå kostna	den i kroner for den aktuelle varianten. Dette gjelder for alle scenarier med unn-	
tak av scenariene med ulike årstider og med varsling. For scenarier med ulike årstider bes respondenten 
om å angi hvor mye kostnaden endres sammenlignet med den for hovedscena	riet. Svaralternativene 	
spenner mellom «	-100% (ingen konsekvens)» og «+200% eller mer» (det vil si tredoblet eller mer), stort 	
sett med inndeling på 25 prosentpoengs nivå. For scenariet med forhåndsvarsling skal det angis hvor 
mye total konsekvens kan redu	seres som følge av varsling på en skala fra ti til 100 prosent, med innde-	
ling på ti prosentpoengs nivå. Her forutsettes det implisitt at det er umulig at varsling 	ikke	 vil redusere 	
konsekvensene, noe som i og for seg virker som en rimelig forutsetning, sel	v om dette vel ikke kan 	
utelukkes prinsipielt. Her finnes heller ikke et «vet ikke»	-alternativ, slik at respondenter som ikke vet i 	
praksis tvinges til å velge et svar, med mindre webskjemaet tillot at man hoppet over dette spørsmålet. 
Dette fremgår imidle	rtid ikke av dokumentasjonen. 	 	
Kostnadsanslagene i spørreskjemaet for offentlig virksomhet	 	
For offentlig virksomhet er kostnadsanslagene basert på tapte arbeidstimer og de ekstra kostnader som 
eventuelt måtte påløpe ved et avbrudd, da det ikke er hensikt	smessig eller særlig meningsfylt å snakke 	
om tapte salgsinntekter i offentlig virksomhet. Respondenten presenteres for samme hovedscenario 
som for handel&private tjenester. Først bes det om et anslag på tapte arbeidstimer totalt, som et pro-
dukt av gjennoms	nittelig tapt arbeidstid for hver ansatt og antall ansatte som er på jobb under det 	
konkrete avbruddsscenariet. Deretter skal respondenten angi hvilke typer av andre kostnader som vil 
påløpe ved et avbrudd i en liste med tre alternativer og samlekategorien	 «andre kostnader», med svaret

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	51	 	
 
 
 
ja/nei/vet ikke for hver av dem, etterfulgt av et anslag på totalkostnaden i kroner for virksomheten (ut-
over tapte arbeidstimer) ved det gitte avbruddet. 	 	
Ringvirkningene ved avbrudd i de offentlige virksomhetene behandles kv	alitativt, som «ulemper for virk-	
somhetens brukere og ansatte». Hvor store ulemper strømbruddet i hovedscenariet medfører vurderes 
med alternativene «små/ingen ulemper», «moderate», «store» og «vet ikke» for hver av gruppene 
«brukere» og «ansatte». 	 	
Derette	r stilles betalingsvillighetsspørsmålet på samme måte som for handel&private tjenester, med 	
unntak for hvem som skal betale. Respondenten i den offentlige virksomheten blir bedt om å oppgi hva 
denne mener 	samfunnet	, ved bruk av skatteinntekter, bør være vi	llig til å betale for reserveforsyningen. 	
Ex	-ante er det grunn til å tro at en slik spørsmålsstilling gir mye svakere insentiver for strategisk respons 	
enn når bedriften selv må betale for reserveforsyningen.	 	
Når det gjelder variantene av hovedscenariet er	 selve scenariene like dem for handel&private tjenester, 	
men spørsmålsformuleringen og svaralternativene er lagt opp noe annerledes. I stedet for endringer i 
kostnader	 er det endringer i 	totale konsekvenser	 som vurderes. Selv om det ikke fremgår eksplisitt	 av 	
spørsmålsformuleringen er det naturlig å tolke det slik at både de tapte arbeidstimene og eventuelle 
ekstra kostnader inngår i dette. I tillegg benyttes den relative verdsettingen som er beskrevet i forrige 
avsnitt gjennomgående for alle scenarier. I d	et følgende ser vi nærmere på undersøkelsenes statistiske 	
representativitet.	 	
A.2.4	 	Statistisk representativitet	 	
For å vurdere statistisk representativitet gjennomgår vi utvalgsstørrelse og 	-sammensetning, samt be-	
arbeidingen av data. 	 	
Utvalgene er relativt små og	 noe tungvint behandlet i trekningen	 	
Undersøkelsene er gjennomført som webundersøkelser i regi av daværende TNS Gallup (nå Kantar TNS). 
Det ble gjennomført ett fokusgruppemøte og to pilotundersøkelser i forkant. En oversikt over den defi-
nerte populasjonen,	 bruttoutvalget og beskrivende statistikk 	for nettoutvalget i kundegruppene 	han-	
del&private tjenester og 	offentlige 	tjenester er gitt i Vedlegg 	A.3	. 	
Størrelsen på nettoutvalgene for handel&private tjenester og offentlig virksomhet er henholdsvis 185 
og 268 respondenter. For handel&private tjenester er imidlertid maksimalt antall svar på spørsmålene 
om kostnadsanslag 140, og det tilsvarende tallet for o	ffentlig virksomhet er 217. Til sammenligning er 	
antallet svar som ligger til grunn for estimeringen av nye KILE	-funksjoner for husholdninger 	(Vista 	
Analyse, 2017)	 mellom 1267 og 1475	17 etter at ekstreme observasjoner er utelat	t. 	
For å sikre at undersøkelsen ble sendt til et tilstrekkelig antall bedrifter innenfor ulike næringsgrupper, 
samt at store virksomheter ble godt nok representert i utvalget, ble utvalget stratifisert basert på syv 
 	 	 	
17 Antall svar på tvers av avbruddsscenarier varierer noe, da antall «vet ikke»	-svar varierer, og disse naturlig no	k utelates.

Analytisk arbeid med kostna	d og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	52	 	
 
 
 
strata for bransje og tre strata for ant	all ansatte, som totalt gir 21 strata	18. Bruk av stratifiserte utvalg 	
gir høyere statistisk presisjon, fordi variansen i hvert stratum er mindre enn i populasjonen som helhet. 
Det vanligste er å trekke et tilfeldig utvalg fra hvert stratum, 	proporsjonalt	 me	d stratumets andel av 	
populasjonen (proportionate stratified random sampling). Dette sikrer at det endelige utvalget gjen-
speiler sammensetningen i populasjonen. Utvalgstrekningen i SINTEF & Pöyry (2012a) avviker fra dette. 
Det fremkommer at «respondentene 	ble fordelt på de 21 strataene basert på en skjønnsmessig vurde-	
ring.» Av oversikten over fordelingen på strata, gjengitt i 	Vedlegg 	A.3	, fremgår at antall ønskede respon-	
denter i hvert stratum for bransje er skjønnsmessig fordelt, mens det i strataene for antall ansatte er 
samme antall respondenter i hver av de tre. I praksis blir dette trekking av et tilfeldig utvalg fra hvert 
stratum, men 	dis	proporsjonalt	 med populasjone	n (disproportionate stratified random sampling). En slik 	
utvalgstrekning er sårbar for skjeve utvalg, selv om den er nyttig i visse sammenhenger.	19 For å justere 	
for dette benytter SINTEF & Pöyry (2012a) vekting av respondentene i nettoutvalget, for at resu	ltatene 	
skal være representative for populasjonen av virksomheter i Norge. Det benyttes en vekt som er pro-
duktet av to andre vekter; en populasjonsvekt og en «effektvekt» (vekting basert på effektuttak). Etter 
vårt syn representerer en slik fremgangsmåte e	n omvei som svekker statistisk representativitet sam-	
menlignet med tilfeldig trekning, proporsjonalt med populasjonen. For det første er populasjonsvekten 
basert på usikkert grunnlag, da de beregnes med utgangspunkt i den 	skjønnsmessige	 fordelingen av 	
respo	ndenter på strataene. For det andre vil vekting av et utvalg med mulige skjevheter kunne medføre 	
at små skjevheter i enkelte stratum blir vektet opp i populasjonen, og derfor bli mer utslagsgivende enn 
de ville vært uten vekting. Hva vektingen basert på ef	fektuttak består i, er etter vårt syn uklart i rappor-	
ten. 	 	
Protestmotiver kan ikke avsløres til bearbeidingen av data	 	
I hovedscenariet er spørsmålet om kostnadsanslaget åpent, men for alle varianter av hovedscenariet 
blir respondenten først spurt om den to	tale kostnaden/konsekvensen vil avvike fra den i hovedscena-	
riet. Her kan man angi et av svarene ja/nei/har ingen kostnad i dette scenariet/vet ikke. For de eventu-
elle scenarier der respondenten angir at det ikke påløper noen kostnader, tilordnes verdien nu	ll i data-	
settet. Dersom svaret er «nei», som vil si at kostnadene/konsekvensene ikke avviker fra hovedscenariet, 
tilordnes beløpet oppgitt for hovedscenariet i datasettet. Nullsvar kan være reelle, hvis virksomheten 
ikke vil få noen kostnader eller konsekv	enser ved et avbrudd, eller de kan være uttrykk for andre moti-	
ver. Det finnes ingen mekanisme i undersøkelsene som kan avdekke slike motiver. I en ren betalingsvil-
lighetsundersøkelse (WTP) kan nullsvar være uttrykk for flere ulike protestmotiver, eksempelv	is mis-	
nøye med at forbrukeren skal måtte betale for økt forsyningssikkerhet hvis forventningen er 100 pro-
sent, at spørsmålene provoserer på andre måter, eller at betalingsmekanismen i undersøkelsen ikke er 
troverdig. Med DW	-metoden er det imidlertid sannsy	nlig at andelen protestsvar er færre enn ved bruk 	
av WTP, da DW	-metoden kun ber om anslag på kostnader og ikke eksplisitt fordeler betalingsansvar. 	
Videre har man har fjernet to ekstreme verdier som åpenbart må være tastefeil og to respondenter 
med flere r	oller, som har svart på bakgrunn av feil næring, fra datasettet. 	 	
 	 	 	
18 Et stratum er en delpopulasjon. 	 	
19 Eksempelvis ved undersøkelser i dagligvaremarkedet. Om 30 prosent av butikkene står for 70 prosent av salget kan det være 
ønskelig å trekke disproporsjonale utvalg som gjenspeiler salg/markedsandel heller en	n antallet butikker i populasjonen.

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	53	 	
 
 
 	
A.2.5	 	Økonomisk representativitet 	 	
Den økonomiske representativiteten i undersøkelsene er vanskelig å bedømme. 	Tabell 	A.2 gir en over-	
sikt over sentrale parametere for kostnadsanslag og betalingsvillighet i utvalgene for handel og tjenester 
og offentlig virksomhet. 	 	
Tabell 	A.2 	Sammenligning av kostnadsanslag (DW) og 	betalingsvillighet (WTP) knyttet til avbrud-	
det i hovedscenariet*. Beløp i kroner, uvektet	 	 	
Handel&private tjenester	 	Offentlig virksomhet	 	
 	DW	 	WTP	 	DW	 	WTP	 	
Laveste	 	0 	0 	0 	0 	
Høyeste 	 	4 000 000	 	5 000 000	 	2 821 846	 	10	 000 000	 	
5. persentil 	 	0 	0 	0 	0 	
95. 	persentil	 	500 000	 	273 000	 	203 495	 	1 485 000	 	
Median	 	25 000	 	4 000	 	11 070	 	10 000	 	
Gjennomsnitt	 	139 838	 	96 202	 	55 293	 	438 829	 	
Antall null	 	11	 	44	 	51	 	36	 	
Antall svar	 	107	 	113	 	217	 	82	 	
* Fire timers avbrudd, en hverdag på vinteren (des	-feb), fra kl. 10, uvarslet. 	 	
Kilde:	 	Vista Analyse/SINTEF & Pöyry (2012a)	 	
For handel&private	 tjenester er betalingsvilligheten for reserveforsyning betydelig mindre 	
enn kostnadsanslagene	 	
Av 	Tabell 	A.2 ser vi at gjennomsnittlig oppgitt betalingsvillighet for 	å unngå hovedscenarioets konse-	
kvenser kun er to tredjedeler av gjennomsnittlig kostnadsanslag	20, median WTP er under en femtedel 	
av median DW, og 95. persentil for WTP er drøyt halvparten av den for DW. Dette er i utgangspunktet 
noe underlig, all den tid be	talingsvillighetsspørsmålet kommer nærmest umiddelbart etter at respon-	
denten har gått gjennom de ulike kostnadene som vil påløpe ved avbruddet i hovedscenariet, og deret-
ter oppgitt sitt kostnadsanslag. Når oppgitt betalingsvillighet for reserveforsyningen 	ikke en gang dekker 	
de direkte kostnadene (prissatte virkninger), og det antakeligvis også påløper avbruddskostnader i form 
av andre ulemper, plunder og heft som betalingsvilligheten kan reflektere, er det vanskelig å finne ra-
sjonelle forklaringer på at WT	P er lavere enn DW. Andelen nullsvar gir imidlertid en pekepinn. Av 	Tabell 	
A.2 ser vi at for kostnadsanslaget er andelen nullsvar omtrent ti prosent. For betalingsvil	lighet er ande-	
len nesten 40 prosent. Det betyr at det er flere titalls respondenter som har oppgitt kostnadsanslag over 
null for sin bedrift, men som oppgir null i betalingsvillighet for en reserveforsyning som kan løse prob-
lemene. 	 	
 	 	 	
20 Verdien av tapte arbeidstimer eller tapt salg, og eventuelle andre direkte kostnader

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	54	 	
 
 
 
Forøvrig er avbruddskos	tnadene (kr/kW) økende i avbruddsvarigheten, som forventet. Effekten på av-	
bruddskostnadene av avbrudd på kveld og natt, i helgen, til andre årstider og med forhåndsvarsling er 
også som forventet. 	 	
For offentlig virksomhet er betalingsvilligheten for reserv	eforsyning mange ganger større 	
enn kostnadsanslagene 	 	
For offentlige virksomhet er gjennomsnittlig betalingsvillighet åtte ganger større enn gjennomsnittlig 
kostnadsanslag	21, selv med en betydelig høyere andel nullsvar for betalingsvillighet enn for kostnad	san-	
slaget (44 prosent versus 24 prosent). Dette er en formidabel forskjell. Uten tilgang til rådataene er det 
ikke mulig å sammenligne spredningen i svarene mellom de to metodene utover den informasjonen 
som er gjengitt i 	Tabell 	A.2. Av denne fremgår at medianen (50. persentil) er omtrent lik mellom meto-	
dene. 95. persentil er derimot over syv ganger større for WTP enn for DW, mens den høyeste verdien 
er tre og en halv 	ganger større. Det betyr at forskjellen drives at et mindre antall høye estimater for 	
WTP.	 	
Forøvrig er variasjonen i avbruddskostnadene med de ulike avbruddskjennetegnene som forventet også 
for offentlig virksomhet, med ett unntak hva gjelder avbruddstidsp	unkt, hvor kostnadene er høyere om 	
natten (kl. 02) enn på kvelden (kl. 18). Om natten er gjennomsnittlig avbruddskostnad 43 prosent av 
kostnaden på dagtid (kl. 10), mens den på kvelden kun er 31 prosent av kostnaden på dagtid. SINTEF & 
Pöyry (2012a) finner	 ingen naturlig forklaring på dette, og resultatet fortoner seg som uventet og lite 	
rimelig, da man antar at aktivitetsnivået i gjennomsnitt er høyere om kvelden enn om natten i offentlig 
sektor, som for andre kundegrupper. Imidlertid har angivelig en rekk	e respondenter oppgitt høyere av-	
bruddskostnader for natten enn for kvelden, slik at resultatet ikke skyldes noen få ekstremobservasjo-
ner. 	 	
Vi har ikke vurdert rimeligheten i nivået på avbruddskostnadene nærmere her, men sammenlignet med 
2002	-undersøkelsen 	er kostnadene	22 svært mye større. Avvikene tilskrives i hovedsak ulikheter i den 	
metodiske tilnærmingen.	 	
 
 
 	 	 	
21 Verdien av tapte arbeidstimer og eventuelle 	andre	 direkte kostnader	 	
 
22 DW fra 2002 og populasjonsvektet DW fra 2010. 2002	-kostnadene ble målt i kroner/kWh, og disse er omregnet til kroner/kW 	
og inflasjonsjustert med KPI til 2010	-nivå for å muliggjøre sammenligning (SINTEF & Pöyry, 2012a).

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i 	Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	55	 	
 
 
 	
A.3	 	Populasjon og utvalg	 	
A.3.1	 	Populasjon	 	
Tabell 	A.3 viser den definerte populasjonen for kundegruppene 	handel&private tjenester	, samt offent-	
lige tjenester, gitt ved næringsområde og NACE	-kode	23. 	
Tabell 	A.3 	Definert 	populasjon for kundegruppene 	handel&private tjenester	, samt offentlige tje-	
nester, gitt ved næringsområde og NACE	-kode	 	
Handel&private tjenester	 	Offentlig virksomhet	 	
Varehandel, reparasjon av motorvogner (G)	 	Vannforsyning, avløps	- og 	renovasjonsvirksom-	
het (E)	 	
Transport og lagring (Ekskludert 49.1 og 49.2) 
(H)	 	
Offentlig administrasjon og forsvar, og trygde-
ordninger underlagt offentlig forvaltning (O)	 	
Overnattings	- og serveringsvirksomhet (I)	 	Undervisning (Ekskludert 86.1) (P)	 	
Informa	sjon og kommunikasjon (J)	 	Helse	- og sosialtjenester (Q)	 	
Finansierings	- og forsikringsvirksomhet (K)	 	 	
Omsetning og drift av fast eiendom (L)	 	 	
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (M)	 	 	
Forretningsmessig tjenesteyting (N)	 	 	
Kulturell 	virksomhet, underholdning og fritidsak-	
tiviteter (R)	 	
 	
Annen tjenesteyting (S)	 	 	
Lønnet arbeid i private husholdninger (T)	 	 	
Internasjonale organisasjoner og organer (U)	 	 	
Kilde:	 	Vista Analyse/SINTEF & Pöyry (2012a)	 	
A.3.2	 	Stratifisering av 	bruttoutvalg	 	
Tabell 	A.4 viser stratifiseringen av bruttoutvalget med totalt 21 strata, og fordelingen av virksomheter 	
på strataene i bruttoutvalget.	 	
 	 	 	
23 EUs klassifisering av økonomisk 	aktivitet, med fire sifre. Systemet brukes også av de fleste EFTA land.

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	56	 	
 
 
 
Tabell 	A.4 	Fordeling av virksomheter på strataene i bruttoutvalget	 	
NACE	-kode	 	5-19 	 	
ansatte	 	
20	-49	 	
ansatte 	 	
50+ 	 	
ansatte	 	
Sum	 	
B, C	 	167	 	167	 	167	 	501	 	
F 	20	 	19	 	19	 	58	 	
G 	93	 	93	 	93	 	279	 	
H, I, J, K, L, M, N, 
R, S, T, U	 	
93	 	93	 	93	 	279	 	
O, E	 	62 	 	63	 	62	 	187	 	
P 	62	 	62	 	62	 	186	 	
Q 	62	 	62	 	62	 	186	 	
Sum	 	559	 	559	 	558	 	1676	 	
Kilde:	 	Vista Analyse/SINTEF & Pöyry (2012a)	 	
A.3.3	 	Nettoutvalg 	 	
Tabell 	A.5 viser	 beskrivende statistikk for nettoutvalget for de to kundegruppene 	handel&private tje-	
nester	 og offentlig virksomhet.

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	57	 	
 
 
 
Tabell 	A.5 	Beskrivende statistikk for nettoutvalget i kundegruppene 	handel&private tjenester	, 	
samt offentlige tjenester	 	 	
Handel&private tjenester	 	Offentlig virksomhet	 	
Antall spørreskjemaer 	 	
sendt ut	 	
559	 	559	 	
Antall spørreskjemaer 	 	
besvart 	 	
185	 	268	 	
Svarprosent	 	33	 	48	 	
Antall årsverk (hhv. gjennom-
snitt og median)	 	
70,8	 	
22 	 	
143,6	 	
28	 	
Elektrisitetsforbruk, MWh i 
2010 (hhv. gjennomsnitt og 
median)	 	
1347	 	
359 	 	
1826	 	
718	 	
Prosentandel som har instal-
lert backup	-løsninger	 	
53	 	41	 	
Prosentandel som har 	opplevd 	
minst ett avbrudd i 2010	 	
81	 	63	 	
Note:	 	Totalt antall utsendte spørreskjemaer var 1676, da kundegruppen industri også var med i undersøkelsen (med 
eget spørreskjema)	 	
Kilde:	 	Vista Analyse/SINTEF & Pöyry (2012a)	 	
A.4	 	Spørreundersøkelsenes innhold	 	
Tabell 	A.6 viser spørreundersøkelsenes hoveddeler, samt antall spørsmål og temaer for disse i hver av 	
hoveddelene. 	 	
Tabell 	A.6 	Oversikt over innholdet i spørreundersøkelsene til kundegruppene 	handel&private tje-	
nester	 og offentlig virksomhet	 	
Del 	 	Handel&private tjenester	 	Offentlig virksomhet	 	
Del A 	– Generell informasjon 	
om 	bedriften/virksomheten 	
og strømforbruket	 	
Lokalisering, bransje og næ-	
ringsgruppe, omsetning, 
fordeling av aktivitetsnivå 
over hverdager og helgeda-
ger, energikilder, 	-forbruk 	
og 	-utgifter, backupløs-	
ninger og tidligere opplevde 	
strømbrudd. 	 	
Totalt 17 spørsmål	. 	
Lokalisering, funksjonsområde, 	
brutto driftsutgifter, forde-
ling av aktivitetsnivå over 
hverdager og helgedager, 
energikilder, 	-forbruk og 	-	
utgifter, backupløsninger og 	
tidligere opplevde strøm-	
brudd.	 	
Totalt 15 spørsmål.	 	
Del B 	– Konsekvenser av 	
strømbrud	d 	
Avbruddsscenario basis (Hver-
dag om vinteren (des	-feb), kl. 	
10, fire timers avbrudd, ikke 	
Avbruddsscenario basis (Hver-
dag om vinteren (des	-feb	), kl. 	
10, fire timers avbrudd, ikke

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	58	 	
 
 
 	
varslet). Spørsmål om stans i 
virksomhet, 	kostnader knyttet 	
til avbruddet (DW)	, konsekven-	
ser for kunder og 	verdien av å 	
unngå strømbruddet	 (WTP). 	
Spørsmål om virkningen på av-
bruddskostnadene av diverse 
endringer i varighet, tidspunkt, 	
varsling og årstid. 	 	
Totalt 29 spørsmål. 	 	
varslet). Spørsmål om stans el-
ler redusert kvalitet i aktivitet, 
tapte arbeidstimer	 (indir. DW) 	
og 	ekstra kostnader	 (DW)	, 	
ulemper for ansatte og brukere 
og 	verdien av å unngå strøm-	
bruddet	 (WTP). 	Spørsmål om 	
virkningen p	å avbruddskostna-	
dene av diverse endringer i va-	
righet, tidspunkt, varsling og 	
årstid.	 	
Totalt 16 spørsmål. 	 	
Del C 	– Konsekvenser av spen-	
ningsforstyrrelser	 	
Inngår ikke i dagens KILE	-	
ordning, og er derfor ikke en del 	
av vår vurdering. 	 	
Totalt 13 spørsmål.	 	
Inngår ikke i dagens KILE	-	
ordning, og er derfor ikke 
en del av vår vurdering.	 	
Totalt 16 spørsmål.	 	
Del D 	– Konsekvenser ved ra-	
sjonering	 	
Dagens KILE	-ordning omfatter 	
også planlagte utkoblinger, og 
er derfor ikke en del av vår vur-	
dering.	 	
Totalt ti spørsmål. 	 	
Dagens KILE	-ordning omfatter 	
også planlagte utkoblinger, og 
er derfor ikke en del av vår vur-	
dering.	 	
Totalt ni spørsmål.	 	
Tilleggsspørsmål 	– avhengig-	
het av vannforsyning	 	
 Konsekvenser ved avbrudd i 
vannforsyningen og ved dårli-	
gere vannkvalitet.	 	
Totalt to sp	ørsmål.	 	
Konsekvenser ved avbrudd i 
vannforsyningen og ved dårli-	
gere vannkvalitet.	 	
Totalt to spørsmål. 	 	
Note:	 	Spørsmål som utgjør verdsettingen er kursivert	 	
Kilde:	 	Vista Analyse/SINTEF & Pöyry (2012a)

Analyti	sk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	59	 	
 
 
 	
B	 	Semistrukturert intervjumal	 	
Nedenfor følger spørsmålen	e som ble brukt som veiledning for intervjuene, her med DSB som eksempel.	 	
- Hva er DSBs formelle ansvar knyttet til beredskap mot strømstans?	 	
- Hvilke aktiviteter har DSB knyttet til beredskap mot strømstans?	 	
- Hva er den samfunnsøkonomiske motivasjonen fo	r hver av aktivitetene?	 	
- Har dere noen form for formaliserte modeller som brukes til analyse av strømstans?	 	
- Estimerer dere sannsynligheter for ulike begivenheter knyttet til strømstans?	 	
- Estimerer dere mulige konsekvenser for ulike begivenheter knyttet	 til strømstans?	 	
- Finnes det noen avbruddshendelser som er uakseptable?	 	
- Hva vurderer DSB som kritisk infrastruktur?	 	
- Hvor stort er omfanget på beredskapsarbeideti DSB?	 	
- Har DSBs beredskapsarbeid endret seg over tid?	 	
- Hvordan påvirker trender i 	samfunnet DSBs beredskapsarbeid?

Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging	 	
 
 
 	
Vista Analyse	 | 2019/13	 	60	 	
 
 
 
 	
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzersgate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
www.	vista	-analyse.no