Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser

Rapport 2016/9

Kristin Magnussen, Henrik Lindhjem, Oscar Haavardsholm og Frank Hanssen

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Modeller og databaserKraft og energiMiljø
År	2016
Rapportnummer	9
Forfatter(e)	Kristin Magnussen Henrik Lindhjem Oscar Haavardsholm Frank Hanssen
Last ned	file_download (2 MB)
Les i nettleser	find_in_page

RAPPORT	 	
2016/09

Prissetting av lokale miljøvirkninger av
nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
 	Kristin Magnussen	, Henrik Lindhjem, Oscar Haavardsholm,
Frank Hanssen og Monica Ruano
VISTA ANALYSE AS

Statnett

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser

Dokumentdetaljer
Vista Analyse 	AS	 	Rapport nummer 	2016/09
Rapporttittel 	 	Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i
samfunnsøkonomiske analyser
ISBN	 	978	-82	-8126	-266	-9
Forfatter	 	Kristin Magnussen, Henrik Lindhjem, Oscar
Haavardsholm, Frank Hanssen og Monica Ruano
Dato for ferdigstilling 	 	19.09.2016
Prosjektleder	 	Henrik Lindhjem
Kvalitetssikrer	 	Karin Ibenholt
Oppdragsgiver	 	Statnett
Tilgjengelighet	 	Offentlig
Publisert 	 	www.vista	-analyse.no
Nøkkelord	 	Nettiltak, miljøvirkninger, samfunnsøkonomiske
analyser, prissetting

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	1

Forord
Mange av Statnetts planlagte tiltak påvirker naturen. I dag behandles miljøvirkningene
ved areal	- og naturinngrep som såkalte ik	ke	-prissatte virkninger i Statnetts samfunns	-
økonomiske analyser.	 Inndelingen i 	ikke	-prissatte 	miljøvirkninger og metoden som
foreskrives	 i ulike veiledere	, fanger imidlertid ikke nødvendigvis opp de relevante
velferdseffektene for samfunnet av slike inngr	ep	 (evt. reduserte inngrep ved sanering av
linjer)	. Statnett ønsker derfor 	med denne rapporten å ha 	vurder	t om man kan prissette
(verdsette i kroner) alle eller noen av disse virkningene for å fremskaffe bedre
informasjon om størrelsesorden av velferdsendr	ingene for samfunnet.	 Dette 	er viktig for
å forbedre bes	lutningsgrunnlaget.
Prosjektet har vært gjennomført av Vista Analyse	 under ledelse av Henrik Lindhjem	 med
bidrag på GIS	-analyser fra	 Frank Hanssen og Monica Ruano ved	 Norsk institutt for
naturforsknin	g (NINA)	, og kvalitetssikret av Karin Ibenholt (Vista)	. Ståle Navrud har 	gitt
mange gode kommentarer til deler av rapporten.
Kontaktperson hos Statnett for oppdraget har vært Rolf Korneliussen. Vi takker for 	godt
samarbeid og mange 	gode innspill 	fra 	Statne	tt til tidligere utkast 	til rapport.

Henrik Lindhjem
Prosjektleder
Vista Analyse AS

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	3

Innhold
Forord	 ................................	................................	................................	.........................	 1
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	..................	 7
1. 	Innledning	 ................................	................................	................................	...........	15
1.1	 	Bakgrunn og motivasjon	 ................................	................................	.............	15
1.2	 	Formål og avgrensinger	 ................................	................................	..............	15
1.3	 	Oversikt ov	er rapporten	 ................................	................................	..............	16
2. 	Miljøvirkninger av nettiltak	 ................................	................................	.................	18
2.1	 	Effekt	-kjede	-tilnærming	 ................................	................................	...............	18
2.2	 	Aktuelle miljøvirkninger av 	nett	iltak	 ................................	.............................	19
2.3	 	Økosystemtjenestetilnærming for å vurdere velferdseffekten	 ......................	22
2.4	 	Arbeid med	 økosystemtjenestetilnæ	rming i norske etater	 ...........................	25
3. 	Hvilke miljøvirkninger kan prissettes og hvordan?	 ................................	.........	27
3.1	 	Kan miljøvirkningene verdsettes 	– prinsipielt og praktisk?	...........................	27
3.2	 	Befolkningens preferanser uttrykt som betalingsvillighet legges til grunn	 ....	27
3.3	 	Tidsperspektiv i samfunnsøkonomiske analyser	 ................................	.........	29
3.4	 	Kort om økonomiske verdsettingsmetoder	 ................................	..................	33
3.5	 	Vurdering av	 aktuelle 	verdsettingsmetod	er for Statnett	 ...............................	37
4. 	Eksempel KVU Sør	-Ro	galand	 ................................	................................	............	41
4.1	 	Formål med dette kapittelet	 ................................	................................	.........	41
4.2	 	Valg og tilpasning av metode	 ................................	................................	......	41
4.3	 	Beskrivelse av tiltaksområdet	 og påvirket areal	 ................................	...........	42
4.4	 	Verdi av red	userte negative «nærføringseffekter» 	- uttrykt som endringer i
boligpriser	 ................................	................................	................................	.............	48
4.5	 	Verdi av frigjort jordbruksareal	 ................................	................................	....	57
4.6	 	Andre økosystemtjenester som bør vurderes og eventuelt prissettes?	........	67
4.7	 	Basisanslag og sensitivitet for nytten av sanering	 ................................	.......	69
5. 	Anbefalt prissettingsmetodikk og utvikling videre	 ................................	..........	74
5.1	 	Anbefalt prissettingsmetodikk	 ................................	................................	.....	74
5.2	 	Videreutvikling av prissettingsmetodikk	 ................................	.......................	76
Referanser	 ................................	................................	................................	.................	81

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
4 	 	Vista Analyse
Vedlegg: Eiendomsprisstudier	 ................................	................................	................	 88

Tabeller:
Tabell 2.1 Miljøvirkninger av nettiltak, identifisert i henhold til Statens vegvesens
håndbok V712, Konsekvensutredning (KU) Nettplan for Stor	-Oslo, samfunnsøkonomisk
analyse av Nettplan Stor	-Oslo og CIGRE (2015).	 ................................	.......................	 21
Tabell 3.1 	 Klassifisering av metoder for verdsetting av miljøgoder	 ...........................	 33
Tabell 4.1 Antall bygninger innen hver bygningstyp	e i ulik avstand fra dagens ledning
 ................................	................................	................................	................................	... 48
Tabell 4.2 Antall boenheter innenfor 1000 meter effektområdet	 ................................	. 56
Tabell 4.3 Basisanslag for boligverdiøkning som følge av full fjerning av kraftledningen i
Sør	-Rogaland, kun innenfor antatt effektområde	 ................................	........................	 57
Tabell 4.4 Dekningsbidrag for aktuelle produksjoner i eksempelområdet	 ....................	 61
Tabell 4.5 Oversikt over antagelser om verdien av areal i beste alternati	ve anvendelse
til bolig	- eller næringsareal. Verdi i millioner kroner per dekar med antagelse om at
råtomtepris er henholdsvis 25 prosent og 50 prosent av salgspris på ferdig opparbeidet
tomt.	 ................................	................................	................................	...........................	 63
Tabell 4.6 Verdien av frigjort	 areal ved ulike forutsetninger om verdi per dekar og antall
dekar tomteareal.	 ................................	................................	................................	.......	 66
Tabell 4.7 Oppsummering av kulturminner, naturvernområder og friluftsområder innenfor
1000 meter på hver side av linjen som eventuelt skal fjern	es.	 ................................	....	 68
Tabell 4.8 Basisanslag for prisatt nytte ved sanering av hele linjen i millioner 2015	-kroner
(nåverdi)	 ................................	................................	................................	.....................	 70

Figurer:
Figur 2.1	 	Effekt	-kjede	-tilnærming for nettiltak	 ................................	.........................	 18
Figur 2.2	 Traseene gjennom Nordmarka til Oslo som ble vurdert i Nettplan Stor	-Oslo	 20
Figur 2.3 Inndeling av økosystemtjenester i henhold til NOU (2013).	 ..........................	 23
Figur 2.4 S	ammenheng mellom økosystem, funksjoner økosys	temene har, hvilke
tjenester økosystemene forsyner oss med og hvilken verdi tjenestene har for folks
velferd.	 ................................	................................	................................	.......................	 24
Figur 3.1	 	Ulike verdsettingsmetoder, og sammenheng mellom hvilken del av total
samfunnsøkonomisk verdi de kan fange op	p og hvilken sikkerhet de typisk gir i
anslagene.	 35
Figur 4.1 	 	Oversikt over området for dagens trasé.	................................	..................	 44
Figur 4.2 Skisse av mastetypen i dagens trasé.	 ................................	..........................	 45

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	5

Figur 4.3 Figur so	m viser arealfordeling i et område på hhv. 20, 150 og 1000 meter på
hver side av dagens trasé	 ................................	................................	...........................	46
Figur 4.4 Antall bygg i ulik avstand fra dagens ledning	 ................................	................	47
Figur 4.5 Fordeling av bygningstyper i ulik avst	and fra dagens ledning	 .......................	47
Figur 4.6 Priseffekten ser ut til svakt å avta med avstand, men vanskelig å påvise på
tvers av studier	 ................................	................................	................................	............	53
Figur 4.7 Fordeling av studier (i prosent) som har benyttet ulike 	yttergrenser for å
undersøke effekt av kraftlinjer (ekstremverdi markert med ring)	 ................................	..54
Figur 4.8 Fordeling (i prosent) av anslag på effekten (i prosent) av kraftledninger på
boligpriser fra internasjonal litteratur	 ................................	................................	............	55
Figur 4.9 Bilder av master i næringsområdet på Forus.	 ................................	...............	69
Bokser:
Boks 3.1	 	Total samfunnsøkonomisk verdi av miljøgoder 	(økosystemtjenester)	 .......	29
Boks 4.1	 	Viktige begrep for beregning av bruksverdi	 ................................	..............	60

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	7

Sammendrag og konklusjoner
Mange av Statnetts tiltak har lokale miljøvirkninger som gir velferd	seffekter som i dag
ikke er tilstrekkelig hensyntatt som ikke	-prissatte virkninger i samfunnsøkonomiske
analyser. Vi gjennomgår aktuelle prissettingsmetoder som kan bøte på dette problemet.
Metodene tilpasses 	og anvendes for å prissette 	miljøvirkningene i konseptvalg	-
utredni	ngen 	(KVU) 	for Sør	-Rogaland, der en linje på 20 km vurderes sanert.
Miljøvirkningene, inkludert frigjøring av mulige boligarealer, pri	ssettes til totalt 240 mill.
2015	-kroner. 	Det er særlig frigjøring av boligarealer som dominerer anslaget, men
effekten	 for prisene på 	eksisterende bolig	er er også potensielt viktig. Begge disse
effektene er ganske usikre fordi både arealstørrelser og 	tomteverdier 	er usikre, og fordi
boligpriseffekten	 er 	basert 	på 	resultater fra internasjonale studier. Frigjøring av
jordbruks	areal betyr lite. Vi foreslår flere mulige veier å gå for å utvikle
prissettings	metodikken videre, både for å øke presisjonen i 	anslagene	 og for å dekke 	inn
mer naturpregede områder utenfor by	- og tettsteder, som kan ha store innslag av ikke	-
bruksverdier.
Lokale miljøvirkninger ikke prissatt i	 dag
Mange av Statnetts planlagte tiltak har lokale miljøvirkninger knytte	t til beslagleggelse
eller frigjøring av ulike typer arealer. I dag behandles disse virkningene som såkalte ikke	-
prissatte virkninger i Sta	tnetts samfunnsøkonomiske analyser. Inndelingen i miljø	-
virkninger og metoden for vurdering av ikke	-prissatte virkninger som foreskrives i ulike
veiledere for samfunnsøkonomiske analyser, fanger imidlertid ikke nødvendigvis opp de
relevante velferdseffekte	ne for samfunnet. Statnett ønsker derfor å vurdere om man kan
prissette (verdsette i kroner) alle eller noen av disse virkningene for å fremskaffe bedre
informasjon om størrelsesorden av velferdsendringene for samfunnet.
Vurdere metoder for prissetting og	 anvende for KVU Sør	-Rogaland
Formålet med dette prosjektet er å:
1) 	Vurdere hvilke metoder som, prinsipielt og i praksis, kan indikere relevante
velferdsendringer i kroneverdier av å beslaglegge eller frigjøre 	ulike typer 	areal i
forbindelse med sentralnetta	nlegg.

2) 	Videreutvikle 	og tilpasse 	aktuelle prissettingsmetoder	.

3) 	Anvende aktuell(e) prissettingsmetode(r) på et konkret eksempel fra den
igangværende konseptvalgutredningen 	(KVU) 	for Sør	-Rogaland	, der en linje
vurderes sanert	.
Første del av formålet inne	bærer en 	kort, prinsipiell vurdering av om, og eventuelt hvilke,
miljøvirkninger som lar seg prissette i en samfunnsøkonomisk analyse av nettiltak.
Vurderingene gjelder lokale miljøvirkninger, ikke virkninger på klima.	 Vi 	ser så på
hvordan 	metoder for å pr	issette 	disse miljøvirkningene 	kan vider	eutvikles og tilpasses,
og spesielt anvendes for en igangværende KVU i Sør	-Rogaland. 	Eksempelet 	omfatter
en	 strekning mellom sentralnettstasjonene i Stokkeland og Stølaheia 	(i Sandnes og
Stavanger kommune	r) der det i	 dag går 20 km dobbel 300 kV	 ledning. 	I eksempelet
vurderes 	gevinsten for samfunnet 	ved	 å fjerne ledninge	n.
Det 	var	 i utgangspunktet 	ønskelig at metoden(e) sk	ulle	 fange opp både bruks	- og ikke	-
bruksverdier dersom det er mulig. 	Det var videre gitt fra Stat	nett at h	edonisk prissetting
(også kalt eiendomsprismetoden) sk	ulle	 inngå i vurderingen. Det 	var til slutt	 en

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
8 	 	Vista Analyse
forutsetning fra 	Statnett	 at metod	ikke	n 	skulle være	 administrativ	t enkel og overførbar
mellom ulike investeringsanalyser	 og at e	ventuelle begrensn	inger sk	ulle	 fremkomme.
Det er lagt til grunn at metodikken som utvikles ikke skal kreve «feltstudier», det vil si
observasjoner på stedet eller innsamling av nye data som ikke er enkelt/offentlig
tilgjengelig.	 Det er lagt hovedvekt på å vurdere og utvikle	 metoder for urbane /semi	-
urbane områder, der eiendomsprismetoden er best egnet for å vurdere effekter på
boligverdier.
Videreutvikling av metodikken, bl.a. basert på erfaringene fra eksemplet, diskuteres 	til
slutt i	 rapporten da slik videreutvikling kan v	ære relevant	 både for å bedre presisjonen
og dekningen av typer miljøvirkninger i prissettingsmetodikken	, for eksempel basert på
nye, norske verdsettingsstudier tilpasset Statnetts tiltak.
Nettiltak kan ha ulike miljøvirkninger
Vi vurderer særlig	 tiltak	 som innebærer etablering og fjerning av luftledninger, jordkabler
og undervannskabler og øvrige installasjoner som er en del av nettanlegg	. Lokale
miljøvirkninge	r av 	slike 	nettiltak 	med velferdsvirkninger 	av relevans for samfunns	-
økonomisk analyse	 inklude	rer påvirkning på landskap og visuelle virkninger, natur	-
mangfold, nærmiljø, friluftsliv og ferdsel og reiseliv, kulturminner og 	-miljø, natur	-
ressurser (som jord	- og skogbruksressurser), nærføringseffekter (som kan skyldes både
visuelle virkninger, støy, 	stråling eller frykt for dette	), og frigjorte/beslaglagte
tomtearealer. Størrelsen på 	effektene vil variere en del avhengig av typer arealer som
påvirkes, for eksempel om det gjelder by	- og tettbygde strøk eller mer naturpregede
arealer. En kan også klassi	fisere virkningene etter typer økosystemtjenester.	1
Befolkningens	 preferanser	 legges til grunn i prissetting
Hovedprinsippet for 	pris	setting (	verdsetting	) som vanligvis brukes i samfunnsøkonomisk
analyse	, er at kroneverdien av en positiv konsekvens skal se	ttes lik det befolkningen er
villig til å betale for å oppnå den, mens verdien av en negativ konsekvens er lik det
befolkningen er villig til å betale for å unngå den negative konsekvensen. Det er
befolkningens preferanser som legges til grunn, og deres be	talingsvillighet brukes som
et mål på hvordan folk avveier konsekvensene mot andre goder som gir dem positiv eller
negativ nytte. 	Miljøvirkninger kan gi opphav til endring i både bruks	- og ikke	-bruks	verdier
(som er den såkalte totale økonomiske verdien)	. 	At noe er samfunnsøkonomisk
lønnsomt betyr at befolkningen til sammen er villig til å betale mer enn tiltaket koster	, i
for	m av investeringer og verdi av 	miljøvirkninger og andre nytte	- og kostnads	-
komponenter.
De fleste miljøvirkninger kan prissettes, me	n praktiske forhold kan være
begrensende
Majoriteten av økonomer vil mene at	 de fleste miljøvirkninger	 i prinsippet	 kan 	verdsettes,
men det er ofte praktiske forhold som begrenser hva vi kan verdsette i kroner. De
begrensende praktiske forhold har for ekse	mpel sammenheng med manglende
kunnskap om miljøvirkningene (for eksempel om effekter på biologisk mangfold o.l.),
begrenset tid og ressurser til gjennomføring av nye, primære verd	settings	studier og
manglende verdsettingsstudier det går a	n å overføre verd	ier fra, hvis ma	n velger ikke å
gjennomføre en ny verdsettingsstudie. Det er også slik at noen metoder kun vil dekke

1 Bruken av r	ammeverket for økosystemtjenester for strukturering, analyse og prissetting av
miljøvirkninger følges opp i eget arbeid for Statnett, og er ikke omtalt i detalj i denne rapporten.

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	9

deler (oftest bruksverdier) av den totale samfunnsøkonomiske velferdseffekten av en
miljøvirkning 	– så metodene kan være begrensende i seg 	selv.
Verktøykassen av prisset	tingsmetoder
Verdsettingsmetodene deles inn på flere måter. De kan for eksempel deles i direkte og
indirekte metoder. Ved bruk av direkte metoder kan man direkte utlede folks verd	setting
av godet. Eksempler på slike metoder 	er betinget verdsetting (mer kjent som betalings	-
villighetsundersøkelser) og metoder som direkte estimerer kostnader ved å erstatte
godet eller tjenesten som går tapt. Ved bruk av indirekte metoder kan ikke verdien
utledes direkte, men finnes ved å estimer	e verdien av goder som har sammenheng med
det godet man er interessert i. Eksempler er hedonisk prissetting (eiendomspris	-
metoden), valgeksperimenter	 (en type spørreundersøkelse, der betalingsvilligheten
avledes indirekte)	, transportkostnadsmetoden og kost	nader ved forebyggende tiltak.
En annen måte å dele inn metodene på er i avslørte og oppgitte preferanser. De
førstnevnte utnytter folks faktiske atferd i markeder for å avlede deres preferanser
(betalings	villighet)	, mens de oppgitte preferansemetodene b	ruker hypotetiske scenarier
i spørreundersøkelser.	 Begge typer metoder har sine styrker og svakheter. Selv om en
tradisjonelt har stolt mer på faktisk atferd enn hypotetiske svar om intendert atferd, er
det fordeler og ulemper ved begge typer metoder og ik	ke entydig hva som gir høyest
presisjon 	eller som er best egnet 	i alle tilfeller. Det er også slik at avslørte preferanse	-
metoder kun kan dekke bruksverdier. I tillegg til disse primære verdsettingsmetodene
som samler inn egne data, har man verdioverføring	smetoder som overfører verdianslag
fra litteraturen. Her får man både usikkerhet i de opprinnelige anslagene og i selve
overføringen.
Ulike anvendelser krever ulik grad av sikkerhet i verdianslagene
I valg av metoder, 	er 	det e	t viktig spørsmål hvor stor us	ikkerhet en kan akseptere i
verdsettingsanslagene for ulike beslutningskontekster. Selv om en i prinsippet k	an
verdsette de fleste miljøvirkninger	 med metodene vi har beskrevet	, vil enkelte metoder
gi for stor usikkerhet for et prosjekt der total nytte og 	kostnader 	for eksempel 	er beregnet
til å ligge nær hverandre. I andre sammenhenger vil et grovt anslag	 for eksempel overført
fra eks	isterende litteratur	 være godt nok for å komplettere beslutningsgrunnlaget.
Generelt vil det være en avveining mellom nytte 	og kostnad av å øke presisjonen
gjennom ytterligere informasjonsinnhenting i pris	settingen ved bruk av mer avanserte,
datakrevende metoder.
Aktuelle prissettingsmetoder for Statnett
Tabell A beskriver 	de 	viktig	ste	 miljøvirkninge	ne	 av nettiltak, om de ha	r bruks	- og/eller
ikke	-bruksverdier	 (i hovedsak)	, og hvilke metoder som dermed er a	ktuelle å bruke for
prissetting av miljøvirkninger ved Statnetts tiltak.	 Figur A viser at et fåtall virkninger kun,
eller i hovedsak, har bruksverdier. Det gjelder først og 	fremst jord	- og skogbruks	-
ressurser. Vi har også satt opp påvirkning på tomteareal som en miljøvirkning som kan
prissettes ved markedspriser. Dette er ikke en ren miljøvirkning, men en virkning ved
fjerning eller bygging av kraftledninger som bør inngå i e	n samfunnsøkonomisk analyse
av slike tiltak.

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
10	 	 	Vista Analyse
Tabell	 A 	Miljøvirkninger av nettiltak, hvorvidt de inkluderer bruks	- og/eller ikke	-
bruksverdier og aktuelle viktigste verdsettingsmetoder
Miljøvirkning	 	Bruks	-
og/eller ikke	-
bruksverdi
Aktuelle verdsettingsmet	oder
Påvirkning på
naturressurser (som jord	-
og skogbruk)*
Bruksverdier	 	Markedspriser, eventuelt med visse
korreksjoner som vanlig i
samfunnsøkonomiske analyser
Nærføringseffekter for folk
som bor/har hytte nær
ledning
Bruks	- og ikke	-
bruksverdier
Hedonis	k prissetting, eventuelt forenklet
hedonisk ved verdioverføring (ill	ustrert i
Sør	-Rogaland KVU)
Påvirkning på friluftsliv,
eventuelt reiseliv
Bruks	- og ikke	-
bruksverdier
Transportkostnadsmetoden, betinget
verdsettingsmetoden, valgeksperimenter;
evt. verd	ioverføring evt. markedspriser for
reiseliv
Visuelle virkninger	 	Bruks	- og ikke	-
bruksverdier
Betinget verdsetting, valgeksperimenter;
evt. verdioverføring
Påvirkninger på
naturmangfold
Ikke	-
bruksverdier
Betinget verdsetting, valgeksperimenter;
evt. verdio	verføring
Påvirkning på kulturminner	 	Ikke	-
bruksverdier
Betinget verdsetting, valgeksperimenter;
evt. verdioverføring
Påvirkning på 	tomte	areal	* 	Bruksverdier	 	Markedspriser, eventuelt med visse
korreksjoner som vanlig i
samfunnsøkonomiske 	(illustrert i Sør	-
Rogaland KVU)
* Merk at 	arealbeslag vil kreve kompensasjon, en kostnad som inngår i investeringskostnadene.
En må passe på ikke å dobbelttelle.
En del virkninger har både bruks	- og ikke	-bruksverdier. Dette gjelder det som er kalt
«nærføringseffekter» som	 er forbundet med å bo (eventuelt ha fritidsbolig) nær en
kraftledning. Denne virkningen inkluderer både visuelle virkninger, støy og opplevd
påvirkning av elektromagnetiske felt. Denne nærføringseffekten er kanskje den hyppigst
prissatte virkningen av net	tiltak, og hedonisk prissetting (eiendomsprismetoden) er
antagelig den mest brukte metoden for å verdsette denne effekten. Nærføringseffekter
kan imidlertid også verdsettes ved oppgitte preferansemetoder, både betinget
verdsetting og valgeksperimenter.
Ogs	å virkninger for friluftsliv/rekreasjon og reiseliv har bruks	- og i noen grad ikke	-
bruksverdier. Verdien av spesielle områder som folk reiser til kan tenkes verdsatt ved
transportkostnadsmetoden. Mange slike studier er for eksempel gjennomført for
rekreasj	onsverdien av lakseelver og ørretvann osv. For «hverdags	-rekreasjons	-
områder» er denne metoden mindre anvendelig, og da må man heller bruke betinget
verdsetting eller valgeksperimenter.
Så er det en del virkninger som det i all hovedsak er knyttet ikke	-bru	ksverdier til. Det
gjelder endel visuelle virkninger, samt påvirkning på naturmangfold og 	-arv og
kulturmiljø. For disse godene er det bare metoder som bygger på oppgitte preferanser,
altså betinget verdsetting eller valgeksperimenter som er aktuelle.	 I al	le tilfeller kan
verdioverføring fra litteraturen benyttes, i den grad det finnes egnede studier å overføre
fra og en kan akseptere den resulterende, økte usikkerheten i prissettingen.

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	11

Linje i Sør	-Rogaland vurderes sanert/omlagt
Mellom sentralnettstasjone	ne i Stokkeland og Stølaheia i Sandnes og Stavanger
kommuner i Rogaland går det i dag 20 km dobbel 300 kV ledning gjennom tettbygde
strøk og jordbruksområder. Ledningene går både gjennom allerede bebygde områder
og områder der kommunene ønsker å legge til 	rette for ny boligbygging. Området som
ikke er bebygd, er i stor grad jordbruksareal. I den pågående KVU for Sør	-Rogaland
ønsker man å se på gevinstene for samfunnet ved å fjerne disse ledningene. Ut fra
karakteriseringen av området med tanke på areal	- og 	bygningsfordeling er det to
komponenter som er prioritert å prissette i dette eksempelet. Den ene er reduserte
«nærføringseffekter», som omfatter estetiske tjenester (visuelle virkninger), støy,
utrygghet knyttet til mulige helseeffekter av elektromagnetis	ke felt og eventuelt andre
opplevde ulemper av å bo nær luftledninger og master. Denne effekten kan måles i form
av endrede boligpriser som følge av at luftledningen fjernes. Den andre hoved	-
komponenten, siden det er mye jordbruksareal langs traséen, er ge	vinsten av å
«frigjøre» jordbruksareal som har vært beslaglagt til master og tilkomst til traséen. Et
viktig spørsmål er så om sanering av linjen 	også 	kan realisere tomtearealer til boliger, i
områder som ellers ikke ville blitt omregulert og realisert hvi	s linjen hadde 	blitt	 stående.
Lokale miljø	forbedringer	 i Sør	-Rogaland	 pris	satt til	 240 mill. kroner
Tabell B oppsummerer 	våre 	basisanslag for 	prissatt 	nytte ved sanering av hele linjen i
Sør	-Rogaland	.
Tabell B 	 	Basisanslag	 for	 pris	satt nytte ved sanerin	g av hele linjen i mill	. 2015	-kr.
(nåverdi)
 	Basisanslag
Verdi av reduserte negative «nærføringseffekter» 	- uttrykt
som endringer i boligpriser
11,2
Verdi av frigjort jordbruksareal (1 + 2)

1) forutsatt jordbruksdrift	 	0,75
2) frigjøring til tomtear	eal	 	225
Totalt	 	23	7
Vi har verdsatt effekten av sanering av hele linjen på boligpriser til 11,2 millioner kroner.
Denne er beregnet ved å ta utgangspunkt i priser på omsatte boliger i området,
kombinert med overførte anslag fra litteraturen for boligprise	ffekt på 3 prosent innenfor
en effektsone på 120 meter på hver side av ledningen	 (20 meter på hver side utgjør
byggeforbudssonen)	. Vi har ikke vurdert mulig effekt på næringsbygg	, da det mangler
studier som sier noe om dette.
Anslaget for verdi av frigjor	t jordbruksareal (750 000 kroner) er beregnet basert på areal
rundt mastene som frigjøres multiplisert med gjennomsnittlig, neddiskontert
dekningsbidrag for jordbruksdrift per dekar. Anslaget på verdi av frigjort areal til boliger
på 225 mill. kroner er be	regnet ved å anta at arealet som frigjøres innenfor forbudssonen
til linjen vil bli disponert til boliger i samme andel som boligareal utgjør av arealbruken i
området i dag (som gir 150 dekar). Arealanslaget er kombinert med et grovt prisanslag
på råtomter	 (1,5 mill	. kroner per dekar, antatt 25 prosent av verdien på ferdigtomt)	 basert
på ulike lokale kilder	.

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
12	 	 	Vista Analyse
Vi har også vurdert andre miljøvirkninger; effekter på kulturminner og naturvern	- og
frilufts	områder. Det er relativt få slike 	markert på offentlig	e kart 	i området og den positive
effekten for disse er trolig av begrenset samfunnsøkonomisk betydning.
Anslagene er usikre	 og antagelser om boligareal	er	 og boligpriseffekt bety	r mye
Hva man antar om frigjort boligareal betyr svært mye for den totale nytte	n ved sanering.
Verdien per dekar er for eksempel 50	-70 ganger høyere som ferdig opparbeidet
tomteverdi, enn som jordbruksareal. Da bl	ir d	et viktig hva man antar vil kunne utbygges.
Det er kommunale planer i dag som legge	r opp til økt boligbygging	 i Madla	-Revheim	-
området. Det er imidlertid ikke rimelig å anta at hele dette området vil bli bebygd ene og
alene fordi linjen saneres. Vi har valgt mer konservative standardforutsetninger som kan
benyttes uten å ha spesiell kjennskap til lokale reguleringsforhold.	 Imidlertid, kan det i
enkelte tilfeller være slik at en kraftlinje legger såpass store begrensninger på dagens
arealutnyttelse at en fjerning kan gi større muligheter enn arealet som frigjøres i linjens
byggeforbudssone.	 Da bør nytten av dette tas hensyn 	til.
Hvis en legger til grunn at kun strekningen Madla	-Revheim saneres (som har vært
diskutert), så anslår vi en tomteverdieffekt på 14,1 mill. kroner (nytten anslått 	med
samme 	andelen av 225 mill.	 kroner som den andelen	 denne strekningen utgjør av total
linjelengde). En må i tillegg anslå boligpriseffekten og frigjort jordbruksareal kun for
denne strekningen som andel av totalen. Det gir en boligpriseffekt på 700 000 kroner og
verdi av frigjort jordbruksareal på under 50 000 kroner.
Anslaget på nytten ve	d sanering er relativt usikkert, siden vi bl.a. har liten kunnskap om
hva den konkrete boligpriseffekten ville være i området og hvor stor effektsone som skal
legges til grunn for norske forhold (her har vi måttet overføre fra litteraturen). Videre er
som 	nevnt 	antagelsen om hvor mye som evt. kan frigjøres til boligtomter	 usikker	, og	 det
gjelder	 både størrelsen på areal	et og prisingen per dekar. Uansett, gir beregningene et
gro	vt anslag på de viktigste nytte	virkningene	 ved sanering	 av linjen	.
Anbefalt pris	settingsmetodikk og utvikling videre
Vi gir i siste del av rapporten en oppsummering av de viktigste stegene i prissetting av
lokale miljøvirkninger, med særlig vekt på utbygginger i by	- og tettstedsområder, med
små innslag av natur	- og kulturarv av betydn	ing for rekreasjon, turisme eller friluftsliv
eller ikke	-bruksverdier ved bevaring. Stegene følger metodikken anvendt for KVU Sør	-
Rogaland for prissetting av nærføringseffekter gjennom effekter på boligpriser og
frigjøring av areal til jordbruk og boligtom	ter. Vi kommer til slutt med en rekke forslag til
videreutvikling	 og generalisering av metodikken, for økt presisjon og bedre dekning av
alle miljøvirkninger og arealtyper (også mer naturpregede arealer).
Et naturlig første steg er å 	utnytte	 rammeverket fo	r økosystemtjenester for å
systematisere, vurdere og prissette miljøvirkningene. Videre bør man vurdere egne,
spesialtilpassede verdsettingsstudier i Norge for å bøte på mangelen på prissettings	-
informasjon. 	Det er generelt få, egnede studier, i hvert fall	 fra Norden, en kan overføre
fra. Nye verdsettingsstudier 	kan enten utformes for å dekke større enkelttiltak, eller
gjen	nomføres som en større, mer generisk	 studie med mål 	om å dekke	 typiske
miljøvirkninger av Statnetts tiltak som	 så	 kan gi enhetspriser so	m kan overføres og
benyttes for mange tiltak over flere år. Det er den siste strategien Kystverket har valgt
for å verdsette miljøvirkninger av sine tiltak (se Vista Analyse 2016b). Hvilke av de
primære verdsetti	ngsmetodene som bør benyttes kan ikke avgjør	es på generelt
grunnlag. Det er fordeler og ulemper 	med 	alle metodene	. Det beste er trolig å kombinere
metoder som både baserer seg på faktisk atferd (avslørte preferanser) og oppgitte
preferanser (hypotetisk atferd uttrykt i spørreundersøkelser) for å øke	 presisjonen i

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	13

prissettingen og for å dekke inn både bruks	- og ikke	-bruksverdier	, som er av betydning
når mer naturpregede områder påvirkes.

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	15

1.	 Innledning
1.1	 Bakgrunn og motivasjon
Mange av Statnetts planlagte tiltak medfører beslagleggelse av areal og inngre	p i natur.
Normalt vurderes det som en miljøgevinst når eksisterende nettanlegg fjernes og som
en miljøulempe når nye nettanlegg skal bygges.
I dag behandles miljøvirkningene ved areal	- og naturinngrep som såkalte ikke	-prissatte
virkninger i Statnetts samf	unnsøkonomiske analyser. Vurderingene tar utgangspunkt i
Direktoratet for økonomistyrings veiledning i samfunnsøkonomiske analyser (DFØ
2014), som igjen bygger på Finansdepartementets retningslinjer for samfunns	-
økonomiske analyser (Finansdepartementet 201	4) og Statens vegvesens (2014)
veileder 	i konsekvensanalyser, som mer konkret beskriver hvordan ikke	-prissatte
virkninger 	innenfor temaene	 naturmangfold, landskap, nærmiljø og friluftsliv	, kulturmiljø
og naturressurser	, skal behandles.
Inndelingen i miljø	virkninger og metoden som foreskrives, fanger imidlertid ikke
nødvendigvis opp de relevante velferdseffektene for samfunnet av slike inngrep	. Statnett
ønsker derfor å vurdere om man kan prissette (verdsette i kroner)	2 alle eller noen	 av
disse virkningene f	or å fremskaffe bedre informasjon om størrelsesorden av
velferdsendringene for samfunnet. 	Der	som	 enkelte 	miljøvirkninger	 er 	vanskelige å
verdsette	 med tilstrekkelig grad av presisjon	, er det også	 viktig å vurdere hvordan 	ma	n
bedre kan få fram relevante vel	ferdsvirkninger på andre måter. 	Man 	kan for eksempel
bruke verdsettingsresonnementer til å understøtte en ikke	-prissatt vurdering	 og dermed
bringe 	vurdering	er av	 ikke	-prissatte virkninger	 nærmere en 	samfunnsøkonomisk
tilnærming	 enn tilfellet er for «pluss	-minus	-metoden» per i dag.
1.2	 Formål	 og avgrensinger
Formålet med dette prosjektet er å:
4) 	Vurdere hvilke metoder som, prinsipielt og i praksis, kan indikere relevante
velferdsendringer i kroneverdier av å beslaglegge eller frigjøre 	ulike typer 	areal i
forbinde	lse med sentralnettanlegg.

5) 	Videreutvikle 	og tilpasse 	aktuelle prissettingsmetoder, basert på funn i punkt 1)	.

6) 	Anvende aktuell(e) prissettingsmetode(r) på et konkret eksempel fra den
igangværende konseptvalgutredningen 	(KVU) 	for Sør	-Rogaland	, der en linj	e
vurderes sanert	.

Første del av formålet innebærer en 	kort, prinsipiell vurdering av om, og eventuelt hvilke,
miljøvirkninger som lar seg prissette i en samfunnsøkonomisk analyse av nettiltak.
Vurderingene gjelder lokale miljøvirkninger, ikke virkninger	 på klima.
For å oppfylle andre del av formålet har vi	 videre	utviklet og	 tilpasset	 metoder for å
prissette de miljøvirkningene som del 1 har funnet det forsvarlig å prissette. Det 	var	 i
utgangspunktet 	ønskelig at metoden(e) sk	ulle	 fange opp både bruks	- og 	ikke	-

2 “Prissetting	“ og 	“verdsetting	“ er tilnærmet synonymer i denne sammenhengen	 og vi bruker disse
litt om hverandre. Verdsetting er trolig mest brukt i litteraturen.

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
16	 	 	Vista Analyse
bruksverdier dersom det er mulig. 	Det var videre gitt fra 	Statnett	 at h	edonisk prissetting
(også kalt eiendomsprismetoden) sk	ulle	 inngå i vurderingen. Det 	var 	til slutt	 en
forutsetning fra 	Statnett	 at metod	ikke	n 	skulle være	 administrativ	t enkel og ove	rførbar
mellom ulike investeringsanalyser	 og at e	ventuelle begrensninger sk	ulle	 fremkomme.
Metodene i del 2 	er 	anvend	t på et konkret eksempel fra den igangværende 	KVU’en	 for
Sør	-Rogaland.	 Eksempelet 	omfatter en	 strekning mellom sentralnettstasjonene i
Stok	keland og Stølaheia 	(i Sandnes	 og 	Stavanger	 kommune	) der det i dag går 20 km
dobbel 300 kV	 ledning. 	I eksempelet 	vurdere	s gevinsten for samfunnet 	ved	 å fjerne
ledninge	n. Dette innebærer å vurdere og anvende valgt	e metode	r for å prissette
miljøvirkninger av	 å fjerne eksisterende ledning	. Det var e	t premiss fra 	Statnett 	at
vurderingene sk	ulle	 baseres på offentlig tilgjengelig informasjon, herunder kart og
kommuneplaner, og 	at det ikke	 sk	ulle	 være nødvendig med feltstudier	, dvs. egne
observasjoner på stedet el	ler ny datainnsamling	. Det skal 	videre 	tydelig 	frem	komme
hvilke virkninger som er mulige og hensiktsmessige å prissette, og hvilke virkninger som
eventuelt ikke lar seg prissette.
Oppsummert, er f	ølgende a	vgrensninger	 og vektlegginger 	gjort	:
 	Det er lagt ho	vedvekt på å vurdere og utvikle metoder for	 urbane /semi	-urbane
områder	, der eiendomsprismetoden er best egnet for å vurdere effekter på
boligverdier	.
 	Det er lagt til grunn at m	etodikk	en som utvikles ik	ke 	skal 	kreve «feltstudier»	, d	et
vil 	si observasjoner 	på stedet eller 	inns	amling av nye data	 som ikke er
enkelt/offentlig tilgjengelig	.
 	Metodikk og utprøving i eksempelet i Sør	-Rogaland er b	asert på eksisterende
litteratur	, supplert med noen	 nye data (eiendomspris	data	).
 	Metodikken som foreslås s	kal være	 mulig	 å gjennomføre for en analytiker med
noe skolering i samfunnsøkonomi	.
 	Det er l	okale miljøvirkninger	 som skal vurderes og verdsettes	, ikke 	virkninger for
klima	.
 	Videreutvikling av metodikk	en	, bl.a. basert på erfaringene fra 	eksempl	et,
diskuter	es	 mot slutten	 av rapporten da slik videreutvikling	 kan være relevant for
videre analyse av andre 	eksempler	 senere	.

1.3	 Oversikt ov	er rapporten
Rapporten er strukturert som følger. Kapittel 2 	starter med å 	gi en oversikt over rel	evante
miljøvirkninger av høyspentledninger	 (primært i luftstrekk)	 og andre nettiltak	, bl.a. basert
på CIGRE (2015) og andre nyere kilder.	 Vi tar utgangspunkt i en effekt	-kjede	-tilnærming	,
dvs. sammenheng mellom tiltaket og mulige virkninger/effekter	. Vi forklarer så hva
økosystemtjenester er og hvo	rdan en kan bruke denne tilnærmingen til å systematisere
og vurdere velferdsvirkninger. Vi gir også oversikt over hva andre etater gjør på dette
området og relevante metodeprosjekter i den forbindelse	3.
Kapittel 3 diskuterer videre hvilke av miljøvirkninge	ne 	som prinsipielt og praktisk kan
verdsettes i kroner og hvordan	, med referanse til miljøøkonomisk verdsettingslitteratur.

3 Vi går ikke i detalj på hvordan en kunne benytte økosystemtjenestetilnærmingen til å
systematisere og verdsette aktuelle miljøvirkninger. Dette er eget tema for et FO	U-arbeid som
etterfølger denne rapporten.

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	17

Vi avslutter kapitlet med en oppsummering og anbefaling av hvilke miljøvirkninger som
kan/bør verdsettes og hvilke metoder som er eg	net.
Kapittel 4 	starter med en vurdering av den best egnede verdsettingsmetodikken for dette
caset, med bakgrunn i den mer generelle vurderingen om aktuelle metoder i kapittel 3
og i de forhold vi har identifisert ved caset av betydning for valg av metodi	kk. Vi går
deretter relativt detaljert inn i verdsetting av de viktigste miljøvirkningene ved sanering
av linjen i Sør	-Rogaland.
Kapittel 5 oppsummerer kort de viktigste stegene i den verdsettings	metodikken vi har
benyttet og nevner noen viktige punkter f	or videreutvikling av denne metodikken både
for bruk i bebygde områder (som de som berøres i Sør	-Rogaland) og for mer
naturpregede områder.

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
18	 	 	Vista Analyse
2.	 M	iljøvirkninger av nettiltak
I dette kapittelet se	r vi	 på hvilke miljøvirkninger Statnetts nettiltak kan antas å	 medføre
som kan gi velferdseffekter og dermed ønskes inkludert i samfunnsøkonomiske
analyser. Vi gjør det	te ved å gå gjennom de miljøvirkninger av nettiltak som er beskrevet
i et utvalg norske og utenlandske veiledere og rapporter om nettiltak, sammenhold	t med
miljøvirkningene som er inkludert i Statens vegvesens håndbok V712 som Statnetts
konsekvensutredninger bygger på. Vi 	ser 	også kort på hvilke miljø	-virkninger som 	ble
inkludert i den samfunnsøkonomiske analysen av Nettplan 	Stor	-Oslo, for å se om det e	r
andre miljøvirkninger som burde fanges opp. I siste 	del	 gir vi 	en	 oversikt over
økosystemtjenester, og en første vurdering av hvilke 	slike tjenester 	som kan bli påvirket
av 	Statnetts 	tiltak.
Vi starter kapittelet (avsnitt 2.1) med en kort innledning til	 det som på engelsk kalles
«Impact Pathway»	-tilnærmingen, og som på norsk kan kalles effekt	-kjede	-tilnærmingen.
Denne tilnærmingen kan være nyttig å legge til grunn for arbeidet med å identifisere,
vurdere og verdsette påvirkninger på økosystem	-tjenester s	om følger av 	Statnetts	 tiltak.
2.1	 Effekt	-kjede	-tilnærming
En effekt	-kjede	-tilnærming identifiserer sammenhengene mellom et tiltak (her: et
nett	iltak), de endringene tiltaket medfører for arealbruk på land og 	eventuelt 	til vanns, de
virkningene dette har på ul	ike økosystemer og økosystemtjenester, som vi skal vurdere
den velferdsøkonomiske betydningen av enten uttrykt i kroner, fysiske enheter eller
kvalitativt. Disse verdsatte eller på andre måter vurderte virkningene skal inngå i den
samfunnsøkonomiske analys	en, på lik linje med andre virkninger av tiltaket.
En skjematisk oversikt over en effekt	-kjede	-tilnærming for 	nett	iltak er vist i 	Figur 2.1. Det
er mange komplekse sammenhenger mellom de ulike boksene, og tiltaket kan 	gi ulike
effekter	 som igjen kan påvirk	e ulike økosystemtjenester på ulike måter. Vi vil ikke gå i
detalj på disse sammenhengene i denne rapporten, men benytte effekt	-kjede	-
tilnærmingen som en bakgrunn for å systematisere informasjon.	 I kapittel 2.2. gir vi en
oversikt over hvilke miljøeffekter	 net	tiltak kan ha, og denne oversikten kan benyttes til å
identifisere hvilke økosystemtjenester som kan blir påvirket av ulike tiltak.	 Som nevnt er
bruk av økosystemtjenestetilnærmingen tema for et oppfølgingsarbeid for Statnett og det
er naturlig å jobbe	 videre med å konkretisere tiltak og effekt	-kjeder	 der	.
Figur 	2.1 	Effekt	-kjede	-tilnærming for net	tiltak

Kilde: Bearbeidet fra Atkins og Metroeconomica (2013) og Vista Analyse (2016	a).

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	19

2.2	 Aktuelle miljøvirkninge	r av 	nett	iltak
Nettiltak	 og miljøvirkninger
Det tenkes	 i hovedsak på tiltak 	som innebærer etablering og fjerning av luftledninger,
jordkabler og undervannskabler og øvrige installasjoner som er en del av nettanlegg	.
I dette delkapittelet gå	r vi	 gjennom mil	jøvirkninger av nett	iltak, slik de er identifisert i et
utvalg ulike veiledere og prosjekter, nemlig Statens vegvesens håndbok V712 (Statens
vegvesen 2014), 	konsekvensutredning	 og samfunnsøkonomisk analyse av Nettplan
Stor	-Oslo, og CIGREs rapport om verdse	tting av miljøvirkninger av luftledninger.
Miljøvirkninger i Statens vegvesens håndb	ok	 i samfunnsøkonomiske analyser
Miljøvirkninger av nettiltak blir ofte utredet i tråd med Statens vegvesens håndbok i
samfunnsøkonomiske analyser og 	konsekvens	utredning (k	onsekvensanalyser)	, V712
(Statens vegvesen 2014). Denne inkluderer fem miljøvirkninger (miljøtemaer) som
behandles som ikke	-prissatte virkninger. I 2014	-versjonen er disse kalt landskapsbilde,
naturmangfold, kulturmiljø, nærmiljø og friluftsliv og naturres	surser. Disse gjenfinnes i
venstre kolonne i 	Tabell 2.2 nedenfor.	 Statens vegvesen	 (2014)	 håndterer i tillegg noen
miljøvirkninger som prissatte effekter. Det gjelder støy, lokal luftforurensning og
klimagassutslipp.
Miljøvirkninger i 	konsekvensutredning 	og 	samfunnsøkonomisk analyse av
nettiltak i Oslo
I et tidligere gjennomført prosjekt for 	Statnett	 om Nettplan for Stor	-Oslo	 gjennomgikk vi
de 	miljøvirkningene som var identifisert i en konsekvensutredning for samme tiltak og
vurderte hvilke 	samfunnsøkonomi	ske 	velferdseffekter som kunne prissettes	 (Vista
Analyse 2014)	. Nedenfo	r har vi 	satt opp en	 tabell 	som viser hvilke miljøvirkninger som
var inkludert i konsekvensutredningen og hvilke miljøvirkninger med velferdseffekter som
ble identifisert	. Disse er gjen	gitt i de t	o midterste 	kolonnene i tabell 2.	2. nedenfor.
Det 	ble 	gjort	 en vurdering av muligheter for å prissette miljøvirkningene ved enten å
sanere den østgående eller vestgående linjen gjennom Nordmarka til Oslo som følge av
den planlagte oppgraderingen	 av sentralnettet fra 300 kV til 420 kV	 (se Figur 	2.1). 	Dette
ble gjort blant annet på grunnlag av utarbeidet	, overordnet	 konsekvensvurdering av de
ikke	-prissatte temaene, basert på State	ns vegvesen (2014)	, (Sweco 2013	). Nytten av
tiltakene i Nettplan Stor	-Oslo besto primært av ulike positive konsekvenser relatert til
reduksjon i arealet som båndlegges av ledninger. Hvis 	ma	n sanerte den vestgående
linjen, ville man få en større positiv effekt for eksisterende beby	ggelse (spesielt langs
Mærradale	n og Ullern 	i forlengelsen av Sørkedalen), mens den østlige linjen i større grad
påvirket turopplevelser i Nordmarka. 	Vi endte der med å vurdere følgende miljøtemaer
– som i hovedsak er dem som er inkludert i Statens vegvesen (2014), men med noe	n
justeringer, for bedr	e å reflektere hvilke virkninger som er naturlig å inkludere ved
velferdsøkonomiske vurderinger:

 	Frigjorte tomter
 	Reduserte nærføringer
 	Visuelle virkninger (landskap)
 	Nærmiljø, friluftsliv og reiseliv
 	Naturmiljø (biologisk mangfold)
 	Kulturminner og 	-miljø
 	Naturressurser
 	(Karbonopptak)

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
20	 	 	Vista Analyse
I dette tilfellet ble det valgt ikke å prissette miljøvirkningene, på grunn av manglende
datagrunnlag. Man gjorde imidlertid en del økonomiske anslag, basert på litt ulike
tilnærminger for å illustrere muligheter. Det ble g	jort anslag på verdien av frigjorte
boligtomter og virkningen av færre nærføringer for verdien av eksisterende boligmasse.
Anslaget for økte boligverdier tok utgangspunkt i en studie av Doukas et al. (2011) som
viser til resultater fra flere internasjonale	 studier som indikerer at eiendomsprisene i
gjennomsnitt faller 2	-10 prosent ved nærhet til høyspentledninger. Det ble så gjort en
enkel 	ber	egning	 for å illustrere mulig verdiøkning for berørte eiendommer ved fjerning
av luftledningen mellom Smestad og Bog	stad innen 2026. 	Resultate	t viste en forventet
verdiøkning på nesten 800 mill. kroner i 2026 for de berørte eiendommene. Nåverdien
av dette beløpet ble beregnet til	 500 mill. kroner i 2014.	 Vi går nærmere inn på en
utvikling av denne metodikken med anvende	lse for KVU Sør	-Rogaland i kapittel 4.
Dette eksempelet viser både at det vil være aktuelt å justere hvilke miljøvirkninger som
inkluderes (her 	de som kan antas å gi 	velferdsøkonomiske virkninger), i dette tilfellet at
betydningen av tomte	- og boligverdie	r kan være viktig, og at ulike kombinasjoner av
prissetting og ikke	-prissetting kan være mulig. Ulike metoder kan dekke miljøvirkninger
og bruks	-/ikke	-bruksverdier i forskjellig grad, med ulik fare for dobbeltelling ved
kombinasjon	 av flere metoder og virk	ninger.
Figur 	2.2 Traseene gjennom Nordmarka til Oslo som ble vurdert i Nettplan Stor	-Oslo
 	Kilde: 	Vista Analyse (2014)

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	21

Miljøvirkninger i	dentifisert i det internasjonale prosjektet CIGRE om verdsetting
av mi	ljøvirkninger av nettiltak
I en rapport fra CIGRE	4 (2015	) som vurderer verdsettingsmetoder for miljøvirkninger
(eksternaliteter) 	av nettiltak, er det identifisert hv	ilke	 som er de viktigste miljøvirkningene
av luftledninger	. Disse er listet opp i kolonnen 	helt 	til høyre i 	Tabell 2.2 nedenfor.

Tabell 	2.1 Miljøvirkninger av nettiltak, identifisert i henhold til Statens vegvesens håndbok
V712, Konsekvensutredning (KU) Nettplan for Stor	-Oslo, samfunnsøkonomisk an	alyse av
Nettplan Stor	-Oslo og CIGRE (2015).
Statens vegv	esen
V712
KU Nettplan
Stor	-Oslo
Samfunnsøkonomisk
analyse Nettplan Stor	-
Oslo
CIGRE
Landskapsbilde	 	Landskap	 	Visuelle virkninger
(landskap)
Landskap og visuelle
virkninger (som kan
påvirke opplevelse	 av
friluftsliv og
kulturmiljø mv.)
Naturmangfold	 	Naturmangfold	 	Naturmiljø (biologisk
mangfold)
Biodiversitet
Nærmiljø og
friluftsliv
Friluftsliv og
ferdsel
Nærmiljø, friluftsliv og
reiseliv

Kulturmiljø	 	Kulturminner og
kulturmiljø
Kulturminner og 	-milj	ø
Naturressurser	 	 	Naturressurser	 	Virkninger for
landbruk og skogbruk
 	 	Nærføringseffekter (kan
skyldes opplevde visuelle
virkninger, støy,
elektromagnetiske felt,
mv.)
Nærføringseffekter
(for boliger)
 	 	Karbonopptak
 	 	Frigjorte tomter
 	 	 	Helse

Oppsummering: Viktige m	iljøvirkninger av nettiltak
De miljøvirkningene som er vurdert i de 	ovennevnte 	analysene, er i hovedsak de samme
i alle analysene. 	Det gjelder virkninger for landskap, naturmangfold, kultur	minner,
naturressurser og friluftsliv. V	i ser imidlertid at i de tilfellene der miljø	virkninger skal
vurderes i et samfunnsøkonomisk perspektiv, blir inndelingen av miljøvirkningene litt
annerledes. Det har å gjøre med at konsekvensanalysene stopper litt tidligere i
effektkjeden (jf. Figur 2.1)	 med å klarlegge konsekvenser for arealbruk, arter osv., og til
dels ekspertenes vurdering av disse virkningene. Ved gjennomføring av en samfunns	-
økonomisk analyse er det imidlertid hvordan folk opplever endringer i arealbruk,

4 Etablert i 1921, CIGRE (the Council on Large Electric Systems) er en organisasjon som jobber
for samarbeid mellom eksperter fra like land gjennom å dele kunnskap og koordinere innsats for
å forbedre dagens og fra	mtidige kraftsystemer.

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
22	 	 	Vista Analyse
påvirkning på natur	- og kultu	rmiljø osv., som skal vurderes og verdsettes (i kroner eller
på andre måter).
Oppsummer	t, er de følgende	 miljøvirkninge	ne	 av nettiltak 	viktige for velferds	vurderinger
av relevans for samfunnsøkonomisk analyse 	(jf.	 også	 Tabell 2.2.)	:
 	Påvirkning på landskap	 og visuelle virkninger (som kan ha betydning for
opplevelse av friluftsliv, kulturmiljø osv.)
 	Påvirkning på naturmangfold
 	Påvirkning på nærmiljø, friluftsliv/ferdsel og eventuelt reiseliv
 	Påvirkning på kulturminner og 	-miljø
 	Påvirkning på naturressurser (	som jord	- og skogbruksressurser)
 	Nærføringseffekter (som kan skyldes både visuelle virkninger, støy,
elektromagnetiske felt	 og bekymring for slike	 osv.)
 	Frigjorte tomter (ikke en miljøvirkning, men kan være en ekstern effekt)
 	(Påvirkning på helse	5)
Denne l	isten er ikke basert på noen fullstendig gjennomgang av konsekvens	utredninger
eller samfunnsøkonomiske analyser av miljøvirkninger av nettiltak, men vi vil anta at de
viktigste virkningene er fanget opp	 i denne kulepunktlisten	.
Ulike områder kan gi ulike 	miljøvirkninger
Vi har 	så langt beskrevet	 alle miljøtemaer som kan bli påvirket av nettiltak. 	Senere i
rapporten	 vil vi fokusere på miljøtemaer som blir/kan bli berørt i eksemp	elet i Sør	-
Rogaland. Ulike konsepter for etablering og fjerning av nettanlegg vi	l variere blant annet
med hensyn til størrelsen på areal med inngrep, naturen inngrepet foregår i, graden av
inngrep (herunder design og typer anlegg) og berørt befolkning (det vil si størrelse på
befolkningen som påvirkes av ulike konsepter	, trasévalg	, og	 i hvilken grad den påvirkes),
samt hvilke goder og tjenester (økosystemtjenester) 	som finnes der 	naturinngrepet skjer	.
Inngrep kan medføre konsekvenser for både naturmangfold, landskapsbilde, friluftsliv
osv., som nevnt over. Hvilke aspekter som påvirkes	, og i hvilken grad, kan variere.
Samfunnsøkonomisk analyse og konsekvensutredninger kan tilsi ulik tilnærming
Statens vegvesens håndbok V712 er utviklet både 	for 	å oppfylle kravene til en samfunns	-
økonomisk analyse og kravene i konsekvensutredningsforskr	iften. Det har betydning for
hvilke temaer som inngår og hvordan disse utredes.

2.3	 Økosystemtjeneste	tilnærming	 for å vurdere
velferdseffekten
2.3.1	 Hva menes med økosystemtjenester	?
Begrepet 	økosystemtjenester er i de senere år tatt i bruk	 for å 	demonstrere	 sam	men	-
hengen mellom miljøpåvirkning og 	velferd (også kalt 	nytte	) 	i samfunnsøkonomisk
forstand	.

5 Selv om det har vært mange studier av helseeffekter av stråling fra høyspentledninger, er det
lite empirisk dokumentasjon av slike effekter innenfor anbefalt avstand (WHO, EU), jmf. diskusjon
i CIGRE (2015). Det kan likevel være en	 opplevd bekymring for dette, som er reell, og som bør
tas hensyn til som en velferdseffekt.

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	23

Med økosystemtjenester menes økosystemenes direkte og indirekte bidrag til
menneskelig velferd, også beskrevet som «de goder og tjenester fra naturen som bidrar
til menneskers velferd». Økosystemtjenester omfatter både fysiske goder (som mat,
vann, tømmer og 	bær	) og tjenester (som karbonlagring, rekreasjon og estetiske
opplevelser). 	Fo	r en grundig innføring vise	r vi til NOU 	(2013)	.
Kategorisering av økosystemtjene	ster	 i norsk NOU	: 	Støttende, f	orsynende,
opplevelse	- og kunnskapstjenester, og regulerende økosystemtjenester
Økosystemtjenestene deles gjerne inn i fire kategorier:
 	støttende (	også kalt	 grunnleggende livsprosesser)	, som fotosyntese	,
primærproduksjon og n	æringsstoffkretsløp
 	forsynende (	også kalt	 produserende)	, som	 fisk og bioenergi
 	opplevelses	- og kunnskapstjenester	 (også kalt kulturelle tjenester	), som
rekreasjon, estetiske verdier og naturarv (ikke	-bruksverdier)
 	regulerende	, som klimagassregulering og e	rosjonsbeskyttelse
Hver kategori inneholder flere tjenester. I figuren nedenfor har vi gjengitt oversikten over
de fire kategoriene og de respektive økosystemtjenestene, slik de er presentert i NOU
(2013)	.
Figur 	2.3 Inndeling av økosystemtje	nester i henhold til NOU (2013).
 	Kilde: NOU (2013)

2.3.2	 Sammenheng mellom økosystem og økosystemtjenester
Det er, som vist i Figur 	2.3, 	en sammenheng mellom økosystemenes biologiske struktur
og prosesser 	og de	 goder og tjenest	er som er viktige for folk (	altså 	økosystemtjenester). 	 Norske økosystemtjenester
3

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
24	 	 	Vista Analyse
Det er viktig ikke å «dobbelt	telle» verdien av tjenester. For å unngå dette, forsøker vi 	i
samfunnsøkonomiske analyser 	å vurdere sluttproduktene (se Figur 	2.3) og kun regne
med mellomprodukter i den g	rad de bidrar til en slutt	-tjeneste eller 	-produkt som kan
verdsettes. Hvis 	ma	n vurderer biologisk mangfold som noe folk ønsker å bevare i seg
selv, kan man inkludere dette 	som en verdi	 (da normalt som del av opplevelses	- og
kunnskapstjenester)	, i tillegg 	til den grunnleggende funksjonen biologisk mangfold har
for en rekke andre tjenester folk setter pris på.
Figur 	2.4 Sammenheng mellom økosystem, funksjoner økosystemene har, 	hvilke	 tjenester
økosystemene fors	yner oss med og hvilken verdi tjenestene har for folks velferd.

Kilde: Tilpasset fra Kumar (2010).

2.3.3	 Økosystemtjenestetilnærmingen	 benyttes for å synliggjøre
samfunnsmessig nytte og verdi
Økosysystemtjenestetilnærming	en 	innebærer at vi forsøker å vurdere	 	miljø	-
påvirkningens 	betydning	 for 	menneskelig velferd (nytteverdi) i boksen lengst til høyre i
Figur 2.3. En konsekvensutredning vil vanligvis utrede konsekvenser for de leddene som
kommer lenger til venstre i figuren, og vil ofte si noe både om påvirknin	g på biologisk
struktur (for eksempel endret habitat for ulike dyr og planter)	, endringer i økosystemets
funksjon (	for eksempel	 endret avrenning som følge av hogst), og eventuelt for 	noen
tjenester (som reduserte muligheter for 	rekreasjon	).
En økosystemtj	enestetilnærming innebærer at man er opptatt av å identifisere hvilke
tjenester et område eller en ressurs gir for folk, og som kan bli påvirket når det for
eksempel bygges en kraftledning gjennom området. Dette 	velferds	perspektivet 	er
sentralt	 i samfunnsø	konomiske analyser, og økosystemtjenest	etilnærmingen er derfor
egnet til bruk i samfunnsøkonomiske analyser. Samtidig skjønner vi at for å kunne si noe
meningsfylt om hvilke økosystemtjenester som påvirkes	 av ulike inngrep, for eksempel
etablering eller fj	erning av en kraftledning, 	må vi også ha kunnskap om hvordan Økonomiske og
sosiale verdier
(noen ganger
markedsverdier)
Biologisk struktur
eller prosess
(for eksempel
skogshabitat eller netto
primærproduksjon)	Funksjon
(for eksempel langsom
avrenning, eller
biomasse) 	Tjeneste
(for eksempel
matproduksjon, eller
høstbare produkter)
Nytte (verdi)
(for eksempel
betalingsvillighet for
beskyttelse av skog eller
for mer skog, eller for
høstbare produkter)
Samlet belastning fra
ulike
kilder/politikkområder
Belastninger
Mellomprodukter
Sluttprodukter
Vedlikeholds	-og
restaureringskostnader

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	25

økosystemet påvirkes	 av inngrepet	. Slik sett kan en konsekvensutredning være et nyttig	,
men ikke fullstendig dekkende,	 grunnlag for kunnskap om hvilke endringer som kan gi
velferdseffekter.
2.4	 Arbei	d med	 økosystemtjenestetilnæ	rming i 	norske etater
I dette delkapittelet 	beskriver 	vi kort 	nylig avsluttet og 	igangværende utviklingsarbeid for
å benytte en økosystemtjenestetilnærming i noen norske etater. Dette arbeidet er
relevant 	både 	fordi det viser at	 andre etater med store infrastrukturinvesteringer tenker i
disse baner og fordi man ved fremtidig oppfølging 	av 	denne rapporten	 for Statnett, kan
høste erfaringer fra disse prosjektene.
Statens vegvesen
Statens vegvesen er i gang med revisjon av sin håndb	ok i samfunnsøkonomiske
analyser og konsekvensutredninger, håndbok	 V712	. Re	vidert versjon skal etter planen
ferdigstilles	 i 2017	. Vista Analyse er innleid som redaktør for dette arbeidet, slik at vi har
god kjennskap til det som skjer.
Dagens versjon (Stat	ens vegvesen 2014) behandler miljøvirkninger som ikke	-prissatte
konsekvenser, som nevnt i kapittel 2	.1 ovenfor	. Det er tidlig i revisjonsarbeidet, men
foreløpig legges det opp til at h	ovedtilnærming	en til vurdering av	 miljøvirkninger 	fortsatt
vil være 	som 	i dag, det vil si bruk av 	konsekvensviften	6 for 	fem	 temaer	, og prissetting av
lokal og regional luftforurensning, klimagassutslipp og støy. Det er ingen tegn til at man
vil gå bort fra denne tilnærmingen fram mot 2017. Man vurderer imidlertid om og
eventue	lt hvordan en økosystemtjenestetilnærming kan inkluderes, men det er foreløpig
ikke avgjort hvordan dette vil bli håndtert.
Jernbaneverket
Jernbaneverket har sin egen metodehåndbok i samfunnsøkonomiske analyser
(Jernbaneverket 2015). For miljøvirkninger br	ukes i stor grad samme tilnærming som i
Statens vegvesens håndbok V712. Det er så vidt vi er kjent med ikke i gang arbeid med
å revidere denne håndboken eller vurdering av miljøvirkninger i denne.
I konseptutvalg	utredning (KVU) for Grenlands	banen, har man	 imidlertid initiert en
utredning der man forsøker å prissette naturinngrep som et alternativ eller supplement
til håndtering av miljøvirkningene som ikke	-prissatte virkninger.	 Denne	 ble ferdigstilt	 i mai
2016	 (Jernbaneverket 2016)	. D	e naturinngrepene en p	lanlagt jernbaneutbygging i
Grenland medfører er der prissatt med utgangspunkt i identifikasjon av de
økosystemtjenestene som 	blir/kan bli berørt	 av konseptene for ny jernbanetrasé. Det
skjer ingen primær verdsetting (egen datainnsamling) som ledd i den st	udien, og
verdsetting 	av de ulike virkningene skjer 	ved overføring av 	verdi	estimater	 fra tidligere
gjennomførte studier, hovedsakelig i Norge.
Kystverket
Ky	stverket har våren 2016 fått gjennomført et prosjekt for å vurdere om, og eventuelt
hvordan, økosyst	emtjenestetilnærmingen kan anvendes for vurdering og gjerne pris	-
setting av miljøvirkninger (nå i hovedsak ikke	-prissatte virkninger) i Kystverkets
samfunns	økonomiske analyser av særlig farleds	- og havnetiltak. Vista Analyse
gjennomførte 	utredningen	 og fo	reslår en tilnærming i to trinn (Vista Analyse 2016	a).
Først gjennomføres en screening for å identifisere de økosystemtjenestene som
påvirkes og gi en første vurdering av velferdsendringen av disse. Dernest går man videre

6 Metodikken som brukes i håndbok V712 for å vurdere ikke	-prisatte effekter. Se der for detaljer.

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
26	 	 	Vista Analyse
med de vikti	gste økosystemtjeneste	ne som påvirkes og forsøker å verdsette disse, eller
vurdere dem nærmere på annen måte dersom økonomisk verdsetting ikke er mulig per
i dag.
Planen er at denne tilnærmingen skal benyttes ved fremtidige samfunnsøkonomiske
analyser av Kystverkets tiltak og 	tas inn i planlagt revidert veileder i samfunns	-
økonomiske analyser i etaten.
I et annet stort metodeprosjekt har Kystverket utarbeidet enhetspriser som skal dekke
nyttegevinster ved tiltak som reduserer sannsynligheten for miljøskader fra utslipp fra
ski	p (Vista Analyse 2016b). Disse prisene dekker effekter særlig på rekreasjon og ikke	-
bruksve	rdier (dvs. opplevelses	- og kunnskapstjenester).	 Miljørisiko fra oljeutslipp er ikke
dekket i Vista Analyse (2016a).
Nordisk ministerråd
Nordisk ministerråd har de 	senere årene fått gjennomført flere utredningsprosjekter som
omhandler økosystemtjenester og verdsetting av disse for ulike økosystemer. Et 	spesielt
relevant prosjekt i denne sammenheng er prosjektet om kulturelle økosystemtjenester
knyttet til opplevelser	 i landskap. Dette prosjektet 	tar for seg hvordan en
økosystemtjenestetilnærming inkludert verdsetting av økosystemtjenester kan benyttes
for vurdering av landskapsopplevelser, og hvordan en slik tilnærming kan bringes inn
som del av beslutningsgrunnlaget 	for ulike utbyggingsprosjekter. Pros	jektet ledes av
Vista Analyse og hovedsamarbeidspartner er 	Århus 	Universitet	. 	Prosjektet
gjennomføres i to trinn, første trinn ble rapportert i 2015 (Lindhjem m.fl. 2015) mens
andre trinn skal avsluttes i løpet av høsten	 2016.

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	27

3.	 Hv	ilke	 	miljøvirkninge	r kan	 	pris	settes	 	og
hvordan	?
3.1	 Kan miljøvirkningene verdsettes 	– prinsipielt og praktisk?
De fleste miljøvirkninger kan verdsettes, men praktiske forhold kan være
begrensende
Majoriteten av økonomer 	vil 	mene at	 de fleste miljøvi	rkninger	 i prinsippet	 kan 	verdsettes,
men det er ofte praktiske forhold som begrenser hva vi kan verdsette i kroner.	7 De
begrensende praktiske forhold har for eksempel sammenheng med manglende
kunnskap om miljøvirkningene (for eksempel om effekter på biolo	gisk mangfold o.l.),
begrenset tid og ressurser til gjennomføring av nye, primære verd	settings	studier og
manglende verdsettingsstudier det går a	n å overføre verdier fra, hvis ma	n velger ikke å
gjennomføre en ny verdsettingsstudie. Det er også slik at noe	n metoder kun vil dekke
deler (oftest bruksverdier) av den totale samfunnsøkonomiske velferdseffekten av en
miljøvirkning 	– så metodene kan være begrensende i seg selv.
Ulike anvendelser krever ulik grad av sikkerhet i verdianslagene
Det er også et viktig 	spørsmål hvor stor usikkerhet en kan akseptere i verdsettings	-
anslagene for ulike beslutningskontekster. Selv om en i prinsippet kunne verdsette de
fleste miljøvirkninger, vil enkelte metoder gi for stor usikkerhet for et prosjekt der total
nytte og kostna	der 	for eksempel 	er beregnet til å ligge nær hverandre. I andre
sammenhenger vil et grovt anslag, for eksempel basert på eksisterende litteratur (som
for boligverdiene i Nettplan Stor	-Oslo 	som nevnt i kapittel 2	), være godt nok for å
komplettere beslutning	sgrunnlaget. Generelt vil det være en avveining mellom nytte og
kostnad av å øke presisjonen gjennom ytterligere informasjonsinnhenting i pris	settingen
ved bruk av mer avanserte, datakrevende metoder.
Kapittelets innhold og organisering
Vi starte	r dette	 kapittelet med noen prinsipper og forutsetninger som ligger til grunn for
samfunnsøkonomiske analyser og 	som 	dermed også bør være utgangspunkt for
metoder for vurdering av (vanligvis ikke	-prissatte) miljøvirkninger. Deretter 	gir vi 	en kort
beskrivelse og 	vurdering av ulike verdsettingsmetoder, der både prinsipielle og praktiske
forhold ved verdsetting og verdsettingsmetode	ne	 vurderes.
3.2	 Befolkningens preferanser uttrykt som betalingsvillighet
legges til grunn
Befolkningens preferanser	 teller
Hovedprinsippet 	for verdsetting som vanligvis brukes i samfunnsøkonomisk analyse	, er
at kroneverdien av en positiv konsekvens skal settes lik det befolkningen er villig til å

7 Det er noen unntak, som for eksempel hvis miljøvirkningene gj	ør at et system «tipper» over i en
ny likevekt eller lignende eller at den marginale miljøskadekurven er svært bratt/vertikal. Vi går
ikke nærmere inn på slike tilfeller som stort sett ikke vil gjelde Statnetts tiltak. Det er også en
diskusjon i ulike fagm	iljøer om hvor meningsfylt det er å verdsette ulike miljøvirkninger i kroner,
for eksempel naturmangfold. Det vil føre for langt å gå inn på denne diskusjonen her, men vi viser
til NOU (2013) for utfyllende informasjon.

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
28	 	 	Vista Analyse
betale for å oppnå den, mens verdien av en negativ konsekvens er lik det befolkningen
er villig t	il å betale for å unngå den negative konsekvensen. Det er befolkningens
preferanser som legges til grunn, og deres betalingsvillighet brukes som et mål på
hvordan folk avveier konsekvensene mot andre goder som gir dem positiv eller negativ
nytte. At noe er	 samfunnsøkonomisk lønnsomt betyr derfor at befolkningen til sammen
er villig til å betale mer enn tiltaket koster.
Kalkulasjonsprise	ne	 skal reflektere alternativverdien av de ressursene som inngår ved
gjennomføring av et tiltak, for eksempel en 	nettutbyg	ging	. For ressurser med veldefinert
eiendomsrett, velfungerende markeder og ingen eksterne 	virkning	er8, er
samfunnsøkonomisk verdi (kalkulasjonsprisen) lik markedsprisen. I 	praksis	 kan
kalkulasjonsprisen avvike mer eller mindre fra markedsprisen. Årsaker t	il avvik kan f	or
eks	empel	 være forekomst av eksterne 	virkning	er.
Generelt finner vi den samfunnsøkonomiske verdien ved å legge sammen de privat	-
økonomiske verdiene og verdien av de(n) eksterne 	virkning	en(e). Eksterne 	virkning	er
kan være positive, som este	tiske verdier av kulturlandskap og rekreasjonsmuligheter	 ved
sanering av en linje	, eller negative, som forurensning av vann og luft	 i anleggsfasen av
et tiltak	. Positive eksterne 	virkning	er gir et positivt bidrag til felles	skapet, mens negative
eksterne 	virkning	er gir et negativt bidrag.
Økosystemtjenestens (miljøgodets) totale samfunnsøkonomiske verdi søkes
inkludert
En ressurs eller et godes	, her kalt økosystemtjeneste	ns,totalverdi (Total Economic
Value	, TEV) består av både bruks	- og ikke	-bruksverdier, 	som vist i 	Boks 	3.1. Det er
denne totalverdien vi ønsker å inkludere i en samfunnsøkonomisk analyse.
Miljøvirkningene av nettiltak diskutert i kapittel 2 vil påvirke både bruks	- og ikke	-
bruksverdier. Den kanskje viktigste ikke	-bruksverdien er knyttet til b	evaring av biologisk
mangfold og in	ngrepsfrie områder/villmarkspreg.

8 Også kalt eksternaliteter, er en	 betegnelse på samfunnsøkonomiske gevinster eller kostnader,
for eksempel for miljøet, ved produksjon eller konsum som enkeltaktørene ikke blir
godskrevet/belastet økonomisk for i markedet og derfor ikke tar hensyn til.

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	29

Boks 	3.1 	Total samfunnsøkonomisk verdi av miljøgoder (økosystemtjenester)	 9

3.3	 Tidsperspektiv i samfunnsøkonomiske analyser
Fra årlig 	velferdsendring	 til nåverdi over tiltakets levetid
I en samfunnsøkonomisk analyse benytter man nåverdimetoden til å beregne lønn	-
somheten av tiltaket som blir vurdert. Det vil si at man beregner nåverdien (dagens verdi)
av fr	emtidige nytte	- og kostnadsstrø	mmer som utløses av tiltaket. 	Nåverdien beregnes
med utgangspunkt i valgt analyseperiode og diskonteringsrente. 	Analyse	periode	n angir
i denne sammenheng det antall år som inkluderes i beregning av nå	verdien.
Diskonteringsrenten er det årlige avkastningsk	ravet til tiltaket.
Beregning av nåverdi er derfor en post som inngår i beskrivelsen av gjennomføring av
samfunnsøkonomisk analyse generelt og ikke bare for 	miljø	virkninge	r. Det finnes
generelle føringer fra Finansdepartementet (Finansdepartementet 2014),	 veiledning i
samfunnsøkonomiske analyser fra Direktoratet for økonomistyring (DFØ 2014), i tillegg
til eventuelle forutsetninger som nedfelles i interne dokumenter og veiledere for Statnett.

9 En del litteratur definerer begrep	et 	opsjonsverdi (option value)	. Det debatteres imidlertid hvorvidt
opsjonsverdi eksisterer som en separat komponent i TEV, og i en del litteratur benyttes heller
betegnelsen 	opsjonspris (option price) 	som betegnelse på et individs betalingsvillighet når de	t er
usikkerhet knyttet til fremtidig tilbud (vet ikke hvor mye av et gode som vil være tilgjengelig i
fremtiden) eller fremtidig etterspørsel (individet vet ikke hvor mye av en økosystemtjeneste det vil
etterspørre selv) (Hanley og Barbier 2009). I noen i	nndelinger oppgis ikke opsjonsverdien som
en egen kategori, men antas inkludert i øvrige bruksverdier. Vi har inkludert opsjonsverdi her for
å fremheve at muligheter for fremtidig bruk er viktig. I praktisk verdsetting må man være varsom
slik at man ikke d	obbelteller fremtidige bruksmuligheter.	 Kvasi	-opsjonsverdi	 er et annet begrep
som kan sees som en korreksjonsfaktor til Total samfunnsøkonomisk verdi når man har med
irreversible inngrep 	å gjøre, for eksempel utryddelse av arter, eller endring av økosystem	er utover
det nivået der de kan komme tilbake til tidligere tilstand. Kvasi	-opsjonsverdien er verdien av 	ikke
å gjennomføre irreversible tiltak for dermed å kunne utnytte økt fremtidig informasjon.
Total samfunnsøkonomisk verdi	 (Total Economic Value 	- TEV) består av følgende
deler:
 	Bruksverdi	: Med 	bruksverdi	 menes verdier knyttet til bruk av godet eller tjenesten
Bruksverdien	 kan deles i henholdsvis 	direkte og	 indirekte bruksverdi og
opsjonsverdi:
o 	Direkte bruksverdier	 vi får fra naturressurser er for eksempel verdien av
rekreasjonst	jeneseter, sopp og bær	, o.l.
o 	Indirekte bruksverdi	 referer seg til nytte som er relatert til tjenester vi får fra
at funksjonene til naturressursene ivaretas, selv om disse ikke har noen
direkte kommersiell verdi. Kan også være knyttet til det å se kulturla	ndskap
(estetiske 	virkning	er), samt karbonlagring, vannhusholdning, o.l.
o 	Opsjonsverdi 	brukes som betegnelse på den verdien et individ tillegger det
å ha muligheten til å kunne bruke et gode/tjeneste en gang i fremtiden.
 	Ikke	-bruksverdi	 er verdien av godet 	uten tanke på egen bruk, men knyttet til å ville
bevare det for seg selv og andre i dag (	Eksistensverdi	) og for fremtidige
generasjoner (	Bevarings	- eller arveverdi	). Eksistensverdien referer til nytten som
oppstår ut fra kunnskapen om at naturressursen er 	beskyttet uten å bli brukt.
Bevaringsverdier referer til nytten som oppstår for et individ ut fra kunnskapen om at
fremtidige generasjoner kan ha glede av eksistensen av naturressursen.

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
30	 	 	Vista Analyse
Vi vil derfor ikke gå i detalj om disse beregningene og forutset	ningen her. Vi vil bare
nevne noen faktorer, som er av betydning:
 	Diskonteringsrente
 	Realprisendring
 	Reallønnsvekst
 	Befolkningsutvikling
 	Endring i husholdningsstørrelser
Forutsetninger om disse faktorene bør følge forutsetningene som benyttes for
beregni	nger i øvrige deler av den samfunnsøkonomiske analysen.	 Vi vil vurdere to
forhold som er av spesiell betydning for beregning av verdier for miljøpåvirkninger,
nemlig 	diskonteringsrente og realprisendring (og eventuelt reallønnsvekst).
Valg av 	diskontering	srente	 (kalkulasjonsrente	) og analyseperiode
Én krone i dag er mer verdt enn én krone i morgen. Årsaken er blant annet at kapital
som bindes opp i et tiltak har en alternativ anvendelse i form av at en krone alternativt
kan settes i banken og gi avkastning	. Diskonteringsrenten er den samfunns	økonomiske
alternativkostnaden ved å binde kapital til et tiltak, og skal være et utrykk for kapitalens
avkastning i beste alternative anvendelse med tilsvarende risiko. 	Diskontering	srenten
blir på denne måten avkastni	ngskravet til tiltaket. Dette in	nebærer at jo høyere
diskonterings	renten settes, desto høyere blir avkastningskravet til tiltaket.
Diskonterings	renten for offentlige tiltak bør ta utgangs	punkt i en risikofri
diskontering	srente og et risikotillegg (kompensa	sjon for å bære risiko). Den	 risikofrie
diskontering	srenten	 fastsettes som en langsiktig risikofri realrente før skatt.
Risikotillegget	 skal reflektere risikoen i det aktuelle tiltaket. Hvis man 	legger til grunn en
diskontering	srente på 4 prosent per år in	nebærer det at 100 kroner 	om 	et år 	er verdt 96
kroner 	i dag	.
Som beskrevet 	ovenfor	 er verdien av en ressurs i samfunnsøkonomisk sammenheng i
prinsippet nytteverdien av ressursen i dens beste alternative anvendelse. Denne
nytteverdien er lik nåverdien av al	le fremtidige nyttestrømmer fra ressursen. Dette
innebærer for det 	første at vi må	 ha et langsiktig perspektiv ved vurdering av fremtidig
nytte og kostnader	, enten disse er 	priset	 eller ikke. For det andre innebærer det at nytte
og kostnader som oppstår la	ngt fram i tid tillegges mindre vekt enn nytte og kostnader
som oppstår i dag.
Finansdepartementet kommer med klare anbefalinger om valg av 	diskontering	srente
som skal benyttes i samfunnsøkonomiske analyser. For tiden gjelder anbefalingene i
Finansdepartem	entet (2014).	 Dette innebærer at	 renten s	ettes	 til 4 	prosent	 de første 40
årene, deretter 3 	prosent	 fram til år 75 og deretter 2 	prosent	.
Det har vært diskutert om 	man for 	miljøvirkninger burde benytte en annen
diskonteringsrente enn øvrige virkninger i en	 samfunnsøkonomisk analyse. Dette
diskuteres blant annet i NOU 	(2012	; 2013)	. Man ender imidlertid opp med at samme
diskonteringsrente bør benytte	s for alle virkninger, og vi vil anbefale at dette legges til
grunn også for Statnetts samfunnsøkonomiske analy	ser som inkluderer miljøvirkninger.
Det kan være mer aktuelt å vurdere realprisjustering	 av 	miljøvirkningene	, jf. diskusjonen
nedenfor.
En samfunnsøkonomisk analyse skal så langt som mulig fange opp alle relevante
virkninger av tiltaket i hele dets leveti	d. 	Standard analyseperiode settes til 40 år, men
perioden kan forlenges	 (normalt til maksimalt 75 år) 	for eksempel	 som følge av at tiltaket

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	31

har lang levetid	. Som hovedprinsipp skal 	analyseperioden, 	ifølge Finansdepartementet
(2014)	, være så nær levetiden s	om praktisk mulig. Dersom analyseperioden er kortere
enn tiltakets levetid, skal det beregnes en restverdi. Restverdien skal gi et anslag på den
samlede samfunnsøkonomiske netto nåverdi som prosjektet vil gi etter utløpet av
analyseperioden og ut prosjekte	ts levetid. 	Endel av Statnetts tiltak vil kunne ha relativt
lang tidshorisont	, og mange av miljøvirkningene kan 	ha lang levetid	 (inkludert gi ikke	-
bruksverdier)	. Også 	for miljøvirkninger som varer lenger enn analyseperioden	 skal det
beregnes en restverdi.	 Så lenge generelt anbefalte diskonteringsrenter benyttes (se
ovenfor), vil miljøvirkninger langt fram i tid kunne «spises opp» av diskonteringen og
uansett ha mindre betydning for nåverdien.
Bør man realprisjustere miljøpriser og verdsettingsestimater?
Et	 forhold man bør vie litt ekstra oppmerksomhet, er hvorvidt man bør realprisjustere den
årlige betalingsvilligheten. Det gis retningslinjer for realprisjustering i Finans	-
departementet (2014)	, som er utgangspunkt for DFØs veileder i samfunnsøkonomiske
anal	yser (DFØ 2014). T	emaet diskuteres 	også 	i siste offentlige utredning	en	 om
samfunns	økonomiske analyser (NOU 2012)	 og 	i økosystemtjeneste	-utvalg	ets utredning
(NOU 2013).
Gjeldende retningslinjer 	fremgår av rundskrivet fra	 Finansdepartementet (2014) og 	er
gjengitt i DFØs veileder (DFØ 2014)	. Det heter i veilederen at «i	 tilfeller der priser er
forventet å øke mer eller mindre enn generell inflasjon, målt ved avvik fra konsum	-
prisindeksen (KPI), kan det være aktuelt å beregne relative prisendringer. 	Slik j	uste	ring
av kalkulasjonspriser som skyldes at de kan øke ulikt fra andre varer og tjenester, kalles
realprisjustering	».
Finansdepartementet	s rundskriv (2014) fastsetter at 	hovedregel	en	 er at	 alle priser
holdes uendret gjennom analyseperioden. Dermed forutsette	s det at alle priser vokser
med samme vekstrate (det vil si i takt med veksten i konsumprisindeksen).	 Real	pris	-
justering 	skal 	kun gjøres for nytte	- og kostnadsvirkninger der det er solid grunnlag for
det. Det vil si at det finnes teoretisk og empirisk kun	nskap for å anslå hvordan utviklingen
i virkningen vil avvike fra konsumprisindeksen.	10 Det sies videre at det er anslag på BNP	-
vekst per innbygger fra siste tilgjengelige perspektivmel	ding som skal benyttes i de
tilfellene der det skal foretas realprisjus	teringen.
Om miljøvirkninger heter det i rundskrivet at	 faktorer som påvirker berørte miljøgoders
knapphet og betydning, bør presenteres og drøftes i analysen, uav	hengig av om
kalkulasjonspriser er tilgjengelige og brukes. Den relative prisen på miljøgode	r vil trolig
gå opp både dersom senere generasjoner blir rikere enn oss, og dersom det blir økt
knapphet på miljøgoder.
Realprisjustering for miljøvirkninger ble også diskutert i NOU (2013) om samfunns	-
økonomiske analyser. Deres konklusjoner var i hovedsa	k i tråd med det som er tatt inn i
retningslinjene fra Finansdepartementet, men de overlot delvis til økosystem	-
tjenesteutvalget å vurdere videre eventuelle realprisjusteringer for miljøvirkninger.

10 Rundskrivet anbefaler for øvrig at det skal foretas en r	ealprisjustering i takt med forventet vekst
i bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger for verdien av tid i arbeid og verdien av fritid
(tidsgevinst/tidstap), og 	 verdien av et statistisk liv (VSL), inkludert helse	- og dødelighetsrelaterte
miljøvirkninger	 som er avledet av VSL, som for eksempel støy og lokal forurensing. Disse er av
mindre betydning for Statnetts tiltak.

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
32	 	 	Vista Analyse
Økosystemutvalget (NOU 2013; s. 237) konkluderer om dette	 temaet:
«Som tidligere nevnt, foreslår ekspertutvalget for samfunnsøkonomiske analyser å
realprisjustere verdien av et statistisk liv. Det samme bør logisk sett gjelde miljørelaterte
kalkulasjonspriser som avledes av verdien av et statistisk liv, dvs. kal	kulasjonsprisene
på visse utslipp til luft. Slike kalkulasjonspriser bør i tillegg justeres for nye anslag for
dose	-respons	-sammenhengene.	»
Når det gjeld	er kalkulasjonspriser basert på 	individuell betalingsvillighet for miljøgoder,
skriver	 ekspertutvalge	t 	etter en gjennomgang av 	(den 	ifølge utvalget 	forholdsvis
sparsomme	) litteraturen på området	 at det ikke synes	 å være et tilstrekkelig 	empirisk
grunnlag for å foreslå generelle regler	 for realprisjust	ering av kalkulasjonspriser som
bygger på undersøkelser a	v betalingsvillighet for	 miljøgoder	 (NOU 2013)	.
Utvalget har bl.a. lagt 	vekt på at betalingsvilligheten 	kan endres over tid av 	mange
grunner, i tillegg til at vi blir rikere (inntekten øker)	. Miljøkunnskapen 	og folks preferanser
kan	 endres, likeså miljøti	lstanden som sådan. 	Utvalget understreker at for svært mange
miljøvirkninger	 	vil samfunnsøkonomiske analyser 	inneholde kvalitative og/eller
kvantitative beskrivelser,	 men ikke pengeverdier. Også for slike miljøvirkninger	 vil
fremtidig verdiutvikling kunne	 være viktig. Utvalget	 understreker at en beskrivelse a	v
fremtidig tilga	ng 	til 	og knapphet på ikke	-verdsatte 	miljøgoder,	 og deres fremtidige
betydning, 	er en naturlig del av en samfunnsøko	nomisk 	analyse. Uavhen	gig av om
kalkulasjonspriser er 	tilgjengelige o	g brukes, bør faktorer som påvirker	 berørte
miljøgoders fremtidige knapphet og betydning	 presenteres og 	drøftes i de samfunns	-
økonomiske 	analysene.
Gjeldende praksis er derfor at det ikke automatisk skal gjennomføres realprisjustering
for verdsatte miljøvi	rkninger basert på betinget verdsettingsmetoder e.l., men at man
skal vurdere fremtidige priser for de aktuelle godene.
Som en praktisk tilnærming har vi valgt ikke å realprisjustere kalkulasjonsprisene i
eksempelberegningen i kapittel 4	, men anbefaler at 	man gjennomfører følsomhets	-
analyser for å vise hvordan det vil påvirke resultatene dersom man legger til grunn
realprisjustering på samme måte som for tidskostnader og statistisk liv.
Korrigering for befolkningsvekst
Betalingsvilligheten i en berørt befo	lkning vil også være avhengig av hvordan
befolkning	en utvikler seg over tid. Vokser den med X prosent per år, vil også total
betalingsvillighet for å unngå en negativ virkning også vokse med X prosent per år, alt
annet likt.	11 Også i andre deler av den samf	unnsøkonomisk analysen vil det være behov
for å anta noe om befolkningsvekst og en bør være konsistent gjennom hele analysen.
Normalt	 kan en støtte seg på befolkningsframskrivninger fra Perspektivmeldingen eller
fra SSB for slike antagelser.

11 Ofte har man beregnet gjennomsnittlig betalingsvillighet per husholdning i en berørt befolkning,
så selve husholdningsstørrelsens utvik	ling vil også kunne bety noe for samlet betalingsvillighet
over tid. Det samles, så vidt vi vet, ikke inn regelmessig statistikk om husholdningsstørrelse.
Denne er er normalt mer stabil enn vekst i befolkningen, så en bør se på SSBs statistikk og
vurdere o	m det er tilstrekkelig informasjon til å anta noe annet enn en stabil
hussholdningsstørrelse.

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	33

3.4	 Kort om økon	omiske verdsettingsmetoder
Verdsetting: Kort oversikt over metoder (direkte og indirekte)
Det er utviklet flere metoder for verdsetting av miljøgoder 	-/effekter (og andre typer goder
og tjenester) som ikke har markedspriser. Disse bygger på velferdsøkonomi	ens
prinsipper. Vi går ikke nærmere inn på det teoretiske grunnlaget her, men 	slike
beskrivelser finnes for eksempel	 i NOU 	(2013	), eller standardreferanser som Champ
m.fl., 	(2003	) og Freeman m.fl.	 (2014	). Disse metodene er i tråd med 	det 	samfunns	-
økonomisk	e grunn	laget	 for Statens vegvesens håndbok V712 og myndighetenes
retningslinjer for samfunnsøkonomiske analyser (DFØ 2014; Finansdepartementet
2014). Det vil si at verdien av goder vurderes ut fra folks preferanser
(konsumentsuverenitet), uttrykt som deres	 betalingsvillighet. Med andre ord betyr det	,
som nevnt,	 deres vilje til å oppgi andre goder som gir dem nytte (målt i inntekt) for å
oppnå en miljøforbedring eller unngå en negativ miljøvirkning. Ulike verdsettingsmetoder
forsøker å anslå denne betalingsv	illigheten på direkte og indirekte måter, som vi forklarer
nedenfor	 (se Tabell 3.1)	.
Tabell 	3.1 	Klassifisering av metoder for verdsetting av miljøgoder
 	Indirekte	 	Direkte
Avslørte preferanser
(Revealed Pref	erences 	-
RP)
Transportkostnadsmetoden
(Travel Cost Method 	- TCM)

Hedonisk prissetting
(eiendomsprismetoden)
(Hedonic Price Method 	- HPM)

Kostnader ved forebyggende
tiltak (Avoidance Costs 	- AC)
Markedspriser

Kostnader ved å erstatte
tapte tjenester
(Replacement Costs 	-RC)

Oppgitte preferanser
(Stated Preferences 	- SP)
Valgeksperimenter
(Choice Experiments 	- CE)
Betinget Verdsetting
(Contingent Valuation 	– CV;
også kalt
«Betalingsvillighets	-
undersøkelser»)

Direkte og indirekte 	verdsettings	metod	er
Verdsettingsmetodene deles inn på flere måter. De kan for eksempel deles i direkte og
indirekte metoder. Ved bruk av direkte metoder kan man direkte utlede folks verdsetting
av godet. Eksempler på slike metoder er betinget verdsetting (mer kjent som
bet	alingsvillighetsundersøkelser) og metoder som direkte estimerer kostnader ved å
erstatte godet eller tjenesten som går tapt. Ved bruk av indirekte metoder kan ikke
verdien utledes direkte, men finnes ved å estimere verdien av goder som har
sammenheng med d	et godet man er interessert i. Eksempler er hedonisk prissetting
(eiendomsprismetoden), valgeksperimenter, transportkostnadsmetoden og kostnader
ved forebyggende tiltak.
Avslørte og oppgitte preferanser
En annen kategorisering deler metodene i dem som bygg	er på avslørte og oppgitte
preferanser. Avslørte preferanser utleder verdier ut fra folks faktiske valg («Revealed
Preference»	-metoder). Oppgitte preferanser utleder verdier ut fra oppgitte valg («Stated

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
34	 	 	Vista Analyse
Preference»	-metoder), altså at folk selv oppgir sine	 preferanser (betalingsvillighet)
direkte i betinget verdsetting	sundersøkelser eller indirekte i valg	eksperimenter.	 Dette er
spesialdesignede, store spørreundersøkelser som i økende grad gjennomføres ved bruk
av internettpaneler av representative responde	nter.
Den hedoniske prismetoden (eiendomsprismetoden) utnytter variasjonen i store data	-
mengder om priser på omsatte boliger med ulike fysiske karakteristika ved boligen (for
eksempel 	boligtype	, størrelse, antall rom, utsikt, etasje osv.) sammen med vari	able som
beskriver omgivelsene og andre variable som betyr noe for prisene (nærhet til
grøntarealer, inngrep som kraftlinjer, kollektivtransport 	osv.	). Ved bruk av avanserte
statistiske metoder kan man så i mange tilfeller avlede folks avveininger mellom pr	is på
boligen og de ulike attributtene, inkludert effekten av nærhet til nettinstallasjoner. Vi går
spesielt inn på slike studier i kapittel 	4.
Metode	ne	 har ulike styrker og svakheter
Ved valg av metode må man ofte vurdere ulike hensyn mot hverandre. Figur	 3.1 viser
noe	n av de prinsipielle og praktiske avveiningene som må gjøres. Som vi var inne 	på
tidligere i kapittelet	, er det både ulik grad av usikkerhet beheftet med de ulike metodene
og begrensinger 	knyttet 	til om metodene kan dekke både bruks	- og ikke	-bruksverdier.
For eksempel, kan det være at en ved å bruke enkelte indirekte tilnærminger, som
hedonisk prising, kan oppnå noe høyere sikkerhet i anslagene, men samtidig måtte
akseptere at metodikken ikke er egnet til å fange opp det totale velferdstapet i	 en del
sammenhenger eller ikke 	er 	egnet rett og slett på grunn av liten bebyggelse eller
omsetning av boliger i et berørt område.	 Da må man i	 tilfelle	 supplere med andre
metoder.
I tillegg til ulik grad av usikkerhet og dekning av total økonomisk verdi, e	r det også
spesielle styrker og svakheter ved de enkelte metodene. Hovedinnvendingen mot
metoder som bruker spørreundersøkelser (som betinget verdsetting) er at de er
hypotetiske og dermed at folk kan tendere til å oppgi for høy betalingsvillighet for
ekse	mpel 	for 	å unngå et negativt arealinngrep	 ved et nettiltak (såkalt hypotetisk
skjevhet)	.

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	35

Figur 	3.1 	Ulike verdsettingsmetoder, og sammenheng mellom hvilken del av total
samfunnsøkonomisk verdi de kan fange op	p og hvilken sikkerhet de typisk gir i anslagene.
 	Kilde:	 Her hentet fra NOU (2013).

Det er også slik at folks preferanser for natur og arealbruk er komplekse og
sammensatte. Det er ingen entydig sammenheng, for eksempel, mellom lengde på en
kraftlinje e	ller bredde på en trasé, og betalingsvillighet (Magnussen og Navrud 2009).
Det betyr ikke nødvendigvis at folk er irrasjonelle	 eller at metoden er ubrukelig	, men at
folk	 bryr seg om egenskaper ved en miljøvirkning som er mer sammensatt.	 Både bruks	-
og ikke	-bruksverdier er involvert, og ikke	-bruksverdiene kan stamme fra et ønske om å
bevare et minimum av inng	repsfrie arealer, og er dermed 	ikke direkte avhengig av
lengden på kraftlinjen, se 	for eksempel	 Navrud m.fl. (2008) for en betinget
verdsettingsstudie a	v å kable lokalnettet i området Abildsø/Østensjøvannet/Østmarka i
Oslo. Det kan derfor være vanskelig å generalisere til verdi per arealenhet for ulike
arealtyper som berøres, som så kan skaleres opp	 i en nytte	-kostnadsanalyse	. Det er
mye arbeid internasjo	nalt for å forstå folks preferanser bedre.	 Lindhjem m.fl. (2014) gir
en oversikt over diskusjonen av noen sentrale innvendinger	, og foreslåtte teoretiske og
metodiske løsninger	, mot den betingede verdsettingsmetoden for et norsk publikum.
Metoder som baser	er seg på folks atferd (d	et 	vil 	si avslørte preferanser, 	«revealed
preference	») har tradisjonelt vært sett på som mer troverdige blant økonomer, fordi de
baserer seg på faktisk atferd i markeder. Dette bildet er nok i ferd med å	 nyanseres noe,
da det er bl	itt klart etter flere tiår med forskning at mange av disse metodene også har
sine svakheter. For eksempel er de svært sensitive for ulike antagelser en gjør i
økonometrisk modellering og beregning av verdiene (Champ m.fl. 2003). 	Det kreves
også ofte mye og	 gode data for å gjøre en god studie. 	Samtidig har metodene som
baserer seg på oppgitte preferanser, blitt videreutviklet og forbedret de senere år, noe

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
36	 	 	Vista Analyse
som har bidratt til økt aksept blant økonomer og folk som anvender resultater i
forvaltningen (Kling m.	fl. 2012).
Verdi	overføringsmetoder
I tillegg til de 	ovennevnte 	såkalte primære verdsettingsmetodene	 som baserer seg på
nye, 	innsamlede data for formålet	, har man 	verdi	overføringsmetoder (	også kalt
nytteoverføringsmetoder; value eller 	benefit transfer). 	Disse benytter eksisterende
verdsettingsstudier i en ny sammenheng der det er behov for anslag på velferdseffekter
av miljøvirkninger. Man kan enten overføre enkeltanslag fra nasjonale (eller
internasjonale) studier som verdsetter lignende miljøvirkninger 	som dem en er
interessert i, eller en kan overføre en verdsettingsfunksjon som så kan tilpasses med
variabelverdier som er viktige for betalingsvilligheten, fra den lokale konteksten en skal
bruke anslagene. Det siste kan for eksempel involvere å bruke et 	datasett fra en annen
studie eller å samle og syntetisere mange verdsettingsanslag i en database som så kan
analyseres (såkalt meta	-analyse).
Verdi	overføringsmetodene er mye bruk	t i praktiske samfunnsøkonomiske analyser fordi
det sjelden er tid eller ress	urser til å gjennomføre nye spesialtilpassede verdsettings	-
studier for en bestemt nettutbygging. Det er derfor også stor interesse og en relativt stor
litteratur som diskuterer 	verdi	overføringsmetoder og presisjonen i ulike metoder (	se for
eksempel Navrud 	& Read	y 2007	; Lindhjem & Navrud 2008	; Johnston m.fl. 2015). I tillegg
til usikkerheten i de opprinnelige verdsettingsanslagene får en ved bruk av
verdioverføringsmetoder usikkerheten i selve overføringen. Likevel vil presisjonen i
mange tilfeller kunne vær	e god nok, avhengig av beslutningskontekst, som vi var inne
på ovenfor.	 Kravet til presisjon i en samfunnsøkonomisk analyse er for eksempel mindre
enn en for eksempel ville kreve for å sette en miljøavgift eller beregne erstatning for
miljøskade. Det er og	så grunn til å minne om at det også kan være relativt stor usikkerhet
i anslag på andre nytte	- og kostnadskomponenter (investeringskostnader, for eksempel,
har en tendens til å bli underestimert i samferdsels	- og infrastrukturprosjekter).
Implisitt verds	etting
Det benyttes også det som kalles 	«implisitt verdsetting	» i en del tilfeller. Med det menes
at man ut fra tidligere (politiske) beslutninger, kan utlede hvilken verdi samfunnet har satt
på en viss 	miljøvirkning	. Dette er egentlig ikke en verdsettings	metode, men en måte å
synliggjøre folks preferanser som representert ved deres folkevalgte politikere og disses
beslutninger på vegne av befolkningen. Det er visse problemer med en slik tilnærming,
blant annet at det kan være mange hensyn som ligger bak om	 et naturområde f	or
eks	empel	 bygges ut eller ikke, og man kan heller ikke si at metoden bygger direkte på
de prinsippene som normalt legges til grunn i samfunnsøkonomiske analyser. Et annet
problem er at denne metoden har en viss sirkularitet over seg, ved	 at informasjon om
folks preferanser og verdier ideelt sett skal ligge til grunn for nye beslutninger som fattes,
og ikke omvendt. I siste NOU om samfunnsøkonomiske analyser (NOU 2012) er
imidlertid denne metoden nevnt som en relevant tilnærming.
Prissetti	ng 	versu	s ikke	-prissetting
Ofte diskuteres prissetting opp mot ikke	-prissetting av en effekt som om dette er to helt
forskjellige prinsipper. Omtaler av ikke	-prissatte virkninger i ulike håndbøker bekrefter
dette, og legger vekt på at pluss	-minus metoden i	kke har monetær tolkning. Det går
imidlertid 	an å tenke seg mellomformer mellom prissetting og ikke	-prissetting	 ved at man
bruker verdsettingsresonnementer til å understøtte en ikke	-prissatt vurdering	 i tilfeller der
det ikke er mulig å fremskaffe gode nok	 prisanslag	. Gjennom dette kan en ikke	-prissatt
vurdering bringes nærmere en kroneverdi enn tilfellet er for «pluss	-minus metoden» per
i dag. Vi benyttet 	en slik tilnærming	 i analysen for Nettplan Stor	-Oslo, der vi blant annet

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	37

laget en beregning av tomteve	rdi og tomteantall til å understøtte en ikke	-prissatt
konsekvensvurdering av frigjort areal	 (som nevnt i kapittel 2)	. Denne 	tanke	gangen 	er
også lagt til grunn blant annet i utviklingen av øko	system	tjeneste	tilnærmingen til
vurder	ing av miljøvirkninger i	 Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser	 (Vista Analyse
2016a)	.12
3.5	 Vurdering av	 aktuelle 	verdsettingsmetod	er	 for Statnett
I kapittel 2 oppsummerte vi viktige miljøvirk	ninger av nettiltak, se særlig T	abell 2.2 og
etterfølgende oppsummering. I dette kapittelet	 har vi beskrevet hvilke aspekter ved
miljøvirkninger vi ønsker å 	inkludere	 i en samfunnsøkonomisk analyse	, nemlig total
samfunnsøkonomisk verdi som består av bruks	- og ikke	-bruksverdier. Vi har også gitt
en 	oversikt over ulike verdsettingsmetoder og hva 	de kan måle av b	ruks	- og ikke	-
bruksverdier (se F	igur 3.	1). 	På denne bakgrunn har vi satt opp 	Tabell 3.	2 som, litt
forenklet, beskriver viktige miljøvirkninger av nettiltak, om de har bruks	- og/eller ikke	-
bruksverdier, og hvilke metoder som dermed er aktuel	le å bruke for verdsetting.
Vi har ikke 	kunnet gjennomføre en analyse av hvilke økosystemtjenester som er
forbundet med Statnetts tiltak foreløpig	 (som nevnt oppfølging til denne rapporten)	, og vi
har derfor 	bare 	beskrevet miljøvirkningene.
Type virkning,	 verdi og aktuell verdsettingsmetode
Tabell 	3.2	 viser at et fåtall virkninger kun, eller i hovedsak, har bruksverdier. Det gjelder
først og fremst jord	- og skogbruksressurser. Vi har også satt opp 	påvirkning på 	tomter
som en miljøvirkning som kan prissett	es ved markedspriser. Dette er ikke en ren
miljøvirkning, men en virkning ved fjerning 	eller bygging 	av kraftledninger som bør inngå
i en samfunnsøkonomisk analyse av slike tiltak.
En del virkninger har både bruks	- og ikke	-bruksverdier. Dette gjelder det s	om er kalt
«nærføringseffekter» som er forbundet med å bo (eventuelt ha fritidsbolig) nær en
kraftledning. Denne vir	kningen inkluderer både visuelle virkninger, støy og opplevd
påvirkning av elektromagnetiske felt. Denne nærføringseffekten er kanskje den h	yppigst
prissatte virkningen av nettiltak, og hedonisk prissetting (eiendomsprismetoden) er
antagelig den mest brukte metoden for å verdsette denne effekten. Nærføringseffekter
kan imidlertid også verdsettes ved oppgitte preferanse	-metoder, både betinget
verdsetting og valgeksperimenter.
Også virkninger for friluftsliv/rekreasjon og reis	eliv har bruks	- og i noen grad ikke	-
bruksverdier. 	Verdien 	av spesielle områder som folk reiser til kan tenkes verdsatt ved
transportkostnadsmetoden. Mange slike studier er f	or eksempel gjennomført for
rekreasjonsverdien av lakseelver og ørretvann osv. For «hverdags	rekreasjons	områder»
er denne metoden mindre anvendelig, og da må man 	heller 	bruke betinget verdsetting
eller valgeksperimenter.
Så er det en del virkninger som de	t i all hovedsak er knyttet ikke	-bruksverdier til. Det
gjelder	 endel 	visuelle virkninger, samt påvirkning på naturmangfold	 og 	-arv	 og
kulturmiljø. For disse godene er det bare metoder som bygger på oppgitte preferanser,
altså betinget verdsetting eller va	lgeksperimenter som er aktuelle.

12 En mulig metodikk som mer formelt kan kombinere effekter av monetær og ikke	-monetær art,
er multikriterieanalyse (MCDA). Denne metodikken er lite brukt i Norge 	og er ikke fundert i
velferdsteori.

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
38	 	 	Vista Analyse
Når det gjelder muligheter for å anvende metoder som bygger på oppgitte preferanser,
er det diskutert tidligere. Generelt sier man gjerne at jo mer konkret og kjent det godet
som skal verdsettes er, jo 	mer presise 	resul	tate	r kan man regne med å få. Det vil si at
verdsetting av rekreasjonstjenester antagelig er enklere å verdsette enn natur	mangfold.
Men det har også svært mye å si hvordan man kan presentere den virkningen som skal
verdsettes. Det å verdsette «tapt naturmangf	old» som sådan gir liten mening, mens det
å verdsette konkrete virkninger som at arter forsvinner eller blir sjeldnere, eller at et
naturområde «bygges ned», er mulig å forholde seg til for de fleste.
Tabell 3.2 Miljøvirkninger av nettiltak, hvorvidt de in	kluderer bruks	- og/eller ikke	-
bruksverdier og aktuelle viktigste verdsettingsmetoder
Miljøvirkning	 	Bruks	- og/eller
ikke	-bruksverdi
Aktuelle verdsettingsmetoder
Påvirkning på
naturressurser (som jord	-
og skogbruk)*
Bruksverdier	 	Markedspriser, eventuelt med	 visse
korreksjoner som vanlig i
samfunnsøkonomiske analyser
Nærføringseffekter for folk
som bor/har hytte nær
ledning
Bruks	- og ikke	-
bruksverdier
Hedonisk prissetting, eventuelt forenklet
hedonisk ved verdioverføring (se kap. 4)
Påvirkning på friluftsli	v,
eventuelt reiseliv
Bruks	- og ikke	-
bruksverdier
Transportkostnadsmetoden, betinget
verdsettingsmetoden,
valgeksperimenter; evt. verdioverføring
evt. markedspriser for reiseliv
Visuelle virkninger	 	Bruks	- og ikke	-
bruksverdier
Betinget verdsetting, valgek	sperimenter;
evt. verdioverføring
Påvirkninger på
naturmangfold
Ikke	-bruksverdier	 	Betinget verdsetting, valgeksperimenter;
evt. verdioverføring
Påvirkning på kulturminner	 	Ikke	-bruksverdier	 	Betinget verdsetting, valgeksperimenter;
evt. verdioverføring
På	virkning på	 tomte	areal	* 	Bruksverdier	 	Markedspriser, eventuelt med visse
korreksjoner som vanlig i
samfunnsøkonomiske analyser	 (se kap.
4)
* Merk at 	arealbeslag vil kreve kompensasjon, en kostnad som inngår i investeringskostnadene.
En må passe på ikke å d	obbelttelle. Se kap. 4 for nærmere diskusjon.
Verdsett	e samlet eller hver for seg	?
Det som også fremgår av 	tabell 3.2 	og diskusjon av verdsettingsmetoder, er at det ofte
kan være vanskelig å skille ulike miljøvirkninger fra hverandre. Det kan være enklere	 å
verdsette «miljøvirkninger av kraftledninger» som en pakke, enn å sette en prislapp på
én enkelt faktor. Påvirkning på eventuelle kulturminner og naturmangfold er for eksempel
nært knyttet til estetiske virkninger, som igjen er forbundet med folks opple	velser av
rekreasjon og friluftsliv i området. Det kan derfor være mer hensiktsmessig å verdsette
miljøvirkningene samlet	, der 	betinget verdsetting 	er bedre egnet enn 	valgeksperimenter,
enn å forsøke å verdsette for eksempel bare estetiske effekter.
Men h	vis man på den annen side er opptatt av å skille spesielt mellom de viktigste
miljøvirkningene og hvordan de for eksempel er knyttet til egenskaper ved kraftlinjen
(lengde, størrelse, utforming, type natur som påvirkes osv.), så er valgeksperimenter en
mu	lighet. Denne metoden kan redusere en del problemer med betinget verdsetting og
anvendelse av resultatene fra denne, for eksempel at betalingsvilligheten ikke varierer

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	39

(tilstrekkelig) med linjens lengde. 	For at denne metoden skal fungere godt, må den helle	r
ikke bli for komplisert for respondentene å svare på.
Verdioverføring er mulighet, men presisjon bør vurderes
For alle virkninger kan man vurdere å bruke verdioverføring. Det er for så vidt ikke
egenskaper med miljøvirkningen som avgjør om man kan benyt	te verdioverføring	 eller
ikke	, men hvorvidt det finnes aktuelle, gode studier å overføre fra, for et tilstrekkelig «likt»
gode eller miljøvirkning.	 Her er det også sentral	t å vurdere hvilken usikkerhet i anslagene
man kan akseptere.	 Som beskrevet over, inn	ebærer denne tilnærmingen en «ekstra»
usikkerhet, men er ofte benyttet i mangel av mulighet til å gjennomføre prim	ære
verdsettingsstudier	.
I tabell 3.	2 er det også satt opp metodene «kostnader ved forebyggende tiltak» og
«kostnader til å erstatte tapte tj	enester». Disse er antagelig mindre aktuelle for å
verdsette miljøvirkninger av nettiltak, men kan være aktuelle i spesielle tilfeller.
Momenter i valg av virkninger 	og metoder 	for verdsetting
Kostnaden	e ved å samle inn informasjon om verdien av miljøvirk	ningene ved et nettiltak
bør 	stå i forhold 	til 	hvilket bidrag slik informasjon kan gi for sammenligningen mellom
tiltakets nytte og kostnader og for den endelige beslutningen. For mange nettiltak er både
investeringen og virkningene potensielt store. 	Den i	deelle metode	n i de fleste slike
tilfeller 	ville 	være å gjennomføre en ny verdsettingsstudie 	for å få et best og mest mulig
presist anslag på verdien av de 	aktuelle 	miljøvirkningene. En bør da 	bruke
verdsettingsmetoder basert enten på oppgitte eller avslør	te preferanser for å verdsette
de arealbeslag og naturinngrepene de respektive konseptene vil medføre, eventuelt frigi.
Et alternativ til dette, er å gjennomføre en større verdsettingsstudie som dekker typiske
nettiltak som en så kan bruke til å overføre v	erdier for fremtidige analyser (dvs. samme
type studie som Kystverket har gjennomført, jmf. Vista Analyse (2016b)).
Hedonisk prissetting 	er best egnet der areal i bebygde (helst tettbebygde) områder
berøres, siden den tar utgangspunkt i endret eiendomsver	di. 	Med denne metoden vil en
kunne dekke inn de viktigste 	lokale 	bruksverdiene. Hvis det i tillegg er effekter av
betydning for friluftsliv, rekreasjon eller biomangfold for andre enn dem som bor i
området og dekkes av boligpriseffekten, må man supplere me	d andre metoder.
Nytteoverføring, eller vurdering som ikke	-prissatt, kan være alternativ hvis slike effekter
kan antas å være små.
Der det er få eiendommer og liten omsetning (som 	i mer 	natur	pregede 	områder) er det
lite informasjon å hente om hvordan eiend	omspriser påvirkes av nærhet til ledninger og
master, og dermed lite informasjon som kan brukes ved hedonisk prissetting.	13 Det er
også svært få hedoniske prissettings	-studier som er gjennomført i Norge (ingen som ser
på kraft	- og energianlegg, såvidt oss b	ekjent), og dermed få eller ingen nasjonale studier
å overføre fra.
For mer spredtbygde arealer mellom de to yttertilfellene ovenfor, må det gjøres en
vurdering av muligheten for hedonisk prissetting vs. andre metoder for å anslå verdien
av miljøvirkninge	ne.

13 Det finnes hedoniske prisstudier som ser på omsetning av hytter i forhold til ulike typer
attributter som påvirker prisene, men det er vanskelig å se for seg å få til en studie som ser på
påvirkningen av kraftlinjer på	 hyttepriser i Norge. Til det, vil nok datasettet bli for lite.

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
40	 	 	Vista Analyse
I tillegg 	er det ønskelig	 at man bruke	r metoder som aller helst inkluderer både bruks	- og
ikke	-bruksverdier, 	for å dekke den totale økonomiske verdien best mulig. M	en hedonisk
prissetting inkluderer bare bruksverdier. Skal man inkludere ikke	-bruksverd	ier, er det
bare de oppgitte preferanse	-metodene (	betinget verdsetting og valg	-eksperimenter) som
kan anvendes.
Det kan være 	rimelig å anta 	at i tettbebygde områder er det bruksverdier og betydning
for boliger som utgjør st	ørste	parten av nytte	n eller 	kostn	ad	en	 ved 	henholdsvis 	fjerning
eller 	etablering av nettanlegg	. I	 naturområder vil det i større grad være betydning for
natur, landskap, kulturminner osv. (og størr	e innslag av ikke	-bruksverdier) som er viktig.
Det	te kan 	tale for 	at man bør bruke ulike metod	er for inngrep/frigivelse av ulikt areal	, og
i alle fall ha det som en mulighet. Det 	kan muligens	 være 	noen	 ulempe	r ved 	å bruke ulike
metoder, men hvis metodenes resultater «omsettes» til verdi for ulikt areal/areal med
ulike kjennetegn, behøver	 ikke det v	ære en stor ulempe	. Med andre ord vil en da ikke
ende opp med ulike verdier for samme type areal, som 	kun 	skyldes a	t ulik
verdsettingsmetodikk er brukt	.14
Det er også grunn til å 	holde det åpent om alle relevante miljøvirkninger kan/bør
prissettes, eller om	 det b	ør være 	en kombinasjon av prissatte og ikke	-prissatte
virkninger. I 	så fall	 vil metodikken for de ikke	-prissatte ta utgangspunkt i dagens metodikk
for ikke	-prissatte virkninger, men med tilpasninger til den økosystemtjeneste	-
tilnærmingen vi sikter mot	 i prissetting	. Det vil også være viktig å være nøye med å unngå
dobbeltelling ved	 bruk av flere metoder og inkludere både prissatte og ikke	-prissatte
virkninger	. Men som kjent er det også fare for dobbeltelling/	-vekting ved bruk av dagens
metodikk for ikk	e-prissatte virkninger, selv om håndbok V712 forsøker å unngå dette ved
å beskrive hvilke elementer som skal inkluderes under de ulike temaene der det
potensielt er overlapp.
Det er vanskelig på forhånd å si hvilke miljøvirkninger som vil være viktigst; de	tte vil
variere fra situasjon til situasjon. Valg av strategi og metode for prissetting 	(og evt.
vurdering av enkelteffekter som ikke	-prissatt) 	vil avhenge av ambisjonsnivå og antatt
verdi av informasjonen for beslutningen. For Sør	-Rogaland	-caset, lokalise	rt i et tett
bebygd område med høye boligpriser, er det klart at nærføringseffektene og spørsmålet
om evt. frigjøring av tomter for utbygging vil være viktigs	t (jmf. Tabell 3.2), men det er
også andre potensielle effekter. V	i ser i neste kapittel nærmere p	å hvordan vi kan
tilpasse metodikken beskrevet i dette kapittelet	 til denne situasjonen.

14 Det er en stor litteratur som sammenligner verdsettingsresultater ved bruk av ulike metoder.
Denne finner at det er relativt stor grad av sammenfall mellom resultatene (såkalt «convergent
va	lidity») (Kling m.fl. 2012), så denne bekymringen behøver ikke trekkes for langt.

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	41

4.	 E	ksempel KVU Sør	-Rogalan	d
4.1	 Formål med dette kapittelet
I det	te kapittelet	 presenterer 	vi et mulig metodisk opplegg 	for verdsetting 	som illustrere	s
med 	det konkrete ek	semp	elet KVU Sør	-Rogaland. 	Prosjektets rammer	 har utelukket nye
verdsettingsstudier (for eksempel en full hedonisk verdsettingsstudie)	, og metodikken 	er
tilpasse	t dette. 	Vi kommer i kapittel 5 tilbake til hvilken metodikk som kan anbefales
dersom man har n	oe mer tid og 	ressurser	. Uansett, vil metoden vi bruke	r i eksempelet
gi et rimelig godt og konservativt beste anslag på 	den samfunnsøkonomiske 	verdien 	av
de lokale miljøforbedringene 	ved	 å sanere linjen i Sør	-Rogaland.	 I tillegg ser vi på hvor
sensitivt de	tte anslaget er for endringer i viktige forutsetninger.	 Det viser 	seg at
antagelsen om hvor mye av frigjort areal som kan brukes til boligformål har mye å si for
den totale nytten av linjesaneringen.
Kapittelet	 starte	r med en vurdering av den best egnede 	verdsettingsmetodikken for dette
caset, med bakgrunn i den mer generelle vurderingen om aktuelle metoder i kapittel 3.5
og i de forhold vi har identifisert ved caset av betydning for valg av metodikk. Vi går
deretter relativt detaljert inn i verdsetting av	 de viktigste miljøvirkningene ved sanering.
Det er en trasé med luftledning som vurderes fjernet, og lagt i jordkabel eller lagt om	.
Siden det på nåværende tidspunkt ikke helt klart hva som skal skje på de ulike
strekningene av dagens luftledning, har 	vi 	derfor lagt hovedinnsatsen i å få fram verdien
av å fjerne dagens luftledning helt	.
Dette er	 på mange måter et pionerarbeid ved at vi 	har	 forsøk	t å prissette	 de viktigste
miljøvirkninge	ne	 som ellers behandle	s som ikke	-prissatte virkninger. Vi finner det de	rfor
naturlig å påpeke usikkerheter ved resultatene, og 	vil i kapittel 5 komme inn på	 hva man
kan gjøre videre for å få enda bedre og sikrere estimater for verdien av ulike arealer som
tap	es	 eller v	innes,	 i fremtidige analyser.
4.2	 Valg og tilpasning av metod	e
Effekt på 	bolig	- og 	jordbruksområder	 viktigst
I det aktuelle caset i Sør	-Rogaland 	er 	det i stor grad 	boligområder (eksisterende og
potensielle	) og jordbruksareal som påvirkes, mens det er lite natur	– og friluftsområder	.
Vi vil derfor prioritere 	å tilpasse	 metodikk som kan anvendes for å vurdere verdien av
endret arealbruk i boligområder, potensielle boligområder og jordbruksområder. Dette er
ofte typiske områder i utkant av bysentra, og vil være representative for mange områder
der Statnett har ulike tilta	k.
Ny 	primær verdsettingsstudie	 ikke mulig her
Selv om en aller helst skulle gjennomført en primær verdsettingsstudie for et aktuelt
nettiltak (i første omgang i dette prosjektet i bebygde områder), for	 eksempel ved å samle
inn eiendomsprisdata og data om	 andre faktorer som bestemmer	 boligprisene, vil det
være nødvendig å vurdere alternativer når tid og ressurser ikke er tilgjengelig.
Verdi	overføringsmetodene kan, som vi diskuterte ovenfor, være 	det 	mest	 realistiske
alternativ	et i det	te tilfelle	t. Et natur	lig steg, når man ikke har en egen, større, nasjonal
studie å overføre fra, er 	gå nærmere inn på internasjonale verdsettingsstudier for
nettiltak i land det er aktuel	t å sammenligne seg med. I eksemplet for Nettplan Stor	-Oslo
gjorde vi en relativt enkel ov	erføring uten å gå grundig inn i hvordan reduksjonen i
boligprisene var beregnet eller hvilke studier som var mest relevante for norske forhold

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
42	 	 	Vista Analyse
(vi brukte et enkelt anslag fra Doukas m.fl. 	(2011	) som illustrasjon, se 	kapittel 2	). Vi
videreutvikler denne me	todikken her. En boligprisvurdering vil dekke inn 	de viktigste
nærføringseffektene og visuelle aspekter ved landskapet. I tillegg, vil trolig betydning for
rekreasjon for de som bor i nærheten av linjen fanges opp (jmf. Tabell 3.	2). Det er i
hovedsak snakk	 om bruksverdier.
Siden det er snakk om en linjesanering, vil også frigjøring av areal 	for annen bruk 	kunne
ha betydning. H	er er det mest aktuelt å ta utgangspunkt i (justerte) markedspriser for
areal til ulike formål. Det blir videre en diskusjon om hvilk	e arealer som vil kunne frigjøres
for alternativ bruk og hvilke typer bruk som har samfunnsøkonomisk sett høyest verdi og
som er mulig å realisere innenfor rammen av gjeldende reguleringer. Evt. nytte her
fanger opp 	viktige 	bruksverdier	 utover dem som er k	nyttet til eksisterende bebyggelse
(jmf. Tabell 3.2 ovenfor).
Utvikling av metod	ikk	 for bruk i eksempelet, men på sikt for flere nettiltak
En tilpasset metodikk 	bør være	 anvendbar 	og troverdig 	på kort sikt for dette prosjektet
og for det 	konkrete eksempel	et i Sør	-Rogaland	, men samtidig 	ha	r vi 	i tankene en mer
optimal metodisk tilnærming for prissetting av lokale miljøvirkninger som Statnett kan
vurdere på lengre sikt for framtidige nettiltak.	 En fullstendig hedonisk prissettingsstudie
for ett tiltak er rela	tivt tidkrevende og dataintensiv. Imidlertid, kunne en tenke seg på litt
sikt en større hedonisk prisstudie ikke utformet spesielt for tiltak på ett konkret sted, men
slik at den kunne gi verdier for Statnetts tiltak i mange bebygde områder i noen år
framo	ver. En skaper seg da et grunnlag av verdier som kan overføres til ulike
tiltaksvurderinger. Vi kommer tilbake til denne muligheten i kapittel 5.	15 Når en over tid
får opp en eller flere slike 	norske 	studier som er fornuftig utformet kan disse videre danne
grunnlag for overføring mellom ulike investeringsanalyser Statnett har, i hvert fall for
noen år framover	.16 Vi 	diskuterer dette mer i kapittel 5.
Videre steg for 	KVU 	Sør	-Rogaland
Vi starter i neste underkapittel med en relativt detaljert gjennomgang av	 linjetraseen og
gir en oversikt over hvilke typer arealer som påvirkes innenfor ulike avstandssoner fra
linjen. Vi går så videre med å anslå betydningen av reduserte nærføringseffekter og verdi
av frigjort jordbruksareal. Det er disse to effektene som er 	vurdert som viktigst å pris	sette.
Andre mulige og mindre viktige effekter vurderes, men pris	settes ikke (se avsnitt 4.6).
4.3	 Beskrivelse av 	tiltaks	området	 og påvirket areal
Mellom sentralnettstasjonene i Stokkeland og Stølaheia	 i Sandnes og Stavanger
kommune	r i Rogaland,	 går det i dag 20 km dobbel 300 kV ledning gjennom tettbygde
strøk	 og jordbruksområder	. Ledningene går 	både 	gjennom allerede bebygde områder
og områder der kommunene ønsker å legge til rette for ny boligbygging.	 Området som
ikke er bebygd, er i 	stor grad jordbruksareal.	 I den 	pågående konseptvalgutredning	en	 for

15 Av norske etater, har Kystverket valgt en slik strategi: å utforme en stor verdsettingsstudie med
represenative tiltakscase langs hele kysten som skal gi grunnlag for å ve	rdsette nytten av de
viktigste lokale og regionale tiltakene Kystverket gjennomfører for flere år framover. Se Vista
Analyse (2016b)
16 En regner folks preferanser (og dermed avledede verdier) som stabile i hvert fall over en 5	-10	-
års periode (se for eksemp	el diskusjon i Lindhjem m.fl. 2014).

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	43

Sør	-Rogaland ønsker man å se på gevinstene for samfunnet 	ved	 å fjerne disse
ledningene. Den aktuelle strekningen er vist på kartet nedenfor (	Figur 4.1).	 Det er i
underkant av 60 master på 	strekningen	 og	 høyden 	på mastene 	varierer fra 40	 til 	50
meter. Mastetypen er tårnmaster med trekantoppheng, se 	Figur 4.2. På hver side av
mastens midtpunkt er det satt av et belte på 20 meter, altså totalt 40 meter. Dette er
også illustrert i 	Figur 4.2 (er	 merket av som 39,6 meter på figuren).
For å få oversikt over areal og bygninger i nærheten/influensområdet til dagens trasé,
har vi utarbeidet kart og statistikk ved hjelp av GIS	17. Nedenfor viser vi tre figurer som
gir oversikt over arealfordelingen langs	 traséen i henholdsvis 	1000, 150 og 	20 meter
avstand fra ledningen	. Disse avstandene er valgt for å gi en første oversikt, og sier
foreløpig 	ikke noe om hvilke 	konkrete 	avstander vi anser som relevante i forhold til lokale
miljøvirkninger.
Merk at for all	e omtaler, tabeller og figurer inkluderer areal, antall bygninger osv. innen
1000 meter også areal, bygninger etc. innenfor henholdsvis 150 og 20 meter, og
tilsvarende inkluderer tall for 150	-meterssonene også 20	-meterssonen.

17 Følgende offentlige kilder er benyttet: 	Bygninger: Matrikkel og bygningsdata fra GEOVEKST
(Kommunene og Statens kartverk)	; 	Naturvernområder, naturtyper, artsinformasjon og
friluftsområder: Naturbasen (Miljødirektorate	t); Kulturminner: Askeladden (Riksantikvaren)	;
Markslag: Markslagsdata fra GEOVEKST (NIBIO)	.

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
44	 	 	Vista Analyse
Figur 	4.1 	Oversikt over området for dagens trasé.

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	45

Figur 	4.2 Skisse av mastetypen i dagens trasé.

Kilde: Statnett (2011
Arealet langs traséen er dominert av jordbruksareal, mest fylldyr	ket, men også
beiteområder 	osv.	 (se Figur 4.3). 	 En relativt beskjeden del av området er bebygd,
naturlig nok er denne andelen lavest i 	20	-meter	ssone	n på hver side av 	ledningen	 (10
prosent), 	der det er byggeforbud	. De	t er 	videre 	svært lite skog i området	, noe som
reflekterer at 	Rogaland og Jæren generelt 	har 	lite skog. Derimot er ca. 4	-5 prosent av
arealet disponert til «samferdsel»	, dvs. veier osv	.
Halvparten av arealet innenfor 1000 meter på hver side av ledningen består av
jordbruksareal, 18 prosent er 	bebygd areal, mens resten er områder som i mindre grad
kan tenkes å være påvirket av luftledningen.

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
46	 	 	Vista Analyse
Figur 	4.3 Figur som viser arealfordeling i et område på 	hhv. 20, 150 og 	1000 mete	r på hver
side av dagens tr	asé

Innenfor 150 meter fra 	ledningen	 er andel jordbruksjord enda mer dominerende med
over 60	 prosent av arealet. Bebygd areal er 16 prosent.
Innenfor	 20 meter 	på hver side av ledningen	 er 	mer enn 65 prosent 	jordbruksjord. Det er
svært få boliger som er p	åvirket ved denne avstanden. Byggeforbudssonen er 20 meter
fra 	ledningen	, men det 	finnes noen få	 bygg innenfor 	dette beltet	.
Vi har 	sett nærmere på 	antall bygg	 og hvilken type bebyggelse dette er	 innenfor de
samme tre avstandene fra linjen.	 Statistikken ov	er bygningstyper i berørt område, er vist
i figurene som følger, for henholdsvis 1000, 150 og 	20 meter fra ledningen.	 Figur 4.	4
viser antall boliger	 i ulik avstand fra ledningen	, mens F	igur 4.	5 viser 	fordelingen av ulike
typer bygninger.

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	47

Figur 	4.4 Antall bygg i ulik avstand fra dagens ledning

Figur 4.4	 viser at 	antall bygg	, som man kan vente, øker betydelig når vi tar med bredere
soner fra ledningen	. Innenfor 150 meter er det mange flere bygninger i kategori	en «andre
bygningstyper» enn bygninger for boligformål. Innenfor 1000 meter er dette forholdet
snudd. Dette er interessant da man i litteraturen finner at det er boliger som har den
største priseffekten. Det finnes liten støtte i litteraturen for prisfall 	for næringsbygg og
andre typer bygninger som ligger nær	 kraftledninger (	se avsnitt 4.4)	.

Figur 	4.5 Fordeling av bygningstyper i ulik avstand fra dagens ledning

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
48	 	 	Vista Analyse

Tabell 4.1. viser til slutt antall bygg i de 	ulike sonene; 32 innenfor 20 meter, 772 innenfor
150 meter og 12654 innenfor 1000. Vi går så i de neste avsnittene nærmere inn på
hvordan vi kan anslå den økonomiske verdien av å fjerne denne linjen.

Tabell 	4.1 Antall 	bygninger innen hver 	bygning	stype i 	ulik	 avstand fra dagens ledning
20 meter	 	150 meter	 	1000 meter
Bolig	 	2 	137	 	4892
Garasje	, uthus anneks til bolig	 	3 	90	 	2561
Landbruk	 	5 	113	 	782
Næring	 	2 	77	 	476
Offentlig	 	4 	48	 	267
Annet	 	16	 	307	 	3676
SUM	 	32	 	772	 	12654

Prioriter	er effekt på boligpriser og jordbruksarealer
Ut fra karakteriseringen av området med tanke på areal	- og bygningsfordeling er det to
komponenter som er prioritert å prissette i dette eksempelet. De	n ene er 	reduserte
«nærføringseffekter»	, som	 omfatter 	estetiske tjenester (visuelle virkninger), støy	,
utrygghet 	knyttet til	 mulige helseeffekter av	 elektromagnetiske felt og eventuelt andre
opplevde ulemper av å bo nær luftledninger og master.	 Denne effekten kan måles i form
av endrede boligpri	ser som følge av at luftledningen fjernes.
Den andre hovedkomponenten	, siden det er mye jordbruksareal langs traséen	, er
gevinsten av å «frigjøre» jordbruksareal som har vært beslaglagt til master og tilkomst til
traséen.	 Et viktig spørsmål er så om saneri	ng av linjen kan realisere tomtearealer til
boliger, i områder som ellers ikke ville blitt omregulert og realisert hvis linjen hadde
fortsatt å bli stående. 	Vi antar for enkelhetsskyld i diskusjonen nedenfor at linjen saneres
i dag, og ikke for eksempel i 	2030	18.
I 	de neste avsnittene ta	r vi	 	for oss henholdsvis 	verdsetting av reduserte
nærføringseffekter	 (4.4) og frigjort jordbruks	areal	 (4.5.). Deretter vurdere	r vi	 om det er
andre (vesentlige) verdier som ikke er inkludert, og hva som eventuelt 	kan/	bør gjør	es for
å inkludere disse	 (avsnitt 4.6)	. Avsnitt 4.7 oppsummerer det prissatte basisanslaget på
nytten ved sanering	 og diskuterer hvor	 sensitivt dette anslaget er for endringer i	 noen
viktige	 forutsetninge	r.
4.4	 Verdi av reduserte negative «nærføringseffekter» 	- uttrykt
som endringer i boligpriser
Vi går i dette avsnittet først igjennom noen generelle funn fra en etter hvert ganske
omfattende litteratur som forsøker å beregne boligpriseffekter av kraftlinjer. Deretter

18 Det er mest interessant å se på tidsdimensjonen når en også skal sammenligne med kostnader
ved sanering. Det er relativt enkelt å se på implikasjoner av endret t	idspunkt for sanering og
analysetidspunkt.

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	49

forsøker vi å benytte denne litteraturen for	 å 	overføre kunnskap om bredden på
effektområdet og anslag på boligpriseffekt til Sør	-Rogaland.
4.4.1	 Hva sier litteraturen om p	åvirkning på eiendomspriser	?
Som diskutert i kapittel 3, kan	 det være ulike metoder som egner seg 	for	 å beregne
verdien av miljøvirkning	er ved kraftlinjer i ulike områder. Dette gjenspeiles i litteraturen
da de fleste av studiene som er gjennomført med den hedoniske prismetoden, er gjort i
boligområder og noen i nærings	- og landbruksområder, mens studier som undersøker
verdier i andre type	r områder ofte er betinget verdsettingsstudier.	19
Verdiene de ulike metodene fanger opp kan, som nevnt, også være ulike. Dersom den
største verdieffekten i boligområder er bruksverdier for dem som bor der, vil verdien
gjenspeiles i boligprisene. Men dersom	 det er mange andre som benytter seg av området
for andre formål som rekreasjon, eller dersom det er unike natur	- eller kulturverdier som
folk har glede av uten at de bor der, eller bruker området, må man supplere med
verdsettingsstudier basert på oppgitte	 preferanser fordi slike verdier ikke gjenspeiles i
boligprisene. Man må da bestrebe seg på å unngå dobbelttelling av de ulike verdiene
som måles. I eksempelet i Sør	-Rogaland 	så vi ovenfor at det 	for det meste 	var 	bebygde
områder eller jordbruksområder som	 påvirkes av eksisterende nettiltak. Vi starter derfor
med å gi en kort oversikt over de viktigste resultatene fra litteraturen som har anvendt
den hedoniske prismetoden eller andre metoder som forsøker å si noe om effekter på
boligpriser.
Det finnes relat	ivt mange studier som ser på effekten av høyspentledninger på
eiendomspriser, og da særlig privatboliger, men ingen fra Norge, 	så vidt	 oss bekjent. De
første studiene på dette området internasjonalt ble gjort på 1960	-tallet. Det er brukt ulike
metoder som s	pørreundersøkelser av boligkjøpere og 	-selgere, eiendomsmeglere,
takstmenn og befolkningen generelt. Det er også gjort mer systematiske studier av
eiendomspriser, dvs. hedoniske priss	tudier som på en bedre måte forsøker å kontrollere
for de viktigste aspe	ktene som betyr noe for boligprisene. Graden av vitenskapelig
presisjon og kvalitet i de statistiske metodene har utviklet seg, også innenfor den
hedoniske prislitteraturen, men det er fortsatt stor variasjon i kvaliteten på denne typen
studier.	20 For eksem	pel, er noen studier bedre til å kontrollere for romlig autokorrelasjon,
dvs. tendensen til at endel attributter som er viktige for boligpriser «klumper seg»
innenfor bestemte områder av en by, for eksempel. Hvis en ikke tar hensyn til dette, kan
man over	- eller undervurdere effekten av for eksempel kraftledningen i forhold til andre
ting som betyr noe for prisen.
Det er også svært stor variasjon i hvilke resultater studiene rapporterer. Flere av studiene
finner ingen signifikant effekt av nærhet til høysp	entledninger på eiendomspriser, mens
andre studier finner svært stor effekt. Det viser seg at det er en komplisert sammenheng
mellom høyspentledninger og eiendomspriser, og det er mange faktorer som virker inn.

19 Det finnes unntak. Det er gjennomført endel betinget verdsettingsstudier i boligområder også,
der boligeiere blir spurt om hvor mye de er villige til å betale for å unngå kraftlinjer. Vi benytter
oss ikke videre	 av disse her, siden vi kan basere oss på den hedoniske litteraturen her.
20 Dette er et område som mange i eiendomsbransjen er interessert i, og det er gjort flere studier
for og/eller av aktører i denne bransjen. Det er også gjort studier av eller for ele	ktrisitetselskaper.
Vi har fokusert på vitenskapelige artikler	 eller bøker	, der 	muligheten for at det kan være aktører
med egeninteresser som kan ha påvirke studiene	, er mindre.

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
50	 	 	Vista Analyse
I tillegg, er det ikke alltid lett å kontroll	ere for alle disse faktorene (endel variable er ikke	-
observerbare).
Ulike studier forsøker å identifisere hvilke faktorer som påvirker prisen og hvordan de
virker sammen. Selv om noen studier lykkes i å gjøre dette internt i sitt studieområde er
det enda i	kke kommet noen generell modell som forklarer sammenhengen og som
støttes av flertallet av studier. Det ser foreløpig ikke ut til å være noen konsensus på
dette området. Det er ingen enkel sammenheng og den er heller ikke er lik overalt.
Hvordan en høyspen	tledning påvirker prisen på en eiendom er kort sagt svært
kontekstuelt.
Likevel er det noen trekk som støttes på tvers av studier, og de beste studiene er i stand
til å kontrollere for flere av faktorene som påvirker husprisene. Vi kan oppsummere
hovedfun	nene i følgende punkter	21:
 	Selv om det er mange studier som ikke finner noen signifikant effekt på
eiendomspriser, er det også en god del som finner slike effekter, spesielt i
den nyere litteraturen. Hvor stor effekten er, varierer. Hovedvekten av
funnene 	ligger rundt en negativ effekt på cirka 1	-10	 prosent.

 	Årsaker til prisnedgang kan forklares med strømledningenes effekt på utsikt,
helse, lyd og/eller sikkerhet. Det er ofte vanskelig eller umulig å separere
effektene av de ulike variablene.

 	Effekten er 	ofte størst nærmest kraftlinjen og avtar med avstand. I litteraturen
har man studert effekt fra helt inntil ledningen til opp til en kilometers avstand.
Selv om flere studier finner at effekten avtar med avstand, er ikke dette en
sammenheng som er lik på t	vers av studieområder. Effekten påvirkes av
forhold som trær og annen vegetasjon	 av betydning for utsikt	, landskap,
topografi og andre faktorer.

 	Et par studier finner at den negative effekten på huspriser avtar over tid,
mellom 4	-10 år. Det vil si at en e	iendom vil få et prisfall i det en
høyspentledning blir bygd i nærheten av huset, men effekten blir borte etter
en tid. 	Merk at boligpriseffekten i teorien uttrykker den fulle, neddiskonterte
priseffekten av ledningen.

 	Flere studier finner at høyspentmast	er har en større negativ effekt på
huspriser enn ledningene. De studiene som fant at priseffekten fra ledninger
avtar over tid, fant også at effekten fra høyspentmaster 	ikke	 avtar over tid.

 	Nærhet til kraftledninger kan gjøre at det tar lenger tid å selge	 en eiendom.

 	Kraftledninger har større prosentvis negativ effekt på dyre hus enn på
billigere.

 	Nærhet til kraftledninger kan i visse tilfeller ha positiv effekt på husprisen 	–
trolig fordi rydding av områder for kraftledninger kan gjøre at en del hus får

21 Disse funnene er 	i hovedsak basert på 	studier som oppsummerer resultater fra	 litteraturen (dvs.
litteraturgjennomganger), særlig 	Des Rosiers 	(2002	), Doukas et al. 	(2010	), Elliott & W adley
(2002	), Pitts & Jackson 	(2007	), Jackson &	 Pitts 	(2010	), Thomas & W elke 	(2015	), Bottemiller &
Wolverton 	(2013	), Delaney & Timmons 	(1992	), Jackson	 (2012	) og	 Chalmers & Voorvaart 	(2009	).

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	51

bedre utsyn, åpnere landskap, mer privatliv (siden mot kraftgaten uten
naboer), større (opplevd?) eiendom. Alternativet til synlig kraftanlegg kan jo i
mange tilfeller være en bolig som kan stenge mer for utsikt osv.

 	Det er svært få studier som undersøke	r priseffekt for forretningsbygg, og de
som undersøker det finner ingen effekt.

 	Intervjuer med eiendomsmeglere 	indikerer 	at markedssituasjonen,
beliggenheten og folks personlige preferanser påvirker hvor stor effekt
kraftledninger har på husprisene.
Thoma	s & Welke (2015) er den nyeste artikkelen om hedonisk prissetting av
kraftledninger. Denne fant en prisreduksjon på 4	-9 prosent	 innen	for	 en avstand på 100
meter fra kraftledningen. Vedlegg	et gir en oversikt over de viktigste eiendomspris	-
studiene, blant an	net inkludert beregnet priseffekt og avstand til kraftlinje (der dette er
vurdert eksplisitt).
Litteraturen støtter opp om at hedonisk prising (og i noen tilfeller andre metoder som sier
noe om effekt på eiendomspriser) er en god metode for å måle verdien 	av miljø	- (og til
dels helse	-) virkninger ved kraftlinjer. Vi går i neste 	avsnitt 	nærmere inn på hvordan vi
kan overføre priseffektanslagene fra litteraturen til vårt eksempel i Sør	-Rogaland, og
kombinere priseffekt med prisinformasjon om boliger i eksempe	lområdet.
4.4.2	 Vanskelig å finne klare sammenhenger i litteraturen mellom priseffekt og
ulike forklaringsvariable
Som nevnt 	ovenfor	 finnes det relativt	 mange 	internasjonale 	studier	 som bruker ulike
metoder i tillegg til den hedoniske prismetoden	22 for å begrene	 boligpriseffekter av
høyspentledninger.
Vanskelig å gjennomføre en statistisk meta	-analyse 	av	 boligpriseffekten
Vi har systematisk gått gjennom disse for å se om det var mulig å gjennomføre en
statistisk meta	-analyse for å forklare hvordan boligpriser av	henger av ulike faktorer, som
avstand fra kraftledningen, vegetasjon og topografi i området, boligtyper osv. 	Meta	-
analysen 	inneholdt	 over hundre enkeltstudier	, hvorav	 de viktigste er gjengitt i 	vedlegg	et.
Vi forsøkte å identifisere forklaringsvariabler for	 å konstruere en meta	-regresjons	-
funk	sjon	 som knytte	t en 	priseffekt	 i prosent 	til disse 	mulige forklaring	svariablene	 (som
avstand, boligtype osv.)	. Dette gjorde vi for å etablere	 en 	funksjon 	som forklarte
boligpriseffekten av 	kraft	ledninger i et område 	ut 	fra	 enkle observerbare faktorer	, basert
på og statistisk støtte	t av	 forskningslitteraturen.	 Hvis det er mulig å estimere en eller flere
slike funksjoner som er 	robuste 	(og har høy forklaringskraft)	, kan en ofte oppnå relativt
god presisjon i overføringen v	ed å bruke «meta	-analytisk 	verdio	verføring» (se for
eksempel Lindhjem og Navrud 2015). 	Det betyr at man 	kan 	anta at bety	dningen av
variablene (uttrykt ved regresjonskoeffisiente	r) på boligpriseffekten i meta	-regresjonen
er like på tvers av land og studier.	 En kan da sette inn verdier for variablene for det lokale
området en skal overføre til, i dette tilfellet Sør Rogaland.
Det viste seg 	imidlertid 	å være en 	komplisert sammenheng 	mellom observerbare
forklaringsfaktorer og boligprisendring	er, og 	siden 	det er	 såpass m	ange forhold	 som
varierer 	i de ulike	 studiene	, var det vanskelig å finne 	statistisk signifikante

22 Som for eksempel parvise sammenligninger mellom priser på ellers like boliger (og
boligområder) med og uten kraftledninger, spørreundersøkelser blant eiendomsmeglere o.l.

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
52	 	 	Vista Analyse
forklaringsvariabler	. En viktig grunn til dette var 	at 	det var 	stor forskjell mellom	 hva de
forskjellige studiene målte, 	metodikk som b	le brukt, 	hvord	an de testet ulike
forklaringsvariable	r og hva de rapporterte	 av resultater	. Selv om det er flere 	faktorer 	vi
finner støtte 	for 	i teorien og 	i litteraturen, 	som	 påvirker boligpriseffekten	, var 	ikke disse
forholdene	 testet og rapportert på en måte som 	gjord	e dem 	sammenlignbar	e på tvers av
mange 	studier.	 Det gjord	e det vanskelig å sette sammen et meta	-datasett med
tilstrekkelig dekning for alle de variablene vi var opptatt av å undersøke systematisk i
analysen.
Noen forklaringsvariable gjennomgående viktigst 	for priseffekten
Gjennomgang av alle studiene viste likevel at det var enkelte 	variable
(forklaringsfaktorer) 	som pekte seg ut. 	Avstand fra 	kraftledningen	 er en potensielt
interessant	 forklaringsvariabel	, som vist i F	igur 4.	6. Her er 	(negativ) 	priseffekt 	i prosen	t
rapportert på andreaksen og avstand fra kraftlinjen 	i meter 	på førsteaksen. På tvers av
studiene, der noen studier rapporterer flere priseffektanslag, reduseres den negative
priseffekten svakt med avstand. Figuren viser også en relativt stor ansam	ling av anslag
rundt 0	 prosent. 	Anslagene som er gjengitt i figuren	, baserer seg på et datasett der de
studiene som ikke finner signifikant effekt på boligpriser av kraftledningen(e),
konservativt 	inkluderes	 med	 null effekt.
I flere av studiene 	ble	 det påv	ist 	en 	mindre prosentvis reduksjon i boligpris	 ved 	økende
avstand	 fra kraftledningen	, m	en det var ikke alle studiene 	som 	rapporterte pris	effekt	 ved
ulike avstande	r. Flertallet rapporterte en prise	ndring	 innenfor en 	viss 	avstand	 fra
kraftledningen	, uten å s	i noen om 	hvorvidt 	effekten varierte med avstand innenfor 	det
undersøkte omr	ådet, eller hva effekten var utenfor. Videre viste flere av studiene at andre
faktorer som t	opografi og vegetasjon hadde mye å si for hvor 	synlig en kraftl	edning	 er,
og dermed 	trol	ig 	for 	hvor 	langt unna det 	er 	en 	observerbar 	effekt	 på boligpris	.23 Vi fant
også a	t andre faktorer	 ikke var	 målt og rapportert på en systematisk sammenlignbar
måte som gjorde det mulig å korrigere for disse	 i meta	-regresjonsanalysene vi
gjennomførte	.24

23 Noen studier finner også effekt utenfor d	et området der kraftlinjen er synlig. Det kan være fordi
effekten av kraftlinjen på priser innenfor synsfelt også kan «smitte over» på nabolag i nærheten,
men utenfor synsfelt.
24 Resultatene av disse eksplorerende regresjonskjøringene er ikke gjengitt her	.

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	53

Fig	ur 	4.6 Priseffekten ser ut til svakt å 	avta med avstand, men vanskelig å påvise på tvers
av studier

Andre faktorer vi undersøkte	, som kunne 	tenkes å 	forklare priseffekten	, var	 type
studie/metode	 (hedonisk p	rismetode vs. andre typer metoder)	, ulike kvalitetsindikatorer
på studien, når studien ble utgitt, observasjonstidspunkt, størrelse på utvalget,
forklaringskraft i statistiske modell, utsikt, landskap, spenning i ledningene, type
høyspentledning, nærhet ti	l mast, 	bolig	type, 	bolig	pris, bygning/eksistens/sanering av
tras	é, studieland, område, lyd, byggeforbudssone, mulighet for kompensasjon,
bolig	markedssituasjon, oppmerksomhet/holdninger til høyspentledninger, 	og 	BNP per
capita.	 Vi fant få r	obuste resultater	 basert på ulike deler av datasettet som rapporterte
informasjon om disse variablene. 	Vi går derfor vid	ere med en enklere prosedyre.
En enkel og praktisk overføringsmetode	 tar utgangspunkt i gjennomsnitt	lig
prosentvis 	pris	endring	 fra litteraturen
Begrens	et sammenlignbarhet mellom studier, som beskrevet i forrige avsnitt, g	jorde det
vanskelig å gjennomføre og benytte resultater fra metaanalyse	n til å estimere 	prosentvis
prisendring 	avhengig av ulike avstander 	til kraftledninge	n. Vi valgte derfor i stedet å
benytte e	n 	enklere 	overføringsmetode der vi 	beregnet 	gjennomsnittlig 	prosentvis
pris	effekt fra de internasjon	ale studiene	 i et	 gjennomsnitt	 av de ytterste grensene disse
studiene undersøkte priseffekt.	 Det finnes ikke norske studier som beregner priseffekt
av kraftledninger, eller andre	 studie	r som utpeker seg 	ved at de i utpreget	 grad «	ligner	»
eksempelområdet	. Det er derfor grunn til å anta at vår tilnærming med å benytte
gjennomsnittet av flere studier gir riktigere 	og mer robust 	anslag enn om vi skulle pl	ukke
ut én eller et fåtall studier å overføre fra.	 Denne tilnærmingen vil også	 være enkel å bruke
i andre områder	, ved at man ikke behøver 	å vurdere om det er spesielle forhold 	på	 hvert
studiested som skulle tilsi valg av andre studier å overføre fra.
Pris	effektområd	e på 120 meter	 defineres basert på litteraturen
Prisoverføringen 	for eksempel	-områd	et 	er 	gjennomført ved å benytte GIS til å skaffe
oversikt over	 antall boliger som 	ligg	er innenfor 	ulik	e avstand	er fra	 den aktuelle
kraftlednings	tras	éen	 (jf. kapit	tel 4.	3). 	Basert på fordelingen av yttergrense	n for
effektområde	t som er rapportert 	i litteraturen	, har vi beregnet aktuelt effektområde
(hvilken avstand fra kraftledningen der det antas prisendring).	 Noen 	av 	studie	ne vi har

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
54	 	 	Vista Analyse
gjennomgått	 beregner	 effekt inn	enfor en bestemt avstand (og 	antar 	ingen effekt eller null
effekt 	utenfor), mens andre studier har sett eksplisitt på 	priseffekter 	for 	ulike 	avstander
fra kraftledningen	. Vi har tatt utgangspunkt i den yttergrensen 	enkeltstudiene har
rapportert som effekto	mråde 	i litteraturen, se 	Figur 4.	7. Figuren viser 	fordelingen av
studier (i prosent) som har benyttet 	ulike yttergrenser der det er beregnet prisendring	.
Figuren viser en ekstremverdi på 800 meter som er yttergrensen i en studie som er
referert i litteratu	ren (Kinnard m.fl. 1997b), men som ikke 	er publisert og 	har vært 	umulig
å få ta	k i (se stiplet ring i F	igur 4.7). Siden denne avstanden er relativt mye høyere enn
hovedmassen av de andre studiene, har vi valgt å ta denne ut før vi beregnet
gjennomsnittlig 	avstand på 	120 meter	 på hver side av ledningen. Vi bruker denne
avstanden videre i vårt basisanslag.
Figur 	4.7 Fordeling av 	studier (i prosent) som har benyttet ulike 	yttergrense	r for å
undersøke effekt av 	kraftlinjer	 (ekstremverdi markert med ring)

Beregnet priseffekt	 fra litteraturen	 på 3 prosent
Siden vi ovenfor fant at det var vanskelig å forklare variasjonen i 	de ulike anslagene på
priseffekt	 i litteraturen ved hjelp av meta	-analyse, valgte vi 	isteden	 å ta et gjennomsnitt
av fordelingen. Figur 4.8 v	iser fordelingen av studiene (i prosent) på ulike
boligprisreduksjoner i prosent (angitt som intervaller for prisreduksjon). Hoveddelen av
fordelingene ligger	 på en negativ effekt på mellom og fem prosent,	 mens halen går ut
til i underkant av 30 prosent reduksjon i boligprisene.

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	55

Figur 	4.8 Fordeling 	(i prosent) av	 anslag på 	effekt	en (i prosent) av kraftledninger på
boligpriser 	fra internasjonal litteratur

Hvi	s vi tar ut noen få studier som benytter spørreundersøkelser med meglere o.l. og
stoler mer på de studiene som er basert på hedoniske prisstudier og andre metoder
basert på statistiske analyser av boligprisdata, finner vi en gjennomsnittlig negativ
priseff	ekt på ca. 	3 prosent.	25 Merk at denne effekten kan tolkes som en neddiskontert
effekt på prisen i dag av ulempene for all framtid ved en kraftledning.
Fordi litteraturen ikke gir grunnlag for å fastsette hvordan priseffekten varierer med
avstand innenfor ef	fektområdet, antar vi at 	denne 	prosentvis	e prisendring	en	 er lik for
hele denne avstanden og null utenfor.	 Vi antar videre at 3 prosent gjelder symmetrisk i
forhold til om en kraftledning fjernes eller bygges.	26 Disse antagelsene er utgangspunkt
for vår	t bas	isanslag 	på b	oligpriseffekten.

25 Vi har inkludert hele fordelingen av priseffektanslag, ikke bare dem som ser på effekt innenfor
120 meter, som diskutert i forrige avsnitt.
26 Det er en diskusjon i litteraturen om såkalt “gain	-loss asymmetry”, dvs. at noen studier viser at
folk er mer o	pptatt av å unngå et tap enn å oppnå en gevinst av samme størrelse.	 Det ville bety
at nytten av å unngå en linje er større enn å fjerne en linje som allerede er bygd. 	I
miljøøkonomilitteraturen er det en 	nært beslektet 	diskusjon om forholdet mellom betalin	gsvillighet
(“Willingness to pay”) for å oppnå en forbedring sammenlignet med krav om kompensajon for å
unngå en forverring (“W illingness to accept”). Det vil føre for langt å gå inn på denne diskusjonen
her. Det er ingen enighet i litteraturen og heller i	kke noe grunnlag i de studiene vi har sett på som
tilsier at vi bør tillegge fjerning av ledninger mindre verdi enn bygging av en ny ledning. Se for
eksempel diskusjon i Plott og Zeiler (2005) eller Horowitz og McConnell (2002), eller Wikipedia
(https://en.wikipedia.org/wiki/Loss_aversion	) om denne (mulige) assymetrien. Merk at vi videre
også ser bort ifra at 3 prosent reduksjon fra et prisnivå uten kraflinje ikke er identisk lik en 3
prosent øknin	g fra et (3 prosent) lavere prisnivå med kraftlinje.

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
56	 	 	Vista Analyse
Vi har 	så 	gjennomført følsomhetsberegninger for å vurdere hvordan usikkerhet med
hensyn til valg av	 effektområde og prisendring påvirker resultatet	 (se 	avsnitt 	4.7).
Hva er dagens verdi av eksisterende boligmasse basert på ei	endomspris	-
statistikk?
For å kunne beregne den samlede priseffekten	, trenger man 	i tillegg til antagelser om
berørt område (effektområde) og prosentvis prisreduksjon i	nnenfor	 effektområdet, også
oversikt over antall berørte boliger og verdien av disse bol	igene	 i dag	. Vi trenger altså
tall som viser verdiene av berørte eiendommer, for eksempel i form av 	opplysninger om
markedspris 	og ulike kjennetegn ved	 eiendommene i effektområdet. Dette kan gjøres
med ulik grad av detaljering. I	 Alternativanalysen for Sto	r-Oslo (jf. kapittel 2)	 tok man
utgangspunkt i	 et 	anslag 	for	 gjennomsnitt	lig 	kvadratmeterpris	 og 	multipliserte	 me	d antatt
gjennomsnittlig boligstørrelse og antall boliger	 (grovt regnet)	.
For 	eksempel	-områd	et i Sør	-Rogaland 	har vi 	valgt å kjøpe 	et dataset	t som inneholder
omsetningstall 	for boliger 	i området 	i perioden fra 	ca. 1990	 og fram til og med 2015 	for å
undersøke muligheten	e for økt detaljering 	– og 	forhåpentlig	 økt presisjon 	i anslag	ene	.27
Dette 	datasettet	 ga oss omsetningstall for et betydelig anta	ll boenheter i området rundt
kraftledningen, men det var også en rekke boenheter vi ikke hadde omsetningstall for,
fordi ikke alle boenhetene er omsatt i løpet av perioden. Videre var det en del av
boenhetene vi hadde omsetningstall for, som ikke var marke	dspriser (omsetning i
forbindelse med arv, skilsmisse etc.).	 Det er kun markedspriser som er relevant for vår
samfunnsøkonomiske 	verdivurdering.	 Oppsummering av hvordan boenhetene fordelte
seg på de uli	ke kategoriene er presentert i T	abell 4.2.
Tabell 	4.2 Antall boenheter i	nnenfor 1000 meter
 	Antall unike boenheter	28 	Prosentvis fordeling
Omsatte	 	2407	 	48,9 %
 	Fritt salg	 	1722	 	35,0 %
 	Annet	 	685	 	13,9 %
Ikke omsatte	 	2519	 	51,1 %
TOTALT	 	4926	 	100 %

Datasettet inneholdt videre mye informasjon om bolig	- og bygg	typer, lokalisering,
tomteareal, grunnflate osv. Dette datasettet ble så koblet med GIS	-dataene med oversikt
over lokalisering av alle boliger i en avstand på 1000 meter fra linjen på hver side. 	Noen
bygninger var vanskelig å identifisere i GIS	-datasettet (slike datasett er aldri helt
komplette eller uten mindre feil). Disse ble utelatt, men var relativt få og har trolig liten
innvirkning på resultatet.

27 Vi har kjøpt eiendomspriser for alle omsatte eiendommer i Stavanger og Sandnes kommune
fra Ambita.
28 Merk at antall boligbygg i tabell 4.1 ikke stemmer helt overens med antall boenheter i tabell 4.2,
bl.a. fordi det kan være flere boenheter per boligbygg.

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	57

Siden det kan være flere bygg knyttet til e	n boenhet (for eksempel garasje og uthus) og
flere boenheter knyttet til ett bygg (for eksempel leiligheter) var det viktig å identifisere
antall boenheter	29. Dette 	ble	 gjort ved å benytte gårds	-, bruks	-, feste	- og
seksjonsnummer. 	Ved å koble datasettene	 på	 denne måten	 fikk vi så ett stort datasett
med oversikt over alle boenheter med en variabel som identifiserte avstand i meter fra
linjen.	 Vi gikk så videre og beregnet verdien av boligene basert på eiendomspriser ved
fritt salg framskrevet til 2015 ved en 	boligprisindeks	30.
Anslått 	effekt på boligpriser	 innenfor 120 meter som basisanslag
Vi brukte informasjon om boenhetene vi hadde markedspriser for til å si noe om
(imputere) markedspriser for resten av boenhetene i effektområdet. Det er enkle og mer
kompli	serte måter å gjøre dette på. Den enkleste måten er å regne ut 	gjennomsnittlige
boligpriser for de omsatte boligene innenfor effektsonen på 120 meter og så anta at
boligene det ikke er omsetningstall for eller som er omsatt utenfor vanlig marked, ikke er
systematisk forskjellig	e fra dem vi har priser for. 	Vi har i basisalternativet valgt denne
tilnærmingen	, og ikke differensiert på ulike kjennetegn ved boligene	. Kombinert med
anslaget på 3 prosent effekt, gir det en total samlet boligve	rdiøkning 	ved saneri	ng av
linjen 	på 11,2 millioner 	2015	-kroner	, se T	abell 4.3.
Tabell 	4.3 Basisanslag for 	bolig	verdi	økning 	som følge av	 full fjerning av	 kraft	ledningen i
Sør	-Rogaland	, kun innenfor antatt effektområde
 	Basisan	slag	 i mill. 2015	-kroner
Boenheter innenfor 120 meter	 fra linjen	 	11,2

Merk	 at denne verdien må tolkes som en neddiskontert økonomisk verdi av fordelene for
all 	framtidig	 for boligeierne av at linjen fjernes (i dag).	 Vi forsøkte også andre metoder
som vi	 kommer inn på i sensitivitetsvurderingene i kapittel 4.7.
4.5	 Verdi av frigjort jordbruksareal
Vi går så inn på en verdivurdering av frigjorte arealer. Denne effekten kommer i tillegg til
boligpriseffekten på eksisterende boligmasse	, som vi diskuterte i forri	ge avsnitt.
Ved vurdering av verdien av frigjort jordbruksareal er det to hovedspørsmål:
A)	 Hva er verdien av arealet per enhet (dekar)?
B)	 Hvor stort areal (i dekar) blir frigjort (påvirket av endret verdi)
I det følgende vil vi vurdere disse to spørsmålene, he	nholdsvis om verdien av arealer i
avsnitt 4.5.1 og berørt areal i 4.5.2, før vi oppsummerer og konkluderer i avsnitt 4.5.3.

29 Som nevnt er det ingen studier som påviser priseffekt av kraftlinjer på næringsbygg. Vi har
derfor ikke gått videre med å kartlegge disse.
30 Vi tok utgangspunkt i statistikk for Stavangerregionen, 	men det var kun tall fra 2005	-2015.
Derfor brukte vi indeksen for landet før det, 1992	-2005 fra SSB (Tabell: 07230: Boligprisindeksen,
etter boligtype og region). For å prisjustere disse forlenget vi boligprisindeksen ved hjelp av
boligprisstatistikk fra N	orges Eiendomsmeglerforbund
(se http://www.nef.no/xp/pub/topp/boligprisstatistikk).

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
58	 	 	Vista Analyse
4.5.1	 Verdien av frigjort jordbruksareal
Man kan tenke seg to alternative hovedtilnærminger for å fastsette verdien av
jordbruksareal som 	frigjøres (eller beslaglegges) for nettanlegg (jf. beskrivelser i Vista
Analyse 	(2013	)):
1) Fortsatt jordbruksanvendelse:	 Legge til grunn at jorda fortsatt skal brukes til
jordbruk («beste anvendelse, gitt dagens regulering»), og bruke norske
«samfunnsbestem	te» priser (det vil si priser inkludert overføringer og tilskudd)
for fremtidig jordbruksproduksjon.

2) «Beste alternativ	 uten regulering»	: Legge til grunn «beste alternative anvendelse
uten dagens regulering». Arealbruk antas da å bli avhengig av område. I
pressområder vil utbygging til bolig/næring være aktuelt. I grisgrendte områder
vil 	trolig 	fortsatt jordbruksjord være mest aktuelle anvendelse.
Man kan argumentere for begge alternativer i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Gitt
dagens målsettinger om jordv	ern, opprettholdelse av matproduksjon etc. og relativt
strenge restriksjon	er på omgjøring av jordbruksareal	 til utbyggingsformål, kan man
argumentere for at det er verdien som fremtidig jordbruksareal som bør legges til grunn.
Da stiller en ikke spørsmål o	m disse målene er samfunnsøkonomisk fornuftige, men
utleder verdiene basert på videreføring av disse målene. Samtidig vet vi at det omgjøres
noen tusen dekar jordbruksareal til utbyggingsformål hvert år her i landet. Det er altså
ikke snakk om absolutte re	striksjoner, særlig 	ikke 	i pressområder som Stavanger og
Sandnes er (til tross for tilbakegang akkurat nå)	 må det påregnes utbygging av en viss
andel jordbruksareal	.31 Vi har derfor vurdert begge tilnærmingene.
4.5.2	 Verdsetting ut fra forutsetning om fortsatt jo	rdbruksproduksjon
I Vista Analyse (2013) diskuteres prinsippene for fastsettelse av samfunnsøkonomisk
verdi av et jordbruksareal. Det er mange hensyn å ivareta, og vi gjentar ikke hele den
diskusjonen her. Vi slår bare fast at det er komplisert å fastsette	 den «riktige»
samfunnsøkonomiske prisen, og vurdere hvor stor del av arealets fellesgoder som det
allerede betales for i form av overføringer og tilskudd til landbruket. I nevnte rapport
kommer vi fram til at mange fellesgode	-aspekter må antas å være ivar	etatt ved dagens
overføringer, men det kan være aspekter ved jordvern som ikke er fullt ut ivaretatt.
Verdien av jordvern (og om noe eller alt av dette er inkludert i dagens støtteordninger til
jordbruket) er imidlertid svært vanskelig å fastslå, og vi ha	r derfor valgt en forenklet
tilnærming, med utgangspunkt i den erstatning som gis for jordbruksareal ved
beslagleggelse, etter ekspropriasjonserstatningsloven. Det er slik Statens vegvesen
anbefaler a	t jordbruksjord skal verdsettes (i tillegg inkluderes ev	entuelle verdier for
landskap, rekreasjon, naturmangfold osv. som ikke	-prissatte virkninger i Statens
vegvesens veileder V712 (Statens vegvesen 2014a)).

31 Det er mange samfunnsøkonomer (og andre) som er kritiske til både målsetninger og
virkemidler innenfor landbruket. Det er også studier som viser at dagens landbrukspolit	ikk er
svært langt unna samfunnsøkonomisk optimal. Det betyr at det kan være vanskelig å akseptere
dagens målsetninger som samfunnsøkonomisk rasjonelle. Vi tar ikke denne diskusjonen her, men
legger til grunn at landbrukspolitiske målsetninger er en reflek	sjon av folks preferanser som
representert ved de beslutninger som tas av de folkvalgte.

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	59

Prissetting av areal i form av erstatning ved avståelse til 	ulike 	formål
Grunnlaget for erstatningsutmå	ling ved avståelse av areal for eksempel til veiformål
finnes i 	ekspropriasjonserstatningsloven. Denne loven gjelder ekspropriasjon av all fast
eiendom.
Med utgangspunkt i	 dette	 lovverket, beskriver 	Statens vegvesens 	håndbok 	V743	 regler
og vurderinger kny	ttet til utmåling av erstatning for dyrket mark	 (Statens vegvesen
201	4b	). Denne veilederen presenterer faktagrunnlag for utmåling av erstatning og
etatens vurdering og strategi for erstatning.
Ekspropriasjonserstatningsloven (§4) fastslår at arealet skal e	rstattes enten etter
salgsverdi eller bruksverdi, avhengig av hva som i det enkelte tilfelle gir høyest verdi.
Når erstatning for arealene kombineres med en erstatning for faste kostnader og
arbeidsvederlag som ikke kan tilpasses, vil den samlede erstatnin	g etter bruksverdi i de
fleste tilfeller være høyere enn salgsverdien, ifølge Statens Vegvesen (201	4b	).
Lovens §6 	klargjør at det er den 	påregnelige 	økonomiske avkastningen 	fremover 	som
skal danne grunnlag for å fastsette bruksverdien. Det er ikke nok at 	eiendommen er
egnet for en bestemt avkastning, den avkastningen som skal danne grunnlag for 	å
fastsett	e bruksverdien må i tillegg være påregnelig. Ved utmåling av erstatning etter
bruksverdi kommer tilpasningsplikten inn som en korreksjonsfaktor. Dette gen	erelle
prinsippet innebærer at man ved utmåling av erstatning skal legge til grunn at grunneier
skal søke å begrense sitt tap ved å innrette seg fornuftig.
Nærmere om bruksverdi av dyrket mark og hvordan den beregnes
Håndbok 	V743 (Statens vegvesen 2014b)	 slår fast at bruksverdien av dyrket mark er
den kapitaliserte verdi	en	 av den årlige grunnrenten.
Med grunnrente menes det som blir igjen til forrentning av jorda etter at alle kostnader
som inngår i jordbruksproduksjon, samt godtgjørelse til arbeid er fra	trukket
bruttoinntekten. I en bruksverdikalkyle skilles det mellom variable og faste kostnader. De
variable kostnadene er ofte proporsjonale med størrelsen på arealet som dyrkes (såkorn,
gjødsel, osv.) og blir borte ved en arealavståelse. Faste kostnader (	som bygninger,
maskiner o.l.) er i mindre grad proporsjonale med størrelsen på arealet og blir gjerne
uforandret i kortere eller lenger tid etter at et areal avstås.
Beregning av bruksverdi som kapitalisert	32 	dekningsbidrag med fratrekk for
tilpasningsmulig	heter
I praksis er det vanskelig å regne seg fram til et areals grunnrente	. Derfor	 har det blitt
tradisjon for å fastsette erstatninger med utgangspunkt i dekningsbidraget	, se 	Boks 4.1.
Med	 dekningsbidrag	 menes	 bruttoinntekt (inkludert tilskudd) minus var	iable kostnader.

32 Kapitalisering, utregning av kapitalverdien av en serie betalinger. Dersom en betalingsrekke
f.eks. består av en fast, årlig inntekt for all fremtid, kan den oppfat	tes som verdien av en kapital,
som ved forrentning etter gjeldende rentesats gir nettopp dette beløp i årlig rente. Kapitalisering
skjer da etter formelen hvor 	k er kapitalverdien, 	a den årlige betaling, og 	r rentefoten.

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
60	 	 	Vista Analyse
Dekningsbidraget, som vanligvis oppgis som kroner per dekar, er arealets bidrag til å
dekke arbeidsvederlag, faste kostnader og grunnrente.
Boks 	4.1 	Viktige begrep for beregning av bruksverdi

Ettersom dekningsbidraget er arealets bidrag til å dekke grunnrente, faste kostnader og
arbeid, vil en ren kapitalisering av dekningsbidraget gi en erstatning ikke bare for tapt
grunnrente, men også for faste kostnader og arbeidsinntekter i all fremtid. 	Ettersom en
viss tilpasning av faste kostnader og arbeid alltid er mulig, må det derfor trekkes fra for
tilpasningsmuligheter når erstatning utmåles med utgangspunkt i dekningsbidraget. Når
man gjør det, skal man komme fram til samme resultat som når man f	astsetter
erstatningene med utgangspunkt i grunnrenten	, forutsatt at tilpasningsmuligheter
vurderes likt (Statens vegvesen 201	4b	).
Beregning av nåverdi
Det er verdien av permanent eller midlertidig tapt bruksverdi som skal erstattes. Det betyr
at det må be	regnes nåverdi av tapet. Kalkulasjonsrente	n er en bevisvurdering som det
tas stilling til	 i 	retten. Høyesterett har imidlertid fastlagt at den «ordinære
kapitaliseringsrente» ved erstatningsutmåling er 5 	prosent	, og at man skal ta hensyn til
risiko ved «	å 	balansere muligheter og usikkerhet ved fastsettelse av den fremtidige
normalinntjening	» (Skovli	-dommen, avsnitt 32).
Beregning av erstatning ved 	areal	avståelse i praksis
Ifølge Vista Analyse (2013)	, har	 faktisk utbetalt erstatning ikke nødvendigvis så 	nøye
sammenheng med utregnet dekningsbidrag	 som beskrevet i avsnittet over og i 	Boks 4.1	.
Gjennomgang av erfaringer fra dagens erstatningspraksis indikerer at de erstatningene
som utmåles ligger ganske høyt (blant annet for å unngå ytterligere transaksjons	-
kos	tnader) (Sølve Bærug, presentasjon på fagseminar 10.1.2013	; gjengitt i Vista
Analyse (2013)	).
En ytterligere kompliserende faktor er at analysene av nye prosjekter naturligvis
gjennomføres i 	forkant	 av prosjektet, det vil si før faktisk 	grunnerverv er gje	nnomført og
erstatningsutbetaling i det aktuelle prosjektet er kjent. Som del av investeringsgrunnlaget
må det derfor	 legges 	til grunn kostnadsestimater 	der faktisk erstatning ikke er kjent.
I og med at vi i eksempelet skal regne på fjerning av nettanlegg	, behøver vi ikke forholde
oss til hvilken pris som eventuelt ble satt på kompensasjon til grunneierne den gang
anlegget ble etablert	 (det er såkalt «sunk cost»)	.
Som en enkel tilnærming til å anslå verdien av frigjort jordbruksareal til fortsatt
jordbruks	drift, legger vi til grunn nåverdien av dekningsbidraget ved jordbruksdrift.
 Bruttoinntekter (inkludert tilskudd)
-Variable kostnader
=Deknings	bidrag
-Faste kostnader
-Godtgjørelse til arbeid
=Grunnrente

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	61

Dekningsbidrag	 for aktuelle produksjoner i Sandnes/Stavanger	-området
Av total verdiskaping fra jordbruket i Rogaland i 2010, kom 52 prosent fra
melkeproduksjon, 13 prosent fra sau	ehold og 12 prosent fra svinehold.
Veksthusproduksjon 	og	 planteskoler utgjorde 6 prosent, og totalt står disse
produksjonene for 83 prosent. I tillegg er det 4 prosent fra poteter og grønnsaker på
friland, like mye fra egg, 3 prosent fra ammekyr og 2 pros	ent fra fjærfekjøtt, samt noen
andre mindre (Knutsen og Haukås 2012).
Vi har tatt utgangspunkt i dekningsbidrag for melkeproduksjon, saue	- og svinehold for
Jæren (eventuelt Rogaland eller Vestlandet, avhengig av hvilke områder dekningsbidrag
oppgis for), s	om finnes i driftsgranskingene (siste rapporterte tall er for 2014)	33.
Tabell 	4.4 Dekningsbidrag for aktuelle produksjoner i eksempelområdet
Produksjon	 	Område
dekningsbidrag
gjelder for
Størrelse (dekar)	 	Dekni	ngsbidrag i
kroner per dekar
Bruk med melk og
melk/storfeslakt*
Jæren	 	300	-500	 	4 000
Bruk med melk og
sauehold**
Agder/Rogaland
(flatbygder)
Alle	 	3 000
Bruk med korn og
svinehold***
Alle	 	Alle	 	3 500
Bruk med melk og
svinehold****
Jæren	 	Alle	 	5 500
*Drift	sgranskinger i jordbruket 2014. Hovedtabell 17a, del 3.
**Driftsgranskinger i jordbruket 2014. Hovedtabell 17c, del 1.
***Driftsgranskinger i jordbruket 2014. Hovedtabell 17e, del 1.
****Driftsgranskinger i jordbruket 2014. Hovedtabell 17b, del 1.

Dekning	sbidraget for mest aktuelle produksjoner, varierer fra 3	 000 til 5	 500 kroner per
dekar.
Hvis vi beregner nåverdien med bruk av 	standard	formel	en i fotnoten ovenfor	, men
erstatter foreslått diskonteringsrente med standard diskonteringsrente i henhold til
Finansdepartementet (2014), finner vi at verdien av ett daa jordbruksareal som frigis er:
Nåverdi av jordbruksareal per daa: (kr 3 000 	– 5 500 / 0,04 =) kr 75	 000 	– 137	 500.
4.5.3	 Verdsetting ut fra beste alternative anvendelse
En annen tilnærming for å estimere v	erdien av jordbruksareal som frigjøres eller
beslaglegges ved nettiltak, kan være å se på beste alternative verdi for dette arealet og
der det ikke forutsettes at arealet fortsatt skal benyttes til jordbruk. I dette tilfellet vil en
mulig alternativ anvend	else (for deler av arealet) være omgjøring til tomteareal for
utbygging til boliger eller næring. I det følgende vurderer vi hva verdien er hvis vi legger
tomteverdi for utbygging til grunn mens vi i avsnitt 4.5.2 kommer tilbake til hvilket (og
hvor stort)	 areal som kan være potensielt utbyggingsareal.

33 www.nilf.no/statistikk/driftsgranskinger/2014/

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
62	 	 	Vista Analyse
Tomteverdier	 med utgangspunkt i salgspriser på FINN.no
Det finnes ikke tomtepriss	tatistikk som kan gi oss oversikt over hva tomteverdien er for
ferdig opparbeidede tomter eller råtomter (før opparbeidelse). F	or å få et anslag for
verdien av tomter i berørt område, har vi derfor benyttet to tilnærminger. Den første er at
vi har set	t på	 annonsert salgspris på tomter i henholdsvis Stavanger og Sandnes. Den
andre er at vi har 	intervjuet	 eiendomsmeglere og represen	tanter for eiendomsselskaper
i de samme kommunene. Det må antas at prisen på opparbeidede tomter er betydelig
høyere enn prisen på råtomter som jordbruksarealet utgjør. Dette er sjekket med
meglere i Sandnes og Stavanger og kommunen, men ingen kan gi eksak	te tall og er
forsiktige med anslag fordi særlig prisen på råtomter varierer betydelig med forventet
salgspris som ferdig tomt og opparbeidelseskostnader. Verdien som ferdig tomt varierer
igjen med mange forhold som områdets attraktivitet og utnyttelsesgra	den (hvor mange
boliger som kan bygges på området) osv.
Per 19.1. 2016 lå det 17 tomter til salgs i Stavanger og 21 i Sandnes på FINN.no. Ved å
ta utgangspunkt i annonsert salgspris, har vi beregnet gjennomsnittlig tomtepris per
dekar til 7,2 millioner kro	ner i Stavanger og 5,0 millioner i Sandnes. Da har vi tatt med
alle tomter i kommunene, og ikke vurdert om noen områder er mer eller mindre «like»
de områdene traséen går gjennom. Det er viktig å merke seg at alle disse tomtene er
ferdig opparbeidet, slik 	at prisen på råtomter vil være betydelig lavere. Allikevel er
verdien per dekar er 	50	-70 ganger	 høyere som ferdig opparbeidet tomteverdi, enn som
jordbruksareal.
Tomteverdier med utgangspunkt i intervju med meglere, entreprenører og
kommune (eiendomsselska	p)
Vi har intervjuet et utvalg eiendomsmeglere, samt tomteselskap i henholdsvis Stavanger
og Sandnes kommune, samt representanter for Stavanger kommune.
Når det gjelder ferdig opparbeidede boligtomter, er eiendomsmeglernes prisanslag
omtrent på linje med, 	eller noe lavere enn prisanslagene vi fant over, basert på
salgspriser annonsert på FINN.no. De oppgir noe større spenn enn det vi fant i
annonserte salgsannonser, fra 1 million kroner per dekar i mindre sentrale deler av
Sandnes og helt opp til 9 millione	r kroner per dekar for byggeklare tomter i Stavanger
sentrum.
Det er færre eiendomsmeglere som har erfaring med priser på næringstomter enn på
boligtomter, men de som har slik erfaring, oppgir at tomteprisen er lavere enn for
boligtomter. Én oppgir at pris	 på næringstomter er fra ca. 3,5 til 4,5 millioner kroner per
dekar, men er usikker på om det inkluderer den siste prisjusteringen (nedgangen) i
markedet. En annen oppgir at det er et «ikke	-eksisterende» marked for tiden, men at
prisen i Forus	-området har 	vært anslagsvis 3,5 millioner kroner per dekar.
Grunnlaget for å anslå tomteverdien for næringsbygg, er altså noe tyn	t, men det synes
å være enighet om at prisen er lavere enn for boligtomter, anslagsvis 3,5 	– 4,5 millioner
kroner per dekar, og at det for 	tiden er liten interesse for næringstomter i Stavanger	-
området.
Prisen på råtomter er det også relativt få som har opplysninger om. Alle som har, er
enige om at prisen på råtomt er «mye» lavere enn prisen på ferdig opparbeidet tomt,
naturlig nok.	 Anslagene	 for hvor mye lavere, varierer imidlertid. Det understrekes at
prisen varierer avhengig av behovet for opparbeiding. Én megler antyder at prisen på
råtomter er under halvparten av prisen på ferdig opparbeidet tomt og for næringslokaler
er råtomter solgt ti	l under 1 million kroner per dekar. En annen antyder at råtomter til

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	63

næringsbygg kan selges til ca. 0,5 millioner kroner per dekar, og atter en annen antyder
1,5 	– 2 millioner kroner per dekar for boligtomter.
Oppsummering om alternativverdi som utbyggings	areal
Ved vurdering av verdien av arealet i beste alternative anvendelse, er det egentlig prisen
på ferdig tomt, fratrukket kostnader til opparbeidelse vi ønsker. Vi har ikke kunnet
innhente slike kostnadstall, og de vil variere mye fra sted til sted. Med 	tanke på at denne
tilnærmingen også skal kunne brukes uten altfor mye innhenting av nye data, foreslår vi
å gjøre dette litt enkelt her, ved å ta utgangspunkt i salgspriser på ferdige tomter for
henholdsvis bolig	- og næringstomter i Stavanger og Sandnes, o	g anslå hvor stor del av
kostnaden som må anses som opparbeidelseskostnader. Vi tar utgangspunkt i
gjennomsnittpris fra henholdsvis Stavanger og Sandnes på 7 og 5 millioner kroner per
dekar for boligtomter og ca. 4 millioner i Stavanger for næringstomter, 	og noe lavere i
Sandnes (der vi har få holdepunkter for priser på næringstomter, men antar at også
næringstomt	eprisen er lavere der, på samme måte som boligtomteprisen). Hvis vi i tillegg
legger til grunn at cirka halvparten av tomteprisen for ferdig oppar	beidet tomt er
opparbeidelseskostnader, kan vi sette opp følgende oversikt over verdien av areal i
beste alternative anvendelse, avhengig av om vi antar at beste anvendelse er enten
boligutbygging eller næringsutbygging	 (Tabell 4.5)	.
Ut fra de anslagene v	i har fått om råtomtepriser i kroner, kan det tyde på at antagelsen
om at råtomteprisen er 50 prosent av prisen på opparbeidet tomt er litt høy. Som et mer
konservativt anslag, regner vi derfor også på at råtomteprisen utgjør 25 prosent. Dette
bør undersøk	es nærmer	e for det enkelte aktuelle utbyggingsområdet. For eksempel er
mye av det mest aktuelle utbyggingsarealet langs traséen ganske flatt jordbruksareal
med kort vei til eksisterende infrastruktur. Dette tilsier at opparbeidelseskostnadene er
relativt l	ave i dette tilfellet.	 Trolig er vårt anslag	 at råtomteverdien er 25 prosent av prisen
på ferdig opparbeidet tomt,	 derfor konservativt.
Tabell 	4.5 Oversikt over antagelser om verdien av areal i beste alternat	ive anvendelse til
bolig	- eller næringsareal	. V	erdi i millioner kroner per dekar	 med antagelse om at
råtomtepris er henholdsvis 25 prosent og 50 prosent av salgspris på ferdig opparbeidet
tomt.
Kommune	 	Boligformål	 	Næringsformål
Stavanger	 	1,75	-3,5	 	1,0-2,0
Sandnes	 	1,25	-2,5	 	0,7	-1,4
Gjennomsnitt	 	1,5	-3 	0,85	-1,7

4.5.4	 Størrelse og total ve	rdi 	på	 areal som frigjøres
Areal som frigjøres til fortsatt jordbruksareal
Når det gjelder areal som frigjøres til fortsatt jordbruksareal, er dette nokså begrenset.
Det utøves	 i stor grad jordbruksdrift i traséene der ledningen går, og det er derfor bare
selve mastene og litt areal rundt disse som ikke kan brukes til jordbruksdrift i dagens
situasjon. Det kan være noen ulemper for driften ved å ha master på jordet, ved at man
må kjøre redskapen rundt master 	og at Statnett må ha atkomst over jordet hvis noe må
etterses/repareres 	etc., men det har vi ikke lagt inn som gevinst ved fjerning av mastene.
Vi har videre lagt til grunn at mastene og fundamentene faktisk fjernes, slik at 	jorda kan
dyrkes der de stod. Med disse forutsetningene, har vi satt opp et regnestykke over antall
dekar som ikke dyrkes nå, men som kan dyrkes dersom mastene fjernes.

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
64	 	 	Vista Analyse
Antall dekar som ikke kan dyrkes nå	 (det vil si	 i hovedsak der 	de cirka 60 	mastene stå	r)
utgjør et be	grenset areal	. Vi har regnet på 57 master, og antatt at beslaglagt areal per
mast er ca. 80 kvadratmeter	34 og gitt et påslag på 50 prosent rundt mastene fordi det
antas vanskelig å dyrke helt inntil mastene.
Frigjort areal utgjør da c	irk	a 7	 dekar	.
Dette utgjør antagelig et minimumsanslag. Det kan være noe større arealer rundt
mastene som ikke dyrkes.
Verdi av frigjort areal forutsatt fortsatt jordbruksdrift
Vi tar utgangspunkt i n	åverdi av dekningsbidrag per dekar	 på 	75 000 	– 140	 000	 kroner
(av	rundet	 oppover	), som beregnet i avsnittet ovenfor.
Nåverdi av dekningsbidrag for omgjøring av jordbruksareal under master	 blir da totalt
cirka	 500	 000 	– 1 000	 000	 kroner	, med basisanslag på 750 000 kroner	.
Areal som frigjøres til tomteareal
Når det gjel	der hvor mye areal som frigjøres til tomteareal ved fjerning av luftledningene,
er det mindre klart hvor stort areal dette er. Vi ønsker å inkludere i regnestykket verdien
av det arealet som man kan forvente vil bli benyttet til tomter som følge av at
luft	ledningen fjernes, men det er ikke gitt hvor stort areal dette er, eller hvordan det bør
beregnes/an	slås. Vi har derfor vurdert	 ulike tilnærminger, og regnet på hvor store utslag
det gir for resultatene i eksempelet.
En tilnærming kunne være at alt areal i	 dagen	 byggeforbudssone (	20 meter	 på hver side
av linjen	) frigjøres til tomteareal ved fjerning av ledningene. På dette arealet er det faktisk
ikke lov å bygge i dag, og det er reelt at fjerning av ledningen fjerner dette byggeforbudet.
I eksempelområdet u	tgjør byggeforbudssonen et areal på (20	 000 meter *20 meter*2	 =)
800 dekar. 	Det er imidlertid ikke gitt at alt areal som ikke har byggeforbud, faktisk vil
kunne benyttes til utbygging. 	I og med at det neppe vil være aktuelt med boligbygging
langs hele tras	éen, ville det	te anslaget	 overvurdere forventet utbyggingsareal som
realiseres som følge av at ledningen fjernes. Vi tar imidlertid med en utregning som viser
hvilken verdi dette alternativet ville gi i eksempelområdet.
En annen, standardisert tilnærming k	an være å anta at uten byggeforbud, ville det
bygges boliger i samme omfang som andel boligareal i området	 rundt. Vi så i kapittel 4.3
(F	igur 4.3) at 18 prosent av arealet innen 1000 meter på hver siden av ledningen er
bebygd areal. Hvis vi antar at 18 pro	sent av arealet i byggeforbudssonen også bebygges
som følge av at luftledningen fjernes	, utgjør det 144 dekar. Vi regner videre på 	et
opprundet anslag på 	150 dekar.
En muligens mer realistisk tilnærming, som vil kreve at man går mer inn på de lokale
forhol	dene i hvert tilfelle, kan være å vurdere hvilke deler av strekningen det faktisk vil
være aktuelt å bygge i byggeforbudssonen. Det kan være arealer som det foreligger mer
eller mindre fastlagte planer for. I eksempelområdet kunne det gjelde for eksempel v	ed
Madla og Forus og eventuelt ved Stokkaland stasjon. Nærmere vurdering av de enkelte
områdene viser at på Forus legges det ut tomter, uavhengig av ledningen, og det er
derfor ikke rimelig å anta at ledningen vil endre realisering av tomteareal. For Stokk	aland
stasjon, kan saksbehandlinge	n med fylkesmannens innsigelse tyde på at fjerning av

34 I følge Statnett (pers.medd., mars 2016) er fotavtrykket til en Statnettmast mellom 55 og 130
m2, for en gjennomsnittlig bæremast ca. 65	-70 m	2. for dobbelkursmastene S	tokkeland	-Bærheim	-
Stølaheia er fotavtrykket 50	-145 m	2, typisk rundt 80 m	2).

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	65

selve stasjonen (eller endring av dens status) kunne frigjøre arealet rundt til tomter, men
det er litt uklart om fjerning av luftledningen også vil medføre fjerning av	 stasjonen, så vi
har ikke regnet videre på det eksempelet.
Det området der det er mest konkrete utbyggingsplaner, og der kommunens planer
uttrykker at utbygging er avhengig av at luftledningen fjernes, er Madla	-Revheim	-
området i Stavanger kommune. Dette 	er et planområde på 780 	dekar.	 Det er noe
utbygging og anlegg i området allerede, slik at det er litt uklart hvor stort areal som faktisk
vil bli omgjort til bebyggelse, men det er rimelig å legge til grunn at det er mindre enn
780 	dekar	, et røft anslag ku	nne være 500 	dekar	.
Et viktig	 spørsmål er imidlertid om man kan anta at hele området bygges ut dersom
luftledningen fjernes, mens ikke noe av området bygges ut dersom ledningen ikke
fjernes. I kommunens foreløpige planer legges det til grunn av utbygginge	n ikke vil skje
uten at luftledningen fjernes	 (Stavanger kommune 2015)	. Imidlertid er det jo alltid
vanskelig å se for seg hva som vil skje på lenger sikt, og man kan ikke utelukke at
området på sikt vil bli utbygd selv om luftledningen ikke skulle bli fje	rnet. Det som gjør
det spesielt vanskelig i dette tilfellet, er at selve utbyggingsområdet er så stort 	– det er
da vanskeligere å se at det er direkte årsak	-virkningsforhold mellom fjerning av en
ledning som representerer en byggeforbudssone på 40 meter i 	anslagsvis en kilometer
av området, totalt ca. 40 dekar, og at det skal hindre utbygging av hele området. Men
det kan naturligvis være arronderingsmessige årsaker til at dette er tilfellet her.
Som en illustrasjon vil vi inkludere en beregning av tomteverd	i dersom vi antar at hele
utbyggingsområdet (anta	tt 500 	dekar	) blir omgjort til tomteareal som følge av at
luftledningen fjernes, og et tilfelle der vi antar at bare selve byggeforbudssonen langs
den delen av luftledningen som er innenfor planområdet for M	adla	-Revheim antas å bli
frigjort. I sistnevnte tilfelle vil arealet som antas å bli frigjort til tomter, være i
størrelsesorden (ca. 1000	-1500 meter * 20 meter*2=) 40	-60 dekar	. V	i regner videre på
50 dekar.
Verdi av areal omgjort til tomteareal med ulike 	forutsetninger
Vi tar utgangspunkt i v	erdi 	av 	opparbeidet tomt (	i St	avanger	 og Sandnes	) på cirka	 5 - 7
mill	ioner kroner per dekar. Det er, som nevnt, usikkerhet knyttet til faktisk råtomt	epris. Vi
har derfor lagt inn beregninger der det er tatt utgangspunk	t i at råtomt	eprisen er
henholdsvis ca. 25 eller 50 prosent av pris på ferdig opparbeidet tomt (jf. tabell.4.5).
Man må også vurdere tidsperspektivet med hensyn til når ledningene er fjernet og for
utnyttelse av boligtomter. Den verdien vi har regnet på ti	lsier at tomtenes verdi realiseres
«i dag» (ved analysestart). Det kan være rimelig å legge til grunn at det vil ta en viss tid
fra ledningene fjernes til området bebygges. I så fall bør dette legges inn i regnestykket.	35
Vi har i T	abell 4.	6 gått ut fra at 	verdien av tomtearealet realiseres uten forsinkelse.
Tabell 4.6 viser	 at både antagelser om tomteverdi og areal som frigjøres til bolig, er svært
viktig for resultatet, samtidig som det ikke er opplagt hvilken tilnærming som er mest
korrekt.	 De	 to øverste	 radene med beregninger viser det som kan kalles ulike mulige
standardforutsetninger, som kan tenkes å bli benyttet i alle case	r, uten å innhente
spesiell lokalkunnskap om utbyggingsplaner i området.

35 Det kan imidlertid være slik som for boliger at forventningen om omregulering kan slå ut i
endrede tomtepriser i dag, jmf. diskusjon i avsnitt 4.7.

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
66	 	 	Vista Analyse
Tabell 	4.6 Verdien av frigjort areal ved ulike forutsetninger om verdi per dekar og antall
dekar tomteareal.
 	Pris 25% av
opparbeidet
1,5 mill/dekar
Pris 50% av
opparbeidet
tomtepris
3 mill/dekar
Alt areal i byggeforbudssone: 	800 dekar 	 	1,2	 mrd kr 	2,4 mrd kr
18% 	av areal i byggeforbudssone: 150 dekar	 	225	* mill kr	 	450	 mill kr
Areal i byggeforbudssone 	som er aktuelt for
utbygging	 (Madla	-Revheim)	: 50 dekar
75	 mill kr	 	150	 mill kr
Alt areal som er aktuelt for utbygging som
følge av fjernet ledning	 (Madla	-Revheim)	:
an	slag 500 dekar
750	 mill kr	 	1 500	 mill kr
* Basisanslag som gjelder hele linjen.
I øverste rad i tabellen har vi beregnet nåverdien dersom vi antar at alt areal i
byggeforbudssonen 	langs hele linjen 	omgjøres til bolig. I kolonnen i midten vises
nåverdien 	dersom vi legger til grunn at råtomteprisen er 25 prosent av pri	sen	 på
ferdigtomt mens kolonnen helt til høyre legger til grunn at den er 50 prosent.
I andre rad vises nåverdien dersom vi legger til grunn at samme andel 	(18 prosent) 	av
byggeforbudssonen be	bygges som andel som er bebygd utenfor byggeforbudssonen i
dag.
Tredje og fjerde rader	 i tabellen	 viser nåverdiberegninger knyttet til identifiserte
utbyggingsplaner i området, der vi har identifisert Madla	-Revheim som mest aktuell.
Nederst vises verdien d	ersom man antar at hele råtomteverdien av utbyggingsområdet
(500 dekar) 	tilskrives fjerning av luftledningen, mens nest nederste rad viser nåverdi
dersom vi antar at kun areal i byggeforbudssonen i identifisert utbyggingsområde,
tilskrives fjerning av luft	ledningen.
Begge de to tilnærmingene som gir de største tallene, synes å tillegge fjerning av ledning
for stor betydning (for stort areal som påvirkes av fjerning). Samtidig synes den som gir
lavest	 verdi, altså der vi antar at kun areal i byggeforbudsson	en i planlagt
utbyggingsområde tilskrives fjerning av luftledning	, kanskje å være vel «streng» 	i
antagelsen av	 hvilken verdi som skal tillegges fjerning av luftledning.
Vår vurdering er at tilnærmingen med å benytte areal i byggeforbudssonen som antas å
kunne være aktuelt for utbygging (med samme andel som er bebygd i området for øvrig,
i dette tilfellet ca. 18 prosent), eller en andel av areal som blir aktuelt for 	utbygging	 som
følge av fjernet ledning i områder der det er planer på et visst stadium som
sa	nnsynliggjør slik utbygging, er det beste estimatet.
Når det gjelder antagelser om priser for råtomter, er dette et område man burde grave
litt dypere i ved senere eksempler og eventuelt 	ved 	videre metodeutvikling. Som et
konservativt estimat, ville vi le	gge 25 prosent av prisen for opparbeidet tomt til grunn
inntil man eventuelt får annen kunnskap.
I senere analyser vil vi foreslå at man som standard 	metodikk 	legger til grunn at
alternativet med samme andel av areal i byggeforbudssonen som ellers er beby	gd,
regnes som frigjort areal som utnyttes til utbyggingsformål. Men dersom man har
kunnskap om lokale forhold som tilsier at alternative utregninger med konkrete
boligområder e.l. legges til grunn, kan det gjøres i enkelte tilfeller.

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	67

Som vårt basisanslag 	har vi 	derfor 	valgt å legge til grunn foreslått standardmetodikk,
altså 	å anta samme areal i byggeforbudssonen som utenfor bebygges som følge av at
luftledningen fjernes, og at råtomteprisen er 25 prosent av prisen på ferdig opparbeidet
tomt. Det gir et ba	sisanslag på 225 millioner kroner, som gjelder fjerning av hele linjen.
Hvis for eksempel kun strekningen Madla	-Revheim vurderes som aktuell å sanere og
utbygge, 	vil en antagelse om at 18 prosent av byggeforbudssonen der bebygges (dvs.
samme antagelse som 	for basisanslaget for hele linjen)	 gi en verdi på boligarealet for
denne stekningen på (1,25km/20km * 225 mill	. kroner=) 14,1 mill. kroner.
4.6	 Andre økosystemtjenester som bør vurderes og eventuelt
prissettes?
Ut fra de første kartene og oversiktene over tilt	aksområdet som vi beskrev i kapittel 4.	3,
konkluderte vi med at jordbruksareal og påvirkning på boligpriser sannsynligvis er de
viktigste 	nytte	verdiene ved å fjerne luftledningene. Vi har imidlertid også gjort GIS	-
analyser av andre miljøtemaer,	 i hovedsak 	basert på informasjon fra naturbase.no	 for å
kontrollere at vi ikke har gått glipp av viktige miljøvirkninger.
Vi har 	vurdert 	kart	 over	 kulturminner og 	-miljøer i form av enkeltminner og sikringssoner,
samt 	kulturminnelokaliteter med sikringssoner. Videre	 har vi 	vurdert	 naturverninteresser
i form av naturvernområder	 (dyrefredningsområder og naturreservat, viktige naturtyper
og funksjonsområder for arter av stor og svært stor forvaltningsinteresse, samt
fremmede arter og viktige friluftsområder	 og	 antall ki	lometer stier i området. Det er relativt
få forekomster av betydning i området (innen 1000 meter på hver side av linjen).
En oppsummering av arealer med henholdsvis kulturminner, naturområder og
friluftsområder er gitt i tabellen nedenfor. Ved vurdering av	 tallene, er det nyttig å huske
at det 	totale	 arealet som er kartlagt	, er i overkant av 40	 000 dekar.

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
68	 	 	Vista Analyse
Tabell 	4.7 Oppsummering av kulturminner, naturvernområder og friluftsområder innenfor
1000 meter på hver si	de av linjen som eventuelt skal fjernes.
Areal (dekar)	 	Antall lokaliteter	 	Km
Kulturminner
Sikringssoner	 	524,8

Tidligere vernet enkeltminne	 	33

Automatisk fredet enkeltminne	 	100,2

Ukjent status for enkeltminne	 	40,3

Kulturminnelokaliteter

Automatisk fredet kulturminnelokalitet	 	388

Ukjent status for kulturminnelokalitet	 	268

Naturvernområder

Dyrefredningsområde	 	442,8

Naturreservat	 	186,2

Naturtyper

Lokalt viktige naturtyper	 	638,4

Viktige naturtyper	 	3386,7

Svært v	iktige naturtyper	 	305,8

Forvaltningsarter

Arter av stor forvaltningsinteresse	 	134,8	 	15

Arter av særlig stor forvaltningsinteresse	 	710,5	 	24

Fremmede arter

Friluftsområder

Svært viktig	 	62,9

Ikke verdsatt	 	163,9

Antall km sti

20,2
Kilde: Vista Analyse, basert på kart og statistikk fra NINA.
Det er noen kulturminner som befinner seg relati	vt nær dagens luftledning, og man kan
anta at folk som ferdes i området kan få en bedre opplevelse av disse kulturminnene når
kraftledninge	ne 	fjernes	. Det er liten utbredelse av svært viktige naturtyper/arter og
verneområder som befinner seg nær dagens nettanlegg, mens det er noe større områder
med viktige naturtyper.
Det er rimelig å anta at de som driver rekreasjon i området vil få en økt oppl	evelses	-
kvalitet når mastene fjernes, slik at en rekreasjonsverdi burde legges til. Vi ser imidlertid
at det er svært få stier i området og kun få dekar er karakterisert som svært viktige for
friluftsliv eller blinket ut som friluftsområde, men ikke verdsa	tt, og det er bare registrert
20 km stier innenfor dette området. 	Kartleggingen av kulturminner	, natur	- og
friluftsområder 	er ikke nødvendigvis	 fullstendig dekkende, fordi vi kun har 	inkludert	 de	n
informasjon	en	 som finnes i offentlig tilgjengelige database	r. Vi har	 ikke kontaktet
kommunene eller 	andre 	for eksempel frilluftsorganisasjoner	 for å få lokalkunnskap.
Likevel	 gir denne kartleggingen et bilde av at det er få som bruker området til re	kreasjon	,

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	69

og at en endring i disse 	brukernes	 opplevelser av lands	kapet vil være begrenset. Det vil
være rimelig å legge til grunn at fjerning av ledningen vil være positiv for naturarv
(biologisk mangfold), stedlig identitet og kulturarv og rekreasjonstjenester.	36 Men de
begrensede forekomstene 	som finnes 	i området, tils	ier at vi ikke gjør noen st	or feil ved
ikke å inkludere (verdsette) disse virkningene i den samfunnsøkonomiske analysen.
Som beskrevet i kapittel 3 og 4.4. har vi antatt at det ikke er noen priseffekt for
næringsbygg fordi de få studiene som undersøker det	te, ikke har funnet noen effekt. Når
man ser på bilder av master i den aktuelle traséen i næringsområdet på Forus (se 	Figur
4.13.), er det imidlertid ikke urimelig å tenke seg at de som ser disse mastene jevnlig,
enten 	som leietagere i næringsbyggene eller	 trafikant	er på veien, vil ha en positiv verdi
av at mastene fjernes. 	Men denne potensielle verdien er altså ikke inkludert i
beregningene.
Figur 	4.9 Bilder av master i næringsområdet på Forus.

4.7	 Basisanslag 	og sensitivitet for nytten av sanering
4.7.1	 Basisanslag
Vi oppsummerer basisanslagene 	(jf. kapittel 4.4 og 4.5) 	for prissatt nåverdi av
nærføringseffekter på boligpriser og frigjort areal til jordbruk og boligtomter ved å sanere
hele 	kraftledningen i Sør	-Rogal	and i Tabell 4.7.

36 Det er selvfølgelig avhengig	 av hvor mye av traseen som evt. bebygges.

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
70	 	 	Vista Analyse
Tabell 	4.8 Basisanslag for 	prissatt	 nytte ved sanering 	av hele linjen 	i millioner 2015	-kroner
(nåverdi)
 	Basisanslag
Verdi av reduserte negative «nærføringseffekter» 	-
uttrykt som endringer	 i boligpriser
11,2
Verdi av frigjort jordbruksareal (1 + 2)	37

1) forutsatt jordbruksdrift	 	0,75
2) frigjøring til tomteareal	 	225
Totalt	 	23	7

Total prissatt nytte er beregnet til 237 millioner kroner, hvorav mulig frigjøring av 	areal til
boligbygging	 utgjør hoveddelen. 	Merk at 	det i disse beregningen	 er forutsatt at ledningen
saneres i dag.
Andre miljø	effekter 	er ikke inkludert, og det er antatt 	basert på kartanalyser 	at de er av
liten/mindre betydning	 (jf. kapittel 4.6)	. Tabellen presenterer anslage	t på nytte	effekten
basert på metoden	e som er 	gjennomgått	 og diskutert 	i kapitlene ove	nfor.
Hvis en legger til grunn at kun strekningen Madla	-Revheim saneres (som har vært
diskutert), så ans	lår vi en tomteverdieffekt på 	14,1 mill. kroner (1,25 km av de 20 k	m)
(jmf. kap	. 4.5.4). En måtte så i tillegg anslå boligpriseffekten og frigjort jordbruksareal
kun for denne strekningen	 som andel av totalen	. Det gir så en boligpriseffekt på 700 000
kroner og verdi av frigjort jordbruksareal på under 50 000 kroner.
4.7.2	 Sensi	tivitetsanalyse
Det er betydelig usikkerhet i verdiene	, som beskrevet i kapitlene over.	 Figur 	4.1	0
oppsummerer effekten av å øke eller redusere hver av de fire 	viktigste	 forutsetningene
med 50 prosent fra basisanslaget	 (0 i figuren hor	isontalt o	g vertikalt	 er med utgangspunkt
i basisanslaget)	:
 	Boligpriseffekt (1,5% og 4,5%)	38
 	Effektområde (60 og 1	80 meter)
 	Tomteareal eller 	–pris (	75 og 225 dekar; 	0,75 og 2,25 mill.kr/dekar	)
 	Dekningsbidrag for jordbruksarealet
Figuren viser for eksempel at en reduksjon 	på 50	 prosent 	i det arealet en antar kan
frigjøres til boligtomter (eller en reduksjon i verdivurderingen av disse tomtene) fører til

37 Vi antar at arealet til boliger kommer i tillegg til frigjøring av areal til (fortsatt) jordbruksdrift.
Boligbygging og frigjøring av masteareal til jordbruk kommer ikke jevnt fordelt langs hele linjen,
og som e	n forenkling justerer vi ikke for at det arealet som frigjøres fra mastene og antas til
jordbruksdrift påvirker den andelen av arealet som kan brukes til boliger.
38 Vi kunne ha sett på gjennomsnitt av priseffekten for studier som kun ser på avstander under
120 meter, og ikke alle studier, som vi har valgt å gjøre. Ulempen med den første tilnærmingen
er at endel studier (i underkant av 20 observasjoner) ikke rapporterer avstand eksplisitt. Skulle vi
likevel gjøre det, finner vi en anslått priseeffekt fra dis	se færre studiene på ca 4 prosent innenfor
120 meter. Det utgjør ingen stor forskjell på totalregnestykket her, som vi ser av figuren der
effekten av 4,5 prosent er beregnet.

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	71

en redusert nytte med i underkant av 120 millioner kroner. Til sammenligning har
antagelsen om dekningsbidraget	s størrelse	 lite	n effekt.
Figur 	4.10	 Sensitivitet i resultatene avhengig av +/	- 50 prosent økning i underliggende
antagelser

Boligpriseffekten: Metoder og forutsetninger
Endring i antagelse om priseffekt for boliger og effektområde i meter fra linjen 	har 	relativt
liten 	betydning	 for totalnytten. Grunnen	 til det	 er at det er relativt få boliger innenfor de
effektsonene som er vurdert.
Vi vet egentlig relativt lite om hva den virkelige effektsonen er for denne bestemte linjen
i Sør	-Rogaland eller for uli	ke byer og tettsteder i Norge. Det finnes ikke slike data	 for
Norge	. Basisanslaget på 120 meter basert på internasjonal litteratur er relativt
konservativt, og samtidig ganske sensitivt, siden det er ganske få observasjoner av
yttergrenser for slike effekt	soner som er vurdert eksplisitt i studiene vi har sett	 (vi har 22
slike yttergrenser, der den på 800 meter ble tatt ut)	. Selv om effekten av å øke sonen til
180 meter er relativt lite	n i diagrammet ovenfor, vil en økning til si 400 eller 1000 meter
(som be	gge etter vårt skjønn er for mye) bety svært mye.
Som illustrasjon har vi brukt samme metodikk som i kapittel 4.4 og beregnet
boligpriseffekten for 400 og 1000 meter til henholdsvis 69 mill. og 584 mill. kroner. 	Med
andre ord er 2,5 ganger avstand på 400 	meter en 8	-dobling av priseffekten. 	Vi tror ikke
den virkelige nytte	effekten er så stor, men tar det med her for å vise den potensielle
nytten av å undersøke effektsoner enda grundigere enn 	det som 	har vært mulig i dette
prosjektet.	 Det kan særlig være vik	tig å undersøke siktsoner ved hjelp av kart. Dette er
ikke nødvendigvis rett fra	m å gjøre i en case	-studie som dette, 	og dessuten vanskelig å
utnytte med grunnlag i anslag på priseffekt fra litteraturen som er 	basert på absolutt	e
avstander (ikke justert f	or sikt).
Vi gjorde en relativt tidkrevende kobling av GIS	-data med innkjøpte boligprisdata for å
beregne boligpriseffekten. Vi tok som nevnt som hovedtilnærming utgangspunkt i
gjennomsnittlige	 boligpriser for de omsatte boligene innenfor effektsonen på 1	20 meter

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
72	 	 	Vista Analyse
og 	overførte til dem som ikke var omsatt eller vi ikke hadde markedspriser for. En
utfordring med denne metoden var at det var relativt få boliger innenfor 120 meter som
hadde slike markedspriser. Dette vil variere fra case til case. Vi prøvde ogs	å et alternativ.
For å imputere verdien på boenheter uten omsetningstall lagde vi en regresjonsfunksjon
basert på 	alle 	boenhetene innenfor 1000 meter. For boenheter som ble omsatt ved fritt
salg gjorde vi en regresjon med pris som avhengig variabel og area	l på byggflaten,
avstand til linja og dummyvariab	el for byggtype 	(enebolig, leilighet osv.) 	som uavhengige
variable. Byggareal og noen av bygningstypene var signifikante, mens avstand fra linja
og de andre byggtypene ikke 	var 	signifikante. Dette var den be	ste regresjonsmodellen
vi fant 	fordi	 vi ikke hadde så mye informasjon om boligene som ikke har vært omsatt de
siste 25 årene. Det var heller ikke et veldig stort utvalg av boliger som er innenfor 1000
meter fra linja og har vært omsatt ved fritt salg de si	ste 25 årene. Kombinasjonen av et
lite utvalg og få variable so	m forklarer boligprisvariasjon ga	 en regresjonsmodell 	som
ikke hadde	 stor forklaringskraft	. Resultatene fra disse to tilnærmingene 	viste seg å være
svært like	, med forskjeller på noe få hundre 	tusen.
Interessant nok, fant vi også svært lik verdi (ansl	ag på rund	t 12 mill. kroner) ved å gjøre
en grovberegning basert på informasjon om gjennomsnittlig boligstørrelse i Norge (det
finnes ikke lokal statistikk)	39, boligpriser fra 	lokal 	eiendomspriss	tatistikk	40, kombinert med
3 prosent priseffekt. Dette er trolig litt tilfeldig og vi anbefaler ikke at en bruker denne
metoden for framtidige case. Uansett, gir det en trygghet at de ulike tilnærmingene gir
relativt like verdier.
Jordbruk eller boliger 	– dét 	er spørsmålet
For frigjøring av jordbruksareal er den viktigste usikkerheten knyttet til forutsetninger om
at jor	dbruksarealet fortsatt skal brukes til jordbruk, eller om noe av arealet 	skal 	bli omgjort
til tomtearealer som følge av at luftledningen fjer	nes. Dersom arealene fortsatt skal
brukes til jor	dbruk, har arealene relativt liten verdi	 i samfunnsøkonomisk forstand	.
Usikkerheten ligger i hva som skal produseres på 	arealene	, men dette gir ikke store
utslag i beregningene. Dersom arealene derimot blir 	omgjort til tomteareal	 for boliger
eller næringsutnyttelse	, har de 	50	-70 ganger 	høyere verdi	 etter våre beregninger	, og det
har stor betydning for resultatet hvor stort område som antas eventuelt blir omgjort til
tomteareal	 (som vist i Figur 4.10 ovenfor)	. Det er her den største usikkerheten ligger i
total	anslaget. Det er aktuelt å komme med nærmere 	eller mer generelle
kjøreregler/retningslinjer for hva som skal til for at omgjøring av jordbruksareal til
tomteareal skal regnes inn som en 	samfunnsøkonomisk 	verdi	 som skal tillegges fjerning
av en linje	. Det fin	nes ikke retningslinjer i NOU (2012) eller andre dokumenter som kan
gi oss klare svar på disse spørsmålene.
Effekt av saneringstidspunkt
Bolig	- og tomtepriser skal (i teorien) ta innover seg den neddisk	onterte verdien av
eiendommen i de	ns levetid. Vi har 	for enkelhets skyld 	tatt utgangspunkt i at saneringen

39Det finnes ikke offisielle tall fra SSB eller andre om gjennomsnittlig boligstø	rrelse for
eksisterende bygningsmasse, men det finnes beregninger som er gjort for å estimere
gjennomsnittlig boligstørrelse. Denne beregningen er hentet fra Vestlandsforskning (2011) som
gjorde en grundig jobb i sine beregninger av gjennomsnittlig boligar	eal, ut fra den statistikken som
finnes i SSB.
40 Vi benyttet Eiendom Norges boligprisstatistikk som månedlig viser statistikk for boligpriser i
ulike områder, og benyttet kvadratmeterprisen for Stavanger og Sandnes ved årsskiftet
2015/2016.

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	73

skjer i dag. Da sammenfaller sanerings	- og beregningsåret	, og vi kan bruke dagens
priser.
Dersom det aktuelle saneringstidspunktet ligger lenger fr	em i tid, 	er det en diskusjon om
forventningen om sanering vil slå ut i prisene allerede i dag. I 	så fall	 går en likevel glipp
av (annuiteten) av nyttestrømmen hvert år fram til saneringstidspunktet. En må så si noe
om riktig diskonteringsrente.
For tomte	- og boligpriser er det aktuelle	 regnestykke	t hvordan tomte	- og boligprisveksten
utvikler seg sett i forhold til diskonteringsrenten. Dersom man ser på den historisk	e
utvikling	en,	 har prisveksten vært høyere enn diskonteringsrenten, men vi er 	for tiden
inne	 i en boligprisnedgang i Stavanger	-regionen	, og de	t er ikke lett å si hva som vil skje
der 	i tiden fremover.
Resultatene er stedsspesifikke, men har generelle trekk
Den største verdien ligger potensielt i omgjøring av jor	dbruksområder til 	bolig	tomter.
Der	etter i nærføringer til boliger og til sist ved tilbakeføring av beslaglagt jordbruksareal
til jordbruksjord. 	Det må understrekes at denne konklusjonen gjelder for det området
som er undersøkt her, og ikke nødvendigvis andre steder. Generelt vil nok verdie	n av
frigjort jordbruksareal til fortsatt jordbruksdrift være en liten nyttepost. Dette kommer
både av at nåverdien av fortsatt jordbruksdrift er relativt beskjeden, og at arealet som er
bundet ved dagens nettanlegg og so	m frigjøres	, kun utgjør noen 	få dek	ar (i
størrelsesorden 80 kvadratmeter per mast, samt noe tillegg for at arealet i umiddelbar
nærhet er vanskelig å dyrke).
Hvilke av postene reduksjon i 	boligpriser	 på grunn av nærføringseffekter og verdi av
frigjorte tomter til boligbygging som vil være	 størst og hvor store de er, vil kunne variere
mye fra område til område, avhengig av hvor mange boliger som befinner seg i nærheten
av kraftledningen 	(og hvor stor effektsone der er rimelig å anta) 	og om det er aktuelt
areal som reelt sett frigjøres til b	oligbygging som følge av at en luftledning fjernes.
Et par ord om usikkerhet	 til slutt
Av de ulike mengder og priser vi har vurdert, har disse ulik grad av usikkerhet.
Arealbeslaget knyttet til linjen har	 liten usikkerhet. Det er større usikkerhet i i	dentifikasjon
av antall hus som berøres, og ikke minst hvilken effektsone og priseffekt som skal legges
til grunn. Merk imidlertid at vi ikke overfører boligpriser, bare boligpriseffekter. Dette er
grunn til tro er sikrere enn å ta utgangspunkt i boligverd	ier i andre land.
For jordbruksjord, er arealet også relativt sikkert (og uansett lite). Dekningsbidraget er
også relativt sikkert og betyr dessuten lite for sluttresultatet. Areal som skal antas utløst
for boligbygging som følge av linjesaneringen har st	ørre usikkerhet, og betyr mye for
sluttresultatet. Det er også en del usikkerhet i prisingen av slike boligtomter, siden vi vet
lite om kostnaden ved opparbeidelse av slike tomter og fordi disse og tomteprisene som
sådan varierer mye med lokalspesifikke fo	rhold.

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
74	 	 	Vista Analyse
5.	 Anbefalt prissettingsmetodikk og utvikling
videre
Dette kapittelet oppsummerer først de viktigste metodiske stegene vi anbefaler for å
prissette lokale miljøvirkninger i by	- og tettstedsområder, i tilfeller der det ikke er tid
og/eller ressurser til	 å gjøre egne verdsettingsstudier for et bestemt tiltak (dvs. for
eksempel samle inn egne data for en fullstendig hedonisk prisstudie eller spørre	-
undersøkelse der folk kan oppgi sine preferanser). Det betyr at man i dette tilfellet
baserer seg på overføri	ng av anslag fra litteraturen (verdioverføring).
I andre del av kapittelet skisserer vi noen viktige punkter for videreutvikling av pris	-
settings	metodikken, både for å øke presisjonen i prissettingen innenfor by	- og tettsteds	-
områder og for å dekke mer na	turpregede og grisgrendte områder der prissetting via
bolig	- og tomtepriser ikke er (like) relevant.
5.1	 Anbefalt prissettingsmetodikk
Nedenfor 	opp	summerer vi de viktigste m	etodiske steg	ene i prissettingen, med særlig
vekt på utbygginger i by	- og tettstedsomr	åder, med små innslag av natur	- og kultur	arv
av betydning for rekreasjon, turisme eller friluftsliv eller ikke	-bruksverdier ved bevaring:
1) Kartlegg h	vor stort areal 	som påvirkes av nettiltaket, direkte i form av arealbeslag
og i ulike soner på hver side av	 linjen. Dette gjøres enkelt ved kart/GIS, basert
på offentlig tilgjengelig informasjon.
2) Kartlegg hva	 som 	kjennetegner arealene som traséene går igjennom, både
eksisterende og planlagt arealbruk (	for 	eks	empel	 bebyggelse med privatboliger
av ulike typer og 	næringsbygg, jordbruksarealer, og 	naturprege	de arealer	). Gjør
dette for ulike avstander fra linjen på begge sider: for eksempel 20 meter
(byggeforbudssonen), 150 meter og 1000 meter.
3) For områder med eksisterende bebyggelse:
a. Kartlegg antall boliger i ulik 	avstand fra linjens midtpunkt (60, 120, 180,
400, 800 meter) ved hjelp av kart/GIS.
b. Identifiser/estimer eksisterende boligpris i området. Dette bør helst
baseres på data for omsatte boliger i området, som kan skaffes via ulike
leverandører.
c. Estimer endri	ng i boligpris for berørte boliger med standard antagelse om
effektsone (avstand fra linje med antatt prisendring) og prisendring. Om
man ikke har spesiell kunnskap om at lokale forhold skulle tilsi noe annet,
så kan våre antagelser om effektsone på 120 me	ter og priseffekt på 3
prosent benyttes. Disse anslagene kan brukes både i tilfellet sanering og
etablering av nytt anlegg (effekten antas symmetrisk i disse to tilfellene).
d. Gjennomfør sensit	ivit	etsanalyse, med ulik effektsone, prisendring (og
eventuelt bo	ligpris hvis det er usikkerhet om denne).

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	75

4) For områder som i dag er jordbruksarealer som fortsatt skal være
jordbruksarealer:	41
a. Estimer areal som frigjøres til jordbruksareal (antall master multiplisert
med mastenes fotavtrykk, pluss eventuelt tillegg for a	ndre installasjoner).
b. Benytt 	aktuelle 	driftsgranskinger	 i jordbruket	 for det aktuelle området 	til å
beregne gjennomsnittlig dekningsbidrag per dekar og år i området.
c. Beregn nåverdi av årlige dekningsbidrag for areal som frigjøres til
jordbruksareal.
5) For områder som i dag er jordbruksarealer som 	er aktuelle å omgjøre til
tomteareal.
a. Vurder de lokale forhold om det faktisk er aktuelt med omgjøring til
tomteareal, eller om fortsatt jordbruksdrift er mest realistisk. Hvis det er
mest aktuelt at det forblir jordbruksjord, følg trinnene i punkt 4).
b. Der	som det vurderes at det er et område der det er aktuelt med omgjøring
til tomter, estimer aktuell råtomteverdi. Dette gjøres ut fra lokale forhold
(ved å bruke informasjon fra FINN.no, lokale eiendomsmeglere,
eventuelle eiendomsselskap mv.)
c. Anslå størrelse	n på arealet som er aktuelt for utbygging. Dersom ikke
annen lokal informasjon foreligger: Ta utgangspunkt i frigjort areal i
byggeforbudssonen og anta samme andel bebyggelse som i området
rundt (for eksempel et område innen 1000 meter fra linjen). Areale	t som
dekkes av linjen må normalt sett utgjøre en stor del av et areal som
vurderes for utbygging (eller det mår være andre spesielle grunner), for
at frigjøring av arealet i sin helhet skal kunne tilskrives fjerning av linjen.
d. Estimer verdien av frigjort 	tomteareal ved å multiplisere verdiendring per
dekar med antall dekar. Dette representerer nåverdien ved utbygging i
dag.
e. Gjennomfør sensitivitetsanalyser ved endring i priser og areal.
6) Kartlegg h	vordan ulike 	andre 	miljøtemaer påvirkes	 i en viss avstand fr	a linjen (for
eksempel 1000 meter)	: naturmangfold, landskap, friluftsliv, kulturminner	; ved å
benytte kart/GIS og foreliggende databaser med oversikt over kartlagte
naturområder, kulturminner, friluftsområder osv. (jf. kapittel 4.3).
a. Vurder hvordan foreko	mster av berørte naturområder, friluftsområder,
kulturminner etc. antas å påvirke økosystemtjenester som rekreasjon,

41 Hvis det er s	nakk om bygging av ny linje og ikke sanering, kan man følge de same generelle
stegene om kartlegging av areal etc. som nevnt her, men huske på at Statnett beregner
kompensasjon for beslaglegging ava realer som del av sine investeringskostnader. Dette må ta	s
hensyn til ved bygging slik at man ikke dobbeltteller kostnaden.

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
76	 	 	Vista Analyse
estetiske verdier, og eventuelt såkalte ikke	-bruksverdier (natur	- og
kulturarv, bevaringsverdier).
b. Dersom det er små områder/forekomster me	d liten betydning (jf.
kategorisering i databasene) som påvirkes, kan man anta at verdien av
disse ville være små/neglisjerbare, sammenlignet med pris	satte verdier
ovenfor, og man gjør ingen stor feil ved ikke å regne/vurdere dem
nærmere.
c. Dersom det er stor	e områder/forekomster med stor betydning (jf.
kategorisering i databasene) som påvirkes/berøres, bør man gjøre en
grundigere vurdering av disse, ved å benytte «ikke	-prissatt» metodikk,
eller egen vurdering/beregning med verdioverføring e.a.
7) Sammenstill ber	egninger og sensitivitetsanalyser for nærføringseffekter
(boligprisendring i eksisterende bebyggelse) og jordbruksareal som fortsatt
jordbruksareal og/eller tomteareal. Beskriv og vurder eventuelle andre
miljøeffekter som ikke er inkludert i beregningene (	enten disse kan neglisjeres
eller ikke).
5.2	 Videreutvikling	 av prissettingsmetodikk
5.2.1	 Stort potensiale for mer og bedre kunnskap om miljøvirkninger
Kostnaden	e ved å samle inn informasjon om verdien av miljøvirkningene ved et nettiltak
bør, som vi har nevnt,	 stå i forhold 	til 	hvilket bidrag slik informasjon kan gi for
sammenligningen mellom tiltakets nytte og kostnader og for den endelige beslutningen.
For mange nettiltak er både investeringen og virkningene potensielt store	 og det	 er
usikkerhet i mange av nytt	e- og kostnadskomponentene. Det er etter vår oppfatning ikke
slik at noen effekter prinsipielt sett ikke kan verdsettes i kroner	, det er bare et spørsmål
om større eller mindre usikkerhet i anslagene. I Statnetts analyser i dag brukes for
eksempel i enkelt	e tilfeller CO	2-pris på utslipp av klimagasser basert på internasjonale
anslag på «social cost of carbon» (som i noen tilfeller er anbefalt i NOU 2012). Dette er
prisanslag som er svært usikre, og sannsynligvis mye mer usikre enn prissetting av
lokale milj	øvirkninger ville være om en gikk videre med ulike metoder for å anslå disse i
kroner.
Statnetts samfunnsøkonomiske analyser har trolig mye å hente i relevans og
treffsikkerhet som be	slutningsgrunnlag ved å behandle lokale miljøvirkninger på en mer
grundi	g og samfunnsøkonomisk riktig måte. Basert på arbeidet i denne rapporten, og
spesielt caset i Sør	-Rogaland, og KVU	-arbeid ellers for Statnett, ser vi et stort potensial
for å heve kvaliteten på de samfunnsøkonomiske analysene på dette området. Nedenfor
for	eslår vi noen foreløpige punkter som kunne følges opp med videre FOU	-arbeid.
5.2.2	 Det id	eel	le er	 mer	 og bedre	 primær verdsetting
Den ideelle metode	n i de fleste større Statnett	-investeringer	 vil 	være å gjennomføre en
ny verdsettingsstudie 	for å få et best og m	est mulig presist anslag på verdien av de
aktuelle 	miljøvirkningene. En bør da 	bruke verdsettingsmetoder basert enten på oppgitte
eller avslørte preferanser for å verdsette de arealbeslag og naturinngrepene de
respektive konseptene vil medføre, eventuelt f	rigi. 	Alternativt, 	kan 	en gjennomføre flere
generiske verdsettingsstudier som ved hjelp av ulike metoder kan dekke de viktigste
typene tiltak Statnett investerer i. En 	kan 	så bruke de pris	satte effektene fra disse

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	77

studiene til å overføre mellom ulike tiltak	 og i 5	-10 år	 framover	, før de burde oppdateres
på nytt. Det er denne modellen Kystverket har fulgt i samarbeid med Vista Analyse (jmf.
Vista Analyse 2016b).
Hedonisk prissetting 	er best egnet der areal i bebygde (helst tettbebygde) områder
berøres, siden 	den	ne metoden	 tar utgangspunkt i endret eiendomsverdi. 	Dette vil dekke
«nærføringseffekter», som omfatter estetiske tjenester (visuelle virkninger), støy,
utrygghet knyttet til mulige helseeffekter av elektromagnetiske felt og eventuelt andre
opplevde ulem	per av å bo nær luftledninger og master. Dette er sentrale bruksverdier.
Der det er få eiendommer og liten omsetning (som 	i naturområder) er det lite informasjon
å hente om hvordan eiendomspriser påvirkes av nærhet til ledninger og master, og
dermed lite i	nformasjon som kan brukes ved hedonisk prissetting.	42 Det er også svært
få hedoniske prissettingsstudier som er gjennomført i Norge (ingen som ser på kraft	- og
energianlegg, 	så vidt	 oss bekjent), og dermed få eller ingen nasjonale studier å overføre
fra.
I tillegg 	er det ønskelig	 at man bruke	r metoder som aller helst inkluderer både bruks	- og
ikke	-bruksverdier, 	for å dekke den totale økonomiske verdien best mulig. M	en hedonisk
prissetting inkluderer bare bruksverdier. Skal man inkludere ikke	-bruksverdier, er	 det
bare de oppgitte preferanse	-metodene (	betinget verdsetting og valg	-eksperimenter) som
kan anvendes.
Det kan være 	rimelig å anta 	at i tettbebygde områder er det bruksverdier og betydning
for boliger som utgjør st	ørste	parten av nytte	n eller 	kostnad	en	 ved 	henholdsvis 	fjerning
eller 	etablering av nettanlegg	. For Sør	-Rogaland	-caset gjorde vi derfor trolig ingen stor
feil ved i hovedsak fokusere på eiendomspriser og verdi av frigjort areal; det var ingen
store innslag av ikke	-bruksverdier etter vår vurderin	g. I	 naturområder vil det i større grad
være betydning for natur, landskap, kulturminner osv. (og størr	e innslag av ikke	-
bruksverdier) som er viktig. 	Det	te kan 	tale for 	at man bør bruke ulike metoder for
inngrep/frigivelse av ulikt areal	, eller	 i alle fall	 ha det som en mulighet.
Det 	kan muligens	 være 	noen	 ulempe	r knyttet til 	å bruke ulike metoder, men hvis
metodenes resultater «omsettes» til verdi for ulikt areal/areal med ulike kjennetegn,
behøver	 det 	ikke være en stor ulempe	. Med andre ord vil en da ikk	e ende opp med ulike
verdier for samme type areal, som skyldes a	t ulik verdsettingsmetodikk er brukt	.43 Det er
også mulig for noen effekter å kombinere flere metoder for pris	setting for å få mer robuste
priser.
Vi 	utdyper 	områder der prisettingsmetodikken ka	n videreutvikles nedenfor.
5.2.3	 Bruk 	rammeverket for 	økosystemtjenester 	for vurdering	 av miljøvirkninger
Vista jobber blant annet for Kystverket, Jernbaneverket og Statens Vegvesen med å
vurdere hvordan rammeverket for økosystemtjenester kan implementeres i v	urdering av
velferdseffekter av reduksjon i strømmen av disse tjenestene	 (jmf. diskusjon i kapittel 2)	.
Økosystemtjenesteutvalget (NOU 2013) har fulgt opp de internasjonale diskusjonene på

42 Det finnes hedoniske prisstudier som ser på omsetning av hytter i forhold til ulike typer
attributter som påvirker prisene, men det er vanskelig å se for seg å få til en studie som ser på
påvirkningen av kraftlinjer på hyttepriser i Norge. Til det, vil nok datasettet bli for lite.
43 Det er en stor litteratur som sammenligner verdsettingsresultater ved bruk av ulike metoder.
Denne finner at det er relativt stor grad av sammenfall mellom res	ultatene (såkalt «convergent
validity») (Kling m.fl. 2012), så denne bekymringen behøver ikke trekkes for langt.

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
78	 	 	Vista Analyse
dette punktet og anbefalt norsk forvaltning å gå videre med å anven	de dette
rammeverket.
Denne metodikken tar utgangspunkt i 	en vurdering av 	hvilke økosystemtjenester som
påvirkes av et investeringstiltak, og går videre med å vurdere (og evt. verdsette i kroner)
de viktigste effektene. Økosystemtjenesterammeverket er utf	ormet av økonomer i
samarbeid med naturvitere og er et bedre utgangspunkt for å vurdere velfer	dseffekter,
enn for eksempel miljøtemaene som brukes i KU. Det 	er 	ikke endel av mandatet for
denne rapporten 	å ta hele dette rammeverket i bruk i denne omgang	, u	tover den
diskusjonen vi har i kapittel 2. 	Det vil være mulig å overføre lærdommer for eksempel fra
Jernbaneverket og Kystverket og lage et tilsvarende, 	spesialtilpasset og mer 	helhetlig
opplegg for Statnetts analyser basert på økosystemtjenestetilnærminge	n. Dette arbeidet
kan 	også inkludere alternativ metodikk for vurdering av velferdseffekter som ikke er
pris	satt i stedet for den standard metodikken for ikke	-prissatte effekter som benyttes i
dag (og som mange økonomer mener har store mangler).	 	Vurdering av
økosystemtjenesterammeverket anbefales fulgt opp som første steg i videre FOU	-arbeid
etter denne rapporten.
5.2.4	 Ytterligere prissetting av lokale miljøvirkninger	 er en fordel
Økosystemtjenesterammeverket utgjør en god ramme for å systematisere, beskrive,
vurd	ere og i noen tilfeller prissette miljøvirkninger. Men rammeverket baserer seg på at
en benytte	r verdioverføring fra litteraturen for prissetting, hvis 	det 	ikke gjennomføres
egne verdsettingsstudier for enkelttiltak eller en har en studie (a la Kystverket)	 som er
designet for å overføre til flere tiltak. Skal en fylle 	dette gapet i 	prissetting, må en gå
videre med å gjøre flere verdsettingsstudier av miljøvirkninger av nettiltak i Norge. 	Det
handler både om å gjøre metodikken beskrevet i denne rapporten bed	re for by	- og
tettbebygde strøk og å utvikle metodikk og enhetspriser for mer naturpregede områder,
som metodikken demonstrert i denne rapporten ikke dekker. Vi beskriver noen
muligheter nedenfor.
Utvidet hedonisk prissettingsstudie: Boligpriseffekter av n	ærføringer
En har	, som vi har sett	, ikke kunnskap om hvordan kraftledninger påvirker boligverdier i
Norge.	 Vi har	 benyttet overføring av resultater fra internasjonale studier til caset i Sør	-
Rogaland. 	Selv om det gir et anslag, er det ikke fullt ut tilfred	sstillende. 	En mulighet vil
være å bruke eiendomsprisdata fra byer og tettsteder i Norge for å forsøke å isolere
boligpriseffekten av kraftledninger fra andre faktorer som betyr noe for prisene. Dette
ville være en hedonisk prisstudie for norske forhold. H	vis en lyktes med en slik
verdsettingsstudie vil en oppnå anslag på boligpriseffekt (evt. differensiert for ulike steder
i landet) som Statnett 	kan	 benytte i konkrete samfunnsøkonomiske analyser i flere år
framover. Gjennomføring av en slik studie er relat	ivt tid	- og kostnadskrevende og krever
dessuten mye og gode eiendomsdata og data for andre faktorer som betyr noe (for
eksempel nærhet til parker, veier og annen infrastruktur, utsikt 	osv.	). Slike gode studier
har vært gjort i mange andre land med dårligere	 data enn i Norge, så dette burde være
gjennomførbart.
Evt. 	kan 	man starte med en pilotstudie før en 	går 	videre med en fullskala	-studie for å
anslå boligpriseffekt til bruk i Statnetts samfunnsøkonomiske analyser. Selv om effekten
på boligpriser i Sør	-Rog	aland ble anslått til å være relativt begrenset, er det ikke 	sikkert
dette vil være tilfelle for andre områder (jmf. for eksempel vurdering av sanering av linje
gjennom Mærradalen og Ullern i Oslo). Anslaget for Sør	-Rogaland er jo også usikkert,
siden det	 er basert på internasjonale studier. En norsk studie vil gi et mye mer solid og
troverdig grunnlag for å vurd	ere boligpriseffekter framover.

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	79

Prissetting av a	ndre lokale virkninger av nærføringer i bebygde områder	 og
tett	steder
En større hedonisk prisset	tingsstudie vil fange opp endel effekter av nettanlegg for dem
som bor i området. 	Men den vil 	trolig ikke kunne fange opp hele effekten av påvirkning
på områder som kan være viktig for rekreasjon, for eksempel for folk som bor i nærheten,
men hvis bolig ik	ke påvirkes direkte av nettanlegg	et. I 	så fall	 kan 	en fange opp slike
effekter ved å bruke andre verdsettingsmetoder, for eksempel se på verdien av tidsbruk,
reisekostnader eller ved spørreundersøkelser (indirekte via valgeksperimenter, eller
direkte via be	tinget verdsetting). I eksemplet for Sør	-Rogaland fant vi at arealer for
friluftsliv og rekreasjon var svært begrenset. Vi gjorde derfor trolig ingen stor feil ved ikke
å inkludere pris	setting av denne effekten (utover våre anslag på boligpriseffekt, basert
på internasjonale studier). I andre områder kan det være større verdier for rekreasjon
(særlig nær	-rekreasjon) mv. som påvirkes av etablering eller fjerning av nettanlegg, også
i bebygde områder/tettsteder.
Prissetting	 av boligtom	ter som frigjøres
I Sør	-Rogaland	-eksemplet ville sanering av kraftlinjen frigjøre boligtomter. Imidlertid fant
vi ut at det er liten kunnskap (i	 hvert fall	 offentlig tilgjengelig som data og statistikk) om
hva det koster å opparbeide tomter til boligformål, og dessuten hva tomteverd	ier i ulike
områder er. Det er tomtepris som opparbeidet tomt som er den relevante
samfunnsøkonomiske 	verdien. Her måtte vi basere oss på 	et 	relativt tynt materiale i Sør	-
Rogaland. Siden flere av Statnetts prosjekter både kan tenkes å beslaglegge og frigjø	re
tomter for bolig (og andre formål) vil det være nyttig å få en bedre oversikt over både
kostnader for opparbeiding av tomter og tomtepriser. Dette 	kan 	en få for eksempel ved
å undersøke med utbyggere, relevante kommuner og andre kilder. Ved å systematis	ere
denne informasjon vil en kunne komme fram til basisanslag	, evt. med justeringsfaktorer,
som Statnett så 	kan 	bruke i sine samfunnsøkonomiske analyser. En 	må imidlertid 	passe
på at verdier anslått her (for tomter som beslaglegges) ikke overlapper med det	 Statnett
etter loven må kompensere tomteeiere	, da dette i tilfelle 	ville 	innebære en 	dobbelttelling.
Prissetting 	av miljøeffekter utenfor by/tett	stedsområder
Mange av Statnetts nettinvesteringer er lokalisert i naturpregede områder av ulike typer.
Disse 	områdene gir en rekke miljøgoder fra biomangfold til rekreasjon og friluftsliv. I
spesielt viktige områder (jmf	. Hardanger) vil det trolig være	 (relativt store) 	innslag av
ikke	-bruksverdier. Å behandle disse miljøvirkningene som fullstendig ikke	-pris	satte, 	som
i dag, er ikke helt tilfredsstillende, selv om en skulle forbedre metodikken for vurdering
av ikke	-pris	satte effekter. Samtidig er det vik	tig å bruke metoder som kan anslå verdiene
på en troverdig og relativt robust måte.
I de mest populære og besøkte 	naturområdene 	kan 	en basere verdsetting på faktisk
atferd. En 	kan 	for eksempel gjennomføre en reisekostnadsundersøkelse som kartlegge	r
hvor mye kraftlinjer betyr for folks rekreasjonsverdi i bestemte områder. I Danmark, for
eksempel, har man gjennomført en	 	GIS	-basert, landsdekkende nasjonal
reisekostnadsundersøkelse for å anslå betydningen av grøntområder for rekreasjons	-
verdi. Det er laget verd	ikart som sier noe om hvilke 	områder	 som gir størst velferdseffekt
per år og hvilke områder som er mindre verdiful	le. Dette er nyttig verktøy for å prioritere
områder	. For Statnett, 	kan 	en tenke seg å se på betydningen av kraftlinjer for både
rekreasjonsaktivitet (	-frekvens) og kvalitet.
En 	kan 	også kombinere undersøkelser av reise	- og tidsverdier, med spørsmål om
hy	potetisk atferd, for eksempel hvordan rekreasjonskvalitet og 	–frekvens ville påvirkes
av utbygging eller sanering av kraftanlegg. En slik undersøkelse ville gi anslag på
bruk	sverdier for viktige rekreasjonsområder og si noe om hvordan disse verdiene 	kan

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
80	 	 	Vista Analyse
en	dres som følge av nettanlegg, men ikke fange opp ikke	-bruksverdier. En 	kan 	i hvert
fall bruke slike anslag som minimumsverdi på påvirkningen av nettanlegget.
For å si noe om bruksverdier i områder som er mer sporadisk besøkt eller ikke	-bruks	-
verdier, er det 	bare 	spørreundersøkelser som gir hypotetiske scenarier folk må ta stilling
til, som kan benyttes	. 	Slike 	metode	r for oppgitte preferanser	, inkludert betinget
verdsettingsmetoden, har stadig	 blitt 	utviklet og 	forbedret	 de senere år	 (jmf. diskusjon i
Lindhje	m m.fl. 2014)	 Valgeksperimenter der folks betalingsvillighet avdekkes på mer
indirekte måter enn 	ved 	å spørre om betalingsvillighet direkte	, kan også være	 en
mulighet for Statnett.
Alternativt 	kan 	en kombinere flere metodiske tilnærminger	 (såkalt 	metode	triangulering)
for å få mer robuste og troverdige anslag. Vi	sta	 har gjennomført en tilsvarende større
studie for Kystverket de siste årene og har dessuten flere andre FOU	-prosjekter som
bruker disse metodene for å si noe om verdien av ulike naturpåvirkninger	 (inkl	udert	 andre
typer infrastruktur). Vi anser ikke nytteoverføring som noe fullgodt alternativ for å si noe
om verdien (inkl	udert	 ikke	-bruksverdier) av nettanlegg i mer naturpregede områder i
Norge. Det finnes få/ingen relevante norske studier å overfør	e fra. 	En 	bør 	imidlertid ta
utgang	spunkt i internasjonal litteratur og anvendelser fra andre land for å 	utvikle 	et godt
opplegg som er tilpasset Statnetts behov.
Til slutt kan nevnes at prising av 	klimagassu	tslipp i Norge ofte baseres på 	skyggepriser
avl	edet av nasjonale mål om reduksjoner i utslippene	 (jmf. NOU 2012)	. Slike politiske
mål 	for klimagassutslipp 	har tradisjonelt vært noe mer konkrete enn tilsvarende mål om
å begrense reduksjonen i biologisk mangfold, inngrepsfrie naturområder osv. Imidlertid	,
er de politiske målene på naturområdet i ferd med å konkretiseres (for eksempel i
spesifikasjonen av 10 prosent skogvern, og diskusjoner i Stortingsmelding «Natur for
Livet» fra 2015). Prinsipielt sett er det ingen forskjell 	mellom 	å 	legge til grunn
skyg	gepriser på naturmål 	og 	utslippsmål	 for klimagasser	. Forskjellen ligger 	så fall	 i
hvordan en skal komme fram til kostnader ved å nå målene og hvilken usikkerhet som
ligger i disse beregningene. I et arbeid for Grønn Skattekommisjon går Vista Analyse
(201	5) igjennom mulig prissettingsgrunnlag for å sette naturavgifter på arealer i Norge,
en type avgift Grønn Skattekommisjon anbefaler at en utreder videre.	 Hvis en kunne
beregne skyggepriser for mål 	for lokale miljøvirkninger 	som påvirkes av Statnetts tiltak,
vil disse 	kunne bruke	s på samme måte som 	skyggepriser basert på tiltakskostnader å
redusere klimagassutslipp	 for de samme nettiltakene Statnett analyserer. 	Da ville en få
en bedre konsistens i dagens prissettingspraksis.

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	81

Referanser
Atkins and Metroecono	mica (2013)	. Applying an Ecosystem Services Framework to
Transport Appraisal. 	Final report. Utarbeidet for Department for Transport, Storbritannia
Atkinson, G., Day, B., & Mourato, S. (2005). 	Underground, overground? Measuring the
disamenity from electric	ity transmission lines. Valuing the Environment in Developed
Countries: Case Studies	. Edward Elgar, Cheltenham forthcoming.
Atkinson, G., Day, B., Mourato, S., & Palmer, C. (2004). ‘Amenity’or ‘eyesore’? Negative
willingness to pay for options to replace e	lectricity transmission towers. 	Applied
Economics Letters	, 11(4), 203	-208.
Ball, Thomas A. 	(1989	). A Study of the Economic Effects of High Voltage Electrical
Transmission Lines on the Market Value of Real Properties. Prepared for Salt River
Project, Phoeni	x. Tempe. March.
Bishop, I. D., Hull, R. B., & Leahy, P. (1985). Visual simulation and assessment of
electricity transmission towers. 	Landscape Australia	, 3, 190	-199.
Blanton, Herman W. 	(1980	). A Study of Transmission Line Effects on Subdivisions in
Harris	 County, Texas. Prepared for Gulf States Utility Company.
Blinder, C. L. (1981). The effect of high voltage overhead transmission lines on
residential property values. In Environmental Concerns in Rights of Way Management.
Proceedings of Second Symposium (	pp. 16	-18).
Bond, S. (1995). The impact of transmission lines on property values. 	New Zealand
Valuers’ Journal	, 26	-30.
Bond, S. (2013)	. HVOTLs in New Zealand, in Towers, Turbines and Transmission Lines:
Impacts on Property Value (eds S. Bond, S. Sims and P	. Dent), Blackwell Publishing Ltd,
Oxford. doi: 10.1002/9781118533215.ch5
Bond, S. G., & Squires, L. (2007). Using GIS to Measure the Impact of Distance to Cell
Phone Towers on House Prices in Florida. Draft, Thirteenth Pacific	-Rim Real Estate
Society Conf	erence, Perth, Western Australia.
Bond, S., & Hopkins, J. (2000). The impact of transmission lines on residential property
values: results of a case study in a suburb of Wellington, NZ.	 Pacific Rim property
research journal	, 6(2), 52	-60.
Bond, S., Sims, S.	 and Dent, P. (eds) (2013)	. Towers, Turbines and Transmission Lines:
Impacts on Property Value	, Blackwell Publishing Ltd, Oxford. doi:
10.1002/9781118533215.fmatter
Bottemiller, S. C., & Wolverton, M. L. (2013). The Price Effects of HVTLs on Abutting
Homes	. Appraisal Journal	, 81(1).
Boyer	, J. C., M	itchell	 B. and F	enton	 S. (1978)	. The socio	-economic impacts of electric
transmission corridors: a comparative analysis. Report prepared for the Royal
Commission on Electric Power Planning, University of Waterloo.
Boyle, M. and K Kiel, 2001. A survey of house price hedonic studies of the impact of
environmental externalities. 	Journal of Real Estate Literature	 9 (2): 117	-144.

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
82	 	 	Vista Analyse
Brown, Dean J.A. 1976. The effect of power line structures and easements on farm land
value	s. 	Right of Way	. (December 1975 	- January 1976): 33	-38.
Callanan, J., & Hargreaves, R. V. (1995). The effect of transmission lines on property
values: a statistical analysis. 	New Zealand Valuers’ Journal	, 35	-8.
Chalmers, J. A., & Voorvaart, F. A. (2009). H	igh	-Voltage Transmission Lines: Proximity,
Visibility, and Encumbrance Effects. 	Appraisal Journal	, 77(3).
Champ, P. m. fl. (2003). 	A Primer on Nonmarket Valuation	. Springer.
CIGRE (2015)	. Externalities of Overhead High Voltage Power Lines, Working Group
C3	.08.
Clark, L. E., & Treadway, F. H. (1972).	 Impact of Electric Power Transmission Line
Easements on Real Estate Values. American Institute of Real Estate Appraisers of the
National Association of Real Estate Boards.
Colwell, P. (1990). Power lines and la	nd value. 	Journal of Real Estate Research	, 5(1),
117	-127.
Colwell, P. F., & Foley, K. W. (1979). Electric transmission lines and the selling price of
residential property. 	The Appraisal Journal	, 47(4), 490	-9.
Cowger, J., Bottemiller, S., & Cahill, J. (1996	). Transmission Line Impact on Residential
Property Values, A Study of Three Pacific Northwest Metropolitan Areas. 	Right of Way	,
43, 13	-17.
Delaney, C., & Timmons, D. (1992). High voltage power lines: do they affect residential
property value?. 	Journal of 	Real Estate Research	, 7(3), 315	-329.
Direktoratet for økonomistyring (2014). Veileder i samfunnsøkonomiske analyser.
Doukas m. fl. (2011): Electric power transmission: An overview of associated burdens.
International Journal of Energy Research	 35: 979	-988.
Doukas, H., Karakosta, C., Flamos, A., & Psarras, J. (2011). Electric power transmission:
an overview of associated burdens. 	International journal of energy research	, 35(11), 979	-
988.
Earley, Edward M., and Michael H. Earley. 1988. Real Estate Market Data	 Analysis (for
a proposed 230 kV Electrical Transmission Line, Transylvania County, North Carolina).
Report prepared for Duke Power Company. Golden, Colorado.
Elliott, P., & Han, H. (2013). Impact of High Voltage Overhead Transmission Lines on
Property Val	ue 	- An Australian Residential Case Study. European Real Estate Society
(ERES).
Elliott, P., & Wadley, D. (2002). The impact of transmission lines on property values:
coming to terms with stigma. 	Property management	, 20(2), 137	-152.
Finansdepartementet (20	14). Rundskriv R	-109/14 Prinsipper og krav ved utarbeidelse
av samfunnsøkonomiske analyser mv. 30. april 2014. 	Finansdepartementet, Oslo.
François, R. (2002). Power lines, visual encumbrance and house values: a microspatial
approach to impact measurement. 	Journal of Real 	Estate 	Research	, 23(3), 275	-302.

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	83

Freeman, A. M. m. fl. (2014). 	The measurement of environmental and resource values:
Theory and methods	. Washington, DC: Resources for the Future.
Haider, M. (1999). Development of Hedonic prices indices for 	freehold properties in the
Greater Toronto Area, application of spatial autoregressive techniques.
Hamilton, S. W., & Carruthers, C. (1993). The Effects of Transmission Lines on Property
Values in Residential Areas. University of British Columbia, Vancouve	r.
Hamilton, S. W., & Schwann, G. M. (1995). Do high voltage electric transmission lines
affect property value?.	Land Economics	, 436	-444.
Hanley, N. og E. Barbier (2009)	. Pricing nature: Cost	-benefit analysis and environmental
policy	. Edward Elgar.
Horowitz	, J. K. og K. E. McConnell (200	2). A review of WTA/WTP studies. 	Journal of
Environmental Economics and Management	 44: 426	-447.
Hsiang	-te, K., & Charles, S. (1992). Impact of Power Transmission Lines on Property
Value: A case Study. 	The Appraisal Journal	, 4	13	-418.
Ignelzi, P, Thomas, P. (1991), A Statistical Analysis of Transmission Lines Impacts in
Six Neighbourhoods, Pacific Consulting Services, Albany, CA.
Ignelzi, P. and T. Priestley, 	(1989	). A Methodology for Assessing Transmission Line
Impacts in Resi	dential Communities. Prepared for Edison Electric Institute Siting and
Environmental Planning Task Force, Washington, DC.
Ignelzi, P., & Priestley, T. (1991). A Statistical Analysis of Transmission Line Impacts on
Residential Property Values in Six Neighbo	rhoods. Prepared for Southern California
Edison Environmental Affairs.
Jackson, T. (2010). Electric Transmission Lines: Is there 	an Impact on Residential Land
Values? 	Right of Way	, November/December 2010.
Jackson, Thomas O. and Jennifer Pitts. 	(2010	). The 	Effects of Electric Transmission
Lines on Property Values: A Literature Review. 	Journal of Real Estate Literature	. Vol.
18. No. 2, pp 239	-259
Jernbaneverket (2015). Metodehåndbok. Samfunnsøkonomiske analyser for jernbanen.
Jernbaneverket (2016). Prising av	 naturinngrep. KVU Grenlandsbanen 	– vurdering av
sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen.
Johnston, R. J. m.fl. (2015) (eds)	. Benefit transfer of environmental and resources
values. 	A guide for researchers and practitioners	. Springer
Kinnard, W. N.	 (1967). Tower lines and residential property values. Center for Real
Estate and Urban Economic Studies, University of Connecticut.
Kinnard, W., & Dickey, S. (2000). High Voltage Transmission Lines and Residential
Property Values: New Findings about Unobst	ructed Views and Tower Construction. Real
Estate Counseling Group of Conneticut.
Kinnard, W., M. Geckler, and J. DeLottie. 	(1997a	). Post	-1992 Evidence Of EMF Impacts
On Nearby Residential Property Values. Price Effects from Publication of and
Widespread Pu	blicity About the Floderus and AhlbornFeychting Studies in Sweden. A

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
84	 	 	Vista Analyse
Paper Presented at the 1997 Annual Conference American Real Estate Society.
Sarasota, Florida. April 16	-19.
Kinnard, W., S. Bond, P. Syms, and J. DeLottie. 	(1997b	). Effects Of Proximity T	o High
Voltage Transmission Lines On Nearby Residential Property Values: An International
Perspective On Recent Research. A Presentation at the 1997 International Conference
American Real Estate and Urban Economics Association, University of California at
Berkeley, Berkeley, California. May.
Kinnard, William N. Jr. 	(1988	). The Effect of High	-Voltage Overhead Transmission Lines
on Sales Prices and Market Values of Nearby Real Estate: An Annotated Bibliography
and Evaluative Analysis. Prepared for Central Mai	ne Power Company by The Real
Estate Counseling Group of Connecticut, Inc. September.
Kinnard, William N. Jr., and Philip S. Mitchell. 	(1988	). Effects of Proximity to Marcy South
Transmission Line Right of Way on Vacant Land Sales: Towns of Hamptonburgh and
Wawayanda, Orange County, New York, January 1983 	- December 1987. Storrs,
Connecticut: Real Estate Counseling Group of Connecticut. May.
Kinnard, William N. Jr., John K. Geckler, Jeffrey B. Kinnard, and Phillip S. Mitchell.
(1988	). Effects of Proximity to	 High	-Voltage Electric Transmission Lines on Sales Prices
and Market Values of Vacant Land and SingleFamily Residential Property: January 1978
- June 1988, (An Analysis of Real Estate Market Activity in Penobscot County, Maine).
Storrs, Connecticut: Real E	state Counseling Group of Connecticut. December
Kinnard, William N. Jr., M.B. Geckler, J.K. Geckler, J.B. Kinnard, and P.S. Mitchell.
(1984	). An Analysis of the Impact of High Voltage Electric Transmission Lines on
Residential Property Values in Orange Cou	nty, New York. Storrs, Connecticut: Real
Estate Counseling Group of Connecticut. May.
Kling, C., D. J. Phaneuf og J. Zhao (2012)	. From Exxon to PB: Has some number
become better than no number? 	Journal of Economic Perspectives	 26(4), 3	–26.
Knutsen og Haukå	as (2012)	. Verdiskaping i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer i
Rogaland. Notat 2012	-19. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, NILF.
Kroll, C. A., & Priestly, T. (1992). 	The effects of overhead transmission lines on property
values: a review	 and analysis of the literature. The Institute.
Kumar	, P.	 (2010)	 (ed). 	The economics of ecosystems and biodiversity. Ecological and
economics foundations	. Earthscan.
Lindhjem, H. and S. Navrud (2008): How Reliable are Meta	-Analyses for International
Benef	it Transfer? 	Ecological Economics	, 66(2	-3); 425	-435.
Lindhjem, H. og Navrud (2015) Reliability of meta	-analytic benefit transfers of
international value of statistical life estimates: Tests and illustrations. In Johnston, R., J.
Rolfe, R. Rosenberger and R	. Brouwer (eds) 	Benefit Transfer of Environmental and
Resource Values: A Handbook for Researchers and Practitioners	. The Economics of
Non	-Market Goods and Resources 14. Springer, pp 441	-464.
Lindhjem, H., K. Magnussen og S. Navrud (2014)	. Verdsetting av ve	lferdstap ved
oljeutslipp fra skip	– Fra storm til smulere farvann (?) 	Samfunnsøkonomen	 6: 25	-39.
Lindhjem, H. m.fl. (2015) Landscape experiences as a cultural ecosystem service in a
Nordic context. Concepts, values and decision	-making. TemaNord 2015:549.

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	85

Magnussen, K. og S. Navrud (2009)	. Verdsetting av estetiske konsekvenser ved
nettinvesteringer. Sweco	-rapport 2009	-01
Magnussen, K., L. Lillehammer, L.K. Helland og O.M. Gausen (2010)	. Marine
økosystemtjenester i Barentshavet 	- Lofoten: Beskrivelse, vurderi	ng og verdsetting.
Rapport 144531	-01. 	Sweco Norge.
McNair, B., & Abelson, P. (2010). Estimating the value of undergrounding electricity and
telecommunications networks. 	Australian Economic Review	, 43(4), 376	-388.
McNair, B., Bennett, J., & Hensher, D. (201	0). 	Households’ willingness to pay for
undergrounding electricity and telecommunications wires.	 	Crawford School of
Economics and Government, The Australian	 National University	.
Mitchell, P. and W. Kinnard. 	(1996	). Statistical a	nalysis of high	-voltage overh	ead
transmission line construction on the value of vacant land. 	Valuation	. June: 23	-29.
Navrud, S and R. Ready (eds.) (2007)	. Environmental Value Transfer: Issues and
Methods	. Springer, Dordrect, The Netherlands
Navrud, S., R Ready, K. Magnussen and O. Ber	gland (2008)	. Valuing the social benefits
of avoiding landscape destruction from overhead power transmission lines 	- Do cables
pass the benefit	-cost test? 	Landscape Research	, 33 (3); 1	-16
NOU 2012:13: Nytte	-kostnadsanalyser. Norges offentlige utredninger.
NOU 2013:10. Naturens goder 	– om verdier av økosystemtjenester, Norges offentlige
utredninger.
Pitts	, J.	 and Thomas O. Jackson	 (2007).	 Power Lines and Property Values Revisited.
The Appraisal Journal	, Fall 2007.
Plott, C. R. og K. Zeiler (2005)	. The Willin	gness to Pay	-Willingness to Accept Gap, the
"Endowment Effect," Subject Misconceptions, and Experimental Procedures for Eliciting
Valuations. 	The American Economic Review	 95(3): 530	-545
Priestley, T., & Evans, G. (1990). Perceptions of a Transmission Line 	in a Residential
Neighborhood: Results of a Case Study in Vallejo, California. Prepared for Southern
California Edison.
Priestley, T., & Ignelzi, P. C. (1989). 	A methodology for assessing transmission line
impacts in residential communities. Edison Electri	c Institute, Washington DC, June.
Priestley, Thomas. 	(2009	). Transmission Lines and Property Values: Review of the
Research and Summary of Key Findings. Prepared for the Montana Department of
Environmental Quality, June, 2009.
Rhodeside & Harwell, Incorpor	ated 	(1988	). Perceptions of Power Lines: Residents'
Attitudes. Prepared for Virginia Power. Alexandria, Virginia: Rhodeside and Harwell.
Rhodeside and Harwell and A. White 	(1992	). Transmission Line Impact on Property
Values. Prepared for Virginia Power. Al	exandria, Virginia: Rhodeside and Harwell.
Rhodeside and Harwell and A. White	 (1995	). Transmission Line Impact on Property
Values; Supplemental Study: Visibility. Prepared for Virginia Power. Alexandria, Virginia:
Rhodeside and Harwell.

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
86	 	 	Vista Analyse
Rigdon, G. J. (1991	). 138 Kv Transmission Lines and the Value of Recreational Land.
Right of Way, December 1991. Retrieved May 14, 2012
Sims, S. and Dent, P. (2013)	. HVOTLs in the UK, in Towers, Turbines and Transmission
Lines: Impacts on Property Value (eds S. Bond, S. Sims	 and P. Dent), Blackwell
Publishing Ltd, Oxford. doi: 10.1002/9781118533215.ch4
Sims, S., & Dent, P. (2005). High	-voltage overhead power lines and property values: a
residential study in the UK. 	Urban Studies	, 42(4), 665	-694.
Statens vegvesen (2014). Håndb	ok V712 Konsekvensanalyser
Statnett (2011)	. Rapport etter teknisk vurdering av 300 kV ledning tilhørende Lyse Nett
AS. Utarbeidet av EFLA Consulting Engineers. Unntatt offentlighet.
Thomas, C. 	 og G. Welke (2015). 	The Effect of HVTLs on Property Values: An	 Event
Study. Working paper. Department of Finance, Real Estate and 	Law, California State
Polytechnic University	:Towers, Turbines and Transmission Lines 	- Impacts on Property
Value
Van Court and Company. 	(1988	). Real Estate Appraisals: Greenwood	-Daniels Pa	rk
115/230 KV Conversion	-- Arapahoe County, Colorado.
Vegdirektoratet (2014a)	. Anslagsmetoden. Retningslinje Håndbok R764. Statens
vegvesen.
Vegdirektoratet (2014b)	. Grunnerverv til vegformål 	– Utmåling av erstatning for dyrka
mark. Håndbok V743. Statens v	egvesen
Vegdirektoratet (2014c)	. Grunnerverv til vegformål 	– Forhandlinger. Håndbok V742.
Statens vegvesen.
Vestlandsforskning (201	1) Trender og drivere for energibruk i	 norske husholdninger	.
Rapport til NVE	. Vestlandsforskningsrapport 13/2011.
Vista Analy	se (2013)	. Samfunnsøkonomisk prissetting av dyrket mark og andre
naturressurser i Statens vegvesens konsekvensanalyser. Utarbeidet av K. Magnussen
og H. Lindhjem. Vista Analyse	-rapport 2013/25.
Vista Analyse (2014) Notat: Alternativanalyse II: Nettplan Sto	r-Oslo.
Vista Analyse (2015)	. Grunnlag for en nærmere utredning av en naturavgift. Utarbeiedet
av H. Lindhjem og K. Magnussen. Vista Analyse	-rapport 2015/20.
Vista Analyse (2016a). 	Økosystemtjenester i Kystverkets	 samfunnsøkonomiske
analyser	. Utarbeidet av	 K. Magnussen	 og S. Navrud	. Ibenholt	 Vista Analyse	-rapport
2016/21.
Vista Analyse (2016b). 	Verdsetting av miljørelatert velferdstap ved oljeutslipp fra skip:
Kalkulasjonspriser for samfunnsøkonomiske analyser	. Utarbeidet av H. Lindhjem, K.
Magnussen, S. Na	vrud, S. Skjeflo, O.W. Brude.	 Vista Analyse	-rapport 2016/22.
Wolverton, M., and S. Bottemiller. 	(2003	). Further analysis of transmission line impact
on residential property values. 	The Appraisal Journal	. July (71 3): 244	-252.

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	87

Woods Gordon (Management Consu	ltants) 	(1981	). Study on the Economic Impact of
Electric Transmission Corridors on Rural Property Values: Final Report.
Wyman, D. and Worzala, E. (2013)	. A Review of HVOTL Studies in North America, in
Towers, Turbines and Transmission Lines: Impacts on Pro	perty Value (eds S. Bond, S.
Sims and P. Dent), Blackwell Publishing Ltd, Oxford. doi: 10.1002/9781118533215.ch6

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
88	 	 	Vista Analyse
Vedlegg: Eiendomsprisstudier

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	89

Studie 	 	Type studie	 	Periode	 	Sted	 	n
(data)
Prosent
effekt
(negativ)
Av	-
stand
(m)
Atkinson & Rowe
(2006)
Littera	turstudie	 	NA

NA	 	NA	 	12 	 	100
Ball (1989)	 	Hedonisk prising	 	NA	 	Arizona, USA	 	NA	 	2 	NA
Blanton (1980)	 	Referansehus
sammenligning
NA	 	Harris County,
Texas, USA
NA	 	0 	NA
Blinder (1981)	 	Hedonisk prising	 	NA	 	NA	 	NA	 	1 	NA
Blinder (1979)	 	Hedonisk prising	 	NA	 	NA	 	NA	 	0 	NA
Bond & Hopkins
(2000)
Hedonisk prising	 	1989	-1991	 	Newlands,
Wellington, New
Zealand
330	 	2,7	-27,3 	 	10	-100
Bond & Squires
(2006)
Hedonisk prising	 	1990	-2000	 	Northeast Orange
County, Florida,
USA
5783	 	1,75	-2,71 	 150	-200
Bottemiller &
Wolverton (2013)
Hedon	isk prising	 	2005	-2007	 	Portland study
area, USA
1106	 	0,64	-11,2 	 20
Brown (1976)	 	Hedonisk prising	 	1965	-1970	 	Saskatchewan,
Canada
NA	 	0 	NA
Callanan and
Hargreaves (1995)
Hedonisk prising	 	1983	-1993	 	Newlands,
Wellington, New
Zealand
330	 	2,7	-27,3 	 	10	-100
Chalm	ers (2008)	 	Litteraturstudie	 	1995	-2003	 	NA	 	16 	3-6 	61	-91
Chalmers (2012)	 	Referansehus
sammenligning
2000	-2010	 	Montana, USA	 	NA	 	0 	152
Chalmers and
Voovart (2009)
Hedonisk prising	 	1998	-2007	 	New England,
Connecticut and
Massachusetts,
USA
1286	 	0 	NA
Chapman (2	005)	 	Litteraturstudie/
Spørre	-
undersøkelse
NA	 	NA	 	NA	 	0 	NA
CIGRE (2015)	 	Litteraturstudie	 	NA	 	NA	 	NA	 	5,5 	 	NA
Clark and Treadway
(1972)
Referansehus
sammenligning
NA	 	NA, USA	 	NA	 	0 	NA
Colwel (1990)	 	Hedonisk prising	 	1968	-1978	 	Decatur, Illinois,
USA
200	 	2-6,6 	 	15	-60
Colwell and Foley
(1979)
Hedonisk prising	 	1968	-1978	 	Decatur, Illinois,
USA
200	 	3,6	-8,8 	 	15	-60
Cowger, Bottemiller
& Cahill (1996)
Referansehus
sammenligning
1990	-1991	 	Portland, USA	 	296	 	0 	20
Cowger, Bottemiller
& Cahill (2000)
Referansehus
sammenligni	ng
NA	 	NA	 	NA	 	0 	NA

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
90	 	 	Vista Analyse
Studie 	 	Type studie	 	Periode	 	Sted	 	n
(data)
Prosent
effekt
(negativ)
Av	-
stand
(m)
Delaney & Timmons
(1992)
Spørre	-
undersøkelse
1990	 	47 states and
Puerto Rico, USA
219	 	10,01 	 	20
Des Rosiers (2002)	 	Hedonisk prising	 	1991	-1996	 	City of Brossard
(Greater Montreal
area), Canada
507	 	4,1	-17,5 	 	20	-150
Doukas et al (2011)	 	Litte	raturstudie	 	NA	 	NA	 	NA	 	2-27 	 	NA
Earley and Earley
(1988)
Referansehus
sammenligning
NA	 	Transylvania
County, North
Carolina, USA
NA	 	0 	NA
Elliot & Wadley
(2002)
Litteraturstudie	 	1967	-1997	 	NA	 	10 	0 	NA
Furby	, Sovic,
Fischoff and
Gregory (1988)
Litteraturstudie	 	NA	 	NA	 	20 	0 	NA
Gregory &
Winterfeldt (1995)
Litteraturstudie	 	NA	 	NA	 	NA	 	5-10 	 	NA
Haider (1999)	 	Hedonisk prising	 	1987	-1995	 	Greater Totonto
Area, Canada
325000	 	4-6 	500
Hamilton &
Schwann (1995)
Hedonisk prising	 	1985	-1991	 	Vancouver,
Canada
12907	 	1-6,3 	 	100	-200
Hamilton and
Carruthers (1993)
Hedonisk prising	 	NA	 	NA	 	NA	 	5 	120
Ignelzi and Priestly
(1991)
Hedonisk prising	 	1976	-1989	 	North of Berkley,
CA, USA
1816	 	1-12 	 	91
Ignelzi and Thomas
(1991)
Hedonisk prising	 	1976	-1989	 	NA	 	NA	 	1-9 	91
Jackson & Pitts
(2010)
Litteraturstudie	 	1964	-2009	 	NA	 	19 	2-9 	NA
Jackson (2010)	 	Hedonisk prising	 	2002	-2008	 	Wisconsin, USA	 	385	 	1,1	-2,4 	 	20
Kinnard (1967)	 	Hedonisk prising	 	NA	 	NA	 	NA	 	3 	60
Kinnard (1988)	 	Referansehus
sammenligning
NA	 	NA	 	NA	 	0 	NA
Kinnard (1996)	 	Referansehus
sammen	ligning
NA	 	NA	 	NA	 	3 	60
Kinnard (1997)	 	Referansehus
sammenligning
NA	 	Las Vegas, USA	 	NA	 	1,4 	 	800
Kinnard et al (1989)	 	Hedonisk prising	 	NA	 	Orange County,
NY, USA
NA	 	6,2 	 	60
Kinnard et al (1997)	 	Hedonisk prising	 	NA	 	St Louis, USA	 	NA	 	0,2	-4 	NA
Kinnard & Mich	elle
(1988)
Referansehus
sammenligning
NA	 	St Louis, USA	 	NA	 	0 	NA

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	91

Studie 	 	Type studie	 	Periode	 	Sted	 	n
(data)
Prosent
effekt
(negativ)
Av	-
stand
(m)
Kinnard, Geckler
and DeLottie (1997)
Referansehus
sammenligning
NA	 	NEVADA, USA	 	NA	 	1 	60
Kroll and Priestly
(1991)
Litteraturstudie	 	NA	 	NA	 	NA	 	2 	60
Kung & Seagle
(1992)
Referansehus
sammenlig	ning
NA	 	NA	 	NA	 	0 	NA
McNair & Abelson
(2010)
Hedonisk prising	 	NA	 	NA	 	NA	 	2,9 	 	NA
Mitchell and
Kinnard (1996)
Hedonisk prising	 	NA	 	NA	 	NA	 	0 	NA
Peltomaa (1998,
2000)
Referansehus
sammenligning
NA	 	NA	 	NA	 	0 	NA
Pitts & Jackson
(2007)
Litteraturstudie	 	NA	 	NA	 	NA	 	1-10	 	61
Priestly (2007)	 	Litteraturstudie	 	NA	 	NA	 	NA	 	2-20 	 	61	-152
Rhodeside and
Harwell and A
White (1992)
Hedonisk prising	 	NA	 	NA	 	NA	 	0 	NA
Rhodeside and
Harwell and A
White (1995)
Hedonisk prising	 	NA	 	NA	 	NA	 	0 	NA
Sims & Dent (2013) 	 	Hedonisk prising	 	1994	-2010	 	Near Glasgow,
Scotland
620	 	(+0,7)	-24 	 	50	-400
Sims & Dent (2005)	 	Hedonisk prising	 	1994	-1996	 	Near Glasgow,
Scotland
593	 	6-17 	 	100
Sims (2005)	 	Hedonisk prising	 	NA	 	NA	 	NA	 	18	-20 	 	50	-150
Thibeault (2011)	 	Litteraturstudie	 	NA	 	NA	 	NA	 	10 	 	60
Thomas & Welke
(2015)
Referansehus
sammenligning
NA	 	NA	 	NA	 	4-9 	100
Van Court and
Company (1988)
Spørre	-
undersøkelse
NA	 	NA	 	NA	 	2-10 	 	NA
Wolverton &
Bottemiller (2003)
Hedonisk prising	 	1989	-1992	 	Portland, Oregon
and Vancouver
and Seattle,
Washington, USA
712	 	0 	20	-50
* Noen av en	keltstudiene er også inkludert i de kildene som er litteraturstudier.

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
92	 	 	Vista Analyse

Prissetting av lokale milj	øvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse 	 	 	93

Prissetting av lokale miljøvirkninger av nettiltak i samfunnsøkonomiske analyser
94	 	 	Vista Analyse

Vista Analyse AS
Vista 	Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på
økonomisk forskning, utredning, evaluering og rådgivning. Vi utfører oppdrag
med høy f	aglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder
omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.

Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring
 inn	ennfor konsulentvirksomhet. Ved 	behov benytter vi et velutviklet nettverk med
selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i sin
helhet eiet av medarbeiderne.
Vista Analyse AS
Meltzersgate 4
0257	 Oslo

post@vista	-analyse.no
vista	-analy	se.no