Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060

Rapport 2015/

Simen Pedersen og John Magne Skjelvik

Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	n/a
År	2015
Forfatter(e)	Simen Pedersen John Magne Skjelvik
Last ned	file_download (5.2 MB)
Les i nettleser	find_in_page

PROPEL AS, Munkedamsveien 53B, 0250 Oslo, http://propel.no Kystverket Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Kystverkets saksnr: 2014/3074 Revisjon: 2.1 Dato: 12. mars 2015 Teknisk Rapport Teknisk Rapport

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 2 of 109 Forord På oppdrag fra Kystverket har Propel i samarbeid med Vista Analyse (VA) utviklet prognoser for skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi for kystnær skipsstrafikk frem til 2060. Prognosene er i korte trekk basert på transportprognoser, behov for reduksjon av klimagassutslipp, historisk skipsutvikling og identifiserte drivkrefter. Cedric Baum har vært vår kontaktperson i Kystverket. Han har sammen med Claus W. Kamstrup og Alexander Frostis kommet med innspill og oppklarende informasjon under arbeidet. Rolf Ole Jensen har vært prosjektleder for konsortiet. Prosjektteamet har ellers bestått av Simen Pedersen (VA), Morten Kristmoen, Fredrik Meltzer og John Magne Skjelvik (VA). Takk for alle bidrag! 2. mars 2015 Rolf Ole Jensen prosjektleder Propel

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 3 of 109 Innholdsfortegnelse Sammendrag)..........................................................................................................)5!1!Innledning).......................................................................................................)10!1.1!Bakgrunn!.................................................................................................................................................!10!1.2!Oppdraget!...............................................................................................................................................!10!1.3!Utfordringer!ved!etablering!av!maritime!prognoser!...........................................................!10!1.4!Leseveiledning!......................................................................................................................................!11!2!Forutsetninger)og)avgrensninger).....................................................................)11!2.1!Definisjon!av!norske!kystnære!farvann!.....................................................................................!11!2.2!Indikatorer!på!skipsutvikling!.........................................................................................................!12!2.3!Skipskategorier!og!virkeområder!................................................................................................!14!3!Historisk)utvikling)i)skipskjennetegn)2006>2013)..............................................)15!3.1!BulkE,!tankE!og!stykkgodsE/passasjerskip!.................................................................................!16!3.2!Andre!skipskategorier!.......................................................................................................................!20!4!Drivkrefter)......................................................................................................)23!4.1!Generelle!betraktninger!og!overordnede!drivere!for!skipsutviklingen!......................!25!4.2!B!E!Kundekrav!........................................................................................................................................!26!4.3!C!–!Lover!og!rammebetingelser!.....................................................................................................!27!4.4!D!E!Energi!og!miljø!...............................................................................................................................!29!4.5!E!E!Teknologisk!utvikling!..................................................................................................................!30!4.6!F!E!Finansiering!.....................................................................................................................................!31!4.7!Oppsummering!.....................................................................................................................................!31!5!Overordnet)rammeverk)for)å)etablere)prognosen)...........................................)32!6!Basis)for)skipsprognosene)...............................................................................)36!6.1!Endringer!i!fremtidig!transportbehov!(etterspørsel)!..........................................................!37!6.2!Utnyttelsesgrad/lastfaktor!..............................................................................................................!39!6.3!Effekt!av!skipenes!størrelse!............................................................................................................!40!6.4!Servicehastighet!...................................................................................................................................!41!6.5!Energieffektiviteten!til!skip!.............................................................................................................!42!6.6!Drivstoffteknologi!...............................................................................................................................!44!6.7!Oppsummering!basis!for!skipsprognoser!.................................................................................!47!7!Prognoser)for)skip)som)frakter)tørrbulk)..........................................................)48!7.1!Skipstyper!som!frakter!tørrbulk!...................................................................................................!48!7.2!Prognoser!for!internasjonal!deepEsea!flåten!som!frakter!tørrbulk!...............................!50!7.3!Prognoser!for!europeisk!nærskipsflåte!som!frakter!tørrbulk!.........................................!55!7.4!Prognoser!for!innenriksflåten!som!frakter!tørrbulk!............................................................!59!7.5!Oppsummering!av!prognose!for!tørrlastskip!frem!mot!2060!..........................................!61!8!Prognoser)for)skip)som)frakter)våtbulk)............................................................)64!8.1!Skipstyper!som!frakter!våtbulk!.....................................................................................................!64!8.2!Prognoser!for!internasjonal!deep!sea!flåte!som!frakter!våtbulk!....................................!67!8.3!Prognoser!for!skip!som!frakter!våtbulk!innenriks!og!europeisk!nærskipstrafikk!.!70!8.4!Oppsummering!av!prognose!for!skip!som!frakter!våtbulk!frem!til!2060!...................!73!9!Prognoser)for)skip)som)frakter)stykkgods)........................................................)76!9.1!Skipstyper!som!frakter!stykkgods!...............................................................................................!76!

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 4 of 109 9.2!Prognoser!for!skip!som!frakter!stykkgods!...............................................................................!79!9.3!Oppsummering!av!prognose!for!skip!som!frakter!stykkgods!frem!til!2060!..............!84!10!Prognoser)for)passasjerskip)...........................................................................)86!10.1!Skipstyper!som!frakter!passasjerer!..........................................................................................!86!10.2!Prognoser!for!hurtigbåter!(innenriks)!....................................................................................!88!10.3!Prognose!for!andre!passasjerskip!.............................................................................................!89!10.4!Oppsummering!av!prognose!for!hurtigbåter!........................................................................!90!11!Prognoser)for)øvrige)skipskategorier).............................................................)92!11.1!«Offshore»Efartøy!..............................................................................................................................!92!12!Oppsummering)og)konklusjon).......................................................................)96!Vedlegg)1)>)Dokumentasjon)av)analysen)av)AIS>data)...........................................)103!Om!AIS!................................................................................................................................................................!103!Datagrunnlaget!analysen!er!basert!på!.................................................................................................!103!To!måter!å!analysere!dataene!på!............................................................................................................!104!Beskrivelse!av!AISEdataene!strukturert!etter!metode!1!...............................................................!105!Beskrivelse!av!AISEdataene!strukturert!etter!metode!2!...............................................................!107!Vedlegg)2)–)Prognoser)for)skipene)i)Godsmodellen).............................................)108!

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 5 of 109 Sammendrag Resymé To viktige drivkrefter for skipsutviklingen frem til 2060 er utvikling i transportvolum og ønsket om bedre energieffektivitet for å redusere transportkostnadene og CO2-utslipp fra skipsfarten. De to drivkreftene taler for at skip som frakter tørrbulk og stykkgods vil få en større lastekapasitet, mens de store våtbulkskipene utfases i samme takt som nedtrappingen av petroleumssektoren. Analysen taler også for at motorenes energi-effektivitet på nybygg vil øke for alle skipskategorier. Den største usikkerheten er utvikling i drivstoffteknologi. Vår analyse, som er basert på kjente og utprøvde teknologier, tyder på at de fleste skip i innenriks- og regionaltrafikk (til/fra Europa) vil gå på marin diesel, LNG og landstrøm innen 2030. Bakgrunn Som en del av arbeidet med langtidsplanlegging, utredninger til Nasjonal transport-plan (NTP) og samfunnsøkonomiske analyser har Kystverket satt i gang et arbeid med å utvikle trafikkprognoser for kystnær skipstrafikk frem til 2060. For å ivareta at skipene innenfor ulike segmenter er i kontinuerlig utvikling står det sentralt å utarbeide prognoser for utviklingen i skipenes størrelse, motor- og drivstoffteknologi. Oppdraget Oppdraget omfatter en deskriptiv analyse av utviklingen i skipstørrelse, motor- og drivstoffteknologi for skip registrert innenfor den norske territorialgrensen1 fra 2006 til 2013 (del 1). Den deskriptive analysen skal legge grunnlaget for å utarbeide prognoser for utvikling i de samme skipskjennetegnene fram til 2060 (del 2). Prognosene må være konsistente med NTPs grunnprognoser for gods- og persontransport. Dette innebærer at prognosene for utviklingen i skipstørrelse, motor- og drivstoffteknologi skal utvikles i tråd med den forventede endring i transportert volum av tørrbulk, våtbulk, stykkgods og personer. Generelt om prognosene Vi har valgt å utvikle prognosene på en måte som ivaretar de typiske utfordringene man står overfor i arbeidet med å utvikle maritime prognoser, se Stopford (2008) og avsnitt 1.3. Det innebærer at vi har utviklet prognoser: • Ut fra en «top down»-tilnærming for å unngå et for høyt detaljeringsnivå • Basert på et tydelig og etterprøvbart modellrammeverk for å unngå overfladisk eller feil modellspesifikasjon 1 Territorialgrensen, som definerer statens suverenitetsområde, ligger 12 nautiske mil (22 224 meter) utenfor nærmeste punkt på grunnlinjen (avgrensning mellom kyst og hav).

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 6 of 109 • Basert på empiri (mer presist skipstrafikk fra AIS-data for perioden 2006-2013) for å unngå at ubestridte «sannheter» inngår som inndata til vurderinger og fastsettelse av prognosene • Som er predikerbare, eksempelvis har vi ikke utviklet prognoser for drivstoffteknologi etter 2030 - som vi anser som meget usikker I det følgende gis en gjennomgang av metodisk rammeverk og prognoseresultater. Metodisk rammeverk for å vurdere skipsutviklingen frem mot 2060 Siden forventet transportert volum (etterspørselssiden) er fastsatt av NTPs grunnprognoser for gods- og persontransport står vi igjen med å vurdere tilbudssidedrivere som kan hjelpe oss med å etablere prognoser frem mot 2060.2 Basert på en gjennomgang av drivkrefter og forhold som påvirker skipsstørrelse og skipenes motor- og drivstoffteknologi finner vi at de identifiserte tilbuds-sidedrivkreftene i all hovedsak er usikre og utfordrende å konkretisere frem mot 2060. Redusert energiforbruk har historisk vært en viktig driver, og har de seinere årene kommet sterkere på dagsorden som følge av høye oljepriser og klimapolitiske hensyn. IMO har vedtatt krav for drivstoffeffektiviteten for nye skip (EEDI) fram til 2025, og vi har tatt utgangspunkt i disse for å vurdere utviklingen fram mot 2030. I tillegg har vi vurdert hvilke ytterligere energieffektiviseringer som kan komme blant annet som følge av klimapolitikken, både fram mot 2030 og i særlig grad fram til 2060. Utviklingen i forventet transportert mengde (gitt fra grunnprognosene) er et uttrykk for utviklingen i CO2-utslippene fra sektoren med dagens skipssammensetning (senere omtalt som Business as usual). Klimaforliket sier at klimagassutslippene må reduseres med 50-85 prosent fra 2000 til 2050 for at man skal nå togradersmålet. Dette gir en midtverdi på 68 prosent. Ved å anta en reduksjon som i Klimaforliket på 68 prosent fra 2010 til 2050, og en prosentvis lik forlenging til 2060 finner vi at CO2-utslippet må reduseres med 76 prosent fra nivået i 2013. Dette er mål knyttet til de absolutte utslippene, mens vi er interesserte i å vurdere hvordan det spesifikke energiforbruket og CO2-utslippene vil kunne utvikle seg. Som en indikasjon på hva klimapolitikken kan føre til av energieffektivisering har vi derfor som en illustrasjon valgt å vurdere hvilke tiltak som teoretisk sett er nødvendig for at de spesifikke utslippene skal reduseres med i størrelsesorden 76 prosent. Det innebærer å svare på fire spørsmål (se figur A): 1. Hvor mye større må skipene bli? 2. Hvor mye må utnyttelsesgraden forbedres? 3. Hvor mye mer energieffektive må skipene bli? 4. Hvor stor andel av skipene må endre drivstoffteknologi? 2 Vi har basert analysen og utvikling av prognosene på foreløpige grunnprognoser for gods- og persontransport, som ble gjort tilgjengelige for oss i løpet av prosjektet. Basert på at det kun er snakk om mindre endringer fra de foreløpige og endelige trafikkprognosene (TØI, 2015) vil de etter vår mening ikke påvirke prognosene for skipsutviklingen.

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 7 of 109 Etter å ha svart på de fire spørsmålene hver for seg og vurdert den tilhørende CO2-reduksjonen, vurderer vi realismen av å nå klimamålet. Realismevurderingen er nødvendig for å ha en god begrunnelse for vår forventede utvikling i skipsstørrelse, motor- og drivstoffteknologi frem mot 2060 (prognosen). Figur A Utvikling i CO2-utslipp fra kystnær skipsfart som frakter gods – Hvordan skal man oppnå en reduksjon i CO2-utslipp på 76 prosent av 2013-nivå? Kilde: Propel og Vista Analyse Skip som frakter tørrbulk og mindre våtbulkskip forventes å øke i størrelse Basert på vurderinger av virkeområde og potensial har vi etablert prognoser for forventet utvikling i skipsstørrelse, uttrykt ved dødvekttonn. Vi tror at tørrbulkskip i innenrikstrafikk (stykkgodsskip under 70 meter) vil ha den største økningen, og vil ha en lastekapasitet som er 88 prosent større i 2030 enn i dag (se figur B.I). Vurderingen baseres på at etterspørselen etter slik transport forventes å øke betydelig fremover, at dagens flåte er relativt gammel og potensialet for å utnytte stordriftsfordeler er stort. Ellers forventer vi at skipene som frakter våtbulk innenriks, våt- og tørrbulk til/fra Europa, og internasjonal tørrbulktrafikk også kommer til å øke i størrelse (se figur B.I og II). Som vi ser fra figur B.III forventes skipene som frakter stykkgods og personer å ha like stor lastekapasitet som i dag.
Business'as'usual'
*gods'på'sjø
1"#Hvor"mye"større"må"skipene"bli?
76'prosent'
nedgang'fra'
2013	*nivå
2"#Hvor"mye"må"	utnyttelsesgraden"	forbedres?
4"#Hvor"stor"andel"av"skipene"må"endre"drivstofftype?
3"#Hvor"mye"mer"	energieffektive"må"	skipene"bli?"
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
1,4
1,6
1,8
2,0
2013	2018	2023	2028	2033	2038	2043	2048	2053	2058
CO2
*utslipp'fra'norsk'kystnær'
skipsfart

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 8 of 109 Figur B Prognoser for utvikling i dødvekt for skip med ulik last, indeksert lik 1 i 2013 I – Tørrbulk II – Våtbulk III – Øvrige skipskategorier (skip som frakter stykkgods og personer) Kilde: Propel og Vista Analyse Den spesifikke energibruken forventes å gå ned for alle skipskategorier Vi forventer at alle skip vil bruke mindre energi per utseilt nautisk mil frem mot 2060. Nedgangen forventes å være mindre fra 2030 til 2060 enn fra 2013 til 2030. Begrunnelsen for denne forventningen er at virkningen på energieffektiviteten av en bestemt nyvinning avtar med hvor mange nyvinninger som allerede er gjennomført og implementert. Over tid forventer vi derfor at energieffektiviteten for en bestemt drivstoffteknologi øker, men økningen er mindre og mindre. Som vi ser fra figur C.I-C.III forventer vi at skip som frakter tørrbulk og våtbulk i «deep sea»-segmentet har en annen utvikling enn øvrige våtbulkskip, samt skip som frakter stykkgods og personer. Årsaken til at skip som frakter tørrbulk og våtbulk i «deep sea»-segmentet har en annen utvikling er at disse skipene antas å ha samme størrelse som i dag. Figur C Prognoser for utvikling i energibruk per nautisk mil for skip med ulik last, indeksert lik 1 i 2013 I – Tørrbulk II – Våtbulk
1,00	1,00	1,00	1,12	1,15
1,88
1,33
1,15
1,88
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
1,4
1,6
1,8
2,0
Deep$sea	Til/fra$Europa	Innenrikstrafikk
Indeksverdi$(lik$1$i$2013)
2013	2030	2060
1,00	1,00	1,00
1,10
1,00
1,10
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
Deep$sea	Til/fra$Europa$og$innenriks
Indeksverdi$(lik$1$i$2013)
2013	2030	2060
1,00	1,00	1,00
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
Skip,som,frakter,stykkgods,og,personer
Indeksverdi*(lik*1*i*2013)
2013	2030	2060
1,00	1,00	1,00
0,76	0,81
0,74
0,56	0,61	0,56
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
Deep$sea	Til/fra$Europa	Innenrikstrafikk
Indeksverdi$(lik$1$i$2013)
2013	2030	2060
1,00	1,00
0,80	0,76
0,64	0,61
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
Deep$sea	Til/fra$Europa$og$innenriks
Indeksverdi$(lik$1$i$2013)
2013	2030	2060

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 9 of 109 III – Stykkgods og personer Kilde: Propel og Vista Analyse Den største usikkerheten er utvikling i drivstoffteknologi Den største usikkerheten, men også den potensielt mest virkningsfulle parameteren for å redusere sektorens samlede CO2-utslipp, er knyttet til drivstoffteknologi. Basert på at fremtidens drivstoffalternativer vil være mye mer komplekse og varierte enn i dag har vi kun valgt å si noe om hvordan drivstoffteknologien kan forventes å utvikle seg på kort og mellomlang sikt (frem mot 2030). Tabell A viser drivstoffteknologien, som skip med ulik last og virkeområde, i all hovedsak bruker i dag – og hva vi forventer vil bli brukt i 2030. Tabell A Forventet utvikling i drivstoffteknologi for skip med ulik last og virkeområde Last Virkeområde 2013* 2030 Tørrbulk Internasjonal Tungolje Tungolje Regional og innenriks Tungolje og marin diesel Marin diesel Våtbulk Internasjonal Tungolje Tungolje og landstrøm Regional Tungolje og marin diesel Marin diesel og landstrøm Stykkgods Regional og innenriks Tungolje og marin diesel Marin diesel, LNG og landstrøm Personer Innenriks Marin diesel Marin diesel *Beskriver hvilken drivstoffteknologi de fleste skipene i segmentet bruker i dag. Kilde: Propel og Vista Analyse
1,00
0,8
0,64
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
Skip,som,frakter,våtbulk,,stykkgods,og,personer
Indeksverdi*(lik*1*i*2013)
2013	2030	2060

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 10 of 109 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Som en del av arbeidet med langtidsplanlegging, utredninger i Nasjonal transportplan (NTP) og samfunnsøkonomiske analyser har Kystverket satt i gang et arbeid med å utvikle trafikkprognoser for kystnær skipstrafikk frem til 2060. For å ivareta det faktum at skipsflåten er i konstant endring står det sentralt å utvikle prognoser for skipenes størrelse, motor- og drivstoffteknologi. 1.2 Oppdraget Oppdraget innebærer en analyse av utviklingen i skipstørrelse, motor- og drivstoff-teknologi fra 2006 til 2013 (del 1) samt å utarbeide prognoser for forventet utvikling for de samme skipskjennetegnene/skipskategoriene frem til 2060 (del 2). Del 1 skal baseres på AIS-data3 over skip i norske kystnære farvann fra 2006 til 2013. Del 1 har tre hovedhensikter. For det første går del 1 ut på å få en god forståelse av utgangspunktet for prognosene (hva kjennetegner skipene i dag?). For det andre står det sentralt å vurdere endringer i skipsammensetningen fra 2006 til 2013. For det tredje muliggjør AIS-dataene studier av utviklingen i skipkjennetegn etter byggeår (hvordan har skipene utviklet seg over tid?). Parallelt med den deskriptive analysen av AIS-dataene er det identifisert drivkrefter og hypoteser for hva som kan forklare utviklingen. Del 2 innebærer å svare på spørsmålet: Hvilke skip vil seile langs norskekysten i fremtiden (fra 2014 til 2060) og hva karakteriserer dem? Framtidsforventningene skal baseres på: • Identifiserte sammenhenger fra del 1 – For å ta hensyn til historien, og • Planlagte nybygginger – For å redusere usikkerheten. En fullstendig gjennomgang av vår metodiske tilnærming for å utvikle prognosene finnes i kapittel 5. 1.3 Utfordringer ved etablering av maritime prognoser Stopford (2008) presiserer fire utfordringer man står overfor i arbeidet med å utvikle maritime prognoser, og som det er viktig å ta hensyn til under arbeidet. Disse er: • For høyt detaljeringsnivå. Det er en tommelfingerregel som sier at en forsker vil identifisere 80 prosent av fakta i 20 prosent av tiden som kreves for å identifisere 100 prosent av fakta. Sagt på en annen måte; det er lett å bruke mye tid på å undersøke interessante, men uviktige forhold, og dermed miste fokus på de viktige tingene. 3 AIS er et automatisk identifikasjonssystem som er innført av FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) for å øke tryggheten for skip og miljø, og forbedre trafikkovervåking og sjøtrafikktjenester.

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 11 of 109 • Overfladisk eller feil modellspesifikasjon. Prognosen kan ende opp med å analysere og måle drivkrefter som virker på overflaten, og ignorere viktige underliggende drivkrefter. • Ubestridte «sannheter» som er feil. Det er også lett å falle for fristelsen å anta at bestemte forutsetninger eller sammenhenger er riktige og akseptere dem uten å undersøke det nærmere. • Forsøk på å predikere det ikke-predikerbare. Noen variabler, som atferden til en liten gruppe mennesker eller skip, kan ikke predikeres. Forsøk på å predikere deres atferd kan bidra til at beslutningstaker får en følelse av at prognosen er riktig, selv om den ikke er det. Vi har ivaretatt disse fallgruvene, se beskrivelse i sammendrag og kapittel 12. 1.4 Leseveiledning Rapporten er delt inn 12 kapitler utover dette innledningskapittelet. Vi starter i kapittel 2 med å gjennomgå de viktigste forutsetningene og avgrensningene for analysen. I kapittel 3 gis en overordnet gjennomgang skipene i norske kystnære farvann ved hjelp av AIS-dataene, mens i kapittel 4 gjennomgår vi de identifiserte drivkrefter som kan sies å påvirke skipkjennetegn som størrelse, motor- og drivstoffteknologi. I kapittel 5 gjennomgås det overordnede metodiske rammeverket for å etablere prognoser frem til 2060. Før vi dokumenterer spesifikk metodikk for å utvikle skipsprognoser for skip som transporterer tørrbulkgods, våtbulkgods, stykkgods, personer og øvrige skipskategorier, i kapittel 7-11, gir vi i kapittel 6 en gjennomgang og vurderinger av sentrale forutsetninger for prognosene. I prognosekapitlene har vi også tatt med en kort beskrivelse av de aktuelle skipstypene og historiske utviklingstrender. Til slutt, i kapittel 12, gis en oppsummering. 2 Forutsetninger og avgrensninger I det følgende gjennomgår vi de viktigste forutsetningene og avgrensningene for analysen. 2.1 Definisjon av norske kystnære farvann Analysen er avgrenset til å omfatte skip i norske kystnære farvann. I samråd med Kystverket har vi definert kystnære farvann som innenfor Norges territorialgrense. Territorialgrensen, som definerer statens suverenitetsområde, ligger 12 nautiske mil (22 224 meter) utenfor nærmeste punkt på grunnlinjen (avgrensning mellom kyst og hav). Figur 2-1 viser et kart med den norske grunnlinjen og territorialgrensen.

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 12 of 109 Figur 2-1 Kart som viser den norske grunnlinjen og territorialgrensen Kilde: Kystinfo, bearbeidet av Propel og Vista Analyse 2.2 Indikatorer på skipsutvikling Analyseområder og valgte indikatorer for kartlegging av skiputviklingen er opp-summert i Tabell 2.1. Tabell 2.1 Analyseområder og indikatorer Analyse-områder Indikator Beskrivelse Skipstørrelse Bruttotonn (BT) Volumet (m3) av alle benyttede, innelukkede rom i et skip Skipslengde (L) Største lengde til et skip i meter Dødvekttonn (DWT) Den totale vekten (tonn) et skip kan bære av last, drivstoff, forsyninger, besetning og passasjerer (total lasteevne) TEU*) Lastekapasitet i standard 20-fots konteinere (TEU) Passasjerer*) Passasjerkapasitet til et skip. Relevant for passasjerskip, ro-pax og cruise Gasskapasitet*) Lastekapasitet i kubikkmeter (m3) for gasstankere Motorteknologi Effekt hovedmotor dividert på total lasteevne Effekten til hovedmotor i kilowatt dividert på total lasteevne til skipet (DWT) som tilsvarer energien et skip har tilgjengelig for å transportere et tonn dødvekt Effekt hovedmotor dividert på total lasteevne og servicehastighet Effekten til hovedmotor i kilowatt dividert på total lasteevne til skipet (DWT) og servicehastighet. Dette tilsvarer energien et skip bruker for å transportere et tonn dødvekt en sjømil Drivstoffteknologi Drivstofftype Eksempler: Tungolje, marin diesel/gassolje, LNG, batteri, etc.
Grunnlinjen
Territorialgrensen

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 13 of 109 *)Alternativ størrelsesparameter for skipkategorier som frakter ”lette” laster og hvor dødvekttonn ikke vil være representativ parameter for å beskrive skipstørrelsen. Kilde: Propel og Vista Analyse Skipslengde er en hensiktsmessig og universell parameter som er lett å forstå og forholde seg til. Men den er ikke nødvendigvis den mest egnede parameteren for å beskrive en gitt skiputvikling, da en endring i skipslengden normalt medfører tilsvarende endringer i skipsbredde og dybde. Eksempel på hvorfor lengde ikke alltid er en treffende størrelsesindikator Et skip på 120 meter som øker lengde, bredde og dybde med 5 prosent vil få en økning i bruttotonn på 15,8 prosent og antageligvis en enda større økning i dødvekt. I tillegg kan endring av baugformen medføre at skipslengde endres, mens alle andre parametere holdes tilnærmet konstant. Den historiske utviklingen vil derfor inkludere skipslengde, dødvekt og bruttotonn for at kartleggingen skal være best mulig dekkende. Skipsparameteren dødvekt er mest egnet for skip som frakter «tunge» laster som olje og bulk, hvor lastekapasiteten er begrenset av største dypgang et skip kan seile med. Dette er en mindre egnet parameter for skip som frakter «lette» laster som gass, passasjerer og stykkgods. Størrelsen på gasstanker måles normalt i kubikkmeter tankvolum, konteinere i antall 20-fots konteinere (TEU) og cruiseskip, ropax (utenriksferger) og passasjerskip i antall passasjerer. For motorteknologi er det to separate utviklingstrender som kan belyses. Den ene utviklingstrenden går på effektiviteten til motorer («motor som system»), mens den andre utviklingstrenden går på installert motoreffekt i skipet («motor i system»). Utviklingstrendene for «motor i system» vil kartlegge installert motoreffekt på hoved-maskineriet. Faktorer som påvirker installert motoreffekt er servicehastighet til skipene, motorkonfigurasjon, mekanisk motoreffektivitet, energieffektivitet av utstyr installert om bord, effektgjenvinning, osv. Den historiske utviklingen i drivstoffteknologi er entydig definert, og vil være begrenset til tungolje, marin diesel/gass olje, LNG og batteri samt kombinasjoner av disse drivstofftypene. Vi ønsker å analysere utviklingen i indikatorverdiene innenfor fastsatte skips-kategorier (se avsnitt 2.3) i norske kystnære farvann. Det er åpenbart interessant å identifisere det største skipet (skipet med størst lengde, bredde og dypgang) innenfor hver skipskategori, siden disse skipene kan ansees som dimensjonerende skip for den framtidige utviklingen. Vi er også ute etter å finne et godt mål på hva som kan sies å være et normalt skip innenfor hvert segment/kategori. Dette er gjort ved å basere analysen på indikatorverdiens aritmetiske gjennomsnitt4, som gir lik vekt til hvert unike skip. 4 Aritmetisk gjennomsnitt betegner et gjennomsnitt som legger lik vekt på alle observasjoner (vekt lik 1).

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 14 of 109 2.3 Skipskategorier og virkeområder Oppdraget innebærer å utvikle prognoser for sentrale skipsparametere innenfor hver av skipskategoriene etter en inndeling definert av Kystverket. En utfordring ved å følge denne inndelingen er at flere av kategoriene delvis konkurrerer om de samme transportoppdragene. For å ta høyde for dette i analysen har vi etablert en operasjonell inndeling av skipene. Inndelingen tar hensyn til at skip på tvers av Kystverkets inndeling kan konkurrere om de samme oppdragene. Skipsinndelingen til Kystverket er gjengitt i Tabell 2.2 og består av 15 skipskategorier i henhold til IHS-kategorisering. Hver skipskategori er videre delt inn i størrelsesklasser etter skipets største lengde. Lengdeinndelingen er: mindre enn 70 meter, 70-100 meter, og deretter stegvis oppover i steg på 50 meter av gangen. Tabell 2.2 Kystverkets skipsinndeling Hoved-kategori Kystverkets skipkategorier Skiplengde i meter <70 70-100 100-150 200-250 Osv. Tankere Oljetankere Kjemikalie-produkttankere Gasstankere Bulkskip Bulkskip Tørrlast/ Passasjer Stykkgodsskip Konteinerskip Kjøle-fryseskip Ro-Ro lasteskip RoPax Cruise Passasjer Offshore Offshore supply fartøy Andre offshore Andre Andre aktiviteter Fiskefartøy Fiskefartøy Kilde: Kystverket Skipstrafikken i norske farvann består av skip som opererer i internasjonal verdens-handel (deep sea), regional nærskipstrafikk (Norge - Europa) og innenrikstrafikk. Skip kan ta oppdrag på tvers av disse virkeområdene, men alle skip har et primærmarked det skal betjene. Et skip i innenrikstrafikk vil ikke ha tilstrekkelig lastekapasitet til å være konkurransedyktig med skip i regional nærskipstrafikk, som igjen ikke vil være konkurransedyktig med skip i internasjonal verdenshandel. Konteinerskip og Ro-ro lasteskip i regional nærskipstrafikk har gjerne flere havne-anløp i Norge og er et eksempel på at skip i regional nærskipstrafikk kan konkurrere med skip i innenrikstrafikk. For skipsprognosene har vi vurdert det hensiktsmessig å bruke en størrelsesinndeling til skipene som reflekterer fartsområdet de primært opererer i. Som utgangspunkt er følgende inndeling valgt: • Innenrikstrafikk: Skip med lengde mindre enn 70 meter • Regional nærskipstrafikk: Skip med lengde mellom 70 og 150 meter • Internasjonal verdenshandel: Skip større enn 150 meter

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 15 of 109 Inndelingen vil variere noe fra skipstype til skipstype og eventuelle avvik eller korreksjoner til størrelsesinndelingen vil bli omhandlet i de respektive prognosekapitlene (7 – 11). For regional nærskipstrafikk, og spesielt innenriks skipstrafikk med relativt lave transportvolum og korte transportdistanser, er skipene mer fleksible og kan ta flere typer last. Dette medfører at forskjellige skipstyper konkurrerer om de samme typer last. Spesialiserte skip er mest kostnadseffektive ved høy kapasitetsutnyttelse, mens kombinasjonsskipene tar flere typer last. Eksempler på skip som konkurrerer om de samme lastene er illustrert i Tabell 2.3. Tabell 2.3 Konkurrerende skipssegmenter for nærskips- og innenrikstrafikk Last / Godstyper Skip-typer Tørr-bulk Pakket bulk, tre, og papir Halv-fabrikata, maskiner Forbruker varer Kjøle/ frysevarer Passasjer Bulkskip X Stykkgodsskip X X X Konteinerskip X X X Kjøle-fryseskip X Ro-ro (X) X X X Ro-pax (X) X X (X) X Cruise X Passasjer X Kilde: Basert på Short Sea Promotion Centre, bearbeidet av Propel og Vista Analyse I forbindelse med kartleggingen av den historiske skiputviklingen vil vi se på om det er noen trender som tilsier at enkelte skipstyper tar over markedet på bekostning av andre skipstyper. Dersom dette synes å være tilfelle vil vi undersøke bakgrunnen for dette og hvorvidt en kan forvente tilsvarende trender i fremtiden, og hvordan dette vil påvirke utviklingen til skipstørrelsen for skip i norske farvann. 3 Historisk utvikling i skipskjennetegn 2006-2013 Del 1 av oppdraget innebærer å analysere utviklingen i skipkjennetegn fra 2006 til 2013. Analysen er basert på alle AIS-registreringer innenfor territorialgrensen, påkoblet informasjon fra «IHS Fairplay»-registeret og anløp til ISPS-havner5 fra 2012 til 2013. En detaljert gjennomgang av datagrunnlag, metodevalg og analysesteg gis i vedlegg 1. Hensikten med dette kapittelet er å gi et overordnet bilde av skips-utviklingen fra 2006 til 2013. Vi er spesielt opptatt av å få et innblikk i utviklingen i skipsstørrelse, motor- og drivstoffteknologi for skipssegmentene bulkskip, tankskip og stykkgods-/passasjerskip. 5 ISPS-havner omtaler havner som følger ISPS-koden. ISPS-koden (International Ship and Port Facility Security Code) er vedtatt av FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å forbedre sikkerheten for skip i internasjonal fart, og havneanlegg som betjener slike skip.

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 16 of 109 3.1 Bulk-, tank- og stykkgods-/passasjerskip Figur 3.1 viser utvikling i unike skip blant bulkskip, tankskip, stykkgods-/passasjerskip. Som vi ser fra figuren har antall stykkgods-/passasjerskip og tankere økt litt i løpet av perioden, mens antall bulkskip er redusert fra 513 skip i 2006 til 396 skip i 2013. Figur 3-1 Antall unike skiper innenfor skipkategorier Kilde: AIS, bearbeidet av Propel og Vista Analyse Ettersom figur 3.1 kun gir en grov inndeling er det interessant å undersøke om underkategoriene av tankskip og stykkgods-/passasjerskip (ikke relevant for tørrbulkskip) viser en annen utvikling. Fra figur 3.2A ser vi at antall gasstankerne og kjemikalie-/produkttankene har økt, mens antall oljetankerne har gått ned fra 2006 til 2013. Figur 3-2 Antall unike skiper innenfor underkategorier av tankskip og stykkgods-/passasjerskip A – Tankskip (våtbulk) B – Stykkgods-/passasjerskip Kilde: AIS, bearbeidet av Propel og Vista Analyse For stykkgods- og passasjerskipene (se figur 3.2B) har tallet på «ro-ro»-lasteskipene og kjøle-/fryseskipene hatt en liten nedgang, mens tallet på de andre underkategoriene har økt. Veksten er størst for passasjerskip med 111 flere unike skip i 2013 enn i 2006.
1827	1954	2117	2076	2019
882
1019	975	957	909
513
431	513	454	396
0
500
1$000
1$500
2$000
2$500
3$000
3$500
4$000
4$500
2006	2009	2010	2011	2013
Antall&unike&fartøyer
Bulkskip$(tørrbulk)
Tankere$(våtbulk)
SkykkgodsB/passasjerskip
0
200
400
600
800
1'000
1'200
2006	2009	2010	2011	2013
Antall&unike&tankere&
(våtbulk)
1A'+'Oljetankere
1B'+'Kjemikalie+
produkttankere
1C'+'Gasstankere
0
500
1$000
1$500
2$000
2$500
2006	2009	2010	2011	2013
Antall&unike&stykkgods
0
/passasjerskip
3A$*$Stykkgodsskip
3B$*$Konteinerskip
3C$*$Kjøle*fryseskip
3D$*$Ro*Ro$lastefartøy
3E$*$RoPax
3F$*$Cruise
3G$*$Passasjer

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 17 of 109 Som vi ser fra figur 3.3 har lengden på skipene i norske kystnære farvann holdt seg relativt konstant over perioden 2006-2013. Bulk- og tankskip er de største skipene målt i lengde, mens stykkgods-/passasjerskip er den tredje største hovedkategorien. Figuren viser at bulkskipenes gjennomsnittlige lengde har økt litt i løpet av perioden, mens tankere og stykkgods-/passasjerskipene har blitt litt kortere. Figur 3-3 Gjennomsnittlig lengde på skip i norske kystnære farvann, vektet etter antall registreringer (N=17 042) Kilde: AIS, bearbeidet av Propel og Vista Analyse Siden tankskip og stykkgods-/passasjerskip er aggregater av flere andre skips-kategorier er det også interessant å undersøke dynamikken innad i hver av disse hovedkategoriene. Figur 3.4A og B viser at lengden på underkategoriene av tankskip har holdt seg relativt konstant i løpet av perioden, mens kjøle-fryseskipene, «Ro-Ro»-lasteskipene og passasjerskipene i gjennomsnitt har blitt litt kortere. Lengden på stykkgodsskipene og RoPax har holdt seg relativt konstant, mens cruiseskipene har blitt lengre. Konteinerskipene kan se ut til å ha blitt kortere i løpet av perioden, spesielt fordi gjennomsnittslengden var veldig høy i 2006. Dette skyldes at fire større konteinerskip på over 360 meter lå i opplag langs norskekysten i 2006. På denne bakgrunn kan vi si at også denne skipskategorien har utviklet seg lite når det gjelder lengde. Figur 3-4 Gjennomsnittlig lengde i meter for underkategorier av tankskip, stykkgods-/passasjerskip og offshoreskip, vektet etter antall registreringer A – Tankskip (N=4 742) B – Stykkgods-/passasjerskip (N=9 993) Kilde: AIS, bearbeidet av Propel og Vista Analyse
0	50	100	150	200	250
Stykkgods-/passasjerskip
Tankere7(våtbulk)
Bulkskip7(tørrbulk)
Gjennomsnittlig,lenge,i,meter,innenfor,hver,fartøyskategori
2013
2011
2010
2009
2006
0	50	100	150	200	250
Gasstankere
Kjemikalie2produkttankere
Oljetankere
Gjennomsnittlig,lenge,i,meter,innenfor,hver,fartøyskategori
2013
2011
2010
2009
2006
0	50	100	150	200	250
Passasjer
+Cruise
RoPax
Ro2Ro+lastefartøy
Kjøle2fryseskip
Konteinerskip
Stykkgodsskip
Gjennomsnittlig,lenge,i,meter,innenfor,hver,fartøyskategori
2013
2011
2010
2009
2006

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 18 of 109 Det er også interessant å undersøke hvordan brutto- og dødvekttonnasjen på skip innenfor ulike kategorier har utviklet seg fra 2006 til 2013 (se figur 3.5A og B). Som vi ser fra figuren har bruttotonnasjen til bulkskipene økt, og sunket for tankskip. For stykkgods-/passasjerskip har bruttotonnasjen holdt seg relativt konstant. Figur 3-5 Gjennomsnittlig brutto- (BT)og dødvekttonnasje (DWT) på skip i norske kystnære farvann, vektet etter antall registreringer (N=17 042) A – Bruttotonnasje B – Dødvekttonnasje Kilde: AIS, bearbeidet av Propel og Vista Analyse Som nevnt i avsnitt 2.2 kan utviklingen i motorteknologi fanges opp med indikator-ene: A. Indikator 1 - Effekt hovedmotor dividert på total lasteevne B. Indikator 2 - Effekt hovedmotor dividert på total lasteevne og servicehastighet Figur 3.6A og B viser utviklingen i de to indikatorene for bulkskip, tankskip og stykkgods-/passasjerskip. Som vi ser fra figurene har motorteknologiindikatorene for bulk- og tankskip holdt seg relativt konstant i perioden, mens effekten for stykkgods-/passasjerskip har økt. Figur 3-6 Utvikling i indikatorer på utvikling i motorteknologi A – Effekt hovedmotor dividert på total lasteevne (N=21 273) B - Effekt hovedmotor dividert på total lasteevne og servicehastighet (N=19 645) Kilde: AIS, bearbeidet av Propel og Vista Analyse Den mest interessante utviklingen kan vi se for stykkgods-/passasjerskip. For denne hovedkategorien har begge indikatorene økt. For å finne forklaringen på det viser vi utviklingen i underkategoriene i figur 3.7A og B.
0	5#000	10#000	15#000	20#000	25#000	30#000	35#000	40#000
Stykkgods0/passasjerskip
Tankere#(våtbulk)
Bulkskip#(tørrbulk)
Gjennomsnittlig,bruttotonnasje,(BT)
2013
2011
2010
2009
2006
0	10#000	20#000	30#000	40#000	50#000	60#000	70#000	80#000
Stykkgods3/passasjerskip
Tankere#(våtbulk)
Bulkskip#(tørrbulk)
Gjennomsnittlig,dødvektstonnasje,(DWT)
2013
2011
2010
2009
2006
0	1	2	3	4	5
Bulkskip.(tørrbulk)
Tankere.(våtbulk)
Stykkgods@
/passasjerskip
Effekt&på&hovedmotor&(i&kilowatt)&/&DWT
2013
2011
2010
2009
2006
0,0	0,1	0,1	0,2	0,2	0,3	0,3
Bulkskip-(tørrbulk)
Tankere-(våtbulk)
Stykkgods?/passasjerskip
Effekt&på&hovedmotor&(i&kilowatt)&/&(DWT&*&servicehastighet)
2013
2011
2010
2009
2006

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 19 of 109 Figur 3-7 Utvikling i indikatorer på utvikling i motorteknologi for stykkgods- og passasjerskip A – Effekt hovedmotor dividert på total lasteevne (N=9 045) B - Effekt hovedmotor dividert på total lasteevne og servicehastighet (N=8 531) Kilde: AIS, bearbeidet av Propel og Vista Analyse Figur 3.7A og B viser at passasjerskipene står for det meste av økningen i effektindikatorene for stykkgods-/passasjerskip i Figur 3.6A og B. Før vi setter i gang med å utvikle prognosene er det også interessant å analysere utviklingen i alderssammensetningen fra 2006 til 2013 for skipene i norske kystnære farvann, se figur 3.8. Som vi ser fra figuren ble det registrert flere skip i 2013 enn i 2006 med en alder på: • 1-14 år (utenom de på 9 år), • 16-18 år, • 28 år, samt • over 34 år. Ut fra dette kan vi si at skipene generelt var nyere i 2013 enn i 2006. Figur 3-8 Antall skiper i 2006 og 2013 etter alder, utenom ukjente skip og fiskeskip N2006=3 776 og N2013=4 302. Kilde: AIS, bearbeidet av Propel og Vista Analyse Figur 3.9A-C viser aldersfordelingen for de tre viktigste skipskategoriene. Som vi ser fra figurene har det vært lite fornying av tankskip siden 2006, mens bulkskipene (som
0	10	20	30	40	50	60	70
Stykkgodsskip
Konteinerskip
Kjøle:fryseskip
Ro:Ro=lastefartøy
Cruise
RoPax
Passasjer
Effekt&på&hovedmotor&(i&kilowatt)&/&(DWT&*&servicehastighet)
2013
2011
2010
2009
2006
0,0	0,5	1,0	1,5	2,0	2,5
Stykkgodsskip
Konteinerskip
Kjøle7fryseskip
Ro7Ro:lastefartøy
Cruise
RoPax
Passasjer
Effekt&på&hovedmotor&(i&kilowatt)&/&(DWT&*&servicehastighet)
2013
2011
2010
2009
2006
A"	#2006
B"#2013
Differanse
(B	#A)	"(100)
"(50)
"#
"50
"100
"150
"200
"250
"300
50	45	40	35	30	25	20	15	10	5	0
Antall&fartøy
Alder&på&fartøyene&i&2006&og&2013

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 20 of 109 har besøkt norske kystnære farvann) fornyet seg i den samme perioden. For stykkgods-/passasjerskip (Figur 3.9C) kan vi se at det er flere nye skip etter 2006. Figur 3-9 Antall skiper i 2006 og 2013 etter alder A – Tankskip (våtbulk) B – Bulkskip (tørrbulk) N2006=853 og N2013=905. N2006=474 og N2013=394. C – Stykkgods-/passasjerskip N2006=1 768 og N2013=1 972. Kilde: AIS, bearbeidet av Propel og Vista Analyse 3.2 Andre skipskategorier Figur 3.10 viser utvikling i antall unike offshoreskip, samt skip med andre og ukjente skipskategorier registrert i AIS-data. Vi har valgt å ikke vise utviklingen i fiskefartøy av to grunner. For det første har flere og flere fiskefartøy fått plikt om å utstyre seg med AIS-sender. Innen 31. mai 2013 skulle alle fiskefartøy over 18 meter måtte ha installert AIS, og innen 31. mai 2014 skulle alle fiskefartøy over 15 meter ha installert AIS. I tillegg er det flere mindre fiskefartøy som har valgt å utstyre seg med AIS på eget initiativ. Det gir derfor liten verdi å studere utviklingen i fiskefartøyenes lengde, bruttotonnasje og motoreffekt basert på AIS-data.
2006
2013
0
20
40
60
80
100
120
49	42	37	32	27	22	17	12	7	2
Antall&fartøy
Alder&på&fartøyene&i&2006&og&2013
2006
2013
0
10
20
30
40
50
60
70
80
46	38	33	28	23	18	13	8	3
Antall&fartøy
Alder&på&fartøyene&i&2006&og&2013
2006
2013
0
20
40
60
80
100
120
50	45	40	35	30	25	20	15	10	5	0
Antall&fartøy
Alder&på&fartøyene&i&2006&og&2013

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 21 of 109 Figur 3-10 Antall unike skip innenfor skipkategorier* *Med A-transpondere for å korrigere for at mindre skip (fritidsskip etc.) ikke er AIS-pliktige. Kilde: AIS, bearbeidet av Propel og Vista Analyse Antall unike offshorefartøy har økt litt i løpet av perioden. Det kan tilskrives økt oljepris og følgelig mer petroleumsvirksomhet i løpet av perioden. Antall skip under andre kategorier har økt i løpet av perioden, og antall skip under ukjent skipskategori har sunket. Med bakgrunn i at disse kategoriene inkluderer ulike typer skip har vi ingen forklaring på utviklingen. I den påfølgende analysen ser vi bort fra skip under ukjent kategori og skip i samlekategorien «andre». Begrunnelsen for dette valget er at det ikke er mulig å utvikle fornuftige prognoser for disse skips-kategoriene. Vi sitter da igjen med offshoreskip fra disse kategoriene. Med bakgrunn i at figur 3.11 kun gir en grov inndeling er det interessant å undersøke om underkategoriene av offshoreskip viser en annen utvikling. Som vi ser fra figur 3.11 har antall skip innenfor begge underkategoriene av offshoreskip økt i løpet av perioden. Figur 3-11 Antall unike skip innenfor offshorekategorien Kilde: AIS, bearbeidet av Propel og Vista Analyse
498	461	362	358	333
321	403
434	439	492
410
502
498	528	571
0
200
400
600
800
1'000
1'200
1'400
1'600
2006	2009	2010	2011	2013
Antall&unike&fartøyer
Offshore
Andre
Ukjent'fartøyskategori
0
100
200
300
400
500
600
700
2006	2009	2010	2011	2013
Antall&unike&offshorefartøy
4A+,+Offshore+supply
skip
4B+,+Andre+offshore
service+skip

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 22 of 109 Siden vi ser vi bort fra fiskefartøy og skip under i samleposten ´andre kategorier´ sitter vi igjen med offshorefartøy.6 Figur 3.12A-D viser utviklingen i skipstørrelse (lengde og bruttotonnasje) og motoreffekt for offshoreskip. Figuren viser at «offshore supply»-skip øker i lengde og bruttotonnasje, mens motoreffekten har holdt seg konstant. For andre «offshore service»-skip varierte størrelsen mye, mens indikatorene på motoreffekt taler for at motoreffekten på hovedmotor delt på dødvekttonnasjen og transportarbeidet gikk ned. Figur 3-12 Utvikling i skipstørrelse og motoreffekt for offshorefartøy (N=561), vektet etter antall registreringer A – Lengde i meter B - Bruttotonnasje C – Effekt hovedmotor dividert på total lasteevne D - Effekt hovedmotor dividert på total lasteevne og servicehastighet Kilde: AIS, bearbeidet av Propel og Vista Analyse Figur 3.13 viser aldersfordelingen for offshorefartøyene. Som vi ser fra figuren er flåten fornyet mye siden 2006. 6 Andre kategorier inneholder alle skip som ikke er kategorisert som bulkskip, tankskip, stykkgodsskip, passasjerskip, fiskefartøy og offshoreskip, og omfatter eksempelvis seilbåter og andre fritidsfartøy, slepebåter, redningsskøyter, forskningsskip, forsvarsskip og andre spesialtilpassede fartøy.
65	70	75	80	85
Offshore-supply-skip
Andre-offshore-service-skip
Lengde&i&meter
2013
2011
2010
2009
2006
0	2#000	4#000	6#000	8#000	10#000
Offshore#supply#skip
Andre#offshore#service#skip
Gjennomsnittlig,bruttotonnasje,(BT)
2013
2011
2010
2009
2006
0	1	2	3	4	5	6
Offshore/supply
skip
Andre/offshore
service/skip
Effekt&på&hovedmotor&(i&kilowatt)&/&DWT
2013
2011
2010
2009
2006
0,00	0,05	0,10	0,15	0,20	0,25	0,30	0,35
Offshore.supply.skip
Andre.offshore.service.skip
Effekt&på&hovedmotor&(i&kilowatt)&/&(DWT&*&
servicehastighet)
2013
2011
2010
2009
2006

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 23 of 109 Figur 3-13 Alderssammensetningen fra offshoreskip N2006=387 og N2013= 561. 4 Drivkrefter Basert på Rodrigue (2010) har vi identifisert seks hovedkategorier av drivkrefter for historisk og fremtidig utvikling av skip: etterspørsel, kundekrav, lover og ramme-betingelser, energi og miljø, teknologisk utvikling og finansiering. Disse er illustrert i Figur 4-1. Hver av drivkreftene har en individuell betydning for skipsutviklingen, men de må også sees i sammenheng. Den gjensidige påvirkningen av de forskjellige drivkreftene er kompleks og usikkerheten øker med tidshorisonten for prognosen. Prosjektet har derfor valgt å behandle hver av drivkreftene individuelt, for deretter å se på hvilke drivere som forsterker eller utligner hverandre og på basis av dette anslå skipsutviklingen frem til 2060. I det følgende gir vi en kort gjennomgang av drivkreftene (A-F) før vi diskuterer hver og en i detalj under avsnitt 4.2-4.6. Den demografiske utviklingen og den makroøkonomiske situasjonen påvirker etter-spørselen av transport (A). Det faktum at vi blir flere innbyggere i Norge genererer et større transportbehov. Transportbehovet reduseres imidlertid gjennom at flere og flere av oss bosetter oss i sentrale områder. Samtidig opplever vi at vi blir rikere, og økt realinntektsvekst per innbygger genererer igjen et økt transportbehov. Et premiss for prosjektet er at prognosene for skipsutviklingen skal være konsistente med grunnprognoser for godstransport og persontransport, dokumentert i Hovi (2007), Hovi mfl. (2011) og Madslien mfl. (2011). Modellene bygger på resultater fra den makroøkonomiske planleggingsmodellen MSG og forutsetningen om parallell kostnadsutvikling mellom transportmidlene. I basisscenarioet innebærer dette at det realøkonomiske forholdet mellom kostnaden av å bruke sjø-, land- og lufttransport er konstant, og at infrastrukturen ikke bygges ut. Basisscenarioet er også basert på Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger (middelalternativet). På denne bakgrunn kan vi si at drivkreftene på etterspørselssiden er ivaretatt ved å legge TØIs gods- og personprognoser til grunn for utvikling i transportarbeid (etterspørselssiden). Prosjektet er derfor avgrenset til å vurdere tilbudssiden av skipsutviklingen.
2006
2013
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
50
49	42	37	32	27	22	17	12	7	2
Antall&fartøy
Alder&på&fartøyene&i&2006&og&2013

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 24 of 109 Figur 4-1 Drivkrefter for transportsystemer Kilde: Propel og Vista Analyse basert på Rodrigue (2010) Kundekrav (B) er en annen etterspørselsdriver. Kundene, de som bestiller frakt, setter premisser for fraktmengde per skipning, seilingsdistanser, seilingsfrekvens, regularitet og andre krav som både direkte og indirekte påvirker skipsutviklingen. Skipstrafikken i norske farvann består av skip i internasjonal verdenshandel (deep sea), regional nærskipstrafikk (Norge - Europa) og innenrikstrafikk. Lover og ramme-betingelser (C) er sterke drivkrefter for skipsutviklingen. Det er lagt til grunn at skip i internasjonal verdenshandel er primært påvirket av internasjonale reguleringer, skip i regional nærskipstrafikk av internasjonale og europeiske reguleringer, mens skip i innenrikstrafikk er påvirket av reguleringer på alle tre nivåene. Fossilt drivstoff er per i dag enerådende energikilde for skip, og drivstoffkostnadene er den største kostnadsposten for drift av skip (D). Fremtidig tilgang til - og kostnads-utvikling på alternative energiformer er en viktig drivkraft for skipsutviklingen frem til 2060. Myndighetskrav relatert til klimagassutslipp setter i stor grad ramme-betingelsene for denne utviklingen. Teknologiutvikling (E) som leder til mer effektive skip og logistikkløsninger, enten i form av reduserte kostnader og/eller økte inntekter, er en selvforsterkende drivkraft, men også en drivkraft som har stor påvirkning av andre drivkrefter for eksempel «Energi og miljø». Myndighetskrav til reduserte utslipp har historisk ledet til utstrakt teknologiutvikling innenfor renseteknologi og alternative drivstofftyper. For eksempel har Ballastvannkonvensjonen ført til et nytt marked for renseteknologi for ballastvann,

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 25 of 109 utvikling av ballastfrie skip og andre løsninger. Svoveldirektivet og NOX-kravene er også eksempler som har ledet til teknologiutvikling. Investering i nye skip er kapitalkrevende og krever derfor finansiering (F). Tilgang til kapital og underliggende lønnsomhet i rederiene er viktige faktorer for flåtefornyelse og skipsutvikling. I tillegg kan utvikling av effektive transportløsninger og skips-utvikling være betinget av utvikling av havner, effektiv samhandling med bil og bane og således kreve offentlige investeringer. 4.1 Generelle betraktninger og overordnede drivere for skipsutviklingen Det overordnede målet (for skipsdesignere og rederier) med utviklingen av skip er å redusere transportkostnadene per fraktet enhet for det markedet som skipene er tenkt å betjene (optimalisert for). Skipene har alltid et primærmarked i form av lastetype(r), typiske seilingsdistanser og lastemengde som det skal betjene. Dette resulterer i at skipsstørrelser øker med seilingsdistansen, men økning i skipsstørrelser er normalt klasseinndelt, da det er hensiktsmessig for selgere og kjøpere av last å dimensjonere produksjonskapasitet og fasiliteter til standard lastestørrelser. Dette medfører igjen store fordeler for verft, som kan optimalisere produksjonsfasilitetene og produktspekteret innenfor hovedgrupper av skip. Skipsfartsnæringen har rykte på seg for å være konservativ og lite nyskapende. Ryktet er også delvis berettiget, men må sees i lys av at skipsnæringen (verft og rederi) krever store investeringer og at det derfor ofte velges det sikre og kjente i stedet for nytenking og innovasjon. Annenhåndsverdien til et skip er alltid en viktig faktor ved skipsinvesteringer, og kan være begrensende for nytenking og innovasjon. For eksempel vil et skip med LNG som drivstoff være begrenset til et fartsområde hvor LNG er tilgjengelig, og følgelig vil markedsverdien til skipet være styrt av tilgjengeligheten og prisutviklingen til LNG i forhold til andre drivstofftyper. For verft og utstyrsprodusenter er det ønskelig og optimalt å bygge lange serier med like skip, da det muliggjør utnyttelse av stordriftsfordeler i produksjonen av skipene. Insentivene varierer imidlertid med etterspørselen etter nye skip. I perioder med stor etterspørsel etter skip er en reder mer opptatt å få en byggekontrakt enn optimalisering av skipene. I en slik situasjon er verftene og utstyrsprodusentene i en god forhandlingsposisjon, da det er lettere å få solgt et standarddesign. I perioder med lav etterspørsel har verftene og utstyrsprodusentene større insentiver for produktutvikling for å bedre konkurranseevnen og sikre seg de få nybyggingskontraktene som er i markedet. For tidsperioden 2006-2013, som er perioden vi har AIS-data for (utgangspunktet for å kartlegge historisk skipsutvikling), var de tre første årene karakterisert av et overopphetet marked hvor primært standarddesign ble solgt. Disse skipene er blitt levert og kom på markedet fra 2008 til 2012. Finanskrisen i 2008 og 2009 medførte kollaps i etterspørsel etter varer, og følgelig etter transport av gods, fall i fraktrater og en kraftig reduksjon i nye kontraheringer.

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 26 of 109 Figur 4-2 viser samlet ordrebok for de største skipskategoriene tank/produkt/-kjemikalie, bulk og konteiner fordelt på år for perioden 1993 til 2013 og illustrerer virkningen av finanskrisen og økt konkurranse i markedet. Fallet i antallet nye kontraheringer i kjølvannet av finanskrisen medførte at verftene måtte utvikle nye skipsdesign som er mer effektive (dvs. gir lavere transportkostnad) enn eksisterende skip for å trekke til seg nye bestillinger. Begrepet «ECO-ship», med lavere drivstofforbruk, ble lansert og har vært et relativt vellykket salgsgrep. Ordreboken i 2013 var høyere enn i 2012 selv om markedet siden finanskrisen har vært preget av overkapasitet med fraktrater ned mot- og lavere enn - driftskostnader for de største skipssegmentene. Figur 4-2 Ordrebok for tank- og bulkskip i DWT (venstre akse) og for konteinerskip i TEU (høyre akse) Kilde: Platou 4.2 B - Kundekrav Kunder, de som bestiller frakt, påvirker utviklingen av skip både gjennom kontraktstyper, kontraktslengder, fraktvolum, regularitet, krav til miljøvennlighet, skipsalder og annet. Kunder kan enten leie inn skip for et tidsrom (typisk 1 til 10 år) eller bestille et fraktvolum enten i form av en enkelt skipning eller et antall skipninger over en gitt tidsperiode. Ved leie av skip for en lengre tidsperiode vil kunden normalt ha spesifikke krav til skipets utforming, mens krav til effektivitet, punktlighet, ledetid, lastehåndtering og brekkasje7 er viktigere ved bestilling av fraktvolum. Kundekravene varierer også fra segment til segment. Oljeselskap setter typisk strenge krav til teknisk tilstand og alder på skipene, mens befraktere som for 7 Brekkasje, det at gods under transport er slått eller brukket i stykker, i motsetning til at det har lidd skade på annen måte, for eksempel vann- eller brannskade.
Tankskip(
(DWT)
Bulkskip(
(DWT)
Konteiner	5
skip((TEU)
0
1
2
3
4
5
6
7
8
0
50
100
150
200
250
300
350
1993	1995	1997	1999	2001	2003	2005	2007	2009	2011	2013
Millioner	DWT	Millioner	TEU

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 27 of 109 eksempel frakter skrapstål normalt vil akseptere et skip så lenge det har de nødvendige sertifikater. 4.3 C – Lover og rammebetingelser Utviklingen av skipene som seiler i norske farvann blir påvirket av lover, krav og rammebetingelser på internasjonalt, regional og nasjonalt nivå. 4.3.1 Internasjonale)lover,)krav)og)rammebetingelser)Internasjonale lover, krav og rammebetingelser innenfor maritim virksomhet er regulert gjennom International Maritime Organization (IMO), som er en FN-organisasjon hvor alle nasjonalstater med maritime organisasjoner (skipsregister) har stemmerett. IMO er den globale lovgivende myndighet for sikkerhet og miljø for internasjonal skipsfart. IMO har vært, og er, en viktig drivkraft for skipsutviklingen, og har siden begynnelsen på 2000-tallet hatt stor fokus på reduksjon av CO2, NOX og SOX og på spredning av fremmede arter til områder der de ikke forekommer naturlig (ballastvann-konven-sjonen). Det er også forventet at innsatsen på disse områdene vil bli styrket i tiden fremover. IMO-krav er vanligvis annonsert i god tid før de blir introdusert, slik at aktørene skal få tid til å tilpasse seg til de nye kravene (rammebetingelsene). Godkjenning av nye krav i IMO krever en ratifisering av et minimum antall medlemsnasjoner og en viss andel av flåten. IMO- krav som både har påvirket - og vil påvirke - skipsutviklingen fremover er beskrevet i Tabell 4.1. Tabell 4.1 Internasjonale krav som vil påvirke fartøyutviklingen fremover År Kort beskrivelse av kravene 2013 Energy Efficiency Design Index (EEDI). Krav til energieffektive design, definert som maksimalt CO2-utslipp per transportert mengde for forskjellige skipstyper og størrelser. Kravet gjelder for nye skip bygget etter 2013 med en trappetrinns-modell som krever at skip gradvis skal bli mer energieffektive, med 10 prosent i 2015, 20 prosent i 2020 og 30 prosent i 2025 målt mot referansepunktet for EEDI i 2013. Kravet til forbedret energieffektivitet for 2015, 2020 og 2025 er vesentlig redusert for de minste skipene som typisk går i innenriks eller nærskipstrafikk. Eksempel: Ingen krav til reduksjon for stykkgodsskip på 3.000 dødvekttonn, mens et stykkgodsskip på 15.,000 dødvekttonn bygd i 2025 må være 30 prosent mer energieffektivt sammenlignet med et skip fra 2015. 2015 Svoveldirektivet innebærer at ingen skip som seiler innenfor det europeiske SECA-området8 kan bruke drivstoff som inneholder mer enn 0,1 prosent svovel fra og med 1. januar 2015. Marin diesel/gassolje, LNG, metanol, lavsvovel tungolje eller rensing av eksos fra høysvovelholdig tungolje er eksempler på alternative løsninger for å tilfredsstille svovledirektivet. 8 Område hvor det stilles krav til redusert SOx utslipp (SECA, SulphurSulpur Emmission Control Area). Østersjøen og Nordsjøen syd for 62°N breddegrad og øst for 4° W lengdegrad og begrenset sydover til den Engelske Kanal.

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 28 of 109 2021? NOX Tier III. Krav til maksimalt NOX-utslipp for nybygg og skip som operer i ECA-områder. Opprinnelig var implementeringsdato satt til 2016, men er skjøvet fremover i tid da enkelte land mente at verken LNG eller avgasskatalysator var tilstrekkelig utviklet for implementering i 2016. 201X Ballastvannkonvensjonen vil når den trer i kraft enten kreve installert renseteknologi eller utvikling av ballastfrie skip. For eksisterende skip er etterinstallering av renseteknologi eneste løsning og vil ikke ha noen direkte virkning på skipsutvikling. For skip som opererer innenfor et ballastområde (innenriks eller nærskipsfart) vil ikke ballastvannkonvensjon ha noen direkte virkning. 20XX Markedsbaserte mekanismer som pris på CO2, CO2-kvoter, eller «premiering» av utslippsreduksjon kan fremskynde energieffektivisering av skipene. Alternative forslag på markedsbaserte mekanismer er utarbeidet av IMO, men per i dag ligger det ikke noen konkrete forslag til implementeringsdato. 4.3.2 Regionale)(europeiske))lover,)krav)og)rammebetingelser))EU jobber primært med kravsetting til skipsfarten gjennom medlemslandene i IMO, men kan i tillegg innføre regionale krav som påvirker skipsfarten. I tillegg har EU en egen politikk for utvikling av nærskipstrafikk for å få mer godstrafikk på kjøl. SECA-området i Nordsjøen er et eksempel på et EU-initiativ som er godkjent av IMO (ref. Svoveldirektivet og NOX-kravet i Tabell 4.1). Dette er en drivkraft for drivstoff-utvikling, utvikling av renseteknologi for avgasser og alternative drivstofftyper som LNG og metanol. EU vedtok i oktober 2014 at klimagassutslippene skal redusere med 40 prosent innen 2030. Det er ennå ikke definert hvor store utslippskutt nærskipsfarten skal stå for, men det er forventet at skipsfarten også må redusere utslippene. Dette vil være en sentral driver for skipsutviklingen fremover. 4.3.3 Norske)lover,)krav)og)rammebetingelser)”Mer gods på sjø” og lignende slagord har vært brukt av en rekke regjeringer, men utviklingen har vært nedadgående. I 1960 var andelen innenlandske transportytelser på sjø 70 prosent, mens i 2006 var andelen nede i 46 prosent. Det er spesielt innenfor gods som også kan fraktes på lastebiler og i konteinere at skipsfarten taper markedsandeler (Regjeringens strategi for økt nærskipsfart, 2013). Rederiforbundet har klare forslag på tiltak for styrking av norsk nærskipsfart, og som vil påvirke skipsutviklingen dersom de blir implementert (Rederiforbundet 2014). Forslag til tiltak som vil påvirke fartøyutviklingen er: • Reduksjon i avgifter, gebyrer og vederlag knyttet til lostjenesten, omlasting og anløp i havn • Tiltak til flåtefornyelse som midlertidig vrakpantordning, økte avskrivnings-satser for skip samt toppfinansieringsordning og tilsvarende garantier. • Effektivisering av havnene og havneterminalene. Havner må bli effektive knutepunkter for godstransport.

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 29 of 109 Tilrettelegging for mer miljøvennlig drivstoff som LNG, biodrivstoff, landstrøm og batteri er politiske satsingsområder som kan påvirke skipsutviklingen fremover. NOX-avtalen som ble introdusert i 2008 er et godt eksempel på dette. NOX-avtalen gir støtte til investering- og driftskostnader forbundet med NOX-reduserende teknologi for skip som opererer mellom norske havner. For innenrikstrafikken, inkludert petroleumsvirksomheten, har dette vært - og er - et viktig insentiv for å velge miljøteknologi for både nye og eksisterende skip. For eksisterende skip er det primært renseteknologi som er relevant, men det finnes noen enkelttilfeller hvor skip har blitt oppgradert til LNG-drift (ref. Bergen Tankers). NOX-fondet gjelder kun for skip som seiler mellom norske havner og er mindre aktuell for nærskipsflåten som seiler til havner i utlandet. Dette har medført et skille i LNG-drift for nye skip i innenrikstrafikk og europeisk nærskipsfart. I 2014 var det 44 norskkontrollerte skip med LNG-drift i operasjon og 18 i ordre (NOX-fondet 2014). Losloven ble revidert i 2010 og grensen for losplikt ble satt til skipslengde på 70 meter for frakteskip som ikke frakter farlige eller forurensende laster. Skip med lengde under 70 meter, og med et stort antall seilingsdøgn innenfor norsk grunnlinje, vil ha et kostnadsfortrinn ved at de slipper losgebyr og krav om farledsbevis. Dette kan igjen føre til at det satses på såkalte «paragrafskip» med største lengde på 69 meter. Ordreboken for NOR-registrerte skip per oktober 2014 viser at det er 14 skip med lengde mellom 60 og 75 meter og at 6 av disse som har størst lengde mellom 69,0 og 69,9 meter. Farleds- og havnebegrensninger kan være dimensjonerende begrensninger for maksimalstørrelser på skip. Dypgangsbegrensninger i havner kan for eksempel medføre at skipene blir bredere, for derigjennom få størst mulig last på tillatt dyp-gang. Den viktigste underliggende driveren er norske politikeres mål (konkretisert i Klimaforliket, Innst. 390S) om å bidra til at de FN-ledede klimaforhandlingene fører fram til en bred klimaavtale som skal sikre en utvikling i tråd med togradersmålet. I praksis innebærer det at norske virksomheter, herav skipsfart, tar ansvar og reduserer sitt CO2-utslipp. I Klimakur, som er en offentlig utredning fra 2009 som analyserer hvordan målene kan nås ved hjelp av konkrete tiltak, står det at norsk skipsfart på eget initiativ eller ved hjelp av offentlige virkemidler i større grad bør bruke landstrøm, redusere fart, rengjøre skrog og propeller hyppigere og gjennomføre energieffektiviseringstiltak osv. Det er imidlertid hittil ikke innført noen egne offentlige tiltak for å redusere klimagassutslippene fra nærskipsfarten. 4.4 D - Energi og miljø Drivstoffutgifter er en av de største kostnadspostene i forbindelse med drift av skip, og har vært et fokus- og optimaliseringsområde for design og drift av skip. Fossilt drivstoff er i dag enerådende energikilde for skipsfart, og energieffektiviseringen av skipene har vært sterkt korrelert med oljeprisen. Fra en periode med lave oljepriser gjennom hele 90-tallet økte oljeprisen dramatisk fra og med begynnelsen på 2000-tallet som illustrert i Figur 4-3. Prisen på tungolje, som på verdensbasis er den mest vanlige drivstofftypen for skip, økte med 430 prosent fra 2002 – 2011 med (Bunkerworld, Singapore, IF380).

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 30 of 109 Figur 4-3 Historisk utvikling i oljepris (Brent Blend), løpende US-dollar per fat Kilde: Ecowin, bearbeidet av Propel og Vista Analyse Forventninger om fremtidig utvikling av oljepris kombinert med innføring av Svovel-direktivet i 2015, fremtidige NOX-krav, tilgang og prisutvikling på alternative drivstoff-typer samt teknologiutvikling innenfor fornybar energi vil alle påvirke skipsutviklingen fremover. I Norge har spesielt LNG gjort sitt inntog som alternativt drivstoff for skipsfarten. Metanol, bio-drivstoff og elektrisk kraft er også relevante alternativer. 4.5 E - Teknologisk utvikling Tradisjonelt er skip designet og utviklet ved bruk av modelltester som både er kostbart og tidskrevende. Det er derfor stor forventning til at økt datakraft, nye dataverktøy for design av skip og integrerte designprosesser vil gjøre skipene mer sikre, miljøvennlig og kostnadseffektive. Teknologi for å minimere drivstofforbruket og teknologi for å minimere energibehovet til skipet vil bli forbedret. Det er forventet at elektrisk fremdrift og hybridløsninger blir vanlig for flere skipstyper i nær fremtid. I dag finnes det både elektrisk drevet ferge og «offshore supply»-fartøy med batteri-diesel-hybridløsning. Med et forventet prisfall på batterier på 50 prosent i 2020 (ref. The Future of Shipping, DNV) kan vi se større skip med hybridløsninger enn det vi ser i dag. Utviklingen av likestrømløsninger9 om bord i skip vil kunne gi betydelig energibesparelser for skip med hybridløsninger (ref. offshorefartøyet «Dina Star» fra 2014). Teknologier for fangst og lagring av energi fra restvarme, vind og sol vil også gjøre skipene mer energieffektive. Utviklingen av de hydrodynamiske egenskapene til 9 De elektriske anleggene om bord i skip i dag er basert på vekselstrøm. Ettersom skipene blir mer komplekse kan likestrøm gjøre de elektriske anleggene enklere, sikrere og muligheter for energibesparelser.
0
20
40
60
80
100
120
140
160
Prisen'på'Brent'Blend'(US'dollar'per'fat)

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 31 of 109 skipene vil fortsette, og også her er utviklingen i datateknologi med avanserte simulerings- og analysemetoder viktig. Ny og revolusjonerende materialteknologi vil i fremtiden kunne ha påvirkning på skip ved at de kan frakte større mengde last på samme deplasement som i dag, med høyere hastighet og lavere energiforbruk. Stål er det viktigste materialet for skips-bygging, men aluminium har vært brukt i flere tiår allerede i passasjer/bil-katamaraner som opererer med høy hastighet. I dag er det flere eksempler hvor slike skip også er bygget i komposittmaterialer. På kort sikt er det forventet at anvendelse av aluminium og komposittmaterialer vil få større anvendelse i skip i nærskipstrafikk, og i overbygg på cruise og passasjerfartøy, mens stål fremdeles vil være enerådende for «deep sea»-segmentene. Anvendelse av intelligente materialer og nanoteknologi vil komme på noe lengre sikt, men det er forventet at anvendelsen av slike materialer vil komme i romfartsindustrien først. 4.6 F - Finansiering En investering i skip er kapitalkrevende og er, sammen med underliggende lønn-somhet i næringen, viktige faktorer for flåtefornyelse og skipsutvikling. Lønnsomheten til nærskipsfartsnæringen har gjennom flere år vært preget av lave driftsmarginer og en stadig aldrende flåte. I 2013 var gjennomsnittlig driftsmargin på 3 prosent av omsetningen (Propel og Vista Analyse, 2015) for rederier i nærskipsfartsnæringen. Bankene har strammet inn kravene til egenkapital ved lånefinansiering, og i dag må rederiene stille med egenkapital på om lag 50 prosent, i enkelte tilfeller enda høyere, så fremt ikke rederiene har lange kontrakter med gode motparter å vise til. Krav til lånefinansiering varierer med markedet, men slik situasjonen er i dag med lave driftsmarginer, lav egenkapital og et krevende finansmarked er en investering i brukte skip det mest realistiske scenario for nærskipsnæringen på kort sikt. Inntjeningen for rederier i internasjonal trafikk (deep sea) er dårlig for de fleste segmenter, men her er tilgangen til kapital bedre enn for nærskipsnæringen og det er en kontinuerlig fornying av flåten. 4.7 Oppsummering Det springende punkt er hvordan vi anvender kunnskap om drivkrefter til å etablere prognoser for skipsstørrelse, motor- og drivstoffteknologi frem mot 2060. Gjennom-gangen av potensielle fremtidige drivkrefter i dette kapittelet og mandatet for prosjektet innebærer at vi skal ta etterspørselen (gitt i NTPs grunnprognoser for gods- og persontransport) for gitt og vurdere hvordan tilbudssiden i transport-systemet blir påvirket. De identifiserte tilbudssidedrivkreftene (C-F) er i all hovedsak usikre og utfordrende å konkretisere frem mot 2060. Den viktigste underliggende drivkraften er behovet for å redusere utslipp av klimagasser for å begrense global oppvarming og forbedringer i skipenes energieffektivitet.

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 32 of 109 Med dette som utgangspunkt har vi to knagger å henge det påfølgende prognose-arbeidet på, utvikling i forventet transportarbeid fra NTPs grunnprognoser og insentiver for fortsatt energieffektivisering av flåten. I kapittel 5 konkretiserer vi hvordan disse to holdepunktene utnyttes til å utvikle prognoser for skipstørrelse, motor- og drivstoffteknologi frem mot 2060. 5 Overordnet rammeverk for å etablere prognosen Vårt metodiske rammeverk for å utvikle prognoser for skipstørrelse, motor- og drivstoffteknologi frem til 2060 starter med å stille spørsmålet: Hva påvirker skipenes størrelse, motor- og drivstoffteknologi frem mot 2060? Vi har funnet to overordnede svar på dette spørsmålet. Det første svaret er utviklingen i etterspørsel etter sjøtransport av varer og personer. Etterspørsel etter transportarbeid på sjø påvirkes av økonomisk utvikling (hvor rike blir vi?), utvikling i folkemengde (hvor mange blir vi?), bosettingsmønstre (hvor bosetter vi oss?) og internasjonal handel (hva vi importerer og eksporterer?). En viktig forutsetning for dette arbeidet er at det er konsistent med grunnprognosene for gods- og persontransport, dokumentert i TØI (2011 og 2015). Disse prognosene, vist i figur 5.1, tar hensyn til de relevante driverne på etterspørselssiden, som økonomisk utvikling og befolkningsutvikling. Ved å legge disse prognosene til grunn for vår prognose sikrer vi på den ene siden konsistens mellom prognosene, samtidig som vi får detaljert oversikt over hvilke type varer som forventes å bli transportert i løpet av analyseperioden. Figur 5-1 Forventet utvikling i gods- og persontransport på sjø fra 2013 til 2060 Kilde: TØI (2011a,b), bearbeidet av Propel og Vista Analyse Det andre svaret på spørsmålet om hva som påvirker skipenes størrelse, motor- og drivstoffteknologi frem mot 2060 er at skipstrafikken vil måtte redusere CO2-utslipp. I Klimaforliket (Innst. 390S) står det skrevet at:
Godstransport*
(tonnkm)*på*sjø
Person	4transport*
(personkm)*på*
sjø
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
1,4
1,6
1,8
2,0
2013	2018	2023	2028	2033	2038	2043	2048	2053	2058
Indeks*over*gods
4og*
persontransport* på*sjø*(lik*1*i*
2013)

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 33 of 109 «Det er regjeringens overordnede mål å bidra til at de FN-ledede klimaforhandlingene fører fram til en bred klimaavtale som skal sikre en utvikling i tråd med togradersmålet. En slik utvikling vil ifølge FNs klimapanel kreve at verdens samlede utslipp av klimagasser reduseres med 50–85 pst. fram mot 2050 sammenliknet med nivået i 2000.» Klimaforliket sier altså at klimagassutslippene må reduseres med 50-85 prosent fra 2000 til 2050 for at man skal nå togradersmålet. Dette gir en midtverdi på 68 prosent. Ved å anta en reduksjon som i Klimaforliket på 68 prosent fra 2010 til 2050, og en prosentvis lik forlenging til 2060 finner vi at CO2-utslippet må reduseres med 76 prosent fra nivået i 2013. Dette bygger på forutsetningen om at skipsfarten tar et like stort ansvar som de øvrige sektorene, som ikke nødvendigvis er riktig. Forutsetningen innebærer at prosentvise utslippsreduksjoner i skipsfart er lik prosentvise utslippsreduksjoner globalt. Utviklingen i reduksjon av CO2-utslipp under denne forutsetningen er vist i figur 5.2. Figur 5-2 Nødvendig utvikling i CO2-utslipp fra skipsfart for at sektoren isolert sett skal nå togradersmålet i 2050 Kilde: Propel og Vista Analyse Vi har altså identifisert to motkrefter. På den ene siden skal godstransporten dobles, noe som står i sterk kontrast til at CO2-utslippet skal reduseres. Ved å anta at skipene i 2060 har samme sammensetning som dagens og at transportarbeidet øker likt for alle skipstyper og størrelser (noe som selvfølgelig for flere skipstyper er urealistisk) kan vi kombinere figur 5.1 og 5.2, se figur 5.3. Figuren viser dermed to ytterpunkter, som begge kan karakteriseres som urealistiske – men som definerer intervallet det realistiske CO2-utlippet må ligge innenfor. Fremtidig klimapolitikk er usikker. For å nå togradersmålet er en avhengig av en felles, internasjonal innsats for å redusere de samlede, globale utslippene tilstrekkelig. En samlet internasjonal innsats vil også kunne føre til økt energieffektivisering av driften av nye skip og utvikling av nye energieffektive
76#prosent#
nedgang#fra#
2013	3nivå
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
2010	2015	2020	2025	2030	2035	2040	2045	2050	2055	2060
CO2
3utslipp#fra#norsk#kystnær#
skipsfart#for#å#nå#togradersmålet

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 34 of 109 løsninger og teknologier som også vil komme norsk nærskipsfart til gode. Klimaforhandlingene i Paris mot slutten av 2015 vil gi en indikasjon på i hvilken grad verden går i denne retningen. Slik sett representerer den nederste kurven i figur 5.3 antakelig en optimistisk utvikling heller enn en forventet utvikling fram mot 2060. Figur 5-3 Utvikling i CO2-utslipp fra kystnær skipsfart Kilde: Propel og Vista Analyse Det neste steget er å ta hensyn til at det tar tid å fornye dagens skip. Ved å anta at levetiden på dagens skip er 30 år kan vi beregne utskiftingstakten, dvs. hvor mange av dagens skip som fortsatt er i drift for hvert år i analyseperioden. Konsekvensen (for godstransport på sjø) av å ta hensyn til det faktum at eldre skip har en levetid på 30 år er vist i Figur 5-4. Sagt med andre ord, de gamle skipene bremser utviklingen og gjør det vanskeligere å nå togradersmålet. Figur 5-4 Utvikling i CO2-utslipp fra kystnær skipsfart – der vi tar hensyn til at det tar tid å bytte ut eldre skip Kilde: Propel og Vista Analyse
Business'as'
usual'	*gods	*
transport'på'
sjø
Business'as'
usual'	*person	*
transport'på'
sjø
76'prosent'
nedgang'fra'
2013	*nivå
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
1,4
1,6
1,8
2,0
2013	2018	2023	2028	2033	2038	2043	2048	2053	2058
CO2
*utslipp'fra'norsk'kystnær'
skipsfart
Business'as'usual'
*gods'på'sjø
76'prosent'
nedgang'fra'2013	*
nivå
Utvikling)i)CO2	-
utslipp)når)vi)tar)
hensyn)til)at)det)tar)
tid)å)fornye)dagens)
fartøysflåte)
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
1,4
1,6
1,8
2,0
2013	2018	2023	2028	2033	2038	2043	2048	2053	2058
CO2
*utslipp'fra'norsk'kystnær'
skipsfart

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 35 of 109 Deretter innebærer metodikken å vurdere hva som må skje med skipene frem til 2060 (gitt utviklingen i trafikkarbeidet) for at man skal nå togradersmålet. Det innebærer å svare på fire spørsmål: • Hvor mye større må skipene bli? • Hvor mye mer energieffektive må skipene bli? • Hvor mye må utnyttelsesgraden forbedres? • Hvor stor andel av skipene må endre drivstoffteknologi? Helt konkret vurderer vi de fire spørsmålene hver for seg, og fastsetter svarenes inn-virkning på potensiell CO2-reduksjon, se figur 5.5. Arbeidet med å analysere hvor mye man (teoretisk) kan nærme seg togradersmålet (ved å svare på de fire spørsmålene) gir oss nødvendig innsikt for å kunne vurdere hvor stor reduksjon i CO2-utslipp som er realistisk å få til. Figur 5-5 Utvikling i CO2-utslipp fra kystnær skipsfart – Hvordan skal man oppnå en reduksjon i CO2-utslipp på 76 prosent av 2013-nivå? Kilde: Propel og Vista Analyse Deretter vil vi vurdere hvor realistisk det er at de ambisiøse forutsetningene om skipstørrelse, motor- og drivstoffteknologi nås, og ende opp med et forventet nivå i 2060. Denne forventningen oversatt til utvikling i skipstørrelse, motor- og drivstoff-teknologi er vår prognose. Som et utgangspunkt for den videre analysen er det interessant å få en oversikt over hvordan figur 5.6 ser ut (uten vår forventning) for de varegruppene vi har transport-arbeids prognoser for. Vi snakker da om transport av våtbulk, tørrbulk, stykkgods og personer (hurtigbåt).
Business'as'usual'
*gods'på'sjø
1"#Hvor"mye"større"må"skipene"bli?
76'prosent'
nedgang'fra'2013	*
nivå
2"#Hvor"mye"må"	utnyttelsesgraden"	forbedres?
4"#Hvor"stor"andel"av"skipene"må"endre"drivstofftype?
3"#Hvor"mye"mer"	energieffektive"må"	skipene"bli?"
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
1,4
1,6
1,8
2,0
2013	2018	2023	2028	2033	2038	2043	2048	2053	2058
CO2
*utslipp'fra'norsk'kystnær'
skipsfart

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 36 of 109 Figur 5-6 Utvikling i CO2-utslipp fra kystnær skipsfart – Illustrasjon av vår forventning Kilde: Propel og Vista Analyse 6 Basis for skipsprognosene I kapittel 4 har vi gitt en overordnet introduksjon til drivkreftene for skipstransporten og deres relevans for utviklingen av skipene i norske farvann frem til 2060. Det overordnede rammeverket (se kapittel 5) innebærer å kartlegge skipsutviklingen i lys av utslippsreduksjon for å nå togradersmålet. Som et grunnlag for etablering av prognosene står det sentralt å tydeliggjøre sammenhengen mellom: • Transportbehov, skipsstørrelse og utnyttelsesgrad • Skipsstørrelse, servicehastighet, motor- og drivstoffteknologi og utslipp Som et bakteppe, før vi gjennomgår de ulike elementene som inngår i skips-prognosene, er det nyttig å være klar over at innovasjonstakten i skipsfartsnæringen er langsom og det tar typisk et skips levetid (20-30 år) før flåten er fornyet. Konteinershipping startet på 1950-tallet, men det var først på slutten av 1960-tallet hvor utviklingen tok fart (se figur 6.1A). Det tok ytterligere 30 år før konteiner-transporten utgjorde 90 prosent av stykkgodsmarkedet på verdensbasis. Innfasing av tankere med dobbeltskrog er et annet eksempel. Dobbeltskrogstankere for produkt- og kjemikalieskip begynte på 1970-tallet, men det var først etter Exxon Valdez-ulykken i 1989 med påfølgende «US Oil Pollution act» i 1990 og MARPOL-krav til dobbeltskrogstankere i 1992 at utviklingen skjøt fart. Som vi ser fra figur 6.1B tok det cirka 30 år før flåten var fornyet.
Business'as'usual'
*gods'på'sjø
76'prosent'
nedgang'fra'
2013	*nivå
Vår'forventning?
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
1,4
1,6
1,8
2,0
2013	2018	2023	2028	2033	2038	2043	2048	2053	2058
CO2
*utslipp'fra'norsk'kystnær'
skipsfart

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 37 of 109 Figur 6-1 Markedsandeler for konteinerskip fra 1965 til 2005 (A) og tankere med doble skrog fra 1960 til 1997 (B) A – Markedsandel for konteinerskip versus stykkgods målt i dødvekttonnasje B – Markedsandel for dobbeltskrogtankere* blant alle tankere med 5000 DWT eller mer *Et dobbelt skrog er et skipsskrog hvor bunnen og sidene av skipet har to fullstendige lag av vanntett skrogoverflate: Ett ytre lag som danner det normale skroget av skipet, og et andre indre skrog som er adskilt med litt avstand innenbords, typisk ved et par meter, som danner en redundant barriere mot sjøvann i tilfelle det ytre skrog er skadet og lekkasjer. Kilde: Shipping 2020, DNV En interessant observasjon er at innovasjonstakten og flåteutskiftingstakten er sammenlignbare for begge skipstypene, det til tross for at utviklingen av konteinerflåten har vært rent markedsdrevet og utviklingen av dobbeltskrogstankerne primært har vært drevet av myndighetskrav. 6.1 Endringer i fremtidig transportbehov (etterspørsel) Prognosene for fremtidig transportbehov (TØI, 2011a og b) setter premissene for skipsutviklingen frem til 2060 og gir forventede endringer for de forskjellige varegrupper fordelt på innenrikstrafikk, eksport og import. De relative endringene i transportarbeid totalt og for de forskjellige varegruppene frem til 2060 er presentert i figur 6.2. TØIs prognose gjelder kun frem til 2050, vi har derfor satt tonnkilometer i 2060 lik tonnkilometer i 2050 pluss den samme veksten som forventes fra 2040 til 2050.

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 38 of 109 Figur 6-2 Transportbehov i tonnkilometer fra 2012 til 2060 fordelt etter varegruppe* A - Totalt B - Innenriks C - Eksport D - Import *TØIs prognose gjelder kun frem til 2050, vi har derfor satt tonnkilometer i 2060 lik tonnkilometer i 2050 pluss den samme veksten som forventes fra 2040 til 2050. Kilde: TØI (2011a,b), bearbeidet av Propel og Vista Analyse Det totale transportbehovet i norske farvann målt i tonnkilometer er forventet å øke med 49 prosent frem til 2060. Den største prosentvise økningen er forventet å komme innenfor stykkgodsfrakt med en økning på 167 prosent og vil passere våtbulk i løpet av prognoseperioden. Tørrbulk vil øke gjennom hele perioden og er forventet å stå for 73 prosent av all transportarbeid i 2060. «Kull, torv og malm» er den største varegruppe innenfor tørrbulk med et forventet transportarbeid på henholdsvis 91 og 248 milliarder tonnkilometer for import og eksport. I transportprognosen er det forventet større prosentvis økning i import enn eksport og en gradvis bedring i transportbalansen som igjen kan være et grunnlag for bedre utnyttelsesgrad for skipene ved at de kan ta last begge veier. Dette kan være spesielt aktuelt for stykkgodsskip hvor eksport og importmengden er forventet å bli like stor i 2060. Endringer i transportbehov og -mønster antas å påvirke skipsutviklingen på følgende måte: • Økt/redusert transportbehov gir økning/reduksjon i antall skip, større skip og en større/mindre fornying av flåten • Endring i varesammensetning er grunnlag for endring i sammensetning av konkurrerende skipstyper • Økning i seilingsdistanser er grunnlag for større skip. Prognosene for endring i transportbehovet omfatter kun tonnkilometer og gir ikke korrekt bilde av typiske seilingsdistanser for hver enkelt varegruppe. Effekten seilingsdistanser er derfor ikke adressert i detalj i skipsprognosene, men
0
100
200
300
400
500
600
700
800
900
2012	2018	2022	2028	2040	2050	2060
Milliarder(tonnkilometer
Innenriks
Import
Eksport
0
5
10
15
20
25
30
35
40
2012	2018	2022	2028	2040	2050	2060
Milliarder(tonnkilometer
Våtbulk
Tørrbulk
Stykkgods
0
100
200
300
400
500
600
2012	2018	2022	2028	2040	2050	2060
Milliarder(tonnkilometer
Våtbulk
Tørrbulk
Stykkgods
0
100
200
300
400
500
600
2012	2018	2022	2028	2040	2050	2060
Milliarder(tonnkilometer
Våtbulk
Tørrbulk
Stykkgods

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 39 of 109 skiller mellom innenrikstrafikk, regional nærskipstrafikk og internasjonal «deep sea»-trafikk. Detaljer rundt endring av transportbehov og hvordan de er forventet å påvirke skipsprognosene for hver enkelt varegruppe blir diskutert i detalj i kapittel 7-11. 6.2 Utnyttelsesgrad/lastfaktor Utnyttelsesgraden, definert som antall dager på oppdrag (med last) multiplisert med lastekapasitetsutnyttelse, er en viktig parameter for inntjeningen til- og utslipp fra et skip. Fra et miljøperspektiv er det en direkte sammenheng mellom utnyttelsesgraden og utslippene. Eksempelvis har et halvfullt skip dobbelt så store utslipp per lasteenhet som et fullastet skip. Både DNV (2008) og Marintek (NyFrakt, 2010) har kartlagt utnyttelsesgraden til nærskipsflåten. DNV påpeker at flåten som betjente norske eksportører og importører i 2008 har en betydelig kapasitet som helt klart kunne vært bedre utnyttet. Innenrikstrafikken har en lastfaktor på 55 prosent. Det tilsvarende tallet for utgående utenrikstrafikk er nærmere 70 prosent, men ubalansen i varemengdene inn og ut av Norge gjør at mange skip går tomme eller med begrenset lastmengde inn til Norge for normalt å hente full last ut. For tørrlaster er utgående lastvolum cirka 5 ganger så stort som det inngående. Dette bidrar til at effektiviteten på den flåten som betjener eksporten ut fra Norge blir mindre effektiv og mer kostbar enn det den ville vært om skipene hadde tatt last begge veier. Marinteks studie fra 2010 utnyttelsesgrad fra 46 prosent (tankfart – distribusjon fra sentralanlegg til lagerterminaler, uten returlast) til 75 prosent for brønnbåter, med et gjennomsnitt for alle skip på 67 prosent i 2010. Bortsett fra tankskipene som var med i undersøkelsen så var det svært liten spredning i utnyttelsesgraden for de andre skipstypene, og det var også lite variasjon knyttet til skipsstørrelse og type transportavtale. Skip som var nyere enn 20 år hadde en utnyttelsesgrad på 72 prosent i gjennomsnitt – tilsvarende tall for skip eldre enn 20 år var 65 prosent. Forskjellen ble forklart med at eldre skip har flere vedlikeholdsavbrudd og at eldre skip kan utgjøre reservetonnasje som kun tas i bruk ved stor etterspørsel. Marintek fant også at utnyttelsesgraden økte med størrelsen på flåten til rederiet (Wilson med sin store flåte har 84 prosent). Større rederier, eller samarbeid mellom rederier, gir større muligheter til å optimalisere utnyttelsesgraden enn det små rederier har. Utnyttelsesgraden viste seg å være lite påvirket av skipsstørrelsene. Selv om resultatene fra de to studiene er forbundet med usikkerhet, og avviker fra hverandre på noen områder, konkluderer de begge med at det er mye å hente på å forbedre kapasitetsutnyttelsen og at utnyttelsesgraden påvirkes av: • Transportbalanse mellom inngående og utgående frakt til Norge • Størrelse på rederi eller samarbeidskonstellasjoner (fraktpooler eller lignende) • Alderen til skipet

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 40 of 109 6.3 Effekt av skipenes størrelse På generell basis er det en sammenheng mellom fraktvolum, seilingsdistanse og skipstørrelse. Skipsstørrelse er den viktigste parameter for reduksjon av drivstoffkostnader (og utslipp) per transportert mengde som illustrert i Figur 6-3. Figur 6-3 Sammenheng mellom drivstofforbruk per transportert enhet og skipsstørrelse Kilde: IMO´s krav til energieffektivitet for forskjellige skipstyper EEDI, 2013 Sammenheng mellom skipsstørrelse og drivstoffkostnader i Figur 6-3 reflekterer IMOs referanselinjer til energieffektive design (EEDI) for de forskjellige skipstypene. IMOs referanselinjer er basert på de eksisterende skipene og uttrykker drivstofforbruk (utslipp) per transportert mengde som funksjon av skipsstørrelsen. Den marginale reduksjon i drivstoffutslipp avtar med skipsstørrelsen. En liten endring i skipsstørrelse for små skip har betydelig effekt på drivstofforbruk og utslipp. Eksempler er vist i Tabell 6.1. Tabell 6.1 Eksempler på prosentvis reduksjon i drivstofforbruk ved økning av skipsstørrelse Endring i dødvekts-tonnasje Reduksjon i drivstofforbruk (i prosent) ved økning av skipstørrelser Fra Til Tank-skip Gass-tankere Bulk-skip Stykkgods-skip Konteiner-skip Kjøle-fryseskip 1 000 2 000 29 27 28 14 13 16 1 000 3 000 41 39 41 21 20 24 1 000 4 000 49 47 48 26 24 29 1 000 5 000 54 52 54 29 28 32 5 000 10 000 29 27 28 14 13 16 Kilde: IMO, bearbeidet av Propel og Vista Analyse Forventet endring i skipstørrelse for hver enkelt skipgruppe vil bli diskutert i detalj i kapittel 7-11.
Tankere
Gasstankere
Bulkskip
Stykkgodsfartøy
Konteinerskip
Kjøle	8fryseskip
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
50
0	15	40	65	90	115	140
Designindeks)
energieffektivisering)(EEDI)
Dødvektstonnasje)målt)i)tusen

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 41 of 109 IMO´s krav til energieffektivitet (EEDI) som vist i Figur 6-3 gjelder for nye skip bygget etter 2013 med en trappetrinns modell som krever at skip gradvis skal bli mer energieffektive med 10 prosent i 2015, 20 prosent i 2020 og 30 prosent i 2025 målt mot referansepunktet for EEDI i 2013. Kravet til energieffektivitet for 2015, 2020 og 2025 er vesentlig redusert for de minste skipene som typisk går i innenriks eller nærskipstrafikk. Eksempel: Ingen krav til reduksjon for stykkgodsskip på 3 000 dødvekttonn, mens et stykkgodsskip på 15 000 dødvekttonn bygd i 2025 må være 30 prosent mer energieffektiv sammenlignet med et skip fra 2015. 6.4 Servicehastighet I tillegg til skipsstørrelse er servicehastighet en avgjørende faktor for drivstofforbruk og miljøutslipp. Skip designes med en servicehastighet, men hastighet er også en operasjonell faktor som bestemmes for hver enkelt reise basert på planlagt ankomsttid og værforhold. I teorien øker drivstofforbruket per utseilt distanse med hastighet i andre potens (fart2) og drivstofforbruket per tidsenhet med hastighet i tredje potens (fart3). Sammenhengen mellom fart og effektforbruk for et «offshore supply»-skip er vist i Figur 6-4. Effektforbruket tilsvarer i praksis drivstofforbruk per tidsenhet og ved 10 knop er effektforbruket 900 kilowatt og ved 13 knop er effektforbruket 2 050 kilowatt – 2,28 ganger høyere enn ved 10 knop. Figur 6-4 Fart-effektforbruk for «offshore-supply»-skip Kilde: Havyard Reduksjon i hastighet har stor effekt på utslippene for det enkelte skipet, men hastighetsreduksjon for en flåte vil medføre et behov for flere skip for å utføre det samme transportarbeidet. Lasteiere har også normalt et krav på hvor lang transporttiden skal være, og kapitalkostnaden for lasten mens den er ombord i et skip må dekkes inn. Rederier vil ønske å seile med størst mulig hastighet i et godt marked med høye fraktrater og når drivstoffprisen er lav, og med lav hastighet ved lave fraktrater og høy drivstoffpris. IMO har nylig innført en minimumsgrense for
Sammenheng(
mellom(
motoreffekt(
og(hastighet
0
500
1$000
1$500
2$000
2$500
3$000
3$500
8	9	10	11	12	13	14	15	16
Motoreffekt(i(kilowatt
Hastighet(i(knop

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 42 of 109 motoreffekt for å sikre at skipene skal ha tilstrekkelig med effekt for trygg seilas i dårlig vær, og summen av disse faktorer medfører at det i praksis er begrenset hvor stort potensiale det er i å redusere servicehastigheten til skipene. De operasjonelle vurderinger rederier gjør for fastsettelse av seilehastighet for hver enkelt reise er situasjonsbetinget og vil ikke bli drøftet i prognosene, men forventet utvikling i servicehastighet for hver enkelt skipgruppe vil bli diskutert i detalj i kapittel 7-10. 6.5 Energieffektiviteten til skip I tillegg til skipets størrelse og servicehastighet er skipets fremdriftsegenskaper og motorteknologi viktige parameterer for CO2-utslippet fra skip. Vi har valgt å kalle dette energieffektiviteten til skip. 6.5.1 Motstand)og)fremdrift)Økt datakraft, nye dataverktøy for design av skip og integrerte designprosesser vil gjøre skipene mer sikre, miljøvennlige og kostnadseffektive. Teknologi for å minimere drivstofforbruket og teknologi for å minimere energibehovet til skip vil bli forbedret. Det er forventet at dette vil være en kontinuerlig prosess fremover, men det er ikke forventet at det vil skje et paradigmeskift på dette området fremover. I tillegg vil behovet for å optimalisere lastekapasitet for de fleste skipstyper være en begrensende faktor. Bulkskip er for eksempel fyldige skip som i et motstands- og fremdriftsperspektiv burde vært slankere og hatt lavere motstand, men blir beholdt fyldige for å få inn så mye last som mulig. Selv om optimalisering av lastekapasitet er en begrensende faktor vil økt datakraft muliggjøre optimalisering av skrogformen i for- og akterskipet, vanninnstrømming til propell, propellutforming og utforming av ror, finner og andre tekniske innretninger som kan øke propulsjonsvirkningsgraden. Det forskes også på nanoteknologi og bruk av luftbobler for å redusere skrogmotstanden. For skip som frakter lettere laster som passasjerskip og «ro-ro» skip vil nye materialer som komposittmaterialer bli tatt i bruk i større omfang enn i dag, og bidra til ytterligere reduksjon av drivstofforbruket. 6.5.2 Motorteknologi)Forbrenningsmotorer (dieselmotorer) og elektromotorer er de dominerende motortyper for skip. Dette kapitlet gir en kort innføring i utvikling av motorteknologi hvor to separate utviklingstrender belyses. Den ene utviklingstrenden går på effektiviteten til selve motoren (”motor som system”), mens den andre utviklingstrenden går på motorinstallasjon i skipet (”motor i system”). Energikilder for å drive disse motortypene er omtalt i avsnitt 6.6. Motor)som)system)I løpet av de siste fire tiårene har gjennomsnittlig virkningsgrad på dieselmotorer blitt forbedret fra 41 prosent til 50 prosent fra 1970 til 2010. Virkningsgraden til en motor skal forstås som forholdet mellom den mekaniske effekten motoren leverer og den effekten man tilfører motoren. Forbedring av virkningsgrad har flatet noe ut de siste årene på grunn av restriksjoner på utslipp av NOX som illustrert i Figur 6-5. Dieselmotorer er en moden teknologi og det virker derfor rimelig å anta at forbedring i

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 43 of 109 virkningsgrad de neste 40 årene vil bli lavere enn det som har vært mulig de foregående 40 årene. Varmetap fra forbrenningsmotorer blir delvis benyttet til oppvarming og kan også brukes til strømgenerering, og gir i realiteten en bedre virkningsgrad. Elektromotorer er mye mer effektive enn dieselmotorer og har en virkningsgrad på opp mot 95 prosent. Forbedring av virkningsgraden til forbrenningsmotorer vil fortsette og medføre tilsvarende lavere utslipp. I tillegg til forbedring av virkningsgraden til motorer er det en betydelig innsats på å utvikle motorer for alternative drivstofftyper og multidrivstoffmotorer. Figur 6-5 Forbedring av virkningsgrad på Wartsila dieselmotorer 1970-2006 Kilde: Wartsila Motor)i)system)Skip har behov for energi for å drive skipet fremover og internt energiforbruk til lys, varme, ventilasjon, skipssystemer og lasthandtering. For vanlige lasteskip (våtbulk, tørrbulk og stykkgods) er 70-90 prosent av skipetes totale energiforbruk relatert til fremdrift. Den vanligste maskinkonfigurasjonen (typisk for lasteskip) er en hovedmotor koblet direkte til propellakslingen med eller uten reduksjonsgir og 2-3 hjelpemotorer koblet til generatorer til internt energiforbruk. En hovedmaskin som er koblet direkte til propellakslingen er den billigste maskinkonfigurasjon, minst plasskrevende, har færrest tapsledd (høyest virkningsgrad). For andre typer skip som enten har stort internt energiforbruk (for eksempel passasjer- og, cruiseskip, gasstankere) eller mange forskjellige operasjonsmoduser (offshore) kan det være hensiktsmessig med andre typer maskinkonfigurasjoner som dieselelektriske eller batteri-dieselelektriske hybridløsninger. Utvikling av mer energieffektive produkter (LED-lys, frekvensstyring av elektromotorer etc.) samt overgang fra vekselstrøm til likestrøm om bord kan redusere det interne energiforbruket vesentlig (25 – 50 prosent).

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 44 of 109 Energiforbruket til fremdrift er primært styrt av servicehastighet og hydrodynamisk effekt til skrog og propell. Nye dataverktøy for design av skip vil medføre en forbedring av eksisterende teknologier og utvikle nye teknologier for å forbedre hydrodynamisk effekt til skrog og propeller. 6.6 Drivstoffteknologi Det finnes en rekke forskjellige drivstofftyper. For skipsfart er det viktig at drivstofftypene har høy energitetthet slik at de tar minst mulig plass og at det er god tilgjengelighet, spesielt i operasjonsområdet skipet er tenkt å betjene, men også på verdensbasis siden skip er mobile og kan betjene andre markeder. Myndighetskrav til utslipp, som i første omgang omfatter SOX (2015), NOX (tentativt 2021) og eventuelt CO2 en gang i fremtiden, setter også premisser for relevante drivstofftyper selv om kravene for SOX og NOX kan oppnås ved rensing av eksosgasser. Drivstofforbruket til innenriksflåten og regional nærskipsfart er ikke tilstrekkelig for å utvikle et utstrakt distribusjonsnett for mange forskjellige typer drivstoff, så her er det forventet at aktørene – myndigheter og energiselskaper – vil satse på et begrenset antall drivstofftyper. LNG er et satsningsområde i Norge og vil i tillegg til diesel være to viktige drivstofftyper fremover. I tillegg er metanol, biodrivstoff, batteri, brenselceller og landstrøm når skipene er i havn reelle drivstoffalternativer for skipstrafikk i norske farvann fremover. Det forskes mye på utvikling og anvendelse av fornybare energikilder som sol og vind i skipstrafikken, og det finnes noen pilotprosjekter. Norge er ikke ansett som et primærmarked for solenergi og vil ikke bli behandlet nærmere i denne rapporten. Forskning, produkter og pilotprosjekter innenfor vindenergi for skip er rettet mot å utnytte vindkraft som et supplement til tradisjonell motorkraft i form av kiter, seil eller såkalt flettner-rotor10 ved gunstige vindforhold. For innenrikstrafikken som seiler i trange farleder med skiftende kurs og vindretning, med broer og andre luftspenn, hyppige anløp og med minimumsbesetning er det vanskelig å se for seg at vindkraft skal bli en viktig energikilde for skip i innenrikstrafikk. For skip i regional nærskipstrafikk mellom Norge og Europa kan kiter være et supplement for å redusere drivstoffkostnader og utslipp, eventuelt også seil eller flettner-rotor for skip med tilstrekkelig plass på dekk som for eksempel tankskip. 6.6.1 LNG)Fordelene med LNG som drivstoff er eliminasjon av svovelutslipp, betydelig reduksjon av utslipp av NOX og partikler og cirka 20 prosent reduksjon i utslippene av CO2. LNG er et drivstoff som tilfredsstiller SECA og NOX-krav uten behov for rensing av eksosgassen. Bruk av LNG som drivstoff for skip i Norge begynte med bilferga Glutra i 1998, hvor myndighetene satte krav om LNG-drift. Etter denne har det kommet flere LNG-ferger. Offshoreserviceskipet Viking Energy ble sjøsatt i 2003 som verdens første gassdrevne forsyningsskip. Verdens første passasjerferge drevet på LNG ble satt i drift mellom Norge og Danmark sommeren 2013. Per oktober 2014 er 10 Rotorseil som utnytter Magnus-effekten for å skape fremdriftskraft for skip

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 45 of 109 det vel 70 skip som kan gå på LNG på verdensbasis. LNG utgjør i dag 7 prosent av totalt salg av drivstoff i Norge til maritimt bruk (ref. Et bedre fungerende LNG-marked. Næringslivets NOX-fond, 2013). Skip i regional nærskipsfart bunkrer også drivstoff i Europa så andelen LNG er i realiteten lavere enn 7 prosent. Størrelse på gasstanker, investeringskostnader og distribusjonsnett er barrierer for å ta i bruk LNG i skipsfarten. LNG har relativ lav energitetthet og er cirka 2,5 ganger mer plasskrevende enn diesel/tungolje og vil normalt «spise» noe av laste-kapasiteten til skipene. Som tommelfingerregel (ref. NOX-fondet) er kostnaden med LNG som drivstoff for et «offshore supply»-fartøy” med motoreffekt på 6 000 kilowatt 50 millioner høyere enn for diesel. Ut fra dette kan en anta at merkostnaden for LNG for skipene i denne studien vil ligge på 15–25 millioner kroner. Dette er en betydelig ekstrainvestering, men kombinasjon av støtte fra NOX-fondet, lange befraktningsavtaler og avgiftsstruktur på drivstoff har så langt forsvart investering i LNG i noen tilfeller og er et bakteppe for økningen i LNG-drevne skip de siste årene. Nybyggingsprisen på et bulkskip med lengde på 70 – 100 meter er på 60-70 millioner norske kroner. Med en tilleggsinvestering på opp mot 25 millioner for LNG som drivstoff vil et slikt prosjekt ikke lønne seg med dagens drivstoffpriser uten støtte fra NOX-fondet. NOx-fondet er et midlertidig virkemiddel frem til 2017. Det er søkt om å forlenge NOx-fondet frem til 2022 eller 2025, men en ytterligere forlengelse er lite trolig da behovet for fondet ikke vil være tilstede etter at det nasjonale utslippsmålet for NOx da ventelig er oppfylt. Distribusjonsnettet for LNG langs norskekysten må styrkes for at LNG skal få stor utbredelse i skipsfarten og at miljøpotensialet skal kunne tas ut. I dag blir gjerne LNG fraktet lange distanser med bil for å forsyne LNG-drevne ferger i distriktet. Det er relativt god dekning med LNG-terminaler fra Svenskegrensen til Trøndelag, men de er ikke tilrettelagt for bunkring av skip. Det pågår planlegging av utbygging av LNG-terminaler for skip både i Norge og i Europa. En studie utført av Lloyds Register for LNG som drivstoff for «deep sea»-shipping (LNG-fuelled deep sea shipping, 2012) konkluderer med at lav-svovel drivstoff er den kortsiktige løsningen for «deep sea»-shipping og at renseteknologi blir faset inn på sikt. LNG kan være realistisk for «deep sea»-skip i linjefart (for eksempel konteiner) med laste/lossehavner i ECA-områder. Tilgjengeligheten til LNG som drivstoff vil bygges ut i ECA-områder, men utbredelsen er utelukkende styrt av prisforskjellen mellom konkurrerende drivstoff. Bruk av LNG som drivstoff vil ikke være tilstrekkelig for å nå togradersmålet og blir derfor omtalt som et overgangsdrivstoff i litteraturen. 6.6.2 Metanol)Metanol har likeverdige miljøegenskaper som LNG/naturgass når det gjelder CO2- SOx, NOx og partikler. Metanol er bio-nedbrytbart og kan også produseres fra trevirke og blir dermed et biodrivstoff. Metanol kan anvendes som drivstoff til skip ved ombygging av eksisterende motorer og drivstoffsystemer. Ombyggingskostnadene er lave i forhold til LNG.

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 46 of 109 Distribusjon av metanol er betydelig billigere enn LNG. Begge drivstoffene produseres fra naturgass. Produksjon av metanol er dyrere enn for LNG, 250 amerikanske dollar per tonn mot 160 amerikanske dollar per tonn (USA). Transport er imidlertid mye billigere og pris til sluttforbruker kan fort bli konkurransedyktig med LNG (Stena Line, 2014). Metanolproduksjonen er relativt stor med et årlig verdenskonsum på 55 million tonn (Stena Line 2014). Metanol brukes mest i industriell produksjon og Norge er en av de største produsentene i Europa. Ulempene med metanol er at det er giftig og kan være dødelig selv i små doser. Stena Line er et eksempel på en aktør i våre nærområder som har tro på metanol og har i januar 2015 besluttet å konvertere en «Ro-Pax»-ferge til metanoldrift. Ombyggingen er forventet til å ta 6 uker. 6.6.3 Biodrivstoff)Biodrivstoff er et veldig vidt begrep og omfatter mange forskjellige typer. Fordelen med biodrivstoff er at de er mer miljøvennlige enn fossilt drivstoff, i tillegg til at de vil kreve liten investeringskostnad i skip og distribusjonsanlegg for å ta i bruk. Den enkleste måten å ta i bruk biodrivstoff er å blande inn en viss prosent (for eksempel 5-7 prosent) biodiesel i vanlig fossil diesel. I Norge er det krav til minimum 5 prosent biodiesel i diesel for kjøretøy. Det er stor forskningsinnsats både i Norge og andre land på andre generasjon biodrivstoff som skal være i stand til å utnytte hele planten, samt å utnytte planter med høyere celluloseinnhold. Det innebærer at man kan benytte trær og rester fra treindustrien, som kvister, topper og greiner. En slik løsning kan utnytte allerede utbygd infrastruktur i treindustrien, og eksisterende anlegg kan bygges ut til også å produsere biodrivstoff. Ambisjonen er å ha kommersiell produksjon av denne type biodrivstoff innen 2020. I USA er det forventet at biodrivstoff vil stå for 6 prosent av all drivstoff til fly og skip innen 2024. USA har sammenlignbare krav til SOX og NOX som Norge og er derfor relevant å sammenligne seg med. Norges Rederiforbund (Norges Rederiforbunds Miljøstrategi, 2014) anser bruk av LNG og biogass som viktige kilder til renere energi i årene fremover. Norske myndigheter har ved flere anledninger (Rederiforbundet, 2014) gitt uttrykk for en tilsvarende posisjon, og har uttrykt en strategisk målsetting om å få norsk og europeisk skipsfart til i størst mulig grad å legge om fra tradisjonelt drivstoff  til gass. Biogass oppstår ved forråtnelse av nytt biologisk materiale uten tilførsel av oksygen. Ved forbrenning av naturgass reduseres utslipp av CO2 sammenlignet med forbrenning av olje. Biogass regnes som klimanøytralt slik at forbrenning av biogass ikke bidrar til økning av klimagassutslippene. LNG og renset biogass har tilnærmet lik sammensetning og kan brukes om hverandre. Det forventes at biodrivstoff (The Future of Shipping, DNV-GL 2014) vil ha begrenset innslag i skipsfartsnæringen det neste tiåret, men at andre og tredjegenerasjons biodrivstoff kan bli viktigere fra 2030 såfremt at det lar seg gjøre å produsere store kvantum til konkurransedyktige priser.

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 47 of 109 6.6.4 Batteri)I likhet med elektrifisering av personbiltrafikken er det et betydelig potensial i å elektrifisere skip enten ved ren elektrisk drift eller batteri-diesel hybridløsninger. Miljøeffekten ved elektrifisering er stor såfremt den elektriske kraften blir produsert av fornybare ressurser som vann og vind i Norge. På verdensbasis er det i dag rundt 20 forskjellige hybrid- eller rene batteriprosjekter. Det meste kjente er Norleds nye ferge med navnet «Ampere». Den har en kapasitet på 120 biler og 360 passasjerer som skal gå i trafikk fra 2015. Seilingstiden er på cirka 30 minutter og fergen lader batteriene ved hvert havneanløp. Rene batteriløsninger vil i dag kreve relativt korte avstander, tid i havn og infrastruktur for ladning av batterier og moderat seilehastighet. Investeringskostnadene ved batteridrift er i dag ikke større enn ved tradisjonelt drivstoff og motorløsning, motorrommet blir vesentlig enklere med betydelig besparing av vedlikehold og liknende kostnader. I følge DNV kan man forventet et prisfall på batterier på 50 prosent innen 2020 (ref. The Future of Shipping, DNV). Hybridløsninger er spesielt egnet for skip med lav motorytelse, store variasjoner i kraftbehov eller til hjelpemotorer for «deep sea»-skip. Test med hybridløsninger for «offshore supply»-fartøy viser at 20 prosent reduksjon i drivstofforbruk og en ned-betalingstid på to år er realistisk. 6.7 Oppsummering basis for skipsprognoser I kapittel 6.1 har vi presentert forventede endringer i fremtidig transportbehov og i kapitlene 6.2 – 6.6 har vi gått gjennom hvordan endringen i transportbehovet og andre drivkrefter påvirker fremtidig utvikling av skip og effekten dette har på CO2-utslipp. Denne innsikten gjør oss i stand til å etablere prognoser for skipsutviklingen frem til 2060 fordelt etter lastetyper og operasjonsområdene innenrikstrafikk, regional nærskipstrafikk og «deep sea». Tabellen nedenfor oppsummerer påvirkningsfaktorer som blir vurdert i prognosene for skipsutviklingen. Tabell 6.2 Påvirkningsfaktorer for vurdering i prognosene for skipsutviklingen Hovedparameter Påvirkningsfaktorer vurdert i prognosene Skipsstørrelse • Transportvolum • Seilingsdistanser (innenriks, regional nærskipstrafikk og internasjonal «deep sea») • Havne- og farledsbegrensninger – skipslengde / dypgang Utnyttelsesgrad • Transportbalanse (import / eksport) • Alder på skipene • Størrelse på rederi, samseiling, pooler Energieffektivitet til skip*) Motstand og fremdrift • Datateknologi og optimalisering av skipsdesign • Materialteknologi

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 48 of 109 Motorteknologi • Utslippskrav • Drivstofftype Servicehastighet*) • Kundekrav / Industrinormer • Verdi av last Drivstoffteknologi*) • Utslippskrav • Tilgjengelighet • Pris *) IMO´s krav til energieffektivt design av skip (EEDI) inkluderer hovedparameterne drivstoffteknologi, servicehastighet og energieffektivitet til skip. I skipsprognosene er disse hovedparameterne slått sammen til EEDI dersom det er funnet hensiktsmessig. Dette gjelder spesielt for den kortsiktige utviklingen. Kilde: Propel og Vista Analyse Usikkerheten til prognosene øker med årene og for drivstoffteknologi hvor man er inne i en intensiv forskning og utviklingsperiode er det vanskelig å finne noen trender å bygge prognosene på. LNG vil være viktig for innenriks- og nærskipstrafikken fremover, men er kun et overgangsdrivstoff til mer klimanøytrale drivstoff. Fremtidens drivstoffalternativer vil være mye mer kompleks og variert enn i dag og det er tenkelig at både prisutvikling og tilgjengelighet vil variere mellom verdensregioner. På grunn av de store usikkerhetene knyttet til fremtidens drivstoffteknologi har prognosene kun inkludert drivstoffteknologi frem til 2030. 7 Prognoser for skip som frakter tørrbulk 7.1 Skipstyper som frakter tørrbulk Tørrbulk som malm, kull, stein, sand, mineraler, sement og liknende blir i all hovedsak fraktet av bulkskip og stykkgodsskip i løs vekt (ikke pakket gods). Bulkskip er spesialdesignet og begrenset til bare å frakte tørrbulk, mens stykkgodsskip kan frakte både tørrbulk og stykkgods som pakket bulk, tre, halvfabrikata og maskiner (se Tabell 2.3). Figur 7-1 Eksempel på bulkskip* * Lengde 180 meter, Bredde 32 m, Dødvekt 38 800 tonn, hastighet 14,0 knop. Kilde: Shanghai Merchant Ship Design & Research Insititute Bulkskip og stykkgodsskip er billige og enkle å bygge sammenliknet med andre skipstyper. Begge skipstypene er designmessig bygd på samme prinsipp, men

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 49 of 109 bulkskipene har flere lasterom delt med tverrskips skott enn stykkgodsskipene. Stykkgodsskipene har helt rektangulære lasterom med fleksible skott som tilpasses etter hvilken last fartøyet frakter og har dermed større lastefleksibilitet enn bulk-skipene. Figur 7.1 og 7.2 viser eksempel på bulk- og stykkgodsskip. I følge IMO (GHG, 2014) går cirka 85 prosent av energiforbruket til bulkskipene med til å drive skipet fremover mens de resterende 15 prosent går til internt energibehov ved seiling og i havn. Figur 7-2 Eksempel på stykkgodsskip* * Lengde 90 meter, Bredde 15,4 m, Dødvekt 4 470 tonn, hastighet 11,5 knop. Kilde: Wilson I 2013 ble det registrert 396 unike bulkskip og 1 317 stykkgodsskip i norske farvann. Figur 7.3 illustrerer fordelingen av bulk- og stykkgodsskipene for de forskjellige lengdekategoriene. Figur 7-3 Fordelingen av antall unike stykkgodsskip og bulkskip registrert innenfor territorialgrensen. Prosent. Kilde: AIS, bearbeidet av Propel og Vista Analyse
3,3
6,6
54,5
16,7	17,4
0,3
57,0
28,6
4,7
0,6	0,1
0
10
20
30
40
50
60
<70m	70+100m	100+150m	150+200m	200+250m	250+300m	300+350m
Prosent(av(totalt(atall(unike(fartøy(i(hver(
skipskategori
Bulkskip3(N=396)	Stykkgodsskip3(N=1317)

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 50 of 109 Hovedtyngden av stykkgodsskip er mindre skip med lengde mellom 70 og 150 meter (1 000 – 15 000 dødvekttonn) som utfører transportoppdrag innenriks og i europeisk nærskipstrafikk mens hovedvekten av de rene bulkskipene er større og primært en del av internasjonal «deep sea»-trafikk illustrert med antall ISPS-anløp i figuren nedenfor. Fartøy mindre enn 70 meter, spesielt stykkgodsskip har i gjennomsnitt mer enn ett ISPS-anløp per uke hvilket tilsier at de går i regulær trafikk med relativt korte reiser – primært innenriks. For stykkgodsskip med lengde mellom 70 og 150 meter ligger gjennomsnittlige antall ISPS-anløp mellom 3,1 og 5,7 i året. Disse skipene går også i semi-regulær trafikk og betjener primært europeisk nærskipstrafikk. Tørrlastskip større enn 150 meter består i all hovedsak av bulkskip, har i gjennomsnitt mindre enn 0,5 ISPS-anløp per år og er en del av «deep sea»-flåten uten regulær trafikk til Norge. Figur 7-4 Antall gjennomsnittlig ISPS-anløp i løpet av 2013 for bulk- og stykkgodsskip Kilde: AIS, bearbeidet av Propel og Vista Analyse 7.2 Prognoser for internasjonal deep-sea flåten som frakter tørrbulk 7.2.1 Dagens)flåtesammensetning)For å utvikle prognoser for fartøy som frakter tørrbulk for det internasjonale markedet utenfor Nord-Europa er det tilstrekkelig å se på bulkskip med lengde større enn 150 meter. Det er naturlig å starte med å finne ut av hva som kan sies å være dagens normalskip, og her har vi valgt å se på gjennomsnittlig størrelse (aritmetisk) til skipene. Dette er oppgitt i tabell 7.1.
19,4
10,7
7,9
0,2	0,4	0,0	0,0
43,3
5,7
3,1
0,6	0,0	0,0	0,0	0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
50
<70m	70*100m	100*150m	150*200m	200*250m	250*300m	300*350m
Gjennomsnittlig,antall,ISPS
1anløp,i,løpet,
av,2013
Bulkskip2(N=499)	Stykkgodsskip2(N=102582)

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 51 of 109 Tabell 7.1 Gjennomsnittlige indikatorverdier for bulkskip over 150 meter Indikator 2006 2013 Skipslengde i meter 206,4 214,4 Bruttotonnasje 33 839 41 283 Dødvekttonnasje 61 125 75 234 Motoreffekt (kW) / Dødvekt 0,1741 0,1688 Motoreffekt (kW) / (Dødvekt * servicehastighet) 0,0122 0,0118 Gjennomsnittlig alder i år 11,9 9,8 Antall observasjoner 443 352 Kilde: AIS, bearbeidet av Propel og Vista Analyse Bulkskipene innenfor dette segmentet har veldig få ISPS-anløp (lavere enn 0,5) per år hvilket betyr at skipene ikke går i regulær trafikk til Norge, men at de stort sett er et tilfeldig utvalg av verdensflåten. Ser vi på hvordan bulkskipene innenfor norsk territorialgrense er fordelt etter byggeår, finner vi at nyere skip er litt større enn de eldste og at energieffektiviteten er litt bedre, se figur 7.5. Figur 7-5 Utvikling i nøkkeltall for bulkskip større enn 150 meter* A – Utvikling i fartøylengde B – Utvikling i bruttotonnasje C – Utvikling i energieffektivitet: motoreffekt delt på dødvekt multiplisert med servicehastighet *De oransje stiplete linjene viser maksimal og minimalverdier, mens den heltrukne oransje line er gjennomsnittsverdien for de skipene etter byggeår. Kilde: AIS, bearbeidet av Propel og Vista Analyse Videre ser man i Figur 7-5A at bulkskip større enn 150 meter (cirka 20 000 dødvekttonn) dekker hele spektret opp til skipslengde på 350 meter (300 000 dødvekttonn) med gjennomsnitt i 2013 på 214 meter (75 000 dødvekttonn). Prosjektet har også hatt tilgang til AIS-data for all forbipasserende skipstrafikk som gir et større utvalg av skip - totalt 4 700 bulkskip. En oppstilling av utviklingstrenden for bulkskip innenfor størrelsesspektret som går til Norge (Figur 7-6) viser en klar utviklingstrend for bulkskip de siste 10-15 årene. Handymax-skipene har økt gradvis i
0
20
40
60
80
100
120
140
160
0
50
100
150
200
250
300
350
400
1978	1983	1988	1993	1998	2003	2008	2013
Byggeår
Lengde*på*fartøyene*i*meter	Antall	observasjoner
0
20
40
60
80
100
120
140
160
0
20
40
60
80
100
120
140
160
180
1978	1983	1988	1993	1998	2003	2008	2013
Tusener
Byggeår
Bruttotonnasje.i.tusen	Antall	observasjoner
0
20
40
60
80
100
120
140
160
0,00
0,01
0,01
0,02
0,02
0,03
0,03
0,04
1978	1983	1988	1993	1998	2003	2008	2013	Byggeår
Effekt+på+hovedmotor+(kW)+/+
(+DWT+*+servicehastighet)	Antall	observasjoner

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 52 of 109 størrelse fra 50 000 dødvekttonn til over 60 000 dødvekttonn. Kamzarmaxene er en ny bulkskip-klasse som kom rundt 2005 er optimalisert for havnebegrensninger i Kamsar, Guinea for bauxit-lasting har skipslengde på 229 meter og mellom 80 000 og 85 000 dødvekttonn. Utvidelsen av Panamakanalen har medført introduksjon av en ny bulk-klasse «Post-Panamax» som ligger mellom 90 000 og 100 000 dødvekttonn mot standard Panamax-klasse på 75 000 til 80 000 dødvekttonn. Figur 7-6 Utvikling av dødvektkapasitet for relevante bulkskipklasser i norske farvann* *Den svarte linjen angir en lineær trendlinje for utviklingen i dødvekttonn for skip med ulike byggeår. Kilde: AIS, bearbeidet av Propel og Vista Analyse 7.2.2 Kortsiktig)utviklingstrend)(2014)–)2030))For å vurdere den kortsiktige utviklingstrenden tar vi utgangspunkt i den historiske utviklingen beskrevet i 7.2.1. De nyeste bulkskipene er større enn de eldste skipene, gjennomsnittsskipet i 2006 hadde dødvektskapasitet på 61 125 tonn og i 2013 var dette økt til 75 234 tonn. Dette tilsvarer en økning på 23 prosent. Ut fra Figur 7-6 ser vi at det har vært et lite paradigmeskift ved at nye bulkskipsklasser har blitt introdusert (Kamzarmax og Post-Panamax) fra 2005 i tillegg til at dødvektkapasiteten til eksisterende bulkskipsklasser øker fra år til år. Seilingsdistansen til lossehavn for eksport og fra lossehavn for import, havnebegrensninger og lastevolum per skipning er også sentrale faktor for skipsstørrelsen som blir valgt for den enkelte skipning. Denne informasjonen er ikke tilgjengelig og er følgelig usikkerhetsfaktorer i prognosene. I og med at det nylig har vært et paradigmeskifte i bulkskipsklasser er det rimelig å anta at gjennomsnittsskipet i 2030 vil være større enn i 2013, men at den prosentvise veksten vil være mindre enn fra 2006 til 2013. Endring i bulkskipenes energieffektivitet fram mot 2030 som følge av en økning i dødvekttonn er basert på IMO´s EEDI (se figur 6.3):
Post%Panamax
Kamzarmax	Panamax
Supramax
Handymax
0
20%000
40%000
60%000
80%000
100%000
120%000
1975	1985	1995	2005	2015
Dødvekttonn
Byggeår

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 53 of 109 • 10 prosent økning i dødvekttonn fra 75 234 forbedrer energieffektiviteten med 4,3 prosent • 15 prosent økning i dødvekttonn fra 75 234 forbedrer energieffektiviteten med 6,0 prosent • 20 prosent økning i dødvekttonn fra 75 234 forbedrer energieffektiviteten med 8,0 prosent Den relative effekten skipsstørrelse har på energieffektivitet avtar med skipstørrelsen slik at de kortsiktige prognosene ikke blir sterkt påvirket av utviklingen. Vi velger å legge til grunn en forbedring av energieffektiviteten på 5 prosent som tilsvarer et gjennomsnittsskip på 84 000 dødvekttonn – en økning på 11,5 fra 2013. Disse bulkskipene er enten fullastet eller tomme (ballast) med liten mulighet til returlast. Forbedring av utnyttelsesfaktoren vil kreve reduksjon av ballastreiser som er en viktig jobb for de kommersielle avdelinger i rederier, men for at dette skal påvirke utnyttelsesfaktoren for skip i norske farvann vil det kreve en synkronisering av import og eksport av tørrbulk. Potensialet og kompleksiteten for å få til et utstrakt samarbeid mellom lasteeiere og rederier/meglere er etter det vi kjenner til ikke blitt studert i detalj. Det kan ligge et potensial her, men vi legger til grunn at utnyttelsesgraden vil holdes uforandret fremover. Studien til Marintek (2010) dokumenterte en utnyttelsesfaktor på 46 prosent for disse skipene. Gjennomsnittsalderen til bulkskipene som var innenfor norsk territorialgrense i 2013 var på 9,8 år. Da dette er skip i internasjonal fart med kontinuerlig nybygging og fornyelse har vi lagt til grunn at gjennomsnittsalderen vil forbli uforandret frem til 2060. I henhold til IMO´s krav til energieffektive skip skal de være 20 prosent mer energieffektive i 2020 og 30 prosent i 2025. En flåtealder på 9-10 år i 2030 bør da ha 20 prosent lavere CO2-utslipp enn i dag. Det er mange små forbedringer som vil gjøre skipene med energieffektive, og for fyldige skip som frakter tørrbulk og våtbulk vil en forlengelse av skipene for å redusere skrogmotstanden og bedre propellvirkningsgraden være et tiltak. Det er således forventet at skipslengden vil øke selv om lastekapasiteten holdes konstant. Oshima Shipbuilding (Japan) utviklet sammen med andre industripartnere fremtidens bulkskip i 2011. Bulkskipet i studien var på 62 000 dødvekttonn og de hevdet en 50% reduksjon i CO2 utslipp fra et standardskip på samme størrelse. Reduksjon i servicehastighet og LNG som drivstoff var de to viktigste bidragsytere to reduksjon i CO2-utslippene. Merkostnaden for skipet var estimert til 23 millioner dollar (US). Til sammenligning ligger byggeprisen for et skip med standarddesign i sammen størrelse på 30-40 million dollar (Platou, 2013) Dette er skip som er et tilfeldig utvalg av bulkflåten (få ISPS-anløp) i verden, og det er derfor ikke noe grunnlag for å tilknytte en spesiell drivstoffteknologi til disse. I prognosen legger vi til grunn at de fremdeles bruker tungolje i 2030. Total reduksjon i spesifikke CO2 –utslipp i 2030 for «deep sea»-skip som frakter tørrlast forventes derfor å bli: • 5 prosent lavere på grunn av at skipene blir større (95 prosent etter nedgang) • 20 prosent på grunn av EEDI

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 54 of 109 Totalt gir dette en reduksjon i CO2-utslipp på 24 prosent. Utslippsreduksjon beregnes ved å anta at «business as usual» tilsvarer 100 prosent. Først trekkes 5 prosent fra 100 prosent og deretter 20 prosent av 95 prosent (100 – 5) slik at total reduksjon blir 24 prosent og ikke 25 prosent. 7.2.3 Utviklingstrend)mot)2060)For å nå togradersmålet må skipene som frakter tørrbulk redusere CO2-utslippene med 88 prosent av utslippene i 2014 innen 2060, se figur 5.2. En reduksjon på 24 prosent i 2030 kan være realistisk, hvilket betyr at CO2-utslippene må ytterligere reduseres med 64 prosent fra 2030 til 2060 for å nå togradersmålet. I Tabell 7.2 har vi gått gjennom hvor mye hver enkelt hovedparameter må endre seg fra 2030 til 2060 for å illustrere hvilke endringer som må til for å nå togradersmålet for bulkskip i deep-sea segmentet. Tabell 7.2 Nødvendig nedgang i ulike parametere for at skip som frakter tørrbulk på det internasjonale markedet isolert sett skal oppfylle togradersmålet Hovedparameter 2030 2060 Skipsstørrelse, dødvekt 84 000 Gjennomsnittlig størrelse på skipene må være større enn 400 000 dødvekttonn Utnyttelsesgrad 46% Utnyttelsesgraden må økes til 128 prosent hvilket er teoretisk umulig Energieffektivitet til skip, EEDI 3,45 Vil kreve en forbedring av motstand, fremdrift og motorteknologi med 64 prosent Drivstoffteknologi Tungolje 64 prosent av drivstoff som skipene bruker må bestå av klimanøytralt biodrivstoff Kilde: Propel og Vista Analyse I 2013 var bulkskipene i «deep sea»-trafikk fra 20 000 til 300 000 dødvekttonn med gjennomsnitt på 75 000 dødvekttonn. Det er rimelig å anta at det vil være behov for en flåtemiks som dekker hele størrelsesspektret i 2060 også. På denne bakgrunn tror vi det er urealistisk at gjennomsnittlig dødvekt på skipene vil være større enn 400 000 tonn i 2060. I transportprognosene er det lagt til grunn en årlig vekst i tonnkilometer for tørrbulk på 1,3 prosent for perioden 2030 til 2060 kombinert med en gradvis økning i lastekapasitet til bulkskipene (se kapittel 7.2.2), og med et underliggende krav om å nå togradersmålet er det å forvente at skipene blir større. Et skip med gjennomsnittlig dødvekttonn på 100 000 i 2060 tilsvarer en økning på 20 prosent fra forventet gjennomsnitts-størrelse i 2030 og en reduksjon i EEDI på 8 prosent fra 2030-nivå. Vi tror ikke utnyttelsesgraden vil endre seg fra dagens nivå. Dette vil, som diskutert i kapittel 7.2.2, kreve større strukturelle grep med samarbeid mellom lasteeiere og rederier. Selv om tørrlast står for det største transportvolumet til og fra Norge er det totale transportarbeidet i norske farvann forsvinnende lite sammenlignet med det totale transportarbeid for tørrbulk på verdensbasis (IMO GHG, 2014). Rederier som frakter tørrbulk til og fra Norge er en del av verdenshandelen og vil tilby sine skip etter hvor de til enhver tid er posisjonert, og muligheten for utstrakt koordinering av import og eksport at tørrlast til Norge for denne delen av flåten synes ikke veldig sannsynlig.

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 55 of 109 Utskifting av flåten vil skje kontinuerlig, og det er rimelig å tro at gjennomsnittsalder på bulkskipene vil holde seg rundt 10 år i fremtiden også. Kravet til energieffektivitet til skipene (EEDI) tilsier at skip bygd i 2025 skal være 30 prosent bedre enn i 2013. Det betyr at alle skip i 2060 vil være 30 prosent mer effektive enn i dag, og vi legger til grunn at gjennomsnittsflåten vil være 20 prosent mer effektive i 2030 (se kapittel 7.2.2). Ytterligere 10 prosent forbedring av energieffektiviteten frem til 2060 vil være påkrevd. IMO har per i dag ingen konkrete planer om å innføre nye og strengere krav til energieffektivitet til skip etter 2025, men det kan endre seg. Teknologiutviklingen vil gjøre motorene mer effektive og redusere skrogmotstanden og propulsjons-effektiviteten og 10 prosent forbedring utover IMO´s krav i 2025 bør være realistisk. Total reduksjon i CO2-utslipp i 2060 i forhold til 2030 for «deep sea»-skip som frakter tørrlast er forventet å bli • 8 prosent på grunn av at skipene blir større • 20 prosent på grunn av EEDI (IMO-krav i 2025 og teknisk utvikling) Totalt gir dette en reduksjon i CO2-utslippene på 26 prosent i forhold til 2030. Sett i lys av togradersmålet er det et behov for en reduksjon på 64 prosent. Innfasing av andre- og tredjegenerasjons biodrivstoff som kan være realistisk for «deep sea»-flåten fra 2030 er ut fra våre vurderinger nødvendig for at bulkskip i «deepsea»-fart skal oppnå en reduksjon i CO2-utslippene på 64 prosent. 7.2.4 Prognoser)for)skip)som)frakter)tørrbulk)internasjonalt)Diskusjonen i avsnitt 7.2.1-7.2.3 har resultert i vår forventing om utvikling i skipsstørrelse, motor- og drivstoffteknologi. Prognoseresultatene er oppsummert i tabell 7.3. Tabell 7.3 Forventet utvikling i skipsstørrelse, motor- og drivstoffteknologi for internasjonal «deep sea»-flåten 2013 2030 2060 Dødvektonn 1 1,12 1,33 Bruttotonn 1 1,11 1,31 Lengde 1 1,02 1,06 Energibruk per nautisk mil11 1 0,76 0,56 Drivstoffteknologi tungolje tungolje Kilde: Propel og Vista Analyse 7.3 Prognoser for europeisk nærskipsflåte som frakter tørrbulk 7.3.1 Dagens)flåtesammensetning)For å utvikle prognoser for flåtesammensetningen for skip som frakter tørrbulk for europeisk nærskipsfart har vi valgt å se på stykkgodsskip med lengde mellom 70 og 150 meter (2 000 – 15 000 dødvekttonn). Beskrivelse av gjennomsnittskipet i 2006 og 2013 er gitt i Tabell 7.4. Dødvekten for stykkgodsskipene i norske farvann i 2013 11 Energibruk per nautisk mil inkluderer effekt av at skipene blir større og bedring i energieffektivitet

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 56 of 109 var 15 prosent høyere enn i 2006. Videre var det en liten bedring i energi-effektiviteten i perioden. Dette er en trend som kurvene fra Figur 7-3 understøtter. Tabell 7.4 Gjennomsnittlige indikatorverdier for stykkgodsskip mellom 70 og 150 meter Indikator 2006 2013 Skipslengde i meter 96,3 98,6 Bruttotonnasje 3 185 3 568 Dødvekttonnasje 4 263 4 900 Motoreffekt (kW) / Dødvekt 0,502 0,491 Motoreffekt (kW) / (Dødvekt * servicehastighet) 0,041 0,039 Gjennomsnittlig alder i år 18,2 17,4 Antall observasjoner 1 028 1 126 Kilde: AIS, bearbeidet av Propel og Vista Analyse Stykkgodsskipene innenfor dette segmentet hadde i 2013 mellom tre og seks ISPS-anløp i Norge hvilket betyr at skipene har semi-regulær trafikk til Norge. I 2013 var det totalt 1 126 stykkgodsskip med en gjennomsnittsalder på 17,4 år innenfor denne kategorien. Fra Figur 7-7 ser vi at flåtefordelingen per byggeår ligger mellom 60 og 120 skip fra slutten av 1980-tallet, gjennomsnittsstørrelsen har gradvis økt siden 1970-tallet og det har vært en bedring av energieffektiviteten. Figur 7-7 Utvikling i nøkkeltall for stykkgodsfartøy mellom 70 og 150 meter* A – Utvikling i fartøylengde B – Utvikling i bruttotonnasje C – Utvikling i energieffektivitet: motoreffekt delt på dødvekt multiplisert med servicehastighet *De oransje stiplete linjene viser maksimal og minimalverdier, mens den heltrukne oransje line er gjennomsnittsverdien for de skipene etter byggeår. Kilde: AIS, bearbeidet av Propel og Vista Analyse 7.3.2 Kortsiktig)utviklingstrend)(2014)–)2030))Gjennomsnittsalderen til nærskipsflåten som frakter tørrbulk er høy og var på 17,4 år i 2013. Høy gjennomsnittsalder reflekterer både at lasteeierne aksepterer skip på 30 og 40 år samt at dette er et segment som har hatt og har lav inntjening og hvor
0
20
40
60
80
100
120
140
0
20
40
60
80
100
120
140
160
1974	1979	1984	1989	1994	1999	2004	2009
Byggeår
Lengde*på*fartøyene*i*meter	Antall	observasjoner
0
20
40
60
80
100
120
140
0
2
4
6
8
10
12
14
16
1974	1979	1984	1989	1994	1999	2004	2009
Tusener
Byggeår
Bruttotonnasje.i.tusen	Antall	observasjoner
0
20
40
60
80
100
120
140
0,00
0,02
0,04
0,06
0,08
0,10
0,12
0,14
0,16
1974	1979	1984	1989	1994	1999	2004	2009	Byggeår
Effekt+på+hovedmotor+(kW)+/+
(+DWT+*+servicehastighet)	Antall	observasjoner

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 57 of 109 aktørene sliter med finansiere nybygg og en flåtefornying (ref. Propel og Vista Analyse 2015). Aktørene i dette segmentet mener det vil være behov for skip som dekker hele størrelsesspekteret for å dekke alle lastevolumer. I tillegg er havner og elver på kontinentet normalt dimensjonerende for skipets dypgang. Fra kapittel 7.3.1 ser vi at det har vært en økning i skipsstørrelse fra 2006 til 2013 og at nye skip er større enn gamle. Økningen i dødvekt mellom 2006 og 2013 var på 15 prosent og vi tror at veksten vil avta noe fremover og legger til grunn enn gjennomsnittlig økning i dødvekt på 15 prosent fra 2013 frem til 2030. En 15 prosent økning i dødvekt fra 4 900 tonn tilsvarer en forbedring i energieffektiviteten på 3 prosent i henhold til EEDI. I og med at stykkgodskipene både kan frakte tørrbulk og ikke- konteinerisert eller rullende stykkgods har disse skipene bedre utnyttelsesgrad enn rene bulkskip i deep sea trade. Blant de norskkontrollerte skipene innenfor denne kategorien finner vi en god del rederier med bare ett eller to skip med alder over 30 år (ref. Propel og Vista Analyse 2015). På grunn av manglende inntjening tror vi at det vil bli en del nedleggelser og eventuelt sammenslåinger av rederier som igjen kan utløse potensial for å øke utnyttelsesfaktoren til flåten. Vi har valgt å legge til grunn at utnyttelsesfaktoren øker fra 67 prosent til 72 prosent. Når det gjelder utsikten til fornyelse av flåten tror vi mer på at eldre tonnasje blir erstattet med nyere annenhandsfartøy. Dette begrunner vi med lav inntjening, forskjell mellom nybygg og annenhandsfartøy på 5 til 10 år er uforholdsmessig stor og at kravene bankene stiller krav til 50 – 60 prosents egenkapital. Disse forholdene gjør at det er urealistisk med en storstilt fornying av skipene. Hvis vi legger til grunn at gjennomsnittsalderen til skipene holder seg fremover vil gjennomsnittsfartøyet i 2030 tilsvare et nybygg i 2013. Fra (ref. Propel og Vista Analyse 2015) legger vi til grunn en bedring i energieffektiviteten på 15 prosent. De minste skipene innenfor denne kategorien (70 – 100 meter) har typisk brukt marin diesel som drivstoff, mens de mellom 100 – 150 meter har brukt tungolje. Etter innføring av svoveldirektivet i 2015 vil alle skip bruke marin diesel. Investering av renseteknologi for disse skipene og spesielt i lys av gjennomsnittsalderen er mindre aktuelt. Krav til NOx-utslipp (Tier III) som forventet implementert i 2020 i ECA-området vil ha konsekvenser for nybygg etter 2020. Denne skipstypen er på grunn av manglende plass og dekksareal mindre egnet for LNG, men dersom prisutviklingen på LNG er fordelaktig i forhold til andre drivstofftyper vil dette også være aktuelt for denne skipstypen. Biodrivstoff kan være mer aktuelt for denne skipstypen, og kommersialisering av andre generasjons biodrivstoff er forventet å komme i gang før 2030. Landstrøm er også aktuelt, men disse skipene går til mange forskjellige havner og utbredelsen av infrastruktur kan være en begrensende faktor. For nybygg etter 2020 kan en forvente en effekt på CO2-utslippene av forbedret drivstoffteknologi, men på grunn av forventning av vedvarende høy gjennomsnittsalder til flåten tror vi ikke effekten blir større enn 5 prosent. Total reduksjon i CO2 i 2030 for skip i regional nærskipstrafikk som frakter tørrbulk forventes derfor å bli: • 3 prosent lavere på grunn av at skipene blir større • 5 prosent på grunn av bedret utnyttelsesgrad

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 58 of 109 • 15 prosent på grunn av bedret energieffektivitet • 5 prosent på grunn av drivstoffteknologi Totalt gir dette en reduksjon i de spesifikke CO2-utslippene på 26 prosent. 7.3.3 Utviklingstrend)mot)2060)Utviklingen fra 2030 til 2060 vil være en videreføring av drøftingene i kapittel 7.3.2. Når det gjelder økningen i skipsstørrelsen etter 2030 tror vi den vil stoppe opp. Havnebegrensninger på kontinentet vil være en begrensende faktor, men aller viktigst er at kjøpere av tørrbulk vil ha minst mulig lagerkostnad for tørrbulken. Økningen i transportvolumet er grunnlag for videre profesjonalisering og restrukturering av næringen, og stordriftsfordelene vil gi utslag i bedre utnyttelsesgrad av skipene. En økning i utnyttelsesgrad på 80 prosent, økning fra 72 prosent, bør være mulig. For energieffektivitet legger vi oss 10 prosent høyere enn IMO´s krav til EEDI for 2025 til grunn. Dette tilsvarer en forbedring på 25 prosent fra 2030. Den relative forbedring utover IMO´s krav til EEDI er tilsvarende som for deep sea bulkskipene. I utgangspunktet er det enklere og mer lønnsomt med varmegjenvinning og reduksjon av energitap for større skip da de har høyere nytte-kost forhold enn mindre skip, men mindre skip er lettere og har mindre lastmengde slik at har den relative effekten av flettner-rotorer og kiter er bedre for mindre skip enn store skip. Totalt gir dette en reduksjon i de spesifikke CO2-utslippene på 31 prosent i forhold til 2030. Sett i lys av to-gradersmålet er det et behov for en reduksjon på 62 prosent. Innfasing av andre- og tredjegenerasjons biodrivstoff som kan være spesielt realistisk for nærskipsflåten fra 2030 er ut fra våre vurderinger nødvendig for at tørrlastskipene i nærskipsfart skal oppnå en reduksjon i CO2 –utslippene på 64 prosent. 7.3.4 Prognoser)for)skip)som)frakter)tørrbulk)regionalt)(til/fra)Europa))Diskusjonen i avsnitt 7.3.1-7.3.3 har resultert i vår forventing om utvikling i skipsstørrelse, motor- og drivstoffteknologi. Prognoseresultatene er oppsummert i tabell 7.5. Tabell 7.5 Forventet utvikling i skipsstørrelse, motor- og drivstoffteknologi for skip i regional trafikk (til/fra Europa) 2013 2030 2060 DWT 1 1,15 1,15 Bruttotonn 1 1,12 1,12 Lengde 1 1,02 1,02 Energibruk per nautisk mil 1 0,81 0,61 Drivstoffteknologi tungolje/marin diesel marin diesel Kilde: Propel og Vista Analyse

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 59 of 109 7.4 Prognoser for innenriksflåten som frakter tørrbulk 7.4.1 Dagens)flåtesammensetning)For å utvikle prognoser for skip som frakter tørrbulk innenriks har vi valgt å se på stykkgodsskip med lengde opptil 70 meter (3 000 dødvekttonn). Beskrivelse av dagens normalfartøy er gitt i tabell 7.6. Tabell 7.6 Gjennomsnittlige indikatorverdier for stykkgodsskip under 70 meter Indikator 2006 2013 Skipslengde i meter 58,8 56,2 Bruttotonnasje 877 902 Dødvekttonnasje 1 041 1 054 Motoreffekt (kW) / Dødvekt 0,714 0,689 Motoreffekt (kW) / (Dødvekt * servicehastighet) 0,058 0,062 Gjennomsnittlig alder i år 30,7 36,8 Antall observasjoner 123 115 Kilde: AIS, bearbeidet av Propel og Vista Analyse I 2013 var det 115 stykkgodsskip mindre enn 70 meter i norske farvann. Skipene hadde i 2013 et gjennomsnitt 43,3 ISPS-anløp og en del av innenrikstrafikk hvor frakt av sand, grus og stein er typiske oppdrag for disse skipene – kystens lastebiler. Den høye flåtealderen med et gjennomsnitt på 36,8 år gjenspeiler at skipene frakter last med lav verdi. Utvikling i nøkkeltall for stykkgodsskipene mindre enn 70 meter er presentert i Figur 7-8. Her kan man spesielt legge merke til at fornyingen av flåten nesten stoppet helt opp på slutten av 1980-tallet. Figur 7-8 Utvikling i nøkkeltall for stykkgodsfartøy mindre enn 70 meter* A – Utvikling i fartøylengde B – Utvikling i bruttotonnasje C – Utvikling i energieffektivitet: motoreffekt delt på dødvekt multiplisert med servicehastighet *De oransje stiplete linjene viser maksimal og minimalverdier, mens den heltrukne oransje line er gjennomsnittsverdien for de skipene etter byggeår. Kilde: AIS, bearbeidet av Propel og Vista Analyse
0
2
4
6
8
10
12
14
0
10
20
30
40
50
60
70
80
1974	1979	1984	1989	1994	2001	2008
Byggeår
Lengde*på*fartøyene*i*meter	Antall	observasjoner
0
2
4
6
8
10
12
14
0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
3,0
1974	1979	1984	1989	1994	2001	2008
Byggeår
Bruttotonnasje.i.tusen	Antall	observasjoner
0
2
4
6
8
10
12
14
0,00
0,05
0,10
0,15
0,20
0,25
1974	1979	1984	1989	1994	2001	2008	Byggeår
Effekt+på+hovedmotor+(kW)+/+
(+DWT+*+servicehastighet)	Antall	observasjoner

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 60 of 109 7.4.2 Kortsiktig)utviklingstrend)(2014)–)2030))Høy gjennomsnittsalder reflekterer både at lasteeierne aksepterer skip på 30 og 40 år samt at dette er et segment med lav inntjening og hvor aktørene sliter med finansiere nybygg og en flåtefornying (ref. Propel og Vista Analyse 2015). Det har omtrent ikke vært fornying av denne flåten siden slutten av 1980-tallet og omtrent hele flåten må fornyes inn 2030. Gjennomsnittsstørrelsen i 2013 var på 56,2 meter og her er det en klar forventning om at de minste skipene vil bli erstattet med større skip. Prisdifferansen og forskjell i driftskostnadene mellom et skip på 50 meter og et på 70 meter er liten i forhold til økningen i lastekapasitet. Et stykkgodsskip med lengde på 50 meter har en typisk dødvektskapasitet på 800 tonn mot 2 500 tonn for skipslengde på 70 meter. Muligheten for økt inntjening vil drive en økning i skipstørrelsen mot 70 meter som på grunn av dagens krav til los vil være en øvre grense for skipene i innenriksfart. En mulig heving av loskravene vil kunne åpne for større skip. En økning i dødvektskapasiteten fra 800 tonn til 1 500 tonn innen 2030 kan være realistisk. Dette tilsvarer en forbedring i energieffektiviteten på 13 prosent i henhold til EEDI. Det er forventet at fornying av flåten vil resultere i bedre utnyttelsesgrad av skipene. Vi har valgt å legge til grunn at utnyttelsesfaktoren øker fra 65 prosent til 72 prosent. Tilsvarende som for prognosene til nærskipsflåten drøftet i 7.3 vil de eksisterende skipene bli erstattet med nyere annenhandsfartøy. Opptak av nye drivstofftyper vil også følge prognosene for nærskipsflåten. Total reduksjon i de spesifikke CO2-utslippene i 2030 for skip i innenrikstrafikk som frakter tørrbulk er forventes derfor å bli • 13 prosent lavere på grunn av at skipene blir større • 7 prosent på grunn av bedret utnyttelsesgrad • 15 prosent på grunn av bedret energieffektivitet • 5 prosent på grunn av drivstoffteknologi Totalt gir dette en reduksjon i de spesifikke CO2-utslippene på 35 prosent. 7.4.3 Utviklingstrend)mot)2060)Såfremt losgrensen holder seg på 70 meter (skipslengde) og at kravene til farledsbevis blir holdt på tilsvarende nivå som i dag vil dette være en slags øvre grense for skip i innenrikstrafikk. Under denne forutsetningen ser vi ikke grunnlag for at skipene blir større etter 2030. Innenrikstrafikken er også mer nisjepreget (små volum og korte distanser) enn for eksempel europeisk nærskipsfart og effekten av stordriftsfordeler vil ikke være like stor som nærskipsnæringen, men vi tror at energieffektiviteten til skipene kan bli relativt like gode som nærskipsflåten. Totalt gir dette en reduksjon i CO2-utslippene på 25 prosent i forhold til 2030. Sett i lys av to-gradersmålet er det et behov for en reduksjon på 53 prosent. Innfasing av andre- og tredjegenerasjons biodrivstoff som kan være spesielt realistisk for

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 61 of 109 innenrikstrafikken og nærskipsflåten fra 2030 er ut fra våre vurderinger nødvendig for at tørrlastskip i innenrikstrafikk skal oppnå en reduksjon i CO2 –utslippene på 64 prosent. 7.4.4 Prognoser)for)skip)i)nærskipstrafikk)som)frakter)tørrbulk)Diskusjonen i avsnitt 7.4.1-7.4.3 har resultert i vår forventing om utvikling i skipsstørrelse, motor- og drivstoffteknologi. Prognoseresultatene er oppsummert i tabell 7.7. Tabell 7.7 Forventet utvikling i skipsstørrelse, motor- og drivstoffteknologi for skip i nærskipstrafikk 2013 2030 2060 DWT 1 1,15 1,15 Bruttotonn 1 1,12 1,12 Lengde 1 1,02 1,02 Energibruk per nautisk mil 1 0,74 0,56 Drivstoffteknologi tungolje/marin diesel marin diesel Kilde: Propel og Vista Analyse 7.5 Oppsummering av prognose for tørrlastskip frem mot 2060 Som nevnt i kapittel 4 tar vi utgangspunkt i to drivere for å etablere prognosene: forventet etterspørselsutvikling og togradersmålet. Ved å knytte disse driverne til CO2-utlipp har vi et spenn for hva de totale CO2-utlippene fra tørrbulksegmentet må ligge innenfor. I tillegg har vi ivaretatt tregheten som oppstår fordi fartøyer som brukes i dag har en levetid som går utover i prognoseperioden. Resultatet er vist i figur 7.9. Figuren bygger på forutsetningene om at: • CO2-utslippet sammenfaller med transportert mengde (økning i tonnkilometer) med samme fartøyssammensetning som i dag – angitt ved den blå kurven (Business as usual) • Skipene som frakter tørrbulk må ta det samme ansvaret for å redusere CO2-utslipp som alle andre næringer og fartøyssegmenter • Levetiden på fartøyene som opererer i dag er 30 år Figuren sier at CO2-utslippene fra tørrbulktransporten øker med 98,7 prosent frem til 2060, hvis fartøysammensetningen er den samme som i dag, og må reduseres med 88 prosent frem til 2060 hvis tørrbulksegmentet isolert sett oppfyller togradersmålet.

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 62 of 109 Figur 7-9 Rammeverk for å vurdere utvikling i CO2-utslipp fra tørrbulksegmentet Kilde: Propel og Vista Analyse Basert på dette rammeverket har vi vurdert hvor stor CO2-reduksjon tørrlastskipene som frakter godt innenlands, regionalt (til/fra Europa) og internasjonalt (deep sea) kan forventes å stå for. I avsnitt 7.2, 7,3 og 7,4 har vi argumentert oss frem til en forventet CO2-reduksjon for de tre tørrlastsegmentene, resultatene er oppsummert i tabell 7.4. Tabell 7.8 Forventet CO2-reduksjon for ulike deler av tørrlastsegmentet, i prosent av «business as usual»-kurven i figur 7.9 Indikator 2030 2060 Innenrikstrafikk 35 60 Regionalt (til/fra Europa) 26 57 Internasjonalt (deep sea) 24 50 Total reduksjon for tørrbulk* 25 53 *Vektet etter prognoser for transportert mengde innenriks og utenriks (til/fra Norge). For å vekte regional trafikk (til/fra Europa) og internasjonalt trafikk (deep sea) har vi benyttet ISPS-anløp. Kilde: Propel og Vista Analyse For å kunne vise den totale CO2-reduksjonen for de tre tørrbulksegmentene må vi vektes sammen. Basert på TØIs prognose forventes innenrikstrafikken å stå for 2,1 prosenti 2030 og 2060. Den resterende vekten på 97,9 prosent må fordels mellom regional og internasjonal trafikk. Basert på anløpsstatistikken vet vi at stykkgodsskipene mellom 70 og 150 meter (definert som skip som går til/fra Europa) står for om lag 4 anløp per år i gjennomsnitt (se figur 7.4), mens bulkskipene over 150 meter («deep sea»-trafikk) hadde under ett anløp per år. Det er derfor grunn til å tro at stykkgodsskipene mellom 70 og 150 meter vil anløpe 4 ganger oftere enn bulkskip over 150 meter. I 2013 ble det registrert 1 126 stykkgodsskip mellom 70 og 150 meter innenfor territorialgrensen, og de hadde en gjennomsnittlig dødvekttonnasje på 4 900 (se tabell 7.2). Det gir totalt 5,5 millioner dødvekttonn. Bulkskipene over 150 meter
Business'
as'usual
76#prosent#
nedgang#fra#
2013	3nivå	0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
2013	2023	2033	2043	2053
Indeks'over'CO2
3utslipp'fra'
tørrbulkskip'(lik'1'i'2013)

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 63 of 109 representerte 352 skip, med en gjennomsnittlig dødvekttonnasje på 75 234 – totalt 26,5 millioner dødvekttonn. Tar vi hensyn til at stykkgodsskipene (mellom 70 og 150 meter) anløp 4 ganger mer enn bulkskipene (over 150 meter) finner vi at bulkskipene sto for 54,5 prosent av totalt anløpt dødvekttonnasje.12 Vi legger derfor til grunn en vekt for bulkskipene lik 54,5 og en vekt for stykkgodsskipene lik 45,5. Korrigert for at innenrikstrafikken forventes å stå for 2,1 prosent ender vi opp med følgende vekter: • Regional tørrlasttrafikk (stykkgodsskip mellom 70 og 150 meter): 44,5 prosent • Internasjonal tørrlasttrafikk (bulkskip over 150 meter): 53,4 prosent Basert på disse vektene, CO2-reduksjon fra tabell 7.4 og rammeverket i figur 7.9 kan vi uttrykke vår forventede utvikling i samlede CO2-utslipp fra tørrbulkskip. Resultater er oppsummert i figur 7.10. Som vi ser fra figuren forventer vi at samlet CO2-utslipp fra tørrbulksegmentet er 92,7 prosent av utslippene i 2013. Dette til tross for at transportert volum i tonnkilometer nesten dobles. Figur 7-10 Utvikling i CO2-utslipp fra tørrbulksegmentet Kilde: Propel og Vista Analyse Prognosene som ligger til grunn for forventet utvikling i CO2-utslipp er gitt i figur 7.11. 12 26,4 millioner delt på 26,4 millioner pluss 4 ganger 5,5 millioner er lik 0,545.
Business'
as'usual
76'prosent'
nedgang'
fra'2013	7
nivå
Vår'for	7
ventning
0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
2013	2023	2033	2043	2053
Indeks'over'CO2
7utslipp'fra'
tørrbulkskip'(lik'1'i'2013)

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 64 of 109 Figur 7-11 Forventet utvikling i størrelse og motorteknologi for skip som frakter tørrbulk A - Dødvekt B – Bruttotonn C - Lengde D – Energibruk per nautisk mil Kilde: Propel og Vista Analyse 8 Prognoser for skip som frakter våtbulk 8.1 Skipstyper som frakter våtbulk Oljetankere, kjemikalie-produkttankere og gasskip er skipstyper som frakter våtbulk. Klassifiseringen er knyttet til produktene skipene fører. Gasskip frakter naturgass eller petroleumsgasser, mens oljetankere primært frakter råolje. Kjemikalie-produkttankere frakter foredlede produkter fra kjemisk industri og petroleumsindustrien. Fellesnevneren til skipene er at de frakter farlige og/eller forurensede laster i bulk og er derfor underlagt strengere krav enn for eksempel tørrbulkskip. Oljetankere og kjemikalie-produkttankere er relativt like designmessig. Begge skipstypene har dobbelt skrog for å hindre utslipp av last ved penetrering av ytterskroget. Oljetankere frakter primært råolje fra oljefelt eller oljeterminaler til oljeraffinerier og har lastekapasitet fra 30 000 til 300 000 dødvekttonn. Produkt-kjemikalieskip frakter foredlete produkter, er mindre enn oljetankere og har en finere tankinndeling for å kunne frakte mange forskjellige lastetyper på en reise. De har typisk mangemange havnestopp på en reise, og har en lastekapasitet fra 5 000 til 100 000 dødvekttonn. Eksempel på en dobbeltskrogstanker er vist i Figur 8-1. I følge IMO (GHG, 2014) går cirka 65 prosent av energiforbruket til oljetankerne med til å drive skipet fremover, 25 prosent går til internt energibehov ved seiling og i havn og 10 prosent til kjeler for oppvarming av last og eventuelt losseoperasjoner. Produkt-kjemikalieskip har mindre energibehov til kjeler.
1,00	1,00	1,00	1,12	1,15
1,88
1,33
1,15
1,88
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
1,4
1,6
1,8
2,0
Deep$sea	Til/fra$Europa	Innenrikstrafikk
Indeksverdi$(lik$1$i$2013)
2013	2030	2060
1,00	1,00	1,00
1,11	1,12
1,61
1,31
1,12
1,61
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
1,4
1,6
1,8
Deep$sea	Til/fra$Europa	Innenrikstrafikk
Indeksverdi$(lik$1$i$2013)
2013	2030	2060
1,00	1,00	1,00
1,02	1,02
1,17
1,06
1,02
1,17
0,9
1,0
1,0
1,1
1,1
1,2
1,2
Deep$sea	Til/fra$Europa	Innenrikstrafikk
Indeksverdi$(lik$1$i$2013)
2013	2030	2060
1,00	1,00	1,00
0,76	0,81
0,74
0,56	0,61	0,56
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
Deep$sea	Til/fra$Europa	Innenrikstrafikk
Indeksverdi$(lik$1$i$2013)
2013	2030	2060

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 65 of 109 Figur 8-1 Eksempel på dobbeltskrogs oljetanker* * Lengde 320 meter, Bredde 60 m, Dødvekt ca. 300 000 tonn. Kilde: Intertanko Gasskipene frakter natur- og/eller petroleumsgasser i nedkjølt og/eller komprimert tilstand for å få med seg størst mulig lastmengde per reise. For de minste skipene er det mest vanlig at gasskipene har en til tre sylindriske trykktanker, mens de største skipene frakter gassen i fire til seks kuletanker eller integrerte membrantanker. Gasser er en lett last og har en egenvekt på 50-65 prosent av vann noe som gjør at skipene har lav dødvekt sammenlignet med tank og bulkskip på samme størrelse. Gasskipene har prosessanlegg om bord til å handtere avdamping fra lasten og lastehandtering. De skipene som frakter naturgass kan bruke dette som drivstoff til skipet, hvilket er vanlig. Gass er en kostbar last, og det vil alltid være litt tap av last gjennom fordamping under fraktperioden så det er viktig å komme raskt frem til lossehavn. Skipene har derfor stor motorkraft og slanke skrog som konteinerskip og ro-ro skip. Figur 8-2 Eksempel på gasskip* *Lengde 178 meter, Gasskapasitet 27 000 Kubikkmeter. Kilde: Wartsila

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 66 of 109 I 2013 ble det registrert 198 unike oljetankere, 567 produkt-kjemikalieskip og 145 gasskip i norske farvann. Figur 8-3 illustrerer fordelingen av våtbulkskipene for de forskjellige lengdekategoriene. Figur 8-3 Fordeling av antall unike våtbulkskip registrert innenfor territorialgrensen i 2013. Prosent. Kilde: AIS, bearbeidet av Propel og Vista Analyse Hovedtyngden av våtbulkskipene har skipslengde større enn 70 meter. 88 prosent av oljetankere er større enn 200 meter og dekker både regional nærskip og internasjonal «deep sea»-frakt. Figur 8-4 ser vi disse skipene har i gjennomsnitt to ISPS-anløp per år. Oljetankere mindre enn 150 meter frakter laster som asfalt og molasse og utgjør et mindre transportarbeid. 68 prosent av kjemikalieskipene er mellom 100 og 150 meter og hadde i gjennomsnitt mellom 3,6 og 6,2 ISPS-anløp i 2013 (se Figur 8-4) og er primært i regional nærskipstrafikk. Produkt- kjemikalietankere større enn 150 meter hadde færre ISPS-anløp og er deep-sea segmentet. Av det 145 gasstankere var 20 LNG-tankere og resten LPG-tankere og alle gasstanker over 250 meter er LNG-tankere.
2,5	2,5	3,0	4,0
40,4
47,5
3,0
22,8
39,3
28,6
6,3
0,0	2,1
40,7
20,7
17,9
8,3	10,3
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
50
<70m	70*100m	100*150m	150*200m	200*250m	250*300m
Prosent(av(totalt(atall(unike(fartøy(i(hver(
skipskategori
Oljetankere4(N=198)	Kjemikalie*produkttankere4(N=567)	Gasstankere4(N=145)

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 67 of 109 Figur 8-4 Fordeling av antall gjennomsnittlig ISPS-anløp i løpet av 2013 for våtbulkskip Kilde: AIS, bearbeidet av Propel og Vista Analyse 8.2 Prognoser for internasjonal deep sea flåte som frakter våtbulk 8.2.1 Dagens)flåtesammensetning)For å utvikle prognoser for skip som frakter våtbulk til det internasjonale markedet utenfor Nord-Europa er det tilstrekkelig å se på olje og produkt-kjemikalieskip større enn 150 meter. Gjennomsnittskipet for skip i norske farvann innenfor denne kategorien var større i 2006 enn 2013 som tallene i Tabell 8.1 viser. Tabell 8.1 Gjennomsnittlige indikatorverdier for olje-, produkt- og kjemikalieskip over 150 meter Indikator 2006 2013 Skipslengde i meter 222,6 219,4 Bruttotonnasje 48 494 46 072 Dødvekttonnasje 86 953 82 201 Motoreffekt (kW) / Dødvekt 0,179 0,184 Motoreffekt (kW) / (Dødvekt * servicehastighet) 0,0122 0,0124 Gjennomsnittlig alder i år 7,5 10,3 Antall observasjoner 432 381 Kilde: AIS, bearbeidet av Propel og Vista Analyse Figur 8-5 illustrerer tre sentrale skipsparametere for våtbulkskipene i norske farvann i 2013 fordelt etter byggeår. Her kan vi ikke se noen trend med at nye skip er mindre enn eldre skip slik at reduksjon i gjennomsnittsstørrelsen fra 2006 til 2013 i større grad reflekterer at det har vært færre av de største tankskipene innenfor territorialgrensen i 2013 enn en underliggende skipsutvikling.
28,8
6,6
0,5	0,6	2,0	1,8	0,0
57,4
6,2	3,6	1,4	1,0	0,0	0,0
59,3
1,5	0,1	1,5	1,6	3,0	0,0	0
10
20
30
40
50
60
70
<70m	70+100m	100+150m	150+200m	200+250m	250+300m	>300m
Gjennomsnittlig,antall,ISPS
1anløp,i,løpet,
av,2013
Oljetankere6(N=509)	Kjemikalie+produkttankere6(N=2837)	Gasstankere6(N=376)

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 68 of 109 Figur 8-5 Utvikling i nøkkeltall for olje-, produkt- og kjemikalieskip over 150 meter* A – Utvikling i fartøylengde B – Utvikling i bruttotonnasje C – Utvikling i energieffektivitet: motoreffekt delt på dødvekt multiplisert med servicehastighet *De oransje stiplete linjene viser maksimal og minimalverdier, mens den heltrukne oransje line er gjennomsnittsverdien for de skipene etter byggeår. Kilde: AIS, bearbeidet av Propel og Vista Analyse 8.2.2 Kortsiktig)utviklingstrend)(2014)–)2030))Frakt av råolje i store tankskip startet for alvor på slutten av 1960-tallet. Klassifisering av råoljetankere i «Aframax» på cirka 100 000 dødvekttonn, Suezmax på 160 000 tonn og VLCC på 300 000 tonn har stort sett vært uforandret siden tidlig på 1970-tallet. Generasjonsskifte til tankskip kom etter Exxon Valdez-ulykken med krav om dobbeltskrogstankere fra 1995, men lastevolumet for skipsklassene forble stort sett uforandret. En endring i skipstørrelse er derfor ikke forventet såfremt det ikke blir et skifte i lossehavner og endring i seilingsdistanser. Godsprognosene inkluderer ikke informasjon om forventede endringer i seilingsdistanser så det er ikke grunnlag for å si noe om dette. Vi tror derfor ikke det vil bli noen endring i gjennomsnittskipet for perioden frem til 2030. Råoljetankere eksporterer olje fra Norge og kommer uten last til Norge. Dette forholdet vil ikke endre seg, så det er ikke forventet at utnyttelsesgrad til tankskipene vil bedre seg. Lasteierne, hvilket i dette tilfelle er oljeselskaper, har gjennom høyt fokus på sikkerhet og forhindring av oljeutslipp krav til maksimal alder på skip som skal frakte oljeprodukter. Tankskip eldre enn 15 år skal være i særdeles god teknisk tilstand for å kunne ta last. Vi tror det er mer sannsynlig at krav til sikkerhet og miljø blir strammet inn enn redusert i fremtiden og at tankskipflåten vil holde seg ung. En vedvarende gjennomsnittsalder på 10 år tilsvarer en bedring i energieffektivitet på 20 prosent i 2030 for å tilfredsstille IMO´s krav til EEDI.
0
20
40
60
80
100
120
140
160
0
50
100
150
200
250
300
350
400
1982	1988	1993	1998	2003	2008	2013
Byggeår
Lengde*på*fartøyene*i*meter	Antall	observasjoner
0
20
40
60
80
100
120
140
160
0
20
40
60
80
100
120
140
160
180
1982	1988	1993	1998	2003	2008	2013
Byggeår
Bruttotonnasje.i.tusen	Antall	observasjoner
0
20
40
60
80
100
120
140
160
0,000
0,005
0,010
0,015
0,020
0,025
0,030
0,035
0,040
1982	1988	1993	1998	2003	2008	2013	Byggeår
Effekt+på+hovedmotor+(kW)+/+
(+DWT+*+servicehastighet)	Antall	observasjoner

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 69 of 109 De nyeste designene (for eksempel Wartsila) foreslått for store oljetankere hvor det er forventet med operasjon i ECA-områder er prosjektert med renseteknologi for NOx og SOx i stedet for LNG som drivstoff. Oljetankere med dødvekt på 100 000 tonn har typisk bunkerkapasitet på 3-4 000 kubikkmeter. Et LNG-tank for tilsvarende drivstoffkapasitet må være dobbelt så stor, altså 6-8 000 kubikkmeter. Til sammenligning tilsvarer dette lastekapasiteten til et LNG-skip med skipslengde på 110 – 120 meter. Tankskipene har tilgjengelig dekksareal til LNG-drivstofftanker slik at de ikke vil spise noe av lastekapasiteten, men dette er ikke vurdert som aktuelt for denne skipstypen og størrelse både på grunn av manglende tilgjengelighet i fartsområdet og økonomiske betraktninger. Unntaket her kan være «shuttle»-tankere som frakter olje fra feltet inn til land i Norge eller Nord-Europa. Her kan hybridløsninger være relevant med batteridrift når skipene ligger på feltet og laster og i havner uten landstrøm. Vi legger til grunn 5 prosent reduksjon i drivstoffteknologi for å ta høyde for shuttletankere og landstrøm. Eksempel: Statoil sammen med andre partnere har en ny «shuttle»-tanker under bygging for levering i 2015/16. Skipet skal operere på norsk sokkel innenfor ECA-området og her er det valgt renseteknologi for NOX og SOX i stedet for LNG eller annen type drivstoff. Total reduksjon i CO2 i 2030 for tankskip i internasjonal deep sea trafikk forventes derfor å bli • 20 prosent på grunn av bedret energieffektivitet • 5 prosent på grunn av drivstoffteknologi Totalt gir dette en reduksjon i de spesifikke CO2-utslippene på 24 prosent. 8.2.3 Utviklingstrend)mot)2060)For å nå togradersmålet må skipene som frakter våtbulk redusere CO2-utslippene med 33 prosent av utslippene i 2014 innen 2060, se figur 5.2. En reduksjon på 24 prosent i 2030 kan være realistisk hvilket betyr at CO2 utslippene må reduseres med 9 prosent fra 2030 til 2060. I Tabell 8.2 har vi gått gjennom hvor mye hver enkelt hovedparameter må endre seg fra 2030 til 2060 for å illustrere hvilke endringer som må til for å nå togradersmålet for våtbulk i deep-sea segmentet. Tabell 8.2 Nødvendig nedgang i ulike parametere for at skip som frakter våtbulk på det internasjonale markedet isolert sett skal oppfylle togradersmålet Hovedparameter 2030 2060 Skipsstørrelse, dødvekt 82 200 Gjennomsnittlig størrelse på skipene må være 100 000 dødvekttonn Utnyttelsesgrad 46% Utnyttelsesgraden må økes til 50,5 prosent Energieffektivitet til skip, EEDI 3,45 Vil kreve en forbedring av motstand, fremdrift og motorteknologi med 9 prosent Drivstoffteknologi Tungolje 14 prosent av drivstoff som skipene bruker må bestå av klimanøytralt biodrivstoff. Basis for 14 prosent er at 5 prosent av drivstoff i 2030 var landstrøm/batterier Kilde: Propel og Vista Analyse

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 70 of 109 Den forventede reduksjonen i våtbulkfrakt gjør det fullt realistisk at deep sea oljetankere vil nå togradersmålet. Vi tror ikke at gjennomsnittlig skipsstørrelse vil øke eller at utnyttelsesgraden vil bedre seg for perioden 2030-2060. For bulkskip med tilsvarende størrelse la vi til grunn en forbedring i energieffektivitet på 20 prosent over IMO´s EEDI krav for 2025 og mener dette vil være like realistisk for oljetankere. Våtbulkskipene vil nå to-gradersmålet selv uten at ta effekt av ny drivstoffteknologi i betraktning. 8.2.4 Prognoser)for)skip)som)frakter)våtbulk)internasjonalt)Diskusjonen i avsnitt 8.2.1-8.2.3 har resultert i vår forventing om utvikling i skipsstørrelse, motor- og drivstoffteknologi. Prognoseresultatene er oppsummert i tabell 8.3. Tabell 8.3 Forventet utvikling i skipsstørrelse, motor- og drivstoffteknologi for internasjonal «deep sea»-flåten 2013 2030 2060 Dødvektonn 1,00 1,00 1,00 Bruttotonn 1,00 1,00 1,00 Lengde 1,00 1,00 1,00 Energibruk per nautisk mil 1,00 0,80 0,64 Drivstoffteknologi Tungolje 95% tungolje og 5% strøm Kilde: Propel og Vista Analyse 8.3 Prognoser for skip som frakter våtbulk innenriks og europeisk nærskipstrafikk 8.3.1 Dagens)flåtesammensetning)For å utvikle prognoser for skip som frakter våtbulk innenriks og til og fra Europa har vi valgt å se på olje- og produkt-kjemikalieskip med skipslengde mellom 70 og 150 meter. Ved å sette en nedre grense på 70 meter ekskluderer vi 2-3 prosent av de minste skipene i innenrikstrafikk. Dette er for få skip til å utarbeide prognoser basert på historiske data. I prognosene i dette kapitlet antar vi dermed at skipsutviklingen for skip mindre enn 70 meter vil være den samme som mellom 70 og 150 meter. Beskrivelse av gjennomsnittskipet for dette segmentet er gitt i Tabell 8.4 Tabell 8.4 Gjennomsnittlige indikatorverdier for olje og produkt-kjemikalieskip mellom 70 og 150 meter Indikator 2006 2013 Skipslengde i meter 113,4 114,3 Bruttotonnasje 5 601 5 984 Dødvekttonnasje 8 436 8 847 Motoreffekt (kW) / Dødvekt 0,472 0,479 Motoreffekt (kW) / (Dødvekt * servicehastighet) 0,0358 0,0359 Gjennomsnittlig alder i år 13,1 13,2 Antall observasjoner 318 363 Kilde: AIS, bearbeidet av Propel og Vista Analyse

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 71 of 109 I 2013 var det 363 unike våtbulkskip i norske farvann med gjennomsnittslengde på 114 meter og dødvektskapasitet på om lag 6 000 dødvekttonn og gjennomsnittsalder på 13,2 år. Gjennomsnittlig dødvekt i 2013 var cirka 5 prosent høyere enn i 2006 og fra Figur 8-6 har vi at gjennomsnittsstørrelsen på nybygg har økt siden 1970-tallet. Figur 8-6 Utvikling i nøkkeltall for olje, produkt- og kjemikalieskip mellom 70 og 150 meter* A – Utvikling i fartøylengde B – Utvikling i bruttotonnasje C – Utvikling i energieffektivitet: motoreffekt delt på dødvekt multiplisert med servicehastighet *De oransje stiplete linjene viser maksimal og minimalverdier, mens den heltrukne oransje line er gjennomsnittsverdien for de skipene etter byggeår. Kilde: AIS, bearbeidet av Propel og Vista Analyse 8.3.2 Kortsiktig)utviklingstrend)(2014)–)2030))Sett i lys av oljeselskapenes strenge krav til skipsalderen kunne man forvente en lavere gjennomsnittsalder enn 13,2 år i 2013. Etter nærmere ettersyn viser det seg at de eldste skipene frakter fiske- og vegetabilske oljer som ikke er mindremiljøfarlige. Noen av tankskipene får med andre ord en forlenget levetid ved at de benyttes til frakt av mindre farlige eller forurensende laster. Aktørene i dette segmentet mener det vil være behov for skip som dekker hele størrelsesspekteret for å dekke alle lastevolumer. Fra kapittel 8.3.1 ser vi at det er en underliggende trend at nye skip er større enn gamle skip. Legger vi til grunn enn gjennomsnittlig økning i dødvekt på 10 prosent fra 2013 frem til 2030 vil dette gi en forbedring i energieffektiviteten på 5 prosent i henhold til EEDI og at gjennomsnittskipet i 2030 vil ha en kapasitet på 9 700 tonn. Tankskipene i nærskipsfart har større muligheter for returlast enn «deep sea»-segmentet. I følge transportprognosen er det forventet at import av kjemiske produkter vil øke samtidig som eksport av produkt og kjemikalier vil avta. Totalt vil
0
20
40
60
80
100
120
0
20
40
60
80
100
120
140
160
1974	1980	1985	1990	1995	2000	2005	2010
Byggeår
Lengde*på*fartøyene*i*meter	Antall	observasjoner
0
20
40
60
80
100
120
0
2
4
6
8
10
12
14
16
1974	1980	1985	1990	1995	2000	2005	2010
Byggeår
Bruttotonnasje.i.tusen	Antall	observasjoner
0
20
40
60
80
100
120
0,00
0,01
0,02
0,03
0,04
0,05
0,06
0,07
0,08
0,09
1974	1980	1985	1990	1995	2000	2005	2010	Byggeår
Effekt+på+hovedmotor+(kW)+/+
(+DWT+*+servicehastighet)	Antall	observasjoner

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 72 of 109 den overordnete transportbalansen bedre seg og det vil ligge et potensial for å bedre utnyttelsesgraden til skipene. Vi legger til grunn en forbedring av utnyttelsesgraden på 5 prosent i 2030. Flåtefornyelse vil skje ved kontrahering av nye skip. Med en gjennomsnittsalder i 2030 på 10 år kan man forvente en forbedring av energieffektiviteten på 20 prosent. De fleste skipene innenfor denne kategorien har brukt tungolje som drivstoff. Etter innføring av svoveldirektivet i 2015 har de fleste valgt å gå over til marin diesel. Investering i renseteknologi for de nyeste skipene var forventet, men fallet i oljepris har gjort dette mindre aktuelt selv om dette er et forhold som kan endre seg. Krav til NOx-utslipp (Tier III) som forventes implementert i 2020 i ECA-området vil ha konsekvenser for nybygg etter 2020. Denne skipstypen har god dekksplass og er egnet for LNG og vindseil eller flettner rotor. Forventet prisutvikling for alternative drivstoff og utvikling av renseteknologi vil være avgjørende for valgene fremover, og her vil biodrivstoff også være et alternativ. Våtbulkskipene laster og losser i færre havner enn bulkskip slik at effekten av landstrøm vil utvikle seg raskere for våtbulkskipene. Vi legger til grunn en miljøeffekt av drivstoffteknologi på 10 prosent som er dobbelt så stort som for tørrbulkskip i samme fartsområde. Total reduksjon i CO2 i 2030 for skip i regional nærskipstrafikk som frakter våtbulk forventes derfor å bli: • 5 prosent lavere på grunn av at skipene blir større • 5 prosent på grunn av bedret utnyttelsesgrad • 20 prosent på grunn av bedret energieffektivitet • 10 prosent på grunn av drivstoffteknologi Totalt gir dette en reduksjon i de spesifikke CO2-utslippene på 35 prosent. 8.3.3 Utviklingstrend)mot)2060)For å nå togradersmålet må skipene som frakter våtbulk redusere CO2-utslippene med 33 prosent av utslippene i 2014 innen 2060. En reduksjon på 35 prosent i 2030 kan være realistisk. Vi tror ikke at gjennomsnittlig skipsstørrelse vil øke eller at utnyttelsesgraden vil bedre seg for perioden 2030-2060. For bulkskip med tilsvarende størrelse la vi til grunn en forbedring i energieffektivitet på 10 prosent over IMO´s EEDI krav for 2025 og mener dette vil være like realistisk for oljetankere. Med utgangspunkt i forventet gjennomsnittsalder på 10 år i 2030 legger vi til grunn en forbedring i energieffektiviteten på 20 prosent fra 2030 til 2060. Våtbulkskipene vil nå to-gradersmålet selv uten at effekten av ny drivstoffteknologi tas i betraktning. 8.3.4 Prognoser)for)skip)som)frakter)våtbulk)regionalt)og)innenriks)Diskusjonen i avsnitt 8.3.1-8.3.3 har resultert i vår forventing om utvikling i skipsstørrelse, motor- og drivstoffteknologi. Prognoseresultatene er oppsummert i Tabell 8.5.

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 73 of 109 Tabell 8.5 Forventet utvikling i skipsstørrelse, motor- og drivstoffteknologi for skip som frakter våtbulk regionalt (til/fra Europa) og innenriks 2013 2030 2060 Dødvektonn 1,00 1,10 1,10 Bruttotonn 1,00 1,14 1,14 Lengde 1,00 1,02 1,02 Energibruk per nautisk mil 1,00 0,76 0,61 Drivstoffteknologi tungolje/marin diesel marin diesel Kilde: Propel og Vista Analyse 8.4 Oppsummering av prognose for skip som frakter våtbulk frem til 2060 Som nevnt i kapittel 4 tar vi utgangspunkt i to drivere for å etablere prognosene: forventet etterspørselsutvikling og togradersmålet. Ved å knytte disse driverne til CO2-utlipp har vi et spenn for hva de totale CO2-utlippene fra tørrbulksegmentet må ligge innenfor. I tillegg har vi ivaretatt tregheten som oppstår fordi fartøyer som brukes i dag har en levetid som går utover i prognoseperioden. Resultatet er vist i figur 8.7. Figuren bygger på forutsetningene om at: • CO2-utslippet sammenfaller med transportert mengde (økning i tonnkilometer) med samme fartøyssammensetning som i dag – angitt ved den blå kurven (Business as usual) • Skipene som frakter tørrbulk må ta det samme ansvaret for å redusere CO2-utslipp som alle andre næringer og fartøyssegmenter • Levetiden på fartøyene som opererer i dag er 30 år Figuren sier at CO2-utslippene fra våtbulktransporten reduseres med 63,7 prosent frem til 2060, hvis fartøysammensetningen er den samme som i dag, og reduseres med 75,8 prosent frem til 2060 hvis tørrbulksegmentet isolert sett skal oppfylle togradersmålet. Figur 8-7 Rammeverk for å vurdere utvikling i CO2-utslipp fra våtbulksegmentet Kilde: Propel og Vista Analyse
Business'
as'usual
76'prosent'
nedgang'
fra'2013	7
nivå	0,0
0,1
0,2
0,3
0,4
0,5
0,6
0,7
0,8
0,9
1,0
2013	2023	2033	2043	2053
Indeks2over2CO2
8utslipp2fra2
tankere2(lik212i22013)

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 74 of 109 Basert på dette rammeverket har vi vurdert hvor stor CO2-reduksjon våtbulkskipene som frakter gods innenlands, regionalt (til/fra Europa) og internasjonalt (deep sea) kan forventes å stå for. Fra avsnitt 8.2 og 8.3 har vi forventet CO2-reduksjon for de tre våtbulksegmentene. Resultatene er oppsummert i tabell 8.4. Tabell 8.6 Forventet CO2-reduksjon for ulike deler av våtbulksegmentet, i prosent av «business as usual»-kurven i figur 7.9 Indikator 2030 2060 Regionalt (til/fra Europa) og innenrikstrafikk 35 55 Internasjonalt (deep sea) 24 44 Total reduksjon for våtbulk* 27 48 *Vektet etter prognoser for transportert mengde innenriks og utenriks (til/fra Norge). For å vekte regional trafikk (til/fra Europa) og internasjonalt trafikk (deep sea) har vi benyttet ISPS-anløp. Kilde: Propel og Vista Analyse For å kunne vise den totale CO2-reduksjonen for de tre våtbulksegmentene må de vektes sammen. Basert på TØIs prognose forventes innenrikstrafikken å stå for henholdsvis 6,9 og 10,6 prosent av våtbulktransport i 2030 og 2060. Den resterende vekten på henholdsvis 93,1 og 89,4 prosent må fordeles mellom regional og internasjonal trafikk. Basert på anløpsstatistikken vet vi at olje-, produkt- og kjemikalietankerne mellom 70 og 150 meter (definert som skip som går i nærskip og til/fra Europa) står for om lag tre ganger så mange anløp som olje-, produkt- og kjemikalietankene over 150 meter (definert som skip som går i «deep sea»-trafikk). I 2013 ble det registrert 363 olje-, produkt- og kjemikalietankerne mellom 70 og 150 meter innenfor territorialgrensen, og de hadde en gjennomsnittlig dødvekttonnasje på 8 847 (se Tabell 8.4). Det gir totalt 9,6 millioner dødvekttonn. Olje-, produkt- og kjemikalietankerne over 150 meter utgjorde 381 skip, med en gjennomsnittlig dødvekttonnasje på 82 201 – totalt 31,3 millioner dødvekttonn. Tar vi hensyn til at olje-, produkt- og kjemikalietankerne (mellom 70 og 150 meter) anløp 3 ganger mer enn bulkskipene (over 150 meter) finner vi at de sto for 23,5 prosent av totalt anløpt dødvekttonnasje.13 Vi legger derfor til grunn en vekt for olje-, produkt- og kjemikalietankerne mellom 70 og 150 meter lik 23,5 prosent og en vekt for olje-, produkt- og kjemikalietankerne over 150 meter lik 76,5 prosent. Korrigert for at innenrikstrafikken forventes å stå for 6,9 i 2030 prosent ender vi opp med følgende vekter i 2030: • Regional våtbulktrafikk (olje-, produkt- og kjemikalietankerne mellom 70 og 150 meter): 21,9 prosent • Internasjonal tørrlasttrafikk (olje-, produkt- og kjemikalietankerne over 150 meter): 71,2 prosent 13 26,4 millioner delt på 26,4 millioner pluss 4 ganger 5,5 millioner er lik 0,545.

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 75 of 109 Basert på disse vektene, CO2-reduksjon fra tabell 8.4 og rammeverket i figur 8.7 kan vi uttrykke vår forventede utvikling i samlede CO2-utslipp fra våtbulkskip. Resultater er oppsummert i figur 8.8. Som vi ser fra figuren forventer vi at samlet CO2-utslipp fra tørrbulksegmentet er 19,1 prosent av utslippene i 2013, og 43,9 prosent av «Business as usual»-kurven i 2060. Hovedbegrunnelsen for at samlet CO2-utslippet forventes å reduseres mer enn 76 prosent av 2013-nivå er den forventede nedgangen i våtbulktrafikken. Figur 8-8 Utvikling i CO2-utslipp fra våtbulksegmentet Kilde: Propel og Vista Analyse Prognosene som ligger til grunn for forventet utvikling i CO2-utslipp er gitt i Figur 8-9.
Business'
as'usual
76'prosent'
nedgang'
fra'2013	7
nivå	Vår'for	7
ventning	0,0
0,1
0,2
0,3
0,4
0,5
0,6
0,7
0,8
0,9
1,0
2013	2023	2033	2043	2053
Indeks2over2CO2
8utslipp2fra2
tankere2(lik212i22013)

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 76 of 109 Figur 8-9 Forventet utvikling i størrelse og motorteknologi for skip som frakter våtbulk A - Dødvekt B – Bruttotonn C - Lengde D – Energibruk per nautisk mil Kilde: Propel og Vista Analyse 9 Prognoser for skip som frakter stykkgods 9.1 Skipstyper som frakter stykkgods Konteinerskip, ro-ro lastefartøy, kjøle-fryseskip og stykkgodsskip er skipstyper som frakter stykkgods. Prognosen for stykkgodsskipene er omtalt i kapittel 7 og blir derfor ikke omtalt i dette kapitlet. Konteinerskipene er spesialdesignet til å frakte konteinere på 20-fot, 40-fot og 45-fot. Konteinerne plasseres i lasterom under dekk og oppå dekk som illustrert . Konteinere løftes om bord enten ved kran på land eller skipets egen kran. Det er vanlig at konteinerskip med kapasitet opp til 3-4 000 20-fotskonteinere har egne kraner om bord for lasting og lossing. Konteinerskip kommer i alle størrelser. De største konteinerskipene tar 19 000 20-fotskonteinere og går i faste ruter mellom kontinentene (for eksempel Asia – Europa). Konteinerne fra transkontinentale ruter blir losset av i noen få større europeiske havner for så å bli transportert videre med mindre konteinerskip (500 – 3 000 konteinere) til endelig destinasjonshavn. Konteinerskip kan i prinsippet frakte alle typer laster som får plass i en konteiner. Verdien på lasten er vanligvis høy, så konteinerskipene har slanke skrog, stor motorkapasitet og en servicehastighet som ligger mellom 18 – 30 knop. Den høye drivstoffprisen de siste årene kombinert med lave fraktrater har medført de nyeste skipene har noen lavere servicehastighet enn for 10 år siden. Størrelsen på konteinere er styrende for design av konteinerskipene. Økt konteinerkapasitet kan foregå ved at skipsbredden blir økt med en konteinerbredde, en konteinerlengde eller en konteinerhøyde.
1,00	1,00	1,00
1,10
1,00
1,10
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
Deep$sea	Til/fra$Europa$og$innenriks
Indeksverdi$(lik$1$i$2013)
2013	2030	2060
1,00	1,00	1,00
1,14
1,00
1,14
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
Deep$sea	Til/fra$Europa$og$innenriks
Indeksverdi$(lik$1$i$2013)
2013	2030	2060
1,00	1,00	1,00	1,02	1,00	1,02
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
Deep$sea	Til/fra$Europa$og$innenriks
Indeksverdi$(lik$1$i$2013)
2013	2030	2060
1,00	1,00
0,80	0,76
0,64	0,61
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
Deep$sea	Til/fra$Europa$og$innenriks
Indeksverdi$(lik$1$i$2013)
2013	2030	2060

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 77 of 109 Figur 9-1 Eksempel på konteinerskip* * Lengde 141 meter, Bredde 21,8 m, Dødvekt 9 300 tonn, 800 konteinere. Hastighet 18 knop Kilde: Damen Ro-ro skip frakter laster som kjøres om bord enten ved egen motor (biler, trailere ol.) eller at utstyret står på en trailer/tilhenger. Enkelte ro-ro skip kan også frakte konteinere som illustrert i Figur 9-2 for å utnytte kapasiteten bedre og ha større lastefleksibilitet. Figur 9-2 Eksempel på «ro-ro»-skip* *Lengde 129 meter, Bredde 20,8 meter, Dødvekt 5 000 tonn.130 konteinere Kilde: Norlines Ro-ro skipene går i linjefart mellom faste eller semi-faste havner og har en tidsplan. Skrogform og servicehastighet er tilsvarende som konteinerskip. «Ro-ro»-skipene har gjerne flere dekk for å få størst mulig dekksareal for lasten. Eksempelvis har ro-ro bilskipet i Figur 9-3 10 bildekk med kapasitet på 3 800 personbiler. Bilskipet er under bygging og når det er ferdig skal det gå inn i fart i Nord-Europa og vil ha LNG som drivstoff.

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 78 of 109 Figur 9-3 Eksempel på «ro-ro»skip som kan frakte biler* *Lengde 181 meter, bredde 30 meter, lastekapasitet 3 800 personbiler. Kilde: UECC I 2013 ble det registrert 77 unike konteinerskip, 51 kjøle-fryseskip og 53 ro-ro lastefartøy i norske farvann. Figur 9-4 illustrerer fordelingen av stykkgodsskipene for de forskjellige lengdekategoriene. Figur 9-4 Fordeling av antall unike stykkgodsskip registrert innenfor territorialgrensen i 2013. Prosent. Kilde: AIS, bearbeidet av Propel og Vista Analyse Hovedtyngden av skipene har lengde mellom 70 og 150 meter. Konteinerskipene større enn 200 meter har ligget i opplag i Norge og er med i datagrunnlaget, men det har ikke gjort noe transportoppdrag i norsk farvann. De største ro-ro skipene er passasjerfergene som går mellom Norge og kontinentet. Hurtigruten kommer innenfor denne kategorien, og de har lengde mellom 120 og 140 meter. Dette er en kategori hvor det er vanskelig å skille mellom innenrikstrafikk og europeisk nærskipstrafikk så vi har valgt å slå disse sammen til en kategori for prognosene.
2,6
75,3
13,0
3,9	5,2
11,8
54,9
33,3
0,0	0,0	0,0
9,4
18,9
45,3
18,9
5,7
1,9
0
10
20
30
40
50
60
70
80
<70m	70,100m	100,150m	150,200m	200,250m	250,300m
Prosent(av(totalt(atall(unike(fartøy(i(hver(
skipskategori
Konteinerskip7(N=77)	Kjøle,fryseskip7(N=51)	Ro,Ro7lastefartøy7(N=53)

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 79 of 109 Dette er også et segment som ikke er relevant for «deep sea». Alle varer som kommer fra Asia eller andre kontinenter blir omlastet i Europa og fraktet videre til Norge på mindre skip. Dette mønsteret finner vi igjen i AIS-dataene. 9.2 Prognoser for skip som frakter stykkgods 9.2.1 Dagens)flåtesammensetning)For å utvikle prognoser for skip som frakter stykkgods har vi valgt å se på skip uavhengig av fartsområde og for skipslengde opp til 200 meter som drøftet i kapittel 9.1. Gjennomsnittskipet i norske farvann innenfor denne kategorien var større i 2006 enn 2013, se tabell 9.1. Forklaringen på nedgangen kan skyldes datagrunnlaget, som er kjennetegnet av relativt få observasjoner – og like gjerne være et uttrykk for at gjennomsnitt blir påvirket av ekstremverdier. Tabell 9.1 Gjennomsnittlige indikatorverdier for konteiner- og «ro-ro»-skip mindre enn 200 meter Indikator 2006 2013 Skipslengde i meter 134,2 130,4 Bruttotonnasje 12 509 10 325 Dødvekttonnasje 8 647 8 421 Motoreffekt (kW) / Dødvekt 1,018 1,027 Motoreffekt (kW) / (Dødvekt * servicehastighet) 0,0604 0,0596 Gjennomsnittlig alder i år 14,7 16,4 Antall observasjoner 102 119 Kilde: AIS, bearbeidet av Propel og Vista Analyse I 2013 var det 119 unike skip som frakter stykkgods i norske farvann med gjennomsnittslengde på 130 meter og dødvektskapasitet på om lag 10 000 dødvekttonn og gjennomsnittsalder på 16,4 år. Gjennomsnittlig dødvekt i 2013 var cirka 2,5 prosent høyere enn i 2006 og fra figur 9.5 har vi at gjennomsnittsstørrelsen på nybygg har økt hele perioden fra tidlig 90-tall.

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 80 of 109 Figur 9-5 Utvikling i nøkkeltall for konteiner- og «ro-ro»-skip mindre enn 200 meter* A – Utvikling i fartøylengde B – Utvikling i bruttotonnasje C – Utvikling i energieffektivitet: motoreffekt delt på dødvekt multiplisert med servicehastighet *De oransje stiplete linjene viser maksimal og minimalverdier, mens den heltrukne oransje line er gjennomsnittsverdien for de skipene etter byggeår. Kilde: AIS, bearbeidet av Propel og Vista Analyse Kjøle- og fryseskipene er ikke tatt med i tabeller eller figurer i dette kapitlet selv om de målt i antall unike skip i 2013 var omtrent like mange som «ro-ro»-skip. Gjennomsnittsalderen på kjøle- og fryseskipene er 25 år og bare 5 av de 51 skipene er nyere enn 10 år. I prognosene legger vi til grunn at denne skipstypen vil tape markedsandeler til fordel for konteinerskip, og av den grunn vil være en mindre viktig skipstype i fremtiden. Bakgrunnen for denne vurderingen blir drøftet nedenfor. 9.2.2 Kortsiktig)utviklingstrend)(2014)–)2030))Frakt av varer i konteinere har vært den sterkest voksende skipssegmentet de siste ti-årene og vil være det sterkeste voksende skipssegmentet for hele prognoseperioden (ref. IMO GHG 2014). Den samme trenden har man sett for import av varer til Norge hvor konteinerskipene tar markedsandeler fra «ro-ro»-skipene.
0
5
10
15
20
25
30
0
50
100
150
200
250
1975	1981	1986	1991	1996	2001	2006	2011
Byggeår
Lengde*på*fartøyene*i*meter	Antall	observasjoner
0
5
10
15
20
25
30
0
10
20
30
40
50
60
1975	1981	1986	1991	1996	2001	2006	2011
Byggeår
Bruttotonnasje.i.tusen	Antall	observasjoner
0
5
10
15
20
25
30
0,00
0,02
0,04
0,06
0,08
0,10
0,12
0,14
0,16
0,18
1975	1981	1986	1991	1996	2001	2006	2011	Byggeår
Effekt+på+hovedmotor+(kW)+/+
(+DWT+*+servicehastighet)	Antall	observasjoner

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 81 of 109 Figur 9-6 Import i lastebil og skip – alle land utenom Sverige og Finland Kilde: Sjøveien, 2014 Det er for tiden et pågående forskningsprosjekt «Godsfergen» med målsetting om å skape en konkurransedyktig og miljøvennlig sjøtransport for stykkgods langs norskekysten. Selv om «Godsfergen» fremdeles er et forskningsprosjekt og på konseptstadiet gir det et godt utgangspunkt for en utviklingstrend innenfor frakt av stykkgods i Norge. Konseptet ”Godsfergen” er et konteinerskip med kapasitet på 150 20-fotskonteinere med LNG som drivstoff og landstrøm og hvor hybriddrift kan være aktuelt. Figur 9-7 Godsfergen * Konseptstørrelse: Lengde 103 meter, Bredde 16,5 m, Dødvekt 3 500 tonn, 250 konteinere, hastighet 15 knop. Kilde: Godsfergen Den overordnete trenden med konteinerisering av stykkgodsmarkedet på verdensbasis og i Norge er forventet å fortsette. Standardisering av enhetstørrelsen reduserer logistikk-kostnadene på sjø og landsiden. Det vil også være behov for «ro-ro»-skip fremover for å dekke fraktbehov for et bredere spekter enn stykkgods. Dette er eksemplifisert ved de nyeste «ro-ro»-skipene til Norlines som har økt konteinerkapasitet og frysekapasitet sammenlignet med eldre «ro-ro»-skip. Forventet utfall av konteineriseringstrenden og økt lastefleksibilitet for «ro-ro»-skipene er at

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 82 of 109 kjøle-fryseskipene vil tape markedsandeler. Det er ikke forventet at den aldrende kjøle-fryseskipsflåten blir fornyet i samme omfang som i dag. På lengre sikt kan dette bli et utdøende skipssegment. Som en del av Godsfergen-prosjektet er det blitt gjort en undersøkelse av hva lasteierne forventer av stykkgodsfrakten til sjøs, og følgende stikkord ble fremhevet: • Punktlighet: Forutsigbarhet i henting og levering av last • Ledetid: Redusert transportarbeid fra bestilling til leveranse. Økt skipningsfrekvens og redusert dør til dør transporttid • Lasthåndtering: Ingen brutte temperatursoner og færrest mulig lasthåndteringsskader • Integrert logistikk: Komplette logistikkløsninger som inkluderer mellomlagring, omlasting, bearbeiding, videreskipning, e-frakt og fleksibilitet • Enkelhet: Oversiktlig prisstruktur, enkel bestilling og betaling og god statusoppfølging Stykkgods er den varegruppe med sterkest vekst fremover og hvor import/eksport transportbalansen gradvis vil bedre seg. Fra et etterspørselsbehov er det grunnlag for økning i skipsstørrelsen. Hvis vi ser på den historiske utviklingen i fartøystørrelser som vist i Figur 9-5 ser vi at de nyeste skipene er større enn de eldre. Kundekravene som er listet i kulepunktene ovenfor viser at punktlighet og økt skipningsfrekvens taler for mindre skip. Det er vanskelig å se en klar trend med disse motstridende kreftene. På bakgrunn av dette velger vi ikke å legge til grunn en økning i skipsstørrelsen, men at økningen i transportvolumet primært bidrar til en bedring i utnyttelsesgraden til skipene. Gjennomsnittlig utnyttelsesgrad bør kunne økes fra 67 prosent til 75 prosent innen 2030. Det er forventet at frakt av stykkgods vil øke med 46 prosent frem til 2030. Da vi tror at skipsstørrelsen vil holde seg mer eller mindre uforandret i perioden vil det være behov for flere nye skip selv om vi legger til grunn at utnyttelsesgraden vil øke noe. Gjennomsnittsalderen til skipene var i 2013 på 16,4. Denne vil bli redusert og vi legger til grunn en gjennomsnittsalder på 10 år i 2030 med påfølgende forbedring i energieffektivitet på 20 prosent. Det er allerede bestilt og levert konteinerskip og ro-ro skip med LNG som fremdrift for operasjon i Nordsjøen og Østersjøen. Dette er blant de skipssegmenter hvor LNG som drivstoff antas å få størst utbredelse først. Bakgrunnen for dette er at skipene seiler i ECA-området hvor tilgang til LNG er i ferd med å bli bygget ut og at det er satsingsvillige aktører med kapital i dette segmentet. Prisutviklingen de nærmeste årene vil være avgjørende for om LNG tar av, og at majoritetene av rederne følger etter de som allerede har gjort skiftet. Landstrøm er aktuelt for disse skipene, som primært besøker de største havnene hvor tilgang til landstrøm blir utbygd først. Vi antar at 50 prosent av stykkgodsskipene vil ha LNG-drift og landstrøm i 2030. Totalt gir dette en reduksjon på 15 prosent for hele flåten. 20 prosent reduksjon for LNG og 10 prosent reduksjon for landstrøm på halve flåten.

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 83 of 109 Total reduksjon i CO2 i 2030 for skip i innenrikstrafikk som frakter tørrbulk er forventes derfor å bli: • 7 prosent på grunn av bedret utnyttelsesgrad • 20 prosent på grunn av bedret energieffektivitet • 15 prosent på grunn av drivstoffteknologi Totalt gir dette en reduksjon i CO2-utslipp på 37 prosent. 9.2.3 Utviklingstrend)mot)2060)For å nå togradersmålet må skipene som frakter stykkgods redusere CO2-utslipp med 91 prosent av utslippene i 2014 innen 2060, se figur 5.2. En reduksjon på 37 prosent i 2030 kan være realistisk hvilket betyr at CO2 utslippene må reduseres med 54 prosent fra 2030 til 2060 for å nå togradersmålet. I Tabell 9.2 har vi gått gjennom hvor mye hver enkelt hovedparameter må endre seg fra 2030 til 2060 for å illustrere hvilke endringer som må til for å nå togradersmålet for skip som frakter stykkgods i innenriks og europeisk nærskipsfart. Tabell 9.2 Nødvendig nedgang i ulike parametere for at skip som frakter stykkgods p isolert sett skal oppfylle togradersmålet Hovedparameter 2030 2060 Skipsstørrelse, dødvekt 8 400 Gjennomsnittlig størrelse på skipene må være større enn 300 000 dødvekttonn Utnyttelsesgrad 75% Utnyttelsesgraden må økes til 163 prosent hvilket er teoretisk umulig Energieffektivitet til skip, EEDI 22,7 Vil kreve en forbedring av motstand og fremdrift og motorteknologi med 54 prosent Drivstoffteknologi Diesel / LNG 69 prosent (15 + 54) av drivstoff skipene bruker må bestå av klimanøytralt drivstoff – landstrøm og biodrivstoff Med referanse til drøftingen for den kortsiktige utviklingen har vi ikke grunnlag for å tro at skipsstørrelsen vil endre seg vesentlig fremover. Skipene som frakter stykkgods går i linjefart med stort potensial for å utvikle effektive logistikkløsninger, og hvor myndigheter og private aktører gode virkemidler for å påvirke transporteffektiviteten og miljøutslippene. Ytterligere optimalisering kan øke utnyttelsesgraden opp til 80 prosent og en forbedring av energieffektivitet på 20 prosent fra 2030 til 2060 bør også være mulig. Totalt gir dette en reduksjon av CO2 på 24 prosent fra 2030 til 2060. Gjenstående reduksjon for å nå togradersmålet innen 2060 er da på 30 prosent for stykkgodsskipene. For å redusere CO2-uslippene med ytterligere 30 prosent mener vi at det er nødvendig med alternative drivstofftyper og at man er nødt til å innfase flere alternative drivstoffløsninger for å nå togradersmålet som diskusjonen nedenfor illustrerer

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 84 of 109 En 100 prosent overgang til LNG som drivstoff og bruk av landstrøm i alle havner kan ytterligere redusere CO2 med 15 prosent. 50 prosent av potensialet av LNG og landstrøm er antatt tatt innen 2030. En videre reduksjon kan for stykkgodsskipene foregå ved hybridløsninger siden de har mange havneanløp, men for også å dekke andre skipstyper vil klimanøytralt drivstoff være nødvendig. Dette illustrer poenget med at LNG blir omtalt som et overgangsdrivstoff. LNG bidrar til en positiv utvikling, men er bare et steg på veien. 9.2.4 Prognoser)for)skip)som)frakter)stykkgods)regionalt)og)innenriks)Diskusjonen i avsnitt 9.2.1-9.2.3 har resultert i vår forventing om utvikling i skipsstørrelse, motor- og drivstoffteknologi. Prognoseresultatene er oppsummert i tabell 9.3. Tabell 9.3 Forventet utvikling i skipsstørrelse, motor- og drivstoffteknologi for skip som frakter stykkgods innenriks og regionalt (til/fra Europa) 2013 2030 2060 Dødvektonn 1,00 1,00 1,00 Bruttotonn 1,00 1,00 1,00 Lengde 1,00 1,00 1,00 Energibruk per nautisk mil 1,00 0,80 0,64 Drivstoffteknologi tungolje/marin diesel 50% marin diesel og 50% LNG/landstrøm Kilde: Propel og Vista Analyse 9.3 Oppsummering av prognose for skip som frakter stykkgods frem til 2060 Som nevnt i kapittel 4 tar vi utgangspunkt i to drivere for å etablere prognosene: forventet etterspørselsutvikling og togradersmålet. Ved å knytte disse driverne til CO2-utlipp har vi et spenn for hva de totale CO2-utlippene fra tørrbulksegmentet må ligge innenfor. I tillegg har vi ivaretatt tregheten som oppstår fordi fartøyer som brukes i dag har en levetid som går utover i prognoseperioden. Resultatet er vist i figur 9.8. Figuren bygger på forutsetningene om at: • CO2-utslippet sammenfaller med transportert mengde (økning i tonnkilometer) med samme fartøyssammensetning som i dag – angitt ved den blå kurven (Business as usual) • Skipene som frakter tørrbulk må ta det samme ansvaret for å redusere CO2-utslipp som alle andre næringer og fartøyssegmenter • Levetiden på fartøyene som opererer i dag er 30 år Figuren sier at CO2-utslippene fra stykkgodstransporten øker med 168 prosent frem til 2060, hvis fartøysammensetningen er den samme som i dag, og reduseres med 75,8 prosent frem til 2060 hvis stykkgodssegmentet isolert sett skal oppfylle togradersmålet.

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 85 of 109 Figur 9-8 Rammeverk for å vurdere utvikling i CO2-utslipp fra stykkgodssegmentet Kilde: Propel og Vista Analyse Basert på dette rammeverket har vi vurdert hvor stor CO2-reduksjon stykkgodskipene som frakter godt innenlands og regionalt (til/fra Europa) kan forventes å stå for. Fra avsnitt 9.2 har vi forventet CO2-reduksjon for de to segmentene. Resultatene er oppsummert i Tabell 9.4. Tabell 9.4 Forventet CO2-reduksjon for stykkgodsegmentet, i prosent av «business as usual» Indikator 2030 2060 Innenrikstrafikk 37 61 Regionalt (til/fra Europa) 37 61 Total reduksjon for stykkgods 37 61 Kilde: Propel og Vista Analyse Basert på CO2-reduksjon fra tabell 9.3 og rammeverket i figur 9.8 kan vi uttrykke vår forventede utvikling i samlede CO2-utslipp fra skip som frakter stykkgods. Resultater er oppsummert i figur 9.9. Som vi ser fra figuren forventer vi at samlet CO2-utslipp fra skipene som frakter stykkgods er 4,4 prosent høyere enn av utslippene i 2013, og 39 prosent av «Business as usual»-kurven i 2060.
Business'
as'usual
76'prosent'
nedgang'
fra'2013	7
nivå	0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
3,0
2013	2023	2033	2043	2053
Indeks.over.CO2
4utslipp.fra.
stykkgodsskip.(lik.1.i.2013)

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 86 of 109 Figur 9-9 Utvikling i CO2-utslipp fra skip som frakter stykkgods Kilde: Propel og Vista Analyse Prognosene som ligger til grunn for forventet utvikling i CO2-utslipp er gitt i Figur 9-10. Figur 9-10 Forventet utvikling i størrelse og motorteknologi for skip som frakter stykkgods Kilde: Propel og Vista Analyse 10 Prognoser for passasjerskip Transportprognosene for passasjerskip inkluderer kun hurtigbåttrafikken og prognosene til passasjerskip er derfor begrenset til denne skipstypen. 10.1 Skipstyper som frakter passasjerer Skipstypene RoPax, Cruiseskip og Passasjerskip er skipstyper som faller under kategorien passasjerskip. RoPax er i hovedsak pendelferger som tar biler og personer. Hurtigruten kan også komme innunder denne kategorien. Skipskategorien cruiseskip omfatter alt fra små fjordcruisebåter til de største cruiseskipene i verden som for eksempel «Queen Mary II». Passasjerskip inneholder underkategoriene
Business'
as'usual
76'prosent'
nedgang'
fra'2013	7
nivå
Vår'for	7
ventning
0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
3,0
2013	2023	2033	2043	2053
Indeks.over.CO2
4utslipp.fra.
stykkgodsskip.(lik.1.i.2013)
1,00	1,00	1,00	1,00	1,00	1,00	1,00
0,80
1,00	1,00	1,00
0,64
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
DWT	Bruttotonn	Lengde	Energibruk9per
nautisk9mil
Indeksverdi*(lik*1*i*2013)
2013	2030	2060

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 87 of 109 hurtigbåter i rutetrafikk, ambulansebåter, yachter og andre passasjerskip i innenriks og nærskipstrafikk. Figur 10-1 Eksempel på hurtigbåt *Lengde 24,5 meter, passasjerkapasitet 147. Kilde: Brødrene Aa Fra Figur 10-2 ser vi at 92,5 prosent av alle passasjerskip har skipslengde mindre enn 70 meter, 96,6 prosent av RoPax-skipene er mindre enn 150 meter, mens cruiseskip dekker hele lengdespekteret opp til 300 meter. Figur 10-2 Fordeling av antall unike passasjer-, RoPax- og cruiseskip registrert innenfor territorialgrensen i 2013. Prosent. Kilde: AIS, bearbeidet av Propel og Vista Analyse
54,9
25,7
16,0
1,7	1,7	0,0	0,0
6,1	2,0
11,2
26,5
17,3
32,7
4,1
92,5
4,8	1,1	1,1	0,0	0,5	0,0	0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
<70m	70-100m	100-150m	150-200m	200-250m	250-300m	250-300m
Prosent(av(totalt(atall(unike(fartøy(i(hver(
skipskategori
RoPax3(N=237)	Cruiseskip3(N=98)	Passasjerskip3(N=186)

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 88 of 109 10.2 Prognoser for hurtigbåter (innenriks) 10.2.1 Dagens)flåtesammensetning)Hurtigbåtene langs kysten tar typisk mellom 50 og 350 passasjerer, har servicehastighet over 20 knop og en lengde mellom 20 og 40 meter. Fra Tabell 9.1 kan vi se at gjennomsnittshurtigbåten i 2006 var større enn i 2013, men det er færre observasjoner i 2006. Tabell 10.1 Gjennomsnittlige indikatorverdier for hurtigbåter Indikator 2006 2013 Skipslengde i meter 31,7 29,4 Bruttotonnasje 325 273 Servicehastighet i knop 31,6 30,8 Motoreffekt (kW) 2762 2310 Passasjerkapasitet 200 172 Gjennomsnittlig alder i år 17,5 11,3 Antall observasjoner 38 63 Kilde: AIS, bearbeidet av Propel og Vista Analyse 10.2.2 Kortsiktig)utvikling)(2014)–)2030))Kort reisetid, punktlighet og god komfort har vært og vil være viktige drivere for hurtigbåter som primært konkurrerer med personbil, buss, fly og jernbane for enkelte strekninger. I transportprognosene ligger det inne en reduksjon i hurtigbåttrafikken på cirka 15 prosent frem til 2030, og ut fra dette forventer vi ikke at passasjerkapasiteten til hurtigbåtene kommer til å øke eller at gjennomsnittlig passasjerantall (utnyttelsesgraden) per reise vil øke. I prognosen frem til 2030 legger vi til grunn uendret skipstørrelse og utnyttelsesgrad. En reduksjon i utslipp må komme av at hurtigbåtene blir mer energieffektive og/eller ved ny drivstoffteknologi. Lav vekt er avgjørende for at hurtigbåtene skal oppnå høy hastighet. Større vekt eller hastighet resulterer i behov for større motoreffekt. Vekten på motorer øker med effekten som igjen resulterer i større drivstofforbruk og økt vekt av drivstoff. Krav til høy hastighet er med andre ord en ond spiral for drivstofforbruket og energieffektiviteten til hurtigbåtene. For å holde vekten lav har hurtigbåter tradisjonelt blitt laget i aluminium. De siste årene har komposittmaterialer tatt mer og mer over, og motorer er blitt laget mer kompakte og lette. Innredningen i skipet er enkel og utført i lette materialer tilsvarende som i flyindustrien. Denne utviklingen vil fortsette fremover. Det vil komme nye typer komposittmaterialer både i skrog, men trolig også i maskiner, roterende utstyr og propeller. Motstand og fremdriftsegenskaper til skrogene vil bli optimalisert videre. Katamaranskrog er den mest vanlige typen for hurtigbåter. Enkeltskrog og flerskrogsfartøy som trimaraner eller pentamaraner er alternativer til katamaraner, men for de aktuelle fartøystørrelsene synes katamaraner å være mest gunstig. Manøvrering til kai og effektiv lasting og lossing kan være utfordrende for trimaraner. Bruk av foiler og finner for å redusere skrogmotstanden og har vært utprøvd tidligere.

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 89 of 109 Klimaet i Norge er røffere enn andre steder i verden, og både sjø, vind og is må tas hensyn til ved design av hurtigbåter for å ta vare på sikkerheten og komforten til passasjerene. Lages hurtigbåtene «for lette» kan de riste og slå mye i vind og bølger, og vind kan skape problemer ved manøvrering til kai. I prognosene legger vi til grunn at hurtigbåtene vil være 20 prosent mer energieffektive i 2030 enn i 2013. Hurtigbåtene bruker diesel som drivstoff. LNG kan være et alternativt drivstoff, men dette vil både ta ekstra plass og gjøre hurtigbåtene tyngre. LNG vil også gjøre hurtigbåtene dyrere, og tilgangen på drivstoff er ekstra krevende for hurtigbåter. Hurtigbåtene ønsker å ha med så lite drivstoff som mulig for å holde vekten nede og dette gjøres i dag ved at hurtigbåtene har drivstofftanker på land i nøkkelhavner og etterfyller drivstoff i forbindelse med skifte av passasjerer. Å få til denne logistikken med LNG som krever ekstra sikkerhetsforanstaltninger er vanskelig. Biodrivstoff vil være enklere og en bedre løsning for hurtigbåter, men her kan energitettheten i biodrivstoffet også spille inn. Bio-drivstoff (for eksempel etanol, E85) har en energitetthet som er to-tredeler av diesel og vil medføre at hurtigbåtene må frakte mer drivstoff og større vekt. Landstrøm brukes i dag for lengre havneopphold, men ikke ved havneopphold på 5 – 10 minutter for å skifte passasjerer. Her kan batterier (hybridløsning) være aktuelt spesielt hvis batterieffekten per kilo blir bedre. Total reduksjon i CO2-utslippene i 2030 for hurtigbåter forventes derfor å bli 20 prosent på grunn av bedret energieffektivitet. 10.2.3 Utviklingstrend)mot)2060)Vi tror utviklingen fra 2030 til 2060 vil fortsette som perioden frem til 2030. En ytterligere forbedring av energieffektiviteten på 20 prosent bør være oppnåelig. 10.2.4 Prognoser)for)skip)som)frakter)passasjerer)regionalt)og)innenriks)Diskusjonen i avsnitt 10.2.1-10.2.3 har resultert i vår forventing om utvikling i skipsstørrelse, motor- og drivstoffteknologi. Prognoseresultatene er oppsummert i tabell 10.2. Tabell 10.2 Forventet utvikling i skipsstørrelse, motor- og drivstoffteknologi for hurtigbåter 2013 2030 2060 Dødvektonn 1,00 1,00 1,00 Bruttotonn 1,00 1,00 1,00 Lengde 1,00 1,00 1,00 Energibruk per nautisk mil 1,00 0,80 0,64 Drivstoffteknologi Marin diesel Marin diesel Kilde: Propel og Vista Analyse 10.3 Prognose for andre passasjerskip Prognoser for andre passasjerskip er ikke utarbeidet på grunn av manglende trafikkprognoser. Her mener vi at utviklingen for energieffektivitet og drivstofftyper vil dette være tilsvarende som for stykkgodsskip som drøftet i kapittel 9.2.

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 90 of 109 10.4 Oppsummering av prognose for hurtigbåter Som nevnt i kapittel 4 tar vi utgangspunkt i to drivere for å etablere prognosene: forventet etterspørselsutvikling og togradersmålet. Ved å knytte disse driverne til CO2-utlipp har vi et spenn for hva de totale CO2-utlippene fra tørrbulksegmentet må ligge innenfor. I tillegg har vi ivaretatt tregheten som oppstår fordi fartøyer som brukes i dag har en levetid som går utover i prognoseperioden. Resultatet er vist i figur 10.4. Figuren bygger på forutsetningene om at: • CO2-utslippet sammenfaller med transportert mengde (økning i tonnkilometer) med samme fartøyssammensetning som i dag – angitt ved den blå kurven (Business as usual) • Skipene som frakter tørrbulk må ta det samme ansvaret for å redusere CO2-utslipp som alle andre næringer og fartøyssegmenter • Levetiden på fartøyene som opererer i dag er 30 år Figuren sier at CO2-utslippene fra hurtigbåtene reduseres med 5,2 prosent frem til 2060, hvis fartøysammensetningen er den samme som i dag, og må reduseres med 75,8 prosent frem til 2060 hvis hurtigbåtene isolert sett skal oppfylle togradersmålet. Togradersmålet utgjør 25,5 prosent av «Business as usual» i 2060. Figur 10-3 Rammeverk for å vurdere utvikling i CO2-utslipp fra persontransporten Kilde: Propel og Vista Analyse Basert på dette rammeverket har vi vurdert hvor stor CO2-reduksjon for hurtigbåtene kan forventes å stå for. Fra avsnitt 9.2 har vi forventet CO2-reduksjon for de to segmentene. Resultatene er oppsummert i Tabell 10.3. Tabell 10.3 Forventet CO2-reduksjon for hurtigbåt, i prosent av «business as usual» Indikator 2030 2060 Innenrikstrafikk 20 40 Kilde: Propel og Vista Analyse Basert på CO2-reduksjon fra tabell 10.2 og rammeverket i figur 10.4 kan vi uttrykke vår forventede utvikling i samlede CO2-utslipp fra skip som frakter personer.
Business'as'
usual
76'prosent'
nedgang'fra'
2013	7nivå
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
2013	2023	2033	2043	2053
Indeks0over0CO2
6utslipp0fra0
hurtigbåt0(lik010i02013)

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 91 of 109 Resultater er oppsummert i Figur 10-4. Som vi ser fra figuren forventer vi at samlet CO2-utslipp fra skipene som frakter personer er 43,1 prosent lavere enn utslippene i 2013, og 60 prosent av «Business as usual»-kurven i 2060. Figur 10-4 Utvikling i CO2-utslipp fra hurtigbåter Kilde: Propel og Vista Analyse Prognosene som ligger til grunn for forventet utvikling i CO2-utslipp er gitt i figur 10.5. LNG og batterier er mindre egnet for hurtigbåter og vi forventer at marin diesel vil være den dominerende drivstofftype frem til 2030. Figur 10-5 Forventet utvikling i størrelse og motorteknologi for skip som frakter stykkgods Kilde: Propel og Vista Analyse
Business'as'
usual
76'prosent'
nedgang'fra'
2013	7nivå
Vår'
forventning
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
2013	2023	2033	2043	2053
Indeks0over0CO2
6utslipp0fra0
hurtigbåt0(lik010i02013)
1,00	1,00	1,00	1,00	1,00	1,00	1,00
0,80
1,00	1,00	1,00
0,64
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
DWT	Bruttotonn	Lengde	Energibruk9per
nautisk9mil
Indeksverdi*(lik*1*i*2013)
2013	2030	2060

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 92 of 109 11 Prognoser for øvrige skipskategorier Den øvrige analysen fokuserer på å utarbeide prognoser for skiper som frakter gods og personer. Utover dette er det interessant å gjøre en analyse av de viktigste drivkreftene for de øvrige skipskategoriene, som er «offshore supply»-fartøy og fiskefartøy. 11.1 «Offshore»-fartøy 11.1.1 Fartøystyper)Offshorefartøy er delt inn undergruppene «offshore supply»-fartøy og andre offshorefartøy. «Offshore supply»-fartøyene består enten av rene forsyningsskip eller ankerhandteringsfartøy. Forsyningsskipene frakter utstyr ut til plattformene enten som dekkslast eller flytende produkter i tanker mens ankerhåndteringskip kan i tillegg til rene fraktoppdrag slepe og flytte rigger og plattformer. Andre offshore fartøy dekker i prinsippet alle andre fartøystyper som har med offshore aktivitet å gjøre. Eksempler på dette er boligkvarterer, dykkerfartøy, konstruksjonsfartøy, brønnstimuleringsfartøy, standbyskip, rørleggingsfartøy, flytende produksjonsskip og alle andre typer assistansefartøy. 11.1.2 Historisk)utvikling)Den historiske utvikling basert på AIS-data er presentert i kapittel 3.2 og det er lettere å ta ut historiske trender for «offshore supply»-fartøyene enn andre offshorefartøy siden det er en mer homogen fartøyskategori. «Offshore supply»-fartøyene for norsk sokkel er i all hovedsak mellom 70 og 100 meter. Dekksareal for last er viktig fartøyegenskap, og her har det vært en stigende trend og de største fartøyene har i dag et dekksareal på over 1 000 kvadratmeter, mens kanskje 600-700 kvadratmeter var mer typisk på begynnelsen av 2000-tallet. For ankerhandteringsfartøy er slepekraften det viktigste, og med oljeaktivitet på økende havdyp har disse økt kraftig fra begynnelsen av 2000-tallet til i dag. De sterkeste ankerhandteringsfartøyene i dag er en trekkraft på 397 tonn. Kollisjon mellom skip og plattform er identifisert som en kritisk hendelse, og dette er regulert ved å sette maksimal deplasement for «offshore supply»-fartøyene. For operasjon til eksisterende plattformer er dette en begrensning. Ellers er det oljepris, leteaktivitet og funn som har styrt behovet for nykontraheringer og utvikling av offshorefartøy.

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 93 of 109 «Skipsrevyen» har årlig tildeling av prisen «Ship of the Year» og gir en pekepinn hva den maritime næringen selv karakteriserer som innovasjon. Følgende skip har vunnet prisen for perioden 2004 – 2014: • 2004: Viking Avant, «plattform supply»-skip med overbygg og maskinrom akter. Designet gir mindre bevegelser i overbygget • 2005: Ingen kandidater • 2006: Bourbon Orca, ankerhandteringsskip. Ulstein X-bow – reduserte bevegelser i høy sjø og bedre komfort for mannskap • 2007: Norman Seven, Offshore-konstruksjonsskip, Stort og avansert skip med mange kapasiteter for utføre alle aspekter rundt undervannsoperasjoner • 2008: Island Constructor, Offshore konstruksjon- og intervensjonsskip, Stort og avansert skip med mange kapasiteter for å utføre alle aspekt rundt undervannsoperasjoner • 2009: Far Samson, Multifunksjons plog/slep/forsyning/undervanns serviceskip. • 2010: Skandi Aker, Brønnintervensjonsskip • 2011: Ingen vinnere • 2012: Far Soliatire, plattform supply skip, diesel elektrisk og landstrøm • 2013: Seven Viking, Inspeksjon-, vedlikehold- og reparasjonsskip • 2014: Norled, batteriferge Det er interessant å legge merke til at alle vinnerne fra 2004 til 2014 har foruten batterifergen i 2014 vært offshore-fartøy. Dette reflekterer at denne næringen har vært i stor vekst i Norge og vært preget av innovasjon. Samtidig må det også være en pekepinn på mindre innovasjon for de tradisjonelle skipstypene. Ut fra «Ship of the year»-prisene fra 2004 frem til i dag kan man se to forskjellige utviklingstrekk. Offshorefartøyene var tidlig ute med LNG, landstrøm, likestrøm og batteri hybrid-løsninger. Offshorefartøy har varierende motorbelastninger på grunn av venting på feltene, og er spesielt egnet for hybridløsninger. Den andre utviklingstrenden har vært at fartøy i kategorien andre offshorefartøy har blitt mer avanserte og kan gjøre et større antall og mer avanserte oppdrag enn tidligere. Før kunne de utføre inspeksjonsoppdrag, mens nå kan de gjøre flere typer brønnintervensjonsoppdrag og konstruksjonsoppdrag. De tar med andre ord oppdrag fra offshorerigger. Fordel med offshoreskip kontra rigger ligger i mobiliteten. De kan flytte seg fra sted til steg med 15 knops fart mens rigger må leie inn ankerhåndteringsfartøy og flytter seg mellom oppdrag med 2-4 knops fart. Dette er kostbare fartøy med investeringskostnader på både 1 og 2 milliarder norske kroner som bare de største aktørene har kapitalbase til å realisere. Eksempel på et moderne konstruksjonsfartøy er vist i Figur 11-1 .

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 94 of 109 Figur 11-1 Eksempel på moderne konstruksjonsfartøy, «Normann Vision» *Lengde 157 meter, bredde 27 meter, Dekksareal 2 100 kvadratmeter. Kilde: Skipsrevyen 11.1.3 Fremtidig)fartøyutvikling)for)offshorefartøy)Det er forventet at oljevirksomhet i Norge vil avta fremover noe som også er reflektert i prognosene for våtbulk. Behovet for offshorefartøy vil avta med oljeaktiviteten og det ligger ingen forventning i at «offshore supply»-fartøyene vil bli større for eksisterende felt og nye felt langs norskekysten. For eventuell fremtidig petroleumsvirksomhet i Barentshavet med lange avstander til land og store havdyp kan situasjonen bli annerledes. Her kan de bli behov for en ny generasjon «offshore supply»-fartøy som er vesentlig større enn dagens standardfartøy. Prognoser for dette er uvisse og må sees i sammenheng helhetlige logistikkløsninger for Barentshavet.

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 95 of 109 Beskrivelse av forventet petroleumsaktivitet i Barentshavet, hentet fra Vista Analyses analyse av forbedring av farleden inn til Polarbase i Hammerfest. Side 12 - http://vista-analyse.no/site/assets/files/6586/va-rapport_2013-23_samfunns_konomisk_analyse_av_utdyping_inn_til_polarbase.pdf Barentshavet sør ble åpnet for petroleumsvirksomhet i 1980. I løpet av de første årene etter åpning ble Snøhvitfunnene identifisert (Snøhvit, Askeladd, Albatross m.fl.). Funnene ble imidlertid ikke bygget ut før på 2000-tallet. Det fantes nemlig ikke evakueringsmuligheter for naturgass fra Barentshavet. Med feltutbyggingen bygde Statoil med partnere et LNG-anlegg på Melkøya utenfor Hammerfest. Derfra kan naturgassen fryses ned og transporteres på skip til hele verden. I dag er det to utbygde felt i Barentshavet – Snøhvit og Goliat. Det er i tillegg identifisert omkring 12 kommersielle og ikke-evaluerte funn i Barentshavet Sør. I 2011 gjorde operatørene Statoil og Total to meget spennende funn, henholdsvis Skrugard og Norvarg. Skrugard er et oljefunn 100 kilometer nord for Snøhvit-feltet. Året etter identifiserte Statoil enda et funn i samme lisens – Havis. Til sammen utgjør de to funnene, nå omtalt som Johan Castberg, et stort oljefunn. Statoil er allerede i gang med å modne prosjektet fram mot utbygging og produksjon. I tillegg er det flere letelisenser i området omkring Johan Castberg med en rekke interessante leteprospekter. Tiden vil vise om disse prospektene inneholder kommersielle hydrokarboner. Norvarg er et stort gassfunn på Bjarmelandsplattformen, nordøst for Snøhvit-feltet. Total borer for tiden en avgrensning av dette funnet. Det er flere prospekter også i nærheten av Norvarg. I tillegg har ENI og Lundin gjort hvert sitt mindre gassfunn. Barentshavet mangler infrastruktur for transport av gass. I dag er det kun LNG-anlegget på Melkøya som tilbyr transport ut av naturgass. Snøhvit-feltet er imidlertid relativt stort i forhold til eksportkapasiteten til LNG-anlegget, og med dagens kapasitet vil ikke Snøhvit være tømt før etter midten av 2040-tallet. Partnerne i Snøhvit-lisensene har i flere år diskutert hvorvidt det skal investeres i ett eller flere LNG-tog på Melkøya. En studie av Gassco i 2012 viste at en rørløsning er fullt mulig og relativt billig. Med dagens og framtidens kjente leteaktivitet er det grunn til å anta at det vil bli identifisert nok gass til å løfte økt transportkapasitet for naturgass fra Barentshavet i perioden omkring 2020-2025. Leteaktiviteten i Barentshavet er høy i dag. Operatørene i Barentshavet har planer om å fortsette denne aktiviteten. Det finnes fortsatt letemodeller i Barentshavet som ikke er testet ut. Basert på Oljedirektoratets ressursanslag, finnes det betydelige ressursvolum i Barentshavet. Det er derfor grunn til å tro at det vil bli betydelig petroleumsaktivitet i Barentshavet i årene framover, både innenfor leting, utbygging og produksjon. En kan forvente at offshorefartøy er segment som vil adoptere ny teknologi kjappere enn andre skipssegmenter også i fremtiden. Dette henger sammen med at den norske maritime klyngen har vist seg å være innovative og kjappe til å omstille seg til ny teknologi. Dette er et komparativt fortrinn sammenlignet med de store verftene i Asia med skreddersydde produksjonslinjer, men en tilsvarende ulempe for produksjon av lange serier med skip hvilket også gjenspeiler hvorfor norske skipsverft har lyktes godt innen offshorenæringen. For andre offshorefartøy tror vi, basert på markedsforventninger (Fearnlys, 2014) at trenden med at skip i større grad vil erstatte rigger til inspeksjon, konstruksjon og vedlikeholdsoppdrag vil fortsette.

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 96 of 109 12 Oppsummering og konklusjon Oppdraget omfatter en deskriptiv analyse av utviklingen i skipstørrelse, motor- og drivstoffteknologi for skip registrert innenfor den norske territorialgrensen14 fra 2006 til 2013 (del 1). Den deskriptive analysen skal legge grunnlaget for å utarbeide prognoser for utvikling i de samme skipskjennetegnene fram til 2060 (del 2). Prognosene må være konsistente med NTPs grunnprognoser for gods- og persontransport. Dette innebærer at prognosene for utviklingen i skipstørrelse, motor- og drivstoffteknologi skal utvikles i tråd med den forventede endring i transportert volum av tørrbulk, våtbulk, stykkgods og personer. Vi har valgt å utvikle prognosene på en måte som ivaretar de typiske utfordringene man står overfor i arbeidet med å utvikle maritime prognoser, se Stopford (2008) og avsnitt 1.3. Det innebærer at vi har utviklet prognoser: • Ut fra en «top down»-tilnærming for å unngå et for høyt detaljeringsnivå • Basert på et tydelig og etterprøvbart modellrammeverk for å unngå overfladisk eller feil modellspesifikasjon • Basert på empiri (mer presist skipstrafikk fra AIS-data for perioden 2006-2013) for å unngå at ubestridte «sannheter» inngår som inndata til vurderinger og fastsettelse av prognosene • Som er predikerbare, eksempelvis har vi ikke utviklet prognoser for drivstoffteknologi etter 2030 - som vi anser som meget usikker I det følgende gis en gjennomgang av metodisk rammeverk og prognoseresultater. Metodisk rammeverk for å vurdere utviklingen frem mot 2060 Siden forventet transportert volum (etterspørselssiden) er fastsatt av NTPs grunnprognoser for gods- og persontransport står vi igjen med å vurdere tilbudssidedrivere som kan hjelpe oss med å etablere prognoser frem mot 2060.15 Basert på en gjennomgang av drivkrefter av forhold som påvirker skipstørrelse og skipenes motor- og drivstoffteknologi finner vi at de identifiserte tilbudssidedrivkreftene i all hovedsak er usikre og utfordrende å konkretisere frem mot 2060. Redusert energiforbruk har historisk vært en viktig driver, og har de seinere årene kommet sterkere på dagsorden som følge av høye oljepriser og klimapolitiske hensyn. IMO har vedtatt krav for drivstoffeffektiviteten for nye skip (EEDI) fram til 2025, og vi har tatt utgangspunkt i disse for å vurdere utviklingen fram mot 2030. I tillegg har vi vurdert hvilke ytterligere energieffektiviseringer som kan komme blant annet som følge av klimapolitikken, både fram mot 2030 og i særlig grad fram til 2060. 14 Territorialgrensen, som definerer statens suverenitetsområde, ligger 12 nautiske mil (22 224 meter) utenfor nærmeste punkt på grunnlinjen (avgrensning mellom kyst og hav). 15 Vi har basert analysen og utvikling av prognosene på foreløpige grunnprognoser for gods- og persontransport, som ble gjort tilgjengelige for oss i løpet av prosjektet. Basert på at det kun er snakk om mindre endringer fra de foreløpige og endelige trafikkprognosene (TØI, 2015) er vår vurdering gir det lite å oppdatere analysen med endelige trafikkprognosene.

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 97 of 109 Utviklingen i forventet transportert mengde (gitt fra grunnprognosene) er et uttrykk for utviklingen i CO2-utslippene fra sektoren med dagens skipssammensetning (senere omtalt som Business as usual). Basert på grunnprognosene kan vi derfor si at godstransporten (målt i tonn per kilometer) og CO2-utslippene (med dagens skipssammensetning) vil dobles frem mot 2060, mens persontransporten vil holde seg på et konstant nivå. Klimaforliket sier at klimagassutslippene må reduseres med 50-85 prosent fra 2000 til 2050 for at man skal nå togradersmålet. Dette gir en midtverdi på 68 prosent. Ved å anta en reduksjon som i Klimaforliket på 68 prosent fra 2010 til 2050, og en prosentvis lik forlenging til 2060 finner vi at CO2-utslippet må reduseres med 76 prosent fra nivået i 2013. Dette er mål knyttet til de absolutte utslippene, mens vi er interesserte i å vurdere hvordan det spesifikke energiforbruket og CO2-utslippene vil kunne utvikle seg. Som en indikasjon på hva klimapolitikken kan føre til av energieffektivisering har vi derfor som en illustrasjon valgt å vurdere hvilke tiltak som teoretisk sett er nødvendig for at de spesifikke utslippene skal reduseres med i størrelsesorden 76 prosent. Det innebærer å svare på fire spørsmål (se figur A): 1. Hvor mye større må skipene bli? 2. Hvor mye må utnyttelsesgraden forbedres? 3. Hvor mye mer energieffektive må skipene bli? 4. Hvor stor andel av skipene må endre drivstoffteknologi? Figur A Utvikling i CO2-utslipp fra kystnær skipsfart som frakter gods - Hvordan skal man oppnå en reduksjon i CO2-utslipp på 76 prosent av 2013-nivå? Kilde: Propel og Vista Analyse Etter å ha svart på de fire spørsmålene hver for seg og vurdert den tilhørende CO2-reduksjonen, vurderer vi realismen av å nå klimamålet. Realismevurderingen er nødvendig for å ha en god begrunnelse for vår forventede utvikling i skipsstørrelse, motor- og drivstoffteknologi frem mot 2060 (prognosen).
Business'as'usual'
*gods'på'sjø
1"#Hvor"mye"større"må"skipene"bli?
76'prosent'
nedgang'fra'
2013	*nivå
2"#Hvor"mye"må"	utnyttelsesgraden"	forbedres?
4"#Hvor"stor"andel"av"skipene"må"endre"drivstofftype?
3"#Hvor"mye"mer"	energieffektive"må"	skipene"bli?"
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
1,4
1,6
1,8
2,0
2013	2018	2023	2028	2033	2038	2043	2048	2053	2058
CO2
*utslipp'fra'norsk'kystnær'
skipsfart

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 98 of 109 CO2-utslippene går ned, men ikke nok til at sektoren isolert sett oppfyller togradersmålet Vår analyse av hva som må til for at sektoren isolert sett skal nå togradersmålet og vurderinger knyttet til realismen av nødvendige utslippsreduksjoner forteller oss at det er urealistisk at sektoren isolert sett skal oppfylle kravene for å nå togradersmålet. Figur B viser forventet utvikling i CO2-utslipp fra godstrafikk på sjø. Vår forventning er at samlede CO2-utslipp fra godstransporten på sjø i 2060 er 91,2 prosent av dagens nivå, betydelig høyere enn nivået som må oppfylles for at godstransporten på sjø isolert sett skal oppfylle CO2-kravene. Figur B Utvikling i forventede CO2-utslipp fra kystnær skipsfart som frakter gods Kilde: Propel og Vista Analyse Figur C viser forventet utvikling i CO2-utslipp fra persontrafikk. Som vi ser fra figuren forventer vi at samlet CO2-utslipp fra skipene som frakter personer er 43,1 prosent lavere enn utslippene i 2013, og 60 prosent av «Business as usual»-kurven i 2060. Figur C Utvikling i forventede CO2-utslipp fra kystnær skipsfart som frakter personer Kilde: Propel og Vista Analyse
Business'as'usual'
*gods'på'sjø
76'prosent'
nedgang'fra'
2013	*nivå
Vår'forventning
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
1,4
1,6
1,8
2,0
2013	2018	2023	2028	2033	2038	2043	2048	2053	2058
CO2
*utslipp'fra'norsk'kystnær'
skipsfart
Business'as'
usual
76'prosent'
nedgang'fra'
2013	7nivå
Vår'
forventning
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
2013	2023	2033	2043	2053
Indeks0over0CO2
6utslipp0fra0
hurtigbåt0(lik010i02013)

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 99 of 109 Skip som frakter tørrbulk og mindre våtbulkskip forventes å øke i størrelse Basert på vurderinger av virkeområde og potensial har vi etablert prognoser for forventet utvikling i skipsstørrelse, uttrykt ved dødvekttonn. Vi tror at tørrbulkskip i innenrikstrafikk (stykkgodsskip under 70 meter) vil ha den største økningen, og vil ha en lastekapasitet som er 88 prosent større i 2030 enn i dag (se figur B.I). Vurderingen baseres på at etterspørselen etter slik transport forventes å øke betydelig fremover, og at flåten er relativt gammel og potensialet for å utnytte stordriftsfordeler er stort. Ellers forventer vi at skipene som frakter våtbulk og gods innenriks, våt- og tørrbulk til/fra Europa, og internasjonal tørrbulktrafikk også kommer til å øke i størrelse (se figur B.I og II). Som vi ser fra figur B.III forventes skipene som frakter stykkgods og personer å ha like stor lastekapasitet som i dag. Figur B Prognoser for utvikling i dødvekt for skip med ulik last, indeksert lik 1 i 2013 I – Tørrbulk II – Våtbulk III – Øvrige skipskategorier (skip som frakter stykkgods og personer) Kilde: Propel og Vista Analyse Den spesifikke energibruken forventes å gå ned for alle skipskategorier Vi forventer at alle skip vil bruke mindre energi per utseilt nautisk mil frem mot 2060. Nedgangen forventes å være mindre fra 2030 til 2060 enn fra 2013 til 2030. Begrunnelsen for denne forventningen er at virkningen på energieffektiviteten av en bestemt nyvinning avtar med av hvor mange nyvinninger som allerede er gjennomført og implementert. Over tid forventer vi derfor at energieffektiviteten for en bestemt drivstoffteknologi øker, men økningen er mindre og mindre. Som vi ser fra figur D.I-D.III forventer vi at skip som frakter tørrbulk og våtbulk i «deep sea»-segmentet har en annen utvikling enn øvrige våtbulkskip, samt skip som frakter stykkgods og personer. Årsaken til at skip som frakter tørrbulk og våtbulk i
1,00	1,00	1,00	1,12	1,15
1,88
1,33
1,15
1,88
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
1,4
1,6
1,8
2,0
Deep$sea	Til/fra$Europa	Nærskipstrafikk
Indeksverdi$(lik$1$i$2013)
2013	2030	2060
1,00	1,00	1,00
1,10
1,00
1,10
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
Deep$sea	Til/fra$Europa$og$nærskip
Indeksverdi$(lik$1$i$2013)
2013	2030	2060
1,00	1,00	1,00
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
Skip,som,frakter,stykkgods,og,personer
Indeksverdi*(lik*1*i*2013)
2013	2030	2060

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 100 of 109 «deep sea»-segmentet har en annen utvikling er at disse skipene antas å ha samme størrelse som i dag. Figur D Prognoser for utvikling i energibruk per nautisk mil for skip med ulik last, indeksert lik 1 i 2013 I – Tørrbulk II – Våtbulk III – Stykkgods og personer Kilde: Propel og Vista Analyse Den største usikkerheten er utvikling i drivstoffteknologi Den største usikkerheten, men også den potensielt mest virkningsfulle parameteren for å redusere sektorens samlede CO2-utslipp, er knyttet til drivstoffteknologi. Basert på at fremtidens drivstoffalternativer vil være mye mer komplekse og varierte enn i dag har vi kun valgt å si noe om hvordan drivstoffteknologien kan forventes å utvikle seg på kort og mellomlang sikt (frem mot 2030). Tabell A viser drivstoffteknologien, som skip med ulik last og virkeområde, i all hovedsak bruker i dag – og hva vi forventer vil bli brukt i 2030. Tabell A Forventet utvikling i drivstoffteknologi for skip med ulik last og virkeområde Last Virkeområde 2013* 2030 Tørrbulk Internasjonal Tungolje Tungolje Regional og innenriks Tungolje og marin diesel Marin diesel Våtbulk Internasjonal Tungolje Tungolje og landstrøm Regional Tungolje og marin diesel Marin diesel og landstrøm Stykkgods Regional og innenriks Tungolje og marin diesel Marin diesel, LNG og landstrøm Personer Innenriks Marin diesel Marin diesel *Beskriver hvilken drivstoffteknologi de fleste skipene i segmentet bruker i dag. Kilde: Propel og Vista Analyse
1,00	1,00	1,00
0,76	0,81
0,74
0,56	0,61	0,56
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
Deep$sea	Til/fra$Europa	Innenrikstrafikk
Indeksverdi$(lik$1$i$2013)
2013	2030	2060
1,00	1,00
0,80	0,76
0,64	0,61
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
Deep$sea	Til/fra$Europa$og$innenriks
Indeksverdi$(lik$1$i$2013)
2013	2030	2060
1,00
0,8
0,64
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
Skip,som,frakter,våtbulk,,stykkgods,og,personer
Indeksverdi*(lik*1*i*2013)
2013	2030	2060

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 101 of 109 Referanseliste AC/DC at the crossroads, The ship efficiency insight, Issue No. 3 2014 A new ship on the horizon?, Tyndall Centre for Climate Change Research University of Manchester, 2013 AIS-data for skip i norske farvann for perioden 2006 til 2014, Kystverket, 2014 Alternative Fuels for Shipping, DNV GL Strategic Research & Innovation Position Paper, 2014 Ammendments to Marpol Annex VI on regulations for the prevention of air pollution from ships by inclusion of new regulations on energy efficiency for ships, MEPC 62/64 Battery Powered Ships Strait Crossings 2013, DNV, 2013 Biodrivstoff I skip, Teknisk Ukeblad, 2014 Blått hav – grønn fremtid, Norges Rederiforbunds miljøstrategi, 2014 ECO-Ship 202: An open hatch bulk carrier of the future, Oshima Shipbuilding og DNV, 2011 Efficient Aframax design providing solutions for emissions legisaltion (SOx and NOx), Wartsila, 2012 Et bedre fungerende LNG-marked, Næringslivets NOX-fond, 2013 Et innspill til regjeringens arbeid med en strategi for norsk nærskipsfart, Sjøtransportprosjektet/Sjøtransportalliansen, 2012 Forslag til etablering av offentlig ordning for miljøbasert fornyelse av den kystnære transportflåten, Sintef, 2012 From reductionism to systems thinking: How the shipping sector can address sulphur regulations and tackle climate change, Marine Policy 43 (2014) 376-378 Fremtidig utvikling i skipsfarten og skipsfartens markeder, SIØS – Senter for internasjonal økonomi og skipsfart, 2000 Future regulations, IMO, 2014 Global Marine Fuel Trends 2030, Lloyds Register, 2013 Grunnprognoser for godstransport til NTP 2018-2027, rapportnummer 1393/2015. Transportøkonomisk Institutt, 2015 High seas, high stakes, Tyndall Centre for Climate Change Research University of Manchester, 2014 International Symposium on Maritime Safety, “A statistical overview of ship recycling” Lloyd´s Register LNG Bunkering Infrastructure Survey 2014, Lloyd´s Register, 2014 The Lloyds´s List scrubbers survey, Maritime Transportation: Drivers for the Shipping and Port Industries, International Transport Forum, 2010 Mer gods på sjø, Regjeringens strategi for økt nærskipsfart, 2013 Mer gods på sjø – volumet kan dobles, Velg sjøveien, 2012 Methanol – A good alternative for ferries and short sea shipping, Stena Ro-ro, 2013 Miljøferge, Fjellstrand Norge kan etablere verdens mest effective og miljøvennlige kystfrakt, Teknisk Ukeblad, 2014

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 102 of 109 Norlines Nyfrakt - Analyse av kystfrakteflåten, Flåteutvikling – utnyttelsesgrad – forbedringsmuligheter, Møreforskning Molde AS, 2009 NyFrakt – Fornyelsesprogram for kysttransport, Marintek, 2010 Nyfrakt II, Virkemidler for fornying av nærskipsflåten, Møreforskning, 2012 Onboard DC-grids, ABB, 2014 Reduction of GHG emissions for ships, Third IMO GHG Study 2014 Sailing on sustainability, The Ship Efficiency Insight, Issue 03.2014 Ship of the year, 2004 – 2014 Shipping 2020, DNV, 2012 Size matters: Exploring the importance of vessel characteristics to inform estimates on shipping emissions, Applied Energy 98, Conor Walsh, Alice Bows, 2010 Magasinet “Sjøveien”, Short Sea Promotion Centre, 2014 Skysails Propulsion System Styrket konkurransekraft for norsk nærskipsfart – Broen til Europa, Norges Rederiforbund, 2014 Sustainable Transport, Short Sea Promotion Centre, 2014 Tiltak og virkemidler for å nå Norske klimamål mot 2020, Klimakur 2020, 2010 The future of shipping, DNV GL, 2014 LNG powered car-carrier, UECC, 2014 Ulstein X-bow speedloader Utredning av tilskuddsordning for kondemnering av skip, Propel & Vista Analyse, 2015 Vil ha skip på likestrøm, Teknusk Ukeblad, 2011 When is Short Sea Shipping Environmentally Competitive, Molde University College, 2012 Wind and solar power close to commercial reality?, , The Ship Efficiency Insight, Issue 03.2014 Wood waste biofuel could cut greenhouse gas emissions, Aston University, News a& Events 2014

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 103 of 109 Vedlegg 1 - Dokumentasjon av analysen av AIS-data Om AIS AIS er et Automatisk Identifikasjons System og et antikollisjonshjelpemiddel som er innført av FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å øke sikkerheten for skip og miljø, samt forbedre trafikkovervåking og sjøtrafikktjenester. AIS var opprinnelig, og er fortsatt, et hjelpemiddel for navigatører om bord på skip og for de maritime trafikksentralene som overvåker og regulerer trafikken. En AIS transponder ombord på et skip skal automatisk og med nødvendig nøyaktighet (noe dårligere nøyaktighet enn for GPS) og oppdateringsrate, forsyne andre skip og kyststaters myndigheter med informasjon fra skipet. Gjennom og både sende sin egen, samt motta andre skips informasjon, kan alle skip med AIS om bord danne et bilde av trafikksituasjonen i sitt nærområde. I tillegg til AIS transpondere til bruk ombord i skip omfattet av IMO SOLAS konvensjonen fra 1974 (klasse A AIS), er det også utviklet AIS- transpondere for bruk på land (AIS basestasjoner), på fyr og merker, ombord i lystskip (AIS klasse B) samt i redningshelikopter og -fly. Etter krav fra IMO skal skipe over 300 brutto registertonn i internasjonal fart, og/eller skip som fører farlig eller forurensende last, ha utstyr for sending og mottak av AIS-signaler. De fleste skip har i dag AIS med visse unntak. Det anslås at over 40 000 skip har AIS utstyr klasse A om bord. Klasse B som ikke er lovpålagt sender med lavere effekt og lavere oppdateringsfrekvens enn klasse A og benyttes i hovedsak ombord i fritidsskip og mindre fiskefartøy. Trenden er at flere og flere fartøy utstyrer seg med AIS. Spesielt gjelder dette fiskefartøy over 15 meter, som per i dag møter følgende krav: • Fiskefartøy over 18 meter må ha installert AIS klasse A innen 31. mai 2013 • Fiskefartøy over 15 meter må ha installert AIS klasse A innen 31. mai 2014 Datagrunnlaget analysen er basert på AIS-dataene som denne analysen er basert på representerer alle unike skip innenfor den norske territorialgrensen fordelt på fylkene med kystlinje for årene 2006, 2009-2011 og 2013 (5 år). I tillegg er det påkoblet skipsinformasjon fra Lloyds fairplay og Shipinfo. Basert på dataene har vi beregnet 25 variabler, se beskrivelse i tabellen under: Nr. Variabelnavn Beskrivelse 1 Kystverkets fartøyskategori Alle skip er kategorisert etter Kystverkets inndeling 2 ISPS Lik 1 hvis skipet er registrert i en ISPS-havn ila. 2013, ellers 3 ISPS-anløp Antall registrerte anløp til ISPS-havn ila. 2013 4 Alder_2006 Alder på skipet i 2006 (2006 minus byggeår)

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 104 of 109 5 Alder_2013 Alder på skipet i 2013 (2013 minus byggeår) 6 0-9 år Lik 1 hvis alder på skipet i 2013 er 0-9 år, ellers 7 10-19 år Lik 1 hvis alder på skipet i 2013 er 10-19 år, ellers 8 20-29 år Lik 1 hvis alder på skipet i 2013 er 20-29 år, ellers 9 30-39 år Lik 1 hvis alder på skipet i 2013 er 30-39 år, ellers 10 40-49 år Lik 1 hvis alder på skipet i 2013 er 40-49 år, ellers 11 50-59 år Lik 1 hvis alder på skipet i 2013 er 50-59 år, ellers 12 >60 år Lik 1 hvis alder på skipet i 2013 er 60 år eller eldre, ellers 13 Alder Er lik variabelnavn for nr. 6-12 avhengig av hvilken variabel som er lik 1 14 <50m Lik 1 hvis alder på skipet er mindre enn 50 meter langt, ellers 15 50-70m Lik 1 hvis alder på skipet er mellom 50 og 70 meter langt, ellers 16 <70m Lik 1 hvis alder på skipet er mindre enn 70 meter langt, ellers 17 70-100m Lik 1 hvis alder på skipet er mellom 70 og 100 meter langt, ellers 18 100-150m Lik 1 hvis alder på skipet er mellom 100 og 150 meter langt, ellers 19 150-200m Lik 1 hvis alder på skipet er mellom 150 og 200 meter langt, ellers 20 200-250m Lik 1 hvis alder på skipet er mellom 200 og 250 meter langt, ellers 21 250-300m Lik 1 hvis alder på skipet er mellom 250 og 300 meter langt, ellers 22 300-350m Lik 1 hvis alder på skipet er mellom 300 og 350 meter langt, ellers 23 >350m Lik 1 hvis alder på skipet er over 350 meter langt, ellers 24 Lengde_50 Lik variabelnavn 14, 15, 17-23 avhengig av hvilken variabel som er lik 1 25 Lengde_70 Lik variabelnavn 16-23 avhengig av hvilken variabel som er lik 1 To måter å analysere dataene på Basert på datagrunnlaget over har vi analysert dataene på to måter. Den første måten (metode 1) omfatter å samle alle skip som er registrert innenfor territorialgrensen for alle årene vi har data for (årene 2006, 2009-2011 og 2013). Ved å fjerne dubletter (skip med samme MMSI-nummer, IMO-nummer og kallesignal) sitter vi igjen med et datasett som viser alle unike skip som er registrert innenfor territorialgrensen i løpet av perioden. Basert på dette datasettet har vi analysert utvikling minimum, maksimum og gjennomsnittlige verdier i skipskjennetegn (lengde, bruttotonnasje osv.) over byggeår innenfor hver skipskategori. Dette har gitt oss en indikasjon på hvordan skipene har utviklet seg historisk. I tillegg til variabellisten over har vi lagt til en variabel:

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 105 of 109 Nr. Variabelnavn Beskrivelse 26 Antall registreringer (= 1, 2, 3, 4 eller 5) Antall år av de fem årene 2006, 2009-2011 og 2013 hvert av skipene har vært registrert innenfor norsk territorialgrense Den andre måten (metode 2) vi har strukturert dataene på er etter år, det vil si et datasett for hvert av årene 2006, 2009-2011 og 2013. Ved å fjerne dubletter (skip med samme MMSI-nummer, IMO-nummer og kallesignal) i hvert datasett har vi et grunnlag til å analysere utviklingen i kjennetegn for skip som har beveget seg innenfor territorialgrensen i løpet av perioden. I det neste avsnittet gjennomgår vi omfanget av skip ved de to metodene. Beskrivelse av AIS-dataene strukturert etter metode 1 For årene 2006, 2009-2011 og 2013 (5 år) har vi fra AIS-data at 18 379 unike skip har oppholdt seg innenfor norsk territorialgrense. Vi starter med å se nærmere på hvor stabil skipspopulasjonen er i løpet av de fem årene. Som vi ser fra figur v1.1 har over 50 prosent av skipene blitt registrert i et av de fem årene, det forteller oss at flåten er en relativt ustabil. Det er viktig å legge merke til at illustrasjonen i figuren ikke kontrollerer for at det kan være variasjoner mellom hvor stor andel av året skip har oppholdt seg innenfor norsk territorialgrense, samt at skip kan ha blitt kondemnert eller bygget i løpet av perioden. Figur v1.1 Antall registreringer innenfor norsk territorialgrense i løpet av årene 2006, 2009-2011 og 2013 Kilde: AIS, bearbeidet av Propel og Vista Analyse For å få et bedre grep på hvilke typer skiper som kan sies å ha høy utskiftingstakt er det interessant å studere nærmere om det er noen forskjell på skipene som er registrert innenfor norsk territorialgrense et av de fem årene i forhold til skip som har
10	148
3047
1835	2146
1203
0
2#000
4#000
6#000
8#000
10#000
12#000
En#gang	To#ganger	Tre#ganger	Fire#ganger	Fem#ganger
Antall&unike&fartøyer®istrert&	innenfor&territorialgrensen
Antall&ganger®istrert&innenfor&territorialgrensen& i&årene&
2006,&2009,&2010,&2011&og&2013

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 106 of 109 vært i norske kystnære farvann i to eller flere år. Figur v1.2B viser antall unike skiper registrert innenfor ulike skipskategorier, mens figur v1.2A viser hvor stor andel av disse som er registrert ett av de fem årene (2006, 2009-2011 og 2013), samt flere enn én gang. Som vi ser fra figuren skiller bulkskip seg ut ved at 74,3 prosent av de 1 627 unike skipene som er registrert innenfor territorialgrensen er registrert ett av de fem årene. Figur v1.2 Antall registreringer for ulike skipskategorier innenfor norsk territorialgrense i løpet av årene 2006, 2009-2011 og 2013 A – Prosent av skip innenfor ulike skipskategorier registrert én gang i forhold til flere ganger B – Antall skip innenfor hver skipskategori N = 20 774 Kilde: AIS, bearbeidet av Propel og Vista Analyse Det er også interessant å undersøke hvordan skipene fordeler seg etter skipslengde (i meter), samt hvor stor andel av skipene innenfor hver lengdekategori som er registrert ett av de fem årene (se figur v1.3). Som vi ser fra figuren øker andelen som kun har besøkt norske kystnære farvann et av de fem årene med lengden på skipene. Vi kan med konkludere med at utvalget vi skal analysere nærmere kan sies å være mer tilfeldig desto lengre skipene er. Figur v1.3 Antall registreringer for ulike lengdekategorier innenfor norsk territorialgrense i løpet av årene 2006, 2009-2011 og 2013 A – Prosent av skiper innenfor ulike lengdekategorier registrert én gang i forhold til flere ganger B – Antall skiper innenfor hver lengdekategori N = 20 774 Kilde: AIS, bearbeidet av Propel og Vista Analyse
48,0
42,2
44,5
44,4
56,4
74,3
52,0
57,8
55,5
55,6
43,6
25,7
0	50	100
Andre
Offshoreskip
Fiskefartøy
Stykkgods8/passasjerskip
Tankere<(våtbullk)
Bulkskip<(tørrbulk)
Prosent(av(totalt(antall(fartøyer(i(samme(fartøyskategori
En<gang	Flere<enn<en<gang
3"273"
1"227"
7"301"
4"596"
2"698"
1"679"
0	2#000	4#000	6#000	8#000
Andre
Offshoreskip
Fiskefartøy
Stykkgods;/passasjerskip
Tankere#(våtbullk)
Bulkskip#(tørrbulk)
Antall&unike&fartøyer&i&samme&fartøyskategori
Antall#observasjoner
44,8
32,0
39,3
53,2
68,7
69,0
64,5
92,9
70,1
55,2
68,0
60,7
46,8
31,3
31,0
35,5
7,1
29,9
0	20	40	60	80	100
<50m
50*70m
70*100m
100*150m
150*200m
200*250m
250*300m
300*350m
>350m
Prosent(av(totalt(antall(fartøyer(i(samme(fartøyskategori
En0gang	Flere0enn0en0gang
8641
1238
4067
2629
2182
1105
605
56
251
0	2#000	4#000	6#000	8#000	10#000
<50m
50+70m
70+100m
100+150m
150+200m
200+250m
250+300m
300+350m
>350m
Antall&unike&fartøyer&i&samme&fartøyskategori
Antall#observasjoner

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 107 of 109 Beskrivelse av AIS-dataene strukturert etter metode 2 Basert på de fem datasettene fra metode 2 har vi talt opp antall unike skip registrert innenfor territorialgrensen hvert av de fem årene, se Figur v1.4. Som vi ser fra figuren er det en betydelig økning i antall unike skip fra 2006 til 2013. I 2013 var det 9 440 unike skip i norske farvann, som tilsvarer en økning på 91 prosent fra 2006. En viktig forklaring på økningen er at flere og flere fiskefartøy har måttet utstyre seg med AIS-sender. Figur v1.4 Antall unike skip Kilde: AIS, bearbeidet av Propel og Vista Analyse
4941
6606
7338
8021
9440
0
1#000
2#000
3#000
4#000
5#000
6#000
7#000
8#000
9#000
10#000
2006	2009	2010	2011	2013
Antall&unike&fartøyer®istrert&	innenfor&territorialgrensen

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 108 of 109 Vedlegg 2 – Prognoser for skipene i Godsmodellen Basert på prognosene for de ulike skipstypene innenfor segmentene innenriks, regional (til/fra Europa) og internasjonal (deep sea) har viser vi forventet utvikling i dødvekttonn og energibruk per nautisk mil for hvert av skipene som ligger inne i Nasjonal Godsmodell. Tabell v2.1 viser forventet utvikling i dødvekttonn for hvert av skipene som ligger inne i Nasjonal Godsmodell. Tabell v2.1 Utvikling i dødvekttonn for skipene i nasjonal godsmodell, indeksert lik 1 i 2013 Skip i Godsmodellen 2013 2030 2060 Container lo/lo, 8500 dwt 1,00 1,00 1,00 Container lo/lo, 14200 dwt 1,00 1,00 1,00 Container lo/lo, 23000 dwt 1,00 1,00 1,00 Break bulk lo/lo, 1000 dwt 1,00 1,15 1,15 Break bulk lo/lo, 2500 dwt 1,00 1,15 1,15 Break bulk lo/lo, 5000 dwt 1,00 1,12 1,33 Break bulk lo/lo, 9000 dwt 1,00 1,12 1,33 Break bulk lo/lo, 17000 dwt 1,00 1,12 1,33 Break bulk lo/lo, 40000 dwt 1,00 1,12 1,33 Dry bulk, 1000 dwt 1,00 1,15 1,15 Dry bulk, 2500 dwt 1,00 1,15 1,15 Dry bulk, 5000 dwt 1,00 1,12 1,33 Dry bulk, 9000 dwt 1,00 1,12 1,33 Dry bulk, 17000 dwt 1,00 1,12 1,33 Dry bulk, 45000 dwt 1,00 1,12 1,33 Dry bulk, 56000 dwt 1,00 1,12 1,33 Dry bulk, 76000 dwt 1,00 1,12 1,33 Ro/ro (cargo), 8000 dwt 1,00 1,00 1,00 Ro/ro (cargo), 15000 dwt 1,00 1,00 1,00 Reefer, 426000 cbf 1,00 1,00 1,00 Tanker vessel, 3500 dwt 1,00 1,10 1,10 Tanker vessel, 9500 dwt 1,00 1,00 1,00 Tanker vessel, 17000 dwt 1,00 1,00 1,00 Tanker vessel, 37000 dwt 1,00 1,00 1,00 Tanker vessel, 100000 dwt 1,00 1,00 1,00 Tanker vessel, 310000 dw 1,00 1,00 1,00 Gas tanker, 35000 cbm 1,00 1,00 1,00 Gas tanker, 57000 cbm 1,00 1,00 1,00 GC (coastal sideport), 1250 dwt 1,00 1,15 1,15 GC (coastal sideport), 2530 dwt 1,00 1,15 1,15 GC (coastal roro), 4440 dwt 1,00 1,12 1,33 Sideport, live animals 1,00 1,00 1,00 Supply vessel offshore 3000 dwt (total). 1,00 1,00 1,00 Kilde: Propel og Vista Analyse

Kunde: Kystverket Tittel: Utvikling i skipsstørrelser, motor- og drivstoffteknologi fra 2006 til 2060 Rev: 2.1 12.03.15 Side 109 of 109 Tabell v2.2 viser forventet utvikling i dødvekttonn for hvert av skipene som ligger inne i Nasjonal Godsmodell. Tabell v2.2 Utvikling i energieffektivitet for skipene i nasjonal godsmodell, indeksert lik 1 i 2013 Skip i Godsmodellen 2013 2030 2060 Container lo/lo, 8500 dwt 1,00 0,80 0,64 Container lo/lo, 14200 dwt 1,00 0,80 0,64 Container lo/lo, 23000 dwt 1,00 0,80 0,64 Break bulk lo/lo, 1000 dwt 1,00 0,76 0,56 Break bulk lo/lo, 2500 dwt 1,00 0,76 0,56 Break bulk lo/lo, 5000 dwt 1,00 0,81 0,61 Break bulk lo/lo, 9000 dwt 1,00 0,81 0,61 Break bulk lo/lo, 17000 dwt 1,00 0,81 0,61 Break bulk lo/lo, 40000 dwt 1,00 0,76 0,56 Dry bulk, 1000 dwt 1,00 0,76 0,56 Dry bulk, 2500 dwt 1,00 0,76 0,56 Dry bulk, 5000 dwt 1,00 0,81 0,61 Dry bulk, 9000 dwt 1,00 0,81 0,61 Dry bulk, 17000 dwt 1,00 0,81 0,61 Dry bulk, 45000 dwt 1,00 0,76 0,56 Dry bulk, 56000 dwt 1,00 0,76 0,56 Dry bulk, 76000 dwt 1,00 0,76 0,56 Ro/ro (cargo), 8000 dwt 1,00 0,80 0,64 Ro/ro (cargo), 15000 dwt 1,00 0,80 0,64 Reefer, 426000 cbf 1,00 0,80 0,64 Tanker vessel, 3500 dwt 1,00 0,76 0,61 Tanker vessel, 9500 dwt 1,00 0,76 0,61 Tanker vessel, 17000 dwt 1,00 0,76 0,61 Tanker vessel, 37000 dwt 1,00 0,76 0,61 Tanker vessel, 100000 dwt 1,00 0,80 0,64 Tanker vessel, 310000 dw 1,00 0,80 0,64 Gas tanker, 35000 cbm 1,00 0,76 0,61 Gas tanker, 57000 cbm 1,00 0,76 0,61 GC (coastal sideport), 1250 dwt 1,00 0,80 0,64 GC (coastal sideport), 2530 dwt 1,00 0,80 0,64 GC (coastal roro), 4440 dwt 1,00 0,80 0,64 Sideport, live animals 1,00 0,80 0,64 Supply vessel offshore 3000 dwt (total). 1,00 0,80 0,64 Kilde: Propel og Vista Analyse