Utslipp av klimagasser og forbruk av energi i Akershus-kommunene. HØRINGSVERSJON

Rapport 2008/

Christian Grorud

Utslipp av klimagasser og forbruk av energi i Akershus-kommunene. HØRINGSVERSJON

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	n/a
År	2008
Forfatter(e)	Christian Grorud
Last ned	file_download (11.1 MB)
Les i nettleser	find_in_page

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning.......................................................................................................................................................................4 1.1 Bakgrunn.................................................................................................................................................4 1.2 Metodikk, usikkerhet.......................................................................................................................4 2 Utslipp av klimagasser og energiforbruk i Akershus fylke............................................................................6 2.1 Utslipp i Akershus fylke..................................................................................................................6 2.2 Forbruk Samlet energiforbruk i hele fylkeskommunen.............................................7 3 Utslipp av klimagasser...............................................................................................................................................8 3.1 Totale utslipp av klimagasser fra kommunene i Akershus.......................................9 3.2 Utslipp av klimagasser per innbygger..................................................................................10 3.3 Utslipp av klimagasser, prosentfordelt...............................................................................11 3.4 Lette kjøretøy; utslipp fra mobil forbrenning.................................................................12 3.5 Tunge kjøretøy; utslipp fra mobil forbrenning...............................................................14 3.6 Skip og båter; utslipp fra mobil forbrenning...................................................................15 3.7 Annet; utslipp fra mobil forbrenning...................................................................................16 3.8 Husholdningene, utslipp fra stasjonær forbrenning...................................................17 3.9 Landbruk; prosessutslipp............................................................................................................18 3.10 Landbrukets spesifikke prosessutslipp; pr dekar dyrket mark........................19 3.11 Avfallsdeponier; prosessutslipp...........................................................................................18 3.12 Industri og bergverk, utslipp fra stasjonær forbrenning.......................................19 3.13 Andre næringer, utslipp fra stasjonær forbrenning.................................................22 3.14 Industri og bergverk; prosessutslipp................................................................................23 3.15 Annet, prosessutslipp.................................................................................................................24 3.16 Utslipp i Akershus fylke..........................................Feil! Bokmerke er ikke definert. 4 Forbruk av energi i Akershuskommunene.....................................................................................................25 4.1 Terminologi og definisjoner......................................................................................................25 4.2 Samlet energiforbruk, fordelt på kommuner og energibærere............................26 4.3 Energiforbruk per innbygger i Akershuskommunene.............................................27 4.4 Kommunenes energibruk, prosentfordelt etter energibærer...............................28

3 4.5 Forbruk av diesel, gassolje, lett fyringsolje og spesialdestillater........................29 4.6 Forbruk av bensin og parafin....................................................................................................30 4.7 Forbruk av tungolje og spillolje...............................................................................................31 4.8 Forbruk av elektrisitet..................................................................................................................32 4.9 Forbruk av ved, treavfall og avlut...........................................................................................33 4.10 Forbruk av gass...............................................................................................................................34 4.11 Forbruk av kull, kullkoks og petrolkoks..........................................................................35 4.12 Husholdningenes samlede energiforbruk til stasjonære formål......................36 4.13 Forbruk Samlet energiforbruk i hele fylkeskommunen...........................................8 Vedlegg. SSB’s utslippskategorier...................................................................................................38

4 1. Innledning  1.1 Bakgrunn Mange norske kommuner har satt i gang arbeidet med klima‐ og energiplaner. Med unntak av de største kommunene, opplever mange at det er rift om den kompetansen som trengs for å komme i gang med arbeidet på en effektiv måte. Akershus fylkeskommune har sett at det kan være tidsbesparende og kostnadseffektivt å gjøre deler av det innledende analysearbeidet for flere kommuner av gangen, og har bl a sett et behov for en lett tilgjengelig fremstilling av utslipp av klimagasser og energibruk i fylkets kommuner.  Selv om data kan lastes ned og bearbeides av hvem som helst fra offentlig tilgjengelige kilder, f eks Statistisk sentralbyrå (SSB), Statens forurensningstilsyn (SFT) m. fl, vil det forhåpentligvis være til nytte at dette nå er samlet for alle fylkets kommuner i et felles format. For hvert tema i denne rapporten gis det et bilde av både status og utvikling – i en og samme figur.  Endringen vises med en tynn, lysegrå søyle som leses av i prosentaksen på figurens høyre side. Formatet kan virke uvant, men gir på denne måten mye informasjon på hver enkelt side i rapporten.  Dette er den andre rapporten Vista Analyse utarbeider for Akershus fylkeskommune. Den første var basert på eldre data – og på andre beregningsmetoder enn de SSB benytter i dag. De to rapportene kan derfor ikke sammenlignes.  1.2 Metodikk, usikkerhet Klimagassutslipp Tallmaterialet som figurene bygger på er i sin helhet hentet fra Statistikkbanken til SSB, og viser utslipp etter kilde. SFT lager noen tilsvarende figurer – også de bygger på data fra SSB, men kildeinndelingen er likevel noe annerledes. For at det skal være enkelt å forholde seg til våre figurer og SFTs figurer parallelt, har vi valgt å bruke den samme inndelingen som SFT. Det vil si at vi har slått sammen noen av kildene i det datamaterialet vi har fått fra SSB. Etter denne sammenslåingen sitter vi igjen med 11 kilder til klimagassutslipp i Akershus Fylkeskommune. Noen av disse kildene finnes bare i en eller to kommuner, mens andre forekommer i alle kommunene. I hver figur presenteres utslippet fra den aktuelle kilden i hver kommune og for hele fylket – i år 2007. Dette er det siste året vi har utslippsdata for på kommunenivå. Utslippene er størrelsessortert, slik at man raskt skal kunne se hvor stort utslipp en kommune har i forhold til de andre kommunene. I tillegg til øyeblikksbildet for 2007, har vi med en liten søyle i diagrammet som viser utviklingen fra 1991 til 2007, for hver kommune. Det er selvsagt ikke bare størrelsen på dagens utslipp som er interessant, men også i hvilken grad utslippene ser ut til å minske eller øke over tid. I tillegg til de 11 figurene for kilder til utslipp, har vi med en figur som viser prosessutslipp fra landbruk per dekar dyrket mark.  Alle figurene nevnt over viser utslipp per capita. Sist, men ikke minst, har vi med to figurer som viser totale utslipp i hver kommune – både per capita og totalt. Vi har her summert utslippene fra hver kommune, og vist utslippene i søylediagram. Til slutt har vi

5 med en figur som viser totale utslipp prosentfordelt på de ulike kildene – slik at man kan se hvor stor andel av de totale utslippene som stammer fra de ulike kildene, og en figur for fylkets samlede utslipp fordelt på de ulike utslippskategoriene.  Energiforbruk Tallmaterialet er i hovedsak hentet fra SSB. SSB har ikke oversikt over elektrisitetstall fra før 2005, så i figurene hvor elektrisitetstall inngår har vi dessverre ikke med endringer fra 2000. I forrige rapport ble det brukt tall fra de lokale energiutredingene, men denne gangen ønsket vi å hente all data fra SSB.   I hver figur presenteres energiforbruket fordelt på energibærere i hver kommune og for hele fylket – i år 2007. Det er det siste året vi har energidata for på nåværende tidspunkt. Figurene kan imidlertid enkelt oppdateres når dataene for 2008 foreligger. I likhet med utslippsfigurene er også energifigurene størrelsessorterte. I tillegg til et øyeblikksbilde av forbruket i 2007, har vi med en liten søyle i diagrammet som viser utviklingen i energibruken fra 2000 til 2007. Grunnen til at utviklingen her vises kun fra 2000, er at de aktuelle dataene ikke finnes for tidligere år. Fra 2005 har SSB endret metodikk ved beregning av kommunefordelt energibruk. Tallverdier før og etter 2005 er derfor, prinsipielt sett, ikke sammenlignbare. Avvikene er, i følge SSB, vanligvis små. Vista Analyse har vurdert dette som en liten feilkilde, i forhold til samlet usikkerhet i foreliggende statistikk, og har derfor valgt å benytte data også før 2005 i denne rapporten. I tilfeller der det er særlig viktig med høyt presisjonsnivå og liten usikkerhet, anbefales brukere uansett å innhente egne data, evt korrigere tilgjengelig statistikk. Dette gjelder både for energibruk og for utslipp av klimagasser. I tillegg til 7 figurer for energibærerne som SSB opererer med, har vi inkludert en figur som viser husholdningenes samlede stasjonære energiforbruk. Alle disse 8 figurene viser energiforbruk per capita i kommunene. Dessuten har vi, som for utslipp, med fire figurer som viser totale utslipp – henholdsvis per capita og totalt, totale utslipp prosentfordelt på energikildene og total energibruk for hele fylket fordelt på de ulike forbrukskategoriene.  Vi ønsket å ta med en figur for stasjonært energiforbruk per kvadratmeter boligmasse, men har ikke vært i stand til å oppdrive gode nok tall for boligmassen (antall kvadratmeter) .   Usikkerhet Figurene bygger på data som kan inneholde feil. Noen av figurene viser utslippstall og energiforbruk som for enkelte kommuner virker urimelige.  Kommunene har gode forutsetninger for å bruke sin lokalkunnskap til å oppdage og korrigere slike feil.

7 kontorarbeidsplasser.  Et resultat er at utslippene fra transportsektoren er langt større enn utslipp av klimagasser fra andre sektorer. Vi ser at de tre største utslippene kommer fra transportsektoren, og alle har vokst siden 1991.

8 2.2 Energiforbruk i Akershus fylke. I figuren over vises forbruket av de viktigste energibærerne i Akershus fylke, per capita. Forbruket av kull og koks er lavt – og i tilbakegang i de fleste sektorer. Dette kan ses som en del av en utbredt utvikling i landet som helhet – og i vestlige land generelt. Forbruket av ved i husholdningene har gått opp siden 1991, men dette er godt og vel kompensert av at industriens bruk av biomasse (ved, avlut og treavfall) har gått ned i perioden. Selv om en ikke har rørbaserte systemer for distribusjon, tas gass i bruk til stadig flere formål, i husholdninger og industri, og til både stasjonære og mobile formål.  Forbruket av bensin, diesel og lignende øker som en følge av høyere aktvitet i transportsektoren. Forbruket av tungolje og spillolje er lavt, men har økt i peioden, uten at vi vil forklare dette.

12 3.4 Lette kjøretøy; utslipp fra mobil forbrenning.   Utslipp fra lette kjøretøyer omfatter i hovedsak vare‐ og personbiler; både diesel‐ og bensinkjøretøy. Utslippene består av karbondioksid, andre gasser og partikler/støv fra veislitasje. Ved at SSB’s beregninger baserer seg på beregninger av kommunefordelt trafikkvolum, skiller utslippstallene ikke mellom gjennomgangstrafikk, trafikk til/fra ‐ og trafikk innenfor kommunen. SSB’s utslippstall bør derfor suppleres med andre beregninger, slik at kommunene får bedre kunnskpa om utslipp knyttet til trafikk som starter og/eller stopper i kommunen. Særlig gjelder dette personbiltrafikken, ettersom kommunen vil ha større innflytelse over forhold som bestemmer valg av transportformer for persontransport – enn for næringstrafikk. Akershus fylkeskommune har igangsatt arbeid for at slike korrigerte utslippstall for personbiltrafikken i kommunene skal bli beregnet1.                                                          1 Foreløpig foreligger en rapport med beregninger av hvordan reisene som ikke er gjennomgangstrafikk – fordeler seg på ulike reisemål for hver enkelt kommune i fylket. Rapporten kan bestilles fra Vista Analyse AS.

14 3.5 Tunge kjøretøy; utslipp fra mobil forbrenning.     Tunge kjøretøy omfatter i hovedsak dieseldrevne lastebiler og busser, samt andre tunge kjøretøyer. Utslippene består av karbondioksid, andre gasser og partikler/støv fra veislitasje.

15 3.6 Skip og båter; utslipp fra mobil forbrenning.    Utslipp fra skip og båter omfatter i hovedsak den ordinære kysttrafikken; person og godstrafikk, samt fiske. Utslipp fra småbåter sorterer under neste kategori.

16 3.7 Annet; utslipp fra mobil forbrenning.   Dette er en kategori der resten av utslippene fra mobil sektor er samlet: • Motorsykkel • Moped  • Innenriks luftfart • Snøscooter • Småbåt • Motorredskap • Jernbane

17 3.8 Husholdningene, utslipp fra stasjonær forbrenning     Utslipp fra stasjonær forbrenning i husholdningene omfatter i hovedsak utslipp fra forbrenning av fyringsolje og parafin til oppvarming av boliger og varmt tappevann.

18 3.9 Landbruk; prosessutslipp.     De mest omfattende prosessutslippene fra landbruket består av metan fra gjødsel og husdyr (tarmgasser) og lystgass knyttet til nitrogengjødsling og mekanisk jordbearbeiding.

19 3.10 Landbrukets spesifikke prosessutslipp; pr dekar dyrket mark.     Denne figuren er laget for å illustrere at utslippsnivåene i landbruket ikke bare er knyttet til omfanget av dyrket mark i den enkelte kommune, men til driftsformer og til hva som produseres.

20 3.11 Avfallsdeponier; prosessutslipp.   I avfallsdeponier foregår det mange kjemiske og biologiske prosesser, og slik dannes det faste, flytende og gassformige stoffer. Omfanget av de ulike prosessene er avhengig av avfallets sammensetning og alder, samt de betingelser som dannes av deponiets utforming, vanntilgang, overdekning etc. Den viktigste klimagassen som slippes ut fra deponier er metan. Nye deponier med stor andel vårorganisk avfall vil gi store utslipp. Med tiden brytes avfallet ned, slik at mengdene og reaksjonshastighetene avtar. Forbrenning av metangass (fakling) har gitt store reduksjoner av utslippene. Fra 2009 er all deponering av organisk avfall forbudt. Flere eldre deponier er ikke tatt med i SSB’s oversikter.

21 3.12 Industri og bergverk, utslipp fra stasjonær forbrenning    Industrien i Akershus fylke er av beskjedent omfang ‐ og består i hovedsak av lett industrivirksomhet med relativt lavt forbruk av fossil energi, som olje, kull og gass.  Som vertskommune for Norsk Leca skiller Rælingen seg derfor tydelig fra andre kommuner i fylket.

22 3.13 Andre næringer, utslipp fra stasjonær forbrenning    Utslipp fra stasjonær forbrenning i andre næringer omfatter i hovedsak utslipp knyttet til oppvarming av bygninger innenfor: • Primærnæringer • Bygg og anlegg • Tjenesteyting

23  3.14 Industri og bergverk; prosessutslipp.   Ulike industri‐ og produksjonsprosesser kan gi utslipp som ikke er direkte knyttet til en regulær forbrenning av fossile brensler. Eksempler på dette er karbondioksid fra gjæringsprosesser (ølproduksjon, bakerier) og asfaltverk. Følgende kilder er tatt med av SSB, men kun et fåtall av dem er av betydning i Akershus:  Kjemisk industri Mineralproduktindustri Metallproduksjon Annen industri Gjødselproduksjon Sementproduksjon Jern, stål og ferrolegeringer Utvinning av kull Karbidproduksjon Annen mineralsk produksjon Aluminium Gruver Petrokjemi  Andre metaller Prod. brød og øl (gjæring) Annen kjemisk produksjon  Anodeproduksjon Asfaltverk

24 3.15 Annet, prosessutslipp.     Denne kategorien av utslipp er en samlepost for prosessutslipp som ikke fanges opp i de andre hovedkategoriene SSB benytter: • Kalking: industriavfall • Kommunale avløp • Bruk av produkter • Div

25 4 Forbruk av energi i Akershuskommunene 4.1 Terminologi og definisjoner Tallene for elektrisitet og samlet energiforbruk i husholdningene er hentet fra de lokale energiutredningene i de respektive kommuner, og er temperaturkorrigerte. De øvrige tallene er hentet fra SSB, og er ikke temperaturkorrigerte.  Tallene for samlet energiforbruk i husholdningene inneholder alt stasjonært forbruk, men ikke forbruk til mobile formål.   SSB’s Energivareinndeling for energibruket på kommunenivå: Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall, avlut Gass (inkl. LPG, naturgass, brenn‐, raffineri‐ og CO‐gass) Bensin/parafin (inkl. bilbensin, flybensin, fyringsparafin og jetparafin) Diesel‐, gass‐ og lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje, spillolje Elektrisitet

26 4.2 Samlet energiforbruk, fordelt på kommuner og energibærere..    Det totale energiforbruket i hver enkelt kommune er bestemt av folketall, næringsstruktur og aktivitetsnivå. Som for utslippsnivåene, gir gjennomgangstrafikken (forbruket av diesel og bensin) et bilde av energiforbruket som ikke gjenspeiler kommunenes ansvar og handlingsrom.

27 4.3 Energiforbruk per innbygger i Akershuskommunene.     Figuren viser energiforbruket per capita i hver av kommunene, fordelt på energibærere. Årsaken til at Ullensaker kommer betydelig høyere enn de andre kommunene er aktivitetene på hovedflyplassen, kombinert med befolkningsstørrelsen i kommunen.

28 4.4 Kommunenes energibruk, prosentfordelt etter energibærer.    I denne figuren kommer de strukturelle forskjellene mellom kommunene enda sterkere frem: Forbrukstallene er normalisert, slik at mengdene ikke lenger synes,  kun den relative fordelingen mellom kildene i hver enkelt kommune. Vi ser at elektrisitet er den dominerende energibæreren i de fleste kommunene.

29 4.5 Forbruk av diesel, gassolje, lett fyringsolje og spesialdestillater.   Stasjonært og mobilt eller bare mobilt????????? Diesel benyttes i hovedsak i transportsektoren, mens oljer og spesialdestillater benyttes mest til oppvarmingsformål.

30  4.6 Forbruk av bensin og parafin    Bensin omfatter både bensin som benyttes i veitrafikken og flybensin. Parafin inkluderer kvaliteter som benyttes til boligoppvarming, samt jetparafin.

31 4.7 Forbruk av tungolje og spillolje.    Tungolje og spillolje blir i hovedsak benyttet i industriprosesser.

32 4.8 Forbruk av elektrisitet.    Elektrisitet er den mest anvendelige energiformen vi har for stasjonære formål, og blir benyttet både til oppvarming, kjøling, belysning og drift av maskinerier og prosesser, i husholdningene, tjenesteytende sektor og i industrien.

33 4.9 Forbruk av ved, treavfall og avlut.   Forbruket av ved er i hovedsak knyttet til romoppvarming i husholdningene. Treavfall benyttes både i industrien til oppvarmingsformål i næringslivet for øvrig. Avlut er et energirikt biprodukt i treforedlingsindustrien, og blir stort sett benyttet til energiformål der den produseres.

34 4.10 Forbruk av gass.    Gass blir i økende grad benyttet som erstatning for lettolje, som effektsikring i biobrensel‐ og varmepumpeanlegg i tjenesteytende sektor, samt til oppvarming, matlaging og andre formål i husholdningene. De mest benyttede gassene er propan, naturgass (hovedsakelig metan) og butan.

35  4.11 Forbruk av kull, kullkoks og petrolkoks.    Forbruket av kull og koks var større tidligere, men har nå lenge vært lavt, både i næringslivet og i husholdningene. At det fremdeles er et betydelig forbruk i Rælingen skyldes produksjonsprosessene ved Norsk Leca.

36 4.12 Husholdningenes samlede energiforbruk til stasjonære formål.    Husholdningenes energibruk til stasjonære formål er sammensatt, med elektrisitet som den dominerende energibærer.

37 Vedlegg 1 SSB’s utslippskategorier For hver enkelt figur nedenfor gis det en kort beskrivelse av de utslippene figuren illustrerer. For oversiktens skyld gjengis de kategorier2 og underkategorier SSB benytter:  Stasjonær forbrenning          Olje og gassutvinning  Naturgass Fakling Dieselbruk Gassterminaler Industri og bergverk  Treforedling Oljeraffinering Kjemisk industri Petrokjemi Gjødselproduksjon Annen kjemisk produksjon Mineralproduktindustri Sement kalk og gips Annen mineralsk produksjon Metallproduksjon Annen industri Andre næringer Primærnæringer Bygg og anlegg                                                         2 Enkelte kategorier og underkategorier er ikke tatt med i figurene; Olje og gassvirksomhet foregår f eks ikke i Akershus.

38 Tjenesteyting Husholdninger Boliger Annen forbrenning Forbrenning av avfall og deponigass  Prosessutslipp          Olje og gassutvinning Venting, lekkasjer m.m. Oljeboring: lekkasjer Utvinning: venting mm. Oljelasting, hav Oljelasting, land Gassterminaler Industri og bergverk Treforedling Kjemisk industri Gjødselproduksjon Karbidproduksjon Petrokjemi Annen kjemisk produksjon Mineralproduktindustri Sementproduksjon Annen mineralsk produksjon Metallproduksjon Jern, stål og ferrolegeringer Aluminium Andre metaller Metallproduksjon

39 Anodeproduksjon Oljeraffinering Annen industri Utvinning av kull Gruver Prod. brød og øl (gjæring) Asfaltverk Landbruk Husdyr Husdyrgjødsel Nitrogengjødsling Andre landbruksutslipp Avfallsdeponigass Annet Bensindistribusjon Løsemidler Veistøv og dekkslitasje Veistøv Bildekkslitasje, bremser Annet Kalking: industriavfall Kommunale avløp Bruk av produkter Annet  Mobil forbrenning Lette kjøretøy Bensinkjøretøyer Dieselkjøretøyer

40 Tunge kjøretøy Bensinkjøretøyer Dieselkjøretøyer Skip og båter  Kysttrafikk m.m. Fiske Mobile oljerigger m.m Annet Motorsykkel Moped  Innenriks luftfart Snøscooter Småbåt Motorredskap Motorredskap, bensin Motorredskap: diesel Jernbane

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
vivian almendingen
Producer
Mac OS X 10.5.8 Quartz PDFContext
CreationDate
2010-03-24T11:54:02+00:00
ModDate
2010-03-24T11:54:02+00:00
Pages
40