Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i Mehamn fiskerihavn

Rapport 2014/45

Simen Pedersen, Annegrete Bruvoll og John Magne Skjelvik

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i Mehamn fiskerihavn

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	n/a
År	2014
Rapportnummer	45
Forfatter(e)	Simen Pedersen Annegrete Bruvoll John Magne Skjelvik
Last ned	file_download (2.0 MB)
Les i nettleser	find_in_page

RAPPORT	 	
2014/	45	 	
Annegrete Bruvoll	, Simen Pedersen	 og John Magne Skjelvik	 
 
 	
 	
Samfunnsøkonomisk analyse 	
av ny molo i Mehamn 	
fiskerihavn

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	1 	
Dokumentdetaljer	 	
Vista Analyse	 AS	 	Rapport	nummer 	2014	/45	 	 	
Rapporttittel 	 	Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo 	i Mehamn 	
fiskerihavn	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-186	-0 	 	
Forfatter	 	Annegrete Bruvoll, Simen Pedersen og John Magne Skjelvik	 	
Dato for ferdigstilling 	 20. november 2014	 	 	
Prosjektleder	 	John Magne Skjelvik	 	 	
Kvalitetssikrer	 	Kristin Magnussen	 	 	
Oppdragsgiver	 	Kystverket	 	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	 	
Publisert 	 	20. november 2014	 	 	
Nøkkelord	 	Nytte	-kostnadsanalyse, KVIRK, fiskerihavn og offentlig 	
investering

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	2 	
Forord 	 	
Vista Analyse har på oppdrag fra Kystverket	 region 	Troms og Finnmark	 utarbeidet en 	
forenklet samfunns	økonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn	. Analysen er gjennomført 	
innenfor Rammeavtale mellom Kystverket og Vista Analyse AS om ´Utarbeiding av 
samfunns	økonomiske analyser´.	 	
Arnt Edmund Ofstad	 har vært Kystverkets kontaktperson, og kommet med innspill og 	
oppklarende informasjon i utredningsarbeidet. I prosjektet er det gjennomført befaring 	i 	
Mehamn	 med delt	akelse fra flere lokale aktører	 og vi har også ha	tt 	kontakt med flere av 	
disse og andre aktører i etterkant av befaringen. 	 	
Vi takker vår oppdragsgiver og lokale kontakter for alle bidrag og et god	t samarbeid.	 	
 
20 november 2014	 	
John Magne Skjelvik	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	3 	
Innhold	 	
Dokumentdetaljer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 1 	
Forord	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 2 	
Innhold	 ................................	................................	................................	................................	................................	 3 	
Sammendrag	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 7 	
1 	Prosjektark	 ................................	................................	................................	................................	...............	 8 	
2 	Bakgrunn	 ................................	................................	................................	................................	...................	 9 	
2.1	 	Plan	- og influensområde	 ................................	................................	................................	............	 9 	
2.2	 	Interessenter og beskrivelse av tiltaksområdet	 ................................	............................	 10	 	
2.3	 	Utløsende behov	 ................................	................................	................................	........................	 12	 	
2.4	 	Mål	 ................................	................................	................................	................................	...................	 13	 	
3 	Alternativer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 14	 	
3.1	 	Referansealternativet	 ................................	................................	................................	..............	 14	 	
3.2	 	Tiltaksalternativet	 ................................	................................	................................	.....................	 15	 	
4 	Metode	................................	................................	................................	................................	.....................	 18	 	
4.1	 	Kort om samfunnsøkonomisk analyse	 ................................	................................	..............	 18	 	
4.2	 	Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK)	 ................................	...........	 18	 	
4.3	 	Prissatte og ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	...............	 19	 	
4.4	 	Beregningsforutsetninger	 ................................	................................	................................	......	 19	 	
5 	Trafikkdata	 ................................	................................	................................	................................	............	 21	 	
6 	Prissatte nyttevirkninger	 ................................	................................	................................	.................	 22	 	
6.1	 	Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere kaier	 ................................	............	 22	 	
6.2	 	Reduserte reisekostnader for 	trafikk til havna	 ................................	.............................	 23	 	
6.3	 	Redusert ventetid for fartøyer	 ................................	................................	.............................	 24	 	
6.4	 	Nye n	æringsarealer	 ................................	................................	................................	..................	 24	 	
6.5	 	Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 ................................	................................	................	 24	 	
7 	Prissatte kostnadsvirkninger	 ................................	................................	................................	.........	 25

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	4 	
7.1	 	Kystverkets investeringskostnader	 ................................	................................	...................	 26	 	
7.2	 	Kystverkets vedlikehold	- og reinvesteringskostnader	 ................................	...............	 26	 	
7.3	 	Private eller offentlige inve	steringer som utløses av tiltaket	 ................................	.. 26	 	
7.4	 	Skattefinansieringskostnaden	 ................................	................................	..............................	 26	 	
8 	Ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	................................	.................	 28	 	
8.1	 	Verdi av endret ulykkesrisiko	 ................................	................................	..............................	 28	 	
8.2	 	Fiske og akvakultur	 ................................	................................	................................	..................	 28	 	
8.3	 	Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 ................................	................................	.......................	 29	 	
8.4	 	Kulturminner (kulturell arv)	 ................................	................................	................................	 29	 	
8.5	 	Naturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold	................................	.........................	 29	 	
8.6	 	Forurensede sedimenter og annen foruren	sing	 ................................	............................	 30	 	
8.7	 	Landskap/estetiske tjenester	 ................................	................................	...............................	 30	 	
9 	Omtale av virkninger som ikke vurderes i KVIRK	................................	................................	.. 31	 	
9.1	 	Trafikale virkninger	 ................................	................................	................................	.................	 31	 	
9.2	 	Gevinster ved økte leveranser til og fra utenlandske markeder	 .............................	 31	 	
9.3	 	Gevinster ved	 økt trygghet og redusert slitasje	 ................................	.............................	 32	 	
9.4	 	Vedlikeholdskostnader til ny molo	 ................................	................................	.....................	 32	 	
10	 	Samfunnsøkonomisk vurdering	 ................................	................................	................................	....	 33	 	
10.1	 	Prissatte virkninger	 ................................	................................	................................	..................	 33	 	
10.2	 	Ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	................................	.......	 34	 	
10.3	 	Virkninger som ikke vurderes i KVIRK	 ................................	................................	.............	 34	 	
10.4	 	Indirekte verdsetting av ikke	-prissatte og ikke	-vurderte virkninger	 ...................	 35	 	
10.5	 	Samlet vur	dering av samfunnsøkonomiske virkninger	 ................................	.............	 35	 	
11	 	Følsomhetsanalyser	 ................................	................................	................................	...........................	 36	 	
11.1	 	Kalkulasjonsrenten	 ................................	................................	................................	...................	 36	 	
11.2	 	Reallønnsvekst	 ................................	................................	................................	...........................	 37	 	
11.3	 	Analyseperiode	 ................................	................................	................................	...........................	 37

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	5 	
11.4	 	Investeringskostnader	 ................................	................................	................................	............	 38	 	
11.5	 	Trafikkvolum	 ................................	................................	................................	...............................	 38	 	
11.6	 	Økt etterspørsel etter liggekaier	 ................................	................................	.........................	 39	 	
11.7	 	Økt trygghet og reduserte slitasje	 ................................	................................	.......................	 40	 	
12	 	Samlet vurdering	 ................................	................................	................................	................................	. 41	 	
12.1	 	Måloppnåelse	 ................................	................................	................................	..............................	 41	 	
12.2	 	Samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 ................................	................................	......................	 41	 	
12.3	 	Fordelingsvirkninger	 ................................	................................	................................	...............	 41	 	
12.4	 	Betydning for lokalsamfunnet (lokale ringvirkninger)	 ................................	..............	 42	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.......................	 43	 	
Vedlegg 1 	– Konsulterte	 ................................	................................	................................	.............................	 44	 	
Vedlegg 2 	– Metodikk for å komme frem til trafikkdata	 ................................	...............................	 45	 	
 
Tabeller	 	
Tabell 4.1	 	Beregningsforutsetninger i analysen*	 ................................	................................	.....	 20	 	
Tabell 10.1	 	Prissatte samfunnsøkonomiske virkninger av å gjennomføre tiltaket i 	
Mehamn, nåverdi (2018) i millioner 2014	-kroner	 ................................	................................	 34	 	
Tabell 10.2	 	 Vurdering av ikke	-prissatte virkninger	 ................................	.............................	 34	 	
 
Figurer	 	
Figur 2.1 	 	Flyf	oto av tiltaksområdet i Mehamn fiskerihavn, med lokalisering av 	
deltiltakene	 ................................	................................	................................	................................	............	 10	 	
Figur 2.2 	 	Kart over Mehamn fiskerihavn og næringslivet i havna	 ................................	.......	 11	 	
Figur 3.1	 	 Illustrasjon av tiltaksalternativet	 ................................	................................	..................	 15	 	
Figur 5.1	 	Antal	l anløp til fiskerihavna for ulike fartøyskategorier i løpet av 	2013, samt 	
gjennomsnittlig bruttotonnasje*	 ................................	................................	................................	.. 21	 	
Figur 6.1	 	Avstand til aktuelle alternative havner	 ................................	................................	........	 23	 	
Figur 8.1	 	Påviste beiteområder for ærfugl	 ................................	................................	.....................	 30

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	6 	
Figur 10.1	 	Prissatt samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av tiltaket, nåverdi (2018) i 	
millioner 2014	-kroner	 ................................	................................	................................	......................	 33	 	
Figur 11.1	 	Nåverdi (2018) av prissatt nettonytte ved ulike kalkulasjonsrenter, i 	
millioner 2014	-kroner	 ................................	................................	................................	......................	 36	 	
Figur 11.2	 	Nåverdi (2018) av prissatt netto	nytte ved ulik reallønnsvekst, i millioner 	
2014	-kroner	 ................................	................................	................................	................................	..........	 37	 	
Figur 11.3	 	Nåverdi (2018) av prissatt nettonytte ved endret analyseperiode, i 	
millioner 2014	-kroner	 ................................	................................	................................	......................	 38	 	
Figur 11.4	 	Nåverdi (2018) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere 	
investeringskostnad, i millioner 	2014	-kroner	 ................................	................................	........	 38	 	
Figur 11.5	 	Nåverdi (2018) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere trafikkvolum, i 	
millioner 	2014	-kroner	 ................................	................................	................................	......................	 39	 	
Figur 11.6	 	Prissatt samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av å legge til grunn at 	
etterspørselsøkningen dobles, nåverdi (2018) i millioner 2014	-kroner	......................	 39	 	
Figur 11.7	 	Prissatt samfunnsøkonomisk nytte og kostnad inkludere reduserte 	
slitasjekostnader, nåverdi (2018) i millioner 2014	-kroner	 ................................	...............	 40

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	7 	
Sammendrag	 	
Bygging av ny molo ved Hamnneset i innseilingen til Mehamn 	gir en 	negativ	 prissatt netto 	
nytte for samfunnet på 	47,7	 millioner kroner. Tiltaket gir flere virkninger som ikke er 	
prissatt	, og 	noen som ikke vurderes i KVIRK	. Samlet sett må disse virkningene 	ha en	 årlig 	
verdi på 	minst 	2 millioner kroner 	for at tiltaket skal være 	samfunnsøkonomisk 	lønn	somt. 	
Samtlige følsomhetsanalyser gir negativ nettonytte	, slik at konklusjonen om at tiltaket er 	
ulønnsomt i et samfunnsøkonomisk perspektiv er å oppfatte som 	robust.	 	
Nåverd	ien av samlet prissatt nytte er 	10,5	 millioner	 kr	oner. Den prissatte nytten er 	
knyttet til redusert	e reisekostnader ved at tiltaket bidrar til at flere fiskefartøy velger 	
Mehamn istedenfor alternative fiskerihavner	. Tiltaket vil etter vår vur	dering bidra til 	
redusert ulykkesrisiko selv om moloen gjør innseilingen noe mer krevende for større 
fartøy, gi redusert slitasje på kaier, flytebrygger og båter og legge forholdene noe bedre 
til rette for turisme i havna. 	De viktigste prissatte kostnads	elementene er investerings	-	
kostnaden og den tilhørende skatte	finansierings	kostnaden. Nåverdien av samlede 	
kostnader er 	58,2	 millioner kroner. 	Det er ikke påvist andre negative konsekvenser av 	
betydning som følge av tiltaket. 	 	
Utfallet av analysen er følso	mt for hvor mye tiltaket vil bidra til økt etterspørsel etter bruk	 	
av	 Mehamn som liggehavn. I hovedalternativet legger vi til grunn at etterspørsels	-	
økningen tilsvarer lik 	100	 kaimeter i løpet av året. Etterspørselsøkningen må 	være 	4,5	 	
ganger høyere enn de	tte for at de	nne 	prissatte virkningen isolert sett skal gjøre tiltaket 	
samfunns	økonomisk lønnsomt.	 	
Ifølge lokale informanter vil 	et roligere havnebasseng 	bidra til 	at hjemmeflåten har 	
mindre 	plunder og heft 	med å 	finne en trygg liggehavn. Det har også bli	tt nevnt at tiltaket 	
vil bidra til 	redusert slitasje på 	fartøyer, 	kaier	 og	 flytebrygger. Med bakgrunn i at 	
virkningen	e ikke er godt nok dokumentert har vi valgt å ikke tallfeste vir	kningen i vårt 	
hovedalternativ.	 	
Denne analysen innebærer å vurdere 	totalvir	kning	en av 	å etablere en ny molo ved 	
Hamnneset og å bedre merkingen ved innseilingen til havna. 	Vi har forsøkt å identifisere 	
alle 	virkning	ene av tiltaket, også 	virkning	en for andre konkurrerende fiskeri	havner. I et 	
samfunns	økonomisk og distriktspolitis	k perspektiv bør man ha en god forståelse av 	
fiskerihavn	strukturen i området før man vurderer enkelt	tiltak. Investering	er av denne 	
typen kan bidra til at andre gjennomførte investeringer mister 	eller får redusert 	sin 	nytte.	 	
I tillegg til de 	samfunnsøkonomiske virkningene kan tiltaket ha ring	virkninger for lokal	-	
samfunnet. Ringvirkningene vil ha betydning for oppnåelse av Kystverkets målsetting om 
å bidra til bærekraftige lokalsamfunn. Disse virkningene bør imidlertid vurderes separat 
fra sel	ve nytte	-kostnadsanalysen. Vår vurdering er at tiltaket legger forutsetningene til 	
rette for at Mehamn kan utvikle seg til en robust fiskerihavn med basis i et sterkt 
fiskerimiljø. Investeringen kan føre til at flere service	bedrifter etablerer seg i den n	ye 	
fiskerihavna. Slike etableringer (hvis de skjer) vil redusere transaksjons	kostnadene i 	
verdikjeden. 	Økt fiskeriaktivitet i Mehamn 	går sannsynligvis	 på bekostning av aktivitet i 	
omkringliggende havner.	 	
Nytten av tiltaket tilfaller 	i all hovedsak fisker	ne 	som benytter seg av fiskerihavn	a og alle 	
fiskemottakene og andre 	bedrifter eier 	kaier i havna.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	8 	
1 	Prosjektark	 	
 Tiltakets navn:
Hva er deltiltakene og 
hvilke mål skal oppfylles?
Hva koster tiltaket for 
Kystverket?
Kommentarer til 
investeringskostnader
Planstatus:
Hovedkonklusjon:
Samfunnsøkonomiske 
prissatte kostnader 
versus prissatt nytte	
Nytteeffekter fiskerihavn	i mill. 2014-kroner	
Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere nød- og liggekaier	10,5	
Reduserte reisekostnader for trafikk til havnen	0,0	
Redusert ventetid for fartøyer	0,0	
Nye næringsarealer	0,0	
Økt produktivitet for enkeltbedrifter	0,0	
Restverdi	0,0	
Brutto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	10,5	
Samfunnsøkonomiske kostnader
Forventet investeringskostnad	47,0	
Vedlikeholdskostnad	1,0	
Reinvesteringskostnad	0,5	
Kostnad ved nye kaianlegg	0,0	
Kostnad ved nye lageranlegg	0,0	
Kostnad ved å realisere næringsarealet	0,0	
Skattefinansieringskostnad	9,7	
Brutto samfunnsøkonomisk prissatt kostnad	58,2	
Netto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	-47,7	
Ikke-prissatte effekter	Vurdering av analytiker	
Verdi av endret ulykkesrisiko	+	
(Fiske) og akvakultur	0,0	
Rekreasjon og friluftsliv/turisme	0,0	
Kulturminner (kulturell arv)	0,0	
Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	0,0	
Forurensede sedimenter og annen forurensing	0,0	
Landskap/estetiske tjenester	0,0	
NNB (Netto nytte per budsjettkrone)	Netto nytte i mill. 2014-kroner	
Hovedalternativ	-1,00	-47,7	
Kalkulasjonsrente lik 3 prosent	-0,95	-45,2	
Kalkulasjonsrente lik 5 prosent	-1,03	-49,6	
Realinntektsvekst lik 0,4 prosent	-1,00	-47,7	
Realinntektsvekst lik 2,4 prosent	-1,00	-47,7	
Analyseperiode 40 år	-1,00	-47,7	
Analyseperiode 100 år	-1,00	-47,7	
Investeringskostnad - 25 prosent	-0,93	-33,6	
Investeringskostnad + 25 prosent	-1,04	-61,8	
Trafikkvolum +10 prosent	-0,98	-46,7	
KVIRK 	v1.05	Trafikkvolum -10 prosent	-1,02	-48,8	
Prissatte effekter (i 
millioner kroner)
Ikke-prissatte effekter
Resultat av 
følsomhetsanalyse	
Ny molo i Mehamn fiskerihavn
Deltiltak 1: Bygging av ny molo på 67 m på Hamnneset
Deltiltak 2: Bedre merking i innseilingen til havna
Mål: Sikrere anløp av havna og bedre rolighet i havna 
Investeringkostnader 45,2 mill. kroner før år 2018. Vedlikehold- og reinvesteringskostnader 1,6 mill. kroner ila. 75 år. Nåverdien av det samlede 
offentlige finansieringsbehovet er lik 48,5 mill. kroner
Investeringskostnadene oppgitt uten merverdiavgift.
Reguleringsplan er under utarbeidelse.
Tiltaket gir en prissatt netto nytte på samfunnet på -47,7 mill. kroner med en analysperiode på 75 år. For at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk 
lønnsomt må de ikke-prissatte effektene ha en årlig verdi på 2 mill. kroner.	
58,2	
10,5	
-47,7	-60,0
-40,0
-20,0
0,0
20,0
40,0
60,0
80,0
Millioner kroner	
Samfunnsøkon om isk prisatt kostnad
Samfunnsøkon om isk prisatt n ytte
Netto sam fun nsøkonomisk prisatt nytte	
KVIRK	2014	
Beregn
Nullstill

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	9 	
2 	Bakgrunn	 	
Kystverket har gjennomført et forprosjekt for bygging av ny molo utenfor havna i 
Mehamn i Gamvik kommune i Finnmark fylke (Kystverket	, 2014). 	 	
Gamvik kommune ligger på nordvestsiden av Nordkynhalvøya. Tettstedet Mehamn har 
rundt 800 innbyggere. I Gamvik kommune bor det i overkant av 1	 000 innbyggere. En 	
kortbaneflyplass 	(Nordkyn	) med fire daglige anløp 	ligger like ved bebyggelsen, og 	
Hurtigruten	 anløper to ganger daglig. 	Mehamn ligger 19 mil fra E6 ved Tana bru	, og	 22 	
mil fra E6 ved Lakselv	. Veien til Mehamn er værutsatt og kan være mye steng	t i løpet av 	
vinteren. Havna og flyplassen er 	derfor 	i perioder 	eneste adkomst til Mehamn	. 	
Tetts	tedet er sterkt preget av fiskebruk og annen fiskeritilknyttet virksomhe	t. Det meste 	
av næringsbebyggel	sen ligger langs havna. Fiskemottakene er knyttet til tre firm	a, 	
Nordkyn Seafood (to enheter), 	Hermann 	Meh	amn 	og Isanlegget	. Nordkynterminalen 	(NT) 	
er te	rminaloperatør i Mehamn og havnevakt i Gamvik kommune. I tillegg til å betjene 	
Hurtigruten	 er NT agent for Nor Lines fraktselskap	, som har jevnlige anløp av godsbåter	. 	
I havna ligger også en rorbu med fem utleieenheter. En mindre verksted	bedrift	 er i 	
hoved	sak knyttet opp mot fiskeflåten. Elektronikkbedriften Metek AS ligger sentralt i 	
havneområdet og driver salg og service av utstyr til båter og skip. 	 	
Mehamn ligger naturlig skjermet mot været. Likevel er forholdene dårlige under 
ugunstige vindretninger. Ov	er tid har det 	blant fiskerne 	blitt høyere krav til liggeforhold 	
og fasiliteter, og rutegående trafikk har fått større problemer med å komme inn 	i havna 	
på grunn av dybden, 	ettersom disse enhetene har økt i størrelse. 	Trafikkutviklingen i 	
fiskerihavnene gå	r generelt fra mindre til større båter. For Mehamn er ønsket utvikling å 	
få inn flere snurrevadbåter og trålere. Indre del av havna, det vil si innenfor molo	en	 ved 	
Vardholmen, benyttes i dag av mindre fartøy, småbåter og sjarker som ligger fortøyd på 
bunnk	jetting. I ytre havn (nord for 	Vardholm	-molo	en	) er det 	urolig 	for godsbåter, Hurtig	-	
ruten	 og større fiskefartøyer ved sterk vind.	 Ved ugunstige værforhold kan heller ikke 	
mindre fartøy ligge der.	 	
Aktører i havna mener at urolige værforhold begrenser mulighetene for å bruke havna, 
og at en molo på nordøstlig side av havna 	ved Hamnneset vil gi mindre bølger i 	
havnebassenget og bedre liggeforhold både i indre og ytre havn for kystfiskeflåten og 
større	 båter. Dette er bakgrunnen for Kystverkets forprosjekt for området (Kystverket	, 	
2014).	 Forbedringene underbygges av modellforsøk utført av S	intef	 (Kystverket	, 2014	). 	
Det arbeides også med planlegging av utdyping av havneområdet for å bedre sikkerheten 
og 	sikre adkomst for større fartøyer til fiskemottakene. Utdyping av havn	a behandles ikke 	
i denne 	analysen	, men noen av virkningene en slik utdyping vil ha	, omtales	. 	
2.1	 Plan	- og influensområde	 	
Figur 	2.1 gir et oversiktsbilde av Mehamn 	fiskerihavn 	hvor	 plasseringen av moloen	 er 	
merket med 	A. Moloen	 er planlagt 67 meter lang og 9 meter høy over sjøkartnull. 	I tillegg 	
er planlagt en 	ekstra	 HIB	1 ved punkt B.	 	
 	 	 	
1 HIB står for hurtigbåtmerke med indirekte belysning.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	10	 	
Figur 	2.1 	Fly	foto av 	tiltaksområdet i 	Mehamn	 fiskerihavn, med lokalisering av 	
deltiltakene	 	
 	
*HIB står for hurtigbåtmerke med indirekte belysning. 	Kilde: Kystverket (2014)	, bearbeidet av Vista 	
Analyse AS	 	
2.2	 Interessenter og beskrivelse av tiltaksområdet	 	
Tiltaket i Mehamn har et potensial for å generere både positive og negative 	virkning	er for 	
de næringsaktørene som er lokalisert i havna. 	I utgangspunktet 	vi alle aktørene i havna 	
bli berørt av tilta	ket. 	I det følgende beskriver vi kort de viktigste virksomhetene som kan 	
tenkes å bli påvirket av tiltaket.	 Figur 	2.2 gir en oversikt over virksomheten	e i havn	a. A
B	
A	angir plassering av ny molo, 	
mens 	B	viser planlagt ekstra 	
HIB*

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	11	 	
Figur 	2.2 	Kart over Mehamn fiskerihavn og næringslivet i havna 	 	
 	
Kilde: Kystinfo, bearbeidet av Vista Analyse AS	 	
Nordkynterminalen	 	
Nordkynterminalen drives av Nordkynterminalen AS (NT) og er 	terminaloperatør i 	
Mehamn og havnevakt i Gamvik kommune. I tilleg	g til å betjene Hurtigruten er NT agent 	
for Nor Lines fraktselskap. Nordkynterminalen er 	såkalt 	ISPS	-terminal	2. Ekspedisjonskaia 	
ved Nordkynterminalen er 	cirka	 92 meter og tar imot h	urtigrute	anløp og frakt	ebåter. Det 	
er mulig for større skip å anløpe kaia med unntak ved 	hurtigruteanløp	. Det er ikke tillatt 	
med lengre opphold ved kaia.	 	
Polarkaia	 	
Polarkaia har 	cirka	 65 meter fendret kaifront med leidere for større båter. I tillegg finnes 	
det 	fortøyningsmuligheter	 i østre del med plass til sjarker.	 	
Samdriftkaia	 	
Samdriftkaia har liggeplasser for	 fiskebåter	 og fasiliteter for kyst	fis	ke	flåten, blant annet	 	
dusj, kafferom	 og egne	 buer.	 	
Fermann/Bunker Oil	 	
Fermann Service AS leverer drivstoff til fisk	eflåten. 	Bunker Oil leverer drivstoff og mobile 	
smøremidler til kystflåten. Selskapet har over 40 	tank	anlegg langs norskekysten og har 	
hovedtankanlegg i Båtsfjord, Hammerfest, Tromsø, Ålesund, Florø og Bergen. 	 	
Nordkyn Seafood	/Mehamn Fiskeribase	 	
 	 	 	
2 ISPS står for «The International Ship and Port Facilities Security Code» og er designet for å beskytte 
fartøyer, besetning og passasjerer	 i internasjonal fart mot terrorhandlinger Havneterminaler som har 	
anløp av skip i internasjonal trafikk skal være ISP	S-godkjent.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	12 	
Nordkyn 	Seafood AS eier to fiskebruk: Hovedbedriften som ligger innerst i havna (	10	) og 	
Mehamn Fiskeribase. Begge fiskebrukene har liggeplasser for sjarkflåten. Til sammen 
disponerer bedriften 	over 100 meter kai. Fiskebrukene driver salting, filetering og tørking 	
av fisk	 og	 produksjon av kongekrabbe. Bedriften hadde 53 ansatte i 2013, og drifts	-	
inntektene var 79 mill	ioner	 kroner.	 	
Industrikaia	 	
Industrikaia er en betongkai med 	cirka	 65 meter fendret kaifront med laste	- og losse	-	
muligheter	, samt avfallskontainer, strø	m og vann. 	Kaia	 er ISPS	-sertifisert. Kaien er egnet 	
for anløp av frakt	ebåter, trålere og andre større fartøy	, og er også reservekai for hurtig	-	
rute	anløp.	 	
Hermann 	Mehamn	 AS	 	
Hermann Mehamn AS (tidligere Mehamn Fiskeindustri AS) er et fiskebruk som tar imot 
og foredler hvitfisk. Virksomheten ble stiftet i 2014	, og drift ved anlegget er planlagt å 	
starte opp i januar 2015	. Virksomheten overtok anlegget etter Aker Seafoods Nordkyn AS 	
i 2014.	 	
Metiskaia 	 	
Metiskaia er en mindre trekai med liggeplasser for 	mindre f	iskefartøy	. Den	 eies av Gamvik 	
kommune. 	 	
Isanlegget 	 	
Isanlegget er et fiskebruk	 med om lag fem årsverk	. 	
Båtforening	 	
Flytebrygger for fritidsbåter.	 	
Flytebrygger	 	
Flytebrygger for lokal	- og fremmedfiskeflåte. 	 	
Rorbuer	 	
Mehamn Brygge og Rorbuer ble bygget i 20	05. Anlegget inneholder 5 rorbuer med 6 	
senger, vandre	rhjem med 5 rom og 13 senger	, samt	 restaurant med bar. 	 	
Hurtigruten ASA	 	
Hurtigruten ASA er et rederi som tilbyr gods	-, post	- og passasjertransport langs norske	-	
kysten. Hurtigruten anløper 34 havner fra 	Bergen til Kirkenes og består av 11 fartøyer. 	
Hurtigruten anløper 	Mehamn to ganger 	daglig.	 	
2.3	 Utløsende behov	 	
Kystverket	 region	 Troms og Finnmark har tidligere gjort flere investeringer i Mehamn	. 	
Økt 	dybde	 i havna 	har vært prioritert fr	emfor 	skjerming	, noe 	som er i tråd med Kyst	-	
verkets prioriteringer nasjonalt	. Utdypingene har i stor grad vært foretatt i kommunal 	
regi med tilskudd fra Kystverket. 	Med 	utviklingen 	har kravene til 	liggeforhold og 	
fasiliteter	 økt	. 	
Ny molo ved Hamnneset vil 	ifølge Kystverket (2014) 	gi mindre bølger i havnebassenget 	
og bedre liggeforhold både i indre og ytre havn for kystfiskeflåten og større båter. Tiltaket 
vil forbedre situasjonen for fiskeindustrien og forenkle tilgangen 	til	 råstoff til bedriftene

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	13	 	
gjennom	 sikring av innseiling og trafikk i havneområdene. E	n roligere havn 	forventes å	 	
gjøre Mehamn mer attraktiv for fremmedflåten	, og også gjøre at havna blir mer brukt av 	
hjemmeflåten for lengre landligge	. Tiltaket vil dermed kunne bidra til økt verdiskaping i 	
ko	mmunen	, som er svært fiskeriavhengig	. Dette er bakgrunnen for Kystverkets for	-	
prosjekt for 	tiltaket	 (Kystverket	, 2014).	 	
En eventuell	 senere utdyping av hav	na vil gjøre at større fiskefartøyer kan levere ved 	
anleggene i Mehamn. I tillegg forbedres sikkerhet	en for både større fiskefartøy og rute	-	
gående fartøy som tidvis må lande i indre havn.	 Hurtigruten har i dag begrenset mulighet 	
til 	å l	egge seg til kai	 i indre havn på grunn av dybden og snuarealet.	 	
2.4	 	Mål	 	
Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken 	er: «Å tilby et effektivt, tilgjengelig, 	
sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og 
fremmer regional utvikling».	 	
Det er vider	e fastsatt fire hovedmål for fre	mkommelighet, trafikksikkerhet, miljø og 	
universell utfor	ming:	 	
 	Bedre fre	mkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke 	
konkurranse	kraften	 i næringslivet, og for å bidra til å opprettholde 	
hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.	 	
 	En visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt 	skadde i 	
transportsektoren.	 	
 	Begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, 
samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på 
helse	- og miljøområdet.	 	
 	Et transportsystem som er universelt utformet.	 	
Tiltaket er et ledd i å oppnå Kystverkets overordnede hovedmål angitt av Samferdsels	-	
departementet:	 	
 	Bidra til effektiv sjøtransport 	 	
 	Sikre trygg ferdsel i norske farvann 	 	
 	Hindre eller beg	rense 	miljøskade som følge av akutt forurens	ning i norske 	
havområder	 eller på norsk territorium 	 	
Delmålene er presisert i Kystverkets handlingsprogram 2014	-2023.	 	
 
Målene oppnås gjennom	 følgende deltiltak	: 	
 	Deltiltak 1:	 Bygging av ny molo på 67 m	eter	 på Hamnneset	 	
 	Deltiltak 2: Bedre merking i innseilingen til havna

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	14	 	
3 	Alternativer	 	
I den samfunnsøkonomiske analysen vurderer vi hvorvidt det lønner seg for samfunnet å 
gjennomføre tiltaket i Kalvåg fiskerihavn. Tiltaket er samfunns	økonomisk lønnsomt hvis 	
vi kan sannsynliggjøre at nettonytten av å gjennomføre tiltaket (tilt	aks	alternativet) er 	
større enn nettonytten av at tiltaket ikke gjennomføres (referansealternativet).	 	
Når man fyller inn data i KVIRK, skal man vurdere tiltaksalternativets virkning på hver 
enkelt nytte	- og kostnadsvirkning. Utgangspunktet er at virkningen	 skal vurderes ut fra 	
referansealternativet. Når man vurderer virkningen av en nytte	- eller kostnads	-	
komponent ut fra referansealternativet, kan det oppstå fire situasjoner:	 	
A. Tiltaket kan bidra til økt nytte for én eller flere aktører	 	
B. Tiltaket kan bidra til redusert nytte for én eller flere aktører 	 	
C. Tiltaket kan bidra til økte kostnader for én eller flere aktører	 	
D.	 Tiltaket kan bidra til reduserte kostnader for én eller flere aktører	 	
Situasjon A og D innebærer at tiltaksalternativet bidra	r til økt nytte eller reduserte 	
kostnader (gevinster for samfunnet), mens situasjon B og C innebærer ulemper eller økte 
kostnader (tap for samfunnet). I en KVIRK	-analyse legges det opp til at alle relevante 	
nytte	- og kostnadskomponenter skal vurderes på de	nne måten. Ved å summere opp alle 	
gevinster og trekke fra alle tap som utløses av tiltaksalternativet, har man beregnet den 
samlede netto nyttevirkningen av å gjennomføre tiltaket.	 	
Ikke alle 	virkning	ene av tiltaket lar seg prissette ved hjelp av KVIRK. KVI	RK	 legger til rette 	
for	 en kvalitativ vurdering av flere av disse 	virkning	ene. 	Dette er	 virkning	er på 	
ulykkesrisiko, landskap, miljø, forurens	ning mv. Noen 	virkning	er 	er (foreløpig) 	ikke 	
inkludert i	 KVIRK. Disse 	sistnevnte	 virkning	ene er systematisert og 	omtalt	 slik at de 	
sammen med de prissatte og ikke	-prissatte 	virkning	ene gjør det mulig for beslutnings	-	
taker 	å sannsynliggjøre om tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke. 	 	
3.1	 Referansealternativet	 	
Referansealternativet er situasjonen i dag og 	ventet 	utvikling fre	mover	, uten	 tiltaket,	 som 	
tiltaksalternativet skal vurderes ut fra. Næringslivet i fiskerihavn	a skal være beskrevet i 	
avsnitt 	2.2 og anløp (trafikkdata) gjennomgås i kapittel 	5. Kystverket har utviklet 	
prognoser for skipstrafikk. KVIRK ivareta	r prognosene ved at nytte	virkning	er som 	
avhenger av antall fartøyer og fartøysammensetning korrigeres i tråd med prognosene. 
Metodikken er dokumentert i P	edersen og Magnussen (2014	). 	
I KVIRK vurderes 	virkning	en av hver nytte	- og kostnads	virkning	 sammenlign	et med 	
referanse	alternativet. Det innebærer at man ved vurdering av hver nytte	- og kostnads	-	
komponent tar stilling til hva som ville skjedd hvis tiltaket ikke ble gjennomført. Denne 
rapporten skal dokumentere alle vurderinger som er gjort. Ved å lese dis	se vurderingene 	
får man en detaljert beskrivelse av hvordan situasjonen i havna er i dag og	 ventes å være 	
i fre	mtiden uten tiltaket, med andre ord, referansealternativet. 	 	
Ifølge Finansdepartementet (2010) skal referansealternativet inneholde de vedlike	-	
ho	ldsinvesteringer og oppgraderinger som er nødvendige for at alternativet skal være 	
reelt. I vurderingen av Kystverkets vedlikeholds	- og re	investeringskostnader, avsnitt 7	.2,

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	15	 	
gis en vurdering av disse kostnadene. Beskrivelsen av referansealternativet skal o	gså 	
inkludere en beskrivelse av andre vedtatte investeringer i influensområdet. 	 	
Mehamn ligger naturlig skjermet mot været	. Likevel er forholdene dårlige under 	
ugunstige vindretninger, nordvest 	– nord. Havna har tidligere vært mudret i flere 	
omganger, og s	enest i 2008 med 	utdyping i kommunal regi med tilskudd fra Kystverket	. 	
Etter omfattende modellforsøk 	foreslo 	Sintef e	n utbygging av 	to	 moloer, 	én molo fra 	
Hamnneset og 	én molo fra Vardholmen. Moloen fra Vardholmen 	ble bygget i 20	12	 av 	
Gamvik kommune med 	så	kalt 	«P	ost	 60	»-tilskudd	.3 	
3.2	 Tiltaksalternativet	 	
Som nevnt under avsnitt 	3.2	 består tiltaket av 	to	 deltiltak:	 	
 	Deltiltak 1:	 Bygging av ny 	molo 	på 67 m	eter	 på Hamnneset	 	
 	Deltiltak 2: 	Bedre me	rking i innseilingen til havna	 	
I det følgende gis en detaljert 	beskrivelse av deltiltakene og kart over influensområdene.	 	
Figur 	3.1 	Illustrasjon av tiltaksalternativet	 	
 	
*HIB står for hurtigbåtmerke med indirekte belysning. 	Kilde: Kystverket (2014), bearbeidet av Vista 	
Analyse	 AS	 	
 	 	 	
3 «Post 60»	-tilskudd omfatter statlig tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak.	 Deltiltak 1
Deltiltak 2	
-	Molo	
-	HIB*

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	16	 	
Deltiltak 1 innebærer 	å bygge en molo med lengde 67 meter fra Hamneset, 	noe som fører 	
til en	 reduksjon av innseilingsåpningen. 	Høyden på moloen vil bli 9	 meter	 over sjøkart	-	
null	. Moloen vil være heldekket med stein, dette er en 	kostnadseffektiv	 løsning som gir 	
begrenset 	vedlikehold. 	 	
Tiltaket vil medføre utfylling av sprengstein som tas ut i regulert brudd ca. 3 km øst for 
molofestet. Dette gir noe økt transport gjennom bebyggelsen i anleggsperioden. Masser 
til underfylling av moloen vil dumpes 	fra lekter, som planlegges fylt i sørenden av 	
havna.	 Berggrunnen består i dette området av metasandstein (skifer). 	 	
Deltilt	ak 2 innebærer et nytt lyspunkt, HIB (hurtigbåtmerke med indirekte belysning) ved 	
Vardholmen	, i tillegg til lyspunktet på moloen	.4 Et	ablering av molo vil medføre trafikk 	
nærmere Vardholmen. Merking med HIB på motstående side av den nye moloen vil bidra 
til sikrere innseiling og virke avbøtende på økte innseilings	utfordringer	 for	 blant annet	 	
Hurtigrut	en	. HIB bør være etablert før molopr	osjektet påbegynnes. Det er også aktuelt å 	
montere et 	ove	rrett	 (lysmerke	 som man kan sikte etter	) for Hurtigrut	en	. Det kan være 	
problematisk å få montert overretten, da den må ligge 	i bebyggelsen sør	-øst i Mehamn. 	
Om dett	e tiltaket blir gjennomført	, vil 	ek	stra	kostnadene være små.	 	
Planlagt lengde på moloen er 	67 meter. 	Ønsket	 lengde for å oppnå 	bedre skjerming 	
(rolighet) i havna	 er beregnet til 114 meter, men en 	så lang	 molo vil gjøre innseilings	-	
forholdene vanskelig	ere. 	En lang molo vil blant annet skape 	utfordringer for Hurtigrut	en	, 	
og	 kan 	medføre dårligere regularitet for 	denne	. Under ugunstige forhold 	kan sikkerheten 	
ved avgangen fra kaia reduseres, siden det kan bli vanskelig for 	noen av Hurtigrute	-	
skipene å passere moloen	. Modellforsøk viser at forbed	ringen av rolighet fra 67 til 114 	
meter er relativt liten. 67 meter er 	derfor 	valgt etter avveining mellom rolighet og gode 	
innseilingsforhold.	 	
Det har vært vurdert å f	lytte moloplasseringe	n nærmere eller lengre fra 	havna	 (se A i 	
Figur 	2.2). M	odellforsøk viser at jo lengre moloen flyttes bort fra havna, jo mindre 	
virkning får den. Flyttes den nærmere 	havna	 vil 	roligheten kunne øke	, men manøv	rerings	-	
mulighetene	 vil bli forverret	. Kystverket vurderer forslaget til 	plassering som optimal	t 	
sett i forhold til disse ulike	 hensyn. 	 	
Molo	en 	vil 	gjøre det vanskeligere å 	bakke ut fra 	Nordkynterminalen	 i vær som setter 	
skipene mot moloen (SV 	– S – SØ). 	Ifølge Kystverket kan dette føre til at 	skipene oftere må 	
gå inn i indre havn for å snu. 	I indre havn	 er det forholdsvis grunt, og utfordrende å snu	. 	
Manøveren utføres i dag kun når det er nær høyvann og gode siktforhold. 	Kystverket ser 	
molotiltak	et i samme	nheng med en mulig fre	mtidig u	tdyping av havn	a. Hensikten 	med 	
utdypingen 	er å gjøre det 	mulig å gå 	til indre havn	 og eventuelt snu 	der	 etter kaitillegg i 	
ytre havn. 	Å snu eller legge til 	i indre havn vil være 	et alternativ 	ved behov for å avbryte 	
kaitilleg	g i ytre havn ved dårlige værforhold	. 	
Det vil også være mulig å oppnå noe bedre rolighet i indre havn ved utdyping. Denne 
virkning	en 	vurderes av Kystverket som 	liten, og vil ha liten eller ingen 	virkning	 i ytre del 	
av havna. I indre havn kan denne 	virkning	en være større. Fordelen med en utdyping er 	
 	 	 	
4 HIB står for hurtigbåtmerke med indirekte belysning.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	17	 	
ikke først og fremst økt rolighet, men sikrere adkomst for større fartøy og større til	-	
gjengelighet for større fartøygrupper. Utdyping indre havn er i dag et eget havnekrav fra 
Gamvik kommune	, og vurderes	 som et eget tiltak	. 	
Moloutbyggingen vil i anleggsperioden i liten grad påvirke regulariteten til den daglige 
skipstrafikken til og fra Mehamn. Det vil bli noe lektertransport av stein i forbindelse med 
byggingen. 	Omlasting av sprengstein fra bil til lekt	er kan utføres ved en eksisterende kai, 	
eller det kan etableres en midlertidig anleggskai til dette formålet. I forbindelse med 
bygging av Vardholmmoloen er det anlagt anleggskai innerst i 	fiskeri	havna. 	 	
En ny reguleringsplan for Mehamn som omfatter moloe	n og område	t for masseuttak	, er 	
under 	utarbeidelse. Reguleringsplanen må være vedtatt før tiltaket kan igangsettes.	 	
Bygging av moloen vil ikke medføre endret bruk av havna, og utløser alene ikke krav om 
konsekvensutredning. Fylkesmannen er orientert om til	taket	, og tilbakemeldingen 	
antyder at tiltaket ikke krever tillatelse etter mudre	- og dumpeforskriften	. Eiendoms	-	
forholdene ved molofestet er avklart	, og adkomst til moloen er derfor antatt sikret.	 	
Tiltaket krever heller ikke tillatelse etter Forurensnings	loven (Kystverket, 2014).

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	18	 	
4 	M	etode	 	
4.1	 Kort om samfunnsøkonomisk analyse	 	
Offentlige ressurser er knappe. Det er konkurranse om de tilgjengelige midlene til ulike 
gode formål. Det er derfor viktig at prioriteringene mellom ulike formål, enten de foretas 
på 	administrativt eller politisk plan, er velbegrunnede og gjennomtenkte. For å kunne 	
fore	ta en fornuftig prioritering må konsekvensene av alternative tiltak være undersøkt og 	
godt dokumentert.	 	
Hovedformålet med en samfunnsøkonomisk analyse er å klarlegge, s	ynliggjøre og 	
systematisere konsekvensene av tiltak og reformer før beslutninger fattes. Slike 
konsekvenser omfatter blant annet kostnader som belastes offentlige budsjetter og 
inntekts	- og kostnadsendringer for private husholdninger og privat næringsliv, 	i tillegg til 	
virkninger for miljø, helse og sikkerhet.	 	
Samfunnsøkonomiske analyser er en måte å systematisere informasjon på. Bruk av en 
enkel og systematisk metode gjør det lettere å sammenlikne konsekvenser av ulike tiltak. 
De viktigste forutsetningene 	for eventuell rangering mellom ulike alternativer bør i størst 	
mulig grad synliggjøres. 	 	
I Kystverket er nyttekostnadsanalyser (NKA) den mest brukte metoden for beregning av 
samfunns	økonomisk lønnsomhet av investeringstiltak. En NKA bygger på en beregning	 	
av prissatt nytte og kostnader av tiltak sammenlignet med situasjonen hvis tiltak ikke 
gjennomføres (referanse	alternativet). Den beregnede prissatte nettonytten suppleres 	
med 	en vurdering i form av 	verbal beskrivelse	 og	 eventuelt 	kvantifisering og/eller 	bruk 	
av 	fysiske indikatorer	 for ikke	-prissatte virkninger.	 	
Dersom den prissatte nytten overstiger kostnadene, og det ikke er vesentlige negative 
ikke	-prissatte virkninger, vurderes et tiltak å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Der 	
det er alternative måter å	 gjennomføre tiltaket på, bør det gjennomføres analyser for 	
hvert av de aktuelle alternativene.	 	
I en samfunnsøkonomisk analyse benytter man nåverdimetoden til å beregne 
lønnsomheten av tiltaket som blir vurdert. Det vil si at man beregner nåverdien (dagens	 	
verdi) av fr	emtidige nytte	- og kostnadsstrømmer som utløses av tiltaket. Nåverdien 	
beregnes med utgangspunkt i valgt analyseperiode og kalkulasjonsrente. Analyse	-	
perioden angir i denne sammenheng det antall år som inkluderes i beregning av 
nåverdien. Kalk	ulasjonsrenten er det årlige avkastningskravet til tiltaket. 	 	
Vi viser til Pedersen og Magnussen (201	4) for en mer omfattende beskrivelse av 	
samfunns	økonomisk vurdering av mindre tiltak i Kystverket.	 	
4.2	 Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK)	 	
Forenklede samfunnsøkonomiske analyser innenfor Kystverkets virkningsområde skal 
gjennomføres ved hjelp av Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK). KVIRK 
v1.05	, modellversjon som benyttes til å vurdere dette tiltaket, er dokumentert i Pede	rse	n 	
og Magnussen (2014	). Modellen er utviklet i henhold til 	DFØ	 og Kystverkets veiledere 	i 	
samfunnsøkonomiske analyser (DFØ	, 2014	; Kystverket, 2007)	, og	 KVIRK v1.05	 legger til 	
grunn beregnings	forutsetningene anbefalt av 	i Finansdepartementets rundskriv om

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	19	 	
prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser (Finans	-	
departementet, 2014)	. Levetiden av tiltaket 	er satt lik 75 år, i tråd med anbefaling fra 	
Vennemo (2011). 	Denne versjonen 	av KVIRK har 	implementert nye tids	- og 	
distanseavhengige 	kalkulasjonspriser for fiske	fartøy, utarbeidet av Pedersen (2014).	 	
Dette er en forskjell fra tidligere versjoner.	 	
4.3	 Prissatte og ikke	-prissatte 	virkninger	 	
Som nevnt over	, kan en del kostnads	- og nyttevirkninger prissettes, mens andre er 	
vanskeligere å finne	 prisen på. I KVIRK 	v1.05	 inngår følgende henholdsvis prissatte og 	
ikke prissatte virkninger:	 	
KVIRK legger til rette for prissetting av følgende fem nyttevirkninger for 
fiskerihavnprosjekter:	 	
 	Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere ligge	- og nø	dkaier	 	
 	Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 	
 	Redusert ventetid for fartøyer	 	
 	Nye næringsarealer	 	
 	Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 	
De 	prissatte samfunnsøkonomiske kostnadene	 av et mindre tiltak er lik summen av 	
følgende kostnadselementer:	 	
 	Kystve	rkets investeringskostnad	 	
 	Kystverkets vedlikeholdskostnader	 	
 	Kystverkets re	-investeringskostnader	 	
 	Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 	
 	Skattefinansieringskostnad	 	
For de 	virkning	ene vi ikke har funnet det faglig forsvarlig å prisset	te i KVIRK 	v1.05	, er 	
modellrammeverket tilpasset å vurdere syv 	ikke	-prissatte 	virkninger	. Disse er:	 	
1. Endret ulykkesrisiko	 	
2. Virkninger for fiske og akvakultur	 	
3. Virkninger for rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	
4. Virkninger for kulturminner (kulturell arv)	 	
5. Virkninger for naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	 	
6. Virkninger for forurensede sedimenter og annen forurensing	 	
7. Virkninger for landskap/estetiske tjenester	 	
Vår vurdering av disse prissatte og ikke	-prissatte nytte	- og kostnads	virkning	ene for det 	
aktue	lle tiltaket er dokumentert i kapittel 6, 7 og 8.	 	
4.4	 Beregningsforutsetninger	 	
Her oppgis de overordnede beregningsforutsetninger for analysen, se tabell 	4.1. Det vises 	
til Håndbok og dokumentasjon av KVIRK 	v1.05	 (Pedersen og Magnussen, 2014	) for 	
ytterligere p	resisering av forutsetninger.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	20	 	
Tabell 	4.1 	Beregningsforutsetninger i analysen*	 	
Parameter	 	Forutsetning	 	
Kalkulasjonsrente	 	 	4 prosent kalkulasjonsrente for de første 
40 årene	 etter 2012	, 3 prosent fra og med 	
år 41 til og med år 	75 og 2 prosent etter det	 	
Sammenstillingsår	 	2018	 	
Kroneverdi	 	2014	 	
Analyseperiode	 	75	 år	 	
Levetid	 	75 år	 	
Realprisvekst per år:	 	 	
 Kostnader	 	0 	
 Nytte som innebærer spart tid	 	1,4	 	
 Øvrige nytte	virkninger	 	0 	
* Begrunnelse for valg av beregningsforutsetningene er gjengitt i Pedersen og Magnussen (2014).

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	21	 	
5 	Trafikkdata	 	
Ifølge 	AIS	-statistikk, komplettert med sluttseddelstatistikk 	for fiskefartøy 	fra Fiskeri	-	
direktoratet, 	var	 det i løpet av	 2013 	gjennomført 	2 533 	anløp til 	Mehamn	 fiskeri	havn. 	
Metoden for å komme fr	em til dette tallet er beskrevet i vedlegg 2. 	Det tilsvarer cirka 	6,9	 	
anløp per døgn.	 	
Figur 5.1 	viser anløp for ulike fartøyskategorier i	 løpet 	av 2013 	og deres g	jennom	snittlige 	
bruttotonnasje. Figuren	 viser at 	det var 	1 851 	anløp av fiskefartøy	 og	 621	 av 	Ropax 	
(Hurtigrut	en	). Fiskefartøyene hadde i gjennomsnitt en lengde på 1	2,4	 meter, mens 	
gjennomsnittlig bruttotonnasje for 	Ropax	 var lik 	12	 763.	 	
Figur 	5.1 	Antall anløp til fiskerihavna for ulike fartøyskategorier i løpet av 
2013	, samt	 gjennomsnittlig bruttotonnasje*	 	
 	
*Størrelsen på fiskefartøyene er målt i lengde i meter, 	mens	 alle andre fartøyskategorier er målt i 	
bruttotonnasje. Kilde: AIS og KVIRK 	v1.05	 	
 12	
12	763	
2731	3186	
499	
3200	
0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	
0
2 000
4 000
6 000
8 000
10 000
12 000
14 000	
0	
200
400
600
800
1 000
1 200
1 400
1 600
1 800
2 000	
Gjennomsnittlig bruttotonnasje (lengde i 	
meter for fiskerfartøy)	
Årlig antall anløp til fiskerihavnen	
Årlig antall anløp (venstre akse)	Gjennomsnittlig bruttotonnasje (høyre akse)*	
KVIRK 	2014

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	22	 	
6 	Prissatte nyttevirkninger	 	
KVIRK v1.05, dokumentert i Pedersen og Magnussen (2014), legger til rette for pris	setting 	
av fem nyttevirkninger, se avsnitt 4.3. Disse prissatte nyttevirkningene behandles i dette 
kapittelet. 	Ikke alle prissatte nyttevirkninge	r lar seg vurdere i KVIRK. Disse virkningene 	
gjennomgås i kapittel 9.	 	
6.1	 Reduserte reisekostnader 	ved økt tilgang til flere kaier	 	
En	 roligere havn vil gjøre 	kaiene ved 	Mehamn 	mer attraktive, slik at forholdene for 	
levering til fiskemottak og for 	å ligge til 	kai	 blir forbedret	. Et større antall kaimeter med 	
beskyttede f	orhold vil bidra til flere anløp til havna	. Dette er en virkning som ikke 	
prissettes eller vurderes innenfor KVIRK	-ramme	verket. Nyttevirkningene er tilsvarende 	
som ved investeringer i nye 	kaianlegg. På denne bakgrunn har vi valgt å prissette 	
virkningen. Rent praktisk innebærer det at vi legger inn data for å verdsette verdien av 
nye kaianlegg, til tross for at det bare er snakk om økt kapasitets	utnyttelse. For å gjøre 	
dette må vi sørge for	 at KVIRK ikke inkluderer kost	naden av å bygge nye kaianlegg, som i 	
dag inkluderes automatisk med en standard pris per meter kai. Vi har valgt å gjennomføre 
endringen i modellen for dette tiltaket.	5 	
Den samlede kaikapasiteten i Mehamn er ifølge havnesjefe	n 1 137 meter. Dette 	inkluder	er 	
flytebrygger for småbåter. 	Fra trafikkanalysen vet vi at det var 1 851 fiskefartøyanløp til 	
Meha	mn fiskerihavn i	 løpet 	av 2013. En nærmere gjennomgang av sluttseddelstatistikken 	
viser at anløpene ble gjennomført av 106 fiske	fartøyer, med en gjennomsnittlig lengde på 	
12,4 meter. Ved full kapasitetsutnyttelse 	(ligger til kai hele året) ville disse fiskefartøyene 	
etterspurt om lag 1 400 kai meter.	 	
Fra Fiskeridirektoratets statistikkbank vet vi at det er registrert 68 personer me	d fiske 	
som hovedyrke og 10 personer med fiske som biyrke	 i Gamvik kommune	. Legger vi til 	
grunn at disse 	sogner til Mehamn, 	eier e	n fiskebåt hver og at gjennomsnittlig lengde på 	
fartøyet er 12,4 meter ville de etterspurt 670 meter kai i	 løpet 	av året. Sjab	longmessig, 	
uten å vite hvor stor andel av året disse fartøyene og fremmedflåten ligger til kai, 
forutsetter vi	 at kapasitets	utnyttelsen av eksisterende kaier er 50 prosent, tilsvarende om 	
lag 570 meter kai.	 	
Spørsmålet videre er hvordan tiltaket bidrar ti	l at d	e resterende	 570 kaimeterne blir ut	-	
nyttet. 	Ifølge et usikkert anslag fra havnesjefen, vil antallet anløp 	fra fiskefartøy 	kunne øke 	
med 20 prosent. 	Med dagens 	106 fiskefartøyer	, tilsvarer det en økning på 21 fartøyer. 	
Siden det er snakk om at tiltake	t bidrar til overføring fra andre fiskerihavner, kan ikke 	
veksten komme blant fartøyene med tilhørighet til Mehamn. Hvis vi antar at fremmed	-	
flåten som besøker Mehamn i dag er på 30 fartøyer, som ikke er urealistisk gitt slutt	-	
seddel	statistikk og fiskere 	registrert i kommunen, vil en økning på 20 prosent inne	bære 	
at seks fartøyer ekstra besøker havna i løpet av året. Under forutsetning om at tiltaket 
utløser at flere fartøy besøker havna synes seks fartøy i løpet av året som en 	sannsynlig	 	
økning. Spesielt	 når vi vet fra sluttseddelstatistikken at 	fremmedfiskerne står for relativt 	
få anløp (anslagsvis 5 prosent av totalt fiskefartøyanløp).	 	
 	 	 	
5 Endringen er spilt inn til 	Kystverket TPU. Det er de som er ansvarlige for utviklingen av modell	-	
rammeverk	et KVIRK.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	23	 	
På denne bakgrunn	, uten andre holdepunkter, kan vi anslå 	at 	etterspørselsøkningen målt 	
i kai	meter per år	, innebærer at	 35 fiskefartøyer etterspør 20 prosent mer 	kai 	enn tidligere. 	
Under forutsetning 	av	 at de har samme lengde som fiskefartøyene som bruker havna i dag 	
(12,4 meter) generer tiltaket en økt etterspørsel på 87 meter. Vi runder av til 100 for å 
ivareta at det fo	rventes at fiskefartøyene blir større i løpe av analyseperioden.	 	
Nytteverdien av den ekstra kailengden måles ved den forkortede reisetiden fiskerne får 
ved å kunne reise til Mehamn i stedet for 	til 	havner lenger unna. 	Ifølge kilder ved havna 	
går de mindre 	båtene først og fremst til Kjøllefjord, mens de større går til Honningsvåg. 	
Alternativer til øst er Båtsfjord og Berlevåg. Vi tar utgangspunkt i de nærmeste havnene 
som er Kjøllefjord i vest og Berlevåg i øst.	 Avstanden f	ra Mehamn 	til disse havnene er 	
henh	oldsvis 	48 kilometer	 og 	60	 kilometer	, gjennomsnittlig 54 kilometer	, se	 figur 6.1. 	Vi 	
legger til grunn at den økte trafikken til Mehamn sparer i gjennomsnitt halvparten av 
reiseavstanden 	til alternativene	, som tilsvarer 	27 kilometer	. 	
Figur 	6.1 	Avstand til aktuelle alternative havner	 	
 	
Kilde: Gule sider, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Med utgangspunkt i 	disse forutsetningene 	blir	 den årlige forventede samfunns	-	
økonomiske verdien av kortere ventetid 	0,4	 millioner	 kroner	 per år	. Ned	diskontert over 	
analyseperioden tilsvarer det en samlet samfunnsøkonomisk verdi på 	10	,5 millioner 	
kroner i løpet av 	75	 år.	 	
Anslaget bygger på forutsetningen om at fiskefartøyene ligger enkeltvis etter hverandre. 
Under rolige forhold i h	avnebassenget opplever man at fiskefartøyene 	(2	-3 fartøyer) 	
legger ved siden av hverandre i bredden	. Ekstraverdien av å ligge i lengen versus bredden 	
anses som liten og er derfor ikke verdsatt.	 	
6.2	 Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 	
Innfarten til s	elve havna blir bare marginalt påvirket av moloen. På den ene siden må 	
fartøyene gjøre en liten sving rundt moloen, men på den andre siden vil det på grunn av

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	24	 	
økt rolighet være enklere å manøvrere på innsiden av moloen. Påvirkning på reise	-	
kostnader for 	de	m som allerede bruker havn	a (altså ikke nyskapt 	eller overført 	trafikk) 	
antas derfor å være 	ubetydelig	. 	
6.3	 Redusert ventetid for fartøyer	 	
Trafikken til havna er ikke av et omfang som gjør at det er ventetid for å komme inn i eller 
gå ut av havna. 	Siden 	fartøyer ikke venter i havna, vil ikke tiltaket kunne utløse gevinster 	
på grunn av spart ventetid, og vi setter derfor denne potensielle nytte	virkningen	 til å være 	
lik null	. 	
6.4	 Nye næringsarealer	 	
Ifølge lokale kilder vil m	oloen 	øke mulighetene for 	utvikling o	g investering i indre havn. 	
Dette gjelder spesielt nye flytebrygger, 	og på lenger sikt 	kaiutbygging og utbygging av nye 	
industriarealer og fiskeritjenester. 	Området mellom Bu	nker Oil og Mehamn Fiskeribase 	
er i	 dag ikke utviklet eller brukt pga. utsatte 	vær	forhold, og 	her ventes 	moloen 	å 	ha 	
betydelig positiv effekt. 	Det er imidlertid ingen konkrete planer om 	utvikling av 	nye 	
næringsarealer	 i dag	. Informasjon fra fiskemottakene tilsier at 	dagens 	kapasitet ved 	
mottakene er dimensjonert for 	større produksjon. Ø	kte leveranser 	til mottakene vil 	
utnytte 	ubrukt kapasitet	 ved produksjonsanleggene.	 Det er heller ingen konkrete planer 	
om 	investeringer i næringsarealer innenfor andre næringer i havna, for eksempel 	for	-	
syninger til fiskeflåten.	 	
6.5	 Økt produktivitet for enk	eltbedrifter	 	
Tiltaket vil kunne gi økte leveranser av fisk til mottaksbedriftene i Mehamn. Dette vil 
kunne bedre bedriftenes kapasit	etsutnyttelse og dermed også fo	rbedre produktiviteten. 	
Øk	t leveranse til havna	 vil 	imidlertid	 gå på bekostning av 	aktiviteten i andre fiskerihavner	, 	
ettersom fiskerne alternativt ville levert fangsten andre steder	.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	25	 	
7 	Prissatte kostnadsvirkninger	 	
Prinsipielt beregnes de samfunnsøkonomiske kostnadene ved et offentlig investerings	-	
tiltak ved å summere verdien av alle endr	inger i ressursbruk som følger av tiltaket. 	
Endringene i ressursbruk verdsettes ved hjelp av kalkulasjonspriser.	 	
Finansdepartementet (	2014	) sier følgende om hvilke kalkulasjonspriser som skal brukes 	
i samfunns	økonomiske analyser:	 	
” I de tilfeller der det 	offentlige i liten grad konkurrerer med privat virksomhet, 	
benyttes følgende kalkulasjonspriser for innsatsfaktorene:	 	
 	Arbeidskraft: Brutto reallønn, dvs. lønn inklusiv skatt, arbeidsgiveravgift og sosiale 
kostnader.	 	
 	Vareinnsats: Pris eksklusiv toll og merv	erdiavgift, men inklusiv avgifter som er 	
begrunnet med korreksjon for eksterne virkninger.”	 	
Punktet om vareinnsats innebærer blant annet at vareinnsats skal vurderes til priser uten 
merverdiavgift, siden merverdiavgiften ikke har til hensikt å korrigere fo	r eksterne 	
virkninger.	 	
Ytterligere en samfunnsøkonomisk kostnad er knyttet til at tiltaket finansieres gjennom 
generelle skatter, den såkalte skattefinansieringskostnaden.	6 Denne kostnaden skiller seg 	
fra de andre kostnadene. Finansdepartementet (	2014	) pre	senterer den slik:	 	
” Skattefinansieringskostnaden er den marginale kostnaden ved å hente inn en ekstra 
skattekrone. Skattekostnaden settes til 20 øre per krone. Denne skal benyttes av alle 
sektorer. Grunnlaget for beregning av skattekostnaden vil være tilt	akets nettovirkning 	
for offentlige budsjetter, dvs. det offentlige finansieringsbehovet. ”	 	
De kostnadene som står igjen som viktige i den samfunnsøkonomiske vurderingen av 
tiltak i fiskerihavn	a, berører Kystverkets og kommunens:	 	
 	investeringer i utdyping	, m	oloer og merking	, og 	 	
 	kostnader 	ved investeringer, drift og re	-investeringer 	i kommunale og private 	
kaianlegg og næringsarealer. 	 	
Et hvert teknisk inngrep av den typen som vurderes her vil ha 	virkninger	 på landskap, 	
miljø og friluftsliv. Den samfunnsøkonom	iske kostnaden ved slike 	virkninger	 er i 	
prinsippet folks betalingsvillighet for å unngå dem (eventuelt den kompensasjon de må 
ha for å akseptere dem). Denne kostnaden kan man anslå for større 	virkning	er ved bruk 	
av etablerte økonomiske verdsettingsmetoder	. KVIRK 	v1.05	 (se Pedersen og Magnussen, 	
2014) behandler disse 	virkning	ene som ikke	-prissatte 	virkning	er. Disse 	virkning	ene er 	
vurdert i kapittel 9.	 	
 	 	 	
6 Også kalt skattekostnaden.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	26	 	
7.1	 Kystverkets investeringskostnader	 	
Den samfunnsøkonomiske investeringskostnaden er verdien av ressursbruken 	knyttet til 	
å gjennom	føre tiltaket. Som nevnt i tiltaksbeskrivelsen, se avsni	tt 3	.2, innebærer tiltaket 	
følgende 	fire deltiltak	: 	
 	Deltiltak 1: Bygging av ny molo på 67 m på Hamnneset	 	
 	Deltiltak 2: Bedre merking i innseilingen til havna	 	
Kystverket 	forventer 	at den samlede investeringskostnaden av å gjennomføre tiltaket er	 	
56,5 	millioner	 2014	-kroner inkludert merverdiavgift. Det tilsvarer	 45,2	 millioner kroner 	
eksklusiv merverdiavgift i	 2014.	 	
Vårt mandat innebærer at sammenstillingsåret skal være 	20	18	 og	 investerings	kostnaden 	
forventes å påløpe i 	20	17	. Den oppdiskonterte investeringskostnaden 	eksklusive mer	-	
verdi	avgift 	fra	 20	17	 til	 20	18	, med 4 prosent kalkulasjonsrente, er lik 	47,0	 millioner	 2014	-	
kroner.	 	
7.2	 Kystverkets vedlikehold	- og reinvesteringskostnad	er	 	
Den nye HIB	-en ved Vardholmen 	vil utløse 	høyere vedlikeholdskostnader enn i referanse	-	
alternativet. 	Investeringskostnaden er 	3,1 millioner kroner. 	Ifølge Kystverket 	påløper det 	
en vedlikeholdskostnad på 	7,5 prosent av investeringskostnaden 	hvert femte år. 	Ned	-	
diskontert til 20	18	 over analyseperioden på 	75	 år utgjør kostnaden 	1 million	 2014	-	
kroner.	 Vedlikeholdskostnader for molo er omtalt i avsnitt 9.5.	 	
I tillegg vil det ifølge Kystverket være behov for å bytte ut HIB	-en etter 50 år, dvs. i 	2067. 	
Den neddiskonterte kostnaden på 3,1 millioner over 50 år er 0,	6 millioner 2014	-kroner.	 	
Samlet sett blir er forventet vedlikehold	- og reinvesteringskostnad verdsatt til å være lik 	
1,6 millioner 2014	-kroner i 2018.	 	
7.3	 Private eller offentlige investeringe	r som utløses av tiltaket	 	
Under befaringen i 	Mehamn fre	mkom ingen konkrete planer 	om 	nye private eller offent	-	
lige investeringer som følge av tiltaket. 	Tiltaket vil forenkle tilgangen 	til	 råstoff til fiske	-	
brukene (Nordkyn Seafood, Hermann Mehamn og Isanle	gget)	, men kapasiteten ved fiske	-	
mottakene synes å være tilstrekkelig 	til	 å ta hånd om økte leveranser. 	 	
Generelt antas moloen å bidra til 	å styrke næringsliv og bosetting, og det er rimelig å anta 	
stimulans av næringsliv og bosetting sammenlignet med refe	ransealternativet. Med økt 	
rolighet i havn	a kan både fiskeriinteresser og turisme knyttet til havn	a stimuleres. Det er 	
imidlertid ingen konkrete planer om offentlige eller private investeringer som 	følge av 	
moloinvesteringen	. 	
7.4	 Skattefinansieringskostnaden	 	
Skattefinansieringskostnaden er ifølge Finansdepartementet (	2014	) lik 20 prosent av 	
prosjektets virkning på offentlig finansieringsbehov. Det offentlige finansieringsbehovet 
er i dette tilfelle kostnader som finansieres over statlige og kommunale budsjette	r.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	27	 	
Det samlede offentlige finansieringsbehovet knyttet til tiltakene ved 	Mehamn	 er beregnet 	
til en nåverdi på 	48,5	 millioner 	201	4-kroner i nåverdi, hvilket gir en skattefinansierings	-	
kostnad på 	9,7 	millioner 	2014	 -kroner.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	28	 	
8 	Ikke	-prissatte virkninger	 	
I dette	 kapitlet vil vi vurdere de ikke	-pris	satte virkningene (kapittel 8.1	-8.7). En del av de 	
ikke	-prissatte 	virkning	ene er vurdert til ikke å være relevante for tiltaket. For disse gis en 	
kort begrunnelse for dette.	 	
8.1	 Verdi av endret ulykkesrisiko	 	
Ifølge AIS	-sta	tistikken	, supplert med sluttseddelstatistikk fra Fiskeridirektoratet,	 var det 	
om lag	 2 500	 anløp til 	Mehamn	 fiskerihavn i 201	3. En hensikt med tiltaket er at det skal 	
gi 	en roligere havn og sikrere innseiling 	til	 havna. 	 	
Ny 	molo antas å 	bedre manøvreringsevnen for skipene og dermed 	redusere risiko for 	
grunnstøting	 og	 grunnberøring	. Økt rolighet 	i havn	a vil redusere sammenstøt og 	skader 	
på båter og kaianlegg	. I tillegg vil tiltakene gjøre manøvreringen enklere for fartøyenes 	
mannskap og lo	s. 	 	
På den andre siden vil snevrere innfart kunne øke risikoen ved passering av 	den nye 	
moloen	. Under ugunstige forhold 	kan sikkerheten ved avgangen fr	a Nordkynteminalen 	
reduseres, og Hurtigrut	en	 mener det vil bli vanskelig for 	noen av Hurtigruteskipene å 	
passere moloen	. 	
Ved avgang fra kaia 	vil 	Hurtigrut	en	 kunne 	få 	redusert sikkerhet og 	utfordringer med å 	
passere moloen. 	Hurtigrut	en	 mener at det også under 	gode værforhold vil kun	ne	 være 	
problem	atisk	 for MS Lofoten	, som blir avhengig av å snu for å komme seg	 ut. 	I sterk vind 	
er det uheldig 	at en 	må gjøre en S	-sving 	på vei 	inn og ut. 	Hurtigrut	en	 konkluderer med at 	
en som følge av moloen må 	påregne noe lavere regularitet under dårlige værforhold	. Det 	
pekes 	fra	 lokalt hold på at regulariteten for Hurtigrut	en	 er 	dårlig også i dag. 	 	
En roligere havn	 kan føre til at flere større fartøyer anløper Mehamn. Isolert sett vil d	ette 	
føre til økt ulykkesrisiko	 pga. økt trafikk. Det er 	vanskelig å vurdere i hvilken grad økt 	
trafikk kan føre til økt ulykkesrisiko. F	lere anløp 	i Mehamn vil føre til færre anløp andre 	
steder, 	noe som vil kunne redusere ulykkesrisikoen i disse havnene. Også dette er svært 	
vanskelig å vurdere	. 	
Alt i alt vurderes konsekvensen 	for 	ulykkesrisiko	en	 å være liten til middels positiv	 (+)	, 	
dvs. a	t tiltaket gir lavere ulykkesrisiko	. 	
8.2	 Fiske og akvakultur	 	
Ifølge havbruksdatabasen på Kystinfo er det ikke nærliggende 	godkjente 	konsesjoner for 	
akva	kultur. 	 	
Med 	bedre tilgjengelighet til havna	 kan fiskefartøy på felter nær 	Nordkyn	halvøya	 korte 	
ned leveringstidene	 ved å gå til 	Mehamn	 i stedet for havner lenger unna	. Dette kan særlig 	
gjelde fartøy som i dag leverer i Kjøllefjord fordi havna der er roligere enn i Mehamn også 
som liggehavn (se kapittel 9). 	Denne gevinsten er imidlertid behand	let	 som en prissatt 	
gevinst i kap	ittel 7.	 	
Det har blitt nevnt av rolige forhold i havnebassenget åpner opp muligheten for å etablere 
ventemærer for levendelagring av torsk (torskehotell). Verdien av slike mærer er økt 
fleksibilitet til å vente med slaktin	g til markedsprisen er høy. 	Ved hjelp av disse mærene

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	29	 	
kan fiskerne oppnå høyere lønnsomhet. Siden det ikke foreligger konkrete planer for 	å 	
utvikle slike venteområder 	har vi	 valgt å ikke 	vurder	e verdien	 av mærene.	 	
Samlet 	ikke	-prissatt 	konsekvens for fiske	 og akva	kultur 	utover den prissatte gevinsten 	
(omtalt i kapittel 7) settes til ubetydelig (0).	 	
8.3	 Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	
Overgangen fra land til sjø der 	moloen skal anlegges 	er lite tilgjengelig 	i dag 	og lite egnet 	
for friluftsliv. Ti	ltak	et vil	 derfor 	i liten grad påvirke friluftsliv. 	Økt rolighet i havna vil 	
kunne styrke reiseliv	 og 	turisme, 	ved at det blir mer attraktivt å legge fritidsbåter ved 	
havna og drive sport	sfiske. Dette kan 	for eksempel 	øke aktiviteten ved Rorbua	 som ligger 	
innerst i 	havna	. 	
Virkningen	 for 	Hurtigrut	en	, som kan bringe turister til Mehamn,	 antas å være 	svakt 	
negativ	 (se kapittel 8.1) med den 	planlagte lengden på moloen	. 	
Disse to virkningene trekker i ulike retninger. Vår vurdering er at s	amlet konsekvens for 	
friluftslivet 	og turisme 	settes til 	ubetydelig	 (0). 	
8.4	 Kulturminner (kulturell arv)	 	
Det er ikke utført marinarkeologiske undersøkelse i området hvor moloen skal bygges. 
Sametinget og Tromsø Museum ved Universitetet i Tromsø er kontaktet m	ed tanke på om 	
det er påkrevd med denne typen undersøkelser. Tromsø museum har gitt tilbakemelding 
om at det sannsynligvis ikke er noe av interesse i tiltaksområdet, og vil derfor ikke	 foreta 	
ytterligere befaringer. 	Samlet konsekvens for 	kulturminner	 sette	s derfor til 	ubetydelig 	
(0)	. 	
8.5	 Naturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold	 	
Tiltaket vil påvirke naturmangfold i området, men f	or	prosjektet konkluderer med at 	
tiltaket ikke påvirker naturmangfoldet på en slik måte at	 avbøtende	 tiltak må treffes. 	 	
Figur 	8.1 viser et område i og rundt havna definert som trekkveier for ærfugl. Moloen fra 	
Hamnneset vil kunne komme i konflikt med dette området. 	Ifølge Kystverket (2014) antas 	
ikke b	ygging av moloen å	 ha noen varig 	virkning	 på ærfuglene	, men det er	 sannsynlig av 	
beiteområdene blir forbedret etter hvert som moloen begroes.	 Ærfugl er ikke 	en 	truet	 art	 	
i Norge.	 	
Det er ikke påvist at det finnes spesielle elementer ut over hverdagsnatur i tiltaksområdet. 
Ha	vbunnen under tiltaksområdet	 er 	stort sett sandbunn med noen frie steinflater. 	Molo	-	
kroppen vil gi ny 	grobunn for stedlige arter. Ut fra bredden på fjorden antas det at en molo 	
vil ha marginal innvirkning på strømforholdene. Samlet sett vurderes omfanget a	v tiltaket 	
til å være så begrenset at det ikke er 	nødvendig å innhente ny kunnskap. 	Samlet konse	-	
kvens for 	naturmiljø settes til ubetydelig (0)	.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	30	 	
Figur 	8.1 	Påviste beiteområder for ærfugl	 	
 	
Kilde: Kystverket (2	014)	 	
8.6	 Forurensede sedimenter og annen forurensing	 	
Det foreligger 	en 	rapport	 med	 miljøundersøkelser	 i de områdene hvor moloen planlegges 	
bygget	 (Kystverket 2014)	. Disse vise	r noen 	konsentrasjoner av miljøgiftene PAH og TBT 	
i ett målepunkt. For TBT ble de 	høyeste konsentrasjonene påvist i de dypeste prøve	-	
punktene. 	Disse konsentrasjonene 	vil bli tildekt med stein, eller 	ikke berørt	. Det er utført 	
en risikoanalyse for spredning	 som 	konkluder	er	 med at det er liten eller ingen fare for 	
spredn	in	g av forurensing	en på grunn av molobyggingen	 (Kystverket 2014)	. 	
Ti	ltaket vil medføre utfylling av 	sprengstein som tas ut i regulert brudd c	irka	 3 k	ilo	meter	 	
øst for molofestet. 	Dette gir økt transport i anleggsperioden	. Det vil ikke bli transport på 	
vei gjennom sentrum, 	da massene skal fraktes på lekter fra sørenden av havna	. Utslipp 	
fra	 energibruk 	vil 	gå ned 	som følge av	 redusert	 transport som følge av at 	fiske	båter kan 	
benytte seg av Mehamn	 for levering av fangst 	i stedet for å gå til havner lengre unna	. 	
Samlet konse	kvens for forurensning settes til 	ubetydelig	 (0). 	
8.7	 Landskap/estetiske tjenester	 	
Det visuelle landskapet påvirkes av overgangen fra land til molo og av selve moloen.	 	
Estetisk vil utsikten fra land mot utløpet av 	havn	a påvirkes	, og moloen vil sees av mange 	
i Mehamn	. Samtaler med beboere på stedet tilsier at 	tiltaket i liten grad påvirke	r opp	-	
levelsen av 	landskap	et positivt eller negativt	. 	
Alt i alt anses 	konsekvensen for landskap/estetiske tjenester samlet 	som 	ubetydelig	 (0)	.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	31	 	
9 	Omtale av virkninger som ikke 	vurderes i KVIRK	 	
Denne samfunnsøkonomiske analysen er en forenklet analyse i den forstand at virkninger 
som ikke er inkludert i KVIRK v1.05 i utgangspunktet ikke inkluderes i analysen. Vi har 
likevel valgt å omtale disse virkningene. Beslutningstaker vil d	ermed ha mulighet til å 	
vurdere om de nytte	- og kostnadsvirkningene som ikke er inkludert i KVIRK v1.05 trekker 	
den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i den ene eller andre retningen.	 	
I løpet av prosjektet har vi identifisert følgende nytte	- og kostnadsvirkni	nger som ikke er 	
inkludert i KVIRK v1.05: 	 	
 	Trafikale virkninger	 	
 	Gevinster ved økte leveranser til og fra utenlandske markeder	 	
 	Gevinster ved 	økt trygghet og 	redusert slitasje	 	
 	Vedlikeholdskostnader til ny molo	 	
I det følgende gir vi en kort beskrivelse av hv	er av virkningene.	 	
9.1	 Trafikale virkninger	 	
KVIRK v1.05 inkluderer ikke vurderinger av trafikale virkninger som:	 	
 	Nyskapt	- og overført trafikk.	 Fiskerihavn	tiltaket	 kan bidra til	 flere fartøy til sjøs 	
uten at det blir mindre transport på land	 og/eller flere fartøy til sjøs ved at det 	blir 	
mindr	e transport på land. Nyskapt og overført trafikk er en samfunns	økonomisk 	
gevinst 	dersom	 trafikken samlet sett blir mer kostnadseffektiv eller miljøvennlig.	 	
 	Mer last per båt og større båter.	 Fiskerihavn	tiltaket kan bidra til at f	artøy som 	
benytter seg av havna eller farleden kan ha større last og	/eller fartøy	størrelsen 	
kan øke over tid.	 Den samfunnsøkonomiske verdien av slik tilpasning er at 	
realkapitalen blir bedre utnyttet, samt at logistikken langs ky	sten generelt blir 	
forbedret.	 Siden modellrammeverket ivaretar Kystverkets for	ventninger om 	
fre	mtidig fartøysutvikling	, handler denne 	virkning	en kun om diskrete endringer i 	
fartøystørrelsen som blir utløst av tiltaket.	 	
 	Redusert drivstoffbruk ved mindre bø	lger.	 En ny eller utvidet molo kan bidra 	
til mindre drivstofforbruk for fartøyene som skal ut av fiskeri	havna	. Mindre tung 	
sjø, spesielt for fartøy med retning ut av havna som kjører motstrøms, kan 
redusere drivstofforbruket.	 	
Vi har delvis vurdert overført	 trafikk fra nærliggende fiskerihavner, se avsnitt 6.1.	 	
9.2	 Gevinster ved 	økte leveranser til og fra utenlandske markeder	 	
En 	mulig	 virkning	 av 	tiltaket er at 	økt rolighet 	i havna 	muliggjør 	flere anløp både av 	
fartøyer som kan gå inn med fisk og fartøyer som frakter ferdigprodukter til 
internasjonale 	markede	r. Det kan også tenkes at økt effektivitet i leveranse av råvarer og 	
frakt av produkter	 kan 	øke salget i	 markeder med høyere priser, særlig uten	for Norge. 	
Denne 	virkningen	 er først og fremst knyttet til en eventuell senere utdyping av havna. 	Det 	
er	 også usikkert om 	økte muligheter for 	bedrifter ved Mehamn 	vil gå på bekostning av 	
andre aktørers markedsmulig	heter. Det innebærer i så fall at netto	virkningen fo	r 	
samfunnet (som er det vi ser på i	 en samfunns	økonomisk analyse) kan bli null eller liten.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	32	 	
9.3	 Gevinster ved 	økt trygghet og 	redusert slitasje	 	
Utover at tiltaket sannsynligvis bidrar til at kapasitetsutnyttelsen ved eksisterende 
kaianlegg økes ved at flere fremmedfiskere besøker fiskerihavnen (se avsnitt 6.1) mener 
lokale informanter at tiltaket også vil: 	 	
I. 	Øke	 tryggheten for fartøyene som 	allered	e har hjemmehavn i Mehamn	 	
II.	 	Reduserer slitasje på fartøyer, kaier og flytebrygger	 	
Her kommer en beskrivelse av hvordan de to virkningene er beskrevet:	 	
Ad I. Et roligere havnebasseng i 	Mehamn 	fiskerihavn 	vil 	trolig 	føre til at 	fartøyer som har 	
tilhørighet til	 Mehamn i større grad vil benytte seg av fiskerihavnen. Årsaken er at en 	
roligere havn gir 	større trygghet/redusert engstelse for at det skal skje noe med båten. 	
Dette er spesielt aktuelt hvis båten skal ligge i ro over en lengre tidsperiode (ved 
ferieavvikling, utenfor fiskesesong etc.)	, eller at det er lengre perioder med dårlig vær.	 	
Ad. II. Det påpekes også at tiltaket vil 	redusert slitasje på kaier, flytebrygger og fartøyer. 	
Slitasjen oppstår ved at båtene blir liggende og bevege seg/slå mot ka	ia som følge av 	
bølger i havna og slitasje ved fortøyningspunkter på tau og rekker. Dette er strengt tatt 
ingen produktivitets	gevinst, men en reell kostnadsreduksjon for kommunen, bedrifter 	
med kaianlegg og fartøy. 	 	
Kystverket region Troms og Finnmark men	er at et lavt anslag på de to virkningene (I og 	
II) er 500	 000 kroner i året. Med bakgrunn i at virkningene ikke er dokumentert det er 	
vanskelig å anslå omfanget av slike skader. Vi har derfor valgt å ikke tallfeste virkningene 
i vårt hovedalternativ.	 I av	snitt 11.7 viser vi 	konsekvensen	 av å	 legge til grunn at verdien 	
av økt trygghet og redusert slitasje er 500	 000 kroner per år.	 	
9.4	 Vedlikeholdskostnader til ny molo	 	
I samtaler med lokale informanter har det blitt uttrykt at vedli	keholds	kostnadene ved 	
moloen 	antas å være ubetydelige. I samtaler med Kystverket frem	kommer det at dette er 	
usikkert. Molen er værutsatt og erfaring tilsier at det vil oppstå skader på moloen	 i løpet 	
av en 75	-årsperiode	. Moloen er runddekt, som innebærer at den tåler mer enn en molo 	
som ikke er runddekt. Selv om man forventer at moloen må vedlikeholdes i løpet av 
analyseperioden er det usikkert hvor ofte det vil skje og 	hvor mye	 vedlikehold som kreves. 	
På denne bakgrunn har vi va	lgt å ikke verdsette virkningen.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	33	 	
10	 Samfunnsøkonomisk vurde	ring	 	
I det følgende oppsummeres alle samfunnsøkonomiske virkninger som er vurdert og 
omtalt i analysen. I avsnitt 10.1 gjennomgås de prissatte virkningene og i avsnitt 10.2 
gjennomgås de ikke	-prissatte. Dette er en forenklet analyse, der vi har benyttet KV	IRK til 	
å vurdere nytte	- og kostnadsvirkningene. Relevante virkninger som ikke er inkludert i 	
KVIRK v1.05 er oppsummert i avsnitt 10.3. 	I avsnitt 1	0.4 synliggjør vi hvilken størrelse de 	
ikke	-prissatte 	virkning	ene må ha for at tiltaket totalt sett skal v	ære	 samfunns	økonomisk 	
lønnsomt. Til slutt gir vi en samlet vurdering av tiltaket.	 	
10.1	 Prissatte virkninger	 	
Nåverdien av tallfestede, forventede samfunnsøkonomiske kostnader av 	å 	bygge molo 	
ved Mehamn 	er beregnet til	 58,2	 millioner kroner. Nåverdien av tallfestet forventet 	
samfunnsøkonomisk nytte er beregnet til 	10,5	 millioner kroner. Differansen mellom 	
kostnader og inntekter forventes dermed å være	 47,7 	millioner kroner,	 det vil si at tiltaket 	
har en negativ prissatt netto	 nytte. Tallene er neddiskontert til 	20	18	, og måles i 	2014	-	
kroner.	 	
Figur 1	0.1 viser samfunnsøkonomisk kostnad, nytte og nettonytte for alle prissatte 	
virkninger.	 	
Figur 	10	.1 	Prissatt samfunnsøkonomisk nytte og	 kostnad av tiltaket, nåverdi 	
(20	18	) i millioner 	2014	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK v1.	05	 	
Tabell 10.1 	gir en oversikt over de ulike 	virkning	ene som er prissatt og deres størrelse. 	
Som vi ser fra tabellen har vi prissatt 	tre	 kostnadskomponenter og 	én	 nyttevirkning. 	Den 	
samfunnsøkonomiske analysen av Kystverkets investering i fiskerihavna bygger på noen 
sentrale forutsetninger. I denne sammenheng er det nyttig å under	søke om resultatene er 	
robuste for partielle endringer i disse forutsetningene. Resul	tater fra følsomhets	analysen 	
er rapportert i kapittel 1	1. 58,2	
10,5	
-47,7	-60
-40
-20
0
20
40
60
80
Millioner kroner	
Samfunnsøkonomisk prisatt kostnad
Samfunnsøkonomisk prisatt nytte
Netto samfunnsøkonomisk prisatt nytte	
KVIRK	2014

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	34	 	
Tabell 	10	.1 Prissatte samfunnsøkonomiske 	virkning	er av å gjennomføre tiltaket i 	
M	ehamn	, nåverdi 	(20	18	) i millioner 	2014	-kroner	 	
Samfunnsøkonomiske 	kostnader	 	 Millioner kroner	 	
Kystverkets investeringskostnader	 	47,0	 	
Vedlikeholds	- og reinvesteringskostn	ader	 	1,6 	
Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 	0,0	 	
Skattefinansieringskostnad	 	9,7 	
Samfunnsøkonomisk nytte	 	Millioner kroner	 	
Reduserte reisekostnader ved økt 	etterspørsel 	til flere ligge	- og nødkaier	 	10,5	 	
Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 	0,0	 	
Redusert ventetid for fartøyer	 	0,0	 	
Nye næringsarealer	 	0,0	 	
Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 	0,0	 	
Kilde: KVIRK 	v1.05	 	
10.2	 Ikke	-prissatte virkninger	 	
I Tabell 	10.2	 gis en oppsummering av de ikke	-prissatte 	virkning	ene og vurderingen av 	
disse.	 	
Tabell 	10	.2 	Vurdering av ikke	-prissatte 	virkning	er	 	
Ikke	-prissatte 	virkninger	 	Vurdering*	 	
Verdi av endret ulykkesrisiko	 	+ 	
Fiske og akvakultur	 	0 	
Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	0 	
Kulturminner (kulturell arv)	 	0 	
Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	 	0 	
Forurensede sedimenter og annen forurensning	 	0 	
Landskap/estetiske tjenester	 	0 	
*Definisjon av vurderingen av ikke	-prissatte	 virkninger	 fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget 	
stor negativ konsekvens (	----	), angir at 	virkning	en er vurdert til ikke å være signifikant forskjellig fra null.	 	
10.3	 Virkninger som ikke vurderes i KV	IRK	 	
Dette er en forenklet analyse i den forstand at vi har benyttet KVIRK 	V1.05	 til å prissette 	
og vurdere nytte	- og kostnads	virkning	ene som ventes å oppstå som følge av tiltaket. Noen 	
relevante 	virkning	er er ikke inkludert i KVIRK 	v1.05	, men er omtalt i a	nalysen. Disse er:

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	35	 	
 	Trafikale virkninger	 	
 	Gevinster ved økte leveranser til og fra utenlandske markeder 	 	
 	Gevinster ved økt trygghet og redusert slitasje	 	
 	Vedlikeholdskostnader til ny molo	 	
10.4	 Indirekte verdsetting av ikke	-prissatte og ikke	-vurderte 	
virkninger	 	
I en forenklet analyse som dette er ikke alle virkninger prissatt. For at tiltaket skal være 
lønn	somt, må de ikke	-prissatte virkningene og virkninger som ikke vurderes i KVIRK 	
minst være lik 	-47,7 millioner kroner, det tilsvarer en årlig nytte (annuitet) på	 2 millioner 	
kroner.	 	
10.5	 Samlet vurdering av samfunnsøkonomiske virkninger	 	
Ny molo og merking i tilknytting til Mehamn fiskerihavn	 gir en 	negativ prissatt netto	nytte 	
for samfunnet på 	47,7	 millioner kroner. Tiltaket gir flere virkninger som ikke er prissatt 	
og 	noen som ikke vurderes i KVIRK	. Samlet sett må disse virkningene 	ha minst	 en årlig 	
verdi på 	2 millioner kroner 	for at tiltaket skal være 	samfunns	økonomisk lønnsomt.	 	
Nåverd	ien av samlet prissatt nytte er 	10,5	 millioner	 kr	oner. 	Den prissatte nytten er 	
knyttet til redusert	e reisekostnader ved at tiltaket bidrar til at flere fiskefartøy velger 	
Mehamn istedenfor alternative fiskerihavner	. De viktigste prissatte kostnads	elemente	ne 	
er investerings	kostnaden den tilhørende skatte	finansierings	kost	naden. Nåverdien av 	
sam	lede kostnader er 	58,2	 millioner kroner. Vi har identifisert 	en	 ikke	-prissatte virkning. 	
Tiltaket vil etter vår vurdering bidra til redusert ulykkesrisiko	.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	36	 	
11	 Følso	mhetsanalyser	 	
Den samfunnsøkonomiske analysen av Kystverkets investering bygger på noen få 
sentrale forutsetninger. Det er derfor nyttig å undersøke om resultatene er robuste for 
partielle endringer i disse forutsetningene. De forutsetningene vi har analys	ert med 	
hensyn til følsomhet er kalkulasjonsrenten, realinntektsveksten, analyse	perioden, 	
investerings	kostnadene og trafikkvolum. Resultatene fra disse følsomhets	analysene er 	
gjen	gitt under. 	 	
11.1	 Kalkulasjonsrenten	 	
Nytte	- og kostnadsvirkningene av et ti	ltak inntreffer sjelden på samme tidspunkt. For å 	
kunne sammen	likne nytte	- og kostnadsvirkninger som påløper på ulike tidspunkt, 	
benyttes en beregnings	metode som kalles nåve	rdimetoden. Alle fre	mtidige kostnader og 	
gevinster ned	diskonteres ved en kalkula	sjons	rente, slik at alle størrelsene uttrykkes i 	
dagens verdi (nåverdien). Utgangspunktet for ned	diskonteringen er at inntekter og kost	-	
nader som påløper nå, har større verdi enn inntekte	r og kostnader som påløper i fre	m-	
tiden. Jo lenger fr	em i tid kostn	ader og gevinster påløper, dess lavere nåverdi vil 	
kostnader og gevinster ha, gitt at disse har en vekst i reelle verdier som er mindre enn 
kalkulasjonsrenten. Kalkulasjonsrenten skal reflektere hva det ut fra et samfunns	-	
økonomisk perspektiv koster å bind	e opp kapital i langsiktig anvendelse.	 	
I vårt hovedalternativ har vi brukt en kalkulasjonsrente på 4 prosent, som tilsvarer den 
risikofrie kalkulasjonsrenten (2 prosent) justert med et 	«normalt	» risikopåslag for 	
samferdselsinvesteringer. I tråd med anbefalingen fra Hagen	-utvalget reduseres denne til 	
3 prosent fra og med 2053 til og med 2067, og er satt lik 2 prosent etter dette. For å 
illustrere betydningen av endret risikovurdering har vi også g	jennomført beregninger 	
med en kalkulasjonsrente som systematisk er 1 prosentpoeng lavere og 1 prosentpoeng 
høyere enn diskonteringsrenten i hovedalternativet, angitt som 3 prosent og 5 prosent i 
Figur 11.1.	 	
Figur 	11	.1 	Nåverdi 	(20	18)	 av prissatt nettonytte ved ulike kalkulasjonsrenter, i 	
millioner	 2014	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK v1.05	 	
Med kalkulasjonsrente som systematisk er 1 prosentpoeng lavere enn i hoved	alternativet 	
endres netto nytte av tiltakene fra	 -47,7 	mill	ioner til 	-45,1 millioner kroner. 	Siden kost	--45,1	-47,7	-49,6	
-60,0
-50,0
-40,0
-30,0
-20,0
-10,0	
0,0	
Kalkulasjonsrente	
lik 3 prosent	
Kalkulasjonsrente	
lik 4 prosent	
Kalkulasjonsrente	
lik 5 prosent	
Millioner kroner	
KVIRK 	2014

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	37	 	
nadene kommer tidlig og nytte	virkning	ene sent i prosjektets levetid, vil lavere rente inne	-	
bære at nåverdien av nytten øker mer enn nåverdien av	 kostnadene. Med en rente som 	
systematisk er 1 prosentpoeng høyere 	enn i hovedalternativet	 endres netto nytte fra 	-47,7 	
til 	-49,6	 millioner kroner. Endret kalkulasjonsrente har altså 	liten	 betydning for netto 	
nåverdi av tiltaket.	 	
11.2	 Reallønnsvekst	 	
I tråd med Hagen	-utvalgets anbefaling (NOU, 2012:16) bør verdien av spart 	arbeidstid 	
prisjusteres med forventet vekst i BNP per innbygger. I hovedalternativet har vi real	-	
prisjustert alle nytte	virkning	er som innebærer spart tid med en forventet vekst i real	-	
inntekt på 1,4 prosent per år. For å vurdere betydningen av denne foruts	etningen, har vi 	
beregnet følsomheten av reallønnsveksten, gjennom et lavt alternativ med 0,4 prosents 
vekst per år og et høyt alternativ med 2,4 prosent per år. Endret reallønnsvekst har liten 
betydning for netto nåverdi av tiltaket. Endret reallønnsvekst	 har 	ingen 	betydning for 	
netto nåverdi av tiltaket.	 Årsaken til det er at ingen av de prissatte nyttevirkningene 	
innebærer spart tid og derfor ikke er korrigert for reallønnsvekst.	 	
Figur 	11	.2 	Nåverdi 	(20	18	) av	 prissatt nettonytte ved ulik reallønnsvekst, i 	
millioner 2014	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.05	 	
11.3	 Analyseperiode	 	
Hvor lenge man regner med at tiltaket gir nytte, det vil si hvilken analyseperiode man 
bruker, har også betydning for den samfunnsøkonomiske nytten. 	Analyseperioden 	bør 	i 	
prinsippet settes lik økonomisk relevant levetid	, som løper så lenge prosjektet gir 	
økonomisk interessante virkninger (Vennemo, 2011). Økonomisk relevant levetid er ofte 
lik teknisk levetid, men kan være både lenger og kortere. Med ri	melige for	utsetninger om 	
risiko og kalkulasjonsrente, veier virkninger etter 75 år bare 5 prosent av sin nominelle 
størrelse. Derfor vil det 	ofte være praktisk å avslutte analysen 75 år	 etter ferdigstillelse, 	
og det er også gjort i hovedalternativet	. Det 	kan imidlertid argumenteres for at tiltaket i 	
fiskerihavna	 kan	 ha en økonomisk levetid som er 	både kortere	 og lenger 	enn dette. 	Vi har 	
derfor gjennomført følsomhetsanalyser hvor 	analyseperioden	 er satt lik henholdsvis 40 	
og 100	 år	. Endret analyseperiode ha	r ingen betydning for netto nåverdi av tiltaket. 	
Årsaken til det er at levetiden holdes konstant. Det innebærer at beregnet restverdi 
korrigerer fullt ut for at analyseperioden reduseres.	 	
 -47,7	-47,7	-47,7	
-60,0
-50,0
-40,0
-30,0
-20,0
-10,0	
0,0	
Realinntektsvekst	
lik 0,4 prosent	
Realinntektsvekst	
lik 1,4 prosent	
Realinntektsvekst	
lik 2,4 prosent	
Millioner kroner	
KVIRK 	2014

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	38	 	
Figur 	11	.3 	Nåverdi 	(20	18	) av prissatt nettonytte ved endret analyseperiode, i 	
millioner 2014	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.05	 	
11.4	 Investeringskostnader	 	
I hovedalternativet har vi benyttet forventede investeringskostnader. For å ta hensyn til 
at det mest sannsynlig er en viss 	usikkerhet knyttet til investeringskostnadene, har vi 	
gjort en følsomhetsanalyse der kostnadene er henholdsvis 25 prosent lavere og høyere 
enn forventet verdi, se figur 1	1.4. Ettersom kostnadene kommer tidlig i analyseperioden 	
vil endringer i disse ha stor	 virkning	 for	 prissatt netto nytte av tiltaket.	 Endrede 	
investerings	kostnader har stor	 betydning for netto nåverdi av tiltaket.	 	
Figur 	11	.4 	Nåverdi 	(20	18	) 	av prissatt nettonytte ved lavere og høyere 	
investering	skostnad, i millioner 	2014	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.05	 	
11.5	 Trafikkvolum	 	
I hovedalternativet har vi lagt til grunn at trafikkvolumet følger Kystverkets prognoser 
for fartøys	utvikling. Det er ikke sikker	t at prognosen treffer 100 prosent, og fartøys	-	
trafikken til 	Mehamn 	kan bli høyere eller lavere enn prognosen. For å undersøke om 	
konklusjonen er robust overfor avvik fra forventet trafikkvolum, har vi gjennomført en -47,7	-47,7	-47,7	
-60,0
-50,0
-40,0
-30,0
-20,0
-10,0	
0,0	
Analyseperiode	
40 år	
Analyseperiode	
75 år	
Analyseperiode	
100 år	
Millioner kroner	
KVIRK 	2014 -33,6	
-47,7	
-61,8	
-70,0
-60,0
-50,0
-40,0
-30,0
-20,0
-10,0	
0,0	
Investeringskostnad	
-25 prosent	
Forventet	
investeringskostnad	
Investeringskostnad	
+25 prosent	
Millioner kroner	
KVIRK 	2014

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	39	 	
følsomhetsanalyse med henholdsvis 10 pr	osent lavere og høyere fartøystrafikk til havna, 	
se figur 1	1.5. Endret trafikkvolum 	har 	liten	 betydning	 for netto nåverdi av tiltaket.	 	
Figur 	11	.5 	Nåverdi 	(2018	) 	av prissatt nettonytte ved lavere og høyere 	
trafikkvolum, i millioner 	2014	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.05	 	
11.6	 Økt etterspørsel etter liggekaier	 	
I hovedalternativet har vi lagt til grunn at tiltaket utløser 	økt etterspørsel etter 100 meter 	
kai	 i løpet av året	. Sett i sammenheng med at 	anslagsvis 50 prosent av kaianleggene 	
utnyttes fullt ut i dag, tilsvarende 570 meter kai, er det interessant å undersøke virk	-	
ningen av at etterspørselen øker enda mer enn hva vi legger til grunn. Virkningen på de 
prissatte konsekve	nsene 	av å 	doble økningen i kaietterspørsel er vist i figur 11.6.	 	
Figur 	11	.6 	Prissatt samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av å legge til grunn at 
etterspørselsøkningen dobles	, nåverdi (20	18	) i millioner 	2014	-	
kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.05	, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Som vi ser fra figuren endres ikke konklusjonen av at 	etterspørselsøkningen dobles	, netto 	
prissatt samfunnsøkonomisk nytte er fortsatt negativ, men negativ nytte er 37,1 millioner -46,7	-47,7	-48,8	
-60,0
-50,0
-40,0
-30,0
-20,0
-10,0	
0,0	
Trafikkvolum
+10 prosent	
Forventet
trafikkvolum	
Trafikkvolum
-10 prosent	
Millioner kroner	
KVIRK 	2014 58,2	
21,0	
-37,1	
-60
-40
-20
0
20
40
60
80
Millioner kroner	
Samfunnsøkonomisk prisatt kostnad
Samfunnsøkonomisk prisatt nytte
Netto samfunnsøkonomisk prisatt nytte	
KVIRK	2014

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	40	 	
i stedet for 4	7,7 i hovedberegningen	. Etterspørselen må øke med 4,5 ganger mer enn hva 	
vi legger til grunn i hovedalternativet for tiltaket skal være samfunns	økonomisk lønn	-	
somt. Det vil si at kapasitetsutnyttelsen, under for	utsetning av at fartøyene sprer seg jevnt 	
ut over året, er tilnærmet 100 prosent. 	 	
11.7	 Økt trygghet og r	eduserte slitasje	 	
Ifølge lokale informanter vil tiltaket bidra til 	økt trygghet	 for fartøyene som har Mehamn 	
som hjemmehavn	, og 	redusert slitasje på kaier, flytebrygger og fartøyer. 	Kystverket 	
region Troms og Finnmark mener at et lavt anslag på de to virkningene (I og II) er 500	 000 	
kroner i året. 	Siden	 virkningene ikke er dokumentert 	er 	det vanskelig å anslå omfanget av 	
slike skader. Vi har derfor valgt å ikke tallfeste virkningene i	 vårt hovedalternativ.	 	
I figur 11.7 viser vi resultatet av å prissette virkningene. Beregningene bygger på 
forutsetningen om at slitasjekostnadene samlet sett er 500	 000 kroner i året. 	Som vi ser 	
fra figuren endres ikke konklusjonen	, om at prissatt nettony	tte er negativ,	 av 	at gevinsten 	
av økt trygghet og redusert slitasje legges til. Netto prissatt samfunnsøkonomisk nytte er 
fortsatt negativ, men negativ nettonytte er 33,7 millioner kroner i stedet for 47,7 millioner 
(i hoved	beregningen)	. 	
Figur 	11	.7 	Prissatt samfunnsøkonomisk 	nytte og kostnad inkludere reduserte 	
slitasje	kostnader	, nåverdi (2018) i millioner 2014	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.05	, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Bakgrunnen for endringen 	i netton	ytten 	er at prissatt nytte øker fra 	10,5	 til 	23,3	, og 	
prissatt kostnad reduseres fra 	58,2	 til 	57,0 millioner. Årsaken for kostnadsreduksjonen 	
er at de reduserte slitasjekostandene gir fiskere og bedriftene som eier kaianleggene et 
økt overskudd. Økt oversk	udd bidrar til økte skatteinntekter til staten og følgelig redusert 	
skattefinansierings	kostnad. 	 	
Tiltaket må utløse en reduksjonen i slitasjekostandene på over 1,7 millioner kroner 	per 	
år for at prissatt nettonytte skal bli positiv. Vår vurdering er at de	tte er urealistisk høyt.	 57,0	
23,3	
-33,7	-40
-30
-20
-10
0
10
20
30
40
50
60
70
Millioner kroner	
Samfunnsøkonomisk prisatt kostnad
Samfunnsøkonomisk prisatt nytte
Netto samfunnsøkonomisk prisatt nytte	
KVIRK	2014

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	41	 	
12	 Samlet vurdering	 	
12.1	 Måloppnåelse	 	
Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken er: «Å tilby et effektivt, tilgjengelig, 
sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og 
fremmer regional utvi	kling».	 	
Det er vider	e fastsatt fire hovedmål for fre	mkommelighet, trafikksikkerhet, miljø og 	
universe	ll utforming, angitt i avsnitt 2	.4. Tiltaket er et ledd i å oppnå Kystverkets 	
overordnede hovedmål angitt av Samferdsels	departementet:	 	
 	Bidra til effektiv 	sjøtransport 	 	
 	Sikre trygg ferdsel i norske farvann og havområder	 	
 	Hindre/begrense miljøskade som følge av akutt forurensing i norske hav	områder 	
eller på norsk territorium	 	
Delmålene er presisert i Kystverkets handlingsprogram 2014	-2023.	 	
Målene oppnås gjenno	m 	
 	Sikrere anløp av havna	 	
 	Bedre 	rolighet 	i havna	 	
Som vi har beskrevet i de foregående kapitlene, vil tiltaket 	øke sannsynligheten f	or at 	-	
målene blir realisert.	 Ny molo ved Hamnneset vil gi mindre bølger i havnebassenget og 	
bedre liggeforhold både i indre og ytre havn for kystfiskeflåten og større båter. Tiltaket 
vil 	gjøre indre delen av innløpet roligere og gjøre det enklere å legge til kai.	 	
12.2	 Samfunnsøkonomisk lø	nnsomhet	 	
Grunnet forholdsvis få brukere av havna, og begrenset nytte	virkning	 for de fartøyene som 	
vil få bedre tilgang	 og 	redusert reisetid og for de bedriftene som får mulighet til å ta imot 	
flere 	fartøy, og relativt høye investeringskostnader, er tiltake	t ikke samfunnsøkonomisk 	
lønnsomt	 hvis man kun ser på de prissatte virkningene.	 	
Tiltaket har 	én 	ikke	-prissatte 	virkninger	, redusert ulykkesrisiko, 	og de	n vil i liten grad 	
påvirke resultatet.	 	
Samtlige følsomhetsanalyser gir negativ nettonytte	, slik at konk	lusjonen om at tiltaket er 	
ulønnsomt i et samfunnsøkonomisk perspektiv er å oppfatte som robust.	 	
12.3	 Fordelingsvirkninger	 	
Nytten av tiltaket tilfaller i første rekke 	fartøyseiere og fiskere 	som i liten grad bruker 	
Mehamn	 i dag, men som vil benytte seg av Meha	mn etter tiltaket. I	 tillegg til noen 	av 	
fiskebrukene som kan få økt tilgang 	til	 råstoff	, og befolkningen i Mehamn som kan få 	økte 	
muligheter for sysselsetting	. Det er også sagt at tiltaket vil redusere slitasjen på fartøyer 	
og kaianlegg, dette vil gjøre 	det bedre for fiskerne og de som eier kaianlegg i Mehamn.	 	
De prissatte kostnadene bæres i all hovedsak av Kystverket, samt av «storsamfunnet» 
som må sies å bære skattefinansieringskostnaden.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	42	 	
12.4	 Betydning for lokalsamfunnet (lokale ringvirkninger)	 	
Lokale r	ing	virkninge	r kan ha betydning for oppnåelse av Kystverkets målsetting om å 	
bidra til bærekraftige kyst	samfunn. 	 	
Moloen 	og merking 	i Mehamn	 vil bidra til at fisk	erihavna er bedre rustet for fre	m	tiden i 	
den forstand at havna kan ta imot 	flere 	fartøyer. Denne	 egenskapen kan kapitalisere seg i 	
økt næringsaktivitet. Siden tiltaket ikke vil påvirke omfang og størrelser på fiskekvotene 
kan en slik utvikling gå på bekostning av aktiviteten i andre fiskerihavner. 	 	
Sett i sammenheng med aktivitetene i nabohavn	ene	 er 	det grunn til å tro at tiltaket har 	
potensial til å bidra til lokale ringvirkninger, og derigjennom bidra til å oppfylle 
Kystverkets mål om å bidra til bærekraftige kyst	samfunn. Som ved andre enkelttiltak er 	
det imidlertid viktig å være klar over at økt a	ktivitet i en havn som følge av nye tiltak ofte 	
kan gå på bekostning av aktivitet i andre fiskerihavner i nærområdet. Slik sett burde man 
ideelt vurdere større områder og flere tiltak i sammenheng for å vurdere samlet resultat 
for lokalsamfunnene.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	43	 	
Refera	nser	 	
DFØ (2014): 	Veileder i samfunnsøkonomiske analyser	, Direktoratet for økonomistyring.	 	
Finansdepartementet (2010): 	Veileder 8 	– Nullalternativet,	 versjon 1.1, datert 28. april 	
2010, Finansdepartementet.	 	
Finansdepartementet (2014): 	Prinsipper og krav ved	 utarbeidelse av 	
samfunnsøkonomiske analyser mv.,	 Rundskriv R	-109/2014, Finansdepartementet.	 	
Kystverket (2007): 	Veileder i Samfunnsøkonomiske analyser	, Kystverket.	 	
Kystverket (2014): 	Gamvik kommune, Finnmark 	–Mehamn, Molo Hamnneset. 	
Forpropsjekt	. Kystverke	t (under utarbeidelse)	. 	
NOU (2012:16): 	Samfunnsøkonomiske analyser	, Utredning fra et utvalg oppnevnt ved 	
kongelig resolusjon 18. februar 2011.	 	
Pedersen S. (2014	): 	Kalkulasjonspriser og enhetskostnader for fiskefartøy, 	Vista	-rapport 	
2014/01	, Vista Analyse A	S. 	
Pe	dersen S. og K. Magnussen (2014	): 	Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	
tiltak (KVIRK) 	v1.05	, Vista	-rapport 2014/18	, Vista Analyse AS.	 	
Vennemo H. (2011): 	Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse	, Vista	-rapport 	
2011/35	, Vista Analyse	 AS.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	44	 	
Vedlegg 1 	– Konsulterte	 	
Navn	 	Bedrift/virksomhet	 	Tid og sted	 	
Arnt Edmund Ofstad	 	Kystverket	 	Møte Mehamn 30. 
oktober 20	14	, 	
telefonsamtaler og mail	 	
Asbjørn	 Dehlin	 	Kystverket	 	Møte Mehamn 30. 
oktober 20	14	. 	
Oddvar Jensen	 	Nordkyn Seafood	 	Møte Mehamn 30. 
oktober 20	14	. 	
Stein Arild Olaussen	 	Gamvik Nordkyn Utvikling, 
daglig leder	 	
Møte Mehamn 30. 
oktober 20	14	. 	
Nina Eilertsen	 	Nordkynterminalen, daglig 
leder	 	
Møte Mehamn 30. 
oktober 20	14	, 	
telefonsamtaler og mail	 	
Geir Hansen	 	Gamvik kommune, teknisk sjef	 	Møte 	Mehamn 30. 	
oktober 20	14	. 	
Torfinn Vassvik	 	Gamvik kommune, varaordfører	 	
Gamvik Nordkyn Havn, 
styreleder	 	
Møte Mehamn 30. 
oktober 20	14	. 	
Daniel Anrup	-Øien	 	Havnesjef	 	Møte Mehamn 30. 
oktober 20	14	, 	
telefonsamtaler og mail	 	
Hermann Pettersen	 	Mehamn Fiskeindustri 	AS	 	Møte Mehamn 30. 
oktober 20	14	.

Samfunnsøkonomisk analyse av ny molo i 	Mehamn fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	45	 	
Vedlegg 	2 – Metodikk for å komme frem til trafikkdata	 	
Ifølge Kystverket (2014) er det	 registrer	t 1 000 skipsanløp 	til Mehamn	. For å kvalitets	-	
sikre tallet gjennomførte vi en egen analyse av AIS	-data for 2013. Analysen 	viste at det er 	
få fartøyer som er registrert i havnebassenget. Årsaken er at AIS	-dekningen er dårlig i 	
området. På grunn av få AIS	-registreringer har vi blitt nødt til å etablere et større telle	-	
polynom enn hva som kan sies å være normalt, se figur V2.1. 	Tellepol	ynomet er et uttrykk 	
for at vi p	å den ene siden ønsket vi å få med flest mulig fartøyer, 	mens vi 	på den andre 	
siden 	ikke 	ønsket 	å fange opp kysttrafikk	 som ikke går inn til fiskerihavna. 	Det vil si at vi 	
har valgt å telle fartøyer som har beveget s	eg inn mellom Kinnar	odden og Slettnes fyr som 	
et anløp.	 Polynomet er fastsatt skjønnsmessig og godkjent av Kystverket region Troms og 	
Finnmark. Denne tilnærmingen gir oss 486 anløp til Mehamn i 2013.	 	
Figur V2.1	 	Tellepolynom for AIS	-analysen	 	
 	
Kilde: AIS	-online, bearbeidet av Vista Analyse	 	
For å vurdere kvaliteten på dataene synes det rimelig å ta utgangspunkt i Hurtigrut	en	, 	
som vi har god anløpsstatistikk for. Ifølge Kystverket skulle Hurtigrut	en	 gjennomført 726 	
anløp til Mehamn i 2013, og Mehamn havn kan 	melde om 105 annulleri	nger. Det tilsier at 	
Hurtigrut	en	 skulle ha anløpt 621 ganger. I våre AIS	-data har vi 3	79 registreringer av 	
Hurtigrut	en	, som gir et avvik på 242 anløp. Det synes rimelig å korrigere opp registrerte 	
anløp med en faktor på 1,64 for å ta 	høyde for målefeil. 	 	
For fiskefartøyene har vi fått tilgang til sluttseddelstatistikk Fiskeridirektoratet. Ved å 
forutsette at en sluttleveranseseddel innebærer et anløp får vi en komplett oversikt over 
fiske	fartøyene. Vi har derfor valgt å legge til grun	n antall sluttleveranser istedenfor AIS	-	
data for fiskefartøy.	 	
Resultatene av den valgte metodikken 	er presentert	 i kapittel 5.

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
Simen
CreationDate
2014-11-20T04:29:32+01:00
ModDate
2014-11-20T04:29:32+01:00
Producer
Microsoft® Word 2013
Pages
48