Ringvirkningsanalyse av den norske fornybarnæringen

Rapport 2020/5

Haakon Vennemo, Leonid Andreev og Herman Ringdal

Ringvirkningsanalyse av den norske fornybarnæringen

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Kraft og energiMiljøModeller og databaser
År	2020
Rapportnummer	5
Forfatter(e)	Haakon Vennemo Leonid Andreev Herman Ringdal
Last ned	file_download (1.5 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2020/05	 | For Energi Norge & BOLDT Partners

Ringvirkningsanalyse av den norske 	fornybarnæringen
Bakgrunn for Energi Norges konjunkturrapport
Leonid Andreev, Herman Ringdal og Haakon Vennemo

Ringvirkningsanalyse av den norske fornybarnæringen

Vista Analyse	 | 2020/05	 	2

Dokumentdetaljer
Tittel	 	Ringvirkningsanalyse av den norske fornybarnæringen
Rapportnummer	 	2020/	05
ISBN	 	978	-82	-8126	-460	-1
Forfattere	 	Leonid Andreev, Herman Ringdal og Haakon Vennemo
Prosjektleder	 	Haakon Venne	mo
Oppdragsgiver	 	BOLDT Partners og Energi Norge
Dato for ferdigstilling	 	31	.01.2020
Kilde forsidefoto	 	American Public 	Power Association, www.	unsplash.com
Tilgjengelighet	 	Offentlig
Nøkkelord	 	Fornybarnæringen, fornybar, energi, vannkraft, vindkraft, kraftproduksjon,
kraftdistribusjon, nett

Om Vista Analyse
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering	, råd-
givning	 og forskning	. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale te-
maområder er klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.	 Vista Analyse er vinner av
Evalueringsprisen 2018.
Våre medarbeidere ha	r meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet.
Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt.
Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Ringvirkningsanalyse av den norske	 fornybarnæringen

Vista Analyse	 | 2020/05	 	3

Foror	d
Utredningen 	om ringvirkninger av den norske fornybarnæringen er utført for Energi Norge og BOLDT Partners
i desember	-januar. Kristin Karlstad har vært hovedkontakt i BOLDT. Kristian Blindheim leder referansegruppen
i Energi Norge. Vi takker for gode diskusjoner og kom	mentarer til tidligere utkastt.
31. januar 2020
Haakon Vennemo
Partner
Vista Analyse AS

Ringvirkningsanalyse av den norske fornybarnæringen

Vista Analyse	 | 2020/05	 	4

Ringvirkningsanalyse av den norske fornybarnæringen

Vista Analyse	 | 2020/05	 	5

Innhold
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	....................	 7
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	.........	 11
1.1	 	En kapitalintensiv næring	 	11
1.2	 	Store offentlige eierandeler og særegen beskatning	 	11
1.3	 	Rapportens struktur	 	11
2 	Forutsetninger og metode	 ................................	................................	................................	................	 12
2.1	 	Avgrensing av fornybarnæringen	 	12
2.2	 	En ringvirkn	ingsanalyse er et samfunnsregnskap	 	12
2.3	 	Ringvirkningsanalysens klare begrensninger	 	15
3 	Analyse	 ................................	................................	................................	................................	..............	 17
3.1	 	Direkte virkninger	 	17
3.2	 	Indirekte virkninger	 	26
3.3	 	Induserte virkninger	 	27
3.4	 	Katalytiske virkninger	 	33
Figurer
Figur S.1	 	Samlede sysselsettingseffekter av fornybarnæringen	 ................................	...............	 7
Figur S.2	 	Geografisk fordeling av ansatte i næringen etter bosted	 ................................	..........	 8
Figur S.3	 	Sysselsatte i offentlig forvaltning finansiert gjennom skatteinntekter og offentlig
utbytte fra fornybarnæringen, fordelt etter fylke og formål. Etter arbeidssted	 ........	 9
Figur 2.1	 	Ringvirkningsanalyse 	– En illustrasjon av rammeverket med talleksempel	 .............	 13
Figur 3.1	 	Ressursbruk i næringen «Elektrisitets	-, gass	- og varmtvannsforsyning» i prosent av
BNP Fastlands	-Norge, 1970	-2018	 ................................	................................	............	 18
Figur 3.2	 	Verdiskaping av foretak i kraftnæringen, (mill. kroner.). Vindkraft på høyre akse	 .. 20
Figur 3.	3 	Sysselsetting i fornybarnæringen, 2000	-2018. Hele Norge.	 ................................	....	 22
Figur 3.4	 	Geografisk fordeling av ansatte i næringen etter 	arbeidssted	................................	. 23
Figur 3.5	 	Inntekter fra fornybarnæringer til kommuner i ulike fylker, 2018, (mill. kr).	 ...........	 25
Figur 3.6	 	Sysselsatte i offentlig forvaltning finansiert gjennom skatteinntekter og offentlig
utbytte fra fornybarnæringen, fordelt etter fylke og næring. Etter	 arbeidssted.	 ....	 30
Figur 3.7	 	Sysselsatte i kommunal	- og fylkeskommunal forvaltning finansiert gjennom
skatteinntekter og offentlig utby	tte fra fornybarnæringen, fordelt etter fylke og
næring. Etter arbeidssted	 ................................	................................	........................	 31
Figur 3.8	 	Sysselsatte i statlig forvaltning finansiert	 gjennom skatteinntekter og offentlig
utbytte fra fornybarnæringen, fordelt etter fylke og næring. Etter arbeidssted	 .....	 31
Tabeller
Tabell 3.1	 	Bruttoprodukt, løpende priser 2018 (mill. kr)	 ................................	..........................	 18
Tabell 3.2	 	Struk	turstatistikker for fornybarnæringen, 2017 (mill. kr)	................................	.......	 19
Tabell 3.3	 	Omsetning og verdiskaping for foretak i kraftnæringen i 2018, (mi	ll. kr).	 ...............	 19
Tabell 3.4	 	 Elektrisitetsproduksjon (MWh) i 2018:	 ................................	................................	... 20
Tabell 3.5	 	Sysselsatte per 4. kvartal 2018, etter næring:	 ................................	.........................	 21
Tabell 3.6	 	Offentlige inntekter fra fornybarnæringen, (mill. kr.).	 ................................	.............	 24
Tabell 3.7 	 	Direkte og indirekte virkninger av fornybarnæringen, 2018.	 ................................	... 27

Ringvirkningsanalyse av den norske fornybarnæringen

Vista Analyse	 | 2020/05	 	6

Tabell 3.8	 	Induserte vir	kninger gjennom privat konsum	 ................................	..........................	 28
Tabell 3.9	 	Sysselsatte i offentlig forvaltning finansiert gjennom skatteinntekter og utbytte fra
for	nybarnæringen	 ................................	................................	................................	....	 29

Ringvirkningsanalyse av den norske fornybarnæringen

Vista Analyse	 | 2020/05	 	7

Sammendrag	 og konklusjoner
I denne rapporten foretar vi en ringvirkningsanalyse av fornybarnæringen definert og avgrenset til
de selskaper som produserer, overfører og omsetter fornybar kraft	. Ringvirkn	ingsanalysen har fokus
på sysselsettingseffekter og finner at fornybarnæringen i seg selv 	syssels	atte 	snaut	 15	 200, mens
næringen med 	ringvirkning	er sysselsetter 	omtrent 63 000	 sysselsatte	 i 201	8.
Total sysselsetting lik det 	fire	dobbelte	 av fornybarnæringen
Figur S.1 sammenfatter de ulike sysselsettingseffektene, 	hvor konsumvirkningene gjennom offentlig
forvaltning utgjør en betydelig andel. 	Merk at tallene gjelder antall sysselsatte, ikke antall årsverk.
Figur S.	1 	Samlede sysselsettingseffekter av fornybarnæringen
Kilde: 	 	Vista Analyse
Relativt stor, men lite arbeidsintensiv næring
Ved hjelp av omfattende datainnhenting og 	data	behandling anslår vi fornybar	næringen til å 	stå for
en verdiskaping á 	83	,8 milliarder kroner i 2018, der kraftproduksjon	 utgjør	 majoriteten av verdiska-
pingen. Vannkraft er klart dominerende i produksjon med en andel på 95 % av alll fornybar kraftpro-
duksjon.
Næringen omsatte for 170,5 milliarder kro	ner 	samlet i 2018	. Den	 er 	en	 næring med høy arbeidspro-
duktivitet	 og	 sysselsatte 	snaut	 15	 200	. Det er distribusjon av elektrisitet og produksjon av vannkraft
som sysselsetter klart flest med andeler på henho	ldsvis 41 og 35 %. 	Resten utgjøres av kategorien
«handel	». 	Sysselsettingen er godt spredt mellom fylke	ne, men to klare trekk er at det (1) jobber
mange med kraftprodukson i Rogaland og Hordaland, og (2) mange med distribusjon i Oslo og Akers-
hus. 	Generelt finnes det sentraliseringseffekter, der store selsk	aper har hovedkontor i Oslo, som

Ringvirkningsanalyse av den norske fornybarnæringen

Vista Analyse	 | 2020/05	 	8

trekker sysselsettingen opp i forhold til faktisk produksjon i fylket. 	Vestfold og Vest	-Agder har lavest
sysselsetting fra næringen.
Figur S	.2 	Geografisk fordeling av ansatte i næringen etter bo	sted
Kilde: 	 	Vista Analyse/SSB
Næringen knytter 	til seg 	omtrent like mange gjennom leveranser og underle-
veranser
Fornybarnæringen etterspør varer som er relativt 	kapitalintensive.	 Gjennom leverandører og under-
leverandører sørger næringen for en verdiskaping på 	drøyt 17 milliarder 	ved hjelp av	 drøyt 	17	 75	0
sysselsatte. Dette er de indirekte virkningene	 i verdikjeden. De 	indirekte sysselsettingseffektene er
omtrent like store som de d	irekte.
Noe mindre virkninger fra 	økt konsum
De 	snaut 33	 000 sysselsatte i 	fornybarnæringen og leverandører mottar totalt drøyt 22 milliarder
kroner i lønn	. Sammen med privat 	utbytte i næringen beløper de samlede personlige inntektene fra
næringen og leve	randører seg til 	drøyt 	22	,6 milliarder krone	r. De induserte sysselsettingeffektene
gjennom økt privat konsum	 er beregnet til snaut 6	 700 sysselsatte.
Betydelige offentlige inntekter
Takket være et skattesystem med særegne skatter og høy andel offentlig eierskap i næringen bidrar
fornybarnæringen med betydelige inntekter til det offentlige 	- nærmere	 69 	milliarder kroner i 2018.
Disse fordeler seg 	med 54,5 millarder til stat og 14 milli	arder til kommuner og fylkeskommuner.
Oslo og Akershus 	mottok størst andel av de kommunale innektene 	i 2018, med omlag	 2,2 milliarder
kroner. Disse skyldes i hovedsak betydelige utbyttebeløp	 fra store selskaper med hovedkontor i Oslo
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
1800
Produksjon av elektrisitet fra vannkraft	Produksjon av elektrisitet ellers
Overføring av elektrisitet	Distribusjon av elektrisitet
Handel med elektrisitet

Ringvirkningsa	nalyse av den norske fornybarnæringen

Vista Analyse	 | 2020/05	 	9

og Akershus, slik som 	Hafslund E	-Co. Andre fylker med store kommunale inntekter fra n	æringen er
Rogala	nd og Hordaland, hvor utbytte også spilte en viktig rolle.
Inntektene gir induserte sysselsettingseffekter gjennom økt offentlig konsum. Vi beregner disse til å
være omtrent 	23	 000 sysselsatte totalt, hvorav 9	 000 i statlig forvaltning og 	14	 000 i kommunal og
fylkeskommunal forvaltning.
Figur 	S.3 	Sysselsatte i offentlig forvaltning finansiert gjennom skatteinntekter og offentlig ut-
bytte fra fornyb	arnæringen, fordelt etter fylke og formål. Etter arbeidssted
Kilde: 	 	Vista Analyse/SSB
De offentlige inn	tektene fra staten som ligger bak hver arbeidsplass 	gir offentlige tjenester og vel-
ferdsgoder	. Ved hjelp av enkle «back of the envelope»	-beregninger 	kan en si at 	de totale offentlige
inntektene	 fra fornybarnæringen	 på 	69 millarder kroner 	ville være nok til å dekke nesten 460	 000
barnehageplasser, 615	 000 elever i grunnskolen (som utgjør mer enn 95 % av landets elever i offent-
lig grunnskole), eller 78	 000 sykehjemsplasser.
Potensielle	 katalytiske	 ringvirkninger
De katalytiske ringvirkningene er vanskelige å anslå	, men rapporten trekker frem muligheten for at
etablering av vindkraft i enkelte områder kan fremme utviklingen av 	næringsklynger hvor 	kompetan-
semiljøer dannes og gjør det lettere for 	neste generasjoner av vindkraftselskaper å etablere seg.
Vind	- og vannkraft kan også ha regionale katalytiske ringvirkninger ettersom de ofte ligger i mindre
befolkede områder, og kan skape lokalsamfunn som	 både kan	 tiltrekke seg an	dre kommersielle ak-
tører og knytte befolkningen t	ettere t	il hjemstedet.
Sammenlikningsgrunnlaget er en krympet økonomi
For å illustrere fornybarnæringens betydning trenger man et sammenlikningsgrunnlag. 	Sammenlik-
ningsgrunnlaget	 i vår studi	e er et tankeeksperiment der fornybarnæringen ikke 	fantes	. Det ville gjøre
at næringens produksjon og arbeidsplasser 	forsvant	, sammen med produksjon og arbeidsplasser i
0
500
1000
1500
2000
2500
3000
3500
4000
Øvrige	Samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom mm.
Off.adm., forsvar, sosialforsikring	Undervisning
Helse- og sosialtjenester	Personlig tjenesteyting

Ringvirkningsanalyse av den norske for	nybarnæringen

Vista Analyse	 | 2020/05	 	10

leverende næringer. Private og offentlige inntekter ville gå ned, og dermed evnen til å	 sysselsette
offentlige og privat ansatte.
Vårt tankeeksperiment følger standard metodikk i 	ringvirkningsanalyser. E	t alternativt tankeeksperi-
ment kunne vært at priser og lønninger endret seg slik at arbeidskraft og ressurser knyttet til forny-
barnæringen ble tatt opp av andre næringer. I et slikt alternativt tankeeksperiment ville ingen en-
keltnær	ing ha særskilt betydning. Hvilket tankeeksperiment som gir det beste bildet, kommer an på
hva man tror om prisenes fleksibiliet og rolle i økonomien.

Ringvirkningsanalyse av den norske fornybarnæringen

Vista Analyse	 | 2020	/05	 	11

1	 	Innledning
Kraftnæringen i Norge består hovedsaklig av fornybar kraft	, og er en næring det er knyttet ma	nge
uklarheter til 	i den norske befolkning. Næringen er kraftig regulert	 på grunn av 	det viktige 	produktet
det leverer og sårbarheten til ressursene næringen forvalter. 	Som sluttbruker er det lett å se seg
blind på 	strømregningene og de store kraftanleggen	e som krever relativt få arbeidere, og tenke at
inntektene fra 	høye strømpriser tilfaller allerede tykke lommebøker. Denne rapporten belyser om-
fanget av	 den norske	 fornybarnæringen	 og analyserer næringens bidrag til den norske økonomien
gjennom en ringvirkningsanalyse.
1.1	 	En kapitalintensiv	 næring
Fornybarnæringen,	 særlig kraftproduksjon	, er en kapitalintensiv næring	 med 	høy arbeidsproduktivi-
tet og 	store investeringer i 	infrastruktur og anlegg. Ved normal	 drift har produksjonen relativt lave
driftskostnader	, benytter relativt 	få innsatsfaktorer og ansetter 	derfor 	rel	ativt få. 	Forenklet sagt så
er det slik at når	 vannkraftverket eller vindmøllene er installert så 	vil energ	ien bli produsert så lenge
vannet renner og vinden blåser	, og	 da trenger man bare ansatte til å 	vedlikeholde anlegget og plan-
legge	 produksjonen. Dette er selvsagt en overdrivelse, men 	med en kjerne av sannhet. 	Det kan likevel
være slik at 	produksjonen av v	annkraft har ringvirkninger i form av innkjøp, hovedsaklig i etablerings-
fasen, men også i driftsfasen.
Dessuten er det slik at fornybarnæringen 	best	år av 	flere 	enn bare kraftprodusentene. 	For at 	vi som
forbrukere skal 	gjøre bruk av k	raften som produseres er vi avhengige av noen som 	overfører ener-
gien fra kraftverkene til strømnettet, og noen som kobler 	sluttbrukeren sammen med overføreren.
Disse 	delene av verdikjedien har en verdi i seg selv, o	g skaper dessuten også ringvirkninger.
1.2	 	Store offentlige 	eierandeler og særegen beskatning
Det store innslaget av offentlig eierskap i fornybarnæringen, 	og	 skattesystemet i næringen, innebæ-
rer at «government take» er høyere i denne næringen enn i andre næringer. Det betyr i neste om-
gang at ringvi	rkninger gjennom inntektsopptjening og inntektsbruk arter seg annerledes enn i andre
næringer. Det er mer av inntektene som går til det offentlige, og som dermed er tilgjengelig for of-
fentlige tjenester.
1.3	 	Rapportens struktur
Denne rapporten er bygget opp sl	ik at vi i	 kapittel 	2 går 	gjennom forutsetninger og metode som
ligger til grunn for beregningene av fornybarnæringens omfang og ringvirkninger. 	Vi avgrenser	 og
define	rer fornybarnæringen og forklarer hvorfor dette er viktig, 	beskriver hva en ringvirkningsana-
lyse	 er, og hvilke 	datakilder vi har valgt å benytte. I kapittel 	3 presenterer vi resultate	ne	 av ringvirk-
ningsanalyse	n, steg for steg	, med fork	laring.	 Sammendrag og konklusjoner er g	itt først i rapporten.

Ringvirkningsanalyse av den norske fornybarnæringen

Vista Analyse	 | 2020/05	 	12

2	 	Forutsetninger og m	etode
2.1	 	Avgrensing av fornybarnæring	en
I denne analysen er fornybarnæringen definert og avgrenset til å omfatte produksjon, transport og
handel 	av fornybar kraft. I produksjonen av fornybar kraft er vannkraft klart dom	inerende, men det
er også en del vindkraft og noe solkraft og bioenergi.
Avgrensingen er viktig for å unngå dobbeltelling i ringvirkningsanalysen. Eksempelvis er produsenter
av turbiner ikke en del av fornybarnæringern, men en leverandør til næringen, 	med 	denne definisjo-
nen.
2.2	 	En r	ingvirkningsanalyse	 er	 et samfunnsregnskap
En ri	ngvirkningsanalyse	 er et samfunnsregnskap 	som	 kan deles inn i fire	 deler	:
• 	Direkte virkninger
- 	Produksjon og sysselsetting til næringen man studerer.	 Omfanget av næringen i seg selv.
• 	Indirekte virkninger
- 	Produksjon og sysselsetting hos 	leverandører	. Ringvirkninger gjennom underleveranser.
• 	Induserte virkninge	r
- 	Produksjon og sysselsetting 	ved	 offentlig og privat konsum og investeringer 	som følge
av 	overskudd og lønn. 	Ringvirkninger gjennom inntekts	opptjeninng og inntektsbruk.
• 	Katalytiske v	irkninger
- 	Eksterne virkninger som klynge	effekter	, kunnskapsdeling,	 økt	 innovasjon og lignende.
De direkte og de indirekte virkningene fører til økt produksjon og økt sysselsetting, og dermed til
økte inntekter både til bedriftseiere og lønnsmottakere. Den økte inntekten medfører økt privat og
offentlig konsum. Disse konsumeffektene er de 	induserte v	irkningene	. Særegent for fornybarnæ-
ringen er de store offentlige inntektene fra næringen i seg selv, som gir betydelige bidrag til offentlig
konsum.
Sammenhengen mellom de direkte, indirekte og induserte virkningene kan illustreres som i 	Figur 	2.1.

Ringvirkningsanalyse av den norske fornybarnæringen

Vista Analyse	 | 2020/05	 	13

Figur 	2.1 	Ringvirkningsanalyse	 – En illustrasjon 	av rammeverket med talleksempel
Kilde: 	 	Vista Analyse
2.2.1	 	Rapporten fokuserer på skapte arbeidspl	asser
Ringvirkningsanalyser kan ha ulike fokus, deriblant omsetning og syssel	setting. I denne analysen har
vi valgt å fokusere på så presist som mulig 	å beregne omfanget av fornybar	næringen i seg selv både
i form av 	omsetning, sysselsetting og bidrag til det offentlige. Dette krever mye i datainnhentings-
prosessen, og utgjør en stor del av arbeidet bak denne rapporten.
Videre i ringvirkningsanalysen fokuserer vi på sysselsettingseffekter, og benytter omsetning som et
verktøy for å beregne disse. Indirekte omsetning er derfor ikke fokus i seg selv, og vi presenterer ikke
alle mellomregninger i arbeidet med å komme frem til de indirekte og induserte sysselsettingseffek-
tene.
I arbeidet med å beregne sysselsettingseffekte	ne fokuserer vi på registrerte sysselsatte og tar mindre
hensyn til fulltidsandelene. Dette er et bevisst valg for å trekke frem antall arbeidsplasser fornybar-
næringen «skaper».
2.2.2	 	Direkte virkninger krever stort datagrunnlag
De direkte virkningene er beregne	t ved en omfattende 	kartlegging, innhenting og 	analyse av tilgjeng-
elig	e data for kraftbransjen og fornybarnæringen. Her er det benyttet 	data fra NVE og SSB	, samt
intern	e data fra Energi Norge	. Nord Pool benyttes til å fremskaffe prisinformasjon, og fra NVE	 er det
fremskaffet data om konsesjonshavere 	for	 kraftproduksjon. Fra SSB hentes kommunale regnskaps-
tall fra KOSTRA	-databasen	 samt finansielle nøkkeltall 	for 	offentlig forvaltning	. Tallene fra Energi
Norge er basert på en blanding av SSB sine tall og egne 	regnskapsundersøkelser og gir detaljert in-
formasjon om omsetning, 	lønnsutgifter, utbytte og skatteutbetalinger fra næringen.
Analysen er gjort basert på tall fra 2018.

Ringvirkningsanalyse av den norske fornybarnæringen

Vista Analyse	 | 2020/05	 	14

2.2.3	 	De 	indirekte virkningene beregnes gjenn	om SSBs k	ryssløpstabell
For å estimere påvirknin	ger på økonomien av fornybarn	æringen gjennom dens etterspørsel etter
norskproduserte varer og tjenester benytter vi en symmetrisk 	kryssløpstabell	 for den norske økono-
mien	, som gir 	faste koeffisienter 	for leveranser av varer og tjenester mellom 	ulike næring	er i økono-
mien. På denne måten får vi analyser	t strukturen av etterspørsel etter ulike innsatsfaktorer som for-
nybarnæringen anvender og også innsatsfaktorer som næringens leverandører anvender. Dette	 av-
hengighetsforholdet mellom 	ulike næringer i økonomien 	gir oss mulighet til å estimere hvor stort
bruttoprodukt og hvor stor verdi	skaping som	 kan tilskrives etterspørselen fra fornybarnæringen.
I vår kryssløpsanalyse	 benytter vi 	input	-output	 tabell 	1750 	fra SSB	, en matrise 	som omfatter	 64 næ-
ringer.	 Forn	ybarnæringen 	inngår i 	næringen 	«Elektrisitets	-, gass	- og varmtvannsforsyning»	, og 	utgjør
omtrent	 94 prosent	 av den	ne	. Kryssløps	tabellen er 	basert på tall fra 2017, i motsetning til de andre
delene av analysen som er beregnet på 2018	-tall	. Dette er den seneste kryssløpstabellen tilgjengeli	g.
Vi tror det er 	rimelig	 å anta	 at kryssløpstab	ellen 	er 	representativ 	for leveranser	 også i 2018	.
2.2.4	 	De induserte virkningene	 baserer seg på arbeidsintensitet
De induserte virkningene er delt 	opp i 	virkninger av privat konsum og virkninger av offentlig konsum	,
men er metodisk svært like. 	I grove trekk går 	metoden ut på å 	benytte 	privat og offentlig inntekt fra
fornybarnæringen og leverandører	, og beregne hvor	 ma	nge arbeidsplasser so	m normalt kreves for
å levere varer og tjenester til å dekke den økte etterspørselen som følge av økt inntekt og konsum.
Induserte virkninger fra privat konsum
De induserte virkningene gjennom privat konsum er beregnet med bakgrunn i l	ønn og privat utbytte
i fornybarnæringen	 og leverandører, som funnet gjennom beregningen av direkte og indirekte virk-
ninger.
Tall fra SSB viser at 	norske husholdninger har en sparerate på snaue 7 %	1. Vi gjør en forenkling og
antar at al	t konsum skjer inn	enlands, 	og beregner derfor indusert konsum, de induserte virkningene
målt i økt omsetning	, som 93 % av disponibel inntekt	2. Vi 	finner 	da det vi kaller indusert omsetning	,
som er 	de induserte virkningene	 målt i	 økt omsetning. 	Ved å benytte 	statistikk fra SSB over antall
sysselsatte 	per 	millioner kroner i omsetning, totalt for alle næringer, kan vi 	finne de induserte sys-
selsettingseffektene 	ved produktet av denne 	størrelsen 	og den induserte omsetningen. 	I 2017	 var
det 	0,32 sysselsatte per mil	lion kroner i omsetning	3. Tall for 2018 er foreløpig ikke tilgjengelig.
Induserte virkninger fra offentlig konsum
De induserte sysselettingseffektene gjennom offentlig konsum er beregnet 	med utgangspunkt	 i of-
fentlige inntekter til stat, kommune og fylkes	kommune f	ra fornybarnæringen	 direkte. 	Kommunale
inntekter og effekter grupperes etter fylke og slås sammen med de fylkeskommunale inntekter og

1	 https://www.ssb.no/nasjonalregnskap	-og-konjunkturer/artikler	-og-publikasjoner/vekst	-i-husholdningenes	-disponible	-
real	inntekt
2 Konsum i utlandet er svært lite, og vi tallater oss derfor forenklingen. SSB tabell 09189.
3 SSB tabell 09941.

Ringvirkningsanalyse av den norske fornybarnæringen

Vista Analyse	 | 2020/05	 	15

effekter for enkelhetens skyld. 	De fylkeskommunale inn	tektene er ikke betydelige, og kommunale
innekter er klart 	dominerende av de to.
Sysselsettingseffektene er beregnet hjelp av statistikk over syss	elsatte 	etter næring, sektor og fylke	,
samt totale driftsutgifter for kommunal, fylkeskommunal og statlig forvaltning	4. De kommunale 	og
fylkeskommunale 	sysselsettingseffektene er beregnet som produktet av 	kommunale 	inntekte	r som
andel av 	de totale	 driftsutgifter i	 kommunal 	og fylkeskommunal	 forvaltning	, og antall ansatte i kom-
munal og fylkeskommunal sektor etter næring. 	Det gir oss de i	nduserte sysselsettingseffektene i
kommunal og fylkeskommunal sektor fordelt på næring og 	fylke.
På samme måte beregner vi de induserte sysselsettingseffektene i statlig forvaltning 	som produktet
av statens inntekter fra fornybarnæringen som andel av tota	lte driftsutgifter i statlig forvaltning	 og
antall ansatte i statlig forvaltning etter næring	 og fylke	. Det gir oss de induserte sysselsettingseffek-
tene i statlig forvaltning fordelt på næring	 og fylke	.
Denne beregningsmetoden tar ikke hensyn til ulik arbe	idsintensitet i de ulike næringene, 	men for-
deler sysselsettingseffektene proporsjonalt med næringenes størrelse målt i antall sysselsatte.
2.3	 	Ringvirkningsanalysens klare begrensninger
En ringvirkningsanalyse er et samfunnsregnskap som baserer seg på bedrift	søkonomiske prinsipper
og må ikke forveksles med 	samunnsøkonomisk lønnsomhet eller samfunn	økonomisk	e nytte	-kost-
nadsanalyser.
En ringvirkningsanalyse tar utgangspunkt at det er næringen, eller virksomheten, i fokus som 	opp-
rettholder 	en viss produksjon hos s	ine leverandører og underleverandører og at de	n derfor skaper
arbeidsplasser. 	Dette er ikke 	i tråd med tradisjonell samfunnøkonomisk teori	. Gitt 	et arbeidsmarked
i langsiktig likevekt vil 	en etterspørselen	 som ville falt bort om næringen i fokus bortfaller	, blitt flyttet
til andre næringer. Om fornybarnæringen skulle slutte å 	eksistere ville etterspørselen i næringen,
etterspørselen etter elektrisitet, forflytte seg til etterspørsel etter 	utenlands elektris	itet eller annen
ikke	-fornybar energi. På samme måte ville de arbeidsplassene 	hos leverandører og underleverandø-
rer 	som i dag kan knyttes til fornybarnæringen 	blitt skapt 	andre steder i økonomien 	– arbeidstakere
ville fremdeles tilbudt sine 	tjenester	 og gå	tt til 	de	n arbeidsgiveren 	som på marginen betaler 	det
samme for deres tjenester. 	På samme måte ville 	de ordinære skatteinntekte	ne næringen betaler bli
betalt som følge av økt produksjon andre steder i økonomien.
At fornybarnæringen skaper arbeidsplasser e	r derfor 	ikke riktig	 i henhold til tradisjonell samfunns-
økonomisk teori	. Derimot er det en rekke arbeidsplasser som er tilknyttet næringen	, og det er det
en ringvirkningsanalyse som dette 	beregner. For enkelthetens skyld sier vi at fornybarnæringen «ska-
per	» arbeidsplasser.
Når det gjelder fornybarnæringen er det sli	k at det er en 	hel 	del skatteinntekter som er særegne for
næringen	, slik som grunnrenteskatten. Disse inntektene til det offentlige ville ikke 	bli generert uten
kraftnæringen. 	Grunnren	teskatten	 er en skatt som er ment å sette en pris på 	de offentlige godene

4 Sysselsettingsstatistikk fra SSB tabell 07979. Totale driftsutgifter til kommunal, fylkeskommunal og statlig forvaltning er
hentet 	fra henholdsvis SBB tabell 12328, 12365 og 10725.

Ringvirkningsanalyse av den norske fornybarnæringen

Vista Analyse	 | 2020/05	 	16

som kraftproduksjonen	 legger beslag på og benytter som innsatsfa	ktor	, herunder 	vassdrag og åpent
terreng. 	 Vi kan likevel si at næringen 	i dag står for	 disse inntektene 	til stat og kommune.

Ringvirkningsanalyse av den norske fornybarnæringen

Vista Analyse	 | 2020/05	 	17

3	 	Analyse
3.1	 	Direkte virkninger
De direktene virkningene 	dreier seg om fornybarnæringen i seg selv, og analysen her er i all hovedsak
en kartleggi	ng av næringens omfang og størrelse hva gjelder produksjon, 	omsetning og 	sysselsetting.
Næringens ekstraordinære 	skatteregler og 	store 	andel av offentlig 	eierskap medfører også 	betyde-
lige 	inntekter til det offentlig	e. Vi kartlegger først 	produk	sjon	 og verdiskaping i 	fornybar	næringen,
før vi 	anslår sysselsettingen og 	videre 	beregner 	de offentlige inn	tektene fra næringen.
3.1.1	 	Fornybarnæringens omfang
Det er ikke rett frem å 	beregne fornybarnæringens omfang. I 	nasjonalregnskap	 og tilhørende sta-
tistikk	 fremstår næringen bare på et aggregert nivå, som en del av næringen «Elektrisitets	-, gass	- og
varmtvannsforsyning»	5. Ifølge tall fra nasjonalregnskapet utgjorde produksjon i basisverdi 	for 	hele
denne 	næringen 	102	 98	0 i mill	ioner 	kroner 	i 2018,	 og 	verdiskaping	 målt i bruttoprodukt	 lå på 84	 374
mill	ioner	 kroner	 (se	 Kilde:	 Vista Analyse/SSB

Tabell 	3.1)6. Figur 	2.1 viser 	hvordan	 etterspørselen fra næringen «Elektrisitets	-, gass	- og varmtvanns-
forsyning» 	fordelte seg 	i 1970	-2018	, ifølge tall fra nasjonalregnskap	et. Figuren viser at	 næringen
vokste saktere 	enn resten av økonomien	, slik at 	næringens	 andel av 	BNP 	for	 Fastlands	-Norge	 gikk
ned i 	perioden 	1970	-19	80. 	Etter	 2000 ser vi at 	næringens relative økonom	iske	 betydning	 viser en
svak oppadgående trend. Ressursbruk 	i næringen i form av investeringer, produkt	innsats og lønns-
kostnader utgjorde 2,4 prosent av BNP Fastlands	-Norge i 2018, mot 1,9 prosent i 2000 og 2001. 	Bak
denne utviklingen	 ligger	 særlig 	en økning i 	bruttoinvesteringer	, som økte fra økte fra 0,3 prosent til
3,5 prosent 	av BNP.

5 Kryss	løps	tabellene 	benytter	 også produksjonstall på aggregert nivå	.
6 Løpende priser.

Ringvirkningsanalyse av den norske fornybarnæringen

Vista Analyse	 | 2020/05	 	18

Figur 	3.1 	Ressursbruk i næringen 	«Elektrisitets	-, gass	- og varmtvannsforsyning	» i prosent av
BNP Fastland	s-Norge	7, 1970	-2018
Kilde:	 Vista Analyse/SSB

Tabell 	3.1 	Bruttopro	dukt	, løpende priser	 2018	 (mill. kr)
Produksjon i basisverdi. Løpende priser (mill. kr)	 	 	102 980
Produktinnsats. Løpende priser (mill. kr)	 	 	18 607
Bruttoprodukt i 	basisverdi. Løpende priser (mill. kr)	 	 	84 374
Kilde: 	 	Vista Analyse/SSB
For å anslå produksjon og 	handel	 av elektrisitet	 sin andel av 	verdiskapingen i næringen	, må man
bruke tall fra 	struktur	statistikken	. Foretak i 	fornybar	næringen hadde 	en 	produksjonsverdi på 83	 773
mill. 	kroner	, hvor undernæringen «Produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet» utgjorde
78	 982 mill. kroner (9	6% av hele næringen).

7 BNP Fastlands	-Norge i markedsverdi Kilde: Statistisk sentralbyrå.
0,0 %
0,5 %
1,0 %
1,5 %
2,0 %
2,5 %
3,0 %
3,5 %
4,0 %
0,0 %
0,5 %
1,0 %
1,5 %
2,0 %
2,5 %
3,0 %
3,5 %
4,0 %
4,5 %
Bruttoinvesteringer	Produktinnsats	Lønnskostnader	Bruttoprodukt

Ringvirkningsanalyse av den norske fornybarnæringen

Vista Analyse	 | 2020/05	 	19

Tabell 	3.2 	Struktur	statistikker for fornybarnæringen, 2017 (mill. kr)
Omsetning	 	Produksjons-
verdi
Bearbeidings-
verdi
Produksjon, overføring og distribusjon av
elektrisitet	 	129 746	 	78 982	 	58 091
Produksjon av gass og distribusjon av gass
gjennom ledningsnett	 	521	 	521	 	161
Damp	- og varmtvannsforsyning	 	4 264	 	4 270	 	2 050
Total	t 	134 531	 	83 773	 	60 302
Kilde: 	 	Vista Analyse/SSB	/Energi Norge
Næringen	 «Produksjon,	 overføring og distribusjon av elektrisitet	» kan brytes videre ned 	i produksjon,
overføring og 	handel	 ved bruk	 av 	omsetningstall for foretak av ulike typer. Kraftselskapene kan 	deles
opp	 etter 	hvorvidt de selger 	selvprodusert 	elkraft, tilbyr overføringstjenester eller videreselger el-
kraft de ikke 	selv 	produserer på engros	- eller sluttsmarkedet. 	Tabell 	3.3 viser 	hvor mye	 de	 ulike ty-
pe	ne	 foret	ak bidrar til 	næringens totale 	verdiskapin	g.

Tabell 	3.3 	Omsetning og verdiskaping	 for foretak i kraftnæringen	 i 201	8, (mill. kr)	.
Hele fornybarnæringen	 	Produksjon	 	Handel	 	Overføringstjenester
Omsetning	 	170 500	 	74	 200
(Vind 1,7 %)
56 700	 	39 600
Verdiskaping	8 	83 800	 	61 100
(Vind 1,3 %)
3 800	 	18 800
Kilde: 	 	Vista Analyse/SSB	/Energi Norge	 	Note: Vi bruker ordet 	handel	 i kolonneh	odet	 for aktivi	teten som ofte er
kjent som omsetning fordi vi har omsetning i en annen betydning i radhodet.
Selv om 	handelsforetak	, her engrosverk og strømleverandører,	 har omtrent samme omsetning som
produksjon, 	bidrar 	produksjon betydelig mer	 i verdiskapingen 	etterso	m hovedinnsatsen i 	handel	 og
overf	øri	ng er 	kraften som er produsert tidligere i verdikjeden	. Enkelt sagt kan en si at hoved	delen av
verdien for kunde	n, det som dekker energibehovet, er kraften som blir produsert av kraftprodusen-
tene	. Videre tilfører 	overfø	ringsselskapene verdi ved å levere energien, og 	handelsforetakene	 med
å koble kunden sammen med overføringsselskapet. 	Selv om verdiskapingen i overføring	- og 	handels-
foretakene	 er lavere enn 	i kraftproduksjonen er 	sluttbrukeren like avhengig av alle tre	, og	 de tre ulike
typene for foretak skaper derfor 	den reelle 	verdien sammen.
Figur 	3.2 viser	 utviklingen i 	 næringens verdiskapning	 i perioden 	2000	-2018 for ulike typer foretak.
Den samlede verdiskapingen i næringen har økt betydelig i perioden, og 	det er produksjonsselskap-
ene s	om står for hoveddelen av 	utviklingen. 	Også overføringsselskapene har 	hatt en positiv utvikling
i verdiskaping i perioden. Vindkraftproduksjons	 andel av næringen	 verdiskaing	 har også vokst fra
negative tall i 	2009 	(høyre akse)	 til 	nesten 800 	mill	ioner	 kron	er i 2018.

8 Driftsresultatet tillagt av	- og nedskrivinger og	 lønnskostnader.	 Dette er et liknende tall som bruttoprodukt i en tidligere
tabell, men tallene er hentet fra ulike statistikker og det er mindre avvik. Prissettet er også forskjellig.

Ringvirkningsanalyse a	v den norske fornybarnæringen

Vista Analyse	 | 2020/05	 	20

Figur 	3.2 	Verdiskaping av foretak i kraftnæringen	, (mill. kroner.)	. V	indkraft 	på 	høyre akse
Kilde: 	 	Vista Analyse/SSB/Energi Norge
For å 	anslå	 hvor stor andel 	av 	kraftproduksjonen	 i næringen 	som er 	henholdsvis 	vann	-, vind	- og 	var-
mekraft	 utgjør benytter vi tall for fysisk produksjon (	Figur 	3.8). Vi ser at vannkraft sto for 9	5 prosent
av 	den totale 	fornybare 	kraft	produksjonen	 i 2018	, mens	 varmekraft og vindkraft	 sammen sto for 	de
resterende 5 prosent. 	Ser vi 	Figur 	3.2 og 	Tabell 	3.4 sammen	, ser vi at 	andelen av næringens verdi-
skaping som kommer fra vindkraft er lavere enn produksjonsandelen skulle tilsi. 	Dette henger 	sam-
men med 	at vindkraftproduksjon har høy	ere 	kost	nader 	per 	MWh	 produset 	enn vannkraft	. Det
samme kan	 også	 forklares	 med at 	vannkraft	verk	 kan styre produksjonen 	slik at de	 unngår overpro-
duksjon	, og 	kan spare 	vann for å produsere i tørrere tider. 	Vindkraftverk har ikke denne muligheten
og må 	produsere vind når det blåser	, og oppnår derfor en lavere gjennomsnittspris enn vannkraft-
verkene.
Tabell 	3.4 	 Elektrisitetsproduksjon (MWh) i 2018:
Produksjon i alt	 	147	 057	 	100
Vannkraftproduksjon	 	139	 704	 	95
Varmekraftproduksjon	 	3 476	 	2,4
Vindkraftproduksjon	 	3 877	 	2,6
Kilde: 	 	NVE
3.1.2	 	Sysselset	ting	 i næringen
Det er relativt få som er sysselsatt i 	fornybar	næringen	. Som vi har sett i 	Figur 	3.1 utgjør 	næringen
2,5 % av den samlede verdiskapingen i	 Fastlan	ds-Norge	. Likevel sysselsetter næringen kun 	15	 100
personer	, noe	 som utgjør 	0,58 % av alle registrerte sysselsatte i Norge.	 Av diss	e jobber 5	 200 perso-
ner med produksjon av vannkraft, 	200 i annen type kraftproduksjon	, 1	 500 med overføring av
-100
0
100
200
300
400
500
600
700
800
900
0
10000
20000
30000
40000
50000
60000
70000
80000
90000
2000	2001	2002	2003	2004	2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Hele næringen	Produksjon	Handel	Overføringstjenester	Vindkraft (h. akse)

Ringvirkningsanalyse av den norske fornybarnær	ingen

Vista Analyse	 | 2020/05	 	21

elektrisitet, 6	 200 med distribusjon	 og 1	 900 med handel. Det vil si at 	mer enn	 halvparten av alle
ansatte i næringen jobber med distribusjon og handel	, til tross for at hoveddelen av verdiskapingen
skjer i produksjon	. Kraftproduksjon er en kapitali	ntensiv, og lite arbeidsintensiv, næring.	 En mer de-
taljert oversikt er gitt i 	Tabell 	3.5.
Tabell 	3.5 	Sysselsatte per 4. kvartal 201	8, etter næring:
Undernæring	 	Sysselsatte personer etter 	arbeidssted	 	Andel
Produksjon av elektrisitet fra vannkraft	 	5231	 	34,7	 %
Produksjon av elektrisitet fra vindkraft	 	56	 	0,4 %
Produksjon av elektrisitet fra biobrensel	 	13	 	0,1 %
Produksjon av elektrisitet fra naturgass	 	0 	0,0 %
Produksjon av 	elektrisitet ellers	 	149	 	1,0 %
Overføring av elektrisitet	 	1457	 	9,7 %
Distribusjon av elektrisitet	 	6233	 	41,	4 %
Handel med elektrisitet	 	1925	 	12,	8 %
Totalt	 	15064	 	100 %
Kilde: 	 	SSB
Figur 	3.3 viser	 en stabil utvikling i 	sysselsetting i næringen, på	 tross 	av økningen i produksjon og
verdiskaping	. Vi ser også at det blir stadig færre som jobber med produksjon av vannkraft og flere
so	m er ansatt i handel. Dette kan tolkes som økende produktivitet i 	kraft	produksjon	.

Ringvirkningsanalyse av den norske fornybarnæringen

Vista Analyse	 | 2020/05	 	22

Figur 	3.3 	Sysselset	ting i fornybarnæringen	, 2000	-2018	. Hele Norge.
Kilde: 	 	SSB	 tabell 	11606
Ser man på 	den 	geografiske fordeling	en	 av sysselsatte i næringen	 (Figur 	3.4) ser 	man 	at de fleste
jobber	 på Vestlandet (Rogaland og Hordaland), men 	mange 	jobber 	også i Oslo og Akershus	. Hoved-
delen av 	av de som 	arbeider med oveføring er 	sysselsatt 	i Oslo og Akershus, n	oe som kan forklares
med at 	Statnett	, med hovedkontor 	nettopp 	her, 	er hovedaktøren 	i denne delen av verdikjeden.
Vi ser at næringen bruker 	en 	relativt 	liten	 mengde innsatsfaktorer i produksjon og ansetter relativt
få. Teknologien til produksjon av vann	- og vindkraft forutsetter store investeringskostnader i etable-
ringsfasen og relativt lave kostnader 	i driftsfasen	.

0
2000
4000
6000
8000
10000
12000
14000
16000
18000
2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
 Produksjon av elektrisitet fra vannkraft	Produksjon av elektrisitet ellers
Overføring av elektrisitet	Distribusjon av elektrisitet
Handel med elektrisitet

Ringvirkningsanalyse av den norske fornybarnæringen

Vista Analyse	 | 2020/05	 	23

Figur 	3.4 	Geografisk fordeling av ansatte i næringen etter 	arbeidssted
Kilde: 	 	SSB	 tabell 	11606
3.1.3	 	Skatter, avgifter og utbytte
Fornybarnæringen har en stor andel av offentlig eierskap, og det finnes en rekke særregler som gjel-
der skatter og avgifter for kraftselskaper, slik at stat og kommune mottar en relativt større andel av
verdiskapin	g fra fornybarnæringen 	enn 	fra 	andre næringer. 	På den måten overføres relativt store
andeler 	av 	verdiskapingen til alme	nnheten gjennom skatter	, avgifter	, og	 dessuten	 utbytte	 gjennom
høye offentlige eierandeler	.
I tillegg til ordinær overskuddsskatt og eie	ndomsskatt betaler virksomheter i fornybarnæringen noen
spesielle skatter og avgifter:
- 	Grunnrenteskatt, som betales til staten.
- 	Eiendomsskatt, som betales til kommuner. Kommuner kan skattlegge verdi	en	 av vann-
kraftanlegg, satsen ligger mellom 0,2 og 0,7 pro	sent	 av anleggenes verdi.
- 	Naturressursskatt. Kraftselskaper betaler 1,1 øre/kWh til vert	skommuner og 0,2
øre/kWh til fylkeskommuner av et gjennomsnitt av de seneste sju års produksjon. 	Kun
vannkraft	verk	 betaler 	denne skatten	.
- 	Konsesjonsavgift. En årlig avg	ift til både vert	skommuner, fylkeskommune	r og staten. Av-
giften til kommunene skal avsettes i et fond som primært skal nyttes til næringsutvikling.
Betales 	også 	bare av vannkraftverk.
En viktig kilde til kraftkommunenes inntekter er konsesjonskraft, som kraftkommuner får kjøpe for
en pris som ligger betydelig 	under	 markedspris. Prisen kommunene betale	r for konsesjonskraften er
enten lik selvkost eller 	bestemt	 av Olje	- og energideparteme	ntet	, og uansett lav	. Konsesjonskraft
består av inntil 10 prosent av gjennomsnittlig kraftmengde til de	n kommune	n hvor vannkraftverket
ligger. Kommunenes inntekter er 	dermed 	differansen mellom konsesjonskraftpris og salgspris. Ulike
0
500
1000
1500
2000
2500
Produksjon av elektrisitet fra vannkraft	Produksjon av elektrisitet ellers
Overføring av elektrisitet	Distribusjon av elektrisitet
Handel med elektrisitet

Ringvirkningsanalyse av den norske fornybarnæringen

Vista Analyse	 | 2020/05	 	24

kommuner benytter konse	sjonskraft ulikt. Noen kommuner bruker kraften selv, noe	n selger den til
innbyggere til subsidiert pris, 	og	 andre selger den	 med fortjeneste	 i markedet.
Tabell 	3.6 	Offentlige inntekter fra 	fornybarnæringen	, (mill. kr.).
Inntektskilde	 	Totalt	 	Stat
Kommuner og
fylkeskommuner
Direkte skatter og avgifter
Grunnrenteskatt	 	10	 720	 	10	 72	0 	-
Eiendomsskatt (produksjon og nett)	 	2 25	0 	 - 	2 25	0
Naturressursskatt	 	1 670	 	 - 	1 670
Brutto 	inntekt fra konsesjonskraft, kraftrettig-
heter og annen kraft for videresalg	 	2 450	 	 - 	2 450
Konsesjonsavgift	 	790 	150	 	640
Indirekte skatter og avgifter
MVA (netto utgående 	- inngående)	 	16 000	 	16 000	 	-
Elavgift	 	11	 300	 	11	 300	 	-
Inntektsskatt/overskuddsskatt (etter fradrag
naturressursskatt) 	 	3 86	0 	3 86	0 	-
ENOVA	-avgift	 	600	 	600	 	-
Skatter og avgifter på personlig inntekt
Arbeidsgiveravgift	 	1 41	0 	1 41	0 	-
Personlig skatt	 	1 090	 	430	 	660
Medlemsavgift til 	folketrygden	 	850	 	850	 	-
Trinnskatt	 	30	0 	30	0 	-
Andre kilder
Utbytte	9 	15 000 	 	8 930 	 	5 750
Renter ansvarlig lån (til eier)	 	700 	 	- 	700
SUM	 	68	 990	 	54 530	 	14 140
Kilde: 	 	Vista Analyse/SSB/Energi Norge
For mange vert	skommuners økonomi er inntektene fra fornybarnæringen helt utslagsgivende, 	og	 gir
mulighet til å finansiere kommunal infrastruktur og drift av helseinstitusjoner, skoler og barnehager.

9 Selv om utbytte avsettes for 2018, blir det utbetalt i 2019.

Ringvirkningsanalyse av den norske fornybarnæringen

Vista Analyse	 | 2020/05	 	25

Virksomheten til kraftprodusenter gir inntekter til vertskommunene i for	m av eiendomsskatt, natur-
ressursskatt, konsesjonsavgift og konsesjonskraft. Selv om naturressursskatten betales til kommu-
nen, er denne skatten omfattet av inntektsutjevningen mellom «rike» og «fattige» kommuner i inn-
tektssystemet, og ikke bare kraftkommune	n, men hele distrikt	-Norge tjener på disse inntektene	10.
For kraftkommunene er det dermed inntektene utenom naturressursskatten som er 	spesielt 	viktig,
Inntekter som konsesjonskraftsinntekter og konsesjonsavgift er sett som kompensasjon for at utbyg-
gingsko	mmunene stiller naturressurser til disposisjon for storsamfunnet og 	går utenom. K	ommuner
med store inntekter fra kraftanlegg har 	dermed større 	frie inntekte	r enn andre kommuner.
Kraftforetak betaler også vanlig overskuddsskatt på 2	2 prosent til staten. So	m andre næringer bidrar
fornybarnæringen også gjennom beskatning av produktets forbruk, men i tillegg til den ordinære
merverdiavgiften betaler forbrukere av elektrisitet også spesielle indirekte skatter: elavgift og
ENOVA	-avgift	 som påslag på	 nettleie	. El	avgiften betales til staten, mens ENOVA	-avgiften går til Ener-
gifondet.	 Økning i merverdiavgiftsinntekte	ne	 er knyttet til at fornybarnæringen øker private inntek-
ter.
Skatter og avgifter som er knyttet til lønninger som næringen betaler til sine ansatte, 	skiller ikke
næringen fra andre arbeidsgivere i økonomien. Næringens foretak betaler arbeidsgiveravgift og for-
skudd	strekker inntektsskatter for sine sysselsatte: skatt på alminnelig inntekt, medlemsavgift til fol-
ketrygden og trinnskatt. Skatten på alminnel	ig inntekt fordeles mellom staten, fylkeskommuner og
kommuner, 	de 	andre skatte	ne	 går direkte til staten.
Figur 	3.5 	Inntekter fra fornybarnæringer til kommuner i ulike fylker, 2018, (mill. kr)	 11.
 	Kilde: 	 	Vista Analyse/SSB	/Energi Norge
Stat	en	 og kommuner betydelige eierposter i fornybarnæringens selskaper	. På denne måten får det
offentlige store verdier fra næringen som utbytte i tillegg til inntektene det får i form av skatter og
avgifter. For å es	timere slike inntekte	r har vi	 kartlagt	 eierstrukturen i produksjon	-, distribusjon	- og
handels	sselskaper	, for å skille mellom kommunalt og statlig eierskap på 	den ene	 side og private eiere
(norske og utenlandske) 	– på 	den andre	.

10 Inntektsutjevningen omfatter inntekts	- og formuesskatt fra personlig skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak.
11 Oslo og Akerhus er gruppert ettersom SSB oppgir grunnlaget for naturressursskatt for de to fylkene samlet.
0
500
1000
1500
2000
2500
Naturressursskatt	Konsesjonskraft	Konsesjonsavgift	Eiendomsskatt	Personlig skatt	Utbytte

Ringvirkningsanalyse av den norske fornybarnæringen

Vista Analyse	 | 2020/05	 	26

Tabell 	3.6 viser hvor store verdier 	stat og kommune	 mottar 	direkte og indirekte	 fra	 kraftproduksjon.
I ta	bellen er 	inntektene	 for kommuner 	og	 fylke	skommuner	 gruppert etter fylke. 	Vi ser at eiendoms-
skatt, naturressursskatt og konsesjonskraft er viktige for kommuneøkonomien, mens utbytte 	er den
største enkeltposten. F	ornybarnæringen bidrar til det offentlige fi	nanssystemet betydelig mer enn
næringens	 størrelse skulle tilsi.
Som forventet er d	en geografiske fordelingen av kommunale inntekter fra 	fornybarnæringen 	ujevn
(se 	Figur 	3.5). Tallene i	 Figur 	3.5 er før inntek	tsutjevning, 	men de største inntektspostene er lik	evel
ikke 	omfattet av 	denne. 	De stø	rste inntektene 	fra 	skatter og avgifter 	tilfaller	 kommuner på Vestlan-
det og i Nord	-Norge	, hvor	 kraftverkene ligger.	 Store inntek	ter 	til 	Oslo og Akershus 	skyldes 	betydelige
utbyttebeløp 	fra	 store selskaper som er 	registrert 	og har hovedkontorer 	i Oslo	-området.
Sponsorvirksomhet
Mange selskaper i næringer har en s	ponsoraktivitet	. Vi har ikke 	tall på dette, 	beløpet	 til slik	e formål
er neppe	 særlig stort 	sammenlignet med 	andre 	verdier næringen bidrar med	. Det fortjener likeve	l
omtale	, fordi det er et fri	villig bidrag fra næringen til 	sam	funnet.
3.2	 	Indirekte virkninger
Aktiviteten i fornybarnæringen	 løfter etterspørselen etter investeringsvarer	 og innsatsfaktorer	 og vi
opplever en kjede med høyere produksjon og økt behov for innsatsfaktorer i andre næringer. Disse
ringvirkningene 	dannes i alle 	deler 	av økonomien.	 De indi	rekte effektene er knyttet til produksjon	s-
og sysselsettingseffekter hos norske underleverandøre	r, som leverer både varer og tjenester til næ-
ringen. 	Effektene	 hos	 underleverandører genereres av den 	økte 	etterspørsel 	de 	direkte virkningene
medfører	. For å 	estimere	 hvor stor 	an	del av verdiskapingen i en 	leverandør	næring som kan knyttes
til fornybarnæringen, benytter vi kryssløpstabeller fra nasjonalregnskapet	 som beskrevet i kapittel 	2.
Vi beregner andeler av de samle	de leveransene til fornybarnæringen som innenlandske leverandør-
næringer står for	, før vi	 beregner verdiskapingen i leverandørnæringer samt antall sysselsatte som
kan kny	ttes til leveransene til fornybarnæringen. I vår	e anslag 	benytter	 vi tall for ulike næringer på
et aggregert nivå 	bestemt av nivået i 	nasjonalregnskapet. Fornybarnæringen inngår 	i næringen
«Elektrisitets	-, gass	-, damp	- og varmtvannsforsyning» (NACE 35), hv	or andelen av kraftproduksjon
utgjør omtrent 94 prosent. 	Vi bruker også tall om kraftverknæringen, produksjonstall fra NVE og
opplysninger om elpriser fra Elbørs.	 Vi har dessverre ikke opplysninge	r som kan hjelpe oss å fordele
leverandører til næringen ett	er deres region.
Leveransen	e til fornybarnæringen medfører en kjede av indirekte leveranser, og vi er interessert i
ringvirkningene av leveransene fra innenlandske leverandører og underleverandører, og da verdi-
skapingen 	– bruttoproduktet 	– i hvert leveran	dørledd samt sysselsetting	en	 denne verdiskapningen
gir opphav til. De totale konsekvensene for verdiskapingen blir ikke uendelig store da virkningene blir
stadig mindre 	for hvert ledd en beveger seg bakover	 i verdi	kjeden	, og til slutt neglisjerbare. I vår
analyse 	foretar	 vi 5 runder med kryssløpsanalyser, altså ser ringvirkningsanalysen fem steg bakover
i verdikjeden: fra leverandører til underleverandører og så videre.	 På dette punktet begynner virk-
ningene å bli neglisjerbare.

Ringvirkningsanalyse av den norske fornybarnæringen

Vista Analyse	 | 2020/05	 	27

Næringens aktivitet gir gru	nnlag for arbeidsplasser i privat og offentlig sektor. Sysselsetting er bereg-
net ved å anta samme forhold mellom produksjon og sysselsetting i hver enkelt næring	. For hver
lever	andør	næring er sysselsetting	en	 forutsatt å være proporsjonal med den andelen av	 næringens
bruttoprodukt som ble levert til 	fornybar	næringen.
Resultatene fra kryssløpsanalysen 	er presentert	 i Figur 	3.7. Bruttoprodu	ktet som 	kan tilskrives	 forny-
barnæringen	s etterspørsel	 etter varer og tjenester fra	 leverandører og underleverandører er esti-
mert til 34 millarder kroner, hvor verdiskapingen utgjø	r 17 millarder kroner. Vi	 beregner de estimerte
lønnsinntektene dette medfører til 9,8 milliarder kroner, ved å benytte	 benytter lønnsandelen i
bruttoproduktet. 	Deler vi de samlede lønnsinntektene på	 gjennomsnittlig lønn i private sektor	 opp-
når vi 	et ansla	g på antall sysselsatte som kan tilskrives leveranser til fornybarnæringen	, 17	 800 an-
satte.
Basert på kryssløpsberegninger 	finner vi 	(se 	Figur 	3.7) at det i 201	8 var om 	lag 	33	 000	 sysselsatte
personer som kan knyttes til 	den 	norsk	e fornybarnæringen	. Av disse var 	15 100	 sysselsatte i 	selve
næringen, mens 	17 800	 var sysselsatt i andre næringer som leverte varer og tjenester til næringen
enten direkte eller indirekte	12. Sysselsettingen knyttet til 	fornybar	næringen utgjorde 	1,2	 prosent av
samlet sysselsetting i 201	8.

Tabell 	3.7 	Direkte og indirekte virkninger av fornybarnæringen, 2018.
Produksjon i basispriser
(mill.kr)
Verdiskaping
(mill. kr)
Lønn
(mill. kr)	 	Sysselsetting
Direkte effekter	 	 170 524 	 	 84 400 	 	 12 300 	 	15 144
Indirekte effekter	 	 	34 441 	 	17 046	 	9 829 	 	17 756
Totalt	 	 204 965 	 	 101 446 	 	 22 129 	 	 32 900
Kilde: 	 	Vista Analyse
3.3	 	Induserte virkninger
I beregningen av de induserte virkningene deler vi mellom virkninger gjennom privat konusm og
virkninger gjennom offentlig konsum. Offentlig konsum 	utgjør en betydelig andel av de induserte
virkningene ettersom	 de offentlige inntektene er store, hvilket er	 et resultat av de sæ	regne skattene
og eierskapsstrukturene i næringen.
Det er også viktig å ikke medregne de personlige inntektene som forsvinner ut av landet ved 	uttak
av lønn	 og utbytte	 ettersom de ikke gir 	ko	nsumeffekter	 i Norge. 	Av 492 	registre	rte	 foretak i næringen
i 2018	, var 36 	utenlandseid og 	-kontrollerte	. Personlig inntekt fra disse selskapene er følgelig ikke
inkludert i analysen her, selv om 	lønnsintektene i disse selskapene	 i praksis kan tilfalle norske ar-
beidstakere. 	Majoriteten av de ute	nlands	eide	 selskapene i næringen er små, med lavt overskudd og
få ansatte, og 	ko	nsumeffektene	 ville derfor uansett være små.

12 Dette er 	et noe overdrev	et anslag fordi dette inkluderer også gassforsyning, damp og klimaanlegg. Dette står for ca 6
prosent av den aggregerte næringen.

Ringvirkningsanalyse av den norske fornybarnæringen

Vista Analyse	 | 2020/05	 	28

3.3.1	 	Virkninger gjennom privat konsum
Det er i hovedsak lønn	sinntekter	, og noe privat utbytte 	i fornybarnæringen, 	som gir grunnlag for
privat konsum. 	Vi har antatt 	en sparerate på 7 %	 og at 	gjenstående 	disponibel inntekt konsumeres,
og at det konsumeres innenlands	. Konsumet	 fra de induserte virkningene, her kalt indusert omset-
ning, er 	dermed 	lik 	93 % av den	 disponible inntekten	 beregnet 	i avsnittene om direkte og indirekte
virkninger	. De induserte sysselsettingsvirkningene, her kalt indusert sysselsetting, 	 fra privat konsum
er beregnet som beskrevet i 	kapittel 	2 og 	summerer seg til totalt 7	 266	 sysselsatte	 fordelt melom
ulike næringer	. Av disse 	er 4 367	 skapt av konsumvirkninger 	av personlig 	inntekt 	fra fornybarnæ-
ringen, og 	2 900	 av konsum	virkninger fra	 leverandør	er og underleverandører.
Tabell 	3.8 	Induserte virkninger g	jennom privat konsum
 	Fornybarnæringen	 	Leverandører	 	Totalt
Type innekt	 	Lønn	 	Utbytte	 	Lønn	 	Lønn og utbytte
Personlige inntekter	 (mill. kr)	 	12 300	 	500	 	9 829	 	22 62	9
Indusert omsetning	 (mill. kr.)	 	11 439	 	465	 	9 141	 	21 04	5
Induserte 	sysselsetting	 (pers.)	 	3 629	 	148	 	2 900	 	6 676
Kilde: 	 	Vista Analyse
3.3.2	 	Virkninger gjennom offentlige inntekter
I så vi 	omfanget av de 	offentlige inntektene 	gjennom skatteregimet og eiersstrukturen i næringen.
De offentlige inntektene er av betydelig størrelse og vi vil i dette underkapittelet	 presentere 	de in-
duserte virkningene som følge av offentlig konsum av disse in	ntektene, altså når disse midlene 	puttes
inn i statlig og kommunal forvaltning.
Sysselsatte i offentlig sektor
For hver 	inntektskrone til det offentlige antar vi at det konsumeres tilsvaren	de gjennom offentlig
forvaltning, eksempelvis gjennom undervisning. Når 	én krone 	allokeres til 	undervisning øker det til-
budet av undervisning til befolkningen, og med det også etterspørsel	en	 etter arbeidskraft i 	under-
visning. 	Noe av denne kronen går til ko	mpensasjon for arbeidskraft, lønn, og noe går til drift	en	 av
undervisning	 – skolebygninger, lærebøker 	og så videre. Det betyr at for hver n	-te krone som konsu-
meres i undervisning vil det skapes 	en 	arbeidsplass. Slik 	skaper de offentlige inntektene fra forn	ybar-
næringen arbeidsplasser i det offentlige. 	Basert på 	metoden beskrevet i kapittel 2 har vi beregnet 	de
induserte sysselsettingseffektene 	i stat, kommune og fylkeskommune	. De totale effektene summe-
rer seg til 2	3 027 	sysselsatte i offentlig sektor, 	hvorav 	9 070	 i statlig	 forvaltning og 	13 947	 i kommunal
og fylkeskommunal forvaltning. 	Disse arbeidsplassene er	 fordel	t, i henhold til våre antagelser,	 etter
formål	 og stat	lig/kommunal og 	-fylkeskom	munal 	 forvaltning i 	Tabell 	3.9.

Ringvirkningsanalyse av den norske fornybarnæringen

Vista Analyse	 | 2020/05	 	29

Tabell 	3.9 	Sysselsatte i offentlig forvaltning finansiert gjennom skatteinntekter og utbytte fra
fornybarnæringe	n
Formål	 	Totalt	 	Stat	 	Kommune og fylkeskommune
Helse	- og sosialtjenester	 	11 301	 	3 795	 	7 506
Undervisning	 	5 081	 	1 288	 	3 793
Off.adm., forsvar og sosialforsikring	 	4 74	8 	3 352	 	1 396
Samferdsel, finanstjenester, eiendom mm.	 	86	8 	346	 	522
Personlig 	tjenesteyting	 	610	 	182	 	428
Øvrige	 	420	 	118	 	302
Totalt	 	23 027	 	9 070	 	13 947
Kilde: 	Vista Analyse
I Figur 	3.6, Figur 	3.7 og 	Figur 	3.8 er sysselset	tingseffektene i henholdsvis all offentlig forvaltning	,
statlig forvaltning og kommunal	- og fylkeskommunal forvaltning 	presentert grafisk, fordelt etter fylke.
Hoveddelen av 	effektene i kommunal og fylkeskommunal 	sysselsetting er kommunal.

Ringvi	rkningsanalyse av den norske fornybarnæringen

Vista Analyse	 | 2020/05	 	30

Figur 	3.6 	Sysselsatte i offentlig forvaltning finansiert gjennom skatteinntekter og 	offentlig 	ut-
bytte fra fornybarnæringen, fordelt etter fy	lke og 	næring	13. Etter arbeidssted	.
Kilde: 	 	Vista Analyse
Vi ser at de største sysselsettingseffektene	 fra offentlig konsum	 tilfaller Oslo og Akershus. 	Mye av
forkaringen bak dette 	er at de fleste statlige arbeidsplasser er 	lokalisert i Oslo (og Akershus)	. Dette
fremkommer 	tydelig i 	 Figur 	3.8 som viser fordelingen av sysselsettingseffektene i statlig forvaltning
etter fylke.
Figur 	3.7 viser like	vel at det er store 	sysselsettingseffekter 	i Oslo og Akershus også i kommunal for-
valtning. 	Dette 	bør 	ikke 	være 	noen overraskelse, ettersom de følger de kommunale og fylkeskom-
munale inntekten	e presentert i 	Figur 	3.5. Vi minne	r om	 at 	de store 	kommunale og fylkeskommunale
inntektene i Oslo og Akerhus fra	 fornybarnæringen delvis kan forklares med 	sentralisering av store
energiselskap	er som Statkraft	, Statnett 	og Hafslund	 E-Co	 i Oslo	, og delvis kan forklares med 	høy kon-
sentrasjon av sluttbrukere i Oslo og Akershus. Dette medfører 	relativt høye induserte virkninger gjen-
nom offentlig konsum i kommunal og fylkeskommunal forvaltning	. Videre ser vi at 	offentlig forvalt-
ning 	i Rogaland og 	Hordaland	 nyter 	særlig 	godt av	 inntektene fra fornybarnæringen.

13 Oslo og Akerhus er gruppert ettersom SSB oppgir 	grunnlaget for naturressursskatt for de to fylkene samlet.
0
500
1000
1500
2000
2500
3000
3500
4000
Øvrige	Samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom mm.
Off.adm., forsvar, sosialforsikring	Undervisning
Helse- og sosialtjenester	Personlig tjenesteyting

Ringvirkningsanalyse av den no	rske fornybarnæringen

Vista Analyse	 | 2020/05	 	31

Figur 	3.7 	Sysselsatte i 	kommunal	- og fylkeskommunal	 forvaltning finansiert gjennom skatteinn-
tekter og 	offent	lig 	utbytte fra fornybarnæringen, fordelt etter fylke og 	næring	14. Etter
arbeidssted
Kilde: 	Vista Analyse
Figur 	3.8 	Sysselsatte i statlig forvaltning finansiert gjennom skatteinntekter og 	offentlig 	utbytte
fra fornybarnæringen, fordelt etter fylke og 	næring	15. Etter arbeidssted
Kilde: 	 	Vista Analyse

14 Oslo og Akerhu	s er gruppert ettersom SSB oppgir grunnlaget for naturressursskatt for de to fylkene samlet.
15 Oslo og Akerhus er gruppert ettersom SSB oppgir grunnlaget for naturressursskatt for de to fylkene samlet.
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
1800
2000
Øvrige	Samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom mm.
Off.adm, forsvar, sosialforsikring	Undervisning
Helse- og sosialtjenester	Personlig tjenesteyting
0
500
1000
1500
2000
2500
Øvrige	Samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom mm.
Off.adm., forsvar, sosialforsikring	Undervisning
Helse- og sosialtjenester	Personlig tjenesteyting

Ringvirkningsanalyse av den norske fornybarnæringen

Vista Analyse	 | 2020/05	 	32

Anvendelse av offentlige inntekter
I forrige underkapittel 	kvantifiserte vi de 	induserte virkningene av offentlig konsum i antall syssel-
satte i offentlig 	forvaltning. Vi gjorde dette ved å benytte 	antall offentlig sysselsatte per krone 	i of-
fentlig forvaltning	 i de ulike næringene. 	Vi har med andre ord beskrevet hvor mange arbeidsplas	ser
som s	kapes, eller kan finansieres, 	av	 inntekter til det offentlige fra fornybarnæringen. 	Når vi skal
vurdere ringvirkningene 	i form 	av 	offentlig konsum	 er det klart at dette bare er	 den ene 	delen av
bildet. 	Det er nemlig 	også slik at disse 	arbeidsplass	ene eksisterer	, eller skapes,	 med hensikt å tilby
befokningen noen tjenester	 – primært i undervisning, helse og omsorg. 	Utgiftene ved å tilby	 disse
tjenestene er medregnet i 	de offentlige utgiftene	 per sysselsatt slik vi beregnet 	sysselsettingseffek-
tene	. Like fullt som fornybarnærinen skaper, eller finansierer, offentlige arbeidsplasser 	kan en altså
si at næringen 	produs	erer 	skole	- og sykehjemsplasser.
Fornyb	arnæringen 	sørger, som vi har vist, for s	tore offentlige inntekter til 	stat og kommune i hoved-
sak, men også til fylkeskommune	ne	. Med 	omtrent 	55	 milliarder kroner til stat og 1	4 milliarder til
kommune	r og fylkeskommune	r er fornybarnæringen en viktig 	inntektskilde for 	det offentlige	. I 2018
sørget 	næringen faktisk for 	5,2	 % av 	statens	 totale inntekter fra Fastlands	-Norge 	- selv om 	den direkte
verdiskapingen i næringen utgjør mindre enn 2 % av den samlede verdiskapingen.	 Det samme året
tilsvarte	 statens	 inntekte	r fra fornybarnæringen 	i overkant av	 1/4 av 	de direkte 	petroleumsinntek-
tene	16.
Fornybarnæringen er derfor en viktig bidragsyter til 	offentlig finansierte 	velferdsgode	r. Inntektene
fra næringen på 	55 milliarder kroner	 i 2018 	er omtrent	 det	 staten bruker på Forsvaret hvert år, 	og
mer enn staten bruker på høyere utdanning	17. Inntektene 	fra fornybarnæringen 	med ringvirkninger
kunne finansiert 	nesten 	1/3 av	 alle statlige 	utgifter til	 helse	- og omsorgs	formål	.
De kommunale og fylkeskommunale innt	ektene på 1	4 milliarder	 kroner i 2018 er mindre, men kan
også finansiere betydelige offentlige tjenester og velferdsgoder. Med enkle «back of the envelope»	-
beregninger kan vi si at 	disse 14 milliardene 	tilsvarer 	omtrent 	94	 000 	barnehageplasser, 	126 000
elever i grunnskolen, eller 	16 000 sykehjemsplasser	18.
Ser vi bort fra skillet mellom statlige og kommunale/fylkeskommunale inntekter	 og gjør de samme
enkle ber	egn	ingene får vi enda mer oppsiktsvekkende tall	. De 69	 milliardene 	i offentlige inntekter
ville 	være nok til å dekke 	nesten 	46	0 000 barnehageplasser, 	615	 000 	elever i grunnskolen (	som utgjør
mer enn 	95	 % av	 landets elever i offentlig grunnskole), eller 	78	 000 sykehjemsplasser.

16 Petroleumsinntekter som i post A.1 i statsbudjsettet	. Dett inkluderer	 statens inntekter fra	 SDØE, skatt og avgifter på
utvinning 	og utbytte fra Equinor.
17 Statsbdusjettet 2018: 	https://www.statsbudsjettet.no/	upload/Statsbudsjett_2018/dokumenter/pdf/gulbok.pdf
18 Dette er enkle beregninger som baserer seg på 	Utdanningsdirektoratets anslag på driftsutgifter 	for barn i barnehage
(http://utdanningsspeilet.udir.no/2017/innhold/del	-4/4	-2-kostnader	-til-barnehage/	)/elev i grunnskolen
(http://utdanningsspeilet.udir.no/2017/innhold/del	-4/4	-3-kostnader	-til-grunnskole/	) og helsedirektoratets enhetspris
for sykehjemsp	lass(	https://www.helsedirektoratet.no/tema/sykehjem	-og-hjemmetjenester/statlig	-finansiering	-av-
omsorgstjenester/Finansieringsmodell%20for%20omsorgstjenester%202019	-2022.pdf/_/attachment/in-
line/8bb06c	f5-7a41	-4b36	-a7b8	-e7b88575bcb8:4658ad3583a17bbee5ba3d019e2aed4881c11fd9/Finansieringsmo-
dell%20for%20omsorgstjenester%202019	-2022.pdf	).

Ringvirkningsanalyse av den norske fornybarnæringen

Vista Analyse	 | 2020/05	 	33

3.4	 	Katalytiske virkninger
Katalytiske virkninger oppstår når lokalisering av	 en virksomhet påvirker lokaliseringsvalget til andre
virksomheter. Denne type virkninger er 	de mest	 komplisert	e å anslå	, og de mest usikre å 	beregne	.
De katalytiske virkningene kan deles i brukernytte, økonomiske ringvirkninger og miljø	- og sosiale
virkni	nger. Det er hovedsakelig de økonomiske ringvirkningene som forbindes med katalytiske virk-
ninger.
I enkelte tilfeller bruker man spørreundersøkelser og intervjuer for å avdekke ulike bedrifte	rs lokali-
seringsatferd og kvantifisere mulige virkninger, men 	for hel næring ville dette være altfor ressurskre-
vende	 og dessuten 	gi også 	nokså	 upresise resultater. 	I det v	idere omtaler vi virkningene som vi 	mener
kan være	 realistiske, men vi forsøker ikke å anslå 	virkningenes størrelse.
De katalytiske virkningene er e	n form for positive geografiske eksternaliteter og omfatter gjerne
klynge	- og kunnskapseffekter. 	Dette er ø	konomiske effekter som oppstår fordi bedrifter blir mer ef-
fektive gjennom samhandling 	med 	andre lignende 	selskaper	. For eksempel	 kan man 	tenke seg 	akku-
mulering av kunnskaper og erfaringer knyttet til utviklingen og drift av vann	- og vindkraft.	 Det kan
oppstå et miljø som fremme	r forskningssamarbeid mellom kraftselskapene og teknologimiljøer, 	og
det kan dan	nes 	«spin	-off»	-bedrifter. 	Etablering av vind	kraft i enkelte områder kan fremme utvik-
lingen av næringsklynger, hvor ulike selskaper, som tilbyr ulike typer tjenester til vindkraftparker,
akkumulerer kompetansemiljø	. Slike kompetansemiljøer	 fasiliteterer ny etablering av	 neste genera-
sjon	s vindkraft	ver	k gjennom læringseffekte	r og 	mer	 tilgjengelige tjenester.
Vann	- og vindkraftverk ligger ofte i tynt befolke	de områder og preger det lokalе næringslivet ikke
bare direkte som arbeidsgiver, 	men også 	som kunde for lokale forretninger og som inntektskilde til
kommuner, 	og 	gjennom 	å bidra til å 	utvikl	e et marked 	av en slik størrelse at det fremmer nye typer
virksomheter.	 Eksempelvis kan 	tilsedeværelsen av	 et 	kraftverk 	skape kommersielt grunnlag	 for 	å
etablere 	virksomheter 	– fra 	kjøpesentre	 til kraftkrevende ind	ustri 	– i bygda der 	kraftverket ligger.
Aktiviteten i næringen 	kan også ha 	en betydning for at befolkningen i arbeidsdyktig alder med familie
blir værende i 	kraft	kommune	r. Lokaliseringsbeslutninger med tilhørende konsekvenser for bosetting
kan være en kata	lytisk virkning hvis den involverer noe mer enn at arbeidskraft og produksjonsres-
surser flytter fra ett område til et annet.
Tilgang	 til rimelig elkraft 	kan	 være en 	annen 	viktig faktor for lokaliseringsbeslutninger. Kommuner
hvor kraftanleggene ligger har ofte rett til konsesjonskraft, og dette kan 	spille en rolle i 	andre virsom-
heters va	lg om etablering	. Som vi kommenterte i forrige kapittel har k	ommuner som huser kraftverk
rett til å kjøpe inntil 10 prosent av gjennomsnittlig produsert kraftmengde til 	selvkost	, men denne
mengden er begrenset av «kommunens behov til den alminnelige elektrisitetsforsyning»	. D	et vil si
deres faktiske forbruk	, og innebærer 	at vert	skommuner som 	har et lavere forbruk enn 10 prosent av
produksjonen, har sterke insentiver til å stimulere etablering av kraftforbrukere i kommunen.
Et siste eksempel på katalytiske virkninger er at u	tviklingen av vindkraftparker og tilsvarende nettin-
frastruktur kan før	e til lavere kostnader for neste 	generasjon 	utbyggere. Dette er 	en klassisk positiv
ekstern virkning av kunnskapsutvikling.

Ringvirkningsanalyse av den norske fornybarnæringen

Vista Analyse	 | 2020/05	 	35

Ringvirkningsanalyse av den norske fornybarnæringen

Vista Analyse	 | 2020/05	 	36

Vista Analyse AS
Meltzersgate 4
0257 Oslo

post@vista	-analyse.no
www.	vista	-analyse.no