Ringvirkninger fra utbygging av Wisting-feltet

Rapport 2022/9

Herman Ringdal, Haakon Vennemo og Veronica Strøm

Ringvirkninger fra utbygging av Wisting-feltet

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Olje og gass Lokal- og regional utvikling Modeller og databaser
År	2022
Rapportnummer	9
Forfatter(e)	Herman Ringdal Haakon Vennemo Veronica Strøm
Last ned	file_download (1.1 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2022/09	 | For Greenpeace, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom

Ringvirkninger fra utbygging av Wisting	-feltet
En kommentar til eksisterende analyser
Herman Ringdal, Haakon Vennemo og Veronica Strøm

Ringvirkninger fra utbygging av Wisting	-feltet

Vista Analyse	 | 2022/09	 	2

Dokumentdetaljer
Tittel	 	Ringvirkninger fra utbygging av Wisting	-feltet
Rapportnummer 	 	2022/09
Forfattere	 	Herman Ringdal, Haakon Vennemo og Veronica Strøm
ISBN	 	978	-82	-8126	-567	-7
Prosjektnumme	r 	2022	-HVE	-06
Prosjektleder	 	Haakon Vennemo
Kvalitetssikrer	 	Orvika Rosnes
Oppdragsgiver	 	Greenpeace, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom
Dato for ferdigstilling	 	28.04.2022
Kilde forsidefoto	 	Jan Rune Smenes Reite via www.pexels.com
Tilgjengelighet	 	Offentlig
Nøkkelord	 	Ringvirkninger, olje og gass, lokal og regional analyse, modeller og
databaser, PANDA, VISTA	-VIRKNING

Om Vista Analyse
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utr	edning,
evaluering, rådgivning og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og
integritet. Våre sentrale temaområder er klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling
og velferd. Vista Analyse er vinner av Evalueringspri	sen 2018.
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulent-
virksomhet. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner na-
sjonalt og internasjonalt. Selskapet er i sin helhet eiet av 	medarbeiderne.

Ringvirkninger fra utbygging av Wisting	-felt	et

Vista Analyse	 | 2022/09	 	3

Forord
Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra 	Greenpeace, 	Naturvernforbundet, Natur og Ung-
dom	. Rapporten er skrevet i april 2022, og 	tjener	 som e	n uavhengig	 kommentar 	til 	ringvirknings-
analysene Equinor	 har fått utarbeidet i forbindelse med	 utbyggingen av Wisting	-feltet 	i Barents-
havet. Utbyggingen er planlagt å påbegynnes i 2023. 	Andreas Randøy fra 	Greenpeace 	og Helga
Lerkelund 	fra Naturvernforbundet 	har vært kontaktperson	er hos oppdragsgiver	. Vi 	takker 	for et
godt samarbeid	 med 	oppdragsgiverne. 	Innhold og konklusjoner 	i rapporten 	står for Vista Anal	yses
regning.

28.04.2022
Haakon Vennemo
Daglig leder
Vista Analyse AS

Ringvirkninger fra utbygging av Wisting	-feltet

Vista Analyse	 | 2022/09	 	4

Innhold
Sammendrag	 ................................	................................	................................	..........................	 5
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	.......................	 9
1.1	 	Hva er egentlig en ringvirkningsanalyse?	 	9
1.2	 	Hvilke typer ringvirkninger finnes det?	 	10
1.3	 	Hvordan beregnes ringvirkninger?	 	11
2 	Hovedpunkter fra ringvirkningsanalysen	 ................................	................................	.....	 13
3 	Analysens behandling av fortrengningseffekter	 ................................	..........................	 16
4 	Ringvirkningsanalysen tar lett på noen viktige diskusjoner	 ................................	.........	 18
Referanser	 ................................	................................	................................	............................	 22
Figurer
Figur 1.1 Sammenhengen mellom direkte, indirekte og induserte 	ringvirkninger	 ..........	 11
Figur 2.1 Nasjonale, regionale og lokale leveranser i investeringsfasen	 ..........................	 14
Figur 2.2 Nasjonale sysselsettingseffekter i investeringsfasen	 ................................	........	 14
Figur 2.3 Regionale sysselsettingseffekter i investeringsfasen	 ................................	........	 15
Figur 2.4 Lokale sysselsettingseffekter i investeringsfasen	 ................................	..............	 15
Tekstrammer
Tekstramme 1.1	 PANDA	 ................................	................................	................................	. 12

Ringvirkninger fra utbygging av Wisting	-feltet

Vista Analyse	 | 2022/09	 	5

Sammendrag
Selskapet KPB, knyttet t	il Kunnskapsparken Bodø, har nylig levert 	ringvirkningsanalysen	 «Utbyg-
ging og drift av Wisting 	– samfunnsmessige konsekvenser	», til 	Equinor.	 Ringvirkningsanalysen	 er
underlag til 	Equinors rapport 	«Wisting	 – PUD del II: Konsekvensutredning	». KPB har etter vår
vurdering gjennomført en	 god	 ringvirkningsanalyse 	inne	nfor sjangeren	 – men 	analysen 	er 	preget
av ringvirknings	formatets	 svakheter. 	Analysens esti	mater for 	lokal og regional 	sysselsetting 	er
lite informative.
Vi 	vurderer 	ringvirkningsanalysen av Wisting	-utbyggingen
Wisting er et oljefelt i Barentshavet som vurderes utbygget. 	KPB har	 på oppdrag fra Equinor	 gjort
en ringvirkningsanalyse av 	utbyggingen.	 Våre oppdragsgivere har bedt om en uavh	engig gjen-
nomgang av ringvirkningsanalysen	, som et kunnskapsgrunnlag for 	høringsuttalelse på området.
Sammenliknet med andre ringvirkningsanalyser 	har d	enne god
kvalitet
Etter vår vurdering har KPB 	gjennomført en 	grundig	ringvirkningsanalyse sammenliknet med
andre ringvirkningsanalyser. Man har brukt PANDA	, et state	-of-the	-art	 modellverktøy	. Resulta-
tene er avstemt mot KPBs egen 	ring	virkningsmodell.	1 Enkelte 	ringvirknings	utslag er vurdert å
være for 	høye	 og er blitt justert ned	, i tråd med et allment fornuftig forsiktighetsprinsipp	. For å
forberede analysen er ca 200 kostnadsposter sorter	t og fordelt på næringer.
Ring	virkningsanalyser selges ofte inn 	som 	om de viser 	hvor mange arbeidsplasser en 	aktivitet (in-
vestering	 eller	 prosjekt) skaper. KPB demonstrerer at de vet 	at 	dette ikke er tilfellet, og skriver	 på
side 26:
Det understrekes at	 vanligvis er verken de direkte eller de indirekte årsverkene nyskapt
sysselsetting. De fleste av aktørene i utbyggingsfasen vil allerede være ansatt på norske
offshoreverft, i verkstedindustri, i transportvirksomhet, i borevirksomhet, i forretningsmessig
tjenesteyting og i Equinor selv. Det utbyggingsprosjektet gjør er i hovedsak å holde disse i
arbeid i byggeperioden	.
Dette er en viktig påpekning, som kunne kommet tidligere i rapporten.
Utbyggingen vil ikke gi henimot 1000 nye arbeidsplasser i nord	,
men 	fortrenger annen næringsvirksomhet
Ringvirkningsanalysen anslår at utbyggingen vil 	«gi» hele 28	 000 arbeidsplasser. 	1000 av disse
(rundet opp fra 980 i analysen) kommer lokalt i Finnmark og	 syv kommuner i Nord	-Troms	. Utbyg-
gingen skal ta syv år slik at 1000 	lokale 	arbeidsplasser tilsvarer 140 arbeidsplasser i året i syv år.
Slike tall betyr ikke at det blir 	flere arbeidsplasser i landet	, eller lokalt	.

1 Avstemmingen mot egen modell er ikke nevnt i rapporten, men vi har fått 	det 	oppgitt i telefonsamtale med KPB.

Ringvirkninger fra utbygging av Wisting	-feltet

Vista Analyse	 | 2022/09	 	6

Arbeidsplasse	ne 	som utbyggingen «gir», vil 	i liten grad representere	 et tillegg	 til de vi allerede
har	, jf	. sitatet over. Konkret 	ser vi 	tre	 fortrengningsmekanismer som spiser av 	anslaget:
• 	Wisting	-investeringen vil 	redusere tilgangen på arbeidskraft og kapital i andre næringer og
fortrenge fremveksten av disse andre næringene. For eksempel kan det bli vanskeligere å
gjennomføre et grønt skifte hvis man festner seg 	til petroleumsvirksomhet	.
• 	Driften	 av Wisting	-feltet v	il beslaglegge areal som vil fortrenge andre næringer, konkret fis-
keri og sjøfart. Equinors konsekvensutredning beskriver 	konsekvensene som små. De er like-
vel med å begrense de samlede ringvirkningene fra prosjektet.
• 	Elektrifisering av plattformen fortren	ger annen 	kraftkrevende næringsvirksomhet	. KPB har
ikke regnet ringvirkninger av 	kraftetterspørsel	, som er fornuftig	. Men m	an 	har heller ikke
gitt 	elektrifisering gir en minuspost 	i form av annen næringsvirksomhet som ikke blir noe av
når kraften 	kanaliser	es til utbyggingen. 	Det er greit innenfor ringvirkningsanalysens rammer,
men viser dens svakhet.
Ringvirkningsanalysens fundamentale problem
Det at fortrengningseffekter ikke er inkludert	 er ringvirkningsanalysens store 	problem som be-
slutningsunderstøtt	elsesverktøy	. Dersom man skulle gjort ringvirkningsanalyse av alle prosjekter
samtidig	, ville ringvirkningene langt oversteget tilgjengelig sysselsetting i Norge. I praksis vil pro-
sjektene sl	åss om den samme arbeidskraften og hvis man gjennomfør	er ett	, vil det fortreng	e et
annet	, siden det er lav arbeidsledighet i Norge	. For hver plussverdi 	(«skapt arbeidsplass») 	ville
man	 sett en minusverdi.
En annen observasjon: 	I en alminnelig økonomisk analyse er det alt annet like en fordel om kost-
nadene er lave,	 siden det gir høyere overskudd. I en ringvirkningsanalyse er det 	derimot 	en fordel
om kostnadene er høye, siden det gir større ringvirkninger. 	I en ringvirkningsanalyse ser man på
kostnaden som en verdi. Det er i beste fall bakvendt.
Dette betyr at 	Wistin	g-utbyggingen 	kanskje 	opprettholder og u	nderstøtter	 140 lokale arbeidsplas-
ser i året	, men 	det er et åpent spørsmål om utbyggingen skaper 	flere	 enn de som er. 	Det kan bli
skapt arbeidsplasser lokalt dersom 	arbeidstakere	 flytter til Nord	-Troms og Finnmark, men i tilfel-
let blir det omtrent like mange arbeidsplasser 	som forsvinner 	andre steder	 i landet	.
Er forventningene til	 lokale og regionale leveranser realistiske?
Det er grunn til å spørre om 	utbyggingen vil 	opprettholde og understøtte så mange som 140 ar-
beidsplasser i syv år. Dette anslaget drives av 	en forutsetning om 	at 	6,3 prosent av den nasjonale
effekten 	kommer lokalt. 	Går man bakom dette tallet, kan man se at det 	særlig er 	forutsatt	 lokale
leveranser 	til bygging av landstrømsanlegget	. Henimot 70 prosent av leveransene til dette anleg-
get skal 	per forutsetning 	komme fra lokal	e kilder	.
Spørsmålet er om 	ikke 	dette er en optimistisk forutsetning. 	Equinors	 konsekvensanalyse påpeker
på side 	96 at 	«erfaringer fra andre utbygginger viser at det har vært få direkte leveranser fra
nordnorske bedrifter til Equinor i forbindelse med utbyggingsprosjekter.» 	Det viser seg også at
den 	lokale andelen på 6,3 prosent er 	like stor som den 	regionale	 andelen man har funnet 	i Aasta
Hansten og så langt i Johan Castberg	-utbyggingen.

Ringvirkninger fra utbygging av Wisting	-feltet

Vista Analyse	 | 2022/09	 	7

Hvis lokale leverandører ikke klarer å dekke henimot 70 prosent av leveransene til bygging av
landstrømanlegget, eller 	dette 	anlegget blir billi	gere enn det ser ut nå, så vil 	anslaget på 140 lokale
arbeidsplasser gå ned.
Det er forutsatt	 pendling
En betydelig andel av de beregnede 140 årlige lokale 	arbeidstakerne vil	 være pendlere. Dette er
et poeng 	som vi frykter kan være underkommunisert i rin	gvirkningsanalysen	 og 	i debatten om
den. 	Konsekvensanalysen til 	Equinor 	sier på side 93 at «	Den lokale kapasiteten innen bygg	- og
anlegg og bergverk kan bli presset, og som en følge av dette må man regne med en del innpend-
ling til Hammerfest	-området i diss	e næringene i utbyggingsperioden	». Det må legges til at bygg	-
og anlegg 	står for nesten halvparten av de 140 årlige arbeidsplassene.
En pendler 	foretar mye av sitt forbruk på hjemstedet	, og betaler skatt til hjemkommunen	. Så vidt
vi forstår ringvirkningsanalysen, har den ikke tatt hensyn til det, men antatt at alt forbruket fore-
går på arbeidsstedet. 	Det trekker i retning av at 	antallet 	arbeidsplasser 	lokalt i Nord-Troms og
Finnmark er overvurdert.	 Det er altså to effekter av pendling: i) det bidar ikke til bosetting og ii)
det reduserer potensialet for bosetting, altså de 140 beregnede arbeidsplassene.
Usikkerheten er stor
Samlet er det betydelig us	ikkerhet knyttet til ringvirkningene av investeringen i Wisting. KPB skri-
ver i ringvirkningsanalysen at investeringsbudsjettene på dette planleggingsnivået vil inneholde
betydelig usikkerhet	, og anslår denne for å være +/	- 30 prosent. Denne usikkerheten gj	elder for
investeringene alene. I tillegg kommer usikkerheten knyttet til de norske, regionale og lokale an-
delene av leveransene 	og 	generell usikkerhet i modellen og modellparameterne. 	KPB 	skriver	 at
usikkerh	et i sysselsettingsberegningene alene utgjør 20	-30 prosent i tillegg. 	Det er etter vårt
skjønn rimelig å anta at den samlede usikkerheten knyttet til de beregnede sysselsettingseffek-
tene derfor er det dobbelte, altså +/	- 60 prosent.
Hvis man ellers tar ringvirkningsanalysen på ordet, betyr dette at den årlige sysselsettingsvirk-
ningen lokalt ligger mellom 55 og 225. 	Når vi også tar hensyn til at 	den lokale andelen 	virker	 høy
og 	pendlingen blir stor, vil det reelle tallet ligge nærmere 	55 enn 225. 	Og hvis vi også tar hensyn
til den fundamentale kritikken mot ringvirkningsanalyser, så har ikke analysen brakt oss noe nær-
mere å forstå hvor mange arbeidsplasser 	utbyggingen skaper.
En samfunnsøkonomisk analyse av Wisting	-utbyggingen hadde
vær	t nyttig
Som vi skrev ove	nfo	r så er en ringvirknings	analyse egentlig en bakvendt økonomisk analyse siden
den behandler kostnader som om de var verdier. 	En langt mer informativ tilnærming er den sam-
funnsøkonomiske analysen, som 	setter opp	 samfunnsmessige ge	vinster og kostnader 	ved siden
av 	den 	bedriftsøkonomisk	e kalkylen	. Eventuelle ekstraverdier av arbeidsplasser i 	Nord	-Troms og
Finnmark vil inngå i 	samfunnsøkonomisk analyse	 sammen med miljøeffekter, 	økonomiske effek-
ter og 	andre viktige	 effekter. Equinors k	onsekvensanalyse inneholder ansatser	 til samfunnsøko-
nomisk analyse, men 	den er ikke gjort ferdig. Dessuten er det	 brukt inngangsverdier mange vil

Ringvirkninger fra utbyggi	ng av Wisting	-feltet

Vista Analyse	 | 2022/09	 	8

sette spørsmål	stegn ved	, bl	.a. om priser på petroleum	 fremover mot 2050	-60. 	Det kan derfor
være grunn til å gjøre en uavhengig vurdering av konsekvensanalys	en og overføre den til et string-
ent samfunnsøkonomisk format.

Ringvirkninger fra utbygging av Wisting	-feltet

Vista Analyse	 | 2022/09	 	9

1	 	Innledning
Wisting (7324/8	-1) er et funn i Barents	havet, 300 kilometer fra 	den norske nordkysten	 og vil bli
den nordligste utbyggingen på norsk sokkel dersom det blir realisert	. Funnet ble påvist i 2013, og
inneholder 80 millioner utvinnbare Sm	3 olje	- og gassressurser (NGL). 	Planlagt	 bygg	estart	 er i 2023,
og planlagt produksjonsstart er 2028 med en forventet produksjonsperiode på 30 år.
Før Equinor	 som rettighetshaver av feltet kan bygge ut funnet, må en plan for utbygging og drift
av petroleumsforekomst (PUD) godkjennes av myndighetene. Andre del av PUD	 (konsekvensut-
redning)	 for Wisting	-feltet ble	 sendt på offentlig høring i februar i år (2022	). Fr	isten for å gi hø-
ringsinnspill på konsekvensutredningsprosessen (KU) er 2. mai. 	Det forventes at det tas en be-
slutning om gjennomføring av myndighetene i 4. kvartal 2022, og at 	PUD del 1	 (teknisk og økono-
misk plan) leveres samtidig.
Konsekvensutredningen 	inneholder blant annet en større del om sysselsettingsvirkninger	 fra ut-
byggingen og driften av feltet, som estimerer at utbyggingen vil kunne 	skape	 28	 000 årsverk	 i
norsk økonomi	. Til disse beregningene har Equinor fått hjelp av KPB, og analysen er 	dokumen	tert
i to underlagsdokument der rapporten «Utbygging og drift av Wisting 	– Samfunnsmessige konse-
kvenser» dokumenterer beregningene av ringvirkningene i form av sysselsettingseffekter. Disse
tallene er allerede kommunisert i ulike medier med store oppslag.
I det følgende vil vi kalle PUD del 	to for PUD eller konsekvensutredning	en. Utredningen	 Utbygging
og drift av Wisting 	– samfunnsmessige konsekvenser vil omtales ved navn eller som ringvirknings-
studien.
I forbindelse med 	miljø	organisasjonenes høringsinnspi	ll har de	t vært	 ønsket 	en ekstern gjennom-
gang av 	ringvirkningsanalysen. Vista Analyse har bistått med dette og oppsummer	er våre	 innspill
i denne rapporten. Rapporten tar opp 	utfordringer, svakheter og vanlige misforståelser rundt
ringvirkningsanalyser gene	relt og KPBs analyse spesielt.
1.1	 	Hva er 	egentlig 	en ringvirkningsanalyse	?
Ringvirkninger er effekter en virksomhet eller næring har på andre virksomheter/næringer gjen-
nom 	innkjøp av varer og tjenester. 	Virkningene måles som regel i produksjon, verdiskaping eller
(og som oftest) 	sysselsetting.
En ringvirkningsanalyse må ikke for	veksles med 	en 	nytte	-kostnadsanalyse	 eller 	tradisjonell	 sam-
funnsøkonomisk analyse. 	For eksempel 	vil samfunnsøkonomisk lønnsomhet 	øke	 hvis kostnadene
i et prosjekt bringes 	ned	, alt annet likt. Ringvirkningene fra prosjektet vil øke dersom kostnadene
bringes	 opp	. Høye kostnader 	er 	en 	positiv	 ting 	i en ringvirkningsanalyse, noe som er bakvendt i
lys av vanlige lønnsomhetsprinsipper.
En ringvirkningsanalyse 	tar utgangspunkt i at næringen (eller virksomheten) i fokus opprettholder
en viss produksjon hos sine l	everandører og underleverandører, og at den derfor opprettholder,
understøtter og 	«skaper	» arbeidsplasser. 	Ordet «skaper» må imidlertid brukes med stor forsik-
tighet. Hvis 	man 	skulle	 gjøre ringvirkningsstudier av alle investeringer som foretas i samfunnet,
så vil	le det samlede antallet 	«skapte» 	arbeidsplasser langt overstige 	sysselsettingen	 i Norge. 	I

Ringvirkninger fra utbygging av Wisting	-feltet

Vista Analyse	 | 2022/09	 	10

virkeligheten bli	r arbeidsplassene bare skapt dersom arbeidskraft er tilgjengelig 	og	 ikke 	opptatt
med anne	t arbeid. D	et vanlige er at arbeidskraften er en knapp ressurs som	 arbeidsgiverne kjem-
per 	for å arbeide 	for seg, 	og dette er dypest sett 	årsaken til at arbeidstakere kan heve lønn.
Siden det normalt er 	kamp om arbeidskraften, 	er det 	ikke normalt at et 	prosjekt skape	r arbeids-
plasser. Det som skjer er at 	etterspørselen 	fra prosjektet i fokus 	konkurrerer med	 etterspørselen
fra andre prosjekter	 innenfor 	økonomiens realøkonomiske skranker. Hvis det ene prosjektet blir
realisert, så 	er det 	et eller flere andre prosjekter som ikke blir realisert.
Derfor er det 	viktig å presisere at 	en ringvirkningsanalyse viser hvordan et prosjekt 	opprettholder
og understøtter arbeidsplasser, mens «skaper» må settes i anførselstegn. Samtidig er det tilfelle
at et prosjekt kan skape 	arbeidsplasser lokalt, 	ved tilflytting eller ved å hindre fraflytting	 eller ved
å utnytte lokal arbeidsløshet	.
1.2	 	Hv	ilke typer ringvirkninger finnes det?
En ringvirkningsanalyse deles ofte inn i fire deler:
• 	Direkte 	virkninger
– 	De direkte virkningene er førsteordensvirkningene av næringen eller virksomheten man
studerer, dvs. 	i dette tilfellet 	omfanget av investeringen/driften av Wisting i seg selv.
• 	Indirekte virkninger
– 	De indirekte virkningene er den økte produksjone	n, verdiskapingen og sysselsettingen
som oppstår hos leverandører og underleverandører som følge av aktiviteten i virksom-
heten/næringen i fokus.
• 	Induserte virkninger (konsumvirkninger)
– 	Induserte virkninger 	oppstår som følge av inntektsopptjening og inntek	tsbruk blant sys-
selsatte, eiere og det offentlige gjennom aktiviteten i næringen/virksomheten i fokus og
hos leverandører/underleverandører. De induserte virkningene kan deles opp i virk-
ninger fra privat konsum og virkninger fra offentlig konsum. 	I KPBs ra	pport er de indu-
serte virkningene slått sammen med de indirekte virkningene.
• 	Katalytiske virkninger
– 	Katalytiske virkninger omfatter	 klyngeeffekter, kunnskapsdeling, innovasjon	seffekter	 og
lignende. 	De katalytiske virkningene skiller seg fra de øvrige ring	virkningene ved at 	de
kan 	gi netto økning i nasjonal 	produksjon og verdiskaping	 selv om ressursene er fullt ut-
nyttet	. Dette kan skje når 	katalytiske virkninger	 øker 	produktiviteten i en del av økono-
mien sammenlignet med det produktivitetsnivået som ellers 	ville vært. 	Katalytiske virk-
ninger 	er gjerne vanskelig å beregne, og er ikke en del av de vanligste ringvirkningsanaly-
sene som vi ser nå for tiden	. KPBs rapport omtaler ikke katalytiske ringvirkninger.
Sammenhengen mellom de direkte, indirekte og induserte virkningene 	er illustrer	t i Figur 	1.1
nedenfor.

Ringvirkninger fra utbygging av Wisting	-feltet

Vista Analyse	 | 2022/09	 	11

Figur 	1.1 Sammenhengen 	mellom direkte, indirekte og induserte 	ring	virkninger

Kilde: 	Vista Analyse
1.3	 	Hvordan beregnes ringvirkninger?
Direkte, i	ndirekte og induserte ringvirkninger beregnes	 som regel med utgangspunkt 	i kryssløps-
tabeller	 som viser historiske lever	anser fra hver n	æring til andre n	æringer og til sluttanvendelse.
Kryssløpet gir faste koeffisienter for leveranser av varer og tjenester mellom næringer	, som bru-
kes til å anslå hvordan impulsen forplanter seg i økonomien. Altså h	vor stor andel av	 en krone
investert i en bestemt 	næring som tas ut som 	lønn og 	overskudd i næringen, og hvordan 	resten
av kronen 	fordeler seg	 til kjøp av varer og tjenester fra andre næringer.
Når Vista gjennomfører 	ringvirkningsanalyser,	 bruker vi i hov	edsak	 vår egen modell VISTA	-
VIRKNING	. KPB har benyttet den offentlig 	tilgjengelige	 modellen PANDA, som Vista også benytter
fra tid til annen.	 PANDA er en «state	-of-the	-art» modell for å beregne ringvirkninger i Norge. 	For
en kort beskrivelse av PANDA, se 	Tekstramme 	1.1 nedenfor.
I likhet med VISTA	-VIRKNING	 tar PANDA utgangspunkt	 i SSBs 	kryssløpstabeller fra Nasjonalregn-
skapet	, og 	den 	beregner 	ikke 	katalytiske virkninge	r. Modellen estimerer derfor 	ringvirkninger 	som
opprettholder, understøtter og 	«skaper	» arbeidsplasser	. Lokalt kan det skapes flere enn nasjo-
nalt, mao. kan det skje en overføring og flytting. 	Vurderinger 	av hvor mange arbeidsplasser so	m
skapes, v	il ligge utenfor modellen.

Ringvirkninger fra utbygging av Wisting	-feltet

Vista Analyse	 | 2022/09	 	12

Tekstramme 	1.1 PANDA
PANDA	 står for 	plan	- og analyseverktøy for næring, demografi og arbeidsmarked	, og er et økonomisk	-
demografisk modellsystem utviklet for bruk i r	egional analyse og overordnet planlegging i fylker og sam-
menslutninger av kommuner. 	PANDA	 inneholder en statistikkbank, en beregningsmodell for befolk-
nings	- og boligprognoser (REGBEF)	, en beregningsmodell for næringsanalyser (REGNA), en omstillings-
modul og	 en flerregional modell. Disse kan man på ulike vis	 kombinere	, simulere og hente ut data fra,
for eksempel for å lage felles nærings	- og befolkningsprognoser eller konsekvensanalyser av aktivitets-
endringer i bestemte næring.
PANDA	 driftes av foreningen 	PANDA	 analyse, der 10 fylkeskommuner, Kommunal	- og moderniserin	gs-
departementet og Innovasjon Norge er medlemmene. Siden 2021 har Vista Analyse 	og 	Transportøko-
nomisk 	Institutt overtatt ansvaret for videreutviklingen av modellsystemet.

Ringvirk	ninger fra utbygging av Wisting	-feltet

Vista Analyse	 | 2022/09	 	13

2	 	Hovedpunkter 	fra	 ringvirknings-
analyse	n
Utredningen	 som er gjennomført av KPB for Eq	uinor 	for å kartlegge de samfunnsmessige ring-
virkningene av Wisting	-utbyggingen	, beregner nasjonale, regionale og lokale 	sysselsettingseffek-
ter 	fra investering og drift	 ved hjelp av PANDA	2. Utredningen er i all hovedsak en ringvirknings-
analyse og 	andre sa	mfunnsmessige konsekvenser er 	stort sett	 overlatt til ko	nsekvensutredningen
(PUD del II).
Wisting er et middels stort oljefelt på norsk kontinentalsokkel (80 millioner	 utvinnbare	 Sm	3 olje
og 	natural gas liquids (	NGL	)), bestående av de to strukturene Wisting Central og Hanssen.	 Feltet
er planlagt å bygges ut som en undervanns	utbygging med bunnrammer og undervanns	-komplet-
terte brønner, med vanninjeksjon for å opprettholde trykket i reservoarene. Det er planlagt 16
produ	ksjonsbrønner og 14 vanninjeksjonsbrønner.
Et undersjøisk prosessanlegg vil samle brønnstrømmen fra produksjonsbrønnene	 fra begge struk-
turene (Wisting Central og Hansen)	, og separere olje og gass. Prosessanlegget knytte	s opp mot
en sirkulær produksjonsinn	retning, en FPSO, som ligger fast forankret på feltet.	 Produsert olje
stabiliseres på FSPO	-en og lagres i skroget for senere eksport med skytteltankere. 	Produsert gass
blir sendt til Snøhvit	-feltet hvor den vil bli injisert som trykkstøtte i Albatross	-rese	rvoaret, 	for å
senere produsere LNG som eksporteres videre til 	LNG	-anlegget på Melkøy	a utenfor Hammer-
fest.	3
Wisting vil bli drevet med elektrisitet fra 	sentralnettet på land	, og ha driftsrom både på land og
på FSPO	-en.
De samlede investeringskostnadene 	som legges til grunn for analysen er 68,4 millarder 2021	-
kroner	 i perioden 2023	-2030. Hoved	dele	n av investeringene finner sted i perioden	 2024	-2027.
Ut	byggingen av infrastrukturen som skal sørge for å forsyne feltet med kraft fra land utgjør 	5,9
milliarder av de samlede investeringskostnadene.
De årlige driftskostnadene er beregnet til	 2 milliarder 2021	-kroner i et normålår	. Av disse er den
største kostn	adsposten andre operasjonskostnader	, som	 utgjør en fjerdedel av de årlige drifts-
kostnadene. Kostnadsposten 	omfatter i hovedsak 	innkjøp av kraft, nettleie, eiendomsskatt og
andre vedlikeholdskostnader til kraftanlegget.
KPB 	har gått gjennom investeringsko	stnadene og gjort anslag på 	forventede 	norske, regionale og
lokale andeler av verdiskapingen i vare	- og tjenesteleveransene til prosjektet, både i investerings	-
og driftsfasen.	 KPB legger til grunn av 	omtrent halvparten, 51,1 prosent, av de totale leverans	ene
i investeringsfasen er norske	. De antar	 at 8,7 prosent 	av de	n norske andelen	 vil 	komme fra	 regio-
na	le leverandører	, og 6,3 prosent 	fra 	lokale. 	 Det meste av de	 lokale og regionale leveransene går
til 	investering i 	kraft fra land. 	71 prosent av 	den nasjonale leveransen til bygging av kraft fra land

2 Med regionalt menes Nord	-Norge som helhet. Med lokalt menes alle kommuner i tidligere Finnmark fylkeskommune,
samt følgende syv kommuner i Nord	-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.
3 Ifølge Dagens Næringsliv 27.04.22	 vurderes det også en ledning til Johan Castberg og videre til Melkøya, som gjør det
mulig å produsere gass på Wisting fra første dag.

Ringvirkninger fra utbygging av Wisting	-feltet

Vista Analyse	 | 2022/09	 	14

leveres regionalt, og 	68 prosent lokalt (som innebærer at bare 3 prosent leveres regionalt	, men
ikke lokalt 	(Figur 	2.1). Figuren viser også at leveranser til kraft fra land utgjør 	nesten to tredjedeler
av alle lokale leveranser (	1386/2206).
Merk at det ikke er særlig tydelig i 	Figur 	2.1 at de regionale og 	lokale andelene er andeler av den
nasjonale andelen	. Men dette er 	klart	 når man ser på tallene. For eksempel er ikke 1	386	 lik 	68
prosent av 	5503	, men av 	2038.
Figur 	2.1 Nasjonale, regionale og lokale leveranser i investeringsfasen

Kilde: 	KPB	 (2021)	, skjermdump fra Utbygging og dri	ft av Wisting 	Samfunnsmessige konsekvenser 	s. 15.
Sysselsettingsvirkningene	 er beregnet basert på disse tallene 	ved hjelp av PANDA.	 KPB kommer
frem til at utbyggingsfasen vil gi i underkant av 28	 000 årsverk nasjonalt	, samlet over hele perio-
den	 på syv år	. Det innebærer 4000 årsverk per år i gjennomsnitt, 	med samme tidsmessige 	forløp
som investeringen.	 Dette lavere tallet er ikke fremhevet i utredningen, men det kan skyldes	 for-
løpet over tid.
Av d	e 28	 000 er 	12 000 	årsverk 	(1700 per år) 	direkte virkninger. 	Direkte virkninger tolker vi som
virkninger som 	møter den norske andelen av den direkte investeringsimpulsen på 68,4 milliarder.
De direkte virkningene er altså årsverkene som «skapes» hos de direkte leverandørene til
Equinor. Underleverandører til disse in	ngår i de indirekte virkningene, og utgjør sammen med
konsumvirkningene 16	 000 årsverk	 (2300 per år)	. For ordens skyld legger vi til at det er vanlig å
omtale de direkte ansatte hos Equinor i det aktuelle prosjektet som de direkte sysselsettingsvirk-
ningene	, og leverandører og underleverandører som indirekte virkninger. Fordelingen av de di-
rekte og indirekte årsverkene på næringsgrupper	 med KPBs definisjon	 er gjengitt i 	Figur 	2.2.
Figur 	2.2 Nasjonale sysselsettingseffekter i investeringsfasen

Kilde: 	KPB	 (2021)	, skjermdump fra Utbygging og dri	ft av Wisting	 Samfunnsmessige konsekvenser s. 26.

Ringvirkninger fra utbygging av Wisting	-feltet

Vista Analyse	 | 2022/09	 	15

De regionale sysselsettingsvirkningene er beregnet til å være omtrent 1	 350 årsverk i utbyggings-
fasen. Av disse er 980 lokale virkninger. Hovedvekten av de 	regionale og lokale sysselsettingsvirk-
ningene 	fremkomm	er som	 direkte virkninger	. Noe av grunnen til dette er at KPB 	for de lokale og
regionale virkningene har regnet de indirekte virkningene som direkte. Dermed er det ikke nød-
vendigvis slik at alle 	disse direkte årsverkene arbeider direkte med byggingen eller d	riften av an-
legget.	 Også de 980 	lokale årsverkene er spredt over 7 år. Gjennomsnittet er 	140. Analysen sier
altså at det opprettholdes og «skapes» lokale 140 årsverk per år i en syvårsperiode.
De	 største andelene av lokale og regionale sysselsettingseffe	kter oppstår i bygg	- og anleggsbran-
sjen og industri inkl. bergverksdrift. 	De næringsfordelte	 regionale og lokale sysselsettingseffek-
tene 	er gjengitt i 	Figur 	2.3 og 	Figur 	2.4.
Figur 	2.3 Regionale sysselsettingseffekter i investeringsfasen

Kilde: 	KPB	 (2021)	, skjermdump fra Utbygging og dri	ft av Wisting Samfunnsmessige konsekvenser s. 27.
Figur 	2.4 Lokale sysselsettingseffekter i investeringsfasen

Kilde: 	KPB	 (2021)	, skjermdump fra Utbygging og dri	ft av Wisting Samfunnsmessige konsekvenser s. 2	8.

Ringvirkninger fra utbygging av Wisting	-feltet

Vista Analyse	 | 2022/09	 	16

3	 	Analysens behandling av f	or-
trengningseffekter
Investeringen i Wisting	-feltet vil 	nødvendigvis fortrenge annen aktivitet i 	utbyggingsfasen og i
driftsfasen. 	For det første sørger investeringene i Wisting	-feltet for å redusere tilgangen på ar-
beidskraft i andre næringer, gjennom å opprettholde arbeidsplassene i petroleumsnæringen. For
det	 andre 	fortrenger 	investering	er på norsk sokkel	 investeringer i andre næringer. For det tredje
fortrenger 	selve aktiviteten i utbyggingsfasen og i driftsfasen 	muligheten for andre 	brukere å be-
nytte seg av området.	 For det fjerde vil elektrifisering	 av plat	tformen kreve mye kraft fra land,
som også har en alternativ anvendelse.
Opprettholdelsen av arbeidsplasser i leverandørindustrien fortrenger 	ar-
beidsplasser i 	nye næringer
Som 	beskrevet	 i første kapittel	, er det ikke slik at en investering 	skaper	 arbeidsp	lasser	. KPB er klar
over dette og skriver i ringvirkningsanalysen (s 26)
Det understrekes at vanligvis er verken de direkte eller de indirekte årsverkene nyskapt
sysselsetting. De fleste av aktørene i utbyggingsfasen vil allerede være ansatt på 	norske
offshoreverft, i verkstedindustri, i transportvirksomhet, i borevirksomhet, i forretningsmessig
tjenesteyting og i Equinor selv. Det utbyggingsprosjektet gjør er i hovedsak å holde disse i
arbeid i byggeperioden.
Poenget er gjentatt i PUD s.	 93	 (Equinor, 2022)	. Det kan likevel hende at en slik nødvendig påpek-
ning ikke når frem til offentligheten når den er plassert så	pass	 langt inne i dokumentene.
Over tid vil 	arbeidskraften flytte seg dit den gir mest av seg. Dette	 gjelder både arbeidsplassene
som fylles direkte av Equinor, men også 	arbeidsplassene som oppstår	 gjennom etterspørselsvirk-
ninger bakover i verdikjedene. 	Som KPB helt riktig påpeker er det derfor som oftest snakk om å
opprettholde eksisterende arbeidsplass	er. Dette stemmer godt overens med politikernes ønske
om å opprettholde investeringsnivået på norsk sokkel for å opprettholde petroleumssektoren og
leverandørindustrien i Norge.
Det kan være ulike grunner til at en opprettholdelse av arbeidsplasser i best	emte næringer er
ønskelig fra et politisk perspektiv, men det sørger 	samtidig	 for å fortrenge 	og holde tilbake 	andre
næringer. 	Dersom investeringen i Wisting ikke fant sted ville arbeidskraften	 som går med 	til å
bygge	, drifte 	og levere til	 feltet	 vært frig	jort til 	alternative anvendelser, 	i andre næringer. Dette
kunne for eksempel vært 	grøn	n industri	, og investeringen	 kan 	derfor	 bidra til å 	bremse	 den
grønne 	omstilling	en	 gjennom disse fortrengingseffektene.
Opprettholdelsen	 av investeringsnivået på norsk sokkel fortrenger investe-
ringer i 	nye næringer
Det er samme historien for investeringer som for arbeidsplasser: 	Ved å opprettholde investe-
ringsnivået 	på norsk sokkel	 gjennom investeringen i Wisting,	 reduseres tilgangen på ka	pital for

Ringvirkninger fra utbygging av Wisting	-feltet

Vista Analyse	 | 2022/09	 	17

andre næringer	. Slik	 arbeidskraft har en alternativ anvendelse	, har også kapital en alternativ an-
vendelse. 	Equinors investering i Wisting 	fortrenger 	gode investeringer 	andre 	steder	 som kunne
vært med å bidra på en mer effektiv måte 	til en grønn o	mstilling.
Aktiviteten 	i området i 	utbyggings	- og driftsfasen fortrenger annen 	kom-
mersiell og ikke	-kommersiell 	aktivitet 	i det samme området
Selve aktiviteten under investering	- og driftsperioden 	vil også 	fortrenge andre aktiviteter	, ved at
aktiviteter knyttet til utbygging og drift kommer i konflikt med andre brukere av området.
Equinors konsekvensutredning 	(PUD) 	beskriver noen slike problemstillinger, 	konsekvenser for
fisk	e, oppdrett, skipstrafikk og forsvar. Konsekvensene omtales som små.	 De er likevel med å b	e-
grense de samlede ringvirkningene av prosjektet.
Elektrifiseringen av plattformen fortrenger annen kraftkrevende industri
Det har ikke lyktes Vista å finne 	forventet forbruk av kraft fra land direkte i noen av utredningene
vi har hat	t for hånd, men i PUD del II fremkommer det at det samlede kraftforbruket per år for-
ventes å være 	0,45	-0,55 TWh	 per år.	 Mesteparten 	(alt?) 	av energibehovet 	skal 	dekkes av kraft fra
land.
Wisting vil kreve 	store mengder 	kraft fra 	de	t samme krafttilbudet	 som forsyner	 husholdninger og
andre bedrifter i regionen	. Selv om regionen i perioder har et stort kraftoverskudd på kort sikt	,
har kraften som går til å elektrifisere Wisting en alternativ anvendelse. Dersom det over tid er slik
at regionen har et betydeli	g kraftoverskudd og 	over tid vesentlig lavere 	kraft	priser enn andre
regioner, vil virksomheter etablere seg der. Dessuten har også denne regionen i perioder større
kraftetterspørsel enn tilbud, og driften av Wisting vil da presse kraftprisene opp for de øvrige
brukerne i regionen.
Elektrifiseringen av Wis	ting kan derfor fortrenge an	nen næringsvirksomhet	. Mye av denne 	virk-
somheten	 kan 	det 	være ønskelig 	å etablere i regionen av ulike 	politiske årsaker. Det kan bidra til
å «skape» nye typer arbeidsplasser, det kan bidra til mer fremtidsrettet industri, og det	 kan 	få
kraftkrevende industri til å flytte hit fra land med skitnere energimiks	, for å nevne noen.
I en ringvirkningsanalyse er den logiske følgen av økt etterspørsel etter kraft, som følge av elektri-
fisering, at 	kraftproduksjonen øker og gjennom dette s	kaper ytterligere ringvirkninger. 	KPB har
ute	latt dette fra sin 	ringvirkningsanalyse, som dermed ikke kan kritiseres for å forutsette urealis-
tiske beslutningsmekanismer for utbygging av kraft. 	Men man har ikke gått så langt som å påpeke
at kraft fra land t	il Wisting vil 	ødelegge for annen næringsutvikling og alternative arbeidsplasser.
I virkeligheten vil det være en minuspost som 	må trekkes fra når man beregner samlede ringvirk-
ninger.
Det samme vil gjelde flere andre ringvirkninger og er egentlig bare et 	eksempel på det generelle
fenomenet at i en velfungerende økonomi så kjemper ulike etterspørselsbehov om de samme
ressursene, innenfor en realøkonomisk ramme. Når én får mer, så får en annen mindre. Kraft-
markedet er et marked der dette er særlig tydelig.

Ringvirkninger fra utbygging av Wisting	-feltet

Vista Analyse	 | 2022/09	 	18

4	 	Ringvirkningsanalysen tar lett på
noen viktige diskusjoner
Er forventningene til nasjonale leveranser realistiske?
For å kunne estimere ringvirkningene regionalt og loka	lt i form av arbeidsplasser (	enten det er
nye arbeidsplasser eller gamle som oppretth	oldes) må man anta noe om hvilken etterspørsel som
kan møtes av nasjonale, regionale og lokale aktører.
For de nasjonale andelene av verdiskapingen i investeringsperioden 	baserer KPB seg på «erfa-
ringer fra tidligere 	utbyggingsprosjekter av samme type på norsk kontinentalsokkel», mens de for
regionale og lokale andeler baserer seg på «erfaringstall» fra deres arbeid med Levert	-rapporten
gjennom ti år	4.
I følge KPB tilsier erfaringer fra tidligere 	utbyggingsprosjekter	 av samme type på norsk kontinen-
talsokkel 	at mer enn halvparten av leveransene i investeringsperioden kommer fra norske leve-
randører. 	Vi nevnte dette i 	kapittel 	2. Disse tallene er svært vanskelige å etterprøve ettersom det
ikke vises til offentlig tilgjengelige kilder som støtter oppunder 	dem	. I ringvirkningsberegningene
legger KPB til grunn at rett over halvparten av 	de direkte 	leveransene (51,1% målt i kroner) utf	øres
av norske leverandører. Dette er en 	svært viktig 	forutsetning ettersom den setter premissene for
hele ringvirkningsanalysen, da det 	bare	 er leveranser som gjennomføres av norske aktører som
skaper ringvirkninger i Norge	5.
Det også viktig at de leve	ransene som antas å være norske faktisk er norske. Det vil si at leveran-
sene utføres av reelle norske aktører som fører til at verdiskapingen forblir i Norge. I KBPs rapport
skriver de for eksempel at «Vedlikehold av undervannsanlegg utføres ofte av intern	asjonale sels-
kaper, men med bruk av norske fartøy og til dels norsk mannskap». At utenlandske leverandører
har mange norske ansatte og norske skip, betyr ikke at etterspørselen møtes innenlands. Riktig-
nok vil den første impulsen gi norske sysselsettingseff	ekter, men videre verdiskaping vil i hoved-
sak forbli i utlandet. Altså vil man med en utenlandsk 	leverandør	 i mindre grad se ringvirkninger i
norsk økonomi når vi beveger oss bakover i verdikjeden.
Er forventningene til lokale og regionale leveranser	 real	istiske?
De samlede 	regionale	 og lokale andelene 	er henholdsvis 8,7 og 6,3 prosent	 av nasjonal andel, dvs
4,4 og 	3,2 prosent av samlet investering. 	Sammenligner vi de årlige kronever	diene med størrelsen
på leverandørindustrien i Nord	-Norge bør dette være håndterbare størrelser å dekke, men som

4 Levert	-rapporten er en kartlegging av den nord	-norske leverandørindustrien, gjennomført av KPB m.fl. Se 	www.levert	-
rapporten.no	 for mer.
5 At utenlandske aktører som opererer i Norge ikke kan skape ringvirkninger i Norge er en forenkling, men i motsetning
til for norske aktører har vi ikke kontroll på hvor pengene går videre	. Dessuten er utenlandske leverandører mindre
sannsynlig å sysselsette norske arbeidstakere, å etterspørre norske varer og tjenester og å sørge for norske skatte-
inntekter gjennom inntektsopptjening.

Ringvirkninger fra utbygging av Wisting	-feltet

Vista Analyse	 | 2022/09	 	19

det påpekes i konsekvensutredningen fra Equinor vil det måtte jobbes konkret for å nå disse an-
delene. 	Equinor skriver på side 96:
Erfaringer f	ra andre utbygginger viser at det har vært 	få direkte leveranser fra nordnorske
bedrifter til Equinor i forbindelse med utbyggingsprosjekter.
Deretter beskrives at 	Equinor er opptatt av å skape positive regionale ringvirkninger, og 	bidrar til
«målrettet le	verandørutvikling».
Slike formuleringer er 	i våre øyne 	egnet til å trekke forutsetningen om regional og lokal andel i
tvil. 	KPB viser også til at 	ringvirkningsanalyser i forbindelse med Aasta Hansteen og Johan Cast-
berg la til grunn lavere 	regionale andeler	, på henholdsvis 3,2 og 6 prosent. Erfaringsstudien for
Aasta Hansteen 	viste 	ifølge 	KPB 	at den regionale andelen var mer enn dobbelt av estimert	 (dvs
mer enn 6,4)	, og foreløpige 	analyser tyder på at andelen for 	Johan Castberg tilsier at estimatene
bli oppn	ådd (dvs. 6). Det er likevel et sprang fra ca 6 og opp til 8,7.
En annen formulering som 	får oss til å stoppe opp er på side 	25 i rapporten om samfunnsmessige
konsekvenser:
Direkte årsverk i denne rapporten omfatter sysselsatte i prosjektet hos utbygger og
hovedkontraktørene. Indirekte sysselsettingsvirkninger/årsverk kommer som følge av
leveranser hos underleverandører. 	På lokalt/regionalt nivå er flere av leveransene regist	rert
som direkte fra regionen selv om de i en nasjonal sammenheng egentlig er indirekte.
De	t er uklart hva som menes med 	den siste setningen	, selv for oss med lang erfaring med ring-
virkningsanalyser.	 Slik vi ser det er det to måter å tolke dette på	. Den e	ne er at 	man har regnet
direkte virkninger andre steder i landet som lokale. Altså at 	leverandører til Equinor fra Sør	-Norge
er regnet som regionale/lokale fordi	 det de leverer til (Wisting) 	er lokalisert i Nord	-Norge. Dette
blir ikke riktig, men ikke nødv	endigvis helt galt heller	. D	ersom de sør	-norske leverandørene er
utfører utbygging e.l. i området, og dermed 	i praksis 	har arbeidssted i regionen 	mens utbyggingen
foregår	, så kan det gi en viss mening	. Dersom det derimot er leverandører av utstyr og materi	ell
som sendes nordover	, blir det derimot feil.
Den andre måten å tolke det på er at de har regnet 	lokale virkninger som ikke er direkte	, for å
være direkte. Det betyr at de har regnet nord	-norske 	underleverandører bakover i verdikjeden
som direkte virkni	nger, altså som leverandører direkte til Equinor. Dette blir ikke riktig. 	Ved å
gjøre dette vil man fremstille 	de direkte virkningene	 som større enn de virkelig er.	 Det er 	uheldig
fordi de direkte virkningene gjerne er sterke	re enn de indirekte.	 Avhengig 	av hva som er gjort i
de videre beregningene	 kan det også påvirke totaltallet for de regionale/lokale sysselsettingsef-
fektene. Uansett hvilken måte 	man tolker KPBs formulering på	, så har det betydning for de lo-
kale/regionale ringvirkningene de presenterer	. Spørsmålet er om de regionale og lokale ringvirk-
ningene er større enn de er 	reelt	, eller om det bare er fordelingen mellom direkte og indirekte
virkninger som er 	feil. KPB 	burde 	derfor 	vært tydeligere på både hva de har gjort og hvilke konse-
kvenser 	det gir	.
Over refererte vi kort at 	det meste av 	de	 lokale 	og regionale 	direkte virkningene stammer fra
utbyggingen av 	anleggene for elektrisk kraft fra land. 	Forutsetningen o	m at 	68	 pro	sent	 av inves-
teringskostnadene knyttet til 	dette anlegget går til lokale leverandører er 	meget sentral	 for de
lokale og regionale sysselsettingsvirkningene. 	KPB antar 	at det er sannsynlig at bygget til omfor-
merstas	jonen	 utføres av en større regional eller lokal entreprenør	, og at installasjonen av

Ringvirkninger fra utbygging av Wi	sting	-feltet

Vista Analyse	 | 2022/09	 	20

omformeren 	utføres av en norsk leveranse med en betydelig regional og lokal andel	, og at ned-
gravingen av 	kraftkablene 	utføres av lokale entreprenører.
Ifølge KPB 	(utbyggingsrap	porten side 17) er de regionale leveransene i hovedsak underleveranser
til nasjonale og internasjonale hovedkontraktører. I forbindelse med elektrifiseringen vurderes
det at 	lokale/regionale leverandørbedrifter har mulighet til å påta seg oppdrag som kontr	aktør.
Arbeidssted og bosted
Et viktig moment som vi	 frykter	 kan være	 underkommunisert i ringvirkningsanalysen av Wisting	-
feltet er forskjellen mellom arbeidssted og bosted i tilknytning til sysselsettingseffektene. 	I ring-
virkningsanalysen 	fra KPB 	er det 	arbeidssted (og ikke bosted) som avgjør om en arbeidsplass er
regional eller lokal. Dette er hensiktsmessig, ettersom man i forbindelse med slike analyser ofte
er interessert i antallet arbeidsplasser som «skapes» (eller opprettholdes) i geografisk nærhet 	til
investeringen. Likevel er det slik at det er mange arbeidere som pendler til områdene, spesielt
lokalt. I tillegg er leverandørindustrien i seg selv typisk kjennetegnet av mye pendling. Arbeids-
plasser er derfor ikke synonymt med befolkningsvekst eller 	lokal sysselsetting.	 I konsekvensana-
lysen a	nerkjennes dette i en kommentar på side 	93	:
Den lokale kapasiteten innen bygg	- og anlegg og bergverk kan bli presset, og som en følge av dette
må man regne med en del innpendling til Hammerfest	-området i disse nær	ingene i
utbyggingsperioden.
I klartekst vil en betydelig andel av de beregnede 140 årlige lokale årsverkene være pendlere. 	Et
annet viktig poeng er at det er bosted som er viktigst for sysselsettingseffektene fra konsum.
Arbeiderne kan riktignok utnytte seg av noen lokale tilbud, som kafeer og dagligvarer til lunsj og
lignende, men det vil være på bostedet de konsumerer hovedd	elen av inntekten sin og her de-
skatter til. Det betyr at de lokale sysselsettingseffektene trolig er overvurdert når man legger ar-
beidssted til grunn fremfor bosted. Det ville vært en styrke for analysen om konsumvirkningene
var skilt ut fra de indirekte v	irkningene, slik at leseren selv kunne vurdert forholdet mellom disse.
Lokale og regionale virkninger kommer ikke i tillegg til de nasjonale
Vi mener også at ringvirkningsanalysen kunne vært tydeligere på at de regionale og lokale virk-
ningene ikke kommer 	i tillegg til de nasjonale. Usikkerhet rundt dette vil bidra til å overkommu-
nisere de regionale og lokale effektene.
Det er heller ikke kun størrelsen på hhv. nasjonale, regionale og lokale leveransene som er viktig.
Hvordan disse leveransene fordeler seg	 mellom	 aktuelle næringene er også svært viktige for re-
sultatene fra modellberegningene. Ulike næringer har ulik arbeidsintensitet, altså antall arbeids-
plasser per krone. Etterspørsel som møtes av en leverandør fra en arbeidsintensiv næring skaper
derfor f	lere arbeidsplasser enn like stor etterspørsel mot en annen næring. Ettersom noen næ-
ringer er svært arbeidsintensive og andre svært kapitalintensive, har fordelingen av etterspørse-
len på de ulike næringene stor betydning for sysselsettingseffektene man ber	egner.
KPB skriver i ringvirkningsanalysen at
Omregning av leveranser i bergverk til direkte årsverk kan ofte være misvisende da flere av
bergverksaktørene er registret innenfor flere ulike bransjekoder, særlig bygg	- og anlegg og

Ringvirkninger fra utbygging av Wisting	-feltet

Vista Analyse	 | 2022/09	 	21

transport. I denne analy	sen har vi valgt å fordele deler av leveransene fra bergverksnæringen
til bygg	- og anlegg og transport.
I epost fra KPB har vi fått vite at 	25 prosent er fordelt til sjøtransport, 25 prosent til bygg og anlegg,
mens 50 prosent er blitt igjen i bergverk. 	Nå	r det i analysen blir flyttet etterspørsel fra det som i
budsjettene er merket bergverk, til bygg	- og anlegg bør man være oppmerksom. Det kan godt
hende at dette gir et mer riktig bilde av de faktiske leveransene, men man må som leser være klar
over at det	te påvirker de beregnede sysselsettingseffektene. Ettersom bergverksdrift er en spe-
sielt kapitalintensiv næring, fører denne manøveren til større ringvirkninger i modellen.
Stor usikkerhet knyttet til sysselsettingseffektene
Samlet er det betydelig usikke	rhet knyttet til ringvirkningene av investeringen i Wisting. KPB skri-
ver i ringvirkningsanalysen at investeringsbudsjettene på dette planleggingsnivået vil inneholde
betydelig usikkerhet og anslår denne for å være +/	- 30 prosent. Denne usikkerheten gjelder	 for
investeringene alene. I tillegg kommer usikkerheten knyttet til de norske, regionale og lokale an-
delene av leveransene 	og	 generell usikkerhet i modellen og modellparameterne. 	KPB skriver at
usikkerhet i sysselsettingsberegningene alene utgjør 20	-30 pr	osent i tillegg. 	Det er etter vårt
skjønn rimelig å anta at den samlede usikkerheten knyttet til de beregnede sysselsettingseffek-
tene derfor er det dobbelte, altså +/	- 60 prosent. 	Hvis man ellers tar ringvirkningsanalysen på
ordet, betyr dette at den årlig	e sysselsetting	svirkning	en 	lokalt 	ligger mellom 	55 og 225.
Wisting	-utbyggingen	 stimulerer	 gruvedrift
Bygg og anlegg 	er den 	lokale 	næringen som stimuleres mest av 	Wisting	-utbyggingen, og det skyl-
des det	 forholdet vi har sett over, at 	lokale leverandører først og fremst har en rolle i 	å bygge
landstrømanlegget. Men også bergverksindustrien stimuleres	. Bergverksindustrien er 	i analysen
forutsatt å levere 	stein/grus	 for å støtte opp og dekke til 	eksportrøre	t for gass og 	kraftkabelen.
For at dette skal gi 	ringvirkninger i form av flere arbeidsplasser, som analysen 	tilsier, så 	må akti-
viteten i 	den lokale gruveindustrien øke. 	Det er uklart fra analysen om 	arbeidsplassene skal
komme i form av ny gruvedrift og ut	vinning av stein og grus, eller om man kan bruke 	avfall fra for
eksempel Repparfjorden. 	Hvis man skal ta analysen på ordet så er det det første som forutsettes,
altså 	ny og utvidet gruvedrift.

Ringvirkninger fra utbygging av Wisting	-feltet

Vista Analyse	 | 2022/09	 	22

Referanser
Equinor. (2022). 	Wisting PUD del II: Konsekvensutredning.
KPB. (2021). 	Utbygging og drift av Wisting 	- Samfunnsmessige konsekvenser.

Ringvirkninger fra utbygging av Wisting	-feltet

Vista Analyse	 | 2022/09	 	23

Vista Analyse AS
Meltzers gate 4
0257 Oslo

post@vista	-analyse.no
vista	-analyse.no