Ringvirkninger fra fremtidig dekommisjonering

Rapport 2022/31

Herman Ringdal og Haakon Vennemo

Ringvirkninger fra fremtidig dekommisjonering

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Statistikk og empirisk analyse Lokal- og regional utvikling
År	2022
Rapportnummer	31
Forfatter(e)	Herman Ringdal Haakon Vennemo
Last ned	file_download (750.0 kB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2022/31	 | For DECOM Cluster for decommissioning and repurposing

Ringvirkninger fra fremtidig dekommisjonering
Potensialet for samfunnsmessige nyttevirkninger i en ny industri
Herman Ringdal og Haakon Vennemo

Ringvirkninger fra fremtidig dekommisjonering

Vista Analyse	 | 2022/31	 	2

Dokumentdetaljer
Tittel	 	Ringvirkninger fra fremtidig dekommisjonering
Rapportnummer 	 	2022/31
Forfattere	 	Herman Ringdal og Haakon Vennemo
ISBN	 	978	-82	-8126	-589	-9
Prosjektnummer	 	22-HVE	-10
Prosjektleder	 	Haakon Vennemo
Oppdragsgiver	 	DECOM Cluster for decommissioning and repurposing
Dato for ferdigstilling	 	11. august 	2022
Kilde forsidefoto	 	www.pexels.com
Tilgjengelighet	 	Offentlig
Nøkkelord	 	Ringvirkninger, dekommisjonering

Om Vista Analyse
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning
og forskning. Vi utfører op	pdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er
klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018.
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompet	anse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved
behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er
i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Ringvirkninger fra fremtidig de	kommisjonering

Vista Analyse	 | 2022/31	 	3

Forord
Vår rapport om ringvirkninger fra fremtidig dekommisjonering er i hovedsak skrevet i juni 2022. 	Klyngeleder 	Nicholas
Richards har vært kontaktperson i	 DECOM Cluster for decommissioning and repurposing (	norsk: DECOM Klyngen for
dekommisjonering	 og gjenbruk)	 som er en del av Smart Innovation Norway sitt arbeid. 	Vi takker for gode diskusjoner
og innspill underveis.
11	. august	 2022
Haakon Vennemo
Partner
Vista Analyse AS

Ringvirkninger fra fremtidig dekommisjonering

Vista Analyse	 | 2022/31	 	4

Ringvirkninger fra fremtidig dekommisjonering

Vista Analyse	 | 2022/31	 	5

Innhold
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	................................	......	 7
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	.............................	 9
1.1	 	Rapportens struktur	 	9
2 	Hva er ringvirkninger?	 ................................	................................	................................	................................	........	 10
2.1	 	Etterspørselsbasert ringvirkningsteori	 	10
3 	Næringens størrelse og ringvirkningspotensiale	 ................................	................................	................................	 13
3.1	 	Dekommisjonering av nukleær virksomhet i Norge	 	13
3.2	 	Dekommisjonering av nukleær virksomhet ellers i verden	 	16
3.3	 	Dekommisjonering av norsk petroleumsindustrien	 	17
3.4	 	Dekommisjonering av petroleumsindustrien globalt	 	20
4 	Hva kreves for at Norge skal kunne realisere nytte	virkningene?	................................	................................	.......	 22
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 24
Figurer
Figur 2.1	 	Illustrasjon av Vistas rammeverk for ringvirkningsanalyser med hensyn på
sysselsettingseffekter i økonomien, med talleksempel	 ................................	................................	.. 11
Figur 3.1	 	Anslått totale kostnader for dekommisjonering av reaktorer per land, i perioden 2018	-
2047.	 ................................	................................	................................	................................	...............	 16
Figur 3.2	 	Levetiden for noen felt på norsk sokkel	................................	................................	..........................	 18
Tabeller
Tabell 3.1 	 	Samlede årlige sysselsettingsvirkninger i investeringsfasen. Antall årsverk.	 ................................	.. 15
Tabell 3.2 	 	Kostnader for å avvikle Gyda, MNOK	 ................................	................................	..............................	 19
Tekstb	okser
Tekstboks 3.1	 	Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for lagring og deponering av	 radioaktivt avfall	 .......................	 14
Tekstboks 3.2	 	Avslutningskostnader for Gyda	 ................................	................................	................................	.......	 19

Ringvirkninger fra fremtidig dekommisjonering

Vista Analyse	 | 2022/31	 	6

Ringvirkninger fra fremtidig dekommisjonering

Vista Analyse	 | 2022/31	 	7

Sammendrag og konklusjoner
Norge og andre land vil i årene fremover bruke store 	ressurser på å avslutte og avhen	de
petroleumsinstallasjoner og atomkraftanlegg. Vi gir grove anslag for hva dette markedet kan
bety i form av arbeidsplasser i norske bedrifter. Det globale markedet dreier seg om flere hundre
tusen arbeidsplasser. Norske bedrifter kan kapre en del av dette	 dersom vi tetter kunnskapsgapet
mellom dagens situasjon og den situasjonen vi trenger å være i.
I tiårene vi har foran oss skal fortidens virksomheter ryddes bort. Norge har i over femti år forsket
på atomenergi, og produsert olje og gass. Atomkraft aldr	i ble noen ny norsk kraftindustri, men
petroleumsnæringen har vært et norsk eventyr. Mens den norske nukleære virksomheten skal
avvikles for godt, er det også felt og installasjoner innen norsk petroleumsnæring som nærmer
seg slutten av sin levetid. I åren	e som kommer vil det være et stort nasjonalt behov for å
tilbake	føre disse områdene til sin naturlige tilstand og behandle avfallet og skrote anleggene på
en måte som er trygg for miljø, marint liv og mennesker i mange generasjoner fremover. Denne
prosesse	n kalles gjerne dekommisjonering, og vil kreve mye kapital og arbeidskraft som igjen kan
gi ringvirkninger til de landene som kaprer andeler av markedet. Behovet for dekommisjonering
er ikke særegent norsk, og det ligger potensielle ringvirkninger for nors	ke selskaper å realisere
også i utenlandske prosjekter.
Ringvirkninger er effekter som brer seg i stadig videre kretser. Ringvirkningsanalyser viser
hvordan forbruk gir verdiskaping og sysselsetting direkte i en eller flere næringer, og indirekte
hos leve	randører og ellers i økonomien. Det er ulike måter å beregne ringvirkninger på, og i denne
rapporten anslår vi de potensielle ringvirkningene fra dekommisjonering av nukleær virksomhet
og petroleumsindustrien nasjonalt og globalt, gjennom en multiplikatorm	etode. Begrensninger i
data og tid betyr at anslagene må tolkes med stor forsiktighet og vurderes som en empirisk
illustrasjon.
Våre funn er følgende:
• 	Dekommisjonering av norsk nukleær virksomhet kan gi akkumulerte ringvirkninger á 20	 000	-
25	 000 årsverk. 	Ringvirkningene oppstår hos bedrifter som bygger lager og deponi,
behandler og sikrer avfall, leverandører, underleverandører og ellers i økonomien. Det
norske markedet består av fire atomreaktorer som skal dekommisjoneres, og de totale
kostnadene knyttet 	til dette er mellom 20 og 25 milliarder kroner. Omtrent 40 prosent av
årsverkene kan forventes å oppstå direkte hos virksomhetene som vinner kontraktene for
dekommisjonering, 30 prosent hos leverandører og underleverandører, og resten i
økonomien ellers.	 Oppryddingen av nukleær aktivitet og avfall er beregnet å ta 20	-25 år.
• 	Det globale nivået av dekommisjoneringsprosjekter i nukleær virksomhet er anslått av
Institut für Umwelttechnologien und Strachlenschutz 	å øke raskt frem mot 2035, med en
gjennomsnittlig	 totalkostnad på omtrent 70 milliarder norske kroner i perioden 2030	-2047.
Basert på norske økonomiske forhold kan dette gi akkumulerte ringvirkninger á 1,2 millioner
årsverk i samme periode, eller omtrent 70	 000 årlig.
• 	Dekommisjonering av norske install	asjoner og felt på norsk sokkel vil trolig koste flere
hundre milliarder, men avhenger blant annet av når de ulike dekommisjoneringsprosjektene
gjennomføres. Etter våre anslag kan dette gi akkumulerte ringvirkninger i størrelsesorden

Ringvirkninger fra frem	tidig dekommisjonering

Vista Analyse	 | 2022/31	 	8

40	 000	-400	 000 årsverk	, hvorav 10	 000	-100	 000 av disse kan oppstå direkte i
dekommisjoneringsnæringen. Norske bedrifter kan kapre en andel av dette.
• 	Enda større blir potensialet hvis norske bedrifter klarer å lande kontrakter internasjonalt.
Rystad har anslått at de samlede ko	stnadene knyttet til dekommisjonering av olje	- og
gassinstallasjoner globalt i perioden 2020	-2024 ville bli omtrent 420 milliarder kroner etter
dagens kurs. Nærmere halvparten av behovet ligger i Nordsjøen, der prosjekter på britisk
sokkel utgjør 	80	 prosen	t. Etter våre anslag kan dekommisjoneringen gi ringvirkninger på
omtrent 170	 000 årsverk bare i perioden 2020	-2024. Trolig er en del av disse
dekommisjoneringsprosjektene utsatt på grunn av stigende oljepriser, men bare inntil
videre. På lengre sikt kan ma	n forvente at markedet vil vokse med flere hundre prosent og
utgjøre flere ti	-gangere av det norske, og potensielt kunne gi flere millioner årsverk globalt
hvert år.
I tillegg til ringvirkningene og sysselsettingseffektene som kommer direkte og indirekte f	ra
dekommisjoneringen i seg selv, kan norsk konkurranse om nasjonale og internasjonale
kontrakter skape klyngeeffekter som kan gi positive samfunnsmessige gevinster. Klynger kan gi
kunnskapsdeling, læring og matching som kan øke de norske virksomhetenes pr	oduktivitet og
gjøre virksomhetene mer konkurransedyktige nasjonalt og internasjonalt. En felles, nasjonal
strategi 	som	 tilrettelegge	r for tidlig posisjonering i markedet og strategisk kunnskapsbygging vil
øke mulighetene for at Norge	 kan	 hente ut disse ge	vinstene.
Alle våre anslag	 bygger på en overordnet («top down») metode og er beheftet med stor
usikkerhet. For det første er det stor usikkerhet i kostnadsanslagene som ligger til grunn, og for
det andre er det stor usikkerhet knyttet til multiplikatorene 	vi benytter. I tillegg spiller andre
usikkerhetsfaktorer inn, slik som gjennomføringstidspunkt av dekommisjoneringsprosjektene,
teknologisk utvikling, oljepris og generell kostnadsutvikling, samt hvilke krav som stilles til
sikkerhet i de enkelte prosjekte	ne nasjonalt og internasjonalt. Anslagene kan likevel være
nyttige for å illustrere potensialet som ligger i en fremvoksende næring innen
dekommisjonering, og gi et nyttig startpunkt for videre analyser og debatt om temaet.
Dekommisjoneringsarbeid kan gi N	orge mange samfunnsmessige nyttevirkninger dersom vi
tetter kunnskapsgapet mellom dagens situasjon og den situasjonen vi trenger å være i for at
norske virksomheter skal kapre markedsandeler nasjonalt og internasjonalt. 	Lykkes Norge i
tillegg med å 	resirku	lere og gjenbruke 	installasjoner, varer og materialer fra 	felt som
dekommisjoneres i tråd med	 en sirkulær økonomi 	vil de samfunnsmessige gevinstene øke
ytterligere.

Ringvirkninger fra fremtidig dekommisjonering

Vista Analyse	 | 2022/31	 	9

1	 	Innledning
Etter andre verdenskrig startet Norge forskningsprosjekter på atomenergi, men d	et slo aldri ut i
en ny norsk kraftindustri. Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND) ble opprettet i 2018 for å
avvikle de norske atomanleggene og håndtere alt menneskeskapt radioaktivt avfall til det beste
for dagens og fremtidige generasjoner.
Etter krige	n begynte også det norske oljeeventyret, og siden den første oljen 	ble	 funnet lille
julaften i 1969 er det produsert olje og gass fra 119 felt på norsk sokkel. På disse feltene vil det i
tiden fremover være mange anlegg som nærmer seg slutten av sin økonom	iske levetid.
Petroleumsloven krever en avslutningsplan for alle petroleumsfelt, som skal omfatte planer for
disponering av innretninger. Det kan innebære både videre bruk, annen bruk, hel eller delvis
fjerning og etterlatelse. Det er departementet som fat	ter vedtak om feltenes videre disponering
og som fastsetter frister for 	vedtakets gjennomføringstidspunkt	. Dekommisjonering er ett
disponeringsalternativ. Det største feltet som hittil har blitt nedstengt er Frigg	-feltet, hvor
produksjonen ble avsluttet i 	2004 og dekommisjoneringen av feltet 	ble gjennomført	 i årene	 fra
2005 ti	l 2010.
Smart Innovation Norway	 og DECOM Klyngen for dekommisjonering og gjenbruk	 jobber blant
annet for at Norge skal tette kunnskapsgapet mellom dagens situasjon og den situasjonen vi må
være i for at norske bedrifter skal kunne vinne anbudskontrakter når dekommisjoneringsarbeidet
starter. Dekommisjonering innebærer å rydde opp på en	 miljømessig forsvarlig måte, med
strenge krav til miljø og sikkerhet flere hundre år inn i fremtiden. Det innebærer også at farlig
avfall 	lagres og deponeres	 på en trygg og sikker måte. Ved å tydeliggjøre de samfunnsmessige
nyttevirkningene av en nasjonal	 satsing på dekommisjoneringsindustrien ønsker Smart
Innovation Norway at Norge kan samles bak en felles strategi for å realisere 	potensialet en
fremvoksende næring kan gi i seg selv og ellers i norsk økonomi	.
1.1	 	Rapportens struktur
I denne rapporten forsøke	r vi	 å belyse viktige samfunnsmessige nyttevirkninger av en nasjonal
satsing på dekommisjoneringsindustrien. Virkningene vi belyser, knytter seg til
sysselsettingsvirkninger, direkte i industrien selv og indirekte gjennom dens ringvirkninger.
Rapporten er 	bygd opp slik at vi først, i kapittel 	2, gir en forklaring av hva vi mener når vi snakker
om ringvirkninger og hvordan vi kan anslå størrelsen på ringvirkninger fr	a
dekommisjoneringsindustrien. I kapittel 	3 	beskriver vi hvor omfattende
dekommisjoneringsindustrien kan bli. Vi legger noen antagelser om hvilke andeler som er mu	lig
for Norge å kapre, og anslår ringvirkningene i norsk økonomi i form av sysselsettingsvirkninger
basert på dette. I kapittel 	4 diskuterer vi hva som må til for 	å tette kunnskapsgapet og muliggjøre
at Norge tar disse markedsandelene og realiserer ringvirkningspotensialet.

Ringvirkninger fra fremtidig dekommisjonering

Vista Analyse	 | 2022/31	 	10

2	 	Hva er ringvirkninger?
Ringvirkninger er effekter som brer seg i stadig videre kretser. Innenfor økonomisk teori er en
tidlig beskrivelse av rin	gvirkninger Marshalls (1890) beskrivelse av agglomerasjonseffekter.
Agglomerasjonseffekter er en form for ringvirkninger som innebærer at når flere bedrifter
konkurrerer eller samarbeider i samme marked eller begrensede geografiske område, vil man
kunne op	pnå produktivitetsgevinster. Tanken er at bedrifter som ligger nær hverandre, overrisler
hverandre med positive eksterne virkninger. 	Marshall beskrev det slik:
 When an industry has thus chosen a locality for itself, it is likely to stay 	there long: so great
are the advantages which people following the same skilled trade get from near neighborhood to
one another. The mysteries of the trade become no mysteries;	 but are as it were in 	the air, and
children learn many of them unconsciously. Good work is rightly appreciated, inventions and
improvements in machinery, in processes and the general organization of the business have their
merits promptly discussed: if one man starts a new idea	, it is taken up by others and combined
with suggestions of their own; and thus it becomes the source of further new ideas	.
Marshall	 (1890): Principles in Economics, bok 4, kapitte	l 10
Agglomerasjonseffektene	 kan deles inn i tre typer:
• 	Deling	: Kortere avstander 	mellom bedrifter 	bidrar til å forstørre markedene for varer,
tjenester og arbeidskraft. Et større marked gir i sin tur skalafortrinn og rom for et bredere
tilbud av innsatsfaktorer for bedriftene, i form av varer, tjenester, arbeidskraft og offentlige
goder.
• 	Læring	: Nærhe	t mellom bedrifter	 bidrar til uformell og formell kontakt som gir en raskere
og mer omfattende utveksling av kompetanse og ressurser enn det som oppstår gjennom
ordinære stedsuavhengige markedstransaksjoner. Kostnadene ved overføring og tilpasning
av kompe	tanse og teknologi blir dermed lavere, samtidig som insentivene til
kompetanseutvikling øker.
• 	Matching	: I et større	 arbeidsmarked 	med	 kortere avstander mellom bedrifter og
arbeidstakere, vil	 arbeidstakerne 	kunne	 finne arbeidsplasser som er bedre tilpasset
kompetansen. Bedre matching mellom arbeidskraft og bedrifter bidrar til økt produktivitet.
Med agglomerasjonseffekter forstås økonomisk betydning av at arbeidstakere, bedrifter og ulike
næringer er samlokalisert. Agglomerasjonseffekter kan gi grunnlag fo	r mer spesialiserte
arbeidstakere og mer spesialiserte bedrifter, og gjøre regionen mer konkurransedyktig nasjonalt
og internasjonalt. Det er blitt hevdet at store kunnskapsmiljøer er særlig viktig for
gründerbedrifter og innovasjon.
2.1	 	Etterspørselsbasert ri	ngvirkningsteori
I nyere tid har det blitt svært populært med ringvirkningsanalyser som viser hvordan forbruk gir
verdiskaping og sysselsetting direkte i en eller flere næringer, og indirekte ellers i økonomien.
Slike ringvirkningsanalyser er samfunnsregn	skap som måler virkningen en virksomhet eller
næring i fokus har på andre virksomheter/næringer gjennom etterspørselseffekter. Virkningene

Ringvirkninger fra fremtidig dekommisjonering

Vista Analyse	 | 2022/31	 	11

måles som regel i produksjon, verdiskaping og sysselsetting. En ringvirkningsanalyse kan deles inn
i fire deler:
• 	Dire	kte virkninger
– 	De direkte virkningene er førsteordensvirkningene av næringen eller virksomheten man
studerer, dvs. omfanget av næringen/virksomheten i seg selv.
• 	Indirekte virkninger
– 	De indirekte virkningene er den økte produksjonen, verdiskapingen og syss	elsettingen
som oppstår hos leverandører og underleverandører som følge av aktiviteten i
virksomheten/næringen i fokus.
• 	Induserte virkninger
– 	Virkninger som oppstår som følge av inntektsopptjening og inntektsbruk blant
sysselsatte, eiere og det offentlige 	gjennom aktiviteten i næringen/virksomheten i fokus
og hos leverandører/underleverandører. De induserte virkningene kan deles opp i
virkninger fra privat konsum og virkninger fra offentlig konsum.
• 	Katalytiske virkninger
– 	Eksterne virkninger som klyngeeffek	ter, agglomerasjonseffekter, kunnskapsdeling,
innovasjon og lignende. Det er i hovedsak denne kategorien av virkninger Marshall
beskrev.
Sammenhengen mellom de direkte, indirekte og induserte virkningene kan illustreres	 som	 i Figur
2.1.
Figur 	2.1 	Illustrasjon av Vistas rammeverk for ringvirkningsanalyser med hensyn på
sysselsettingseffekter i økonomien, med talleksempel
Kilde: 	Vista Analyse

Ringvirkninger fra fremtidig dekommisjonering

Vista Analyse	 | 2022/31	 	12

2.1.1	 	Den etterspørselsbaserte r	ingvirkningsanalysens begrensninger
Mens agglomerasjonseffekter har god forankring i samfunnsøkonomisk teori, men ofte er svært
vanskelig å kvantifisere, er etterspørselsbaserte ringvirkninger enkle å kvantifisere, men beheftet
med stor usikkerhet.
En rin	gvirkningsanalyse er et samfunnsregnskap som baserer seg på bedriftsøkonomiske
prinsipper og må ikke forveksles med samfunnsøkonomisk lønnsomhet eller
samfunnsøkonomiske nytte	-kostnadsanalyser.
En ringvirkningsanalyse tar utgangspunkt i at det er næringen 	(eller virksomheten) i fokus som
opprettholder en viss produksjon hos sine leverandører og underleverandører, og at den derfor
opprettholder, understøtter og skaper arbeidsplasser. Ordet «skaper» gir et annet perspektiv enn
i tradisjonell samfunnsøkonomisk	 teori. Tradisjonell teori sier at leveransene rettet mot næringen
i fokus vil over tid flyttes til andre næringer dersom næringen i fokus bortfaller. Med andre ord:
om investeringen i 	næringen	 ikke hadde funnet sted, ville leverandørene flyttet seg til an	dre
områder. Det samme gjelder inntekten 	næringen	 skaper: de samme ressursene ville skapt inntekt
et annet sted i økonomien.
At e	t tiltak	, en virksomhet eller næring netto 	«skaper	» arbeidsplasser, er derfor ikke riktig i
henhold til tradisjonell samfunnsø	konomisk teori. Derimot er det en rekke arbeidsplasser som er
tilknyttet virksomheten og som understøttes av den, og det er 	nettopp 	det en
ringvirkningsanalyse som dette beregner. For enkelthetens skyld sier vi at virksomheten «skaper»
arbeidsplasser.

Ringvirkninger 	fra fremtidig dekommisjonering

Vista Analyse	 | 2022/31	 	13

3	 	Næri	ngens størrelse og
ringvirkningspotensiale
I dette kapittelet presenterer vi anslag på omfanget av dekommisjonering av nukleær virksomhet
og petroleumsvirksomhet. Anslagene er hentet fra ulike norske og internasjonale offentlig
tilgjengelige kilder. Der kostnadsanslag mangler, anslår vi markedsstør	relsene selv 	på	 bakgrunn i
den informasjonen vi har	 tilgengelig	.
Vi gjør grove anslag av potensialet for ringvirkninger og sysselsettingseffekter som ligger i
dekommisjoneringen av de to næringene nasjonalt og globalt, ved hjelp av en forenklet
multiplika	tormetode. Metoden går ut på at man forutsetter et visst antall årsverk som skapes i
økonomien per million kroner i dekommisjoneringskostnader.
For dekommisjonering av nukleær virksomhet benytter vi en multiplikator fra et
referanseprosjekt av lager og de	poni for radioaktivt avfall i Norge. For dekommisjonering av
petroleumsaktivitet benytter vi en næringsspesifikk multiplikator for prosjekter i
bergverksnæringen. Denne er lavere enn multiplikatoren vi benytter for dekommisjonering av
nukleær virksomhet, o	g impliserer at vi ser et skille i typen arbeid som vil utføres i
dekommisjoneringen i de to næringene. For nukleær virksomhet vil mye av kostnadene knytte
seg til å bygge anlegg og lager, mens det for dekommisjonering i petroleumsvirksomhet i større
grad 	dreier seg om å plugge brønner off	-shore samt skraping av plattformer o.l. Vi tror sistnevnte
er relativt mer kapitalintensivt, og at forskjellen i multiplikatorene vi benytter for
dekommisjonering i de to næringene er 	hensiktsmessig	. Likevel er det selvsa	gt stor usikkerhet
knyttet til multiplikatorene vi bruker, og anslagene vi gir. Valg for multiplikatorene er presentert
sammen med anslagene for ringvirkninger og sysselsettingseffekter senere i kapittelet.
3.1	 	Dekommisjonering av nukleær virksomhet i 	Norge
I Norge finnes det fire kjernereaktorer, som har blitt benyttet til forskning. På Kjeller står JEEP I,
NORA (delvis dekommisjonert) og JEEP II. I Halden står HBWR	-reaktoren. Alle disse eies og har
vært driftet av Institutt for energiteknikk (IFE), so	m er en uavhengig forskningsstiftelse. Det er tre
år siden driften av det siste anlegget ble vedtatt permanent stengt. Staten har påtatt seg et
medfinansieringsansvar for opprydningen etter den nukleære virksomheten ved IFE. Det ble
opprettet en egen statl	ig virksomhet, Norsk nukleær dekommisjonering (NND), som har ansvaret
for å gjennomføre denne prosessen på en trygg og forsvarlig måte. NND har to hovedoppgaver.
Den ene er å avvikle de norske atomanleggene og håndtere alt menneskeskapt radioaktivt avfall
til det beste for dagens og fremtidige generasjoner. Den andre er å fungere som en fagetat på
det nukleære området som skal gi uavhengige råd til regjeringen og forvalte nukleær infrastruktur
på statens vegne.
Planleggingen av hvordan Norge skal rydde opp	 i sine nukleære aktiviteter og håndtere sitt
radioaktive avfall har gjentatte ganger vært utredet over de siste 25 årene. Utredningene viser at
det vil være komplisert og tidkrevende å rydde opp i historisk avfall. Dette på tross av at Norge
har hatt en b	egrenset nukleær virksomhet og har relativt lite radioaktivt avfall.

Ringvirkninger fra fremtidig dekommisjonering

Vista Analyse	 | 2022/31	 	14

Kostnadene forbundet med å dekommisjonere de fire atomreaktorene i Norge er anslått til et
sted mellom 20 og 25 milliarder kroner	1. Dette inkluderer både etableringen av midlertidige og
endelige lager	- og deponiløsninger, og behandling av avfall og gamle anlegg.	 Lager	- og
deponiløsningene skal også ta imot historisk og nytt avfall fra sykehus, forskning, industri, og
andre bransjer som bruker store mengder råvarer som petroleumsindustri 	og gruveindustri.
Oppryddingen er beregnet å ta rundt 20	-25 år.
I 2021 beregnet Vista Analyse ringvirkningene av opprettelsen av et nasjonalanlegg for lagring og
deponering av avfall fra norsk nukleær reaktordrift og annen aktivitet. Beregningen var en del	 av
NNDs konseptvalgutredning om lagring og deponering av radioaktivt avfall fra IFEs reaktordrift og
annet norsk radioaktivt avfall i et langsiktig perspektiv. Utredningen hadde to alternative
løsninger, som hadde totale investeringskostnader på hhv. 9	,13	5 milliarder	 kroner og 7	,775
milliarder	 kroner, over en periode på 10 år. Vi beregnet at byggingen av nasjonalanlegget ville gi
sysselsettingseffekter på hhv. 1	 020 og 830 årlige årsverk, eller 10	 200 og 8	 300 totalt, for de to
løsningene i investeringsper	ioden. Sysselsettingsvirkningen fra henholdsvis direkte (de som
bygde anlegget), indirekte (de som leverte til anlegget) og induserte (det de konsumerte for)
virkninger fordelte seg 40/30/30.	 Tekstboks 	3.1 beskriver 	nasjonal	anlegget og beregningen fra
rapporten	 i mer detalj.
Nasjonalanlegget ga beregnede ringvirkninger tilsvarende omtrent ett årsverk per million kroner
i investeringskostnad. Dersom vi legger til grunn 	at nasjonalanlegget er representativt for den
øvrige dekommisjoneringen når det gjelder etterspørsel etter innsatsfaktorer, kan vi benytte en
multiplikator på ett årsverk per million kroner for å beregne ringvirkningspotensiale for
dekommisjoneringen av no	rsk nukleær virksomhet i sin helhet. Dette skulle tilsi at potensialet i
dekommisjoneringen av norsk nukleær virksomhet, med indirekte og induserte virkninger, er et
sted mellom 20 000 og 25 000 årsverk.
Anslagene er beheftet med stor usikkerhet, og det e	r dessuten uklart hvor lang tid
dekommisjoneringen vil ta. Likevel er det klart at sysselsettingspotensialet fra næringen er
betydelig. Antar vi at dekommisjoneringen av den nukleære virksomheten vil foregå over tyve år,
snakker vi om ringvirkninger i stør	relsesorden 1	 000	–1 250 årsverk årlig 	– omtrent det samme
som vi finner i etableringen av nasjonalanlegget. På siden av dette kommer de katalytiske
virkningene fra agglomerasjon og klyngedannelser.
Det er svært vanskelig å si noe om hvilke andeler vi kan 	forvente at norske virksomheter kan
konkurrere om når anbudene skal lyses ut, men det er mye som tyder på at de samfunnsmessige
konsekvensene i form av sysselsettingsvirkninger kan bli betydelige dersom man lykkes med å
tette kunnskapsgapet mellom dagens s	ituasjon og der man 	nødvendigvis må	 være. Dette drøfter
vi nærmere i kapittel 	4.
Tekstboks 	3.1 	Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for lagring og deponering av radioaktivt avfall
I 2021 beregnet Vista Analyse ringvirkningene av 	å opprette 	et nasjonalanlegg for lagring og deponering av
radioaktivt avfall fra norsk nukleær r	eaktordrift og annen aktivitet. Analysen fokuserer på sysselsetting	-, og
verdiskapingsvirkninger,	 og er dokumentert i Vista Analyse rapport 2021/29.
Nasjonalanlegget er et av alternativene som vurderes i Norsk nukleær dekommisjonerings
konseptvalgutredning om lagring og deponering av radioaktivt avfall fra IFEs reaktordrift og annet norsk

1 Se for eksempel IFE	 (2021)	.

Ringvirkninger fra fremtidig dekommisjonering

Vista Analyse	 | 2022/31	 	15

radioaktivt	 avfall i et langsiktig perspektiv. 	Konseptet for nasjonalanlegget slik det er foreslått, skal bestå av
flere 	forskjellige	 deponityper for 	ulike	 grupper	 radioaktivt 	avfall	. Det inkluderer:
• 	Landbasert deponi/overflatedeponi for 	ikke	-radioaktivt avviklingsavfall, hovedsakelig jord og betong
• 	Fjellhaller ca. 100 meter under bakken for svært lavradioaktivt, lavradioaktivt og mellomradioaktivt avfall
• 	To alternative deponiløsninge	r for høyradioaktivt avfall: fjellhaller 400 meter under bakken og et
borehull som er ca. 1	 500	-3 500 meter dypt.
I tillegg kan det bli nødvendig å bygge lagre for brukt brensel og annet radioaktivt avfall, men lagerløsningene
omfattes ikke av denne ringvi	rkningsanalysen.
I ringvirkningsanalysen er det tatt utgangspunkt i to alternativer for nasjonalanlegget. De to alternativene
omfatter deponiløsning for høyradioaktivt avfall som skal lagres enten i fjellhaller 400 meter under bakken
eller	 borehull ca. 1	 500	-3 500 meter under bakken. 	De to alternativene er omtalt i rapporten som
fjellhallalternativet	 og 	borehullalternativet	. De totale investeringskostnadene var 9	 135 millioner kroner for
fjellhallalternativet, og 7	 752 for borehullalternativet, over en per	iode på 10 år. De betyr at de årlige
investeringskostnadene som er lagt til grunn for ringvirkningsanalysen er hhv. 9,135 og 7,775 millioner kroner.
Tabell 	3.1 samme	nstiller ringvirkningene som oppstår av etableringen av nasjonalanlegget. 	Vi beregner at de
årlige sysselsettingsvirkningene i investeringsfasen er omtrent 800 og 1	 000 årsverk over en 	tiårsperiode	 for
de to alternativene. De direkte virkningene i invester	ingsfasen består av de som arbeider på nasjonalanlegget
og hos NND med anlegget, samt arbeiderne, ingeniørene og arkitektene som bygger anlegget. De indirekte
sysselsettingsvirkningene utgjør 320	-390 årsverk, omtrent 40 prosent av de totale virkningene.
De indirekte virkningene består av de som leverer utstyr, verktøy, maskiner, materialer og tjenester til disse.,
og utgjør 275	-340 årsverk. De indirekte virkningene tilsvarer omtrent 30 prosent av de totale virkningene.
De induserte virkningene fra privat	 konsum oppstår som følge av at lokale butikker, restauranter,
serveringsstasjoner og andre øker tilbudet når etterspørselen øker som følge av 	inntektsopptjeningen
gjennom 	de direkte og indirekte virkningene. De induserte virkningene fra offentlig konsum o	ppstår som følge
av at de offentlige inntektene fra skatter, avgifter og utbytte øker, og gjør det mulig å ansette lærere,
sykepleiere og lignende. De induserte virkningene fra privat og offentlig konsum utgjør omtrent 30 prosent av
de totale virkningene
Tabell 	3.1 	Samlede årlige sysselsettingsvirkninger i investeringsfasen. Antall årsverk.
 	Fjellhall	 	Borehull	 	Andel av totale
virkn. (avr.)
Direkte virkninger	 	390	 	321	 	40%
Indirekte virkninger	 	343	 	276	 	30%
Induserte virkninger fra privat konsum	 	84	 	68	 	10%
Induserte virkninger fra offentlig konsum	 	205	 	168	 	20%
Totalt	, avrundet	 	1 022	 	833	 	100%
Kilde: Vista Analyse 	(2021)	.

Ringvirkninger fra fremtidig dekommisjonering

Vista Analyse	 | 2022/31	 	16

3.2	 	Dekommisjonering av nukleær virksomhet ellers i 	verden
Markedet for dekommisjonering av nukleær virksomhet er betydelig større utenfor Norge, der
atomreaktorer er og har vært en energikilde til privat og industriell bruk. Innen de neste tiårene
vil de første to generasjonene av atomkraftanlegg måtte dek	ommisjoneres, i hovedsak fordi de
ikke lenger er økonomisk lønnsomme og i noen tilfeller av sikkerhetsmessige grunner. Det finnes
flere studier som anslår markedsstørrelsen på verdensbasis, blant annet fra IEA, og noen studier
fra de senere år viser at ato	mkraftanleggene har forlenget sin levetid. For det første skyver dette
kostnadene fremover i tid, og for det andre øker det sjansene for 	norske virksomheter	 å
posisjonere seg i markedet.
Figur 	3.1 viser en sammenstilling av anslåtte totale kostnader for dekommisjonering av reaktorer
i ulike	 land, i perioden 2018 til 2047, og er hentet fra Institut für Umwelttechnologien und
Strahlenschults GmbH sitt innlegg på Halden D	ecom Cluster Opening.
Figur 	3.1 	Anslått totale kostnader for dekommisjonering av reaktorer per land, i
perioden 2018	-2047.
 	Kilde: 	Institut für Umwelttechnologien und Strachlenschutz GmbH (2022)
Figuren viser en rask økning i dekommisjoneringsbehovet, og markedsstørrelsen, frem mot 2035.
I den påfølgende perioden når de årlige samlede kostnadene en topp på drøyt 11 milliarder euro,
eller 113 milliarder norske kroner ved dagens kurs. I alle år mell	om 2030 og 2047 er de årlige
kostnadene anslått til å være over 6	 milliarder euro, tilsvarende 62	 milliarder norske kroner, med
et årlig snitt et sted rundt 7	0 milliarder norske kroner.
Antar vi at multiplikatoren for de direkte virkningene i Norge er rep	resentativ kan vi anslå at
dekommisjoneringen på verdensbasis kan gi opphav til rundt 30 000 årsverk direkte hos
virksomheter som utfører arbeidet. Siden dette tallet henger på en utestet forutsetning,
betrakter vi det som en illustrasjon. I tillegg kommer	 sysselsettingsvirkninger hos leverandører og
underleverandører, samt ellers i økonomien. Samlet kan de årlige ringvirkningene 	– som en
illustrasjon 	– dermed tilsvare omtrent 7	0 000 årsverk, basert på norske forholdstall. Til

Ringvirkninger fra fremtidig dekommisjonering

Vista Analyse	 | 2022/31	 	17

sammenligning er dette omtrent	 så mange som den norske petroleumsnæringen sysselsetter
hvert år. Til disse anslagene er det altså knyttet svært stor usikkerhet, for det første på grunn av
ringvirkningsanalysens forenklinger, og for det andre på grunn av overføringen av et forholdstall
mellom en norsk investering og norske arbeidsplasser til et internasjonalt marked. Anslagene
illustrerer likevel potensialet i markedet for dekommisjonering av nukleær virksomhet på
verdensbasis, og tydeliggjør hvilke samfunnsmessige gevinster Norge kan op	pnå ved å kapre en
del av markedet. Dette kan oppnås ved å sikte seg inn på enkelte land, eller ved å ta sterke
posisjoner i enkelte leveransedeler av næringen 	– etter mønster av det den norske
leverandørnæringen i petroleumsindustrien har oppnådd.
3.3	 	Dekommi	sjonering av norsk petroleumsindustrien
Norsk petroleumsindustri har gitt det norske samfunnet store verdier siden de	t første	 funnet 	for
over	 femti år siden og den første norske oljen ble produsert på Ekofisk i 1971. I dag er litt under
halvparten av 	de 	forventede utvinnbare ressurs	ene	 på norsk sokkel produsert, og mange av
innretningene på sokkelen nærmer seg slutten av sin	 økonomiske	 levetid. Det betyr at flere av
disse innretningene skal fjernes eller omdisponeres i årene som kommer, og Oljedirektoratet
venter selv en betydelig økning i etterspørselen etter kompetanse og utstyr for å dekommisjonere
disse på en forsvarlig måte	 (Oljedirektoratet, 2022)	.
Avslutning av innretninger for norsk sokkel er regulert i petroleumsloven 	kapittel 5 og
petroleumsforskriften kapittel 6. Lovverket stiller krav til 	at 	en avslutningsplan foreligger senest
to år før, og tidligst fem år før, en innretning skal tas ut av bruk eller tillatelsen utløper.
Avslutningsplanen er todelt og skal inneholde	 en del som beskriver de tekniske og økonomiske
sidene av ulike tiltak, og en konsekvensutredningsdel som beskriver konsekvenser for miljø og
andre brukere av havet.
Utgangspunktet er at når bruken av en innretning på norsk sokkel opphører, skal innretning	en
disponeres	 og området ryddes. 	Disponering	 er begrepet som brukes i petroleumsnæringen når
den økonomiske levetiden til innretninger og felt utløper. Ett 	disponeringstiltak	 er
dekommisjonering, altså en trygg og forsvarlig fjerning av innretningene. I løpet av de neste ti
årene er 	det 	forventet at	 mellom 20 og 30 felt stanser produksjonen, og får innretningene
disponert eller dekommisjonert 	(Oljedirektoratet, 2022)	.
Nøyaktig når produserende felt stenges ned er vanskelig å forutse, ettersom innretninger på
feltene 	vanl	igvis	 står lenger enn det som var lagt til grunn i plan for utbygging og drift (PUD). Nye
tilknytninger (satellittfelt) og tiltak for økt utvinning har ført til forlenget levetid for mange
innretninger på felt som ikke lenger produserer for egne forekomste	r. I tillegg vil høyere oljepris
gjøre den siste oljen mer lønnsom, og øke felts levetid. 	Figur 	3.2 viser opprinnelig planlagt og
forlenget levetid for noen norske fel	t, og illustrerer denne problemstillingen 	(Norsk Petroleum,
2022)	.

Ringvir	kninger fra fremtidig dekommisjonering

Vista Analyse	 | 2022/31	 	18

Figur 	3.2 	Levetiden for noen felt på norsk sokkel
 	Kilde: 	Norsk Petroleu	m (2022)	.
Oljedirektoratet publiserer statistikk over årlige kostnader på norsk sokkel fordelt på kategori.
Kostnader knyttet til nedstengning og sluttdisponering har i perioden 2009	-2021 utgjort mellom
1 og 4 prosent av 	de årlige totalkostnadene	2. Oljedirektoratet forventer at denne andelen vil øke
i årene som kommer 	(Oljedirektoratet, 2017)	.
Ser vi på de totale kostnadene per felt 	hvor	 produksjonen er avsluttet, varierer kostnader knyttet
til nedstengning og sluttdisponering 	som andel av de totale kostnadene mellom	 3 og 15 prosent,
med et gjennomsnitt på 8 prosent 	(Oljedirektoratet, 2017)	. Denne andelen kan 	forventes å
reduseres noe etter hvert som man lærer og	 man	 utvikler mer kostnadseffektive løsninger.
Tall for hva det vil koste å stenge ned og sluttdisponere installasjoner på norsk sokkel i årene som
kommer varierer betydelig, og vil være forskjellig fr	a felt til felt. Det avhenger blant annet av den
generelle kostnadsutviklingen i bransjen, og tidspunktet for 	disponeringen	. Samlet vil kostnadene
etter all sannsynlighet bli flere hundre milliarder kroner.
Det største feltet som hittil er blitt nedstengt 	er som 	nevnt innledningsvis	 Frigg	-feltet, som ble
ryddet opp i perioden 2005	-2010. Et annet felt som har avsluttet produksjonen er Gyda i den
sørlige delen av norsk sektor i Nordsjøen. Gyda startet produksjon i 1990, og produserte olje frem

2 Investeringer, driftskostnader, letekostnader, nedstengnings	- og disponeringskostnader samt øvrige kostnader på
norsk sokkel.

Ringvirkninger fra fremtidig dekommisjonering

Vista Analyse	 | 2022/31	 	19

til 2020. Ifølg	e disponeringsvedtaket	 skal innretningene på Gyda være fjernet innen 2025. I
Tekstboks 	3.2 beskrive	s disponeringsvedtaket	 og avslutningskostnadene for Gyda.
Tekstboks 	3.2 	Avslutningskostnader for Gyda
Avslutningsplanen til Gyda ble godkjent av OED i 2017. Repsol Norge AS som er/var operatør på Gyda, fikk
tillatelse til permanent plugging av de 32 brønnene i 2018, inklud	ert kutting av lederør, tømming, rengjøring
og fylling av gassrørledning mellom Gyda og Ekofisk	 (Miljødirektoratet, 2018)	. Samtidig som pluggingen ble
gjennomført foregikk det produksjon på feltet inntil siste brønn var plugget	. Etter at disse aktivitetene var
gjennomført fikk Repsol i 2022 tillatelse til å fjerne plattform og havbunnsramme på Gyda. Gydas overbygg og
stålunderstell er planlagt løftet hver for seg over på slepefartøy, og fraktet til Aker Stord for sluttdisponerin	g.
Tidligste oppstart av disse aktivitetene er fastsatt til 15. juni 2022, og hele operasjonen er planlagt å vare 35
dager	 (Miljødirektoratet, 2022)	.
I avslutningsplanen til Gyda, som ble oversendt OED av Repsol Norge AS i 201	6, og godkjent året etter, er
avviklingen av feltet anslått å koste 5	 682 millioner kroner:
Tabell 	3.2 	Kostnader for å avvikle Gyda, MNOK
Prosjektledelse	 	539
Plugging av brønner	 	2 035
Fjerning av 	stålunderstell	 	619
Onshore avhending	 	172
Fjerning av havbunnsstruktur	 	112
Inspeksjon etter fjerning	 	23
Operasjonskostnader etter fjerning 	 	1 125
Inspeksjon etter at prosjektet er gjennomført	 	18
Totalt	 	5 682
Kilde: Aftenposten 	(Stangeland, 2016)	.
Basert på forholdstall fra Vistas ringvirkningsmodell VISTA	-VIRKNING kan vi anslå
ringvirkningseffektene 	som vil kunne komme av 	avviklingen av Gyda	3. Dersom vi legger til grunn
at 	sysselsettingsstrukturen og etterspørselen etter innsatsfaktorer i bergverksdrift er
representativt for avviklingen av Gyda og andre felt på norsk sokkel, kan vi benytte en
multiplikator på 0,4 årsverk per million kroner, hvorav omtrent 25% av virkningene 	oppstår
direkte hos virksomhetene som utfører avviklingen	4.
De anslåtte sysselsettingseffektene fra avviklingen av Gyda, basert på en forenklet
multiplikatormetode, vil da være like under 2	 300 årsverk 	i løpet av 	avviklingsperioden.
Avviklingen består av mer og mindre arbeidsintensive perioder over 3 år, men grovt 	sett kan vi
anslå de årlige sysselsettingseffektene til å være 750 årsverk. Det er omtrent samme årlige

3 Se Vistas 	hjemmesider	 for en beskrivelse av ringvirkningsmodellen VISTA	-VIRKNING.
4 Næringen er den nærmeste 	Utvinning av råolje og naturgass	 og 	Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass	.
De to petroleumsnæringene inngår ikke i SSBs kryssløpstabell for etterspørsel av varer og tjenester mellom
næringer, som i VISTA	-VIRKNING baserer seg på. Et alternativ til å anvende 	Bergverksdrift 	ville vært 	Avløps	- og
renovasjonsvirksomhet	 som blant ann	et omfatter bearbeiding av metallholdige og ikke metallholdige gjenstander,
men som også omfatter en hel del irrelevant aktivitet.

Ringvirkninger fra fremtidig dekommisjonering

Vista Analyse	 | 202	2/31	 	20

ringvirkninger som vi har beregnet at etableringen av et nasjonalanlegg for lagring og deponering
av radioaktivt avfall fra nukleær og ikke	-nukleær virk	somhet vil gi. Når vi i vet at det finnes mange
flere oljefelt som skal avsluttes i årene som kommer, enn det er atomreaktorer, forteller dette
noe om de potensielle samfunnsmessige nyttevirkningene av at Norge 	inntar en	 posisjon 	som
muliggjør å ta 	opprydn	ingsarbeidet selv.
Selv om det er vanskelig å anslå 	størrelsen på de 	samlede kostnadene for avslutningen av norske
oljefelt i årene fremover, er det mange som vil anerkjenne 100	-1000 milliarder som et spenn som
dekker store deler av utfallsrommet	5. Aggre	gerer vi de anslåtte effektene for Gyda opp til
nasjonalt nivå får vi da et potensiale for nasjonale ringvirkninger fra avviklingen av norske oljefelt
på 40	 000	-400	 000 årsverk, hvorav 10	 000	-100	 000 kan oppstå direkte i
dekommisjoneringsnæringen. Disse an	slagene er selvsagt beheftet med stor usikkerhet, og
hvorvidt de faktiske ringvirkningene vil havne innenfor dette spennet avhenger av en rekke
faktorer, som hvilket arbeid som kan utøves av norske bedrifter, og hvilke varer og tjenester som
kan leveres fr	a norske leverandører. I tillegg kommer den generelle usikkerheten som ligge	r i
metoden vi har brukt, og det faktiske ringvirkningspotensiale norske 	virksomheter	 kan 	skape	 kan
være både mindre enn 40	 000 årsverk og større enn 400	 000 årsverk.
3.4	 	Dekommisjon	ering av petroleumsindustrien globalt
Enda større blir potensialet hvis norske bedrifter klarer å 	konkurrere om	 kontrakter
internasjonalt. Rystad anslo i 2020 at de samlede kostnadene knyttet til dekommisjonering av
olje	- og gassinstallasjoner i perioden 2	020	-2024 ville bli 42 milliarder dollar globalt 	– tilsvarende
drøyt 420 milliarder kroner etter dagens vekslingskurs	 (Rystad Energy, 2022)	. 	Tjuetre
installasjoner i Nordsjøen som antas å dekommisjoneres i perioden utgjør til sa	mmen drøyt 19
milliarder dollar, der prosjekter på britisk sokkel er klart dominerende (80%).
Rystads anslag er fra en 	periode	 med fallende oljepriser, som Rystad 	mener	 nettopp ville
akselerere dekommisjoneringsarbeidet. Når utviklingen i oljeprisen nå har	 snudd, vil en del av
disse dekommisjoneringsprosjektene settes på vent, ettersom den økonomiske levetiden til
installasjonene forlenges. Dette vil likevel bare være en utsettelse av dekommisjoneringsarbeidet
som vil komme, slik at anslaget fremdeles er va	lid med en lengre horisont.
I tillegg kommer alle dekommisjoneringsprosjektene som opprinnelig lå lenger frem i tid. Det er
vanskelig å finne dekkende anslag for det globale omfanget av dekommisjoneringsprosjekter de
neste tiårene. Antar vi at dekommisjon	eringskostnadene per land følger mengde olje og gass
produsert kan vi likevel oppnå et grovt anslag på markedsstørrelsen. Norges produksjon av olje
dekker omtrent 2 prosent av global oljekonsum 	(Norsk Petroleum, 2022)	. Et grov	t kostnadsanslag
for fremtidige dekommisjoneringsprosjekter globalt er da 50 ganger det norske.
Trolig kan man se bort fra deler av dette markedet. Det vil for eksempel kunne være komplisert
og krevende for norske virksomheter å dekommisjonere installasjo	ner i flere av OPEC	-landene.
Dette er land som Norge som stat ikke kan samarbeide med i henhold til blant annet EØS	-avtalen,
og som det er nærliggende å anta er mer krevende for norske virksomheter å konkurrere om

5 Oljedirektoratet anslo i 2018 at plugging av brønner alene vil kunne utgjøre 180 milliarder kroner, og at disse utgjør
mel	lom 30 og 80 prosent av de totale disponeringskostnadene avhengig av om det er undervannsfelt eller
plattformbaserte felt og dybde 	(Oljedirektoratet, 2018)	.

Ringvirkninger fra fremtidig dekommisjonering

Vista Analyse	 | 2022/31	 	21

kontrakter	 i. OPEC	-landene står for omtren	t 30 prosent av all oljeproduksjon, og vil følgelig
utgjøre en stor andel av det globale markedet for dekommisjoneringsaktivitet.
Det kan også være slik at den kompetansen norske bedrifter opparbeider seg gjennom lukking av
norske felt er mindre overførba	r til on	-shore installasjoner. Norsk oljeproduksjon utgjør omtrent
7 prosent av global offshore oljeproduksjon. De	rmed kan det	 globale markedet for off	-shore
dekommisjonering grovt anslås til å være omtrent 10	-15 ganger det norske.
Med utgangspunkt i samme multiplikator som for det norske dekommisjoneringsmarkedet, kan
dekommisjonering internasjonalt anslagsvis gi ringvirkninger i størrelsesorden 168	 000 årsv	erk
bare i perioden 2020	-2024 ifølge Rystads kostnadsanslag. En tredjedel av dette potensialet ligger
i dekommisjoneringsprosjekter i Nordsjøen.
Dette er et grovt anslag som er beheftet med stor usikkerhet, og er sannsynligvis noe høyt. For
det første er m	ultiplikatoren basert på forholdstall 	fra	 norsk økonomi. For det andre er Rystads
kostnadsanslag basert på en lavere oljeprisbane enn den som har funnet sted, og flere
dekommisjoneringsprosjekter er trolig utsatt. Av de 168	 000 årsverkene anslår vi at omtr	ent en
fjerdedel finner sted i virksomhetene som utfører dekommisjoneringsprosjektene og tre
fjerdedeler hos leverandører, underleverandører og ellers i økonomien.
Ser vi lenger frem i tid vil potensiale for ringvirkninger og sysselsetting være enda større	, ettersom
flere felt globalt nærmer seg slutten av sin økonomiske levetid og	 vil lukkes. Snakker vi om et
globalt marked som er 10	-50 ganger det norske, er potensiale for sysselsettingsvirkninger	 globalt
fort flere millioner årsverk totalt.

Ringvirkninger fra fremtidig dekommisjonering

Vista Analyse	 | 2022/31	 	22

4	 	Hva kreves f	or at Norge skal
kunne realisere
nyttevirkningene	?
For at Norge skal kunne ta del i den nye dekommisjoneringsindustrien som kommer, og dra nytte
av dens ringvirkninger og sysselsettingseffekter, må man ta tidlig grep for å posisjonere seg.
Institut für Um	welttechnologien und Strachlenschutz 	(2022)	 peker på at dekommisjonering vil
stille nye krav til prosjektledelse, sikkerhetsledelse og HR, avfallshåndtering, og logistikk.
Dekommisjoneringsarbeidet vil omfatte mange uli	ke prosesser. For dekommisjonering av
nukleær virksomhet vil det både dreie seg om å bygge vanlige lagerhaller og grave dype fjellhaller
eller borehull, men det vil også dreie seg om behandling og sikring av høyradioaktivt avfall.
Dekommisjonering av petr	oleumsaktivitet vil blant annet innebære plugging av brønner og
skroting av plattformer og rør. Oppgavene vil variere fra dekommisjoneringsprosjekt til
dekommisjoneringsprosjekt.
Mens arbeidet har begynt for petroleumsnæringen, ligger dekommisjoneringen 	av nukleær
virksomhet trolig litt lenger frem i tid. Norske selskaper som Aker Solutions har allerede tatt en
posisjon i markedet for dekommisjonering av petroleumsvirksomhet, og har gått sammen med
AF	-gruppen om å skape et ledende globalt off	-shore resirk	ulerings	- 	og
dekommisjoneringsselskap. 	I tillegg finnes det flere andre norske boreselskaper som vil kunne
gjennomføre pluggeaktivitet på norsk og internasjonal sokkel. 	Ifølge Oljedirektoratet 	(2018)	 kan
pluggekostnadene	 	utgjøre så mye som 70 prosent av 	kostnadene i
dekommisjoneringskostnadene for en plattform	. I følge samme kilde vil eksisterende
plattformrigger, sammen med jack	-up’er og halvt nedsenkbare rigger kunne utføre mange av
brønnpluggeoperasjonene.
Dess	 flere norske virksomheter som kjemper om dekommisjoneringskontrakter nasjonalt og
internasjonalt	, dess større andeler kan Norge kapre av det	 potensialet for ringvirkninger og
sysselsetting som ligger i markedene. I tillegg trenger vi at det vokser frem vi	rksomheter som 	kan
levere	 utstyr og tjenester til dekommisjoneringsselskapene direkte.
Gjennom konkurranse og samarbeid kan norske virksomheter bli mer effektive og
konkurransedyktige. En norsk klynge av virksomheter som søker posisjoner i både de nasjo	nale
og globale markedene for dekommisjonering kan gi agglomerasjonseffekter i form av deling,
læring og matching som kan øke produktiviteten 	hos	 alle virksomhetene. Dette kan for det første
bidra til at Norge tar en større del av markedene, og høster en s	tørre del av
sysselsettingseffektene vi har diskutert i denne rapporten, men også gi andre samfunnsmessige
nyttevirkninger. At flere norske virksomheter konkurrerer om dekommisjoneringskontrakter kan
altså på sikt øke konkurranseevnen til selskaper som Ak	er Solutions og AF	-gruppen nasjonalt og
internasjonalt.
Det kan være store samfunnsmessige nyttevirkninger av en ny norsk klynge på
dekommisjoneringsarbeidet, og det er liten tvil om at dekommisjoneringen av nukleær

Ringvirkninger fra fremtidig dekommisjonering

Vista Analyse	 | 2022/31	 	23

virksomhet og innen petroleumsnæringen 	vil komme	 før eller senere. 	Når	 kontraktene kommer
påvirker selvsagt størrelsen på nyttevirkningene, og hvilke andeler Norge kan ta.
Det er et kunnskapgsgap m	ellom dagens situasjon og den situasjonen Norge må være i for å ta
en betydelig andel av markede	t. Akkurat hvilken kompetanse og hvilke typer ferdigheter som
mangler er foreløpig usikkert, og vil avsløres mens næringen vokser frem, men vi vet at det må
gjøres investeringer i humankapital i dag for å dekke de behovene som 	kommer	.

Ringvirkninger fra fremtidig dekommisjonering

Vista Analyse	 | 2022/31	 	24

Referanser
IFE. (2	021). 	Institutt for Energiforskning	. Hentet fra https://ife.no/ife	-inngar	-avtale	-som	-sorger	-
for	-at-norge	-blir	-kvitt	-3-tonn	-atomavfall/
Institut für Umwelttechnologien und Strachlenschutz GmbH . (2022). 	Decommissioning 	- skillset
needs.
Miljødirektoratet. (2018). 	Permanent plugging av brønner p	å 	Gyda.	 	Hentet fra
https://nettarkiv.miljodirektoratet.no/hoeringer/tema.miljodirektoratet.no/G	lobal/dok
umenter/horinger/Petroleum/Vedtak%20om%20tillatelse%20til%20permanent%20plug
ging%20av%20brønner%20på%20Gydaa596.pdf?epslanguage=no
Miljødirektoratet. (2022). 	Vedtak om tillatelse til avslutningsaktiviteter på Gyda.	 Hentet fra
https://www.google.co	m/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=&ved=2ahUKEw
iWypHelun4AhWVX_EDHb9FB7cQFnoECAIQAQ&url=https%3A%2F%2Fwww.norskeutsli
pp.no%2FWebHandlers%2FPDFDocumentHandler.ashx%3FdocumentID%3D693067%2
6documentType%3DT%26companyID%3D16803%26aa
Norsk Petroleum. (202	2). 	Avslutning og disponering	. Hentet fra
https://www.norskpetroleum.no/utbygging	-og	-drift/avslutning	-og	-disponering/
Norsk Petroleum. (2022). 	Exports of oil and gas	. 	Hentet fra
https://www.norskpetroleum.no/en/production	-and	-exports/exports	-of-oil	-and	-gas	/
Oljedirektoratet. (2017). 	Ressursrapport 2017 	- Store muligheter på norsk sokkel.
Oljedirektoratet (2018	). Markedsrapport knytt	et til avslutning og disponering.
Oljedirektoratet. (2022). 	Forsvarlig fjerning av gamle innretninger	. Hentet fra
https://www.npd.no/fakta/produksjon/avslutning	-og	-disponering/forsvarlig	-fjerning	-av-
gamle	-innretninger/
Rystad Energy. (2022). 	Global oil & gas decommissioning costs to total $42 billion through 2024,
dominated by UK North Sea	. 	Hentet fra
https://www.ryst	adenergy.com/newsevents/news/press	-releases/global	-oil	-gas	-
decommissioning	-costs	-to-total	-$42	-billion	-through	-2024	-dominated	-by	-uk	-north	-sea
Stangeland, G. (2016). Det vil koste 5,7 milliarder å stenge dette oljefeltet. 	Aftenposten	.
Vista Analyse. (2021). 	Ringvirkninger av nasjonalt anlegg for deponering av radioaktivt avfall.
Rapport 2021/29 av Herman Ringdal, Veronica Strøm og Haakon Vennemo.

Ringvirkninger fra fremtidig dekommisjonering

Vista Analyse	 | 2022/31	 	25

Ringvirkninger fra fremtidig dekommisjonering

Vista Analyse	 | 2022/31	 	26

Vista Analyse AS
Meltzers gate 4
0257 Oslo

post@vista	-analyse.no
vista	-analyse.no